1. No category

STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER
Rokkan-nytt
mai 2015
HARDANGER – EI REGIONHISTORIE
Hardanger har vorte sjølve symbolet på det norske, men er likevel noko for seg sjølv.
Hardanger – ei regionhistorie, vart nyleg gitt ut i tre rikt illustrerte
band.
Verket fortel historia om folket langs fjorden, frå dei første jegerane
busette seg under ein heller i Herand, til dagen bilane byrja kryssa
brua over fjorden mellom Bu og Vallavik.
Regionshistoria dekkjer det geografiske området dagens sju
Hardanger-kommunar utgjer. Verket dekker perioden frå førhistorisk
tid og fram til i dag gjennom tre store band.
Svein Ivar Angell, Knut Grove, Herdis Kolle og Martin Byrkjeland har
skrive om tida etter 1750 og fram til i dag.
Første band er skriven av Bård Gram Økland (Sjøfartsmuseet), Jo
Rune Ugulen (Riksarkivet) og John Ragnar Myking (Høgskolen i
Bergen/Universitetet i Bergen).
Hardanger er forma av fjorden, ei ferdsleåre som historisk har knytt
saman innland og kyst. Samtidig omfattar Hardanger også fjella
rundt fjorden, med Hardangervidda som den viktigaste delen.
Fjellet og fjorden har bunde saman og skapt grenser: mellom
privat- og allemannsgrunn, mellom bygdelag og mellom Hardanger
og andre regionar.
Det samlande temaet for verket er i kva grad og på kva måtar
Hardanger utgjer ein region, og korleis denne regionaliteten har
endra seg. Næringsgrunnlag, sosiale tilhøve, samfunnsorganisering
og kultur er sentrale inntak for å få grep om ein region der så vel
grenser som identitet har skifta over tid.
Band 1 fortel om utviklinga frå steinalderen og fram mot
jordbrukssamfunnet kring 1750.
Band 2 fortel om moderniseringa av bondesamfunnet fram
mot 1900.
Band 3 fortel om tida etter at storindustrien og fruktdyrkinga
for alvor gjorde sitt inntog i regionen etter 1900.
ROKKANFRUKOST
18. juni blir Hardanger – ei
regionhistorie presentert på
Rokkanfrukosten. Følg med på
heimesida vår for meir
informasjon og påmeldig.
1
Historikarane Knut Grove (frå Voss) og
Svein Ivar Angell (frå Odda) ved Uni
Research Rokkansenteret er to av
forfattarane av verket.
I tillegg til dei har Herdis Kolle (frå
Voss) og Martin Byrkjeland (frå Kvam)
vore tilsett ved senteret.
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | mai 2015
#ROKKANFROKOST
Vi har hatt to Rokkanfrokoster så langt i år. En boklansering og en prognose for presidentvalget i USA om 1 1/2 år.
GRUNNLOVEN OG VELFERDSSTATEN
Årets første, som ble arrangert 21. januar, var lanseringen av
boken Grunnloven og velferdsstaten, som kom ut på
Fagbokforlaget like før jul.
Grunnloven og velferdsstaten tar opp et tema som i liten grad
har vært trukket frem i jubileumsåret 2014, nemlig forholdet
mellom Grunnloven og den norske velferdsstaten.
Har Grunnloven hatt betydning for utviklingen av
velferdsstaten?
Boken inneholder 12 kapitler som på hver sin måte gir innsikt
i problemstillinger knyttet til forholdet mellom Grunnloven,
vern om velferdsgoder og etablering av sosiale rettigheter i
et historisk, nåtidig og fremtidsrettet perspektiv.
Flere av bidragsyterne i boken presenterte smakebiter av
sine egne bokkapitler; som redaktørene Henriette Sinding
Aasen (professor ved juridisk fakultet, UiB) og Nanna Kildal
(forsker I ved Uni Research Rokkansenteret, og i tillegg
bidragsyterne Eirik Holmøyvik (professor ved juridisk
fakultet, UiB), Aksel Hatland (forsker I ved ISF, Oslo) og Jill
Loga (forsker II ved Uni Research Rokkansenteret).
Fra venstre: Yngve Flo (ordstyrer), Karl Harald Søvig, Eirik
Holmøyvik, Nanna Kildal, Henriette Sinding Aasen, Aksel Hatland
og Jill Loga.
Følg oss på Twitter!
@UniRokkan
Jusprofessor Karl Harald Søvig fra Universitetet i Bergen var
invitert til å kommentere boken.
REPUBLIKANERNE VINNER I 2016
Den andre frokosten ble arrangert 10. april under tittelen
«Derfor vinner Republikanerne presidentvalget 2016».
deltatt i valgkamparbeidet ved Obamas siste valg,
kommenterte Mjeldes og Grendstads prognose.
Påstanden er det nytilsatt Rokkanforsker Hilmar Mjelde som
står bak. Han og Gunnar Grendstad ved Institutt for
sammenlignende politikk baserer denne påstanden på en
statistisk prognose, som ved tidligere valg har vist seg å
stemme. Retorikkprofessor Jens Kjeldsen (UiB), som har
Modellen baserer seg på kunnskap om tidligere valg og
forventet økonomisk vekst i 2016. Ved å fordype seg i
mønstre fra de 17 presidentvalgene mellom 1948 og 2012,
kan man også forutse hva som kan skje i 2016.
Barack Obama og Demokratene har nå hatt makten i to
perioder. På grunn av regjeringsslitasje er det
vanskelig for samme parti å vinne tre perioder på
rad. George Bush klarte det i 1988, men han fikk god
drahjelp av en særs sterk økonomisk vekst.
– Den republikanske utfordreren vil få omlag 52,9
prosent av topartistemmene, og det er 85,3 prosent
sjanse for at den republikanske kandidaten får mer
enn halvparten av topartistemmene, sier Hilmar L.
Mjelde.
Mjelde peker på at vi i dag ofte tillegger det som
skjer dag-for-dag i valgkampen for stor vekt.
Mjelde og Grendstad omtaler det som skjer fra
dag-til-dag som «støy». Når kandidater tabber seg
ut, har ikke dette avgjørende betydning. Dette er noe
som jevner seg ut i løpet av en lang valgkamp,
Ordstyrer Tord Skogedal Lindén (stående), Jens Kjeldsen og Hilmar Mjelde. mener de to.
2
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | mai 2015
FLERE NYE FORSKERE VED SENTERET
I januar søkte vi etter nye forskere. Da søknadsfristen var ute var det kommet inn 57 søknader.
Etter noen intervjurunder ble det besluttet å gi tilbud om jobb til fem av disse.
Komiteen har bestått av forskningsleder Tord Skogedal
Lindén, ansatte-representantene i avdelingsrådet, Mai
Camilla Munkjord og Egil Kjærstad, i tillegg til personal- og
administrasjonsleder Renate Storetvedt Lien og
forskningsdirektør Ingrid Helgøy. Forskningsledergruppa er
i tillegg blitt konsultert i prosessen.
De fem forskerne som har fått tilbud er:
•
Statsviter Elisabeth Angell (Norut)
•
Geograf Gro Marit Grimsrud (Møreforskning)
•
Pedagog Helene Marie Kjærgård Eide (Institutt for
pedagogikk, UiB)
•
Historiker Yngve Nilsen (AHKR, UiB)
•
Medieviter Torgeir Uberg Nærland (Infomedia, UiB)
I tillegg har Astrid O. Sundsbø (nå postdoc ved GeorgSimmel-Senteret for Byforskning, Berlin) fått tilbud om
postdoc stilling på prosjektet «Parenting cultures and risk
management in plural Norway», som er ledet av Hilde
Danielsen.
Av de nytilsette er Torgeir Nærland den første som er på
plass. De resterende kommer til å gå inn i ny stilling i løpet
av de kommende månedene.
I tillegg ble Hilmar Mjelde tilsatt fra nyttår. Han har PhD i
sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen fra 2014.
Darina Steskal ble ansatt fra mars. Hun har en mastergrad
fra Universitetet i Bratislava, Slovakia, og har nylig levert sin
avhandling til vurdering ved NHH, institutt for
samfunnsøkonomi.
INGRID HELGØY INN I NORGES FORSKNINGSRÅDS DIVISJONSSTYRE FOR
SAMFUNN OG HELSE
Divisjonsstyret for samfunn og helse er utnevnt for perioden 1. juni 2015 – 31. mai 2019.
Styret består av:
•
Gunnar Bovim, rektor, NTNU, leder av divisjons­styret, medlem av Hovedstyret
•
Tone Marie Nybø Solheim, avd.dir., Kommunsesektorens organisasjon
•
John-Arne Røttingen, divisjonsdirektør, Nasjonalt folkehelseinstitutt
•
Yngvar Åsholt, forskningsdir., Arbeids- og velferdsdirektoratet
•
Nina Tangnæs Grønvold, kummunaldirektør, Fredrikstad kommune
•
Tor Ingebrigtsen, adm.dir., Universitetssykehuset Nord-Norge
•
Ingrid Helgøy, forskningsdir., Uni Research Rokkansenteret
•
Kristian Berg Harpviken, direktør, PRIO
•
Monica Melby-Lervåg, professor, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
•
Marit Brandsæter Hagland, leder, Lyse Energi as
Ansvarlig redaktør
Forskningsdirektør Ingrid Helgøy
3
Redaksjon
Morten Hammerborg, Hilde Kjerland og Kristian Mjåland.
Nyhetsbrev fra Uni Research Rokkansenteret | mai 2015