bolig undervignett
Hvem? Ola Gaute Aas Askheim.
hva? Enebolig på 250 kvm i Oslo, tegnet
av arkitekt Knut Hjeltnes. Førsteetasjen
er en hybelleilighet.
hvorfor? Bruk av innovative byggematerialer i toppetasjen har gitt huset
både økt dagslys og større boflate.
Lysende vegger. Fasaden lyser som en lanterne
om kvelden. Den integrerte led-belysningen
gjør det mulig å variere mellom hvitt og farget
lys, deriblant rosa. Huset er bygget i randsonen
av en tomt der det står et en autentisk funkisvilla fra før. Det nye byggets slektskap med det
gamle kan spores i form og i enkelhet. Samtidig
forteller materialbruken at dette er et bygg av i
dag. Den majestetiske furua og det gamle epletreet forankrer nybygget til tomten og skaper en
fornemmelse av at det alltid har stått et hus her.
38
bonytt
NR 5-14
bolig
slipper lyset
gjennom
Ved foten av Holmenkollåsen ligger et hus med magiske vegger.
tekst: niklas hart Foto: espen grønli styling: juni hjartholm torjusson
NR 5-14
bonytt
39
«Jeg bærer aldri noe fra
kjøkkenet til spisestuen.
Alt går over bardisken.»
Ola Gaute Aas Askheim
Bløtt lys, hard benk. Benkeplaten er i
Corian, et komposittmateriale som er
nesten like sofistikert som veggpanelene. – Det er hvitt, glatt, og renslig.
Jeg kommer aldri til å velge noe annet
sier beboeren. Kjøkkeninnredningen
er fra Country Kitchen & Interiors.
40
bonytt
NR 5-14
glasshus bolig
1. Kjøkkenet har åpen forbindelse til
spisesonen, samtidig som den opphøyde
barløsningen gjør at alt rot forblir skjult.
2. Solskinnet som siles gjennom furukronen utenfor avtegner et intrikat og
levende mønster på aerogel-veggen i vest.
3. På kjøkkenet er det raust lysinnfall,
samtidig som man slipper innsyn. Den
beste utsikten er tross alt mot sør.
1
3
2
N
år mørket senker seg over Åsen, er det ett hus som
gløder med hele seg. For her er det ikke bare vinduene som lyser. Det skinner gjennom veggene også.
Hva er det vi ser? Når noe virker magisk, er det
som regel nanoteknologi inne i bildet. Så også her.
Veggene i husets toppetasje består av nittifem prosent luft. Resten er et kvartsbasert material med forunderlige egenskaper. Dette er første gang byggematerialet aerogel brukes i en
privatbolig i Norge, men det er neppe siste.
Hovedpoenget er naturligvis ikke å pynte opp i nabolaget om
kvelden. Det er om dagen, og på innsiden at, veggene virkelig kommer til sin rett. Da strømmer dagslyset inn overalt.
– Det er fantastisk å sitte i så lyse omgivelser og samtidig være så
skjermet, sier byggherre og beboer Ola Gaute Aas Askheim.
Man kan hverken se inn eller ut, men mye av lyset – tretti prosent
›
NR 5-14
bonytt
41
bolig undervignett
1
«Det er fantastisk å sitte i så lyse
omgivelser og samtidig være skjermet»
Ola Gaute Aas Askheim
1. En av tomtens opplagte kvaliteter er potensialet for utsikt
mot byen, fjorden og blånene. Stuen ble plassert i husets øverste etasje,
mot sør. Her er det av åpenbare grunner valgt vanlig
isolerglass, ikke aerogel. Utenfor skyvedørene er det bygget
en smal balkong med rekkverk av glass.
2. I husets sørvestre hjørne er det spandert et par kvadratmeter
til en samling varmekjære vekster.
2
42
bonytt
NR 5-14
for å være nøyaktig – skinner gjennom. Og det som slipper inn, er
bløtt og behagelig, uten skarpe skiller mellom lys og skygge.
– Bor man i Norge kan man ikke ignorere betydningen av lys, så
denne teknologien bør bre om seg, mener Ola Gaute.
Også arkitekten er imponert over hva han fant frem til.
– Kvaliteten på lyset er ekstremt høy, og minner om den man
kan oppleve i en del japanske hus, der veggene er av papir, sier
Knut Hjeltnes.
Man trenger ikke å være belysningsnerd for å forstå hva de to
snakker om, selv om det kanskje hjelper. Gjennomskinneligheten
var dessuten ikke den eneste grunnen til at det virket fornuftig å
bruke en halv million kroner på dette materialet. Ettersom panelene knapt bygger åtte cm – og her er det altså yttervegger vi snakker
›
glasshus bolig
gjennomskinnelige vegger
● Aerogel er et kvartsbasert material i
en lett gitterstruktur. Panelene er 76 mm
tykke og skal isolere like godt som en
25 cm ordinær yttervegg. Prisen er cirka
6800 kr pr. kvm
● Stoffet er hydrofobisk – altså vannavvisende. Det betyr null risiko for mugg
og råte. Og null behov for vedlikehold.
● Materialet har smeltepunkt på 1200
grader. Stoffet er ikke giftig, og genererer
ingen røyk under en eventuell brann.
● Aerogel slipper gjennom cirka 30
av lyset. All UV-stråling sperres ute.
Ettersom veggene om kvelden slipper ut
lys innenfra og ut, må man kompensere
med sterkere belysning enn om veggene
hadde vært lystette.
På nett: aerogelnorge.no.
Konstruktiv peis. Aerogelplatene er ikke
bærende elementer. Det måtte derfor
stålsøyler til for å holde konstruksjonen
oppe. Den ruvende peisen i corténstål
fungerer som avstiver og som romdeler.
Stolene er fra et loppemarked.
NR 5-14
bonytt
43
Internbro. Den vesle broen er en
lukket korridor med vinduer på begge
sider. Den originale løsningen gjør det
mulig å gå direkte fra soverommet til
uteplassen på vestsiden av huset.
plantegning øverste etasje
terrasse
stue
spisestue
kjøkken
bad
terrasse
arbeidsrom
44
bonytt
NR 5-14
glasshus bolig
1. Det litt kantete badekaret er plassert
under det smale, høyreiste vinduet.
Glasset er frostet for å hindre innsyn uten
å stenge ute dagslyset. Eikeinnredningen
er interiørets røde tråd.
2. Fremfor først å bygge soverommet for så
å innrede med skap, er garderoben tegnet
inn som en integrert del av rommet. Slik er
plassen utnyttet maksimalt, samtidig som
rommet får et rolig uttrykk.
«Disse veggene er
kanskje ikke noe for
aktive kunstsamlere»
Ola Gaute Aas Askheim
om – blir nemlig volumet på innsiden større enn om man hadde
valgt vanlige byggematerialer, som mur, betong eller tre. I dette tilfellet var tomten både bratt og skjev, og som vanlig var det
begrensninger på hvor mye av den som kunne bebygges.
– Jeg har regnet ut at jeg fikk 13 kvadratmeter ekstra boareal i
forhold til om jeg hadde brukt konvensjonelle materialer. Dessuten
tok det bare én dag, så var hele toppetasjen ferdig, forteller Ola
Gaute.
I det store regnestykket, kan det derfor vise seg at det fremmedartede byggematerialet kommer heldig ut, særlig om det brukes i
strøk der tomtene er dyre og trange. Dessuten er det vedlikeholdsfritt og varig.
– Jeg ser ingen grunn til at dette huset ikke skal stå i flere hundre
år, sier arkitekten.
Selv om det altså er nanoteknologi i sving, er science-fiction-faktoren lav her inne. De kliniske flatene møter sitt tiltrengte motstykke i livfulle paneler av eik. Ikke i form av trestavs finer. Her er
det ordentlig treverk som gjelder. På gulv, himling og skap.
Kjøkkenskap også.
Kjøkkenløsningen er usedvanlig kompakt. Står man midt på gulvet har man alt innen rekkevidde, i hvert fall om man hjelper til
med et lite skritt. Turen rundt hjørnet og inn til spisebordet er
muligens litt i lengste laget. Men det finnes en snarvei.
– Jeg bærer aldri noe fra kjøkkenet til spisestuen. Alt går over
bardisken, sier Ola Gaute.
Så langt har vi altså glass, aerogel og eikeskap.
Hvor skal man da henge opp bildene?
– Man kan henge opp bilder etter snorer fra himlingen, men det
føles ikke helt riktig synes jeg. Så disse veggene er kanskje ikke noe
for aktive kunstsamlere.
▫
1
2
NR 5-14
bonytt
45