fagartikkel Gitte Svennevig er sosionom og faglig leder i WayBack. Forfatter av boken «WayBack - det er aldri for tidlig å angre». Hun holder på med en master i Helse og empowerment Empowerment Ex-fanger hjelper hverandre Hvordan ex-fanger får makt over egne liv og innflytelse for sin organisasjon. Illustrasjon: Marius Pålerud M in arbeidsplass er organisasjonen funnets virkelighetsforståelse som sin egen (Askheim & WayBack, der tidligere fanger hjelper Starrin, 2012, s. 23). andre straffedømte i løslatelsesfasen Betegnelsen «undertrykker» kan oppfattes som uri- og til å mestre livet etter soning. I fjor melig sterk i en demokratisk velferdsstat som vår. Vi har fikk jeg i oppgave å skrive en bok om tross alt like muligheter for alle og et sikkerhetsnett til å likemannsarbeidet i praksis i nært samarbeid med mine fange oss opp om vi skulle falle. kollegaer, faddere i Oslo-avdelingen. Brorparten av de som søker WayBacks hjelp har sittet i Ikke samme velferd for alle fengsel flere ganger, og de sliter med rusproblemer. De er Men fordelingen av levekår blant den norske fangebefolk- utstøtte og stigmatiserte på grunn av sine handlinger og ning viser hvordan individenes problemer er nært knyt- samfunnets sanksjoner overfor dem. Over tid har dette tet til strukturelle samfunnsforhold. Dette kan tyde på at medført opphopning av omfattende problemer og mar- mulighetene og sikkerhetsnettet ikke favner alle. I fengs- ginalisering. lene finner vi de med alvorlige problemer i oppveksten, Hjemdal, Nilsen og Seim (1992) og Svennevig (2012) de med minst utdanning og med svakest tilknytning til beskriver hvordan livet på kanten av samfunnet fører til arbeidsmarkedet. De med dårligst helse og flertallet har ustabile, midlertidige og konfliktfylte relasjoner. Det kan rusproblemer (Friestad og Skog Hansen, 2004). øke avmakten ytterligere, ettersom trygge, tillitsfulle Forskningsstiftelsen FAFOs levekårsundersøkelse relasjoner har stor betydning for utvikling av selvtillit og viser at det ikke er helt tilfeldig hvem som ikke kla- evnen til å hevde seg og sine behov. rer å nyttiggjøre seg ressursene i de etablerte Når individene ikke lever opp til samfunnets forvent- velferds- og samfunnssystemene, og hvem ninger om positiv progresjon, livsførsel og selvforsørging som havner bak fengselsmurene igjen og gjennom arbeid, utvikler forholdet til hjelpeapparatet igjen. Resultatene i undersøkelsen fortel- seg også ofte til å bli vanskelig. Dersom individene virv- ler at en tidligere straffedømts posisjon «i les inn i spiralen, vil forutsetningene for å kunne fremme behov, krav og rettigheter minskes. Sammenhengen mellom samfunnets undertrykkelse og individets selvfordømmelse kan bli selvforsterkende. Paulo Freire mente at de undertrykte på en og samme tid er undertrykte og sin egen undertrykker. De tar til seg sam- 54 Fontene 2/2014 >> 55 fagartikkel samfunnsstrukturen ikke er naturgitt, men et resultat av å oppnå bedre betingelser for økt helse. (Israel, Nutbeam menneskeskapte, historiske prosesser» (Askheim & Star- i Tveiten, 2007, s. 26). Schon med flere hevder at brukerorganisasjonenes rin, 2012, s. 23). Innenfor et motmaktperspektiv i empowerment vil betydning for at brukerne kan komme ut av sin avmakt det være mulig å endre forholdende igjen, sier forfatter- har vært tillagt liten vekt i det helse- og sosialfaglige ne. I dette perspektivet formidles det håp om at det ved arbeidet, og studier har vist at sosialarbeidere synes det kollektiv innsats faktisk går an å skape en bedre framtid er skremmende å gå ut av tradisjonelle profesjons- og til tross for et dårlig utgangspunkt. behandlerroller for å møte klientene i slike arbeidsformer. Fanger er marginaliserte, og de betegnes også som (Schon m.fl. i Askheim, 2012, s. 25). Om arbeidet i bruker- en (ressurs)svak gruppe, til tross for at det kan være stor organisasjoner har effekt for brukerne, er det grunn til å forskjell på individenes ressurser og muligheter, skriver styrke organisasjonenes innflytelse og medvirkning i det Falck (2001, s. 282). De fleste fanger er marginaliserte på offentlige hjelpeapparatet. flere områder: økonomisk, sosialt, på arbeids- og boligmarkedet, kulturelt og politisk. Empowerment som etablering av motmakt dreier seg om individenes posisjon i forhold til samfunnsstrukturer. Det skal skapes en bevissthet hos den enkelte om sam- «Vi er ikke stolte av historiene våre, men vi er stolte av at det er historie.» menhengen mellom egen livssituasjon og ytre forhold i samfunnet, og om at andre opplever lignende avmaktsproblemer. Bevisstgjøring skal i neste omgang legge grunnen for handling og motmakt i de forhold som virker undertrykkende (Askheim, 2012, s. 21). Mobiliserer ressurser Empowerment er «en sosial prosess der man anerkjen- Det kan starte i det lille, i møtet mellom to som forstår og anerkjenner hverandre, og etter hvert med flere: ner, fremmer og styrker folks evne til å imøtekomme «Ved å snakke med andre på WayBack forsto jeg at alle egne behov, løse egne problemer og mobilisere nødven- har hatt den samme skyldfølelsen, den samme skammen dige ressurser for å oppleve kontroll i eget liv» (Gibson, i seg. Jeg var verken verre eller bedre» 1991, s. 359, min oversettelse). (sitat fra et medlem i WayBack, Svennevig, 2012, s. 73). Empowerment har relevans på flere nivåer: individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Alle nivåene er nødven- dige for å sette individets og Et bedre liv etter soning WayBack etablerte organisasjonen for selv å finne alternative løsninger på fangers til- gruppens avmakt i sammen- bakefallsproblematikk og til en heng med samfunnsmessi- lettere overgang til livet etter ge, strukturelle forhold og soning (Svennevig, 2012, s. 12). i et motmaktperspektiv På bakgrunn av egne og med- (Askheim, 2012, s. 25.). fangers opplevelse av å stå På individnivå hand- alene og på bar bakke ved løsla- om telse, forsto de at de kunne bru- individets mulighet til å ta ke sine egne kunnskaper til å beslutninger, mestre og støtte hverandre. Organiserin- ler empowerment ha kontroll over sitt eget gen kunne også forstås som en liv. På gruppe- og sam- protest mot å føle seg utstøtt, funnsnivå gjelder det selv etter soning av straffen. for individene å bru- Avmaktsfølelsen ble forsøkt opp- ke sine ressurser og sin hevet ved at de selv nedenfra tok kompetanse i organisasjo- grep og kontroll. ner og samfunn for kollektivt 56 Fontene 2/2014 I WayBack brukes betegnelsen familieråd?», brukt i barne- «medlemmer» om deltakerne, et ord vernet). fritt for stigma fordi det kan assosieres med alminnelig frivillig med- Fra skam til stolthet lemskap i foreninger for folk flest. Til gjengjeld brukes ordet «fange» framfor «innsatt». Det betyr at man tar avstand fra tilsløring av hva frihetsberøvelsen fak- tisk innebærer. I motsetning til I og med at organisasjonens «faddere» selv er tidligere straffedømte som har overkommet den vanskelige overgangen, har de gode muligheter for å få til fordomsfrie og likeverdige møter med fangene som står for løslatelse (Svennevig 2012, s. 27). Gjennom anerkjennende og marginalisering bevisstgjørende dialog over tid, og gjennom gjen- står empowerment sidig erfaringsutveksling, kan følelser av skyld og skam for en integrerings- langsomt vendes til livsmot og stolthet. Det frigjør emo- prosess. Når brukerorganisasjoner sjonell energi som setter en i stand til å ta aktivt del i og har oppnådd økt posisjon og makt i forhold til majoritets- ansvar for eget liv og relasjonene til omgivelsene. Da kan samfunnet, kan dette forstås som en vellykket «ekstern man ta del i den interne integrering som nettopp avhen- integrering». Den «interne integrering» dreier seg om for- ger av individenes evne til tilpasning og til å samarbeide holdet til minoritetsgruppen. Det er innad i gruppen det mot felles mål. Som forarbeid til den eksterne integrering grundige forarbeid må gjøres for å opparbeide overskudd må det i denne prosessen skapes samhold, tilhørighet og til å organisere en kollektiv innsats overfor det øvrige mestringstro innad i gruppen. Det er en krevende og sår- samfunn. Den interne integrering blir en forutsetning for bar øvelse for marginaliserte grupper, og ikke alle forsøk den eksterne integreringen (Hjemdal et al., 1997, s. 150). lykkes (Hjemdal et al., 1997, s. 219 -220). WayBack driver likemannsarbeid. Vi definerer det som Fadderne fremstår som modeller og levende eksem- «…utveksling av egenerfaringer for at andre i tilsvarende pler på at det faktisk går an å komme ut av offerrollen og situasjoner kan bruke egne ressurser og muligheter til å styre livet i ønsket retning» (Svennevig, 2012, s.13). Slik kan også formålet med «selvhjelpsgrupper» defineres. I selvhjelpsgrupper er det imidlertid ingen som blir definert som hjelper. Hjelpen er gjensidig. Faddere i WayBack er tidligere straffedømte og har dette til felles «Sosialarbeidere synes det er skremmende å gå ut av tradisjonelle profesjons- og behandlerroller for å møte klientene på slike arbeidsformer.» med dem som de skal hjelpe. Fadderordningen innebærer at fadderne får en rådgivende rolle som hjelpere over- oppnå positiv endring. For mange fanger kan dette være for nye medlemmer. Dermed blir relasjonen og gjensi- den første spire til håp som gir kraft til videre handling. digheten asymmetrisk, hvilket utgjør forskjellen mellom Organisasjonen er ikke interessert i de kriminelle histo- selvhjelpsgrupper og likemannsarbeid (Hjemdal, Nilsen & riene som har ført til fengsling, men holder fokus på hva Seim, 1997, s. 42). Begrepene blir ofte brukt om hverandre den enkelte ønsker med livet sitt. Med dette anerkjennes uten å vektlegge forskjellen. medlemmene som fullverdige mennesker som er langt Katz i (Dwyer & Maruna, 2011, s. 295) understreker mer enn «diagnosen» som straffedømt. Dette blir en for- betydningen av at naturlig skapte selvhjelpsgrupper eller løsende salutogen faktor, (salutogene faktorer er det nettverk «is both the oldest and the most pervasive sys- som fremmer helse), et skritt mot å endre synet på seg tem of care for human ills». Erfaringsbasert kunnskap om selv som uverdig til å bli «emosjonelt empowered» (Askim selvhjelps- og likemannsarbeid har ofte lagt grunnlaget & Starrin 2012). «Vi er ikke stolte av historiene våre, men for nye modeller for konflikthåndtering, jamfør Christie vi er stolte av at det er historie». (Et WayBack- prinsipp, (1997, med grunnideen bak konfliktrådene), og håndte- Svennevig, 2012, s. 44). ring av sosiale problemer jf. Falck (2006, «Hva er det med WayBack-boka (Svennevig, 2012) er spekket med for- >> 57 fagartikkel «Ved å snakke med andre på WayBack forsto jeg at alle har hatt den samme skyldfølelsen, den samme skammen i seg. Jeg var verken verre eller bedre.» slag til potensiell helsefremmende dialog og ressurs- betydelig kollektiv slagkraft. Og prosessen har ikke vært orientert tilnærming som er utvalgt av og basert på knirkefri! likemennenes (og kvinnenes) egne erfaringer. Fadder- I 2007 evaluerte FAFO WayBack og uttalte blant annet ne tilbyr å gå side om side med den innsatte hele veien i at «WayBacks arbeid avdekker et grelt hull i arbeidet til prosessen fra fengsel til løslatelsesperioden, og til med- det kommunale tjenesteapparatet og kriminalomsorgen lemmet selv føler han står støtt i samfunnet. Dette inne- hva angår gjenintegrering» (Skog Hansen). bærer støtte til å skape gode sammenhenger på områder i livet som er grunnleggende viktige for alle mennes- Anerkjennes av myndigheter ker: Nettverk og familie, bolig, økonomi, jobb og skole, en I tillegg til likemannsarbeid fremmer organisasjonen meningsfull hverdag, og helse. I tråd med empowerment medlemmenes interesser overfor myndigheter og sam- legger organisasjonen opp til mobilisering av nødvendi- funn. WayBack har hatt støtte over statsbudsjettet i ti år ge ressurser i det offentlige tjenesteapparatet i prosessen nå, og tilskuddet har økt jevnlig i perioden. Organisasjo- med hver enkelt, herunder etablering av ansvarsgruppe nen har utvidet med fire nye avdelinger i landet. WayBack har samarbeidsavtaler med de fleste fengs- og skreddersydd individuell plan (IP). Marmot i Fugelli og Ingstad (2009, s. 351-352) viser til ler, inkludert anstalter med høy sikkerhet. Vi har også en omfattende undersøkelser fra folkegrupper særordning for besøk til fanger utenom fangenes ordi- verden over, hvor det framheves to psyko- nære besøkskvote. Vi omtales som en ressurs i diverse sosiale verdier som avgjørende for hel- offentlige dokumenter, som for eksempel den siste stor- sen: Graden av styring over eget liv tingsmeldingen om kriminalomsorg (2009, s. 46-47). (arbeidsliv og allment liv), i til- WayBack har status som høringsinstans i alle saker som legg til graden av deltakel- gjelder fangers og rusmisbrukeres livssituasjon. se og godtakelse i felles- Mange faddere og medlemmer har stått fram i offent- skapet. Her vektlegges lige fora, på TV og i pressen og fortalt om problemtema- betydningen av både ene, arbeidet de gjør, hvem de er, og noen forteller om de individ, gruppe og/ personlige forandringsprosessene. Dette påvirker sam- eller samfunnsni- funnet, og det styrker talspersonene og gruppen når de vå og nødvendighe- blir vist anerkjennelse og aksept. Samtidig synliggjøres ten av dialektikk og menneskene bak «de kriminelle monstrene». «Synliggjø- (makt)balanse mel- lom nivåene. ring er nødvendig for å demme opp for frykt og myter, som igjen forsterker en underordnet posisjon» (Hjem- Også andre steder i ver- dal et al.,1997, s. 30). Dialektikken mellom individ, grup- den er det skapt selvhjelpsorganisasjoner pe og samfunn, - intern og ekstern integrering, blir spesi- av tidligere fanger, for at de og deres familier elt tydelig i denne prosessen. kan oppnå sivil, sosial og økonomisk deltakelse i samfun- For å oppsummere: Empowermentprosessen i Way- net. Dwyer og Maruna (2011) nevner disse motivasjons- Backs likemannsarbeid motvirker marginalisering samti- faktorer: frykt for å forbli kriminell, ønske om å kontrol- dig som medlemmene blir bedre i stand til å mestre den lere egen skjebne og tro på at gjennom egne erfaringer er marginaliserte tilværelse. Gjennom helsefremmende til- de selv best egnet til å kunne leve seg inn i og forstå effek- nærminger, integrering og motmakt beveger man seg fra ten av soning for deres kamerater. en posisjon i avmektighet til en posisjon der man kan opp- WayBack er den første selvhjelps-/likemannsorganisasjon av fanger for fanger i Norge som har klart å oppnå 58 Fontene 2/2014 leve å ha mer makt og styring. Litteratur Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse og sosialfaglig arbeid: Floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi. Oslo: Gyldendal akademisk.. Askheim, O. P. & Starrin, B. (red). (2012). Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Antonovsky, A. (1996). The Salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), 11-18. Christie, N. (1977). Conflicts as property. Brithish Journal of Criminology, 17(1), 1-15. Dwyer, C.D. & Maruna, S. (2011). The role of self-help efforts in the reintegration of «politically motivated» former prisoners implications from the Northern Irish experience. Crime Law Soc Change, 55, 293-309. doi:10.1007/s10611011-9284-7. Falck, S. (Red). (2006). Hva er det med familieråd?: Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge». (NOVA-rapport nr. 18/2006). Oslo: NOVA. Falck, S. i Sandbæk, M. (Red). (2001). Fra mottaker til aktør: Brukerens plass i sosialt arbeid og forskning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Friestad, C. & Skog Hansen, I. L. (2004). Levekår blant innsatte. (Fafo-rapport nr. 429). Oslo: FAFO. Fugelli, P. & Ingstad, B. (2009). Helse på norsk: God helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal akademisk. Gibson, C. H. (1991). A concept analyses of empowerment. Journal of advan- ced nursing. 16, 354-361. Hjemdal, O. K., Nilsen, S., Seim, S. (1997). Selvhjelp blant marginale grupper: - alternative strategier. (HIO-rapport nr. 1/1997). Oslo: Høgskolen i Oslo. Justis- og politidepartementet (2008). Straff som virker: mindre kriminalitet – tryggere samfunn: kriminalomsorgsmelding.G-0403B. Skog Hansen, I. L., (2007). Møte med en likemann:Evaluering av WayBack – stiftelsen Livet etter Soning. (Fafo-notat 2007:03). Oslo: FAFO. Svennevig, G. (2012). WayBack: det er aldri for tidlig å angre. Oslo: Z-forlag AS. Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker…: Om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforlaget. 59