Les fagartikkelen i PDF

fagartikkel
Gitte Svennevig
er sosionom og faglig leder i WayBack.
Forfatter av boken «WayBack - det er aldri
for tidlig å angre». Hun holder på med en
master i Helse og empowerment
Empowerment
Ex-fanger hjelper hverandre
Hvordan ex-fanger får makt over egne liv og innflytelse for sin organisasjon.
Illustrasjon: Marius Pålerud
M
in arbeidsplass er organisasjonen
funnets virkelighetsforståelse som sin egen (Askheim &
WayBack, der tidligere fanger hjelper
Starrin, 2012, s. 23).
andre straffedømte i løslatelsesfasen
Betegnelsen «undertrykker» kan oppfattes som uri-
og til å mestre livet etter soning. I fjor
melig sterk i en demokratisk velferdsstat som vår. Vi har
fikk jeg i oppgave å skrive en bok om
tross alt like muligheter for alle og et sikkerhetsnett til å
likemannsarbeidet i praksis i nært samarbeid med mine
fange oss opp om vi skulle falle.
kollegaer, faddere i Oslo-avdelingen.
Brorparten av de som søker WayBacks hjelp har sittet i
Ikke samme velferd for alle
fengsel flere ganger, og de sliter med rusproblemer. De er
Men fordelingen av levekår blant den norske fangebefolk-
utstøtte og stigmatiserte på grunn av sine handlinger og
ning viser hvordan individenes problemer er nært knyt-
samfunnets sanksjoner overfor dem. Over tid har dette
tet til strukturelle samfunnsforhold. Dette kan tyde på at
medført opphopning av omfattende problemer og mar-
mulighetene og sikkerhetsnettet ikke favner alle. I fengs-
ginalisering.
lene finner vi de med alvorlige problemer i oppveksten,
Hjemdal, Nilsen og Seim (1992) og Svennevig (2012)
de med minst utdanning og med svakest tilknytning til
beskriver hvordan livet på kanten av samfunnet fører til
arbeidsmarkedet. De med dårligst helse og flertallet har
ustabile, midlertidige og konfliktfylte relasjoner. Det kan
rusproblemer (Friestad og Skog Hansen, 2004).
øke avmakten ytterligere, ettersom trygge, tillitsfulle
Forskningsstiftelsen
FAFOs
levekårsundersøkelse
relasjoner har stor betydning for utvikling av selvtillit og
viser at det ikke er helt tilfeldig hvem som ikke kla-
evnen til å hevde seg og sine behov.
rer å nyttiggjøre seg ressursene i de etablerte
Når individene ikke lever opp til samfunnets forvent-
velferds- og samfunnssystemene, og hvem
ninger om positiv progresjon, livsførsel og selvforsørging
som havner bak fengselsmurene igjen og
gjennom arbeid, utvikler forholdet til hjelpeapparatet
igjen. Resultatene i undersøkelsen fortel-
seg også ofte til å bli vanskelig. Dersom individene virv-
ler at en tidligere straffedømts posisjon «i
les inn i spiralen, vil forutsetningene for å kunne fremme
behov, krav og rettigheter minskes.
Sammenhengen mellom samfunnets
undertrykkelse og individets
selvfordømmelse
kan bli selvforsterkende. Paulo Freire mente
at de undertrykte på en
og samme tid er undertrykte og sin egen undertrykker. De tar til seg sam-
54 Fontene 2/2014
>>
55
fagartikkel
samfunnsstrukturen ikke er naturgitt, men et resultat av
å oppnå bedre betingelser for økt helse. (Israel, Nutbeam
menneskeskapte, historiske prosesser» (Askheim & Star-
i Tveiten, 2007, s. 26).
Schon med flere hevder at brukerorganisasjonenes
rin, 2012, s. 23).
Innenfor et motmaktperspektiv i empowerment vil
betydning for at brukerne kan komme ut av sin avmakt
det være mulig å endre forholdende igjen, sier forfatter-
har vært tillagt liten vekt i det helse- og sosialfaglige
ne. I dette perspektivet formidles det håp om at det ved
arbeidet, og studier har vist at sosialarbeidere synes det
kollektiv innsats faktisk går an å skape en bedre framtid
er skremmende å gå ut av tradisjonelle profesjons- og
til tross for et dårlig utgangspunkt.
behandlerroller for å møte klientene i slike arbeidsformer.
Fanger er marginaliserte, og de betegnes også som
(Schon m.fl. i Askheim, 2012, s. 25). Om arbeidet i bruker-
en (ressurs)svak gruppe, til tross for at det kan være stor
organisasjoner har effekt for brukerne, er det grunn til å
forskjell på individenes ressurser og muligheter, skriver
styrke organisasjonenes innflytelse og medvirkning i det
Falck (2001, s. 282). De fleste fanger er marginaliserte på
offentlige hjelpeapparatet.
flere områder: økonomisk, sosialt, på arbeids- og boligmarkedet, kulturelt og politisk.
Empowerment som etablering av motmakt dreier seg
om individenes posisjon i forhold til samfunnsstrukturer.
Det skal skapes en bevissthet hos den enkelte om sam-
«Vi er ikke stolte av historiene våre, men vi
er stolte av at det er historie.»
menhengen mellom egen livssituasjon og ytre forhold i
samfunnet, og om at andre opplever lignende avmaktsproblemer. Bevisstgjøring skal i neste omgang legge
grunnen for handling og motmakt i de forhold som virker
undertrykkende (Askheim, 2012, s. 21).
Mobiliserer ressurser
Empowerment er «en sosial prosess der man anerkjen-
Det kan starte i det lille, i møtet mellom to som forstår
og anerkjenner hverandre, og etter hvert med flere:
ner, fremmer og styrker folks evne til å imøtekomme
«Ved å snakke med andre på WayBack forsto jeg at alle
egne behov, løse egne problemer og mobilisere nødven-
har hatt den samme skyldfølelsen, den samme skammen
dige ressurser for å oppleve kontroll i eget liv» (Gibson,
i seg. Jeg var verken verre eller bedre»
1991, s. 359, min oversettelse).
(sitat fra et medlem i WayBack, Svennevig, 2012, s. 73).
Empowerment har relevans på flere
nivåer: individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
Alle nivåene er nødven-
dige for å sette individets og
Et bedre liv etter soning
WayBack etablerte organisasjonen for selv å
finne alternative løsninger på fangers til-
gruppens avmakt i sammen-
bakefallsproblematikk og til en
heng med samfunnsmessi-
lettere overgang til livet etter
ge, strukturelle forhold og
soning (Svennevig, 2012, s. 12).
i et motmaktperspektiv
På bakgrunn av egne og med-
(Askheim, 2012, s. 25.).
fangers opplevelse av å stå
På individnivå hand-
alene og på bar bakke ved løsla-
om
telse, forsto de at de kunne bru-
individets mulighet til å ta
ke sine egne kunnskaper til å
beslutninger, mestre og
støtte hverandre. Organiserin-
ler
empowerment
ha kontroll over sitt eget
gen kunne også forstås som en
liv. På gruppe- og sam-
protest mot å føle seg utstøtt,
funnsnivå gjelder det
selv etter soning av straffen.
for individene å bru-
Avmaktsfølelsen ble forsøkt opp-
ke sine ressurser og sin
hevet ved at de selv nedenfra tok
kompetanse i organisasjo-
grep og kontroll.
ner og samfunn for kollektivt
56 Fontene 2/2014
I WayBack brukes betegnelsen
familieråd?», brukt i barne-
«medlemmer» om deltakerne, et ord
vernet).
fritt for stigma fordi det kan assosieres med alminnelig frivillig med-
Fra skam til stolthet
lemskap i foreninger for folk flest.
Til gjengjeld brukes ordet «fange» framfor «innsatt». Det
betyr at man tar avstand
fra tilsløring av hva frihetsberøvelsen
fak-
tisk innebærer.
I motsetning til
I og med at organisasjonens «faddere» selv er tidligere straffedømte
som har overkommet den vanskelige
overgangen, har de gode muligheter for
å få til fordomsfrie og likeverdige møter
med fangene som står for løslatelse (Svennevig 2012, s. 27). Gjennom anerkjennende og
marginalisering
bevisstgjørende dialog over tid, og gjennom gjen-
står empowerment
sidig erfaringsutveksling, kan følelser av skyld og skam
for en integrerings-
langsomt vendes til livsmot og stolthet. Det frigjør emo-
prosess. Når brukerorganisasjoner
sjonell energi som setter en i stand til å ta aktivt del i og
har oppnådd økt posisjon og makt i forhold til majoritets-
ansvar for eget liv og relasjonene til omgivelsene. Da kan
samfunnet, kan dette forstås som en vellykket «ekstern
man ta del i den interne integrering som nettopp avhen-
integrering». Den «interne integrering» dreier seg om for-
ger av individenes evne til tilpasning og til å samarbeide
holdet til minoritetsgruppen. Det er innad i gruppen det
mot felles mål. Som forarbeid til den eksterne integrering
grundige forarbeid må gjøres for å opparbeide overskudd
må det i denne prosessen skapes samhold, tilhørighet og
til å organisere en kollektiv innsats overfor det øvrige
mestringstro innad i gruppen. Det er en krevende og sår-
samfunn. Den interne integrering blir en forutsetning for
bar øvelse for marginaliserte grupper, og ikke alle forsøk
den eksterne integreringen (Hjemdal et al., 1997, s. 150).
lykkes (Hjemdal et al., 1997, s. 219 -220).
WayBack driver likemannsarbeid. Vi definerer det som
Fadderne fremstår som modeller og levende eksem-
«…utveksling av egenerfaringer for at andre i tilsvarende
pler på at det faktisk går an å komme ut av offerrollen og
situasjoner kan bruke egne ressurser og muligheter til å
styre livet i ønsket retning» (Svennevig, 2012, s.13).
Slik kan også formålet med «selvhjelpsgrupper» defineres. I selvhjelpsgrupper er det imidlertid ingen som
blir definert som hjelper. Hjelpen er gjensidig. Faddere i
WayBack er tidligere straffedømte og har dette til felles
«Sosialarbeidere synes det er skremmende å gå ut
av tradisjonelle profesjons- og behandlerroller for
å møte klientene på slike arbeidsformer.»
med dem som de skal hjelpe. Fadderordningen innebærer at fadderne får en rådgivende rolle som hjelpere over-
oppnå positiv endring. For mange fanger kan dette være
for nye medlemmer. Dermed blir relasjonen og gjensi-
den første spire til håp som gir kraft til videre handling.
digheten asymmetrisk, hvilket utgjør forskjellen mellom
Organisasjonen er ikke interessert i de kriminelle histo-
selvhjelpsgrupper og likemannsarbeid (Hjemdal, Nilsen &
riene som har ført til fengsling, men holder fokus på hva
Seim, 1997, s. 42). Begrepene blir ofte brukt om hverandre
den enkelte ønsker med livet sitt. Med dette anerkjennes
uten å vektlegge forskjellen.
medlemmene som fullverdige mennesker som er langt
Katz i (Dwyer & Maruna, 2011, s. 295) understreker
mer enn «diagnosen» som straffedømt. Dette blir en for-
betydningen av at naturlig skapte selvhjelpsgrupper eller
løsende salutogen faktor, (salutogene faktorer er det
nettverk «is both the oldest and the most pervasive sys-
som fremmer helse), et skritt mot å endre synet på seg
tem of care for human ills». Erfaringsbasert kunnskap om
selv som uverdig til å bli «emosjonelt empowered» (Askim
selvhjelps- og likemannsarbeid har ofte lagt grunnlaget
& Starrin 2012). «Vi er ikke stolte av historiene våre, men
for nye modeller for konflikthåndtering, jamfør Christie
vi er stolte av at det er historie». (Et WayBack- prinsipp,
(1997, med grunnideen bak konfliktrådene), og håndte-
Svennevig, 2012, s. 44).
ring av sosiale problemer jf. Falck (2006, «Hva er det med
WayBack-boka (Svennevig, 2012) er spekket med for-
>>
57
fagartikkel
«Ved å snakke med andre på WayBack forsto jeg at alle har hatt den samme
skyldfølelsen, den samme skammen i seg. Jeg var verken verre eller bedre.»
slag til potensiell helsefremmende dialog og ressurs-
betydelig kollektiv slagkraft. Og prosessen har ikke vært
orientert tilnærming som er utvalgt av og basert på
knirkefri!
likemennenes (og kvinnenes) egne erfaringer. Fadder-
I 2007 evaluerte FAFO WayBack og uttalte blant annet
ne tilbyr å gå side om side med den innsatte hele veien i
at «WayBacks arbeid avdekker et grelt hull i arbeidet til
prosessen fra fengsel til løslatelsesperioden, og til med-
det kommunale tjenesteapparatet og kriminalomsorgen
lemmet selv føler han står støtt i samfunnet. Dette inne-
hva angår gjenintegrering» (Skog Hansen).
bærer støtte til å skape gode sammenhenger på områder i livet som er grunnleggende viktige for alle mennes-
Anerkjennes av myndigheter
ker: Nettverk og familie, bolig, økonomi, jobb og skole, en
I tillegg til likemannsarbeid fremmer organisasjonen
meningsfull hverdag, og helse. I tråd med empowerment
medlemmenes interesser overfor myndigheter og sam-
legger organisasjonen opp til mobilisering av nødvendi-
funn. WayBack har hatt støtte over statsbudsjettet i ti år
ge ressurser i det offentlige tjenesteapparatet i prosessen
nå, og tilskuddet har økt jevnlig i perioden. Organisasjo-
med hver enkelt, herunder etablering av ansvarsgruppe
nen har utvidet med fire nye avdelinger i landet.
WayBack har samarbeidsavtaler med de fleste fengs-
og skreddersydd individuell plan (IP).
Marmot i Fugelli og Ingstad (2009, s. 351-352) viser til
ler, inkludert anstalter med høy sikkerhet. Vi har også en
omfattende undersøkelser fra folkegrupper
særordning for besøk til fanger utenom fangenes ordi-
verden over, hvor det framheves to psyko-
nære besøkskvote. Vi omtales som en ressurs i diverse
sosiale verdier som avgjørende for hel-
offentlige dokumenter, som for eksempel den siste stor-
sen: Graden av styring over eget liv
tingsmeldingen om kriminalomsorg (2009, s. 46-47).
(arbeidsliv og allment liv), i til-
WayBack har status som høringsinstans i alle saker som
legg til graden av deltakel-
gjelder fangers og rusmisbrukeres livssituasjon.
se og godtakelse i felles-
Mange faddere og medlemmer har stått fram i offent-
skapet. Her vektlegges
lige fora, på TV og i pressen og fortalt om problemtema-
betydningen av både
ene, arbeidet de gjør, hvem de er, og noen forteller om de
individ, gruppe og/
personlige forandringsprosessene. Dette påvirker sam-
eller
samfunnsni-
funnet, og det styrker talspersonene og gruppen når de
vå og nødvendighe-
blir vist anerkjennelse og aksept. Samtidig synliggjøres
ten av dialektikk og
menneskene bak «de kriminelle monstrene». «Synliggjø-
(makt)balanse
mel-
lom nivåene.
ring er nødvendig for å demme opp for frykt og myter,
som igjen forsterker en underordnet posisjon» (Hjem-
Også andre steder i ver-
dal et al.,1997, s. 30). Dialektikken mellom individ, grup-
den er det skapt selvhjelpsorganisasjoner
pe og samfunn, - intern og ekstern integrering, blir spesi-
av tidligere fanger, for at de og deres familier
elt tydelig i denne prosessen.
kan oppnå sivil, sosial og økonomisk deltakelse i samfun-
For å oppsummere: Empowermentprosessen i Way-
net. Dwyer og Maruna (2011) nevner disse motivasjons-
Backs likemannsarbeid motvirker marginalisering samti-
faktorer: frykt for å forbli kriminell, ønske om å kontrol-
dig som medlemmene blir bedre i stand til å mestre den
lere egen skjebne og tro på at gjennom egne erfaringer er
marginaliserte tilværelse. Gjennom helsefremmende til-
de selv best egnet til å kunne leve seg inn i og forstå effek-
nærminger, integrering og motmakt beveger man seg fra
ten av soning for deres kamerater.
en posisjon i avmektighet til en posisjon der man kan opp-
WayBack er den første selvhjelps-/likemannsorganisasjon av fanger for fanger i Norge som har klart å oppnå
58 Fontene 2/2014
leve å ha mer makt og styring.
Litteratur
Askheim, O. P. (2012). Empowerment
i helse og sosialfaglig arbeid: Floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi. Oslo:
Gyldendal akademisk..
Askheim, O. P. & Starrin, B. (red).
(2012). Empowerment i teori og praksis.
Oslo: Gyldendal akademisk.
Antonovsky, A. (1996). The Salutogenic
model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International,
11(1), 11-18.
Christie, N. (1977). Conflicts as property. Brithish Journal of Criminology, 17(1),
1-15.
Dwyer, C.D. & Maruna, S. (2011). The
role of self-help efforts in the reintegration of «politically motivated» former
prisoners implications from the Northern Irish experience. Crime Law Soc
Change, 55, 293-309. doi:10.1007/s10611011-9284-7.
Falck, S. (Red). (2006). Hva er det med
familieråd?: Samlerapport fra prosjektet:
«Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge». (NOVA-rapport nr. 18/2006). Oslo: NOVA.
Falck, S. i Sandbæk, M. (Red). (2001).
Fra mottaker til aktør: Brukerens plass i
sosialt arbeid og forskning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Friestad, C. & Skog Hansen, I. L.
(2004). Levekår blant innsatte. (Fafo-rapport nr. 429). Oslo: FAFO.
Fugelli, P. & Ingstad, B. (2009). Helse
på norsk: God helse slik folk ser det. Oslo:
Gyldendal akademisk.
Gibson, C. H. (1991). A concept analyses of empowerment. Journal of advan-
ced nursing. 16, 354-361.
Hjemdal, O. K., Nilsen, S., Seim, S.
(1997). Selvhjelp blant marginale grupper:
- alternative strategier. (HIO-rapport nr.
1/1997). Oslo: Høgskolen i Oslo.
Justis- og politidepartementet (2008). Straff som virker: mindre kriminalitet – tryggere samfunn:
kriminalomsorgsmelding.G-0403B.
Skog Hansen, I. L., (2007). Møte med
en likemann:Evaluering av WayBack – stiftelsen Livet etter Soning. (Fafo-notat
2007:03). Oslo: FAFO.
Svennevig, G. (2012). WayBack: det er
aldri for tidlig å angre. Oslo: Z-forlag AS.
Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker…: Om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforlaget.
59