Seterbråtens lesefokus Progresjonsplan for lesestrategier Lesekurs (Leseveiledning) Arbeid med begreper Veiledet lesing Helhetslesingsmetoden Leseutvikling Kjennetegn på gode og svake lesere LUS Lesesenteret i Stavanger Tilbake til førstesiden Seterbråtens lesefokus Dette er en presentasjon om Seterbråten skoles arbeid med elevenes leseutvikling. Senere forskning viser at et godt ordforråd er avgjørende for barns leseforståelse. Det er også blitt vist til at læringsutbyttet øker hvis eleven kan tenke, snakke, skrive og reflektere over det de leser. Vi håper at også du får mye utbytte av den informasjonen vi presenterer her. Klikk deg videre... Tilbake til førstesiden Lesekurs /leseveiledning Seterbråten skole tilbyr lesekurs til elever som ikke har forventet leseutvikling. Kursene er forbeholdt elever som ikke har IOP. Erfaring viser at det gir best resultater om undervisningen foregår i korte og intensive økter flest mulig dager i uken i en periode på ca. 2-3 måneder. Vi har derfor valgt å ha kurs minst 3 dager i uken, og at de varer i ca. 6-8 uker. Innholdet på kursene varierer etter elevenes utviklingsnivå og alder. Elevene får egne norsklekser fra leseveilederne i den perioden de er på lesekurs. For at elevene skal få nok lesetrening er det viktig å involvere foreldrene i arbeidet med lesingen. På Seterbråten skole må foreldrene til de elevene som deltar på lesekurs forplikte seg til ekstra oppfølging av leksearbeidet. Erfaring fra andre skoler viser at de skolene som har klart å trekke med foreldrene i dette arbeidet også er de som har klart å hjelpe flest elever. Målet for lesekurset er at elevene skal tilegne seg en bedre lesekompetanse. Anne S A har ansvar for lesekursene på småskolen (2.-4. trinn) og Anette har ansvar for lesekursene på mellomtrinnet (5.-7. trinn). Tilbake til førstesiden Veiledet lesing Veiledet lesing er utarbeidet på New Zealand. Undervisningsmetoden har som mål å gi elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring og utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig. Den kan brukes på alle trinn og i alle fag. Veiledet lesing bør foregå minst 2 ganger/uke. Elevene deles inn i grupper på 4-5 elever ut fra lesenivå eller interesse. I veiledet lesing bruker man stasjonsundervisning. På den lærerstyrte stasjonen arbeider lærer og elev sammen om en tekst, ved å samtale og stille spørsmål til teksten. På de andre stasjonene Arbeider elevene selvstendig, og det er derfor viktig at elevene vet hva de skal gjøre hvis de står fast med en oppgave. Det er også lurt at de øver på å hjelpe hverandre. Elevene på småskolen bør være ca 12-15 minutter på hver stasjon. Elevene på mellomtrinnet kan bruke 20-25 minutter på hver stasjon. Hver økt med stasjonsundervisning skal begynne med en gjennomgang av mål for arbeidet og det skal avsluttes med en evaluering. Forslag til organisering av veiledet lesing i klassen finner du her! Hvis du ønsker å vite mer, ta kontakt med leseveilederne. Tilbake til Veiledet lesing Forslag til organisering av veiledet lesing Lesing sammen med læreren. Stillelesing Spill Skriftforming Praktisk arbeid Data (touch, pedagogiske programmer, etc) Arbeid med oppgaver fra helhetsmetoden eller leseforståelse, lesestrategier, Tilbake til førstesiden Helhetslesingsmetoden Utarbeidet av Jørgen Frost Helhetslesingsmetoden bygger på en konstruktivistisk læringssyn. Målet er å utvide elevens kunnskap om språk. Helhetslesingsmetoden innebærer at eleven jobber med en tekst på flere forskjellige måter. Arbeidet deles opp i tre deler, helhet - del – helhet: Helhet: Elevene starter med å lese teksten sammen med læreren og eventuelt andre elever. Teksten blir gått igjennom felles, ord blir forklart osv. Når eleven kan teksten godt går man over til del to. Del: Her brytes teksten ned i deler og det jobbes med ordkunnskapen. Dette arbeidet egner seg godt til stasjonsundervisning eller verksteder. Læreren lager mange forskjellige små oppgaver som gjør at eleven må gå inn og jobbe med den språklige bevisstheten. Helhet: Når dette arbeidet er gjennomført går man over til å lese den samme teksten enda en gang. Tanken er at eleven nå skal klare å lese teksten fortere og mer presist. Hvis du vil lese mer om Helhetslesingsmetoden kan du låne Jørgen Frosts bok ”Prinsipper for god leseopplæring”. Skolen har 5 eksemplarer, spør ledelsen eller leseveilederne. Tilbake til førstesiden LUS • LUS er et kartleggingsverktøy som synliggjør elevenes leseutvikling med spesielt fokus på forståelse. Det er den svenske leseforskeren Bo Sundblad som utviklet kartleggingsverktøyet på 1980-tallet. • LUS ble innført i Osloskolene i 2003. • LUS-resultatene blir registrert 4 ganger i året. Resultatene oppbevares på skolen. Tanken bak ”LUSingen” er at lærerne skal være så fortrolig med verktøyet, at kartleggingen automatisk foregår gjennom hele skoleåret, og ikke bare opp mot hver LUS-frist. • Her finner du en oversikt over LUS-nivåene. Punktene i LUS Jfr. Bild 1, s. 6 i Komplementet til Nya Lusboken (Allard og Askeljung) Tilbake til LUS LUS-trappa 19. Overblikk 18C. Utvider sin lesing til forskjellige voksensjangere. Leser til tider flere bøker parallelt. Tema og symbolikk Etter 10.trinn Etter 7.trinn 18B. Leser med letthet bøker, fortrinnsvis ungdomslitteratur, med personbeskrivelse, miljøskildringer og indre monologer 18A. Leser lett bøker der handlingen føres ukomplisert videre. Leser mye - bokslukere – spesielt av serier. Kan gjenfortelle innholdet i boken og serien. 17. Leser og forstår innholdet i utenlandske filmer og naturprogrammer ut fra teksting / rulletekst 16. Leser og forstår en instruks eller arbeidsbeskrivelse i flere ledd, og viser forståelse gjennom handling Etter 4.trinn 15. Leser flytende med god forståelse, foretrekker stillelesing, kapittelbøker 14. Søkeleser – finner svar på faktaspørsmål ved å la øynene søkelese i løpende tekst 13. Leser nesten flytende, stopper opp iblant – leser stille, men rører ofte på leppene. Går fra enklere bøker til ”kapittel-bøker” 12. Leser minst 3-4 ord før de stopper opp i tekster / bøker fra egen erfaringsbakgrunn – foretrekker fortsatt høytlesing 11. Leser litt stotrende, men strever seg fram i teksten fordi de ønsker å forstå innholdet. Fortsatt bildeavhengig. 10. Veksler mellom ulike strategier for funksjonell lesing ( ”knekt lesekoden”) ordbilder, lister ut nye ord, bruker bokstaver, lyderer 9. Lyderer for å lese lengre og ukjente ord 8. Kan erstatte en lytte – tale situasjon med skriftlig kommunikasjon (leser og skriver lapper for eksempel) 7. Bruker bokstavene effektivt for å lese 6. Bruker enkeltbokstaver for å kjenne igjen ordet 5. Skjønner nye ord ut fra kjente ord 4. Kjenner igjen ordbilder – først alene og så i tekst 3. Skjønner at det som er skrevet, kan sies og omvendt. Avhengig av før-forståelse. Lekelesing. 2. Kjenner til leseretningen 1. Leser og skriver navnet sitt Etter 2.trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 0 1 1 1 2 13 14 15 16 17 18A 18B 18C 19 Tilbake til førstesiden Kjennetegn på gode og svake lesere Før lesingen Under lesingen Etter lesingen Det å stadig kunne øke sin kompetanse når det gjelder selvstendig strategibruk, er et av kjennetegnene på en kompetent leser, men dette er også en viktig forutsetning for å utvikle motivasjon og stadig bedre lesekompetanse (Roe, 2008, s 85). Arbeid med lesestrategier deles ofte opp i 3 deler, før lesing, under lesing og etter lesing. Det er viktig at elevene får mulighet til å bli kjent med, og lærer forskjellige strategier til alle tre delene. Oversikten over gode og svake lesere er hentet fra side 86 i Astrid Roes bok ”Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen” Tilbake til førstesiden Tilbake til Kjennetegn på gode og svake lesere Kjennetegn på gode og svake lesere Før lesingen: Gode og selvstendige lesere Svake og uselvstendige lesere  Aktiverer tidligere kunnskap  Forstår hva målet og hensikten med lesingen er  Velger passende strategier  Begynner å lese uten å forberede seg  Leser uten å vite hvorfor  Leser uten vurdere hvordan teksten skal gripes an Hentet fra boken Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen (side 86) av Astrid Roe, 2008, Universitetsforlaget Tilbake til førstesiden Tilbake til Kjennetegn på gode og svake lesere Kjennetegn på gode og svake lesere Under lesingen: Gode og selvstendige lesere  Er fokuserte og oppmerksomme  Kommer med antakelser og forslag  Bruker oppklarende strategier når de ikke forstår  Bruker sammenhengen i teksten for å forstå nye ord og uttrykk  Bruker tekstens struktur for å forstå bedre  Organiserer og sammenholder ny informasjon med tidligere informasjon  Overvåker egen forståelse  Er bevisst på når de forstår  Er bevisst på hva de har forstått Svake og uselvstendige lesere Blir lett distrahert Leser for å bli ferdige med det Registrerer ikke når de eventuelt ikke har forstått Registrerer ikke hvilke ord og begreper som er viktige Forstår ikke hvordan teksten er strukturert Legger til ny informasjon i stedet for å sammenholde den med tidligere informasjon Er ikke klar over at de ikke forstår Hentet fra boken Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen (side 86) av Astrid Roe, 2008, Universitetsforlaget Tilbake til førstesiden Tilbake til Kjennetegn på gode og svake lesere Kjennetegn på gode og svake lesere Etter lesingen: Gode og selvstendige lesere Reflekterer over det de har lest Oppfatter suksess som et resultat av innsats Oppsummerer det viktigste Leter fram tilleggsinformasjon fra andre kilder Svake og uselvstendige lesere Slutter å tenke over innholdet i teksten når de har lest ferdig Oppfatter suksess som et resultat av flaks Hentet fra boken Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen (side 86) av Astrid Roe, 2008, Universitetsforlaget Tilbake til førstesiden Leseutvikling Når barn lærer å lese handler det først og fremst om avkoding av ord. Det finnes mange forskjellige metoder for å lære elevene å lese, det viktigste er å finne en metode som passer den enkelte elev. Roe sier at ”Mange har sikkert opplevd at barn lærer å lese uansett metode, men det er også blitt hevdet at særlig de svakeste guttene har lidd under en leseopplæring som har fokusert mer på ordene enn på bokstavlydene” (Roe, 2008, s. 25). Det er derfor viktig at vi er oppmerksomme på de elevene vi ser sakker akterut i løpet av de første årene på skolen. Vi må umiddelbart sette i verk tiltak for å hjelpe de elevene. Å knekke lesekoden er stort for alle barn. Det er helt avgjørende for elevene å ha gode tekniske leseferdigheter, MEN det er ikke nok! Det er uhyre viktig at vi allerede når elevene jobber med å knekke lesekoden samtidlig fokuserer på leseforståelsen. Lesing forutsetter at leseren aktivt går inn i teksten med egne tanker, refleksjoner og vurderinger (Roe, 2008, s. 22). Mange elever følger ikke leseutviklingsfasene fra a til å, men kan hoppe over noen faser, eller de kanskje trenger å gå tilbake og øve mer på noen av fasene. Her kan du få noen tips på arbeidsmåter man kan bruke sammen med disse elevene: Arbeid med leseutvikling For å inkludere elevene og gjøre de beviste på hva de trenger å øve på kan du bruke dette skjema eller du kan få et eksemplar av leseveilederne. Boken ”God leseutvikling”, skrevet av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin har mange gode tips og ideer til hvordan du kan jobbe med de forskjellige fasene sammen med elevene. Skolen har 5 eksemplarer av boken. Spør ledelsen eller leseveilederne om hvor du kan få tak i den. Tilbake til Leseutvikling Arbeid med leseutvikling LUSnivå Leseutvikling (Spear-Swerling og Stenberg) Avvik Relevante arbeidsmåter (Helhetslesingsmetoden, Frost) 1-5 Lesing med bruk av visuelle strategier. Eleven er på vei mot å utvikle fonologisk lesing. Fortsatt bruk av visuell strategi. Viser ingen interesse for bokstaver og mangler alfabetisk innsikt. Leser utenat. Språklig bevissthet Dan-ord Fonemorientert skriving Setningsdannelse 6-8 Fonologisk lesing (mot fonologisk/ortografisk lesing). Kompenserende leser. Støtte i ordbilde og tekst. Forståelse? Helhetslesing (A og B tekster) Puslehistorier Brikkestaving Ordsortering etter ordlengde Ord i ord Tekstformulering (skriftlig) 9-12 Etablering av ortografiske strategier (mot ortografisk lesing). Langsom og upresis lydering. Helhetslesing (A og B tekster) Ordiakttagelse (ortografisk bevissthet) Ordfamilier Tekstformulering (skriftlig) Leseavtaler (lesekontrakter) 13-15 Ortografisk lesing (mot prosessorientert lesing). Langsom og presis lydering. Forståelse? Fortsatt lesetrening i lette tekster for automatisering Kohesjon (bevissthet om sammenheng i tekst) Setningsdannelse (funksjonell grammatikk, syntaks) Ordbetydning-grammatikk Spørsmål til tekst (før lesing) Faglig lesing (prosessleing) 16-18 Prosessorientert lesing Forsinket leseutvikling Dårlig forståelse. Faglig lesing (tilpasset studieteknikk) Prosesskriving Personlig arbeidsstil Tilbake til Leseutvikling Leseutviklingsskjemaet er hentet fra boken ”God leseutvikling” (side 24-25) skrevet av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin Tilbake til førstesiden Arbeid med tenkekart og begreper Seterbråten skole er med i prosjektet «Tenkende skole». Gjennom dette prosjektet jobber vi med 8 kognitive tenkekart. Skolen skal også arbeide med systematisk trening av ord og begreper slik at elevene tilegner seg en større leseforståelse. Prosjektet startet i januar 2011 og skal fortsette ut skoleåret 2012/2013. Klikk her for å se skolens progresjonsplan for innføring av tenkekart. Tilbake til førstesiden Progresjonsplan for arbeid med læringsstrategier Jo tidligere elevene lærer å bruke forskjellige lesestrategier, jo bedre grunnlag har de for å bli gode lesere. Det ideelle er faktisk å starte med dette samtidig med at elevene lærer å lese (Roe, 2008, s 89). På Seterbråten skole har vi bestemt at elevene skal arbeide med læringsstrategier allerede fra 1. trinn. For å sikre at elevene på Seterbråten skole har god erfaring med bruk av mange forskjellige læringsstrategier når de går ut fra vår skole, har vi laget en progresjonsplan for dette arbeidet. Klikk her for å komme til Seterbråten skoles progresjonsplan. Tilbake til førstesiden Strategier fordel på trinn: Progresjonsplan 1.trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.trinn 6. trinn 7. trinn Aktivere bakgrunnskunnskap X X X X X X X Gjenfortelle/sammendrag X X X X X X X Lese bilder X X X X X X X ”Jeg-vet” – setninger X X X X X Lage spørsmål og svar X X X X X Læringslogg X X X X VØL-skjema X X X X Lese tabeller X X X X Bruke ordlister og oppslagsverk X X X X To-kolonne notat X X X BISON X X X Nøkkelord X X X X X Venndiagram/samskjema Tilbake til arbeid med tenkekart og begreper Progresjonsplan tenkekart Strategier fordel på trinn: 1.trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.trinn 6. trinn 7. trinn Sirkelkart X X X X X X X Flytkart X X X X X X X X X X X X X Trekart X X X X X Dobbelt boblekart X X X X X Klammekart X X X X Boblekart X X X X X X X Brokart Multi-flytkart