Leseplan - Hallagerbakken skole

Lese- og skriveopplæringsplan for Hallagerbakken
Lesestyrk på Hallagerbakken skole
Hva
Intensive lesekurs for
enkeltelever i
bekymringssonen etter
statlig kartlegging
Individuell oppfølging av
elever på 4. trinn ift lesing
av fagtekster (se kriterier
over)
Resultatperm brukes som
dokumentasjon og
systematisering på alle
trinn
Leselystkampanje i
sommerferien
Målgruppe
Elever som er i bekymringssonen
1.-3 trinn
Elever uten vedtak, men under
forventet LUS nivå på 4. trinn
Alle elever
Alle elever
Hvordan / organiseringsform
Trinnets ressurslærer underviser i lesing
minimum tre x 30 minutter pr uke i perioder.
Foresatte involveres og ansvarliggjøres
skriftlig
Lærer bruker natur- og samfunnfagstema som
utgangspunkt for å forstå fagtekst. Tre x 30
minutter pr uke i forkant av trinnet tema i
fagene
Teammøter har resultatlogg som et aktivt
redskap for systematisering av sine
prioriteringer
Ansvar
Navngitt ressurs- eller
mig.ped lærer på 1.-3.
trinn
Ledelsen lyser ut sommerferiekonkurranse
med bokpremie på trinn
Assisterende rektor
Bibliotekar
Leselærer
Trinnets lærere
Strategiske initiativ kalenderåret 2014
Hva
Tenkekart brukes
minimum 3 ganger pr uke
Målgruppe
Alle skolens elever
Hvordan / hvorfor
Tenkekartene brukes til leseforståelse og
øking av ordforråd
Ansvar
Alle lærere
Ved stasjonsjobbing skal
en stasjon være
tenkestasjon
Lærer bruker tenkeordene
fremfor navnet på
tenkekartet
Elever som deltar på
stasjonsundervisning
Tenkekartene brukes til å øke forståelse og
systematisere læring
Lærere som driver
stasjonsundervisning
Alle skolens elever
Lærer er bevisst på å bruke definere, beskrive,
sammenligne, se relasjoner, se årsak-virkning,
del-helhet, sekvensere og klassifisere for at
elevene skal lære seg tenkestrategier
Alle lærere
Forpliktelse for storteam ift språkbroen
Hvorfor
Øke ordforståelse
Skape
dybdeforståelse
Målgruppe
Alle elever
på 1.-3.
trinn
Hvordan / hva
Bruk av ordskjema som bidrar til at elever lærer ordenes innhold, form og bruk
Minimum et ord pr uke
Må være aktuelle for perioden
Må være meningsbærende/sentrale ord
Må øves muntlig med APA
Ansvar
Kontaktlærer
Ressurslærer
Øke ordforråd
Skape bredde
Alle elever
på 1.-3.
trinn
Alle elever
på 4. 7.trinn
På 1.-3. trinn har elevene minimum 5 ukens ord som jobbes med ift å finne
synonymer og gi større forståelse av ordene
Lære å tenke i over- og underbegreper ved hjelp av trekart
Bruk av ordskjema som er utarbeidet for at elevene skal lære ordenes innhold, form
og bruk. Tenkekart brukes bevist for at elevene skal bli fortrolige med hva som skal
til for å forstå et ord i dybden
Minimum et ord pr uke
Må være aktuelle for perioden
Må være meningsbærende/sentrale ord
Må øves muntlig med APA
Elevene skal kunne bøye substantiv, verb, adjektiv og vise med eksempler at ordene
endrer mening når de bøyes.
Elevene skal kunne tenke i over- og underbegreper ved hjelp av trekart
På 4.- og 5. trinn skal lære minimum fem ord pr uke. Eleven skal kunne finne
synonymer, antonymer og homonymer til både hverdagsord og fagord
Kontaktlærer
Ressurslærer
Øke ordforråd
Skape
dybdeforståelse
Øke ordforråd
Skape bredde
Alle elever
på 4. -7.
trinn
Kontaktlærer
Ressurslærer
Kontaktlærer
Ressurslærer
Hvordan skal en felles ramme for begynneropplæringen være, slik at det er et godt verktøy for
lærerne og at man sikrer at alle elevene blir ivaretatt?
Vi ønsket å lage en årsplan over lese – og skriveopplæringen på 1.trinn, med støtte i teori og forskning over hva som gir best
resultater for elevene med tanke på senere leseferdighet.
1.trinn:
Område
Hva?
Mål: å lære å lese, å lese for å lære
Hvordan?
Utvikle språklig
bevissthet
-lytte ut første lyd i ord
-lytte ut siste lyd i ord
-lytte ut alle lydene i et ord
-rim/ellinger/regler
-telle antall ord i en setning
-jobbe med korte og lange ord
-telle stavelser i ord
-trekke sammen lyder til ord
-fonem (lyd, vokaler og konsonanter)
-diftonger læres som lyd
-stumme lyder
-endelser i ord
-spørreord
-sammensatte ord
-innlæring av små og store bokstaver
parallelt
-koble lesing og skriving sammen
-kartlegging av elevgruppen
Lære strategier
og teknikker for
å utvikle
leseforståelse
-lese hele ord
-tolydsord, trelydsord og lengre ord
-gjenkjenne høyfrekvente ord: jeg, meg, deg,
seg, som, er, og, det, der, de, for, at, sa, her
(100 ordlista).
Bør henges opp i klasserommet.
-lese setninger og stoppe ved punktum
-arbeide med forståelse av setninger
-se sammenheng mellom bilde og tekst
-tekster med fokus på forkunnskaper,
forståelse og refleksjon
-språkleker (Jørgen Frost)
-språkverkstedet
-Språksprellboka
-innføre en ny bokstav i uken i følgende rekkefølge I S O L E M A F R Å N
TVGUJØDHYBÆPK
-bruke konkreter i innlæringen av bokstaver
-Læreverk av Kåre Kverndokken og Elle Melle av Gjerdrum
-ukentlig bruk av veiledet lesing
-skrive og tegne til noe de har lest eller hørt
Vise og forklare ord og begreper ved hjelp av:
konkreter, handlinger og dramatisering, bilder og illustrasjoner
-synonymer, antonymer, metaforer og assosiasjoner
Kartlegge ved hjelp av LUS, leseutviklingsskjema (Lundberg), §2,8 test og
evt. Carlsten eller Arbeid med ord
Ekstra språkstimulering til § 2.8 elever:
-nøye organisering av forsterket tilpasset norskundervisning
-være i forkant med begrepsinnlæring ved innføring av nye temaer
-intens bruk av konkreter og bildemateriell
- lese bildebøker
-mye repetisjon
-jobbe med over- og underbegreper (å klassifisere med trekart)
-trekke lyden fra en bokstav over i en annen (fysiske øvelser eller ved hjelp
av konkreter)
-klappe stavelser, kjenne igjen like stavelser i ord, sette stavelser sammen til
ord osv
-finne ord i ord
-de høyfrekvente ordene som ukas ord, 5 ord i uka som lekse muntlig og
skriftlig, ordkort, Kims lek på tavla, fluesmekker, ord i hatt
-elevene stiller spørsmål til hverandre og øver på å svare med hele setninger
-klippe opp setninger og sette ordene sammen i annen rekkefølge og se om
det gir mening
-konkretisere hvordan tekst og bilde henger sammen eller utfyller hverandre
-lese og lytte til ulike sjangre som eventyr,
bildebøker, fortelling, faktatekster, dikt og
brev
-bli lest for, lese selv, parlesing, repetert lesing, korlesing, hermelesing
-lese småbøker
-finne tittel, forfatter, gjette hva boka handler om, snakke om innhold,
forklare vanskelige ord og begreper (beskrive med sirkelkart)
-stille åpne spørsmål slik at elevene får trent på å tolke og reflektere over
tekster i dialog lærer-elev og elev-elev
Lekser:
-tilpasset leselekser, les minst 15 min hver dag
-differensierte leselekser, bruk av småbøker
-bruk av leselogg/lesemappe
-tett oppfølging av leselekser f.eks lesegrupper/veiledet lesing
-lære de 8 tenkestrategiene med tenkekart
-et ord i midten og rundt skrives ord elevene forbinder med ordet
Lære tenke- og
læringsstrategier -å lese for å lære, førlesing, selve lesingen og -forkunnskaper rundt et ord f.eks rev, lese en tekst om reven og gjøre
etter lesingen
etterarbeid til teksten med tegning og skriving
-sammenligne med dobbelt boblekart
-sammenligne to ting (hund og katt), finne likheter og ulikheter
-systematisk arbeid med ord og begreper i
-snakke om ord og begreper i veiledet lesing og felleslesing, bruke småbøker
Utvikle det
ulike
tekster
på skolen og hjemme med oppdrag f.eks å finne høyfrekvente ord,
muntlige språket
-over – og underbegreper
sammensatte ord osv
og lære ord og
-legge opp til muntlig aktivitet der alle må
-bevisstgjørelse av hvilken gruppe ordene hører til f.eks frukt er
begreper
bruke språket aktiv.
overbegrepet og eple er et underbegrepet
-øke mengden av muntlig aktivitet
-ved bruk av APA
-gi uttrykk for egne følelser og meninger
-delta i rollelek
-språkstimulering ved av digitale verktøy
-deltagelse i sosialt samspill
- fremføre gåter, vitser, regler og ellinger
-synge sanger
-gjenfortelle noe eleven har hørt eller lest selv
-gi respons til andre elever
-fortelle om opplevelser
-Løko
-bruke pedagogisk programvare,Lexia, Drillpro, Salaby, Gyldendal’s
nettsted
-lære
trykkbokstaver
og
store
bokstaver
-lære å skrive store og små bokstaver parallelt
Utforske
skriftspråket og -lære om når store og små bokstaver brukes -egennavn skal alltid ha stor bokstav og en setning begynner alltid med stor
bokstav, store bokstaver i kryssord
utvikle skriftlig -lære at en setning skal ha mening
-lese småbøker
-skrive meningsfulle setninger, bygge opp setninger på ulike måter, skrive
kompetanse
-skrive ulike sjangre som eventyr, fortelling,
faktatekster, dikt, brev bildebok ol
-tegnsetting
-enkle rettskrivingsregler
-mottagerbevissthet
enkle tekster for hånd og på data
- punktum, spørsmålstegn og utropstegn
-dobbel konsonant, sammensatte ord
-fokus på hvem eleven skriver til
Hvorfor:
Jørgen Frosts definisjon om språklig bevissthet er hentet fra artikkelsamlingen: (”Leik og læring, Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1.
trinn 2005:21):
Språklig bevissthet er evnen til å kunne håndtere talespråket frigjort fra språkets kommunikative funksjon. Det betyr at barnet er i stand til å
reflektere over forhold som både kan vedrøre språklig mening og form eller struktur i språket. Språkets betydningsinnhold er det sentrale
ved kommunikasjon (bruk av språket), også når det gjelder lesing. Barnets allmenne språkbruk er derfor også av betydning når barnet skal
lære å lese”.
På 1.trinn må det jobbes med språklig bevissthet på følgende nivåer: regler, rim, setning, ord, sammensatte ord, stavelser og enkeltlyder. I reglene
rettes barnas oppmerksomhet mot lydmessige forhold framfor innholdsmessige. I reglene er det også lett å lytte seg frem til stavelser. Mange av
reglene har rimord, så de kan med fordel brukes som utgangspunkt for de barna som har vansker med å finne rimord. Elever som ikke kan rime vil
sannsynligvis også ha problemer med å identifisere like lyder i ord. Rimord er en god innfallsvinkel for å finne like lyder i ord. Rim og regler er
vesentlige fordi de åpner for barnets språklige bevissthet ved at de utforsker de lydmessige forholdene. Barn som kan rime viser at de begynner å bli
fonologisk bevisste.
Når lesestarten står for døren er setninger, ord og stavelser betegnelser som naturlig hører sammen med det å bli kjent med språkets oppbygning.
Her må det jobbes systematisk og målrettet slik at eleven blir sikre på hva setninger, ord og stavelser er. Det å kunne dele ord inn i stavelser vil lette
lesingen av lengre ord.
Fonologisk bevissthet blir regnet som den aller viktigste av de språklige ferdighetene som må være på plass for at man skal lære å lese og skrive.
Før de kommer så langt må de kunne skille ut ord fra talespråket. Tegn på at barna har utviklet fonologisk bevissthet er når de kan finne ord som
begynner med samme lyd, har samme lyd i ordet eller slutter på samme lyd. De må også kunne kjenne grafemene og vite at de representerer
fonemer i talespråket. Denne bevisstheten er grunnleggende og en forutsetning for at en forstår hvordan bokstavene kan trekkes sammen til ord, og
hvordan flere ord sammen danner setninger. Dette kalles den tekniske siden ved lesing. Når barnet klarer å stave seg gjennom ord og setninger, sier
vi at de har knekket lesekoden (Kulbrandstad 2003).
Kulbrandstad (2003) sier også at leseforståelse dreier seg om å trekke mening ut av det vi leser og at ordforråd er avgjørende for leseforståelsen,
men ikke så viktig ved selve avkodingsprosessen. Samtidig må avkoding og forståelse betraktes som prosesser som griper over i hverandre. For
minoritetsspråklige elever med mangelfull muntlig språkkompetanse bør det settes inn tiltak for å øke begrepsapparatet slik at de får muligheten til
å utvikle god leseforståelse.
Motivasjon er en viktig faktor for å videreutvikle sine leseferdigheter. Elever med høy lesemotivasjon leser oftere, mer og investerer større innsats i
lesingen. Det er viktig at lærere i alle fag motiverer og stimulerer elevene til å lese ulike tekster, flere sjangre og tilbyr bøker med temaer som
interesser den enkelte elev (Bråten 2007).
Lesing = avkoding + forståelse * motivasjon
2.trinn:
Område
Hva?
Hvordan?
Utvikle språklig
bevissthet
-videreføring og repetisjon av arbeid med
språklig bevissthet fra 1. trinn, spesielt
fokus på svake elever
-lek med bokstaver og ord
-lytte ut lyder i ord
-stavelser
-rim og regler
-sammensatte ord
-repetisjon av bokstavene
-vokaler og konsonanter
-diftonger
-arbeide med setningsforståelse
-lese med intonasjon
-veiledet lesing, samtale om tekster,
innføring av nye begreper
-språkleker (f.eks fra Jørgen Frost)
-språkkommoden
-repetisjon av bokstavene og innføring av stavskrift gjøres parallelt, en
bokstav i uka
-riktig blyantgrep og utforming av bokstavene
-pugge vokalene
-lytte og høre forskjell på stemt og ustemt konsonant
-lære å skrive diftongene i ord, f.eks ved hjelp av ukas ord
- lage fortellende setninger
-lage spørresetninger
-skrive setninger og små fortellinger
-endre stemme ved direkte tale, ved spørsmål og utrop (ved høytlesing av
f.eks fortellinger og skuespill)
-delta i rollelek
-lesegrupper og f,eks bruk av småbøker, skrive og tegne fra det de har lest
Lære strategier
og teknikker for å
utvikle
leseforståelse
-øke lesehastigheten ved å kunne lese hele
ord og lengre ord
-lære høyfrekvente ord som hele ord
-lese sammensatte tekster
-lese, høre og bli kjent med særtrekk
følgende sjangre: eventyr, fortelling,
faktatekst, bildebok, dikt, skuespill og
intervju
-lære å sekvensere en fortelling med
flytkart
-finne, tolke og reflektere over tekster på
egne hånd og i fellesskap
-LUS 12 bør være nådd i utgangen av
2.trinn
-bruke ulike strategier for funksjonell lesing f.eks å lese stavelser for å trekke
sammen og lese lengre ord, korlesing, ordstafett, parlesing
-fortsette med ukas ord og øving av ordene på 100 ordlista (synlig på
lekseplan og i klasserommet)
-nyttiggjøre seg bruken av bilder og tekst for å lette leseforståelsen
-svare på spørsmål knyttet til enkel tekst
-tilpasset leselekse, alle bør lese minst 15 min hver dag
-stoppe ved punktum når de leser, endre tonefall ved spørsmålstegn og
utropstegn
-egenlesing, felleselesing og høytlesing av ulike sjangre
-dialog om tekster, elev/elev og lærer/elever
-stille åpne spørsmål, fortsette på fortellingen, endre start eller slutt, evt skrive
videre
Lære tenke- og
læringsstrategier
Utvikle det
muntlige språket
og lære ord og
begreper
Utforske
skriftspråket og
utvikle skriftlig
kompetanse
-før lesingen, hente frem forkunnskap om
emnet, øke motivasjon og forventning til
teksten (sirkelkart)
-selve lesingen
-etter lesingen
-jobbe videre med tenkeprosesser
-systematisk arbeid med ord og begreper
-lære substantiv, verb og adjektiv
-fortelle om hendelser fra begynnelse til
slutt
- gi uttrykk for egne følelser og meninger
-ta ordet og vente på tur
-gi positive tilbakemeldinger
-ordtak, faste uttrykk og sammenligninger
-utvikle egen håndskrift
-skrive ulike sjangre med typiske
sjangertrekk
-mottagerbevissthet
-bruke tegnsetting i lesing og skriving
-enkle rettskrivningsregler, dobbel
konsonant og spørreord
-bygge opp en fortelling med begynnelse,
midtdel og slutt
-bruke IKT som hjelpemiddel
-se på tittel og bilder, samtale med elevene om hva de tror det handler om og
hva de vet fra før, evt lignende episode
-stoppe opp underveis i lesingen og forklare vanskelige ord og begreper,
reflektere over handlingen og fantasere videre
-gjenfortelle muntlig og skriftlig alene eller i fellesskap, svare på spørsmål,
tegne og skrive
-bruke konkreter og visuelle hjelpemidler
-arbeid med enkeltord, skrive ordet, forklare det og bruke det i en setning (se
vedlegg).
-finne synonymer, antonymer og ulike former av ordet.
-øve på å kategorisere ordklassene (trekart), finne dem i tekster og bruke dem
i egen skriving
-utarbeide muntlige fortellinger alene og i felleskap
-fremføre egne tekster
-klassesamtale
-samtale om betydningen av f.eks “Bedre med en fugl i hånden enn ti på
taket”, “En fjær blir til ti høns”, “Ulv i fåreklær”, “Flittig som en maur”,
“Dum som et brød” osv
-øve på stavskrift
-skrive enkle eventyr, fortelling, faktatekst, bildebok, dikt og intervju. - skrive
med tanke på hvem det er til
-skrive enkle setninger med tegnsetting
-lang og kort vokal, stum h
- skrive tekster i word
-planlegge arbeidet med flytkart
-kle på en fortelling/finne adjektiv med boblekart
3.trinn:
Område
Hva?
-lekens plass i innlæringen
-bevissthet rundt språklige strukturer som
forstavelser, endelser, rotord, bøyninger og
setningsforståelse
-finne synonymer og antonymer for ukens
ord
-lese og bli kjent med nynorske tekster,
dialekter, høre svensk, dansk og samisk
-kroppsspråk
-over- og underbegreper
-ordklasser og deres funksjon
-mengdelesing
Utvikle leseflyt
-veiledet lesing
-egenlesing og felleslesing
-repetert lesing
-velge bøker selv med veiledning ut i fra
LUS-nivå
Lære strategier og -lære teknikker for hva elevene kan gjøre
hvis de ikke forstår teksten
teknikker for å
-lese sammensatte tekster
utvikle
-lage fortellinger ved å kombinere lyd,
leseforståelse
bilde og ord
-lese og høre følgende sjangre: eventyr,
fortelling, faktatekst, diagrammer,
bildebok, dikt, skuespill og intervju
-sammenligne ulike tekster, og snakke om
sjangertrekk
-uttrykke tanker om typiske særtrekk hos
personene i fortellingene
-finne, tolke og reflektere over tekster i
fellesskap
Utvikle språklig
bevissthet
Hvordan?
-fortsette å leke med ord og setninger, fortsette med språkleker for de som
trenger det
-finne stammen i ordet og sette sammen til nye ord
-skrive fullstendige setninger med stor bokstav punktum
-arbeide med å finne synonymer og antonymer til f.eks ukas ord
-høytlesing eller lydbok
-praktiske øvelser for å bevisstgjøre hva kroppsspråket forteller
-bruke konkreter, spesielt med tanke på § 2.8 elevene
-adjektivfortellinger (beskrive kvalitet med boblekart), variere
setningskonstruksjoner og ordbruk i setningene
-finne verb, substantiv og adjektiv
-tilpasset leselekse, alle bør lese minst 15 min hver dag
- arbeide med småbøker og tekster
-fortelle og skrive om noe de har lest, klassesamtale om tekster
-lese tekster flere ganger for å oppnå mestringsfølelse
-bibliotekstid
-lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige og
finne forklaring på, selvkorrigering, vite målet med lesingen, visualisering
av vanskelige ord, 9 lure leseknep (se vedlegg)
-drøfte virkemidler i sammensatte tekster
-bruke IKT som hjelpemiddel, f,eks lage fortellinger i Photostory, finne lyd
og bilde som forsterker teksten de har skrevet
-egenlesing, felleselesing og høytlesing av ulike sjangre
-samtale om personskildringer, f.eks snill, slem, helt, skurk, å beskrive
kvalitet ved hjelp av boblekart
-dialog om tekster, elev/elev og lærer/elever
-stille åpne spørsmål, fortsette på fortellinger, endre start eller slutt, evt
skrive videre
Lære tanke- og
læringsstrategier
-før lesingen, hente frem forkunnskap om
emnet, øke motivasjon og forventning til
teksten
-selve lesingen
-etter lesingen
-jobbe videre med tenkeprosesser
-kolonnenotat
-nøkkelord
-se på tittel og bilder, samtale med elevene om hva de tror det handler om og
hva de vet fra før, evt lignende episode
-stoppe opp underveis i lesingen og forklare vanskelige ord og begreper,
reflektere over handlingen og fantasere videre
-gjenfortelle muntlig og skriftlig alene eller i fellesskap, svare på spørsmål,
tegne og skrive
-bruke kolonnenotat til ordforklaringer
-finne nøkkelord i tekster og kunne bruke de som støtte ved gjenfortelling
Utvikle det
muntlige språket
og lære ord og
begreper
-presentere og lære nye ord
-be om ordet
-ta imot og følge minst to beskjeder på en
gang
-beskrive egne følelser og uttrykke
medfølelse for andre
-gi en muntlig gjenfortelling av noe de har
gjort, sett eller lest
-lage og fremføre egenproduserte tekster
-gi respons til andre
-øve på å utvikle en sammenhengende og
funksjonell håndskrift
-skrive ulike sjangre med typiske
kjennetegn
-bruke IKT i tekstskaping
-bli bevisst på hvordan man finner relevant
informasjon på bibliotek og internett
-vanskelige og nye ord presenteres og forklares i forkant av lesingen. §2.8
elevene bør arbeide med ordene i forkant, i timen og i etterkant
-øve opp evnen til å huske og følge beskjeder
-klassesamtaler hvor alle må delta
-fortelle for alle eller i smågrupper
-fortellerstol, fremføring i plenum, to og to eller i smågrupper
-gi muntlig tilbakemeldinger på andres arbeid f.eks “two stars and a wish”(to
positive ting og et tips til videre utvikling)
Utforske
skriftspråket og
utvikle skriftlig
kompetanse
-øve stavskrift
- skrive fortellinger med tittel, innledning, midtdel og avslutning ved hjelp
av flytkart, eventyr med 3 talls-regelen og magiske hendelser, faktatekst,
tegneserier og enkle bokomtaler
-finne fakta om ulike temaer på data og i bøker
4.trinn:
Område
Hva?
-bevissthet rundt språklige strukturer som
konsonantforbindelser, endelser, kj-lyd og
skj-lyd og øking av ordforråd
-kjenne til synonymer og antonymer for
vanlige ord
-lese nynorske tekster
- beskrive likheter og forskjeller mellom de
fire hoved-dialektene i Norge: Østlandsk,
Nord-Norge, Sør-Norge og Vestlandet
-høre og forstå noe svensk og dansk tale
-bli oppmerksom på hvilken tid og kultur
ulike tekster er fra
-kroppsspråk
-lære å tenke i over- og underbegreper med
trekart
-ordklasser og deres funksjon
-mengdelesing
Utvikle leseflyt
-veiledet lesing/lesegrupper
-egenlesing, felleslesing og stillelesing
-repetert lesing
-velge bøker selv med veiledning ut i fra
LUS-nivå
-LUS 15 bør være nådd i utgangen av
4.trinn
Lære strategier og -lære elevene teknikker for hva de kan
gjøre hvis de ikke forstår teksten
teknikker for å
-lese sammensatte tekster
utvikle
-lage fortellinger ved å kombinere lyd,
leseforståelse
bilde og ord
-finne, tolke og reflektere over innholdet i
skjønnlitterære og sakprosa- tekster
Utvikle språklig
bevissthet
Hvordan?
-systematisk arbeid med ord (ukas ord, begrepsforståelse og diktat )
-arbeide med å finne relasjon mellom synonymer og antonymer til f.eks ukas
ord ved hjelp av brokart
-høytlesing eller lydbok
-lese tekster fra gamle dager og sammenligne med nyere litteratur
-lese tekster fra ulike kulturer, gjerne fra kulturer som er representert i
gruppen
-praktiske øvelser for å bevisstgjøre hva kroppsspråket forteller
-bruke konkreter, spesielt med tanke på § 2.8 elevene
-å sortere hva som er verb, substantiv og adjektiv i en setning med trekart
-å kunne reglene for bøying av substantiv, verb og gradbøying av adjektiv
-tilpasset leselekse, bør lese minst 20 min hver dag, leselogg,
lesekonkurranser
- arbeid med bøker og tekster
-fortelle og skrive om noe de har lest, klassesamtale om tekster
-lese tekster flere ganger for å oppnå mestringsfølelse
-bibliotekstid
-lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige og
finne forklaring på ordene, selvkorrigering, vite målet med lesingen,
visualisering av vanskelige ord
-drøfte virkemidler i sammensatte tekster
-bruke IKT som hjelpemiddel i tekstskriving, f,eks lage fortellinger i
Photostory, finne lyd og bilde som forsterker teksten
-trekke ut viktige opplysninger fra ulike tekster og få en grundig forståelse
Lære tanke- og
læringsstrategier
Utvikle det
muntlige språket
og lære ord og
begreper
-lese og forstå innholdet i: eventyr,
fortelling, faktatekst, diagrammer, tabeller,
kart,oppskrifter, referat, bildebok, dikt,
skuespill og intervju
-utvikle sjangerforståelse
-sammenligne ulike tekster og snakke om
sjangertrekk
-uttrykke tanker om typiske særtrekk hos
personene i fortellingene
-finne, tolke og reflektere over tekster i
fellesskap
-før lesingen, hente frem forkunnskap om
emnet, øke motivasjon og forventning til
teksten
-selve lesingen
-etter lesingen
-jobbe videre med tenkekart,
-lære VØL-skjema
-øke ordforråd og innlæring av nye ord,
spesielt fokus på § 2.8 elevene
-be om ordet
-ta imot og følge flere beskjeder på en
gang
-gi en muntlig anmeldelse på en bok og
begrunn meningene
-gi en muntlig gjenfortelling av noe de har
gjort, sett eller lest
-lage og fremføre egenproduserte tekster
-gi og ta imot respons på eget og andres
arbeid
-bruke APA for å øke muntlig elevaktivitet
av tekstene
-egenlesing, felleslesing og høytlesing av ulike sjangre
-bruke brokart til å finne antonymer, f.eks snill/ slem, helt/skurk.
-dialog om tekster, elev/elev og lærer/elever
-stille åpne spørsmål, fortsette på fortellingen, endre start eller slutt, evt
skrive videre
-se på tittel og bilder, hva tror de det handler om og hva vet de fra før, evt
lignende episode
-stoppe opp underveis i lesingen å forklare vanskelige ord og begreper,
reflektere over handlingen og fantasere videre
-gjenfortelle muntlig og skriftlig alene eller i fellesskap, svare på spørsmål,
tegne og skrive
-finne nøkkelord i tekster å bruke de som støtte ved gjenfortelling
-bruke VØL-skjema som en bevisstgjøring av forkunnskaper. Ønske om
læring og hva man faktisk har lært
-systematisk arbeid med å bruke nye ord og begreper for å berike og variere
språket og setningsoppbyggingen.
Øke ordforråd med brokart. Finne synonymer, antonymer og homonymer
Øke bruken av adjektiv med boblekart
-rekke opp hånda og vente på tur
-øve opp evnen til å huske og følge beskjeder
-klassesamtaler hvor alle må delta
-fortelle for alle eller i smågrupper
-fortellerstol, fremføring i plenum, to og to eller i smågrupper
-vurdere egne og andres tekster f.eks “two stars and a wish”(to positive ting
og et tips til videre utvikling)
Utforske
skriftspråket og
utvikle skriftlig
kompetanse
-bruke en sammenhengende og funksjonell
håndskrift
-skrive ulike sjangre med kjennetegn
-bruke IKT i tekstskaping
-bli bevisst på hvordan man finner relevant
informasjon på bibliotek og internett
-skrive stavskrift i alle arbeider
- skrive fortellinger med tittel, innledning, midtdel og avslutning, eventyr
med 3 talls-regelen og magiske hendelser, faktatekst, tegneserier og enkle
bokomtaler, lage power point
-finne fakta om ulike temaer på data og i bøker
5.trinn:
Område
Hva?
Hvordan?
Mestre
automatisert og
flytende lesing.
Lesing i fagene
-mestre høytlesing
-bli bevisst sin egen lesing
-lese bøker tilpasset sitt lesenivå
-lese faktabøker med temaer som er aktuelle
i fagene
-mestre ulike lesemåter
-tolke og forstå innhold i visuell
kommunikasjon
-lære og kunne bruke tekststrukturelle
virkemidler i sammensatte tekster
-øke flyt og lesehastighet
-lese varierte tekster for ulike formål
-lese bruksanvisning og tv-tekst
-lese og bli kjent med nynorske tekster
-lese bøker av forfattere i forskjellige
tidsepoker
-aktiv bruk av biblioteket
-lære elevene teknikker for hva de skal gjøre
når de ikke forstår teksten
-kjenne til ulike lesestrategier i arbeid med
varierte tekster
-forstå sjangre og struktur i de mest vanlige
teksttypene
-lese innlærte sjangre som: fortelling,
sakprosa, oppskrifter, foredrag og dikt
-få bedre kunnskap i sjangre som:
bokanmeldelse, kort, brev, mail og sms
-tilegne seg innholdet i fagtekster
-videreutvikle bruken av nøkkelord,
tenkekart, VØL-skjema, faktasetninger,
sammendrag (flytkart) og referat
-tilpasse tempo til hva du leser, lese høyt i klassen, i grupper og hjemme
-tett oppfølging og konkrete tilbakemeldinger på hva elevene må øve på
-kontinuerlig veiledning på valg av bøker
-presentere aktuelle bøker en gang i måneden
-søkelese, skumlese og nærlese
-arbeid med å lese tabeller, tegn og symboler
-innholdsfortegnelse og tabeller
-tilpasset leselekse, lese minst 20 min hver dag, lesekonkurranse, leselogg
og lesegrupper
-følge oppskrifter og instruksjoner, se tekstet film (utenlandske og
naturfilmer)
-lytte og lese selv
-ukentlig bibliotekbesøk og veiledning på valg av bøker
Lære strategier
og teknikker for å
utvikle
leseforståelse
Lære tenke- og
læringsstrategier
-lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige
og finne forklaring på ordene, selvkorrigering, vite målet med lesingen,
visualisering av vanskelige ord, 9 lure leseknep, bruke ordliste (også på
nett)
-lære og jobbe med ulike lesestrategier i alle fag
-bruke kunnskapen om sjangre til å forstå teksten ved hjelp av lærte
lesestrategier
-lese bokanmeldelser som andre elever har skrevet, i aviser og på nett (les
innlegg og legg inn egne anmeldelser på: barnelitteratur.no)
-bruke strategier for innlæringen av nytt stoff ved å skrive faktasetninger,
nøkkelord, sammendrag, tenkekart, PowerPoint ol
-bruke strategiene i alle fag
Utvikle det
muntlige språket
og lære ord og
begreper
Utforske
skriftspråket og
utvikle skriftlig
kompetanse
-fortsette å jobbe med strategier knyttet til
før, under og etter lesingen
-lære BISON
-øke ordforråd og lære nye faguttrykk
-drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster
-observere og diskutere tale- og kroppsspråk
i ulike situasjoner
-diskutere språk og uttrykk i forhold til
holdninger
-uttrykke egne meninger og begrunne
synspunkter
-gjenfortelle tekster, referere lærestoff og
nyheter
-skrive sammenhengende og tydelig
-skrive tekster i ulike sjangre som
bokanmeldelse, fortelling, sakprosa,
oppskrifter, foredrag, dikt, kort, brev, mail
og sms
-tekster med variert språk og rikere innhold
-skrive personskildringer
-disposisjon
-rettskrivning, dobbel konsonant, kj- og skjlyd
-kommaregler: ved oppramsing og foran
konjunksjoner
-bruke og bøye ordklassene substantiv, verb
og adjektiv
-bli kjent med preposisjoner og pronomen
-bruke IKT til skriftlig arbeid og
fremføringer
-vanskelige og nye ord presenteres og forklares i forkant av lesingen. §2.8
elevene bør arbeide med ordene i forkant, i timen og i etterkant, ukas ord
og diktat
-observere og diskutere i lesegrupper og klassesamtaler
-klassesamtale og praktiske øvinger
-snakke om sosiolekter og kjennetegn
-samtaler og diskusjoner
-læringspartner og fremføringer. APA
-bruke sammenhengende skrift i all skriving
-prosesskriving med respons fra lærer og elever
-fokus på planlegging av tekster ved hjelp av tenkekart
-skrivetrening i alle fag
-øve på å kle på setninger og variere ordbruk og oppbygging
-jobbe med språklige virkemidler som gjentagelser og sammenligninger
-fokus på grammatikk og aktiv bruk av ordlister
-bøye ordklasser i skjema og lære navn på tidene
-bruke Word til tekstskaping, finne fakta på internett, lage presentasjoner i
PowerPoint og lage tabeller i Excel
6.trinn:
Område
Hva?
Hvordan?
Mestre
automatisert og
flytende lesing.
Lesing i fagene
-ukentlig høytlesing
-lage og fremføre større presentasjoner ved
hjelp av digitale verktøy, hente aktuell
informasjon fra leksikon, fagbøker, diagram,
bilder og internett
-velge bøker tilpasset sitt lesenivå
-velge hensiktsmessige lesemåter
-hente ut informasjon, tolke og forstå
innhold i visuell kommunikasjon
-lære og kunne bruke tekststrukturelle
virkemidler i sammensatte tekster
-motivere til mengdelesing
-lese varierte tekster for ulike formål
-lese bruksanvisning og tv-tekst
-lese tekster av nyere forfattere på bokmål,
nynorsk, svensk og dansk
-aktiv bruk av biblioteket
-lese et avsnitt høyt minst en gang i uka i klassen, i grupper eller hjemme,
tett oppfølging og konkrete tilbakemeldinger på hva elevene må øve på
-presentere og fremføre eget arbeid
-kontinuerlig veiledning på valg av bøker
-presentere aktuelle bøker en gang i måneden
-søkelese, skumlese og nærlese
-lese tabeller, diagrammer, tegn og symboler
-nyttiggjøre seg innholdsfortegnelse, alle overskrifter og bilder i tekster
-presentere seriebøker
-tilpasset leselekse, lese minst 30 min hver dag, lesekonkurranse, leselogg
og lesegrupper
-følge oppskrifter og instruksjoner, se tekstet film (utenlandske og
naturfilmer)
-ukentlig bibliotekbesøk og veiledning på valg av bøker
Lære strategier og
teknikker for å
utvikle
leseforståelse
-benytte seg av innlærte teknikker for hva de
skal gjøre når de ikke forstår teksten
-bruke og velge ulike lesestrategier i arbeid
med varierte tekster
-tolke og reflektere over de mest vanlige
teksttypene som: fortelling, sakprosa, dikt,
oppskrifter, foredrag, reportasjer, intervju,
avistekster og bokanmeldelse
-tilegne seg innholdet i fagtekster
Lære tanke- og
læringsstrategier
-videreutvikle bruken av nøkkelord,
tenkekart, VØL-skjema, faktasetninger,
sammendrag, referat
-lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige
og finne forklaring på ordene, selvkorrigering, vite målet med lesingen,
visualisering av vanskelige ord, bruke ordliste (også på nett)
-jobbe med ulike lesestrategier i alle fag
-bruke kunnskapen om sjangre til å forstå tekstene ved hjelp av lærte
lesestrategier
-lese bokanmeldelser som andre elever har skrevet, i aviser og på nett (les
innlegg og legg inn egne anmeldelser på: barnelitteratur.no)
-bruke strategier for innlæringen av nytt fagstoff ved å skrive
faktasetninger, nøkkelord, sammendrag, tenkekart, PowerPoint ol
-bruke strategiene i alle fag
Utvikle det
muntlige språket
og lære ord og
begreper
Utforske
skriftspråket og
utvikle skriftlig
kompetanse
-fortsette å jobbe med strategier knyttet til
før, under og etter lesingen
-bruke BISON
-lære refleksjonsnotat
-bli lest for
-øke ordforråd og lære nye faguttrykk
-drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster
-begrunne egne oppfatninger av personer,
handling og tema i bøker
-eksperimentere med ulike språkvarianter
som dialekt, fraser, rollespill og dialoger
-lære flere ordtak og faste uttrykk
-uttrykke egne meninger og begrunne
synspunkter
-gjenfortelle tekster, referere lærestoff og
nyheter
-skrive tekster i alle fag med variert språk og
rikere innhold
-skrive særoppgave
-disposisjon med flytkart
-skrive tekster med person- og
miljøskildringer
-skrive direkte og indirekte tale i tekster
-rettskriving
-kommaregler: ved oppramsing og foran
konjunksjoner
-tegnsetting
-bruke IKT til skriftlig arbeid og
fremføringer
-høytlesing i spising og lesestunder
-vanskelige og nye ord presenteres og forklares i forkant av lesingen. §2.8
elevene bør arbeide med ordene i forkant, i timen og i etterkant, ukas ord
og diktat
-observere og diskutere i lesegrupper og klassesamtaler
-klassesamtale og praktiske øvinger
-samtaler og diskusjoner
-læringspartner og fremføringer. APA
-prosesskriving med respons fra lærer og elever
-øve på å kle på setninger og variere ordbruk og oppbygging
-fokus på planlegging av tekster ved hjelp av disposisjon og tankekart
-jobbe med språklige virkemidler som skildringer, gjentagelser og
sammenligninger
-bruke replikktegn, utropstegn og kolon
-fokus på grammatikk og aktiv bruk av ordlister
-bruke Word til tekstskaping, finne fakta på internett, lage presentasjoner i
PowerPoint og lage tabeller i Excel
7.trinn:
Område
Hva?
Hvordan?
Mestre
automatisert og
flytende lesing.
Lesing i fagene
-ukentlig høytlesing
-lage og fremføre større presentasjoner ved
hjelp av digitale verktøy, hente aktuell
informasjon fra leksikon, fagbøker, diagram,
bilder og internett
-velge bøker tilpasset sitt lesenivå
-velge hensiktsmessige lesemåter
-hente ut informasjon, tolke og forstå innhold
i visuell kommunikasjon
-lære og kunne bruke tekststrukturelle
virkemidler i sammensatte tekster
-motivere til mengdelesing
-lese varierte tekster for ulike formål
-lese bruksanvisning og tv-tekst
-lese og gjengi tekster av nyere forfattere på
bokmål, nynorsk, svensk og dansk
-vurdere tekster i reklamer, musikk, teater og
film
-aktiv bruk av biblioteket
-benytte seg av innlærte teknikker for hva de
skal gjøre når de ikke forstår teksten
-bruke og velge ulike lesestrategier i arbeid
med varierte tekster
-tolke og reflektere over de mest vanlige
teksttypene som: fortelling, sakprosa, dikt,
oppskrifter, foredrag, reportasjer, intervju,
avistekster og bokanmeldelse
-tilegne seg innholdet i fagtekster
-sammenligne og trekke linjer mellom ulike
forfattere, bøker og tekster
-lese et avsnitt høyt minst en gang i uka i klassen, i grupper eller hjemme,
tett oppfølging og konkrete tilbakemeldinger på hva elevene må øve på
-presentere og fremføre eget arbeid
-kontinuerlig veiledning på valg av bøker
-presentere aktuelle bøker en gang i måneden
-søkelese, skumlese og nærlese
-lese tabeller, diagrammer, tegn og symboler
-nyttiggjøre seg innholdsfortegnelse, alle overskrifter og bilder i tekster
-presentere seriebøker
-tilpasset leselekse, lese minst 30 min hver dag, lesekonkurranse, leselogg
og lesegrupper
-følge oppskrifter og instruksjoner, se tekstet film (utenlandske og
naturfilmer)
-snakke om fremstilling og virkemidler
-ukentlig bibliotekbesøk og veiledning på valg av bøker
Lære strategier
og teknikker for
å utvikle
leseforståelse
-lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige
og finne forklaring på ordene, selvkorrigering, vite målet med lesingen,
visualisering av vanskelige ord, bruke ordliste (også på nett)
-jobbe med ulike lesestrategier i alle fag
-bruke kunnskapen om sjangre til å forstå tekstene ved hjelp av lærte
lesestrategier
-lese bokanmeldelser som andre elever har skrevet, i aviser og på nett (les
innlegg og legg inn egne anmeldelser på: barnelitteratur.no)
-bruke strategier for innlæringen av nytt fagstoff ved å skrive
faktasetninger, nøkkelord, sammendrag, tenkekart, PowerPoint ol
-samtale om språklige virkemidler: tekstbinding, språkbilder, zooming,
frampek, synsvinkel, spenningstopp og vendepunkt
-videreutvikle bruken av nøkkelord,
Lære tenke- og
læringsstrategier tenkekart, VØL-skjema, faktasetninger,
-bruke strategiene i alle fag
Utvikle det
muntlige språket
og lære ord og
begreper
-høytlesing i spising og lesestunder
-bli presentert ulike problemstillinger de skal drøfte og ta stilling til
-vanskelige og nye ord presenteres og forklares i forkant av lesingen. §2.8
elevene bør arbeide med ordene i forkant, i timen og i etterkant, ukas ord
og diktat
-observere og diskutere i lesegrupper og klassesamtaler
-klassesamtale og praktiske øvinger
-samtaler og diskusjoner
-læringspartner og fremføringer. APA
Utforske
skriftspråket og
utvikle skriftlig
kompetanse
sammendrag, referat
-fortsette å jobbe med strategier knyttet til før,
under og etter lesingen
-bruke BISON og refleksjonsnotat
-bli lest for
-undre seg over, stille spørsmål og legge frem
synspunkter i ulike temaer eller fagstoff
-øke ordforråd og lære nye faguttrykk
-drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster
-begrunne egne oppfatninger av personer,
handling og tema i bøker
-eksperimentere med ulike språkvarianter som
dialekt, fraser, rollespill og dialoger
-lære flere ordtak og faste uttrykk
-uttrykke egne meninger og begrunne
synspunkter
-gjenfortelle tekster, referere lærestoff og
nyheter
-skrive tekster i alle fag med variert språk og
rikere innhold
-skrive særoppgave
-disposisjon
-avsnitt
-formulere egne problemstillinger
-skrive tekster med person- og
miljøskildringer
-skrive direkte og indirekte tale i tekster
-rettskriving, forenkling av dobbel konsonant
og skille mellom og/å
-bøye verb, substantiv og adjektiv
-kjenne til determinativ, subjunksjoner og
adverb
-setningsanalyse
-prosesskriving med respons fra lærer og elever
-velge eget tema og skrive “Huset”(nettbasert, ligger på G)
-øve på å kle på setninger og variere ordbruk og oppbygging
-fokus på planlegging av tekster ved hjelp av disposisjon og tankekart, bruk
av avsnitt og kapitler
-jobbe med språklige virkemidler som skildringer, gjentagelser og
sammenligninger, personbeskrivelse, dialog og steds beskrivelse
-fokus på grammatikk og aktiv bruk av ordlister
-lære å finne verbal, subjekt, direkte objekt og indirekte objekt
-bruke komma, replikktegn, utropstegn og kolon i tekster
-bruke Word til tekstskaping, finne fakta på internett, lage presentasjoner i
PowerPoint og lage tabeller i Excel
-kommaregler: ved oppramsing, foran
konjunksjoner, etter tiltaleord, etter utropsord
og svarord og foran leddsetninger
-tegnsetting
-bruke IKT til skriftlig arbeid og fremføringer