Leseplan - Hallagerbakken skole
Lese- og skriveopplæringsplan for Hallagerbakken Lesestyrk på Hallagerbakken skole Hva Intensive lesekurs for enkeltelever i bekymringssonen etter statlig kartlegging Individuell oppfølging av elever på 4. trinn ift lesing av fagtekster (se kriterier over) Resultatperm brukes som dokumentasjon og systematisering på alle trinn Leselystkampanje i sommerferien Målgruppe Elever som er i bekymringssonen 1.-3 trinn Elever uten vedtak, men under forventet LUS nivå på 4. trinn Alle elever Alle elever Hvordan / organiseringsform Trinnets ressurslærer underviser i lesing minimum tre x 30 minutter pr uke i perioder. Foresatte involveres og ansvarliggjøres skriftlig Lærer bruker natur- og samfunnfagstema som utgangspunkt for å forstå fagtekst. Tre x 30 minutter pr uke i forkant av trinnet tema i fagene Teammøter har resultatlogg som et aktivt redskap for systematisering av sine prioriteringer Ansvar Navngitt ressurs- eller mig.ped lærer på 1.-3. trinn Ledelsen lyser ut sommerferiekonkurranse med bokpremie på trinn Assisterende rektor Bibliotekar Leselærer Trinnets lærere Strategiske initiativ kalenderåret 2014 Hva Tenkekart brukes minimum 3 ganger pr uke Målgruppe Alle skolens elever Hvordan / hvorfor Tenkekartene brukes til leseforståelse og øking av ordforråd Ansvar Alle lærere Ved stasjonsjobbing skal en stasjon være tenkestasjon Lærer bruker tenkeordene fremfor navnet på tenkekartet Elever som deltar på stasjonsundervisning Tenkekartene brukes til å øke forståelse og systematisere læring Lærere som driver stasjonsundervisning Alle skolens elever Lærer er bevisst på å bruke definere, beskrive, sammenligne, se relasjoner, se årsak-virkning, del-helhet, sekvensere og klassifisere for at elevene skal lære seg tenkestrategier Alle lærere Forpliktelse for storteam ift språkbroen Hvorfor Øke ordforståelse Skape dybdeforståelse Målgruppe Alle elever på 1.-3. trinn Hvordan / hva Bruk av ordskjema som bidrar til at elever lærer ordenes innhold, form og bruk Minimum et ord pr uke Må være aktuelle for perioden Må være meningsbærende/sentrale ord Må øves muntlig med APA Ansvar Kontaktlærer Ressurslærer Øke ordforråd Skape bredde Alle elever på 1.-3. trinn Alle elever på 4. 7.trinn På 1.-3. trinn har elevene minimum 5 ukens ord som jobbes med ift å finne synonymer og gi større forståelse av ordene Lære å tenke i over- og underbegreper ved hjelp av trekart Bruk av ordskjema som er utarbeidet for at elevene skal lære ordenes innhold, form og bruk. Tenkekart brukes bevist for at elevene skal bli fortrolige med hva som skal til for å forstå et ord i dybden Minimum et ord pr uke Må være aktuelle for perioden Må være meningsbærende/sentrale ord Må øves muntlig med APA Elevene skal kunne bøye substantiv, verb, adjektiv og vise med eksempler at ordene endrer mening når de bøyes. Elevene skal kunne tenke i over- og underbegreper ved hjelp av trekart På 4.- og 5. trinn skal lære minimum fem ord pr uke. Eleven skal kunne finne synonymer, antonymer og homonymer til både hverdagsord og fagord Kontaktlærer Ressurslærer Øke ordforråd Skape dybdeforståelse Øke ordforråd Skape bredde Alle elever på 4. -7. trinn Kontaktlærer Ressurslærer Kontaktlærer Ressurslærer Hvordan skal en felles ramme for begynneropplæringen være, slik at det er et godt verktøy for lærerne og at man sikrer at alle elevene blir ivaretatt? Vi ønsket å lage en årsplan over lese – og skriveopplæringen på 1.trinn, med støtte i teori og forskning over hva som gir best resultater for elevene med tanke på senere leseferdighet. 1.trinn: Område Hva? Mål: å lære å lese, å lese for å lære Hvordan? Utvikle språklig bevissthet -lytte ut første lyd i ord -lytte ut siste lyd i ord -lytte ut alle lydene i et ord -rim/ellinger/regler -telle antall ord i en setning -jobbe med korte og lange ord -telle stavelser i ord -trekke sammen lyder til ord -fonem (lyd, vokaler og konsonanter) -diftonger læres som lyd -stumme lyder -endelser i ord -spørreord -sammensatte ord -innlæring av små og store bokstaver parallelt -koble lesing og skriving sammen -kartlegging av elevgruppen Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse -lese hele ord -tolydsord, trelydsord og lengre ord -gjenkjenne høyfrekvente ord: jeg, meg, deg, seg, som, er, og, det, der, de, for, at, sa, her (100 ordlista). Bør henges opp i klasserommet. -lese setninger og stoppe ved punktum -arbeide med forståelse av setninger -se sammenheng mellom bilde og tekst -tekster med fokus på forkunnskaper, forståelse og refleksjon -språkleker (Jørgen Frost) -språkverkstedet -Språksprellboka -innføre en ny bokstav i uken i følgende rekkefølge I S O L E M A F R Å N TVGUJØDHYBÆPK -bruke konkreter i innlæringen av bokstaver -Læreverk av Kåre Kverndokken og Elle Melle av Gjerdrum -ukentlig bruk av veiledet lesing -skrive og tegne til noe de har lest eller hørt Vise og forklare ord og begreper ved hjelp av: konkreter, handlinger og dramatisering, bilder og illustrasjoner -synonymer, antonymer, metaforer og assosiasjoner Kartlegge ved hjelp av LUS, leseutviklingsskjema (Lundberg), §2,8 test og evt. Carlsten eller Arbeid med ord Ekstra språkstimulering til § 2.8 elever: -nøye organisering av forsterket tilpasset norskundervisning -være i forkant med begrepsinnlæring ved innføring av nye temaer -intens bruk av konkreter og bildemateriell - lese bildebøker -mye repetisjon -jobbe med over- og underbegreper (å klassifisere med trekart) -trekke lyden fra en bokstav over i en annen (fysiske øvelser eller ved hjelp av konkreter) -klappe stavelser, kjenne igjen like stavelser i ord, sette stavelser sammen til ord osv -finne ord i ord -de høyfrekvente ordene som ukas ord, 5 ord i uka som lekse muntlig og skriftlig, ordkort, Kims lek på tavla, fluesmekker, ord i hatt -elevene stiller spørsmål til hverandre og øver på å svare med hele setninger -klippe opp setninger og sette ordene sammen i annen rekkefølge og se om det gir mening -konkretisere hvordan tekst og bilde henger sammen eller utfyller hverandre -lese og lytte til ulike sjangre som eventyr, bildebøker, fortelling, faktatekster, dikt og brev -bli lest for, lese selv, parlesing, repetert lesing, korlesing, hermelesing -lese småbøker -finne tittel, forfatter, gjette hva boka handler om, snakke om innhold, forklare vanskelige ord og begreper (beskrive med sirkelkart) -stille åpne spørsmål slik at elevene får trent på å tolke og reflektere over tekster i dialog lærer-elev og elev-elev Lekser: -tilpasset leselekser, les minst 15 min hver dag -differensierte leselekser, bruk av småbøker -bruk av leselogg/lesemappe -tett oppfølging av leselekser f.eks lesegrupper/veiledet lesing -lære de 8 tenkestrategiene med tenkekart -et ord i midten og rundt skrives ord elevene forbinder med ordet Lære tenke- og læringsstrategier -å lese for å lære, førlesing, selve lesingen og -forkunnskaper rundt et ord f.eks rev, lese en tekst om reven og gjøre etter lesingen etterarbeid til teksten med tegning og skriving -sammenligne med dobbelt boblekart -sammenligne to ting (hund og katt), finne likheter og ulikheter -systematisk arbeid med ord og begreper i -snakke om ord og begreper i veiledet lesing og felleslesing, bruke småbøker Utvikle det ulike tekster på skolen og hjemme med oppdrag f.eks å finne høyfrekvente ord, muntlige språket -over – og underbegreper sammensatte ord osv og lære ord og -legge opp til muntlig aktivitet der alle må -bevisstgjørelse av hvilken gruppe ordene hører til f.eks frukt er begreper bruke språket aktiv. overbegrepet og eple er et underbegrepet -øke mengden av muntlig aktivitet -ved bruk av APA -gi uttrykk for egne følelser og meninger -delta i rollelek -språkstimulering ved av digitale verktøy -deltagelse i sosialt samspill - fremføre gåter, vitser, regler og ellinger -synge sanger -gjenfortelle noe eleven har hørt eller lest selv -gi respons til andre elever -fortelle om opplevelser -Løko -bruke pedagogisk programvare,Lexia, Drillpro, Salaby, Gyldendal’s nettsted -lære trykkbokstaver og store bokstaver -lære å skrive store og små bokstaver parallelt Utforske skriftspråket og -lære om når store og små bokstaver brukes -egennavn skal alltid ha stor bokstav og en setning begynner alltid med stor bokstav, store bokstaver i kryssord utvikle skriftlig -lære at en setning skal ha mening -lese småbøker -skrive meningsfulle setninger, bygge opp setninger på ulike måter, skrive kompetanse -skrive ulike sjangre som eventyr, fortelling, faktatekster, dikt, brev bildebok ol -tegnsetting -enkle rettskrivingsregler -mottagerbevissthet enkle tekster for hånd og på data - punktum, spørsmålstegn og utropstegn -dobbel konsonant, sammensatte ord -fokus på hvem eleven skriver til Hvorfor: Jørgen Frosts definisjon om språklig bevissthet er hentet fra artikkelsamlingen: (”Leik og læring, Grunnleggjande lese- og skriveopplæring på 1. trinn 2005:21): Språklig bevissthet er evnen til å kunne håndtere talespråket frigjort fra språkets kommunikative funksjon. Det betyr at barnet er i stand til å reflektere over forhold som både kan vedrøre språklig mening og form eller struktur i språket. Språkets betydningsinnhold er det sentrale ved kommunikasjon (bruk av språket), også når det gjelder lesing. Barnets allmenne språkbruk er derfor også av betydning når barnet skal lære å lese”. På 1.trinn må det jobbes med språklig bevissthet på følgende nivåer: regler, rim, setning, ord, sammensatte ord, stavelser og enkeltlyder. I reglene rettes barnas oppmerksomhet mot lydmessige forhold framfor innholdsmessige. I reglene er det også lett å lytte seg frem til stavelser. Mange av reglene har rimord, så de kan med fordel brukes som utgangspunkt for de barna som har vansker med å finne rimord. Elever som ikke kan rime vil sannsynligvis også ha problemer med å identifisere like lyder i ord. Rimord er en god innfallsvinkel for å finne like lyder i ord. Rim og regler er vesentlige fordi de åpner for barnets språklige bevissthet ved at de utforsker de lydmessige forholdene. Barn som kan rime viser at de begynner å bli fonologisk bevisste. Når lesestarten står for døren er setninger, ord og stavelser betegnelser som naturlig hører sammen med det å bli kjent med språkets oppbygning. Her må det jobbes systematisk og målrettet slik at eleven blir sikre på hva setninger, ord og stavelser er. Det å kunne dele ord inn i stavelser vil lette lesingen av lengre ord. Fonologisk bevissthet blir regnet som den aller viktigste av de språklige ferdighetene som må være på plass for at man skal lære å lese og skrive. Før de kommer så langt må de kunne skille ut ord fra talespråket. Tegn på at barna har utviklet fonologisk bevissthet er når de kan finne ord som begynner med samme lyd, har samme lyd i ordet eller slutter på samme lyd. De må også kunne kjenne grafemene og vite at de representerer fonemer i talespråket. Denne bevisstheten er grunnleggende og en forutsetning for at en forstår hvordan bokstavene kan trekkes sammen til ord, og hvordan flere ord sammen danner setninger. Dette kalles den tekniske siden ved lesing. Når barnet klarer å stave seg gjennom ord og setninger, sier vi at de har knekket lesekoden (Kulbrandstad 2003). Kulbrandstad (2003) sier også at leseforståelse dreier seg om å trekke mening ut av det vi leser og at ordforråd er avgjørende for leseforståelsen, men ikke så viktig ved selve avkodingsprosessen. Samtidig må avkoding og forståelse betraktes som prosesser som griper over i hverandre. For minoritetsspråklige elever med mangelfull muntlig språkkompetanse bør det settes inn tiltak for å øke begrepsapparatet slik at de får muligheten til å utvikle god leseforståelse. Motivasjon er en viktig faktor for å videreutvikle sine leseferdigheter. Elever med høy lesemotivasjon leser oftere, mer og investerer større innsats i lesingen. Det er viktig at lærere i alle fag motiverer og stimulerer elevene til å lese ulike tekster, flere sjangre og tilbyr bøker med temaer som interesser den enkelte elev (Bråten 2007). Lesing = avkoding + forståelse * motivasjon 2.trinn: Område Hva? Hvordan? Utvikle språklig bevissthet -videreføring og repetisjon av arbeid med språklig bevissthet fra 1. trinn, spesielt fokus på svake elever -lek med bokstaver og ord -lytte ut lyder i ord -stavelser -rim og regler -sammensatte ord -repetisjon av bokstavene -vokaler og konsonanter -diftonger -arbeide med setningsforståelse -lese med intonasjon -veiledet lesing, samtale om tekster, innføring av nye begreper -språkleker (f.eks fra Jørgen Frost) -språkkommoden -repetisjon av bokstavene og innføring av stavskrift gjøres parallelt, en bokstav i uka -riktig blyantgrep og utforming av bokstavene -pugge vokalene -lytte og høre forskjell på stemt og ustemt konsonant -lære å skrive diftongene i ord, f.eks ved hjelp av ukas ord - lage fortellende setninger -lage spørresetninger -skrive setninger og små fortellinger -endre stemme ved direkte tale, ved spørsmål og utrop (ved høytlesing av f.eks fortellinger og skuespill) -delta i rollelek -lesegrupper og f,eks bruk av småbøker, skrive og tegne fra det de har lest Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse -øke lesehastigheten ved å kunne lese hele ord og lengre ord -lære høyfrekvente ord som hele ord -lese sammensatte tekster -lese, høre og bli kjent med særtrekk følgende sjangre: eventyr, fortelling, faktatekst, bildebok, dikt, skuespill og intervju -lære å sekvensere en fortelling med flytkart -finne, tolke og reflektere over tekster på egne hånd og i fellesskap -LUS 12 bør være nådd i utgangen av 2.trinn -bruke ulike strategier for funksjonell lesing f.eks å lese stavelser for å trekke sammen og lese lengre ord, korlesing, ordstafett, parlesing -fortsette med ukas ord og øving av ordene på 100 ordlista (synlig på lekseplan og i klasserommet) -nyttiggjøre seg bruken av bilder og tekst for å lette leseforståelsen -svare på spørsmål knyttet til enkel tekst -tilpasset leselekse, alle bør lese minst 15 min hver dag -stoppe ved punktum når de leser, endre tonefall ved spørsmålstegn og utropstegn -egenlesing, felleselesing og høytlesing av ulike sjangre -dialog om tekster, elev/elev og lærer/elever -stille åpne spørsmål, fortsette på fortellingen, endre start eller slutt, evt skrive videre Lære tenke- og læringsstrategier Utvikle det muntlige språket og lære ord og begreper Utforske skriftspråket og utvikle skriftlig kompetanse -før lesingen, hente frem forkunnskap om emnet, øke motivasjon og forventning til teksten (sirkelkart) -selve lesingen -etter lesingen -jobbe videre med tenkeprosesser -systematisk arbeid med ord og begreper -lære substantiv, verb og adjektiv -fortelle om hendelser fra begynnelse til slutt - gi uttrykk for egne følelser og meninger -ta ordet og vente på tur -gi positive tilbakemeldinger -ordtak, faste uttrykk og sammenligninger -utvikle egen håndskrift -skrive ulike sjangre med typiske sjangertrekk -mottagerbevissthet -bruke tegnsetting i lesing og skriving -enkle rettskrivningsregler, dobbel konsonant og spørreord -bygge opp en fortelling med begynnelse, midtdel og slutt -bruke IKT som hjelpemiddel -se på tittel og bilder, samtale med elevene om hva de tror det handler om og hva de vet fra før, evt lignende episode -stoppe opp underveis i lesingen og forklare vanskelige ord og begreper, reflektere over handlingen og fantasere videre -gjenfortelle muntlig og skriftlig alene eller i fellesskap, svare på spørsmål, tegne og skrive -bruke konkreter og visuelle hjelpemidler -arbeid med enkeltord, skrive ordet, forklare det og bruke det i en setning (se vedlegg). -finne synonymer, antonymer og ulike former av ordet. -øve på å kategorisere ordklassene (trekart), finne dem i tekster og bruke dem i egen skriving -utarbeide muntlige fortellinger alene og i felleskap -fremføre egne tekster -klassesamtale -samtale om betydningen av f.eks “Bedre med en fugl i hånden enn ti på taket”, “En fjær blir til ti høns”, “Ulv i fåreklær”, “Flittig som en maur”, “Dum som et brød” osv -øve på stavskrift -skrive enkle eventyr, fortelling, faktatekst, bildebok, dikt og intervju. - skrive med tanke på hvem det er til -skrive enkle setninger med tegnsetting -lang og kort vokal, stum h - skrive tekster i word -planlegge arbeidet med flytkart -kle på en fortelling/finne adjektiv med boblekart 3.trinn: Område Hva? -lekens plass i innlæringen -bevissthet rundt språklige strukturer som forstavelser, endelser, rotord, bøyninger og setningsforståelse -finne synonymer og antonymer for ukens ord -lese og bli kjent med nynorske tekster, dialekter, høre svensk, dansk og samisk -kroppsspråk -over- og underbegreper -ordklasser og deres funksjon -mengdelesing Utvikle leseflyt -veiledet lesing -egenlesing og felleslesing -repetert lesing -velge bøker selv med veiledning ut i fra LUS-nivå Lære strategier og -lære teknikker for hva elevene kan gjøre hvis de ikke forstår teksten teknikker for å -lese sammensatte tekster utvikle -lage fortellinger ved å kombinere lyd, leseforståelse bilde og ord -lese og høre følgende sjangre: eventyr, fortelling, faktatekst, diagrammer, bildebok, dikt, skuespill og intervju -sammenligne ulike tekster, og snakke om sjangertrekk -uttrykke tanker om typiske særtrekk hos personene i fortellingene -finne, tolke og reflektere over tekster i fellesskap Utvikle språklig bevissthet Hvordan? -fortsette å leke med ord og setninger, fortsette med språkleker for de som trenger det -finne stammen i ordet og sette sammen til nye ord -skrive fullstendige setninger med stor bokstav punktum -arbeide med å finne synonymer og antonymer til f.eks ukas ord -høytlesing eller lydbok -praktiske øvelser for å bevisstgjøre hva kroppsspråket forteller -bruke konkreter, spesielt med tanke på § 2.8 elevene -adjektivfortellinger (beskrive kvalitet med boblekart), variere setningskonstruksjoner og ordbruk i setningene -finne verb, substantiv og adjektiv -tilpasset leselekse, alle bør lese minst 15 min hver dag - arbeide med småbøker og tekster -fortelle og skrive om noe de har lest, klassesamtale om tekster -lese tekster flere ganger for å oppnå mestringsfølelse -bibliotekstid -lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige og finne forklaring på, selvkorrigering, vite målet med lesingen, visualisering av vanskelige ord, 9 lure leseknep (se vedlegg) -drøfte virkemidler i sammensatte tekster -bruke IKT som hjelpemiddel, f,eks lage fortellinger i Photostory, finne lyd og bilde som forsterker teksten de har skrevet -egenlesing, felleselesing og høytlesing av ulike sjangre -samtale om personskildringer, f.eks snill, slem, helt, skurk, å beskrive kvalitet ved hjelp av boblekart -dialog om tekster, elev/elev og lærer/elever -stille åpne spørsmål, fortsette på fortellinger, endre start eller slutt, evt skrive videre Lære tanke- og læringsstrategier -før lesingen, hente frem forkunnskap om emnet, øke motivasjon og forventning til teksten -selve lesingen -etter lesingen -jobbe videre med tenkeprosesser -kolonnenotat -nøkkelord -se på tittel og bilder, samtale med elevene om hva de tror det handler om og hva de vet fra før, evt lignende episode -stoppe opp underveis i lesingen og forklare vanskelige ord og begreper, reflektere over handlingen og fantasere videre -gjenfortelle muntlig og skriftlig alene eller i fellesskap, svare på spørsmål, tegne og skrive -bruke kolonnenotat til ordforklaringer -finne nøkkelord i tekster og kunne bruke de som støtte ved gjenfortelling Utvikle det muntlige språket og lære ord og begreper -presentere og lære nye ord -be om ordet -ta imot og følge minst to beskjeder på en gang -beskrive egne følelser og uttrykke medfølelse for andre -gi en muntlig gjenfortelling av noe de har gjort, sett eller lest -lage og fremføre egenproduserte tekster -gi respons til andre -øve på å utvikle en sammenhengende og funksjonell håndskrift -skrive ulike sjangre med typiske kjennetegn -bruke IKT i tekstskaping -bli bevisst på hvordan man finner relevant informasjon på bibliotek og internett -vanskelige og nye ord presenteres og forklares i forkant av lesingen. §2.8 elevene bør arbeide med ordene i forkant, i timen og i etterkant -øve opp evnen til å huske og følge beskjeder -klassesamtaler hvor alle må delta -fortelle for alle eller i smågrupper -fortellerstol, fremføring i plenum, to og to eller i smågrupper -gi muntlig tilbakemeldinger på andres arbeid f.eks “two stars and a wish”(to positive ting og et tips til videre utvikling) Utforske skriftspråket og utvikle skriftlig kompetanse -øve stavskrift - skrive fortellinger med tittel, innledning, midtdel og avslutning ved hjelp av flytkart, eventyr med 3 talls-regelen og magiske hendelser, faktatekst, tegneserier og enkle bokomtaler -finne fakta om ulike temaer på data og i bøker 4.trinn: Område Hva? -bevissthet rundt språklige strukturer som konsonantforbindelser, endelser, kj-lyd og skj-lyd og øking av ordforråd -kjenne til synonymer og antonymer for vanlige ord -lese nynorske tekster - beskrive likheter og forskjeller mellom de fire hoved-dialektene i Norge: Østlandsk, Nord-Norge, Sør-Norge og Vestlandet -høre og forstå noe svensk og dansk tale -bli oppmerksom på hvilken tid og kultur ulike tekster er fra -kroppsspråk -lære å tenke i over- og underbegreper med trekart -ordklasser og deres funksjon -mengdelesing Utvikle leseflyt -veiledet lesing/lesegrupper -egenlesing, felleslesing og stillelesing -repetert lesing -velge bøker selv med veiledning ut i fra LUS-nivå -LUS 15 bør være nådd i utgangen av 4.trinn Lære strategier og -lære elevene teknikker for hva de kan gjøre hvis de ikke forstår teksten teknikker for å -lese sammensatte tekster utvikle -lage fortellinger ved å kombinere lyd, leseforståelse bilde og ord -finne, tolke og reflektere over innholdet i skjønnlitterære og sakprosa- tekster Utvikle språklig bevissthet Hvordan? -systematisk arbeid med ord (ukas ord, begrepsforståelse og diktat ) -arbeide med å finne relasjon mellom synonymer og antonymer til f.eks ukas ord ved hjelp av brokart -høytlesing eller lydbok -lese tekster fra gamle dager og sammenligne med nyere litteratur -lese tekster fra ulike kulturer, gjerne fra kulturer som er representert i gruppen -praktiske øvelser for å bevisstgjøre hva kroppsspråket forteller -bruke konkreter, spesielt med tanke på § 2.8 elevene -å sortere hva som er verb, substantiv og adjektiv i en setning med trekart -å kunne reglene for bøying av substantiv, verb og gradbøying av adjektiv -tilpasset leselekse, bør lese minst 20 min hver dag, leselogg, lesekonkurranser - arbeid med bøker og tekster -fortelle og skrive om noe de har lest, klassesamtale om tekster -lese tekster flere ganger for å oppnå mestringsfølelse -bibliotekstid -lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige og finne forklaring på ordene, selvkorrigering, vite målet med lesingen, visualisering av vanskelige ord -drøfte virkemidler i sammensatte tekster -bruke IKT som hjelpemiddel i tekstskriving, f,eks lage fortellinger i Photostory, finne lyd og bilde som forsterker teksten -trekke ut viktige opplysninger fra ulike tekster og få en grundig forståelse Lære tanke- og læringsstrategier Utvikle det muntlige språket og lære ord og begreper -lese og forstå innholdet i: eventyr, fortelling, faktatekst, diagrammer, tabeller, kart,oppskrifter, referat, bildebok, dikt, skuespill og intervju -utvikle sjangerforståelse -sammenligne ulike tekster og snakke om sjangertrekk -uttrykke tanker om typiske særtrekk hos personene i fortellingene -finne, tolke og reflektere over tekster i fellesskap -før lesingen, hente frem forkunnskap om emnet, øke motivasjon og forventning til teksten -selve lesingen -etter lesingen -jobbe videre med tenkekart, -lære VØL-skjema -øke ordforråd og innlæring av nye ord, spesielt fokus på § 2.8 elevene -be om ordet -ta imot og følge flere beskjeder på en gang -gi en muntlig anmeldelse på en bok og begrunn meningene -gi en muntlig gjenfortelling av noe de har gjort, sett eller lest -lage og fremføre egenproduserte tekster -gi og ta imot respons på eget og andres arbeid -bruke APA for å øke muntlig elevaktivitet av tekstene -egenlesing, felleslesing og høytlesing av ulike sjangre -bruke brokart til å finne antonymer, f.eks snill/ slem, helt/skurk. -dialog om tekster, elev/elev og lærer/elever -stille åpne spørsmål, fortsette på fortellingen, endre start eller slutt, evt skrive videre -se på tittel og bilder, hva tror de det handler om og hva vet de fra før, evt lignende episode -stoppe opp underveis i lesingen å forklare vanskelige ord og begreper, reflektere over handlingen og fantasere videre -gjenfortelle muntlig og skriftlig alene eller i fellesskap, svare på spørsmål, tegne og skrive -finne nøkkelord i tekster å bruke de som støtte ved gjenfortelling -bruke VØL-skjema som en bevisstgjøring av forkunnskaper. Ønske om læring og hva man faktisk har lært -systematisk arbeid med å bruke nye ord og begreper for å berike og variere språket og setningsoppbyggingen. Øke ordforråd med brokart. Finne synonymer, antonymer og homonymer Øke bruken av adjektiv med boblekart -rekke opp hånda og vente på tur -øve opp evnen til å huske og følge beskjeder -klassesamtaler hvor alle må delta -fortelle for alle eller i smågrupper -fortellerstol, fremføring i plenum, to og to eller i smågrupper -vurdere egne og andres tekster f.eks “two stars and a wish”(to positive ting og et tips til videre utvikling) Utforske skriftspråket og utvikle skriftlig kompetanse -bruke en sammenhengende og funksjonell håndskrift -skrive ulike sjangre med kjennetegn -bruke IKT i tekstskaping -bli bevisst på hvordan man finner relevant informasjon på bibliotek og internett -skrive stavskrift i alle arbeider - skrive fortellinger med tittel, innledning, midtdel og avslutning, eventyr med 3 talls-regelen og magiske hendelser, faktatekst, tegneserier og enkle bokomtaler, lage power point -finne fakta om ulike temaer på data og i bøker 5.trinn: Område Hva? Hvordan? Mestre automatisert og flytende lesing. Lesing i fagene -mestre høytlesing -bli bevisst sin egen lesing -lese bøker tilpasset sitt lesenivå -lese faktabøker med temaer som er aktuelle i fagene -mestre ulike lesemåter -tolke og forstå innhold i visuell kommunikasjon -lære og kunne bruke tekststrukturelle virkemidler i sammensatte tekster -øke flyt og lesehastighet -lese varierte tekster for ulike formål -lese bruksanvisning og tv-tekst -lese og bli kjent med nynorske tekster -lese bøker av forfattere i forskjellige tidsepoker -aktiv bruk av biblioteket -lære elevene teknikker for hva de skal gjøre når de ikke forstår teksten -kjenne til ulike lesestrategier i arbeid med varierte tekster -forstå sjangre og struktur i de mest vanlige teksttypene -lese innlærte sjangre som: fortelling, sakprosa, oppskrifter, foredrag og dikt -få bedre kunnskap i sjangre som: bokanmeldelse, kort, brev, mail og sms -tilegne seg innholdet i fagtekster -videreutvikle bruken av nøkkelord, tenkekart, VØL-skjema, faktasetninger, sammendrag (flytkart) og referat -tilpasse tempo til hva du leser, lese høyt i klassen, i grupper og hjemme -tett oppfølging og konkrete tilbakemeldinger på hva elevene må øve på -kontinuerlig veiledning på valg av bøker -presentere aktuelle bøker en gang i måneden -søkelese, skumlese og nærlese -arbeid med å lese tabeller, tegn og symboler -innholdsfortegnelse og tabeller -tilpasset leselekse, lese minst 20 min hver dag, lesekonkurranse, leselogg og lesegrupper -følge oppskrifter og instruksjoner, se tekstet film (utenlandske og naturfilmer) -lytte og lese selv -ukentlig bibliotekbesøk og veiledning på valg av bøker Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse Lære tenke- og læringsstrategier -lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige og finne forklaring på ordene, selvkorrigering, vite målet med lesingen, visualisering av vanskelige ord, 9 lure leseknep, bruke ordliste (også på nett) -lære og jobbe med ulike lesestrategier i alle fag -bruke kunnskapen om sjangre til å forstå teksten ved hjelp av lærte lesestrategier -lese bokanmeldelser som andre elever har skrevet, i aviser og på nett (les innlegg og legg inn egne anmeldelser på: barnelitteratur.no) -bruke strategier for innlæringen av nytt stoff ved å skrive faktasetninger, nøkkelord, sammendrag, tenkekart, PowerPoint ol -bruke strategiene i alle fag Utvikle det muntlige språket og lære ord og begreper Utforske skriftspråket og utvikle skriftlig kompetanse -fortsette å jobbe med strategier knyttet til før, under og etter lesingen -lære BISON -øke ordforråd og lære nye faguttrykk -drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster -observere og diskutere tale- og kroppsspråk i ulike situasjoner -diskutere språk og uttrykk i forhold til holdninger -uttrykke egne meninger og begrunne synspunkter -gjenfortelle tekster, referere lærestoff og nyheter -skrive sammenhengende og tydelig -skrive tekster i ulike sjangre som bokanmeldelse, fortelling, sakprosa, oppskrifter, foredrag, dikt, kort, brev, mail og sms -tekster med variert språk og rikere innhold -skrive personskildringer -disposisjon -rettskrivning, dobbel konsonant, kj- og skjlyd -kommaregler: ved oppramsing og foran konjunksjoner -bruke og bøye ordklassene substantiv, verb og adjektiv -bli kjent med preposisjoner og pronomen -bruke IKT til skriftlig arbeid og fremføringer -vanskelige og nye ord presenteres og forklares i forkant av lesingen. §2.8 elevene bør arbeide med ordene i forkant, i timen og i etterkant, ukas ord og diktat -observere og diskutere i lesegrupper og klassesamtaler -klassesamtale og praktiske øvinger -snakke om sosiolekter og kjennetegn -samtaler og diskusjoner -læringspartner og fremføringer. APA -bruke sammenhengende skrift i all skriving -prosesskriving med respons fra lærer og elever -fokus på planlegging av tekster ved hjelp av tenkekart -skrivetrening i alle fag -øve på å kle på setninger og variere ordbruk og oppbygging -jobbe med språklige virkemidler som gjentagelser og sammenligninger -fokus på grammatikk og aktiv bruk av ordlister -bøye ordklasser i skjema og lære navn på tidene -bruke Word til tekstskaping, finne fakta på internett, lage presentasjoner i PowerPoint og lage tabeller i Excel 6.trinn: Område Hva? Hvordan? Mestre automatisert og flytende lesing. Lesing i fagene -ukentlig høytlesing -lage og fremføre større presentasjoner ved hjelp av digitale verktøy, hente aktuell informasjon fra leksikon, fagbøker, diagram, bilder og internett -velge bøker tilpasset sitt lesenivå -velge hensiktsmessige lesemåter -hente ut informasjon, tolke og forstå innhold i visuell kommunikasjon -lære og kunne bruke tekststrukturelle virkemidler i sammensatte tekster -motivere til mengdelesing -lese varierte tekster for ulike formål -lese bruksanvisning og tv-tekst -lese tekster av nyere forfattere på bokmål, nynorsk, svensk og dansk -aktiv bruk av biblioteket -lese et avsnitt høyt minst en gang i uka i klassen, i grupper eller hjemme, tett oppfølging og konkrete tilbakemeldinger på hva elevene må øve på -presentere og fremføre eget arbeid -kontinuerlig veiledning på valg av bøker -presentere aktuelle bøker en gang i måneden -søkelese, skumlese og nærlese -lese tabeller, diagrammer, tegn og symboler -nyttiggjøre seg innholdsfortegnelse, alle overskrifter og bilder i tekster -presentere seriebøker -tilpasset leselekse, lese minst 30 min hver dag, lesekonkurranse, leselogg og lesegrupper -følge oppskrifter og instruksjoner, se tekstet film (utenlandske og naturfilmer) -ukentlig bibliotekbesøk og veiledning på valg av bøker Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse -benytte seg av innlærte teknikker for hva de skal gjøre når de ikke forstår teksten -bruke og velge ulike lesestrategier i arbeid med varierte tekster -tolke og reflektere over de mest vanlige teksttypene som: fortelling, sakprosa, dikt, oppskrifter, foredrag, reportasjer, intervju, avistekster og bokanmeldelse -tilegne seg innholdet i fagtekster Lære tanke- og læringsstrategier -videreutvikle bruken av nøkkelord, tenkekart, VØL-skjema, faktasetninger, sammendrag, referat -lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige og finne forklaring på ordene, selvkorrigering, vite målet med lesingen, visualisering av vanskelige ord, bruke ordliste (også på nett) -jobbe med ulike lesestrategier i alle fag -bruke kunnskapen om sjangre til å forstå tekstene ved hjelp av lærte lesestrategier -lese bokanmeldelser som andre elever har skrevet, i aviser og på nett (les innlegg og legg inn egne anmeldelser på: barnelitteratur.no) -bruke strategier for innlæringen av nytt fagstoff ved å skrive faktasetninger, nøkkelord, sammendrag, tenkekart, PowerPoint ol -bruke strategiene i alle fag Utvikle det muntlige språket og lære ord og begreper Utforske skriftspråket og utvikle skriftlig kompetanse -fortsette å jobbe med strategier knyttet til før, under og etter lesingen -bruke BISON -lære refleksjonsnotat -bli lest for -øke ordforråd og lære nye faguttrykk -drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster -begrunne egne oppfatninger av personer, handling og tema i bøker -eksperimentere med ulike språkvarianter som dialekt, fraser, rollespill og dialoger -lære flere ordtak og faste uttrykk -uttrykke egne meninger og begrunne synspunkter -gjenfortelle tekster, referere lærestoff og nyheter -skrive tekster i alle fag med variert språk og rikere innhold -skrive særoppgave -disposisjon med flytkart -skrive tekster med person- og miljøskildringer -skrive direkte og indirekte tale i tekster -rettskriving -kommaregler: ved oppramsing og foran konjunksjoner -tegnsetting -bruke IKT til skriftlig arbeid og fremføringer -høytlesing i spising og lesestunder -vanskelige og nye ord presenteres og forklares i forkant av lesingen. §2.8 elevene bør arbeide med ordene i forkant, i timen og i etterkant, ukas ord og diktat -observere og diskutere i lesegrupper og klassesamtaler -klassesamtale og praktiske øvinger -samtaler og diskusjoner -læringspartner og fremføringer. APA -prosesskriving med respons fra lærer og elever -øve på å kle på setninger og variere ordbruk og oppbygging -fokus på planlegging av tekster ved hjelp av disposisjon og tankekart -jobbe med språklige virkemidler som skildringer, gjentagelser og sammenligninger -bruke replikktegn, utropstegn og kolon -fokus på grammatikk og aktiv bruk av ordlister -bruke Word til tekstskaping, finne fakta på internett, lage presentasjoner i PowerPoint og lage tabeller i Excel 7.trinn: Område Hva? Hvordan? Mestre automatisert og flytende lesing. Lesing i fagene -ukentlig høytlesing -lage og fremføre større presentasjoner ved hjelp av digitale verktøy, hente aktuell informasjon fra leksikon, fagbøker, diagram, bilder og internett -velge bøker tilpasset sitt lesenivå -velge hensiktsmessige lesemåter -hente ut informasjon, tolke og forstå innhold i visuell kommunikasjon -lære og kunne bruke tekststrukturelle virkemidler i sammensatte tekster -motivere til mengdelesing -lese varierte tekster for ulike formål -lese bruksanvisning og tv-tekst -lese og gjengi tekster av nyere forfattere på bokmål, nynorsk, svensk og dansk -vurdere tekster i reklamer, musikk, teater og film -aktiv bruk av biblioteket -benytte seg av innlærte teknikker for hva de skal gjøre når de ikke forstår teksten -bruke og velge ulike lesestrategier i arbeid med varierte tekster -tolke og reflektere over de mest vanlige teksttypene som: fortelling, sakprosa, dikt, oppskrifter, foredrag, reportasjer, intervju, avistekster og bokanmeldelse -tilegne seg innholdet i fagtekster -sammenligne og trekke linjer mellom ulike forfattere, bøker og tekster -lese et avsnitt høyt minst en gang i uka i klassen, i grupper eller hjemme, tett oppfølging og konkrete tilbakemeldinger på hva elevene må øve på -presentere og fremføre eget arbeid -kontinuerlig veiledning på valg av bøker -presentere aktuelle bøker en gang i måneden -søkelese, skumlese og nærlese -lese tabeller, diagrammer, tegn og symboler -nyttiggjøre seg innholdsfortegnelse, alle overskrifter og bilder i tekster -presentere seriebøker -tilpasset leselekse, lese minst 30 min hver dag, lesekonkurranse, leselogg og lesegrupper -følge oppskrifter og instruksjoner, se tekstet film (utenlandske og naturfilmer) -snakke om fremstilling og virkemidler -ukentlig bibliotekbesøk og veiledning på valg av bøker Lære strategier og teknikker for å utvikle leseforståelse -lese setninger de ikke forstår om igjen, stoppe ved ord som er vanskelige og finne forklaring på ordene, selvkorrigering, vite målet med lesingen, visualisering av vanskelige ord, bruke ordliste (også på nett) -jobbe med ulike lesestrategier i alle fag -bruke kunnskapen om sjangre til å forstå tekstene ved hjelp av lærte lesestrategier -lese bokanmeldelser som andre elever har skrevet, i aviser og på nett (les innlegg og legg inn egne anmeldelser på: barnelitteratur.no) -bruke strategier for innlæringen av nytt fagstoff ved å skrive faktasetninger, nøkkelord, sammendrag, tenkekart, PowerPoint ol -samtale om språklige virkemidler: tekstbinding, språkbilder, zooming, frampek, synsvinkel, spenningstopp og vendepunkt -videreutvikle bruken av nøkkelord, Lære tenke- og læringsstrategier tenkekart, VØL-skjema, faktasetninger, -bruke strategiene i alle fag Utvikle det muntlige språket og lære ord og begreper -høytlesing i spising og lesestunder -bli presentert ulike problemstillinger de skal drøfte og ta stilling til -vanskelige og nye ord presenteres og forklares i forkant av lesingen. §2.8 elevene bør arbeide med ordene i forkant, i timen og i etterkant, ukas ord og diktat -observere og diskutere i lesegrupper og klassesamtaler -klassesamtale og praktiske øvinger -samtaler og diskusjoner -læringspartner og fremføringer. APA Utforske skriftspråket og utvikle skriftlig kompetanse sammendrag, referat -fortsette å jobbe med strategier knyttet til før, under og etter lesingen -bruke BISON og refleksjonsnotat -bli lest for -undre seg over, stille spørsmål og legge frem synspunkter i ulike temaer eller fagstoff -øke ordforråd og lære nye faguttrykk -drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster -begrunne egne oppfatninger av personer, handling og tema i bøker -eksperimentere med ulike språkvarianter som dialekt, fraser, rollespill og dialoger -lære flere ordtak og faste uttrykk -uttrykke egne meninger og begrunne synspunkter -gjenfortelle tekster, referere lærestoff og nyheter -skrive tekster i alle fag med variert språk og rikere innhold -skrive særoppgave -disposisjon -avsnitt -formulere egne problemstillinger -skrive tekster med person- og miljøskildringer -skrive direkte og indirekte tale i tekster -rettskriving, forenkling av dobbel konsonant og skille mellom og/å -bøye verb, substantiv og adjektiv -kjenne til determinativ, subjunksjoner og adverb -setningsanalyse -prosesskriving med respons fra lærer og elever -velge eget tema og skrive “Huset”(nettbasert, ligger på G) -øve på å kle på setninger og variere ordbruk og oppbygging -fokus på planlegging av tekster ved hjelp av disposisjon og tankekart, bruk av avsnitt og kapitler -jobbe med språklige virkemidler som skildringer, gjentagelser og sammenligninger, personbeskrivelse, dialog og steds beskrivelse -fokus på grammatikk og aktiv bruk av ordlister -lære å finne verbal, subjekt, direkte objekt og indirekte objekt -bruke komma, replikktegn, utropstegn og kolon i tekster -bruke Word til tekstskaping, finne fakta på internett, lage presentasjoner i PowerPoint og lage tabeller i Excel -kommaregler: ved oppramsing, foran konjunksjoner, etter tiltaleord, etter utropsord og svarord og foran leddsetninger -tegnsetting -bruke IKT til skriftlig arbeid og fremføringer
© Copyright 2024