fulltekst - Norsk Bibliotekforening
3 8 . å rg a ng 4 2013 Skolebibliotek -evig aktuelt Prisbelønnet bibliotek pusher elevene ttSm nyttSmån månytt y månyåt nyttSmånyyttSmånyttS n S t å t y m n S tSmåtSmånyttS yttSm t y Små-månyttSmåmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS n å n m t nyttS ttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt ånyttSmånSymånyttSmåånyttSm ytt skolebibliotek Ulike ntyper ttSm yttSmån månyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånSmånyttSm ttS å y n m å m y åtil n yttS nyttSmån månytt 15. mai nytti perioden nyttSmånyttSm ttSÅpningstider n m månyttSSmånytt å å å S t m m t m y S nkl. 08.00 til å15.00 nytt åEnkelte tSmharåtSmånyttS yttSm ytskoler månyttSmånyttSnyttSmånymå14.nseptember ttSmeråfra m n y S t t m y n S nyt yttSmån nytt månymånyttSmåttSmånyttSmånyttSmåyttSmånytt ånegne Småmens t bibliotek, t y tSmån nyttSmå t y lokaliserer n nyttS ytt Småny tSmånyttS ånyttSmånSmånyttSmttSandre å m SmånyttSmånyt månyttSm ttSmånytt nyttSmåny skole- og folkebibliotek under samme SmånttSmånyttSnyttSmåny ånyttSmå tak. Man antar at en m å y S n m t må månyttS tSmånyt samlokalisering kan t nyttS yttSmåny spare penger. Kanskje Smån det er grunnen til at Ingrid S. Stephensen 6 eBokBib Nyhet! Nå kan du låne e-bøker fra biblioteket med eBokBib Med eBokBib kan du finne, låne og lese e-bøker fra biblioteket. eBokBib er gratis og kan lastes ned fra Apples App Store. eBokBib med låneren i fokus Det er enkelt å bruke eBokBib. Du logger inn med ditt nasjonale lånekort og tilhørende PIN-kode. Hvis du ikke har nasjonalt lånekort, kan du logge på med lokalt lånernummer og tilhørende PIN-kode hvis biblioteket ditt har åpnet for dette. eBokBib gir deg automatisk tilgang til å låne eller reservere tilgjengelige titler. Dersom bibliotekene du er tilknyttet ikke tilbyr utlån igjennom eBokBib, vil du uansett kunne laste ned og lese alle de fritt tilgjengelige titlene som er lagt inn i eBokBib. Deichmanske først ut Deichmanske bibliotek har bidratt med gode innspill i utformingen av eBokBib. Deichmanske bibliotek er det første biblioteket som gir sine lånere anledning til å låne e-bøker i eBokBib. Slik laster du ned eBokBib Gå til Apples App Store og søk etter eBokBib, eller scan QR-koden under. eBokBib er utviklet av Bibliotek-Systemer as Sommertid politikerne gjerne vil Redaktør ha kombinasjonsbibliotek. Men er bibliotek = bibliotek uansett? Liv Evju har i mange år arbeidet i kombinasjonsbibliotek. Hun etterlyser bevissthet og kunnskaper om fordeler og ulemper ved k-bibliotek, sett både fra undervisningsmiljøet og fra bibliotekmiljøets side. På den ene side – og på den på En koffert full av leselys Liv Evju viser til at begrepet kombinasjonsbibliotek er dårlig definert. Det finnes ingen andre forskning på området og nesten ingen litteratur om det. Skolebiblioteket er å anse som et pedagogisk verktøy, og siden rektor iflg opplæringsloven er ansvarlig for det pedagogiske arbeidet ved skolen, er rektor også ansvarlig for skolebiblioteket. Dermed må kvaliteten på samarbeidet med folkebibliotekaren nødvendigvis bli personavhengig. Liv Evju håper at det kan forskes på området, siden mer enn 30% av norske bibliotekenheter er i kombinasjon, og flere vil det sikkert bli. Kreativiteten er stor når det gjelder å lokke ld-bibliotek lånt frem leselysten. årnhar Rygge n- lIdflere ho n I n d I o ut bokkofferter barnehagene nh tilhalle Inn- i kommunen. n d I l d o n - leker som Hver koffert en bok Inognandre ldInrommer d o l h o h n hjelperld barna Inå visualisere oldog-snakke om Sørreisa redder lesegleden Bibliotekstafetten hboken n o n h I d l l n d o In Innhol ldInnho n h o l nh ldInnhold-oln- oldInn- holden. n n I I d d l d n o l o I h førte trang kommuneøkonomi ho oldInn I n n h o l d oldInnh oldInnh holdInn ldIISørreisa nho Innhl- til et n d l o h h o h h n d n n h n n skoleledelsen n godt Inmellom In ho og-bibliotekli d nhol InnIdnInnholdInldInnholdIIn honettverk oldInld dDetInblenetablert l n h o n n I sjefen kommunen. h n n h o l doI nldInnhonld holdetonettverk l d o n o l n I o h h o n d h n I l n h n n d o n n I l I h h n I h ld o n I l n n for skolebiblioteket navnbiblioteksjefen nh hsomobestår In Innhold nnInnho Innhold nholdIn nholdIn ho I n d I l d l old-n-arbeiholdInnholdI ldInnholdInnholdInInnholdInnholdInnInogndehskolebibliotekansvarlige. ldInnldInnhNettverket o d d o o l n d l om dIn l- til nheneldside nh kunnskap ho oldPåInden hopå den olskolebibliotek hol InnholdI ldInnholdhoderldforIånformidle h n –nog på andre...........................................8 n n n I I n I d l d h o l d o h k-bibliotek.............................................10 ho holdbeslutningstakere Inn oldFordeler nmed Innhool- og hol oldInnho nholdInnolkommuneadministrasjonen, nnhh n n I n I n I n d og ulemper I l d d o l n h n h In oldInnh ldInn hoEven nho holdInn InnholdI holdInnhInkolleger. oldhar ldInn hHorten n oldInld oHortenln nethleselystprosjekt I n d d l n nhdatabaser.......................................................................13 l n n I I I o dInnholdInom o nnhved d skole h nnhold ldInnh Innvideregående I l n o d o l n h h I o n holitted h l n n En koffert full av leselyst. . ..............................................................14 n I n formidletld nøye Inutvalgt dIn Innhold oldInnho InnholdI oldInnho holdInn nholdIn nn o h h n n til elevene.I200 elever på yrkesfaglig studield ldInnh holdIn nnhldIbibliotekarene..........................................................18 Inn hoDe ldItålmodige nnho nholdI ratur o n n I h n d retning leste skjønnlitteratur stille i klasserommet I n o l n d h o l I n Om skolebibliotekets vidunderlige verden.....................................20 dInno h dIn ldInnholdholdInnho Inn d en time hver dag. Nå viser resultatene at elevenes InnhInlnHedres ho hforoåldfremme Inn leselyst.........................................................22 ordforråd har bedret seg betraktelig. d l o n h Inå gå tett på..............................................................................24 d Tør Siv Marit Ersdal, bibliotekleder ved Drammen Skuffende lovforslag......................................................................27 videregående skole har lenge jobbet for å synligSørreisa redder lesegleden...........................................................28 gjøre skolebiblioteket som pedagogisk redskap. Hun er ikke redd for å ta initiativ til nye prosjekter Prisbelønnet bibliotek pusher elevene...........................................30 i samarbeid med skolens lærere. For sin innsats Samarbeid i skolebibliotek.............................................................32 er hun blitt kåret til Årets bibliotekar i Buskerud. E-bøker: Utlån fra bibliotek øker boksalget...................................34 Målet er at biblioteket skal bidra aktivt i læringsOvervåkingsskandalen i USA: - Debatten bør føres i biblioteket!.......34 prosessen hos hver enkelt elev. Bibliotekstafetten...........................................................................35 Tre rektorer om skolebibliotek.......................................................36 Nytt fra NBF...................................................................................38 8 14 28 35 Innhold bibliotekforum 4·13 |3 BiBliotekets døgnBoks dere rdet Leder n har orde e L t e d r or eren har o et Ledere har ordet ar a h h n n e e r e er det Led har orddet Lederenn har ordetr Ledea- r ordet Ledr ordet Led n r e o r r e r a d ren h Lederen hat Lederen har ordet Lederen har oordet LedereLederen ha t t h e e ordordet: ordetLederen ar har deren har ordet Lederen harren har ordreen har ordeet h e L n t e r e Lede en har ord t Lederen ar ordet L rdet Lede rdet Lede n har ord edere Lederen har ordet Lederen dheren har oderen har ordUtgiver L t e e et Lear ordet Lederen har o Norsk Bibliotekforening LedereBiblioteklov d ar ord r h o n r a og bibliotekargumentasjon r Redaktør: Ingrid S. Stephensen Lede Lederen h Lederen har ordet Le I redaksjonen: Anders Ericson h Smånytt: Torunn Helene Fredriksen ren ar ordet h t e n reI skrivende stund behandler Stortingets Redaksjon og ekspedisjon ord Norsk Bibliotekforening e d familieog kulturkomite den nye revideringen av Le Postboks 6540 bibliotekloven. Vi følger spent med og har spilt Etterstad, 0606 Oslo Lede inn en rekke punkter. Våre hovedsaker er: smartlocker™ smartlocker™ fra Bibliotheca er døgnboksen som gir mulighet for lånerne til å hente og avlevere bibliotekets materialer – Ingeborg Rygh Hjorthen leder Norsk Bibliotekforening • Formålsparagraf • Kompetansekrav • Samarbeid mellom folke- og skolebibliotek • Fjernlånssamarbeid på tvers av bibliotek type • Fylkesbibliotekenes rolle Mer om bibliotekloven kan dere lese senere i dette nummeret. Kjør debatt Årets bibliotekdebatter på Litteraturfestivalen på Lillehammer var godt besøkt. Debattene ”Sykeseng eller bokhylle?” og ”Kjør debatt (hysj)” var mer spisset og hadde mer temperatur enn bibliotekdebatter flest. Det skadet heller ikke at det faktisk satt motstandere av bibliotek i panelet: Carl I. Hagen som har jobbet hardt mot satsingen på Nye Deichman i Oslo, og Minervas Kristian Meisingset som har fordømt bibliotekene til ”historiens skraphaug”. Som det er sagt: de aller fleste har varme følelser for bibliotek, men det er ikke så mange som har sterke følelser. Det kan ofte stå i veien for sterkere meningsbrytning. hvor som helst – når som helst! Bibliotek virker gjør biblioteket enda mer synlig smartlocker™ kan plasseres på innendørs arealer - hvor som helst i lokalsamfunnet. smartlocker™ gir en markant økt tilgjengelighet til bibliotekets ressurser – for de lånerne som har lang vei til det lokale biblioteket. Velegnede plasseringer kan være stasjoner, samfunnshus, den lokale dagligvarebutikken, bensinstasjoner eller andre steder lånerne besøker. Fleksibel og integrert løsning smartlocker™-serien gir biblioteket mulighet til å sette sammen og utvide systemet – i samsvar med de lokale behov. smartlocker™ har samtidig forbindelse til biblioteksystemet, slik at materialene lånes ut først i det øyeblikket de hentes. Kanskje gjør klare meningsmotstandere at man blir skarpere til å kvesse egne argumenter og dermed blir tydeligere på hvorfor vi mener det er viktig å satse på bibliotek også i fremtiden. Hver gang vi møter en Carl I. Hagen, en Kristian Meisingset eller andre som dømmer bibliotekene nord og ned: Husk at de samtidig tilbyr oss en mulighet til å imøtegå deres argumenter med enda bedre. Til å fortelle at bibliotek er en fantastisk god idé, en oppfinnelse som virket for mange hundre år siden, og som vil fortsette å virke i mange hundre til. Bibliotek er en smart metode for å oppnå noe: Bibliotek bidrar til kloke mennesker, lesende mennesker, kunnskapsrike mennesker og gir like muligheter for alle. Dette er noe av den viktigste argumentasjonen jeg vet for bibliotek. Jeg registrerer med glede at bibliotekfolk blir stadig bedre til å synliggjøre hva bibliotek bidrar med, i en tid hvor mange bibliotek er utsatt for kuttforslag. Takk for meg Dette er min siste lederspalte i Bibliotekforum, og jeg vil benytte anledningen til å takke for meg! På vei ut i permisjon vil jeg få helt andre ting å henge fingrene i, men jeg vil takke for at jeg har fått muligheten til å jobbe for gode bibliotek i Norge. Og jeg ønsker konstituert leder Sissel Merethe Berge lykke til med arbeidet og oss alle til lykke med en strålende jubileumshøst. Gratulerer med de 100 år, og lykke til med de neste 100! Telefon: 23 24 34 30 Telefaks: 22 67 23 68 E-post: ingrid.stephensen@ norskbibliotekforening.no Webside www.bibliotekforum.no Redaksjonsråd Leder: Ellen Hermanrud Liv Evju Randi Nilsen Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Andres Ericson Design, layout og produksjon www.bli-z.no Opplag: 3300 ISSN 0806-4725 Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2013 Format 4 farger Sort 1/1 side 11 600,- 7 200,1/2 side 8 100,- 4 300,1/4 side 6 400,- 3 200,- All bestilling av annonser skal skje via A2 Media AS. Ring Henriette tlf: 97 19 87 47 E-post: [email protected] Utgivelser 2013 Nr. 5 Nr. 6 9. september 16. oktober Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Axiell danmark A/s - stamholmen 157, 4. sal - 2650 Hvidovre - tlf. +45 6122 0105 - www.axiell.no - [email protected] bibliotekforum 4·13 |5 å nånyttttSmånnyttStm å ånytttSmånnyyttSm m åm m m mnåynttS nyttS månyttSmtSmåny mnåynttyStm yntytS tSmåånyttSmånyttSmånyttSSmånyttSmSS å S t t SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm S n y m t å å m t å y t y n S S y S n t m t m n t å å m n t å t S å S å t m månyn ttyttSå mnyttS y Sm ånnyyttSSmmååntyttSt måny SmånyttS ttSSmm åånnyyttS ttSm ånyttSm yttSmåny tSmånytt tSmånytt SåmnåyttyStm n ånåyn y m m å n S S t tSmSåm t m å t å n y t t ymt åt nyt å S y å t y t t m m t m t t t y n n t t t m m n n S S S m m y y y t n S y y y å t t å å å S S t t t S S n n n å t t n t n n t t y y y t m t m t å å å m m t t å å å n y m y y n n S S y y S S t m m m å n n n t t å å m m m åånyttySttSmnåyttSm tS nyytttSmmåånnyttStS nyt månyttS tSmånyttS ånyttSm nyttSmåny m å tSm ånyttSmån ttSmånyt SmånyttS SmånyttS ånyttSmå ånyttS å t y m m n S t m n å å n t t S m mnåyttS mmååntyttStS Så ttSm ånyttSm yttSmåny tSmånytt tSmånytt ånyttSm ånyttSm ånySttm måånnyytttS måny ttSmånyttn ttSmåmånyttSmS månytttSmånyttSm S y t S t n t S y t å t y y n t t m m n n m S m m m y y y y å å å S S S m ån tt S ånyttSm yttSmån yttSmån Smånytt Smånytt Smånytt ånyttS Sm nyttSmån ånyttSmå ttSmåny månytt S tSmånyttS tSmånytt yntyttS m t t n S t y å n m å t t n t n S t åyttSm m yttSm ånyttSmå ånyttSmå yttSmånyt yttSmånyt yttSmånyt SmånyttSm ånytStS ttSm ttSmåSmånyttSmånyttSmånyyttSmånyttnSyttSmånytnyttSmånym n y y å n n m å å t m n n n m m m t t yttS måny ttSmånyttS ånyttS nyttSm nyttSmåmnå månyt m S S S t t y t t april ble den internasjonale bokdany t Sennå ikke mån t du yHar m å n ym å -23. n S å gen feiret på tradisjonelt vis med roser, kommet im gangå m S S S t t t t y y n n med å lese tStKnausm å arrangementer og oppmerksomhet om m y S Smån t å t y Det danske nettstedet Kultur for n å -boka mange steder i Norge. I enkelte S gårds seksbindsSmåtSmå t Unge (kulturforunge.dk) anmelder land tar feiringen en litt annen verk, kan du ta y n S m - andre S t nyttS bøker, musikk, film, utstillinger, form. 24. april kunne den indiske avisnarveien innom t y n t t -sen The Hindu for eksempel fortelle y n forestillinger og andre aktiviteter The Guardians å nytt Sm som kan interessere ungdom. Nettom feiringen i Pudukkottai town, helt spalte «Digested Bibliotek hedret Library of Congress vant Grammypris. Foto: Wikimedia Commons / Carol M Highsmith – Jeg kan overhode ikke synge, så ideen om at jeg kan vinne en Grammy vil forbause alle som skygger unna meg så fort jeg begynner å synge, sa en fornøyd James Billington da han nylig mottok den kjente musikkprisen. Nå var det ikke akkurat for sin praktfulle sang han ble hedret. 17. april mottok han en spesialpris på vegne av Library of Congress. Biblioteket ble hedret for arbeidet med å restaurere og bevare historisk viktige lydopptak. Billington understreket viktigheten av arbeidet med å bevare opptakene: – Vi er på mange måter et bruk-og-kast-samfunn, sa han til avisen Washington Post 18. april. Vi er fantastiske til å skape i dette landet, med vår frihet, rikdom og våre varierte kulturelle uttrykk. Men det ser ut som om vi tror ting vil vare evig. Sangskribent Kara DioGuardi understreket at bibliotekets bevaringsarbeid var avgjørende: – Disse sangene vil bli spilt i generasjoner, sa hun. THF Filmarv i krise belgiske filmarkivet og leder i den europeiske filmarkivføderasjonen, mente at de europeiske filmarkivene allerede var inne i den dødskampen man stadig advarer om snart ville komme. Det skyldes blant annet at digitaliseringsarbeidet går for sent, og at avspillings-utstyret er i ferd med å bli helt utdatert, slik at det ikke lenGamle filmruller vil snart ikke kunne spilles av lenger. ger er mulig å få tak i reserFoto: Wikimedia Commons / Marcel Oosterwijk vedeler når noe går i stykker. Det er krisestemning blant dem som For Sveriges del er det snakk om driver filmarkiv, meldes det fra Sverige. seks tusen 35-millimeterfilmer som I en kronikk i Svenska Dagbladet 18. ikke lenger vil være den del av kulturapril rapporterer filmkritiker Karoline arven, men rett og slett søppel, skriver Eriksson fra Svenska filminstitutets Eriksson. Hundre år med svensk filmpaneldebatt om digitalisering av historie vil være tapt for all framtid. filmarven. Nicola Mazzanti, sjef for det THF 6 | bibliotekforum 4·13 Deltar i litteraturen Lånekort i gave Ikke 100 % korrekt stedet har en voksen som redaktør, men anmeldelsene er det unge mellom 11 og 25 år som står for. Kjønnsfordelingen er ikke tatt vare på; siden oppstarten har 43 unge skribenter bidratt. 42 av dem er jenter. Redaktøren, Peter Kock Henrichsen, sa til avisen Berlingske 19. april at leserne trolig fordelte seg på samme måte. Kirsten Drotner, professor i medievitenskap ved Syddansk Universitet, forsker på unges mediebruk. Hun kjenner fenomenet igjen: – Ungdomslitteraturen betyr noe for unge, men ikke for alle unge. Den betyr relativt sett mindre for den generasjonen som er ung i dag enn den gjorde for deres foreldre og besteforeldre. I dag er det spesielt jentene som leser, sier hun. Man leser kanskje også litt annerledes enn før mener Tove Roed, studielektor ved Det Informationsvidenskabelige Akademi, som tidligere het Bibliotekskolen: – Man ser det på en hjemmeside som Kultur For Unge, hvor unge forholder seg til litteraturen gjennom anmeldelsene, men også i det man kaller fan fiction. Det er grupper på nettet der unge skriver videre på kjente historier. Hvis man synes det mangler et kapittel i en bok, skriver man det bare selv. Det er selvfølgelig langt fra alle som gjør det, men det er en tendens i tiden at de unge i større grad tar del i litteraturen i stedet for bare å motta den, sier hun til avisen. Kultur for Unge har en million lesere i året, og forlagene har begynt å sitere anmeldelsene på omslaget. THF sør i India. Der oppsøkte bibliotekarer en lokal skole for å dele ut både fagbøker og skjønnlitteratur til elevene. Skoleelevene snakket om hva de hadde lest og fikk stille spørsmål til bibliotekarene. 25 av elevene valgte å betale medlemskontingent til biblioteket for å få tilgang til flere bøker. Bibliotekene i dette området arrangerte også en skrivekonkurranse i forbindelse med bokdagen. I Gandhinagar, helt vest i India nær grensen til Pakistan, delte ordføreren ut lånekort til skoleelever. Han understreket viktigheten av å lese, og viste til Nelson Mandela som tilbrakte mye av tiden i fengsel med å lese og endte opp som president i Sør-Afrika. THF Vi ønsker dere alle en riktig god sommer! Hilsen oss i NBF read». Der gjenfortelles en rekke bøker med 600 ord, hvilket burde være langt mer overkommelig. I skrivende stund Dorothys sko kan umulig har tilhørt Lady Gaga. For det første er de er en av de nyeste ikke høyhælte nok. Foto: Wikimedia commons / Sergio Caltagirone. titlene Min kamp 1-6. For øvrig kan Til det er de ikke nøyaktige nok. Resyman finne alt fra klassikere til Bridget meet av Trollmannen fra Oz inneholJones, og en biografi om Margaret der for eksempel en del detaljer som Thatcher. strengt tatt ikke hører hjemme der. En liten advarsel kan være på sin plass: Tekstene er nok ment mest som Blant de mest overraskende er kanskje at Andrew Lloyd Webber, Lady Gaga underholdning for den som allerede og Simon Cowell er med. har historiene inne, og ikke som THF grunnlag for å skrive skoleoppgaver. Stilling ledig Nasjonalbiblioteket i Skottland søkte nylig etter sin første «wikipedian». Tanken er å digitalisere så mye som mulig av det unike materialet biblioteket har i sin eie, og publisere det på nettstedet Wikipedia. Man har planer om å begynne med det mest spesielle, som Maria Stuarts siste brev, og gradvis gjøre mest mulig materiell tilgjengelig for mennesker over hele verden. Søknadsfristen var 6. mai, og den som får jobben vil også ha som oppgave å lære opp bibliotekpersonale til å publisere på Wikipedia. I følge en artikkel i BBC 24. april hevder Gill Hamilton, som arbeider med digitalisering for nasjonalbiblioteket, at bibliotekarene hittil hadde vært litt forvirret når det gjelder hvordan de kunne bidra til nettstedet. British Library fikk for øvrig sin første «wikipedian» i mai i fjor. THF Kronerulling ga nytt bibliotek Crowdfunding er et uttrykk som brukes mye for tiden. Det brukes om å finansiere forskjellige prosjekter ved at svært mange parter betaler småsummer, uten å forvente å få noe særlig igjen. På norsk ville vi kanskje kalt det kronerulling. The Japan Times skrev 16. april om at fenomenet er i ferd med å bre seg der. Man har etablert to store nettsteder der man kan søke om støtte. Det kan være alt fra gjenoppbyggingsprosjekter etter tsunamien og jordskjelvet i 2011, til unge forretningsfolk med mange ideer og lite penger, til musikere som trenger hjelp til å kjøpe et nytt instrument. Avisen forteller historien om en kvinne fra Rikuzentakata nord i Japan, som bodde i et midlertidig husvære etter katastrofen i 2011. Byens bibliotek ble ødelagt i tsunamien, og alle bibliotekarene omkom. Kvinnen tok initiativ til å bygge opp et nytt bibliotek og hadde anslått at man trengte 2 millioner Yen. 862 personer ga penger til prosjektet, og de endte opp med over 8 millioner Yen, tilsvarende ca 500 000 norske kroner. Biblioteket har nå 9500 bøker. De som hadde bidratt med mer enn 500 kroner kunne be biblioteket kjøpe bestemte bøker og få navnet sitt i dem. Historien sier ingenting om bibliotekansatte og bygninger. THF Crowdfunding eller kronerulling kan være et effektivt verktøy. Foto: Wikimedia Commons / Dori bibliotekforum 4·13 |7 Ikke velg oss Inger-Anne, Anders og Evelyn gjør det lettere for deg som skal holde orden på tidsskriftene. Med mindre du setter pris på: • • • • • Markedets beste utvalg av norske titler Riktig levering til rett tid God service og personlig oppfølging Vår ”direktelinje” til norske utgivere Pålitelig levering av trykte og elektroniske utenlandske titler Da er NBF Tidsskriftformidlingen det riktige valget! NBF Tidsskriftformidlingen har hatt hjerte for formidling av tidsskrifter og aviser i nesten 80 år – og vet hvor viktig det er at du får det du bestiller til riktig tid. Vårt lange og gode forhold til utgiverne gir oss en unik mulighet til å finne smidige løsninger til beste for deg. Vår personlige oppfølging gjør din hverdag enklere. Ønsker du å få vite mer om god service og personlig oppfølging, ta kontakt med oss på tlf. 23 24 34 30, e-post: [email protected] eller www.nbft.no Vi snakkes! b er Eve Evenomdatab basaebaser Eveer Evenomnomdatab data r Eve r e e m s s o a a n baser Eve b b e e e a a t v t a E a dat databas baser Ev nomdatabaser Ev Even d d r e m m s o o dataom ba edatabaser en mdatabas v E nomnomdatabaser Evenomdatabaser Even r Eve r e m s s o o a a n n b b e e a e Evenomdatabaser Ev nomdatabaser Ev nomdatabaser Evenomdat baser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evee Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev ta aser Ev omdata Evenomdatabaser EvenomdatabaseERIC r Eve mda o n e e e a a tab ser Even v t v t v a E a E nomda baser E nomd baser d m o n Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdataba Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve ve oi m taårene EvenomI d data har emneordene og så søke på ett som passer (direkte ved deasyv jeg Bibliotekforum erharEskrevet s a n b e e a v t v a spalten E “Even om databaser”. Denne å klikke på det) eller finne flere som bør kombineres E noden er het mdfaste asmin b a t a Evenotittelen d m har ikke alltid vært i samsvar med innholdet, og søke på disse sammen. Gjenta etter behov. Med alle Eve men denne gangen er det ingen tvil om relevansen. søkemulighetene er det stor sannsynlighet for å finne Siden dette heftet av Bibliotekforum handler om skolebibliotek, er det på tide å skrive om en av de store ressursene for litteratur innenfor undervisning. Den er riktignok mer beregnet for lærer og pedagoger enn for elever. ERIC, www.eric.ed.gov , kort for Education Resources Information Center, er en database i klassisk forstand, og en av de som har vært med fra starten med poster tilbake til 1966. Som de selv beskriver seg: Det er et online digitalt bibliotek innenfor forskning og informasjon om undervisning, og det er finansiert av Institute of Education Sciences (IES) under U.S. Department of Education. Jeg tror ERIC var en av de aller første bibliografiske databasene som var online. Den dekker som nevnt litteratur om undervisning og undervisningsmetoder. Den er ganske stor, ifølge Wikipedia ca. 1,3 mio poster, og den oppdateres med rundt 4000 nye hver måned. I dette materialet er det både tidsskriftartikler og rapporter, og omtrent en fjerdedel av dokumentene er fulltekst. Noe som gjør ERIC unik er dybden av indekseringen. Den er detaljert og omfattende med mange emneord pr artikkel. Emneordene er hentet fra ERIC tesaurus, som man kan hente emnetermer fra og legge direkte inn i søkefeltet. I tillegg er det svært mange muligheter for videre avgrensning. En er “Audience” eller målgruppe, som undervisere, studenter, foreldre, administrasjon med mere. En annen er nivå for undervisningen: Førskole, Elementært, videregående eller voksen. Her er det mange flere valg, hvert klassetrinn har sin kode. Det er kanskje litt for mange muligheter å velge mellom, amerikanske klassetrinn er ikke det samme som i Norge. I tillegg er det mulig å avgrense til dato, til publikasjonstype, til fulltekst dokumenter og mye mer. En svakhet er kanskje at den er for omfattende indeksert, og at det er for mange emneord. Det er ganske sikkert mange dokument som faller mellom flere stoler, og hvis man bare søker på ett emneord risikerer man å miste mye. En god måte å bruke basen på er derfor estandard fisketur: Søke ut noen dokumenter, se på akkurat det man trenger. For å prøve ERIC fikk jeg lyst til å følge opp den norske diskusjonen om realfag og søkte på matematikkundervisning. Etter å ha sett på emneord og tesaurus valgte jeg mathematics and ”teaching methods” som emneord. Det ble over 15000 treff. Den ferskeste innførselen var en overraskelse, et arbeid fra Universitetet i Tromsø publisert mars 2013 om undervisning i matematikk i samiske skoler. Meget relevant! Svarlisten viste tre ting: ERIC er ikke bare USA-sentrert, bra! Men det er ikke mulig å sortere svarlisten på andre kriteria, som f.eks. relevans. Dårlig. Og for det tredje, forfatterens adresse er ikke i ERIC-innførslene, også dårlig. En opplagt test på hvor omfattende (eller ikke) ERIC er, ville være å søke på adressen til forfatteren for å finne hvor mange arbeider fra forskjellige nasjoner er inne i basen. Når sortering på relevans mangler, er løsningen å raffinere søket med flere emneord og avgrensninger. En alternativ måte å søke i ERIC på er å bruke Google og avgrense søket til ERIC dokumenter ved å legge til site:eric.ed.gov. Det er en ulempe at man da ikke fullt ut får benyttet mulighetene for tesaurus-søk eller noen av de andre avgrensningene ERIC har lagt inn; her er det bare Googles søkeboks og Googles regler som gjelder. På den andre siden nytter man godt av Googles rangering som kan gi meget relevant svar. Jeg søkte på mathemathics “teaching methods” site:eric.ed.gov og fikk store forskjeller sammenliknet med direkte søk i ERIC. Google fant flere høyt siterte bøker om emnet, godbiter for dem som vil gå dypere inn i faget. Det er lenke for å finne disse bøkene som går fra Google til BIBSYS Ask, men den er kronglete: Google til ERIC, så via Find in a Library til OCLC Worldcat og derfra til BIBSYS. For at den siste lenken skal komme automatisk, må man være knyttet til et bibliotek eller nettverk som bruker BIBSYS. De to alternativene for å bruke ERIC utfyller hverandre godt. Glemte jeg å si at ERIC er gratis? Her er det bare å sette i gang og søke. God jakt! Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected] Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html Din leverandør av tidsskrifttjenester bibliotekforum 4·13 | 13 En koffert full av leselyst Rygge, med støtte fra Familiesenteret i kommunen. I dag står kommunens kulturavdeling for hoveddelen av finansieringen. Også de enkelte barnehagene bidrar økonomisk. Målgruppen er både minoritetsspråklige og etnisk norske barn. Barn og Bøker Bokkofferter er et godt verktøy for å stimulere barns språkutvikling og leseglede, mener fra venstre pedagogisk leder Gerd Lyby, biblioteksjef Mari Eeg Vilnes og migrasjonspedagog Åse Melkeraaen. I flere år har Rygge bibliotek lånt ut bokkofferter til alle barnehagene i kommunen. Hver koffert rommer en bok, i tillegg til dukker og andre leker som hjelper barna å visualisere boken og snakke om den. Slik blir lesestundene også aktiv språktrening. Tekst og foto: Mona Vaagan, frilansjournalist -M ålet er at barn skal bli glade i bøker og fortellinger. Vi vet at bøker er en av de viktigste kildene til et godt utviklet språk. Og språkkunnskaper er avgjørende både for skolegang senere og når det gjelder å få venner, sier Åse Melkeraaen. Hun er migrasjonspedagog i Rygge kommune og initiativtaker til Bokkofferten sammen med Gerd Lyby, pedagogisk leder i kommunen. Melkeraaen og Lyby 14 | bibliotekforum 4·13 hentet idéen fra Bjerke bydel i Oslo, som igjen var inspirert av et liknende prosjekt i Sverige. Bokkofferten var opprinnelig beregnet på barn med minoritetsbakgrunn. Verktøyet ble etablert i 2009 i Rygge som et prøveprosjekt for tre barnehager og bygget på et samarbeid mellom NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) og Høgskolen i Østfold avdeling Halden. Prøveprosjektet var så vellykket at Bokkofferten samme år ble et permanent tilbud for alle barnehagene i Bak Bokkofferten står en kommunal arbeidsgruppe som har fått navnet Barn og Bøker. Der sitter, foruten Åse Melkeraaen, representanter for biblioteket, kulturetaten, barnehagene og PPT. Det tverrfaglige samarbeidet har gjort at Bokkofferten er bredt forankret innad i kommunen, hevder Melkeraaen. - Barn og Bøker er et viktig møtepunkt på tvers av yrkesgrupper. Vi interesserer oss for de samme barna, men fra ulikt ståsted, understreker hun. Melkeraaen og Lyby har kurset ansatte i alle barnehagene i bruken av Bokkofferten. Fra starten av har de to pedagogene samarbeidet nært med Rygge bibliotek. Pedagogene er ansvarlige for innholdet i de 20 bokkoffertene, biblioteket står for utlånet. Hver koffert er utstyrt med én bok og leker og gjenstander som illustrerer handlingen i boken. Noen av de mest populære koffertene er Bø og Bæ i festhumør av forfatterparet Lena og Olof Landström og Mamma Mø faller og slår seg av Sven Nordqvist og Jujja Wieslander. I en stille krok av Rygge bibliotek, hvor vi har slått oss ned sammen med biblioteksjef Mari Eeg Vilnes, tar vi en titt på en av de nyeste bokkoffertene. Den er viet boken Lisen får ikke sove av Kaj Beckman. Kofferten rommer også en dukke, som illuderer Lisen, en dukkeseng som hun sover i, og tallrike smådukker og bamser. Boken handler om at Lisen ikke får sove hvis hun ikke har alle kosedyrene med seg. Hovedpoenget med Bokkofferten er å snakke om boken og hovedpersonen, skape en førforståelse, før du begynner å lese, forklarer Åse Melkeraaen. - En lest tekst er ofte vanskelig å få med seg både for norskspråklige barn og innvandrerbarn. Så det dreier seg om at du i forkant viser handlingen og ord som du vet er vanskelige for barn. Tar seg god tid Det er viktig å ta seg god tid med Bokkofferten, understreker Gerd Lyby. - Vi begynner på første side og snakker om hva som skjer der. Dette gjør vi den første dagen. Så jobber vi oss etter hvert gjennom hele boken. Da kjenner barna boken så godt at de kan hjelpe meg med å gjenfortelle den. Hun legger til at det ikke bør ikke være mer enn fem barn i gruppa. - Hvis det er flere, blir det vanskelig å henge med. Vi tar med de andre barna etter hvert, slik at alle får del i det. Ifølge Melkeraaen og Lyby har det pedagogiske arbeidet med bokkoffertene god effekt på barnas språkutvikling. Barna får økt sitt ordforråd, og de blir flinkere til å gjenfortelle handlingen, det vil si at de utvikler sin evne til språklig organisering. Den språklige mestringen styrker i sin tur barnas selvtillit, hevder de. En annen gunstig virkning, er at bokkoffertene stimulerer til lek. - De får et felles lekegrunnlag i gruppen. I dag ser ikke alle norske barn på samme TV-program. Så Bokkofferten gir felles impulser. Når de begynner å leke historien i boka, da er vi fornøyd, sier Åse Melkeraaen. Gerd Lyby har også merket at Bokkofferten bidrar til at både barna og foreldrene blir mer opptatt av lesing. - Mange foreldre med minoritetsbakgrunn vet ikke at de kan låne bøker på sitt eget morsmål gjennom biblioteket. Når de oppdager dette, går de med glede i gang med å låne bøker og lese for barna, sier hun. I en av barnehagene i kommunen hvor det er flere barn med Forts. neste side vietnamesisk som morsmål, har en tospråklig assistent laget to bokkofferter basert på vietnamesiske eventyrbøker. Melkeraaen og Lyby hadde gjerne sett at kommunen kunne tilby flere bokkofferter basert på bøker fra flere forskjellige land. Det optimale hadde vært bokkofferter med den samme boken på flere språk, mener pedagogene. Ser nye muligheter Biblioteksjef Mari Eeg Vilnes begynte i stillingen i september i fjor, og har derfor ikke fulgt Bokkofferten fra starten av. Men hun er begeistret over tiltaket og har lagt merke til at barn med minoritetsbakgrunn og foreldrene deres oppsøker biblioteket etter at de har vært gjennom Bokkofferten. - Akkurat nå er det flere som kommer og spør etter Bæ og Bøbøkene, siden en barnehage for tiden er i gang med en av disse. Når vi får vite at barna holder på med disse bøkene, så kan vi møte barna på en helt annen måte, sier Eeg Vilnes. Hun ser også et stort potensial i den tverrfaglige plattformen bak prosjektet. - Vi vil helt sikkert samarbeide om andre ting i tiden som kommer. Dette er et grunnlag som vi kan bygge videre på, sier hun. Østfold fylkesbibliotek fattet tidlig interesse for Bokkofferten. Nå har fylkesbiblioteket etablert et tilbud med 17 bokkofferter. Disse kan barnehagene og skolene i Østfold låne gjennom bibliotekenes vanlige transportordning. I fylkeskommunens regi har Åse Melkeraaen og Gerd Lyby kurset bibliotekarer, PPT-ansatte og lærere i bruken av koffertene. Bokkofferten er et så bra tiltak at alle kommunene bør få tilgang til dem, mener Mona Ekelund, bibliotekkonsulent i Østfold fylkesbibliotek. - Det å satse på førskolebarn er det aller viktigste vi gjør. Vi må prioritere denne gruppen for å forebygge lese- og skrivevansker. Jeg synes bibliotekene har tatt litt for lett på dette fram til nå, sier Ekelund. Landsdekkende kurs keraaen og Lyby har så langt besøkt bibliotek i Troms, foruten Hamar og Arendal, og har fått god respons, forteller de. På hjemmebane i Rygge ønsker de i tiden framover å holde bokkoffertsatsingen levende. De holder døren åpen for at det kan bli flere skreddersydde prosjekter i regi av nettverkssamarbeidet Barn og Bøker. - Vi vet ikke hvor veien går videre. Men vi ønsker å holde trykket oppe på temaet barn og bøker, avslutter Åse Melkeraaen. Vi vet hvordan man skaper attraktive og spennende bibliotek. Kilde: Åse Melkeraaen: NAFO-prosjekt i Rygge, La meg lære! Bruk av bokkofferter i barnehagen, hvorfor og hvordan. (Nettartikkel, lastes ned fra: rygge.kommune.no) Åse Melkeraaen og Gerd Lyby tilbyr i 2013 et dagskurs i bruk av Bokkofferten for bibliotekarer og barnehageansatte over hele landet. Kurset inngår som et av flere kurs i prosjektet ”Formidlingskompetanse i norEn bokkoffert inneholder en barnebok som er valgt med omhu. Boken bør være aldersadekvat og handlingen bør lett kunne visualiseres og ske bibliotek fortelles i flere sekvenser. Vanskelige ord og begreper introduseres – produksjon, underveis. Det er også viktig at bøkene oppmuntrer og stimulerer til arrangement, barnas meddiktning og undring. Noen bøker Rygge-prosjektet har hatt formidling”. gode erfaringer med (aldersgruppen 5-6 år) er: Sover du ikke, VesleØstfold fylkesbjørn? av Martin Wadell og Barbara Firth, Frosken og den framande bibliotek har av Max Velthuijs, Mamma Mø faller og slår seg av Jujja Wieslander og utviklet proSven Nordqvist, Heng i, Albert Åberg av Gunilla Bergstrøm. Passende sjektet, i samkofferter og tilhørende leker og effekter kan kjøpes i leketøysbutikker. arbeid med fylOgså nettbutikker, loppemarkeder og dagligvarebutikker er gode stekesbibliotekene der å lete etter gjenstander til bokkoffertene. i Aust-Agder og Buskerud. Mel- Det du trenger til ditt bibliotek for å skrive ut perfekte etiketter. Vi er spesialister på etikettskrivere fra Datamax O’Neil, samt nødvendig programvare. Strekkodelesere i alle varianter, både håndholdte, i stativ eller nedfeldt i skranke. På tide med litt vedlikehold? Vi har renseproduktene til dine skrivere. Vi tilbyr kvalitetsprodukter og personlig service. Ring 33802185 eller send e-post til: [email protected] Vår erfaring | Din trygghet Følg med på våre nettsider www.beyerhandel.no Våre erfarne interiørarkitekter sammen med våre designprodukter, bidrar til å gjøre biblioteket til et godt og spennende sted å være. Med oss som samarbeidspartner, forenkles planprosessen, og sluttresultatet kvalitetssikres. Det nye, organiske fremtidsrettede Nesodden bibliotek er et eksempel. Tegnet av arkitekt Sverre Svendsen Ratio Arkitekter, Interiørarkitekt Beate Ellingsen AS og møblert av BS Eurobib. Behov for fjernhjelp? Ta kontakt for pris. www.bseurobib.no De tålmodige bibliotekarene Bibliotekarene er et tålmodig folkeferd. Skolebibliotekarene har bedt om anvendbare tall i minst ti år. De trenger god statistikk for å gjøre en god jobb. Når de som skal bearbeide informasjonen gjør en dårlig jobb, bør biblioteksjefene planlegge leveringsboikott. Tekst: Tord Høvik Vilje uten handling Viljen er altså til stede. Men hvor er handlingen? Nå har det gått et år og vel så det. I april (2013) opplyste Tinnesand at NB tar sikte på å tilgjengeliggjøre rådata fra 2009 og senere år. Men NB oppga ingen dato. Samtalen mellom utøvere og forvaltere er fortsatt skjev. Hver eneste vinter føler bibliotekarer seg forpliktet til å levere sine data i tide. De må jo følge Statens instrukser. Men Staten setter ingen frister for seg selv. I gamle dager sa man at det var forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Jeg sier heller noblesse oblige. Adelskap forplikter. Bibliotekene har leveringsplikt. Når de som skal bearbeide informasjonen gjør en dårlig jobb, bør biblioteksjefene planlegge leveringsboikott. Men de er som sagt et tålmodig folkeferd. Skolebibliotekarene vil gjerne flytte statistikken fra Nasjonalbiblioteket, det vil si fra Kulturdepartementet til Utdanningsdirektoratet, som ligger under Kunnskapsdepartementet. NB er enig. Men hva skjer i mellomtida? Mens Staten grubler, kan begge parter ta det med ro. Skolebibliotekarene har jo ingen makt. Det kommer ingen sinte artikler i Aftenposten om meningsløse tall og bortkastet arbeid. NB og Udir får likevel et problem. Vi har ikke et skarpt skille mellom folkebibliotek og skolebibliotek. Norge har godt over to hundre kombinasjonsbibliotek. De aller fleste er avdelinger av det lokale folkebibliotek som er lokalisert i en grunnskole. Slike bibliotek har alltid hatt store problemer med statistikken. Liv Evju har kjempet for skolebibliotekenes sak siden hun selv ble ansatt i et kombinasjonsbibliotek i 1997. 18 | bibliotekforum 4·13 Hun ringte fluksens Statens Bibliotektilsyn for å skaffe seg kunnskap om hvordan et kombinasjonsbibliotek kunne fungere i praksis. Men der i huset, skrev hun i 2009, følte de ikke noe ansvar for biblioteker som falt utenfor bibliotekloven. Hvilke folkebibliotek som også fungerte som skolebibliotek, hadde de ikke kjennskap til. Slik er det fortsatt. Kombinasjonsbibliotekene er ikke synlige i statistikken. SB hadde bestemt at alle tall om utlån og henvendelser skulle regnes inn i folkebibliotekets statistikk. ABM videreførte denne praksisen, selv om den skjuler aktiviteten i skolebiblioteket og dessuten gir svært upålitelige og til dels feilaktige tall. I godt selskap Nasjonalbiblioteket er altså i godt selskap. Forvaltningsorganene minner om tante Sofie: de hører det de vil høre. De svarer ikke på henvendelser som kan skape uro i systemet. Jeg sier ikke dette for å kritisere ledere og saksbehandlere. De er fanget av forvaltningskulturen. Nasjonalbiblioteket kan ta dristige faglige initiativ på mange områder. Men de statistiske systemene tilhører byråkratiets sentrum. Fagpersoner utenfra er lite velkomne. Organisasjonen beskytter sine indre organer. Åpne faglige diskusjoner unngås. Akkurat nå dreier det seg om kombinasjonsbibliotekene. Siden skoledelen tas med i folkebibliotekstallene, blir også folkebibliotekstatistikken feilaktig. Norges “beste” folkebibliotek topper utlån og besøk fordi de er kombinasjonsbibliotek. Bibliotek som Modalen og Meråker virker fantastisk effektive fordi de er kombinasjonsbibliotek. Det er lett å rage høyt når man går på stylter. Hverken Nasjonalbiblioteket, ABM-utvikling eller Statens bibliotektilsyn har, så vidt jeg vet, noen gang forsøkt å advare kommunene mot misforståelsene dette skaper. De som virkelig vil studere grunnskolebibliotekene, må smøre seg med tålmodighet. De nyeste utlånstallene er fra 2010. Tabellen for 2011 har bare bestand. I en fotnote står det riktignok at det vil bli lagt til data for utlån og personalressurser. Men det står ikke noe om når dette skal skje. Han rir ikke den dagen han saler, heter det på godt norsk.. Nettsiden om skolebibliotek opplyser at stati-stikken publiseres i form av tabeller og kommen-tarer på våre nettsider. Hittil har det ikke kommet en eneste kommentar. Det kan jeg i og for seg forstå. Å analysere tallene etter fylke er nesten meningsløst. At Troms har dobbelt så mange bøker pr. elev som Aust-Agder gir lite innsikt. Det er forskjellene mellom skolene som teller. Men de fylkesvise tabellene har blitt gjentatt år etter år, så langt tilbake jeg kan huske. Systemet går på tomgang. Kunnskapsbasert praksis Det som likevel gir meg et håp om forandring, er det voksende kravet til kunnskapsbasert praksis. Industri-Norge var enklere og mer oversiktlig enn vårt globaliserte kunnskapssamfunn. Staten vil fortsatt styre, men den kan ikke styre i blinde. Dersom kommunene bruker dagens statistikk som kompass, kan båten like gjerne havne på Hardangervidda som i nærmeste havn. Så det er verdt å gjenta bestillingen: Kjære Nasjonalbibliotek! Statistikken er et arbeidsredskap. Alle vet dagens bibliotekstatistikk har store svakheter. Vi trenger en statistikk som gjør det mulig å sammenligne kombinasjonsbibliotek med hverandre; som gjør det mulig å sammenligne skoledelen med vanlige skolebibliotek og som gjør det mulig å sammenligne “folkedelen” med vanlige folkebibliotek. Samarbeidskomiteen for bibliotekstatistikk har tanker om hvordan dette kan gjøres. Vi vil gjerne diskutere mål og metoder med Nasjonalbiblioteket. Noe kan forbedres med enkle midler, f.eks. ved å publisere data som allerede er samlet inn. Andre tiltak vil kreve drøfting, utprøving og nye ferdigheter. Faglig åpenhet etterlyses Vi forventer ikke mirakler, men vi forventer faglig åpenhet. Bibliotekene er pålagt en lang rekke statistiske arbeidsoppgaver av Staten. Det de får tilbake i form av nyttige data svarer ikke til arbeidsinnsatsen. Nasjonalbiblioteket ønsket å overta etter ABM-utvikling. Da er det lov å forvente at den nye kosten feier bedre enn den gamle. Etter ti års taushet er det ikke nok å komme med vage løfter om bedre statistikk en gang i framtida. Makt og myndighet forplikter. omtanke solidaritet Foto: Jan Lillehamre F ørst spurte de Statens bibliotektilsyn. Så spurte de ABM-utvikling. Nå henvender de seg til Nasjonalbiblioteket. Svaret er alltid det samme. Staten er ikke uenig med fagmiljøet. Staten mener det er viktig med god statistikk. “Fra Nasjonalbibliotekets side er det et mål at vi skal kunne presentere aktuell og kvalitetssikret statistikk fra bibliotekene,” skrev Svein Arne Tinnesand, Nasjonalbiblioteket for et år siden. De som ønsker å analysere bibliotekene, trenger langt mer detaljerte data enn de som Tilsynet, og ABM-U og nå NB har publisert. Staten er enig i prinsippet. “Nasjonalbiblioteket vil gjerne publisere rådata slik at andre kan ta i bruk tallene vi samler inn”. samhold Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: • ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter • krever rett til heltid • har stipendordning for medlemmer • vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: • være et åpent og tilgjengelig møtested • være en arena for kunnskap og kultur • være en ressurs for skole og lokalsamfunn • tilby digitale kunnskapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til 1980. La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! bibliotekforum 4·13 | 19 Om skolebibliotekets vidunderlige verden En av de viktigste oppgavene et skolebibliotek kan ta på seg er å inspirere til gode leseferdigheter blant elevene. Tekst: Marianne Løkse, UB, UiT S ånn, nå har jeg sagt det. Har du allerede avskrevet meg som gammeldags og konservativ kan du godt stoppe å lese nå. Har du tid til å lese videre skal jeg forklare hvorfor jeg sier noe så innlysende og lite revolusjonerende. Selv møter jeg elevene idet de vandrer noe forvirret inn på Universitetsbiblioteket for første gang. De kommer til oss, opplyste og interesserte og med større eller mindre grad av kompetanse på livet som lærende individ. De færreste kjenner kanskje til begrepet informasjonskompetanse (logisk nok), men mange kan en god del om det å nyttiggjøre seg bibliotekenes tjenester. De er vant til å søke etter litteratur på nett og de aller fleste synes det går helt greit å søke i bibliotekkatalogen, selv om Google er førstevalget. Strever med å velge riktig Det de strever med er blant annet å ta inn over seg den enorme mengden litteratur de har tilgang til og de strever ikke minst med å vite hva som skiller god litteratur fra annen informasjon. De strever med å bygge opp tekstene sine etter akademiske normer og med å forstå hvordan de skal bygge en tekst på andres tanker og ideer uten å miste sin egen stemme. Noen blir helt overveldet av den mengden litteratur som skal leses i løpet av en gitt periode fordi de mangler mengdetrening på lesefronten. De har ikke lært seg forskjellen på dybdelesing og den mer overflatiske lesinga der man sørger for å få med seg innholdet, men ikke nødvendigvis alle detaljene. Begge deler er viktige. Hovedpoenget er å vite når man skal bruke den ene eller den andre teknikken. Det er på grunnlag av disse observasjonene jeg tar meg den frihet å mene noe om skolebibliotekene våre. 20 | bibliotekforum 4·13 Finne sin plass Et skolebibliotek har, i motsetning til et folkebibliotek, den vanskelige oppgaven å skulle finne sin plass i skolehierarkiet mellom ledelse, lærere og elever. Dette er ingen liten utfordring og deles av alle bibliotek som er tilknyttet undervisningsinstitusjoner. Hvordan være litt på siden og samtidig integrert? Hvordan være utenfor de fleste timeplaner og samtidig en naturlig del av alle fag? Som regel finnes det dessuten bare en skolebibliotekar blant skolens ansatte. Det blir dermed en formidabel jobb å skulle nå ut med det glade bibliotekbudskap til elever og lærere i utstrakt grad. Hva skal være skolebibliotekets hovedoppgaver framover når det å finne fram til fagstoff og annen litteratur som regel bare innebærer noen tastetrykk? Jeg lar meg ofte friste til å trekke inn folkeeventyrene når jeg skal illustrere dette. Tenk på hvordan Askeladden gikk langs stien og tok med seg det han fant, blant annet en død skjærunge og en utgått skosåle. Det som berget ham var ikke nødvendigvis at han hadde funnet disse tingene, men den måten han brukte dem på da han skulle målbinde prinsessa. Det er ikke hva du finner som er avgjørende, men hvordan du bruker det du finner. Dette kan man overføre til dagens informasjonssamfunn også. Informasjonseksperter De som jobber i skolebibliotek bør se på seg selv som informasjonseksperter. De bør søke å øke elevenes forståelse av hvordan informasjon skapes og distribueres i samfunnet. Elevene bør få hjelp til å oppøve kritisk tenkning, ikke bare for å kunne velge riktige informasjonskilder, men også for å kunne forstå hva som ligger bak en tekst. De må kunne skille ut pseudovitenskap, usann informasjon forkledd som forskning, fra reell forskning. Og de skal vite at store nettaktører som Google filtrerer resultatlista på grunnlag av tidligere søk og hva dette har å si for den som ønsker en balansert og nøytral treff-liste. Begge disse eksemplene viser viktigheten av kunnskap om kildekritikk. Hensikten er å gjøre elevene bevisst på hvor de henter informasjon, hvorfor de velger enkelte kilder og ikke andre, og hvordan de bruker informasjonen de har funnet. Det handler om gjøre elevene i stand til å møte utfordringer i videre utdanning og i yrkesliv på en god måte. “Knowing what to do when you don’t know what to do!” er en god måte å beskrive egenskaper som i økende grad anses som nyttig i dag. Om å forstå Lesing og tekstforståelse nevnes imidlertid ikke så ofte når man snakker om informasjonskompetanse. Dette skyldes antakelig at vi som bruker dette begrepet gjerne tar det som en selvsagt ingrediens i alles utdannelse. Dette er selve grunnmuren for å tilegne seg teoretisk kunnskap. Ingen lesing, ingen informasjonskompetanse, spør du meg! Dette innebærer ikke bare å kunne lese en tekst tilpasset det nivået du befinner deg på, men også å forstå teksten og kunne gjengi hovedpoengene med egne ord. Kan eleven, etter å ha lest en tekst gjøre rede for innholdet med tre-fire setninger? Kan eleven gjengi innholdet i en tekst i en enkelt Twitter-melding? Det er slike ting skolebibliotekaren skal ta med seg inn i klasserommene og inn på lærerværelset. Sammen med lærerne (og ikke bare norsklæreren) skal de bevisstgjøre barnas forhold til informasjon. Det betyr hele tiden å vektlegge, ikke bare viktigheten av å lese eller alltid oppgi kildene man bruker, men også hvorfor. Det handler om å lære noe, og deretter formidle det du har lært. Det handler om å ikke bare bruke Wikipedia som kilde, men også å kunne skape eller redigere Wikipedia-artikler. Det handler om å forstå hvordan man skal omdanne informasjon til kunnskap (og omvendt). Uendelig tilgang Barns tilgang på lesestoff i dag er nærmest uendelig. Konseptet skolebibliotek betyr antakelig noe helt annet for dem enn det gjorde for meg en gang på 70-tallet. Barn lar seg kanskje ikke lenger imponere over mulighetene et skolebibliotek gir som portal til all verdens kunnskap og fiktive verdener. En rask henvendelse til en håndfull unge mennesker ga slett ikke noe lovende svar. "Vet ikke hvorfor det er der" var et av utsagnene. "Vi får ikke låne en ny bok før vi har skrevet en bokanmeldelse av den forrige" var et annet utsagn, riktignok fra en barneskoleelev. Om noe er med på å drepe lesegleden hos barn er det nettopp slike krav. Dersom dette er representativt har vi mye arbeid foran oss om vi skal reetablere skolebiblioteket som viktig læringsarena for våre barn. Når jeg likevel tror skolebiblioteket har en unik rolle å spille også i dagens skole kommer det av at all verdens kunnskap fortsatt må leses og tolkes for å kunne bidra til læring. Å forstå, organisere og mestre informasjonsmengden vi omgir oss med er dermed ferdigheter som er gull verdt. Magien er der fortsatt. Det vi må gjøre er å løfte skolebibliotekets skatter ut til både lærere og elever. bibliotekforum 4·13 | 21 Hedres for å fremme leselyst Et åtte ukers leselystprosjekt initiert og gjennomført av bibliotekarene ved Horten videregående skole ga pris til biblioteket. Gjennom systematisk opplegg over åtte uker har bibliotekarene formidlet nøye utvalgt litteratur til elevene. Ideen og metoden har allerede spredd seg. elevenes ordforråd har skutt i været. Det er viktig å bemerke at prosjektet er med i skolens læreplan. Hele Vg1 YF måtte være med og det gikk veldig bra. I etterkant av endt prosjektperiode merket de større pågang av elever som ville låne flere bøker. Spesielt hvis de hadde lest første bok i en serie. Bibliotekarene hadde planlagt nøye i forkant. Bokpresentasjonene foregikk i klasserommene til elevene. Det at de var to gjorde det mulig for dem å presentere bøkene på en levende, inspirerende og god måte, fordi det skapte en dialog og dynamikk som ikke er mulig å få til alene, forklarer de to bibliotekarene. Bokcoverne til bøkene ble vist på en powerpoint-presentasjon i tillegg. Av og til viste de videosnutter der det fantes i form av boktrailere på nettet. Ingen tynne eller lettleste bøker ble presentert, da litt av vitsen var å få elever til å kjenne gleden ved å lese en "vanlig" bok. De elevene som trengte mer tilpasset litteratur fikk hjelp på biblioteket i etterkant. God sommer! Prisutdeler Siri Haga Torgersen (styreleder NBF avd. Vestfold) og prisvinnerne: Oxana Qvam og Ingunn Hellingsrud (Horten vgs) Tekst: Marit Bødtker, bibliotekar og journalistn. Foto: Nina Therese Hanssen Under årsmøtet ved NBF Vestfold 7. mars ble Bibliotekprisen i Vestfold delt ut. Den gikk til skolebiblioteket ved Horten videregående skole. "Oxana Petrovna Qvam og Ingunn Elise Hellingsrud var overraskede og glade mottakere av prisen", skriver Bibliotekforeningen i en pressemelding. Marte Vatshelle Salvesen var tilstede under utdelingen og sier at hun er imponert over hva skolebibliotekarene har fått til. Med enkle grep og mye og intensivt arbeid har de fått til tydelige resultater. Åtte uker I en samtale med Oxana Qvam får vi utdypet hva prosjektet har gått ut på: Horten videregående skole har i alt 1200 elever. Men det var de 200 elevene på yrkesfaglig studieretning som over en periode på åtte uker fikk i oppdrag å lese skjønnlitteratur stille i klasserommet en time hver dag, i begynnelsen av skoleåret. Dette lot seg gjøre gjennom et meget godt samarbeid mellom biblioteket, studierektor på yrkesfaglige studier og avdelingsleder for rådgivningstjenesten på skolen. Ledelsen ved skolen var selvsagt også med og støttet prosjektet, og det ble nødvendig med ekstra penger til innkjøp av litteratur. – Blant annet måtte det kjøpes inn mange ekstra klassesett, forteller Oxana Qvam, selv med en fireårig bachelorutdanning i bibliotekfag fra Russland. Hun har en datter på videregående som en dag hadde sagt til moren: – Her 22 | bibliotekforum 4·13 på Horten vgs vet elevene at biblioteket finnes. – Vi er veldig fornøyd med at ledelsen har sett nytteverdien i prosjektet og har gitt oss midler til å oppdatere bokstammen vår, fortsetter Oxana Qvam. Leseferdighet og leselyst henger nøye sammen. Derfor brukte også bibliotekarene grundig tid på planleggingen. Leselystprosjektet er inne i sitt andre år og bibliotekarene håper at prosjektet videreføres hvert skoleår. De var nøye med bokvalget, det måtte være noe som appellerte til ungdom som kanskje ikke er så vant til å lese skjønnlitteratur. De leste mye ungdomslitteratur på forhånd for å finne passende titler. Det ble tatt hensyn til de ulike studieretningene slik som blant annet helse og oppvekst, elektro eller design og håndverk. Antall gutter eller jenter i klassen ble også tatt med i betraktningen når de valgte ut bøkene som skulle bli presentert i de forskjellige klassene. De mest populære titlene som går igjen i evalueringsrapporten er følgende: Skeleton Creek, Ung kriger, Lord Loss, Regines bok, Dødslekene, Perfekt kjemi, Skitten snø og Jeg er Zlatan. De oppdaterer og supplerer bokstammen hele tiden. Ulike ungdomsbøker blir prøvd ut på andre Vg1, Vg2 og Vg3 klasser, både i norskfaget og engelskfaget gjennom hele skoleåret. Målet Målet har hele tiden vært å øke leseforståelse, lesehastighet og ikke minst leseglede hos en elevgruppe som tradisjonelt leser lite. Nå viser kartleggingsresultatene at – Vi prøver hele tiden å vekke interessen, og det virker, sier Oxana Qvam. Noen bøker slår igjennom, andre ikke. Da må vi finne på noe annet. Vi har små klassesett av de fleste titlene, og elevene føler seg i trygge rammer når de leser det samme som de andre. Stort sett leste elevene i klasserommet, men noen ganger passet det bedre å lese på skolebiblioteket. Metoden har nå spredt seg til andre skoler, spesielt i Vestfold, ved Thor Heyerdahls vgs og Sandefjord vgs. Men også andre skoler i landet skal være interessert. Det aller viktigste er at skoleledelsen, lærerne og rådgiverne er med. Samt at de er villige til å fremskaffe penger til innkjøp av bøker. Ikke minst er det viktig med engasjerte bibliotekarer som holder seg oppdatert på ungdomslitteratur. Dette har de klart fint ved Horten videregående skole. – Vi har et personlig mål her ved skolen: Det finnes en bok til hver, sier bibliotekarene. Som en god rollemodell til neste skoleår foreslår de to at også læreren som har lesetimen bruker den stille timen til å lese en bok. Norsk Bibliotekforening (NBF) avd. Vestfold deler annethvert år ut en åpen bibliotekpris til et bibliotek, en person, en organisasjon eller institusjon som en anerkjennelse av godt og kreativt bibliotekarbeid til beste for brukerne og/eller allmennheten. Vinneren utpekes av en jury som for 2012-prisen har bestått av forfatterne Kurt Aust og Dagny Holm, politiker Einar Schistad og for NBF Vestfold, Nina Therese Holmen og Kjersti Gulli Lunde. Vi ønsker deg en solrik, varm og avslappende sommer og gleder oss til å ta fatt på nye oppgaver sammen med deg til høsten! Varme sommerhilsner fra alle oss i Bibliotekenes IT-senter! Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no Metoden Tør å gå Siv Marit Ersdal, bibliotekleder ved Drammen videregående skole, har lenge jobbet for å synliggjøre skolebiblioteket som pedagogisk redskap. Hun er ikke redd for å ta initiativ til nye prosjekter i samarbeid med skolens lærere. For sin innsats er hun blitt kåret til Årets bibliotekar i Buskerud. tett på Tekst og foto: Mona Vaagan, frilansjournalist -V eldig hyggelig og veldig overraskende, sier hun selv om prisen. Bibliotekforum finer henne bak en reol i bibliotekets nye avdeling med glassfasade og store, åpne flater som ble innviet for et par år siden. Utvidelsen gjorde at de tre ansatte og de 1200 elevene nå har 1000 kvadratmeter bibliotek til rådighet. Ersdal har nettopp hjulpet noen av elevene med å finne bøker om Marco Polo. Praktiske litteraturtips er en viktig del av skolebibliotekarens hverdag, understreker hun. Men Siv Marit Ersdal, som er tidligere styremedlem i Norsk Bibliotekforenings spesialgruppe for skole, vil at biblioteket skal spille en enda mer aktiv rolle. For tre år siden tok hun initiativet til et kurs i kildekritikk innenfor naturfag på første videregående trinn. Et kurs som også er knyttet opp til digital kompetanse. Hun hadde også idéen til en foredragsserie tilpasset sosiologifaget, med dagsaktuelle temaer som ”Homofil og muslim” og ”Surrogati”. Uredd og utradisjonell Zlatan en døråpner Bibliotekleder Siv Marit Ersdal trives med å ha nær kontakt med elevene. Her er hun sammen med fra venstre Meltem, Tahmina og Soma Det er slike tiltak Norsk Bibliotekforening avdeling Buskerud la vekt på da de kåret henne til Årets bibliotekar. ”Hun er uredd og tør å satse utradisjonelt i bruken av skolebiblioteket som læringsarena” var noe av begrunnelsen. Målsettingen til Siv Marit Ersdal er at biblioteket skal bidra aktivt i læringsprosessen hos hver enkelt elev. For å lykkes best mulig med det, mener hun et nært samarbeid med lærerne er helt nødvendig. Og da må man overkomme den forsiktigheten hun synes preger bibliotekverdenen. Man må kort sagt våge å gå tettere på både lærerne og elevene, hevder hun. - Bildet mange lærere har i hodet av skolebibliotekarer er litt ”lukket”. At det vi holder på med, er å låne inn og ut bøker. Hvis du som bibliotekar vil ha et utstrakt samarbeid, så må du gå ut av den boblen, være veldig på tilbydersiden. Men det er viktig at det du foreslår har sammenheng med det som skjer på skolen og treffer kompetansemålene. At det ikke bare er noe ”morsomt” du finner på, sier Ersdal. Men når biblioteket arrangerer noe i egen regi, tillater de seg av og til å bare være morsomme. Som når de nye vg1elevene ønskes velkommen hver høst. - Vi kaller det Boksjokk. Der forteller vi om bøker vi har lest, som vi tror kan ha appell. Vi sier ikke så mye om hvordan de skal oppføre seg på biblioteket, hvor de skal lete etter bøker og så videre. I stedet vil vi at de skal tenke at ”på biblioteket jobber det noen bra damer, de kan jeg stole på”, sier Ersdal og forklarer at dette arrangementet skal være lystbetont og helt fritt for det hun kaller tvangslesing, som det ellers blir mye av i skoleåret. Den boka hun selv presenterte som sin favoritt på forrige Boksjokk, var Jeg er Zlatan. En kvalitetsbiografi med en sinnssykt spennende historie, skal vi tro biblioteklederen. Hun har tydeligvis med seg elevene i det. Flere av guttene som har lånt den sier det er den første boka de har lest, forteller hun. - En av dem måtte vi purre. Det var mange som sto på venteliste. Han fortalte at han hadde lest den tre ganger. Også broren hans og kameraten hans hadde lest den. Så da kunne han levere den tilbake! - Dere er bevisste på å ikke ha for tydelig pekefinger? - Ja. All litteratur de ønsker å lese er bra. Jeg sier ikke ”dette er noe dritt”. Vi hadde en veldig morsom opplevelse rundt serien til P.C. Cast, House of Night, en vampyrserie fra USA. Ei jente kom og ville ha de fire første bøkene. Jeg tenkte, klarer hun Forts. neste side 24 | bibliotekforum 4·13 bibliotekforum 4·13 | 25 virkelig å lese så mye? Men jeg så et glimt i øynene hennes, det var tydelig at hun likte disse bøkene veldig godt. Jeg leste den første av dem. Det var selvfølgelig ikke bra litteratur, men det var en fengende historie, med ei sterk jente som hovedperson. Jeg skrøt av boka på bloggen (Buskerud leser, red.anm.). Så var det en annen av våre ansatte som leste den. Hun syntes den var kjempedårlig. Jeg innvendte at den var ingen perle men fungerte. Så skjedde det noe morsomt. Flere elever begynte å skrive blogginnlegg om bøkene. 15-16 år gamle jenter fortalte hvorfor de likte serien. Vi måtte bare bøye oss i støvet! Man har jo et håp om det skal føre dem over i annen litteratur også. Men uansett får de opp lesehastighet og leseforståelse. De koser seg med å lese, det er det viktigste. Siv Marit Ersdal har vært ansatt ved Drammen videregående skole siden 2006 og har arbeidet som skolebibliotekar i nesten 20 år. Prisjuryen la vekt på at hun også er en pådriver for praksisfelleskap med de andre skolebibliotekarene i fylket, gjennom Fagforum for bibliotekarer i videregående skole i Buskerud. Selv sitter hun i arbeidsutvalget. Fagforumet arrangerer to-tre kurs i året hvor de deler erfaringer og kompetanse. Forumet står også bak den felles bloggen Buskerud leser. - Vi startet bloggen for vår egen del, men den fungerer også som et sted hvor vi legger ut tips til elever og lærere. Vi har også laget en wiki beregnet på andre skolebibliotek, der vi kan dele informasjon. Hvis du er flink til å dokumentere det du gjør selv, så er det lett for andre skoler å ta tak i det og bruke det, sier Siv Marit Ersdal. Tid er utfordringen Den største utfordringen for en skolebibliotekar synes hun er å ha nok tid til å gjøre en god daglig jobb og møte hver elev opplagt og med entusiasme. Dessuten å ha tid til å tenke strategi og være oppdatert på nyheter innenfor faget. Man må også bestrebe seg på å være tydelig og sette grenser overfor elevene på en hyggelig måte, hevder hun. at de nå er blitt mer bevisste på å vurdere troverdigheten til kilder, andre har trukket fram at de vet mer om bildebruk og opphavsrett. Selv tror Ersdal at elevene etter kurset også får større forståelse for hva slags hjelp de kan få på biblioteket. - Hva er viktig å gjøre for å nå den målgruppa dere har? - At vi bryr oss om dem og viser at det de driver med angår oss. Vi er interessert i hva de tenker rundt sin situasjon, sin framtid og hva de lærer. Det å vise at vi liker dem er også viktig i den alderen de er i. Digital satsing er et nøkkelområde for bibliotekarene ved Drammen videregående skole som også ble framhevet av prisjuryen. Ifølge Siv Marit Ersdal handler det ikke minst om å være til stede på elevenes digitale plattformer. På den måten kan også de som ikke fysisk kommer til biblioteket lære om tema som informasjonsinnhenting og kildebruk. Biblioteket har også etablert en egen facebookgruppe. Et høyt prioritert prosjekt er det nevnte kurset i kildekritikk. En lærer og en bibliotekar er ansvarlig for kurset. Det består av 10 skoletimer med teori, fulgt av en oppgave der elevene skriver en wikiartikkel om et fritt valgt emne med forankring i naturfag. For eksempel doping. - Da er målsettingen at de skal finne kilder, lese dem, drøfte dem og se på sannhetsgehalten. De sitter her på biblioteket og jobber, og vi diskuterer med dem underveis. Jeg tror mer på prosessen med å få mange tilbakemeldinger på det de gjør enn på bare det å ha et kurs. Det er også en evaluering og sluttvurdering av kurset. Bibliotekaren er ansvarlig for kildekritikken og læreren for det faglige innholdet, forklarer Ersdal. Kurset har fått gode tilbakemeldinger fra elevene, forteller hun. Noen har nevnt Et sydende bibliotek På tide med inspirasjon! Nå er endelig seminarprogrammet for Nordens største bokmesse klart. Du som jobber med kultur og informasjon, kan regne med både videreutvikling og inspirasjon den 26.–29. september. Velkommen til Bokmässan, Svenska Mässan i Göteborg, der årets tema er Romania. Du finner hele seminarprogrammet på hjemmesiden vår. - Hva er din drøm for biblioteket ved Drammen videregående i årene som kommer? - At det skal være et sydende sted både fysisk og digitalt. Med mye læringsarbeid, spørsmål og samarbeid med lærerne inn i oppgaver og prosjekter. Egentlig bare en fortsettelse av det gode arbeidet vi er i gang med. En av våre lærere som var på en konferanse hørte en bibliotekar sukke over at det var så vanskelig å få til et samarbeid med lærerne. Da svarte læreren at det kunne hun ikke skjønne, for på Drammen videregående var ikke det noe problem i det hele tatt! Så samarbeidet med lærerne er det aller viktigste, slår Ersdal fast. Mange skolebibliotekarer er den eneste bibliotekansatte ved sin skole. Når hun reiser rundt og holder foredrag har hun erfart at mange blir litt motløse når de hører hva bibliotekarene ved Drammen videregående får til med sin stab på tre. - Men da tror jeg det handler om å tenke, hvorfor er jeg her? Hva er det viktigste jeg driver med? Og det er å være med i elevens læringsarbeid. Da er det mindre viktig å ha en perfekt katalog, mener Ersdal. - Man skal kanskje ikke være så redd for å gå fra skranken av og til? - Nei, for å bli en del av miljøet bør du av og til gjøre det. Du skal ikke være redd for å være ivrig og invitere deg sjøl inn i ulike fora, avslutter Siv Marit Ersdal. Skuffende lovforslag Fredag 26. april ble Kulturdepartementets forslag til endringer i Lov om folkebibliotek godkjent i statsråd. Samme dag ble både boklov, medieeierskapslov og stortingsmelding om kulturminner lagt frem. Og Litteraturhuset var så fullt da kulturminister Hadia Tajik møtte pressen at NBFs organisasjonskonsulent ikke kom seg inn døra en gang. Tekst: Ingeborg Rygh Hjorthen, leder Norsk Bibliotekforening N aturlig nok var bokloven det som vakte størst nysgjerrighet og mest oppmerksomhet, og denne fredagen var det ikke bibliotekloven som fikk mest synlighet i pressen. Men uken etter kom NBF med en uttalelse om bibliotekloven: ”Styrking eller svekkelse av bibliotekene?” som ble fanget opp av både NTB, Bok og Samfunn og Nationen, samt Dagsavisen og Klassekampen som begge intervjuet meg som leder av NBF. Mange bør ha fått med seg at sektorens sentrale styringsdokument er under arbeid. Styrking eller svekkelse av bibliotekene? Vi trakk frem at Anne Enger og Kulturutredningen pekte på at det må kraftigere kost og sentrale virkemidler til for å sikre en god utvikling av landets folkebibliotek. Og NBF mener at den styrkingen av folkebibliotekene som departementet lanserer loven med ikke innfris helt med dette forslaget. Kompetansekravet beholdes… Det er bred enighet om at bibliotekfaglig kompetanse i folkebibliotekene er grunnleggende for å tilby gode bibliotektjenester, og at kompetansen i bibliotekene er den viktigste faktoren for å sikre gode bibliotek. Derfor er det underlig at departementet ikke legger frem forslaget som ville styrket denne delen av loven: Å beholde kompetansekravet til biblioteksjef i kommunen, men fjerne muligheten for dispensasjon der kommunen ikke får kvalifisert søker. …men svekkes Heldigvis videreføres kompetansekravet, men dessverre i en svekket form: Dispensasjonsordningen opprettholdes til tross for at et overveldende fler- tall av høringsuttalelsene støttet forslaget som ville medført en styrking av lovkravet. NBF beklager at utdanningsopplegget for biblioteksjefer ansatt uten bibliotekfaglig kompetanse foreslås fjernet, dermed bortfaller kravet og muligheten til å tilføre kompetanse for kommuner som ansetter biblioteksjef uten bibliotekfaglig utdanning. Flere svekkelser Flere konkrete endringsforlag medfører etter vår mening ytterligere svekkelser: • Kommunene skal ikke lenger pålegges et samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek; I stedet for å gjøre samarbeidsplikten gjensidig er den altså fjernet ”av lovtekniske årsaker”. Vi mener dette kan få uheldige konsekvenser for skolebibliotekutviklingen. • I folkebibliotekene er det en økende bekymring for det i mange tilfeller er vanskelig å låne digitalt materiale mellom bibliotek og bibliotektyper. Departementet slår fast at ”Dagens fjernlånssamarbeid mellom universitetsog høyskolebibliotekene og folke-bibliotekene fungerer godt når det gjelder både analogt og digitalt materiale”, NBF er uenige i at dette er uproblematisk. • Departementet vil styrke fylkeskommunen som utviklingsaktør, men foreslår samtidig å fjerne pålegget om å ha et fylkesbibliotek som en egen enhet. NBF mener at biblioteksektoren trenger fylkesbibliotekene som regionale enheter for regional koordinering, utvikling og kompetanseheving. Biblioteksektoren må bli viktige premissleverandører for forskriftsarbeidet fremover, og i skrivende stund behandler Stortingets familie- og kulturkomite lovforslaget. bibliotekforum 4·13 | 27 lesegleden Sørreisa redder Trang kommuneøkonomi resulterte i halvering av stillingsressursene i folkebiblioteket. Dette tvang fram et godt nettverk mellom skoleledelsen og biblioteksjefen i kommunen. Tekst og foto: Aud Tåga, rådgiver, Troms fylkesbibliotek –V i skal gjøre hverdagen bedre for alle, sier Wigdis Andersen, rådmann i Sørreisa kommune i Troms fylke. Politikerne har bestemt at Sørreisa skal være en god kommune å bo i, og de myke verdiene er viktige. Det handler mye om barn og unge. Sørreisa er en kommune med korte avstander. Kommuneadministrasjonen og folkebiblioteket ligger i Straumen. Her ligger også Sørreisa sentralskole, som har elever fra femte til tiende klasse. Gottesjord skole og Skøelv skole, begge med elever fra første til fjerde klasse, ligger noen kilometer i hver si retning fra Straumen. For noen år siden måtte kommunen gå til en kraftig reduksjon av driftsutgiftene. Dette førte til halvering av stillingsressursen ved folkebiblioteket. Åpningstida ble redusert, og man så etter hvert en kraftig nedgang i utlånstallene. Den korte avstand mellom Sørreisa sentralskole og folkebiblioteket hadde gitt elevene og lærerne god tilgang til folkebiblioteket gjennom skoledagen, de kunne stikke innom folkebiblioteket når det passet dem, men fikk nå denne muligheten kraftig begrenset. Etablert nettverk Biblioteksjefen og skolefolket ønsket å gjøre noe med situasjonen. Det ble etablert et nettverk for skolebibliotek som består av biblioteksjefen og de skolebibliotekansvarlige. Nettverket har jobbet godt for å formidle kunnskap om skolebibliotek til kommune-administrasjonen, beslutningstakerne og kollegaer. Rådmannen berømmer nettverket for kunnskap og entusiasme og skryter av inspirerende møter 28 | bibliotekforum 4·13 med dem. Hovedutvalget for oppvekst og kultur har gjort vedtak om at leseferdighet skal vektlegges. Lesing i alle fag er fokusområdet for skolene, og gode bibliotektjenester er sentralt for å få dette til. Deltok i utdanning Skolebiblioteknettverket deltok skoleåret 2011-12 i utdanninga Skolebibliotek i skolens læringsmiljø – 10 studiepoeng. Studiet hadde to samlinger i Tromsø. Troms fylkesbibliotek la til rette for utdanninga som Universitetet i Agder var ansvarlig for. Det var viktig at biblioteksjefen deltok sammen med de skolebibliotekansvarlige på denne utdanninga. Nettverket ser på bibliotektjenesten til barn og unge som en felles oppgave. Skolene har hatt god veiledning og hjelp av biblioteksjef Emma Langset når det gjelder å utvikle relevante mediesamlinger på skolene. Bøker og andre medier skal lett kunne sirkulere mellom skolene og folkebiblioteket. Folkebiblioteket skal supplere skolene med medier når det er behov for det. Avstandene i kommunen er ikke noe hinder for å få dette til, og det skal utarbeides avtale om hvordan sirkulering av medier skal foregå. Ingrid Krogstad, skolebibliotekansvarlig ved Skøelv skole skryter av hjelpen de har mottatt fra biblioteksjefen. Hun sier at med så små bibliotekressurser som skolene har er det helt avgjørende å ha et tett samarbeid med folkebiblioteket for å få nødvendig bibliotekfaglig veileding. Pedagogisk kompetanse kombinert med bibliotekfaglig kompetanse skal gi gode skolebibliotektilbud i Sørreisa. Program for skolebibliotekutvikling De tre skolene, som til sammen har ca 450 elever, deltar dette skoleåret i Program for skolebibliotekutvikling. De har mottatt en god slump penger i prosjektmidler, noe som fikk hovedutvalget for oppvekst og kultur til å bevilge ekstra midler til folkebiblioteket. Skolene har samarbeidd om felles kursdag i høst, og de planlegger blant annet studiebesøk til skoler som har godt innarbeidde skolebibliotek, blant annet to ressursskoler i programmet. Programmet er viktig for utvikling av skolebibliotekene i Sørreisa, og det har gitt ledelsen og prosjektgruppene mulighet til felles kompetanseheving. Skolene i Sørreisa har opplevd det samme som mange andre skoler i utviklingsprogrammet: at det er lett å lage mål og tiltak i forbindelse med prosjektsøknadene, men at det gjerne tar noe lengre tid å få tiltakene gjennomført enn det man tror i planleggingsfasen. Mye er blitt gjort, men ennå gjenstår det noe. Både Gottesjord og Skøelv skole har innredet nye lokaler for sine skolebibliotek, og har markert dette med høytidelig med snorklipping, rådmannsbesøk og lesesang. Den lokale trubaduren Roy-Frode Løvland har skrevet en lesesang hvor både tekst og melodi var lett å lære for sangglade småskoleelever. Ved begge skolene viser foreldreutvalgene stort engasjement, og skolebibliotekene har mottatt hver sin sjekk som skal brukes til å utvide boksamlingene. Lise Berle, skolebibliotekansvarlig ved Gottesjord skole, forteller om entusiastiske elever som låner og snakker om bøker, og som liker seg veldig godt i det nyinnredete skolebiblioteket. Med i skolens planer Linda Haugli, skolebibliotekansvarlig ved Sørreisa sentralskole, forteller at de ved skolen begynner å få bruk av skolebiblioteket inn i skolens planer. Skolen har fem søkeeksperter fra sjuende klasse som skal lære femteklassingene til å finne fram i katalogen og i samlinga. Søkeekspertene skal også sette på plass bøker, og det blir deres oppgave å lære opp neste års sjuendeklassinger til søkeeksperter. Bjørnar Uteng, rektor ved Skøelv skole er opptatt av et åpent skolebibliotek. Bruken av det skal ikke være avhengig at den skolebibliotekansvarlige er tilstede. Lærerne skal hjelpe elevene med lån, og elevene skal lære å betjene seg sjøl. Elevene syntes det var stas sjøl å få bruke strekkodeleseren. Uteng håper at skolen til neste skoleår kan ha åpnet to timer om ettermiddagen, om ikke hver uke så i et mønster som er lett å huske. Det skal utvikles en kommunal leseplan for grunnskolen. Åtte lærere som representerer kommunens tre skoler, utarbeider planen som skal vedtas i oppvekst og kulturutvalget. Om ti år vil det være bare en skole i kommunen. Det arbeidet som gjøres nå både med å styrke leseferdighetene og utvikle skolebibliotekene vil være et godt felles grunnlag i den nye skolen. Sjøl om deltakelsen i Program for skolebibliotekutvikling avsluttes til sommeren, fortsetter utvilklingen av skolebibliotekene i skolens læringsmiljø i Sørreisa. bibliotekforum 4·13 | 29 Prisbelønnet bibliotek pusher elevene Nacka gymnasiums skolebibliotek er utpekt til Sveriges beste skolebibliotek. Personalet bak suksessen er; Maria Åsberg, Ingemar Fransson og Elisabet Brandberg. Biblioteket ved Nacka gymnasium er kåret til årets svenske skolebibliotek i 2012. Bak denne utmerkelsen står nytenkning, styrket samarbeid mellom lærere og bibliotekarer, samt sterk pedagogisk styring ut fra 1:1 modellen. Tekst og foto: Johan Erichs, frilansjournalist. Oversatt fra svensk av Liv Evju M uligheten for et tettere og mer intensivt samarbeid mellom skolen og biblioteket åpnet seg da skolen ble digitalisert. Som en bred informasjonsressurs er biblioteket i ferd med å skaffe seg en nøkkelrolle i utviklingen både av skolen og den enkelte elev. Nacka gymnasium har vel 2000 elever og ligger sørøst for Stockholm. Endringsarbeidet her startet i 2010. I samband med at skolen dro i gang sin såkalte 1:1-satsing (dvs hver elev sin egen datamaskin), ville man gi denne satsingen en flying start gjennom å forsterke og modernisere skolebibliotekets ressurser. -Da besluttet vi at biblioteket skulle digitaliseres. I tillegg opprettet man en ekstra stilling i biblioteket, slik at vi nå er to bibliotekarer, forteller Maria Åsberg, som er bibliotekar ved skolebiblioteket i Nacka Gymnasium. Skolen eies av Nacka kommune. Ut med skranken Følgende mål for endringsarbeidet ble satt opp: Nacka gymnasiums bibliotek skal: • Være en pedagogisk ressurs som er godt integrert i skolens virksomhet • Arbeide for å styrke elevenes informasjons30 | bibliotekforum 4·13 kompetanse • Støtte elevene slik at de oppnår kunnskapsmålene ut fra sine egne forutsetninger • Fremme litterær og kulturell bevissthet • Kjennetegnes av kvalitetsutvikling og nytenkning -Det overordnede målet er at vi på alle måter skal utvikle biblioteket som pedagogisk ressurs. Veien dit går blant annet gjennom undervisning og veiledning i informasjonssøking, hjemmeside med digitale læringsressurser osv. Ganske raskt ble den tradisjonelle skranken fjernet, og et Smartboard, en stor, interaktiv tavle, ble innkjøpt. Det var et tiltak og en symbolhandling som omgående forsterket bibliotekets status som et sted for aktiv informasjonssøking. En interiørarkitekt ble engasjert for å tilpasse biblioteklokalene slik at elevene kunne arbeide med egne datamaskiner. -Vi gjorde lokalene åpnere ved å flytte til side bokhyller og sette opp flere ståbord. I dag er det en stadig strøm av elever som er innom på korte besøk, på jakt etter rask informasjon, og den fysiske innredningen av rommet må tilpasses denne arbeidsmåten, sier Maria Åsberg. Hun mener også at et tett samarbeid mellom skolens IKT-pedagog, IT-ansvarlig og skoleledelsen har vært en avgjørende faktor for å gi arbeidet et ordentlig puff fremover. Skreddersøm Skolebiblioteket drives av to ansatte på heltid, og det er åpent hele skoletiden slik at elevene kan hente informasjon både i timene og i frikvarterene. Samarbeidet med skolen er som oftest etter initiativ fra den enkelte lærer. -Læreren kommer til oss og presenterer et prosjekt, og sammen planlegger vi hvordan informasjonssøkingen skal foregå. Senere besøker vi klassen og informerer elevene. Dette skjer alltid i klasserommet, og det gjør vi for å understreke at biblioteket er en viktig del av skolen. Da skreddersyr vi alltid en time i informasjonssøking for å vise koblingene mellom prosjekt, tema og leting etter informasjon. Foran en slik «time» skriver en av bibliotekarene et innlegg i bibliotekets blogg, hvor man kort beskriver det aktuelle emnet og gir tips om søkerutiner, informasjonskanaler med mere. -Elevene kan gå tilbake til bloggen under arbeidet med prosjektet, og fraværende elever kan få samme informasjon selv om de ikke er på skolen den dagen. Lærerne støtter opp Før nysatsingen var bibliotekarene usikre på hvordan lærerpersonalet ville oppfatte deres initiativ om felles satsing mellom bibliotek og skole i det pedagogiske arbeidet. -Vi trodde at vi kom til å måtte bruke lang tid for å jobbe oss inn og kjempe for å markedsføre oss og våre tjenester. Men slik ble det overhodet ikke. Vi er blitt mottatt med åpne armer, og det er lærerne som kommer til oss og betrakter oss som en viktig pedagogisk ressurs. Lærerne opplever også selv at opplæring i informasjonskompetanse er noe som mangler i deres egen utdanning. Der kommer vi inn med vår kompetanse. Lærerne står for fagkompetansen og vi bidrar med informasjonskompetanse. Dette gir lærerne en videreutdanning og gir dem innsyn i informasjonssøking. Økt læring basert på digital informasjon og e-bøker burde føre til færre trykte skolebøker og dermed reduserte kostnader for skolen når det gjelder innkjøp av undervisningslitteratur. -Nei, slik er det nok ikke. Der henger skolebokforlagene etter. Våre lærere vil ha mer enn bare en digital pdf-versjon av en trykt bok. Lisenser til e-bøker er ofte kompliserte og kostbare. Elever som har testet e-baserte læremidler vil også ofte ha en trykt bok som kontrast til all digital informasjon. Suksess hos elevene Skolebibliotekarene ved Nacka Gymnasium deltar i uformelle konferanser som TeachMeet og også BibMeet. Dette ser de som en enkel og upretensiøs måte å tilegne seg nye kunnskaper på, og å dele egne erfaringer og kunnskaper. -Det har gitt oss svært god respons og økt forståelse for hvordan man jobber i et skolebibliotek. For øvrig bruker vi andre sosiale medier, som Twitter, hvor vi følger andre bibliotekarer, pedagoger og IT-kyndige folk for å utveksle ideer. Hva slags reaksjoner har elevene hatt på denne satsingen? -Da vi begynte med timer i informasjonssøk og kildekritikk på tredje trinn, var den spontane reaksjonen «hvorfor har vi ikke fått denne opplæringen før». Elevene følte at de ville hatt nytte av vår støtte til informasjonssøking allerede fra første trinn i gymnaset. Det tar vi som et tydelig tegn på at elevene tar til seg kunnskapen og setter pris på satsingen. Hva har vært viktigst for å fange elevenes entusiasme og vekke deres engasjement? -Smartboardet ble svært vellykket. Der er vi nøye med at vi ikke «serverer» elevene, men i stedet lar dem ta del i og bli aktive i informasjonssøkingen. Vi er en støtte, men elevene håndterer Smartboardet helt på egen hånd. Dette skaper selvtillit og setter dem i stand til å gå videre med søk og fordypelse i ulike emner. Det viktigste er å gjøre eleven aktiv i hele prosessen. Vær fleksibel Smartboardet er mobilt for å kunne brukes til mer fleksible løsninger i fremtiden. Biblioteket rommer ca 60 studieplasser. Atmosfæren av et tradisjonelt, stille bibliotek eksisterer ikke i Nacka. -Vi satser på den pedagogiske kontakten, vi prater sammen og prøver hele tiden å skape en relasjon. Men vi vil også ta hensyn til de som vil ha det stille, og vi har planer om å bygge en stille avdeling. Relasjoner mellom oss og elevene er viktig for å få elevene i gang og få deres syn på og tips om hvordan arbeidet kan utvikles. Hva er målet med satsingen for den enkelte elev? -At elevene skal ha informasjonskompetanse, de skal vite hvordan man finner og siler informasjon, for at de skal være så godt forberedt som mulig til å gå videre til høgskole- og universitetsstudier. Maria Åsberg gir følgende tips og idéer til andre skoler og skolebibliotekarer som vil utvikle sitt bibliotek: -Finn fram til nøkkelpersoner på skolen som du kan samarbeide med. For oss har vår IT-ansvarlige og IKTpedagogen vært uunnværlige i vårt utviklingsarbeid. -Forsøk å skape løsninger som er mest mulig fleksible. Det hender så mye i dag at ingen vet hvor vi er om fem år. -Bruk sosiale medier for kommunikasjon og markedsføring, og for å skape eksterne nettverk. Del av dine kunnskaper og erfaringer og få tips fra andre. -Våg å eksperimentere: vær nysgjerrig på ny teknikk og pedagogikk. Vi lånte et Smartboard for å teste det før vi bestemte oss for å satse fullt ut, avslutter Maria Åsberg. Utmerkelsen Årets skolebibliotek deles ut av Nationella skolbiblioteksgruppen, som består av representanter for flere aktører innenfor skole og bibliotek, foruten forfatterorganisasjoner. bibliotekforum 4·13 | 31 Samarbeid i skolebibliotek Videregående skole kan få et mer slagkraftig skolebibliotek og en mer organisert og mindre tilfeldig, opplæring i kildebruk ved at ledelsen frikjøper en sterk pedagog til å utvikle et eget gjennomgående undervisningsopplegg sammen med bibliotekar. Tekst og foto: Eva Udnes Nordbye, frilansjournalist M arianne Ruud, engelsklærer ved Nannestad videre-gående skole, mener skolen kan bøte på mangelfull kildekunnskap hos elever ved å la en offensiv pedagog gå i bresjen for å aktivisere bibliotek- og kildebruk. Etter hennes oppfatning bør skolebibliotekarene kjempe for pedagogisk bistand. Plagiatfaren Plagiatfaren vil være et godt utgangspunkt til å «skremme» skoleledelsen til å frikjøpe en lærer i en viss prosentsats. Med dagens store tilfang av informasjon bør elevene spørre seg: Hvordan kan skolen hjelpe meg til å unngå plagiat? Svaret ligger selvfølgelig i å lære å bruke kilder på en kritisk og selvstendig måte. Plagiat kan, etter Nannestad-lærerens mening, bli det avgjørende argumentet for bibliotekaren for å få pedagogisk støtte til å lage og gjennomføre et fast undervisningsopplegg i kildebruk. Kildekurs på timeplanen bevisstgjør andre pedagoger og bidrar til at elever og lærere bruker skolebiblioteket på en mer effektiv måte. Elevers bibliotekadferd Ruud trekker fram et scenarium som mange i videre- gående skole vil kjenne igjen: • Lærere sender elever til biblioteket med et stort tema • Elever setter seg på et grupperom og surfer på nett • Elever kjører ut noen sider på printer -Elevene vet ikke hvilke ressurser som ligger i biblioteket. De vet om nettet, men det er for stort. Vi må få god bibliotekadferd inn i alle fag. Det må være et konept hvor det settes av en viss undervisningstid gjennom året eller deler av det. 32 | bibliotekforum 4·13 Svikter utdanningene? -Du kommer aldri i mål uten et samarbeid med lærer, er Ruuds råd. Ingen skolebibliotekar har vansker med å dele synspunktet, men kan slite med å iverksette det. Hvem har skylda for samarbeid mellom bibliotekar og lærer ikke er tettere? - Ingen har skylda. Lærerne er travle, og bibliotekar må være pågående og ha noe å tilby lærerne. Kanskje kjenner ikke profesjonene hverandres kompetanse godt nok til å utnytte den til det beste for elevene, svarer Liv Gjestrum, instituttleder ved bibliotekarutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjestrum viser til at Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag gir en generalistutdanning. Den har informasjonskompetanse, formidling og veiledning i fagkretsen, men ikke plass til mer pedagogikk. Instituttet prøvde for noen år siden med etterutdanning i pedagogikk, men fikk aldri nok søkere til å gjenta kurset. Bibliotekarutdanningen tilbyr et valgfag i skolebibliotek, men valgfaget har de siste årene hatt for få søkere til å bli realisert. Instituttlederen har ingen god forklaring på den labre interessen for det som kan øke kompetansen til skolebibliotekaren. Birte Simonsen, leder av lærerutdanningen ved Universitetet i Agder, vil heller ikke fordele skyld, men ser at lærerutdanningen mangler et vanntett system som sikrer at studentene får kompetanse om bibliotekressursene. - Studentene våre får innføring i kildearbeid i biblioteket i forbindelse med oppgaveskriving, men koplingene videre har vi ikke. Studentene lærer som studenter, og vi forbereder dem ikke på å bli kompetente lærere på feltet. Når Program for skolebibliotekutvikling har sin avslutningskonferanse i juni 2013 foredrar Simonsen nettopp om «Skolebiblioteket i lærerutdanningene». I praksis vil spørsmålet bli å få broer mellom de to funksjonene. Biblioteksboka er utgangspunkt når Nannestad-læreren terper referanseteknikk. Enkelt og effektivt har fagboka gitt Aaron Arrick, Ole Beute, Stian Homble, Mina Gustavsen og Katrine Kyte innsikt i korrekt kildebruk. De gode eksemplene Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder har laget eksempelsamling. For videregående opplæring fins eksempler på bruk av skolebibliotek i fagene norsk, samfunnsfag og naturfag. (http://skolebibliotek.uia.no/eksempelsamling/videregaaende-opplaering) Det fins også praktiske eksempler på skolebibliotek i videregående skole som har lykkes med å lage gode fellesprosjekt med lærere ; Drammen videregående skole har et forbilledlig opplegg med kildekritikk i naturfag for vg1. (http://drammenvgs-skolebiblioteket.wikispaces.com/Naturfagprosjektet). Det som fenger interessen ved engelsklæreren på Nannestad, er at hun opprinnelig er amerikansk og at hun terper elevene sine i referanseteknikk. Har dette en sammenheng? Arbeider amerikansk utdanningssystem mer systematisk med kildebruk? -Nei dessverre, jeg gikk i hvert fall ut av highschool uten denne kompetansen. Det var først på college at en professor viste meg de store databasene. Det åpnet en ny verden for meg og ga meg et mer bevisst kildetilfang. Enkelt og effektivt Nannestad-pedagogen gir oppgaver der målet alene er å sitere, parafrasere og skrive kildeliste. Hun bruker en enkel framgangsmåte. Elevene må til skolebiblioteket, lete fram og bla i utvalgte aktuelle bøker og blir ikke fristet til «klipp og lim-metoden». De utvalgte bøkene er relatert til faget, eksempelvis Internasjonal engelsk, men målet er ikke innholdet, men riktig kildebruk. Konkret eksempel på en gruppeoppgave: Group 9: Hva sier Madiha Arooj Malik om sløret? What does Madiha Arooj Malik have to say about the veil? (Book: Hijabhistorier) 1. Write down some information about how Britain welcomes “New Britons”, especially the Pakistani people. Use the APAstandard to document your sources. Write the information down in your own words and integrate the source into your text as you write. 2. Write down a quote on the subject from the book. Remember that short quotes and long quotes are treated differently. The quote accompanies the text you are writing. 3. List the bibliography in proper APA style. Elevene får tid til å jobbe og presentere .. og oppgaven gir aha-opplevelser: «Dette har vi ikke gjort før». «Det pleier å bli godtatt om vi skriver noen internett-adresser.» Det er utsagn som gir både skolebibliotekar og lærere grunn til å gå i seg selv og som forteller at skolen mangler et systematisk opplegg som setter spor. Elevene opplever at de ikke bare har forstått hvordan, men hvorfor: «Det holder ikke å fortelle oss at høgskolesystemet krever korrekt kildebruk. Det er viktigere å forstå hensikten, at leserne må vite hvilke kilder som er brukt for å kunne stole på det de leser, at leseren får mulighet til å finne ut mer selv.» Før du søker Google og biblioteket Et mer amerikansk tilsnitt har opplæringen når Ruud gir elevene metoder til å angripe leselister og forberede eksamen. Da gjennomgår hun The Five-Paragraph Essay (http://www.youtube.com/ watch?v=GwjmMtTVO1g) for å hjelpe dem til å strukturere besvarelsen. Elevene lærer å konsentrere seg om tre element, dokumentere dem med kilder og bygge oppgaven i fem avsnitt. En annen teknikk er VENNdiagram som gir elevene en strategi for å finne og konsentrere seg om mindre tema innenfor et stort. - Elevene bruker internettkilder, men vet lite om kildetilfanget de har i bøker og tidsskrifter. Elevene må snevre inn et tema for å finne svar. Kommunikasjon er grunnlaget for å hente inn informasjon, poengterer Ruud. Pedagogen vil ha elevene til å reflektere før de stormer til biblioteket eller googler et stort og omfattende tema. Med pedagogisk medspiller tror hun skolebiblioteket har større mulighet til å gi den nødvendige grunnopplæringen. bibliotekforum 4·13 | 33 E-bøker: Utlån fra bibliotek øker boksalget Teks: Anders Ericson D et USA-amerikanske firmaet OverDrive, den klart største leverandøren av engelskspråklige e-bøker til folkebibliotek, har i siste halvdel av mai gjennomført en markedstest som har involvert både bibliotek og bokhandlere. De tilbød alle kundene sine, 3500 bibliotek over hele verden, og lånerne deres, gratis og ubegrensa lån av en bestemt roman (gratis e-lån på bibliotek er det vanlige også i USA). De foreløpige resultatene, som ble offentliggjort på ei bokmesse i New York nettopp, viser at den aktuelle boka klatra raskt på lister over e-boksalg. Romanen som ble tilbudt var The Four Corners of the Sky, utgitt i 2009 og skrevet av Michael Malone. Dette var langtfra en bestselger, og forfatteren er langt mindre kjent som forfatter av romaner enn av manus til såpeoperaer. Malone og forlaget hans måtte gå med på å risikere tapt salg på grunn av bibliotekutlånet. Men slik gikk det ikke. Ifølge nettstedet thedigitalshift.com lånte 24 000 boka fra bibliotek de første ni Bibliotekstafetten Bursdagsfeiring på Øvre Eiker bibliotek dagene tilbudet var åpent, og ifølge Amazon klatra romanen over 50 000 plasser også på deres salgsstatistikk. Som innehaver av 16 798. plass på lista er den fortsatt ingen storselger, men ifølge et intervju med forleggeren 28. mai på nettstedet goodereader.com, er han godt fornøyd med det økte salget. Han registrerer økt interesse også for andre av Malones bøker. I alt er det nå 40 000 som leser eller har lest denne e-boka. Det skal sies at denne boka, med omslaget og det hele, fikk veldig stor eksponering i perioden, men fordi kampanjen kom i stand på veldig kort varsel deltok bare ca. en tredel av kundebiblioteka. Det skal også sies at resultatene ikke vil være direkte sammenliknbare med norske forhold, da det er lov for biblioteknettsteder i USA å ha «salgsknapp» til nettbokhandler. Kampanjen og den endelige konklusjonen vil bli fulgt opp på Bibliotekforums nettsted: bibliotekforum.no Overvåkingsskandalen i USA: - Debatten bør føres i biblioteket! Teks: Anders Ericson N yheten fra USA denne uka om den nærmest altomfattende lagringa og overvåkinga av elektronisk kommunikasjon overrasker ikke landets bibliotekarer. Den US-amerikanske bibliotekforeninga ALA offentliggjorde 6. juni en uttalelse om nyheten om FBIs og NSAs lagring og overvåking av all e-post, nettbruk, sosiale medier og telefonsamtaler. ALA-lederen Maureen Sullivan sier at foreninga "krever en offentlig debatt for å komme fram til en best mulig balanse mellom personvernet og behovet for å bekjempe terrorisme". Hun sier videre at "det fins ikke noe bedre sted enn biblioteket - med sine mengder av informasjon og lokaler som er velegna for debatter - når det gjelder å starte diskusjoner om disse komplekse spørsmåla". Biblioteka i USA har samtidig omfattende erfaring med avansert overvåking. Gjennom flere tiår har de vært direkte berørt gjennom ulike overvåkingsprogram retta mot både bibliotekbrukernes aktiviteter og mot de ansatte. Svært godt dokumentert er det hemmelige ”Library Awareness Program” der man både sanka data om lånernes 34 | bibliotekforum 4·13 aktiviteter og skulle verve bibliotekarer som informanter. Programmet ble avslørt i 1987, og sterke protester førte til at overvåkerne i alle fall ble mer diskrete og kanskje også reduserte eller la ned virksomheten. Så kom 11. september og den såkalte Patriotlova, The Patriot Act. Ordet bibliotek står ikke i lovteksten, men en paragraf gir FBI rett til å kreve å få utlevert alle registre, tekster, protokoller osv. de måtte ønske. Til forskjell fra tidligere trenger de verken legge fram pålegg fra retten eller formell siktelse, og materialet trenger heller ikke ha konkret interesse for pågående etterforsking. FBI kan faktisk ”fiske” etter persondata når og hvor som helst. Og akkurat som vi nå kan lese om Google, Microsoft og de andre datafirmaene som må avlevere de personsensitive dataene til NSA og FBI, har ikke biblioteket lov til å informere om hva overvåkerne foretar seg, verken overfor lånerne, de ansatte, pressa eller andre. Bibliotekforum hadde i nr. 5 2011 en artikkel om «FBIs våte bibliotekdraumar». Fra venstre: Eva Beate Laugerud, Lene Myrvold Velle, Jon Wold og Ranneveig Nymoen. Tekst: Lene Myrvold Velle. Foto: Anne Foss F redag 3. mai kom Bibliotekstafetten til Øvre Eiker. Og vi var godt forberedt. Boller var forhåndsbestilt på Kiwi og kostymer var lett frem fra skap og skuffer. Vi satset nemlig alt på barna i denne runden. Derfor hadde vi valgt å invitere de eldste barna fra sentrumsbarnehagene til en aldri så liten bursdagsfeiring. Ca 70 barn pluss en del voksne barnehageansatte (kan vi ikke runde opp til 100 for moro skyld?) hadde tatt turen til biblioteket denne morgenen. Vi ansatte hadde selvfølgelig kledd oss opp i tidsriktige klær, altså anno 1913. Vi har en kunstner ansatt i en liten stilling hos oss, og hun hadde lett opp tegninger over hvordan vi burde kle oss om vi skulle treffe «riktig»! Hun hadde også funnet frem noen 100 år gamle bøker, og laget et tidsriktig utstillingsbord. Vi er så heldige i vår kommune at vi har en Bokbamse. Og det bruker vi for alt det er verdt. Barna i barnehagene kjenner godt til Bokbamse Rannveig, så hun åpnet ballet med å forklare med enkle ord hvorfor vi feiret i dag. Deretter leste hun to bildebøker på storskjerm, en som var 100 år gammel og en helt ny. Så fulgte vi opp med en minikonsert med Bibliobandet, bestående av fire ansatte fra bibliotek og kulturkontor. Med gitar og fele blir alle barnelåter som nye! Vi hadde også plukket ut både nye og gamle sanger, og avsluttet naturlig nok med «Hurra for deg!» som faktisk er 102 år gammel. Til slutt vanket det boller og saft på alle, som seg hør og bør på alle bursdagsfeiringer. Resten av dagen serverte vi twist på utstillingsbordet der lampa stod og lyste. En artig dag! Lykke til videre på ferden og gratulerer med 100 år! bibliotekforum 4·13 | 35 Tre rektorer om skolebiblioteket NBF avd. Skole er en spesialgruppe under Norsk Bibliotekforening som arbeider for utvikling av framtidsrettede skolebibliotek på alle nivåer. Styret er sammensatt av representanter fra grunnskole, videregående skole og fylkeskommunalt nivå. Denne spesialgruppen har gjort en undersøkelse blant tre rektorer fra ulike skoler i landet. De har alle fått de tre samme spørsmål: Laila Handelsby Stilling: Rektor Navn på skole: Røyken videregående skole, Buskerud fylke Antall elever på skolen: 850 Personalressurs i biblioteket: 100% bibliotekar, 60% bibliotekarassistent 1. I utgangspunktet er det jo bibliotekarene som har størst betydning for kvaliteten på skolebiblioteket, men rektor 1. Hvilken betydning har rektor for kvaliteten på skolebiblioteket? 2. Hvordan kan skolebiblioteket representere en merverdi for skolen? 3. Hvor bør man starte når man ønsker å satse på skolebibliotek? har imidlertid en viktig medvirkende betydning gjennom å aktivt støtte kompetente bibliotekarer i deres arbeid for å utvikle biblioteket som en alternativ og verdifull læringsarena. Dette dreier seg bl.a. om å støtte ulike utviklingstiltak i biblioteket og se dem i sammenheng med skolens læreplaner og målsetting, øke bibliotekpersonalets kompetanse, arbeide for å få tilstrekkelig antall personale, samt yte nok ressurser ikke minst innenfor det digitale området. 2. Gjennom å være en alternativ læringsarena der eleven bl.a. får et godt læringsutbytte i en vurderingsfri sone i kombinasjon med en god sosial atmosfære. Videre kan skolebiblioteket tilby ulike arrangement som f.eks. foredrag og elevaktiviteter i tillegg til det den ordinære undervisningen byr på. Bibliotekarens kompetanse inn i klasserommet er også viktig. Alt dette vil gi en merverdi som styrker læringsgleden hos elevene. 3. Man bør starte med et samarbeid mellom kompetente bibliotekarer, lærere og skolens ledelse hvor man søker å finne de utviklingsmuligheter som finnes for den enkelte skole innenfor de rammene man har. Man må tørre å tenke "utenfor boksen", dvs. bygge ned klasseromstankegangen og se på biblioteket som en verdifull ressurs i læringsarbeidet. Jon-Halvdan Lenning Stilling: Rektor Navn på skole: Mortensnes skole / Tromsø kommune Antall elever på skolen: 245 Personalressurs i biblioteket: 25% stilling fordelt på to skolebibliotekarer som begge har utdanning innenfor bibliotekkunskap – de har funksjonen som en del av sine lærerstillinger. 1. Som rektor er min viktigste oppgave å sørge for at det er god kvalitet på den undervisningen elevene ved Mortens- nes skole får. I dette arbeidet står skolebiblioteket sentralt, og det er min jobb å sikre at kvaliteten på skolebiblioteket sikres gjennom kompetanse, tid og ressurser. For å skape et aktivt og levende skolebibliotek, kreves det at pedagogisk bruk av skolebiblioteket til en hver tid står høyt på dagsorden i personalgruppa. En viktig rektorjobb er å ha et tett samarbeid med skolebibliotekarene. 2. Vi har skapt en merverdi rundt skolebiblioteket vårt ved å rette et tydelig fokus mot arbeidet med informasjonskompetanse. Ved å ta med hele personalet i arbeidet sikrer vi at kompetansen rundt temaet spres til alle ansatte. Samtlige elever får dermed jobbe med å utvikle sin informasjonskompetanse fra de begynner i 1.klasse. Ved å gjøre dette blir skolebiblioteket noe mer enn et rom der man låner bøker. Skolebiblioteket representerer kompetanse og ressurser som skal bidra til å sikre elevene god informasjonskompetanse. 3. Å satse på skolebibliotek betyr for meg at man har som mål at skolebiblioteket skal være viktig for elevenes læring. Man må satse på å ha ressurspersoner ved skolen innenfor viktige områder som bibliotekkunnskap, informasjonskompetanse, lesing og lesestrategier. Skoleledelsen må så i samarbeid med ressurspersonene lage klare føringer for hvordan skolebiblioteket skal brukes i undervisningen i det enkelte klasserom. En god idè er å la lærerne utarbeide undervisningsopplegg der man sikrer bruk av skolebiblioteket i det enkelte klasserom. Vi har gode erfaringer med å la lærerne erfaringsdele sine opplegg for resten av personalet. På denne måten sikrer vi gjennomføring og den enkelte lærer får gode tips og innspill til bruk av skolebiblioteket. 36 | bibliotekforum 4·13 Rektor Pål Roseth Stilling: rektor Skole: Hop oppveksttun, ungdomsskole og barnehage, Bergen kommune, Hordaland. Antall elever: 470 elevar/80 barnehagebarn. Personalressurs i biblioteket: Skolebibliotekar i 100 % stilling med bibliotekarutdanning og tilleggsutdanning i pedagogikk. 1. Rektor prioriterer ressursbruken på skulen og me har avgjort at biblioteket er særs viktig for det totale tilbodet me tilbyr elevar og lærarar på vår skule. Det krev at biblioteket vert tilgodesett med midlar til drift og utvikling. Storsatsinga på dette feltet vart gjort ved innføringa av Kunnskapsløftet, då dei arbeidsmetodane fordra eit godt utbygt skulebibliotek med kvalifisert personale. Bøker og anna materiell må fornyast og oppdaterast jamnleg, so ressurstildelinga må sikrast kvart år. 2. Skulebiblioteket er for oss kjelder og ressursar for fagleg påfyll for både elevar og lærarar. Skulebibliotekaren sin kompetanse gjev meirverdi til læringsmiljøet på skulen. Biblioteket med kompetanse og ressursar er viktig i skulen sitt arbeid med tilpassa opplæring, med tips til lærar og fagstoff til den einskilde elev. Biblioteket er og eit viktig sosialt rom i skulen, ein trygg og innbydande fellesarena og møteplass for ungdom og vaksne. 3. Rektor/skuleleiing må i dei fleste tilfelle ha sett med eigne auge eit velfungerande skulebibliotek, i inn- eller utland, før ein prioriterer tilstrekkeleg med ressursar på eigi skulebiblioteksatsing . Søk inspirasjon hjå nokon som har fått det til! Då vil ein i neste omgang sjå den innlysande verdien av å satsa ressursar til personale/lokale/innhald til eit skulebibliotek som alle på skulen nyt godt av og er med på å gjera skulen betre langs mange dimensjonar. For god resultatoppnåing må satsinga vera langsiktig! bibliotekforum 4·13 | 37 Nytt fra NBF Tekst: Marte V. Salvesen og Hege Newth Nouri biblioteksjef i Oppland har stått på for biblioteksaken i fylket. Hun har inspirert bibliotekene til å møte nye samfunnsutfordringer og bl.a. til å jobbe systematisk med regionalt samarbeid.” NBF gratulerer med prisen! Bibliotekdebatter på Norsk Litteraturfestival Ivrige kursdeltakere på NBFs organisasjonskurs. Fra venstre: Tove Sama, Helga Byttingsmyr, Inger Sofie Frog Austnes og Frida Røsand. ”Et av de mest matnyttige kursene jeg har deltatt på” 23.-24. mai avholdt NBF organisasjonskurs for tillitsvalgte. Kurset bød på et tettpakket program med fokus på politikk og mediearbeid. Tord Lien, stortingsrepresentant for Frp og medlem av NBFs Hovedstyre, snakket om hvordan man når ut til media og politikere med budskapet sitt. Han ga en rekke tips og gode råd for hvordan NBFs lokalavdelinger og spesialgrupper med enkle grep kan få oppmerksomhet rundt sakene sine. Liv Gulbrandsen, leder i Leser søker bok, hadde fått i oppdrag å piffe opp forsamlingen om morgenen andre kursdag. Hun fikk oss alle på beina og gjennom ustyrtelig morsom morgengymnastikk formidlet hun budskapet sitt om teamarbeid, engasjement, finne sitt indre trøkk og å tørre. Nina Nordbø fra NRK Kultur har solid erfaring fra sosiale medier og viste gjennom eksempler hvordan man bruker sosiale medier bevisst for å engasjere publikum. Kursdeltakerne fikk nok mer enn en aha-opplevelse da biblioteksjef Rita Mundal fra Lom folkebibliotek fortalte om alle prosjektene, arrangementene og tiltakene de har iverksatt, hvordan de arbeider og hva de har oppnådd. Fra NBF sentralt snakket Hege Newth Nouri om hvordan vi jobber, og hvem som gjør hva i organisasjonen. Ingeborg Rygh Hjorthen snakket om NBFs politikk og hvordan vi jobber mot media. Marte Salvesen fortalte om jubileumsåret og alt det som skjer og skal skje rundt omkring i hele landet. Det var også tid til to workshop’er og en bedre middag på restaurant Annen Etage. Tilbakemeldingene var positive; ”Veldig bra faglig innhold, uten dødtid” og ”Jeg er utrolig fornøyd med dette kurset og har lært veldig mye” var bare to av mange kommentarer. Og for dem som ikke hadde mulighet til å delta i år, kan vi berolige med at det blir en ny mulighet neste vår. Bibliotekprisen for Oppland 2012 gikk til Gunhild Aalstad. Prisen ble delt ut av Renate Remmen Øverseth, nyvalgt leder av NBF avd. Oppland, under bibliotekdebatten på Norsk Litteraturfestival. Juryen skriver i sin begrunnelse at hun ”i 17 år som fylkes- 38 | bibliotekforum 4·13 NBF har i en årrekke samarbeidet med Oppland Fylkesbibliotek om å arrangere bibliotekdebatter på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Den store publikumsdeltakelsen tyder på at dette er et innarbeidet og populært program. Tittel på første debatt 29. mai var ”Sykeseng eller bokhylle? Bør det offentlige bruke penger på å ruste opp biblioteket i vår digitale tid?” I panelet satt Frp-politiker Carl I. Hagen, urbanist Erling Fossen, medredaktør i Minerva Kristian Meisingset og NBF-leder Ingeborg Rygh Hjorthen. Debattleder var forfatter Vidar Kvalshaug. Carl I. Hagen innfridde som forventet og mente bestemt at økt satsing på bibliotek vil gå på bekostning av sykesenger og pleie av eldre. Dessuten er jo bibliotek for eliten. Sier Hagen. ”Bibliotek er for de som trenger det mest, og det er folk flest!” repliserte Ingeborg Rygh Hjorthen. Meisingset på sin side har forlengst kastet fremtidens bibliotek DET NORSKE BIBLIOTEKMØTE TRONDHEIM 2014 Det 74. norske bibliotekmøte: Møteplass for kompetanse, innovasjon og debatt Trondheim 26.-28. mars 2014 NBF inviterer til å delta med veggoppslag (Poster Session) og prosjektpresentasjoner (Call for papers) på Norges største og viktigste bibliotekmøte Programmet på Bibliotekmøtet skal gi læringsutbytte og inspirere. Programkomiteen vil legge spesielt vekt på disse kriteriene i utvelgelsen av Call for papers. ”Sykeseng eller bokhylle?” debatteres av Carl I. Hagen, Ingeborg Rygh Hjorthen, Erling Fossen og Kristian Meisingset på historiens skraphaug, digitaliseringen vil sørge for det. Alt er tilgjengelig på nettet, wimp og spotify-tjenester vil i nær fremtid overflødiggjøre bibliotekene. Til stor glede for forsamlingen konkluderte Fossen med at Hagen og Meisingset ender på historiens skraphaug lenge før bibliotekene. Tittel på debatten 30. mai var ”Kjør debatt (hysj!). Tør bibliotekene ta den ubehagelige debatten? Kan de? Hvor går grensen for hvem man kan invitere?” I panelet satt Mariann Schjeide, biblioteksjef i Ålesund, Leif Høghaug, forfatter, Monica Helvig, nestleder Litteraturhuset i Oslo og Randi Skeie, rektor og tidligere festivalsjef for Norsk Litteraturfestival, igjen ledet av forfatter Vidar Kvalshaug. Ikke uventet var vår egen Mariann Schjeide mest slagkraftig. Hun konstaterte at det er meninger fra alle ekstremer i hyllene, og det burde ikke være noe problem å snakke om det heller. Bibliotekenes tid som stille sted er definitivt over, sa Schjeide. Utførlig dekning av debattene finnes på Bibliotekforums nettside. Påmelding/frister Elektronisk påmelding og innsending av sammendrag på www.bibliotekmote.no Åpent fra 2. september Alle bidrag må være påmeldt innen 1. oktober Kontakt/informasjon Inger-Anne Follaug Mentzoni, [email protected] Hege Newth Nouri, [email protected] NBFs sekretariat tlf: 23 24 34 30 Se www.bibliotekmote.no for mer informasjon B B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo Bli bibliotekskunde hos Adlibris! Nordens største nettbokhandel med over 10 millioner titler i sortimentet. Vi vil bli bibliotekenes beste bokleverandør på utvalg, pris, levering og tilleggstjenester. • Få 20 % biblioteksrabatt* • Bestill plastede og utrustede bøker • Lave priser, stort utvalg og rask levering Kontakt oss: Telefon: 22 20 63 00 E-post: [email protected] *Gjelder bare norske fastprisede bøker i bokgruppene 2-9
© Copyright 2024