Bibliotekforum 7/2011 - Norsk Bibliotekforening
3 6. å r g a ng 7 2011 Lesing c læring c mestring Skjerm eller papir? Foto: Tag-Vision A/S yttSmmånyttSm nyttSmåny nyttSmånytånyttSmån ånyttS n å m S t ånyttSmånyttSmåmånyttSmåSmånyttSmtSmånyttSm ttS- nyttSmånyty y m n ttSm S t å y t n m t t å S S n y t S t å t t å y n m t y n m å S Sm tS ån ttSmåny nyttSmå yttSmyttSmånyttånyttSmånym n månyntyttSmånytSt månyttSmm å y å n m å m S t www.bibliotekforum.no tt yttS tSmånyt nyttSLeseferdighetene mån månyttSm SmånyttS ttS tSmå n y n Små ttSmånySmånytt å m t ydu hva som t S Små Småmå ånyttånyttSmån nyttS yttskjer! m n månynyttSmånytåt nyttSmånyånyttSmSååtnvet S bedres t å t t y m t n S y ttSm nyttSmåny y ttSmå n Små månyttSm SmånyttSmyttSmåny tånyttSmånm y å n m å nyttS ånyttSmå måny S nyttSyttSmånytt ånyttSmån månyttSmttSmånyttSnyttSmå PISA-undersøkelm ttS nyviser mån månyttSmttSmånyttS yttSmåny ånyttSmå yttSmåsen ingen n S y nytt nyttSmån ånyttSmå månyttSm nyttSmån fremgang i norske Små månyttSmttSmånyttSmånyttSmå elevers leseferdignyttSnyttSmåny tSmånyttS heter fra 2000 til Små yttSmånyt 2009. At Norge n ligger så dårlig an når det gjelIngrid S. Stephensen der leseevnen, er Redaktør skremmende. Gutter leser mindre enn jenter. I en undersøkelse fra 2009 sier 40 prosent av guttene at de synes det er bortkastet tid å lese Jenter leser mer enn gutter Kildekritikeren personlig bøker. Astrid Roe forsker på evnen til å lese hos barn og unge. For å fremme leselysten hos guttene mener forskeren at innholdet i bøkene må virke fristende på dem. Både lærere, bibliotekarer og foreldre spiller en stor rolle som markedsførere. De kan fortelle om hvor morsom, interessant, spennende og gripende de selv synes at boken er. Videre mener Astrid Roe at lesekampanjer kan fremme lesing. Men det kommer an på hva kampanjene inneholder. Det er viktig å ha et utvalg av tekster som ligger innenfor elevenes interessefelt. Skolene nn- bør satse I d Leseevna og det digitale - Kva veit l Fremmer fornøyde lesere o h på leseopplæring. ldInnnholdInn-doHanna h vi eigentleg? n n n I n d I lektor ol ved Fyrstikkl nernh n- ldInnholdholdInnhonnholdInnnIhnAndresen I n d I l d o l n- at trening o som kan plasseres slik at materialet faller ned i den i alléen i Oslo. dInmener In skole lHun nnh oldInnhonholdInn InnholdI nnhold o I h d l n o n n- som en I h enden av transportbåndet. dIn old Innhmåolskje hele året, Inn-dInnholdInnnnholdInnnhInnholdIhnoldInnhollddInnholdhIoldInnihleseforståelse o hflereld n n hoavld I undervisningen i fag. d - Elevene hol dInnholdI nnholdIn nholdInn holdInnhonholdInn holdInndel l InnhhoolFørlesingsaktiviteter Vi har nå en hel rekke selvbetjeningsenheter og nnhnonld- er et I ldmotiveres. d hol dInnholdI nnholdIn nholdInn InnholdIn nholdInn dInnhomå n nholdI sikringsutstyr, med blant annet Odin, Thor, Sif, Ask, hol ldInstikkord. holddIInnholdIonldInnholddInnholdIhnoldInnholldInnhoviktig n n dIn ldInnhold- I l d o l h o l l Alma, Knut og Mjølner. Kontakt oss gjerne, eller se ho n n h h o o n n n n nh honødvendigvis som nnikke oldIInnnholdInnlhdInnholdhIInnholdIonldInnholdnIholDet ldInsånnmye dIer o h holdhIonldInnhKildekritikeren våre nettsider for mer informasjon! n n I o n n n d d h I l å vekke nnhnnholdIn nholdInn InnholdI ldInskal Inn hold-Kannhtilofor Inn dInnInnhonl nholdIpersonlig..................................................................8 ldnysgjerrigheten. o h n d I o l n n d h I I I o l l Liten forening med store og FRIE visjoner....................................10 n d d skje bare vise et bilde d h ho dInnhol oldInnho dInnhol holdInn nholdIn dInnhol InnholdInpånlpowerpoint? dInn l l o n n d h om I o o l h databaser: E-bokens far er død. . ....................................13 n d h h Kanskje en filmsnutt fra Youtube? hol holdInnEven I o n l n n d h n o In dInnhol oldInnh nholdIn holdInn nnholdI holdInn-Den holdn Inn holdInnJenter n gi elevene, l enn I hgaven leser gutter...........................................................14 omer ldviInkan InnhdInnholdInnnholdInnldInnholdstørste holerd-å o d n l n o n ldInldhIfornøyde I h Inn dInnhoFremmer n d I l n I l d o skriver Andresen i å undre, nho ldInnholdholdInnho Inni h ho nhnoldBibliotekaren Inlesere..............................................................16 ddem Innhol hhjelpe l hol holdInn d o l o o n h Bokanmeldelse: som tilretteleggjar. . ........................18 h n n en kronikk i bladet du holder i hånden. I dIn nholdInn Innhold nholdIn Inn dInnhoÅllese n d I for livet................................................................................20 Å forstå en tekst er viktig. Hvis ikke old hol dInnholdIno Innholsatser påhdataspill. d l l h Drammensbiblioteket . .....................................22 o n leseevnen bedrer seg, står vi overfor h holdIn Inn Språk + bibliotek er sant................................................................26 store utfordringer. Et skille i samfunnet Leseevna og det digitale - Kva veit vi eigentleg?..........................28 mellom de som har god leseforståelse og de andre som blir tapere. For hvordan skal de møte utfordringene i morgendagens samfunn uten å kunne lese? Mjølner – selvbetjent innleveringsenhet Nå tilbyr vi nok en variant av selvbetjening i biblioteket. Mjølner er en ren innleveringsenhet for plassering i vegg. Den kan brukes både for lesing av strekkoder og for RFID (radiobrikker), samt som hybrid, dvs. for en blanding av RFID og strekkoder. Mjølner monteres enkelt i et hull i veggen, og blir et rimelig alternativ til store sorteringsanlegg. Vi tilbyr også Sif bokvogn, med fjærbelastet bunn, levert av 6 8 14 16 28 Innhold Bibliotek-Systemer As. Postboks 2093, 3255 Larvik Te l e f o n : 3 3 11 6 8 0 0 . Te l e f a k s : 3 3 11 6 8 2 2 . I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l . n o E - p o s t : f i r m a p o s t @ b i b l i o f i l . n o bibliotekforum 7·11 |3 har o ederen har ordet Led n e t r e e d d har orar ordet Len har ordet LLederen harr ordet Ledeen e r e d Ledear ordet Le t Lederen hdet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen h en har ordeeren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Ledar r d Leordet: ar or et Ledere har ordet ederen ha Lederen h thar LedeLederen h e d n r e o r r e rdet deren har o ren har ordet Lederen har orddet Lederenn har ordet L r a h en ordet Le ren haar ordet Lederen har ordet Ledere rdet Ledern ar Utgiver h r d o e h o e r r L r e n a a t d e h Norsk Bibliotekforening r e en ekommunal Le n h edplan rd enfor lesing t r e o r e e r d Lag Redaktør: Ingrid S. Stephensen r a d h o e L r ren r ordet L ar ordet eren ha I redaksjonen: Anders Ericson a d h e Smånytt: Torunn Helene Fredriksen L ren h n I løpet av høsten har det vært flere oppRedaksjon og ekspedisjon r eet slag i media om manglende leseferdigNorsk Bibliotekforening d or Postboks 6540 heter i befolkningen. Lesing har dermed Etterstad, 0606 Oslo ordet på nytt blitt flyttet opp på den politiske Telefon: 23 24 34 30 Alt du trenger – til en rimelig pris... Selvbetjeningsautomater Møbler Innredningshjelp Belysning Mikrofilm Scannere – fremtidens bibliotek Synsprodukter Rekvisita og utstyr Rullearkiv Lyttestasjoner Ergonomiprodukter Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Bestill Hovedkatalogen! – Alt til biblioteket BIBLIOTE Hovedkatal oge n for bibl KUTSTY iotek, ark iv og mus – Alt du Selvbetjen ingsautom ater Møbler Innrednin gshjelp Belysning Scannere Mikrofilm Synsprod ukter Rullearkiv Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 [email protected] · www.bibliotekservice.no salg Rekvisita og utstyr Lyttestasj oner ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin • Helautomatisk – la maskinen gjøre jobben • Miljøvennlig – du reparerer, i stedet for å kaste • Effektiv – reparerer opp til 100 skiver om gangen • Bruk dagen mer effektivt – mens maskinen arbeider for deg • Brukervennlig – legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten • Maskinen er raskt tjent inn – frigjør medarbeiderne til annet arbeide • Reparerer alle typer skiver – spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray • Penger spares – du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert • Billig i drift – hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? – fremtidens nsmaskine r for CD/DVD Ergonomi bibliotek produkter – Vi designer FØR Reparasjo –Navnet på god service ditt nye bibliotek R eum trenger dagsorden. NBF har derfor lansert et forslag om at det skal lages kommunale leseplaner. Dette problemet er for viktig at kommunene og lokalpolitikerne bare kan vente på at regjering og Storting skal foreta seg noe. Utfordringen finnes i den enkelte Svein Arne Tinnesand, kommune. leder Tidlig innsats. Sats på samarbeid mellom Norsk Bibliotekforening barnehager og bibliotek. Lesefrøprosjektet er et vellykket bibliotekprosjekt rettet mot barnehagebarn. Resultatet av prosjektet er at barna i disse barnehagene har en signifikant bedre leseferdighet enn det som er normalt for barn på deres alder. Et fundament i prosjektet er etableringen av barnehagebibliotek. Barnehagene får låne boksamlinger på 200-300 titler av det lokale folkebiblioteket. Bøkene byttes ut 2-3 ganger i året og brukes både i barnehagen og til hjemlån. Lesefremmende læringsmiljø. Barn må være i et læringsmiljø som fremmer lesing og leselyst. Et godt skolebibliotek gir næring til vitebegjær og leselyst, det gir tilgang til informasjon og opplevelser. Et godt skolebibliotek arrangerer aktiviteter som fremmer kulturell og sosial bevissthet og åpenhet. Et godt skolebibliotek er en arena der elever, lærere, skoleledelse og foreldre arbeider sammen for å oppnå skolens overordnede målsetting. Et godt skolebibliotek trenger god bemanning. En god skole skal ha et godt bibliotek fordi det er et viktig bidrag ikke bare til skolens pedagogiske utvikling, men også fordi det bidrar til et lesefremmende læringsmiljø. Lesefremmende lokalsamfunn. Norske folkebibliotek gjennomfører årlig mange lokale leseaksjoner. I en god strategi for lesing er det ikke nok med vellykkede kampanjer, det er det daglige og langsiktige arbeidet som fører til endring. Norske bibliotek må derfor opprustes til og utfordres til å nå ut også til de som ikke oppsøker biblioteket. Norske bibliotek er godt rustet til å spille en aktiv rolle i lesesatsingen om de utnytter sine sterke sider, ikke minst gjennom samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner både lokalt og sentralt. Folkebibliotekene har gjennom sine samarbeidspartnere Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek og Leser søker bok tilgang på mye kompetanse når det gjelder lesing og leseproblemer. Telefaks: 22 67 23 68 E-post: ingrid.stephensen@ norskbibliotekforening.no Webside www.bibliotekforum.no Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Istockphoto Design, layout og produksjon www.bli-z.no Opplag: 3800 ISSN 0806-4725 Årsabonnement: kr 350,Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2011 Format 4 farger Sort 1/1 side 11 300,- 6950,1/2 side 7 850,- 4100,1/4 side 6 200,- 3000,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: 62 94 10 32 E-post: [email protected] Utgivelser 2011 Nr. 8 05. desember Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Postboks 9102, 3036 Drammen · Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 [email protected] · www.bibliotekservice.no bibliotekforum 7·11 |5 y ånytttSmåånyttSånyttyttSmånytttSSmånSmånymånyyt ttSmSmåny t S nm åtn å ånytt yttSm Snm tSmåånnyttSmånytttSmånyttSSmånyttSmååSnm t m t t t n S n y m SmånnyyttSmånyttttSmånyttSm S t t t t m y y S t m å å y t n S y y t t S n n t S t y n å y t n m t t m å å y t n å t åtSmåånytt ySttSm ynyttSmånyyttSm ån Sm nå ån m nttySmåm ny månytt ånyttSm SmåånyttttSSm m y tSm ånyttSm å S å m t t S n t t y S m å m t t y t S n n t y y S n t n tSmSåm m t å å å n y t t S m å yyttt y m t n n å t å y S S m y S n åånyttnSyttSm nånytttSmånnyttSnm åm m ytt tSm må ånyttSmå yttSmnån tåSnm Sm yttSmåny tSmånytt ånyttSm SmånyttSSmnåynttySm S t t S t y t t y å y m t ån å å S y n S tSmånnyttSmånyyt ttSmånyttS t m t m m n n å t m m t t n å S t m m S y S å å y S t S t y å t t m t t t S S n y m t t n n t t t t m m y S å m y y t t n å S y å y t S S n t y y n n å t t n t n m t å å å åtSmåånnyttSym åånnyytttåSnm ttSm ånyttSmånyttSmånyt tSmånyttSmånyttSmå månyttSm yttSmånyt yttSSm ttSmåånyttSmånyånyttSmånnyttSmånytmånyttSmn ttåSnm måny t y y S n t m å t S y m t m n S n m m t t n S t m m m S S å å å nyånytt åm ytåtS tt S ånyttSmå yttSmåny SmånyttS ttSmånyt ånyttSm ånyttSm Smånm ånytt månyttSmåyttSmånyttm nnyyttttSSym nyttSm ånyttSSmånyttSm m å m S S t t m t t S y t t n S t t t m m S m y t n å y å y t S S t y n S n å ytt må ttSmåny yttSmån tSmånytt nyttSmå SmånyttS nyttSmån SmånyttS ttSm nyttSmån ånyttSm ttSmånytt ttSmånytt nyttSmån månyttnSym S y t t n å m t ny nyttSmå månyttS Sm ny må Små yttS SmånmyånyttSmånnyttSmånyn t t t y t n y S S t t t å å nettstenyt t Småny ånyttSSmånyttSm månyttSm nytt- På m det til det t y n nytt S å nye, britiske m å Sm ytt n å magasinet Nettstedet readinggroupguides.com m SmåStylist (styer et godt utgangspunkt hvis man ttSmå y n å åm Sm S list.co.uk) skal anbefale bøker for lesesirkler. t t y n tt y har man Bøkene som er omtalt er engelskn ånytt å Sm Batgirl på biblioteket Batgirl har eksistert i mange versjoner. En av dem var bibliotekar ved Gotham City Public Library. Her foto fra tv-serien ”Batman” fra 1966 – 68, sendt på NRK i 1990. Kilde: Musgo Dumio_Momio/Flickr CC 2.0.. Batgirl har holdt til ved biblioteket til International School of Amsterdam de siste to årene, meldte magasinet Information Today 2. september. Der har hun jobben med å promotere lesing for studentene. Bibliotekar Donna Saxby hadde testet ut forskjellige måter å skape blest om lesing og bibliotek, men uten å lykkes med å nå elevene. Først da hun laget en Batgirlkonto på Twitter og begynte å legge ut bokanbefalinger, tok det fart. Oppdateringene fra Twitter vises både på skolebibliotekets sider og på Batgirls konto på Facebook. Batgirl har gått aktivt inn for å skaffe seg Facebookvenner blant elevene. – Dette har vært ekstremt virkningsfullt. og hun har nå flere venner enn meg, forteller Donna Saxby. THF Vellykket leseprogram fjernes I England har man de siste tre årene satset 144 millioner pund pr år på leseprogrammet Reading Recovery Project (RRP). Programmet går ut på at 5- og 6-åringene får en-til-en lesetrening i 30 minutter pr dag i 20 uker. Når elevene har gjennomført programmet, blir de testet, og da har de oppnådd opptil 20 måneders forbedring. Det er nesten fire ganger bedre resultater enn tilsvarende leseprogram kan vise til. Ett år senere har elevene opprettholdt sine gode leseferdigheter. I de nye politiske og trange økonomiske tidene England opplever for øyeblikket, har man valgt å trekke støtten til leseprogrammet på tross av de overbevisende resultatene. En del av pengene skal i stedet gis direkte til skolene, uten at midlene knyttes til bestemte formål. Rektorene kan dermed selv velge hvordan de skal bruke pengene de får. I avisen The Guardian 19. september advarte man mot endringen: Leseferdighetene til britiske skolebarn er ikke der de burde være. Å kaste ut RRP er ikke å spare penger. Utdanningsministeren må tenke om igjen, skriver avisen. THF 6 | bibliotekforum 7·11 Hjelp til lesesirkler språklige, men vil ofte finnes oversatt til norsk. Nettstedet gir mange forskjellige innganger til titlene: man kan søke på forfatter eller tittel, men ved å klikke på menypunktet «find a guide», får man opp en rekke andre valgmuligheter, som for eksempel sjanger eller popularitet. Det ligger litt forskjellig type informasjon om bøkene. Et resymé og noen spørsmål ser det ut til at de fleste omtalene har. Man kan lese anmeldelser av noen av titlene, mens andre har utdrag av teksten. Det er litt forstyrrende at at nettstedet har så mye reklame, men det kan likevel anbefales. THF Barnelatter ga fengselsstraff Takhøyden varierer fra bibliotek til bibliotek. Mens man ved norske bibliotek helst ikke vil forbindes med stereotypien av den hysjende bibliotekaren, synes man tydeligvis at taushet er gull ved Atlanta Library. I følge New York Daily News 7. september ble en ung, enslig mor dømt til fengselsstraff etter bråk på biblioteket. Donnetta Foster nektet å forlate biblioteket da sikkerhetsvakter og bibliotekpersonale viste henne bort fra lokalene. 20-åringen forberedte seg til et jobbintervju, da sønnen hennes, en 14 måneder gammel gutt, begynte å le. Det tok en stund før Foster fikk roet ned barnet, men han var rolig da de to fikk beskjed om å forlate biblioteket. Den frustrerte bibliotekbrukeren tok i bruk kraftig språk da hun nektet å gå. Det endte med at politiet ble involvert. Hun endte opp med å måtte sitte et par dager i fengsel og en plett på rullebladet for en situasjon som startet så muntert. THF – Vi forbyr for få bøker Forfatteren Arne Svingen har snakket med magasinet Rom for læring om blant annet leselyst. Foto: Ellen Lande Gossner Magasinet Rom for læring hadde lese- og skrivevansker som tema i nummer 3, 2011. Der har man blant annet intervjuet forfatteren Arne Svingen. Han er opptatt av å skape leselyst: - Voksne står i veien for leselysten til barn. Selv leser de krim, men når de skal ha en bok til barn, da skal det være noe oppbyggelig. Hvorfor skal det gjelde andre regler for barn? Det vi alle ønsker, er jo å komme inn i en god historie. Svingen har sterke meninger om skolebibliotek. Han vil ha gode skolebibliotek med god litteratur, og etterlyser lettleste bøker for ungdom: - På en videregående skole jeg besøkte, var Hubertbøkene mine på utlånstoppen i skolebiblioteket. Der skal de ikke være. De er barnebøker. Jeg skulle ønske det fantes flere lettlestbøker som handler om noe for 15-16-åringene, særlig for gutta, sier han. Han savner bøker med tøffe omslag som ikke ser for barnslige ut. Forfatteren mener også at lærerne ikke skulle anbefale bøker med en beskjed om at boka passer akkurat. Hvis de heller sa at de trodde den ville være litt for rå, er det større sjanse for at den blir lest, mener Svingen. Alt som har et snev av forbud virker veldig forlokkende, mener han. – Det er i grunnen synd at vi forbyr så få bøker. THF Lister, lister og lister lagt mye vekt på litteratur. Blant bokanmeldelsene finner man også en mengde lister med Nettstedet til magasinet Style har mange bokrelaterte lister. litterært preg. Her finner man f.eks. de hundre beste åpningsde vises stein. Det er i første rekke linjene, de hundre beste avslutengelskspråklig bøker som har ningssetningene, de femti beste bar- kommet med, men her finnes også nebøkene, tidenes beste kokebøker Heinrich Bölls Som en klovn ser det, og de hundre beste filmer basert på Gabriel Garcia Marquez’ Kjærlighet i en bok. koleraens tid og Peter Høegs Frøken Det er mange engelske klassikere Smillas fornemmelse for snø. med på listen over de beste åpningsDet er nesten bare skjønnlittelinjene; blant annet er Austen, Dickratur på listen, men ett unntak er ens og Eliot representert, men man gjort, nemlig Bibelen. Åpningslinjen finner også nålevende forfattere. framfor noen er hentet nettopp Noen barnebøker er også kommet derfra: «I begynnelsen skapte Gud med, for eksempel Matilda, Alice himmelen og jorden.» i eventyrland og Harry Potter og THF Telefonkioskbibliotek En gammeldags rød telefonkiosk er blitt gjort om til bibliotek i den lille landsbyen Box i Gloucestershire, i sørvest England. Ideen fikk innbyggerne fra den britiske såpeoperaen The Archers. De kjøpte telefonkiosken for ett pund fra telefonselskapet BT, og fikk den innredet med hyller. Folk plukker med seg de bøkene de ønsker, og leverer dem tilbake eller beholder dem etterpå etter som de måtte ønske. Til sammen har 1500 telefonkiosker blitt overtatt av lokalsamfunn rundt om i hele landet, fortalte telefonselskapet til BBC 2. september. Stu Dockree fra Elmore i Gloucester har funnet seg sin egen nisjebedrift der han reparerer og gjør om telefonkiosker. Så langt har han blant annet gjort om én telefonkiosk til et toalett, en annen til en bar og en tredje er blitt et fullt ut fungerende kontor med pc og solpanel for skuespiller og Britain got talent-dommer Amanda Holden. THF Foto: Thomas Nugent / Wikimedia. CC 2.0. bibliotekforum 7·11 |7 Kildekritikeren personlig Hun har alltid kalt seg dokumentalist. Sidsel Meyer er en mangfoldig fagbibliotekar, høgskolelektor og forfatter. Hun er ekspert på kildekritikk, skrev masteroppgaven i journalistikk om beredskapslovene fra 1950, og har blant annet utgitt bok om terrorlovgivningens dilemmaer. Nå har hun gitt ut en bok om reporteren Dagmar Loe. Tekst: Marit Bødtker frilansjounalist og bibliotekar. Foto: Ingrid S. Stephensen B oka om terrorlovgivningens dilemmaer ble riktignok innkjøpt av Kulturrådet, men for øvrig er den blitt forbigått i stillhet. Nå har antakelig Ingen fare for den med god samvittighet; terrorlovgivningens dilemmaer fått ny aktualitet etter de fryktelige angrepene som rammet landet den 22. juli. – Hvordan synes du mediene har dekket saken denne gangen? – Stort sett bra og akseptabel, men det er begått enkelte overtramp i pressen i forbindelse med terrorhandlingene. PFU får litt å jobbe med og det skal bli interessant å følge med. Etter masteroppgaven i 2006 om beredskapslovene, ble Sidsel Meyer mer og mer bekymret over de økende negative ytringene om muslimer og snikislamisering, og hun mente å se paralleller til den forfølgelsen kommunistene opplevde under den kalde krigen. Lovgivningen etter terrorangrepet i USA 11/9 2001 åpnet for mer overvåking av borgerne, og hun fulgte i lang tid Arfan Bhattisaken, den første terrorsaken i norsk historie, der det åpent kom fram at både Bhatti og de andre tiltalte var blitt avlyttet i det private rom. Dette skjedde like før hun i 2007 sa opp stillingen som lektor ved Høgskolen i Oslo, der hun blant annet underviste journaliststudentene i kildearbeid og kildekritikk, et område hun fremdeles er sterkt opptatt av, og som hun også har skrevet bok om. 8 | bibliotekforum 7·11 Kildekritikk som hovedområde Hun tok bibliotekskoleeksamen i 1972, og ble i 1976, etter flere år ved Norsk Lyd - og blindeskriftbibliotek og Deichmanske bibliotek, ansatt som fagbibliotekar ved den daværende Norsk journalistskole, som på midten av nittitallet ble fusjonert med bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Der fikk hun altså kildearbeid og kildekritikk som hovedområde. Hun ble en av de første som tok nettet i bruk som undervisningsarena, og startet i 1997 undervisning i nettjournalistikk gjennom nettavisen Journalen, øvingsavisen for journaliststudentene; denne eksisterer fortsatt. Studentene dannet redaksjoner og jobbet i forskjellige roller; journalist, redigerer, vaktsjef og reportasjeleder. På det meste hadde hun 70 ambulerende studenter som leverte bidrag til Journalen. Ved siden av jobben hadde hun tatt et mellomfag i historie ved Universitetet i Oslo, og deretter skrev hun altså masteroppgaven i journalistikk i 2006 med tittelen: Debatten om beredskapslovene i norsk presse høsten 1950, som forresten er utgitt i serien Pressehistoriske skrifter. Det var i 2003 hun ga ut sin første bok sammen med Egil Fossum: Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. Fossum hadde skrevet den første utgaven i 1991 og Meyer ble trukket inn som medforfatter da boka skulle revideres. I 2008 ble tredje og sterkt reviderte utgave gitt ut ved samme forlag, Cappelen akademisk forlag. Det som opptar henne mye for tiden, er at hennes neste bok er - Vi har mye å lære av Dagmar Loes utrettelige folkeopplysningsprosjekt, mener Sidsel Meyer kommet ut i september på det lille, kvalitetsbevisste Bergensforlaget Happy Jam Factory. Det er en pressefaglig bok, delvis biografisk, om den nå 88-årige Dagmar Loe, som var en av Norges første kvinnelige reportere i nrk-fjernsynet. Hun arbeidet først i Arbeidernes pressekontor, senere i Aktuell og Forbrukerrapporten. Hun skrev også for en rekke av arbeiderbevegelsens ulike magasiner og blader. I en alder av 45 år ble hun ansatt i Dagsrevyen og gjorde karriere både som nyhetsreporter og skaper av en rekke kontroversielle dokumentarprogram. Sidsel Meyer har gjort mange intervjurunder med Dagmar Loe. Hun kan ikke få fullrost den spreke 88-åringen som kan fortelle engasjerende historier fra et langt liv som journalist og medmenneske. Dagmar Loes far var pressemannen og politikeren Olav Scheflo, som først var arbeiderpartimann, men som brøt ut og var med å danne Norges kommunistiske parti etter splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923. Han gikk senere tilbake til AP og ble redaktør for AP-avisen Sørlandet. Dagmar Loe var sterkt knyttet til sin far og har gjennom hele livet beholdt sin tro på sosialdemokratisk politikk og betydningen av folkeopplysning. Bibliotek og kildekritikk Men hvordan ser Sidsel Meyer på bibliotekvirksomheten, hun som kaller seg selv en urbibliotekar? Og hva slags forhold har hun til bibliotek i dag, midt oppi engasjementet for kildekritikk? – Skolebibliotekene kunne vært gull for utviklingen av god kildekritikk. Det ville gitt mer ballast til elevene fra dag en. Jeg tror skolebibliotekenes rolle i samfunnet er høyst undervurdert. Internett er en søppelkasse på svært mange områder. De unge må lære å skille mellom godt og dårlig. De er jo så vitebegjærlige, de suger til seg alt, men de må lære å bli mer kritiske. Vi må også kjempe for å beholde folkebibliotekene som gratis kunnskapsarena. Det må skje noe der inne, i bibliotekene. Ja, skjønnlitteraturen har jo selvsagt sin naturlige plass, skyter hun inn; hele bredden av litteratur og viten må det være bibliotekenes primære oppgave å formidle. På denne augustdagen etter den forferdelige juli-måneden, flytter vi i samtalens løp stadig fokus over fra bibliotek og kildekritikk til alt som nå skjer, samholdet, reaksjonen, innvandrerdebatten og terroristen som sitter isolert med brev og besøksforbud. Og vi snakker om frykten. Hva gjør den med oss alle? – Det er sagt mye om PST-sjefen Janne Kristiansens håndtering av saken, men jeg gir henne rett i at vi kan ikke gardere oss hundre prosent mot terror, det er umulig, uansett hvor mye politi vi får, synlig og usynlig. Terroren kan slå til overalt. Ikke alt kan fanges opp i forkant. Hvem som helst kan sette fra seg en bombe på T-banen. Dette må vi leve med. Bekjempe terror med folkeopplysning – Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe terror er å beholde et åpent og inkluderende samfunn og bekjempe intoleranse. Folkeopplysning kan faktisk være et stikkord. Lær av Dagmar Loes utrettelige folkeopplysningsprosjekt gjennom et langt liv, bemerker hun. Så snakker vi om ytringsfriheten. Den er hun svært opptatt av. – Ytringsfriheten er knyttet til en demokratisk prosess for å finne fram til økt forståelse og innsikt i en åpen og kritisk meningsutveksling. Kildekritikken kunne kanskje være en veiviser. Hva er sant, hva er fakta og hva er mening? Hvilke fakta bygger du meningene dine på? – Ytringsfriheten er selvsagt, sier hun, som har levd et helt arbeidsliv med mediefolk. Nå tror og håper hun at angrepet i Oslo og på Utøya vil heve nivået på ytringer. – Ytringsfrihet betyr ikke at man kan slenge om seg med dritt og henge ut enkeltpersoner og grupper, beskyttet av anonymitet. Skal vi debattere, så har det også en viss betydning å vite hvem det er vi snakker med, sier hun og slår et slag for debatt under fullt navn. Nå er Sidsel Meyer førtidspensjonist, forfatter på heltid og synes hun har det helt fantastisk. – Og hva er dine planer fremover? – Nå kunne jeg ha god lyst til å skrive en barnebok. Så får hun i samme slengen fortalt at hun er bestemor til verdens skjønneste barnebarn, Ella på et og et halvt år. Ingenting annet er viktigere nå. bibliotekforum 7·11 |9 Liten forening med store og FRIE visjoner De var ikke mange på stiftelsesmøtet 27. september, men de skal bli større, og de har høye mål. Det nye samvirket Donum ønsker først og fremst å støtte og skape reelle fri-programvare-alternativer for norske bibliotek når det gjelder ''husholdningssystem'', det datasystemet som får de fleste elektroniske søk og transaksjoner til å gå smertefritt i et moderne bibliotek. Tekst og foto: Anders Ericson Stiftelsesmøtet var ikke stort, men ambisiøst -P oenget er at de etablerte systemene på mange måter er både gammeldagse og vanskelige, om ikke umulige, å tilpasse lokale behov, sier Axel Bojer, som har ansvar for en Koha-installasjon på biblioteket på Steinerskolen på Nesodden. – Vi mener de som bruker systemene bør være med å lage dem. I tillegg vil åpen kildekode gjøre etablering vesentlig billigere enn med de kommersielle. Koha er et stikkord her; foreløpig det eneste "komplette" biblioteksystemet som er på banen i Norge som er basert på gratis og åpen kildekode. Firmaet Libriotech, med Magnus Enger som innehaver og foreløpig eneste ansatt, tilbyr installering og support på Koha her i landet, og firmaet er sjølsagt medlem av Donum fra dag én. Det er også to andre institusjoner, Buskerud fylkesbibliotek og Friprogsenteret. I tillegg kommer en håndfull personlige medlemmer. Søker støtte Fullverdig medlemskap i Donum, ble det vedtatt i går, skal koste 600 kroner i årlig kontingent, og i tillegg et andelsinnskudd på 1000 kroner. Men man kan også bli støttemedlem; man slipper andelsinnskuddet, men er da ikke valgbar til 10 | bibliotekforum 7·11 styreverv osv. For studenter o.l. er det 50 % rabatt. - Disse inntektene går i første omgang til å bli registrert i Brønnøysund, som er nært forestående, forteller Donums første valgte styreleder, Thomas Gramstad, som til daglig jobber ved Informatikkbiblioteket ved UB Oslo. - Men for å få utført de planlagte oppgavene våre, må vi blant annet søke støtte fra ulike instanser. Vi har allerede fått og brukt opp en del pengestøtte til å oversette publikumskatalogen i Koha til norsk. Både denne og den interne modulen for bibliotekansatte ble oversatt ca. 95 % ferdig i første runde. Det gjenstår finkorrektur særlig av den interne modulen, pluss oversetting av nye strenger fra nye versjoner som er kommet etter den første oversettelsen. Oversettelse er altså en kontinuerlig vedlikeholdsprosess. Oversetting til samisk er også et mål. Av andre planer kan nevnes å organisere kurs og konferanser og å etablere en ”community” for Koha og liknende i Norge. Det er videre aktuelt å organisere spleiselag for utvikling av ny funksjonalitet, samt å delta i nasjonale og internasjonale fora. Støtte for frie metadata og et mulig alternativ til det proprietære Deweysystemet, ble også nevnt. - Ei utfordring er at Koha ikke er konkurransedyktig før det kan håndtere to viktige protokoller; det nasjonale lånerregisteret og NILL, som går på utveksling av fjernlånsdata, sier Håkon Knappen fra Buskerud fylkesbibliotek. – Dette må stå høyt på tiltakslisten. Men Koha fungerer for spesialsamlinger, slik vi blant annet bruker det på en lokal filmsamling, og i mindre bibliotek, for eksempel på Steinerskolen på Nesodden. Håkon Knappen, Axel Bojer, Magnus Enger og en representant for Friprogsenteret vil utgjøre det første styret, sammen med lederen, Thomas Gramstad. Terje Reite er valgt som vara til styret. LM Informasjonstjenester gir brukerstøtte til håndtering av elektroniske ressurser Nasjonalbiblioteket i Norge anskaffer tjenestene for bruk og håndtering av elektroniske ressurser gjennom LM Informasjonstjenester. Ifølge seniorrådgiver Nils Klitkou fra Nasjonalbiblioteket er biblioteket den sentrale informasjonskilden for publikasjoner som vedrører Norge, nordmennene og den norske kulturen. Samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og LM Informasjonstjenester startet i 2010. Biblioteket har tjenester for bruk og håndtering av de elektroniske ressursene 360 Core, 360 Search og 360 Link fra LM Informasjonstjenester til disposisjon. Biblioteket valgte disse tjenestene fordi de er enkle å bruke, etter å ha sammenlignet med mange andre alternativer. - Vi har vært veldig fornøyde med 360-tjenester. Håndtering av elektroniske ressurser krever en helt annen type kunnskap og erfaring fra bibliotekansatte enn håndtering av trykte ressurser. Portalen for håndtering av e-tidsskrifter – 360 Core – gjør håndteringen enklere og reduserer kostnader. 360 Search på den annen side er en lett anvendelig søkemaskin som bibliotekkundene kan bruke for å finne de ønskede ressursene raskt og enkelt. Etter å ha funnet referansedata til de søkte ressursene vil bibliotekkunden ved hjelp av lenketjenesten 360 Link raskere finne fram til ressursene som han/hun har søkt. Lenketjenesten tar brukeren fra referansedata direkte til ressursen med et eneste tastetrykk. Ifølge Klitkou har samarbeidet med LM Informasjonstjenester vært svært vellykket, og ved hjelp av LM Informasjonstjenester har Nasjonalbiblioteket raskt kunnet ta i bruk alle tjenestene. - Starten har vært svært god. Etter en rask igangsetting har vi finslipt tjenestenes visuelle uttrykk for å få det til å matche Nasjonalbibliotekets profil. Takket være et enkelt brukergrensesnitt har vi ikke behøvd å gi opplæring til kunder som tar i bruk tjenestene. Fordi vi har titalls databaser, er det svært tungt å foreta søk i hver eneste database. 360 Search sin søkefunksjon går gjennom alle databasene på vegne av kunden og samler alle de viktigste søkeresultatene på én side. Hvis du vil vite mer om våre tjenester, kontakt oss: Heli Isoaho, kundesjef tlf. +358 44 515 5259 eller [email protected] LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnementsog informasjonshåndteringstjenester i Nordeuropa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. www.LMinfo.no TIBE T o baser E mdatab venomd er Even tabaser omdata Eveno ser Eve datab Evend ta bas venomdaaser Even atabaseromdatabar Evenom base a venoatabaser E t a d nomabaaser EEven d r Even abase m aser E datab odatabaser d r Eom vend mdaatsaer Eve b venom ser Evenoam t o e dat er Evenom a a n s t e d e a a s v b m a E b nomd bas nomdataber Evenom ser nEomdatabEavenomdaat ser Evendoatabaseer nomdata a b ve data a t e s a r b v v a E b venomd ser Eve abaser omdata Evenom aser E atabase E a t m a d nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser omdatab venomd aser Evendoatabas dat er Eveno baser Ev mdataba venomd aser Eventabaser E omdatabr Evenom baser Ev b nomda er Even tabase omdata bas nomdata er Eveno tabaser Eom data s død E-bokens e s a n v a d mdaaser Even e E b venom ser Ev abaser Evoemdafar tabaer o a n t e a v d E nomabaser E mdataba enomdat ser Even atabaser omdatab dat er Eveno baser Ev mdataba venomd aser Even bas nomdata er Eveno tabaser Eomdatab Eve databasvenomda ser Even ba Hart nomabaser E Michael dataStern Project Gutenberg har ført til mange lokale prosjekter, dat er EvenomE-bokens oppfinner og far, Michael S. Hart, døde 6. på hjemmesiden www.gutenberg.org er det en liste bas september i år, og er sterkt savnet. Det er grunn til å Energiforskning fra hele verden Helt gratis Søk! minnes ham og å se på historien til e-bøkene, som Hart grunnla. Tjenester vi i dag assosierer med internett og verdensveven er i virkeligheten mye eldre. De første søkemotorene er fra lenge før verdensveven. De første store databasene til ESA og Dialog og andre går tilbake til midt på 1970-tallet. Og før disse igjen var e-boken. 4. juli 1971 er dagen. Unge Hart hadde akkurat blitt knyttet til datanettverket på University of Illinois og ville vite hva han kunne bruke det til. Han ble inspirert av nasjonaldagen og skrev inn teksten til Den amerikanske uavhengighetserklæringen for å sende den til andre på universitetet, men fikk beskjed om at den var for stor for en e-post. Så isteden la han den opp på en sentral server og sendte beskjed til folk om hvor de kunne lese den. Det var den aller første e-boken. Hart så mulighetene som åpnet seg her og brukte resten av livet på å følge opp dette. Prosjekt Gutenberg ETDEWEB er verdens største database for energiforskning og energiteknologi. Databasen oppdateres fortløpende, og tjenesten er gratis i Norge. ETDE er et internasjonalt samarbeid for å samle, utveksle og spre informasjon om energiforskning og energiteknologi. Samarbeidet er underordnet det internasjonale energibyrået IEA. ETDEWEB er ETDEs søkeverktøy på internett. Du kan abonnere på nyhetsbrev fra ETDE! Send en e-post til [email protected], med emne «Nyhetsbrev». Harts kongstanke var gratis e-bøker til alle, og han ville lage et digitalt bibliotek. Det ble starten på Project Gutenberg (PG). Det er det klart eldste digitale biblioteket, grunnlagt 1. desember 1971, og dermed feirer det 40 års jubileum i høst. PG er rent basert på frivillig dugnadsinnsats fra hele verden. Hart la gjennom årene opp flere tekster som var frie for copyright: Bibelen, Shakespeare, Homer og Mark Twain. Det gikk langsomt, i 1987 hadde han 313 bøker. Etter hvert kom resten av verden med, og prosjektet har nå over 31000 verker. De har også utviklet tilbudet i formater: HTML, PDF, EPUB, MOBI, og Plucker. Dessuten er det valg for audio, lest av en automatisert maskin. Det siste er et godt tilbud selv om det blir litt antiklimaks å høre for eksempel Tarzan lest på den måten. Utvalget på Project Gutenberg er i hovedsak tekster som er gått ut på copyright, tekster hvor forfatteren har vært død i mer enn 70 år. Det er selvfølgelig en stor begrensning i hva som legges opp der. over alle assosierte prosjekter. Samlet har disse over 100 000 titler tilgjengelige. Siden alle er frivillige er det ikke alle som fungerer, det virker som avleggeren med den lovende tittelen Project Gutenberg Europe er nede. Men mange av de andre fungerer i beste velgående. Project Runeberg Av interesse for oss i Norden er en av de første søsterprosjektene, Project Runeberg (PR), runeberg.org. Dette nordiske prosjektet er bygget på samme prinsipper som PG og ble grunnlagt først i desember 1994 av Lars Aronsson, på samme tid som internett for alvor ble stammen i et internasjonalt informasjonsnett. Project Runeberg har en viktig forskjell fra Project Gutenberg. I PG er det tekster som er skrevet inn direkte. I PR er det bøker som er skannet inn og så gjort til tekst med OCR-teknologi. Det gjør at det er mange feil, og sider som er skannet må korrekturleses grundig. Det skjer med frivillig innsats hvor alle kan melde seg på. Redaksjonen i PR er svensk og utvalget er preget av det, det er overveiende svenske tekster som er lagt inn. Det må vi i Norge ta som en utfordring! Arven etter Michael Hart Michael var den første som snakket om e-bøker. Det tok tid før de fleste andre kom etter, 25 år eller noe slikt. Men e-bøker på nettet, både gratis og for betaling, har tatt av og tildels blitt storindustri. Det er fortsatt mange steder som har gratis tekster online, som www.sacred-texts.com, med religion og mytologi, og Open Library, http://openlibrary.org, begge har jeg skrevet om tidligere. Hart levde selv enkelt og ble aldri rik på ideene sine, men han har satt enorme spor. De kanskje beste minneordene om ham sto i The Economist 24. september: http://www.economist.com/ node/21530075. En kunnskapsbase full av energi www.etde.no Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT [email protected] Flere artikler av Even Hartmann Flood: http://folk.ntnu.no/flood/info/artikler.html bibliotekforum 7·11 | 13 Jenter leser mer enn gutter Tekst: Ingrid S. Stephensen. Foto: Privat Gutter synes lesing er bortkastet Astrid Roe forsker på leseevnen hos barn og unge. F orskeren mener at man må være engasjert i teksten for å få lyst til å lese. -Er du ikke engasjert, tenker du på noe annet og får ikke med deg det du leser. Men engasjement betyr ikke bare å ha lyst til å lese fordi det er morsomt og underholdende, engasjement får man også av å holde på med noe som er viktig og betydningsfullt for en selv. Dersom elevene forstår at det er viktig for dem å lese og forstå tekster, selv om innholdet ikke alltid er enkelt eller morsomt, så vil det gi dem et engasjement som gjør at de leser konsentrert og nøyaktig. Flere elever jeg har snakket med, har fortalt at det hender teksten er slitsom å komme inn i, men når de først har gjort en innsats og kommet over den første terskelen, blir det ofte mer interessant enn de hadde trodd. 14 | bibliotekforum 7·11 - I en undersøkelse fra 2009 sier 40 prosent av guttene at de synes det er bortkastet tid å lese bøker. Hva kan grunnen være? - Sannsynligvis at de ikke har erfaring med bøker som virkelig engasjerer dem! Utfordringen er å finne fram til tekster som fenger guttene, men dette behøver ikke nødvendigvis å være skjønnlitteratur. Men bøker har som sagt den fordelen at de gir trening i å lese lange tekster. I tillegg oppdager boklesere at skjønnlitteratur kan gi både kunnskaper og opplevelser. Utfordringene er å få disse guttene – men også mange av jentene - til å få lyst til å lese bøker av egen fri vilje. Innholdet i bøkene må virke fristende på dem, og her kan både foreldre, lærere og bibiotekarer spille en sentral rolle som markedsførere. De kan for eksempel fortelle om hvor morsom, interessant, spennende, gripende de selv synes at boken er. De kan gi et lite innblikk i hva boken handler om eller lese litt høyt fra den. Det går selvsagt også an å fortelle hvor klok, reflektert og flink man blir av å lese bøker, eller at det er viktig for egen personlige utvikling, men det kan kanskje bli litt for avansert. Her må man vurdere hvert enkelt tilfelle. Ingen fremgang i leseferdigheter - Utviklingen i PISA-undersøkelsen viser ingen fremgang i norske elevers leseferdigheter fra 2000 til 2009. Hva tror du grunnen til dette er? - Det stemmer at det ikke er noen fremgang i PISAresultatene hvis vi sammenligner med 2000, men fra 2006 til 2009 er det faktisk en klar fremgang. Det er også positivt at vi har færre svake lesere i 2009 enn noen gang tidligere, selv om vi samtidig har færre helt i toppen. Kjønnsforskjellene i lesing er fremdeles store, men det finnes tekster og oppgaver som gutter presterer svært godt på, faktisk bedre enn jentene, og mye tyder på at dette er tekster som har fenget guttene. De siste årene er det blitt lagt stadig mer vekt på leseopplæring gjennom hele grunnskolen, og dette kan være en av grunnene til at den negative trenden snudde etter 2006. Men det tar tid å endre skolen,og det tar tid å få gutter like interessert i frivillige leseaktiviteter som jentene. Likevel er det lov å håpe på en ytterligere fremgang i PISA 2012. Lesekampanjer er viktig Astrid Roe mener at lesekampanjer kan fremme lesing. Men det kommer an på hva kampanjene inneholder. - Det er viktig å ha et utvalg av tekster med et innhold som ligger innenfor elevenes interessefelt. Man kan ikke tvinge elever til å bli glade i å lese, de må finne det ut selv, men gjennom gode kampanjer kan de lokkes inn i bøkenes verden. Skolene bør satse på leseopplæring. Læreboka står fortsatt sentralt i norsk skole,og i tillegg møter elevene tekster fra andre medier. Dersom elevene har dårlig leseforståelse, vil det gå ut over prestasjonene i de fleste skolefag. Jo eldre elevene blir, jo mer kompliserte blir fagtekstene på skolen, og når elevene kommer opp i videregående skole, står de svakeste leserne i fare for å droppe ut av skolen, understreker Roe. - Hva er konsekvensene for den enkelte og samfunnet hvis leseevnen ikke blir bedre? - I vårt tekstbaserte samfunn er det ingen som klarer seg godt uten lesekompetanse, verken i videre utdanning, i dagliglivet eller i yrkeslivet. Dårlige lesere vil støte på en rekke problemer. De vil for eksempel ha problemer med å forstå offentlige dokumenter som inneholder informasjon om rettigheter de har krav på. Disse vil også få problemer med å klare seg i arbeidslivet som stadig krever at folk oppdatererer og utvikler seg. For et samfunn er det selvsagt en stor fordel å ha et høyt utdanningsnivå i befolkningen, samtidig som det er en ulempe å ha mange som sliter med både dårlig leseforståelse og dårlig selvbilde, påpeker Astrid Roe, som forsker på leseevnen hos barn og unge. Siden 1998 har Astrid Roe arbeidet som forsker tilknyttet lesedelen i PISA-prosjektet og har også hatt ansvaret for utviklingen av de nasjonale prøvene i lesning. I 2008 ga hun ut boka Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen, og i 2010 kom boka: På rett spor; Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009 som hun har redigert sammen med Marit Kjærnsli. Begge bøkene er gitt ut av Universitetsforlaget. NÅ ER DET DIN TUR TIL Å BLI KJENT MED BIBLIOTEKENES BESTE VENN! Stadig flere går over til Mikromarc 3 – det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek. Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte – nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. TA KONTAKT MED OSS, SÅ FÅR DU VITE MER OM BIBLIOTEKENES BESTE VENN! bibliotekforum 7·11 Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad • 0605 Oslo • Tel: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no - Jenter leser mer enn gutter, har mer positive holdninger til lesing og presterer også bedre på leseprøver. Det kan være mange grunner til at det er slik, men en grunn kan være at det rett og slett ikke finnes så mye lesestoff som engasjerer guttene, særlig når det gjelder skjønnlitteratur og andre bøker altså tekster som gir mengdetrening. En annen grunn kan være at gutter ser på lesing som mindre attraktivt enn andre aktiviteter, for eksempel dataspill, fremholder Astrid Roe, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitet i Oslo. Mikromarc 3 brukere ser seg ikke tilbake! | 15 Fremmer fornøyde lesere – Lesingen skal også gi opplevelser til de unge, det skal ikke være en plikt. Jo mer vi leser, desto flinkere blir vi. Derfor må barn og ungdom ha tilgang til litteratur som interesserer, og det skader ikke at det samtidig er god litteratur. Dette sier Wanda Heger Voldner, ny daglig leder i Foreningen !les Tekst: MARIT BØDTKER, frilansjournalist og bibliotekar Foto: Vibeke Røgler E t viktig mål for Foreningen !les er at norsk ungdom leser mer, og har enkel tilgang på litteratur. Det kan også føre til at de krabber videre oppover på den europeiske statistikken for lesenivået. Foreningen er tett involvert i det som på engelsk kalles Literacy, som litt løst oversatt kan forstås som leseforståelse. I en nylig utgitt EU-rapport: Teaching Reading in Europe: Contexts, Policies and Practices, brukes mye plass på leseforståelse, som enkeltindivid, men også i relasjon til andre, som samfunnsborger, i utdanningsløp, arbeidsliv og så videre. Rapporten, som er på 224 sider, graver også litt i dybden: på hvilken måte ser man på lesing? Kort fortalt ser man lesing som noe mer enn dekoding av ord og tekstsammenheng. Motivasjon og holdninger er viktigere, hvordan man forholder seg til skrevet materiale. Rapporten er utarbeidet av The Eurydice Network, en nettverksorganisasjon som informerer og analyserer situasjonen blant Europas utdanningssystemer og den politikken som føres. Den er utarbeidet på bakgrunn av undersøkelser hos PISA og PIRLS. EU og leseferdighet Bakgrunnen for denne rapporten som nylig ble lagt fram, er et europeisk program fra 2002 om utdannelse og trening, der EU satte forbedring av leseferdigheter på agendaen. Det uttalte målet var at antall lesesvake elever skulle reduseres til under 15 prosent i løpet av ti år. Målet ble ikke oppnådd, og lesenivået ble faktisk ikke spesielt bedre i løpet av tiåret for de aller fleste land. Selv om Norge er innenfor målet til EU, sammen med Finland, Danmark, Estland, Polen og Belgia, mener Foreningen !les det fortsatt er viktig å jobbe med leseforståelse. – Rapporten fremhever blant annet at for å bli en god leser er det viktig å lese mye, også på fritida. Det er det vi i Foreningen !les jobber med; å vekke interessen 16 | bibliotekforum 7·11 for lesing, sier Wanda. Det oppleves som et privilegium å få lov til å komme utenfra, og si: her er gode bøker – les dem! Så kan andre ta seg av den konkrete leseopplæringen. Samarbeidet med bibliotekarene Foreningen !les samarbeider med bibliotekarer over hele landet om å informere fedre om høytlesing, gjennom prosjektet Les for meg, pappa! I prosjektet har de vært til stede på foreldremøter i barnehager og skoler og med boklister og informasjon om biblioteket. – Bibliotekarer er en veldig fin gruppe å samarbeide med, og jeg synes det er godt å kunne bidra til at de blir enda mer synlig i sine lokalmiljøer. Sterke og gode bibliotek er noe av det viktigste vi gjør for lesegleden i dette landet. For å forbedre leseferdigheten hos barn og ungdom satte EU ned en gruppe med elleve uavhengige eksperter som skal analysere tilgjengelige ressurser og praksiser. – Teaching Reading in Europe er bakgrunnen for dette arbeidet som de elleve er engasjert i. Prosjekter som fungerer skal identifiseres og en strategiplan utformes. Presentasjonen kommer i midten av 2012 og vi er spente på resultatet, forteller Wanda. en kvinne med omfattende planer, så legg merke til navnet! Hun er utdannet samfunnsøkonom og kom fra organisasjonen UngInfo der hun var leder i fire år. Målet for Foreningen !les er altså å fremme leselyst hos barn og unge. Foreningen !les har nå – i likhet med National Literacy Trust i England og Stiftung Lesen i Tyskland – fått permanent forankring og kan arbeide med et varig engasjement for å fremme lesing særlig blant barn og unge. Foreningen !les Foreningen !les startet i 1997. Den mest profilerte lederen de har hatt hittil, er Aslak Sira Myhre som sluttet i 2006 for å bli leder av Litteraturhuset. Han satte Foreningen !les på kartet for mange. Nåværende leder, Wanda Voldner (31), navnet hennes er som tatt rett ut av en ungdomsroman, har vært leder i paraplyforeningen siden juni måned, men hun gir allerede inntrykk av Foreningen mottar prosjekt- og driftsmidler fra Kulturrådet. I tillegg har foreningen en rekke prosjekter. Foreningen er en paraplyorganisasjon for 29 organisasjoner fra hele bransjen, og de fem ansatte har god kontakt direkte med leserne, forteller lederen. Det skjer gjennom alle de prosjektene de setter i gang. Vil bli mer synlige – Jeg er opptatt av en langsiktig strategi, sier Wanda, hun forteller at de har en agenda om å bli mer synlige. – Hva består dagen deres i foreningen av? – Nå jobber vi en masse med forskjellige prosjekter. De mest aktuelle i øyeblikket er prosjektene UPrisen og Ungdommens kritikerpris. Det er de unge selv som kårer årets beste bok, der noen utvalgte juryklasser leser fem eller åtte bøker avhengig av klassetrinn, på få måneder. UPrisen gjelder ungdomsskolelever, og Ungdommenes kritikerpris er for videregående skoler. De får mange tilbakemeldinger fra ungdommene. – Jeg har tro på å gå rett på ungdommen. Det er så motiverende å møte ungdom som kanskje ikke var så interessert i starten. Men i møte med god litteratur blir det ofte stille, selv blant bråkende gutter. Det skjer noe magisk. Det er liksom en trend å se på gutter som ikkelesere, som trenger spesialbehandling. Samtidig som vi må vise fram og tilby litteratur innenfor sjangre som interesserer gutta også, må vi passe på at vi ikke samtidig ekskluderer dem fra en viss type litteratur bare fordi de er gutter. Wanda Heger Volner, daglig leder i Forening!les har som mål å få ungdom til å lese mer. Prosjektene I prosjektet Lost in translation møter foreningen minoritetsungdom, her arbeider de også med nasjonale prosjekter. Det pågående prosjektet, Les for meg, pappa! har fått stor oppmerksomhet og resulterte blant annet i en bok med tekstutdrag av kjente forfatteres bøker. Hvert år mottar nærmere 150000 elever antologier med utdrag fra den aller ferskeste litteraturen som er kommet ut. I ungdomsskolen har Aksjon tXt vært i gang siden skolestart, og svarene på konkurransen som hører med til aksjonen tikker stadig inn. I videregående skole er antologien Rein tekst på vei ut i disse dager, og er en spennende bok som i år også inneholder mye sakprosa. Rapporten nevnt i starten danner bakgrunn for en plan av de tre nøkkelfaktorene i læringsstrategien. Den første er leseopplæringen, den andre er lærerens kunnskaper og den siste er lesing utenfor skolen. Wanda Voldner sier: – Det er denne siste, lesing utenfor skolen, som er vår hovedarena og som vi ønsker å jobbe for. Noen blir dessverre aldri gode lesere, men hvordan kan vi skape motivasjon, både for den som leser selv og den som leser for andre? Det gjelder i alle aldre. Det er en sammenheng mellom motivasjon og lesing. Ikke alle skjønner det. Hvordan skal vi skape lyst hos leseren? Vi må gjøre det gjennom kvalitet. Her spiller jo folkebibliotekarene en uhyre viktig rolle. Men det aller viktigste er den gode samtalen, samtalen mellom foreldrene og de unge. bibliotekforum 7·11 | 17 m anmel lse Bok okanm delse B se Boka meldel ldelse Bok okaknanmeldelBokanmeelldelse Bo eldelse Bokanmelld e B okanB s else B l e k l l e n e B d e e e o s l a d m l l d e d e k l e n m m B e s e o o e l e a d n n m e m l s e m e B B k l a s a n m n e m l s e eld oka nmeldelsee Bsoekse Bokan meldelse ldelse Bo Bokanm meldelsekanmelde lse Boka else Bokanmeldel se Bokan okBan mm o k a n e l d e l B n B s a e l e s k e l s l o d e e ldelse Bokan lse Bo nmelde anmeld e Bok meldel e Bokaanmeldellsse lse B anmekl anmeldeellse BokaenBokanmn melld n e e s e l s k a a n e l e d m k o k a s l e l d o k o B e l d e mellddeelse Bok a l o B e o B s d d B lse Bokanme ldelse Bokkanmeldeelse lse Bokanme Bokanm eldelse B mel anmeldelldelse Bokokanmelse Bokanm e e d d l l e e me anmeldellssee BokanB m k e an eldelse okanme ldelse Bo kanmeld else e B nmeldel e Bokanmeldelse meldelse Bokanm k o B Bok anmelde meldelse o Bokanm meldelBso e ka meldels Bokanm e Bokan eldelse lse B delsse Bokanm nmeeldelse Bo l e a e d nmeeld k l e a m o e s k Bokse Bokan l n m n B e s se Bao m o e l a l a n s l l n e e d k B k a e m e s a d o l k d o l d n e l d k l e l o B e s B a e o l e l e d B k l e de e l s e els Bokanm eldelse B okanme ldelse Bo kanmeldee Bokanmelse Bok dn else Bokanm e Bokanm eldelse d d l e m d n e eldels ls anmeld kanmel el ka meldelse Bokanm eldelse B okanme delse Bo Utlånsautomat anm o k delsa o B eldeB n B e m m s n a e l n l n e ok else Bo nmelde B s e m a l e s a l k k d n e k e k l e m o s a e o d o l e l l d n B s k l B e l B e a m e o e e d Selvbetjeningsautomat k e l n e m B d s m o m e l s a eldtouchscreen l n Logisk og brukervennlig l n e Bokaanmelde an melnmmed oka Bok anmelde lse Boka nmeldels e Bokanm eldelse BkanmeldeBokanme –Btiloenkrimelig e a B s e l pris! s e l d e l d el else Bok nmelde e Boka an melels Bokanmdelse Bo eldelse meldelseBokanme ldelse Bokkanmelde m d l n e a k m s a o l d n a n else e B okanmel else Bok anmelde lse Boka meldelseokanmel e Bokanmse Bokan eldelse Bokanme ldelse Bo kanmeld s l e d l e d e okanme delse Bo anmeld e B nm ldel e Bokanm lsmoderne Bok anmelde lse BokanRIMELIGE delsaPÅ s l m e ll d e l s e anm eldelse B okanmelld e l e e e e d m s l l d l n e PRISER SYSTEM e • Passer for alle e Bbiblioteksystem/Bibsys d el else Bok nmeld m lseservice nmi Norge me anm eldelse B okanme ldelse Bokkanmeldee Bokanmelse Bokladelse Bokanmeldellsse Bokan•m e a d k l o e B Produksjon, salg, og support e VEDLIKEHOLD... ok nmelde e Bokan meldelse Bokanmeellddelse Bookkaanmeld anm eldelse B okanme ldelse Bo nmeldelsokanmeld okanm B OG e s l e svar og rask når du trenger det anm eldelse B okanme lse Bokaeldelse B eldelse Bokanmeld else Bokaanmeldellsse Bokann• Klare kanm k ldellssehjelp else B anmel o e d k l B o e m e B B • Svært brukervennlig og driftssikker e d k m m m l e B o a B d e n e m o n l n e d a els okanme e Bokan lse Boka eldelse Bokanm ldelse B kanmel else Bok an oka nmeldels B mellddeeavrundet e meld • Ergonomisk arbeidsplate s B o kk l o n e m d s k B l l e a e B n o e e m ka d s e a l l e B n d Bo mestilrent lse Boka•nSlank, e ldelsokanmel Bokanmeldelse Bokkanmeldeelse Boka nmeldels e Bokanm e s B o k e l og elegant design d l e m e d l meløse deler eller ledninger e B eldelse okanme else Bo anmeld lse Boka nmeldels e Bokanm eldelse Boka•nIngen B o k delsa d k m m l e s a B l e o n n e o d k l e s a e B l e else Bo nmeld se Bok melde B • Enkle og logiske skjermbilder Bok nmeldels e Bokanm ldellssee Bokanm e ld lse Boka meldel Bokan e m s a B ok akn l n k m e a o n d k • Trenger minimalt med plass l e e a B e o n e s d k ldel meldelse Bokanm eldelse B okanmelldelse Bo kanmeldeelse Boka nmeldels Bo mele m n • Lagervare/Kort leveringstid a me ldelse Bo kanmeld else Boka Boklse Bokan meldelsee Bokanm eldelse B a n se n a k o • Skjult kabelføring me ldelse Bo kanmeld del anmelde lse Bokannmeldels e Bokanm eldelse B n a k o • Norsk produkt B nokonan o ls Btilok B nm eerlådelse på ka av meldeOppgåva meine går ldofeNew a Bok anme e o s B l tlas Librarianship ein domar – at til fleire kjelk e e o d s l l B for åafram • Plug and play m lskal kanogmeld else Brettvisa. Bok anmprofessor nmeitefelles haldningseldeelsR.eDavid BoLankes okannLegen administrere delsseeder k o e e B n k m s • Støyfri a l o d k l e a B anmmedarbeidarane o er eit e else Bhans d sdei el mønster. okBibliotekaren elkurere dbør sjuke. l B e m e n k m a l e o n d k l e s a B aprosjekt d til k meldel mesom kunnskapsprosesDette får minst to følgjer for e Bookakan Bo sbibliotekarar erette nmeelleggje s l n ldeallelBiblioteksförening e a Bok taann e d k l B o m del i. Svensk sane i lokalmiljøet. Det handlar bibliotekarane. Dei må innsjå at e okanm delse B eålsinvolvere d l Boktenkte e l B e m vel også medlemikkje om metodane, men om målet, dei berre er ein av fleire kjelder. an eldelse Bokanm Bokmane m sine då dei inviterte han til som er ”eit betre samfunn". Det Vidare må dei i det minste vere klår an eldelse BokBiblioteksdagarna m på Gotland i mai avgjerande er dermed biblioteover at det er mange kjelder med an Bok2011. – navnet på god service – navnet på god service karen sjølv og kompetansen hans meiningar om emna. Dette er ikkje EasyLoan Slim! Bibliotekaren som tilretteleggjar A Denne magiske trykksaken kan knapt lesast frå perm til perm. Ein må lese her og der, også i kart, figurar, bilete og ein utbrettplakat, "The Map", som gjev oversikt over innhaldet på dei totalt fire hundre sidene. Talen til Lankes frå Gotland er ein god introduksjon og er lettare å absorbere enn boka: http://vimeo. com/23732998. Eg kan ikkje lese bokas ”threads and agreements” utan problem: Det kjenst som om Lankes’ orale energi vil sprengje dei skrivne formuleringane hans for å forklare dei tydelegare. Spenninga mellom tale og skrift er elles sentral i Lankes’ bodskap, som går ut på å nullstille verdien til gjenstandane - bøkene, tidsskrifta, CD-ane, DVD-ane, samlingane og bygningane. Hos han er nemleg biblioteket samtalen, fordi kunnskap er skapt av samtale. Og alle ”trådane” i Atlas er vovne inn i eit enkelt overordna mål: ”The mission of librarians is to improve society through facilitating knowledge creation in their communities”. 18 | bibliotekforum 7·11 eller hennar, ikkje bøker og bibliotekbygg. Avgjerande er bibliotekarens bidrag som tilretteleggjar, ein som gjer samtalen lettare, får han i gang, stør samtalepartnarane, fremjar danninga av kunnskap. For ifølgje Lankes og dei han byggjer på (han nemner f.eks. kybernetikaren Gordon Pask) oppstår kunnskap gjennom samtalar. Eg gjev Lankes sjølv ordet ved å omsetje ein passasje om verdien av bibliotekarane for samfunnet: "Verdien av bibliotekarane blir ikkje så mykje avgjort av ferdigheiter eller karakterar. Slikt endrar seg over tid. Bibliotekarane sin varige verdi, det alt er tufta på, er om dei er truverdige. Ved å skape og halde ved like tilliten sin i samfunnet held bibliotekaren oppe det reisverket som gjer det muleg å fungere som tilretteleggjar. … I ei verd som er stadig meir prega av nettverk, har avgjerda om noko er truverdig gått frå å vere tufta på autoritet – frå at ein overlet den personlege vurderinga av truverde til ei anna kjelde (ein autoritet) - til at ein vel å lite noko nytt. Ein kan seie at det er nettopp derfor bibliotekarar blir sett på som ærlege og truverdige agentar. Det har dei oppnådd, ikkje ved å prøve å vere autoritetar på ei kjelde, men heller ved ope å vise medlemmane ein veg gjennom kjeldene sitt mangfald på leit etter samanhenger” (side 24). Lankes’ prosjekt får mi tilslutning. Det kan verkelig bli ein opnar. Må bibliotekarar samtale - og konspirere - for å forbetre verda gjennom prosessar som fører til kunnskap om henne. Mikael Böök, bibliotekaktivist, Finland Lankes, R. David: The Atlas of New Librarianship, Cambridge, MA, USA : The MIT Press, 2011, ISBN-13: 978-0-262-01509-7. Sjå også relatert nettside: http://www.newlibrarianship.org/ Omsett frå svensk av Anders Ericson Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 [email protected] · www.bibliotekservice.no Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 [email protected] · www.bibliotekservice.no SCANNERE FOR DIGITALISERING OG LAGRING Scannere for publikum, med mulighet for direkte utskrift og lagring på USB minnepinne! OS 14000 Scanner: For digitalisering og lagring av egne bøker og dokumenter OS 12000 Bookcopy: Publikum scanner selv, og kan velge: – direkteutskrift – lagring på USB pinne – navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf. 32 88 70 10 · Faks 32 88 58 55 [email protected] · www.bibliotekservice.no Å lese for livet. Lesing som en meningsfull aktivitet? ”Hva har du lært på skolen i dag?” spør mor og far ved middagsbordet. ”Ingenting”, svarer du. ”Ingenting? Men hva gjorde dere på skolen, da?” ”Vi gjorde oppgaver”. ”Oppgaver ja. Hva handlet de om da?” Nei, det husker du ikke helt. Det var noe i samfunnsfag. En eller annen revolusjon, kanskje? Hva var det læreren hadde sagt, igjen? ”Slå opp på side 51”, hadde læreren sagt. ”Les s. 51-53 og gjør oppgavene på s. 54.” Og du hadde bøyd deg over boka, slått opp på s. 54 og funnet spørsmålene. Lett i teksten og funnet svarene. Krysset av på arbeidsplanen. Eller var det ikke slik? Tekst:Hanna Andresen, lektor Fyrstikkalléen skole, Oslo H En av de tingene som slår meg mest i klasseromsarbeid, er nettopp dette: Elevene leser ikke nødvendigvis for å lære. De leser for å bli ferdige. Når jeg prøver å samtale om innholdet etterpå, er det ikke alltid de husker så mye. ”Men jeg har gjort det”, understreker de. Hva slags arbeidsmetoder skal vi bruke, tenker jeg da, for at elevene skal huske, eller i det hele tatt være klar over, hva de har gjort? Trening av leseferdigheter Etter utgivelsen av Magnus Marsdals bok ”Kunnskapsbløffen”, har det vært het debatt om nasjonale prøver og om hvordan resultatfokuset har ført til feilprioriteringer på mange skoler. Dersom Marsdal har rett i sine påstander om at det drilles til prøvene på bekostning av andre fag, og at det lyves om statistikk og vedtak, er det illevarslende for den norske skolen. På den annen side er det illevarslende også at mange elever har en så svak lesekompetanse at enkelte skoleledere blir fristet til å jukse. Det er illevarslende at elevene oppdras til feilprioriteringer når det gjelder eget skolearbeid. Både media og skoleledere må vende fokus bort fra rangering og heller sette i gang med utvikling av elevenes leseferdigheter. Nettopp dette er også hensikten med leseprøvene: De er ment som et kartleggingsverktøy for lærerne. Prøvene gir verdifull informasjon om den enkelte elevs leseforståelse. Ikke bare gir de en samlet poengsum for hele prøven. De skiller også mellom ulike typer oppgaver. Kanskje kan Mia lese mellom linjene i en novelle. Men hun kan ikke tolke tabeller. Dette må de ulike faglærerne se på sammen. Rett nok har man ofte et inntrykk av nivået på elevene i klassen. Men med disse nøye gjennomarbeidete prøvene får man en mer eksakt kunnskap. 20 | bibliotekforum 7·11 Dette er nyttig når man jobber med elevene over tid. Har de for eksempel utviklet seg fra 8. til 9. trinn? Har jeg som lærer gjort en tilstrekkelig god jobb med Mia og hennes klassekamerater? Man kan selvsagt undre seg på om ikke elevene i ungdomsskolen skulle ”kunne lese” fra før? Men spør du en klasse 13-åringer om de ofte leser en tekst og etterpå ikke aner om hva, får du mange hender i været. Disse elevene trenger trening i lesestrategier. Hva sto det egentlig i forrige avsnitt? Hvordan huske det? Hvordan skjønne det? Elevene må bevisstgjøres mht ulike leseteknikker. Skumlesing, nærlesing, søkelesing, lystlesing – hva passer best til denne teksten? Å trene elevene i å lese godt, er ikke en øvelse for nasjonale prøver, men for livet. De som skårer lavt på nasjonale prøver, er de samme som senere dropper ut av skolen. Det står om fremtiden til disse unge menneskene. Trening i leseforståelse må skje hele året, som en del av undervisningen i flere fag. Å kutte ut fag til fordel for drilling, slik Marsdal nevner som et eksempel i boka si, er derfor meningsløst. Man kan ikke pugge seg til forståelse, som er det prøvene tester. Samfunnsfag, naturfag og RLE er glimrende steder å begynne. Hvordan leser man i denne boka? Hva betyr det diagrammet? Motivasjon og undring. Hva betyr det? En annen ting som har slått meg i møtet med elevene mine, er den litt merkelige evnen de har til å lese en tekst de ikke skjønner, uten å lure på noe. Lurer dere ikke på hvorfor jeg ba dere lese dette? spør jeg av og til. Vet dere egentlig hva ordet embetsmann betyr? Ti poeng til deg, sier jeg videre, hvis noen spør om et ord i teksten. Så bra! I en klasse jeg hadde, gikk det etter hvert sport i å skaffe seg poeng. Hva skal vi egentlig med disse poengene, spurte en elev til slutt. Hvis dere klarer tusen poeng før sommeren, Vifte med en gammel pengeseddel? sa jeg, skal dere få en premie. Dette Den største gaven vi kan gi elevene, satte fart i spørrelysten. Arbeidet er å hjelpe dem i å undre. Hva er det med å streke under ord startet. Og vi skal lære om nå? Hvorfor skal jeg jeg gikk på jakt etter en premie. vite noe om dette? Og hva skal jeg Samtidig gikk jeg på jakt etter en med denne teksten, egentlig? løsning på elevenes tilsynelatende Vi skal ha høye ambisjoner om å likegyldighet overfor tekstene. Hvor- motivere og engasjere. Det skal være dan skal jeg få elevene til å lese teksten? Fremfor alt er det to ting som står sentralt, slik jeg ser det. Det er arbeid med motivasjon, og arbeid med undring. Elevene må ha lyst til å finne ut av noe. De må lure på hva de leser, på hva ting betyr. Dersom oppgaven går ut på å finne svar på spørsmålene på s. 54, er det ingen vits å lese – eller forstå – hele teksten. Dette er noe elevene har visst i mange år. De har mange uleste tekster bak seg. Utfordringen for oss lærere er derElevene må ha lyst til å lese. Illustrasjonsfoto. for å tenke oss godt om før vi gir ordre. Hva er målet for timen? Hva er målet gøy i timene! Samtidig er det viktig med lesingen? Kan man gi beskjeden å huske, både for lærere og elever, at på en annen måte? Kan vi hjelpe ikke alt skolearbeid er like morsomt. dem å formulere hva de faktisk har Ikke alle tekster heller. Vi må gjengjort (og forhåpentlig lært), slik at de nom dem likevel. En del av arbeidet har noe å fortelle ved middagsbordet består i å hjelpe dem gjennom det hjemme? som er tungt. Det er nødvendig å Det er mange måter å motivere øke utholdenheten. Det er nødvenelevene på, og mange lærere er dykdig å kunne forstå også kjedelige tige til dette. Før-lesingsaktiviteter tekster. Slik er livet. Vi kan lese høyt er et viktig stikkord. Det er ikke for elevene våre. Men vi kan ikke nødvendigvis så mye som skal til for lese for dem. Det vi kan gjøre, er å gi å vekke nysgjerrigheten. Kanskje dem noen verktøy. Vi må insistere på bare vise et bilde på powerpoint? at lesing er noe man må øve på, noe Kanskje en filmsnutt fra Youtube? man kan bli bedre til. Vi må øve med dem. Det står om fremtiden. Vi nærmet oss sommeren, og vi nærmet oss hundre ord i klasse 8D. Vi inviterte rektor og fagpedagogisk leder til en fremføring av hva de hadde lært. Elevene ble delt i grupper og fikk i oppgave å gjøre noe med utgangspunkt i de hundre ordene. Det ble ulike og flotte resultater! En gruppe laget et hørespill der handlingen ble lagt til ”Hundreordsskogen”. To grupper lagde film. En gruppe dramatiserte noen utvalgte ord. Det ble også laget plakater og powerpoint med ordforklaringer. Den siste gruppen laget en tegneserie. Det ble stående applaus fra rektor. Etterpå gikk vi ut og spiste pizza. Alle var fornøyd med premien. Men enda mer fornøyd var læreren. Elevene hadde lært seg å lure på noe. Og de hadde noe konkret å fortelle ved middagsbordet. bibliotekforum 7·11 | 21 Drammensbiblioteket satser på dataspill: - Biblioteket skal være et hangout-sted! dramatisk uttrykk for at ungdom nå er velkommen hit. Vi har høy terskel for volum og skiller mellom positiv og negativ støy. Spill, skjønnlitteratur, tegneserier og faglitteratur dekker denne avdelingen, med målgruppe fra 15–25 år, og også gjerne eldre. Målet er at alle skal finne noe de syns er ålreit. Populære, lovlige medier Basen til ungdomsavdelingen er populære, lovlige medier og inkluderer spill. Biblioteket ser det som sin plikt å gjøre alle mediene tilgjengelige. Lene Hovi mener at Spillkonsollene er et dramatisk uttrykk for at ungdom nå er velkommen hit. Er det en plass for dataspill i biblioteket? Som en sosial virtuell scene har vel spillkvelder og konsoller allerede sin berettigelse, på linje med filmvisning? Men hva med hjemlån? Og aldersgrenser? Og hva med innholdet; skal det siles etter skapende, sosialiserende eller brutalitet? Uansett har Biblioteksentralen har for lengst avtaler med leverandører – det er klart til utlån. Tekst og foto: Hanne Holmesland, frilansjournalist D rammensbiblioteket er i front når det gjelder dataspill, med egen popkult-avdeling, spillverksted og spillnetter for barn og ungdom, og nå også spill for eldre med demens. Her har de gode erfaringer med spill som del av et bredspektret og oppdatert tilbud. Bibliotekforum tok en tur til det utforskende biblioteket for å høre om dataspill og det sosiale bibliotek – hvordan nå ut og hvordan tenke nytt? - Vi er veldig inspirert av Danmark, sier ungdomskonsulent Lene Hovi, som begynte ved Drammensbiblioteket for et år siden, og har bakgrunn fra barneog ungdomsavdelingen i NRK. - Vi ble inspirert av en dansk undersøkelse om hvordan ungdom så på biblioteket. Den gjengse oppfatningen gikk ut på at det var mye hysjing, høye pekefingre og sure ansatte. Prosjektgruppa som ble nedsatt for å se på hva som kunne gjøres med disse erfaringene i etableringen av det nye Drammensbiblioteket, kuppa regelrett en del av biblioteket, og kassering var et nøkkelord i prosessen. Biblioteket fjernet mye ungdomslitteratur og plasserte dette i magasiner. - Filosofien var at bøkene i utgangspunktet ikke skulle være mer enn ti år gamle, forteller Hovi. - Vi ville ha et oppdatert godt tilbud på kulturbiten. Slik ble det mer plass, bl.a. til spillkonsoller. De er et På ungdomsavdelingen går det mest i konsoller og spill til bruk i biblioteket; det skal være kvalitetsspill og sosiale spill som gjerne er konf liktløsende – men uten krav om læringsaspekt. Man tilbyr typene Xbox, playstation3 og Wii. I tillegg har man en hjemlånshylle med spill med 16- og 18-årsgrense. Den dekker action-, rolle- og eventyrspill med ferske og populære titler. Det er høye omløpstall, spillene leveres etter en uke og kan ikke reserveres, lånerne må innom biblioteket. Tre av spillene ble imidlertid i sommer fjernet fra hyllene for en tid, i respekt for ofrene etter 22. juli. - Det har vært mye debatt i media etter 22. juli om spill og påvirkning, med innlegg både for og imot. Hva tenker dere om voldelige spill, bør og må de være en del av tilbudet? Hovi retter seg opp, og tar sats: - Det er et todelt svar på det spørsmålet. Vi har kriterier for spill; de må være lovlige, og opphavsrettighetene må være klarert. Men selvfølgelig skal vi tilby spill som er lovlige med 18-årsgrense, dette står vi oppreist i. Personlig tror ikke jeg at et barn med store introverte trekk og aggresjon har godt av å spille konstant, men den oppdragerrollen er ikke vår, den er foreldrenes, og vi er et bibliotek som skal ha et bredt utvalg og tilbud. Den andre delen av svaret er at vi sitter her hver dag og observerer og deltar, i diskusjon og dialog med ungdommene: “Hvorfor kan ikke jeg få spille Call of Duty på Xbox-en her?” Og der er vi på banen og har blant annet deltatt i møte og diskusjon, med FAU, barnevakten.no og spillutvikleren Ravn Studio. Biblioteket er en arena til å finne ut hvordan det fungerer, og hva som fungerer. rommet forsøker vi å fylle med popkult-avdelingen. Spillsatsingen er en del av dette. Vi prøver å nå gruppen imellom ved hjelp av hele utvalget, bok, tegneserie, spill og – appell. Det er en utbredt oppfatning at “lånere på avveier” kommer tilbake til biblioteket når de har fått barn, men nye undersøkelser viser at de dessverre ofte er tapt. Ikke for å lure på ungdom ”sunn” litteratur Hovi vektlegger også at mediene henger sammen, fra bøker til tegneserier til dataspill og film: - Det er en glede og en satsning i at forskjellige sjangere utfyller hverandre, og bygger på hverandre. Tromsø, Asker og Skedsmo er andre biblioteker som låner ut spill med høy aldersgrense, men de er i mindretall: - Jeg forstår ikke at ikke f lere tilbyr spill. Vi gjør ikke dette for å lure ungdom til å ta med seg en “sunn” bok på vei ut, men fordi vi ønsker å være et sted hvor ungdom får et tilbud som er sosialt og kulturelt. Vel så mye en arena for sosialisering som for læring, sier Hovi. - Selv var jeg en bibliotekspire til jeg ble 14, og falt i det hullet hvor biblioteket ikke hadde noe å tilby min aldersgruppe, jeg var verken barn eller voksen. Dette Lena Hillestad: Prosjektansvarlig Lena Hillestad demonstrerer dataspillet “å fly over Drammen”, et dataspill for eldre med demens. Vellykket satsning Hovi forteller videre at de har truffet veldig godt for lavere ungdomsgrupper. I helger, etter skoletid og i ferier er avdelingen godt besøkt. Det er også en fast gjeng med skulkere som velger biblioteket framfor skolen: - Vi ringer ikke skolen. Det er ikke vår rolle, oppdragelsen er foreldrenes domene, presiserer Hovi igjen. – Utover dette mener jeg det er en klar fordel at ungdom som skulker henger her framfor på senteret. Biblioteket skal være et Forts. neste side 22 | bibliotekforum 7·11 bibliotekforum 7·11 | 23 hangout-sted. Med den målsettingen for øye holder biblioteket også andre arrangementer, for eksempel spillnetter. Disse er veldig godt besøkt, de foregår fra stengetid til kl. 02 på natten. Biblioteket kjøper inn pizza og brus mot en liten inngangsbillett, og konsollene går varme hele kvelden. I år blir nummer ni i rekken arrangert 11. november. - Det har nærmest blitt en institusjon i Drammen, sier Hovi. Også filialen på Fjell, byens siste filial, arrangerer spillkvelder og har konsoller som en del av tilbudet. Og det er mer aktivitet knyttet til spill: Drammensmesterskapet i FIFA 11. Konkurransen har nedre aldersgrense på 15 år. - Det er viktig med aldersgrenser, for å kunne spisse og tiltrekke seg ønsket målgruppe, forklarer Hovi. – Men vår viktigste oppskrift er at vi forsøker, får til noe og feiler med annet, men vi ønsker å nå ut og være et åpent bibliotek. Det holder at du klarer å subbe deg inn døra og oppfører deg godt nok. Og i vinterferien i år arrangerte de spillverksted, igjen inspirert av Danmark. - I feriene henger det mye folk her, særlig de uten sterk økonomi hjemme, de som ikke er på skiferie i Hemsedal. I samarbeid med Interkultur og Ravn studio arrangerte biblioteket spillutviklingsverksted, hvor ungdommer lærte å lage egne spill. - Det var veldig vellykket, sosialt og faglig. Blant de kreative spillene som ble produsert, handlet én om ordføreren på haiketur gjennom byen, en annen om hvordan det er å være ung i Drammen, smiler Hovi. Og avslutter med å si at nå er hun lei sin egen stemme. Så haster hun videre på søk etter unge mennesker – med nye stemmer, øyne og ører. Enklere blir det ikke -Lydbøker på Digikort! Digikort er et nytt og spennende lydbokformat som egner seg godt for utlån i bibliotek. Enkelt og brukervennlig for alle! Demens og dataspill L ena Hillestad er seksjonsleder ved Drammensbiblioteket og nå ansvarlig for pilotprosjektet Spill for eldre. Det går ut på å styrke aktivitet og sosial omgang for eldre med begynnende demens – gjennom dataspill. Prosjektet er en forlengelse av bibliotekets allerede etablerte tilbud med dataspill for ungdom. Spill for eldre arrangeres i samarbeid med dagsenteret for demente og deres pårørende, Villa Fredrikke/FoU-enheten i kommunen. Andre samarbeidspartnere er Høyskolen i Buskerud, Mektron as, Papirbredden Innovasjon – alle del av Papirbredden, Drammen kunnskapspark, der også biblioteket har lokaler. - Det er også et positivt innslag av konkurranse i dette, med flaxlodd som premie. Arrangementet er både aktiviserende og mor24 | bibliotekforum 7·11 Og det krever lite ressurser. Alt som trengs er et egnet rom, en skjerm og kinect-teknologi. En kinect-sensor fanger opp en persons bevegelser, så pasienten ikke trenger trykke og bruke konsoll. Den teknologiske terskelen er lav, og nettopp derfor er dette så velegnet til eldre og personer med demens. Hittil har de eldre i hovedsak spilt data-bowling, men det er mange muligheter, blant andre tennis, danse vals med skjermpartner, m.m. – ut av institusjonene er viktig, og på tvers av generasjoner i en uformell setting. Vi vil utvikle det fysiske rommet, vi må legge til rette for aktiviteter tilpasset denne gruppen. Kanskje er det lurt å skape et lite rom, med gjenstander de kan kjenne seg igjen i, noe som gir gjenklang, duker, lys, funderer Hillestad. Slik er dette en mulighet for mange biblioteker, det krever ikke store lokaliteter eller krevende teknologi, bare tilpasning til gruppen. - Spillet kombinerer fysisk trening og sosialt samvær, sier Hillestad. - Vi har testet ut forskjellige spill, for eksempel å fly over Drammen, men det ble for komplisert og tungt å begynne med. Bowling var en innertier! Det handler om å berøre det man har vært opptatt av før man ble gammel og skrøpelig. - Dette handler om nye måter å bruke biblioteket på, nye samarbeidspartnere og nye arenaer. Spill er allerede etablert, nå kommer spill for nye grupper. Vi ser muligheter for å låne ut spill og spillutstyr til helseinstitusjoner for eksempel. Og vi vil gjerne tilby veiledning til de samme institusjonene. Prosjektet fortsetter nå i høst her på biblioteket utover forprosjektet, med Villa Fredrikke og brukerne med ledsagere, og de vil også prøve ut mindre settinger. I tillegg vil biblioteket bygge opp en kunnskapsbase med helsefaglig litteratur til pårørende og personer med demens, samt skjønnlitteratur om emnet. - Vi har nettopp fått en hel million til hovedprosjektet fra Nasjonalbiblioteket. Nå skal vi bli en kunnskapssentral for dataspill og demens; i utvikling av møtesteder - Vi ser for oss at dette kan bli ganske stort; bibliotekene kan bli kompetansesentre i sine lokalmiljøer innenfor kultur og helse, avslutter Hillestad entusiastisk. Lest av Ivar Nergaard Lest av Ingrid Vollan Lest av Lest av Anderz Eide m.fl Per Frisch Lest av Trond Brænne Lest av Tore Renberg Lest av Anders Ribu Lest av Mads Ousdal Lest av Lest av Lars Ove Seljestad Arne Garvang Lest av Haakon Strøm Lest av Ola G. Furuseth Bli avtalebibliotek! Få gode rabatter, regelmessige nyhetsoppdateringer og personlig service. Det er bare fordeler med å være avtalebibliotek hos Lydbokforlaget! Nyhet! Foto: Kibano Prosjektet er enestående i sitt slag, og Hillestad håper andre biblioteker vil bruke prosjektet og initiativet som modell, og at helseinstitusjoner vil fange opp potensialet som ligger i dette. Antall personer med demens er økende, med 70 000 per i dag, og 250 000 pårørende. Med dataspill kan generasjoner møtes i positiv og aktiv samhandling, for eksempel mellom barnebarn og besteforeldre. somt, rett og slett, sier Hillestad. For mer informasjon, kontakt bibliotekansvarlig Ingvild Melbye: [email protected] Komplett utvalg og kampanjer finner du på: www.lydbokforlaget.no Språk + bibliotek er sant Språkferdigheter må oppøves Johanne Ostad mener det er viktig at ulike fagmiljøer samarbeider om felles prosjekter. Johanne Ostad, seniorrådgiver ved Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket, synes at biblioteket er en naturlig arbeidsplass for en språkviter. Hun arbeider med å samle inn og bygge opp språkressursene som skal inngå i Språkbanken. Tekst: Ingrid S. Stephensen Foto: Privat - Hva er språkbanken? - Språkbanken er en samling ("bank") av digitaliserte språkressurser til bruk i utvikling av språkteknologi. Som seniorrådgiver har jeg, i samarbeid med kolleger, ansvar for å bygge opp denne samlingen, med alt det måtte innebære: finne ut hvilke ressurser som allerede eksisterer, hvilke av disse som kan tilbys via Språkbanken, utvikle prosjekter for å bygge opp ressurser som ikke allerede finnes, m.m. Jobben er administrativ, men den faglige bakgrunnen jeg har er uunnværlig, forklarer Ostad som har en tung faglig bakgrunn. Hun har blant annet doktorgrad i lingvistikk. Fremmedspråk er viktig Tidligere var Ostad leder av Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. - Fremmedspråksenterets viktigste funksjon og målsetning er å samle, systematisere, og spre kunnskap og ressurser innen fremmedspråk til brukere på alle nivåer, fra barnehage til universiteter og høyskoler. Senteret skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og gjennomført slik at alle barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap. Det skal også arbeide for økt kvalitet i fremmedspråkopplæringen og for at opplæringen skal få et praktisk og variert innhold. Senteret skal gjennom sin virksomhet som 26 | bibliotekforum 7·11 nasjonalt ressurssenter bidra til økt motivasjon og interesse for fremmedspråk. Nært samarbeid med bibliotekene Ostad opplyser at for å nå flere brukere, har Fremmedspråksenteret tatt initiativ til samarbeid med bibliotekene. - Senteret har samarbeidet med Nettverk for skolebibliotek og læremidler, Deichmanske bibliotek og Det flerspråklige biblioteket. Og i 2007 tildelte Fremmedspråksenteret Os skule Den europeiske språkprisen, fordi skolen har et initiativrikt skolebibliotek som bidrar til språklæring, forteller Ostad. - Hvordan skal man utvikle barns språkferdigheter? - Det er vanskelig å gi et kort og konsist svar på dette. Alle barn har ulike behov, men de aller fleste lærer fint å snakke uten større grep fra de voksnes side. Generelt er det viktig å snakke mye med barna. Det høres helt innlysende ut, men i realiteten er det faktisk ikke det. Snakk, snakk, snakk! Fortell historier, les bøker, beskriv øyeblikket med barnet "nå skal vi ut, så nå tar vi på oss den blå jakken...". Følg opp barnets initiativ - holder det opp en leke, f.eks. en ball, så bruk ordet ball, sier Ostad, som selv har forsket på barn med Downs Syndrom som vokser opp i tospråklige familier. Hun mener at det er et definisjonsspørsmål hva man forstår under språkferdigheter. - For eksempel tok jeg opp i min avhandling barns kommunikasjonsferdigheter/ evner (Kommunikationsfähigkeit). Hos de fleste barn med Downs syndrom kan du ikke forvente et nivå på det muntlige språket som hos et vanlig utviklet barn. Derimot kan du og barnet lære å i mye større grad bruke mimikk og kroppsspråk, og evt. tegn, i kommunikasjonen. Alt etter hvordan språk defineres, er dette også en del av språkferdighetene. Man må også huske på at språk har ulike modaliteter:Tegnspråk er et språk med mange brukere i Norge. Barn med tegnspråk som morsmål risikerer å få mindre (tegn)språklig input enn det hørende barn gjør. - Det er en selvfølge at skolen er viktig når det gjelder å utvikle barns språkferdigheter. Men hva med bibliotekene? Hvilken rolle kan bibliotekene spille? - Bibliotekene kan bidra på mange måter! Jeg vil igjen henvise til biblioteket ved Os skule, som på en enkel men effektiv måte bidro til språklæring. Bibliotekene kan bidra til å øke lesegleden hos barn: lesende barn utvikler sine språkferdigheter når det gjelder ordforråd, uttrykksevne og forståelse Ulike språk kan synliggjøres i bibliotekene, man kan ha informasjonsskjermer med f.eks tegnspråk og på denne måten skape interesse og motivasjon for språklæring - både for språkbrukerne selv, og for andre som vil lære et nytt språk, fastslår Ostad, som mener det er viktig å kunne andre språk enn engelsk. - Det er mye viktigere enn mange tror å kunne flere språk. Det er jo etter hvert godt dokumentert at næringslivet taper på manglende språkkunnskaper i andre språk enn engelsk. ( jf Hellekjær 2007 og den europeiske ELAN-rapporten (2007)) fremholder Johanne Ostad. - Ostad avslutter med å vise til hvor viktig det er at ulike fagmiljøer samarbeider om felles prosjekter, og at bibliotekene burde trekkes inn i mange flere prosjekter. Gode eksempler finner man for eksempel hos Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO (se faktaboks). Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har flere prosjekter der samarbeid med bibliotek står sentralt. De har publisert en kort film (Satsing på lesing på Bjørndal skole) som viser veldig fint hvordan skolens bibliotek brukes i språkopplæring for minoritetsspråklige, både på norsk og morsmål (www.skoleipraksis.no). Skole/ barnehage, foreldre og bibliotek er også en samarbeidskonstellasjon som de tror veldig på. I sluttrapporten fra strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis (2007 – 2009) finnes flere eksempler på slike tiltak både i barnehage og i skole. I forbindelse med barnehage har også ressursheftet for språklig og kulturelt mangfold i barnehagen mange eksempler. Denne ligger på NAFOs nettsider. I disse dager ferdigstilles det også en film som spesielt fokuserer på hvordan involvere foreldre i barns leseutvikling i samarbeid med bibliotek. Dette er en del av et skole-hjemprosjekt som avsluttes i høst med en nasjonal konferanse 11.11. Les mer på NAFOs hjemmesider: http://www.hio.no/Enheter/ NAFO Filmen ser man her: http://www.skoleipraksis.no/flerkulturell-opplering/filmer/samarbeid-om-lesing/ Nasjonalbiblioteket fikk i budsjettproposisjonen for 2010 i oppdrag å etablere en norsk språkbank og å begynne arbeidet med innsamling og oppbygging av de språkressursene som skal inngå i denne. Språkbanken er en teknologisk infrastruktur som er sammensatt av digitaliserte språkressurser til bruk i utvikling av IKT-basert teknologi som støtter håndtering av språklige data. Språkbanken er en tjeneste til den delen av næringslivet som arbeider med utvikling av språkbasert IKT, til forskere innenfor språkvitenskap og språkteknologi, og til offentlige virksomheter som utvikler elektroniske løsninger for offentlige tjenester i språkbanken er et språkpolitisk tiltak, og nevnes eksplisitt i St. meld. 35 Mål og meining. Den beskrives som ”eit viktig nasjonalt infrastrukturtiltak som skal sikra at det blir utvikla språkteknologiske produkt tufta på norsk språk, og dermed hindra tap av bruksområde for norsk språk på teknologiavhengige område. Tiltaket vil også fremja næringsutvikling og nye former for språkforsking, bidra til at det kan utviklast norskspråklege hjelpemiddel for personar med nedsette funksjonsevner, og vil også kunna føra til språkteknologiske løysingar som kan bidra til effektivisering av offentleg forvaltning.” Nasjonalbiblioteket har oppnevnt et faglig råd for dette arbeidet. Nærmere informasjon: Språkbanken: www.språkbanken.no Fremmedspråksenteret www.fremmedspraksenteret.no Språkdagen – med alle vinnere www.språkdagen.no Alle nasjonale sentre http://www.udir.no/Stottemeny/Om-direktoratet/Nasjonale-sentre/ Johanne Ostad har doktorgrad i lingvistikk fra Humbolt-Universität i Berlin og har forsket på flerspråklighet hos barn med Downs syndrom. Hun har universitetseksamener i tysk, russisk, skandinavistikk og spansk samt undervisningserfaring i norsk og engelsk. Leseevna og det digitale - kva veit vi eigentleg? Er nettsurfing og dataspel like bra for leseevna som lesing av lange, samanhengande tekstar? Ja, meiner mykje skolefolk, byråkratar og politikarar. Og bibliotekfolk. Men dette byggjer ikkje på empirisk forsking; det kan verke som eit uttrykk for ei redsle for å vere gamaldags, meiner leseforskar Anne Mangen. Tekst og foto: Anders Ericson I to år framover vil miljøet på ABI i Oslo kunne ha utbytte av å ha Anne Mangen i fellesskapen. Sjølv om forskinga vil vere hovudoppgåva hennar. D ei siste par tiåra har dei klassiske forsvararane av kvalitetslitteraturen berre unntaksvis våga seg frampå i norske bibliotekdebattar. I 1980 var kiosklitteraturen, triviallitteraturen, den einaste konkurrenten i biblioteket til ”den gode boka”. Triviallitteraturen var suspekt, men likevel akseptert i mange bibliotek fordi ein ikkje måtte støyte folk frå seg, særleg med tanke på utlånsstatistikken. Så, på 1980-talet, kom videokassettane, medrekna spelefilmen, som bibliotekarane tok til seg på overraskande kort tid, og som bana veg for alt det andre og etter kvart digitale; internett, dataspel og e-bøker. Blant bibliotekarar høyrer ein i dag stadig oftare slikt som at ”all lesing er bra lesing”. Nokre med ein resignert undertone, men mange konsoliderte på dette. Derfor har nok visse avisoppslag den siste tida skapt bølgjer på pauseromma i norske bibliotek. Ikkje berre vår etablerte ”beste fiende” Vetle Lid Larssen, med kraftsalvane sine i Aftenposten, men også vitskapsjournalist Bjørn Vassnes i Klassekampen sette kjensler i sving. I eit stort oppslag om lesingas og skrivingas allmenne forfall 1. september, hengjer sistnemnde ut ein bibliotekar som i Aftenposten hadde meint at dataspel er verdefulle som ein slags lesestoff, spesielt for alle gutane som elles ikkje les noko. På ABI - ”bibliotekinstituttet” Men i fleire av medieoppslaga støyter vi også på ei kritisk røyst frå akademia, Anne Mangen frå Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Som vi derfor kontakta for å høyre meir. For berre å oppdage at ho nyleg har flytta forskargjerninga si til det omorganiserte instituttet for ABI (arkiv- bibliotek- og informasjonsfag) på HiOA - Høgskolen i Oslo og Akershus (tidlegare respektive JBI og HiO). - Eg fekk eit postdoktorat-stipend her for to år, fortel ho når vi møter henne på Frydenlund. Før dette har ho hovudfag i litteraturvitskap frå Universitetet i Tromsø (der ho også underviste bibliotekarstudentar ved Institutt for dokumentasjonsvitenskap), doktorgrad i medievitskap ved NTNU, og seinare har ho forska både i California, Frankrike og Stavanger. - Eg er hovudsakleg opptatt av kva grensesnittet, med anna ord medietypane, har å seie for lesinga, forståinga og innlevinga. Her er det mykje ugjort, samtidig som interessa hos dei som kanskje burde interessere seg, er lita. Men når du les på ein iPad, kan du, og vil du, ofte falle for freistinga å avbryte og kikke på e-posten, Facebook eller nyheitene, berre eit par ”touch” unna. Så spør eg meg: har dette innverking på leseopplevinga og forståinga av teksten du held på med, samanlikna med å lese ei papirbok? - Dei reine e boklesarane i dag, som Kindle, kjem i ei mellomklasse, så lenge dei ikkje er på nett, meiner ho. - Men vi får likevel ein annan, fysisk og handgripeleg, taktil tilgang til teksten i sin heilskap når vi les på papir. Når vi les på skjerm, utan omsyn til teknologi, er vi prisgitte den eine sida eller skjermbiletet. Det blir meir å halde styr på for hjernen fordi all informasjon om tekstens omfang, struktur og så vidare er basert på det visuelle. Med tekster på papir fungerer det taktile som ei avlasting, til hjelp i den kognitive prosesseringa som lesinga er. Det er ikkje tilfeldig at dei aller fleste av oss, når vi skriv ein lengre tekst, må skrive ut og lese på papir, og gjerne også leggje han utover skrivebordet, for å få eit heilskapleg inntrykk. - I dag er leseforskinga, så vel som pedagogikken og skolepolitikken, i liten grad opptatt av dei nevrobiologiske, -fysiologiske og –psykologiske føresetnadene for sansinga, forståinga og læringa. Eg meiner hendene og fingrane er viktige i læringsprosessen, og dette framhevast jo også i veldig mykje nevropsykologisk og evolusjonsbiologisk forsking. Ei verkeleg god bok om det viktige handauge-hjerne-sambandet, er nevrologen Frank Wilsons The Hand: How its Use Shapes the Brain, Language, and Human Culture. Ukritisk hyllest til teknologien - Men det er symptomatisk kor liten plass nevrobiologien har, både i pedagogisk orientert lese- og skriveforsking og på lærarutdanningane. For ei tid tilbake var det ein kronikk i Aftenposten med overskrifta ”Lærere vet ikke hvordan hjernen fungerer”. Dette er heilt sentralt. Kunnskap om korleis hjernen, og kroppen, fungerer og lærer, er i mine auge ein føresetnad for å kunne seie noko om korleis ein best bruker dei ulike teknologiane til læring. Det er ein sterk tendens i skolen til at alt skal vere digitalt. Eg meiner vi i dag ser ei omfattande, ukritisk hyllest til potensialet til teknologien, og det empiriske og teoretiske grunnlaget for denne hyllesta er langt frå overbevisande. - Enkelte forskarar tar dette alvorleg, seier Anne Mangen. - I boka Proust and the Squid: The Story and Science of the Reading Brain spør psykolog Maryanne Wolf om kva den unge generasjonen mistar som i stor grad har fått bøkene erstatta med den merksemda som internettet står for? Ho meiner internett i hovudsak er ”fleirdimensjonalt og vedvarande fragmentarisk”. Kva går ein glipp av når ein ikkje blir oppmuntra til å gå bakanfor teikna, bakanfor det direkte gjevne? Multitasking - Mange meiner at dei som har vakse opp med pc-en, har utvikla ei eiga evne til multitasking, til å gjere fleire ting parallelt, utan at det har kognitive kostnadar. Men forskinga slår beina unna dette. Nicholas Carr, som i 2010 gav ut boka The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains, viser til ei mengd psykologisk forsking på dette fenomenet. Han godtar at dei som er mykje på internett blir gode på multitasking, men det går samtidig ut over evna til å tenkje dypt og kreativt. - Men var vi ikkje multitaskarar då vi stressa rundt i skogane og måtte fange vilt med den eine handa, plukke røter med den andre og verje oss mot rovdyr med den tredje? - Det kan vanskeleg samanliknast. I dette tilfellet er sansemotorikk, persepsjon og kognisjon sameint i den overordna oppgåva å overleve. Men når vi multitaskar digitalt er det ingen naturgitt samanheng mellom gjeremåla. Ein og same san- semotorisk input, for eksempel eit klikk, fører til uendeleg mange ulike outputs, slik at risikoen for kognitiv overbelasting blir stor. - Det finst etter kvart mykje empiri som peiker på slike veikskapar ved skjermteknologiar for kognitive prosessar, som lesing. Og til og med mange ungdomar vel å skrive ut på papir når dei må lese lengre tekstar. Eg har sjølv nyleg gjort ein studie blant tiandeklassingar om lesing av sakprosa og skjønnlitterær tekst og leseforståing. Ei gruppe las på skjerm, ei anna på papir. Begge svarte på fleirvalsspørsmål som målte forståing, digitalt. Det viste seg at dei som hadde lese på papir, kom signifikant betre ut når det gjaldt leseforståing enn dei som hadde lese på skjerm. Dette gjaldt begge typane tekstar. Og desse tekstane var berre på om lag fire sider. Dette kan sjølvsagt ikkje generaliserast til lesing på skjerm og papir generelt, men det er ei av mange undersøkingar som antyder at når det gjeld forståing av samanhengande tekster, så er papir betre enn skjerm. Utan dokumentasjon - Og når det gjeld sosiale media har vi ei rekke empiriske studium som antyder at dei fungerer til kommunikasjon og underhaldning, men Forts. neste side 28 | bibliotekforum 7·11 bibliotekforum 7·11 | 29 at dei ofte er langt dårlegare til mange typar læring. Dette relaterast blant anna til kva for forventningar barn og unge har til den digitale teknologien, som sjølvsagt er forma av kva dei sjølv bruker han mest til. - Så kvifor denne sterke trua i sentrale miljø? Haldningane går jo igjen også i Stortingsmeldingar, som den om dataspel frå 2008. Her påstår Kulturdepartementet, utan noka form for dokumentasjon, at ”I de fleste tilfeller vil barn og unges bruk av dataspill være en positiv aktivitet og en kjelde til både underholdning og læring”. spørsmålsteikn ved verdien av ein del av dei teknologiske nyvinningane når det gjeld den konstruktive rolla deira i lese- og skriveutviklinga. Særleg gjeld dette skolepolitikarar og kulturbyråkratar, i tillegg til lærarar og bibliotekarar. Kor er det empiriske belegget for dei påstandane som verserer i Stortingsmeldingar og rapportar? Kva byggjer vi påstandane våre om digitale teknologiar på? Det er dessverre ikkje slik at alt er like bra for å fremje lesing, og når vi no har fått så mykje forsking som faktisk viser dette så klårt, bør vi begynne å ta dette innover oss. - Vassnes går eit steg vidare og uroar seg for sjølve demokratiet, dersom lese- og skriveevna går tilbake og dermed evna til å tileigne seg kunnskap. - Maryanne Wolf er ei å lytte til her. Ho meiner vi vil få eit endå større gap mellom haves og have-nots. Og forfattaren Philip Roth har sagt at innan femten år vil romanlesing vere ein kultaktivitet, fordi den trykte teksten vil tape i konkurransen med skjermane om merksemda og konsentrasjonsevna. - Eg har sjølv både iPad og Kindle, eg bruker dei for å få eigne røynsler. Til lesing av litt kompleks skjønnlitteratur, som byr på motstand og dermed stiller ekstra krav om vedvarande fokus og merksemd, og til lesing av faglitteratur i det store formatet, meiner eg den trykte boka er best. iPaden gir ei anna oppleving, som på mange måtar er ”grunnare”. To dagar før intervjuet vårt med Anne Mangen intervjua Finn Skårderud i Aftenposten medieforskaren Sherry Turkle frå MIT i Boston. Ho var ein av dei mest profilerte virtuelle guruane alt før internett. I 1984, i boka The Second Self, såg ho entusiastisk føre seg eit meir ”fleksibelt” menneske i symbiose med datamaskina, og pc-en som ei forlenging av mennesket, inn i samfunnet. I dag står ho for det omtrent diametralt motsette. Ho snakkar om nye formar for angst blant ungdom, om prestasjonsangst på nettet og om angsten for å ”miste seg sjølv” om du ikke heng med på nettet, eller om du mistar mobiltelefonen. Ho snakkar om at teknologien ”fremmer en emosjonell stil hvor vi ikke verdsetter våre følelser før de er kommunisert”. Og apropos terroren i Oslo, meiner Turkle at ”Online-tilstanden fremprovoserer et tap av sperrer. Jeg vil ikke kalle det avhumaniserende …, men heller at det svekker hemninger, men det er kanskje forskjellige ord for det samme”. - Har du forståing for at biblioteka må ha noko for alle? At dei må ha eit minimum av publikumsappell for å overleve? - Ja, og det er også eit mykje brukt motargument mot påståtte ”Ludditar” som meg sjølv. Likevel kan det føre til ein slags likesæle som ikkje vil gagne framtidige generasjonar lesarar, dersom vi meiner at evna til å lese lengre, samanhengande og potensielt komplekse tekstar, både skjønn- og faglitterære, er viktig også i framtida. Vi må vere klår over at dei ulike teknologiske plattformene har ulike eigenskapar, og nokre er betre eigna enn andre for å fremje og støtte samanhengande lesing. Vi må våge å setje Etiketter Etikettskrivere Kvitteringsskrivere Strekkodeskannere Avhumaniserande Anne Mangen har også lese Skårderud, og Turkle: - Eg las det med stor interesse. Og eg las faktisk Turkles Alone Together i sommar. Ei veldig tankevekkjande bok, og kanskje også litt desillusjonerande. Anbefalt lesing til alle lærarar, bibliotekarar og skolepolitikarar, saman med Carr og Wolf, avsluttar ho. Vi ser føre oss ei forskarkarriere og eit forskingsfelt som ikkje blir fritt for motbakkar, men som vi må håpe kjem i sentrum for mange, viktige debattar den nærmaste tida. Ryggmerking Programvare Renseprodukter Spesialprogram B-Coder Bartender Fjernhjelp Konsulent Over 17 års erfaring med bibliotekrelaterte produkter Feelgood i tidssskrifthylla D en svenske bibliotekforeiningas tidsskrift Biblioteksbladet (BBL) har nyleg kome med eit temanummer om tidsskrift. Her finn vi blant anna omtale av ein trend på tidsskriftmarknaden, i alle fall i Tyskland og i Sverige: tidsskrift «utan negative nyheiter om notidas finanskrise og miljøtrugsmål». BBL siterer her The Economist, som har teke føre seg det tyske tidsskriftet Landlust, som etter kort tid har nådd eit opplag på 800 000. Landlust inneheld berre «positive» og hyggjelege tema, slikt som korleis bake sitt eige brød, lage quilt-tøflar av gamle klede og kjepphestar til ungane, som alternativ til plastleiker. Og til skilnad frå mange «lifestyle»-blad, oppsøkjer journalistane i Landlust «vanlege folks heimar», og ikkje dei rikes. Om det er vanleg i Tyskland å lage eigne tøflar, er vi no usikre på. Og no har det kome fleire tidsskrift som følgjer opp den nye trenden, kan vi lese. I ein annan artikkel har BBL sett på det svenske tidsskriftet Good News Magazine, som også skal vere til sals i Noreg, skriv dei. Dette blei starta av ein innvandrar frå Uruguay og handelshøgskolestudent som hadde reagert på korleis media held eit «einsidig fokus på problem i samfunnet» og som dermed skaper «kynisme og frykt fordi dei så sjeldan skriv om løysingar på problema». Han kallar bladet eit «inspirasjonsmagasin», som skal skape ei betre verd ved å så positive idear og få fart på lesarane. Men her held dei seg ikkje berre på det private, koselege planet, som i det tyske bladet, men dei skriv til dømes om «artar som kjem seg etter å ha vore truga med utrydding, demokratiske val i tidlegare diktatur, auka likestilling, redusert vald i samfunnet, ny medisinsk teknikk som hjelper menneska, auka satsing på grønn energi osv.». Som alle kan forstå av namnet, har tidsskriftet ambisjonar om å vekse seg ut over Norden, men førebels, på grunn av låg startkapital, har dei marknadsført seg mest på Facebook og Twitter. AE Kylie Minogues lenestol og annet lekkert til ditt bibliotek. Stolen ”Hello” er designet spesielt til Kylie Minogue. Nå kan vi tilby spreke møbler fra danske Softline til ditt bibliotek. Mykt, ungt og med gnistrende farger. Du finner de på www.bseurobib.no – ditt bibliotekvarehus. Ring 33802185 eller send e-post til [email protected] www.beyerhandel.com bibliotekforum 7·11 | 31 www.bseurobib.no HiOA, fakultet for samfunnsfag, Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag inviterer til Kunnskapsorganisasjonsdagene 2012 - 2. og 3. februar 2012. (program legges ut medio desember) 2012 vil vi tilby et 15 stp arkivfaglig enkeltemne: Våren utstillinger og nettformidling. Emnet omfatter pedagogiske prinArkivpedagogikk, sipper og fagdidaktikk, utarbeiding av undervisningsopplegg, utarbeiding av utstillinger og formidling. digital Er e-bok(lesar) krigen over? 2012 vil masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap tilby følgende enkeltemner: Våren (15 stp) Fordypning i kommunikasjonsteori, litterær vurdering, Litteraturformidling La strekkodene hjelpe dere! resepsjonsteori og leserundersøkelser, formidlingsstrategier og kulturpolitikk. www.hio.no og kunnskapsforvaltning (15 stp) Teorier og metoder for Informasjonsorganisasjon Den organisatoriske konteksts betydning for kunnskapsledelse. og informasjonsorganisasjon og læringsprosesser. kunnskaps V for Vendetta er ein av teikneseriane Amazon har fått einerett til som e‑bok. Kjelde: Wikipedia. (15 stp). Teori, metoder og prinsipper for teknologier, protokoller og Webteknologier som anvendes ved datautveksling på web generelt og i biblioteksammenheng standarder Praktisk implementering av webbaserte klient-/tjenerløsninger. spesielt. 20. november. Søknadsfrist: Søknad om opptak skjer elektronisk via SøknadsWeb/HiOA. mer informasjon se: <http://www.hioa.no/abi>, eller For [email protected] kontakt: Spesialgrupper og lokallag Aktiv lobbying og påvirkning Personlige stipend Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Nettverk Bokrabatt A mazon Fire, den nye e‑boklesaren til Amazon, er spådd stor suksess. US-amerikanarane (i første omgang) «får» dette vidunderet til thanksgiving, altså i slutten av november. Denne nye fjøla vil bli ei blanding av surfebrett og e‑boklesar, med fleire av kvalitetane til den populære Kindle. Og med fargar. Denne bortimot unike eigenskapen for ei lesefjøl vil Amazon utnytje til fulle, blant anna ved å lansere nokre av dei heilt store teikneserieklassikarane i fire, eller var det fire millionar fargar. Det handlar om blant anna hundre teikneserieromanar frå DC Comics. medrekna The Watchmen, The Dark Knight Returns og V For Vendetta. Og sjølvsagt har då Amazon sikra seg einerett på desse, i alle fall for tre år. Slik er det blitt i denne krigen. Og det førte til, ifølgje Foxnews.com 12. oktobe, at konkurrenten Barnes & Noble (som står bak e‑boklesaren Nook) fjerna alle papirutgåvene av desse teikneseriane frå hyllene sine (B & N er, til skilnad frå Amazon, også ei fysisk bokhandlarkjede, faktisk ei av dei mest tradisjonsrike i USA). Elles har B & N tidlegare gjort noko liknande, ved å sikre einerett på «Peanuts»-serien, så dei kan nok ikkje klage. Spaltisten i FoxNews trur no at krigen mellom dei store e‑boklesarane kan vere over. Også fordi Amazon har fått innpass for Kindle-e‑bøkene sine både hos Apple sin iPad og ulike nettbrett som bruker operativsystemet Android. AE Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på [email protected] Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring 67 16 64 00 eller kontakt oss på [email protected] Personlige medlemmer i NBF er med der det skjer! Meld deg inn i Norsk Bibliotekforening via vår nettside www.norskbibliotekforening.no bibliotekforum 7·11 | 33 Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek solidaritet samhold Fagforbundets bibliosofi: • Folkebibliotekene skal være en arena for kultur og kunnskap, og være tilgjengelige for alle. • Biblioteket skal være en sosial møteplass. • Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige skoledagen. • Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester. • Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser. Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotekansattes faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet. Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til 1980. Nye titler fra Unipub Hilde Bondevik & Knut Stene-Johansen 398,– Sykdom som litteratur 13 utvalgte diagnoser Syfilis, lepra, AIDS, depresjon og pest er noen av våre mest kjente sykdommer. Denne boken handler om hvordan 13 utvalgte diagnoser fremstilles i dikt, drama, romaner og noveller fra antikken og bibelsk tid til vår samtids romankunst. Definisjonen av begrepet sykdom har både konkret, dagsaktuell relevans, i tillegg til en mer prinsipiell og teoretisk dimensjon. Målet med boken er å gi et humanistisk bidrag til medisinens diskusjon om sykdom. 398,– Sigmund Hågvar & Bredo Berntsen (red.) ISBN 9788274775060 / Innbundet Norsk urskog og gammelskog Vern av skog har blitt en nasjonal hastesak. Urskogmiljøene er en viktig del av norsk naturarv og er en skattekiste i skogvernarbeidet. I denne omfattende praktboken presenterer engasjerte biologer og naturfotografer ny og viktig kunnskap om urskogens og gammelskogens fugler, insekter, lav, sopp og moser. ISBN 9788274774711 / Illustrert / Innbundet Harald Herresthal 249,– Nasjonsbyggerne Edvard Grieg og Ole Bull Gjennom sine utrettelige bestrebelser for det norske ble Ole Bull en inspirator for en hel generasjon av komponister, musikere, skuespillere, malere, forfattere og historikere. I denne boken ser Bull-biograf Harald Herresthal på Bull og hans betydning for Edvard Griegs kunstneriske utvikling, og på deres felles rolle som nasjonsbyggere. ISBN 9788274775213 / Illustrert / Heftet Bøkene er i salg nå. For mer informasjon om bøker fra Unipub, besøk oss på www.unipub.no Fagforbundet info, feb2010 • Foto: Trond Isaksen omtanke B B-BLAD Returadresse: Norsk Bibliotekforening Malerhaugvn. 20, 0661 Oslo RFID SIKKERHET MED DEN NYE Maxi View Booster® Den nyeste generasjonen av RFID-boosteretiketter • • • • Uten forstyrrende antenneelementer, som skjuler discens tekstflate Enklere montering med stivere acetate Nytt lim hindrer luftbobler under etiketten Også tilgjengelig med trykte bibliotek navn SUND SOUND leverer RFID- og EM-etiketter for bibliotekets registrering av alle typer materiale SUND SOUND APS | ENDRUP BYVEJ 6 | DK-3480 FREDENSBORG | TELEFON (+45) 45 76 18 88 | [email protected] | WWW.SUNDSOUND.DK
© Copyright 2024