foredraget - Utdanningsforbundet
Målstyring eller styring etter mål - utfordringer og muligheter Temanotat 4/2013 Tillitsvalgte Akershus oktober 2016 Styring og kvalitet Hvorfor er styring viktig for oss? • Det er en pågående debatt - skaper rom og klima for endring • Styring har betydning for eksempelvis – – – – definisjon av hva god utdanning er og hvordan oppnås hvordan kvalitet vurderes profesjonelt handlingsrom hva skal styres sentralt og hva skal styres lokalt? • Styringssystem – en forutsetning for å gjennomslag for vår politikk – både nasjonalt og lokalt Styring i utdanningssektoren • Behov for styring av utdanningen • Reglement for økonomistyring i staten: • Alle virksomheter skal fastsette mål og resultatkrav • Styring, oppfølgning, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet • Styringsreform i offentlig sektor på 90-tallet (NPM) Hva er mål- og resultatstyring? • Mål- og resultatstyring innebærer at det styres etter mål, med fokus på resultater – og det brukes fordi det påvirker atferd og prioriteringer • Peter F. Drucker «Management by Objectives (1955)» • Forutsetninger: - Motvirke fragmentering og individualisering - Jobbe mot felles overordnete mål - Gir individuelt ansvar og kontroll over egen arbeidssituasjon - Skal ikke brukes til kontroll ovenfra Sentrale elementer i mål- og resultatstyring • Tre komponenter er nødvendige: – Målformuleringer – Medvirkning – Resultatvurderinger Målstyring i praksis er vanskelig (Dagens Næringsliv 19.09.12) Hvordan praktiseres mål- og resultatstyring? Målstyring på ville veier (Ukeavisen ledelse 2013) Offentlig sektor i samme båt (Dagens næringsliv 13. oktober 2012) Hvorfor så vanskelig? Profesjonelle, komplekse tjenester Mange verdier som skal realisere, til dels motstridende Prosessorientert framfor produktorientert Tjenestene er relasjonelle og basert på samarbeid Ikke full autonomi Ikke direkte kausal sammenheng mellom innsats og resultater • Resultatmåling gir ikke korrekt bilde av kvaliteten • Forebygging/resultater man ikke vil ha • • • • • • Alternativer (Klassekampen 17.09.12) Hva er mulighetene? • I kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport – Kritikk fra politisk nivå, jf. høring. Ap, SV og Sp: «Målstyring har blitt et hinder for at gode og kvalifiserte avgjørelser blir tatt av de som kjenner området best og et hinder for at etater kan lære av erfaringer og utvikle bedre tjenester. For nåværende og framtidige regjeringer bør det bli en overordnet oppgave å sørge for at de målene som utvikles for offentlige etater er få i tallet, at de er kvalitative, og at ansatte selv er med på å forme disse målene, innenfor rammen av overordnede politiske føringer og årlige budsjettrammer» (Stortinget 5. mars 2013). Landsmøtevedtak om målstyring • Profesjonens kompetanse må utnyttes bedre, både ved utforming av styringssystemer, vurdering av hva som er relevant styringsinformasjon og ved fortolkning av innsamlet informasjon. • I mange tilfeller vil en profesjonsutøvers kvalitative vurdering romme mer nyttig og relevant informasjon enn det som er mulig å frambringe gjennom kvantifiserbare kartlegginger og målinger. (Vi utdanner Norge nov. 2015) Landsmøtevedtak om målstyring (fortsettelse) • Mål- og resultatstyringen må derfor endres slik at det blir lagt til rette for pedagogisk utvikling drevet fram av profesjonen, framfor detaljstyring ovenfra og et overdrevent krav om rapportering og dokumentasjon. Vurderingssystemer må baseres på tillit og autonomi, og ha refleksjon, læring og utvikling som mål Lærerrolleutvalget (Lærerollerapporten 2016 s. 215) • Det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren. Når vi snakker om omforente mål, handler dette om at myndigheter, profesjon og ulike ledernivåer i skolefeltet har forhandlet seg fram til enighet om disse. Vi får da en arbeidsdeling der myndighetene opererer med få sentrale, overordnede mål med tilhørende kvalitetsindikatorer, og der profesjonen blir inkludert i målutforming lokalt. Styring etter mål og profesjonsmedvirkning • Intensjon: • • • • Motvirke fragmentering og individualisering, fremme samarbeid Jobbe for felles, overordnede mål Profesjonalisering av yrkesutøvelse viktig for utvikling Kontroll over egen arbeidssituasjon Grantre- og furutreprinsippene «Alle nevnt, ingen glemt» Visjon Mål 1 Delmål 2 Formål Mål 1 Mål 2 Indikator 1 Mål 3 Indikator 2 Indikator 5 Indikator 3 Indikator 4 Delmål 1 Indikator 1 Indikator 2 Delmål 2 Delmål 3 Utforming etter virksomhetens egenart Indikator 3 Åge Johnsen 2007 Til diskusjon • Hvordan kan mål- og resultatstyring praktiseres på en måte som fremmer lærernes arbeid og elevenes læring? • Hva er eventuelt alternativene til mål- og resultatstyring? Lokalt partssamarbeid – om faglig utviklingsarbeid basert på norske samarbeidstradisjoner. Temanotat 3/2016 19.10.2016 Maktforskyvning Politisk detaljstyring (NRK Telemark 16. januar 2014) Aktualitet 19.10.2016 Landsmøtevedtak 2015 • Tillitsvalgte er representanter for profesjonen både i spørsmål av profesjonsfaglig karakter og andre forhold knyttet til de ansattes arbeidsforhold • Tillitsvalgtes involvering i beslutningsprosesser skal bidra til å øke medlemmenes samlede innflytelse Norske samarbeidstradisjoner Nasjonalt og lokalt partssamarbeid Politiske myndigheter Arbeidstakerorganisasjoner Arbeidsgiverorganisasjoner 19.10.2016 Kort om bedriftsdemokratiets historie • Begrunnelser for arbeidstakerinnflytelse – Demokrati – Produktivitet • Former for innflytelse – Direkte (individuell) – Representativ (kollektiv) 19.10.2016 Status for ansattes innflytelse • Ansattes innflytelse på egen arbeidssituasjon er generelt stor i privat, statlig og kommunal sektor • Ansatte i kommunal og statlig sektor har betydelig mindre innflytelse på styring av virksomheten og organiseringen av arbeidet enn ansatte i privat sektor (Fafo 2009) – Direkte innflytelse vs kollektive representative ordninger 19.10.2016 Fagforening og profesjonsorganisasjon • Intensjonen i hovedavtalene: «De sentrale parter har inngått Hovedavtalen for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer.» «Hovedavtalen skal gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres, og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles…» (Fra Hovedavtalen i KS) Lokalt partssamarbeid for faglig utvikling 19.10.2016 Utvidet tillitsvalgtrolle og nye former for samarbeid? • Tillitsvalgte som utviklingsaktører • Utdanningsledelse som legger til rette for utviklingsarbeid • Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte 19.10.2016 Klubben som arena for profesjonsfaglig utvikling • Den tillitsvalgte handler på vegne av klubben • Nye rolle for klubben? • Hva er legitimt for den tillitsvalgte å diskutere og forplikte seg til? Eksempler på faglige tema og perspektiver i samarbeidet • • • • • • • • • Lesing Vurdering for læring Matematikk Kvalitetsvurdering Grunnleggende ferdigheter Sosial kompetanse Tilpasset opplæring Digital kompetanse Lokalt læreplanarbeid 19.10.2016 Rammer for samarbeid • Hvordan styrke arbeidsplasstillitsvalgtes utviklingsrolle? – Tidsressurser – Mindre arbeidsplasser – organisatoriske løsninger – Samordnes med øvrige relevante prosesser • Koordinering av lokale utviklingsinitiativ 19.10.2016 Noen utfordringer og muligheter • Lokal innflytelse og sentral styrke • Uformelt og formelt samarbeid • Representativ og direkte innflytelse 19.10.2016 Avsluttende betraktninger • Ansattes rolle i faglig utviklingsarbeid i offentlig sektor • Representativ og direkte innflytelse • Utvidete roller for: • Arbeidsplasstillitsvalgte? • Ledere? • Klubbene? • Være oppmerksomme på begrepsbruk og organisering 19.10.2016 Til diskusjon • Hva må til for at vi skal få styrket den tillitsvalgte og de ansattes faglige innflytelse lokalt?
© Copyright 2024