Målstyring eller styring etter mål
- utfordringer og muligheter
Temanotat 4/2013 Tillitsvalgte Akershus oktober 2016
Styring og kvalitet
Hvorfor er styring viktig for oss?
• Det er en pågående debatt - skaper rom og klima for
endring
• Styring har betydning for eksempelvis
–
–
–
–
definisjon av hva god utdanning er og hvordan oppnås
hvordan kvalitet vurderes
profesjonelt handlingsrom
hva skal styres sentralt og hva skal styres lokalt?
• Styringssystem – en forutsetning for å gjennomslag for
vår politikk – både nasjonalt og lokalt
Styring i utdanningssektoren
• Behov for styring av utdanningen
• Reglement for økonomistyring i staten:
• Alle virksomheter skal fastsette mål og resultatkrav
• Styring, oppfølgning, kontroll og forvaltning må tilpasses
virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet
• Styringsreform i offentlig sektor på 90-tallet (NPM)
Hva er mål- og resultatstyring?
• Mål- og resultatstyring innebærer at det styres etter
mål, med fokus på resultater – og det brukes fordi det
påvirker atferd og prioriteringer
• Peter F. Drucker «Management by Objectives (1955)»
• Forutsetninger:
- Motvirke fragmentering og individualisering
- Jobbe mot felles overordnete mål
- Gir individuelt ansvar og kontroll over egen arbeidssituasjon
- Skal ikke brukes til kontroll ovenfra
Sentrale elementer i mål- og resultatstyring
• Tre komponenter er nødvendige:
– Målformuleringer
– Medvirkning
– Resultatvurderinger
Målstyring i praksis er vanskelig (Dagens Næringsliv 19.09.12)
Hvordan praktiseres mål- og resultatstyring?
Målstyring på ville veier (Ukeavisen ledelse 2013)
Offentlig sektor i samme båt (Dagens næringsliv 13. oktober 2012)
Hvorfor så vanskelig?
Profesjonelle, komplekse tjenester
Mange verdier som skal realisere, til dels motstridende
Prosessorientert framfor produktorientert
Tjenestene er relasjonelle og basert på samarbeid
Ikke full autonomi
Ikke direkte kausal sammenheng mellom innsats og
resultater
• Resultatmåling gir ikke korrekt bilde av kvaliteten
• Forebygging/resultater man ikke vil ha
•
•
•
•
•
•
Alternativer (Klassekampen 17.09.12)
Hva er mulighetene?
• I kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport
– Kritikk fra politisk nivå, jf. høring. Ap, SV og Sp:
«Målstyring har blitt et hinder for at gode og kvalifiserte
avgjørelser blir tatt av de som kjenner området best og et
hinder for at etater kan lære av erfaringer og utvikle bedre
tjenester. For nåværende og framtidige regjeringer bør det bli
en overordnet oppgave å sørge for at de målene som utvikles
for offentlige etater er få i tallet, at de er kvalitative, og at
ansatte selv er med på å forme disse målene, innenfor rammen
av overordnede politiske føringer og årlige budsjettrammer»
(Stortinget 5. mars 2013).
Landsmøtevedtak om målstyring
• Profesjonens kompetanse må
utnyttes bedre, både ved
utforming av styringssystemer,
vurdering av hva som er relevant
styringsinformasjon og ved
fortolkning av innsamlet
informasjon.
• I mange tilfeller vil en
profesjonsutøvers kvalitative
vurdering romme mer nyttig og
relevant informasjon enn det som
er mulig å frambringe gjennom
kvantifiserbare kartlegginger og
målinger.
(Vi utdanner Norge nov. 2015)
Landsmøtevedtak om målstyring (fortsettelse)
• Mål- og resultatstyringen må derfor endres slik at det
blir lagt til rette for pedagogisk utvikling drevet fram
av profesjonen, framfor detaljstyring ovenfra og et
overdrevent krav om rapportering og dokumentasjon.
Vurderingssystemer må baseres på tillit og autonomi,
og ha refleksjon, læring og utvikling som mål
Lærerrolleutvalget (Lærerollerapporten 2016 s. 215)
• Det bør etableres få, gode og
omforente mål for skolesektoren.
Når vi snakker om omforente mål,
handler dette om at myndigheter,
profesjon og ulike ledernivåer
i skolefeltet har forhandlet seg
fram til enighet om disse.
Vi får da en arbeidsdeling der
myndighetene opererer med få
sentrale, overordnede mål med
tilhørende kvalitetsindikatorer, og
der profesjonen blir inkludert
i målutforming lokalt.
Styring etter mål og profesjonsmedvirkning
• Intensjon:
•
•
•
•
Motvirke fragmentering og individualisering, fremme samarbeid
Jobbe for felles, overordnede mål
Profesjonalisering av yrkesutøvelse viktig for utvikling
Kontroll over egen arbeidssituasjon
Grantre- og furutreprinsippene
«Alle
nevnt,
ingen
glemt»
Visjon
Mål 1
Delmål 2
Formål
Mål 1
Mål 2
Indikator
1
Mål 3
Indikator
2
Indikator
5
Indikator
3
Indikator
4
Delmål 1
Indikator
1
Indikator
2
Delmål 2
Delmål 3
Utforming etter
virksomhetens
egenart
Indikator
3
Åge Johnsen 2007
Til diskusjon
• Hvordan kan mål- og resultatstyring praktiseres på en
måte som fremmer lærernes arbeid og elevenes
læring?
• Hva er eventuelt alternativene til mål- og
resultatstyring?
Lokalt partssamarbeid – om faglig utviklingsarbeid basert på
norske samarbeidstradisjoner. Temanotat 3/2016
19.10.2016
Maktforskyvning
Politisk detaljstyring
(NRK Telemark 16. januar 2014)
Aktualitet
19.10.2016
Landsmøtevedtak 2015
• Tillitsvalgte er representanter for profesjonen både i
spørsmål av profesjonsfaglig karakter og andre forhold
knyttet til de ansattes arbeidsforhold
• Tillitsvalgtes involvering i beslutningsprosesser skal
bidra til å øke medlemmenes samlede innflytelse
Norske samarbeidstradisjoner
Nasjonalt og lokalt partssamarbeid
Politiske
myndigheter
Arbeidstakerorganisasjoner
Arbeidsgiverorganisasjoner
19.10.2016
Kort om bedriftsdemokratiets historie
• Begrunnelser for
arbeidstakerinnflytelse
– Demokrati
– Produktivitet
• Former for innflytelse
– Direkte (individuell)
– Representativ (kollektiv)
19.10.2016
Status for ansattes innflytelse
• Ansattes innflytelse på egen arbeidssituasjon er
generelt stor i privat, statlig og kommunal sektor
• Ansatte i kommunal og statlig sektor har betydelig
mindre innflytelse på styring av virksomheten og
organiseringen av arbeidet enn ansatte i privat sektor
(Fafo 2009)
– Direkte innflytelse vs kollektive representative
ordninger
19.10.2016
Fagforening og profesjonsorganisasjon
• Intensjonen i hovedavtalene:
«De sentrale parter har inngått
Hovedavtalen for å skape et best
mulig samarbeidsgrunnlag mellom
partene på alle nivåer.»
«Hovedavtalen skal gjennom
ordningen med tillitsvalgte gi
arbeidstakerne reell innflytelse på
hvordan arbeidsplassen skal
organiseres, og hvordan
arbeidsmetodene skal utvikles…»
(Fra Hovedavtalen i KS)
Lokalt partssamarbeid for faglig utvikling
19.10.2016
Utvidet tillitsvalgtrolle og nye former for samarbeid?
• Tillitsvalgte som utviklingsaktører
• Utdanningsledelse som legger til
rette for utviklingsarbeid
• Samarbeid mellom ledere og
tillitsvalgte
19.10.2016
Klubben som arena for profesjonsfaglig utvikling
• Den tillitsvalgte handler på vegne av klubben
• Nye rolle for klubben?
• Hva er legitimt for den tillitsvalgte å diskutere og
forplikte seg til?
Eksempler på faglige tema og perspektiver i
samarbeidet
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Lesing
Vurdering for læring
Matematikk
Kvalitetsvurdering
Grunnleggende ferdigheter
Sosial kompetanse
Tilpasset opplæring
Digital kompetanse
Lokalt læreplanarbeid
19.10.2016
Rammer for samarbeid
• Hvordan styrke arbeidsplasstillitsvalgtes
utviklingsrolle?
– Tidsressurser
– Mindre arbeidsplasser – organisatoriske løsninger
– Samordnes med øvrige relevante prosesser
• Koordinering av lokale utviklingsinitiativ
19.10.2016
Noen utfordringer og muligheter
• Lokal innflytelse og sentral styrke
• Uformelt og formelt samarbeid
• Representativ og direkte innflytelse
19.10.2016
Avsluttende betraktninger
• Ansattes rolle i faglig utviklingsarbeid i offentlig sektor
• Representativ og direkte innflytelse
• Utvidete roller for:
• Arbeidsplasstillitsvalgte?
• Ledere?
• Klubbene?
• Være oppmerksomme på begrepsbruk og organisering
19.10.2016
Til diskusjon
• Hva må til for at vi skal få styrket den tillitsvalgte og de
ansattes faglige innflytelse lokalt?