1. No category

Studentrådet DMF
Medpost 203
Medisinsk Teknisk Forskningssenter
7489 Trondheim
E-post: [email protected]
Webadresse: http://dmf.studentrad.no
Organisasjonsnummer: 989 148 737
Referat Allmøte 01.oktober 2012
Møteleder: Even Holth Rustad(FTR1)
Sak 1 Godkjenning av innkalling
Innkalling og saksliste godkjent
Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent
Even Holth Rustad valgt til ordstyrer og Helene Kolstad Skovdahl valgt til referent.
Sak 3 Internhusleieprosessen
Jarle Alexander Møller - Orientering om bakgrunn og status:
NTNU har satt i gang en prosess for å synliggjøre ressursbruk(arealer) på
universitetet. De som bruker arealene er nå blitt økonomisk ansvarlige ved at de leier
arealene fra NTNU sentralt. Alle fakultet får tildelt en viss pengesum for å leie
arealer, på denne måten blir fordelingen rettferdig.
Dette påvirker studentene særlig ved at lesesalsplassene er blitt fordelt mellom
høyere og lavere grad. Dette systemet er basert på bachelor og masternivå, og er
applisert på medisinstudiet slik:
Lavere grad: 1.-3.klasse. Har 20% dekningsgrad for studentene. Studentene kan
bruke alle lavere grads lesesaler.
Høyere grad: 4.-6.klasse. Har 60-100% dekningsgrad.
Et problem er at 3.klasse er definert som lavere grad, mens de kanskje egentlig
burde vært på nivå med 4.klasse, med tanke på arbeidsmengde.
Personale fra studieseksjonen, arealforvaltning og IT-tjenesten var tilstede for å
svare på spørsmål angående den nye ordningen.
- Først ble 1.-4.klasse definert som lavere grad fra NTNU sentralt. Dette fikk vi endret
til at 4.klasse ble definert som høyere grad. Medisin er foreslått som et todelt studium
nasjonalt, med 1.-3-klasse og 4.-6.-klasse, og dette er bakgrunnen for at vi fikk til
denne løsningen.
- Biblioteket har pc-forbud på lesesalen, men dette må endres slik at det gjelder
samme regler for alle lesesaler.
- En arbeidsplass for student kan ha data eller ikke, det skilles ikke mellom
lesesalsplass og datasalsplass. Studentene kommenterer at det ikke er heldig å
bruke en arbeidsplass med data til å lese i bøker.
Evaluering: Hvordan fungerer ting i dag, og hva vil vi jobbe videre med?
- Hvordan fungerer IT-løsningene?
- Når innføres Equitrack? Forberedelsene er gjort, info om hvordan å legge til printer
er sendt ut til studentene. Venter på leverandørene av kortsystemet.
- Er det mulig å få Equitrack inn i sykehuskortet? Det er ikke fysisk mulig dessverre.
Man må bruke NTNU-kortet.
- Det er mye tull med printerne. Er det noe man kan gjøre med dette? Problemet er at
det er store utskriftsmengder i korte perioder i løpet av en dag. Dette blir dessverre
mye for printerne, selv om de er laget for å håndtere dette. Kortsystemet
forhåpentligvis vil få ned utskriftskvantum, noe som vil gjøre jobben lettere for
printere.
- Finnes det rutiner for å gå rundet for å sjekke printere, eller er dere avhengige av
tilbakemeldinger fra studentene? Avhengig av tilbakemeldinger i det daglige.
Studentene må sende mail når de oppdager feil.
- Kommer det til å innføres utskriftskvote med kortet? Ser ikke bort ifra at dette kan
innføres fra NTNU sentralt. Vi håper ikke det skjer. 1/2mill kr brukes hvert år på
studentutskrifter.
- Føler studentene at de har pc når de trenger det? Ja. Undersøkelser viser at
studentene stort sett har laptop selv, og at det derfor ikke er så stort behov for
datamaskiner. Det er særlig utvekslingsstudenter som trenger datamaskin.
Hvordan er det å legge til printer til privat pc? Per i dag finnes løsning for
windowsbasert pc, og det jobbes med en løsning for mac. Linux skal det også jobbes
med.
- Hvor skal studentene som ikke har tilgang på en sal med data(4. og 6.klasse) skrive
ut? Man må enten skrive ut fra egen laptop, eller bruke en data på en annen sal.
Skrivere og studenter som bruker skrivere bråker, og bør flyttes ut fra lesesalene.
Alle skrivere unntatt 1902 er planlagt å flyttes ut fra datasalen. Det må undersøkes
om printer på 1902 også kan fjernes ut fra lesesalen. Dataer på lesesaler oppleves
også som bråkete.
- Hvilken printer skal man bruke? Er det avhengig av hvor ditt kull har tilgang? Printer
skal stå utenfor rommene som det leses på. Dersom man skriver ut fra egen laptop,
kan man hente utskrift hvor som helst. Du kan kun bruke data der du har tilgang.
- Informasjon savnes om hvordan man kopler seg til printer med egen laptop, og et
kort over hvor printere står. Dette skal legges ut på innsida i dag.
En mulig utfordring når printer og data ikke står på samme rom, er at man ikke ser
kvaliteten på utskrift.
- Romfordeling:
Det er viktig at alle vet hvorfor man har blitt tildelt rom der man har. Et eksempel er at
lavere grad må plasseres utenfor sykehusområdene, på grunn av korttilgang. Lavere
grad har felles plasser med hele NTNU. Det betyr at lavere grad ikke kan ha rom på
for eksempel laboratoriesenteret.
6.klasse har KB-lesesal uten å ha undervisning her. Slik er det for flere kull. Man
ønsker seg arbeidsplasser i de lokalene man har undervisning.
Håndheving av systemet: Studenter sitter på rom som tilhører andre. Hvordan skal
systemet håndheves? Selvjustis vil være systemet. Lesesalene er prioritert for de
den er tildelt til. Men man kan jo sitte der man vil, så lenge man ikke tar opp plassen
til noen. Det er ikke faste plasser, så er det ledige plasser kan man sette seg. Vi må
være solidariske med hverandre så lenge det er ledige plasser.
Husk at vi også kan sitte på bibliotek og grupperom.
Husk å utnytte grupperom som ligger i kliniske områder.
Lesesalsetikette blir viktig med det nye systemet.
Det ser ut til at den gruppen studenter som føler seg mest uheldig behandlet i det nye
systemet, er 3.klasse medisin. De er definert som lavere grad, og skal dele
lesearealer med 1.- og 2.klasse. Problemet er at 3.klasse ofte har lengre dager enn
1.- og 2.klasse, slik at de alltid vil være de siste til å sette seg på lesesalen. Da er
faren at alle plassene er opptatt, og at 3.klasse i praksis ikke har sine 20 % dekning.
Forslag frontet på allmøtet:
- Utover det systemet som er bestemt, gjøre vi en intern fordeling, slik at
medisinstudiet defineres som tredelt heller enn todelt.
Stadium I: 1.- og 2.klasse – defineres som lavere grad med 20% dekning.
Stadium II: 3.- og 4.klasse – disse kullenes dekning slås sammen, og kullene får
samme dekningsgrad.
Stadium III: 5.- og 6.klasse – som før.
Allmøtet bestemte at Jarle Alexander Møller(FTR2) undersøker hvordan vi kan
håndtere situasjonen slik at den kan fungere best mulig for alle.
Sak 4 Eksamenskvalitet
Even og Apoo Laiho, leder av studentenes arbeidsutvalg for
eksamenskvalitet(SAFE), orienterte om status og veien videre.
- Det har vært innlegg og artikkel publisert i Under Dusken, det har vært holdt interne
møter, og Even har presentert saken i ulike fora.
Det virker som at fakultetet tar oss på alvor.
Studentengasjementet har resultert i at SAFE er blitt grunnlagt, Apoo er leder for
denne gruppen.
- Apoo kommer fra Finland og var utvekslingsstudent i fjor, nå har han begynt her.
Han har vært igjennom en stryk og 3.klasses konteeksamen hvor det ble gitt
oppgaver fra 2.klasse. Ble overrasket over dette. Det er tydelig at det har vært mye
misnøye blant studentene om eksamen. Kull 09 organiserte seg, og det ble holdt
eksamensmøter.
SAFE ble opprettet, og målet er å forbedre eksamenskvalitet. Dette er ingen
klageprosess, men en forbedringsprosess. Vi skal utarbeide konkrete forslag til hva
som kan gjøres for å sørge for at det skjer mindre feil under eksamen.
Vi jobber med 3 områder: Spørreundersøkelse til studentene, sjekkliste for
eksamenslaging, klageprosessen.
VI behøver informasjon fra studentene om hva som har skjedd tidligere, og hva
studentene ønsker.
Even: Det er bra at eksamensopprøret har resultert i en slik gruppe.
Fokusområder:
- formell organisering av eksamen. Vi skal ha konkrete tiltak på bordet.
- faglig innhold på eksamen. Dette blir for vanskelig, og er tett knyttet til læringsmål
og undervisning. Det mangles en unison forståelse av hva studentene skal kunne.
Læringsmålene må være knyttet sammen med undervisning og eksamen.
Læringsmål skal ligge til grunn for både undervisning og eksamen. Dette blir en stor
oppgave å kunne løse på kort tid. Spørreundersøkelse skal lages for å kartlegge
situasjonen, og så kan dette fokuseres inn mot studieplanrevisjonen.
Læringsmålene må man jobbe for på flere nivåer – mot forelesere(dette kan
studentene gjøre) og mot fakultetsledelsen(dette kan SAFE og FTR1 gjøre).
Innspill fra allmøtet:
- Det er fint med konkrete planer
- Det er viktig at ansvaret ligger hos fakultetet og tillitsvalgte, ikke hos den enkelte
student.
- Forslag: ansvaret sitter begge steder: ledelse må opplyse og oppfordre til at
forelesere skal bruke læringsmålene, og studentene kan så ta det opp med de
enkelte foreleser som ikke følger dette.
- informasjon til undervisere som lager eksamen om hvilket kull de faktisk
eksaminerer.
- Få studenter inn i alle ledd av planleggingen av eksamen.
- Få til en bedre kvalitetssikring av oppgaver og eksamen.
- Tips om å involvere ukesansvarlige, som skal ha oversikt over fagfelt.
- Studieplanrevisjon kan innebefatte revidering av læringsmål. Vi må være aktive her.
Sak 5 Studentrådets arbeidsprogram
Studentrådet har diskutert hvilke saker som er viktige for studentene.
Liste over fokusområder i prioritert rekkefølge:
1) Eksamenskvalitet – ansvaret skal ligge hos FRT1 og SAFE
2) Internhusleieprosessen – ansvaret ligger hos FTR2
3) Forbedre klinisk undervisning
- uketjeneste, allmennpraksis
- masterstudentenes labarbeid
4) Utplassering i 5. og 6.klasse. – ansvarlig er KTR i 4.-, 5.- og 6.klasse, samt
studentrepresentant ved ISB og FTR1.
- Saken: trekningen av utplasseringsplasser er endret og studentene er misfornøyde
med dette. Tidligere har det vært trekning av nummer, og så skjedde valg av sted i
rekkefølge ut ifra hvilket nummer studenten hadde. Nå blir det tilfeldig trekning av
sted blant studentene, det vil si at studentene ikke har noen medbestemmelse og
valgmulighet. De ansvarlige jobber nå med kartlegging av hva studentmassen mener.
Disse fokusområdene skal konkretiseres ytterligere, med tidsplan for arbeidet.
Sak 6 Omstrukturering av studentrådet
Bakgrunnen for omstruktureringen: Ved DMF har vi både Masterstudenter og
medisinstudenter, og studentdemokratiet jobber nesten utelukkende for
medisinstudenter. Masterstudiene har økt i antall, og har engasjert seg mye i
studentdemokratiet den siste tiden. Mange snakker ikke norsk.
For å få til en bedre løsning for begge grupper, er det foreslått en ny modell for
studentdemokratiet ved DMF. Forslaget dannet utgangspunkt for en høring som
kommer til å sendes ut til studenter, ledelse og linjeforeninger.
Arbeidsgruppens forslag:
- Studentene ved DMF deles i to grupper – med ett studentråd for masterstudenter
og ett studentråd for medisinstudenter. Dermed unngår språkbarrieren, samt sikrer at
det jobbes for saker som interesserer begge grupper.
I studentrådene sitter KTRer, FTR, relevant studentrepresentant for
instituttledergruppe, hovedtillitsvalgt for master/medisin, representant fra
linjeforening.
- Over dette sitter et Felles Studentråd for DMF. Her sitter studentrepresentantene for
instituttledergruppene, de hovedtillitsvalgte, FTRer. En del SRS-oppgaver kan
outsources til en konsulent, resten fordeles mellom studentrepresentantene for
instituttledergruppen. Det Felles Studentrådet for DMF kommuniserer mot
studentrådene, instituttledelsene og FTRer.
- Over dette sitter FTRer. Disse sørger for kontakt opp mot fakultet og til
Studenttinget.
De store forskjellene:
- to studentråd fremfor ett.
- språkdeling: studentrådene snakker hvert sitt, felles studentråd og resten av
organisasjonen drives på norsk.
- SRS og studentrepresentanter for instituttledergruppene fusjonerer til 5 posisjoner.
Dette gir økt effektivitet i det Felles Studentrådet for DMF. Ved outsourcing av en del
SRS-oppgaver blir det mer fokus på politikk.
Forslaget sendes ut på høring til relevante instanser.
Sak 7 Eventuelt, møtekritikk
Takk til de tillitsvalgte som jobber med disse sakene.
Skrevet av
Helene Kolstad Skovdahl(sign)
SRS-sekretær
Signert
Even Holth Rustad
FTR1