1. No category

Elias Tønnesen folkets favoritt og politiets mareritt.
Dette er historien om mestertyven Elias Tønnesen fra Flekkefjord. Avisene omtalte han som
en utspekulert stortyv, skapsprenger og rømningsekspert. Elias var en mester til å komme seg
unna i de utroligste forkledninger. Han omtales i samme åndedrag som Gjest Bårdsen og Ole
Høiland, og er sammen med sin medfange Otto Fjeld den eneste norske forbryter som noen
sinne får æren av å bli skrevet inn i Knut Gribb historie.
Barndom og oppvekst.
Elias ble født 24. januar 1888 i Nes kommune utenfor Flekkefjord. Faren het Tønnes
Emanuel og var fra Gyland. .Moren Andera Severina Kristiansdatter var født i Kvinesdal.
Før familien slo seg ned i Nes hadde de bodd mange år i Gyland på gården Austaviken. Her
fikk de tre barn, den eldste Sofie, hun ble gift med barberer Ludvik Nilsen fra Kristiansand.
Teodor Emil kom i 1876 og utdannet seg til bødkersvend. Theoline ble også født i Gyland i
1879.
Etter at familien på fem flyttet til Nes kommune kom to barn til, Ole i 1885 og som
femtemann i flokken ble Elias født. Noen år senere flyttet familien til morens hjemtrakter og
familien ble forøket med to jenter, Amanda i 1893 og Kristiane i 1895. Familiens åttende barn
ble en jente, født i Haugesund i 1898.
I Stavanger.
Far Tønnes ble ansatt som bødkermester ved Vågens tønnefabrikk like før hundreårsskiftet.
Fra folketellingen 1900 finnes familien samlet unntatt Sofie som da hadde flyttet ut.
De bodde på gnr. 23 i Hetland kommune og Elias gikk på Johannes skole i Stavanger. Her ble
han konfirmert i 1902.
I Egersund og et liv for seg selv.
Kort tid etter konfirmasjonen begynte Elias i bødkerlære hos far Tønnes. Familien flyttet nok
en gang og denne gang til Kristiansand. Verken broren Ole eller Elias flyttet med til
Kristiansand. Ole var tre år eldre og hadde allerede fått smaken på det søte livet. De to
brødrene begynte å gå på vertshus og på dans. ”Elias ble snart en løve, den slanke , den
kjekke gutten med det smukke , oppvakte ansikt som spiller i hvert ledd,”skrev Rudolf Muus
i en beskrivelse av fra Norges navnkundige forbrytere fra 1929.
Ingen av de to guttene hadde fast arbeid så allerede høsten 1903 begynte de to brødrene på
sitt første tyveritokt
Ole og Elias turet og festet på høstmarken i Stavanger, Elias drakk seg full for første gang i
livet og like etter begikk han sitt første tyveri.
Både Stavanger og Haugesundsområdet ble besøkt, det var helst penger de var ute etter. Dette
resulterte i 36 innbrudd for Elias . Han fikk sin første dom 29 .okt 1904 i Karmsund
Sorenskrivers forhørsrett. Det ble 120 dager ubetinget fengsel, og straffen ble sonet i
Stavanger kretsfengsel.
Elias sin mulighet for å komme til Amerika.
Da Elias kom ut fra fengselet etter det første fengselsopphold, ble det samlet inn midler til å
kjøpe en billett for å få sendt Elias over til Amerika. Han kom dessverre aldri lenger enn til
England, fordi pengene som han hadde fått til turen fra Liverpool brukte han opp før båten
gikk !
Han kom seg fort over til Norge igjen og tilbake til sitt gamle miljø.
Livet videre.
Utpå våren 1905 ble det gjort et innbrudd hos en urmaker i Lillesand
og ca. 80 klokker ble tatt.
Elias ble mistenkt for tyveriet, men han var forsvunnet. Som sunket i jorden.
Den 29. mai kom han til Stavanger med ”Kong Haakon” fra Bergen og satte i gang med
gatesalg av klokker. Han ble arrestert med mange klokker i lommen og tilstod innbruddet i
Lillesand. De fleste klokkene hadde han solgt på gaten Kristiansand og Bergen. Politiet fant
ca.20 klokker i lommene hans.
Saken gikk 1. juli ved Sand Sorenskriverkontor. Denne gang ble det 9 måneder og han ble
satt inn på Botsfengselet 23. juli. Han ble sluppet ut på prøve 27. desember , men allerede
den 16. februar 1906 ble han satt inn igjen for å sone reststraffen, denne gang i Kristiansand
kretsfengsel. Han ble løslatt 10. mai, og i Kragerø ble han hjulpet til sjøs. Han var ute i 3
måneder før han kom hjem. Etter turen til sjøs ble han igjen arrestert for noen tyverier, men
politiet klarte ikke å få bevist tyveriet og Elias ble sluppet løs.
Den 24. oktober ble han arrestert igjen i Haugesund etter anmodning av politiet i Stavanger.
Han var mistenkt for en rekke butikktyverier i byens utkant. Han ble satt i varetekt i Stavanger
kretsfengsel. Natt til 25. november rømte han på en snedig og utspekulert måte fra arresten og
gjemte seg hos kjente i byen. Neste natt stjal han en robåt og rodde ut fjorden mot Sandnes .
Gikk så i land på Hana , og den natten brøt han seg inni butikken til Selmer Hana. Elias fikk
med seg både klær, mat og ”godt med kobberpenger”.
Elias og den smukke Gudveig fra Heskestad.
Han tok landeveien østover , det var selvfølgelig en kvinne i bildet. Gudveig på 16 år.
” Den deiligste jomfrulige skikkelse og hendes nydelige ansikt omrammedes av et ypperlig
haar, der lignedes spundet guld, hertil kom et par svømmende blaa øine”.!
Sagt av Elias.
Den 16- årige jomfruen hadde mange andre tilbedere og var så bortskjemt at hun syntes Elias
sine gaver ikke var gode nok. Så stakkars Elias, han måtte legge hodet i bløt for å finne noe
fint til jenta slik at han ble tilbeder nr 1.
Elias begikk et tyveri, ble tatt og satt inn i Egersund hjelpefengsel. Behendig fisket han opp et
huggjern fra lommen til vokteren, og brukte dette huggjernet til å komme seg ut neste natt.
Elias kjøpte et vakkert gullsmykke til den bortskjemt jentungen, og gikk selv opp til gården
hvor hun bodde for å levere det.
Hun satt i tredje etasje , og Elias klatret opp brannstigen.
”Da han dukket opp mot vinduet , rykket piken blek og forferdet tilbake, men han svang seg
inn og tok henne i sine armer. De kystes heftig og han ble derri tre dager med heftig elskov.
Elskovens henrykelse fik dem til at glemme alle hensyn, Elias var ingen ”pen gutt” men
Gudveig likte ham enda bedre for det.”
To bakersvenner gjenkjente Elias og kontaktet lensmannen Og vips var den elskoven slutt og
han tatt hånd om av lensmannen og omgående transportert til fengselet i Stavanger.
Her ble han i Stavanger meddomsrett dømt til ett års fengsel, samt tap av retten til å
tjenestegjør i rikets krigsmakt. Han ble transportert til Botsfengselet i Oslo i jern og lenker . 5
dager før transporten fylte han 19 år.
Ut igjen januar 1908.
Elias slapp ut fra fengselet den 18.januar etter 1 års soning og var enda ikke fylt 20 år.
Elias reiste til foreldrene sine som da bodde i Kristiansand. Her holdt han seg i ro utover
ettervinteren og våren. Elias leste bla. detektivfortellinger, Gjest Bårdsen og Ole Høiland var
favorittbøkene hans.
Han gjorde også litt småarbeid hjemme hos foreldrene.
.
Elias og bror Ole på loffen.
Kort tid etter Sankthans tok han og broren Ole landeveien fatt østover . Natt til 17. juli gjorde
han et innbrudd i Nystrand jernbanestasjon i Eidanger. Her stjal han 51 kroner og 96 øre, som
tilhørte NSB og 75 kroner og noen frimerker fra Posten, samt 20 kroner og en
voksduksmappe som tilhørte Ole Aspaas.
Natt til 25. juli var han på ferde igjen . Denne gang var det kjøpmann Gjert Berentsen på
østre Halsen i Tjølling som fikk besøk. Elias stjal noen småpenger fra butikkskuffen og en
rull skråtobakk. Samme natt var han innom Halsen poståpneri og fikk med seg noen
bankbrev og den nette sum av 696 kroner.
Han ble arrestert 3o. juli mistenkt for innbruddene.
I Bergen.
Den 19. oktober kom Elias til Bergen, og tok inn på et av byens beste hotell selvfølgelig under
falskt navn. Etter noen dager i Bergen tok han toget tilbake over fjellet til Oslo og videre til
Trondheim. Her stjal han 600 kroner fra en av byens kjøpmenn. Noe mer klarte ikke politiet å
få på ham, så den 8. november var igjen tilbake i Bergen uten at politiet hadde klart å få
snurten av ”mestertyven” som han nå ble omtalt i visse kretser. Han oppholdt seg selvsagt
under falskt navn på diverse vertshus og hoteller i Bergen. Den 10. november fikk han tak i
sin så senere berømte revolver ” et fryktinngytende automatvaapen med hvilket 8 skudd kan
affyres blot ved at holde avtrekkeren i tilbaketrukken stand”. Elias ble aldri dømt for å ha
”affyrt” noe skudd med dette” fryktinngytene vaapenet sitt”
I dagene som fulgte ble det foretatt langt flere innbrudd enn vanlig. Politiet hadde mistanke
om hvem som kunne stå bak dette, og skjerpet vaktholdet i byens gater . Natt til 24.november
ble det gjort et innbrudd og forsøk på tyveri i kontorene til Nordre Bergen Amts skipskontor
på Bryggen i Bergen. Om morgenen fant politiet en kule på åstedet som passet våpenet til
Elias. To jernskap var forsøkt sprengt opp med krutt. Ut på ettermiddagen ble Elias arrestert
under dramatiske omstendigheter på åpen gate. Og lagt i jern. Elias var blitt angitt av to jenter
fra Stavanger som tidligere i uken hadde gjort seg nytte av hans penger og oppmerksomhet
Litt dårlig gjort av de to jentene det !.
Elias ble satt i varetekt mens politiet etterforsket de mange innbrudd og tyverier som hadde
funnet sted i det siste. Han ble til slutt siktet for innbrudd og grovt tyveri fra skipskontoret i
Bergen.
Under streng bevoktning av politibetjent Andenes ble Elias transportert til Skien kretsfengsel
og satt inn den 22 . februar 1909.
To rømninger.
Den 6.mars samme år telegraferte politiet i Skien at Elias hadde tilstått innbruddet i
skipskontoret., men avviste alle andre siktelser. Blant annet et pengetyveri i Solheimsviken.
To dager etter tilståelsen rømte Elias fra arresten i Skien, etter at han sammen med
medfangen Otto August Fjeld, overmannet vokteren og stjal nøklene.. Det er usikkert hvor
han la veien etter rømmingen, men noe senere ble han arrestert i Sverige.
Den 8.oktober ble han transportert til Norge og satt i varetekt fram til rettsmøtet, som fant sted
i Bratsberg lagmannsrett.
Her ble Elias som sak nr. 100 dømt til fengsel i 3 år og 6 måneder. Han måtte også dekke
saksomkostningen på 50 kroner.
Dommen ble sonet fra 10.desember 1909 til 10. juni 1913.
Ved løslatelsen var Elias bare 25 år og hadde da sittet inne i 6 år
Denne visen ble laget mens Elias sonte i Skien.
Bak fengselets murer i Skien der sat, i mørket to mennesker skjult,
De elskede solen og sangen saa glad, men nu var alt taust og sjutt.
Men tanken den borer seg taus gjennom veggen, til gresset langs elven
Og birken og heggen, og derfor Herr Tønnesen tænkte som saa ,
I morgen i solrenning vil jeg skal gaa!
Noen måneder gikk, Elias holdt seg i Stabek hos sin søster.
En dag tok han toget, og i Skoger et lite sted utenfor Drammen, oppsøkte han natt til 5.
oktober Gullskogen jernbanestasjon.
”Uten Tillatelse” verken fra stasjonsmester eller postmester stjal Elias frimerker , penger og
noen pengebrev samt et verdidokument for til sammen 1,186 kroner og 30 øre.Han stjal også
tre pengebrev som inneholdt 62 kroner, 20,35 kroner og en femtilapp.
Fra N.S. B fikk han med seg 224 kroner og 39 øre fra en kasse, og fra en annen kasse 108
kroner og 57 øre. En sparegris nasket han også med seg med noen småpenger i., 4
spareobligasjoner og en bankbok med 30 kroner på tilhørende stasjonsmester Haraldsen
Elias brukte dirk og falske nøkler til å ta seg inn, og for andre gang brukte han fenghetter og
krutt for å åpne et pengeskap. Han ble fakket dagen etter innbruddet og satt i arrest til 22.
desember.
Elias Tønnesens flugt ! Denne sangen ble laget etter flukten fra Møllergaten.
Trip trap
Elias slap
ut av fængslet,
hvor han hængslet
sat i bur,
mens paa lur
stod en vagtmand
og gav agt han
paa Elias,
men den flias
kom i tanker,
at han planker
kunde sage
for at lage
sig en utgang,
aa, den utang !
som kan lægge
gjennem vægge
vei og gate
og forlate
hele huset
ganske uset,
det vil sige,
det var lige
frem paa nippet
- lidt befippetat i døren
direktøren
Trip Thrap selv
fik sagt farvel.
Sk.
Desember 1913- Elias sine meritter . Stavanger Aftenblad fulgte hans bevegelse med stor
interesse. Elias var en populær folkehelt.
Stavanger Aftenblad den 3. desember. Avisen hadde stort oppslag om Elias som hadde rømt
fra Møllergaten 19 i Oslo.
Han hadde rømt seg ut av cellen og kommet seg over muren til Grubbegaten og stukket av.
Som vi vet ble han for en tid siden av forsiktighets hensyn over ført fra fengselet i Drammen
til Oslo.Fengselsdirektør Trap har gjort alt han kunne med de midlene hadde tilgjengelige,
for at hans gjest ikke skulle få lyst til å rømme. Han gav ham et rom i andre etasje ut mot
gårdsrommet mellom fengselsbygningen og politikammerset, med et nokså sterkt elektrisk
lys. Han gav orde at lyset skulle brenne i cellen hele natten , og vakten skulle kikke jevnlig til
fangen gjennom det lille hullet som hver celledør hadde i mannshøyde.
Alle ting var tatt i fra Elias, unntatt skjorta og den brune og sortstripete dressen som han
hadde på seg da lensmann Strand grep han. Kniv, skje og gaffel ble fjernet fra cellen hver
kveld. Det eneste han hadde som kunne minne om verktøy var en kam av messing, denne
kammen var vanlig fangeutstyr.
Direktør Trap var sikker på at han ville få beholde fangen ut de månedene som var igjen.
Elias har fått opp gulvplankene i det ene hjørnet av cellen, men hvordan han har fått det til er
en gåte !
Elias har lirket i muren inntil hullet var stort nok til å krype gjennom . Sannsynligvis har han
senket seg ned på noen presenninger som ligger i gårdsrommet like utenfor vinduet , også
stukket av !
Elias har tidligere klart å rømme fra botsfengselet hele 5 ganger !
Men ingen hadde tidligere klart å rømme fra Møllergaten 19. Folk flest lo av det klossete
politiet og jublet for den pene og elegante mestertyven Elias.
Folk i byen gikk og nynnet på en vise dagen etter rømningen, i et av versene stod følgende:
”Og politiet lier, Beichmann biler rundt i byen og leter etter spor.
Men Elias hviler ut og smiler for hans syns komedien er stor” !
Aftenbladet den 4. desember 1913 meddeler om hvordan Elias brøt ut fra cellen.
Elias brukte en liten skrue som hans håndkle hang på. Det må ha vært en tålmodighetsarbeid å
bane seg vei gjennom to tommer tykke planker. Men han lykkes , og veien til friheten har
verken vært lang eller vanskelig for en fyr som Tønnesen.
I cellen brukte han en hengekøye i stedet for seng, og gjennom hullet i døren hadde vakten
utsikt til hengekøyen. . Elias hadde lagt løse gjenstander i cellen under ullteppet og formet
som en menneskelig skikkelse. Dermed kunne han arbeide i fred med gulvplankene som lå
like under døren.
Av sengtøyet sitt laget han et tau som han brukte til må fire seg selv ned på gårdsplassen ,
høyden ned var 6 meter !
Fra fengselsgården gikk han inn døren som ledet til vaktens leilighet, uten å gå inn i
leiligheten, men gikk rett ut på gaten. Lettere kunne det knapt gjøres !
Han oppsøkte en jernbanestasjon, Skjeberg stasjon mellom Sarpsborg og Halden. Her stjal
han en koffert med klær. I kofferten lå en brun dress uten vest, noen strømper, et par støvler
og noen barbersaker, en finskjorte og en sølvskje.
Direktør Segelcke -Trap sa i et intervju med avisen ”Tidens Tegn ”at han ikke visste hva Elias
hadde brukt som verktøy for å komme seg ut. ”Et primitivt redskap må det ha vært, fordi
plankene er gjennomboret omtrent sånn som rotter har gravt hull.”
”Men dette arbeidet må da ha tatt lang tid og celleinspeksjonen burde jo ha oppdaget dette,
kommenterte intervjueren fra avisen- ja det burde de ha gjort kommenterte Trap.” Det kan jo
tenkes at arbeidet foregikk etter at inspeksjonen var over for dagen.Siste inspeksjon den
kvelden var ved 21.30 tiden, jeg var selv innom og snakket med Tønnesen. Han var taus og
innesluttet som vanlig. Det kom aldri et unødvendig ord ut fra den munnen,” kommenterte
Trap.
Aftenbladet fredag 5. desember .
Elias Tønnesen ble i går sett på forskjellige stedet i hovedstaden. Politiet tror mest på
meldingen fra Ringerike, om at Tønnesen er observert på veien til Drammen.
Verktøyet han har brukt viser seg å være en 4 toms spiker som håndkleet hans hang på i
cellen.
Det er ufattelig at han har greid bragden å bryte seg ut av fengselet med hjelp av en spiker.
Aftenbladet mandag 8. desember.Belønning på 200 kroner for å fakke ham.
Politiet får stadig meldinger om at han skal være sett i Oslo området, men alle
hendvendelsene viser seg alltid å være feil.
En liten historie fra Aftenposten 8. desember.
En kjøpmann sa forleden dag høylytt i sin butikk at han aldri ville angi Elias Tønnesen, han
ville heller gi Elias de 200 kronene som var i belønning for informasjon om Elias.
En ung gutt som tilfeldig lignet på Elias overhørte kjøpmannens uttalelser. Guttungen snek
seg opp baktrappen til kjøpmannens leilighet og bankte på døra samme kveld. Kjøpmannen
åpnet døren og etter noen øyeblikk sa han”nei er det ikke , hysj hysj , ta det med ro hvisket
gutten”” Det er virkelig mig Elias Tønnesen ! Vær saa snill at forære mig de 200 kroner, det
gjelder 5- 6 aars slaveri for min del”.
Gutten fikk de 200 kronene av kjøpmannen og fant det fornuftig å forsvinne i all stillhet og
fortest mulig.!
Aftenbladet tirsdag 9. desember. Er han i Oslo ?
De fleste antar at Elias oppholder seg i Oslokanten hos en av sine mange venner. Denne
teorien styrkes fordi man har ikke fått noen rapport om tyveri ute på landsbygden. Det finnes
ikke noe spor etter ham utenfor byen.
Politiet har lett etter ham i byen og spesielt på Vaterland, hvor enkelte påstår å ha sett ham.
I dag ble det satt i gang et forhør i anledning flukten. Byråsjef i fengselsvesenet Risten var
tilstede.
De saker som ble funnet i cellen til Elias ble vist fram i retten, plankene som han hadde brutt
opp og skruen som ble brukt som verktøy.
Fengselsdirektøren var den første som ble avhørt. Han fortalte om hvordan cellen som Elias
ble satt inn i var utstyrt. Vaktholdet rundt Elias nevnte han også og hvilke ordre han hadde gitt
staben sin og sin egen inspeksjon hos Elias .
Resten skulle avhøres etter tur.
Aftenbladet torsdag 11. desember.
Avisen skrev om Elias som skulle ha vært observert av en bonde på Gjerstad i Nedenes, i
nærheten av Arendal. Tønnesen hadde spurt bonden om den raskeste vei vestover, bonden
viste ham presteveien over Vegårdshei.
Bonden var sikker på at det var Tønnesen han hadde snakket med, om kvelden så han et
bilde av ham i avisen.
Aftenbladet lørdag 13 . desember.
Aftenbladet hadde en liten sak om Elias , flukten pågikk ende i forhørsretten. Flere betjenter
var nå avhørt.
Aftenbladet mandag 15. desember- Elias syner på Jæren ?
En eldre dame som tok toget fra Eigersund til Sandnes dagen før ringte til politiet og påstod at
hun hadde hatt Elias som reisefølge. Denne karen var litt mistenkelig syntes hun, i det han ved
hver stasjon gikk av og forsvant bak toget. Rett før toget satte seg i bevegelse hoppet han på
toget igjen. Han hadde ny frakk på seg og en grønn hatt trukket ned i øynene. Han gikk av på
Sandnes stasjon. Hun mente å kjenne ham igjen på avisbilder.
Politiet i Sandnes har liten tro på at han som er så kjent her i distriktet våger å komme her .
.
Aftenbladet tirsdag 16.desember. Lensmannen i Kristiansand lot Elias passere syklende.
Lensmannen i Oddernes fikk telefon tidlig om morgenen dagen før, beskjeden lød på at en
person som muligens var Elias Tønnesen befant seg på vei til Kristiansand.
Lensmannen fikk raskt tak i to betjenter og en bil. De satte seg i bilen og reiste mot byen,
langs veien kjørte de forbi en mann på sykkel. De stanset på et lite sted som hette Strag.
Her banket de på døra til huset hvor stasjonsmesteren bodde. Døra ble åpnet av en kvinnelig
ansatt, og i det samme hun kikket ut sa hun at sykkelen hennes var stjålet.
Sykkelsporene viste retning av byen. Damen kunne fortelle at det var begått innbrudd på
Nedland stasjon den samme ettermiddag. Lensmannen og de to betjentene reiste så videre.
Underveis mot byen traff de en ung gutt som hadde noe å fortelle, de hadde nemlig hatt besøk
av en mistenkelig kar. Denne mistenkelige hadde utgitt seg for en reisende og spurte etter
losji. Gutten hadde fattet mistanke om at det muligens kunne være Elias, og han hadde fortalt
dette til sine foreldre. Han ville at faren skulle ringe politiet, men faren trodde ikke på
mistanken om noen Elias. Senere gikk gutten på besøk til sin kamerat , også han hadde hatt
besøk av noe mistenkelig. Han hadde for øvrig en avis med bilde av Elias, så nå var det ingen
tvil.
På stedet Ugland stasjon prøvde Elias å åpne en dør uten å lykkes, åpnet så et vindu og stjal
noen togbilletter.
Lensmannen fulgte sykkelsporene i nysnøen fram til nysnøen stoppet. Lensmannen var
overbevist om at det var selveste Elias Tønnesen han var etter. Han hadde et bilde med av
Elias som guttene fikk se, de bekreftet at det var Elias som hadde vært på besøk.
Den natten foretok politiet en husundersøkelse hos foreldrene til Elias, familien bor utenfor
Kristiansand.
Aftenbladet onsdag 17.desember. Elias forkledd som gammel kone.
I følge rykter fra Oslos forbryterverden, blant Elias venner og venninner skal Elias Tønnesen
eller ”Tønnes ” gjort følgende etter rømmingen..
Etter rømmingen gikk Elias til et hus og banket på et vindu ut mot gårdsplassen. Det var
ingen hjemme . så gikk han til en venninne på Vaterland, ved ankomsten hadde han en pakke
under armen av seildukstoff. Han holdt seg skjult hos henne en tid, herfra sendte han et brev
til en annen venninne. Denne kom opp til Elias helt fra Fredrikstad for å gjøre innkjøp for
Elias. Hun var bare 17 år. Jentungen kjøpte inn dameklær for Elias.
Forkledd som en enke med slør over ansiktet kontaktet Elias en sakfører. Han fortalte
sakføreren at hun eller han var enke etter en mann som omkom på Titanic. Mistet alt hadde
hun gjort på Titanic og lurte på om det var noen erstatning å få for en stakkars sjel. Og
sakføreren hjalp !
Elias skal i følge hans venner spasert nedover Karl Johan utkledd som gammel kone.
Han skal også ha vært utkledd som Fredrikstadjentas butler !
Det fortelles at mange venner av begge kjønn møtte opp for å ta farvel med Elias da han forlot
Oslo .
Aftenbladet mandag 22. desember, Elias reist til Danmark, hjulpet av den danske
konsul !
Samme kveld som lensmannen i Oddernes og Kristiansand holdt på å lete etter Elias
Tønnesen , kom en ung mann inn på kontoret til den danske konsulen i Kristiansand.
Mannen fortalte at han var dansk sjømann uten hyre. Han ønsket nå å bli sendt hjem til
Danmark på statens bekostning.
Konsulen spurte etter papirer , og den unge mannen fortalte at han hadde mistet alt ved et
forlis.
Konsulen kommenterte at han syntes mannen snakket svært så dårlig dansk. Og til det svarte
den unge mannen at han hadde mistet språket ved å seile med bare nordmenn i mange år !
Konsulen gav ham penger og samme kveld reiste han til Fredrikshavn.og Den Danske stat
betalte !
Neste morgen leste konsulen avisen og kjente igjen Elias på bildet. Han var nok litt flau over
å ha hjulpet den kjente mestertyven til Danmark !
Konsulen unnskyldte seg med at han hadde det svært travelt den kvelden, og fordi han var
kjent for sin kvikke foretningssans, så valgte han å ordne denne ”bagatelmessige affære i en
fart”
Det passet jo så godt at det samme kveld gikk en båt til Danmark., og saaledes gikk det til at
Elias Tønnesen blev sendt du av landet på den Danske Stats bekostning !
Elias kalte seg for øvrig ”søemand Pedersen”.
Aftenbladet lørdag 27. desember. Elias tatt i Sverige.
Fra Ed i Sverige kom det en melding om at Elias var tatt av lensmannen i Kron. Elias hadde
kjøpt billett på toget fra Kon til Ed i Sverige.Konduktøren kjente Elias igjen og sendte et
telegram til lensmannen på Kron. Elias selv fattet mistanke på denne konduktøren, følte han
var gjenkjent og hoppet av toget 3 km før det ankom stasjonen.Han stakk oppover lia med en
skadet fot og gjemte seg under en stor gran. Men også her var det nysnø slik at lensmannen
lett kunne følge sporene etter Elias. Elias hadde slått seg kraftig i hodet også.
Elias var dårlig kledd og så slett ikke god ut ved pågripelsen.
Aftenbladet mandag 29. desember.Landstrykeren med de gule hanskene og de fine
cigaretter var mistenkelig.
Natt til 2. juledag raste det en fryktelig snøstorm i grensetraktene. Kaldt og uhyggelig var det
å være ute.
På Mon stasjon, den første stasjon på toglinjen mellom Oslo og Gøteborg, kom det en mann
inn på venteværelset for 3 .klasse midt på natten. Klokken 7 om morgenen da nattevakten ble
avløst, la dagvakten merke til at en person hadde søkt ly mot uværet inne på venteværelset.
Han la ikke så mye vekt på denne karen som satt der, fordi han mente at han skulle ta
morgentoget til Norge. Men da toget til Norge gikk uten mannen syntes han det var
mistenkelig. Fremmedkaren hadde trukket seg sammen i det mørkeste hjørnet.
av venteværelset. De ansatte på stasjonen tenkte at vedkommende var en landstryker som
hadde søkt ly mot uværet. Klærne hans tydet på det, ,men en ting felte Elias, de feite sigarene
som han røkte tett i tett. Landstrykeren hadde også fine gule hansker.
Aftenbladet tirsdag 30. desember.
Elias Tønnesen har fortalt lensmannen i Ed at det var hans hensikt å reise over til Australia.
Der ville Elias prøve å få utvikle en oppfinnelse han hadde i hodet sitt. ” Det var dumt at jeg
ble tatt akklurat nå, hadde jeg klart meg denne gang så hadde jeg tenkt å kutte ut forbindelsen
men mine gamle kamerater og begynne et nytt liv. Men nu blir jo dog holdt inde nogen tid”
Det er forresten ikke sikkert hvor længe , hvis de ikke stænger mig inde i et staalbur”
Elias tilbød lensmannen å vise ham hvordan håndjern sprenges. Et par amerikanske håndjern
ble satt på ham. Han stappet en tråd ved hjelp av en fyrstikke inn i låsen , gjorde så et rykk og
låsen spratt opp.
Nå sitter Elias i Vennersborg fengsel og venter på en utleverelse” ad diplomati vei”
Dommen i Buskerud lagmannsrett 17. mars 1914.
Thi kjennes for RetElias Tønnesen idømmes for forbrytesle mot straffelovens § 261,jfr § 263,sammenholdt med
§62 fengsel i 5 –fem år hvori fragår 30 hele dager for utholdt varetektsfengsel. Derfor
bestemmes at domfeldte kan beholdes i fengsel så lenge det finnes fornødent, dog ikke lenger
utover den fastsatte straffetid end det tredobbelte av denne.
I erstatning betaler tiltalte til Norges Statsbaner 97 kroner- nitiisyv kroner og 2 øre. Til
Postvesenet 369 kroner trehundresekstini-og åtti øre. Og til statskassen for saksomkostninger
ved lagmannsrett 20 kroner- tyve kroner.
Elias ble innsatt i Akershus landsfengsel den 3. april 1914 som fange nr 2. Samme dag ble han
legeundersøkt , i journalen stod det følgende : Han er ikke drikkfeldig, hans sundhetstilstand
er både legemlig og mental god, og han er arbeidsdyktig. Kroppsvekt 72 kg, høyde 1,76. Han
har blå øyne og brunt hår, rett nese og liten munn. Han har middels legemsbygning og har
aldri vært syk. Ingen i hans familie har vært straffet bortsett fra hans bror Ole.
Elias helsetilstand syntes å være meget god.
Samme dag hadde Elias en lang tekkelig samtale med en fengselsbetjent, bror Ole var også
innom for en prat.
Elias ble plassert på lokale nr 27, dagen etter kom han på malerverkstedet, soningen var i
gang.
Resten av soningen .
Den 10.april meldes det om” alt vel”. Den 23. april bad fangen om å få enecelle.
Dager og uker gikk . Elias hadde besøk av en bibelkvinne fra Gloppen, en lege hadde også
sett til ham. Tannlegen hadde han også vært hos.
Den 20.oktober bad han på ny om å få enecelle, men endte i stedet opp i en annen brakke.
Det led ut på året 1915 og 3. april tok Elias fatt på det andre soningsåret.
Elias lånte en rekke bøker om matematikk, fysikk og kjemi. Han hadde laget en stor eske som
medfangene kalte en” evighetsmaskin”. I desember bad han nok en gang om å få enecelle,
uten noe positivt svar.
Trist ” står det i protokollen, Elias fant seg slett ikke til rette .
Den 3. april hadde Elias sont to år av straffen. Han ventet fremdeles på å få komme vekk fra
brakken uten å få gehør. I november fikk han egen celle, men ble svært mismodig der. Etter
noen dager var han tilbake på ”lokalet” som det kaltes.
I desember ble han operert for en svulst i høyre ørekrok, operasjonen var vellykket.
Hans søster Theoline kom på besøk i februar 1917, hun fortalte at hun skulle gifte seg.
Den 3. april tok han fatt på sitt 4. straffeår og håpet på å kunne bli satt fri etter 2/3 av straffen
var sonet. Det var heller ikke noen antegnelser i protokollen som skulle tilsi det motsatte, hans
oppførsel var uklanderlig.
Skuffelsen.
Den 3.august kunne Elias hadde sluppet ut på prøve. Han hadde gitt uttrykk for at han ønsket
å få seg teknisk utdannelse, helst med teknisk bakgrunn. Til sjøs ville han ikke reise.
Elias hadde planene for fremtiden klare men noen løslatelse på prøve ble det ikke noe av.
Elias fikk egen celle ved slutten av året. Oppførte seg eksemplarisk uten en eneste negativ
påtegning. Ved begynnelsen av siste soningsår står det følgende i loggboken”1918 den 26/6 .
Ingen vesentlig forandring, meget loyal fange. Måtte det gå godt”
Elias syntes å være godt utrustet både fysisk og psykisk.
Elias sine forventninger steg da tiden for løslatelse nærmet seg. Han hadde et håp, et stort og
viktig håp for ham. Nervepresset tiltok etter hvert som samtalene med inspektør og direktør
økte på, Elias fortalte om sine planer for framtiden, og broren i Haugesund som stod ham nær.
Det må derfor ha vært et fryktelig slag for ham da Justisdepartementet( sannsynligvis etter råd
fra fengselsstyret) bestemte at Elias ikke skulle settes på prøve foreløpig.
Elias var lamslått, håpet brast, fremtiden forsvant ut i det blå. Dette resulterte i en annerledes
oppførsel framover, Elias sluttet å spise, sluttet å snakke.
Han fikk urolige netter med synging av salmer som vekslet med høye skrik og skrål.
Ledelsen måtte tvangsfore ham, han brydde seg ikke om han fikk mat i seg eller ei.
Det var ham totalt likegyldig om han fikk mat i seg eller ei, derfor gjorde han ingen motstand
mot tvangsforingen.
Elias følte at urettferdigheten ville kvele ham.
Sinnsyk.
På Akershus skjønte man etter hvert at de hadde fått et problem, et stort problem
med folkehelten Elias.
Den 23. april opplyste dr. Winge at nervelege Scharffenberg hadde sagt seg villig til å ta en
psykiatrisk undersøkelse av folkehelten Elias. Men det var for seint. Den innvendige skaden
som Elias hadde fått i løpet av fengselsoppholdet, lot seg ikke reparere. Alle Elias sine
fortvilte rop over lang tid hadde ikke blitt oppfattet , verken av psykriatiker eller
fengselsmyndighet.
Etter at Elias hadde sendt en spyttklyse rett i ansiktet på dr. Scharffenberg, hersket det ingen
tvil lenger, Elias fikk diagnosen sinnsyk.
Den 17. september 1919 kom diagnosen offentlig, Elias Tønnesen maa ansees at være
sindsyk.
De siste årene.
Justisdepartementet bestemte den 1. november at Elias Tønnesen fange nr. 2 skulle overføres
til Kriminalasylet i Trondheim. Dette stedet ble senere hetende Reitgjerdet.
Elias opphold på Reitgjerde er fremdeles taushetsbelagt.
På Dale.
Elias ble overført til Dale asyl 1 .oktober 1925. Her hadde han et lite rom for seg selv i
kjelleren. Rommet var konstant svært uryddig, det var skittent og det luktet innestengt.
Elias hadde gode stunder der i dette fæle rommet, han reparerte klokker og annet som var
nødvendig. Det var nok arbeid.
I rommet hadde han en brisk, den sov han på til uregelmessige tider. Han kunne legge seg på
morgensiden og sove til langt på dag.
Om nettene satt han mye nede på bakeriet på Dale, bakerene jobbet om natten og her var det
varmt og godt å være for Elias. Her pleide han å sitte på en stol å fortelle om sine meritter,
han fikk mange gode venner blant bakerene.
Nettene brukte han til jaktturer eller bare turer ut i naturen. Elias var naturelsker.
Flink med hendene var han også - og han skar ut dyrefigurer i tre
Hans opphold der er også taushetsbelagt.
Elias Tønnesen , mestertyven , damesjarmøren, og gutten med den store fingerferdigheten
endte sine dager på Dale 31.mai 1950, 62 år gammel
Dødsårsåk var lungekreft, Elias var en storrøyker.
Han ligger begravet på kirkegården i Sandnes.
På gravsteinen står : Elias Tønnesen
Født 23/1 1888
Død 31/5 1950
Skrevet av Mari Anne Næsheim Hall.