Hvem er vi? - Misjonsforbundet
Hvem er vi? Visjon: ”Guds barns enhet og menneskers frelse” Denne formuleringen har fulgt oss helt siden stiftelsen av Misjonsforbundet i 1884, og den er like viktig og relevant i dag. Visjonen oppsummerer det Misjonsforbundet er og ønsker å være i verden: En bevegelse som har fokus på at alle Guds barn hører sammen og at alle mennesker trenger Guds frelse. Adr: Christian Krohgs gt 34, 0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 Bank: 3000.15.10300 E-post: [email protected] www.misjonsforbundet.no www.prosjektkatalogen.org Hvem er vi? Misjonsforbundet er et kirkesamfunn som består av cirka 100 menigheter og har rundt 9000 medlemmer. Vi kan plasseres midt i det norske kirkelandskapet. Misjonsforbundet er en menighetsbevegelse som har fokus på misjon både lokalt og internasjonalt. Vi arbeider på fire kontinenter, og er engasjert i diakonale prosjekter og menighetsbyggende arbeid. Misjonsforbundet i Norge tilhører frikirkeligheten. Vi er medlem av Norges Kristne Råd og har der fellesskap med de fleste andre kristne trossamfunn i Norge. Vi er også tilsluttet IFFEC (International Federation of Free Evangelical Churches), som er en sammenslutning av misjonsforbund over hele verden. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.” Jesus (Johannes evangelium 17,21) På hjemmebane... Misjonsforbundet er en menighetsbevegelse. Menighetens fokus og oppdrag er å gjøre disipler og skape en levende tro. Våre rundt 100 menigheter har en folkelig stil og et gudstjenesteliv hvor vi vektlegger forkynnelse, sang, musikk og det enkelte medlems deltakelse. En misjonskirke (eller misjonsmenighet) er en menighet for hele livet – for hverdagene og de store anledninger. I de fleste menigheter foretas alle viktige kirkelige handlinger som dåp, barnevelsignelse, konfirmasjon, vielse og begravelse. De fleste av Misjonsforbundets pastorer er ordinert og har på denne måten fått sin godkjennelse av fellesskapet. Menighetene er demokratiske i sin form og velger selv sitt lederskap. Pastoren er en del av dette lederskapet. I Misjonsforbundets menigheter er det samvittighetsfrihet i forhold til dåp og nattverd. Dette innebærer at vi åpner for at mennesker kan ha ulik forståelse av hva nattverden innebærer, og vi åpner opp for både troende dåp (voksendåp) og barnedåp. I menighetene våre er det arbeid for alle generasjoner – alt etter menighetens størrelse og kapasitet. På repertoaret står både babysang, barnekor, søndagsskole, speider, tenåringsklubb, ungdomsarrangementer av ulik art, ungdomskor, lovsangsarbeid, dansegrupper, KRIKgrupper, Alphakurs (hvor man kan bli kjent med den kristne tro), misjonsgrupper og misjonsråd, sammenkomster for eldre, temakvelder for voksne og søndagens høydepunkt; gudstjenester og kveldsmøter. (Ta kontakt med menigheten nærmest deg for å høre mer. Se www.misjonsforbundet.no/ finn din menighet) Misjonsforbundet er kongregasjonalt, det vil si at menighetene er selvstendige. Samtidig er alle menighetene del av storfellesskapet Misjonsforbundet – noe som innebærer både rettigheter og forpliktelser. Å være del av et stort fellesskap betyr å delta i demokratiske beslutninger: dette skjer på General-forsamlingen som velger kirkesamfunnets hovedstyre, generalsekretær og legger føringer for fellesarbeidet. Å være del av Misjonsforbundsfelleskapet betyr også å være under tilsyn: Ansatte menighetsrådgivere har kontakt med menighetene og kan delta som rådgivere og veiledere. Å delta i fellesskapet betyr også å kunne være med på noe større enn seg selv. Som fellesskap når vi lenger enn det en enkelt menighet kan makte. For eksempel ved et stort internasjonalt engasjement – og ved storsatsingen Vekst 2020 (se side 20), sommerfestivalen Liv & Vekst, lederkonferanser og festivaler. En misjonskirke er en menighet for hele livet – for hverdagene og de store anledninger. ...like til jordens ender Misjonsforbundet ble stiftet blant annet for å kunne drive misjon. Og siden de første misjonærene ble sendt ut i 1899, har det internasjonale engasjementet vært en viktig del av menighetenes fellesarbeid. Misjonsforbundet støtter og deltar i arbeid på fire kontinenter. Vi startet i Kina, men måtte trekke oss tilbake – og vendte blikket mot Hong Kong under kulturrevolusjonen. Kongo-Brazzaville ble neste land ut, deretter Colombia og Sentral-Asia. Mot slutten av 1990-tallet kom vi tilbake til Kina. Dessuten har vi utvidet med arbeid i Europa, og har valgt Romania og Polen som samarbeidsland. Helt siden Misjonsforbundets start, har engasjement for menneskers helse, utdannelse og frelse gått hånd i hånd. Det internasjonale arbeidet har et tydelig holistisk fokus, noe som betyr at vi tenker helhet. Vi mener at både menneskets psykiske, fysiske og åndelige behov er viktige. Helt fra misjonsstarten, ble både helsearbeid, skoledrift og menighetsliv fokusert. I Kina støtter vi bibelskoledrift og utdannelse av pastorer. Teologisk utdannelse er sentralt for pastorer både i Kongo og Colombia. Vi ønsker å være med å støtte utdannelse og utvikling av solide forkynnere og menighetsarbeidere i menighetene. Vi har fokus på rettferdighet: Både i Kongo og Colombia støtter vi prosjekter som jobber for kvinner og barns rettigheter i samfunnet – for å forhindre vold og overgrep og skape en trygg kultur. Det Colombianske Misjonsforbund har mange tiltak for å hjelpe rusmisbrukere – både kvinner, menn og barn. Kongokirken jobber også diakonalt i et land med store utfordringer. I Sentral-Asia står det diakonale arbeidet og utdannelse av gode ledere og fagpersoner på agendaen. I alle land hvor vi jobber med diakonalt og/eller menighetsbyggende arbeid, er vi opptatt av relasjonen til dyktige medarbeidere (i kirke eller organisasjon). Samarbeid står sentralt, og det er avgjørende at søsterkirken eller samarbeidsorganisasjonen skal eie arbeidet selv. Misjonsforbundet i Norge ønsker å være en støtte, partner og vi går primært inn med personell i stillinger som ikke kan dekkes av landets egne medarbeidere. Les mer: www.misjonsforbundet.no/prosjektkatalogen.org Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Jesus (Matteus 28,18-20) Fra Misjonsforbundets arbeid i Cali, Colombia. Fredrik Franson Slik startet vi Lammers Misjonsforbundets historie starter med at presten Lammers i 1856 brøt ut av Den norske kirke i Skien og startet en egen menighet. Omtrent samtidig ble Frimisjonen dannet i Tromsø. På 1870-tallet kom den svenske evangelisten Fredrik Franson til Norge med radikal forkynnelse som førte til vekkelse. Flere menigheter ble dannet, og i 1884 stiftet disse menighetene Det Norske Misjonsforbund. Både kvinner og menn hadde stemmerett fra første stund – mens kvinner først fikk stemmerett i 1913 i det politiske Norge. I Misjonsforbundet var både kvinner og menn forkynnere, misjonærer og predikanter fra starten. Og allerede i år 1915 ble Gerda Karijord vår første kvinnelige menighetsforstander – i Narvik misjonsmenighet – hele 46 år før den første kvinnelige prest ble ordinert. Intensjonen med Misjonsforbundets stiftelse var å kunne samles om noe som var større enn det den enkelte menighet kunne romme. I 1899 sendte fellesskapet ut sine første misjonærer til Kina. Samme år overtok Misjonsforbundet ansvaret for misjon i Sør-Afrika, og noen år senere ble det sendt misjonærer dit. Siden har misjon ligget dypt i Misjonsforbundets selvoppfatning. Det ligger i kirkesamfunnets røtter å ikke bare Frank Mangs Gerda Karijord Gordon Johnsen Ingulf Diesen Edin Løvås være nasjonalt orientert, men være engasjert utenfor egne landegrenser. På samme måte ligger det i Misjonsforbundets røtter å romme og hegne om den unge garde, selv om det for 100 år siden skjedde et konfliktfylt brudd. I 1912 brøt ungdommene ut av det som i dag er Oslo misjonskirke Betlehem – og dannet sitt eget forbund. Selv om gjenforeningen skjedde kort tid etter, hadde de unge rukket å stifte Ungdomsforbundet. I dag er dette Misjonsforbundet UNG, en egen organisasjon med egen ledelse, men tett knyttet til ”moderen”. Omtrent samtidig med ungdomsopprøret, fikk Misjonsforbundet sin egen misjonsskole, for å utdanne både misjonærer og evangelister. I 1913 så denne skolen dagens lys, og dette ble opptakten til Ansgarskolen. Skolen er den største frikirkelige høyskole i landet vårt - og den er eneste akkrediterte frikirkelige høyskole for tiden (2012). Misjonsforbundets historie har vært mangfoldig og rik også etter de første tiårene. På den historiske arena har det dukket opp mange personer som fikk mye å si langt utenfor Misjonsforbundet. Mange vil kjenne til evangelisten Frank Mangs, misjonæren Annie Skau Berntsen og retreatgründeren og forkynneren Edin Løvås. Dr Gordon Johnsen stiftet Modum Bad. Pioneren og teologen Ingulf Diesen ble en viktig talsmann for den evangelikale kristenheten – både i Norge og Europa. Også i dag får Misjonsforbundet være med å prege landet vårt på ulike måter. Misjonsforbundet er synlig i kirkelandskapet med storsatsingen Vekst 2020. Ansgarskolen er vel kjent i høyskolekretser, og det beste alternative skolevalget for rundt 300 studenter årlig. UNGs trosopplæringsprogram Levende Tro vekker interesse langt utenfor våre egne sammenhenger. Foto: Scanpix Søster Annie Skau Berntsen berørte ”hele Norge” da hun var gjest i NrKs lørdagsslager ”Dette er ditt liv” i 1985. Bildet viser gjensynsgleden mellom søster Annie og en kjær medarbeider fra Håpets Havn i Hong Kong. Misjonsforbundet UNG Misjonsforbundet UNG er Misjonsforbundsfellesskapets barne- og ungdomsorganisasjon. UNG har over 6000 medlemmer og er organisert i mer enn 150 lokale UNG-grupper over hele landet. Disse lokale barne-, speider- og ungdomsgruppene utgjør en viktig og dynamisk del av Misjonsforbundets menigheter. Misjonsforbundet UNG ble dannet i 1912 og er en demokratisk og selvstendig organisasjon. UNG har tre hovedmål: 1) Å gjøre disipler. 2) Å trene ledere. 3) Å formidle evangeliet. Misjonsforbundet UNG har utviklet en egen plattform for trosopplæring: Levende tro. Dette er en pedagogisk plan som skal øke bevisstheten om at disippellivet starter fra barna er små og varer livet ut. Med Levende tro ønsker UNG å styrke menigheter og hjem. Kongstanken er at hjemmene er den viktigste arenaen for formidling av tro og hverdagsliv med Jesus. Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG har ett nært og gjensidig berikende samarbeid både omkring kommunikasjon, arrangementer og retningsgiveren Vekst 2020. Under Misjonsforbundets generalforsamling i 2012, besluttet man å ta nok et samarbeidssteg ved å gjøre Levende tro til Misjonsforbundets trosopplæringsplan. Les mer: www.levendetro.no og www.misjonsforbundet.no Visjon: ”Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten!” Perlen i Kristiansand En av Misjonsforbundets perler er Ansgarskolen. I et flott skolebygg som ligger nydelig til på Hånes i Kristiansand, kan studentene bo og studere, og virkelig oppleve ett eller flere livsforvandlende år. Sentralt på skolens område er et smykke av et kapell, til glede for studenter og omgivelser. Misjonsforbundet eier Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) og Ansgar Bibelskole (ABS). Høyskolen, ATH, tilbyr både bachelor- og masterprogrammer for studenter som vil utdanne seg for arbeid i menighet, skole og samfunn. På menyen står blant annet: teologi, kultur og samfunn, psykologi og musikkteknologi. ATH ble høgskoleakkreditert i 2011 – en voldsom anerkjennelse for stab og studiested. Bibelskolen, ABS, har en rekke linjer som kombinerer økt kunnskap, livslæring, utvikling og kreativ utfoldelse av ulik art. Her kan unge mennesker vie et år til disippelskap, KRIK, dans eller musikk. Ansgarskolen har for flere generasjoner vært et ”must”. Med sin faglige tyngde, mulighet til livslæring og noen gode studieår, er det gode grunner til å anbefale skolen både til den som ønsker en skikkelig akademisk utdannelse og et bibelskoleår. Se mer: www.ansgarskolen.no –mer enn skole! Pantone 130 CMYK 0/35/100/0 Livskraftig visjon Vekst 2020 har som dypeste motivasjon å hjelpe oss å heve blikket utover våre egne liv, menigheter og vårt kirkesamfunn. Vi vil være en dynamisk bevegelse, vi vil bety en forskjell i lokalsamfunn og for enkeltmennesker. Vi vil formidle et livgivende evangelium om Gud som elsker alle mennesker og søker relasjon med hver enkelt. Med denne drømmen som utgangspunkt har Misjonsforbundsfellesskapet gått sammen om storsatsingen, retningsgiveren og visjonen Vekst 2020. Visjonen handler om fordobling og fordypning. Arenaen er menighetene – og stadig flere menigheter utvikler egne Vekst 2020strategier. Tenkningen rundt Vekst 2020 har også smittet over på flere av våre søsterkirker internasjonalt. Hvordan skal målene nås? Vi vil jobbe mot Vekst 2020-målene ved å mobilisere nasjonalt, styrke lokalt og utruste personlig. Dette handler om oss som misjonsforbundsfellesskap, den lokale menigheten og oss som enkeltmennesker. I forhold til de tre nivåene jobbes det strategisk og målrettet med fem satsingsområder: Menighetsplanting, menighetsutvikling, lederutvikling, Levende tro og misjon/diakoni. Satsingen på menighetsplanting har skapt en entusiastisk bølge i hele Misjonsforbundet. Mange gryende menighetsplantere jobber mot å kunne >> Hvordan skal vi fordobles? Det var stor høytid og glede da Misjonsforbundets generalforsamling vedtok Vekst 2020 som retningsgiver og visjon i 2010. Målsetningene for Vekst 2020 er å plante 20 menigheter innen 2020 og vi vil doble antallet: - møtebesøkende - barn og unge - personer i menighetenes smågrupper - frivillige medarbeidere >> realisere sin drøm. Mange drømmer blir virkelighet gjennom hardt arbeid, strategisk planlegging, god støtte og veiledning. Mange av våre menigheter er etablerte. Det trenger imidlertid ikke bety at man ikke vil jobbe med menighetsutvikling og vitalisering. Som kirkesamfunn satser Misjonsforbundet på utvikling av menigheter og ledere. Menighetsskolen er et konkret verktøy, hvor den enkelte menighet får kartlagt sin situasjon og får hjelp til å jobbe strategisk med sin egen utvikling, modning og vekst. Målet er sunne og misjonale menigheter. Lederutvikling og lederrekruttering er sentralt i et sunt, levende og godt menighetsliv – både her hjemme i Norge og internasjonalt. Både kurs, konferanser og mer dyptgående skolering ved høgskoler i Norge og Kongo, bibelskoler i Colombia og Kina bidrar til lederes utvikling og modning. Trosopplæringsplanen Levende tro er et annet eksempel på satsing som virker fornyende og fordypende på mange menigheters indre liv. Levende tro er et verktøy for menigheter, slik at menighetene styrker foreldrene (og andre viktige personer i barnas liv) i deres erfaringsoverføring og trosformidling til barn og unge. Levende tro handler om disippelskap. Den levende og modne tro er sentral i alt menighetsarbeid, for alle aldersgrupper. Å formidle evangeliet handler om språk – og om handling. Mange menigheter i Norge stiller seg spørsmålet: Hva kan vi bety for vårt nærmiljø? Hvordan kan vi praktisere vår diakoni? I våre søsterkirker i både Colombia og Kongo er menighetene sterke diakonale aktører i samfunnet. Misjonsforbundets misjonsarbeid er langt mer enn diakoni, men diakonien er sentral i vårt internasjonale arbeid. Der finnes forbilder for vårt arbeid i Norge. Les mer på: www.misjonsforbundet.no/nasjonalt/Vekst2020 og www.levendetro.no TROSSAMFUNNET DET NORSKE MISJONSFORBUND Hva er et trossamfunn? Registrerte trossamfunn er religiøse grupperinger, vanligvis menigheter, som hver for seg eller samlet er godkjent av det offentlige. Deres forhold til myndighetene reguleres av lov om trossamfunn. Hvorfor er Det Norske Misjonsforbund et trossamfunn? Vi er en kirkelig størrelse, og deltar som dette med alle rettigheter og ansvar i samfunnet. Det er som trossamfunn vi er medlemmer i Norges Kristne Råd (NKR). NKR er en viktig samfunnsaktør og en tydelig stemme inn i samfunnet. Det er også som trossamfunn vi figurerer i kirkelige statistikker og regnes med i offentlige sammenhenger. Dette er noen av rettighetene knyttet til det å være et registrert trossamfunn: - Vi kan gi barn under 15 år kirketilhørighet når foreldrene gir sitt samykke. - Vi har vigselsrett. - Vi får refundert medlemmenes kirkeskatt både sentralt og lokalt. (I 2012 mottok Det Norske Misjonsforbund sentralt rundt 3,8 millioner kroner for drøyt 9000 medlemmer. Et noenlunde tilsvarende beløp mottar menighetene fra kommunene.) Den økonomiske støtten er med på å finansiere Misjonsforbundets sentrale ledelse som ivaretar fellesskapets satsing – eksempelvis Vekst 2020 og vårt internasjonale arbeid. Støtten er også et viktig bidrag inn i det lokale arbeidet. En århundrelang prosess med Dissenterloven (av 1845) og lov om trudomssamfunn (av 1970) - ble sluttført 21. mai 2012. Da ble kirke-Norge forandret. Grunnloven ble endret. I den nye grunnlovsparagrafen heter det blant annet: ”Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.”§2. Dette betyr at alle trossamfunn er likestilte i lovverket. Et lite regnestykke En familie (to foreldre + tre barn) vil tilføre ca 4 000 kroner til Misjonsforbundet pr år. (2 000 kroner sentralt + 2 000 kroner lokalt). I et tiårsperspektiv utgjør dette 40 000 kroner. Familien Johannesen i Skien Misjonskirke er en god representant for en familie på fem. Her ser du bak f.v. Linda, Simon og Øystein. Foran står Juni og Linnea. Medlem av trossamfunnet Vi ønsker at flest mulig av Misjonsforbundets menighetsmedlemmer også skal være medlemmer i trossamfunnet. Misjonsforbundet har en tradisjon om frihet i forhold til medlemskap i trossamfunnet. Spørsmålet om medlemsskap har derfor ikke alltid blitt kommunisert like tydelig – og flere har dermed ikke forholdt seg til muligheten for medlemskap i trossamfunnet. Som medlem i den lokale menigheten, er du ikke nødvendigvis medlem i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund. Noen er registrert i Den norske kirke eller et annet trossamfunn, mens andre ikke står oppført i noe trossamfunn – kanskje uten å være kjent med dette. Når man er – eller blir – medlem i en misjonsforbundsmenighet, er det naturlig å forholde seg til medlemsskap i trossamfunnet også. Menighetsprinsipper og Misjonsforbundets lover • Medlemskap i menigheten er vanligvis knyttet til medlemskap i trossamfunnet. Personer som ønsker å beholde sitt juridiske medlemskap i et annet kristent trossamfunn, opptas som medlemmer på ellers like vilkår (Misjonsforbundets lover og anbefalte vedtekter, §2, revidert under Generalforsamlingen i 2012) • Menighetens lederskap skal gjennom per- sonlig samtale, gjøre seg kjent med søkeren og gi søkeren kjennskap til menighetens vedtekter og mulighet for medlemskap i trossamfunnet. (Misjonsforbundets anbefalte vedtekter for menigheter, §4, revidert under Generalforsamlingen i 2012.) Hvordan bli medlem? Medlemsskap i trossamfunnet skjer gjennom den lokale menigheten. Kontakt din pastor for en samtale om medlemsskapsspørsmålet for deg og eventuelle andre i din familie. Dersom du vurderer medlemsskap i trossamfunnet, er det viktig å være klar over at man ikke samtidig kan være medlem i flere tros- eller livssynssamfunn. Din lokale pastor kan gi deg svar på om du og eventuelle barn allerede er medlem i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund. (At barn er døpt eller velsignet i en misjonsforbundsmenighet, medfører ikke automatisk innmelding i trossamfunnet.) Dersom du er usikker på hvilket trossamfunn du eller dine barn er medlem av, kontakt Brønnøysundregisteret på telefonnr 75 00 75 00 for informasjon. Søknadsskjema for medlemskap i trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund kan du enten få av pastoren eller laste ned fra våre nettsider. ("Søknad om medlemsskap i trossamfunnet" fra www.misjonsforbundet.no/om oss/aktuelle skjema) Det Norske Misjonsforbund - er et trossamfunn - er registrert hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus - består av 77 menigheter (i 2011) Styret i Trossamfunnet - består av tre medlemmer oppnevnt av Misjonsforbundets hovedstyre - Misjonsforbundets generalsekretær er styrets sekretær Trykk: Erik Tanche Nilssen Tekst/red: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen TROSSAMFUNNET DET NORSKE MISJONSFORBUND Produsert: 2012
© Copyright 2024