Misjonsbladet nr 3 - 2013
3-13 Årgang 110 Hovedsak: Liv & Vekst LEDER I EN KVINNEALDER: Ida Basilier (84) MENIGHETEN: Det bobler i Larvik Organ for Misjonsforbundet Grunnlagt 1904 FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg [email protected] I REDAKSJONEN: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen [email protected] Jorunn Sørlie Hagen [email protected] GRAFISK FORM: Ravnbø design [www.ravnbo.com] ADRESSE: Misjonsforbundet, Chr Krohgs g 34, 0186 Oslo Tlf: 23 32 57 50 | Fax: 22 98 01 69 [email protected] ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Frivillig abonnement kan betales. ANNONSER: Per spalte-mm: kr 12,– Fire utgivelser i året. TRYKK: Wera, Porsgrunn Svanemerket trykkeri REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk og er underlagt Redaktørplakaten FORSIDEFOTO: Andreas Rønningen Stiftet 1884 VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet er et fellesskap av nesten 100 selvstendige menigheter og foreninger over hele Norge. INTERNASJONALT ARBEID: Kina, Kongo-Brazzaville, Hong Kong, Colombia, Sentral-Asia, Romania og Polen. BANK: 3000 15 10300 www.misjonsforbundet.no BIBELSKOLE OG HØGSKOLE: Ansgarskolen, Tlf: 38 10 65 00 www.ansgarskolen.no Stiftet 1912 VISJON: Barn og unge for Kristus og menigheten NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG jobber med ledertrening, trosopplæring og disippelgjøring knyttet til menighetenes barne- og ungdomsarbeid, og inkluderer Misjonsforbundets Speiderkorps. INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: 3000 15 09000 2 M i sjons bladet 3-13 www.misjonsforbundet.no Trettenåringene Mathilde Kristiansen (t.v) og Alice Øvergaard var førstegangs-Stagedivere – og de er storfornøyd! Jentene har hatt hyppige klesskift i den høyst frivillige aktiviteten vannkrig. Mathilde mener at de beste målene for vannkrigen er leirpastor Aleksander Gundersen, Andreas Kvilesjø og storesøster Isabel Kristiansen. Innhold 3-13 24 Foto: Reidun Hagir Bilstad Hovedsak: liv & vekst 6 24 Sommerfesten Bilder og inntrykk fra festivalen i Stavern Grimstad i prosess 32 Faste poster: 38 40 46 4 Kommentarer Leder – Generalt – Ord&Bønn 6 Menigheten: Det bobler i Larvik 12 www.misjonsforbundet.no 36 FOLK 38 VI MØTER Jorunn Hummelsund 39 KryssORDET 40 Portrettet: UNGs Svein Aksel G. Nakkestad 59 Skråblikk og Punktum Glimt fra små og store hendelser lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden sist Aktuelt: 20 22 46 50 Misjonsforbundets dag Misjonskonferansen Vekst 2020 - se på menigheter Nytt fra Marte og Christer Rahm i Colombia - Prosjektkatalogen Neste nummer av Misjonsbladet kommer i første halvdel av desember. Deadline for stoff til bladet er 1. november. generalt vÅre røtter I FORANDRINGene leder Kjære leser, som ny fungerende redaktør det neste året har det vært spennende å møte nye og kjente medarbeidere. Dette har også fått meg til å reflektere over min egen bakgrunn. Min far og min farfar vokste opp i Christian Krohgs gate i Oslo, på andre siden av gaten der Misjonsforbundets kontor holder hus. Hovedstaden har endret seg dramatisk siden trebåtene med seil lå til kai og trebygningene stod skakke langs Akerselva. Velstanden gir folk en annen hverdag i dag. Veksten i norsk økonomi virker ustoppelig. Hva bevarer vi underveis? Det siste året har jeg bodd i Etiopia. Jeg la merke til at det var særlig én tresort som dominerte store deler av naturlandskapet. Tresorten er populær fordi trærne vokser fort og gir folk raskt ved til fyring og materialer til bygging. Ulempen er at fordi treet vokser så raskt blir røttene korte. Når regntiden satte inn ble jorda vasket ut i snauhogde skogområder. Dyrket mark eroderte, og biotoper for de naturlige vekstene ble slukt i elvegapet. Hva slags vekst er vi opptatt av i våre liv? Jeg lærer stadig noe av Jesus. Livserfaringene med Ham gir sterkere trosrøtter og tryggere steg. Jeg vokser sammen med Ham. I dag vet jeg mer om livet med Jesus, men jeg hadde kanskje ikke kommet så langt uten de første minneversene jeg fikk av søndagsskolelæreren min i Møllergata 38. Jesus gir oss et nytt liv som tåler forandringer og motgang. Jesus tåler presset fra et moderne samfunn, og Han står fortsatt med utstrakte hender for alle som trenger Ham. Det er derfor Jesus setter seg ned ved bordet sammen med oss. Jesu menighet er dagens menighet for nåtidens mennesker. Vår menighet er som et levende tre som skyter friske skudd og får nye grener. Sammen vokser vi, generasjon for generasjon. På samme tid trenger vi både gode røtter og grønne skudd. Vi blir aldri de vi var, og voksesmerter er naturlig for mennesket og menigheten. Er vi rause og gir vi plass til hverandre? Jeg kikker ut av kontorvinduet på den samme gaten der min far lekte og hestene dro kjerrene. I dag står el-bilene tett parkert og tilkoplet en felles strømboks. Hvordan henter vi kraft for å vokse videre? I dette bladet vil vi vise fram boblende glede i menighetsliv, sterke minner fra sommerens festivaler og engasjement for vekst og misjon. Misjonsforbundets dag i oktober gir oss identitet og røtter. En ny generasjon kommer, men hva vil de høste fra våre liv som leves i dag? FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER Handlelist D et hender jeg går til butikken uten liste. Eller rettere sagt, det hender en sjelden gang jeg har med meg handleliste. En liste gjør at det kommer mer av det som trengs i handlevogna og noe mindre av det som skjer på impuls. Men jeg er ikke så firkantet at jeg ikke kan kjøpe annet enn det som er på lista om jeg har en liste. Listen hjelper til fokus, men låser meg ikke. Jeg skulle nok oftere hatt en handleliste. En pastor jeg hørte for ikke lenge siden var så raus at han gav hele menigheten formuleringen han brukte å si når han skulle avvise en idé eller tenkte det ikke var mulig å få til. Da ville svaret være: ”Ja, det må vi få til en gang”. ”Ja, det må vi gjøre en gang”-ting har verken kommet på en liste eller i kalenderen, det er plassert på et sidespor enn så lenge. Som oftest blir det stående der, men ikke alltid. ”Generalsekretæren har som hovedoppgave å utøve åndelig, visjonært og strategisk lederskap i samsvar med Misjonsforbundets oppdrag og verdier” står det i min arbeidsbeskrivelse. Personlig knytter jeg dette opp mot bønnen i Fader vår; ”La ditt rike komme, la din vilje skje”. Vi ser en tendens i dag til å komplisere lederskap. Det er en rekke ulike modeller og teorier, også innen kirkeliv. Det synes som om lederen Moses hadde en enklere tilnærming. Søke Gud og handle på Guds tiltale. Og så var han åpen for innspill fra mennesker han hadde tillit til, som for eksempel sin egen svigerfar. I 2014 har vi igjen generalforsamling i Misjonsforbundet, og en av sakene vi skal debattere og forhåpentligvis vedta er Misjonsforbundets fireårsstrategi for 2015 – 2018. Ordet ”strategiplan” høres så utrolig kjedelig ut. Men i praksis handler det om intet mindre; å utøve åndelig, visjonært og strategisk lederskap. De siste månedene har jeg sittet sammen med en rekke personer og jobbet med å skrive det første forslaget til vår 4 M i sjons bladet 3-13 Foto: Shutterstock ten Foto: Jorunn Sørlie Hagen ord & bønn Å være i s†illhet hos Gud ”Strategiplan”. Spørsmålet som har vært utgangspunktet er; ”Hva opplever vi at Gud taler til oss i Misjonsforbundet om veien vi skal gå de neste årene?” Sammen lytter vi til Gud og til hverandre. Det er en spennende og i dypeste mening en åndelig prosess. Hva er Guds vilje med Misjonsforbundet i et 2015–2018 perspektiv? Vi synes å ha kommet et lite stykke på vei, men mye arbeid gjenstår frem mot samtalen om dette i generalforsamlingen neste år. Hva skal vi med en strategi? Hvorfor skal vi bruke tid på det? Man kan kanskje si at det høres mer åndelig ut å si: ”I Misjonsforbundet skal vi alltid sette Guds vilje først og søke Guds vilje i alt vi gjør hver dag”. Det kan virke lettvint og fort ende opp i overfladiskhet. For det første tenker jeg at dette arbeidet gir god mulighet til å virkelig jobbe med Gud. Gjennom innspill og samtaler vi har hatt, finnes det en stor grad av enighet om hva som skal være våre satsningsområder. Det oppleves bekreftende. Vi blir sikrere på hvor Gud vil ha oss og hva han ønsker vi skal gjøre og prioritere. For det andre så gjør det at vi får noe på vår ”handleliste”. En formulert strategi som har blitt til over tid og i et arbeidsfellesskap er noe mer enn ”ja, det må vi får til en gang”. Det er noe som forplikter oss og hjelper oss til å velge det beste og ikke bare det som dukker opp i ens tanke eller umiddelbart høres bra ut. Det gode er som kjent det bestes fiende. For det tredje, skal en strategiplan ha noen mening må den brukes. Ikke som en tvangstrøye, men som en veiviser. For selv ikke en god prosess og en god plan kan garantere at vi ser alt og forstår alt. Vi må likevel leve og tjene i bønn om at Gud må vise oss sin gode vilje! Intensjonen var å sette meg ned og bare være i stillhet hos Gud. Du verden så vanskelig det var. Jeg kunne kjenne uroen og rastløsheten i kroppen, tankene som raste fram og tilbake og jeg slet med å være stille. Det var bekymringer, riktige tanker, gale tanker, gjøremål, alt det jeg ikke hadde fått gjort og det jeg burde gjøre. David skriver i en av sine salmer at han har fått sin sjel til å bli stille og rolig som et lite barn hos sin mor. Er det mulig? Når jeg leser en del av salmene David skrev, synes jeg de er preget av alt annet enn fred. Det er rop, det er nød, det er glede, det er sorg, det er livet i sin helhet som får ord som rettes til Gud. I boken ”den indre rytmen” skriver Charles Ringma om bønn: ”Bønn har ingenting med høflighet å gjøre. Det er ingen prat foran peisen. Bønn er ofte et rop fra hjertet. Følelsesladde ord. En anledning til å øse ut det som plager oss og det vi lengter etter, i en salig blanding av tvil og håp, frykt og tro. Hjertespråket er slett ikke alltid stille, bekreftende og vennlig. Heller ikke alltid fullt av tro og velvilje. Noen ganger er det fullt av fortvilelse. Det kan til og med være irrasjonelt og usammenhengende. Men det roper etter svar. Det søker lindring. Det er født av håp, ikke av harme. Det er født av smerte, ikke bitterhet. Det springer ut av en relasjon som er sterk nok til å hanskes med den harde virkeligheten og ikke trenger skjule noe av frykt for å bli avvist.” Å stille sin sjel til ro er nettopp å kunne sette ord på det som jager gjennom tanke og sinn og rette ordene mot Gud. Guds relasjon til deg og meg er sterk nok til å hanskes med virkeligheten og vi trenger heller ikke skjule noe av frykt for å bli avvist. Veien til å ”gjøre sin sjel stille” var for David bønnens vei. En bønn hvor han ikke tiet, men kledde sine tanker og følelser med ord. På den måten kunne han få sin sjel til å bli stille. Bønn: Takk kjære Gud at din relasjon med meg tåler den harde virkeligheten og at jeg ikke trenger skjule noe av frykt for å bli avvist. Takk at det i din favn er plass for hele meg, alt hva jeg er. La meg få stille min sjel til ro innfor deg. Øyvind haraldseid, generalsekretær Tekst: Kjell Birkeland M is j o n s bladet 3 -1 3 5 menigheteN Larvik misjonsmenighet Det bobler i Larvik 6 M i sjons bladet 3-13 Over: På strikkekafeen lages det mye fint til årets julemesse. Til høyre: Barna Simon, Anne Marte og Rakel sammen med pappa Jon Anders Jørgensen på korøvelse i kirken. Den 130 år gamle menigheten har fått en ny giv med to barnekor og strikkekafé. Menigheten engasjerer seg også i byens fattigdomsproblematikk. –D et er stort engasjement og mye latter i strikkekafeen i misjonskirken i Larvik. Siden mars i år har en god gjeng damer møttes en gang i uka for å lage ting til årets julemesse i november og for å ha det sosialt og hyggelig. Denne onsdagen i september er tolv kreative damer til stede på strikkekafeen. Mange strikker, men det blir også dekorert på fyrstikkesker og kubbelys. Else Marie Madsen er trofast med i strikkekafeen og går også på gudstjenester i menigheten. – Det er kjempekoselig å være her, og det er verdifullt med denne kreative siden også, sier hun, mens hun viser fram lommetøfler, som hun strikker. – Man kan putte disse tøflene i lomma og ha dem med når man skal på besøk, forklarer hun. Turid Pedersen har vært med i menigheten i alle sine år. Hun strikker kluter i dag. – Det er kjekt med små håndarbeid, da kan man sitte og se på tv samtidig, sier hun. Turid er trofast med i søndagsskolen, og medlem av styret i menigheten. Damene dannet styre. Etter en times strikking og håndarbeid, er det klart for mat og drikke. Misjonbladets utsendte setter seg sammen med de som danner menighetens styre. Det nåværende styret består av fem damer. Styret har ingen leder og ble dannet høsten 2011. I februar 2012 ble de valgt på årsmøte. – Da vi fikk pastor for ett år siden, ble vi veldig glade. Fram til det hadde vi styremøte annenhver uke, forteller de. M is j o n s bladet 3 -1 3 7 Ethvert møte med mennesker her skal være et løft i hverdagen. Du skal være et hakk gladere når du har møtt oss." Ben Solberg, pastor Startet søndagsskole. Damene forteller at det første året med styret, måtte de finne noen til å tale på gudstjenestene. – Det var ikke noen artig situasjon, men det var fint å ha ulike talere på møtene, sier de. Det var i denne perioden de startet søndagsskole igjen etter at den hadde ligget nede i flere år. – Vi ble enige om å legge den til annenhver søndag kl. 17. Første gang møtte det rundt 15 barn og det øker stadig. Kvelden avsluttes med kveldsmat for store og små. Nytt fra høsten er at vi legger gudstjenesten annenhver søndag samtidig med søndagsskolen, forteller damene i styret. I perioden uten pastor organiserte de besøkstjeneste. – Vi fikk med oss 14 personer som gikk sammen to og to. De fikk ansvar for å besøke en til tre av dem som ikke lenger greide å komme til møtene våre. Nå blir pastoren med på besøk når de ber om det. Besøkstjenesten står også for en årlig pensjonistfest om høsten og julebesøk med blomst fra menigheten. Trvisel og lav terskel. Styret har mange tanker om hva slags menighet de ønsker å være og hvilke verdier som er viktig i menigheten. – Vi ønsker å være en levende menighet. Trivsel er viktig, vi vil ha en lav terskel og vi ønsker at dette skal være en menighet for alle generasjoner, sier Gro Bigseth. – Vi har Misjonsforbundets motto: Guds barns enhet og menneskets frelse, og Vekst 2020 har vi med oss. Vi er ikke så opphengt i fine setninger og formuleringer, men opplever at veien blir til mens vi går, sier Turid Pedersen. De forteller at barne- og ung- F.v: Else Marie Madsen, Marit Frantzen og Turid Pedersen produserer og hygger seg på strikkekafé. 8 M i sjons bladet 3-13 domsarbeid og speider preget menigheten en tid tilbake. Pastorene Knut Moholt (Misjonskirken Nesodden), Erik Andreassen (Oslo misjonskirke Betlehem), Jannicke Kjølås Ludvigsen (Os misjonskirke) og Dag Flermoen (Haugesund Nordre misjonsmenighet) var aktive speidere i Larvik misjonsmenighet på 1990-tallet. Flere barn og unge. – Vi er veldig glade for det nye pastorparet vi har fått nå. Når det er søndagsskole, prater de med foreldrene mens de venter, forteller Bjørg Teigen Johnsen. Styret forteller at de har intensjon om å starte opp en Between-gruppe, for de som er mellom barn og ungdom. Pastorfrue Tove Solberg vil jobbe i 20 prosent stilling med Tweens-arbeid. – Vi hadde en periode da mista vi mange barn og unge. Men nå har vi fått Gjennomført stil fra 1970-tallet og bakover i Jakob's salonger. Styret: F.v: Bjørg Teigen Johnsen, Turid Pedersen, Astrid Naper Pedersen, Gro Bigseth og Bjørg Wold. flere barnefamilier inn i menigheten, sier Bjørg Teigen Johnsen. Lang historie. Larvik misjonsmenighet er en menighet med en lang historie. Den ble stiftet for 130 år siden, i 1883. Menigheten er en av de eldste frimenigheter i landet og var fra begynnelsen av en vekkelsesmenighet. På 1890-tallet startet menigheten en privatskole, og kvinner gikk på evangelistkurs, som ble støttet av menigheten. Søndagsskolearbeidet har vært en viktig del av menighetens arbeid, helt fra menighetens oppstart. Med unntak av noen års pause på 2000-tallet, har søndagsskolen i Misjonskirken vært et sted mange av Larviks bysbarn har vært med på. Speiderarbeidet startet i 1937. På 1990-tallet var det på sitt største med om lag 100 aktive speidere. Speidergruppa har vært nedlagt siden 2004 på grunn av ledermangel. I 1972 kjøpte menigheten et nedlagt gårdsbruk ved Farrisvannet: Skautvedt. I årene etter kjøpet har det blitt gjort et stort bygge- og restaureringsarbeid. Stedet blir brukt av ungdomsgrupper, skoleklasser og selvsagt menigheten. Det er overnattingsmulighet for om lag 40 personer. En aktiv gjeng holder stedet ved like. Misjonsringen (tidligere Ansgarringen) ble startet i 1967. Siden har rundt 20 damer vært samlet annenhver onsdag kveld til andakt og sosialt samvær med Barnekorene Pre Soul og Soul Children øver hver onsdag. T.v. dirigent Carina Nøstrud Isaksen. Hjelpeleder er Torunn Nøstrud. utlodning. De er viktige støttespillere for menighetens økonomi. I tillegg støtter de et misjonsprosjekt i Colombia. Atmosfæren i menigheten. Ben Sol- berg er pastor i menigheten og har vært det i ett år. Han har lang fartstid som pastor i Misjonsforbundet med tre år i Trysil, 16 år i Kristiansund og tre år på Moflata, før han takket ja til pastorstillingen i Larvik misjonsmenighet. Sammen med kona Tove er de hjertelig til stede i misjonskirken. I forhold til menighetens visjoner ønsker han å jobbe med atmosfæren i menigheten. – Jeg har gått løs på verdiene vi bygger på her ut fra Galaterne 5,22: Åndens frukt. Her tillater vi ikke konflikter, vi har midler til å løse det, sier han. Han ønsker å gjøre kirken til et vennlig sted. – Ethvert møte med mennesker her skal være et løft i hverdagen. Du skal være et hakk gladere når du har møtt oss. Det har frigjort mye kreativitet og arbeidsglede i menigheten, forteller pastoren. Den første tida i menigheten har pastorparet sett på hva som rørte seg av ressurser og engasjement. – Bare gleden kom på banen blomstret det ene opp etter det andre. Den synlige effekten er sang- og musikklivet som har skutt fart, nå har vi både bar- nekor, kor for voksne og lovsangsteam, sier han entusiastisk. Han forteller om et konsept de har som heter Jakob’s på lørdag. Dette er en slags venners venners fest i Jakob’s salonger, et stilfullt rom med møbler og salonger fra 1970-tallet og bakover. Her serveres det middag og arrangeres quiz. Jakob’s på lørdag arrangeres to til tre ganger hvert semester. – Vi har vært 40–45 personer der hver gang, blant annet kommer en del barnefamilier. Det er mange som ikke går i menigheten som kommer dit. Noen av disse dukker opp i andre sammenhenger i menigheten, forteller Ben Solberg. Menighetsplanting. Han ønsker at menigheten skal være en menighet for folk flest, et sted for Gud og hvermann. – Det primære er at atmosfæren her på huset bærer preg av utadretta vennlighet, sier han, og fortsetter: – Jeg synes vi skal ha menighetsplanting i ryggmargen. I en by som Larvik er vi ikke ute etter en veldig stor menighet, men vi ønsker å være med på en eventuell nyplanting. Han forteller at menigheten ikke har noen strategi for menighetsplanting ennå. – Men vi må ha en visjon som er større enn kirkebygget vårt, forklarer han. – Først må vi kollektivt ha opplevelsen av at menighetsplanting er en positiv måte å vokse på, sier Solberg. Det første året av hans pastortjeneste i Larvik misjonsmenighet har han fokusert M is j o n s bladet 3 -1 3 9 Turid Pedersen sammen med barn på søndagsskolen. Tove Solberg og Astrid Naper Pedersen gjør klar maten til strikkekafeen. på menigheten. Nå stiller han spørsmålet: – Hvem ville merke om menigheten ble borte? Bare vi som går her, eller har vi betydning for andre? Han forteller at de har et godt samarbeid med andre pastorer i byen. – Vi har begynt å tenke på hva vi kan gjøre for byen vår. Predikantringen samler inn penger gjennom menighetene til et fond som skal brukes til foreldre som ikke har råd til å sende barna på ferie og aktiviteter, i samarbeid med Frivilligsentralen. Predikantringen og politisk ledelse i byen har hatt møte med blant annet NAV og barnevern. – Der har vi presentert hverandres arbeid for å prøve å gjøre noe for fattigdomsproblematikken, sier Solberg. Engasjert pastorpar. – Hvordan er det å være pastor i denne menigheten? 10 M i sjons bladet 3-13 Menigheten feirer sankthans på leirstedet Skautvedt. – Det er kjempemoro. Jeg har blitt veldig godt mottatt, og jeg føler at menigheten og jeg har vært en god match for hverandre. Han forteller at de i en vokseprosess har utfordringer, men med godt humør og en holdning om å løfte hverandre, løser de utfordringene på en positiv måte. – Hvilken retning ønsker du at menigheten skal ta? – Vi har fortsatt mye vi skal vokse på her. Det vesentlige for meg er å ha det moro. Hvis vi har en kultur der det er mye glede løser vi ting på en annen måte og det gir energi. Han ser enormt med ressurser i menigheten. Folk ser hva som trengs å gjøres og gjør det. Han føler ikke han har måttet streve for at ting skal være bra. – Mye skal utvikle seg her. Jeg ønsker et levende miljø der det er liv i kirken også utenom søndag, forteller han. Pastoren viser meg rundt i kirken, som har mange og store rom med plass til mange mennesker og ulike aktiviteter. Så setter pastorfrue Tove seg ned sammen med oss. Ben og Tove Solberg stortrives med å være pastorpar i Larvik misjonsmenighet. – Det er dette – menigheten – som er livet for oss, sier Tove. – Vi har blitt veldig glad i menigheten her. Hvis vi ikke hadde vært engasjert begge to hadde dette ikke gått, konstaterer de. Ben er til stede på alle aktiviteter i menigheten nå. Han ønsker å bekrefte det som foregår. Trofaste hjelpere. Hilde og Toralf Øyslebø har vært trofaste i menigheten i mange år. – Jeg begynte i menigheten da jeg var 16–17 år gammel. Nå er jeg 52 år og mannen min er 54. Toralf begynte å gå i me- Pastor Ben Solberg ser enormt med ressurser i menigheten som han har vært pastor i et drøyt år. nigheten da de giftet seg for 30 år siden. – Hvordan trives dere i menigheten? – Vi trives veldig godt. Vi har et miljø, vi har venner rundt oss og er inkludert i noe. Etter at vi fikk pastor har menigheten blitt løfta på en ny måte. Han tar tak i ting. – Er dere engasjert i aktiviteter? – Jeg har mye ansvar for den praktiske biten, jeg skriver kjøkkenlister, er mye på kjøkkenet, og lager kveldsmat på Alphakurs. På Liv & Vekst har vi vært frivillige i kiosken og kafeen, vi har vært med alle år som sommerfestivalen har vært i Stavern. Jeg er med på det som har med mat å gjøre på Jakobs salonger. Det er jo en del jobb med det praktiske, forteller Hilde Øyslebø. Barnekor. Hver onsdag er det barnekorøvelser i kirken. Først ut er Pre Soul Children, og så øver Soul Children. Carina Nøstrud Isaksen leder barnekorene sammen med hjelpeleder Torunn Nøstrud. Ivrige små og litt større barn varmer opp og synger med stor innlevelse, blant annet sangen “Jeg er en superhelt”. Jon Anders Jørgensen er en av foreldrene som er til stede på korøvelsen. Han har tre barn med i barnekorene: Anne Marte, Simon og Rakel. I tillegg til koret, er familien også med på andre ting som skjer i menigheten, men de har ikke meldt seg inn som medlemmer. – Ungene synes det er kjempegøy å synge og være sammen med de andre. Også er Soul Children et kult ord, da, sier Jon Anders Jørgensen og ler. Det er til vanlig hans kone som har ansvar for å krysse av for hvem som kommer på øvelsen og gi barna klistremerker på navnekortet sitt, men i dag er det Jon Anders som har ansvaret for det. Barna har vært med i koret siden det startet, og foreldrene følger dem når de opptrer på gudstjenester og andre arrangementer. – Ungene synes det er gøy å opptre og vise fram sangene, når de har øvd så mye. Jeg synes det er kjempebra at barna er med i koret, i alle fall når de synes det er så gøy å synge. Det har blitt mange med i koret etter hvert, og de blir kjent med hverandre, forteller Jon Anders. Både han og kona kommer fra en kristen bakgrunn. – Vi setter pris på det som vi vokste opp med og fikk være med på, og vi er glade for at ungene får den samme opplevelsen til kirken, sier han. Det kan være vanskelig for aktive små barn å stå lenge stille og synge, men energien får utløp i en lek på slutten av korøvelsen. Så tar alle hverandre i hendene og synger velsignelsen. Pre Soul Childrenøvelsen er ferdig for denne gang. Fakta Litt om Larvik Larvik er en by og en kommune i Vestfold fylke. 43000 innbyggere bor i Larvik. Larvik er en kystkommune, som også omfatter store jordbruksarealer, skog og fjell. Bøkeskogen er Larviks fremste symbol, og var motivet i byens gamle kommunevåpen. Larvik er blant annet kjent for tørstedrikken Farris og bergarten larvikitt. Det har blitt avdekket flere steinalderboplasser i Larvik kommune. Kilde: Wikipedia Fakta Larvik misjonsmenighet Lokaler: Misjonskirken i Oskarsgate i Larvik sentrum og leirstedet Skautvedt ved Farrisvannet Medlemmer: 195 Ansatte: Pastor Ben Solberg, fra høsten 2013: barne- og familiearbeider Tove Solberg (20 prosent stilling for Tweens) Visjon: En menighet for folk flest, et sted for Gud og hvermann. Aktiviteter: Gudstjeneste, søndagsskole, barnekorene Pre Soul og Soul Children, strikkekafé, Alphakurs, bønnegruppe, lørdag på Jakob’s (venners vennefest), konserter på Jakob´s, besøkstjeneste, misjonsringen, prosjektkor, lovsangsteam, bibelgrupper. www.misjonskirken.net Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Jorunn Sørlie Hagen, Sverre Isaksen M is j o n s bladet 3 -1 3 11 www.misjonsforbundet.no Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Lærerikt, inspirerende og ikke ensomt Torbjørg Oline Nyli bare lo da hun ble spurt om å være fungerende daglig leder i UNG. Hun trodde ikke hun kunne klare det. Et drøyt år etter får hun mye ros for sitt lederskap. – Hva kjennetegner året som ligger bak deg? – Velvilje! Det er Guds velvilje at andre ser til oss, vi opplever velvilje i Misjonsforbundet og blant andre organisasjoner. Ja, vi er til og med etterspurt i Skandinavia. Det er gøy å være med på noe som vokser. Vi i UNG merker Vekst 2020. Det er flere menigheter, flere småbarn og familier og flere UNG-grupper, sier Torbjørg Oline. Hun kan se tilbake på et år med mye personlig læring. – Det har vært en kremjobb med mye ansvar. Jeg har fått ha et overblikk over Torbjørg Oline Nyli avsluttet 15. august sitt vikariat som daglig leder i UNG. 12 M i sjons bladet 3-13 mye og har truffet mange trofaste mennesker, sånne som Merete Drønen på Lista. En mor som betyr mye for barn og unge. Jeg blir ydmyk og beveget av å se så mange trofaste mennesker. Jeg har kjent dette at "alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." Man kan også alltid spørre noen andre som kan det du lurer på. Det er velsignelsen ved å være en del av et fellesskap. Selv en øverste leder er ikke ensom! 15. august overtok Svein Aksel Guttormsen Nakkestad jobben som daglig leder i UNG. Torbjørg Oline Nyli fordyper nå seg i studier og i rollen som nybakt ektefelle. Hun er i gang med masteravhandlingen med tematikken "åndelige foreldre". Det blir pendling mellom bostedet Arendal og Ansgar Teologiske Høgskole. Tekst og foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Les hele saken på: www.misjonsforbundet. no/2013/7/lererikt-inspirerende-og-ikke-ensomt En epoke er ov Pastor Wang Huairen ledet en stor og voksende kirke i Kina til han nærmet seg 80 år. Nå har Gud tatt ham hjem til seg. På bildet er han sammen med tidligere misjonsforstander Sveinung Lorentsen i 2003. Han gjorde inntrykk på meg, da jeg møtte ham under mitt første besøk i Kina for snart 20 år siden. Han var over 70 år, hvithåret, lutrygget, det ene øyet litt skadet. Pastor Wang Huairen var leder for Shaanxi Christian Council, en del av den registrerte menigheten. I min uforstand tenkte jeg: Var han helt til å stole på? Men allerede under det første besøket lærte jeg ham bedre å kjenne. Jeg fikk vite at han hadde sittet i fengsel for sin tros skyld i 14 år under og etter kulturrevolusjonen i Kina. Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv Nytt kirkebygg i Luonan ver i Shaanxi Undergrunnsmenighetene Jeg tok mot til meg og spurte ham om forholdet til undergrunnsmenighetene, eller de uregistrerte menighetene som en sier der, jeg var oppdratt til å tro at de ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Stor var overraskelsen min da jeg fikk høre at hans kone var pastor i en husmenighet, og når han var ferdig med gudstjenesten i den registrerte menigheten om formiddagen, fulgte han henne ofte om kvelden for å delta der. Og jeg lærte at alt ikke er like svart-hvitt som vi noen ganger liker å tro. Gud tok ham hjem til seg i slutten av juni. Da er det godt å se nye ledere stå frem, ta ansvar og gå inn i tjeneste for Guds rike i Kina. Det er godt å se at barne- og ungdomsarbeidet vokser og at nye menigheter ser dagens lys. Misjonsforbundets samarbeid med kirken i Shaanxi fortsetter, vi gir veiledning og råd og gjør det enklere for dem å fortsette og utvide det arbeidet de allerede står i. Tekst: Viggo Koch. Foto: Misjonsforbundet Les hele saken på: www.misjonsforbundet.no/2013/7/ en-epoke-er-over-i-shaanxi Misjonsforbundet drev misjonsarbeid i Shaanxi-provinsen i femti år. Da hadde de reist fem misjonsstasjoner med kirker, en av disse var i Luonan. I 1951 måtte den siste av våre misjonærer forlate landet på grunn av revolusjonen. Da vi kom tilbake på midten av 1990-tallet, var eiendommene ekspropriert, kirker revet og andre bygg reist på tomtene. Etter ønske fra lokal kirke som er ansvarlig for alt arbeidet nå, har vi støttet gjenreisning av fire kirkebygg på de stedene der det før fantes misjonsstasjoner, men i Luonan har dette vært vanskelig. Det var bygd et boligkompleks på kirkens eiendom. For to år siden ble menigheten tildelt en erstatningstomt samt en liten godtgjøring fra myndighetenes side; regelmessige besøk fra Norge var nok en medvirkende årsak til at det gikk i orden. Gleden var stor! I sommer fikk vi melding om at alle formaliteter i forbindelse med bygg av ny Gøy på Nesodden Folk fra nabolaget stod i kø for å slippe inn da Misjonskirken Nesodden inviterte til gøyale timer på uteområdene foran kirkebygget. Pastor Knut traff mange nye mennesker mens de skjøt på blink eller klatret til værs. Over hundre og femti besøkende kom til "Alværngøy", som arrangementet kalles. I sola stortrivdes barna med lekene mens voksne kirke i Luonan i Kina nå er oppfylt: Sett i gang, sier myndighetene! Budsjettet er på en million kroner. Misjonsforbundet, Søster Annie Skaus Minnefond og Christian Little Angel Kindergarden i Hong Kong har til sammen gitt 800 000 kroner. Resten skal de finansiere lokalt. De skal bruke ett år på å bygge, og de regner med at innvielse kan finne sted neste høst. Kirken vil bli et synlig tegn på at menigheten er til stede i Luonan, den vil gjøre det enklere for de kristne som finnes der å samles, og vil bli et fint redskap til å nå andre mennesker med evangeliet. Tekst: Viggo Koch. Foto: Misjonsforbundet Les hele saken på: www.misjonsforbundet.no/ 2013/8/nytt-kirkebygg-i-lounan-kina pratet med svele eller vaffel i hånda. Misjonskirken Nesodden har i flere år invitert til dette arrangementet. Nytt i år, 8. september 2013, var at det skjedde på en søndag. – Dette ble en annerledes gudstjeneste der vi fikk være noe for andre på en praktisk måte, forteller dagens speaker, pastor Knut Moholt. Målet med arrangementet er kontakt til lokalsamfunnet og bygge nettverk med mennesker. Tekst og foto: Trond Filberg Les hele saken og se bilder på: www.misjonsforbundet.no/nesodden-goy M is j o n s bladet 3 -1 3 13 www.misjonsforbundet.no Verdighet og rettigheter Vi vil gi verdighet og sørge for økte rettigheter til urfolk i Kongo. Jeg fikk et brev fra en urfolksgruppe i Kongo da jeg var der sist. I det heter det blant annet: ”Vi er den befolkningsgruppen som har minst anseelse i den kongolesiske staten…. Bantubefolkningen voldtar kvinnene våre og begår ekteskapsbrudd; de truer med å skyte oss med gevær i skogen. De sier: ”Hvis du forteller i landsbyen hva jeg har gjort, kan du aldri gå i skogen mer, da vil jeg i tilfelle skyte deg ned”…. De gjør det uten strafferettslig forfølgelse fra myndighetenes side, bantuene dreper oss som dyr i skogen. De mishandler oss, de ser på oss som objekter, som ”ting”, selv om vi også går med hodet øverst og føttene nederst. Om vi skal velge en hvilken som helst vare vi vil kjøpe på et marked, f eks fersk eller røkt fisk, kan vi ikke røre varene med hendene våre. Har vi rørt varen, tvinger bantuene oss til å kjøpe den, mens de derimot kan velge og vrake og røre ved alt (for å undersøke kvaliteten) på våre markeder uten problem.” Misjonsforbundets misjonærer forsøkte å ta tak i problemet ganske tidlig. Men som vi ser av brevet ovenfor, er mye fremdeles ugjort. Kongokirken har sammen med Misjonsforbundet søkt om midler fra Norad om støtte til et prosjekt som gjelder urfolks rettigheter og kultur i Kongo. Rapporten fra forprosjektet ligger nå klar, den viser at situasjonen fremdeles er vanskelig. Forprosjektet ble gjennomført i tre ulike områder av landet. For å vinne erfaring, vil vi starte med et pilotprosjekt, og da har kirken valgt områdene rundt Ngo og Gamboma i Nord-Kongo som pilotprosjektområde. Skal vi lykkes, må urfolket være med og styre prosjektet selv. Vi ønsker å bidra til at de får kjennskap til sine rettigheter, at deres kulturelle skatt – ikke minst kunnskap om plantemedisiner – blir tatt vare på, at de får tilgang til helse, utdanning, at de får arbeid på lik linje med andre. Prosjektet vil i like stor grad rette seg mot bantubefolkningen for å forsøke å bearbeide deres holdninger til urfolkene. Det er en forutsetning for at prosjektet skal lykkes på lang sikt. Tekst: Viggo Koch Foto: Misjonsforbundet Les hele saken på: misjonsforbundet.no/2013/8/verdighet-og-rettigheter 14 M i sjons bladet 3-13 Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Suksess med Summer camp Menighetsplantingen Follow’s første utadrettede aktivitet ble en suksess: 23 barn var 12.–14. august med på leir bestående av musikk og sport på Greverud i Follo. Barna som kom på leiren var både lokale barn fra nabolaget og Follo-området, og også reisende som kjenner til menighetsplantingen fra modermenigheten Misjonskirken Oslo syd på Holmlia. Får støtte av Salem i New York Espen og Regina Øvergaard er ledere for menighetsplantingen Follow, og er sammen med flere andre familier i et startteam. Espen forteller at Summer camp har sine røtter fra USA. – Regina og jeg jobbet i Salem Evangelical Church i New York, da Ivar Øvergaard var pastor der, for 13 år siden. Vi var med å starte opp Summer camp der. Espen og Regina har holdt kontakten med Salem i New York etter at de flyttet tilbake. Salem ønsket å støtte menighetsplantingen Follow, så nå er menighetsplantingen Salems misjonsprosjekt. Leiren på Greverud fant sted på Østlikollen, huset Follow fikk overta kostnadsfritt av idrettslaget på stedet. – Huset ligger rett ved siden av Østli skole, så vi fikk bruke gymsalen der, forteller Espen. 23 barn var med på tredagersleiren. På formiddagen var alle barna sammen. På ettermiddagen kunne barna velge om de ville drive med musikk (sang og band) eller sport og idrett. Mission trip to Norway, avslutningskonsert og nabolagsfest Fra Salem i New York kom elleve personer på team til leiren. Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv Hanna Hovden koser seg med sukkerspinn. Yngstemann i teamet var 14 år, eldstemann var 65 år. – Det er et vitnesbyrd om å stå sammen. De var på en mission trip to Norway! Noen av dem jobba med leir og andre var med å pusse opp huset, sier Espen. Ny leir neste sommer Leiren var Follows første utadrettede aktivitet, og den har vært en suksess. – Vi er kjempefornøyd. Vi har knyttet noen nye kontakter, blant annet med en familie som hadde sett annonsen for leiren i avisa. De var usikre på hva det var – de ble med på leiren, og det endte opp med at de vil være med neste år, forteller Espen. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Regina Øvergaard, Ken Gregory Les hele saken på: misjonsforbundet.no/ 2013/8/suksess-med-summer-camp Fornøyde deltakere på Follow's Summer camp. Gode relasjoner med Danmark Utveksling av erfaringer og gjensidig inspirasjon kommer ut av fellesskap med Misjonsforbundets søsterkirke i Danmark. Sist i august 2013 møttes lederne John og Øyvind for å dele siste nytt fra sine hjemland. Ute ved Vesterhavet står de med vind i håret og skuer utover havets bølger som slår innover den lange sandstranden. John Nielsen og Øyvind Haralseid (foto) står i spissen for Misjonsforbundet i Danmark og Norge. Begge har en lengsel om at misjonskirkene skal bygges på fjell, godt rustet for vekst og morgendagens utfordringer. Foruten de to topplederne deltok Misjonsforbundets nasjonale leder, Torben M. Joswig, som utvekslet gode erfaringer med Rasmus Elkjær Larsen, som er pastor i Aabenraa og medlem av forbundsrådet i Det Danske Missionsforbund med særlig ansvar for "Mission i Danmark". Dessuten var de norske menighetsrådgiverne med på samværet. – Vi spør lederne hva det betyr å ha et godt fellesskap over landegrensene? – Jeg tror at et godt fellesskap er en forutsetning for et godt samarbeid, og samarbeid over landegrensene kommer til uttrykk i gjensidig inspirasjon. Sammen kan vi i større grad utnytte sterke sider hos hverandre, sier missionsforstander i Det Danske Missionsforbund, John Nielsen. Han kjenner Norge godt og har i sin tid studert ved Ansgarskolen. – Å bygge gode relasjoner til ledelsen i Danmark oppleves viktig og ikke minst opplever jeg hvordan det er godt å ha en god nær kollega som på en særlig måte forstår min hverdag som generalsekretær og jeg kan dele liv og tjeneste med, svarer Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonsforbundet. – Hvilke relasjonsbroer ser dere mellom misjonskirkene i Danmark og Norge? – I de senere år bygges det flere broer mellom oss. Vi er sammen i partnerskap om misjonsarbeid i Romania. Vi utveksler erfaringer og ideer omkring utvikling av våre menigheter og om det å være misjonale kirker, forklarer John. – Ansgarskolen i Norge har i mange år vært en viktig brobygger mellom Norge og Danmark, og det ser ut til at den vil kunne være det også i fremtiden, forteller Øyvind. – Vårt årlige nordiske generalsekretærtreff der også representanter fra baltiske land deltar, har bygget en viktig bro mellom våre kirker. I tillegg deltar vi av og til på nasjonale arrangementer, forklarer Øyvind. Tekst: Trond Filberg Les hele saken på: misjonsforbundet.no/2013/9/ gode-relasjoner-med-danmark M is j o n s bladet 3 -1 3 15 www.misjonsforbundet.no Endringer i Misjonsforbundets stab Kommunikasjonsleder og redaktør for Misjonsbladet, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, går nå ut i ett års studiepermisjon, mens Trond Filberg vil vikariere for henne. Ved årsskiftet slutter Rune Fridell. Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og Trond Filberg. Jon Arne Hoppestad Rune Fridell Anne Margrethe Mandt-Anfindsen har jobbet som redaktør for Misjonsbladet siden 1998, og hun ble kommunikasjonsleder og begynte å bygge kommunikasjonsavdelingen i 2009. De to siste årene har hun studert master i kristendom ved siden av jobben. Hun går ut i studiepermisjon for å jobbe med en avhandling om det erfarte gudsfraværet. Studiepermisjonen varer til 31. august 2014. Men helt borte fra Misjonsforbundet vil hun ikke være. Hun vil jobbe med Kvinnefestivalen som skjer i januar 2014. Den vikarierende kommunikasjonslederen, Trond Filberg (50), er gift, har to barn og bor på Nesodden. Han har mer enn tolv års yrkeserfaring i informasjons- 16 M i sjons bladet 3-13 faglige stillinger, som informasjonssjef, redaktør og journalist. Han har tidligere jobbet i Blå Kors, Pinsebevegelsen og Utenriksdepartementet. – Mitt mål for dette året som kommunikasjonsleder er å hjelpe og styrke de prosesser og oppgaver som allerede har stor oppmerksomhet i Misjonsforbundet, forteller Trond. Han har gode relasjoner til Misjonsforbundet, både fra lokal kirke på Nesodden og personer som han har møtt i ulike sammenhenger. Rude Fridell, som er økonomileder og IKT ansvarlig ved kontoret, har sagt opp sin stilling og slutter ved årsskiftet. Foruten sin lange fartstid i Misjonsforbundet, er det med ansvar for økonomiavdelingen og IT som Rune Fridell nå takker for seg. Han har vært ansatt ved kontoret siden august 1999, og har vært både hjemmemisjonssekretær og administrasjonsleder. Siden 2007 har han hatt stillingen som han nå slutter i. Fridell har fått jobbtilbud i administrasjonen hos Compassion International fra januar 2014, men han fortsetter som pastor i Askim misjonskirke. Jon Arne Hoppestad er ansatt som innsamlingsmedarbeider i femti prosent stilling i Misjonsforbundet for en toårsperiode fra 15. september. I internasjonal avdeling er det også noen endringer. Viggo Koch har oppnådd pensjonsalder, men vil fortsette i 35 prosent stilling. Han skal jobbe med diakoni i Kongo og rådgivningsarbeid i Kina. Øyvind Slåtta har overtatt ansvaret for den internasjonale diakonien. Kjersti Gulli Petersen har redusert sin stilling til femti prosent. TEKST OG FOTO: JORUNN SØRLIE HAGEN Les saken på misjonsforbundet.no Nytt om nav Det har vært flere nyansettelser og endringer i Misjonsforbundets menigheter så langt i høst. Espen Valsø (22) er ansatt i en 50 prosent stilling som ungdomsarbeider i Misjonskirken Drammen, og skal jobbe med å utvikle ungdomsarbeidet i menigheten. Espen er oppvokst i Stjørdal misjonskirke, og avsluttet våren 2013 sin bachelorgrad i praktisk teologi ved Ansgarskolen. Fernando De Ornelas (37) ble innsatt som pastor på fulltid i Moflata misjonskirke 1. september. Han er tidligere fotballspiller for Odd og Urædd-trener. Han er opprinnelig fra Venezuela. Fernando og kona ble kristne i Portugal i 2002. Gjermund Igland er innsatt som pastor i 50 prosent stilling i Salem Kristiansand. Pastorinnsettelse foregikk søndag 18. august 2013. Han er for øvrig hovedpastor i Fevik misjonskirke og har fram til våren 2014 en prosjektstilling (20 %) i Misjonsforbundet for å rydde i protokollen i Trossamfunnet. Heidi Brosstad (20) startet 1. september i 40 prosent stilling som barne- og ungdomsarbeider i Nesodden misjonskirke. Hun skal samtidig ta årsstudiet Kristendom ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate i Oslo. Heidi har jobbet ved et barnehjem i byen Viljandi, Estland, og hun har vært på DTS i Ålesund, Ungdom i Oppdrag. Alf Dagfinn Hovland, som de siste årene har vært pastor i Porsgrunn misjonsmenighet, har avsluttet sitt lønnede engasjement. Han jobber nå med etableringen av et senter for rusmisbrukere i Porsgrunn, og samtidig han er åpen for forkynneroppdrag i misjonskirkene. De som ønsker besøk kan kontakte ham på [email protected] eller telefon 450 30 080. Kristin Jørgensen Bakke (26), er ansatt som ny ungdomspastor i Arendal misjonskirke i 30 prosent stilling. Hun har to års vn i menighetene Misjonsforbundet er en sammenslutning av 94 selvstendige menigheter med ca 8 800 medlemmer. Misjonsforbundet UNG er vår selvstendige barne- og ungdomsorganisasjon med ca 6 300 medlemmer. Hovedkontoret ligger i Oslo. Vår visjon er «Guds barns enhet og menneskers frelse». Ansgar bibelskole og Ansgar teologiske høgskole er våre skoler, og internasjonalt har vi virksomhet i Afrika, Sør-Amerika, Asia og Europa. Misjonsbladet er vårt hovedorgan med et opplag på ca 4 000 eks. Misjonsforbundets (ekskl. Ansgarskolen) årsomsetting er omkring 17 millioner. Konsernet, inkl Ansgarskolen, har en omsetting i størrelsesorden 45 mill. Bergen misjonsmenighet med fokus på utadrettet tjeneste og forkynnelse. arbeidserfaring som menighetspedagog i Ullensaker kirke, og har det siste året vært leder av ungdomsarbeidet i Arendal misjonskirke. Jorunn Hummelsund er ansatt i 50 prosent stilling som menighetsarbeider i Bergen misjonsmenighet, med fokus på forkynnelse, møteledelse, redaktør av Bethel-Nytt og noe kontorarbeid. Pål Pedersen er ansatt som pastor i 50 prosent stilling i Porsgrunn misjonskirke. Han har bakgrunn i Pinsebegevelsen og har også en 50 prosent stilling i Sion pinsemenighet på Herre. Pål har i mange år virket som evangelist og har hatt mange kampanjer i inn- og utland. Økonomileder Heidi Lundsett er ansatt som barne- John Malvin Eriksen er ansatt i 20 prosent stilling som menighetsarbeider i Espen Valsø med IKT-ansvar Adr: Chr Krohgs g 34, 0186 Oslo og familiearbeider i 30 prosent stilling i Gjerpen misjonskirke. Fra 1. januar 2014 vil hun øke stillingen til 50 prosent. Hun er utdannet førskolelærer og har erfaring fra arbeid i menighet. www.misjonsforbundet.no Kristin Jørgensen Bakke Fernando De Ornelas Vår økonomileder og IKT-ansvarlig slutter, og vi søker hans etterfølger. Økonomilederen har ansvar for å samordne og lede arbeidet med Misjonsforbundets økonomiforvaltning slik at ressursene til enhver tid blir best mulig utnyttet for å nå de mål som er satt for virksomheten. IKT-ansvaret handler om å sikre kvalitet i planlegging og drift av Misjonsforbundets IKT-systemer for å imøtekomme krav og forventninger om sikkerhet, tilgjengelighet og anvendelighet. Økonomilederen er avdelingsleder for økonomiavdelingen og har personaloppfølging av medarbeidere. Økonomilederen inngår i generalsekretærens ledergruppe. Lønn etter avtale. Den som ansettes må arbeide i samsvar med Misjonsforbundets formål og verdier. Spørsmål om stillingen kan rettes til generalsekretær Øyvin Haraldseid, mob 909 49 782, e-post: [email protected] eller administrasjonssjef Yngve H. Brosstad, tlf 404 35 423, e-post: [email protected] Søknad med CV sendes til: Misjonsforbundet v/administrasjonssjef, Chr. Krohgsg 34, 0186 Oslo eller på e-post: [email protected] Pål Pedersen Søknadsfrist: 23. oktober 2013 Alf Dagfinn Hovland UNG-ansatt fra 15. august: Hellen Elisabeth Mosvold Pedersen (24), kontorsekretær 50 prosent i Ettåringsstillingen på kontoret i Oslo. Heidi Brosstad M is j o n s bladet 3 -1 3 17 5443 Bømlo Et av Norges største utvalg av campingbiler og bobiler! Steinsprutskade ordnes EFFEKTIVT ogordnes KOSTNADSFRITT for deg*, Steinsprutskade uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel. Effektivt og kostnadsfritt for deg* ...og du: uansett bilmerke og trenger du bil mens du venter, betale får du låne en egenandel. av oss! Steinsprutskade ordnes modell.Venter du til ruta sprekker, må du EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg*, ....og du: trenger du Venter låne bildumens dusprekker, venter, får enegenandel. av oss! uansett bilmerke og modell. til ruta mådu du låne betale * v/kasko eller delkasko Skriv inn adresse ...og*v/kasko du: eller delkasko trenger du bil mens du venter, får du låne en av oss! * v/kasko eller delkasko Besøk oss på www.ktf-as.no eller ring oss på tlf 23 68 39 00 inn adresse Glassmester EkraSkriv & Voie AS, tlf- 37024188 Frolandsveien 6, 4847 Arendal www.caravansenter.no Vesterled 71, 4887 Grimstad Tlf: 970 55 666 Drøbak | tlf 41 57 49 48 | www.corniche.no Trenger du god formgiving? Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56 www.ravnbo.com • Betongsaging • Kjerneboring •• Betongsaging •Betongsaging Meisling Betongsaging ••Kjerneboring •Riving Kjerneboring Kjerneboring • • • Meisling www.dybdahlbetong.no Meisling • Meisling ••Riving • Riving • Riving www.dybdahlbetong.no www.dybdahlbetong.no www.dybdahlbetong.no 18 Mi s jons bladet Kreative løsninger, Commissioning, Service, Programmering Robot / PLS [email protected] PANTONE 281C Tel: 47 38 11 22 GULL Disippelkorset Klikk inn for en hyggelig handel! www.nyttig.no – et felleskristent symbol Disippelkorset er til salgs både som sølv og gullsmykker og pins. Ring 23 32 57 50 eller bestill på www.disippelkors.no Les mer om Disippelkorset på våre hjemmesider! www.disippelkors.no M i sj o n s bladet 19 aktuelt Misjonsforbundet i menighetene Misjonsforbundets dag 27.oktober nærmer seg, og menighetene har begynt å planlegge sine arrangementer. G rimstad misjonskirke vil bruke dagen til å markere at et godt stykke strategiarbeid er gjort. –Vi har hatt en videre vekst-strategi over et par år nå. Strategiarbeidet er avslutta, og vi vil markere dette på Misjonsforbundets dag. Vi ønsker å holde fram de fire fokusområdene som vi har kommet fram til, forteller pastor Kjell Birkeland. Feire oss selv. De vil bruke slides med tekst for å vise dette på gudstjenesten klokka 11. Etter gudstjenesten inviterer de menigheten til en bedre middag. – Vi ønsker å skape litt positivitet rundt at vi har gjort et godt stykke arbeid og feire oss selv litt over at jobben er gjort, og å se framover, sier Birkeland. Fokusområdene er nær Jesus, med hverandre, til vår neste og til modenhet. – Fokusområdene er ikke så revolusjonerende, men det er veien vi har gått, prosessen vi har hatt og alle samtalene vi har hatt, sier Birkeland. Menighetsplanting. I Oslo misjonskirke Betlehem blir temaet menighetsplanting. – Vi har startet vår første menighetsplanting på over 20 år nå, på Romerike. Vi ønsker at dette skal være fokus på våre to gudstjenester på Misjonsforbundets dag, og det er Torben Joswig som skal tale, forteller pastor Erik Andreassen. Forrige menighet Oslo misjonskirke Betlehem startet var Misjonskirken Oslo syd på Holmlia. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Mer informasjon om Misjonsforbundets dag finner du her: www.misjonsforbundet.no/misjonsforbundets-dag-2013 20 M i sjons bladet 3-13 Foto: OmB ts dag Vår identitet i Misjonsforbundet Hvem er vi? Hvert år på Misjonsforbundets dag utfordres menighetene til å sette lys på menighetens og fellesskapets identitet. I år skjer dette søndag 27. oktober. B Fakta Misjonsforbundet & UNG Offisielle tall per 31.12.2012 Ressurser for gudstjenesten Antall menigheter 2010: 100 menigheter 2011: 97 menigheter 2012: 94 menigheter 2013: 94 menigheter (pr. 01.09.2013) Av 94 menigheter er 77 registrerte menigheter i Trossamfunnet Det Norske Misjonsforbund. Endringer 2011: Nedlagte menigheter; Svolvær, Berlevåg, Misjonskirken Innlandet 2012: Nedlagte menigheter; Smedvik og Gulskogen. I tillegg fusjonerte to av Heddalsmenighetene (Eben Ezer og Salem) og ble til Heddal misjonskirke. Ingen nye menigheter. 2013 (pr. 01.09.2013): 2 menigheter nedlagt; By misjonsforening og Vennesla misjons- menighet, 2 menigheter etablert; Justnes misjonskirke og Ytre Randesund misjonskirke. Antall medlemmer i Misjonsforbundets nigheter ruk denne søndagen til å invitere til bords, skape felleskap og være sammen med mennesker i nabolag og nærmiljø, oppfordrer generalsekretær Øyvind Haraldseid. –Vær gjerne med på å peke på vårt felles arbeid og samtidig bety noe for det lokalsamfunnet vi er i, oppfordrer Haraldseid. me- På Misjonsforbundets nettside er det laget en egen ressursside der alle kan laste ned ny presentasjon av Misjonsforbundet, brosjyren "Hvem er vi?" og aktuelle filmer. Blant annet kan man vise eller bli inspirert av filmen med menighetsrådgiver Roy Elling Foss som taler over temaet. I tillegg er det laget tips, bakgrunnsstoff og veiledning for søndagens taletekst. Menighetsrådgiver Geir Johannessen har utarbeidet to prekenutkast som man kan benytte. Tematekster Årets tema og fokus henter vi fra to tekster om Jesus som likte å være sammen med mennesker. Det står i Lukas evangelium 15, 1–2: "Alle tollere og syndere holdt seg nær Jesus for å høre Ham. Fariseerne og de skriftlærde klaget og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem." En parallelltekst til temaet er fra Lukas 5, 29–32: «Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Tekst: TROND FILBERG På hjemmesiden vår kan du se reklamefilmen "Festen" for Misjonsforbundets dag. 2011: 8.734 2012: 8.855 UNG UNG grupper: 154 UNG medlemmer: 6.320 M is j o n s bladet 3 -1 3 21 aktuelt David Flanders (venstre) fra England ble tolket av ungdomspastor Johnny Omdal. Misjonskonferansen i Randesund Snakker du med noen? De fleste deltagerne var født etter 1990 som deltok på Misjonskonferansen i Randesund i september. På ungdomssamlingen gav om lag tjue unge respons for å leve med Jesus, og innlederne utfordret sterkt til hvordan vi kan gjøre en forskjell for mennesker vi møter. Da misjonskonferansen 20. og 21. september samlet misjonsinteresserte, vartet Randesund misjonskirke opp med flott servering og gode lokaler. De over femti oppmøtte konferansedeltagere satte pris på variasjon i programmet med inspirasjon, informasjon og samtaler i seminarene. Bånn ærlig. –Da jeg første gang kom til Colombia som misjonær, tenkte jeg at her skal jeg leve til jeg dør. Det ble ikke slik. For vi klarer ikke å hjelpe og frelse alle de 22 M i sjons bladet 3-13 vi skulle ønske, sa pastor Kristin Lie. Hun satte ord på spriket mellom våre idealistiske mål og det vi faktisk får til. Åpenhjertig delte hun av egne erfaringer om kall, slitenhet og glede i tjenesten. John Nielsen, som er leder av søsterkirken i Danmark, formidlet egne opplevelser og historiske begivenheter for Guds ledelse i misjonsengasjementet i Romania. Øyvind Slåtta fortalte videre om dagens muligheter i Romania, mens Kongo-misjonær Magnar Totland tok forsamlingen med på menighetsplanting under afrikanske forhold. Pastor Stein Bjørkholt intervjuet generalsekretær Øyvind Haraldseid om hvordan vi kan gjøre en forskjell og om hans erfaringer fra misjonærtiden i Japan. Våre valg. Fredag kveld ble kirken full- satt av ungdommer. Over 200 unge og voksne lyttet til pastor David Flanders som ble tolket av ungdomspastor Johnny Omdal. Den engelske forkynneren leste om Jesus og den unge mannen som fulgte alle budene, men som hadde problemer med å selge alt han eide og gi til de fattige. – Jesus lagde ikke et kompromiss med ham. Kanskje jeg ville gjort det av forståelse. Hvorfor gjorde ikke Jesus det? Det handler om en av Guds viktigste prinsipper da han skapte mennesket. Vi har en fri vilje, og Gud tvinger oss ikke når vi gjør valg, talte David Flanders som er pastor i menigheten Souls Harbour Church i Camelford. – Vi bruker for ofte vår frie vilje til å gjøre dårlige valg, framfor å ta valg som fører oss nærmere til Gud, utfordret Flanders så ungdommene responderte til frelse og forbønn. Nestekjærlighet. – Å elske sin neste er ikke alltid så lett når vår neste er noen som er lite hyggelige, påpekte Flanders før han fikk oss til å tenke gjennom hva vi ville gjort om vi skulle starte en ny menighet i en ny by et sted i verden. Han forklarte at mange av de tradisjonelle svarene som kanskje fungerte tidligere, ikke er brukbare i dag. Særlig gjelder dette i urbane strøk. – Vi må forstå at vi ikke bygger menighet med virkemidler for massene, men vi må rette oss inn på enkeltpersoner som vi møter i hverdagslivet. Ved å se mennesker, Synnøve Lorentzen (til venstre) og Margrethe Heggheim Pastor Jarle Råmunddal og misjonssekretær Eilif Tveit var vertskapsledere for konferansen. Misjonskonsulent i Misjonsforbundet, Øyvind Slåtta, om mulighetene i Romania. Pastor Kristin Lie delte ærlig av sine misjonærerfaringer fra tiden i Colombia. snakke med dem og tilby vennskap, er ofte dette de første menneskene i vår nye menighet, illustrerte Flanders med erfaringer på godt og vondt fra eget liv. Han har forkynt evangeliet i over tjue land og plantet menigheter i fem av dem etter evangelistiske framstøt. Relasjonsmisjonærer. – Disiplene gikk fra hus til hus og snakket med dem de møtte på veien. Resultatet vet vi, fordi vi er her i dag som Guds menighet. Dette handler derfor ikke om hvilken nasjonsgrense du har passert, men hvordan du handler overfor de rundt deg. Personlig relasjon er en nøkkel. Vi kan alle gjøre dette, men hvordan bygger vi en slik livsstil? Ber vi for mennesker som bor nær oss, spurte Flanders som ga konkrete råd for å skape gode relasjoner. – Skal du ha innflytelse på mennesker må vi være vennlige og holde ut. Men vi er ofte redde for å bli avvist, at noen blir sinte på oss eller ikke liker oss. Jesus var den som virkelig ble avvist, og Han vil hjelpe oss, avsluttet Norgesvennen Flanders. Tekst OG FOTO: trond filberg Mer tent for turen Synnøve Lorentzen og Margrethe Heggheim er på konferansen med lærer og medelever fra disippellinja på Ansgar Bibelskole. – Det gjorde sterkt inntrykk å høre David Flanders tale om å være engasjert for Gud istedenfor å være cool. Det har gitt meg nye tanker, sier Synnøve like før neste samling starter. – Ja, det var veldig inspirerende å høre og se ham være så tent for evangeliet, fortsetter Margrethe. Dessuten var det fint å høre Kristin Lie som var så ærlig om sin misjonærtjeneste. Ofte blir rapportene bare om det som går fint, men Kristin snakket også om å gi seg og være sliten. Margrethe skal være med elevgruppa som skal reise på teamtur til Romania. – Jeg har også lært her at jeg også må være forberedt i tankene på det uventede som kan skje, sier hun og er spent. Synnøve skal til India. – Selv om de ikke har snakket konkret om misjon i India, er det veldig mye jeg vil ta med meg i mine forberedelser for teamturen, sier Synnøve. Ved siden av ham står Astrid Fjeld fra Gjerpen misjonskirke. – Det var sterkt å høre Kristin Lie om de vanskelige sidene ved kallet, og så var det spennende å lære mer om bakgrunnen og misjonsarbeidet i Romania, er Astrids spontane respons på inntrykk fra konferansen. Øyvin synes misjonskonferansen var en god bekreftelse på viktigheten av innvandrerarbeidet som menigheten har i bydelen Holmlia i Oslo. – Det handler jo om å bry seg om vår neste, og vi har mye å ta av rett utenfor stuedøra vår, bemerket han. Astrid reflekterer over hva hun vil ta med seg tilbake fra Randesund. – For meg ble det en påminnelse om å se mer etter de som er usett av andre og å ha brannen i meg, slik vi hørte om i talene, sier Astrid før avreise etter to inspirerende dager. Astrid Fjeld og Øyvin Sandby Nok å ta av! – Dette utfordret meg selv til huske at misjonsfeltet starter ved kirkens utgangsdør. Vi glemmer det så lett. Jeg likte godt eksemplene fra dagliglivet og alle talene, sier Øyvin Sandby fra Misjonskirken Oslo syd. M is j o n s bladet 3 -1 3 23 hovedsaken SOMMERFEST Det er blitt høst etter en lang, lang sommer. For mange handler sommerlivet om festival, leirer, bibelcamp – denne blandingen av kristent fellesskap, bading, soling, mennesker, musikk, frivillig arbeid og mye mer i lange dager. Til Stavern var invitasjonen tydelig: KOM. Sommerens Liv & Vekst hadde drøye 1200 deltakere – herav nesten halvparten barn og unge. Hver eneste deltaker har sin egen festivalerfaring – for mange ulike typer dager kan leves – valgmulighetene er jo mange. På samme tid skjer det noe for både barn, unge og voksne i parallelle verdener med store, gode generasjonsmøteplasser. Barne- og familiepastor i Skien misjonskirke, Linda A. Johannesen, har vært med på Liv & Vekst i mange, mange år – flere ganger med ansvar på barnefronten. Nå tegner hun bildet av en festivaldag – med camping- og familielivet som utgangspunkt. Inn i den store fortellingen kommer mange småglimt, intervjuer og beretninger. Og ikke minst mange herlige bilder fra fotograf Andreas Rønningens sikre kameralinse. God leseopplevelse! Anne Margrethe Mandt-Anfindsen 24 M i sjons bladet 4-12 EST Lyngdal misjonskirke vant en knepen seier i Alle-sammenmøtenes konkurranse. På målstreken slo pastor Jim Foss laget til Justnes misjonskirke og broderpastor Roy Elling Foss. Daniel Brændeland leder Åpent hus-aktiviteter. Mi sj o n s bladet 3 -1 3 25 Mye deilig sang musikk på Sommerfestivalen – her er Torfinn Thorsen & Co på storsamlingscenen. hovedsaken FESTIVALBILDER En sommerfestival er mange festivaler – med omtrent like mange erfaringer og beskrivelser som det er mennesker. Her kommer glimt fra noen mennesker, situasjoner og stemningsøyeblikk. Hoppeslott er blant favorittaktivitetene for Supersommerbarna. 26 M i sjons bladet 4-12 F or fjerde året på rad pakket familien Andernach Johannesen telt og soveposer for å være med på sommerens store begivenhet: Misjonsforbundets sommerfestival i Stavern. Ok, så er jeg kanskje ikke helt uhildet når jeg skal skrive noen inntrykk fra uken i Vestfold. Men det får stå sin prøve. Jeg skal i hvert fall forsøke å gi et bilde av hvordan en spekket dag kunne se ut – med noen glimt fra både den ene og den andre dagen. Here we go! Førstereis. Allerede da vi ankom leirplassen kl 17 mandag ettermiddag, begynte campingen å bli full. Folk må jammen være tidlig ute! Jeg trodde vi hadde pushet det så tidlig det gikk an; vi fulgte i hvert fall anbefalingen fra brosjyren om å møte opp fra klokka 17. Men her hadde visst vaktene vært litt slepphendte. Greit det! Vi forstår godt behovet for å komme tidlig for å gjøre klar teltleiren! Fra Skien var vi cirka tyve enheter som var spredt på like mange telt og campingvogner. Noen var garva Liv & Vekst’ere, andre var førstereis. Den yngste førstereisen, bare tre måneder gammel, tilhørte familien Hageberg. For første gang deltok de på Liv & Vekst, etter at de har gått i Skien Misjonskirke i et snaut år. Det er imidlertid ikke første gang de har vært med på Fredtun. I flere år har de nemlig vært med på Frikirkens sommerstevne, men da de flyttet til Skien, valgte de å gå i Misjonskirken. Dermed valgte de Liv & Vekst i år. De ”greide” å la det gamle fare, og ble med Liv og Vekst i 3 kanaler på tur med sin nye menighet. For som far Arne Olav sa: ”Vi lever jo ikke bakover!” Og etter endt uke, var de fornøyde med valget sitt. For lillemor på tre måneder var det trolig uvesentlig om uken i telt het det ene eller det andre, men de tre andre barna og de to voksne, kunne konstantere at de hadde gjort et godt valg. Ikke minst var eldstejenta Johanne tydelig på at Stagedive var bra! Men dette var et litt for raskt sprang! Nå skal det handle om starten av festivalen. Ettersom vi fikk teltene opp, og vi møtte stadig flere nye og gamle venner fra i fjor, begynte leirfølelsen å melde seg. Og da vi alle ”toget” av gårde til Stavernhallen tirsdag kveld for å være med på åpningsmøtet, var vi i gang. >> Debriefing bak scenen. Martin Nøstrud (nr 2 fra høyre) takker sin store og gode tekniske stab. En av de største forskjellene mellom årets Liv & Vekst og tidligere stevner, var omfanget av det tekniske, ikke minst med tanke på bilde og film. film/video til daglig, i tillegg til at vi har noen nye; ungt blod som ser med nye øyne. Noen av dem er rett og slett gullfunn, sier han, og peker dem ut for meg. Sammen med crewet sitt, jobber Martin lange dager. Veldig lange dager! – Ja, men det gir jo så vanvittig mye. Jeg er privilegert som får lov; jeg blir fylt opp av dette!, er Martins respons på spørsmålet om han blir sliten. Til daglig jobber han som IT-ansvarlig i en butikk, og i menigheten bruker han sin tekniske kompetanse. – Jeg kjenner at Gud fyller meg opp i dette arbeidet, og jeg kjenner jeg blir veldig velsigna – og at andre også blir det. aFoto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Alle møtene ble filmet og kringkastet til rommet der de yngste barna lekte. Det skulle gjøre det mulig for foreldre å følge med i øyekroken. Det er Martin Nøstrud, Larvikskar bosatt utenfor Ålesund, som er teknisk sjef på årets stevne. Med seg har han ti medarbeidere innen lyd, lys, bilde og kameraproduksjon. Ikke færre enn sju kameraer sørger for å feste det som skjer til digitale spor. Men det tekniske crewet er også aktivt i løpet av dagen. Da lages det dagsplaner, det gjøres invtervjuer, og opptak redigeres. – Dette er veldig, veldig bra! svarer Martin når jeg spør hva han mener om satsingen på det tekniske. – Her blir det skapt mange ressurser som kan brukes til inspirasjon i menighetene. Dessuten er folka som jobber med videodelen så proffe. Flere jobber med ”Kamera 1, kamera 1 nå!” Lars Nikolay Riksheim var den skjulte regissør for trekameraproduksjonene. Mi sj o n s bladet 3 -1 3 27 hovedsaken >> Mulighetenes morgen. Å våkne opp i et telt… det kan være en veldig god følelse! Det kan også være en veldig varm følelse. Helt avhengig av når du våkner, egentlig, og hvor heldig du har vært med plasseringen av teltet i forhold til sola. Å bo på familiecamping gir uansett ikke mange muligheter for å sove lenge. Det er noe med det at barn våkner relativt tidlig, og teltduken ikke er lydtett. Det gode med det, er at man kommer seg opp og i gang! Og når du er oppe og i gang, har du flere muligheter på et sted som Liv & Vekst: Du kan ta en joggetur langs den fantastiske kyststien, bli overveldet av hvordan landskapet åpner seg mot Rakkebåene, og se sjøen glitre i morgensolen. Dette kan du gjerne kombinere med et forfriskende morgenbad før du inntar dagen. Eller: du kan sette deg i hagekroa sammen med en håndfull andre, og legge dagen i Guds hender – forbønnsgjengen som er med på et slikt stevne gjør en utrolig bra jobb! Begge deler er gode måter å starte en sommerdag på! Når så oppvåkningen er unnagjort, er det tid for frokost. Noen spiste den i fellesskap med andre i hagekroa, på skolen eller ved JKØ, mens andre hadde frokost i teltåpningen. Noen spiste akkurat i tide til å rekke bibeltime med Asbjørn og Solveig Johansen , andre spiste akkurat i tide til å rekke Alle sammen-møtet. De mest effektive fikk med seg både bibeltimer og møter! Formiddagsopptur. I teltet hos oss var det noen dager med full pakke, andre dager med litt roligere tempo. Begge deler var helt greit. Personlig syns jeg Alle Sammen-møtene alltid har vært en opptur! Gjengen som har jobbet fram møtene sammen med Viggo Klausen har gjort en kjempejobb, og det er inspirerende å se de ulike aldrene i aksjon sammen. >> Alle sammen smitter! Målet for årets Alle Sammen-møter var at vi som var der skulle blI bevisste at vi er smittebærere. Uansett hvordan vi lever: vi smitter noe. Spørsmålet er bare hva vi smitter! Tradisjonen tro, var det voksne og barn som i fellesskap skapte Alle Sammen på Liv & Vekst. Det ligger i møtets natur: dette er for alle sammen, av alle sammen: unge, voksne, barn i skjønn forening. Viggo Klausen hadde jobbet ut tema og vinklinger, og så var det opp til arbeidsgruppa å øve på dramastykker, lage konkurranser og annet praktisk. Familiearbeid. I år var det fem familier fra Søgne som var engasjert i dette, og barna var fra to til 13 år. Jeg møter representanter fra tre av familiene i resepsjonen på Fredtun en tidlig morgen, nemlig Gabrielsen, Ramsland og Vassnes. Nå har de nettopp spist frokost, og er straks på vei til hallen for å gjøre siste forberedelser før festivaldeltakerne dukker opp klokka 10. Når jeg spør barna hva som har vært det gøyeste med dette – for ja, de har først bekreftet at dette har vært gøy! – svarer de: – ALT på scenen har vært gøy! Og den gøyeste sangen har vært Livsglede. 28 M i sjons bladet 4-12 – For da ser vi ut på ALLE folka!, forklarer barna ivrig. I år var AS-møtene organisert litt annerledes enn tidligere. Noen minutter uti møtet gikk nemlig de under skolealder ut av hallen, og til sin egen samling. Det var nytt. – Utfordringen har vært å få til en forkynnelse som passer for alt fra tre- til fjorten-åringer, og det er ikke så lett å få til noe som fenger alle. Derfor forsøkte vi denne prøveordningen i år, forklarer Kristin Ramsland. – Jeg tror vi har landet på at det har vært ok for ungene å være i SuperDuper-teltet. Etter første AS-møtet ble det imidlertid noen reaksjoner på at de yngste gikk ut. Derfor ble det en liten justering fra og med dag to: da ble det opp til foreldrene å vurdere om barna skulle ut i teltet eller ikke. – Jeg tror det var fint at folk fikk et valg, presiserer Kristin Ramsland. Barnas prosess. Å være på Liv & Vekst med ansvar for flere møter, gjør så klart at festivalopplevelsen blir en annen enn om du ikke har ansvar, og gjengen fra Søgne kjenner at de er litt slitne nå. – Ja, vi har jo vært tidlig oppe hver morgen, så vi er litt slitne. Men det har gått utrolig greit! Vi har hatt det kjempegøy! De tre voksne er enige, og utfyller hverandre: – Det har vært sterkt å se at barna våre har hatt en prosess på dette å være med. I fjor var det litt vanskeligere å få de med til å gjøre noe – i år har de stadig våget seg på nye utfordringer. Det har vært en veldig vekst for dem å være med! Mødrene er enige i at hovedgrunnen til å være med på å lage AS-møtene, er nettopp alt det verdifulle som legges ned i barna deres. – De eldste barna våre kan ikke få gjort nok – de syns det er kjempegøy!, forteller sørlandsgjengen i det de fyker av gårde; nå må de rekke morgenens lydsjekk! Jaaa! Alf Thor Abrahamsen (eller noen han heier på) har suksess med blikkbokskasting på Internasjonal dag under sommerfestivalen. Liv & vekst for alle generasjoner. Her er voksne og unge samlet i Stavernhallen. Rundt 1200 deltakere deltok på at av sommerfestivalens arrangementer (Liv & vekst, Stagedive, Across, Åpent hus og Supersommer) Mi sj o n s bladet 3 -1 3 29 hovedsaken >> Noe av det jeg har likt aller best med Alle Sammen, er gruppesamlingene på tvers av alder i etterkant av møtene. Så også i år. Hos oss har det blitt en vane å gå tilbake til teltet, finne fram litt kosemat og benke oss i ring. Hvor mange vi har vært i gruppa, har variert litt ut fra hvor mange som ønsker å være med. I år utvidet vi med noen nye bekjentskaper fra Tønsberg – hyggelig. Erfaringsformidling. Liv & Vekst er fellesskap, noe også visjonen for stevnet sier (”Et sted for fellesskap og styrket Jesustro”). Det er vel kanskje derfor jeg syns nettopp disse gruppesamlingene er så fine. Her opplever vi fellesskap mellom barn Campinglivets gleder velges av mange. Her er Kim, Silje og Vilde Føreland. 30 M i sjons bladet 4-12 og voksne, mellom nye og gamle venner, mellom kjente og ukjente – og alle har vi det til felles at vi ønsker å lære mer om Jesus og livet med ham, og om hverandre. Det inspirerer når et barn forteller sitt lille vitnesbyrd om noe som har betydd en forskjell. Jeg blir glad når en voksen forteller hva som er bra med Jesus, sånn at også mitt barn kan høre det. Fellesskapet går også utover disse gruppesamlingene – ja, de varer på en måte gjennom hele dagen, om enn i ulike former. Noen ganger formelt, andre ganger fullstendig uformelt. Noen ganger planlagt, andre ganger spontant. Nattverd i teltet En dag satt de der, småbarnsforeldrene fra Skien, og snakket sammen i teltet. Samtalen var god, livsnær, om livet, Gud. Og etter en stund førte samtalen dem inn mot sentrum: fellesskapet med Jesus og hverandre. Det førte til at de der og da delte nattverd sammen. Sju voksne i småbarnsfasens travelhet, sju voksne med ulike liv, men med felles lengsel: nærmere Jesus og hverandre. Sju voksne, brød og vin – i form av det som var tilgjengelig i campingvognen den dagen. Grete Bjørntvedt var en av dem som opplevde dette, og hun sier: – Det var helt fantastisk! Kan hun målbindes? Ingrid Eskilt nyter historiefortellingen og tre Acrossere forteller om prinsessa som ingen kunne målbinde – med en lokal snert. og i år viste endelig sommerbyen Stavern seg fram fra en god side. Det betydde at flere enn tidligere benyttet seg av de nærliggende strendene. Den dagen vi dro på stranda, fant vi oss en fjellskorte over brygga. Ikke veldig mye ledig plass igjen, men nok til oss. På brygga lå ungdommer strødd utover, på rekke og rad. De nøt sola, de nøt fritiden, de nøt badelivet, de nøt musikken. Og etter å ha vært der lenge nok til å oppfatte hva slags musikk de spilte, forsto vi at dette var Across’ere og Stagedive’ere som hadde en pause i et ellers ganske tett program. Det var lovsang som rant ut av høytalerne, og som de unge, fine, sang med på. Og i fra minnelageret mitt spratt det opp bilder fra sommerdager på 80-tallet: sommer, svaberg, sjø og venner, musikk og glede, venner – og Liv & Vekst i Grimstad. Jo, jeg tror jeg vet litt av hvordan de hadde det, denne dagen i Stavern! >> Andaktsmekking ”Hei!” sier hun blid, i det hun skal forlate brygga. Det er Emeline Gulbrandsen (16 år). Hun har nydt sommersola på brygga og forteller at nå er det tid for å dra tilbake til Across hvor det er tid for ”Andaktsmekkeverksted”. – Hva for noe? Emeline ler, og forklarer at det er et sted hvor deltakerne skal lære litt om det å lage andakter. – Vi skal lage andakter som er cirka fem minutter lange, og så skal vi fremføre det for hverandre. Det er veldig kult. – Hva har du skrevet om? Emeline stopper opp litt, tenker… akkurat det husker hun ikke i øyeblikket. – Men det er veldig moro! Og utfordrende og spennende – og litt skummelt! Foto: Reidun H. Bilstad Sommerminner. Stavern = sommer, Emeline Gulbrandsen Mi sj o n s bladet 3 -1 3 31 hovedsaken På dypet i Grimstad Ville man på seminar på årets Liv & Vekst, var det mange muligheter! Man kunne fordype seg i bønn, i fordelingspolitikk, i kommunikasjon, i sosiale medier – strategi. Pastor Kjell Birkeland og leder for menighetens strategiske prosess, Sjur Brændeland, delte noe om hvordan de har jobbet fram en ny plan for menigheten. Er endring mulig? Vi snakker om Grimstad Misjonskirke, og om følgende problemstilling: ”Er det vanskelig å implementere en endring i en menighet fordi menigheten egentlig vil ha alt som det er?” Over flere år har lederskapet i menigheten jobbet med denne problemstillingen på mange nivå, både i menigheten som helhet, og i mindre fora. Det er også det som er blitt tema når pastor Kjell har skrevet sin masteroppgave i praktisk teologi parallelt. Og det var denne prosessen Brændeland og Birkeland snakket om i sitt seminar. – En menighet er som et isfjell, forklarer Kjell. – Det du ser av menigheten, er ti prosent. De resterende 90 prosentene er usynlig. Det usynlige er verdier, holdninger og antakelser. Disse 90 prosentene er det som gir styringskraft i en endringsprosess, derfor må vi jobbe på dypet. Gjør vi ikke det, vil vi ikke ha kulturell bærekraft. Kjell og Sjur nikker bekreftende på spørsmålet om det er en tung jobb å jobbe 32 M i sjons bladet 4-12 på dypet. Og i Grimstad har de jobbet lenge og møysommelig. – Vi ønsket å selge inn visjonen til alle. Vi er jo Jesu kropp – å jobbe sammen om dette er jo drømmen! Får vi det til, blir vinneren eierskap og engasjement! Tre dimensjoner. Både Sjur og Kjell er engasjert når de prater; dette brenner de for. Det har blitt viktig for dem at menigheten både er sendt ut til verden, og at den er bygd på fellesskap. Ideologien deres handlet om opp mot Gud, inn mot hverandre, ut mot samfunnet. Men det store spørsmålet var: hvordan ville det se ut hos dem? Før noe annet begynte, fikk menigheten en del undervisning om hva lederskap er. En god ting, i følge Kjell, fordi det å jobbe med kultur involverer bredt, noe som igjen gir en stor grad av eierskap. Neste steg var å spørre menigheten om de ville være med på å starte en endringsprosess. De fikk mulighet til å svare ”ja”, ”nei” eller ”vet ikke”. Svarene viste at folks frykt først og fremst handlet om at de var redde for at endringene ville føre til fremmedgjøring, og at menigheten kun ville bli for de få. Dermed besluttet ledelsen å la dette bli en Kjell Birkeland og Sjur Brændeland hadde et av de mange valgfrie seminarene. bred prosess; ta folks frykt på alvor, rett og slett. Og ledelsen satte Kristi kropp i sving. Dette var ting ikke lederskapet hadde noen direkte hånd om. I stedet ble det nedsatt en arbeidsgruppe som tok tak i strategiarbeidet. – Vi slapp det på en måte løs, og lot det skje, forklarer de sammen. – Vi begynte med det akutte, og la opp strategier i forhold til det. Det var nemlig de nære tingene som hindret folk i å tenke langt. Folk står i en konkret situasjon, og man er nødt til å ordne opp der først. Jeg tror det var klokt, sier Kjell. Og derfra rullet det i vei. Men ikke for fort. Hele tiden brukte de tid på å få med seg hele ”flokken”. – Det er ikke alle i en menighet som elsker endringer. Det er viktig å bruke lang tid på forberedelsesfasen – tine-fasen. Man kan unngå mye motstand med det, sier de to. Og menigheten jobbet seg videre, pusset på ordlyd og fokusområder. Og etter mange runder fram og tilbake, endte de med fire fokusområder med følgende ordlyd: Nær Jesus, Med hverandre, Til vår neste, Til modenhet. Der har du Grimstad Misjonskirke anno 2013! Valglista. I løpet av en Liv & vekst-dag, er det mye som skal skje. Man kan vrake ting. Men man kan også velge. På valglista står det blant annet mange ulike seminarer. Egentlig er det mulig å velge alle; det er mye interessant! Boost-plassen. På Liv & Vekst i år var det om lag 1200 deltakere. 200 av disse var ungdom på Stagedive eller Across. 350 av disse var barn på SuperDuper eller Åpent Hus. Med andre ord: har du kun vært på ”voksen-Liv & Vekst” har du bare opplevd halve Liv & Vekst. Gjelder det deg, anbefales du herved å sjekke inn på enten barne- eller ungdomsavdelingen neste år. Her skjer det nemlig bra saker! Da jeg var med som medarbeider på Åpent Hus den ene kvelden, var det som å få en boost med energi! Makan til trøkk i sangen – både den fra lovsangslederne på scenen, og den fra ungene i salen. Lovsangsbandet som spilte på Åpent Hus var det samme som spilte på Stagedive/Across’ PowerStation; ikke no’ tull, med andre ord, men skikkelig band og skikkelig lovsang! Det samme kan sies om undervisningen! Her er det valuta for pengene, og livsnært budskap som angår barna som følger med. Da jeg var innom, var det Andrea Solgaard som gav jernet, og det var ingen tvil om at hun ble tatt vel imot av ungene. Det Foreldre-peek på Powerstation Noen voksne fikk sneket seg til en smak av ungdomslivet. Bønnevandring på Supersommer. Liv & Vekst byr på påfyll for små og store. Om lag 300 ungdom (Stagedive + Across) var på Powerstations (=møter) daglig gjennom uka i Stavern. De som tilfeldigvis gikk forbi Nesjarhallen når de satte i gang, kunne ikke unngå å høre. For maken til trøkk i lovsang. Maken til energi blant folket. De færreste voksne på Liv & Vekst fikk med seg dette. Men noen klarte å snike seg ned en liten tur, bl.a. Kristin Brændeland, mor til noen av deltakerne. – Det var helt fantastisk!, utbryter hun når vi spør hvordan hun opplevde sniktitten. – Det var en lovsang og en forkynnelse jeg aldri har hørt maken til! Det var kvalitet! Det var gode tekster! Det var ny tonesetting! Jeg blir så takknemlig for at ungene mine får oppleve dette! Powerstation en morgen i Liv & Vekstuka. Her er ungdom fra Stagedive og Across sammen, undervisning og sang er knallbra – høydepunkt for mange. Mi sj o n s bladet 3 -1 3 33 hovedsaken var første gangen Andrea hadde dette ansvaret, og i løpet av uka ble hun fulgt tett opp av mentor Viggo Klausen. Hver dag hadde de oppfølgingssamtaler, noe Andrea opplevde som en gavepakke. Menneskemøter. Det er kanskje særlig alle de spontane menneskemøtene som setter gode spor, mange over en kaffe i hagekroa. En ting som slår meg, er hvor hyggelig det er å møte mennesker man nesten aldri ser! Mange av de jeg prater med, er venner jeg ser en gang i året, nemlig på Liv & Vekst. Vi er blitt Stavernvenner. Jeg liker Stavernvenner. Og jeg liker at det går an å gå på dypet med slike Stavernvenner. Og jeg liker at det går an å fjase med de samme! At det går an å le fra magen mens vi hører på kveldens underholdning i Hagekroa, enten den kommer fra Stavanger og Per Henning Uppstad, eller det er østlandspastorene Erik og Knut som inviterer til Først og Sist. Eller det er Hagekro med et mer alvorlig tilsnitt som gir en noe å grunne på, eller en konsert som gir varme i hjertet. Uansett: konseptet med Hagekro tar på alvor at vi er hele mennesker! Seminarer, møter, bibeltimer - det er én side av Liv & Vekst. Hagekro, middagskø, strandliv - det er en annen side av det samme. Og spør du meg, er begge sider viktige! Ikke minst er samtalene som kan oppstå i de uformelle settingene, en god ting. Og de er ikke begrenset av dagslyset. Latter, gjenkjennelse og erkjennelsestøys I ”vår” leir, for eksempel, er det som om det skjer noe med oss når klokka passerer 23. Da har de fleste ungene sovnet, inntrykkene fra dagen har roet seg, og trøttheten kommer sigende. Men ikke nok til at det skal soves. Nei, da trekker campingnaboene fram camptingstolene og pleddene, lyktene tennes og kaffen og godsakene kommer på bordet. Det er tid for nok en runde med god prat, tøyseprat, latter og – om nødvendig – gråt før natta inntar oss, og vi samler krefter til en ny festivaldag. TEKST: Linda Andernach Johannesen FOTO: Andreas Rønningen Melankomikeren Per Henning Uppstad fikk Hagekroas trofaste til å både le og gråte. I halvannen time klarte han å holde latteren i Hagekroa i gang, Per Henning Uppstad, og det på ekte stand-up vis. Skjønt ikke helt vanlig stand-up. Selv kaller han sjangeren for melankomikk, og sier det er en blanding av å være rasende festlig og dypt tragisk. – Vi prøver å finne situasjoner som alle har sett, men som de ikke er seg bevisst. Vi prøver å få folk til å se seg selv, uten at de blir fornærma eller lurt inn i ”stand-upfella”. Når Per Henning sier ”vi”, sikter han til seg selv og makkeren Odd Ragnar Ommundsen Waade. De er et radarpar innen humor på Vestlandet, og har turnert med showene sine til stor suksess. Alt de sier mykes opp av musikk de har skapt sammen. På mange måter minner de om Odd Børrezen og Lars Martin Myhre – på stavangersk, og hakket morsommere. Men 34 M i sjons bladet 4-12 i Stavern gikk altså Per Henning solo. Og folk kjente seg igjen i det de hørte, og de lo – og ble rørt. – Ja, det hender at folk også blir rørt. Dette handler ikke bare om å få folk til å le, det handler om å få dem til å tenke over noen ting; det handler jo om livet. Det kan være godt å le av seg selv uten at man trenger å bli pinlig berørt av det, sier Per Henning, og sikter til det som ofte kan skje i tradisjonell stand-up. – Vi ønsker å bevege oss på rett side, vi vil unngå ”plump” humor. Ja, vi risikerer å bli for snille, men det får heller stå sin prøve,” gliser han. Gud med humor. Det er ikke første gang det skjer morsomme ting i Hagekroa på Liv & Vekst. Men det er første gang en ”proff humorist” har et eget show der. Og det fra en som tidligere var misjonær i Kongo (ja, for Per Henning jobbet for Misjonsforbundet UNG i Kongo sammen med kona si en periode på 90-tallet). – Har Gud noe med humor å gjøre? – Ja, det går an å formidle Gud med humor, men det er viktig å si at dette ikke er noe andaktsprosjekt. Samtidig, vårt univers handler om å erkjenne nederlag og begrensninger, på en munter måte, og vårt trosstandpunkt ligger ganske nært det. Ja til mer sjølironi der mye blir åndeliggjort! Vi kaller det ”erkjennelsestøys”. Vet ikke om det virker, men….he he!” humrer melankomikeren. …for når vi er sammen, sammen alle sammen… da kan vi fatte høyden, bredden dybden, ja hele Kristi Kjærlighet! Sammen-sangen er morgen-slager. Fakta Festivaluka er sammensatt av program for alle generasjoner. Liv & Vekst: Voksenfestivalen med rundt 650– 700 deltakere Across: Rundt 50 unge voksne i alderen 16 til 20 år hadde egen camp, egen undervisning, temaspor og powerstation sammen med Stagediverne. Stagedive: Egen leir for 13.–16.åringene. Her kan du komme det året du fyller 13 år, og mange gleder seg i årevis til de er gamle nok. På Stagedive er det en leder per to deltakere slik at alle blir sett. Rundt 150 kids og ledere deltok på årets Stagedive. Supersommer: For de rundt 350 barna mellom null og 12 år var det ulike tilbud: Krabbekrok, SuperDuper og Åpent hus. Ulike aktiviteter på dagtid. Åpent hus er for de eldste barna, de fikk nyte samme musikk som Stagedivere og Acrossere – en skikkelig teaser til tenåringslivet. KOM Tema på sommerfestivalen Liv & vekst var KOM. På våre nettsider www.misjonsforbundet.no/ om-oss/faste-arrangementer/livogvekst kan du se og høre talene. Mi sj o n s bladet 3 -1 3 35 folk 85 år Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider. Jubilanter Tor Ingulf Diesen Tor Ingulf Diesen fyller 85 år 26. november. Ingulf ble født i 1928 i Ullensaker og vokste opp på Hamar. Han ble kristen i ung alder og etter å ha satt seg inn i de ulike kirkesamfunnenes bibelsyn og historie bestemte han seg for at det var i Misjonsforbundet han ville tjene. Ingulf gikk i gang med sin første menighetsforstandertjeneste i Kongsberg misjonsmenighet i 1947, i en alder av 19 år. Her var han forstander frem til 1952. Etter dette betjente han flere lokalmenigheter både i Norge og i USA frem til 1959: Kvitseid misjonsmenighet (1952–55) Salem Evangeliske Frikirke, Chicago (1955–57), Den Norske Evangeliske Misjonsforsamling, West Orane, N.J. (1957–1959). Etter oppnådd pensjonsalder ble Ingulf engasjert som forstander i Kongsberg misjonsmenighet igjen, her var han forstander frem til han fylte 79 år. Ingulf har alltid vært glad i å studere og studerte til Master of Divinity i 1957 ved Trinity Evangelical Divinity School i Chicago. Sin cand. theol. har han fra Universitetet i Oslo (1964). I 1970 ble han dessuten utnevnt til æresdoktor ved Trinity Evangelical Divinity School, Chicago. I perioden 1975 –76 var Ingulf forskningsstipendiat ved Norges Allmennvitenskaplige Fors- 36 M M ii sjons sjons bladet bladet 4-12 3-13 kningsråd. Ingulf overtok som rektor på Ansgarskolen i 1959 og var rektor frem til 1970. I denne perioden gjennomgikk skolen en stor utvikling og fundamentet for det som i dag er Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole ble lagt. I perioden 1971– 1981 var Ingulf misjonsforstander. Dette var en viktig tid for Misjonsforbundet og fellesskapet opplevde et tiår med vekst, sterk profil og retning. Fra 1881–1995 var Ingulf landsekretær og hadde omfattende reiseperiode over hele Norge, men var også engasjert i forhold til undertrykte kristne i det som da var Øst-Europa. Han var også direkte involvert i arbeid med myndigheter i flere østeuropeiske land for å få løslatt kirkeledere fra fengsel og indre eksil, og frigivelse av konfiskerte kirkebygninger. Han tok i denne sammenheng også initiativ til omfattende bistandsog nødhjelpsarbeid både til Ukraina (1995) og Bulgaria (1997). Ingulf har vært en usedvanlig aktiv og inspirerende forkynner og bibellærer. Mange har erfart hvordan hans klare forkynnelse har vært til stor inspirasjon og hjelp for troslivet. Han har særlig prioritert de mindre menigheter og steder og har gjennom mange år bygd opp sterke relasjoner til mange menigheter og kristne også langt utover Misjonsforbundet. Ingulf har også et sterkt engasjement for det felleskristne, økumeniske, arbeid. Han var helt fra 1957 engasjert som medarbeider for Billy Graham-organisasjonen. Diesen var også leder for den norske gruppen som startet den norske Lausannebevegelsen i 1974. Ingulf var dessuten leder for Den Evangeliske Allianse fra 1992–2000. Under World Evangelical Alliance verdenskongress i Kuala Lumpur i 2001 mottok Ingulf Diesen bevegelsens økumenikkpris for sitt arbeid på tvers av nasjonale og konfesjonelle grenser gjen- nom 30 år. Senere i forbindelse med sin 80-årsdag mottok også Ingulf kongens fortjenstemedalje i gull. Medaljen fra Kong Harald fikk han for sin store innsats i norsk kristenliv. Et arbeid så omfattende at det måtte to bind til for å sammenfatte det i hans selvbiografi. De senere årene ved siden av en fortsatt utstrakt reisevirksomhet har Misjonsforbundets historiske selskap og arkiv (HSA) vært ett av Ingulf sine hjertebarn. Da han i vinter valgte å fratre styret i HSA gav han likeså godt bort mye av sitt unike private bibliotek til Ansgarskolen. Ingulf Diesen er en bemerkelsesverdig mann som har satt dype spor etter seg i Misjonsforbundet igjennom et langt liv i tjeneste. Han har formet og utrustet flere generasjoner med pastorer og misjonærer, han har som kirkeleder hatt stor betydning ikke bare for Misjonsforbundet, men også for flere andre kirkesamfunn og for det økumeniske arbeid. Misjonsforbundet vil takknemlig takke Ingulf Diesen for hva han har betydd for fellesskapet gjennom en helhjertet og trofast tjeneste. Vi ønsker Guds rike velsignelse over dagen og dagene som ligger foran. En stor takk går også til Astrid som alltid har stått ved hans side. Øyvind Haraldseid, generalsekretær 70 år Minneord bjørn owesen REIDUN VEFALD Misjonær Reidun Vefald fyller 70 år 28. oktober. Hun er født på Bardufoss og utdannet sykepleier og jordmor. Hun har også gått ett år ved Ansgar bibelskole. Sammen med sin mann Håkon reiste hun til Kongo-Brazzaville våren 1972. På Inkouélé helsesenter i Nord-Kongo deltok hun aktivt i helsearbeidet sammen med flere andre misjonærer der. Det var alltid god bruk for hennes omsorg og faglige dyktighet. Sammen reiste Reidun og Håkon ut til deres andre periode i Kongo, men denne gang på misjonsstasjonen ved Kongofloden - Mpouya. I de årene var hun særlig engasjert i barne- og kvinnearbeid i menigheten på stedet. Det ble sju års misjonærtjeneste i Kongo til sammen. Hun kom til Norge siste gang i 1980. Misjonsforbundet vil takke Reidun Vefald for hennes gode innsats som misjonær og helsearbeider i Kongo. Vi gratulerer henne med dagen og ønsker Guds rike velsignelse over år som kommer! Tidligere misjonær, rektor og misjonssekretær, Bjørn Owesen er død, 87 år gammel. Han ble født i Tomter i Østfold. Med sin bakgrunn som rørlegger begynte han på Misjonsforbundets misjonsskole i 1945 og ble innviet til pastor to år senere. I 1950 ble han innviet til misjonær, og sammen med sin Karin dro han til Kongo for misjonstjeneste. I Kongo ble det tre misjonærperioder til 1969. Det var nybrottstid i Kongo, og mye tid gikk med til praktisk oppbygging. Mye av fokuset ble på det menighetsbyggende arbeidet og i undervisningen på Kirkens Teologiske Seminar som var og fortsatt er så viktig for Kongokirkens utvikling. I hjemmeperiodene tok han videreutdanning, og underviste også ved Ansgarskolen. Han ble konstituert som rektor i 1971, og året etter ble han av Årskonferansen valgt som rektor for skolen. Det kom så en utfordring fra Hong Kong og på bakgrunn av hans allsidige erfaring var det naturlig å spørre ham om å lede oppbyggingen av nye Holm Glad College, et ansvar han hadde i tre år. I 1981 ble han valgt til misjonssekretær, og med bakgrunn fra både Kongo og Hong Kong, fikk Misjonsforbundet en erfaren misjonsleder i Bjørn Owesen. Denne stillingen hadde han frem til 1988. Humor har preget Bjørn Owesens liv og tjeneste. Den gode historien var alltid en del av både forkynnelse og samtale, og den gode replikken lå bestandig på lur. Få som han har kunnet inspirere til innsats og givertjeneste for misjon. Samværet med ham har alltid vært inspirerende. Engasjementet for misjon og Guds rike var hovedsaken for ham. Misjonsforbundet minnes i takknemlighet Bjørn Owesen og det han fikk bety for misjonen og Guds rike – ute og hjemme. Må fred være med hans minne! Eilif Tveit, misjonssekretær Eilif Tveit, misjonssekretær For ettertiden Har du eller menigheten protokoller, foto, film, lydopptak eller gjenstander av historisk verdi? La i såfall Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv ta vare på det. Ta kontakt med arkivleder Ingunn Rui på 970 12 405 eller skriv til [email protected] for ytterligere informasjon. Historisk selskap og arkiv M is j o n M s bladet i sj o n s bladet 3 -1 3 37 Vi møter Familie, bøker og Hovedstyret Jorunn Hummelsund fra Bergen misjonsmenighet er avhengig av å bruke mye tid i Guds nærvær. – Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske? – Jeg mistet min mor som tre-åring, og det har satt sine spor selv om jeg har hatt en god oppvekst. Det har betydd mye for meg å vokse opp i et kristent hjem. Jeg har fått oppleve troen som en naturlig del av livet, uansett om ting har vært vondt eller godt. Jeg har vært heldig og hatt mennesker rundt meg i hele oppveksten som har fått bety mye i de forskjellige faser i livet. Jeg vil trekke frem en Yngres-leder som lærte meg å bli glad i Bibelen i veldig tidlig alder og som fikk meg til å erfare at Bibelen var like viktig for mitt trosliv, som maten for kroppen. – Driver du med noen idrett og kunne du blitt skikkelig god? – Jeg spilte mye basketball i oppveksten, og var på skolelaget, men den interessen forsvant nok av seg selv. Jeg driver ikke med noen spesiell idrett nå, men trener jevnlig på treningsstudio, er glad i å gå tur i skog og mark og padler litt kano da jeg bor helt i vannkanten. – Har du noen hobbyer? – I tillegg til å trene og gå turer, må det være bøker. Jeg har aldri tid til å lese alt jeg skulle ønske. Trives ellers med å treffe venner, og å stelle i hagen. – Hvis du måtte være medlem i et annet kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor ville du havne? – For meg er et varmt og levende fellesskap viktigere enn navnet på kirkesamfunnet, så det kunne nok vært flere. Men det måtte vært et kirkesamfunn som heier frem damene, og der er jo Misjonsforbundet gode! 38 M i sjons bladet 3-13 – Hvilken bok utenom Bibelen har gjort størst inntrykk på deg? – «Når himmelen inntar jorden» av Bill Johnsen. Livsforvandlende for mitt kristenliv. En bok som lærer meg å «leve« Bibelen, og bryte med et stivnet kristenliv uten kraft og seier. – Hvilke bøker har du på nattbordet nå? – Gods generals - Roberts Liardon. The Missional Leader - Alan J.Roxburgh, Fred Romanuk (lekse i Nasjonalt råd). – Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, hvor ble det da? – Vet ikke, men det måtte ha vært et land med mer sommer og varme. Ønsker ikke å flytte fra Norge, men kunne tenkt meg en tid for å tjene et annet folkeslag. – Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe i fallskjerm? – Nei, der har jeg aldri kjent på lyst. – Hva betyr fotball for deg? – Veldig lite, er jeg redd. Men jeg må jo selvsagt heie på Brann! – Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid? – Jeg er avhengig av å bruke mye tid i Guds nærvær. Uten det blir jeg lett irritabel, stresset, bekymret og tar feil valg. Jeg har lært at ved å søke han først, tar han hånd om det andre rundt meg, slik bare han kan. På den måten kan jeg leve med fred og takknemlighet i livet uansett om jeg står midt i stormen. Jeg har fått erfare at Guds løfter holder, og jeg proklamerer mye Guds ord over mitt liv og mine næres liv. Mye i livet mitt hadde nok vært annerledes uten Jesus. Ellers er gode venner viktige for meg. Venner som løfter og som jeg kan slappe av sammen med. Jeg liker å reise og opp- leve nye steder, og det er viktig for meg å kunne bruke nok tid sammen med min kjære mann og ungdommene våre, samt familie ellers. – Hvilken nålevende person ser du mest opp til? – Jeg tror nok det kan være flere, og jeg kunne jo ramset opp flere store helter, men den første jeg tenker på er Anne Christiansen. Etter å ha hørt hennes vitnesbyrd om hvordan hun har slitt med dårlig selvbilde og menneskefrykt, og opplever henne i tjeneste i dag, er hun virkelig en jeg ser opp til. Gud bruker henne mektig til å nå kvinner/jenter i en tid som dette. Hennes forkynnelse er relevant og vekkende. Har blitt mange mil på veiene med tale-cd’er av henne.. – Hvilke fem hverdagsting klarer du deg ikke uten? – Guds ord, familien (hvis de kan kalles ting), vann/dusj, mobiltelefon, lesebriller. – Hva tror du preger livet ditt om ti år? – Fortsette å leve i Guds plan, være en disippelgjører og åndelig mor for den yngre generasjon, kanskje barnebarn… – Hvorfor er du med i Hovedstyret? – Jeg jobber i menighet og er opptatt av å nå ut til nye. Det er spennende med Vekst 2020, og jeg opplever at det er en visjon som gir inspirasjon og glede å jobbe med. Misjonsforbundet har tatt noen viktige grep, og jeg vil gjerne være med i den utvikling og prosess vi er i nå. Det gir meg også mye å få treffe andre misjonsforbundere fra andre steder i landet, og kunne dele erfaringer, kunnskap og liv med hverandre. Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen KryssOrdet 10 kryssordløsere sendte inn svar på oppgaven i nr 2 – 2013. 8 svarte riktig, og den heldige vinneren er Svein Ringsby fra Mjøndalen, som får en valgfri CD. Gratulerer! Løsningen på forrige kryssord sto ved en feiltagelse i forrige nummer. Løsningen på denne utgavens kryssord må være oss i hende 1. november. Sendes til Misjonsforbundets adresse. Lykke til! SØSTER ANNIE FORDYPNING NMULEDER PÅ 80TALLET REDSKAPENE TILLATER MALERI GAMMEL FORFATTER TUSEN KILO AVVISTE JESUS UTDØDD YRKE GJERDE HOVEDSTAD UGREDD VEKST FØYK TERA STATIV MILLION GRAM GJENTAKELSE ATOM DISTANSE RETNING HIVING ETTER PUSTEN ELV I USA FRUKTDELEN GRAM HILSEN NEVNT I JOSVA 19:20 GJENGITT PÅ TV/KINO EKSPANDERT MATRETT GULBRUN FEM THRILLERNE DEPARTEMENT KINESISK FOLK NEVNT I LUKAS 3:30 KNIVDELENE VEKSTENE HOLBERGFIGUR HJELPER IBSENFIGUR BEDRA SINNE NEVNT I MATTEUS 5:37 BOKORMER VESEN ITAL. FORFATTER SMISKE GREI GIGA TRESORT FEMTI FISK OKSYGEN DIALOG FASE PLATE RETNING NYDELIG MÅNE EUROP. ELV HOVDYR ASTEROIDE PREPOSISJON ENDE EKSPERTEMNE BY I THAILAND FINNMARKSNABO TO YTTRIUM BRYGGE TYNNE OLVINNER 1968 INDIANER OKSYGEN BOMBARDERE FINNES KRISTEN UNIVERSET NETTOPP BY I IRAK KJØLIG GRESK OLDTIDSBY KRISTEN SKOLE FAGFORENING LEDIG UTMERKET RETNING JOTNE HØYTID ALTSÅ PROFET ARTIKKEL REKKE HALV DIAMETER EVNE FLUOR M is j o n s bladet 3 -1 3 39 portrettet Opptatt av livets gang og overganger 40 M i sjons bladet 3-13 I august fikk kontoret til daglig leder i UNG en ny sørlandsrøst. Lyngdølen Svein Aksel G. Nakkestad på nesten en nitti på strømpelesten strekker seg bakover i kontorstolen. Overgangen til Misjonsforbundet motiverer ham til å bygge trosliv hos unge mennesker – helt til de blir hundre. S ommerfestivalene, stabstur og det første Landsstyremøtet i UNG er allerede unnagjort. Svein Aksel Guttormsen Nakkestad (32) ser lengre framover. Sammen med staben i UNG er han ivrig etter å bygge stein på stein for et sterkere UNG. – Mine forgjengere i lederjobben i UNG, Anne Margrethe Ree Sunde og Torbjørg Oline Nyli, har gjort en fantastisk jobb. Jeg opplever at jeg står på skuldrene til alle UNG-medarbeidere som har gått foran, uttrykker Svein Aksel. Han forteller mer om sin kirkebakgrunn mens vi holder oss fast på T-banen fra Oslo sentrum. Folk er trøtte etter arbeidsdagen, og det er mange som vil hjem. Vi blir stående mens Svein Aksel snakker. – Jeg har en sterk felleskirkelig tankegang. For fire år siden begynte jeg i Oslo misjonskirke Betlehem og har vært med i styret der i halvannet år nå. Siden 2005 jobbet han fire år som leder i Frikirkens ungdomsarbeid. Deretter tok han ansvar som Lagsarbeider i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, mens han studerte Executive Master of Bussiness Administration på Handelshøyskolen i Bodø. Mobilen ringer. Det er Viggo Klausen som søker UNG-lederen. Svein Aksel svarer villig og stanger nesten i taket der reiseguiden henger for alle T-banelinjene i Oslo. Ut i verden. Han forbereder seg for tiden til to utenlandsreiser. I oktober skal han besøke misjonsarbeidet i Romania og Colombia. – Jeg har ikke brukt passet så mye den senere tiden, men på bryllupsreisen i 2009 dro vi rett fra Flekkerøya til India. Snakk om overgang, bemerker sørlendingen. – Jeg tror internasjonalt engasjement er viktig for barn og ungdom i Norge. Det lærer oss mye om oss selv, vår egoisme og vår evne til å ofre goder til fordel for andre. Kona Rakel Guttormsen Nakkestad har gått på Ansgar Teologiske Høgskole og vært vikarpastor i Narvik misjonskirke. Sammen har de sønnen Elias på ett år, og en leilighet på Lambertseter. Svein Aksel er glad i familien sin. Samtalen med ham har derfor en begrenset tidsfrist. – Jeg må være hjemme til kvart over fire, forklarer han Daglig leder i UNG, Svein Aksel G. Nakkestad, startet i stillingen i august 2013. uten å unnskylde seg. Nytt fellesskap. Han flyttet fra det blide Sørlandet til den travle tigerstaden. – Hva var viktig for deg når du kom til hovedstanden og skulle etablere et nytt liv som student? – Jeg hadde veldig behov for å finne tilhørighet, særlig til et kristent fellesskap. Bare halvannet år tidligere hadde jeg min omvendelse til kristen tro mens jeg var i M is j o n s bladet 3 -1 3 >> 41 Å bli far til Elias har berørt Svein Aksel på flere områder i livet. Svein Aksel har hatt sitt første møte i Landsstyret for UNG med styreleder Elisabeth Kolbjørnsrud. Mitt eget farsansvar for Elias gir meg samtidig et sterkere bilde av hvor avhengig jeg er som barn av Gud." Svein Aksel >> militæret. Nå trengte jeg å ha mennesker rundt meg som hjalp meg videre i troslivet. – Hvilke kriterier satte du til et nytt fellesskap? – Jeg var ikke så opptatt med å velge riktig trossamfunn, men at det var mennesker som virkelig trodde på Jesus. Jeg hadde noen venner fra folkehøyskolen Sagavoll som etablerte seg i Oslo samtidig med meg. Da ble det naturlig å henge meg på et bofellesskap med dem. Det var bra for meg. På lag med unge. Vi må forlate Lambertseterbanen på grunn av byggearbeider. Det er overgang til rødbussen som kan ta oss den siste strekningen. Da hilser ei jente på ham og veksler ord om hva som har skjedd i det siste. Hun var en av ungdommene i Laget som Svein Aksel fulgte opp for få år siden. – Jeg savner å være midt i ungdomsmiljøet. Jeg så unge mennesker som flyttet som meg selv fra utkant-Norge til studielivet i storbyen. Det var spennende å kunne bety noe for ungdommene i en slik fase der de var både sårbare, men også nysgjerrige. Tilliten av å bli en åndelig 42 M i sjons bladet 3-13 farsfigur for mange av dem, utfordret meg selv på mange måter. Vi velger apostlenes hester framfor bussen i den fine ettermiddagssola. Vi passerer Karlsrud skole og nærmer oss ungdomsklubben på Lambertseter, Oslos første drabantby. Bilene stopper pent for oss ved fotgjengerovergangen, og vi krysser over til grøntområdet. Å være far. – Nå er du selv blitt far, hva har det gjort med deg? – Å løfte opp en liten baby på Ullevål sykehus og vite det er vår sønn, var en fantastisk opplevelse. For meg har farsrollen lært meg en del om avhengighet. Sønnen vår Elias som nå har passert ett år, er så fullstendig avhengig av oss foreldre. At vi er tett på ham hele tiden. At vi aldri kan glemme ham. Vi må velge å la alle andre avtaler bli mindre viktige fordi vi har et prioritert ansvar. Svein Aksel ser på barna som leker i nærheten og reflekterer over hverdagen. – Livet med Elias har fått meg til å se mer av hvor fint livet kan være når ingenting skjer og jeg ikke har noen - Det er store overganger for et menneske å håndtere forskjellige livsfaser, sier UNG-lederen og snakker både om alder, relasjoner og åndelig utvikling. planer som skal følges opp i øyeblikket. I stedet kan jeg glede meg over hverdagsepisoder og merke hvor mye et lite ansiktsuttrykk fra Elias kan berøre meg. – Mitt eget farsansvar for Elias gir meg samtidig et sterkere bilde av hvor avhengig jeg er som barn av Gud, og hvor mye jeg betyr for ham. Når jeg møter utfordringer i mitt liv, trenger jeg Gud. Da vet jeg også at han tar ansvar i min situasjon. Det gir meg en god trygghet. Svein Aksel er bevisst på å ha gode personer rundt seg. – Min tidligere pastor fra Lørenskog møter jeg med jevne mellomrom for å snakke om livet mitt. Han er en medvandrer som betyr mye for meg for det lange løpet. I nye livsfaser. Det er store overganger for et menneske å håndtere i forskjellige livsfaser. Fra å leve et selvstendig singelliv skjer det noe med tankeliv og håndtering av hverdagen i det man blir ektefelle der to skal enes om planer og gjøremål. En ny fase inntrer når barnet tar hovedfokus i hjemmet. – «Jern sliper jern» heter det i et ordtak som jeg synes >> M is j o n s bladet 3 -1 3 43 >> sier noe om hvordan de tette fellesskap i parforhold og familieliv påvirker oss. Jeg kjenner at jeg slipes på en annen måte i dag. Det er både godt og vondt, og mørke sider i meg selv dukker opp og blir tydeligere i de tette relasjonene. Da må jeg jobbe med dette. UNG-lederen tror på ydmykhet sammen med vilje til hele tiden å utvikle seg. – Jeg har sett voksne mennesker som stagnerer helt når de går mot siste delen av livet. Det er som de ikke forventer videre vekst i sitt liv og vil slå seg til ro. Dette kjenner jeg ikke igjen fra Bibelen. Sammen med Gud er vi alltid i en åndelig utvikling. Vi blir aldri fullt ut modne. Trosopplærere. Svein Aksel håper å kunne bidra til at barn og unge får et trosliv som varer i alle livets overganger. – Det kan høres så veldig omfattende ut når vi skal gi opplæring i troslivet til våre barn i hjemmet. For meg handler det om å gjøre de små tingene over 44 M i sjons bladet 3-13 lang tid. Det er det lille bibelverset ved maten, den enkle kveldsbønnen eller sangen som synges pånytt og pånytt. Vi vet det gir resultater, forklarer han og legger ikke skjul på overbevisningen om hjemmet som avgjørende for utviklingen av en stadig mer levende tro hos barna, sammenlignet med menighetens og barnearbeidets påvirkningskraft. – Vi trenger begge deler, men foreldrenes rolle er langt større. Derfor vil vi først og fremst være med å utruste foreldrene til å bli gode formidlere. Her har vi nettopp fått en ny god ressurs, ”Foreldreboka”, der blant annet Viggo Klausen har bidratt mye. Svein Aksel peker på at hjemmene er blitt enda viktigere, siden skolens rolle er blitt mye svakere i opplæring og praktisering av kristentro. Fagene i skolen er mer religionsbasert og nøytrale. Samtidig har salmesang, feiring av kristne høytider og andre uttrykk for kristentro blitt redusert radikalt på noen tiår. – Vi må gjøre et løft nå. Det holder ikke å bare se hva som er galt og fortelle hva som bør gjøres. Nå må enda - Det kan høres så veldig omfattende ut når vi skal gi opplæring i troslivet til våre barn i hjemmet. For meg handler det om å gjøre de små tingene over lang tid, sier den nybakte pappaen. Jeg drømmer om å lage en helhetlig trosopplæring for alle livets faser." flere voksne starte å handle og investere i den unge generasjonen på en langt sterkere måte. Menighetene trenger modne ungdommer og voksne som sammen gjør disipler av dagens barn og unge. Og vi må som storfellesskap støtte opp om menighetsarbeiderne som jobber for barna våre. Svein Aksel bruker lange armer for å understreke alvoret. – Før vi vet ordet av det er de små, søte barna blitt verdensvante tenåringer som vil utforske egne grenser og alt det spennende langt utenfor foreldrenes rekkevidde. Hva slags balast har vi da gitt dem til å møte de utfordringene? Hårete mål. Svein Aksel har en drøm som er større enn bare å hjelpe de unge. – Jeg drømmer sammen med flere andre om å lage en helhetlig trosopplæring for alle livets faser, fra null til hundre år, smiler han med overbevisning i blikket. – Dette er et stort, hårete mål som passer godt med at vi er i en veldig driv nå i Misjonsforbundet. Det er blitt gjort en fantastisk jobb med Vekst 2020. Vi skal doble Misjonsforbundet! Derfor trenger vi også en dobling i dybden, i kvalitet. – Vi kan ikke satse på at en gudstjeneste i uka alene skal føre til vekst i den enkeltes liv. Jeg tror det trengs en mye tettere oppfølging i dagliglivet, både relasjonelt og med ressurser. Her står vi overfor en stor oppgave, sier Svein Aksel. Hjemmets gjøremål kaller. Sørlendingen tar farvel mellom høyblokkene i storbyen. Klokka er snart kvart over. Tekst OG FOTO: trond filberg - Sammen med Gud er vi alltid i en åndelig utvikling. Vi blir aldri fullt ut modne. M is j o n s bladet 3 -1 3 45 Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020. - Det er spennende med samarbeidet med våre tyske venner om Vekst 2020, sier Torben M. Joswig i Misjonsforbundet. Om Sunne og misjonale menigheter… Med sunn mener vi at vi søker Kristus. Med misjonal mener vi at vi søker det som ligger på Kristi hjerte for verden. Se på ulike menigheter Når vi i Vekst 2020 satser på å plante flere menigheter må vi styrke de som står i spissen for dette, ivrer leder for nasjonal avdeling, Torben M. Joswig. I slutten av november er han reiseleder med Tyskland som mål. – -R eisen har tre funksjoner. Vi skal blir klokere på hva det vil si å plante menighet. Samtidig jobber vi som gruppe underveis for å bygge nettverket mellom de norske menighetsplanterne og entreprenørene for nye menigheter, forklarer Torben. – I tillegg har vi fått en spesiell invitasjon fra det tyske misjonsforbundet for å bli inspirert, sier han og uttaler navnet på tysk, Der Bund Freier evangelischer Gemeinden (FeG). De er blitt inspirert av vårt Vekst 2020 program, og nå skal vi se hvordan de har omsatt dette i nordtyske misjonsmenigheter. I Hamburg og Bremen har FeG tre forskjellige typer menigheter som vi skal kikke nærmere på. I Hamburg har de en typisk urban menighet med fokus på unge voksne. I 46 M i sjons bladet 3-13 denne byen har FeG også en annen menighetstype som kan karakteriseres som nærmiljøkirke med kaféen «Why not?». I Bremen er den tredje typen som er en europeisk variant av multisite kirke. Torben utdyper dette. – På norsk kan vi kanskje kalle det for «flerstedsmenighet». Det er én menighet med felles kirkeprotokoll og hovedledelse, med de er fordelt på flere lokaliteter i byen, gjerne i boligfelt eller en del av en forstad med stor botetthet. Den norske håndplukkede gruppen som skal krysse Skagerak den 22. november, begynner å fylles opp. Torben signaliserer at det ennå er et par ledige plasser for de i Misjonsforbundet som står i menighetsplanting eller går med en menighet «i magen». Tekst OG FOTO: trond filberg De viktigste grepene for den sunne og misjonale menigheten er: • Fortsatt fornyelse av hjerteforholdet til Jesus • Fortsatt fornyelse av den utadrettede virksomheten • Del det dere har lært med andre •Sørg for stadig tilførsel av ny energi • Reprodusér dere gjennom menighetsplanting (Fra undervisning i Vekst 2020 Modul 1, menighetsrådgiver Geir Johannessen) Hva skjer i Vekst 2020? Misjonsforbundets ledelse gleder seg over nyplantinger som er godt i gang i Misjonsforbundet. Nå bruker de ressurser for oppfølging av disse, men sporer også nye steder der det kan bli snakk om menighetsplanting. Høsten 2013 er satt av til å utvikle flere ressurser i dette satsningsområdet. Generalsekretær Øyvind Haraldseid er nå mer engasjert for å følge opp satsningen, sammen med nasjonal avdeling, menighetsrådgiverne og nasjonalt råd. Det planlegges flere steder for Menighetsskolen, det utvikles en egen menighetstest for å si noe om menighetens helse, og det lages verktøy for å lede menighetene videre mellom de tre modulene som er i Vekst 2020. I tillegg ser ledelsen nærmere på hvordan forberedelsesfasen kan forbedres for nye, interesserte menigheter som vil benytte Vekst 2020 som hjelpemiddel. «Kirken er den lokale uttrykket av Jesu nærvær. Vi er Jesu legeme. Og siden mennesker som slett ikke lignet Jesus likte Jesus, så burde mennesker i dag som ikke ligner Jesus, like oss også.» Andy Stanley Lederutvikling Lars Råmunddal (foto), dosent ved Ansgar Teologiske Høgskole om … … hva lederskap er i menighets-perspektivet. – Med lederskap forstår jeg i denne sammenheng personer i menighetsfellesskapet som i kraft av sin natur- og nådegaveutrustning ser det som sin primære oppgave å påvirke og lede menigheten slik at den kan være det den er kalt til å være – og gjøre det den er kalt til å gjøre. … behovet for ledelse i menigheten. – Jeg tror vi på lederskapsfronten i dag har et stort behov for å utvikle det jeg kaller menighetsstrategisk lederkompetanse. Slik kompetanse handler både om at en leder til- egner seg kunnskap om menighetens bibelsk beskrevne natur og funksjon, samt kunnskap om hvordan menigheten i dag kan fungere som menneskelig fellesskap og organisasjon. Dessuten handler menighetsstrategisk lederkompetanse om å oppøve ferdigheter til å lede og utvikle menigheter. i vår tid og i vår kulturelle kontekst. Ny masterlinje om ledelse og menighetsutvikling Aktuelt GLS november 2013 Willow Creek arrangerer Global Leadership Summit med samlinger 1.–2. og 8.–9. november i henholdsvis Oslo, Kristiansand og Stavanger. «Led der du er» er tittelen på samlingene som har som mål å utruste ledere som skaper den framtiden Gud ønsker seg. Mer informasjon på nettsiden til Willow Creek Norge: www.willowcreek.no Boken “The Missional Leader – equipping your church to reach a changing world” av Alan J. Roxburgh og Fred Romanuk (A Leadership Network Publication). Web-ressursen Bill Hybels nettside med ressurser: www.billhybels.org/resources.asp Gratis ressurser for nedlasting fra North Point Ministries med Andy Stanley. www.store.northpoint.org www.northpointministries.org Fem lederspørsmål I oktober 2013 starter det første kullet med om lag 15 studenter på den nye masterlinjen i Praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole ATH. Dette skjer i samarbeid med Høyskolen for Ledelse og Teologi og Örebro Teologiska Högskole. – Vi går sammen for å tilby en utdanning som utruster, utvikler og istandsetter menighetsledere for vår tid, forklarer rektor Harald Nygaard ved ATH. Studiet «Master i ledelse og menighetsutvikling» er et helt nytt tilbud innen fagområdet praktisk teologi. Studiet konsentrerer seg om menighetsutvikling og menighetsledelse, spiritualitet i et menighetsperspektiv, samt forkynnelse og formidling i et menighetsperspektiv. – Dette er et deltidsstudium over fire år med konsentrerte undervisningsuker. Studentene kan selv velge en 30 eller 60 poengs masteravhandling, og undervisning vil foregå på ulike steder i Norge og Sverige etter en nærmere angitt plan, sier en stolt rektor. Praktisk teologi har omkring 50 studenter totalt der ganske mange nå arbeider med masteroppgaven. Sentrale fagpersoner i studiet er Dr. teol. Roland Spjut som er lektor i systematisk teologi Örebro Teologiska Högskola, Karl Inge Tangen som er førsteamanuensis i praktisk teologi ved HLT, dosent Lars Råmunddal som er dosent i praktisk teologi ved ATH og Professor Jan Inge Jensen ved ATH og ved Universitetet i Agder. Spørsmål som utgangspunkt for en eller flere samtaler i menighetens styre, i et lederteam eller i mindre ledergrupper. Du kan også jobbe med dem selv til refleksjon og utvikling. a) Som leder, hvilke sider av ditt eget lederskap strever du mest med? Er det et gjentagende mønster? Hva kan du endre for å streve mindre med dette? b) Hvordan snakker dere om sterke og svake sider ved dere selv i et lederteam? c) Er det riktig at en leder tør vise fram sine svakheter? Hvorfor, hvorfor ikke? d) Er det situasjoner eller steder/fora en leder ikke bør snakke om sine svakheter? e) Mange har meninger om en leder, ikke alle er positive. Samtidig har vi egne forventninger til oss selv om hvordan vi vil være som leder. Hvordan påvirker dette deg som leder? Tekst OG FOTO: trond filberg M is j o n s bladet 3 -1 3 47 Ikke helt A4 Vi tar jobben fra logo, profil, idé og design til trykk og innbinding. www.wera.no 48 Mi s jons bladet Bestiller du én av hver før 1. nov 2013, betaler du samlet pris kun 800,-. Pakken består av to DVD’er og ett disippelkors. DISIPPELKORSET I TINN - NYHET! KAMPANJEPRIS KR 149,Samtaleopplegget «VIGGO FOR TWEENS» VIGGO KLAUSEN KAMPANJEPRIS KR 299,Materiellet består av en dvd med sju inspirerende andakter og opplegg for samtale, alt utarbeidet av Viggo. Tilbud kr 800,- Oppgradér lederne dine! Ressurspakke «LEVENDE TRO» KAMPANJEPRIS KR 399,Hele ressurspakken Levende tro, som normalt koster kr 1.000,-, inneholder: • en DVD • en pedagogisk trosopplæringsplan BESTILLING AV KAMPANJEMATERIELLET: Tlf: 23 32 57 50 E-post: [email protected] For mer info om produktene, se UNGs hjemmeside. Oslo misjonskirke Betlehem 24 - 26 januar Illustrasjon: Frans Sjöberg Foto: Dalen Nå har du muligheten til å skaffe deg videoer og nytt disippelkors til en fantastisk samlepris. Kanskje du spanderer det på en eller flere av menighetens ledere i barne- og ungdomsarbeidet? Medvirkende: Marie Farstad Anne Lie Andersson Solveig Johansen Anne May Holme Abrahamsen Hildegunn M. T. Schuff Merete Benestad (musikk) Tjodun Felland (forteller) Anne Margrethe Mandt-Anfindsen Kristin Lie Påmeldingen åpner 1. september ”Det mest sanne som kan sies om et menneske er at hun er elsket av Gud”. www.misjonsforbundet.no M i sj o n s bladet 49 prosjektet Prosjektkatalogen - om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt Marte og Christer Rahm på grillfest hos noen av de amerikanske misjonærene i Medellin. Colombia 22 Misjonærene fra tiende etasje Planen om jobb og studier i Norge lå klar. Så banket Gud på og åpnet dører. Nå bor de i tiende etasje i storbyen Bogota. Kirken i Colombia får hjelp fra Marte og Christer Rahm til å skape ny vekst. 50 M isjons bladet På topplan. I et land som i disse dager er preget av streik, protester i flere av landets store byer, stengte veier, lite matforsyning og mange drap, er ekteparet Rahm fullt opptatt med å danne menighetsplantingskomiteer og et nasjonalt menighetsplantingsfond. – Det er flere prosjekter på gang, blant annet er det spennende tider i regionen Antioquia som har plantninger både i Cali og i Chocó, forteller de oppglødd. «Det er ikke noe sted jeg har felt så mange tårer, men det er heller ikke noe sted hvor jeg har ledd så mye som i Colombia.» Marte Rahm Christer jobber tett med Álvaro Escallón, tidligere generalsekretær i det colombianske misjonsforbundet. Han er nå leder av bibelskolen FECEMPEC på nasjonalt nivå. I tillegg bruker Christer tid med den amerikanske misjonen og representanter for menighetsplantingskomiteene i de ulike regionene. Jeg jobber mest med lederne for pastorgruppene i de ulike regionalene. Spesielt god kontakt har jeg med pastoren Luis Barrientos fra regionen Costa Sur, og Javier Gomez som nylig ble innsatt som generalsekretær i Misjonsforbundet her i Colombia, forklarer Marte. Gud åpnet dørene. Ekteparet er engasjert på topplan blant søsterkirken i Colombia, men for ikke lenge siden satt de i Skien klare for jobb og studier. Da serverte Gud tjenesten i Colombia for dem. Det startet med kallet fra en stillingsannonse på Misjonsforbundets nettside. Marte husker godt tiden da Gud fikk dem på sporet for oppdraget. – Etter mye om og men bestemte vi oss for å ringe misjonssekretær Eilif Tveit for å forhøre oss om misjonærstillingene. Vi ønsket ikke å være dem som lukket denne døren. –Så opplevde vi at Gud åpnet dør etter dør, og Han viste oss gang etter gang at vi var på riktig vei. Til slutt var vi overbevist, og vi var klare til å reise! Før de ringte Eilif hadde Marte tilfeldigvis sett stillingsannonsen på Misjonsforbundets hjemmeside. De trengte folk i Colombia. Det var bare et halvt år etter at de kom hjem fra et studieopphold i Barranquilla, så Marte tenkte at dette var uak- tuelt. –Jeg viste stillingsannonsen til Christer, og til min store forundring tente Christer på denne ideen. Da Marte og Christer noen uker senere ble innkalt til intervju ba de Gud om å stikke kjepper i hjulene hvis dette ikke var Hans vilje. Men dette skjedde ikke. Tvert imot gikk ting på skinner. –Vi solgte, mot alle odds, vårt nyinnkjøpte hus med fortjeneste til en tidligere misjonær som ønsket å støtte oss. Vi fikk bo gratis to hele måneder hos min tante og onkel, og vi fikk lagret alle være eiendeler til en god pris på et lager hvor eieren også hadde vært misjonær, sier Marte takknemlig som også på mirakuløst vis fikk fullført bacheloren sin. Helt fra hun var ei lita jente har hjertet banket for Colombia. Nå skulle hun ut igjen, men før de flyttet tok >> Foruten oppfølging av bibelskolen bruker Christer tid sammen med medarbeidere i den amerikanske misjonen og representanter for menighetsplantingskomiteene i de ulike regionene. Mi sj o n s bladet 51 prosjektet Prosjektkatalogen - om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt de to måneders sommerferie sammen med familie og venner. Sammen med pastorer. Marte og Christer Rahm jobber i dag med ledertrening, menighetsplanting, bibelskolen FECEMPEC og mentortjeneste for ledere. – Hovedtyngden av mitt arbeid er blant pastorene i Colombia. Jeg fyller en rolle som menighetsrådgiver og mentor, og jeg følger opp pastorer og menigheter på nasjonalt nivå, forklarer Marte. Christer har særlig fokus på bibelskolen FECEPEC, der de står i en prosess for å desentralisere skolen slik at fagene undervises i hver enkelt menighet. Plass til flere. – Christer savner gode pølser og sprøstekt løk fra Norge, og det hender han får skikkelig lyst på kneip med leverpostei, røper Marte smilende. Hver morgen våkner de av lydene fra biler, busser og fly. De bor ved en av byens hovedgater, Avenida Esperanza, i den TEKST: tROND FILBERG Utdrag fra Bloggen: 11. mai: For noen uker siden hadde vi besøk av Eilif Tveit og Øyvind Haraldseid, og det var spesielt en opplevelse som gav oss sterke inntrykk. Da vi kjørte bussen inn i Bronx, et av de tristeste områdene i sentrum av Bogotá, begynte tårene å trille. Hundrevis av mennesker side om side i ei lita gate. Barn, ungdommer, voksne og eldre. Kvartalet er preget av tungt rusmisbruk, vold, drap, og utrygghet. Vi møter mennesker som allerede i ung alder er slitne og trøtte og som har mistet håpet om en bedre framtid for seg selv og familien sin. Så trist, men samtidig så flott at vi får muligheten til å gjøre noe godt for disse menneskene som så sårt trenger det. 26. juni: Elisabeth og Andreas har landet trygt på norsk jord! Våre kjære volontører har reist tilbake til Norge etter flotte måneder i Colombia! Jeg vil takke dere for alt det fine dere har gjort her i Colombia, og alt det dere har fått være med å bety for så mange mennesker. Vi har blitt veldig glad i dere, og dere er alltid hjertelig velkomne hjem til oss i Ciudad Salitre! 7. august: I slutten av juli var mer enn 70 ungdommer samlet til ungdomsleir i Barbosa, like utenfor Medellín. Det var deltakere fra USA, México, Colombia, Ecuador, Chile, Uruguay og Norge. Tema var «Forvandlet for å kunne forandre», og det var tre dager fylt med bønn, samtaler, undervisning, god mat, lovsang og aktiviteter. Sammen diskuterte vi spørsmål som “Hva er en menighet?”, “Hvordan planter vi menigheter?”, “Hva er kirkens fremtid?”. Det var fantastiske dager hvor vi både ble oppmuntret og utfordret! 52 M isjons bladet Monika Espeland (25) er volontør hos Marte og Christer denne høsten. travle bydelen Ciudad Salitre. Like utenfor husveggen selger et dusin småbutikker kyllingfileter, kjøtt, dopapir og dagens ferske brød. Frukt- og grøntmarked rigges i stand hver lørdag formiddag like utenfor blokka. – Leiligheten vår er romslig, så vi har god plass til å ta imot besøk. For vi er veldig glade i å ha folk hos oss. Støtt og stadig har vi noen på overnatting. I vår var Elisabeth Kvilesjø og Andreas Forsetlund Danielsen volontører sammen med dem. –Det var veldig kjekt. De jobbet hovedsakelig i Esperanza-prosjektet med de eldste barna. I september kom Monika Espeland til Bogotá for å jobbe sammen med oss dette semesteret. Monika skal hjelpe søndagskolelederne i Bogotá, for å få til et etterlengtet samarbeid på tvers av menighetene i regionen, sier Marte begeistret som gjerne vil ha flere volontører. Det er også et ønske fra den nasjonale ledelsen i Colombia. Fakta Marte og Christer Rahm Misjonærer i Bogota Land: Colombia Utreiseår: 2012 Tjenestetid: 3 år Hovedoppgave: Ledertrening Marte: Fra Skien misjonsmenighet Christer: Fra Gjerpen misjonsmenighet Fartstid: Begge vært på team i Colombia for Misjonsforbundet UNG. Marte var to år i Bogota og Medellin (2007–09) mens Christer var et semester i Baranquilla (2010). Privat blogg: www.rahmicolombia.com/ Prosjektkatalogen: Dekning av innsamlingsmål 2013: Christer (nr 7050): 11 prosent Marte (nr 7200): 49 prosent 1 2 3 4 5 6 7 Norge Colombia Kongo Sentral-Asia Kina Polen Romania 22 www.prosjektkatalogen.org ABC om Prosjektkatalogen Vil du finne ut mer om hvilke prosjekter Misjonsforbundet er engasjert i? Prosjektkatalogen er en nettversjon av Misjonsforbundets store og små prosjekter nasjonalt og internasjonalt. UNG har også egne prosjekter som presenteres her. Her kan du lese om de ulike landene vi er engasjert i, og hvordan vi som fellesskap berører menneskeliv. På hjemmesidene får du informasjon om hvordan du eller ditt fellesskap kan gi en gave til prosjektene. Det er en egen informasjonsfilm som viser deg hvordan du kan bruke nettsiden og hvordan du kan gi en gave direkte med bankkort eller melde interesse for å bli fast giver til et prosjekt. Slik gjør du ved å gi direkte med kort: 1 Klikk inn på det prosjektet du ønsker å støtte 2 Klikk på feltet «Gi en gave til prosjektet» 3 Fyll inn opplysninger om deg/giver og beløpet du vil gi, evt. markér skattefradrag og oppgi fødselsnummer 4 Videreføres til nettside for sikker betalingsmetode (DIBS) med Mastercard eller VISA kort Du kan avbryte underveis i prosessen. Behovene i 2013 Ta kontakt I 2013 har Misjonsforbundet 47 giverprosjekter fordelt på seks misjonsland, UNG og nasjonale innsatser. Det totale innsamlingsmålet for året er 8,6 millioner kroner. Vil du eller din menighet ha mer informasjon eller har spørsmål til hvor behovene er størst? Ta gjerne kontakt med Misjonsforbundets prosjektleder for giveroppfølging, Jon-Arne Hoppestad (foto), telefon 951 57 977 eller epost jhoppestad@ misjonsforbundet.no. Nasjonale prosjekter Antall prosjekter: 11 Innsamlingsmål: 2,12 mill. kr Internasjonale prosjekter Antall prosjekter: 32 Innsamlingsmål: 5,74 mill. kr UNG-prosjekter Antall prosjekter: 4 Innsamlingsmål: 0,76 mill. kr Mi sj o n s bladet 53 aktuelt Terje Haukeland deler ut brød. Fra landsbyen Poduri. Teamet utenfor pensjonatet de bodde på i Onesti: Bak f.v: Solveig Schjelderup, Vegard Schjelderup, Karoline Hummelsund, Jorunn Hummelsund, John Malvin Eriksen, Terje Haukeland, Torgeir Engjom. Foran f.v: Daniel Schjelderup, Alexandra (pensjonatets eier), Maria S. Askeland, Maria I. Risanger, Jack Schjelderup. "Når det stormer" i landsbyen Poduri. 54 M i sjons bladet 3-13 Cornel Pascu leder lovsang. Givende teamtur til Romania - Misjonsforbundet gjorde et klokt valg da de valgte å satse på Romania. Ikke bare vitner levekårene i landet, som er blant Europas fattigste, om et stort behov for hjelp, men også menneskene uttrykker en sterk lengsel etter et fast holdepunkt å sette sin lit til i livet, forteller Maria Indrøy Risanger fra Bergen misjonsmenighet. E t team på elleve fra Bergen misjonsmenighet dro denne sommeren for andre gang til Romania. I samarbeid med pastor og misjonær Cornel Pascu hadde vi en uke med et tettpakket program bestående av familiebesøk, landsbymøter og ulike former for kirkesammenkomster. Det fremstod tydelig for teamet at både Onesti og landsbyene rundt har et her-ognå behov, og i løpet av uken fikk vi kjenne på sterke møter med rumenere i ulike livssituasjoner. Forandring i riktig retning Vi har sett barn som vokser opp i uverdige boforhold, og hvor foreldrenes liv (og kanskje i særlig grad mors) preges av bekymringer knyttet til det å være uten fast inntekt, mangel på medisiner og det å ha lite mat, men mange å forsørge. Hos de rett i underkant av 20 familiene vi besøkte fikk vi anledning til å gi en pose med mat, lytte til deres historier og legge familiene og deres situasjon i Guds allmektige hender. Flere av familiene vi besøkte i år ble også besøkt i fjor, og teamdeltakerne som var med for andre gang kunne meddele at ting hadde forbedret seg. En viktig del av forandringen er fokus på livskompetanse. Hjelpen har større virkning dersom familiene selv er med å yte for å endre levekårene, ved å for eksempel ta vare på ting og holde orden i huset. Klare tegn til forandring i riktig retning tyder på at hjelpen strekker til i Romania, og viser nytteverdien av satsingen på Onestiområdet. Pastor Cornel og medarbeiderne kan med hjelp fra både Norge og Danmark opprettholde familiebesøk og utgjøre en forskjell i familienes harde hverdag. Åpen for Jesus Fra den nære rammen i familienes små hus ble arenaen større, men like åpenhjertig, da vi tok turen til to landsbyer for å forkynne evangeliet og å dele ut brød. Folket samlet seg for å høre våre vitnesbyrd, og unge som eldre var ivrig med da vi sang og lærte bort barnesangen ”Når det stormer”. Til slutt, under forbønnsstunden opplevde vi at Gud svarte med helbredelse. Vi ser at ordet om Jesus og hans kjærlighet trenger inn i flere av de fremmøtte, til et folk i trengsel. Hos de som enda ikke har tatt imot Jesus, enten det er i landsbyen, hos familiene eller andre vi har møtt i løpet av uken, ser vi lengselen etter noe mer. Flere tok et bevisst valg under landsbymøtene, og åpnet døren for Jesus som banket. Teamet har sett at Romania er åpen for holdepunktet Jesus. “Når det stormer” Misjonsforbundets satsning i Romania har en diakonal profil, samtidig som det også tilrettelegges for menighetsplanting i Onesti. Det er en gryende menighet som holder til i et nedlagt kafélokale i sentrum av byen. Gjennom barnemøte, ungdomsmøte og gudstjeneste sang vi, og gjentok stadig suksessen med ”Når det stormer”, og delte egne tanker og vitnesbyrd, samt hadde leker og dramastykke med de minste. To av familiene vi besøkte kom på møtene for første gang. Moren i den ene ble frelst, mens barna i den andre trivdes så godt på barnemøtet at de kom igjen på gudstjeneste dagen etter. Flere i menigheten er ferske kristne, og mange var blant dem vi hadde besøkt tidligere i uken. Vi har sett hvordan de bor og hvordan de strever med å få endene til å møtes, likevel bemerker de seg så sterkt med sin glød, sin optimisme og sitt håp. De har funnet livets avgjørende holdepunkt. Liv forvandles For det er Jesus som utgjør hele forskjellen. Uansett situasjon, uansett hva de har vært gjennom og uansett hvilken storm som rager i livet, setter de Jesus og tilliten til Ham først. Det er rart hvor treffende den er på situasjonen i Romania, denne barnesangen som har fulgt oss hele uken: ”Når det stormer, når det stormer, når det stormer rundt omkring. Han er sterk når jeg er svak, hjelper meg å ta nye tak”. Situasjonen for menneskene vi har møtt handler nettopp om liv som preges av stormfulle hverdager, og hvor de har erfart at det eneste som kan gi framtid og håp er å vende seg mot Gud. Det er Han som gir styrke til nye tak hvor håpløs situasjonen enn ser ut, og Gud griper inn. Liv forvandles, og forandringene synes. Det er tydelig at Gud jobber med det vakre landet Romania. TEKST: Maria Indrøy Risanger, Bergen misjonsmenighet FOTO: Maria Indrøy Risanger, Cornel Pascu M is j o n s bladet 3 -1 3 55 prosjektet Ida Basilier (84) er et oppkomme av historier fra et langt og spennende liv. Ida teller velsignelsene - Jeg har så mange gode minner at jeg går og smiler dagen lang. ”Count your blessings, name them one by one”, siterer Ida Basilier (84) og nynner den gamle sangen. I yngre år var hun en kjent lederskikkelse i Misjonsforbundet. Tydelig, men diplomatisk i sine uttalelser. Belest og samfunnsengasjert. Åpen og nytenkende, men også klippefast i troen på de sentrale sannhetene. Pasjon for menighet og misjon bragte henne inn i Betlehems (i dag Oslo misjonskirke Betlehem) styre, senere blant Misjonsforbundets og Ansgar forlags valgte ledere. Et sterkt økumenisk engasjement ga henne styreverv i Bibelselskapet, Bibelselskapskomiteen for Oslo, samt Kristelig Kringkastingslag (nå Familie & Medier). I en kvinnealder og inntil for et par år 56 M i sjons bladet 3-13 siden ledet Ida Basilier ”Eku. ”Eku” er Oslo misjonskirkes legendariske misjonsforening med røtter tilbake til 1800-tallet. Fortsatt skal det mye til å holde misjonsentusiasten Ida borte fra de månedlige samlingene. På søndagsmøtene i Betlehem er hun trofast på plass. På ukens formiddagstreff likeså. Mangfoldig liv. Ida er et oppkomme av historier fra et mangfoldig liv. Hun er født i Oslo, men flyttet som spedbarn til Hegra festning utenfor Trondheim hvor faren var kommandant. Fra Trøndelag bar det til Sarpsborg. Noen av hennes sterkeste minner fra Østfold er teltmøter med evangelis- ten Frank Mangs. – Det var stappende fullt. Jeg var firefem år, satt fremst sammen med pappa og fikk fargeblyanter og papir mens Mangs talte. Atmosfæren har jeg aldri glemt. Fargerik familie. Basilier-navnet er fransk og har fulgt familien på morssiden fra Frankrike via Sverige og Finland til Norge. Idas farfar, Johan S. C. Magelssen, var redaktør i Aftenposten og farmoren, Ida Basilier Magelssen, en svært kjent operasangerinne. ”Finlands nattergal” ble hun kalt, ettersom hun var finskfødt og den første som sang opera på finsk. Begge var overbeviste kristne. Sønnen Johan B. trengte tid for å komme til samme overbevisning. Da han først kom til tro, tok han den på alvor og ble en brennende evangelist. I unge år gikk løytnant Basilier på sine ben fra Kristiania til Jerusalem. Med kun småpenger i lomma la han i vei for å realisere sin visjon: Å utbre Bibelen i Midtøsten. Vel framme ble han ansatt av det britiske bibelselskapet som bibelselger i vekselvis Egypt, daværende Palestina, Syria og Armenia. Han snakket de fleste verdensspråk, arabisk inkludert og solgte bibler samt bibeldeler fra en spesiell frakk han hadde fått sydd. En kortere periode voktet han ”Gordons Golgata” i Jerusalem og det mange tror kan være Jesu gravkammer. Pappa var en uvanlig mann, erkjenner Ida. – Han kunne gå ut med skjorte, men komme hjem uten. Noen han hadde møtt trengte den bedre, forklarte han da. Som småjente leste han høyt for henne, oftest bibelfortellinger. Fortellingene gjorde sterkt inntrykk. – Jeg kan ikke ha vært mer enn fem år da jeg ga hjertet mitt til Jesus, forteller Ida. Vardøhus. Fra Sarpsborg flyttet familien til Vardø og til Vardøhus festning hvor Johan Basilier ble kommandant. – Mine beste barndomsminner har jeg derfra. Det var et fantastisk sted å bo, sier Ida om den nordligste festningen i verden. På de åttekantede og forblåste festningsvollene fra 1738 hadde hun sin lekeplass. Innenfor murene hadde hun egen lekestue, men også historiske bygninger, hester og spennende stier. Samt forbudte ammunisjonslagre, minnes Ida. Til hverdagen i de fem årene familien bodde nordpå hørte mange og spennende gjester. – Alle som var på gjennomreise bodde hos oss. Frank Mangs, biskop Johan Lunde, Gerd Egede Nissen (skuespiller, red.anm.) og Nordahl Grieg – for å nevne noen. Min oppgave ved middagene var alltid å hente familiebibelen og legge den foran pappa så han kunne lese et ord. Vardø var og er et værutsatt sted. Det fikk også unge Ida erfare. Ett minne sitter som spikret: – En gang vi skulle vise en gjest rundt, oppsto et forferdelig uvær mens vi var ute i båt. Pappa grep rorpinnen, jeg ropte til Jesus og på mirakuløst vis nådde vi land. Ida har mange venner. Her er Jarle Abelson fra Misjonsforbundets Historiske Selskap og Arkiv på besøk og blir geleidet gjennom et av familiealbumene. Gerda Karijord. I Vardø hadde Misjons- forbundet Misjonshuset Betel. Der var legendariske Gerda Karijord forstander og ”kommandant”. Gerda var en myndig administrator, en dyktig forkynner og en barmhjertig fiskerhjembestyrer. – Mens pappa var økumen, var mamma misjonsforbunder fra Narvik og gikk alltid på misjonshuset. Betel var et toetasjes hus som nå er borte. I andre etasje hadde Gerda sin stue og under var det forsamlingssal. – Det var høytid når Gerda holdt andakt, alltid i svart kjole med hvit besetning, minnes Ida. Ved siden av lå fiskerhjemmet, med overnatting og serveringstilbud til besetningene som kom inn med skøytene til Vardø havn. Julaften var det en særegen stemning. Betel var alltid fullstappet av fiskere som ikke nådde fram til jul. – Pappa og jeg brukte å gå i kirken på julaften, men kvelden feiret vi alltid på Betel. Gerda dekket festbord og jeg fikk dele ut gaver til mange titalls fiskere. Ida har flere minner knyttet til Gerda Karijord. – Tosca het hunden hennes og jeg gikk ofte tur med den. En gang kom jeg for sent tilbake etter avtalen vår og fikk skjenn. Ikke lenge etterpå inviterte Gerda meg på kaker og ba om tilgivelse fordi hun hadde vært sint. Det gjorde inntrykk. ”Sprengstoff” Familien var returnert til Oslo da rikskommissær Josef Terboven heiste det tyske flagget på Vardøhus. Johan B. Basilier hadde som et av sine store prosjekt i livet å trykke og dele ut små kort med bibelvers om Jesus. En mengde slike med tysk tekst pakket han inn og sendte til Terboven, merket ”sprengstoff ”. Kort tid etterpå banket tyske soldater på døra og førte ham til Victoria Terrasse, Gestapos hovedkvarter. Etter åtte timer kom han tilbake, euforisk lykkelig både over å ha bli sluppet fri, men ikke minst fordi han hadde fått vitne om Jesus for forhørerne. – Pappa stilte i en egen trosdivisjon, fastslår Ida. Moren var også frimodig. Senere kom nemlig tyskerne tilbake for å arrestere Johan Basilier fordi han var tidligere militær. – Jeg husker de jernskodde hælene som vandret rundt i huset og lette etter pappa. De erklærte huset for omringet og minnet mamma om at de var bevæpnet. ”Det er jeg også” sa hun og viste fram Bibelen. Betlehem og Terje. Betlehem ble det nye åndelige hjemmet til tenåringen Ida. På ny dukket Frank Mangs opp i livet hennes, nå sammen med Ludvig Johnsen, i teltmøter på Majorstua. Den voksne Ida gir Mangs ros for å være flink til å gi men- M is j o n s bladet 3 -1 3 57 Ida Basiliers foreldre, Frida og Johan B. Basilier. Ida som småjente på Vardøhus festning, flankert av sine foreldre og besøkende offiserer. Hennes far var kommandant på festningen. (Foto: Privat) Idas far Johan B. Basilier hadde som et av sine store prosjekt i livet å trykke og dele ut kort med bibelvers om Jesus. En bunke av disse på tysk pakket han inn og sendte Josef Terboven, merket ”sprengstoff”. nesker ikke bare en utfordring i forhold til evigheten, men næring og hjelp til hverdagslivet. I Betlehems ungdomsmiljø møtte Ida Terje Svendsen, som skulle bli hennes livs kjærlighet. Hun var i gang med universitetsutdannelse med tanke på å bli lektor, men valgte å bryte studiene da de fikk barn. Sammen fikk de tre jenter; Aina, Monica og Jofrid. Terje var den første norske psykiateren som jobbet blant døve. Han var en ettertraktet foredragsholder og reiste mye, alltid med Ida som sin fremste medspiller, kritiker og korrekturleser. Stor var sorgen da Terje ble rammet av sykdom. Etter fire og et halvt års sykdom døde han, knapt 46 år gammel. På begravelsesdagen mottok Ida roser fra sin elskede Terje. Buketten hadde han bedt en venn ordne på forhånd. Så engasjert og kunnskapsrik var Ida i døvearbeidet at hun steppet inn og holdt en av Terjes avtaler etter at han var død. – Jeg gruet meg veldig, men holdt foredraget, smiler Ida. Belest og engasjert. Arnebråtveien på Røa har vært Idas adresse mesteparten av livet. Opprinnelig en generasjonsbolig hvor foreldrene også bodde, og hvor hun pleide moren Frida til hennes død. 58 M i sjons bladet 3-13 Mange gode venner har vanket i det hvite huset som blant mye annet rommer Idas gedigne boksamling. Litteratur er nemlig hennes store interesse. De store mesterne har fulgt henne hele livet: Nathan Söderblom, Fjodor Dostojevskij, Leo Tolstoj, Johan Falkberget, Søren Kierkegaard, Sigrid Undset, Blaise Pascal og Grimberg – for å nevne noen. I mange år var hun et sentralt medlem i en uformell litteratur- og diskusjonsgruppe med utgangspunkt i Betlehem-medlemmer som Else og Willy Olsson, Barbro og Per Nilssen, Arnold og Marit Mediaas, Hildur og Thorolf Berg, Inger Johanne og Torleif Kjær. Der var mangt et utfordrende spørsmål i familie, menighet og samfunn oppe til debatt, langt utover tema som var vanlig å ta opp i frikirkelige kretser. Elsker Finland. Selv om familien ikke bor i nærheten bedyrer Ida at hun aldri er ensom. Bøkene holder henne med selskap. - Nå leser jeg ”Pateren”, en minnebok om Halvard Rieber-Moen. - Din yndlingsbok? - Bøkene til Johan Falkberget har fulgt meg på en spesiell måte, men skal jeg nevne en enkeltbok må det bli ”Mathilda Wredes testamente” av Esther Ståhlberg. Mathilda var en finsk baronesse som brukte det meste av sin tid til å bringe evangeliet til fanger og kjempe deres sak. Jeg elsker Finland. Det skyldes nok både at min farmor var finsk og at min far var sterkt knyttet til landet. Sang og musikk betyr også mye for Ida. Pianoet under portrettet av ”Finlands nattergal” benytter hun flittig. – Jeg synger mye for meg selv, ikke minst de gamle evangeliske sangene. ”Hur ljuvligt att få vara en ton från himmelen”, stemmer Ida i og lar erfarne fingre springe over tangentene. – Kan du ikke den? Det er en av mine yndlingssanger. Glad i livet. – Hva har formet deg mest som menneske? - Foreldrene jeg fikk. Jeg møtte aldri annet enn kjærlighet hjemme. – Noe du skulle ønske du hadde gjort annerledes? Igjen nynner Ida Basilier den amerikanske sangen. – Tell velsignelsene, det er min sang og leveregel. Terje oppfordret meg til det. ”Count your blessings, name them one by one” and it will surprise you what the Lord has done.” Jeg er velsignet og har veldig lyst til å leve litt til. Jeg har min familie, mange gode venner og får stadig flere. Og så har jeg mange bøker jeg ennå ikke har lest! Tekst og foto: Ingunn RuI Om grådige geiter og andre slags måker O dd Børrezens sang om «måkene» som «skal ha, skal ha!» minner meg veldig om geitene som Jesus beskriver i Matteus kapittel 25. Forskjellen er bare at Jesus brukte «sauer» og «geiter» som metaforer på oss mennesker. Odd synger egentlig bare om måker. Jesus sammenligner oss mennesker med sauer og geiter i en av Bibelens mange historier (Mt. 25: 31 ff). Det er jo i utgangspunktet ikke så rart, for veldig ofte snakker Jesus om seg selv som den gode gjeteren. Om dagen tar gjeteren med seg både sauer og geiter ut på beite. Men problemet med å sette sauer og geiter sammen, er at geitene er grådige dyr og spiser all maten slik at sauene ikke får sin del. Så når kvelden kommer skiller den gode gjeteren dyrene og tar sauene til side slik at de får ekstra mat å spise. Jeg kjenner det igjen – gleden over å få mest mulig for minst mulig. Skikkelig geite-stil! Tanken og refleksjonen går ikke lengre enn til vår egen nese, idet vi lukker ørene og øynene for det faktum at det står flere titalls slavearbeidere bak enhver nordmanns krav til maten, klærne, teknologien og ferien. Ingen har det bedre enn oss, og likevel får vi ikke nok. Vi heier frem produkter i butikkene som gir oss mest mulig for minst mulig. Hva gjør vi med dette som menigheter og Guds folk? Er vi så opptatt av å «skal ha, skal ha» også i menighetene at vi mister litt perspektivet når vi gjerne vil anskaffe oss teknologiske hjelpemidler, gardiner i riktig farge, bygge ut og servere kirkekaffe – på et stramt budsjett? Jeg tror absolutt ikke Jesus mente at vi skulle slutte å bruke penger. Men det er ikke så vanskelig som vi ofte tror å se etter mer rettferdige alternativer enn de produktene som står fremst på hylla. Den som leter skal finne. Litt mindre geite-stil. Litt mer rettferdighet. Og vet du hva? Det fins en sjokolade som er hundre prosent rettferdig. Maria Morfjord Maria (34) er pastor i Farsund misjonskirke, sammen med mannen, Martin. Hun er fra Vesterålen, har vært bosatt i København i en årrekke og kom til Farsund for et par år siden. Feste blikket Som ny daglig leder i UNG har det vært viktig for meg å gå dypere ned i betydningen av verdiene våre: raus, rotfestet og relevant. Ikke minst har jeg tenkt en del på hva som gjør oss relevante. Tankene går for meg seks-sju år tilbake til da jeg møtte den mest relevante ungdomsarbeideren jeg noen gang har møtt: Edin Løvås. Jeg hadde vært ungdomsarbeider i Lørenskog frikirke i ett til to år. Nesten hver fredag i denne tida hadde jeg vært med ungdommene. Så en dag får vi besøk av en mann på over 80 år. Det var som når vi på barneskolen helte jernspon over et ark og tok en magnet under: virkningen var magnetisk. Den kvelden ble en merkestein for meg. Jeg skjønte for det første at her var det dybder i troen jeg ikke var klar over. Videre skjønte jeg at jeg var irrelevant for ungdommene jeg ledet. Det var noe med Edin Løvås som gjorde at han fikk større innpass etter to timer med ungdommene enn jeg hadde fått på ett til to år. p u n k t um Geiter er ofte populære dyr for barna i dyrehager. De er nysgjerrige dyr som du gjerne kan komme nær og klappe. Men min sønn, Theodor på fire år, har fått oppleve at til og med små, søte geitekillinger ikke alltid er like snille. Selv om Theodor hadde funnet et fint sted hvor han satt stille og rolig, så kommer disse «små søte» killingene og tror at hele gutten nærmest er spiselig. Jakke, nese, sko, ører, caps – ja alt skal nappes og tygges på. Illustrasjon: Morten Ravnbø Sætren SKRÅBLIKK Edin hadde en god porsjon bestefar-humor. Bortsett fra humoren var han blottet for det som normalt vil være relevant for ungdommer. Dermed ble det enda tydeligere hva som gjorde den magnetiske virkningen; vi merket at foran oss hadde vi en mann som hadde latt blikket dvele lenge nok ved Jesus, til at det hadde slått seg til ro. Edins blikk famlet ikke. Det var trygt festet på snekkersønnen: Jesus. Lukas skriver om Jesus at ”alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham”. Den store kampen for å være relevante for omverdenen, går forut for møtet med ”tollerne og synderne”. Kampen handler om blikket vårt. Den kampen tar år, og den er ikke uten sår og motstand. Men ser vi på de som har gått foran, så gir det en lønn for oss og for verden som gjør at innsatsen blekner i forhold. Edin: Jeg ser Jesus i deg. Svein Aksel G. Nakkestad M is j o n s bladet 3 -1 3 59 HVEM FÅR DELTA I LIVET DITT? FESTEN Misjonsforbundets dag Søndag 27. oktober 2013 www.misjonsforbundet.no
© Copyright 2024