1. No category

1-2014 • Årgang 111
Generalforsamling
og landsmøte
Hovedsak:
Våre relasjoner
Portrettet:
Innsamling:
i Haugesund
Menigheten:
Ingfrid UNGTreffpunkt
Mundal KAMPANJE i Porsgrunn
Organ for Misjonsforbundet
og Misjonsforbundet UNG.
Utgitt siden 1904.
I 2014 utgis fire nummer.
Kontaktinfo
E-post: [email protected]
Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo
Telefon: 23 32 57 50
FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR:
Trond Filberg
[email protected]
Telefon: 41 22 88 88
Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe
Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september 2014.
I REDAKSJONEN:
Jorunn Sørlie Hagen
[email protected]
GRAFISK FORM:
Ravnbø design, ravnbo.com
TRYKK:
Reklamehuset Wera,
Porsgrunn
wera.no
Svanemerket
trykkeri
Bladet er trykket med 100 g G-Print
og 170 g Multiart silk for omslaget.
OPPLAG: 4.500 stk.
ABONNEMENT:
Misjonsbladet er et gratisblad for
hele Misjonsforbundet og andre
som er interessert. Registrering av
adresse skjer til bladet. Hver utgave
er dessuten tilgjengelig som pdf fil
på hjemmesiden misjonsforbundet.
no/misjonsbladet
ANNONSER:
Annonsepriser er avhengig av
størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@
misjonsbladet.no
REDAKSJONELL PLATTFORM:
Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god
presseskikk og redaktørplakaten.
FORSIDEFOTO:
Sigurd Larsen og Haugesund
misjonskirke. Foto: Trond Filberg
m
NESTE NUMMER:
Misjonsbladet nummer 2 – 14 kommer i juni. Frist for innsending av
stoff er 15. mai.
www.misjonsbladet.no
Overraskelsen var stor da Ole Paus dukket opp og
holdt konsert lørdag kveld under Kvinnefestivalen
som ble arrangert i Oslo misjonskirke.
2
M i sjons bladet 1-14
Foto: Trond Filberg
16
Innhold 1-14
Ole Paus og Kristin Lie.
6
21
24
Hovedsak:
FELLESSKAP
18 Hvordan lever vi sammen?
22 Marie Farstad om skam
Samarbeidskurs
23
Unge eneboere
24
Faste poster:
4
Kommentarer
Leder – Generalt – Ord&Bønn
6
Menigheten:
Folkekirken i Porsgrunn
12 www.misjonsforbundet.no
25
VI MØTER Kristin Rakli Andersen
26 FOLK
28
KryssORD
29 Skråblikk
43 Skråblikk Punktum
Glimt fra små og store hendelser
Aktuelt:
30
16Kvinnefestivalen
34 Vekst 2020
40 Generalforsamling og Landsmøte
43 UNG kampanje
generalt
Brutte
relasjoner
En av de største utfordringene i vår tid er brutte relasjoner i
familielivet. Ja, dette har foregått før, men ikke i samme
omfang. Dette påvirker storsamfunnet, lokalmiljøer, arbeidsliv
og menighetene. Vi bruker store menneskelige og økonomiske
ressurser på å reparere skadene og etablere alternative
strukturer. De største konsekvensene blir betalt av de neste
generasjonene som vokser opp.
leder
Når vi i dag ser at en familie ikke er én type sammensetning,
men kan ha forskjellige varianter, utfordrer dette menighetens
aktiviteter og tankegang. Slik er samfunnet blitt, og vi må forholde oss til det. Det er mange grunner til endringene.
Det handler både om generelle samfunnsstrukturer,
internasjonal virkelighet og om hyppigheten av å velge seg
eller bli tvunget inn i et nytt familieliv med andre mennesker.
Familieliv med flere generasjoner som bor tett sammen, er
sjeldnere. Samtidig er det en mer alvorlig side av oppbrudd
i familielivet som rammer oss tungt. De siste tiårene har om
lag ti tusen skilsmisser blitt gjennomført årlig i vårt eget land.
Hvilke konsekvenser gir dette?
I Misjonsbladet setter vi denne gang fokus på hva brutte
relasjoner gjør med oss, men også hva som skaper gode fellesskap. Vi trenger å hjelpe hverandre til å bli gode på å
gjenopprette relasjoner. I hovedtemaet kan du lese mer om
dette. Vi skriver dessuten om personer som bygger og
reparerer fellesskap. Du kan lese portrettet og spaltene
Generalt og Punktum for å få gode perspektiver på temaet.
Verdier som enhet og gode relasjoner bygges ikke på en dag.
Ta derfor ikke lett på oppgaven med å verne om dette! Se
storheten i det varme håndtrykket, den vennlige hilsningen
og det inkluderende smilet. Undervurder ikke virkningen av å
sette deg ned ved siden av den ensomme, den fremmede,
den syke eller den som andre baktaler. Det handler om å våge.
Forsoning er kjernen i det gode budskapet om Faderen, Sønnen og oss. Faderen opprettet en ny pakt fordi han lengter
etter fellesskap med alle mennesker. Sønnen ofret alt for å føre
det utstøtte mennesket tilbake til Gud. Veien til fred, fellesskap
og frihet starter med forsoning.
Vi ønsker deg en påskehøytid med gode minner
for livet!
FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR
OG KOMMUNIKASJONSLEDER
4
M i sjons bladet 1-14
Er du helt
tilstede?
I
vinter arrangerte Misjonsforbundet et kurs over to
dager som het «Å bygge gode samarbeidsrelasjoner i
Misjonsforbundet». Menighetsrådgivere, pastorer og
styreledere kom sammen om målsettingen å «styrke og
videreutvikle lederskap og samarbeid i egen menighet og
organisasjonen som helhet.»
En av de første utfordringene vi fikk på kurset var denne:
Hva ser jeg som de viktigste utfordringene vi står overfor
som menighet nå? Styreleder og pastor skulle så dele fem
minutter hver om dette. Det i seg selv skulle ikke være
vanskelig. Den virkelige utfordringen lå i hvordan dette
skulle skje. Vi skulle lytte som om det var første gang vi fikk
høre dette, på tross av at flere av oss hadde kjent hverandre
lenge og kanskje visste godt hva som ville komme når den
andre delte. Oppgaven handlet om å være tilstede for
hverandre. Være åpne og lytte til hva som faktisk ble sagt.
Ikke lytte til egen reaksjon eller tolkning av det som ble
sagt.
For dem som skal jobbe sammen og leve sammen, er det
en avgjørende egenskap å ha – evne å være tilstede for
hverandre. Det høres lett ut, men det er det ikke i en travel
hverdag. Vi trenger å øve og ha fokus på egen «tilstedeværelse» i vår livssituasjon.
For ikke lenge siden satt jeg en dag og lyttet til Magnus
Malm. Han gjorde et poeng som jeg grep fatt i. «Det er så
mye i våre liv som er interessant, men ikke alt det som er
interessant er viktig. Som ledere trenger vi å fokus – vi kan
ord & bønn
Energi og
relasjonsspråk
Jeg har noen ganger i de siste årene stått på en
kristen stand på alternativmesser her på Sørlandet.
Ikke sjelden får vi besøk av mennesker på standen
vår som sier; «Det er så god energi her!». Jeg er ikke
vant til et slikt språk så jeg tolker det til å bety;
«Det er en god atmosfære her som gir meg mulighet
til vekst og utvikling».
Foto: Jorunn Sørlige Hagen
t
Dagens nyreligiøsitet bruker ofte et energispråk som ikke minst
dreier seg om åpne kanaler med muligheter til å folde ut eget
potensial. Bibelen snakker også om å ta i bruk våre gudgitte gaver
og talenter.
Det er likevel et annet språk som er gjennomgående i kristen tro,
et relasjonsspråk. Bibelen sier at Skaperen etter syndefallet roper;
«Adam, hvor er du?». Hele frelseshistorien dreier seg om å
helbrede en ødelagt relasjon. Kom til meg, alle dere som strever
og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile, sier Jesus.
Kjærlighetsrelasjonen er livskilden i kristen tro.
være som et skip fullastet med åndelige gode gaver, men likevel
ikke nå havnen.»
Å være tilstede for hverandre er viktig. Ikke bare er det viktig
i møte med dem vi jobber sammen med og bor sammen med.
Det er like viktig i vårt forhold til Gud. Guds tilstedeværelse i
våre liv og i vår verden forteller Bibelen mye om, men hva med
vår egen tilstedeværelse i vårt gudsforhold?
Bibelen sier også at den ødelagte relasjonen både med Gud og
mennesker først og fremst heles i fellesskapet av andre troende
som står i den samme legedomsprosessen som meg selv. Kristen
tro er ikke en tempelreligion som ber meg gå til et gudshus når
jeg personlig føler behov for litt ny energi og påfyll til mitt
private åndelige liv.
Vi leser om Saulus på veien til Damaskus i Apostlenes gjerninger 22. Det første spørsmålet Saulus stiller når Gud møter ham
er: Hvem er du, Herre? I lys av dette spørsmålet, stiller han et
spørsmål til; Hva skal jeg gjøre, Herre?
«Og Ordet ble menneske og tok bolig
iblant oss» (Johannes 1,14)
Ingrid Eskilt
Foto: Andreas Rønningen
Rekkefølgen på disse spørsmålene er avgjørende. Vi må
begynne med å lytte, og så handle. For den som har levd en
stund med Jesus, kan det være en utfordring å lytte – å være
tilstede – som om det var første gang. Vi tror vi vet hva han vil
si – vi tror vi vet alt om hvem han er. Tilstedeværelse!
Det er mer enn et interessant ord.
Nei, kristen tro er en synagogereligion som har behov for
forsamlingen av de hellige som strever like mye som meg med
manglende energi og som har et like stort behov for nåde,
relasjon og fellesskap som jeg selv har.
Øyvind haraldseid, generalsekretær
M i s j ons bladet 1 -1 4
5
menigheteN
Vi er en menighet med alle
generasjoner. Alle trives sammen,
og det er en raus menighet.»
Ingvild Riis Tørre
6
M i sjons bladet 1-14
En kirke for
nærmiljøet
Superonsdag er en av de viktigste samlingsdagene i
Porsgrunn misjonskirke. Kaféen
på er et viktig møtepunkt med
lokalbefolkningen. Det skaper
også sterkere fellesskap i menigheten.
P
å onsdager skjer det mye i Porsgrunn
misjonskirke. For fem år siden startet
de opp det de kaller «Superonsdag»
med aktiviteter hele dagen. Det er mange som
er med og driver superonsdag. Alt er frivillig.
Kaféen er åpen hele dagen. Etter sangkafé, når
skolen er ferdig, kommer elevene i fjerde til
sjuende klasse for å være på «Etter skoletid».
Da kan barna gjøre lekser, spise et varmt måltid eller ferske bakevarer, spille spill og leke
med andre barn. «Etter skoletid» har stillerom
i peisestua der skolebarna gjør lekser og får
leksehjelp.
Noen spiller bordtennis, og på et eget bord
har de et stort utvalg av neglelakk, som er
veldig populært blant jentene. Av og til har
de andakt, og flere av barna er interessert i å
vite mer om Gud. Til sammen kommer rundt
femti barn fra klokka halv to til fem på ettermiddagen.
Trives sammen
Nesten alle som går her fast er aktive i en eller
annen oppgave. Etter at kaféen ble åpnet, har
veldig mye arbeid blitt gjort.
– Vi er en menighet med alle generasjoner.
Alle trives sammen, og det er en raus menighet, sier Ingvild Riis Tørre. Hun har vært med
i siden hun giftet seg og ble med i menigheten for 27 år siden. Hun er misjonærbarn fra
M i s j ons bladet 1 -1 4
>>
7
menigheteN
Fakta
Porsgrunn
misjonskirke
Lokaler: Kirkebygg i Fredbohavn 10 siden
1983.
Medlemmer: 125
Historie: Menigheten er 130 år, stiftet i
1884, røtter tilbake til Lammersbevegelsen i 1850-årene.
Ansatte: Stein Jarle Nybakken er ansatt i
deltidsstilling som forkynner og menighetsbygger. Siw-Hege Dahl er ansatt i deltidsstilling som administrator og
forkynner. Søker ny pastor
Det er viktig at vi alltid snakker med
de nye, at de blir invitert til bordet
der vi sitter.» Tove Edvardsen
Menighetens visjon:
«Vi knytter mennesker til Gud!»
Hjemmeside: www.pmk.no
Faste aktiviteter
Mandag: Kvinnemisjon (annenhver uke)
>>
Tirsdag: Bønnemøte
Sør-Amerika, og de siste fem siste årene
har hun vært med i styret i Porsgrunn
misjonskirke.
– Jeg var med på søndagskolearbeid fra
starten. Jeg er utdannet lærer og har jobbet som lærer i ti år, forteller Ingvild. Nå
kommer skolelevene til kirka også.
Kaféen som de kaller for «Café Lucas»,
er full av mennesker når Misjonsbladet
kommer på besøk en onsdag formiddag.
Her sitter turgruppa og spiser lunsj. Andre
har tatt veien til kirken for å møte venner
eller bekjente og samtidig spise et godt
måltid.
En ny epoke med kaféen
Kafeen ble bygd for fem år siden. Fram
til 2008 var lokalene et legekontor. Laila,
Gunvor og Åse står på året rundt. De jobber ofte frivillig på kaféen hver dag gjennom hele uka.
– Kaféen var en av tingene vi gjorde for
å få ned terskelen til å invitere alle inn her,
forklarer Irene Tørre Larsen. Hun er født
og oppvokst i menigheten og forteller at
8
M i sjons bladet 1-14
den har forandra seg fra da hun var barn.
– Det endret seg da vi fikk kaféen her.
Det starta en ny epoke, utdyper Irene som
minnes dugnadene som fortidens samlingspunktet utenom gudstjenestene.
Annenhver onsdag kommer Gågruppa
på kaféen for å spise lunsj. De er rundt 25
personer som ikke har noe tilknytning
til menigheten ellers. Svein Tore Slåtta er
turleder.
Mulighetene er mange med en kafé i
bygget. Den blir leid ut til barnebursdager,
til folk i nabolaget, som ikke er medlemmer. Andre rom blir også leid ut, for
eksempel til styremøter og politiske møter.
Kommer nye hele tiden
– Vi får god kontakt med foreldrene til
barna på «Etter skoletid». De er positive til
opplegget her, og de er glade for det vi gjør.
Når de blir konfirmanter blir foreldrene
med inn i menigheten, og noen av dem
jobber litt i kaféen, forteller Tove Edvardsen som leder skoletilbudet.
– Det er viktig at vi alltid snakker med
Superonsdag:
Sangkafé
«Etter skoletid» for barn 4.-7.
klasse - for lekser, mat og lek
Onsdagsklubb, barn 6-12 år
Konfirmantundervisning
Kaféen er åpen hele tiden
Fredag: TreffpUNGt
Søndag: Kveldsmøte med søndagsskole
F.v: Ingvild Tørre Riis, konfirmantleder Pål
Pedersen, Trude og ansatt i administrasjonen
i menigheten: Siv Hege Dahl.
de nye, at de blir invitert til bordet der vi
sitter. Er du ny her får du mat i kaféen på
søndag etter møtet. Det er alltid nye som
kommer, smiler hun. Hver uke er det søndagsskole, og da ser de også at nye barn
dukker opp.
De voksne er stolte av ungdommene
sine. Noen av dem spiller i PMK Unit som
er en lovsangsgruppe med dyktige musikere. I fjor hadde de to konserthelger med
over to hundre til stede. De har også spilt
på Skjærgårdsgospel. Selv om noen synes
de spiller litt hardt i blant, er det ingen
som rynker på nesa av det. Alle er rause
med hverandre.
Eierskap gir engasjement
Nå er menigheten på jakt etter ny pastor,
som de håper kan komme på plass dette
året. De vil gjerne ha en pastor som kan
bidra i barne- og ungdomsarbeidet.
– I stedet for at det blir krise her uten
pastor, så blir vi enda mer sammenspleisa.
På grunn av kaféen ser vi hverandre gjennom hele uka, og vi knytter veldig sterke
bånd gjennom det, sier Ingvild.
– Vi har stått uten pastor før, så vi er
vant til å klare oss. Vi er en menighet som
står til alle tider, og vi ser at eierskap gir
engasjement. Derfor er det viktig å knytte
relasjoner hele veien, sier Ingvild som
tenker at det krever mye å drive en stor
– Vi føler at vi er på rett vei, men bønn må til,
sier Siv Hege Dahl som er ansatt i menigheten.
menighet i dag.
Av faste ansatte i menigheten er Siv
Hege Dahl ansatt i administrasjon og
som forkynner, i en førti prosents stilling. Stein Jarle Nybakken jobber for
tiden tjue prosent som forkynner og
menighetsbygger. Han kommer en gang
i måneden og er til stede fra onsdag til
søndag, da er han med på alt som skjer.
Stein Jarle er en veldig god ressurs og
godt likt av alle generasjoner.
Porsgrunn misjonskirke har om lag
125 medlemmer. På gudstjenestene kommer det vel 70 personer, noen ganger
opp mot 100. De siste årene har menigheten
fått flere medlemmer. Over 50 personer er
frivillige medarbeidere i oppgaver.
Folk er rause
– På kaféopplegget for de voksne, er det
nok under halvparten som ikke har et aktivt
kirkeliv.
På Treffpunkt for ungdom, er kanskje
en tredel menighetsbarn. Resten kommer
fra lokalmiljøet. De foreldrene som har gått
her selv som barn sender sine egne barn hit,
forteller Morten Jakobsen som er styreleder i
Porsgrunn misjonskirke.
Onsdagsklubben er en populær
aktivitet for mange barn.
>>
M i s j ons bladet 1 -1 4
9
menigheteN
Vi trenger visjonen som
skaper brann i hjertet.
Det blir grunnlaget for
aktivitetene.»
Siv Hege
>>
– Dette er en raus menighet. Vi har
ikke noe generasjonsskille i det hele tatt.
På gudstjenesten er de eldste er 85 år og
de yngste tenåringer. Selv om ungdommene tråkker ordentlig til med høy musikk, er de gamle fornøyd. Folk er rause
med hverandre. Det er veldig positivt,
synes styrelederen som er født og oppvokst i menigheten. Hans første leir var
han med på bare ett år gammel.
– Jeg har vært med i menigheten i hele
mitt liv, gått alle trinnene med søndagskole, speider og junior. Jeg har vært leder
i barne- og ungdomsarbeidet i mange år,
bortsett fra de siste årene, sier han. Etter
noen års opphold fra fra styrearbeid, begynte han i styret igjen, og nå har vært
leder i fire år. Han ser imidlertid fram til å
få en pastor på plass.
– Vi er ikke redde for å jobbe, men
driften av menigheten og retningen er
enklere å få riktig på plass når vi har en
pastor. I styret er det fem medlemmer og
to varamedlemmer.
– Varamedlemmene er også en ressurs,
så vi pleier å ha med alle sammen på
styremøtene. Pastor og de andre medarbeiderne i menigheten deltar også,
forklarer Morten.
– Å være engasjert i menigheten betyr
litt arbeid, men jeg føler jeg er en del av
dette, forklarer Morten Jakobsen.
Vi satser lokalt
– Jeg drømmer om å være med på å
legge ting til rette for å se vekst, og da må
man jo også jobbe for det. Vi håper å få
oppfylt mye av det som ligger i visjonen til
Misjonsforbundet. Vi ønsker at menigheten her skal bli større, og at vi fortsatt
10
M i sjons bladet 1-14
Forkynner og menighetsbygger, Stein Jarle
Nybakken (midten foran), jobber godt
sammen med medarbeidere i menigheten.
Nyoppusset kjøkken i Misjonskirka. Trude
Jakobsen, Kjersti Slåtta og Signe Skyer
var med på dugnad for å få dette til.
skal få bety noe for lokalbefolkningen, påpeker styrelederen.
– Vi har ikke ønske om å være så mye
annerledes enn vi er. Det gode barne- og
ungdomsarbeid er vi kjent for nå. Den
terskelen som en gang var her, er ikke der
lenger. Samarbeidet med lokalmiljø og
skole er viktig, og vi ønsker fortsatt å være
en menighet for hele familien, sier Morten.
Mer utadrettet
– Vi må vri ressursene til å drive mer
utadretta og nå ut enda mer til nærmiljøet
rundt oss, sier Siv Hege Dahl.
– Om sommeren har vi felleskirkelig
gategudstjeneste, og vi har felles gudstjeneste som Porsgrunn kristne råd
arrangerer sammen med Normisjon og
Den norske kirke.
Hovedleder for årets konfirmanter,
Irene Tørre Larsen, sammen med minileder for konfirmantene, Marius Skyer..
Det tverrkirkelige fellesarbeidet og
kontakten ut i nærmiljøet er positivt så vår
virksomhet ikke bare handler om vårt eget,
men at vi klarer å utvide våre grenser,
forklarer Siv Hege og håper de kan gjøre
enda mer av dette.
– Det er en utrolig takhøyde her selv
om vi er en gammel menighet. Menneskene er åpne for nye tilbud, og for at
ungdom skal få prøve nye ting.
På St.Hansaften har menigheten fellesarrangement med Vestsiden vel.
- Da er vi på Lysthusåsen med grilling,
leker, sang og musikk og andakt. Vi får
hamburgere fra Bergbys, og næringslivet
stiller opp. Rundt to hundre mennesker
pleier å være der, og om vi får dårlig vær
inviterer vi alle til kirka og kaféen, forteller
Siv Hege villig.
Konfirmant­arbeidet
En glad gjeng spiller spill på Etter skoletid. F.v:
Mike Hansen, Andreas Amundsen, Vibeche
Arnolsen og Sander Simonsen.
Ved siden av forkynnelse og administrasjon er hun også sterkt engasjert
i Grenland kontaktsenter som åpnet
i fjor høst med menigheten i ryggen.
Senteret er åpent med sengeplass til ti
personer. Dette skjer i samarbeid med
Evangelie-senteret som står for driften. Flere fra misjonskirka er engasjert
i arbeidet, og de er med på å bidra
økonomisk.
Noe mer enn en kafé
– Det har vært mange endringer de
siste årene etter kaféen ble åpnet. Det
er nok fordi vi i menigheten vil noe
mer enn bare aktivitet. Vi har en åndelig søken og hunger etter Gud. Det
utfordrer oss til å tenke mer enn bare
å drive en kafé. Vi har fått mer fokus
på hvorfor gjør vi det vi gjør, påpeker
Siv Hege, som har jobbet i menigheten
i halvannet år. Da var det en nyoppretta stilling, og det har vært en vei å
gå å forme innholdet i stillingen.
– Vi trenger visjonen som skaper
brann i hjertet. Det blir grunnlaget for
aktivitetene, sier hun og beretter at folk
ble virkelig inspirert når de i år startet
kalenderåret med en bønnehelg.
– Vi føler at vi er på rett vei, men
bønn må til, sier Siv Hege som er glad
for å oppleve at mennesker tar imot
Jesus som sin frelser gjennom arbeidet
i menigheten.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
FOTO: jORUNN SØRLIE HAGEN, PORSGRUNN
MISJONSKIRKE
Irene Tørre Larsen er hovedleder for
konfirmantarbeidet i menigheten, sammen med
to ledere og to miniledere.
– Dette er det fjerde året jeg jobber med konfirmantarbeid. For meg er dette det beste stedet
jeg kunne vært. Jeg liker godt den alderen fordi
jeg får samtaler med ungdommer med ulik bakgrunn, forteller hun, og fortsetter:
– I dag skal de to minilederne snakke om
hvordan det er for dem å være kristen tenåring
i Norge i dag. De er 17 år, og begge to var konfirmanter for to år siden. En av dem ble kristen da
han var konfirmant her.
Det blir mye undervisning på høsten. Londontur planlegges og det øves til konfirmantgudstjenesten. Konfirmantene ansvar for 20 minutter av
gudstjenesten. I palmehelga reiser konfirmantene til London sammen med misjonsmenighetene i Gjerpen, Tromsø og Larvik.
– Da har vi opplegg fra morgen til kveld. Gordon Kleppe i Herøya misjonskirke er ansvarlig
for turen. Vi skal se på turistattraksjoner, dra på
kirkebesøk, og det blir tid til shopping og fotball.
Konfirmantene har dugnad hele året, slik at alle
kan være med på turen. De har ansvar for åtte
søndagskafeer etter gudstjenester.
– Vi har vært på Sverigetur med konfirmantene, og der fikk vi pratet mye sammen og ble
godt kjent. I år har vi konfirmanter fra fire forskjellige skoler, som konfirmeres i slutten av
april, forteller Irene Tørre Larsen.
Marius Skyer er minileder.
– Det er bra å være minileder, fordi da kan de
som er der bli kjent med Gud. Jeg var konfirmant
her selv, for to år siden. Det var helt konge. Nesten hele klassen min var konfirmanter her da,
forteller han.
Menigheten har fått flere konfirmanter etter at
Etter skoletid og onsdagsklubben begynte. Før
var det kun menighetsbarn som konfirmerte seg
her. De siste fem årene har barn begynt i Etter
skoletid, og fortsatt i andre aktiviteter i menigheten.
– De har blitt kjent her og velger å konfirmere
seg her i kirken, sier Irene og smiler.
M i s j ons bladet 1 -1 4
11
www.misjonsforbundet.no
Tre nyansatte
i Misjonsforbundet
Harald Kobbevik
Dag Olav Sæther
Harald Kobbevik har blitt ansatt
som økonomileder i Misjonsforbundet fra 1. mars. Dag Olav
Sæther er ansatt i en 20 prosent
stilling som IKT-ansvarlig ved
kontoret i Oslo. Jens Kåre Lindal vil
jobbe 20 prosent som prosjektleder for menighetsplanting.
Bakgrunn fra Misjonsforbundet
Harald Kobbevik er ikke ny i Misjonsforbundet.
– Jeg har tidligere tre mer eller mindre
vellykkede perioder i Misjonsforbundet,
den første fra 1977, og når Misjonsforbundet ikke er fornøyd med det og heller ikke
aksepterer at noen bør pensjoneres, ja da
går man på etappe nummer fire.
Han har jobbet frivillig med barne- og
tenåringsarbeid i ulike menigheter og sammenhenger nesten hele livet.
– Jeg er bankøkonom fra Bankakademiet og bedriftsøkonom fra BI. Jeg
har jobbet med økonomi i ulike sammenhenger som Sparebanken NOR, Høegh
rederi, Kirkens Sosialtjeneste, Dovre Peis,
Tyrilistiftelsen, Systemrevisjonen, UCB
12
M i sjons bladet 1-14
Jens Kåre Lindal
Pharma og til slutt ti år – som er ny rekord
– hos CICERO Senter for klimaforskning,
forteller Harald Kobbevik.
Tidligere administrasjonsleder
Dag Olav Sæther er heller ikke ny i Misjonsforbundet. Han jobbet i NmU og
Misjonsforbundet fra 1988 til 1997. Han
startet som sivilarbeider og jobbet senere
som administrasjonsleder i NmU og administrasjonsleder i Misjonsforbundet. Han
har også jobbet i SV og UNICEF.
Jens Kåre Lindal er ansatt som menighetsplanterkonsulent, i en 20 prosent stilling.
– Jeg vil jobbe mer med coaching av
menighetsplantinger fordi det å vinne nye
mennesker for Jesus og etablere nye
fellesskap nye steder ligger på mitt hjerte.
Jeg har selv fått lov å se fruktene av det å
plante menighet på nært hold, og har også
vært involvert i coaching av andre
plantinger her i Kristiansand de siste firefem årene. Det at jeg nå lønnes 20 prosent
fra Misjonsforbundet til å fortsette å utvide
dette arbeidet gleder jeg meg veldig over,
forteller Jens Kåre Lindal.
Han har tidligere vært pastor i Vågsbygd misjonsmenighet og Salem misjonsmenighet, i til sammen 11,5 år.
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Takknemlige
for relasjonene
I mars har fire representanter fra
søsterkirka MCC i Hong Kong besøkt Norge. De har deltatt på vintermøtet til Predikant- og
misjonærforeningen og besøkt
misjonskirker.
Generalsekretær i søsterkirka Mission Covenant Chuch of Hong Kong
(MCCHK), Simeon Young, besøkte
Norge sammen med sin kone, Millie
Young. I tillegg var pastorene Samuel Ng
og Stephen Tam med på reisen.
MCC ble startet av misjonærer fra
Misjonsforbundet i Norge. I dag er de
elleve menigheter i Hong kong som til
sammen teller om lag 1 600 medlemmer.
– I 1993 ble vi en selvstendig kirke,
men vi føler fortsatt sterkt omsorgen fra
dere i Norge, sier generalsekretær Simeon
Young. Dette er hans sjette besøk i Norge.
– Vi samarbeider om misjonsarbeid
videre inn i Kina, og det synes vi er spennende, forklarer han.
Pastor Ng er her for første gang, mens
pastor Tam var med på Vekstakademiet
i 2012. De er begge begeistret for å møte
norske pastorer, og lære mer om arbeidet
i Norge.
– Vi er svært takknemlige for hva
norske misjonærer ofret for å bringe
evangeliet til oss, sier pastor Tam og
forteller at han selv ble en kristen i 1977
på sykehuset til søster Annie Skau i Hong
Kong.
Tekst og foto: Trond Filberg
Gjester fra Hong Kong besøkte Norge, fra høyre;
Simeon Young, Øyvind Haraldseid, Egil Thorp,
Tam, Eilif Tveit, Millie Young og Samuel Ng.
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
Tid for handling
Hva er en menighet kalt til å
være og hva er en menighet kalt
til å gjøre? I Ålesund er disse
spørsmålene viktige for misjonsmenighetens framtid.
Vanntett
på tur
Speiderne har fått nytt og praktisk
andaktshefte som tåler vann. Misjonsforbundets Speiderkorps har
vært med på et felles prosjekt for å
få til dette.
Tidlig i 2013 ble det klart at menigheten
ikke lenger ville være i stand til å velge et
lederskap, og Misjonsforbundet sentralt
ble koblet inn.
Ulike veier ble vurdert i samtaler.
I april 2013 gjorde årsmøtet i Ålesund
misjonskirke et intensjonsvedtak om
å gå inn for en re-plantingsprosess. Et
interimsstyre, sammen med Misjonsforbundet sentralt, fikk i oppgave fram
mot et ekstraordinært årsmøte å klargjøre hva en re-planting av menigheten
vil innebære, slik at menigheten kunne
ta en endelig avgjørelse.
– Vi har nok hatt et feil fokus veldig
lenge. I menighetsmøtene våre har det
vært mye snakk om bygninger og lite
spørsmål om hvordan kan vi vinne
mennesker. Vi har nok blitt innadvendte
og selvopptatte, fortalte Johanne Justsen
på det ekstraordinære årsmøtet.
– Ålesund frie misjonskirke har hatt
mange muligheter i årenes løp. Mange
tog har gått, og vi får
ikke tida tilbake. Allerede for 20 år siden
ble menigheten opplevd som en potensiell
døende menighet.
Wilfred Aaberg
Tida er inne for
handling, uttalte Wilfred Aaberg på det
samme møtet 20. november.
Menighetens interimsstyre hadde
lagt fram en anbefaling for årsmøtet: å
vedta et re-plantingsprosjekt og å åpne
muligheten for også å kunne selge bygget. Uten mulighet til å etablere et styre
for menigheten ble det også anbefalt at
menigheten i re-plantingsfasen skulle
frasi seg sin selvråderett. Det innebærer
at Misjonsforbundet trer inn som
menighetens ledelse.
Det ble framholdt fra Misjonsforbundets generalsekretær som var til stede
at det var menigheten som måtte gjøre
dette valget og at Misjonsforbundet
uavhengig av resultat ville være lojal i
forhold til menighetens beslutning. Etter
en god og grundig samtale tok årsmøtet
den store beslutningen å gå inn for forslagene.
Andaktsheftet er trykket i 1 250 eksemplarer, og hundre av disse har kommet til
kontoret til speiderkonsulent Anita Dencker Isaksen i MSK (bildet).
Misjonsforbundets speiderkorps (MSK)
har sammen med Frikirkens Speiderkorps
(FSK), Frelsesarmeens speidere, Blåkorsspeidere og Metodistkirkens speiderkorps
laget andaktsheftet for speiderlederne.
Sammen med landets predikanter
Tåler vann
Vintermøtet i Predikant- og misjonærforeningen samlet over sytti deltagere, i oppbyggelig
fellesskap, seminarer og årsmøte. Samlingen ble holdt i mars på Rømskog. (Foto: Trond Filberg)
Tekst: Øyvind Haraldseid
Andaktsheftet har et hendig format som
passer i lomma på speiderskjorta. Dessuten er det laget i en vannavstøtende kvalitet slik at det tåler å være med på tur i all
slags vær.
Heftet er først og fremst beregnet for
patruljeførere for at de skal kunne holde
andakter.
– Mange andre speiderledere har også
glede av å bruke det, forteller redaktør for
heftet, Børge Greaker.
M i s j ons bladet 1 -1 4
13
www.misjonsforbundet.no
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Kristin i Arna MSK Speidergruppe var på sin første speidertur
som 2-åring. Nå er hun med på utenlandsturer og får nye venner.
–Kokkekamp er kjekt!
Sammen med femti deltagere fra Arna har
Kristin deltatt på speiderleir i Sveits. Neste
år planlegger hun speidertur til Japan der
den internasjonale jamboreen skal holdes.
I februar er det vintertur til Finse med
overnatting i lavvotelt.
Mat på primus
Kristin synes kokkekampen for å lage best
mat er blant det morsomste. På bål eller
primus kokkelerer speiderne de flotteste
retter.
– Vi er inndelt i lag og får utdelt masse
matvarer for å lage den beste middagsretten og desserten. Det blir mye forskjellig,
smiler Kristin.
Det er 120 speidere og ledere i Arna
MSK speidergruppe. Antallet har ligget
stabilt godt over hundre de siste ti årene.
Ildsted i slottet
Eikeslottet var restene av et stort hus
med grunnflate på 50 kvadratmeter. Bare
grunnmuren stod igjen, da speiderne flyttet inn, la nytt tak og lagde et flott ildsted i
midten. Pipa er spesialbygd av lokal blikkenslager og kan justeres i høyden. Nå er
det tilholdsstedet for Arna MSK speidergruppa.
– Jeg anbefaler speideren fordi det er
så allsidig. Vi utfordrer hele mennesket,
kropp, sjel og ånd, forklarer Jarle.
– Vi kan spille fotball, padle, seile, gå
på turer og ha mange ulike konkurranser,
smiler Jarle som mener speideren gir et
veldig komplett tilbud for barn og unge i
ledertrening, kunnskap og opplevelser.
tekst og foto: Trond Filberg
Jarle Lysebo og datteren Kristin i Arna MSK speidergruppe, ved ildstedet i "Eikeslottet".
Det blir resultater av det!
Potensielle givere kan tenke kritisk
om det er et poeng å gi en gave. Vil
mine penger komme til nytte? Da
er det en glede å fortelle at vi ser at
pengene får bein å gå på!
Mennesker får hjelp i nød og nye
menigheter blir startet! Din gave
har betydning.
14
M isjons bladet 1-14
Nå er Prosjektkatalogen 2014 tilgjengelig
på hjemmesiden. På en enkel måte kan
du finne det innsatsområdet du brenner
for og gi en gave eller bli fast støttespiller i
givertjeneste.
Er det innsatsen i Romania eller kanskje
støtte til tiltak for at flere barn i Norge skal
få høre om Jesus? Eller vil du bidra til at
de som jobber "usynlig" i Sentral-Asia kan
hjelpe de som mange har gitt opp?
Eller Vekst 2020 satsningen i Misjonsforbundet som nå viser faktiske resultater av innsatsen. Antall medlemmer i
menighetene vokser, antall gudstjenestebesøkende blir flere, antall personer i
smågrupper i menighetene har vokst med
16 prosent! Antall frivillige medarbeidere
har økt med 32 prosent siden 2010.
Dette skjer ikke av seg selv. Det skjer for
at mange jobber lokalt og sammen inspirerer vi hverandre, forløser fellesressurser og
løfter fram det viktigste! Forandring skjer
ikke om vi bare gjør det vi gjorde i går.
Noe nytt må spire fram. Dine bønner og
pengegaver gir oppdrift, og ord blir handling.
Tar du utfordringen? Tar du imot
ballen? Bli en glad giver! Takk for din
støtte!
TROND FILBERG
WWW.PROSJEKTKATALOGEN.ORG
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
Innpust: Givende
dager på Iveland
Barnedåp og
-velsignelse
i Tromsø
Pastorløse Frimisjonen i Tromsø feiret
både barnedåp og barnevelsignelse
med jubel og glede i samme gudstjeneste sist søndag.
Tre dager på Grosås gård ble fylt
med åndelig input, godt samvær
og deilig mat. Innpust er en samling for barne- og ungdomsarbeidere i Misjonsforbundet UNG.
Temaene som ble tatt opp var ledertrening, Levende tro og erfaringsdeling fra menighetene.
Martin Morfjord er ungdomspastor i Farsund misjonskirke. Han hadde undervisning om måloppnåelse. Han snakket om
hvordan man kan bli bedre i tjenesten en
står i ved å sette seg konkrete mål. Han
ledet deltakerne gjennom et par bolker
med ledertrening, og alle var aktivt med i
prosessen med å dele erfaringer om
utfordringer og oppturer.
– Vi har alle mye å lære av hverandre
og det er meget oppløftende å høre hva
de andre får til i sin tjeneste, sier Anita
Dencker Isaksen, speiderkonsulent i
Misjonsforbundet UNG.
Ungdomskonsulent i Misjonsforbundet UNG, Alexander Kongsbakk Olafsen
fortalte at foreldrene ofte føler på et veldig
stort ansvar når de hører at hjemmet bør
være det første stedet hvor troen model-
leres og praktiseres, og da er det viktig at
menigheten er med å utruste hjemmet til å
leve troen i hverdagen.
– Det er viktig å trekke fram historier
fra de som har fått det til og dele erfaringer.
Der kan menigheten være en fin arena til
å dele slike historier, sa barne- og familieforkynner Viggo Klausen.
Hanna Severinsen (bildet) er ansatt som
barnearbeider i
Søgne misjonsmenighet og
har deltatt på
Innpust flere
ganger. Hun
synes det er
en flott mulighet til å bygge
nettverk og
bli kjent med
andre ungdomspastorer
og barnearbeidere i andre menigheter.
– Innspill fra andre med samme jobb,
gode råd, mye latter, det å bli kjent med
andre og ikke jeg får en «boost» til å
komme videre i arbeidet mitt, fortalte hun
på Grosås gård.
Innpust arrangeres i januar hvert år.
Søndag 16. februar var en festdag for Frimisjonen. Med en fullsatt kirkesal ble Mariel
Karstad, datter av Ann Kristin og Øyvind
Karstad, ble døpt, og Samuel Walsnes, sønn
av Kristina og Raymond Walsnes, ble velsignet. Det var en gledelig og stemningsfull
feiring med blant annet musikkinnslag av
barnas mødre som rørte salen til tårer. Menighetens tidligere pastor, Lars Torp, var
invitert for anledningen til å døpe og velsigne
barna, han talte også.
Med Jesus i sentrum
Frimisjonen er en levende og likandes
menighet i utvikling og vekst. ”Med Jesus
i sentrum” er menighetens visjon, og man
ønsker at ”Jesus skal være i sentrum i livene
våre og i menigheten, og vi er i sentrum av
Tromsø – med Jesus”. Med dette som utgangspunkt er menigheten åpen for nytenkning.
Ønsket om å bety en forskjell har den siste
tiden blant annet ført til et bevisst valg om å
støtte organisasjoner i nærområdet som driver arbeid blant vanskeligstilte, deriblant også
flere organisasjoner uten religiøs tilknytning.
Foto: May-Linn Bakke
Foto: Anita Dencker Isaksen og Trond Filberg
M i s j on s bladet 1 -1 4
15
AKTUELT
Årets kvinnefestival bød på et mangfoldig
kjærlighetsbudskap til over 430 kvinner. Temaer og
fellesskap ble helsebringende for manges
hjerte og liv for hverdagene som kommer.
Begeistring og tårer i salig blanding, og
Ole Paus var hemmelig konsertgjest.
Kjærlighet
på kvinnefestiva l
D
et hele startet med å synge «All you
need is love», for å sette hovedtema
i fokus for festivalen. Kvinnefestivalens første kveld i januar ble feiret med
lovsang, med dyktige musikerne og sangere i spissen. Forteller Tjodunn Felland
snakket om tro, håp og kjærlighet, og om
det å bli sett.
Kjærlighetens uttrykk
– Du er elsket, la deg elske. Det var det
Jesus ble sendt til jorda for å fortelle oss,
Noen av lederne og foredragsholderne på Kvinnefestivalen f.v.: Jannecke Riise Jacobsen, Rebekka
Dvergastein Dahle, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Anne May Holme Abrahamsen og Kristin Lie.
16
M i sjons bladet 1-14
sa Kristin Lie i sitt foredrag med tittelen
«Love is in the air». Hun er pastor og medlem av arrangementskomiteen. Hun tok
opp kjærlighetens ulike uttrykk gjennom
noen av menneskene i Bibelen, blant annet
Sakkeus og Peter.
– Mennesker som Jesus møtte, ble møtt
med mot, håp og framtidstro. Jesus vekket
opp noe i deres bevissthet, han forandret
alt for disse menneskene, sa Kristin Lie.
Ta imot Guds kjærlighet
Lørdag ettermiddag ble selvbildet og Guds
nærhet tema. Studentprest ved Ansgarskolen, Anne May Holme Abrahamsen, delte
med sprudlende engasjement sine personlige erfaringer, spennende fagkunnskaper
og praktiske verktøy.
– Jeg tenker at det er en sammenheng
mellom det vi tenker om oss selv og det
vi tenker om Gud. Mye tyder på at våre
indre bilder av Gud dannes samtidig med
at vi får et grunnlag for hvem vi selv er
med selvtillit og selvfølelse. Trolig skjer
dette allerede mens vi er et halvt år gamle,
forklarte hun og ga gode råd fra eget liv og
Bibelen om håndtering av negative tanker.
– Når jeg får et hav av negative tanker,
forsøker jeg å sette meg ned, observere
meg selv og forsøke å se på det jeg tenker
med litt distanse og et vennlig blikk på
meg selv. Så øver jeg meg på å ta imot
Guds kjærlighet, avsluttet Anne May.
Anne-Lie Andersson, leder for Bønnehuset i Filadelfia Oslo, delte vart om å lære
seg å stole på Gud og vente på Guds
nærvær.
– Jeg fikk selv gå en vei der jeg var tom
for ord og så oppdage at Gud bekreftet at
han er nær. Det gav meg en ny bunn i livet
der jeg ikke trengte flere svar fra Gud. Han
er verdt å vente på, sa Anne-Lie og siterte
fra Salme 25.
Enorm kapasitet
Søndag avsluttet Kvinnefestivalen med
gudstjeneste der pastor Solveig Tufte
Johansen talte.
Uttrykkene er med å skape et stort livsrom
der kvinnene hver for seg kan hente fram
sine undringer og behov i sitt livsarbeid.
Anne Margrethe Mandt-Anfindsen
– Det er mer kjærlighet rundt omkring
oss enn vi kanskje tror. Kjærlighetskapasiteten er enorm, sa Solveig og oppfordret
alle til å både ta imot hjelp og kjærlighet,
og til å bestemme oss for å elske noen.
Hun talte videre om at vi trenger å høre at
vi er elsket. Det handler om å være regnet
med, ha tilhørighet, at det er en plass for
den enkelte.
Ole blant damene
En kjærlighetsgave til kvinnene var overraskelsen lørdag kveld da Årets Spellemann,
Ole Paus, dukket opp. Kristin Lie fikk gleden av å introdusere overraskelsen til høylydt jubel fra en fullsatt sal. Spillemannen
Anne-May Holme Abrahamsen delte erfaringer om
å øve seg på å ta imot Guds kjærlighet.
trivdes godt i dameselskapet. Med gitaren
som eneste medhjelper, skapte han en lun
og humoristisk atmosfære med en blanding
av både samfunnskritiske spark og himmelvendte tanker, slik bare Paus kan.
Nye sanger fra skrivebordet til Paus
kom trillende ispedd anekdoter og personlige historier. Hans egen oversettelse
til norsk av "O, helga natt" fikk ham til å
kommentere tekstlinjene, og konserttimen
ble avsluttet med varme i salmen "O, bli
hos meg".
Styrke det indre
Festivalkomiteen har vært opptatt av å
styrke det indre mennesket. Hele Oslo
Husveggen med
gule lapper om
hva er kjærlighetstyven i livet.
Sangen “All you need is love”
startet hele festivalen.
Ole Paus holdt konsert for damene
på lørdag kveld.
misjonskirke sydet av temaet festivaldagene, der mange uttrykk fikk si noe om
Guds kjærlighet. Arrangørene hadde tatt i
bruk forskjellige kunstformer, nydelig mat,
tusen pyntedetaljer og bredde av forkynnere for å møte mangfoldet blant damene.
– Jeg tror at mange av kvinnene fikk
mer livsmot, fornyet håp og språk for livene sine, smiler festivalleder Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og forklarer at
uttrykkene er med å skape et stort livsrom
der kvinnene hver for seg kan hente fram
sine undringer og behov i sitt livsarbeid.
Lokale kvinnelørdager
– De kom hit og reagerte med gråt og
glede. Noen gikk til nattverd for første
gang, og noen vågde å inkludere seg selv
i et felleskap med Jesus, forteller Anne
Margrethe. Hun er overveldet av den store
oppslutningen og at arrangementet har
gått så bra.
Det var bare kvinner i alle ledd under
festivalen, fra talere, musikere og innlegg
på plattforma til teknikere, praktiske medarbeidere og seminarholdere. I år kunne
de markere 25-årsjubileum, siden det første kvinneseminaret fant sted i 1989.
– Jeg håper Misjonsforbundet legger
til rette for flere Kvinnefestivaler, og at det
blir en ny om to år igjen, sier Anne Margrethe Mandt-Anfindsen. I mellomtiden
oppfordrer hun og komiteen til at det lages
noen lokale kvinnefestivallørdager rundt
omkring i landet.
TEKST OG FOTO: JORUNN SØRLIE HAGEN
OG TROND FILBERG
Kvinner møtte gamle kjente og fikk nye venner mens
de spiste sammen og samtalte under seminarer.
M i s j ons bladet 1 -1 4
17
HOVEDSAKEn
Det er mange som kjemper i hverdagen. Mennesker i
familien, i nabolaget, på jobben og i menigheten strever med
sine nære relasjoner. Stadig flere bor alene, og
konfliktene i hjemmene synes å øke. Hvordan påvirker det
våre liv og våre menigheter?
Hvordan lever
vi sammen?
18
M i sjons bladet 1-14
S
kilsmisser, separasjoner og samboerforhold som
ryker er en krevende virkelighet for svært mange i
dagens Norge. Selv om noen oppbrudd er mindre
dramatiske enn andre, er ingen brutte parrelasjoner lette,
enkle eller kortvarige. Når parforhold oppløses, er det alltid en krise som skal håndteres.
I løpet av ti år, i perioden 2002 til og med 2011, har til
sammen over 100 000 barn under 18 år i Norge opplevd
at foreldrene skiller seg, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).
I 2011 opplevde 9 707 barn under 18 år at foreldre skilte
seg, og det samme året opplevde 12 377 barn at foreldre
ble separert. Hvis man regner barn uansett alder er det
hvert år mellom 15 000 og 17 000 som blir berørt av at
deres egne foreldre tar ut skilsmisse. Brutte samboerskap
kommer i tillegg.
Foreldre i konflikt
Nærmere ett av ti norske barn mellom 6 og 15 år bor i
husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre.
– Foreldrekonflikter er forbundet med høyere nivå av
depresjon, angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere
selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner, mellommenneskelige relasjoner og rusproblemer, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk
helse i Folkehelseinstituttet (FHI). Hun var prosjektleder
for arbeidet med rapporten «Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling – konsekvenser for barn og unge», som
instituttet utgav i 2012. Rapporten avdekker en rekke områder der det er behov for nye studier, særlig i forhold til
effekter og konsekvenser for barna. De fleste nåværende
studier om konsekvensene av foreldrekonflikt for barn og
ungdom er fra Nord-Amerika, og kun et fåtall fra Norge
og Norden.
– Studiene vi har tyder på at foreldrekonflikt har negative konsekvenser for barn og ungdom på en rekke
områder. Det er likevel viktig å huske at foreldrekonflikt
og samlivsbrudd sannsynligvis har ulik effekt på barn avhengig av deres alder og utvikling, forklarer Major.
I oppfølgingsrapporten fra FHI i 2013, blir det påpekt
i oppsummeringen at innblanding for å dempe foreldrekonflikter er viktig for å forhindre eller redusere de alvorlige konsekvensene slike konflikter har for barna.
Barna bor flere steder
I en annen rapport publisert i januar i år, kommer det
fram at blant skilte foreldre er det en det er en tredobling
i andelen barn som bor hos både mor og far i 2012 sammenlignet med i 2002. Færre barn bor fast hos mor, mens
andelen barn som bor fast hos far, har ligget stabilt på 7-8
prosent i denne tiårsperioden. Rapporten som heter «Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012, endringer i ansvar
og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg», er
utgitt av SSB.
Blant foreldre som ikke bor sammen, har andelen
med delt bosted for barna økt fra 8 prosent i 2002 til 25
prosent i 2012. I undersøkelsen har foreldrene svart på
hvordan de har organisert bosituasjon og samvær med
det yngste barnet de har sammen. Når barnet er registrert
bosatt hos mor, blir foreldrene kalt bostedsmor og samværsfar. Når barnet er registrert bosatt hos far, blir forel-
Foreldrekonflikter er forbundet med høyere nivå av depresjon,
angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere selvtillit, dårligere
psykisk helse, skoleprestasjoner, mellommenneskelige relasjoner
og rusproblemer.» Ellinor F. Major
drene kalt bostedsfar og samværsmor.
De vanskelige ungdommene?
Stadig flere mennesker i vårt samfunn er i en privat krise
og i lang tid bærer tusenvis på ubearbeidet konfliktstoff.
Det er ikke å undres over at svært mange skoleelever ikke
klarer å konsentrere seg om matteoppgavene, når hele
hjemmets fundament skjelver. Hvor skal jeg sove til helgen?
Hva skjer i kveld når mor og far skriker til hverandre?
Barn påtar seg ofte skylden for at de voksne krangler.
Det er ikke merkelig at mange ungdommer dropper ut av
studieliv og vegrer seg for å inngå bindende avtaler. I stedet søker de etter noe som kan fylle tomrom og lege angst
og sår. De reiser. Ser vi forbi uttrykkene hos utagerende
tenåringer for å forstå de egentlige årsakene?
>>
M i s j ons bladet 1 -1 4
19
HOVEDSAKEn
>>
Brutte relasjoner i familielivet handler
ikke bare om parforhold, men like gjerne
om generasjonskonflikter og brutte søskenforhold. Arveoppgjør og kamp om eiendeler utløser ofte langt dypere konflikter
enn det saken egentlig handler om.
Skilsmisse og trosliv
Fakta:
• Det var 1 114 400 barn under 18 år i
Norge i 2011.
• 25 000 barn opplever årlig samlivsbrudd
på nært hold (skilsmisser, samboerbrudd
og steforeldre som flytter).
• 49 800 barn og unge mottok tiltak fra
barnevernet i 2010.
Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,
rapporten «Å vokse opp», februar 2012.
20
M i sjons bladet 1-14
En hovedoppgave fra 2005 ved Universitetet i Oslo av Torill Kristin Gidske, heter
«Skilsmisse blant kristne fra lavkirkelige
og frikirkelige miljø». Utgangspunktet for
oppgaven er kontrasten mellom holdningene til skilsmisse i samfunnet generelt og
holdningene blant praktiserende kristne.
Gidske sine funn baserer seg på kvalitative intervjuer av kvinner og menn som
hadde skilt seg og som hadde tilhørighet til
lavkirkelige eller frikirkelige forsamlinger.
I sin oppgave skriver hun at den vanskeligste perioden i forhold til Gud og tro
ser ut til å ha vært rundt selve separasjonstidspunktet. Noen har hatt sterke samvit-
tighetskvaler overfor Gud, men det er
også en del som har funnet styrke og trøst
nettopp i sitt gudsforhold og i sin tro. De
har sett på Gud som en støtte og ressurs
for dem i en vanskelig situasjon.
Om de så betrakter seg som skyldige
eller uskyldige i skilsmissen, får konsekvenser videre. Det har tilsynelatende
ikke betydd så mye i forhold til psykisk og
fysisk helse, men det viser seg å spille en
stor rolle i relasjonen til egne barn og det
sosiale nettverket.
Skilsmissen fikk også konsekvenser for
informantenes menighetstilhørighet, kommer det fram i hovedoppgaven. Enkelte
trakk seg helt ut fra menigheten, noen går
sporadisk i en eller flere menigheter, mens
noen er fortsatt aktive i menighetssammenheng.
Relasjonsbrudd og menigheten
Hvordan snakker vi om familielivet i menighetene? I dag er det ikke lenger bare
Mange bor alene
Det tredje vanligste i Norge er å bo alene. Det er 18
prosent av alle personer som gjør det. Mest vanlig
er det at to personer bor sammen (25%), og nesten
like vanlig er det at det bor fire personer sammen.
Det er nå 896 000 enpersonshusholdninger i Norge,
noe som utgjør nær 40 prosent av alle husholdninger. I Oslo er andelen enpersonshusholdning over
52 prosent. Bare 25 kommuner har en andel som er
lavere enn 30 prosent.
I 2012 var det bare 75 prosent av barna under 17 år
i Norge som bodde sammen med begge sine foreldre, viser Statistisk Sentralbyrå (SSB) statistikker.
Antall barn med eneforeldre øker oftest når barnet
er rundt 5 år. Da flytter oftest morens samboer ut
av husholdningen. Rundt 16 prosent av barn som
bor sammen med sine søsken, bor sammen med
bare halvsøsken eller ulike kombinasjoner av hel-,
halv- og ste-søsken.
(TF/Kilde: SSB)
en type kjernefamilie i samfunnet. Tar vi
høyde for denne samfunnssituasjonen i
menighetens aktiviteter? Hvordan ser den
familien ut som vi beskriver fra talerstolen?
Stadig flere kirkebesøkene og menighetsmedlemmer sliter i sine nærmeste
relasjoner. Årsakene kan være forskjellige,
men en av virkningene er at det påvirker
deltagelse i fellesskapet.
Brutte relasjoner handler også om konflikter mellom grupper og personer i en
menighet. Ser vi Norge som helhet er det
mange troende som sitter skadeskutte og
isolerte i sine hjem etter kampene de stod
i eller konsekvensene som rammet dem
fordi «saken» ble viktigere enn relasjonene.
Når større grupper stod mot hverandre, ble
hele forsamlinger skilt. Hele kirkehistorien
inneholder dessverre mange eksempler på
vonde splittelser.
Tekst: Trond Filberg
Menighetene må
snakke om dette
Kristine Wærenskjold som er barne- og familiekonsulent i Misjonsforbundet UNG, synes at situasjonen for mange barn i dagens Norge er trist. Hun er
opptatt av at vi ikke legger skyldbyrden på toppen
av barnas byrde av sorg fordi foreldrene gikk fra
hverandre.
Kristine reagerer på hvordan mange barn og unge har det når
de vokser opp i dag.
– Først og fremst at det uendelig trist at barn og unge må gjennom så
store kriser så tidlig i livet, og at det ofte ikke finnes mottak for disse krisene i samfunnet. Hvor skal de gå for å håndtere sine utfordringer?
Hun synes det er trist at barn og unge må betale så stor pris av et samlivsbrudd. Ofte må de bære konsekvensene med seg inn i et voksenliv, kanskje
ubearbeidet.
– Jeg tenker samtidig at det er fint at vi har Gud som bryr seg, som
sørger og som gråter. Derfor må også vi våge å være tilstede. Vi kan hjelpe
barn og unge til å plassere skyld og håndtere sine følelser. På den måten vil
det minske de fatale konsekvensene etter samlivsbrudd.
– Hva mener du er viktig for menighetene i Misjonsforbundet å legge vekt på
i sitt arbeid med barn og unge?
– Jeg tenker at jeg skulle ønske vi hadde møtepunkter der aleneforsørgere følte seg inkluderte og ikke outsidere. Siden vi nå faktisk ser at hvert
fjerde barn ikke bor sammen med begge foreldrene, bør dette ideelt sett
også gjenspeile seg i menigheten.
I tillegg tenker jeg at vi må normalisere overfor barna at det er forskjellige familievarianter. Det handler mest om hvilke bilder vi tegner i drama,
historier som fortelles og filmer vi viser. Det er slett ikke alltid at en familie
består av «mor, far og barn», som vi pleide å leke da jeg var liten, sier hun
og oppfordrer menighetens til å snakke om dette og gi rom for prosessene
barna går igjennom.
– La barn være barn, og vi må i alle fall hjelpe dem til ikke å bære byrden av skyld når de tross alt må bære byrden av sorg når foreldrene skilte
lag, påpeker barne- og familiekonsulenten.
Foto: Shutterstock, Trond Filberg
M i s j o ns bladet 1 -1 4
21
HOVEDSAKEn
Samarbeidskurs for
«Skamma er
vondare enn noko
anna vondt»
Under Kvinnefestivalen i januar talte Marie Farstad
om skammen som den store kjærlighetstyven. Hun
tok opp forskjellen mellom god og vond skam i menigheten.
Hvordan
godt sam
–S
kam var en nøkkel til å forstå meg selv bedre. Jeg har tatt en
faglig tilnærming til skam senere. Den følelsen som provoserer
meg mest er skam, fortalte Marie Farstad. Hun er fra Trondheim, men har bodd i Oslo i over 20 år. Hun er diakon og jobber med sjelesorg, terapi og undervisning. Hun har skrevet en bok om skam.
Feiltonet kjærlighet
– Skam er som et samlende etternavn med mange
ulike fornavn: sunn skam, vond skam og destruktiv
skam. Skammen hindrer den kjærligheten Gud har
skapt oss til i forhold til tro, andre mennesker og i
møte med oss selv. Den destruktive skammen oppstår der kjærligheten er fraværende, der den ikke er
stor nok eller der den er feil – det var ikke den kjærligheten vi trengte. Dette er feiltonet kjærlighet, sa
Marie Farstad.
Hun mener at ethvert sosialt fellesskap og enhver menighet trenger sunn
skam. Det er et sosialt lim, og det beskytter oss fra å trå over grenser. Sunn
skam vokter over kjærligheten.
Vond skam er en midlertidig boikotter av kjærlighet, men som regel finnes det en bro tilbake.
Hun sa i sin tale at Gud roper til oss: menneske, hvor er du? Dette er
Guds lengsel. Han vil at vi skal tre fram fra våre hjemmesteder og komme
fram med alt vi er og har. Han inviterer oss til å la han kle oss i vår nakenhet. Guds hjertets dyp kaller på vårt dyp. Gud venter på at vi skal tre fram
slik vi er.
Skam og skyldfølelse
Videre forteller hun at skam er dypest sett en respons på avvisning eller fare.
Skam skaper tilbaketrekning fra situasjon og relasjon. Skammen fanger oss
inn i oss selv. Når skammen er som verst, bærer man ofte skyldfølelse. Men
det er noe annet enn å ha skyld.
Utfordringen er å plassere skammen, akseptere den og søke nye korrigerende, relasjonelle erfaringer. Det fins gode gudsbilder som vi kan sette imot
det destruktive gudsbildet: Den trøstende Gud, den gode hyrde, livsguden,
den kjærlige Gud og Gud som skaper liv og overflod. Helbredelsen ligger i å
våge å være ærlig i hjertets dyp.
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
22
M i sjons bladet 1-14
I en menighet er det viktig
med gode samarbeidsrelasjoner. Hvordan skal ledelsen
fungere og hvordan håndtere
uenighet? DeltaKere i Misjonsforbundets samarbeidskurs for ledere opplever dette
temaet som viktig.
–V
i ønsker at kurset skal skape
gode bevegelser utover kursrommet. For å oppnå dette,
legger vi vekt på at deltaKerne skal få anledning til å arbeide med erfaringer eller
utfordringer som er aktuelle i den menigheten de selv representerer, sier Signe
Marie Riiser som sammen med Bjørg Eimstad er kursledere.
De knytter teori til de erfaringene kursdeltakerne bringer inn og presenterer noen
pastorer og styreledere
n bygge
marbeid?
aktuelle modeller eller verktøy som kan
styrke kvaliteten på samarbeidet. På den
måten kan deltakerne konkretisere hvordan de vil arbeide videre med saken når de
kommer tilbake til menighetene.
Satser på lederutvikling
Kurset gir anledning til å bli mer bevisst
hvordan man kan skape gode samarbeidsrelasjoner i den enkelte menighet og i
Misjonsforbundet. Satsingen er forankret
i Misjonsforbundets forslag til ny strategiplan.
– Vi ønsker å bygge kompetanse på
dette feltet, og jeg håpet at menighetene vil
prioritere slike kurs i framtida, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid.
– Når mennesker skal være og jobbe
sammen, vil uenigheter kunne oppstå.
Vår evne til å håndtere dette vil i stor grad
avhenge av våre samarbeidsvaner og relasjonens styrke, forklarer Haraldseid.
Samarbeidskurs i to deler
– Jeg synes kurset har vært
lærerikt og til stor hjelp.
Olav Bjørn Valen, styreleder Kristiansund.
Pastorer og styreledere fra misjonsmenigheter deltok i vinter på første del av samarbeidskurset i Misjonsforbundet. Andre del
vil bli holdt i juni. Fem menigheter er med
på kurset, med to deltakere fra hver menighet. I tillegg er menighetsrådsgiverne og
generalsekretær Øyvind Haraldseid med.
Målsettingen med kurset er å styrke og
videreutvikle lederskap og samarbeid i menigheten og i organisasjonen som helhet.
Deltakerne blir, gjennom samtaler og øvelser, mer bevisste på sine roller i forhold
til de andre lederne i menigheten. Kurset
består mye av å dele egne erfaringer med
andre og praktisk ferdighetstrening.
Styreleder og pastor fikk jobbe sammen
under veiledning på en praktisk måte med
de problemstillinger som de sammen opplevde man burde gi prioritet i menighetens
nå situasjonen.
Krever rolleavklaring
Kursleder Riiser forteller hvorfor samarbeidsrelasjoner blant ansatte og ledere så
viktig i en menighet.
– Misjonsforbundets organisasjonsstruktur byr på spesielle utfordringer når
det gjelder ledelse. Vi tenker da spesielt
på at styreleder og pastor utgjør felles lederskap i menighetene. Dette stiller blant
annet store krav til rolleavklaring, ikke
minst fordi styrelederen også representerer
arbeidsgiveren for hovedpastoren,
forklarer Riiser.
Hun og kollega Eimstad mener at samarbeid er en del av tjenesten som ledelse i
en menighet. Gode relasjoner åpner dører
og gir innovasjonskraft. Fordi god kontakt
i samarbeidsrelasjoner er en kraftforsyning.
– Like fullt vet vi at når relasjonene ikke
er gode er det vanskelig å virkeliggjøre
mål og visjon i den tjenesten man står i
sammen, legger Riiser til.
– Lærerikt og oppklarende
Olav Bjørn Valen, styreleder i Misjonskirka Kristiansund, var med på kursets
første del.
– Jeg synes kurset har vært lærerikt og
til stor hjelp, forteller han.
Han har vært styreleder i ett år, så han
føler at alt er nytt. Han har opplevd styreledervervet som en uavklart rolle og har
savnet opplæring.
– Dette kurset har vært med å oppklare
litt i forhold til det å være styreleder. Det
er positivt at vi skal møtes igjen i juni og at
vi får hjemmelekse. Det vil hjelpe oss til å
holde fokus. Det blir fint å komme tilbake
og få enda mer hjelp til å komme på rett
spor, sier Olav Bjørn Valen.
Responsen fra andre deltakerne på kurset var at dette burde vært obligatorisk for
alle.
Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen
M i s j o ns bladet 1 -1 4
23
HOVEDSAKEn
Vil bremse at stadig
flere unge bor alene
– Bor du for lenge alene står
du i fare for å bli sær. Det kan
nok høres bra ut når man
flytter fra masete foreldre,
men på lang sikt er det ikke
alltid så bra for et ungt menneske å bo for lenge alene,
mener Roy Elling Foss som vil
gjøre noe med situasjonen.
–I
vårt samfunn snakker vi veldig
positivt om det å kunne gjøre
det man selv vil, ha frihet til å
velge vekk mennesker omkring oss og gå
våre egne veier. Hva gjør det med de nye
generasjonene som vokser opp?
Roy Elling Foss er pastor og menighetsrådgiver i Misjonsforbundet. Han kjenner
på pulsen det statistikken ofte beskriver
som prosenttall. Derfor har han engasjert
seg for å hente tilbake unge mennesker
som forsvant fra kirkebenkene.
– I vår streben etter frihet er vi i ferd
med å miste mye av gevinsten ved å leve og
vokse opp i tette fellesskap der vi lærer oss
empati og relasjonelle ferdigheter. Verdien
av at «jern sliper jern, det ene mennesket
kvesser det andre» er nesten blitt et problem som vi skal bekjempe. Men det er jo
det som gjør oss til gode mennesker, sier
han og siterer fra Ordspråkene 27, 17.
Vanligere boform for unge
– I vår kultur har enemannshusholdningen blitt en stadig mer vanlig leveform,
kommenterer Roy Elling.
– Vi hadde ikke så mange aleneboende
unge mellom 18 og 25 år for noen tiår tilbake. Nå bor de oftere alene, men er
verken ungdom eller etablerte voksen.
Litt avhengig av hvor i landet de holder til
er de enten i en studiefase der de ikke fått
egne barn enda og er fri til å reise. Da er
de blakke og spiser gjerne alt de blir servert, men samtidig kan de skrape sammen
– De er forskjellige grupper unge mennesker, og stadig flere
av dem står utenfor både venneflokker og menighetstilbud,
mener Roy Elling Foss.
større beløp for lange utenlandsreiser og er
mobile til å være med på noe som skjer og
er kult samme dagen.
Eller den andre varianten unge mennesker som har begynt i jobb, har bra med
penger, men de har lite forpliktelser ellers.
De samles på kaffebarer eller kjører lange
turer i bilen de nettopp har kjøpt seg. Ofte
bor de i byer og på steder der det ikke er
universitets- eller høyskolemiljø.
I dette aldersperioden erfarer de yngste
av dem, 18 til 25 år, en sterk flokkmentalitet. De litt eldre opplever at vennegjengen
endres. Noen reiser for å studere eller jobbe,
noen etablerer seg med familie. Tidsbruken
endres, særlig for dem som får egne barn og
må hjem klokka sju for å ordne med barna.
De som ikke er en del av dette, kan da fort
føle seg ensomme, og for mange av dem
er behovet stort for å finne et nytt nettverk
med venner.
Borte fra menighetene
– Jeg har lest at i akkurat denne aldersperioden er tiden da du som menneske
forandrer deg mest. Du reorienterer hele
livet ditt. Nå skal du mestre alt selv, forventningene er skyhøye fra omgivelsene og
usikkerheten er kjempestor under de kule
klærne, forklarer Roy Elling som har
jobbet tett på denne aldersgruppa i mer
enn femten år.
– Det er mange godt voksne mennesker
i våre forsamlinger som kjenner sterkt
på at deres egne barn har forsvunnet fra
menigheten. Barna ville ikke være med å
møtene, og foreldrene har mistet kontrollen med dem da de flyttet hjemmefra.
– Men vi må satse og finne de unge, utfordrer Roy Elling som tenker at vi trenger
flere forskjellige tiltak som når ulike grupper av unge.
Tekst og foto: Trond Filberg
Les mer om HOVEDtemaet i portrettet side 30.
24
M i sjons bladet 1-14
Vi møter
Kristin Rakli Andersen
Barn, bøker
og bønn
Kristin Rakli Andersen er med
i Hovedstyret, i UNGs landsstyre og er aktiv i Kråkstad
misjonsmenighet.
– Hva i oppveksten har preget deg mest som
menneske?
– De kristne verdiene jeg fikk hjemme
gjennom et aktivt kirkeliv med mamma
som søndagsskolelærer, familieleirer og
pappa som pådriver for lagsarbeid i ungdomstiden. Et åpent hjem for familie, venner, nye mennesker i kirken og høytider
med ekstra gjester som vi delte familielivet
med.
– Driver du med noen idrett og kunne du
blitt skikkelig god?
– I kraft av å være førskolelærer og søndagsskolelærer må jeg nok si at utholdenhet er min styrke. Jeg kan krabbe rundt og
fange elleville barn en hel formiddag, eller
jeg kan telle for gjemsel eller boksen går i
både 20 og 30 runder..
– Hvis du måtte være medlem i et annet
kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor
ville du havne?
– Mannen min og jeg ble medlemmer i
Misjonsforbundet som ganske nygifte, en
varm velkomst i Kråkstad. Mottoet «Guds
barns enhet og synderes frelse» var sentralt
for oss, og første del av mottoet passet
ekstra godt med vår oppvekst i Pinsebevegelsen og Den norske kirke. For meg er det
viktig å være i en aktiv kirke i nærmiljøet,
der jeg kan be med meg venner og ikke
minst hvor våre barn kan be med seg sine
venner. Et åpent fellesskap, sentral bibelforkynnelse og ønsker om å nå ut med
evangeliet er viktig for meg i menighetsli-
vet. Hva menigheten heter,
er mindre viktig.
– Hvilke bøker har du på nattbordet nå?
– En andaktsbok av Billy Graham,
Jabes bønn, samt en spennende og interessant roman om Dietrich Bonhoeffer.
– Hvis du skulle bo i et land utenom Norge,
hvor ble det da?
– Jeg har jo konkrete planer om å bo i
Himmelens land i framtiden, håper de har
ballrom der, for det har jeg alltid vært for
stor til å prøve. I mellomtiden kunne Østerrike eller Sveits vært spennende, trivelige
språk og flott natur.
– Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe
i fallskjerm?
– Nei, jeg grøsser ved tanken.
– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og
arbeid?
– Barn inspirerer meg. Det varmer
langt inn i sjelen å fortelle bibelhistorier
til tindrende barneøyne eller å bli møtt
med den tilliten det er, å få lov til å trøste
et barn som trenger det. Å be sammen på
Between, høre barn som takker for livet og
frelsen, inspirerer meg. Jesus er den største
inspiratoren for meg i måten han møtte
mennesker på.
– Hvilken nålevende person ser du mest opp
til?
– Det må være de eldste i menigheten
vår. Når de over åtti låner el-gitar og mikrofon etter møtet og drar med de unge i
sin lovsang. Når de som nærmer seg nitti
smiler over engelsk og høy lyd, for de ser
at dette er med på å gi Jesus til barna. Når
ungdom og eldre kjenner hverandre så
godt at de ber med og for hverandre. Da
skjer det noe med menigheten. Sånn vil jeg
også bli når jeg blir gammel.
– Hvilke fem hverdagsting klarer du deg
ikke uten?
– Det er vel ikke helt stuerent å kalle
mann og barn for ting, men det er i grunnen bare mennesker og Jesus jeg trenger
for å leve godt. Mobil og bil er praktisk for
logistikken, men dagene uten er de beste.
– Hva tror du preger livet ditt om ti år?
– «Faren min skal bli rallysjåfør, når
han blir stor», sa en gutt i barnehagen til
meg. Jeg derimot vet ikke helt hva som blir
neste skritt. Ti år er veldig langt fram…
– Hvorfor valgte du å være med i Misjonsforbundets hovedstyre og UNGs landsstyre?
– Jeg er glad for å være med i en
misjonsforbundsmenighet. Vi trenger
Misjonsforbundet lokalt. Jeg glad for opplæring, rådgivning og inspirasjon gjennom
ansatte og ulike arrangement, både til
enkeltmenneske og styre/menighet som
forbundet gir. Å representere hovedstyret
i UNG følger naturlig av at jeg de siste 25
årene har fylt studier, jobb, fritid og mye av
hjertet med barn og ungdom.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
Foto: Privat
M i s j ons bladet 1 -1 4
25
folk
Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst
om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.
Jubilanter
50 år
Per ivar Aase
fyller 50 år 12.
april. Han vokste
opp i Haugesund
og studerte ved
Ansgarskolen
på Vettakollen i Oslo. Siste
del av studiene
der ble Per Ivar
ungdomsarbeider i Mjøndalen
Misjonskirke (1986-1987). Han avtjente
siviltjeneste i Gjerpen misjonskirke året
etter, og jobbet med ungdomsarbeid. Han
har også vært ungdomspastor i Trondheim
misjonsmenighet pastor i Haugesund
Nordre Misjonskirke i 15 år. Høsten 2007
startet han som driftsleder for transport i
Rogaland Fylkeskommune. Også i årene
som fulgte har Per Ivar vært engasjert både
som frivillig og også hatt et engasjert som
forkynner/mentor i Haugesund misjonsmenighet. Fra sist høst begynte Per Ivar
i et lignende engasjement i Tabernaklet i
Haugesund (pinsemenigheten). Alt mens
han hele tiden har vært med i Nordres
gudstjenesteteam; forkynt på møter og
med på planlegging av møter. Misjonsforbundet vil gratulere Per Ivar og hans
familie med dagen – med ønske om Guds
velsignelse over dagen og tjenesten for jubilanten og hans familie.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Terje Watne
fyller 50 år 26. mai. Terje ble født i Kristiansand og er eldst i søskenflokken på fire. I
1967 flyttet familien til Heddal i Notodden
kommue, og Terje ble med i Eben Ezer
26
M i sjons bladet 1-14
Heddal misjonsmenighet. Siden
flyttet familien
til Treungen i
Nissedal kommune og der var
de med i Nissedal misjonsmenighet, som for
det meste bestod
av noen få familier. Terje hadde en drøm om å bli politi,
men Gud ville det annerledes.
Etter fire år på Ansgar Teologiske Seminar har Terje betjent menighetene; Notodden (1989-1996), Farsund (1996-2008), og
han er i dag pastor i Arendal misjonskirke.
Mange i Misjonsforbundet kjenner kanskje Terje aller best som leirsjef gjennom
mange år på Nissedal bibelcamping. Siden
høsten 2006 har Terje vært leder av Misjonsforbundets personalorganisasjon (PO).
Terje er en positiv, omgjengelig, engasjert
og dyktig mann som vi i Misjonsforbundet setter stor pris på. Terje er gift med
Aashild og sammen har de tre barn – og
tre barnebarn. Misjonsforbundet vil gratulere med 50-årsdagen og ønske deg og dine
Guds velsignelse.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
85 år
Ole Flermoen
fyller 85 år 28. februar. Han er født og
oppvokst i Trysil. Etter først å ha arbeidet
noen år som skogsarbeider begynte han
som evangelist. Da Det Norske Misjonsforbund på den tiden ikke hadde noen
misjonsskole, begynte han ved Baptistene
Teologiske Seminar i 1952. Etter endt
utdannelse ble han ordinert under Misjonsforbundets årskonferanse i Haugesund
i 1955, og han
tiltrådte som
predikant i Misjonsforbundet
samme år. Oles
evangelisttjeneste har vært
mangfoldig.
Han har tjenestegjort både på
Ansgarbåten,
Misjonsbilen, som kretsevangelist og har
hatt andre ansettelsesforhold i Misjonsforbundet. Men han har også vært frilansevangelist. Flermoen har hatt kortere
forstanderoppdrag i misjonsmenighetene
i Tromsø, Kviteseid, Grimstad, Herre og
Larvik. Ole er gift med Karin, som han
en tid reiste sammen med som evangelist.
Sammen har de sønnen Dag. Misjonsforbundet vil takke deg for trofast tjeneste og
vi gratulerer med dagen. Vi ønsker deg og
dine Guds velsignelse.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
90 år
Tolleif Andersen
fylte 90 år søndag 8. februar. Tolleif blir omtalt som ”mannen med det gode smilet, den
varme utstrålingen og det ømme hjertet”.
Tolleif reiste tidlig rundt som evangelist.
Han gikk på Misjonsforbundets misjonsskole fra 1947 og
jobbet deretter
som ungdomssekretær. Senere
kom forstandertid i Haugesund,
i West Orange,
USA, så Haugesund igjen og
deretter Dram-
men misjonsmenighet. Tolleif var på mange
måter prototypen på en forstander og er
fortsatt en av de forstanderne man stadig
snakker om rundt om i Misjonsforbundet.
En tidligere generalsekretær skrev om
Tolleif at ”å være sammen med Tolleif er en
fest. Han er full av omsorg og glede. Han er
en av dem det er mange som ønsker å sitte
sammen med rundt bordet! Jeg har vært så
heldig mange ganger, spesielt på Vegårtun,
og alltid gledet meg over en slik venn og
medarbeider. Hva han har betydd for pensjonistleirene er det nesten ikke ord for.”
Misjonsforbundet vil gratulere deg, Tolleif, og din trofaste støttespiller gjennom et
langt liv i tjeneste, Ragnhild, med den store
dagen. Vi ønsker virkelig Guds velsignelse
og hjelp for dager som ligger foran.
Minneord
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
Roald Møskeland 80 år
Den aktive og livsglade pensjonisten fylte 80 år 22. januar.
Han holder seg godt og bygger fortsatt hus i Stavangerområdet.
Ja, det er imponerende hva Roald Møskeland fortsatt får til!
Han vokste opp på Møskeland i Lyngdal.
I 1955 dro han til USA og ble snart aktiv i
byggebransjen og menighetslivet der. Han
var med og bygget to kirker mens han
bodde i USA. I 1958 giftet han seg med
sin kjære Edith. De fikk seks barn.
I 1972 kom familien hjem og slo seg
ned på Møskeland. Huset på Møskeland
ble et samlingssted for ungdommen i helgene og mange hadde også gleden av å bo
der i perioder.
Roald er kjent for sin dugnadsinnsats
og nytenkning. Han var den første som
bygde seniorleiligheter i Lyngdal på slutten av 1980-tallet. Hus og leiligheter har
han bygd både i Lyngdal, Kvinesdal og
Mandal.
Den største delen av sin fritid har han
brukt i Misjonskirken i Lyngdal. Han var
en av pionerne i menigheten og var byggeleder da Misjonskirken ble bygget midt
på 1970-tallet. Han ledet byggearbeidet
ved utvidelsen av Misjonskirken for tolv
år siden, og var leder av byggekomiteen
da den siste utvidelsen fant sted for to år
siden.
Roald har ungdommen i sitt hjerte og
brenner for ungdomsarbeidet i menigheten. Hans motto er: "Sikter du på ingenting, hvis du er heldig, så treffer du".
En ressursperson som Roald er gull verdt
for en menighet. Det er mange både i
menigheten og utenfor menigheten som
setter ham høyt og som takker Gud for
dette flotte ekteparet. Edith har forresten
nettopp rundet 75 år!
Kjære Roald! På vegne av dine venner
i Lyngdal og omegn gratulerer jeg deg
hjerteligst med de 80 år! Jeg vet du fortsatt
bygger hus i Stavanger. Må du gjøre det i
mange år til, for det forteller om en vitalitet og et livsmot som smitter over på oss
andre!
Gud signe deg og Edith!
Sten Sørensen
Knut Røed
ville fylt 90 år 14. mai. Han ble født i Larvik og har tjent Gud og Misjonsforbundet
i hele sitt liv. Etter endt misjonsskole og
ordinasjon i 1947 har Knut Røed vært engasjert som evangelist både i Nord-Norge
og Midt-Norge, på Østlandet på Ansgarbåten og i Sverige.
Han var også ungdomssekretær i NmU
(UNG). Knut var i flere år forstander i
Salem Evangeliske Frikirke i Chicago, og
har betjent menighetene i Kopervik, Haugesund, Drammen, Skien og Mjøndalen.
Knut Røed var en av nestorene i
Misjonsforbundets forkynnerflokk - En
respektert person som spredte glede og
begeistring rundt seg. Knut var en dyktig
forkynner som evnet å male Kristus for
tilhørernes øyne. Mange kom til tro og
noen fikk også forkynnerkall som et resultat av hans tjeneste og forkynnelse. Etter
Knut gikk av som pensjonist bosatte han
seg med sin kone Bjørg i Drammen og var
aktivt med i Drammen misjonsmenighet.
De siste årene bodde Knut på sykehjem
og ble gradvis tatt fra oss. Men, i møte
med sang, bønn og Guds ord lyste han
alltid opp. Våre tanker går i dag til Bjørg
og deres to barn med familier. Misjonsforbundet vil lyse fred over Knut Røed sitt
minne og takke for alt det han fikk bety
for Misjonsforbundet gjennom et langt liv
i trofast tjeneste.
Øyvind Haraldseid, generalsekretær
M i s j o ns bladet 1 -1 4
27
KryssOrdet
Vinner av det store julekryssordet i Misjonsbladet
nr. 4-13 ble Kjell Sundberg fra Arendal. Gratulerer!
Premie er sendt i posten.
OBS! I forrige kryssord snek
det seg inn en feil: Stikkordet
BLODTYPE kan jo bare være
A, B eller O, men det skulle
stått HIMMELRETNING, hvor
alternativet N var det rette.
Vi beklager dette!
Lykke til med dette kryssordet! Løsning kan sendes
til Misjonsbladet innen mandag 19. mai til
[email protected].
Løsninger på tidligere kryssord, se
www.misjonsbladet.no.
OPPLÆRINGEN
SJØPLANTE
SKJER I
MATT. 27
MATEMATIKER
POTE
BLE MOR
SENT
UJEVN
SKJÆR
HVILE
PISKE
BLODTYPE
VARM
GJØN
MÅL
REKLAME
(OMVENDT)
FORSTAVELSE
BÅT
SHEKEL
FORHØRTE
JESUS
HAGE
M.NAVN
950
ASKEN
BULGARIA
FARTØYENE
PREPOSISJON
UNGARN
LIKT BEGGE VEIER
N. RETSTIDENDE
MASKIN
1/2 DIAMETER
NEVNT I
LUKAS 24
DRETT
VEKT
1.000.000
JOULE
DRIKK
UTSLITT
RETT
BAND
FEMTI
3,14
BY I
ENGLAND
FENGSEL
ENGSTELIGE
BUKT
LEGEMSDELER
TRANG
PÅSKENS
SKURK
STED I
1. MOS 11
FUGL
FORBLIR
KUE
JEG
(DIALEKT)
BY I
OKLAHOMA
TOKT
NEVNT I
APGJ 26
HELTEDIKT
FUGL
LUKTE
JAMES
BONDS
SJEF
BELEGG
KULERAMME
PÅSKENS
HELDIGSTE
GRÅDIG
ASTEROIDE
SERBIA
JOMFRU
BEKYMRING
KNOKEN
BRØL
POPULÆR
MATEM.
UTTRYKK
STYGG
PUGGET
MYNT
TREFNING
SANGTEVLING
(FORK.)
FANGER
MORALLÆRE
TOGSELSKAP
PREPOSISJON
TUSEN
BLODDOPING
MÅLTIDSDELTAKERNE
28
HYLLESTENE
FISKER
VÆR
HILSET!
PERIODE
IGJEN
URAN
VEKT
KORRIGERING
ULEÅBORG
BLY
BIBELSK
HELTINNE
BAKVERK
HIMMELANRETNING SPORET
LEG.DEL
TRADUKSJONEN
HYDROGEN
M i sjons bladet 1-14
ESAUS
SVIGERFAR
VEKT
URAN
FEM
HUNDRE
RENSLIG
VEKT
NYTELSESMIDDEL
STORE
SEMS
SØNNESØNN
SKRÅBLIKK
Takk for julegaven!
Over 160 000 kroner kom inn til Misjonsforbundets julekampanje
i desember. Disse pengene går til prosjektet for internflyktninger i
Colombia.
Bydelshuset i Granizal har blitt større og bedre. Lokale arbeidere har bygd ut og oppgradert huset de siste månedene takket
være støtten fra giverne i Norge.
– Vi er virkelig på rett sted for å kunne gjøre en forskjell i et
land med stor urettferdighet. Å jobbe for bedre livsforhold, og å
hjelpe lokalbefolkningen der til å endre sine omgivelser mener jeg
er kjempeviktig, sier misjonskonsulent i Misjonsforbundets internasjonale avdeling, Øyvind Slåtta.
Han synes det innsamlede beløpet gir et godt grunnlag for
videre drift av prosjektet.
– Det gjør at vi kan fullføre byggetrinnet som var planlagt. Slåtta
er spesielt fornøyd med at mange nordmenn også ser utover sin
egen familie og sitt eget land når det er jul.
– At flere menigheter også benyttet gudstjenesten på julaften
til å samle inn en gave til internflyktningene synes jeg er veldig
positivt, sier Slåtta som selv har vært utsending i landet som har
flest internflyktninger i verden.
Tekst: Jorunn Sørlie Hagen
I desember var det full byggeaktivitet
for å utvide bydelshuset som fikk støtte
fra innsamlingen i Norge.
Sterk nok
– til å ta
knekken
på livet?
B
roren min ble en gang lurt til å løpe om kapp på en fjelltur.
Han er utstyrt med en god dose konkurranseinstinkt, så
det var vel opplagt for alle at han var med på det. Det han
ikke visste, var at de andre speiderne hadde fylt sekken hans med
tunge stein! De lo godt av hans formidable innsats!
Jeg har lært at speiderne ber en bønn etter sitatet av Theodore
Roosevelt: «La oss ikke be om en lett byrde, men en sterk rygg.»
Godt sagt, Theodore. Sitatet kan brukes om det fysiske arbeidet
med kroppen og det indre sjelelivet. Vær sterk! Hold ut! Tål smerten! Og for all del – ikke la deg overvinne.
Det er mye edelt i sitatet, men det kan også misforstås. Som
pastor er det min oppgave å være mer opptatt av det sjelelige enn
kroppen, siden vi er et samfunn som henger litt etter med å se
sammenhengen mellom det indre og det ytre. Derfor legger jeg
merke til mennesker som løper med sjelen full av tunge stein
samtidig som de ber Gud om mer styrke til å bære.
Begrepet «bærekraftig utvikling» innførte Gro H. Brundtland
i vårt ordforråd da hun snakket om miljøet på 80-tallet. Vi kan
ikke gjøre større krav på jordens ressurser enn hva jorden har
kraft til å bære. Rovdrift ødelegger vår egen fremtid. Så det er
grenser for hvor sterke vi skal være.
Mange av de byrder vi bærer på, driver rovdrift på oss. Nag,
bitterhet, stolthet, andres forventninger og meninger ber oss innstendig om å ikke gi slipp, men være sterk nok – til å ta knekken
på livet.
Kjære speidere og oss andre; kanskje på tide å ta en titt i sekken og se hva som driver rovdrift på vårt indre liv? Min logikk
sier at det hjelper lite å be Gud om krefter til å bære en byrde han
har sagt jeg skal ta ut av sekken.
Mulig vi var så ruset på Luthers oppdagelse av «frelst av bare
nåde» at vi glemte å få med oss «skriftestolen» som en helt naturlig trospraksis. Det er jo nettopp den konkrete erkjennelsen av det
vonde som ved Guds nåde gjør livet lettere.
Men for all del – dette er litt upopulært, så ikke si det til noen.
Maria Morfjord
Maria (34) er pastor i Farsund misjonskirke, sammen med
mannen, Martin. Hun er fra Vesterålen, har vært bosatt i København i en årrekke og kom til Farsund for et par år siden.
M i s j ons bladet 1 -1 4
29
PORTRETTET
Sammen
med Gud
30
M i sjons bladet 1-14
Hun stråler av kjærlighet og trygghet. Mennesker er hun veldig glad i, men livet har ikke
alltid vært slik. Ingfrid Mundal som bor i Bodø,
har vandret en lang vei ut av depresjon og
angst. I dag er hun fri, og fellesskapet med
Gud og medmennesker fyller hverdagen.
I
ngfrid Mundal fra Fjærland i Sogn tok
et selvstendig standpunkt for å leve
med Jesus da hun knapt hadde fylt tretten år. Men livet var ikke enkelt, og hun
sleit med psykiske problemer i oppveksten.
– Jeg hadde mye frykt og store mindreverdighetskomplekser. Dette førte til perioder med depresjoner, og angst som var
mer eller mindre konstant. Periodene med
depresjoner ble lengre og lengre, helt til
det plutselig «smalt» og jeg ikke klarte å gå
på jobb. Jeg fikk diagnose og ble langtidssykemeldt, forteller Ingfrid åpent.
Da startet en lang prosess som fikk
en god utgang. Ingfrid sitter foran meg
ved spisebordet og smiler. Trygghet og ro
preger henne. Hun er en ressursperson i
dag. Både i menigheten og i arbeidslivet
får mennesker oppleve hennes omsorg og
hjelp.
Kastet meg til Gud
Jeg gråt i dagevis og sa
til Gud; Du er den eneste
jeg har! Han føltes langt
borte, men samtidig var
det noe som løsnet i mitt
indre.»
Tid til samtale og bønn
– Noen ganger fikk jeg små glimt av Gud med hilsninger som gav meg tro på at livet ble bedre, forteller
Ingfrid Mundal som er fri fra depresjonen i dag.
– Da depresjonen kom, trakk jeg meg
tilbake fra fellesskapet. Jeg tenkte også at
dette ikke kunne gjelde meg. Dessuten
ble det veldig vanskelig å skulle fortelle
om mine problemer til mine nærmeste. Så
jeg ble mye alene. Ensomheten ble tung.
I løpet av tiden fikk hun noe hjelp, men
depresjonen kom tilbake i perioder. I disse
årene preget depresjonen og angsten hele
livet hennes.
Troen ble derimot ikke borte. Tvert
imot vitner hun om hvordan hun kastet
seg på Gud.
– Jeg gråt i dagevis og sa til Gud; Du er
den eneste jeg har! Han føltes langt borte,
men samtidig var det noe som løsnet i mitt
indre.
De første versene i Salme 23 og bibelvers som sier noe om å være nær Gud, ble
viktige for henne. Hun spilte CD-er med
lovsanger for å løfte opp tankene i sitt
indre.
– Da jeg gråt, var det som om Gud kom
nærmere, og jeg fikk et mer personlig forhold til Ham, sier hun når hun forsøker å
beskrive troslivet i depresjonstiden.
Et sted hun fikk god hjelp var på bønnesenteret i Levanger. Ei venninne dro henne
med dit. Der ble hun møtt, og det var romslig med tid til gode samtaler og forbønn.
Sammen med erfarne medarbeidere på senteret fikk hun jobbe med dype sår for å lege
hendelser fra barndommen.
Ingfrid ser nå at mange som av god
mening forsøkte å hjelpe henne tidligere,
egentlig ikke hadde bidratt så mye.
– Noen synes bare synd på meg eller de
jattet med meg i mine klager. Det fikk meg
ikke videre. På bønnesenteret hørte de på
meg, med de stilte i tillegg gode spørsmål
og bad sammen med meg. For meg var
dette bra, og jeg husker det alltid kjentes
godt å be sammen med noen.
På bønnesenteret hadde de egne erfaringer om forandret liv som gav henne håp om
at depresjonslivet kunne ta slutt en dag.
Noe skjedde underveis
– Det var mange små hendelser underveis
som fikk meg videre i prosessen. Det tok
flere år, og jeg klynga meg til Gud hele
veien. Noen ganger fikk jeg små glimt av
Gud med hilsninger som gav meg tro på at
livet ble bedre. Av og til var det bibelvers
eller sangstrofer som dukket opp hos meg,
og de ble dyrebare perler fra himmelen til
meg. For jeg ville selv bli fri!
Endringene skjedde ikke så raskt, men
noe skjedde dypere i hennes indre over tid.
– Jeg kjente meg etter hvert lettere og
gladere. Noe hadde løsnet i forbønnen.
Lyset kom tilbake i øynene mine. Folk som
kjente meg, så at jeg forandret meg.
Legen hennes bekreftet senere at hun er
helt fri for angst og depresjoner.
– Jeg kan selvfølgelige ha dårlige dager
som alle andre, men ikke depresjon. Det er
noe helt annet.
Hun gir ære til Gud, og ser at prosessen
har gjort noe viktig med hennes egen relasjon til Gud.
– Før handlet kristenlivet mitt mye om
plikter og alt jeg måte klare. Nå er livet
med Gud blitt en relasjon som jeg ikke kan
forestille meg å leve uten, understreker
Ingfrid og siterer favorittvers fra Jobs bok;
«Før hadde jeg bare hørt rykter om deg.
M i s j ons bladet 1 -1 4
>>
31
PORTRETTET
Da jeg kom til Misjonskirka merket jeg et
inkluderende felleskap. Jeg ble tatt imot for
den jeg var, og ikke for hva jeg kunne gjøre.»
Nå har jeg sett deg med egne øyne».
Øye for medmennesker
Ingfrid ser på sine medmennesker med litt
andre øyne i dag.
– Jeg oppdager nok raskere de som
sliter i våre fellesskap. Med min egen
bakgrunn forsøker jeg da å gi en utstrakt
hånd, sier hun naturlig. Når hun deler sitt
vitnesbyrd, får hun gode tilbakemeldinger
på at folk kjenner seg igjen.
– Jeg opplever ikke hjelpearbeidet som
– De ga meg mulighet til å ta vaklende steg så jeg ble
stadig mer frimodig og sterkere, skryter Ingfrid av fellesskapet i Misjonskirka i Bodø.
en belastning, og det er fint å se andre
mennesker får det bedre. Det viktigste for
meg er at jeg er sammen med Gud i møte
med dem som søker hjelp.
Hun har forståelse for at andre behøver
annen type hjelp, men hun tror det er viktig å kunne vise andre mennesker at man
virkelig forstår hva de går gjennom.
– Vi har alle forskjellige historier, og vi
reagerer ulikt, derfor må vi møte hverandre i kjærlighet og respekt, sier Ingfrid. Til
daglig er Ingfrid miljøarbeider i Frelsesarmeens rusomsorg i Bodø. De
driver et botreningssenter som er
et lavterskeltilbud med hybler.
Ingfrid bidrar med å skape
et godt miljø, hjelpe i praktiske
saker, lage mat i fellesrommet og
gi mennesker troen på seg selv
igjen.
Hva er du opptatt av?
Ingfrid forteller om sine tidligere
erfaringer med fellesskap i forskjellige menigheter.
Hun har opplevd hvordan det
er å kjenne seg utenfor, men også
at innsatsen betydde mer enn
hvem hun egentlig var.
– Da jeg kom til Misjonskirka
merket jeg et inkluderende felleskap. Jeg ble tatt imot for den
jeg var, og ikke for hva jeg kunne
gjøre. Samtidig var det bruk for
meg, men jeg ble ikke bare satt
inn i et forhåndsbestemt behov.
De spurte meg i stedet om hva
jeg var opptatt av og hva jeg
kunne tenke meg å bidra med,
forteller Ingfrid.
På midten av 1990-tallet
besøkte hun Bodø med et ungdomsteam, men i 1997 var hun
tilbake i byen for å bosette seg.
Hun begynte å gå i misjonskirka
i 2009. I dag er hun aktiv i byen
og i menigheten.
– Fellesskapet i misjonskirka
32
M i sjons bladet 1-14
betyr mye for meg. Før torde jeg knapt
å stå foran andre mennesker. Nå kan jeg
lede møter, smiler hun.
Ingfrid er nyvalgt styreleder i menigheten og arbeider tett med pastor Grete Jarlesdatter Vangstad og andre i lederskapet
og oppgavene. Hun er en av drivkreftene i
Alpha arbeidet og er opptatt av Vekst 2020
visjonen i Misjonsforbundet.
Et hjem for fellesskap
– Jeg var fri for depresjonsdiagnosen da
jeg startet i Misjonskirka. Likevel var jeg
nok svært tilbakeholden. Men de tok så
varmt imot meg, og de ga meg mulighet
til å ta vaklende steg så jeg ble stadig mer
frimodig og sterkere.
De ville høre på mitt vitnesbyrd, og de
har heia på meg hele veien. Det er veldig
godt å oppleve, og jeg er så takknemlig, forteller hun beveget. Ingfrid tror på forandringer. Noe nytt skjer sammen med Jesus og
mennesker som har hans kjærlighet.
Misjonskirka i Bodø er derfor Ingfrids
åndelige hjem i ordets rette forstand.
– Det var som å finne et riktig hjem
med et ekte, inkluderende fellesskap. Når
man opplever det, vil man jo også bidra.
For ikke lenge siden åpnet hun sitt eget
hjem.
– Jeg inviterte de eldste barna i menigheten, i ni til tolv års alderen, det som vi
kaller betweens, forklarer Ingfrid.
– Det er ei lita gruppe, men vi får noe
veldig gode Jesus samtaler sammen. Det
er spennende at noen av disse barna noen
ganger har tatt med seg egne venner til
gruppa, gløder Ingfrid.
En strålende perle. Det er hun, og det
vakre navnet hun bærer betyr akkurat det.
Tekst og foto: Trond Filberg
RETTELSE: I Misjonsbladet 4-13 skrev vi om Misjonskirka i Bodø. Dessverre skrev vi feilaktig om Rita Haavin daglige arbeid. Hun jobber i dag med asylsøkere
og som helsesøster.
Vi ler og
mange bidrar
Unge og voksne, barn og konfirmanter, eldre og pastorer
bidrar med alt som skjer i
gudstjenesten. I Arna
misjonsmenighet har de fått
en skikkelig opptur med «Alle
sammen-gudstjenesten».
– Vi så Viggo Klausen demonstrere
«Alle sammen-gudstjenesten», og vi hadde
lyst til å gjøre det selv, forteller pastor Terje
Breivik i Arna misjonsmenighet. Viggo
startet sin tjeneste som ung mann i denne
menigheten, så kontakten var god for å få
dette i gang.
Ideen bak «Alle sammen-gudstjenesten» er å lage en hel samling der både
barn, tenåringer, voksne og eldre samtidig
opplever at dette er til og for dem.
Viggo Klausen som er forkynner i Misjonsforbundet UNG, har skrevet håndboka
for planlegging og gjennomføring. Hovedpoengene er at mange bidrar med litt og
uttrykksmåtene er ulike som sang, film,
konkurranser, drama og flere taleinnslag.
– Fordelen med dette opplegget er at
vi er trygge på innholdet. I tillegg er det
spennende å se hvordan mange lar seg
engasjere i selve gudstjenesten, forklarer
Terje.
Det er mye latter i disse gudstjenestene.
Med all gleden i gudstjenestene slapper
også kirkefremmede av, og alle blir mer
mottakelig for budskapet.
– Selv om det er mye latter, er det ikke
et show, understreker Ole-Petter Livden
– Dette har gitt oss opptur,
smiler pastor Terje Breivik og ungdomspastor Ole-Petter Livden.
som er ungdomspastor.
Fordi det ikke er temabrudd i gudstjenesten, holder vi bedre fokus. Dette gjør
at budskapet får tyngde. Det er mange
forberedelser, men det er det verdt, fastslår
pastorene som merker at dette har skapt et
løft og mer positivitet i menigheten.
– Vi øver mye på forhånd og har en full
gjennomkjøring av hele gudstjenesten.
Det flotte er at mange flere deltar enn vanlig. Dessuten har denne formen ført til at
flere tørr å bidra, forteller Ole Petter som
sammen med Terje er mer tilretteleggere
enn frontpersoner.
– Dessuten er det viktig at gudstjenesten ikke varer mer enn en time, slik at det
er god tid til kirkekaffen etterpå, sier Terje.
Dermed opplever folk at det er anledning
til samtaler.
Sist høst hadde de fire slike gudstjenester, og denne våren har de planlagt fem. Til
påske har de laget eget innhold, men formen er den samme som de ferdige malene.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
M i s j on s bladet 1 -1 4
33
Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å
doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.
Planter menighet på Hånes
Hånes misjonskirke i Kristiansand er Misjonsforbundets
nyeste menighetsplanting,
og ble godkjent som nasjonalt prosjekt fra 1. januar i år.
Allerede samler de mer enn
seksti mennesker til
samlingene på søndager.
Menighetsplantingsprosjektet Hånes
misjonskirke holder til på Ansgarskolen i
Kristiansand og består av en større gruppe
34
M i sjons bladet 1-14
personer rundt Anne-May Holme og Alf
Tor Abrahamsen, som leder plantingen.
-Vi har opplevd at det å starte plantingen har vært veldig spennende, sier AnneMay Holme Abrahamsen, som til daglig er
studentprest ved Ansgarskolen. De legger
vekt på en stil som folk kan kjenne seg
hjemme i.
Menighetsplantingen har regelmessige lunsjsamlinger på søndager med
egen barnekirke. Disse samlingene samlet
ved årsskiftet omkring 60-80 mennesker.
Lunsjsamlingene foregår i kantinen på
Ansgarskolen.
Det serveres mat, og i fellesskapet samtaler de om forskjellige tema. I tillegg til
lunsjsamlingene har de også egne onsdagssamlinger der de jobber med plantingens
indre liv.
Menighetsplantingen ønsker å bety noe
for nærmiljøet på Hånes ved at arbeidet
har et spesielt fokus på ikke-troende og
kirkefremmede. Verdiene for arbeidet er
rotfestet, raust, relevant og rocka. Samlingen på søndag skal være en god møteplass
der alle typer mennesker skal føler seg inkludert.
TEKST: TROND FILBERG
Foto: Arkiv
«Omsorg og kjærlighet er like viktig som kunnskap
og kompetanse.»
Bjørn Øyvind Fjeld, www.ansgarforskning.no
Den kanadiske pastoren og foredragsholderen, Alan Roxburgh, vekket opp
forsamlingen av pastorer og ledere på PMFs vintermøte i mars. Han utfordret
lederne til å undersøke mer om hva Gud egentlig holder på med i vårt samfunn.
Stiller vi oss de
riktige spørsmålene?
Over 70 pastorer, misjonærer og ledere var samlet i Rømskog for vintermøte i
Predikant- og Misjonærforeningen (PMF).
En av innlederne var Alan Roxburgh, som
besøkte Ansgarskolen i fjor.
– Hva er det som former oss i forhold til
lederskap? Jeg tror at min forståelse av hvem
Gud er og hva Han gjør nå, påvirker min
lederskapstankegang i stor grad, sa Roxburgh.
– Jeg observerer at de fleste lederskapsteorier som brukes i menigheter og kristne
virksomheter ofte er lånte modeller fra verdens forretningsliv og akademiske miljøer, og
deretter pakket inn i bibelvers. Men er dette
slik Gud leder?
Roxburgh hentet fram Guds ledelse og bibelske ledere for å belyse mer om hvordan
Gud arbeider.
– Det virker som at Gud som møter oss i
Bibelen, bryter rammene og forholdene hver
gang lederne av jødefolket eller
den nye menigheten tror de har
forstått det, kontrollerer situasjonen eller forsøker å reparere
situasjonen, undret Roxburgh og
introduserte begrepet «space between», et sted der lederne ikke
har kontroll men må følge Guds
stemme.
– Som ledere vil vi gjerne ha
kontroll og forutsi hvordan ting
skal bli. Lederskap handler jo
om å håndtere og mestre. Men i
«space-between» kan vi ikke alltid det. Om vi ikke forstår og ser
det Gud holder på med, kan vi gå
glipp av hva som egentlig er på gang.
– På meg virker det som at Gud har noe
på gang som ikke først og fremst skjer i kirkelokalene, men i nabolagene, sa Roxburgh og
påpekte at han mente at vi fortsatt skal være
aktive i menighetene.
– Poenget er at det virker som om Gud er
i ferd med å gjøre noe fantastisk i hjemmene
og i lokalsamfunnet utenfor kirkebyggene.
Ser vi dette, spurte han.
– Vi kan bli så opptatt av det interne
menighetsarbeidet at vi går glipp av det Gud
faktisk gjør der ute. Spørsmålet til oss som
ledere er dermed; hvordan skal vi lede en
menighet i denne konteksten? Stiller vi oss
de riktige spørsmålene når vi skal ta nye steg?
Roxburgh reiser både i USA og Europa der
han besøker lokale menigheter og evangelikale trossamfunn.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Aktuelt
SENDT
I slutten av mars arrangerte Dawn Norge
en nasjonal konferanse for menighetsplanting som het «Sendt». I ett av seminarene
deltok Torben M. Joswig og Roy Elling
Foss med innlegg. Mer om konferansen på
hjemmesiden til Misjonsforbundet.
Boken
«Frivillighetsrevolusjonen» – om grunnlaget, engasjementet og motivasjonen
for frivillig tjeneste i menigheten og livet,
skrevet av pastor Bill Hybels.
Web-ressursen
Pastor og veileder for lederskap i kirker,
Alan Roxburgh i The Missional Network,
har lagt ut filmede foredrag om engasjement i menigheten, på hjemmesiden www.
vimeo.com/rmn.
Fem lederspørsmål
Bruk spørsmålene som utgangspunkt
til en eller flere samtaler i menighetens
styre, i et lederteam eller i mindre grupper.
Du kan også jobbe med dem selv til egen
refleksjon og utvikling.
a) Hvordan motiverer og investerer du i
dine medarbeidere eller dem du arbeider
nært sammen med? Skriv ned tre nye
måter å gjøre dette på.
b) På hvilken måte spør du personer rundt
deg om å bistå deg i en oppgave eller
hjelpe til i et oppdrag som trenger mange
medarbeidere? Hva får mennesker til å
svare ja med et engasjert hjerte?
c) Hvordan tar du vare på ditt ekteskap og
ditt familieliv? Bestem deg for to ting du
kan gjøre den neste uka som du tror vil
velsigne dine nærmeste.
d) Hvilken nålevende person i Norge kan
inspirere deg så du blir en bedre leder det
neste halve året? Hva ville du ha spurt
denne personen om hvis du hadde muligheten?
e) Les Filipperbrevet 2, 3-8 og 1. Peters
brev 5, 2-4, deretter tenk nøye gjennom
dine egne motiver for å være en leder og
hvordan du utøver lederskap.
M i s j ons bladet 1 -1 4
35
Et av Norges største utvalg
av campingbiler og bobiler!
Trenger du god formgiving?
Kontakt Morten Ravnbø
Sætren på 91 73 73 56
www.ravnbo.com
www.caravansenter.no
Vesterled 71, 4887 Grimstad Tlf: 970 55 666
Fra 1. januar 2014 ble Sparebanken Pluss en del av Sparebanken Sør
Kriminelt gode
Reklamebyrå med
egne trykkemaskiner
i sjons bladet
36 M isjons
Kreative løsninger, Commissioning, Service,
Programmering Robot / PLS
[email protected]
PANTONE 281C
Tel: 47 38 11 22
GULL
Disippelkorset
Klikk inn for
en hyggelig
handel!
www.nyttig.no
– et felleskristent symbol
Disippelkorset
er til salgs både
som sølv og gullsmykker og pins.
Ring 23 32 57 50
eller bestill på
www.disippelkors.no
Les mer om
Disippelkorset på
våre hjemmesider!
www.disippelkors.no
M i s j on
ons
s bladet
37
Prosjektkatalogen
- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt
UNG-K AMPANJEN 2014
Ingen t
Misjonsforbundet UNG vil utruste flere lokale ledere og
medarbeidere til å arbeide
med barn, ungdom og deres
familier. Vårens innsamlingskampanje går til en spesiell
satsning for å gi ressurser til
misjonsmenighetene.
P
rosjektet vil satse på utvalgte menigheter ved å gi dem tilpassede
ressurser for å bygge et rikt arbeid
blant barn, ungdom og deres familier.
Disse ressursene er blant annet opplæring,
mentortjenester, tilpasset veiledning og
opplæring.
– Vi må satse mer for å nå dagens yngste. Ved å gi utvalgte menigheter en stor
bag proppet med ressurser fra Misjonsforbundet UNG tror vi dette skal bidra til menighetsvekst, sier Kristine Wærenskjold.
Hun er barne- og familiekonsulent i organisasjonen.
– Hva slags ressurser er det snakk om i
bagen?
– Det er en konkret bag, men samtidig
er det også menneskelige ressurser som
mentortjenester, oppfølging og besøk som
følger med, forklarer Kristine. Bagen inneholder en grunnpakke til alle med kartlegging av status, en tilpasset lederpakke samt
38
M isjons
i sjons bladet
tid å miste!
fritt valg av en rekke ressurser som materiell, konferanser eller arrangement.
Ressursbag til menigheter
– Hvem skal få ressursbagen?
– Aktuelle menigheter må søke, og det
er satt noen grunnleggende kriterier for
søkerne. I søknaden skal det komme fram
hva slags arbeid man vil starte eller fornye,
forklarer Kristines som er kampanjeleder.
Tilbudet kan være søndagsskole, barnetilbud i uka til bestemte aldersgrupper,
betweens arbeid, ungdomsarbeid, speiderarbeid, Alle sammen-gudstjenester, temaarbeid for foreldre og lignende.
Menigheter som søker om å være med i
prosjektet må oppfylle noen basiskriterier,
og de må forplikte seg til å ha en oppfølgingsplan. UNG-ledelsen vurderer og
avgjør hvilke av søkerne som blir utvalgt.
Det planlegges dessuten at kampanjen blir
markert på årets Liv &Vekst-festival i
Stavern.
Hvorfor trengs kampanjen?
Målet for Misjonsforbundet UNG sin
kampanje er å utruste og styrke ledere
og medarbeidere i menighetene, særlig i
menigheter som ikke har eller trenger å
fornye sitt barne- og ungdomsarbeid.
– Hvorfor er det ofte vanskelig å finne flere
ledere i arbeid blant barn og unge?
– Jeg tror nok vi må endre litt tankesett,
svarer Svein Aksel G. Nakkestad som er
daglig leder. Han beskriver hvordan Jesus
rekrutterte sine disipler.
– Hvis Jesus fra starten av hadde
spurt dem om de ville risikere livet
for å bre ut det glade budskapet om
Guds rike, så ville de trolig ikke vært
klare for det. Mye av rekrutteringsutfordringen ligger her. Istedenfor å rekruttere
de folkene vi behøver, trenger vi å utvikle
disipler som kan vokse inn i oppgaver.
Med disippelliv kommer ønsket om å tjene
som en kjærkommen bieffekt av det å stadig kjenne Jesus bedre, mener Svein Aksel.
Han håper oppslutningen om kampanjen gir flere misjonskirker muligheten til å
få suksess i sitt arbeid for barn, ungdom og
deres familier.
– Hvordan er behovet for at flere menigheter starter med en eller annen form for nytt
eller fornyet barne- og ungdomsarbeid?
– Etter et halvår i Misjonsforbundet
UNG kjenner jeg ikke hele bredden av menigheter og grupper, men det jeg har sett
så langt er spennende! Mitt inntrykk er
likevel at det mange steder er et høyt press
på dem som er ansatte eller frivillige medarbeidere, svarer Svein Aksel. Han tror
mange steder behøver en boost utenfra for
å løfte innsatsen videre.
– Forhåpentligvis kan vi fra Misjonsforbundet UNG og mentorer fra andre
menigheter, være det som skal til for at
noen tør å starte noe nytt eller for at noen
tar grep som gjør at stagnasjon blir vendt
til vekst, sier han optimistisk.
Gi en gave!
UNG innsamlingskampanje 2014 foregår i april og mai, og pengene går til
et nytt prosjekt. Det skal utruste nye
ledere og medarbeidere i menigheter
som ikke har eller trenger fornyelse i sitt barne- og ungdomsarbeid.
Alle gavene vil være med å gjøre et
krafttak for å satse på barn og unge
i misjonsmenighetene. På hjemmesiden Prosjektkatalogen.org er satsingen et eget prosjekt så du kan gi en
gave direkte. Ditt bidrag vil gjøre en
forskjell så flere kan gi Jesus og Guds
ord til våre og naboenes barn. Gi en
gave!
> www.prosjektkatalogen.org
Prosjekt nummer 3030
Innsamlingskonto: 3000 15 09000
Merk gaven med «UNG ressurskampanje 2014»
Tekst og foto: Trond Filberg
M i s j o ns bladet
39
aktuelT
Dagene fra 29. mai til 1. juni vil viktige beslutninger for tiden framover vedtas
når Misjonsforbundet arrangerer sin generalforsamling og Misjonsforbundet
UNG har sitt landsmøte. Samlingen skal foregå i Haugesund misjonskirke.
Generalforsamling og Landsmøte
Fokus på disippelliv
Javier Gomez er
president i FIPEC,
det colombianske
misjonsforbundet.
– Generalforsamlingen samler oss fra hele landet til
spennende dager i Haugesund misjonskirkes flotte kirkebygg.
Misjonsforbundet Ung har sitt landsmøte parallelt på samme sted,
og dette understreker at vi står sammen i arbeidet, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid som har forventninger til samlingen.
Torsdag kveld vil disippelliv være hovedtema. Innledere og
samtaler vil gi viktige bidrag for å styrke menighetene og fellesskapet. Disippelliv er dessuten et av satsningsområdene i strategiplanen som skal behandles under forhandlingene.
jonsforbundet. Det foreligger forslag til vedtak om at generalforsamlingen ber Hovedstyret fremme en sak om navneendring for
Misjonsforbundet til Generalforsamlingen i 2016.
Saker til behandling
Gjestetaler fra Colombia
Foruten de ordinære sakene i Generalforsamlingens forhandlinger, fremmes det ett lovendringsforslag og to vedtektsendringer
for «Anbefalte vedtekter for menighetene».
En annen sak er forslag om å vurdere navneendring av Mis-
Javier Gomez blir hovedtaler i det åpne møtet fredag kveld. Han
har i mange år vært lokal pastor i en misjonsforbundsmenighet i
Medellin i Colombia. Nå er Javier Gomez den øverste lederen i det
colombianske misjonsforbundet etter at han i januar 2013 ble valgt
til president i FIPEC.
På festkvelden lørdag taler generalsekretær Øyvind Haraldseid,
mens i gudstjenesten søndag formiddag vil daglig leder i UNG,
Svein Aksel G. Nakkestad, være taler. Da vil det også være ordinasjon av nye pastorer i Misjonsforbundet.
UNG lederkonferanse
Misjonsforbundet UNG har sitt Landsmøte parallelt i misjonskirke, og fra fredag kveld og hele lørdagen arrangerer de en egen
Lederkonferanse med seminarer spesielt fokusert på disippelliv.
Arrangementskomiteen, fra venstre: Håkon Gangsøy, Svein Hetland, pastor
Elisabeth H. Thorsen, styreleder Sigurd Larsen, generalsekretær Øyvind
Haraldseid, Alexander K. Olafsen, Orve Kjetil Ingvaldsen og Yngve Brosstad.
40
M i sjons bladet 1-14
Informasjon om arrangementet og påmelding, er tilgjengelig på
hjemmesiden www.misjonsforbundet.no.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Misjonsforbundets sommerfestival Liv & Vekst får
besøk av John Wenrich og
Tomas Sjödin som hovedtalere. Fra hele Norge
kommer deltagere i alle
aldre oppleve kule aktiviteter, åndelig inspirasjon
og hyggelige fellesskap.
Kaller
nye ledere!
Klart for
Liv & Vekst 2014
Programmet for fire dager er fylt av
samlinger, seminarer og møter. Ungdommene har egne opplegg gjennom Camp Stagedive og Across.
John Wenrich kommer til Liv & Vekst
sammen med sin kone, Julie. Han er «director of congregational vitality» i Evangelical
Covenant Church i USA, og han har vært
nyhets- og sportsreporter i Saudi Arabia,
menighetsplanter og pastor i mange år. John
er en av inspirasjonskildene til Misjonsforbundets Vekst 2020 satsning. Både i 2012 og
2013 underviste han om menighetsutvikling
og menighetsplanting på Misjonsforbundets
Vekstakademi. John er energisk, kunnskapsrik, jordnær og inspirerende i sine taler. På
festivalen taler han fredag og lørdag kveld, i
tillegg holder han ett av seminarene.
Tomas Sjödin er pastor og en av Sveriges
mest leste kristne forfattere med elleve utgitte
bøker. Han er en avholdt foredragsholder,
skribent og en populær radiostemme. Vinteren 2011 – 2012 samlet han fulle hus i Sverige
sammen med presten Per Arne Dahl, og i
2002 var han den første som mottok C. S.
Lewis prisen. Sjödins forkynnelse handler
ofte om det som rører seg på dypet i vårt
indre og som bygger et solid trosfundament.
Du hører Tomas onsdag kveld.
Generalsekretær Øyvind Haraldseid
taler i festivalens åpningsmøte, mens evangelist og bønneleder Håkon Fagervik taler
torsdag kveld. Barne- og familieforkynner
Viggo Klausen er hovedtaler i søndagens
Alle Sammen-gudstjeneste.
Øvrige talere i bibeltimer og seminarer
er Siri Iversen, Geir Johannessen, Torbjørg
Oline Nyli, Lill May Vestly, Leif Rasmussen,
Jens Kåre Lindal, Svein Aksel G. Nakkestad,
Asbjørn Johansen og Alexander Paul.
Påmelding til Liv & Vekst 2014 er åpnet, og
informasjon om sommerfestivalen finner du på
http://misjonsforbundet.no/livogvekst2014 eller
i egen brosjyre fra Misjonsforbundet.
– Jeg tror at speideren har en viktig
plass i Vekst 2020. Erfaringene våre er
at gjennom en speidergruppe når menighetene lettere ut i lokalsamfunnet. Ofte
er det mange som ikke er «menighetsbarn» før de begynner i speideren, og
de kommer inn i menigheten gjennom
speideren.
– Jeg har flere ganger sett at unge og
voksene som begynner i speideren ofte
kommer til tro og blir med i menigheten.
Jeg synes dette er så utrolig bra og viktig
å få frem! Jeg ønsker at alle menigheter
som ikke har en speidergruppe skal få
vite hvor mye et speiderarbeid kan bety
for menighetens vekst og for å nå ut.
Det er jo det vi er kalt til; å gå ut og gjøre
disipler! Det er akkurat det speideren i
Misjonsforbundet handler om; å gjøre
barn og unge til etterfølgere av Jesus.
– Nesten alt ligger til rette for at speiderkorpset vårt skal vokse. Det eneste
som må på plass er flere ledere. Det er
dessverre noe vi ser flere steder i våre
menigheter at speiderarbeidet går bra,
men på grunn av ledermangel må de kutte
ned på aktiviteten. I dag er det flere grupper som dessverre vurderer å legge ned
arbeidet på grunn av mangel på ledere,
ikke på grunn av mangel på speidere.
– Det er en stor velsignelse å få lov til
å være med som leder
i en speidergruppe. I
speideren er det plass til
alle, både unge og gamle
ledere, også de med
og uten erfaring. Er du
beredt?
Anita D. Isaksen
Speiderkonsulent i MSK
M i s j ons bladet 1 -1 4
41
Det ble mange mil med bil for
å se kirkearbeidet nordover i
Kongo. Visepresident i søsterkirka, Moukala, står mellom
misjonssekretær Eilif Tveit
og generalsekretær Øyvind
Haraldseid.
Siste del av februar i år besøkte generalsekretær Øyvind Haraldseid og misjonssekretær
Eilif Tveit arbeidet i den Evangeliske Kirke i Kongo Brazzaville. Sterke inntrykk, varme
møter med engasjerte medarbeidere i et land med hurtig modernisering.
– Møtet med barna var sterkt
– Mitt sterkeste inntrykk på denne
flotte turen, var møtet med barn og voksne
i fadderprogrammet Ngamaba som er en
skolefritidsordning drevet av frivillige, svarer Øyvind Haraldseid som besøkte landet
for første gang.
Han møtte om lag 70 barn i alderen 7
til 18 år som alle var foreldreløse. Mange
bodde på gata eller hos venner. Arbeidet
støttes av norske faddere gjennom Misjonsforbundet.
Foreldreløse barn
får oppfølging
i skole­fritidsordningen
Ngamaba.
42
M i sjons bladet 1-14
– Vi var litt sammen med barna og fikk
et lite blikk inn i en ekstremt brutal og tøff
virkelighet, beskriver generalsekretæren
som ser hvor viktig det er å kunne gjøre
en forskjell med så lite for så mange. Arbeidet i skolefritidsordningen drives på
helt frivillig basis mennesker tilknyttet en
menighet i søsterkirka Kongos Evangeliske
Kirke som ble selvstendig i 1961. Misjonsforbundet har hatt et engasjement for det
kongolesiske folk i mer enn 60 år.
Vekst i kirkene
Denne reisen sammen med Eilif Tveit
gikk fra Brazzaville og videre til Oyo, Ewo,
Owando samt flere utposter og landsbyer.
– Det er vekst og utvikling i søsterkirka
vår, men også store utfordringer med å få
dynamikken mellom sentralt og lokalt ledd
til å fungere, forteller misjonssekretæren
som selv har vært misjonær i landet.
Han får opplyst at kirka vokser i antall,
men det er vanskelig å få gode tall siden
veksten skjer så raskt.
– Sekularisering og passivitet blant nominelle medlemmer i kirken er et økende
problem, utfyller Eilif og er positiv til at
kirka satser på kristen opplæring og disippelgjøring helt ned på gruppeplan.
Piggsvin etter talen
– Møter med kirkene var en stor opplevelse. Særlig møtet i utposten Endaqui var
unikt og sterkt, forteller Øyvind som satte
stor pris på måten de ble tatt imot på. Hele
landsbyen hilste de norske med sang og
musikk.
Utposten ligger om lag fem mil utenfor
Ewo, og turen de siste milene dit var på
bush-veier. Generalsekretæren talte med
to tolker i gudstjenesten, og etterpå var det
lunsj med ris, piggsvin og mye annet godt.
TEKST: TROND FILBERG / FOTO: ØYVIND HARALDSEID
kalender 2014
«Jesus er»
Arrangement og konferanser våren 2014:
Min kone jobber i Mjøndalen Misjonsmenighet. Der har temaet for undervisningen de siste ukene vært Jesus er____.
Tanken er at den enkelte skal fylle inn
det de mener er riktig og samtidig oppdage nye sider ved Jesus. En engasjerende serie. Det blir tydelig at vi har så
forskjellige ____ vi setter høyt.
11.-14. mars
Predikant- og Misjonærforeningen (PMF)
vintermøte, Rømskog
14.-16. mars
Misjonsforbundet Speiderkorps' (MSK),
Korpstinget, Grimstad misjonskirke
27.-29. marsDAWN konferansen "SENDT" – nasjonal
konferanse for menighetsplanting, Oslo
12.-15. aprilStagedive Påske, Vegårtun og Stemnestaden
29. mai – 1. juni Misjonsforbundets generalforsamling
og UNGs landsmøte, Haugesund misjonskirke
20.-22. juni
Liv & Vekst sommerkonferanse i nord,
Evenskjer
8.-13. juliSommerfestivalen Liv & Vekst, Stavern
Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på
hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/kalender
Stiftet 1884
Stiftet 1912
VISJON:
Guds barns enhet og menneskers frelse
Misjonsforbundets verdier er knyttet
til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.
VISJON:
Vi vil se barn og unge for Kristus og
menigheten.
NASJONALT ARBEID:
Vi er et frikirkesamfunn med over
9 500 medlemmer (pr 31.12.2013)
i om lag 100 frie og selvstendige
menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt,
nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst
2020 fokuserer på menighetsplanting,
menighetsutvikling og lederutvikling.
Misjonsforbundet har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole
og Ansgar bibelskole.
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania,
Polen. Tilknyttet IFFEC.
NASJONALT ARBEID:
Misjonsforbundet UNG er en demokratisk og selvstendig barne- og
ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet. Vi har over 6
000 medlemmer og er organisert i 140
lokale UNG-grupper over hele landet.
En del av dette er Misjonsforbundets
Speiderkorps (MSK).
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia
BANK: 3000 15 09000
ORG.NR.: 970 545 204
www.misjonsforbundet.no
[email protected]
I dette skal vi ta med oss lærdom fra den udelte
kirke i de første århundrene. Da snakket man
stadig om at Gud er alltid større. Det innebærer
blant annet at det alltid vil være sider ved Jesus vi
ikke kjenner. Gud vil for all tid være delvis skjult.
For hver ny fjelltopp vi bestiger vil nye landskaper
med nye fjelltopper bre seg ut.
Noen av disse fjellkjedene fortoner seg dunkle og
ufremkommelige for oss. Det er sider ved Gud,
som fremtrer i Bibelen og i erfart liv, som vanskelig å leve med. Det gjør dem ikke mindre sanne
av den grunn. Gud er også en fortærende ild, selv
om få vil reise seg i benkeraden og gladelig proklamere det. Vi trenger fellesskapet for å tørre å
åpne opp for at det finnes sider ved Jesus som vi i
utgangspunktet kan kjenne oss provosert av.
Gud åpenbarte seg i en brennende busk for Moses
som ”Jeg Er”. Hvilket annet navn kunne Gud tatt?
Alt annet ville redusert han til mindre enn han
er. Når vi skal fylle inn Jesus er ____, bør vi ha i
bakhodet at Jesus er. Punktum! Og: Jesus
er alltid større.
www.misjonsforbundet.no/ung
[email protected]
BANK: 3000 15 10300
ORG.NR.: 960 474 708
I dette landskapet har vi et valg. Vi kan enten bli
i det trygge, i det vi allerede vet om Jesus. Eller vi
kan åpne oss opp for at vi i alle mennesker kan
oppdage noe nytt.
punktum
13.-14. juniSamarbeidskurset for forstandere
og styreldere, modul 2
Dette er potensielt sett noe som kan føre oss
sammen eller splitte oss. Alt handler om hvordan
vi forholder oss til mangfoldet. Noen vil kanskje
bli irritert over den i menigheten som stadig forteller at personen er så forelska i Jesus. ”Hva med
gudsfrykten og Jesus som Herre?” vil de kanskje
si. For noen er en side ved Jesus svært viktig,
mens andre tenker den er irrelevant.
Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung
BIBELSKOLE OG HØGSKOLE
Tlf: 38 10 65 00
www.ansgarskolen.no
M i s j ons bladet 1 -1 4
43
Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse
til [email protected] og merk med "MB abon".
Frivillig abonnement kan innbetales på konto for
Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300.
UNG-K AMPANJE
N2014
Utrust
UNG-ledere
Sponser du UNGs ressursbager?
Jo flere gaver vi får til kampanjen, desto flere
menigheter kan få ressursbagen fra UNG!
Misjonsforbundet UNG vil med denne kampanjen utruste ledere, ansatte og medarbeidere i Misjonsforbundets menigheter til å få et voksende og levende barne- og ungdomsarbeid.
Vi vil særlig satse i nyplantingsmenigheter og i menighetene
som ikke har eller trenger fornyelse i sitt arbeid.
Prosjektet vil satse på utvalgte menigheter ved å gi dem tilpassede ressurser for å bygge et rikt arbeid blant barn, ungdom og
deres familier. Disse ressursene er blant annet opplæring, mentortjenester, tilpasset veiledning, besøk, inspirasjon og nyttig materiell.
Din gave vil skape mer barne- og ungdomsarbeid!
• Innsamlingskonto: 3000 15 09000
Merk gaven med «UNG ressurskampanje 2014»
• Gi en gave via prosjektnummer 3030
i www.prosjektkatalogen.org
• Les om innsamlingskampanjen på hjemmesiden
www.misjonsforbundet.no/ung14kampanje