1. No category

3-2015 •
ÅRGANG 112
MENIGHETEN:
Bjorbekk
misjonsmenighet
KRISTEN
SKOLE
PORTRETTET:
Turid
Skjerve
Leksbø
AKTUELT:
MISJONSFORBUNDETS DAG
Organ for Misjonsforbundet
og Misjonsforbundet UNG.
Utgitt siden 1904.
I 2014 utgis fire nummer.
KONTAKTINFO
E-post: [email protected]
Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo
Telefon: 23 32 57 50
ANSVARLIG REDAKTØR:
Trond Filberg
[email protected]
Telefon: 41 22 88 88
REDAKSJONSMEDARBEIDER:
Rachel Olsen
[email protected]
GRAFISK FORM:
Ravnbø design, ravnbo.com
TRYKK:
Reklamehuset Wera,
Porsgrunn
wera.no
Svanemerket
trykkeri
Bladet er trykket med 100 g G-Print
og 170 g Multiart silk for omslaget.
OPPLAG: 4.500 stk.
ABONNEMENT:
Misjonsbladet er et gratisblad for
hele Misjonsforbundet og andre
som er interessert. Registrering av
adresse skjer til bladet. Hver utgave
er dessuten tilgjengelig som pdf fil
på hjemmesiden misjonsforbundet.
no/misjonsbladet
ANNONSER:
Annonsepriser er avhengig av
størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@
misjonsbladet.no
REDAKSJONELL PLATTFORM:
Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god
presseskikk og redaktørplakaten.
FORSIDEFOTO:
Turid Skjerve Leksbø
(foto: Trond Filberg)
NESTE NUMMER:
Misjonsbladet nummer 4-15 har
planlagt utgivelse i november. Frist
for innsending av stoff er 16. oktober. Tips og artikler kan sendes til
[email protected].
www.misjonsbladet.no
Salem misjonsmenighet i Kristiansand opplever stor
vekst av småbarnsfamilier. Det er ikke helt tilfeldig,
forteller pastor Gjermund Igland.
Foto: Lasse Bernsen
32
30
INNHOLD 3-15
HOVEDSAK:
KRISTNE FRISKOLER
34
20 Til glede og besvær
22Fagerhaug oppvekstsenter
Kristenboble?
25
FASTE POSTER:
45
48
4
Kommentarer
Leder – Generalt – Ord&Bønn
7
8
Speiderkonsulenten
29
30 36
VI MØTER
40 48 51
Portrettet
Menigheten
Bjorbekk misjonsmenighet
Vekst 2020
www.misjonsforbundet.no
Saker fra hjemmesidene
FOLK
Punktum
AKTUELT:
6
35
45
50
Viggo og Chris for tweens
Bli en Vekst LØFTER
Enhet i Tuddal
Touchpoint startet i Oslo
GENERALT
LEDER
HVA LØFTER
DU OPP?
For litt over to år siden løftet jeg opp et lite barn. Den lille gutten var bare et par måneder gammel. Hjelpeløs lå han i mine
armer, helt avhengig av at noen så ham og ga ham alt han
trengte. Da han bare var noen uker gammel mistet han sin
viktigste livslinje, sin biologiske mor. Hun døde helt plutselig.
Hvordan skulle hans oppvekst bli nå?
Sammen med den nyfødte guttens nærmeste, ble min familie viktige støttespillere som sørget for at omsorg, mat og helse
ble ivaretatt. Ett år senere løftet den lille gutten sine egne armer,
tok tak i mine fingre og trippet noen raske, små steg på egne
bein over gulvet. Han slapp tak i meg og stod selv, litt svaiende.
Misjonsforbundets prioritering av leder- og menighetsutvikling gir muligheter for sunn vekst. Satsingen Vekst 2020 handler om å ta livet fra Gud på alvor. Om å følge opp behovene for
det som er født. Om å se mulighetene for å styrke det livskraftige. Vi løfter fram en felles tro om at Guds vekst skjer når vi er
villige til å legge til side vårt eget.
Da handler det ikke om å prestere eller kreve, men å leve
ut det Gud har gitt oss. Vi har ulike roller og oppgaver. Noen
planter, andre vanner i Guds hage.
Misjonsbladet forsøker denne gangen å vise noe av bredden
i veksten, både i nye og gamle miljøer. Det nystartede arbeidet
Touchpoint blant unge voksne skyter fart. Men også i den livlige 70-årige menigheten i Aust-Agder får den nye generasjonen
plass og prioritet i en kultur som forener generasjonene.
Den tradisjonelle misjonsmenigheten Salem i Kristiansand så
at noe måtte skje for å skape et attraktivt miljø for småbarnsfamiliene. De våget å legge forhold til rette for ny vekst, og vi har
snakket med to av mødrene som er midt i babyboomen.
Ved skolestart i år besøkte Misjonsbladet friskolen Fagerhaug i Stjørdal. Hvorfor velger menigheter og trossamfunn å
starte kristne friskoler? Gir det en annen oppvekst for barna?
Å våge seg inn i nye utfordringer, har gitt Turid mulighet til å
vokse som menneske. Å være Oslo-pastor, småbarnsmor, psykologistudent og festivalprodusent fyller dagene hennes. I bladets portrett forteller hun om hva hennes egen oppvekst betyr
for voksenlivet.
En ung gutt hadde en gang med seg matpakke på tur med
Jesus. Han tok guttens brød og fisk, løftet blikket i bønn
og lot disiplene dele ut matpakken til en hel folkemengde
som ble mette.
Ser vi mulighetene i den neste generasjonen? Hva løfter vi opp i våre hjerter?
ANSVARLIG REDAKTØR
OG KOMMUNIKASJONSLEDER
4
M I SJONS bladet 3-15
Ordet
som for
I
år er vi halvveis i Vekst 2020-satsingen. Dette gjør vi
som et svar på Jesu befaling om å gå ut i all verden og
gjøre disipler. Utgangspunktet for Misjonsforbundet
og alt vi gjør, håper og tror på, er Guds åpenbaring. Gud
har i sin nåde og kjærlighet gitt oss Bibelen der Hans
vilje og hensikt for menneskene er åpenbart. Bibelen har
derfor alltid hatt en sentral plass i Misjonsforbundet, og
i våre menighetsprinsipper står det at «Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære».
Når vi snakker om utdanning og trosopplæring i
kristen kontekst slår ofte den sekulære forståelse av utdannelse inn, der målet er å tilegne seg kunnskap. På en
eksamen så er det eneste som teller hva du formidler av
informasjon, og at du kan resonere godt i forhold til den
informasjon du har fått gjennom studiene. Paradoksalt
nok vil selv en eksamenskarakter i etikk bli satt etter
disse premissene. Om faget faktisk har bygd studentens
karakter, vil ingen stille spørsmål ved.
De to vanligste måtene vi møter Bibelen på, er for det
første å søke informasjon. Hvor står de ti bud? Hvem var
Moses? Hvor mange dager er det fra påske til pinse? Vi
vil gjerne mestre og vise at vi forstår.
Den andre måten er å søke løsninger på akutte problemer og situasjoner i livet. Vi leter etter de skriftstedene
som vi tror passer situasjon. Begge disse tilnærmingene
har sin plass, men dersom dette blir det dominante
perspektivet kommer vi ikke videre fra å «kontrollere
ORD & BØNN
Foto: Trond Filberg
rmer oss
teksten» til posisjonen der vi lar Bibelen lese oss og forme våre
liv. Vi er ikke primært bibellesere for å søke informasjon, men
for å oppleve transformasjon.
«Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig
liv i dem – men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere
ikke komme til meg så dere kan ha liv» (Joh. 5,39-40). Dette
er tøffe ord fra Jesus til sin egen samtid. De hadde tekstene
som omtalte Ham, men måten de studerte dem på hindret
dem i å se Ham.
Kan vi stå i fare for å gjør det samme? Jeg vil mene at det er
en overhengende fare for at vi gjør det om vi ikke møter Bibelen med ydmykhet og vilje til å la den lese oss.
Vi vil så gjerne være eksperter som har kontroll og forstår.
Jesus kaller oss aldri til å bli hans eksperter, men å bli hans
disipler. Det er kun disippelen som vil oppleve at Bibelen blir
«mat» for livet. Eksperten vil «sulte ihjel foran brødboksen».
Skal vår kirke lykkes så Gud gir oss vekst, må Bibelen være
vårt primære treffsted med Jesus Kristus. Det er her Ordet
kommer oss i møte, taler til oss og former oss
i sitt bilde.
Barn og elev
Å bli en kristen og å leve et liv som kristen innebærer to ting: for
det første å ta imot en gave helt gratis med to tomme hender. En
blir ikke Guds barn av egen fortjeneste, kun av nåde: Den som
har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde.
Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror
(Rom. 4, 4-5).
For det andre er en kristen en disippel, en elev, en etterfølger
av Jesus. Disippelen har Jesus som herre og lever i en livslang lærings og formingsprosess der målet er å bli mer lik læremesteren:
Herren Gud har gitt meg disiplers tunge så jeg kan styrke den
trette med et ord. Morgen etter morgen vekker han mitt øre så
jeg kan høre på disiplers vis (Jes. 50. 4).
Å være en kristen er altså på samme tid å være barn og disippel: å ha Jesus både som frelser og herre. De to sannhetene kan
ikke rives fra hverandre, men rekkefølgen på dem er viktig.
Grunnlaget for alt disippelliv er nåden, barnekåret som gis til
den som ikke klarer å leve opp til disippellivets krav i egen kraft.
Dette er spesielt viktig å holde fast på når vi som disipler ikke
strekker til verken i forhold til Gud eller mennesker. Vi er frelst
av nåde. Nåden og barnekåret er grunnen vi står på og huset vi
bor i. Vår stilling «i Kristus» kan ingen ta fra oss. Den stillingen
har Kristus vunnet for oss, og den holder i liv og død (Lukas 23,
42-43)! Disipler er de som lever av Guds nåde!
Disippellivet er en livslang læringsprosess der Jesu karaktertrekk gradvis blir meislet ut i elevens liv. Disiplene representerer
Jesus i denne verden. Han vil bruke vår tunge til å styrke de
trøtte og motløse omkring oss. Hver morgen vekker han våre
fysiske og åndelige ører for at vi skal høre, forstå og adlyde hans
vilje og oppfatte våre medmenneskers behov. Barnet og disippelen lever av nåden og sprer Guds nådes frukt i vår verden. Det er
bruk for oss!
INGRID ESKILT
FØRSTEAMANUENSIS
ANSGAR TEOLOGISKE HØGSKOLE
ØYVIND HARALDSEID, GENERALSEKRETÆR
M I S J O NS bladet 3-1 5
5
NYHET
DVD-slipp for TWE
– Trosforsvar er viktig, mener
Viggo Klausen og Chris Duwe.
De har derfor samarbeidet
om en DVD som tar opp de
litt vanskeligere spørsmålene
i kristentroen. DVD-en er nå
til salgs på Hermon forlags
nettsider og har allerede
solgt i over 400 eksemplarer.
VIGGO KLAUSEN OG CHRIS DUWE
kunne stolt presentere Misjonsforbundet
UNGs nye satsing, DVD-en "Viggo og
Chris for tweens", under årets Liv & Vekst.
6
M I SJONS bladet 3-15
Sammen har de bred erfaring fra barneog familiearbeid og har sett et behov for å
øke barnas bevisstheten rundt hva vi som
kristne faktisk bygger vår tro på.
Eksistensielle spørsmål
DVD-en er laget hovedsakelig for barn
i alderen før tenåringsalderen. Språk og
form er derfor tilpasset for å fenge denne
aldersgruppen og ta opp eksistensielle
spørsmål på en enkel og forståelig måte.
Hør følger vi guttene Anders og Vegar,
som stiller aktuelle og alvorlige spørsmål
ved troen.
«Er alt relativt?», «Kan vi stole på Bibelen?» og «Hvorfor fikk vi fri vilje?" er noen
av temaene som tas opp. Med andre ord
spørsmål mange kristne stiller seg på et
tidspunkt i livet, og ikke minst som vi må
forholde oss til i samtale med mennesker
som ikke deler vår tro.
Godt samarbeid
Duwe har solid bakgrunn fra apologetikk
(trosforsvar) og har sammen med sin trofaste venn Øystein, gitt ut en rekke CD-er
og reist landet rundt for å underholde og
undervise barn. Han var derfor en naturlig samarbeidspartner da Klausen ønsket
å gi ut en ny DVD rettet mot tweens.
Under årets Liv&Vekst hadde Duwe og
Klausen et seminar hvor de presenterte
DVD-en og samtidig virkelig utfordret
tilhørernes trosbevissthet.
Solid tro
– Hva bygger du din tro på? spurte
Duwe under seminaret. Han oppmuntret
Viggo og Chris tok det offisielle
plateslippet helt bokstavelig
under årets Liv&Vekst.
Chris Duwe er for de
minste mest kjent
fra duoen ӯystein
og Chris.”
Speideren
som disippelarena
EENS
FAKTA
"Viggo og Chris for tweens" inneholder ni
forskjellige episoder som hver varer om lag
10 minutter.
n
kristne til å være nysgjerrige og våge stille
spørsmål ved sin tro. Han presenterte
deretter velbegrunnede byggesteiner for
troen: Gud som skaper, Gud i historien,
Bibelens troverdighet og våre egne opplevelser med Gud.
– Jeg foreslår at vi bygger vår tro, ikke
bare på det som er inni oss, men også
på det som er utenfor. Det er viktig med
opplevelser, men hvis det er alt, blir det
litt tynt når folk stiller spørsmål ved troen
vår, sa Duwe, som virkelig satte i gang
tankeprosesser hos tilhørerne som var
både voksne og unge. Gjennom denne
DVD-utgivelsen tar UNG virkelig barna
på alvor. Man lærer at troen er noe som
tåler spørsmål og som kan baseres på mer
en bare følelser og opplevelser.
TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN
I coveret til DVD-en følger med et nytt
ressurshefte for tweensledere. Heftet inneholder 30 sider med veiledning, spørsmål til
samtaletiden, forslag til aktiviteter og opplegg for fordypning til hver episode.
n
DVD-en er utgitt av Misjonsforbundet
UNG i samarbeid med Ungdom i Oppdrag
og ble lansert sommeren 2015.
n
n Undervisningsopplegget er en del av trosopplæringsplattformen «Levende Tro»
Viggo Klausen gav i 2013 også ut en DVD
rettet mot de litt større barna, ”Viggo for
tweens”. Den tok opp temaer som Finnes
det bevis?, Stillhet og Hva drømmer du om?
n
DA PADEN POWELL, STIFTEREN av speiderbevegelsen, ble spurt om hvor religionen kom inn i speiderarbeidet, svarte han:
Religionen kom ikke inn i speideren. Den
var allerede der. Det er en grunnleggende
faktor bak speiderbevegelsen og ledertreningen.
Speideren er basert på kristendom,
men likevel er det ikke alle speidergrupper
som opptrer som «en kristen gruppe» med
fokus på Gud og Hans ord. Speidergruppene i Misjonsforbundet løfter fram Guds
ord. Samtidig som vi trener ledere, så
trener vi også disipler. Det er ikke alltid du
ser det utenfra, men speideren er en viktig
arena for disippeltrening.
Noen kan spørre om hvorfor vi ikke har
en enda sterkere kristen profil. På våre
speidermøter er det ofte ikke satt av mer
enn fem minutter til en andakt i tillegg til
speiderbønnen. Er det for lite for å trene
disipler? Husk da på at i speideren jobber
vi på en annen måte enn for eksempel i
søndagsskolen.
Jeg liker å se på forkynnelsen i speideren som et levd liv med speiderledere som
gode forbilder, og som har gode verdier
som bygger på Guds ord og Speiderloven.
Til og med ikke-kristne ledere er gode forbilder som viser respekt for Guds ord.
I tillegg til forkynnelsen gjennom
hvordan lederne oppfører seg og bryr
seg om speiderne, så får
speiderne selv prøvd seg
med å holde andakt. Siden
andaktene er så korte, blir
det en lav terskel for at de
nye kan prøve seg. Det blir
det disipler av.
Anita D. Isaksen
Speiderkonsulent i MSK
DVD-ene kan bestilles fra Hermons nettbutikk, www.hermon.no eller via UNGs
nettsider, misjonsforbundet.no/ung.
M I S J O NS bladet 3-1 5
7
MENIGHETEN
BJORBEKK MISJONSKIRKE, BETEL
Med åpe
8
M I SJONS bladet 3-15
og
Godt synlig i veikrysset på
Bjorbekk ligger Bjorbekk
misjonskirke, Betel. Den hvite
bygningen med kors på veggen
og menneskene inni den, er en
naturlig del av nærmiljøet.
en dør
lav terskel
M I S J O NS bladet 3-1 5
9
MENIGHETEN
Ungdomsarbeider og energibunt Thomas Toft setter stemningen.
Her får han med gjengen på en ”gruppe-selfie”.
>>
E
nerginivået er skyhøyt når menighetens ungdomsarbeid Betel
Impact har sin første samling etter
sommeren. At det er første ungdomsmøte
med ny ungdomsleder bidrar nok og til
at spenningen er ekstra høy. Thomas Toft
har akkurat startet i jobben som barne- og
ungdomsarbeider.
– Jeg ser veldig frem til denne høsten og
tiden fremover, forteller Thomas entusiastisk. Han er allerede blitt godt kjent med
ungdommene og setter raskt stemningen
med sitt gode humør. Etter et møte med
andakt og sang inne, samles ungdomsgjengen ute på plenen på andre siden av veien
fra menighetsbygget.
Let it go!
Plenen tilhører et byggefirma som drives av
en i menigheten, og brukes hyppig til ulike
aktiviteter og samlinger, når været tillater
det. I kveld er sommeren er varm, solen er
på vei ned og knotten begynner å svirre i
10
M I SJONS bladet 3-15
gresset. Grillen tennes og det spilles dansemusikk over anlegget.
Let it go, let it go! Ungdomsgruppen,
med Thomas i spissen, bryter spontant
ut i allsang når dansemusikken plutselig
erstattes med den mer rolige og velkjente
melodien.
Steffen og Joakim er 14 år og har allerede vært med ett år i ungdomsarbeidet.
De synes Betel Impact er en koselig plass
å være på fredagskvelden og at det er et
fint sted å ta med skolekamerater til. Ikke
minst er de fornøyd med den nye ungdomslederen.
– Han er kul. Og morsom. Vi liker at
det skjer ting, forteller guttene. Ut fra energinivået denne kvelden, ser det ut til at de
skal få sitt ønske oppfylt fremover.
Rød løper
Søndag to dager senere er det samlingsfest
for hele menigheten. Her skal oppstarten
etter ferien markeres, og det skal være of-
FAKTA
BJORBEKK MISJONS­
MENIGHET, BETEL
Lokaler: Naudebroveien 2, 4824 Bjorbekk
Hjemmeside: www.betelbjorbekk.no
Medlemmer: 165
Historie: I 1943 kom en mektig vekkelse
over Bjorbekk og omegn. Lokalet Fredheim
på Bjorbekk ble leid til en møteserie med
Sverre Spakmo fra Misjonsforbundet og
deltagere fra Arendal Misjonsmenighet. Fra
og med første møte var det fullt hus med
særlig mye ungdom. Møtene fortsatte hver
kveld utenom mandagene utover høsten.
30.oktober 1943 ble menigheten stiftet
med 37 medlemmer. Vekkelsen fortsatte i
flere måneder og før jul samme år var medlemstallet i den nye menigheten 68 medlemmer. I 1953 fikk menigheten sitt eget
kirkebygg, Betel. Bygget brukes den dag i
dag, men er utvidet og totalrenovert flere
ganger, senest i 2013.
Ansatte: John David Wikstøl, hovedpastor
Thomas Torp, barne- og
ungdomsarbeider 80 %
Jostein Medtveit,
ungdomsarbeider 20 %
Faste aktiviteter og samlinger:
Mandag: Bibelgruppe for kvinner, Samson
Gym, åpen trening mellom 20
og 21, Sykkelgruppa (trim)
Tirsdag: Barnas Supertirsdag, øvelse for
menighetskoret og bibelgruppe
for menn. Formiddagstreff en
tirsdag i måneden. Sykkelgruppe (Team Samson)
Onsdag: Møte kl 19
Torsdag: Bønnemøte
Fredag: Fredagsklubben (4.-7. Klasse)
Ungdomsmøte, Betel Impact!
(7.klasse pluss)
Lørdag: Seniortreff sammen med
Øyestad menighet en lørdag i
semesteret. Konserter, fester
osv. legges ofte til lørdager
Steffen og Joakim synes
det er koselig på Impact!
og at ungdomslederen er kul.
Menighetens mangeårige pastor
John David Wikstøl er godt likt både
i menigheten og i lokalsamfunnet.
Han er en trygg og romslig bauta, noe
som gjenspeiler seg i menigheten.
Nystartet barne- og ungdomsleder Thomas
Toft, med sin fru, Rebekka Lois Toft.
– Vi er en generasjonsmenighet. Barn, unge,
voksne og eldre er sammen og respekterer
hverandres stil
Pastor John David Wikstøl
fisiell velkomst av Thomas Torp som er den
nye barne- og ungdomsarbeideren.
Pastor John David Wikstøl formelig
strutter av stolthet og glede når han ønsker
menigheten velkommen til møte.
– Dette har jeg ventet lenge på! I dag har
vi rullet ut den røde løperen ved inngangsdøra. For vi vil at alle, hele menigheten,
skal føle seg velkommen, åpner John David
fra talerstolen.
Han leder menigheten i fellessang med
kraftig, flott røst, mens hans kone, Pia
akkompagnerer med flygelet. Etterpå får
menigheten hilse på sin nye barne- og ungdomsarbeider. John David kaster sjongle-
ringsballer til Thomas, som symboliserer
rollene han vil ha i menigheten. Til slutt
sjonglerer Thomas med tre baller og høster
applaus fra forsamlingen.
Pia og John Davids datter, Rebekka, tar
over flygelet, og sammen med lovsangsgruppa leder hun menigheten i lovsang av
litt nyere dato. «Gud, din skjønnhet, slår
meg over ende..», stemmer menigheten i av
hjertens røst.
– Vi er en syngende menighet, forteller
Pia og John David når de skal beskrive menigheten.
– Når det gjelder sang og musikk, så
kjører vi etter tospors-modellen: nytt og
>>
Søndag: Hovedsamling med søndagskole
M I S J O NS bladet 3-1 5
11
MENIGHETEN
Den nye barne- og ungdomsarbeideren Thomas
Toft og hans kone Rebekka Lois Toft for forbønn
og bibelord fra menigheten.
>>
gammelt, salmer og lovsanger i lett blanding. Dessuten er vi en
generasjonsmenighet. Barn, unge, voksne og eldre er sammen
og respekterer hverandres stil, utdyper John David.
Berit Tufte Sæther (74) og Knut Sæther (83) mener de i
misjonsmenigheten er velsignet med et unikt pastorpar i
Pia og John David Wikstøl.
Familievennlig
Med mamma Mona i lovsangen, er pappa Andreas Hurvenes
alene om å passe lille Jenny. Han synes Betel er flinke til å ta
vare på barnefamiliene.
– Jenny liker godt å være her. Det gjør ikke noe om barna
løper litt rundt før barnemøtet begynner, det er veldig fint sånn.
Det er jo de som er fremtida, sier Andreas.
Menigheten menighet er velsignet med flere foreldrene som
tar ansvar for å få et godt barnearbeidet.
Man får fort inntrykk av at også de eldre setter pris på de
mange unge familiene som er her, noe som blir bekreftet etter
en prat med et av de eldre ekteparene nede i kaféen etter møtet.
– Vi trenger ungdommen. Alle som er her har krav på sin
plass, de unge og de eldre. Men sammen er vi en menighet, sier
Berit Tufte Sæther (74) engasjert.
Hun og mannen Knut Sæther (83) har vært medlemmer
i Bjorbekk misjonskirke Betel i tre år nå, men de har bodd i
området og vært med i andre misjonskirker i mange år. De beskriver menigheten som «en typisk misjonsforbundsmenighet,
12
M I SJONS bladet 3-15
Plenen utenfor benyttes ofte til fest og samlinger.
Her er menigheten samlet til sommerfest.
Jenny Hurvenes (2) liker godt å være med på søndagsskolen.
Pappa Andreas er glad for at barna har en fått god plass i menigheten.
– Alle som er her har krav på sin
plass, de unge og de eldre. Men
sammen er vi en menighet.
Berit Tufte Sæther
men kanskje litt mer karismatisk». Noe de ikke ser på som
negativt!
Unikt pastorpar
Ikke minst kan de ikke få skrytt nok av pastorparet Pia og
John David.
– De som pastorpar er helt unike. Man kan se at de jobber
sammen som et team. Vi er heldige som har John David. Du
vet, i en menighet er det alltid saker som skaper diskusjoner,
men jeg tror ingen har noe imot John David.
De som kjenner John David forstår godt Berit og Knuts
begeistring for sin pastor. I over 27 år har han vært pastor på
Bjorbekk. Med sin milde personlighet, omsorg for mennesker
og et brennende hjerte og entusiasme for Jesus, er han anerkjent
i nærmiljøet, både av sine «menighetsbarn» og av folk utenfor
menighetsbarn.
En livlig 70 åring
For to år siden feiret menigheten 70 år. Årsdagen ble markert
med en stor fest for hele menigheten, og samtidig ble kirkebyggets nye påbygg innviet. Formann Audun Madsen beskrev da
Bjorbekk som «en ikke bare levende, men en livlig 70-åring».
Kanskje er nøkkelen til dette at arbeidet for barn og ungdom
har vært sentralt i hele menighetens historie. John David forteller at dette arbeidet fortsatt er høyt prioritert i menigheten.
– Vi ønsker å være en lokal menighet for mennesker i alle
aldre. Samtidig vil være en menighet som søker fellesskap og
samarbeid med alt Guds folk. Vår visjon er å få være en brobygger for alle menighetene i Arendal og området der vi bor.
Vårt motto om Guds barns enhet og menneskers frelse er
toppaktuelt for oss også i dag, toner det fra pastoren.
>>
TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN
M I S J O NS bladet 3-1 5
13
MENIGHETEN
Snø eller sol, disse karene skal ut på sin ukentlige tur, enten det er på hjul eller til
fots. Fra venstre: Karl Kristian Kristiansen, Tonni Lindebæk, Olav Åsmund Birkedal,
Carl Christian Bachke og Kristen Metveit. Foto:Signe M. Birkedal
HOLDER FORMEN I MENIGHETEN
Det har utviklet seg et miljø for
fysisk aktivitet ut fra Bjorbekk
misjonskirke. Samson Gym ligger i
et rødt lite hus rett ved siden av
menighetsbygget og er enkelt innredet med treningsapparater. Både
gymmen og sykkelgruppene har
fått en fast kjerne av mennesker,
som er en god blanding av menighetsfolk og folk utenfra.
– Det er en kjempefin plass å få møte
mennesker. Man får en helt annen
kontakt med folk. Det blir mange fine
samtaler fra sykkelsetet, forteller Audun
Madsen, menighetsformann og en av de
mest ivrige trimmerne.
Møteplass
– Vi har en gjeng som går eller sykler
hver mandag hele året, så har vi en gjeng
som trener på treningsstudio Samson.
I tillegg er vi en gjeng som jeg er med i,
sykkelklubben Team
Samson. Vi trener
hver tirsdag og kjører
litt hardere, forteller
Audun.
Team Samson har
holdt på siden 2005,
mens trimgruppen ble
startet på initiativ av en
i menigheten for seks år
Audun Madsen og Karl
Kristian Kristiansen er to av
de ivrige trimmerne i sykkelgruppen Team Samson.
14
M I SJONS bladet 3-15
siden. Team Samson har høyere tempo og
deltar på ulike ritt, senest Birkebeinerrittet. Trimgruppen holder et lavere tempo,
men er ikke mindre iherdige.
I snø og sol
Hver mandag, med unntak av noen helligdager, samles 8-10 faste deltakere på utsiden av Betel. Sykkelturene er på mellom
tre og fire mil. I vinterhalvåret tar gruppa
beina fatt og legger ut på en skikkelig
langtur. En mil skal tilbakelegges, aller
helst i skogen med hodelykt, om det ikke
er for mye snø.
– Vi fant fort ut av at vi ville fortsette
mandagsturene med å gå utover vinteren,
forteller Olav Birkedal. Han har vært med
i alle seks årene trimgruppen har eksistert
og har regnet seg fram til at de nok har
hatt rundt 290 turer i løpet av disse årene.
Han er en av dem som har vært med
på flest turer. For Olav er trimgruppen
avgjørende for å holde seg i jevnlig fysisk
aktivitet.
– Hadde jeg ikke hatt denne gruppen,
hadde jeg ikke gjort dette på eget initiativ,
bedyrer han.
Disse to dukker stadig opp på Barnas Supertirsdag
og på søndagskolen.
SUPERT FOR BARNA
BARNAS SUPERTIRSDAG er blitt en populær og velkjent aktivitet i nærmiljøet på
Bjorbekk. Annenhver tirsdags ettermiddag samles barn fra området til sang, lek
og andakt.
– Det er en flott gjeng med rundt 50
barn og mange foreldre. Det er både barn
som er kjent i menigheten og barn som
ikke har noen naturlig relasjon til me-
nigheten, forteller hovedleder for Barnas
Supertirsdag, Torild Ljøstad Bentsen.
Barna er fra rundt tre år og til og med 4.
klasse. En flott gjeng med 12 til 15 voksne
er ledere for de forskjellige gruppene.
– Hver gang starter vi opp med en fellessamling på omtrent 20 minutter. Vi
synger, har en lek eller to, bursdagsbarn
får komme frem og det er en andakt.
Til barnas store glede har Betel en egen hoppesklie, som
benyttes på Supertirsdag og andre anledninger.
Deretter deler vi oss i grupper. De under
skolealder går alltid på loftet og har hobbyaktiviteter. De som går på skolen blir
delt i grupper og har hobby, matlaging,
førstehjelp, turer og ballspill.
I løpet av året har vi fellessamlinger
som juleverksted, karneval, påskevandring og oppstart og sommerfest.
TRESTEMT TRADISJONSKOR
Foto: Arnfinn Nyland
MENIGHETEN BLE STIFTET i 1943, og det tok ikke
lange tiden ikke før Menighetsmusikken var i gang.
Menighetsmusikken har vært aktiv i alle disse årene
med ulike ledere. I 1991 byttet de navn til Betel Menighetskor og Pia Wikstøl ble leder. Hun er fortsatt
leder for koret, som de siste årene har hatt om lag 30
medlemmer.
Koret består av menn og kvinner i alderen 50 pluss
og synger trestemt, akkompagnert av piano og bassgitar.
– Vi har variert musikk med salmer, sanger og
gospel. Vi øver annenhver tirsdag og har noen ganger
et korseminar en lørdag, forteller pastor John David
som selv trives som kormedlem. Vi synger mest i
egen menighet, men også litt i menighetene i distriktet. Av og til tar vi en tur til Østlandet eller Vest
Agder og deltar i møter der etter som det kommer
forespørsel.
M I S J O NS bladet 3-1 5
15
Rubrikkannonser / egen annonse
Kvinnefestivalen
UNDER
VEIS
OSLO MISJONSKIRKE BETLEHEM 29 - 31 JANUAR 2016
www.misjonsforbundet.no/kvinnefestivalen2016
PÅMELDINGEN ER ÅPNET!
– Vi er veldig spente og forventningsfulle til denne festivalen!
Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og resten av festivalkomiteen ønsker Misjonsforbundets kvinner velkommen til Oslo
misjonskirke Betlehem, 29.- 31. januar
2016.
Allerede nå kan du melde deg på festivalen og brosjyre med informasjon ligger
vedlagt i denne utgaven av Misjonsbladet.
Mandt-Anfindsen oppfordrer de som vet
de ikke kan delta selv, til å ta ut brosjyren
og gi den videre til andre.
– Vår erfaring er at festivalen alltid blir
så mye større, flottere og vakrere enn vi
klarer å se for oss på forhånd.
Årets festival vil reflektere rundt det å
være underveis, både i livet med Gud og i
livet i verden. Det å være underveis krever
at man er villig til endring, noe som ikke
alltid er like enkelt.
kniftrygghet.no
Foto: Dreamstime.com
Når du sikrer verdier,
skaper du verdier.
Det kan vi forsikre.
Vi er skapt av Kristen–Norge for å verne og sikre verdier
gjennom gunstige avtaler for både kirker,
organisasjoner og privatpersoner.
Overskuddet gir vi tilbake til fellesskapet.
Som forsikringskunde hos oss bidrar du derfor
til å skape nye, varige verdier for deg og den
mangfoldige kristne virksomheten.
Vi kan forsikre alt du eller ditt
kristne fellesskap eier og har.
SIKRER VERDIER.
SKAPER VERDIER.
Mer informasjon, gode råd og tilbud på kniftrygghet.no, eller ring 23 68 39 00
Nye muligheter
og vekst i Romania
Friluftsmøter med romfolket, matutdeling, menighetsutvikling og
samtaler med kjente og nye ledere
fikk den øverste ledelsen for både
det danske og norske Misjonsforbundet oppleve på sin reise i Romania i mai.
Vekst i arbeidet
DE NORSKE OG DANSKE kirkelederne
kom begeistret hjem og ser positivt på utviklingen og mulighetene både i Onesti og
i Calarasi. Byen Onesti ligger i nordøstlige
delen av landet, mens fylkeskommunen
Calarasi ligger sydvest for Bukarest mot
Svartehavet.
– Det er godt å se at menighetsplantingen i Onesti utvikler seg, sier John Nielsen. Han er misjonsforstander i Dansk
Missionsforbund. I mai sammen om med
generalsekretær Øyvind Haraldseid og
misjonssekretær Eilif Tveit fra Norge.
– Jeg ser nye mennesker som ikke var
i med for under to år siden. De nye har
gode vitnesbyrd om sin tro, og samtidig
er det nå et lite team med medarbeidere
i barneklubben, sier Nielsen optimistisk.
Misjonærfamilien Dorthe og Cornel
Pascu og deres to barn er utsendt fra
Danmark. Sist høst besøkte de Norge for
å fortelle om arbeidet, og flere misjonsmenigheter støtter arbeidet. Menighetsplantingen som nå er om lag fire år, er i vekst.
På møtet lørdag kveld var det helt fullt
med over seksti voksne og mange barn i
kafelokalet midt i byen. Fredag kveld var
det god stemning med over 25 barn.
Styrket fellesskap
Mulighetene i Calarasi
– Besøket i Romania gav meg energi,
uttrykker Øyvind Haraldseid som opplevde at møtet med de lokale pastorene ga
perspektiver på hva en lokal menighet kan
bety for et lokalsamfunn.
18
– Åpenheten de viste oss og ydmykheten til å lære var spesiell. Samtidig
er utfordringene forskjellige på de to
stedene som vi besøkte. Samtalene ble
derfor både nyttige og inspirerende, forteller generalsekretæren.
M I SJONS bladet 3-15
I Calarasi besøkte lederne et arbeid med
flere menigheter som står sammen i et
fritt fellesskap, men som de siste årene
har fått gode forbindelser til misjonsmenigheter i Kristiansandsområdet. Fra
Norge møtte de pastor Jens Kåre Lindal og
Vilhelm Langemyr med familiemedlemmer. Det ble tid til kirkebesøk og deltagelse i
gudstjenester der de norske deltok med hilsninger og forkynnelse.
Generalsekretær Haraldseid tenker at det
ikke bare handler om hva vi kan bidra med
fra Norge og Danmark.
– Dette er venner som gir oss og våre
skandinaviske kirker gode forbilder for
begeistring i menighetslivet og konkret
innsats med å hjelpe mennesker som har
det vanskelig, uttrykker han. Møtet med de
etterlatte barna i ett av de mange forfalne
husene gjorde sterkt inntrykk. Foreldrene
var reist langt vekk for å finne arbeid.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Eilif Tveit og Øyvind Haraldseid fra Norge, samt John
Nielsen fra Danmark, reiste sammen en uke i Romania for å se hvordan arbeidet har utviklet seg.
ANSGARSKOLEN:
Ingunn Folkestad Breistein
ny rektor
På vei til
himmelen
– Vi ser virkelig frem til at Ingunn starter hos oss, er skolens kommentar som
kjenner henne godt fra før. Hun har i en
årrekke vært lærer ved Ansgar Teologiske
Høyskole (ATH) og har selv vært student
der. 1. Januar 2016 har hun sin første arbeidsdag som rektor ved skolen.
På tide med en kvinne?
– Hundre år etter at Misjonsforbundet
fikk sin første kvinnelige pastor var det
kanskje på tide med en kvinnelig rektor?
Men jeg kommer til å savne mine fantastiske kollegaer ved instituttet, skrev hun
på sin facebookprofil da det ble kjent at
hun ble ny rektor.
Solid kompetanse
Ingunn (52) som er førsteamanuensis,
Dr. theol. fra Det teologiske menighetsfakultet, ble lærer ved Ansgar Teologiske
Høyskole (ATH) i 1990, samt forskningsleder ved ATH i 2005. Hun har dessuten
studieopphold ved Theologisches Seminar
Ewersbach og Universitetet i Marburg. I
årene 1988-90 var Ingunn ungdomspastor
i Larvik misjonsmenighet. Hun er i dag
instituttleder ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder.
Hun har særlig kompetanse på blant
annet norsk kirkehistorie, teologihistorie,
kirke og stat-forholdet, frikirkelighet,
religionsfrihet, økumenikk, vekkelsesbevegelser og religionsdialog.
Snart fullbooket for A:SM
Det er fortsatt mulig å booke team
A:SM for din menighet for dette
skoleåret. Men vær raskt ute, det
begynner å tette seg til i teamets
kalender.
Team A:SM er et turnerende musikkteam
med elever på team-linjen til Ansgar Bibelskole og er et samarbeid mellom Misjonsforbundet UNG, Ansgar Bibelskole
og Skjærgårdsgospel. De reiser rundt
i hele Norge for å besøke menigheter,
konfirmasjonsleirer, konferanser eller
ungdomsklubber. Teamet består av unge
mennesker som med entusiasme formidler viktige elementer i den kristne troen.
Hovedmålgruppen er fra konfirmasjonsalderen og oppover.
Ved et besøk av A:SM vil ungdommene få
undervisning med utgangspunkt i temaene ”Levende tro” og ”Med hjerte for en
større verden”, samt en konsert med Team
A:SM-bandet.
A:SM, eller ”awesome”, kan bety kjempebra, fantastisk eller imponerende. Bokstavene er samtidig forkortelser for samarbeidspartnerne Ansgar Bibelskole, Skjærgårdsgospel og Misjonsforbundet UNG.
DA "NEW ORLEANS" KOM til Kristiansand ble en mektig påminnelse hvor vi er
på vei! Ansgar Gospel Choir med John
Yngvar "Syver" Syversen og USA-gjesten
Tyronne G. Foster Syver i spissen, markerte 20 korår med en forrykende gospelfest i kulturhuset Kilden.
– Gospel handler om å kjenne på friheten og gleden i Jesus i en tøff hverdag.
Nå er dere ikke lenger i Kristiansand, men
i New Orleans der det ikke fins musikk
uten at kroppen er i bevegelse, sa "Syver" i
introduksjonen til publikum.
Med over 700 i salen og 200 svingende
sangere og musikere på scenen var konserten et eneste langt fyrverkeri av musikalske prestasjoner. Koret har til sammen
hatt 1100 sangere og i kveld var mange
samlet, av både avgangselevene og tidligere kull. Den ene solisten etter den andre
stod fram og leverte kvalitetsuttrykk fra
hjertet.
– Fantastisk mye energi, som en energibombe, uttrykte noen av avgangselevene
om sin dirigent. Mot slutten av konserten fikk "Syver" takk av rektor Harald
Nygaard, i form av blomster og maleri
av kunsteren Nupen. Syver slutter ikke å
dirigere, også dette nye skoleåret får flere
nye elever være gospelsangere.
I mai slapp koret sin tredje CD, "Believe I'll Testify", med releasekonsert i
Salem Kristiansand. Plata selges på iTunes
eller ved henvendelse til Ansgarskolen.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
– Vårt mål er å gi bevissthet rundt hva det
er å ha en Levende Tro, skape engasjement
mot fattigdom og urettferdighet i verden,
spre musikkglede og nå flere med evangeliet, sier teamet.
For mer info, send oss en mail på booking@
misjonsforbundet.no eller se teamasm.no
M I S J O NS bladet 3-1 5
19
HOVEDSAKEN
kristen
skole
20
M I SJONS bladet 3-15
Debatten om friskoler og kristne skoler har pågått i mange år og vekker
ofte store følelser. Er de private skolene en berikelse i samfunnet eller
bør alle ressursene tillegges en god, offentlig skole? Debatten foregår
også blant kristne: Blir barn fra kristne hjem for skjermet i en boble på
kristne skoler? Bør ikke våre barn få en oppvekst med undervisning
som ikke avviser kristne synspunkter, blant annet om skaperverket?
Er det våre barn som skal fronte de kristne verdiene i samfunnet?
e
M I S J O NS bladet 3-1 5
21
HOVEDSAKEN
FRISKOLER
TIL GLEDE OG
TIL BESVÆR
Alle private skoler må følge læreplanene for den offentlige skolen. Barn
i privat og offentlig skole får derfor
et likeverdig kunnskapsgrunnlag for
videre utdanning. Men friskoler er
pålagt å drive virksomheten på et
særskilt grunnlag, som eksempel
livssyn, for å bli godkjent etter friskoleloven.
Skolens verdigrunnlag skal synliggjøres
i stiftelsesdokumentene og i lærerplaner.
Disse blir ofte gjenstand for debatt. Det
skaper spenninger når de skolens verdigrunnlag ikke sammenfaller med det som
er allmenn oppfatningen i samfunnet.
Diskriminering, kristen-getto, mangelfull undervisning, ekstremistisk. Kristne
skoler har blitt utsatt for en rekke beskrivelser og anklager siden Norge fikk sin første
privatskolelov i 1970. Særlig har venstresiden i det poliske Norge vært tilbakeholdne i
begeistringen for kristne friskoler.
Også blant de kristne er det ulike meninger om kristne skoler. Kristne skolelag har
stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser det
gir om de kristne blir fraværende på offentlige skoler. Både for den enkelte kristne elev,
men også for skolene som får færre kristne
elever.
Så har du utfordringer knyttet til foreldrenes rettigheter og ansvar for sine barns
oppdragelse. Dette er nedfelt i menneskerettighetene og for mange en viktig del av utøvelsen av trosfriheten og foreldreansvaret.
Skal man ikke foreldrene ha mulighet til å
velge det alternative man føler er tryggest
for sine barn?
Og til slutt: Hva gjør man som foreldre
når barnet blir mobbet eller av andre årsaker mistrives og faller igjennom i den offentlige skolen? Hva om det ikke fantes noe
alternativ?
TEKST: RACHEL E. OLSEN
22
M I SJONS bladet 3-15
TRO, TRYGGHET OG TRIV
FAGERHAUG OPPVEKSTS
Stjørdal misjonskirke har i over 14
år drevet grunnskole. Med over 180
barn fordelt på barnehage, kristen
skole og internasjonal skole har
Fagerhaug oppvekstsenteret vokst
opp til å bli et anerkjent og veldrevet alternativ til de offentlige skolene i Værnes-regionen.
Det er en egen stemning i skolegården når
skolen åpner portene for et nytt skoleår.
Mange av barna formelig sitrer av energi
og forventning. De prater i munnen på
hverandre når de møter læreren i skolegården og skal fortelle alt nytt som har
skjedd siden sist.
Noen har sin første skoledag på Fagerhaug og holder mamma eller pappa trygt i
hånden og kikker litt overveldet rundt seg.
Etter en dårlig sommer, ifølge stjør-
dalingene selv, har sommeren meldt sin
ankomst med strålende sol og «Sydenvarme». Barnehagebarna, som også holder
til på området, kikker nysgjerrig over
gjerdet for å studere livet og lydene som
plutselig surrer i skolegården etter en rolig
sommer.
Bibel og matematikk
En kameratgjeng fra ungdomsskolen
er tidlig ute før oppstart og er allerede
i munter samtale med lærerne Torill og
Liv Heidi. Jonas startet på Fagerhaug da
han skulle på ungdomskolen, fordi skolen
han hadde gått på frem til da hadde ikke
ungdomsskole. Han hadde valget mellom
å starte på ungdomsskolen i Stjørdal eller
på Fagerhaug. Jonas valgte sistnevnte.
– Mamma jobber her, så det er lettvint
å sitte på med henne til skolen. Men jeg
valgte det selv, og angrer ikke på det, forteller han.
Våre skoler er «magnet-skoler».
De tiltrekker seg elever på en annen
måte enn den offentlige skolen.
Rektor for den kristne skolen, Mirjam Elverum og
barnehagestyrer Jorun Værnesbranden.
VSEL PÅ
SENTER
Kameratgjengen er enige i at miljøet er
mindre her enn på den offentlige skolen,
noe de ser på som positivt. De forteller
at de ikke merker mye til skolens kristne
profil i hverdagen, bortsett fra andakt og
bønn.
– Og så har vi jo Liv Heidi som lærer,
kommer det kontant fra en av guttene, og
henviser til lærerens gode humør og bibelordet hun deler hver morgen.
Engasjerte voksne
De fleste barna samler seg nå foran scenen
som er satt opp midt i skolegården, mens
noen fortsatt holder seg trygt i bakgrunnen sammen med foreldrene.
– Vi er stolte av å ønske velkommen
til første skoledag i nytt skoleår, lyder det
høytidelig fra høyttaleranlegget. Daglig
leder Vidar Lykkås og rektorer for den
kristne skolen og den internasjonale skolen ønsker alle velkommen.
Maheen holder
trygt i pappa
Yawars hånd første
skoledag på den
internasjonale
skolen.
– Vi er kjempetakknemlige for å kunne
dele enda et år med læring og felleskap
med dere!
Lærerne og de andre ansatte på skolen
ser ut til å dele elevenes entusiasme for et
nytt skoleår. De er godt synlige i skolegården der de snakker med foreldrene og
hilser på nye og gamle elever.
Syeda Maheen Yawar har i dag sin aller
første dag på den internasjonale skolen
og viser stolt frem ny skolesekk og ikke
minst det nye Frost-pennalet.
Pappa Syed Yawar Ali og lillesøster er
trygge medfølgere, når lærere og rektorer
kommer en etter en for å hilse på den nye
eleven.
Internasjonal skole
– Jeg jobber som ingeniør, og det er
usikkert hvor lenge vi blir i Norge. Så det
at hun får begynne på en internasjonal
skole kan gjøre at hun kan tilpasse seg
overgangen til skole i andre land bedre,
forteller pappa Yawar.
Den internasjonale skolen ble etablert
for to år siden og er helt adskilt fra den
kristne skolen i verdigrunnlag og formål,
selv om de holder til i samme bygg.
Etter fellesåpningen på skoleplassen, går de internasjonale elevene inn
på baksiden av bygget, hvor en av klassene samles i en sirkel på gresset utenfor
inngangen. Der legger den amerikanske
læreren frem en rekke leker og gjenstander og ber elevene fortelle hvilke av disse
som best beskriver dem selv. Alt foregår
på engelsk, og elevene kappes om å hjelpe
hverandre når noen sliter med å finne de
engelske ordene.
Tillitserklæring
– Vi har en ganske stor bredde i forhold til hvem som går der, sier Stjørdal
misjonskirkes pastor, Lars Unstad. Det
M I S J O NS bladet 3-1 5
>>
23
En av de internasjonale klassene starter
skoleåret ved å fortelle om seg selv
gjennom ulike leker og gjenstander
læreren har tatt med.
>> er både folk fra menighetsmiljøet i områ-
det, men også mange som ikke har noen
bakgrunn i kirkeliv. Ryktet går om at det
er en bra skole, særlig for mennesker som
har slitt i den offentlige skole og som har
funnet seg til rette.
Unstad sier det kan være en utfordring
at vi har såpass mange som kommer med
negative erfaringer og bagasje fra andre
skoler.
– Samtidig er det en tillitserklæring at
foreldre velger å søke ungene inn etter anbefaling fra andre foreldre, mener Unstad.
Er tiltrekkende
Den første skoledagen er nå godt i gang,
og daglig leder Vidar Lykkås har trukket
inn på lunsjværelset. Her er et samlingspunkt for de ansatte på oppvekstsenteret
og huser morgenmøter og pauserom. Lykkås bekrefter Unstads betraktninger om at
skolen tiltrekker barn som ikke har funnet sin plass i den offentlige skolen.
– Våre skoler er "magnet-skoler". De
tiltrekker seg elever på en annen måte enn
den offentlige skolen. En del av elevene
har få "suksesshistorier" fra tidligere skolegang. Vi ser på det som et godt evangelium å bryte slike erfaringer hos barn og
unge, se dem rette ryggen og få mestrings-
24
M I SJONS bladet 3-15
opplevelser. Barnehagestyrer Jorun Værnesbranden
er også kommet innom
lunsjrommet. Hun er enig
med Lykkås.
– Barnehagens kjerneverdier er tro, trygghet og
trivsel. Det er viktig at vi
møter foreldrene på en god
måte, slik at de opplever
det er trygt å levere ungene
her. Trygge barn vil lære,
mener hun. Barnehagen legger vekt på
en helhetlig pedagogisk tenkning, ut i fra
kristne grunnverdier som nestekjærlighet,
tilgivelse og etterfølgelse.
– Vi tror grunnopplæringen er 1–16 år,
ikke kun skolealder, legger Lykkås til.
Trygghet og mestring
Lykkås forteller historien om en elev i tiende klasse som før sommerferien holdt
tale ved avslutningen. Hun hadde slitt
med skolevegring, sosial angst og hadde
knapt vært på skolen de siste årene. Det
var få som trodde hun skulle få en meningsfull avslutning på grunnskolen.
Etter at hun startet på Fagerhaug fikk
hun en ny start. Hun har hatt stort fremmøte, fått karakterer i alle fag og avlagt
eksamen som de andre ungdommene.
– Jeg tror det i stor grad
handler om bevisste voksne.
Det er få her som «bare kommer på jobb». Dette smitter
over på elevene. Noen ganger
strekker lærerne seg nesten for
langt i det å få til mestringsopplevelser for elevene, forteller Lykkås.
Den erfarne skolelederen sier
dette ikke bare er unikt for kristne privatskoler, men at betydningen av engasjerte
lærere også er gjenkjennbart i den offentlige skolen
– Vi tror selvsagt på Guds velsignelse,
men ikke som «magi». Mirakelet er det
som skjer mellom menneskene og i menneskene. Det skaper en spesiell dynamikk
på en arbeidsplass når man får dele slike
suksesshistorier som blir spesielle for oss,
sier Lykkås til Misjonsbladet som fikk
være med på årets skolestart.
TEKST OG FOTO: RACHEL E. OLSEN
HOVEDSAKEN
BLIR DET KRISTNE «BOBLER»
ELLER VEKSTSENTRE?
Hva går tapt og hva vinnes
når man samler kristne barn
og unge i kristne skoler?
Assisterende generalsekretær Silje Wiig Andersen i
Laget og pastor Lars Unstad i
Stjørdal misjonskirke utveksler synspunkter om dette.
– VED FÆRRE SKOLELAG og kristne ungdommer i skolen, står vi kristne i fare for
å bli en ukjent kuriositet blant ungdommer flest, utfordrer assisterende generalsekretær i Laget, Silje Wiig Andersen.
Pastor i Stjørdal misjonskirke, Lars
Unstad, mener derimot at menighetens
friskolem Fagerhaug, har åpnet dørene
mellom menigheten og lokalsamfunnet.
– Vi har fått en goodwill i samfunnet som jeg tror vi ikke ville oppnådd på
samme måte hvis vi ikke hadde hatt Fagerhaug, mener Lars Unstad.
Kuriositet
Silje Wiig Andersen på sin side er bekymret for at et mindre nærvær av kristne
ungdommer i den offentlige skolen kan
føre til at kristne oppfattes som noen som
er på siden av samfunnet, og som dermed
ikke er med å forme ungdomskulturen.
En annen utfordring er at noen kristne
skoler kan bli «kristne bobler», hvor barna
har liten kontakt med den sekulære virkelighet.
– Dette fører til en generasjon privatskoleelever som føler seg fremmed for
«vanlige» ungdommers liv. Det går ut
over de ikke-kristne elevene som hadde
trengt å ha kristne venner som kunne
fungert som døråpnere til troen på Jesus.
I tillegg går kristne elever glipp av spennende vennskap og kontakt med «vanlig
ungdom», mener Wiig Andersen.
Forstår bekymringen
I tillegg til å være pastor for en menighet
som driver grunnskole og barnehage, har
Unstad selv vært lærer i den offentlige
skolen i 17 år. Han har forståelse for Lagets
bekymring og ser at de kristne skolene kan
ha ulik suksess når det gjelder å lære elevene i å være relevante i samfunnet.
– Det er viktig at personalet og skolen
er åpne og inkluderende, slik at man ikke
får en sekterisk vinkling i skolen. Vi har
hele tiden lagt vekt på at vår skole ikke
skal være så sær at den blir sett på som
«på siden» av samfunnet. I hvor stor grad
vi har fått til det, må man snakke med de
som er på skolen om.
Mister nærmiljøet?
Unstad mener det også er mindre fare for
å bli sekterisk og utenfor slik samfunnet
er i dag.
– Ungdommer i dag tilpasser seg, har
private kontakter, bruker internett og er
med i hva som skjer på en helt annen måte
enn før. Ungdommene kommer tidsnok
inn i en annen sammenheng etter grunnskolen.
Men det er veldig viktig å være bevisst
på hvordan skolen drives, både i samarbeidet med kommunen, men også med
tanke på hvordan undervisningen påvir-
M I S J O NS bladet 3-1 5
>>
25
HOVEDSAKEN
>>
ker ungene. De skal lære å være åpne og
inkluderende, sier han og ser samtidig risikoen for at barna kan miste noe i forhold til
det sosiale ved å gå på en annen skole enn
nærskolen.
– Noen elever kommer ganske langveis
fra for å gå på vår skole. Men mange av
disse er også med i fritidsaktiviteter i nærmiljøet og foreldrene sier de ikke opplever
at barna mister noe. Men faren er der, og
det er sikkert elever som har opplevd det.
Lys og salt
Wiig Andersen er tydelig på at Laget anerkjenner retten til å opprette skoler med
religiøst verdigrunnlag, og at en del barn
trenger et trygt, kristent felleskap, noe man
ofte vil finne på kristne privatskoler. Hun
ser ikke bort ifra at det lettere å være kristen på en kristen skole, der flere elever og
lærerne deler samme tro.
– Samtidig ønsker Laget å oppfordre
unge til å gå i den offentlige skolen. Vi har
et kall til å være i verden, og hvis kristne
holder seg unna den offentlige skolen –
hvem skal da peke på Jesus der, undrer Wiig
Andersen.
– Som kristen i offentlig skole, får troen
et møte med virkeligheten som kan være utfordrende, men som også kan føre til vekst.
Hvis man går på kristne privatskoler går
man fort glipp av venner som er annerledes
enn seg selv, spennende samtaler og læring i
å leve som kristen i den verden som vi tross
alt er sendt til å være lys og salt i, sier Wiig
Andersen til Misjonsbladet.
TEKST: RACHEL E. OLSEN
ÅPNE SKOLER
FOR ALLE
Kristne Friskolers Forbund
sier at deres medlemmer
ikke driver skoler for kristne
barn, men kristne skoler for
barn.
bibelsk forståelse av ekteskapet er at dette
skal være mellom mann og kvinne
– En del politikere er raske til kritisere
kristne skoler når disse avviker fra offentlige skoler og truer gjerne med økonomiske innstramminger, sier Sundby.
Generalsekretær i Kristne Friskolers
Forbund, Jan-Erik Sundby, mener at
det er naturlig at kristne skoler etableres og drives av de organisasjoner eller
menigheter som foreldre, barn og unge
tilhører.
– Men det er ingen reell grunn til å
mene at kristne skoler ikke bidrar til
integrering og mangfold. Jevnt over er
det en stor variasjon i elevgruppene når
det gjelder økonomisk, sosial og religiøs
bakgrunn.
Sundby nevner at det både gjennom
friskoleloven, generell læreplan, skolens
egne læreplaner og grunnregler sikres en
god ivaretakelse av alle elever uavhengig
av elevens bakgrunn. Regelverket er slik
at skolene er åpne for alle som tilfredsstiller kravet til inntak i offentlig skole.
– Vi tror at skoler med kristen forankring også imøtekommer elever med
annen religiøs tilhørighet på en god
måte. Enkelt sagt, våre medlemmer
driver ikke skoler for kristne barn, men
kristne skoler for barn.
Ankerfeste
– Kristne friskoler er basert på foreldres oppdrageroppgave. Kristen tro har
som konsekvens at man lærer opp sine
barn i samme tro. I vårt samfunn skjer
denne dannelsen i stor grad gjennom
skolegang. Det er fullt mulig å gi barn en
kristen forankring selv om de er elever i
offentlig skole, men mange mener også
at en kristen skole er det beste grunnlaget for dette, sier Sundby.
Forbundet opplever stadig et visst
trykk på det å drive skole med basis i
kristent livssyn. Et ferskt eksempel er
kritikken mot at mange kristne skoler
i sitt verdidokument legger til grunn at
Godt regulert
VISSTE DU AT?
BAKGRUNN
& HISTORIE
Middelalderen
Katedralskolene
var kirkens
skoler.
1840
26
M I SJONS bladet 3-15
1800-tallet
en rekke private
skoler side om side
med offentlige
skoler.
1850
1866
1865
Katolske
skoler. 1922
var det 13
katolske
skoler i
Norge.
1860
Foreldre i Ramnes i
Vestfold opponerte
mot en kristendomsbok i den offentlig
grunnskolen. Jarlsbergianerne, som de
ble kalt, dannet egne
skoler og senere eget
kirkesamfunn: Det
evangelisk lutherske kirkesamfunn
(DELK). De har i dag 5
grunnskoler.
1870
1880
1887
Syvendedagsadventistene
startet skoler, da de
ikke kunne ha skole
på lørdagene som
er deres sabbat.
I dag har disse 11
grunnskoler og en
videregående skole.
1890
Norge er små i internasjonal sammenheng når det gjelder antall elever
i private skoler. Selv om det har vært
en kraftig økning av privatskoler og
elever privatskoler de siste ti årene, går
kun tre prosent av alle grunnskoleelever på en privat skole. I vårt naboland
Danmark gikk 15 prosent av elevene
på barnetrinnet og 27 prosent på ungdomstrinnet, på private skoler, i 2014.
1920
noen private høyere
skoler fikk statsstøtte.
1900
1910
1920
1
1930
”I et tidlig stadium av oppgaven min drøftet jeg den med nå pensjonert rektor ved Stjørdal
kristne grunnskole, Torbjørn Grindheim. Han har lang fartstid i den norske skoleverket og har
stått i bresjen for oppstart av kristne grunnskoler i mange år. Han sa til meg: jeg tror du vil finne
at de fleste søker trygghet. Og kanskje er det slik at han med den erfaringen han sitter inne med
traff spikeren på hodet?”
(Utdrag fra hovedoppgaven «Men i bunnen ligger trygghet» av Lars Unstad)
TRYGGHET SOM
FELLESNEVNER
Lars Unstads hovedfagsoppgave «Men i bunnen ligger
trygghet», handler om foreldres begrunnelse for å søke
barna i private kristne grunnskoler.
Inspirasjonen til oppgaven kom fra debatten før og etter oppstarten av Stjørdal
misjonskirkes kristne grunnskole Fagerhaug i 2001.
Unstad opplevde at det da var mye diskusjon og samtale i menigheten og i vennekretsen, hvorvidt en skulle søke barna
inn på den nystartede skolen. Da han
noen år senere skulle skrive hovedfagsoppgave til sitt studie i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap ved NTNU
i Trondheim, falt valget på nettopp denne
å oppveie for det de opplevde som positivt
med den kristne skolen, med blant annet
mindre klasser og lærernes engasjement
og evne til å se den enkelte elev.
– Da jeg jobbet med oppgaven, så jeg
spesielt behovet for et alternativ til den
offentlige skolen. En familie opplevde
at jenta deres ble mobbet i den offentlige skolen, og skolen klarte ikke få bukt
med det. Rigide bestemmelser i forhold
til skolegrenser gjorde at hun fikk ikke
byttet skole. Da var privatskolen et viktig
alternativ og en styrke der de offentlige
skolene ikke har de samme mulighetene.
problemstillingen.
Han intervjuet
ni foreldre/
foreldrepar
som hadde valgt kristen skole for sine
barn, ingen av disse på Fagerhaug. Det
han fant var at foreldrene hadde ulike
motivasjoner for å sende barna på kristen
grunnskole, men at en fellesnevner gikk
igjen hos alle: trygghet.
Foreldrene trakk fram blant annet
skole- og klassestørrelse, levemåte, moral,
respekt og toleranse som områder hvor
den kristne skolen kom bedre ut enn den
offentlige. Det eneste stedet den offentlige
skolen opplevdes bedre av flertallet, var
på det bygningsmessige og på de sosiale
mulighetene skolen skaper i nærmiljøet.
Det var også lengre skolevei til den
privatskolen. Dette var likevel ikke nok til
VISSTE DU AT?
I menneskerettighetene er det tydeliggjort at
foreldre skal ha «frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av
offentlige myndigheter, forutsatt at skolene
oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten,
og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk
undervisning i samsvar med deres egen overbevisning». (Konvensjonen om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter, art. 13.3.).
1990-tallet
1985
1948
Menneskeretts-erklæringen fastslo
rettigheter
rundt foreldres
valgfrihet og
rettigheter.
1940
1959
Den første store
friskoledebatten i Stortinget
mellom venstresiden og de
borgerlige.
1950
Privatskoleloven fornyet
under Kjell Magne Bondevik (KrF) på samme
ministerpost. Sikret
rettigheter og statsstøtte
til grunnskoler og videregående skoler. Etter dette
ble det etablert mange
lutherske videregående
skoler, bibelskoler og noen
ungdomsskoler.
1970
Den første Privatskoleloven vedtatt
under Kjell Bondevik
(KrF) som Kirke- og
undervisningsminister. Den kom til
under stor debatt
og Arbeiderpartiet
stemte i mot.
1960
1970
1980
2007
en utbredt friskolesatsning i de
nye trosmenighetene, mange
grunnskoler
etableres.
Djupedal sto også bak et privatskoleforlik mellom Stoltenbergs rødgrønne regjering og Kristelig Folkeparti. Dette skapte mer ro rundt de
kristne skolene enn tidligere.
2003-2005
Ny friskolelovgivning under
Kristin Clemet (H) åpnet
enda mer opp for etablering
av privatskoler, men ble
stoppet av stopploven under
statsråd Øystein Djupedal
(SV) etter valget i 2005.
1990
2000
2015
Ny friskolelov med betydelig
oppdatering av lovverket og
begrepet friskole istedenfor
privatskole. Dette har gitt en
begrenset utvidelse i muligheten til å opprette friskoler.
2010
2020
M I S J O NS bladet 3-1 5
27
HOVEDSAKEN
SKOLEFOKUS
PÅ COLOMBIA
Sist høst satte Fagerhaug Kristne Skole i
Stjørdal fokus på Colombia da de gjennomførte internasjonal uke. Alle elevene ved skolen arbeidet på forskjellige
måter med å lære mer om landet, folket
og kulturen i Colombia. Men de satte seg
også godt inn i det arbeidet Misjonsforbundet gjør gjennom ulike prosjekter i
landet.
På FN-dagen, fredag 24. oktober, var det så tid
for å presentere det de hadde lært. Skolen arrangerte åpen dag, og skolens lokaler ble fylt opp
av foreldre, besteforeldre, søsken og ellers venner av skolen. Elever og ansatte ved Fagerhaug
International School var også invitert til å være
med på åpen dag. Først var det tid for kafé hvor
elevene sto for serveringen. Det var loddsalg og
muligheter for å kjøpe kaffe og kaker. Overskuddet av salget på 4 200 kroner gikk til Misjonsforbundets skoledrift i Barranquilla.
Etterpå var det tid for å samles og se elevene
framføre noe av det de hadde lært. Gjennom
intervju, fortelling og sang fikk de frammøtte et
lite innblikk i liv og misjon i Colombia. Helt til
slutt samlet alle elevene ved skolen seg og sang
for de frammøtte.
Fagerhaug Kristne Skole og Fagerhaug International School eies og drives av Stjørdal Misjonskirke. Begge skolene ligger på Skatval, om lag en
mil nord for Stjørdal. Skolen deler lokaler med
Fagerhaug Barnehage.
TEKST: RACHEL OLSEN FOTO: TROND FILBERG, NAOMI CURWEN
Svein Vatne med en av
rektorene i Barranquilla.
MENIGHETSSKOLER
I COLOMBIA
I kystbyen Barranquilla har opplevd stor tilstrømning av mennesker som bosatte
seg ulovlig i nye bydeler preget av stor fattigdom. Infrastruktur som veier og sanitærforhold har vært vanskelig å få orden på. Skoler var det knapt med. Svein og
Kirsten Vatne var pionérmisjonærer i byen, og sammen med lokale menigheter i
det colombianske misjonsforbundet, startet de nye skoler som får prosjektstøtte fra
misjonskirkene i Norge gjennom Misjonsforbundets internasjonale engasjement.
Dette er nå fire barneskoler med om lag 600 elever. Skolene som er organisert i en
felles stiftelse, Fundacion Social Pacto Atlántico (FUSPA), satser på mindre klasser,
god undervisning, et kristent verdigrunnlag og lærere som ser den enkelte elev.
28
M I SJONS bladet 3-15
VI MØTER
KJELL BIRKELAND
Menighetsbygger
og kaffeentusiast
Kjell Birkeland (48) har flere år som pastor og menighetsplanter bak seg, senest ti år som pastor i Grimstad misjonskirke. Nå får han bruke sin erfaringen som nyansatt
menighetsrådgiver Misjonsforbundet.
– Hva i oppveksten har preget deg mest
som menneske?
– Jeg er vokst opp med to foreldre som
satt i rullestol. Det har preget meg på godt
og vondt. Som tenåring kom jeg inn i
Misjonskirken i Haugesund, en fantastisk
menighet å være ungdom i, med mange
åndelige foreldre. Årene i Misjonskirken
satte på mange måter retningen for livet
mitt.
– Driver du med noen idrett og kunne du
blitt skikkelig god?
– Jeg var en aktiv fotballspiller på Djerv
1919 i min ungdom og kunne kanskje blitt
god. I dag er jeg en hobbytrimmer, sykler
og løper litt.
– Har du noen hobbyer?
– Jeg liker å ta en løpetur eller en sykkeltur. Det gir overskudd. Jeg kobler også
godt av med å lage mat, lese en interessant
bok, se en god film. I tillegg er jeg i overkant interessert i kaffe…
– Hvis du måtte være medlem i et annet
kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor
ville du havne?
– Helt fra tenårene har jeg vært i en
Misjonsmenighet og klarer ikke helt å se
for meg noe annet. Jeg er stolt av å være
misjonsforbunder. Skulle det være noe
annet synes jeg det er vanskelig å tenke
kirkesamfunn. Det er nok mange ulike
menigheter jeg kunne vært med i, bare de
har verdiene rotfestet, raus og relevant.
– Hvilken bok utenom Bibelen har gjort
størst inntrykk på deg?
– Den første boken som i min ungdom
gjorde et veldig sterkt inntrykk var boken
«For dette kors skal du dø» av Bruce
Olson. Den spilte en rolle i utviklingen av
mitt kall til å bli pastor.
villige i Grimstad Misjonsmenighet har
hele tiden vært til stor inspirasjon for meg.
– Hvilke bøker har du på nattbordet nå?
– Jeg har alltid mitt Kindle lesebrett med.
Nå leser jeg den tredje romanen i Ken Follets trilogi, om Europas historie fra før første
verdenskrig. Jeg leser også den siste boken
som John Stott gav ut før han døde: "The
radical disciple". Den utfordrer så det holder.
– Hvilke fem hverdagsting klarer du deg
ikke uten?
Kaffe, mobiltelefon, Macen min, lesebrettet mitt og Rancilio Silvia (espressomaskinen min).
– Hvis du skulle bo i et land utenom
Norge, hvor ble det da?
– Danmark. Som nygifte ferierte vi mye
i Danmark, og det er jo «deiligt at være
norsk i Danmark».
–Hva betyr fotball for deg?
– Å se god fotball er flott. Som utflyttet
haugesunder følger jeg godt med på hvordan det går med FK Haugesund. I cellegruppa vår som møtes på søndagskvelder
er det heldigvis akseptert at jeg sjekker
VG Live et par ganger i løpet av den første
timen.
– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv
og arbeid?
– Bibelen er en viktig inspirasjonskilde for
meg. Jeg henter og inspirasjon fra fag- og
skjønnlitteratur og podcaster. Stab og fri-
– Hvilken nålevende person ser du mest
opp til?
– Det må være Astrid, kona mi. Hun er en
klippe og en støttespiller.
– Hva tror du preger livet ditt om ti år?
– Innen ti år er nok de to siste barna også
flyttet ut. Jeg opplever meg som ganske
så familiekjær, så det blir rart. Utover det
håper jeg at jeg fortsatt er i en meningsfull
tjeneste.
– Hvilke tanker har du om din nye jobb som
menighetsrådgiver i Misjonsforbundet?
– Jeg tenker at min nye tjeneste er noe jeg
må vokse inn i over tid. Jeg gleder meg
til å bli kjent med pastorer og lederskap i
de menighetene og ser frem til å samarbeide med menighetsrådgiverkollegene og
resten av staben i Misjonsforbundet. Jeg
håper å være med å bidra til menighetsutvikling. Dersom vi tror at den lokale
menigheten er verdens håp, er det helt avgjørende at vi utvikler sunne menigheter
som når mennesker i vår samtid.
TEKST: RACHEL E. OLSEN | FOTO: TROND FILBERG
M I S J O NS bladet 3-1 5
29
Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å
doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.
Pastor Siri Iversen
leder den nyplantede menigheten
på Flekkerøy (Foto:
Anne Margrethe
Mandt-Anfindsen).
Pastor Siri Iversen leder den
nye menigheten sammen med
sin mann, Espen og andre
medarbeidere.
Ny menighet
plantet menighet
På femårsjubileet for den nye misjonsmenigheten i
Vågsbygd ble dette feiret med å sende ut et nytt planteteam for å starte menighet på Flekkerøy. Nå er den
nye plantingen blitt en selvstendig menighet allerede.
I mai 2012 bestemte Vågsbygd misjonsmenighet å begynne arbeidet med en menighetsplantingen på Flekkerøy. Siri og Espen
Iversen, som flyttet til øya, ble innsatt for å lede nybrottsarbeidet
sammen med ei oppstartingsgruppe.
Da hadde øya ingen frimenighet, men dette er et sted der
innbyggertallet øker jevnt. Flekkerøy som er ei øy i Kristiansand
kommune, har i dag om lag 3 300 innbyggere. De fleste bor ved
tettstedet Skålevik.
Allerede i september 2012 ble menighetsplantingen godkjent
som nasjonalt prosjekt i Misjonsforbundets Hovedstyre, og plantingen har skutt fart. I mai i år besluttet de å innkalle til stiftelsesmøte for menigheten som har en kontaktflate med nærmere 200
personer. Over 170 personer ble innmeldt i den nye menigheten.
Annenhver søndag inviterer de til gudstjeneste som skjer i
lokalene til Solkollen barnehage, som eies av pinsemenigheten
Filadelfia Kristiansand. Men det er i smågruppene at mye av utviklingen skjer. De har nå 18 grupper med over 150 personer der
36 av disse er gruppeledere.
30
M I SJONS bladet 3-15
I arbeidet blant de unge har de barnekirke, betweens-gruppe
og smågrupper for de fra femte til åttende klasse. For det nye skoleåret er rundt tjue konfirmanter meldt seg for å være med.
– Alle menneskene som har gitt seg til dette fellesskapet, har
jeg veldig stor tro på, og jeg er veldig takknemlig for utrolig flotte
medarbeidere, sier Siri. Hun er begeistret for støtten fra nettverket med plantere og Misjonsforbundets felles satsing.
Søndag 11. oktober inviterer de til festgudstjeneste med besøk av
generalsekretæren og menighetene som står bak plantingen.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Flekkerøy misjonsmenighet inviterer til gudstjenester
og barnekirke i lokalene til Solkollen barnehage.
Ikke la deg lure til å tro at du har kapasitet til å
oppnå ditt beste på egen hånd.
Pastor Brian Houston
Hvordan få et
godt lederskap?
AKTUELT
GLS til høsten
The Global Leadership Summit (GLS) i
Randesund misjonskirke 30.-31. oktober
2015, samt i Sandnes og Oslo fredag og
lørdag, 6.-7. november 2015.
Boken
Lederskapets manglende helhetstenkning og evne til å involvere andre,
kan hindre menighetens vekst. Lederskapet bør derfor preges av høy grad
av ansvarlighet og lav grad av detaljfokusert kontroll.
Dette bør få konsekvenser for hvem og
hvorfor den enkelte blir valgt inn i lederskap.
Det bør være avgjørende hvilke gaver og egenskaper kandidaten har, ikke hvilken gruppering vedkommende kommer fra.
Ikke for alle
Å være leder av et lederskapet er en spesiell
tjeneste, og det er viktig med riktig tankeHva er et Lederskap? Min beskrivelse av
lederskap i menigheten kan uttrykkes slik:
sett for oppgaven. Kan alle bli en god leder
«Lederskapet er en gruppe mennesker, utav lederskapet? Nei! Mange kan, men ikke
alle. Med dette mener jeg at det må være like
pekt og valgt av menigheten, med et gudgitt
ansvar for å påvirke menigheten i retning av naturlig å unngå å sette en kranglefant som
leder av lederskapet som det er å unngå at en
Guds formål for menigheten».
tonedøv blir forsanger.
Det viktigste lederen gjør er å lede lederskaDet tar tid å bygge
Jeg opplever at et styre og et lederskap er to
pet. Det handler ikke om å kunne alt, men å
forskjellige ting. Veldig forenklet kan vi si at lede ved å bygge team og framelske samarbeiet styre administrerer innspill og gjøre veddet med pastor og stab. For at lederskapet skal
kunne ha et langsiktig perspektiv, må mye av
tak i enkeltsaker, mens et lederskap bruker
planleggingen ved driften gjøres av andre enn
mye tid på å komme i posisjon til å lede.
lederskapet.
Det er rimelig enkelt å sette sammen et
styre (organisatorisk, teknisk, juridisk), mens Et lederskap bør lede ved å gi føringer i
stedet for å utføre selv. Når lederskapet deå bygge et lederskap krever tillit, trygghet,
felles situasjonsforståelse, felles mål, felles
legerer ansvar, betyr det ikke at lederskapet
verdisett og samsvarende motivasjon.
er uten ansvar. Når et ansvar delegeres er det
Det kan være en fare for at menigheten
flere som får ansvar,
ledes av et internt konkurrerende styre der
ikke færre. Lederstyremedlemmene oppfatter seg som represkapet får mer rollen
av å beskytte andre
sentanter fra ulike grupper i menigheten.
ledere og de som
Mye av tiden i styret vil da bli preget av at
utfører oppgaver på
representantene kjemper for å legge til rette
lederskapets vegne.
for egen gruppe.
Summen av dette
Det blir noe helt annet dersom menighegjør at lederskapet
ten ledes av et helhetstenkende lederskap.
ikke begrenser vekst i
Da blir normalen at lederskapet sammen
finner veien fremover, og at det er konsensus menigheten.
om veivalget. Beslutningene vil i større grad
TEXT: ØYVIND GRYTING
holde over tid.
«Rookie Smarts, Why Learning Beats Knowing in the New Game of Work», av Liz
Wiseman.
Web-ressursen
www.misjonsforbundet.no/lederutvikling
Fem lederspørsmål
Bruk disse fem spørsmålene som utgangspunkt til en samtale eller flere samtaler i
menighetens styre, i et lederteam eller i
en livsnær gruppe. Du kan også jobbe med
dette selv for refleksjon og utvikling som
leder. Tema: Delegere og prioritere.
A Les hele kapittel 18 i 2. Mosebok om
Moses og svigerfaren Jetro. Hva er det
viktigste i Jetros råd? Hva har den gode
relasjonen mellom Moses og Jetro å si
for Mose reaksjon på Jetros råd?
B Hvilke tiltak bør ledere tenke på når
vi merker at alle arbeidsoppgavene er
for tunge å klare alene? Hva kan du/
dere gjøre på forhånd så du/dere slipper å bli utslitt? Skriv opp en liste.
C Hvilke faktorer kan hindre deg/
ledelsen fra å delegere oppgaver og
ansvarsområder til medarbeidere eller
andre ledere? Les så Matteus 14, 15-19.
D Når du planlegger livet ditt i kalendere
og oversikter, både for privatliv, ditt
arbeid og for det fellesskapet eller gruppa du leder, har du fattet en beslutning,
uavhengig av konkrete saker og tider,
på hvilke ting du prioriterer?
E Hva er forskjellen på saker som er
«viktigst», «haster», «nyeste», «roper
høyest» og «liker best»? Har du en
tendens til å velge oppgaver ut fra en
eller to av disse gruppene, og hvorfor?
Les Markus 1, 32-38.
M I S J O NS bladet 3-1 5
31
Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å
doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.
Vekst i det
etablerte
I fjor tok Salem Misjonsmenighet opp femti nye medlemmer i menigheten, enda de året før skrev ut tjuefem personer som ble med i en av de nye
menig­hets­­plantingene. I år opplever de en babyboom
blant småbarnsforeldrene som er kommet til.
Susanne Ilebekk Nordbø som er styreleder i Salem, flyttet med
sin familie til Kristiansand fra Hemsedal. Hun har sett at Salem
har vært gjennom store endringer de siste årene.
– For fem år siden var det ikke så mange småbarnsfamilier,
men når er vi stadig flere, sier Susanne. Hun setter pris på det
åpne og uformelle miljøet med andre foreldre.
Etter formiddagsgudstjenesten samles de gjerne i et av hjemmene, bestiller takeaway-mat og så hygger de seg sammen små og
store.
Mange fødsler i år
Marthe Breen og mannen Kjetil møttes begge i Salem som studenter. Nå er de en familie som er opptatt av tilbudene som barna
får i menigheten. Datteren Emilia på 3 år går i søndagsskolen
som siden 2013 har opplevd sterk vekst.
Nå vokser antallet i barnekullene, og i år er det 16 familier
som enten har fått barn eller skal føde.
– Vi må flytte litt om i lokalene og reorganisere hvordan barnearbeidet skal være, sier hun.
Salem har utegruppe under gudstjenesten for de som går i
femte klasse og eldre. Med gutteledere, har dette fått flere gutter
til å være med også.
Den søndagen Misjonsbladet besøkte Salem var det paintball
som stod på programmet, mens pastor Gjermund Igland forkynte i møtesalen.
Engasjere «tilskuerne»
– Ja, det tvinger oss til å tenke nytt og se på hva vi har av ressurser i huset, kommenterer Andrea Solgaard som er ansatt som
barne- og familiemedarbeider i Salem.
Hun synes det er gøy med tilvekst av familiene, men opplever
også utfordringene i dette.
32
M I SJONS bladet 3-15
De har forsøkt å få flere voksne ned fra «tilskuertribunen»,
og har utfordret blant annet voksne over 30 år som ikke selv har
barn til å delta.
Hun håper samtidig på at ressursene til barnearbeidet blir
enda sterkere prioritert i menigheten framover.
Bevisst på yngre voksne
– Vi er glad for å være en flergenerasjonsmenighet, der alle er
like viktige, understreker Gjermund. Menigheten har samtidig
voksne i alderen 25-45 år som hovedmålgruppe for formiddagsgudstjenesten for at yngre voksne skal identifisere seg sterkere
med menigheten.
– For enhver menighet er bare en generasjon fra sin egen død,
for å sitere Asbjørn Johansen, smiler pastoren og synes det er
spennende at styreleder og nestleder er henholdsvis 29 og 30 år.
– Det er veldig hyggelig å se er at flere familier flyttet til bydelen Lund der Salem holder til og valgte oss som sin menighet.
Det har ført til at enda flere familier har kommet.
Gudstjenestens sang og musikk er nok i hovedsak tilpasset
Når en menigheten har gjennomført Menighetsskolen, slipper vi
dem ikke. Da jobber vi sammen om planene for veien videre.
Menighetsrådgiver Geir Johannessen
Menighetsutvikling
Hvordan er det egentlig i menigheten? Hva er det som skaper varig forandring til vekst? Hvordan blir
menigheten sunn og misjonal?
Marthe Breen og Susanne Ilebekk Nordbø (t.h.) setter pris på felleskapet
mellom småbarnsfamiliene i Salem.
en yngre generasjon, men jeg synes både
sangere og musikere er kloke i møte med
forsamlingen. Likevel er der noen som
hadde ønsker seg flere gamle salmer.
Midt i vekstområdet
I 2003 flyttet Salem fra midt i sentrum
til nye lokaler i bydelen Lund, som ligger
på nordsiden av elva Otra. Med over 80
års fartstid siden oppstarten, har Salem
misjonsmenighet vært utgangspunktet for
etablering av flere nye misjonsmenigheter
i området. Eksempler på dette er Ran-
desund Misjonsmenighet (1984), Søgne
Misjonskirke (1994), Vågsbygd Misjonsmenighet (2009) og Justnes Misjonskirke (2011). I 2013 ble Ytre Randesund
misjonskirke startet med over tjue medlemmer fra Salem.
I Kristiansandsområdet er det nå
om lag 1 500 mennesker som samles
til gudstjeneste hver søndag i regi av
Misjonsforbundet.
TEKST: TROND FILBERG
FOTO: TROND FILBERG OG LASSE BERNTSEN
Mange har synspunkter og gode beskrivelser. Samtidig kan det bli ensidig, særlig om
ledelsen alene definerer menighetens styrker og svakheter, behov og ressurser.
I det nasjonale arbeidet i Misjonsforbundet er det som en del av satsingen Vekst
2020, utviklet nye og verdifulle ressurser for
å hjelpe menighetene.
Parallelt med satsingen på å plante menigheter, kom det raskt fram et sterkt ønske
fra etablerte menigheter om å få veiledning
i hvordan de kan ta gode grep for å utvikle
seg. Siden 2010 har Misjonsforbundet tatt i
bruk en prosessorientert ressurspakke som
så langt gir god respons lokalt.
Som en paraply for ressurspakken kalles
dette for «Menighetsutvikling». Det inneholder «Menighetsundersøkelsen», «Menighetsskolen», samt systematisk oppfølging og
veiledning med menighetsrådgiverne.
Trolig det viktigste av verktøyene er Menighetsskolen. Den består av tre modul med
følgende hovedtema: fornyelse, forandring,
fordobling. Hver modul varer sammenhengende i om lag to dager, og da samles lederteam fra flere menigheter i et geografisk
distrikt.
Det siste året har flere misjonsmenigheter i Hordaland gjennomført både Menighetsundersøkelsen og alle tre modulene i
Menighetsskolen. Denne høsten inviteres
det til Modul 1 i to skoler, ett på Østlandet
og ett i Haugesund. I Østlandsregionen
deltar blant annet Nesodden Misjonskirke,
Drammen Misjonsmenighet, Mjøndalen
Misjonsmenighet, Tønsberg Misjonsmenighet og Porsgrunn Misjonsmenighet.
TEKST: TROND FILBERG
M I S J O NS bladet 3-1 5
33
Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å
doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.
Undersøker
menighetenes
helse
Hva drømmer man om i menigheten, er vi villig til å
gjøre endringer og hvor sterkt ønsker menigheten å
endre seg? Dette er spørsmål som stadig flere
misjonsmenigheter arbeider med for å legge til rette
for vekst.
Alle i menigheten deltar
Menigheter sier at de er på vei fra ett sted til et annet i sine planer, men mangler ofte svarene på hvordan de tar de rette stegene.
Det er da Misjonsforbundets plan for menighetsutvikling kommer inn.
– Menighetsskolen og utviklingsarbeidet er en direkte konsekvens av Vekst 2020, sier menighetsrådgiver Geir Johannessen.
Han er en i staben som har vært med i utviklingen av de nye
ressursene. I tillegg har Torben M. Joswig og Øyvind Haraldseid
vært sentrale i dette arbeidet.
– Vi vil gjerne hjelpe menigheter til å vokse langsiktig. Da
gjelder det å snakke om hvordan lede i endringer. Når menigheten blir større må man ofte endre beslutningsprosesser og med
en ansatt stab må man finne lederstrukturer som fungerer godt
sammen med et valgt lederskap.
Materiale med egen signatur
Egen undersøkelse
Et av verktøyene for å hjelpe menighetene til å bli mer sunne og
misjonale, er Menighetsundersøkelsen som Misjonsforbundet
selv har utarbeidet de siste årene.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i Misjonsforbundets tre hovedverdier: raus, rotfestet, relevant. Verdiene har tolv kjennetegn
som man tester er tilstede i menigheten. Svarene sier så noe om
utviklingsområdene, svakheter og styrker. Fokuset videre i menighetsutviklingen handler mest om styrke der man allerede har
god mestring.
Undersøkelsen er en del av menighetens utviklingsplan for
vekst som også inneholder deltagelse i Menighetsskolen.
34
Menighetsrådgiver Geir
Johannessen har vært en
av medarbeiderne som
har utviklet ressursene
for menighetsutvikling i
Misjonsforbundet.
M I SJONS bladet 3-15
Menighetsutvikling er ikke bare en ledelsessak, men må involvere hele menigheten. Derfor inviteres alle i vår menighetsundersøkelse. Dette er nødvendig for å ha et bredt eierskap til
prosessene, forklarer Geir.
– Skal vi oppnå varige resultater i prosesser med menighetsutvikling, må visjoner og planer ikke bare formes av lederne som
så skal selge dette inn i menigheten. Vi tenker at visdommen er
i Guds menighet og at vi må ta hele menighetens nådegaver på
alvor.
Vårt hovedfokus er å se hva som er bra i menigheten og så se
hvordan vi kan bygge videre på det. Det gir mot og begeistring,
sier Geir som ser at dette blir positivt mottatt av de mindre menighetene.
Med utgangspunktet i det nære samarbeidet med søsterkirken i
The Evangelical Covenant Church (ECC) i USA, fikk Misjonsforbundet tilgang til et omfattende materiale for menighetsutvikling.
Materialet ble oversatt til norsk og deretter ble innholdet kontekstualisert av ledelsen i Misjonsforbundets nasjonale avdeling.
Det ble lagt vekt på forme materialet i tråd med norske forutsetninger for kirkearbeid og at innholdet var i tråd med Misjonsforbundets kirkelige grunnlag. Bearbeidingen fra amerikansk til
norsk handlet mye om å gjøre det enklere for mindre menighetsstørrelser.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Prosjektkatalogen
– om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt
GI EN
GAVE NÅ!
Du har tre muligheter:
1 Benytt vedlagte girobrev som følger
med Misjonsbladet
2 Gi online med kredittkort,
Bli en
VekstLØFTER!
Vekst 2020 trenger flere muskler! Alle gaver i
denne innsamlingskampanjen i høst går til å
utruste og fullføre satsingen Vekst 2020.
Nå ser vi de første, gode resultatene
lokalt. Etter fem år med satsingen
ser vi at det vi planter og vanner
vokser opp. Nye menighetsplantinger startes opp hvert år og blir til
etablerte kirker. Antall medlemmer, smågrupper og aktive stiger
hvert år. Dette skjer fordi vi tenker
langsiktig, fokusert og i fellesskap.
Vi legger til rette for veksten som
Gud gir.
– Lokale menighetslederne som
satser nytt og utvikler det etablerte,
sier stadig til oss hvor viktig det er
at Misjonsforbundet gir muligheter
og oppfølging i fellesskapet, forklarer Torben M. Joswig som er leder
for det nasjonale arbeidet i Misjonsforbundet.
– Vår stab sentralt har brukt
mange ressurser og tid for å utvikle
helt nye verktøy som er tilpasset
norsk virkelighet og går rett inn i
hverdagen til våre menigheter, erfarer Joswig som påpeker at det har
vært læring underveis.
– Vi justerer i tett relasjon med
pastorer og ledere lokalt, men vi ser
at det fungerer. Samtidig merker vi
at økonomien til dette stopper oss
til å følge opp alt som nå kreves av
oss, sier han og håper både personer
og menigheter i Misjonsforbundet
nå virkelig vil løfte økonomien.
Dette får også positive ringvirkninger for menigheter som ikke direkte er involvert i lokale prosesser i
dag. Både fordi oppfølgingen av alle
blir bedre og fordi dette også vil gi
alle menighetene et løft.
– Vi klarer ikke å løfte dette
alene. Vi trenger flere som tar tak
og hjelper oss videre i prosessen.
Gavene til Vekst 2020 er et viktig
løft for at vi kan fortsette satsingen,
oppfordrer Joswig.
gå til hjemmesiden
www.misjonsforbundet.no/vekstløfter
3 Gi en sms gave med din mobiltelefon
Hvordan gi
med mobilen?
Send sms til nummer 2468 med følgende
innhold: RAUS … og så beløpet du vil gi.
(Eksempelvis: RAUS 400 - da har du gitt
400 kroner til innsamlingen).
Du kan maksimalt gi 500 kroner, men
du kan gjøre det flere ganger. Beløpet
blir belastet din telefonregning.
Takk for at du løfter sammen med oss!
M I S J O NS bladet 3-1 5
35
www.misjonsforbundet.no
Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.
Stoffet er forkortet.
Sommerfest i Trysil
Besøkte
trossøsken
i Sør-Amerika
EN GRUPPE FRA HAUGESUND
misjonskirke dro i juli til Colombia.
– Jeg tror at en slik tur er positiv for
misjonsengasjementet i menigheten,
mener pastor i Misjonskirken Haugesund, Gordon Valen.
Gruppen på 33 voksne, ungdommer
og barn, besøkte colombianske menigheter og prosjekter som forbundet støtter i landet.
Givende
Med rundt 50 medlemmer er Østby
misjonsmenighet en av Misjonsforbundets mange mindre menigheter. Det betyr på ingen måte at
engasjementet er lite!
FOR 5. ÅR PÅ RAD inviterte Østby
Misjonsmenighet i Trysil hele grenda og
andre interesserte til sommerfest. Den
årlige sommerfesten er en samlende tradisjon for menigheten og rundt 60 unge og
eldre møttes
til kos og
moro.
For bygda
Med familieshow,
andakt, ulike
aktiviteter,
pølser til alle,
hoppeslott,
ballonger og
36
M I SJONS bladet 3-15
is til barna og kake og kaffe til de voksne,
ble det "en heidundrende fest", slik menigheten hadde reklamert for i forkant.
Østby ligger om lag 20 km øst for Innbygda i Trysil, på vei mot Sverige. Pastor
i menigheten, Trond Lohne, forteller om
en menighet som står på for å gjøre Jesus
kjent i bygda.
Aktiv menighet
– Vårt lokale engasjement kommer også til
uttrykk gjennom våre Alle sammen-gudstjenester, lavterskelmøter, barnegruppe,
speidergruppe og husgrupper, forteller
pastoren. Sist høst var det første gang menigheten inviterte til Alle sammen-gudstjeneste og tilbakemeldingene har vært
veldig positive forteller han. I tillegg til
egne aktiviteter er de med på flere fellesarrangement i bygda, blant annet med andre
menigheter i kommunen.
TEKST: RACHEL E. OLSEN
FOTO: CECILIE TEPPEN
– Det gjør noe med oss å få møte colombianske kristne søsken som lever og
tjener under helt andre forhold enn vi er
vant med i Norge, forteller Gordon, som
tidligere har vært misjonærer i Colombia. Gruppen besøkte blant annet Jacobs
Hus, rehabiliteringssenteret for barn
utenfor Bogotá.
Hjemmelaget gave til barna
– Det ble en fin dag både for barna og
for alle oss norske, med leking, løping,
klemming, hårfletting, fotball, manikyr,
og enda mer klemming, forteller Therese Olsen, en av Misjonsforbundets utsendte i Colombia, på sin blogg, Hjerte
for Colombia. Hun satte pris på besøket
fra Norge.
– Det var også ekstra gøy for barna
på gården at barna i menigheten i Haugesund hadde tenkt på dem og laget en
liten gave til hver enkelt.
TEKST: RACHEL E. OLSEN
FOTO: GORDON VALEN
Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv
Pangstart på Liv & Vekst i nord
På velkomstmøtet fikk barna gleden av å åpne festivalen med smell
og konfetti. Til sammen samlet
festivalen rundt 170 barn, ungdom
og voksne samlet på Soltun folkehøgskole i Evenskjer.
Menighetsrådgiver Geir Johannessen og
barne- og familieforkynner i Ung, Viggo
Klausen var talere på leiren. Johannessen
talte på kveldsmøtene under overskriften:
Rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Venn inviterte oss til kirken
Fredag ettermiddag var det servering av
grillmat i et telt utenfor hovedbygget på
Soltun folkehøgskole. Jenly og Sally har
akkurat spist hamburger og forteller at de
går i Narvik misjonskirke og er på Liv &
Vekst i nord for første gang.
– Vi har en venn som allerede gikk i
Narvik misjonskirke da vi flytta til Narvik. Han tok oss med i kirken, vi pleier å
gå på gudstjeneste der på søndager, forteller venninnene som flytta til Narvik fra
Kina i august i fjor.
Stort behov for Stagedive nord
Rundt 50 av deltakerne og lederne var
samlet på ungdomsleiren Stagedive nord.
– Det er veldig fint og ganske sterkt å se
takknemligheten og gleden over å samles,
sier Ellen Merete Drønen, som var taler på
leirens kveldsmøte, Powerstation. Hun bor
i Kristiansand og er ungdomsleder i Salem.
Sunniva Hamnes Johansen, leirsjef og lovsangsleder på ungdomsleiren, er enig.
– De som kommer på Stagedive nord er
sultne på å bli kjent med Gud. De har ikke
like mange tilbud som i Kristiansand.
Inviterer ikke-kristne
Kristne ungdommer har invitert med venner som ikke tror. Det gjør noe med hva
som preger leiren, både under talen og i
måten folk er med på.
– Vi ønsker å ha et opplegg som det er
lett å invitere folk med på. Kanskje folk i
Nord-Norge ikke er redde for å invitere
ikke-kristne, fordi de er vant til å stå
alene, undrer Sunniva.
TEKST OG FOTO: JORUNN SØRLIE HAGEN
Realiserer bibelskoledrømmen
Stjørdal misjonskirke starter kveldsbibelskole.
Gammel drøm
Kveldsbibelskolen startet den 17. September, og skal være et
tilbud til alle og ikke bare til medlemmer i misjonskirken. Bibelskolen er ikke tenkt som et ”drop-in” sted, men det skal være en
viss forpliktelse for deltakerne. Dette markeres ved at man betaler en liten sum for å delta (gratis for studenter), får eksklusiv
tilgang til undervisningen og et kursbevis.
Bibelskolen har knyttet til seg en rekke undervisere, som
Håkon Fagervik Johannes Amitzer og Sheila Lykkås.
– Vi har snakket om dette lenge, men nå var tiden inne, forteller bibelskolerektor Kjell Erling Hagen. I følge Hagen handler
dette om en drøm om å få opp kunnskapen om Guds ord, en av
befalingene Jesus gav disiplene. Samtidig så man behovet for å
ikke ha for ”tunge” gudstjenester med mye undervisning.
Hagen forteller at det for en god del år siden
var ordinær bibelskole i Stjørdal. En tanke
er at dette etterhvert kan bli en realitet
igjen.
– Det er ikke et mål akkurat nå, men vi er åpen for å se
hvordan dette utvikler seg. Noen ganger må man komme i
gang for å gjøre seg noen erfaringer.
Les mer på bibelskolens nettsider, bibelskolen.org.
M I S J O NS bladet 3-1 5
37
Sommervekst
for alle generasjoner
Under temaet #værsågodneste, ble det årets sommerfestival Liv & Vekst en
bekreftelse på den veksten
som Misjonsforbundet nå
opplever. Over 1300 deltakere
ble registrert og flere deltakerrekorder notert, ikke minst
på barne- og ungdomsarrangementene.
På det meste var mer enn 400 barn samlet på de ulike kveldsmøtene. Leiren for
de eldste ungdommene, Across, har hatt
størst vekst i antall deltagere, med nesten
fordobling fra i fjor. Sammen med Camp
Stagedive samlet ungdomsarbeidet 350
ungdommer.
– På seks år har festivalen doblet seg i
størrelse og med mer enn halvparten av
deltakerne under 20 år er dette først og
fremst en investering i neste generasjon
og deres tro, sier generalsekretær Øyvind
Haraldseid.
38
M I SJONS bladet 3-15
Troen ble styrket
– Jesus kommer deg i møte og han har
noe å si deg, forkynte Siri Iversen i en
sterk tale torsdag kveld og tok med forsamlingen inn i teksten fra Klagesangenes ord i kapittel 3. Selv i en nedtrykket
situasjon kommer Jesus til deg med håp
og Han har noe å si deg! Tilhørerne søkte
forbønn med et utvidet forbeder-team på
plass, ledet av Vibeke og Lars Unstad fra
Stjørdal sammen med Monica og Asle
Mathisen fra Kristiansund.
Talere på de andre kveldsmøtene var
Egil Svartdahl, Johnny Omdal og Svein
Aksel Nakkestad. Mari Klingen ledet forsamlingen i et bredt spekter av nyere lovsanger og kjente salmer. På formiddagene
var det Alle Sammen-møter hvor pastor
Linda A. Johannesen talte og Arne Olav
Hageberg ledet det musikalske. Hver dag
ble oppdragsmaskinen snurret i gang, så
deltagerne senere på dagen kunne utføre
oppdrag og løse gruppeoppgaver. Mange
satte og stor pris på de gode gode bibeltimene til John Yngvar ”Syver” Syversen
fra Ansgarskolen og et bredt knippe av
aktuelle emner ble tilbudt i et tettpakket
seminarprogram.
Rekordløp til Romania
Lørdag var det internasjonal dag med
aktiviteter og misjonsløp til inntekt for
barneleir i Romania. Gunn Karin Grandalen fra Fevik og Siv Egeland-Eriksen fra
Kristiansand, stod i spissen for en fantastisk opplegg som innbrakte over 150 000
kroner til formålet.
Takknemlighet
Festivalsjef Jon Arne Hoppestad ønsker å
rette en takk til alle de over 200 frivillige
medarbeiderne, som har vært med på å
legger til rette for utvikling av gode verdier, utfordrende ledertrening, nye vennskap og åndelig vekst.
– Liv & Vekst er et stort arrangement og det er store og små oppgaver
som må løses før, under og etter arrangementet. Takk til alle frivillige som
tar på seg større og mindre oppgaver!
Vi ønsker at Liv & Vekst skal være et sted
for felleskap – det blir det først når flere
gir av seg selv.
TEKST: TROND FILBERG
FOTO: TROND FILBERG OG REIDUN HAGIR BILSTAD
Alle Sammen-møtene bød på kreative
innslag og ulike gruppeoppgaver.
Lars og Vibeke Unstad fra Stjørdal og
Monica og Asle Mathisen fra Kristiansand hadde det
viktige ansvaret for festivalens forbeder-team.
Siri Iversen talte nært og uhøytidelig om
hvordan Jesus kommer deg i møte også i
vanskelige livssituasjoner.
Barne- og familiepastor
Linda A. Johannesen talte
om utvelgelse på Alle
Sammen-møtene, med
latter og ettertanke.
Mari Klingen ledet i lovsang på
kveldsmøtene, sammen med Linda
Skyttemyr og dyktige musikere.
M I S J O NS bladet 3-1 5
39
Vossejenta som er hovslager og pastor i hovedstaden, har tro på tydelige
arbeidsbeskrivelser og
rammer. Under sommerfestivalen var hun produsent for kveldsmøtene.
Småbarnsmoren Turid
Skjerve Leksbø merker
at produsentoppgavene
også må takles i hverdagslivet.
U
nder sommerfestivalen Liv &
Vekst løp hun nesten umerkelig
rundt med headsett og kjøreplaner i Stavernhallen under kveldsmøtene. Møteledere, teknikere og
talere tok hennes vink på alvor. Hun
var sjefen, eller produsent som stevneledelse kaller det.
Misjonsbladet treffer Turid Skjerve
Leksbø (28) en sensommerdag på en
utebenk på Blindern i hovedstaden.
Hun har en mangfoldig hverdag som
inkluderer yrkes- og studieliv, menighetstjeneste og familieliv. Men hun
opplever det som et privilegium.
Turid Skjerve Leksbø har mange
gjøremål i hverdagen, men synes
det er et privilegium.
40
M I SJONS bladet 3-15
Rammer ingen hindring
En reise til en stor menighet i USA
åpnet hennes øyne for hva tydelige
PORTRETTET
rammer kan frigjøre for Guds nærvær i
møter.
– Orden er en del av det Gud er, og
grenser er noe av det viktigste som må til
for kreativitet og frihet, utdyper hun og
tenker at det alltid er godt å ha avklart hva
som er eget ansvar og oppgaver.
Ligge litt foran
– Å være produsent handler om å ligge litt
foran og ha tenkt gjennom mulige utfordringer som kan komme og hva som kan
være gode måter å reagere på i møte med
dem, definerer Oslo-pastoren.
– Noe av det viktigste utgangspunktet
for å ligge litt foran, er nok å bli bedre
kjent med seg selv. Og det blir man virkelig ved å leve tett sammen med sin
familie, enten det er den biologiske eller
menighetsfellesskapet - eller begge deler.
– Dette handler om Åndens frukter i
våre liv, nemlig det å vokse i kjærlighet,
tålmodighet og overbærenhet både med
seg selv og andre. Der har vi faktisk en
unik mulighet til å vokse som «produsenter i eget liv», sier hun ettertenksomt med
kaffekoppen i hendene.
Sjef i kveldsmøtet
Turid var produsent for kveldsmøtene
under sommerfestivalen i år og i fjor.
Hennes viktigste oppgaver var å være
bindeleddet mellom alle aktørene både i
planleggingsfasen og selve gjennomføringen. I tillegg var målet å lage gode rammer for at den praktiske gjennomføringen
skulle gå så greit som mulig.
– Det var utrolig gøy å samarbeide
med så mange flotte og dyktige folk under
sommerfestivalen. Vi ble et godt team,
sier Turid og tenker på teknisk stab, møteledere, programkomité, musikere og talere. Hun unner alle å være del av et team
som fungerer.
Oppgaven utfordret henne fordi hun
måtte gjøre noe hun ikke hadde gjort før.
– Det var litt skummelt og ukjent terreng, litt Peter ut av båten for å gå på vannet. Men stevneledelsen hadde tro på meg,
så jeg synes det var gøy, smiler hun.
I sommer var hun møteprodusent
under Liv & Vekst, men fikk også
tid til å delta på PMF-samlingen for
pastorer og misjonærer.
Hver morgen før vi skulle ut av huset
var det fast prosedyre at far samlet
oss til ørevask og bønn for dagen.
Før hvert møte samlet hun alle kveldens bidragsytere for en rask gjennomgang av kveldens møte. Rolig med tydelig
stemme, ga hun konkrete meldinger og
fikk avklart usikkerhet så alle visste hvor
de skal være i løpet av programmet.
– Det skaper trygghet og gir åpenhet
for Jesu nærvær. Og best av alt var å gjøre
dette for Jesus med mål om at andre skulle
få et møte med Ham, smiler hun om sin
usynlige men avgjørende innsats.
– Når jeg ser mennesker som ofrer sin
egen komfort for andre og som sammen
er med å skape noe som er større enn dem
selv, da får jeg et glimt av himmelen, sier
hun og verdsetter høyt mennesker som fir
sin tid og evner til det store fellesskapet og
som en gave til Jesus.
på fakultetsbyggene, da vi spør om hennes
oppvekst og bakgrunn.
Før universitetsstudiene tok hun pedagogisk fagutdanning fra Ansgar Teologiske Høyskole og fagene tegning, form og
farge ved Voss Husflidsskole.
Livserfaringer fra egen oppvekst i Voss
har formet mye av hvem hun er i dag, og
foreldrenes oppfølging påvirker henne
som mor og ektefelle.
– Mor og far lærte oss å be, og hver
morgen før vi barna skulle ut av huset var
det fast prosedyre at far samlet oss til ørevask og bønn for dagen, sier hun smilende
og er så takknemlig for å ha vokst opp i en
kristen familie med to fantastiske foreldre
og fire flotte søsken.
Ballast i livet
– Ettersom jeg vokste til, oppmuntret
mine foreldre meg til å ta ansvar og bidra
som leder. De gav meg tro på meg selv og
støttet meg når jeg ikke hadde det så bra,
Nok et semester er i gang, og Turid er
psykologistudent på femte året ved Universitetet i Oslo. Sola treffer glassrutene
Oppfordret til ansvar
M I S J O NS bladet 3-1 5
>>
41
PORTRETTET
>>
sier hun og husker hvordan de alltid
fortalte hvor glade de var i henne.
Og oppgavene på gården var utfordrende nok med mye arbeid også for
barna. Ikke alle ganger gikk det bra,
som den gangen hun krasjet traktoren
i låveporten. Eller da hun lot slangen
med skyllevann bli liggende i melketanken og dermed ødela over tusen
liter melk.
– Det er i slike situasjoner jeg har
lært aller mest om nåde, hvordan mine
foreldre møtte meg da jeg fortalte hva
jeg hadde gjort galt. De mistet ikke troa
på meg selv om jeg mislyktes. Det synes
jeg er gode bilder på hvordan Gud jobber med oss og vil at vi skal reise oss
opp og prøve på ny, sier Turid som selv
skodde egen hest i flere år.
Fra hjem og familie, søndagsskole,
KFUK-speider, Ten Sing og kirke fikk
hun den kristne troen naturlig med seg
fra starten av livet.
– Samtidig har jeg gått flere prosesser i forhold til hva det vil si å være
en Jesu etterfølger i dag. Det er utrolig mange mennesker som har vært
med på den formingsprosessen, også i
mine voksne år, sier hun og legger til
ektemannen og venner, konferanser og
leirer, lærere på Ansgar Bibelskole og
DTS med Ungdom i Oppdrag, Salem
Kristiansand og Bjølsen Misjonskirke.
Men også venner som ikke er kristne.
Pastorpar i Bjølsen
I september 2011 ble Turid og Vetle ble
pastorpar i Bjølsen Misjonskirke i Oslo
sentrum. Hun beskriver menigheten
som sitt åndelige hjem.
– Menneskene i menigheten er blitt
min familie her i Oslo. Vi har som
visjon å være «et åpent hjem som tydeliggjør Jesus», og i Oslo opplever vi
nå virkelig behovet for hjem for unge
voksne.
Turid har en deltidsstilling som omsorgspastor, mens ektemannen Vetle er
hovedpastor.
Tilgjengelighet for samtaler er det
42
M I SJONS bladet 3-15
hun prioriterer sterkest i tjenesten. Selv
om hun gir mye, erfarer hun at det også
gir så mye til hennes eget liv.
– Jeg har blant annet ansvar for medarbeideroppfølging og administrative
oppgaver, forklarer hun og synes psykologistudiene gir verdifull kompetanse i
tjenesten.
Egen maske først
– Jeg må ha en god rytme i hverdagen
med balanse livet for å ha det godt. Nærheten til Jesus og familien min er da det
viktigste for meg.
Når jeg så har en fleksibel ukeplan i
hverdagen klarer jeg kombinasjonene. Men
det kan være utfordrende å balansere oppgavene med å være student, sier hun og vet
at hun alltid har noe mer hun bør lese.
Kristen litteratur og fellesskapet i smågruppa gir henne mye verdifull input. I
tillegg har hun sin kjære mentor, Deanna
Davis, som heier på henne fra Atlanta.
– Så lenge jeg vet hva som kommer
først og sist, og hva som er det viktigste.
Gud har ikke kalt meg til å bli utmattet.
Som de sier i sikkerhetsrutinene på flyet:
ta alltid på din egen maske før du hjelper
andre, selv ditt eget barn.
Det har blitt et viktig bilde for meg.
Det minner meg om at viss jeg ikke tar
vare på meg selv, så vil jeg heller ikke
kunne ta vare på de rundt meg, sier hun
og har Jesus som sitt store forbildet også i
dette.
Selv Han, som er Guds sønn, måtte
først ta vare på seg selv før han kunne
være der for de andre som trengte ham,
sier hun og røper at hun hver uke har
egen «Vetle-date» der de gjør noe hyggelig
sammen. I oktober feirer de fem års bryllupsdag.
– Jeg elsker gode samtaler med Vetle.
Han er en utrolig klok mann å prate med,
skryter hun og setter pris på ektemannen
som hjelper henne å unngå «fallgruver» så
hun ikke blir utbrent.
Jesus som forbilde
– Jesus betyr utrolig mye for meg, og jeg
JOINING
HANDS
FOR MISSION
IN EUROPE
2015
Knytter sterkere
kontakt for Europa
Med fokus på menighetsplanting og -utvikling var over tjue
nasjoner i Europa samlet med hundre kirkerepresentanter
til konferansen "Joining Hands for Mission in Europe". Dette
skjedde på Ansgarskolen i Kristiansand fra 15. til. 18. juni.
Nærheten til Jesus og familien min
er da det viktigste for meg, sier småbarnsmor og menighetspastor Turid.
brenner for at andre mennesker
skal få oppleve hvordan Han gir
oss tro, håp og kjærlighet som
mennesker. Jeg blir stadig fascinert
av hvordan han møtte mennesker
på en utrolig klok måte. Ta for eksempel Emmaus-vandrerne. Jesus
møtte dem der de var gjennom
undring og gode spørsmål. Den
egenskapen ønsker jeg meg, sier
hun.
– For å ha et godt liv merker jeg
hvor viktig det er å kunne bety noe
for andre. Etter at jeg ble ansatt i
menigheten sammen med Vetle,
har dette bare blitt tydeligere for
meg. Jeg tror at det å forplikte seg
til en menighet er sunt. Det hjelper oss i hverdagen til å drømme
større enn bare sitt eget, men retter blikket oppover og utover, sier
Turid før hun vandrer videre til en
ny forelesning.
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
KONFERANSEN «JOINING HANDS for
Mission in Europe» var samlet på Ansgarskolen i Kristiansand i tre dager med for å
styrke de nasjonale, frie kirkesamfunnene
i Europa. Fokuset var å få mer effektivitet
for å plante menigheter. Med internasjonale
kapasiteter som innledere og foredragsholdere, arbeidet deltagerne også i nasjonale
grupper for å finne konkrete tiltak som de
kan arbeide videre med i sine kirker.
Konferansen samlet over hundre deltagere fra tjuefem land. Alle er fra nasjonale
kirker og menigheter som tilhører IFFEC,
som er en sammenslutning av frie evangelikale kirker. Dette er søsterkirkene til
Misjonsforbundet.
Fra Sverige kom tjue ledere, plantere og
pastorer fra Equmeniakyrkan og Svenska
Allinsemission. Tyskland hadde også en
bred deltagergruppe med elleve representanter.
Viktige nettverk
– Det er kanskje undervurdert hvor stor
betydning vårt internasjonale nettverk har
å si for utviklingen av Misjonsforbundets
satsinger knyttet til vår strategiplan og arbeidet med Vekst 2020, uttrykker Torben
Joswig som var moderator i konferansen.
– Dette har også vært viktig for våre
menighetsplantere og staben i Nasjonal
avdeling i Misjonsforbundet som har møtt
sine kolleger i andre land, forklarer Joswig
som er takknemlig for innsatsen de norske gjorde som vertskap og det gode samarbeidet med Ansgar Sommerhotell.
Teller vi feil?
Dietrich Schindler fra Freie evangelische
Gemeinde i Tyskland, holdt to hovedinnlegg under konferansen. Han viktigste
punkter handlet om nødvendigheten av
målrettet arbeid for å plante menigheter.
Til Misjonsbladet sa han følgende:
– Menighetsplanting handler ikke først
og fremst om erfaring og kunnskap, men
det må være en hjertesak. Det første er at
vi trenger å plante menigheter som evner
å plante nye menigheter selv. Det andre
er at vi må realisere en hel bevegelse av
multipliserende nyplantinger av sunne,
misjonale menigheter, mener han som selv
har vært med å plante fem menigheter og
fra 2008 ledet han plantearbeidet for the
Evangelical Free Church i Tyskland
TEKST OG FOTO: TROND FILBERG
Les hele artikkelen på www.misjonsforbundet.
no/iffeceurope2015
M I S J O NS bladet 3-1 5
43
SMÅNYTT
Støtte fra Riksarkivaren 25 år med
Misjonsforbundets historiske
selskap og arkiv (HSA) har fått
10 000 kroner fra Riksarkivaren
for å ordne og digitalisere John
Christensens arkiv. Han var
Ansgarskolens første rektor.
Et stort og spennende materiale venter
den som vil forske på Christensens historie. John Christensen tiltrådte som
Misjonsforbundets misjonsskoles første
rektor, eller bestyrer som det het den
gang, i 1913 og forble det fram til 1949,
med et par års unntak.
Som skolebestyrer utarbeidet han
undervisningsmateriell samt skrev et
stort antall teologiske foredrag, artikler
og betraktninger over et bredt spekter
av tema. Alt er bevart, enten i håndskrevet form eller i trykte hefter samt i
boka «Ordet og vitnesbyrdet». Den siste
sammenfatter hans teologi. Hans forsoningssyn ble gjenstand for stor debatt
på 1940- og 1950-tallet. Martin Jacobsen har skrevet bok om denne delen av
Christensens teologi, men det gjenstår
store mengder materiale som aldri har
vært gjenstand for forskning.
– Mange forskere har søkt i Misjonsforbundets samlinger også tidligere, det
være seg i vår privatsamling på Riksarkivet eller i det nye arkivet på Ansgarskolen. «Den første rektor» er imidlertid
HSA sitt første prosjekt der vi aktivt
søker å gjøre en del av våre samlinger
tilgjengelig for forskning, sier arkivleder
Ingunn Rui.
Prosjektet er utarbeidet
i samarbeid med Ansgar
Teologiske Høgskole.
– Tildelingen bidrar til
at vi kan kartlegge skolens
historiens enda bedre.
Dessuten vil vi høste erfaringer av samarbeidet,
og dermed knytte arkivet
og skolen tettere sammen,
sier forskningsleder Anne
Haugland Balsnes.
– Målet er å gjøre arkivet
på skolen til et bedre og
bedre forskningsarkiv, fastslår Rui.
TEKST: INGUNN RUI
John Christensen var Ansgarskolens bestyrer (rektor) fra 1913 til
1949. Nå har HSA fått midler fra
Riksarkivaren til å tilrettelegge
materialet etter ham for forskning.
– Prosjektet «Den først rektor»
vil kartlegge historien og dessuten knytte arkiv og skole tettere
sammen, sier forskningsleder
Anne Haugland Balsnes.
44
M I SJONS bladet 3-15
Kvinner i
Nettverk
22. til 25. Oktober er det igjen
Nordisk Kvinnekonferanse og
årets tema er: Styrke og verdighet er hennes drakt!
”Denne beskrivelsen av en Guds
kvinne(...)løfter frem det Gud har gitt
kvinnen i Skapelsen, i forløsningen i
Jesus Kristus og i utgytelsen av Den
Hellige Ånd i pinsen” skriver Elin
Linde Fagerbakke, nettverkets leder, i
konferansebrosjyren. I år feirer Kvinner i Nettverk 25 år, noe som selvsagt
vil bli markert under konferansen.
Årets talere er blant annet Heidi
Baker, Rachel Hickson og ”vår egen”
Torbjørg Oline Nyli, som er nylig innsatt som pastor i Fevik Misjonskirke.
Lovsangen ledes av Rigmor Daland
m/team, Marie Hognestad og Anders
Skarpsno.
Setter fokus
på ekteskapet
Salem misjonskirke i Kristiansand arrangerer i høst ekteskapskurs, med spesielt fokus
på unge ektepar.
Fire torsdagskvelder og en helg er satt
av til å gi praktisk og livsnær undervisning for å styrke ektepar til å møte
nye utfordringer sammen.
Det er Agnes og Rune Zahl-Olsen
som står for undervisningen. Agnes
jobber som sykepleier og Rune jobber
som par og familieterapeut på sykehuset. Han har også skrevet boken ”Tøffe
valg i gode og onde dager”.
Entusiastene bak månedsmøtene i Tuddal – foran f.v. Johannes
Bakken, Rena Gjestrud, Astrid Diesen, Eldbjørg Kittilsen og Johan
Ludvigsen, bak Halvor Gjestrud og Karl Fredrik Kittilsen.
– Takk for at du og Ingulf presset oss til å ta et tak i Tuddal, sa Karl Fredrik i sin gratulasjon til Astrid Diesen, nå 80.
Tverrkirkelig i Tuddal
Menigheten i Tuddal var en hårsbredd fra
å bli lagt ned da Ingulf Diesen satte foten
ned. Nedleggelsesvedtaket sto endog formulert i generalforsamlingspapirene i 2012.
– Aldri i verden, sa Ingulf da, minnes
enken Astrid. Nå som Karl Fredrik Kittilsen har fått hytte i bygda skal virksomheten bygges opp, ikke ned”, fastslo han.
Og slik ble det. Med ett gjenlevende medlem i menigheten satte ekteparene Diesen
og Kittilsen med venner alle kluter til. Nå
samles jevnt over 20 personer på hvert
månedsmøte.
husker ”silkejentene” og de øvrige forkynnerne som besøkte Telemarks-bygda. Ole
Rekdal var en av dem, Else Modum en
annen. I 40 år avla Ingulf Diesen Tuddal
besøk årlig.
– Mellom 15 og 20 unger gikk på søndagsskolen på Misjonshuset da jeg var
barn, minnes Anne Solberg (79).
Minner fra søndagsskolen har også svigerinnene Solveig og Tone Stuvrud. Leder
for menigheten og søndagsskolen i mange
tiår var avdøde Olav Kasin. Sønnene hans,
Ove og Oddgeir Kasin, overtok ansvaret
for huset da faren gikk bort og det ikke
lenger var jevnlige møter.
Det var de som kontaktet Diesen da
Misjonshuset ble herjet av en storm for
fem år tilbake. Etter at skadene var reparert var det klart for gjenåpning. Fra sommeren 2012 har det vært holdt månedlige
møter på det tradisjonsrike bedehuset.
– Jeg er veldig glad for at det skjer noe på
Misjonshuset igjen, smiler Anne Solberg.
sjon Misjonshuset. 44 møtebesøkende er
nesten mer enn det lille, hvite huset kan
romme, men der det er hjerterom er det
som kjent husrom, så alle får sitte og alle
får lapskaus.
Møteformen er av gammelt, kjent kaliber. ”Velkommen, kjære venner” i Salmer
og Sanger setter an tonen. Her er det nemlig sangbøker som gjelder og ikke projektor. Den ene gladsangen avløser den andre.
– Dere har sett ”Allsang på grensen” og
hvordan de svinger med hendene der?
En lett keitete forsamling følger Kittilsens oppfordring og svinger med.
Anna Rundemyr leser dikt og kåserer
om sitt tankevekkende møte med nabokatten Arthur. Hverdagspoet kaller hun seg.
Evangelievennene og Rikard slipper til i
rikt monn, mens Kittilsen nøyer seg med
en kort andakt før kaffen. Utlodning hører
naturligvis med og dertil tale og blomster
til Astrid Diesen som nylig fylte 80.
”Silkejentene”
Rekordbesøk
– Vi strever ikke veldig for å øke
medlemstallet. Møtene fyller åpenbart et
behov og samler folk ikke bare fra bygda
inkludert hyttene, men også fra Heddal
og Notodden. Vi fortsetter den tverrkirkelige tradisjonen og legger an på en lettere
og gladere møtestil enn det som har vært
vanlig i Tuddal tidligere, oppsummerer
Karl Fredrik Kittilsen.
– Tusen takk for at du og Ingulf utfordret oss til å ta et tak i Tuddal,
Astrid. Det sa Karl Fredrik Kittilsen, ikke ukjent misjonær og
gründer i Misjonsforbundet, på
månedsmøtet i Tuddal misjonshus
midt i august.
Møtevirksomheten i det vesle misjonshuset har gått sakte, men sikkert nedover de
siste tiårene. Det er lenge siden vekkelsen
med de såkalte ”Silkejentene” fra Notodden på 1930-tallet. Jentene, som jobbet på
byens silkeveveri, syklet ofte til Tuddal og
holdt møter.
Selv om huset alltid har tilhørt Misjonsforbundet har profilen vært tverrkirkelig. Olav Flugon (81) er blant de få som
Samlingene er varierte, men en som går
igjen er trekkspilleren og sangeren Johannes Bakken fra Notodden. Spillemannen og tuddølen Knut Buen har selvsagt
vært innom, det samme har Andreas
Nørstrud fra Farmen. Når Misjonsbladet
avlegger Tuddal besøk, gjester sangeren
Rikard Seltveit fra Notodden, sanggruppen Evangelievennene fra Sauherad samt
15 «brødre og søstre» fra Åfoss Normi-
Glade og tverrkirkelige
TEKST OG FOTO: INGUNN RUI
M I S J O NS bladet 3-1 5
45
Adr: Chr Kroghs g 34, 0186 Oslo
Moflata Misjonskirke i Skien er en bydelsmenighet med cirka 100 medlemmer. Misjonskirken ble bygget
i 2003 i samarbeid med Rema 1000 og inneholder bl.a. bordtennishall, kafé og kirkesal med 100 plasser, samt kontorer. Menigheten har barne- og familiearbeider i 60 % stilling. Det er etablert nærmiljøsenter med egen daglig leder. Der er stor aktivitet i menigheten og innen nærmiljøsenteret.
PASTOR – 100 % STILLING
VI SØKER ETTER EN PERSON SOM:
www.misjonsforbundet.no
•
•
•
•
•
skal samarbeide med menighetens styre.
er selvgående, inspirerende, initiativrik og glad i mennesker.
har evne til å skape samarbeid mot felles mål. Som pastor er du menighetens åndelige leder.
får stor frihet til å utvikle virksomheten i tråd med Misjonskirkens profil og mål.
har relevant utdanning, erfaring fra menighetsliv og organisasjonsarbeid og deler
Misjonsforbundets grunnsyn.
Er dette interessant for deg, kan du kontakte styrets leder, Svein Olaf Eide,
på telefon 930 26 303 eller e-post [email protected].
Aktuelle kandidater inviteres til besøk og samtale.
Søknad med attester og anbefalinger sendes til Svein Olaf Eide.
Tiltredelse etter avtale.
Søknadsfrist: 1. oktober 2015
www.moflatamisjonskirke.no
Kriminelt gode
Reklamebyrå med
egne trykkemaskiner
En del av
Det er vi som formgir Misjonsbladet - og vi har gjort
design for 14 ulike misjonsforbundsmenigheter til nå.
Behøver din menighet (eller virksomhet) også god design?
Vi gjør menighets- og medlemsblader, logo og grafiske
profiler, hjemmesider og kort sagt alt av informasjonsmateriell. Har du et designbehov - ta kontakt!
Morten Ravnbø Sætren: 91 73 73 56 / [email protected]
46 M I SJONS bladet
Disippelkorset
MISJONSFORBUNDETS
DAG:
Disippelkorset © Edin Løvås. Forvaltes
av Misjonsforbundet UNG
- et felleskristent symbol
NY NETTBUTIKK!
Disippelkorsene bestilles nå hos
www.hermon.no
Se under Misjonsforbundet UNG
Les mer på www.disippelkors.no
Misjonsforbundet UNG tilbyr
Levende troressurspakken
SØNDAG 25. OKTOBER
¸
Gudstjenestetema:
Med Guds hjelp kan vi gjøre det!
Bibeltekst: Profeten Nehemja kapittel 4
Ressurser: www.misjonsforbundet.no/mdag15
Bestill ressurspakken på nettsiden
www.misjonsforbundet.no/ungressurser
Hele pakken
koster kun
kr 400,-
KRISTIANSAND 30.-31. OKTOBER
SANDNES OG OSLO 6.-7. NOVEMBER
www.willowcreek.no
Påmelding via
M I S J ONS bladet
47
FOLK
Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om
folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.
Jubilanter
70 ÅR
BJØRN ØYVIND FJELD
Bjørn Øyvind Fjeld, førstelektor i teologi ved
Ansgar Teologiske Høgskole og tidligere misjonsforstander (tilsv. generalsekretær) i Misjonsforbundet, er født og oppvokst i Gjerpen, Skien.
I dag er han bosatt i Kristiansand og er gift med
Reidun. Sammen har de tre døtre: Marianne,
Vibeke og Ingrid, og fire barnebarn.
FRA BARNEÅRENE VAR Bjørn Øyvind aktiv i Gjerpen misjonsmenighet. Han opplevde tidlig et kall til å bli
forkynner. Etter videregående søkte
Bjørn Øyvind seg derfor til Det norske
misjonsforbunds teologiske seminar på
Ansgarskolen og etterhvert Det teologiske menighetsfakultet, hvor han avla
embetseksamen i 1971. I 1993 ble han
Doctor of Ministry ved Trinity Evangelical Divinity School, Chicago.
Etter fem år som lektor ved Ansgarskolen (1971-1976) ble det fem år som
pastor i Mjøndalen Misjonsmenighet
før han ble valgt til misjonsforstander
i Misjonsforbundet, en tjeneste han
hadde i 15 år. I ett år var han konsulent
i Norges Kristne Råd før han ble valgt
til rektor for Ansgar Teologiske Høgskole og Ansgar Bibelskole (Ansgarskolen) i 1997. Etter at Bjørn Øyvind gikk
av som rektor ved Ansgarskolen i 2007,
har han vært ansatt ved høyskolen.
Bjørn Øyvind ble tidlig med i Lausanne-bevegelsen og var en av frikirkelighetens mer markante personligheter i
Norge som styreleder i Norges Frikirkeråd i en årrekke. Bjørn Øyvind har også
både vært generalsekretær og president
i International Federation of Free Evan-
48
M I SJONS bladet 3-15
gelical Churches (IFFEC).
Listen av stillinger og
verv Bjørn Øyvind har
innehatt, samt alle de publikasjoner og artikler han
har skrevet, vitner om en
mann med stor arbeidskapasitet. Dette henger
sammen med det faktum
at Bjørn Øyvind er målbevisst, klartenkt, strukturert
og har en mesterlig evne
til å tenke prinsipielt og
formulere seg elegant og
eksakt. Bjørn Øyvind er en klok samtalepartner som evner å lytte og gi gode
råd også i vanskelige og komplekse situasjoner. Han er pliktoppfyllende, solid,
lojal og ærlig, og dette er egenskaper
vi gjennom årene har lært å sette stor
pris på.
Selv etter fylte 70 år vil Bjørn Øyvind
fortsatt være ansatt ved høyskolen og
undervise, om enn ikke så mye som før.
Han er fortsatt faglig nysgjerrig, noe
som også kommer studentene til gode
i klasserommet. I møte med studenter,
lærere, menigheter og enkeltmennesker skaper Bjørn Øyvind et solid og
varmt engasjement. Han kjærlighet til
den treenige Gud er smittende og hans
respekt og ydmykhet for både Gud og
medmennesker er påtakelig og kommer
til uttrykk på mange måter. I tillegg til
jobben på Ansgarskolen, er Bjørn Øyvind en engasjert frivillig medarbeider i
Randesund Misjonsmenighet.
Misjonsforbundet og Ansgarskolen vil
varmt takke Bjørn Øyvind for helhjertet og trofast tjeneste i 45 år! Vi ønsker
Guds velsignelse over jubilanten og
gratulerer aller hjerteligst med dagen!
ØYVIND HARALDSEID, GENERALSEKRETÆR
I MISJONSFORBUNDET
HARALD NYGAARD, REKTOR VED ANSGARSKOLEN
FOLK
Nytt om navn
Johnny Omdal har sluttet i Randesund
Misjonsmenighet og ble innsatt 6. september som pastor i Salem Kristiansand i 50
prosent stilling.
Aleksander Gundersen er ansatt på full
tid i Stavanger Misjonsmenighet som tenårings- og studentpastor.
Torbjørg Oline
Nyli ble søndag
16. august innsatt
av generalsekretær
Haraldseid som
ny pastor i Fevik
Misjonskirke.
Maria Sigvartsen Grün er ny musikalsk leder i Bjølsen
Misjonskirke i 30 prosent stilling.
Ida Økland er ansatt i Askøy misjonsmenighet i en 30 prosent
stilling som barnearbeider.
Leif Roger Helmersen er ansatt som ungdomsarbeider i
Bryne Misjonsmenighet.
Fernando De Ornelas sluttet i våres som pastor i Moflata
misjonskirke og er blitt pastor i pinsemenigheten Betania
Stathelle. Moflata utlyser nå stillingen som pastor.
Eirik Fjeld slutter som pastor i Bøle misjonskirke i Skien. Han
har sagt ja til en ansettelse i Normisjon.
Thomas Torp er ansatt som familie- og
ungdomsleder på Bjorbekk misjonskirke
Betel, i 80 prosent stilling.
Ida Jacobsen Groth er ansatt lovsangsleder
i 60 prosent stilling
Froland misjonskirke. Ida har blant annet
bakgrunn som lovsangsleder i Filadelfia
Oslo og skriver egen blogg om sine tanker
og erfaringer fra lovsangstjenesten.
André Tjersland er ansatt som ny menighetsarbeider Askim
misjonskirke. Han begynte i stillingen 15. august og studerer
samtidig «Teologi og Misjon» ved Fjellhaug. André har en
bachelor grad i teologi fra Ansgarskolen og bred erfaring fra
ungdomsarbeid i Grimstad Misjonskirke.
Erna Søgaard Ultvedt ble 30. august innsatt som pastor i Kråkstad Misjonskirke.
Erna har vært pastor i Gjerpen Misjonskirke siden 2002, de første årene i en delt
stilling med sin mann Jon Ultvedt.
Dennis Da Silva er ny hovedpastor i Gjerpen Misjonskirke. Han starter høsten 2015
i en 80 prosent stilling. Dennis er gift med
Maya og de har fem barn. – Vi gleder oss
til å ønske familien velkommen i fellesskapet, skriver menigheten på sine nettsider.
Anne Margrethe Mandt-Anfindsen startet 1. august i ny stilling som fagkonsulent
i disippelliv som er i Nasjonal avdeling
i Misjonsforbundet. Hun har hatt to år i
studiepermisjon og har sluttet i stillingen
som kommunikasjonsleder.
Kjell Birkeland starter 1. oktober i 100 prosent stilling som
menighetsrådgiver i Misjonsforbundet. Han avslutter samtidig tjenesten som pastor i Grimstad Misjonskirke etter ti år.
Tidligere har han vært pastor i Frimisjonen i Tromsø i ni år
samt sju år i menighetsplantingen i Oslo Syd. Kjell har fire års
teologisk profesjonsutdanning ved Ansgarskolen og mastergrad i menighetsutvikling fra Ansgar Teologiske Høyskole.
Knut Moholt er ansatt som ny hovedpastor i Grimstad misjonskirke. Knut slutter
trolig ved årskiftet som pastor i Misjonskirken Nesodden, der han har vært i over
6 år. Han er for øvrig leder av foreningen
for predikanter og misjonærer i Misjonsforbundet (PMF).
Ledige stillinger i Misjonsforbundet: Se hjemmesiden
misjonsforbundet.no/om-oss/ledige-stillinger
Rettelse fra forrige nummer:
Vi kom i skade på forsiden i nummer 2-15, å skrive
pikenavnet, Kittelsen, til personen i portrettet. Hun
heter som det står i artikkelen, Vera Eriksrød.
J O NS
bladet3-13-1
MM
I SIJSONS
bladet
5 5
49
49
Historisk åpning av
TOUCHPOINT OSLO
HVA ER TOUCHPOINT?
I midten av august var det ”Kickoff” for Touchpoint i Oslo, og Misjonsforbundets nysatsning er med
det i full gang i by nummer fire.
– Vi begynner med å fylle opp dette lokalet og så ser vi hvor mange lokaler vi klarer å fylle, sa møteleder Andre optimistisk
da han ønsket velkommen til første møte i
Majorstuen kirke.
Selv om det første møtet sammenfalt
med ulike arrangementer i forbindelse
med studiestarten i Oslo, hadde rundt 70
mennesker tatt turen til Majorstuen kirke.
Det påfølgende møte var kirkesalen nesten fullsatt med over 140 mennesker.
"Top-notch"
– Touchpoint skal være et sted hvor
man kan ta med seg venner og være trygg
på at musikk og taler alltid er "top-notch"
og at det ikke skjer "mye rart" på scenen,
forteller Andre, en av Touchpoints engasjerte medarbeidere. Det betyr ikke
at det holdes tilbake noe i lovsangen. På
åpningsmøtet var det fullt trøkk og glede
fra første tone. Filadelfia Oslo stilte med
lovsangsband denne kvelden, men Touchpoint er allerede i full gang med å etablere
eget lovsangsteam.
50
M I SJONS bladet 3-15
– Oppstarten har vært hektisk, men det
er veldig gøy å se at det har vært så god respons på arbeidet. Vi håper å kunne vokse
enda mer utover høsten. Vi gleder oss til å
bygge ett åpent og inkluderende fellesskap
i Oslo, som trekker med seg de som ikke
er vant til å gå i kirken, forteller Andre.
Behov for tilbudet
Initiativet til en avdeling i Oslo kom fra
Roy Elling Foss på Generalforsamlingen
og Landsmøtet i Haugesund i fjor. Man
følte det manglet et tilbud til studenter og
unge voksne som var innflyttere og ikke
hadde en menighetstilknytning i hovedstaden.
– Samtidig er Oslo en by med mye potensiale for å nå vår visjon om "å nå mennesker som er borte fra Gud og menighet
og gjøre dem til etterfølgere av Jesus",
forteller Roy Elling Foss.
Samarbeid med kirken
Roy Elling inviterte til et informasjonsmøte i begynnelsen av januar i år, hvor
det kom 17 mennesker. Ut fra dette ble det
satt ned en gruppe som har arbeidet med
å rekruttere medarbeidere og finne lokaler, og arrangerte samlinger for komme i
kontakt med interesserte. Etter den siste
samlingen før oppstart hadde rundt 25
Touchpoint er en satsning i Misjonsforbundet UNG og ledes av nyansatte Roy
Elling Foss. Arbeidet, som henvender
seg først og fremst mot studenter og
unge voksne, startet først i Kristiansand, deretter ble det etablert avdelinger i Lyngdal, Jæren og nå i Oslo.
Visjonen er å nå mennesker som er
borte fra Gud og menighet, og gjøre
dem til etterfølgere av Jesus. Touchpoint er tenkt å være en kirke for dem
som ikke går i kirke og et sted hvor det
er lett å invitere med venner.
Les mer om Touchpoint på deres
hjemmeside www.touchpoint.no.
personer sagt ja til å være medarbeidere.
Ved hjelp av frivillige i felleskirkelig råd
i Oslo ble det gjort en avtale med Majorstuen Kirke om leie av lokaler.
– Kirken i Oslo har vist at de er villige
til å satse på unge, og at de er mer enn
samarbeidsvillige med andre kristne organisasjoner, mener Roy Elling.
Touchpoint-høsten har hatt en meget
god start i Norge. En opptelling fra møtene i de ulike byene den siste uken i august, viser at over 600 personer var innom
et Touchpoint-møte den uken.
TEKST OG FOTO: RACHEL OLSEN
KALENDER
Arrangement og konferanser
18.-20. sept 2015 Kombikurset, Misjonsforbundet
Speiderkorps, Hovden
9.-11. okt 2015
Lederkro, Misjonsforbundet UNG
25. okt 2015
Misjonsforbundets dag
30.-31. okt 2015
The Global Leadership Summit (GLS)
i Kristiansand
6.-7. nov 2015
The Global Leadership Summit (GLS)
i Sandnes og Oslo
29.-31. jan 2016
Kvinnefestivalen i Misjonsforbundet
11.-13. mars 2016 Korpstinget MSK, Arna
5.-8. mai 2016
Generalforsamlingen i
Misjonsforbundet, Stjørdal
Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på www.misjonsforbundet.no/kalender
Påmeldinger til våre større arrangement, se www.checkin.no
Stiftet 1884
Stiftet 1912
VISJON:
Guds barns enhet og menneskers frelse.
Misjonsforbundets verdier er knyttet til
ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.
VISJON:
Vi vil se barn og unge for Kristus
og menigheten.
NASJONALT ARBEID:
Vi er et frikirkesamfunn med over
9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag
100 frie og selvstendige menigheter som
ivrer for enhet og fellesskap, misjon og
diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt.
Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og
lederutvikling. Misjonsforbundet har to
skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske
høgskole og Ansgar bibelskole.
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania,
Polen. Tilknyttet IFFEC.
NASJONALT ARBEID:
Misjonsforbundet UNG er en demokratisk
og selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet.
Vi har over 6 000 medlemmer og er
organisert i 140 lokale UNG-grupper over
hele landet. En del av dette er Misjonsforbundets Speiderkorps (MSK).
INTERNASJONALT ARBEID:
Colombia
BANK: 3000 15 09000
I sommer var det flere titalls ungdommer
som tok imot Jesus på våre ungdomsleirer
Camp Stagedive og Across. Det er fantastisk
og vel verdt å feire! Hva nå? I Bibelen bruker
både Paulus og forfatteren av Hebreerbrevet
bildet av barnet som først trenger å få melk
og senere skal gå over til fast føde. Jesus selv
omtaler det å bli en kristen som å bli født på
ny. Den som akkurat har tatt imot Jesus er et
spedbarn i troen. Den trenger mye nærhet,
trøst når den gråter og noen som villig vasker
og ordner opp når det er bæsj og gulp både
her og der. En som er nyfrelst er skjønn og
samtidig er det et salig kaos.
Paul Otto Brunstad hadde for noen år
siden et seminar om behovet for diakoni når
noen blir kristne. Han snakket om at man
da krysser en grense der man er ukjent for
den nye kulturen. Alt er nytt og alt må læres.
Samtidig blir man fremmed for den kulturen
man kom fra. Det kan være tøft å komme
tilbake til venner, familie eller fotballaget og
kjenne at den nyfrelste plutselig er blitt en
fremmed. I denne situasjonen trengs fremfor
noe diakoni, ifølge Brunstad. Jeg tror han
har rett.
Selv ble jeg kristen i militæret. Da husker
jeg at det for eksempel var sært å synge for
maten. Samtidig var det krevende å komme
hjem og fortelle at jeg hadde tatt imot Jesus.
I den fasen hadde det vært godt å ha en trygg
voksen jeg kunne prata og grått noen tårer
med. Nå er det flere titalls ungdommer rundt
om i våre menigheter som har tatt imot Jesus
på våre leirer. Flere andre har tatt imot Jesus
på andre leirer og på andre måter. Nå trenger
de trygge voksne som kan ta dem trygt igjennom spedbarnsfasen. Kan du leve med å ha
litt salig kaos rundt deg?
P U N K TU M
14.-17. mars 2016 Predikant- og misjonærforeningen
(PMF), Vintermøte
ET SALIG
KAOS
ORG.NR.: 970 545 204
www.misjonsforbundet.no/ung
[email protected]
SVEIN AKSEL G. NAKKESTAD, DAGLIG LEDER I UNG
BANK: 3000 15 10300
ORG.NR.: 960 474 708
www.misjonsforbundet.no
[email protected]
BIBELSKOLE OG HØGSKOLE
Tlf: 38 10 65 00
www.ansgarskolen.no
M I S J O NS bladet 3-1 5
51
Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til [email protected] og merk med "MB abon".
Frivillig abonnement kan innbetales på konto for Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300.
RETUR: Misjonsbladet, Chr. Krohgs g 34, 0186
BLI EN VEKSTLØFTER!
www.misjonsforbundet.no/vekstløfter
SMS RAUS
+ BELØP
TIL 2468