Handlingsplan mot rasisme, diskriminering og radikalisering Gjelder fra: 05.01.2012 Sist revidert: 16.01.2015 Vi har i Norge en streng lovgivning som dekker vern mot diskriminerende og hatefulle ytringer, herunder symboler. Straffelovens § 135a – rasismeparagrafen og Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. er viktige bestemmelser: Definisjoner Straffeloven § 135 a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Rasisme og diskriminering forstås her som atferd som rettferdiggjør usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av en person eller gruppers faktisk eller oppfattede etnisitet, religion, politiske tilhørighet, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile legning, leveform eller orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne. En skole må være et tett og nært samfunn med klare normer og regler. Elever, lærere og foreldre skal vite hvor grensene går og hvilke konsekvenser regelbrudd medfører. Klare regler er ikke i strid med elevenes individuelle frihet. Individualitet betyr å forstå og respektere at ingen er like, og at alle ønsker å bruke sine evner og interesser. Individualitet betyr å ha mot til å si nei i situasjoner der gruppen truer eller tvinger til handlinger en selv ikke kan stå inne for. Skolens tiltak mot rasistisk, diskriminerende og radikalisert atferd Skolen skal være en trygg plass for alle elevene og det vises ingen toleranse ovenfor rasisme og diskriminering. Radikalisering forstås her som en prosess der en person i økende grad aksepterer ekstremisme for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. En radikaliseringsprosess som leder frem til ekstreme handlinger kjennetegnes av: - En utvikling mot en stadig mer ensidig virkelighetsoppfatning, der det ikke er rom for alternative perspektiver. - Dernest en videre utvikling der virkelighetsoppfatningen oppleves så akutt og alvorlig at ekstreme handlinger er nødvendige og rettferdige. Kilder: Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (Justis- og beredskapsdepartementet, 2014) 1. Ansatte melder fra til avdelingsleder, eller rektor, om mulig rasistisk, diskriminerende og radikalisert atferd, slik som bruk av symboler, muntlige utsagn, gestikulering eller annen atferd som kan oppfattes slik. Et datert beskrivende notat av hendelsen (eller bilde ved bruk av symboler) er nødvendig. 2. Rektor varsler politiets ungdomskontakt og de vurderer sammen alvorsgrad. 3. Eleven innkalles til samtale med politi og rektor, og eventuelt foresatte. 4. Sanksjoner vurderes ift. alvorlighetsgrad jf. «Fylkeskommunal forskrift til skolereglement for videregående skoler i Hedmark - § 6 Konsekvenser for elever som bryter bestemmelsene». 5. Nye sanksjoner vurderes ved gjentagelse. Foresatte og eleven innkalles til møte med rektor, politi og Kongsvinger kommunes SLT-kontakt. Side 1 av 4 Forebyggende arbeid Kontaktlærer informerer om denne Generelt om politisamarbeid handlingsplanen ved skolestart. Ved tilfeller av Skolen, via avdelingsleder, skal til enhver tid være diskriminering, rasisme og radikalisering tar informert i forhold til ansattes dialog med politiet kontaktlærer opp handlingsplanen og tema i sine om skolens elever. klasser etter behov og informerer om skolens og samfunnets nulltoleranse i forhold til slik atferd. Tett kontakt med politiet innebærer at ansatte Det skal vektlegges at vi er i et kontinuerlig selv kan melde bekymring direkte til politiet, men samarbeid med politiet der skolen det avklares på forhånd med avdelingsleder. videreformidler informasjon og bekymringsmeldinger i forhold til rasisme, Oppfølging av rasismeparagrafen er et prioritert diskriminering og radikalisering. Politiet kan også område hos politiet, og de er forpliktet til å handle komme for å ha samtaler med hele raskt ved meldinger om brudd på denne. grupper/klasser. Det meldes fra til rektor ved behov for et slikt besøk i klassene. Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig, og møte dem med tiltak som virker. Skolen arbeider mot rasisme og diskriminering ved å skape et godt fellesskap, der læring skjer, og der miljøet er preget av trygghet, tillit og respekt. Forskjellighet og mangfold ses på som noe positivt. Marianne Bye rektor Side 2 av 4 Tillegg A – utdrag fra gjeldende forskrifter og reglementer Fylkeskommunal forskrift til skolereglement for videregående skoler i Hedmark med lokale regler (gjelder fra 25.11.14) […] § 2 VIRKEOMRÅDE Reglementet gjelder for alle elever under opplæring ved skolen, og så langt det passer for voksne elever, lærlinger, hospitanter og andre når opplæringen foregår i skolens regi. Reglementet gjelder på skolens område, opptreden på skoleveien, i skolens nærområde i skoletiden, ved ekskursjoner og øvrige aktiviteter i skolens regi. Reglementet gjelder aktiviteter som relateres til elevens skolegang. Reglementet gjelder også ved opplæringsformer og aktiviteter som gis under skolens ansvar og regi utenfor skolens område, så langt dette ikke er i strid med lokalgitte/stedlige påbud eller forbud. […] § 5 ATFERD, ORDEN OG FRAVÆR Et godt arbeids- og læringsmiljø er grunnleggende for god opplæring. Det skal derfor legges vekt på å skape et godt miljø i videregående opplæring preget av engasjement, samarbeid, aktiv deltagelse og gode arbeidsformer. § 5.1. Atferd Det er viktig å vise respekt og medansvar og unngå eller hindre atferd som har negativ innvirkning på miljøet. a) Alle må opptre hensynsfullt og høflig overfor hverandre. Plaging, mobbing, vold eller annen krenkende atferd aksepteres ikke, og alle plikter å hindre at dette skjer. Dette omfatter også bruk av mobiltelefon og PC på en måte som kan virke krenkende. […] h) Det er ikke lov å hente inn informasjon fra internett eller legge ut stoff på nettet som strider mot norsk lov eller som kan virke støtende eller ubehagelig for andre. For øvrig henvises det til fylkeskommunens IKT-reglement for elever i videregående opplæring. […] § 10 SÆRSKILTE TILLEGGSREGLER FOR SPESIELLE OMRÅDER i) Bortvisning av uvedkommende fra skoleanlegget Alle som ikke er ønsket på skolens eiendom kan bortvises. Slik bortvisning foretas av rektor eller den rektor har delegert slik myndighet til. Effektuering av slik bortvisning kan, om nødvendig, gjennomføres av tilkalt politi. […] § 6 KONSEKVENSER FOR ELEVER SOM BRYTER BESTEMMELSENE Brudd på reglementet vil resultere i reaksjoner mot eleven i form av refsingstiltak eller særskilt tiltak. Skolemekling kan tas i bruk som en av flere metoder for konflikthandtering. Side 3 av 4 Refsingstiltak vil være: a) Påtale fra en av de tilsatte ved skolen. b) Utelukking fra klasse/gruppe for resten av timen etter faglærers avgjørelse. c) Utelukking fra skolen for resten av skoledagen etter avgjørelse av rektor. Ved alvorlige brudd på ordensreglementet, eller dersom negative forhold ikke bedrer seg etter refsingstiltak, kan særskilt tiltak iverksettes. Særskilte tiltak er: a) Bortvising av eleven fra en hel skoledag og inntil fem skoledager etter rektors avgjørelse. b) Bortvising for resten av skoleåret […] c) Tiltakene skal nedtegnes. I tillegg til refsingstiltak eller særskilt tiltak kan for eksempel følgende være en konsekvens av brudd på reglementet: a) Begrenset adgang til spesielle aktiviteter ved gjentatte eller alvorlige brudd på regler/retningslinjer for slike aktiviteter. c) Brudd på reglementet vil bli tatt i betraktning ved fastsetting av halvårs- og standpunktkarakter i orden og/eller atferd. Eleven har krav på skriftlig varsel dersom det er fare for nedsatt standpunktkarakter i orden og/eller atferd. Varslet skal om mulig gis så tidlig at eleven har mulighet til å rette opp forholdet. Det kan gis nedsatt karakter i orden og/eller atferd på grunn av en enkelt forseelse dersom denne er av en alvorlig art. […] Reglement for bruk av Hedmark fylkeskommunes IT-løsninger (IT-reglement) gjelder fra 01.01.14 […] 2. Grunnregler Fylkeskommunens IT-løsninger er beregnet for utarbeidelse, behandling og lagring av virksomhetsrelatert informasjon. HFK tillater begrenset privat bruk når dette ikke kommer i konflikt med IT-reglementet forøvrig. Det er ikke er tillatt å bruke fylkeskommunens IT-løsninger til aktiviteter som strider mot norsk lov, mot fylkeskommunens normer eller som kan oppfattes uetisk eller støtende. Bruken skal heller ikke være i konkurranse med HFK eller på annen måte kunne skape negativt omdømme eller omtale for HFK. […] 10. Gjennomsøking av lagringsområder Serviceenheten IKT kan foreta gjennomsøking av lagringsområder for å avdekke uautorisert eller ulisensiert programvare, ondsinnet kode (programkode som kan inneholde for eksempel virus og skjult programvare) eller annet innhold som ikke er i tråd med IT-reglementet. For å ivareta informasjonssikkerheten kan IKT foreta sletting av slike filer uten varsel. Side 4 av 4