1. No category

meninger
10
meninger
Torsdag 31. juli 2014
Send inn dine kommentarer og leserbrev til
[email protected]
aktuell kommentar: 4.400 tegn inkl. mellomrom.
innlegg: 2.200 tegn. replikk: 1.100 tegn.
Legg ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til
å forkorte innleggene.
På mobil
av og til
en forsker var ute med en advarsel – eller i alle
fall en mild formaning – i en sommerlig NRKreportasje i går. Det gjaldt det velkjente temaet
overdreven bruk av smarttelefonen, og målgruppen var småbarnsforeldre. Formaningen
kan utvilsomt strekkes ut til å omfatte de fleste
grupper i befolkningen, men det finnes minst to
tungtveiende grunner til å få folk med spedbarn
og småbarn i tale. For det foreligger mye
kunnskap om betydningen av å føle nærhet til
– og blikkontakt med – dem som de aller yngste
opplever som sine tilknytningspersoner. Å se
mer til dekselet på mobilen enn til blikket, kan
bli problematisk, selv i de første månedene.
at det ikke er særlig stas for unger i før- og
småskolealder når opphavet mumler ”vent”,
”skal bare” eller ”mhm”, er også umiddelbart
forståelig. Særlig når det er displayer og skjermer som legger beslag på oppmerksomheten.
For å sette det på spissen, bør både lovfestet
foreldrepermisjon og egne målsettinger om
kvalitetstid med barna følges
opp med å være mentalt til
stede. I den første tilknytningsfasen bør man ikke være
mer opptatt av nettverkstilknytning. Og videre oppover
kan det ofte være på sin plass
å slå av litt på kravet til nyhetsoppdatering og e-postsjekking.
«Det handler om
å oppdra en ny
generasjon til
bevisste teknologibrukere og ikke
til det motsatte»
å følge med på vennenes
gjøres og laden – og på bildene
de legger ut av sine barn – krever normalt heller ikke løpende oppdatering.
Og her er vi ved den andre tungtveiende
grunnen til å bruke smarttelefonen med
omtanke. Det handler om å oppdra en ny
generasjon til bevisste teknologibrukere og ikke
til det motsatte. Formaninger eller påminnelser
fra forskere og andre som vil oss vel, kan
fremsettes uten å generalisere eller moralisere.
Snarere kan det være inspirasjon å hente i
kampanjene fra organisasjonen AV-OG-TIL.
Uten å trekke parallellen for langt, synes denne
utmerkede organisasjonen å vinne atskillig
gehør for sitt budskap om måtehold i alkoholbruken, alkovett i hverdagen – og ikke minst
etablering av alkoholfrie soner når voksne er
sammen med barn. Hva med en godt gjennomtenkt kampanje for andre hyggelige, men
dessverre avhengighetsskapende innslag i vår
hverdag? Forskere kan bidra med nyttig innsikt
om overdreven bruk av det som med et noe
misvisende begrep kalles sosiale medier.
Status
Kort analyse av mediebildet så langt i sommer:
Det finnes flere terrorforskere enn terrorister
her i landet.
Tønsbergs blad
grunnlagt 1870 av Hans
Jürgen magnus Hansen.
Tønsbergs Blad utgis av Edda
Media Vestfold AS.
Tønsbergs Blad skal være en fri
og uavhengig dagsavis, bygget
på det verdikonservative
idégrunnlag.
Hytter og arv og
Kommentar
lasse Jensen
Advokat, Deloitte
Advokatfirma AS
HYTTer Og arV
mange Tilbringer feriene
på sommerhytta, og tenker at
denne idyllen vil vare evig. Ingen dum tanke, men hva vet
man egentlig om fremtiden?
Frem til utgangen av 2013 var
det arveavgift i Norge. Arveavgiften medførte ikke sjelden utfordringer ved å overføre familiehytta til neste generasjon,
som følge av størrelsen på arveavgiften som påløp typisk ved
overdragelser av mange hytter.
Det var flere forhold som
kunne redusere utfordringene
som oppsto knyttet til arveavgift ved overføring av hytter. Én
metode var at seniorgenerasjonen sikret seg fire ukers bruksrett.
sTandardspørsmåleT
sOm nå stilles er: Kan avtalen
om bruksrett nå reforhandles
når arveavgiften ble opphevet
med virkning 1. januar 2014?
Svaret er i utgangspunktet at
avtalen om bruksrett kan reforhandles, men det er viktig at de
avtaler som ble inngått ved
overdragelsen av hytta gjennomgås nøye.
Det kan særlig vises til de tilfeller der hytta er overført både
med bruksrett og i kombinasjon med såkalt gavesalg. Mottakeren er for eksempel forpliktet til å betale to millioner for en
hytte med verdi seks millioner
over en periode på fem år.
Vi erfarer at skattemyndighetene fremdeles nå i 2014 mener
å kunne anføre såkalt gjennomskjæring. Det vil si at skatteetaten i gitte tilfeller vil anføre at
de har grunnlag for å overprøve
overføringen av eiendommen
uten arveavgift som skjedde før
31.12.2013.
Skatteetaten legger da til
grunn at de har grunnlag for at
planlegge: Idyllen på familiehytta kan fort slå sprekker hvis det
ikke er inngått avtaler mellom arvingene om vedlikehold og bruk,
påpeker advokat Lasse Jensen.
fOTO: TerJe WilHelmsen
overføringen av hytta var en
gave det skulle ha vært betalt
arveavgift av.
refOrHandling aV bruksretten vil også lett utløse andre
utfordringer, særlig dersom
hytta er overført til en etterkommer, og de andre søsknene
har, eller forventer å få, likeverdige verdier.
En hytte uten bruksrett har
selvfølgelig en helt annen markedsverdi, enn en hytte med
bruksrett.
Rent juridisk er det ikke sikkert de øvrige søsken har noen
krav på kompensasjon for reforhandling av bruksretten,
men i forhold til familiefreden
er det viktig å gå fram på den
riktige måten. En mulig løsning
kan være å gi bruksrett til de
øvrige søsken.
Uansett om øvrige søsken
overtar bruksretten, eller om
hytta eies sammen av flere søsken, er det kun én regel som
gjelder: Inngå en sameieavtale i
forhold til hytta.
Dessverre hendre det at hytter, eksempelvis på Nøtterøy og
Tjøme, overdras for mange millioner, og deretter pusses opp
for store beløp av søsken i fellesskap. Men noen skriftlig avtale mellom partene foreligger
ikke.
«Vi er jo i familie,» tenker
mange, «og vi er alltid enige».
Nettopp derfor «må» i praksis
partene inngå en sameieavtale,
for å opprettholde familiefreden.
Uten noen avtale gjelder
sameieloven. Dette er en lov
Tønsbergs blad
sigmund Kydland
Ansvarlig redaktør
480 64 676
[email protected]
meninger
Torsdag 31. juli 2014
morten Wang
Redaktør
916 63 748
[email protected]
øystein Hjørnevik
Adm. direktør
916 91 051
[email protected]
sånn
PFU er et
klageorgan
oppnevnt av
Norsk Presseforbund. Organet,
som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot
pressen i presseetiske spørsmål
(trykt presse, radio og fjernsyn).
adresse: Rådhusgt. 17,
Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo.
Telefon: 22 40 50 40.
Faks: 22 40 50 55.
E-post: [email protected]
rino sannes
leder av ungdomsutvalget,
lO i Vestfold
lo Har kjempet for dette i
lengre tid, og
LOs
ungdomsutvalg i
Vestfold mener det opp
gjennom tidene har vært gjort mye rett.
Det å vite at en har trygge
rammer i hverdagen og det å
kunne planlegge både fritid
og økonomi, er noe alle ser
som en nødvendighet og har
et stort behov for.
som på ingen måte løser alle
spørsmål som kan oppstå i forhold til en familiehytte.
TenK over følgende dersom
det ikke er inngått noen avtale:
■ Hvem skal stå for vedlikehold?
■ Skal hytta alltid være hvit,
som den alltid har vært?
■ Har jeg rett til å bruke hytta
i mine søskens ferieuker, dersom mine søsken likevel ikke er
på hytta?
KonseKvensene ved ikke å
ha en sameieavtale som regulerer forholdet, er at en av søsknene kan ønske å selge hytta
på kort varsel.
Har du da penger til å løse ut
din søster eller bror til markedspris over natten? Neppe!
Vi ble ikke
noe dårligere i
vintersport etter
OL på Lillehammer.
AP-POliTikER HAdiA TAjik,
SlåR ET SlAg FOR OSlO-Ol 2022
Faste ansettelser
og forutsigbarhet
Innlegg
Merk også at én av fire har
opplevd varige familiekonflikter som følge av arveoppgjør,
ifølge en undersøkelse gjennomført for DNB i 2012.
sKriv avTaler når alle er
enige. Dette er ofte det enkleste
og langt rimeligste.
Kanskje er du som er i seniorgenerasjonen den rette til å
påse at dine arvinger overtar familiehytta, under forutsetning
av at det inngås en sameieavtale.
Alternativt kan du gjøre et
valg, slik at hytta overtas kun
av én av dine arvinger i særeie.
Uansett, arveavgiften er opphevet, og dette vil gjøre det enklere å få til optimale løsninger
ved overføringer av familiehytta til neste generasjon.
Før sommeren la høyreregjeringen fram et forslag
om endringer i Arbeidsmiljøloven. Dette ser vi på med
stor skepsis, fordi disse endringene vil være med på å rasere det vi har kjempet for og
bygget opp over lengre tid:
■ Det blir ikke flere jobber,
men faste erstattes av midlertidige. Erfaringen fra andre land er helt klare. I praksis blir det mer løsarbeid,
svakere rettigheter for innleide arbeidstakere og et mer
tydelig A- og B-lag i arbeidslivet.
■ Sjefene får mer makt,
noe arbeidstakerne betaler.
Regjeringen vil ha en maktforskyvning ute på den enkelte virksomhet fra tillitsvalgte og ansatte, til styringsrett for ledelsen alene.
Arbeidsgiver gis større anledning til å pålegge arbeid i
det som tidligere var fritid.
■ Dårligere likestillingsog familiepolitikk. Mer søndagsarbeid, lengre vakter og
det som kalles alternative arbeidsordninger rammer særlig skift- og turnusarbeidere i
helse- og omsorgssektoren,
og da flest kvinner.
■ Feil medisin for økonomi og samfunn. Bedrifter
som ikke er bundet av tariffavtale, vil kunne konkurrere
på dårligere arbeidsvilkår.
Det svekker det organiserte
arbeidslivet, som er grunnlaget for den norske modellen.
■ Det legges til rette for
mer sosial dumping. Kampen mot arbeidslivskriminalitet blir kraftig svekket når
det legges til rette for mer
uoversiktlige forhold på arbeidsplassene,
kollektiv
søksmålsrett fjernes, det blir
dårligere lønn for innleide og
langt flere med løsere tilknytning til arbeidslivet.
deTTe er et stort steg mot å
gjøre arbeidslivsrammene
enda dårligere og mindre
forutsigbare for arbeidstakerne, og de allerede dårligst
stilte arbeidsplassene vil få
enda større utfordringer. Vi
mener det er en uakseptabel
endring, sånn vil vi ikke ha
det!
vi må stå sterkt sammen i et
organisert arbeidsliv, og vi
må kjempe denne kampen
mot endringer som svekker
arbeidstakernes rettigheter.
Et lite motto å ha med seg i
vårt samfunn er:
Et land som ikke kan ta
vare på sine fattigste, har
heller ikke råd til å ta vare på
sine rike.
går imoT: Regjeringen vil flytte mer makt over til Kristin
Skogen Lund & co. mener Rino Sannes.
11
FoTo: nTb scanpix
■ Følg debaTTen
Ble nektet
adgang på
avrusning
■ FasTlege, legevakt, og
sosialtjeneste, fordi han kom
to dager for tidlig tilbake, og
når han opplagt trengte litt
ekstra støtte...er det virkelig
SÅ tungrodd vi vil at tilbudene til de utsatte i samfunnet
skal være? Når de (Gunnar
Ekeid) samtidig får seg til å si
«Sjansene for å bli frisk er
langt større i en institusjon
enn på egenhånd», så er det
jo rett og slett en selvmotsigende hån mot folk.
John engnaes
■ Han var sine feil bevist,
han søkte dit han skulle få
hjelp, men ble møtt med
lukket dør. Og nå er han
tilbake der han begynte,
alene med sine problemer,
druknet i alkohol. Kommer
han til å søke hjelp igjen?
Neppe. Hvordan skal han
kunne stole på den hjelpen
nå?
anne Holbu nielsen
■ iKKe sjokkert. Å bedrevitende behandlere ser ofte
ikke pasienten, men følger
læreboka som ikke passer
inn på alle. Det er lov å bruke
hue!!!
elisabeth l. Kristiansen
■ rus-psyKiaTrien vår er
håpløst underbemannet, det
bør snarest opprettes en
akuttavdeling i tillegg til
«Post 4», dvs. lukket
psykiatrisk avdeling på
sykehuset, slik at desperate
pasienter, slik som han
overnevnte, kan hjelpes
ASAP. En rusavhengig som
bryter sammen og skriker
etter hjelp MÅ hjelpes
snarest, ikke etter at han har
snakket med fastlegen/
legevakt...
andré skaar de lange
■ er ett menskeliv så lite
vært i oljelandet Norge ?
ragnar Torgersen