Gjallarhorn: Storøvelse på Sørlandet - Heimevernet
bladet nr. 4 2010 HV Gjallarhorn: Storøvelse på Sørlandet Olav Tryggvason klar til innsats Skjøt til gull forsvaret Denne høsten har det vært stor oppmerksomhet omkring Heimevernet. Spesielt er det bortfallet av 016-kapasiteten i innsatsstyrkene våre som har skapt store overskrifter. Sammen med flytting av HVST og diskusjonen omkring lavt treningsnivå kuliminerte det i en høring med påfølgende debatt i Stortinget. Jeg vil ikke gå inn i detaljer på saksgangen – den kunne åpenbart vært bedre – men la meg være helt tydelig på en ting – Heimevernet bestemmer ikke hvilke kapasiteter Heimevernet skal styrkeprodusere. Det er heller ikke Heimevernets rolle å drive lobbyering for å påvirke Heimevernets framtid i det politiske miljø. Heimevernets og min rolle er, i tillegg til å styrkeprodusere for oppdragsløsing, å gi militærfaglige råd og være tydelig på konsekvensene av de beslutninger som fattes. Heimevernet er en organisasjon hvor det er mange meninger og stort engasjement. Det er en betydelig styrke. Vi har også et betydelig nettverk av tillitsmenn og råds- og utvalgsstrukturer hvor dette engasjementet skal kanaliseres. Jeg forventer at den enkelte er sitt ansvar bevisst og bruker de mulighetene som ligger i systemet. Beslutningen er fattet og kapasiteten som kjennetegnes med 016 er historie. Styrkene var på mange måter starten på innsatsstyrkene vi har i dag. Ordningen medførte bedre utrustning, og trening utover det Heimevernsloven og verneplikten ga muligheter for. Samtidig tiltrakk Heimevernet seg dyktig personell fra forskjellige operative avdelinger i Forsvaret. Etter 11.sept 2001 kom terrorberedskap høyt på agendaen og i arbeidet med å få Politi og Forsvar til å samvirke, ble 016 Heimevernets fremste bidrag. Asymmetriske trusler og fleksibilitet i strukturen for å møte slike trusler ble den nye linjen. For Heimevernet ble kvalitetsreformen svaret på denne utfordringen og 016 ble i 2005 omgjort til tropper i de nyopprettede innsatsstyrkene. I innsatsstyrkene ble de en motor i kvalitetshevingen og spesialistene i Heimevernet på livvakt og eskorte. At vi nå takker 016-personellet for den solide innsatsen de har vist de siste 20 årene skyldes at den siste spesielle oppgaven har bortfalt og Innsatsstyrkene har blitt vår nye generasjon førstelinjeinnsats. Oppgaven militær livvakt og eskorte blir videreført i andre miljøer i Forsvaret. Innsatsstyrkene er nå en vel etablert ordning vi skal utvikle videre – jeg er derfor svært opptatt av å få med de dyktige soldatene som tidligere var kjent som 016 med videre. I november gjennomførte vi en stor øvelse på Sørlandet – Øvelse Gjallarhorn. 1600 soldater fra HV-08 og HV-09 deltok under øvelsen, og jeg er veldig fornøyd med innsatsen som ble lagt ned fra alle involverte. Vi fikk trent innsatsstyrker og deler av områdestrukturen med HV GIHV - Generalmajor Kristin Lund viktig støtte fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det er viktig for meg at vi får trent samvirke både mellom våre avdelinger og forsvarsgrenenes avdelinger samt sivile organisasjoner. Mitt inntrykk er at deltakende avdelinger sitter igjen med et godt utbytte av øvelsen. Takk til HV-08 som planla og ledet på en utmerket måte. På kort tid har det nye sammenslåtte distriktet vist at de ivaretar hele sitt ansvarsområde. Budsjettprosessen har vært spesielt krevende for Forsvaret i år. I Heimevernet er det gjort en eksemplarisk innsats for å effektivisere og vi klarer faktisk mer med mindre penger. Allikevel blir det svært krevende og jeg er tvunget til å la være å kle opp over 2000 nytilførte og redusere seilingen med Reine-klassen for å nærme oss målet om 38% trening av områdestrukturen i 2011. Det vi skal være godt fornøyd med er at vi ser en aktivitetsøkning og en klar vilje fra politisk hold og fra Forsvarssjefen om å ta utfordringene med for lav trening i områdestrukturen på alvor. Vår jobb blir å fokusere på å få kvalitet inn i det vi gjør og ha et godt og differensiert system for trening. Vi skal opprettholde evnen til å stille 9000 soldater på kort tid - godt utrustet og trent – og jobbe videre for å skape utholdenhet. Til slutt vil jeg ønske Heimevernet til lykke med sitt nye fartøy Olav Tryggvason som ble døpt i Oslo 17. desember med Hennes Majestet Dronningen som gudmor. Fartøyet vil være et flytende klasserom som styrker vår evne til å trene der soldatene er. Fartøyene gir et betydelig innsparingspotensial når det gjelder logistisk understøttelse av trening og operasjoner. Samtidig representerer de to fartøyene i Reine-klassen allsidige og mobile kommandoplasser som gir kraft til Heimevernsoperasjoner og evne til å samvirke med det øvrige Forsvaret samt gi bistand til sivile myndigheter. Det er flere år siden vi la ned alle lagrene langs kysten og innså begrensningene til de flere hundre rekvirerte fartøyene. Nå får vi endelig igjen kapasitet som gjør oss troverdig i å kraftsamle alle deler av Heimevernet i kystsonen. Utfordringen nå er å bruke dem effektivt for å skape effekt for hele Heimevernet. Det har vært et begivenhetsrikt år og vi kan alle se frem mot en forhåpentligvis fredelig jul. Takk til alle som har ytt en innsats for Heimevernet i år. En spesiell hilsen til de av våre kolleger som er, og har vært, i skarp tjeneste for Norge i inn- og utland. Jeg ønsker dere alle en velfortjent god jul, og et riktig godt nytt år! Generalinspektør for Heimevernet 2 HV-bladet // Desember 2010 bladet Redaksjonen Heimevernet i vinden Heimevernsbladet Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO E-post: [email protected] Tlf: 23 09 81 35 ansvarlig redaktør Flaggkommandør Ketil Olsen REDAKTØR Stian B. Støvland Webansvarlig Geir Bøe Grafiker Tore Ellingsen JOURNALIST Anders Nuntun Redaksjonskomité Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Gen. sekr. Svein Haugen Major Harald Rist Aamoth Faste bidragsytere PIO REGION 1 Lars William Wroldsen PIO Region 2 Tore Ellingsen Pio region 3 Rune Haarstad Pio region 4 Rolf Kulseng Ytterstad Pio hvsks Trond Setså Innhold s4 2 Leder 4 På kryss og tvers 6 Øvelse Gjallarhorn 13 GIHV besøkte treningen i HV-11 14Delfin innlemmet i HV-17 16 Reine klassen 18Dronningen gudmor 19 Mer sanitet i HV 20 Havfolket kommer 24 Viderefører 016-elementer 25 Historien om 016 26 Seier i hard konkurranse 28 Fem år med innsats 30Derby jakter de beste 31 Salutt med Derby 32Nye nettsider til forsvaret 33 Krav Maga med Bjørn West 35 HV i media 38 Klar til strid - men også til sivil støtte 42 Landsrådet 43 Tillitsvalgte på trykk! 44 En milepæle for Forsvaret 46 Bronse i militært VM 48 Tilbakeblikk 25 & 50 50Nytt og nyttig 51 Kryssord Gjallarhorn var navnet på årets store heimevernsøvelse på Sørlandet, som ble gjennomført i Aust-Agder fra 30. oktober til 5. november. Rundt 1600 menn og kvinner var i aktivitet, enten som avdelinger under trening, eller som markører og annet støtteapparat. s19 Saniteten i Heimevernet er et område i vekst. Alle innsatsstyrkene skal nå ha egne sanitetstropper. Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitets beredskap under øvelser og operasjoner. s33 Noen blåmerker og småkutt må enn regne med når Nærkampgruppen Innsats igjen barker sammen i et hardtslående krav Maga seminar. Forsiden Øvelse Gjallarhorn Foto: Anton Ligaarden Opplag 55 000 Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41 Trykk John Grieg AS - Bergen www.mil.no/hv Ansvarlig Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: Desember 2010 // HV-bladet 3 [email protected] PÅ KRYSS & TVERS I HV-NORGE NROF - en av Heimevernets støttespillere Norske Reserveoffiserers Forbund – NROF – er en politisk uavhengig organisasjon som ble stiftet i 1896. De bygger opp om Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser. Medlemmene skal være et viktig bindeledd mellom Forsvaret og samfunnet. NROF ønsker å samle alt reservebefal og stadig tjenestegjørende befal for å styrke Norges forsvar og fremme forsvarsviljen i det norske samfunn. Videre arbeider NROF for å ivareta reservebefalets totalkompetanse for videre tjeneste i krigsorganisasjonen og totalforsvaret. Visjonen til NROF er: Bidra med verdifull kompetanse for nasjonal krisehåndtering og internasjonal tjeneste Bygge opp om Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser Medlemmene skal være et viktig bindeledd mellom Forsvar og samfunn Hvem er medlemmer? NROF er organisasjonen for alt befal fra alle forsvarsgrenene. Våre medlemmer er stadig tjenestegjørende befal, vernepliktig- og utskrevet befal, reserveoffiserer, HV-befal, veteraner, BS- og KS-elever. - Motta medlemsbladet Pro Patria/Vårt Vern 5 ganger i året - Ekskursjoner i inn- og utland - Fjellturer - Skimarsjer - Sosiale samlinger og mye annet! NROF teller 7300 medlemmer fordelt på 58 lokaleavdelinger over hele Norge. Hva bidrar NROF med? NROF bidrar til at du beholder det gode nettverket ditt. Med en medlemsmasse på 7300 personer og med lokalavdelinger over hele landet, er det alltid én avdeling der du bor. NROF har aktiviteter for alle medlemmer: - Kurs i samarbeid med Forsvarets Høgskole - Foredragskvelder - Skyting med rifle, pistol og revolver (enten du er hobbyskytter som ønsker å holde ferdighetene ved like, er ivrig konkurranseskytter eller er instruktør) - Feltidrett (vær med på Commando Raid, mangekamp eller feltløp) NROF er gjennom sine medlemmer et viktig bindeledd mellom Forsvaret og samfunnet. www.nrof.no Stolt gjenåpning av Telthus Områdesjef ved HV-01211 Holmestrand, Kaptein Roald Lauritzen, fikk det ærefulle oppdraget med å representere forsvaret og gjenåpne det gamle ærverdige telthuset på Bøplassen, utenfor Sande i Vestfold, i slutten av september Telthuset er opprinnelig fra 1785 og er i sin nåværende form satt istand av det lokale historielagets medlemmer og med Anders Herlofsen som primus motor. Totalt har det gått med mange hundre timer for å gjenskape det stolte telthuset som i sin tid huset Det Sandske Compagnie, med deres materiell, kuler og krutt. Arrangementet som var i regi av Sande Historielag ble godt besøkt med nesten 400 fremmøte innbyggere og Hv-01211 Holmestrand, fikk god mulighet til å vise seg frem med egen stand. Sande kommune er en av totalt tre kommuner i områdets operasjonsområde og med egen teltstand fikk man møte folket på trivelig vis. 4 HV-bladet // Desember 2010 Den historiske åpningen ble gjennomført med taler av ordfører, historielag, ildsjeler, forsvaret fra datiden, ved ”Viseadmiral” Per Olav Hauge fra de ”Tordenskiolds soldater” som talte på dansk. Mens forsvaret i ny tid ble representert ved områdesjef Lauritzen. Etter åpningen ble det fremført et tidsriktig spill av Sande revylag. Tordenskilodske soldater stillte i tidsriktige uniformer anno 1700 tall. Telthuset som i sin tid hørte inn under mobiliseringshæren, var et telthus etter den gamle hærordningen av 1628. Der man oppbevarte feltrekvisita og munderingsutstyr, og disse var også ofte sentralt plassert i bygde Norge. Telthusene var stort sett i form alltid likt et stabbur i to etasjer Det Sandske Compagnie var militærenheten som lagret sine effekter i telthuset, og det er med stolthet vi tar tradisjonen videre. Vår tids lokale avdeling HV01211 Holmestrand, hadde veldig godt besøk, som ga Hv-01211 masse god reklame lokalt iform av å være et populært innslag både iforhold til rekrutering og informasjon. Rolf Georg Juvodden Svein-Ivar Pedersen, Sande Avis Liker Lik Heimevernet på facebook du også Desember 2010 // HV-bladet 5 Øvelse Gjallarhorn Gjallarhorn var navnet på årets store heimevernsøvelse på Sørlandet, som ble gjennomført i Aust-Agder fra 30. oktober til 5. november. Rundt 1600 menn og kvinner var i aktivitet, enten som avdelinger under trening, eller som markører og annet støtteapparat. 6 HV-bladet // Desember 2010 Desember 2010 // HV-bladet 7 KYP: SHV hentet en kystmeldepost fra en holme der de har de overvåket skipstrafikken. SJØ PÅ LAND:Løytnant F. Nybø, kvartermester T. O. Kristensen og battlecaptain Stig Terje Asbjørnsen fra innsatsstyrke Salamander var i full sving under øvelse Gjallarhorn. Kommandoplassen var idyllisk og strategisk plassert på Hisøy sør for Arendal. Knyttet sammen land og vann Insatsstyrkene Bjørn West og Salamander fra Bergenhus heimevernsdistrikt 09 sørget for å koble sammen land- og sjøaktivitetene. Det er tredje gang disse styrkene øver sammen. NK for Salamander, Thor Christoffersen og John Sigridnes fra HV-09 er skjønt enige om at styrkene har utbytte av å trene sammen. – Det er komplisert, siden to relativt utlike kulturer skal smelte sammen. Men jeg tror dette er veien å gå, for å skape en slagkraftig enhet, enes de to om. De peker på ulike rutiner, utstyr og prosedyrer, som må samkjøres – Det fikser vi med å øve mye mer. Vi ser at dette er en pulserende, slagkraftig enhet når virker, sier Sigridnes. Begge ser behov for at man planlegger felles i forkant av øvelser, slik at man ikke bruker unødvendig tid og energi på koordinering når oppgaveløsning starter. Nils Bernt Rinde Anton Ligaarden Kontroll i kystsonen Under Øvelse Gjallarhorn har både enheter fra sjø og land vært i aksjon med felles operasjoner. Innsatsstyrkene Salamander og Bjørn West leverte objektsikring og overvåkning i kystsonen. Under denne øvelsen har Sjøheimevernet levert kontroll over det kystnære sjøområdet med sin tilstedeværelse i form av kystmeldeposter og fartøyer. SHV og innsasstyrke Salamander har kontinuerlig levert ”sjøbilde” inn til en felles samvirke kommando med innsatsstyrke Bjørn West på land. I tillegg har SHV hjulpet til med å flytte tropper og utført transportoppdrag. - Jeg mener dette også rett og slett styrker vår operative evne totalt sett, sier sjefen for Bjørn West, major Gaute Gunnarskog. Styrket operativ evne Prøveprosjektet med felles kommando skal etableres på Vestlandet i Bergenhus Heimevernsdistrikt HV-09 i løpet av våren. Sjef HV-09 skal ha kommando over den integrerte Hensikten med integreringen av maritime og landmilitære kapasiteter i HV er å øke evnen til å beskytte viktig infrastruktur langs kysten. MP-kontroll: MPene Peter Christian Frølich og Marianne Bampton fra innsatsstyrke Bjørn West kontrollerte trafikken inn og ut av kommandoplassen på Hisøy. 8 HV-bladet // Desember 2010 styrken der. Dette vil være en prøveperiode for å høste erfaringer. Integreringen innebærer en styrket ledelse av de maritime elementene og en bevisst satsning på en samvirkekultur i Heimevernet. Generalinspektøren for Heimevernet har som mål å styrke HVs evne til å gjennomføre integrerte Heimeverns-operasjoner. Under øvelse Gjallarhorn blir fire innsatsstyrker deployert for maritim og territoriell innsats. I tillegg deltar tre av de lokale HV-områdene fra forsterkningsstyrkene. Samvirkekultur Rune Haarstad Anton Ligaarden MISTENKELIG: Flerbruksfartøyet fra SHV var på samme turen også på jakt etter et mistenkelig hvitt hurtiggående fartøy som de ønsket å sjekke ut. Desember 2010 // HV-bladet 9 TILBAKE PÅ ØVELSE: Soldatene som har vært med på leteaksjonen i Birkenes er tilbake på HV-øvelsen. Fra venstre: Morten Ljøstad, Tor Erik Haaland, Glenn Arntzen Andrew, Olav Thorstensen, Tom Erik Carstensen, Rune Frydenberg, Kim Forsberg og Haldor Berge. – Glad for å kunne bidra Heimevernssoldatene i Arendal HV-område gikk på med krum hals, da anmoding om bistand til å lete etter en savnet kvinne kom under øvelse Gjallarhorn. 28 heimevernssoldater fra Arendal lot øvelse være øvelse, og bisto vesentlig i leteaksjonen i Birkenes etter den savnete kvinnen. Troppsjef Kim Forsberg forteller at mannskapene proppfulle av motivasjon lette iherdig i svært ulendt terreng. – Flere av soldatene er ivrige jegere og har hunder med GPS-halsbånd. Ved å bruke disse på seg selv, ble dette et viktig redskap for å holde kontakt med hverandre gjennom søket. GPS-målinger viste at heimevernssoldatene hadde tilbakelagt mer enn 30 kilometer i svært ulendt terreng, forteller Forsberg. Mannskapene lette kontinuerlig i halvannet døgn. Da de siste HV-soldatene kom inn tirsdag kveld uten funn, valgte politiet å avslutte søket. Morgenen etter var de tilbake i øvelsen, og utplassert ved Fylkeshuset i Arendal. – Jeg er stolt av innsatsen til mannskapene. Dette er en type oppdrag Heimevernet kan være viktig bidragsyter til det sivile samfunnet, sier troppsjef Forsberg. Leteaksjonen inntraff mens Heimevernets storøvelse «Gjallarhorn» pågikk. I tillegg til å stille med en F-tropp av Arendal, stilte også Heimevernets innsatsstyrke Varg med to hundreekvipasjer. De gjennomførte både lyttepost og søketjeneste. Heimevernet samarbeidet med mannskap fra Røde Kors, Sivilforsvaret, speidere og Norsk Redningshund. Politiet var meget tilfreds med at Heimevernet kunne støtte i letearbeidet. Nils Bernt Rinde Anton Ligaarden Siste lyd fra Gjallarhorn Fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen i Aust-Agder roser samarbeidet med Heimevernet. – Vi er glad for å kunne øve sammen med dere. Øvelsen har gitt oss muligheten til å avdekke koordineringsbehov i forhold til den sivil-militære beredskapsplanleggingen, sier Hagen. På tilbakemeldingsmøtet torsdag i Fylkeshuset i Arendal trakk fylkesberedskapssjefen fram viktigheten av slike øvinger. – Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet. Dere er hjertelig velkommen tilbake. Jeg håper, Rolf (Carsten Wold – sjef HV-08) at dere 10HV-bladet // Desember 2010 snart er tilbake, selv om jeg frykter det vil ta tid, sier Hagen. – Vi øver i tre fylker, og blant dem er AustAgder en god førsteplass, sier Wold. Sjef for Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08, oberst Rolf Carsten Wold var meget godt fornøyd med øvelsens gjennomføring ut avdelingens utbytte. Nils Bernt Rinde Anton Ligaarden Fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen i Aust-Agder roser samarbeidet med Heimevernet og oberst Rolf Carsten Wold. DRIVSTOFF: Storebror Sjøforsvaret leverte drivstoff til Sjøheimevernets fartøyer under øvelse Gjallarhorn. Jan Erik Skål og Øystein Lilleaas i aksjon. Mobil forsyning Med god støtte fra Sjøforsvarets mobile logistikkbase har Heimevernet kunnet forsyne 1600 soldater under øvelse Gjallarhorn. Med mat i magen og drivstoff i tankene har operasjonene gått døgnet rundt. Med sin mobile logistikkbase dekker kommandør kaptein Svein Mandelid og hans mannskaper hele operasjonsområdet til Heimevernet under øvelsen. – Det har fungert svært godt og dette er faktisk tredje gangen vi gjennomfører dette under en større HVøvelsen, sier Mandelid. Vi har hatt mange oppdrag og HV er en grei ”kunde” å forholde seg til. Mobile forsyningspunkter og fikk dermed nærsikring med på kjøpet. Dette gjorde det mulig å konsentrere seg om forsyningene og at vi kunne plassere oss nærmere ”egne fremste”. – Vi er også mobile på den måten at vi etablerer forsyningspunkter der det er behov. – Drivstoff til både kjøretøy og fartøyer er det som det er størst etterspørsel etter, smiler kommandørkaptein Mandelid. Nær ”fronten” √ FAKTA: Områdesjef Kjell Eriksen fra stabs- og støtteområdet er også fornøyd med samarbeidet. Marinens logistikkvåpen (MARLOG) har som primæroppdrag å støtte Marinens kampfartøyer og landavdelinger med organisk logistikk innenfor områdene drivstoff, ammunisjon, proviant, forbruksmateriell, reservedeler, økonomitjenester, teknisk vedlikehold og lege/sanitet Operasjonskonseptene til logistikkvåpenet er basert på mobilitet og fleksibilitet. Våpenet skal ha tilgang på personell med høy fagkompetanse innen de mest aktuelle og sårbare fagområdene. De disponerer en rekke logistikkfartøyer. – Vi har fått alt vi trenger, og de gode rutinene har kommet på plass etter hvert også. Sammen med stabs og støtteområdet til – Så langt har forsynHV-08 har Mandelid og ingstjenesten under hans logistikkapparat øvelsen gått bra, men etablert seg nede på jeg ser at vi mangler et kai-område. De en del på samband, har dratt ut med fem vi har rett og slett verksted- og lagerkon- SISTE LEDD: Fenrik Torgeir Sandvik fra ikke kontakt med tainere samt en stor stabs- og støtteområdet sørger for ferske vedlikeholdshall. I tilforsyninger den siste biten ut til soldatene. forsyningstranportene legg er de ”selvforsynt” våre underveis. Et med egen OPS, brieftelt og forlegningstelt. annet viktig moment er at vi under øvelsen Herfra kan de levere nesten alt av forsyningsla kommandoplassen vår inne på et objekt og verkstedtjenester over lang tid. Rune Haarstad Anton Ligaarden Desember 2010 // HV-bladet 11 GIHV besøkte treningen i HV-11 Generalmajor Kristin Lund, gjennomførte i forbindelse med Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11 sin distriktstabstrening, inspeksjon av soldatene og en omvisning på Setnesmoen leir. MASSESKADE: En militær forsyningskolonne ble tatt i bakhold og resultatet ble tap av både sivile og militære. Kraftsamling av saniteten Det utspilte seg dramatiske og hjerteskjærende scener under øvelse Gjallarhorn, da en kolonne med til sammen mer enn 30 personer ble rammet av en veibombe. Like over klokken 19 kom meldingen om den svært dramatiske hendelsen. Bombeangrepet mot kolonnen drepte og lemlestet, og for å bistå i det svært så krevende redningsoppdraget ble Heimevernets sanitetselement sendt til stedet for å redde liv. Heldigvis var det bare en øvelse, men for både sanitetspersonell og markører ble det en svært krevende hendelse. Personer fra Arendal Røde Kors og skoleelever stilte sporty opp som markører for å øve heimevernsmannskapene som er i full aktivitet i forbindelse med øvelse Gjallarhorn. Lagfører sanitet Anders Karbø fra innsatsstyrke Osprey i Rogaland jobbet intens med å redde liv. – Det er hektisk her nå, de skadde prioriteres og sendes gjennom den mobile hjelpeplassen vi har etablert, kommenterer Karbø mens han jobber med å stanse blødninger. Julie Finden fra Lillesand Røde Kors er en av de 35 markørene som stilte opp for å gi heimevernsmannskapene mest mulig realistisk øvelse. – Det er kaldt å være markør, hutrer hun. Om spillets gang synes hun det tok tid før hjelpen kom. – Men effektiviteten økte mye på slutten her, sier hun i det hun tylles inn i ulltepper på redningsbåren og løftes inn i varmen på den mobile hjelpeplassen. √ FAKTA: Her noen av skadene markørene simulerte, og som sanitetspersonellet skulle bryne seg på: Øyeskade Blod ut av ørene Splintskade i hode Mann i sjokk med avrevet hånd Klemskade av fot Omfattende brannskade i ansikt og overkropp Alvorlig brannskade i ansikt m/blemmer Brannskade hender Sjokkskadet person Bevisstløs ingen synlig skade Stor blødende rift i arm Kutt over øyet Kvinne som sitter med dødt barn i armene Indre blødninger i buk Nakke og ryggskade Fremmedlegeme som står i fot Småsplinter i rygg og bakhode Skjult stor blødning under arm Indre blødninger i buk Nils Bernt Rinde HJELPEPLASS: De skadde prioriteres og sendes gjennom den mobile hjelpeplassen 12HV-bladet // Desember 2010 Anton Ligaarden SKYTEBENEN: Generalmajor Kristin Lund var godt fornøyd med soldatene. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund kom 13. oktober på inspeksjon til HV-11 distrikts trening og for å få en innføring i HV-11 sine planer for 2011. Hun var godt fornøyd med soldatene som viste både god motivasjon og profesjonell opptreden. - Det er viktig for meg å få oppleve øvelser som dette, uttalte GIHV. Distriktssjef i HV-11, Oberstløytnant Ove Staurset, orienterte GIHV om fokus for neste år hvor treningen vil være mer konsentrert på lag- og troppsforband i motsetning til enkeltmann/lag som var årets treningsfokus. de mannskaper som ikke fikk trent i 2010 ville man ha et fortsatt fokus på enkeltmannsferdigheter. Soldatene på bakkenivå var helt enige. I en diskusjon blandt soldatene i pausen kom det frem sterke meninger om at enkeltmannsferdighetene er utrolig viktige å sette fokus på. De mest basis soldatferdighetene som skyting og sikring er det viktig å drille på. Soldatene var godt fornøyde etter en lang dag på skytebanen, og kunne konkludere med at ferdighetene fremdeles var på plass. Forsterkning, Oppfølging og Distrikt - Det er veldig positivt at Stortinget har besluttet å øke treningsmengden til 38 prosent av mannskapene i 2011, sier generalinspektøren. Finansieringen av treningen blir en utfordring og oppkledning av halvparten av de nytilførte må utsettes. Det mangler derfor ikke på utfordringer i 2011. timer. Da er det viktig at forsterkningsstyrkene står klare til å forsterke, støtte og avløse Innsatsstyrken for å gi bedre utholdenhet samt frigjøre innsatsstyrken til nye oppdrag. Det er utrolig viktig at denne overgangen går smertefritt og for det er øvelse essensielt. Hun minte de tilhørende på at vi er en viktig del av innsatssforsvaret til Norge og at vi nå stod ovenfor et skille i Heimevernet med den omstillingsprosess som Heimevernet er godt i gang med å gjennomføre. - Heimevernets liaisonarbeid opp mot sivile myndigheter er noe som kommer til å bli et enda viktigere felt for oss frem over, forteller GIHV til en lydhør forsamling offiserer. Liaison samarbeid med sivile Liaison-offiserene innen sivilt/militært samarbeid (CIMIC) vil ha som oppgave å være bindeledd mellom Heimevernet og for eksempel et sykehus, fylkesmann eller politi samt et bindeledd mellom allierte styrker og norske fagetater. Generalinspektør Kristin Lund avsluttet besøket sitt i Romsdal med å si at hun syntes det var koselig å komme tilbake til gamle trakter fra da hun var student på skolen i Molde. Innsatsstyrke Archery Sjef for innsatsstyrke Archery, Major Ole Sæther, er svært godt fornøyd med videreføringen av det høye treningsnivået til innsatsstyrken. Han kunne fortelle om planene for i fjor som var innføringen av det nye våpenet hk-416 og trening i vintertjeneste på Lesja som var vellykket. Planene for neste år fokuserer mer på kompetanseoverføring mellom Innsats og Forsterknings styrkene og en større samtrening mellom de to. Innsatsstyrkene skal være klare til å løse oppdrag innen 24 Andreas Nuntun Andreas Nuntun Desember 2010 // HV-bladet 13 Delfin i oppstilling Delfin innlemmet i HV-17 Innsatsstyrke Delfin ble under en seremoni torsdag 21.oktober, innlemmet i Finnmark HV-17 som har tilhold på Porsangmoen. Problemer ved rekruttering, samt ønsket om en mer strømlinjet administrasjon, er hovedårsaken til sammenslåingen. Befolkningsgrunnlaget for to enkeltstående innsatsstyrker er ikke stort nok i norges arealmessig største, men befolkningsmessig minste fylke. Innsatsstyrken i Finnmark skal være en enhet, med deployering i både Øst- og VestFinnmark. – Vi sliter med å få nok folk til å signere innsatsstyrkekontrakt i Delfin sitt område. Det er rett og slett ikke befolkningsgrunnlag stort nok til å ha to slike styrker i denne delen av landet, sier Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), Kristin Lund Knut Hammerhaug mener at en innsatsstyrke i finnmark vil gi mye bedre rekruttering, og med sine 194 soldater etter sammenslåingen nå vil klare de 75% som heimevernet har satt 14HV-bladet // Desember 2010 som mål, men har et realistisk håp om å klare 100% først i landet. - Sammenslåingen vil gi nyttig, verdifull kompetanse og gjøre troppene sterkere og mer slagkraftig over hele fylket, sier Major Knut Hammerheng, sjef for Ida og Lyra. Nå ønsker han å få samtrent troppene så bra som overhode mulig for å få en så slagkraftig innsatsstyrke i Finnmark som overhode mulig. Delfin vil ha oppsetningssted på Porsangmoen, men mannskapet vil likevel bli værende i Øst-Finnmark. Treningen vil foregå både i øst og vest. GP er tross alt bare en “utkant” i Finnmark. Så nå er det viktig å implementere delfin inn i hele Finnmark HV-distrikt sier oberstløytnant Even Sandland, tidligere sjef for Delfin. Nils Otto Pleym har vært med i Delfin siden troppen først ble startet. Tilhørigheten til Delfin vil alltid være der, å han vil alltid føle seg som en “delfin” uansett hvilket navn troppen nå får. Både han og troppen har god forståelse for sammenslåingen, men mener det er litt trist at det står på økonomiske å personellgrunner. Den største frykten er at det hele vil føre til senere reaksjonstid, spesielt i Sør-Finnmark. Men så lenge han kan fortsette å gjøre den gode jobben han gjør går det greit. Nesten samtlige medlemmer av Delfin fortsetter i kontraktene de har med Heimevernet, men nå som en integrert del av Ida & Lyra. De få som ikke ønsket å fortsette kontraktene fortsetter sin tjeneste som vanlige HVsoldater. – Ja, slikt er gledelig å høre. Vi er jo i en prosess med å slå Delfin og Ida & Lyra sammen for å få en enda mer slagkraftig innsatsstyrke i Finnmark. Den endelige beslutningen ligger hos meg, sier Kristin Lund. Innsatsstyrke Finnmark skal være en enhet, som skal deployere over hele Finnmark. Generalinspektør Kristin Lunds ambisjonsnivå om å ha 5000 mannskaper i innsatsstyrkene og 40 000 i resten av HV, på landsbasis står fast, og dette vil være et skritt i den retningen. Andreas Nuntun Andreas Nuntun Even sandland og Knut Hammerhaug er enige i at innsatsstyrke Finnmark skal være en enhet med deployering over hele Finnmark. Gylling Teknikk AS arbeider i tre hovedsegmenter: Batterier til industri, nødlys, Forsvaret og start av kjøretøy. Elektro, lyd og merking til grossister og industri. Sol og vindenergi gjennom vårt søsterselskap Sunwind AS. Deadline AS 12/10 Generalinspektøren for Heimevernet kom frem til å legge innsatsstyrken Delfin i Kirkenes inn i Innsatsstyrke Idag & Lyra på Porsangmoen. Ida og Lyra er en del av Finnmark HV-17, mens Delfin var en del av Øst-Finnmark HV-distrikt 18 frem til distriktet ble nedlagt i 2008. Siden har styrken vært underlagt HV-16 i Bjerkvik som et prøveprosjekt. 230V fra bilen til pc, lading, lys etc. Ladere og invertere til industri, forsvar og fritid • • • • Rudssletta 71, Pb. 103, 1309 Rud Tlf. 67 15 14 00. Fax 67 15 14 01 e-mail: [email protected] www.gylling.no Ladere fra 6-200 ampere 12-48 volt Kombinerte ladere/invertere Invertere opp til 10.000 watt ren sinus som igjen kan parallellkobles Overvåkning og varsling med SMS eller logging av data via GPRS med Victron Global Remote. • Til båter, ambulanser, brannbiler, servicebiler, hytter, stasjonære anlegg og forsvar Victron Energy har vært en ledende leverandør av profesjonelle ladere og invertere i 40 år. Desember 2010 // HV-bladet 15 Reineklassen Snart skriver vi 2011 og det første fartøyet i Reineklassen er operativt. Men hva går konseptet ut på? Hvordan skal fartøyene styrke Heimevernet? Planen for 2011 er at de to fartøyene skal seile i overkant av 160 døgn hver i løpet av året. Konseptet er en operativ kapasitet i kystsonen som skal gi Heimevernet ytterligere muligheter til å integrere de ulike delene av strukturen i felles oppdragsløsing. - Fartøyets unike operasjonsrom og sambandsutrusting legger til rette for samarbeid mellom land-, sjø- og luftenheter. Dette vil styrke den helhetlige situasjonsforståelsen og fartøyene vil fungere som et mobilt knutepunkt tilrettelagt for taktisk ledelse og samvirke, sier sjef for planavdelingen i Heimevernsstaben, oberst Karl-Henrik Fossmann. I tillegg skal fartøyet styrke Heimevernets evne til tilstedeværelse, styrkebeskyttelse og tradisjonelle operasjoner i forbindelse med støtte til det sivile samfunn (§13). En god investering - Logistikk på kjøl er i svært mange tilfeller nødvendig og praktisk for å gjennomføre undervisning, øvelser og operasjoner. Ved å ha dette som en gripbar ressurs vil det innebære et betydelig innsparingspotensial samt forbedre tilgjengelighet av ressursene langs kysten, sier Fossmann. Avtalen med rederiet som eier fartøyet er for lengst signert. Totalt sett er dette en relativt stor investering, men Heimevernet sparer også mye på å terminere lagre og har allerede spart inn mye på terminering av kontraktene med de sivile fartøyene. Tilbake står Heimevernet med en ressurs som først og 16HV-bladet // Desember 2010 fremst blir viktig for Heimevernets integrerte operasjoner, logistikk og utdanning, men som også kan benyttes av andre forsvarsgrener og sivile myndigheter. I de øvelsene der det er behov for felles oppdragsløsning skal fartøyene i Reineklassen være med å styrke den operative kapasiteten og integrering av de ulike delene av strukturen. Heimevernet utfyller det øvrige Forsvarets operative kapasiteter. Med Reine-klassens kommando-, kontroll- og informasjonssystemer skal Heimevernet ha en mobil ressurs for å samvirke effektivt. √ TEKNISK DATA: Lengde: Bredde: Dypgående: Deplasement: Marsjfart: Maksfart: Bunkerkapasitet: Ferskvannskap.: Slepekapasitet: Dekkareal: Kran: Lugarkapasitet: Forpleining: Støtte til det sivile samfunn Heimevernet samarbeider og støtter sivile myndigheter og sikrer viktige samfunnsfunksjoner. Heimevernets mobile plattform med profesjonell kompetanse i kystsonen øker synlighet og tilgjengelighet. Fartøyetsbesetning og støttepersonell skal gjennomføre allsidig undervisning, kurs og øvelser for mannskaper langs hele kysten, og vil gjennom aktiviteten knytte kontakter med sivile aktører. Fartøyet vil gjøre Heimevernet synelige der vi skal virke. - Det å tilføre Heimevernet en mobil plattform med profesjonell kompetanse i kystsonen vil øke relevansen ved å være synlig og tilgjengelig der hvor behovene måtte oppstå. Nettverksbygging og opplysning vil være sentralt og gjennomførbart i denne prosessen, mener Fossmann. 49,6m 10,3m 3,6 til 4,9m 791 tonn 10 knop 16 knop 117 tonn 50m³ 32 tonn bollardpull 120m² 200 tonnmeter 20 + 18(banjer) 18 pr. bordsetting Maskineri: Hovedmaskineri: Dieselelektrisk. 4 maskiner på til sammen 2900KW. Sidepropell: 300KW Lettbåt: Springer FRDC (30 knop) Bestykkning: 2 stk 12,7mm Håndvåpen Lastekapasitet: 2 stk 10 fot containere 2 stk FBF/tilsvarende Besetning: 3 militære offiserer 6 vernepliktige 5 sivile Stian Støvland Desember 2010 // HV-bladet 17 BERGEN: Olav Tryggvason på vei inn til Haakonsvern Dronningen gudmor for Olav Tryggvason 17. desember ble det første fartøyet i Reine-klassen døpt. Fartøyet bærer kongenavnet Olav Tyggvason og Hennes Majestet Dronningen er gudmor. Det første fartøyet i Reine-klassen ankom Haakonsvern i slutten av juli. I september heiste skipssjef Tony Hatland kommandovimpelen til topps på fartøyet, og og når bladet kommer ut er fartøyet døpt. Fredag 17. Desember skal den offisielle dåpsseremonien starte. H M Dronningen vil være tilstede fra kokken 15.00 og den formelle seremonien avsluttes kl 15.30. Etter dette vil det være mulighet for omvisning på fartøyet for inviterte gjester. Lørdag avsluttes arrangementet med åpent skip. Navnet blir Olav Tryggvason som var konge i Norge fra år 995 til 1000. Han regnes som en av de mer sentrale og innflytelsesrike kongene i Norge og har i ettertiden fått en høy stjerne, både hos Snorre Sturlason og historikere. Olav Tryggvason hadde kommandoen over en av de mer kjente vikingskipene, Ormen Lange, som er et annet navn for Midtgarsormen som er den enorme ormen som omkranser menneskenes verden i følge norrøn mytologi. konge med en velutrustet personlighet, og som tok grep om Norges indre og ytre forhold i sin regjeringstid. Kostnadseffektivt – Disse nye fartøyene gir Heimevernet en ny dimensjon i integrerte operasjoner med sjø og land kapasiteter. Dette er et stort løft for hele Heimevernet, sier generalinspektør for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund. Gjennom innfasing av Reine-klassen vil Heimevernet få to fartøy med besetning som vil fungere som flytende klasserom, logistikkfartøy og kommandoplasser. - Vi vil få tilført en viktig kapasitet i forbindelse med økt fokus på operasjoner i kystsonen, kommunikasjon, kontroll og koordinering mellom sjø- og landelementene i Heimevernet og også en viktig plattform for utdanning og læring, sier Lund. Sjøheimevernets fire innsatsstyrker og 17 SHV-områder, fra Øst-Finnmark i nord til Agder i sør, vil få en kostnadseffektiv måte å gjennomføre treningen på. I tillegg blir Reineklassen en ressurs for hele Heimevernet, både under skarpe operasjoner og til samtreninger med Heimevernets maritime styrker og landstyrker. Reine-klassen er basert på Kystvaktens Nornen-klasse og vil blant annet ha stor lasteromskapasitet og stor forlegnings- og forpleingskapasitet. Fartøyene kan frakte conteinere som fyller ulike Heimevernskapasiteter og kunne frakte to mindre flerbruksfartøy på hekken. Stian B. Støvland Arkiv Med kongenavn er det en god tradisjon at fartøyet får en kongelig gudmor, og det er med stolthet Heimevernet kan annonsere at Hennes Majestet Dronningen vil være tilsted under dåpen i Oslo som gudmor for ”Olav Tryggvason.” Heimevernet har bestilt to fartøy i Reineklassen og det andre fartøyet, som kommer til neste år, skal bære kongenavnet Magnus Lagabøte. Han var konge i Norge i perioden 1263-1280 og er kjent som en målbevisst 18HV-bladet // Desember 2010 POLEN: Olav Tryggvason da den ble sjøsatt på verftet i Polen ØVELSE: Førstelinjes sanitet i aksjon med figuranter under øvelse Gjallarhorn, men saniteten har også en viktig funksjon i den skarpe beredskapen under øvelser (foto: Anton Ligaarden) Mer sanitet i HV Saniteten i Heimevernet er et område i vekst. Alle innsatsstyrkene skal nå ha egne sanitetstropper. Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitets beredskap under øvelser og operasjoner. Nytt materiell, nye kurs Noen av innsatsstyrkene har allerede en sanitetstropp, men det blir allikevel en solid reel økning i form av syv nye tropper. Sanitetstroppene i innsatsstyrkene trener og øver opp mot skarpe operasjoner som resten av sine kolleger, i tillegg har de ansvaret for den skarpe beredskapen under øvelser. Tilhørighet og godt miljø Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund har uttalt at hun ønsker en stor, god og robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet. Det er også et NATO-krav at det skal være en sanitet av denne størrelsen i øvende avdelinger som innsatsstyrkene i HV. – For oss som brenner for faget har dette vært en god høst, sier stabsoffiser, sanitet i HV, kaptein Geir Ove Malvik. Sanitetspersonellet har før ofte følt en manglende tilhørighet, der de har vært plassert i både stabstropper og i trentropper. Med egne tropper, nytilført lege og sykepleier samt kapasiteter som mobil hjelpeplass tror kaptein Malvik at sanitetstjenesten i HV blir bedre, og trekker til seg flere ressurspersoner. – Heimevernet har stor pågang av dyktige folk innen sanitetsfeltet men vi har manglet stillinger, forteller Malvik, og legger til, - innsatsstyrkene i trener realistisk og har svært gode miljøer innen faget. På Værnes hos HV-12 har det nettopp blitt gjennomført et nivå III kurs som er Forsvarets høyeste nivå innen sanitet. Kurset hadde 30 deltakere fra alle landets innsatsstyrker. Felles for mange er at de skal inn i de nye sanitetstroppene. Nytt materiell er også på vei inn i tillegg til at rekrutteringen til de nye troppene går for fullt. Heimevernets skole og kompetansesenter har også startet flere nye kurs, som ”hjelpeplasskurs” og ”troppsjef sanitet”. I tillegg sendes folk til kurs i krigskirurgi og til Sverige for kurs innen drift av sanitet-OPS (PEC), som kan sammenlignes med en militær AMK (alarmsentral) som skal håndter alle sanitetscaser, og ha oversikt over egne ressurser i operasjonsområdet. Rune Haarstad Rune Haarstad FREMOVER: Med syv nye tropper, nye kurs og nytt materiell er saniteten i HV på rett vei. Desember 2010 // HV-bladet 19 AG3: Stillingene prøves og første salve nærmer seg. SJEFEN: Kaptein Martinsen med et fornøyd smil. Mandagen begynner med HV-øvelsens typiske ”seige” start, undertegnede brukte for eksempel to timer på å få lånt seg en lue fra depoet, da hans egen lå igjen på stuebordet hjemme, men etter en AG-3 sjekk fra hyggelige våpensmeder og ny reim på ”hagla” var jeg klar til å ta fatt på rollen som ”krigsreporter”. HV03-øvelsen Heistadmoen 1.-4. November 2010: Havfolket kommer Mandag 1. november tropper alle menige opp på Heistadmoen, de i alt cirka 220 soldatene kom fra Telemark og Buskerud, for noen er det første øvelse, mens andre er mer erfarne ringrever og har vært med en ”HV-natt” før. 20HV-bladet // Desember 2010 Utstyrt med Canon og objektivsekk i stedet for GRU og AG henger jeg meg på objektsikringstroppen fra Nedre Telemark, det er tid for å få stilt inn siktemidlene på den litt skap, kott og kjeller oppbevarte AG´n. Etter ankomst på skytterbanen, som er opptatt, blir tiden brukt til å gjenoppfriske gamle ”sette sammen sluttstykket” kunnskaper før baneleder, løytnant Thorsen, tar i mot skytterne og går igjennom banedrillen på en trygg og proff måte. Etter en litt ”rusten” førsterunde, begynner samlingene å sitte og man får gjort de nødvendige innstillinger. TIM-trening Etter middag er tiden kommet for å prøve filmskytterbanen, i hvert fall for troppens 11 mann som ikke hadde prøvd seg på dette før. Her skal mannskapet løse diverse scenarioer som kan utspille seg når man står på vakt. Man står med skarp ammunisjon mot et lerret, der makker og markører blir filmet på utsiden, disse kommuniserer man med ved hjelp av toveis filmkameraer og mikrofoner. Her får soldaten prøve seg på mange uventede situasjoner fra markører med store skuespillertalenter. Ved hver gjennomprøving går man i felleskap gjennom scenarioet, der man diskuterer hvordan soldaten løser oppgaven og eventuelt hva som kunne vært gjort annerledes. Her blir det etter hvert stort skal isoleres. Jeg blir med lagfører sersjant Kjeldaas og lag Bravo ut i felten for på se nærmere på hvordan dette blir utført i praksis. Når vi nærmer oss målet, uttaler den ivrige sersjanten – om å gjøre å ikke gå for nærme objektet, da har man mer kontroll, mitt oppdrag er å isolere rød side på bygningen. Etter endt øvelse er det tid for evaluering fra Martin – ikke nøl, ta raske avgjørelser og rykk fram kjapt, uttaler kapteinen, og virker veldig fornøyd med gjennomføringen. engasjement og inntrykket er at dette er en lærerik leksjon. Sjefen Med glimt i øyet og med et erfarent smil om munnen leder Kaptein Ole Martin Martinsen området gjennom øvelsen. Han vil helst bli kalt Martin, og når han har tid, har han hauger av gamle krigerhistorier på lur. Man merker at denne karen er i sitt rette element og har en energi og trøkk som mange langt ferskere soldater kan misunne ham. Skyting på Hengsvann Denne gamle fallskjermjegeren begynte sin karriere på Trandum i 1968, dro videre til ”grensen” i Finnmark, hadde jegerkommando i ti år og startet i HV som NK i 1988 der han kjapt rykket opp som troppssjef i 1990. På Mågerø opprettet han en egen Taskeforce Group som besto NATO´s Taceval test. Etter å ha flyttet til Stavern i Vestfold valgte han Telemark Utrykningsområde og har vært der siden. Et lite stykke utenfor leieren ligger Hengsvann som er Heistadmoens skytefelt for kraftigere våpen som MØR, 84 mm. Carl Gustav og MG. Løytnant Thorsen er sjåfør og vi durer av gårde på glatte veier. - Vi skal virke som en verktøykasse, som blir kalt ut for å løse de fleste oppdrag, sier Martin. Men det viktigste for ham er at gutta tenker trygghet og sikkerhet. En av hans store kjepphester er noe som kalles for intensjonsstyrt ledelse, som betyr at befal på forskjellige nivåer ikke alltid trenger å gå til høyere nivåer i en beslutningsprosess, dette fører til en mye kjappere aksjon og større ansvar på den enkelte. Etter praten på Martins kontor, hiver vi oss i bilen og kjører opp til garasjene der vi treffer utrykningstroppen i ferd med å planlegge et isoleringsoppdrag. Ved hjelp av diverse skjønnlitterære hjelpemidler og gul teip har lagene full oversikt over oppdraget. Her Første stopp blir hos 84 mm. Carl Gustav gjengen som er i full gang og skyter med innlegg på bevegelige mål. Senere på dagen får jeg med meg avfyringen av skarpe skudd med dette våpenet. Selv om jeg står et godt stykke unna med et teleobjektiv, blir bildene rimelig uskarpe på grunn av trykket fra dette kraftige våpenet som har en sikkerhetsavstand på 60 m. bakover. Vi tar en tur innom MØR og MG skytterne også, skytterne har etter litt innskyting, en imponerende treffprosent, og befalet smiler i skjegget. – Her ser du sporene etter en uheldig MB som veltet her om dagen, dekkene er jo ofte ti-tolv år gamle, sier løytnanten, som er på HV øvelse for første gang. Den store dagen Onsdagen, eller dag tre, er da alle forberedelser og driller skal testes ut i praksis. Desember 2010 // HV-bladet 21 AG: Løytnant Thorsen leder innskytningen på en proff og trygg måte, han får raskt børstet støvet av rustne skyttere. Stridsrasjonene kom sent men godt. HAVLENDERE: Historier fra dagens øvelse fortelles med stor innlevelse i markørleieren. Mannskapet får brief om oppdraget tirsdag kveld, og man ser lagførere jobbe intenst med planlegging og tilrettelegging. Her blir det en sen kveld på mange. Oppdraget går i korthet ut på at vi skal styrkebeskytte amerikanske styrker som kalles ”10 Special Forces” som skal trene i Hengsvannområdet. Fienden er ”Havfolket” og disse gjør sitt beste for å sabotere øvelsen. Undertegnede starter øvelsen med å henge seg på 9.1 vognen der sambandsoffiser fenrik Wefald får en hektisk start med å få sambandet opp å gå. Løytnant Thorsen er sjåfør, major Fjelstad er med som G-3 og observatør og veileder for styrkesjef og kaptein Martinsen dirigerer ”skuta”. Ikke lenge ut i øvelsen begynner kontakt med mistenkelige berusede jegere, kjøretøy, snubletråder og annen mistenkelig aktivitet å tikke inn på sambandet i 9.1 vognen. Øvelsen er i gang for alvor. Etter en stund mønstrer undertegnede av i SIBO området, akkurat litt for sent til å se en åtte - ni demonstranter bli satt i arrest for å ha trengt seg inn på militært område. Stridsrasjoner testes Etter litt venting får objektsikringsmannskapene i SIBO en sen, men etterlengtet lunsj. For mange er dette første gang man får testet de nye stridsrasjonene, og de faller i smak. Så smeller det, fotografen er klar med kamera… men falsk alarm, en av soldatene skal en tur ut i skogen etter lunsj og snubler borti eget bluss. Dette skjer enda et par ganger, uten at det legger noen demper på humøret i leieren. 22HV-bladet // Desember 2010 Tiden er kommet for å hilse på andre tropper i området og jeg får haik med to hyggelige Scania- sjåfører, de slipper meg av ved tropp 4, som har satt opp en VKP. De har fått opp et bål ved leiren og disse hyggelige karene, som er ”førstereis” i HV, har varm saft å by på til en småfrossen reporter. Fra fiendens side Nå ville ”krigsreporteren” se øvelsen fra fiendens side. Jeg kommer i kontakt med markør Jørstad som bringer meg inn i havfolkets leir. Her er stemningen god og man får høre den andre siden av scenarioene som har utspilt seg rundt forbi. Etter å ha grillet en pølse jeg fikk fra matkassa til markørgjengen, er det tid for å bli med på tokt. Jørstad melder om en skadd person til VKP, han vet ikke nøyaktig hvor denne personen befinner seg, men mannskapene i VKP hiver seg rundt, får tak i en gjeng på frivakt og vi drar av sted. Etter en kilometers kjøring, stanser MBen, mannskapet kommer ut og konfiskerer Jørstads nøkler, her ligger det en kontramelding i luften. Men etter litt frem og tilbake blir vi eskortert til den skadde personen, som har fått beinbrudd. Her er tropp 2 i full gang med førstehjelp og båreprodusering. Den ene feltjakka etter den andre blir vrengt av og tatt i bruk som båreunderlag mellom to bjørkeraier. Den skadde er i de tryggeste hender. Da vi kjører tilbake til markørgjengen, forteller Jørstad at foruten en infiltratør som hadde sneket seg inn i hjelpearbeidet, hadde man klart å rappe en AG3 og en MG. Øvelsen nærmer seg slutten og en LED kar kommer med siste briefinger, her får vi beskjed om at markørleieren kom til å bli inntatt av utrykningsstyrken, disse skal anholde hele gjengen. Alt rolig i SIBO leieren. Intensivsykepleier og sanitetsbefal Fenrik Eidet på oppdrag i SIBO. Stemning rundt bålet i markørleieren. Mens vi venter på utrykningsgutta blir det delt mang en markørhistorie rundt leirbålet, pølsene får bein å gå på, mens andre stadig er ute på tokt og sørger for at troppene får øvd på mulige og umulige scenarioer. Siste innsats Etter att alle markører er kommet til rette og fått avlagt ”rapport” rundt bålet, kommer plutselig to MB´er inn i leiren, utrykningsstyrken har blod på tann. De stormer inn og dukker opp fra alle kanter. Vi blir anholdt, ransaket og lagt på en lang rekke til markørenes protester og ganske så provoserende oppførsel. Nå viser markørene sine sanne skuespillertalenter, det gjør ikke jobben til innsatstyrken enkel. Noen må bindes for å holde seg i ro, men utrykningsgutta har vært med en HV-natt før. Etter en stund er alle bråkmakerne innbrakt av politiet og øvelsen avsluttes med en fin amerikansk ”happy ending”. Den skadede soldaten blir tatt godt hånd om. MØR skytter menig Hellek tar en hvil. Fenrik Vefald driver radioservice for tropp 2. Det er torsdagsmorgen, dag fire. og reporter´n skriver for harde livet. Gjennom det åpne vinduet kan han høre kaptein Martinsen holde status fra gårsdagens øvelse under morgenoppstillingen. Han er storfornøyd med hvordan øvelsen ble utført. Dette hadde vært områdets beste gjennomføring og HVsoldatene kan ta helg med god samvittighet. Krigsfotografen har ikke like god samvittighet, han har nå to luer på stuebordet. Per Stian Johnsen Per Stian Johnsen Mens mannskapene i objektsikringstroppen venter på ledig innskytningsbane, hjelper de hverandre med å friske opp gamle sluttstykkekunnskaper. Mens vi venter på ledig bane, går praten med gamle HV bekjente livlig, mens noen benytter anledningen til å kommunisere med utenomverdenen. Desember 2010 // HV-bladet 23 FAKSIMILE: Heimevernsbladet oktober 1988 - En oppgave skreddersydd for HV Da Stortingets forsvarskomité i 1984 diskuterte hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet ble det lagt fokus på sabotasje- og 5.-kolonnevirksomhet. Forsvaret skulle etablere spesialavdelinger for å motvirke disse trusler og Heimevernet fikk oppdraget. OSPREY: 016-tropp i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 på trening Viderefører troppene fra 016 Etter å ha konferert med troppssjefer i 016 og lyttet til råd fra distriktssjefene har GIHV i overensstemmelse med Forsvarssjefen avklart ny struktur for de nedlagte troppene. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, er opptatt av å videreføre kompetansen fra de tidligere 016-troppene. Samtidig er det en målsetting å ivareta personellet på en best mulig måte. Løsningen GIHV har besluttet seg for er å organisere det tidligere 016-personellet med utgangspunkt i de lag og tropper 016-elementet tidligere var oppsatt som. Dette innebærer at distriktene skal overføre tropper til allerede eksisterende strukturelementer eller etablere nye strukturelementer ved behov. - Dette er ikke kosmetikk. Alt som har vært ekstraordinært med 016 i forhold til materiell, opptaksprøver, kursing og den forsterkede stabstroppen forsvinner og treningsmengden reduseres. Tjenestens innhold vil i framtiden være som for de øvrige delene av innsatsstyrken, spesifisert i forhold til troppetype, sier generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund. 24 HV-bladet // Desember 2010 - Vi har funnet en god løsning som gjør at vi kan beholde mest mulig av kompetansen 016 representerte i innsatsstyrkene. Personellet vil bli overført til innsatsstropper. Enten i eksisterende strukturelementer eller i nyopprettede, forklarer Lund. Generalinspektøren mener det å kjenne hverandre som mennesker og soldater er en viktig faktor i en velfungerende avdeling. - Det er gledelig at vi nå kan tilby en løsning hvor vi organiserer det tidligere 016-personellet slik at flest mulig blir satt opp og trent sammen med dem de kjenner godt. Distriktssjefene anbefaler Fra distriktssjefenes side er det anbefalt at den beste organisasjonsformen er å benytte innsatsstyrketropper da denne troppetypen er best tilrettelagt for å ivareta og utnytte innsatsstyrkekompetansen som personellet fra 016-strukturen allerede har. Det er da snakk om standard innsatsstyrketropper, hvilket betyr standardisert størrelse, materiell og oppgaver. Omorganiseringen til standard innsatsstyrketropper vil medføre et redusert behov på materiellsiden i forhold til det 016 var oppsatt med. GIHV har satt ned en gruppe som skal vurdere materiellbehovet og avhending av overskuddsmateriell. Resultatet av dette arbeidet vil foreligge i desember i år. I samråd med Forsvarssjefen er det besluttet at HV-02 setter opp to nye i-styrketropper, HV-08 setter opp en, HV-09 setter opp en og HV-12 skal benytte et strukturelement som står ledig. Stian B. Støvland Tore Ellingsen Stortinget påpekte at det ikke var noen grunn for å tro at Norge skulle være skånet for denne type aksjoner ved en eventuell krigssituasjon. Det ble derfor sett på som meget viktig å sette i verk mottiltak som kunne forhindre at en potensiell angriper før et regulært angrep skulle kunne utføre aksjoner mot militære og sivile anlegg, viktige kommunikasjonsmål, viktige personer i statsledelsen og andre funksjoner og installasjoner. Stortinget rettet også fokus mot Sovjetunionen og spesialstyrken Spetsnaz, som hadde som oppgave å skape forvirring og kaos på motstanderens område. Etablert 1987 Sommeren 1984 ble generalløytnant Fredrik Bull-Hansen utnevnt til general og Forsvarssjef. Han fulgte opp Stortingets intensjoner ved å gi Heimevernet oppdraget med å sette opp og utdanne et visst antall spesialstyrker. Det var en tillitserklæring til Heimevernet, men også sett på som et naturlig valg. - Det er bare naturlig at det var Heimevernet som ble pålagt denne oppgaven, uttalte Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Tormod Sleppen til Heimevernsbladet høsten 1988. På grunn av sin desentraliserte organisasjon og sin nære tilknytning til nærmiljøet var Heimevernet sett på som den som hadde best forutsetninger for å kunne løse oppdraget. Sleppen mente Heimevernets organisasjon var som skreddersydd for oppgaven. - I Heimevernet setter vi pris på at det er vi som har fått tildelt denne oppgaven, sa Sleppen. - Jeg tror dette oppdraget kan vise seg å GIHV: Generalinspektør for Heimevernet i 1988, generalmajor Tormod Sleppen, i samtale med deltakere på befalskurs for 016. være litt av en vitamininnsprøyting i forsvarsgrenen. bakgrunn fra HV-016 er også jevnlig brukt som instruktører ellers i Forsvaret. De siste årene har Forsvaret og Heimevernet vært gjennom en radikal omstilling. Som et ledd i Kvalitetsreformen er HV-016 reorganisert og var frem til nedleggelse sterkt prioritert i forhold til ressurser. Etter hvert ble oppdraget til 016 endret til fortrinnsvis livvakt- og eskortetjeneste. Gjennom Kvalitetsreformen ble også 016 innlemmet i innsatsstyrken på linje med de øvrige kapabilitetene der. HV 016 har blitt omtalt som en spesialavdeling i Heimevernet, eller HV-spes. Det er imidlertid viktig å påpeke at til tross for at denne gruppen var meget godt trent, og med meget dyktige soldater, var det ingen spesialstyrke i Forsvaret. Oppsatt i 1989 I 1987 utarbeidet Forsvarssjefen det første direktivet for opprettelse, utrustning og anvendelse av spesialstyrker i Heimevernet. Det ble fastsatt en prøveperiode frem til 1990. Spesialstyrkene var stort sett ferdig oppsatt i 1988, og samtlige enheter fikk sin første trening i 1989. Det var planlagt avdelinger i alle landets distrikter, men det ble med fem avdelinger fordelt på Østlandet(2), Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. HV-016 endret seg i takt med endringene i trusselbildet etter den kalde krigen. Kvaliteten på personellet har ført til at avdelingen har fungert som en styrkebrønn for andre avdelinger i Forsvaret som har rekruttert dem inn for oppdrag i utlandet. Personell med Stian B. Støvland Faksemile HV-bladet Desember // HV-bladet 25 VINNERLAGET: Jon Olav Brattebø, Fredrik Storflor Moen, Sindre Abrahamsen, Jonas Amthor, Anders Stubban. Seier i hard konkurranse I tøff konkurranse med over 50 andre lag, ble HV-016 mannskapene fra Trøndelag HV-distrikt 12 vinnere i commando raidet som ble arrangerte i Frankrike. I tillegg til seieren totalt sett, ble andreplassen tatt av det norske laget ”Papa” og de norske damene vant dameklassen. HVs best trente nom det samme terrenget som de på dagen hadde rekognosert fra fly. Det var observert terrorister i området og oppdraget gikk ut på å innhente informasjon, oppklare noen poster og avlegge rapport til MP. Heimevernets 016 avdelinger er de best trente og mest operative mannskapene HV kan stille med. Vi snakker om forholdsvis små og samkjørte enheter, som i mange situasjoner vil være distriktssjefens førstevalg dersom det skulle oppstå en spent og vanskelig situasjon. - Jeg som distriktssjef vet hva disse soldatene står for, så det er svært gledelig at de vant, uttaler kommandør Lyder Karlsen., som gratulerer med seieren i tøff konkurranse med svært mange lag. Det var spesielt under nattdelen de trønderske 016-soldatene gjorde det best. – Det var kaldt og det regnet i bøtter og spann. For oss var dette kjent og kjært trøndersk infanterivær sier Anders Stubban. – Det var et tungt terreng å løpe i, mye tett kratt og tung våt jord. Det norske laget ble nr tre etter å ha gjennomført alle postene i dagslys fasen. Strategien for nattløpet var minimalt med opp-pakning og høyt tempo på løpingen. Dag og natt Språkproblemer Årets commando raid var delt opp i en del som ble gjennomført på dagtid, og en del som ble gjennomført om natten. På dagen var det mest enkeltmannsferdigheter, som sanitet, klatring og løsning av caser. Natten var mer preget av helhetlig oppdragsløsning, oppdraget for nattens feltløp var å ta seg usett to – tre mil til en krigshistorisk by, gjen- Språket er alltid en utfordring for de som skal operere i fransk terreng – enten du er turist eller deltaker på commando raid. På en av casene lå det en veske på et bord, foran vesken var det en rekke ting som en flaske vann og verktøy. – Men de klarte rett og slett ikke å forklare oss hva vi skulle gjøre, forteller Fredrik Storflor Moen. Da vi etter hvert åpnet 26 HV-bladet // Desember 2010 Trøndersk infanterivær vesken var det ”booom.. zero point” å høre fra franskmennene. Vesken inneholdt en IED som skulle desarmeres. En liten croissant I tillegg til språkproblemer var mat noe som ”slet” på sultne nordmenn. - En liten croissant til frokost er ikke akkurat noe å klare seg lenge på. Men vi overrasket oss selv med å ta seieren til tross for loff og syltetøy, sier Storflor Moen. – Vi følte selv av vi gjorde det dårlig, og var ikke klar over at vi ble ropt opp som vinnere. De trønderske 016-mannskapene fikk tidligere i år en tredje plass på NROFs Commando Raid på Hurum og ble derfor invitert til Frankrike sammen med to andre lag. Det var totalt over 50 lag med på dette commandoraidet. Med vekt på lag fra Tyskland, Frankrike og Sveits. Norge stilte med tre lag. Påmelding militært personell Påmeldingsskjema ligger på: www.nijmegenmarsjen.info Mail: [email protected] Rune Haarstsad Rune Haarstsad Desember // HV-bladet 27 FEM ÅR MED INNSATS FRA VENSTRE: Knut Erling Utvåg, Terje Riise, Ulf Harald Uri, Rayner Vasshaug, Viggo Svanstrøm, Kim Børre Arntsen & Jan-Erik Winther har alle vært med I Claymore fra dag en. De har vært med siden starten Troppssjef Viggo Svanstrøm og lagfører Jan-Erik Winther er to av ni som har vært med i HV-16 sin Innsatsstyrke Claymores fra dag en for fem år siden. Troppen teller nå 38 soldater og befal. Her deler de sine tanker om dette og hint. Viggo Svanstrøm troppsjef, tropp 1 Claymore Om kontinuitet – Jeg, lagførere og soldater, ni personer i alt, har alle vært med siden oppstarten for fem år siden. Kontinuiteten på lagførersiden har vært en bærebjelke og suksessfaktor for at troppen har blitt til det den er. Hovedtyngden av troppen vår har minst 3 års fartstid. Dette gir oss ett godt grunnlag og motiverte soldater som alle gjør en kjempejobb! Om familie og kjepphester – Vi legger til rette så godt vi kan for at jobben folkene våre gjør i HV skal gå minst mulig ut over familielivet og daglig arbeid hos den enkelte. Vi rir ikke kjepphester, for å si det slik, når det gjelder permsøknader. Vi stiller krav til oppmøte, men er samtidig runde i kantene. Hadde vi ikke vært det ville vi mistet mye folk. Vi har egentlig lagt mye vekt på at alle skal trives, bli sett, hørt og tatt på alvor. Dette ligger i i bunnen. Vi er voksne folk, har en ganske flat struktur, men alle vet hvem som er sjef på de forskjellige nivåene. Om rekruttering 28 HV-bladet // Desember 2010 – Vi har den senere til sett at tilveksten har flatet ut, og at noen etter hvert kvier seg for å tegne nye kontrakter. Frafall i vår tropp har underveis i hovedsak skyldtes at det blir for mange samlinger over hele uker. Her er etter min erfaring løsningen flere kortere samlinger og god planlegging. Dette kombinert med årlig større øvelse hvor hele styrken kan samtrenes. All øvrig fagutdanning bør trekkes ut og utføres som kortere kurs. Det bør kanskje lages kursbanker i distriktene med henblikk på samarbeide over distriktsgrensene rettet inn mot innsatsstyrkene – dette bør gi flere og bedre fagkurs. – Kortere samlinger gir bedre oppmøte, bedre treningsutbytte og mer igjen for hver investert krone. Og ikke minst bedre rekruttering! Om progresjon – Alle har sine sterke og svake sider. Vi prøver å finne det folk er gode på, og så bruker vi de kunnskapene for alt det er verdt. Mange har vært med og påvirket hvordan troppen skal være slik at vi får en følelse av at vi drar lasset sammen. Jeg føler vi har hatt en god progresjon fra vi startet, ikke minst med mange lærerike, gode og interessante øvelser. Samtidig som vi har stor frihet som troppssjefer innenfor direktivene som gjelder, så har distriktet og styrkesjef gitt oss høyre og venstre begrensning å arbeide innenfor, og dermed gitt oss gode rammebetingelser å jobbe under. Om øvelser og oppdrag – Vi har vært med på flere typer øvelser i tillegg til våre egne, interne. EODEX i Tromsø, to Cold Response-øvelser, samtrening med Nederlansk marineinfanteribataljon og flere skarpe vakt- og sikringsoppdrag. – Alt har vært med på å heve kvaliteten på troppen og Claymore som helhet. Tilbakemeldinger både fra egne og andre lands styrker har vært positive. De er overrasket over kvaliteten vi holder. Skarpe oppdrag og tosidige øvelser er både lærerikt og motiverende. Slikt håper jeg det blir mer av i årene som kommer. Troppen vår har og har hatt soldater med tjeneste fra Libanon, Somalia, Balkan og Afghanistan. Deres kunnskaper og erfaringer er nyttig i forhold til troppens utvikling. Mottoet vårt er ”Sammen er vi best!”. PAPPA: Jan-Erik Winther er I pappapermisjon, og tok med datteren Maia for å se litt på hva troppen han er med i drev med under Øvelse Barfrost I Harstad. Jan-Erik Winther Om trivsel – Jeg er nå 35 år gammel, jobber som kanonlagfører, skal være i Heimevernet i hvert fall til jeg er 44, og jeg stortrives! Da jeg kom inn i HV for første gang i 1996, ville jeg ha meg en befalsutdannelse. Dette blant annet fordi jeg ville gi litt når jeg først var inne. Da jeg etter noen år ble presentert for innsatsstyrkekonseptet var jeg ikke i tvil. Dette ville jeg være med på! Det har svart til forventningene og mer til. godt hjulpet av kommandoen og distriktet. Vi står selv for mye av eget lags utdannelse og trening. Jeg trener mitt kanonlag, men jeg blir også trent av andre hvor jeg fungerer sammen med folkene mine. Vi er på mange måter selvhjulpne. Troppssjef Viggo Svanstrøm sjekker ut status på de respektive lagene sine sammen med oss, og koordinerer med ledelsen i Claymore hva vi skal trene på. Dette synes jeg fungerer aldeles utmerket. – For meg er det både en jobb og en hobby å være med i innsatsstyrken. Bland dette sammen med en dugelig porsjon forsvarsvilje, tilliten vi lagførerne blir til del og ansvaret vi blir pålagt, spennende og gode opplevelser og troppens iboende evne til å skape trivsel, så borger det for at treårskontraktene kan bli mange. Om utdanning i HV – Jeg har vært på flere typer kurs. Grunnkurs lederskap, Lagførerkurs, Troppssjefkurs 1 og 2-kurs og sanitetskurs (kanonlagførerkurs? Andre kurs?). Kvaliteten på disse kursene og den påfølgende kompetansen jeg og – Vi har et veldig bra miljø hos oss, ja i hele de andre lagførerne får gjennom HV-utdanI-styrken. Alle bidrar på hver sin måte. I tropnelsen, har vært med pen vår går sjefen på å bygge opp under og lagførerne foran tilliten vi har blitt vist som gode eksemfra nivåene over oss. pler, samtidig som Heimevernsskolen på troppssjefen er oppDombås er flinke. Den tatt av balansen melkompetansen de viderlom å stille krav til ebringer til oss i HV er folkene sine, og at vi særdeles bra, og er med skal trives og ha det på å løfte kvaliteten på gøy. Samtidig som vi skal være seriøse. Halvor Tollefsen til Venstre & Bjørn Nilsen til alt vi gjør Dette fungerer veldig Høyre. Om trening og øvbra, synes jeg. Om å opplyse arbeidsgivere – Den utdannelsen og treningen vi får og har fått gjennom HV, synes jeg noen på sentralt hold burde informere våre arbeidsgivere om. De vi jobber for i det sivile har mye igjen for den militære tjenesten vi bedriver opptil 30 dager, kanskje mer, i året. Vi trener på ting vi har bruk for sivilt, og blir bedre kjent med oss selv. Tenk på ”Respekt, Ansvar, Mot”. Bare der er det mye å hente som menneske og medarbeider i det sivile. Dette synes jeg det burde vært opplyst bedre om. Det vil også være med på å gjøre det lettere å få fri fra vårt sivile arbeid til nødvendig øving og trening. ing Om antall treårskontrakter Rolf K. Ytterstad – Lagførerne hos oss har blitt prioritert på kursing de årene jeg har vært med. Veldig Rolf K. Ytterstad Desember // HV-bladet 29 SALUTT: Fra en tidligere salutt – Fenrik Tverli og Løytnant Riise-Hanssen avfyrer 3. kanon den 17. mai 2010 Derby’s artilleri avfyrer historisk salutt GREBE: Det er viktig med samarbeid visst du skal være med i innsatsstyrken Derby jakter de beste Innsatsstyrke Derby gjennomførte i høst et av årets opptak. Nye mannskaper ble håndplukket og gitt en introduksjon til treningsformene som venter dem i tjenesten. Et intensivt opptak ventet de håpefulle. Derby har gjennom flere år testet ulike modeller for opptak. Basert på evalueringer tror man at man nå har funnet den riktige formen. Noen av kandidatene har allerede tjenestegjort i styrken på prøve i noemn måneder, mens andre nettopp har meldt sin interesse for Heimevernets innsatsstyrker. Alle må uansett bestå opptaket for å bli fullverdige medlemmer i Derby. opplæring samtidig som man får mulighet til å evaluere den enkelte i ulike situasjoner, fortsetter Skrede. Setter høyere krav I kommandoplassen koordineres aktivitetene med stor nennsomhet. Lt Eivind Bakke er nestkommanderende for opptaket og gir ordre til følgebefal og sikkerhetspersonell. Sjef for Derby, major Knut Skrede, mener innsatsstyrkene nå er inne i en viktig fase i rekrutteringsarbeidet. - Hovedmålsetningen er å finne de beste kandidatene. Etter en oppbyggingsperiode der innsatsstyrkene har jobbet mye med å få fylt opp tropper og lag, er vi nå i en situasjon hvor vi kan selektere grundigere og sette enda høyere krav til kandidatene, forteller han. Individuell evaluering Utenfor kommandoplassen er det travelt. Kandidatene er merket med nummer, inndelt i lag og har fått en varslingsordre – de skal på oppklaringspatrulje! - Hensikten er å gi kandidatene faglig 30 HV-bladet // Desember 2010 Lagførere forsøker å organisere sine nye lag, mens enkeltmenn jobber med utstyr. Tiden er knapp, og målet er langt unna. Her må alle stå på og bidra for at laget skal komme i mål. God styring - Vi forsøker å utnytte ressursene slik at opptaket blir kostnadseffektivt. Da må vi som deltar ha flere roller og hjelpe hverandre. Det blir travle dager, men vi har med oss en dyktig og motivert gjeng som er håndplukket til rollene, forteller Bakke som legger til at de også får mye igjen for strevet i form av ledererfaring. Følgebefal Følgebefalet er blant de viktigste brikkene i evalueringen. Med vaktsomt øye observerer de kandidatene og evaluerer deres innsats underveies. Evnen til å håndtere stress, nye oppgaver og fysisk slit er viktige egenskaper de ser etter i kandidatene. Sersjant Hannevig-Larsen er følgebefal for lag 3 og hevder å få et godt utbytte av opptaket. - Dette er en god tjeneste for oss. Vi får erfaring både som veileder og instruktør og i tillegg blir vi godt kjent med de nye soldatene våre, sier han. 30 nye soldater Da opptaket er avsluttet har enkelte måttet kaste inn håndkleet, men 30 nye soldater kan klistre avdelingsmerket til Derby på uniformen. - Med den treningstiden vi får tildelt er vi avhengige av å knytte til oss folk med solid erfaring fra for eksempel internasjonale operasjoner slik at vi ikke må starte utdanningen på helt grunnleggende nivå. I denne sammenhengen ser dette opptaket meget godt ut og vi har tatt opp mange dyktige soldater Derby skal få stor glede av i tiden som kommer, avslutter Derby-sjef Skrede. Lt Andreas Kallhovd Henrik Holmberg Derby består av mer enn bare grønn tjeneste – det hender også at soldatene tar av seg den grønne uniformen og ifører seg paradeantrekk. Derby har de siste årene hatt ansvaret for HV-02’s oppgaver innen saluttering fra Akershus Festning. Salutt – en hilsen og æresbevisning Salutt for statsoverhoder, høytidsdager og besøkende marinefartøyer har lange tradisjoner. Salutt betyr hilsen eller æresbevisning på latin, og skikken oppstod som en del av seilskutetiden. Skip hilste hverandre og havner de besøkte ved å avfyre et antall kanonskudd uten kule, og lot de tomme kanonene stå synlige ute av kanonportene. Festningen eller det møtende skipet fikk dermed bekreftet at den andre part hadde fredelige hensikter, og svarte på samme måte. Skikken ble videreført til en rekke andre anledninger, som kongelige fødselsdager, kroningsseremonier, begravelser og skifte av kommandant på en festning. Det har eksistert en mengde regler og tradisjoner rundt salutt, og feilaktig eller manglende salutt for høyere rang eller større båt kunne bli oppfattet som dødelige fornærmelser. Christian IV er en av de som innførte regler på området, og enkelte av bestemmelsene hans må ha gått på bekostning av både kruttlager og nattesøvn: Ved ankomst eller avreise av en kongelig person til eller fra en marineflåte skulle det skytes 27 skudd – fra alle fartøyer! Hver gang Kongen hevet glasset under et taffel skulle det avfyres 3 skudd. Christian var en ivrig begersvinger… I dag er Akershus Festning en av de saluttpliktige festningene i Norge, og det skytes salutt på alle de offisielle merkedagene samt ved statsbesøk og flåteanløp. Det innebærer at Derbys saluttlag utfører mellom 10 og 15 salutter i året. Det skytes normalt 21 skudd med 5 sekunders mellomrom, og skytset som Utfordringene gikk ikke bare på mengden ammunisjon med tilhørende kruttrøyk, men også på timing og presisjon. Saluttlaget måtte ta i bruk utkikksposter fra Kommandantskapet og samband for å telle skudd fra det nederlandske skipet, og holde greie på hvor Dronning Beatrice og Kronprinsen befant seg. Saluttjenesten er et flott avbrekk fra feltDerbys saluttlag består av 20 mann fra Innsattjenesten i Derby, sier Sjt Hansen, skytter på stropp 4, og samarbeider tett med Komman2. kanon ved statsbesøket. Som utdannet dantskapet på Akershus i forbindelse med artillerist er jo dette saluttjenesten. tilbake til røttene, og en stor ære å få være Statsbesøk 1. juni med på. 2010 – en historisk Dagens salutt var vansalutt skelig, men drillen sitStatsbesøket til ter. Vi fikk også betalt Dronning Beatrice av for timene med puss Nederland i juni gav og vedlikehold, ingen Derby’s mannskaper av kanonene hadde en ekstra utfordring. feilfunksjoneringer. Dronning Beatrice Det blir nok en liten ankom Oslo i et marisamling etter endt nefartøy, og ble møtt 1890: – Akershus salutterer for Keiser Wiltjeneste i dag, med av Kronprins Haakon helms statsbesøk, og en rekke marinefartøy en skål for Kongen og på honnørbryggen. svarer artilleriet! Saluttreglementet ble fulgt, og AkersSalutten ble grundig dokumentert av FAKT, hus Festning hilste både Dronning Beatrice, Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon. Nederland, det nederlandske fartøyet og Både Derby’s mannskaper og KommandanKronprinsen med hver sin salutt. tskapet konstaterte at det siste årets oppusning av batteriet har gitt resultater, både i Til sammen avfyrte Akershus 4 x 21 skudd, form av stil og funksjon. mens det nederlandske fartøyet svarte med 2 x 21 for Norge og Akershus. Dette er et historisk antall skudd, det har ikke blitt avfyrt en så Lt Andreas Kallhovd omfattende salutt på den tiden Kommandantskapets nåværende arkiver dekker. brukes er 3 tyske bakladekanoner bestilt til forsvar mot svenskene i 1905. Til en standard salutt benyttes et mannskap på 8 – to mann på hver av 3 kanoner, samt saluttkommandør og skuddteller. I tillegg støtter MP Oslo med sikkerhetsvakter. Desember // HV-bladet 31 Modernisering av Heimevernets nettenester Forsvarets.no og Heimevernets ekstranett skal bidra til at Heimevernet kan kommunisera meir direke med sine målgrupper. 2011 vert starten på ein ny tid i Heimevenets kommunikasjonsarbeid. Lansering av forsvarets nye nettsider (forsvaret.no) og Heimevernets ekstranett vil bety tettare integrasjon med resten av Forsvaret når det gjelder kommunikasjon til offentlegheit og eit heilt adskilt nett for å halda kontakt med våre eigne styrkar. Kva er forsvaret.no og Heimevernets ekstranett? Forsvaret.no er forsvarets nye nettsider og skal erstatta dagens mil.no. Målsetjinga med forsvaret.no er å få til god kommunikasjon med viktige målgrupper. Dei primære målgruppa er definert til å vera rekruttering (utdanning og karriere), vernepliktige, familie og veteraner. I tillegg skal det vera ein omfattande seksjon for fakta om Forsvaret. Informasjonsoffiserane i distrikta vil få nye rollar når det gjelder publisering på forsvaret.no. I tillegg til sider med informasjon som er opne for allmennheita skal det finnast lukka sider for bestemte brukargrupper, deriblant Heimevernets personell. For at Heimevernet skal kunne kommunisera med heile organisasjonen vart det derfor meldt inn eit ekstra behov og Heimevernets ekstranett vart løysinga. Ekstranettet vil fungera som eit lukka intranett på internett, og skal gje informasjon til alle autentiserte og autoriserte brukara i løysinga, i tillegg til diskusjonsforum og andre applikasjonar. Min-ID I fyrste omgang vil Heimevernets ekstra32 HV-bladet // Desember 2010 nett verta ei open løysing, men etterkvart vil Heimevernets ekstranett få MinID som pålogginsklient. Årsaka er at man må vera heilt sikker på kven brukaren er, og at denne er kjent av Forsvaret. Fordelene med ein slik løysning er at man i større grad kan halda all informasjon intern og målgrupperetta ettersom eksterne ikkje vil kunne få tilgang på innhaldet. Alt innhald på ekstranettet skal vera ugradert. Fram til Heimevernets ekstranett vert lansert vil mil.no fungera som før. Forventa lansering av Heimevernets ekstranett er fyrste kvartal 2011. Det er Heimevernsstabens presse- og informasjonsavdelingen, i samråd med avdelingene, som skal lede utviklingen av HVs ekstranett. Nye roller i HVs ekstranett Til Heimevernets ekstranett vil ein hovudansvarleg i kvart distrikt, innsatsstyrkane og kvar G/N-1 ha publiseringsrettigheitar til spesifikke sider, særleg kurssida for eige distrikt slik at desse er oppdaterte til einkvar tid. Områdesjefar, eller personar utpekt av desse, bør også gjes rettigheiter på eige områdeside slik at informasjonsdistribusjon forenklast internt i områda. OPL/K PIO bør gjes tilgang til eige distrikts sider. Bjørn Wests Krav Maga og Nærkampseminar Noen blåmerker og småkutt må enn regne med når nærkampgruppen Innsats igjen barker sammen i et hardtslående Krav Maga seminar. Geir Bøe Skjermdump Desember // HV-bladet 33 Innledning Å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner er enhver heimevernsoldats hovedoppgave. Soldaten skal kunne støtte i fred, krise og krig og kunne operere over hele spekteret. For å komme seg trygt og helskinnet gjennom et krevende oppdrag kan nærkamp, og metoder for å bringe en motstander under kontroll, være viktig. Innsatsstyrke Bjørn West med sersjant Jens Christian Andersen i spissen har satt fokus på dette. Dette er andre gang Bjørn West gjennomfører et Krav Maga-kurs. Sist var det over 20 deltagere. Denne gangen var det antallet nesten doblet. Dette sier noe om hvor populær gruppen har blitt. ”Her gis det ingen poeng for stil” Krav Maga består av flere enkle teknikker som bygger på instinktive reaksjoner ovenfor truende situasjoner. Naturlige bevegelser og logiske forsvarsteknikker skal få utøveren opp på et høyt nivå på relativt kort tid. Teknikkene kan brukes ved slag og spark mot kroppen, men også når trusselen er slagvåpen, kniv, pistol eller håndgranater. Alle teknikkene bygger på det samme, og har bare minimale forskjeller. 34 HV-bladet // Desember 2010 Forskjellene på militær nærkamp og sivil nærkamp er avslutningen på teknikkene. I sivil sammenheng dreier det seg først og fremst om å stoppe trusselen for så å komme seg raskt unna, mens i en militær sammenheng kan ønsket være overgivelse eller å få motstanderen satt ut av spill . - Det som skiller militær nærkamp fra kampsort er at her er det blodig alvor. Vi har teknikere, og vi har krigere, forteller Rune Lind. Engasjert Nærkampgruppen Innsats ble stiftet av Sersjant Jens Christian Andersen i slutten av 2008. Han er til daglig instruktør i nærkamp og er hovedinstruktør TIM (trening i maktanvendelse) og nærkampinstruktør nivå 2. Han har også tre svarte belter i diverse kampsporter. I Bjørn West har han ansvar for etterforskningslaget, er skyteinstruktør og har ansvar for det fysiske samt det som omhandler militærpolitiet. Gruppen har faste treningsøkter hver onsdag, og det har vært et stadig voksende oppmøte som per dags dato ligger på 12 – 15 deltakere. Treningsøktene er godt planlagte, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Planer blir satt opp for hvert semester med en nøye oppsatt gjennomføringsplan. I tillegg var også denne gangen Rune Lind, leder for det norske Krav Maga, med. Han har den høyeste graden i Norge, Expert 3, og han har også militær- og politi-instruktør utdannelse. Nytt denne gang var at nå kom også Bård Trones og Lee Harris fra Bergen Kickboxingklubb. Så her var det ingen mangel på erfaring og kompetanse. Bare gjør det! - Et av suksesskriteriene for en god soldat er at han er i god form, behersker nærkamp, er selvsikker og kan alle aspektene i forhold til sin oppgave, sier Gaute Gunnarskog. Nærkampkurset har vært viktig for Major Gaute Gunnarskog, sjef innsatsstyrke Bjørn West. Han har vært med å støtte nærkampgruppen på alle tenkelige måter. Både med utstyr for å få gjennomført treningen, og med å backe opp soldatene. Som sjef viser han tydelig at han bryr seg om hver enkelt soldat, og ønsker å gjøre det han kan for å skape en ny arena for kameratskap. - Dette er utrolig verdigfullt både for mannskapet og innsatsstyrken generelt, mener Gaute Gunnarskog. - Det er viktig å starte i det små, og bygge det sakte men sikkert opp. Om noen ildsjeler tar et tak og får det til å fungere vil flere ønske å være en del av fellesskapet. For å realisere en styrke som dette er det helt nødvendig med en målrettet ledelse samt ildsjeler. Slik karakteriserte Gaute Gunnarskog metoden for å bygge opp et lag som Innsats. Og han oppfordrer alle til å stille på treningene. Her er det målrettet trening på et høyt nivå som gir effekt. Positivt for gruppen, soldatene osv Det finnes mange gode grunner til å være med i nærkampgruppen. For det første er treningen med på å utvikle gode egenskaper hos soldatene. Nærkamp er veldig bra for utholdenheten. - Det å svette litt sammen er god teambuilding, noe som er viktig når en senere skal stå ved siden av hverandre i en krigssituasjon, mener Gunnarskog. - Disse elementene sammen vil også gi deg et bedre sivilt liv. Store deler av kunnskapen kan trekkes ut til det sivile og være verdigfullt der. Det jobbes også veldig mye med å skape trygghet og mestringfølelse slik at soldatene føler seg trygge på å brukt makt om det skulle være nødvendig. Evnen og ikke minst viljen til å forsvare seg når enn må, samt ferdighetene til å kunne gjøre det er utrolig viktig, sier Major Gunnarskog trangt mellom radene og stor intensitet blir det raskt vanskeligere å utføre de teknikkene som er øvd inn. Her fikk soldatene virkelig prøvd seg i en simulert reel situasjon. Evnen til å holde hodet kaldt og å stole på de innlærte teknikkene ble her virkelig satt på prøve. ”Hostage Rescue” Søndag kom Bård Trones og Lee Harris og underviste i slagteknikker, sparketeknikker, kombinasjoner, sparring og teknisk trening. Kurset startet med trening forbeholdt instruktører og erfarne viderekomne. Lørdagen gikk med til generell Krav Maga-teknikker der Rune Lind var instruktør. Mange av øvelsene rettet seg mot kveldens høydepunkt - praktisk trening i kjøretøy i fart - eller ”Hostage rescue” i buss. En stor suksess Nærkampgruppen er unik i Heimevernsammenheng. Den er realisert gjennom sivil kompetanse og 15 års erfaring. Det er blitt opparbeidet et lokalt samarbeid med sjøforsvaret, og det er for øyeblikket veldig mange baller i lufta. Soldatene var fornøyde etter en hard men lærerik helg og det var ikke tvil om at det var stemning for videreføring av denne type trening. Det ble brukt mange øvelser i treningen. Blant de mest populære var defleksjonsøvelsen som populært ble kalt Zombie-mode. Her fikk deltakerne kjenne på stresset og kaoset som kan prege en situasjon samt prøve seg litt på den psykiske biten av nærkamp. Litt utpå kvelden var det klart for kveldens høydepunkt. Bussen var klar og mannskapet giret. Varmt, kaotisk og brutalt var blant inntrykkene etter endt økt. Med en buss i fart, Anders Nuntun Anders Nuntun Desember // HV-bladet 35 Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 Ledig stilling som områdesjef – Sirdal heimevernsområde Det er ledig stilling som områdesjef for HV-08222, Sirdal heimevernsområde, for tilsetting snarest. Stillingen som områdesjef er et åremål for inntil 5 år, med mulighet for forlengelse. Stillingen er en bistilling som søker må håndtere i tillegg til eventuelt annet arbeid. Det er derfor en forutsetning at søker har tilstrekkelig ledig tid til å ivareta stillingens gjøremål og oppgaver. Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal innen alle forsvarsgrenene, samt HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også søke. Det frivillige Skyttervesen (DFS) har 150.000 aktive skyttere fordelt på 870 skytterlag. Organisasjonen ble opprettet av Stortinget i 1893, og er i dag Forsvarets største sivile støtteorganisasjon. Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat og har kontorlokaler i Lørenvangen 19 i Oslo. Les mer om DFS på www.dfs.no. Stillingen som GENERALSEKRETÆR for Det frivillige Skyttervesen (DFS) og sjef for Skytterkontoret i Oslo blir ledig med ønsket tiltredelse medio 2011. Dette fordi vår nåværende generalsekretær går av med pensjon. Tidspunkt for tiltredelse kan til en viss grad avtales. SKJERMBILDER: Bilder fra E-læringskurset En milepæl for Forsvaret OSLO: 8. oktober ble den nye modellen av «Grunnkurs lederskap» lansert i Heimevernsstaben. For Forsvaret sin del er dette det første offisielle kurset som går på internett. Kurset vil bestå av to deler, del I som er en E-læringsmodul og del II som er praktisk gjennomføring. Til sammen vil dette i fremtiden utgjøre det nye grunnkurs lederskap. Hovedfokus på kurset er lederskap, pedagogikk og instruksjonslære. Med på lanseringen var Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), generalmajor Kristin Lund, og hun tror vi vil se flere kurs av denne typen fremover. - Dette er glimrende måte å gjennomføre et kurs på. E-læringsmodulen tar ned kostnadene og varigheten av kurset, noe som forhåpentligvis fører til at flere elever gjennomfører, sier Lund. Interneffektiviserer Kurselevene får kompensasjon til å gjennomføre den teoretiske delen av kurset hjemme hos seg selv via internett, og vil slippe å måtte reise fra jobb og familie for å danne seg grunnlaget for den praktiske av kurset. 36 HV-bladet // Desember 2010 GIHV fikk selv en gjennomgang av elæringsmodulen og var meget godt fornøyd med det hun fikk se. - Det ser veldig lovende ut. Det blir spennende å se hvordan responsen og evalueringen blir. Dette er en god måte å interneffektivisere vår kursportefølje, sier Lund. GIHV avslutter med å rett en stor takk til alle de som har bidratt i dette prosjektet. Grunnkurs lederskap er ett av de første kursene elevene møter på når de tar befalsutdannelse i Heimevernet. Oppdrag på løses I E-læringsmodulen vil elevene bekle ulike lagførerstillinger i Landheimevernet og Sjøheimevernet. Gjennom fire forskjellige scenarier som oppstår under løsning av et oppdrag, vil eleven få utfordringer knyttet til eget lag innenfor områdene lederskap og utdanning. E-læringsmodulen er utviklet av Mintra AS i samarbeid med ADL-kontoret/Forsvarets høyskole, Forsvarets logistikkorganisjasjon og Heimevernets skole- og kompetansesenter ved prosjektansvarlig major Tor Arne Nyøygard. Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 vil være først ute med gjennomføring av grunnkurs lederskap etter ny modell. Elevene på dette kurset skal individuelt på egen PC gjennomføre E-læringsmodulen i tidsrommet 8-22 oktober, og samlet gjennomføre den praktiske delen på Heistadmoen 23-29 oktober. Generalsekretæren er den daglige leder av Skytterkontoret med 15 ansatte og har ansvar for de kontor- og administrasjonsoppgaver som ved instruks er pålagt stillingen. Stillingen er tillagt sekretærfunksjonen for Norges Skytterstyre med rapporteringsplikt til styret og Skyttertinget. Vi søker etter en person som har innsikt i Det frivillige Skyttervesens organisasjon og arbeid. Videre bør søkeren ha interesse for forsvarssak og ha god kjennskap til Forsvaret. Høyere utdannelse er en fordel, men også søkere med annen relevant utdannelse, lederegenskaper og erfaring fra DFS eller annet organisasjonsarbeid er aktuelle. Søkeren bør beherske engelsk, skriftlig og muntlig. Lønn etter avtale. Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse og trekkes med 2 % av bruttolønn. Det vil bli krevet politiattest av den som tilsettes. Søknaden stiles til Norges Skytterstyre og sendes President Olav K. Vaaje, Vormvik, 4985 Vegårshei, innen 1.februar 2011. Forespørsel vedr. stillingen rettes til generalsekretær Kurt Arne Berglund, Skytterkontoret, tlf. 23 17 21 06, m 91356412. Avdelingen kan tildeles oppdrag ifm objektsikring av viktig infrastruktur i nærområdet. Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting. Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. Områdesjef er tillagt grad som kaptein/Rittmester/kapteinløytnant. Stillingen avlønnes med 7 % av lønnstrinn 45 i Statens A-lønnstabell, for tiden kr. 2.131,-. Lønnen er skattepliktig. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-trinn i forhold til størrelsen på området. I tillegg til lønn gis det et skattefritt administrasjonstillegg på for tiden kr 1600.pr mnd. Dette skal dekke bruk av telefon, kontor og korrespondanse, møtevirksomhet og forvaltning av avdelingens lager innenfor nærmere bestemte rammer. I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ. Skriftlig søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester sendes til: Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 Postmottak 2617 LILLEHAMMER innen 1. desember 2010 Ved spørsmål om stillingen kan søkeren ta kontakt med personellseksjonen/HV-08, tlf 5134 3911/90537102 FORSVARET Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 Ledig stilling som områdesjef – Agder og Rogaland stabsområde Det er ledig stilling som områdesjef for HV-08001, Agder og Rogaland stabsområde, for tilsetting snarest. Stillingen som områdesjef er et åremål for inntil 5 år, med mulighet for forlengelse. Stillingen er en bistilling som søker må håndtere i tillegg til eventuelt annet arbeid. Det er derfor en forutsetning at søker har tilstrekkelig ledig tid til å ivareta stillingens gjøremål og oppgaver. Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal innen alle forsvarsgrenene, samt HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også søke. Avdelingen kan tildeles oppdrag ifm logistikkstøtte og understøttelse til andre avdelinger i Agder og Rogaland. Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting. Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. Områdesjef er tillagt grad som kaptein/Rittmester/kapteinløytnant. Stillingen avlønnes med 9 % av lønnstrinn 45 i Statens A-lønnstabell, for tiden kr. 2.739,-. Lønnen er skattepliktig. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-trinn i forhold til størrelsen på området. I tillegg til lønn gis det et skattefritt administrasjonstillegg på for tiden kr 1600.- pr mnd. Dette skal dekke bruk av telefon, kontor og korrespondanse, møtevirksomhet og forvaltning av avdelingens lager innenfor nærmere bestemte rammer. I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ. Skriftlig søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester sendes til: Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 Postmottak 2617 LILLEHAMMER innen 1. desember 2010 Ved spørsmål om stillingen kan søkeren ta kontakt med personellseksjonen/HV-08, tlf 5134 3911/90537102 FORSVARET Kurset vil gi Heimevernet en mulighet til en helhetlig inngangsportal til læring rundt lederskap og instruksjonslære for nye lagførere. Geir Bøe Geir Bøe Desember // HV-bladet 37 SIVIL STØTTE: Klar til aksjon, og ikke bare klar til strid. Dette fikk man blant annet se i vår. Da deltok mannskaper fra nettopp denne avdelingen, under leteaksjonen i Jamtfjell etter den tragiske skredulykken der. Klar til strid - men også til sivil støtte Det ble en ”eksamen” med skikkelig smell i for Sør-Hålogaland utrykningsområde, som hadde sin trening i november. I vår deltok mannskaper fra nettopp denne avdelingen, under leteaksjonen i Jamtfjell etter den tragiske skredulykken der. KANON: Her drønner ett av drøye 40 kanonskudd under denne ukas HV-trening på Drevja. En kald novembermorgen var det nemlig klart for trening på ildoverfall som avslutning på den feltmessige delen av øvelsen. Puljevis var store deler av de rundt 160 soldatene involvert og det ble skutt både mye og med alt, fra AG-3 geværer til RFK-kanonener. Det er ingen tvil om at utrykningsområdene er sjefens knyttneve. Satses på To gjennomføringer på hver pulje med god tid til evaluering mellom, vitner både om et pedagogisk opplegg, men også om en øvelse som ikke gikk på sparebluss. – For det første er skyting en motiverende og viktig aktivitet for våre styrker, men det er i tillegg avgjørende at vi trener med kvalitet når vi først trener. De fleste her har ikke vært inne siden 2007, påpeker områdesjef, kaptein Tore Dahl, som tror årets øvelse har gitt mannskapene et tydelig signal om at de er en styrke det satses på. på enkeltmannsnivå innen f.eks kart og kompass og ikke minst sanitet, men vi har også jobbet på lagsnivå med taktisk forflyting og oppklaring, for å nevne noe. Dahl var for øvrig meget tilfreds over egne styrker etter endt øvelse. – Vi har nådd de målene vi satte oss før øvelsen. Mannskapene har vist en veldig positiv innstilling gjennom hele uka, og hevet nivået på de områdene vi ønsker erte øvelsen på tirsdag og tok seg god tid til å følge med på det som foregikk. – Det er alltid hyggelig å være tilstede på slike øvelser som dette, men jeg må si meg imponert over både gløden og prestasjonene til soldatene her. Det er tydelig å se at man har gjort gode forberedelser i område 102, fastlo Fransson som allerede dagen etter var på plass i Bodø for å bivåne en øvelse der Imponerte distriktssjefen En annen som tydelig gledet seg over mannskapenes ferdigheter var distriktssjefen, oberstløytnant Jan Erik Fransson. Han inspis- Korporal Espen Leirvik Korporal Espen Leirvik Deltok i leteaksjonen på Jamtfjell KNYTTNEVE: Det er ingen tvil om at utrykningsområdene er sjefens knyttneve. 38 HV-bladet // Desember 2010 De kommende årene håper han dessuten på noe hyppigere treninger. Etter innsatsstyrken Heron er det nemlig disse soldatene som må trå til ved behov, over hele Nordland fylke. At behovet er høyst reelt fikk man blant annet se i vår. Da deltok mannskaper fra nettopp denne avdelingen, under leteaksjonen i Jamtfjell etter den tragiske skredulykken der. Derfor poengterer Dahl at det ikke er bare skyting det trenes på. – Neida, gjennom uka har vi også drevet oppfrisking av ferdigheter Treffsikker: Jan Ove Herring var en av flere som imponerte distriktssjefen med sine skyteferdigheter. Desember // HV-bladet 39 Mediaoppmerksomhet Heimevernets 016´avdeling har fått mye mediaoppmerksomhet i det siste. Avviklingen av styrkeproduksjonen samt ny struktur for de nedlagte troppene har stått i høysetet. Her har vi sett gjennom de viktigste sakene. Trenger ikke «spesialsoldatene» Vi kan ikke bruke forsvarets ressurser på oppgaver som ikke finnes. Derfor blir de fem HV 016-troppene nedlagt. Oppgavene de skulle utføre eksisterer ikke lenger. Derfor blir de fem troppene nedlagt, fastslår general Harald Sunde til Dagbladet. 03.12.10 Dette innebærer at distriktene skal overføre tropper til allerede eksisterende strukturelementer eller etablere nye strukturelementer ved behov. HV 016s tillitsvalgte Thomas Lund Nielsen sier i følge Aftenposten at de er fornøyd dersom I dag så må forsvarsminister Grete Faremo forklare seg i Stortinget om forsvarssjefens sine hastebeslutning om å legge ned elitestyrken HV-016 i Heimevernet. Forslaget om nedleggelse ble avslørt i NRK tidligere i høst - og kom som lyn fra klar himmel på soldatene. Men til tross for høylytte protester, ble vedtaket gjort i forrige uke. NRK P2 - Politisk kvarter, 26. nov 2010 Vurderer rettssak Hege Holm Etter at det ble kjent at Forsvaret vil legge ned Heimevernets spesialgruppe, HV016, har reaksjonene ikke latt vente på seg. Soldatene i spesialgruppen varsler nå at de kan komme til å gå til søksmål mot sin arbeidsgiver. NRK P2 - Dagsnytt 18, 24. nov 2010 HV 016 - andre oppdrag og nytt navn! - Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, er opptatt av å videreføre kompetansen i de tidligere 016-troppene, samtidig som personellet ivaretas på en best mulig måte. GIHV har derfor besluttet at det tidligere 016-personellet organiseres med utgangspunkt i de lag og tropper 016-elementet tidligere var oppsatt som. Må forklare seg om Heimevernet Sunde: - HV016 har overlevd ved en forglemmelse det er korrekt at avdelingen kun endrer navn, mister militær livvakt og eskorte, og for øvrig fortsetter som før. Befalets fellesorganisasjon 01.12.10 – Full tillitskrise i Heimevernet – Tillitskrise Han mener det er full tillitskrise mellom HV- soldatene på den ene side og forsvarssjef Harald Sunde og Generalinspektøren for Heimevernet på den andre. – Det har ikke vært noe tegn til dialog i det hele tatt. Nå håper vi de tar til fornuft og prater skikkelig med oss, sier Lund Nielsen. Dagsavisen 26.11.10 Forsvarssjef Harald Sunde avvikler Heimevernets eliteavdeling 016 som har sier har overlevd ved en forglemmelse. Elitegruppen, som ble opprettet i 1987, er forlengst utgått på dato fastslår Sunde. Avdelingen ble omtalt som nedleggingstruet allerede 26. september. Siden da har debatten bølget om avdelingens relevans. Den diskusjonen vil Sunde nå parkere. Nedleggelsen vil frigjøre 20 millioner kroner, noe Heimevernet kan bruke til å trene 7000 40 HV-bladet // Desember 2010 vanlige HV-soldater i året. NRK P1 - Dagsnytt, 17. nov 2010 Reineklassen ner overfor HA Frps holdning som uklok. - Det er nemlig viktig og riktig for Forsvaret at HV-staben kommer nær de operative enhetene. Østerdal garnison med Terningmoen og Rena leir er nemlig Forsvarets tyngdepunkt i Sør-Norge, sier Slagsvold Vedum. At HV-staben flyttes til Elverum, betyr 40-50 nye arbeidsplasser for byen. Målet er at flyttingen skal gjøres unna i løpet av 2011. Stortingsrepresentant Per Roar Bredvold (Frp) sier partiets hans av to hovedgrunner er imot å flytte HV-staben fra Oslo til Elverum. Den ene er at partiet er skeptisk til hvordan dette slår ut for Heimevernet og Forsvaret. Den andre grunnen er at flyttingen kommer til å koste en god del. Frp synes ikke regjeringen har gjort godt nok rede for hvor de pengene skal tas fra. - Vi er redd at HV må betale kostnadene for å flytte over det vanlige budsjettet sitt. Da fører det til at enda færre HV-soldater får øve, og det er vi imot. Kuttene i øvelser og andre deler av virksomheten til HV er for store som de er, framholder Bredvold. Hamar Arbeiderblad, 30. nov 2010 Olav Tryggvason - Mobilt klasserom til sjøs I første omgang ble fartøyet stasjonert ved havneanlegget til Haakonsvern i Bergen der FLO vil ha ansvaret for å installere militær kommando, kontroll og informasjonssystemer om bord. Heimevernet skal lease to fartøy i Reine-klassen. Disse vil være med å styrke Heimevernets operative kapasitet i kystsonen, og gi Heimevernet ytterligere muligheter til å integrere de ulike delene av strukturen i felles oppdragsløsning. – En ikke så rent liten bonus er den operative kapasiteten disse fartøyene utgjør, sammen med våre mindre og hurtige flerbruksfartøyet, sier sjefen for SHV-kommandoen, kommandørkaptein Rune Furevik. Maritime magasinet 02.12.10 Flytting av HV-stab Strid om å flytte HV-ledelsen Regjeringen Stoltenberg får flertall i Stortinget for å flytte HV-staben fra Oslo til Terningmoen i Elverum, men Frp går imot. HAMAR: Det går fram av innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen om forsvarsbudsjettet for 2011. Også Høyre framfører i merknaden sin skepsis til å flytte HV-staben, men partiet konkluderer ikke med et nei, slik Fremskrittspartiet gjør. De andre partiene i komiteen støtter forslaget fra regjeringen. Stortingsrepresentant Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), som sitter i komiteen, beteg- Frykter de må betale for tvungen flytting HV frykter de må hente over 50 millioner kroner av eget budsjett når sentralstaben flyttes ut av Oslo. Summen tilsvarer øvelse for av en tredjedel av landets HV-soldater. Anders Nuntun Desember // HV-bladet 41 Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra: Det frivillige Skyttervesen Landsorganisasjonen i Norge Norges Bondelag Norges Fiskarlag Norges Idrettsforbund Norges Lotteforbund Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norske Kvinners Sanitetsforening Norsk Studentunion Næringslivets Hovedorganisasjon Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner TILLITSVALGTE PÅ TRYKK! Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er den øverste tillitsvalgte for landets pliktige og frivillige befal og mannskaper i Heimevernet. Christian Grahl-Madsen er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. [email protected] Landsrådet kritisk til budsjett Landsrådet for Heimevernet gjennomførte sitt siste møte for året 9-10 november. Sentralt i diskusjonene var den økonomiske situasjonen og øving i Heimevernet. JUL I KAKEBU Forhåpentligvis er det ingen av Heimevernets medlemmer som tilbringer julen i militære arrestfasiliteter. Jeg har tidligere tatt til uttrykk for at GIHV, som ansvarlig for anvendelsen av disiplinærsystemet i Heimevernet, burde gi nasjonale retningslinjer for hvordan regelverket skal anvendes overfor Heimevernets mannskaper. Det er nå klart at GIHV ikke vil gi slike retningslinjer. Dette gir oss som er tillitsvalgte en plikt til å følge nøye med i saker om refselse – og særlig i de tilfeller hvor arrest blir besluttet som refselsesmiddel. Områdeu- Områdesjefenes tid er begrenset. Refselser av personell, særlig de som ikke møter, er en tidkrevende oppgave. Selv om øvingsaktiviteten er lav, så er det grunn til å tro at det er et visst underforbruk av refselser. Det å ikke refse kan også være et brudd på likhetsprinsippet. Rett nok vil utøvelse av disiplinærmyndighet også styres av opportunitetsprinsippet. tvalget skal uttale seg til skyldspørsmålet i alle saker om refselse. Dersom slik uttalelse ikke innhentes og følger saken, så kan refselsen være ugyldig. Jeg har bedt GIHV om å redegjøre for hvilken kontrollrutine som er etablert for å påse at Områdeutvalgets uttalelse følger refselsessaken, og eventuelt om å omgjøre refselser som ikke kan dokumenteres å være i samsvar med regelverket. Det er et krav om likebehandling av like tilfeller i vår rettsstat. Jeg har bedt GIHV om å få en oversikt over antallet ulovlige uteblivelser, sammenholdt med antallet refselser for brudd på fremmøteplikten. Jeg har bedt GIHV om å redegjøre for hvordan utmåling av refselser praktiseres nasjonalt, for derved å kunne se om kravet til likebehandling er oppfylt i Heimevernet. HØYT SKATTET LEDER: Landrådets leder Gerd Kristiansen. Landsrådet som helhet var fornød med at Regjerningen har som mål å øke øvingsaktiviteten i 2011, men det ble uttrykt bekymring over at denne økningen ikke er fullfinansiert i budsjettet. - Vi ser med skepsis på om det er realistisk at målet om 38 % trening i 2011 vil kunne bli gjennomført. Ubalansen mellom Stortingets målsettinger og finansiering virker for stor til at det er mulig å oppnå målet for økt trening uten å gjennomføre tiltak som har langsiktige negative konsekvenser for Heimevernet, sier leder for Landsrådet, Gerd Kristiansen. Når det gjelder budsjettet i sin helhet mener Kristiansen at det ikke er tilstrekkelig økonomiske muskler for å oppfylle målene i kvalitetsreformen. Heimevernet har vist omstillingsevne. Med reduksjon fra 83000 til 45000, gjennomføring av kvalitets- og kulturreformen, reduksjon av antall distrikter og reduksjon av antall årsverk. - Det er mange faktorer som bidrar til Landsrådets bekymring om at Heimevernets operative evne er svekket de siste årene, og som Landsrådet mener svekkes ytterligere gjennom budsjettet for 2011, sier Kristiansen. Kritisk til sparetiltak Det har siden 2009 vært begrenset trening av heimevernsområdene, og ved utgangen av 2010 har 50 % av områdene ikke trent på 42 HV-bladet // Desember 2010 3 år. For Innsatsstyrken er planen at 75 % av troppene fylles opp. Samtidig signaliseres det at HV-016 skal nedlegges. - Soldatene i HV-016 er Heimevernets best trente og mest operative. En fjerning av HV016 vil også svekke Heimevernets evne til å være en del av styrkebrønnen til internasjonale operasjoner. Landsrådet for Heimevernet opplever at prosessen med nedleggelsen av HV-016 har vært uprofesjonell og ikke ivaretatt berørt personell. Dette er svært beklagelig siden mye av den høye kvaliteten er et resultat av høyt motivert personell med et sterkt engasjement og vilje til ekstra innsats. Landsrådet mener det er viktig å videreføre den beste kompetansen ved at personellet fra HV-016 videreføres i Heimevernet, sier lederen. Landsrådet er også kritiske til innsparing på oppkledning av nye soldater. De mener det kan bli enda mer utfordrende å få til dette i årene som kommer hvis dette blir utsatt nå. I tillegg stiller de spørsmål ved nedskjæringen i antall seilingsdøgn for Reineklassen. - Reineklassen gir økt operativ evne i kystsonen, men har allerede fått signaler om å seile færre døgn. Det påløper omfattende faste kostnader tilknyttet fartøyene uavhengig om de seiler eller ikke. Vi er bekymret for at den operative evnen i kystsonen ikke etableres i henhold til St.prp. 48, og at kostnadene likevel vil ta store deler av budsjettet, sier Kristiansen. Dyrt å flytte HVST 20. oktober sendte Landsrådet en henvendelse til Departementet med spørsmål om å få innsyn i utredningsdokumentene rundt flyttingen av Heimevernsstaben til Terningmoen. Den har de foreløpig ikke fått svar på. Nå er de bekymret for at flyttingen vil medføre kostnader som det ikke er tatt høyde for i budsjettforslaget for 2011. - Landsrådet er alvorlig bekymret for at dette vil påvirke øvingsaktiviteten i 2011. Derfor forutsetter vi at en eventuell flytting av Heimevernsstaben finansieres med ekstraordinære midler, sier Kristiansen. Det var mange saker oppe til diskusjon i løpet av møtet, og nevnes bør også Landsrådets kommentarer til forslaget om en halvering av antall HV-distrikter – en fanesak for Landsrådet som alltid har kjempet mot en reduksjon. - Landsrådet frykter at en halvering av distriktene vil bidra til å begrense HVs lokale fotavtrykk og forankring, og gi et kontrollspenn for distrikt som like godt kan gi økte kostnader som besparelser, konstaterer landrådets leder, Gerd Kristiansen. Kompensasjonstillegget - som utbetales til menige og korporaler som ikke får lønn fra sin arbeidsgiver under trening – er skattepliktig. Kompensasjonstillegget er på kr. 295,- per dag og kommer i tillegg til tjenestetillegg, barne- og ektefelletillegg. Skatteplikten er naturlig nok, all den tid tillegget er ment å erstatte / kompensere for bortfall av en ellers skattepliktig inntekt. Heimevernet opplyser at barne- og ektefelletillegg er skattefrie. Disse Soldatene har ikke mottatt lønns- og trekkoppgave og har derfor ikke medtatt inntekten i sin selvangivelse. Det er viktig at denne saken løses mellom Heimevernet og Skattedirektoratet og at soldatene holdes skadesløse. tilleggene er trekkfrie, men det er ikke nødvendigvis det samme som at de er skattefrie. Utfordringene står i kø i denne saken. Et alternativ som vurderes er å øke kompensasjonstillegget slik at nettoutbyttet for den enkelte soldat ikke påvirkes. Det er den enkle løsningen. Realiteten er at Heimevernet har unnlatt å innrapportere og trekke skatt av inntekter som er skattepliktige i en årrekke. 016 Nedleggelsen av 016 avdelingene har gitt Forsvaret og Heimevernet verdifull erfaringslærdom. Saken har blitt stor - ikke så mye på grunn av sakens kjerne – som på grunn av måten saken har blitt håndtert på. Det er vel liten tvil om at Forsvarssjefen har stor frihet til selv å velge hvordan han løser de oppdrag som er gitt ham av politiske myndigheter. Argumentet om at innretningen av Forsvaret på troppsnivå ikke er politisk – har stor tyngde. Forsvarssjefen må kunne trekke ut enkeltoppdrag fra Heimevernets oppdragsportefølje. GIHVs ansvar for Heimevernet blir imidlertid satt på prøve, når det er Forsvarssjefen – og ikke GIHV – som treffer beslutningen om nedleggelse av avdelinger innenfor Heimevernet. Dette gjelder enda mer når begrunnelsen fra Forsvarssjefen – om enn kryssklippet – er at avdelingene er uten kontroll og finner på sine egne oppdrag. Denne saken har også vist at Forsvaret må av Landsrådets budskap gjennom mange år. Kritikken mot talsmenn for 016 har vært urimelig. Forsvarsministerens debattinnlegg i Bergens Tidende hadde overskriften Hva vil du Hovland? Mange i Forsvaret har vært bestyrtet over at en Fenrik kunne tale Forsvarssjefen imot. Heimevernet består av fenriker, forfattere og en rekke andre individuelle mennesker med ulik erfaringsbakgrunn. Dersom menneskene i Heimevernet behandles dårlig så kommer responsen fra de unike menneskene og ikke som et underdanig bifall fra en kommandostruktur. Heimevernets styrke er nettopp innsatsvilje, lokal forankring, kunnskap og evne til å trø til når det blir krevet. endre sitt syn på mennesker. Det er forskjell på å avvikle et håndvåpen eller et kjøretøy og å avvikle en avdeling bestående av engasjerte mennesker. Behovet for en forhandlingsløsning som ivaretok personellet kom sent, kanskje for sent, og under press. Jeg er ikke i tvil om at personellet i 016 avdelingene, ved sine tillitsvalgte, hadde vært positive, kreative og løsningsorienterte dersom det hadde vært invitert til åpne drøftinger etter at oppdraget ble kallet tilbake – men før nedleggelsen av avdelingene ble besluttet. Denne saken har gitt Heimevernet betydelig oppmerksomhet. Ikke all oppmerksomheten har vært positiv, men det er liten tvil om at Heimevernet har dyp støtte hos våre politikere og i de brede lag av folket. Forsvarsminister Grete Faremo har i debattinnlegg i Bergens Tidende og Aftenposten slått fast at Områdestrukturen er grunnfjellet i Heimevernet. Dette er riktig og en viktig anerkjennelse Desember // HV-bladet 43 MIL VM: Medaljevinnerne Vebjørn Berg, Ole-Kristian Bryhn, Odd Arne Brekne og Pål Hembre. De to siste avsluttet mesterskapet med hver sin individuell gull To gull i militært VM Tirsdag 30. nov startet militært VM i skyting i Rio de Janeiro. Norge stilte en tropp på 11 soldater, fem damer og seks på herresiden. Konkurransen gikk over fem dager og våre soldater stilte lag på rifle og pistol. En godt fornøyd leder for militærlandslaget i skyting, flaggkommandør Ketil Olsen, stabssjef i Heimevernsstaben, kunne konstatere strålende skyting av de norske og to gullmedaljer. Det 45. militære VM i skyting ble avsluttet i Rio de Janeiro lørdag 4. desember med to norske gullmedaljer; HV-fenrik Pål Hembre tok gull i individuell hurtigskyting med pistol på 25 m og HV-sersjant Odd Arne Brekne tok gull i individuell hurtigskyting med rifle på 300 m. Etter de foregående dagene, med ”stang ut” på flere av øvelsene, og hvor vi ble satt utenfor medaljeseremonien i fire øvelser med ett poengs margin, var det stor jubel i den norske leiren når det endelig løsnet. - Vi er særdeles godt fornøyd med den fantastiske innsatsen, sier leder for militærlandslaget i skyting, flaggkommandør Ketil Olsen. etter tre dager med tilvenning er skytterne glade for at det hele er i gang, fortalte kommandør Ketil Olsen på telefon fra Brasil. For rifledamene individuelt ble det gode plasseringer, men ingen medalje. Her ble det gull til Sverige, sølv til Tyskland og bronse til Estland. Estland hadde for øvrig kun med en deltager, så dette var innertier. Bronse i lagkonkurransen Etter strålende innsats av gutta ble det bronsemedalje i lagkonkurransen, rifle. Glimrende skyting, men litt bak Østerrike som vant med Sveits på andreplass. I herreklassen skjøt de norske gutta, og spesielt, HV-sersjant Odd-Arne Brekne glimrende. Brekne klarte 582 poeng og tredjeplass – ett poeng foran lagkamerat Ole Kristian Bryn på fjerde. For rifledamene ble det en 5. plass sammenlagt, noe som er et meget hederlig resultat i VM. Her ble det gull til Tyskland, sølv til Kina og bronse til Polen. - Været i dag på stadion i Rio de Janeiro er 32 grader med en luftfuktighet på opp mot 100 %. Det er noe uvant for norske skyttere, men Stian Støvland Lørdagen var det også avslutning av mesterskapet med medaljeutdeling i sommeruniform, minst 100 % luftfuktighet og 30 grader ute, og sikkert 40 grader inne i gymsalen på marinebasen i Rio. Litt småkluss med de elektroniske flaggene og verdens korteste nasjonalsanger la ingen demper på gleden. Da leder for riflegutta og daglig leder av militærlandslaget, major Vidar Lindstad-Fossmo ble spurt om forventningene før avreise, snakket han om 3-4 medaljer. Totalt sett tok Norge med seg 5 medaljer. MIL VM: Hele den norske delegasjonen 44 HV-bladet // Desember 2010 Desember // HV-bladet 45 BERGENSER: Hjemme er major Geir Skogeng sambandsmann i Bjørn West, nå er han mentor for sjefen for Afgahn nationalArmy Signal School tører har akkurat startet forberedelsene til det første kurset for Sambandsoffiserer som vil starte i januar. Erfaringer fra HV UTFORDRENDE: Skolestaben og mentorteamet utenfor skolen. Det er mange utfordringer rundt en nystartet organisasjon i en fremmed kultur. Skulder ved skulder som er like planmessig her nede, smiler major skogeng. – Hvor mange klasserom har vi i dag? Eller,” Sir, 28 new students just arrived”, f.. De skulle ikke vært her før om 3 uker. det norske bidraget til fem mentorer. Å arbeide i et internasjonalt miljø er både spennende og krevende. På Skogeng sitt kontor jobber det offiserer fra 12 land. – Alle nasjoner har sin egen måte å tilnærme seg problemer på, men sammen blir det ofte gode løsninger, forteller den norske mentoren, og legger til, - arbeidsspråket blant mentorene er engelsk. og selv om de mest vanlige ordene på Dari begynner å feste seg er afghanske tolker helt nødvendig. Hjemme i Norge er Skogeng S-6 i Innsatsstyrke Bjørn West i HV09 i Flernasjonal Bergen. Erfaringen fra innsats Shohna ba Shohna HV og flere kontingentMentorteamet til ANA Skulder ved skulder er som sambandsoffiser Signal School består i Afghanistan kommer av to finske og to nor(Dette er mottoet for Nato Training godt med når små og ske offiserer. I tillegg Mission, og det brukes av alle skolene) store utfordringer må er det 35 soldater og løses på sparket. Det befal fra US Navy som er mange utfordringer rundt en nystartet orjobber som instruktører og bemanner sju moganisasjon i en fremmed kultur. Det er ikke alt bile undervisningsteam. I januar 2011 øker Rune Haarstad Major Geir Skogeng er Senior advisor og mentor for sjefen for Afghan national Army Signal School. Sammen skal de lære opp afghanske sambandsmenn. Hjemme i Norge er Skogeng sambandsmann i Innsatsstyrke Bjørn West i HV09 i Bergen Dette er et nytt bidrag for Norge, og er i tråd med utviklingen der man ønsker å gjøre de afghanske sikkerhetstyrkene i stand til å ta ansvar for sikkerheten i Afghanistan på egenhånd. Tett på som mentor Skogeng er mentor for Sjefen for Signal School, Oberst Lotfullah. - Arbeidsdagene er svært varierte og dagene går fort, det er viktig å ha et godt forhold med den man mentorerer, forteller major Skogeng. – Det blir ofte noen kopper te på Obersten sitt kontor. Det er startet en rekke bransje skoler for de forskjellige kapasitetene i den Afghanske hæren. Infanteri, Artilleri, Ingeniør, MP og flere er under oppstart. Åpnet med stil ANA Signal School åpnet høytidelig 6.november. Snorklippingen ble utført av sjefen for Signal School Col Lotfullah, Brigader Patersen, Sjef Combined Training Advisory Group General Karim, Sjef ANA Training Centre og General Karem (Sjef Generalstaben MOD) På Afghansk vis var det deretter en lang og stilfull seremoni, med sang, bønn og taler. Etter åpningsseremonien var det forfriskninger og det beste afghanske kokekunst kunne frembringe. Grunnleggende samband De første 200 elevene er nå på plass 46 HV-bladet // Desember 2010 PÅ SKOLEBENKEN: Ivrig sambandselev fra de afghanske regjeringsstyrkene. Det er utdanning av disse soldatene som i fremtiden vil gjøre de i stand til å ta ansvar for sikkerheten i eget land. og er godt i gang med et 8 ukers langt grunnleggende sambandskurs. Leksjonene er skrevet, og oversatt til Dari. 12 erfarne Afghanske Sambandsoffiserer instruerer sambandssoldatene med støtte av mentorer. En ny gruppe Afghanske sambandsinstruk- ÅPNING MED STIL: Oberst Lotfullah Signal School, Brigader Patersen CTAG-A, Brigader General Karim ANATC og General Karem Sjef Generalstaben MOD under åpningen av Afghan national Army Signal School. Desember // HV-bladet 47 Utdanningsprogram i HV Vi ønsker våre lesere en riktig god jul tilbakeblikk 25 50 For dårlig feltmessig disiplin Kaptein Teien i HV 023 kunne etter repetisjonsøvelsen på Sessvollmoen konkludere med at disiplinen generelt er for dårlig. Det var under de krevende oppgavene i de innlagte konkurransene han kunne konkludere med dette. - Det var til tider deprimerende å se hvor lite engasjerte mange av soldatene var under konkurransen. De fleste hadde jeg inntrukk av var på «søndagstur» i det fri. Dette var dommen Teien hadde ved ferdig øvelse. Åtte danske HV soldater var også med å fulgte øvelsen, å de var enige i at opptredenen var slett i forhold til lignende øvelser i Danmark. Reinsdyr for trekk og kløv Major Arne Ekeland kom i sin hovedoppgave på stavsskolen frem til nytten av rein til militære trekkoppgaver. Rein ble for første gang brukt i organisert feltinnsats i vinterkrigen 1939 - 1940. Senere i krigen 1941 - 1944 utvidet finnene denne muligheten, dog hele tiden avgrenset til området NordFinnland. Nå var de imidlertid ikke lenger alene om tiltaket da både russerne pg tyskerne nå også brukte rein til felttransporttjenester i de artiske strøk. Forsvaret ønsker kun øvede dyr da enn ville møtt store problemer i det rent opplørings og treningsmessige sidene av saken. Reinen kan både bære spesiallagde sekker, samt dra pulk. Det nødvendige utstyr vil da bli forarbeidet av samer eller reineiere. Nr. 1 og Nr. 9 - 1985 Nr. 10 og nr.11 - 1960 Nå kommer jentene i HV!I Høsten 1985 ved Østfold Heimevernsdistrikt 01 på Ravneberget fikk for første gang kvinnelig deltagelse på et lagførerkurs. Torni Johansen fra Fredrikstad møtte opp med bein i nesa og viste tæl og utholdenhet. Torni var ikke nybegynner, hun hadde vært frivillig i HV´s ungdomsgruppe og gjennomgikk tidligere det året rekruttskole som HV arrangerte på Nordfjordeid – med kun kvinnelig deltagelse. Skjer det noe i HV-Norge? Kontakt oss! Informasjonssjef Harald Rist Aamoth: 40028125 [email protected] Redaksjonen Stian Støvland: 40028135 [email protected] [email protected] 48 HV-bladet // Desember 2010 Moss seiret stort Søndag 23. oktober kjempet lag fra HV-områdene Miss, Rygge, Drøbak og Enebakk ved Noreødegården om Helly J. Hansens vandrepokal. Hele 8 forskjellige feltdisipliner ble det konkurrert i. Moss tok en solid seier da de var best i både stridsskyting, kart og kompass, samband og sanitet. Drøbakk tok førsteplass i håndgranatkasting og Rygge i vaktoppdraget. Godt jobbet Moss! Region 4 Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510 [email protected] Uten kurs -ingen grad Region 3 Rune Haarstad: 95254010 [email protected] Region 2 Tore Ellingsen: 99094646 [email protected] HVSKS Trond Setså: 99097604 [email protected] Region 1 Lars Wroldsen: 48890753 [email protected] For å få informasjon om kurs og seminar se Heimevernets Skoleog kompetansesenter sin hjemmeside www.hvsks.no. Eventuelt ta direkte kontakt på tlf. 61217500. Du kan også ringe kursansvarlig på ditt HV-distrikt. www.hvsks.no Desember // HV-bladet 49 g i t t y n g o Nytt Edition! r e t n i W – s t Gadge Om vinteren må du forberede deg på det meste. HV-bladet ønsker derfor å ransake internett for spesielle dingsebomser slik at nettopp DU får en lettere tjeneste. Razorpit Adidas GSG 9.2 Razorpit sliper dine barberblader, og forlenger levetiden med 10 ganger! Mer behagelige og lettvekt tjenestesko skal man lete lenge etter! Razorpit ble utviklet etter en rekke forsøk som skulle undersøke hvorfor moderne barberblader blir utslitt på rekordtid. Ved å forstørre barberbladene 600 ganger kom man frem til at det ikke nødvendigvis er bladet som blir slitt så raskt, men at det i stedet er et tynt belegg av hår, hud og såperester som er grunnen. Razorpit ble derfor utviklet til å raskt og effektivt fjerne dette belegget og holde barberbladene rene. Adidas sitt formål var å designe en tjenestesko som skulle oppleves som joggesko på beina. Resultatet ble modellen GSG 9.2 som er bygget opp som en jobbesko med Traxion såle og AdiPrene dempesystem som også leveres i det bedre sjiktet av joggesko fra Adidas. Skoen er pakket inn i behandlet vannavstøtende og pustende svart lær og har utseende til en klassisk tjenestesko. Razorpit koster kr 199 (www.milrab.no) Adidas GSG 9.2 koster kr 1499 (www.milrab.no) Brynje Anatarctic jakke Brynje er mest kjent for sitt nettingundertøy og ekspedisjonsutstyr. Anatarctic er en ny produktserie med allværsjakker. Tar opp til 12 stk 30 skudds 5,56 mm magasiner. Festes med mollesystem, eller kan festes igjennom med et belte/bandolær. Hemmeligheten bak denne jakken er dens konstruksjon. Inn mot kroppen er det netting mens skallet består av merino ull som både er vann og vindtett. Dette gjør at jakken føles veldig luftig på kroppen samtidig som den holder på varmen. Med glidelås kan man enkelt regulere varmen. En ring av plastisk kunststoff sørger for at lommen faktisk holder seg åpen når du trenger det. Justerbar strikk sørger for å holde magasinene nede i lommen. Dropptasken rulles opp når den ikke er i bruk. Dette er en jakke som man kan bruke mye i hverdagen og den kan vaskes i sammen med annet tøy på 40 grader.Tilgjengelig i olivengrønn, koksgrå, sort, kaktuas grønn og stahl blå. Rekona stor dropptaske koster kr 299 (www.milrab.no) Brynje Anatarctic jakke koster kr 1599 (www.milrab.no) Rekona stor dropptaske 50 HV-bladet // Desember 2010 Løsning x-ord forrige nummer Heimevernsbladet gratulerer Blant mange riktige løsninger på x‑ordet ble det plukket ut en vinner: Erik Onstad Premie på vei i posten. HV-bladet gratulerer! Navn: Adresse: Poststed: Løsningen sendes innen 15 august til: Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord») I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter. Premiene kan avvike fra bilde. PROFILERINGSARTIKLER Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn. Bestilling Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke porto og gebyr. Priser Jakkenål Flate og buede merker Slipsklemme Mansjettknapper Norges Regenter Bankgirokonto 9001.06.33612. Ring eventuelt tlf. 23 09 81 30 Landsrådet for Heimevernet www.landsraadet.no / [email protected] Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo Tlf: 23 09 81 30 / Mob: 400 28 130 50,-/stk. 50,-/stk. 80,-/stk. 150,-/stk. 120,-/stk. B-blad Returadresse: Heimvernsbladet -ActionCenter Postboks 150 Oppsal 0619 Oslo Flytte? Meld ny adresse til Folkeregisteret. Skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen og ammunisjon før avreise!
© Copyright 2024