Utgave 2 - Heimevernet
NR. 2 2012 HEIMEVERNET Langtidsplan Side 7 Sivilt-militært samarbeid Side 10 Øvelse Mørejarl Side 22 bladet GIHV - Generalmajor Kristin Lund Redaksjonen HV Heimevernsbladet Postboks 800 Postmottak 2617 Lillehammer E-post: [email protected] Tlf: 400 28 135 Objektsikring, økt trening og sivilt – militært samarbeid Stortinget behandlet Langtidsplanen for Forsvaret 14. juni og staket ut vår kurs for de neste årene. Planen er grunnleggende positiv og innebærer fokus på objektsikring, økt trening og økt sivilt-militært samarbeid. Jeg har vært nødt til å prioritere knallhardt for å komme opp på dagens treningsnivå og har derfor nedprioritert kursvirksomheten til befal og spesialister, utsatt oppkledning av mannskaper og kun gjennomført minimal fornyelse av materiell. Nå skal vi trene områdestrukturen minimum hvert andre år og befalet skal inn til tjeneste hvert år. Innsatsstyrkene fortsetter å trene ca.15 dager for mannskaper og 20 dager for befal. Etter hvert som vi tildeles ekstra midler vil jeg kurse opp befal og spesialister, slik at vi har personell med riktig fagkompetanse. Dernest skal vi gjøre noen viktige materiellinvesteringer; herunder innføre HK-416 og patruljekjøretøy, for å nevne noen. Etter hvert skal vi også ta inn de tusener av soldater som står i kø for å tjenestegjøre i Heimevernet etter gjennomført førstegangstjeneste. Iverksettingsbrevet som ble sendt fra Forsvarsministeren til Forsvarssjefen før ferien gir nødvendig handlingsrom til å utvikle og drifte Heimevernet på en god måte. Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur skal avvikles. Taktisk ledelse av SHV-styrker skal ivaretas av de territorielle distriktsstabene, slik de gjør for Land- og Luftheimevernets styrker. Dette er noe som skal forenkle kommandolinjene, styrke Heimevernets interne operative samhandlingsevne og operative fleksibilitet. Konseptet for SHV skal tilpasses HVs operative konsept. Hvordan dette skal gjøres blir utredet i løpet av høsten. Jeg vil her poengtere at flerbruksfartøyene fortsetter som Sjøheimevernets strukturbærende element siden Reine-klassen overføres til Sjøforsvaret. Det store engasjement som har kommet fra vår styrkestruktur har imponert meg. Mange har brukt dager og uker av sin fritid til å forklare hva vi står for og hvordan vi best kan utvikle oss. Jeg takker alle som har bidratt til å forme Heimevernets framtid og ser fram til videre planlegging og implementering av vår nye struktur! Vi har gjennomført mange gode treninger og øvelser denne våren. Øvelse Mørejarl var en av de største øvelsene der vi fikk trent på de grunnleggende ferdighetene, samtidig som vi fikk løftet fram betydningen av godt sivilt-militært samarbeid. Denne funksjonen skal vi ytterligere forsterke i kommende fireårsperiode. Når du mottar dette bladet, har forhåpentligvis sommeren tatt godt tak og du er i feriemodus. Stabene i Heimevernet samler krefter denne sommeren og tar i høst fatt på et spennende arbeid med å utforme detaljene om vår framtidige struktur. ansvarlig redaktør Flaggkommandør Ketil Olsen REDAKTØR Siv Iren Brænd Redaksjonskomité Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Oberst Stig Myrvang Oberstløytnant Nils Arne Skaret Generalsekretær Jørgen Roaldset Faste bidragsytere KOMMUNIKASJONSSJEF HV-STABEN Nils Arne Skaret Infokonsulent hv-staben vest Tore Ellingsen PIO HV-staben syd Rune Haarstad PIO HV-staben nord Rolf Ytterstad Vernepliktig journalist Jonas Sundquist Vernepliktig journalist Ola Lysberg Jeg ønsker alle en riktig god sommer! Vernepliktig journalist Tord Tungesvik Generalinspektør for Heimevernet 2 s7 Langtidsplan: Iverksettingsbrevet inneholder Forsvarsministerens føringer til Forsvaret og ble overlevert 28.juni. CR12 Soldater fra Osprey Varg Foto: Rolf Ytterstad s16 OMRÅDESTRUKTUREN består av 41 000 soldater fordelt i viktige stillinger. Her presenteres noen. Illustrasjonsbildet Sivilforsvaret Foto: Paal-André Schwital s26 BABAR JAVED er en av få muslimer i Heimevernet. På tross av dette, blir han respektert og forstått for sin bakgrunn blant de andre soldatene i innsatsstyrke Derby, HV-02. Morgan Knarvik Foto: Tord Tungesvik Innhold 2. Leder 4. En god lagspiller 6. Sjef i sandkassa 7. Langtidsplan 10. Alle gode krefter 12. Sivil- militært samarbeid i endring 13. Vil bli bidra mer 14. HVSKS 15. Objektsikring 16. Stillinger i områdestrukturen 20. Områdeøving 22. Øvelse Mørejarl 25. Regionsamling 26. Portrett: Babar Javed Ali 28. Øvelse Bjørgvin 31. NIH 32. Jentene trives 33. Bergningskurs 34. Matlaging i felt 35. «Brave Beduin» 36. Heimevernets Befalsskole 40. På kryss og tvers 42. Områdesjefen har ordet 43. Ordet er fritt 44. Generalsekretæren i Landsrådet 45. Soldatrepresentant i Landsrådet 46. 47. Fornøyd lotte 48. Bokprosjekter i HV 49. Gunnar Sønsteby 50. Minneord 51. Kryssord Forsiden I vakre omgivelser gjennomføre HV-08 grunnkurs i lederskap for 50 deltakere fra både innsatsstyrkene og forsterkningsstyrkene i HV-08, HV-09 og Sjøheimevernet. Her er tre av soldatene fotografert under kursets siste del, et objektsikringsoppdrag i Tananger, Rogaland. Foto: Tord Tungesvik s32 EN NY UNDERSØKELSE viser at jentene i HVs innsatsstyrke trives, og at de opplever godt miljø og samhold. Opplag 53 000 Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41 Trykk John Grieg AS - Bergen Bladet ble sendt til trykk 4. juli Ansvarlig Ny langtidsplan for forsvarssektoren Foto: Forsvarets fotoarkiv Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Stabssjef for Heimevernsstaben. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Tips til HV-bladet sendes til: [email protected] 3 SAMBAND. Bendik Ebbesvik Dahl fra HV-08 har etablert radiosamband. En god lagspiller som militære instruktører. Her LEKSJON. Elevene fikk erfaring akejon for sitt lag. Konstruktive tilb holder Kristin Henna Hagen leks ig. veilederen da leksjonen var ferd meldinger ble gitt fra laget og Grunnkurs lederskap er et av de første kursene elever deltar på når de tar befalsutdanning i Heimevernet. Hovedfokus er lederskap, pedagogikk og instruksjonslære. TEKST OG FOTO: Tord Tungesvik – Lederskap må preges av nytenking, kreativitet og pågangsmot. En militær leder må kunne vurdere systematisk og ta raske beslutninger når det er nødvendig, sier kursansvarlig Rolf Meisner i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08. 5.–11. mai gjennomførte han og HV-08 et grunnkurs i lederskap for 50 deltakere fra både innsatsstyrkene og forsterkningsstyrkene i HV-08, HV-09 og Sjøheimevernet. Første del av kurset gjennomførte elevene hjemme på egen PC. Det er en meget bra utdanningsmodell med moduler, utviklet av Forsvarets høgskole. Del to var en praktisk gjennomføring med sju dagers varighet, der siste fase av kurset var å løse et objektsikringsoppdrag. En leder i HV må ta avgjørelser som ikke alltid er like populære, men høyst nødvendige for at oppdraget blir løst på best mulig måte. - Intensjonsbasert lederskap gir ledere tillit til å løse oppdrag, dette løser voksne mennesker på en meget god måte, så lenge de forstår intensjonen. Likevel er lederskap en aktiv handling som krever at lederen stiller seg blant og ikke over sine undergitte, forteller Meisner. Å være leder i Heimevernet gir både en stor fordel, men også utfordringer. Heimevernets mannskaper er voksne mennesker med en stor mengde sivil og militær kompetanse. – Dette kan være en meget god hjelp for lederen både i oppdragsløsning og i en utdanningssituasjon. På en annen side må voksne mannskaper behandles på en annen måte enn ferske rekrutter. Andragogikken, (voksenpedagogikken) basert på utdanning hvor man selv ser og utfører, er lurt å bruke. Erfaringer fra denne utdanningsmetoden er at man gjerne husker over 90 % av innholdet i utdanningen. Lederen må også forstå viktigheten av å være en god lagspiller, sier Meisner. – En leder må skape gode samarbeidsforhold i avdelingen, preget av gjensidig tillit og disiplin. Lederen må motivere og ta vare på sine kvinner og menn. Lederen må være seg selv, være ærlig og respektere og være lojal mot egne og mot overordnede. Å oppmuntre og rose er like viktig – og ofte viktigere – enn å påtale feil og mangler, forteller han. VKP. Soldatene har tatt hå nd om truende markører. realistisk opptrene hadde en veldig OVERFALL. Markøre ktpostene fikk erfor kurstroppen. Va opptreden og oppførsel ov løse, med regler for te åt m de ier ar en sc forskjellige ktposten måtte (soldatkort) som va den ved vakttjeneste nødverge). affeloven § 48 (Lov om forholde seg til iht. str VAKT. Jan Christian Strandene fra HV-08 og Truls Kultorp fra HV-09 står vakt i Tananger hvor objektsikringsoppdraget foregår. 4 5 LANGTIDSPLANEN LEDERSKAP: Heimevernet har gitt Carl Oscar Alsos god kunnskap og erfaring om lederskap som han drar nytte av i sin sivile jobb. Sersjant i HV -sjef i sandkassa Sersjant Carl Oscar Alsos er en av de som bringer sine sivile lederegenskaper inn i Heimevernet – og Heimevernet gir kunnskap og erfaring tilbake. Forsvarsdepartementet skriver Iverksettingsbrevet (IVB) med basis i Stortingets Langtidsproposisjon. IVB inneholder Forsvarsministerens føringer til Forsvaret og ble overlevert 28.juni. TEKST og FOTO: Jonas Sundquist Både Forsvaret og samfunnet trenger gode ledere. Heimevernet, som baserer seg på bruk av sivile ferdigheter i militære settinger, drar god nytte av de mange soldatene med sivile lederstillinger. Sersjant Carl Oscar Alsos (34) er en av disse. Til daglig er han pedagogisk leder med utvidet ansvar ved Hval Gård barnehage. I Heimevernet er han nestkommanderende for tropp 1 Drammen, i HV-03. – Å jobbe som leder er utfordrende, både i militær og sivil setting, forteller Alsos. – Til daglig jobber jeg som sjef for åtte personer, og det skaper utfordringer knyttet til blant annet vaktlister og vikarbruk. Jeg tror mange lederstillinger kan være turbulente. Selv enkle hendelser som sykdom eller uventede møter kan føre til problemer i det planlagte arbeidet. Overgangen fra barnehagelivet til Forsvaret kan ved første øyekast virke kontrastfylt, men Alsos understreker at lederskap er det samme uansett hvor man er. – Alt handler om å vise folk hvordan de skal gjøre jobben sin. Allikevel er det forskjeller. Den største er at man i Heimevernet jobber med voksne mennesker. Kjønnsfordelingen er også annerledes i barnehagen; akkurat motsatt av i Forsvaret. Det jobbes for å få omtrent 20 prosent menn i yrket; i dag er det bortimot 9. Heimevernet har gitt Alsos god kunnskap om lederskap. Dette er først og fremst grunnet kurs han har deltatt på det siste året. – Gjennom troppssjefskurs i HV, blant annet troppssjef II-kurs, som jeg har vært med på, lærer vi hvordan man skal opptre i en sjefsposisjon. Mye av denne lærdommen tar jeg med hjem igjen. I tillegg får man kjennskap til stridsteknikker, og gjennom kurset får vi utvikle oss selv til selvstendig å lede en tropp. Å jobbe med forskjellige typer mennesker i forskjellige aldersgrupper krever også et Forsvarets Langtidsplan bevisst forhold til hvordan man opptrer som leder. Her er Alsos veldig tydelig på hvilke roller han velger å tre inn i. – Å ha en lederstilling innebærer at man må tre inn i ulike roller, og da er det som oftest snakk om en autoritær leder eller en inkluderende leder. Alsos understreker at han sivilt prøver å være en inkluderende leder, ettersom dette passer jobben hans best. Situasjonen er dog noe annerledes i Heimevernet. – På øvelser kan man møte folk som ikke har vært inne til tjeneste på opptil fem år, og da er man ofte nødt til å være autoritær for å få folk til å gjøre det man gir dem beskjed om. Men etter hvert kan dette slakkes opp, og man begynner å inkludere mer. Om en tid håper sersjanten at han får tildelt sin egen tropp. Det vil gi mulighet for å utvide seg som leder, noe som også vil gagne hans jobb som pedagogisk leder i det sivile liv. Iverksettingsbrevet om Heimevernet FOH har et landsdekkende territorielt ansvar der Heimevernsdistriktene ivaretar hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter samt nasjonal krisehåndtering. Distriktsstabene inngår i den nasjonale kommandostrukturen og skal i denne rollen ivareta et territorielt ansvar på vegne av sjef FOH. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at HV-avdelinger med god lokalkjennskap kan løse militære oppdrag og støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV skal prioritere oppdragsløsning innenfor vakthold og sikring. Dette krever evne til samvirke med sivile myndigheter og øvrige samfunnsaktører. I langtidsperioden skal HVs innsatsstyrke innrettes slik at disse bedre samsvarer med rekrutteringsgrunnlaget i befolkningen. Områdestrukturen skal økes og SHVs konsept skal endres både ifm. avvikling av Reine-klassen fartøyer og avvikling av SHVs kommandostruktur. Justering av HVs struktur og innretting skal 6 gjennomføres gradvis slik at den gode utviklingen innenfor trening og øving kan videreføres, samt at tilførsel av nytt materiell kan øke den operative evnen i HV. Oppdrag med krav og prioriteter HV skal være mobiliseringsbasert med spesiell vekt på å kunne reagere hurtig, med godt trente og utrustede styrker. HV-distriktene skal vektlegge lokal samfunnskontakt innenfor det moderniserte totalforsvarskonseptet og videreutvikle de territorielle ansvarsfunksjoner som tilligger HV. HVs rolle i et bredt samfunnsperspektiv skal tydeliggjøres. HVs utdanning og trening skal styrkes og struktur og operative konsepter skal tydeliggjøre heimevernområdenes sentrale rolle i løsning av oppdrag. HVs struktur skal videreføres med elleve heimevernsdistrikter og en tilpasset områdestruktur, totalt 45 000 personell fordelt med inntil 3 000 i innsatsstyrken og inntil 42 000 i områdestrukturen. «Heimevernet skal opprettholde sin størrelse og distriktsstruktur, og videreutvikle sine styrker gjennom økt trening.» Distriktsstabene skal videreføres med to hovedoppgaver: (1) Styrkeproduksjon samt oppsetning av avdelinger på vegne av GIHV, og (2) inngå i nasjonal kommandostruktur for ledelse av HVs styrker samt ivareta HV-distriktenes territorielle ansvar 7 LANGTIDSPLANEN på vegne av sjef FOH. Dette innebærer fortsatt ansvar for planlegging og ledelse av militær innsats i fred, krise, og krig, samt planlegging, koordinering og gjennomføring av sivilt-militært samarbeid. av innsatsstyrker og områdestruktur, oppsatt med flerbruksbåter, rekvirerte fartøy og mindre båter innrettet mot objektsikring. Innsatsstyrkene skal om nødvendig samordnes med land-innsatsstyrkene. HVs innsatsstyrker skal videreføres som en mobil kapasitet, fortrinnsvis i eget HV-distrikt. Innsatsstyrken skal videreføres som HVs høyest prioriterte avdelinger og skal kunne gjennomføre vakthold og objektsikring, nedkjempe mindre, fiendtlige styrker samt forsterke områdestrukturen i deres oppdragsløsning. Personell og kompetanse Områdestrukturen skal ha dedikert planverk for sine oppdrag og hurtig kunne løse disse. Områdestrukturen videreutvikles med utgangspunkt i tilgjengelig befolkningsgrunnlag og prioriterte oppdrag som vakthold og sikring. Innenfor disse føringer og gitte ressursrammer skal FSJ sørge for at de ulike HV-enheter er tilpasset sine konkrete oppdrag, herunder ved innføring av et system med troppeprøver. Luftheimevernet (LHV) inngår i områdestrukturen skal videreføres som en del av baseforsvaret til noen av luftforsvarets operative baser, men kan i tillegg også benyttes innenfor samme oppgavespekter som landheimevernet. SHV skal videreutvikles og inngå i områdestrukturen og ivareta oppdrag innenfor overvåkning, sikring og kontroll. SHV-kommandoens operative ledelsesfunksjon skal nedlegges og overføres til maksimalt fire distriktsstaber som styrkes med stabsfunksjoner for dette. Styrkestrukturen skal bestå 8 HVs skoleog kompetansesenter skal videreføres på Dombås. SHVkommandoens funksjoner som utdanningsog kompetansesenter (UKS) skal videreføres gjennom SHVs utdanning og kompetansesenter (SHVUKS). Kursproduksjon skal tilpasses endringene i HVs oppdragsspekter. HV skal få overført personell fra Hærens vernepliktsmasse slik at disse kan inngå direkte i HVs avdelinger, tidligere enn gjeldende for 2012. Dette vil øke kompetansen i områdestrukturen og føre til en bedre utnyttelse av de vernepliktige. Materiell HV skal tilføres materiellsatser, personlig bekledning og utrustning innen utgangen av 2016. Det legges til grunn en begrenset anskaffelse av transportkapasitet for å øke mobiliteten og evnen til hurtig framrykning i HVs avdelinger. Sanitetsressursene i HV planlegges styrket med bl.a. tilføring av ambulanser til prioriterte avdelinger. HVs anskaffelse av håndvåpen til deler av områdestrukturen skal ferdigstilles i løpet av perioden og SHV skal styrkes med Kystmeldepostmateriell (KYP-materiell). Øvrig materiellutvikling i HV må sørge for at HV kan samvirke med relevante militære og sivile samarbeidspartnere. Øving/ trening/ fredsoperativ aktivitet Distriktstabene skal øves årlig i ledelse av egne styrker, i samhandling med FOH og samvirke med sivile samarbeidspartnere og nødetater. HV skal gradvis øke treningsnivået i områdestrukturen slik at det i gjennomføringsåret 2016 oppnås et treningsnivå tilsvarende minst fem dager trening hvert annet år for mannskaper, og seks dager årlig trening for befal. Samlet skal trening av områdestrukturen økes fra 50 %, som for 2012, til et nivå hvor minst 62 % av områdestrukturen trener årlig i gjennomføringsåret 2016. Treningsnivået for innsatsstyrkene skal videreføres på 2012nivå, noe som tilsvarer årlig trening av minst 90 % av styrkene. Flerårig budsjett Den økonomiske rammen for HV tar utgangspunkt i 2012-budsjettet på 1 109,3 mill. 2012-kroner. Som følge av avviklingen av Reine-klassen i HV, reduseres den økonomiske rammen med 65 mill. 2012-kroner. Dette innebærer en varig netto styrking av HVs driftsramme på 7 mill. 2012-kroner ut over øvrige styrkinger. Samtidig planlegges det en gradvis økonomisk styrking av HV i perioden 2013–2016, som primært skal anvendes til å heve trenings- og utdanningsnivået i områdestrukturen. Styrkingen forutsetter frigjøring av midler på kapittel 1792 (Internasjonale operasjoner). Kilde: IVB Styrking av SHV Med utstedelsen av Forsvarsdepartementets iverksettelsesbrev (IVB), ble det satt et foreløpig punktum. Seks måneder med usikkerhet er kommet til ende. TEKST: Jens Christian Mikkelsen Nå har de politiske myndigheter bestemt hvordan Forsvaret skal se ut de kommende årene, hvor Heimevernet på ny ble vist tillit og verdsettelse fra de folkevalgte. Neste fase vil være å sette disse føringene ut i livet. Selv om det kan være forhold noen ønsket endret, har HV fått en tydeligere rolle, oppgaver og struktur. For SHVs del, presiserer IVB at SHV skal ivareta oppdrag innenfor overvåkning, sikring og kontroll samt at styrkestrukturen skal bestå av innsatsstyrker og områdestruktur, oppsatt med flerbruksbåter, rekvirerte fartøy og mindre båter innrettet mot objektsikring. Videre vil endringen av kommandostrukturen i Sjøheimevernet medføre at SHVkommandoen endres til et utdannings- og kompetansesenter (UKS) og at den taktiske ledelse og styring av SHV i fremtiden blir iva- retatt av fire territorielle distriktsstaber. Disse fire distriktsstabene vil bli styrket med maritim kompetanse for ivaretagelse av dette ansvaret. GIHVs anbefaling om faste tilsatte i SHV I-styrkene har også blitt tatt til følge og skal iverksettes på samme måte som i Landheimevernet. Disse føringer er godt i tråd med SHVs innsats- og områdesjefenes anbefaling. Fra et mørkt utgangspunkt som undertegnede redegjorde for i forrige HV-blad, har denne langvarige prosessen kommet i havn med gode resultater. Over hele landet har aktive og engasjerte HV-soldater arbeidet med å informere, redegjøre og forklare hensikten med et Heimevern, på sjø og på land. Noen vil påstå at forsvarsledelsen ikke var tydelige nok i sin argumentasjon om oppgaver og struktur i Heimevernet, et naturlig utgangspunkt for enhver organisasjonsut- vikling. Det var i stedet de folkevalgte som forsto viktigheten av Heimevernet og oppgavene som skal utføres, og således spesifiserte det så grundig i sin innstilling til Stortinget og nå i IVB. Det er først når oppgavene klart er satt, at konsepter kan utarbeides. Således vil samhandling mellom land- og sjøstyrker i tiden fremover bli et fokusområde, for at man sammen kan finne nye gode konseptuelle løsninger. De folkevalgtes føringer innebærer en styrking av SHV og derigjennom en økt sivil- og militær beredskap langs kysten. GIHV har i den anledning anmodet SHVs innsats- og områdesjefer om innspill til fremtidens Sjøheimevern, et arbeid som er påbegynt. Fremtidens Sjøheimevern vil således bidra til et styrket Heimevern i «Forsvaret for vår tid». 9 SIVILT-MILITÆRT Alle gode krefter Bakgrunn Heimevernet fikk delegert det lokale territorielle ansvaret i Norge i 2003, etter at regimentsstrukturen ble nedlagt. HV fikk oppgaven fordi det er landsdekkende med sine erfarne og kompetente distriktsstaber. Distriktssjefene i HV er territorielt ansvarlig i sine distrikter på vegne av sjef for Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). Heimevernet utøver i praksis mye av det territorielle ansvaret i Norge. En viktig del av dette ansvaret er å trene og samarbeide med sivile beredskapsetater og politiet, slik at vi sammen sørger for samfunnssikkerheten. Lokalt territorielt ansvar: • Daglig ansvar for lokal planlegging og ledelse av operasjoner i fred, krise og krig innen eget kommandodistrikt. • Daglig ansvar for lokalt samarbeid, samvirke og nettverksbygging med sivile partnere og lokale myndigheter som politidistrikter, fylkesmenn, utvalgte kommuner, relevante etater og næringsliv av særlig samfunnsviktig karakter. TEKST: Rune Haarstad HVs distriktssjefer planlegger, leder og utfører operasjoner i eget ansvarsområde, og etablerer i tillegg nettverk med sivile myndigheter, som politi, Sivilforsvaret, fylkesmenn, kommuner, helseetaten med flere. I tillegg har områdesjefene utstrakt kontakt med sivile myndigheter på lokalt nivå, som lensmenn, ordførere og kommunale beredskapsnemnder. Ulike oppdrag – felles fokus Politiet skal bekjempe kriminalitet og opprettholde den alminnelige ro og orden i landet, mens Forsvaret er statens primære maktapparat for suverenitetshevdelse og vern mot ytre trusler. Politiet og Forsvaret skal likevel kunne støtte hverandres oppdrag, noe som krever samarbeid og samtrening. Tett kontakt på flere nivå Ved Heimevernets distrikter er det sivile samarbeidet tredelt. Områdesjefene har den lokale/kommunale kontakten. Over dette nivået er det distriktsstaben, som samarbeider med fylkesmennenes beredskapsavdelinger og politidistriktenes plan- og beredskapsenheter. På toppen finner vi distriktssjefen, som har fylkesberedskapsråd med sjefer for andre sivile beredskapsetater som Sivilforsvaret samt fylkesmenn og politimestere. Sivile objekter Heimevernet har samarbeid med sivile objekteiere der hvor det er krav om at det skal foreligge ferdige beredskapsplaner i fredstid for utpekt infrastruktur. Det finnes også en rekke såkalte «en til en»-HV-områder som har som hovedoppgave å beskytte utvalgte og sentrale objekter over hele landet. Distriktssjefen Distriktsstaben Politidistriktets beredskapsavdeling Politimesteren Fylkesmannen Områdesjefen Lensmann 10 Ordfører 11 SIVILT-MILITÆRT Sivilt-militært samarbeid i endring Spørsmålet er om 22. juli-terroren i fremtiden vil bli et viktigere referansepunkt i diskusjonen om siviltmilitært arbeid enn tidligere erfaringer, skriver Kjell Inge Bjerga Dagens sivil-militære samarbeid har sitt utspring i totalforsvarstanken, men mye har endret seg siden Totalforsvarets storhetstid under den kalde krigen. Før skulle samfunnets sivile ressurser mobiliseres til støtte for de væpnede styrker hvis krigen kom. I dag gjelder det moderniserte totalforsvarskonseptet med gjensidig støtte og samarbeid mellom det militære forsvar og det sivile samfunn i fred, krise og ved en eventuell væpnet konflikt. Men kanskje vil norsk tenkning om sivilt-militært samarbeid i fremtiden formes minst like mye av erfaringene fra 22. juli 2011 som av tidligere tiders varme og kalde kriger? Totalforsvaret var et ektefødt barn av den totale krigen. De europeiske krigene fra Napoleons tid og fremover hadde totale målsettinger og totale virkemidler – med ditto totale virkninger på land og folk. For Norge var det særlig erfaringene fra annen verdenskrig som tilsa at nasjonens samlede ressurser, sivile som militære, måtte tas i bruk hvis en ny krig kom. Under eksiltiden i London utredet den norske regjeringen hvordan «Norges totale forsvar» skulle se ut etter krigen. «Den totale krig krever at alle deler av folket organiseres for krigens formål», ble det sagt våren 1942. To år senere presenterte forsvarssjef Wilhelm Hansteen en plan for gjenreisning av det norske forsvaret. Hos ham var «folkeforsvaret» den bærende tanke: Gjennom «heimevern» med lokal forankring over hele landet skulle det sikres et sivilt-militært samarbeid der alle ressurser ville mobiliseres til støtte for landets væpnede styrker i krig. Totalforsvarsideen ble videreutviklet av forsvarsminister Jens Chr. Hauge i «Plan for en første reising av Norges forsvar», som kom i 1946, og av forsvarskommisjonen som under Trygve Brattelis ledelse kom med sine forslag høsten 1949. Motsetningen mellom øst og vest var økende. NATO var etablert. Plakaten på veggen kom. Det var bred enighet på tvers av politiske skillelinjer om at alle skulle bidra i det sivil-militære folkeforsvar. Den 15. desember 1950 vedtok Stortinget «Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold» («krigsloven» eller «beredskapsloven»). Loven gav – og gir – regjering og militære myndigheter svært vide full- 12 makter til å disponere samfunnets sivile ressurser i tilfelle krig. Etter den kalde krigen mistet Totalforsvaret relevans. Krig i Norge – eller «væpnet konflikt» som i dag er det folkerettslig foretrukne begrep – syntes fjernt for stadig flere. Sannsynligheten for at «krigsloven» – bærebjelken i totalforsvarskonseptet – skulle komme til anvendelse, ble etter hvert ansett som forsvinnende liten. Men i en liten befolkning som den norske var tanken om sivilt-militært samarbeid dypt rotfestet. Gradvis trådte det moderniserte totalforsvarskonseptet frem, og er i dag gjeldende: Så lenge «krigsloven» ikke er aktuell, er militær bistand aktuelt når de sivile myndigheter som har primæransvar ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere situasjonen. Forsvaret skal da etter anmodning fra sivile myndigheter (i de fleste tilfeller vil dette være politiet) støtte det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser. Forsvaret skal videre bidra til å beskytte samfunnet mot «alvorlige anslag», inkludert terror. Det sier seg selv at Heimevernet i mange tilfeller vil være den mest gripbare ressursen. Dette gjelder særlig for raskt etter en hendelse å etablere kontroll gjennom vakt og sikring – slik HV-02 gjorde i Oslo sentrum timer etter terrorangrepet 22. juli i fjor. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at mye av diskusjonen om det moderniserte totalforsvarskonseptet har dreid seg om en vanskelig grenseoppgang mellom forsvar og politi. Det kan åpenbart være problematisk å gi militære styrker en rolle på egen jord i fredstid. Samtidig kan det være risikabelt å heve terskelen for militær bistand. Etter en lang og vanskelig prosess fikk vi den såkalte «Bistandsinstruksen» i 2003, som i detalj regulerer ansvars- og myndighetsfordelingen mellom de to etater i situasjoner der Forsvaret yter støtte til politiet. Diskusjonene fortsatte likevel. En illustrasjon på det er den raskt utdaterte publikasjonen «Støtte og samarbeid». Forsvarsdepartementet utga denne grundige gjennomgangen av sentrale ordninger i det moderne totalforsvaret i 2007. I dag sier departementet at den er utdatert og under revisjon. Spørsmålet er om ikke nettopp 22. juliterroren i fremtiden vil bli et viktigere referansepunkt i diskusjonen om sivilt-militært arbeid enn tidligere erfaringer. I så fall må kanskje også flere dokumenter og praksiser revideres. I regjeringens langtidsplan for Forsvaret, som Stortinget behandlet 14. juni 2012, er det klare tegn til ønsker om oppmykning og økt fleksibilitet i samhandlingen mellom forsvar og politi. Dette er også tydelig i Justis- og beredskapsdepartementets stortingsmelding om samfunnssikkerhet, som dagen etter, 15. juni, ble godkjent i statsråd. Det legges særlig vekt på at den situasjonen landet står overfor må være bestemmende for hvordan det sivil-militære samarbeidet skal arte seg: «Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne bistå i sivil krisehåndtering, avhengig av den faktiske situasjonen og sivile myndigheters behov» heter det i langtidsplanen. Dette står i en viss kontrast til tidligere, hvor det kanskje ble lagt mer vekt på – både fra Forsvarets og politiets side – at et detaljert instruksverk skulle være det bestemmende. Det er likevel litt tidlig å si noe sikkert om oppmykning og økt fleksibilitet blir en varig trend i de sivilmilitære relasjonene her til lands. Samfunnsnyttig De har voktet Kongen, støttet i redningsaksjoner og støttet brannvesenet. Mandalen HV-område har med stort hell drevet oppgaveløsning sammen med både politi og brannmannskaper. TEKST og FOTO: Nils Bernt Rinde Områdesjef Terje Thomassen har vært en del av Heimevernet i 39 år, 25 av dem som sjef for Mandalen, Norges sydligste heimevernsområde. Det omfatter kommunene Mandal, Lindesnes, Audnedal og Marnardal. Gjennom disse kommunene har den lokale HV-sjefen forholdt seg til to lensmannskontorer og én politistasjon. I tillegg kommer Brannvesenet Sør, som forvalter alle kommunene. uvanlig aktivitet i tilknytning til ett av industrilokalene. Det viste seg fort at dette var innbruddstyver på ferde. De ble raskt ringet inn, og politiet fikk en enkel oppgave med å pågripe de ubedte gjestene, smiler Thomassen. – Vår erfaring er meget god i møte med både politi- og brannetat, sier Thomassen. I forbindelse med årlig trening har Mandalen heimevernsområde uten forvarsel blitt trukket inn i skarp oppdragsløsning. – Vi har inntrykk av at Heimevernet står sterkt i vår region, og er en anerkjent samarbeidspartner for nødetatene, sier Thomassen. – For noen år siden øvde vi med hele områdestrukturen. Blant momentene var overvåking og kontroll. Da benyttet vi industriområdet i Lindesnes som øvingsarena. På natten ble våre observasjonsposter oppmerksom på Dagen etter vanket det blomster til HVmannskapene som takk for innsatsen fra byggeier. Under en annen årlig trening brøt det ut brann i omsorgssenteret i Lindesnes. En stor aksjon ble iverksatt for å redde ut beboerne fra den brennende og røykfylte avdelingen. Selv under dramatiske forhold støttet heimevernssoldatene brannvesenets søk gjennom rommene uten å nøle. VOKTER MANDAL: Gjennom årene er det blitt løst mange oppdrag i samarbeid med både politi og brannvesen. – Men Heimevernet ble brukt mer før enn nå, sier Terje Thomassen, med Norges sydligste by, Mandal, i bakgrunnen. Heimevernsmannskapene fikk mye ros for innsatsen fra både brannvesen og politi. – I tillegg har vi støttet i flere leteaksjoner. Heimevernssoldatene lokalkunnskap er unik og kan være avgjørende for å lykkes i en aksjon, sier Thomassen. Selv om samarbeidet er meget godt, er hans oppfatning at Heimevernets støtte ble benyttet mer før enn nå. – Jeg er usikker på hvorfor det er blitt mindre, spesielt fordi politiet lokalt setter stor pris på muligheten til å løse oppdrag sammen med oss. Jeg hilser et tettere samarbeid med politi og andre nødetater velkommen. For soldatene fremstår slik oppdragsløsning som meget relevant og samfunnsnyttig, sier Thomassen. Han viser til at oppdragsløsning sammen med politiet skjedde oftere før. Blant annet utgjorde HV-soldater fra Mandal sikringsstyrken da Kong Harald avduket minnesmerket Pax på Lindesnes fyr. – Vi var også tungt inne da hele det europeiske kongehus med kongeparet i front gjestet landsdelen i forbindelse med åpningen av Spangereidkanalen, forteller områdesjef i Mandalen, kaptein Terje Thomassen. Nye Boa innsatsstøvel fra Meindl En ekstremt lett og vanntett feltstøvel som tåler juling! √ SkribentEN Kjell Inge Bjerga, forsker ved Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole. Bjerga er fagansvarlig for det nye studietilbudet «Nasjonal beredskap og krisehåndtering», som Forsvarets høgskole sammen med Politihøgskolen gjennomfører høsten 2012. ● ● Overmateriale i vannavstøtende lær og polyamid GoreTex vannfast membran som puster ● ● ● Contragrip® såle med utmerket grep og demping Ekstremt lav vekt; ca 520gr/par Utstyrt med ringer for lisseføring for sikker bruk til klatring, fastroping og fallskjermhopping equipnorshop.no 13 Talentfulle instruktører Instruktørene ved Heimevernets skole – og kompetansesenter er kompetente og dedikerte til jobbene sine på vegne av hele Heimevernet, forteller skolesjef Magne Steiner Malmo. Objektsikring -hva er taktikken? En av Heimevernets viktigste oppgaver er objektsikring, altså å hindre anslag som sabotasje og lignende, på et objekts vitale deler. TEKST: Jonas Sundquist og Stein Sanner Innenfor objektsikring er det tre prinsipper som gjelder: • Sterkest mulig sikring • Tidligst mulig deteksjon • Hurtigst mulig reaksjon Vegar Brenden har utpekt seg som en særdeles god skarpskytter, og han har blitt kurset i flere nasjoner. For at Heimevernet best mulig skal kunne gjennomføre en god objektsikring, anvendes de tre prinsippene på tre forskjellige type tropper: objektsikringstropp, overvåknings- og kontrolltropp (OK-tropp) og utrykningstropp. Sterkest mulig sikring Det er objektsikringstroppene som sørger for den direkte beskyttelsen av et objekt. Dette går ut på å hindre uvedkommende tilgang til objektet, både gjennom aktive og passive tiltak. Den konkrete sikringen av objektet skal prioriteres som første ledd i objektsikringen. Tidligst mulig deteksjon Her er det OK-troppen som trer i kraft. Hensikten er å oppdage uønskede forhold så tidlig at man klarer å avklare det før en kritisk situasjon skulle finne sted. OK-soldatene vil dermed operere langs veier som leder inn til selve objektet, samt bemanne observasjonsposter rundt objektet, for å holde et større oversiktsbilde. utrykningstroppen som blir aktivisert. Det optimale er at OK-soldatene spotter situasjoner, og deretter varsler utrykningssoldatene. Disse vil så rykke ut for å prøve å avverge situasjonen. Da kan bekjemping eller pågripelse være aktuelt. Jobber sammen Normalt vil man sikre et objekt med de ulike troppetypene i ulikt antall, alt avhengig av hva oppdraget krever og hvilke styrker som er tilgjengelig. En aktuell sammensetning kan eksempelvis være tre objektsikringstropper, to OK-tropper og én utrykningstropp. Hurtigst mulig reaksjon Om en situasjon først skulle oppstå, er det Objektsikringstropp har satt opp vakthold rundt objektet Overvåkning og kontroll av vei Skolesjef, oberstløytnant Magne Steinar Malmo. Vegar Brendens rolle i Forsvaret strekker seg forbi hans stilling på HVSKS. Instruktøren underviser nemlig soldater i hele Forsvaret. TEKST OG FOTO: Jonas Sundquist Det er ingen tvil om at instruktørene er sentrale i å få hverdagen til å gå som den skal ved Heimevernets skole – og kompetansesenter (HVSKS). Skolesjefen, oberstløytnant Magne Steiner Malmo, er meget fornøyd med jobben de gjør. - Offiserene er motiverte og hardtarbeidende, og de har alle solid kompetanse som grunnlag, både ledelsesmessig og faglig sett, forteller han. –HVSKS har spisskompetanse innenfor objektsikring, jegertjeneste, trening i maktanvendelse, sniper-utdanning og vintertjeneste, for å nevne noen områder. Skolen har også lange tradisjoner innenfor skarpskytterfaget, som i løpet av de siste årene har blitt anført av blant andre Vegard Brenden (38). I dag kurser han ikke bare soldater i Heimevernet, men fungerer som instruktør for hele Forsvaret. Brenden begynte hos HVSKS i 2005, og hans 14 primær jobb er å virke som utdanning – og utviklingsoffiser. Allikevel jobber han mye med skarpskyttertjeneste. gene, blant annet til Garnisonen i Porsanger (GP), hvor jeg ble sendt som hovedinstruktør for skarpskytterne. - Skytingen tar bortimot halvparten av tiden min, understreken Brenden. Videre utdyper han at resten av tiden går med til prosjektarbeid, både for HV, og resten av Forsvaret. Brenden hadde denne stillingen i to år, og søkte seg til HVSKS i 2005, hvor han begynte å jobbe midlertidig. - I utgangspunktet er jeg utdannet teknisk befal, med bilteknisk utdannelse, fortsetter skarpskytteren. - Dette jobbet jeg med i fem år, før jeg begynte i jegerbataljonen i 2001, som både mekaniker og kjøretøyansvarlig. Jeg kommer fra en jaktfamilie, så skyting er noe jeg alltid har drevet med, både før og i Forsvaret. - I 2004 fikk jeg tilbud om å reise til USA på sniper-utdanning, og omtrent samtidig ble skyte – og vinterskolen for infanteriet nedlagt. Dermed ble ansvaret for å utdanne skarpskyttere fordelt ut i de andre avdelin- - Nå driver jeg for det meste med skarpskytteropplæring med forskjellige våpen, som skarpskytterrifle og 12,7, men også kursing i vintertjeneste, troppssjefskurs, lagførerkurs og lignende. Utrykningstroppen er i beredskap og klar til og rykke ut der det trengs Overvåkning og kontroll med observasjons post Overvåkning og kontroll av vei - Det fascinerende er at det alltid er mer å lære, og alltid noe mer å lære bort. Det mange glemmer, er at det å skyte krever like mye mentale ferdigheter som praktiske, og denne kan alltid forbedres. Trikset er få bort alle forstyrrende tanker mens man ligger på skytebanen, og heller fokusere på den oppgaven man gjennomfører. Hærems illustrasjoner 15 ORP BLT EN AJ Mangfoldet i HV-områdene Kommandostruktur: • Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) • Distrikt • Kommando (Kun for innsatsstyrken) • Område • Tropp • Lag Heimevernets områdestruktur består av 40 000 soldater fordelt på 235 heimevernsområder. Hver soldat har fått tildelt en viktig stilling for at HVområdet skal fungere optimalt. På de fire neste sidene blir noen av stillingene i områdestrukturen presentert. OMRÅDESJEF LIAISON Navn:Ernst Bendiksen Grad: Kaptein Område: Tanafjord Stilling: Områdesjef Navn:Tore Kjellmann Grad: Løytnant Område:Sannan Stilling: Liaisonoffiser GREN SJT FEN LT KAPT Kort fortalt går jobben min som områdesjef ut på å lede og føre kommando over HVområdet. Jeg ser helt klart at vi er blitt mye OB BRIG GMAJ GLT GEN bedre som område i løpet av det siste året. Det er viktig å huske på at jeg ikke er alene om dette. Jeg har en oppegående stab som jeg er helt avhengig av og som støtter meg under oppdragsløsning og når det skal tas beslutninger. vere folk til å gå lagførerkurs. Dette er en av de største utfordringene. Å rekruttere lagførere er en prosess som må gå kontinuerlig, ellers stopper det opp. Lagførerne er de viktigste jeg har i området, så jeg har brukt mye tid og energi på å moti- MAJ KORP GREN SJT SANITET Navn: Henning Lotterud Grad: Løytnant Område: Østre Romerike Stilling: Personelloffiser Navn:Ola Guldseth Grad: Fenrik Område: Lånke/Nea Stilling: Sanitetsbefal GREN SJT FEN LT Som personelloffiser begynner arbeidsoppgavene litt før øvelsen. Staben vet som regel litt i forveien når øvelsen blir, og de første oppgavene kommer rundt innkallingen. OBLT OB BRIG GMAJ GLT Den største jobben er allikevel å motta og behandle fritakssøknadene. Mange har også gode grunner – ferie, konfirmasjon, bryllup MEN KAPT og jobber de ikke kan forlate. Det blir mer trøbbel når folk som ikke har fått fritak, nekter å møte opp. Vi møter gjerne til øvelsen et par dager før, GEN og prøver å være så godt forberedt på innrykket som mulig. Deretter sorterer vi folk og fordeler dem i ledige stillinger, alt etter hvor- dan oppmøtet har vært. Og så kommer lønn, og her må vi informere om hvilke rettigheter soldatene har. Vi oppdaterer også adresselister, telefonnumre og den slags. Og omsider hjelper vi soldater som ønsker videre befalsutdanning ut på kurs. FEN LT Stillingen som liaisonoffiser går ut på å støtte områdesjefen på operasjonssiden, presentere forskjellige løsninger og følge OBLT OB BRIG GMAJ GLT operasjoner. Jeg jobber mye med å finne den beste op- PERSONELL KORP KORP GREN SJT FEN Et sanitetsbefal skal koordinere sanitetstjenesten, som går ut på å pleie skadde soldater i området, samt å hjelpe til med utdannelsen under trening. MAJ OBLT av soldatene OB BRIG GMAJ Jeg opplever at soldatene setter pris på fagfeltet mitt, og at de føler dette er nyttig ETTERRETNING OG SIKKERHET KOMMANDOPLASS Navn:Tomas Pindard Grad: Fenrik Område: Lørenskog/Rælingen Stilling: Etterretningsoffiser Navn: Inge Rognmo Grad: Menig Område:Målselv/Balsfjord Stilling: Kommandoplassoldat MEN KORP GREN SJT FEN Min stilling går ut på å skaffe kartverk og bidra inn i sjefens ordre, med innspill som lendevurdering og å følge med på territoriet rundt våre egne («fi») MAJ OBLT OB og fiendens BRIG GMAJ bevegelser. For å ivareta sikkerheten til soldatene ønsker vi naturligvis å holde dem 16 MEN LT KAPT på sikre steder, for eksempel for å unngå skredfare eller å lede soldatene bort fra stup. Vi prøver å bruke terrenget til vår fordel i stridGEN mot «fi». GLT Det er også en viktig oppgave å holde kontroll på fiendens mest sannsynlige handle- MEN måte, og deres farligste handlemåte. Vi kan da stille forberedt hvis noen av alternativene skulle bli utfallet. Denne vurderingen tar jeg ut ifra informasjon jeg får fra egne styrker. Som kommandoplassoldat sitter man i områdets kommandoplass («ko») og skal blant flere ting oppdatere situasjonskartet, føre stridsjournal, svare på samband, MAJ sende ut meldinger og ellers assistere vakthavende offiser med det han eller hun KAPT erative løsningen med de ressursene vi har og som områdesjefen er enig i, og i den prosessen kan det bli noen diskusjoner. GEN En liaisonoffiser fungerer også som et bindeledd mellom militære og sivile or- LT KAPT kunnskap også ute i det sivile. Før var det mye livreddende førstehjelp, nå har vi mer fokus på sanitet i kampsituasjoner. I tillegg defineres sanitetsfeltet litt i GLT GEN retning av HMS (helse miljø og sikkerhet). Det å være en samtalepartner og en sosial KORP ganisasjoner under oppdragsløsning, men denne øvelsen vi er på nå har ingen sivile deltakere. Jeg ser fram mot å utfylle den rollen ved framtidige øvelser. GREN SJT FEN LT måtte ha behov for hjelp til. I «ko» må vi ha mange tanker i hodet samtidig, og jo flere enheter man har under seg, jo mer er det å holde kontroll på.BRIG OBLT OB GMAJ GLT Man bør helst kunne prate, lytte, tenke støttespiller for medsoldatene i HV-området, er viktig. For meg personlig er treningene med Heimevernet nyttig som oppdatering på akuttmedisin, da mine pasienter stort sett venter pent og rolig i venterommet. KAPT og skrive samtidig. Det er mye en påtroppende vakt må sette seg inn i, og det tar fort den første halvtimen av vakta bare å få alt inn i hodet: hvor de enkelte lagene GEN befinner seg, hvilket oppdrag de har, og så videre. 17 MATERIELL GEVÆR Navn:Svein Jota Grad: Menig Område: Sør-Østerdalen Stilling: Materiellassistent Navn:Ole Petter Sætre Grad: Menig Område: Sør-Østerdalen Stilling: Geværsoldat MEN En materiellassistent forsyner soldatene med utstyr, både rundt i området og ute i felt, enten det er mat, effekter, ammunisjon eller annet utstyr. Det går også med MAJ en del tid til henting av kaffe. Vi tar også imot GREN SJT FEN LT utstyr som kommer inn, men det er ikke så mye. Over materiellassistenten jobber det en materielloffiser, som fordeler oppgaver til oss. OB OBLT BRIG GMAJ GLT På øvelse opplever jeg at materiellassisten- KAPT tene blir godt tatt imot av soldatene. Dette har vel noe å gjøre med at når vi dukker opp, er det som regel mat eller kaffe på vei. GEN MEN For en geværsoldat er det stort fokus på objektsikring og kontroll/overvåkning. Dette er den primære jobben vi har når vi er på øvelse. For å trenes opp i dette,MAJ har vi som regel både teoretisk og praktisk tren- TROPPSSJEF OPPKLARING Navn: Kjell Arne Hubred Grad: Fenrik Område: Sør-Østerdalen Stilling: Troppssjef Navn:Ole Johnny Skarseth Grad: Menig Område: Porsgrunn Stilling: Speider i oppklaring MEN KORP GREN SJT FEN Min stilling går ut på å serve HV-troppen jeg har under meg, slik at de har det de trenger av utstyr, og at de vet hva de skal gjøre. Målet vi skal være MAJ OBLT er at OB BRIG i stand GMAJtil å LT KAPT MEN løse oppdrag. Under meg er det en stab med en nestkommanderende, og i vårt område er det også fire geværtropper. Det mestGEN utfordrende er å unngå at troppen GLT har «dødtid», og sørge for at alle har noe å gjøre. Og når «HV-gubben» drar fornøyd hjem fra øvelse, vet vi at vi er på rett spor. En oppklaringssoldat går først og fremst patruljer for å oppdage aktivitet i området. Vi får indikasjoner på om det er fiendtlig aktivitet, og deretter skal vi ut og prøve MAJ å oppklare hva det er som foregår. Videre KORP GREN SJT FEN KORP KAPT GREN SJT FEN Navn:Stein Helge Lie Grad: Menig Område: Porsgrunn Stilling: Spotter for mør SJT En lagførers oppgave er å lede et lag i en tropp. Dette betyr å sørge for at laget fungerer optimalt, og at vi sammen utfører den jobben viMAJhar fåttOBLT i oppdragOBå utføre.BRIG Under meg er det ett geværlag og en nestlagfører, men her kan man ha mange forskjellige ty- FEN LT KAPT per lag: patruljelag, oppklaringslag, skarpskytterlag, kanonlag og så videre. Mange anser også lagførere for å være en av de viktigste jobbene, ettersom Forsvaret generelt GMAJ GLT GEN ikke kunne fungert i strid uten dem. Den største utfordringen i HV generelt er vel at MEN man blir fort rusten, ettersom det er lenge mellom hver gang vi trenes, og da blir det vanskelig å motivere soldatene ut i tjeneste. Allikevel tar man med seg mye sivil kompetanse og kunnskap, som er nyttig for å gjennomføre oppdraget man skal utføre. Som mørsoldat er det mye fokus på skytetrening og kunnskap om våpenet. I tillegg trener vi på målangivelse, avstandsbedømmelse og å finne riktig skytestillinger,MAJ som vi øver på å gå frem til. SAMBAND KANON Navn:Elin Andersen Grad: Sersjant Område: Målselv/Balsfjord Stilling: Sambandsbefal Navn:Stian Krogh Grad: Sersjant Område: Sør-Østerdalen Stilling: Lagfører ved kanonlag MEN KORP GREN SJT Stillingen min går ut på å planlegge at sambandet er i orden under øvelser og operasjoner. Dette gjør jeg sammen med min troppssjef. Jeg er ellers OB med på BRIG å planMAJ OBLT legge øvelser, hva slags type øvelser vi skal FEN LT KAPT ha, behov for sambandsutstyr under øvelsen, og sørger for at det er klart når personellet vårt rykker inn. Ellers så forbereder jeg leksjoner og instruerer en del. I tillegg GMAJ GLT GEN er det en del forberedelser før personellet MEN kommer på plass. Vi kontrollerer også at alt av utstyr fungerer. Som radioer, antenner, linjer og stasjoner, og at alt er på plass. Vi sørger selvfølgelig også for at sambandet er i orden på kommandoplassen vår. KORP GREN SJT En kanonsoldat driver mye med stillingsbesettelser, altså finne gode stillinger. Men det er også mye trening på å skyte med sprengog røykgranater. en MAJ OBLT OB Det er BRIG stilling som krever at man er mye ute i felt, LT melder vi fra til KO. Den største utfordringen er å oppdage og registrere hva det er som skjer. I bebygde områder OB kan det også vanskeligGLT OBLT BRIG være GMAJ å vite hva som er fiendtlig aktivitet. En Navn:Jørgen S. Andersen Grad: Sersjant Område: Halden Stilling: Lagfører geværtropp GREN KAPT havner i situasjoner man sjelden ser i det sivile liv, og det er problemer man ikke er vant til å løse. Det er ting man er litt for sjelden borti, så det tar tid å sette seg inn i GEN det igjen. MATERIELLØDELEGGELSESRIFLE KORP LT ing. Det er spesielt den praktiske biten som er lærerik, mener de fleste av oss. Vi setter opp rollespill og caser vi må løse, for å lettere kunne jobben vår. GLT OBLT OB gjennomføre BRIG GMAJ Den største utfordringen er at man ofte LAGFØRER MEN 18 KORP KORP GREN SJT FEN LT Skarpskyttere arbeider i par. Skarpskytteren ligger med våpenet i forgrunnen, spotteren ligger like bak og har et større oversiktsbilde, ogBRIG tar ut avstand og dirigOBLT OB GMAJ GLT erer selve skytteren inn mot målet. FEN LT oppklaringssoldat må altså prøve å skille mellom hva som er sivilister, og hva som ikke er det. GEN KAPT En spotters rolle er å ta ut mål og bedømme avstander, samt andre forhold som vær og vind. Dermed får selve skarpskytteren stilt inn våpenet sitt riktig, slik at GEN han faktisk treffer målet. KAPT og at man har eller kan tilegne seg mye kunnskap om våpnene man bruker. Dette er spesielt RFK Carl Gustav. Å være kanonsoldat GMAJ GLT GEN kan være krevende. Det er mye å huske på, blant annet i forhold til rekkevidde og våpenkunnskap. Men det er som regel greie og sammenkjørte gjenger som jobber sammen, med godt samhold i laget. HV-17 begeistret HV-stab-oberst Det var en opprømt og begeistret oberst Stig Myrvang som reiste sørover fra HV-17 på GP, etter å ha overvært deler av en områdeøvelse. – Det var flere enkeltstående ting som gjorde inntrykk på meg fra det jeg så av øvelsen, men det var helheten i det jeg overvar som kanskje gjorde mest inntrykk, skryter obersten. Det er flere år siden området var inne til trening. Første dagen etter innrykk, på områdets første oppstilling, var det ingenting å utsette på antrekk eller utrustning. Likt kledd fra topp til tå, med lik og ny utrustning, så området ut som det de skal se ut som: En veldisiplinert militær avdeling. – Å se så mange soldater og befal «fit for fight» på første oppstilling varmer et offis- – Innsatsstyrken er viktig. Men som i sjakk er det bonden, eller for HV: områdesoldaten, som er avgjørende for løsning av oppdrag, sier stabssjef i Heimevernsstaben, Ketil Olsen. Tekst: Ola Lysberg Denne våren har mange HV-områder vært inne til trening. Områdesoldaten er en forutsetning for lokal synlighet, og tilstedeværelsen i nærmiljøet skaper trygghet. – Det er på områdenivå at HV-soldaten smelter sammen den sivile og militære kompetansen som gjør dette systemet til noe Tekst: Rolf Ytterstad FOTO: Tor Bøye Myrvang er til daglig sjef for Heimevernsstabens driftsavdeling. I uke 21 var han på GP i forbindelse med et seminar for alle virksomhetskontrollerne i HV. Seminaret gikk av stabelen samtidig som Indre Finnmark HVområde hadde sine soldater inne til trening. Den viktige områdesoldaten En effektiv trening som også ble preget av gode skyteresultater. ershjerte. Det sier mye positivt om både ledelsen i avdelingen og soldatene, samt FLO som har levert utstyret, sier Myrvang. Dagen etter bar det ut på skytebanen. Med unntak av en tropp som var inne til tjeneste i fjor, har ikke dette området vært inne til trening og øving siden 2007. – Det skulle en ikke trodd når vi så skyteferdighetene til soldater og befal. Under stripeskytingen, det mange kjenner som Tabell 14, var det mange treff og god lagledelse. Det som allikevel imponerte meg mest, var da de gjennomførte en form for feltskyting der lagføreren var i fokus, forteller Myrvang. De respektive lagførerne måtte frem og rekognosere et mål, før de gav sin ordre til laget, fordelte målet mellom lagsmedlemmene og gjennomførte en stillingsbesettelse. – Laget hadde deretter tre minutter på seg til å nedkjempe målet med ild. Gjett om det var høy treffprosent! Tallene har jeg ikke, men det var nok treff til at jeg ble imponert, skryter Myrvang, som også roser planleggingen, organiseringen og veiledningen fra HV-17, som ligger til grunn for en vel gjennomført områdeøvelse. helt unikt. Den unike kombinasjonen av sivil og militær kompetanse, sammen med motivasjon om å bidra i samfunnssikkerhetsmessig sammenheng, gjør at HV verner, vokter og virker, konstaterer flaggkommandør Olsen. Fem år siden sist Nestkommanderende i Sannan HV-område Løytnant Per Gunnar Moe underviser i maktanvendelse ved vaktpost. I perioden 2. -7. juni øvde Hamarøy HV-område på Drevjamoen. Fire år siden sist Tekst og foto: Svein Richard Rogne Området er et overvåkning/kontroll-område, og etter oppsetning og innledende leksjoner gikk de over til en øvelse hvor troppene ble testet innenfor forskjellige fagfelt. Arrestasjonsteknikk var for mange et nytt fagfelt, men ble gjennomført med stor innlevelse. Siden det var fem år siden forrige trening, var det mange ferdigheter som var rustne, men mannskapenes klare tilbakemelding var at de satte pris på en øvelse med høyere intensitet, lengre dager og trening i maktanvendelse, så dette lover godt for motivasjonen for de kommende treningene med området. Pris til Heimevernet TEKST og FOTO: Ola Lysberg HV-soldater fra Sannan HV-område ved Steinkjer samlet seg på Giskås skyte- og øvingsfelt for første øvelse på fire år. Områdesjef kaptein Tomm Sandmoe er fornøyd med øvingsfeltet. – Her er det bra infrastruktur som gjør treningenenklere. Dette er et anlegg for framtiden i HV, sier Sandmoe. På vei ut av dvalen Mange mener at Heimevernets områdestruktur har vært delvis i dvale de siste fire–fem årene. Hvis det stemmer, så er oppvåkningen i gang. Tekst: Stig Arve Høivik og Rolf K. Ytterstad. Foto: Stig Arve Høivik At treningsmengden øker i Heimevernet, er HV-distrikt 14 sitt område 14202 et bevis på. Sist de trente var i 2007. I uke 19 møttes de igjen, til stor gjensynsglede for mange av de fremmøtte. Omstillingene gjennom det siste knappe tiåret, og økonomi, har gjort det vanskelig å finne rom og muligheter for å trene alle. Men like fullt var det tydelig å se at årets trening for mange var etterlengtet. – Når ventetiden blir fem år, går det utover motivasjonen. Derfor var det svært mange som søkte fritak fra øvelsen, sier områdesjef Ola Morten Moe. – Når det er sagt, er det faktisk utrolig å se hvor godt motiverte de som faktisk har møtt er. Trening i maktanvendelse på filmskytebane, innskyting av personlig våpen og leksjoner 20 i militære grunnleggende disipliner gjør at mannskapene fort kommer inn i den militære sjargongen igjen. Volda og Ørsta Heimevernsområde v/områdesjef Oddbjørn Åm og Søryane Heimevern- Johannes og Lise Lyngsaunet Skrove. sområde v/områdesjef Tor Sindre Steinsvik mottok prisen på vegne av HV-11. Tussaprisen ble delt ut sammen med Tussa talentpris som gikk til håndballtalentet Marlene Aambak og RG-talentet Malene Breivik Nesse. Tidlig krøkes – Det er gledelig å se at vi nå får mer midler til økt trening av områdene i Heimevernet, sier nestkommanderende i HV-distriktet Magne Larsen. For sin innsats under ekstremværet «Dagmar» i romjula 2011 ble Heimevernet satt pris på av det lokale kraftselskapet Tussa. Lagfører Andre Storvik deltok på sin siste HV-øvelse. Han er glad for at HV får øve mer, men hans bekymring er rekrutteringen. – Det er færre og færre ungdommer som gjennomfører førstegangstjenesten. Selv om HV har tatt ned styrketallet, tror jeg det blir en utfordring å ha nok mannskaper å velge i, kommenterer han. TEKST: Rune Haarstad Innertier og to sjuere på innskyting! Det er godkjent, sier en strålende fornøyd Bård Pedersen fra HV14202, for anledningen med feltlua i skytestilling. Tussaprisen deles ut til organisasjoner som utmerker seg på en positiv måte. I 2012 går prisen til Volda og Ørsta Heimevernsområde og Sørøyane Heimevernsområde. – Heimevernet mobiliserer, vaktar, overvakar og kontrollerer viktige objekt for det norske samfunn, og stiller opp når liv og helse står på spel, skriver kraftselskapet i sin begrunnelse for prisen. – Heimvernet i området vårt gjorde ein kraftfull innsats under orkanen Dagmar sine herjingar i romjula 2011. På det meste var om lag 50 soldater i aktivitet i Tussa sitt nettområde. HV-11s innsats ble sett på som et viktig bidrag for å sikre samfunnsverdier og i den viktige jobben med å gi titusenvis av mennesker strømmen tilbake. TEKST og FOTO: Tomm Sandmoe «Den skal tidlig krøkes, den som god HVsoldat skal bli». Under Sannan HV-områdes trening i juni bidro ettårige Johannes som personellassistent en av dagene på øvelsen. Med mor Lise Lyngsaunet Skrove som personelloffiser i Sannan HV-område, og bestefar Luige som nylig pensjonert områdesjef i naboområdet er nok ikke dette alt vi har sett av Johannes i HV-sammenheng. 21 ØVELSE MØREJARL Felles oppdragsløsning Heimevernets viktigste oppdrag er å beskytte mennesker og viktig infrastruktur, skriver distriktssjef Ove Staurset. HV-11s stabsområde under angrep fra Havlandske opprøre. Sjef HV-11 Oberstløytnant Ove Staurset, politimester Arnstein Nilssen i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Områdesjef for Ormen Lange HV-område, Terje Mahle sammen med nestkommanderande i samtale med politibetjent Leif Brevik Viktig samarbeid Øvelse Mørejarl videreutviklet samarbeidet mellom politiet, sivile beredskapsetater, militære avdelinger og Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11 (HV-11). har gjort jobben vår mye enklere. Det virker som HV setter pris på å ha oss her, forteller de. TEKST OG FOTO: Heimevernet Øvelsen fokuserte på sivilt-militært samarbeid. I forkant gjennomførte politiet kurs i begrenset politimyndighet for mannskapene i «Ormen Lange HV-område». Da øvelsen var i gang overtok de sikringen av gassanlegget fra politiet. – Det er første gang vi trener sammen med politiet på dette. Vi har fått veldig mange avklaringer, og øvd på begrenset politimyndighet. Dette er utrolig viktig fordi det øker fleksibiliteten til å reagere, forklarer områdesjef Terje Mahle. Øvelse Mørejarl gikk av stabelen 20.–27. april. 1500 kvinner og menn deltok. 1300 fra Forsvaret. Sjelden har et objekt vært bedre passet på enn det produksjonsanlegget for gass – «Nyhavna» – var under denne øvelsen. Heimevernet sørget for objektsikring og overvåking fra sjø- og landsiden, Heimevernet og politiet var tungt til stede på land og luftrommet ble dominert av luftmålsmissiler. Objektsikring med eget luftvern Under øvelsen bisto Luftvernartilleribataljonen (LVABN) fra Ørlandet HV-11 med sikring av vitale objekter. De stilte med 150 soldater og befal, hvor 80 var vernepliktige. – HV-11 har vist seg fra sin beste side og øv22 elsen har gått smertefritt. Her er det intet byråkrati, kun gode løsninger, sier bataljonssjef oberstløytnant Petter Bjørgo. – Vår primæroppgave er å sikre luftområdet rundt objekter, og vi er alltid på nasjonal høy luftmilitær beredskap. Om nødvendig vil HV kunne støtte oss med vakthold og sikring. Da er det bra at vi øver sammen og har et godt samarbeid, sier trenings- og øvingsoffiser i LVABN, kaptein Fredrik Martinsen. Under øvelsen var lagførerne Kristine Hammer og Morten Krogstad fra LVABN med og sikret gassanlegget «Nyhavna» i Aukra kommune. – Heimevernet opptrer profesjonelt og har gjort et godt inntrykk på oss. De er også ekstremt samarbeidsvillige, og dette Samarbeid med politiet Forholdet og kjennskapen til politistyrken ble også styrket. – Det er viktig at politiet har tillit til oss, og at de vet at vi er en gripbar ressurs. Det er et stort ansvar for hver enkelt soldat, og det er viktig at vi utøver begrenset LVABN-sjef oberstløytnant Petter Bjørgo i Setnesmoen Leir som var sikret av HVsoldater under øvelsen. politimyndighet på korrekt måte, konstaterer områdesjefen. Stabsområdet Det var ikke bare HV-området «Ormen Lange» som var inne til trening under øvelsen. Også stabsområdet til HV-11 var på plass. Soldatene som sto vakt ved Setnesmoen måtte i tillegg til vanlige rutiner takle demonstrasjoner fra markører som spilte opprørte «havlendere». – Vår hovedoppgave har vært å sikre leiren. Vi trener som regel med markører, både på troppsnivå og ved enkeltmannsdisipliner, så dette har ikke vært noe problem, sier Geir Arne Hjelvik fra stabsområdet. Han synes det har gått greit å være på øvelse, men han som mange andre områdesoldater liker ikke å få innkallingen i posten. – Heimevernet er en anerkjent viktig og nødvendig institusjon for landet, så når jeg tenker på det mer helhetlig, er det bra å være en del av Heimevernet, avslutter han. Under øvelse Mørejarl var sivil-militært samarbeid for sikkerhet vektlagt. Øvelsen ga Forsvaret en arena for å binde sammen militær og sivil beredskap, samt forene land- og sjøheimevernet i felles oppdragsløsning på Nordvestlandet. Øvelsen bygde på en sikkerhetspolitisk trussel som utviklet seg til en krisesituasjon. Flere større hendelser krevde at beredskapsorganisasjonene satte inn ressurser. Fra den sivile siden av beredskapsetatene var det vektlagt hendelser som krevde evakuering av befolkning, slukking av større branner med interkommunale ressurser, og iverksetting av vegvesenets beredskapsplaner med omlegging av veitrasé og utbedring av fergekaier. standsanmodning for å få hjelp fra Forsvaret til å sikre viktig infrastruktur. Deler av HV-11 gjennomførte håndhevelsesbistand i forbindelse med sikring av sivil infrastruktur. Et øvingsmål var også å trene opp HV-avdelingene i bruk av begrenset politimyndighet. Heimevernsdistriktet ivaretar i dag lokalt territorielt landansvar under Forsvarets operative hovedkvarter. Dette innebærer at HV-11 er gitt ansvaret for lokal planlegging og ledelse av operasjoner. En slik øvelse forsterker samarbeidet med sivile partnere, lokale myndigheter og egne styrker. Et annet øvingsmål var mediehåndtering. For å løse dette var medielinjen på Høgskolen i Volda med. De etablerte to avisredaksjoner som Fra den militære med sine journalissiden ble objektter gjorde scenarioet sikring av kritisk enda mer realistisk. infrastruktur vektDeres deltagelse lagt. De militære gjorde at studentene Oberstløytnant Ove Staurset operasjonene ble fikk en god innføring i gjennomført med hvordan politi og forHVs land- og sjøstyrker, samt bruk av Luft- svar er ment å fungere under en krise, samt vernartilleribataljonen fra Luftforsvaret i en generell innsikt i etatene. Øvelsen hadde oppdragsløsningen. Gjennomføring av ope- også live media som fulgte avdelingene. rasjoner i kystsonen er spesielt krevende, og Mørejarl 2012 ble en suksess på grunn av et avdelingene tok mange skritt i riktig retning etablert samarbeidsforhold mellom Forsvai felles oppdragsløsning. Luftforsvaret fikk ret, politi, fylke, objekteier (Norske Shell), erfaring i å jobbe sammen med Heimever- Sivilforsvaret, Høgskolen i Volda, tre komnet som en del av sikringen av viktige olje- muner, helsevesenet, vegvesenet og nøog gassinstallasjoner. Luftvernet fikk også detatene. Fra Forsvaret deltok HV-11, 138 testet seg da allierte fly fra Ørland deltok inn Luftving, Sjøheimevernskommandoen og i operasjonsområdet som en lufttrussel. avdelinger fra HV-12. «En slik øvelse forsterker samarbeidet med sivile partnere.» Politiet spilte en fremtredende rolle under øvelse Mørejarl. Politimesteren i Nordmøre og Romsdal satte stab, og sendte inn en bi- Oberstløytnant Ove Staurset Sjef Møre og Fjordane HV-distrikt 11 23 ØVELSE MØREJARL På jakt etter fienden Kaia ved Hollingsholmen er «sprengt bort», ferja må ta en annen rute. Om bord er det to menn bevæpnet med … lekepistoler. Orlogskaptein Dr. Jens-Christian Roth. Mer enn yr.no Alle kan snakke om været. Orlogskaptein Dr. Jens-Christian Roth behersker det. TEKST OG FOTO: Vegard Hatten Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg hvor stor innvirkning været kan ha på en militær operasjon. I alt fra helikopteroperasjoner til ferdsel på havet må man ta været i betraktning. Her kommer orlogskaptein Dr. Jens-Christian Roth inn. Til daglig er han ansatt i METOC på Haakonsvern. Avdelingen er en del av taktikksenteret ved KNM Tordenskjold, Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring, og navnet skjuler fagområdene meteorologi og oseanografi. Schæferen «Beyoncé in action». – STÅ I RO! Militærpolitiet utførte trafikkregulering i Oslo sentrum. Givende innsats! Når Sjøheimvernskommandoen skal trene sin stab, en innsatsstyrke og to sjøheimevernsområder på årets store HV-øvelse for Nord-Vestlandet – Mørejarl 2012 – er det få ting som er så selvsagt som å hente inn doktoren for å få innsikt i værgudenes neste trekk. Når Roth legger frem sine prediksjoner for staben under øvelsen er det langt mer enn bare været det omhandler. – Atmosfæren og havet påvirker alltid våre sensorer. Radarer, sonarer, infrarøde kameraer og langtrekkende sambandsmidler er alle viktige elementer i enhver maritim operasjon. Vi kan med høy grad av sikkerhet fortelle hvordan disse blir påvirket av slike ting som luftfuktighet, temperatur og forskjell i saltinnhold og temperaturfordeling i havet, sier Roth. I år fikk sambandsdelen av øvelsen en ekstra utfordring da en solstorm laget «rusk i røret» for kortbølgesenderne. – Det er en veldig meningsfull tjeneste. Vi har et vidt spenn av oppgaver, forteller militærpoliti Anders Juel (37) fra HV-02. TEKST OG FOTO: Marie Brudevold Soldater fra bordingstroppen til Waxving har pågrepet markør og «havlending» Tore Kjærstad. TEKST OG FOTO: Siv Iren Brænd Øvelse Mørejarl er godt i gang, nå er det bordingstroppen til innsatsstyrke Waxving som skal få øvd seg. Nødmelding fra skipperen på ferjen «Austvoll» er sendt ut, det er bevæpna havlendinger om bord. I det fjerne nærmer to fartøy fra Sjøheimevernet seg i rask fart. – Nå har vi beveget oss inn i en periode – i en tolvårssyklus – med økt solaktivitet. Solaktiviteten påvirker igjen ionosfærelaget, som ligger i grenseskillet mellom verdensrommet og jorden, og fungerer som et speil for radiobølger. Ved solstormer blir dette speilet til en svamp og absorberer radiobølger, i stedet for å reflektere dem. Dette fører til utfordringer for langtrekkende samband, sier Roth. De legger til. På få sekunder er seks bevæpna soldater om bord i ferja. De ser seg raskt rundt, og får kontrollert bildekket. Ingen havlendinger å se. En soldat blir igjen på dekk. Resten gjennomsøker ferja. Med høye rop og raske skritt går de gjennom fartøyet i løpet av få minutter. Det tar ikke lang tid før første havlending er pågrepet. Han blir visitert og stripset før han blir satt på bildekket. Les mer på: hv.forsvaret.no Siste havlending er en hard nøtt å knekke, sporløst forsvunnet. Bordingssoldatene 24 gjennomsøker alle rom, kroker og kriker blir sjekket. Plutselig ser de han, bak en låst dør oppe på øverste dekk. Havlendingen «beiner» ned de tre trappene til kantina. Igjen er han som sunket i jorden. Bordingssoldatene jobber seg på ny gjennom de tre etasjene. Kantina står for tur. Her har de sett før. Hvor kan han være? Troppssjefens blikk sveiper over skaprekka over bordene. Kan det være plass til en mann der inne? Ti skapdører må åpnes. Første skap er proppfullt av redningsvester, andre skap er tomt. Helt til skap nummer sju. Samme prosedyre. Spenningen er til å ta og føle på. Døra åpnes. Under en haug med redningsvester skimtes det klær. Siste havlending blir dratt ut fra sitt hjemmested, kroppsvisitert og fraktet opp til bildekket. Oppdraget er løst. Fredag 27. april. Rundt 30 MP-soldater fra innsatsstyrkene i HV- 01, 02, 03 og 05 er samlet på Heistadmoen for å øve sammen. De utfører sperretjeneste, vaktpost, pågripelser, arrestasjoner og blir etter hvert de første personene til åstedet for en fiktiv trafikkulykke. Deretter gjennomfører styrken eskortetjeneste og våpentransport, fra Heistadmoen til Lutvann. Så gikk turen til Oslo sentrum for å bistå i objektsikring, og drive med trafikkregulerende tiltak. Anders Juel er utplassert midt i veien ved Akershus festning, hvor han dirigerer biltrafikken utenfor objektet de sikrer. – Tjenesten er veldig realistisk. Samtidig er oppgavene vi får nyttige også i det sivile liv, forteller han med blikket rettet mot trafikken foran seg. Juel jobber i vekterfirmaet NOKAS. Han ba selv om å bli overført til innsatsstyrken etter å ha tjenestegjort som MP i førstegangstjenesten. Han forteller om en spennende tjeneste og et sammensveiset miljø. Egil Jørgen Brekke jobber til daglig som politimann i Oslo, og er sjef for militærpolitiet i HV-02. – Det er veldig enkelt å være sjef for disse. Det er en takknemlig jobb for jeg har gode, motiverte soldater, skryter han. I gjennomsnitt er styrkene ute på øvelse 15–20 dager i året. Militærpolitiet som øver i Oslos gater søndag er fornøyde med ordningen. – Det er godt å få et lite avbrekk fra hverdagen og gjøre noe annerledes noen døgn i året. Til tross for gode MP-ambassadører som legger ut om spennende oppgaver og høy trivsel, kan Brekke fortelle at de sliter med rekrutteringen. – Soldatene må ha et ønske om å bli MP allerede når de skal inn i førstegangstjenesten, og de må gjennom et opptak. Innsatsstyrkene er helt avhengige av disse, avslutter han. Mot all fornuft beveger bena seg fremover, et øyekast over skulderen bekrefter angsten ytterligere. Lynraske skritt høres rett bak. Så er det gjort. En 30 kilo tung schæfer sitter bitt fast i høyre arm. TEKST OG FOTO: Siv Iren Brænd Hundesamling i region 1 gikk av stabelen på Terningmoen i starten av mai. Skyddstrening var et viktig treningsmoment som undertegnende fikk føle på kroppen, heldigvis med beskyttelsesdrakt. For å bli hundefører i HV må du ha tålmodighet, pågangsmot og ønske om å kombinere tjeneste og hobby. – Man må gjennom tester, og det tar ett til to år med utdanning og kursing før hund og hundefører blir godkjent. Det kreves mye trening for både hund og eier. Det som er spesielt med Heimevernets firbente soldater, er at de både er familiehunder og tjenestehunder. – Du må ha kontroll, det er utrolig viktig. Når jeg tar på meg uniform er det tydelig at hunden skjønner hva vi skal, og at det nå blir «moro», sier Mehlum. I Heimevernet har hundetjenesten to hovedoppgaver: detektere utstyr og finne mennesker og forsterke vakthold under for eksempel objektsikringsoppdrag. – Hund er en viktig ressurs i HV. Vi hadde blant annet hundeførere på plass da innsatsstyrke Derby holdt vakt i Oslo sentrum etter 22. juli i fjor, og vi har deltatt på redningsaksjoner, forteller Mehlum og Dahl. 25 Forstått og respektert Det er ikke veldig mange muslimer i Heimevernet, Babar Javed Ali er en av få. Tekst og foto: Jonas Sundquist Det er en overskyet fredag formiddag i Oslo. Gatene er spekket med mennesker. Det samme er Tullins Cafe like ved Høgskolen i Oslo – den nye delen, den ved trikkestoppet. Bak disken står 23 år gamle Babar Javed og gjør klar to kopper. En svart kaffe, og en skummende latte. Han er dels ansatt på kafeen som hans far eier, dels student, dels heimevernssoldat – og muslim på fulltid. Barbar har selv søkt seg til innsatsstyrke Derby (HV-02), og han har funnet seg godt til rette. Her er han vognfører. Nylig ferdig i zulutroppen – opptreningstroppen. – Jeg er andregenerasjonsinnvandrer. Altså er jeg helt norsk på alle måter; en norsk muslim. Bestefaren min kom fra Pakistan på 70-tallet, og min far kom til Norge i så ung alder at han ikke husker noe fra før han flyttet, forteller Babar. Han smiler noe hemmelighetsfullt før han fortsetter. – Enkelte ganger følte jeg de stilte spørsmål for å tråkke på meg. Det verste å bli spurt om, var hvilken side jeg ville kjempet for hvis jeg dro til Afghanistan. Det er litt ukomfortabelt at folk stiller spørsmålstegn ved hvem jeg støtter i den konflikten. Jeg er jo norsk! Babar rister langsomt på hodet. – Mange av dem var riktignok bare nysgjerrige, og jeg hadde lyst til å få dem til å forstå. Befalet vårt viste meg stor respekt. De støttet alle og hadde god forståelse for folk fra andre kulturer. Han understreker at problemene etter hvert løsnet opp. – Mange er skeptiske til folk med innvandrerbakgrunn, men så snart de blir kjent med oss, ser de at den eneste forskjellen er vår eksotiske hudfarge, og at vi ikke spiser svinekjøtt. Men på tross av enkelte ukomfortable opplevelser i førstegangstjenesten, hadde Babar lyst til å oppleve mer av Forsvaret. Han har alltid drømt Forholdene endret om å tjenestegjøre seg da han begynte i i Forsvaret, og gjenHeimevernet. nomførte første- Barbar Javed Ali bak disken i farens café. – Jeg var forberedt på å gangstjenesten i Garmøte mange av de samme problemene som den. Der opplevde han mindre forståelse i førstegangstjenesten, og på innrykket mitt for sin fremmedkulturelle bakgrunn enn i i HV-02 var jeg i tillegg den eneste muslimen. innsatsstyrke Derby. – Mange jeg møtte i førstegangstjenesten kom fra andre steder i landet enn Oslo, og noen av dem hadde aldri møtt en muslim før. Det er jo naturlig at man er skeptisk til noe man ikke har noe forhold til. Mange av dem visste ikke bedre, så det var greit, sier han. 26 Men slik ble det ikke. Babar trekker på smilebåndet mens han beretter om sitt inntrykk av Heimevernet. – Jeg opplever organisasjonen som profesjonell. I alle fall i den forstand at de har respekt for omgivelsene. De jeg møter i Derby har allerede god kjennskap til muslimer, og ser på meg som en vanlig medsoldat. I Heimevernet er jeg den jeg er i uniform, som alle andre, og that’s it. Jeg har aldri opplevd noen form for ubehageligheter eller diskriminering. Han setter kaffekoppen på bordet, og blir mer ivrig i stemmen. – Her er folk fra Oslo og Akershus-området, og de er mer vant til muslimer. Da slipper man mange av de ubehagelige spørsmålene, og blir raskt en del av mengden. Han lener seg tilbake og smiler. Kafeen er fylt opp av kunder som har flokket seg sammen rundt vakkert dekorerte bord. Det er trangt om plassen; stedet er populært og trivelig. Den summende lyden av stemmer fyller rommet, og Babar tar seg god tid til å nippe til latten. Han betrakter rolig kundene rundt seg i lokalet hvor han er assisterende daglig leder. – Familien min har alltid støttet meg i mitt valg om å være i Forsvaret og i Heimevernet, men faren min har i tillegg pushet meg til å ta en utdannelse. Det er derfor jeg ikke har gått videre i Forsvaret … ennå. Nå har han en bachelor i økonomi og administrasjon fra BI. Planen er å fortsette med en master til høsten. Etter hvert håper han på en stilling innen logistikk i innsatsstyrken. – Materiell er noe jeg kan, og da gjør jeg også en bedre jobb. Jeg har brukt tre år på å utdanne meg innenfor dette feltet og relevant erfaring hadde vært veldig greit å ha på papiret når jeg skal søke jobb senere. Han retter seg opp. – Siden jeg var liten ønsket jeg å bli gardist. Det var drømmen, ettersom bestefaren min pleide å ta meg med til slottet for å se på gardistene. Han er ganske «old school», og har alltid støttet og oppmuntret meg til å gå inn i Forsvaret. Det var sånn målet ble Garden, og jeg er stolt over at jeg klarte det. Den eneste grunnen til at jeg ikke fortsatte i Forsvaret, var at jeg ønsket meg sivil utdanning. Jeg så at mange blant befalet begynte å gå lei, og valgte å studere sivilt i stedet, så jeg tenkte jeg kunne gjøre det samme, og heller komme tilbake til Forsvaret igjen senere. Det blir stille mens lyden av kasser som blir båret inn i rommet og åpnet høres i bakgrunnen. Lyset er dimmet, og stemningen i kafeen er langt mer avslappet enn blant de stressede menneskene utenfor. På spørsmål om hvordan trosretningen hans påvirker valgene han tar i tjenesten, setter han kaffekoppen fra seg og tenker seg litt om. – Som alle andre i Forsvaret ønsker jeg å forsvare meg selv, landet mitt og de jeg er glad i. Det er tross alt det det hele handler om – selvforsvar. Og dette tror jeg er noe alle religiøse i en militær setting kan være enig i. Jeg ønsker ikke å drepe for å drepe, men fordi det kan være nødvendig i forsvar. Og islam er først og fremst det: en forsvarsreligion. Koppen har prydelig dekor i blått. – Jeg pleier å anbefale alle jeg kjenner å gå inn i Forsvaret og Heimevernet. Familien min er veldig tydelig på akkurat det. Alle mine eldre slektninger har fortalt meg at førstegangstjenesten er en god opplevelse, og det samme inntrykket har jeg. Jeg sier dette også til alle yngre slektninger. Heimevernet er også en avdeling jeg skryter av. Et sted jeg trives. Hvem vet, kanskje jeg fortsetter i Forsvaret i tiden fremover. Enten i innsatsstyrken, eller som yrkessoldat. Babar er alvorlig idet han fortsetter å snakke. – Muslimer er forskjellige fra hverandre, som alle andre. Vi praktiserer forskjellige ting. Noen spiser for eksempel kun halalkjøtt, mens andre lar bare være å spise svinekjøtt. Jeg er blant de siste. Dette blir respektert, både i Garden, Heimevernet og resten av Forsvaret. Heimevernet løser dette veldig greit. Her får vi feltrasjoner, og det går helt fint å spise – det er alltid riktig mat. Han tar en ny slurk av latten. 27 ØVELSE BJØRGVIN Sterkt HV-engasjement Major Geir Birger Haug (57) har tjent Heimevernet i over 40 år. Nå er han MP-sjef i mobiliseringstillegget ved HV-09s distriktsstab, og var inne til tjeneste under øvelse Bjørgvin. TEKST OG FOTO: Håvard Solem Som15-åring startet han som HV-ungdom i Skåre HV-område i Haugesund. Det ga mersmak. Han utdannet seg sivilt som politi, men HVengasjementet tok han vare på. Han har vært områdesjef i Haugesund, avsnittssjef i Sunnhordland HV-avsnitt og siden 2005 har han hatt MP-sjef-stillingen ved Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. – Det er en stilling som passer meg godt, og jeg mener det er gevinster å hente begge veier. Jeg har med meg ballast fra mitt sivile virke i politiet, og jeg tar med meg mye nyttig tilbake fra Heimevernet, sier Haug som til daglig er politioverbetjent ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Kapteinløytnant Arve Johan Jacobsen og løytnant Lars Fjerdingren har vært en del av evalueringsteamet til troppeprøvene og løser «uenigheter» på en humoristisk måte. Bjørn West Salamander Den fjerde og siste troppeprøven for innsatsstyrke Bjørn West Salamander (BWS) ble gjennomført under øvelse Bjørgvin. For landstyrken har troppeprøvene gått på bekostning av tid til trening på enkeltmanns- og lagsferdigheter. Det har likevel vært gode øvelser som har gitt troppene mye bra læring, sier løytnant Fjerdingren. TEKST OG FOTO: Tore Ellingsen Ulikt syn 1. august 2011 ble Bergenhus Heimevernsdistrikt 09s innsatsstyrke, Bjørn West, slått sammen med Sjøheimevernets innsatsstyrke Salamander. Sammenslåingen har vært et ett års prøveprosjekt. En felles stab har på heltid jobbet med troppeprøvene for å finne ut hvordan Heimevernet best kan drive oppdragsløsning. Under øvelse Bjørgvin i uke 23 gjennomførte BWS et styrkebeskyttelsesoppdrag og objektsikring av viktige nøkkelpunkter i bergensområdet. Evaluering Et evalueringslag har fulgt BWS og troppeprøvene under alle øvelsene de har deltatt på det siste året. Kapteinløytnant Arve Johan Jacobsen og løytnant Lars Fjerdingren er to av representantene i evalueringslaget. Jacobsen er til daglig operasjonsoffiser i SHV-gruppe Sør. Hans oppdrag har vært å vurdere hvordan de maritime oppdragene har blitt ivaretatt. – Heimevernet har hatt mange forsøk på taktisk samvirke med varierende resultat. Så det er veldig bra at HV har satt i gang et så stort prosjekt for å se hvordan vi best kan operere sammen. Vi har også fått kartlagt pro28 Selv om det har vært et kjekt og lærerikt år, har det også vært utfordrende for evalueringslaget. – Jeg har følt at vi ikke evaluerer et operativt behov. Heimevernet vil bli best i kystsonen, men det er ikke en operativ oppgave. Utsagnet må deles opp i konkrete oppgaver, som ikke blir ivaretatt i dag og som til slutt hjemler behovet for omorganisering. Slik jeg tolker det så har også troppeprøvene innskrenket innsatsstyrkens maritime oppgaver, meddeler kapteinløytnant Jacobsen. Selv om soldatene har vært motiverte under prosjektet, har mange hatt inntrykk av at de maritime soldatene er mer negative til sammenslåingen enn landsoldatene. Gjennom året har Arve Jacobsen utforsket om denne påstanden stemmer. –Beskrivelsene fra de «grønne» indikerte at det er positivt med en utvidelse av operasjonsområdet. De har kommet seg ut på sjøen og holmer, og de har vært med på nye og spennende opplevelser de synes er gøy. Den blå beskrivelsen indikerte at de ikke har fått trent slik at de kan opprettholde et tilfredsstillende faglig nivå. Det er likevel viktig å nyansere det litt, og uansett hvordan utfallet blir, har vi fått masse erfaringer som er dokumentert og som vil hjelpe oss når vi skal samhandle, sier Jacobsen. En enorm bidragsyter Ett heimevern blemstillinger og dokumentert problemer. Så uansett om vi går lengre med dette eller ikke, har vi mye å bygge videre på, forteller Jacobsen. Løytnant Lars Fjerdingren jobber til daglig som utdannings- og utviklingsoffiser på Heimevernets skole og kompetansesenter. Han har fulgt med på kompani/skvadron og troppsnivået under øvelsene. – Under troppeprøvene har vi fått mye kunnskap om hvordan vi skal få bedre samarbeid. Det er ingen tvil om at maritime ressurser er en enorm bidragsyter for landstyrkene under operasjoner. Troppeprøvene har hatt størst fokus på integrering på stabsnivået. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund er fornøyd med at troppeprøvene er gjennomført på et såpass tidlig tidspunkt, noe som viser at Heimevernet er forutseende og fremtidsrettet inn mot den nye langtidsplanen. - Jeg er veldig fornøyd med innsatsen fra soldater og befal i BWS. Dette har vært et viktig arbeid med kulturelle utfordringer i retning av ett heimevern, sier hun. Han gleder seg over kontakten med forskjellige typer folk i Heimevernet. Selv etter 40 år i HV synes Geir Birger Haug fortsatt at tjenesten er spennende, og han har ikke tenkt å gi seg med det første. – Jeg er jo med for å kunne bidra og å gjøre en god jobb til avdelingens beste, men en bonus er at det er så mange kjekke folk – både i freds- og krigsstrukturen – som jeg gleder meg til å treffe igjen. Jeg ser frem til hver gang jeg skal inn til tjeneste her på HV09, sier MP-sjefen. – Hvordan har øvelse Bjørgvin vært for din del? – Jeg har blant annet vært ute og hatt dialog med MP-troppen i innsatsstyrken Bjørn West Salamander. De er dyktige folk, og det gjør meg stolt. – I tillegg har jeg gått gjennom ordrer og sett på dem fra et MP-faglig ståsted, og så har vi vært gjennom en planøvelse – noe som var både interessant og lærerikt. Å få være med på en sånn type lagarbeid og oppleve at du blir hørt og at dine faglige råd blir tatt med i vurderingen, er veldig tilfredsstillende. Jeg er opptatt av at vi i fellesskap gjør det bra, sier han. – Du er snart 58 år, og er over vernepliktig alder. Hvordan ser HV-fremtiden din ut? – Jeg er med så lenge det er bruk for meg og jeg føler at jeg kan gi noe tilbake, smiler den engasjerte MP-sjefen. CBRN-spesialister CBRN-cellen i HV-09s distriktsstab brukte øvelse Bjørgvin til å kartlegge hvilke farer som lurer på petrokjemiske installasjoner i bergensområdet. TEKST OG FOTO: Håvard Solem CBRN-cellen (C = chemical, B = biological, R = radiological, N = nuclear) skal gi relevante råd og anbefalinger basert på trussel, hendelser og påviste farer innenfor sitt fagområde til sjef HV-09. Under øvelse Bjørgvin tok CBRN-spesialistene turen til Statoils prosessanlegg på Kollsnes i Øygarden, hvor gass fra feltene Troll, Kvitebjørn og Visund behandles. – For oss er det viktig å vite hvilke farer som lurer. Vi henvendte oss derfor til Statoil og fikk tilgang til deres beredskapsanalyser i forhold til lekkasjefare, sannsynlighet for Fra venstre: Fenrik May Lillian Ofte og løytnant Håkon Rydland Sæbø. antennelse og brann- og eksplosjonsfare. Dermed har vi grunnlaget for å vurdere hvilke områder som er viktige å beskytte, forteller løytnant Håkon Rydland Sæbø, som i det sivile er veterinær. Fenrik May Lillian Ofte, som sivilt er bioingeniør og master of science-stipendiat i nevrovitenskap, var også med til Kollsnes, og de to er glade for all informasjonen Statoil kunne dele med dem. I løpet av øvelse Bjørgvin har de drevet med rådgivning til G-3-seksjonen og fått brukt CBRN-troppen til innsatsstyrke Bjørn West Salamander til CBRN-rekognosering. Major Jan Granhaug fra Forsvarets ABCskole har veiledet CBRN-cellen i HV-09 under øvelsen. – Jobben deres er – innenfor sitt fagområde – å spille sjefen god. Etter mitt skjønn har de gjort en god jobb og vist at staben har et tilstedeværende CBRN-element, sier Granhaug. 29 ØVELSE BJØRGVIN Fysisk form i Heimevernet – bedre enn sitt rykte? Forsvaret assosieres gjerne med mye og hard fysisk trening, samt staute unge kvinner og menn i god fysisk form. Oppfattelsen av HV er nok ikke alltid i samsvar med dette idealet. Livet på kystmeldepost Kvartermester Inge Rå med lett feltradio. Å være soldat på en kystmeldepost går i hovedsak ut på å ikke bli sett av andre, men å se mest mulig selv. TEKST og FOTO: Tord Tungesvik Det er tidlig morgen og solen har så vidt stått opp. Dani Espevik, Philip Paust, Chris Ilebekk og Inge Rå fra innsatstyrke Bjørn West Salamander venter på fartøyet som skal frakte dem til Store Brattholmen, en øy utenfor Bergen. Oppdraget er å sette opp en kystmeldepost (KYP). Her skal de fire soldatene overvåke sjøbildet og gi relevant informasjon til operasjonssenteret (OPS). – Vi er en fremskutt del av OPS-en med ansvar for å bidra med bildebygging av situasjonen på sjøen. Vi er ofte plassert et godt stykke unna objektene som voktes, for å gi tidligst mulig deteksjon av truende aktivitet, sier lagfører Inge Rå. Når soldatene går i land bruker de et par timer på å rekognosere og finne et passende sted hvor de kan sette opp utstyret og teltet. – På KYP er vi små lag, men vi trenger mye tungt utstyr for å overvåke sjøen. Heldigvis er det ofte korte avstander å gå, sier kvartermester Rå. Philip Paust opererer radaren for å få best mulig bilde av sjøtrafikken. 30 Han forklarer at det krever et bredt kunnskapsnivå å være på KYP. – Vi må ha kjennskap til mange ulike felt. Blant annet samband, nettverk, radar, feltdisipliner og aggregat. Det krever også at vi har en god forståelse av hva OPS-en trenger av informasjon. vi våre egne fartøy om å få disse sjekket, og avklare hva de gjør i området. Å være på KYP kan beskrives som en blanding av jegertjeneste og maritim ledelse. – Kombinasjonen er spesiell ved at vi kommuniserer maritimt, men opptrer grønt, sier Rå. – Det går hovedsakelig ut på å ikke bli sett, men se mest mulig selv, legger kvartermester Chris Ilebekk til. Rundt et døgn etter at de gikk i land på øya kommer fartøyet Hårek tilbake for å hente soldatene. Etter debrief på Haakonsvern Orlogsstasjon venter nye oppdrag for å overvåke Hedlefjorden og Mangefjorden. Når utstyret er på plass, strømmen er på og teltet satt opp, begynner overvåkningen av sjøen. Solen steker og myggen svermer rundt soldatene som ligger i skjul i mange timer og speider utover. – Vi kommuniser direkte med OPS-en og i noen tilfeller kontakter vi våre egne fartøy. Om fremmede fartøy virker mistenkelige eller ikke stemmer overens med registeret, ber Inge Rå ligger i skjul på kystvaktposten og speider utover havet. Å være på KYP er sosialt og soldatene blir godt kjent med hverandre siden de jobber så tett sammen. Det er også utfordrende og spennende, men det blir mye stillesitting. Etter nesten en uke i felt er øvelse Bjørgvin over, og Inge Rås lag er fornøyd med egen innsats. – Det er alltid en lettelse når øvelsen er over uten at vi er blitt oppdaget eller engasjert av fienden. Det betyr at vi har operert riktig. Det er ekstra godt å være ferdig når vi sitter igjen med en følelse av at vi har vært en viktig bidragsyter for å avverge anslag mot objektene vi sikret, avslutter Inge Rå. Dani Espevik på vei ut til KYPen med flerbruksfartøy. Soldater fra HV-02 gjennomfører innendørs løpetest. Resultatet fra studien viste at kondisjonen i HV var bedre enn forventet. TEKST: Anders Aandstad, Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt Enkelte vil hevde at HV består av godt voksne soldater som en gang i året tar på seg den stadig trangere feltuniformen, og med kaffekoppen i hånda, verner, vokter og virker over en mindre sentral veistubb et sted i vårt langstrakte land. Mye har imidlertid skjedd med HV siden midten av 2000-tallet. Antallet soldater er redusert, de eldste soldatene er avløst av yngre personell, og HVs innsatsstyrker er etablert. Tidligere GIHV, general Brovold, ga samtidig NIH/F i oppdrag å undersøke fysisk form i «det nye HV», for å vurdere om HV-soldatenes fysiske arbeidskapasitet var tilstrekkelig med tanke på de oppdrag HV forventes å kunne løse. Drøyt 700 soldater fra fem HV-distrikter gjennomførte i perioden 2006–2009 ulike fysiske målinger. Blant utvalget var 90 % regulære HV-soldater (forsterkningsstyrken, F-styrken) og 10 % fra innsatsstyrken, I-styrken), alle var menn. Kondisjonstesten viste at F-styrke soldatene i snitt hadde et estimert maksimalt oksygenopptak på 49 ml∙kg-1∙min-1, mens I-styrken nådde 51 ml∙kg-1∙min-1. Innen NATO har man gjerne operert med et anbefalt minimumsnivå på 43 ml∙kg-1∙min-1 for infanterisoldater. Legger en dette arbeidskravet til grunn hadde 83 % av F-styrke-soldatene og 91 % av I-styrke-soldatene antatt tilfredsstillende kondisjon. Kondisjonen er noe lavere i HV enn i andre grupperinger i Forsvaret, likevel fant vi ut at HV kun hadde om lag 15 % lavere kondisjon enn snittet hos noen av våre best trente og profesjonelle spesialavdelinger. I studien målte vi også fettprosent og vekt. Gjennomsnittlig fettprosent for F-styrkesoldater var 19 %, mens I-styrke-soldatene lå på snaut 17 %. Til sammenligning har norske mannlige kadetter i snitt en fettprosent på 16 %. Overvekt er av Verdens helseorganisasjon definert som en BMI. Blant I-styrke-soldatene kunne 8 % defineres som overvektige, mens tilsvarende tall for F-styrken var 12 %. Dette er tall som er relativt like det Statistisk sentralbyrå har operert med for den gjennomsnittlige «Ola Nordmann» i samme aldersgruppe. HV-soldatene som deltok i studien gikk også med en aktivitetsmonitor for å registrere all fysisk aktivitet og trening. I gjennomsnitt var F- og I-styrke-soldatene like aktive. I snitt gikk HV-soldatene 10 200 skritt per dag, mens om lag tre timer hver dag var aktivitet med moderat fysisk intensitet (gangtempo eller høyere). En vanlig anbefaling går ut på å gå i gjennomsnitt 10 000 skritt hver dag, hvilket om lag 60 % av HVsoldatene oppnådde. Helsedirektoratets offisielle anbefaling er minimum 30 minutter med moderat aktivitet hver dag, hvilket mer enn ni av ti HV-soldater oppnådde. Imidlertid hadde HV-soldatene kun om lag sju minutter hver dag med høyintensitetsaktivitet. Hva blir så konklusjonen av alle disse tallene? For å vite om HV er i god nok fysisk form til å gjøre en tilfredsstillende jobb, trenger en ideelt sett en nærmere analyse av hvilke arbeidsoppgaver HV utfører, og hva det koster fysisk å gjennomføre dette arbeidet. Denne type analyse finnes foreløpig ikke, men basert på en av HVs primære oppgaver, vakt og sikring, antas det at arbeidskapasiteten er tilfredsstillende for flertallet. Det fysiske aktivitetsnivået hos gjennomsnittssoldaten mener vi er relativt høyt, og kondisjonen var også noe bedre enn det vi antok. Grovt sett mener vi at tre av fire HV-soldater har en fysisk form som tilfredsstiller tjenestekravet, samt et fysisk aktivitetsnivå som er tilfredsstillende med tanke på god helse. Likevel svarer nesten fire av ti at de ikke gjennomfører fysisk trening regelmessig. Så selv om vi mener det totale bildet rundt fysisk form og aktivitet i HV er relativt positivt, vil også mange HV-soldater ha en helsemessig gevinst av økt fysisk aktivitetsnivå. Spesielt vil flere HV-soldater kunne ha god effekt av mer aktivitet med høyere intensitet. I neste nummer presenterer vi derfor noen treningstips for de som ønsker å komme i gang med noe mer systematisk fysisk trening – da med fokus på kondisjonstrening. Men det er lov å tjuvstarte og komme i gang allerede i løpet av sommeren! 31 Bergningskurs Menig Nikoline Skogmo tar i et tak for å få Scania-lastebilen opp av grøfta med rå håndmakt. FORNØYD: Kjersti Sivertsen og Bente Solemsmo fra Fosentroppen i innsatsstyrke Rype flankerer her UB-korporal Hanne Marie Myhren, som vurderer innsatsstyrkene senere, etter at hun har vært kontraktsbefal en periode. Jentene trives For å kunne berge egne kjøretøy på en sikker måte deltok Gunnersides stabstropp på 1. linjes bergningskurs. TEKST: Roger Fjellstad og Siv Iren Brænd Med syv av ti mulige på trivselsskalaen: Jentene i HVs innsatsstyrker trives! – Jeg ble veldig overrasket over hvor lett og enkelt man kan gjøre bergning, så sant man gjør det riktig. Det var et lærerikt kurs som ga en veldig god innføring i de forskjellige utregningsmetodene, og sikkerhet rundt bergning, forteller kurselev Roger Fjellstad som er ass-S1 i Gunnerside, HV-03. TEKST OG FOTO: Rune Haarstad Instruktør, kaptein Nikolai Bjørgum, var fag- Tidligere i år gjennomførte Heimevernet en spørreundersøkelse blant jenter som tjenestegjør i innsatsstyrkene. Målet var en stemningsrapport. – Vi får mulighet til å kombinere det sivile livet med Forsvaret. Du får en uke «fri» fra jobben og det sivile liv, smiler Kjersti Sivertsen fra innsatstropp Fosen i Rype. – Trivselen ligger på syv og oppover på en skala som gikk fra en til ti. Det var faktisk bare én som svarte at hun trivdes dårligere enn syv, forteller Aina Timbiani Trangsrud, som gjennomførte undersøkelsen. Ikke et problem – Samtlige ønsker å signere kontrakt for en ny runde. Det var frivillig å svare på denne undersøkelsen, så der ligger det en utfordring sånn rent metodemessig, men jeg synes vi allikevel kan konkludere med å si at det ser ut som om jentene har det bra i Heimevernet, understreker Trangsrud. Kombinere sivilt med militært Hovedgrunnen til at jentene er i innsatsstyrkene er at de ønsker å holde kontakten med Forsvaret. – Mange forteller at de rett og slett savnet tiden i grønt etter førstegangstjenesten, forteller Trangsrud. 32 Må være mer synlig De små praktiske ting Bente Solemsmo er i samme tropp som Sivertsen og oppsummerer på denne måten. Flere av jentene nevner praktiske ting som ikke alltid går i orden, sokker i for store stør- – Bergingsoppdragene ble lagt opp relativt enkelt, men til fordel for bedre læring. Oppgavene var av en slik art at man fikk stort utbytte, istedenfor å bruke en hel dag på å berge én eneste lastebil, som ligger så langt uti og nedi myra som mulig,sier løytnant Fjellstad. Soldatene lærte forskjellige måter å bruke bergningsutstyret på, og riktig bruk etter gitte rammer. Soldatene fikk demonstrert andre improviserte løsninger, og de fikk en innføring i hvordan de kan lages og brukes. relser, mangel på dusj- og toalettfasiliteter og uniformseffekter som passer jenter. Bonusordningen og I-styrketillegget fremheves også som positivt slik at tjenesten ikke blir en belastning økonomisk. Det som går igjen hos alle som har svart, er at de opplever godt miljø og samhold i Heimevernets innsatsstyrker. De forteller om motiverte og engasjerte kolleger. Det brukes ord som «kameratstemning». Noen forteller også at de opplever at noen av gutta «slenger med leppa» og viser respektløs opptreden. Det fortelles også at de opplever at dette ikke aksepteres hos verken ledelse eller majoriteten av medsoldatene. – Som jente er jeg en del av troppen på lik linje med gutta. Det er ikke alle steder vi jenter blir inkludert når vi er eneste jente, men i Rype blir man en av «gutta»! forteller Kjersti Sivertsen. og bergingssjef for de tolv kurselevene. Han holdt motiverende og lærerik undervisning, både teoretisk og praktisk. Når det gjelder å få til økt rekruttering svarer mange av jentene at det dreier seg om økt synlighet og lettere tilgjengelig informasjon. Sivertsen gjennomførte førstegangstjenesten i vakt og sikring på Ørlandet. – Det var tilfeldig at jeg fant informasjon på nettet om innsatsstyrken mens jeg lette etter muligheter for å fortsette i Forsvaret. – Jeg er virkelig fornøyd med å være jente i Rype. Samholdet i Fosentroppen er utrolig godt med masse flotte mennesker. I tillegg har vi høy oppmøteprosent, noe som er utrolig viktig og som tyder på at folk trives med å møte på øvelser. Kaptein Bjørgum er med menig Aasland for å kontrollere en improvisert løsning før vinsjen startes. Mange ble overrasket over hvordan man får en Scania-lastebil opp av grøfta bare med håndkraft, sakte, men sikkert. Menig Øystein Kroken regner ut riktige verdier for å kunne gjennomføre bergningsoppdraget. 33 Tre rettar i felt Forrett: Fløytedampa blåskjell Til 4 personer. 400 gram blåskjell 1 sjalottelauk 2-3 vårlauk 1 dl vatn 1 dl fløyte litt sitron 2 sp olje Finhakk lauken fyrst. Børst blåskjella hvis det er mykje gro på dei. Blåskjell som er åpne skal ikkje brukast. Ha olje i ein kjele. Steik lauken litt så den vert blank og du får fram sødmen. Hiv oppi blåskjella, så litt vatn og fløyte. La det heile småkoke til blåskjella åpner seg (cirka 4-5 min). Klem over litt sitron og server. Det er viktig å ikkje eta dei blåskjella som no ikkje har åpna seg. Ha også eit auge med blåskjellvarsel hvis du plukker maten sjølve. Kan serverast med eit godt brød ved sida. CBRN-øvelse Løytnant Kjetland Kristian Kjetland byrja tidleg med matlaging. Han gjekk på kokkelinja på Bryne vidaregåande skule. Han arbeider for tida i Nordsjøen for Sodexo som kokk. Når han kler seg i kamuflasje er han i Agder og Rogaland stabsområde som administrasjonsoffiser. Løytnant Kristian Kjetland gir deg dei beste tipsa for kuldinarisk nytelse i felt. Utstyr du treng til denne 3-rettaren: • Stor kniv • Skjerefjøl • Kniv og gaffel • Pinne Middag: Pinnebrød med ost To koppar kveitemjøl ½ ts salt 2 ts bakepulver 1 kopp melk eller vatn 2 sp olje eller smelta smør Etter eiget ønske: Ost, krydder osv. Blandas saman til ein smidig deig. Det tørre kan blandas heime i ein pose og tilsett veske når du skal laga maten. Pinnebrødet kan steikast som det er, eller tvinnas rundt pølsa (Lurt å varme pølsa fyrst). ½ pakke marshmellows 8 kjeks 100 gram sjokolade 1 sp smør Bringebær 34 Tenk etter kor du fyrer opp bål og sett deg inn i reglene for opptenning av bål i utmark. Alle rettane kan lagast like godt på grillen, primusen eller multifuelen eventuelt i askeskuffa på vedomnen. Gjær ting enkelt når du er på tur! Dessert: Marshmellowskake HUGS: Start med å smelta smør i panna. Hiv oppi marshmellows. Rør forsiktig medan den smeltar. Når du har ein seig masse, dryss over hakka sjokolade og knust kjeks. Bland saman og sett til avkjøling. Når den er blitt kald, skjær opp i serveringstykker og server med friske bær. Heimevernets deltagelse på CBRN-øvelse i Danmark bekreftet at HVs CBRN CC-personell kan sine saker. TEKST: Trond Setså FOTO: Jan Tore Bredesen Øvelse «Brave Beduin» foregikk 6.–10. mai i Skive leir i Midt-Jylland, Danmark. Øvelsen er den største rapporteringsøvelsen i CBRN som holdes i regi av NATO og bestod av deltagere fra 16 nasjoner. –Fra norsk side stilte Sjøforsvaret og Heimevernet med representanter fra CBRN CC (Chemical, Biological, Radiological and Nuclear Collection Centre) på distriktsnivå, forteller kaptein Birthe Elvestad fra Heimevernets skole- og kompetansesenter. Fra HV deltok kapteinene Dag Sitje og Jan Tore Bredesen fra HV-08, fenrik May Lillian Ofte fra HV-09 og Birthe Elvestad. Øvelsen var en ren papirøvelse, og foregikk i en gymnastikksal med et stort kart over Danmark midt på gulvet. Selve spillet ble arrangert ved at man flyttet brikker og symboler rundt om på kartet. –Gymsalen var delt opp i soner. I år ble vi sittende som tvillingavdeling til franskmennene og fikk dermed utlevert de samme casene. Tanken bak dette var at vi skulle utveksle erfaringer og lære av hverandre. Franskmennene var ikke særlig gode i engelsk og opererte med et helt annet datasystem enn vårt – ergo holdt vi stort sett på for oss selv, forteller kaptein Elvestad. Hovedfokuset for soldatene fra Norge var å trene CBRN CCene slik at de blir mest mulig gode. –I hvert distrikt finnes det ett CBRN CCelement som består av tre personer. Det er dem vi skal rapportere til og de rapporterer videre til FOH, forteller hun. I tillegg til digitalt CBRN plott på datamaskinen er det viktig og ha ett gammeldags gulvkart for å få oversikt. Jan Tore Bredesen fra HV-08 og Birthe Elvestad fra HVSKS. –Underveis spilte vi flere aktører, skisserer Elvestad. – Alt fra de som ropte «gass, gass, gass» i felt, lagfører, troppssjef, kompanisjef, spesialistlaget og opp til FOH-nivå. CBRN CCen gjorde sine nødvendige håndgrep og sendte rapportene til de nærliggende avdelingene, og slik holdt vi på, forteller hun. Deltakere på denne øvelsen er stort sett proffe folk som er stadig tjenestegjørende og som jobber med CBRN til daglig. –De som deltok fra Heimevernet er kun inne til trening de obligatoriske fem dagene i året, noe som selvsagt kan by på utfordringer i en slik større setting. Dette er andre gangen HV er med på denne øvelsen, men får likevel «kanongode» tilba- kemeldinger. - Selv om vi ikke alltid er like kjappe som de andre deltagerne i starten, så når vi raskt nivået til proffene når vi først er i gang, smiler hun. Inngangsnøkkelen for å få bli med til Danmark er at den enkelte har gjennomført kursene CBRN obsoffkurs I og CBRN datapredikasjonskurs. I tillegg må de ha vært med på den årlige rapporteringsøvelsen «Northern Cloud» som går i Norge. –Det viktigste med denne øvelsen er den faglige biten, men det er like viktig sosialt sett å bli kjent med representanter fra andre nasjoner, få erfaringer fra hva de gjør og ikke minst hvordan de gjør tingene, avslutter Birthe Elvestad. 35 Salutt Salutt fra Akershus 8. mai 2012. Saluttmannskapet er fra HV-02. Morgan Knarvik og Marielle Nyhus er ferdig på Heimevernets befalsskole og starter på praksisperioden til høsten. Klar for Heimevernet Seks måneder på Heimevernets befalsskole er over, nå venter praksisperioden ute i Heimevernets distrikter. TEKST: Tord Tungesvik FOTO: Normann Skistad I forrige HV-blad kunne du lese om Marielle Nyhus (22) og Morgan Knarvik (20) under Forsvarets opptak og seleksjon på Kjevik. Nå har de fullført skoleperioden på Heimevernets befalsskole og skal i gang med praksisperioden. – Etter opptaket på Kjevik har vi fullført rekrutten og gjennomført en øvelse kalt «Big Wolf». Etter det var det eksamensperioden og i uke 19 var det en ny øvelse kalt «Fighting Wolf», forteller de. Utdanningen Utdanningen på HVBS består av en seks måneders skoleperiode, etterfulgt av seks måneder praksis hvor elevene blir instruktører eller lagførere for grupper på åtte til ti personer. Etter fullført utdanning disponeres de som lagførere og sersjant og er dermed kvalifisert til å søke videre tjeneste eller utdanning i Forsvaret. – Skolen er god, og vi har vært heldig med befalet som har veiledet oss gjennom dette halvåret. De har gitt oss gode vilkår for å bli et godt befal selv, sier Knarvik. – På Heimevernets befalsskole kan du forvente lange dager som er både fysisk og psykisk tunge, men man må huske at det er dette man kom hit for. Det blir mye hva du gjør det til selv, sier Nyhus. Medelevene – Samholdet stikker dypere nå enn da vi var på opptaket. Vi har hatt god tid til å bli kjent. Siden vi jobber i lag får vi mye kunnskap om hverandre og bygger sterke relasjoner, spesielt på øvelser. – Vi er en veldig flott gjeng. Det er god stemning, og alle har jobbet hardt i løpet av året. En kunne ikke bedt om bedre medelever, konstaterer Marielle. Livet på Heimevernets befalsskole Porsangmoen Slik beskriver Marielle en dag på befalsskolen: – Vekkerklokka ringer 06.00, så er det frokost og vask av rom, før skoledagen begynner 07.45 med enten teoretiske leksjoner inne, praktiske leksjoner ute eller avmarsj til skytebanen hvor vi er store deler av dagen. – HVBS er prakteksemplet på en variert hverdag i mine øyne, sier Morgan Knarvik. Heimevernets befalsskole ligger på Porsangmoen i Porsanger kommune. – Det er fin natur og gode turmuligheter, men jeg kunne gjerne tenkt meg kortere vei hjem, sier Morgan. Marielle er enig i at Porsangmoen er et stykke unna alt og alle, men synes det går overraskende greit. – Man lever i sin egen boble her oppe, sier hun. – Det er lærerikt, krevende og ikke minst spennende å være her, sier Nyhus. Morgan trives også og forteller at ukene flyr forbi. – På fritiden går det mye i trening, både felles og individuelt. Det er også en del velferdstilbud som for eksempel kino, sier Morgan. 36 Psykisk og fysisk krevende – Jeg synes det var psykisk tyngst da vi leste til større eksamener, og det fysisk tyngste var øvelsene. Øvelse «Big Wolf» ga oss slitne ben og gjorde oss lei av NATO-plankene, sier Knarvik. Fokuset på øvelsen var vintertilvenning, og de hadde en uke i felt på ski fra Alta til Porsanger. – På skimarsjen gikk vi i åtte mil med storsekk og pulk, samt at vi hadde stridsmomenter. Jeg må innrømme at det var litt hat. Det hjelper ikke at jeg er så langt unna Petter Northug du kan komme, sier Marielle med et smil. Praksis Marielle Nyhus synes det beste med HVBS er utfordringene og mulighetene til å utvikle seg selv, og muligheten til en videre karriere i Forsvaret. – Det er jo derfor jeg kom hit, sier hun. Det neste året skal hun tjenestegjøre i HV-16, i Bjerkvik. – Siden jeg ønsker en videre karriere i Forsvaret kommer jeg til å ta med meg masse felterfaring, lederegenskaper og mye generell kunnskap fra HVBS. Jeg føler det vi har lært er veldig relevant, sier Morgan. Han begynner sin praksisperiode 13. august i HV-03 i Telemark. – Hvis du har et ønske om utdannelse og karriere i Forsvaret, så anbefaler jeg HVBS. Vær flink til å trene, sett krav til deg selv og gi bånn gass selv om det kan virke tungt til tider. Det er verdt det, avslutter Marielle Nyhus. Fordi en kanonsalutt er den mest fornemme hilsen Forsvaret har, er det viktig at den blir gjennomført korrekt og sikkert. TEKST OG FOTO: Svein Rune Hoksrød, kursleder. I slutten av april ble saluttkurset gjennomført på Kongsvinger festning for syvende gang. Årets kurs hadde deltagere fra HV-01, HV-02, HV-05 og HV-08. Med 102 skudd til disposisjon fikk kursdeltagerne god anledning til å øve og drille på saluttering. Forsvaret har to typer saluttkurs, 75 mm hurtigskytende feltkanon M1901 og 105 mm felthaubits M101. De som brukes til saluttering er nedkalibrert til 75 mm slik at samme ammunisjon kan brukes på begge skytstyper. På de to saluttskytsene – M101 og M1901 – lærer deltakerne adskillelse og sammensetning av henholdsvis kile- og skruemekanismen, i tillegg til betjening, bruk og vedlikehold av skytsene. Deltakerne på årets kurs ble delt opp i tre grupper. De rullerte mellom de to skytstypene og en stasjon med ammunisjonslære, sikkerhet og førstehjelp. Et nytt og populært innslag i år, var en orientering om munnladningsvåpen, og veldig mange benyttet sjansen til å skyte med den medbragte kanonen. Kurslederen gleder seg over at tilbakemeldingene fra deltakerne er ubetinget positive, og morer seg over at tre av de sivile deltakerne allerede har meldt seg på til neste år også. Neste kurs er planlagt 26.–27. april 2013. Invitasjoner vil bli sendt til HV-distriktene ved årsskiftet, og kurset blir også kunngjort på AOFs nettside, artilleri.no. Nammo_adv_NATO_210x145_NY.qxp:Nammo_adv_NATO_122x186 12.06.12 13.06 Page 1 SECURING THE FUTURE • Ammunition • Rocket Motors • Shoulder Launched Weapons • Demilitarization • Hand Grenades • Fuzes • Warheads • Pyrotechnics • Gas Generators and Catapults • Ballistic Devices • Testing and Services 37 Foto: Marinemuseet. Torgeir Haugaard, FMS 1. JUNI 1912 KLOKKEN 09.30 TOK PREMIERLØYTNANT HANS FLEISCHER DONS AV FRA GANNESTADJORDET I BORRE Flyturen til Hans Fleischer Dons tok kun 35 minutter, men ble starten på en dramatisk historie som i 2012 fyller 100 år. Historien om norsk militær luftmakt er først og fremst historien om menneskers enorme offervilje og mot. Men det er også historien om en liten nasjons stolthet og dens ønske om å forsvare seg. Selv om Dons flytur skapte furore i 1912, førte den ikke til en umiddelbar utvikling innen luftfart. Norge var et fattig bondeland, og mange var dessuten skeptiske til alt nytt som kom utenfra, spesielt farkoster som suste over hodene deres. Da andre verdenskrig nærmet seg var det dessuten få som trodde på en tysk invasjon av Norge. Da tyskerne likevel kom, var det lite våre små og gamle fly kunne stille opp med. Fra eksil startet den norske regjeringen arbeidet med et nytt norsk forsvar. Da de allierte invaderte det tyskokkuperte kontinentet i 1944, deltok vi med egne jagerflyskvadroner. Det var på tide å slå tilbake. Det norske luftforsvaret ble offisielt etablert 10. november 1944. 20. APRIL 2012 KLOKKEN 16.35 LANDER BJØRN OLA KVELI PÅ ANDØYA FLYSTASJON ETTER OVERVÅKING AV UNDERVANNSBÅTER LANGS NORSKEKYSTEN I tiden etter andre verdenskrig opplevde vi voldsom økning av våre militære styrker, finansiert av Nato. Vårt luftforsvar ble et av de mest avanserte i verden. I dag forsvarer Luftforsvaret norsk territorium ved kontinuerlig overvåkning og døgnkontinuerlig beredskap. En viktig del av virksomheten er å delta i internasjonale operasjoner. Siden 1994 har våpengrenen bidratt med fly, helikoptre og personell i konfliktområder som Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Afghanistan. I dag moderniseres luftforsvaret og nye flytyper tilfører alle landets forsvarsgrener ny styrke og mobilitet, og vårt luftvern oppgraderes for fortsatt å kunne fremstå som verdens beste. I år vil det avholdes flere arrangementer i ulike deler av landet for å markere det siste århundret, og ikke minst starten på hundre nye år, med norsk militær luftmakt. Bli med på markeringen av en dramatisk og viktig del av Norges historie. Les mer om arrangementene på forsvaret.no 38 39 PÅ KRYSS & TVERS I HV-NORGE Samling for leger og veterinærer Heimevernets første samling for leger og veterinærer ble avholdt på Værnes garnison tidlig i vår. TEKST og FOTO : Jan Erik Stokka Under årets øvelse fikk kaptein Oddvar Indgjerd 30-årsmerket av Sjef HV-12, kommandør Lyder Karlsen. Brenner for sambandsfaget Siden 1979 har kaptein Oddvar Indgjerd fra Sannan HV-område jobbet med samband i Heimevernet. Kapteinløytnant Torben Knudsen fikk fortjenstmedaljen etter 42 års sammenhengende tjeneste i Heimevernet. TEKST: Jonas Sundquist TEKST og FOTO: Rune Haarstad Under årets øvelse fikk sambandsoffiseren 30-årsmerket av Sjef HV-12, kommandør Lyder Karlsen. – Utviklingen innen sambandsfaget har vært stor, fra de gamle «160-stasjonene» til dagens lette feltradio (LFR), forteller kaptein Indgjerd. Etter fire år er han og området hans ute på trening igjen. «Sambandsgjengen» jobber med sambandet inn mot kommandoplassen. – Du må ofte jobbe litt for å få godt samband, rigge opp og teste ut ulike antennetyper, forklarer Indgjerd. Den erfarne sambandsoffiseren er opptatt av at Heimevernet ikke reduserer mer. – Jeg tror vi er nede på et kritisk minimum nå, skal vi klare å opprettholde motivasjonen og interessen for sambandsfaget blant HV-soldatene. I perioden han var rulleført i HV-13 og San- Fortjenstmedalje nan stabs- og støtteområde, ble distriktssambandet kalt inn fire ganger i året for å gjennomføre sambandstest ut til alle avsnittene. – Da fikk vi en fantastisk detaljkunnskap om sambandsutfordringene i et bestemt område, og hvordan været og alle tenkelige forhold spilte inn. Men nå er det faktisk fire år siden han sist øvde, noe han mener er altfor lenge. Tross lite trening har «sambandet» alltid vært en sammensveiset gjeng, også på det sosiale plan, med egen kantinekasse, utstyrt med sitt eget NATO-nummer, forteller han. – Kassa inneholder kaffetrakter, toastjern og selvfølgelig vaffeljern. En rekke generaler og én forsvarsminister har fått kaffe og vafler derfra, smiler han. Han har vært områdesjef for Vesterålen i 11 år. Området har utmerket seg ved å ha vunnet landskonkurransen for SHV flere ganger, hvorav Knudsen selv har vært sentral i oppnåelsen av disse resultatene. Videre har han drevet kursing av befal og mannskaper, og vært en viktig kilde til motivasjon for flere i SHV, særlig etter sammenslåingen av områdene i Lofoten. Kapteinløytnanten startet sin karriere i SHVungdommen, og siden da har han rukket å fylle flere roller innen HV. Blant disse er sambandsoffiser, personelloffiser og representant for SHV i Landsrådet for Heimevernet, som er en stilling han fremdeles bekler. Heder på etterskudd Det har gått fire år siden Helge Vidar Johansen rundet av sitt 35. år i HV, men endelig mottok løytnanten GIHVs gullplakett for sine mange år i tjeneste. TEKST: Jonas Sundquist FOTO: Stein Dieserud Tirsdag 22. mai fikk Helge Vidar Johansen overrakt gullplaketten for 35 år i HVs tjeneste. Han er nå inne til sitt 39. år, men av ulike grunner har han ikke mottatt plaketten før sent i våres. Distriktssjef ved HV-02, Stein Lauglo, sto for den formelle overrekkelsen, og seremonien 40 fant sted på Ullhytta, tilhørende Ull skiklubb, som også er Norges eldste skiklubb. – Jeg følte naturligvis en stolthet over å få overrukket plaketten, fortsetter løytnanten. Det er hyggelig å se at man blir satt pris på for den jobben man har gjort. Og det er selvfølgelig et minne over den tjenesten man har bak seg. Helge Vidar Johansen og distriktssjef Stein Lauglo. Bakgrunnen for å invitere til en felles lege/veterinær-samling er at det militære fagmiljøet for disse to disiplinene i HV er lite, med få kontaktpunkter hvor fagpersonene kan møte hverandre i tjeneste, diskutere fag og utveksle erfaringer samt komme med innspill. Deltakerne var leger fra HV-distriktene 02, 03, 09, 11, 12, 14, 16 samt SHV/Anklet. På veterinærsiden var HV 08, 16 og 17 representert. Geir Gulbrandsen (nr. 2 fra høyre), santroppssjef I-styrke Rype, demonstrer simulatorrommet til avdelingen hvor man har laget et krigsscenario rundt en Laerdal ALS (Advanced Life Support) simulatordukke. Seminaret var lagt opp med en del fellesarrangementer for både legene og veterinærene. I tillegg var det en parallellsesjon med forelesninger for hver av faggruppene. Det ble orientert om aktuell situasjon i saniteten og hvilke prosjekter det arbeides med. Ut fra tilbakemeldingene ved denne samlingen ses det behov, både blant legene og veterinærene, for å ha en faglig arena hvor man kan styrke veterinær-/ sanitetstjenesten i HV og utvikle de militære fagdisiplinene. Vi håper på sikt at dette kan bli en årlig tradisjon. Julie Wika Trer av Veterandagen Om bord på SHV Olav Tryggvason har Julie Wika førstegangstjenesten sin. Helt siden 1988 har Ole Martin Martinsen vært i Heimevernet. Det rører mange veteraner at frigjøringsdagen 8. mai også skal være den dagen landets veteraner får sin fortjente oppmerksomhet. Skipet ligger til kai i Brønnøysund og skal videre til Mosjøen for å delta på øvelse. Julie begynte på rekrutten i september i fjor og kom om bord i fartøyet i desember 2011. Første tiden var hun eneste jente om bord, nå er de tre. Wika tjenestegjør som artillerist og er ferdig i september. – Jeg trives godt om bord og det er meget bra å tjenestegjøre her, sier den blide jenta fra Vega i Himmelblå-landet. Wika forteller at de har vært innom Vega med Olav Tryggvason. – Det var moro, og vi fikk mye oppmerksomhet. Vi prøver å komme innom hjemstedet til alle om bord og det er alltid stor stas når vi legger til kai, sier hun. Han har hatt stillinger som områdesjef, instruktør og operasjonsoffiser. Lørdag 9. juni tredde han av, men Martinsen er overbevist om at han har gode etterfølgere. - Kong Harald sa en gang at avdelingen består mens menneskene forgår, og det har han evig rett i. Han som tar over er kvalifisert, og jeg vet at området mitt bringes videre til nye høyder, forteller Martinsen. – Jeg liker å si at jeg rir inn i solnedgangen til nye oppdrag, forteller han med et smil. I hele landet ble veterandagen markert i større eller mindre arrangementer. I Mosjøen samlet markeringen svært mange veteraner, pårørende, familie og venner. Markeringen fant sted i minnelunden ved Dolstad kirke. Arrangementet var et samarbeid mellom Vefsn kommune, HV-14 og NVIO Mosjøen og omegn som inviterte alle frammøtte på kaffe og kake. Les mer på hv.forsvaret.no 41 Nidaros HV-område under skytetrening. Foto: Rune Haarstad. Områdesjefen en tryllekunstner? Resultatet av innsparingenen i HV har nok ført til en betydelig svekkelse, skriver Olav Berge, «Nidaros HV-område 12103 URS» har i min tid som områdesjef hatt årlige treninger. Dette gir utvikling og kontinuitet for soldatene. Forskjellen fra et område som trener hvert fjerde år er stor. I tillegg kommer selvfølgelig det sosiale aspektet som gjenkjennelse, trygghet og trivsel. Det er helt essensielt at soldater og befal er motiverte og inspirerte for oppgaven for å få et optimalt resultat. Som veileder kan jeg også tydelig se og sammenligne resultater. Forskjellen fra et område som trener årlig kontra andre som trener hvert 3. eller 4. år, er stor. Hvordan kan soldater og befal få eierforhold til oppgaven når det er stor sjanse for at mesteparten av kunnskapen enten er druknet i andre, sivile oppgaver eller i beste fall fortrengt. Områdesjefen må nesten være en tryllekunstner for å gjenopprette motivasjon og kunnskap. var innen eget fagfelt. Viktig er det også at ansatte og leder har en god og tett dialog regelmessig og at den ansatte føler at han eller hun er en viktig del av bedriften. Dette er jo et absolutt for at bedriften skal kunne være produktiv og overleve i markedet. Resultatet av innsparingene i Heimevernet har nok ført til en betydelig svekkelse. Det bør være helt innlysende at produktet blir dårligere når investeringene i tid og ressurser i beste fall halveres. Slik er det i næringslivet, og slik er det jo selvfølgelig Kaptein Olav Berge også i HV. Likevel ser jeg et lys i tunnelen. Det er tross alt en stor forbedring å trene hvert annet år. Men godt nok er det ikke. Det lønner seg alltid å investere i framtiden! Nå må Norge våkne opp! Et godt ordtak på trøndersk: «De e itjnå som kjæm tå sæ sjøl.» «De e itjnå som kjæm tå sæ sjøl» Kaptein Olav Berge Områdesjef for Nidaros HV-område Jeg har vært i HV-systemet siden 1980 og har hatt stillingen som områdesjef siden 2003. Arbeidet i Heimevernet har jeg funnet så interessant og givende at jeg fra 2007 også har videreutdannet meg som veileder. I det sivile liv driver jeg en liten håndverksbedrift. Erfaringer fra alle disse tre områdene har gitt inspirasjon og tanker til å reflektere rundt «årets trening». Drar jeg paralleller til håndverksbedriften og ansatte der, er det en selvfølgelighet at alle må få jevnlig kompetanseheving og ans- Som snart pensjonist, vil jeg avslutningsvis takke HV-Norge for et lærerikt, interessant og givende HV-liv. Jeg ønsker alle HV-kollegaer i områdestruktur, innsatsstyrke, distrikt og ledelse lykke til videre i Heimevernet. Troppssjefen Lagføreren Rolf Rødven tjenestegjorde i NSE (Nasjonalt støtteelement) i Afghanistan, i 2010. Nå er han en engasjert troppsjef i Heimevernet. Charles Dybesland under lagørerkurs i Vatneleiren. HVs hemmelige våpen Økt kompetanse HV er Forsvarets mest kostnadseffektive del, og er relevant både innenlands og utenlands, skriver Rolf Rødven. De er ikke iøynefallende, men ser du nøye etter, så ser du dem: barnehageonkelen med rester av kamo bak øret, bankdama med kruttslam i neglekantene, studenten tilbake på lesesalen, litt rettere i ryggen, og professoren som nå har skrubbsår på kinnet etter nærkamptrening. Hvem er egentlig disse menneskene, som i likhet med Fantomet, «iblant går rundt i byen som en vanlig mann»? Disse menneskene er kjernen i HVs hemmelige våpen, som soldater i I- eller F-styrke. Min påstand er at HV er Forsvarets mest kostnadseffektive del, og relevant både innenlands og utenlands. Under opphold i Afghanistan hadde omtrent 20 prosent av avdelingen tilknytning til HV. HV fanger også opp personell fra utenlandstjeneste, hvor de utgjør en viktig erfaringsbase. Kombinasjonen av innsatsvilje, erfaring og uortodokse løsninger har overrasket mang en profesjonell avdeling, slik en tilfangetatt US Marine formidlet under CR10: «National Guard? Our major is going to be real pissed off with us!» På mange måter ble kjernen i HVs styrke vist sist sommer, hvor ingen fregatt eller stealthjager kunne erstatte tryggheten den rolige, sindige HV-soldaten i gata gav i en reell krisesituasjon. General Petraeus understreket at den asymmetriske krigføringens natur gjør at soldatens nærvær ikke kan erstattes av teknologi. Til tross for dette synes HVs styrke å være hemmelig selv for våre egne, hvor menn og kvinner med spesialkompetanse synes å ta seg mindre bra ut i Forsvaret enn store teknologiinvesteringer med usikkerhet i kostnad, levering og anvendbarhet. Som troppssjef bekymrer det meg at selv HVstaben synes å ha endret fokus fra HVs unike anvendbarhet i oppdragsløsning, til innsparinger i form av kutt i styrker, bonus, trening og utdanning, tilsynelatende lite i samråd med egen organisasjon. To dager etter trening har jeg fortsatt kamorester i ansiktet, kruttslam under neglene og skrubbsår, men med stolthet over de dyktige soldatene jeg trente med. Jeg håper at HV kan fortsette å synliggjøre denne stoltheten soldatene føler. Rolf Rødven Innsatsstyrke Delfin Finnmark heimevernsdistrikt 17 HV har endret seg mye på få år. Etter å ha vært lagfører en stund har jeg gjort meg noen erfaringer. De fleste er gode, men jeg ser også rom for forbedringer, skriver Charles Dybesland. Forbedringer som kan øke kvaliteten for oss som tjenestegjør og kvaliteten på tjenesten vi skal levere tilbake til samfunnet. For det første har kvaliteten på mannskapene økt. Og det har igjen økt motivasjonen. Den tilbakemeldingen jeg fikk før var at «vi vil ikke være her» og den har gått over til «øvelsen kommer alltid ubeleilig, men når enn først er her er det greit og/eller gøy». Det motiverer meg som lagfører å se at soldatene trives bedre og er mer klare for å bidra i treningen. Men en klar utfordring er at det ikke tas initiativ til at befalet skal bli bedre. Det er et større behov for gode befal nå som soldatene begynner å bli bedre, da krever de også mer av oss som ledere. Kvalitet, frekvens og økt kontinuitet i utdanning av befal tror jeg blir enda viktigere i vårt «nye» HV. Jeg er svært motivert til å ta del i det som kan gjøre meg til en bedre militær leder. Ansvaret er mitt, da bør jeg vite mye om tjenesten jeg blir satt til å lede. Charles Dybesland, Kristiansand HV-område Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 Har du noe på hjertet som du vil formidle til resten av HV-Norge? Ta kontakt på [email protected] 43 Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra: Generalsekretæren • Det frivillige Skyttervesen • Landsorganisasjonen i Norge • Norges Bondelag • Norges Fiskarlag • Norges Idrettsforbund • Norges Lotteforbund • Norges Røde Kors for landsrådet Jørgen Roaldset Tlf: +47 40028130 E-postadresse: [email protected] • Norsk Folkehjelp • Norske Kvinners Sanitetsforening • Norsk Studentunion • Næringslivets Hovedorganisasjon • Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon • Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner Ny langtidsplan Stortinget har vedtatt ny langtidsplan for Forsvaret, på bakgrunn av Regjeringens proposisjon (Prop 73 S. 2011-2012 Et forsvar for vår tid). Forsvarssjefens militærfaglige råd (FMR) lå til grunn for proposisjonen. Vedtaket gir en tydelig innretting av Heimevernet. Det er altså Stortinget som nå har bestemt hovedlinjene for Heimevernet i årene frem- over, med prioriteringer og føringer. Det er enighet om de store linjene, men opposisjonen ønsket seg en noe annerledes organisering av områdestrukturen og innsatsstyrken. Rådsstrukturens funksjon Landsrådet og distriktsrådene har jobbet iherdig over lang tid. Først i forbindelse med Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) og senere med stortingsproposisjonen. Rådsstrukturen består av representanter fra sivile organisasjoner heimevernsavdelingene, og all aktivitet skjer i tillegg til det vanlige livet med jobb, hjem og sosial aktivitet. Det er derfor imponerende hva som er lagt ned av timer og engasjement for Heimevernets og samfunnets sak. Jeg vil rette en stor takk til alle som har bidratt i denne omfattende prosessen. Den nye langtidsplanen for Forsvaret I den nye langtidsplanen for Forsvaret viderefører Stortinget 11 distrikter og 45.000 soldater, men endrer forholdet mellom områdestrukturen og innsatsstyrkestrukturen. Områdestrukturen økes til 42.000, og innsatsstyrkene reduseres til 3.000 soldater. Denne innretningen er det ulike meninger om, noen hevder at innsatsstyrkene bør prioriteres og heller øke strukturen fremfor å redusere den. Uansett slås det nå fast nok en gang at landet vårt vil ha et landsomfattende heimevern med god lokal forankring klare for lokal innsats. Heimevernet skal være bedre trent, og hovedfokuset på vakthold og sikring viderefø- res. Dette forutsetter nok midler til trening av områdene og innsatsstyrken. Heimevernet har gjennom årene gjennomført ulike former for trening og øving, og gjennom dette opparbeidet seg solid erfaring i hva som gir best kost-nytte effekt. Dette må nå videreutvikles slik at treningene blir mest mulig kosteffektive med størst mulig treningsutbytte. Støtte til det sivile samfunn og økt sivilt-militært samarbeid trekkes frem som et viktig utviklingsområde. Landsrådet har tidligere pekt på den store ressursen Heimevernet utgjør i landets samlede beredskap. Samarbeid, utvikling av felles planer og gjennom- føring av felles øvelser vil styrke landets beredskapsevne. Heimevernets skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås. Dette betyr at det gode læringsmiljøet og fagressursene utvikles videre og vil fortsatt bidra til å sikre Heimevernet god befalskompetanse. Landsrådet har også pekt på at Sjøheimevernets oppgaver og organisering må vurderes nøyere. Dette synes nå være gjort, og dagens oppgaver videreføres. Reineklassen overtas av Sjøforsvaret, med avtale om fremtidig samvirke. Kommandoen over Sjøheimevernet flyttes til regionsdistriktene, mens utdannings- og kompetansesenteret fortsetter i Bergen. Har Heimevernet økonomi til å gjennomføre i henhold til langtidsplanen? Heimevernet har i mange år blitt tildelt langt lavere budsjett enn forutsatt. Denne til dels kraftige underfinansieringen har bidratt til store etterslep i utdanning og trening, opplæring av befal og spesialister, overføring og utrustning av nytt personell og materiellan- skaffelser. Resultatet av underfinansieringen over mange år er blitt et Heimevern på kraftig sparebluss med en markert lavere beredskap og evne til innsats. Landsrådet forutsetter at Regjeringen sørger for at Stortingsvedtaket om Heimevernets struktur, oppgaver og ambisjon blir tilstrekkelig finansiert allerede fra 2013. Planene om at Heimevernet først blir fullfinansiert i 2016 er ikke holdbart. lavere beredskap og lavere evne til innsats, men også demotivasjon blant befal og soldater og slitasjeskader på distriktene. Det vil derfor være et av Landsrådets viktig- ste oppgaver i tiden fremover å bidra til å sikre tilstrekkelig finansiering av den strukturen Stortinget nå har vedtatt for Heimevernet. levere tilfredsstillende beredskap og evne til innsats når det gjelder. Heimevernet evner å tilfredsstille de krav og forventninger samfunnet forlanger. Men da må rammebetingelsene være forutsigbare og ressursene brukes til å bli bedre, og ikke til å slukke branner og lete etter nye måter å redusere kostnadene på. Stortingsvedtaket om Heimevernet må fullfinansieres fra 2013. Soldatrepresentant I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. [email protected] Trening av mannskaper er Heimevernets største aktivitet i fredstid. Etter at Stortinget har behandlet Langtidsplanen for Forsvaret, videreføres dagens styrketall, selv om miksen mellom innsatsstyrkene og områdestrukturen blir noe endret. Kravet om minst 50 % årlig trening står fast, og ambisjonen er at denne prosenten skal økes over tid. Økt treningsprosent medfører at Heimevernet vil fremstå som en mer troverdig og anvendbar forsvarsressurs. På den annen side vil økt treningsprosent medføre at flere mannskaper blir «rammet» av krav om trening oftere. Tjenestepliktens varighet defineres av Stortinget hvert år. Det er tradisjon for at tjenesteplikten blir satt til seks dager for menige og ni dager for befal og spesialister. Forskriften til lov om Heimevernet, punkt 47, inneholder bestemmelse om at det normalt skal inngå en helg, lørdag og søndag, i den sammenhengende tjenesten. Den samme bestemmelsen inneholder også muligheten for at treningen kan avtjenes over flere kortere treninger. Spørsmålet er om treningsmønsteret i Heimevernet bør vurderes for revisjon. Arbeidsuke og helgefri var nok det vanlige mønsteret da forskriften ble formulert. Siden den gang har samfunnsutviklingen gjort store inngrep i forholdet mellom jobb og fritid knyttet til helg og hverdag. Enten man viderefører eller avvikler helgetrening, så er dette noe som vil ha store konsekvenser – både sosialt og økonomisk. Heimevernet vil kanskje oppnå reduserte kostnader dersom lørdag og søndag utgår. Landets arbeidsgivere vil på den annen side kanskje påføres økte kostnader dersom treningen fokuseres til hverdager. Blant mannskapene vil nok fordeler og ulemper ved helgetrening være rikelig fordelt. Innsatsstyrke status KS (Kommunesektorens organisasjon) melder på sine hjemmesider at deltakelse i Heimevernets innsatsstyrker (I-styrke) ikke gir rett til lønn etter hovedavtalen § 9. Begrunnelsen er at tjenesten er frivillig og basert på kontrakt. KS’ vurdering av forholdet til hovedavtalen tilsier at det er på høy tid at Istyrkenes status klargjøres. I-styrke-kontrakten bygger på den alminnelige verneplikten, herunder Stortingets årlige beslutninger om tjenestepliktens omfang i Heimevernet. Slik sett kan det neppe være tvil om at I-styrkepersonell skal betraktes som vernepliktige for de første seks dagers årlig tjeneste (ni dager for befal). For overskytende tjenestedager skal det nok mer til for å definere I-styrkene som vernepliktige. Den overskytende tjenesteplikten er hjemlet i I-styrke-kontrakten. Spørsmålet er da videre om I-styrkene, for overskytende tjenesteplikt, skal regnes som frivillige etter lov om Heimevernet, eller som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven. Lov om Heimevernet slår fast at frivillige i Heimevernet har samme plikter og samme tjenestevilkår som pliktige heimevernssoldater. I-styrke-kontraktene fastsetter utvidete plikter og bedre tjenestevilkår enn det som gjelder for pliktige heimevernssoldater. Dette er forhold som kan tale for at I-styrkene ikke bare skal ansees som vernepliktige, men også som arbeidstakere i forhold til tjenesten som utføres utover den tjenesteplikten som fastsettes av Stortinget. Budsjettnøkkel Følgende forslag falt dessverre mot én stemme i forbindelse med Stortingets behandling av Langtidsplanen for Forsvaret: Stortinget ber regjeringen styrke Heimevernets militære kapasitet gjennom å doble antall mannskaper i innsatsstyrkene og gjennom mer trening av den øvrige styrken. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om å finansiere dette innenfor Heimevernets ramme. Det hadde ellers vært interessant å få sett hvordan regjeringen ville foreslått å få mer av alt til samme pris. Landsrådets møte 30. oktober Landsrådets høstmøte har Heimevernets budsjett for 2013 som hovedtema. Heimevernet har i alt for mange år vært i økonomisk ubalanse. Dette har ikke bare forårsaket Fremtiden for Heimevernet Heimevernet, som andre organisasjoner, må evne å omstille seg i takt med resten av Forsvaret og samfunnet. Vi håper nå et de største omstillingsgrepene er tatt for en lang periode, og at organisasjonens fokus blir å 44 45 HVU-er i førstegangstjeneste For mange heimeverns ungdommer er førstegangstjenesten det store målet. Det var det også for Vidar Pedersen (20) fra Vesterålen i Nordland. Fra venstre Mia Mariell Kristiansen Skogen og Mia Nicoline Bay. Lykkelig lotte i førstegangstjeneste TEKST: Ola Lysberg Nå tjenestegjør han som nestlagfører i Hans Majestet Kongens Garde. – Siden jeg var liten har jeg vært fascinert av militæret, og har alltid vært fast bestemt på å gjennomføre førstegangstjeneste i Hæren, sier han. – HVU var en lur plass å starte for å bli bedre forberedt til førstegangstjenesten. Innsatsmedalje Pedersen forteller at det var spennende å gå inn i garden og være soldat på heltid. I juni ble 28 soldater og offiserer hedret for sin innsats i internasjonale oppdrag. – Selv om jeg satt på mer soldatkunnskap enn mange andre, gjorde ikke det rekruttperioden kjedelig, det ga meg en sterk start, noe jeg tror var med på å gi et bedre inntrykk og tryggere «første skritt» inn i førstegangstjenesten. Les mer på HV.forsvaret.no TEKST: Jonas Sundquist Blant dem var Lars Fjerdingren, som til vanlig jobber ved Heimevernets skole og kompetansesenter. Under utdelingen ble Fjerdingren takket av både forsvarssjef og generalinspektøren for Heimevernet. Videre følger den offisielle takketalen: «Forsvarets innsatsmedalje er tildelt Lars Fjerdingren, for at han under tjeneste i 2009 i Afghanistan viste dyktighet, kløkt og holdninger over det forventede i en meget farlig situasjon.» Mia Mariell Kristiansen Skogen (18) tok grunnkurs for å bli lotte for to år siden. Nå gjennomfører hun førstegangstjenesten i indre Troms. TEKST: Ola Lysberg FOTO: Privat Norges Lotteforbund bidrar til militært og sivilt beredskapsarbeid. Norges lotteforbund (NLF) samarbeider spesielt med Heimevernet og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. gå inn i Forsvaret, og som lotte fikk jeg prøvd «militærlivet» før jeg ble 18 år. – Jeg har lært utrolig mye av den «grønne» tjenesten gjennom kursene til NLF. Jeg har gjennomført introduksjonskurs og førstehjelpskurs, basiskurs (feltliv), grunnkurs på Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS), og vært med på markørtjeneste, der vi i Sør-Varanger Lotteforening har hatt fokus på sanitet. – Grunnkurset er et av de beste kursene jeg har vært med på som lotte. Jeg ble utfordret psykisk og fysisk, og jeg elsket det rett og slett! Det var Mia Mariells mor – leder for SørVaranger Lotteforening, Nina Karin Skogan – som anbefalte datteren å bli lotte. – Helt fra jeg var 13–14 år hadde jeg lyst til å Lik Heimevernet på facebook Mia er ei jente som liker utfordringer, og da er Forsvaret et passende valg. – Disiplin, lagarbeid, lite mat og søvn er bare gøy. Jeg er ikke redd for å brekke en negl, smiler hun. Hennes store drøm var å bli grensejeger, og på sesjon fikk hun spørsmål om dette var – Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger fra flere befal og offiserer. Mye fordi jeg aldri gir opp. Jeg hadde i tillegg god militær kunnskap da jeg kom inn, og det tror jeg befalet la merke til, sier hun. Rekrutten ble på alle måter en oppdatering på det hun lærte som lotte, og Mia Mariell var en av få som startet førstegangstjenesten med skarpskyttermerket. – All den kunnskapen jeg hadde fra lottetiden har vært gull verdt for meg, konstaterer hun. Mia Mariell er motivert for videre utdanning i Forsvaret og vurderer Heimevernets Befalsskole. – Lottene kommer alltid til å ligge nærme mitt hjerte, men da aldersgrensa er 100 år i «lotteverdenen» har jeg god tid igjen der, sier hun med et stort smil. Norges Lotteforening liker 46 Etter grunnkurset på HVSKS bestemte hun seg for at Forsvaret var noe å satse på. for å være nærmere hjemmet. – Da kunne mamma ha bodd på månen, sier hun. Det ble ikke grensejeger dette året, men CSSbataljonen (combat service support) på Bardufoss, hvor hun trives godt. Jenter som tør - vil - kan www.lottene.no 47 Heimevernet 1997–2011 Det pågår for tiden flere historiske bokprosjekter i Heimevernet. Ett av dem er «HV etter 50-årsjubileet». Det vil si perioden 1997–2011, hvor det har skjedd utrolig store omveltninger i Heimevernet. Kvalitetsreformen skapte mye nytt og mangt ble endret og spisset til det bedre – budsjettrammer og dagens kvalitetskrav tatt i betraktning. Kaptein Trond Setså ved HVSKS har fått oppdraget med å skrive denne historieboka, og trenger i den forbindelse hjelp og støtte fra personer som har deltatt i de enkelte endringsprosessene og som har vært med å forandre Heimevernet til hva det er i dag. I den forbindelse kommer han til å ta kontakt med de personer det gjelder og ønsket er at disse bidrar med verdifull informasjon slik at bokverket kan bli ferdig innen august 2013. De impliserte vil få sitt navn i bokverket. Beæret FRA VENSTRE: Løytnant Roger Fjellstad fra Gunnerside, flankert av Øst-Telemark HV-område: fra venstre fenrik Bjørn Iversen, stabstroppssjef; fenrik Ingar Hovden, personelloffiser; kaptein Geir B. Mathisen, områdesjef; og løytnant Jørgen Sando ytterst. Ole-Martin Enberget og Rikke Hermansen under årets utveksling Har du deltatt på Heimevernets utveksling de siste 40 åra? Da trenger Tore Kulsli din hjelp. I 2013 gjennomføres den 40. utvekslingen mellom Heimevernet og Minnesota National Guard. I den forbindelse skrives jubileumsboken som oppsummerer de 39 foregående utvekslingene. Den skal inneholde deltakerlister, historier og fakta fra alle utvekslingene. Både på norsk og amerikansk side. HV-ungdom på maskingeværb anen, under utvekslingen i 1974. Glade HV-ungdommer under utvekslingen i 1995. 48 Har du en morsom historie, fine bilder eller informasjon som kan være av interesse for forfatteren av boken, Tore Kullsli, ta kontakt på: Telefon: 97 74 28 35. E-post: [email protected] Adresse: Aunflata 9B, 7650 Verdal. Kjakan har kommet hjem 8. mai ble skulpturen av rjukangutten – Gunnar Sønsteby – avduket på Rjukan. To dager senere døde krigshelten som var Norges høyest dekorerte borger. Beliggenheten til Per Ungs skulptur av frihetskjemperen kunne ikke vært bedre valgt: diskré, men helt sentralt under to store kastanjetrær foran Tinns rådhus på torget i Kjakans barndomsby Rjukan. Forsvaret var godt representert ved avdukingen, med deler av Øst-Telemark HV-områdes ledelse og en representant for innsatsstyrken «Gunnerside». Man kunne også se en mengde sivilt kledde nåværende og tidligere HV-soldater blant de flere hundre fremmøtte. Her var veteraner fra 1940–45, tysklandsbrigaden, Libanon, Kosovo og Afghanistan på denne veterandagen som ble så spesiell på Rjukan. To dager senere døde Gunnar Sønsteby, og nyheten spredte seg som ild i tørt gress i lokalsamfunnet. Da ble det plutselig tydelig at på plaketten på statuen hvor det står «Gunnar Sønsteby –Frihetskjem- Sigbjørn Johnsen. per 1940–1945», burde årstallene ha vært «1940–2012». Gunnar Sønsteby var ikke alene. I hans skoleklasse finner vi mange av tungtvannssabotørene. Skoleklassen hans skal være Europas høyest dekorerte skoleklasse. Men ikke bare på Rjukan, men over hele landet var det menn og kvinner som i 1940 plutselig forsto at Forsvarets øverste ledelse – og ikke minst landets folkevalgte ledere – hadde sviktet; de hadde ikke betalt den «forsikringspremien» som et sterkt forsvar er. Disse nordmennene hadde mot og ryggrad til å ta regningen. Mot var ikke alene nok. Kløkt, gode forbindelser, intuisjon og en porsjon flaks måtte til for å komme helskinnet gjennom krigsårene. Mange var de som ikke klarte det. Men de bidro til å vinne den kampen som syntes håpløs til å begynne med. Gunnar Sønsteby ble en av flere som brukte mye av sin tid etter krigen til utrettelig å arbeide for fred, frihet og demokrati i et samfunn som står trygt beskyttet av et godt forsvar. Ikke bare Rjukan, men hele landet er Gunnar – og alle andre frihetskjempere under og etter krigen – stor takk skyldig. Så skal du ha takk, da, Gunnar. For ditt bidrag til å vinne krigen. For ditt bidrag til å vinne freden. Og for å ha vist oss som ikke bare er pålagt, men også er villige til, i ytterste konsekvens å møte en motstander med våpen i hånd. Velkommen hjem! Gunnar «Kjakan» Sønsteby ble bisatt 25. mai i Oslo Domkirke. TEKST: Ola Lysberg FOTO: FMS/ Torgeir Haugaard Heimevernet var representert ved Asbjørn Ingeberg fra HV-02 og Ole Martin Martinsen fra HV-03. Disse to er begge områdesjefer i hvert sitt utrykningsområde, og ble valgt til å representere HV fordi begge har utvist tjenesteiver, initiativ, plikttroskap og lojalitet i tråd med Gunnar Sønstebys idealer, og begge har lang og tro fartstid i HV. Asbjørn Ingeberg, som er sjef for Østmarka UTR-område, var med og bar kisten. – Det var en stor ære å bli valgt ut til et slikt oppdrag. Det å følge selveste ”Kjakan” på sin siste reise vil for alltid stå som en av de store begivenheter i mitt liv, sier Ingeberg. «Kjakan» – Gunnar Sønsteby. Med hilsen Løytnant Jørgen Sando NK Øst-Telemark HV-område 49 MINNEORD En markant og dyktig medarbeider har dessverre gått bort. Kaptein Bjørner Landheim var en fargerik personlighet som vil bli savnet og husket med glede og takknemlighet. Med sin arbeidskapasitet, erfaring og faglige dyktighet, i tillegg til sitt gode humør og vel av historier, ble han regnet som en markant personlighet i Heimevernet. oppdatert. Det var med stor grad av iver og entusiasme at den aldrende veteranen gikk i gang med brukemanualene for det nye materiellet i HV, for dermed å videreføre sin kunnskap til kurselevene under sambandskursene på HVSKS. Han syntes det digitale inntoget på sambandssiden var spennende, og særlig med tanke på at han selv hadde opplevd hele spekteret fra analogt samband og rørteori og frem til dagens digitale teknologi. Bjørner Landheim ble født i 1934 og vokste opp i Follebu i Østre Gausdal. I 1955 ble han uteksaminert som sersjant etter fireårig sambandsteknisk bePå spørsmål om hva slags høydepunkt falsskole på Jørstadmoen og tok fatt på han ønsket å trekke fram etter sin lange sin plikttjeneste i Hærens samband. fartstid, svarte Landheim følgende: – I I løpet av sin lange fartstid som samsin tid hadde jeg 185 reisedøgn i året bandsoffiser i Forsvaret, tjenestegjorde på strekningen Somaleiren i Stavanger Landheim på Jørstadmoen, i Brig/N, i sør til Kirkenes i nord, og man kunne i Ingeniørvåpenet, i Infanteriet, i Heibli skikkelig utmattet. I førstningen mevernet og som sambandstroppssjef var vi kun to mann som drev på med i Norbatt IV og V i UNIFIL. denne reisevirksomheten og vi måtte De siste 13 årene før oppnådd pensjonlage alt undervisningsmateriellet selv, salder, tjenestegjorde han ved HV-12 noe som i seg selv var litt av en jobb. som regional sambandsinstruktør med Det var vanskelige tider og mye jobansvar for HV-11, HV-12 og HV-13. Da bing, men du verden så mye moro, la Kaptein Bjørner Landheim Landheim ble pensjonist, begynte han han til med glimt i øyet. å jobbe for HVSKD/HVSKS som sambandsinstruktør, noe han fortsatte med i 15 år. Landheim var bosatt på Møllenberg i Trondheim og tilbrakte mye tid sammen med familien på sitt sommersted i Landheim uttrykte stor glede over det som skjedde på ut- Nord-Fosen. Han etterlater seg ektefelle, barn og barnebarn. styrsfronten i sambandet og så det som viktig å holde seg Vi lyser fred over kaptein Bjørner Landheims minne. Trond Setså Kaptein/HVSKS En av Heimevernets trofaste og pliktoppfyllende veteraner gikk brått og uventet bort 26.01.2012, bare 68 år gammel. Leif Torgersen Axell kom til Skiløperkompaniet i HV-02 i 1965, og var i aktiv tjeneste som pliktig og frivillig i 43 år. Som den engasjerte forsvarsvennen han var, tok han befalsutdanning i HV og ble raskt både lagfører og troppssjef. Han tok flere kurs i E&S-tjeneste og var i 25 år kompaniets E&S-offiser. fra område- til distriktsnivå. I sitt sivile arbeidsliv var han kjent som «smøringsprofessoren» hos smøringsprodusenten Swix, dvs. forskningssjef og verdens kanskje største kapasitet på skismøring. Han er også kjent som skihistoriker og samarbeidet i mange år, helt til det siste, nært med Skimuseet i Holmenkollen og Skiforeningen. Leif Torgersen Axell var en ekte forsvarsvenn som med stor interesse fulgte utviklingen i Forsvaret og Heimevernet spesielt. I 2005 ble han hedret med GIHVs plakett i gull for sin lange og aktive innsats i Heimevernet. Leif Torgersen Axell var aktiv langrennsløper, orienteringsløper og feltsportutøver. I yngre år deltok han flere ganger på femmila i Holmenkollen og Undertegnede tidligere sjefer i han har 46 merker på rad i BirkebeinSkiløperkompaniet takker og berømerrennet, senest i fjor. Han har fullført firedagersmarsjen i Nijmegen to ganger mer Leif for hans aktive og solide sammen med sine venner Kjell Lie og innsats gjennom alle år. Vi hilser også Løytnant Leif Torgersen Axell fra alle hans gode venner i kompaniet. Helge Johansen i kompaniet. Han var i flere år patruljefører for HV-02s lag i mil NM i patruljeløp. Videre har han i de fleste år også Det lyser et sterkt minne etter Leif Torgersen Axell der han vært en aktiv medarrangør i militæridrettsarrangementer nå vandrer på de evige snøvidder. Kjell Lie Kaptein (p) Sjef SLKP 1979–1996 50 Stein Dieserud Kaptein (p) Sjef SLKP 1996–2006 Send inn løsningen og vinn HV-effekter. Heimevernsbladet gratulerer Blant mange riktige løsninger på k ryssordet ble det plukket ut en vinner: Helge Revhaug Premie er på vei i posten. HV-bladet gratulerer! Navn: Adresse: Poststed: Løsningen sendes innen 14. september til: Heimevernsbladet, Terningmoen, postboks 393, 2403 Elverum(merk: «kryssord») Løsning kryssord forrige nummer B-blad Returadresse: Heimevernbladet Actioncenter 2975 Vang i Valdres Skjer det noe i HV-Norge? Kontakt oss! Kommunikasjonssjef Nils Arne Skaret: 48168010 [email protected] HV-blad redaktør Siv Iren Brænd: 40028135 [email protected] Redaksjonen [email protected] Nord Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510 [email protected] Vest Tore Ellingsen: 92837981 [email protected] Syd Rune Haarstad: 95254010 [email protected] www.facebook.com/Heimevernet Les også våre nettsider: hv.forsvaret.no Flytte? Meld ny adresse til Folkeregisteret. Skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen før avreise!
© Copyright 2024