Utgave 1 - Heimevernet
BLADET nr. 1 2010 HV Troms og Nordland: COLD RESPONSE 2010 Filmskytebanen i utvikling 8: Treffregistreringssystem 22: Krigshelt byr på kaffi 24: HV-jurist i Afghanistan FORSVARET BLADET GIHV - GENERALMAJOR KRISTIN LUND –Vi er unike Heimevernet er unikt. Vi er en integrert del av Forsvaret – men samtidig kanskje mer forskjellig fra forsvarsgrenene enn noen gang. Vi kaller ofte denne ”forskjelligheten” for vår egenart. Egenarten vår har vi sagt at består av lokalkunnskap, lagring av våpen og personlig bekledning og utrustning hjemme, heimevernshus, råd og utvalgsstruktur med mer. Egenarten er både del av vår identitet og begrunnelsen for at vi er en egen organisasjon. Heimevernet har forandret seg mye de senere år. Likeledes har Forsvaret fått en annen innretning - mot et innsatsforsvar. Det kjennetegnes blant annet ved at stadig færre gjennomfører den førstegangstjenesten vi i Heimevernet er avhengig av og at fokuset er på dyrt avansert materiell og utenlandsoperasjoner. Sammen med bedriftsøkonomiske vurderinger av vår effektivitet og urbanisering av samfunnet vårt ser vi at det som tradisjonelt forbindes med Heimevernet er under press. Hvor går så Heimevernets egenart og følgelig vår eksistensberettigelse hen? Det blir for meg tydeligere og tydeligere at det som er den lange linjen i vår egenart ligger i at vi som organisasjon klarer å utfylle – komplementere – det øvrige Forsvaret. Det gjelder både operative kapasiteter og at vi kan løse oppgaver svært kosteffektivt. Verneplikten fra førstegangstjeneste helt fram til fylte 44 år - 55 år for vernepliktig befal - og den disposisjonsrett den gir er her sentral. Måten vi bygger kompetanse gjennom vernepliktstiden en annen. Lokal forankring får kanskje et annet innhold når vi i større grad vil bli tvunget til å sette opp avdelinger der folket bor – i byene – men for Forsvaret og samfunnet vil vi fremdeles være svært desentralisert og kunne opprettholde det lokale sivilmilitære forholdet bedre og rimeligere enn noen annen organisasjon. Heimevernsbladet Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO E-post: [email protected] Tlf: 23 09 81 35 ANSVARLIG REDAKTØR Flaggkommandør Ketil Olsen REDAKTØR Stian B. Støvland WEBANSVARLIG Geir Bøe VPL JOURNALIST Anders Veberg GRAFIKER Tore Ellingsen REDAKSJONSKOMITÉ Heimevernet som egenart lever i beste velgående – men vi må forstå at den er og må være i stadig endring i takt med resten av Forsvaret og samfunnet. Vi skal fremdeles Verne-Vokte-Virke, men vi må være bevisst på at vi gjør det gjennom å være Forskjellig-Kosteffektiv-Samfunnsnyttig. Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Gen. sekr. Svein Haugen Major Harald Rist Aamoth Et godt eksempel på vår utfyllende rolle fikk vi se under CR 2010. Der deployerte vi inn fire innsatsstyrker for maritim og territoriell innsats. Vi sikret innseiling, kystnære objekter og ferdselsårer og la grunnlaget for vellykkede operasjoner. Takk for innsatsen til alle gode HV-kolleger som deltok. FASTE BIDRAGSYTERE Et av Heimevernets mange forskjelligheter er at vi har en lovfestet råds- og utvalgsstruktur. Landsrådet for Heimvernet er særdeles viktig for å forankre forsvarssaken i hele Norge og i ulike deler av samfunnet vårt. Samtidig tar de jobben med å være en kritisk medspiller for våre sjefer på alvor. Nåværende landsråd har gjort en strålende jobb og har sitt siste møte i Bodø 13. og 14. april. Jeg vil være der selv og takke for innsatsen og ønske de som blir valgt inn velkommen og lykke til! REDAKSJONEN HV PIO REGION 1 Lars William Wroldsen PIO REGION 2 Tore Ellingsen PIO REGION 3 Rune Haarstad PIO REGION 4 Rolf Kulseng Ytterstad Generalinspektør for Heimevernet Verner – Vokter – Virker 2 HV-bladet // Mars 2010 PIO HVSKS Trond Setså s8 s18 s40 Innhold I uke 47 var det TMSK-kurs hos HV-16. Treningen var ikke minst viktig sett i sammenheng med at HV-region 4 skal være med på neste års store vinterøvelse Cold Response 2010 (CR-10), med deltakelse fra allierte nasjoner. 2 4 6 7 8 10 14 15 16 18 22 24 26 30 31 32 33 34 36 38 40 42 44 46 47 48 50 51 Under Øvelse Cold Response 2010 deltok Heimevernet (HV) med totalt 775 mannskaper og befal. Disse fikk brynt seg på blant annet engelske Royal Marines. Leder På kryss og tvers Brann på Terningmoen HV-ungdom møtte forsvarssjefen Filmskytebanen i utvikling USNG Minnesota Ny sjef HV-16 Ine Marie Eriksen Søreide GIHV på historisk grunn Cold Response 2010 Krigshelt byr på kaffi HV i Afganistan USNG i Norge Det Danske Flyverhjemmeværnet E-læring for Heimevernet Nye fartøy setter snart kursen hjem Nytt fra Skandinavia Landsrådet de neste fire år Berg-Knudsen takker for seg Årlig trening Haugalandet Heiser kommando på ”Titran” Øvelse ved Lesja Første kull uteksaminsert fra HVBS GIHV på Reitan Gunnarside hedret Vinterobersten Tilbakeblikk 25 & 50 Nytt og nyttig Kryssord Forsiden Hygiene i felt under Cold Response 2010. Foto: Ragnar Bøifot, Opl/k-PIO HV-16 Fra nå av vil en pensjonert kystvakttraver igjen bli å se langs kysten av Norge. «Titran» blir Heimevernets første operative fartøy i daglig drift. Opplag 55 000 Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41 Trykk John Grieg AS - Bergen www.mil.no/hv ANSVARLIG Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: [email protected] Mars 2010 // HV-bladet 3 Berget lekk sjark GIHV gav si støtte til kvinnelege befal OSLO: 28. januar deltok generalmajor Kristin Lund på seminaret for Nettverket for Kvinnelege Befal. Ho tala og for forsamlinga, om HV si utvikling, og si eiga karriere. HARSTAD: Øvelse Cold Response fikk en annerledes slutt for besetningen om bord på Sjøheimevernsfartøyet «Hekkingen». Tirsdag rykket de ut på et mayday-oppdrag: En sivil sjark tok inn vann. Dei var samla på Lutvann leir, og salen var så godt som full. Kvinnelege befal frå heile landet skulle styrke nettverket, og utvide kjennskapen til kjønnsfordelinga i Forsvaret. Her låg mykje av fokuset på Heimevernet på starten av dagen. - Me ser her at Heimevernet har større kvinneandel enn resten av Forsvaret. Me ser også – Vi fikk et maydayanrop om at en sivil sjark tok inn vann utenfor Harstad, sier løytnant Kai Sandnes, skipssjef på «Hekkingen». Sjøheimevernsfartøyet «Hekkingen» måtte rykke ut på et maydayoppdrag under øvelse Cold Response. HV voktet F-16 missiler i snøstorm på Saltfjellet HV-14 voktet vogntog med høyeksplosiv ammunisjon etter kjedekollisjonen på Saltfjellet Ammunisjonen var på vei fra Bodø til Rygge da det smalt under en kolonnekjøring i kraftig uvær på Saltfjellet. Hengeren var lastet med infrarøde Iris-missiler som brukes på F-16-fly. 4 HV-bladet // Mars 2010 Anders Veberg 14. januar 2010 ble Direktiv for etablering og drift av veterankompanier signert av sjef FAKT, Brigader Geir Holmenes og President i NVIO, Odd Helge Olsen. − Min nestkommanderende, løytnant Hans Olav Løseth, rigget klart et nødslep i hekkingen, og løytnant Aslak Hustveit kledde seg opp i redningsdrakt for å være klar til å berge Etter å ha mottatt oppdraget ble vaktstyrken etablert i løpet av en halv times tid. - Oppdraget ble utført som bistand til politiet, og det ble opprettet kontakt med den lokale politistasjonen, sier områdesjef Ole Johnny Pettersen fra Mo HV-område. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, talte til en lydhør forsamling da Nettverket for Kvinnelig Befal møttes på Lutvann i Februar. Anders Veberg, VPL journalist NVIO med veterankompanier Sjøheimevernets flerbruksfartøy satte umiddelbart kurs mot havaristen. eventuelle personer i havet, sier Sandnes. at kvinneandelen i innsatsstyrkene er mindre, på 3,6 prosent, men dette er noko me jobbar med, fortalte generalmajor Lund. HV 14209 etablerte vakthold av de “værfaste” missilene på Saltfjellet. Trekkvogna ble ødelagt i krasjen, og soldatene fra HV-14 holdt vakt rundt hengeren. – Det er krav om særskilt vakthold i forbindelse med ammunisjon. Rune Haarstad, PIO Region 3 : Lars Petter Kalkenberg, NRK. Det første veterankompaniet ble etablert sommeren 2007 i Oslo av Major Kjell E. Kalbakk fra NVIO avd. Oslo, og dette ble raskt ett populært veteran tiltak. Etter hvert som nye veterankompanier har blitt etablert rundt omkring i NVIO, har det blitt behov for felles retningslinjer om organisering, riktig uniformsbruk osv. Etter anmodning fra lokalforeningsstyret i NVIO avd. Kristiansand satte forbunds- styret i gang en arbeidsgruppe, ledet av Visepresident Jon Birger Berntsen, for å utarbeide slike retningslinjer. Arbeids- gruppen har i nært samarbeid med FAKT utarbeidet direktivet som ble signert. Et av hovedformålene med veterankompaniene vil være et godt sosialt samvær med kameratstøtte som en fremtredende faktor. Veterankompanienes betydning i de enkelte foreninger vil derfor være et viktig bidrag i foreningens arbeid for å samle veteraner fra internasjonale operasjoner. Veterankompaniene vil være knyttet opp mot lokale festningsverk og skal samarbeide med deres kommandanter, der dette er aktuelt. Veterankompanienes -I kompaniet driver vi med drill og har det sosialt. Tanken er at vi skal være tilstede under forskjellige militære arrangement slik som Rememberence day, Norsk Millitary Tattoo g være æresvakter. Det er også en fin plass der vi kan snakke om opplevelser vi har hatt i utenlandstjeneste, ettersom familiene våre er lei av å høre om det. innsats ved seremonier og offentlige arrangementer bidrar til å profilere veteranene og øke veteranenes anseelse. Stein Martin Lassesen ble offisielt ferdig med Heimevernstjenesten sin i fjor, men har søkt om videre tjeneste. De siste 15 årene har han vært løytnant i Ulsnes HV-område. –Det jeg synes var mest interessant i HV var å instruere og lede mannskapene. Jeg er med i NVIO fordi jeg liker å ha kontakt med det militære systemet. Lassesen er aktiv i kameratstøttegruppen som er en underavdeling til NVIO. I 1989 var han vollmesterassistent i Libanon. -Jeg angrer ikke på at jeg reiste, det var en opplevelse for livet. Ingen kommer tomhendt hjem, men noen kommer med større bører. Derfor er jeg med i kammeratstøttegruppen slik at jeg kan hjelpe de som trenger en likemann å snakke med. I veterankompaniet Rogaland (Vesterlenske Garnisons Compagnie No 1) er Stein Martin drillmester. Drilleder Stein Martin Lassesen Mars 2010 // HV-bladet 5 HAMAR: Forsvarssjefen møtte ungdom fra Elverum HVU da han besøkte Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemark Heimevernsungdom møtte Forsvarssjefen 19. januar besøkte forsvarssjef general Harald Sunde Vikingskipet på Hamar, til glede for både veteraner og ungdom. BRANN: Utstyr til 500 soldater brant opp da brann brøt ut i Terningmoen leir ved Elverum. Hovedsaklig var det Garden det gikk utover. Storbrann på Terningmoen Brannen, med hittil ukjend opphav, slukte tre lagerbygningar med mykje utstyr tilhøyrande Forsvaret. Lyden av skot som vart avfyrt varsla nærståande om brannen. Det var brannen som forårsaka ammunisjonen i lagerbygningane til å eksplodere. Heldigvis var det ikkje snakk om store mengder ammunisjon, så faren for store eksplosjonar var aldri til stades. – Skot som utløyses som følgje av ein brann har inga hastigheit, og er derfor harmlause, uttalar innsatsleiar i politiet, Ragnar Øverland til NRK.no. Dramatisk I alt måtte 72 soldatar vekkas brått og evakueras. Forlegninga til soldatane låg knappe 30 meter unda bygningane som brann, og ei evakuering var derfor nødvendig. Det var lenge usikkert om brannen ville spreie seg til øvrige bygningar på leiren, eller nabolaget rundt. Takka være rask reaksjon frå brannvesenet, vart dette ikkje tilfelle. 6 HV-bladet // Mars 2010 Oberstløytnant Nils Arne Skaret var tidleg ute på åstaden, og var letta over at situasjonen ikkje vart verre. – Eg er glad me ikkje mista nokon, og at ingen vart skadd i brannen. Det er veldig viktig, seier Skaret til NRK.no. Utstyr til 500 mann I lagerbygningane som brann opp låg det blant anna klede og utstyr til 500 mann som gjekk tapt. Skaret deppar ikkje over dette, og seier til NRK.no at eit reservelager står klart på Rena. I tillegg til Gardens utstyr inneholdt ein av lagerbygningane 300 våpen som tilhøyrde Heimevernet. Gladmelding I ettertid har det blitt klarare kva som faktisk gjekk tapt i brannen. Uniformar og anna Støtteforeningen for Heimevernet på Hedemarken og Hedemarken Forsvarsforening samlet 180 tilhørere i auditoriet i Vikingskipet til foredrag av Forsvarssjef, general Harald Sunde. Forsvarssjefen fra Ringsaker kom til sine egne, og møtte en fullsatt sal, med et lydhørt publikum. Fri fra manus Han var ikke et øyeblikk i tvil om hvorfor de norske soldatene holder så høy kvalitet. Det er fordi utdanningen av soldater er tuftet på verneplikten. Uten manus holdt han et times foredrag om Forsvarets omstilling og utvikling etter den kalde krigen. Forsvaret må fortsatt bygge på verneplikten, la han til. utstyr for bl.a. Garden gjekk tapt, men våpena til Heimevernets innsatsstyrke kom seg heldig ut av brannen. Oberstløytnant Skaret var letta over den gode nyhenda. Omstillingen har ført Forsvaret fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar og framtidas utfordringer ligger blant annet i naturkatastrofer og klimaendringer. - Først var det berekna at 150 HK-416 gjekk tapt, men etter nærmare etterforsking viste det seg at kun 24 rifler gjekk med i brannen. Resten av riflene blei oppbevart i vesker, som tålte brannen. Tapet var derfor ikkje like ille som frykta for Heimevernets del, uttaler ein glad Skaret. − Alle sivile faktorer som kan endre trusselbildet for norske interesser, påvirker Forsvarets oppgaver, sa Sunde. Utfordringene for de landene som har minst av alle, blir større i en globalisert verden, fordi det er så lett å sammenligne med andre. Humanitære katastrofer skaper friksjon og konflikt. Skal det skje utvikling, må det være stabilitet i landet. Forutan riflene gjekk noko anna materiell tapt, til dømes nokre sko. Dette ser likevel ikkje Skaret på som eit veldig stort tap, då riflene var det viktigaste å få redda ut frå brannen. Anders Veberg Saka er referert frå NRK.no soperasjonene koster Forsvaret ca 1 milliard av forsvarsbudsjettet. Jeg synes ikke det er for store utgifter i forhold til vår kollektive sikkerhet, sa Sunde. Han berømmet de norske soldatene for sin innsats under internasjonale operasjoner. Nytt fiende-bilde Sunde brukte tid på å avlive det gamle fiende-bildet, og sa at de er ingen trussel for Norge i dag. - Vi må hjelpe andre land så de ikke blir frihavner for terrorister. Mange synes vi deltar for mange steder utenlands, men utenland- FORNØYD UNGDOM En av ungdommane som var til stede i Vikingskipet sendte et brev til HV-Bladet, der han skildret sitt møte med forsvarssjefen: «Elverum HVU reiste til Vikingskipet på Hamar for å høre Forsvarssjefens foredrag om Forsvaret i dag og det nye vi har fått. Med et auditorium fullsatt av gamle og unge forsvarsvenner, startet Harald Sunde med å fortelle om det gamle innvasjonsforsvaret vi hadde, mobiliseringen, trusselbildet og den gamle kommandostrukturen. Hedret lottene Under møte på Vikingskipet fikk Heimevernets veteraner hilse på Forsvarssjef general Sunde. Hovedtema i foredraget var det nye Forsvaret, som er blitt et innsatsforsvar. Lite men effektivt. Med en lydhør forsamling kunne han også fortelle at Forsvaret er i sluttfasen av en enorm omstilling, og at Norge vil ha noe av det mest moderne Forsvaret i verden når de nye kapasitetene til de ulike forsvarsgrenene er på plass. På slutten av foredraget fikk publikum muligheten til å stille Forsvarssjefen noen spørsmål, og en del forsvarsinteresserte stilte gode spørsmål. Da foredraget var ferdig gikk Elverum HVU frem til Harald Sunde for å ta bilder og snakke, dette var selvsagt spennende. Vi kom også i god samtale med både GIHV Kristin Lund og sjefen for HV-05 Nils Arne Skaret. Dette var lærerikt og inspirerende for oss HV- ungdommer.» Under kaffen, før general Sundes tale, fikk veteranene også slå av en prat med GIHV, generalinspektøren Kristin Lund, i tillegg til distriktssjef HV-05, oberstløytnant Nils Arne Skaret. Veteranene fortalte at de ikke hadde noen kvinnelige overordnede da de var aktive i Forsvaret. De hadde lottene, og de deltok under fellesøvelsene på Terningmoen. −Lottene fikk ros for at de stelte godt med oss, fortalte veteranene. Anders Veberg Anders Veberg Mars 2010 // HV-bladet 7 Filmskytebanen i utvikling I uke 47 var det TMSK-kurs hos HV-16. Treningen var ikke minst viktig sett i sammenheng med at HV-region 4 skal være med på neste års store vinterøvelse Cold Response 2010 (CR-10), med deltakelse fra allierte nasjoner. I midten av desember fikk generalmajor Kristin Lund sitt første møte med Heimevernets mye omtalte filmskytebane. Det var en svært fornøyd general som kunne konstatere at dette er verdifull trening for våre soldater. Generalinspektør Lund fikk også innsyn i hvordan HVs system for trening i maktanvendelse skal videreutvikles, under besøket på Jørstadmoen. CIS TG (Communication and Information System Task Force) forbereder seg på utenlandstjeneste og benytter seg av Heimevernets filmskytebane i sin trening i maktanvendelse (TIM). GIHV overvar treningen for å se filmskytebanen i bruk. Hjernen bak TIM i Heimevernet, major Øystein Omholt, kunne i tillegg til en demonstrasjon også informere om den videre utviklingen av utstyret. - Vi har til nå trent omtrent 25.000 HV-soldater siden starten. I tillegg har vi utdannet over 250 instruktører, fortalte Omholt. For CIS TG var det relevant trening. Omholt og hans stab hadde tilrettelagt scenariene for utenlandsfarerne. - Vi har over 120 scenarier som kan settes inn i den kontekst som passer. I dag har vi fokus på utenlandsoperasjoner og situasjoner som er relevante for soldater som skal på utenlandsoppdrag. Det er imidlertid viktig å presisere at dette ikke er skytetrening. De aller fleste av scenariene vi legger opp til er situasjoner som løser seg uten bruk av maktmidler, forteller Omholt. Soldatene er veldig mye bedre skikket når de går ut enn når de kommer inn, påstår juristen. You are my friend På lerretet utspiller det seg en scene. En mann med to bevæpnede vakter kommer gående. Vi er på vaktpost i Afghanistan. Vakten påkaller mannens oppmerksomhet. med filmskytebanen, men alt blir i tillegg også lagret på tape til bruk i undervisningssammenheng. - Vi tar opp alt som skjer på begge kameraene. Det gjør at vi i ettertid kan evaluerer hva som ble gjort, og bruke opptakene til å utdanne både instruktører og soldater, forteller Omholt. - You’re my friend. Can you help me? spør mannen. Fornøyd generalinspektør Vaktposten beholder roen. Til tross for våpnene til livvaktene tar han ikke ladegrep, og situasjonen løser seg med en fredelig ordveksling. Dette var generalmajor Kristin Lunds første møte med HVs trening i maktanvendelse. Konseptet kjente hun jo av omtale, og den positive omtalen ble ikke gjort til skamme under besøket på Jørstadmoen. - Jeg tror situasjonen fort kunne eskalert hvis jeg hadde tatt ladegrep. Dette hadde vært en ganske oppsiktsvekkende situasjon å komme opp i på vakt i Norge, men i Afghanistan er det ikke så uvanlig å bære våpen, forklarer vaktposten til anerkjennende nikk fra instruktøren. Like bra går det ikke for vaktposten som blir skutt da han ber en mistenkelig person fjerne et håndvåpen fra bukselinningen. Feilen identifiserte han umiddelbart selv, og fordelen med TIM var åpenbar. Denne feilen gjør du kun en gang i virkeligheten, i teltet får du et forsøk til. - Dette ser veldig bra ut. Det er første gang jeg ser dette i aksjon og jeg er imponert. Ikke minst over dere som står her på utstilling og gjennomfører treningen med så mange tilskuere. Det kan ikke være lett, sa GIHV til soldatene fra CIS TG. - Det er også veldig betryggende at det ikke er noen nøling i de skarpe situasjonene, fortsatte hun. Generalinspektøren har bred erfaring fra utenlandstjeneste og med bakgrunn i denne erfaringen ser hun nytten av TIM. Filmskytebanen er i stadig utvikling. Nå jobbes det med å registrere treff på lerretet. - Jeg skulle gjerne hatt denne treningen før jeg dro ut første gang. Jeg er overbevist om at soldatene har stort utbytte av treningen og i tillegg er det ressursbesparende, mener Lund. Sjefsjurist i Heimevernet, oberstløytnant Sten Løitegaard, har ansvaret for det juridiske i TIM, samt utvikling av scenarier i samarbeid med Omholt. Han er overbevist om at treningen gir gode resultater. - Vi kan blant annet bruke det når vi trener våre skarpskyttere. Vi setter opp skyttere 150 meter fra systemet, og så kan de lese av treff på en monitor eller laptop tilsvarende de elektroniske skivene. Dette er på gang og vil videreutvikles i 2010, sier Omholt. - Treningen i maktanvendelse er kanskje vel så viktig for soldatene som er hjemme. Vi er ikke vant med å trene så skarpt, og med den type trussel vi står ovenfor nå, så er denne treningen i å ta de riktige beslutningene alfa og omega, avslutter hun. - Deltakerne er først igjennom en teoretisk del hvor det juridiske er en essensiell del. Når de har fått det de trenger av en juridisk pakke fortsetter vi med praktisk trening her i teltet. Det er to kamera i bruk når Omholt og gjengen kjører sin trening i maktanvendelse. Kameraene viser live bilder for soldaten som trenes og for figurantene. Dette er det unike 8 HV-bladet // Mars 2010 Treffregistreringssystem Stian B. Støvland Stian B. Støvland Generalmajor fikk sitt første møte med Heimevernets filmskytebane på Jørstadmoen og god innføring av major Øystein Omholt. Mars 2010 // HV-bladet 9 MUSIKALSK: Kulturelt innslag fra norsk gjest Buddy weekend - innblikk i amerikansk kultur Fra venstre: Marthe Brendefur, Erika Drecker og Henning Holsvik UNIKT: Cheerleaders, et fenomen som ikke er like utbredt i Norge. Etter noen dager i felten skulle vi endelig få litt sivil fritid sammen med en amerikansk familie. Jeg og makkeren min bodde hos familien Christensen i Browerville, et lite sted med 800 innbyggere like nord for Camp Ripley. Fredagen ble vi hentet og tatt med til Browerville High School, hvor vi fikk være med litt i en gymtime samt treffe en norsk elev som gikk der. Senere på kvelden dro vi tilbake dit og så på at sønnen Seth spilte basketballkamp. Det var kjekt, selv om jeg ikke har peiling på basketball. Vi fikk oppleve det samme som vi ser på film; cheerleadere, korps som spiller popsanger under kampen og skikkelig stemning rundt hele arrangementet. Ettersom kampene pågikk i flere timer gikk vi også masse rundt og hilste på folk. De amerikanske ungdommene var veldig ivrige når det kom til å lære norske fraser og studere vikinger på nært hold, og innen kvelden var omme hadde vi blitt kjent med ganske mange. Lørdagen dro vi inn til St. Cloud, en passe stor by noen timer unna, for å handle. I følge vertsfamilien vår var det et veldig lite kjøpesenter vi var på, men det tok oss ca fem timer å 10HV-bladet // Mars 2010 komme oss gjennom. Her støtte vi også på andre HV-ungdommer og familiene deres. Elektronikk og klær var definitivt mye billigere her enn hjemme i Norge, noe vi utnyttet til det fulle. En annen ting som hjalp var å fortelle at man var norsk, sa du det til riktig person kunne man fort få opp til femten dollar avslag. Et par lapper lettere sa vi oss ferdig med shoppingen, og fikk bli med datteren Trinda når hun skulle prøve ballkjoler. Amerikanere tar virkelig av når det kommer til ”Prom”. Det var massive kjoler i alle former og farger, og vi fikk prøve vi og. Etter dette stod Walmart for tur, før vi dro tilbake til Browerville. Senere på kvelden var vi ute og bowlet på skikkelig amerikansk vis sammen med to andre ungdommer og vertsfamilien deres. Ettersom det ble en sen lørdagskveld sov vi lenge søndagen, noe som var utrolig deilig etter å ha stått opp mellom 04.30 og 06.00 i noen uker. Vi fikk servert en typisk frokost med toast, pannekaker, eggerøre og masse sirup. Senere fikk vi testet ferdighetene våre på snøscootere og diverse jaktvåpen. En perfekt start på en søndag og definitivt et av de største høydepunktene i helgen. Ingen av oss hadde kjørt snøscooter alene før, så det å få farte rundt på et jorde med frie tøyler ga litt av et adrenalinkick, og farten steg stadig. Alt i alt en super helg med mye humor og nye kulturelle erfaringer. Dette var første gangen min i USA, så jeg visste ikke helt hva jeg kunne vente meg. Jeg hadde hørt veldig mye på forhånd, spesielt om maten. Maten var som forventet, alt som har ost, e-stoffer, sukker og saus i seg blir beregnet som god mat, men hos vertsfamilien vår var heldigvis ting bedre enn i leiren. Mitt inntrykk av amerikanere så langt er i alle fall veldig bra, alle har vært hyggelige og imøtekommende. ”Alt er større i USA” sies det, noe som for så vidt kan stemme ganske greit. Bilene er store, porsjonene er store og kjøpesentrene er gigantiske. Til hjortejakt foretrekker de bjørneammunisjon. Men de veier opp for dette ved å produsere mange ting i miniatyr også, jeg har aldri sett så mange små brusflasker og kjeks før som jeg har her. Jeg har vært så heldig å få oppleve kulturen i en liten by, hvor alle kjenner hverandre og samtlige samles for å se High School- lagene konkurrere i diverse idretter. For å si det enkelt; det var som å dette rett inn i en typisk koselig familiefilm, en film jeg gjerne ville sett igjen. Marthe Brendefur, HVU Lars Wroldsen, PIO Region 1 BASKETBALL: Populært på andre siden av Atlanterhavet. Mars 2010 // HV-bladet 11 If you don’t want him, I’ll sure take him Heimevernet satser på ungdommen og er overbevist om at satsingen i lengden betaler seg. Både i form av rekruttering og gode relasjoner til en viktig aliert. Torsdag reiste en gruppe fra HV til Minnesota og den årlige utvekslingen. Etter en lang dags reise og en kort natts søvn var 115 HV-ungdom og befal klare for to begivenhetsrike uker i Minnesota. Den 37. utvekslingen mellom norske og amerikanske soldater er i gang. Allerede etter tre dager var det tid for knappetelt. I tre netter skulle ungdommene igjennom et tettpakket program ute i felt. For mange kom høydepunktet allerede første dag da Minnesota Air National Guard stilte opp med det klassiske Chinook helikopteret og fløy motiverte ungdommer ut i øvelsesfeltet. Sov godt ute Flere nordmenn enn i Norge Vel fremme i leirområdet etter en minnerik helikoptertur skulle ungdommene bygge improviserte bivuakker for overnatting. Under nøye veiledning fra de amerikanske sersjantene med kallenavnene Starsky og Hillbilly bygde Anders Øfstaas (18) fra Koppang i Hedmark sitt lille krypinn av snø, tre og plast. Selv om temperaturen krøp under ti minusgrader i løpet av natta frøs han ikke. - Jeg sov faktisk bedre her enn jeg har gjort så langt på turen til USA, sier han fornøyd, og han fortsatte med lovprising av de amerikanske instruktørene. - De er positive og flinke til å motivere oss. Det fører til at hele troppen blir samlet og får et tett bånd, forteller Anders. Det amerikanske befalet var også svært fornøyd med de norske ungdommene. - Dette er den beste gruppen med ungdommer jeg noen gang har hatt gleden av å jobbe med, fortalte John, befalingsmannen er opprinnelig fra Georgia med lang erfaring fra US Marine Corps. Det er neppe tilfeldig at det er Minnesota som er åsted for den lengste pågående utvekslingen i Forsvaret. Etter sigende bor det flere norskættede i dette området enn det gjør i fedrelandet. Og selv om det er noen forskjeller kommer ungdommene til å oppdage at mange av amerikanerne i dette området setter pris på sin nordiske arv. Men først venter skikjøring og skiskyting for Anders og de andre før helgen skal vies til å få et innblikk i amerikansk kultur og familieliv gjennom den såkalte buddyweekend. Her skal ungdommen bo hos en amerikansk familie og Anders har tatt med seg en bok med bilder fra Norge i tillegg til en CD med personlige bilder som han vil gi sin vertsfamilie. Han vet enda ikke hvor han skal, men har et ønske: - Jeg håper det er en jente på min alder i familien, smiler han lurt. Lars W. Wroldsen/Stian B. Støvland Lars W. Wroldsen Gode ambassadører I Heimevernet er man overbevist om at satsingen på HV-ungdommen skal gi noe tilbake. Gjennom ungdommens erfaringer i HVU håper man å ”utdanne” gode ambassadører for Forsvaret og samtidig rekruttere mange av dem til karrierer i Forsvaret. Generalsinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, og tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, startet begge sine karrierer i Heimevernsungdommen. - Utvekslingen dreier seg ikke bare om å rekruttere nye generaler til Forsvaret. Vel så viktig er det å pleie et kulturelt og profesjonelt bånd til en nær aliert, sier kommunikasjonssjef i Heimevernsstaben, major Harald Aamoth. Anders Øfstaas (18) fra Koppang i Hedmark har planen klar. Han ønsker å bli fallskjermjeger og han får gode skussmål fra det amerikanske befalet. - Med hans innstilling, verdier og lederskapsegenskaper kommer han til å oppnå det han vil. If you don`t want him, I`ll sure take him, sier John Hughes gravalvorlig på sin klassiske sørstatsdialekt. 12HV-bladet // Mars 2010 WASHINGTON: Ketil Olsen (til høyre) møtte brigader Dan Nelan, spesialrådgiver for Army National Guard, under besøket i Minnestoa. Toppmøte i Washington I forbindelse med Heimevernets årlige utveksling med US National Guard møtte stabssjef i Heimevernsstaben, flaggkommandør Ketil Olsen, representanter fra US National Guard Readiness Center i Washington DC. MOTIVERENDE LEDERE: De amerikanse instruktørene får skryt av heimevernsungdommen fra Norge. Fra venstre Starsky, Øfstaas, Hillbilly og Corner. US Army National Guard Readiness Center er en paraplyorganisasjon for det amerikanske Heimevernet. Avdelingen med mer enn 2000 sørger for budsjettering og styring av ressurser og standardisering av prosedyrer. - Vennskap som knyttes i fredstid er grunnlaget for et fruktbart samarbeid i tøffere tider. Derfor er denne typen samarbeid viktig for USA og vi har derfor en rekke slike utvekslinger med mange ulike land, sa han. Den norske delegasjonen ble mottatt av brigader Dan Nelan som er spesialrådgiver til sjefen for Army National Guard. Under møtet ble det lagt vekt på betydningen av utvekslingen gjennom de siste 37 år. - Den norsk-amerikanske utvekslingen er den lengstlevende gjensidige soldatutvekslingen det amerikanske forsvaret har. Jeg vet at den gjennom disse årene har vært suksessrikt og at begge nasjoner har stort utbytte av den, åpnet brigaderen. En av hensiktene med møtet var også å gjøre de to flaggoffiserene kjent med de to lands heimevern. Nelan kunne fortelle at det er den enkelte stat i USA som styrer egne National Guard avdelinger og guvernøren i staten er øverste sjef. Derfor har ikke Readiness Center reell kommandomyndighet over avdelingen Norge utveksler soldater med. Men ettersom store deler av Minnesota National Guards kanaliseres gjennom Washington har brigader Nelan og hans stab direkte påvirkning på den årlige utvekslingen. Derfor var det viktig for den norske delegasjonen å understreke betydningen av utvekslingen. Brigader Nelan understreket også betydningen av vennskap og allianse. - Utvekslingen er viktig på flere nivåer. Rent militært lærer vi av hverandres forskjeller og kan ta med oss det beste fra våre to lands erfaringer. Deres erfaringer fra operasjoner i utlandet og måten dere tar imot deres veteraner gjennom det såkalte reintegreringsprogrammet er meget nyttig for oss, sa flaggkommandør Olsen. - På et politisk nivå viser vi at vi møtes som venner og bygger relasjoner og allianser. Selv om den geografiske avstanden mellom de to landene er stor står vi hverandre nær etter så mange år med godt samarbeid, avsluttet Olsen. Lars W. Wroldsen - Region 1 Lars W. Wroldsen - Region 1 Mars 2010 // HV-bladet 13 Bangstad ny sjef i HV-16 - Dette er en operativ jobb, og det er flere viktig ting vi må holde fokus på, sa oberst Sturla Bangstad under tiltredelsesseremonien i Bjerkvik onsdag 10. Februar. Spennende jobb Frem mot 2012 hvor halvparten av mannskapene i Heimevernet skal trenes skal treningen gradvis økes i 2010 og i 2011. Dette stiller krav til sjefene om å effektivisere driften av distriktene så godt som mulig. Bangstad er av den oppfatning at jobben som distriktssjef kommer til å bli veldig spennende. – Dette er en operativ jobb, og det er flere viktige ting vi må ha fokus på: Vi må bli best mulig på å våre oppdrag. Med det utstyret vi har og de mannskapene som tilhører distriktet. Trenings- og øvingsmulighetene våre må utnyttes maksimalt. Er ikke avdelingen trent, får man ikke brukt den. Det skal skapes gode arenaer for dette innenfor de rammene som er, sier han. Den nye sjefen er også opptatt av å vedlikeholde det gode forholdet HV lokalt har til sin sivile kontaktflate. – Samarbeidet med fylket, politi og Sivilforsvaret, blant annet, er av flere ting som skal videreføres. Bangstad avløste oberst Odd Skotnes som går til ny jobb ved FOH i Bodø hvor han blir gjenforent med sin gamle sjef, tidligere generalsinspektør for Heimevernet, Bernt Iver Ferdinand Brovold. Rolf Ytterstad Rolf Ytterstad I oktober 2009 vart Forsvarskomitéen og Utanrikskomitéen slått saman til ein. Ine Marie Eriksen Søreide (H) leiar denne komitéen. - Forsvar og utanriks er to tema som er vanskeleg å sjå kvar for seg. Til dømes det som skjer i Afghanistan har mykje å gjere med begge felt, og ei samanslåing gjer det då lettare for oss å sjå samanhengane. GIHV var også tilstede og ønsket den nye sjefen velkommen til Heimevernet. Den nye sjefen i Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16 er 48 år gammel og kommer fra jobben som sjef for Operational Mentor and Liaison Team (OMLT) i Afghanistan. Han har tidligere vært sjef for 2. bataljon på Skjold, samt at han har hatt stillingen som skolejsef ved Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge og vært hærliason i Köln i Tyskland i tre år. Avkreftar skepsis GIHV (lengst unna kamera) har bedt nysjefen ved HV-16, oberst Sturla Bangstad (i midten) overta kommandoen av distriktet. Stabssjef ved HV-16, oberstløytnant Trond Thomassen, med ryggen til kamera. IDRETTSLEDELSE – SKYTING DELTID Ønsker du å jobbe med skyting eller fordype deg i skyting som idrett? Da er Idrettsledelse – skyting deltid midt i blinken for deg. Idrettsledelse - skyting deltid, del 1 (30 studiepoeng): • Pedagogikk,didaktikk,trenings-og skyteledelse • Treningsledelse,treningsformer,metoderog militær konkurranseskyting • Norskskyttersportsbetydningoginternasjonalerelasjoner -Skeptikarane var kanskje meir opptekne av områda kvar for seg enn av samanhengane mellom dei . Det er og viktig å legge merke til at me er ein veldig stor komité, med 17 medlem. Her har me og heile fem parlamentariske leiarar med oss. Spanande arbeid Verneplikt for alle? Eriksen Søreide fortel vidare at samanslåinginga har gjort det meir spanande å jobbe med Forsvarssaker, og at temaet har fått stort fokus. Spørsmålet om jenter og verneplikt er eit heitt tema, og kom sjølvsagt opp under HV-Bladet sitt besøk på Stortinget. Naturleg nok såg Eriksen Søreide både positive og negative sider ved dette. - Det var viktig for oss å ha fokus på Forsvaret ganske tidleg i arbeidet. Derfor var våre to første besøk som komité til Forsvarsstaben og til Forsvarets Operative Hovudkvarter på Reitan. Me ville møte sentrale deler av Forsvaret, og det var stor interesse hjå oss for slike saker. Forsvaret får og naturleg mykje fokus grunna det som skjer i Afghanistan. Ein kunne byrje å lure på om det store fokuset på Forsvaret i starten var berre ein strategi for å stoppe skepsisen. Dette avkrefta Eriksen Søreide raskt. Bekymra for Heimevernet Søknadsfrist1. juli 2010 Søknadsskjema:www.nih/no/skytingeller vedhenvendelsetilNIH Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer ! Brosjyre og informasjon: Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt www.nih.no 14HV-bladet // Mars 2010 Om neste års statsbudsjett kunne ho førebels sei lite, men ho hadde gjort seg opp nokre tankar. Håpet er å halde fram med styrkeforsvaret me jobbar mot i Noreg. Med kutt i budsjettet blir den operative evna svekka, og ambisjonane må bli lågare. Det håpar Eriksen Søreide at Regjeringa og ser, slik at dei ikkje presenterar ytterligare kutt. - Me følgjer stort sett opp dei tinga som allereie er gjort, men situasjonen var kanskje verre enn mange trudde. Me var tidleg kritiske til langtidsplanen som blei lagt fram, og stemte mot han, og det kan sjå ut til at me får skepsisen bekrefta. Her er det mykje å ta tak i. - Vi vil alltid ha ein god bakgrunn rundt alle tema me jobbar med, og Forsvaret er veldig aktuelt om dagen. Begge områda blir lagt lik vekt på i vårt arbeid. Idrettsledelse - skyting deltid, del 2 (30 studiepoeng): • Utdannelseogtreningavkonkurranseskyttere • Tekniske,miljø-ogsikkerhetsmessigekrav • Prosjektstudierogledelseavmesterskap P.b. 4014 US., 0806 Oslo. Tlf: 23 26 20 00. E-post: [email protected] Då forslaget om ei samanslåing av utanrikskomitéen og forsvarskomitéen blei lagt fram, spreidde det mykje skepsis, spesielt i Forsvaret. Mange var bekymra, og såg på dette som ei nedprioritering av Forsvarssaker. Eriksen Søreide var personleg for samanslåinga, men skjønte godt skepsisen som dukka opp. årets budsjett føreslo ei auke, er at minst 75% skal øvas. Eriksen Søreide ser på dagens situasjon i Heimevernet som vanskeleg, mykje grunna den manglande øvinga. Ho trekk og fram budsjettet som ei av dei djupaste røtene til problemet. - Budsjettet er ei utfordring. Med nylege kutt på toppen av eit kutt på 128 millionar er det vanskeleg å få utretta mykje. At berre 20-50% av styrkane blir øvd er alt for lite. Ein ambisjon for Høgre, og som var grunnen til at me og i - Det er ein spanande moglegheit, og vil nok auke rekrutteringa til Forsvaret. Likevel er rekrutteringa framleis avhengig av ei meiningsfull teneste for soldatane. Me i Høgre kom etter kvart fram til at me skulle sei førebels nei til kvinneleg verneplikt, men dette er ikkje hogga i stein. Det blir spanande å sjå resultata av sesjonsplikta for kvinner. Travel leiar Tida går fort under mitt besøk på Stortinget. Med ein kopp kaffi framfor seg og engasjert prat om viktige tema, har klokka ei tendens til å få betre rundetider. Derfor måtte praten ta ein slutt. Eriksen Søreide hadde mykje viktig på timeplanen sin. Eg tek kameraet på skuldra og går ut frå Stortinget, me ei trygg kjensle om at Forsvaret ikkje blir gløymd i politikken med det første. Anders Veberg Arkiv Forsvarets institutt Skyting.indd 1 04-02-10 09:43:47 Mars 2010 // HV-bladet 15 Nostaligsk dag for GIHV Det var duka for nostalgi, gode minner og gamle kjende en dag i desember, då generalmajor Kristin Lund vart med HV-Bladet attende til Ekeberg i Oslo, der ho var med i Heimevernsungdommen. Midt i sin travle kvardag, fann generalmajor Kristin Lund heldigvis litt tid ho kunne setje av til HV-Bladet sin journalist. Denne tida nytta me svært godt, og kasta oss inn i ein bil i retning Ekeberg. Der sto hennar gamle områdesjef og hennar gamle ungdomsleiar og venta, samt det gamle huset der Heimevernsungdommen samlas på 70-talet. Generalmajor Lund var på gamle trakter Over alle forventningar – Eg såg for meg ei bortskjemd Nordstrandjente, og tenkte at dette ikkje ville gå bra i det heile. Dessutan var eg skeptisk til å ta inn jenter i det heile på denne tida, då dette framleis var noko heilt nytt. Det viste seg at eg tok grundig feil. Slik beskreiv Jens Pettersen, som var ungdomsleiar for området på den tida, tankane om Kristin Lund når ho byrja i Heimevernsungdommen. Som han sjølv sa, motbeviste generalmajor Lund dette med å vise at ho var målbevisst allereie som 17-åring. – Ho viste mykje tæl under dei lange skimarsjane. Det var uvanleg at ei ung jente fungerte som førebilete for gutane, men dei byrja alltid å klage lenge før ho, held Pettersen fram. Han legg og til at generalmajor Lund alltid hadde ei positiv haldning, og at ho aldri skulka eit møte. Gode minner Generalmajor Lund ser og positivt tilbake på tida ho hadde som Heimevernsungdom. Ho hugsar godt kva dei gjorde, og korleis det føltes på kroppen. – Blant dei verste minna er ei øving der me vart køyrd vekk i ein lastebil, og sluppe ut midt i skogen. Då skulle me finne ut kor me var på kartet, og manøvrere oss attende til leiren. Det regna noko heilt vannvittig, og då var det litt hating. Eg hugsar og det var veldig tungt å gå på marsj i nysnøen utan ski. Det vart spesielt tungt for meg, med korte bein. Til tross for dette var det store fleirtalet av minner frå tida i HVU gode, og smilet var aldri langt unna. Den første delen av besøket foregikk utanfor det gamle undgomshuset til HVU, som i dag ikkje er i bruk. Heimevernsungdommen flytta frå området i 1994, til Ski. I dag er det ikkje Heimevernsungdom i området, men minna lev framleis hjå Kristin 16HV-bladet // Mars 2010 Lund og dei andre som hadde med HVU å gjere på denne tida. Spesielt dobesøk Det var også gode minner som skilde seg ut, og det mest markerte kom frå hennar første øving med HVU. – Under den fyrste øvinga våga me knapt å gå på do, då det kunne komme angrep frå alle kantar når som helst. Sjølvsagt, når eg fyrst sette meg på ramma kom det angrep mot min posisjon. Då måtte eg verkeleg kaste meg rundt for å komme meg unda. Overraska med gåve Andre etappe av nostalgi-maratonet gjekk føre seg på Ekeberg Kafé, etter ein kort spasertur gjennom skogen. Her overraska Arne Moen, som var områdesjef i perioden då generalmajor Lund var HV-ungdom, med ei hyggjeleg overrasking. I ein konvolutt bar han med seg den fyrste innkallinga Kristin Lund fekk til HVU, samt halvårsprogrammet frå den perioden. Til og med konvolutten var tidsriktig, og bar området sitt gamle symbol og navn. Denne gåva vart, ikkje overraskande, godt motteke av generalmajor Lund. Den fyrste innkallinga til Kristin Lund var til den 10. januar 1977. Etter denne fyrste innkallinga haldt ho fram i HVU i tre år til, fram til ho rett og slett vart for gammal for HV-ungdommen. Etter dette meldte ho seg som frivillig i Heimevernet, og var ved fleire anledningar på repetisjonsøvingar. Noko både Arne Moen og Kristin Lund bemerka, var kor tettpakka programmet for våren 1977 var. Det var mykje ein skulle gå gjennom, og på nesten mirakuløst vis vart det gjennomført. Begge to seier seg einige i at tidene var anleis då, noko som er både positivt og negativt. – Me hadde jo eit litt anna bilete av tryggleik på den tida. Sånn sett har HVU vorte meir organisert sidan mi tid, noko som er bra, fortel Kristin Lund. Ho bemerkar og at ungdomsleiaren, Pettersen, var ein spreking, som tok ungdommane med på mykje rart. 70-talet. Frå ho tråkka sine barnesko var det vanleg at foreldra tok ho med ut på tur, og friluftsliv og villmark var derfor ganske nærliggande for Lund. Ho fortel at det var to gutar i klassen hennar som fyrst tipsa ho om HVU. Etter det var vegen kort til skimarsjar og sjudukstelt, opplevingar som seinare inspirerte Kristin Lund til å gjennomføre befalsskulen. Det var uvekslingsturen til Minnesota som gjorde utslaget for dette valet. Også på denne turen var ho ei av dei første jentene. – Alle ser ut som dasser, bortsett fra 93 Lund! Blant generalmajor Lund sine favorittaktivitar som HV-Ungdom, var SLO (Slutta Orden) og AD-SAM (åtskiljing og samansetjing av våpen). Med møter kvar måndag, samt nokre helger, vart ungdommane etter kvart ganske drevne på dette, noko generalmajor Lund fekk oppleve under befalsskulen. Her fekk ho fleire positive kommentarar under oppløring i slutta orden, blant anna frå ein sersjant som meinte at; «alle ser ut som dasser, bortsett fra 93 Lund». Etter slike kommentarar såg ho nok ekstra positivt tilbake på tida i Heimevernsungdommen. Framleis nært Mimringa nærmar seg slutten, og generalmajor Lund ser ut til å vere nøgd med dette avbrekket i kvardagen. Ein kan og sjå på Pettersen og Moen at det var godt med litt mimring, og at dei er stolte over kva det har blitt av Kristin Lund. Moen fortel at han alltid har tykt det var ekstra stas å følgje med på generalmajor Lund sin veg oppover i Forsvaret. Eg spør om ambisjonsnivået til Kristin Lund som HV-Ungdom gjenspegla dagens situasjon. Svaret er lett latter og; «Sjølvsagt ikkje». Pettersen og Moen humrar og legg til at dei var sikre på karriera heile vegen. Etter lunsj, ein spasertur, mykje mimring og mykje latter er alle nøgde, og me går kvar til vårt. Generalmajor Lund har eit nytt møte, og eg må komme meg attende for å oppdatere Facebook. Flaska opp med friluftsliv Det kom ikkje som noko stor overrasking at Kristin Lund vart med i Heimevernsungdommen, sjølv om det var uvanleg på slutten av Anders Veberg Stian Støvland Mars 2010 // HV-bladet 17 Luftbefal får god trening i HV Under årets Cold Response får dei to UB-elevane Kristoffer Pedersen og Espen Johansen mange utfordringar på vegen til befals-livet. HUND I FELT: Kine Andreassen og Chakira, HV-16. HV som okkupasjonsstyrke Under Øvelse Cold Response 2010 deltok Heimevernet (HV) med totalt 775 mannskaper og befal. Disse fikk brynt seg på blant annet engelske Royal Marines. Med 775 personer var antagelig HV den største enkeltavdelingen under CR10. Når det i tillegg ble transportert innsatsstyrker fra både Porsanger og Kirkenes sørover til øvingsområdet i Troms og Nordland, sier det seg selv at det var mye som skulle holdes kontroll på. Selv om HV skal øvde sine primæroppdrag og ivaretok territorielt ansvar (se faktaboks), så spilte disse styrkene, sammen med blant andre Panserbataljonen, en del av en okkupasjonsstyrke som skulle kastes ut av det fiktive landet Helgaland. En multinasjonal styrke, herunder Brigade Nord og 3. Commando Bde UK, stod på motsatt side. I 2009 var det til tider et voldsomt fokus på at HV ikke fikk trent den store massen av styrker, områdestrukturen. At disse ikke ble trent står i kontrast til at personellet i Innsatsstyrkene i Heimevernet, aldri har trent så mye som i fjor. Innsatsstyrkene som deltok på CR10, burde da i teorien vært godt forbredt til å løse sine oppdrag. Noe de var, ifølge major Trond Magne Hansen, sjef for Innsatsstyrke Claymore i HV-16. – Det er lenge siden vi har vært med på en vinterøvelse av denne typen, i alle fall med en slik styrke. Nå fikk vi gjennomført det vi har trent på de siste årene. Befal og soldater var klare, og så frem til å samøve internt i HV og eksternt med andre forsvarsgrener. Det gikk utrolig bra, sier han. 18HV-bladet // Mars 2010 √ FAKTA CR2010: • • • • • • • • HV bidro totalt med cirka 775 mannskaper og befal under CR10 Av disse var det fire innsatsstyrker, HV-16 sitt stabsområde og HVBS Deltagende Innsatsstyrker: Claymore og Delfin (HV-16), Ida & Lyra (HV-17), Anklet (SHV) Det ble gjennomført strategisk transport av innsatsstyrkene fra Porsangmoen og Kirkenes til øvingsområdet HV-16 ble øvd som territorielt ansvarlig distrikt. Å være territorielt ansvarlig vil blant annet si at HV sine distriktssjefer er teigeiere i eget ansvarsområde. Det betyr også et koordineringsansvar ovenfor sivile aktører som fylkesmenn, politimestere og kommunale beredskapsråd. HV er ovenfor FOH ansvarlig for nominering av nøkkelpunkter og operativ planlegging Det ble øvd integrerte HV-operasjoner (land-sjø) i kystsonen gjennom en taktisk mobil samvirkekommando (TMSK), Styrkene på bakken etablerte situasjonsbilde land/sjø, øvde overvåking og kontroll av tildelt teig, offensive operasjoner, egensikring, kommando og kontroll, samt etablering av TMSK, og øvde samvirke mellom land- og sjøheimevern Anders Veberg Anders Veberg Elevane skal til Luftforsvaret får si UButdanning på Heimevernet sin befalsskule på Porsangmoen. Deira første vinter-øving er Nato-øvinga Cold Response, og her kjem utdanninga frå Porsangmoen godt med. Generelt er dei svært nøgde med skolen, og ser ikkje noko problem med å bli utdanna av Heimevernet til teneste i Luftforsvaret. - Det er ein god skule med gode folk. Med tanke på vakt- og sikringskompetansen i HV, er det jo fornuftig å ta utdanninga her. Eg har tidlegare berre gode erfaringar med HV-befal, og det inntrykket har ikkje blitt endra. God avtale Forventningane er på plass for ei spanande og meiningsfull teneste i Luftforsvaret. Oberstløytnant Jan Bendheim er nestkommanderande for Luftforsvarets Utdanningsinspektorat og sjef for utdanningsavdelinga i Luftforsvaret. Han er førebels nøgd avtalen med mellom Luftforsvaret og Heimevernet sin befalsskule. - Heimevenet har ein hensiktmessig utdanningsmodell for oss. Likevel er Luftforsvaret si vakt-og sikringsteneste noko annleis frå dei andre forsvarsgreinene, noko me skal reinske opp i snart. Me skal i dialog med HVBS og gjere nokre grep for å få UB-kurset meir inn på den kompetansen Luftforsvaret treng. «Learning by doing» LØFT FRA BÅT: Det ble gjennomført strategisk transport av personell, materiell og kjøretøy fra Finnmark og til nordre Nordland. Her losses et fartøy ved Natokaia i Bogen i Nordland med kjøretøy tilhørende Delfin på Kirkenes. Sjølv om årets Cold Response førebels har vore ei roleg oppleving for Kristoffer og Espen, er dei klare for meir action. - Me har det jo veldig luksuriøst no, med lagstelt og multi-fuel. Opplevinga blir nok tøffare seinare, og me reknar med eit par netter ute i knappetelt. Begge elevane er nøgde med å få Cold Response som si første vinter-øving. Med i alt 8500 soldatar frå 14 land blir det ei tøff og lærerik oppleving. - Det blir litt «learning by doing», sidan me framleis er rimeleg ferske på kurset. Ikkje «Ludvig» Både Kristoffer og Espen nikkar med eit smil VINTERTRENING: UB-elever i hard vintertrening når eg nemner det gamle «Ludvig»-inntrykket Heimevernet ristar av seg. Begge konstaterer at dette inntrykket var grundig feil. - Inntrykket endra seg kjapt. Utstyret er jo på topp, og ingen går rundt med open los-lue. Dei er jo meir opptatt av å sjå proper ut her enn me var vand med. Dei to elevane får no sin elddåp under Cold Response, og er på god veg til å bli kompe- tente befal for Luftforsvaret. Der dei står ved vaktbommen og myser ut i horisonten, kjem dei nærmare og nærmare deira framtid som vakt- og sikringsbefal. Anders Veberg Anders Veberg Mars 2010 // HV-bladet 19 Forsyning ut i krigssona FORSYNING: Kurt får jobben gjort Heimevernssoldatane under Cold Response 2010 er avhengige av forsyningar. Jobben gjer Kurt Larsen , sjølv om fienden lurar i skogen. Under Cold Response 2010 er påkjenninga stor, og noko av det viktigaste for å kunne halde innsatsen oppe er forsyningane som blir utlevert. Sersjant Kurt Larsen har saman med Stabsområdet HV-16001 fått denne viktige oppgåva. Dei skal få desse forsyningane ut til soldatane som ligg på vakt i skogen, og samstundes øve på taktisk kolonne-køyring i eit skarpt oppdrag. I baksetet på ein Mercedes Geländerwagen fekk to journalistar sitte med pakning og kameravesker. Stemninga var god, sjølv om alle var veldig klar over at me når som helst kan bli stoppa av motstandarane og bli tatt til fangar. Oppdraget, å levere mat, vann og diesel til ei sliten innsatsstyrke, måtte likevel bli gjennomført. På vegen såg alltid eit halvt auge etter motstandaren som sto klare til å angripe. Alle er på vakt, sjølv om oppdraget er godt planlagt på førehand. Først på skadestad Kurt kan fortelje at planlegginga er ein viktig del av oppdraget, og tek opp over halvparten av arbeidet. Han legg og til at planlegging ikkje er alt, og at soldatane som er ute på 20HV-bladet // Mars 2010 vegen nesten alltid kjem opp i situasjonar dei må takle på sparket. Eit eksempel på dette involverte ein elg, ein bil og ei handfull snartenkte HV-soldatar. Ein kveld me var ute for å levere forsyningar, oppdaga me ein bilist som hadde køyrt i ein elg. Sjåføren var i sjokk, og bilen var temmeleg øydelagd i fronten. Me måtte ta kontrollen, og dirigere trafikken vidare. Elgen var framleis levande når me kom, så den måtte viltnemnda avlive. Sivilt jobbar Kurt som kundebehandlar i ein karosseri-verkstad. Han har derfor ei viss erfaring med bilar frå før, og visste godt kva som måtte gjeras. Han legg til at kunnskapen han har opparbeida seg i si sivile karriere ofte kjem til nytte i teneste for Heimevernet. Viktige forsyningar I kolonna har me stoppa i Bogen, der me finn feltrasjonar som skal fraktast. HV-soldatane går ut av bilane sine, og får jobben gjort på kort tid. Dei stiller seg opp på ei brannmannsrekke, og lossar forsyningane raskt og effektivt inn i lastebilen. Her fyller me og opp drivstoff, før kolonna reiser vidare til Skoddebergvannet, der ei innsatsstyrke ligg og ventar. Etter nokre dagar i kalde omgivnader er forsyningane Kurt og dei andre soldatane kjem med hjarteleg velkomne. God avveksling Kurt har vore HV-soldat sidan 1998, og har heile tida jobba med forsyning og transport. I dag er han sersjant, og troppsjef for troppen som driv med forsyning og transport. Som soldat i stabsområdet til Heimevernsområde 16 blir han kalla inn til øving for å gjere jobben sin kvar gong området blir øvd. Dette er han nøgd med, og han ser på Heimevernet som ei veldig fin avløysing på kvardagen. Eg ser alltid fram til ei veke med HV-øving, det er eit avbrekk eg verkeleg sett pris på. Likevel gler eg meg til å komme heim, der kjærasten min Mari sit og ventar på meg. Ho har allereie kommandert meg heim, fortel han med eit smil i munnviken. Forvirring Når kolonna har komme fram til området innsatsstyrken gøymer seg i, har motstandarane endå ikkje vist seg. Stemninga i bilen er prega av eit letta sukk. Kanskje unngår me overfall på denne turen, og kjem oss tilbake til leiren utan store problem. Me kjem oss fram til Skoddebergvatnet, framleis utan problem, og oppdagar at innsatsstyrken har flytta leiren sin. Forvirring pregar HV-soldatane som fram til no har vore rolege og avbalanserte. Forvirringa går likevel fort over, etter at Kurt har tatt kontakt med sjefane som sit på Elvegårdsmoen. Kurt fekk ideen om å droppe forsyningane ved eit punkt der innsatsstyrken hentar dei seinare. Ei ny brannmanns-rekke blir danna, og forsyningane kjem på plass. Kolonna vender no snuten attende til basen, der nye, viktige oppdrag ventar. I skogen ligg ei innsatsstyrke som no er klare til å utføre krevjande oppdrag i kalde omgivnader. Dei kan oppretthalde presset i nokre dagar til, takka vere forsyningane frå Kurt og dei andre HV-soldatane. Anders Veberg Anders Veberg TAKKNEMLIG: Løytnant Geir Ove Sørensen sier han har mye å takke Hæren og Forsvaret for. Her på patrulje med tjenestehunden Zepp. - Mye å takke Hæren for Løytnant Geir Ove Sørensen er sjef for hundetroppen i Heimevernsdistrikt-16. Det kan han blant annet takke Hæren for. Sørensen fikk sin jegerutdannelse under førstegangstjenesten, og han er ikke i den minste tvil om at milevis med patruljetjeneste på GSV og Skjold har gjort han rik på erfaring og kunnskap. Kunnskap som er gull verdt i det arbeidet han i dag gjør som hundefører og troppssjef i innsatsstyrken Claymore. tjeneste. Dette fordi jeg har en sjef som har gitt meg god støtte og oppmuntring. - Det jeg har fått med meg fra Hæren har hatt alt å si. Jeg har høstet mye erfaring, spesielt på det som har med patruljetjeneste å gjøre. Jeg skjønner mer av gamet, og ikke minst har jeg lært meg selv å kjenne. Jeg vet mer om mine begrensninger, sier Sørensen. Videreutviklet i HV Etter at løytnant Sørensen begynte i Heimevernet i 1996, har han vært opptatt av å ta vare på og utvikle den kompetansen han hadde med seg i jegersekken. Og det har han også fått lov til - i rikt monn. - Det i seg selv er en enorm motivasjonsfaktor, fastslår løytnanten. Betaler tilbake Troppssjefen fra Tromsø er takknemlig og svært bevisst på hvilken drahjelp han har fått fra Forsvaret. Derfor er han nå like bevisst på å ”betale” tilbake når anledningene byr seg. - Blant annet bidrar jeg i forhold til evaluering og godkjenning av hunder i Forsvaret. Hundetroppen i Claymore bidrar også under ulike oppdrag. For eksempel i forbindelse med escape-øvelser. Takket være Forsvaret har HV16 klart å bygge opp en tung kompetanse på utdanning av - Jeg har blant annet fått anledning til å ta instruktørutdanning ved Forsvarerts hunde- tjenestehunder. Det får Forsvaret igjen for, sier Sørensen, og mer enn antyder at dette er en vinn vinn-situasjon for begge parter. Han er veldig bevisst på hvor viktig hunderessursen er, sier Sørensen, og presiserer at dette igjen har resultert i at også hundetjenesten er satt opp med topp moderne utstyr. Bidrar sivilt Tromsøværingen er klar på at også sivilbefolkningen har glede av Forsvarets tjenester. - Bare se på hundetjenesten. Vi har masse oppdrag i det siviles tjeneste, sier Sørensen, og presiserer at det i all vesentlighet er snakk om lete- og redningsaksjoner. Men også på det personlige plan, og ikke minst i sin rolle som driftssjef på Brødrene Dahl i Tromsø, har han hatt utbytte av sin erfaring fra Forsvaret. - Her er det mye å hente innenfor områder som ledelsesfilosofi, strukturer og planarbeid, mener Sørensen. Kjell Rune Henriksen Kjell Rune Henriksen Lyst på en militær gapskratt ? Sjekk: www.knallskudd.no Mars 2010 // HV-bladet 21 - Han døydde i armane mine Rolf Kahrs Baardvik har opplevd veldig mykje som få andre kan fortelje om i dag. Ein kald torsdag i februar fekk han besøk av HV-Bladet. Sandvika bur ein 90-åring, framleis sprek. Han byr på kaffi, og lirer av seg engasjerande historiar. På veggen heng diplom frå blant andre den svenske og den danske kongen, og i nattbordet ligg nokre medaljar få har blitt tildelt. I skuffen hans ligg bl.a. britiske «Distinguished Service Cross», franske «Croix de Guerre», og Heimevernets Fortenestemedalje for Sverige og Danmark. I samlinga ligg og St.Olavsmedaljen med to eikegreiner. Desse viser han gledeleg fram, samstundes som minna strøymer på og historiane dukkar opp. – Eg hugsar landgangen veldig godt. Det byrja med skyttaren på båten som barberte vekk dei nærmaste stillingane til tyskarane. Etter det sprang vi det vi makta oppover bakken. Det var skikkeleg nærkamp, og det var heilt grusomt. Eg hugsar og ein fransk kaptein som var skutt i lysken. Blodet pumpa ut på uniforma min, og eg tok vare på han. Han døydde i armane mine. Hard teneste Under andre verdskrig jobba Baardvik for britane, og var lenge stasjonert i Noreg. For dei utførte han blant anna fleire fallskjermhopp, noko som nesten kosta han livet. Under eit hopp vart det komplikasjonar med fallskjermen, som ikkje slo seg heilt ut. Han styrta mot bakken, og enda opp på eit sjukehus i England ein periode. – Det var det største sjukehuset eg nokon gong har sett. Gangane verka endelause, og sjukesøstrene brukte noko som likna sparkesyklar for å komme seg fram. Dette satte spor i Baardvik, og ryggen hans vart aldri heilt på topp igjen. Det var likevel ikkje dette som sette dei sterkaste spora. – Eg og ein annan fekk i oppdrag å overvåke maritim aktivitet . Me fekk proviant for seks månader, men vart sitjande i ni. Vinteren var iskald, heilt grusom. I tillegg var det ofte tyskarar som patruljerte området, me låg jo berre 2-3 kilometer unda ein maritim base okkupert av tyskarane. Me var alltid klare til å bite frå oss. Den andre heitte Erling Moe, og han vart ein nær ven av Baardvik. Han fortel og om Moe, som var kommunist, men patriot først. Han fortel om den kalde krigen, og perioden då nesten alle vart etterforska. Denne perioden knekte karriera til Moe, som og var i Heimevernet. Baardvik verkar litt vemodig når han tenkjer tilbake på dette. – Etter alt styret leverte han tilbake medaljane sine i sinne og slutta i Heimevernet. Seinare fekk han tilbake desse medaljane, men han var ferdig i HV. Baardvik fortel om fluktruta dei hadde. Dei trengte berre ein time, så skulle dei komme seg over svenskegrensa. Om ikkje det skulle gå, hadde dei den berømte sjølvmordspilla rundt halsen. Cyanid inne i ein liten ampull av glas. Knus den med kjeven, og du døyr etter 10-15 sekundar. Baardvik og venen var klare for å ta dette steget. Kahrs Baardvik har vore gjest på «Kurér» på NRK P2 for å snakke om denne opplevinga. Programmet kan ein finne på NRK sine nettsider. Innsats for Heimevernet Baardvik sin militære innsats slutta ikkje etter andre verdskrig. Etterkrigstida var prega av mykje nyttig arbeid for 22HV-bladet // Mars 2010 DEKORERT: Medaljane blir dradd fram som perlar på ei snor Heimevernet, blant anna store endringar som eksisterar i dag. Han gjennomførte Krigsskolen i 1948, og videreutdanna seg på Forsvarets Høgskole i 1962. I 1956 fekk han si høgaste grad, oberstløytnant. Tida i Heimevernet tilbrakte Baardvik som områdesjef for HV-02. Tidene var anleis då, og han hadde rundt rekna 10 000 soldatar under seg, så vidt han kunne hugse. Som områdesjef fekk han og utretta mykje, mellom anna Heimevernsungdommens fyrste steg. – Det heile byrja med at me bygde eit hus for slike aktivitetar, utan at det kosta Heimevernet ei krone. Det var litt dugnad, men mesteparten av pengane kom frå investorar. Me gjorde prosjektet om til eit aksjeselskap, og leigde ut huset i ettertid. RAK RYGG: Frå tida som adjutant for GIHV Dette vart starten på den fyrste Heimevernsungdommen. Baardvik legg og til at fleire avdelingar i Heimevernet hadde hatt opplegg for ungdom tidlegare, men at HV-02 var fyrst ute med organisert ungdomsaktivitet, Eg sa at det var for så vidt greit, men eg lurde på korleis dei skulle skaffe instrument. Det var visst ikkje noko problem, og etter kvart vart fleire og fleire med i dette korpset, alle frivillige, fortel Baardvik. Eg tek han på ordet, og får beviset seinare, når eg får sjå nokre gamle bilete frå han var ung. I ein periode var han adjutanten til dåværande generalinspektør for Heimevernet, . Han ser sprek og stolt ut, rak i ryggen. Nordisk samarbeid Spreking Baardvik hadde og fingrane med i spelet i fleire store prosjekt i HV sine ungdomsdagar. Blant anna tevlingane mellom norske, svenske og danske soldatar var ein av hjertesakene hans, og han trakk i nokre tråder under etableringa av det fyrste HVkorpset. Det er vanskeleg å sjå at Baardvik nyleg har fylt 90 år. Når han fortel om hjerneslaget han fekk rett før jul, blir eg enda meir overraska, når han utan større problem ruslar inn på kjøkenet og hentar kaffi og småkaker. Eg blir nyfiken, og spør korleis han har holdt seg så godt. Baardvik fortel vidare om livet sitt. Frå 1966 jobba han som leiar for beredskapssekretariatet til Noregs Rederiforbund, fram til 1985, då han gjekk av med pensjon. Heimevernet var han ferdig med i 1964. – Det var ein dag to karar kom inn på kontoret mitt, og DIPLOM: For å ha vist mot og lurde på om dei kunne starte dristihet eit korps innan Heimevernet. God karriere etter HV Rolf Kahrs Baardvik har levd eit langt og rikt liv, og det ser ikkje ut som om det er heilt over enda. Galgenhumoren sitt laust hjå 90-åringen, og han spøkar med at han mest truleg ikkje har lenge igjen. Eg motseier han på det, og begge smiler før eg tek fatt på heimvegen. – Krigen var jo ein enorm påkjenning for kroppen, men eg var jo i utruleg god form, både før og etter krigen. Anders Veberg Anders Veberg Mars 2010 // HV-bladet 23 KJØKKENTJENESTE: Fanger som oppfører seg pent blir belønnet med tjeneste som nan-brødbaker. Besøk til den ”norske” fangen I den afghanske byen Shebergan sitter en lokal Mullah på 30 år i fengselet. Han har fått en dom på 16 år av en afghansk rett for opprørsvirksomhet mot sin egen stat. Han meldte seg selv i porten til de norske styrkene. Norske myndigheter ble dermed ansvarlig for å følge opp denne fangen. Inne på det åpne området beveget mange av fangene seg fritt, bærende på bøtter med mat eller utførte andre oppgaver. Et par store felt var avsatt til ”jordbruk”, og under en rekke store trær var mange av fangene samlet til undervisning. Det norske besøket ble geleidet til noen lave murbygg i utkanten av komplekset. – Vi skal se til at fangen behandles på en skikkelig måte, og at de folkerettslige prinsippene følges, forklarer juridisk rådgiver i NCC-staben, major Børge Hatlebrekke. Hjemme i Norge er han kontraktsjurist i HV-11. Presseoffiseren er med for å dokumentere det hele. – I fengselet mitt lages det sukkertøy som selges på byens marked. De innsatte beholder 18 % av brutto omsetning, forteller oberst Azizi. Greie soningsforhold SUKKERTØYFABRIKKEN: – I fengselet mitt lages det sukkertøy som selges på byens marked, forteller fengselsdirektøren, oberst Azizi. - Den innsatte gir klart uttrykk for at han under soningen aldri har blitt utsatt for inhuman behandling, sier major Hatlebrekke, og legger til, selve fengselet og soningsforholdene så også ut til å være rimelig godt organisert og veldrevet. Heroinproblemer Fengselet i Shebergan har over 500 fanger 24 HV-bladet // Mars 2010 – Første arbeidsdag var jeg nødt til å tale til fangene fra et tak inne i fengselet, forteller obersten. I tillegg til de norske besøkene er røde kors, og Afghan Independent Human Rights Commision (AIHRC) jevnlig innom fengselet i Shebergan. Oberst Azizi og sukkertøyfabrikken To ganger i året drar derfor en delegasjon fra de norske styrkene på fengselsbesøk. Med seg har de juridisk rådgiver og lege. Som et lite fort med vakttårn i hvert hjørne ligger fengselet i utkanten av byen. De store og tunge portene fører de norske besøkende inn til et åpent område, der vi finner kjøkkenet med to store tandoriovner. Fem fanger var opptatt med å steike nan-brød. Like ved er fengselssjefens kontor og private ”leilighet”, der major Børge Hatlebrekke tar en prat med fangen. Ingen fra fengselsadministrasjonen er til stede. Den unge mullahen sier han har greie soningsforhold, men klager litt over smerter i magen. NCC-lege, major NielsErik Hobæk avslutter besøket med en kort helseundersøkelse. HUMAN BEHANDLING: To ganger i året kommer det besøk fra de norske styrkene. NCC-lege, major Niels-Erik Hobæk og juridisk rådgiver i NCCstaben, major Børge Hatlebrekke, kontrollerer at den ”norske” fangen behandles bra. Hatlebrekke er en av mange jurister som hjemme i Norge er tilknyttet Heimevernet. som voktes av en stab på 35. I fengselet finnes også en egen kvinneavdeling med 31 innsatte. For et par år siden ble fengselssjefen avsatt fordi han hadde misbrukt de kvinnelige fangene. Nåværende sjef, oberst Azizi fortalte at han hadde tiltrådt i stillingen for fire måneder siden. Grunnen til direktørskifte var en sterk utvikling av heroinavhengige (58 fanger var blitt heroinavhengige), og det var tilløp til opprør. Besøket hos fangen er avsluttet. – Den nye direktøren ga et særdeles godt inntrykk, og fengselsbetjentene virket disiplinerte, oppsummerte major Hatlebrekke. Som planlegger med å få til et besøk til i neste halvår. Kaptein Rune Haarstad, informasjonsoffiser, Afghanistan FENGSELSBESØK: Major Hatlebrekke og fengselssjefen, oberst Azizi på vei inn til fangene. Mars 2010 // HV-bladet 25 OPPSTILLING: Amerikanske soldater på norsk grunn Den 37. utvekslingen Hygiene er viktig og selv om vinteren er kald, må man holde seg ren. Derfor ble soldatene troppsvis kommandert til å snøbade. En forfriskende opplevelse, men etter latteren å dømme var det nok også temmelig morsomt. – et tilbakeblikk For 37. gang har utvekslingen mellom det Norske Heimevernet og Minesota National Guard funnet sted. Mens Norge i år sender 115 befal og heimevernesungdom til Camp Ripley i Minesota, sender USA 103 amerikanere til Norge. Bakgrunnen for dette er å knytte vennskapsbånd og samtidig trene på vinterdisipliner. Kvart over tre torsdag 11. februar landet flyet med de 103 soldatene fra Minesota National Guard på Værnes. Selv etter en i utgangspunktet ni timer lang flytur, med ytterlige tre timer forsinkelse virket passasjerene spente og forventingsfulle da de gikk av flyet. Svært praktisk var det jo at det samme flyet skulle bringe den 115 personer store delegasjonen fra Norge tilbake til Minesota. Her skulle nordmennene få to opplevelsesrike uker som gjester ved Camp Ripley, basen for Minesota National Guard. Før nordmennene lastet opp og flyet igjen skulle ta av, var det en høytidlig flaggseremoni hvor både amerikanske og norske soldater stod i stram giv akt når de respektive nasjonenes flagg ble heist til topps. Utdanning i militære ferdigheter og spesielt vintertjeneste sto i fokus da soldatene fra begge nasjoner avla hverandre visitt. De amerikanske soldatene som hadde kommet til Norge, skulle blant annet på feltøvelse i vinterfjellet. Stabssjef i Heimevernsstaben Flaggkommandør Ketil Olsen ønsket både de amerikanske soldatene velkommen til en opplevelsesrik periode i Norge, og de Norske Heimevernsungdommene en spennende tid i USA. I tiden Amerikanerne var i Norge, skulle de benytte norske uniformsartikler. Dette var både spennende og utfordrende for våre amerikanske gjester. Det er ikke bare enkelt 26 HV-bladet // Mars 2010 å sette seg inn i nye uniformer og nytt utstyr. ”Nå er både uniformer og utstyr utlevert, og det virker som en meget motivert gjeng som skal være her” sa en smilende major Ole Hermod Sandvik. Til vanlig her han Sjef for HV12 sin Innsatsstyrke, men under besøket har han hatt ansvar for utdanningen de amerikanske soldatene har fått. ”Nå gleder jeg meg virkelig til å komme opp i vinterfjellet” avsluttet han med en svært fornøyd mine da alt var pakket og klart for feltøvelsen. Feltøvelse ning til senteret. Her ble de blant annet opplært i grunnleggende skiteknikk, primusfyring og kneppetelt. - Grunnleggende ferdigheter for å kunne overleve i vinterfjellet. Mandag morgen var det tid for å bevege seg opp og inn i de trønderske skoger. Å forflytte seg på ski med pulk og sekk er ikke det mest naturlige for en som har vokst opp i Minesota. Sakte men sikkert beveget troppene seg oppover skisporet og omsider kom de frem til området de skulle tilbringe tiden de to neste dagene. Resten av dagen gikk med på å sette opp telt og gjøre teltplassen lun og komfortabel. Etter velkomstmiddagen fredag kveld fikk alle en god natt søvn, før avdelingen lørdag morgen satt i marsj den om lag Gjøre sitt fornødende tre timer lange busstumå man gjøre enten ren opp til Haltdalen. man er på hotell eller Amerikanerne skulle man er i felt. Feltlatrine, tilbringe hele seks dager også kalt ”Bæsj & på feltøvelse i Haltdalen. Heimevernet har et eget NATURLIG: En amerikaner tar seg tid Carry”, måtte bygges og instruksjon i bruk ble kurs og øvingssenter til nødvendige ærend. gitt. Litt unaturlig for her, så forholdene ligger noen, men et godt og hygienisk alternativ når svært godt til rette for vintertrening. nærmeste vannklosett er milevis unna. De to første dagene ble tilbrakt i nær tilknyt- Tirsdag sto vintertjeneste virkelig i fokus. Det å ferdes i vinterfjellet kan være en farlig aktivitet om man ikke vet hvordan man skal lese naturens tegn og hva man skal gjøre om uhellet virkelig er ute. Derfor fikk alle en innføring i skred og skredsøk. Det å søke etter personer er en møysommelig og tidkrevende jobb, og soldatene fikk virkelig forståelse for dette da de måtte lete etter en nedgravet sekk. Instruktørene fra HV12 Jegertropp hadde til og med gravet ned en markør slik at hver og en fikk kjenne hvordan søkestanken oppfører seg om den skulle treffe et menneske. Selv om mange etter hvert utviklet gode skiferdigheter var nok snørekjøring etter beltevogn en stor opplevelse. Enkelt er det ikke, og mang et knall og fall oppstod som følge av ustø føtter og krappe svinger. For den amerikanske staben ble nok snørekjøringen litt mer overraskende enn for de andre. De ble nemlig snørekjørt opp til et tjern hvor det var hugget hull i isen. Det var nok flere som fikk en liten klump i magen når de skjønte hva som ventet dem. Med ski, staver og sekk, iført vinterkamuflasje skulle hver og en av dem gå ut i råken for så å komme seg opp på land ved egen hjelp. Men det ligger viktig aspekt bak det som kan virke som unødvendig isbading. Skulle man være så uheldig å gå gjennom isen er det god å vite hvordan kroppen reagerer, for så å kunne redde seg opp av det iskalde vannet. Denne dagen tok også Generalinspektøren for Heimevernet Generalmajor Kristin Lund og sjefen for Minesota National Guard Generalmajor Shellito turen og inspiserte troppene. Begge var svært fornøyd med det de så og var enige om at både norske instruktører og amerikanske soldater gjorde en meget god jobb. Ingen vinterøvelse uten overnatting på snaufjellet. Onsdag morgen skulle avdelingen Buddyweekend ta seg ytterligere opp på snaufjellet. Området de skulle til ligger ikke mindre enn 800 meter over havet. Det er 500 meter høyere enn slettelandskapet Minesota. Det blåste friskt på fjellet og her fikk soldatene velge om de vill bygge snøhule og overnatte i eller om de ville ligge i kneppetelt. Særlig snøhuler tar lang tid å lage, men meget gode snøhuler ble soveplass for store deler av avdelingen. De som valgte å sove i kneppetelt fikk også sine utfordringer. Som kjent er det lite trær på snaufjellet så både sko og staver ble benyttet for at teltene skulle stå støtt og god i den vindfulle vinternatten. En av de viktige ikke-militære aktivitetene gjestene fra Amerika skulle få oppleve var ”Buddyweekend”. Dette var en helg de amerikanske soldatene skulle tilbringe hos en norsk familie. Her vil de fikk oppleve norsk familieliv, norsk kultur og norske matvaner. Like spennende for gjestene som for vertsfamiliene. Mange har knyttet tette vennskapsbånd i løpet denne helgen. Norsk historie Diskusjonen om hvem som oppdaget Amerika har pågått i en årrekke. Hvor vidt det var Christopher Columbus eller vikingen Etter en natts Leiv Eriksson er søvn i hule vel ikke ennå eller telt skulle avgjort, men noe avdelingen som er sikkert ta seg ned fra er at vikingene fjellet og tilbake gjorde seg kjent til bussene som over store deler skulle frakte de av verden. Også tilbake til Væri dag vet mange nes. Om det å gå hvem vikingene oppover med ski var og hvor de er utfordrende kom fra. Derfor er det i alle fall var det ikke mer ikke mindre utenn rimelig at fordrende å stå en historisk dag nedover. Knall med norsk hisog fall ble obsertorie helt tilbake vert under hele til vikingtiden KONGENS KLÆR: De amerikanske soldatene, nå i turen, men alle skulle gjennomkom seg helskin- norsk uniform føres. Trøndelag net ned. For øvrig har jo virkelig var det ingen sure miner, men høylytt latter bred historie hva gjelder vikingtid. Olav den som hørtes hele veien. hellige mistet livet under slaget på Stiklestad i Etter ankomst Værnes skulle utstyr og mate1030 og det var nettopp på Stiklestad dagen riell vedlikeholdes. Dette er kanskje ikke like startet. Stiklestad kirke som er fra om lag 1080 spennende som snørekjøring, men en svært ble bygget over det stedet Olav fikk sitt baneviktig del av feltøvelsen. Godt vedlikeholdt sår. I vikingmuseet fikk soldatene omvisning, materiell varer lenge. Et mål å se frem til var men det mest storslåtte var nok foredraget og selskapet amerikanerne hadde bedt inn til. lunsjen de fikk i det nye langhuset som der er Amerikansk aften. Utsøkte pølser og burgere satt opp. Det er en replika av et hus fra vikingfor ikke å glemme himmelske paier smakte tiden med utskjæringer og tidsriktig inventar. fortreffelelig etter dager med tørt brød og Vel tilbake på Værnes ventet vikingskuespill feltrasjoner. med skuespillere fra HV12. Skuespillet ble avsluttet med tvekamp mellom troppene. Mars 2010 // HV-bladet 27 Her ble det utkjempet kamp i øksekasting, tautrekking og pålekamp. Til slutt innbad vikingkongen (Sjef for HV12 Kommandør Lyder Karlsen) til et virkelig herremåltid. Skytedag Ingen soldatutveksling uten skyting. Tirsdag morgen var en bitende kald morgen i Trøndelag. På skytebanen viste gradestokken hutrende minus 28 grader da soldatene ruslet ut på skytebanen. Våpnene AG3 og HK416 skulle prøves og det var av de norske instruktørene klargjort en demonstrasjon som viste hvor forskjellig gjennomslagskraft disse to våpnene har. Faktisk hadde instruktørene også brakt med seg maskingeværet MG3 for å gjøre demonstrasjonen virkelig spennende. For noen ble nok skyting med AG3 en voldsom opplevelse siden denne har større kaliber og relativt mye større rekyl enn amerikanernes M16. Noen fristet å sammenligne AG3 med et haglegevær. Alt har en ende GIHV: Generalmajor Kristin Lund og sjefen for Minnesota National Guard, generalmajor Shellito inspiserte troppene 28 HV-bladet // Mars 2010 I FORSVARET Kunne du tenke deg noe av dette? ingeniør yrkessjåfør marinejeger våpentekniker militærpoliti systemoperatør maskinoffiser kokk navigatør forvaltningsoffiser sykepleier vognkommandør crew chief flytekniker hundefører spesialjeger gardist pilot vekter avioniker grensejeger matros elektrooffiser anleggsgartner fighter controller sambandsoffiser fotograf fallskjermjeger luftvernartillerist børsemaker flytekniker sanitetsbefal logistikkoperatør crew chief launcher resepsjonist anleggsmaskinfører institusjonskokk dataelektroniker tolk Fornøyd Sjef Det har gått et døgn siden de amerikanske soldatene forlot Norge og de fleste er trygt tilbake til sine kjente og kjære. Hvilke kommentarer har Sjef for HV12, Kommandør Lyder Karlsen til utvekslingen som har forgått i han distrikt de to siste ukene. Karlsen har hatt det overordnede ansvaret for utvekslingen i Trøndelag. ”Målene vi satte for utvekslingen er nådd og soldatene har fått god kjennskap til grunnleggende norsk vintertrening, Heimevernet og Norge” forteller han. ”Dette er den 37. utvekslingen og den 7. her på Værnes. Vi overtok utvekslingen i sammenheng med at HVUV ble lagt ned forrige sommer, og har tatt MULIGHETER Design og foto: Forsvarets mediesenter Ref. nr. 0568 ”Ein skigard varer ikkje evig” og slik var det med utvekslingen også. Etter to spennende uker var det over for denne gang og soldatene måtte vende nesen hjem mot Minesota. Men før de forlot landet hadde Generalinspektøren for Heimevernet invitert alle til ”Farewell Banquet” på Værnes. ”Selv om Minesota og Norge ligger langt fra hverandre har vi felles røtter. Helt siden utvandringen på 1800 tallet har Minesota tatt vare på norske tradisjoner. Derfor er det naturlig at en slik utveksling som dette finner sted. Faktisk er dette den eldste militære utvekslingen mellom USA og Norge” sa GIHV i sin tale. ”Overlevelse handler om å ta vare på seg selv og sine soldater, og ut i fra hva jeg har sett i felt, har dere det som trengs” fortsetter en tydelig imponert general. Vil du vite mer? SNØHULE: Mange av soldatene valgte å overnatte i snøhule i stede for knappetelt. Send sms med kodeord UIF20 til 1980, eller gå inn på www.forsvaret.no Husk søknadsfristene: med oss erfaringene derfra. Innsatsen fra støttespillere både fra HV12 og andre avdelinger har vært svært god” fortsetter han. ”Det var hyggelige og meget motiverte soldater som har vært hos oss i to uker. Ingen alvorlige skader eller hendelser har oppstått og tilbakemeldingene vi har fått fra den amerikanske ledelse har kun vært positive. Vi har fått gode erfaringer vi kan bygge videre på til neste år” avlutter kommandøren meget fornøyd. Lærling 1.februar og Lederutdanning 15 .april René Normann Skistad René Normann Skistad Mars 2010 // HV-bladet 29 Dansk falkeblikk på gylletanken I Lemvig kommune er det påkrevd at alle bønder dekker til gylletankene sine, et krav ikke alle følger. Det danske luftheimevernet bistår kommunen med tilsynet. TiII forsvarsforliket for 2010-2014 blir det åpnet for at Forsvaret i Danmark skal intensivere sin miljøinnsats. I den anledning har Flyverhjemmeværnet startet med et nytt prosjekt på forsøksbasis. Fokuset på at bønder dekker til gylletankene sine i Lemvig er ganske stort, og det norske luftheimevernets søster, flyverhjemmeværnet bidrar i inspeksjonen av dette. To avdelinger i luften Flyverhjemmeværnet sine to avdelinger i Skive og Sindal tok turen opp i luften for å forsikre seg om at bøndene oppfyller kravet om tildekking av gylletankene. Blant disse var observatør Jan Kurt Bay, fotograf Rie Helmer Post og pilot Peter Adsen-Larsen. Sistnevnte kommenterte at oppgaven ikke var så enkel som den kanskje høres ut. SIGNERING: Generalmajor Kristin Lund og Geir Viktil fra Mintra AS signerte nylig avtale om e-læringskurs til HV. Tohr Lysenstuen fra Forsvarets høgskole overvåker det hele. E-læring for Heimevernet Det har vært en spennende, men også krevende oppgave. Det krever gode pilotegenskaper for å fly så lavt at fotografen kan ta ordentlige bilder med gode lysforhold. Forrige uke signerte Heimevernet (HV) en avtale om nytt e-læringskurs. – Jeg er svært glad for kurset og vil følge spent med på utviklingen, sa generalmajor Kristin Lund under signeringen. Bra team Det var Flyverhjemmeværnet selv som kom med forslaget om et samarbeid med den miljøbevisste kommunen. Forslaget kom fra underofficer Søren Kristensen som ga kommunen informasjon om Flyverhjemmeværnet under et møte. Her fortalte han om de forskjellige mulighetene for flyvende assistanse som Flyverhjemmeværnet kan tilby. Fordelen ved å bruke Flyverhjemmeværnet er at vi fungerer veldig godt som et team, kunne Adser-Larsen fortelle. Velegnet metode Under den første testflygingen ble ni gylletanker kontrollert, og fem var tildekket korrekt. Med på turen var miljømedarbeider Kristina Brochmann Pedersen. 30 HV-bladet // Mars 2010 General Lund påpekte at dette kurset blir en vinn-vinn-situasjon både for soldatene og HV. – Soldatene kan være mer hjemme hos familien, kurset kan gjennomføres med lavere kostnader og kvaliteten på kurset blir minst like bra som tidligere. LORT: Danskene har et operativt luftheimevern som støtter det sivile samfunn. Bilde er tatt fra en luftheimevernavdeling som er ute og sjekker bøndenes gylletanker - eller åpne septiktanker. Det er lett å se hvilke gylletanker som er korrekt tildekket. I tankene som ikke var tildekket kunne man se et klart gjenskinn fra solen, fastslår hun. dette prosjektet kan innføres i Norge, får tiden vise. Spennende oppdrag Noe for Norge? Flyene Flyverhjemmeværnet brukte i prosjektet var leid, men de håper på å skaffe egne fly på sikt. Da håper de også på fly som egner seg bedre til spesielle oppgaver. Om Anders Veberg Jan Kurt Bay/Hjemmeværnsbladet Observatør Jan Kurt Bay, fotograf Rie Helmer Post og pilot Peter Adsen-Larsen. Forsvarets høgskole har ansvar for opplegget og HV har ansvaret for innholdet. Ivar Viktil, daglig leder i Mintra som har designet kurset, takket for oppdraget som han beskrev som spennende. – Dette er et spesielt oppdrag, som har utfordret oss til nytenkning. Ifølge Geir Isaksen ved Forsvarets høgskole er målgruppen for kurset i aldersgruppen 24 – 30 år, og det gjenspeiles i formen på kurset. Tester har vist at det er interesse for kurset i den aktuelle målgruppen. Det nye e-læringskurset er et grunnkurs for lagførere og målet med e-kurset er tredelt. HV ønsker å få flere til å gjennomføre kurset hvert år, det skal redusere antall kursdager og deltakerne skal ha samme faglig utbytte som tidligere. Ole Angell Tarald Jansen ( Mars 2010 // HV-bladet 31 Danmark: Generalen går av Generalmajor Jan S. Norgaard nærmar seg pensjonsalder, og går derfor av som sjef for det danske Hjemmeværnet. ”Det særlige er, at man har med frivillige at gøre – at de er her, fordi de vil, og fordi de brænder for det. Det er unikt og giver hjemmeværnet en enorm styrke. Og jeg nyder det dagligt.” Sverige: HV-sjefen på nett Sjefen for det svenske Heimevernet møtte opp til nettchat nyleg, og svarde på spørsmål frå soldatane. Dette er orda han nytta for å beskrive sitt forhold til organisasjonen. Han er så glad i det danske Heimevernet at han vil halde fram som menig i HV sjølv etter pensjonsdagen i april. Over 150 spørsmål vart besvart av rikshemvärnschefen, til fordel for dei som lurer på ting og ikkje ynskjer å gå den lange vegen til topps. Bakgrunnen for nettmøtet var at 2010 er spådd å bli eit år med store endringar for det svenske Heimevernet. Endringane som blir gjennomført i år, på det svenske Heimevernets 70-års dag, skal bli dei største i organisasjonens historie. Han konstaterar og at tida i Heimevernet har vore hans beste tid i det danske Forsvaret. P R E C I S I O N • Plastic Training Ammunition for Realistic Training I mai vender det første av de to fartøyene i Reineklassen som er under bygging i Polen nesa hjemover. 32 HV-bladet // Mars 2010 Fortsatt jobb igjen At fartøyene blir klare til å seile betyr imidlertid ikke at jobben er ferdig. Når de kommer hjem er det som et vanlig fartøy og den militære spesifikasjonen gjenstår. - De vil seile til Haakonsvern i Bergen hvor alrbeidet sluttføres. Deretter blir det signingsferd, forteller Pettersen. Hvor signingsferden skal gå er foreløpig usikkert, men flere av HV-distriktene kan nok vente seg “kongelig” besøk når fartøyene blir operative Stian B. Støvland Erik Pettersen Design: www.kyllingdesign.no De to fartøyene, Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte har blitt forsinket fra verftet i Polen, men nå ser det endelig ut til at arbeidet skal bli sluttført. - Ja, vi har nå kontraktfestet at Olav Trygvasson skal seile hjem 15. mai, sier prosjektleder kommandørkaptein Erik Pettersen i Heimevernsstaben. T E C H N O L O G Y Setter snart kursen hjem P E O P L E NYE FARTØY: Olav Tryggvason begynner å ta form. De små bildene over er av (fra venstre) lugar med dusj til høyre på bildet, broen og kontrollrommet hvor det meste nå er på plass. • Focus on Safety-Reliability-Performance-Environment www.nammo.com Mars 2010 // HV-bladet 33 Landsrådet de neste fire år gjør Landsrådet til et unikt forum i forsvarssammenheng. Utfordringen for det nye Landsrådet vil i stor grad være å få større faglig tyngde i de forslag, råd og uttalelser som er produktet av Landsrådets arbeid. Tillitsmannskurs Landsrådet har i samarbeid med Heimevernets skole- og kompetansesenter utarbeidet er kurs for Områdesjefer og tillitsvalgte i Heimevernet. Den store lanseringen av kurset er dessverre sterkt forsinket. Kurset skal gjennomføres i alle distrikter og det er Landsrådets ambisjon om at kursene gjennomføres i løpet av høsten. Exit Kakebu LANDSRÅDET: Landsrådet hadde mange prominente besøk i siste periode. Blant annet besøkte Det skjer fremdeles at Heimevernssoldater gis refs i form av arrest for overtredelse av mildaværende Forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Eriksen landsrådsmøte i april 2008. Nok en fireårsperiode er over. Distriktsrådene er i ferd med å avslutte valgene av nye representanter for HV-personellet til Landsrådet og de sivile organisasjonene har fremmet forslag på sine medlemmer. Selv om en del av Landrådets medlemmer nok tar gjenvalg og stiller for en periode til, vil nok det også være mange nye personer som kalles til tjeneste i Landsrådet. Vi vil presentere Landsrådets medlemmer nærmere på disse sidene i HV-bladet i de kommende utgivelsene. Nytt Arbeidsutvalg Stor takk til Jan Tore Berg-Knutsen som takker for seg i dette nummeret av HV-bladet. Det er en stor, energisk og raus leder som nå går av. Landsrådets valgkomitè er i arbeid og ny representant og vararepresentant for HVpersonellet vil bli valgt på landsrådsmøtet i april. Valgkomiteen vil også fremme forslag til landsrådet på hvem rådet bør innstille på som leder og nestleder. Leder og nestleder oppnevnes som kjent av Forsvarsdepartementet. Ny Generalsekretær Landsrådet vil med dette å takke Kolbjørn Schei som nylig har gått av som fast Gener34 HV-bladet // Mars 2010 alsekretær. Han gikk inn i rollen som et friskt og dynamisk vindpust. Han hadde et særlig engasjement for å undervise råd og nemnder i hele HV-Norge. Dessverre har synsproblemer gjort det umulig for ham å fortsette i stillingen og vi ønsker ham lykke til videre. Svein Haugen har fungert som Generalsekretær i snart 3 ½ år. Haugen kom til stillingen som nypensjonert Distriktssjef og skulle egentlig ha et 3 måneders engasjement. Tiden gikk og Haugen har fylt stillingen som ankerperson for Landsrådets virksomhet på en utmerket måte. I senere tid har han fått støtte og medvirkning fra Trond Tollerud som vil gå inn i historien som Generalsekretæren med stor G etter mer enn 20 års sammenhengende tjeneste. Landsrådets arbeidsutvalg har i samarbeid med HV-Staben gjennomført en rekke intervjuer av søkere til stillingen som ny Generalsekretær. Innstillingen foreligger og vi håper å kunne presentere den nye Generalsekretæren på Landsråds møtet i Bodø i april. Fokus for Landsrådet Landsrådet skal komme med forslag, gi råd og uttalelser i alle viktige saker som angår Heimevernet. Måten Landsrådet skal jobbe på vil ha stort fokus i år. Landsrådet har stor påvirkningskraft, men kjennetegnes også av at dets medlemmer har sitt virke utenfor den militære organisasjonen. Landsrådets medlemmer har stor kunnskap om Forsvaret og Heimevernet spesielt. De viser også et engasjement som itære plikter. Det vanligste disiplinærbruddet i Heimevernet er unnlatt fremmøte til trening. I Heimevernet er det ingen lik praksis i forhold til valg av reaksjon for disiplinærbrudd. Samme handling kan gis refs i form av bot eller arrest. Ulikhetene skjer ikke bare mellom distriktene, men også i betydelig grad innen for samme distrikt. Forskjellsbehandlingen som er i dag er ikke akseptabel. Bruken av arrest overfor Heimevernets personell er en straffemetode som er utdatert og uakseptabel i dagens samfunn. Vi har stor tro på at GIHV i løpet av kort tid utgir nasjonale retningslinjer for hvordan refs skal anvendes i Heimevernet. Støttefondet for Heimevernet Stiftelsen Støttefondet for Heimevernet har heldigvis hatt få innmeldte hendelser i løpet av de senere år. Stiftelsen forvalter en betydelig kapital, som kan komme godt med dersom uhellet skulle være ute. I løpet av 2010 vil stiftelsen arbeide aktivt for å øke sin tilgjengelige kapital. Forhåpentligvis kan dette skje ved at soldatene kan velge å gi kr. 10,- per treningsdag ved å sette kryss på avlønningsskjemaet. Dersom Heimevernets 45.000 soldater trener 6 pliktige dager kan dette gi stiftelsen en kapitaløkning på kr. 2,7 millioner. Det er viktig å understreke at hver eneste krone som kommer inn til fondet går uavkortet til fondets formål. Vi er pålagt å ha en registrert revisor, dette er den eneste administrative kostnaden som blir belastet fondet. HV-ungdom - Forsvarsfag Heimevernet har siden starten hatt en apell i forhold til ungdom som kunne melde seg LANDSRÅDET: Daværende Leder av forsvarskomiteen, Jan Pettersen (H) satte også av tid til et besøk under landsrådsmøtet i 2008. frivillig til tjeneste. Ungdomsarbeidet ble formalisert allerede i 1959 og har fremdeles en prioritert plass i Heimevernets struktur. Mange av dagens militære toppledere har en fortid som Heimevernsungdom (for eksempel vår egen generalinspektør). Det er vanskelig å rekruttere ungdom til frivillig tjeneste i Heimevernet. Det er et spørsmål om ikke Heimevernet må tape i konkuransen om ungdommens fritidsaktiviteter. Landsrådet vil i løpet av året vurdere hvilke muligheter det er for å få ”Forsvarsfag” inn i videregående skole som prosjekt- og fordypningsemne. På sikt vil et slikt fag kunne erstatte ungdommens Heimevern og bidra til å spre kunnskap og forståelse for forsvaret og behovet for et forsvar. Målet må være å få til et forsøksopplegg innen rimelig kort tid. Selv om faget i stor grad vil være teoretisk basert, bør det vektlegges å besøke militære avdelinger og installasjoner. Økonomiske utfordringer Heimevernet vil i løpet av de kommende årene være henvist til å finansiere sin virksomhet innenfor rammene av ca. 1 milliard kroner. Dette betyr at Landsrådets fokus i forhold til finansiering av Heimevernet i løpet av denne fireårsperioden må rettes mer mot forsvarets interne økonomiske beslutninger, mer enn mot Stortingets årlige bevilninger. Heimevernet har på kort tid nådd langt i forhold til å fremstå som en relevant ressurs brukes i det enkelte distrikt, men som er kritisk viktige der hvor behovet plutselig vil oppstå. for landets forsvar. Det må være et mål for denne fireårsperioden at Heimevernet fremstår enda tydligere i forhold til sitt oppdrag, enten dette er uvæpnet bistand til samfunnet i forbindelse med ulykker eller katastrofer, eller om det er væpnet bistand for å bidra til å sikre ro, orden og sikkerhet. Samarbeidet med Politiet bør i videreutvikles i forhold til alle oppdrag som skal løses i fredstid. Distriktenes hovedfokus skal være lokalt. I forhold til viktige samfunnsressurser og – innstallasjoner er kanskje en noe mer øvet 1:1 styrke vel så egnet som en veltrent innsatsstyrke. Samfunnsøkonomisk bør det vurderes om ikke Heimevernets organisering bør ha et tyngdepunkt som er tydeligere i kystsonen som er der hvor verdiskapningen først og fremst skjer. Heimevernet har fått pålegg om å fjerne tilsammen 23 årsverk. Dette vil gi en viss besparing, men valg av metode for å innfri kravet vil utfordre den organiseringen av Heimevernet som Stortinget tross alt har bestemt. Heimevernet skal være desentralisert og det skal være innsatsstyrker og Sjøheimvern. Nedbemmaningen vil uten tvil gå på bekostning av både den vedtatte organiseringen og evnen til oppdragsløsning. 2010 vil bli ett spennende år Landsrådet vil følge Heimevernets utvikling. Råds- og utvalgsstrukturen i distriktene må knyttes tetter sammen for å kunne arbeide i samme retning med større tyngde. I løpet av 2010 må Landsrådet få nye hjemmesider som er mer i takt med tiden. Vi vil også vurdere om det kan legges opp til diskusjons- og debattsider for å holde Heimevernsdialogen i gang. I løpet av 2010 vil to HV-skip bli innfaset i strukturen. Det er viktig at Heimevernet faktisk får benytte disse skipene til trening og oppdragsløsning, men det forutsetter at skipene gis klare oppdrag og får en entydig status i styrkeregisteret. Kanskje må Heimevernet vurdere å bygge opp en nasjonal innsatsstyrke fullt oppsatt på kjøl og hjul, slik at den er mobil og gripbar for hele landet. I denne forbindelse kan rekvirering av luftfartøy også vurderes. Heimevernet har en rekke spesialkapasiteter som sjeldent Christian Grahl-Madsen Arkivfoto Mars 2010 // HV-bladet 35 Takk og farvel Vi har Landsrådsmøte i Bodø i april, det blir mitt siste Landsrådsmøte. Jeg har en del refleksjoner nå da jeg ikke lenger skal være aktivt med i rådsstrukturen. Det har vært en ganske formidabel utvikling på utstyrsiden siden jeg ble kledd opp i 1967. Jeg dimitterte fra Marinen i 1957 og ble 10 år sendere overført til HV. På Akershus hvor HV 02 hadde depot (der hvor nå FD har kantine) fikk jeg datidens utstyr, FELTUNIFORM m/54, med skjorte og SLIPS, samt GUMMISTØVLER og lue. Mauser var våpenet.(Den har jeg fortsatt, kjøpt ved omvæpning for kr. 125.-) Dagens topp moderne nye utstyr er jo fantastisk i forhold til det vi fikk for 43 år siden. Her har det skjedd svært mye positivt! Størrelse HV den gang var på 90 000 soldater, det har vært suksessive nedtrekk, til 83.000 så 50.000 nå 45.000 soldater og befal. Jeg mener vi nå har nådd en nedre kritisk masse. Den gang hadde man minst et HV-område i hver kommune. Nå nøyer vi oss med et ”fotavtrykk” i hver kommune, lengre ned kan man ikke gå hvis vi fortsatt skal kalle oss et Heimevern. Organisering Fra en omfattende rimelig homogen områdestruktur er man nå annerledes organisert. Innsatstyrken på inntil 5.000 soldater er jo spesielt godt trenet, med førsteklasses utstyr; er en strategisk nyskapning, med topp renomè. Inndelingen i Forsterkningsstyrke og Oppfølgingsstyrke ser jeg som fortsettelse av den gamle områdestrukturen for LAND HV. Sjøheimevernet er jo totalt endret og er blitt etter min vurdering en mini Marine. Med efterhvert topp moderne fartøyer med profesjonelt tilsnitt. Men tar SHV etterhvert for mye av de knapt tildelte ressurser? Jeg er i dag ikke sikker på om man hensyntok dette ved den totale endring av SHV. Tiden får vise om dette var en korrekt endring. Luftheimevern er noe svært forskjellig fra det Luftvernheimevern jeg ble overført til i 1967. Da hadde man LAV- forsvar som hovedoppgave på svært mange av våre store flyplasser. Vi hadde på FORNEBU, hvor jeg begynte, bra med luftverskyts, årlig skarpskyting mot luftmål og holdt et høyt nivå, materiellmessig og treningsmessig. Forsvaret har i dag meget begrenset med luftvern. Luftheimevernet er en del av BASE forsvaret på våre flystasjoner, men har altså intet LAV- forsvars ansvar. Som avgått batterisjef (samme som områdesjef ) i LVHV på Fornebu (som HV-Major) synes jeg det er en beklagelig utvikling. Øvelse - Trening Da jeg kom inn i HV 1967 hadde vi 6 dager 36 HV-bladet // Mars 2010 trening for HV soldatene, i tillegg hadde befal og spesialister 3 dager, slik at mønsteret var 6+3 dager. I dag må jeg dessverre konstatere at øvingsnivået IKKE er tilfredsstillende. At kun 20 % av områdestrukturen skal øves i 2010 finner jeg sterkt beklagelig. Her risikerer man det som ofte hevdes at ”HV råtner på rot”. Med en årlig utskifting av om lag 10 % av styrken vil man risikere at HV-soldaten ikke kjenner sitt befal eller oppgaver, og at befalet ikke kjenner sine soldater. Da blir relevansen og nytten av et HV-område ganske begrenset enten det er militære oppdrag eller såkalte § 13 oppdrag, dvs støtte til det sivile samfunn ved kriser eller katastrofer. HV må være samøvd for å kunne utføre oppdrag på en hensiktsmessig effektiv måte. Her mister man mye ved et så lavt øvingsnivå. Motivasjonen blant personellet står også i fare. Dagens øvingsmønster holder det IKKE mål slik jeg ser det! Økonomi Igjen litt nostalgi. I 1967 fikk ingen høyere tjenestetillegg enn det som da var KORPORALS godtgjøring. Familiegodtgjøring i tillegg da som nå!, Men med graden sersjant til løytnant hadde samme godtgjøring som korporalene. Områdesjefen, som regel løytnant/ kaptein, hadde en administrativ godtgjørelse pr. mnd. Det var en stor sak da man i sin tid fikk lønn etter grad !!! Det var rimligere å drifte HV den gang det stort sett var tuftet på entusiasme og mye frivillig dugnadsarbeid! Som et eksempel av mange; vi bygget kanonstillinger på Fornebu av jernbanesviller etter mønster fra Luftforsvaret kun på dugnad, det var ikke få dugnadstimer som der ble nedlagt ! Vi i Landsrådet (LRHV) har i de siste årene arbeidet for å få økte bevilgninger til øvelser, vi har vært i Stortinget, hos partigruppene, møter med Forsvarsministeren, uten å få noen økning av betydning. Det har vært hevdet at neste år er et ”unntaksår”, men når det ene unntaksåret kommer år etter år er det vanskelig å holde oppe spiriten !! HVST må etter min vurdering få større frihet i anvendelse av de midler man får tildelt. Jeg mener mer må gå til øvelse, mindre til den faste struktur, dette fordi bevilgningen ikke dekker et minimums behov for trening og øvelser!! LRHV har i flere år hevdet at soldatene bør lønnes etter innsats og ikke etter forsørgelsesbyrde. Dagens HV soldater hevder at rettferdig avlønning er nødvendig, kanskje i motsetning til den opprinnelige idealistiske innstilling, men tidene er forandret. LRHV har gått inn for at en vanlig HV-soldat skal ha 80 % av en industriarbeider lønn som tjenestegodtgjøring. Ved øving av 80 % av styrken ville dette koste om lag 100 mil.kr. ekstra pr.år. Forslaget er registrert, men økonomien gjør det ikke mulig. Det forstår jeg. Denne rettferdige godtgjørelse kan ikke komme som reduksjon av øvelsestildeling, den er lav nok fra før! Men Forsvarsdepartementet bør gi større frihet i anvendelsen av de sparsomt tildelte midler. Råd og utvalg Jeg har nå 43 år i HV og det er jo også skjedd mye på råd og utvalgsiden fra jeg deltok i mitt første områdeutvalgsmøte til jeg nå gir meg i Landsrådet etter 14 år som leder. Sakene har vært forskjellige og utfordrene. Fra HVUsaken i 80 årene hvor hendelser gjorde at det spøkte for Heimevernsungdommens fremtid. Thorvald Stoltenberg var da forsvarsminister og med en del justeringer etter samråd med samtlige Distriktsrådsledere berget vi HVU fra nedleggelse. Han bevilget for øvrig ekstraordinære midler etter LRHV anmodning til STÅLHJELMER og VERNEMASKER, noe man ikke hadde den gang ! I våre årlige møter med Forsvarskomiteen har man også tidligere fått økt bevilgninger. At man har hatt en stor påvirkning på størrelsen og på Distriktsinndeling er det heller ikke tvil om. Men hva med størrelsen om det ikke bevilges midler til adekvat øving? I all min tid i råds- strukturen har jeg alltid opplevd kun en altoverskyggende innstilling, Å GJØRE ALT MULIG TIL BESTE FOR HEIMEVERNET. Vårt syn har aldri vært negativt eller skadelig for HV slik vi har sett det, alltid positivt for HV har vært og er innstillingen. I LRHV har vi et Arbeidsutvalg (AU) som nå består av nestleder Katarina Sætersdal, direktør i NHO, Christian Grahl-Madsen advokat og HV-major, som representerer HV-soldatene sammen med varamedlem Torben Knudsen, kapt.ltn SHV, samt meg jeg selv, som representerer LO. Dette har vært et svært aktivt AU med stor arbeidskapasitet og innsatsvilje. Jeg takker for fantastisk oppslutning, trivsel og stå på humør, takk til dere alle! Opplevelser - minner Gjennom disse årene har jeg vært med på tallrike øvelser som LRHV medlem, møter med politikere og alle grener i Forsvaret. Dette er minner for livet. Jeg har vært med to ganger til Camp Ripley i Minnesota med US National Guard hvor jeg var med ved 25 års markeringen i 1998 og 35 årsmarkeringen i 2007 for USA’s lengste og vedvarende utvekslingsprogram med norsk HV, spesielt med HVU, noe som har vært svært motiverende for våre unge med 14 dager i USA samtidig som US Minesota Nasjonal Guard trener hos oss. Tallrike konkurranser har jeg også vært med på. 12 år som deltager i Nordisk Flyplassforsvars konkurranser alternerende mellom Danmark, Sverige og Norge må også tas med blant de gode minner. Jeg har også flere ganger vært deltager i Landskonkurransen for HV. Det har også vært noen av høydepunktene. Kameratskap At man frivillig blir med i HV i en årrekke, at man fortsetter i Råd og Utvalg har sin bakgrunn i kameratskap som man kun får som soldat tror jeg. En unik og bred tillit, kjennskap og felles interesse gjør at man trives og utvikler et svært godt forhold. Dette gjelder i HV hvor jeg fortsatt er med i Veterantroppen i HV 02 som skarpskytter, og gjennom den oppslutning jeg har følt å ha fått i Landsrådet. At Batteristaben i LVHV Fornebu, btt. B 02604 hvert år samles er også et tegn på varig kameratskap selv om området ble nedlagt i 1998. Gjennom god innsats fra venner i Vestre Aker HV-befalslag har vi greid å bevare HV-huset ved Huseby, også en markering av kameratskap og oppslutning. Takk gode venner for tillit og stå på humør! Veien videre HV betyr mye for forsvarsviljen, omtrent alle har noen som har vært eller er i HV. Uten et tilstedeværende godt HV er jeg redd mye av motivasjon og forsvarsvilje forsvinner i folket. Norge er IKKE innstilt på et 100 % profesjonelt forsvar; verneplikten må opprettholdes og HV er stedet hvor den vernepliktige finner mening med å være med. HV er en styrkebrønn for våre utenlandsoperasjoner og er limet til folkeopinionen. Dette håper jeg så vel forsvarets militære ledelse og politikere forstår. Alt kan ikke måles i operativ evne. Et oppegående HV er bindeleddet mellom FOLKET OG FORSVARET ! Lykke til videre, takk for meg og alt det HV har betydd og betyr for meg og for samfunnet!! Jan Tore Berg-Knutsen Arkivfoto Mars 2010 // HV-bladet 37 Årlig trening Haugaland I uke syv gjennomførte Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 sin første årlige trening i 2010. Denne gangen var det de fire områdene som har til oppdrag å sikre viktig infrastruktur innen olje og gass på Haugalandet som skulle trenes. Befalsdager Søndag 14. februar stilte befalet i de fire HVområdene på Haugalandet klare til dyst for årets trening. Etter noen måneders planlegging var endelig treningen i gang, og først ute var befalet for å koordinere og planlegge det siste før mannskapene skulle stille tirsdag morgen. Områdestabene etablerte seg raskt på sine oppsetningssteder, og diskusjonen gikk friskt om både faglige og ikke fullt så faglige emner. Humøret var godt allerede fra starten og det var tydelig at alle var tilfreds med at det ble trening for hele området igjen. Manglende trening de siste årene samt en del utskifting av befal i nøkkelstillinger, gjorde det nødvendig å etablere gode rutiner innen stabene før områdene kunne ta i mot mannskapene. I tillegg var mange av mannskapene blitt tilført områdene siden de ble trenet sist. Dette sammen med nedleggelsen av et HV-område på Haugalandet, gjør at årets trening hadde som mål å trene mannskapene primært på enkeltmanns- og lagsnivå. Innrykk D-dag kom. På Haugalandet stod omtrent 600 soldater opp, tok på seg uniform for første gang på flere år, pakket det siste i sekken, tok farvel med familien og kjørte til oppmarsjområdet for sitt HV-område. For områdestaben gikk den siste tiden med til den siste innspurten før de første soldatene møtte. Vi fulgte Kårstø HV-område i deres oppmarsområde. Der ankom de første soldatene allerede en halv time før oppmøtetid! Områdets organisasjon var på plass og dirigerte bilene til klargjorte oppstillingsplasser. Etter hvert som soldatene ankom og fikk parkert, ble de registrert før området stilte opp for første gang på tre år. På en tilstøtende fotballbane (kunstgress med varmekabler – perfekt nå på vinteren) var en annen tropp godt i gang med våpentjeneste. De hadde fått utdelt tennstempelet til våpenet, og var nå i ferd med våpendriller og instruksjoner. Dette var høyst nødvendig med tanke på tiden som har gått siden forrige gang de var inne til tjeneste. Mye lærdom går fort i glemmeboken, men det er betryggende 38 HV-bladet // Mars 2010 å se at den også kommer fort frem igjen ved hjelp av driller og gode instruktører. Lagførere og troppssjefer fulgte nøye opp og tok vare på sikkerheten fra første minutt. Gjennomgående og utførlige analyser av de ulike aktivitetene har ført befalet frem til en risikovurdering for å redusere risikoen for uhell og skader til et minimum. Alt må sitte fra starten, og da særskilt innen våpentjeneste før området skal på skytebanen neste dag. Våre trofaste leverandører. Under enhver øvelse, trening eller operasjon er vi i Heimevernet fullstendig avhengige av Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). De har som oppdrag å forsyne våre avdelinger med utstyr, utrustning og ammunisjon. Dette samarbeidet styres gjennom sentrale og lokale avtaler. HV-08 har gjennom de seneste årene utviklet et nært og svært godt forhold til FLO og deres medarbeidere som betjener oss. Til daglig jobber dem vegg i vegg med distriktsstaben i Vatneleiren, noe som gjør samvirket både lett og trivelig. Når aktiviteten foregår utenfor Vatneleiren sånn som under disse dagene, stiller FLO opp med et fremskutt forsyningspunkt for å gi oss den servicen vi sårt trenger. Her re-kvitterer mannskapene for å bekrefte at de fortsatt har utstyr de har fått tidligere, mannskapene får nytt utstyr som er tilført distriktet siden forrige trening, og mannskapene kan få byttet ødelagt utstyr. Med smil og latter stiller FLO opp og det setter vi alle umåtelig stor pris på! En god militær dag! Snøen lavet ned under andre dag av årlig trening Haugaland, men det la ingen demper på innsatsen eller humøret. Selv om vinteren har vært usedvanlig lang og snørik her på Haugalandet, så det ikke ut til at noen lot seg påvirke negativt av dette. Andre dag av treningen var lagt opp som rulleringstjeneste med ulike militære disipliner. For tre av områdene var det skyting, og dette er noe alle militære liker. På Blikshavn skytebane sør på Karmøy, var det ikke langt på dag før de første skuddene ble rettet mot skivene som så vidt kunne skimtes i snødrevet. Mange priste seg nok lykkelig for at det var overbygde standplasser å skyte fra, og at man nå har elektroniske skiver så man slipper anvisertjeneste ute i kulda. Skytterne viste lovende takter med gode samlinger og etter finjustering av sikter og skytestillinger, fikk mange også gode resultater. Lukten av korditt lå tett over Blikshavn mot slutten av dagen. Våpen er avfyrt! Skiver er truffet! Dette var en stor militær dag. Samvirke med Politiet. I reelle tilfeller vil Heimevernet måtte samarbeide med Politiet. Det er derfor viktig å trene på dette. Heimevernets primære oppgave er å sikre viktig infrastruktur i samfunnet; militære så vel som sivile objekter. For de sivile objektenes del, er det primært Politiets oppgave å sikre disse. Men i en gitt situasjon, eller dersom beredskapen i Norge heves, kan disse oppdragene bli overført til Forsvaret ved Heimevernet. Vi ser det derfor som viktig å øve samvirke med Politiet. Og under årlig trening Haugaland, fikk Kårstø HV-område være med på dette. Politiet stilte med sine utrykningsstyrker for å klarere, besette og sikre et objekt som Kårstø HV-område overtok ansvaret for. Dette ble gjennomført i henhold til gjeldende prosedyrer og var en kjærkommen og påkrevd trening for begge parter. Det var lenge siden forrige gang. Troppene fra Kårstø fikk demonstrert Politiets bruk av hund. Det var helt klart hvilken ressurs dette er. Vi håper på mer godt samvirke med Politiet ved kommende treninger. Feltøvelse Tiden er inne for feltøvelse. Nå skal vi løse oppdrag! Årets trening ble avsluttet med en feltøvelse for å trene mannskapene i bivuakk, patruljetjeneste samt vakthold og sikring. Telt ble reist, multifuel fyrt opp, soveposer rullet ut, vaktposter bemannet og rutiner etablert. Det kan høres kort ut med ett døgn i felt. Vi skulle gjerne hatt mer, men tiden og ressursene strakk dessverre ikke til. Været tatt i betraktning, og det at det var lenge siden sist for mange gjorde at et døgn var nok for denne gangen. Med et enkelt markørspill og en del sanitetsmomenter, ble øvingsutbyttet godt for de fleste. Mange biler ble gjennomsøkt i de ulike veikontrollpostene. Rutiner og prosedyrer man hadde glemt, ble hentet frem fra glem- OPPSTILLING: Oppstilling under årlig trening Haugaland selen og snart fungerte troppene igjen som militære enheter. Betraktninger etter endt trening. Årets trening er slutt for fire omrdåer i HV-08 og vi har gjort oss visse betraktninger i ettertid. Etter tre år har det igjen vært trening for HV-områdene på Haugalandet. De har blitt redusert i antall fra fem til fire, og de er nok en gang i ferd med å omstruktureres til nye tropper og troppetyper. Dette til tross, områdene har klart å gjennomføre en meget god trening for alle ledd i organisasjonen. Alle troppene innehar masse rutine som kommer godt med når ikke alt går som planlagt. Noen kunne til tider legge litt vel mye vekt på rutinen, for så å oppleve at ting ikke gikk slik det pleide å gjøre tidligere. Det kom som et sjokk på noen, og de måtte innse at noe måtte gjenoppfriskes eller læres på nytt. Vi tar alle med oss erfaringer fra denne treningen, både distriktsstaben og områdene. Dersom det går slik vi håper, vil disse områdene på Haugalandet trenes hvert år. Deres oppdrag med å sikre den viktige infrastrukturen innen petrokjemi, er så viktig at dette skal prioriteres. Vi må derfor alle sikre at erfaringene vi gjort i år blir videreført, slik at vi unngår å gjenta feilene vi gjorde i år, samt at vi forbedrer det vi allerede gjør bra ved kommende treninger. Noen fellesnevnere etter treningen må gjentas og understrekes i etterkant. Det var gledelig å se den positiviteten, pågangsviljen og lagånden som preget treningen. Det var en fryd å se hvordan troppene og lagene ble etablert og etter kort tid fungerte som en enhet. Nå er de siste kassene pakket, våpnene er pusset og satt inn med olje, sambandet er rigget ned og vi har tatt farvel med gamle og nye bekjente. Neste år treffes vi igjen, og da kan vi si: ”Husker du i fjor….?” FLO I FELT: Under enhver øvelse, trening eller operasjon er vi i Heimevernet fullstendig avhengige av Forsvarets Logistikkorganisasjon Takk for en storartet øvelse! Espen Wold Orlogskaptein og øvingsleder VINTERIDYLL: Flagget vaier over leiren til Karmøy HV-område SKYTEBANE: Når HV-soldatene er på skytebanen er alltid stemingen på topp Mars 2010 // HV-bladet 39 TITRAN: Arkivfoto fra den tid hun var kystvakt fartøy TITRAN: Det pensjonerte kystvaktfartøyet «Titran» får et nytt liv hos Sjøheimevernet. Fram til de to nye fartøyene «Olav Tryggvason» og «Magnus Lagabøte» blir operative skal «Titran» fungere som et opptreningsfartøy for de nye fartøysbesetningene. Heiser kommando på «Titran» Fra nå av vil en pensjonert kystvakttraver igjen bli å se langs kysten av Norge. «Titran» blir Heimevernets første operative fartøy i daglig drift. – Endelig får vi startet med det nye konseptet vårt, sier kommandørkaptein Rune Furevik, sjef for Sjøheimevernskommandoen. I mars heiste Sjøheimevernet kommando over «Titran». Fram til de nye fartøyene i Reine-klassen blir operative skal «Titran» fylle deler av rollene som de nye fartøyene skal ha. – «Titran» blir vårt første operative fartøy i daglig drift, sier Furevik, og tilføyer: – Fra nå av skal Heimevernet være enda mer tilstede i kystsonen! Mobil kurspakke – De nye fartøyene vil utgjøre en mobil kurspakke som skal seile rundt til de forskjellige sjøheimevernsområdene og bistå under trening og øving, sier Furevik. Den nye Reine-klassen vil ha undervisningsmateriell, militært utstyr og operasjonsrom med alt en trenger av sambandsutstyr finnes om bord. I tillegg har fartøyet totalt tre mindre fartøy om bord, som også vil bli benyttet under øvelser og operasjoner. – Det viktigste er likevel at den faste militære 40 HV-bladet // Mars 2010 besetningen vil bli brukt som instruktører på øvelsene som arrangeres. Dermed vil sjøheimevernssoldatene få en svært solid og enhetlig utdanning, sier Furevik. Den faste fartøysbesetningen består av tre militære og fire sivile offiserer, i tillegg til seks vernepliktige soldater. Den militære skipssjefen vil også være skipets kaptein. Hvert fartøy vil ha to skift, slik at fartøyet kan være mest mulig ute på patrulje i kystsonen. Øvelse i Rogaland – Når det gjelder «Titran» vil den første perioden bli en intern oppøving av besetningen, slik at de kan ivareta sikkerhet og operativ drift. Etter hvert vil fartøyet og besetningene gå inn i sin normale rolle, som instruktører og veiledere på øvelser. – Hvilken avdeling får først øve med «Titran»? – Vi satser på at Rogaland sjøheimevernsområde får bruke «Titran» og besetningen på sin øvelse i starten av april. Løsningen med å ta i bruk et tidligere kystvaktfartøy til å starte treningen på, er ifølge Furevik helt nødvendig. – Målet er å trene skikkelig på forhånd, slik at vi raskere kan komme i gang når de to nye fartøyene «Olav Tryggvason» og «Magnus Lagabøte» ankommer Norge i løpet av året, sier Furevik. Første fartøy i daglig drift Når Heimevernet får de to nye fartøyene skal de også patruljere kysten av Norge. Et fartøy i Nord-Norge og et i Sør-Norge. Totalt skal de ha rundt 300 årlige seilingsdøgn. – Som sagt, «Titran» vil bli vårt første operative fartøy i daglig drift. Det er en forsmak på det nye Sjøheimevernet vi får med de to nye fartøyene, sier Furevik, og fortsetter: – «Titran» starter sin patruljering veldig snart. Da vil rapportere direkte til Forsvarets operative hovedkvarter, og vil inngå i Forsvarets beredskap langs kysten. Vi vil kunne assistere sivilsamfunnet innenfor en rekke områder, blant annet i redningsaksjoner og søk, sier han, og tilføyer: – Det primære vil imidlertid alltid være NYTT SJØHEIMEVERN: Sjøheimevernet vil fornyes kraftig i 2010. Kommandørkaptein Rune Furevik er svært fornøyd med å allerede kunne starte opptreningen mot det nye sjøheimevernskonseptet. styrkeproduksjon. Det skal de drive med det meste av tiden, men oppdrag som gjelder liv og helse går selvsagt alltid først. På Cold Response – Alle i fartøybesetningen er erfarne offiserer som har tjenestegjort mange år i Sjøforsvaret og i Kystvakten, sier Furevik. De fire besetningene som skal mønstre på de nye fartøyene er allerede i full gang med opptreningen – og overgangen til det nye Sjøheimevernskonseptet. Under øvelse Cold Response 2010, som ble avviklet i slutten av februar, deltok fire av Sjøheimevernets flerbruksfartøy. Da deltok den faste besetningen som en del av innsatsstyrke Anklet – og arbeidet tett sammen med resten av Heimevernet og andre styrker på sjøen. – Både på øvelser og under operasjoner er det en ting som gjelder, og det er å spille hverandre gode. Først når vi blir gode sammen, blir vi virkelig gode, avslutter Furevik. Kapteinløytnant Lars Magne Hovtun, presse- og informasjonsoffiser i Sjøheimevernet FLAGG: Akterflagget gåt til topps Mars 2010 // HV-bladet 41 Vintertrening på Lesjaskog Det var flotte snøforhold i området Lesjaskog da alle troppene fra Istyrke Archery trente grunnleggende vinterferdigheter den nest siste uka av februar. Området ved Lesjaskog ser ut som et gammeldags julekort. Snøtunge trær og en blåblid himmel gir en sakral følelse av at påsken ikke er så langt unna. Innsatsstyrke Archery fra HV-11 har opprettet sitt KO midtveis mellom hovedveien og Lesjaskogsvatnet. Vakten forlanger legitimasjon før man slipper inn i selve kommandoplassen – et ”sentralnervesystem” hvor det hersker travel aktivitet. Kaptein Bjørn Pinslund (31) er NK I-styrke Archery. Han befinner seg akkurat foran kartet i kommandoplassen og informerer om aktiviteten. Hva er hensikten og målsettingen med denne øvelsen? - Fokuset er å få trent soldatene i grunnleggende vinterferdigheter, slik at de er i stand til å løse oppdrag om vinteren – et grunnlag som også gir effekt for å løse oppdrag under alle årstider, understreker Pinslund. - Grunnen til at vi har valgt å gjennomføre øvelsen nettopp i dette området er for å lære soldatene å overleve og operere under krevende forhold som vinterkulde og store snømengder nettopp gir. - Dette er videreførbart til kystsonen – ikke minst med tanke på de mest elementære tingene en soldat må kunne i felten – det å få inn rutinene. Her på Lesjaskog har vi i år så absolutt eminente treningsforhold - potensialet er med andre ord stort, legger han til. Hvilke tropper trenes? - Alle troppene er inne til trening, påpeker Pinslund. - Vi snakker her om Innsatstroppene fra Romsdalen, Nord-Møre, Sunnmøre og Fjordane. I tillegg til deler av stabstroppen, jegertroppen og staben til I-kommandoen. - Innsatstroppen/jegertroppen er de som i hovedsak er mest ute i terrenget og får nevnte type utdannelse, sier Pinslund videre. - Men de må i tillegg kunne understøttes av stabstroppen med sitt forsynings- og sanitetspersonell, samt stab som kan føre kommando og kontroll over dem. - Akkurat nå er vi 150 mann på denne øvelsen – i tillegg har vi en god del veiledere fra distriktsstaben som er med ut. - Motivasjonen blant soldatene er veldig høy. Mannskapene koser seg – de er kjempemotivert og det er stort sett bare blide fjes å se, presiserer han fornøyd. Hvordan er øvelsen bygd opp? - Vi har forberedt denne øvelsen lenge og som sagt fokusert på de grunnleggende tingene, forklarer Pinslund. - Vi vil til slutt ha en oppdragsløsning som vi skal kunne sette ut i praksis ved å videreføre det man har lært gjennom andre øvelser. Hvordan går det med fornying av kontraktene? - Det er gledelig å registrere at det er veldig mange som ønsker å fortsette, understreker han. - Det er klart at når mange har vært inne i seks år, så er det som regel noen som finner ut at det er på tide å tenke litt annerledes. - Det er slett ingen tvil om at dette er noe som tar sin tid – det å være borte hele tjue dager i året kan for noen bli mye med tanke på jobb og familie, slår kapteinen fast. VINTERTRENING: Fjordane Tropp fikk trene i flotte omgivelser på Lesjaskog i slutten av februar. Det var ideelle forhold for trening av grunnleggende vinterferdigheter. 42 HV-bladet // Mars 2010 Trives god på øvelse Ved nordenden av Lesjaskogsvatnet har et lag fra Fjordane tropp bauket seg til i snøen og venter på ordre fra lagføreren. To av karene reiser seg og børster av seg snøen. Bård Vassli trakterer en MØR (12,7 mm materiell ødeleggelsesrifle) og passer vel på at pipa ikke blir fylt med snø. Fra venstre: Bård Vassli og Kenneth Stubø - godt fornøyd med øvelsen på Lesjaskog. Vassli kommer fra Tingvoll og forteller at han trives god på øvelse. - Vi trenger trening og bedre forhold enn dette skal du lete lenge etter, svarer han blidt. - Det er akkurat passe kaldt og tørr, fin luft – så absolutt ideelle forhold for vintertrening, presiserer han. Hva slags forventninger har dere til øvelsen? Mannen ved siden av Vassli heter Kenneth Stubø. - Jeg savner å få skyte litt, svarer han kjapt på spørsmålet. – Det har til nå blitt mest skigåing, men det er jo i hovedsak det vintertekniske øvelsen dreier seg om, så det er vel som forventet. - Men det blir selvsagt litt greit med en dag på skytebanen også. Få brukt opp litt krutt før enn reiser hjem hører med, ler Stubø. Er det greit i heimen at dere drar på øvelse? - Ja, det går bra det, humrer de to karene i kor. - Hva gjelder jobben, så har jeg tatt avspaseringsuke, bekrefter Vasslie. – For min del går jeg litt i tap, skyter Stubø inn. - Men det er greit nok. gen tvil om. Men jeg tror det er viktig å legge forholdene til rette for å sikre at vi får folket med oss videre etter endt kontrakt. Samkjøring av troppene Løytnant Petter Sæther tilhører Sunnmøre tropp og kommer fra Ålesund. Han understreker at forventningene til øvelsen er oppfylt veldig bra. - Ett lite eksempel på det er noe så enkelt som at noen har glemt utstyr hjemme. Det må tilrettelegges slik at det er mulig å låne det utstyret som mangler. Dette er kanskje ikke store tingene å snakke om, men å få slikt på plass tror jeg likevel er viktig, presiserer han. - Vi har veldig god stemning blant soldatene forteller han. – Det er veldig godt å få med seg mannskapene ut å få prøvd vinterforholdene - ikke minst få erfaring og samkjørt troppene. - Det er jo motivasjon vi snakker om i alle henseender og da skal det egentlig så lite til før folk blir fornøyd. Ikke minst hvis vi som “arbeidsgiver” bidrar med vårt og legger forholdene til rette, bemerker løytnant Sæther avslutningsvis. - Det er eksempelvis særlig viktig å få trent ”klar til strid” (KTS) under vinterforhold, og gjør man det riktig, så gjør man det godt. Dette her er jo ting som vi har prøvd ut ett titalls år, så det fungerer så absolutt, påpeker Sæther. Hvordan er utstyret? - Jevnt over bra, men det er også ting som er mindre bra. Blant annet soveposen vi har fått utlevert. Den er slett ikke mye å skryte av, konstaterer han. Trond Seteså Trond Seteså Hva med motivasjon? - Soldatene er motiverte – det er det slett in Mars 2010 // HV-bladet 43 Det første kullet uteksaminert – et nytt har startet Etter at Heimevernets befalskkole flyttet til Porsangmoen sommeren 2009, er det første kullet allerede uteksaminert. Jegerlinjen uteksaminerte 17. desember 29 elever. Etter en god juleferie var det igjen klart for nytt opptak hvor rundt 100 kandidater skulle kjempe om 30 elevplasser ved skolen. Uteksaminering Torsdag 17. desember var det høytidelig avslutning for til sammen 60 elever ved HVBS. Etter seks måneders utdanning var det nå klart for praksisperiode. Fra Heimevernet ble egen jegerlinje det uteksaminert 29 elever, og fra Luftforsvarets Vakt og Sikringslinje (som også får sin grunnleggende utdannelse ved Heimevernets Befalskole), ble det uteksaminert 31 elever. De fleste av elevene fra jegerlinjen skal tjenestegjøre ved et Heimevernsdistrikt, men noen skulle også tjenestegjøre i Hæren. Det ble delt ut utmerkelser i flere kategorier, men det gjeveste var allikevel sabelen som ble delt ut til skolens beste elev. For å bli skolens beste elev, må man totalt ha best score på alle eksamener. Rune Haugan ble den som i år trakk det lengste strået. Rekordhøyt søkertall Heimevernets Befalsskole skulle i januar ta opp 30 elever til sin jegerutdanning på Porsangmoen. I år har skolen hatt rekordhøyt søkertall med 259 søkere. Aldri før har det vært så høye søkertall ved et vinteropptak. Onsdag 6. Januar møtte 97 håpefulle kandidater til grovuttak. Grovuttaket med fysiske tester og medisinske undersøkelser ble lagt til Sessvollmoen leir. Spenningen var til å ta og føle på når kandidatene den bitende kalde morgenen stod i kø for å registrere seg til opptak. Faktisk var det 27 kuldegrader så 3000m løp ble av helsemessige årsaker gjennomført innendørs. Det ble gode testresultater både på 3000m og fysisk styrke. 60 av kandidatene konkurrerte seg til plass ved aspirantperioden som ble gjennomført på Porsangmoen. Mildt i nord Da elevene landet i Finnmark var det ”kun” 12 kuldegrader mot 27 på Sessvollmoen. Så de som trodde de skulle møte virkelig bitende kulde i nord, fikk nok litt av en overraskelse. Men været var nok ikke det som stod i hode på de fleste. En tre uker lang aspirantperiode stod for tur, og det var nok av hinder som skulle forseres. Aspirantperiode 44 HV-bladet // Mars 2010 HINDERLØYPE: Full fart i hinderløypa. 9. januar startet aspirantperioden på Garnison i Porsanger. Mange utfordringer stod i kø før 30 heldige elever får tilbud om skoleplass ved Heimevernets Befalsskole. Utfordringene er mange og ikke minst krevende for aspirantene som kjempet om plass ved skolen. De ble selektert på bakgrunn av sine lederegenskaper, hvilket er et møysomlig og tidkrevende arbeid. De skal gjennom aspirantøvelse og øvelse lederen før de til slutt får vite om de har kommet seg gjennom nåløyet. For noen er øvelsen første gang de i militær regi ligger i telt. Mye skal læres og det ikke alltid like lett å henge med etter dager med mye slit og lite søvn. Spesielt skiferdighetene fikk aspirantene brynet seg på. Materiellet ble fraktet både i sekk og pulk, noe som heller ikke var dagligdagse aktiviteter for majoriteten av kandidatene. elever fra Luftforsvaret på plass og skolen er således komplett. Skolesjef Major Ola Kviteng er svært fornøyd med opptaket og elevene som har blitt tatt opp. ”Vi hadde svært gode søkertall, og det virker som om mange ønsker seg en utdanning ved Heimevernets Befalsskole. Desto flere søkere vi har, jo bedre seleksjonsgrunnlag har vi. Dessverre er det ikke alle som får plass ved skolen, men sil sommeren skal vi ta opp omlag 50 elever så da er det igjen mulighet” påpeker skolesjefen. ”Det er klart at det alltid er spennende med opptak, og denne gangen er jo første gangen vi gjennomfører på Porsangmoen. Vi har tatt opp 30 gode og motiverte søkere og det er vi svært fornøyd med” avlutter han. Fulltallige klasser Torsdag 28. april ble det kunngjort hvilke 30 elever som fikk elevplass ved skolen. Smilene lot ikke vente på seg da elevene en etter en fikk navet sitt ropt opp og fikk tilbudt elevplass. I begynnelsen av februar kom også 32 René Normann Skistad René Normann Skistad PAKNING PÅ: Befalselevene gjør seg klar for utmarsj Mars 2010 // HV-bladet 45 SORG: Dei oppmøtte samlas i respekt og ettertanke Gunnerside heidra Vinterobersten Oberst Jens Anton Poulsson var alltid ein mentor for Innsatsstyrke Gunnerside. 15. februar vart han gravlagd i Uranienborg Kirke. FJELLINNGANGEN: Kontreadmiral Trond Grytting sammen med generalmajor Kristin Lund på vei ut av fjellanlegget på Reitan. -Helhet er viktig BODØ: Generalmajor Kristin Lund besøkte fredag Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan. Generalinspektøren fikk dermed direkte innsyn i Forsvarets operative ledelse. Generalmajor Kristin Lund er Generalinspektør for Heimevernet (GIHV) og heimevernets første kvinnelige general. Hun kombinerte fredagens besøk ved FOH med et møte ved Sør-Hålogalands heimevernsdistrikt (HV14) i Bodø sentrum senere på dagen, sammen med andre sjefer for Heimevernet. Dette var generalens første besøk etter opprettelsen av FOH -Sammenslåingen av de to tidligere hovedkvarterene er en veldig god kombinasjon. Den gir et mer helhetlig bilde av hjerte til forsvaret, og helhet er veldig viktig, både for kommunikasjonen og fremdriften i Forsvaret, kommenterte Lund. 46 HV-bladet // Mars 2010 -Vi i Heimevernet har et godt og viktig samarbeid med FOH. Det er meget interessant å være her og se hvordan resultatet av sammenslåingen har blitt, dette styrker samarbeidet. Generalen fikk en omvisning i det massive fjellanlegget sammen med NK for FOH, kontreadmiral Trond Grytting. Inne i fjellet fikk Lund en briefing om hovedkvarteret og fikk se hvordan det arbeides her. Grytting påpekte spesielt viktigheten for FOH å ha nær kontakt med ledelsen i alle av forsvarets avdelinger. -Det er veldig fint å kunne vise frem hva vi har fått til med FOH. Vi setter stor pris på besøk fra heimevernet. Å møtes personlig på denne måten bidrar til et godt samarbeid, sa Grytting. -Dette har gitt meg et solid innblikk i FOH, og vi har blant annet tatt opp nasjonale- og internasjonale operasjoner samt vinterøvelsen Cold Response 10, avsluttet generalmajor Kristin Lund. Ronny Hammerstad Jensen FOH Ronny Hammerstad Jensen FOH Det var ei følelseslada og respektfull forsamling som møtte opp i Uranienborg Kirke for å vise oberst Poulsson ei siste ære. Under seremonien tok fleire plassen bak talarstolen for å gi eit bilete av kva mann oberst Poulsson var. Han blei framstilt som ein god far, ein erfaren jegar og ein unik soldat. Vinterobersten Kallenavnet fekk oberst Poulsson med rett. Han trivdes alltid best i felt, og arrangerte kvart år ein lang skimarsj for gardeskulen, der han var sjef i fleire år. Gjennom si nesten 40 år lange karriere etablerte han sine eigne metodar for vinter og fjell, metodar som framleis blir fulgt. Også på fritida var han glad i skog og mark. Jaktkameratane hans vil hugse han som ein dyktig jegar, og måten han slakta rein på blei beskrive som direkte vakkert. Det var eit privilegie for dei få han tok med seg på jakt, og blant dei kunne ein og finne kongefamilien. Historisk tilknytning Heimevernsområde 03, som omfattar Buskerud og Telemark, har navngitt si innsatsstyrke etter den kjende tungtvannsoperasjonen «Gunnerside», der oberst Poulsson deltok. Dei som møtte opp frå Gunnerside var Løytnant Bergmann, korporal Løberg-Strand og kaptein VINTEROBERSTEN: Oberst Poulsson der han trivdes best, ute i felt. Tor Einar Lund, fungerande sjef for I-styrkene i HV-03. Dei kunne og fortelje at alle øvingane Gunnerside gjennomfører, og er kalla opp etter operasjonar oberst Poulsson deltok i. Desse blir då kalla «Moonlight», «Sunshine», «Lamplight» og «Starlight». nattbord, og vart rimeleg fort slitt ut. I sine seinare år budde han og i Kongsberg, og var ikkje vanskeleg å be for å halde foredrag for Heimevernssoldatane. Likevel var det aldri han som Oberst Poulsson bidrog med meir enn berre navn til Innsatsstyrke Gunnerside. Bøkene han skreiv låg alltid lett tilgjengeleg på eit Anders Veberg Anders Veberg Mars 2010 // HV-bladet 47 Utdanningsprogram i HV TILBAKEBLIKK 25 50 Dansker på besøk i HV-07 I slutten av august 1985 var en delegasjon på 16 mann fra det danske Heimevernet på besøk til Agder HV-distrikt. Besøket var kun vennskapelig, og danskene fikk oppleve mye under turen sin nordover. På programmet sto blant annet deltakelse i militært DM (Distriktsmesterskap) i skyting, båttur i Blindleia, i tillegg til omvisning på Christiansands Bryggeri og i Vestre Moland kirke. Trener spesialsoldater I 1960 hadde Heimevernet allerede gjennomført trening av spesialtrente soldater i flere år. Disse soldatene skulle gjøre en ekstra innsats i de vanskeligste situasjonene, i likhet med dagens innsatsstyrker. Det som den gang ble kalt Akershus HVdistrikt 04 hadde kalt inn både unge og gamle til årets trening. Det var likevel bred enighet om høyere alder ikke var et hinder, og de eldre HV-soldatene kunne bidra med mye erfaring og modenhet. Nr. 3 og Nr. 10 - 1985 Danskene trivdes under besøket, og ville prøve å ordne et nytt besøk i 1987. HEIMEVERNSUNGDOMMEN Fritidstilbud for deg mellom 16 og 21 år Nr. 4 og nr.12 - 1960 Felles utdanningsopplegg Representanter fra Landheimevernet, Sjøheimevernet og Luftheimevernet var for første gang samlet på HV-skolen på Dombås for å gjennomføre E-kurs. Lokalet kurset ble gjennomført var også nytt, et svært moderne og nyoppusset lokale. Kursleder lt. Nils Steinvik ønsket spesielt å få frem de inntrykk yrkesbefalet satt igjen med etter kurs på HV-skolen. Skjer det noe i HV-Norge? Kontakt oss! Norge på fjerdeplass Det militære verdensmesterskapet i 1960 ble gjennomført i Athen, der det norske laget kom på den bitre fjerdeplassen. Håpet var å ta med sølvpistolene tilbake til Norge, etter fjorårets triumf. En fjerdeplass av totalt ni deltagende nasjoner var skuffende, men konkurransen i årets tevling var overvelmende. Amerikanarane kunne stille med sitt aller sterkeste lag, satt sammen av olympiafolk og nasjonale mestre. I tillegg gjorde grekerne en formidabel innsats på hjemmebane. Hovedårsaken som ble pekt frem av nordmennene var likevel et dårlig arrangement, der blant annet skiftende lysforhold ble dratt frem. Skyting Feltidrett Feltliv Samband SLO Sanitet Region 4 Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510 [email protected] K&K Stabsoffiser kommunikasjon Harald Rist Aamoth: 40028125 [email protected] Redaksjonen Stian Støvland: 40028135 [email protected] [email protected] 48 HV-bladet // Mars 2010 Region 3 Rune Haarstad: 95254010 [email protected] Region 2 Tore Ellingsen: 99094646 [email protected] HVSKS Trond Setså: 99097604 [email protected] Region 1 Lars Wroldsen: 48890753 [email protected] www.hvu.no Mars 2010 // HV-bladet 49 FORSVARET g i t t y n g o Nytt militære or -Gadgets f den På nettet kan ein finna det meste av militæreffektar. Så får du ikkje nok av det militæret på Heimevernsøvingane finnes deg mange godbitar som du kan ha heime i stova. Reisekopp – unngå søl og hold kaffen varm Lyspenn til feltarbeidet Enten du sitter i teltet på nattevakt eller er under forflytning og må lese kart og notere ned koordinater er dette det perfekte hjelpemiddelet. Lyspennen benytter to LED-lys som sitter plassert rett over tuppen på pennen, på den måte får du lys kun der hvor det er nødvendig og ikke alle andre steder. Ved å kunne velge mellom enten rødt eller klart lys sikres den optimale lysdisiplinen alt etter forholdene. Pennen benytter standard AAA-batteri som sikrer opp mot 20 timer med lys. Pennen er amerikansk produsert og ble opprinnelig laget for piloter til bruk under nattflyvning. Som den første koppen i verden med Autosealteknologi er denne ideell til bruk i felthverdagen. Denne teknologien gjør at koppen er selvlukkende og hindrer alt søl. Koppen er i rustfritt stål og har doble vakuumvegger som holder væsken varm i fire timer og kald drikke kald i tolv timer. Så enten man sitter i stridsrommet under forflytning, er i teltet og vil ha en kombinert termos og kopp eller man vil ha en kopp som holder kaffen varm i vaktbua er dette et perfekt produkt. Kr 279,- www.enklereliv.no Et uunnværlig tilskudd til grunnutrustningen og felthverdagen for både soldater og befal. Kr 198,- www.enklereliv.no Gaffateip – med kamo! En toalettmappe for feltforhold! Nå kan du også finne teipen i hendige kamuflasjefarger. Slitesterk og vanntett teip, med matt finish. Sammenrullet er den like stor som et par ullsokker, eller litt mindre enn forsvarets håndkle! Henges opp overalt hvor du kan feste en snor. Dugelig speil av 6 mm tykk plexiglass. Tre store lommer til toalettsaker og litt medisin? En av lommene er hellaget i vår motstandsdyktige plast, egnet for tuber og flasker som kan lekke ut og søle til alt annet i mappen. $9.99 www.duct-tape.com/camouflage_ducttape.html Kr. 263,- www.miltrad.no Kan det ikke fikses med gaffateip, er det ikke verdt å ta vare på. Enkelt og greit. 50 HV-bladet // Mars 2010 Løsning x-ord forrige nummer Heimevernsbladet gratulerer Blant mange riktige løsninger på x‑ordet ble det plukket ut en vinner: Karin Stangvik Premie på vei i posten. HV-bladet gratulerer! Navn: Adresse: Poststed: Løsningen sendes innen 15 mai til: Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord») I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter. Premiene kan avvike fra bilde. PROFILERINGSARTIKLER Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn. Bestilling Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke porto og gebyr. Bankgirokonto 9001.06.33612. Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til Landsrådet på 23 09 69 98. Landsrådet for Heimevernet www.landsraadet.no / [email protected] Priser Jakkenål Flate og buede merker Slipsklemme Mansjettknapper HV-belte Norges Regenter 50,-/stk. 50,-/stk. 80,-/stk. 150,-/stk. 215,-/stk. 120,-/stk. Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972 B-BLAD Returadresse: HEIMVERNSBLADET -ACTIONCENTER POSTBOKS 150 OPPSAL 0619 OSLO FLYTTE? Meld ny adresse til Folkeregisteret. Skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen og ammunisjon før avreise!
© Copyright 2024