1. No category

NR. 2 2013
HEIMEVERNET
Partiene om HV
Side 6
Gullgrossisten
Side 14
Bidro under flommen
Side 25
GIHV inspiserte øvelse Nidaros. Her har hun akkurat hilst på vaktsoldat Aage
Nordahl som var på sin siste HV-øvelse med Malvik HV-område.
Stadig bedre
Heimevernet fikk en rammeøkning i driftsbudsjettet på cirka 60 MNOK gjennom revidert nasjonalbudsjett i vår. Ekstratildelingen
medfører kompetanseheving for over 500
befal, 12 ekstra områder får trene, og befalet
i de områdene som ikke kalles inn til avdelingstrening får gjennomført befalstrening.
I tillegg kjøper vi inn ny soldatutrustning til
1100 soldater. Dette er meget positivt og
gjør at vi raskere øker den operative evnen
vår.
«Forsterkningsutvalget» la fram sin rapport
8. april. Utvalget anbefaler en tydeligere bruk
av Heimevernet til støtte for politiet i vakt- og
sikringsoppdrag. Forhåndsplanlegging og
samøving skal ifølge utvalget bidra til enda
bedre utnyttelse av HV-ressursene.
I perioden 13.–19. april gikk øvelse Nidaros
av stabelen. HV-12 viste at de har et nært og
godt samarbeid med det sivile samfunn, og
avdelingene som deltok på øvelsen framsto
på en meget god måte. Evalueringen viste
også at distriktsstaben har en meget god
evne til å planlegge og lede operasjoner.
Under øvelse Haugalandet på Vestlandet i
begynnelsen av juni demonstrerte Forsvarets logistikkorganisasjon sitt nye logistikkonsept. Våre HV-soldater og distriktet var meget
fornøyde med leveransen, og jeg ser fram til
at konseptet blir implementert i hele landet.
Det var også fint å se at samarbeidet med
politiet fungerte svært godt på alle nivåer i
HV-08, og at HV-08 leverte på et høyt nivå.
Fornyingen av Heimevernet fortsetter med
full styrke. Vi iverksetter ny produksjonsstruktur per 1. august. Da endres SHV-kommandoen til å bli et kompetansesenter for SHV,
og SHV-avdelingene skal ledes fra distriktene. Denne prosessen er gjennomført meget raskt og har medført store omveltninger,
særlig for SHV-personellet. Det er da godt å
se at vi har fått til gode løsninger som også
ivaretar de ansatte. Jeg vil rette en spesiell
takk til alt personell som har gjort en kjempejobb i omstillingen.
Omorganisering av styrkestrukturen er også
godt i gang. Innsatsstyrken er nedjustert
til cirka 3000 soldater. Vi har funnet en god
balanse i styrkenes sammensetning og geografisk fordeling. Hovedtyngden av innsats-
styrkene på land får om lag 200 soldater og
innsatsstyrkene i de større byene får cirka 300
soldater. Innsatsstyrke sjø blir på cirka 110
soldater. Som følge av innretning mot objektsikring får alle områder konkrete oppdrag
med en oppdragsbasert sammensetning av
troppetyper. Dette medfører at områdene i
utgangspunktet har en god taktisk organisering som gir rask reaksjonsevne.
Aktiviteten i Heimevernet har vært meget
stor det første halvåret, og tilbakemeldingene fra soldater og befal er entydig positive.
Det er svært viktig for meg at øvingstiden
nyttes effektivt, men samtidig minner jeg
om at sikkerheten må ivaretas, slik at vi unngår personskader.
Det er svært gledelig og viktig for oss at
Heimevernets skole- og kompetansesenter leverer svært gode kurs og godt prosjektarbeid. Deres innsats er avgjørende
for kompetansen i strukturen og den
bidrar sterkt til våre materiellprosjekter.
Til slutt vil jeg ønske alle en god sommer!
Generalinspektør for Heimevernet
bladet
REDAKSJONEN
HV
Heimevernsbladet
postboks 800
postmottak 2617 lillehammer
E-post: [email protected]
Tlf: 400 28 135
2
ANsVARlig REDAKTØR
Brigader Bartholdt Hals
REDAKTØR
Siv Iren Brænd
REDAKsjoNsKoMiTé
Oberst Karl-Henrik Fossmann
Kommandør Lars Arne Aulie
Oberstløytnant Nils Arne Skaret
Generalsekretær Jørgen Roaldset
KoMMuNiKAsjoNssEKsjoNEN HV-sTABEN
Sjef: Nils Arne Skaret
PIO HVST: Ola K. Christensen
Webmaster: Alexander Sylte
Infokonsulent Vest: Tore Ellingsen
PIO Nord: Rolf Ytterstad
PIO Sør: Rune Haarstad
VERNEpliKTig jouRNAlisTER
Kristoffer Arnesen
Magnus B. Danielsen
Steffen S. Hanssen
Usman Hussain
Åsmund K. Dæhlen
s14
Frode Estil er en kjent skiløper og har
vunnet en rekke OL- og VM-gull. Han er
også HV-soldat og har deltatt på mange
HV-øvelser til tross for skikarrieren.
HV-soldat Frode Estil.
Foto: Kristoffer Arnesen
s18
Alarmøvelser er nå tilbake i Heimevernet.
Både innsatsstyrken i HV-02 og deler
av ett område i HV-11 har allerede blitt
testet. Kanskje er det din innsatsstyrke
eller område som er neste ut?
Innsatsstyrkesoldatene registreres.
Foto: Magnus B. Danielsen
s25
Under flommen som herjet på Østlandet
tidlig i vår bidro Valdres heimevernsområde blant annet med å sikre rådhuset i
Fagernes mot de store vannmengdene.
Soldatene legger ut sandsekker.
Foto: Magnus B. Danielsen.
s34
Forsvarets største øvelse i Midt-Norge
i 2013 ble gjennomført i Trøndelag
heimevernsdistrikt 12. 1200 soldater fra
HV deltok på øvelse Nidaros, blant annet
liaisonoffiseren, presten og evalueringsteamet.
Demonstranter blir ført bort av MP.
Foto: Kristoffer Arnesen
INNHOLD
2. Leder
4. Tidlig krøkes
6. Stortingspartier om HV
10. Realistisk trening
12. Bombe
14. Gullgrossisten
16. God kjemi
18. Alarmøvelser tilbake
19. Hjemme igjen
20. Objektsikring med stort hell
21. Enklere logistikk
22. «Fri fra Stortinget»
24. «Skrur inn skuddet» og «Nytt blod»
25. HV bidro under flommen
26. Kirkenes-Kvalsund, minutt for minutt
28. «Pølle»
29. Eksklusiv treningsarena
30. Med hjerte for å forsvare
31. Verneplikt og fysisk kapasitet
32. Tre rettar i felt
33. Verner om mer enn planter
34. Øvelse Nidaros -Bindeleddet
35. Til stede for soldaten
36. Haukeblikk fra sidelinjen
37. Samarbeid på trøndersk
38. Jernring
40. På kryss og tvers
42. Områdesjefen har ordet
43. Troppssjefen og lagføreren
44. Generalsekretæren for landsrådet
45. Soldatrepresentanten i landsrådet
46. Heimevernets driftsavdeling
47. Dere er på god vei
48. Forsvarsgrenene øver i Oslo
50. Begravelse i felt
51. Skvulp mot svaberg
Forside
En god soldat hviler når han kan! Magnus
Brage (8 måneder) har allerede deltatt på
sine første heimevernsøvelse. For foreldrene,
Majka Øvergård og Ketil Jørgensen var det
utenkelig å søke om fritak. Å ha med seg en
baby på øvelse var aldri noe problem, skal vi
tro de sporty foreldrene. Les mer på side 4.
Foto: Privat
Bakside
Steinar Adamsrød fra kystmeldepost (KYP)laget i innsatsstyrke Bundle vokter skjærgården. Foto: Marthe Brendefur
Opplag
49 500
Annonsering
For priser og betingelser ta kontakt på tlf:
22 41 60 41
Trykk
07 gruppen
Bladet ble sendt til trykk 21 juni
ANSVARLIG
Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og
redaksjon: Stabssjef for Heimevernsstaben.
Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler
og foto som sendes inn uoppfordret.
Tips til HV-bladet sendes til:
[email protected]
3
Tidlig
krøkes!
Da begge foreldrene ble
kalt inn til heimevernsøvelse, måtte også lille Magnus
Brage (8 måneder) være med
å tjene fedrelandet.
Tekst: Kristoffer Arnesen. Foto: Privat
Majka Øvergård mater sønnen mens medsoldat Ståle Elvebakk distraherer Magnus Brage lenge nok til at maten forsvinner ned i
magen.
– Vi er begge relativt forsvarsvennlige, og det
å søke om fritak eller utsettelse fra øvelse er
aldri et alternativ, sier pappa og skyteleder
Ketil Jørgensen.
Sammen med kona, korporal Majka Øvergård,
ble de i slutten av mai kalt inn til øvelse med
Lofoten HV-område. De er foreldre til Magnus
Brage på åtte måneder, og siden fritak er uaktuelt, valgte de å ta med
seg poden på øvelse.
– Vi spurte egentlig områdesjefen litt humoristisk om vi kunne ta
ham med oss. Vi hadde
ikke regna med å få et ja.
Men områdesjefen er en
bra kar, så han sa ja.
Aldri problematisk
Å ha med seg en baby på øvelse var aldri noe
problem, skal vi tro pappa Ketil.
– Nei, egentlig ikke. Denne øvelsen var ikke
noen typisk feltøvelse, det var aktivitet om
4
dagen og rolig på kvelden. Det var såpass
fleksibelt at det var mulig å få det til, og vi var
veldig fornøyd med opplegget til ledelsen.
De andre soldatene hadde heller ikke noe
imot å få en så ung medsoldat.
– De andre soldatene har tatt imot ham på
en suveren måte. Jeg tror de har satt pris på
at han er her. Han har i hvert fall aldri hatt så
mange fang å krype opp
i som han har hatt på
øvelsen, fortalte mamma
Majka til Lofotposten.
Ketil og Majka kan også
fortelle at lille Magnus
har oppført seg eksemplarisk, akkurat som en
god HV-soldat skal.
– Han har vært en mønstersoldat. Når vi har
vært på leksjoner, har han krøpet rundt og ikke
gjort så mye av seg. Det har hendt at leksjonene har blitt i kjedeligste laget for ham, men
da har vi bare trukket oss litt tilbake, sier korporalen.
Veldig stolt
Sjef i Lofoten HV-område, Sten Roger Sandnes,
var svært fornøyd med at de klarte å legge til
rette for at Magnus Brage kunne være med.
– Det skulle da bare mangle at vi legger til
rette når to befal ønsker å ta med seg babyen
sin på øvelse. Det er kanskje litt forskjellige meninger rundt det, men forsvarssjefen var i hvert
fall veldig positiv. Jeg er veldig stolt over at vi
fikk det til, sier Sandnes.
Løytnant Remi Solberg syntes også at det var
morsomt å ha den unge soldaten med på
øvelse.
– Vi sa ja med en gang spørsmålet kom.
Magnus Brage har vært et positivt innslag, og
har overhodet ikke vært til bry. Dette viser at
HV har evnen til å tilpasse seg ulike behov og
dermed passer for alle, sa han til Lofotposten.
Fremtidig befal
Når både mor og far er så ivrige HV-soldater, er
vel fremtiden til Magnus Brage allerede klar?
– Ja det blir vel å få han inn i HV-ungdommen,
og så på en befalsskole i 2028 eller noe slikt, ler
Jørgensen. – Hvis han vil da, så klart, det må jo
være frivillig, legger han til.
5
STORTINGSVALG
1. Hvordan ser AP på dagens heimevern?
Arbeiderpartiet ønsker et robust og landsdekkende
heimevern. Heimevernet utgjør den mobiliserbare
landsdekkende territorielle delen av Forsvaret, med
ansvar for å beskytte landets innbyggere, kritisk infrastruktur og vitale samfunnsfunksjoner i fred, krise og
krig. Heimevernet har først og fremst en militær rolle
i Norges forsvar, men utgjør i tillegg en unik mobiliserbar og desentralisert ressurs til støtte for det sivile
samfunn ved behov. På grunn av Heimevernets viktige
rolle over hele vårt langstrakte land – både militært og
for sivilsamfunnet – har vi gått inn for å bevare da-
gens områdestruktur og størrelse. Det innebærer 45
000 mannskaper i Land- og Sjøheimevernet, av disse
3000 mannskaper i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen. Vi erkjenner at Heimevernet over flere
år har hatt et for lavt øvelses- og treningsnivå, noe som
har bidratt til å redusere HVs operative evne. Derfor har
vi i den nye langtidsplanen for Forsvaret lagt opp til
en gradvis økning av årlig treningsnivå. Det er liten tvil
om at en betydelig økning i øvelses- og treningsaktiviteten til Heimevernet er helt nødvendig.
2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges
offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser
partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar?
Vi ser ikke for oss store endringer i Heimevernets rolle
og ansvar. Det unike med Heimevernet er at man raskt
kan mobilisere store mannskaper lokalt. Heimevernet
står således i en særstilling når det gjelder samspill med
sivilsamfunnet når kriser og katastrofer inntreffer, ved å
kunne støtte og beskytte. Eksempler på Heimevernets
viktige støtte til samfunnet, var under orkanen Dagmars
Stortingspartier om HV
herjinger på Vestlandet og de dramatiske terrorhandlingene som rammet oss 22. juli 2011. I begge tilfeller
gjorde Heimevernet en stor og betydningsfull innsats.
Norge har smertelig fått erfare hvor sårbare vi er som
nasjon, både gjennom ekstremvær og terrorhandlinger.
Derfor trenger vi et sterkt HV over hele landet.
1. Hvordan ser FrP på dagens heimevern?
Heimevernet er i dag en avgjørende ressurs med tanke
på et territorialforsvar.
HV er også viktig for det sivile samfunn i forbindelse
med naturkatastrofer og bidrag til politiet. HVs utfordringer ligger i at dagens økonomiske situasjon
forhindrer nok øving, trening og drift. Fremskrittspartiet
er bekymret for denne utviklingen og vil tilføre midler
slik at HV får ressurser til å oppgradere planverk og å
øve og trene på å løse oppdragene.
2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges
offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser
partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar?
FrP mener HVs rolle først og fremst er militær. Etter den
22. juli har vi sett at HV har fått en mer aktuell bistandsrolle for politiet i forbindelse med terroraksjoner og
lignende. HV kan bidra med vakt og sikring av kritiske
objekter samt andre oppgaver som faller innenfor den
type oppdrag HV er ment å løse. De tjenestegjørende
6
har god lokalkunnskap og skal være godt trent på å løse
sine oppdrag og er således et godt bidrag til politiet.
FrP er derfor fornøyd med at instruksen for bruk av HV
er styrket og at denne ressursen blir ytterligere integrert
i samfunnsberedskapen.
7
1. Hvordan ser Høyre på dagens heimevern?
Høyre har gjennom flere år vært sterkt kritisk til den systematiske nedprioriteringen av Heimevernet som har
funnet sted under den sittende regjeringen. En omfattende og vellykket kvalitetsreform har ikke blitt fulgt
opp, og etter årevis med manglende trening og øvelser
må det dessverre settes spørsmålstegn ved den reelle
operative evnen i store deler av dagens heimevern.
Denne uheldige situasjonen forsterkes av et betydelig
materielletterslep i organisasjonen, samt manglende
oppkledning og personlig utrustning. Gitt Heimever-
nets viktige rolle, knyttet til både militære oppgaver
og samfunnets helhetlige beredskap, må denne situasjonen endres. En betydelig økning i Heimevernets øvelses- og treningsaktivitet – også utover regjeringens
planer – sammen med en generell ressursøkning, er
derfor helt nødvendig. Høyre har i sine forslag til alternative statsbudsjetter de siste fire årene foreslått en
samlet bevilgningsøkning øremerket Heimevernet på
400 millioner kroner.
2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges
offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser
partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar?
Sammen med en samlet opposisjon signaliserte Høyre
i stortingsinnstillingen til langtidsplanen for 2013–2016
(Innst. 388 S (2012–2013)) en betydelig skepsis til
regjeringens planer for HV. En innretning av styrkene
utelukkende rettet mot statisk vakthold og sikring,
sammen med en reduksjon i ambisjonen for Heimevernets skarpeste avdelinger – innsatsstyrkene, risikerer
å svekke evnen til å løse militære oppdrag ytterligere.
Vi ønsker en styrking av Heimevernets reelle kapasitet
gjennom en klarere definering av oppgaver og sterkere
differensiering av HV-strukturen enn i dag, og vil prioritere innsatsstyrkene gjennom større antall, kvalitet og
fleksibilitet i en mobiliserbar styrke av høy kvalitet beregnet på å løse oppgaver i krise og krig, samt ved ekstraordinære behov i fredstid. NOU 2013:5 vedrørende
samvirke og koordinering mellom HV og andre deler av
samfunnets beredskapsstruktur inneholder for øvrig en
rekke interessante tanker om hvordan den helhetlige
sivile beredskapen kan styrkes.
1. Hvordan ser KrF på dagens heimevern?
KrF mener at Heimevernet er en stor forsvarsressurs
som disponerer personell med verdifull militær erfaring. Med sin områdestruktur, lokale kunnskap og kombinasjon av militær og sivil beredskap, gir HV et viktig
bidrag til totalforsvaret.
HV har viktige oppgaver blant annet knyttet til styrkebeskyttelse og objektsikring, beskytte befolkningen og
ta vare på samfunnets verdier. Spesialister fra HV rekrutteres også til internasjonale operasjoner.
Med sitt lokale nærvær rundt om i landet er HV en
ressurs som kan mobiliseres i ulike krisesituasjoner,
herunder også naturkatastrofer.
Skal målene for kvalitetsreformen nås, må HV får mer
midler til øvelse og trening. Aller verst var det i 2009,
men det er fortsatt behov for mer øvelser og trening for
å styrke den operative evnen. KrF mener HV må styrkes
og settes enda bedre i stand til å løse sine oppgaver.
2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges
offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser
partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar?
Ja, KrF mener Heimevernet kan bidra mer til landets
totale samfunnsberedskap. Heimevernets distrikts- og
områdestruktur gir et godt utgangspunkt for å ivareta
både lokalt territorielt ansvar, samfunnssikkerhet og det
sivil-militære samarbeidet.
I mange ulike krisesituasjoner kan HVs evne til raskt å
mobilisere mannskaper lokalt, være en viktig ressurs.
Det så vi også etter terroraksjonen 22.7.2011, samtidig
som vi også fikk illustrert at beredskapen ikke fungerer
8
godt når det ikke er trent nok.
I KrFs alternative statsbudsjett for 2013 foreslo vi å øke
bevilgningen til Heimevernet med 50 millioner kroner
for å styrke terrorberedskapen. De økte midlene vil
Kristelig Folkeparti bruke til å styrke samtrening mellom Forsvar og politi, spesielt øving i objektsikring i et
samarbeid mellom Heimevernets områdestruktur og
politiet. Økt øvingsomfang er viktig for samfunnsberedskapen og for å kunne håndtere krisesituasjoner.
1. Hvordan ser SP på dagens heimevern?
Heimevernet skal være en desentralisert, landsdekkende og gjenkjennelig del av Forsvaret som baserer
sin rekruttering på verneplikten. For å kunne oppfylle
disse målene må antallet soldater i Heimevernet opprettholdes på samme nivå som i dag, samtidig som
områdene trener årlig. Derfor har Senterpartiet vedtatt i sitt partiprogram at vi fortsatt vil prioritere å øke
ressursene til øving og trening av Heimevernet. Det
trengs, hvis vi skal vi få til den tilstrekkelige bredden
og den tilstrekkelige motivasjonen blant heimevernssoldatene. Vi kjenner HV som dem som uansett stiller
opp ved sivile kriser, ved naturkatastrofer, og som får
fram mye av det beste i folk, i kombinasjon med en
innsats for det offentlige og en dugnadsinnsats for
lokalsamfunnene.
2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges
offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser
partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar?
Sett i sammenheng med vårt mål om at Heimevernet
skal være desentralisert, landsdekkende og gjenkjennelig, er det åpenbart at Heimevernet fortsatt skal ha
en viktig rolle i beredskapen. Etter vårt syn bør Heimevernet få mer og ikke mindre ansvar for beredskap,
sett i lys av sin sivil-militære rolle. For oss i Senterpartiet
er det helt grunnleggende at vi har et forsvar med
samsvar mellom ressurser og oppgaver, og dermed
at HV sikres nok ressurser til å dekke eventuelle nye
ansvarsområder. Regjeringa har nedsatt et utvalg som
har gjennomgått organiseringen av Sivilforsvaret,
Heimevernet (HV) og Politireserven i situasjoner med
større hendelser som er så store at de overstiger nødog redningsetatenes kapasitet. Denne rapporten er
på høring, og hvordan den skal konkretiseres, vil vi
komme tilbake til. I krig vil organisasjonene ha ulike
roller, der Heimevernet som en del av Forsvaret i
folkerettslig forstand er stridende, mens sivilforsvar
og Politireserven er sivile. Men når alvorlige hendelser
inntreffer i fredstid, må Forsvaret og det sivile samfunn
støtte hverandre gjensidig, og staten bruke sine forsterkningsressurser effektivt.
1. Hvordan ser Venstre på dagens heimevern?
Heimevernet spiller fortsatt en viktig rolle i Norge.
Etter Venstres mening benyttes imidlertid Heimevernet i for stor grad til å støtte sivile arrangementer og
gjennomføring av politioppgaver – på bekostning
av andre sentrale oppgaver som HV tradisjonelt har
hatt. Hovedutfordringen for Heimevernet i dag er
særlig mangelen på tilstrekkelig mulighet for trening.
Venstre vil derfor øke øvingsintensiteten i Heimevernet, og har dette som en av våre prioriteringer for
neste stortingsperiode.
2. Sett i lys av den senere tids stortingsmeldinger og NOU-er (Norges
offentlige utredninger) om samfunnssikkerhet og beredskap, ser
partiet for seg endringer/justeringer av Heimevernets rolle og ansvar?
I norsk beredskap er det en styrke at mange ulike
aktører – både offentlige, private og frivillige – er involvert og bidrar på forskjellige måter både før, under
og etter en hendelse. Samtidig består beredskapen av
mange små enheter. I sum gjør dette at behovet for
bedre samordning og samhandling er til stede – noe
som også er en av hovedkonklusjonene i det arbeidet
som er gjort både i utredninger og meldinger. I denne
forbindelsen ønsker Venstre blant annet å vurdere om
en bedre samordning av Heimevernet og Sivilforsvaret
kan bidra til å styrke beredskapsarbeidet i Norge. I
tillegg ønsker vi å opprette en «spiss del» à la den nå
nedlagte HV-016.
9
Realistisk
trening
Tidlig i mai trente innsatsstyrke Derby,
HV-02, med personnel Detection Device
(pDD) fra Hærens taktiske treningssenter.
pDD er en vest utviklet av saab og gir soldaten mulighet til å trene i en realistisk
setting. pDD mottar signaler fra en laserenhet festet på våpnet. Med høyttalere
på vesten får soldaten tilbakemeldinger
på skadeomfang om han eller hun blir
skutt.
-soldatene skal være trygge på seg selv,
og da må enkeltmannsferdighetene sitte
naturlig. på skarpe oppdrag må soldatene
reagere uten å tenke på ildhåndgrep. under øvelsen satt vi opp forskjellige caser
for å gi soldatene mengdetrening på
håndtering av utstyret, sier major Knut
skrede, sjef for innsatsstyrke Derby, etter
vel gjennomført øvelse.
1
2
3
Bilder
1. petter Kolodjazjnyj sikrer under
behandlingen av såret soldat.
Foto: Åsmund Dæhlen.
2. Ronny Næss, johan Kostveit og simen
Næss skyter. Foto: usman Hussain.
6
3. soldat sikrer området. Foto: Åsmund
Dæhlen.
4. soldat er skutt i hodet og søker dekning bak husvegg. Foto: Åsmund Dæhlen.
5. Allan Budak sikrer, mens resten av
laget krysser en gate. Foto: Magnus B.
Danielsen.
4
5
6. Michelle lysholt setter tourniquet på
en skutt soldat. Foto: Magnus B.
Danielsen.
7. En røykgranat eksploderer.
Foto: Åsmund Dæhlen.
8. skutt soldat slepes ut av ildlinje og
«care under fire» utføres av medsoldater.
Foto: Magnus B. Danielsen.
7
10
8
11
Hva gjør du?
?
e
b
Bom
De 4 Cene er et huskeord for «confirm, clear, cordon, control» som er en handlemåte ved funn av IED.
Metoden kan benyttes overalt der man kan finne en IED.
300
300
Utviklingen de siste årene har aktualisert bruk av terror
og vold for å skaffe seg oppmerksomhet, og som pressmiddel. Da øvelse Nidaros pågikk i Trøndelag smalt
bombene i Boston, en skarp påminnelse om hva IEDDteamene i Forsvaret driver med.
Tekst: John Hope, BFSG HRF 138. Luftving
Den fysiske og mentale effekten disse angrepene har gjør den improviserte bomben til
angripernes foretrukne våpen. Det er relativt
enkelt å skaffe til veie, lett å kamuflere og med
dødelig effekt. Ulempene for angriperen ved
angrep med håndvåpen er at de eksponeres
for identifisering, og slike konfrontasjoner
ender som regel med at angriperen blir nedkjempet eller pågrepet. Derfor er angrep med
improviserte eksplosiver svært ofte en større
trussel enn angrep med håndvåpen, spesielt
i den stridsfasen som ble øvet under øvelse
Nidaros.
Usikkerhet
Min avdeling hadde stort sett en god opplevelse i møtet med HVs styrker under øvelsen.
Så snart soldatene fikk tenkt seg litt om, kom
både fornuftige og hensiktsmessige løsninger
opp. Det var likevel preget av en viss usikkerhet som muligens kom av manglende organisert trening innenfor dette trusselbildet. Dette
gjorde seg gjeldende på flere nivåer i organisasjonen.
I løpet av øvelsen gjennomførte vi flere gode
scenarier sammen med både HV og sivilt politi. Det var blant annet en bilbombe i urbane
strøk, bombe langs vei og anslag mot en
bombefabrikk. Et vesentlig moment for HV er
at kompleksiteten og ressursbehovet rundt
12
evakuerings- og avsperringsoperasjoner i tettbefolket strøk ikke undervurderes. Selv i norske
byer med relativt lav tetthet av mennesker vil
en evakueringsradius på noen hundre meter
kunne berøre mange tusen og ha store konsekvenser for trafikkavviklingen. En dårlig plan
rundt avsperring av trafikken vil igjen kunne
ha konsekvenser for vår evne til å frambringe
ressurser for å håndtere situasjonen.
Ettersom øvelsen hadde en del begrensninger
på hvor store vi kunne gjøre disse momentene, kunne selvfølgelig ikke alle evakueringsog avsperringstiltak gjennomføres fullt ut.
Kartstudier og en gjennomgang av hva avdelingen ville gjort ga imidlertid et bra utbytte
for de involverte.
Presisjonsnivå
Systemet rundt bistandsanmodningene ble
også testet. Ettersom det i fredstid er politiet
som har det formelle ansvaret for alle terrorhendelser, skal disse involveres også på militært område. En innsats fra et IEDD-lag må
derfor avklares med politiet, som i sin tur må
anvende en bistandsanmodning for å benytte
Forsvarets ressurser. Prosessen vil for styrkene
på bakken, i svært tidskritiske situasjoner,
kunne framstå som stivbent og lite fleksibelt.
Krav til presisjonsnivå og kunnskap om hva
Forsvaret faktisk kan bistå med gjør formu-
lering av anmodningen til en krevende drill.
Deretter skal anmodningen saksbehandles
på rett nivå. Hvis en da trekker paralleller til en
situasjon hvor en rekke mistenkelige objekter
meldes inn, gjerne over et stort område, blir
problemet enda tydeligere. Om ikke annet så
understreker i hvert fall dette behovet for riktige vurderinger på bakken.
Eksplosivtrusselen
En vanlig konsekvens av at IEDD-team deltar
på denne type øvelser er at antall rapporter
om funn av «bomber» stiger kraftig. Det er
ikke noe mer uvanlig med det enn at politiet
også gjerne får en økning i rapporter om tilsvarende funn etter eksplosivrelaterte hendelser med stor mediadekning. Dette var også
synlig under øvelse Nidaros. IEDD-teamene
har vist seg å være knappe ressurser når virkeligheten treffer. For HV som organisasjon er
det derfor svært viktig at alle enheter vet hvordan de skal forholde seg til mistenkelige funn
og har et edruelig forhold til hva som faktisk
defineres som mistenkelig. Dette handler om
mental beredskap og kunnskap. Begge deler
styrkes gjennom trening og øving. En god og
realistisk trening vil gi soldatene en styrket forståelse for hva som faktisk utgjør en trussel for
dem og deres oppdrag, og hva som ikke gjør
det. Dette vil igjen redusere falske alarmer, noe
som i sin tur reduserer presset på organisasjonen videre oppover, og det vil også gi en bedre situasjonsforståelse i operasjonsrommene.
Balkan
Operasjonene på Balkan lærte oss noen enkle
regler for hvordan vi skal møte en trussel fra
IEDD-er. Britenes «4 C-er» var designet for å
lære alle hvordan de skulle forholde seg. Dette
handler ikke om lange kurs, men om noen ti-
er
met
300
er
met
er
met
r
ete
m
300
mer teoriundervisning og en praktisk øvelse.
Det viktigste er likevel at trusselen trekkes med
i den øvingsvirksomheten som foregår, slik at
en skaper realistiske holdninger til hva dette er
og lærer seg det mest grunnleggende.
Det er ikke bomber overalt hele tiden. Men når
de dukker opp, må vi kunne forstå hva det er
og hvordan vi skal forholde oss.
√ Fakta om 138. LuFtVings
iEDD-Lag:
Under øvelse Nidaros deltok 138.
Luftving ved Ørland hovedflystasjon
med en av sine IEDD-lag (Improvised
Explosive Device Disposal), samt en
EDD hundeekvipasje (Explosive Detection Dog). Enhetene hører til under det
som tidligere het Basesett 1, men som
nå for korthetens skyld heter ”Baseforsvarsstridsgruppe High Readiness Force”,
forkortet BFSG HRF.
Dette er Luftforsvarets stående styrke
for Force Protection ved internasjonale
operasjoner. Personellet er derfor stadig
tjenestegjørende, og utfører denne
tjenesten på fast basis. Avdelingen er
hyppig brukt, og har i grove trekk hatt
personell ute i internasjonale operasjoner
hvert år siden etableringen i 2001 til
støtte for både Luftforsvaret og Hæren.
IEDD-laget er i tillegg en del av den nasjonale anti-terrorberedskapen, til støtte
for politiet. Under øvelse Nidaros stilte
avdelingen med oppsetning for nasjonal
innsats.
Hærens illustrasjoner og Tore Ellingsen.
Ved å benytte seg av denne handlemåten ( de
4 Cene) vil du og dine medsoldater være sikrest mulig, og kan fortsette videre med opprinnelig oppdrag.
Confirm
• Bekreft at enheten/IEDen er der.
• Bekreftelsen skal utføres så sikkert som mulig. Egensikkerhet kommer først. Benytt deg av
kikkert hvis mulig.
• Ikke rør IEDer.
• Hver forberedt på at det kan være flere
sprengladninger i området.
Clear
• Evakuer området snarest mulig.
• Før folk vekk fra IEDen, ikke forbi den.
• Merk IEDens posisjon og noter deg retningen
og avstanden. Flytt deg minst 200 meter fra
funnet.
• Høyeste befal/best egnet personell avgjør
hvor stort område som skal klareres. Dette gjøres i henhold til ISAF SOP 10370:
-200 meter liten bombe/veibombe.
-300 meter bilbombe.
-600 meter stor enhet, varebil, lastebil etc.
• Hvis åpent område øk avstanden til 1000 meter.
Cordon
• Sperr av området til IED på 300 meter.
• Ikke la noen slippe inn på området før området er klarert og erklært trygt.
• Utfør stikkprøver av mennesker i området for
å prøve å lokalisere fienden.
Control
• Kun autorisert personell kan få tilgang til området.
• Høyeste befal har kommandoen for området
utenfor sperren.
• All sivil trafikk skal ledes vekk fra området.
• Rapporter snarest mulig personell som kommer seg inn forbi det sperrede området.
Henvisnger:
Counter IED Smartbook ISAF
13
hvor jeg var svært nære førsteplassen. Og siden gullet fra Salt Lake i 2002 kom
to år
for sent, var det i Oberstdorf jeg
første gang kunne krysse målstreken, strekke hendene i været
og vite at jeg vant gull.
Han har tatt 13 mesterskapsmedaljer, blant annet to
OL- gull og fire VM-gull. Han har mottatt Holmenkollmedaljen og deltatt i Mesternes Mester. I tillegg til dette har
tidligere skifantom Frode Estil vært aktiv i Heimevernet
gjennom hele karrieren.
– Denne har vel
Muhlegg bitt
på også, gliser
Estil og smaker
på gullet fra Salt
Lake som kom
to år for sent.
Tekst og foto: Kristoffer Arnesen
Nå har Estil vendt tilbake til Trøndelag, nærmere bestemt Meråker. Her jobber han på
Meråker Kurbad, et rehabiliteringssenter som
blant annet arbeider med opptrening av
pasienter.
Han jobber som idrettspedagog, noe som
innebærer at han har ansvar for treningssenteret på huset. Før han begynte i jobben
på kurbadet jobbet han som lærer på Meråker
Skigymnas, det mest anerkjente skigymnaset
i Norge.
– Jeg startet selv der da jeg var 16 år, og flere
av dagens toppløpere har gått der. For eksempel Eldar Rønning, Petter Northug og
Marthe Kristoffersen. Etter at jeg la opp den
aktive skikarrieren har jeg stort sett jobbet på
gymnaset.
Heimevernet
Frode Estil fullførte i sin tid kun rekruttskolen
før han ble overført til Heimevernet.
– Det var en slik ordning på starten av 90-tallet at unge, lovende idrettsutøvere slapp
førstegangstjenesten og ble overført til HV i
stedet. Det var en utmerket ordning, forklarer
verdensmesteren.
Som profesjonell skiløper var det ikke alltid like
enkelt å stille opp når innkallingen til heimevernsøvelse kom.
– Det hendte av og til at jeg ble kalt inn
samtidig som det var landslagssamlinger, og
da fikk jeg utsettelse. Jeg har også avtjent
noen reservedager litt alternativt. En gang
14
var jeg med og hjalp til på NM i pistolskyting
i Steinkjer, og jeg har stått vakt på diverse offentlige arrangementer.
I dag stiller han alltid opp på øvelse, og er stort
sett positiv når han mottar innkalling i postkassen.
– Det er vel med meg som mange andre,
det er ikke alltid det passer like godt og det
krasjer som regel med noe. Men for min del
må jeg innrømme at det er en fin måte å få
treffe igjen de kompisene jeg har vokst opp
sammen med. Alt i alt føler jeg at mine dager i
Heimevernet har gitt meg veldig mye.
Hva tenker du på da?
– Vi får mye nyttig lærdom på øvelsene. Vi
får frisket opp førstehjelpskunnskapene, vi
har lært hvordan man skal arrangere en leteaksjon, og rett og slett hvordan man overlever
i felt, forklarer mannen fra Lierne.
«Ni måste åka skidor»
Estil forteller at han som regel blir gjenkjent
når han kommer på øvelse, men av og til skjer
også det motsatte.
– Det var litt festlig på den siste øvelsen. Da
hadde vi en instruktør fra Sverige som skulle instruere i nærstrid inne i skogen. Han var
tydeligvis ikke så imponert over fysikken vår
han svensken, så han sa: «Ni måste åke skidor!». Han visste nok ikke at det sto en medaljesanker i langrenn blant gjengen som sto
der med hendene godt plassert i lommene,
ler han.
Medaljesanker
For det er nettopp det Frode
Estil er: en medaljesanker. Som
nevnt rakk han å få med seg hele
13 mesterskapsmedaljer i løpet av
karrieren. Men hvilken setter han
høyest?
– Det er vanskelig å sammenligne,
men det er nok kanskje VMgullet fra Oberstdorf i 2005 på femmila. Før den
tid hadde jeg
hatt mange
andre- og
tredjeplasser
Under de olympiske leker i Salt Lake
City i 2002 havnet Frode Estil og
Thomas Alsgaard på delt andreplass
under jaktstarten. Kun slått av tyskeren Johann Muhlegg. Men på slutten av lekene testet Muhlegg positivt på en dopingprøve, og gullet
ble tatt fra ham. To år senere
havnet det i postkassen i
Meråker.
– Det å få gullet to år for
sent tok jeg med
litt blandede følelser. I utgangs-
punktet var jeg fornøyd med det som skjedde
i Salt Lake. Jeg hadde vært sjuk store deler
av vinteren, og kom dit og presterte egentlig langt over evne. Jeg kom jo hjem med to
sølv og ett stafettgull. Før det ene sølvet ble
gjort om til gull da, legger han til.
At Muhlegg var dopet kom ikke som noe
sjokk på hverken Estil eller noen andre utøverne.
– Vi visste vel innerst inne at Muhlegg var
dopa. Når du er i gamet og konkurrerer helg
inn og helg ut hver vinter, har du en anelse
om hvilket nivå folk holder. Når han kommer til
Salt Lake og 2000 meters høyde, og plutselig
vinner den første distansen med to minutter,
da skjønte vi at det var ugler i mosen, forteller
Frode.
Mesternes Mester
Frode Estil la opp som profesjonell skiløper i
2007, etter å ha tatt sølv på femmila i VM i Sapporo.
– Jeg hadde tenkt på det allerede året før. Jeg
begynte å miste gnisten. Jeg hadde vært med
i mange år, og ble 35 år gammel den våren. Så
jeg følte det var på høy tid. Jeg hadde i tillegg
to unger hjemme og kjente at jeg ikke var sulten nok til å fortsette med det livet, forklarer
han.
– Men det var strålende å kunne avslutte såpass bra, med et sølv i VM.
I ettertid ble Estil flere ganger
spurt om å delta på «Mesternes Mester» på NRK. Et TVprogram hvor tidligere
idrettsmestere fra Norge
konkurrerer om å bli
«Mesternes Mester». Frode
takket ja til å være med i
2011-utgaven, som ble
spilt inn på Kypros.
– Det var kjempetrivelig. Det var litt luksus
å få være der i noen
uker, og drive med
uhøytidelige konkurranser sammen med
andre utøvere. Vi
var en veldig trivelig
gjeng.
På tross av alt det ar-
tige, var det å ha kameraer hengende over seg
hele tiden ikke så enkelt i starten.
– Første dagen da vi satt og spiste og kameraene og mikrofonene fløy rundt bordet, tenkte
jeg: herregud, hva har jeg sagt ja til nå? Smalltalken var det verste, for å bli filma mens vi
konkurrerte var jo alle vant til. Men det at alt
jeg sa rundt matbordet kunne bli klipt inn i serien syntes jeg var litt ubehagelig, rett og slett.
Men etter et par dager ble man vant til det, og
det gikk bra, forteller Estil.
Uheldigvis for Frode røk han ut allerede i fjerde
episode.
Petter Northug
Frode Estil var i sin tid kjent for å være en sindig idrettsutøver med god sportsånd. Dagens
store stjerne, Petter Northug, har fått et rykte
på seg som det stikk motsatte. Hans til tider
selvgode innstilling har skaffet ham mange
kritikere, men Frode er ikke en av dem.
– Jeg tror folk misforstår litt, det er veldig mye
image. Petter privat er en utrolig ydmyk og
egentlig beskjeden fyr. Så det har nok i stor
grad blitt en mediesak det der, sier han.
– Petter er jo et scoop for journalistikken. Han
har jo virkelig rocka opp langrennssporten, og
det tror jeg alle synes er veldig artig. Så jeg har
ikke noe negativt å si om Petter, nei.
Ekspertkommentator
Etter endt karriere er det mange idrettsutøvere
som får jobb i TV som ekspertkommentator i
sin idrett. Estil har også fått noen tilbud, men
han har fortsatt til gode å takke ja.
– Jeg har ikke fått noen henvendelser fra NRK,
men VG og Dagbladet ville ha meg med på
nett-TV i vinter. Men jeg følte ikke at jeg hadde
lyst til det.
– Jeg er nok ferdig med det livet der. Jeg har
hatt nok helger borte fra familien. Derfor er det
helt uaktuelt for meg å gå inn i noen trenerstilling som krever mye reising. Det har jeg fått
nok av, forklarer han.
Frode Estils karriere i Heimevernet går også
mot slutten, skal vi tro hans matematiske
kunnskaper.
– Jeg har regnet på det, og funnet ut at det
ikke blir så mange flere øvelser. Bare en, eller
kanskje to, før jeg blir for gammel, avslutter
den olympiske mesteren med et smil.
15
i
m
je
k
d
o
G
De har vært i CBRN-kompaniet i Hæren sammen. Nå
studerer de kjemi i samme klasse. På fritiden bygger de
opp et nytt CBRN-lag i Heimevernet.
Kjemistudentene Karina Asheim og
Natalie Therese Josefsen utgjør en viktig
del av CBRN-laget i HV-12s innsatsstyrke. Her er de i aksjon på kjemilaben på
NTNU.
Hovedoppgaven til CBRN-laget er å søke etter CBRN-trusler, samt detektere eventuelle utslipp fra kjemisk industri. Her er Natalie
Therese Josefsen, Karina Asheim og Rikard Eide i aksjon under øvelse Nidaros.
Tekst og foto: Rune Haarstad
Etter befalsskole og praksisår i CBRN-kompaniet, begynte sersjant Natalie Therese Josefsen
på studier i kjemi og bioteknologi på NTNU i
Trondheim. Da hun fikk høre at HV-12 skulle
bygge opp et nytt CBRN-lag i innsatsstyrken,
dro hun rett på opptak. (CBRN står for Chemical, biological, radioactive and nuclear.)
– Jeg snakket med personelloffiseren og anbefalte noen soldater som jeg visste bodde i
Trondheim. Og nå har vi snart et fullt
CBRN-lag i innsatsstyrke Rype, smiler
hun.
Molekyler og stridsgass
Korporal Karina Asheim var en av
dem. Korporalen har bakgrunn fra
samme tropp som Josefsen. Nå studerer de to venninnene industriell kjemi og bioteknologi, en femårig sivilingeniørutdanning.
Det er et variert studie hvor du får en bred
16
kompetanse innen tekniske fag som matte,
fysikk og spesielt kjemi.
– Her kan du lage fremtidens molekyler. Du
kan velge alt fra å jobbe i petroleumsbransjen
til å utvikle nye medisiner, sier Josefsen. Etter
drøye to år må de velge mellom retningene
bioteknologi, prosessteknologi, organisk kjemi
eller fysikalsk kjemi.
– Når det gjeld CBRN har me merka at det å
ha kunnskap om kjemi gjer
det lettare å forstå korleis
kjemiske stridsmiddel påverkar oss, og korleis litt
gass eller få dropar av nervestridsmiddel kan drepe
på minutt, legger Asheim
til.
– Omvent blir det meir spennande og motiverande å lese i ulike fag når me kan oversette
det direkte til arbeidet vårt i Forsvaret.
Ser på det som en deltidsjobb
Da Karina Asheim ble oppringt av Josefsen i
fjor, og fikk spørsmål om å bli med i det nye
CBRN-laget i HV-12, var hun ikke i tvil.
– Då eg fekk presentert opplegget og fekk eit
bra «lønnstilbud» var det lett å skrive under
kontrakten, sier korporal og student Asheim.
– Det går fint å kombinere øvelse med studiane så det blir ein veldig grei «deltidsjobb»
der eg får koble heilt ut frå skolekvardagen
og berre vere soldat på øvelse. Det
er også motiverande at laget vårt får
meir og meir å gjere på øvelse fordi
det blir lagt stadig meir vekt på kor
viktig CBRN er, utdyper hun.
– Eg har også vore på lederskapskurs
i HV, noko eg vil ha bruk for uansett
kva utdanning eg hadde tatt.
Kombinerer studier og soldatlivet
Innsatsstyrke Rype har mange studenter i sine
ruller, og har et godt rykte for å legge ting til
rette for studenter.
– Det er selvfølgelig hardt å ta igjen en uke på
skolen, men det går veldig bra når øvelsene
ikke blir lagt i eksamenstiden, forteller Josefsen.
– Men øvelsane brukar ikkje, for vår del, å vare
lenger enn sju dagar om gongen så det er
overkommeleg arbeidsmengd, legger Asheim
til.
Trusler
Hovedoppgaven til CBRN-laget er å
søke etter CBRN-trusler, samt detektere eventuelle utslipp fra kjemisk
industri. Soldatene skal kunne kartlegge faremomenter, utføre risikoanalyser og gi en anbefaling videre om truslene.
De skal også kunne utføre personlig rens.
– Det er mange potensielle CBRN-trusler i et
sivilt samfunn, forteller Josefsen.
– Eksempler er radiologiske kilder på sykehus
og kjemikalier i industrien. Ved en eventuell
katastrofe kan disse truslene komme ut av
kontroll og CBRN-laget kan da støtte brannvesen og politi med materiell og kompetanse.
Det som er moro med CBRN er at jeg får brukt
de teoretiske kunnskapene fra kjemistudiet i
praksis. Det er en stor fordel å vite litt om industriprosesser og kjemikalier når
man er i CBRN-laget.
Vandrende leksikon
Akkurat nå er de to opptatt med studiene, men de har begge tanker om
fremtiden.
– Jeg kommer til å fullføre kontrakten
i innsatsstyrken og mest sannsynlig skrive ny
kontrakt om ett år. Jeg vet også med meg selv
at jeg ikke er ferdig med Forsvaret, og vurderer
ett år permisjon fra studiene for å jobbe fulltid
i Forsvaret igjen, forteller Josefsen.
– No prioriterar eg å bli ferdig utdanna sivilingeniør. Samtidig er eg engasjert og glad for å
vere med i innsatsstyrken, poengterer Asheim.
– Eg kjem dermed til å fortsetje å vere med på
alle øvelsane dei to neste åra eg har kontrakt
for å gjere min del for at laget vårt skal bli så
bra som mogleg.
Det er i grunn bare én ting som irriterer de to
«kjemikerne».
– Veldig mange meiner at me skal vere som
eit leksikon når det gjeld kjemiske eigenskapar
til stoff. Det kan vere litt frustrerande at folk
forventar at me skal kunne alt utan å gje oss tid
til å søke opp og vurdere resultatet av kombinasjonane av stoff me får presentert.
17
Christer Matland Tvedt på vei inn i Lutvann leir etter at alarmen har gått.
Alarmøvelser tilbake
Med økende fokus på beredskap ble det nylig gjennomførte alarmøvelser ved Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 og Oslo og Akershus
heimevernsdistrikt 02. Nå blir det flere slike øvelser i Heimevernet.
Tekst: Usman Hussain Foto: Magnus B. Danielsen
14. mai gjennomførte Heimevernsstaben en
alarmøvelse for deler av ett HV-område ved
HV-11.
– Vi ville teste reaksjonsevnen for avdelingen,
og deres evne til å sette seg opp selv. Samtidig ville vi også se hvor godt distriktet og
Forsvarets logistikkorganisasjon understøttet
området, forteller kommandør Lyder Karlsen,
sjef for analyse- og evalueringsseksjonen i Heimevernsstaben.
Øvelsen ble gjennomført uten forvarsel, og
ingen i distriktet visste om dette i forkant. Ikke
engang ledelsen.
– Vi ga melding om øvelsen klokken 15.00,
og jeg er fornøyd med hvordan Kristiansund
HV-område håndterte alarmen. Vi høstet gode
erfaringer, og var fornøyd med resultatet og
hvordan de ble understøttet, smiler Karlsen.
De siste årene har det ikke vært alarmøvelser i
Heimevernet, men det skal gjennomføres flere
alarmøvelser fremover.
– Vi ønsker å teste avdelingens reaksjonsevne og interne rutiner, og vi ønsker å
forbedre Heimevernet hele tiden. Derfor
er det viktig med alarmøvelser, sier han.
18
Distriktssjef for HV-11, oberstløytnant Ivar
Hatlelid, forteller at alarmøvelsen ikke var helt
uforventet, men sier også at de ikke hadde
forutsett at det skulle skje den dagen alarmen
gikk.
- Vi satte inn en stab relativt hurtig, og så satte
vi i gang arbeidet ut ifra det planverket og de
rutinene vi har i distriktet. Det gikk rimelig knirkefritt. Selvfølgelig er det alltid småting man
ikke kan forutse, men det er det lærdom i og
det tar vi med oss, sier Hatlelid.
Alarmøvelse i Lutvann leir
11. april gjennomførte også HV-02 en alarmøvelse. I motsetning til HV-11, ble denne planlagt internt av ledelsen i HV-02 og utført av
innsatsstyrke Derby.
Under alarmøvelsen til HV-02 ble soldatene
kalt inn klokken 05.00. Ved vakten i Lutvann
leir ble soldatene møtt av fenrik Christoffer
Høiseth, som utførte kontrollsjekk.
– Det er veldig bra å få trent på oppsetning.
Vi har jo planlagt denne øvelsen en stund og
sist gang vi gjorde det var det ikke like organisert. Nå har vi gjort klart med poster og større
kontrollister. Mye av det vi gjør her er knyttet
opp mot beredskap, så det føles ikke unaturlig
å plutselig bli kalt ut, forteller Høiseth.
Mysen HV-område trente i sitt eget lokalsamfunn, her ble de utfordret med en sanitetscase.
Hjemme igjen
Forbedre beredskap
Sjef for innsatsstyrke Derby, major Knut Skrede, forteller at øvelsen er lagt opp for å teste
enhetens styrkeoppsetningsplan. Det er viktig
for å kunne evaluere styrkens reaksjonsevne,
og for å bedre de rutinene som er satt opp.
– Hele styrken har kort reaksjonstid, men det
går vesentlig fortere når vi har rutinene våre på
stell. Intensjonen med innsatsstyrken er at vi
skal være så godt trent at vi kan sette oss opp
hurtig. Slik at områdestrukturen kan få mer tid
til å sette seg opp, og vi kan dra på oppdrag
fortest mulig, tilføyer Skrede.
Områdestrukturen observerer
Områdestrukturen skal være klar til å avløse
innsatsstyrken så fort den er mobilisert.
Nestkommanderende i Groruddalen HV-område, løytnant Nest, var til stede under øvelsen
og observerte. Han mener det er viktig å se
hvordan innsatsstyrken fungerer, slik at man
kan utbedre rutinene for overtagelse av objekter.
– Innsatsstyrken vil være de som er på plass
først. Derfor er det viktig for oss nå å se hvordan de gjør det, for å kunne koordinere våre
planer opp mot deres og få finstemt dem, avslutter Nest.
Mysen HV-område har vært gjemt for lokalmiljøet i
snart ti år, men nylig kunne områdesjef Geir Frydenlund endelig innkalle sine 120 soldater til lokal trening.
Tekst og foto: Børge Sandnes
– Da jeg satt i forsvarskomiteen og arbeidet
med å få på plass en ny langtidsplan, måtte jeg
også arbeide iherdig for å overbevise ledelsen
i mitt eget parti om viktigheten av et forsvar
som var hensiktsmessig, men som også krevde mange ressurser, forklarer Øye, som også
var til stede denne dagen.
– Dette er en øvelse vi har gledet oss til. Vi har
jo ikke vært synlige i lokalsamfunnet siden
øvelsen i 2004, forklarer Frydenlund, som hadde lagt årets øvelse lokalt til Hærland i Østfold.
område representert ved områdesjef kaptein
Ståle Frøshaug. Askim og Mysen har et tett
samarbeid over områdegrensene.
Lokalt
– Vår målsetting kan gjennomføres gjennom
trening både lokalt og sentralt. De tilbakemeldingene jeg har fått i ettertid tyder på at leksjonene vi la opp til, var vel så spennende som
i en militærleir. Mange soldater har uttrykt at
de synes det har vært bedre å trene lokalt, noe
som er i tråd med HVs grunntanke, forklarer
Frydenlund.
– Jeg tror HV har funnet sin rolle. Det er viktig
å være klar over at det finnes krefter i Forsvaret
som mener vi ikke trenger dagens HV. Det er
jeg helt uenig i. Dersom vi fjerner den delen
som er helt nede ved grasrota, og er synlige
overfor lokalbefolkningen slik dere har vist her,
tror jeg det kan gå på bekostning av forsvarsviljen i befolkningen, legger hun til.
Tidligere nestleder i forsvarskomiteen, Signe
Øye (Ap), har gjennom mange år hatt et personlig engasjement for HV. Gjennom arbeidet
med langtidsplanen for Forsvaret og HVs fremtidige form, har hun arbeidet for at HV skal få
en sterkere rolle i Forsvaret.
Øye mener at HVs jobb og lokalkunnskap er
svært viktig sett i lys av aktualiseringen av krisehåndtering etter 22. juli.
I år kunne både Frydenlund og mannskapene
glede seg over å være tilbake der de hører
hjemme. I lokalmiljøet.
– Vi har blitt lagt merke til i lokalmiljøet. Vi har
opplevd en positiv oppmerksomhet, noe vi
ikke hadde fått om vi hadde lagt treningen til
en lukket leir, forklarer Frydenlund.
Mysen markerte også sin tilstedeværelse ved
å invitere flere representanter fra kommunene
området skal samarbeide med. Flere ordførere
fra kommunene som Mysen HV-område omfatter møtte opp til en grundig gjennomgang
av dagens HV. I tillegg var også Askim HV-
Målsetting
Til tross for at hun forlot Stortinget og forsvarskomiteen, følger hun nøye med på hva som
skjer med dagens forsvar. HV har på en måte
blitt hennes hjertebarn.
– HV må bli en mye sterkere del av beredskapen, slår hun fast.
19
Objektsikring med stort hell
Enklere logistikk
Heimevernets egenart er
et svært godt utgangspunkt for å lykkes med
sivil objektsikring.
Tekst: Nils Bernt Rinde Foto: Steffen S. Hanssen
Steffen Skogland er HMS-sjef på prosesseringsanlegget Kårstø på Haugalandet,
og fungerende nestkommanderende i
heimevernsområdet med samme navn. Siden
2006 har Skogland jobbet ved anlegget hvor
Gassco er operatør, og Statoil har ansvaret
for teknisk drift. Som HMS-sjef på det store
prosesseringsanlegget er han ansvarlig for
den daglige sikringen på Kårstø-anlegget. NKen, som har fartstid i Heimevernet siden 1990,
ser store synergier av samtrening med både
Heimevernet og politiet.
– Man opererer med et grunnsikringsnivå på
anlegget og har planverk for hevet sikring. Det
er planer som er utarbeidet i samarbeid med
relevante aktører som Heimevernet og politi.
Å ha personell på anlegget som også er en
del av det lokale Heimevernet, er et viktig bindeledd. Kunnskapen de har fra prosedyrene
på innsiden av objektet, i kombinasjon med
handlingsmønster ved en trusselsituasjon,
gjør oss i stor grad bevisst på hvilken kapasitet
man rår over, sier Skogland.
Men HMS-sjefen er tindende klar i sin oppfatning:
– Det er avgjørende viktig å trene, slik at man
får felles forståelse av grensesnitt. Statoil stiller seg derfor meget positiv til å legge til rette
for øvelse sammen med eksterne sikkerhetsforvaltere for å utnytte ressursene på best
Steffen Skogland er HMS-sjef ved prosesseringsanlegget på Kårstø og fungerende
nestkommanderende i Kårstø heimevernsområde i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt. Han mener Heimevernets egenart er et svært godt utgangspunkt for å lykkes med
sivil objektsikring.
mulig måte. Skogland registrerer økt fokus på
sikring av installasjoner etter terroraksjonene
22.7. og In Amenas.
– Klimaet for samtrening er godt, og man ser
verdien av samvirke. Statoil har stort fokus på
sikkerhet.
Da Skogland fikk innkallingen fra Agder
og Rogaland heimevernsdistrikt til øvelse
Haugaland, så han straks muligheten for relevant trening.
bare gode opplevelser, kanskje spesielt fordi
man merker at mannskapene har en god
forståelse for rutiner og virksomhet inne på
anlegget. Det er her koblingen mellom sivilmilitær kompetanse hos Heimevernets mannskaper er ekstra nyttig, sier han, og legger til:
– Vi ser at det er uhyre viktig å trene på slike
oppdrag. Det nytter ikke med gode planer
om man ikke får trent på oppdragsløsning.
At alle kjenner sin rolle, er kritisk viktig. Derfor
må samspill og grensesnitt være gjenstand for
kontinuerlig trening, sier Steffen Skogland.
– Tilbakemeldingene fra Statoil indikerer også
GLIMT FRA ØVELSEN
Viviann Knutsen på Smidjeberget fikk hele
Karmøy heimevernsområde som nærmeste
nabo under øvelse Haugalandet. Hun viste
stor omsorg for de grønnkledde, og disket
blant annet opp med nystekte vafler i fleng til
heimevernsmannskapene. Jan Petter Haavik
(t.v.) og Aleksander Grieg satte stor pris på
ekstraservicen fra Knutsen. – Hun er helt
fantastisk, og har til og med sørget for å slå
jordet hvor vi har etablert leirplass. Vi er veldig
takknemlige, sier Haavik.
20
Arild Havnen (t.v.), Eirik Jåtten, Elise Strømseth og Linus Kalltveit fra sanitetstroppen
til Agder og Rogaland stabsområde sjekker
utstyr før de skal ut på oppdrag. De var under
øvelse Haugalandet forlagt strategisk midt i
øvingsteigen.
Troppsjef Rolf Meisner(tv), Politiets sjef for
UEH-enheten , Tore Frøyland Jensen (th),
sammen med innsatsstyrkesjef for OspreyVarg, major Thomas Vikeså.
Les mer om øvelsen på hv.forsvaret.no og se flere bilder
på vår facebook.com/heimevernet
Lagerbetjent Øyvind Fjeldberg fra FLO fyller tanken på HVs kjøretøy.
Mens Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 og
politiet sikret og beskyttet oljeinfrastrukturen på
øvelse Haugalandet, testet Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ut et nytt logistikkonsept.
Tekst og foto:: Steffen S. Hanssen
Det nye konseptet går ut på å etterforsyne HVdistrikter på en mer effektiv måte. Det gjøres
med at forhåndspakkede containere med forsyninger forflyttes av sivile sjåfører med egne
lastebiler. Det sørger for en hurtig og svært
mobil etterforsyningsløsning for soldatene. En
ferdigpakket container inneholder alt fra proviant og PBU til drivstoff og reservedeler.
Petter Jansen, sjef for FLO, var på øvelsen i to
dager. Han var med for å høre tilbakemeldinger på det nye logistikkonseptet, samt møte
sine ansatte. Jansen fikk gode tilbakemeldinger, spesielt fra HV-soldatene. Selv trekker Jansen frem HV-ledelsens evne til å tenke nytt.
– Heimevernets toppledere ved GIHV og
stabssjef har vært fremtidsrettet og har jobbet
hardt for å få testet dette konseptet skikkelig,
og skal ha mye av æren for at det nå blir gjennomført. Dette er et samarbeid jeg og mine
kollegaer i FLO setter svært høyt, forteller en
stolt Petter Jansen.
Han forteller videre at kombinasjonen mellom presis militær styring og profesjonell og
kvalitetssikker privat transportkapasitet, er en
god kombinasjon. – Med forsvarssjefens krav
til reaksjonstid i HV, er det naturlig at man ser
på hvordan man kan støtte seg på kapasiteter
i det sivile samfunnet, sier Jansen. Ved å bruke
sivile kapasiteter i nærområdet, øker også reaksjonstiden til HV betraktelig.
Ole Eilertsen er den i HV-staben som har hatt
hovedansvaret for logistikken i Heimevernet
under øvelsen.
– Det har krevd mye forberedelse, men
logistikkmessig har det gått veldig bra. FLO
har levert det de skulle til riktig tid og sted, sier
Eilertsen.
Det nye logistikkonseptet ser ut til å ha en lys
framtid. Nå skal en rapport fra øvelse Haugalandet gjennomgås for å se etter eventuelle
justeringer som må gjøres, men Eilertsen er
ikke i tvil.
– Det nye konseptet er kommet for å bli, avslutter han.
Per Erik Skjold-Ødegaard er nestkommanderende i Karmsund utrykningsområde. Han
hyller det nye logistikkonseptet, og gir containersystemet mye av æren for knirkefritt innrykk.
– For første gang kan en si at innrykket gikk
helt knirkefritt. Vi fikk utstyr i containere satt
strategisk ved kommandoplass. Så kom det
FLO-personell og sørget for at mannskapers
våpen og utrustning ble sjekket og komplettert. Før har dette vært en akilleshæl med mye
venting og dødtid. Nå tok det bare noen få
timer fra soldatene ankom til alt var unnagjort.
Helt fantastisk, mener Skjold-Ødegaard
√ Fakta om ØVELsEn
Cirka 1400 befal og soldater fra distriktsstaben, stabsområde, innsatsstyrke
Osprey-Varg og fire heimevernsområder,
deltok på øvelsen. Ytterligere ett område
stilte med personell til markørstyrkene.
Øvelsen fant sted i Haugesund, Karmøy
og Tysvær. Sikring og beskyttelse av
oljeinfrastruktur, herunder prosessanlegget på Kårstø med tilhørende
infrastruktur rundt i området, ble sentrale
momenter under årets øvelse.
– Vi la stor vekt på samvirke med
objekteiere og politiet. Overtakelse av
objekt fra politiet og bistand til politiets
operasjoner var noe som stod sentralt,
sier major i HV-08, Tore Bjørheim.
21
t
e
g
n
i
t
r
o
t
S
a
r
f
»
i
r
«F
– Når jeg er med på å kommandere andre ut på øvelser
og i førstegangstjeneste, bør jeg bli med selv, smilte
stortingsrepresentant for Kristelig folkeparti (KrF),
Kjell Ingolf Ropstad, da han var på sin første øvelse i
Heimevernet.
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen,
Ropstad er veldig fornøyd med det han har
sett av Heimevernet, og selv om han skulle bli
statsminister, ville han ikke gjort noen store
endringer.
– Jeg liker HV som det er og det ønsker jeg
å videreføre. Som statsminister blir man ekstremt travel og jeg kunne ikke deltatt på så
mange øvelser, så da måtte jeg ha passet på
å ikke gitt for mye penger, smiler Ropstad
lurt.
Tidspunktet for øvelsen passet dårlig i kalenderen, men likevel syntes Ropstad det var
viktig å delta.
– Sånn er det for alle soldater, man må gjøre
det beste ut av det og håpe det blir meningsfylt og lærerikt, sier Ropstad.
Allerede som 18-åring ble Ropstad valgt inn i
kommunestyret og på fylkestinget. Det åpnet
for mange nye muligheter.
– Jeg ble ungdomskandidat og nummer to
på listen for å komme på Stortinget i 2005.
Da jeg flyttet til Oslo for å studere juss og
økonomi, ble jeg veldig aktiv i Kristelig
folkepartis ungdom (KrFu) og i 2007 ble
jeg leder. I 2009 ble det en ledig plass
22
på Stortinget, og KrF satset på meg, forteller
Ropstad.
Positiv
Stortingsrepresentanten legger ikke skjul på at
hans første HV-trening føltes som et lengre
bedriftsbesøk der han så på hva ressursene
ble brukt til. Etter øvelsen var han positiv, og i
det han beskriver som intensive
dager har han deltatt
på skytetrening,
skredsøkekurs og
en lengre snøskutertur.
– Jeg er sliten,
konkluderer Ropstad.
Han har alltid
vært tilhenger
av Heimevernet.
– Hvis de fleste kjenner noen som er i
Forsvaret gjennom HV, blir
det mye mer
allment og
mindre
skrem-
mende. Det er en
veldig god måte
å sikre beredskap
på, sier 27-åringen.
Stort utbytte
Selv om hverdagen
hans for det meste består av å lese og lytte, får
Ropstad stort utbytte av
det han lærer i Heimevernet. HV er en betydelig økonomisk post på statsbudsjettet, så et ekstra innblikk
kommer alltid godt med. I tillegg er han er en ivrig jeger
og glad i å være ute i naturen,
og han har derfor stor glede
av skytetrening og feltøvelser.
– Det er nok positivt for både
KrF og Heimevernet at jeg er
i områdestrukturen. Jeg har
fått mange gode innspill til saker folk vil få bedre ordninger
på. Jeg ser hva områdesoldatene ønsker, og
jeg får mer bakgrunnsinformasjon i beslutningen av saker angående Heimevernet. I tillegg får jeg innblikk i lokale saker og det er
alltid nyttig. Det blir litt som å være lenge på
stand, smiler Ropstad.
Viktig med samarbeid
– Den største likheten mellom en dag på Stortinget og Heimevernet er at man ikke vet hva
som skjer neste dag eller rundt neste sving.
Både under HV-trening og på Stortinget er
det mange prøvelser. Hvis det er noe man bør
mestre begge steder, så er det samarbeid, sier
Ropstad.
Ropstad er veldig fornøyd med det han har
sett av Heimevernet, og selv om han skulle bli
statsminister, ville han ikke gjort noen store
endringer.
– Jeg liker HV som det er og det ønsker jeg å videreføre. Som statsminister blir man ekstremt
travel og jeg kunne ikke deltatt på så mange
øvelser, så da måtte jeg ha passet på å ikke gitt
for mye penger, smiler Ropstad lurt.
23
23
«Skrur» inn skuddet
På en skytebane er det mye som kan gå galt, derfor er
skytebanelederens jobb med å opprettholde sikkerheten, veldig viktig.
√ sYtEBanEinstRuks:
Tekst og foto: Åsmund K. Dæhlen
– Vi driller på vanlig gjennomgang, forklarer
hva som skal foregå og hva slags ordre som
skal komme. Dette gjør vi slik at det ikke kommer som noen overraskelse for soldatene.
Som skytebaneleder tilstreber jeg å holde en
ryddig standplass slik at alle vet hvor ting er, og
hvilken retning piper skal peke, forklarer skytebaneleder Roger Lien under HV-05s trening i
slutten av april.
Nestkommanderende i Lillehammer heimevernsområde, løytnant Geir Olsen, hadde et
stort fokus på at befalet måtte tilegne seg
bredere kompetanse.
Roger Lien.
– Vi prøver en ny modell hvor vi rokerer på befalet for å få en bredere og bedre kompetanse.
Det er ikke soldatene det står på når det
gjelder forbedring, de er allerede veldig gode.
Det er oss befalet som må vise initiativ og motivere soldatene, forteller Olsen.
– Mange av de som er inne nå har ikke skutt
på mange år, men nivået er overraskende bra.
Soldatene er motiverte og jobber virkelig med
å få det til, de brenner ikke bare av skuddene.
Jeg ser at de tilstreber å skyte bedre, og vi har
«skrudd» mange inn i blinken i dag, informerer
skytebanelederen.
Enhver skytebane, sivil eller militær, skal
ha en «skytebaneinstruks» som fastslår
regelverket, ansvarsforhold og gjennomføringen av skyting. I Forsvaret gjelder
dessuten «Sikkerhetsreglementet for Forsvaret» (DU-2.1). Det er skytebanelederen
som ser til at regler og sikkerhet blir
ivaretatt.
For å opprettholde sikkerheten skal
alle militære skytebaner ha et ambulansekjøretøy, båre, to ulltepper, sanitetsmateriell og en tilgjengelig sjåfør som
ikke skyter.
«Nytt blod»
De nytilførte i HV-05 blir kledd opp på dag én, og
allerede på dag to er det rett på øvelse med resten av
området de skal være en del av.
Tekst og foto: Åsmund K. Dæhlen
Det er fem år siden sist Lillehammer HV-område var inne til trening, og på fem år er det
mye som har forandret seg. – Distriktet prøver
å få soldatene raskest mulig i gang og inn i
tjenesten. Tidligere har vi sendt hjem de nytilførte etter oppkledningsøvelsen, men denne
gangen setter vi dem rett i stilling og ut på
øvelse med de andre i området, informerer
Per-Ivar Norman, sjef for Opplandske heimevernsdistrikt 05.
Jyplinger
Blant de nye soldatene var Kenneth Johansen
og Daniel Nøss fra Lillehammer HV-område.
– Oppkledningen og øvelsen har gått ganske
24
smertefritt. Det har gått slag i slag siden vi
kom, forteller Kenneth Johansen, administrasjonsassistent for områdestaben. – For min del
har det vært en del venting, men det er ikke
annet å regne med i militæret. Det er mange
folk som skal på plass, sier Daniel Nøss, som er
soldat i tropp én, lag fire.
– Som nytilført var jeg litt spent på hvordan vi
ble tatt imot av de andre siden det er mange
som har vært i området i 10–15 år, og så kommer det sånne «jyplinger» som oss. Men alle
har hatt noe å prate om og det har ikke vært
noe problem å forholde seg til hverandre uansett hvor lenge vi har vært med, forteller Nøss.
Rune Olsen (foran) og Odd Erik Holden legger på sandsekker for å holde vannet borte fra Rådhuset.
HV bidro under flommen
Under flommen som herjet Østlandwet i mai fikk hele
HV-05 beskjed om å være klare til å rykke ut. I Valdres
ble det en realitet og to tropper ble kalt ut for å bistå
politi og Sivilforsvaret.
Tekst: Kristoffer Arnesen Foto: Magnus B. Danielsen
Sjokk
Hverken Nøss eller Johansen var klar over at
innkalling til heimevernsøvelse skulle dukke
opp i postkassa i år. – Innkallingen til øvelsen
kom som et lite sjokk! forteller en lattermild Johansen. – Jeg trodde jeg skulle få litt lengre tid,
kanskje 5–6 år før jeg ble innkalt, så det kom
litt brått på, forklarer Nøss.
Motivasjon
- Utfordringen med denne øvelsen er at det er
fem år siden sist disse områdene var inne. Derfor er det viktig å ha et velsmurt apparat, slik
at soldatene føler de kan bidra og ikke kaster
bort tid. Under distriktssjefens time får jeg
også muligheten til å skape motivasjon, lyst og
vilje til å være en del av Heimevernet, forklarer
distriktssjef for HV-05 Per-Ivar Norman.
– Staben og befalet har vært veldig flinke til å
ta oss imot og informere oss. Så lenge befalet
holder motivasjonen oppe så smitter det over
på soldatene. Jeg ble positivt overrasket, avslutter Kenneth Johansen.
– Vi fikk ordre fra distriktssjefen, Per Ivar Nordman, om å kalle ut rundt 50 soldater. Så vi kalte
ut to tropper og møttes på Fagernes, sier områdesjef i Valdres heimevernsområde, kaptein
Tom Nybråten.
En tropp ble plassert på E16 for å bistå politiet med vakt og sikring etter at det hadde
gått to jordras der. Den andre troppen bisto
sivilforsvaret med flomsikring bak rådhuset i
Fagernes.
– I kjelleren på rådhuset ligger det kritiske
punktet. Der er det et viktig IT-rom som ikke
må stå under vann, men det har vi hatt god
kontroll på. Vi har stablet sandsekker, og vi har
hatt patruljer på vakt hele døgnet, forteller Nybråten.
Samarbeidet med politiet har vært viktig under flomarbeidet. Det har fungert meget bra
skal vi tro områdesjefen.
– De har vært hjelpsomme og gitt oss klare beskjeder på hva vi skal gjøre. Så både samarbeidet med politiet, sivilforsvaret og den lokale
kriseledelsen har gått smertefritt. Vi har vært i
møte kontinuerlig for å følge opp og komme
med vårt bidrag til lokalsamfunnet.
Nybråten kan også informere om at soldatene
har vært positive på tross av kort varsel.
– Soldatene er alltid positive når det gjelder
paragraf 13-oppdrag. Da vet de at det er de
siviles liv og verdier som skal beskyttes. De har
kastet seg uti det, selv om de kanskje har andre
ting de skulle ha gjort. Så jeg er meget godt
fornøyd med mannskapet. På E16 i Aurdal står
Øystein Christiansen og Asbjørn Hamre langs
veien og dirigerer trafikken. De er begge fra
Valdres HV-område.
– Vår jobb her er å sikre området. Vi står tre
og tre timer om gangen, og regulerer trafikken på den måten at bare én og én kolonne
med biler kjører om gangen. På grunn av de
to jordrasene vi har hatt her er det høy risiko,
forklarer Christiansen. Han ser nytteverdien i
det de gjør.
– Det er ofte vi gjør ting vi egentlig ikke skjønner hvorfor vi gjør, men dette er jo relevant. Vi
ser at jobben vi gjør nytter, fortsetter han.
Fri fra jobb er ikke alltid like enkelt å ordne.
Taxisjåfør Ronny Andre Bakken trodde at han
bare skulle være ute noen timer da han fikk
telefonen.
– Vi fikk beskjed om å ta med oss regntøy og
gummistøvler, og trodde bare det skulle vare
noen få timer. Så fikk vi en kontrabeskjed klokken ti på kvelden, og da hadde jeg allerede
fortalt arbeidsgiveren min at jeg kom tilbake
dagen etterpå. Da fikk jeg et problem, men
det lot seg løse denne gangen, forklarer han.
På tross av misforståelsene er han enig i at det
er fint å hjelpe sivilbefolkningen.
– Det er fint å kunne bidra.!
25
Kirkenes–Kvalsund
Minutt for minutt
Et humoristisk skråblikk
I forbindelse med øvelse i Hammerfest forflyttet 120 HV-soldater seg fra
Kirkenes til Kvalsund på tre dager.
Tekst og foto: Kristoffer Arnesen
Dag 1
Kl. 14.50: Det gjøres klart til avreise fra Kirkenes. To busser skal frakte soldatene helt til Garnisonen i Porsanger (GP), en tur på cirka fem
timer.
– Det blir litt styr når man skal forflytte 120 soldater så langt, forklarer en småstressa Steinar
Gilberg, områdesjef i HV-17. – Kor e den brune
dokumentmappa mi!?
15.15: Middag, fiskekaker.
16.00: Alle er godt plassert i bussene, og vi
ruller av gårde.
– Så trangt det er her, klager Tor Inge Ringfoss
og setter seg bakerst.
– Ble det for mange fiskekaker siden det er så
trangt? spør Stig Anthi.
– Nei. Det har vært trangt i mange år, svarer
Ringfoss.
17.50: Stopp ved Tana bru, eller «et veikryss»
som en HV-soldat så pent kaller det. Rema
1000 ligger i nærheten, og omsetningen må
ha gått i taket etter at to busslaster med HVsoldater rant inn.
– Æ skreiv på Facebook at vi var ved Tana bru,
spøker en soldat som tydeligvis har fått beskjed om ikke å poste noe på sosiale medier.
Vi er heldige med været på turen. Sola skinner gjennom bussrutene og folk leser, sover,
konverserer og fingrer med mobilen. Hjulene
ruller videre mot GP.
20.30: Pause i Karasjok. Denne gangen er det
Coop Prix som får til ekstra sylte på årets julebord. – Karasjok er en rundkjøring, kommer
det fra samme soldat som kalte Tana bru et
veikryss.
– Savner vi noen? spør en bekymret sjåfør før
vi skal dra videre.
– Du må ikke spørre om vi savner noen, men
om vi mangler noen! smeller det bakfra.
21.25: Bussene ankommer Garnisonen i Porsanger. Her skal soldatene tilbringe to netter.
21.50: Undertegnede havner på rom med
fire trivelige karer. Rolf Mikkelsen, Bjørn Tore
Myrseth, Lars Torbjørn Johansen og Endre Taraldsen.
– No må dere husk på sengestrekken karer,
26
sier Mikkelsen. – Æ skal kunne slippe en 5-er
på senga så spretter den opp igjen!
har vært har det vært vestlandslefse i nærheten. Hvor mange har dem egentlig?
21.53: Endre kommer på rommet. Han har
med seg mer lefse.
22.10: På hjul med Dag Otto på TV 2. Så er det
natta. Revelje er visstnok 06.00 dagen derpå.
Soldatene tilbringer flere timer på skytebanen,
det blir skutt med AG3.
22.30: Det er på tide å ta natta. I morgen er
det faktisk opp å stå 06.00.
Dag 2
15.00: Det er duket for OP-kurs.
Dag 3
16.00: Middag. Kjøttkaker, med eplekake
til dessert. Rundt bordet får jeg svar på hvor
mange vestlandslefser det er her.
06.10: Opp å stå. I dag skal soldatene videre
i buss til Kvalsund, hvor de skal sove i telt til
neste dag. Oppdraget er å avpatruljere veiaksene mellom Kvalsund og Skaidi.
07.30: Vi våkner. Alle har forsovet seg, det var
jo ingen som kom for å vekke oss.
07.45: Frokosten er over, men siden det ifølge
Johansen har skjedd en «misforståelse» får vi
spist litt allikevel. Vinterleksjonen er allerede i
gang.
09.15: Oppstilling. Soldatene står fint oppstilt
utenfor «Hotell Rocca», som kasernen ble kalt.
Det er straks på tide å ta turen til skytebanen.
– Jeg har bestilt 1800 lefser til øvelsen! Det
kan du skrive i det bladet ditt, sier områdesjef
Steinar Gilberg, tydelig fornøyd med investeringen.
17.30: Patruljetjeneste.
10.00: Jeg hopper inn i en MB som skal til
skytebanen. – Kordan funker denne? spør
sjåføren retorisk, han har aldri kjørt en MB før.
Skytebanen skal visstnok bare ligge fem minutter unna.
19.00: Dagsrevyen.
10.30: Vi finner endelig skytebanen etter å ha
vært på sightseeing over hele Porsangermoen.
Det slår meg at også her går soldatene rundt
og tygger på vestlandslefse. Uansett hvor jeg
Det er på tide å trekke opp på rommet. Der
sitter gutta godt plassert allerede. Alle utenom
Endre. På bordet ligger det nok vestlandslefse
til å fø et u-land.
20.00: Sosialt. Det er grilling utenfor Hotell
Rocca. Hamburgere og potetsalat. – Kun seks
burgere på hver! roper mannen bak grillen.
– Får æ nok kaffe og lefse så går det nok greit,
svarer Johansen på spørsmål om han er klar for
en natt i felt.
07.00: Frokosten er over. Mikkelsen og
Johansen går ut for å finne ut av hva de skal
gjøre.
07.15: – No vet vi hva vi skal gjøre, sier Johansen og kommer inn på rommet. – Vi skal legge
oss her og vente til 09.00, da kommer bussen.
Du kan tro gutta var blide.
– No begynner håret å få riktig konsistens her,
sier Mikkelsen og drar hånda gjennom manken.
09.00: Avreise til Lakselv. På veien kjører vi forbi noe som kalles «MC Cafeen». Gratis for de på
sykkel, blodpris for alle andre, får jeg forklart.
11.00: Framme ved Kvalsund. Sekker lines
og telt settes opp. Campen etableres utenfor Kvalsundhallen, etter avtale med driftssjef
Johnny Stenersen. Her har soldatene blant
annet tilgang til innendørs toalett i tillegg til
ferdig måka område. HV-17 retter en stor takk
til ham.
Under feltøvelsen drev soldatene overvåking
og kontroll. Her inngikk patruljevirksomhet
og OP-tjeneste. Lotteforeningen stilte med
markører som utfordret soldatene. De prøvde
så godt de kunne å få tak i informasjon, men
soldatene holdt tett. En sanitetscase ble også
satt opp.
Dette var det siste soldatene gjorde på
øvelsen, og områdesjef Gilberg var fornøyd
med innsatsen.
– De løste det meget bra, og gjorde alt som de
skulle. Feltøvelsen er kanskje det jeg ble mest
fornøyd med, supplerte han i etterkant.
27
Øvelse i Hammerfest
Fra 6. til 11. april øvde Heimevernet til lands og til vanns på og
rundt Melkøya i Hammerfest.
Tekst: Kristoffer Arnesen
Rundt 400 soldater deltok på øvelsen, som var
en samvirkeøvelse mellom noen av land- og
sjødelene til Heimevernet i Finnmark. Blant
deltagerne var Vest-Finnmark Sjøheimevernområde (SHV), dykkertropp og kystmeldepost
fra SHV i nord sin innsatsstyrke Anklet, to innleide hurtiggående fartøy som voktet sjøsiden
av gassanlegget, HV-17s utrykningsområde fra
Øst-Finnmark, samt HV-17 sitt område «Snøhvit».
Under øvelsen ble det trent på skyting, sanitet,
bruk av samband, maktanvendelse og samhandling mellom de deltakende avdelingene.
Øvelser som denne er vitale da det er en viktig
prioritet for HV å beskytte Norges strategisk
viktige olje- og gassinstallasjoner i kystsonen.
«PØLLE»
Paul Olav Røsbø er til daglig assisterende fylkeslege i
Finnmark fylkeskommune, men på heimevernsøvelse
er han skipssjef på båten Tya.
Tekst og foto: Åsmund K. Dæhlen
Om bord på den lille (50 fot), men romslige
passasjerbåten fordeler skipssjefen arbeidsoppgaver til mannskapet. I hånden har han
en stor hvit kaffekopp med det fengende
kallenavnet «Pølle» på. Det er tidlig i april
og Sjøheimevernet og Finnmark heimevernsdistrikt 17 har øvelse i Hammerfest.
Lege og skipssjef
Skipssjefen er utdannet lege og jobber som
assisterende fylkeslege i Finnmark fylkeskommune. Stillingen som skipssjef i SHV har han
på grunnlag av sin sivile styrmannsutdanning,
førstegangstjeneste i kystvakta og kystvaktlinjas befalsutdanning.
– Da jeg var inne til førstegangstjeneste så jeg
hvor bra befalet taklet vanskelige situasjoner.
Jeg tenkte at man nødvendigvis ikke trenger
å være en født leder, men at det er noe man
kan lære seg, og jeg søkte derfor kystvaktens
befalsskole, forklarer Pølle.
I Heimevernet er det vanlig at legeutdannede
soldater får legestillinger. – Jaså, du har funnet ut at jeg er lege. Jeg prøver å holde det
hemmelig, fleiper Røsbø. – Jeg prøver alltid å
utfordre meg selv. Dessuten har jeg ikke veldig
militære holdninger, som lege ville jeg vært
løytnant, og da vil jeg heller være skipssjef og
fenrik, forteller han.
Landsfarer
«Pølle» er opprinnelig fra den lille bygda Tyssedal, drøye ti mil utenfor Bergen. De siste
årene har han vært lege i Norges nordligste
fylke Finnmark. Tursekken hans er nesten like
tung som Lars Monsens med trivsel og ferder
i norsk natur. I 2006 startet han en seks måneders ekspedisjon fra Lindesnes i sør til Kirkenes
i nord, helt alene. Selv da var ikke motivasjon
et problem, snarere tvert imot.
28
– Motivasjonen var å være lenge på tur uten
stramme «ekspedisjonsrammer» som tidsfaktor og økonomi. Det skulle ta den tiden det
tok. Og slik ble det. Det var nok enkelte dager
hvor motivasjonen ikke var helt på topp, men
å gi seg var aldri et tema. Det var godt å fordele turen på forskjellige fremkomstmetoder,
og anledningen til å se alt fra høyfjellet og
dype skoger til kysten i Nord-Norge. Livet
på langtur er mye enklere enn hverdagslivet, sier han.
Eksklusiv treningsarena
Jacob Kulseng Hansen hjelper en av
dykkerne om bord i båten under et av
dykkene i løpet av øvelsen. Foto: Marthe
Brendefur
Sjøheimevernets innsatsstyrke
Waxwing fikk trent alle sine
elementer på hurtigruteskipet
MS Finnmarken.
Tekst og foto: Rune Haarstad
Bordingstroppen søkte gjennom skipet etter to mistenkelige personer. Funn om bord
gjorde at CRBN-kapasiteter fra Sivilforsvaret
ble bedt om å støtte.
Dykkertroppen søkte gjennom hele skroget
på jakt etter eksplosiver.
I markørspillet var det også lagt opp til at bordingstroppen fikk en skadet operatør. Sanitetslaget måtte derfor ankomme med SHV Halten
for å evakuere vedkommende. Saniteten fikk
da trent på evakuering av pasient om bord på
skipet, gjennom trange skott og luker, frem til
pasienten ble låret ned på flerbruksfartøyet
som lå skutelangs med MS Finnmarken.
Den skadde låres til SHV Halten for videre transport.
Loppa
Røsbø har tidligere jobbet som
kommunelege i Loppa kommune
på legeskyssbåten Tya. Det er faktisk
samme båt og mannskap som ble
brukt under øvelsen i Hammerfest.
– Tya brukes vanligvis til å frakte alt
fra prester og leger til håndverkere
ut til bebodde øyer i Loppa kommune, forteller reder av fartøyet, Mats
Martinsen.
Helsport Dette er et ekstremt lett 3- personers
Fjellheimen telt som gir god plass i volum og høyde.
Superlight Superlette stoffer og smarte detaljer holder
vekten nede på 1,85 kg totalt.
Linken til Heimevernet
I 2009 gjennomførte en klasse fra Heimevernets befalsskole en 150 kilometer lang skimarsj
fra den gamle befalsskolen på Værnes i NordTrøndelag til Garnisonen i Porsanger (GP) i
Finnmark. Deltagerne var utsatt for sykdom,
skader og utmattelse.
– Jeg var litt lei av å jobbe på legebåten og tok
sjansen på å bli med Heimevernets befalsskole
på den tre måneder lange marsjen til GP. Jeg
fikk bli med på bakgrunn av min friluftserfaring og legeutdanning. Når jeg kom frem til GP
viste det seg at de da manglet en garnisonslege, de hadde kun en sykepleier, så da søkte
jeg på jobben, avslutter han.
Helsport Ringstind Superlight 1-2 er utviklet for de som
Ringstind ønsker et ekstremt lett telt med plass til 1-2
Superlight personer. Teltet veier kun 940 gram komplett inklusive stenger, plugger og barduner.
Les mer om teltene og annet turutstyr fra Helsport på
www.equipnorshop.no
29
Verneplikt og fysisk kapasitet
Avstand: Arne Rauø noterer avstanden på ulike mål.
Med hjerte for å forsvare
– Tyskerne angrep hjemstedet mitt da jeg var tre år
gammel. Opplevelsene påvirket meg kraftig og har gitt
meg en lengsel etter å forsvare landet mitt, sier Arne
Rauø, medlem av Romerike HV-veteraner.
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen
Heimevernets veteraner fra Romerike og
Landskrona i Sverige møtes hvert år for å konkurrere i militære grener. Pensjonerte og noen
yngre HV-soldater møtes i godt kameratskap
for å dele erfaringer og kunnskaper med hverandre. Arne Rauø er eldste deltager med sine
75 år. Gjennom hele livet har han kjempet for
fedrelandet.
Engasjert
– Kirken på hjemstedet mitt ble brent ned av
tyskerne under krigen. Det var en plass hvor vi
kunne søke tilflukt fra krigen, men så ble den
borte. Det er eneste gang jeg kan huske at jeg
har grått, forteller Rauø.
Opplevelsene fra krigen var helt avgjørende
for beslutningen Rauø tok da han engasjerte
seg i det norske Forsvaret. Over 30 år etter han
ble pensjonert fra soldattilværelsen, er 75-åringen veldig aktiv og en ildsjel for Heimevernet
å regne. – Det er viktig å ta vare på Forsvarets
intensjoner og det de står for, sier Rauø.
Ressursstøtte
Romerike HV-veteraner slet lenge med økonomiske problemer. Penger til gjennomføringen
av vennetreffet med svenskene ble skaffet
gjennom dugnader med søppelplukking og
deltidsjobber på bingo. Nå har HV-02 fått opp
øynene for viktigheten av arbeidet med HVveteranene. Under årets vennetreff deltok sjef
for HV-02, Per Olav Vaagland, under banketten
for å markere distriktets bidrag med ressurser
til foreningen.
– Motivasjonen er på topp igjen etter vi har
fått nye ressurser. Rekrutteringen vil gå lettere
Laget fra venstre: Kjetil Edvardsen, Bjørn Halvorsen, Arne Rauø,
Hallvard Skaarer og Frode Løvlie.
30
og vi vil se en positiv utvikling for veteranforeningen. Jeg håper det er flere som begynner
å bry seg etter hvert, sier en engasjert Rauø.
Samhold
– Det beste med konkurransene har vært samholdet med svenskene og det å bli kjent med
gutta fra Tysklandsbrigaden som var med tidligere. Jeg gleder meg til denne samlinga hvert
år, og til å komme sammen med andre om det
man verner om, sier Rauø.
Årets konkurranse, som flere ganger tidligere,
førte til seier for Rauøs lag. Premiene er varierende, men årets førstepremie var en 80 eller 90
mm hylse til kanon.
– For noen år siden kom jeg på fjerdeplass individuelt, da var premien en blodtrykksmåler,
ler Rauø.
75-åringen har ingen planer om å pensjonere
seg fra veteranforeningen med det første.
– Jeg gleder meg til neste års vennetreff. Da
skal det arrangeres i Sverige og de er veldig
gode på rekruttering. Det er alltid morsomt å
dra over grensa å se hvor mange unge som er
med, sier Rauø.
75-åringen og Bjørn Halvorsen leter etter mål i skogen.
Menn har 67 prosent høyere muskelkraft i overkroppen enn kvinner, og 45 prosent høyere muskelkraft i beina.
Kjønnsnøytral verneplikt har vært hyppig diskutert
denne våren, og Stortinget har vedtatt at verneplikten
også skal gjelde kvinner.
Anders Aandstad
Stipendiat ved FHS – Norges idrettshøgskole Forsvarets Institutt
Enkelte som er skeptiske til kjønnsnøytral
verneplikt påpeker at kvinner har lavere fysisk
kapasitet enn menn, og derfor er dårligere
egnet til å utføre fysisk krevende militære oppdrag. Motargumentene går på at dagens
moderne forsvar ikke lenger er fysisk krevende,
samt at enkelte kvinner kan ha bedre fysisk
kapasitet enn mange menn. Konkrete tall vedrørende fysiske forskjeller mellom kjønnene,
samt hvilke arbeidskrav som gjelder for dagens soldater, har imidlertid vært lite fremme
i debatten.
Forskjeller i fysisk kapasitet mellom menn og
kvinner er godt dokumentert. Menn har om
lag 50 prosent mer muskelmasse enn kvinner (30 vs. 20 kg) og om lag 25 prosent høyere
maksimalt oksygenopptak (50 vs. 40 ml/kg/
min). Sammen med andre fysiologiske forskjeller fører dette til forskjeller i fysisk prestasjonsevne mellom kjønnene. Alle unge menn og
kvinner som har møtt til sesjon det siste året
har gjennomført de nye sesjonstestene. Resultatene viser at menn har 67 prosent høyere
muskelkraft i overkroppen enn kvinner, og 45
prosent høyere muskelkraft i beina. På kondisjonstesten presterer menn i snitt 23 prosent
bedre enn kvinner. Det er riktig at noen kvinner har bedre fysisk form enn menn. Tallene
fra sesjon viser imidlertid at kun fem prosent
av kvinnene presterer like bra eller bedre enn
kondisjonssnittet for menn. Prosentandelen
av kvinner som oppnår mennenes gjennomsnittsverdi i overkropps- og beinstyrke er kun
henholdsvis to prosent og åtte prosent. Økt
kvinneandel i Forsvaret betyr derfor flere soldater med fysisk kapasitet under dagens gjennomsnitt. Men er det egentlig et problem?
Der er nemlig lite relevant å fokusere på forskjeller i fysisk kapasitet mellom menn og
kvinner hvis dagens og fremtidens tjeneste
for Konge og fedreland er forbundet med
lave fysiske krav. I Norge har vi lite nyere forskning vedrørende fysiske arbeidskrav for militært personell. De få studiene som finnes er
typisk gjennomført under harde stridskurs og
øvelser. Dette gir ikke nødvendigvis et korrekt
bilde av kravene for tjenesten som helhet, eller
kravene under reell krise og krig. Forskere fra
USA har påvist at dagens infanterister bærer
tyngre pakninger enn noen gang før. Denne
type forskning er ofte gjennomført på styrker
som opplever høye fysiske krav, mens styrker
med antatt lavere fysiske krav ikke er like interessante å studere. Slik kan en få et inntrykk av
at de fysiske kravene i det moderne Forsvaret
er like høye, eller høyere, sammenlignet med
tidligere tider. Sannsynligvis er en riktigere
konklusjon at dagens krav til fysisk kapasitet i
Forsvaret er mer differensiert enn tidligere, og
at det nå er plass til flere kvinner og menn med
moderat fysisk yteevne.
For noen år siden gjennomførte vi målinger
av hvor kondisjonskrevende HV-øvelsene var.
Tallene viste at soldater i forsterknings- og
oppfølgingsstyrkene ble utsatt for relativt
lave kondisjonskrav under øvelsene. Faktisk opplevde soldatene mer høyintensiv
aktivitet i sitt sivile liv sammenlignet med i
tjenesten. Hvis øvelsene reflekterer arbeidskravene HV-soldater kan møte ved reelle krisescenarier, indikerer dette at god kondisjon
ikke er avgjørende. Slik sett vil en fremtidig
kjønnsnøytral vernepliktsmodell, med en økt
andel kvinner i HV, ikke ha noen direkte betydning for HVs operative evne. Konklusjonen er
likevel ikke så enkel. Studien vår indikerte at
innsatsstyrkene i HV tidvis opplevde relativt
høye kondisjonskrav under øvelsene. Generelt
er dagens fysiske arbeidskrav for HV-soldater
og andre militære styrker i Norge svakt definert. Dermed blir også konsekvensene av flere
kvinner i Forsvaret vanskelig å vurdere ut fra et
fysiologisk perspektiv.
Kvinner har stort sett samme effekt av fysisk
trening som menn. Enkelte studier har vist at
kvinner i Forsvaret kan oppnå nesten samme
fysiske kapasitet som menn dersom de gjennomfører tilpasset og systematisk opptrening
over en viss periode. Slik systematisk opptrening er trolig enklere å få til under førstegangstjeneste og under befalskoletiden enn under
tiden som HV-soldat. Regulære HV-soldater
har hittil stort sett vært overlatt til seg selv
når det gjelder fysisk trening. Det er derfor
nærliggende å tro at fysiske forskjeller mellom
menn og kvinner i HV vil gjenspeile de forskjellene vi ser mellom kjønnene i normalbefolkningen. Hvis flere kvinner skal inn i HV, samtidig som man ønsker tilnærmet samme fysiske
kapasitet på fremtidens HV-styrke som i dag,
vil større fokus på fysisk trening være nødvendig. Økt fysisk aktivitet og trening vil uansett
være et positivt tiltak, også for mange av dagens mannlige HV-soldater. Kanskje er det den
kjønnsnøytrale vernepliktsmodellen som vil få
hele HV i litt mer bevegelse?
31
Når du er ute og går tur er det
ikke alltid så mye som skal til
for å lage et godt måltid.
Verner om mer enn planter
Løytnant Kjetland
Tre Rettar i Felt
Kristian Kjetland byrja tidleg med
matlaging. Han gjekk på kokkelinja
på Time vidaregåande skule.
Forrett:
Marinerte reker
Til to personer
200 gr rensa reker
1 lime
Ein halv raudlauk
1 neve koriander
1 fedd kvitlauk
1/2 chili
Peppar
2ss olje
Brød
4 tortillalefser
300 gr bogskinke
1 paprika
1 raudlauk
1 neve korriander
100 gr revet Jarlsberg
5 ss rømme
1 fedd kvitlauk
1/2 chilli
Smør
Salt og pepper
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen
-Det var spesielt å bli kalt inn i Heimevernet.
Når jeg ble kalt inn føltes det litt trist og kjedelig, men når vi først kom i gang var det gøy.
Det er mange her som jeg kjenner, så jeg er
positivt til å bruke av tiden min i Heimevernet.
Jeg gleder meg litt til å få «leke krig» igjen,
smiler Torske.
Han arbeider for tida i Nordsjøen
for Sodexo som kokk. Når han kler
seg i kamuflasje er han i Agder og
Rogaland stabsområde som administrasjonsoffiser.
Ingen utfordring
Den største overgangen fra å være sivil til å
bli soldat igjen, mener Torske var å bo på rom
med så mange andre igjen og ikke ta avgjørelser selv, men å måtte ta imot ordre i fra andre.
Han ser ikke på det som noen utfordring.
Finhakk koriander, lauk og chilli. Press 1/2 lime
og riv litt skal. Bland alt samen og la stå i minimum 1/2 time. Skjær opp skiver med brød
som du rister til dei blir passe brune. Legg høveleg med rekeblanding på skiva og server.
Løytnant Kristian Kjetland
gir deg dei beste tipsa for
kulinarisk nytelse i felt
Middag:
Qesadillla med skinke
Til to personer
Ken Erik Torske har deltatt på sin første HV-trening og
ser fram til mange år med AG-3 og objektsikring.
Skjær skinka i biter, hakk opp lauk og alt anna
som treng ein omgang med kniven. Press i
ein halv lime, bland alt saman og fordel på to
lefser. Legg på nye lefser på toppen og press
dei i hop.
Steik lefsene med smør i panna på begge sider
til dei er gylenbrune.
Utstyr du treng til denne
3-rettaren:
• Stor kniv
• Skjerefjøl
• Kniv og gaffel
• Grillrist
HUGS:
-Til vanlig er jeg er butikksjef på Plantasjen.
Våren er den tiden vi har flest kunder og det er
mest å gjøre, derfor passet det egentlig veldig
dårlig at jeg ble kaldt inn i april. Men heldigvis
er det ennå ganske kaldt ute og vårrushet på
Plantasjen har ennå ikke kommet i gang, forteller Torske.
Det er ti år siden Torske dimitterte fra stillingen
som lettinfanterist i indre Troms.
-Det var rart å kle seg i grønt igjen ti år etter
førstegangstjenesten. Det var ikke mye jeg
husket om AG-3en, men da jeg fikk holdt litt i
den igjen, merket jeg at den gamle kompetansen om våpenet kom tilbake, sier Torske.
Imponert
-Det var morsomt å skyte igjen og bli kjent
Trives: Ken Erik Torske trives på sin første heimevernsøvelse i Møre og fjordane heimevernsdistrikt 11.
med nye folk fra forskjellige deler av samfunnet. Det vil jeg ta med meg tilbake til arbeidslivet, og det samholdet vi oppnådde på kun fire
dager, og hvordan vi alle dro i samme retning
for å få det til å fungere best mulig, sier Torske.
Etter hans første trening med Møre og fjordane heimevernsdistrikt 11, sitter Torske igjen
med en god følelse.
-Jeg ser fram til neste heimevernstrening for å
lære mer og bli bedre kjent med en flott gjeng.
Det var veldig gøy å se hvordan laget og troppen fungerte så godt sammen med tanke
på hvor ulike situasjoner og erfaringer vi alle
sammen har, sier Torske.
-Jeg føler meg klar til å verne om Norge, avslutter den nye heimevernssoldaten.
Tenk etter kor du fyrer opp bål og sett deg inn
i reglene for opptenning av bål i utmark. Alle
rettane kan lagast like godt på grillen, primusen eller multifuelen eventuelt i askeskuffa på
vedomnen.
Gjær ting enkelt når du er på tur!
Dessert:
Tilslører lotter
3 dl krem
2 ss sukker
4 havrekjeks
2 ss smør
2 dl rørte jordbær
Knus kjeksen og rist den gyllenbrun med smør
og sukker i panna.
Pisk krem og sukker stivt (som softis)
Legg krem kjeks og jordbær lagvis på tallerken
og server.
32
Ved å bruka din smarttelefon eller nettbrett
kan du få fram filmen som ligg i QR-koden.
For å få til dette må du ha programvare som
støttar dette.
Ved å åpna programmet, følge instruksjonane på skjermen og halde kameraet slik at
QR-koden dukkar opp på skjermbildet får du
tilgang til informasjonen i koden.
33
Bindeleddet
En skadet soldat legges inn på akuttmottaket på et
sykehus. Han bærer eksplosiver og våpen. Hva vil skje
om ingen vet hvordan de skal ta seg av utstyret?
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen
Randi Nesset er liaisonoffiser i Trøndelag heimevernsdistrikt 12 (HV-12). Hun er bindeleddet mellom sivile sykehus og HV-12. Hvis en
soldat legges inn på sykehus, vil Nesset være
til stede for å ta vare på våpen, militær bekledning og eksplosiver, alt som sykehuspersonellet ikke kan noe om. Oppgaven består også i å
ta kontakt med pårørende og å rapportere inn
til Forsvaret.
vi kontakt med sykehusene. Legen i sanitetstroppen, distriktslegen på HV-12 og jeg reiste
rundt og opprettet kontakt med beredskapslederne på sykehusene. Forholdene på hvert
enkelt sykehus ble kartlagt. Hvilke fasiliteter de
har og hva vi og de kan tilrettelegge, og sykehusene ble informert om hvilke behov Forsvaret har. På denne øvelsen har vi vært i kontakt
med St. Olavs hospital og Innherred sykehus.
– Jeg brukes hovedsakelig på HV-øvelser i HV12 og om nødvendig i andre distrikter i Norge.
Jeg kan også bli kalt inn under store øvelser
med for eksempel NATO, men jeg er fortsatt
ganske fersk i stillingen og har ennå ikke blitt
kalt inn til en reell situasjon, sier Nesset.
Liaisonoffiser er en stilling under Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH) som er delegert
til Heimevernet. De skal sette opp liaisonlaget
med både materiell og bekledning, men ordren skal komme fra FOH.
Lotte
Liaisonoffiser: Randi Nesset er et viktig
bindeledd mellom sivile sykehus og
Heimevernet.
med meg tilbake til mitt sivile liv. Da tenker
jeg blant annet på en annen type samarbeid,
hvordan jeg mottar ordre på en annen måte,
og det er mye jeg «plukker» med meg. Jeg har
tatt grunnkurs lederskap. Det er kjempenyttig
og noe jeg har god nytte av i det sivile liv, avslutter hun.
– Jeg lærer mye i Heimevernet som jeg tar
Nesset er Lotte uten gjennomført førstegangstjeneste. Hun har to ukers grunnkurs for lotter
på Heimevernets skole- og kompetansesenter
og har deltatt på kurs innad i HV for å få graden
og for å bli liaisonoffiser.
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen
Etablerer kontakt
– Under heimevernsøvelse Nidaros etablerte
Godt øvingsutbytte
I uke 15 og 16 ble øvelse Nidaros gjennomført i Trøndelag, Heimevernsdistrikt 12. Dette var Forsvarets største
øvelse i Midt-Norge i 2013.
Tekst: Kristoffer Arnesen
34
Til stede for soldaten
– Det skal være lav terskel for å prate med en feltprest
i Forsvaret, sier Elling Erichsen, feltprest i Heimevernsstaben. Feltpresten er til stede på alle HV-øvelser og er
tilgjengelig for samtale med soldatene.
Til vanlig jobber Nesset på St. Olav som intensivsykepleier. Fordelen med å ha sykehuspersonell i stillingene som liaisonoffiserer er at de
har kjennskap til sykehusorganisasjonen, og
avdelingene..
Hele 1200 Heimevernssoldater deltok på øvelsen. Et av øvelsens mest sentrale moment var
forholdet til politiet. HV-soldatene og politiet
trente sammen for å bli bedre i stand til hurtig
reaksjon, dersom en situasjon skulle kreve det.
Både på stridsteknisk nivå, og innen stabsarbeidet ble det gjennomført et lite stykke nybrottsarbeid og noen utfordringer ble avdekket.
Elling Erichsen leser fra Bibelen under gudstjenesten på Værnes under øvelse Nidaros i april. Til venstre står Arne Magnus Smørvik.
Underavdelingene i HV-12 og støttende avdelinger kunne oppsummere øvelsen med å slå
fast at de fleste øvingsmålene ble nådd, men
at det ofte er utfordringer med å få tilstrekkelig
treningsutbytte ned på lags og enkeltmannsnivå.
fra Forsvarets Operative Hovedkvarter. Flere av
områdesjefene fremhevet veilederfunksjonen
og evalueringsteamene som viktige for læringsutbyttet.
Major i HV-12, Lars Jøren Utne, var godt fornøyd med det øvingsutbytte de fikk av øvelsen.
- Øvelse Nidaros ga HV-12 et meget godt
øvingsutbytte. Generelt sett ble det en god, til
dels meget god, måloppnåelsen på de overordnede øvingsmålene for øvelse Nidaros.
Feltprestkorpset er en landsdekkende driftsenhet i Forsvaret som dekker både sjø, hær,
luft og heimevern. Forsvaret har 60 feltprester
på heltid, og de er avgitt til de ulike avdelingene. Heimevernet har to, én er plassert på
Heimevernets skole- og kompetansesenter
(HVSKS) og én i Heimevernsstaben.
Hvert heimevernsdistrikt har tre feltprester, en
på kontrakt og to som er inne til trening ni dager i året. Alle feltprestene er til daglig prester i
kirker over hele landet.
Gudstjenester
Hovedoppgaven til feltpresten er å holde
gudstjenester. Der skal det skapes rom for
refleksjon over liv og død, og det oppdraget
som Heimevernet har med å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.
– I det oppdraget kan den ytterste konsekvensen være at vi må ta liv eller gi vårt eget liv. Da
er det godt å vite at det er en trygghet som
bærer oss i vanskelige situasjoner, en dimensjon som er litt utenfor oss, sier Erichsen.
Etter gudstjenestene er det ofte en sosial sammenkomst. – Vaffelsteking og kaffe er faktisk
noe av det viktigste. Et lite avbrekk fra den vanlige militære tjenesten er noe soldatene setter
stor pris på, forteller Erichsen.
Samtaler
Feltpresten er alltid tilgjengelig for samtaler,
han eller hun har taushetsplikt så du kan fortelle alt du har på hjertet.
– Sitter man inne med noe og har behov for
å lufte seg litt, er det alltid godt å sette ord på
det som er vanskelig, sier Erichsen.
– Jeg tror soldaten setter pris på tjenesten
fordi de vet at feltpresten er til stede og skaper
en trygghet. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger på det vi gjør, sier Erichsen.
Etikk
RAM, respekt, ansvar og mot, er feltprestenes
undervisningsprogram der soldatene blir utfordret på forskjellige etiske dilemmaer. De må
tenke selv og finne egne løsninger for å være
med på å skape gode holdninger.
– Vi har utviklet en instruktørhåndbok som
hjelpeverktøy til alle instruktører. Den er til
enhver tid tilgjengelig for bruk og refleksjon
under trening, forteller Erichsen.
Arne Magnus Smørvik, 52 år, prest
Arne Møkkelgård, soldat
– Til vanlig er jeg sogneprest i Meråker kirke.
Når jeg er inne på øvelse er jeg distriktprest i HV-12. Det vil si at jeg har ansvaret
for prestetjenesten og har med meg to
vernepliktige prester som jeg lærer opp. Vi
har mange oppgaver, men det viktigste er å
være til stede, sier Smørvik.
– Feltprestene er lette å prate med, og derfor er
det viktig å ha dem til stede. Jeg har ikke pratet
med noen feltprest under denne øvelsen selv, og
jeg har ikke hørt om noen som har sagt at de skal,
men folk sier kanskje ikke ifra om de skal prate
med presten nå lenger, sier Møkkelgård.
På øvelsen deltok også et operativt evaluerings team samt et taktisk evalueringsteam
35
Politiet og Heimevernet
– samarbeid på trøndersk
Stein Ove Kvatningen er sjef for takevalteamet som var med under øvelse
Nidaros.
Vi følger dem og veileder dem underveis,
sier major John Kjetil Wang-Hansen.
Johannes Hobæk får en oppdatering fra løytnant Bernt Hovdahl på hvordan det går
med laget hans.
Haukeblikk fra sidelinjen
Du har kanskje sett dem før, mens de står på sidelinjen
med notatblokk og vurderer det du gjør. Under øvelse
Nidaros var det taktiske evalueringsteamet igjen kalt
inn for å vurdere og veilede HV-soldater.
Tekst og foto: Kristoffer Arnesen
– Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås har fått i oppdrag å
gjennomføre taktisk evaluering (takeval) av
enheter i HV, forklarer sjef for takeval-teamet,
major Stein Ove Kvatningen.
– Hensikten med å være her er todelt. For det
første er vi her for å veilede og støtte de avdelingene vi følger. Dette gjør vi for å øke deres
handlingskompetanse. Så skal vi også kunne
sette en operativ treningsstatus: Hvor flink er
avdelingen til å løse det oppdraget de er satt
til å løse? Vi har satt oss en tommelfingerregel:
70 % veiledning og 30 % evaluering, forklarer
han.
Under øvelse Nidaros hadde takeval med seg
et team på 19 personer. De ble fordelt på fem
avdelinger: Innsatsstyrke Rype, innsatsstyrke
Heron, utrykningsområdet Nidaros, stabsområdet til HV-12 og militærpolitiområdet til HV12. Hver avdeling fikk en rapport på slutten av
øvelsen.
36
Viktig med tillitsforhold
Kvatningen påpeker at de ikke ønsker å skape
nervøsitet blant soldatene.
– Det er viktig for oss å komme godt inn i
avdelinga, og skape tillitsforhold. Vi vil ikke at
soldatene skal bli redde når det kommer en
med «hvit arm» for å kontrollere dem. Vi er der
for å hjelpe, sier han.
I vurderingen har Kvatningen og hans team
fokus på alt fra ledelse av avdelingen til utførelsen på lagsnivå.
– Vi ser etter hvordan de leder, hvordan de
planlegger og hvordan de velger å løse operasjonene. Hvor flinke er de til å drive de stridsteknikkene som vi skal kunne bruke for å løse
oppdraget? Hvilke rutiner har de? Vi går inn på
det vi mener er viktig.
Avstandsobservasjon
Ute blant soldatene finner vi major John Kjetil
Wang-Hansen og rittmester Johannes Hobæk.
De er en del av takeval-teamet, og legger også
vekt på rollen som veileder.
– Vi følger dem og veileder dem underveis. Vi
prøver å løfte dem mest mulig, samtidig som
vi jobber med å lage en rapport, sier WangHansen.
– Vi står litt på sidelinjen og observerer, men vi
går inn og retter på dem underveis hvis vi ser
noe er galt. Vi står ikke og ser på at de gjør ting
feil, fortsetter Johannes Hobæk.
Gode veiledere
Under øvelsen var Hobæk på besøk hos løytnant Bernt Hovdahl og hans lag for å forhøre
seg om tingenes tilstand. Hovdahl hadde ikke
noe problem med at de ble vurdert, snarere
tvert imot.
– Jeg synes det er veldig bra at vi får en evaluering, vi har god nytte av dem. De er meget
gode veiledere og det er en kjempestøtte for
oss å ha dem her, sa han. Neste HV-øvelse for
takeval-teamet er øvelse Hovedstad til høsten.
Samarbeidet mellom politiet og Forsvaret har alltid
vært preget av skiftende politiske vinder. Tradisjonelt
har det vært preget av stor forsiktighet, skriver Jan
Birger Jacobsen.
Etter Gjørv-kommisjonens rapport har vi
opplevd et stemningsskifte: De formelle
rammene er stort sett uendret, men nå blir vi
utfordret på å se på mulighetene for samarbeid, heller enn begrensningene. I Trøndelag ser vi muligheter på flere områder. Vi har
alltid samarbeidet godt om håndtering av
naturhendelser og redningsaksjoner. Nå vil vi
i tillegg utvikle vår felles evne til å bygge beredskap mot alvorlig kriminalitet, herunder
terrorhendelser.
I politiet er det iverksatt en rekke forbedringstiltak som følge av erfaringene etter 22.7.
Ett av dem er at politiet skal trene mer, og vi
skal trene bedre. Samtidig skal vi bli bedre
på samarbeid med andre samfunnsaktører,
deriblant Heimevernet. Et viktig bidrag til det
ligger i det vi nå er i ferd med å etablere: et
operativt treningssenter hos HV-12 på Værnes.
Her har vi tilgang til noe av det mest moderne
landet har å by på av treningsfasiliteter. Vi er
godt i gang, og fra 2014 vil all operativ trening
i de to politidistriktene i Trøndelag foregå på
Værnes. Erfaringene så langt er meget positive. Vi får bedre kvalitet på treningen, og vi
bruker vesentlig mindre energi på logistikk og
administrasjon. Vi håper og tror at det vi bygger opp omkring Værnes vil vekke interesse
også på sentralt hold. Positivt i den sammenheng er at det under Endringsprogrammet,
som er Politidirektoratets oppfølging av 22.7.,
er etablert et eget delprosjekt om politiets
treningsfasiliteter der vi er representert.
Ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet er
tre velkjente prinsipper for krisehåndtering.
I Stortingsmelding 29 (2011–2012) innfører
Regjeringen et fjerde: Samvirkeprinsippet. Det
er en erkjennelse av at et godt samvirke mellom ulike aktører er avgjørende for en vellykket
krisehåndtering. Samvirke bygges i ”fredstid”.
Når krisen inntreffer, er det for sent. Gjennom
det daglige samarbeidet med HV-12 har vi
skapt en arena der vi kan bygge relasjoner,
gjensidig tillit, og kunnskap om hverandres
muligheter og begrensninger.
men med HV. Samhandling mellom politi og
HV i terrorbekjempelse var et sentralt øvingsmål. Evalueringen viste at vi har utfordringer
både i forhold til formelle skranker og praktisk
samarbeid. Vi fikk med andre ord avdekket
forbedringsområder, noe som også var en vesentlig del av formålet med øvelsen. Vi er ikke i
mål, men vi er på veg dit.
Krisehåndtering i fredstid er politiets ansvar,
med Forsvaret som en viktig bidragsyter i
medhold av bistandsinstruksen. Vi ønsker å utvikle det gode samarbeidet mellom politiet og
HV til beste for et felles mål: Et trygt Trøndelag.
Jan Birger Jacobsen
Politiinspektør/stabssjef
Nord-Trøndelag politidistrikt
Både politiet og Forsvaret har nasjonale bistandsressurser av høy kvalitet. Ingen av dem
er lokalisert i Trøndelag, og det er heller ikke
gitt at vi vil få tilgang til dem ved en nasjonal
krise. Vi må altså være forberedt på å klare oss
selv. I 2013 deltok politiet i øvelse Nidaros sam37
Forsvarets mediesenter. Ref. 0943
John Atle Omdal forklarer hva som skal sikres
HAVET ER VÅR FRAMTID
Å VERNE OM DET KAN BLI DIN
JERNRING
rundt Kristiansand Havn
Driftsjef for Kristiansand Havn, Thomas
Granfeldt (i midten), viser soldatene
hvordan de skal sjekke papirene til lastebilsjåføren.
Alle bilene som skulle på danskebåten ble
sjekket av soldater fra Osprey-Varg
Tor Øyvind Nerdalen vokter containerområdet.
Fredag ettermiddag 12.
april inntok fullt bevæpnet
soldater fra innsatsstyrke
Osprey-Varg Kristiansand
havn.
Objekteier i førersetet
hvor som helst. Men det som er ekstra bra når
vi øver på Kristiansand havn, er alt som skjer
rundt. Vi må sjekke biler og vi må forholde oss
til mange sivile mennesker i stedet for en og
annen markør, sier øvingsleder major Thomas
Vikeså.
Tekst og foto: Tore Ellingsen
Fiktive terrorister var på ferde og innsatsstyrken fra Agder og Rogaland HV-distrikt ble bedt
om å bistå politiet.
Sikkerhet
De fleste av de 26 ansatte på Kristiansand havn
var involvert i øvelsen på ulikt vis.
– Dette er en stor og viktig havn, og det er
avgjørende at sikkerheten er godt ivaretatt,
forteller driftssjef for Kristiansand havn, Tomas
Granfeldt.
38
– Det er veldig nyttig for oss å øve med proffe
folk som har forståelse for at objekteier er i førersetet, og at driften må gå som normalt. Vi
lærer også mye av en øvelse som går over tid,
der de ansatte må «leve» med krisen. Mange
av arbeiderne våre syntes det var så gøy at de
nesten dro på jobb uten betaling. Vi fikk også
børstet støv av planverket og vi fikk brukt den
nye beredskapsportalen med sanntidskart av
området og SMS-varsling, noe som er helt nytt
for havner i Norge, informerte Granfeldt.
For å gjennomføre øvelsen mest mulig realistisk, måtte havna leie inn ekstra vakter og
personell.
– Det var verdt hver eneste krone, avslutter Tomas Granfeldt.
Innsatsstyrken øver mye ute i øvingsfelt, men
det å øve i sentrum er også en fin anledning
til å vise folk hva Heimevernet faktisk jobber
med.
Til tross for at det bare var en øvelse, ble hver
eneste bil som kom på og av «superspeeden»
sjekket av Heimevernet.
– Folk virket glade og fornøyde til tross for at vi
stoppet bilene deres. De så at jobben vi holdt
på med var nyttig, og da er det som regel greit
at ting tar litt ekstra tid, avslutter Vikeså.
Et sterkt sjøforsvar sikrer en nasjonal beredskap på vegne av oss alle
Forsvaret er en mangfoldig arbeidsplass med gode forutsetninger for karriere og egenutvikling. Livslang læring er
sentralt, og vi bruker store ressurser på etterutdanning og
videreutvikling.
I Sjøforsvaret kan du få muligheten til å bli enda bedre på
det som er viktig for deg, i et miljø som har stor betydning
for oss alle. Det er havet som har gjort landet vårt rikt, og vi
har mye å verne om. Norge kontrollerer havområder som er
syv ganger større enn fastlandet. I dette enorme området
spiller Sjøforsvaret en viktig rolle. Noen av oppgavene til
Sjøforvaret er sikring av norsk suverenitet, søk og redning
av mennesker og materiell og fiskeri- og miljøoppsyn.
Fordi vi har et bredt spekter av oppgaver, har vi også behov
for ansatte med forskjellige typer kompetanse.
Forsvaret lyser ut om lag 50 nye stillinger hver måned – les mer på forsvaret.no
For alt vi har. Og alt vi er.
Sivilister
For innsatsstyrke Osprey Varg er det positivt å
øve i sentrum.
– I utgangspunktet kan vi øve på objektsikring
39
PÅ KRYSS & TVERS
I HV-NORGE
Kommunal beredskap
Som rådmann sitter Tom-Arne
Tørrfoss med det øverste ansvaret for beredskap i Eidsberg
kommune. Nå vil han utnytte
mulighetene HV gir.
Tekst: Børge Sandnes
HV er på ingen måte ukjent terreng for Tørrfoss.
– Jeg er HV-utdannet fra Lista i sin tid, hvor jeg
hadde seks måneder førstegangstjeneste. Jeg
var lagfører i troppen. Etter dette har jeg vært
utplassert lokalt i Askim HV-område, forklarer
Tørrfoss.
Han understreker at HV er en viktig medspiller
til den kommunale beredskapen.
– Vi har et betydelig beredskapsansvar. Det å
ha kjennskap til og kunnskaper om det lokale
HV er viktig, slik at vi kan utnytte ressursene
våre sammen. Dagens samling har vært et bidrag til nettopp dette og til å bli bedre kjent
gjennom å bygge relasjoner, og ikke minst
bedre kunnskapen om hverandre.
Rådmannen synes slike initiativer er nyttige og
møter gjerne HV igjen.
– Det tror jeg vi burde gjøre mer av. Dette vil
bidra til at den kommunale beredskapen kan
løftes frem, slik at vi kan se hvor vi har overslagspunkter.
Fremtidens HV vil han ikke spå noe om, men er
tydelig på at vi trenger lokale styrker.
– Hvilken form fremtidens HV skal ha, må andre mene noe om. Det er uansett viktig at vi
kan mobilisere i en beredskapssituasjon, om
det er en krise av sivil art eller noe annet, avslutter Tørrfoss.
Leserundersøkelse
3845 personer svarte på leserundersøkelsen
til Heimevernsbladet. Vi har fått svar fra både
personell i områdestrukturen, innsatsstyrken
og faste ansatte.
Redaksjonen har fått en rekke tips, og lokale
saker og saker som omhandler materiell er
det mange som ønsker seg flere av. I neste
nummer av Heimevernsbladet kommer en
grundigere rapport fra undersøkelsen.
40
Ny LO-leder
Leder for landsrådet i Heimevernet, Gerd Kristiansen, ble 6. mai
2013 valgt til ny leder i LO. Kristiansen tar over for Roar Flåthen
som har sittet som leder i fire år.
Tekst: Magnus B. Danielsen.
Den nye LO-lederen fra Fagforbundet går fra
å være nestleder til å bli leder, men til tross
for sin nye stilling vil Kristiansen fortsette som
leder i landsrådet i Heimevernet inntil videre.
Du kan lese mer om Kristiansen og hennes stilling i Landsrådet på hv.forsvaret.no.
Årets trening
Lørdag 20. april var det klart
for årets trening på Angråmyra
i Surnadal. Soldatene fra Nordmøre HV-område i HV-11 fikk
god trening innen flere disipliner.
Tekst: Steffen S. Hanssen
I tillegg til objektsikring var sanitet, skyting,
overvåking og kontroll noe av det som stod på
årets treningsprogram. Dette var første treningen med fullt mannskap siden 2010. Cirka 120
soldater og befal deltok.
Objektene som ble overvåket og sikret var
Kvanne fergekai, industrikaia i Surnadal og
Surnadal kommunehus. I forbindelse med objektsikringen av kommunehuset ble det gjennomført en overtagelse fra politiet som hadde
hatt kontrollen før Heimevernet overtok.
Kaptein og områdesjef Stig Cato Magnussen
synes treningen har gått etter planen, og området har nådd de målene som ble satt på forhånd. – Dette er takket være at mange blant
både soldater og befal har stått på og tatt
ansvar til tross for begrensede muligheter for
forberedelser før årets trening. Vi har selvfølgelig avdekket enkelte forbedringspunkter som
vi vil ta med oss til neste trening. Jeg vil også gi
ros til HV-11 for god støtte både før og under
årets trening, opplyser Magnussen.
Nye lagskjøretøy
– De nye kjøretøyene planlegges å skulle brukes i både innsats- og områdestrukturen, og
skal sørge for at trafikksikkerheten og mobiliteten til Heimevernets styrker ivaretas under
trening, øvelser og operasjoner. De første kjøretøyene forventes levert i 2016, men allerede
neste år er det sannsynlig at forskjellige avdelinger blir involvert i testing av aktuelle bilmodeller, forteller sjef for utviklingsseksjonen på
Heimevernets skole- og kompetansesenter,
Tarjei Løkken.
Markedet tilbyr svært mange biltyper og modeller som vil tilfredsstille Heimevernets operative krav, hvorav de viktigste er at bilen skal
ha gode kjøreegenskaper, fremkommelighet
og tåle militær bruk. Kjøretøyet skal kunne føres med B-sertifikat og ha bruksløsninger som
er gjenkjennbart fra moderne sivile biler.
Etter hvert som testene kommer i gang, vil vi
komme tilbake med oppdatert informasjon i
HV-Bladet.
Etterlengtet kontrakt signert
15. mai ble kontrakten for leveranse av materiell som skal
modernisere Landsskytterstevnet (LS) signert.
Det var sjefen for landskapasitetene i Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO), brigader Bjarne Nermo, og daglig leder i Kongsberg Target
Systems, Åge Høimyr, som signerte den etterlengtede kontrakten som gir et mer moderne
Landsskytterstevne. For Heimevernet betyr
dette at vi kan bruke færre soldater på stevnet
og flere soldater på øvelser.
F.v: Brigader Bjarne Nermo (FLO), Jarle Tvinnereim (DFS), Kristin Lund (HV) og Åge
Høimyr Bjøråsen (Kongsberg)
Til stede var også en fornøyd generalinspektør
for Heimevernet, Kristin Lund. – For Heimevernet betyr anskaffelsen at vi kan bruke betraktelig færre soldater på Landsskytterstevnet, og
heller gi dem mer tid til trening og øvelser, sier
Lund.
vi får av Forsvaret hvert år. Uten støtten er jeg
usikker på hvordan LS ville sett ut. Jeg ønsker
også å trekke frem innsatsen FLO har lagt ned i
dette prosjektet. Aldri har jeg sett noe bli gjennomført så grundig, med så stor presisjon og
på så kort tid, fortalte en begeistret Tvinnereim.
Generalsekretæren i Det Frivillige Skytterforbund (DFS), Jarle Tvinnereim, takker for støtten
de får av Forsvaret. – Vi er avhengig av støtten
Kontrakten innebærer blant annet:
· Utruste finfelt, grovfelt, felthurtig og STANGøvelsene med elektronisk skivemateriell
· Resultathåndtering/grensesnitt til DFS' resultathåndteringssystem
· Visning av resultater til skytter
· Registrering av skytter i systemet
Deler av materiellet er planlagt levert til sommeren 2014, mens alt skal være levert i løpet
av 2015.
Ingen grunn til fritak
Øvelser lokalt åpner for færre søknader om fritak.
Høygravide Tina Vallén storkoste seg på øvelsen.
Tekst og foto: Børge Sandnes
Nylig tok kaptein Geir Frydenlund, områdesjef
for Mysen HV-område, imot 120 HV-soldater
lokalt på Hærland i Østfold. Blant soldatene
som møtte opp var høygravide Tina Vallén,
som ikke lot seg stoppe til tross for termin om
knappe ni uker.
– Jeg slipper å løpe, kaste meg ned på magen
og er fritatt fra å bære tungt, smiler menig
Vallén når vi treffer henne i en pause.
Hun var ikke i tvil om at hun ønsket å delta på
årets øvelse.
– Jeg tok kontakt med områdesjefen min og
forhørte meg i forkant om det var mulig å
tjenestegjøre i min tilstand. Det var fullt mulig,
og både befal og øvrig personell la til rette for
at jeg kunne delta, forteller hun.
Vallén tjenestegjør i stabstroppen som perso-
nellassistent og har bare lovord å komme med
etter øvelsen.
– Dette har vært en veldig god øvelse. Jeg er
spesielt imponert over saniteten. De er utrolig flinke. I tillegg har øvelsen vært svært godt
planlagt hele veien. Ingen dødtid eller venting.
Hun må kunne sies å være godt over gjennomsnittet motivert for HV-tjenesten. Etter å
ha fullført førstegangstjenesten i sjøforsvaret,
ble hun overflyttet til HV, noe områdesjef Frydenlund er glad for i dag.
– Det er veldig trivelig at soldatene er så motivert for å gjennomføre HV-tjenesten sin. Til
tross for at de øvrige mannskapene var godt
motiverte, skilte hun seg positivt ut. Hun hadde fått fritak om hun hadde søkt om det, men
ønsket selv å gjøre sin del av tjenesten. Det var
prisverdig, forteller Frydenlund.
Han berømmer soldaten sin, og legger til at
hun har gjort en viktig jobb for området under
tjenesten, og ifølge Frydenlund var hun en ressurs til tross for at tjenesten måtte tilrettelegges.
– Hun var ute blant soldatene, og ingen kunne
vel la være å legge merke til tilstanden hennes.
Jeg vil påstå at hun gjennom sitt engasjement
bidro til å motivere allerede motiverte soldater,
avslutter områdesjefen.
Selv følte hun seg svært trygg på situasjonen,
og hadde avtalt jordmorkontroll etter øvelsen.
– Det er klart en fordel å kunne øve lokalt, spesielt i min situasjon. Det var deilig å kunne reise
hjem på kvelden etter endt øvelse, og spesielt
godt å slippe overnatting i telt. Det tror jeg ikke
ryggen hadde satt pris på, ler hun.
41
Områdesjefen
Troppssjefen
Lagføreren
Hybridlaget
Sjøheimevernets
omorganisering er nå på
trappene, fra høsten av
vil SHV-kommandoen bli
borte og ny struktur skal
settes.
De som tidligere hadde en sterk tilknytning
til Sjøforsvaret og Marinen, skal nå styres
av heimevernsdistriktene. Integreringen
av disse styrkene vil stille store krav til samhandling og koordinering. På papiret vil
dette se mer helhetlig ut med tanke på de
oppdrag som skal løses i distriktene, men
vil bety store utfordringer for personellet,
spesielt for personellet i områdestrukturen
med små ressurser og få treningsdøgn.
Illustrasjonsbilde. Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli
LUHV-områdesjefens tur
Torbjørn K. Grande under Bjørn West trening på Mjølfjell.
Undertegnede har vært i Luftheimevernet i 24 år, og har
gått gradene med HVs egen kursrekke fra firlingkommandør/kanonkommandør til områdesjef (fra 2009).
Jeg er aktiv i TIM-miljøet til HV-14, og til dels
også rundt om i kongeriket i denne forbindelse. Jeg veldig opptatt av at alle får prøvd HVs
liveskytebane, og der får trent og øvd på flest
mulig scenarier.
Beslutningstrening på live-/filmskytebanen er
etter min mening den mest effektive måten vi
har til å trene mannskaper og befal på. Spesielt
da våre midler har vært redusert så kraftig at
det for en del HV-områder har gått flere år
mellom hver øvelse. Vi må gi våre soldater
den mest optimale treningen, noe liveskytebanene gir oss. Vi kan også ta hele spillet ut
av skyteteltet og få til et kjempebra og realistisk markørspill med de samme casene. Dette
gjør øvelsene mer intense, samtidig som vi får
god mestringsfølelse når vi løser de forskjellige
oppdrag/scenarier som dukker opp. Her har
HV-14 et kjempeflott opplegg som jeg synes
fungerer veldig bra.
I forrige århundre var jeg firlingkommandør.
Da ble vi innkalt, møtte opp og skrev reiseregning før vi lastet opp firlingen og dro rett ut
i stilling. Først skulle våpnene opp å stå. Så
kom resten etter hvert, som forlegning, forsyning og utdanning. Det var rett på oppdragsløsning.
Nå er vi der igjen, men denne gangen skal vi
kalle inn mannskap som kanskje ikke har vært
inne på fem år. Vi skal sette opp lag og tropper
og områder i henhold til vår ESO, og i verste
fall rett ut i oppdragsløsning. Kanskje med
skarp ammunisjon i magasinene. Og da er min
største oppgave å mentalt forberede soldatene mine på hva som kan møte dem, og få
dem mentalt til å sette seg inn i et scenario der
skarpe skudd kanskje må avfyres mot andre.
Kaptein
Karl Nordberg-Falkmo
Områdesjef for
HV-14302
Det er her HVs egenutviklede liveskytebane
er et kjempebra verktøy å bruke. Soldatene
får trent meget realistisk på det som kan møte
dem i den daglige oppgaven på det faste objektet vårt, Bodø hovedflystasjon, og samtidig
får de forståelsen av at vi må være mentalt forberedt på at det verste kan komme til å skje.
Også på vår vakt.
Mitt område har ikke vært inne til trening
42
Nøkkelen til suksess
siden 2007, med unntak av Landsskytterstevnet i 2011. Men nå skal det endelig trenes
på oppdragsløsning for oss også. I perioden
9.–14. juni skal vi gjøre vårt ytterste for å minske gapet fra ikke trent til beredskapsklar. Her
kommer utfordringene til å stå i kø, men med
en dyktig områdestab og dyktige troppssjefer,
går nok dette over all forventning. Vårt fokus
vil hele tiden være at soldatene og befalet skal
føle at det er en mening med det vi er satt til å
gjøre, og at vår måte å øve på direkte påvirker
resultatet av vår måte å løse de forskjellige oppdragene våre.
Som sjef for et HV-område som ikke har trent
på lenge, og der motivasjonen til soldatene
nok er ganske lav når de møter opp første dag,
er min første og største oppgave å få opp forståelsen og viktigheten av at vi i område 14302
skal inn på Bodø hovedflystasjon og trene på
vakthold og sikring av denne basen, som det
er bestemt skal legges ned. Men det flys fortsatt fra Bodø, og det vil nok ligge ei flystripe
her i overskuelig fremtid. Vår jobb er viktig, og
å utføre den ordentlig viser at vi bryr oss om de
verdier som vårt samfunn er bygd opp på. Vi er
villige til å ta på oss uniform og trene og vise
at vi er klare til å bli brukt av samfunnet når det
måtte ønske det.
Jeg gleder meg, og ser virkelig frem til å få dra
ut på øvelse med mine egne kvinner og menn
i LUHV 14302.
GAME ON!
Årets tredje trening nærmer seg slutten, og vi kan se
tilbake på fem hektiske, men innholdsrike dager. Treningen begynte med tre dager i Mjølfjell øvings- og
skytefelt, og ble avsluttet i samhandling med politiet
ved en olje-og-gass-installasjon på vestlandskysten.
Jeg har nettopp gått gjennom evalueringsskjemaene fra soldatene og kan konkludere med at tilbakemeldingene er bedre enn
noen gang. Soldatene er motiverte og læringsutbyttet har vært stort. De er fornøyd med
forpleiningen, det faglige innholdet, instruktørene og ikke minst ammunisjonstildelingen
(kanonlaget klarte med nød og neppe å avfyre
de 220 skarpe granatene som var tildelt dem
denne gangen). Når selv værgudene er på vår
side her på Vestlandet, er livet som troppssjef
godt å leve.
soldater. Det kan kanskje hjelpe oss et stykke
på vei, men til syvende og sist er det soldaten
selv som er nøkkelen til suksess. Her i Bjørn
West har vi lykkes med å rekruttere motivert
og dedikert personell. Dette, kombinert med
bredden som vi i dag har i innsatsstyrken, er
etter min mening vårt største suksesskriterium.
I forbindelse med et kurs på Sessvollmoen for
noen år siden fikk jeg muligheten til å slå av
en prat med daværende GIHV (Brovold). Jeg
var den gang lagfører og grep anledningen
jeg fikk til å hoppe over noen ledd i kommandokjeden. Tiden jeg fikk til rådighet benyttet
jeg til å dele min frustrasjon over noe av utstyret vi hadde fått utlevert på den tiden. Generalen lyttet velvillig og da jeg var ferdig så han
på meg og sa: «Grande, vi må bli best med det
utstyret vi har».
Det er derfor med stor bekymring jeg registrerer at vi med stor sannsynlighet vil oppleve
en marginalisering av spesialistkapasitetene
i innsatsstyrkene. Slik jeg har oppfattet det
blir store deler av CBRN- og MP-personellet
rasjonalisert bort i tillegg til den generelle
reduksjonen av innsats- og jegertropper, i
den forestående omorganiseringen fra 5000
til 3000 innsatssoldater. Dette vil føre til at vi
blir mindre selvstendige og mer avhengig
av støtte fra andre avdelinger. Når vi da vet
at innsatsstyrkene har en reaksjonstid på 24
timer, mens resten av HV-organisasjonen har
betydelig lengre reaksjonstid, har jeg vanskelig
for å se at dette ikke vil få konsekvenser for vår
reaksjonstid og vår oppdragsløsning.
Siden den gang har vi fått tilført mye bra utstyr,
men generalen hadde utvilsomt et godt poeng. Det er ikke utstyret som gjør oss til gode
Torbjørn K. Grande
Troppssjef innsats 1
Innsatsstyrke Bjørn West HV-09
Som representant for en KYP-avdeling
(kystmeldepost) i SHV hvor personellet
hovedsakelig har sin bakgrunn fra Hæren,
har vi erfart hvor forskjellig de sjø- og landmilitære avdelingene operer og hvilke kapasitet som finnes. Oppdraget til et KYP-lag
er å operere under alle forhold, og skal ved
bruk av mobilradar ha kapasitet til å overvåke, identifisere og rapportere maritim aktivitet i et ansvarsområde. Å utdanne personell med utdanning fra jegertjeneste til å
løse oppdrag i kystområdene, er i seg selv
et godt utgangpunkt da enkeltmannsferdigheter og patruljetjeneste fortsatt sitter
godt i ryggmargen. Derimot er det å forstå
og ha god kunnskap om maritim kapasitet,
materiell, kommunikasjon og myndighetsutøvelse til sjøs, noe som stiller store krav
til personellet som er inne til tjeneste en
uke i året. KYP-lagene er en hybrid i Heimevernet, og vil med sin bakgrunn kunne
bidra med mye erfaring i den kommende
integreringen i HV-distriktene.
Sjøheimevernet har de siste årene trent
godt med god støtte fra SHV-kommandoen, og KYP-troppene er således godt forberedt til å kunne bidra med kompetanse
og erfaring i den nye strukturen. For at integrasjonen skal lykkes, er det avgjørende
at HV-distriktene får ressurser til utdanning
og materiell slik at kompetansenivå og kapasitetene forsterkes, uten at det går på
bekostning av sikkerhet og evne til å løse
oppdrag.
Fenrik Kjetil Forseth
Lagfører SHV, Indre Oslo
43
• Det frivillige Skyttervesen
• Landsorganisasjonen i Norge
• Norges Bondelag
• Norges Fiskarlag
• Norges Idrettsforbund
• Norges Lotteforbund
• Norges Røde Kors
for landsrådet
Jørgen Roaldset
Tlf: +47 40028130
E-postadresse:
[email protected]
• Norsk Folkehjelp
• Norske Kvinners Sanitetsforening
• Norsk Studentunion
• Næringslivets Hovedorganisasjon
• Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
• Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner
Motivasjon, treningsfrekvens og evne til innsats
Regjeringens
forslagfortilHeimevernet
stortingsvedtak,
langtidsplanen
for Forsvaret
kurs for å kvalifisere
seg til befalsstillinger
i motivasjonen er en vesentlig faktor for HeimeFrem til 2009 var ambisjonen
Heimevernet
gjennom
detmange
siste tiåret
Heimevernet erhar
heldig
som har
motivært
gjennom
en
stor
utvikling
ogatforbeverte soldater og befal. Det er positivt
mandring.
Utvikling
og mer
forbedring
skal
ge soldater
vil trene
og bedre
for fortsatt
raskere
være
et av
Heimevernets
kjennetegn.
Rådså kunne
være
til nytte når alarmen
går. Det
er
strukturen
i Heimevernet
har jobbet
iherdig
positivt at soldater
er motivert
for å ta
ulike
med å få frem relevant og riktig informasjon.
Distriktssjefer, områdesjefer, områdeutvalg
og sivile samarbeidspartnere er kontaktet,
ulike alternativer og muligheter er diskutert.
Etter flere behandlingsrunder og mange dis-
Heimevernet. Visies
vetdet:
fra arbeidet
med
”inkludeHeimevernet,
«Hæren og
Heimeverrende
arbeidsliv”
(IA) atsom
jo lenger
du er borte
net
skal
videreutvikles
komplementære
fra jobben, jo større
terskelen
for å komme
organisasjoner
medblirgod
reaksjonsevne
og
tilbake. En liknende
effekt
registrerer
tilgjengelighet
for et
bredt
spekter vi
avogså
opp-i
heimevernsområdene.
man er borte
gaver.»
Forsvarssjefen Jo
sa lenger
i sitt militærfaglige
fra HV-trening,
jo lavere blir motivasjonen
for å
råd
til forsvarsministeren
at «Heimevernet
deltavære
igjen.en
Områdesjefer
og distrikter
forteller
skal
sentral bidragsyter
i det
sivilom en økning
i søknaderog
omatfritak
fra heimemilitære
samarbeidet»
«Heimevernet
vernstreningene
de siste
Får du fritak
ett
har
et viktig ansvar
forårene.
å beskytte
landets
år, kan det gå fire
år til neste
HV-trening.
friinnbyggere,
kritisk
infrastruktur
og Ved
vitale
tak fra to treninger på rad kan det gå seks år til
neste HV-trening. Ifølge GIHV er det 10 prosent
turnover av soldater hvert år. Dette betyr at når
du møter til HV-trening igjen, er fem av åtte i
laget og 23 av 38 i troppen ukjente for deg. Kameratskapet som alltid har vært vektlagt som
kusjoner
har alleogsluttet
opp omelement
fire hovedet viktig positivt
motiverende
ved
punkter.
I
dialogen
med
sentrale,
HV-tjenesten står i fare for å falle bort.regionale
og
politikere,
kommuner
Hvalokale
år uten
HV-trening
gjør medog
denlokalsamenkeltes
funn
samt ulike
organisasjoner erog
følgende
motivasjon,
mestringsoppfattelse
soldatbudskap
presentert:
ferdigheter
bør også undersøkes nærmere, da
1. Et landsdekkende og kvalitetsreformert
heimevern er et viktig bidrag til å sikre den
tryggheten samfunnet forventer.
2. Dagens struktur og organisering er allerede ned mot det minimum som er mulig
vernets suksess.
samfunnsfunksjoner
i fred, krise og krig.»
Videre sa han at «trening og øving er viktig
Denatspisse
enden avskal
Heimevernet
skal være
for
Heimevernet
kunne videreutvikle
i stand
til å anvende
den
operative
evnen.»militær makt og opptre
som del av etsatser
lag og på
en tropp
når alarmen
Regjeringen
Heimevernet,
og
går. HV-soldaten
skalvel
vedvanskelig
alarm starte
bedre
attest er det
å få.opptreRådsningen for åi bliHeimevernet
klar til innsats.har
Jo mindre
HVstrukturen
hele tiden
soldatene trener
fredstid, jo lengre
tar det
kommunisert
at iHeimevernet
er entid
viktig
og
å trene deektiv
opp til
etter alarm.
tiden
ressurseff
del«klar»
av Forsvaret
ogBlir
landets
fra alarm til klar for lang, vil ikke HV-soldaten
samfunnsberedskap.
være relevant i forhold til Prop. 73 S 2011-2012
Et forsvar for vår tid: «Heimevernet skal være
tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med
god lokalkunnskap kan ta del i alt fra å løse
rene militære oppdrag, til å støtte det sivile
samfunn ved ulykker og større hendelser». Det
for
å opprettholde
og godt
vil være
avgjørendeetfordesentralisert
et fortsatt levedyktig
lokalt
forankret
heimevern.
heimevern med villige soldater til en lav kost3.
relativt lave
budsjettøkningen
nad,Den
at rammene
for HV-soldaten
gir både på
de
150–200
millioner erogetmotivasjon
lite beløp sett
i formilitære ferdigheter
til innsats
hold
den beredskap i fred, krise og krig
som ertilnødvendig.
Heimevernet er i stand til å levere.
4. Sjøheimevernets oppdrag og organisering må utredes nærmere.
Det er svært positivt at Heimevernet gjennomfører alarmøvelser som måler hvor stor
del av utkalt styrke som møter til hvilken tid
Det har
vært et har
imponerende
engasjement
etter
at alarmen
gått. Faren ved
kun å målei
alle deler avi landet.
I media er
haratdet
tidsfaktoren
en alarmøvelse
denkanskje
operabareevnen
vært lokaliseringen
av ny
kampfl
ybase
tive
(som blant annet
består
av viktige
som har overgått
innspillene
om holdninHeimeelementer
som militære
ferdigheter,
vernets
organisering.
Dette fortsatt
forteller
ger,
stridsledelse
og materiell),
blirmed
delall tydelighet hvor sterkt Heimevernet står
i landet vårt og hvor viktig samfunnet me-
vis ukjent. I årene fremover skal befalet trenes
hvert år for selv å være i stand til å trene opp
soldatene, og områdestrukturen skal opp til
nerprosent
Heimevernet
Heimevernet
bevist
62
trening.er.Dette
bidrar til åhar
heve
den
at de leverer
22.7.
ogstore
uværet
Dagmarererhvilde
operative
evnen.
Det
spørsmålet
sistetreningsprosent
hendelsene hvor
vist
ken
somHeimevernet
er god nok tilhar
å innfri
at de
påforventninger
plass og klar som
for innsats
når det
de
kraverog
myndighetene
gjelder.
Rådsstrukturen
har
vært
en
viktig
har satt.
bidragsyter til debatten som har vært lokalt,
regionalt og sentralt om Heimevernets plass
Heimevernet må ha tydelige krav til klartider
som er i tråd med Stortingets og Regjeringens
føringer om Heimevernets anvendelse, og det
i landets
beredskapsog sikkerhetsorganisemå
utvikles
systemer som
måler hvor lang tid
ring.tarJeg
benytte anledningen
til åtiltakke
det
forvil
HV-enheten
fra alarmen går
de er
alle som
har stått
på for
få frem
informaferdig
opptrent
og klar
for åå løse
oppdrag.
sjon og meninger, det har vært en fantastisk
opplevelse at så mange er så enige. Og enda
mer gledelig er det selvfølgelig at Regjeringen er av samme mening.
å trene hvert har
år. Langtidsplanen
for
Regjeringen
lagt frem Prop.«Et
73 forsvar
S (propovår tid»til(Prop.
73 S 2011–2012)
ble vedsisjon
Stortinget)
«Et forsvarsom
for vår
tid».
tatt i er
fjorsvært
reduserer
treningsambisjonen
for
Dette
gledelig
lesing for HeimeverHeimevernet
til at «…
minimum
50 prosent
net.
Heimevernet
videreføres
med
samme
av forsterknings- som
og oppfølgingsstyrkene
skal
distriktsstruktur
i dag og om lag samme
øve årlig fra og medHeimevernet
2012». Det er mange
ulike
personellramme.
skal ytterlimeninger
treningsmengde
og
gere
styrkeom
sinehvilken
landsdekkende
funksjoner
treningsfrekvens
som er
nødvendig
for å gi av
et
gjennom
blant annet
vakthold
og sikring
gripbart heimevern
med tilstrekkelig
operativ
objekter
og infrastruktur,
samt sivilt-militært
evne innenfor
gitte
tidsfrister
(klartider).
samarbeid.
Om
forholdet
mellom
Hæren og
Vi har registret at det er urovekkende mange
i distrikter og områder som gir uttrykk for bekymring over at så lav treningsfrekvens vil gi et
dårligere heimevern over tid.
Landsrådet og distriktsrådene
Soldatrepresentant
I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG
Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra:
Generalsekretæren
Alarmøvelser, måling av evne til å løse oppdrag
Stort engasjement over hele landet
Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg.
Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09.
[email protected]
Exit Årlig Trening
Den overordnete politiske
ambisjonen for
trening av mannskaper i Heimevernet
tilsier at minst halve
styrken skal trenes annethvert år – dette er
ikke «årlig».
Begrepet «årlig trening» benyttes
ofte om aktiviteten som består i
innkalling av soldater til trening av militære
ferdigheter. Når man mottar innkalling til «årlig trening» så har de fleste en erfaringsbakgrunn som tilsier at innkallingen ikke stemmer
med virkeligheten.
Selv om begrepsbruken i seg selv ikke har avgjørende betydning, så er det ofte slik at dje-
velen ligger i detaljene. Det at forventningen
om «årlig trening» ikke blir innfridd, kan påvirke den enkelte soldats holdning til tjenesten.
Større utfordringer kan dette avviket mellom
begrepsbruk og virkelighet få for de som har
ansvaret for gjennomføring av «årlig trening».
Hvordan kan man på en god måte gjennomføre ”årlig trening” hvert annet år?
Innenfor fagterminologi hører fenomenet inn
under overskriften Anchoring (anker). Dette
er beskrivelsen av en prosess innen forhandlinger som medfører det å forlate eller oppgi
en opprinnelig og etablert posisjon. Heimevernet har over flere år gjennomgått adskillige
utviklingsfaser i forhold til blant annet styrketall, lokalisering og treningsfrekvens. Dersom
båndet (ankeret) til den gamle strukturen ikke
brytes, så er det et anerkjent fenomen at deltakernes evne til omstilling og tilpasning blir
redusert. Evnen til å se muligheter og finne
løsninger blir også skadelidende.
Det kan være delte meninger om at alt var mye
bedre før. At før ligger bak i tid, må imidlertid
alle være enige om. Dagens treningsmodell
innebærer utstrakt trening av innsatsstyrken,
flere ganger årlig. Områdestrukturens befal
trenes også hvert år. De enkelte avdelingene
innenfor områdestrukturen skal trenes minst
annethvert år. Det vil bli et fokus fremover på
trening av vernepliktige spesialister og fagbefal. Dersom denne treningstiden anvendes på
en god måte vil Heimevernets evne til å løse
oppdrag kunne opprettholdes og kanskje utvides.
«Årlig trening» er historie. Kanskje vil jeg neste
år motta innkalling til innsats-, beredskaps- eller utviklingsøvelse.
HV-nettverk
Utenfor byene og innen innsatsstyrkene er det
ofte etablert tette bånd mellom medlemmene av de enkelte avdelingene. Disse båndene
er atskillig løsere innenfor områdestrukturen
i byene. Ikke desto mindre opptrer disse soldatene hyppig som representanter for frivillighet til nytte for lokalsamfunnet og nærmiljøet.
Heimevernssoldater finner man som trenere
innenfor all idrett, som styremedlemmer i borettslag, innenfor FAU og velforeninger. Det er
vel egentlig ingen overraskelse at 45 000 menn
og kvinner i sin beste alder – som har blitt utvalgt til tjeneste i Heimevernet – også har en
særlig holdning til samfunnsansvar. Heimevernet har en aktiv holdning til ungdomsarbeid
som er kanalisert gjennom HV-ungdommen.
Heimevernet har gode rutiner for deltakelse i
paragraf 13-operasjoner til støtte for samfunnet ved naturhendelser, ulykker, søk og annet.
Spørsmålet er om Heimevernet kan legge til
rette for også annen frivillig innsats til beste for
samfunnet?
På møte i et distriktsråd fikk jeg spørsmål om
heimevernssoldater kunne gå natteravn – i
uniform. Spørsmålet var godt og viktig, men
jeg har ikke svaret. Natteravnene gjør en viktig
innsats for tryggheten i nærmiljøet. Natteravnene er mer enn voksne personer som patruljerer lysløypene i bysentrum. Natteravnene
har en vel så viktig rolle i nærmiljøet hvor ungdom ferdes – til dels på egen hånd. «Vakter» i
militæruniform er på den annen side ikke nødvendigvis det som står øverst på ønskelisten.
Dette kan vekke assosiasjoner til svunne tider
eller til regimer under andre himmelstrøk. Likevel er det en utfordring at Forsvaret er fremmedgjort i store deler av landet. Soldater på
vei til trening med våpen i hånd har blitt stanset av politiet etter bekymringsmelding fra
publikum. Kanskje er det mulig å tilrettelegge
for at soldaten reintegreres i lokalmiljøet på en
positiv måte. Jeg mottar gjerne eksempler eller tilbakemeldinger på dette per e-post.
Det viktigste
Ny
rådsperiode fra 2014 til 2017
Det
aller viktigste
Stortingetavnår
skal
Forberedelsene
for for
oppnevning
nyede
landsgjøre
sitt
vedtak
i
juni,
er
at
de
sikrer
balanrådsmedlemmer er i gang. Landsrådet har
sen mellom strukturen og budsjettet. Heivalgt KS og Norsk Studentorganisasjon til å
foreslå kandidater til Landsrådet, i tillegg til representanter fra de faste organisasjonene LO,
NHO, Det frivillige Skyttervesen, LNU, Norges
Fiskarlag, Norges Idrettsforbund, Norges Lot-
mevernetsNorges
berettigelse
gjelder
så lenge
de
teforbund,
Røde Kors,
Norske
Kvinners
er
godt
trent
og
fremstår
som
en
relevant
Sanitetsforening, Norges Bondelag og Norsk
kapasitet med riktig materiell.
Folkehjelp. Organisasjonene er valgt ut på
bakgrunn av sin store samfunns-, nærings- eller beredskapsmessige betydning og representerer godt over seks millioner medlemskap.
Det
må derfor består
følge nok
penger med når
Distriktsrådene
av representanter
fra
Heimevernets
organisasjon
fastsettes
av
seks faste organisasjoner (LO, NHO,
Det frivilStortinget.
lige Skyttervesen, Norges Idrettsforbund, Norges Lotteforbund og Norske Kvinners Sanitetsforening) og fra inntil fire organisasjoner som
distriktsrådet velger i tillegg.
Hovedfokuset blir langtidsplanen for Forsvaret. Politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet Kathrine og Raadim og forsvarsjef Harald
Sunde kommer for å informere og diskutere
Heimevernets fremtid, sett med øverste po-
litiske og militære ledelses øyne. En annen
sak som kommer opp og som har skapt stort
engasjement, er hvor lenge en distriktssjef
kan sitte i stillingen sin.
Vi gleder oss til landsrådsmøtet, og vi gleder
oss over Prop. 73 S, Regjeringens forslag til
langtidsplan for Forsvaret: En markert satsing på Heimevernet!
Landsrådsmøte i april
44
Norsk Studentunion
Norsk Studentorganisasjon og KS videreføres
som medlemsorganisasjoner i landsrådet for
kommende periode. Dette ble bestemt på
landsrådets møte 20.–21. mars 2013. Norsk
Studentorganisasjon er en paraplyorganisasjon med 44 medlemslag fordelt på høgskoler,
universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette er altså Norges største studentorganisasjon.
Studenter er utfordrende for Heimevernet.
Blant studentene er det en rekke vernepliktige
med rett alder og fersk militær grunn- eller befalsutdanning. Studentene er også velegnet til
betalt tjeneste i innsatsstyrken. Formelt legger
hærreserven beslag på mange studenter i en
periode. Reelt er det utfordringer knyttet til
studentenes gripbarhet som følge av midler-
tidige studieadresser og strenge krav til obligatorisk deltakelse i studiene. I visse tilfeller
kan bosituasjonen gi visse utfordringer når det
gjelder lagring av våpen. Norsk Studentorganisasjon kan bli en viktig partner i forhold til å
diskutere studenters vilkår i forhold til tjeneste
i Heimevernet.
45
DRIFT
Driftsavdeligens hovedoppgaver er:
• Virksomhetsplanlegging, virksomhetsstyring
• Drifting og planlegging av eiendom, bygg og anlegg (EBA)
• Organisasjonsforvaltning
• Personellforvaltning
• Kontinuerlig forbedring og rapportering
• Intern drift av Heimevernsstaben
Sjef driftavdelingen
Kommandør Lars Arne Aulie
Mer penger
Regjeringen følger opp intensjonene i langtidsplanen
og Stortinget har tildelt HV 60 millioner kroner mer i
revidert nasjonalbudsjett for 2013.
Tekst: Trond Martin Flatemo
I langtidsplanen for Forsvaret (2013–2016)
planlegger Regjeringen å styrke Heimevernet (HV) med 194 millioner kroner. Styrkingen
gjøres med overføring av frigjorte penger fra
kap 1792 (utenlandsoperasjoner) etter hvert
som Forsvarets innsats i Afghanistan reduseres.
Økningen er planlagt gradvis etter hvert som
penger frigjøres. Full styrking av Heimevernets
budsjett med 194 millioner kroner er først
på plass i slutten av langtidsperioden i 2016.
Regjeringen legger i langtidsplanen også opp
til en tidligere styrking av HVs budsjetter dersom penger frigjøres raskere enn antatt. Det
er viktig å merke seg at økte tildelinger i HV
primært skal brukes på områdestrukturen. Aktiviteten i øvrige deler av HV opprettholdes på
2012-nivå.
Det viser seg allerede nå i 2013 at penger
frigjøres fra kap 1792 raskere enn antatt. HV
planlegger å bruke disse pengene til å trene
flere områder, gjennomføre flere befalstreninger, øke kursaktiviteten ute ved HV-distrik-
tene, og til å kjøpe inn personlig bekledning
og utrustning.
Forsvaret har i denne langtidsperioden startet
med fireårige virksomhetsplaner. Det første
året i virksomhetsplanen gir oppdrag i henhold til tildelte ressurser, og de øvrige årene
angir planer og ambisjoner ut fra signaliserte
tildelinger. Dette gir Forsvaret og Heimevernet større forutsigbarhet i planleggingen enn
tidligere.
Forsvaret har en målsetting om å øke de planlagte tildelingene til HV også i 2014 og 2015
med penger frigjort tidligere fra kap 1792.
Forsvarsdepartementet vil ta endelig stilling
til dette.
Dersom HV får tildelt mer penger også i 2014
og 2015, vil HV bruke disse til å øke antall
områder som trener, flere og lengre befalstreninger og flere kurs ute ved HV-distriktene. I
2016 er planen for aktivitet i områdestrukturen
i HV:
• Trene 62 prosent av områdene fem dager for
soldater og seks dager for befal.
• Befalstrening seks dager for områder som
ikke gjennomfører områdetrening.
• Kursaktivitet tilpasset behovet.
• Øke områdestrukturen med 2000 soldater.
Avhengig av hvordan tildelingene til HV blir
i 2014 og 2015, prioriteter GIHV å komme
nærmest mulig denne målsettingen også for
2014 og 2015.
I 2016 er HV finansiert og har nådd det aktivitetsnivået som Regjeringen legger opp til i
langtidsplanen. Dette aktivitetsnivået er også
det som Forsvaret planlegger å videreføre
ut over 2016. For å lykkes med dette er det
avgjørende at HV når målsettingene som er
satt for interneffektivisering og at driftsutgiftene for øvrig holdes innenfor planrammene.
Spesielle utfordringer i den sammenhengen
er å holde utgiftene til materielldrift nede og
unngå å øke utgiftene til leie av eiendom,
bygg og anlegg (EBA).
Hold av siste helg i august
Veterantreff
Hold
old av
avsiste
sistehelg
helgi iaugust
august Hove 2013
Veterantreff
VeterantreffHove
Hove2013
2013
30. AUGUST - 1. SEPTEMBER. Helgas høydepunkt blir lørdag med
KONKURRANSE OG GOD MAT på kvelden. Det settes opp poster med
fagtemaer innen militære og sivile ferdigheter. Premiering av konkurransen
0.AUGUST
AUGUST
- 1.
- lørdag
1.SEPTEMBER
SEPTEMBER
. Helgas
. god
Helgas
høydepunkt
høydepunkt
blirlørdag
lørdagmed
med
. Bindende
påmeldskjer
kveld med
mat
og band avblir
topp
klasse
ONKURRANSE
KURRANSE
OG
GOD
GOD
MAT
MAT
påpå
kvelden.
kvelden.
DetDet
settes
settes
opp
opp
poster
poster
med
med
ingOG
skjer
ved
innbetaling
av
kr. 500.til
konto
2801.03.74571,
FRIST 1. JULI.
gtemaer
maer innen
innen
militære
militære
ogog
sivile
sivile
ferdigheter.
ferdigheter.
Premiering
Premiering
av av
konkurransen
konkurransen
HUSK
å merke
med
navn,
ønske
om
romtype,
deltagelse
konkurransen og
er
lørdag
lørdag
kveld
kveld
med
med
god
god
mat
mat
og
og
band
band
av
av
topp
topp
klasse
klasse
.
Bindende
.
Bindende
påmeld- hele helga.
din størrelse på T-skjorter. Det kommer til å bli GODpåmeldSTEMNING
gkjer
skjer
vedved
innbetaling
innbetaling
av
kr. kr.
500.500.til til
konto
konto
2801.03.74571,
2801.03.74571,
FRIST
FRIST
1. 1.
JULI.
JULI.AUST-AGDER.
Mer
infor av
finner
du
på
nvio.no.
MVH
styret NVIO
AVDELING
USK
K å merke
å merke
med
med
navn,
navn,
ønske
ønske
omom
romtype,
romtype,
deltagelse
deltagelse
konkurransen
konkurransen
ogog
ntørrelse
størrelse
påpå
T-skjorter.
T-skjorter.
DetDet
kommer
kommer
til til
å bli
å bli
GOD
GOD
STEMNING
STEMNING
hele
hele
helga.
helga.
46
er
infor
infor
finner
finner
dudu
påpå
nvio.no.
nvio.no.
MVH
MVH
styret
styret
NVIO
NVIO
AVDELING
AVDELING
AUST-AGDER.
AUST-AGDER.
Forsvarssjefen diskuterer Heimevernets framtid med distriktssjefene.
– Dere er på god vei
Forsvarssjef Harald Sunde har gjennomført en av sine
siste orienteringer med Heimevernets ledelse før han
går av. Han var veldig klar på at Heimevernet må fortsette i den retningen avdelingen nå er på vei.
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen
– Nå gjør vi en dreining med Heimevernet og
vi er avhengig av god ledelse. Det viktigste for
oss nå er motiverte soldater og god rekruttering for å finne de beste soldater og befal, sier
forsvarssjefen.
Økonomi
Norge er det eneste landet som har nominell
vekst i forsvarsbudsjettet, ønsket forsvarssjefen
å påpeke. I Europa har mange land fått kutt i
forsvarsbudsjettet tilsvarende 10–17 prosent
av eget budsjett. Likevel skulle han ønske han
hadde mer penger å rutte med.
– Jeg kunne kjempet hver dag for mer penger,
men jeg får bare det jeg får, sier forsvarssjefen.
Forsvarssjefen er enig med generalinspektøren i Heimevernet, Kristin Lund, som mener at
Heimevernet ikke har råd til å ta i bruk avansert
militært materiell. «Kjøp jaktradio» var meldingen fra forsvarssjefen. «Det er fint om jegeren
får sambandstrening med radioen under elgjakta.»
Godt utbytte
Det som går igjen blant distriktssjefene er at
møtet var inspirerende.
– Forsvarssjefens orientering var et fint speil
mot mine egne tanker. Jeg fikk mange nye
ideer, men vi får se om de er gjennomførbare,
sier sjef HV-01, oberstløytnant Jon Terje Myhren.
– Forsvarssjefen kom med mange gode tanker.
Jeg føler vi er på samme bølgelengde, sier en
av de mest ivrige under forum 3-møtet, sjef for
HV-12, oberst Ebbe Deraas.
– Det var et godt og ryddig møte. Mye positivt
som ble formulert på en god måte av forsvarssjefen. Jeg føler han ga oss gode svar på de
spørsmålene vi stilte, sier sjef HV-17, oberstløytnant Even Sandland.
– Dette møtet har vært en vitamininnsprøytning for meg som snart går av. Vi har gjort mye
bra sammen og Heimevernet må fortsette i
den retningen det er på vei nå, da vil dette bli
veldig bra. Fortsett slik, avslutter forsvarssjefen.
47
HV-02 styrker samarbeidet
med politiet
Tirsdag 16. april var det duket for nok et møte mellom
HV-02 og politiet i Lutvann leir i Oslo. Hensikten var å
etablere felles forståelse for gjennomføring av håndhevelsesbistand.
Tekst og foto: Steffen S. Hanssen
Det var lagt opp til et scenario der Norge hadde blitt rammet av terroranslag i Oslo sentrum.
– Bakgrunnen for en plandag med et slikt scenario ligger i nødvendigheten for tett samarbeid mellom politi og militærmakten når det
er behov for bistand til politiet. Noe av utfordringen i håndhevelsesbistand (dvs. bruk av
makt) ligger i at det er nedfelt i norsk lovverk
at militærmakten ikke skal være innrettet til
bruk mot landets egne innbyggere, sier fungerende sjef for HV-02, oberstløytnant Per Olav
Vaagland.
Forsvarsgrenene øver i Oslo
I månedsskiftet august–september drar det seg til i
Oslo og omegn. Da skal nærmere 2500 personer fra
hele Forsvaret øve sammen med sivile etater.
Tekst: Rolf K. Ytterstad Foto: Åsmund K. Dæhlen
Øvelsen har fått navnet øvelse Hovedstad, og
det er årets regionsøvelse for distriktene i HVregion 1, Østlandet.
Major Nils Andberg i HV-02 forteller at hensikten med øvelsen er å trene deltakende avdelinger til å best mulig takle reelle situasjoner
som måtte oppstå. Først og fremst i situasjoner der Forsvaret skal støtte politiet.
– Jo mer vi trener, jo bedre blir vi. Jo mer vi
samarbeider med andre deler av Forsvaret og
sivile etater, jo bedre blir vi. Sammen. Denne
øvelsen er en fantastisk arena for mange til å
bli enda bedre, sier Andberg.
Heftig
HV stiller med totalt 1500 soldater og befal under øvelsen, mens Hæren blir nest største deltaker med i overkant av 400 i deler av øvelsen.
Soldatene fra Hæren som deltar kommer i hovedsak fra Telemark bataljon (Tmbn) og Hans
Majestet Kongens Garde. Sistnevnte kommer
blant annet til å trene på å overta objekter
både fra politiet og militære styrker, mens
Tmbn blant annet skal trene på objektsikring
og deployering nordover.
48
– I tillegg er Sjøforsvaret med en kort periode
med en korvett i Skjold-klassen. Vi håper på å få
til noen helikopteroperasjoner sammen med
Luftforsvaret, og i tillegg stiller Cyberforsvaret
og selvfølgelig også FLO. Disse, sammen med
politi fra fire politidistrikter, Oslo kommune,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Sivilforsvaret, gjør at antallet som er med på øvelsen
blir rundt 2500. Det blir mye som skal koordineres og holdes styr på, så du ser allerede her
at det kommer til å bli ganske heftig. Og det
før vi har sagt noe om hvor vi skal være og hva
scenariet og spillet går ut på, smiler majoren.
Maktanvendelse
Øvelsen bygger på et scenario med et realistisk trusselbilde (se faktaboks) som hjemler
mobilisering av HV-styrker til støtte for politiet.
Trusselen innledes med en overordnet nasjonal situasjon, og etter hvert vil det gjennomføres små enkelthendelser som krever reaksjon
fra de militære avdelingene. Episodene som
skal håndteres skal engasjere alle deltakende
avdelinger, så det er ingen som kommer til å
bli sittende uvirksomme.
– Kort fortalt kommer figuranter til å utfordre
våre folk på bakken som i stor grad skal drive
objektsikring (se faktaboks, red.anm.). Eksempelvis vil mange av utfordringene være direkte
relatert til det vi driver med når vi har beslutningstrening/trening i maktanvendelse på
filmskytebanen. Noen hendelser vil inn i spillet på en slik måte at det påvirker helt opp på
ledelsesnivå i distriktsstaben og høyere, mens
noe vil avsluttes på stedet, forklarer Andberg.
Områder og innsatsstyrker
Hvordan forholdet blir med tanke på hvem
som er underlagt hvem når det gjelder forholdet Hæren–HV, er uavklart når HV-bladet
går i trykken. Det som allikevel blir «som før»
også når det gjelder denne regionsøvelsen, er
at distriktsstaben som leder HV-operasjonene
får underlagt seg innsatsstyrker fra de andre
distriktene.
Andberg forteller at Polar Bear VI fra HV-01 og
Grebe fra HV-05 stiller med tropper, mens HV03 stiller med en tropp i en kort periode.
– Selv stiller vi i HV-02 med fem av HV-områdene våre, MP- og stabsområdet, samt innsatsstyrke Derby. Innsatsstyrkene i regionen kommer under øvelsen til å overta et ukjent antall
objekter fra politiet. HV-områdene på sin side
overtar etter en tid de samme objektene fra
innsatsstyrkene. Akkurat slik det er tenkt i en
reell situasjon, forklarer majoren, og legger til:
– I tillegg stiller Sjøheimevernets innsatsstyrke
Bundle med en kadre, og muligens et fartøy.
Som du skjønner blir det mange HV-folk som
er inne til tjeneste i disse dagene, sier Andberg.
Informasjonsutveksling
√ Fakta
• Fra HV-region 1 Østlandet er det med
cirka 1500 HV-soldater og befal. Hæren
deltar med i overkant av 400 soldater.
Totalt blir det cirka 2500 soldater med
på øvelsen.
• Øvingsområdet er avgrenset av Kolsås–
Drøbak–Lillestrøm–Linderud.
• Øvelsen går i fire politidistrikter: Oslo,
Asker og Bærum, Follo og Romerike.
Dette innebærer samarbeid og koordinering med samtlige av disse distriktene.
• Objekter som skal beskyttes av HV:
Telenor på Fornebu, Sjursøya, FFI/FLO på
Kjeller, Kolsås leir og Lutvann leir.
• Det vil i utgangspunktet bli lite militær
aktivitet i sentrumsnære strøk.
• Øvelsen er en del av Fellesoperativ
arena 3 (FOA3). Hensikten med disse
arenaene er kort fortalt å koordinere
allerede eksisterende forsvarsgrensvis
øvingsaktivitet, noen av Forsvarssjefens
prioriterte fellesøvelser og operasjoner
i tid og rom for å oppnå synergier, og
dermed bedre måloppnåelse på den
aktiviteten som gjennomføres.
• Trusselbildet: Det spilles et nasjonalt
scenario med ulike hendelser rundt om
kring i landet, hvor politiet ber om
støtte fra Forsvaret til krisehåndtering.
Politioverbetjent Lotte-Kristin Eriksen i Oslo
politidistrikt synes møtet var en fin anledning
til å drive gjensidig informasjonsutveksling.
– Det å diskutere hva vi kan bidra med, hva vi
kan støtte hverandre med og det å bli bedre
kjent, er viktig. Det er vesentlig å se ansiktene
til hverandre, sier hun.
Romerike politidistrikt
politidistrikt opplyste at hans distrikt skal delta
på Heimevernets øvelse «Hovedstad» til høsten.
Under øvelse Tyr i fjor tok det cirka åtte timer
før en bistandsanmodning ble levert fra politiet til Forsvaret. – Det var flere ledd vi måtte
minne på at bistandsanmodningen måtte behandles og sendes. Det holder ikke i en krisesituasjon, sier Østgaard.
Positive signaler
HV-02s operasjonsoffiser, major Nils Andberg,
har ansvaret for samarbeid med politidistriktene i HV-02s ansvarsområde. Han opplyser at
samarbeidet mellom politi og HV har vært bra
gjennom en årrekke, også før 22. juli.
– Vi hadde en oppkjøring til øvelse Tyr i 2011,
allerede før 22. juli, så vi har hatt et bra samarbeid. Vi har også fanget opp veldig positive
signaler fra de nye lederne i politidistriktene
både i Oslo og Romerike, og vi gleder oss til
å bli bedre kjent med dem, avslutter Andberg.
Politioverbetjent Simen Østgaard fra Romerike
HV-veteraner
Vennetreff og konkurranse mellom HV-veteraner fra
Romerike og Landskrona i Sverige har blitt arrangert
for 62. gang.
Tekst og foto: Magnus B. Danielsen
– Godt kameratskap og kontakt med likesinnede er grunnen til at HV-veteraner ønsker å
delta på konkurransene. Det er en veldig god
måte å holde ved like de militære ferdighetene
våre på, derfor er skyteaktivitetene noe av det
mest populære under konkurransen, sier leder
for Romerike HV-veteraner, Hallvard Skaarer.
Opprinnelig sto foreningen Norden bak vennetreffet som ble startet opp i 1951. Kommunene Glostrup i Danmark, Landskrona i Sverige
og Skedsmo i Norge var de opprinnelige deltagerne. På 80-tallet trakk Glostrup seg ut, men
de to resterende HV-avdelingene fortsatte.
Etter reduksjoner i Heimevernet ble rekrutteringsgrunnlaget for Skedsmo utvidet til hele
Romerike.
– Konkurransen er en 62-årig tradisjon vi ønsker å bringe videre. Det er et viktig kontaktpunkt mot svensk HV-personell og kontakt
over grensa. Ved at begge avdelinger har med
HV-ungdommer i konkurransen, får vi også
den gode kontakten mellom svenske og norske ungdommer, sier Skaarer.
49
Begravelse i felt
MJØLFJELL: En soldat har falt i strid. Skuddet var dødelig
og livet sto ikke til å redde. Medsoldater i innsatsstyrke
Bjørn West graver en grav og samles til feltbegravelse.
Tekst og Foto: Håvard Solem
Heldigvis var det bare øvelse denne gangen.
Bergenhus heimevernsdistrikt 09 sin innsatsstyrke, Bjørn West, øvde i slutten av mai på
Mjølfjell skyte- og øvingsfelt i Voss kommune.
Styrken fikk en god trening, og i tillegg fikk de
delta på noe de færreste har vært med på i HVsammenheng: en feltbegravelse.
Fremhevet alvoret
– Grunnen til at jeg ønsket å ha en feltbegravelse som et element i øvelsen, var for å sette
det vi driver med i perspektiv. Jeg tror ikke det
er sannsynlig at vi noen gang får oppleve en
ekte feltbegravelse, men som soldat må man
være forberedt både på egne tap og på å ta liv.
Derfor var dette en måte å fremheve alvoret
på. Vi har det veldig kjekt sammen, og det er
mye moro, men vi må aldri glemme hvilken
rolle vi har og hva den i ytterste konsekvens
kan innebære, sier sjef for innsatsstyrke Bjørn
West, major Harald Drægebø.
Han oppfattet at de aller fleste tok nettopp det
poenget.
– Alt ble utført på en realistisk måte, og soldatene sto der med bøyd nakke under seansen
og sang med på salmen. Jeg tror de fleste følte
på alvoret, sier Drægebø, som selv leste minnetalen over «Inge Innsatssoldat».
Tabubelagt
Bjørn Wests egen feltprest, major Lars Petter
Eide, var sentral i planleggingen og sto for det
seremonielle.
– Så flott, tenkte jeg da Drægebø foreslo at vi
skulle ha feltbegravelse under denne øvelsen.
Jeg synes det er bra at han våger å gå litt lenger enn hva andre kanskje gjør, at han velger å
tenke realisme og dybde. De som var med fikk
et fokus på ting som noen kanskje er redd for
å fokusere på fordi det «toucher» borti ting vi
ikke vil borti. Døden er jo et tabubelagt tema
i samfunnet generelt, men som militær må
man vite at vi i ytterste konsekvens både kan
miste kamerater eller være nødt til å ta liv. Når
vi har en slik case, visualiserer vi akkurat det.
Alle må være der og alle får et bilde på netthinnen, sier Eide.
Presten mener at det å ha vært gjennom en
slik øvelse styrker det mentale.
– Innsatsstyrken har opplevd mye og er motiverte. Men det er det samme her som i samfunnet for øvrig, det er mange forskjellige typer og de bør være motiverte for alle sider av
det vi driver med, sier han.
Nytt også for presten
Selv er Eide relativt fersk i HV-sammenheng.
50
Presten, som til daglig jobber i Slettebakken
menighet i Bergen, har vært på kontrakt med
innsatsstyrke Bjørn West siden september i
fjor. Han synes feltbegravelse var en nyttig sak
også for egen del.
– Begravelser er jo en del av mitt daglige virke.
Det seremonielle og liturgien kjenner jeg fra
det sivile, men dette var en helt ny sammenheng som var lærerik også for meg. Som feltprest er jeg fortsatt i startgropa og lærer masse
– og skal lære mye i fortsettelsen. Jeg kommer
til å reflektere meg gjennom det jeg har vært
med på her, sier han.
Rørende for soldatene
Korporal Bjarte Krokaas er militærpoliti i Bjørn
West, og var til stede ved feltbegravelsen. Han
syntes det var en veldig spesiell opplevelse.
– Det var rørende og veldig realistisk. Jeg har
snakket med flere av mine medsoldater om
dette også, og jeg tror jeg har mange med
meg når jeg sier at dette var noe spesielt som
vi kommer til å ta med oss videre. At liv kan
gå tapt i forbindelse med det vi driver med, er
noe jeg har tenkt på, men selvfølgelig håper
aldri vil skje. Spesielt når man hører om tap i
forbindelse med utenlandstjeneste, gjør man
seg slike tanker, sier Krokaas.
Prestens
hjørne
Skvulp mot svaberg
Sommeren er her om vi tror det eller ikke, og den trenger vi etter en
lang og kald vinter. Sommeren ligger som en drøm i meg gjennom
vintermånedene, en drøm jeg vet blir virkelighet.
Da jeg var barn ferierte vi hver sommer ute ved kysten på et sted min farfar
hadde bygd. Der gikk jeg mine første snublende skritt, der ble jeg tatt med
ut i seilbåten, en enkel Oslosnekke, før jeg kunne gå. Der prøvde jeg å ta
mine første svømmetak, lærte å stupe, sanke blåskjell som agn til fisking,
bygge sandslott på stranda og å ro pram og vende årene.
Å dra ut på seiltur med far, større søsken og alle som var på besøk, var ubeskrivelig fint. Matkurven hadde mor laget, og hun fikk noen gode timer
alene mens vi var på tur. Vi gikk ofte i land på en av øyene, badet og solte
oss på glohete svaberg. Å kjenne sola steike og tørke opp det salte vannet
på kroppen, kjenne søt blomsterduft og høre terna skrike, var det nærmeste
jeg kom paradis.
Kolbein Falkeid har skrevet et dikt som setter ord på denne tilstanden:
SKVULP MOT SVABERG
Det vifter sakte
i cumulusskyers hvite seil
dovent i drift
over dirrende middagstimer Mot bryggen
skvulper fjorden små gjesp
og slukner En måke slår
over gule svaberg.
I ospekrattet
dør en liten lufting
midt i en monoton mumling
uten innhold.
Og selv
padler jeg mine tanker og sanser
inn i en solmett siesta.
I sommer skal jeg tilbake, oppsøke mitt barndoms paradis selv om hytta ikke
lenger er i familiens eie. Jeg har tro på å dyrke de gode barndomsminnene,
kjenne de søte luktene, sola som varmer, det kalde, salte vannet, sjølufta,
fuglelivet og svabergene. Da får jeg den samme gode følelsen i kroppen jeg
hadde som barn. Den gir krefter og mot til igjen å gå på en aktiv høst og
vinter. Drømmen blir aktivert, ligger i kroppen og er med på å gi energi til å
bære de tunge dagene når de kommer.
God sommer!
Hilsen Elling Erichsen
Sjefprest for Heimevernet
Returadresse:
HeIMeVeRNSBLAdet
ACtIONCeNteR
POStBOKS 150, OPPSAL
0619 OSLO
FLytte?
Meld ny adresse til Folkeregisteret
og posten.
skal du flytte ut av ditt distrikt?
Husk: innlevering av våpen før
avreise!
Hva skjer i
HV-Norge?
Kontakt oss!
Kommunikasjonssjef
Nils Arne skaret: 48168010
[email protected]
HV-blad redaktør
siv iren Brænd: 40028135
[email protected]
Redaksjonen
[email protected]
PIO Heimevernsstaben
ola K. Christensen: 47483703
[email protected]
Nord
Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510
[email protected]
Vest
Tore Ellingsen: 48881975
[email protected]
Sør
Rune Haarstad: 95254010
[email protected]
www.facebook.com/Heimevernet
Les også våre nettsider:
hv.forsvaret.no
Ønsker du mer kompetanse og utfordringer?
Heimevernets skole- og kompetansesenter tilbyr kurs innenfor en rekke
fagfelt. På Heimevernets nettsider finner du fullstending oversikt over
de sentrale kurs og seminarer som gjennomføres i Heimevernet.
Gå til hv.forsvaret.no for mer informasjon.