Utgave 4 - Heimevernet
NR. 4 2012 HEIMEVERNET Øvelse Tyr Side 6 Sjøheimevernet Side 16 Øvelse Mjøsa 2 Side 20 bladet GIHV - GeNeRalmajoR KRIstIN luNd Heimevernet møter først Det har vært stort fokus på reaksjonstider og evne til nasjonal innsats i Forsvaret det siste året. Dette er dels som følge av erfaringer fra 22. juli, men også fordi Forsvaret trapper ned virksomheten i Afghanistan. Samtidig har vi nå et terskelforsvar der en angriper skal vite at de negative konsekvensene ved et angrep mot Norge blir så store at motstanderen velger å avstå fra militær maktbruk. I og med at Norge er et langstrakt land med enorme arealer, og Forsvarets stående styrker er relativt få i antall, er det bare Heimevernet som kan gi en grunnleggende terskel over hele fastlands-Norge. Heimevernsstyrkene skal operere i heimtrakten og utnytte sin lokale kunnskap og sosiale kapital. Det er summen av lokal kunnskap, sosial kapital og en relativt liten andel militær kompetanse som gjør Heimevernet til en relevant militær aktør. Når områdestrukturen har trent på sitt lokale objekt, og når områdene har lagret materiell lokalt, oppnår Heimevernet den beste reaksjonsevnen fra Forsvaret på de aller fleste plasser i Norge. Derfor er det stor sannsynlighet for at det fra Forsvarets side er HV-soldaten som først møter utfordringen når det oppstår en krise eller uønsket hendelse i landet. Jeg er glad for at vi fikk lov til å øve på noen av de viktigste objektene i Oslo under politiets øvelse Tyr i høst. Øvelsen fokuserte på ulike terrorsituasjoner, og samvirke mellom politi og Forsvaret var et viktig element. Øvelsen viser at politiet ønsker å utvikle egen organisasjon ved å samle erfaringer fra øvelser. Objekteiere tar også sikkerheten på alvor og gir områdestrukturen mulighet til å bidra positivt i forbindelse med en tenkt terrortrussel. Våre soldater fikk overta objektene fra politiet og framsto på en meget troverdig måte. Vår virksomhet inneholder elementer av lagspill på mange nivå, og det er avgjørende viktig at lagspillerne får trene sammen jevnlig. Når vi går inn i 2013, går vi inn i en ny langtidsperiode der vi med stor glede ser at treningen av områdestrukturen øker gradvis. Da får lagspillerne anledning til å trene som en del av teamet. Dette gjør at det sosiale nettverket bedres, militære ferdigheter utvikles og nye soldater integreres i tropper og lag. I det hele tatt så er treningen avgjørende for at Heimevernet som organisasjon skal virke over hele landet. Jeg vil takke for ditt bidrag til at Heimevernet kan virke slik samfunnet forventer av en militær organisasjon, og ønsker deg og dine en god jul og et riktig godt nyttår! REDAKSJONEN HV Heimevernsbladet postboks 800 postmottak 2617 lillehammer e-post: [email protected] tlf: 400 28 135 aNsVaRlIG RedaKtØR Brigader Barthold Hals RedaKtØR Siv Iren Brænd RedaKsjoNsKomIté Brigader Barthold Hals Kommandør Lars Arne Aulie Oberst Karl-Henrik Fossmann Oberstløytnant Nils Arne Skaret Generalsekretær Jørgen Roaldset Faste bIdRaGsyteRe KommuNIKasjoNssjeF HV-stabeN Nils Arne Skaret pIo HV-stabeN Ola K. Christensen webmasteR HV-stabeN Geir Bøe INFoKoNsuleNt HV-stabeN Vest Tore Ellingsen pIo HV-stabeN syd Rune Haarstad VeRNeplIKtIG jouRNalIst Kristoffer Arnesen VeRNeplIKtIG jouRNalIst Magnus B. Danielsen VeRNeplIKtIG jouRNalIst Steffen S. Hanssen VeRNeplIKtIG jouRNalIst Usman Hussain Generalinspektør for Heimevernet 2 VeRNeplIKtIG jouRNalIst Åsmund K. Kristiansen Innhold s6 Øvelse Tyr er politiets årlige beredskapsøvelse. Heimevernet deltok med cirka 800 soldater. Soldater på øvelse Tyr Foto: Geir Bøe s 16 Reine-klassen skal fases ut. Sjøheimevernskommandoen gjøres om til utdanningssenter. Forandringene er mange i SHV det neste året. Olav Tryggvason Foto: Lars Magne Hovtun s 22 Eli Bjørklund har vært med generalinspektøren for HV, Kristin Lund, på inspeksjon av øvelse Mjøsa. Eli Bjørklund på en tidligere øvelse Foto: Tore Ellingsen s 32 Gerd Kristiansen er nestleder i LO og leder i Landsrådet for Heimevernet. Dette er to viktige roller som utrolig nok lar seg kombinere. Gerd Kristiansen Foto: Kristoffer Arnesen 2. 3. 4. 6. 8. 10. 11. 12. 14. 16. 18. 20. 22. 24. 26. 27. 28. 30. 31. 32. 34. 35. 36. 40. 42. 43. 44. 45. 46. 47. 48. 49. 50. 51. Leder Innhold God på bunn Øvelse Tyr - Oppstyr I Oslo Øvelse Tyr - Datageni voktet Stortinget Øvelse Tyr - Informasjon = motivasjon Øvelse Tyr - Soldater og sivile Sjefens øyne og ører HV fornyer seg Sjøheimevernet omorganiseres HV-stabens driftsavdeling Øvelse Mjøsa 2 Menig og generalmajor Heimevernet i bilder 2012 En tryggere soldat Instruktørkurs HVBS - Der grensen går Styrketrening Landsrådet - Bekymret Min lidenskap Tre rettar I felt HVSKS - Kurs og utdanning Ta vare på friheten På kryss og tvers Områdesjefen har ordet Troppssjefen og lagføreren Generalsekretæren for landsrådet Hva innebærer det å trene? Soldatrepresentanten I Landsrådet Ambisjonsnivå Kronikk- Atle Ottesen Tester ut ny landkommando Minneord Det største miraklet Forside HV-soldatene Thomas Mandal (t.v) og Anders Elton i samtale med en politibetjent fra Oslo politidistrikt under øvelse Tyr. Foto: Torgeir Haugaard, FMS Bakside Oslo Lufthavn Gardermoen ble også sikret av HV-soldater under øvelse Tyr. Foto: Torgeir Haugaard, FMS Opplag 52 000 Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41 Trykk John Grieg AS - Bergen Bladet ble sendt til trykk 5. desember aNsVaRlIG ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: stabssjef for Heimevernsstaben. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. tips til HV-bladet sendes til: [email protected] 3 Dykkerne er fornøyd under øvelsen. «Reddet» av brannvesenet Dykkerne i innsatsstyrke Anklet har trent sammen med redningsdykkerne i brannvesenet. God på bunn Tekst: Stein Are Stølen, Sjøheimevernet I løpet av øvelsen var politiet og Sivilforsvaret på besøk. De var nysgjerrig på kapasiteten til dykkerne, og ville gjerne se og bli kjent. Sikkerhetsklarert personell med høy kompetanse på søk under vann er sjelden vare og en ressurs som politiet til tider har behov for – for eksempel ved søk etter antatt omkommet. I slike tilfeller kan det være aktuelt for politiet å be om bistand fra HV. Svømmeføtter, kniv? – Check Hansker, dybdemåler? – Check! Bly? – 10 kg Rosinen i pølsen på denne treningen var en øvelse sammen med redningsdykkerne i brannvesenet. Planlagt – i all hemmelighet – av troppssjefen i dykkertroppen. En av HVs dykkere «satt fast» inne i et vrak, og reservedykkeren fikk problemer med å befri ham. Hva gjør man hvis noe slikt skjer? I gitte situasjoner kan redningsdykkerne til brannvesenet være en potensiell livredder. Luft? – 280 bar Fatt reserve … Tekst: Stein Are Stølen, Sjøheimevernet Utsjekken av dykker går rutinemessig. Vante grep sjekker utstyr fra topp til tå og kontrollerer alt sikkerhetsutstyr. «Er du happy?» Dykkeleder stiller meg et siste spørsmål før jeg skal ut av gummibåten og ned i det mørke havet – er du tilfreds med oppdraget du skal utføre? ”Har du en god følelse?” Jeg setter pusteventilen i munnen, ser dykkeleder i øynene og nikker. Avsøke og klarere Vi sitter i en Zodiac gummibåt utenfor Tromsø og skal gjennomføre avsøkning av et vrak. Oppdraget er å verifisere at det ikke ligger igjen 4 ammunisjon fra krigen. Oppdraget er direkte knyttet opp mot kapasitetsbeskrivelsen til dykkertroppen. Avsøke og klarere havneområder samt gjennomføre EOR (explosive ordnance reconnaissance) ved eventuelle funn av ammunisjon eller improviserte sprengladninger. 28 meter Dykkeleder gir meg OK-signalet og øyeblikket etter ruller jeg over siden på gummibåten og ut i havet. Det kalde vannet omslutter meg umiddelbart og jeg kjenner kulden ta tak i meg – selv gjennom både dykkerdrakt og vams (tykk varmedrakt). Vraket ligger på 28 På 28 meter leter dykkerne i Anklet etter ammunisjonsrester fra krigens dager. meters dyp – sikten der nede er så som så. Det kommer til å bli mørkt … Vi er to dykkere som skal ned som første par og avsøke området utenfor vraket – på styrbord side fra hekken til baugen. Etter at vi har svømt bort til stigelinen like ved vraket og fått tegn fra dykkeleder om å starte dykking, tømmer jeg vest og drakt for luft. Mørket under meg drar meg nedover Jeg finner stigelinen, sjekker at makker er like ved, synker videre nedover, trykket øker og jeg må trykkutligne litt. 10 meter – slår på lykten. 15 meter – lyset over meg blir svakere. 20 meter – jeg begynner å lete etter vraket med blikket og lykten. 25 meter … Jeg fyller luft i drakten, trimmer meg nøytral slik at jeg henger vektløs cirka to meter over bunnen. Dybdemåleren viser 26 meter. Makkeren min henger i vannmassene rett ved siden av meg. Jeg sjekker kompasset – orienterer meg. Lyser rundt meg … Og i en nord-nordvestlig retning ser jeg et omriss av noe – enda mørkere enn mørket omkring … Vi har funnet vraket. Vi svømmer nærmere – og ser at vi har hatt flaks. Vi har svømt rett inn på hekken som nå tårner dystert over oss, det er bare å begynne søket. Det er ingen tid å miste. Med en dybde på 28 meter er det begrenset med tid før vi må begynne vår ferd mot overflaten igjen, så her må man være strukturert og ha klart for seg hva man skal gjøre når man først er her nede. Det skal gjøres trygt, sikkert og effektivt. Null funn Alt går som planlagt og vi får god oversikt over forholdene ved vraket. Oppdraget er utført og ingen funn gjør oss rimelig sikre på at det ikke ligger ammunisjonsrester fra krigens dager på og rundt vraket på 28 meter. Gjennomføringen ble tillagt noen tekniske og praktiske utfordringer for at redningsdykkerne måtte tenke igjennom hvordan de skulle løse «problemet» – noe de i ettertid fortalte at de satte stor pris på. Det er god trening å møte et øvelsesopplegg de ikke kjenner fra før. Soldatene fikk tid til en omvisning og en prat på brannstasjonen, og alle er enige om at en slik øvelse burde gjennomføres med jevne mellomrom. Alt i alt var det en meget innholdsrik trening for dykkerne i innsatsstyrke Anklet! 5 ØVELSE TYR OPPSTYR I OSLO Nesten halvannet år etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble sentrale bygninger i Oslo igjen sikret av Heimevernet. Denne gangen under øvelse Tyr. Tekst: Kristoffer Arnesen og Siv Iren Brænd Foto: Torgeir Haugaard, FMS I samarbeid med politiet sikret soldater fra Heimevernets områdestruktur stortinget, justisdepartementet og oslo lufthavn, Gardermoen. skje en lignende reell situasjon. Vi forholder oss til planverket, men det er enkelte ting som må jobbes med også der, sier områdesjef tingeidet. Terrortrusler Synlig tidlig tirsdag 23. oktober mottok politiet terrortrusler mot ulike objekter i oslo sentrum. Væpna politistyrker ble raskt sendt ut til objektene, samtidig som Forsvaret ble anmodet om å støtte. Klokken 12.30 rykket Hans majestet Kongens Garde og Heimevernet ut for å overta objektene. – det er flere år siden vi trente på enkelte av de viktige objektene i vårt distrikt. områdesjefene som leder de lokalt rekrutterte HVsoldatene ble endelig gitt muligheten til å trene på å beskytte disse viktige objektene. dette styrker beredskapen og muligheten til å reagere raskt, fastslår NK og stabssjef i oslo og akershus heimevernsdistrikt 02, oberstløytnant per olav Vaagland. Ved stortinget og justisdepartementet holdt både politiet og HV-soldater vakt den første dagen. Heimevernet tok over vaktholdet på dag to, og Heimevernets soldater var godt synlig i bybildet til de avsluttet oppdraget torsdag morgen. Forberedt FELLES OPPDRAGSLØSNING: I de første timene var både politi og HV på stedet. Etter hvert tok HV over vaktholdet ved Justisdepartementet og politiet kunne konsentrere seg om andre oppgaver. (Foto: Geir Boe) 6 samarbeid har vært viktig under øvelsen, og områdesjef for sentrum HV-område Frank Roland tingeidet var midtveis i øvelsen fornøyd med samspillet mellom HV og politiet. – samarbeidet med politiet går bedre og bedre. Vi har ikke hatt noen store problemer, men det har vært noen nødvendige avklaringer. Noe som er helt naturlig, sier han. stabssjef Vaagland supplerer i etterkant av øvelsen: – samarbeidet med politiet gikk meget godt. den gode tonen er et utslag av at man i oslo og akershus satser på jevnlig samarbeid gjennom hele året, både fra HVs og politiets side. soldatene i sentrum HV-område har i forkant visst lite om hva som skulle foregå under øvelsen, noe som er bevisst. – dette er en øvelse for å se hvor godt forberedt vi er. Vi føler oss klare dersom det skulle – Hovedinntrykket er at de fleste av soldatene var fornøyd med øvelsen. jeg var selv ute på objektene i oslo og fikk et meget positivt inntrykk av innsatsviljen og profesjonaliteten hos våre soldater, roser oberstløytnant Vaagland. Lærdom I etterkant av øvelsen har det kommet noen negative tilbakemeldinger på transport- og forsyningstjenesten. – dette kan være en konsekvens av at det var manuelt arbeid på dette feltet. Normalt gjøres dette av distriktsstaben, men under denne øvelsen ble forsyningstjenesten utført av stabsområdet. det er de som har utøvende ansvar for transport- og forsyningstjeneste når de settes opp. og de må jo, som andre avdelinger, gis sjansen til å prøve og feile, sier Vaagland. distriktet har gjort god lærdom av øvelsen, spesielt med tanke på stabsområdet. – HV-02 må satse mer på å øve stabsområdet. Her finner vi viktig understøttelse av operasjoner. Forbedringspotensialet ligger i samband og forsyningstjeneste. ansvaret for forbedring ligger ikke på den enkelte K2Is-soldat eller forsyningssoldat – det ligger på distriktsstaben, påpeker Vaagland. En vei å gå Han mener at det er et stort forbedringspotensial i å fremme hurtige bistandsanmodninger mellom politiet og Forsvaret. – politiets kommentarer etter endt øvelse tydet også på dette. men jeg tror nok at vi har en vei å gå internt i Forsvaret også, sier han. Vaagland understreker at HV-02 er glade for å få delta på øvelse tyr. – jeg tror at vi bør tilstrebe å få med HV på alle typer sivile krise- og katastrofeøvelser hvor Forsvaret kan ha en støttende rolle, avslutter han. √ FAKTA: ØVelse Tyr Øvelse Tyr er politiets årlige beredskapsøvelse. Årets Tyr var en anti- og kontraterror-øvelse. Scenariet bygget på et forhøyet trusselnivå, behov for objektsikring, hendelser relatert til luftfart, terror og gisseltaking. Sikringen av objektene ble ledet av politiet i samspill mellom objekteier og andre bistandsressurser. Forsvaret deltok med Hans Majestet Kongens Garde og Heimevernet. I tillegg var helikopter, luftovervåkingssenter, kampfly, krisestaber i departementet, forsvarsstab og Forsvarets operative hovedkvarter involvert. Heimevernet deltok med cirka 800 soldater inkludert fast ansatte. Stabsområdet, militærpolitiområdet, Sogn HV-område, Sentrum HV-område, Ullensaker HV-område, Garderfjell HVområde og Gardermoen HV-område deltok. I tillegg var et element fra Nesodden og Frogn HV-område med. 7 ØVELSE TYR Datageni voktet Stortinget Anders Elton og hans medsoldater i samtale med politiet. Under øvelse Tyr sikret Anders Elton Stortinget, noe som var en stor kontrast til hans daglige liv som spillprogrammerer. Tekst: Kristoffer Arnesen – Jeg føler meg nesten litt som en b-kjendis, spøker Elton da han ser seg selv på forsiden av HV-bladet. – Jeg var faktisk på TV 2 Nyhetene også. Det var et innslag fra øvelse Tyr, og da var jeg på skjermen i nesten ti sekunder. Min mor, som er en jævel på nyheter, ringte meg og sa ifra med en gang, gliser han. Anders jobber for Funcom. Der programmerer han dataspill, med andre ord er han en viktig brikke når spillene lages. Han har vært med på å snekre sammen kjente spill som Age of Conan og The Secret World. – Det er store norske satsninger som har kostet mye penger og vi jobbet i fire år på hvert av spillene. Funcom har enormt gode finanser, så det er veldig gøy å være med på. Nå jobber jeg med et Lego-spill der små legofigurer løper rundt på skjermen, forteller han. Stortinget Øvelse Tyr var Eltons tredje utkalling i HV, og han syntes det var en begivenhetsrik øvelse. – Det kommer jo som en overraskelse hver gang jeg blir kalt inn, men denne øvelsen var spennende og lærerik. Det var stas å få være autoritær utenfor Stortinget med uniform og 8 våpen. Det var mange sivile som lurte på om det hadde skjedd noe alvorlig, men da bare forklarte vi at det var øvelse. hvis en demonstrasjon hadde eskalert. Da terroren rammet Norge 22. juli i fjor, ble flere HV-soldater oppringt. Samarbeidet mellom politiet og Heimevernet var en viktig del av Tyr, og Elton synes at det gikk veldig bra. – 22. juli var jeg et sted i Sverige uten telefondekning, men da jeg kom hjem så jeg at jeg hadde et ubesvart anrop. Det var fra et ukjent nummer, men jeg regner med at det var Heimevernet som ville ha meg ut i gatene. Det var litt synd at jeg ikke var tilgjengelig på det tidspunktet, for det er jo slike ting vi i HV er der for, sier han seriøst. – Vi kom for å ta over for politiet, og de var svært pratsomme og hyggelige. Det ble litt smaltalk, men de var også der med en gang om det var noe. Så vi en bil eller lignende som ikke sto der den skulle stå, var det bare å varsle politiet over sambandet så var de der på to minutter, forklarer han. For Anders som til daglig sitter ved en pult og programmerer dataspill, var det litt av en kontrast å nå skulle passe på en så viktig bygning som Stortinget. – Ja, det var litt annerledes for meg. Men det er noe av det jeg synes er gøy med slike øvelser, det er et avbrekk fra den vanlige hverdagen. Jeg hadde to skift foran Stortinget, et på dagen og et på natten som ikke var over før klokka åtte på morgenen, sier han. Ubesvart anrop 22. juli Meningen med øvelser som Tyr er at Heimevernet skal være klare for oppgaven dersom en reell trussel skulle oppstå. Anders føler at han skal kunne bidra dersom noe skulle skje. – Altså, jeg er jo ikke klar for å stoppe en terrorist på noen måte, forklarer han. – Men hvis en terroraksjon skulle oppstå, skal jeg kunne hjelpe til med objektsikring. Det å stå utenfor viktige bygninger og vise for sivilbefolkningen at vi er der, det er jeg klar for. Men jeg er litt mer usikker på hvordan jeg ville håndtert det Elsker dans I tillegg til å være HV-soldat og spillprogrammerer har Elton en lidenskap for dans. – Jeg er veldig glad i å danse all slags dans, men swing er favoritten. Vi er en gjeng som av og til drar ut på gode steder i Oslo hvor vi kan danse, forklarer han entusiastisk. Nysgjerrige sivile lurer på hva som foregår. Anders Elton (t.v) og Thomas Mandal sikrer Stortinget. Som kommende b-kjendis er det kanskje ikke lenge før han blir ringt opp av TV 2-showet «Skal Vi Danse?». – Haha, ja det er ikke første gang jeg hører den, sier han lattermildt. Det går mot slutten av intervjuet, men før vi runder av har Elton en melding han vil få komme med til Heimevernet. – Den upraktiske AG3-en må byttes med MP5! Vi hadde den før og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke har den lenger. Den er mye bedre å ha med seg. Politiet har den og da burde vi ha den også! Samarbeid med politiet var en viktig del av øvelsen for Heimevernets del. Øvelse Tyr er politiets årlige beredskapsøvelse. 9 ØVELSE TYR Tre soldater om øvelse Tyr Oslo lufthavn, Gardermoen ble sikret av HV-soldater under øvelse Tyr. Informasjon = motivasjon Christopher Smerkerud Pål Midthavn Ørjan Munkvold Hva synes du om å sikre viktige objekter i Oslo? – det synes jeg er helt greit, og så er det viktig. Hvordan går øvelsen? – det har gått ganske bra. jeg kunne vel ønsket meg litt bedre forlegning, men ellers har det gått greit. Hva synes du om å sikre et objekt som Stortinget? – på generelt grunnlag synes jeg det er en bra oppgave for Heimevernet, selvfølgelig. dette er vi også vant til fra tidligere øvelser. Er dere godt nok trent for slike type oppdrag? – ja, det føler jeg. Vi har øvd oss på lignende situasjoner, så det synes jeg vi mestrer. Hvordan har samarbeidet med politiet gått? – det har gått veldig fint. Har dere fått tilbakemelding fra befolkningen? – Ikke annet enn at publikum er nysgjerrig og har noen praktiske spørsmål. Hvordan fungerer samarbeidet med politiet så langt? – Helt oK. Har egentlig ikke noen formening om det. -Øvelse Tyr demonstrerte med all tydelighet at HV har en rolle å spille som en vesentlig beredskapsorganisasjon. Tekst: Ola K. Christensen For fire år siden ble petter Henriksen overført til Heimevernet. Øvelse tyr ble hans første møte med organisasjonen; et møte han betegner som positivt hva angår selve tjenesten som kommandoplassbefal i HV-02. Eieforhold Fenriken fra Hamar, men bosatt i oslo, er siviløkonom av bakgrunn og jobber i Gyro, en bedrift som opererer innen feltet opplevelseskommunikasjon. og nettopp informasjon – i forkant av øvelse tyr – er noe den sambandsutdannede 33-åringen savner, da han i sommer ble kalt inn til øvelsen. -jeg tror nok at langt flere soldater og befal ville fått et mer aktivt eieforhold til en slik øvelse, hvis HV gikk ut med informasjon i forkant. dette handler jo både om å bedre motivasjonen og ikke minst ansvarliggjøre dem som skal inn til tjeneste. Innfridd -Å sende ut en folder som «tegner og forteller» om både selve øvelsen samt HVs oppdrag under denne, burde være en enkel eksersis, mener petter Henriksen, som understreker at hans første møtet med HV totalt sett var meget positivt. -jeg hadde forventninger. disse ble innfridd. jeg er derfor positivt overrasket, forteller petter, som også 10 har tjenestegjort i Norbn III i den Nato-ledede Kosovo Force (KFoR) på balkan, også der som kommandoplassbefal. Relevant og g HVs fortrinn er han ikke i tvil om; det at sivilister trekker i uniform og bringer med seg sin sivile erfaring i en militær setting. -lokalkunnskap okalkunnskap om oslo slo og omegn er viktig for en organisasjon som skal virke ette – i kombinettopp der. dette nasjon med jobberfaring og annen type sivil kompetanse – er særdeles nyttig, som i sum gjør HV relevant. Her er det altså et slos innbyggere tverrsnitt av oslos som møter til tjeneste med et vidt spekter når det gjelder yrkesbakgrunn, samfunnslag, alder og kompetanse. Samfunnssikkerhet Øvelse tyr yr som konsept er han ikke i tvil om nytteverdien av, blant annet sett på bakgrunn av de tragiske 22. juli-hendelsene i fjor. –som om en beredskapsorganisasjon med rask responstid representerer HV en viktig krise- og katastrofekakatastrofeka pital for samfunnet ved å kunne være raskt på plass. det handler om beskyttelse. sånn sett er ttyr-scenariet høyst reelt med tanke på samfunnssamfunns sikkerheten, poengterer han. Er dere godt nok forberedt på en slik øvelse? – ja, de av oss som har vært på foregående øvelser er det, men det er noen som har kommet rett inn hit, og da har de jo noen hull de må fylle. Har dere fått noen reaksjoner fra befolkningen på at dere bærer våpen? – Noen, men det har ikke vært noe stort problem. Så dere er godt nok trent for slike type oppdrag? – ja, dette er jo en del av treningen, og det er jo en viktig oppgave for Heimevernet. Hvis det skulle oppstå en skarp situasjon, føler du deg godt nok trent til det? – ja, jeg tror all den treningen vi har hatt de siste årene gjør at man er skikket til det. Hvordan fungerer samarbeidet med politiet? – so far so good. Tre sivile om øvelse Tyr Kveldssamlinger Hva så med kompetan kompetansebygging av HV-befa HV-befalet mellom hver øvelse? Ikke alle har nemlig anled anledning til å delta på ukelange kurs i regi av eksempelvis HVskolen på dombås. sats derfor også på enkle befals befalssamlinger en kveld «nå og da» da», er fenrikens råd. -For mitt vedkom vedkommende er det ikke ak aktuelt å være borte fra jobben en uke eller samto. men å kunne sam les et par timer en kveld av og til på lutvann, kunne være et enkelt grep for å «holde gløden oppe oppe». Petter Henriksens første øvelse innfridde hans forventninger. Martin Kjellsen og Mau Don Thi Oddvar Dahl Rebekka Pettersen Hva synes dere om at bevæpnete soldater står ute blant sivile? mau don thi: – jeg synes det er litt ubehagelig, jeg liker ikke å se våpen. martin Kjellsen: – det vekker noen minner fra 22. juli, men de øver på at lignende hendelser ikke skal skje igjen, og det er bra. Hva synes du om at Heimevernet og politiet har en øvelse midt i Oslo med våpen? – jeg stusset jo litt da, men etter 22. juli er det jo helt naturlig. mange syntes det var rart at man kunne gå rett inn på stortinget før. det var ikke noen sikkerhet i det hele tatt, jeg kunne gå rett inn med sekken jeg har med meg uten å bli stoppet. så jeg tror de fleste synes det er helt greit at soldater øver på å sikre stortinget. Hva synes du om at bevæpnete soldater står ute blant sivile? – jeg jobber i regjeringskvartalet, så jeg visste om det på forhånd, og da synes jeg det er helt oK og har ikke reagert på det. Hva synes dere om Heimevernet? mau don thi: – Har ikke tenkt så mye på det, egentlig. martin Kjellsen: – Heimevernet er dritbra! de er i stand til å gjøre en meget bra jobb! Hva synes du om Heimevernet, og tror du de er i stand til å gjøre en god jobb? – jeg har ikke noen formening om det. Hva slags inntrykk har du av Heimevernet? – jeg har et veldig positivt inntrykk av Heimevernet, jeg har flere venner som har tjenestegjort der. de hører jo med i slike øvelsessammenhenger. 11 Sjefens øyne og ører Overvåking og kontroll (O/K) er et av HVs kjerneoppdrag i tillegg til objektsikring. Tekst: Rune Haarstad Grafikk: Tore Ellingsen Kjernen i overvåking og kontroll er å ha best mulig kontroll over hva som foregår i et operasjonsområde. Dette utføres ofte av egne O/K-områder som direkte støtte til et objektsikringsområde som passer på et viktig objekt. I tillegg har distriktssjefen egne utrykningsområder (URS) som fungerer som sjefens «knyttneve» og kan reagere på det O/K-troppene finner. Beslutningsgrunnlag Overvåking og kontroll innebærer en kontinuerlig innhenting, rapportering og vurdering av all mistenkelig og fremmed aktivitet. – Effektiv overvåking og kontroll gir derfor sje- fer på alle nivå beslutningsgrunnlag til å iverksette mottiltak innen eget ansvarsområde, forklarer kaptein Tore Allan Grønning som er en av forfatterne bak «Håndbok for Overvåkingog Kontrolltroppen». Systematisk observasjon Ved å analysere begrepet overvåking og kontroll kommer en fram til flere utledede oppdrag. – Oppdragsformuleringen overvåk innebærer en systematisk og døgnkontinuerlig observasjon. Hensikten er å oppnå opplysninger om motstanderens styrke, gruppering og virksomhet i et angitt område, langs en fremryknings- VEIKONTROLLPOST Nivå 1: Diskret kontroll av alle passerende kjøretøy. Posten registrerer passerende kjøretøy og alle registreringsnummer noteres. Utenlandske kjøretøy henvises til søkegruppen for kontroll. Nivå 2: Stansing av alle kjøretøy med kontroll. Registrering av personellets identitet og registreringsnummer. Mistenkelig kjøretøy henvises til søkegruppen for skarp kontroll. linje eller for å få oversikt over hvilke fiendtlige avdelinger som passerer et nærmere angitt punkt i et bestemt tidsrom, forklarer kaptein Grønning. – Målet er å bruke denne kunnskapen til å hindre fiendtlige aksjoner eller å bekjempe fiendtlige styrker og grupperinger. En kombinasjon av OP’er og patruljer kan i mange tilfeller være den beste tilnærmingen til løsning av et overvåkingsoppdrag. Til mobilovervåking nyttes primært kjøretøyoppsatte patruljer som kontrollerer veisystemer og viktige lende. Best løsning Stikkord som beskriver ordet kontroll er: tilsyn, oppsyn, undersøkelse, gransking og herredømme. Dette tilsier i større grad synlige tiltak, sammenlignet med oppdragsformuleringen overvåking. Ved mistanke om fremmed aktivitet kan en fysisk kontroll gjennomføres for å bekrefte/avkrefte mistanke. Synlige kontrol- Tradisjonelt har slike oppdrag blitt løst gjennom etablering av statiske observasjonsposter (OP’er). OP’ene opererer i utgangspunktet skjult. Overvåking kan også gjennomføres med patruljer, men da er ambisjonen noe lavere med tanke på kontinuerlig observasjon. Synlige tiltak Nivå 3: Skarp kontroll. Alle kjøretøy stanses. Registrering av personellets identitet og registreringsnummer. ler bidrar derfor i stor grad til å vanskeliggjøre ulovlig aktivitet i et område. Synlige kontroller kan gjennomføres som selvstendige oppdrag, eller i samarbeid med skjult oppdragsløsning. - Kjernen i overvåking og kontroll er å ha best mulig kontroll over hva som foregår i et operasjonsområde, herunder også aktivitet i naboteiger, oppsummerer Grønning. For Heimevernet, med sine styrker over hele landet, vil dette være en sentral leveranse til resten av Forsvaret og Forsvarets operative hovedkvarter. Nivå 4: VKP sperres for all ikke autorisert adgang. Livvakt eller eskorter som er meldt skal ikke avkreves legitimasjon. Militært personell med gyldig feltrop kan ved tvil om identitet avkreves militær ID. √ OVerVåKing Og KOnTrOll • Avpatruljering av viktige vei- eller jernbanestrekninger • Avpatruljering av viktige områder til fots, med kjøretøy, fartøy eller småfly • Etablering av observasjonsposter • Etablering av veikontrollposter • Etablering av andre kontrollposter inn mot objekter eller viktige områder • Oppklaring hvis uvedkommende/ mistenkelig virksomhet rapporteres • Grensekontroll Et komplett opplegg for O/K kan bestå av dette: Informasjonspatruljer I den hensikt å innhente og/eller formidle informasjon. Veikontrollpost (VKP) Etablere og drifte veikontrollpost (VKP) nivå 1-4. Overvåke akse eller område Ambisjonsnivået er synlig eller skjult OP innenfor eget operasjonsområde. Kontrollpatruljer I den hensikt å kontrollere og/eller vise tilstedeværelse. Kontaktpatruljer I den hensikt å opprettholde visuell kontakt med definert personell/avdeling. 12 13 Innsatsstyrkene justeres fra 5000 til 3000 soldater. Sjøheimevernet omorganiseres og styrkeproduksjonen overføres til distriktene. Områdestrukturen justeres fra 40 000 til 42 000 soldater. HV fornyer seg Målet er et heimevern med økt operativ effekt for å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. Middelet er den kommende fornyingsprosessen, som først og fremst berører innsatsstyrkene og organiseringen av Sjøheimevernet. Tekst: Ola K. Christensen I juni vedtok stortinget en ny langtidsplan for Forsvaret, som blant annet innebærer en fortsatt modernisering av Heimevernet. oppgavene til lands og til vanns videreføres, det vil si å ivareta det territorielle ansvar lokalt, objektsikring, overvåking og kontroll samt støtte annen militær virksomhet. Videre sivilt-militært samarbeid og bistand til sivile myndigheter ved kriser gjennom HVs landsdekkende struktur. og det er nettopp denne strukturen som representerer Forsvaret i møter med kommuner og fylker på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter (FoH) i bodø. Områdestrukturen økes I den kommende fireårsperioden skal minst 55 prosent av områdestrukturen øves årlig, og prosessen med kompetanseheving av befalet, materiellfornying i avdelingene og oppkledning av nye HV-soldater fortsetter. strukturen skal oppdragsorganiseres, slik at styrkene er tilpasset konkrete oppdrag. OPPKLEDNING: I den kommende fireårsperioden skal minst 55 prosent av områdestrukturen øves årlig. Prosessen med kompetanseheving av befalet, materiellfornying i avdelingene og oppkledning av nye HV-soldater, som her i Vatneleiren, der Anette Borgen var inne på oppkledningsøvelse, skal fortsette. Foto: Tore Ellingsen 14 men det er særlig innen sjøheimevernet (sHV) at fornyingsprosessen vil merkes. totalt skal Heimevernet bestå av inntil 42 00 befal og soldater i områdestrukturen og inntil 3 000 i innsatsstyrkene. med andre ord øker områdestrukturen fra 40 000 til 42 000, mens innsatsstyrkene reduseres fra ca. 5 000 til 3 000. Reduksjonen planlegges ved naturlig avgang. - Rasjonalet for dette er blant annet å sette tæring etter næring. Vi må balansere midlene og oppgaver. ambisjonen vår gjennom fornyingsprosessen er å få flere midler til å trene områdestrukturen, som altså skal økes fra førti til førtito tusen, poengterer KarlHenrik Fossmann, som er sjef for planavdelingen i HV-staben. Økonomi og demografi obersten legger ikke skjul på at dagens styrketak på 5 000 i i-styrkene ikke er oppfylt, men snarere ligger på ca. 3 500. dette skyldes både økonomi og demografi. enkelte utkantstrøk er tynt befolket og rekrutteringsgrunnlaget deretter, og det er en av grunnene til manglende oppfylling. -Vår ambisjon er at fremtidens i-styrker skal være helt oppfylt med frivillige, motiverte og dyktige kvinner og menn, understreker avdelingssjefen. Han mener det fremtidige tallet er et mer realistisk mål enn dagens. samtidig vil nedeskaleringen tilføre områdestrukturen viktig kompetanse. Situasjonsoversikt mye av oppmerksomheten i HV skal dreies mot objektsikring, ettersom de operative føringene prioriterer objektsikring som den viktigste oppgaven til HV. -dette er jo noe HV virkelig kan, ikke minst takket være den unike lokalkunnskapen hver enkelt heimeverns-kvinne og -mann besitter. dette er en type situasjonsoversikt og dermed en situasjonsbevissthet som er viktig også for militære enheter i Hæren, i sjøforsvaret og i luftforsvaret når disse settes inn i områder der HV allerede er etablert, mener oberst Fossmann. Totalforsvaret Han er imponert over all kompetansen «der ute» – kombinert med en særdeles løsningsorientert innstilling hos mannskaper og befal. -Husk også hvor viktig den sosiale kapitalen er, altså erfaring og bakgrunn, hos hver enkelt for å kunne løse et oppdrag som er lokalt fundert. dette gir helt klart en merverdi også med tanke på krisehåndtering. - sånn sett er HV også limet mellom Forsvarets militære organisasjon og beredskapsetatene og spiller dermed en verdifull rolle i det totale forsvaret av landet. HV representerer kort og godt et militært fotavtrykk som er viktig for samfunnet lokalt, også når en krise rammer, som under terrorhandlingene 22. juli i fjor. «Satt på vent» Hva så med fremtiden til luft-hv? slettes ikke glemt, bedyrer Karl-Henrik Fossmann. - denne delen av HV har vært «satt på vent» med tanke på den fremtidige basestrukturen i luftforsvaret, som nå er vedtatt av stortinget. Her vil særlig kampflybasen på Ørland være et viktig tyngdepunkt – også for Heimevernet! 15 Lik Heimevernet på facebook • • • • Bli Bli Bli Bli oppdatert opplyst engasjert underholdt liker Sjøheimevernet omorganiseres Startbooster Nedleggelse av SHV-kommandoen og overføring av operativt ansvar til distriktene, opprettelse av et utdannings- og kompetansesenter og overføring av Reineklassen er stikkordene i fornyingsprosessen av den maritime strukturen. 12-24 volt - Enkel, lett og robust! • Plugges enkelt om fra 12 til 24volt For å si det sånn – et annerledes organisert sjøheimevern er i støpeskjeen – for ikke å si på beddingen – slik Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for langtidsperioden 2013 – 2016 pålegger HV å gjennomføre. Flat overføring de to fartøyene i Reine-klassen skal overføres til sjøforsvaret innen 1. januar 2013. det innebærer at også 12 styrkeproduksjonsårsverk overføres til sjøforsvaret. ett fartøy overtas av marinens logistikkvåpen (kysteskadren) med base på Haakonsvern, mens det andre skal opereres av kystvakten ut fra sortland. Fast maritim kadre dagens sHV-kommando omorganiseres til et utdannings- og kompetansesenter (sHVuKs) – fortsatt på sjøforsvarets hovedbase, det vil si Haakonsvern orlogsstasjon. Når kommandoen og de to sHV-gruppene 16 i henholdsvis nord og sør nedlegges, er det planlagt at styrkeproduksjonen samt den operative ledelsen av sHV-styrkene ivaretas av de fire HV-distriktene 02 (oslo og akershus), 09 ( bergenhus), 12 (trøndelag) og 16 (Nord-Hålogaland). dette innebærer at de berørte distriktsstabene får integrert en fast kadre med Istyrkepersonell etter samme modell som landheimevernets i-styrker. - Integreringen medfører at distriktene skal kunne planlegge, sette opp og lede objektsikring med sjøside, i tillegg til at sjøheimevernets innsatsstyrker får en bedret evne ved å tilføres stadig tjenestegjørende personell. dette vil styrke sHV, fremhever oberst Karl-Henrik Fossmann. HV-distriktene skal fra 2014 kunne lede alle typer HV-styrker. Gevinsten er en enhetlig ledelse som ivaretar en helhet i distriktet. Gode løsninger 13. november informerte representanter for henholdsvis Heimevernsstaben, marinens logistikkvåpen, Kystvakten og sjøforsvarsstaben personellet på Reine-klassen. Fra HVst deltok blant andre kommandør lars arne aulie, som oppfordret de berørte til å være tydelige overfor arbeidsgiver med tanke på egne behov. - samtidig skal vi som arbeidsgiver være tydelig på våre behov. det viktigste er å finne gode løsninger for samtlige innenfor gjeldende rammer og regler, poengterte sjefen for HV-stabens driftsavdeling de fremmøtte. Forsamlingen inkluderte også sHV-kommandoens ledelse, representanter for arbeidstakerorganisasjonene samt Remøy management og Remøy shipping, som Forsvaret har inngått leiekontrakt med og som har kontrahert de to fartøyene. GODE LØSNINGER: -Dere må være tydelige på deres behov, så skal vi som arbeidsgiver være tydelige på våre. Målet er å finne gode løsninger innenfor gjeldende rammer og regler, var budskapet fra sjefen for HV-stabens driftsavdeling, kommandør Lars Arne Aulie, til det fremmøtte personellet fra Reine-klassen (Foto: Ola K. Christensen). • Standard 24volt NATOkontakt for startkabel • Kun 42cm bredde • 1000amp i startstrøm • Store hjul for enkel frakt ute og inne • Veier kun 57kg inkl. batteriene Deadline AS. 06.2012, Tekst: Ola K. Christensen TIDSPLAN: Major Simen Sverdrup i Sjøforsvarsstabens personellavdeling orienterte forsamlingen om tidsløpet fremover (Foto: Ola K. Christensen). www.gylling.no Rudssletta 71, Pb. 103 1309 Rud Tlf. 67 15 14 00 Fax 67 15 14 01 e-mail: [email protected] 17 DRIFT Sjef driftsavdelingen Kommandør Lars Arne Aulie Driftsavdeligens hovedoppgaver er: • Virksomhetsplanlegging, virksomhetsstyring • Drift og planlegging av eiendom, bygg og anlegg (EBA) • Organisasjonsforvaltning • Personellforvaltning • Kontinuerlig forbedring og rapportering • Intern drift av Heimevernsstaben Styringsdialog. Bak fra venstre: Per-Ivar Norman, Ove Morten Ranum, Ole Eilertsen, Even Sandland, Morten Wroldsen, Ove Staurset, Lyder Karlsen, Vidar Dahl, Karl-Henrik Fossmann, Magne Steinar Malmo, Lars Arne Aulie, Helge Orbekk, Roar Solbakken, Svein Jarle Jacobsen, Anders Bjølseth, Erik Tandberg, Vidar Nerem, John Terje Myhren og Trond Martin Flatemo. Foran fra venstre: Per Olav Vaagland, Rune Solberg, Barthold Hals, Kristin Lund, Ebbe Deraas og Jan Ivar Hoff. Heimevernet i 2013 2013 blir et travelt år med mye aktivitet. Styringsdialogen er gjennomført og planen for neste år er lagt. Tekst: Lars Arne Aulie Foto: Fredrik Otterstad Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) gjennomførte den årlige styringsdialogen for 2013 med sine sjefer på terningmoen 15. og 16. november. på dette møtet ble fordelingen av oppdrag og ressurser for 2013 avklart. Heimevernets distriktssjefer og GIHV kom til enighet om hva den enkelte avdeling skal produsere. oppkledning vil bli prioritert i 2013. Forsvaret har avsatt betydelige midler til personlig bekledning og utrustning. det betyr at GIHV settes i stand til å vedlikeholde dagens oppfyllingsgrad. det er fortsatt et stykke igjen til hele strukturen har bekledning, men vi er i stand til å snu den negative utviklingen vi har sett i de foregående år. Hva får vil til i 2013? Hjørnesteinen i distriktenes oppgaver, ved siden av styrkeproduksjon, er distriktenes operative rolle og det sivil-militære samarbeidet. disse oppgavene prioriteres også i 2013, og øvingsaktiviteten vil rettes inn mot disse oppgavene. 2013 blir et hektisk år i Heimevernet med minst like stor aktivitet som i 2012. Innsatsstyrkene skal videreføre treningsnivået fra 2012. det betyr at menige og korporaler skal trene cirka 15 dager og befal 20 dager. om lag 55 prosent av områdene skal trene i 2013, henholdsvis fire dager for menige og korporaler og seks dager for befal. dette betyr at HV opprettholder det samme treningsnivået som i 2012. det vil også bli en økning i befalstreningene. minimum 32 områder, som ikke trener mannskapene i 2013, skal ha befalstrening, og slik det ser ut nå vil dette tallet bli høyere. det er også en målsetting at alle distriktsstabene skal trene i 2013. 18 Endringer i Heimevernets organisasjon som et resultat av langtidsplanen for Forsvaret blir 2013 et år som preges av forandringer i strukturen. Reine-klassen skal overføres til sjøforsvaret. sjøheimevernskommandoen nedlegges og omorganiseres til et utdannings- og kompetansesenter. Heimevernsdistriktene overtar styrkeproduksjonsansvaret og det operative ansvaret for sjøheimevernsområdene og innsatsstyrkene. I 2013 vil de maritime innsatsstyrkene få tilført en fast kadre etter samme modell som landheimevernets innsatsstyrker. dette vil gi de maritime innsatsstyrkene de samme rammebetingelsene som de øvrige innsatsstyrkene i Heimevernet. dette gir en kontinuitet og et kompetanseløft. GIHV ønsker også å styrke Heimevernets plankapasitet innenfor beredskap og sivilmilitært samarbeid. disse endringene må GIHV gjøre innenfor den årsverksrammen hun er tildelt, hvilket betyr at det blir endringer innenfor distriktenes produksjonsstruktur. justeringen av innsatsstyrkene fra 5000 til 3000 soldater starter også i 2013, og skal være fullført innen utgangen av 2014. samtidig skal områdestrukturen økes fra 40 000 til 42 000 soldater. denne strukturendringen skal være ferdig ved utgangen av 2016. det er et omfattende arbeid som skal gjøres ved heimevernsdistriktene og sjøheimevernskommandoen, samtidig som styrkeproduksjonsmålene skal nås i 2013. Bergans of Norway har vært med på å sette standarden for verdens mest avanserte tur- og forsvarsutrustning siden 1908. www.bergans.no 19 ØVELSE MJØSA Masseskade I SIBO-anlegget (strid i bebygget område) på Terningmoen gikk en bilbombe av og rundt 20 personer ble «skadet». Tekst: Magnus Danielsen Foto: Åsmund K. Dæhlen Områdesikring: HV-soldatene plasserte seg i taktiske posisjoner rundt hele huset. Politiet rykket inn. Klar til oppdrag: Thomas Flesvik sikrer området før gjennomføring av oppdrag. Mjøsa II, vel gjennomført – Det å få øve hele systemet, fra enkeltsoldat i områder og innsatsstyrker til distriktssjef, er en høydare og et privilegium i seg selv, forteller stabssjef i HV-05, Ståle Grytli. Tekst og foto: Magnus Danielsen – selv om Heimevernets sentrale oppdrag er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner, hadde øvelsen også fokus på offensive oppdrag, sier oberstløytnant per-Ivar Norman, sjef for opplandske HV-distrikt 05. Bisto politiet mjøsa II fokuserte på militære operasjoner i situasjoner preget av krise og væpnet konflikt. politiets ansvar gikk ut på å sikre flere objekter i Hamar og omegn. Heimevernet skulle settes inn der politiets styrker ikke strakk til. mye av øvelsen gikk ut på å bedre samarbeidet mellom Heimevernet og politiet. – det er med tilfredshet vi i ettertid tenker på at det er de samme menneskene fra de samme etatene som skal løse en reell krise i innlandet hvis den skulle oppstå, sier Grytli. Utfordrende – en øvelse hvor så mange avdelinger og nivåer øver samtidig, er alltid en utfordring som stiller store krav til øvingsledelse og markørapparat, sier han. det vil alltid være større utfordringer i regionsøvelser sammenlignet med lokal trening. det mest krevende er å engasjere alle like godt, hele tiden. en del momenter var godt lagt opp, men det var også flere som opplevde at spillet ikke traff dem. – evalueringen vil alltid belyse hvordan vi samlet kan få best utbytte av de øvingsmidlene vi benytter oss av, forteller Grytli. – jeg vil rose alle de som tok tak i sin egen situasjon, som med stor innlevelse i spillet tok muligheten og gjorde den lille forskjellen. alle som aktivt tok til seg læring og bidro til andres læring gjennom konstruktive vinklinger og ikke minst litt humor. med en slik innstilling vil man alltid lære litt mer, uavhengig av hvor godt spillet er, uttrykker stabssjef i HV-05, ståle Grytli. Tekst og foto: Magnus Danielsen – Det var en flott og lærerik øvelse i Hamar sentrum. Vi fikk gode tilbakemeldinger både fra objekteiere og sivilbefolkningen, forteller 20 Grytli, stabssjef i HV-05. Norge erklærer seg som eier av «Sonen», noe som medførte store demonstrasjoner fra Havlands side. HV-soldatene sto på linje for å passe på at situasjonen ikke utviklet seg til å bli voldelig. Det ble avfyrt skudd fra demonstrantene, mot en av sine egne. Det så med en gang ut som det kom fra norske soldater, men Heimevernet var kjapt ute med å avkrefte ryktene. Etter skuddet gikk av, rykket HV-soldatene fram og tok seg av den sårede. Like ved Løten gjennomførte Heimevernet og politiet en trening i isoler og pågrip. Tekst og foto: Magnus Danielsen Huset var beleiret av terrorister fra Havland. Oppdraget gikk ut på å sikre og klarere huset for terrorister og eventuelle bomber. Fokuset var lagt på samarbeidet mellom partene. – Samarbeidet fungerte bra og Heimevernet gjorde sin del av jobben på en god måte, sier leder for politiets utrykningsenhet, Stig Sveum. Heimevernet hadde ansvaret for å sikre området rundt huset, passe på at ingen kom seg ut eller inn av området. Politiet skulle ta seg inn for å klarere huset for terrorister. Heimevernet var de første til å ta seg fram til huset. For å passe på at ingen kom seg verken ut eller inn av området, plasserte soldatene seg i taktiske posisjoner rundt hele huset. Da Heimevernet var på plass, tok politiet seg raskt inn. Terroristene ble pågrepet og fikk førstehjelp. Til tross for at det var første gang at Heimevernet samarbeidet med politiets utrykningsenhet i Hedmark, var gjennomføringen meget vellykket. Demonstrasjoner HV-soldatene ved Vernepliktsverket, Statens Hus og Aker Gård i Hamar, fikk alle kjørt seg da sinte «havlendere» bestemte seg for å demonstrere. Isoler og pågrip Konfrontasjon: Situasjonen var rolig før «skuddet» gikk av. Skadevurdering: Skadeomfang og sikkerhet vurderes og blir deretter rangert. HV-05s sanitetstropp ble satt inn for å trene på sanitetsferdigheter i samarbeid med militærpolitiet. – troppen har tatt stor lærdom av øvelsen. samarbeidet med mp fungerte godt. Vi taklet situasjonen bra, forklarer troppssjef løytnant Hjørdis bjølseth fornøyd. Fokuset i treningen var å gjennomføre en komplett drill fra militærpolitiet ankom åstedet til behandling av sårede i feltsykehuset på kommandoplass. for kurs for mp i forkant av øvelsen. da mp ankom åstedet, utførte de en vurdering av skadeomfang og sikkerhet. de skadde ble rangert etter skadeomfang. Når sanitetstroppen da ankom, fokuserte de på det som var viktigst. etter førstehjelp var gjennomført, ble de skadde fraktet til feltsykehus. der ble de vitale manglene og skadene tatt hånd om. pasientene med brudd eller indre blødninger ble sendt videre til sykehus. Tett samarbeid – terror og operasjoner i tettbebygde strøk har blitt mye mer aktuelt de siste ti årene. derfor har det vært viktig å tilføre nytt utstyr. da kan vi øke troppens operative evne til å løse sine oppdrag, sier stabsoffiser i sanitet, Geir ove malvik fra Heimevernsstaben. HV-05s sanitetstropp og militærpolitiet har et tett samarbeid. det er viktig ettersom sanitetstroppen ikke kan rykke inn før mp har sikret området. Når mp ankommer åstedet, er det viktig at de beholder roen og vet hva som skal gjøres. sanitetstroppen hadde der- Operativ evne 21 ØVELSE MJØSA Første møte. Kristin Lund og Eli Bjørklund. I samtale. F.v kaptein Berit Anderstuen og major Knut Hummelvoll. Inspeksjon. F.v Ståle Størdal, Knut Hummelvoll, Johnny Randen, Erik Tandberg og Ola Blystad. På objekt. Områdesjef for Hedemarken HV-område, Thomas Danbolt. Man skulle kanskje tro at man fikk spist et bedre måltid da man er med GIHV, men nei da, selv de med gullstjerner må spise feltrasjon. God stemning. F.v Rune Onsum, Knut Slåttsveen og Jørn Haslestad. Fornøyd. Eli Bjørklund. Orienterer. Troppssjef Thomas Getz. Takk for innsatsen. Menig og generalmajor Heimevernssoldat Eli Bjørklund (27) fra Horten har fått et lite innblikk i hverdagen som generalinspektør for Heimevernet. Tekst og foto: Kristoffer Arnesen bjørklund deltok i en konkurranse i HV-bladet og ble trukket ut som vinner. premien var en dag sammen med generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), generalmajor Kristin lund. blid og forventningsfull kom bjørklund til GIHVs kontor på terningmoen i slutten av oktober. endelig skulle hun få premien sin. eli er selv HV-soldat, og har tidligere vært med i innsatsstyrke polar bear VI. derfor har hun god kjennskap til Heimevernet, og hun var spent på å se hvordan generalmajoren arbeidet. – jeg vurderte aldri å si nei da telefonen ringte! jeg tror det blir veldig interessant å følge GIHV en dag, det er jo ikke en helt vanlig førstepremie. det er mange som møter 22 henne, men ikke på samme måte som jeg får nå. jeg synes det er litt ærefullt, sier hun. samtidig som eli var på besøk avla også forsvarsminister anne-Grete strøm-erichsen terningmoen en visitt. Naturlig nok måtte eli holde seg litt i bakgrunnen, men da forsvarsministeren hadde dratt, var det elis tur. det var en imøtekommende og blid generalmajor som tok imot eli. spørsmål om elis forsvarshistorie og hva hun driver med til daglig, ble stilt. deretter spiste de to damene middag sammen, før kvelden ble avsluttet med et møte med fylkesordførere i forbindelse med øvelse mjøsa. eli var svært fornøyd med mottakelsen hun fikk. – lund var veldig hyggelig og imøtekommende! Hun stilte spørsmål og vi kom lett i prat. jeg må innrømme at jeg var litt nervøs før jeg traff henne, men det gikk fort over. Hun syntes også møtet med ordførerne var spennende, der fortalte GIHV om Heimevernet og fremtidige planer. – jeg synes det var veldig gøy å være med. jeg fikk til og med hilst på alle ordførerne, smiler bjørklund. dag to startet rolig med et møte der eli fikk truffet noen av Heimevernsstabens representanter. så dro hun og GIHV til Hamar for inspeksjon av øvelse mjøsa. Første stopp var statens Hus, hvor opplandske HV-distrikt 05 hadde stasjonert flere soldater. eli sto ved siden av lund mens de ble forklart hvordan bygget var sikret. de ble også tatt med opp på taket for å hilse på skarpskytterne som holdt vakt. deretter var det aker Gård som sto for tur, og her ble det også tid til lunsj. man skulle kanskje tro at man fikk spist et bedre måltid da man er med GIHV, men nei da, selv de med gullstjerner må spise feltrasjon. med et herlig måltid i magen inspiserte lund og bjørklund øvelsen med sjef for innsatsstyrke Grebe, Knut Hummelvoll, som guide. det skortet ikke på soldater som ønsket å hilse på generalmajoren og hennes følge. – det er jammen mange hun må hilse på, sier eli og puster ut. etter aker Gård dro de tilbake til terningmoen hvor blant andre major ståle Grytli, nestkommanderende i HV-05, holdt et kort foredrag om taktikk, hvor soldatene var plassert og hvordan spillet gikk. dagen sammen med GIHV ble avsluttet med nok et møte før det var på tide å gå hver til sitt. Generalmajoren var godt fornøyd med elis innsats. – det har vært veldig hyggelig å ha deg med i dag, smilte Kristin lund før hun overrakk en «limited edition»-kulepenn med inskripsjonen «med hilsen generalinspektøren for Heimevernet». I etterkant supplerte hun: – eli var kjempeinteressert, og det var artig å ha henne med. det tror jeg også soldatene vi møtte på øvelse mjøsa syntes. det eli har fått sett i løpet av disse timene er jo bare en liten del av det å være GIHV, og det er kanskje den morsomste delen; å hilse på soldatene. jeg håper eli ble inspirert og ser seg tjent med å gå tilbake til polar bear VI. Vi trenger flere synlige, kvinnelige rollemodeller i innsatsstyrkene, avslutter generalmajor lund med et smil. eli var også tydelig fornøyd og dagen med GIHV ble minst like interessant som hun forventet. – dette har vært veldig spennende. jeg har fått en mye bredere forståelse for hva generalinspektøren for Heimevernet gjør. det er på ingen måte noen vanlig ni-til-fem-jobb, selv om sikkert ikke alle dagene er som denne. det er ingen enkel jobb å være general. det er mange å prate med og mange ønsker oppmerksomhet, men alle kan jo ikke tilfredsstilles. alt i alt har dette vært en meget lærerik og interessant dag, forklarer hun. eli legger også til at det står stor respekt av det Kristin lund har oppnådd. – Hun var en meget hyggelig dame, og jeg respekterer henne veldig for at hun har nådd så langt som hun har gjort. Hun er tross alt første kvinne som har blitt offiser på generalnivå i Hæren. – jeg har blitt en god erfaring rikere, avslutter eli bjørklund med et smil. 23 Heimevernet 2012 i bilder Januar: I midten av januar møtte 108 søkere på opptaket til Heimevernets befalsskole (FOS). Marielle Nyhus (i midten) fikk en av de 45 skoleplassene. Foto: Tord Tungesvik Februar: I februar dro 59 heimevernsungdom og 26 innsatsstyrkesoldater på utveksling til den amerikanske National Guards for å oppleve det amerikanske forsvarslivet i to uker. Foto: Jonas Sundquist Mars: På øvelse Cold Response 2012 som foregikk i Nord-Norge deltok Heimevernet med rundt 1400 soldater. HVs rolle var å være motstander til en multinasjonal styrke som skulle skape fred i området. Fenrik Frank Labahå (t.v) og Jørn Lossen fra Sjøheimevernets innsatsstyrke speider etter svenske stridsbåter. Foto: Tord Tungesvik April: Møre og Fjordane HV-distrikt 11 gjennomførte øvelse Mørejarl i slutten av april. 1300 soldater fra Forsvaret deltok og sivilt-militært samarbeid for sikkerhet var vektlagt. Foto: Tore Ellingsen Mai: I mai arrangerte Agder og Rogaland HV-distrikt 08 grunnkurs lederskap for soldater i områdestrukturen og innsatsstyrken. En viktig del av kurset var trening på objektsikring. Jan Christian Strandene (t.v) fra HV-08 og Truls Kultorp fra HV-09 holdt vakt under oppdraget. Foto: Tord Tungesvik 24 Juni: Den fjerde og siste troppeprøven for innsatsstyrke Bjørn West Salamander ble gjennomført under øvelse Bjørgvin i Bergensområdet. Dani Espevik er en del av kystmeldepost (KYP)-laget og er på vei ut til øya Store Brattholmen for å sette opp en KYP. Foto: Tord Tungesvik August: Militært Norgesmesterskap og landsskytterstevnet ble arrangert på Voss i august. Cirka 600 soldater fra Bergenhus HV-distrikt 09 støttet arrangementene. Foto: Tore Ellingsen Oktober: Øvelse Mjøsa ble ledet av Opplandske HV-distrikt 05 og involverte både områdestruktur og innsatsstyrke. Foto: Kristoffer Arnesen Juli: I midten av juli kom soldater fra NCC hjem fra Afghanistan, mange fra Heimevernet. HV-02s musikkorps bidro med flotte marsjer og nasjonalsangen under medaljeseremonien på Akershus Festning. Foto: Nils Arne Skaret September: Øvelse Jerv var ledet av Finnmark HV-distrikt 17 og var årets trening for fire HV-områder og befal fra to områder. Casene var mange og varierte. Foto: Velferden GP November: Øvelse Tyr er politiets årlige beredskapsøvelse. Heimevernet deltok med cirka 800 områdesoldater fra Oslo og Akershus HV-distrikt 02. Foto: Geir Bøe 25 Instruktørkurs 16 soldater deltok på instruktørkurs i nærkamp i midten av november. Tekst: Siv Iren Brænd Foto: Geir Boe En TRYGGERE soldat Nærkamp i vann er en av øvelsene på instruktørkurset i nærkamp. Til høyre Tor Magnus Fjetland. Selvtillit og trygghet er vesentlig for soldatrollen. Dette mener nærkampinstruktør Jens Christian Andersen at du tilegner deg gjennom å trene nærkamp. Tekst: Siv Iren Brænd Foto: Jens Christian Andersen – Nærkamp er like viktig for heimevernssoldater som andre soldater i Forsvaret. Nærkamp er vesentlig for å forsvare deg selv og ditt våpen. det har med selvtillit å gjøre og man blir en tryggere og bedre soldat. Når en soldat står på objektsikring kan hun eller han komme utfor mange ulike situasjoner der teknikker fra nærkamp kan være nyttig, sier andersen som er militærpoliti i innsatsstyrke bjørn west, HV-09. TIM det er blant annet teknikk i forbindelse med trening i maktanvendelse (tIm) og arrestasjonsteknikk. – tIm-kursene er kjempebra, der trener soldatene på hvordan de bør reagere verbalt og på beslutningen om de skal skyte eller ikke. men alt imellom praten til soldaten trykker på avtrekkeren mangler, og der kommer nærkamptrening inn, sier andersen, som også er tIm-instruktør og har 18 års erfaring fra HV. 26 Grunnpilarer det er tre grunnpilarer i nærkamp. det er tekniske ferdigheter, kunnskap om hva du gjør og hvorfor du gjør det og holdning. – dette er spesielt viktig for instruktørene, understreker andersen. de fleste er fra bjørn west, men også soldater fra sjøforsvaret deltok. Kurset ble arrangert i idrettshallen på Haakonsvern. lig jobber han som militærpoliti på Haakonsvern, og har vært med i nærkampgruppen i halvannet år. – Når de er ferdig utdannet kan instruktørene selvstendig drive utdanning og trening i egen avdeling. etter dette kurset har vi til sammen 15 nivå 1-instruktører i bjørn west, i tillegg er jeg nivå 2-instruktør, forteller jens Christian andersen, som arrangerte kurset i samarbeid med tre andre veiledere og instruktører, deriblant Norges første kvinnelige nærkampinstruktør i Heimevernet, Camilla erichsen. – jeg er hovedsakelig med på kurset for min egen interesse. jeg synes det er kjempegøy og jeg kan bruke det meste i forbindelse med jobb her på Haakonsvern, men også på mp-skolen, sier han. – jeg har jobbet målrettet for å gjøre dette kurset mye bedre enn det vi hadde i fjor, målet er alltid å bli bedre. det som er spesielt i år er at vi bruker dette fantastiske anlegget og alt det inneholder. jeg ser for meg at dette er starten på et godt samarbeid med sjøforsvaret og Haakonsvern, sier andersen. Øyvind Greve (26) deltok på kurset. til dag- – For oss som deltar er det viktig å lære teknikken skikkelig, så vi virkelig vet hvordan teknikkene skal utføres. en liten feil vil bare bli større og større jo lenger ut i systemet den blir lært bort, sier han og legger til: – det er ikke noe hvilehjem denne uken her og vi må virkelig gi gass. Han roser instruktørene. – jeg begynner å kjenne jens Christian veldig godt siden jeg har hatt mange treninger sammen med ham. det er veldig bra at han har fått inn Rune lind som instruktør også. de er knall flinke begge to, sier Greve. Øyvind Greve er veldig fornøyd med kurset. liker å stå foran forsamlinger og instruere og undervise, sier andersen. Håper på å inspirere Å drive nærkampgruppa krever mye, og det er lagt ned mange «dugnadstimer». likevel er andersen ikke i tvil. – det er verdt det. jeg håper vi kan inspirere de andre innsatsstyrkene til å starte opp flere nærkampgrupper, sier han. En god posisjon Når du deltar på din første nærkampleksjon lærer du aller først å stå skikkelig så du har en god posisjon og plattform. – Vi har også litt teori om avstand, kroppens våpen, angrepsretninger og bevegelser. Neste steg er å lære slag og spark, sier andersen. Sunn holdning For å bli god i nærkamp må du ha interesse for å trene, du må ha evnen til å ta ut det aller siste, yte maks og du må ha en sunn holdning og en god vurderingsevne. – dette kan de fleste opparbeide seg. For å bli instruktør kreves det at du har «instruktøren i deg», evnen til å lære vekk og at du Jens Christian Andersen har drevet nærkampgruppen siden 2008. Han er nærkampinstruktør nivå 2, TIM-instruktør, har 20 års sivil kampsporterfaring og driver en KravMaga-klubb i Bergen. Figurant Tore Ellingsen truer Jens Christian Andersen med kniv. Andersen prøver å overtale ham til å legge vekk kniven og trekke seg tilbake, men til ingen nytte. Ellingsen kommer nærmere. Andersen fortsetter å prate. Han utnytter at Ellingsen er fokusert på det han sier. Han slår til Ellingsens hånd, kniven faller på gulvet. Samtidig som Andersen trekker seg bakover, sparker han Ellingsen i skrittet. Andersen forklarer at du i en selvforsvarssituasjon ønsker å få tid til å rømme, i en skarp situasjon vil du sette ham ut av spill til du får fjernet kniven. 27 Der grensen går – Lykke til videre med orienteringen! soldaten smiler. Han har akkurat hjulpet en dame som har løpt feil. Casene er mange og varierte når elevene ved Heimevernets befalsskole trener på maktanvendelse. Tekst og foto: Marthe Brendefuhr, elev ved HVBS Befalselev Tønnesen på vakt. Sersjant Dahl og medelevene følger nøye med. – trening i maktanvendelse (tIm) er veldig viktig og filmskytebanen gir deg en unik «live interaction». soldatene får til de grader trent på å kommunisere. eskalerer soldaten, eskalerer figurantene også. Figurantene reagerer kontant på det soldaten gjør, og prøver å hjelpe vedkommende til å bli bedre, forklarer major Øystein omholt. Han er en av ildsjelene som har jobbet med å få filmskytebanen opp å gå. prosjektet med filmskytebanen startet i 2002 og ble ferdigstilt i 2006. da fikk samtlige HV-distrikt hver sin. – de siste fem–seks årene har soldatene blitt veldig bra, de vurderer situasjonene og er mentalt på plass. måten de handler på viser at de har et godt verdigrunnlag og menneskesyn. det som alle derimot må trene mer på, er ildhåndgrep og våpendrill – det er jevnt over for dårlig, sier omholt. Casene, som varierer fra strippeforespørsler Befalselev Laukvik forteller om sin opplevelse av situasjonen før veileder og medelever kommer med sine innspill. 28 til at en person skyter mot deg, utfordrer både soldatenes situasjonsforståelse og reaksjonsevne. befalselev alf arnesen (19) innrømmer at han har oppdaget nye sider ved seg selv. – jeg lærte meg selv bedre å kjenne i forhold til hvordan jeg oppfører meg i utrygge situasjoner. jeg ble mer usikker enn jeg trodde jeg kom til å bli bare av at det kom noen inn i bildet. det var ikke alltid grunn til det, siden de fleste casene var helt vanlige interaksjonssituasjoner, sier han. medsoldat jørg sondre tomstad (22) føyer til at det tok lang tid før han brukte de maktmidlene han hadde til rådighet, og han fikk en bedre forståelse for hvor grensene går. – Forsvaret bør satse mer på tIm, det er på mange måter en bevisstgjøring på et av de viktigste aspektene til Forsvaret. det å bruke makt er jo ikke noe man skal ta lett på. Casene er situasjoner du kan komme borti på Bruk av våpen er siste utvei, men noen ganger også eneste utvei. skarpe oppdrag, og der er det ingen vei tilbake, mener tomstad. – Casene er ikke basert på virkelige hendelser, men er nøye utarbeidet for å teste soldatenes skjønn. målet er at de skal handle i henhold til Roe (Rules of engagement) og har hjemmelsgrunnlag i det de gjør. Vi har caser for både nasjonale og internasjonale operasjoner, rundt 80 caser totalt, forteller major omholt. de fleste av casene er hverdagscaser som kan løses uten våpenbruk, og stort sett holder det å bruke stemmen. – med dagens trusselbilde er det noe av det mest realistiske vi kan trene på, sier omholt. begge befalselevene poengterer at det er viktig at soldater lærer seg hvordan de skal oppføre seg på post. – Vi er jo Forsvarets ansikt utad, avslutter de. Figurantene levde seg inn i scenariene og var troverdige i rollene sine. Disse herremennene var tydelig irritert, men ufarlig. 29 BEKYMRET Uttalelse fra Landsrådet for Heimevernet Landsrådet for Heimevernet er bekymret for HVs operative evne. langtidsplanen for Forsvaret legger opp til en økt vektlegging og en tydeliggjøring av Heimevernets rolle som militær organisasjon og bistandsyter til sivil krisehåndtering. stortingsvedtaket 14. juni d.å. bestemmer organiseringen og innretningen av Heimevernet i kommende langtidsperiode. Heimevernets budsjett for 2013 er på 1,1 milliarder kroner, og dette gir mulighet til å trene opptil 55 % av områdestrukturen og hele innsatsstyrken.1 Kristoffer Arnesen tar i! Det å løfte tungt, bære tungt, samt det å gå med tung oppakning, er de vanligste fysisk krevende oppgavene for soldater. Styrketrening Begrepet fysisk form innbefatter både kondisjon og styrke. I Forsvaret har imidlertid fokuset på styrketrening ofte vært mindre enn kondisjonstrening. Tungt en arbeidsgruppe innen Nato har sett på hvilke fysisk krevende arbeidsoppgaver som er mest vanlig for soldater. Konklusjonen var at det å løfte tungt, bære tungt, samt det å gå med tung oppakning, var de vanligste fysisk krevende oppgavene for soldater. I alle disse oppgavene er styrke viktig, og gjerne viktigere enn kondisjon. styrketrening er også viktig for den enkeltes helse. Redusert risiko for å utvikle diabetes type 2, beinskjørhet, ryggsmerter, hjerte- og karsykdommer og overvekt er blant helsegevinstene som kan oppnås med styrketrening. Styrke muskelstyrke betyr evnen til å utvikle mest mulig kraft. I lærebøkene inngår maksimal 30 styrke og eksplosiv styrke i begrepet muskelstyrke. aktivitet med mange repetisjoner, men noe lettere motstand, kalles muskulær utholdenhet (f.eks. push-ups). sistnevnte form for styrke inngår egentlig ikke i styrkebegrepet, men er likevel nyttig både i arbeidet som soldat og i dagliglivet. Muskelmasse Ved trening av styrke bør en derfor være klar over hva slags type styrke en ønsker å utvikle. antall repetisjoner, hastigheten i bevegelsen og ytre vekt bestemmer hva slags type trening som gjennomføres. treningseffekten er også spesifikk, dvs. at du primært får fremgang i den type aktivitet du trener. trening med lav motstand og mange repetisjoner (> 20 repetisjoner) gir for eksempel ikke særlig effekt på maksimal styrke. ofte er målet med styrketrening økt muskelmasse og økt maksimal styrke. I så fall må du trene med færre repetisjoner og tyngre motstand. den ytre vekten bør være så tung at du klarer et sted mellom 4 og 15 repetisjoner. tre slike serier i hver øvelse, med et par minutters pause mellom hver serie, er en vanlig anbefaling ved styrketrening. I tidsperspektivet inneværende langtidsplan er det gledelig at trening av områdestrukturen har utviklet seg fra 0 prosent i 2009 til cirka 55 prosent i 2012. I et lengre perspektiv har det normalt vært trent 80–100 prosent det er flere momenter som gir grunnlag for vår bekymring: • Heimevernet har en personelloppfyllingsgrad på 91 prosent.2 • 10 prosent av personellstyrken skiftes hvert år.1 • Cirka 70 prosent fremmøte til årets trening i gjennomsnitt.1 • De siste årene har det vært særdeles lite trening i områdestrukturen, se tabell under.1 • Etterslepet på utdanning av befal (1100 stillinger) og lagførere (3500 stillinger) reduseres ikke, det vil heller øke.1 • Områdestrukturen forutsettes å være selv- Nammo_adv_NATO_210x145_NY.qxp:Nammo_adv_NATO_122x186 12.06.12 13.06 Page 1 Tekst: Forsker ved Norges idrettshøgskole/ Forsvarets Institutt Anders Aandstad Foto: Magnus Danielsen mens løping og utmarsj har vært nær sagt daglige aktiviteter for mange soldater, så har den spesifikke styrketreningen ofte begrenset seg til sit-ups og push-ups på oppstillingsplass. mer spesifikk styrketrening har soldatene måtte skjøte selv på kveldstid. det er likevel ingen grunn til å nedprioritere styrketrening, verken av operative eller helsemessige grunner. Forsvaret er inne i en krevende periode med store kostnader til anskaffelser, drift og vedlikehold som gjør at alle deler av Forsvaret må drives svært kostnadseffektivt og bidra til helheten. Heimevernet har over år bevist at det drives svært kostnadseffektivt, og kan raskt omsette tilførte midler til effektiv trening og økt operativ evne. av områdestrukturen, og det er derfor en stor nedgang i treningsmengden som det legges opp til. Kvalitetsreformen var basert på tre pilarer: materiell, personell og trening. langtidsplanen slår fast «… tilpasninger i Heimevernet som styrker den operative evnen gjennom mer tid og ressurser til trening og øving». sammenliknet med 2009 og 2010 settes det riktignok av mer tid og ressurser, men i forhold til tidligere år og perioder blir dette en kraftig reduksjon, også i antall treningsdager under årets trening. Viktige prinsipp et par styrketreningsøkter i uka vil kunne ha god effekt for de som ikke trener styrke regelmessig. andre viktige prinsipper ved styrketrening er at du : • Starter med litt lettere vekter og flere repetisjoner. • Hvis du er ukjent med styrketrening grad vis øker tyngden på vektene (ellers stopper fremgangen opp). • Lærer en løfteteknikk som ikke er skadelig. • Primært trener de store muskelgruppene. • Trener øvelser som er relevante for nettopp deg. • Varierer både intensitet, mengde og øvelser, slik at både motivasjonen opprett. • Holdes og at risikoen for skader reduseres. Vær kreativ For de fleste bør en imidlertid fylle på med ekstra styrketrening utover det hverdagslivet gir. er man kreativ kan man få til god styrketrening uten å betale for treningskort på treningssentrene. likevel er mulighetene flere hvis man har tilgang til tradisjonelle styrkefasiliteter. oppsettende, befal og lagførere er derfor en av flere avgjørende faktorer for områdets operative evne.1 • Materiell er en annen viktig faktor, og det er ifølge HVst store etterslep og mangler på materiellsiden. det er heller ikke rom for nødvendig vedlikehold av materiellet. Måling av operativ evne landsrådet har fått ulik informasjon om Heimevernets operative status i samtaler med Forsvarsdepartementet og Heimevernsstaben. landsrådet tilrår at det fastsettes felles regler og forståelse for operativt nivå i Heimevernet. dette vil gjøre det mulig å danne seg en felles og riktig oppfatning slik at ambisjonsnivået for trening samsvarer med definisjon og krav til operativ evne. 1 GIHVs orientering til Landsrådet 31.10. 2012 2 FSJs årsrapport 2011 På grunn fortrolig informasjon er en setning fjernet. Dette har likevel ikke noe å si for innholdet. Red. anm. SECURING THE FUTURE • Ammunition • Rocket Motors • Shoulder Launched Weapons • Demilitarization • Hand Grenades • Fuzes • Warheads • Pyrotechnics • Gas Generators and Catapults • Ballistic Devices • Testing and Services 31 Min lidenskap Gerd Kristiansen er leder i Landsrådet for Heimevernet og nestleder i LO. Erfaringene hun tilegner seg kan hun med fordel bruke i begge stillingene, men hun legger ikke skjul på at døgnet burde ha 24 timer til. Tekst og foto: Magnus B. Danielsen I øverste etasje i Folkets hus i oslo holder lo-ledelsen til. Gerd Kristiansens kontor er stort og med flere sjeldne malerier på veggen, blant annet et av edvard munch som det kun eksisterer 200 eksemplarer av i verden. Nestlederen i lo ser ut som en tilsynelatende vanlig dame med godt humør og det er ingenting ved henne som røper hennes travle hverdag. Krevende Kristiansen er både leder i landsrådet for Heimevernet og nestleder i lo. – jeg blir hele tiden satt på prøve prioriteringsmessig. det er ganske tøft. jeg forsøker så langt jeg klarer å prioritere alle møter, men det er selvfølgelig ikke alt jeg får med meg, sier hun. under oppveksten var Kristiansens inntrykk av heimevernsøvelse en uke med «fest og fyll» som gubber dro på. og med en bakgrunn som hjelpepleier var det lite som tilsa at Kristiansen skulle bli leder i landsrådet. – det som virkelig fikk opp interessen min for Heimevernet var å se sammenhengen mellom det sivile samfunnet og Forsvaret, sier Kristiansen. Fordel for Heimevernet lo og Heimevernet er to vidt forskjellige organisasjoner. likevel legger ikke Kristiansen skjul på at hun ivaretar HVs interesser gjennom funksjonen hun har i lo. – selv om jeg har to viktige stillinger som begge krever mye tid, så gagner det nok 32 Heimevernet at jeg har den stillingen jeg har i lo, forteller Kristiansen. på spørsmål om hva hun tar med seg fra stillingen i lo til landsrådet, svarer hun smilende at lederevnen er det viktigste. – jeg kan det med ledelse og møter. jeg vet hvordan jeg skal gå fram for å drive lobbyvirksomhet. Når og hvordan jeg skal påvirke, sier Kristiansen. Bekymret bekymringen for den operative evnen i Heimevernet er stor. – det ser ut til at vi ikke klarer å få opp nivået på treningen og vi klarer ikke å kle opp de som blir innrullert i Heimevernets rekker. I tillegg er det enda flere bekymringsmomenter, forteller Kristiansen. bakgrunnen for alle problemene ser ut til å være mangel på penger. For landsrådet ville det ideelle være om soldatene og befalet hadde trent hvert år. det gjøres likevel det beste ut av de ressursene Heimevernet får tildelt. – med dagens økonomi får vi til treninger annethvert år, men målsettingen til landsrådet er jo selvfølgelig å ha treninger hvert år, sier Kristiansen. – skal vi øke den operative evnen, må det mer penger inn i systemet. HV er i stand til å levere, det har de bevist, sier Kristiansen. Blir hørt organ, har det aldri vært noe problem å bli hørt, forteller Kristiansen. landsrådet har ikke myndighet til å bestemme noe, men det har det heller aldri vært behov for. det er åpne dører og et godt samarbeid mellom landsrådet, Forsvaret og Heimevernet. den viktigste rollen til landsrådet er å skaffe gode rammevilkår for HV-soldaten. skal de få trent og øvd, trengs det penger. – Vi opplever at myndighetene, både regjering og storting, er opptatt av at Heimevernet skal ha nok ressurser, forteller Kristiansen. Viktig for LO det er ikke uten grunn at lo setter sin nestleder inn i stillingen som leder av landsrådet. – lo ser på HV som et viktig bidrag i lokalsamfunnet. mange av medlemmene er jo heimevernssoldater eller befal. – det er viktig for meg å si at landsrådet har en betydningsfull funksjon i samfunnet. jeg ser på dette som en prioritert rolle. blir det slik at jeg ikke innehar denne rollen en gang, så skal jeg sørge for at nestemann bryr seg og har påvirkningsmuligheter, sier hun engasjert. Klokken tikker og Gerd Kristiansen må ile videre. Forbi det selvutplukkede munch-maleriet, gjennom kontoret til sekretæren og ut på gangen i øverste etasje i Folkets hus. et nytt møte venter. – selv om landsrådet kun er et rådgivende 33 Når du er ute og går tur er det ikke alltid så mye som skal til for å lage et godt måltid ute. Løytnant Kjetland Tre Rettar i Felt Kristian Kjetland byrja tidleg med matlaging. Han gjekk på kokkelinja på time vidaregåande skule. Forrett: Løksuppe Til 4 personer 1 liter kyllingkraft 4 løk 2 fedd kvitløk 2 spisesjeier smør salt, pepper og timian Kurs og utdanning ved HVSKS Han arbeider for tida i Nordsjøen for sodexo som kokk. Når han kler seg i kamuflasje er han i agder og Rogaland stabsområde som administrasjonsoffiser. Heimevernets skole- og kompetansesenter arrangerer i 2013 en rekke attraktive kurs for HV-befal og spesialister. del opp løk og kvitløk i tynne skjever. Tekst og foto: Trond Setså Fres i gryta med smør til løken er mør. Ha over kyllingkraft og ei klype med timian. Kok i 30 til 40 minutt. smak til med salt og pepper. I tillegg gir det nordiske samsKaNdIa-samarbeidet en gyllen mulighet til å gjennomføre kurs i danmark eller sverige. alle kursene er kompetansegivende for nåværende og fremtidig tjenestestilling, og gir i tillegg verdifull overføringsverdi til sivilt virke. serveres med brød eller rista skjeve med ost. Løytnant Kristian Kjetland gir deg dei beste tipsa for kulinarisk nytelse i felt Middag: Bakt potet på glør store poteter aluminiumsfolie luminiumsfolie Forslag til fyll: Kryddersmør bacon Rømme ost Røykelaks Vårløk pakk potetene i aluminiumsfolie. legg egg potetene godt ned i glørne i ca. ein sjekk med ein kniv om dei er ferfer time. sjekk dige. kjer eit kryss i poteta så ho op skjer opner seg. Ha på det du vil og kos deg. Utstyr du treng til denne 3-rettaren: • Stor kniv • Skjerefjøl • Kniv og gaffel • Panne HUGS: tenk etter kor du fyrer opp bål og sett deg inn i reglene for opptenning av bål i utmark. alle rettane kan lagast like godt på grillen, primusen eller multifuelen eventuelt i askeskuffa på vedomnen. Gjær ting enkelt når du er på tur! 4 brødskjever 2 egg 3 deselitar melk eii halv teskje kardemmome og litt kanel. Fire skjeier med sukker. 34 HVsKs vektlegger i 2013 troppeførerutdanning som er «ryggraden» i Heimevernet. God utdanning er en forutsetning for at HV skal fremstå med troverdighet. Troppeførerkurs målgruppa for kursene er personell som innehar eller er tiltenkt stilling som sjef eller nestkommanderende (NK) i den troppetypen kurset gjelder for, fra lags- til områdenivå. Fokuset på disse kursene er lederrollen. elevene får trening i stridsutvikling på sitt – jeg hadde høye forventninger og de er både nådd, og det som har skjedd har gått forbi forventningene. Veilederkurs SIMIS målgruppa for kurset er alt befal i HV – herunder personell i HVst og HV-distrikt eller som skal være veiledere i forbindelse med kurs, trening, øvelse og den daglige tjenesten. Kurset bygger på erfaringslæringsmodellen med refleksjon, og er fokusert på ledelse med sterke synergier til elevens sivile yrke og livssituasjon. en av elevene fra siste «veilederkurs», per arne Godejord (dekan for to ledelsesmaster-program), uttalte følgende: målgruppa for kurset er primært de som har liaison/sImIs-funksjoner i distriktsstaben, sekundært liaisonoffiserer i områdestaben. liaison- og sImIs-funksjonen har blitt stadig viktigere med årene. særlig nå hvor områdene er såpass store geografisk at de dekker mange kommuner. sImIs-kurset har dyktige foredragsholdere og gir eleven verdifull kompetanse med stor grad av overføringsverdi til sivilt yrke. Noen kurs ved HVsKs 1. kvartal 2013 . For flere kurs se hv.forsvaret.no Fra dato Kurstype sted 8.1. til dato 18.1. troppssjefskurs II, jeger dombås 8.1. 17.1. stabstroppskurs I dombås 8.1. 11.1. personellkurs I dombås 14.1. 25.1. sanitetskurs 3, førstehjelp sessvollmoen 22.1. 1.2. områdesjefskurs I dombås 12.2. 21.2. Hjelpeplasskurs Værnes 4.3. 8.3. sImIs- og liaisonoffiserkurs dombås Nye Boa innsatsstøvel fra Meindl Dessert: Arme Riddarar det er viktig at påmelding skjer tjenestevei og via HV-distriktets kurskoordinator. Kursplikten er regulert i HV-loven. det presiseres at hvis eleven først har meldt seg på et kurs, men blir forhindret fra å møte, må det søkes fritak snarest. uten denne prosedyren blir det vanskelig å gjøre nødvendige tiltak i tide. Resultatet kan da bli ubesatte plasser da reserver ikke kan kalles inn i tide i tillegg til tapt ressursbruk for HV. nivå, herunder planlegging og ordreformidling. trening i oppdragsløsning og lederutvikling vektlegges på alle kurs. En ekstremt lett og vanntett feltstøvel som tåler juling! Visp egg og sukker saman og ha i melk og krydder. egg skjevene i røra og la dei legg trekka. teik i panna med smør til steik dei blir gyllenbrune. server med rørte bær og syltetøy. Ved å bruka din smarttelefon eller nettbrett kan du få fram filmen som ligg i QR-koden. For å få til dette må du ha programvare som støttar dette. Ved å åpna programmet, følge instruksjonane på skjermen og halde kameraet slik at QR-koden dukkar opp på skjermbildet får du tilgang til informasjonen i koden. ● ● ● ● ● Overmateriale i vannavstøtende lær og polyamid GoreTex vannfast membran som puster Contragrip® såle med utmerket grep og demping Ekstremt lav vekt; ca 520gr/par Utstyrt med ringer for lisseføring for sikker bruk til klatring, fastroping og fallskjermhopping equipnorshop.no 35 Tekst og foto: Tore Ellingsen Ta vare på friheten Gunstein Varhaug har tidligere jobbet i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08. En gang i året er han tilbake på øvelse. Gunstein Varhaug starter ofte dagen med en treningsøkt på bølgene utenfor Jærkysten. Han har sett mye av verden og mener at den friheten og tilgangen vi har til naturen i Norge, ikke er en selvfølge. Tekst og foto: Tore Ellingsen Når heimevernsdistriktene setter operativ stab trenger de forsterkninger, og da er det mobiliseringstillegget som trår til. mobiliseringstillegget er en del av stabsområdet som forsterker funksjoner i distriktsstabene. de drifter operasjonsrommet og styrker seksjonene i staben. løytnant Gunstein Varhaug støtter personellseksjonen. sivilt jobber han som innkjøper i statoil. Varhaug har en mastergrad i internasjonal han36 del, men Forsvaret har alltid vært viktig for ham. – på grunn av utdannelsen min er det naturlig at jeg søker utfordringer innen næringslivet. samtidig mener jeg at forsvaret av Norge er enormt viktig. så jeg føler det er min plikt, om det passer slik, å gjøre en jobb også for Forsvaret. spesielt siden jeg også har utdannelse og erfaring derfra, sier han. det er ingen hemmelighet at mange tidligere forsvarsansatte prøver å unngå tjeneste i HV. Vissheten om at Varhaug gjør en innsats for Norge og Norges verdier gir ham utbytte og lyst til å bidra i Heimevernet. – jeg har reist mye og har opplevd veldig mange ulike kulturer og historier fra alle verdensdeler. de utfordringene mange mennesker opplever som dagligdagse, kjenner vi i Norge svært lite til. Vi nordmenn har kanskje blitt så naive at vi tror at fred, mat, penger, og til og med luksus er sånn det må og skal være i Norge. jeg mener at dette ikke prinsipielt er noen selvfølge når en ser verden under ett, og derfor er det ekstremt viktig at Norge forsvares militært. og det er Heimevernet en viktig del av. – Heimevernet har mulighet til å forsvare et mye større areal med bruk av bakkestyrker enn noen annen norsk forsvarsgren. dette er viktig både som en preventiv effekt mot fremtidig fiendtlig aktivitet, og at Heimevernet i fredstid også kan hjelpe til ved naturkatastrofer og lignende kriser, sier han. Varhaug har gjennom hele livet vært glad i friluftsliv, og benytter seg av naturen og friheten i Norge så ofte han kan. enten i form av surfing, ski, golf eller aktiviteter ute med barna. – det å kunne gjøre disse tingene uten å måtte spørre noen om lov, eller ha mer enn familiære begrensninger å tenke på, er fantastisk. HV er et viktig ledd i det norske forsvarsverk, og er derfor nødvendig for at vi nordmenn skal få denne suvereniteten vi opplever daglig. dette må vi for enhver pris bevare og vi må være nøye med alle de komplekse og strategiske vurderingene i Norge fremover slik at vi er motstandsdyktige om noe skulle skje, avslutter han. Gunstein Varhaug på årlig trening. 37 EN JOBB ER IKKE BARE ET STED MAN SKAL VÆRE, DET ER ET STED MAN SKAL VOKSE Jobb med noe som er viktig for deg på et sted som er viktig for oss alle Forsvaret er ikke bare til for å verne om det vi har, men også om det vi er. Retten til å tro på det vi vil, mene det vi vil og si det vi vil er selve grunnlaget for et godt liv. Et sterkt forsvar er ikke bare et spørsmål om militær kraft. Det er summen av de verdier, holdninger og prinsipper som finnes i hver enkelt av oss. Forsvaret er i dag blitt en mangfoldig arbeidsplass med gode forutsetninger for karriere og egenutvikling. Vektlegging av livslang læring står sentralt. Det brukes store ressurser på etterutdanning og videreutvikling. Vi gir deg mulighet til å jobbe over hele Norge og i store deler av verden. Interaksjonsdesigner Forsvarets mediesenter Ingeniør - Sensortester NATO FORACS Norway Ingeniør (elektronikk/data) Forsvarets logistikkorganisasjon Hovedoppgave er design og utvikling av digitalt brukergrensesnitt for Forsvarets nettsider og intranett, samt produksjon av medieinnhold. Arbeidsted: Oslo Søknadsfrist 16. desember 2012 Hovedarbeidsoppgaver består i å planlegge, lede sensortester av fartøy i inn- og utland, analysere testresultater, kontrollere prosessering av data og utarbeide rapport. Arbeidsted: Stavanger Søknadsfrist: 15. desember 2012 Hovedoppgave er prosedyreutvikling, undersøkelser, kvalitetssikring og spesifikasjoner i seksjon for flyrelatert kommunikasjon og navigasjon. Arbeidssted: Kjeller Søknadsfrist: 14. desember 2012 Revisor Forsvarsstaben Logistikkmedarbeider Forsvarets logistikkorganisasjon Klarinettist Forsvarets stabsmusikkorps Hovedoppgave består i å lede revisjonsprosjekt i Forsvaret herunder planlegge, gjennomføre og rapportere interne revisjoner Arbeidssted: Oslo Søknadsfrist: 14. desember 2012 Hovedansvar for å føre materiellregnskap for avdelingens kunder og internt avdelingsmateriellregnskap. Arbeidsted: Ørland Søknadsfrist 14. desember 2012 Hovedoppgave å være utøvende profesjonell musiker som en fullverdig del av korpset og med fullverdig deltakelse i musikkproduksjonene. Arbeidssted: Kolsås Søknadsfrist 15. mars 2013 Forsvaret lyser ut om lag 50 militære og sivile stillinger hver måned. For mer informasjon og fullstendig stillingsutlysning se forsvaret.no For alt vi har. Og alt vi er. 38 39 PÅ KRYSS & TVERS I HV-NORGE Spiller for presidenter 40-års tjenestemerke I november ble det holdt 40-årsmarkering for Støtteforeningen for Heimevernet på Hedmarken. Ved statsbesøk bidrar Forsvaret til å skape en verdig og trygg ramme for de besøkende statsledere. Tekst: Usman Hussain Fem av grunnleggerne ble tildelt 40-års tjenestemerke for sin innsats. blant disse var tidligere avsnittsjef hos HV-05, johs skogsrud. – jeg synes støtteforeningen er en viktig del av Heimevernet, sosialt sett. Vi som var en del av grunnleggerne har fortsatt et sterkt samhold, forteller skogsrud. de som fikk 40-års tjenestemedalje sammen med johs skogsrud, var følgende: Harry Hagen, bjørn Hansen, odd andersen og Kåre Haugli. Tekst og foto: Thomas Kristiansen BORDING FRA SKUTESIDEN: De trønderske politifolkene fikk se en bordingsoperatør fra Waxwing med 30 kilo utstyr på kroppen entre SHV Olav Tryggvason. Regionsamling hund I uke 42 hadde hundetjenesten i HV-12 trening i samarbeid med HV-02. Oppdraget var å finne «fienden» ved hjelp av hund. Tekst og foto: Steffen Skrogstad Hanssen – Vi leter etter de som eier disse sekkene, forklarer hundefører torun osen og peker på to mørke sekker. etter en halvtime var det funn. – at vi fant dette første sporet er motiverende for både hund og mannskap, sier torun som tydelig er stolt over hunden sin, unik. på regionsamlingen trente de også på patruljesøk, overvær, lyd og spor. Hundetjenesten brukes i Forsvaret, men kan også benyttes ved sivile leteaksjoner. – det varierer fra år til år hvor ofte vi blir anvendt, men det ligger på omtrent 5–20 dager per år. Vi blir trolig lite brukt på grunn av økonomi. mye står på pengene, forteller osen som ønsker at hundetjenesten skal satses på i større grad. 40 Operativ samtrening Sjøheimevernet trente sammen med politiets skarpeste ende i Midt-Norge. Bordingstroppen i innsatsstyrke Waxwing og politiets utrykningsenhet ble bedre kjent med hverandres kapasiteter. Tekst: Rune Haarstad det var under treningen til innsatsstyrken at sjøheimevernet (sHV) inviterte med et knippe operatører fra politiets utrykningsenhet og visepolitimesteren og stabssjefen i sør-trøndelag. – Vi i politiet setter stor pris på initiativ som dette, der vi kan lære av hverandre og få et bedre innblikk i hvordan begge parter opererer og tenker, sier visepolitimester marit johansen. Kapasiteter som etterspørres Gjennom mange år har politiet i trøndelag og HV hatt et tett samarbeid på alle nivåer og Heimevernet har deltatt under en rekke leteaksjoner og katastrofeflommer. – Gjennom lokal Redningssentral (lRs), hvor HV allerede deltar, kan vi rekvirere de kapasiteter vi trenger. I den forbindelse er HV helt sentrale, og de kapasitetene som dere også har på sjøsiden føyer seg inn, poengterer johansen. Sentral lokal ressurs Heimevernet har både utstyr, personell og kapasiteter på både sjø- og landsiden og blir sett på som en sentral lokal ressurs under store redningsoperasjoner. Norge har 60 000 anløp av fremmede skip hvert år, og i en krise kan det meget raskt bli et behov for å kontrollere denne skipsfarten. – det er det kun sHV som har kapasitet til å gjøre i rimelig grad, da vi finnes langs hele kysten, sier sjefen for sHV-gruppe nord, orlogskaptein jonny skoglund, som sammen med innsatsstyrke waxwing tok initiativ til denne samtreningen med politiet. – Vi ønsket en arena der vi kunne lære av hverandre og vise frem hvilke kapasiteter vi kan stille til disposisjon dersom politiet skulle be om støtte, avslutter han. den 10. oktober var Finlands president, Hans eksellense sauli Niinistö med frue, på offisielt besøk i Norge. paradestyrker og flere av Norges militærkorps deltok i god tradisjon. oslo og akershus heimevernsdistrikt HV-02s musikkorps, under kyndig ledelse av tamburmajor løytnant jan Fredrik eikå, stilte til parade med nesten 60 musikere. etter oppstilling og avmelding ble paradestyrkene inspisert av festningskommandant brigader john e. Hynaas. Han framholdt blant annet at paradens enheter er en svært synlig del av Forsvarets ansikt utad. brigader Hynaas var tilfreds med paradens framtoning, og beordret iverksetting av oppdraget. Kort tid etter avmarsjerte alle enheter i retning Karl johans gate. HV-musikken tok tet for kolonne to, og førte denne delen av para- destyrken fram til slottsbakken. I påvente av presidentens følge tok korpset så oppstilling på egertorget, hvor paradestyrker og publikum ble underholdt av feiende marsjer. statsbesøket og mottagelse er behørig omtalt i Finland, blant annet med fyldig dekning på det finske presidentskapets hjemmesider. Tettere integrert De lokale redningssentralene (LRS) leder blålysetater og beredskapsinstanser landet rundt. Nå er HV-12 integrert som fast deltaker i LRS øvingsforum som planlegger og gjennomfører kriseøvelser. Tekst og foto: Rune Haarstad lRs øvingsforum består av helsevesenet, brannvesenet, politiet, sivilforsvaret, Frivillige organisasjoners Redningsfaglige Forum og Fylkesmannen i Nord-trøndelag, og nå også det lokale heimevernsdistriktet. – dette gjør at vi blir bedre integrert i beredskapsarbeidet, og kan være med å planlegge fremtidens øvelser, sier stabssjefen i HV-12, oberstløytnant egil Haave. Svensk-norsk samarbeid torsdag 18. oktober ble den årlige samvirkeøvelsen i Nord-trøndelag gjennomført, sammen med lokale krefter på oppdrag fra lRs. Årets øvelse ble avviklet i lierne kom- mune og var en samvirkeøvelse med svenske myndigheter. – scenariet var en alvorlig ulykke etter krasj mellom en norsk og en svensk buss med 50 skadde og døde, forteller egil Haave. på denne øvelsen deltok HV som observatører. Følgende etater deltok: politiet, Fsb (nødsentral brann og lokalt brannvesen), amK-sentralen, sykehuset Namsos, Helse Nord-trøndelag, luftambulanse, sea King, Røde Kors hjelpekorps, sivilforsvaret og lierne kommune. Fra svenske myndigheter deltok sos Østersund, strømsund kommune, svensk ambulanse og brannvesen. MASSESKADE: Scenarioet var en alvorlig ulykke etter krasj mellom en norsk og en svensk buss med 50 skadde og døde. Kjent med hverandre målet med øvelsen er å øve samvirke mellom de forskjellige etater/organisasjoner og svenske myndigheter med utgangspunkt i lRs-plan. I tillegg var det fokus på at de forskjellige etater og organisasjoner blir bedre kjent med hverandres muligheter og begrensninger. med lokal redningssentral menes det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes av politiet under en redningsaksjon. 41 Områdesjefen Troppssjefen Lagføreren Lagførerens ansvar? I disse tider står lagførere i HV foran nye utfordringer som følge av den kommende utvikling i Heimevernets struktur. Stabsområdet har satt opp sanitetshjelpeplass. Arkivbilde. «Stabsområde i fremmarsj» Som områdesjef i Telemark og Buskerud stabsområde har jeg alltid hatt fokus på kvalitet. Dessverre har det ikke vært like stor mulighet for dette i en tid hvor vi ser at Heimevernet ikke har fått de nødvendige midler (les: penger). likeledes lider våre soldater under det samme. stabsområdets oppdrag er avhengig av at befal og soldater er motiverte og nøyaktige i sitt arbeid. telemark og buskerud Heimevernsdistrikt-03 er et stort område i utstrekning og i omfang. med kystlinje, storbyer og fjell i samme teig byr det på utfordringer. samband er sammen med sanitet en veldig kritisk faktor, og vil derfor alltid være viktig å «holde varm». Vår siste øvelse viste at vi er svært avhengig av releer og bindeledd mellom de forskjellige områdene og distriktet. Kaptein Erik Krogh Områdesjef for Telemark og Buskerud stabsområde 42 Trygve Aalhus. Situasjonsrapport fra Salamander stabsområdet har gjennomgått en prosess i forhold til å være en enkel ressurs i distriktet til å bli et serviceorgan tilbake til der vi var under avsnittsorganisasjonen. stabstroppen er igjen oppsatt med kokker, flere materialforvaltere og kjøretøy. Kommandoplasstroppen med sin kompetanse vil alltid være en viktig brikke inn i distriktsstaben. samlet sett gjør det oppdragsmengden større, krevende og mer utfordrende. operasjonsoffiseren (G3) i distriktet har vi satt fokus på viktigheten av å ha et oppegående stabsområde som bør trenes så ofte at man etter hvert kan være operativ på 24 timer slik som innsatsstyrken. det vil være en stor ressurs for distriktet og områdene. jeg ser frem til treningen med befal og soldater igjen. Vår styrke skal fortsatt være å fokusere på godt lederskap og meningsfylte øvelser med motiverte befal og soldater. dessverre er det kuttet ned på sanitetstroppen og militærpolititroppen (mp-tropp). sanitetstroppen er en meget viktig del av ressursene stabsområdet innehar. Riktignok sitter områdene med sine sanitetspersonell og en grunnopplæring av sanitet i geværlagene, men jeg mener det i en skarp situasjon vil være for lite i forhold til mengden oppdrag. det å ha en godt trent sanitetstropp med det siste av utstyr er derfor veldig viktig. dessverre lider denne troppen under de samme økonomiske innstramminger som resten av HV. I den tiden jeg har vært områdesjef for stabsområde i telemark og buskerud Heimevernsdistrikt (fra 2005) har jeg vært så heldig å ha hatt meget dyktige troppssjefer, befal, soldater og en god stab. de har vært trofaste i denne tiden frem til nå, til tross for mange «tørkeperioder» uten trening. Nå begynner noen å trekke på alderen og jeg må ha inn nye, friske krefter for å videreføre den jobben vi har startet på. en digresjon er at vi fikk testet om vi fungerte i en skarp situasjon (jf. flommen i 2007). der gjorde vi en meget bra jobb. jeg vil benytte anledningen til å takke for den tiden vi har hatt sammen og ønske dere lykke til videre i det sivile liv. mp-troppen har også blitt satt under sparekniven, det har resultert i mindre oppdragsløsning. en fremtid for slike tropper blir å opprettholde det faglige miljøet uansett hvor stor troppen er. Heldigvis finnes det en del mp-soldater/befal som jobber eller har jobbet i politiet, og det styrker noe av kvaliteten til tross for mindre trening. 2013 ser ut til å bli et veldig bra år for stabsområdet treningsmessig. I samarbeid med stabsområdet er avhengig av et godt samspill med distriktet. det har alltid vært et fantastisk samarbeid med god vilje til å få tingene til å fungere ut ifra de midler og forutsetninger vi har. til tross for noen «mørke lyspærer» i gangene, ser jeg meget positivt på fremtiden. «det er viktig å trykke på de riktige brytere til riktig tid.» Det har vært mange diskusjoner den siste tiden om Sjøheimevernets (SHV) fremtid, og vi er nok mange i mørkeblå HV-uniform som håper SHV «overlever» omorganiseringene, skriver Trygve Aalhus. Vi har et år bak oss med prøveprosjekt med integrerte innsatsstyrker, der innsats styrkene bjørn west og salamander ble slått sammen til én innsatsstyrke. etter min mening var dette et interessant prosjekt der vi lærte mye om hverandres oppgaver og ferdigheter. men vi fikk også sett de begrensningene som ligger i det å drive innen ferdigheter vi ikke behersker så godt. det blir snakket mye om kulturforskjeller, men jeg tror ikke det er det største hinderet. større utfordring ligger det i å lede andre i operasjoner som ligger utenfor eget fagfelt. bekymringen vår er at en sammenslåing av land- og sjøheimevern vil føre til en reduksjon av oppdragsporteføljen. Hvis oppdragene kun vil være objektsikring eller tilsvarende enkle oppdrag, betyr det sannsynligvis at sHV opphører å eksistere. en slik reduksjon av oppdragene vil etter min mening svekke hele HVs leveringsevne. et annet tema som opptar oss er fartøyparken. Flerbruksfartøyene (FbF) begynner å trekke på årene. en fornyelse av disse, eller innfasing av flere nye FbF-er som kan avlaste de eksisterende, er svært etterlengtet. Vi har også et behov for RIb-er til å løse noen av oppgavene innen styrkebeskyttelse, rekog- nosering, objektsikring og lignende. slike småbåter kan driftes mye rimeligere enn FbF, og avlaste disse. det er likevel viktig å presisere at disse ikke kan erstatte FbF, men være et godt supplement. personellet i skvadronen er ofte folk med bakgrunn fra marinen, men også fra andre maritime miljøer. dette betyr at rekrutteringsgrunnlaget er mindre enn for resten av Heimevernet. Vi trenger hele tiden påfyll av folk med riktig bakgrunn. så til alle dere der ute som har kontakt med folk som har bakgrunn fra sjøforsvaret eller annen fartøytjeneste: oppfordre dem til å søke seg inn i sHVs innsatsstyrker. det er en topp motivert gjeng med godt kameratskap som har mange trivelige stunder sammen på sjøen, både på trening og oppdrag! Vi har også jenter i skvadronen, men trenger flere. siden vi har både kvinnelig skipssjef og sambandspersonell, har vi vært inne på tanken om å ha en ren kvinnelig besetning på et av fartøyene, men vi mangler fortsatt en kvinnelig NK. Kanskje hun finnes der ute? Trygve Aalhus Kapteinløytnant skvadronssjef salamander lagføreren må bli mer allsidig og tilpasse seg nye arbeidsoppgaver. en dyktig lagfører betyr mye for hvilket operativt nivå laget kommer på, og videre troppen. det er han eller hun som kjenner laget sitt, hvordan de fungerer sammen og hver for seg og hva de trenger å trene mer på. dette setter lagføreren i en posisjon der han/ hun er en viktig ressurs i tilretteleggingen av utdanningen til lagsmedlemmene. lagførerens tilrettelegging av utdanning gjøres på flere måter. deltakelse på befalsdagene før en øvelse er viktig da dette er når befalet i troppen samles. Her kan lagfører snakke med andre lagførere og troppsbefal om ressurser de trenger i form av instruktører og/eller undervisningsmateriell for å nå de gitte målene lagfører har satt for sitt lag. lagfører er ansvarlig for å holde flere av leksjonene i laget, også i troppen ved behov, derfor må han eller hun til enhver tid jobbe med å holde sin kompetanse på et tilstrekkelig høyt nivå. det er ikke bare ved planlagte leksjoner lagfører har et ansvar. det er en kjent sak at når man er i Forsvaret må venting i perioder påregnes. lagfører skal inneha nok kompetanse til å gjøre ventetjenesten til en arena for læring for sine soldater, altså bakbaneleksjoner. det er begrenset med øvelsestid gjennom året og derfor utrolig viktig å utnytte den tiden man har når man er inne. evaluering og tilbakemelding av lagets progresjon er viktig, ikke bare til laget selv, men til troppssjef. dette gir dem et innblikk i hva laget innehar av kompetanse, hvilket operativt nivå de ligger på og hva de må jobbe videre med. omstruktureringen i Heimevernet vil by på forandring i ansvarsområdet til alt befal i styrken, også lagføreren. man kutter ned på ressursene som er der for å kartlegge og tilrettelegge for at soldatene innehar den nødvendige kompetansen. For lagføreren vil dette bety en økning i arbeidsoppgavene. det vil være færre faste ansatte i kommandoen som lagføreren kan bruke som ressurser i sin utdanning av soldatene, noe som vil føre til at man selv må tilegne seg den nødvendige kompetansen og utføre flere arbeidsoppgaver enn tidligere. dette kan være de administrative oppgavene rundt forberedelse og tilrettelegging av utdanning eller teoretiske utfordringer ved utdanningen. Hvor effektiv vil lagføreren bli når han allerede nå har et stort ansvar for Heimevernets operative nivå? Ivar Kristian Mjøen lagfører HV-12 43 Generalsekretæren for landsrådet Jørgen Roaldset Tlf: +47 40028130 E-postadresse: [email protected] Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra: • Det frivillige Skyttervesen • Landsorganisasjonen i Norge • Norges Bondelag • Norges Fiskarlag • Norges Idrettsforbund • Norges Lotteforbund • Norges Røde Kors • Norsk Folkehjelp • Norske Kvinners Sanitetsforening • Norsk Studentunion • Næringslivets Hovedorganisasjon • Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon • Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner Fornyelse, omstilling, utvikling, forvandling, endring … Regjeringens forslag til stortingsvedtak, langtidsplanen for Forsvaret mange synonymer finnes for ordet omstilRegjeringen lagt fremog Prop. (propoling. evnen tilhar omstilling til å73 ta Si bruk ny sisjon til Stortinget) «Et forsvar for vår tid». teknologi, nye konsepter og nye muligheter Dette sværtviktigere gledelig lesing Heimeversynes er å være enn å for være god på net. Heimevernet videreføres med samme dagens kompetansekrav. en forutsetning for distriktsstruktur som i dag om lagat samme å lykkes med omstilling erog nettopp du er personellramme. Heimevernet skal ytterligere styrke sine landsdekkende funksjoner gjennom blant annet vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, samt sivilt-militært samarbeid. Omerforholdet mellom og Heimevernet tildelt cirka 1,1 Hæren milliarder tilstrekkelig god på det du gjør i dag. HeimeHeimevernet, siesdistriktsstabene det: «Hæren og er Heimeververnsstaben og små og net skal videreutvikles som komplementære effektive. det er imponerende mange ildsjeorganisasjoner godog reaksjonsevne og ler i stabene ogmed innsatsområdestruktutilgjengelighet et daglige bredt spekter ren som ivaretarfor den driften av ogoppsom sa og i sitt militærfaglige igaver.» tillegg Forsvarssjefen takler omstilling fornyelse. det er råd til forsvarsministeren at «Heimevernet skal være en sentral bidragsyter i det sivilmilitære samarbeidet» og at «Heimevernet har et viktig ansvar for å beskytte landets innbyggere, kritisk infrastruktur og vitale finansiere Heimevernets organisasjon og allikevel et tankekors at flere og flere mener samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig.» at for mye ressurser går til selve omstillingsVidere sa han at «trening og øving er viktig arbeidet og ikke til det man skal være gode for at Heimevernet skal kunne videreutvikle på. den operative evnen.» Regjeringen satser på Heimevernet, og bedre attest er det vel vanskelig å få. Rådsstrukturen i Heimevernet har hele tiden kommunisert at Heimevernet er en viktig og ressurseffektiv del av Forsvaret og landets samfunnsberedskap. hvert år. dette gir forutsigbarhet, trygghet, kroner for 2013. Heimevernsstabens og avdelingssjefenes planer viser at pengene vil bli meget effektivt utnyttet. men det er bekymringsfullt at budsjettet ikke er nok til å innretning, som stortinget vedtok 14. juni d.å. i langtidsplanen for Forsvaret. Øverst på landsrådets ønskeliste står tilførsel av noe midler for at områdestrukturen kan trene mestringsfølelse og motivasjon hos soldater og befal, og tilfredsstillende operativ evne for heimevernsområdene. Relativt lite penger vil gi stor økning i operativ evne. Heimevernet har gjennom det siste tiåret vært gjennom en stor utvikling og forbedring. Utvikling og forbedring skal fortsatt langtidsplanen fastsetterkjennetegn. at minimum 50 være et av Heimevernets Rådsprosent avi Heimevernet områdestrukturen skal iherdig trenes strukturen har jobbet hvert GIHVinformasjon. har presenmed åår. fåtreningsmodellen frem relevant og riktig tert for landsrådet legger opp til 55 prosent Distriktssjefer, områdesjefer, områdeutvalg trening fremover med er en kontaktet, økning til og sivilei årene samarbeidspartnere 62 prosent i 2016.ogI samtaler med yrkesoffiulike alternativer muligheter er diskutert. kusjoner har alle sluttet opp om fire hovedpunkter. I dialogen med sentrale, regionale og lokale politikere, kommuner og lokalsamserer fra heimevernsdistriktene områdefunn samt ulike organisasjoner og er følgende sjefer fremkommer budskap presentert:det sterk bekymring om treningsmodellen vil giogetkvalitetsreformert tilstrekkelig ope1. Et landsdekkende rativt heimevern over år. Heimevernet har heimevern er et viktig bidrag til å sikre den siden 2009 samfunnet hatt lavt treningsnivå tryggheten forventer. sammenlignet medstruktur tidligereog år.organisering I den nye trenings2. Dagens er alle- for å opprettholde et desentralisert og godt lokalt forankret heimevern. 3. Den relativt lave budsjettøkningen på modellen skal områdene trene hvert 150–200 millioner er et lite beløp settannet i forår, noen få områder med viktige hold til den beredskap i fred, kriseoppdrag og krig skal trene hvert år. landsrådet Heimevernet er i stand til å levere.følger med på hvordan gjennomføring av og modellen gir 4. Sjøheimevernets oppdrag organiseutslag av operativ evne og hvilken trering måi grad utredes nærmere. ningseffekt trening annethvert år gir. Etter flere behandlingsrunder og mange dis- rede ned mot det minimum som er mulig Økonomi Landsrådet og distriktsrådene Trening Personellet Ifølge generalinspektøren for Heimevernet og lagførere mangler utdannelse for den hvert år.vært Fremmøte til treningene har værti Det har et imponerende engasjement synkende, og har variert mellom 50 og 90 alle deler av landet. I media har det kanskje prosent de siste årene. Nesten 5000 befal bare vært lokaliseringen av ny kampflybase årsrapport for 2011 har Heimevernet en ner Heimevernet er. Heimevernet har bevist oppfyllingsgrad på 91 prosent. denne dystre at de leverer 22.7. og uværet Dagmar er de situasjonen vil landsrådet følge nøye med på siste hendelsene hvor Heimevernet har vist fremover. Vi sier oss enig i stabssjefen i Heimevernets utsagn om at mye vil være gjort ved å få overført «ferdig personell i landets beredskapsogutdannet» sikkerhetsorganisefra de andre forsvarsgrenene inn i de ring. Jeg vil benytte anledningen til åledige takke stillingene. alle som har stått på for å få frem informa- som har overgått innspillene om Heimevernets organisering. Dette forteller med all tydelighet hvor sterkt Heimevernet står i landet vårt og hvor viktig samfunnet me- at de er på plass og klar for innsats når det gjelder. Rådsstrukturen har vært en viktig bidragsyter til debatten som har vært lokalt, regionalt og sentralt om Heimevernets plass sjon og meninger, det har vært en fantastisk opplevelse at så mange er så enige. Og enda mer gledelig er det selvfølgelig at Regjeringen er av samme mening. etter år med lite eller ingen trening forteller distriktene om store økninger i antall søknader om utsettelse eller fri fra treningen. det er også i økende grad utfordrende å rekrutDet aller viktigste for Stortinget når de skal tere til kurs som kvalifiserer for lagfører- og gjøre sitt vedtak i juni, er at de sikrer balanbefalsstillinger. Når soldatene er inne til sen mellom strukturen og budsjettet. Heiårets trening gir de aller fleste uttrykk for at de er godt fornøyd med treningen og opplever tjenesten som effektiv og relevant. For å opprettholde en god motivasjon for HV-tjenesten synes det derfor avgjørende mevernets berettigelse gjelder så lenge de at motivasjonen og engasjementet holdes er godt trent og fremstår som en relevant «varmt» med årlige treninger og jevnlig kapasitet med riktig materiell. kontakt. jo større avstand til heimevernstje- nesten, jo mindre motivasjon. det er derfor behov for et felles løft for å opprettholde og øke motivasjonen for Heimevernstjenesten. både fremmøteprosenten og rekrutteringen Det må derfor følge nok penger med når til lagfører og befalskursene må økes! Heimevernets organisasjon fastsettes av Stortinget. 5.9.2012. I 2011 kom «alternative struktulitiske og militære ledelses øyne. En annen rer for landmakten», FFI 24.3.2011 og i 2010 sak som kommer opp og som har skapt stort «Heimevernet og Hæren. landforsvaret engasjement, er hvor lenge en distriktssjef stykkevis og delt – eller helt?», IFs 02.2010. kan sitte i stillingen sin. Forsvaret prøver nå ut en taktisk landkomVi gleder oss til landsrådsmøtet, og vi gleder mando som nytt kommandoledd mellom oss over Prop. 73 S, Regjeringens forslag til Forsvarets operative hovedkvarter og heilangtidsplan for Forsvaret: En markert satmevernsdistriktene. Regiondistriktenes rolle sing på Heimevernet! som kommandoledd over de øvrige distriktene prøves også ut. Stort engasjement over hele landet (GIHV) byttes 10 prosent av personellet ut stillingen de innehar. Ifølge forsvarssjefens Fremmøte til trening og rekruttering til lagfører- og befalsstillinger = motivasjon for HV-tjeneste Det viktigste Norges landmakt Landsrådsmøte i april organiseringen av Forsvarets landmakt (HæHovedfokuset blir langtidsplanen for Forsvaren og Heimevernet) har de siste årene hatt ret. Politisk rådgiver i Forsvarsdepartemenøkt fokus igjen, og nå foreligger nok en uttet Kathrine og Raadim og forsvarsjef Harald redning: «Fremtidens landmakt, veivalg mot Sunde kommer for å informere og diskutere en fremtidig norsk landmakt i balanse», FFI Heimevernets fremtid, sett med øverste po44 Leserbrev til HV-Bladet Hva innebærer det å trene? – Mitt ønske er at vi i Heimevernet hadde tydelige målkrav også knyttet til kvantitet på den enkelte trening, skriver områdesjef Terje Randem. Heimevernsbladet nr. 3/2012 har fokus på trening. Generalinspektøren forteller at treningsinnholdet er helt avgjørende for operativ effekt. ministeren forteller oss at vi skal drive målrettet og spesifikk trening. Fra planavdelingen i HVst skrives det om kvalitetstrening av HV-områdene. jeg vil innledningsvis poengtere at jeg i min videre argumentasjon holder innsatsstyrken utenom. alle de nevnte artikler har, slik jeg ser det, riktig perspektiv og gode intensjoner. det er god lesning, men allikevel skulle jeg ønske meg den tydeligheten vi er så opptatt av i Forsvaret. Våre måltall for trening er alt annet enn tydelige før vi definerer hva trening er også i omfang (les: antall dager til rådighet). det blir et demokratisk problem dersom politiske beslutningstakere eller befolkningen tror man har en trent og tilgjengelig ressurs når dette ikke er riktig. jeg ønsker meg en tydelighet på hva man legger i å trene 50 prosent av styrken. Har man trent når HV-området møtes to eller tre dager, eller har man da vært samlet? Hva er det som skal til for at man har trent, hvilket demokratisk behov har beslutningstakerne og befolkningen i forhold til kvaliteten på ressurser samfunnet har eller ikke har? litt omskrevet er jeg som områdesjef og innbygger redd for at vi kan få et HV som når et måltall, men egentlig har trent som olaf tufte gjør det i reklamen for møllers tran. I reklamen sier olaf: «det nytter ikke å ta snarveier om man vil oppnå noe.» jeg er redd det er en snarvei å hoppe over definisjon av trening også i mengde. Kvalitet kan endre behovet for tid, men kvalitet stiller også betydelige krav til kvantitet. mitt ønske er at vi i Heimevernet hadde tydelige målkrav også knyttet til kvantitet på den enkelte trening. som områdesjef ville dette gitt meg et bedre utgangspunkt for en noe lengre horisont for progresjon. det ville gi mine befal og soldater økt motivasjon, høynet deres mestring og opplevelse av å være en troverdig aktør for samfunnet. som innbygger har jeg behov for å vite om disse 50 prosent av Heimevernet faktisk har hatt tid til å kunne trene den kvalitet som omtales i Heimevernsbladet og at de gjør det hvert annet år. to dagers «trening» er for meg en samling, og kan ikke kalles trening. dersom denne type samlinger gir måloppnåelse i målekortet og vi sier oss fornøyd med det, er det min klare oppfatning at vi får et dårligere Heimevern. Heimevernet blir ikke det Norge har behov for og befolkningen tror de har som en gripbar ressurs. Nå skal jeg ikke undervurdere det faktum at noen sitter på en pengesekk, jeg skal heller ikke påberope meg mer kunnskap enn de aktørene som har bestemt og bestemmer. det finnes et sett av faktorer jeg sikkert kan angripes for å ha oversett. det er heller ikke vanskelig å argumentere for et annet syn enn områdesjefens. til tross for dette har jeg et magert krav om tydelighet som bør kunne besvares. Hva skal til i mengde for at HV skal definere en aktivitet som områdetrening? Kaptein Terje Randem områdesjef for Horten heimevernsområde STILLI Stilling som militærjurist i Heimevernet Heimevernet sikrer viktige samfunnsfunksjoner og personer i fred, krise og krig. militærjuristkorpset i HV består av i alt 37 militærjurister fordelt på 13 distrikter og i sjøheimevernskommandoen på Haakonsvern. militærjuristene ledes av sjefjuristen i HVst og utfører en viktig funksjon som militærjuridiske rådgivere for distriktssjefene i fred, krise og krig. I Heimevernsdistrikt 03, telemark og buskerud, er det ledig stilling innen HVs opl/K (krigsoppsetting) som kontraktsjurist (militærjuridisk rådgiver). stillingen er tillagt majors/orlogskapteins grad og lønnes iht. grad. HV-03 dekker telemark, buskerud og deler av Vestfold og har tilhold på Heistadmoen utenfor Kongsberg. Kontraktsjuristene er ansvarlig for koordinering av juristtjenesten i distriktet og vil være juridiske rådgivere for distrikts- og innsatstyrkestab innen operasjonell militær rett. Kontraktsperioden er i utgangspunktet tidsbegrenset til tre år med mulighet for forlengelse. tjenesteplikten ut over den årlige pliktige tjeneste er trening i inntil 25 dager i året. I tillegg er det ledig stilling som vernepliktig jurist ved møre og Romsdal Heimevernsdistrikt 11, med tjenestested på setnesmoen, Åndalsnes. tjenestetiden for den vernepliktige juristen er iht. stortingets årlige vedtak for tiden inntil ni dager i året. det stilles krav om juridisk embetseksamen/ master i rettsvitenskap, avtjent førstegangstjeneste og solide juridiske kunnskaper. sø- NGSA NNON SE ker må være forberedt på å avlegge fysisk test iht. militært reglement, kunne sikkerhetsklareres og godkjennes i lokal heimevernsnemnd. For nærmere informasjon om stillingene, kontakt sjefjurist i HV, oberstløytnant sten løitegaard på tlf. 488 82 269 eller [email protected]. Oppgi hvilken av stillingene du søker. Søknad med militær og sivil CV, referanser og kopi av vitnemål sendes innen den 7. januar 2013 til: sjefjurist i HV, oblt. sten løitegaard, pb. 73, 3901 porsgrunn 45 Soldatrepresentant I LANDSRÅDETS ARBEIDSUTVALG Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. [email protected] valg skjer for fire år. I praksis sammenfaller denne fireårsperioden med stortingsvalgene. Når områdene skal trene hvert annet år, så innebærer dette at valgene til områdeut- valg bør skje allerede fra og med første trening i 2013. ansvaret for gjennomføring av valgene i områdene ligger på områdesjefen. samme som å trene hver soldat hvert annet år. Innfrielse av krav om å trene prosenter av områdestrukturen er enkle å dokumentere. som metode har prosentkravet klare likhetstrekk med den som tordenskjold benyttet ved erobringen av Carlstens festning. det å trene 50 eller 62 prosent av en områdestruktur som skal telle 42 000 soldater, gir tilsynelatende et potent Heimevern. Hvor mange enkeltsoldater som trenes er et helt annet regnestykke. Vakanser, mangelfullt fremmø- te og avgang av personell, tilsier at prosentmodellen er langt fra å sikre at hver soldat trener hvert annet år. områdestrukturen er grunnlasten i Heimevernets leveranser til samfunnet. det er en forutsetning at områdestrukturen består av godt (bra nok) trente enkeltpersoner, som i tillegg er tilsvarende trent på å operere i avdeling. prosentmodellen gir ingen sikkerhet for at områdestrukturen oppnår tilstrekkelig evne til innsats. Prosenttrening I Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev til forsvarssektoren for kommende langtidsperiode stilles det krav om at treningen av områdestrukturen skal økes fra 50 prosent til 62 prosent i 2016. det slås også fast at treningsnivået i 2016 skal tilsvare minst fem dagers trening hvert annet år for mannskapene. det kan være grunn til å stille spørsmål om hva som skal være gjeldende produksjonsmål for Heimevernet. det å trene X prosent av områdestrukturen er ikke det IKT 02 EVERNSDISTR Denne boken gir et tverrsnitt av livet og utviklingen i Hovedstadens eget HV-distrikt, fra opprettelsen i 1947 og frem til 2012. Fortellerne er i stor grad personellet selv, i ord og bilder. Gjennom de siste 65 årene har Heimevernsdistrikt 02 vært et kjent og tydelig innslag i det store, sammensatte bildet som vi tidligere kalte Stor-Oslo. Siden HV-02 er lokalt rekruttert berører denne boken de fleste av de over 90 000 menn og kvinner som gjennom årene har tjenestegjort HEIMEVE der. RNET I HOVEDSTAD Heimevernet? I gjennomsnitt er dette svaret enkelt: gjennomsnittlig ti års tjeneste, maksimalt fem dagers trening hvert annet år: det blir 25 dager. GJENNOM 65 ÅR STOR-OSL 02 EN Heimevernet har blitt kalt «Folkeforsvaret», «Kuppforsvaret», «Sidrumpa labbetusser» og «Forsvarets spydspisser i lokalforsvaret». Kjært barn har som kjent mange navn. O HEIMEVERN SDISTRIKT 02 OG OSLO OG AKERSHUS HEIM EVERNSDIST RIKT 02 1947-201 2 Fra «Over alt – alltid» til «Ve rner – vokter Asker Aurskog Bærum Eidsvoll Enebakk Fet Frogn Gjerdrum Hurdal Høland Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Oslo Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås – virker» Flott gavebok! Boken koster 299,- kan kjøpes ved å sende inn navn, adresse og postnr. sted til: OK service, HV-02 boka, Postboks 431, 1411 Kolbotn STOR-OSL O/OSLO O G AKERSH US blir gitt ei regulering som for lågaste begynnarlønn for vaksen ufaglært arbeidskraft i staten». «dagslønnen» i lønnstrinn 19 er kr 764,50 for alminnelig arbeidstid. Noen har kanskje bommet på betydningen av adjektivene naturleg og rimeleg? Rimelig billig er det i alle fall. Asker Aurskog Bærum Eidsvoll Enebakk Fet Frogn Gjerdrum Hurdal Høland Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Oslo Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås 1947-2012 Du kan også bestille boka på epost: [email protected] T HEIMEVER NSDISTRIK 46 statens regulativ endres. lønnstrinn 19 ble økt med kroner 12 000 ved siste lønnsoppgjør. det tilsvarte en økning på 4,6 prosent. tjenestetillegget økte tilsvarende (i prosent) med 4,6 prosent fra kr 154 til kr 161 per dag. en økning på sju kroner. Forsvarsdepartementet omtaler denne økningen i prop. 151 s (2011–2012) slik: «departementet meiner det er naturleg og rimeleg at det òg i år GJENNOM 65 ÅR - Lønnsindekslotteri bankene har vel tatt skrekken i forhold til aksjeindeksobligasjoner, det vil si obligasjonslån hvor avkastningen bestemmes av kursutviklingen på et knippe aksjer eller fond. tjenestetillegget, som er den godtgjørelsen som menige heimevernssoldater mottar for sin innsats, reguleres etter en sammenlignbar indeks. tjenestetillegget endres hvert år med samme prosent som lønnstrinn 19 i HEIMEVERNET I HOVEDSTADEN RSHUS HEIM en måned av verneplikten. Frem til nå har Heimevernet i hovedsak benyttet personell som har 6, 12 og 15 måneders førstegangstjeneste. Hvor mye vernepliktig tid bruker så Kurt Rødsjø HV-soldat/landsrådsrepresentant HV-12 SLO OG AKE være rikelig med tid å ta av. et gjennomsnitt på ti år betyr også at for hver soldat som står i 20 år, er det en som snur i døren. Kostnaden ved oppkledning er +/- kroner 15 000 per soldat. Kostnaden ved oppkledning alene skulle tilsi at gjennomtrekken ble redusert. Hvor lang er verneplikten? dette er et dumt spørsmål med et enkelt svar. Verneplikten er 19 måneder. Hæren skal forsøksvis innføre 18 måneders førstegangstjeneste. etter slik tjeneste gjenstår kun jeg mener at Heimevernets ambisjonsnivå for trening ikke kan reduseres, da det er viktig at soldatene trener for å ivareta de grunnleggende soldatferdighetene sine. befalet må også vedlikeholde sin militære kompetanse for at det enkelte området skal kunne gjennomføre selvoppsetning, da dette er prinsippet for mobilisering. det er en forventning i befolkningen at Heimevernet er trent for å beskytte mot angrep på nasjonen Norge. men ikke bare det, HV skal også eg er bekymret for at den operative evnen jeg vil svekkes om man bare trener annethvert år, uavhengig av ambisjonsnivå. skal man vedlikeholde og øke den operative evnen må man trene hvert år. det er en positiv utvikling i langtidsplanen fram mot 2016. så vi får håpe at de som tildeler HV midlene, ser Heimevernets kostnadseffektive og motiverte organisasjon og tildeler HV de pengene som trengs i nær framtid, til pbu og trening. STOR-OSLO/O enkel matematikk. Verneplikten starter det året man fyller 19 og opphører det året man fyller 44 (for menige). Hvorfor utnytter Heimevernet kun gjennomsnittlig 10 av de 26 årene som er tilgjengelige? År går selvfølgelig bort som følge av førstegangstjenesten og disponering i reserven. likevel burde det det er viktig å stille spørsmålet: «Hva skal heimevernssoldatene trenes til?» være en gripbar ressurs for sivile etater ved § 13-operasjoner (leteaksjoner og naturkatastrofer), selv om dette ikke er dimensjonerende for HV. BOKA OM Hvor lenge varer en HV-soldat? Heimevernet har behov for en tilførsel på cirka 4500 personer hvert år. dette tilsvarer cirka ti prosent av styrken. at behovet for nytilført personell ligger på dette nivået ble sist beskrevet i forrige nummer av HV-bbladet. en avgang på ti prosent hvert år tilsvarer en gjennomsnittlig tjenestetid på ti år. dette er Jeg mener at én uke trening hvert år for alle heimevernsområder bør være et minimum, skriver Kurt Rødsjø. ambisjonsnivået til Heimevernet bør være retningsgivende for hvor ofte mannskapene skal trene, og ikke et resultat av de siste års reduserte treningsmengder og bevilgninger. Valgmaraton til neste år er det stortingsvalg. Forskriften til lov om Heimevernet har bestemmelse om at Ambisjonsnivå 47 En fremtidsrettet kapasitet 22. juli-kommisjonen slo fast at Heimevernet er en vital ressurs for samfunnssikkerheten. Da anmodningen om bistand fra politiet i Oslo kom den 22. juli 2011, var Heimevernet raskt på plass med enheter blant annet fra HV- 02s innsatsstyrke. 2011 var også et år der naturkreftene skapte utfordringer i form av orkanen dagmar og en rekke flommer og skogbranner. Innsatsen i dette krevende året kan tjene som eksempler på at Heimevernet vokter, verner og virker til beste for samfunnet innenfor sine ansvarsområder. I 2011 bisto Heimevernet ved 22 fredstidshendelser med drøyt 5000 tjenestedøgn og utlån av materiell. innebærer en reell styrking av Heimevernets budsjett på 10,5 millioner kroner. I tillegg kommer effekten av interne kostnadsreduserende tiltak, noe som gjør at Heimevernet faktisk vil ha 20 millioner kroner mer å rutte med i 2013 i forhold til saldert budsjett for 2012. disse midlene må benyttes til å styrke Heimevernets evne til innsats. Samfunnskontrakten Hvis Heimevernet skal fylle sin funksjon, må det øves. trenings- og øvingsaktiviteten vil derfor styrkes ytterligere i 2013, noe som vil bidra både til økt utholdenhet og bedre tilgang på trent personell. Kurs- og kompetansevirksomheten for befal og spesialister vil også styrkes vesentlig i 2013. Regjeringen ser behovet for å synliggjøre Forsvarets samfunnskontrakt innen det moderniserte totalforsvarskonseptet – både regionalt og lokalt. det er nettopp dette som har vært og er heimevernskonseptets tradisjonelle styrke – den nære evnen til militær oppdragsløsning innen sikring, beskyttelse, støtte til samfunnet, synlighet og trygghet. I tiden fremover må Heimevernet gå tilbake til sine røtter og kombinere sine tradisjonsrike fortrinn med en videreføring av de store kvalitetsmessige fremskrittene fra senere år. det innebærer blant annet at Heimevernet tydeliggjør oppdragene knyttet til vakthold og sikring, både av situasjonsbestemte og forhåndsdefinerte objekter og infrastruktur. Heimevernet skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan ta del i alt fra å løse rene militære oppdrag til å støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. evnen til nasjonal krisehåndtering og oppdrag innenfor sivil-militært samarbeid skal utvikles videre, også gjennom konkretisering av det operative planarbeidet. samvirke og interaksjon med øvrige instanser med samfunnssikkerhetsansvar blir stadig viktigere. For Heimevernet er verneplikten helt nødvendig for å sikre tilgang på godt trent og kvalifisert personell i tilstrekkelig omfang. I denne sammenheng er det viktig at regjeringen valgte å videreføre 2. bataljon på skjold i Indre troms, hovedsakelig basert på vernepliktig personell. I dag produseres cirka 9000 soldater per år gjennom førstegangstjenesten. Rundt halvparten av disse går inn i HV-strukturen. Økte budsjetter Regjeringens forslag til budsjett for 2013 48 Økt trening og øving I 2012 øver minimum halvparten av områdestrukturen – neste år skal det økes til minimum 55 prosent. deretter skal den årlige treningen av personellet i områdestrukturen økes trinnvis til minimum 62 prosent ved utgangen av 2016. treningsnivået vil da Atle Ottesen. tilsvare fem dagers trening hvert annet år for mannskaper og seks dager hvert år for befal. For innsatsstyrkenes del vil treningsnivået bli videreført på 2012-nivå, det vil si at 90 prosent av styrken trener årlig. Utvikling og tilpasning den betydelige kvalitetsforbedringen som har funnet sted i Heimevernet legger grunnlaget for den videre utvikling og tilpasning av strukturen. personellmessig ligger totalrammen på 45 000 fast. en endring i fordelingen av mannskapene til 3000 i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen, skyldes behovet for å legge innsatsstyrkenes omfang på et nivå som samsvarer med det Heimevernet realistisk kan rekruttere. distriktsstrukturen ligger også fast. distriktsstabene skal styrkeprodusere og sette opp avdelinger under generalinspektøren for Heimevernet. distriktsstabene inngår samtidig i den nasjonale kommandostrukturen og ivaretar i denne rollen et territorielt ansvar på vegne av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FoH). det siste innebærer ansvar for planlegging og ledelse av militær innsats i fred, krise og krig, samt planlegging, koordinering og gjennomføring av sivil-militært samarbeid. Tester ut ny landkommando En prosjektgruppe brukte øvelse Gram som testarena for å finne ut om det bør opprettes en ny taktisk landkommando (TLK) til bruk i krisesituasjoner. Tekst og foto: Ina Nyås Moe, Forsvarets operative hovedkvarter sjøheimevernets (sHV) kommandostruktur avvikles. taktisk ledelse av sjøheimevernsstyrker vil ivaretas av de territorielle distriktsstabene, slik de gjør for land- og luftheimevernets styrker. dette forenkler kommandolinjene og styrker Heimevernets interne operative samhandlingsevne og operative fleksibilitet. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på om det er behov for mer prinsipiell avklaring knyttet til et nærmere samarbeid mellom Heimevernet, politireserven og sivilforsvaret. sammen med en ny instruks som regulerer roller og ansvar innenfor objektsikring med sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet, skal dette sikre at Forsvarets ressurser blir satt inn hurtig og effektivt hvis det anmodes om bistand. dette krever klar ansvarsfordeling, effektive samarbeidsprosedyrer og en proaktiv tilnærming dersom kriser oppstår. Styrke og relevans utviklingen har vist at det er mer behov for Heimevernets kapasiteter enn noensinne. både i militær og sivil krisehåndtering trengs styrker med lokalkunnskap og forutsetninger for å være raskt på plass for å sikre og bistå. Heimevernet har ikke bare stolte tradisjoner. Heimevernet har fremtiden foran seg. Atle Ottesen, politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet Brigader Aril Brandvik, sjef Hærens våpenskole (sjef for TLK under øvelsen) og kommandør Lyder Karlsen, sjef for analyse- og evalueringsseksjonen i Heimevernsstaben (stabssjef TLK under øvelsen) deltok på øvelse Gram for å teste ut en ny taktisk landkommando. en stab på 26 personer fra Hæren og Heimevernet har blitt håndplukket for å teste ut om en taktisk landkommando har en fremtid. under Forsvarets operative hovedkarters øvelse Gram møttes deltakerne for første gang som et samlet team. – Grunnen til at vi deltar på øvelse Gram er at dette er den ene gangen i året hvor Forsvarets operative hovedkvarter fokuserer spesielt på forskjellige krisenivåer. meningen er at den taktiske landkommandoen kun vil benyttes dersom det oppstår en krisesituasjon hvor krisenivået øker, sier brigader aril brandvik. til daglig er brandvik daglig sjef for Hærens våpenskole. på øvelse Gram har brigader brandvik vært sjef for prøveoppsettet av den taktiske landkommandoen. utenom brigaden, det vil si de elleve heimevernsdistriktene og Hans majestet Kongens Garde. I tillegg til en ny taktisk landkommando prøves også en ny nasjonal logistikkommando ut under øvelsen. dersom disse tas i bruk vil de lette arbeidet til Forsvarets operative hovedkvarter. – Vi har hatt erfaringer fra tidligere øvelser at det å føre kommando direkte over elleve heimevernsdistrikter krever mye. I fjor hadde jeg 18 ulike ledd å lede under øvelse Gram. I år styrer jeg ni. Ved å la andre kommandoer ta seg av detaljene blir resultatet bedre, mener viseadmiral Haakon bruun-Hanssen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. Viseadmiralen er fornøyd resultatene fra prøveprosjektet så langt. Bedre styring og kontroll – mitt førsteinntrykk er at det å prøve ut taktisk landkommando og nasjonal logistikkommando under øvelsen har vært svært vellykket. Vi får bedre kapasitet til å se helheten i militære operasjoner. tilbakemeldingene fra øvelsen tilsier at styringen og kontrol- pilotprosjektet er et spleiselag mellom Hæren og Heimevernet og har til hensikt å bidra til å få en mer effektiv kommandostruktur. landkommandoen vil ligge på brigadenivå og få ansvaret for landstyrkene som ligger len av HV-distrikter og Hæren er bedre enn i fjor, sier bruun-Hanssen. Faglig oppbyggende oberst Karl-Henrik Fossmann, oberstløytnant Hans jørgen oland og oberstløytnant bjørn Ødegård sitter i en gruppe som skal dokumentere og analysere prosjektet. – prosjektet er faglig oppbyggende og gir oss en sjelden anledning til å diskutere og prøve ut hovedelementene i den militære profesjonen, sier Fossmann. evalueringsgruppen jobber blant annet med å finne ut hva slags myndighet, hvilket ansvarsområde og hvilken kompetanse enheten skal ha. ettersom landkommandoen vil koordinere oppgaver mellom sivile og militære er totalforsvarskonseptet et tema som også blir grundig diskutert. – aktiviteten engasjerer. deltakerne har mange meninger om dette og lever seg inn i situasjonen. de har gått inn i dette profesjonelt fordi vi har et ønske om at dette skal bli så bra som mulig, forteller Fossmann. 49 MINNEORD Minneord over Tor Georg Monsen flaggkommandør i kystartilleriet, Det begynner å tynnes ut i det første kullet på befalsskolen for infanteriet etter krigen. Fredag 5. oktober døde flaggkommandør Tor Georg Monsen. Han hører til en av dem som har satt spor etter seg, både i sitt eget våpen kystartilleriet, men også blant heimevernsmannskaper og befal på Vestlandet. Stavangergutten Tor Georg Monsen vil bli husket for sitt arbeid for å omforme Hordaland heimevernsdistrikt 09 til et lokalforsvar, vel tilpasset oppgavene, topografien og de lokale ressursene. Monsen var den første distriktssjefen i Heimevernet som ikke kom fra Hæren. Den blå marineuniformen lurte mange. For han hadde en fortid i infanteriet, med tjeneste i blant annet 4. tysklandsbrigader, og som reiseinstruktør i HV-08. Dessuten var han sjøkrigsskoleutdannet kystartillerist som endog hadde vært adjutant hos generalinspektøren for Heimevernet. Han ritualiserte i liten grad omgangsformene, men lot likevel myndigheten og embetet synes. Hans verk var modernisering gjennom integrasjon. Monsen forente de to kollektiver, Heimevernet som en forsvarsbevegelse med yrkesbefalets krav om en mer strømlinjeformet organisasjon. For Tor Georg Monsen beholdt som distriktssjef sin forankring i forsvarsbevegelsen Heimevernet uten å gå på akkord med kravene til effektivisering og fornyelse. Innenfor visse rammer delegerte Monsen mye myndighet og i det rutinemessige arbeidet handlet avsnitts- og områdesjefene nokså fritt. Bare unntaksvis grep han inn overfor deres avgjørelser. De lokale avdelingssjefene var på sin side aldri i tvil om hva distriktssjefen ønsket. Det var enkelt å forholde seg til en sjef som skapte trygge rammer omkring virksomheten og som stilte krav. Tor Georg Monsen vil bli savnet av mange. Som mentor og venn sto han i en klasse for seg. Han delte villig sine erfaringer med en uerfaren områdesjef og sparte verken på smilet eller rosen. Gjennom sitt eksempel var han med på å fremelske kunnskapsoppbygging og faglig dyktighet hos sine undergitte. Vi minnes ham i takknemlighet. Sven-Erik Grieg-Smith Major Tidligere sjef for Bergen HV – Avsnitt 092 50 Det største mirakelet «Miraklenes mor det er julens under, at Gud lot seg føde i en stall. Han kom, og han blir her til evige stunder med kjærlighetsgave som helliget kall. Ufattelig godhet i grenseløs nåde, var budskapet betlehemsgjeterne fikk. De minste blant små valgte Herren å gå med sitt hellige budskap, og gjeterne gikk. La alle få høre at ingen skal frykte, la alle få høre om fullkommen fred. At Gud kom til verden er mer enn et rykte. Se, barnet i krybben er Gud som kom ned. Ei tenåringsjente fikk bære fram barnet. En snekker var verge med faderlig hånd. I sannhet et ekte menneske var det, men også Vår Herre med helliget Ånd. Slik kunne han leve et liv som oss andre, velkjent med smerte, med sorg og med savn. Men han levde sitt liv uten noe å klandre, til ære for Gud og til menneskers gagn. Slik skulle Han ofre sitt fullkomne liv og sone for alle – for deg og for meg. Slik ble Han et hellig alternativ for syndens trell og for fandens lakei. Miraklenes mor det er julens under. Størst av alt i all evighet. Tro og håp til alle stunder, og størst av dem alle er Kjærlighet.» Ragnar Otto Eriksen Maria og Josef og gjeterne, de forstod nok at dette var noe mer enn en vanlig fødsel. Men de kunne ikke vite. Vi vet litt mer. Vi kjenner fortellingens fortsettelse. Derfor ser vi også mer. Når vi titter ned i krybben, ser vi ikke bare et spedbarn, vi ser også en voksen mann. Når vi titter ned i krybben, stirrer vi like opp i himmelen. Det er dette som er julens overraskelse. Det menneskelige og det guddommelige møtes. Det endelige og det uendelige forenes i et lite barn. Det er dette som er julens mirakel. Det finnes noe som kan fylle all den tomhet vi mennesker kan føle med tro og håp. Det guddommelige, det som er tilstrekkelig, finnes – og det finner sin plass i det utilstrekkelige og høyst menneskelige. Det guddommelige og det menneskelige møtes. «Miraklenes mor det er julens under. Størst av alt i all evighet. Tro og håp til alle stunder, og størst av dem alle er Kjærlighet.» God jul. Elling Erichsen Sjefprest for Heimevernet B-BLAd Returadresse: HEIMEVERNSBLAdET ACTIONCENTER POSTBOKS 150, OPPSAL 0619 OSLO FLyTTE? meld ny adresse til Folkeregisteret. skal du flytte ut av ditt distrikt? Husk: Innlevering av våpen før avreise! Hva skjer i HV-Norge? Kontakt oss! Kommunikasjonssjef Nils arne skaret: 48168010 [email protected] HV-blad redaktør siv Iren brænd: 40028135 [email protected] Redaksjonen [email protected] PIO Heimevernsstaben ola K. Christensen: 47483703 [email protected] Nord Rolf Kulseng ytterstad: 99589510 [email protected] Vest tore ellingsen: 92837981 [email protected] Sør Rune Haarstad: 95254010 [email protected] www.facebook.com/Heimevernet Les også våre nettsider: hv.forsvaret.no Ønsker du mer kompetanse og utfordringer? Heimevernets skole- og kompetansesenter tilbyr kurs innenfor en rekke fagfelt. På Heimevernets nettsider finner du fullstending oversikt over de sentrale kurs og seminarer som gjennomføres i Heimevernet. Gå til hv.forsvaret.no for mer informasjon.
© Copyright 2024