NIFnytt NR 3 2013 Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening 15. ÅRGANG Norske Inkassobyråers Forening Svein Stuberg slutter som generalsekretær i Norges Politilederlag SIDE 6 Svein Stuberg og Geir krogh, fotograf Jonny Nuste. Styreleder SIDE 3 Nytt fra inkassoklagenemndas møter SIDE 5 Nye vaskeløsninger fra EVRY SIDE 5 VIRKE: PERMITTERING – en oversikt SIDE 8 LEDER Generalsekretær, Thor A. Andersen INNHOLD Leder 2 Møtekalender 2013 3 Kurskalender 2013 3 Styreleders hjørne 3-4 Nytt fra Inkassoklagenemndas møter 5 EVRY sin spalte 5 Svein Stuberg VIRKE: Permittering – en oversikt 6-7 8 NIFnytt i ny drakt Som jeg informerte om i siste NIFNYTT endrer vi formatet og designet noe. Håper det faller i smak. Og jeg minner om henvendelsen fra sist: ”Vi ser at flere av dere har kundepublikasjoner og nyhetsblad som sendes ut. Har dere noe i mot å sette oss på distribusjonslisten? Vi benytter gjerne gode artikler fra disse, alternativt linker de opp fra NIFNYTT.” FAGDAGER FOR INKASSOBRANSJEN Den 17. og 18. oktober møtes 72 deltagere/utstillere, 7 ledsagere og 5 forelesere i Berlin. Programmet er denne gang spisset mot bedriftslederne og vi er spent på tilbakemeldingene etterpå. Styret har samtidig invitert til en strategidebatt før fagdagene begynner. NIFS UTDANNINGSPLAN Utdanningsplanen er revidert og programmet for 2014 vil legges ut en av de første dagene. Undertegnede vil ha en NIF-seksjon på både trinn I og trinn II. For øvrig kan jeg bekrefte at evalueringene av våre kurs viser stor tilfredshet både med gjennomføring så vel som kvalitet på forelesere. Høy score hele veien. En spesiell takk til Kari-Anne Granquist Andresen som er teknisk ansvarlig for kursene. Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en e-post: [email protected] POLITIANALYSEN NOU 2013:9 ”Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer” er behørig omtalt av styreleder. Jeg har, i samtale med departementet påpekt at vi som brukere og organisasjonene innenfor den sivile rettsleie på grunnplanet burde vært direkte høringsorganer. Vi er imidlertid gitt anledning til å uttale oss selv om fristen har gått ut. Lovutvalget er på saken og vi regner med å avgi en uttalelse innen 15. oktober. Ønsker du å lese NOU’en så finner du den her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-9.html?id=730815 ”GUIDE TO CROSS-BORDER CREDIT AND CLAIMS MANAGEMENT” På FENCAs konferanse, og 20 års jubileum i slutten av september presenterte FENCA denne rettledningen. Formålet er ”supporting SMEs in enforcing cross-border claims”. Hvis noen er interessert kan man kontakte sekretariatet på [email protected] NIFnytt / 2 STYRELEDER Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS KALENDER Politianalysen – på ville sivile veier MØTEKALENDER 2013 I Norge har vi årlig en kredittomsetning i privat sektor på noe i overkant av 11 000 milliarder kroner – eller ca. 11 ganger et norsk statsbudsjett. Av finanskrisen har vi lært at kreditt er oljen som smører samfunnsøkonomien så lenge kredittilgangen er under kontroll; Men vi har også lært at hvis et land ikke har god regulering og gode aktører som styrer innfordringen av denne kreditten faller hele samfunnsøkonomien fra hverandre. I dette ligger det at den lovgivning som regulerer innfordringsvirksomheten, på den ene siden må være så effektiv som mulig for å skape gode holdninger til god betalingsadferd, og på den andre siden være bygget opp slik at man ivaretar både skyldner og fordringshavers rettsvern og personvern. Norske privatpersoner og foretak, herunder offentlig virksomheter, har mindre og kortere betalingsmislighold enn i de fleste andre land. Det er grunn til å tro at dette skyldes den lovgivning og den organisering som regulerer den sivile rettspleien på grunnplanet i Norge og som har vokst frem etter at Betalingsinnfordringsutvalget avga sin innstilling i 1992. Den såkalte Politianalysen som fremkommer i NOU 2013:9 som nå er på høring har, slik jeg forstår det, som hovedfokus å gjennomgå og komme med forslag til eventuelle endringer i organiseringen av politiets kjerneoppgaver. Hva som skal være politiets kjerneoppgaver er jeg ikke kompetent til å kommentere, jeg er heller ikke kompetent til å kommentere hvordan disse kjerneoppgavene bør organiseres. Jeg ser imidlertid, og det er jeg kompetent til å ha en mening om, at de sivile gjøremålene med rettspleien på grunnplanet, som i dag ligger under politiet, får en svært stemoderlig behandling, om noen behandling i det hele tatt, i Politianalysen. Med et pennestrøk foreslår man en total omlegging av den sivile rettspleien på grunnplanet uten å vurdere de forhold som og vurderinger som har medført opprettelsen av dagens ordning. Det virker som at Politianalysen har et hovedmål når det gjelder de sivile gjøremålene og det er å bli kvitt dem - for da blir alt så mye bedre. Inkassobransjen vil i 2013 håndtere rundt 6,2 millioner inkassooppdrag. De fleste av disse løses gjennom dialog med skyldner men i 420 000 saker må det iverksettes rettslige tiltak for enten å sikre kravet eller komme til en løsning ved bruk av tvangsmessig innfordring. Disse 420 000 sakene er hovedinnholdet i den sivile rettspleien på grunnplanet. Det kan godt tenkes at forliksrådene kan leve med å bli driftet i kommunal regi som tidligere. Den samlokalisering med Namsmannen (politiet) som i dag skjer gir imidlertid et godt og effektivt helhetlig bilde og er en effektiv ordning ved innsigelser som fremkommer ved direkte utleggsforretninger. Effektivitetsmessig, og det må være det avgjørende, vil man altså ikke ha noe å hente ved et skille – snarere tvert i mot. For inkassobransjen er det av mindre betydning hvor og hvem som behandler gjeldsordningssaker. For de skyldnerne som har så store økonomiske problemer at de >> NIFnytt / 3 Fagdager Berlin 17. – 18. oktober Inkassoklagenemnda 28. oktober Styremøte 05. november Lovutvalget 12. november Inkassoklagenemnda 09. desember Styremøte 18. desember Lovutvalget 10. oktober Fagdager 17. - 18. oktober Styremøte 05. november Lovutvalget 12. november Styremøte 18. desember KURSKALENDER 2013 Kurs II 12. - 15. november Kurs III 25. september Gjeldsordningsloven dato ikke fastsatt, men i november Etterlevelse av IKT forskriften 05. desember Inkassobransjen og næringslivet er avhengig av geografisk tilstedeværelse, at noen tidvis både kan se og føle – det holder ikke med maskinell vask i Mo i Rana. tilfredsstiller gjeldsordningslovens krav til å få en gjeldsordning er både geografi, kompetanse og tilgjengelighet av største betydning. Av denne grunn er SI i Mo i Rana et helt uaktuelt alternativ. Man kan ikke la et inkassobyrå, statlig eller ikke, som har egeninteresse i sakens utfall, være rådgiver og medhjelper for de som er økonomisk svakest. Politianalysen sier alternativt at gjeldsordningssakene kan overføres til NAV for behandling der. Nå skal man selvfølgelig være varsom med å rakke ned på NAV for manglende leveranse i andre forhold, men det er en kjensgjerning at NAV tidvis sliter. Hvis gjeldsordninger skal overføres til NAV må det bli et prioritert område hvor man vil satse for å bygge opp tilstrekkelig kompetanse i tillegg til den økonomiske veiledning man gjør i dag. Denne satsingen tror jeg blir krevende å gjennomføre for dagens NAV. I tillegg er jeg av den oppfatning at av rent rettsvernmessige årsaker bør det skilles mellom den instans som søker å bistå ved utenrettslige løsninger og den instans som administrerer de rettslige forslagene. Når det gjelder de øvrige namsmannsfunksjonene, hvor behandling av 260-270 000 utleggsforretninger årlig er en av hovedoppgavene, foreslås dette overført til SI. Etter mitt skjønn er dette helt uaktuelt av flere årsaker og dette er kanskje det dårligste forslaget i hele Politianalysen. SI er et inkassobyrå og man kan selvfølgelig ikke akseptere å overføre til en konkurrent fordelingen av skyldners midler når det ikke er nok til alle. I tillegg har SI allerede så mange hatter som skaper alle verdens habilitetskonflikter – jeg synes det er helt utrolig at man tenker å tillegge dem enda en hatt. Det er ikke mennesker nok i Mo i Rana til å bære alle disse hattene. Dette ble grundig diskutert i forbindelse med den nylig vedtatte særlov for SI – en lov som kun ble vedtatt fordi de rødgrønne brukte partipisken. La det være sagt. Jeg har intet i mot SI som inkassobyrå. De har bygget opp en faglig svært kompetent organisasjon i Mo i Rana. Det jeg imidlertid ikke skjønner er hvorfor de må særbehandles hele tiden. Det kunne vært interessant å utfordret SI på leveransedyktighet på den porteføljen de sitter på som monopolist. Det dårligste argumentet for å overføre øvrige namsmannsfunksjoner til SI er at SI trenger kun 70 årsverk for å behandle alle de øvrige namsmannsfunksjonene og da vil politiet frigjøre rundt 230 årsverk til andre gjøremål. Når noe nesten er for godt til å være sant så er det som regel det. • For inkassobransjen som skal betjene næringslivets krav til leveranse i 6,2 millioner saker • for næringslivet som er avhengig av habilitet og uavhengighet for de som skal ivareta deres krav i forbindelse med tvangsfullbyrdelse • for næringslivet som trenger stedlig tilstedeværelse • for næringslivet som trenger effektivitet og fokus - hjelper det lite med 70 ”mann” i Mo i Rana. Inkassobransjen og næringslivet er avhengig av geografisk tilstedeværelse, at noen tidvis både kan se og føle – det holder ikke med maskinell vask i Mo i Rana. Hvis man ut fra politifaglige vurderinger finner at de sivile gjøremålene bør skilles ut bør det opprettes en ny selvstendig namsmannsetat som også overtar alle særnamsmennenes funksjoner. At det er behov for noe spesialisering og noe reduksjon av antall enheter er temaer som i lengre tid har vært diskutert – men det er langt igjen til Mo i Rana. NIFnytt / 4 Nytt fra inkassoklagenemndas møter Inkassoklagenemnda hadde møte 9. september. På dette møtet, som var det første for de nye bransjerepresentantene Marit Johansen fra Conecto AS og Ørnulv Bjercke fra Sergel Norge AS, ble 5 saker behandlet. Vedtakene er publisert på nemndas hjemmeside. 68-2013: Denne gangen behandlet nemnda tre saker (16-2013, 67-2013 og 68-2013) der blant annet kravene til «klart og utvetydig» inkassovarsel ble behandlet. I sak 250-2012 har nemnda vurdert klagers anførsel om sykdom som unnskyldelighetsgrunn. 130-2013: Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt. Om kravene er inkassovarslet i samsvar med gjeldende regelverk. Vedtak: Klager gis ikke medhold og plikter å betale inkassoomkostningene. Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt. Om kravene skulle vært sammenslått. Vedtak: Klager gis medhold. Det skal ikke betales inkassoomkostninger i saken. 250-2012: Om nemndas kompetanse. Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt. Vedtak: Klager gis ikke medhold og har ikke krav på tilbakebetaling av inkassokostnadene. 16-2013: Om kravet er varslet i samsvar med gjeldende regelverk. Om klager har fremmet en innsigelse hun burde fått vurdert. Vedtak: Klager gis medhold. Det skal ikke betales inkassoomkostninger i saken. 67-2013: Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt. Om kravet er korrekt varslet. Vedtak: Dissens, flertallets syn er lagt til grunn. Klager gis medhold og plikter ikke å betale inkassoomkostningene. Nye vaskeløsninger fra EVRY Vi har for tiden stor fokus på vaskeløsninger, og vi utvider stadig med nye produkter. I tillegg til folkeregisteret, telefonopplysninger, postens adresser mm, tilbyr vi nå også vask mot Eiendomsregisteret, Kjøretøyregisteret og Småbåtregisteret. SMÅBÅTREGISTERET - Basert på fødselsnummer/navn eller registreringsnummer på båten returnerer vi eier- , båt- og motoropplysninger Vi planlegger flere nye vasker. Blant annet en vask som gir svar på om en person eier eiendom, bil eller båt. Vi jobber også med Systempartner for å utvide vasketilbudet via Predator. EIENDOMSREGISTERET: - Basert på gårds og bruksnummer på en eiendom kan vi returnere navn og adresse på alle eiere av eiendommen - Basert på fødselsnummer kan vi returnere ja eller nei på om personen eier en eiendom eller borettslagsleilighet På NIF treffet i Berlin vil vi fortelle mer om dette. Besøk oss på vår stand. Vi hører gjerne fra dere om nye vaskeløsninger dere ønsker at vi skal lage. Fra oss stiller Marit Holsæter, Irene Edset, Dag Erik Rotnebo, Egil Årrestad og Terje Svarttjernet. KJØRETØYREGISTERET Vi sees. - Basert på fødselsnummer/navn eller registreringsnummer returnerer vi eier og kjøretøyopplysninger Det er ikke lenger nødvendig med tillatelse fra Statens Vegvesen NIFnytt / 5 Svein Stuberg slutter som generalsekretær i Norges Politilederlag. Skal studere på Blindern Tekst og foto: Lene Bovim: Svein Stuberg er en institusjon i Norges politilederlag – en viktig del av vår organisasjons identitet. Etter 37 år overlater han nå stolen til nye krefter. Men 72-åringen har ingen umiddelbare planer om å bli pensjonist på heltid. – Det blir rart å slutte. Dette har jo vært livet mitt, konstaterer Svein Stuberg. Han kan se tilbake på en lang og innholdsrik karriere som støttespiller for politilederne. trappene. Og det sier ikke lite – politireformer og omorganiseringer har preget politiet i de aller fleste av Stubergs nær 40 år lange fartstid i Politilederlaget. Det som nå skjer, vil ha stor innflytelse på spesielt lederstrukturen i etaten. Ja, det er en rar og unaturlig følelse for Stuberg å brette ermene ned… BRENNER FOR NÆRPOLITIET – Lensmannsetaten har på mange måter evnet å tilpasse seg tiden i takt med samfunnsutviklingen. Og tre av midt i dramatikken rundt Politianalysen føles også veldig spesielt. Vi står midt i en viktig milepæl i norsk politis historie. Humlegård har brettet opp ermene og mobiliserer etaten til å møte framtiden målrettet og med motivasjon for dramatiske endringer. På tross av at de siste 25 årene har vært preget av endrings prosesser. Det har ikke vært stabilitet. Det har vært et kjør av sammenslåinger av distrikter og endring av gjøremål, oppsummerer Stuberg. Den største omorganiseringen i politiets historie står nå på Han har et bankende hjerte for distriktene. – Vi må ikke bli et NIFnytt / 6 utrykningspoliti, et actionpoliti som kommer kun etter at ting er skjedd. Nærpolitiet må fortsatt være en bærebjelke i tryggingen av samfunnet, påpeker han. Før i tiden var lensmannen på døra til folk i ulike ærend og hadde god oversikt over hvem som bodde i distriktet. – Relasjonen til innbyggerne var tettere før. Å miste denne, vil være et tap i forhold til etterretning og forebygging. Før i tiden var lensmannen på døra til folk i ulike ærend og hadde god oversikt over hvem som bodde i distriktet. – Relasjonen til innbyggerne var tettere før. Å miste denne, vil være et tap i forhold til etterretning og forebygging, sier Stuberg. Jeg har mange ganger tenkt på gamlelensmann Mageli på Rena de siste par årene – uten å ville utdype det nærmere. – Det er et paradoks at trenden nå går i retning av mer sentralisering. Mens utviklingen i datateknologien gjør det mulig å åpne opp for det motsatte – en styrking av distriktene. Elektronisk samhandling gjør kommunikasjonen lettere, og vil være et nyttig bidrag til å holde liv i en del av lensmannskontorene. – Men vi må ikke bli for teknologiske heller. Vi mister mye ved dette ”ansiktsløse” samfunnet, advarer han. ØNSKER EN RYDDIGERE OG MER ENSARTET STRUKTUR Stuberg er opptatt av at neste reform må være ryddig. –Til nå har det vært drevet omorganiseringer i politiet nærmest fullstendig uten overordnet styring. Det har resultert i forskjellige løsninger i politidistriktene. Noen har i realiteten slått sammen lensmannskontorer uten at det har vært formalisert. På andre områder igjen har politimestrene vært nærmest vingeklippet der de burde hatt mer handlingsrom, mener Stuberg. Han er spent på veien videre for norsk politi, men har ikke latt seg skremme av den dramatiske retorikken. –Jeg har mange ganger lurt på om forholdene er så dårlige i politiet som det gis inntrykk av. Jeg våger å påstå at vi har en god politi- og lensmannsetat. Det utøves mye godt politiarbeid hver dag – og mye god politiledelse, på tross av stadig større krav og forventninger. UTVIDET PORTEFØLJEN I 2003 fikk lederlaget nytt navn; Norges lensmannslag ble Norges lensmanns- og politilederlag. I 2008 ble det enda en navneendring, til Norges Politilederlag. Navnebyttene indikerer at laget har endret fokus og fått med flere medlemsgrupperinger. Nå er det ledelse i videre forstand som er hovedtema. Den avtroppende generalsekretæren har tro på at laget vil vokse. Han mener det er mest ryddig for hele etaten at lederne i politiet har sin egen interesseorganisasjon. – Jeg har vært opptatt av at lederlaget skal være relevant for medlemmene. At det skal være ryddighet i forhold til hvilken rolle våre medlemmer har i politiet, at de er arbeidsgiverens representanter. MILD I FORM, STERK I SAK På lagets landsmøte i 1978 vanket det ros fra justisminister Inger Louise Valle, som omtale lensmannslaget som mild i form, sterk i sak. En hedersbemerkning som Stuberg og de ulike lederne i laget har holdt fast ved som rettesnor gjennom årenes løp. Det var tilfeldigheter som brakte Stuberg – lensmannssønnen fra Snåsa – inn i jobben som generalsekretær. Han jobbet som departementsjurist da hans far, lensmannen, ringte med en sterk oppfordring til sønnen om å søke på stillingen som generalsekretær etter at Finn Barkenæs skulle slutte i stillingen til fordel for jobben som statsadvokat. INTERESSANT OG DYNAMISK JOBB Som nytilsatt havnet han midt i den store omveltningen med nytt avlønningssystem for lensmenn. Det var mange som var misfornøyde med å miste det gamle avlønningssystemet. Biinntektene forsvant og lensmennene fikk fastlønn. Det har vært mange sjøslag etter dette – blant annet da lensmannsetaten og politietaten ble slått sammen og lensmennene ble underlagt politimestrene i stedet for fylkesmennene. Så har det vært endringer i gjøremål. Stubergs rolle som generalsekretær har resultert i utstrakt møtevirksomhet med departement og senere direktorat. Det har vært mye reising og mange treffpunkt med spennende og kunnskapsrike folk ute i distriktene. Stuberg har stortrivdes. GIR SEG IKKE HELT I 1991 mente han hatt det var på tide med et karrierebytte. Han ville drive sin egen advokatvirksomhet. – Så kom vi til en ordning hvor jeg delte meg. Og det bidro til at jeg fortsatte. Det har vært en praktisk og god løsning for begge parter, sier Stuberg. Advokatbevillingen har han tenkt å ta med seg videre. Han er ikke moden for å bli pensjonist på heltid. Han vil fortsatt ha en liten rolle i Norges Politilederlag, blant annet holde tak i sivile gjøremålsidene i bladet. Men litt pensjonist blir han. Hytta i Øystre Slidre skal få en oppgradering. Hagen på Slemdal skal perfeksjoneres – han trives godt med hagearbeid. Det blir vel også tid til noen flere fisketurer i hjemtraktene i Snåsa. Kona Sidsel og han vil utvide reiseaktiviteten – nettopp kommet tilbake fra Budapest planlegges nå en tur til Skåne og Kalmar for bl.a. å studere litt nærmere Kalmarunionens fødested. Og til høsten har han planer om å begynne å studere! – Jeg må få tak i en oversikt over høstens forelesninger på Blindern. Jeg har lyst til å studere statsvitenskap og historie. Norsk historie, unionstiden med Sverige, er spennende, sier Svein Stuberg entusiastisk. Men først venter altså Svein Stubergs lille oase – hagen på Slemdal. NIFnytt / 7 ADVOKAT Annecke Brantsæter Jenssen Tlf: 22 54 17 88 E-post: [email protected] PERMITTERING – en oversikt Permittering er en suspensjon av arbeidsavtalen som et midlertidig tiltak, for å redusere arbeidsstokken og kostnader. Dette kan kun benyttes når virksomheten har saklig behov, som for eksempel i forbindelse med midlertidig driftsinnskrenkning, midlertidig driftsstans, midlertidig arbeidsstans i forbindelse med arbeidskonflikt, midlertidig nedgang i innkomne oppdrag, brann eller naturkatastrofer. Arbeidsforholdet består under permittering, men uten lønnsplikt for virksomheten og uten arbeidsplikt for arbeidstakeren etter endt lovregulert arbeidsgiverperiode. Når permitteringsperioden er utløpt fortsetter arbeidsforholdet på de samme vilkår som før. Adgangen til å permittere er en ulovfestet rett, som bygger på sedvane og er akseptert og utviklet gjennom rettspraksis. I tillegg gir en rekke tariffavtaler hjemmel for permittering. Er det på det rene eller overveiende sannsynlig at det ikke er en midlertidig nedgang, men en mer varig situasjon, skal oppsigelse benyttes. I tariffavtalene finnes egne prosedyreregler som arbeidsgiver må følge ved permittering. Virke anbefaler at disse prosedyrereglene etterleves så langt det er praktisk mulig også i virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale. Behov for permittering bør kunne dokumenteres og ledelsen skal konferere med de tillitsvalgte, alternativt med de ansattes representant. Det skal skrives protokoll som underskrives av begge parter. I følge tariffavtalene skal ansiennitetsprinsippet følges ved utvelgelsen, med mindre det foreligger saklig grunn for virksomheten å vektlegge andre kriterier. De ansatte skal gis minst 14 dagers skriftlig permitteringsvarsel før permittering kan iverksettes. Varselet skal angi permitteringens sannsynlige lengde. I tillegg stilles krav til at NAV må informeres når minst 10 ansatte permitteres. Fra permitteringens ikrafttredelse har virksomheten lønnsplikt i en arbeidsgiverperiode på 10 dager ved hel permittering. Etter en venteperiode på tre dager, vil arbeidstaker i de fleste tilfeller ha rett på dagpenger fra NAV. Vilkårene følger av folketrygdloven § 4-7; permitteringen må blant annet skyldes forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Dagpenger er ca. 62 % av årslønnen, så lenge denne ikke overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (pr. 1.5.2013 = kr. 511 470,-). En ansatt kan permitteres i maksimum 30 uker fra ikrafttredelsen av permitteringen. Etter dette gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt automatisk. Ferie avvikles som avtalt og teller ikke med som permitteringstid. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker også pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden. Arbeidstaker vil ha rett på feriepenger opptjent i kalenderåret før. Permitteringen avsluttes gjennom et forhåndsvarslet tidspunkt, ved at arbeidsgiver beslutter at permitteringen skal avsluttes eller ved oppsigelse fra en av partene. Hvis arbeidstaker sier opp sin stilling under permittering etter at arbeidsgivers lønnsplikt er over, kan arbeidstaker fratre med 14 dagers varsel eller forholde seg til den avtalte eller lovbestemte oppsigelsestiden. Det har dannet seg praksis for at NAV utbetaler dagpenger, med mindre virksomheten kan tilby arbeid i oppsigelsestiden. Dersom arbeidsgiver beslutter å si opp arbeidstaker som er permittert, vil lønnsplikten inntre for lovbestemt eller avtalt oppsigelsestid. Arbeidstaker vil normalt ha arbeidsplikt, men hvis det ikke er arbeid i bedriften vil arbeidsgiver likevel ha lønnsplikt. NIFnytt / 8