Lensmannsbladet nr 1 2015

POLITILEDEREN
NR. 1 • 2015 • ÅRGANG 118
NAMSFOGDEN I BERGEN:
«Setter pris på den
sterke korpsånden»
Tema: Organisering
av den sivile rettspleie
Lensmannsbladet
Besøksadresse: Lakkegata 23, Oslo • Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo
Telefon: 23 16 31 50 • Mail: [email protected] • Hjemmeside: www.politilederen.no
Forbundssekretær
Geir Krogh
915 14 818
[email protected]
Leder
Jonny Nauste
977 35 460 [email protected]
Østlandet/nestleder Bjørn Bergundhaugen 930 08 969 [email protected]
Vara Frank Gran 975 52 494
[email protected]
Sør-Vestlandet Kjetil Andersen 934 01 612
[email protected]
Vara
Anita Stenvik
55 21 84 00
[email protected]
Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen 480 11 510
[email protected]
Vara
Marit Fostervold Johansen
480 11 599
[email protected]
Nord-Norge
Alf-Erling Isaksen 976 68 061 [email protected]
Vara Asbjørn Sjølie 976 76 929 [email protected]
Landsstyret
Lokallagene i Norges Politilederlag
2
Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen
67 91 38 38
[email protected]
Oslo
Knut Kværner
911 78 836
[email protected] Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha 62 53 90 00 [email protected]
Buskerud Stein Olav Bredli
934 27 529
[email protected]
Vestfold Petter Aronsen
97 55 24 46 [email protected]
Agder Jan Sverre Krogstad
48 14 40 45
[email protected]
Rogaland
Edvin Gard 90 66 54 50 [email protected]
Hordaland Tore Salvesen
957 32 080 [email protected]
Sogn og fjordane Webjørn Moa
57 86 34 80
[email protected]
Sunnmøre
Hans-Eirik Pettersen
916 31 802
[email protected]
Nordmøre og Romsdal Alf Sollid 48 08 98 90 [email protected]
Sør-Trøndelag Rune Halvorsen
480 10 772 [email protected]
Midt-Norge
Walter Pedersen
952 88 233
[email protected]
Hålogaland Asbjørn Sjølie
976 76 929 [email protected]
Finnmark Tarjei Mathiesen
488 87 600 [email protected]
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
PORTRETTET
innhold
Redaktørens hjørne nr 1-2015
PORTRETTET
• Setter pris på den sterke korpsånden
Forrige uke kom tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet, og
vi er allerede midt i
februar. Politidirektoratet arbeider nå
på spreng med politidistriktenes disponeringsskriv, lenge etter at de har begynt å
bruke pengene. Politimesteren skal deretter
kjøre interne prosesser. Det er ikke uvanlig
at den enkelte politistasjonssjef eller lensmann først får sitt budsjett i slutten av mars.
Da er allerede 3 måneder av driftsåret gått.
Nå er kanskje ikke dette så viktig. Plan- og
rammeskrivet og statsbudsjettet har kommet i mellomtiden og tildelingsbrevene
pleier å være ganske forutsigbare. Men
årets tildelingsbrev er helt nytt. Vi har gjennomgått det i bladet og som forventet var
det nye målregimet med ”kjedetenkning”
tatt inn. Det er færre og endrede målformulinger, noen som kan synes fornuftig.
Videre var punktet ledelse og styring noe
omskrevet, også nødvendig sett fra vårt
ståsted.
Den største endringen for mange er imidlertid at kravet til oppklaringsprosent for
forbrytelser er borte! Måltallet for oppklaringsprosent har både vært elsket og
hatet av politiledere. Distrikter med mye
vinningskriminaliteten har slitt med å nå
måltallene på 38 %, mens det mange steder har vært oppklaringsprosenter på langt
over 50 %. Likt eller ikke likt, vi har nå lært
oss å leve med oppklaringsprosenten som
måleparameter.
Klarer politiet seg uten måltall for oppklaringsprosent? Hva viser det egentlig, kan vi
spørre. Jo, at vi koder saken som oppklart,
som bl.a. normalt betyr kjent gjerningsmann. Mange politidistrikt har innsett at
for å nå måltallet på 38 % må de sørge for
å ha nok saker med kjent gjerningsmann.
Narkotikasaker er et godt eksempel på
dette. Dette er saker politiet selv anmelder
og som oftest er inkludert gjerningsmann,
fiks ferdig oppklart. Ikke noe galt med å prioritere narkotikasaker, men problemet er at det er de enkleste
som gir mest uttelling på statistikken, dvs
salg og besittelse var mindre kvanta. Dette
belaster ikke etterforskningen nevneverdig,
mens de tyngre og mer kompliserte narkotikasakene har ikke vært like populære å
etterforske. Det er derfor bra at tildelingsbrevet er tydelig på at antall grovt profittmotiverte saker skal økes.
Det er nok mer effektivt å ta bakmenn for
å bekjempe narkotikakriminalitet og det kan
hende at oppklaringsprosenten som måltall
derfor har utspilt sin rolle!
Kan vi klare oss uten
oppklaringsprosenten?
TEMA: ORGANISERING AV SIVIL RETTSPLEIE
• Sivil rettspleie og «Fremtidens politi»
• Engasjerte og kompetente medarbeidere
POLITIKK
• Høring – endringer i våpeninstruksen for
politiet
• Politisk debatt i Ålesund
• 20 tusen foran Stortinget
SIVILE GJØREMÅL
• Hva gikk galt med Oslo Creditservice?
POLITI OG UTVIKLING
• Høring – forslag til ny organisering for KRÅD
• Sammen om omstilling!
• Enighet om nytt personalreglement
• Tildelingsbrevet fra Justisdepartementet 2015
ORGANISASJON
• Politiledersamling i Trondheim 14. januar
• Politireformen på agendaen for politiledere i
Ålesund
LESERINNLEGG
•Arbeidstidsbestemmelser
• Et gammelt rimbrev fra Ørskog
•Nærpolitireformen
5
12
14
21
28
POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET
UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo
Tlf. 23 16 31 50 • E-post: [email protected] • www.politilederen.no
FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste • E-post: [email protected] • tlf 977 35 460
JOURNALIST/FREELANCE: Lene Bovim • E-post: [email protected] • tlf 913 94 700
ANSVARLIG FOR FAGSIDER SIVILE GJØREMÅL: Birthe Pihl • E-post: [email protected]
• tlf 950 72 504
ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh
• E-post: [email protected] • tlf 915 14 818
PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS • E-post: [email protected] • tlf 994 56 500
ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske • E-post: [email protected] • tlf 67 07 99 42
FORSIDEFOTO: Lene Bovim
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
3
Setter pris
Omstilling og endringer
Politidirektoratet og personellorganisasjonene har i januar og februar gjennomført fem omstillingssamlinger med politidistriktene. Ledelsen i politidistriktene
og de lokale tillitsvalgte har vært samlet om tema omstilling og endring.
Norges Politilederlag har vært opptatt av lederne i endring- og omstillingsprosesser. Vi har spesielt hatt fokus på mellomlederne. De er de beste endringsagentene. For at mellomlederne skal være gode endringsagenter må tre forutsetninger være oppfylt; forutsigbarhet og trygghet, praktisere involvering og
medeierskap, og kommunisere relevant og tidsriktig informasjon til dem. Det
vil føre til at mellomlederne er gode endringsagenter og det er større sjanse for
at vi lykkes med omstillingsarbeidet.
De tilbakemeldingene vi har fått fra samlingene er positive, mange av spørsmålene som deltakerne hadde med seg inn i samlingene har de fått svar på.
Det viktigste er at endringsarbeidet har startet, og at det er på dagsorden til
politidistriktene. Samlingene har en kombinasjon av informasjon om omstilling
og endring, innføring i prosjektet Nye politidistrikter, informasjon om bruk
av kommunikasjon under omstilling og gjennomgang av omstillingsavtalen.
Gruppearbeid og erfaringsutveksling på tvers av profesjoner og politidistrikt,
har en verdi i seg selv.
Endrings- og omstillingsarbeidet skjer lokalt og vi håper derfor at samlingene
har vært nyttige og en god start på arbeidet.
Nærpolitireformen- atter en gang
Regjeringen har meldt inn til Stortinget en proposisjon om nærpolitiet. Vi
har håp om at proposisjonen blir behandlet før Stortinget oppløses i juni. Når
politidistrikt og politimestre er på plass kan arbeidet med å organisere enhetene
under politimesteren begynne. Vi mener at dette må være en lokal prosess,
basert på sentrale føringer på enhetenes funksjoner og oppgaver. Prosjektet
Nye politidistrikter skal utforme en dreiebok for dette arbeidet.
I denne utgaven av bladet har vi tema om organisering av den sivile rettspleie på
grunnplanet. Vi har grunn til å tro at disse gjøremålene fortsatt blir i politi- og
lensmannsetaten. Hvordan skal de organiseres for å få en best effektiv utnyttelse
av ressursene, ivareta rettssikkerheten og hva med nærhet til brukerne? Vi
har ikke svaret, men har invitert noen politimestere til å mene noe om dette.
Innspillene har fokus på robuste fagmiljøer, fullmakten som namsmann løftes
fra lokalt til sentralt nivå i politidistriktene og opprettelse av namsfogder.
Sentralisering eller desentralisering, eller en mellomting, er utfordringer som
vi har for de fleste av politiets gjøremål. Spørsmålet er hva som tjener samfunnsoppdraget best.
Jonny Nauste
– Jeg har mange gode forbilder i mine tidligere sjefer. Viktig lærdom har vært å ta seg
tid til å lytte, og bruke tid. Det gir resultater,
sier Lillian Bersaas.
– Jeg er glad i etaten og stolt
av å jobbe her, sier Lillian
Bersaas, namsfogden i Bergen.
Hun kom til politiet i 1999 som
nyutdannet jurist. To viktige
kjennetegn ved henne er den
smittende latteren og
lidenskapen for klarinetten og
Fana Musikklag.
T E K S T O G F OTO : LENE BOVIM
Lillian Bersaas har jobbet med fagfeltet sivil
rettspleie i hele karrieren. Hun tilhører den
stadig voksende andelen sivilt ansatte i eta-
4
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
PORTRETTET
på den sterke korpsånden
ten. Driftsenheten hun er leder for, Namsfogden i Bergen, teller 48 ansatte inkludert
henne selv. Alle sivile.
Da hun som nytilsatt namsfogd trådde
inn i politimesterens ledergruppe – som
den eneste kvinnelige driftsenhetslederen,
og den eneste i politidistriktet som ledet en
driftsenhet med kun sivilt ansatte, var hun
til å begynne med litt tilbakeholden. Spesielt
når polisiære spørsmål ble diskutert.
– Ikke fordi jeg var kvinne, men innledningsvis er det viktig at du som ny blir
kjent med den gruppen du kommer inn i,
sier Bersaas.
FØLER SEG JEVNBYRDIG
Hun er blitt modigere etter hvert. – Jeg
opplever at det er plass til meg. Og at min
posisjon i ledergruppa er like sterk som de
andres, forsikrer Bersaas.
– Jeg jobber i en etat som er opptatt av
kvalitet og integritet. Tross stort press og
mye kritikk mot politiet den siste tiden, står
de ansatte stødig med rak rygg, med verdighet og stolthet. Det er godt å være en del av
dette fellesskapet. Den sterke korpsånden i
etaten vår gjør meg stolt, sier Bersaas.
Som avslører at hun trives godt med å
jobbe i et miljø med mange menn.
– De har gjerne en annen tilnærming til
jobben, blant annet dette med at de våger å ta
sjanser. Det er ikke så farlig å gjøre feil. Dette
er noe jeg har tatt lærdom av, forteller hun.
Internt i egen ledergruppe har Bersaas tidligere gått gjennom noen personlighetstester.
Her skårer Bersaas likt som mange av de
mannlige kollegene. – Ut ifra skårene virker
det som jeg har en litt «operativ» tilnærming
til ting. «Her har vi et problem. La oss finne
en løsning på det – gjerne litt fort».
BREMSEHJELP FRA NK
Bersaas innrømmer at hun kan være litt
kjapp i vendingene. Da er seksjonssjef Anita
Stenvik god å ha. Hun er opptatt av prosess,
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
5
››
”
PORTRETTET
Jeg er helt
enig i at våre
oppgaver ikke ligger innenfor politiets
kjerneoppgaver. Men
vi ivaretar et viktig
samfunnsoppdrag.
Det er ikke mange kvinner i ledergruppen i
Hordaland, noe Bergens Tidene også gjorde et
nummer av i høst. (Faksimile fra 10. nov 2014)
og har fått rollen som den som bremser litt.
– Jeg har blitt veldig bevisst dette med at alt
ikke trenger å være ferdig i går, sier Bersaas.
Hun blir fra flere hold berømmet for sin
involverende lederstil. Bersaas blir beskrevet
som en løsningsorientert person, en som
ikke kompliserer ting. Hun har klatret innad
i systemet, og har hatt lederposisjoner siden
2001. I 2010 overtok hun som namsfogd.
Hun fremstår som en trygg og solid leder
med faglig tyngde. En som blir lyttet til.
Lillian Bersaas har masse godt humør som
smitter – du hører gjerne latteren runge i
korridoren før du ser henne. Hun er lett å
samarbeide med, er lite selvhøytidelig og
utpreget sosialt anlagt, blir det sagt.
OPPTATT AV REGLER
At hun er munter og uformell, kommer ikke
i veien for faglig integritet – eller autoritet
som leder, når det er påkrevet. Bersaas ønsker struktur og orden. Regler er viktig for
å sikre likebehandling i medarbeiderrollen.
– Når vi har bestemt noe, handler det om
lojalitet. Og forutsigbarhet. Alle skal vite hva
de har å forholde seg til, påpeker Bersaas.
Men det er selvsagt lov å utfordre
regelverket. – Mange av de gode tankene,
utviklingspotensialet, er hos medarbeiderne
«på gulvet». Det er de som utfører jobben
og som står i problemstillinger i det daglige.
Det er de som kan faget, poengterer Bersaas.
Som er svært bevisst at hun som leder
har beveget seg bort fra det faglige og over
på det strategiske.
BYGGET KOMPETANSESENTER
Tett dialog og involvering er ikke bare vik-
6
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
tig innad på namsfogdkontoret. Bersaas har
jobbet målrettet for at driftsenheten skal bli
et kompetansesenter for hele politidistriktet på fagfeltet sivil rettspleie. Mer enn å
«overvåke» og diktere lensmannskontorene
i sivilrettslige saker, har Bersaas vært veldig
bevisst på at bistanden fra driftsenheten skal
oppleves som en god og kjærkommen støtte
og ressurs. Nabohjelp-begrepet har begynt
å feste seg.
– Vi har blitt flinkere til å bli mer lydhøre
og mer fleksible på hva de ute på lensmannskontorene ønsker fra oss. Vi skal ikke fremstå
som noen «storebror» som overvåker og dikterer. Jeg er opptatt av å få frem engasjement
og samarbeid om oppgavene. Det vi trenger,
er god «samjobbing», forteller Bersaas.
De begynte i det små. Som å lage og formidle ut gode standarder for hvordan ulike
type saker skal behandles. Like tilfeller skal
behandles likt slik at ikke Lindorff opplever
at ulike saksbehandlere gir ulikt utfall.
Etter hvert er det satt i system et mer
omfattende opplæringsopplegg som tilbys
alle driftsenhetene, og det er kursing enten
på namsfogdkontoret eller ute hos driftsenhetene, alt etter hva som passer best for de
som skal læres opp.
Fire dager i året arrangeres det temadager, og det tilbys hospiteringsmuligheter.
Responsen er god.
FLINKE «POTETER» DER UTE
Enkelte uttrykte en smule bekymring da
namsfogden i Bergen opprettet et kvalitetssikringsteam bestående av rådgivere fra
namsfogden og et lite knippe medarbeidere
ute fra distriktskontorene.
– Mange syntes nok det var litt skummelt
å skulle bli sett i kortene. Men intensjonen
fra vår side var læring begge veier, forklarer
Bersaas.
Kvalitetssikringsteamet kunne raskt konstatere at det var høy kompetanse og kvalitet
på arbeidet innenfor fagfeltet sivil rettspleie
i politidistriktet.
– Jeg tror at mange ikke helt ser den
viktige kompetansen de selv besitter. Det
er mange der ute på lensmannskontorene
som gjør mange ulike oppgaver, de er «poteter» som utfører mange forskjellige oppdrag,
og kanskje ikke tenker over hvor flinke de
faktisk er. Det er viktig for oss å gi dem anerkjennelse for den jobben de gjør, sier Bersaas.
Det er dessuten god læring for rådgiverne
hos namsfogden å komme seg ut i distriktet.
Når faggrupper «innenfra» besøker driftsen-
PORTRETTET
I korridorene, i lunsjen og i sosiale settinger er sjefen den som ler mye
og kanskje aller høyest. – Alt det uhøytidelige i hverdagen er kjempeviktig, sier Lillian Bersaas, som har tatt et lite jobbavbrekk sammen
med Anita Stenvik.
hetene, får de se deres utfordringer. Da ser
de at ting ofte er annerledes ute på et mindre
sted enn inne i en storby. Det er gjerne tettere
kontakt med saksøkte der ute.
ØNSKER SEG BEDRE
UTVIKLINGSMULIGHETER
– Jeg savner at spisskompetansefolket mitt
hadde hatt større utviklingsmuligheter enn
de har i dag. Vi kunne med fordel hatt et
enda bredere tilbud for å gi dem det faglige
påfyllet de trenger. Politihøgskolen er de
eneste som tilbyr utviklingsprogram innenfor den sivile rettspleie, påpeker Bersaas
– Namsfogdkontorene rundt i landet er
like sett i forhold til oppgaveporteføljen,
samtidig forskjellig på grunn av størrelse og
organisering. I Bergen, for eksempel, faller
vi litt mellom to stoler – vi er langt min-
dre enn Oslo, men større enn Trondheim,
illustrerer hun.
Et viktig tiltak er koordinatorsamlingene
i regi av Politidirektoratet. En viktig og god
ordning. Men når vi først er inne på ønsker,
er Bersaas klar på at ressursene i POD innenfor fagfeltet sivil rettspleie er altfor knappe.
Kun én person til å håndtere denne store
fagporteføljen, er langt ifra tilfredsstillende.
Her trengs det opprustning!
SKUFFET OVER POLITIANALYSEN
Måten området sivil rettspleie ble presentert
på i Politianalysen, imponerte ikke Bersaas.
Reaksjonene fra de ansatte i driftsenheten
var sterk. De var skuffet og provosert over
hvordan et så stort og viktig fagfelt kunne
behandles så lettbeint. Bersaas deler sine
ansattes syn.
– Når etaten lager en så grundig analyse,
burde de også involvert fagnivået innenfor
vårt område langt mer enn de har gjort. Analysen bærer preg av synsing og mangel på
informasjonsinnhenting, mener Bersaas, som
ikke legger skjul på at det har vært – og fortsatt er, en krevende tid for alle ansatte som
går rundt og er usikre på egen jobbfremtid.
– Jeg er helt enig i at våre oppgaver ikke
ligger innenfor politiets kjerneoppgaver. Men
vi ivaretar et viktig samfunnsoppdrag. Og vi
utfører arbeidet med stor kvalitet, fastslår
hun.
Hva skjer?
– Nå venter vi på strukturreformen. I 2016
skal den lokale strukturen etableres. Har vi
da tatt stilling til om våre oppgaver blir med
videre? Vi antar at midt i omstillingen vil
noen av oppgavene flyttes ut. TilbakemelPolitilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
7
››
PORTRETTET
- I Fana Musikklag er jeg bare Lillian,
musikkøvelsene gir meg kjempeoverskudd,
sier Lillian Bersaas, her sammen med gode
musikkvenner.
Lillian Bersaas jobber for tiden med en prosjektoppgave om ansattes autonomi, som en del av et
lederutviklingsprogram politidistriktet deltar på i regi av PHS og Høgskolen i Hedmark. – Det blir
snakket mye om autonomi, ansattes medvirkning, men vet medarbeiderne hva det er? Gir det
motivasjon til å yte ekstra? Hvordan følger vi, lederne, opp? Dette skal jeg grave litt mer i, sier
Bersaas.
dingene er veldig vage. Men ingen har heller
gitt signaler om at fagfeltet skal løses utenfor
det offentlige, påpeker Bersaas.
De ansatte hos Namsfogden i Bergen har
neppe noe å frykte i forhold til arbeidsplassen
sin for fremtiden. Da er det mer usikkert for
de som jobber ved mindre driftsenheter, tror
Bersaas. Hun håper på deres vegne at det
kommer en avklaring snart.
Hun har ingenting imot endringer, og
syns etaten er inne i en spennende tid med
stor fremdrift. – Ting går hurtigere enn før,
og vi må endre oss i takt med samfunnet,
mener hun.
VI MÅ TENKE OSS GODT OM
Bersaas håper det er plass til fagfeltet hennes innenfor etaten også i fremtiden. Det
viktige nå er en avklaring. Men hun ønsker
ikke noen kjappe løsninger.
– Jeg ønsker ikke noen store endringer
8
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
ennå. Vi må tenke oss godt om. Jeg ser for
meg bedre effektivisering av eksisterende
praksis – med enda mer bistand fra driftsenheten vår ut i distriktene. Det vil gi bedre
resultater og frigjøring av ressurser der ute
som kan brukes på en bedre måte, skisserer
Bersaas.
– Organiseringen vår i forhold til regelverk er en utfordring for effektiv jobbing.
Blant annet geografi. Vi har ikke kunnet
organisere oss fritt. En del av løsningene våre
er gjort på tross av lovverket. Nå trenger vi
større frihet, påpeker Bersaas.
Hun syns det er spennende å representere
et fagområde ikke så mange vet så mye om.
– På den ene siden kaster vi ut, og på
den andre siden er vi et hjelpeapparat på
gjeldsordning. Vi hjelper mennesker til å
få en bedre hverdag. Og det er gratis. Det
føles givende!
I KORPSET ER HUN «BARE» LILLIAN
Vi må tilbake til denne forkjærligheten
for «korpsånd». Vi kommer nemlig ikke
utenom en viktig del av livet til namsfogden: Klarinetten og Fana Musikklag. Hun er
den eneste i familien på fire som driver med
musikk. I et forsøk på å «verve» musikanter i heimen, kjøpte hun et keyboard. Det
slo ikke an. Så Lillian Bersaas er familiens
eneste musikalske alibi.
Mann og de to barna på 15 og 20 er
idrettsfolk. Konkurransemennesker. Det
er ikke Lillian Bersaas, som fra sidelinja på
ungenes kamper, er opptatt av rettferdighet
i laguttak og at alle skal være med. – Det er
godt å stå der og iaktta ungenes idrettsglede,
forteller hun.
Selv bedriver hun litt jogging – en halvtime et par ganger i uka. Som hun karakteriserer som kvalitetstid for seg selv.
På musikkøvelsene på onsdagskveldene
får hun sosialt påfyll. Hun har spilt i Fana
Musikklag i 21 år og beskriver det som en
fantastisk hobby. – Her er jeg bare Lillian. Vi
er en gjeng med glade amatører som deler
vår felles interesse for musikk. Her har jeg
venner i alle aldere, sier Bersaas fornøyd.
– Musikkøvelsene gir meg kjempeoverskudd. Skal jeg planlegge tunge ting på jobben, legger jeg det gjerne til torsdag. Da vet
jeg at jeg fra 19 til 22 på onsdagskvelden har
koplet helt av og ikke tenkt på jobb, betror
hun.
De er innforstått med det, de andre i politimesterens ledergruppe: Å legge todagers
ledersamlinger fra onsdag til torsdag, er ikke
greit for Bersaas. Med mindre de legges til
Bergensområdet. Får hun sjansen, sniker
hun seg dermed unna i et viktig ærend på
onsdagskvelden.
TEMA – ORGANISERING AV SIVIL RETTSPLEIE
Sivil rettspleie og «Fremtidens
Selv om vi fortsatt venter på stortingsproposisjonen om Politireformen er det allerede
startet et omfattende arbeide med å tegne
fremtiden organisering gjennom prosjektet
«Nye Politidistrikter» i Politidirektoratet.
Prosjektleder Håkon Skulstad skal i løpet
av våren lede arbeidet med å komme frem
til en ny organisasjonsstruktur for politidistriktene. Vi har spurt noen utvalgte
politimestere om hvordan de ser for seg
den fremtidige organiseringen av den sivile
rettspleie, basert på erfaringer med dagens
organisering.
Følgens spørsmål har vi bedt politimestrene
svare på:
1. Hvordan fungerer den sivile rettspleie i
ditt politidistrikt i dag:
a.Namsmannsarbeidet
b.Sekretær funksjonen for forliksrådene
c.Saksbehandling av gjeldsordningssaker
Hvilke utfordringer er det med dagens ordning?
2. Hvordan ville du ha organisert dette
arbeidet i de nye politidistriktene?
Politimestrene i Haugaland og Sunnhordaland, Søndre Buskerud, Salten og Hedmark
har sent oss svar. Vi har sammenstilt svarene
for hvert punkt nedenfor.
HVORDAN FUNGERER DEN SIVILE
RETTSPLEIE I DAGENS ORGANISERING?
Det er en samlet oppfatning at den sivile
rettspleie fungerer brukbart ut fra rammeforutsetningene, men flere påpeker regionale ulikheter.
I mange politidistrikt er det en enhet som
har størstedelen av sakene, mens resten er
fordelt på mange mellomstore eller små
lensmannskontor. I noen regioner er saksbehandlingen samlet på et av lensmannskontorene eller på en politistasjon/namsfogd. Der saksbehandlingen er spredt ut på
mange tjenesteder er det gjennomgående
at saksbehandlerne ikke har dette som sin
hovedoppgave.
Politimester i Hedmark, Tormod Bakke,
beskriver det slik: ”Med utgangspunkt i det
økende krav til kvalitet, kompetanse og
robusthet er prinsippene for dagens ordning
- nemlig at det skal være en namsmann i hver
kommune - ikke forsvarlig. Når resultatoppnåelsen likevel er bra på de fleste områder
er det fordi man har etablert kvasiløsninger
i form av felles, sterke “sekretariater” som
10
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
kompenserer for mange av svakhetene ved
dagens ordning”.
Flere politidistrikt har derfor samlet de
fleste sakene innen ”tung” tvang på de største
kontorene. Dette er ofte krevende saker hvor
det er krav om høy kompetanse på fagfeltet. I disse typene saker sakene er det ofte
nødvendig med fysisk tilstedeværelse fra
namsmannen f. eks fravikelser.
- Sekretærfunksjonen for forliksrådene
fungerer, men vi ser forskjeller avhengig av
saksmengden, sier en politimester. På de
minste lensmannskontorene blir de fleste
sakene fraværsdommer og det blir få saker
som ender med dom eller forlik, sier en
annen politimester. Bare en av saksbehandlerne jobber 100% som forliksrådssekretær,
de øvrige saksbehandlere har dette i kombinasjon med andre oppgaver.
Innen gjeldsordning har saksbehandlingen blitt mer enhetlig fordi vi har delt inn
politidistriktet i tre saksbehandlingssoner.
- Likevel er det forskjeller mellom de tre
sonene, hevder et politidistrikt.
Et annet politidistrikt sier det har vært
nedgang i gjeldsordningssakene de siste
årene og at de nå bare har ca 60 saker i året.
Selv om de fleste av sakene er fordelt på to
saksbehandlere har disse også andre oppgaver i tillegg til gjeldsordning.
Det synes å være gjennomgående at det i
store kommunene er et nært samarbeid med
økonomiske rådgivere hos NAV, noe som
gjør at sakene som sendes til namsmannen
ofte er godt forberedt.
Fungerende politimester i Søndre Buskerud, Jan Erik Strøm, oppsummerer dagens
situasjon slik: ”Den sivile rettspleie fungerer
bra fordi distriktet er flinke til å samarbeide
på tvers av lensmannskontorene/politistasjonene og yte bistand til hverandre, og at
behandling av saker etter gjeldsordningsloven
er samlokalisert.”
UTFORDRINGER I DAGENS ORGANISERING
- Utfordringen med dagens organisering
er at namsmannens stedlige kompetanse
setter skranker for hvordan en kan organisere den sivile rettspleien, for en best mulig
ressursutnyttelse og opprettelse av sterke
fagmiljøer, forklarer Jan Erik Strøm videre.
- Det er som nevnt stor forskjell i saksmengde på de forskjellige kontorene, sier
politimester i Haugaland og Sunnhordaland,
Steinar Langholm. Dette medfører at noen
kontorer har større kompetanse enn andre.
Dette gjelder særlig på de tunge tvang-sakene1, hvor noen kontorer har svært liten
kompetanse på viktige saksområder, grunnet liten saksmengde, mens andre har nok
saksmengde til å vedlikeholde og utvikle
kompetansen.
- Utfordringen med dagens ordning er
at det er mange saksbehandlere som utfører mange oppgaver og dette kan gå ut over
kvaliteten, sier politimester i Salten, Geir
Ove Heir. Det er ressurskrevende å holde
seg faglig oppdatert på flere fagfelt og det er
liten mulighet for spesialisering når sakene er
spredd på så mange kontor og saksbehandlere. Et annet politidistrikt hevder at det på
enkelte kontorer er stor belastning på enkelte
saksbehandlere, som må ta andre polisiære
arbeidsoppgaver i tillegg til sivil rettspleie.
- Innen utlegg er det behov for å effektivisere produksjonen mest mulig, sier en av
politimestrene. Saksbehandlingssystemet
«SIAN» er også lagt opp slik at det er først
ved et visst volum at man kan dra nytte av
masseproduksjons funksjonalitetene. – Det
er derfor vanskelig å få til effektiv saksbehandling når saken er spredt på mange
tjenesteder og saksbehandlere, sier politimesteren. I tillegg blir det utfordrende å få
til et godt fagmiljø.
I forhold til forliksrådsfunksjonen fører
mange små kommuner til svært varierende
kompetanse hos dommerne i forliksrådet.
Dette gjør at det kan være krevende å være
forliksrådssekretær. - Vi ser at kompetansen
i de forskjellige forliksråd er bekymringsfull
varierende, sier en av politimestrene.
- Vi har for mange saksbehandlere innen
sivil rettspleie, sier en av politimestrene.
Totalt er det for få saker til innen et fagfeltet
som det tar lang tid å lære seg. Dilemmaet
er at med færre saksbehandlere vil vi bli
sårbare, samtidig som man må ha en viss
mengde saker for å være effektiv og holde
kompetansen ved like.
Politimester Geir Ove Heir oppsummerer
utfordringene på følgende måte: ”Med oppgavene spredt ut på mange saksbehandlere
og på mange kontor er det tidkrevende og
vanskelig å klare å opprettholde og tilegne
seg kompetanse på alle saksfelt. Ved enkelte
kontor er det ikke tilstrekkelig med saker til
at det kan lages gode ”produksjonslinjer” som
1
Begrepet tunge saker brukes om
fravikelse av fast eiendom, tvangssalg løsøre,
tilbakelevering av løsøre, og utlevering av
løsøre.
TEMA – ORGANISERING AV SIVIL RETTSPLEIE
s politi»
gjør at vi klarer å utnytte systemene og saksbehandlerne på en best mulig måte.”
HVORDAN ORGANISERE DEN SIVILE
RETTSPLEIE I FREMTIDEN?
Politimestrene er samstemte i at de ønsker
muligheten av å kunne fordele arbeidsoppgavene i politidistriktet slik at arbeidsbyrdene blir jevnere fordelt og muligheter for
utvikling av bedre fagmiljøer. Videre er det
behov for å skape sterkere fagmiljø ved å
opprette spesialarbeidsgrupper som tar
seg av de fagområder hvor det er relativt
få saker, men komplisert saksbehandling.
Dette er nå mulig for gjeldsordningssaker
og burde vært gitt samme mulighet innenfor
alle tvangssakene.
- Vi må frigjøre den stedlige kompetanse
til namsmannen, slik at politimesteren i samråd med koordinator kan organisere den
sivile rettspleien i distriktet på den måten
som gir best ressursutnyttelse, kompetanse
og rettsikkerhet, sier et politidistrikt.
Om den konkrete organiseringen er ikke
politimestrene like tydelige, men noen hevder at det bør være en namsfogd/namsmann
i hvert politidistrikt. - Med en namsmann
vil det bli mer helhetstenkning og utnyttelse
av ressurser på tvers av geografi, hevdes det.
Man vil også sikre at det blir større rettsikkerhet ved at det er en person som har
fagansvar i motsetning til i dag hvor det er
lensmannen i de ulike kommunene som er
namsmann.
Et annet politidistrikt peker på at det må
opprettes større fagmiljøer med større grad
av spesialisering, for å få bedre effektivitet,
kompetanse og mindre sårbarhet.
Tormod Bakke er klokkeklar på hvordan
det bør organiseres: ”Etter min oppfatning
er det helt nødvendig at politidistriktene gis
anledning til å etablere en hensiktsmessig
namsfogdordning, som styres i et eget spor
og adskilt fra de polisiære gjøremål.”
Med hensyn til størrelsen hevder politimestrene Geir Ove Heir at det må være
store nok lokasjoner innen de ulike fagfeltene
som muliggjør:
• Effektive ”produksjonslinjer”
• Sakstilfang som muliggjør spesialisering
• Tilstrekkelig ansatte til at det kan utvikles
et fagmiljø
• Tenke geografi, slik at det er mulig å være
fysisk tilstede i de sakene hvor det er behov
for dette.
• Godt samarbeid med NAV – økonomisk
rådgiver og sosialkontor
Det er også stor enighet om at det må opprette forliksrådssekretariater som omfatter
flere kommuner og på sikt arbeides for ett
felles forliksråd, gjerne kun ett i hver rettskrets.
SAMARBEID PÅ TVERS
- Uansett fremtidig organisering vil det etter
min mening, være viktig å kunne behandle
saker på tvers av kontorene, slik det nå skal
være gitt anledning til for gjeldsordningssaker, sier politimester Steinar Langholm.
Elektronisk saksbehandling gir mulighet
for bedre ressursutnyttelse ved at saksbehandlere på kontorer med få saker kan bistå
med å behandle saker for andre kontorer.
Politimester i Salten Geir
Ove Heir (tv2.no)
Politimester i Haugaland
og Sunnhordaland Steinar
Langholm (Politiet)
Fungerende politimester i
Søndre Buskerud, Jan Erik
Strøm (Politiet)
Politimester i Hedmark,
Tormod Bakke (ostlendingen.no)
Dette gir mulighet for bedre utnyttelse av
ressursene etter bortfall av bl.a. pass og
politiattester. For å sikre bedre ressursutnyttelse bør regelverket endres slik at saker
kan behandles på tvers av kontorene, sier
Langholm.
FAKTA: DEN SIVILE RETTSPLEIE PÅ GRUNNPLANET
Den sivile rettspleie på grunnplanet omfatter sekretariatsfunksjonen for forliksrådene, de alminnelige namsmennene og
hovedstevnevitnene.
FORLIKSRÅDENE:
Etablert i Norge i 1795. Sekretær funksjonen ble utført av kommunale sekretærer
og lensmann. Lensmannen hadde det som
bierverv. Fra 2005 ble sekretæroppgaven
overført som en tjenesteplikt for namsfogden, lensmann og politistasjonssjefen med
sivile rettspleieoppgaver.
NAMSMANN:
Frem til 2005 var lensmann, kommunale
underfogder og namsmannsavdelingen ved
tingrettene, namsmann. Det ble da overført til politiet, og namsmann er lensmannen, namsfogden og politistasjonssjefen
med sivile rettspleieoppgaver.
HOVEDSTEVNEVITNE:
Lensmann og kommunale hovedstevnevitner frem til 2005. I dag er lensmannen,
namsfogden og politistasjonssjefen med sivile rettspleiseoppgaver hovedstevnevitne.
ORGANISERING I ANDRE NORDISKE LAND:
Sverige: Et kronofogdembete. Det er fem
lokale avdelinger rundt om i landet. Gikk
fra 10 til 1 embete i 2008.
Danmark: Fogderetten behandler private
krav. Skat behandler offentlige krav.
Finland: 22 heradsfogder, det var 52 frem
til 1996.
Island: Namsmann er organisert direkte
under justisdepartementet.
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
11
TEMA – ORGANISERING AV SIVIL RETTSPLEIE
Engasjerte og kompetente medarbeidere
FORLIKSKLAGE
FRAVIKELSER
20864
21539
24861
HOVEDSTEVNEVITNE
UTLEGG
UTLEGG 7-2 F
25521
24722
81587
86060
105280
124875
132377
140211
136921
131771
119846
121426
55064
63254
67451
67180
71179
72568
9727
10886
10958
9916
9720
9630
4779
5390
5111
4998
4743
4402
GJELDSORDNING
156511
20092010 20112012 20132014
128691
126563
115007
107206
105638
111066
Christin Røisland er fag­
ansvarlig for sivil rettspleie
i Politidirektoratet
(Foto: Politidirektoratet)
180331
SAKER I PERIODEN 2009 – 2014
ANDRE
Samlet sett ble det mottatt 6,3 % flere saker i 2014, sier Røisland. Økningen er størst på
utlegg og forlik.
Saksbehandlingstiden gått ned for gjelds­ordning,
forlik og utlegg, sier Røisland.
Fagansvarlig for sivil rettspleie i Politidirektoratet, Christin Røisland, har daglig kontakt med kollegaer i hele landet. - De ansatte
innen den sivile rettspleie har gjennomgående god kompetanse og er både dyktige og
engasjerte, sier hun. Vi har bedt henne om
en status på fagfeltet.
ØKNING AV UTLEGG OG FORLIK
- Politi- og lensmannsetaten har betydelig kompetanse knyttet til oppgaver innen
den sivile rettspleien, og kan vise til gode
resultater i 2014, opplyser Røisland. Samlet
sett ble det mottatt 6,3 % flere saker i 2014
enn i 2013. Økningen skyldes i all hovedsak
begjæring om utlegg, men også antall forliksklager øker.
SAKSBEHANDLINGSTIDEN GÅR NED
Hun bemerker at til tross for at den samlede
saksporteføljen øker, har saksbehandlingstiden gått ned for gjeldsordning, forlik og
utlegg. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid
i 2014 var 61 dager for utlegg og 73 dager
for gjeld. - Dette innebærer tilnærmet måloppnåelse. Tallene viser at det ble avsluttet
7,4 % flere saker i 2014 enn i 2013. - De gode
resultatene skyldes dyktige og engasjerte
medarbeidere, sier Røisland.
- Vi ser at saksbehandlingstiden varierer
mellom de ulike politidistriktene, og også
mellom driftsenheter, fortsetter hun. Denne
problemstillingen adresseres i bl. a. styringsdialogen og i månedlige statusrapporter som
sendes til alle politidistriktene fra POD.
12
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
BESTE PRAKSIS
Fra Politidirektoratets side oppfordres det til
å legge til rette for overføring av beste praksis, forklarer Røisland. En effektiv arbeidsflyt
er viktig for å sikre en optimal utnyttelse av
ressursene, slik at man kan håndtere den
økende saksmengden. - Samtidig er det avgjørende med kompetente saksbehandlere,
påpeker hun.
Det mest grunnleggende ved saksbehandlingen innen den sivile rettspleien er
å ivareta partenes rettsikkerhet, samt sikre
likebehandling. - Det er et mål at vi skal
oppnå høy tillit blant publikum, og den
enkelte skal bli møtt med respekt og forståelse for sin situasjon, slår hun fast. Vår
erfaring er at de som arbeider med fagfeltet
har en god rolleforståelse og den nødvendige
kunnskapen for å løse oppgavene på en god
måte, legger hun til.
PRAKTISK KONFLIKTLØSNING
- Oppgaver innen den sivile rettspleien
innebærer konfliktløsning og er en sterk
inngripen i den enkeltes liv. Det er viktig
at de ansatte som arbeider med de sivile
gjøremålene er bevisst på dette, men også
andre i etaten bør også være klar over dette.
- Det er derfor helt sentralt at det tas gode
og velbegrunnede avgjørelser, som partene
forstår, forklarer Røisland.
UTDANNING
Politihøgskolen tilbyr studier innen sivil
rettspleie, og i 2013 ble det innført et stu-
dium i juridisk metode, opplyser hun. Studiet er nettbasert, og til nå har til sammen
135 studenter gjennomført studiet. Hun viser til at tilbakemeldingene fra deltakerne er
utelukkende positive, og de sier at studiet er
svært nyttig for det daglige arbeidet. - Det
er viktig å tilby kompetansehevende tiltak
og legge til rette for kontinuerlig læring og
utvikling av kunnskap i etaten, påpeker Røisland. Dette kommer både publikum og egne
ansatte til gode.
FREMTIDIG ORGANISERING
- Når det gjelder fremtidig organiseringen
av den sivile rettspleien må vi avvente en
politisk beslutning, forklarer Røisland. Det
er ventet at regjeringen vil legge fram et politisk dokument for Stortinget, med sine mål
og anbefalinger også for den sivile rettspleie.
- Politireformen vil få konsekvenser for
mange medarbeidere i etaten, og jeg har
forståelse for at det er en krevende tid for
den enkelte, sier hun.
For Politidirektoratet er det viktig med
involvering i prosessen. – Jeg mener det
er viktig med en grundig gjennomgang av
oppgaveløsningen, slik at man kommer frem
til en organisering som ivaretar hensynet til
både robuste fagmiljøer og samtidig ivaretar
publikums behov. Det er viktig at den sivile
rettspleien finner sin plass i den nye strukturen, avslutter Røisland.
POLITIKK
Høring - endringer i våpeninstruksen for politiet
Endringene i våpeninstruksen vil gi Politidirektøren mulighet til midlertidig generell
bevæpning med enhånds våpen når egensikkerheten er truet. (Foto ABC Nyheter)
Justis- og beredskapsdepartementet har
sendt ut et forslag om endringer av våpeninstruksen. Forslaget går ut på å gi Politidirektoratet mulighet for midlertidig generell
bevæpning av enhånds våpen i inntil 3 måneder under forutsetning av samtykke fra
departementet. Norges Politilederlag har
avgitt følgende høringssvar.
Det vises til høringsbrev av 13.1.15 fra
Justis- og beredskapsdepartementet om
endringer i våpeninstruksen § 10 og § 6.
Norges Politilederlag forstår behovet og
begrunnelsene for endringene. Våpeninstruksen § 10 1. ledd bokstav d gir i dag ikke
hjemmel for en langvarig, tidsuavgrenset og
generell beslutning om bevæpning av alt operativt personell. Den nåværende trusselsituasjonen, hvor uniformert politi er oppgitt
som terrormål, er ny og krever nye regler.
I dette perspektivet er det gode grunner
for å støtte endringsforslaget. Dette gjelder
også forslaget om at politiet i slike tilfeller
kan unntas fra å bruke verneutstyr i medhold av § 6.
Norges Politilederlag er fortsatt imot
generell bevæpning av politiet, men mener
at disse endringene ivaretar prinsippet om
et ubevæpnet politi, samtidig som det gir
Politidirektoratet tilstrekkelige muligheter
til å bevæpne politiet generelt i gitte trus-
selsituasjoner.
Slik forslaget er utformet er det i utgangspunktet ment å ivareta politiets egensikkerhet og bare for enhånds skytevåpen. Det vil,
slik vi ser det, ikke gi hjemmel for midlertidig
generell bevæpning i en normal trusselsituasjon for politiets tjenestepersonell.
Kravet til samtykke fra justisdepartementet sikrer også en politisk kontroll av denne
bestemmelsen. Vi er enige med professor
Tor-Geir Myhrer i at en eventuell hjemmel
for mer generell bevæpning må avgjøres av
Stortinget som en lovsak forankret i politiloven.
OPPSUMMERING
Norges Politilederlag støtter de foreslåtte
endringene i våpeninstruksen § 10 1 bokstav d og § 6.
Jonny Nauste
forbundsleder
Politisk paneldebatt i Ålesund
Torsdag 22. og fredag 23. januar var lokallagene i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal
var samlet til politilederseminar i Ålesund.
På programmet stod bl.a. en politisk paneldebatt med Politireformen som tema.
Debatten har fått god spalteplass i lokale
medier.
Følgende var deltakere i panelet, Harald,
Tom Nesvik, parlamentarisk leder i
Frp, Jenny Klinge, medlem av justiskomiteen SP, Else May Botn, stortingsrepresentant
AP, Knut Ivar Kvalshaug, tidl. Styreleder i
Helse Møre og Romsdal og forbundsleder Jonny Nauste. Debatten ble ledet av
samfunnsredaktør i Sunnmørsposten, Jan
Erik Røsvik. Flere ordførere, lokal presse
og mange politiansatte var til stede i salen.
Antall lensmannskontor, lokalt politi og
de nye politidistriktene ble omtalt med ulike
perspektiv. Etter hva vi forstår av signalene
vi fikk under debatten, er regjeringspartiene
sammen med Venstre i ferd med å inngå
en avtale om en stortingsproposisjon om
Politireformen. I tillegg til Sunnmørsposten var også NRK
til stede og har hatt oppslag både på radio,
TV og på nett.
Forbundsleder Jonny Nauste var glad
14
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
for oppslutningen, både i panelet og blant
tilhørere.
- Politireformen opptar både ansatte og
befolkningen noe både innleggene fra panelet
og spørsmål og kommentarene fra salen bar
preg av, sa han etter debatten. Slike lokale
debatter er viktige for å få frem ulike lokale
syn på reformen, samtidig som det skaper
engasjement både internt i politiet og i lokalmiljøet, avslutter Nauste.
SIVILE GJØREMÅL
Hva gikk galt med
Oslo Creditservice?
I november kalte Finanstilsynet
tilbake inkassobevillingen fra
Oslo Creditservice AS.
Bakgrunnen var langvarige
regelbrudd – som gjorde at det
var utilrådelig å la inkassovirksomheten drives videre. Her er
grunnen til dette strenge
vedtaket.
Finanstilsynet fattet vedtak om å kalle tilbake Oslo Creditservice AS’ inkassobevilling
den 19. november 2014. Oslo Creditservice
AS begjærte utsatt iverksetting av avgjørelsen og har klaget på vedtaket. Iverksettelsen av vedtaket er utsatt. Finanstilsynet har
imidlertid opprettholdt sin avgjørelse, og
klagen er oversendt Justis- og beredskapsdepartementet for behandling. Klagebehandlingen er ikke avgjort i skrivende stund.
De områdene som særlig ble fremhevet
som kritikkverdige og i strid med god inkassoskikk er følgende:
• at selskapet i en lengre periode har mottatt
ekstraordinært mange innsigelser på krav
som inndrives av enkelte oppdragsgivere.
Videre mener Finanstilsynet at Oslo Creditservice AS ikke har fulgt opp dette og
truffet tiltak overfor oppdragsgiverne for
å bidra til færre innsigelser.
• at selskapet i et betydelig antall saker over
en lengre periode urettmessig har avkrevd
skyldner merverdiavgift i stedet for fordringshaver i forbindelse med inndrivelse
av oppkjøpte krav.
Det første bruddet ble betegnet som at
Oslo Creditservice AS grovt har brutt god
inkassoskikk. Det andre ble betegnet som
et ”alvorlig” brudd
NÆRMERE OM AVGJØRELSEN FRA
FINANSTILSYNET
Det er særlig to brudd på god inkassoskikk,
som Finanstilsynet betegner som «grovt» og
alvorlig. For det første gjelder det brudd på
inkassolovens § 10. Bestemmelsen regulerer
kravene til betalingsoppfordring og gjelder
når en inkassator inndriver pengekrav på
vegne av kreditor. Første ledd, siste punk-
16
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
tum lyder:
«Forhold som gir grunn til tvil om kravet er
rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes.»
Forhold som er egnet til å skape tvil, vil være
innsigelser fra skyldner om at det aldri har
foreligget noe avtaleforhold mellom skyldner og oppdragsgiver, at selve kravet bestrides, at kravet er betalt eller lignende. Det
påligger ikke alltid inkassator en plikt til å
vurdere samtlige krav han får til inndriving
på dette stadiet. En slik forståelse forutsetter
imidlertid at det er et fast kundeforhold mellom inkassator og kreditor, og at inkassator
har undersøkt og funnet at kreditors rutiner
for utskilling av uberettigede og tvilsomme
krav er betryggende. Dersom inkassator sender en betalingsoppfordring, når kravet allerede var bestridt før oversendelse til inkasso,
kan dette være brudd på god inkassoskikk.
GROVT BRUDD PÅ GOD INKASSOSKIKK
Forut for vedtaket mot Oslo Creditservice
AS har Finanstilsynet sett på innsigelser
fra skyldnere mot krav spesielt knyttet til
underholdningstjenester. Tilsynet uttaler at et fellestrekk ved innsigelsene, er at
skyldner hevder å aldri ha inngått en avtale
med leverandøren av underholdningstjenesten. På bakgrunn av at det var mange
likeartede innsigelser, mener Finanstilsynet
at Oslo Creditservice AS burde undersøkt
dette nærmere. Finanstilsynet uttaler at Oslo
Creditservice AS i henhold til inkassators
undersøkelsesplikt skulle foretatt individuell
vurdering av kravene. Finanstilsynet legger
til grunn en skjerpet undersøkelsesplikt for
inkassator, når han mottar påfallende mange
innsigelser mot samme kravstype eller mot
krav fra én oppdragsgiver, og der mange
innsigelser mot en oppdragsgiver bygger
på samme grunnlag. De sier at det samme
må gjelde, der innsigelsene mot kravene
kunne vært avverget ved bedre informasjon
om pris- og avtalevilkår og dokumentasjon
for avtalen.
Finanstilsynet trekker også fram at inkassoselskapet skulle fulgt opp oppdragsgive-
Seksjonsleder ved Namsfogden i Oslo, Birthe Pihl, har
ansvaret for fagsidenes sivile
gjøremål.
ren for å bidra til færre innsigelser, vurdert
tiltak og om de burde avvikle avtalen med
leverandøren av underholdningstjenester.
Finanstilsynet kommer til at Oslo Creditservice AS grovt har brutt god inkassoskikk.
MERVERDIAVGIFT DEKKET AV
SKYLDNEREN
Det andre alvorlige forholdet er brudd på
vilkårene for å kreve at skyldneren skal
dekke merverdiavgift av inkassotjenester.
Det følger av inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3
at fordringshaver, i tillegg til inkassosalæret,
kan kreve merverdiavgift av inkassotjenester
erstattet av skyldner. Vilkåret er at kravet til
inndriving skriver seg fra virksomhet som
ikke har fradragsrett for merverdiavgift.
Det er videre vilkår om at hele eller mer en
halvparten av hovedkravet stammer fra slik
virksomhet.
Med virksomhet, mener loven den virksomhet opprinnelig kravshaver drev. Ved
salg og oppkjøp av kravene er det den opprinnelige virksomhetens fradragsrett for
merverdiavgift som er avgjørende. Denne
fortolkningen er underbygget av uttalelser
i Justis- og beredskapsdepartementets
høringsnotat av 6. desember 2002 og Kongelig resolusjon av 9. mai 2003. Bakgrunnen
for dette er at skyldneren ikke skal komme
dårligere ut økonomisk enn om opprinnelig kravshaver selv hadde overført kravet til
inkasso. Finanstilsynet peker i sitt vedtak
også på at det ville komplisert regelverket,
dersom det skulle utformes egne regler om
kreditorskifte.
Oslo Creditservice AS driver inkassovirksomhet på vegne av et selskap som kjøper
opp sine krav. I perioden 2006-høsten 2013
ble skyldnerne feilaktig avkrevet merverdiavgift ved inndrivelse av disse kravene.
Merverdiavgiftskravet til inkassoselskapet
skulle vært dekket av oppdragsgiver. Oslo
Creditservice AS tok selv initiativ til opphør
av rutinene etter dom mot seg i forliksrådet
høsten 2013, ifølge vedtaket.
Påslag av merverdiavgift i disse tilfellene
fører til brudd på reglene om maksimalsatser
i inkassoforskriften. Dette strider mot god
inkassoskikk. Finanstilsynet mente at når
››
SIVILE GJØREMÅL
den praksis Oslo Creditservice AS hadde ført
strakte seg over flere år, var dette et alvorlig
brudd på god inkassoskikk.
ØVRIGE REGELBRUDD
Øvrige brudd på inkassolovens bestemmelser var følgende:
• at inkassoselskapet har gitt mindre enn
14 dagers betalingsfrist i inkassovarsler,
jf. inkassolovens § 9.
• at inkassoselskapet har avkrevd skyldner
mer enn en tidel av inkassosatsen, der det
er sendt inkassovarsel etter inkassolovens
§ 9.
•manglende sammenslåing av krav, jf.
Finanstilsynets rundskriv 8/2011 og
inkassolovens § 17.
HVA ER GOD INKASSOSKIKK?
Plikten til god inkassoskikk utledes av inkassolovens § 8, første ledd, første punktum. Bestemmelsen angir det som kalles
en rettslig standard for hvordan inkassoselskapene og andre kreditorer skal oppføre
seg ved inndrivelse av pengekrav. Formålet
med bestemmelsen er å gi et styrket vern
for skyldnerne og samtidig gi inkassator en
veiledning i forhold til hvor langt han kan
gå i sin pågang mot skyldner.
En rettslig standard er en generell, overordnet etisk norm. Den bygger på de etiske
prinsipper som til enhver tid er alminnelig
anerkjent og praktisert i kretsen av dyktige
og samvittighetsfulle yrkesutøvere og kan
endres over tid. Tilsvarende bestemmelser
finnes om god advokatskikk, meglerskikk etc.
Bestemmelsen om god inkassoskikk ble
innført i inkassoloven av 1988. Den tidligere
loven av 1. februar 1936 nr. 3 om inkasso-,
auksjons- og rettshjelpsvirksomhet hadde
ingen tilsvarende regel.
I henhold til inkassolovens § 1 gjelder
loven for inndriving av forfalte pengekrav.
Plikten til god inkassoskikk gjelder for all
inkassovirksomhet. Hva som skal betegnes
som inkassovirksomhet er definert i inkasso-
lovens § 2. I tillegg gjelder plikten andre som
driver med leilighetsvis inndriving for andre
og ved inndriving av egne pengekrav, jf. § 8,
første ledd. Kravet til god inkassoskikk gjelder både inkassator, fordringshaveren selv
og andre som har hjulpet fordringshaveren
med innkreving av kravet.
Brudd på plikten om god inkassoskikk kan
gi sanksjoner, jf. for eksempel inkassoloven
§§ 17, 25 og 31. Det kan medføre at skyldners
ansvar for utenrettslige inkassokostnader
bortfaller eller at inkassator ilegges ansvar for
omkostninger ved behandling av skyldners
klage i Inkassoklagenemnda (Klagenemd for
FAKTA
Finanstilsynets vedtak av 19. november 2014
http://www.finanstilsynet.no/no/Artikkelarkiv/Brev/2015/vedtak-oslocreditservice/
Inkassoloven
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-13-26?q=inkassoloven
Inkassoforskriften
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1989-07-14-562?q=inkassoforskriften
18
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
inkassosaker mot forbrukere), jf. inkassoloven §§ 17 og 25. Eller det kan medføre tap
av inkassobevilling, jf. § 31.
INNDRIVING AV PENGEKRAV
Inkassolovens regler gjelder for inndriving
av forfalte pengekrav, jf. § 1. I de fleste tilfeller vil det være lett å fastslå hvorvidt det
dreier seg om et pengekrav, det vil si krav på
betaling av penger innen en visst frist. Dette
gjelder uavhengig av i hvilken valuta kravet
fremmes. Et tilfelle som normalt faller utenfor inkassolovens bestemmelser, er krav om
utkastelse etter at fristen for å flytte ut etter
oppsigelse er utløpt. Det samme gjelder et
krav om utlevering ved leasingavtaler. I de
to sistnevnte tilfellene vil det være ønsket
om at eiendommen eller leasingobjektet
skal fristilles som skal oppfylles. Ved tilbakelevering på bakgrunn av salgspant vil ønsket om betaling normalt være hovedkravet
og kravet om tilbakelevering underordnet
dette. Dette vil derfor falle inn under inkassolovens bestemmelser. I husleiesaker og
ved misligholdte leasingavtaler vil det ofte
gjenstå et forfalt og misligholdt pengekrav
etter opphør av avtalene. Inndrivingen av
selve pengekravet faller inn under inkasso-
SIVILE GJØREMÅL
lovens bestemmelser om god inkassoskikk.
er dette også brudd på god inkassoskikk.
HVA ER I STRID MED GOD INKASSOSKIKK?
Inkassolovens § 8, annet ledd presiserer
hva som er i strid med god inkassoskikk.
Det skal ikke brukes inkassometoder som
utsetter noen for urimelig påtrykk, skade
eller ulempe. Bestemmelsen om god inkassoskikk må sees i sammenheng med reglene
om vilkår for inkassovirksomhet og inkassobevilling og de pliktene som påligger de
som har inkassobevilling eller advokater
som driver inkassovirksomhet, jf. inkassolovens kapittel 2.
Begrepet inkassometoder omfatter alle
sider ved inndriving av pengekravet. Dette
dreier seg om opprigninger, brev, varsler,
oppsøk, annen pågang og så videre. Hvorvidt
pågangen kan anses urimelig, må vurderes ut
i fra en avveining mellom hensynet til effektiv
inkasso og til skyldnerens integritet. Allment
kjente inkassomidler må normalt aksepteres,
på bakgrunn av at det i utgangspunktet er
helt legitimt å inndrive utestående pengekrav.
Bestemmelsen omfatter ikke kun inkassators pågang mot skyldneren. I bestemmelsen
benyttes ordet noen. Det vil si at dersom
inkassator påfører familie, venner eller andre
i skyldnerens omgivelser for urimelig pågang,
TAP AV INKASSOBEVILLING
En inkassobevilling kan inndras, dersom det
finnes utilrådelig å la inkassovirksomhet drives i medhold av bevillingen fordi (bokstav
a) bevillingshaveren ikke har overholdt sine
plikter etter § 6. Etter § 6 plikter inkassovirksomheten blant annet å påse at inkassovirksomheten ikke utøves i strid med god inkassoskikk som regulert i § 8. Finanstilsynet
poengterer at brudd på § 6 ikke i seg selv
er tilstrekkelig til å frata noen inkassobevilling. Det må også være grunn til å frykte
at bevillingshaver heller ikke i fremtiden vil
lede virksomheten så gjeldende regelverk
blir overholdt og at det er en risiko for at
bevillingshaver ikke vil være villig til eller i
stand til å følge pliktene etter § 6. Tilsynet
skal altså foreta en fremtidsrettet vurdering.
I denne vurderingen legger Finanstilsynet
vekt på at Oslo Creditservice AS over tid og
i et betydelig antall saker ikke har opptrådt
i henhold til god inkassoskikk. De mener
Oslo Creditservice ikke har utvist tilstrekkelig aktivitet for å undersøke berettigelsen av
det enkelte krav og derfor har utvist liten vilje
og evne til å følge god inkassoskikk for kravstyper som har generert en høy tvisteandel.
Likeledes legger de vekt på at selskapet
har innkrevet merverdiavgift på feil grunnlag
over tid og at de ikke har tilbakebetalt beløpene. De mener dette er må anses som grovt.
Finanstilsynet foretok en forholdsmessighetsvurdering ved en avveining mellom formålet om å beskytte skyldnerne mot urimelig
inndriving og hensynet til inkassoforetaket.
De finner da at hensynet til skyldnerne og
de hensyn som begrunner regulering av
inkassovirksomhet veier tyngst. I tillegg
legger de vekt på at det være negativt for
inkassobransjen om selskaper som grovt har
overtrådt god inkassoskikk fortsatt innehar
inkassobevilling.
Endelig viser de til at Oslo Creditservice
AS har fortsatt inndrivingen av krav for
underholdningstjenester, selv om Forbrukertvistutvalget i flere vedtak har lagt til
grunn at tjenesteleverandør av underholdningstjenester har opptrådt i strid med
angrerettloven. De peker på at inndrivelse
av krav ved inkassovirksomhet bidrar til å
legitimere kravets rettmessighet og at dette
er egnet til å svekke inkassobransjens generelle omdømme.
Torsdag vil det bli en paneldebatt med bl.a. medlemmer fra Justiskomiteen på
Stortinget.
Fredag står motivasjon og endring på agendaen med foredrag av Anders Dysvik
fra BI og fire «speedforedrag» om lederskap og endring fra erfarne politiledere.
Justisministeren, Politidirektøren og Riksadvokaten er invitert
Anders Dysvik
kommer
Riksadvokat Tor-Aksel
Busch kommer
Invitasjon og program vil bli sendt ut i løpet av mars.
Sett av tidspunktet nå!
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
19
POLITIKK
Politisk streik mot endringer i arbeidsmiljøloven!
20 tusen foran Stortinget
Over 20 000 mennesker møtte
opp foran Stortinget 28. januar
for å vise hva de mener om
regjeringens forslag til
endringer i arbeidsmiljøloven.
T E K S T: ELISABETH STRØM, ASTRID HELLWIG, SIV BJELLAND
OG GUNHILD LERVÅG. F O T O: ERIK NORRUD
- Det er ingen gode grunner for å vedta forslag som vil gi så mange arbeidstakere tøffere
arbeidsdager og mer usikre arbeidsforhold, sa
leder Jorunn Berland i YS.
Foran Stortinget var det onsdag enorm
trengsel av streikende som hadde trosset
regnværet for å vise sin motstand mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Det var nærmest umulig å komme seg ned Karl Johan i
retning Slottet.
Artisten Øyvind «Vinnie» Sauvik traff
tonen godt med ordene «Sammen er vi
sterke», noe som fikk forsamlingene til å
klappe taktfast. I Oslo markerte 20.00025.000 sin motstand mot endringsforslagene. I Trondheim møtte 10.000 opp og i
Bergen 15.000, ifølge tall fra brannvesenet.
Lederne i de tre hovedorganisasjonene
YS, LO og Unio holdt hver sin appell foran
Stortinget i forbindelse med den politiske
streiken som stoppet Norge i to timer. Streiken har mobilisert en samlet fagbevegelse til
nærmere 200 markeringer rundt om i landet
til forsvar for arbeidsmiljøloven.
- Det er ingen gode grunner for å vedta
forslag som vil gi så mange arbeidstakere tøffere arbeidsdager og mer usikre arbeidsforhold, sa YS-leder Jorunn Berland i sin appell.
- Vi kan ikke ha et arbeidsliv der stadig
flere ikke vet om de har jobb til neste år. Uten
fast jobb blir det vanskeligere for mange unge
å få boliglån. De må tenke seg om to ganger
før de etablerer seg og stifter familie, sa Berland, før hun la til: Vi har råd til å bevare det
gode arbeidslivet. Vi har råd til å gi ungdom
fast jobb og trygghet for fremtiden. Vi har
råd til å forsvare arbeidsmiljøloven.
KJEMPER FOR FAST JOBB
Paratmedlem Hanne Røberg-Larsen er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo
20
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
Over 20 000 var samlet foran Stortinget 28. januar for å demonstrerer mot endringene i arbeidsmiljøloven.
og stilte onsdag opp foran Stortinget for å
vise sin motstand mot nettopp midlertidige
stillinger.
- Fast stilling er det viktigste for meg i dag.
Jeg håper at jeg en gang i framtid kan få en
fast jobb, sier Røberg-Larsen.
Også for Wenche Arisland fra Bibliotekarforbundet er midlertidige stillinger den
viktigste grunnen til å streike.
- Vikariater eller midlertidige stillinger
fører med seg mye usikkerhet og lite forutsigbarhet. Helt siden jeg var nyutdannet
har jeg hatt faste stillinger og det mener jeg
også andre skal ha krav på.
ARBEIDSTID ENGASJERER
Miljøarbeider Ruby Myhren og kollegene
ved Villa Eik i bydel Bjerke i Oslo reagerer på regjeringens forslag om arbeidstid
og har derfor møtt opp med plakater foran
Stortinget. Som turnusarbeidere føler de seg
direkte berørt av forslagene.
- Det blir lagt opp til at arbeidsgiver tar
mer styring over min fritid ved å åpne for
mer jobbing på søndager og mer overtid.
Forutsigbarhet og å vite når du skal være
tilstede på jobb er viktig, blant annet for å
ha et godt familieliv, sier Ruby Myhren som
hovedtillitsvalgt for Delta i bydel Bjerke i
Oslo.
Også Elisabeth Groseth i Norsk Sykepleierforbund er opptatt av å verne om reglene
for arbeidstid.
- Det er bare et par uker siden jeg hørte
om en stillingsutlysning hvor man kunne
tilby 15 timers vakter med voldsalarm. Det
skal ikke mye til for å forstå at en slik arbeids-
hverdag er en voldsom påkjenning for den
enkelte. Det tar også lang tid for å komme
seg etter en slik vakt. Jeg ønsker ikke en slik
utvikling i arbeidslivet, og derfor er jeg her
i dag.
RAMMER KVINNER EKSTRA HARDT
LO-leder Gerd Kristiansen tok opp hvordan
arbeidslivspolitikken griper inn i hvordan vi
organiserer livene våre, og spesielt rammer
kvinner og unge.
- Det er frekt å kalle dette en reform for
større fleksibilitet og frihet for den enkelte.
Det er det stikk motsatte; det er en reform
for økt utrygghet, mindre frihet og mindre
likestilling, sa hun.
- En og en halv million fagorganiserte står
sammen med oss. Vi slåss for faste stillinger
og trygge jobber. Vi slåss for hele stillinger
og en lønn å leve av for alle. Vi slåss for et
trygt og sikkert arbeidsmiljø. Det er ingen
skam å snu, avsluttet LO-lederen, med klar
adresse til regjeringen.
Arvydas Dragonas jobber til daglig i Gate
Gourmet Gardermoen og er medlem i Parat
Luftfart. Han streiker for å forsvare arbeidsmiljøloven og for å forsvare alle kvinner spesielt, slik at de ikke mister jobb på grunn at
de blir gravide.
- Mange arbeidsgivere støtter forslaget og
mange er i mot. De som er i mot, er gode
og ærlige arbeidsgivere. Men vi har arbeidsgivere som ikke er det, og de kommer til å
misbruke dette her, pålegge mer overtid og
midlertidige ansettelser blir en god løsning
for dem, sier Arvydas Dragonas.
POLITI OG UTVIKLING
Høring – forslag til ny
organisering for KRÅD
Det kriminalitetsforebyggende råd har vært
viktig for etableringen av SLT- ordningen og
politirådene. Nå foreslås det omorganisert
til et nasjonalt kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Norges Politilederlag
støtter forslaget.
Justis- og beredskapsdepartementet har
sendt ut et forslag til ny organisering av
funksjon og oppgaver for Det kriminalitetsforebyggende råd. Grunnlaget for forslaget er en evaluering foretatt av Rambøll,
som bl.a. påpeker at KRÅD i dagens form
ikke dekker alle roller og behov i mandatet.
Norges Politilederlag avga høringssvar 5.
februar.
Norges Politilederlag har mange medlemmer som til daglig har det lokale ansvaret for
forebygging og tverretatlig samarbeid. Tilbakemeldingene på evalueringen av KRÅD
viser en enighet om at KRÅD lykkes med
rådgivning og samordning rettet mot førstelinjen. Innføringen av SLT-ordningen har
vært en viktig suksessfaktor og skapt en felles
retning for det kriminalitetsforebyggende
arbeidet.
Mange av våre medlemmer deltar i lokale
og regionale politiråd. KRÅD har vært en
viktig pådriver for at politirådene raskt ble
etablert på nasjonalt nivå. De bidro blant
annet med å avklare rolle og mandat for
politirådene.
KRÅD har imidlertid ikke hatt gjennomslagskraft i alle kommuner. Det har ikke
vært tilstrekkelig med stimuleringsmidler
og gode faglige råd. Fortsatte er det for
eksempel kommuner som ikke har innført
SLT-ordningen.
Vi mener derfor at det fremlagte forsla-
22
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
get med et nasjonalt kompetansesenter,
kombinert med et departementsutvalg vil
kunne videreføre det som har fungert bra
med KRÅD. Videre er det grunn til å tro at
det vil ha vesentlig større gjennomslagskraft
både lokalt og sentralt.
Et nasjonalt kompetansesenter vil sikre
utbredelse av beste praksis, sørge for metodeutvikling og skape et nettverk både nasjonalt og lokalt. Senteret vil også kunne stå
for evaluering av tiltak og innføring av nye
metoder og organisering av det kriminalitetsforebyggende arbeidet.
Forskning er mangelvare innen det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Aktører
innen dette feltet er opptatt av hva som virker
og eventuelt hvorfor tiltak ikke virker. Her
er det mange aktører som må samarbeide,
men kompetansesenteret kan bli en viktig
pådriver for økt kunnskap.
Hensikten med et slikt nasjonalt kompetansesenter må være å få en mer et
strukturert og systematisk arbeid med kriminalitetsforebygging. Oppgave- og funksjonsbeskrivelse må derfor gjenspeile dette.
Norges Politilederlag mener at et nasjonalt kompetansesenter for kriminalitetsforebygging bør plasseres som en egen enhet
under Politidirektoratet. Dette vil sikre tilstrekkelig faglig og ressursmessig uavhengighet. Samtidig ivaretar det behovet for
skjerming i forhold til Politidirektoratets
øvrige oppgaver. En organisering underlagt
Politidirektoratet forutsetter uansett en oppgave- og rolleavklaring med politiavdelingens
linjeansvar innen kriminalitetsforebygging.
Selv om kompetansesenteret bli organisert som en egen enhet vil det utad oppfattes
som representanter for politiet. Opprettelse
av et departementsutvalg vil gi den nødvendige nasjonale forankringen og ivareta tverrfaglige og tverretatlige behov.
Referansegruppen vil ha stor betydning
for departementsutvalget når de skal fatte
aktuelle beslutninger innen det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Samtidig vil
dette også gi mulighet involvering fra ulike
samfunnsaktører.
OPPSUMMERING
Norges Politilederlag støtter forslaget til ny
organisering av funksjon og oppgaver for
Kriminalitetsforebyggende råd. Det bør
opprettes et nasjonalt kompetansesenter
for kriminalitetsforebygging, organisert som
en egen enhet underlagt Politidirektoratet.
Vi støtter også opprettelsen av et departementsutvalg og referansegruppe for kriminalitetsforebygging og imøteser forslag til
mandat for funksjon og oppgaver.
Jonny Nauste
forbundsleder
POLITI OG UTVIKLING
Omstillingssamlingene ble ledet av
HR-direktør Karin Aslaksen.
Prosjektleder Håkon
Skulstad orienterte om
Nye politidistrikter.
Det var god stemning og godt samarbeid rundt bordene. Her er representantene fra Romerike politidistrikt.
Sunnmøre politidistrikt var med å den siste samlingen i Bergen.
Stemningen rundt bordet viste god samarbeidsånd.
Sammen om omstilling!
Den siste måneden har vi fått være med på
et unikt samarbeid mellom organisasjonene
og Politidirektoratet, sier forbundsleder
Jonny Nauste. Representanter fra alle politidistrikter har vært samlet enten i Trondheim, på Gardermoen eller i Bergen. – Aldri før har politiet investert så mye tid og
krefter i å være forberedt på de kommende
endringene, sier Nauste fornøyd.
Politidirektoratet har stått for arrangementet rent teknisk og økonomisk mens
organisasjonene har samarbeidet om innholdet. Sammen har vi utgjort vertskapet
på samlingene, forklarer han.
HR-direktør Karin Aslaksen har ledet alle
samlingene og innledet med temaet; ”hva
kjennetegner gode omstillingsprosesser”?
Deretter har alle organisasjonene holdt
innlegg med ulike tema. - Geir og jeg har
deltatt på hver våre samlinger og fokusert på
mellomlederen i vårt innlegg, sier Nauste. Vi
er avhengig av å få med oss mellomlederne
i omstillingsprosessen, de er de viktigste
endringsagentene. Vi mener derfor at det
bør fokuseres på tre tiltak.
For det første må det skapes forutsigbarhet i endringsprosessene. - Mange føler usikkerhet i endringer, og det må være et mål at
mellomlederne vet hva som skal skje når og
hvordan de vil bli ivaretatt, påpeker Nauste.
Forutsigbarhet skaper trygghet.
Videre er det nødvendig at mellomlederen
føler medeierskap til endringene. - Under
samlingene påpekte vi derfor at god involvering, hvor mellomlederne blir tatt med i
beslutningsprosesser, nettopp kan være med
å skape medeierskap, forklarer Nauste.
Det siste punktet vi holdt frem på samlingene var nødvendigheten av at mellomlederen får relevant og tidsriktig informasjon i
hele endringsprosessen, fortsetter han. ”Den
som vet hvorfor tåler mer”, heter det og det
gjelder spesielt for de som skal lede andre
i endring. Mellomlederne må være de som
vet mest om det som skal skje, det er de som
skal møte de ansatte hver dag og forklare
hva som skjer.
De andre foredragsholderne på samlingene var Håkon Skulstad, prosjektleder for
Nye politidistrikter, kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen, og seksjonsleder
Frode Aarum. Sammen satte de retning og
gav oss viktig påfyll i arbeidet med omstilling.
- Spesielt Frode Aarums gjennomgang av
omstillingsavtalen skapte stort engasjement,
sier Nauste. Mange var tydelig opptatt av
”hva som skjer med meg”!
- De tilbakemeldingene vi har fått fra samlingene er positive og mange av spørsmålene
som deltakerne hadde med seg inn i samlingene fikk de fått svar på, fortsetter Nauste.
Med disse samlingene har endringsarbeidet
startet og er satt på dagsorden i politidistrikPolitilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
23
››
POLITI OG UTVIKLING
Det var svært viktig at politimestrene deltok på
samlingen og aktivt var med i diskusjonene.
Her er politimestrene Christine Fossen (Vestfold)
og Morten Daae (Vestfinnmark) i samtale med
administrasjonssjefene Gard Hagen og Jan
Rudi Pedersen.
tene. Omstillingsutvalgene vil være et synlig
bevis på dette. – Spesielt vil jeg vektlegge
gruppearbeidet og erfaringsutvekslingen på
tvers av profesjoner og politidistrikt som særdeles vellykket på samlingen, sier han. Dette
har faktisk en verdi i seg selv.
- Endrings- og omstillingsarbeidet skal
skje lokalt og vi håper derfor at samlingene
har vært til nytte og en start på arbeidet,
avslutter forbundsleder Jonny Nauste.
Representantene fra Gudbrandsdal jobbet
godt med de ulike oppgavene. Dette lover
godt for den kommende omstillingsprosessen.
Enighet om nytt personalreglement
Nåværende personalreglement er fra 2005.
Som kjent er det i dag tre reglement, ett
for Politidirektoratet, ett for Namsfogden i
Oslo og ett for resten av etaten. Alle tre blir
nå samlet i ett felles reglement. - Vi har fått
mange gode innspill fra medlemmene, som
vi har tatt med oss inn i forhandlingene, sier
forbundsleder Jonny Nauste.
Forhandlingene om nytt reglement har
pågått siden før jul. Mandag 8. februar
ble Politidirektoratet og organisasjonene
enige om et nytt personalreglement. Det
Seksjonsleder Frode Aarum i Politidirekto- skal nå sluttføres og underskrives av parratet har ledet forhandlingene om det nye tene. Deretter må det sendes Kommunal
personalreglementet
og moderniseringsdepartementet (KMD)
24
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
for godkjenning.
- Det nye personalreglementet er blitt
mye bedre enn forrige, sier Jonny Nauste.
Sammen med forbundssekretær Geir Krogh
har han forhandlet på vegne av Norges Politilederlag. Det nye personalreglementet er
tilpasset dagens og fremtidens behov, så
langt det er mulig. I tillegg var det på høy
tid at vi fikk et felles personalreglement for
politi- og lensmannsetaten.
– Forhandlingsklimaet har vært godt og
Frode Aarum i Politidirektoratet har ledet
forhandlingen på en fremragende måte,
legger Nauste til.
POLITI OG UTVIKLING
Tildelingsbrevet fra
Justisdepartementet 2015
Justis- og beredskapsminister
Anders Anundsen (FrP)
Justis- og beredskapsminister
Anders Anundsen har nå sendt årets
tildelingsbrev til Politidirektoratet.
Regjeringens politikk gjenspeiles i
dokumentet. (Kilde: regjeringen.no)
AV: GEIR KROGH, FORBUNDSSEKRETÆR
Det er tid for disponeringsskriv og budsjettfordelinger i politi- og lensmannsetaten.
Første steg i denne prosessen er tildelingsbrevet fra justis- og beredskapsdepartementet. Årets tildelingsbrev inneholder flere
endringer, basert på regjeringens politikk
og formuleringene i statsbudsjettet.
Tildelingsbrevet er viktig og bør være
kjent for alle politiledere. Den siste tids
asyldebatt og høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget viser dette med all
tydelighet. For ordens skyld inneholder årets
tildelingsbrev en tydeligere formulering enn
fjorårets med formuleringen «Lengeværende
barn skal ikke prioriteres særskilt.»
NY MÅLSTRUKTUR
De viktigste endringene i årets tildelingsbrev er imidlertid den nye målstrukturen,
basert på det såkalte kjedeperspektivet;
«asylkjeden, straffesakskjeden og området
samfunnssikkerhet og beredskap».
Av synlige endringer registrerer vi at konkret krav om oppklaringsprosent (tidligere
38 % for forbrytelser på landsbasis) er borte
i årets tildelingsbrev. Videre er prosentvise
restanseparameter erstattet med konkrete
måltall; antall ikke påtaleavgjorte saker eldre
enn 3 mndr skal ikke overstige 35 000 og
eldre enn 12 mndr skal ikke overstige 7 000
på landsbasis. I tillegg brukes formuleringen
«kortere enn i 2014» om saksbehandlingstid,
26
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
Anders Anundsen har ansvar for å gjennomføre regjeringens
justis-, innvandrings- og beredskapspolitikk.
istedenfor dager som måleparameter. Det
eneste konkrete dag- parameter er 14 dagers
fristen for det første avhøret av fornærmede
eller vitner ved grove integritetskrenkelser.
TYDELIGERE PRIORITERINGER
Bortfallet av oppklaringsprosent som måleparameter er erstattet av et mer fokus
på forebygging og prioritering av de mest
alvorligste sakene, grov profittmotivert og
alvorlig integritetskrenkende kriminalitet.
Her skal saksantallet opp i forhold til 2014.
vet er bedre ledelse, effektiv samordning og
overordnet styring. Fjorårets formulering;
«forbedret strategisk ledelse og styring»
har i år blitt til; «bedre ledelse og styrket
ledelseskultur.» Forskjellen er marginal, men
det nye er formuleringen om at politiet skal
vær en attraktiv arbeidsplass og at ledelse
innebærer utvikling av medarbeiderskap.
Som resultatkrav innen dette punktet er
implementering av ny prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende
vold (PLIVO).
POLITIREFORMEN ER HOVEDUTFORDRING
Den kommende Politireformen fått stor
plass og er en av hovedutfordringene i 2015.
Det er tydelige resultatmål for reformen;
«Politiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig». Regjeringen vil komme med et
eget tildelingsbrev for reformarbeidet når
Stortinget har behandlet saken.
FRAVÆR AV FORVALTNINGSOPPGAVER OG
SIVILE GJØREMÅL
Tildelingsbrevene fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet har
tidligere hatt med både en beskrivelse og
konkrete måleparamatere for forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål. Dette er utelatt
helt fra årets tildelingsbrev.
NYE KRAV OM RESPONSTID
Responstidskrav er innført fra i år og dette
er derfor også tatt inn i disponeringsskrivet
under mål for samfunnssikkerhet og beredskap. Politiet skal hvert tertial rapportere
responstid for ekstraordinære hendelser
og hendelser hvor liv er direkte truet og/
eller hvor det umiddelbart behov for innsats
fra politiet.
LOKALE TILDELINGSBREV
Politidirektoratet kan nå sluttføre arbeidet
med sine lokale disponeringsskriv for politidistrikter, særorgan og andre enheter.
Målformuleringer må endres og etaten må
forberede seg på å prioritere og rapportere
på andre måter enn i 2014. Mest spenning
knytter det seg imidlertid til det konkrete
tallene i budsjettet og fordelingen av de nye
politistillingene.
BEDRE LEDELSE OG STYRING
En annen hovedutfordring i tildelingsbre-
Last ned tildelingsbrevet på www.politi.no.
ORGANISASJON
Politiledersamling i Trondhe
Forbundsleder Jonny Nauste og lokallagsleder Rune Halvorsen ved åpningen av Politiledersemionaret i Trondheim.
Lokallagsleder Rune Halvorsen i NPL Sør Trøndelag inviterte til politiledersamling på ærverdige
Britannia Hotel i Trondheim. Forbundsleder Jonny Nauste fikk deretter ordet og informerte om
saker som NPL jobber med sentralt. – Det viktigste nå er at det kommer en beslutning fra
regjeringen om hvordan politidistriktskartet skal se ut, fremhevet han.
T E K S T O G F O T O: KJETIL ANDERSEN
HELHETLIG ID-FORVALTNING
Deretter hadde leder i Nasjonalt ID-senter
(NID), Arne Isak Tveitan, et foredrag om
Helhetlig ID-forvaltning, hvor han bl.a pekte
på behovet for verifisering og dokumentasjon på hvem som er i landet. –Vi har mye å
gå på før vi er så gode vi bør være, sa han om
ID arbeidet i Norge. – Vi er ikke helt trygge
enda på taushetsplikt og personvern. Det
medfører at vi deler alt for lite nødvendig
informasjon mellom etatene. Han pekte på
folderen ”ID-kontroll i veikanten” som ble til
28
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
i samarbeid med Utrykningspolitiet. – Den
har vært en suksess og anbefales brukt av
mannskaper i førstelinja, sa Tveitan. Han
oppfordret også politipersonell til å gå inn
på nettsiden til NID hvor det er mye god
informasjon om hva en kan se etter for å
avdekke om et dokument er ekte eller forfalsket. (www.nidsenter.no )
Målet med nettsiden er på sikt å knytte
denne ID-basen opp internasjonalt, sa Tveitan.
LÆRER VI AV VÅRE FEIL?
Leder for Spesialenheten for politisaker, Jan
Egil Presthus, stilte sporty opp på kort varsel
da en annen foredragsholder måtte melde
avbud. Han stilte det betimelige spørsmålet
til oss ledere: ”Lærer vi av våre feil?” Ledere
har en særskilt plikt til å følge opp sine ansatte sier Presthus mener at det må praktiseres en lav terskel for å konfrontere sine
ansatte ved mistanke eller bekymring.
Det er også viktig at en leder erkjenner at
det slike saker kan også dukke opp på egen
ORGANISASJON
heim 14. januar
Deltagerne i Trondheim var engasjert og kom både med spørsmål og kommentarer til foredragsholderne.
HR direktør Karin Aslaksen holdt et godt og fremtidsrettet foredrag for
politiledere i Trondheim.
arbeidsplass. – Kunne ledere og kollegaer
reagert tidligere og hindret de alvorligste
sakene? Ja, mener Presthus, i flere saker
var det tydelige faresignaler som ikke ble
fulgt opp.
Det var et foredrag som var innom etikk
og utøvelse av politiyrket, hvor Presthus
betonte profesjonalitet og det å ikke la private oppfatninger farge jobben.
LEDELSE I ENDRING
HR direktør Karin Aslaksen hadde den siste
delen av dagen med temaet: ”Ledelse i store
endringsprosesser – hvordan skal vi gjøre
det i politiet?”
Hun startet med å vise til at mye er igangsatt og vi er underveis til tross for at mye er
uavklart. I endringsprosesser er det viktig
å ikke la seg frustrere unødig av alt en ikke
Leder av Nasjonalt ID-senter, Arne Isak Tveitan, holdt et meget interessant
foredrag om helhetlig ID-forvaltning.
vet. -Vi skal både drifte og utvikle samtidig.
Hun viste til andre etater som har hatt store
endringer de siste årene som bl.a Forsvaret,
Skatteetaten, NAV og Helse. – Kan vi lære av
hva andre har gjort, spurte Aslaksen.
– Innbyggerne er veldig godt fornøyd med
politiet i dag, sa Aslaksen og viste til den ferske innbyggerundersøkelsen. Men, som hun
påpekte, både samfunnet og kriminaliteten
endrer seg og vi må ruste opp for å skaffe
kunnskap til å møte morgendagens kriminalitet. – Vi skal ha publikum i sentrum og
være tilstede der folk bor og ferdes, og tilby
samme gode kvalitet uavhengig av geografi.
Vi må bli bedre på kunnskapsbasert arbeid
og jobbe smartere.
I forhold til teknologi sa Aslaksen at
mangel på IKT understøttelse er iferd med
å bli det største arbeidsmiljøproblemet i det
offentlige i dag.
Hun ga oss følgende huskeliste for kjennetegn ved god ledelse i endring:
• Fortløpende og god informasjon
• Fokus på drift, redusere uro
• Sikre fremdrift og gjennomføring
• Synlig, tilstede, møte medarbeiderne
• Tids-smart, det viktigste først!
• Mestre balansen mellom makt og tillit
• Ha fokus på den krevende mellomleder
rollen
Det er i hverdagen ledelse er synlig og skal
virke, avsluttet Aslaksen sitt foredrag.
Den lærerike og trivelige samlingen ble
avsluttet med en bedre middag på Britannia
Hotel.
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
29
ORGANISASJON
Politireformen på agendaen
PHS rektor og prosjektleder for Nye politidistrikter, Håkon Skulstad, traff godt med informasjonen og dialogen.
Torsdag 22. og fredag 23. januar arrangerte
NPL Sunnmøre politilederseminar på SAS
hotellet i Ålesund. Lokallagsleder Hans Eirik Pettersen ønsket velkommen de rundt
35 deltagerne både fra eget politidistrikt og
Lokallagsleder Hans Eirik Pettersen ønsket velkommen de rundt 35 deltagerne til Politilederseminaret i Ålesund.
30
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
naboene fra Sogn og Fjordane og Nordmøre
og Romsdal. – Vi lever i usikkerhetens tid,
sa Pettersen under åpningen, derfor er både
temaene og timingen god.
PROSJEKT ”NYE POLITIDISTRIKTER”
Ikke minst var dette tilfelle for første foredragsholder, Håkon Skulstad. Han er prosjektleder for prosjektet ”Nye politidistrikter” som skal levere en dreiebok for organiseringen og funksjonaliteten av de nye politidistriktene. I tillegg skal prosjektet lage en
plan for etableringene av politidistriktene.
- Politireformen handler egentlig om ny
organisering, nye verktøy og nye måter å
jobbe på, sa Skulstad. Fokuset er førstelinjen, og pilotprosjektet ”Mer politiarbeid på
stedet” er et godt eksempel på dette. - Hvis
flere av oppgavene løses ute blir det mindre
behov for å ha folk inne, hevdet han.
POLITISK PANELDEBATT
NPL Sunnmøre hadde invitert både sentrale og lokale politikere til en åpen politisk
debatt om politireformen etter Skulstads
foredrag. Dette var en god måte å få frem
de ulike synene på fremtidens polititjeneste
og vi registrerte stort engasjement både i panelet og i salen. Flere ordfører hadde funnet
veien og bidro aktivt i debatten. Debatten er
omtalt et annet sted i bladet.
Forbundssekretær, Geir Krogh, hadde
siste foredrag på torsdagen. Temaet var ny
omstillingsavtale og det viste seg å være
stor interesse for temaet. På bakgrunn av
spørsmålene og kommentarene fra salen er
dette et område mange føler seg usikre på.
- Den kommende Politireformen vil berøre
de fleste ledere i politiet og dere må derfor
være forberedt på omstillingene og sette
dere godt inn den nye omstillingsavtalen,
avsluttet Geir Krogh.
Torsdag ble avsluttet med ølsmaking ledet
av en lokal ølentusiast og en hyggelig middag
på hotellet.
”KALDE OG VARME SAKER” – OG
PRESSEN
Fredagen ble innledet med et meget godt
foredrag av politistasjonssjef og lokallagsleder i Hordaland, Tore Salvesen. Temaet
var ”Kalde og varme saker – henlagte og
beordret gjenopptatt”. Utgangspunktet var
situasjonen i politidistriktet sist høst og han
ORGANISASJON
for politiledere i Ålesund
Den politiske debatten om Politireformen skapte stort engasjement. Her er panelet sammen med
ordstyrer, Jan Erik Røsvik, Sunnmørsposten.
delte sine erfaringer bl.a. med å håndtere
pressen. Dette var kunnskapsdeling i praksis, noe vi godt kan gjøre mer av på våre
samlinger.
LEDERE SOM ELSKER SEG SELV
Christian Enger Gimsø har deltatt på flere
lokale seminarer i NPL’s regi. Hans foredrag
er basert på egen forskning om seleksjon av
ledere, og hvordan man kan avdekke narsissistiske trekk. Mange nikket gjenkjennende
til hans beskrivelse og fikk noe å tenke på
neste gang de skal intervjue en lederkandidat eller skrive en innstilling.
Forbundsleder Jonny Nauste avsluttet
seminaret med en gjennomgang av sentrale
saker Norges Politilederlag er engasjert i.
Politireformen har vært mest i fokus, men
han var også innom bevæpningsdebatten,
Fellestjenester i politiet, omstillingssamlinger
i samarbeid med POD og forhandlinger av
særavtaler. Han berømmet lokallaget i Sunnmøre for initiativet og gjennomføringen av
seminaret og takket alle for et god faglig og
sosialt seminar.
Lensmann Odd Kulø takket på vegne av
deltagerne for et nyttig og godt seminar.
Pål N. Arnesen gjenvalgt
som leder i YS Stat
Pål N. Arnesen ble 6. januar gjenvalgt som leder, Anne S. Henriksen som 1. nestleder
og Fredrik Støtvig som 2. nestleder i YS Stat. - Vi gratulerer Pål, Anne og Fredrik med
valget. De har ledet YS-Stat på en inkluderende og god måte og vi ser med glede fram
til det videre samarbeidet, sier Jonny Nauste, leder i Norges Politilederlag.
Alle tre er valgt for en periode på fire år.
Gode representanter for sektorstyret i hovedsammenslutningen YS Stat. Fra venstre Anne S.
Henriksen (AVYO) 1. nestleder, Pål N. Arnesen (Parat), leder og Fredrik Støtvig (Norsk Tollerforbund) 2. nestleder. Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
31
LESERINNLEGG
Arbeidstidsbestemmelser i Politiog lensmannsetaten (ATB) - et
bidrag til økt undringskompetanse
AV: ARNE VIDAR HANSEN,
HORDALAND POLITIDISTRIKT
Arne Vidar Hansen er
stasjonssjef i Bergen Nord
politistasjon.
Det skjedde i de dager at det utgikk et arbeidslivsdirektiv fra EU, og dette initierte
bl.a. et nasjonalt behov for endringer i arbeidsmiljøloven i forhold til arbeidstidsbestemmelser. 1. juni 2007 trådte arbeidstidsavtalen for politi- og lensmannsetaten (ATB)
i kraft. Avtalen hadde i seg bl. a verneaspekt,
insitament til økt politikraft – og ulike kompensasjoner.
Partene var enige om at avtalen skulle evalueres og konsekvensvurderes 1. juli 2008.
Uenighet om vilkårene i en ny/prolongert
avtale ble imidlertid til det som var omtalt
som ”Politikonflikten”. Arbeidstakersiden
argumenterte særlig i forhold til arbeidsmiljø
og verneaspektet. Arbeidsgiversiden førte
en dialog som i hovedsak var forankret i
økt politiinnsats, større tilstedeværelse og
trygghet for folk, jf uttalelser til Dagbladet fra
daværende justisminister Knut Storberget.
Arbeidskonflikten eskalerte, og partene
stod rimelig steilt mot hverandre. Regjeringen vurderte situasjonen som krevende, og
startet så i 2009 arbeidet med å utrede en
forskrift om unntak fra enkelte bestemmelser
i arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljøloven,
herunder at det på disse områdene skulle
innføres særregler.
26. juni 2009 ble det fastsatt ”Forskrift om
unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for polititjenestemenn mv.”
Forskrift 26. juni 2009 nr. 837 trådte i kraft
1. juli 2009.
”Nå er det forskriften som gjelder” uttalte
Storberget til NTB.
Arbeidstakersiden ved Unio mente at
arbeidsgiversiden brukte sin myndighet
som lovgiver til å intervenere i forhandlingene den skulle håndtert som arbeidsgiver.
Unio klaget saken inn for ILO, og i juni 2013
uttalte ILO at det kunne være problematisk
for forhandlingene når skillet mellom staten
32
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
som lovgiver og staten som arbeidsgiver ikke
er klart. ILO oppfordret til nye forhandlinger
”in good faith”.
9. juni 2009 ble det inngått ny avtale om
arbeidstid med mer (ATB).
Så langt saken slik jeg forstår den!
Imidlertid har sak og prosess elementer som
langt overstiger min kompetanse;
Bakgrunnen for at prosessen i hele tatt
fant sted, er i hovedsak knyttet til EUs
arbeidslivsdirektiv slik dette ble gjennomført
i norsk rett – særlig ift arbeidsmiljølovens
bestemmelser om arbeidstid, og det vil ikke
kunne gis forskrifter i strid med EØS-regelverket.
Så langt er tilnærming til å begripe!
Mer uklart blir det når det fremkommer i
EUs rammedirektiv artikkel 2 at rammedirektivet (og derved også arbeidslivsdirektivet) ikke får anvendelse ”når det er uunngåelig at det kommer i konflikt med særegne
sider av spesielle former for offentlig tjeneste,
f.eks. de væpnede styrker og politiet…”
Arbeidslivsdirektivet kommer - med
enkelte forbehold om bl.a. helse-miljø-sikkerhet – altså ikke til anvendelse på politiets
virksomhet. Dette er også omtalt i departementets høring ift forskrift.
HVA SKJEDDE?
Et annet vanskelig tilgjengelig tema er prosess rundt forskrift vs avtale. Så langt det
følger av Lovdata, ble det fastsatt ved kgl.
res 26. juni 2009 en forskrift om arbeidstid
for polititjenestemenn m.v. I forskriftens §
8 fremkommer det at denne trer i kraft fra
den tid departementet bestemmer.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
besluttet at forskriften trådte i kraft 1. juni
2009, publisert i 2009 hefte 8 s.1375.
Så – den 9. juni 2009 – inngår partene en
avtale om arbeidstidsbestemmelser (ATB),
åtte dager etter at forskrift om arbeidstid
var trådt i kraft. (Det har i ettertid heller
ikke lyktes meg å finne opplysninger om at
forskriften eventuelt ikke gjelder.)
Nå vil jeg nødig gi meg i kast med å drøfte
rettskildefaktorer, men mener likevel å huske
at den faktor som det først refereres til som
argumentkilde i slike sammenhenger, er lovtekster fastsatt av Stortinget, eller i forskrifter
gitt av et departement med hjemmel i lov.
Er det da mulig å avtale partsbaserte
arbeidstidsbestemmelser som avviker fra
arbeidstidsbestemmelser gitt i gjeldende
forskrift, og er det juridisk grunnlag for
å hevde at partene kan ”velge” å ikke ”ta
i bruk” en slik forskrift?
Andre tema som i sin form og karakter er
egnet til (for)undring, er utsagn fra partene
knyttet til begreper som økt politikraft, bedre
arbeidsmiljø, flere hender i arbeid mm som
argumentasjon for ATB.
Som kjent hadde avtalen en direkte kostnad (godtgjørelser) utgjørende 335 millioner
kr i 2009. I tillegg kommer indirekte kostnader avledet av ATB (eksempelvis kompensasjon for bruk av unntaksbestemmelser)
- der ”ubekreftede rykter” antyder at dette
nå utgjør omtrent samme sum.
Om en skulle tillate seg sette opp enkle
regnestykker der en tar utgangspunkt i en
antydning om at den totale kostnad for ATB
i 2015 vil utgjøre ca 700 millioner kroner –
sett i sammenheng med en årsverk- kostnad
på 700.000 kr, så vil samfunnet kunne realisere ca 1000 ny politipersoner til samme
pris. Nå skal det sies at Storberget uttalte til
NTB i 2009 at ATB-avtalen ville gi 940 flere
stillinger i politiet. Om denne hypotesen står
seg, vet jeg ikke! Heller ikke har jeg vurdert
om arbeidsmarkedet faktisk kan fremskaffe
slik arbeidskraft i et mer nært tidsperspektiv.
Uansett synes jeg det kan være på sin
plass å stille seg spørsmålet om ATB er
et nødvendig tiltak som forutsetning for
trygghet, lov og orden – eller er det hele
et utslag av målrettet lønnskamp?
Jeg ønsker velkommen en konstruktiv
debatt om dagens ATB-avtale, så vel hjemmelsgrunnlag som virkning - og gjerne også
utforming, språkdrakt og mulighet for forståelse hos den enkelte bruker!
Og uansett utfall og engasjement –
min undringskompetanse er pirret, og
læringskurven er bratt oppadstigende –
tror jeg!
LESERINNLEGG
Et gammelt rimbrev fra Ørskog
Torleif Marken var lensmann
i Haram. Her er klipp fra
lensmannsboken fra 1996.
Torleif Marken er en aktiv pensjonist fra
Brattvåg i Haram kommune. Nå har han
kommet over et gammelt rimbrev som stod
på trykk i Bygdebladet 24. desember i fjor, en
lokalavis som kommer ut på Sjøholt i Ørskog.
Han mener rimbrevet må ha vært skrevet
på 60-tallet en gang og skriver følgende:
«Eg meiner rimbrevet måtte ha vore skrive i
1956 i samband med at Ørskog lensmannsdistrikt var omregulert og Bernt Tandstad var
lensmann i berre Sykkylven kommune. Inntil då
hadde Ørskog og Sykkylven hatt felles lensmann
med kontorstad i Sykkylven.
Det kan sjå ut som forfattaren trudde at
Ørskog vart utan lensmann, men slik var det ikke,
for snart vart det etablert eige lensmannskontor
på Sjøholt for den nye «storkommunen» Ørskog.»
«Nærpolitireformen»
AV: SVEIN ENGEN, LENSMANN I AURSKOG OG HØLAND,
ROMERIKE
Politiet i Norge er i full fart inn i en stor omorganisering. Vi skal få store robuste enheter
som igjen vil styrke nærpolitiet.
Dette høres i utgangspunktet ut som en
kraftig selvmotsigelse, men våre øverste
ledere er sikker på at dette henger logisk
sammen. Hvis bare politidistriktene blir
store nok og de fleste lensmannskontorene
blir lagt ned, vil vi få en helt ny hverdag for
innbyggerne. Politiet vil være der folk oppholder seg og bor. Ser man det!
Follo politidistrikt har gjennomført en
tilsvarende øvelse. Lagt ned lensmannskontorene og samlet politiet i to store ”bærekraftige” politistasjoner. Politimesteren er
genierklært fra politiets øverste ledelse og
det har vanket mange godord til ham.
Så kom innbyggerundersøkelsen 2014.
Dette måtte være trist lesning for ledelsen
34
Politilederen/Lensmannsbladet nr. 1-2015
i Follo politidistrikt som hadde klokketro
på egen oppfinnelse. Innbyggerne mente
imidlertid at Follo var dårligst i landet på
synlighet. Og de var like dårlig på tilgjengelighet generelt. Og det mest alvorlige av
alt, Follo var dårligst i landet hva angikk
”Tilgjengelighet ved akutt behov for hjelp”.
Det siste er meget alvorlig. Det at politiet
ikke kommer ved akutte hendelser er utålelig
for alle innbyggere, også de som bor i Follo.
Jeg har familie i Oppegård og de klager, de
har ikke sett politiet på to år! Er det virkelig
sånn at politiet har laget et system som funker utmerket for politiet men at publikum
igjen er glemt? At bunnlinjen er glitrende
mens innbyggerne lider? Jeg tror det.
Det som virkelig er alvorlig i denne fremstillingen er at hele politinorge ser på Follo og
at politiledelsen har fått heder og ære for noe
som i bestefall er et ikke tilsiktet bomskudd.
Sentralisering har til nå vist at publikum
Svein Engen er
lensmann i
Aurskog og
Høland.
kan vente seg dårligere tider. Jeg kan nevne
NAV-reformen og sykehussentraliseringen
som gode eksempler på at sentralisering har
sin pris. Og nå skal publikum sannsynligvis
betale igjen.
Jeg for min del ønsker omorganisering
velkommen så lenge den ivaretar de som vi
er satt til å tjene, nemlig innbyggerne. Regjeringen har endret navn på proposisjonen fra
”politireform” til ”nærpolitireform” og jeg
håper at dette bærer bud om at politiet blir
reelt mer synlig der folk bor.
I rettferdighetens navn skal nevnes at
Telemark politidistrikt har lykkes like dårlig
som Follo hva gjelder publikums oppfatning
av politiets omorganisering. Det bør kanskje
ringe noen bjeller for noen?
Foto: Romerikes blad
Temaet passer godt på med tanke på den kommende Politireformen!