VEDTEKTER For Kornmoenga Sameie 3 Vedtatt ved seksjonering i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr 31 Sist endret på sameiermøtet 26. mars 2014 § 1. EIENDOMMEN – FORMÅL Eierseksjonssameiet (heretter kalt sameiet) omfatter gnr 38 bnr 725 i Oppegård kommune med påstående bygninger. Sameiet har til formål å ivareta sameiernes fellesinteresser og administrasjon av eiendommen med fellesanlegg av enhver art. § 2. ORGANISERING AV SAMEIET Sameiet består av 33 boligseksjoner. Til hver seksjon er knyttet enerett til bruk av en bruksenhet. En bruksenhet består alltid av en hoveddel, men kan også ha tilleggsareal. Sameiebrøken bygger på bruksenhetens areal. § 3. RETTSLIG RÅDIGHET Den enkelte sameier har full rettslig råderett over sin seksjon. De andre sameierne har likevel panterett i seksjonen for krav mot sameieren for et beløp som svarer til folketrygdens grunnbeløp, jfr. eierseksjonsloven § 25. Til hver seksjon hører eiendomsrett til ideell andel av g.nr. 338, br.nr. 310. Eiendommen er fellesareal med øvrige sameiere og borettslag fradelt tomten gnr 38, bnr 310 og forvaltes av Kornmoenga velforening (heretter velforening/en) der sameierne har rett og plikt til medlemskap. Velforeningen vil også drive varmesentral og eie / administrere bruk av felles forsamlingslokale beliggende i gnr. 38, bnr. 724 seksjon 1. Til hver seksjon tilhører en eller flere garasjeplasser i underjordisk garasjeanlegg med g.nr. 38, br.nr. 711. Garasjeplassene er ideelle andeler i eiendommen og hjemmel er tinglyst på seksjonene. Det vil si at parkeringsplassen(e) følger med ved salg av seksjonen. Garasjeeiendommen forvaltes av Kornmoenga 1 garasjesameie og Kornmoenga 2 garasjesameie: (heretter garasjesameiet 1 /garasjesameie 2). En enkelte eier har rett og plikt til medlemskap i et eller begge garasjesameier. Borettslag, staten, fylkeskommuner, kommuner samt selskaper og organisasjoner som eies eller kontrolleres av stat, fylkeskommune eller kommune og som har til formål å skaffe boliger, kan ikke erverve flere seksjoner enn begrensningen på 10 % i hht. lov om eierseksjoner § 22 – 4. ledd. Det samme gjelder institusjoner eller sammenslutninger med samfunnsnyttig formål som har til formål å skaffe boliger samt arbeidsgiver som skal leie ut seksjonene til sine ansatte. § 4. RETT TIL BRUK Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealene. Bruksenheten og fellesarealene kan bare brukes i samsvar med formålet og må ikke benyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av de øvrige seksjonene. Endring av bruken fra boligformål til annet formål eller omvendt må ikke foretas uten reseksjonering etter eierseksjonsloven § 13 2. ledd. Sameiere i leiligheter på bakkeplan, 1.etg, har en midlertidig enerett for den del av markterrassen/betongplatting som er fellesareal. Jmf. lov om eierseksjoner § 19-5. ledd. Begrensningen i § 6 annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Plattingen må allikevel til enhver tid være tilgjengelig for andre sameiere med maskinelt og/eller mobilt utstyr til utførelse av sameieres vedlikehold, redning o.a . Det må ikke anlegges montasjer som er til hinder for slik tilgjengelighet. Det må påregnes snørydding fra overliggende balkonger. § 5. HUSORDENSREGLER Sameiermøtet har med alminnelig flertall fastsatt vanlige ordensregler. § 6. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER Utskiftning av vinduer og dører, oppsetting av markiser, endring av utvendig farger, oppsett av antenner etc., skal godkjennes av styret, og kan skje etter en samlet plan for bygningen vedtatt av sameiermøtet. Tilbygg/påbygg og andre arbeider som skal meldes bygningsmyndighetene må godkjennes av styret før byggemelding kan sendes. Hvis det søkes om endringer av betydning for de øvrige sameiere, skal styret forelegge spørsmålet på sameiermøtet til avgjørelse. (Se kommentar 1. ledd) Ledning, rør o l nødvendige installasjoner kan føres gjennom bruksenheten hvis det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren. Sameieren skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig ettersyn og vedlikehold av installasjonene. En sameier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendig på grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn. § 7. FELLESKOSTNADER Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet (felleskostnader) fordeles på sameierne etter sameiebrøken. Energikostnader til varmesentral organisert av Velforeningen betales med et a-konto beløp basert på den enkelte seksjons sameiebrøk. Felleskostnadene omfatter også kostnader knyttet til eiendommen og velforeningen nevnt i § 3 annet ledd. Der særlige grunner taler for det kan en kostnad fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Utslag av denne regel er bl.a. at kostnader til kabel-TV og øvrige produkter levert fra kabel-TV leverandør fordeles med likt beløp på samtlige seksjoner. Felleskostnadene til Velforeningen betales med et likt beløp fra samtlige seksjonseiere der sameiet mottar kostnader fakturert etter antall enheter. Felleskostnadene til garasjesameiene betales med et fast beløp pr. plass hver enkelt eier. Den enkelte sameier betaler akontobeløp fastsatt av styret til dekning av sin andel av felleskostnadene. Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til fremtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen. § 8. VEDLIKEHOLD Den enkelte sameier skal fullt ut og for egen regning vedlikeholde egen bruksenhet slik at det ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. Det samme gjelder for fellesareal der en seksjonseier er gitt midlertidig enerett til bruk, med unntak av skader som sameier ikke kan lastes for. Innvendige vann -og avløpsledninger omfattes av vedlikeholdsplikten til og med forgreningspunktet inn til seksjonen, samt de elektriske ledningene til og med seksjonens sikringsboks. Balkonger inklusive renner, sluk og avløp skal vedlikeholdes slik at skade unngås. Ved skader som skyldes manglende vedlikehold av balkonger, er sameieren ansvarlig. Balkongvegger, levegger i 1. etg. og vinduskarmer/rammer beises/males med farge bestemt av styret. Vedlikehold og beising/maling av utvendig trevirke utføres ved behov av den styret gir oppdrag til. Egne oppsatte levegger/gjerder for seksjoner i 1. etg. vedlikeholdes og beises/males av seksjonseier for egen regning. Ytre vedlikehold av eiendommen med bygninger, fellesrom, fellesarealer, anlegg og utstyr, herunder trappeoppganger og inngangsdører til oppgangen er sameiets ansvar. § 9. MISLIGHOLD. PÅLEGG OM SALG OG KRAV OM FRAVIKELSE Hvis en sameier til tross for advarsel, vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jmf eierseksjonsloven § 26. Medfører sameieren eller brukerens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er hans oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven, jmf eierseksjonslovens § 27. § 10. STYRET Sameiet skal ha et styre som skal bestå av en leder og to til fire andre medlemmer. Det kan velges inntil to varamedlemmer. Kun fysiske personer kan være styremedlemmer. Styreleder og styremedlemmenes tjenestetid er to år om ikke annet blir bestemt. Varamedlemmenes tjenestetid er ett år. Ved valg anses den / de med flest stemmer som valgt. Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen, og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggende i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet. Representanter til velforeninger og lignende (Jmf vedtektene§ 3, 2. ledd) velges blant styrets medlemmer (inklusive varamedlemmer) på konstituerende styremøte. Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. I felles anliggende forplikter styreleder og ett styremedlem i fellesskap sameiet og tegner dets navn. Styret kan gi prokura. Styrets samlede godtgjørelse vedtas på sameiermøte. Styret fordeler selv godtgjørelsen til styrerepresentanter. Leder tildeles normalt 50 % av den totale godtgjørelse. Styret er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er til stede, og minst to stemmer for beslutningen. For øvrig treffes vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjør leders stemme utslaget. Styret kan ikke uten at sameiermøtet med minst 2/3 av de avgitte stemmer har samtykket:  i noe tilfeller gjennomføre nødvendige tiltak, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameiet årlig på mer enn 10 % av de årlige totale felleskostnader som er beregnet for drift og vedlikehold. § 11. SAMEIERMØTET Sameiets øverste myndighet utøves av sameiermøtet. Ordinært sameiermøte holdes hvert år innen utgangen av april. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Ekstraordinært sameiermøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to sameiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Styret skal sende skriftlig melding om møtedato senest 40 dager før møtet. Styret innkaller skriftlig til sameiermøte med et varsel på minst 8 dager og høyst 20 dager. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, dagsorden, årsrapport og revidert regnskap, samt forslag som skal behandles på møtet. Saker som en sameier ønsker behandlet på sameiermøte, skal sendes inn skriftlig til styret senest 30 dager før møtet. Uavhengig av om det er nevnt i innkallingen skal det ordinære sameiermøtet alltid behandle:  valg av styremedlemmer Konstituering, med valg av protokollfører, en til å underskrive protokoll og evt. møteleder dersom styreleder er fraværende    styrets årsberetning styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår til godkjenning budsjett for inneværende år   Fastsetting av styrehonorar for foregående år Valg av styremedlemmer og valgkomite  Andre saker som er nevnt i innkallingen I sameiermøtet har sameiere stemmerett med en stemme for hver seksjon de eier. Sameieren har rett til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt, og fullmakten anses å gjelde førstkommende selveiermøte med mindre annet fremgår. Fullmakten kan når som helst trekkes tilbake. Sameieren har rett til å ta med rådgiver. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom sameiermøtet gir tillatelse. Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærstående ansvar. § 12. FORRETNINGSFØRER Sameiet skal ha forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer i samsvar med lov om eierseksjoner § 41. § 13. MINDRETALLSVERN Sameiermøtet, styret eller andre som representerer sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel eller ulempe på andre sameieres bekostning. § 14. ENDRING I VEDTEKTENE Endring i sameiets vedtekter kan besluttes av sameiermøtet med minst 2/3 av de avgitte stemmer om ikke lov om eierseksjoner stiller strengere krav. § 15. GENERELLE PLIKTER Sameierne plikter å overholde bestemmelsene som følger av oppdelingsbegjæringen, lov om eierseksjoner, disse vedtekter samt husordensregler fastsatt av sameiermøtet. ________________________________________________