REGISTRERINGSINSTRUKS
Prosjektet Adopter en eidsvollsmann er basert på frivillig innsats. Noen slektsprogram er
avanserte og fleksible, andre gir færre muligheter til å få registrert akkurat som man vil. Derfor
kan vi ikke gi instrukser som er tilpasset et bestemt program. Vi må nøye oss med overordnede
retningslinjer. Kravene er ikke absolutte, men forsøk å følge instruksen så langt det er mulig.
HVILKE OPPLYSNINGER SKAL MED?
For at en person skal være med, må du minimum ha med navn og slektskapsrelasjon, men
selvsagt ønsker vi mer.
Datatilsynet gitt oss lov til å publisere navn, slektskapsrelasjon, fødselsår, fødested og bosted,
samt opplysninger som er offentlig kjent, eller har leksikalsk preg, og som ikke er sensitive.
Ønskes reservasjon fra publisering, håndteres dette av DIS-Norge. Henvendelser sendes til
[email protected]
Personopplysningsloven (POL) regulerer ikke opplysninger om døde, med mindre
opplysningene også er belastende for etterkommere. Vi ønsker å følge de retningslinjene som
POL gir for levende personer, også for døde. En god rettesnor er at du tar med det du selv kunne
tenke deg, hvis det hadde vært dine aner.
Hvis du er i tvil om en informasjon er sensitiv, se hva som står på siden vår,
http://eidsvollsmenn.no/personvernet, konferer med den personen informasjonen berører eller
send en e-post til [email protected]. Hvis vi i prosjektledelsen er i tvil, vil vi
konsultere Datatilsynet. Etterslektens oppfatning er normalt utslagsgivende.
Har du opplysninger som er sensitive, ber vi deg om å fjerne dem før du sender inn GEDCOMfilen.
Hvis du har registrert full fødselsdato i din slektsdatabase, kan du likevel eksportere hele basen
og levere en GEDCOM-fil. Vi har sørget for et program som filtrerer bort dag og måned for
levende personer
HVEM SKAL VÆRE MED?
Basen skal bare inneholde eidsvollsmennene selv, deres ektefeller, barn med ektefeller,
samboere eller andre.
Vi skal ha med barn som inngiftede personer har fra tidligere forhold, gitt at de blir adoptert av
eidsvollsmannens etterkommer, men ikke hvis de forblir uadopterte halvsøsken.
ADOPTIVBARN
Adoptivbarn skal regnes med, og følgelig også deres etterkommere. Først i 1917 ble adopsjon
lovregulert i Norge, og før denne tiden kan du se bort fra adopsjon. At noen tok til seg pleiebarn
eller fosterbarn kan ikke sidestilles med adopsjon.
KILDER
Alle opplysningene må dokumenteres. Da har senere brukere mulighet for å komme videre hvis
det er noe de lurer på. Av og til kan mange forskere støtte seg på hverandre, og ingen vet til slutt
hvor opplysningene stammer fra. Da er det viktig å vise hva en selv har basert sine opplysninger
på. Alle slektsprogram har en registerfunksjon for kilder, slik at hvis man har skrevet inn kilden
en gang, kan man hente den frem til gjenbruk.
Det beste er å sjekke alle opplysninger i den kilden som er nærmest i tid og rom til det som har
skjedd, dvs primærkilden.
Gode primærkilder i genealogisk forskning er:
Kirkebøker (fødsel, dåp, vielse, død, begravelse)
Folketellinger (bosted, yrke, slektsrelasjoner)
Skiftemateriale (dødsfall, slektsrelasjoner)
Gravminner (dødsfall) Adressebøker (adresser)
Personlige meddelelser, muntlige eller skriftlige der andre kilder ikke er tilgjengelige.
Sekundærkilder er for eksempel:
Bygdebøker
Slektsbøker/notater
Nettsider (slektssider)
Hvis du velger å bruke det andre har gjort tidligere for å spare tid, er det mulig, men da er det
viktig at du vurderer kildens pålitelighet. Skriv ikke ukritisk av! Foreta stikkprøver og kontroller
mot primærkildene. Vær årvåken hvis noe synes merkelig eller påfallende.
REFERANSER:
Arkivkilder
For arkivkilder, skriv informasjon så nøyaktig at folk kan finne frem. En fullstendig tekstlig
referanse innholder navnet på kilden, hvor kilden befinner seg, og hvor i kilden opplysningen
finnes.
Hvis kilden er skannet, er det også fint å knytte til nettadresse, men da som et tillegg.
Bruker du Digitalarkivet, skal du velge permanent sidelenke og ikke permanent bildelenke.
Hvis kilden er transkribert (skrevet av) på Digitalarkivet eller andre steder, bør det komme frem
at du har brukt en transkripsjon. En transkribert kilde er en sekundærkilde.
Internett
Det finnes mye informasjon på internett. Websider er dynamiske, ta derfor med datoen du fant
opplysningen i tillegg til adressen (URL). Dersom du ikke finner en forfatter, en organisasjon
eller institusjon, bruk tittelen på siden eller artikkelen.
Litteratur:
Når du refererer fra trykksaker, få med disse opplysningene:
Bøker: Forfatter. Utgivelsesår. Tittel. Undertittel. Utgave. Utgivelsested. Forlag. Sidetall
Tidsskrifter: Forfatter. Utgivelsesår. Artikkelens tittel. Tidsskriftets navn årgang (nummer).
Sidetall.
Personlige meddelelser:
Kildene må dokumenteres (hvem sa hva osv), men pass på at informantens personlige
opplysninger, for eksempel e-postadresse, ikke kommer med i GEDCOM-eksporten.
SKRIVEREGLER
For å oppnå gode søkemuligheter i den endelige databasen er det en fordel om skrivemåter
harmoniseres mest mulig. Bruk derfor modernisert eller normalisert skrivemåte.
Personnavn
Slektsprogrammene har ulike løsninger for navneregistrering, bruk de mulighetene ditt program
har, og ta med både patronymikon (farsnavn) og kallenavn der det er aktuelt.
Noen programmer åpner for å registrere nytt navn på ektefelle etter vielse. Her lar vi det være
opp til deg å velge registreringspraksis.
Hvis navnet finnes skrevet på ulike måter i kildene, velger du den navneformen du etter en
samlet vurdering finner mest passende. Er det store forskjeller, kan du lage en merknad om det.
Et spesielt problem stiller aa-å oss overfor. Noen navn endrer seg over tid, for eksempel
Lundegaard skrives både med aa og å. Her må det gjøres et valg for hver person om hvilken
navneform som skal brukes.
Stedsnavn Det viktige er det fysiske stedet hvor noe skjedde, ikke skrivemåten. Når bare
skrivemåten endres, velg dagens skrivemåte, se eksemplene under:
Anbefalt skrivemåte
IKKE skriv slik
Eidsvoll
Eidsvold
Tynset
Tønset
Audnedal
’
Kristiania
Uldal
Christiania
Når et sted får helt nytt navn, velg den navneformen som står i kilden, se eksemplene under
Anbefalt skrivemåte (til året i
neste kolonne)
År for navneskifte
Skriv navnene slik etter året i
forrige kolonne
Kristians amt
1918
Oppland fylke
Smålenenes amt
1918
Østfold fylke
Kristiania
1924
Oslo
Lille-Elvdalen
1918
Alvdal
Vik
1940
Sømna
Har du flere stedsnavn, velg fortrinnsvis den minste enheten først, husmannsplass, gård, sogn,
prestegjeld, fogderi eller sorenskriveri, amt eller fylke, land. Separer gjerne med semikolon eller
komma.
Yrkesbetegnelser
Skriv yrker med normalisert eller moderne skrivemåte. Det vil gjøre det lettere med søk og for å
lage statistikk.
Har du opplysninger som endrer seg over livsløpet, for eksempel yrke eller bosted, er det best
om hver informasjon registreres for seg for den tiden det gjaldt, og hvor du har informasjonen
fra, og ikke i en samlet oversikt, for eksempel husmann år 1842, gårdbruker år 1848.
HVA ER GOD NOK KVALITET?
I vårt prosjekt vil informasjonen bli gjenstand for en gigantisk kvalitetskontroll fordi den blir
lagt ut på nettet, og mange vil slå opp i basen. Vi regner med at de som finner feil, vil foreslå
rettelser, og det er en fordel. Da utnytter vi nettets muligheter på det beste. Hvis du har en
opplysning du er usikker på, sjekk i de beste kildene, konferer med andre, bruk både intuisjon og
sunn fornuft. Hvis slektsprogrammet ditt gjør det mulig, kan du også markere hvor pålitelig du
finner opplysningen.
Om en dato eller et navn er feil, er det kjedelig. Det viktigste er å unngå feil som har
konsekvenser for slektsrelasjoner og slektsledd. Vær derfor ekstra nøye med opplysninger om
fødsler og vielser.
Ditt ansvar som adoptivforelder er å registrere slektsopplysninger så riktig som mulig, og med
så mange ekstraopplysninger som du synes du har tid til. Vær uansett nøye med å dokumentere
hvilke kilder du har brukt. Siden prosjektet er basert på frivillighet, vil standarden for hva den
enkelte synes er akseptabel tidsbruk variere. Så lenge du opplyser om hvilke kilder du har brukt
på en måte som gjør at resultatene lar seg etterprøve, blir dette bra!