Gründeren Hanna Aase (26) ble kastet alene ut i livet tidligere enn mange andre. Hun vet noe om å gå mot strømmen, stake ut nye veier og bli tvunget til å tenke muligheter når ting ser håpløst ut. > FAKTA Hanna Aase (26) Utdannet innen entreprenørskap, innovasjon, jus, veiledningsmetodikk, personalledelse og kompetanseutvikling. Hun har vært ansatt på Universitetet i Agder og ved Senter for Entreprenørskap. Driver nå enkeltmannsforetaket Toveis Media, som driver rådgivning for bedrifter om sosiale medier. Deltaker i NHOs lederopplæringsprogram ”Female Future”, prosjektleder og grunnlegger av KvinneGründerDagen i Agder. Sivil status: singel. 30 HJELP TIL SELVHJELP 3 2010 | www.strommestiftelsen.no I denne artikkelserien ønsker vi å lete etter noe felles menneskelig, tross ulike livsforhold. Noen av de samme spørsmålene om livet blir stilt til mennesker i Norge og mennesker i noen av de andre landene Strømmestiftelsen arbeider i. Kanskje vi har noe å lære av dem vi gir støtte til? Det finnes storhet og støv i alle mennesker. Styrke og svakhet. Det finnes en storhet og støv i dem som hjelper. Det finnes storhet og støv i dem som mottar hjelp. Det er lettere å motta noe fra dem som også ser storheten i deg. Kanskje vi skulle begynne å bruke ordet dele i stedet for hjelpe? STORHET&STØV lar mennesker dele tanker og erfaringer fra livet. Ved å tåle støvet og lete etter storheten i hverandre, kan vi dele verdighet, på tvers av grenser og livssituasjon. Tekst: Eva Dønnestad Foto:Studio LL Gründerpiloten Fra hun ble boende alene som 14-åring, har Hanna Aase manøvrert seg gjennom motstand og måpende blikk – til studier, entreprenørskapsjobb, lederopplæring i NHO og oppstart av eget firma. Likesom en pilot er hun ikke redd for prosjekter som tar henne til nye høyder. Hun er opptatt av like muligheter for alle, og engasjerer seg derfor i likestillingsarbeid – både i Norge og resten av verden. Hun har reist mye, og ser viktigheten av å bedre kvinners kår for å få til god utvikling. - Jeg følger ikke janteloven, det har jeg bare bestemt meg for, slår Hanna fast, og legger til at hun har fått det inn i oppdragelsen. Bestefaren hennes var direktør på Agder Distriktshøyskole i mange år. Det var mange besøk fra inn- og utland, og bestefaren hilste like hjertelig på dem som vasket, som på lederne. - Han sa alltid til meg: ”Alle mennesker er gode, Hanna. Du kan bli hva du ønsker i livet.” Jeg har bevart de ordene i meg, og forsøker å leve etter dem, sier Hanna kraftfullt. - Norge har jo kommet langt i forhold til mange andre land når det gjelder likestilling, har vi ikke? - Jo, det er flott å bo i et land der kvinners stemmer blir hørt. Men fortsatt kan kvinner kjenne på krav om å være ekstra flinke, eller ikke fremstå for kvinnelige, om de skal bli tatt seriøst. www.strommestiftelsen.no HJELP TIL SELVHJELP 3 2010 31 synliggjøring av rikdom. Det lærte meg noe om at vi skal være forsiktige å plassere folk som noe de ikke er. Når vi gjør andre til fremmede, øker vi avstanden, og det blir lettere å glemme å behandle hverandre likeverdig. Vi må se på alle, uansett livssituasjon, som en ressurs, sier hun. - Har du kjent dette på kroppen? - Ja, jeg har blant annet fått hint om å klippe håret og kle meg annerledes, sier hun mens det lange mørke håret faller nedover skuldrene, som en stille protest på det forslaget. BRÅMODEN For utenforstående kan det nok være vanskelig å se hvem som skal intervjue hvem, for idet Hanna setter seg, legger hun en liten notatblokk og en penn på bordet mellom oss. Men det er visst bare et lite vitnesbyrd som røper at hun også er flink pike, og noterer stikkord på ting hun vil huske å si når jeg stiller spørsmål. - Hva trenger du for å ha et godt liv? - Relasjoner med mennesker som lever livet, gjerne mennesker som har levd lenger enn meg. En blir jo litt bråmoden når en må klare seg selv fra en er 14, smiler hun. - Hvordan liker du at andre møter deg? - Ojsann, det har jeg ikke tenkt på. Med toleranse og åpenhet, i hvert fall. Som en ressurs. - Hvordan kan det være vondt å bli møtt? - Med nedlatenhet. Det å bli bedømt, uten å bli akseptert, er vanskelig. Jeg tåler kritikk, men mennesker som bare mener mye og slenger rundt seg uten å kjenne meg, det liker jeg ikke. Å bli sett ned på er det verste jeg vet. Det er noe uverdig i det. VELDEDIGHETSTURISME Under et besøk i et afrikansk land, gikk det opp for Hanna hvor ubehagelig det kan være å bli plassert etter hudfarge. - Fordi jeg var hvit, stemplet de meg som en de trodde så ned på dem. Det var ubehagelig å gå omkring som en slags vandrende 32 HJELP TIL SELVHJELP 3 2010 | www.strommestiftelsen.no Oppdagelsen av at ”det kunne ha vært meg”, gjør at Hanna gjerne bidrar i utviklingsprosjekter. Hun har vært med å skrive kokebok der inntektene går til brønner i Rwanda. En klok onkel var så klok at han sendte henne til Kenya på ferie som 22-åring. Her fikk hun se noen av de store forskjellene i landet, og oppleve alt fra ambassadelivets luksus til besøk i slummen. - Om jeg hadde vokst opp i et fattig land og fikk mikrofinanslån av Strømmestiftelsen, ville jeg ha startet veldedighetsturisme; tatt i mot mennesker fra Vesten og gitt dem opplevelser som kunne utvide forståelsen deres av hvordan de ser på livet i et fattig land. Mennesker i dag liker å reise, og da kan vi lære dem å reise med nytt blikk, ved å kombinere turisme med det å lære noe og bidra for andre. - Kunne disse ”veldedighetsreisene” gått den andre veien også? - Ja, absolutt. Mennesker fra utviklingsland kunne sikkert hatt glede av å lære noe om hvordan for eksempel likestilling er realisert i Norge. Men det hadde nesten vært litt pinlig å la dem få innblikk i hva som er nordmenns store frustrasjoner, og hva vi klager over i Norge for tiden. Gratis tannlegebehandling, været, eller forsinkede tog. MOT AV MOTGANG Hanna har gått sine egne veier når det gjelder sammensetning av fag i utdanningen innen entreprenørskap, homoforskning og juss. - Livet er for kort til å bruke det på å studere fag som ikke gir meg noe, selv om noen mener det er lurt, sier hun bestemt. Homoforskningsstudiet var det som gav henne mest. - Hvorfor det? - Jeg fikk ny kunnskap, og det gjør meg rausere. Det var sterkt å ha en foreleser på over 80 år som satt i rullestol og fortalte om kampen for verdighet og aksept for legningen sin. - Hva må gjøres for å bli kvitt fordommene? - Vi må jobbe med holdningene våre, og det gjør vi best ved å bli kjent. - Hva har gitt deg mot til å starte eget firma, til å stå fram med det du mener? - Å stå alene, og å bo alene siden jeg var 14 år, har gitt meg mot. Når en har opplevd noe som er veldig vanskelig tidlig i livet, og Vi må jobbe med holdningene våre, og det gjør vi best ved å bli kjent kommer igjennom det, blir en mindre redd. Hva skal jeg være redd for? Når jeg klarte dette, kan jeg klare det meste, tenker jeg. Det hjelper også å tenke at jeg ikke er så viktig, jeg er bare en del av en stor helhet. Det er ikke så farlig om jeg trår feil. Vi tror ofte at det bare er de gode opplevelsene som gir mot, men vonde opplevelser og motstand kan også gi det. Derfor kan mennesker også i fattige land, som har hatt tøffe tak, ha lært mer om mot enn dem som har fått alt oppi hendene. Hanna vil ikke si mer om oppveksten sin annet enn at den har gjort henne selvstendig, og hjulpet henne å se verdien av storfamilien. Tanter, onkler og besteforeldre har stilt opp for henne. Dette tror hun også er en av de tingene hun gjenkjenner i andre kulturer – det er flere enn de helt nærmeste som kan stille opp i vanskelige situasjoner. ALLE ER EN RESSURS - Hva annet har du til felles med mennesker i de utviklingslandene du har besøkt? - Vi kan dele drømmer. Alle mennesker har drømmer, de kan bare ha ulike navn, avhengig av livssituasjon. Alle mennesker liker å få til noe – vi vil mestre. Gir du mennesker anledning til å mestre noe, blomstrer de. Hanna beskriver seg som et storbymenneske, men tror det er viktig at det lages stille steder i en storby, slik at menneskene kan takle alt livet som også er der. - Hvorfor trenger du stillhet? - Jeg er utadvendt, men har nok det til felles med flere andre utadvendte mennesker at jeg lader batteriene i stillheten. Vi trenger den indre dialogen, snakke med oss selv, fordøye, tenke igjennom. Den som går glipp av stillheten, mister mye læring. Så lar hun et latterutbrudd bryte stillheten, og dukker ned i veska si for å plukke opp et kort som hun gir meg. - Jeg har til og med en tante som er ekspert på stillhet, ler hun. Hun driver et retreatsenter og arrangerer blant annet stille uker. MÅ FORTELLE - Hva kan gjøre vondt i livet? Det blir stille. Hanna kan snakke mye, og hun kan være stille så lenge at jeg lurer på om jeg må stille spørsmålet om igjen. Hva som gjør vondt, sier hun ikke mye om. Hun svarer i stedet på hvordan hun kommer igjennom det vonde: - Jeg overlever og lever meg igjennom det vonde fordi jeg klarer å fortelle det til noen når jeg har det vondt. Om ikke vi lærer å fortelle til noen at vi har det vondt, kan vi heller ikke klage over at de ikke møter oss. Hun kan frustreres over at det i Norge er en kultur for at vi ikke skal være private. Vi skal ikke tråkke inn og spørre for mye. - Med noen må vi være private, hvis vi ikke skal bære alt det vonde alene, mener Hanna. ALLE OPPLEVER TAP Hanna har funnet ro i seg selv. - Jeg leter ikke etter mening, jeg bare lever. - Men hva gir deg mening? - Da må jeg til det helt nære, det er ikke det store som gir mening. Familie og gode venner, det gir mening. - Er det noe du er redd for? - Det som sikkert mennesker verden over er redde for – å bli sviktet, å bli forlatt. Og det rare er at det er uunngåelig i de fleste liv, vi møter før eller siden det vi er mest redde for. Jeg møtte det tidlig, og har opplevd det flere ganger siden. Men vi får heller fokusere på hva vi kan lære av det. - Og hva kan vi lære? - At vi som regel kommer videre, styrket og mer modige. Jeg har det bedre enn noen gang nå, og det er først da jeg er i stand til å se rundt meg, og også gi av meg selv, smiler piloten og gjør seg klar for å ta av til neste oppdrag. Det er ingenting som tyder på at hun går inn for landing ennå. HANNAS RÅD til kvinnelige gründere verden over: Finn noe du kan trives med å gjøre, følg lyst og lidenskap. La deg ikke stoppe – følg drømmen din og ha tro på at du duger. Ta nedturene som kommer og tenk hva du kan lære av feilene dine, i stedet for å la dem knekke deg. Ha en indre dialog og si til deg selv at dette skal du klare, når noen prøver å ta motet fra deg. Finn eget selvverd, du er god nok selv om du ikke får til alt i jobb. Du har verdi utenom produksjonen. Sørg for å ha noen gode venner eller familiemedlemmer som tar deg som du er, uansett. Bruk det du tjener til åndelig påfyll og opplevelser hva enn det er for deg. www.strommestiftelsen.no HJELP TIL SELVHJELP 3 2010 33