s.30 – 33 - Toveis Media

Gründeren Hanna Aase (26) ble kastet alene ut i livet tidligere enn mange andre. Hun vet noe om å gå mot
strømmen, stake ut nye veier og bli tvunget til å tenke muligheter når ting ser håpløst ut.
> FAKTA
Hanna Aase (26)
Utdannet innen entreprenørskap, innovasjon, jus,
veiledningsmetodikk, personalledelse og kompetanseutvikling. Hun har vært ansatt på
Universitetet i Agder og ved
Senter for Entreprenørskap.
Driver nå enkeltmannsforetaket Toveis Media, som driver
rådgivning for bedrifter om
sosiale medier.
Deltaker i NHOs lederopplæringsprogram ”Female Future”,
prosjektleder og grunnlegger
av KvinneGründerDagen i
Agder.
Sivil status: singel.
30
HJELP TIL SELVHJELP 3 2010 | www.strommestiftelsen.no
I denne artikkelserien ønsker vi å lete
etter noe felles menneskelig, tross
ulike livsforhold. Noen av de samme
spørsmålene om livet blir stilt til mennesker i Norge og mennesker i noen av
de andre landene Strømmestiftelsen
arbeider i. Kanskje vi har noe å lære av
dem vi gir støtte til? Det finnes storhet
og støv i alle mennesker. Styrke og
svakhet.
Det finnes en storhet og støv i dem som
hjelper. Det finnes storhet og støv i dem
som mottar hjelp. Det er lettere å motta
noe fra dem som også ser storheten i
deg. Kanskje vi skulle begynne å bruke
ordet dele i stedet for hjelpe?
STORHET&STØV lar mennesker dele
tanker og erfaringer fra livet. Ved å tåle
støvet og lete etter storheten i hverandre, kan vi dele verdighet, på tvers av
grenser og livssituasjon.
Tekst: Eva Dønnestad
Foto:Studio LL
Gründerpiloten
Fra hun ble boende alene som 14-åring, har Hanna Aase manøvrert
seg gjennom motstand og måpende blikk – til studier, entreprenørskapsjobb, lederopplæring i NHO og oppstart av eget firma.
Likesom en pilot er hun ikke redd for prosjekter som tar henne til
nye høyder. Hun er opptatt av like muligheter for alle, og engasjerer
seg derfor i likestillingsarbeid – både i Norge og resten av verden.
Hun har reist mye, og ser viktigheten av å bedre kvinners kår for
å få til god utvikling.
- Jeg følger ikke janteloven, det har jeg bare bestemt meg for, slår
Hanna fast, og legger til at hun har fått det inn i oppdragelsen.
Bestefaren hennes var direktør på Agder Distriktshøyskole i mange
år. Det var mange besøk fra inn- og utland, og bestefaren hilste like
hjertelig på dem som vasket, som på lederne.
- Han sa alltid til meg: ”Alle mennesker er gode, Hanna. Du kan bli
hva du ønsker i livet.” Jeg har bevart de ordene i meg, og forsøker
å leve etter dem, sier Hanna kraftfullt.
- Norge har jo kommet langt i forhold til mange andre land når
det gjelder likestilling, har vi ikke?
- Jo, det er flott å bo i et land der kvinners stemmer blir hørt. Men
fortsatt kan kvinner kjenne på krav om å være ekstra flinke, eller
ikke fremstå for kvinnelige, om de skal bli tatt seriøst.
www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 3 2010
31
synliggjøring av rikdom. Det lærte meg noe om at vi skal være
forsiktige å plassere folk som noe de ikke er. Når vi gjør andre til
fremmede, øker vi avstanden, og det blir lettere å glemme å behandle hverandre likeverdig. Vi må se på alle, uansett livssituasjon,
som en ressurs, sier hun.
- Har du kjent dette på kroppen?
- Ja, jeg har blant annet fått hint om å klippe håret og kle meg annerledes, sier hun mens det lange mørke håret faller nedover skuldrene,
som en stille protest på det forslaget.
BRÅMODEN For utenforstående kan det nok være vanskelig å se
hvem som skal intervjue hvem, for idet Hanna setter seg, legger hun
en liten notatblokk og en penn på bordet mellom oss. Men det er
visst bare et lite vitnesbyrd som røper at hun også er flink pike, og
noterer stikkord på ting hun vil huske å si når jeg stiller spørsmål.
- Hva trenger du for å ha et godt liv?
- Relasjoner med mennesker som lever livet, gjerne mennesker som
har levd lenger enn meg. En blir jo litt bråmoden når en må klare seg
selv fra en er 14, smiler hun.
- Hvordan liker du at andre møter deg?
- Ojsann, det har jeg ikke tenkt på. Med toleranse og åpenhet, i hvert
fall. Som en ressurs.
- Hvordan kan det være vondt å bli møtt?
- Med nedlatenhet. Det å bli bedømt, uten å bli akseptert, er
vanskelig. Jeg tåler kritikk, men mennesker som bare mener mye og
slenger rundt seg uten å kjenne meg, det liker jeg ikke. Å bli sett ned
på er det verste jeg vet. Det er noe uverdig i det.
VELDEDIGHETSTURISME Under et besøk i et afrikansk land,
gikk det opp for Hanna hvor ubehagelig det kan være å bli plassert
etter hudfarge.
- Fordi jeg var hvit, stemplet de meg som en de trodde så ned på
dem. Det var ubehagelig å gå omkring som en slags vandrende
32
HJELP TIL SELVHJELP 3 2010 | www.strommestiftelsen.no
Oppdagelsen av at ”det kunne ha vært meg”, gjør at Hanna gjerne
bidrar i utviklingsprosjekter. Hun har vært med å skrive kokebok
der inntektene går til brønner i Rwanda. En klok onkel var så klok
at han sendte henne til Kenya på ferie som 22-åring. Her fikk hun
se noen av de store forskjellene i landet, og oppleve alt fra ambassadelivets luksus til besøk i slummen.
- Om jeg hadde vokst opp i et fattig land og fikk mikrofinanslån av
Strømmestiftelsen, ville jeg ha startet veldedighetsturisme; tatt i mot
mennesker fra Vesten og gitt dem opplevelser som kunne utvide
forståelsen deres av hvordan de ser på livet i et fattig land. Mennesker i dag liker å reise, og da kan vi lære dem å reise med nytt blikk,
ved å kombinere turisme med det å lære noe og bidra for andre.
- Kunne disse ”veldedighetsreisene” gått den andre veien også?
- Ja, absolutt. Mennesker fra utviklingsland kunne sikkert hatt glede
av å lære noe om hvordan for eksempel likestilling er realisert i
Norge. Men det hadde nesten vært litt pinlig å la dem få innblikk
i hva som er nordmenns store frustrasjoner, og hva vi klager over i
Norge for tiden. Gratis tannlegebehandling, været, eller forsinkede
tog.
MOT AV MOTGANG Hanna har gått sine egne veier når det
gjelder sammensetning av fag i utdanningen innen entreprenørskap, homoforskning og juss.
- Livet er for kort til å bruke det på å studere fag som ikke gir meg
noe, selv om noen mener det er lurt, sier hun bestemt. Homoforskningsstudiet var det som gav henne mest.
- Hvorfor det?
- Jeg fikk ny kunnskap, og det gjør meg rausere. Det var sterkt å ha
en foreleser på over 80 år som satt i rullestol og fortalte om kampen
for verdighet og aksept for legningen sin.
- Hva må gjøres for å bli kvitt fordommene?
- Vi må jobbe med holdningene våre, og det gjør vi best ved å bli
kjent.
- Hva har gitt deg mot til å starte eget firma, til å stå fram med det
du mener?
- Å stå alene, og å bo alene siden jeg var 14 år, har gitt meg mot.
Når en har opplevd noe som er veldig vanskelig tidlig i livet, og
Vi må jobbe med holdningene våre,
og det gjør vi best ved å bli kjent
kommer igjennom det, blir en mindre redd. Hva skal jeg være
redd for? Når jeg klarte dette, kan jeg klare det meste, tenker jeg.
Det hjelper også å tenke at jeg ikke er så viktig, jeg er bare en del av
en stor helhet. Det er ikke så farlig om jeg trår feil. Vi tror ofte at det
bare er de gode opplevelsene som gir mot, men vonde opplevelser
og motstand kan også gi det. Derfor kan mennesker også i fattige
land, som har hatt tøffe tak, ha lært mer om mot enn dem som har
fått alt oppi hendene.
Hanna vil ikke si mer om oppveksten sin annet enn at den har
gjort henne selvstendig, og hjulpet henne å se verdien av storfamilien. Tanter, onkler og besteforeldre har stilt opp for henne.
Dette tror hun også er en av de tingene hun gjenkjenner i andre
kulturer – det er flere enn de helt nærmeste som kan stille opp i
vanskelige situasjoner.
ALLE ER EN RESSURS - Hva annet har du til felles med mennesker
i de utviklingslandene du har besøkt?
- Vi kan dele drømmer. Alle mennesker har drømmer, de kan bare
ha ulike navn, avhengig av livssituasjon. Alle mennesker liker å få til
noe – vi vil mestre. Gir du mennesker anledning til å mestre noe,
blomstrer de.
Hanna beskriver seg som et storbymenneske, men tror det er
viktig at det lages stille steder i en storby, slik at menneskene kan
takle alt livet som også er der.
- Hvorfor trenger du stillhet?
- Jeg er utadvendt, men har nok det til felles med flere andre utadvendte mennesker at jeg lader batteriene i stillheten. Vi trenger den
indre dialogen, snakke med oss selv, fordøye, tenke igjennom. Den
som går glipp av stillheten, mister mye læring.
Så lar hun et latterutbrudd bryte stillheten, og dukker ned i veska
si for å plukke opp et kort som hun gir meg.
- Jeg har til og med en tante som er ekspert på stillhet, ler hun.
Hun driver et retreatsenter og arrangerer blant annet stille uker.
MÅ FORTELLE - Hva kan gjøre vondt i livet?
Det blir stille. Hanna kan snakke mye, og hun kan være stille så
lenge at jeg lurer på om jeg må stille spørsmålet om igjen. Hva som
gjør vondt, sier hun ikke mye om.
Hun svarer i stedet på hvordan hun kommer igjennom det vonde:
- Jeg overlever og lever meg igjennom det vonde fordi jeg klarer å
fortelle det til noen når jeg har det vondt. Om ikke vi lærer å fortelle
til noen at vi har det vondt, kan vi heller ikke klage over at de ikke
møter oss.
Hun kan frustreres over at det i Norge er en kultur for at vi
ikke skal være private. Vi skal ikke tråkke inn og spørre for mye.
- Med noen må vi være private, hvis vi ikke skal bære alt det
vonde alene, mener Hanna.
ALLE OPPLEVER TAP Hanna har funnet ro i seg selv.
- Jeg leter ikke etter mening, jeg bare lever.
- Men hva gir deg mening?
- Da må jeg til det helt nære, det er ikke det store som gir mening.
Familie og gode venner, det gir mening.
- Er det noe du er redd for?
- Det som sikkert mennesker verden over er redde for – å bli sviktet,
å bli forlatt. Og det rare er at det er uunngåelig i de fleste liv, vi møter
før eller siden det vi er mest redde for. Jeg møtte det tidlig, og har
opplevd det flere ganger siden. Men vi får heller fokusere på hva vi
kan lære av det.
- Og hva kan vi lære?
- At vi som regel kommer videre, styrket og mer modige. Jeg har det
bedre enn noen gang nå, og det er først da jeg er i stand til å se rundt
meg, og også gi av meg selv, smiler piloten og gjør seg klar for å ta av
til neste oppdrag. Det er ingenting som tyder på at hun går inn for
landing ennå.
HANNAS RÅD
til kvinnelige gründere verden over:
Finn noe du kan trives med å gjøre, følg lyst og lidenskap.
La deg ikke stoppe – følg drømmen din og ha tro på at
du duger.
Ta nedturene som kommer og tenk hva du kan lære av
feilene dine, i stedet for å la dem knekke deg.
Ha en indre dialog og si til deg selv at dette skal du klare,
når noen prøver å ta motet fra deg.
Finn eget selvverd, du er god nok selv om du ikke får til
alt i jobb. Du har verdi utenom produksjonen.
Sørg for å ha noen gode venner eller familiemedlemmer
som tar deg som du er, uansett.
Bruk det du tjener til åndelig påfyll og opplevelser hva
enn det er for deg.
www.strommestiftelsen.no
HJELP TIL SELVHJELP 3 2010
33