Hva er potensialet i sosialt entreprenørskap i Norge?
www.damvad.no Diskusjonsopplegg: Hva er potensialet i sosialt entreprenørskap i Norge? Sosialt entreprenørskap på dagsordenen Sosial entreprenørskaps relasjon til samfunnets overordnede sektorer I Norge og i mange andre land er sosialt entreprenørskap for alvor på vei til å komme på den politiske dagsorden. I en tid med økonomisk krise og et økende press på velferdsstaten vekker det oppmerksomhet at sosiale entreprenører gjennom nye og innovative metoder har vært i stand til å skape stor sosial verdi – for mindre penger. Men hva er sosiale entreprenører nøyaktig, hvilken rolle kan de potensielt spille i den norske velferdsstaten, og hvordan kan denne rolle styrkes? Dette er spørsmålene vi vil forsøke å besvare på dette seminaret som er et ledd i en samlet undersøkelse av sosialt entreprenørskap i Norge. Hva er sosialt entreprenørskap? Sosiale entreprenører har (…) evne til å koble mål om inntjening med positive sosiale, etiske og miljømessige ringvirkninger.” Nærings- og handelsdepartementet: Et nyskapende og bærekraftigt Norge, St.meld.nr.7, 2008 Om man spør hva sosial entreprenørskap er, avhenger svaret i stor grad av hvem man retter spørsmålet til. Noen vil legge vekt på individers evne til å skape banebrytende sosial forandring, noen på kombinasjonen av forretningssans og sosial misjon, mens andre igjen vil peke på karakteristika som innvolvering av målgruppen eller en demokratisk beslutningsstruktur. Kilde: DAMVAD. Delvist baseret på Wolk, 2007: ”Social Entrepreneurship and Government”. Hva er potensialet i sosialt entreprenørskap? Potensialet i sosialt entreprenørskap avhenger også av øyet som ser. Nærings- og handelsdepartementet legger i oppdraget for utredningen opp til at fokus rettes mot det samfunnsøkonomiske potensialet. Altså, hvordan sosiale entreprenører kan være med på å forandre, komplementere og utvikle den norske økonomien og velferdsstaten, gjennom fokus på potensialer i forhold til en rekke utvalgte samfunnsutfordringer: Utvalgte samfunnsutfordringer: De forskjellige oppfattelsene er bl.a. et resultat av at de sosiale entreprenørene eksisterer i et kryssfelt mellom den offentlige, den private og den frivillige sektorenen, og kombinerer karakteristika vi tradisjonelt forbinder med henholdsvis private virksomheter og frivillige organisasjoner. Men hvor går grensen mellom sosialt entreprenørskap og de andre sektorene? omsorg i forskjellige livsfaser (barn og eldre), omsorg for og beskyttelse av svake grupper, utstøtning fra arbeidslivet, og særskilte utfordringer med en aldrende befolkning. DAMVAD er oprettet i København i 2007 og har i dag 35 medarbeidere. Vi har kompetanser innenfor næringsmessige endringer og næringspolitisk virkemiddelbruk, forskning og innovasjon, utdanning og utdanningspolitikk, samt kvantitative modeller og metoder. 1. september 2011 åpner det nystartet selskap DAMVAD Norge kontor i Oslo. www.damvad.no Et umiddelbart anslag på potensialet ved sosialt entreprenørskap for den norske økonomi og velferdsstat er: Mulig potensiale i sosialt entreprenørskap 1. Reduksjon av offentlige utgifter: Sosial entreprenørskap kan potensielt hjelpe til å redusere det voksende utgiftspresset innenfor den offentlige sektor. Bl.a. ved å inndra sosialt utsatte i samfunnets verdiskapelse, og ved å levere offentlige tjenester mer effektivt. 2. Service kvalitet: Sosialt entreprenørskap kan gjennom nye og innovative måter være med på å forbedre både kvaliteten og relevansen av leverte velferdsytelser. De kan også nå utsatte grupper som det offentlige hjelpeapparatet kan ha problemer med å nå. 3. Øvrige samfunnsøkonomiske gevinster: Sosiale entreprenører utgjør gjennom deres entreprenørskap også et generelt samfunnsøkonomisk potensiale. Blant annet gjennom etablering av arbeidsplasser og betaling av skatt. Skal det være mulig at avdekke potensialet ved sosialt entreprenørskap i Norge, må vi først lære mer om hva begrebet egentlig betyr i en norsk kontekst. Skal en sosial entreprenør eksempelvis være en virksomhet, eller kan det også være en organisasjon eller et individ? Skal det siktes mot å genere profitt, og er det viktig hvordan denne profitten administreres? Nedenfor presenteres 3 karakteristika som vi, med utgangspunkt i eksisterende empirisk og teoretisk litteratur, mener overordnet kjennetegner sosialt entreprenørskap: De er entreprenante: Der er snakk om etablering av nye bedrifter eller nye aktiviteter De er innovative: De tar i bruk nye metoder og nye løsninger for å løse samfunnsrelevante problemer 1. Sosial forandring: Skal en sosial entreprenørs hovedhensikt være å skape sosial forandring? 2. Økonomisk bærekraft: Skal en sosial entreprenør ha fokus på marked, salg og inntjeningsstrategier? 3. Markedsbasering: Skal en sosial entreprenør handle fullt ut på markedsmessige vilkår? (eller kan det mottas offentlig støtte)? 4. Forbindelse mellom tjeneste og misjon: Skal den iverksatte bedriften/ tilbudte tjenesten være tett forbundet med entreprenørens misjon (sosial, miljømessig, allmennyttig etc.)? 5. Profitt: Skal en sosial entreprenør sikte mot å genere profitt? 6. Profitt distribusjon: Skal en sosial entreprenør reinvestere det økonomiske overskuddet i henhold til den sosiale entreprenørs overordnede misjon? Hvordan avgrenser vi sosialt entreprenørskap? • De har et “sosialt” fokus: En sentral hensikt med bedriften er å løse samfunnsmessige utfordringer I tillegg har vi identifisert en rekke karakteristika som er viktige i forskjellige perspektiver, for å definere og avgrense sosiale entreprenører fra andre aktører. Spørsmålet er hvor viktige disse er, i forhold til å finne ut om de i den nåværende kontekst skal falle innenfor eller utenfor begrepets grenser? Inno vasjon Entrepr enør skap Sosialt fokus 7. Innvolvering: Skal en sosial entreprenør involvere målgruppe og/eller andre interessenter? Enten i bedriftens styre, ledelse eller daglige virke? 8. Juridisk struktur: Skal en sosial entreprenør ha en offisiel juridisk struktur (eksempelvis som organisasjon, stiftelse eller virksomhet)? Eller kan enkelte individer og løst organiserte grupper av personer også betraktes som sosiale entreprenører? Seminar om sosialt entreprenørskap Vi gleder oss til å invitere dere velkommen til å diskutere disse spørsmålene i Nærings- og handelsdepartementets regi på onsdag d. 17. august. Nærings- og handelsdepartementet & DAMVAD DAMVAD er oprettet i København i 2007 og har i dag 35 medarbeidere. Vi har kompetanser innenfor næringsmessige endringer og næringspolitisk virkemiddelbruk, forskning og innovasjon, utdanning og utdanningspolitikk, samt kvantitative modeller og metoder. 1. september 2011 åpner det nystartet selskap DAMVAD Norge kontor i Oslo.
© Copyright 2024