www.damvad.no
Diskusjonsopplegg:
Hva er potensialet i sosialt entreprenørskap i Norge?
Sosialt entreprenørskap på
dagsordenen
Sosial entreprenørskaps relasjon til samfunnets overordnede sektorer
I Norge og i mange andre land er sosialt entreprenørskap for
alvor på vei til å komme på den politiske dagsorden. I en tid
med økonomisk krise og et økende press på velferdsstaten
vekker det oppmerksomhet at sosiale entreprenører
gjennom nye og innovative metoder har vært i stand til å
skape stor sosial verdi – for mindre penger.
Men hva er sosiale entreprenører nøyaktig, hvilken rolle kan
de potensielt spille i den norske velferdsstaten, og hvordan
kan denne rolle styrkes? Dette er spørsmålene vi vil forsøke å
besvare på dette seminaret som er et ledd i en samlet
undersøkelse av sosialt entreprenørskap i Norge.
Hva er sosialt entreprenørskap?
Sosiale entreprenører har
(…) evne til å koble mål om inntjening med positive
sosiale, etiske og miljømessige ringvirkninger.”
Nærings- og handelsdepartementet: Et nyskapende og bærekraftigt
Norge, St.meld.nr.7, 2008
Om man spør hva sosial entreprenørskap er, avhenger svaret
i stor grad av hvem man retter spørsmålet til. Noen vil legge
vekt på individers evne til å skape banebrytende sosial
forandring, noen på kombinasjonen av forretningssans og
sosial misjon, mens andre igjen vil peke på karakteristika som
innvolvering av målgruppen eller en demokratisk
beslutningsstruktur.
Kilde: DAMVAD. Delvist baseret på Wolk, 2007: ”Social Entrepreneurship and
Government”.
Hva er potensialet i sosialt
entreprenørskap?
Potensialet i sosialt entreprenørskap avhenger også av øyet
som ser. Nærings- og handelsdepartementet legger i
oppdraget for utredningen opp til at fokus rettes mot det
samfunnsøkonomiske potensialet. Altså, hvordan sosiale
entreprenører kan være med på å forandre, komplementere
og utvikle den norske økonomien og velferdsstaten, gjennom
fokus på potensialer i forhold til en rekke utvalgte
samfunnsutfordringer:
Utvalgte samfunnsutfordringer:
De forskjellige oppfattelsene er bl.a. et resultat av at de
sosiale entreprenørene eksisterer i et kryssfelt mellom den
offentlige, den private og den frivillige sektorenen, og
kombinerer karakteristika vi tradisjonelt forbinder med
henholdsvis private virksomheter og frivillige organisasjoner.
Men hvor går grensen mellom sosialt entreprenørskap og de
andre sektorene?




omsorg i forskjellige livsfaser (barn og eldre),
omsorg for og beskyttelse av svake grupper,
utstøtning fra arbeidslivet,
og særskilte utfordringer med en aldrende
befolkning.
DAMVAD er oprettet i København i 2007 og har i dag 35 medarbeidere. Vi har kompetanser innenfor næringsmessige endringer og
næringspolitisk virkemiddelbruk, forskning og innovasjon, utdanning og utdanningspolitikk, samt kvantitative modeller og metoder.
1. september 2011 åpner det nystartet selskap DAMVAD Norge kontor i Oslo.
www.damvad.no
Et umiddelbart anslag på potensialet ved sosialt
entreprenørskap for den norske økonomi og velferdsstat er:
Mulig potensiale i sosialt entreprenørskap
1. Reduksjon av offentlige utgifter:
Sosial entreprenørskap kan potensielt hjelpe til å redusere
det voksende utgiftspresset innenfor den offentlige sektor.
Bl.a. ved å inndra sosialt utsatte i samfunnets verdiskapelse,
og ved å levere offentlige tjenester mer effektivt.
2. Service kvalitet:
Sosialt entreprenørskap kan gjennom nye og innovative
måter være med på å forbedre både kvaliteten og
relevansen av leverte velferdsytelser. De kan også nå utsatte
grupper som det offentlige hjelpeapparatet kan ha
problemer med å nå.
3. Øvrige samfunnsøkonomiske gevinster:
Sosiale entreprenører utgjør gjennom deres
entreprenørskap også et generelt samfunnsøkonomisk
potensiale. Blant annet gjennom etablering av
arbeidsplasser og betaling av skatt.
Skal det være mulig at avdekke potensialet ved sosialt
entreprenørskap i Norge, må vi først lære mer om hva
begrebet egentlig betyr i en norsk kontekst. Skal en sosial
entreprenør eksempelvis være en virksomhet, eller kan det
også være en organisasjon eller et individ? Skal det siktes
mot å genere profitt, og er det viktig hvordan denne
profitten administreres?
Nedenfor presenteres 3 karakteristika som vi, med
utgangspunkt i eksisterende empirisk og teoretisk litteratur,
mener overordnet kjennetegner sosialt entreprenørskap:
 De er entreprenante:
Der er snakk om etablering av
nye bedrifter eller nye
aktiviteter
 De er innovative:
De tar i bruk nye metoder og
nye løsninger for å løse
samfunnsrelevante problemer
1. Sosial forandring: Skal en sosial entreprenørs
hovedhensikt være å skape sosial forandring?
2. Økonomisk bærekraft: Skal en sosial entreprenør
ha fokus på marked, salg og inntjeningsstrategier?
3. Markedsbasering: Skal en sosial entreprenør
handle fullt ut på markedsmessige vilkår? (eller
kan det mottas offentlig støtte)?
4. Forbindelse mellom tjeneste og misjon: Skal den
iverksatte bedriften/ tilbudte tjenesten være tett
forbundet med entreprenørens misjon (sosial,
miljømessig, allmennyttig etc.)?
5. Profitt: Skal en sosial entreprenør sikte mot å
genere profitt?
6. Profitt distribusjon: Skal en sosial entreprenør
reinvestere det økonomiske overskuddet i henhold
til den sosiale entreprenørs overordnede misjon?
Hvordan avgrenser vi sosialt
entreprenørskap?
• De har et “sosialt” fokus:
En sentral hensikt med
bedriften er å løse
samfunnsmessige utfordringer
I tillegg har vi identifisert en rekke karakteristika som er
viktige i forskjellige perspektiver, for å definere og avgrense
sosiale entreprenører fra andre aktører. Spørsmålet er hvor
viktige disse er, i forhold til å finne ut om de i den nåværende
kontekst skal falle innenfor eller utenfor begrepets grenser?
Inno
vasjon
Entrepr
enør
skap
Sosialt
fokus
7. Innvolvering: Skal en sosial entreprenør involvere
målgruppe og/eller andre interessenter? Enten i
bedriftens styre, ledelse eller daglige virke?
8. Juridisk struktur: Skal en sosial entreprenør ha en
offisiel juridisk struktur (eksempelvis som
organisasjon, stiftelse eller virksomhet)? Eller kan
enkelte individer og løst organiserte grupper av
personer også betraktes som sosiale
entreprenører?
Seminar om sosialt
entreprenørskap
Vi gleder oss til å invitere dere velkommen til å diskutere
disse spørsmålene i Nærings- og handelsdepartementets
regi på onsdag d. 17. august.
Nærings- og handelsdepartementet & DAMVAD
DAMVAD er oprettet i København i 2007 og har i dag 35 medarbeidere. Vi har kompetanser innenfor næringsmessige endringer og
næringspolitisk virkemiddelbruk, forskning og innovasjon, utdanning og utdanningspolitikk, samt kvantitative modeller og metoder.
1. september 2011 åpner det nystartet selskap DAMVAD Norge kontor i Oslo.