Fjelltunglimt Årgang 36 Endelig vaktmester igjen!
Fjelltunglimt 01/11 Årgang 36 Endelig vaktmester igjen! - Ingen vits i å reise bort - Tur til misjonsprosjektet i Kina - Fra Chinggis Khaans land - På tokt med MS Gann 3 Rektorspalten 4Glimtandakt 5 Endelig vaktmester igjen! 6 - I n g e n v i t s i å r e i s e b o r t 8 Tu r t i l m i s j o n s p r o s j e k t e t i K i n a 1O F r a C h i n g g i s K h a a n s l a n d 12 G l i m t a l b u m 14 P å t o k t m e d M S G a n n 01/11 Vi ønsker alle våre lesere en velsignet påskehøytid! Fjelltunglimt Meldingsblad for Fjelltun Bibelskole Fjelltun Bibelskole Gulaksv. 4, 4017 Stavanger Redaksjon: Jan Helge Aarseth, Annelise Ødemotland, Johnny Vågen Utgivelser: 4 pr. år Opplag: 3 600 Tel: 51 82 65 00 E-post: [email protected] Kontonr: 8220 02 90107 Forsidefoto: Johnny Vågen Hjemmeside: www.fjelltun.no Grafisk Design: Liv K. Norland Trykk: Omega Trykk a/s Forside: En sprek gjeng på Vikafjellet. Fra v.: Marius Bergersen, Salomo Niyonzima, Anita Malmin og Annbjørg Naterstad. 2 Fjelltunglimt 01/11 rektorspalten av Odd Geir Norland o Vaer du ogsa o med a be om at 5O ungdommer o ma fylle klasserommene o pa Fjelltun Bibelskole! Vi er o sikre pa at de som kunne trenge et o o ar pa bibelskole, er mange flere, men de er ofte o usikre pa hvilken o vei de skal ga. T o r vi b e o m 5 O ? På et personalmøte på Fjelltun nylig ble spørsmålet stilt. Tør vi be om 50 studenter på bibelskolen innen 2012? Fjelltun ble til i en tid med mer allmenn bibelkunnskap enn i dag. Behovet skulle derfor være større og saken viktigere enn noen gang før. Alle som var til stede på personalmøtet, var enige i at dette må vi be fram. Vær du også med å be om at 50 ungdommer må fylle klasserommene på Fjelltun Bibelskole! Vi er sikre på at de som kunne trenge et år på bibelskole, er mange flere, men de er ofte usikre på hvilken vei de skal gå. Noen trenger å vise dem veien. Fjelltun er en skole som har Bibelen som lærebok. Guds løfte er at Ordet er kraftig og virksomt. Kan du være med å påvirke en ungdom til å velge et år på en slik skole, vil det ha betydning for all framtid. N y e m e da r b e ider e Fjelltun har en tid vært uten ansatt driftsleder. Skolen har ikke hatt økonomi til en driftsleder i full stilling. Det har vært vanskelig å finne en person til en deltidsstilling. Vi er glade for at vi nå har fått til et samarbeid mellom Holmavatn, Tryggheim Forus og Fjelltun. Håvard Oltedal er ansatt i full stilling og ivaretar driftsoppgavene på alle disse stedene. Han har tidligere vært ansatt i NLM Fjordane krins med ansvar for blant annet ungdomsarbeid og leirsted. Jan Erik Vagle, som har vært kjøkkenleder på Fjelltun i noen år, slutter i sin stilling. Vi har satt stor pris både på Jan Erik som person, og på den gode maten han har disket opp med. Mette Frafjord er ansatt som ny kjøkkenleder. Hun begynner offisielt 1. april, men vi vil nok se henne på kjøkkenet på Fjelltun før den tid. Mette har hatt forskjellige oppgaver i misjonen fram til nå – barne- og ungdomsarbeider, styrer på leirsted og kontorsekretær. S to r e g a ve r t il F j el l t u n Aldri har Fjelltun mottatt så mange og store gaver som i 2010. Av de som støtter skolen, er noen unge som nettopp har sluttet på bibelskolen, andre gikk for flere år siden, atter andre er foreldre til studenter som bodde på studentheimen for over tretti år siden. De som her er nevnt, har gitt gaver på kr. 10.000,- eller mer til Fjelltun det siste året. I tillegg kommer alle som gir regelmessig i form av fast givertjeneste og på annet vis til Fjelltun. Basaren er selvsagt også en viktig form for støtte til Fjelltun. Medregnet overskudd på basaren var gavene til Fjelltun i fjor på kr 1 025 393. Vi er takknemlige og ydmyke når vi merker all denne omsorgen for skolen. Hjertelig takk! Fjelltunglimt 01/11 3 o glimtandakt Av Daniel Dåavoøy Student ved Fjelltun Bibelskole 2O1O-11 “ God o f m y da y s ! ” Y o u u n v e il m y ey es H e l p me t o s ee T h e a rms o f m y F a t he r En c i rc l i n g m e Y o u ’ re a c o n s t a n t c o m p a n io n I am never alone Y o u r l ove is t he b a n n er T h a t’ s l e a din g m e ho m e I tru s t th a t e ver y m o m en t ’ s in y o ur h and s Y o u ’ re the G o d o f m y da y s Dette er noen strofer fra en av lovsangene vi synger i musikk valgfag på Fjelltun, «God of my days». Som elev ved Fjelltun er det utrolig fint å få muligheten til å gi tilbakemelding til Gud gjennom musikken. For det er nettopp det lovsang er – å gi vår respons til Gud og takke ham! «Gud er kjærlighet» «for Gud er kjærlighet! Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham.» 1Joh 4,8b-9. Lovsangen er brudens kjærlighetssang til brudgommen, sin elskede, som gav henne livet. Tenk hvor ufattelig stor Guds frelsesplan er for oss! Det skal vi få lov til å takke Herren for. I Guds hånd “Mine tider er i din hånd!” Sal 31,16a. Gud har den fulle kontroll og oversikt over hver enkelt. Han avslører selv de mørkeste og mest bortgjemte sider hos meg. Han vet alt om meg og har alltid visst det. Det kan oppleves skummelt av og til, men i hans armer er jeg alltid trygg. For han holder rundt meg og omgir meg på alle sider. Mine tider er i hans hånd – så betryggende og godt! Gud ser til hjertene våre og kjenner alle våre tanker. Han elsker oss og vil at vi skal vende blikket mot ham og se kjærligheten som stråler mot oss i Jesus. Han vil vise vei! «Y ou r l ove is t he b a n n er t ha t ’ s le ad i ng me h o me !» 4 Fjelltunglimt 01/11 Endelig vaktmester igjen! Etter halvannet år uten fast vaktmester er det med stor glede vi kan ønske Håvard Oltedal velkommen i fellesskapet på Fjelltun! Han har bare vært her noen uker, men han finner seg allerede godt til rette. – Jeg trives godt sammen med resten av personalet og føler meg velkommen i fellesskapet, som jeg opplever positivt, uttaler han. Tekst og foto: Johnny Vågen lang vei, syntes jeg det var spennende å prøve en Håvard er 29 år, fra Ogna og gift med Gudrun. De bor i Sirevåg. Han har gått på Tryggheim vgs. og Fjellheim Bibelskole. Deretter tok han bachelor i teologi ved Fjellhaug Misjonshøgskole, før han var leder i NLM Ung Fjordane krins i tre år og ansatt 1,5 år i en barnehage på Vigrestad. Nå har han en meget delt stilling som vaktmester – på Fjelltun (20 %), i Norrøna Eiendom (10 %), på Holmavatn Ungdoms- og Misjonssenter (30 %) og Tryggheim Forus (40 % - inkl. som assistent for en elev). Så det blir mye farting for Håvard, noe han var forberedt på. – Men selv om det er Foruten tid til familie og venner, interesserer så variert oppgave. Håvard seg blant annet for fisking, fotball og hagearbeid. Sitt åndelige hjem har han på bedehusene på Ogna og Sirevåg, som samarbeider. Erfaringene så langt som vaktmester på Fjelltun synes han har vært som forventet. – Det er alltid ett eller annet å henge fingrene i, selv om ikke alt haster like mye, og jeg synes det er kjekt og variert. Jeg får også prøve ting som jeg ikke har gjort før, men det meste går når en har fått sett nærmere på det. Min oppgave framover blir å ta seg av forefallende behov, ikke å sette i gang med de store prosjektene. - Selv om jeg så langt har funnet meg godt til rette, er det en utfordring å være delt på så mange plasser, innrømmer Håvard. – Jeg må nullstille meg for hver dag, siden jeg skifter mye fra sted til sted. Men det må jeg ta som det er, avslutter en Håvard Oltedal. optimistisk vaktmester med et smil. Fjelltunglimt 01/11 5 - Ingen vits i å reise bort - De kommer sikkert til Fjelltun hele gjengen – en etter en, smiler Annelise Drange fra Stavanger med tanke på de andre fem søsknene sine. Ho er den tredje i søskenflokken som har gått på Fjelltun Bibelskole i løpet av de siste tre årene. Og før eldstemann gikk mor deres her – for mange år siden. – Ho har alltid sagt at Fjelltun er en god bibelskole hvor vi får lære om Jesus, forteller datteren. Tekst og foto: Johnny Vågen der ho bor, svarer ho: - Mange sier at du må reise vekk. Men når du har en så bra bibelskole i nærheten, ser jeg ingen vits i å reise bort. Så kan Annelise stortrives og vil nok gjøre sitt for at resten av søsknene skal følge etter. – Jeg har alltid vært glad i Jesus og har hørt om Jesus fra søndagskolen av, men jeg har ikke lest så mye fritiden. Annelise tror det også blir lettere å holde kontakt sjøl. Derfor var det godt å komme hit, så jeg med skolen etterpå når ho skal fortsette å bo i største i livet mitt, og jeg føler jeg har lært veldig med lærerne om du lurer på noe, og å gå på god måte. bo på Fjelltun videre, så da blir det også lettere å kunne lære mer om Bibelen. Guds ord er det nærheten. – Det blir lettere å kunne ta kontakt mye her. Det er flinke lærere som forklarer på en møtene på Fjelltun. Mange av medstudentene vil Fellesskapet med de andre i klassen betyr holde kontakt med dem. også mye for Annelise. – Jeg har ikke hatt så Det har utviklet seg et godt vennskap mellom søndagskolen. Derfor var det så flott å komme ikke minst lagt i løpet av de fire ukene i Israel. Og fellesskap, og det er et veldig bra opplegg, slik at ekstra godt vennskap med en av guttene i klassen, mange kristne venner og måtte ofte gå alene til studentene på Fjelltun. – Grunnlaget for dette ble sammen med andre kristne her. Vi har et godt jeg må vel kunne ta med at jeg etter hvert fikk et vi kan snakke med hverandre om Bibelen, både i sier ho med en spesiell glød i øynene… timene og ellers. På spørsmålet om hvordan det er å gå på en bibelskole som ligger bare noen kilometer fra 6 jeg også kombinere det med jobben jeg har på Fjelltunglimt 01/11 Annelise synes ho er blitt tryggere, både som menneske og som kristen i løpet av tiden på Fjelltun. – Når jeg hører om Jesus hver dag, er jeg Annelise Drange i vinden. blitt mer frimodig med å fortelle andre at jeg er Det er flere ting Annelise nå tørr som ho aldri som jeg har lært utenat, noe som var utenkelig før. andakt og å be høyt. – Ja, jeg har til og med hatt en kristen. Jeg kan også gjerne gi dem et bibelord Det er for eksempel en ateist på jobben som spurte om hva jeg fikk igjen for å gå på bibelskole. Da fikk jeg sagt at Bibelen og Jesus er det største, det som betyr mest av alt for meg og at jeg ikke bryr meg om penger. Når han har spurt meg om hva jeg har lært den dagen, har jeg blitt mer frimodig til å snakke med han om det. Da jeg inviterte til hadde gjort før – som det å ha vitnesbyrd og vitnesbyrd for fangene i fengslet! forteller hun begeistret. – Jeg ba Jesus om å styrke meg, og jeg var faktisk veldig rolig i situasjonen. Jeg måtte bare benytte sjansen til å si noe om Jesus! avslutter Annelise, som gleder seg til å lære mer på Fjelltun. Salem, skulle han tenke på det… Fjelltunglimt 01/11 7 Tur til misjonsprosjektet i Kina I år har vi på Fjelltun eit misjonsprosjekt i Kina. Eg var så heldig at eg fekk lov til å reise dit for å lære meir om kva prosjektet dreier seg om. Øyvind Åsland, generalsekretær i NLM, og Hjalmar Bø, leiar i NLM Utland, skulle på ei rundreise på dei gamle misjonsfelta til Kinamisjonsforbundet (nå NLM), og her fekk eg henge meg på. Saman med oss reiste Magnar Olsen, misjonær i Hongkong, og Anna Sæther, misjonær på Taiwan. Ein fantastisk gjeng å reise saman med! Tekst og foto: Annbjørg Naterstad Vi hadde nokre dagar i Hongkong før vi reiste til Kina, så opphaldet inne i sjølve Kina var bare 3-4 dagar. Men det var dagar fullstappa med mange sterke inntrykk, mange flotte opplevingar -og mykje rar mat. Vi reiste først til Zhengzhou, hovudstaden i Henan provins. Her besøkte vi eit seminar som NLM framleis er med på å støtte. Då vi gjekk Hao (rektor på Opplæringssenteret i Nanyang) og meg. 8 Fjelltunglimt 01/11 rundt på seminaret møtte vi ein av lærarane der. Han er ein brennande kristen som saman med kona har mange flotte prosjekt på gang. For nokre år sidan opna dei til dømes ein barneheim for funksjonshemma born, eit hjelpearbeid som var sterkt mislikt av styresmaktene. Dette visste dei om, og måtte derfor drive i skjul. Det er eit mysterium for meg korleis to personar kunne drive ein barneheim under slike omstende! Vi drog sørover til Nanyang, ein tre timars biltur frå Zhengzhou. Overalt kor vi kom vart vi møtt med opne armar og store smil. I kyrkjene ønska dei oss velkomne heim, og i Nanyang kunne dei stolt vise fram ein gammal misjonærbustad som i dag var eit flott museum. Det var spesielt å få sjå at alt det arbeidet dei norske misjonærane har lagt ned her, har vore med på å gi så store frukter. Kyrkjene fyltest opp, og det kom stadig nye kristne til. I området rundt Nanyang besøkte vi ein del ulike byar, og gjerne fleire kyrkjer i kvar by. Nokre gjorde sterkare inntrykk enn andre. Tidleg søndag morgon var vi på gudsteneste i ein by som heiter Youtian. Her var det omlag 5 minusgrader, inne som ute. Og medan vi sat og hutra og fraus i kyrkjebenkene, kjende vi ein varme som ikkje kan målast med termometeret. Vi var systrer og brør, ein familie. Og hjartevarmen vi fekk oppleve frå desse kinesiske syskena våre, var fantastisk. Hovudgrunnen til heile turen var jo som sagt å få sjå kva misjonsprosjektet vårt dreier seg om. I Nanyang og i heile Kina, er det stor auke i talet på kristne. Problemet er rett og slett at alt for få av desse får moglegheit til å lære meir om kristendommen. Det oppstår fort sekter og falske retningar. For å unngå dette er det kjempeviktig med god undervisning. Og her kjem prosjektet vårt inn i biletet. Vi støttar eit opplæringssenter i Nanyang. Over 70 kristne på mellom 20 og 50 år studerer her i år. Skuleåret varer i 9 månader. Elevane er brennande kristne som først av alt ynskjer å bli leia av Gud. Kvar morgon står dei opp klokka 06.00, for å be ein time før dei et frukost og går på skulen. På fritida bruker dei også mykje tid på å lese i Bibelen og be. I vinter har elevane gått rundt med sprukne hender fordi det er så kaldt. Innkjørselen til skulen er i veldig dårleg stand, ofte er han umogleg å bruke. Mange av elevane er så fattige at dei må få stipend for å kunne gå her, endå skuleprisane er minimale. «Matsalen» er absolutt ikkje eit vakkert syn. Men trass i alle desse forholda stråla elevane, takknemlege over at dei får lære meir om Jesus. Og Rektor Hao lyste av glede då ho fortalde om at dei endeleg hadde fått høve til å kjøpe tomta og bygningane, så no var opplæringssenteret deira. Med velvilje frå banken hadde dei fått lån. Og på utrulege måtar har Gud minna rikare kristne rundt i Kina om å støtte dette opplæringssenteret, slik at avdraga på lånet har vore moglege å betale. Det er flott å sjå korleis ting legg seg til rette når ein søkjer Gud først. Vi har mykje å lære frå desse kristne i Kina. Kanskje først og fremst Eg og nokre elevar frå Opplæringssenteret i Nanyang på jenteinternatet/sovesalen. Klasserom i 1.etg og kyrkje i 2.etg. på Opplæringssenteret. Nokre av elevane på Opplæringssenteret. burde vi lære at materielle verdiar ikkje er så mykje å satse på, når det verkeleg er eit evig liv det handlar om... På eit av møta vi var på, leste Øyvind Åsland frå Op 7,9: «Deretter såg eg ein flokk så stor at ingen kunne telja han, av alle folkeslag og ætter, av alle folk og tungemål. Dei stod framfor trona og Lammet, kledde i kvite klede, med palmegreiner i hendene.» Det blir ein festdag når vi får treffe dei igjen i Himmelen! Fjelltunglimt 01/11 9 Fra Chinggis Khaans land Tiden går fort, det føles som om det var to uker siden jeg satt ved skolebenken på Fjelltun Bibelskole, men det begynner å nærme seg et år siden. De siste ukene på bibelskolen var jeg sikker på at jeg skulle bruke de kommende årene på å studere. Men det viste seg at Gud ville det annerledes, og to måneder etter skoleslutt satt jeg på et fly på vei til Ulaanbaatar i Mongolia for å tilbringe året som ettåring for NLM. Tekst og foto: Terese Heng Steen Lite visste jeg hva året ville bringe, men jeg hadde vissheten om at sammen med Jesus, ville det gå bra. For det handler jo ikke om hvor jeg er eller hva jeg gjør, så lenge jeg er sammen med Ham. Og der han leder, er det trygt å gå. Nå har jeg allerede vært her over et halvt år, og jeg angrer fortsatt ikke på at jeg reiste. Hovedsaklig jobber jeg med de norske misjonærbarna som bor her. Bibelgruppe, tur-klubb, søndagsskole og leksehjelp er noen av arbeidsoppgavene mine. Jeg jobber også litt på kontoret til NLM, og så har jeg og Silje, en av de andre misjonærene, en bibelgruppe for mongoler. Et av de største og mest tydelige bønnesvarene jeg har fått siden jeg kom hit, er at jeg har blitt en del av en mongolsk luthersk menighet kalt Bayariin Medee, som betyr Godt Nytt. Jeg har blitt en del av ungdomsgruppa her, og kan nå regne meg selv som en «insider». I denne kirka har jeg fått mange gode venner, noe jeg takker Gud for. Før jeg reiste var jeg redd for at jeg ikke skulle få noen venner. Gud svarte bønnen min, og jeg føler at jeg kommer nærmere og nærmere mine venner for hver dag jeg er sammen med dem. Terese Heng Steen og Chinggis Khaan. 1O Fjelltunglimt 01/11 Nylig feiret vi Tsagaan Sar, tradisjonelt nyttår. Høgtiden varer i byen 3-5 dager, mens på landsbygda kan feiringen vare en måneds tid. Tsagaan Sar er nok den største høytiden i Mongolia og har mange tradisjoner knyttet til seg, ikke så helt ulikt vår egen julefeiring. I løpet av disse dagene, skal familiene både gå på besøk og ta imot besøk, etter et eget system. Det er blant annet viktig og besøke de eldste først og vise dem respekt. I tillegg skal det hilses på en spesiell måte. Maten er en tradisjonell rett kalt buuz (uttales bååds), dampkokt kjøtt med noe pastalignende rundt, sau og masse godterier. Gjestene skal ha med pengegave når de kommer og få med gave fra vertskapet når de går hjem. Og selvsagt skal det også snuses på tobakkflasker og drikkes litt vodka i løpet av måltidet. Under denne høgtiden ble jeg invitert på besøk til mange av mine venners familier. Det var spennende å få oppleve dette, og ikke minst treffe familiene deres. Veldig få av vennene mine har kristne familier. Og som utlending får jeg stadig spørsmålet: «Hva gjør du egentlig her?» Så under disse besøkene fikk jeg mange ganger anledning til å fortelle at jeg er her fordi jeg jobber for NLM. «Åå, så du tror på Jesus», var ofte svaret. “Ja”, kunne jeg svare da, “gjør du?” Som et resultat av at jeg kan svært lite mongolsk, og de fleste vi besøkte kunne lite engelsk, ble samtalene ofte veldig korte. Men mange var interessert i å høre hva jeg gjør her, og hvorfor jeg valgte å komme hit. Da er det også mulighet til å fortelle litt om Jesus, det er jo derfor jeg i bunn og grunn er her. Min beste venninne, Uurintuya, har som de fleste andre i menigheten ikke vokst opp i noe kristent hjem. Hun begynte å tro på Jesus da hun var 16 år gammel. Uuree, faren og bestemoren begynte sammen å gå i kirken. Siden den gang har hun begynt å studere på Union Bible Theological Collage, og hun er nå aktiv i menigheten på mange måter. Noe av det som utfordrer meg mest med å være her, er å se misjonsfokuset vennene mine har. De brenner virkelig for at alle rundt dem, venner, studiekamerater, familie og andre, skal bli kjent med Jesus. Det er ikke nok bare å sitte og vente på at nye skal komme til kirken, de jobber hardt for å få muligheter til å fortelle om Jesus. Ja, jeg føler meg privilegert som får være her. Bli kjent med mennesker og kulturen, og ikke minst bli ledet av Gud. Takk for all forbønn! Du er velkommen til å lese bloggen min www.teresesteen.wordpress.com Ungdomsgruppa i menigheten. Jeg og vennene mine på besøk under Tsagaan Sar. Første dag av Tsagaan Sar reiste jeg sammen med Uuree og hennes familie til en liten by utenfor Ulaanbaatar for å besøke deres slektninger. Fjelltunglimt 01/11 11 glimtalbum 1 Gunhild Rosland, Tone Iren Østebø, Ingrid Flottorp, Anita Malmin og Cecilie Alsvik markerer Valentins dag. Foto: Michelle Skavhaug. 2 Solen begynner å varme litt. Foto: Michelle Skavhaug. 3 Heimekveld hos Målfrid og Johnny Vågen. Foto: Johnny Vågen. 4 En som venter på våren. Foto: Michelle Skavhaug. 5 Glade jenter omkring Kinakledde Annbjørg Naterstad. F.v. Annelise Drange, Cecilie Alsvik, Michelle Skavhaug og Ingrid Flottorp. Foto: Michelle Skavhaug. Glimt fra valgfagene 6 Jan Helge Aarseth gir gode råd til Marius Bergersen i Media. Foto: Johnny Vågen. 7 Marianne Lindefjell Sætre med Idrett og friluftsgruppa. Foto: Michelle Skavhaug. 8 Tore Kulleseid inspirerer Tone Iren Østebø, Ingrid Flottorp, Annbjørg Naterstad, Daniel Dåvøy og Eirik Semb. Foto: Johnny Vågen. 9 Jan Erik Vagle instruerer Gunhild Rosland og Anita Malmin. Foto: Johnny Vågen. 2 1 3 12 4 Fjelltunglimt 01/11 7 5 6 Glimt fra valgfagene 8 9 Fjelltunglimt 01/11 13 På tokt med MS Gann “Skoleskipet Gann” er et begrep i det maritime miljøet langt utenfor Rogaland fylke. Denne tidligere hurtigruta har god plass til de 120 elevene som går på skolen, samt mannskap/personell. Ja, så god plass at vi på Fjelltun ble invitert til å være med dem på et to døgns tokt til Sauda i slutten av januar. Tekst: Johnny Vågen Foto: Michelle Skavhaug og Johnny Vågen Studenter og lærere fra Fjelltun har vært om bord på båten mange ganger før, men aldri når den har vært på tokt. Det var en flott og spesiell opplevelse for oss som helst må kalle oss “landkrabber”. Vi ble godt mottatt, både av staben og elevene, og det manglet ikke på god mat. Målet var en dag i skitrekket i Svandalen Fjelltungjengen ovenfor Saudasjøen. Det satte vi stor som var med på Gannturen. Fo to: Johnny Våge pris på. Om kvelden hadde vi møte om n bord, med omtrent alle til stede. Fin anledning for vitnesbyrd om Jesus! Takk til de ansvarlige på Gann for et opplevelsesrikt tokt! Innsyn i utsynet til Hans Olav Treidene. Foto: Michelle Skavhaug Fjelltunglimt 01/11 Salomo Niyonzima tror ikke alle er ‘født med ski på beina’. Foto: Johnny Vågen Oppslagstavla Loppemarked Lørdag 9. april kl. 10.00. Auksjon kl. 11.30 Avslutningsturné 27. mai til 3. juni Avslutningsfest 3. juni kl. 19.00 Elevstevnet Lørdag 18. og søndag 19. juni. Inviter med andre og kom! Vi gratulerer F orlove t: Ellen Eggebø (01-02) og Inge Håvard Jore G if t : Marianne Lindefjell (lærer fra 2010) og Kjetil Sætre (bildet) Arnhild Erevik og Egil Byberg (09-10) Kristin Horveak og Øystein Sunde Pedersen (h. 97) Camilla Handeland (08-09) og Tor Gunnar Gjedrem Johanne Gunnersen og Eirik Semb (10-11) Venneringen 400000 350000 Fast givertjeneste 300000 Gaver 250000 200000 150000 100000 50000 0 31.12.2010 15.2.2011 Hjertelig takk for et ufattelig flott resultat for fjoråret med totalt kr. 358.070,- i gaver til bibelskolen! Vi blir fylt av takknemlighet over en slik omsorg! Og tusen takk for en god start på det nye året! Vi er helt avhengige av disse gavene, og vi håper hver glad giver får erfare velsignelsen av å være delaktig i det viktige arbeidet med å gi de unge Guds ord. Gud er trofast! “Du er dyrebar i mine oyne, … du er aktet hoyt og jeg elsker deg…” Jes 43,4a Fjelltunglimt 01/11 15 B Returadresse: Fjelltun Bibelskole, Gulaksv.4, 4017 Stavanger Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. Han er oppstanden! Av Johnny Vågen Hvordan kan vi være sikre på at Jesus er stått opp fra de døde? Fordi vi har så mange troverdige vitner om dette i Bibelen. Først noen kvinner, så disiplene. Ja, en gang viste Jesus seg levende for mer enn 500 disipler på en gang! Dette avviser fullstendig påstanden om at møtet med den levende Kristus bare var innbilning. Syke mennesker kan få hallusinasjoner. Men to får aldri like hallusinasjoner, langt mindre 500 individer! Det ble satt ut falske rykter om at ”legemet ble stjålet”. Mat 28,13. Men det hadde i så fall blitt hindret av de romerske vaktene. Og det forklarer slett ikke disiplenes totale forvandling - deres iver og selvoppofrelse! Hvem er villig til å gå i døden for noe de vet er løgn?! Johannes har med et avgjørende vitnesbyrd om Jesu oppstandelse: Graven var faktisk ikke helt tom! Hadde den vært det, kunne jo noen ha flyttet Jesus til en annen grav. Da Peter gikk inn i graven, så han “linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde.” Joh 20:6-8. Det måtte være noe med måten linklærne lå på som gjorde at Johannes “så og trodde”. Johannes forteller at de brukte 100 pund (ca. 32 kg) salve da de svøpte linklærne rundt Jesus. Etter et par døgn i en kjølig fjellhule var dette blitt nokså stivt, som en puppe rundt en sommerfugllarve. Denne “puppen” var nå tom, for Jesus hadde gått rett gjennom linklærne. Han trengte ikke å vikle dem av seg, slik som Lasarus, da han ble vakt opp fra de døde. Det var dette Johannes så, og som gjorde at han trodde at Jesus hadde stått opp fra de døde med et herlighetslegeme, en kropp med himmelske egenskaper. Alt dette vitner sammen om at Jesus er oppstanden! Han lever! Det viser at Jesus hadde rett da han sa at han var Messias – sann Gud og sant menneske – vår stedfortreder. Dermed er vår frelse bekreftet – Jesus døde til soning for våre synder og sto opp til vår rettferdiggjørelse. Ved troen på evangeliet kan vi møte Jesus som den oppstandne Herre og Frelser og få erfare oppstandelsens krefter nå. Jeg har møtt ham slik – har du?
© Copyright 2024