Informasjon til instruktør i bedrift 2014

Verdt å vite for
lærebedrifter og instruktører
som har lærlinger i mediegrafikerfaget
og profileringsdesignfaget
Innhold
Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Hvorfor ansette en lærling?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Læring i bedrift - hva innebærer det?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Instruktørens rolle og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Instruktørens oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Krav til instruktøren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Opplæringssenterets rolle og ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Kurstilbudet fra Opplæringssenteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Kurssyklus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Valg av kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Arbeidsmetoder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Kurskompendier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Spesielle kurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Kurskalenderen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Fravær på kurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Vurdering og oppfølging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Hva skal vurderes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Hvordan skal vurderingen skje?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Verktøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Lønnsberegning for lærlinger i grafisk, web og film. . . . . . . . . 11
2
Innledning
Dette heftet er en veileder og et hjelpemiddel for lærebedrifter
og instruktører med ansvar for lærlinger i mediegrafikerog profileringsdesignfaget – i bedrifter som er tilknyttet
Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon.
Formålet er å gi en lett tilgjengelig oversikt over praktiske
opplysninger som er nødvendige for å fylle rollen som instruktør,
samt gi råd om hvordan man skal opptre i praksis for å være en god
ressurs for lærlingen.
Dette skal bidra til å sikre at opplæringen skjer i henhold til læreplaner,
lover/forskrifter og andre formelle krav til utdanningen, i tillegg til å gi
lærlingen gode faglige og sosiale rammer omkring sin læretid.
Vi henviser også til Lærlingpermen, som er lærlingens verktøy for
å holde orden på papirer og å ha oversikt over aktiviteter. Denne
inneholder i tillegg følgende:
utdrag av Opplæringsloven
læreplanen for mediegrafikerfaget
retningslinjer for svenneprøven
lønnsbetingelser for lærlingen
diverse hjelpemidler for oppfølging og dokumentasjon
•
•
•
•
•
3
Hvorfor ansette en lærling?
Dere får produktiv, motivert og lønnsom arbeidskraft som tilfører kunnskap, kreativitet og
nye ideer.
Lønnsom
Kunnskap og ideer
•
•
•
•
•
Godt omdømme
•
•
Lærlinger skaper inntekter som overstiger
kostnadene ved å ansette dem.
Lærlinger tilfører ny kompetanse som bedriften er
avhengig av.
Lærlinger er «digitale innfødte» som bringer med seg
en digital kompetanse ut over skolekunnskap.
Lærlinger er avanserte mediebrukere og oppdatert på
nye teknologier.
Lærlinger bidrar til nytenkning.
Produktiv
•
•
Lærlinger bidrar til inntekter fra første dag og øker
sin produktivitet gjennom læretiden.
Lærlinger kan skreddersys for ønskede
arbeidsoppgaver.
Motivert
Ved å ta inn en lærling viser bedriften at den er med
på å ta samfunnsansvar.
Stadig flere kunder stiller krav om at leverandører
skal ha lærlinger ansatt, og reagerer positivt på å
møte disse.
•
•
•
Lærlinger er ivrige, fleksible og lojale medarbeidere
som er dedikerte til jobben.
Lærlinger har høy arbeidsmoral.
Lærlinger bidrar til lavere turn-over og et bedre
arbeidsmiljø.
4
Læring i bedrift - hva innebærer det?
Hensikten med læretiden er å gi lærlingen praktisk trening og utvikling i faget. Målet er å
utvikle fagkunnskaper, ferdigheter og holdninger til et nivå som kreves og etterspørres av
bedriftene, og som gjenspeiles i læreplanen.
Opplæringssenteret har et ansvar som faglig leder. Det
innebærer en overordnet oppfølging av lærlingen og
lærebedriften for å sikre god faglig progresjon og godt
læringsmiljø.
finner du på opplaringssenteret.no>nyttige lenker.
Systemet for lønn er beskrevet bakerst i dette heftet.
Bedriften har også et ansvar for å gi gode rammer for
lærlingen gjennom bl.a. å:
ha gode rutiner for mottak og integrering av lærlingen
i bedriften
oppnevne en instruktør for lærlingen i bedriften
fremstå som et godt forbilde og være tydelig på
hvilke krav som stilles til lærlingen
gjøre nødvendige grep hvis lærlingen ikke fungerer
godt i læreforholdet
involvere lærlingen på lik linje med andre ansatte i
bedriften, både faglig og sosialt
vise engasjement og interesse for lærlingens arbeid
og utvikling
•
•
•
•
•
•
Det omfatter også støtte og bistand til instruktører, samt
tilbud om kurs og andre kvalifiserende aktiviteter for
lærlingene.
Dette samspillet er viktig for å få til en god læretid med
nødvendig progresjon, både faglig og på andre måter.
Bedriften har ansvar for å gi lærlingen meningsfylte og
kvalifiserende arbeidsoppgaver i henhold til læreplanen,
samt veilede og følge opp lærlingen i det daglige arbeidet.
Lærebedriften har arbeidsgiveransvar for lærlingen.
Arbeidsavtale inngås mellom lærling og lærebedrift.
Avtalen er midlertidig og har varighet kun innenfor
tidsrammen til lærekontrakten. Lønnstabell for lærlinger
5
Instruktørens rolle og oppgaver
Instruktøren er den som følger opp og hjelper
lærlingen i det daglige arbeidet i bedriften og
er samtidig en viktig rollemodell. Instruktøren
har ansvaret for at lærlingen får relevante
arbeidsoppgaver, og for at det føres faglige
samtaler underveis og i etterkant av arbeidet.
Krav til instruktøren
Instruktøren skal gi lærlingen mulighet til å arbeide
selvstendig, men samtidig ha nødvendig oppsyn og gi
veiledning når det trengs.
Det er ingen formelle krav til den som skal være
instruktør, men vedkommende må ha god fagkompetanse
og praktisk erfaring. Det er også viktig at instruktøren
er godt kjent med læreplanen og setter seg inn i
kompetansemålene.
Det er viktig at instruktøren gir lærlingen gode og
konstruktive tilbakemeldinger på utført arbeid, viser
hvordan en bør oppføre seg ovenfor kolleger og behandle
kunder. Ellers må lærlingen settes inn i generelle regler
og rutiner i bedriften i forhold arbeidstid, arbeidsdisiplin,
renhold, orden, og andre praktiske forhold som er viktige
for at arbeidsplassen skal fungere.
En instruktør skal kunne motivere lærlingen til å lære
faget, og skape tillit. I tillegg må instruktøren være flink til
å forklare, vise og veilede, samt gi ris og ros.
Viktige egenskaper er derfor pedagogiske evner og
nødvendig tålmodighet. Samtidig må instruktøren være
et godt forbilde og kunne korrigere adferd eller avvik ved
behov.
Instruktørens oppgaver er å:
•
•
•
•
•
•
•
•
oversette kompetansemålene til arbeidsoppgaver
for lærlingen
påse at det er progresjon i opplæringen
demonstrere arbeidsoppgaver, teknikker og utstyr og
forklare hva som gjøres
observere og vurdere lærlingen
stille gode spørsmål til lærlingen slik at han/hun blir
bevisst på egen læring
ha fokus på kvalitetssikring og HMS
gi konstruktiv tilbakemelding på utført arbeid
vise lærlingen hvordan han/hun skal benytte
bedriftens rutiner og systemer for å rapportere timer
og utførte arbeidsoppgaver
gjennomføre halvårsvurderinger sammen med
lærling og Opplæringssenteret
Videre må instruktøren være en god rollemodell når det
gjelder å forberede lærlingen på de krav og forventninger
som stilles i arbeidslivet med hensyn til arbeidsmoral og
forretningsmessig forståelse.
Å begynne som lærling innebærer ofte store endringer
i livet. Et første møte med arbeidslivet, nye omgivelser
m.m. skaper for mange et behov for støtte også på andre
områder. Siden instruktøren blir lærlingens viktigste
voksenkontakt bør denne også ha gode sosiale ferdigheter.
•
6
Opplæringssenterets rolle og ansvar
Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon er godkjent opplæringskontor og lærebedrift
for lærlinger i mediegrafiker- og profileringsdesignfaget i Oslo, Akershus, Oppland,
Buskerud, Vestfold, Østfold og Telemark.
Vi er organisert som en forening og medlemsbedriftene
tilhører ulike deler av mediebransjen, herunder grafiske
produksjonsbedrifter, aviser, forlag, uke- og fagpresse,
reklame-, design- og kommunikasjonsbyråer, film- og TVselskaper samt reklame- og markedsavdelinger i større
bedrifter og organisasjoner.
I tillegg til etablering og oppfølging av lærekontrakter
omfatter Opplæringssenterets virksomhet en rekke andre
oppgaver som bl.a.:
•
•
•
•
•
•
•
•
Informasjons- og rekrutteringsvirksomhet på skoler,
høyskoler og andre relevante arenaer for å rekruttere
søkere til læreplasser.
Løpende dialog med våre medlemsbedrifter
vedrørende behov for lærlinger.
Rekruttering av nye lærebedrifter.
Vurdering av søkere, samt formidling av disse til
bedrifter i tråd med bedriftenes ønsker.
Gjennomføring av kompetansehevende konkurranser
som Yrkes-NM og skolekonkurranser.
Administrere vår deltakelse ved internasjonale
konkurranser som EuroSkills og WorldSkills.
Delta i prosesser for å utvikle fag og lærlingordning
gjennom utredninger, seminarer, arbeidsgrupper m.m..
Gjennomføre perfeksjoneringskurs for lærlinger.
Opplæringssenteret seg av alt administrativt arbeid
med å tilrettelegge og sørge for godkjenning av
bedriften, opprette og sende inn kontrakt, oppmelding til
svenneprøven, referater fra møter m.m.
Opplæringssenteret har det lovpålagte faglige ansvaret
for lærlingen. Det innebærer bl.a. etablering av
lærlingkontrakt, oppfølging gjennom læretiden, faglig
kvalifisering samt oppmelding til svenneprøve.
Oppfølging skjer gjennom halvårlige samtaler
(halvårsvurderinger) og i form av løpende kontakt etter
behov. Dessuten har Opplæringssenteret kontakt med
lærlinger i forbindelse med kursing og andre faglige tilbud.
Opplæringssenterets virksomhet er finansiert
gjennom fylkeskommunale tilskudd knyttet til inngåtte
lærekontrakter, samt tilskudd fra bl.a.
Grafisk utdanningsfond i forbindelse med gjennomføring
av bransjeprosjekter.
7
Kurstilbudet fra Opplæringssenteret
Kursene hos Opplæringssenteret er spesielt tilrettelagt for lærlinger og bygger videre på
de kunnskapene som de har fra skole og arbeid. Vår målsetting er at lærlingene skal få en
dypere faglig forståelse etter gjennomført kurs, uansett forkunnskaper.
Kurssyklus
I praksis gir kursene lærlingen et kunnskaps- og
kompetanseløft som gjør dem bedre rustet både i
forhold til arbeidet i bedriften og til gjennomføring av
svenneprøven.
Kursene er lagt opp som en syklus, hvor kursene bygger
på hverandre som byggeklosser. Fordi vi tilbyr samme
kurs for alle lærlinger kan f.eks. Illustrator bygge på
temaer som er innlært på kurs i Photoshop eller InDesign.
Vi legger vekt på at kursene også skal gi bedriften
nytteverdi i form av økt kompetanse. Når lærlingen
kommer tilbake fra kurs full av entusiasme og ny
kunnskap, kan bedriften ha stor nytte av å be lærlingen
om å formidle til kolleger og medarbeidere hva han eller
hun har lært. Når man gjenforteller og viser til andre,
sitter kunnskapen dessuten enda bedre. I tillegg er det
givende for lærlingen å få rollen som faglig ressurs. Det
styrker selvtilliten, og er god repetisjon for lærlingen.
Kurssyklusen går over ett år. Det gir alle lærlinger
som har en læretid på to år mulighet til å ta noen kurs
første år og fordele noen til andre året, dersom det
passer lærling og bedrift best. Vi har beskrevet dette
i kursprogrammet som fase 1 og 2, hvor vi anbefaler
fase 1-kursene første året, og fase 2-kursene året etter.
Kursenes innhold er tilpasset kompetansemålene i
læreplanen.
Valg av kurs
Kurstilbudet vårt er hele tiden gjenstand for justeringer
og endringer basert på medlemsbedriftenes behov.
Det er viktig at lærebedriftene har et bevisst forhold til
hvilken type kompetanse de må besitte og utvikle for å
tilfredsstille sine kunders behov. Et aktivt samspill mellom
Opplæringssenteret og lærebedriftene er derfor en
forutsetning for at kurstilbudet til en hver tid er relevant
og behovstilpasset.
Alle kurs er frivillige og påmelding skjer etter faglig
behov hos den enkelte lærlingen og bedriften.
Perfeksjoneringskursene skal til sammen gi en helhetlig
oversikt over hele fagområdet. Opplæringssenterets
kurstilbud skal dessuten kvalitetssikre at lærlingen innfrir
faglige krav i det daglige arbeidet og ved gjennomføring av
svenneprøven.
8
Arbeidsmetoder
Kurskompendier
Vi legger vekt på å formidle praktiske og effektive
arbeidsmetoder, innlæring av faglige uttrykk, regler,
effektivisering og kvalitetssikring av arbeidsprosessen.
Vi arbeider hele tiden med konkrete oppgaver, slik at
gjennomgått teoristoff umiddelbart blir testet ut og
forstått i praksis. Vi har en innholdsliste for hvert kurs,
men det er alltid rom for å ta opp egne problemstillinger
fra egen arbeidssituasjon. Vi oppfordrer til dette! Det man
lærer når man har konkret behov, blir sjelden glemt.
Til de fleste kurs får lærlingen kurskompendier og
arbeidsfiler. Disse er til bruk som støtte og referanse
til arbeidet i lærebedriften. Arbeidsfilene kan lærlingen
arbeide videre med i ledige stunder og de ferdige
oppgavene kan legges i lærlingens portfolie.
Spesielle kurs
Lærlinger i filmbedrifter kan ha behov for spesielle
kurs som normalt ikke inngår i vårt faste program. Ved
slike behov kan vi enten sette opp spesialkurs eller gi
lærebedriftene tilskudd til eksterne kurs. Ta kontakt med
veileder i Opplæringssenteret dersom dette er aktuelt.
Selv om de fleste kursene er teknisk orienterte og man
konsentrerer seg om «hvordan får jeg det til», legges
oppgavene mest mulig til rette for at lærlingen skal
tenke ut løsninger selv og å ha spillerom for å tenke eget
design. Alle ukekurs har en større oppgave med eget,
«fritt» design, hvor man samtidig trener på de tekniske
ferdighetene.
Kurskalenderen
Vi har laget en kurskalender og en kursoversikt som
både instruktør og lærling har tilgang til - både på papir
og på vår hjemmeside. Vi sender påminnelse om kurs
til lærlingen en uke før kursstart. Lærlingen har selv
ansvar for å informere instruktør om deltakelse på kurs.
Påmelding og avmelding kan gjøres direkte via OLK-web
av lærlingen selv, eller ved å sende en mail til oss.
Det er sjelden fler enn 11 deltakere per kurs, og hver
enkelt lærling får derfor individuell oppfølging etter
behov. Det er også et mål fra vår side at alle skal ha store
nok utfordringer. Dersom lærlingen har gode kunnskaper
om deler av kursinnholdet, tilrettelegger vi for oppgaver
som gir dem større utfordringer eller mer krevende
arbeidsoppgaver. De står selvfølgelig også fritt til å ta
med egne oppgaver fra lærebedriften.
Fravær på kurs
Deltakelse på kurs regnes som arbeidstid selv om
lærlingen ikke er fysisk til stede i bedriften. Det vil si
at fravær på kurs blir meldt tilbake til arbeidsgiver.
Blir lærlingen syk, skal lærlingen melde ifra både til
Opplæringssenteret og til bedriften. Egenmelding/
sykemelding leveres bedriften.
9
Vurdering og oppfølging
Formålet med vurderingen er å sikre en nasjonal standard i opplæringen
gjennom å vurdere resultatet av opplæringen opp mot kompetansemålene
som er formulert i læreplanen.
Hva skal vurderes?
Det er lærlingens helhetlige kompetanse som skal
vurderes, slik den er beskrevet i læreplanens mål.
Vurderingen skal vise i hvilken grad han/hun har nådd
kompetansemålene.
Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom
svenneprøven. Grunnlaget for å kunne meldes opp
til svenneprøve er gitt i forskrift og eget skriv fra
Kunnskapsdepartementet som utarbeider retningslinjer
for gjennomføring av svenneprøve.
Vurderingen vil ha ulike formål som bl.a.:
å informere lærlingen, foresatte, veileder og
opplæringssted om hvor langt lærlingen er kommet i
faglig utvikling
å veilede, motivere og utvikle lærlingen
å motivere instruktøren til kontinuerlig å justere sin
veiledning
•
•
•
Verktøy
For å legge forholdene til rette for en best mulig
opplæring skal lærlingen føre arbeidsrapport eller
«logg» over gjennomførte oppdrag og kurs, og det
skal skrives vurderingsprotokoll fra den halvårlige
vurderingssamtalen.
Hvordan skal den formelle vurderingen skje?
Ellers anbefaler vi at instruktøren i bedrift holder
seg ajour med læreforholdet via OLK-web som er en
nettbasert oppfølgingsplattform for lærling, bedrift
og Opplæringssenteret. Det er et verktøy som binder
lærlingen, opplæringsbedriften og Opplæringssenteret
sammen på en oversiktlig og praktisk måte. OLK-web
gir lærlingen muligheten til å følge med på sitt eget
opplæringsløp på en strukturert og oversiktlig måte. Her
kan både Opplæringssenteret, lærlingen og bedriften
logge seg inn og få oversikt over bl.a. læretid og
kurstilbud, endre kurs m.m.
I tillegg til den jevne kontakten, foretas to typer av
vurdering:
Vurdering underveis – halvårlige samtaler.
Avsluttende vurdering – svenneprøve.
•
•
Vurdering underveis gjøres av lærlingen, bedriften
og Opplæringssenteret. Den skal som hovedregel
gjennomføres minst en gang hvert halvår og ellers etter
behov. Vurderingen skal ta utgangspunkt i lærlingens
kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Ved halvårsvurdering skal både Opplæringssenteret,
instruktøren og lærlingen delta med å:
beskrive hvilke arbeidsoppgaver lærlingen har utført
beskrive hva lærlingen er god på
beskrive hva lærlingen bør jobbe mer med
beskrive hvordan lærlingen fungerer i team og bedrift
planlegge den videre læretiden
Les mer om hvordan man registrerer seg og logger seg
på OLK-web i Lærlingpermen. Du finner OLK-web via
opplaringssenteret.no > min side.
•
•
•
•
•
10
Lønnsberegning for lærlinger i grafisk, web og film
•
Lønn for lærlinger blir fastsatt i tarifforhandlinger mellom
Fellesforbundet og Norsk Industri.
Dersom ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere
ikke fremgår av bedriftens lønnssystem må det
fastsettes. Satsene kan ikke være lavere enn
gjeldende minstelønssatser.
Lærlinger som arbeider skift eller vaktordning skal
ha samme skift og vakttillegg som som øvrige
medarbeidere i bedriften.
Avtalt overtid skal normalt taes ut som overtidslønn,
men det kan også avtales avspasering.
Lønnsats 1:
Hovedløpet - Lærlinger fra vgs MK
•
•
1. halvår: 35% av nybegynner fagarbeiderelønn
2. halvår: 40% av nybegynner fagarebeiderlønn
3. halvår: 50% av nybegynner fagarebeiderlønn
4. halvår: 75% av nybegynner fagarebeiderlønn
Lønnsats 2:
Lærlinger med relevant høgskoleutdanning
Ved avtale om overtidslønn skal lærlinger lønnes
som øvrige ufaglærte i bedriften, dog ikke under
overenskomstens minstelønnssats for faglærte. Til disse
satser legges overtidstillegget som er 50 % de to første
timene og deretter 100 %.
1. halvår: 50% av nybegynner fagarbeiderlønn
2. halvår: 60% av nybegynner fagarbeiderlønn
3. halvår: 75% av nybegynner fagarbeiderlønn
4. halvår: 75% av nybegynner fagarbeiderlønn
•
•
Lærlingenes lønn utgjør en prosentandel av ordinær
lønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften.
I bedrifter med tariffavtale bestemmes «nybegynner
fagarbeiderlønn» av ledelsen etter drøftinger med
tillitsvalgte.
Årets satser og endringer legges ut på vår hjemmeside
www.opplaringssenteret.no > nyttige lenker.
11
Kontakt oss gjerne!
Willy Jordet
Daglig leder
[email protected]
tlf. 930 45 593
Rolf Wesenberg
Faglig leder
[email protected]
tlf. 905 99 784
Anne Cappelen Grandt
Faglig leder
[email protected]
tlf. 907 61 403
www.opplaringssenteret.no
Stanseveien 9, Nyland, 0975 Oslo
facebook.com/Opplaringssenteretforvisuellkommunikasjon