Verdt å vite for lærebedrifter og instruktører som har lærlinger i mediegrafikerfaget og profileringsdesignfaget Innhold Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Hvorfor ansette en lærling?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Læring i bedrift - hva innebærer det?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Instruktørens rolle og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Instruktørens oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Krav til instruktøren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Opplæringssenterets rolle og ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kurstilbudet fra Opplæringssenteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Kurssyklus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Valg av kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Arbeidsmetoder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kurskompendier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Spesielle kurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kurskalenderen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Fravær på kurs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Vurdering og oppfølging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Hva skal vurderes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Hvordan skal vurderingen skje?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Verktøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Lønnsberegning for lærlinger i grafisk, web og film. . . . . . . . . 11 2 Innledning Dette heftet er en veileder og et hjelpemiddel for lærebedrifter og instruktører med ansvar for lærlinger i mediegrafikerog profileringsdesignfaget – i bedrifter som er tilknyttet Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon. Formålet er å gi en lett tilgjengelig oversikt over praktiske opplysninger som er nødvendige for å fylle rollen som instruktør, samt gi råd om hvordan man skal opptre i praksis for å være en god ressurs for lærlingen. Dette skal bidra til å sikre at opplæringen skjer i henhold til læreplaner, lover/forskrifter og andre formelle krav til utdanningen, i tillegg til å gi lærlingen gode faglige og sosiale rammer omkring sin læretid. Vi henviser også til Lærlingpermen, som er lærlingens verktøy for å holde orden på papirer og å ha oversikt over aktiviteter. Denne inneholder i tillegg følgende: utdrag av Opplæringsloven læreplanen for mediegrafikerfaget retningslinjer for svenneprøven lønnsbetingelser for lærlingen diverse hjelpemidler for oppfølging og dokumentasjon • • • • • 3 Hvorfor ansette en lærling? Dere får produktiv, motivert og lønnsom arbeidskraft som tilfører kunnskap, kreativitet og nye ideer. Lønnsom Kunnskap og ideer • • • • • Godt omdømme • • Lærlinger skaper inntekter som overstiger kostnadene ved å ansette dem. Lærlinger tilfører ny kompetanse som bedriften er avhengig av. Lærlinger er «digitale innfødte» som bringer med seg en digital kompetanse ut over skolekunnskap. Lærlinger er avanserte mediebrukere og oppdatert på nye teknologier. Lærlinger bidrar til nytenkning. Produktiv • • Lærlinger bidrar til inntekter fra første dag og øker sin produktivitet gjennom læretiden. Lærlinger kan skreddersys for ønskede arbeidsoppgaver. Motivert Ved å ta inn en lærling viser bedriften at den er med på å ta samfunnsansvar. Stadig flere kunder stiller krav om at leverandører skal ha lærlinger ansatt, og reagerer positivt på å møte disse. • • • Lærlinger er ivrige, fleksible og lojale medarbeidere som er dedikerte til jobben. Lærlinger har høy arbeidsmoral. Lærlinger bidrar til lavere turn-over og et bedre arbeidsmiljø. 4 Læring i bedrift - hva innebærer det? Hensikten med læretiden er å gi lærlingen praktisk trening og utvikling i faget. Målet er å utvikle fagkunnskaper, ferdigheter og holdninger til et nivå som kreves og etterspørres av bedriftene, og som gjenspeiles i læreplanen. Opplæringssenteret har et ansvar som faglig leder. Det innebærer en overordnet oppfølging av lærlingen og lærebedriften for å sikre god faglig progresjon og godt læringsmiljø. finner du på opplaringssenteret.no>nyttige lenker. Systemet for lønn er beskrevet bakerst i dette heftet. Bedriften har også et ansvar for å gi gode rammer for lærlingen gjennom bl.a. å: ha gode rutiner for mottak og integrering av lærlingen i bedriften oppnevne en instruktør for lærlingen i bedriften fremstå som et godt forbilde og være tydelig på hvilke krav som stilles til lærlingen gjøre nødvendige grep hvis lærlingen ikke fungerer godt i læreforholdet involvere lærlingen på lik linje med andre ansatte i bedriften, både faglig og sosialt vise engasjement og interesse for lærlingens arbeid og utvikling • • • • • • Det omfatter også støtte og bistand til instruktører, samt tilbud om kurs og andre kvalifiserende aktiviteter for lærlingene. Dette samspillet er viktig for å få til en god læretid med nødvendig progresjon, både faglig og på andre måter. Bedriften har ansvar for å gi lærlingen meningsfylte og kvalifiserende arbeidsoppgaver i henhold til læreplanen, samt veilede og følge opp lærlingen i det daglige arbeidet. Lærebedriften har arbeidsgiveransvar for lærlingen. Arbeidsavtale inngås mellom lærling og lærebedrift. Avtalen er midlertidig og har varighet kun innenfor tidsrammen til lærekontrakten. Lønnstabell for lærlinger 5 Instruktørens rolle og oppgaver Instruktøren er den som følger opp og hjelper lærlingen i det daglige arbeidet i bedriften og er samtidig en viktig rollemodell. Instruktøren har ansvaret for at lærlingen får relevante arbeidsoppgaver, og for at det føres faglige samtaler underveis og i etterkant av arbeidet. Krav til instruktøren Instruktøren skal gi lærlingen mulighet til å arbeide selvstendig, men samtidig ha nødvendig oppsyn og gi veiledning når det trengs. Det er ingen formelle krav til den som skal være instruktør, men vedkommende må ha god fagkompetanse og praktisk erfaring. Det er også viktig at instruktøren er godt kjent med læreplanen og setter seg inn i kompetansemålene. Det er viktig at instruktøren gir lærlingen gode og konstruktive tilbakemeldinger på utført arbeid, viser hvordan en bør oppføre seg ovenfor kolleger og behandle kunder. Ellers må lærlingen settes inn i generelle regler og rutiner i bedriften i forhold arbeidstid, arbeidsdisiplin, renhold, orden, og andre praktiske forhold som er viktige for at arbeidsplassen skal fungere. En instruktør skal kunne motivere lærlingen til å lære faget, og skape tillit. I tillegg må instruktøren være flink til å forklare, vise og veilede, samt gi ris og ros. Viktige egenskaper er derfor pedagogiske evner og nødvendig tålmodighet. Samtidig må instruktøren være et godt forbilde og kunne korrigere adferd eller avvik ved behov. Instruktørens oppgaver er å: • • • • • • • • oversette kompetansemålene til arbeidsoppgaver for lærlingen påse at det er progresjon i opplæringen demonstrere arbeidsoppgaver, teknikker og utstyr og forklare hva som gjøres observere og vurdere lærlingen stille gode spørsmål til lærlingen slik at han/hun blir bevisst på egen læring ha fokus på kvalitetssikring og HMS gi konstruktiv tilbakemelding på utført arbeid vise lærlingen hvordan han/hun skal benytte bedriftens rutiner og systemer for å rapportere timer og utførte arbeidsoppgaver gjennomføre halvårsvurderinger sammen med lærling og Opplæringssenteret Videre må instruktøren være en god rollemodell når det gjelder å forberede lærlingen på de krav og forventninger som stilles i arbeidslivet med hensyn til arbeidsmoral og forretningsmessig forståelse. Å begynne som lærling innebærer ofte store endringer i livet. Et første møte med arbeidslivet, nye omgivelser m.m. skaper for mange et behov for støtte også på andre områder. Siden instruktøren blir lærlingens viktigste voksenkontakt bør denne også ha gode sosiale ferdigheter. • 6 Opplæringssenterets rolle og ansvar Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon er godkjent opplæringskontor og lærebedrift for lærlinger i mediegrafiker- og profileringsdesignfaget i Oslo, Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Østfold og Telemark. Vi er organisert som en forening og medlemsbedriftene tilhører ulike deler av mediebransjen, herunder grafiske produksjonsbedrifter, aviser, forlag, uke- og fagpresse, reklame-, design- og kommunikasjonsbyråer, film- og TVselskaper samt reklame- og markedsavdelinger i større bedrifter og organisasjoner. I tillegg til etablering og oppfølging av lærekontrakter omfatter Opplæringssenterets virksomhet en rekke andre oppgaver som bl.a.: • • • • • • • • Informasjons- og rekrutteringsvirksomhet på skoler, høyskoler og andre relevante arenaer for å rekruttere søkere til læreplasser. Løpende dialog med våre medlemsbedrifter vedrørende behov for lærlinger. Rekruttering av nye lærebedrifter. Vurdering av søkere, samt formidling av disse til bedrifter i tråd med bedriftenes ønsker. Gjennomføring av kompetansehevende konkurranser som Yrkes-NM og skolekonkurranser. Administrere vår deltakelse ved internasjonale konkurranser som EuroSkills og WorldSkills. Delta i prosesser for å utvikle fag og lærlingordning gjennom utredninger, seminarer, arbeidsgrupper m.m.. Gjennomføre perfeksjoneringskurs for lærlinger. Opplæringssenteret seg av alt administrativt arbeid med å tilrettelegge og sørge for godkjenning av bedriften, opprette og sende inn kontrakt, oppmelding til svenneprøven, referater fra møter m.m. Opplæringssenteret har det lovpålagte faglige ansvaret for lærlingen. Det innebærer bl.a. etablering av lærlingkontrakt, oppfølging gjennom læretiden, faglig kvalifisering samt oppmelding til svenneprøve. Oppfølging skjer gjennom halvårlige samtaler (halvårsvurderinger) og i form av løpende kontakt etter behov. Dessuten har Opplæringssenteret kontakt med lærlinger i forbindelse med kursing og andre faglige tilbud. Opplæringssenterets virksomhet er finansiert gjennom fylkeskommunale tilskudd knyttet til inngåtte lærekontrakter, samt tilskudd fra bl.a. Grafisk utdanningsfond i forbindelse med gjennomføring av bransjeprosjekter. 7 Kurstilbudet fra Opplæringssenteret Kursene hos Opplæringssenteret er spesielt tilrettelagt for lærlinger og bygger videre på de kunnskapene som de har fra skole og arbeid. Vår målsetting er at lærlingene skal få en dypere faglig forståelse etter gjennomført kurs, uansett forkunnskaper. Kurssyklus I praksis gir kursene lærlingen et kunnskaps- og kompetanseløft som gjør dem bedre rustet både i forhold til arbeidet i bedriften og til gjennomføring av svenneprøven. Kursene er lagt opp som en syklus, hvor kursene bygger på hverandre som byggeklosser. Fordi vi tilbyr samme kurs for alle lærlinger kan f.eks. Illustrator bygge på temaer som er innlært på kurs i Photoshop eller InDesign. Vi legger vekt på at kursene også skal gi bedriften nytteverdi i form av økt kompetanse. Når lærlingen kommer tilbake fra kurs full av entusiasme og ny kunnskap, kan bedriften ha stor nytte av å be lærlingen om å formidle til kolleger og medarbeidere hva han eller hun har lært. Når man gjenforteller og viser til andre, sitter kunnskapen dessuten enda bedre. I tillegg er det givende for lærlingen å få rollen som faglig ressurs. Det styrker selvtilliten, og er god repetisjon for lærlingen. Kurssyklusen går over ett år. Det gir alle lærlinger som har en læretid på to år mulighet til å ta noen kurs første år og fordele noen til andre året, dersom det passer lærling og bedrift best. Vi har beskrevet dette i kursprogrammet som fase 1 og 2, hvor vi anbefaler fase 1-kursene første året, og fase 2-kursene året etter. Kursenes innhold er tilpasset kompetansemålene i læreplanen. Valg av kurs Kurstilbudet vårt er hele tiden gjenstand for justeringer og endringer basert på medlemsbedriftenes behov. Det er viktig at lærebedriftene har et bevisst forhold til hvilken type kompetanse de må besitte og utvikle for å tilfredsstille sine kunders behov. Et aktivt samspill mellom Opplæringssenteret og lærebedriftene er derfor en forutsetning for at kurstilbudet til en hver tid er relevant og behovstilpasset. Alle kurs er frivillige og påmelding skjer etter faglig behov hos den enkelte lærlingen og bedriften. Perfeksjoneringskursene skal til sammen gi en helhetlig oversikt over hele fagområdet. Opplæringssenterets kurstilbud skal dessuten kvalitetssikre at lærlingen innfrir faglige krav i det daglige arbeidet og ved gjennomføring av svenneprøven. 8 Arbeidsmetoder Kurskompendier Vi legger vekt på å formidle praktiske og effektive arbeidsmetoder, innlæring av faglige uttrykk, regler, effektivisering og kvalitetssikring av arbeidsprosessen. Vi arbeider hele tiden med konkrete oppgaver, slik at gjennomgått teoristoff umiddelbart blir testet ut og forstått i praksis. Vi har en innholdsliste for hvert kurs, men det er alltid rom for å ta opp egne problemstillinger fra egen arbeidssituasjon. Vi oppfordrer til dette! Det man lærer når man har konkret behov, blir sjelden glemt. Til de fleste kurs får lærlingen kurskompendier og arbeidsfiler. Disse er til bruk som støtte og referanse til arbeidet i lærebedriften. Arbeidsfilene kan lærlingen arbeide videre med i ledige stunder og de ferdige oppgavene kan legges i lærlingens portfolie. Spesielle kurs Lærlinger i filmbedrifter kan ha behov for spesielle kurs som normalt ikke inngår i vårt faste program. Ved slike behov kan vi enten sette opp spesialkurs eller gi lærebedriftene tilskudd til eksterne kurs. Ta kontakt med veileder i Opplæringssenteret dersom dette er aktuelt. Selv om de fleste kursene er teknisk orienterte og man konsentrerer seg om «hvordan får jeg det til», legges oppgavene mest mulig til rette for at lærlingen skal tenke ut løsninger selv og å ha spillerom for å tenke eget design. Alle ukekurs har en større oppgave med eget, «fritt» design, hvor man samtidig trener på de tekniske ferdighetene. Kurskalenderen Vi har laget en kurskalender og en kursoversikt som både instruktør og lærling har tilgang til - både på papir og på vår hjemmeside. Vi sender påminnelse om kurs til lærlingen en uke før kursstart. Lærlingen har selv ansvar for å informere instruktør om deltakelse på kurs. Påmelding og avmelding kan gjøres direkte via OLK-web av lærlingen selv, eller ved å sende en mail til oss. Det er sjelden fler enn 11 deltakere per kurs, og hver enkelt lærling får derfor individuell oppfølging etter behov. Det er også et mål fra vår side at alle skal ha store nok utfordringer. Dersom lærlingen har gode kunnskaper om deler av kursinnholdet, tilrettelegger vi for oppgaver som gir dem større utfordringer eller mer krevende arbeidsoppgaver. De står selvfølgelig også fritt til å ta med egne oppgaver fra lærebedriften. Fravær på kurs Deltakelse på kurs regnes som arbeidstid selv om lærlingen ikke er fysisk til stede i bedriften. Det vil si at fravær på kurs blir meldt tilbake til arbeidsgiver. Blir lærlingen syk, skal lærlingen melde ifra både til Opplæringssenteret og til bedriften. Egenmelding/ sykemelding leveres bedriften. 9 Vurdering og oppfølging Formålet med vurderingen er å sikre en nasjonal standard i opplæringen gjennom å vurdere resultatet av opplæringen opp mot kompetansemålene som er formulert i læreplanen. Hva skal vurderes? Det er lærlingens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i læreplanens mål. Vurderingen skal vise i hvilken grad han/hun har nådd kompetansemålene. Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom svenneprøven. Grunnlaget for å kunne meldes opp til svenneprøve er gitt i forskrift og eget skriv fra Kunnskapsdepartementet som utarbeider retningslinjer for gjennomføring av svenneprøve. Vurderingen vil ha ulike formål som bl.a.: å informere lærlingen, foresatte, veileder og opplæringssted om hvor langt lærlingen er kommet i faglig utvikling å veilede, motivere og utvikle lærlingen å motivere instruktøren til kontinuerlig å justere sin veiledning • • • Verktøy For å legge forholdene til rette for en best mulig opplæring skal lærlingen føre arbeidsrapport eller «logg» over gjennomførte oppdrag og kurs, og det skal skrives vurderingsprotokoll fra den halvårlige vurderingssamtalen. Hvordan skal den formelle vurderingen skje? Ellers anbefaler vi at instruktøren i bedrift holder seg ajour med læreforholdet via OLK-web som er en nettbasert oppfølgingsplattform for lærling, bedrift og Opplæringssenteret. Det er et verktøy som binder lærlingen, opplæringsbedriften og Opplæringssenteret sammen på en oversiktlig og praktisk måte. OLK-web gir lærlingen muligheten til å følge med på sitt eget opplæringsløp på en strukturert og oversiktlig måte. Her kan både Opplæringssenteret, lærlingen og bedriften logge seg inn og få oversikt over bl.a. læretid og kurstilbud, endre kurs m.m. I tillegg til den jevne kontakten, foretas to typer av vurdering: Vurdering underveis – halvårlige samtaler. Avsluttende vurdering – svenneprøve. • • Vurdering underveis gjøres av lærlingen, bedriften og Opplæringssenteret. Den skal som hovedregel gjennomføres minst en gang hvert halvår og ellers etter behov. Vurderingen skal ta utgangspunkt i lærlingens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Ved halvårsvurdering skal både Opplæringssenteret, instruktøren og lærlingen delta med å: beskrive hvilke arbeidsoppgaver lærlingen har utført beskrive hva lærlingen er god på beskrive hva lærlingen bør jobbe mer med beskrive hvordan lærlingen fungerer i team og bedrift planlegge den videre læretiden Les mer om hvordan man registrerer seg og logger seg på OLK-web i Lærlingpermen. Du finner OLK-web via opplaringssenteret.no > min side. • • • • • 10 Lønnsberegning for lærlinger i grafisk, web og film • Lønn for lærlinger blir fastsatt i tarifforhandlinger mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Dersom ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere ikke fremgår av bedriftens lønnssystem må det fastsettes. Satsene kan ikke være lavere enn gjeldende minstelønssatser. Lærlinger som arbeider skift eller vaktordning skal ha samme skift og vakttillegg som som øvrige medarbeidere i bedriften. Avtalt overtid skal normalt taes ut som overtidslønn, men det kan også avtales avspasering. Lønnsats 1: Hovedløpet - Lærlinger fra vgs MK • • 1. halvår: 35% av nybegynner fagarbeiderelønn 2. halvår: 40% av nybegynner fagarebeiderlønn 3. halvår: 50% av nybegynner fagarebeiderlønn 4. halvår: 75% av nybegynner fagarebeiderlønn Lønnsats 2: Lærlinger med relevant høgskoleutdanning Ved avtale om overtidslønn skal lærlinger lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften, dog ikke under overenskomstens minstelønnssats for faglærte. Til disse satser legges overtidstillegget som er 50 % de to første timene og deretter 100 %. 1. halvår: 50% av nybegynner fagarbeiderlønn 2. halvår: 60% av nybegynner fagarbeiderlønn 3. halvår: 75% av nybegynner fagarbeiderlønn 4. halvår: 75% av nybegynner fagarbeiderlønn • • Lærlingenes lønn utgjør en prosentandel av ordinær lønn for nyutdannede fagarbeidere i bedriften. I bedrifter med tariffavtale bestemmes «nybegynner fagarbeiderlønn» av ledelsen etter drøftinger med tillitsvalgte. Årets satser og endringer legges ut på vår hjemmeside www.opplaringssenteret.no > nyttige lenker. 11 Kontakt oss gjerne! Willy Jordet Daglig leder [email protected] tlf. 930 45 593 Rolf Wesenberg Faglig leder [email protected] tlf. 905 99 784 Anne Cappelen Grandt Faglig leder [email protected] tlf. 907 61 403 www.opplaringssenteret.no Stanseveien 9, Nyland, 0975 Oslo facebook.com/Opplaringssenteretforvisuellkommunikasjon
© Copyright 2024