1. No category

JURIST
w
w
NR
w
4
.
–
j
2012
u
r
i
46.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n ta k t
Keith Findley og Wisconsin Innocence Project
Får feildømte
frikjent
Tingrett består på Tynset // Jobb som jurist under verneplikt
Vitnene fra Regjeringskvartalet // Rus i arbeidslivet
o
Rettsdata Total
I vår løsning Rettsdata Total, gir vi deg samlet
tilgang til Norsk Lovkommentar, Spesialfag,
erfaringsarkivet Praktisk Juss og en omfattende
samling kommentarutgaver og juridisk litteratur
– alt til en gunstig pris.
Med Rettsdata Total er du til enhver tid oppdatert
og 100% trygg på å ha full kildetilgang, på en rask
og brukervennlig måte. Du sparer tid og
kvalitetssikrer ditt arbeid.
Prøv gratis nå - www.rettsdata.no
For bestilling/tilbud, ta kontakt med oss på e-post:
[email protected] eller telefon 22 99 04 20.
Inneholder:
NORSK LOVKOMMENTAR
Alle Norges lover med
kommentarer og sentrale
rettskilder.
SPESIALFAG
Utvidet kildetilgang, med
fordypning innenfor bestemte
rettsområder.
Nyhet - Rettsdata Straffeprosess!
PRAKTISK JUSS
Noen av våre samarbeidspartnere og bidragsytere:
Maler, skjemaer, sjekklister mm.,
for kvalitetssikring og
gjennomføring av juridiske oppdrag.
Tillegg:
KOMMENTARSAMLING
En omfattende samling relevante
kommentarutgaver og juridisk
litteratur.
Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: [email protected], telefon: 22990420
Innhold
5
Leder
6
Siden sist
10
Innocence Project
22
Tingretten består på Tynset
24
Rus i arbeidslivet
28
Vitnene fra Regjeringskvartalet
30
Megler ved besøksforbud
32
Vernepliktig befal
35
Studentmøte hos Moods
36
Jurister ønsker balanse
39
Doktorgrader
42
Grunnlovsdebatt
44
Arbeidslivet
47
De historiske dokumentene
48
Fagartikkel
49
Juss-Buss kommenterer
51
Curt. A Lier mener
52
Fag / Meninger / Debatt
– Mats Stensrud
– Normann Rudi
59
Stilling ledig
62
Nytt om navn
10
Innocence Project
22
Jubel på Tynset
30
Besøksforbud
32
Verneplikt
36
Balanse
Vi har besøkt Keith Findley
og hans team i Wisconsin.
Sorenskriver Tom L. Urdahl er glad
for at tingretten består på Tynset.
Kjersti Lilloe-Olsen i Konfliktrådet
megler ved besøksforbud.
Nå kan også jurister bli
vernepliktig akademisk befal.
Ole Petter Stige er en av advokatene
som vil ha både karriere og fritid.
Vi har også søkt frie forskningsmidler fra
Norges Forskningsråd, men fikk avslag,
fordi prosjektet ikke ble ansett som forskning.
Det beror på en stor misforståelse.
Ståle Eskeland, side 21
er
k
Do
to
ad
rgr
–
e
sid
39
Aktuelle bøker
Bjørn Edvard Engstrøm (red.)
Vegtrafikkloven og trafikkreglene,
kommentarutgave, 5. utgave
Boken gir en samlet kommentar
til vegtrafikkloven, trafikkreglene
og skiltforskriften. Den inneholder
dessuten redegjørelser for det øvrige
forskriftsverket på vegtrafikkens
område. Denne 5. utgaven er i sin
helhet revidert og ajourført. Alle
lovendringer og ny rettspraksis
er innarbeidet og kommentert.
Njål Høstmælingen, Elin Saga Kjørholt
og Kirsten Sandberg (red.)
Barnekonvensjonen
Barns rettigheter i Norge, 2. utgave
Boken gir en oppdatert fremstilling
av barns rettigheter i Norge i dag.
Alle menneskerettigheter gjelder
også for barn. FNs barnekonvensjon
ivaretar behovet for spesiell beskyttelse
av barns rettigheter og er inkorporert
i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Denne boken er et godt hjelpemiddel for alle som jobber med barns
rettigheter.
Sideantall: 848 • Pris: 1249,-
Sideantall: 432 • Pris: 449,-
Kåre Lilleholt
Allmenn formuerett
Fleire rettar til same formuesgode
Emnet for boka er rettsreglane
om forholdet mellom fleire rettar
til same formuesgode (ofte omtala
som “dynamisk tingsrett” eller
“tredjepersonsvern”). Framstillinga
gjev oversyn over reglane, set
dei inn i ein vidare samanheng
og viser kva omsyn reglane
byggjer på.
Sideantall: 352 • Pris: 449,-
Inger Hamre og Fredrik Sejersted (red.)
EU- og EØS-relevante tekster
6. utgave
Boken inneholder oppdaterte
EU- og EØS-rettslige tekster.
Utenriksdepartementet utarbeidet
høsten 2011 en norsk oversettelse
av Lisboa-traktaten. I denne utgaven
av boken er den danske teksten
erstattet med den nye norske
oversettelsen.
Sideantall: 221 • Pris: 349,-
Kirsti Strøm Bull
Kystfisket i Finnmark
En rettshistorie
Boken forteller rettshistorien
til kystfisket og sjølaksefisket i
Finnmark. Kystfisket i Finnmark
kaster lys over dagens spørsmål
om retten til fiske i Finnmark.
Boken har et utvalg historiske
tegninger og fotografier som
illustrerer historien om kystfisket.
Sideantall: 168 • Pris: 399,-
Finn Arnesen, Sten Foyn, Olav Kolstad,
Ole-Andreas Rognstad og Fredrik Sejersted
EØS-rett, 3. utgave
EØS-rett gir en innføring i hvordan
Norge gjennom EØS-avtalen har
blitt en del av rettsutviklingen i
EU, hvordan de felles europeiske
reglene er gjennomført i norsk rett
og hvilke utfordringer dette reiser
for norske jurister. Denne tredje
utgaven av EØS-rett er oppdatert
med viktige regelendringer.
Sideantall: 664 • Pris: 699,-
8: www.universitetsforlaget.no @: [email protected] (: 24 14 76 55
Bilder fra Regjeringskvartalet
R
ettssaken etter 22.juli er i gang
i sal 250 i Oslo tinghus og man
sitter igjen med mange bilder på
netthinnen så langt. Noen av dem
er fra en video: Under innlednings­
foredraget viste aktor Svein Holden
bildene fra de ulike overvåknings­
kameraene rundt Regjeringskvar­
talet i minuttene før bomben smalt.
Etter at den store hvite bilen med
den dødbringende lasten helt
uhindret har parkert helt inn til
inngangen i Høyblokka, rusler folk
rundt i området fullstendig uvitende
om det som snart skal skje.
N
oen er en snartur innom jobb i
ferietiden. Noen er på vei
hjem. Folk er på vei til avtaler,
familien, venner. De lever daglig­
livet sitt. Men vi som ser på videoen
vet at det er like før tilfeldigheter
vil avgjøre hvem som skal rammes
av ondskap. Minuttene går og man
tenker ”gå fortere!” når man ser
menneskene på bildene og vet at
tiden telles ned.
O
g så smeller det. Ildkulen er
stor, fragmenter slynges ut i en
enorm fart og mennesker blåses
overende av trykkbølgen. Når røyken
legger seg er det bilder vi har sett
fra krigssoner. Åtte er døde. Blant
annet Kjersti Berg Sand, som var på
jobb den dagen for å ferdigstille en
rapport om økt brukt av konfliktråd.
Jon Vegard Lervåg, som egentlig
hadde ferie, men var innom departe­
mentet for å levere et manus. Eller
Ida Marie Hill, som var på jobb i
sivilavdelingen i Justisdepartementet
og akkurat var på vei ut av Høyblokka.
Mange er skadd – mange av dem
alvorlig.
D
et er heller ikke lett å glemme
de sterke vitnehistoriene i
retten. Harald Føsker overlevde,
men fikk omfattende skader. Han
var innom kontoret i Justisdeparte­
mentet selv om han hadde ferie.
Føsker jobber med internasjonalt
samarbeid i kriminalomsorgsavde­
lingen og var innom for å forberede
et foredrag, da bomben gikk av. Han
har mistet 80 prosent av synsevnen
og har hatt store smerter. Men han
kjemper seg tilbake i jobb. Eller
jusstudenten Eivind Dahl Thoresen,
som akkurat hadde sluttet for
dagen i sommerjobben hos OBOS
da han ble hardt rammet av
bomben. Han kom inn i rettssalen
på krykker og gjorde et impone­
rende inntrykk. Til tross for det han
har vært gjennom, er han på god vei
til å fullføre jusutdannelsen.
S
yv minutter og 48 sekunder. Det
er tiden bombebilen stod parkert
utenfor Høyblokka før den gikk i lufta.
En av dem som satt i vaktsentralen i
kjelleren på Høyblokka, forklarte i
retten hvordan han fanget opp bilen
på overvåkningskameraer. Han
zoomet inn på skiltet for å spore opp
hvem som eide den. De var nemlig
vant til feilparkeringer. ”Vi jaget biler
fra det området hver dag”, sa han.
Over sommeren skal 22. juli kommi­
sjonen levere sin rapport. Da
kommer det antakelig fram enda
flere forhold rundt sikkerhets­
arbeidet i forkant og mye annet –
kommisjonen skal allerede ha fått
tilbakemelding fra 2900 departe­
mentsansatte.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 4. juni 2012.
Redaksjonen avsluttet
2. mai 2012.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
IT-svikt i domstolene
En mislykket oppdatering av datasystemene i
dataprogrammet Lovisa
som norske domstoler
bruker, førte til at
mange dommere i vinter
måtte skrive dommer
hele natten for å få dem
ut i tide eller måtte ty til
penn og papir igjen. Det
kommer frem i en reportasje i domstolmagasinet «Rett på sak». En ny teknisk løsning skulle gi dommere og ansatte raskere
tilgang til dokumenter og internett, men
oppdateringen gikk ikke etter planen og
mange steder ble systemer hengende, forteller ansatte i domstolene. Ikt-direktør i
Domstoladministrasjonen vedgår at
omleggingen på «mange måter var mislykket», til tross for at den kostet ti millioner
kroner, ifølge avisen DN. Aasen advarer
mot nye IT-problemer om ikke domstolene i Norge bruker mer penger på IT, og
sier kostnadene til lagring av økte mengder digitale data allerede har steget fra to
millioner i 2009 til syv millioner i 2011. Økonomisk debatt
om dødsstraff
Ønsker arbeids­
giververk i staten
Det amerikanske nyhetsbyrået KTVU
melder ifølge e24 at det i november vil
avholdes en folkeavstemning om avskaffelse av dødsstraff i California i USA.
Dødsstraff har ikke blitt praktisert i staten siden 2006, men en studie viser at
staten California hvert år bruker over
184 millioner dollar på selve systemet
med dødsstraff. Flere argumenter for at
det er poengløst å idømme og administrere en straff som ikke praktiseres. –
Konklusjonen er at loven er ineffektiv,
når de fleste innsatte kommer til å dø av
naturlige årsaker med den lange ventetiden som er, sier Gil Garcetti, tidligere
distriktsadvokat i Los Angeles til KTVU.
Dersom dødsstraff avskaffes vil de 725
som nå sitter på ”Death Row” få livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse. I
delstatene Maryland, Florida, Georgia,
Kansas, Kentucky og Washington er det
også fremmet forslag om å avskaffe
dødsstraffen, melder e24.
Forhandlingsleder i Akademikerne stat, Rikke
Ringsrød, sier til Aftenposten at de statlige
lønnsforhandlingene i
Norge bør løsrives fra
politisk overstyring.
Ringsrød viser til Sverige, der et uavhengig statlig arbeidsgiververk har ansvaret for lønnsoppgjørene.
Ringsrød kaller årets oppgjør «en farse».
Både hun og forhandlingslederne i LO
Stat, YS Stat og Unio mener staten i år
ikke har gitt noe reelt tilbud og at arbeidsgiver spekulerer i at oppgjøret skal gå til
mekling. YS, LO og Unio forhandler også i
år sammen, mens Akademikerne står på
egne bein med et krav om lokale forhandlinger ute i virksomhetene. Juristprofessor og IT ekspert
Richard Susskind
fra Skottland kommer.
Kommer du?
6
Juristkontakt 4 • 2012
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Høyesterett
stadfester
advokaters
taushetsplikt
Advokatenes taushetsplikt står over konkursloven. Slik kan en dom fra Høyesterett tolkes, etter at retten opphavet lagmannsrettens krav til tidligere advokat
Sigurd Stridsklev om å utlevere sitt klientarkiv til bostyrer av konkursboet etter
hans advokatfirma. Bostyrer gikk rettens
vei for å få klientregnskaper og klientarkiver ut av firmaet, men Stridsklev nektet.
Han ble begjært konkurs etter at han ikke
betalte saksomkostningene da han tapte
en rettssak om beholde advokatbevillingen, som Tilsynsrådet for advokatvirksomhet tok fra ham i 2006. Borgarting
lagmannsrett kom til at advokaten hadde
plikt til å utlevere regnskap og arkiv, og at
taushetsplikt ikke stod i veien for
dette. Stridsklev sa til Dagens Næringsliv
at han hadde destruert eget klientarkiv,
mens bostyrer på sin side uttalte at ”taushetsplikten er til for å beskytte klientene,
ikke for å beskytte advokaten”. Stridsklev
anket avgjørelsen til Høyesterett - som
opphevet lagmannsrettens kjennelse. ”Min konklusjon blir etter dette at
loven ikke pålegger en advokat som er
under konkursbehandling, plikt til å gi
regnskapsmateriale til bostyrer der dette
inneholder taushetsbelagte opplysninger
om klientforhold”, skriver høyesterettsdommer Tønder i dommen. Slutt på trykte
forarbeider
Justisdepartementet har besluttet å legge
ned produksjonen av de samlede trykte
lovforarbeidene, og 2011-utgaven blir den
siste, melder SIMnews, nyhetsbrevet til
advokatbyrået Simonsen. Heretter vil den
årlige samlingen av proposisjoner og
NOUer være tilgjengelig elektronisk gjennom lovdata. Geir Haarde skyldig
på ett punkt, slipper
straff
Islands eksstatsminister Geir Haarde brøt
grunnloven i forbindelse med håndteringen av finanskrisen i 2008, men slipper
likevel straff. Tiltalen var på fire punkter
som gjaldt tjenesteforsømmelse og Haardes ansvar for det økonomiske uføret
Island havnet i da landets banksystem kollapset høsten 2008. Haarde ble imidlertid
kun funnet skyldig på ett punkt. Han brøt
grunnlovens paragraf 17, fordi han ikke
holdt regjeringsmøter om situasjonen da
tilstanden i den islandske økonomien ble
kritisk, melder NTB. – Det er tydelig at et
flertall av dommerne har følt seg presset
til å komme opp med en domfellelse på
ett punkt, uansett hvor lite, for ikke å
stille parlamentarikerne som satte dette i
gang, i et dårlig lys, sa Haarde. Han risikerte opptil to års fengsel, men det ble
klart at den tidligere statsministeren ikke
får fengselsstraff. – Geir Haarde kommer
ikke til å bli straffet, sa domstolens leder.
Charles Taylor dømt Etter fem år med rettssak i en spesialdomstol i nærheten av Haag, er Liberias
tidligere president dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og ulovlig diamanthandel. Taylor er den første statsleder som er dømt i en internasjonal
domstol siden andre verdenskrig. Taylor stod tiltalt for å hjelpe Sierra
Leones Revolusjonære front RUF med å
føre en terrorkampanje under borgerkrigen i nabolandet, da 120.000 mennesker mistet livet mellom 1991 og
2001. Tiltalen bestod av 11 punkter
med mer enn 500 underpunkter. 115
vitner ble ført i saken. Taylor gikk av
som landets leder etter å ha forhandlet
fram en eksiltilværelse for seg selv i
Nigeria, men han ble utlevert til den
internasjonale domstolen i 2006. Bevisføringen og hovedforhandlingen
ble avsluttet for et år siden. Soningen
skal skje i Storbritannia.
Ny direktør i JUS
Juristenes Utdanningssenter (JUS)
har fått ny direktør. Christine
Holtan Bøgh kommer fra en stilling
i PR-byrået Gambit Hill, og har
tidligere vært kommunikasjonssjef i
Ruter. Avtroppende JUS-direktør
Kjell Øiestad fortsetter i en annen
stilling i utdanningssenteret. Magnus Lagabøte funnet?
det til Landsloven, den første i Norden
Norges «lovfar» Magnus Lagabøtes sarog vedtatt på tingene 1274–76. Lagabøte
kofag er muligens funnet i Bergen domdøde i 1280, men det er ikke kjent hvor
kirke. Det melder NRK Hordaland.
han er stedt til hvile. Kunnskap som gikk
Magnus Lagabøte ble konge i Norge i
tapt med svartedauen kan være en av
1261, og fikk tilnavnet for de store lovargrunnene til at Lagabøtes grav har vært
beidene som ble utført i hans regjeringset mysterium i 700 år. tid.
Landskapslovene
ble
sammenarbei180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”Akademikerstreiken i staten omfattet nær
400 stillinger og varte i halvannen uke. Streiken
ble avblåst etter at Regjeringen besluttet å
fremme forslag om avgjørelse av lønnstvisten ved
tvungen lønnsnemnd.”
(EL – Embetsmennenes Landsforbund – har
aldri tidligere gjennomført en slik aksjon)
Juristkontakt for 30 år siden
”Mediareportasjen begynner nu ofte lenge før
saken kommer opp for retten. En sensasjonell
arrestasjon får store oppslag. Avisene spekulerer
og kommenterer, og de saklige referater blir
mangelvare.”
(H.r. advokat Johan Hjort om medieutviklingen
og advokaters forhold til media)
Juristkontakt for 20 år siden
”Det høres kanskje litt rart ut, men jeg har aldri
vært i tvil om de fellende dommer jeg har avsagt.
Derimot har jeg i noen tilfeller vært i tvil om
frifinnende dom har vært korrekt (…) Jeg har
behandlet flere begjæringer om gjenopptakelse,
men aldri funnet at vilkårene for ny behandling
har vært tilstede.”
(Førstelagmann Karl Solberg)
Juristkontakt for 10 år siden
”At initiativet til å forandre på juryordningen
kommer fra juristene selv, viser at det fortsatt
er juristene selv som er den største faren for
rettssikkerheten.”
(Advokat Frode Sulland i jurydebatt)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅK .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 4 • 2012
7
Frustrasjon i Justisdepartementet etter 22. juli
Snart ett år etter at Justisdepartementet ble rammet av
bombeangrepet 22. juli er
sykefraværet doblet. – Jeg
har aldri opplevd lignende,
sier hovedtillitsvalgt for
Juristforbundet i departementet, Sylvia Peters.
Sykefraværet i Justisdepartementet
har doblet seg siden i fjor. I første
kvartal var sykefraværet 7 prosent.
Det er dobbelt så høyt som i samme
periode i fjor.
– Jeg har aldri opplevd lignende,
sier hovedtillitsvalg for juristene, Sylvia Peters, til Aftenposten. Hun
betegnet sykefraværet på syv prosent
som "svært høyt."
Peters mener de ansatte i departementet fortsatt i stor grad er preget av
22. juli.
– Vi har fortsatt ikke kommet på
plass. Justisdepartementet var hardest
rammet hva gjelder antall døde og
skadede kolleger. I tillegg har det vært
et høyt trykk etter 22. juli, særlig
fordi vi har ansvaret for både politi og
beredskap, sier hun;
– Vi jobber fortsatt under provisoriske forhold. Vi har for eksempel
fortsatt ikke alle dokumentene og
sakene rundt oss. Det er økt pågang
fra ulikt hold og mange oppgaver i kø.
I tillegg er vi gjenstand for omorganisering, noe som i seg selv skaper uro.
Ifølge Aftenposten skal minst ti
ansatte ha sluttet i Justisdepartementet siden 22. juli, men departementet
har ikke oppgitt offisielle tall.
I april gikk departementsråd Morten
Ruud på dagen etter å ha vært departementsråd siden 1997. Han fortsetter i departementet i en spesialrådgiverstilling i Lovavdelingen.
– Jeg har levert en søknad om
avskjed. Tidspunktet er tilfeldig og
det ligger ingen dramatikk i min
avgang. Jeg ser nå frem til å starte i
jobben som spesialrådgiver i Lovavdelingen. Der skal jeg ha arbeidsoppgaver knyttet til menneskerettigheter
og prosjektet Styrkebrønnen, og jeg
gleder med til å jobbe med fag igjen.
Utover det har jeg ingen ytterligere
kommentarer, sier Ruud til Aften­
posten.
Inntil videre fungerer Tor Saglie i
stillingen. Saglie var direktør for NAV
fra 2006 til 2011 og har vært tilknyttet ulike prosjekter i Justisdepartementet.
Samtidig med endringer i kjølevann av 22. juli, har justis-og beredskapsminister Grete Faremo varslet
en omorganisering av Justisdepartementet.
– Informasjonen til de ansatte er helt
elendig. Helt siden Faremo kom, har
vi ikke fått vite noe som helst. Det
treffes såkalte politiske beslutninger,
og hovedavtalens prinsipper om å
involvere de ansatte, blir derved satt
ut av kraft, sier Peters til Aftenposten.
Høyres medlem av Stortingets justiskomité, Andre Oktay Dahl har bedt
statsminister Jens Stoltenberg om å
"engasjere seg mer aktivt" i forholdene i Justisdepartementet og påpeker at man ikke har "råd til et justisdepartement som går for halv maskin".
Jurister vil slutte i Skatteetaten
Fire av ti jurister i Skatte­
etaten vurdere å slutte
i jobben.
I en undersøkelse Skatteetatens
juristforening har gjennomført om
foreningmedlemmenes fremtidsplaner svarer 40% at planen er å slutte i
jobben. Tre av ti tror ikke de jobber i
etaten om ett år og bare 15% av skatteetatsjuristene tror de er i etaten om
8
Juristkontakt 4 • 2012
fem år. Lav lønn er oppgitt som den
viktigste årsaken.
– Utfordringene knyttet til rekrutteringen i Skatteetaten er alarmerende, både med hensyn til statens
skatteinntekter og med hensyn til forsvarlig saksbehandling og rettssikkerhet, sier forhandlingsleder Rikke
Ringsrød i Akademikerne Stat til
Aftenposten.
HR-direktør i etaten, Lise Sannerud, toner ned dramatikken i tallene
og sier til Aftenposten at etaten konkurrerer på andre forhold enn lønn.
– Vi har mange søkere til ledige
stillinger. Mange jurister kommer tilbake til Skatteetaten etter å ha vært
en stund i privat sektor, sier Sannerud
og drar også frem pensjonsordninger,
regulert arbeidstid, sommertid og
arbeidsoppgavene som argumenter
for hvorfor mange vil tilbake.
Ifjor sluttet 86 jurister i Skatte­
etaten.
Frikjent i retten.
Men ikke på nettet...
Din klient
Vi hjelper klienten din å fjerne
uønsket informasjon på internett.
Vi lever i et samfunn der den digitale hverdagen blir
stadig mer omfattende for oss alle, og tiden vi bruker
på nettet og mengden av omtaler, spor og informasjon
som berører oss bare øker.
Ta kontroll over utdatert eller feilaktig informasjon.
For å avdekke hva som kreves for å fjerne eller
endre en klients digitale registreringer og omtaler
på nettet, bør det utføres en kartlegging.
EraseMe gjør gjerne dette for deg! Deretter bestemmer du, i samråd med klienten, omfanget av arbeidet
som skal utføres.
Hva med retten til å bli glemt?
EraseMe tilbyr slettetjenester til både privatpersoner
og bedrifter. Vi bistår kunder med å rydde opp i
tilgjengelig – men uønsket – informasjon på nettet.
Det som er publisert kan være i strid med gjeldende
lover og forskrifter, og kan omfatte bl.a. spredning av
personopplysninger og bilder, krenkelser eller
injurier, samt identitetstyveri.
En partneravtale som lønner seg.
Vi setter gjerne opp en avtale som ivaretar dine
klienters interesser. Ta kontakt – vi hjelper deg med
å rydde opp på nettet.
EraseMe International AS, Ryenstubben 6 A, 0679 OSLO | Telefon: 922 92 400 | [email protected]
www.eraseme.no
Wisconsin Innocence Project i USA
Frikjent
takket være
Innocence
Project
Amerikanske Jarrett Adams ble feilaktig dømt og satt
åtte år i fengsel. Takket være Innocence Project ved
University of Wisconsin ble han til slutt frifunnet.
Juristkontakt har besøkt studentene og lærekreftene
som sporer opp feilaktige domfellelser som en del av
jusstudiet - og feildømte som har fått hjelp.
Av Henrik Pryser Libell og Ole-Martin Gangnes
Foto: Thomas Haugersveen
10
Juristkontakt 4 • 2012
Juristkontakt 4 • 2012
11
Wisconsin Innocence Project
(Madison, Wisconsin)
– Jeg søkte kun jusskoler som har clinical-programmer. Jeg har lært mer
på disse ni månedene enn på mange
år. Jeg har vært i retten, skrever
begjæringer, intervjuet vitner og klienter og gjort mye annet. Jeg tilbringer nok mer tid her enn jeg burde,
smiler jusstudent Kelsey Jarecki
Morin.
Hun er en av mange studenter
som arbeider på Wisconsin Innocence
Project ved University of Wisconsin.
Programmet er svært populært blant
studentene og entusiasmen stor.
”Clinical Programs”, eller ”Law
Clinics”, er noe som er vanlig ved
amerikanske jusfakulteter. Det eksisterer slike programmer innen en
rekke jusfelt. I Wisconsin er Innocence Project bare ett av flere programmer som er samlet i en felles del
av Wisconsin Law School, kalt
Remington Center. Studenter får her
praktisk erfaring gjennom reelle
arbeidsoppgaver, under overvåking av
lærekreftene.
Men Innocence Project er det programmet som får mest oppmerksomhet. Strafferettsystemet gjør feil og
uskyldige har blitt dømt. Takket være
arbeidet som legges ned her har
mange uskyldig dømte blitt satt fri.
Det var advokatene Barry Scheck
og Peter Neufeld som startet det første Innocence Project i New York i
1991. De jobbet da kun med saker
der man kunne teste DNA spor. Etter
hvert ble det startet opp liknende
prosjekter også andre steder. Jusprofessorene Keith Findley og John Pray
etablerte prosjektet ved University of
Wisconsin i 1998, som det femte. Jusstudenter jobber med å etterforske og
undersøke om straffedømte egentlig
er uskyldige basert på nye bevis. Findley og Pray er blant lærekreftene som
underviser og rettleder studentene
som arbeider ved prosjektet. Studentene får både erfaring og studiepoeng
underveis.
– Clinical-programmer dreier seg
om ”learning by doing” og ”law in
12
Juristkontakt 4 • 2012
action”. Tidligere var jusstudiet veldig
akademisk lagt opp. Det er ikke slik i
den virkelige verden. Kravene er
annerledes der. I USA har vi jobbet på
denne måten i 40 år. Det er en bevegelse der praksis er en viktig del av
undervisningen. Dette er en veldig
bevisst måte å undervise på. Studentene må reflektere over det som gjøres. Remington Center har arbeidet
på denne måten siden 1970-tallet, så
vi bygget videre på det da vi etablerte
Innocence Project, sier professor
Keith Findley, leder for Innocence
Project ved universitetet.
Men det kan være en dyr måte å
undervise på. I Remington Center får
man inn donasjoner fra flere kilder.
Når det gjelder Wisconsin Innocence
Project, betaler blant annet fengselsmyndighetene i Wisconsin noe,
mens annet kommer fra offentlige kilder på nasjonalt nivå.
Ulike modeller
Det er i USA flere forskjellige Innocence
Project – mange av dem tilknyttet amerikanske universiteter. Det er slike prosjekter i femti stater i USA, samt i
Canada, Australia og Storbritannia.
Alle de forskjellige prosjektene
har ulike modeller. Det kan være
samarbeid mellom private aktører og
juridiske fakulteter der man arbeider
på et eget senter eller opplegg utenfor
fakulteter der advokater arbeider gratis. Noen prosjekter er offentlig
drevne mens andre er helt selvstendige. Finansieringen skjer også på
flere ulike måter – penger kommer
fra universiteter, private donasjoner,
fra staten, fra fengsler osv.
Studentene fungerer som fullmektiger, arbeider med innhenting av
bevis og skriver domstolbegjæringer.
Når saker kommer inn, er det også et
arbeid å velge hvilke man vil jobbe
videre med. I Wisconsin opererer
man med flere kriterier for hva som
skal til for at de tar saken.
– For det første må personen selv
hevde sin uskyld. Deretter sjekker vi
om personen har tilgang til annen
Keith Findley er leder av
Wisconsin Innocence Project
juridisk bistand og hjelp. Noen av
sakene sender vi videre til advokatkontorer. Deretter ser vi på mulighetene for å finne nye bevis og momenter i saken. Hvis vi finner at vi kan
sette i gang, finner vi fram til alle
dokumenter i saken, snakker med vitner og forsøker først å finne biologiske spor fra saken, sier Findley.
– Sakene kommer inn fordi mange
får kjennskap til oss gjennom snakk
om oss i fengslene. Innsatte skriver
inn til oss. Vi har også drevet oppsøkende. I fjor sendte vi ut seks tusen
Vi har også drevet
oppsøkende. I fjor sendte
vi ut seks tusen brev
til innsatte
brev til innsatte med saker der DNAbevis finnes og 3500 svarte.
Det er den faste staben og studentene selv som plukker ut saker. Når
det gjelder DNA-saker har det vært
14 frifinnelser de siste 12 årene.
Det arbeider fem faste medarbeidere ved prosjektet, resten er studenter. Studentene setter seg inn i sakene,
intervjuer klienten, leser politi- og
laboratorierapporter. Studentene er
med ett år. De får studiepoeng og noe
penger, skjønt ikke mye. I begynnelsen er de med på full tid, mens de
etter hvert trapper gradvis ned. I
løpet av denne tiden er læringskurven
bratt. De skriver begjæringer til retten
og har rettigheter som en forsvarer.
Lang tid
Professor John Pray var med å etablere
prosjektet sammen med Keith Findley
og har vært med siden starten.
– Noen av sakene tar lang tid – en
sak går helt tilbake til 1998, forteller
han.
Prosjektet jobber ikke bare med
DNA-saker. Man har hatt gjennom-
brudd i saker med andre beviser også.
Lydbånd som har vist seg at var fikset
eller fotoer som ikke stemte. Teknologiutviklingen, som studentene må
holde seg orientert om, fører til at
man kan finne nye resultater og
påvise feil.
– I en annen sak hevdet politiet at
den dømte hadde kastet en pistol ut
av en bil. De fant denne pistolen en
time etter den aktuelle episoden. Vi
gjorde egne undersøkelser og fant ut
at det ikke var mulig å kaste en pistol
så langt som funnstedet innebar. Vi
Juristkontakt 4 • 2012
13
Wisconsin Innocence Project
John Pray har vært med helt siden starten.
klarte å dokumentere at pistolen ble
funnet et annet sted en der politiet sa.
Vi er stadig på utkikk etter nye vinkler, sier Pray.
– Også når det gjelder bitemerker
har vi funnet bruk av ”junk science”.
Det samme i øyevitneobservasjoner.
Vi finner også falske tilståelser. Poli-
tiet i Wisconsin har endret holdning
og praksis over årene Innocence Project har drevet, og vi liker å tro vi har
en del av æren for det.
– Ofte har det mye å si hvilke
jurister som er involvert. Det er en
menneskelig faktor her også.
Han innser at arbeidsmengden og
krav til resultater kan presse politi og
påtalemyndighet.
– Det kan være et dilemma at studentene lærer tidsbruk og grundighet
i hver sak som kanskje ikke er praksis
når de kommer i jobb. Men det handler om å lære dem å legge vekt på
detaljene. Det er ikke alltid alle disse
undersøkelsene tar lang tid, det handler bare om å stille retten de riktige
og kritiske spørsmålene, sier John
Pray.
Universitetet i Oslo og Advokatfirmaet Haavind inviterer til
Evalueringsseminar om tvisteloven
Vi har gleden av å invitere til et evalueringseminar
om tvisteloven tirsdag 22. mai.
PROGRAM
• Justisdepartementet om status i evalueringsarbeidet ved Bente Kraugerud.
• Domstolsperspektivet med innlegg fra Steingrim Bull fra Borgarting lagmannsrett
og Torkjel Nesheim fra Oslo tingrett.
• Advokatperspektivet med innlegg fra Kine Steinsvik fra Regjeringsadvokaten og
Rasmus Asbjørnsen fra Advokatfirmaet Haavind.
• Universitetsperspektivet med innlegg fra professorene Anne Robberstad og
Inge Lorange Backer.
14
Juristkontakt 4 • 2012
Dato og tidspunkt:
Tirsdag 22. mai 2012
Kl. 09.00 - 12.00
Møtested:
Advokatfirmaet Haavind AS
Bygdøy Allé 2 (Hydrobygget)
Påmelding på mail til:
[email protected]
Påmelding frist: 15. mai
Det vil bli servering av lunsj.
Unik læring for studentene
Studentene (f.v.) Melissa Mroczkowski,
Andy Price og Eli Wykell er fulle av
­lovord om det de lærer på prosjektet.
– Hadde noen fortalt meg
for fem år siden om disse
sakene med feildømte, hadde
jeg ikke trodd dem, sier
­student Andy Price.
Jusstudent Andy Price opplevde å bli
kastet ut på dypt vann da han
begynte ved Innocence Project.
– Det er komplekse saker med
mye materiale. Det praktiske arbeidet
er utrolig lærerikt.
Han har også jobbet med utvelgelse
av saker.
– Fengselet jobber bra sammen
med oss. Det første intervjuet jeg
gjorde dreide seg om en sak med
voldtekt og drap fra 1980-tallet, der
det eksisterer DNA spor. Jeg tilbrin-
Jeg har nok
endret synet på det
juridiske systemet
ger mye tid her. Vi blir en tett sammenknyttet gjeng som arbeider her.
Folk holder kontakt i årevis etterpå.
Gjennom arbeidet har han fått
mange nye erfaringer.
– Jeg har sett steder i Milwaukee,
den største byen i Wisconsin, jeg kanskje aldri hadde sett ellers. Jeg kommer fra en liten småby og kontrasten
til deler av Milwaukee er enorm.
Nabolag du blir sett rart på når du er
hvit, og der det er farlig å vise seg i en
dress. En verden hvor folk ikke stoler
på politiet og ikke er fortrolig med
advokater. I deler av Milwaukee er
det vanlig å ha et rulleblad. Der jeg
vokste opp var det en stor sak bare å
få en bot.
– Jeg har nok endret synet på det
juridiske systemet. Jeg ser at penger
teller. De som ikke har råd til god
juridisk bistand kommer dårligere ut.
Hadde noen fortalt meg for fem år
siden om disse sakene med feildømte,
hadde jeg ikke trodd dem. Nå har jeg
et annet syn. Tidligere satte jeg advokater og det juridiske systemet litt på
en pidestall, men det gjør jeg ikke
lenger. Mange tror vi kun ønsker å få
drapsmenn ut av fengsel på grunn av
”tekniske feil”. Men når vi forklarer
dem fakta i sakene får de et annet syn.
Intervjuer
Intervjuer av klienter og vitner er en
viktig del av jobben.
Juristkontakt 4 • 2012
15
Wisconsin Innocence Project
– Når vi intervjuer må vi stille
åpne spørsmål. Etter hvert kommer vi
inn på mer spesifikke detaljer. Ved
vitneintervjuer vet man aldri hvordan
de vil reagere. De vil gjerne komme
videre i livet og legge saken bak seg.
Dessuten kan det være utfordrende å
spore opp folk.
– Samarbeid med påtalemyndigheten er vekslende; noen ganger er
det bra, andre ganger ikke.
Klientene må fortelle historien sin
om igjen når det er utskifting av
studenter.
– Det vi først og fremst ber dem
forklare er hvilke bevis påtalemyndighetene førte, og hva vitnene så. Vi
studenter lager et ”transfer memo” til
de nye studentene, mens advokatene
som er lærere fortsetter å følge saken
fra år til år. Vi jobber med anerkjente
og gode advokater, og vi jobber hardt.
Vi legger ned et stort antall timer i
intervjuer, forberedelser til intervjuer,
med å skrive brev og begjæringer på
vegne av klientene.
Noe av det som var uventet tøft
og vanskelig i programmet var faktisk
de å se gjennom en del åstedsbilder.
– Jeg husker en tidlig morgen, jeg
satt og drakk kaffe og dro frem en
dokumentmappe i en sak, men visste
ikke at det var åstedsmappen. Jeg
holdt på sette kaffen i vrangstrupen.
Andy Price sier de ofte ser resultatet av dårlig advokatarbeid.
– Vi har sett advokater som bare
gjør fem minutters intervjuer.
Han vedgår at Innocence Project
har mer tid i forhold til et presset
Public Defender Office.
– Vi har kanskje fem folk på en sak
og 10-12 saker per student. De har
sikker minst fem ganger flere saker på
én person alene og bare én etterforsker.
Ikke overrasket
Studentene har forskjellig bakgrunn.
Dominique McQueen er ikke overrasket over at uskyldige dømmes.
– At det forekommer dommer
mot uskyldige har jeg alltid visst, og
16
Juristkontakt 4 • 2012
Dominique McQueen er ikke overrasket over sakene med feildømte.
Vi ser ulike
måter å skrive på,
ulike måter å tenke på
og jobbe på
nesten tatt som en selvfølge.
Der hun kommer fra i Milwaukee er det ikke uvanlig å høre om
slikt, sier hun.
Jusstudent Kelsey Jarecki Morin
har vært tilknyttet prosjektet i ni
måneder. Hun arbeider i ulike team
sammen med medstudenter og
lærere.
– For tiden arbeider jeg med tjue
ulike saker, sier hun.
Når studentene møter en ny klient
må de forberede seg på alle mulige
måter. Derfor trener studentene seg
på å intervjue hverandre. Likevel kan
det være tøft å bli kastet ut i det.
– Det første intervjuet jeg gjorde
husker jeg godt. Det var litt skremmende.
Hun har valgt prosjektet fordi hun
ønsker å arbeide med strafferett og
søkte kun jusskoler som har clinicalprogrammer.
– Samarbeidet med de andre studentene, også på tvers av de ulike
teamene, er en viktig del. Vi lærer av
hverandre, ser ulike måter å skrive på,
ulike måter å tenke på og jobbe på.
Student Melissa Mroczkowski
synes det er utrolig nyttig å arbeide
praktisk.
– Jeg valgte Madison på grunn av
Innocence Project-programmet her.
Jeg følger aktorstudieretningen, og ser
for meg å jobbe i påtalemyndighetene
når jeg er ferdig, selv om forsvarsadvokat også virker forlokkende.
Hun sier det er mye feltarbeid, og
det går mye tid til research og etterforskning, ikke minst for å etterprøve
bevisføringen som har vært ført i
saken, eller for å finne nye typer
bevis.
Hun forteller om en klient som ble
frikjent etter at de beviste at fotavtrykkene som opprinnelig felte ham likevel
ikke var hans. Gjennom å lese vitenskapelige tidsskrifter og finne frem til
nye metoder for fotavtrykkbestemmelse klarte prosjektet å bevise at klienten var blitt dømt på grunnlag av
vitenskap som ikke holdt mål.
– Det viste seg bare å være
såkalt ”junk science”, forklarer
Mroczkowski.
ettertid. Til sammen har det blitt
sonet 3000 feildømte år i fengselet.
18 av de frikjente var dødsdømt. Rett
person bak ugjerningene ble funnet i
107 saker. Dette dreier seg om svært
alvorlige saker, som drap og voldtekt.
Gjennom årene har de ulike prosjektene i USA lært mye om hvilke feil
som gjøres i strafferettssystemet.
Det var feil øyenvitneobservasjoner i 79 prosent av sakene som er
endt med frikjennelse. Falske tilståelser i 15 til 24 prosent av sakene. Feil
ved kriminalteknikken bidrar i 60
prosent av sakene. I 18 prosent av
sakene var dommen basert på falske
forklaringer fra en medinnsatt.
Kelsey Jarecki Morin valgte universitetet i Madison nettopp på grunn
av prosjektet.
Stille spørsmål
Student Eli Wykell legger vekt på at
prosjektet lærer en å tenke annerledes
og stille å spørsmål.
– Man skriver faktiske begjæringer,
kommuniserer med faktisk påtalemyndighet og går i faktiske intervjuer
med folk i fengsel. Man lærer på den
måten hvilke spørsmål man som
advokat skal stille.
– Findley er et forbilde på å hente
inn nye metoder og kunnskap om
bevisføring. Ikke minst er han en pioner på å hente tester for bevisføring
fra vitenskaper som psykologi og ta
det inn i jussen. Det gjelder for
eksempel forskning på hvordan folk
kjenner igjen og identifiserer gjerningsmenn, og om hvordan hukommelsen virker i praksis.
Dette står i kontrast til ”hard
science” som fingeravtrykk, DNA,
hårprøver og lignende, som retten tradisjonelt har stolt mer på.
I likhet med flere andre prosjekter
begrenser de seg ikke til kun saker der
det foreligger DNA-bevis.
– Vi finner en rekke feil i disse
sakene også, sier sier jusprofessor
Keith Findley.
Men i mange av sakene har frifinnelser kommet som et resultat av
DNA teknologien. Det har vært 261
frifinnelser i USA ved DNA-tester i
Skepsis
– Lærdommen er at vi må være skeptiske til bevis. I alle sakene har man
opprinnelig ment at bevisene for
skyld var sterke. Vi ser at det har blitt
gjort feil hos politiet, påtalemyndigheten og dårlig arbeid fra forsvarere,
sier Findley.
Han mener det trengs mer kunnskap om både falske tilståelser og feil
øyenvitneforklaringer.
– Våre egne personlige oppfatninger om skyld kan være problematiske.
Vi kan ta feil både en ene og den
andre veien. Derfor må vi se på fakta.
Når vi snakker om skyld og uskyld og
hva som er sannheten i saken, så
dreier det seg jo om bevisene holder.
Hvor skal grensen gå? Og hva sier
jussen om det?
Advisor Communisafe
er en enkel og trygg måte å kommunisere
sikkert med dine klienter og andre
aktører på nettet.
Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal
med samme sikkerhetsnivå som nettbanken.
Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert
med Advisor for enkel saksbehandling.
Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt.
Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no
for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe.
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
Juristkontakt 4 • 2012
17
Wisconsin Innocence Project
Et nytt liv i
Brian Avery sonet over tolv
år i fengsel for væpnede ran.
Så kom han i kontakt med
Wisconsin Innocence Project.
Ny vurdering av bevisene ble
et gjennombrudd.
(Milwaukee, Wisconsin)
Vi treffer Brian Avery hjemme i Milwaukee. Han bor fortsatt i nabolaget
han bodde i da han ble dømt for to
væpnede ran, der en person ble skutt
og skadet, som skjedde sommeren
1994. Brian Avery var den gang en
lovende basketspiller med stipend til å
begynne på et college. I dag spiller han
ikke noe særlig mer, knærne ble skadet
i fengselet, og han føler at de beste
årene er tatt fra ham. Han jobber som
bygningsarbeider gjennom et Community Center, har fått en sønn og er i
gang med livet utenfor murene.
Etter å ha sonet i tolv og et halvt
år, viste det seg at overvåkningsfilmen
fra ransstedet ikke viste Avery. Høyden på personen stemte ikke. Han er
takknemlig for den jobben Innocence
Project gjorde.
– Rettssaken den gang jeg ble
dømt var kaotisk og det var store
problemer med vitnene. Jeg ble
dømt, men jeg visste at dette måtte
bli rettet opp på et tidspunkt. Jeg
hadde en rekke ankesaker og mange
tilbakeslag. I fengselet kom jeg til
slutt i kontakt med Innocence Project ved universitetet i Madison. Jeg
møtte Keith Findley sammen med
tre jusstudenter. Jeg tok imot Findley
og studentene med åpne armer og
følte jeg kunne stole på dem. Gjennombruddet kom da analyser av
overvåkingsvideoen viste at det ikke
kunne være jeg som var på filmen.
Ny teknologi gjorde det mulig, forteller han.
I dag har Brian Avery en sønn og er i gang med et liv utenfor murene.
18
Juristkontakt 4 • 2012
Tilståelse
Årene i fengsel var tøffe. Han har
vært ute i fem år nå.
– Til og med medfanger reagerte
på at jeg satt der. Jeg satt i seks forskjellige fengsler, også i fengsel så
langt unna som Oklahoma. Jeg opplevde gjenger, knivstikkinger osv. der
inne. Vi satt to stykker på hver celle.
Det er et eget liv bak murene, et eget
samfunn der man må kjenne reglene.
Under avhørene i etterforskningen
skrev han under på en tilståelse.
– Politiet fikk det til å høres ut som
det ikke var noen big deal, at det var
det som skulle til for at jeg skulle få
dra hjem. Ett år senere kom rettssaken.
Advokaten min gjorde så mye som
han overhodet kunne, men jeg ble jeg
dømt. Jeg var knust. Under rettssaken
var jeg sikker på at jeg ville frikjent.
Han hørte om Innocence Project
fra noen andre innsatte.
– Jeg har vel vært gjennom fem
eller seks studentkull. Så kom vi over
denne videoeksperten. Det ble gjennombruddet.
Han har ikke særlig tiltro til rettssystemet lenger.
– Står du tiltalt, ja så er du skyldig.
Sånn føler jeg at rettssystemet fungerer her.
Da vi blir med ham en tur ut på
basketbanen snakker han om at han
forstår at folk flest ikke legger vekt på
slike tilfeller som hans.
– Systemet må dømme folk for å
få bukt med kriminaliteten. Noen blir
dømt uskyldig, men du velger å tro at
det gjelder «folk langt fra deg, og folk
som ikke er som deg». Inntil det skjer
deg selv eller noen nær deg.
frihet
Du velger å tro
at det gjelder folk langt
fra deg eller folk som
ikke er som deg
Wisconsin Innocence Project
Skal selv studere jus
Etter at Jarrett Adams ble
frifunnet arbeider han i dag
ved det offentlige forsvarerkontoret i Chicago. Han
­planlegger jusstudier fra
høsten av.
(Chicago, Illinois)
Jarrett Adams husker godt første gang
han traff studentene tilknyttet Wisconsin Innocence Project.
– Intervjuet med dem var utrolig
viktig. De klarte å etablere en tidslinje
og fikk tak i vitner som snudde hele
saken. Bevisene i saken var svært
tynne og svake og alle anklager ble til
slutt frafalt. Slike feildommer skjer
der fattigdom råder. Reaksjonene
blant folk er sterke når en som antakelig er skyldig går fri. Men hvor
reaksjonene når det viser seg at skyldige har blitt satt i fengsel?, spør han.
Vi møter ham midt i Chicago sentrum, der han har jobb i Public
Defenders Office. Han jobber der
med saker som etterforsker og intervjuer. Han planlegger å studere jus og
ønsker å spesialisere seg på strafferett.
– Jeg tror mitt kall i livet er å
hjelpe andre. Mange arbeider med
justismordsaker, men ikke alle er der
når kameraene er slått av. Jeg vil være
en modell for andre. Jeg vil også
kunne relatere til klienter på en helt
annen måte. Jeg begynte å lese jus
allerede i fengselet. Jeg hjalp også
andre fanger. De kalte meg for ”Little
Johnny Cochran” (kjent amerikansk
advokat, fra blant annet OJ Simpsonsaken)
Desperat
– Jeg prøvde desperat å få hjelp og
skrev til alle mulige om saken min i
fengselet. En uke før min siste ankemulighet fikk jeg saken opp igjen.
20
Juristkontakt 4 • 2012
– Mange er partiske og vurderer ikke bevisene. Derfor er Innocence Project
viktig for å bidra til å rette opp feil, sier Jarrett Adams.
Det er nesten alltid noen som arbeider ved pultene i Innocence Project.
Mange studenter legger ned svært mye tid her.
Han mener mange etterforskere
utvikler tunellsyn.
– Mange er partiske og vurderer
ikke bevisene. Derfor er Innocence
Project viktig for å bidra til å rette
opp feil. Som tiltalt trenger du i det
De klarte
å etablere en tidslinje
og fikk tak i vitner
som snudde hele saken
minste en adekvat advokat. Min var
ikke engang det.
Mange får store problemer når de
kommer ut etter soning.
– Mitt drømmeprosjekt ville være
”livet etter fengsel”. Du kan ikke tro
hvor tøft det er å komme ut. Det er
som å komme ut i en jungel. Man har
store muligheter til å lære mye galt i
et fengsel. Selv foretrakk jeg å bruke
tid på andre ting
Han ble dømt for voldtekt da han
var 17 år. Men selv sier han at det var
frivillig sex som foregikk på rommet
til college-jenta som anmeldte ham
for voldtekt tre uker senere. Han
mener det faktum at hun var hvit og
han er svart spilte inn. Bevisene var
imidlertid så tynne at forsvareren
hans bestemte seg for ikke å kalle inn
vitner. Inkludert et vitne som ville
snudd hele saken. Det var en feil som
koster Adams dyrt.
– Advokaten min var lat. Jeg var
17 år og hadde ingen erfaring med jus
eller rettssaker.
På studietur fra Norge
Professor Ståle Eskeland ved
Universitetet i Oslo har
besøkt Innocence Project ved
University of Wisconsin for å
studere hvordan de arbeider.
Han har tatt initiativ til et tilsvarende prosjekt i Norge.
Men Forskningsrådet har
avslått midler og Justis­
departementet er
av­ventende.
– Vi har søkt om penger fra Justisdepartementet for å utrede rammene for
et norsk Innocence Project, og også
vært i møte på statssekretærnivå, forteller jusprofessor Ståle Eskeland ved Universitetet i Oslo til Juristkontakt.
– Interessen var positivt avventende,
sier han, men det er tre måneder siden
departementet har latt høre av seg sist.
– Vi har også søkt frie forskningsmidler fra Norges Forskningsråd, men
fikk avslag, fordi prosjektet ikke ble
ansett som forskning. Det beror på
en stor misforståelse, som jeg regner
ikke blir gjentatt når vi nå søker på
nytt. Får vi midler, kan prosjektet i
beste fall komme i gang i løpet av
våren 2013, sier Eskeland.
Valgfag for studenter
Professoren, som i mange år har engasjert seg Torgersen-saken, mener et
– Vi arbeider nå med et forslag til et valgfag, sier professor Ståle Eskeland (t.v.).
Her sammen med Keith Findley.
norsk Innocence Project vil gi
læringsmuligheter om praktisk og
teoretisk arbeid med bevis som knapt
noe annet fag.
– Vi arbeider nå med et forslag til
et valgfag. Det vil i så fall bli et tillegg
til faget bevislære, som nå er vedtatt
opprettet som en del av det juridiske
studiet. Opplegget vil antakelig bli,
som i USA, at studenter, under tett
oppfølgning fra ansvarlige lærere, vil
få ansvar for å utrede og innhente alle
tenkelige bevis som kan kaste lys over
skyldspørsmålet i saker hvor en domfelt hevder at han er uskyldig dømt.
Hvis det er grunnlag for det, vil pro-
Interessen var
positivt avventende
sjektet så fremme begjæring om gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen, sier han.
– Det vil selvsagt ikke være tilstrekkelig at en domfelt hevder han
er uskyldig dømt. Projektledelsen vil
måtte foreta en foreløpig vurdering
og på det grunnlaget imøtekomme
eller avslå anmodning i saker som
kommer inn, ser Eskeland for seg.
Juristkontakt 4 • 2012
21
Nord-Østerdal tingrett
består på Tynset
I vinter mottok konstituert
sorenskriver Tom L. Urdahl
og fire ansatte på sorenskriverkontoret gledesbudskapet
om at Nord-Østerdal tingrett
unngår sammenslåing og
består på Tynset. Nå setter
de lit til prosessen som skal
lede til samlokalisering med
Nord-Østerdal jordskifterett.
Av Jon Iver Grue
Etter vedtak i innstillingsrådet, ble
det besluttet å utlyse sorenskriverembetet fast.
– Det har vært en prosess der vi så
at det ville gå i denne retningen. Folk
har jobbet her i mange år, og det var
veldig godt å få beskjed om at sammenslåingstanken er lagt død og at
arbeidsplassene ikke skal røres. Vi har
kake hver fredag, og denne fredagen
ble «fredningen» feiret med ekstra
stor Napoleonskake, smiler Urdahl.
Han har permisjon fra stillingen som
tingrettsdommer i Sør-Trøndelag
tingrett, hvor han virket fra 2003,
fram til han tiltrådte som konstituert
sorenskriver på Tynset i 2010. Innstillingsrådet omgjorde den faste stillingsinstruksen etter søknadsfristens
utløp, og dermed ble det en ny søknadsrunde. Drammenseren synes
saksporteføljen er veldig spennende
og trives så godt i Nord-Østerdal, at
han er søker til den faste stillingen.
Sorenskriveren blir trolig utnevnt
rundt sankthans.
– Helt fra dag èn har det vært høy
aktivitet fra kommunen, både admi-
22
Juristkontakt 4 • 2012
Konstituert sorenskriver Tom L. Urdahl (fra venstre), førstekonsulent Randi
Gjelten, førstekonsulent Inger Karin Kvisten, dommerfullmektig Silje Mebust
og konsulent Aud Høistad ved Nord-Østerdal tingrett er glade for at domstolen
på Tynset ikke blir nedlagt.
nistrativt og politisk for å beholde
domstolen på Tynset. Det har betydd
mye, sier Urdahl.
Avdelingsdirektør Jann Ola Berget
i Domstoladministrasjonen (DA),
opplyser at en mulig sammenslåing av
Nord-Østerdal tingrett ble diskutert i
forbindelse med strukturelle endringer i domstolene for to-tre år siden.
– Da kunne de eventuelt bli berørt,
men det ble aldri tatt noen konkret
beslutning i så måte. Det er Stortinget
som bestemmer antall domstoler, og
DA forholder seg til den domstolstrukturen som til en hver tid foreligger. Det betyr at det ikke er noen
umiddelbar fare for nedleggelse av
Nord-Østerdal tingrett, fastslår han.
Svært dårlige lokaler
Domstolen har leiekontrakt i sorenskrivergården på Tynset fram til års-
skiftet 2013/2014. Jordskifteretten
må ut av de nåværende kontorlokalene når leiekontrakten går ut sommeren 2013. Arbeidet med å se på
mulighetene for samlokalisering startet for et år siden. Det mest aktuelle
alternativet er Nord-Østerdal videregående skole, som flytter inn i et helt
nytt skolebygg høsten 2013.
– Lokalene til Nord-Østerdal tingrett i dag er i dårlig forfatning. Dette
ønsker vi å gjøre noe med, fortsetter
Berget.
Èn ting er mangelen på møterom
og kontorplasser. Enda verre er det at
den eneste rettssalen ligger i loftsetasjen og er utilgjengelig for funksjonshemmede. Dette ble pinlig demonstrert i vinter, da et vitne i rullestol
ikke kom seg til rettssalen på egen
hånd og nektet å bli båret opp. Situasjonen ble løst med at vitnet forklarte
Den eneste rettssalen
ligger i loftsetasjen og
er utilgjengelig for
funksjonshemmede
seg i ekspedisjonen, etter at sorenskriverkontoret hadde stengt for dagen.
– Det var uverdig og alt for dårlig.
Nå er vi i dialog med Hedmark fylkeskommune som huseier av skolebygget. Hvis vi kommer til enighet
bør det være gode muligheter for at
de to domstolene flytter inn nye lokaler høsten 2013. Et brukerutvalg med
medlemmer som er ansatte i tingretten og jordskifteretten, hadde sitt første planleggingsmøte i april for å konkretisere behovene, opplyser Berget.
Givende samarbeid
Fram til nå er det bare Kviteseid i
Vest-Telemark og Steinkjer i NordTrøndelag som har samlet arbeidsoppgavene til tingretten og jordskifteretten under samme tak. Urdahl opplever
samarbeidet med Nord-Østerdal jordskifterett som veldig givende, og synes
det er en nedtur hvis det ikke blir
noen samlokalisering.
Selv fikk han den såkalte «Alvdalsaken» i fanget kort tid etter at han
begynte i embetet. Med bistand fra
sorenskriver Morten Gunnes i SørTrøndelag administrerte han den fire
uker lange hovedforhandlingen i en
forsterket rett med tre meddommere.
Det var utvilsomt den mest utfordrende rettssaken han har ledet, og
han er godt fornøyd med måten den
ble gjennomført på.
– Hvis en ikke blir berørt av at små
barn er blitt utsatt for overgrep fra
voksne har en problem med å fungere
som dommer generelt sett. Ellers var
det spesielt at hovedforhandlingen
måtte holdes på Elverum 20 mil unna,
ettersom to av de tiltalte satt i varetekt
og Tynset ikke har arrestforvaring.
Samtidig fikk han sett hvordan det
kollegiale samarbeidet fungerer i
Hedmark. Nord-Østerdal tingrett
fikk låne, og la beslag på den største
rettssalen i Elverum tinghus under
hele rettssaken. Det bød ikke på problemer i det hele tatt, sier Urdahl.
Gammelt sorenskriverdistrikt
Nordre Østerdalen ble etablert som
eget sorenskriverdistrikt i 1837, da
det ble delt fra Søndre Østerdalen.
Sorenskriverkontoret har gjennom
alle disse 175 årene vært på Tynset.
Foruten sorenskriver Urdahl i en
dommer og lederfunksjon, består
kontoret av tre saksbehandlere og en
dommerfullmektig.
I alt betjener de et befolkningsgrunnlag på cirka 20.000 innbyggere,
fordelt på de åtte kommunene Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal.
– Jeg synes vi har en veldig spredt
saksportefølje med mange spennende
saker, sier Urdahl. Om han sitter langt
fra et større juridisk fagmiljø, opple-
ves ikke det som et stort savn i hverdagen. Han jobbet alene da han var
advokat, samarbeider tett med dommerfullmektigen og er glad i å ringe
kolleger for å rådføre seg med dem.
Det blir hevdet at fagdommere
noen ganger overkjører meddommerne i straffesaker, men han kjenner
seg ikke helt igjen i det, sier han. Tvert
i mot synes han at han har et utrolig
fint samspill med meddommerne.
– Vi lærer av hverandre og kommer hverandre nærmere. Alle meddommere i den tiden jeg har vært her
har vært en berikelse, er Urdahls uforbeholdne påstand.
Hvis han i kraft av sin profesjon
skulle ønske at noe var bedre, må det
bli at stedet hadde flere advokater.
– Den faste forsvareren støtter
meg i dette, og jeg prøver å oppfordre
advokater til å opprette kontorer/filialer her, sier Tom L. Urdahl.
TLF
Juristkontakt 4 • 2012
23
Jus kan være risikoyrke
for rusproblemer
bruke smertestillende tabletter til å
bli avhengige av dem og veien inn i
misbruk.
– Er du først blitt hekta, vil kroppen forlange å få tilgang til rus, uansett hvilket stoff det er, sa Roshauw i
et intervju med Aftenposten. Hun var 55 år da forbruket av
medisiner startet etter to mislykkede
ryggoperasjoner. Da hadde hun en
lang juristkarriere bak seg, blant annet
i Justisdepartementet, Riksadvokaten,
Borgarting lagmannsrett og Oslo
statsadvokatembete. Overgangen fra
behandling til avhengighet kaller hun
glidende. På det meste spiste hun 100
Ketorax (morfinlignende stoff) om
dagen. Da det toppet seg foretok hun
en ”delvis avrusning” på egenhånd.
Men det lyktes ikke, og mangelen på
piller fylte hun med alkohol. I dag er
hun under en pågående avvenning. Roshauw fikk problemer med rus
på grunn forhold utenfor jobben,
men mange jurister utvikler rusproblemet nettopp på grunn av jobben.
Det forteller forsker Kjetil Frøyland
ved Arbeidslivsforskningsinstituttet.
Han er tidligere direktør for AKAN
og har drevet feltarbeid blant annet
ved advokatfirmaer i Oslo. Utsatt bransje
Alkoholisme og narkotikamisbruk er et tabuemne
blant ”høyutdannede og
­vellykkede”, men forskning
viser at også jurister og
advokater sliter med
­problemer. Av Henrik Pryser Libell
24
Juristkontakt 4 • 2012
Det skjer i de ”beste hjem” og på ”de
beste arbeidsplasser”. Narkotikaavhengighet og alkoholmisbruk er et
problem i norsk arbeidsliv, juristene
intet unntak, selv om det sjelden
snakkes høyt om. Avsløringer av narkotikabruk hos en stortingsrepresentant tidligere i år var en påminnelse.
Og nylig fortalte tidligere statsadvokat og lagdommer Bente Roshauw sin
historie, om hvordan hun gikk fra å
– Det er ingen tvil om at jurister er en
utsatt gruppe, og spesielt advokater en
utsatt bransje, når det gjelder
alkoholmisbruk og annen rusmisbruk.
Advokatyrket er en type jobb som på
mange måter legger opp til
tilgjengelighet til alkohol gjennom
jobb: Arbeidssituasjonen, sene kvelder,
hard og intens jobbing, mye ansvar,
samt at det byr seg mange anledninger
der representasjon inngår i jobben, sier
Frøyland til Juristkontakt. – Advokater jobber hardt – og
trenger å slappe av hardt, sier han. I tillegg kommer forretningsmiddager og festing knyttet til jobb, spesielt på oppdrag og seminarer utenlands.
– Tilgjengelighet til alkohol er lik
høyt forbruk og flere alkoholproblemer. Avgjørende for hvilke bransjer
som strir med rusproblemer er ofte
derfor kulturen i den enkelte bedrift,
sier forskeren. I hans egen feltundersøkelse av rus i
arbeidslivet fra 2005, sa en mellomleder i et advokatfirma: «Alkohol er absolutt en del av det sosiale livet i bransjen
og i firmaet. Jeg kan ikke se for meg en firmamiddag uten alkoholservering.
Samhandling med klientene medfører
gjerne lunsjer og middager der alkohol
ofte er med. Vi har også sett konsekvensene av det blant våre ansatte.» En annen mellomleder sier om
fredagspilsen at da «kjøper vi inn øl,
vin og snacks. Jeg har inntrykk av at
om jeg hadde kjøpt inn det tredobbelte, så hadde det også gått med.»
”
Advokatyrket er en
type jobb som på mange
måter legger opp til til
gjengelighet til alkohol
gjennom jobb
Tall fra USA og Storbritannia
tyder på at problemet kan være
omfattende. Tall fra den britiske
advokatstøtteforeningen LawCare
antyder at hele 30 prosent av de
mannlige, og 20 prosent av de kvinnelige advokatene, har et overdrevent
alkoholforbruk og at problemet er
størst i gruppen over 40 år. Law Care
ble etablert av advokatforeningene i
Wales, England og Skottland for å
hjelpe advokater med rusproblemer. Ulovlige rusmidler
Tall fra American Bar Association har
samme tendens. De viser at alkoholmisbruk er et problem for mellom 15 og
18 prosent av amerikanske advokater. Problemet er ikke nødvendigvis
mye mindre for jurister i offentlig
sektor. – Offentlige arbeidsgivere er nok
mer forsiktige med å legge til rette for
at arbeidstakere drikker, men det
betyr ikke at det ikke er kultur for
drikking på offentlige arbeidsplasser,
sier Frøyland. Han har også gjort feltstudier i offentlige direktorater. – Der det var mange unge jurister,
var det kultur for at kolleger festet en
del, sier han. – Hva med bruk av narkotika? – Det er grunn til å anta at ulovlige rusmidler eksisterer også i
arbeidslivet og også blant jurister. Bruk av både kokain og cannabis har
økt generelt i befolkningen. Kokain
har jo rykte som litt mer ”hvitsnipp”
enn cannabis, og brukes også av
«menn i dress». – Det er all grunn til å anta at det
blant jurister finnes problemer med
narkotika, men det er enda mer tabu
enn alkohol. I tillegg til mer stigma er
det jo dessuten ulovlig, sier Frøyland. Slik ser du faresignalene
– Det første tegnet på mulige
alkohol- og eller narkotikaproblemer er at en ansatt
oppfører seg annerledes enn
før, får høyere fravær, oftere
er ukonsentrert, oftere bryter avtaler og oftere enn før
faller etter på oppgavefrister. Det forteller Anette Paul, seniorrådgiver i AKAN, et statlig kompetansesenter som jobber med rusproblemer i
arbeidslivet. AKAN ble startet i 1963
som et samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene, NHO og staten, og
gir i dag veiledning til større bedrifter
Spesialrådgiver i AKAN, Anette Paul sier
økt fravær, spesielt etter helg, er et
klassisk kjennetegn på rusproblemer. om hvordan de kan forebygge og
behandle rusproblemer blant ansatte. Paul snakker om faretegnene man
kan se etter. – Folk med rusproblemer har ofte
et fast mønster i fraværet. De er for
eksempel ofte borte i etterkant av en
langhelg, kommer fast for sent på
jobb og har fast lang lunsjer. De er
gjerne mer uflidde enn før og har litt
usannsynlige forklaringer på fraværet
sitt, sier Paul til Juristkontakt. – Det viktigste forebyggende tiltak
mot rusproblemer på jobben er faktisk å se kolleger eller ansatte og vise
at man bryr seg om dem. – Når det gjelder grep som bedriften selv kan gjøre, så handler det om å
vurdere sin egen drikkekultur.
Juristkontakt 4 • 2012
25
Lager «norsk Betty Ford»
på hemmelig sted i Spania
Et norsk helseteam etablererer i år en avvenningsklinikk
i Spania for nordmenn som
vil avruses med ”hundre prosent diskresjon”. Målgruppen
er ansatte og sjefer som prøver å ordne problemet i stillhet. – Avrusning, og å sende ansatte på
avrusningsklinikk, er i utgangspunktet
ikke noe arbeidsgiver har noe med.
Men vi får mange henvendelser fra
arbeidsgivere som har arbeidstakere
med rusproblemer og med så stor
kompetanse at de ikke vil miste vedkommende, sier Anette Paul, seniorrådgiver i AKAN til Juristkontakt. Nettopp denne typen arbeidsgivere er det antakelig det nyetablerte
avrusningsprosjektet ”Heimveg” henvender seg til. De tilbyr avrusning på
et hemmelig sted i Spania med garantert diskresjon og anonymitet. Tanken
er å få behandling langt fra hjemmet,
men likevel med norske leger og norske helsearbeidere En av gründerne er rusterapaut og
sosionom Andreas Sivertsen. – En advokat fortalte meg at han
kjente til et firma der arbeidsgiveren
hadde måttet sende to advokater
etter hverandre til Betty Ford-klinikken i USA for å holde saken neddysset, sier Sivertsen til Juristkontakt.
Sivertsen har selv jobbet med
rusavhengige siden 1988. Han sier
han kom på ideen til prosjektet da
det slo ham at til tross for to tusen på
26
Juristkontakt 4 • 2012
”
Norge er et lite land
og det er kort vei til at noen
gjenkjenner en og hemmeligheten slipper ut
rusavvenning på norske sykehus hvert
år, og fire tusen på venteliste, har han
nesten aldri truffet en lege, tannlege
eller jurist på noe avrusningsprogram. – Men utfra det jeg kjenner selv,
vet jeg jo at det forekommer rusmisbruk også i de miljøene, sier han. Tør ikke be om hjelp
Han mistenker at rusavhengighet er
tabu i kretser av mennesker med høy
status og høy inntekt og som forventes å kunne klare seg selv. Eller hvis
man har kunder og er avhengig av
tillit for å drive jobben sin.
– Derfor tør de ikke søke
avrusning, selv om de skjønner
at de trenger det. Norge er et
lite land, og går man på avrusning i det offentlige, er det
kort til at noen gjenkjenner
en og hemmeligheten slipper
ut, sier Sivertsen. – Dette hindrer mange fra
å søke hjelp. Det kan jo
skremme vekk kunder om det
Andreas Sivertsen er en
av dem som står bak et
norsk avrusningsprogram
i Spania «med full
diskresjon». kommer ut at advokaten har et rusproblem eller om pasienter finner ut
av legen som skal operere har problemer, sier Sivertsen. Han forteller at avrusningen vil
skje i form av en fjorten dagers ” diskré pakketur” til et hemmelig sted i
fjellene i Nord-Spania. Det norske
personalet i prosjektet er pålagt taushetsplikt, og det samme er deltakerne
selv.
– En viktig del av behandlingen er
at dette foregår i rolige og skjermede
omgivelser, forklarer Sivertsen. Ifølge ham er målgruppen alle
som har svært mye å tape på at et
rusproblem blir allment kjent. Norges Juristforbund inviterer til
Rettssikkerhetskonferansen 2012
Rettssikkerheten må stadig bygges
og vedlikeholdes for å opprettholdes.
Det skal Rettssikkerhetskonferansen
være en årlig påminnelse om.
Rettsikkerhetskonferansen
Her er noen smakebiter fra årets
program…
Torsdag 13. september 2012 kl. 12.00-17.00
(kaffe/registrering fra kl. 11.30)
Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo
Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning
Rettshjelp i fremtiden
Instituttet for Fremtidsforskning i København
har sammen med foreningen Danske
Advokater laget scenarier for
rettshjelpsmarkedet om ti år. Prosjektleder
Jeffrey Scott Saunders kommer.
Rettssikkerhetsprisen 2012
Rettsstatens prinsipper
Vår demokratiske rettsstat bygger på
prinsippet om at alle har rett til rettergang og
rettshjelp, uansett hvor alvorlig forbrytelsen
er. Hva tenker årets mest omtalte advokat om
dette? Geir Lippestad kommer.
Dommernes uavhengighet
Tore Sandberg får overrakt Rettssikkerhetsprisen 2011
av juryleder Odd Einar Dørum.
Vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2012 blir presentert og får
utdelt prisen. Prisvinneren holder Rettssikkerhetsforedraget
2012. Juryen har ennå ikke tatt sin beslutning…
Balansen mellom de tre statsmaktene er en
grunnpilar i demokratiet, og i en rettsstat har
du rett til å bli dømt av en uavhengig dommer.
Er vi gode nok på dette? Spør Dommer­
foreningens leder i forbindelse med 100
års jubileet. Håvard Holm kommer.
RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av
Norges Juristforbund og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet
fra ulike sider, med særlig fokus på fagområdet til årets vinner
av Rettssikkerhetsprisen.
Påmelding på www.juristforbundet.no
22. juli-saken
Sterke vitnehistorier i Oslo tinghus
Inne i et blomsterpyntet Oslo
tinghus avdekkes det blant
annet hvordan bomben i
Regjeringskvartalet drepte,
lemlestet og ødela. Vitner og
sakkyndige i 22. juli rettssaken har fått frem hvor store
ødeleggelsene ble og hvilke
konsekvenser eksplosjonen
har fått.
Av Henrik Pryser Libell
Terroranslaget mot Regjeringskvartalet kl. 15.25 den 22. juli i fjor var
voldsomt, og detaljene i ødeleggelsene som fulgte med den kraftige
eksplosjonen har blitt enda tydeligere
i de første ukene av rettssaken som nå
pågår i Oslo tingrett mot terrortiltalte
Anders Behring Breivik. Sakkyndige
har fastslått hvor kraftig eksplosjonen
var og hvilke skader den har gjort.
Vitner har stått frem med sine historier om hvor dramatisk de første
timene var, og hvor langsiktige skader
mange har fått. Åtte ble drept og
svært mange skadet, ni alvorlig. I tillegg er 480 personer tatt inn i tiltalen
som gjelder skader etter bomben. Aktor viste under sitt innledningsforedrag film fra en rekke overvåkningskameraer i minuttene opp mot
eksplosjonen – og deretter selve smellet. Noen kom seg unna med et hårsbredd mens andre stod like i nærheten av bilen.
En av de overlevende som vitnet
var Harald Føsker. Han var innom
kontoret sitt i Justisdepartementet, i
femte etasje, da bomben gikk av. Han
lå på sykehus i flere uker og har mistet 80 prosent av synsevnen. Han har
hatt store smerter i tiden etter angrepet, men kjemper seg tilbake i jobb.
28
Juristkontakt 4 • 2012
Føsker jobber med internasjonalt
samarbeid i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling og hadde
egentlig sommerferie da han var
innom kontoret denne fredagen, for å
forberede et foredrag for Europarådet
i Strasbourg uka etter.
Ifølge bombeekspert Svein Olav
Christensen, hadde bomben en
sprengkraft tilsvarende 400-700 kilo
TNT. Det er kraftig, men var ikke nok
til å få Høyblokka til å rase. På spørsmål fra bistandsadvokat Mette
Yvonne Larsen, sa Christensen at en
kollaps ville krevd en enda kraftigere
bombe og at Høyblokka er svært solid
bygget. Men han avkreftet at garasjeanlegget under bombebilen, der
gulv og tak ble blåst ned i to etasjer,
tok av for virkningen over bakken.
Det hadde ikke betydning for trykket
av bomben.
Sliter med senskader
Vitneutsagnene har belyst hvor
omfattende skadene har vært. I tillegg
til de åtte drepte, som ble rammet av
trykkbølgen og splinter, kommer de
mange skadde. Mange av dem sliter
med senskader som først om lang tid,
og for mange aldri, vil gå over. En av
dem var på sommerjobb i resepsjonen
da det smalt. Hennes kollega ble
drept på stedet, selv overlevde hun på
mirakuløst vis, men ble kastet mange
meter vekk. Hun lå i koma i en
måned og kan ikke huske noe særlig
fra 2011, ifølge vitneutsagnet sitt.
Hun studerte statsvitenskap på tredje
året, men har nå glemt alt. I februar
ble hun utskrevet fra Sunnaas. – Nå får jeg undervisning i samfunnskunnskap på ungdomsskolenivå,
for jeg husker så utrolig lite, sier hun,
men vedholder at hun en dag skal ta
mastergrad.
En annen student som ble rammet
er jusstudenten Eivind Dahl Thoresen
som var sommervikar i OBOS-bygget
ved Hammersborg torg. Han hadde
akkurat avsluttet for dagen og var på
vei til toget da bomben smalt. Han
bruker ennå krykker. Han er snart ferdig utdannet jurist, og er allerede
i jobb som advokatfullmektig. En ansatt i Næringsdepartementet
forklarte hvordan bomben opplevdes
fra R4. – Da bomben smalt hørte jeg et
kraftig drønn. Deretter kjente jeg et
trykk slik at pusten forsvant ut av lungene. Så kjente jeg varmen i nakken,
sa han i retten.
– Jeg hørte et hyl, og det var mitt
eget. Jeg kan ikke beskrive det skriket.
Jeg tror jeg forsøkte å snu mot meg
mot vinduet, men før jeg rekker det
reagerer hjernen. Det kalles vel
panikk, sa mannen. Hendelsen får i tingretten rettssalens saklige språkdrakt. Bak ligger
grusomme realiteter. Overlege Arne
Stray Pedersen fra rettsmedisinsk
avdeling ved Nasjonalt folkehelseinstitutt forklarte ødeleggelsene en
bombe gjør på menneskekroppen –
der både ildkulen, trykkbølgen og
fragmentene er dødbringende. Alle de
døde befant seg på grunnplan. Tilfeldigheter og sekunder avgjorde, de
ansatte i Justisdepartementet har tidligere fortalt til Juristkontakt om alle
”hvis-ene” de har tenkt på etterpå. En
av dem som omkom, Jon Vegard Lervåg, hadde permisjon fra advokatfirmaet Kluge for å jobbe i Justisdepartementets lovavdeling. Han hadde
egentlig ferie, men var bare kort
innom departementet for å levere et
manus.
Sikkerheten
Bilen med bomben hadde da stått
parkert i 7 minutter og 48 sekunder
utenfor Høyblokka da det smalt. Tidligere sikkerhetssjef i Regjeringskvartalet, Ole Peder Nordheim, innrømmet etter sitt vitneutsagn at sikkerheten ikke var god nok 22. juli.
– Det ligger jo i sakens natur når
950 kg sprengstoff kan bli satt rett på
utsiden av regjeringsbygget.
Han sa også at 22. juli-kommisjonen får gå inn på ”hvem som kunne
ha gjort hva, og hva som kunne vært
gjort annerledes”. I midten av mars sluttet Nordheim i stillingen som sikkerhetssjef i
Regjeringskvartalet og stillingen er
utlyst. Den nye sjefen får som oppgave å lede en sikkerhetsavdeling på
190 ansatte og skal være sentral i
planlegging av sikkerhet. Justisminister Grete Faremo har
varslet omorganiseringer i Justisdepartementet. I slutten av april ble det
klart at departementsrådet i Justisdepartementet og leder av regjeringens
kriseråd, Morten Ruud, gikk på
dagen. I tillegg de omkomne og de fysiske
personskadene blir det stadig klarere
hvor omfattende skadene på bygg og
”
Han har hatt store
smerter i tiden etter
angrepet, men kjemper
seg tilbake i jobb
forvaltning har vært. De fleste departementer som ble rammet har måttet
flytte ut av sine lokaler på ubestemt
tid, og fremtiden til Høyblokka er stadig usikker. Over tusen butikker ble
også berørt av eksplosjonen.
Det har også kommet frem at
sykefraværet i Justisdepartementet
har doblet seg siden i fjor. I første
kvartal i 2012 var sykefraværet 7 prosent. Det er dobbelt så mange som i
samme periode i fjor. – Jeg har aldri opplevd lignende,
sier jurist Sylvia Peters, hovedtillits-
valgt for Juristforbundet i Justisdepartementet, til Aftenposten. Hun
betegner sykefraværet på syv prosent
som ”svært høyt.”
– Vi jobber fortsatt under provisoriske forhold. Vi har for eksempel
fortsatt ikke alle dokumentene og
sakene rundt oss. Det er økt pågang
fra ulikt hold og mange oppgaver i kø.
I tillegg er vi gjenstand for omorganisering, noe som i seg selv skaper uro,
sier hun.
Flere forhold rundt eksplosjonen,
sikkerhetsarbeidet i forkant og virkningen i ettertid er ventet å komme
fram når 22. juli kommisjonen leverer
sin rapport til statsministeren 10.
august i år. Kommisjonen har allerede
fått tilbakemelding fra 2900
departementsansatte, ifølge
kommisjonens hjemmeside. JURISTFORUM I SANDEFJORD
TEMA: HVA ER
YRKESETIKK?
MANDAG 18. JUNI
RICA PARK HOTEL,
SANDEFJORD
Kl. 16.00 Registrering og kaffe
Kl. 16.15 JuristForum
«Hva er yrkesetikk?
Ved Henrik Syse»
Kl. 18.00 Aperitiff og middag
www.juristforbundet.no
Foredrag ved filosof Henrik Syse, forsker
ved Fredsforskningsinstituttet. Jurister, makt
og etikk er kveldens tema. Hva slags definisjonsmakt, og annen makt, jurister faktisk har
i samfunnet vårt, og hvordan jurister trenger å
forholde seg etisk til denne makten.
Påmelding til [email protected],
merket kurs nummer 2012916.
Kurssekretær er Anne H. Wold
tlf. 22 03 50 17
Deltakeravgift kr. 400,- for medlemmer
av Juristforbundet, kr. 100,- uten middag.
For andre hhv. kr 600,-/150,-.
Juristkontakt 4 • 2012
29
Megler ved besøksforbud
Etter en prøveperiode på to
år blir en ordning med tilrettelagte samtaler om besøksforbud etter familievold en
permanent ordning for Konfliktrådet i Oslo og Akershus.
Av Henrik Pryser Libell
Konfliktrådet mener metoden med
«forbudssamtale» gir mindre vold og
mer trygghet og samtidig sparer politijurister og advokater for komplikasjoner.
– Jussen i et formelt besøksforbud
kan bare gi en viss mengde trygghet
for folk som har blitt utsatt for vold
fra folk de står nær. En samtale som
utfyller forbudet politiet nedlegger
kan sørge for at forbudet oppfyller
hele intensjonen sin bedre, sier Kjersti
Lilloe-Olsen, seniorrådgiver og
megler i Konfliktrådet Oslo og Akershus til Juristkontakt.
Lilloe-Olsen er prosjektansvarlig
for utprøvingen av tilrettelagte samtaler for parter der besøksforbudet har
blitt ilagt etter anmeldelse om vold i
nære relasjoner. Opplegget har vært
testet ut i en toårsperiode. Prosjektet
har vært en del av regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I
Østfold har et lignende prosjekt forsøkt å fastslå hvor i straffesakskjeden
samtalene har mest nytte og i Trondheim har et lignende prosjekt hatt
fokus på tilfeller der barn er involvert.
Konfliktrådet i Oslo og Akershus
har i prøveårene 2010 og 2011 tilrettelagt 41 samtaler om besøksforbud
etter at de har blitt overført fra politijuristene i Asker og Bærum og Romerike
politidistrikt. Resultatet er så bra at
ordningen fra 1. januar i år inngår i konfliktrådets vanlige drift. Prosjektet skal
30
Juristkontakt 4 • 2012
Kjersti Lilloe-Olsen er seniorrådgiver
og megler i Konfliktrådet Oslo og
­Akershus. – Samtaler kan blant annet
avklare hva partene skal gjøre hvis de
møtes på offentlig sted eller praktiske
utfordringer, sier hun.
evalueres senere i år og deretter skal
Justisdepartementet vurdere om ordningen vil bli innført i andre fylker. Lilloe-Olsen tror evalueringen blir positiv.
– Effektene jeg selv har observert i
perioden gjør meg overbevist om at
tilrettelagt samtale på sikt bør blir et
fast verktøy for politijurister og advokater, sier Lilloe-Olsen.
Praktiske behov
Ideen til prosjektet ble til for vel ti år
siden da en politijurist ved Asker og
Bærum politikammer tok kontakt
med Konfliktrådet. De hadde en sak
der en kvinne hadde anmeldt sin
mann for å bryte besøksforbudet.
Paret hadde syv barn sammen, og en
av dem hadde kjent igjen faren i en
butikk og ropt på ham.
– Faren kom bort. Kvinnen var da
blitt redd og visste ikke hvordan hun
skulle reagere og anmeldte mannen
for brudd på besøksforbudet. Politijuristen spurte meg om ideer til hvordan denne typen hendelser kunne
unngås, og slik ble forslaget om samtaler til, forteller Lilloe-Olsen.
Lilloe-Olsen sier at folk har praktiske behov som går utover de formelle reglene i slike forbud og at en
meglet samtale mellom partene kan
ordne opp i mange av disse.
– Mest for den som har behov for
beskyttelsen i forbudet. For i lys av
forbudet, som forbyr partene både å
snakke sammen på telefon, e-post eller
ansikt til ansikt, er det ofte vanskelig å
organisere hverdagen, særlig når det
gjelder par som har felles barn.
Lilloe-Olsen nevner flere eksempler på praktiske problemer: hvordan
mannen som flytter ut skal få klærne
sine, hvordan få betalt strømregning
eller veiavgiften på bilen og andre
regninger i hans navn, hvordan forestå
det eventuelle salget av et felles hus,
henting av vinterklær som ligger i
parets felles hus, overføringen av
abonnementer eller hvordan man
møtes eller ikke møtes på felles arenaer, som møter med lege, skole eller
barnehage.
– I mange tilfeller ser vi også at
kvinnene bryter forbudet selv, i den
tro at det bare var forbudt fra hans
side. Det er feil. Besøksforbud er
absolutt og innebærer ingen kontakt
mellom partene i perioden.
Tilrettelagte samtaler skaper et
lite unntak fra forbudsregelen.
– Samtaler kan blant annet avklare
hva partene skal gjøre hvis de møtes
på offentlig sted i løpet av besøksperioden, eller mer praktiske ting, som
hvem som skal hente og levere i barnehagen og hvordan flytting fra felles
hus skal organiseres, sier pioneren bak
forsøksprosjektet.
Juristene
For Konfliktrådets del er målsettingen
mer opplevd trygghet for partene,
særlig den som har vært utsatt for
vold, og å unngå at volden gjentar seg.
Men megleren mener det har praktiske konsekvenser for juristene som
er involvert også.
– For politijuristenes kan samtaler
der disse tingene avklares spare dem
for at det kommer stadig nye anmeldelser av brudd på besøksforbudet, og
for advokatene som representerer partene så kan det spare dem for komplikasjoner i saken, sier Lilloe-Olsen.
– Jeg har opplevd advokater som
har kommet til oss fordi de er helt
oppgitt selv fordi deres klient gang på
gang bryter forbudet, og advokaten
ikke klarer å prente inn i dem hva forbudet innebærer, sier hun.
Konfliktrådet tilbyr samtalene
dersom de anbefales av påtalemyndighetene og begge parter samtykker,
eller hvis saken ikke er anmeldt, men
begge partene samtykker.
– Vi hadde for eksempel en samtale mellom en mor en sønn. Sønnen
var 45 år, bodde hjemme og hadde et
alkoholproblem. Han ble voldelig da
hun kastet ham ut av gutterommet,
men hun ønsket heller ikke å
anmelde ham, sier Lilloe-Olsen. Like-
vel er de fleste besøksforbud knyttet
til en anmeldelse og en etterforskning.
– Frykten hos en som har ønsket
besøksforbud mot en annen kommer
ikke alltid etter direkte trusler om vold,
men også gjennom truende oppførsel,
som for eksempel at mannen sitter
utenfor i bilen hele dagen og stirrer.
Det kan også komme i form av trusler
eller trakassering over tekstmelding og
over Facebook, for å nevne noe.
Det er opptil politijuristen å vurderer om kriteriene for besøksforbudsamtale er tilstede: om partene har en
nær nok relasjon, for eksempel som
ektepar, og særlig hvis de har felles
barn, og om de er friske nok.
Samtaler
– I tilfeller der den ene parten er psykisk ubalanse er det ikke noe poeng
med dialog. Det samme gjelder hvis
den ene parten nekter for at volden
har funnet sted; det er bare de som
vedgår handlingene, selv om de bagatelliserer det, vi kan ta inn til samtale.
– Det er ikke megling i tradisjonell
forstand. I megling skal noen ta og
noen gi, men her er det bare en part
som skal gi, og en annen skal få. Det
er mer som en samtale, et frirom fra
besøksforbudet, der vi overværer
betingelser, forteller Lilloe-Olsen.
Samtalene foregår i Konfliktrådets
lokaler. Partene får ikke anledning til
å snakke med hverandre utenom i
meglingen.
– I en sak hadde vi en kvinne og en
mann til samtale. Kvinnen bodde i en
boligblokk og hadde et kortvarig forhold til vaktmesteren. Da det var slutt,
følte hun at vaktmesteren oppførte seg
truende. Politiet nedla besøksforbud,
men vaktmesteren hadde på grunn av
sin jobb nøkler til leiligheten hennes,
og han møtte både kvinnen og hennes
datter jevnlig i trappeoppgangen, forteller Lilloe-Olsen.
– Kvinnen opplevde at ekskjæresten oppførte seg truende. Hun skalv
som et aspeløv da hun kom til oss første gang for å møte mannen. Hun var
helt nedbrutt og situasjonen dominerte hele livet, forteller Lilloe-Olsen.
Partene ble enig om hvordan oppføre seg og mannen ga uttrykk for at
han ikke hadde forstått hvordan kvinnen oppfattet oppførselen hans.
– Da jeg ringte henne for oppfølgingssamtalen tre måneder senere, var
hun fast og trygg i stemmen og sa at
hun knapt hadde tid til å prate, så
aktiv var hun blitt igjen, sier LilloeOlsen.
Saken endte siden med at vaktmesteren sa opp og flyttet.
www.juskurs.no
Juristenes Utdanningssenter fyller 20 år i år.
Kunnskapsformidling er vår styrke.
Gå på kurs, og sørg for at faglig
oppdatering blir din styrke!
JURISTENES UTDANNINGSSENTER
Kr. Augusts g. 9, 0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50 | [email protected]
1992–2012
20 år med kunnskap
Juristkontakt 4 • 2012
31
32
Audun Helgheim har bakgrunn som
både skarpskytter og advokat. I dag
er han i jobb som advokatfullmektig
i advokatfirmaet Bohinen i Oslo,
men har også en deltidsjobb som
­skyteinstruktør.
Juristkontakt 4 • 2012
Jurister kan endelig avtjene
verneplikten
som jurister
Endelig kan også jurister
avtjene verneplikt som jurister, slik blant annet prester
og leger har gjort siden
1950-tallet. Etter mange års
press fra juriststanden,
begynner i år de første juristene som kan avtjene verneplikt som «vernepliktig akademisk befal». Av Henrik Pryser Libell
Juristene Erlend Gjein, Stian Stensrud, John Roscoe, Øzkan Alkan, Erik
Øvstebø, Kai Urke og Edvard WelleStrand skriver både jushistorie og forsvarshistorie når de i år blir de første
norske juristene som avtjener verneplikt i Forsvaret – som jurister. De tre
er en del av gruppen på åtte jurister
som i våres har gjennomgått kursing
til såkalt VAB-ordning: vernepliktig
akademisk befal.
Prester, psykologer, leger, tannleger, farmasøyter og veterinærer har
siden 1950-tallet kunnet avtjene sin
verneplikt som det de er utdannet til,
men jurister har inntil nå vært hindret
fra det samme. Jurister har måttet inngå som
alminnelig befal, eventuelt med
mulighet for å søke seg til militærpolitiet, frem til Forsvarsdepartementet
vedtok i 2010 at også jurister skulle
tas inn i akademikerordningen. Anbefalingen kom fra det regjeringsnedsatte Lereggen-utvalget. ”
Statushevingen
markerer en økt
profesjonalisering og
at Forsvaret har stadig
økende nytte av jurister
– Vi er fornøyd med at en egen
ordning for jurister endelig er på
plass, sier oberstløytnant Joar Holen
Sveen til Juristkontakt; – Til nå har jurister etter endt
rekruttskole tjenestegjort sin verneplikt med korporals grad uten noen
særlig oppfølging. Den statushevingen VAB-ordning
for jurister innebærer, markerer en
økt profesjonalisering og at Forsvaret
i dag har stadig økende nytte av jurister, sier Sveen.
Løytnanter
I den gamle ordningen fikk jurister
avtjene tjenesten med rang som korporal, men med VAB-ordning vil de
avtjene verneplikt som løytnanter, det
vil si med offisers rang. På sikt håper oberstløytnanten kurset kan være en måte for Forsvaret å på
sikt rekruttere flere militærjurister, ikke
minst kvinnelige militærjurister. Før verneplikt er det fem ukers
rekruttskole og kursing. Joar Holen
Sveen er sammen med jurister ved
Forsvarets høgskole, Militærpolitiet
og Generaladvokatembetet ansvarlig
for utformingen av det militær­
juridiske fagkurset, som går over tre
og en halv uke. Før dette har juristene vært gjennom rekruttskole og
offiserkurs av fem ukers varighet
sammen med andre akademikere.
Tema på pensum er blant annet
krigens folkerett, militær straffe- og
disiplinærrett, om regelverket som
kommer til anvendelse i militære
operasjoner i utlandet – herunder
engasjementsregler, militærmaktens
rettslige forankring, nasjonale rammer
for anvendelse av militærmakt, militærpolitiets oppgaver og funksjoner,
systemet for håndhevelse av krigens
folkerett og innføring i regelverket for
forvaltning av personell i Forsvaret. Juristkontakt 4 • 2012
33
Kursdeltakerne samlet på Akershus festning
Besøk og briefinger hos Krigsadvokaten, Forsvarsdepartementet, militærpolitiet, heimevernet, personalavdelingen i Hæren og E-tjenesten er
blant kurspostene. Skarpskytter og jurist
– Det er gode briefer som blir holdt.
Mesteparten av undervisningen holdes på et høyere nivå enn hva universitetet gir, sier kursdeltaker Audun
Helgheim om det første VAB-kurset
for jurister. Helgheim er den eneste av dem
som følger kurset som ikke skal ut i
verneplikt etterpå. Den er nemlig
avtjent allerede for ti år siden som
skarpskytter ved Kystjegerkommandoen i Harstad. Helgheim har jobbet
80 prosent som skarpskytter i Heimevernets spesialavdeling 016 i Oslo,
mens han har studert jus. – På grunn av min bakgrunn som
både skarpskytter og advokat har jeg
fått mailer og telefoner fra flere
34
Juristkontakt 4 • 2012
bekjente i Afghanistan, som ber meg
avklare når man rettslig kan og ikke
kan skyte, sier han. – Min opprinnelige karriereplan
var å gå tilbake til Kystjegerkommandoen for noen år etter jusstudiet. Jeg
skulle da vært på skarpskytterlaget til
min tidligere makker og lagfører
Christian Lian. Men da Lian ble drept
av en veibombe i Afghanistan,
sammen med tre andre offiserer, forsvant ankerpunktet mitt og jeg valgte
jussen i stedet, forteller han. I dag er han i jobb som advokatfullmektig i advokatfirmaet Bohinen i
Oslo, men har også en deltidsjobb som
skyteinstruktør ved BFTS Baseforsvarstaktisk skole på Rygge. – Jeg søkte meg inn på VAB-kurset
for å få en bedre innføring i hva juristene gjør i Forsvaret og for å finne ut
om det er mulig å knytte min juridiske utdanning opp mot min militære utdanning, sa Helgheim til
Juristkontakt da kurset startet opp. Fysisk fostring
Til sammen er det 122 kurstimer i VAB.
Ifølge kursoversikten er et VAB-kurs
langt fra jusstudiet. Bare fire timer er satt
av til lesetid, mens åtte timer er satt av
til skytetrening i tillegg til fast fysisk fostring hver dag. Hver elev har fungert som
«klassekommandør» hver uke, med
ansvar for å sørge for at alle kommer seg
på undervisning om morgenen og følger
hver eneste dag av kursingen. Helgheim er nå tilbake på sine to
arbeidsplasser, mens de syv andre
kursdeltakerne tar fatt på sitt år i Kongens klær. Kai Urke for å tjenestegjøre
i Luftforsvarsstaben, Edvard WelleStrand skal til militærpolitiet i Oslo,
Stian Stensrud skal til Brigade Nord på
Heggelia, Erik Øvstebø og John Loede
skal til Forsvarets operative hovedkvarter utenfor Bodø, Erlend Gjein
skal til Hærstaben i Heggelia og
Øzkan Alkan skal til Forsvarets logistikkorganisasjon på Kjeller.
Studenttreff i klesbutikk
Moods of Jus
Rød løper og rosa traktor
fikk jusstudenter til å
strømme til da Juristforbundet Student gjennomførte
rekrutturingsarrangement
i klesbutikken Moods of
Norway. Av Henrik Pryser Libell
En lang rekke av unge mennesker i
pene klær på den røde løperen – alle i
kø for å slippe inn på det private
arrangementet i de fasjonable lokalene i Hegdehaugsveien i Oslo. Med
gratis champagne i glassene.
Det så ut som en premierefest
eller en kveld på byen da Juristforbundet Student inviterte jusstudenter
til privatfest inne i klesforretningen
«Super Duper Store» -butikken til
verdenssuksessen Moods of Norway
– og et møte med gründergutta bak
det norske firmaet som har gjort
braksuksess internasjonalt. Folk stod som sild i tønne under
det stappfulle arrangementet der
Juristforbundets studentorganisasjon,
i samarbeid med DNB Nor, inviterte
jusstudenter til å høre Moods-gründerne fortelle sin egen historie – og til
å få en orientering om medlemsfordelene fra Juristforbundet på kjøpet.
Over 170 deltakere var tilstede. – Dette er det største studentarrangementet Juristforbundet noen
gang har arrangert for studenter. Det
er viktig å få vist seg og å bli synligere
blant studentmassen, sier
medarrangør Elisabeth Eide fra
Juristforbundet Student til
Juristkontakt. Over 170 jusstudenter møtte opp i butikken.
”
Juristforbundet
Student inviterte til
privatfest og et møte
med gründergutta
bak firmaet som har
gjort braksuksess
internasjonalt Verving
Hun ønsker seg nemlig flere medlemmer – andelen studentmedlemmer
ved Universitetet i Oslo er færre enn
ved de andre fakultetene.
– Kanskje skyldes det at vi er så
mange i Oslo eller fordi det er vanskelig å nå ut til studentene, da det er
så mye som skjer av andre arrangementer og lignende, sier Eide. Advokat Birgitte Formoe fra
Juristforbundet holdt en innledning
på forbundets vegne, og roste studentene for et fantastisk arrangement.
Elisabeth Eide og studentene selv er
svært fornøyd etter braksuksessen. – En slik happening som vi fikk til
hos Moods er helt annerledes enn alt
det andre studentene blir tilbudt, sier
Eide; – Det er mange jeg snakker med
daglig som synes et medlemskap
høres bra ut, men som lurer på hvorfor de ikke har hørt mer om medlemsfordelene. Dette vil vi prøve å
forandre, og et slikt arrangement er et
steg i riktig retning, sier hun. Hun forteller at Juristforbundet
Student fikk inn rundt tretti innmeldinger under arrangementet, og forventer flere etter hvert. Men at det
også handler om å bli synlig blant studentene og – som forbundet kanskje
ønsker å lære av Moods of Norway
gründerne – bygge et varemerke.
Juristkontakt 4 • 2012
35
Balanse mellom jobb, familieliv og fritid frister erfarne jurister
Annerledes annonse
Jobbannonser som søkte
etter «mammaer og
pappaer» ga advokat­
forsikringsselskap ny
­søkermasse.
Av Henrik Pryser Libell
Da forsikringsselskapet HELP i vinter
søkte etter «mammaer og pappaer» i
sine advokatstillingsannonser førte
det til en voldsom forbedring i
søkermassen.
– Vi fikk flere, og langt flere
erfarne advokater, på jobbintervjuene
enn forrige gang, sier HELP-sjef
Johan Dolven.
I stedet for å søke etter advokater
og lokke med selve jobben, søkte
advokatarbeidsplassen HELP i mars
etter advokater som var minst like
opptatt av sin egen fritid. Tittelen på
annonsene var «mamma og pappa
søkes» og resultatet var overveldende.
Firmaet fikk 110 søkere på åtte stillinger, i tillegg til studentsøknader.
Søkermassen etter kampanjen var
langt mer erfaren enn da selskapet
hadde en mer tradisjonell kampanje
forrige høst. – Søkerne denne gang hadde vært
jurister tre år lenger og hadde større
arbeidserfaring enn forrige høst, sier
direktør Johan Dolven til Juristkontakt. Han mener det tyder på at ideen
om balanse mellom jobb, familieliv og
fritid appellerer også til erfarne advokater. Dolven har ledet advokatforsikringsfirmaet HELP siden oppstarten
36
Juristkontakt 4 • 2012
i 2005. Firmaet har 80 ansatte, hvorav
60 advokater. Gjennomsnittsalderen
er rundt 35 år. Selv er Dolven snart
femti og kom til selskapet fra en lang
karriere i næringslivet, blant annet i
reklamebransjen, der han har vært
leder for McCann Norge. Dolven sier at det å skape balanse
mellom jobb og fritid er noe han er
personlig opptatt av, og at det henger
sammen med firmaets grunnfilosofi. – Selv er jeg ikke jurist, men jeg
har alltid jobbet hardt, og jeg er selv
opptatt av livet ved siden av jobben,
sier han.
Han er gift, har to barn på 16 og
19 år, trener basket og er leder for et
basketballag med hundre spillere han
selv har startet. Alt dette ønsker han
å bruke tid på, og sier han vil ha en
bedriftskultur der de ansatte kan leve
etter samme filosofi. ”
Hvis folk mener
det å levere gode
tjenester alltid er det
samme som å jobbe
utover kvelden, så mener
jeg man bommer
Snakkis
Dolven ga grønt lys til annonsekampanjen som i vinter som ble en «snakkis» i hele advokatbransjen. Selve
måten å annonsere på, etter mammaer og pappaer, skapte kontrovers. I
stedet for en vanlig stillingsannonse,
slo HELP og reklamebyrået deres opp
nærmere tre tusen «etterlysningsplakater» på stolper i Oslo sentrum, der
«mamma og pappa var savnet», uten
noe hint om hvem som stod bak –
bare ett telefonnummer. Telefonnummeret var til Dolven selv og til den
juridiske direktøren.
Over fire hundre telefoner kom
inn de første dagene. Først da ble plakatene tatt ned, og den samme
annonsen kom til syne sammen med
en stillingsannonsetekst. Mange som
så plakatene reagerte negativt på at
en reklame ga seg ut for å være etterlysningsplakat. Kampanjen ble meldt
til både politiet og Forbrukerombudet. – Sakene hos politi og forbrukermyndighet ble det ikke noe av. I stedet har vi hatt søkere fra begge institusjonene, sier Dolven. Søkte jobb
Ole Petter Stige er 28 år og en av dem
som svarte på annonsen, og fikk jobb i
selskapet. Han var nyutdannet jurist
før jul i fjor, og har etter leveringen av
masteroppgaven hatt ett vikariat i
Post- og teletilsynet i Lillesand. Stige
jobbet i tilsynet da han søkte hos
HELP. – Jeg har en datter på tre år, og jeg
er veldig glad i å drive sport, ikke
minst fotball, som jeg skal spille med
andre kolleger fra HELP i kveld, sier
Stigen om hvorfor han ønsket seg en
arbeidsplass som er opptatt av at han
som ansatt har et liv ved siden av. – Man tar jo et valg når man velger
å bli advokat, og det betyr at man må
jobbe mye. Da jeg ble far på tredje
avdeling vurderte jeg om jeg det
overhodet var mulig forene det å
være småbarnsfar med å være ung
advokat. Etter studiet bestemte jeg, i
samråd med samboeren min, at det er
advokat jeg vil jobbe som. Men jeg
ga andre søkere
Vi søke
r
advoka
ter som
vil kom
binere
karrier
e og fa
milieliv
HELP
Forsik
Vi er i
ring er
kr
som ad aftig veks et av Norge
t,
s
uten vokat rask og nå tren største m
å måt
t
te ofre utfordrend ger vi deg! iljøer inne
n pr
I HELP
e oppg
livet ut
av
enfor
Forsik ivatrett.
jobben er og mul
ring få
ighet
.
for pr r du
Konta
osess,
kt oss
i dag
! ww
w.hel
p.no/j
obb
Ole Petter Stige tror bedriftskulturen minsker det uformelle presset på unge advokater. Han har en datter på tre år og er
opptatt av balansen jobb og familieliv.
måtte gå noen runder med meg selv
om det ville være mer familievennlig
å ha en jobb i det offentlige, sier Stige. Derfor traff annonsekampanjen
midt i blinken. – Etter annonsekampanjen, og på
grunn av signalene fra ledelsen, føler
man at det er ok å gå for å hente i
barnehagen, sier Stige. Stige mener en slik bedriftskultur
minsker det uformelle presset på
unge advokater om å sitte lenge over
arbeidstiden, som mange av hans stu-
dievenner som har tatt jobb i de store
advokatfirmaene opplever. Der er det
ifølge deres utsagn ganske mange
60-timers arbeidsuker. – Men når det sagt, når det stormer må man jobbe hardt også her. Å
være advokat krever i blant lange
dager, men da er det veldig godt at
det går an å i alle fall hente i barnehagen og heller komme tilbake senere
på kvelden eller fullføre hjemmefra,
sier Stige.
Ambisiøse
Direktør Johan Dolven sier han og
firmaet er opptatt av balanse fordi det
kan holde på de ansatte. Det handler
ikke bare om å hente i barnehage,
men at det er ok å ta svangerskapspermisjoner, å dyrke fritidsinteresser
eller jobbe litt mindre i perioder der
man har behov for det. Han mener
jurister er en gruppe som uansett er
selvgående som ansatte. – De som har tatt fem års masterutdanning er jo ambisiøse uansett.
Juristkontakt 4 • 2012
37
Derfor er også folk som henter i barnehagen naturligvis opptatt av å gjøre
en god jobb, de har sin «egendrive».
De velger å bruke ekstra tid når de
trenger det, og det er absolutt folk
som bestiller overtidsmat og sitter
lenge her, men jeg tror ikke noen føler
et press på at man må dette, sier Dolven.
Han har hatt inntrykk at «det har
vært en kultur mange steder at man
skal jobbe mer som advokat enn i
mange andre yrker». – Å gi ansatte spillerom gir oss et
fortrinn i konkurransen om den beste
arbeidskraften. Vi finner flinke jurister som unngår å slite seg ut. Da blir
de i firmaet og jobben lenge, sier han,
– Vi har en kundegruppe og en forretningsmodell gjør at de kan styre sin
egen hverdag. Våre kunder har tegnet en
forsikring for advokathjelp, det vil si at
de betaler ikke selv for en gitt advokat,
men tildeles en advokat fra sak til sak. Vi
har altså ingen kunder her som kan ringe
klokken fem og kreve at de skal ha ting
ferdig til neste morgen, men i stedet en
fremdrift på sakene som advokatene selv
kan styre, sier Dolven. Han vedgår at den samme balansen HELP kan tilby ansatte helt sikkert er vanskeligere i små og mellomstore advokatfirmaer og advokatfirmaer som ikke er i raskt vekst slik at
man kan rekruttere ved permisjoner. Beholde advokatene
– Du er ikke redd for at dette oppleves av kundene eller andre advokater
som en kamuflering av at det egentlig
er en litt slapp arbeidskultur, som går
utover kundene? – Nei, absolutt ikke, i HELP kryr
det av ambisiøse jurister. Men hvis
folk mener det å levere gode tjenester
alltid er det samme som å jobbe
utover kvelden, så mener jeg man
bommer. – Tror du mange advokater ser på
en advokatarbeidsplass som lokker
med balanse som et alternativ til det
offentlige? – Det er mange jurister som
begynner i det offentlige og ikke vil
jobbe som advokater i det hele tatt.
Sånn sett tror jeg vi har en felles
interesse med resten av advokatbransjen i å beholde jurister som advokater. Alt tyder på at det kommer til å
bli knapphet på advokater forhold til
behovet.
– Viktige avveininger for mange
I Juristforbundet er man ikke
overasket over at jurister er
opptatt av balanse i arbeidslivet.
Juristforbundet gjennomførte en
stress- og balanseundersøkelse blant
sine medlemmer i fjor.
– Funn fra våre undersøkelser
bekrefter at dette er viktige avveininger for jurister i nåværende jobb, og
ved jobbskifte, sier Karen Oppegaard
Haavik i Juristforbundet.
Hun synes ikke det er overraskende at arbeidsgivere som profilerer
en god balanse mellom arbeidsliv og
privatliv får oppmerksomhet.
– De aktuelle annonsene fremstår
jo med en noe annerledes profil en
det vi vanligvis er vant til, og tar for
seg en problemstilling mange kjenner
seg igjen i. Den etterlater et inntrykk
38
Juristkontakt 4 • 2012
– 37 prosent oppgir at leder bidrar til
å gi rammer som forener arbeidsliv
og privatliv. Men kun tre av ti mener
at sin nåværende leder er et positivt
forbilde i så måte, sier Karen Oppegaard Haavik. om at det er mulig -og akseptert å
kombinere karriere og privatliv på
arbeidsplassen.
Undersøkelsen Juristforbundet
har gjennomført viser at 5 av 10
respondenter arbeider i en virksomhet som har en familiepolitikk og/
eller politikk for å fremme balanse
mellom og privatliv. Tilsvarende oppgir at dette er skriftlig formulert.
Av dem som oppgir å arbeide i en
virksomhet med familiepolitikk uten
at den er nedfelt skriftlig, oppgir 6 av
10 respondenter et ønske om det.
– Det er jo også interessant å
merke seg at 37 prosent i samme
undersøkelse oppgir at leder bidrar til
å gi rammer som forener arbeidsliv og
privatliv. Men at kun tre av ti mener at
sin nåværende leder er et positivt forbilde i så måte, sier Oppegaard Haavik
– Denne undersøkelsen viste også at
svært mange jurister, om lag 50 prosent,
oppgir at de vurderer å skifte arbeidsplass. Årsaken til ønske om jobbskifte
knyttet til mulighet for bedre balanse
mellom arbeid og privatliv fremstår som
en relevant faktor, sier hun.
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Tadesse Kassa Woldetsadik
– Gamle stridigheter rundt bruk av Nilen
kan snart være løst
Millioner av mennesker som
trenger vann kan ikke bruke
Nilen på grunn av gamle
traktater og uklare avtaler
mellom statene langs elven.
Nå viser forskning at flere av
traktatene ikke er gyldige
lenger.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
For oss som bor i et land med overflod av friskt vann er det uvirkelig å
tenke seg at mennesker som bor ved
en av verdens største elver likevel
mangler vann.
Friskt vann har vært og er grunnlaget for vår eksistens gjennom alle
tider og er en naturressurs ingen kan
unnvære. Allikevel lever millioner av
mennesker i Afrika under levekår
hvor friskt vann er en begrenset ressurs. Paradoksalt nok lever flere av
disse ved Nilens bredder.
Det verdifulle ferskvannet
Mindre enn tre prosent av klodens
vannmengde er ferskvann. Størsteparten av vannreservene i verden er salt
hav (97 prosent). Av ferskvannsreservene utgjør verdens elver bare en
liten del, sammenliknet med alt vannet som er bundet opp i isfjell og
breer, grunnvann, innsjøer og myrer.
Nilens løp
Nilen er med sine pluss-minus 6800
km likevel enorm, og er en av verdens
Tadesse Kassa Woldetsadik
(Foto: UiO)
desidert lengste elver. Den består av
to hovedkilder. Den hvite nil kommer
fra Uganda og Rwanda. Den blå nil
kommer strømmende ned fra høylandet i Etiopia. Denne er størst, hele 84
prosent av Nilens vannmengde kommer fra Etiopia. Elvene møtes ved
Khartoum i Sudan.
Nilen reiser gjennom kolossale
avstander fra sitt utspring i ”Equatorial Plateau” og det etiopiske høylandet ned deltaet i Egypt, presser seg
frem gjennom varierte landskap og
like varierte værforhold, hvor vannføringen påvirkes av endringer i
klima, tilbakevendende tørke, oppvarming og fordampning.
Uenighet om bruk og fordeling
Elven er en naturressurs som eies i
fellesskap av ti land, snart elleve med
sør-Sudan: Egypt, Sudan, Eritrea, Etiopia, kenya, Uganda, Rwanda,
Burundi, Tanzania og Congo. Samlet
bor det omtrent 420 millioner mennesker i regionen. Sudan og Egypt har
vært ivrigst til å utnytte elven økonomisk, gjennom etablering av jordbruk
og industri og gjennom generelt forbruk. Dette har påvirket utviklingsmønsteret betydelig i landene.
– Det er mange og komplekse
årsaker til sult og tørstkatastrofer i
deltaet, og uenighet rundt rettighetene til og fordeling av Nilsens vann
er en av de største årsakene, forteller
Tadesse Kassa Woldetsadik.
Han har skrevet doktorgrad om
rettighetene til vannet i elven i lys av
gamle traktater og nyere internasjonal
lovgivning om bruk av vannressurser.
I avhandlingen “Reflecting on treaty
regimes and customary rules of international water courses law providing
for utilization of the Nile River basin
water resources” beskriver han hvordan strid om hvordan vannet skal fordeles og bygging av dammer i øvre
deler av Nilen påvirker livet til mange
millioner mennesker.
Gamle traktater har hindret
bruk
– Gamle traktater fra 1900-tallet har
frem til nå regulert eierskap og retten
til bruk av Nilens vann for landene og
menneskene som bor langs elvens bredder. På grunn av disse gamle avtalene
har mennesker som bor i nærheten av
vannressursene øverst i Nilen blitt hindret fra å bruke ressursene for sine
behov, selv om vannet er i området.
Landene som ligger øverst kjemper
imidlertid mot disse gamle ordningene
og vil bruke vannressursene til å utvikle
sine egne områder sosialt og økono-
Juristkontakt 4 • 2012
39
Doktorgrader
misk. Inngrep som landene langs den
øvre delen av elva foretar seg, påvirker
imidlertid tilgangen på og mengden
vann lenger nede. Dette bedrar til
diplomatiske og juridiske konflikter
landene i mellom, forteller forskeren.
– Jeg prøver i avhandlingen å forklare hvilke land som har hvilke rettigheter under Internasjonal Public
Law. Avhandlingen belyser eksiterende traktater og deres status, og
hvilke spesifikke rettigheter landene
vil få etter prinsippene for International Water Resources Law.
Ikke gyldige lenger
– Det viser seg at de fleste traktatene
ikke er gyldige lenger og at deltaets
fremtid er avhengig av internasjonal
lovgivning og prinsippet for ”Equita-
ble utilization” (rettferdig bruk) som
internasjonal lovgivning om bruk av
vannressurser omtaler. Elvens grenser
og hva ”Equitable utilization” av
elven innebærer for landene ved
Nilen må imidlertid defineres i fellesskap av statene, forteller Woldetsadik.
Snarlig løsning?
– Hvor realistisk er det at statene når
frem til en enighet om dette?
– Det er veldig realistisk! Dette er
også den eneste muligheten ut av den
vanskelige situasjonen landene har satt
seg i gjennom det gamle traktatregimet. Forhandlingene mellom statene
om felles bruk av Nilens basisressurser
er kommet langt, og statene skal snart
konkludere på basis av regler og prinsipper fra “Water Resources Law”. Det
gjenstår imidlertid å definere hva
reglene og prinsippene skal bety i
praksis for landene i deltaet. Min oppgave har vært å definere disse så konkret som mulig tilpasset situasjonen i
deltaet rundt Nilen.
Hederlig omtale
Tadesse Kassa Woldetsadik kommer
selv fra Etiopia. Han skrev avhandlingen på stipend fra Universitetet i
Oslo og fikk meget hederlig omtale
under disputasen ved Det juridiske
fakultet i juni 2011.
Tadesse Kassa Woldetsadik disputerte for graden
ph.d. 28. juni 2011.
Avhandlingens tittel: ”Reflecting on treaty regimes
and customary rules
of international water courses law providing for
utilization of the Nile
River basin water resources”
Universitetet i Oslo
Thomas Ugelvik
Fanger rømmer gjennom ganen
Er du innesperret bak høye
murer er det mye lettere å
rømme gjennom ganen enn
gjennom gangen.
varetektsavdelinger skaper seg friområder, finner frem til og utforsker
skjulte fluktruter innenfor fengselets
rammer og murer.
Flykter gjennom mat
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
At fanger rømmer fra norske fengsler
med høyt sikkerhetsnivå er i praksis
svært uvanlig. Det er også uvanlig at
fanger uteblir fra permisjon. Muligheten for å rømme er imidlertid et sentralt tema blant fanger, ikke minst i
Oslo Fengsel.
Å være fange er å ønske å være et
annet sted, skriver Thomas Ugelvik i
sin doktorgradsavhandling ”Å være
eller ikke være fange – Frihet som
praksis i et norsk mannsfengsel.”
40
Juristkontakt 4 • 2012
Thomas Ugelvik (Foto: Erlend
Dalhaug Daae)
Ugelvik har studert hvordan fanger
og fangevoktere forholder seg, tenker,
føler og reagerer i møte med makt i
Norges største fengsel. Forskningen
hans viser hvordan fangene på to
Fangene i Oslo fengsel legger betydelig innsats i å bruke maten som bindemiddel mellom seg og familielivet de
savner ute. De bruker matlagingsprosessen som en ”minnehappening” som
knytter dem til familie og et fellesskap på utsiden av murene. Slik fungerer matlagningen som en rømningsvei, en måte å overstige muren på,
argumenterer forskeren.
– Maten fangene lager selv trekker
livet utenfor inn i fengselet, og bidrar
til å rive murene ned. Å lage sin egen
mat understreker at fangene ikke lar
seg oppsluke av institusjonen, men at
de fastholder seg selv som en del av en
verden utenfor fengselet. Det at maten
fengselet tilbyr symbolsk får videreføre
fengselsmuren, innebærer at det åpnes
et rom der fangene har makt til å rive
muren – i symbolsk forstand!
Sminker maten
– Fangene har få muligheter til å
påvirke maten de får. Maten produseres ved storkjøkkenet ved Ullevål
sykehus og fraktes til fengselet. Hverdagskosten de serveres er gjerne
typisk norsk, beskrevet i gjeldende
retningslinjer som ” alminnelig kost
som tilsvarer den kosten befolkningen
spiser til daglig”.
Det er ikke lagt til rette for at fangene kan lage sin egen mat, og de spiser
de fleste måltidene alene på cellen sin.
– Det er ingen overdrivelse å si at
den offisielle maten er kolossalt upopulær blant fangene, forteller Ugelvik.
– For å rette på matens mak og
utseende har de fleste fangene samlet
sammen et rikholdig utvalg av ulike
smakstilsetninger som kan brukes til å
”sminke” den offisielle maten, slik at
den likner mer den maten fangen er
vant til fra sitt miljø.
Varmer mat med lyspæra
Andre metoder, som er i gråsonen i
forhold til fengselets regler, kan være
å varme mat i skrivebordslampen
eller taklampen.
– En sekstiwatts pære gir nok varme
til å varme opp en ferdig grillet kylling
til en noenlunde temperatur hvis man
tar tiden til hjelp. Å koke eller steke på
cella er imidlertid et direkte regelbrudd, og innebærer risiko for fangene
dersom det oppdages. Dette gjøres likevel, og betjentene er klar over at slikt
skjer, forteller forskeren.
Omgjøring av cella
Mange av fangene opplever den tiden
de befinner seg på cella som pasifiserende. Det er ikke rett at man sitter
inne, man ligger inne, skriver Ugelvik.
En strategi for å mestre tiden på cella
samt å protestere på rommets konformitet er å skape om den upersonlige
cella til et unikt hjem.
– Å gjenskape et hjem, med den
hjemmeværendes rolle, kan leses som
et forsøk på å gjøre seg selv til noe
annet enn fange, forteller Ugelvik.
– En fange er på cellen sin. En
mann i sitt eget hjem er fri. Matlagingen på cella, kaffekoppen, saltstengene og kroppenes plassering er med
på å konstruere cella som hjem og
posisjonere beboerne som vertskap.
Kontroll og frihet
Det skjedde bare en egentlig rømning
fra Oslo fengsel det året Thomas
Ugelvik tilbrakte i fengselet for å forske. For fangene blir slike rømningshistorier en bekreftelse på hvem som
”egentlig” har kontrollen.
– De innsatte liker å tenke at den
som må ut, kommer seg ut, selv om
konsekvensene blir store. Derfor må
man heller ikke ut. Slik skaper fangene seg om til fanger som har valgt å
bli. Enhver dag man våkner i sin celle,
er en dag man har valgt å ikke stikke
av i løpet av natten.
Kropper uten tillit
Fengselet har en overordnet målsetning om å ha rett kropp på rett plass
til rett tid. Dette er grunnleggende for
tanken om rehabilitering av fanger, og
får konsekvenser for forholdet mellom
fange og vokter, forteller Ugelvik.
Ugelvik beskriver hvordan kroppen i fengsel fungerer som en del av
et subjektiveringsspill mellom fange
og betjent. Forskeren bruker begrepet
’kropper-uten-tillit’ for å beskrive
betjentenes syn på fangene. Slike
’kropper-uten-tillit’ sees gjerne som
feilplasserte kropper, voldelige kropper, smittefarlige kropper og hemmelighetsfulle kropper som betjentene
må beskytte seg mot.
– Betjentene må til enhver tid forholde seg til fangene som potensielt
voldelige og smittebærende fanger
som ønsker å flykte.
Samtidig strider dette i stor grad
mot fangenes egne oppfattelse av seg
selv, forteller Ugelvik.
Businessmenn
– Fangene ser seg selv som businessmenn, som flinke, aktive, dyktige og
oppegående personer. De opplever
seg ikke som farlige, stakkarslige eller
som en man ikke kan stole på.
Han beskriver hvordan fangene
gjennom ulike strategier gjør seg til
noe mer eller noe annet en fanger.
Gjennom å se seg selv og forme
seg selv som kapable fanger med kontroll, egen moral og styrke skaper fangene en alternativ måte å se og definere seg selv på – som står i sterk
kontrast til beskrivelsen av fangene
som ”kropper uten tillit”. Ugelvik
bruker begrepet ”habile kropper” for
denne selvposisjoneringen.
– Det har vært viktig for meg å så
nøytralt som mulig beskrive hvordan
fangenes situasjon er på innsiden av
murene, og å demystifisere hva som
skjer mellom fengselsmurene.
Avhandlingen viser at fangene verken
er stakkarslige eller undertrykte. De
er imidlertid opptatt av å vise seg som
kapable, aktive og dyktige personer
innenfor de begrensede rammene de
er i. Fanger og betjenter lever i parallelle verdener og skjønner hverandre
ikke alltid så godt. Kanskje kan arbeidet mitt bidra til at man lettere kan
forstå hverandre?
Thomas Ugelvik disputerte for graden ph.d. 9.
desember 2010.
Avhandlingens tittel: ”Å være eller ikke være fange ­
Frihet som praksis
i et norsk mannsfengsel”.
Juristkontakt 4 • 2012
41
Om Grunnlov på Grand
Politikere og jurister
­diskuterte i slutten av mars
Lønning-utvalgets forslag til
Grunnlovsendringer.
Av Henrik Pryser Libell
Tilstede på Grand Café i Oslo sentrum var blant annet Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen, direktør for Senter for menneskerettigheter
Nils A Butenschøn, Eivind Smith,
Mads Andenæs og Carsten Smith –
samt politikerne Inge Lønning, PerKristian Foss, Martin Kolberg, Ulf Erik
Knudsen, Michael Tetzschner, Geir
Jørgen Bekkevold, Per Olaf Lundteigen, Hallgeir Langeland og Trine Skei
Grande. De kom sammen for å diskutere forslaget fra Menneskerettighetsutvalget som til Grunnlovens 200-årsjubileum har sett på hvordan man kan
styrke menneskerettighetenes stilling i
nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Utvalget, som er ledet av Inge
Lønning la i januar i år frem sin rapport for Stortinget. Utvalget har
bestått av Carl I. Hagen, Kari Nordheim-Larsen, Janne Haaland Matlary,
Jan Erik Helgesen, Hilde Indreberg og
Pål W. Lorentzen og har blant annet
foreslått at stemmerett, statens generelle plikt til å respektere og sikre
menneskerettighetene, retten til liv,
forbud mot dødsstraff, forbud mot
tortur, retten til rettferdig rettergang, forbud mot dobbeltstraff, forbud mot tilbakevirkende lover, tanke-,
samvittighets- og religionsfrihet,
ytringsfrihet, forenings- og forsamlingsfrihet, barns rettigheter, ekspropriasjonserstatningsvern og urfolksrettigheter er blant de ting som må inn i
en ny, revidert 2014-versjon av
Grunnloven fra 1814.
42
Juristkontakt 4 • 2012
Politikere og jurister kom sammen for å diskutere forslaget fra
Menneskerettighetsutvalget
”
Rettsvernet må
vedtas i den rette
form for å få den
rette virkning
Utvalget har også foreslått å inkluderer et lovgrunnlag for myndighetsinngrep (legalitetsprinsippet) og å
grunnlovsfeste domstolenes rett og
plikt til å prøve om lover og andre
beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven. Hvem vokter hvem?
– Å grunnlovsfeste rettigheter handler om å sikre seg på forhånd hvis det
kommer andre tider i landet, sa tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten
Smith, som ledet Høyesterett i perioden på 1990-tallet da mye skjedde for
å få menneskerettighetene inn i det
norske lovsystemet.
– Menneskerettene er utformet i
verdenserklæringen, først og fremst
for å verne enkeltmennesket og
minoritetene mot maktmisbruk fra
statsmaktens side. Skrives det inn i
Grunnloven, gir det et rettsvern og
det er en rett som ikke kan endres av
et parlamentarisk flertall som kommer og går, sa Smith. – Innskrivingen i Grunnloven er
nødvendig og viktig. De fleste i dette
landet vil nok slutte opp om de
humanistiske idealer som det bygger
på, men uten å skrive dem inn gir
man dem ikke fullverdig verdi. Rettsvernet må vedtas i den rette form for
å få den rette virkning, sa han. Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig
folkeparti var blant politikerne som
manet til en viss forsiktighet med å
grunnlovsfeste «alle gode forsett» og
«oppramsingen av gode saker». – Vi må huske på at når man
inkorporer menneskerettigheter i
Grunnloven overgir man til domstolene å avgjøre det. Da kan domstolen
nærmest bli et politisk organ, som fratar politikerne ansvar, sa han. Som en av debattantene uttrykke
dette: «Det er noen ting et demokrati
ikke bør gi over til juristene». «Hvem som vokter vokterne» var
et spørsmål som gikk igjen i debatten.
Hvem skal vokte Stortinget, ble Martin Kolberg spurt. – Folket er utmerket til det, svarte
Ap-politikeren. I debatten ble det også gitt uttrykk
for bekymring over et Storting som
skaper flere lover om rettigheter som
i realiteten ikke kan holdes. Da vannes effekten av lovfesting ut. Politisk handlingsrom
Jusprofessor Endre Stavang var blant
dem som reiste seg i salen og manet
til en forsiktig innføring av menneskerettigheter, ikke bare på grunn av
politikken, men også det juridiske. – Det er altfor liten realisme i
denne debatten. Hovedproblemet her
er en overføring av makt til Høyesterett, og der politikerne lager regler
engros og domstolene utfører dem i
detalj. Hvis det legges opp til et slikt
system, vil høyesterettsdommerne
kunne legge seg på en egen nasjonal
linje når det gjelder mennesker­
ettigheter, sa professoren;
– Da risikerer vi å få en nasjonalisering av menneskerettighetene, med
et rotete system til følge. To sett menneskerettighetsregimer; et internasjonalt og et nasjonalt. Jusprofessor ved Institutt for privatrett, Mads Andenæs, sa på sin side at: – Rettsliggjøring utelukker ikke
et politisk handlingsrom.
Han så også at «man kan ikke både
si at man er for menneskerettigheter
men mot rettsliggjøring». Ønsker man
menneskerettighetene, så følger også
rettsliggjøringen med, mente han. – Folket kan vokte Stortinget, men
på kortere sikt er det ikke noen vok-
”
Domstolen kan
nærmest bli et
politisk organ
tere av domstolene hvis menneskerettigheten nå skrives inn i Grunnloven.
Domstolene kan strekke det vernet
for langt. Det er den prisen det politiske flertallet må betale hvis det vil
skrive menneskerettigheten inn. Ser
vi tilbake på historien, så ser vi at
Høyesterett har tolket rettigheter
både for langt og for kort, men i sum
har vi oppnådd – og jeg tror vi vil
oppnå – et større vern for individet
med utviklingen, sa professoren. Tilbud til ledere
Juristforbundet i samarbeid med AS3 Companies inviterer til halvdags seminar:
Nedbemanningen er annonsert – hva nå?
Torsdag 24. mai 2012 kl. 09.00-12.30
Scandic Neptun Hotel, Bergen
Det blir nedbemanning, og dette er i en eller annen
grad kommunisert i virksomheten. Budskapet og de
refleksjoner som igangsettes, påvirker selvfølgelig
virksomheten, produktiviteten og ledernes eget
fokus. Utfordringene er ofte hva som skal gjøres
med overtallighet, nøkkelpersoner som søker seg
ut, støy, usikkerhet og manglende motivasjon hos
medarbeiderne. Det er viktig å snu situasjonen mot
avklaring, ansvar og koordinering av handlinger. Det
er behov for et sterkt fokus på ledelse.
Innhold og mål med seminaret:
• Forståelse for den ledelsesmessige situasjonen
• Forståelse av reaksjonsmønsteret i forhold til
endringer
• Hvordan motivere til innsats når organisasjonen
står overfor nedbemanning?
• Motivere og støtte ledere frem mot gjennom­
føringen
Foredragsholder er
Einar Wergeland Jenssen,
Head of professional content i AS3.
Påmelding og program på
www.juristforbundet.no
Påmeldingsfrist: 23. april 2012
Juristkontakt 4 • 2012
43
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Er du unntatt arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser?
Kristin Krogvold,
advokat og fagsjef
samfunnspolitikk
Birgitte Marie Formo,
advokat
Juristforbundet og Akademikerne har i lengre tid jobbet
sammen for at ingen arbeidstakere automatisk skal være
unntatt arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.
Foreløpig har vi ikke lykkes med dette.
Fortsatt er det slik at ansatte som har
ledende eller særlig uavhengige stillinger (aml § 10-12 nr 1 og 2 og Hovedtariffavtalen i Staten §13 nr 4), i svært
liten grad har arbeidstiden sin regulert
i loven. Den mest merkbare følgen av
dette, er at de ikke får overtidsbetaling.
Men også disse arbeidstakernes
arbeidstidsordning skal være slik at de
ikke utsettes for uheldige fysiske eller
psykiske belastninger, og slik at det er
mulig å ivareta sikkerhetshensyn, aml
§ 10-2, nr 1. Denne lovbestemmelse
er en viktig begrensning, fordi arbeidstakere ansatt i denne typen stillinger
kan stå i fare for å bli utbrent på grunn
av stort arbeidspress.
Arbeidstaker i ledende stilling
Med «ledende stilling» menes en
overordnet stilling med klare lederfunksjoner. Det sentrale for vurderingen er om arbeidstakeren har et større
ansvar og i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på virksomhetens
vegne, og videre selv kan vurdere og
avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. Det er den faktiske stillingen og
funksjonen som skal legges til grunn
og vurderes konkret. Tittelen på stillingen vil være et moment i vurderingen, men av underordnet betydning.
Det å være leder forutsetter delegasjonsadgang og avgjørelsesmyndighet.
Lederen må altså ha ansatte under seg
og kunne fatte visse avgjørelser på
virksomhetens vegne.
Hovedskillet mellom de to unntakene, ledende og særlig uavhengig
stilling, er om stillingen har klare
44
Juristkontakt 4 • 2012
lederfunksjoner og om disse er så
gjennomgripende at stillingens
hovedpreg må anses å være av
ledende art.
Arbeidstaker i særlig
uavhengig stilling
Det følger av lovforarbeidene at en
særlig uavhengig stilling er en stilling
som ikke er ledende, men som likevel
er overordnet og ansvarsfull. Det er
ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere
arbeidstiden og/ eller ha fleksibel
arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og på hvilken tid
arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Dette er arbeidstakere som
selv bestemmer hva de skal gjøre, hva
som skal delegeres til andre, når
arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres. Det å jobbe i et prosjekt, vil ikke i seg selv medføre at
prosjektdeltakerne er omfattet av
begrepet særlig uavhengig. Selv om
disse i mange tilfeller vil ha stor frihet, vil de i praksis kunne være styrt
av omgivelsene sine, spesielt utviklingen i prosjektet. Det må altså foretas
en helhetsvurdering av stillingens
innhold og ansvar.
I vurderingen av om arbeidstakeren har en særlig uavhengig stilling
eller ikke, er det sentralt at unntaket
ikke vil være vernemessig betenkelig.
Praktisering av bestemmelsene
Som gjennomgangen viser, skal stillingen skille seg vesentlig fra ordinære
stillinger for at den skal defineres som
ledende eller særlig uavhengige –
dette er snevre unntak. Arbeidstilsynet har i vurderingene av dette hatt
en svært restriktiv praksis.
Undersøkelser viser derimot at et
betydelig antall arbeidstakere er plassert inn i disse stillingskategoriene og
dermed er unntatt fra det vernet
arbeidstidsbestemmelsene gir. Og
antallet som er unntatt er særlig høyt
blant arbeidstakere med lang utdanning. I enkelte tilfeller avgjør arbeidstakers utdannelsesnivå alene hvorvidt
vedkommende defineres i gruppen av
særlig uavhengige.
Slik Juristforbundet vurderer det,
tilsier et så stort antall at mange er
ulovlig plassert inn i disse stillingskategoriene. Hovedproblemet er altså
ikke lovbestemmelsens innhold, men
praktiseringen av denne.
Vi erfarer at mange arbeidstakere
opplever et betydelig press for å
akseptere at de har en særlig uavhengig stilling, selv om dette ikke er tilfelle og selv om arbeidsmiljøloven er
ufravikelig. Klassifiseringen av stillingen vil ofte skje allerede når arbeidsavtalen inngås. På dette tidspunktet er
det både vanskelig å vurdere hvor
omfattende arbeidsbelastningen vil
bli og vanskelig å ta opp problemstillingen som følge av styrkeforholdet
mellom partene. Ansatte som tar opp
problemstillingen vil lett kunne bli
stemplet som en som vil arbeide
minst mulig.
Forslag om endringer
Juristforbundet mener loven bør
endres slik at definisjonen av hva en
særlig uavhengig stilling tas direkte
inn i lovteksten. Ingen arbeidstakere
bør være automatisk unntatt, men
den enkelte arbeidstaker kan gi et frivillig og informert samtykke til å bli
unntatt fra en eller flere bestemmelser i lovens arbeidstidskapittel.
Alternative
arbeidstidsordninger
Juristforbundet har forståelse for at
en del virksomheter har behov for at
de ansatte ikke kun jobber mellom
0800 og 1600. Mange av medlemmene våre ønsker å ha stor grad av
fleksibilitet i forhold til når de skal
jobbe, og synes det er bra å veksle
mellom perioder der de jobber mye
og perioder der de jobber mindre, og i
realiteten avspaserer opparbeidet
plusstid. Arbeidsmiljøloven åpner for
slike muligheter.
En vanlig avtalekonstruksjon for å
lempe lovens begrensninger for
arbeidstidens lengde, er å gjennomsnittsberegne den alminnelige
arbeidstiden. Det innebærer at den
daglige og den ukentlige arbeidstiden
kan fordeles ulikt i en nærmere
bestemt periode. Dette er nærmere
beskrevet i Juristkontakt nr 8 – 2011 i
artikkelen «På leting etter fleksibiliteten.
Arbeidsmiljøloven åpner for at
arbeidstaker har rett til fleksibel
arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for
virksomheten, jf aml § 10-2, nr 3.
Arbeidstaker og arbeidsgiver kan også
avtale at overtidstimer helt eller delvis avspaseres, jf aml §10-6, nr 12.
Arbeidsmiljøloven er en rammelov
som gir muligheter for en rekke løsninger tilpasset den enkelte virksomhet og arbeidstaker. Disse bør benyttes, fremfor å plassere arbeidstaker
ulovlig i bestemmelsen om særlig
uavhengig stilling og samtidig unnta
han eller henne for mange av lovens
vernebestemmelser.
Permisjon uten lønn eller redusert arbeidstid
– ved sykdom eller uførhet
Problemstillingen er følgende;
har arbeidstaker rett til
­permisjon uten lønn eller
­redusert arbeidstid for fravær
som følge av sykdom eller
uførhet? Når arbeidstaker har vært syk og fraværende fra arbeidet i ett år, og etter
dette fremdeles er syk, vil arbeidsta-
ker i de fleste tilfellene ha rett til
arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.
Arbeidstaker har i det første sykeåret et særlig stillingsvern mot blant
annet oppsigelse. Etter det første sykdomsåret, stiller arbeidsgiver som
regel spørsmål til om arbeidstaker
kommer tilbake til arbeidet. Blir
arbeidstaker friskmeldt, har arbeidstaker rett til å komme tilbake til stillingen og arbeidsoppgaver som han
hadde før sykdom inntraff. Er
arbeidstakeren fremdeles
syk(sykemeldt), vil arbeidstaker
kunne søke om permisjon uten lønn. I
de tilfellene hvor arbeidstaker er delvis sykemeldt og i arbeid etter første
sykdomsår, kan arbeidstaker søke om
permisjon uten lønn, eller velge å
søke om redusert arbeidstid. Sistnevnte er særlig relevant dersom
arbeidsgiver avslår søknad om permisjon uten lønn.
Juristkontakt 4 • 2012
45
Arbeidslivet
Videre i denne artikkelen vil jeg
belyse jussen, samt hva som skjer i
praksis.
Søknad om permisjon uten lønn
Verken arbeidsmiljøloven eller tjenestemannsloven regulerer permisjoner
uten lønn. Ettersom lovgivningen er
taus på området, vil praksis på dette
området ha stor betydning. I praksis
gis arbeidstakere i både privat og
offentlig sektor, i stor utstrekning permisjon uten lønn etter søknad. Dette
gjelder permisjon for hel eller del av
stilling som følge av sykdom hos
arbeidstakeren selv.
For statsansatte regulerer Statens
personalhåndbok punkt 10.8 permisjoner uten lønn.
Søknader om permisjon uten lønn
avgjøres i hvert enkelt tilfelle av
arbeidsgiver eller tilsettingsmyndigheten, som vurderer om det av hensyn til tjenesten lar seg gjøre å gi permisjon. Ved vurderingen legges bl.a.
vekt på om det er mulig å skaffe vikar
eller å ordne tjenesten på annen forsvarlig måte. Dette gjelder også søknader om permisjon knyttet til norske
og internasjonale hjelpetiltak.
Etter bestemmelsen skal arbeidsgiver foreta en konkret avgjørelse for
hver enkelt arbeidstaker som søker
om permisjon uten lønn. Arbeidsgiver
skal videre forta en ulempeavveining
mellom arbeidstakers behov for permisjon, og arbeidsgivers mulighet for
å gi permisjon. Avgjørelse om en permisjon uten lønn skal innvilges eller
ikke ligger til arbeidsgivers styringsrett, det er altså opp til arbeidsgiver å
bestemme om arbeidstaker innvilges
permisjon eller ikke. En begrensing i
arbeidsgivers styringsrett er kravet til
likebehandling.
Permisjon fra arbeidet gis som regel i
henhold til vedtaksperiode fra NAV
eller uførepensjonsordning. Arbeidstaker må for hver forlenget vedtaksperiode fra Nav eller uførepensjonsordning, søke arbeidsgiver om forlenget
46
Juristkontakt 4 • 2012
permisjon. Som regel sender arbeidsgiver et varsel til arbeidstaker om at permisjonstiden snart er ute, men arbeidstaker må selv påse at søknad om forlenget permisjon er arbeidsgiver i
hende i god tid før utløp av permisjonen. I de tilfellene hvor arbeidstaker
har hatt permisjon uten lønn i flere år,
ser vi at arbeidsgiver vurderer oppsigelse. Dette gjelder oppsigelse av hele
eller del av stillingen hvor arbeidstaker
er i permisjon som følge av sykdom.
Arbeidsgiver må ha saklig grunn for
oppsigelse. De alminnelige oppsigelsesreglene gjelder også her.
Avgjørelse fra arbeidsgiver(i stat
og kommune)om permisjon regnes
som et vedtak, men vedtaket regnes
ikke som et enkeltvedtak i henhold til
forvaltningslovens regler. Klageadgangen er derfor avskåret ved avslag. Det
kan imidlertid være avtalt ordninger i
blant annet i personalreglementet,
som likevel gir adgang til å få fornyet
behandling av et slikt vedtak.
Søknad om redusert arbeidstid
I de tilfellene hvor arbeidstaker ikke
får innvilget søknad om permisjon
uten lønn, eller forlenget slik permisjon, kan arbeidstaker søke om redusert arbeidstid, jf arbeidsmiljølovens §
10-2 nr. 4.
Arbeidstaker som har fylt 62 år
eller som av helsemessige, sosiale eller
andre vektige velferdsgrunner har
behov for det, har rett til å få redusert
sin arbeidstid dersom arbeidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Helsemessige grunner referer seg
til sykdom hos arbeidstakeren selv, og
må kunne dokumenteres med legeattest, jf forarbeidene til bestemmelsen.
Formuleringen vesentlig ulempe
innebærer at det ikke er tilstrekkelig å
påberope en generell ulempe. I forarbeidene heter det videre at i en del
typer virksomheter vil redusert
arbeidstid vanskelig kunne la seg
gjennomføre på grunn av virksomhetens art, hvor de ansattes tilstedevæ-
relse er nødvendig av hensyn til brukerne.
Arbeidstaker har etter bestemmelsen i utgangspunktet rett til redusert
arbeidstid. Der arbeidsgiver avslår søknad om redusert arbeidstid, kan saken
bringes inn for tvisteløsningsnemnda
innen fire uker etter at arbeidsgiver
avslo krav fra arbeidstaker.
Tjenestemannsloven har ingen tilsvarende bestemmelse, og arbeidsmiljølovens bestemmelse anvendes også
for statsansatte. Statens personalhåndbok punkt 3.4.3 sier likevel følgende om redusert arbeidstid:
Arbeidstakere som av helsemessige, sosiale eller andre viktige velferdsmessige grunner har behov for
det, f.eks. i forbindelse med omsorg
for små barn har rett til å få sin
arbeidstid redusert, jf aml. § 10-2.
Dette gjelder imidlertid bare dersom
dette kan gjennomføres uten ulempe
for virksomheten.
Arbeidstaker som ønsker redusert
arbeidstid, må gi arbeidsgiver skriftlig
varsel om dette snarest mulig og
senest 4 uker i forveien. Det kan
maksimalt søkes om redusert arbeidstid for inntil 2 år av gangen.
Retten til arbeidstidsreduksjon
skal drøftes før arbeidsgiver treffer sin
avgjørelse.
Etter bestemmelsen skal arbeidstaker varsle om redusert arbeidstid,
kontra søke. Likevel skal varsel drøftes før arbeidsgiver avgjør om
arbeidstaker får om redusert arbeidstid.
Når arbeidstaker er friskmeldt,
permisjonsperioden eller periode
med redusert stilling er ute, har
arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Juristforbundet bistår medlemmer
med juridisk rådgivning i saker om
permisjon uten lønn og i saker om
redusert stilling. Hvis du trenger vår
bistand, sendt ditt saksnotat til [email protected]
Svart på hvitt – de historiske dokumentene
I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene
og dokumentene som skapte juridisk historie
Arkivreferanse: Riksarkivet, Statsrådssekretariatet, Resolusjoner 1905 nr. 1b
Norge blir selvstendig
Protokoll fra statsråd på Stockholm
slott 27. mai 1905 viser passasjene
som sørger for at Norge blir et selvstendig land.
11. mars 1905 ble regjeringen
Michelsen utnevnt, og i sin regjeringserklæring lovet den å «gjennomføre
Norges grunnlovsmessige rett til eget
norsk konsulatvesen og hevde Norges
suverenitet som et fritt og selvstendig
rike».
18. mai 1905 vedtok et enstemmig Storting loven om eget norsk
konsulatvesen.
27. mai ble vedtaket fremmet i
statsråd på Stockholms slottet.
Kong Oscar nektet sanksjon, hvoretter
regjeringen søkte om avskjed. Kongen
nektet å akseptere også dette, men
regjeringen sto på sitt. Dermed hadde
den eiendommelige situasjonen oppstått at kongens råd nektet å være det,
samtidig som kongen var ute av stand
til å skaffe seg et annet råd.
Christian Michelsen fikk nå Stortinget med på det kupplignende skrittet å erklære kongen avsatt og unionen oppløst. Stortinget vedtok videre
å anmode regjeringen Michelsen om
inntil videre å utøve den myndighet
som var tillagt kongen.
Det skjedde 7. juni 1905.
For å dempe inntrykket av en revolusjonær handling, anmodet man samtidig kong Oscar om å medvirke til at
en prins av huset Bernadotte kunne
bestige Norges trone. Det var dessuten viktig å vinne sympati hos stormaktene ved slik å signalisere at noen
ny republikk ikke var under oppseiling i det nordlige Europa.
Kong Oscar avslo anmodningen.
Tilbudet gikk deretter til den danske
prins Carl.
Kilde: Riksarkivet og Statsarkivene
Juristkontakt 4 • 2012
47
Fagartikkel
Sykdom i arbeidsforholdet
Når den ansatte er for syk til
å medvirke, må arbeidsgiver
dokumentere sine forsøk på
å følge reglene.
ofte vil oppstå i saker hvor arbeidstakeren er sykmeldt som følge av en
opplevd konflikt på arbeidsplassen.
Av advokat Anniken Astrup,
Føyen advokatfirma
Når arbeidstakeren er for syk til å
medvirke kan ikke arbeidsgiveren
oppfylle sine lovpålagte plikter til å
avholde oppfølgingsmøter, dialogmøte og utarbeide oppfølgingsplan.
Arbeidstakeren har en lovpålagt
plikt til å medvirke
Det følger av arbeidsmiljøloven
(aml.) § 2-3 andre ledd f) at arbeidstakeren skal medvirke ved utarbeidning og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Etter aml. § 4-6, fjerde
ledd skal også arbeidstakeren delta i
dialogmøte. Tilsvarende forpliktelser
oppstilles i folketrygdloven (ftrl.)
§ 8-8.
Medvirkningsplikten innebærer
imidlertid ikke en plikt til å gi medisinske eller sensitive opplysninger.
Arbeidstakeren skal kun opplyse hva
som kan utføres av oppgaver.
Hva kan og bør arbeidsgiveren
foreta seg når arbeidstakeren
ikke oppfyller sin lovbestemte
medvirkningsplikt?
Arbeidsgiveren må først og fremst ha
respekt for at arbeidstakeren kan
være så langt nede fysisk eller psykisk
at vedkommende faktisk ikke er i
stand til å medvirke ved deltagelse på
oppfølgingsmøter, dialogmøter og
­liknende.
Arbeidsgiverens utfordring er
imidlertid at denne merkelappen/
diagnosen – for syk til å medvirke –
benyttes både av arbeidstakeren, og
undertiden også av behandlende lege,
uten at arbeidsgiveren har noen
mulighet til å etterprøve denne. I tillegg kommer at denne situasjonen
Jusprofessorene
Graver, Smith, Sejersted
og Bernt kommer.
Kommer du?
48
Juristkontakt 4 • 2012
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Det viktigste arbeidsgiveren kan gjøre
i slike situasjoner, er å sikre dokumentasjon for at arbeidsgiveren har gjort
det som er mulig i henhold til forsøk
på oppfølging og tilrettelegging av den
sykmeldte arbeidstakeren. Alle brev,
forsøk på telefonsamtaler, SMSer må
nedtegnes skriftlig og lagres.
Hvis arbeidstakeren ikke overholder oppfølgingsplanen eller deltar på
dialogmøter, bør arbeidsgiveren rapportere til NAV om arbeidstakerens
manglende medvirkning samt redegjøre for hva arbeidsgiveren selv har
gjort i forhold til forsøk på dialog og
oppfølging, Arbeidsgiveren kan også
be NAV om at sykepenger opphører.
Det følger av ftrl. § 8-8 at retten til
sykepenger kan falle bort om arbeidstakeren nekter å medvirke eller ikke
gir nødvendige opplysninger.
Råd til arbeidsgiveren
Opptre menneskelig og utvis respekt
for den sykmeldte arbeidstakeren.
Vær aktiv i oppfølgingsarbeidet og
sikre dokumentasjon! Bruk tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsestjeneste aktivt i oppfølgingsarbeidet.
Tilskriv NAV ved manglende oppfølging fra arbeidstakerens side.
God oppfølging og dokumentasjon bidrar til at arbeidstakeren kan
komme raskere tilbake til arbeidet.
God oppfølging og dokumentasjon
kan også danne grunnlag for at
arbeidsgiveren lettere kan sette
arbeidstakeren til nye oppgaver,
annen stilling eller gå til oppsigelse av
arbeidstakeren ved utløpet av verneperioden på 12 måneder.
Juss-Buss kommenterer
Avgrensa opphaldsløyve
set livet på vent
S
idan 2008 har over 2030
­personar fått avgrensa opphaldsløyve. Dette inneber at
mange må halde fram med å bu på
asylmottak utan høve til å busette seg
andre stadar, gå på norskkurs, eller få
familieattforeining. Kva ønskjer
­styresmaktene å oppnå med desse
avgrensingane?
Avgrensa opphaldsløyve vert mellom anna gitt der norske utlendingsstyresmakter meiner utlendingar ikkje
har ein avklart identitet. Føremålet
med slike avgrensingar i opphaldsløyver, er at utlendingar skal få eitt incentiv til å få avklart identiteten sin og
skaffe identitetsdokument. Avgrensingane inneber at utlendingane ikkje har
høve til å få andre familiemedlemmar
til Noreg gjennom familieattforening.
Det gjer óg at utlendingar ikkje kan
busette seg i ein kommune, men må
bli verande på asylmottak. Dei får heller ikkje permanent opphaldsløyve,
norsk statsborgerskap eller høve til å
reise til utlandet.
At styresmaktene har behov for å vite
identiteten og bakgrunnen til dei som
oppheld seg i Noreg, er eit legitimt og
forståeleg føremål. For nokre utlendingar er dette likevel eit håplaust
krav då det vil vere umogleg å stadfeste identiteten deira. For å sikre at
avgrensinga i opphaldsløyvet vil oppfylle føremålet, er det viktig å sjå på
årsaka til at identitet ikkje blir avklart.
Mange av asylsøkjarane som kjem
til Noreg, har ikkje med seg identitetsdokument. Det kan kome av at
utlendingane ikkje ønskjer og få sin
identitet kjend eller at dei har blitt
fortald at det då er lettare å få opphaldsløyve og/eller vanskelegare å bli
sendt ut av landet. Samstundes er det
klart at det i ein fluktsitusjon ikkje
alltid er like lett å få med seg naudsynt dokumentasjon, som pass og
andre identitetsdokument.
Ein uavklart identitetssituasjon
kan óg oppstå ved at norske utlendingsstyresmakter reagerer på at
namnet til utlendingen er skrive
annaleis i identitetsdokumenta enn
det som er oppgitt i asylintervjuet.
Informasjon om fødselsdatoar korresponderar heller ikkje alltid. At informasjonen ikkje stemmer overeins kan
kome av at ikkje alle offentlege kontor andre stader i verda er like nøye
med slike identitetsdokument. I eit
asylintervju kan det fort oppstå feiltolkingar og feiloppfatningar som
også kan føre til ein uklar identitet. I
mange tilfeller vil det óg vere fånyttest for ein utlending å skaffe seg
identitetsdokument i ettertid, då norske styresmakter meiner at dokument
frå mellom anna Afgahnistan, Irak og
Somalia ikkje har notoritet. I slike tilfeller vil identitetstvilen vere fastlåst.
Eit av dei verste utfalla av praksisen vi
ser i dag, er at eit barn vil halde fram
med å ha identitetstvil så lenge ein av
foreldra har ukjend identitet. Barn er
alltid uskuldige partar i slike saker,
uavhengig av om foreldra har oppgitt
uklare opplysningar med tanke på
eigen identitet, eller ikkje har greidd å
framskaffe identitetsdokument. Barn
som har fått invilga opphald skal ikkje
vere nøydd til å vekse opp på asylmottak.
I dei tilfella der det er klart at
utlendingen sjølv ikkje kan framskaffe
dokumentasjon på sin identitet, må
norske styresmakter kome opp med
eit alternativ til avgrensa opphaldsløyve. Når Noreg har vald å gje opphald til ein utlending, vil det såleis
vere umenneskeleg at denne personen må setje livet på vent.
Der det er klart at ny dokumentasjon ikkje vil kunne underbyggje
utlendingen sin identitet må ein ved
konkrete vurderinggar kunne leggje
til grunn ein identitet som er sannsynleggjort. Også UDI har føreslått
dette for departementet. Bruk av
muntlege høyringar, også i etterkant
av asylintervjuet og i klagesaker, vil
også kunne bidra til å oppklare tidlegare mistydingar om personen sin
identitet.
I slutten av januar i år budde 785 personar med slike vedtak på mottak og
336 av desse var barn. At det norske
lovverket legg opp til at personar vert
isolert og hindra frå å ta del i samfunnet på ein normal måte, er både
umenneskeleg og dårleg integreringspolitikk.
Astrid Iversen, Juss-Buss
Juristkontakt 4 • 2012
49
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
KARRIERETELEFONEN
– KOMMER HØSTEN 2012!
Når hadde du karrieren din sist på service?
Har du behov for en profesjonell sparringspartner
når det gjelder spørsmål knyttet til din karriere?
Som et tilbud for våre medlemmer innen karrieretjenester tilbyr vi «Karrieretelefonen».
Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får du
muligheten til å snakke med en profesjonell sparringspartner.
Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til:
Jobbmål – hva ønsker du deg videre?
Generell status for min karriere
Bruk av nettverk
CV og søknad
Jobbsøkingsprosessen
Jobbintervjuet
Rekrutteringsbransjen og headhuntere
Informasjon om Karrieretelefonen finner du på
www.juristforbundet.no/arbeidsliv/karriere/karrieretelefonen
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Stay tuned
N
orges Juristforbund har i de siste to år vært i en prosess,
som har som målsetting å utvikle et helt nytt forbund,
som skal yte bedre service til hvert enkelt medlem. Vi er nå
kommet så langt at vi begynner å se konturene av det nye
Juristforbundet. Vår visjon er å utvikle et tilbud som er der
for deg som medlem, når du har ønske om, og behov for
det.
E
rfaring viser at hvilke ønsker og behov det enkelte
medlem har for tjenester fra forbundet varierer veldig
med hvor man arbeider, hva man arbeider med, og hvor
langt man har kommet i karriereløpet. Juridiske studenter
har helt andre behov enn etablerte jurister, advokater, eller
for den saks skyld pensjonister. Partnere i advokatfirmaer
har andre ønsker enn advokatfullmektiger, og ledere
etterspør noe annet enn ansatte jurister. Juristforbundet
ønsker alltid å være relevant for deg som medlem, uansett
hvor du arbeider eller hva du arbeider med.
forberedes og fattes. Juristforbundet har alltid arbeidet
politisk, men tidligere har dette skjedd sporadisk og litt lite
planmessig. Fra og med 2013, vil vi satse betydelig sterkere
på dette.
N
orges Juristforbund vil også satse sterkere på målrettet
kommunikasjon med medlemmene enn tidligere.
Dette er bakgrunnen for at vi er i ferd med å utvikle en ny
hjemmeside som i langt sterkere grad vil gi viktig
informasjon til det enkelte medlem. Også her er
målsettingen å fremstå som relevant for alle medlemmer,
uansett alder, eller hvor i karrieren man befinner seg. Vi tar
også konsekvensen av at mange av våre medlemmer aktivt
benytter sosiale medier, og vil derfor satse sterkere også på
dette i tiden som kommer. De av oss som er mer
tradisjonelle, vil fortsatt kunne glede seg over Juristkontakt
som fortsatt vil gis ut regelmessig.
D
lltid relevant, er det løfte vi fra og med 2013 vil gi til
alle våre medlemmer. Det betyr ikke at vi til enhver tid
skal kunne dekke alle tenkelig behov og være på alle
tenkelige arenaer. Vi lover imidlertid å levere målrettede
tjenester, som er relevante for deg når du har behov for det.
Vi lover videre å gjøre oss gjeldende på alle arenaer som er
viktige for etablere Juristforbundet, som en viktig
premissleverandør på vegne av medlemmene, og sette
dagsorden for de saker som er viktige for landets jurister.
e merkantile medlemstilbudene i Juristforbundet har
alltid vært gode, og vil bli enda bedre fremover. Bare
forsikrings, og banktilbudene som kan tilby gjennom Den
norske Bank, er så gode at de fleste vil oppleve at de sparer
inn kontingenten bare her. I tiden fremover dere det
komme mange nye spennende nyheter. Ikke minst
planlegger vi målrettede tilbud som vil kunne hjelpe den
enkelte i karriereutviklingen, uansett om man er i starten av
karrieren, eller om man er mer etablert og begynner å
nærme seg slutten.
D
N
A
ette innebærer imidlertid at vi både må opprettholde
kvaliteten på de tilbud som allerede foreligger, og ikke
minst å forbedre oss på en rekke områder.
J
uristforbundet tar mål av seg å være med å sette
dagsorden overfor media der hvor det er naturlig. Dette
betyr ikke at vi skal mene noe om alt fra Monstermaster i
Hardanger, til sosial dumping. Dette er eksempler på viktige
spørsmål, men ikke blant de kjernesaker som vi skal
konsentrere oss om. Vi har rett og slett ikke kapasitet til å
engasjere oss i alt mulig, og det er vel ikke naturlig heller.
Eksempler på viktige saker som vi skal ta eierskap til er
utdanningspolitikk, bevissikring i domstolene og
lovbeskyttelse av muligheten til å kalle seg jurist. Dette er
viktige spørsmål, som har betydning for mange av våre
medlemmers hverdag og fremtidsutsikter.
H
orges Juristforbunds medlemsløfte er fra 2013 alltid å
være relevant for det enkelte medlem. De som velger å
være en del av vårt fellesskap, skal til enhver tid
kunne finne tilbud man kan ha glede av.
Juristforbundet skal være der for deg
som medlem, gjennom hele karrieren,
fra student og helt frem til pensjonsalderen.
S
å heng med videre, eller som
man pleide å si på TV da jeg
vokste opp; Stay tuned.
Curt A. Lier
forbundsleder
i Norges Juristforbund
vis vi skal ta mål av oss å være en premissleverandør i
spørsmål som er viktig for medlemmene våre, holder
det imidlertid ikke å få oppslag i media. Det er i tillegg
viktig å være på de arenaer hvor de politiske beslutninger
Juristkontakt 4 • 2012
51
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Faglig utvikling
Dommere og etterutdanning
Av Mats Stensrud, lagdommer i Frostating lagmannsrett
Med års mellomrom stikker
jeg fingeren inn i lovsamlingen og sammenligner mengden av lover før og etter
1977, det året jeg tok eksamen. Da blir jeg minnet om
hvor nødvendig det er å oppdatere seg.
Nils Erik Lie ledet Etterutdanningsrådet for dommere. Han hadde flere
kvaliteter – var domstolleder, gikk i
retten, var en energisk og dyktig
jurist, og hadde en ideologi: Dommerne skulle styre etterutdanningen.
For ti år siden kom Domstoladministrasjonen (DA). Dommerne ble
fratatt eierskapet til etterutdanningen. Nå heter det kompetanseutvikling, og vi har fått en leder med andre
kvalifikasjoner. Hun har bakgrunn
som førskolelærer.
I fjor ble styreleder i DA, Karl
Arne Utgård, intervjuet av Dagens
Næringsliv under en paraply. Han
husket ikke sekretariatet for Etterutdanningsrådet (der han selv var medlem). Men det bestod faktisk av bare
én, og hun hadde ikke engang full
stilling.
Domstoler og juss er en ny arena
for kompetanseutviklingslederen.
Imidlertid, hun omgir seg med et hoff
52
Juristkontakt 4 • 2012
– sekretariatet teller ti hoder. Dertil
har hun et bredt sammensatt kompetanseutviklingsråd. Ikke nok med det
– 40 utvalgte dommere inspirerer
henne til kurs og seminarer. Og ved
hver av landets 70 domstoler er det
en kompetanseutviklingskontrollør
som godkjenner elektroniske søknader til kurs i kompetanseutviklingsportalen. Man kan bli andpusten av
mindre.
DA vever og vever. Keiserens nye
klær? Kurstilbudet er i hvert fall som
det alltid har vært. Søkningen likeså.
Dommerne er tildelt to plasser i
kompetanseutviklingsrådet med tolv
medlemmer. Andre har flertallet når
det skal legges føringer for dommernes faglige utvikling: saksbehandlerne,
jordskifterettene og DAs egne repre-
”
Andre har
flertallet når det
skal legges føringer
for dommernes
faglige utvikling
sentanter. Begrunnelsen må åpenbart
være manglende tillit til at dommerne
vet hva de bør lære.
Nå har kompetanseutviklingslederen innsett at dette rådet ikke er så
hensiktsmessig. Hun vil ha færre
møter. I praksis dreier det seg jo om
sandpåstrøing på DAs prosjekter og
programerklæringer. Dommerforeningen murrer.
Men det forsmedelige er altså at
dommerne ikke strømmer til arrangementene. Det er heller ikke blitt noe
av drømmen om felleskurs for dommere, saksbehandlere og jordskifterettene. Lederen kjemper for hoffets
berettigelse og har initiert et nytt prosjekt: Tvungen etterutdanning.
Slik jeg ser det, skjer vår faglige
utvikling først og fremst gjennom
sakene med nye problemstillinger og
advokatenes presentasjoner. Dernest
gjelder det å få med seg det grøvste av
ny lovgivning og highlights fra Høyesterett. Min viktigste oppdatering er
alltid et par hefter av Rettstidende i
vesken.
Hvis DA vil gi oss en skjermet dag
i måneden til selvstudium, svarer jeg
selvsagt tusen takk. Men hva koster
det? Erfaringsmessig må vi bruke de
ledige småstundene, og det hender jo
at Lovisa hviler eller en sak faller
bort. Etterutdanning er en høyst personlig affære, og har en vesentlig side
til dommernes selvstendighet og uavhengighet. Jeg vil ha meg frabedt at
Meninger | Fag | Debatt
hoffsjefen skal definere mine faglige
hull. DA har en slem tendens til å
ville uniformere dommerne, også
utenfor rettssalen.
DAs direktør ble nylig intervjuet av
Advokatbladet. Han var oppgitt over
alle utredninger som havner i skuffen.
Tiden er inne til selvkritikk.
Jeg tror at vi for lengst har oppnådd en balanse i etterspørselen etter
tradisjonelle kurs. Misforstå meg ikke
– kvaliteten på det enkelte DA-kurs
er ikke dårligere enn Etterutdanningsrådets. Men dommere flest tar
ansvar for saksavviklingen og prioriterer den. Vær glad for det. Dessuten
kan DA bli mye bedre når det gjelder
markedsføring og påmelding. En
dommer må planlegge, både seks og
tolv måneder frem i tid.
Kurs er viktige, også fordi de har
en sosial side. DA gjorde det de ble
advart mot: Å gi sine egne forvaltningsjurister sideordnet rett til å delta
på dommernes samlinger. Dette var
ytterligere et spark mot uavhengigheten. Jeg har hørt om seminar der man
innledningsvis har vært enige om
referatforbud for DA, nettopp fordi
dommerne ikke skal bli sitert. Det var
Etterutdanningsrådets filosofi at
dommerne måtte ha sitt eget forum i
tillegg til det ellers så utmerkete
Juristenes Utdanningssenter. Uavhengige dommere skulle møtes og tale
åpent – om seg selv, om forholdet til
advokatene og til Justisdepartementet
(senere DA). Nå er DAs folk overalt
– klare til å rapportere hjem.
Vi er et lite land med ca 560 dommere i de alminnelige domstolene.
Jeg tenker at – som det så populært
heter – penger brukt på DA egentlig
er penger til domstolene. Etterutdanningen må baseres på uavhengighet,
kvalitet og kost/nytte-vurderinger.
Mye vil være vunnet om et fagutvalg
av dommere tar seg av etterutdanningen gjennom Juristenes Utdanningssenter. Da kan man også frigjøre midler til langt flere studiepermisjoner.
Idrett og jus
Fornyet søkelys på idrettsjus
Av Normann Rudi – pensj. førsteamanuensis i rettsvitenskap
Noen utvalgte prinsipielle
rettsspørsmål som i særlig
grad kjennetegner idrettsjusen og dens utvikling.
Utgangspunkt i Gunnar Nerdrums
artikkel om idrett og jus i Juristkontakt
nr. 9 i 2002 – utviklingen på dette rettsområdet etter den tid
Foranledningen til Nerdrums forannevnte
artikkel for knapt 10 år
siden, var enkelte
refleksjoner etter hans
deltakelse på daværende årets kongress i den internasjonale advokatorganisasjonen UIA, som ble holdt i
Sydney, Australia. Et av hovedtemaene der var «idrett og jus».
Nerdrum gir uttrykk for at vi står
overfor et stort behov for forskning,
undervisning og studium av idrettsretten. Noe er også gjort, og han nevner i første rekke professor Geir Woxholth som med sin doktoravhandling
fra 1992, «Idrettens sponsoravtaler»,
var den første som satte et navn på
idrettsjusen. Sistnevnte har senere
bearbeidet stoffet under synsvinkelen
foreningsrett, og det nevnes også
generelt at vi har enkelte andre arbeider innenfor rettsområdet.
Men etter Nerdrums oppfatning
står det åpenbart mye igjen, og det er
også mye å følge opp. Han avslutter
sin artikkel slik: «Kan jeg foreslå en
lærestol ved et av våre juridiske fakulteter øremerket til idrettsjussen og
dessuten et nytt spesialfag innenfor
denne praktisk og økonomisk viktige
delen av vårt rettsliv?»
Hovedsiktemålet med min artikkel
er å sette et fornyet søkelys på idrettsjusen og herunder forsøke å redegjøre
for hvordan rettsutviklingen av idrettsjus, særlig i Norge, har forløpt siden
det utgangspunktet som er angitt
foran i pkt.1, og om denne har vært i
tråd med de grunnleggende og velfunderte synspunkter og gode råd som
Nerdrum har gjort seg til talsmann for.
Som emneangivelsen for min
artikkel beskriver, er det kun noen
utvalgte prinsipielle rettsspørsmål,
som her blir gjenstand for behandling.
Det er grunn til å presisere at den
maksimale spalteplass som Juristkontakt kan stille til disposisjon for artikkelen, etter temaets beskaffenhet og
egenart, er sterkt begrenset, hvilket
selvsagt vil prege antallet utvalgte
rettsspørsmål som tas opp, og drøftelsens innhold og omfang. Av denne
Juristkontakt 4 • 2012
53
Meninger | Fag | Debatt
grunn må jeg derfor flere steder nøye
meg med å skissere den juridiske problemstillingen uten å foreta noen
nærmere drøftelser.
For uinnvidde lesere av idrettsjus,
har jeg underveis i artikkelen forsøkt
å flette inn en del grunnleggende faktiske opplysninger fra dette livsområdet, som vil lette forståelsen, sammenhengen og helheten i artikkelen.
De idrettsjuridiske foreningene
i Norden
Hvert av de nordiske landene har dannet sin egen idrettsjuridiske forening.
Dansk Idrætsjuridisk Forening ble
stiftet i 1998 med det formål å
fremme interessen for og kjennskapen til idrettens juridiske forhold,
herunder nærmere å forske i og klarlegge de juridiske problemstillinger
som finnes innenfor dette området, til
gavn for hele idrettsverdenen. Foreningen utgir sitt eget årsskrift, Idrætsjuristen, med et bredt spekter av
artikler i idrettsjus. Som eksempler
nevner jeg at det i Idrætsjuristen
2004 er tre norske bidragsytere med
hver sin artikkel(2) .
Svensk Idrottsjuridisk Förening
har en egen Idrottsjuridisk skriftserie,
og har siden 1996 utgitt sin årlige
artikkelsamling. Denne er allsidig og
omfattende.Som eksempel på norske
bidragsytere nevnes her artikkelsamlingen for 2000(3).
Den Idrottsjuridiska Föreningen i
Finland ble stiftet i 1994, og har
publisert sin «årsbok» siden 1998(4).
Norsk Idrettsjuridisk Forening ble stiftet
i 2000 og har som formål å gi innsikt i og
skape debatt om idrettsrelaterte juridiske emner. Foreningen arrangerer
temamøter med foredrag og diskusjoner
og fungerer som et bindeledd for de
ulike grupperingene som arbeider med
idrettsjus. Samarbeidet med tilsvarende
organisasjoner i andre land er en viktig
del av foreningens arbeid.
Norsk Idrettsjuridisk Forening er
den eneste i sitt slag i Norge, og dets
medlemmer er «ledende» på feltet
idrettsjus. Den er et viktig knute-
54
Juristkontakt 4 • 2012
punkt for den som ønsker en fortløpende ajourføring av egen kunnskapsutvikling og praksis, på dette ekspansive rettsområdet.
Som mangeårig medlem av foreningen, har jeg med bra faglig utbytte,
deltatt på en rekke av dens varierte
temamøter i Oslo, hvor særlig «dagsaktuelle» og viktige idrettsjuridiske
problemstillinger har blitt tatt opp.
Den norske foreningen har imidlertid
dessverre ikke noe eget fagtidsskrift i
idrettsjus, slik som de øvrige tre forannevnte nordiske foreningene. I
denne sammenhengen må nevnes tradisjonen med det etablerte tiltaket
mellom de nordiske idrettsjuridiske
foreningene om avholdelse av en nordisk idrettsjuridisk konferanse, i prinsippet hvert annet år. Samarbeid mellom idrettsjurister, utveksling av kompetanse og erfaringer over de
nordiske landegrensene, styrker utvilsomt idrettsjusen som fagdisiplin.
Nordisk idrettsjuridisk litteratur
Tilveksten av nordisk idrettsjuridisk
litteratur har nå i flere år vært betydelig, spesielt i Danmark og Sverige,
herunder bl.a. gjennom de utallige
bidragene med idrettsjuridiske artikler i de forannevnte årsskriftene i
disse landene. Jeg vil spesielt fremheve den store betydningen av at
rettsområdet idrettsjus har fått innpass som rettsvitenskaplig forskningsbasert rettsområde ved de danske
Universitetene – København Universitet og Aarhus Universitet(5).
Også ved Helsingfors Universitetet er det i 2001 opprettet et professorat i idrottsjuridik. Det er meningen
at professoren skal undervise i alle de
tre fakultetene – Helsingfors, Åbo og
Lappland(6).
Ingen av de juridiske fakultetene
ved Universitetene i Norge har hittil,
utrolig nok, innlemmet idrettsjusen i
sine forskningbaserte studietilbud.
Norge har således fortsatt et stykke å
gå før det kan sies å være på høyde
med våre forannevnte nordiske naboland, når det gjelder den samlede
utviklingen av forskningsbasert rettsvitenskaplig idrettsjus.
Det er imidlertid også i Norge tatt
klare steg i riktig retning på dette
rettsområdet, og i tillegg til de forannevnte skriftlige arbeider norske
bidragsytere har publisert på idrettsjuridisk område, vil jeg særlig trekke
frem tre forskjellige bøker som nok
vil sette sitt klare preg på idrettsjusen
her til lands, også i fortsettelsen.
Den første jeg her vil nevne er Kenneth André Leren: Fotballspillerens
klubbskifte. Juridiske og sportslige
implikasjoner, Bergen 2002, heretter
benevnt Leren. Fremstillingen er i en
liten grad bearbeidet særavhandling
som ble innlevert til bedømmelse ved
juridisk fakultet UiB. Flere helt sentrale
idrettsjuridiskrelaterte saker som er
behandlet av EF-domstolen tas opp på
en meget treffende og innsiktsfull måte,
og Bosman-saken , som naturlig nok
har fått en helt sentral og dominerende
plass i avhandlingen er imponerende
behandlet. I det hele tatt er emnevalget,
fremstillingens opplegg, idrettens struktur og begrepsbruk, forholdet mellom
nasjonal og internasjonal rett, herunder
vektleggingen av idrettsjusens særpreg
og rettskildebruk, gjennomgående på et
usedvanlig høyt og til dels banebrytende nivå, på dette spesielle rettsområdet. Når drøftelsene i tillegg blir ispedd
med helt eksepsjonelt gode, treffende
og innsiktsfulle faktiske kunnskaper fra
livsområdet fotball, blir helhetsinntrykket særdeles bra(7).
Dernest nevner jeg Gunnar-Martin Kjenner (red.) – Idrett og juss, 3.
utg., Oslo 2004. Dette er det eneste
verket her til lands som gir en tilnærmet samlet fremstilling av faget. Sammensetningen av temaene synes å
være hensiktsmessig utvalgt og proporsjonert. Ny ajourført utg. av sistnevnte bok ventes å foreligge høsten
2012.
Geir Woxholth, Foreningsrett –
med samvirkeloven, 3.rev. utg., Oslo
2008, herunder benevnt Woxholth
Foreningsrett, gir en systematisk redegjørelse for gjeldende norsk foren-
Meninger | Fag | Debatt
ingsrett. Den behandler først og
fremst rettsreglene for ikke-økonomiske (ideelle foreninger), men
omfatter også økonomiske foreninger,
herunder samvirkeforetak etter den
nye samvirkeloven.
Begrepet idrettsjus – særlig
om dette rettsområdets
eventuelle status som
selvstendig rettsdisiplin
Verken i norsk eller annen nordisk
tradisjonell lovgivning eksisterer det
noen legaldefinisjon av begrepet
idrettsjus. Rent ortografisk og teknisk
er dette begrepet sammensatt av to
ord, idrett og jus. I vanlig ordbokterminologi forklares idrett som (1) form
for åndelig eller kroppslig virksomhet,
(2)
kroppsøving – sport som krever
sportslig dyktighet, styrke og/eller
utholdenhet. Ordet sport blir i daglig-
talen i det vesentlige brukt synonymt
med begrepet idrett.
For fortsatt å holde meg til vanlig
ordbokterminologi, blir uttrykket jus
forklart som rett, rettsvitenskap, rettsstudium.
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov,
heretter benevnt NIF-loven(8), har i
sin formålsbestemmelse § 1-2
under(1) følgende definisjon av idrett:
«Med idrett menes aktivitet som
oppfyller følgende vilkår:
a) det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings-/og eller mosjonskarakter
b)aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk
c) aktiviteten tilfredsstiller de etiske
normer idretten i Norge bygger
sin aktivitet på.»
Jan Ove Tangen har forsøkt å gi en
idrettssosiologisk definisjon av ordet
idrett når han uttaler: «I form av en
definisjon kan det hevdes at idrett er
kroppslig å vise fram og sammenlikne
dyktighet ved å konkurrere.”(9)
Den juridiske etikett man har satt
på den juridiske disiplinen som relaterer seg til idrett er uttrykt på forskjellige måter i de enkelte land. Således
bruker man i anglosaksisk rett betegnelsen «Sports Law» på denne disiplinen, og den har der utformet en egen
definisjon av faget som etter Lerens
oversettelse lyder slik: «Det er en løs,
men stadig mer sammenhengende
masse regler som regulerer utøvelsen
av idrett og løsninger av disputter i
idretten. Denne massen av regler krysser grensene mellom mange velkjente
rettsdisipliner, men har i sitt senter en
uvanlig form for internasjonalt konsti-
Tilbud til ledere
Juristforbundet i samarbeid med AS3 Companies inviterer til frokostmøte:
Gjør lederne til rollemodeller
og tren dem i de viktige samtaler om trivsel, sykefravær og prestasjonsevne
Onsdag 23. mai 2012 kl. 09.00–11.00
Juristenes Hus,
Kristian Augusts gate 9, Oslo
Sykefraværet øker stadig ifølge statistikken. Det er
behov for å jobbe proaktivt og stå i mot denne
trenden. Det er viktig at organisasjon som helhet,
og lederne spesielt ser sine medarbeidere og kan
bidra til å forebygge stress, fallende motivasjon og
prestasjoner. Ett viktig element er å bidra til at den
medarbeider som er langtidssykemeldt får mulighet
til å komme i jobb igjen.
Foredraget vil ta for seg virkemidler vi kan benytte:
• Hvilke symptomer skal vi se etter
• Hvordan sette rammen for en god dialog med
den enkelte rundt personlige utfordringer
• Målrettet oppfølging
• Hvem har ansvaret
• Handlingsorienterte samtaler
Påmelding og program på
www.juristforbundet.no
Påmeldingsfrist: 23. april 2012
(Maksimum 50 deltakere)
Juristkontakt 4 • 2012
55
Meninger | Fag | Debatt
tusjonelt prinsipp som beskriver den
begrensede autonomi ikke-konstitusjonelle vedtak i idretten har.”(10)
I Danmark har faget blitt utbredt
bl.a. under betegnelsen «Sportsret»
ved Københavns Universitet og
«Idrætsjura» ved Aarhus Universitet.
I likhet med Sverige bruker man i
Finland benevnelsen «Idrottsjuridik»
på denne rettsdisiplinen(11).
I Danmark har Jens Evald allerede
i en artikkel i Retsvidenskabeligt
Tidsskrift i 2002 reist spørsmålet
«Idrætsjura – en selvstændig retsdisciplin?» Han besvarer avslutningsvis
spørsmålet slik:”Hvis man med selvstændig retsdisciplin mener et fag,
som (kun) lader sig inordne under
sine egne faste regler og principper,
må svaret være nej. Hvis man derimod med selvstændig retsdisciplin
mener et retsområde, som i lighed
med landbrugsretten, arbejdsretten
og forsikringsretten både har visse
særegne karakteristika og indeholder
almindelige/traditionelle juridiske
problemstillinger, er svaret ja.» (12)
I Sverige har Krister Malmsten
skrevet en interessant artikkel, hvor
det bl.a. innledningsvis heter:
”Idrott och juridik. Finns det en särskild idrottsjuridisk disciplin? Svaret
er både ja och nej. Det finns inte
någon allmängiltig (akademisk) definition av begreppet idrottsjuridik,
men på den andra sidan finns det ett
mycket komplext regelverk (och tilhörande praxsis) som , är specifikt
idrottsligt. I sistnämnt hänseende rör
det sig huvudsakligen om normer skapade av idrottens egna organisationer
(nationellt och internationellt), men
omfattar även allmän lagstiftning
med direkt fokus på idrotten som ett
självständigt samhällsfenomen.”(13)
Jeg er enig med Leren, når han for
ca. 10 år siden uttaler: «Det er ikke en
gang ettertrykkelig fastslått at jus som
dreier seg om idrett, er en juridisk disiplin i Norge.”(14) Med den positive utviklingen i vårt land på dette rettsområdet i
de årene som har gått, og til tross for at
denne delen av jusen enda ikke har fått
56
Juristkontakt 4 • 2012
innpass ved de juridiske fakultetene,
antar jeg, ut fra en samlet faglig vurdering, at man i likhet med våre nordiske
naboer nå kan anse denne delen av jusen
som en egen rettslig disiplin, og at man i
samsvar med norsk språkbruk setter
navnet Idrettsjus på denne.
Kortfattet om norsk idretts generelle pyramidalske oppbygging og
regelverk samt noen hovedlinjer om
de mest omfattende legislative organer innen fotballen.
Jeg må her nøye meg med å vise
til den foreliggende idrettsjuridiske
litteraturen som behandler disse
temaene.(15)
Toppunktet for all organisert idrett
i Norge er NIF. Etter sin art og virksomhet er NIF en forening, som i sin
rendyrkede form er trygt forankret i
foreningsretten.(16) Den omfattes også
av den hovedkategori av landsomfattende fellesorganisasjoner som i praksis går under benevnelsen forbund.(17)
Når det for øvrig gjelder den rettslige plassering av foreningsretten, viser
jeg til Woxholth Foreningsrett.(18)
Som overordnet foreningsorgan
har NIF gitt et omfattende eget regelverk benevnt som «lov», jf. §1-1- organisasjon og virkeområde. I paragrafens
første ledd, (1), slås det fast at NIF er en
fellesorganisasjon for idretten i Norge.
I (2) heter det at NIFs ting er norsk
idretts høyeste myndighet. Av (3) fremgår det at de der positivt angitte organisasjonsleddene, særforbund, idrettskretser, særkretser/regioner, idrettsråd
og idrettslag er underlagt NIF. Dessuten heter det her at idrettslag og særforbund er NIFs medlemmer. I (4)
heter det at denne loven gjelder for
alle organisasjonsledd og all aktivitet
organisert under NIF.
I kap. 2, som er felles bestemmelser
for samtlige organisasjonsledd, heter
det i §2-1, virkeområde, at bestemmelsene i dette kapitlet gjelder alle
organisasjonsledd tilsluttet NIF og at
dette gjelder uavhengig av om bestemmelsene er tatt inn i det enkelte organisasjonsledds eget regelverk. I §2-2organisasjonsleddenes lover, lovnormer
og lovendring heter det i (1) at organisasjonsledd tilsluttet NIF skal overholde NIFs regelverk og vedtak og
vedta lover som pålegger sine egne
medlemmer det samme. I tilfelle motstrid, går NIFs lov foran organisasjonsleddets egne lovbestemmelser. I (2)
fastslås plikten organisasjonsledd har
til å underkaste seg overordnet organisasjonsledds regelverk og vedtak, NIFs
organisasjonsledds plikt til å bruke lovnorm fastsatt av Idrettsstyret og særkretser/regioner sin plikt til å bruke
lovnorm fastsatt av særforbundet
basert på NIFs lovnorm.
Jeg finner etter dette grunn til å presisere at reglene i NIFs lov er det man i
foreningsrettslig terminologi betegner
som vedtekter(19), og har rettskildemessig sin rangplassering deretter. I den
alminnelige foreningsrett hvor idrettsjusen har sin solide forankring, er det
altså bygget opp et eget rettssystem
med sine egne regler, herunder vedtekter, på siden av samfunnets ordinære
rettssystem. Foreningsrettens selvstyrerett og selvdømmeprinsipp er fastslått i
NIF-loven §1-4, hvor det heter at tvister med tilknytning til NIF og underliggende organisasjonsledd skal så langt
det er mulig med endelig virkning løses
innen organisasjonens styrende og
dømmende organer.
I sistnevnte lov er det også bygget
opp en «egen idrettens strafferett»,
hvor det med vekslende hell og presisjon er «låntatt», forenklet/omskrevet
fastlagte begreper og prinsipper fra så
vel strafferetten som fra straffeprosessen, se her kap.11 – alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter
kamp- og konkurranseregler og straffebestemmelser – samt kap. 12 –
bestemmelser om doping.
Den virksomhet som drives i foreningsretten, herunder i all idrett, er
på vanlig måte undergitt samfunnets
alminnelige lovgivning og sanksjonsorganer. Dette kan da i praksis føre til
at for eksempel en idrettsutøver kan
sanksjoneres så vel etter idrettens
eget rettssystem som etter samfunnets ordinære rettsapparat.
Meninger | Fag | Debatt
Som særforbund har også Norges
Fotballforbund, herunder benevnt
NFF, gitt sin egen «lov». I likhet med
NIFs lov, er NFF-loven, både reelt og
formelt å betrakte som vedtekter.
Etter sistnevnte lov §1-1 (3) er forbundet medlem av NIF, og er tilsluttet FIFA og UEFA.(20)
NFF-loven sammen med en rekke
ulike reglement er for 2011 utgitt i et
eget hefte, mens spillereglene for fotball for samme år er publisert i et
separat hefte.
I saker eksempelvis mellom en
Tippeligaklubb og NFF er det i prinsippet den rendyrkede foreningsrett
som gjelder, herunder også når det
gjelder saksbehandlingsreglene.
Det har nå blitt vanlig at fotballklubber i de øverste divisjoner inngår
samarbeidsavtaler med aksjeselskaper
som til dels er eiet av klubbene og som
forestår en del av klubbens forvaltning,
for eksempel finansiering ved innkjøp
av spillere, regnskapsføring, markedsføringstiltak og annet inntektsgivende
arbeid.(21) Slike avtaler følger aksjelovens regler, samt gjeldende avtalerett/i
tillegg til NIF´s lov, spesielt kap. 13 og
særforbundslover, f.eks. NFF-loven, og
vedkommende fotballklubb må i en
slik situasjon i prinsippet forholde seg
til et adskilt tosporet system, det foreningsrettslige og den ordning som
aksjeloven foreskriver.
Slike avtaler om samarbeid mellom
idrettens organisasjonsledd og
næringslivet er nå hjemlet i NIF-loven
kap.13., jf. også NFF-loven kap. 14.
Det er her grunn til å presisere at
idrettslaget, in casu fotballklubben,
selv må fatte alle sportslige avgjørelser,
jf. NIF`s lov § 13-2, spesielt annet ledd.
Litt nærmere om innholdet av
idrettsjusen samt eksempler på
noen få utvalgte svakheter
Som jeg konkluderte med foran under
pkt. 4, må idrettsjusen også i Norge nå
kunne betegnes som en egen rettsdisiplin. Når det gjelder den generelle
idrettsjus beskaffenhet og kompleksitet,
kan jeg langt på veg også for sistnevnte
rettsdisiplin sin del slutte meg til de
synspunkter som Lorange Backer har
gitt uttrykk for i miljøretten, når han
uttaler at emnet for miljøretten er
bestemt ut fra et praktisk problemkompleks mer enn rettslige kriterier, slik at
det er en disiplin som går på tvers av den
tradisjonelle rettssystematikk. Han
fremholder videre at den trekker veksler
på en rekke hevdvunne disipliner som
blir nærmere eksemplifisert, herunder
med en stikkordpreget poengtering i
bokens marg om miljøretten som møtested for forskjellige rettsområder.(22)
Leren uttrykker dette treffende,
når han med videre henvisning fremholder at idrettsjus er et fag som spenner over et vidt spekter av juridiske
disipliner og fag. «Mens de alminnelige
juridiske fag kan sies å være horisontale, blir idrettsjusen vertikal når den
henter retningslinjer og regler fra en
rekke forskjellige fag, alt etter hva den
spesifikke idrettsjuridiske problemstilling dreier seg om.”(23)
Den generelle idrettsjus med sitt
virkeområde i Norge, består først og
fremst av gjeldende norsk rett. Dernest omfattes internasjonal rett, folkerett, menneskerettigheter og EU/
EØS retten. På grunn av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, blir EUdomstolens dommer i idrettsjus også
rettslig bindende for Norge, slik som
eksempelvis Bosman-dommen har
blitt det.(24) Idrettens eget regelverk
hører her selvsagt også med.
Jeg vil anta at forannevnte norske
bok i Idrett og Juss i det alt vesentlige
dekker behovet for et generelt kurs i
idrettsjus, men med tillegg av en
fremstilling av likestilling innen idretten og ytringsfriheten i idretten.
Rent generelt kan man i beste fall
si at det er uheldig og kan skape misforståelser, når så vel NIF som NFF
reservasjonsløst i sine vedtekter
benytter begrepet lov, til tross for at
dette begrepet er reservert for Stortingets lovvedtak etter grunnlovens
saksbehandlingsregler.
Særlig ut fra rettssikkerhetshensyn, synes jeg at saksbehandlingsre-
glene så vel i NIFs lov §11-12 om
«idrettens straffesaker» og om dopingsaker §12-13 blir temmelig summariske og lite presise. Særlig gjelder
dette bruken av begrepene anmeldelse og påtalebegjæring. Det er også
her grunn til å påpeke at påtalevedtak
er den riktige betegnelsen når det
treffes realitetsavgjørelse i saken.
Sammenfattende/avsluttende
betraktninger
Idretten har de senere år hatt en
enorm utvikling så vel internasjonalt
som nasjonalt. Store pengestrømmer
har blitt tilført den profesjonelle idretten, og i takt med denne kommersialiseringsveksten oppstår automatisk et
klart tiltagende behov for juridisk
kompetanse, innsikt og erfaring for å
løse de ulike tvistespørsmål som oppstår på dette mangslungne rettsområdet, på en hensiktsmessig, betryggende
og forsvarlig måte. Det kan ikke være
tvil om at idrettsjusen allerede for
flere år siden har gjort sitt inntog i
Norge, og har kommet for å bli.
Som ellers i livet, er det én ting å ha
rett, noe annet å vinne frem i rettssystemet med å få fastslått sin rett/rettighet
som reelt tvangsgrunnlag. En rettssak
kan versere i mange år gjennom alle
nivåer av rettssystemet, den kan bli
meget kostbar, ja, til dels økonomisk ruinerende, og for øvrig i verste fall ødeleggende både fysisk og psykisk. Det er her
nok å vise til et avisintervju med JeanMarc Bosman inntatt i VG sporten lørdag 8. januar 2011. I fem år kjempet
Bosman i retten for å bedre vilkårene for
fotballproffer. Selv fikk han ingen nytte
av dommen. Han satt igjen med så høye
advokatregninger at erstatningssummen
han fikk utbetalt knapt dekte dem. Hans
fortsatte fotballkarriere ble ødelagt, han
fikk store personlige problemer og endte
som arbeidsledig og måtte ty til sosialkontoret.
Etter dette må det med styrke
kunne hevdes det ikke må bli slik at
det er jusen som styrer utviklingen på
dette livsområdet. For idretten må
det helt essensielle være at den selv
Juristkontakt 4 • 2012
57
Meninger | Fag | Debatt
har frihet og forsvarlig romslighet i
samfunnet til å kunne utøve sin idrett
etter dens intensjon, og ikke i
utrengsmål bli involvert i langdryge
juridiske tvistigheter.
Som foran nevnt har det skjedd en
del positivt på dette rettsområdet i
Norge de senere år. Mye står imidlertid
igjen, før man i Norge kommer på
samme faglige utviklingsnivå på dette
rettsområdet som i våre nordiske naboland. Etter min oppfatning er det bare
de juridiske fakulteter ved våre Universiteter som har den reelle muligheten
til å sette inn den nødvendige faglige
idrettsjuridiske kompetansen, det juridiske fagmiljøet og ressurser for øvrig
som kreves for et forskningsbasert helhetlig utvikling av dette komplekse
rettsområdet. Jeg gjentar derfor det
samme forslaget til de juridiske fakultetene her til lands, som Nerdrum fremsatte for ca. 10 år siden.
Jeg retter en stor takk til advokatene
Gunnar-Martin Kjenner, Kenneth
André Leren og tidligere seksjonsleder/
advokat i NFF, nå daglig leder i TUIL
– Tromsdalen Fotball, Roger Ness, som
alle har lest gjennom et utkast til artikkelen, og kommet med viktige innspill/
merknader. Den endelige versjonen er
imidlertid mitt ansvar.
(1)Normann Rudi er cand.jur. fra UiO v/1971.
Han bl.a. vært ansatt som saksbehandler i Justisdepartementet, dommerfullmektig, mangeårig
«politiembetsmann», noen år som kst/ekstraordinær statsadvokat og fra august 1980 i vitenskaplig stilling i jus ved Høgskolen i Molde,
hvor han i juli 2009 sluttet i sin stilling som
førsteamanuensis i rettsvitenskap og gikk av
med pensjon. Han har vært sammenhengende
sensor til juridisk embetseksamen ved de juridiske fakultetene ved UiB og UiT i ca. 18 år og
også i noen år ved UiO. Han har tatt tilleggseksamen ved UiB i Politirett. Rudi har skrevet
flere juridiske fagartikler og bøker. Med bakgrunn i sin store interesse for idrett og sin praktiske innsikt på sistnevnte livsområde, sammen
med sin samlede «juridiske ballast», startet han
i 2003 en kontinuerlig og systematisk nybrottsutvikling av rettsområdet idrettsjus ved Høgskolen i Molde, et arbeide som hadde manifestert seg i et kurs i idrettsjus på 15 studiepoeng,
for øvrig det eneste i sitt slag på landsbasis, da
han pensjonerte seg.
(2)Henriette Hillestad Thune: Idrett og menneskerettigheter – s. 3-12, Kenneth André Leren:
FIFA og NFF – fotballavtaler og fotballoverganger – s. 29-51, Silje Johannessen: Norske
Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) – s.
53-62.
(3)Henriette Hillestad Thune og Gunnar-Martin
Kjenner: Rettssikkerhet i idretten – noen
betraktninger, s. 76-85.
(4)Se professor i Idrottsjuridik, Heikki Halila:
Aktuelt i idrottsjuridiken i Finland, s. 11-16,
på s. 12, – Nordiskt seminarium i Idrottsjuridik
2006 – bok datert Helsingfors 16.2.2007, fra
seminariumet 20.-21.10.2006 i Helsingfors.
(5)Se bl.a. Preben Stuer Lauridsen: Idrætsjura,
Jurist- og Økonomforbundets Forlag, Danmark,
1983. Dette var første gang at den danske idrættens jura i teorien ble underkastet behandling
av en juridisk professor. Se videre:
Jens Evald/Bjørn Graae/Niels Gangsted-Rasmussen, Preben Stuer Lauridsen/Jan Pedersen/
Jørgen Verner: Idræt & Jura, Nyt Juridisk Forlag, København, 1997.
Lars Halgreen: Sportsret. EU-retlige og kontraktmæssige aspekter ved sportsudøvelse i Danmark,
Forlaget Thomson A/S, København 2000.
Lars Halgreen: European Sports Law. A Comparative Analysis of the European and American Models of Sport.
Oppsummering av avhandlingens innhold på
dansk fra s. 401-408. Forlaget Thomson A/S,
København 2004.
Rasmus Skovsgaard Haugaard & Casper Fisker: Sportskontrakter, Nyt Juridisk Forlag, 1.
utg., København 2004.
(6)Se i note 4 foran i den der nevnte bok, pkt. 4 s.
13 – Undervisningen och forskningen – hvor
også 4 forskjellige finske idrettsjuridiske bøker
er nevnt nederst på s. 13 – øverst på s. 14.
(7)Dette er også helt i samsvar sensorenes bedømmelse av særavhandlingen ved juridisk fakultet, UiB, og den klare oppfatningen til det sakkyndige utvalget, som jeg for øvrig var leder for,
da Leren for noen år siden søkte og ble bedømt
til en ledig rettsvitenskaplig stilling ved Høgskolen i Molde.
(8)Jeg kommer tilbake til denne «loven» og dens
egenart senere.
(9)Se Jan Ove Tangen: Hvordan er idrett mulig?
Skisse til en idrettssosiologi, Kristiansand S,
2004, s. 60 øverst. Han gir en utfyllende og
nærmere forklaring på denne definisjonen på s.
60-61.
(10)Se Leren s. 22 med videre henvisninger.
(11) Se Leren s. 22.
(12)Se Jens Evald: Idrætsjura – en selvstændig retsdisciplin? – s. 1-8, på s. 8, Retsvidenskabeligt
Tidsskrift 2002.
(13)Krister Malmsten: Idrottsjuridik – en teoretisk
modell från en praktikers perspektiv, se den i
note 4 nevnte bok s. 58-74, på s. 58. Artikkelen
er også inntatt i Idrottsjuridisk skriftserie nr. 12
– artikkelsamling 2007, s. 206 flg.
(14)Se Leren s. 22.
(15)Se Harald Tronvik: Idrettens organisasjonsstruktur – nasjonalt og internasjonalt – i Gunnar Martin Kjenner. (red.) – Idrett og Juss 3.
utg., s. 21-41. Se også Gudmund Knudsen –
Idrettslagene s. 42-78 i samme bok. Karianne
Fagerlund Jensen: Selvdømme, voldgifts- og
domstolsbehandling av tvister innen idretten,
Oslo 2000, s. 4-26, samt Leren s. 33-34.
(16) Se Woxholth Foreningsrett s. 23-24.
(17) Se Woxholth Foreningsrett, bl.a. s. 27 og 140
nederst.
(18) Se Woxholth Foreningsrett, s. 43-45.
(19) Se sistnevnte bok, s. 105-119.
(20)FIFA –La Fédération Internationale de Football
Association (Det internasjonale fotballforbund)
– hjemmehørende i Sveits.
UEFA – Union of European Football Associations (Det europeiske fotballforbund) – også
hjemmehørende i Sveits.
(21)Se Woxholth Foreningsrett, s. 397 annet avsnitt.
(22)Se Inge Lorange Backer: Miljøretten, s. 657 II, i
Knophs oversikt over Norges rett, 13. utg., Oslo
2009, (red.) Kåre Lilleholt.
(23)Se Leren s. 23 nest siste avsnitt.
(24)Se NOU 2012: 2- Utenfor og innenfor, Norges
avtaler med EU – Idrett omhandles spesifikt på
s. 634-635.
Utlysning
Økonomisk støtte
til studentgrupper
Norges Juristforbund tildeler for 2012 økonomisk
støtte til studentgrupper tilknyttet de juridiske
fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Det kan
søkes om generell driftsstøtte og støtte til særskilte
arrangementer innenfor kalenderåret.
Studentorganisasjoner med undergrupper må sende
en samlet søknad. Søknaden skal spesifisere og
begrunne formålet, samt gi en kortfattet oversikt
over gruppens/organisasjonens formål, økonomiske
rammer, medlemstall og annen relevant informasjon.
Søknader sendes til Mette-Sofie Kjølsrød [email protected] innen 1. juni 2012.
58
Juristkontakt 4 • 2012
Embetet har i tillegg til embetslederen fire faste stats­
advokater og 3,3 kontorstillinger. Embetskretsen
dekker Aust- og Vest-Agder fylker, og kontoret ligger
i Kristiansand. I straffesakssammenheng er embetet
foresatt Agder politidistrikt.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim.
Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav
omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2012 er på
ca. 144 millioner kroner.
Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den
overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen
i politidistriktene og ved Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste.
Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse
av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere
kriminaliteten i Norge.
Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i alle de alvorligste
straffesakene for hele landet, og har det administrative
ansvaret for Den høyere påtalemyndighet. Sentrale oppgaver
for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål,
klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinnstanser og
utføre fagledelse overfor politiet.
Konstitusjon som første­
statsadvokat (embetsleder) ved
Agder statsadvokatembeter
På bakgrunn av innvilget permisjon er det ved Agder
statsadvokatembeter ledig konstitusjon som førstestats­
advokat (embetsleder) fra 17. august 2012 til 31. juli
2013.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i
rettsvitenskap og det stilles høye krav til lederegenska­
per, integritet og juridiske kunnskaper. Vedkommende
vil øve stor innflytelse på straffesaksbehandlingen i
regionen. Tilfredsstillende vandel er en selvfølge. Det
ønskes opplyst om søkere behersker begge målformer.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst
mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med
befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder,
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Stillingen lønnes etter lønnstrinn 83 – 90 i Statens
lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd.
Ved et eventuelt internt opprykk vil det bli ledig konsti­
tusjon som statsadvokat i samme periode i lønnstrinn
77 – 84 i statens lønnsregulativ. Det er også mulighet
for at det kan bli ledig ytterligere en konstitusjon av
kortere varighet. Søkerne bes klargjøre om søknaden
omfatter konstitusjon som førstestatsadvokat og/eller
konstitusjon(er) som statsadvokat.
Spørsmål om stillingene kan rettes til riksadvokat
Tor-Aksel Busch eller ass. riksadvokat Knut Erik
Sæther på telefon 22 47 78 50. Søknad sendes til
Riksadvokatembetet, Postboks 8002 Dep, 0030 Oslo
eller på e-post til [email protected]
Søknadsfrist er 24. mai 2012.
Tinghuset er vakkert lokalisert ved Vorma i
Eidsvoll sentrum. Embetet har full fagkrets
med en sorenskriver, fire dommere og
to dommerfullmektiger.
Hammerfest tingrett er en fullfaglig domstol med 6 med­
arbeidere, hvorav 2 dommere og 1 dommerfullmektig.
Rettskretsen består av kommunene Hammerfest, Nordkapp,
Måsøy, Kvalsund og Hasvik.
Det blir ledig stilling som dommerfullmektig ved
­Hammerfest tingrett. Stillingen kan tiltres høsten 2012,
etter nærmere avtale.
Fullstendig utlysning med kontaktinformasjon finnes på
www.domstol.no og på www.nav.no.
Søknadsfrist: 31. mai 2012.
Øvre Romerike
tingrett
Dommerfullmektig
Øvre Romerike
tingrett er førsteinstansdomstol
for Eidsvoll,
Ullensaker,
Nannestad, Hurdal
og Nes kommuner.
Ved Øvre Romerike tingrett er det ledig
et vikariat (fødselspermisjon), med mulighet
for forlengelse, som dommerfullmektig.
Tiltredelse august 2012.
Tilsetting skjer på vanlige vilkår.
Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger ved sorenskriver
Randi Haukebø, tlf. 63 92 25 19.
Søknad med CV, kopi av vitnemål
og attester sendes elektronisk
via www.jobbnorge.no (idnr 83076)
Søknadsfrist: 26. mai 2012
Jobbnorge.no
Dommerfullmektig
Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energi­sektoren,
SAFE, er et YS-forbund med over 12 000 medlemmer,
hovedsakelig i olje- og ­gassindustrien på land og til
havs. Vi er en s­pennende arbeids­
takerorganisasjon
i ­
stadig utvikling og som ekspanderer. Vi har derfor
behov for å forsterke og etterfylle vår stab med nye kunnskaps- og
initiativrike medarbeidere med interesse for organisasjonslivet og
­
arbeidstakernes rettigheter i særdeleshet.
SAFE søker Advokat
SAFE søker etter en advokat med fortrinnsvis arbeidsrettslig
erfaring. Vedkommende vil bli en del av vår j­uridiske avdeling,
som igjen er en del av et team der vi pr. d.d. har en advokat,
en advokatfullmektig, en jurist og tre organisasjonssekretærer
som arbeider med saks­behandling. Arbeidsområdet vil være
variert og vidt innen alle kollektive og individuelle arbeids­
rettslige tema og andre nærliggende fagområder, samt kunne
delta i vårt kursprogram.
SAFE kan tilby gode lønns- og arbeidsvilkår, inkludert pensjonsog forsikringsordninger samt fine kontor­fasi­liteter. Henven­
delser om stillingene kan rettes til SAFE v/advokat Ellen
­Fjermestad-Svendsen, tlf. 916 73 343 eller leder Hilde-Marit
Rysst, tlf. 926 00 257.
Søknader kan sende pr. post til SAFE, postboks 145,
4001 Stavanger merket søknad, eller sendes pr. mail
til [email protected]
Søknadsfrist 25. mai. 2012.
Andenæs Aaløkken Veum advokatfirma DA ble etablert 1. januar 2005
av Ellen Holager Andenæs, Vegard Aaløkken og Johnny Veum. Firmaet
består i dag av en rekke velkvalifiserte og engasjerte medarbeidere, og
holder til ved tinghuset i Oslo.
Vi arbeider hovedsakelig med strafferett. I tillegg bistår vi privat­
personer, bedrifter og offentlige etater innen flere rettsområder.
Vi ønsker å ansette
en advokat og en advokatfullmektig
Vi søker engasjerte jurister gjerne med bakgrunn som advokat,
dommerfullmektig eller påtalejurist - annen erfaring vil også
bli vurdert. Til stillingen som advokatfullmektig er årets kandi­
dater eller jurist med kortvaring yrkeserfaring velkomne til å
søke. Til begge stillingene vil tvisteløsning og prosedyre for
domstolene være en sentral del av arbeidet.
Søknad sendes snarest til [email protected]
Spørsmål kan rettes til daglig leder
Anna Nielsen (23 10 01 90/970 96 466)
eller advokat Vegard Aaløkken(916 94 066)
Fylkesnemnda for barnevern
og sosiale saker,
Telemark
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående
domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere
fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for
­fylkesnemndene.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD.
Fylkesnemnda i Telemark har ledig 8-måneders vikariat:
Fylkesnemndsleder (jurist),
kontorsted Skien
Søkere må ha juridisk embetseksamen/ universitets­
graden cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle
­kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring.
Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid,
kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for
­stillingen. Politiattest må fremlegges.
Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende
oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode
samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillings­
evne, og evne til å arbeide under press. Noe reisevirk­
somhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirk­
somhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig
bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad
­gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning, og rekruttere personer med
­innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for
tiden A-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket
­innskudd til Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved
­henvendelse til:
Daglig leder Per Arne Rosendal, tlf 35 51 97 60
HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf. 23 32 10 02
Elektronisk søknad sendes innen 11.05.2012
via www.jobbnorge.no, jobb-id: 83096.
Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og
arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet.
Tiltredelse 1. august/snarest etter avtale.
Vikariatet går ut 31. mars 2013.
I saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet eller
påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten,
foretas og ledes etterforskingen av Spesialenheten for politi­
saker. Hovedkontoret er plassert på Hamar. Enheten har i tillegg etterforskingskontorer i Bergen, Trondheim og Oslo.
Arbeidet ved etterforskingskontorene utføres av fast ansatte og
personer på verv. For nærmere opplysninger om virksomheten
vises til Spesialenhetens hjemmeside www.spesialenheten.no.
Oslo kommune
Kommuneadvokaten
ADVOKAT
Utl.sak: 0174777
Vi har ledig fast stilling som advokat.
VERV I SPESIALENHETEN
FOR POLITISAKER
Oppnevningen for personer med verv i Spesialenheten
for politisaker utløper 31. desember 2012 og Spesial­
enheten vil med virkning fra 1. januar 2013 foreta nye
oppnevninger med en varighet på 3 år.
Spesialenheten vil særlig ha behov for å knytte til seg
advokater eller personer med annen relevant juridisk
kompetanse. Ved oppnevning av personer med juridisk
kompetanse vil det være et mål å sikre at de samlet sett
representerer fordypning og erfaring innenfor flere rele­
vante rettsområder. For å sikre nødvendig faglig bredde
i arbeidet kan det også være aktuelt å knytte til seg et
antall personer med annen universitetsutdanning, for
eksempel innenfor fagområdene samfunnsvitenskap og
psykologi.
Fullstendig utlysningstekst på våre hjemmesider:
www.spesialenheten.no.
Søknadsfrist: 1. juni 2012.
For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode
eksamensresultater. Det legges også vekt på relevant praksis
og evne til å arbeide selvstendig.
Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interes­
sante og spenner over de fleste rettsområder innenfor både
privatrett og offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt
­mellom prosedyre i domstolene og intern rådgivning.
Kontoret er et av landets mest varierte sivilrettslige advokat­
kontor. Kontorets «hovedklient» er Oslo kommunes sentral­
administrasjon, etater og virksomheter samt bystyrets
­organer.
Advokat lønnes i ltr 53-72, kr 583 700 – 850 600 pr år.
Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr 66-72,
kr 756 800 – 850 600 pr.år. I tillegg kommer fast overtids­
godtgjørelse som p.t. utgjør for kr 72 000 – 90 000 pr.år.
For advokat med møterett for Høyesterett kr 102 000 pr.år.
Pensjonsordning. Fleksitid. Tiltredelse etter avtale.
Elektronisk søknad sendes via:
www.ledigestillinger.oslo.kommune.no
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige
advokatkontor. Vi har i dag 23 stillinger, herav 18 stillinger
for advokater/advokatfullmektiger og 4,6 kontorstillinger.
Kontoret har et høyt faglig nivå samt et hyggelig og uformelt
miljø. Vi holder til sentralt beliggende ved Rådhuset på
Fridtjof Nansens plass 5.
Kopi av vitnemål og attester bes innsendt enten ved e-post til
[email protected] eller i ordinær post til
Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo.
Kopier av vitnemål og attester blir ikke returnert.
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Søknadsfrist 18.mai 2012
Kontaktpersoner:
Hanne Harlem, tlf: 23 46 15 17
Ola Rømo, tlf: 23 46 15 26
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
90 år
16.05.1922, Sverre Salvesen, kontorsjef
85 år
24.05.1927, Elisabeth Terjesen, kontorsjef
80 år
05.06.1932, Magne Steinholt,
avdelingsdirektør
11.06.1932, Hans Gunstein Hovland,
advokat
24.06.1932, Kirsten J Helmers, juridisk
førstekonsulent
25.06.1932, Odd Pettersen, overformynder
75 å
03.06.1937, Hans Cordt-Hansen, advokat
11.06.1937, Arne Stein Pedersen, banksjef
70 år
21.05.1942, Erwin Peter Klopp,
førstekonsulent
27.05.1942, Tom Hoel, ekspedisjonssjef,
Miljøverndepartementet
07.06.1942, Tarald Øigarden, rådgiver,
Fylkesmannen i Telemark
08.06.1942, Jan Albert Hoff, advokat
24.06.1942, Janne Bang, førstekonsulent
60 år
17.05.1952, Dag Borgen Nødtvedt, advokat,
Advokatene Ohldieck, Kristiansen,
Nødtvedt, Håkonsen
18.05.1952, Hans Thomas Gefle, advokat,
Advokatene Gefle, Fossen, Eid, Stenseth
og Fremstad AN
20.05.1952, Hans Conrad Hansen,
ekspedisjonssjef, Riksrevisjonen
22.05.1952, Torbjørn Holthe, ambassadør,
Utenriksdepartementet
24.05.1952, Per Sigurd Langseth, rådgiver,
Forsvarets Logistikkorganisasjon, FLO
25.05.1952, Tom Rune Nilsen, advokat,
Norges Speditørforbund
30.05.1952, Frank Bjørkum, rådgiver,
Tromsø kommune
31.05.1952, Ståle Alund Svendsen,
seniorrådgiver, Politidirektoratet
31.05.1952, Hallvard G Johnsen,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
01.06.1952, Arne Laastad, advokat,
Advokatene Andersen, Laastad,
Stavenes, Aarseth
01.06.1952, Kaj Wigum, advokat,
Advokatene Wigum, Yndestad & Flø
02.06.1952, Bente Oftedal Roli, advokat, Fri
Rettshjelp
02.06.1952, Øystein Teigland, advokat,
Advokat Øystein Teigland
04.06.1952, Margrethe Haalien,
seniorskattejurist, Skatt Øst –
Lillehammer
08.06.1952, Ole Tom Røed, advokat,
Advokatfirmaet Røed AS
62
Juristkontakt 4 • 2012
10.06.1952, Paal Christian Aartun,
lagdommer, Agder lagmannsrett
10.06.1952, Stein Arne Vedde, sorenskriver,
Hallingdal tingrett
10.06.1952, Randi Hagen Spydevold,
advokat, Advokatfirmaet Holmen & Co.
DA
12.06.1952, Øystein Malmgren, advokat,
Advokatfirmaet Wexels DA
15.06.1952, Per Solem, advokat, Advokatene
Nilsen, Solem og Sørholt ANS
16.06.1952, Ove Rødstøl,
utbyggingsdirektør, Stavanger kommune
20.06.1952, Torgeir A Bjørnland, juridisk
rådgiver, Info Tjenester AS
21.06.1952, Ingebjørg Sandberg,
organisajonssjef, Norsk
Revmatikerforbund
21.06.1952, Sven Rune Greni, direktør,
Skattedirektoratet – Oslo
23.06.1952, Lars P Murbræck, rådgiver,
Elverum kommune
24.04.1952, Tore Johan Fossen, advokat,
Advokatene Gefle, Fossen, Eid, Stenseth
og Fremstad AN
25.04.1952, Inger Steine, rådgiver,
Kriminalomsorgen Region Nord
27.04.1952, Nils Geir Vestvik, advokat,
ProJure Advokatfirma DA
29.04.1952, Anne Elisabeth Glæsel, advokat,
Gjensidige Forsikring ASA
02.05.1952, Jan Olav Osen, rådmann,
Austrheim kommune
02.05.1952, Kristian Nordheim, advokat,
Vogt & Wiig Advokatfirma Trondheim AS
05.05.1952, Lena von Finckenhagen,
advokat, McGuireWoods London LLP
07.05.1952, Harald Strand, kst.
førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet
08.05.1952, Randi Grøndalen, lagdommer,
Frostating lagmannsrett
09.05.1952, Bent Johannessen, advokat,
Advokatene Vibeke Knudsen og Bent
Johannessen
11.05.1952, Olav Sørby, politiinspektør,
Gudbrandsdal politidistrikt
50 år
16.05.1962, Monica Bredesen, seksjonssjef,
Skattedirektoratet – Oslo
16.05.1962, Kristine Fuglesang Standal,
underdirektør, Skatt Vest – Stavanger
19.05.1962, Harald Ringset Sundlo,
seniorrådgiver, Analyse & Strategi AS
20.05.1962, Bente Berg, underdirektør,
Skatt Sør – Drammen
21.05.1962, Håkon Knudsen, advokat, Vogt
& Wiig Advokatfirma Trondheim AS
21.05.1962, Wenche Bjørland,
avdelingsdirektør, Statens
Sivilrettsforvaltning
23.05.1962, Ann Elin Sandhaug Schüssel,
konsulent, Start Now
27.05.1962, Christine Fossen, politimester,
Søndre Buskerud politidistrikt
30.05.1962, Jorunn Solgaard,
seniorrådgiver, Unio
30.05.1962, Karen Margrethe Rime,
advokat, Rime Advokatfirma DA
30.05.1962, Bente Jansen, trygdesjef, NAV
Modum trygd
02.06.1962, Elisabeth Hugem, lagdommer,
Eidsivating lagmannsrett
03.06.1962, Tormod Anders Sletten,
advokat, Tapper & Co advokatfirma DA
09.06.1962, Johan Fredrik Gjesdahl,
advokat, Advokatfirma Wangensteen,
Wigemyr & Co DA
09.06.1962, Nina Sandborg, leder for
juridisk kontor, Norsk Lektorlag
10.06.1962, John Aa. Sveinsvold, advokat,
Advokatfirmaet Ræder DA
13.06.1962, Anne Aanensen, dir Employer
Role, Telenor Norge AS
13.06.1962, Nils B. Johannessen, Teekay
Petrojarl Production AS
14.06.1962, Harald Breivik, advokat,
Advokathuset Breivik AS MNA
14.06.1962, Erik Bollestad,
avdelingsdirektør, Departementenes
servicesenter (DSS)
16.06.1962, Turid Johansen Storvik, stud
jur, Universitetet i Tromsø, Det juridiske
fakultet
17.06.1962, Christa Bergmeister,
seniorrådgiver, Arbeids- og
velferdsdirektoratet
19.06.1962, Hans Jørgen Ramberg, advokat,
Advokat Hans Jørgen Ramberg
21.06.1962, Lasse Kopperud, advokat,
Advokatfirmaet Kopperud AS
Ansettelser og utnevnelser
Aas, Ingeborg, rådgiver, Likestillings- og
diskrimineringsnemnda
Adolfsen, Andrè, advokat, Codex Advokat
Oslo AS
Andersen, Johannes, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
DA
Anfinnsen, Nirushanthy S., førstekonsulent,
Kriminalomsorgen, Ullersmo fengsel
Bakke-Løyning, Alf, skattejurist,
Skattedirektoratet – Oslo
Bartnes, Catharina C., advokat, Kluge
Advokatfirma DA
Bech, Marianne, advokatfullmektig,
Advokatene Leiros & Olsen AS
Bergei, Ellen, advokat, Advokatfirmaet
Aktive Jurister AS
Berg-Hansen, Camilla, utreder, Norges
Høyesterett
Berntsen, Tom-Stian, førstekonsulent, NAV
Innkreving
Borthen, Nina, dommerfullmektig, Oslo
byfogdembete
Bryge, Håkon, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Staff AS
Dalby, Christian Reegård, advokat,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Daugstad, Eva Terese, advokat, Kvale
Advokatfirma DA
Ebbesen, Nelly, office manager, Merisma
Accounting
Eckhoff, Ingrid Humerfelt, advokat,
Advokatfirmaet Nakstad
Fladsrud, Nina, seniorrådgiver, Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet
Foss, Britt Elin, advokat, Norwegian Claims
Link AS
Furuhovde, Tone, fylkesnemndsleder,
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale
saker i Oslo og Akershus
Garmann, Marte Helland, jurist, Fjell
kommune
Gran, Trude, advokat, Advokatfirma
Wikborg, Rein & Co.
Grepperud, Edna, juridisk rådgiver, Rambøll
Norge AS
Hamborg, Trine, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Bentzen AS
Haugland, Laila, prosjektleder, Sandnes
tomteselskap KF
Helgesen, Frank Randel,
forvaltningscontroller, Entra Eiendom AS
Hobæk, Andreas, advokat, Advokatfirmaet
Elden DA
Hoff, Mina, advokatfullmektig, Wiersholm,
Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Hovland, Tarjei, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Jacobsen, Kirsten, ambassaderåd,
Utenriksdepartementet
Janzon, Malin Carita Marie,
advokatfullmektig, Advokatene i
Borgergaten
Johansen, Henrik Liane, jurist, Norconsult
AS
Juell, Marie Louise, advokatfullmektig,
Kluge Advokatfirma DA
Jørgensen, Jesper Johns, advokat,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Jørgensen, Thomas, rådgiver,
Kriminalomsorgen Region Vest
Kalsås, Tom, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Haver & Co. ANS
Kindseth, Ida, advokat, KPMG Law
Advokatfirma DA
Klakegg, Andre, rådgiver,
Sivilombudsmannen
Korsnes, Torkild, adm direktør, K. Lund
Kristoffersen, Solfrid R., rådgiver, Statens
jernbanetilsyn
Lang-Ree, Kari Anne, advokat, Norsk
Rikskringkasting AS (NRK)
Lindegaard, Jacob Winderen, advokat,
Kvale Advokatfirma DA
Litsheim, Fred A., advokat, Deloitte
Advokatfirma AS
Lund, Siri, fagsjef, Helse Sør-Øst RHF
Martinsen, Eldbjørg Håkonsen,
dommerfullmektig, Oslo tingrett
Mathiesen, Mikkel Damsleth, advokat,
Stokke AS
Mills, Lise, advokat, Skedsmo kommune
Moe, Eivind Grimsø, senioradvokat,
Advokatfirmaet Hjort DA
Nermark, Marthe, rådgiver, Nordland
fylkeskommune
Nordahl, Ingulf, dommerfullmektig,
Kristiansand tingrett
Nordmo, Mari, rådgiver,
Utenriksdepartementet
Nygård, Kristina Kvamme, rådgiver,
Utenriksdepartementet
Nørgaard, Lars Kristian, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
Opheim, Anne C. W., avdelingsleder, NAV
Skedsmo trygd
Rolandsen, Jostein, innkjøps- og
kontraktsansvar, Rogaland
Kollektivtrafikk FKF Kolumbus
Rostveit, Jan Martin, advokat, Kvale
Advokatfirma DA
Rynning, Marius Holm, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Sagstad, Nina Christin Grüner, advokat,
Codex Advokat Oslo AS
Seeberg, Iselin Bauer, advokat,
Mediebedriftenes Landsforening
Skjelvan, Lars Christian, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
Skoghøy, Tage, advokat, Advokatfirmaet
Vogt & Wiig AS
Sporsheim, Roger, advokat, Advokatene
Wold & co
Stensrud, Tone Marit, rådgiver,
Fylkesmannen i Østfold
Støen, Aslak, senior manager, Ernst &
Young Tax Advokatfirma AS
Sætre, Inger Helene, dommerfullmektig,
Jæren tingrett
Tengs, Christian, advokatfullmektig, Ernst
& Young Tax Advokatfirma AS
Tidemann, Morten Bjotveit, advokat, KPMG
Law Advokatfirma DA
Torvik, Oddleif, stipendiat, Norges
Handelshøyskole
Wiig, Jesper Simon Drabløs, juridisk
rådgiver, Møre og Romsdal
fylkeskommune
Wisløff, Andrea, dommerfullmektig,
Drammen tingrett
Nye medlemmer
i Juristforbundet
Fjeld, Marthe Kristine, rådgiver, Justis- og
beredskapsdepartementet
Haugberg, Martin, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen &
Rasmussen
Hohmann, Petter Espedal, politifullmektig,
Østfold politidistrikt
Immonen, Bjørn Alfred, advokat,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Juel, Anne Marit Kielland, rådgiver,
Statsbyggs hovedkontor
Lindqvist, Susanna, advokatfullmektig, ALT
Advokatfirma
Mæhlum, Andrea J., førstekonsulent, Oslo
politidistrikt
Robberstad, Kristin, lagdommer,
Borgarting lagmannsrett
Runde, Magnus, skattejurist, Skatt Vest –
Sentralskattekontoret for
utenlandssaker
Sagstad, Tine, juridisk rådgiver, Karmøy
kommune – Kemnerkontoret
Saint-Pasteur, Lourdes, førstekonsulent,
Skatt Øst – Oslo
Skår, Ragnhild Olaug Gram,
politifullmektig, Sogn og Fjordane
politidistrikt
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Bakkane, Iselin, Universitetet i Bergen
Benth, Hans-Petter, Universitetet i Bergen
Bjerknes, Maria Hyll, Universitetet i Bergen
Bogen, Helene M., Universitetet i Bergen
Faksvåg, Kristian Ullern, Universitetet i
Bergen
Faugstadmo, Dag Runar, Universitetet i
Tromsø
Fosse, Maren Storhaug, Universitetet i
Bergen
Fuglesang, Heidi, Universitetet i Bergen
Føllesdal, Anna, Universitetet i Oslo
Geithus, Farida, Universitetet i Bergen
Green, Silje Anine, Universitetet i Oslo
Hadzhipetrova-Flatmo, Dariya,
Universitetet i Oslo
Haugstvedt, Sol Oma, Universitetet i Bergen
Hermansen, Bendik, Universitetet i Bergen
Høyem, Hallvard, Universitetet i Bergen
Janbu, Tiril Flatmo, Universitetet i Bergen
Jansen, Hilde, Universitetet i Bergen
Johansen, Håvard Thorsø, Universitetet i
Oslo
Johansen, Marte, Universitetet i Oslo
Johansen, Martin Bergfjord, Universitetet i
Bergen
Melsom, Petter, Universitetet i Oslo
Mjelde, Jacob, Universitetet i Bergen
Møller, Bjørnar, Universitetet i Oslo
Olsen, Therese Marie Aakre, Universitetet i
Oslo
Rensel, Audun, Høgskolen i Buskerud
Sajid, Sadrah, Universitetet i Oslo
Simonsen, Anders Bugge, Universitetet i
Bergen
Simonsen, Dreng Viki, Universitetet i
Bergen
Skotaam, Karoline, Universitetet i Bergen
Stang, Johan Ludvig, Universitetet i Bergen
Storvik, Sara, Universitetet i Oslo
Strandhagen, Martin, Universitetet i Oslo
Stølan, Elise Charlotte, Universitetet i Oslo
Tharaldsen, Anine, Universitetet i Bergen
Tømmervik, Kaja Elisabeth, Universitetet i
Oslo
Tøn, Johanna, Universitetet i Oslo
Juristkontakt 4 • 2012
63
Kurs for tillitsvalgte
Hovedtariffavtalen og
lokale forhandlinger
Økonomiforståelse
Kurstittel:
Grunnkurs i økonomiforståelse
Kurstittel: Hovedtariffavtalen og lokale for­
handlinger i staten
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor
Fra: Mandag 17. september 2012 kl. 10.00
Til: Tirsdag 18. september 2012 kl. 15.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Fra: Onsdag 5. september 2012 kl. 11.00
Til: Fredag 7. september 2012 kl. 14.00
Sted:Sundvolden hotell, Krokkleiva
Kursnummer:2012658
Kurset er en del av Juristforbundets
grunnopplæring for tillitsvalgte. Det er beregnet
på nye tillitsvalgte. Innholdet i de to kursene er
identiske.
Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket
som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten.
Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sek­
tor til å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i
egen virksomhet.
Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjen­
nomgang av:
• Lønnssystemet i staten
• Aktuelt regelverk
• Forhandlingssystemet i staten
• Forberedelse til og gjennomføring av lokale forhand­
linger
Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv
ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i
en gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill.
Kursnummer:2011661
Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som
sitter i styrer, deltar i budsjettprosesser eller
generelt forholder seg til regnskap og
økonomidata.
På
•
•
•
•
dette kurset lærer du:
Å lese et regnskap med et helhetlig perspektiv
Sentrale økonomiske begreper
Suksessfaktorer i ulike virksomheter
Risiko og usikkerhet som dels fremkommer,
dels ikke fremkommer i regnskapet
• Økonomi i vanskelige tider; spesielt om
finansielle forhold
Undervisningen foregår ved praktisk trening med team­
arbeid, pc-simulering og visualisering av regnskap/nøk­
keltall, kombinert med forelesning
Kursleder er Jon H. Barstad. Han er utdannet siv.øk./
MBA og har erfaring fra bedriftsutvikling, ledelse, styre­
arbeid, finansiering og økonomistyring samt konsulent­
virksomhet.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgif­
ter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 15. juni 2012.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgif­
ter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 15. juni 2012.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik [email protected]
Tlf. 22 03 50 09
NORGES JURISTFORBUND
P RI VAT
Forhandlingsteknikk
Kurstittel:Forhandlingsteknikk
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 20. september 2012 kl. 09.30
Til: Fredag 21. september 2012 kl. 14.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kurskalender
Høsten 2012
Hovedtariffavtalen og lokale
forhandlinger i staten
5.-7. september, Sundvolden hotell, Krokkleiva
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent
for kommunal sektor og Spekter-Helse
Kursnummer:2012654
Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i alle
sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har
noe forhandlingserfaring på forhånd.
Kursdeltakerne vil få oversendt en casebeskrivelse noen dager før kurset starter som
deltakerne må sette seg inn i. Kurset vil veksle
mellom komprimerte forelesninger og lengre
praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk
av rollespill der deltakerne selv skal
gjennomføre ulike typer forhandlinger.
Teoridelen vil ta opp aktuelle
forhandlingsteoretiske tema og praktisk
forhandlingsteknikk. Kurset er generelt i formen,
dvs. det fokuserer på alle typer forhandlinger.
Tema for øvelsene vil likevel være hentet fra
situasjoner i arbeidslivet.
Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teore­
tiske og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen.
Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet
egne ferdigheter og utvikle disse videre. Vi ønsker å
skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal
få prøvd seg og få tilbakemelding. Det legges betydelig
vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må
regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige
kurs for tillitsvalgte.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgif­
ter dekkes etter billigste reisemåte av Norges Juristfor­
bund.
Påmeldingsfrist: 15. juni 2012.
Økonomiforståelse
17.-18.september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Forhandlingsteknikk
20.-21. september, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Kommunikasjon for påvirkning
15.–16. oktober, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeidsrettslige temaer II
1.-2. november, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
15.-16. november, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
Konflikthåndtering
19.-20. desember, Clarion Hotell Bergen Airport
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Lucie Christensen Berge
(Juristforbundet-Privat)
Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat)
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Kim Lind Villanger (Juristforbundet-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg
(generalsekretær) [email protected]
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.
Anne Wold
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon,
sekretærfunksjon, studentmedlemskap.
Erik Graff
(spesialrådgiver) [email protected]
Spesialoppdrag for generalsekretær, samfunnspolitikk, prosjekter.
Ragnhild Bø Raugland
(advokat MNA/fagsjef juridiske tjenester) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Kristin Krogvold
(advokat MNA/fagsjef samfunnspolitikk) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning
og budskapsutvikling, høringer.
Birgitte Marie Formo
(advokat MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Nina Bergsted
(advokatfullmektig MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag,
kontakt for Akademikerne Helse.
Roar T. Wægger
(advokatfullmektig MNA) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, forhandlinger, kurs og foredrag,
kontakt for NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød
(advokatfullmektig MNA/fagsjef forhandling og tariff) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød
(forhandlingsleder) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff
(advokatfullmektig MNA/seniorrådgiver) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging,
konferanser, medlemstilbud.
Anne Sophie Juel
(webredaktør/kommunikasjonsrådgiver) [email protected]
Nettredaktør, sosiale medier.
Karen Oppegaard Haavik
(fagsjef forretningsutvikling) [email protected]
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen
(fagsjef arrangement) [email protected]
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Alma Dizdar
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Amparo Echeverría Vásquez
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Wenche Aulie Skaar
(fagsjef HR og administrasjon) [email protected]
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,
inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad
(fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k
valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.
Hege Falch Irgens
(økonomikonsulent) [email protected]
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av
kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice.
Hilde Sandmoe
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.
Tove N. Voll
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner
Juristenes Hus
Adine Nåvik
(kontormedarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen
(sentralbord) [email protected]
Kalenderen
Kurs
• 21.-22. mai 2012:Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon for påvirkning, Asker.
• 24. mai 2012: Kurs for ledere om nedbemanning, Bergen.
• 5.-7. september 2012:Tillitsvalgtkurs om hovedavtalen i staten
og lokale forhandlinger, Sundvollen.
• 17.-18. september 2012:Tillitsvalgtkurs i økonomiforståelse, Asker.
• 20.-21. september 2012:Tillitsvalgtkurs i forhandlingsteknikk, Asker.
JuristForum
• 18. juni 2012: JuristForum, Sandefjord.
Temaarrangementer
• 23. mai 2012: Frokostmøte om lederrollen, Oslo.
Konferanser
• 13. september 2012: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo
• 29.-30. november 2012: JuristKongress, Lillestrøm.
Organisasjon
• 22. september 2012: Juristdagen over hele landet.
• 28. november 2012: Representantskapsmøte, Lillestrøm.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
www.sandnes-media.no
JURIST
KONGRESS
*QR-kode
NORGES
JURISTFORBUND
Tid:
Sted:
Påmelding:
29. og 30. november
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
www.juristkongress.no
4 fagspor:
> Lovgivningsprosesser & demokrati
> Kommunalt selvstyre
> Arbeid & fritid
> Etikk & antikorrupsjon
KongressFesten
> Festmiddag
> Musikk og underholdning
> Festband: Ett Fett Storband
Disse kommer:
> Henrik Syse
> Richard Susskind
> Camilla Kring
> Hans Petter Graver
> Eivind Smith
> Kathrine Aspaas
Pris: 2900 kroner.
Gratis for tillitsvalgte.
* QR-koder er lenker til nettsider o.l. som kan
leses av f.eks. smart telefoner med riktig
program. Last ned et leserprogram til din
telefon allerede nå. QR-koder vil bli mye
brukt på JuristKongress 2012.
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND