1. No category

JURIST
w
w
NR
w
6
.
–
j
2012
u
r
i
46.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
o
k o n ta k t
Sorenskriver Geir Engebretsen etter terrorsaken
• Grensen mot media flyttet
• Kan endre fremtidige saker
Karriereråd for jurister // Rettshjelp vant pris Kritisk til ny vergemålslov // Forhandleren Finn Bergesen
F
M
E
R
T
S
D
I
R
E
P
E
P
S
I
T
K
R
E
V
2
r
be
1
0
2
m
e
ov
n
www.sandnes-media.no
re ning
e
old hold
r
h
–
o
. spo ags der
n
9
.
r
g
2 fa red un
s
s
g
4
o
e
t
f
r
•
0 ikk o Fes
g
4
n
•
us ress
o
tk
• M ong
s
i
r
•K
.ju
.
0
3
w
w
w
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
Innhold
5
Leder
6
Geir Engebretsen
6
12
Siden sist
14
Juristforbundet med president?
16
22. juli-rapporten
20
Rettssikkerhetsprisen
26
Finn Bergesen
30
Sommerskole hos Wiersholm
32
Ny vergemålslov
36
Doktorgrader
39
Bokanmeldelse
40
Min arbeidsplass
44
Arbeidslivet
46
Karriereråd
49
Juss-Buss kommenterer
50
Magne Skram Hegerberg
51
Fag / Meninger / Debatt
– Knut Rønning
– Magnus Bøe Ødegård
– Stein Evju
– Oddmund Enoksen
– Fredrik S. Heffermehl
59
Stilling ledig
64
Nytt om navn
Geir Engebretsen
Sorenskriveren i Oslo tingrett
har hatt et travelt år.
16
Sterk rapport
20
Prisvinner
32
Overformynderen
40
Vanskelige saker
Hvilke følger bør
22. juli-rapporten få?
Studentdrevne rettshjelpstiltak er
tildelt årets Rettssikkerhetspris.
Marianne Karlsen advarer
mot konsekvensene av ny lov.
Vi har besøkt fylkesnemnda for
barnevern og sosiale saker
i Bergen.
Det ble truffet en rekke rettslige avgjørelser
som kan få betydning for fremtidige saker
Geir Engebretsen, side 8
er
k
Do
to
ad
rgr
–
e
sid
36
lørDag 22. SEptEmBEr
oVer Hele landet
Bli med på
Juristdagen!
DiSSE BYENE Er påmElDt
Sortland
HarStad
Mo i rana
Verdal
trondHeiM
Molde
ÅleSund
Sogndal
leikanger
StaVanger
SandneS
kriStianSund
Skien
Sandefjord
tjøMe
MoSS
Ski
kongSberg
draMMen
oSlo (2 StandS)
lilleStrøM
HaMar
www.juristforbundet.no
juristdagen blir stadig viktigere som
juristforbundets verktøy for å vise hva
jurister kan og gjør.
lørDag 22. SEptEmBEr står
jurister av alle slag på stands i omkring
25 norske byer. gi folk juridisk hjelp - bruk
din fagkompetanse - og bygg nettverk med
andre jurister. der du bor!
bli med og bygg juristenes omdømme!
kontakt oss på e-post: [email protected].
FaKta
• juristdagen arrangeres
for 7. gang
• 12 000 henvendelser
har blitt besvart
• Mest spørsmål om
arv, ekteskap og fast
eiendom
Viktige rettssikkerhetsvinnere
I
år er Rettssikkerhetsprisen delt
mellom fem studentdrevne retts­
hjelpstiltak, basert i Oslo, Bergen,
Trondheim og Tromsø. Det er
­Juridisk Rådgivning for Kvinner
(JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i MidtNorge, Jussformidlingen i Bergen og
Jusshjelpa i Nord-Norge som vinner
prisen for 2012.
D
e fem tiltakene gir bistand,
rådgivning og jobber retts­
politisk – og de har inspirert mange
tidligere medarbeidere lenge etter
at de har kommet ut i yrkeslivet.
­Juristkontakt møter ofte jurister
som snakker ivrig om tiden de
­arbeidet ved Jussformidlingen eller
noen av de andre rettshjelps­
tiltakene. Saksbehandlerne
i studentrettshjelpstiltakene får
erfaring med mange saksområder
som ofte lite vektlagt i utdanningen,
peker juryen på.
J
uristkontakt har tidligere dekket
arbeidet disse tiltakene utfører,
for eksempel på fengselsbesøk
– og i forbindelse med prisen har vi
denne gang besøkt Juss-Buss i Oslo.
I høst er det begynt både en ny leder
og ti nye medarbeidere som i disse
dager får opplæring.
Studentene melder om en enorm
pågang av saker og at de er pres­
set saksbehandlingsmessig. Behovet
for rettshjelp er stort, enten det
­gjelder husleiesaker, ungdom med
gjeld eller hjelp til fengselsinnsatte.
Les om Juss-Buss lenger bak
i bladet. D
e fem rettshjelpstiltakene er
viktige for de som mottar hjelp,
men de er også viktige bidrag til
­jusutdannelsen. Så viktig at man
­lurer på om det ikke kunne blitt gjort
enda mer ut av tankegangen som
­ligger bak. I våres besøkte Jurist­
kontakt det juridiske fakultetet ved
University of Wisconsin i USA. Der
har man kommet lenger i denne
­måten å tenke undervisning på.
Det var fascinerende å se hvordan
såkalte «Clinical Programs» – der
Wisconsin Innocence Project er ett
av flere – har en helt sentral rolle på
universitetet. Det dreier seg om en
veldig bevisst måte å undervise på,
der praksis er en viktig del. De ulike
programmene er samlet i en felles
del av universitetet, der det sitter
studenter både sent og tidlig. Ingen
er i tvil om hvilken enorm læreverdi
det har.
L
a oss håpe Rettssikkerhets­
prisen til de studentdrevne retts­
hjelpstiltakene inspirerer til en
­videreutvikling av «learning by doing»
og «law in action» også i Norge.
De fem prisvinnerne har bevist at
­læringsmulighetene er store.
Prisen er opprettet av Norges
Juristforbund og deles ut under for­
bundets rettssikkerhetskonferanse
13. september i Gamle Logen i Oslo.
Vi gratulerer!
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 10. september 2012.
Redaksjonen avsluttet
21. august 2012.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
6
Juristkontakt 6 • 2012
Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett
Fikk Norgeshistoriens
største rettssak i fredstid
– Vi får håpe, for alles skyld,
at Norge aldri får en så
alvorlig sak igjen, sier han
etter at rettsforhandlingene
i 22. juli-saken er avsluttet
i tingretten.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
måte som sikret åpenhet og god
informasjon til det store presseoppbudet.
– Selve rettsmøtet forløp etter
planen. Rent juridisk var det kanskje
ikke så krevende. Men det praktiske
og formidlingen av informasjon var
krevende, ikke minst med 500 journalister i bygget.
Etter at dommeren hadde lest opp
kjennelsen om varetekt på en pressekonferanse, svarte Engebretsen på
spørsmål fra journalister fra hele verden.
”
Lite kunne sorenskriver Geir Engebretsen ane om hva som ventet ham
da han i fjor var på hytta i Bohuslän i
Sverige den 22. juli.
– Allerede dagen etter ble det ganske klart for oss at dette ville påvirke
arbeidshverdagen vår dramatisk i lang
tid framover, sier Engebretsen.
Han avbrøt ferien og kom hjem
for å forberede fengslingsmøtet mandag 25. juli.
– Det gjorde inntrykk på alle oss
som var på jobb å se den voldsomme
interessen ved tinghuset denne dagen.
Bygningen var omringet av folk, og
mange hundre journalister fylte gangene, sier Engebretsen.
Tidenes trykk utenfra kom samtidig med avvikling av sommerferie og
minimumsbemanning.
– En utfordring og en påkjenning,
bekrefter Engebretsen.
Men ferieavviklingen kom også til
nytte ved at det gjorde det lettere å
huse kolleger i Høyesterett, som var
kontorløse en periode etter bombeeksplosjonen. Engebretsen avså sitt eget
kontor til høyesterettsjustitiarius Tore
Schei.
Gjennomføringen av det første
fengslingsmøtet måtte skje på en
Noen av de praktiske
grepene vi tok har fått
prinsipielle følger
– Og sikkerheten?
– Det var politiets ansvar å få siktede trygt inn og ut av bygget. Og det
var vel bare denne første dagen det
var knyttet en viss opplevelse av dramatikk til dette.
– Sier du at det kunne gått galt?
– Vi lever i et sivilisert og velorganisert samfunn. Det er uvant i norsk
rettssystem at en folkemengde står
utenfor og venter på en siktet person.
Det har aldri skjedd før. Men sikkerheten, nei, den var aldri truet. Politiet
har under hele domstolsbehandlingen
av 22. juli-saken hatt meget god kontroll på sikkerheten. Bygget er dessuten konstruert slik at det skal være
mulig å gjennomføre dette på en god
måte, svarer sorenskriveren.
Nye grep
Senere etapper i terrorsaken ble mer
utfordrende også juridisk. Ny juridisk
mark måtte pløyes, blant annet forholdet til mange fornærmede parter
og aktører og overføring av rettssaken
over videolink.
– Noen av de praktiske grepene vi
tok har fått prinsipielle følger, sier
Engebretsen.
Som følge av det store antallet
som hadde rett til å følge saken, ble
det gitt hjemmel i straffeprosessloven
§ 96c annet ledd for at fornærmede,
etterlatte og deres representanter
kunne følge saken gjennom lyd- og
bildeoverføring fra andre steder enn
rettssalen. Lovendringen ga også
mulighet for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater i store
saker.
– Hvorfor valgte egentlig retten de
tre bistandsadvokatene som ble
utnevnt til koordinerende i denne
saken?
– Det ble klart allerede få dager
etter 22. juli at antallet fornærmede
og etterlatte med krav på bistandsadvokat ville bli meget stort. Det ville
derfor bli nødvendig med en koordinerende funksjon. Advokat Frode
Elgesem var advokat for AUF. Advokat Siv Hallgren er leder av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg.
Advokat Mette Yvonne Larsen var en
av de aller første bistandsadvokatene
som ble oppnevnt i saken. Ut fra en
konkret vurdering valgte Oslo tingrett å gi disse tre bistandsadvokatene
en koordinerende rolle i denne store
saken. Det var til stor praktisk nytte.
– På hvilke områder vil denne
store rettssaken endre domstolarbeidet?
– Bruken av overføring av lyd og
bilde til lokaler utenfor rettssalen er
en viktig erfaring som vil være til
Juristkontakt 6 • 2012
7
nytte framover. Også våre erfaringer
med et stort antall fornærmede og
etterlatte er viktige. Det var så mange
sterkt berørte, som hadde en helt
naturlig forventning om at domstolen
skulle legge forholdene til rette for
dem slik at de kunne følge saken.
Oslo tingrett har i denne saken vært
svært aktive i arbeidet for at selve
straffesaken ikke skulle oppleves som
en større byrde enn nødvendig for
alle de som hadde mistet noen 22.
juli, eller som selv var fornærmet.
Ny rettssal
Når det gjelder ombyggingsarbeidene
i Oslo tinghus i forbindelse med
saken, viser sorenskriver Geir Engebretsen til at ombyggingen av rettssal
250 har gitt et nytt og moderne rettslokale, med plass til mange aktører og
et stort antall tilhørere. Slike rettssaler var det for få av i Oslo tinghus.
– Oslo tinghus er et ganske nytt
bygg, som sto ferdig i 1995. Men vi
har forlengst merket behov for flere
større rettssaler, som følge av straffesaksutviklingen. Vi har i dag langt
flere store saker med mange tiltalte
og advokater enn for 20 år siden. Den
nye rettssal 250 kommer til å være i
bruk hele tiden i årene framover. Her
snakker vi om hundre prosents gjenbruksverdi, sier Engebretsen.
– Rettsalen tok stor plass. Er det
mindre plass til de ansatte nå?
– Før var det en mellomstor sal, nå
er det en stor sal. Noen korridorer og
kontorer måtte vike plass for å få det
slik. Ingen kontorplasser ble berørt av
ombyggingen.
En annen krevende utfordring for
tingretten var den ekstremt store
medieinteressen.
– Gjennom mange år har vi opparbeidet effektive kanaler for kommunikasjon med den norske pressen. Og
vanligvis kan vi forholde oss til noen
medier om gangen. Men nå ble vi kontaktet og oppsøkt av flere titalls daglig,
fra alle verdens hjørner. Vi måtte derfor være aktive og gå ut samlet også til
den internasjonale pressen med så
8
Juristkontakt 6 • 2012
mye informasjon som mulig, for at
ikke domstolen skulle bli overbelastet
med henvendelser, sier han.
Allerede rundt det første fengslingsmøtet tok Oslo tingrett i bruk Twitter
for å nå de utenlandske journalistene.
En egen nettside for saken ble etablert,
der så mye som mulig ble oversatt til
engelsk. Det ble holdt pressekonferanser i forbindelse med varetektsfengslinger og andre milepæler underveis, i tillegg til jevnlige pressekonferanser
under selve hovedforhandlingen. Disse
ble også tolket til engelsk.
”
Den nye rettssal
250 kommer til å være
i bruk i årene framover
Arbeidet for å gi det store antallet
pressefolk gode arbeidsbetingelser
hadde høy prioritet. På det meste var
det over 800 journalister som fulgte
hovedforhandlingen samtidig. Så mye
som 1800 pressefolk har totalt vært
akkreditert til å følge saken i løpet av
de ti ukene.
NRK har vært i en spesiell situasjon. De har både dekket saken som
medium, overført den til andre domstoler og lokaler, og også filmet den
på vegne av Domstoladministrasjonen til Riksarkivet for ettertiden.
Flyttet grenser
Oslo tingrett har hele tiden ønsket å
ha konstruktiv dialog med alle
berørte, forteller Engebretsen. Det er
holdt et stort antall kontaktmøter og
saksforberedende møter. Kontakten
med blant annet Støttegruppen for
22. juli og med helsefaglige myndigheter har også vært tett, sier sorenskriveren. Domstolen hadde også
jevnlige kontaktmøter med et utvalg
representanter for de største mediebedriftene og presseorganisasjonene
nedsatt av Presseforbundet. Noen
varige endringer i forholdet mellom
presse og domstol kan være en annen
følge av erfaringene fra 22. juli-saken.
– Saken betyr mye for hva media
forventer av norske domstoler. Det ble
flyttet noen grenser og snudd noen juridiske steiner i forholdet mellom domstol
og media i denne saken. Dommerne i
saken hadde svært mange spørsmål
oppe til vurdering, og det ble truffet en
rekke rettslige avgjørelser som kan få
betydning for fremtidige saker.
– Tror du kringkastingsforbudet
snart står for fall?
– Grensene flytter seg, og om
noen år kan den nok bli flyttet igjen.
Det er en lyd- og bildeverden vi nå
lever i. Men når det er sagt, var det
mange støtende og sensitive sekvenser i denne rettssaken, og her måtte
retten foreta vanskelige avveininger
mellom hensynet til åpenhet på den
ene siden og hensynet til personvern
og de mange berørte på den andre.
Sentrale deler av hovedforhandlingen
ble tillatt kringkastet, og det aller
meste som ble sagt i rettssalen ble
samtidig nesten ordrett referert på
flere nettsteder. Jeg ser for meg en
utvikling over tid mot stadig mer
åpenhet i domstolene. Åpenheten har
gitt samfunnet et meget godt innsyn i
det som skjedde under behandlingen
av denne store og viktige rettssaken.
Jeg mener det er positivt for folks tillit til domstolene.
Domstolen la hele tiden ut alle
sentrale dokumenter og avgjørelser i
saken på nettstedet.
– Også dette har vi opplevd som
en positiv form for åpenhet. Oslo
tingrett har i svært mange år vært
opptatt av meroffentlighet, så for oss
er ikke dette noe genuint nytt. Det
spesielle i denne saken var det store
omfanget av dokumenter og rettsavgjørelser, og en langvarig hovedforhandling med en god del fokus på
psykiatri, der personvernhensyn også
gjør seg sterkt gjeldende.
Høflighet
– Hvordan følte du utenlandske
medier opplevde det norsk rettsvesenet gjennom denne saken i tingretten?
– Noe av det som går igjen er overraskelsen over den norske høfligheten i
en rettssal. Som at aktor håndhilste på
tiltalte under rettens første dag, og
generelt den samhandlingsatmosfæren
som pleier å herske i en norsk rettssal.
Det er mindre fysisk avstand mellom
publikum og aktørene enn i mange
utenlandske rettssaler. Dessuten forstår jeg på mange utenlandske reportere at de var svært overrasket over at
det ikke kommer sterkere følelsesmessige uttrykk til overflaten. Man sitter
jo der i det samme rommet, foreldre
som har mistet barn på Utøya og den
som er tiltalt for å ha gjort det. Likevel
var det ro, orden og ordentlighet som
preget saken.
– Med unntak av han som kastet
skoen?
– Med unntak av ham. Det var jo
en enkeltstående hendelse, sier Engebretsen.
Rettssal 250 ble spesielt tilrettelagt for å redusere risikoen for slike
episoder, blant annet ved en glassvegg
bak tiltalte som skilte ham fra publikum.
– Fryktet dere et angrep under
rettssaken?
– Vi har hatt et nært samarbeid
med politiet rundt sikkerheten. Domstolen har hele tiden forholdt seg til de
trusselvurderingene politiet foretok.
– Tror du de etterlatte har hatt full
tillit til prosessen?
– Det har hele tiden vært en stor
oppslutning om at dette skulle være
– Det var politiets ansvar å få siktede trygt inn og ut av bygget. Og det var
vel bare denne første dagen det var knyttet en viss opplevelse av dramatikk
til dette, sier Engebretsen om det første fengslingsmøtet, men avviser
at sikkerheten var truet.
et ryddig og ordentlig rettsoppgjør i
samsvar med norsk rettstradisjon. Det
har vært lojalt fulgt opp av alle aktørene. Utgangspunktet vårt var at alt vi
som tingrett gjorde i denne saken,
skulle ha et klart og tydelig brukerfokus, og samtidig tåle offentlighet. Vi
har hele tiden hatt tro på at dette var
viktige forutsetninger for en god gjennomføring av denne alvorlige og samfunnsfokuserte straffesaken.
Noe av det mest krevende i saken
var antallet aktører. Saken involverte
nesten tusen fornærmede og etterlatte med krav på å følge den, nesten
200 bistandsadvokater samt forsvar
og aktorat. Mange av de fornærmede
var dessuten ungdommer, som hadde
verger og familiemedlemmer med
prosessuelt krav på å følge saken.
Omkring fire tusen personer, medregnet journalistene, fulgte saken i løpet
av de ti ukene den varte.
– Det var en enorm utfordring for
en tingrett, og vi gjorde alt vi kunne
for å takle disse utfordringene, sier
Engebretsen.
– Var det noen gang aktuelt at
tingretten i Ringerike skulle behandlet denne saken? 69 av de 77 drepte
omkom jo i Hole kommune.
– Nei, det ble ganske snart klart at
det var naturlig at Oslo tingrett skulle
behandle denne saken. I stedet har vi
brukt videooverføring, slik at den har
kunnet gå parallelt i 17 tingretter utover
landet. Ringerike tingrett var en av disse.
Advisor Communisafe
er en enkel og trygg måte å kommunisere
sikkert med dine klienter og andre
aktører på nettet.
Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal
med samme sikkerhetsnivå som nettbanken.
Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert
med Advisor for enkel saksbehandling.
Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt.
Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no
for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe.
telefon: 33 48 43 00
•
[email protected]
•
www.advisor.no
Juristkontakt 6 • 2012
9
”
Det ble flyttet
noen grenser og snudd
noen juridiske steiner
i forholdet mellom
domstol og media
Samler erfaringene
Engebretsen sier tingretten nå holder
på med en erfaringsrapport, og har
også sendt ut spørreskjemaer til pressen og mange av de involverte, blant
annet vitnene.
– Til nå har vi fått mange positive
tilbakemeldinger, også fra støttegruppene omkring i landet, presseorganisasjonene og andre aktører. Alt vi får
tilbake har nesten utelukkende vært
positivt. Vi håper Oslo tingretts
behandling av 22. juli-saken har blitt
opplevd som ryddig og ordentlig – og
med en verdighet som en så alvorlig
straffesak krever.
– Hva har ikke fungert så bra?
– Det har vært noen helt konkrete,
praktiske ting, særlig under forberedelsene. Det var mye logistikk rundt det
hele, fra enkle ting som brusautomater
og matservering til trådløst nettverk,
parkeringsplasser for satelittbiler, kab-
10
Juristkontakt 6 • 2012
ling for live-sendinger og ikke minst
akkrediteringssystemet. Vi sørget altså
for at nærmere fire tusen personer
kunne følge saken i over tjue ulike
lokaler på ulike tidspunkt gjennom ti
uker. Det store sikkerhetsoppbudet for
nesten tusen mennesker som skulle
inn og ut av tinghuset hver dag, var
også kompliserende. Det ble likevel
langt mindre tidkrevende enn vi fryktet på forhånd, sier Engebretsen.
Nå skal han samle inntrykkene, for
å ta vare på de erfaringene man gjorde
seg under arbeidet med denne saken.
– Rettssaken angår jo hele rettsNorge. Det kan virke som om Domstoladministrasjonen har villet styre
deler av organiseringen av rettssaken?
– Nei, slik opplever vi det ikke.
DA har vært en viktig samarbeidspartner, ikke minst for de 17 tingrettene og i diskusjonen om teknologisk
løsning for overføringen av rettssaken,
sier Engebretsen.
– Det er også DA som har håndtert
budsjett og økonomi, legger han til.
22. juli-saken har medført store
kostnader, også for rettsapparatet.
Det samlede budsjettet for alt arbeidet med gjennomføringen av domstolsbehandlingen var på ca. 97 millioner kroner.
Rettsal 250 ble ombygget for vel
25 millioner, forsvarergruppen ble
utvidet fra en til fire forsvarere, og retten har oppnevnt to doble team med
sakkyndige i tilregnelighetsspørsmålet.
– Hvilke følger for domstolen har
det at man fikk to motstridende rapporter fra sakkyndige?
– Hva det betyr i denne konkrete
saken, er det ikke passende for meg å
spekulere i. Men det rettspsykiatriske
regelverket vil ganske sikkert bli gjenstand for debatt og kanskje endringer. Her er det viktig å ta seg tid til
trekke pusten og telle til ti når vi har
analysert rettssaken.
Strukket seg langt
– Har en så stor enkeltsak skapt
restanser?
– Det er klart det er brukt svært
mye ressurser på denne saken. Det har
vært en utfordring for domstolen å
bruke så mye energi på én arbeidsoppgave. Samtidig har vi hatt som mål at
det ikke skulle påvirke den vanlige
driften. Takket være en positiv oppslutning hos alle de som ikke har jobbet med 22. juli-saken, har vi nesten
klart å holde «business as usual». Dessuten har vi vært styrket bemanningsmessig for å klare det. Mange av mine
kolleger har strukket seg langt utover
det man kan forvente for at resultatet
skulle blir bra, sier Engebretsen.
Til enhver tid har 10-20 ansatte
jobbet med saken hele tiden, og 6-7
dommere har hatt sentrale oppgaver.
– Det er mange veldig kompetente
og erfarne medarbeidere i Oslo tingrett
som sammen har bidratt til saksforberedelsen og gjennomføringen av hovedforhandlingen. Jeg føler meg ekstremt
takknemlig og glad for å få jobbe med
så mange engasjerte, kreative og dyktige
kolleger. Vi har følt sterkt på ønsket om
at samfunnet skulle oppleve domstolsbehandlingen som rettferdig, ryddig og
åpen, sier Engebretsen.
– Var det en lettelse å endelig ta
sommerferie i år?
– Det er klart. Det har vært en krevende tid. Jeg har vært mye på jobb det
siste året, og i tillegg tenkt på arbeidet
med denne saken, både dag og natt.
På toppen av avviklingen av 22.
juli-saken, lyktes Engebretsen som
mekler ved vårens lønnsoppgjør å
mekle til en delvis enighet i kommuneoppgjøret i Oslo, mens det ble full
streik i staten og andre kommuner. I
sommer har han endelig fått hvile ut
- ved sommerhuset der han i fjor fikk
sjokkmeldingen om 22. juli.
Norges Juristforbund inviterer til
Rettssikkerhetskonferansen 2012
Rettssikkerheten må stadig bygges
og vedlikeholdes for å opprettholdes.
Det skal Rettssikkerhetskonferansen
være en årlig påminnelse om.
Rettsikkerhetskonferansen
Her er noen smakebiter fra årets
program…
Torsdag 13. september 2012 kl. 12.00-17.00
(kaffe/registrering fra kl. 11.30)
Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo
Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning
Rettshjelp i fremtiden
Instituttet for Fremtidsforskning i København
har sammen med foreningen Danske
Advokater laget scenarier for
rettshjelpsmarkedet om ti år. IFFs adm.
direktør Ulrik Blinkenberg kommer.
Rettsstatens prinsipper
Vår demokratiske rettsstat bygger på
prinsippet om at alle har rett til rettergang og
rettshjelp, uansett hvor alvorlig forbrytelsen
er. Hva tenker årets mest omtalte advokat om
dette? Geir Lippestad kommer.
Dommernes uavhengighet
Balansen mellom de tre statsmaktene er en
grunnpilar i demokratiet, og i en rettsstat har
du rett til å bli dømt av en uavhengig dommer.
Er vi gode nok på dette? Spør
Dommerforeningens leder i forbindelse med
100 års jubileet. Håvard Holm kommer.
Kvinner som utsettes for vold
Vold mot kvinner, særlig i nære relasjoner, er
dessverre ikke uvanlig. Har disse kvinnene
noen reell rettssikkerhet? Juridisk rådgivning
for kvinner (JURK) arbeider aktivt mot
voldtekter og vold mot kvinner. Daglig leder
Gunhild Vehusheia kommer.
Rettssikkerhetsprisen
Vinneren av Rettssikkerhetsprisen 2012 blir presentert og får
utdelt prisen av juryleder Odd-Einar Dørum. Vinneren holder
Rettssikkerhetsforedraget 2012. Juryens beslutning er ennå
ikke offentlig.
Baksnakk i Gamle Logen
Etter Rettssikkerhetskonferansen inviterer
Juristforbundet deltakerne til et glass
og en prat i Gamle Logens salonger.
Påmelding på www.juristforbundet.no
RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av Norges Juristforbund og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet
fra ulike sider, med særlig fokus på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen.
Kreftforeningen med rettshjelp i Trondheim Juristkontakt har tidligere skrevet om
Kreftforeningens rettshjelpstiltak - som
går ut på at jurister på frivillig basis gir
juridisk bistand til kreftpasienter og
pårørende i Oslo og Tromsø.
Fra høsten er tilbudet i gang også ved
St Olavs hospital i Trondheim, opplyser
advokat Berit Hernes Bakke i Kreftforeningen. Tilbudet fungerer ved at pasienter og pårørende får juridisk bistand på
drop in eller de kan bestille time. – Vi
skal ha første juristvakt på Vardesenteret
på St Olavs hospital i september. Vi har
foreløpig tre jurister som er klare til å
gjøre en innsats i Trondheim, men skulle
gjerne hatt flere. Vi har jurister over
hele landet som bidrar i prosjektene,
men vi trenger flere, sier Bakke.
Stasi-forskere får ikke innsyn i Norge
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har
ikke oversikt over hvor mange agenter
den tidligere østtyske militære etterretningstjenesten Stasi hadde i Norge. PST
har heller ikke kapasitet til å gå gjennom
sitt historiske arkiv for å finne ut hvor
mange som var Stasi-informanter i
Norge under den kalde krigen.
Det går
fram av et skriftlig svar til Høyres stortingsrepresentant Anders B. Werp som
PST har sendt Justisdepartementet,
melder NTB. Werp har engasjert seg for
at Stasi-ekspertene Helmut Müller-Enbergs og Thomas Wegener Friis skal få
innsyn i det Norge måtte ha av såkalte
Vant over UNE
Yalda Bahadori
(10) og hennes
foreldre får bli i
Norge etter at
de vant sak mot staten ved UNE. Advokat Arild Humlen har ført saken for
familien. – Det kan hende UNE anker,
men jeg tror ikke det. Denne saken har
så mange spesielle forhold at den ikke
danner noen bred presedens for barn på
flukt, sier han til Fagbladet. I oktober
fører han saken til Nathan (6), som skal
utvises med familien til Etiopia. – Det
er en klarere sak med et større potensial
for å danne presedens for andre barn,
mener Humlen. Rundt 450 barn i familier med avslag på asylsøknad her bodd
mer enn tre år i Norge. Humlen og
Advokatforeningen har nå ført syv saker
basert på barns beste for familier med
avslag på asylsøknad. De har vunnet
fem. Én skal prøves for Høyesterett.
12
Juristkontakt 6 • 2012
Rosenholz-filer og annet Stasi-materiale.
Forskerne arbeider for at Norge skal få
Rosenholz-filer om norske borgere og
dele dette med Stasi-arkivet i Tyskland.
Det er den amerikanske etterretningstjenesten CIA som sitter på de 381
CD-rom-platene som gjør det mulig å
finne fram i de kodede henvisningene
som ligger i selve papirarkivet. Etter at
justisministeren Grete Faremo i april
innrømte at det i et «begrenset antall
saker finnes kopier av dokumenter fra
Stasi-arkivet, herunder også Rosenholz-filer, har ikke Werp hørt noe mer
om saken.
Flere på jurist­
arrangementer
I første halvår i år stod Juristforbundet for 41 arrangementer
med 2407 deltakere. Det er et
hopp i deltakelsen fra tilsvarende
periode i fjor, da antallet deltakere var 1846. – Det kommer generelt flere
på alle arrangementene våre, sier
arrangementssjef Trond Egil Hustad Jakobsen i Juristforbundet.
Han viser blant annet til konseptet Juristforum. Og i slutten av
november går Juristkongressen
av stabelen, Juristforbundets
desidert største arrangement. Den rødgrønne
regjeringen holder
mer hemmelig
Bruken av Regjeringens interne regjeringsnotater, R-notatene, er mer enn fordoblet under de rødgrønne, viser kartlegginger Direktoratet for forvaltning og IKT
(Difi) og Aftenposten har gjort. R-notatene er statsrådenes egne forberedelser til
saker som skal behandles av Regjeringen
og er unntatt offentlighet. – Alternative
løsninger og tiltak som kan gi samme
resultat risikerer å forbli en hemmelighet
når det ikke utredes på forhånd. Ingen
kjenner til saken før utvalget som utreder
tiltaket plutselig er i gang, sier seniorrådgiver Margaret Hagevik i Difi. – Saksbehandlingen går så å si under jorden. Byråkratene forteller i undersøkelsen at bruken
av R-notater på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen er helt nytt under de rødgrønne, skriver Aftenposten.
Fratatt advokat­
bevillingen
Sigurd Klomsæt er fratatt bevillingen
som advokat, etter et vedtak i bevillingsnemnda. Klomsæt svarer med søksmål. Bakgrunnen for innstillingen fra
Tilsynsrådet er at Klomsæt skal ha lekket politiets bilder av Anders Behring
Breivik fra terroraksjonene 22. juli til
mediene. Klomsæt nekter for at han
eller hans advokatkontor har lekket bildene, melder NTB.
Kvinneandelen øker
– men ikke blant lederne
Siden 2003 har andelen kvinnelige
jurister økt i både privat og offentlig
sektor. Den gang utgjorde kvinner 40%
av juristene i privat sektor. I 2011 var
det 49% kvinner i privat sektor. Men
kvinnene er best representert i de lavest
betalte juriststillingene, der de utgjør
67%. På øverste trinn er de 36%, og det
er det enste tallet som ikke har sterk
vekst i perioden.
– Kvinner er fremdeles underrepresentert i ledende stillinger, sier analyseansvarlig Merete Helle i Juristforbundet.
– Dom ute av proporsjoner
Dommen over
tre russiske
kvinner i bandet Pussy Riot
trekker i tvil
Russlands vilje til en rettferdig og transparent rettsprosess, sier EU. To års fengsel til de tre kvinnene etterlater et
«alvorlig spørsmålstegn» ved det russiske rettssamfunnet, mener EUs utenrikspolitiske sjef, Catherine Ashton.
Også den amerikanske ambassaden i
Moskva kalte dommen og straffene for
«ute av proporsjoner», melder Jyllandsposten. De tre ble dømt for hooliganisme i forbindelse med en punk-happening midt under en gudstjeneste i en
ortodoks kirke. De tre kvinnene ønsket
å protestere mot Vladimir Putin.
Danske jurister
søker seg nedover
Ni av ti arbeidsledige danske jurister og
økonomer er klare for i høy eller noen
grad å søke en jobb som krever mindre
utdanning enn det de har. Det viser en
undersøkelse utført av fagforeningen
DJØF, melder
E24. Ledigheten i Danmark har økt siden finanskrisen i 2008,
og ligger nå på 8,1 prosent. Landet har
likevel klart seg bedre enn mange av de
andre EU-landene. Det gir Danmark en
10.plass på listen over EU-landene med
den laveste arbeidsledigheten.
Juristkontakt for 40 år siden
«Det er ca. 5400 jurister i Norge. 5 % tilsvarer
kvinnenes andel av juristene. I juristenes
fordeling på yrker dominerer privatprakti­
serende jurister med ca. 21 % av totalen.»
(Fra en yrkesundersøkelse for jurister)
Juristkontakt for 30 år siden
«Hvorfor lar Justisministeren seg benytte av
venstresiden som bevisst søker å sverte vårt
politikorps?»
Sliter etter bomben i Regjeringskvartalet
Etter 22. juli har Nasjonalt
kunnskapssenter for traumer og stress (NKVTS)
foretatt en undersøkelse
blant de ansatte i Regjeringskvartalet og deres arbeidsmiljø.
Flere sliter i kjølvannet av terrorangrepet
viser de første resultatene, ifølge Dagsavisen. Det er foreløpig bare Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet det foreligger resultater fra.
Det kommer fram at opp mot 17 prosent
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
av de ansatte oppgir at de er nokså sikre
på at «det bare er et tidsspørsmål før
arbeidsplassen min blir rammet av terror.» Like mange oppgir at det hender de
føler seg utrygge når de er på jobb. I
begge departementene mener to av tre
det har vært for lite trening på evakuering og rømning etter terrorangrepet.
Over halvparten er usikre på hva de skal
foreta seg hvis det oppstår en nødssituasjon, og like mange mener sikkerhet er
nedprioritert på arbeidsplassen. Historisk revidering av Grunnloven uten debatt
I september fremmes forslagene til hisdebatten vil ta seg opp, men også han
toriens største revidering av Grunnlosyns debatten har vært laber, med tanke
ven. Men interessen er lav. Leder av
på de «enorme endringene som kan
grunnlovsutvalget, Inge Lønning,
være aktuelle». Professor Eivind Smith
sier det har vært vanskelig å få til en
tror lite debatt skyldes en blanding av
offentlig debatt. – Vi er i ferd med å
lite kunnskap og «unyansert holdning til
lage en ny grunnlov uten at en bred og
menneskerettighetene». – Det er heller
nasjonal prosess ligger til grunn, sier
ikke populært å komme med innvenMorten Kinander, jurist i tankesmien
dinger til forslagene, siden alle i
Civita, til Aftenposten. Stortingsrepreutgangspunktet er for menneskerettigsentant
Anders
Anundsen
(Frp)
tror
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Sidehetene.
1
(Spørsmål i Stortinget fra Carl I. Hagen til
justisminister Mona Røkke ang. politivold-rapport)
Juristkontakt for 20 år siden
«Etter min oppfatning trenger vi et
politidirektorat. Det nytter ikke lenger å lappe
på dagens system. Det fører bare til at
etatslederen utfører alle sine disposisjoner på
vegne av statsråden. Noe som lett fører til
handlingssvekkelse.»
(Departementsråd Leif Eldring
i Justisdepartementet)
Juristkontakt for 10 år siden
«Tore Schei ble i høst leder for landets øverste
domstol. Den nye Høyesterettsjustitiarius lover
at han vil fortsette arbeidet med å åpne
domstolen for innsyn.»
(Åpenhet og innsyn er en forutsetning for tillitt,
sier den nye lederen av Høyesterett)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 6 • 2012
13
Juristforbundet kan få
president på heltid
Hittil har politisk leder av
Juristforbundet hatt vervet
ved siden av sin vanlige
juristjobb. Nå kan leder­
posten bli på fulltid med
­tittelen president.
Av Ole-Martin Gangnes
Spørsmålet om heltidsengasjement av
politisk leder skal legges fram for
Juristforbundets representantskapsmøte i november og dermed avgjøres
der. Men hovedstyret i Juristforbundet anbefaler i et styrevedtak fra i
sommer at representantskapsmøtet
tilrettelegger for en ordning der forbundsleder engasjeres på heltid.
Styret foreslår at funksjonsperioden for leder gjøres fireårig, samtidig
som maksimal funksjonstid settes til
to perioder.
Det foreslås også at dagens betegnelse «forbundsleder» sløyfes til fordel
for tittelen president.
Politisk satsning
– En overgang til heltidsengasjert
leder vil representere en nyvinning og
den største politiske satsningen i forbundet noensinne, sier dagens «deltidsleder» av forbundet, Curt A. Lier.
Han kombinerer i dag ledervervet
med sin fulltids lederjobb i Oslo-politiet.
Lier mener det nå er helt nødvendig å gjøre om den politiske lederfunksjonen av Juristforbundet til et
heltidsverv dersom man har ambisjoner om et mer slagkraftig Juristforbund.
– Er du selv kandidat til heltidsvervet?
14
Juristkontakt 6 • 2012
Hovedstyret i Juristforbundet anbefaler en ordning der forbundsleder engasjeres på heltid.
”
Den største
politiske satsningen
i forbundet noensinne
– Det skal jeg ta stilling til dersom
jeg får en henvendelse fra valgkomiteen, sier Lier.
Men han er ikke i tvil om at tiden
har løpt fra den gamle modellen.
– Da jeg ble valgt som leder av
forbundet for to år siden opplevde jeg
at representantskapet hadde sterke
forventninger til styrking av det politiske lederskapet. Men det er svært
vanskelig, om ikke umulig, å kombinere slagkraftig politisk ledelse av forbundet med en fulltids lederjobb i
arbeidslivet. Dersom man har ambisjoner om noe mer enn en rent sekretariatledet organisasjon er man nødt
til å gjøre noe. I dag blir avstanden
mellom forventninger til politisk
ledelse og det som kan leveres for
stor. Mulighetene er for begrenset.
Han forteller at dobbeltrollen også
er problematisk dersom forbundsleder har en lederjobb, slik han selv har.
Bachelor-diskusjon
utsettes
• Hovedstyret har tidligere
prinsipielt gått inn for at
bachelorkandidater i rettsvitenskap bør gis et medlemstilbud i Juristforbundet.
Men saken legges ikke fram
til endelig behandling for
representantskapet i
november. Hovedstyret
mener ønsker å arbeide mer
langsiktig med saken og
videreføre diskusjonen,
heter det i et styrevedtak.
– Jeg har møtt meg selv i døra
mange ganger. Det ligger til rette for
rollekonflikter i hverdagen. Alt i alt er
jeg er ikke tvil om at hovedstyrets
anbefaling til høstens representantskapsmøte er den riktige når det gjelder veien videre for Juristforbundet.
– Bør tilrettelegges
I hovedstyrets vedtak drøftes flere
praktiske spørsmål i forbindelse med
eventuell overgang til heltidsengasjert
leder – som for eksempel forholdet
mellom president og forbundets
generalsekretær (som leder sekretariatet). Det anbefales å utarbeide en
instruks om dette.
I vedtaket heter det videre at heltidsengasjert leder ikke bør være
ansatt på vanlige vilkår eller underlagt
de bestemmelsene og reglene som
gjelder for ansatte medarbeidere. En
etterlønnsavtale bør derfor vurderes
mener hovedstyret, og antyder at den
begrenses til et halvt år.
Hovedstyret tar også opp spørsmålet om alle fremtidige ledere av
Juristforbundet må være heltidsengasjerte. «Det bør ikke settes som krav
at fremtidige ledere må fungere på
heltid for å kunne gå inn i vervet,
men det bør tilrettelegges slik at dette
er en mulighet», heter det.
Anbefaler kontingentøkning
Representantskapsmøtet i
november skal ta stilling til en
eventuell kontingentøkning og
fremtidig kontingentstruktur.
Hovedstyret anbefaler i et vedtak
fra i sommer en økning av kontingenten med virkning fra neste
år.
– Det er svært vanskelig, om ikke
umulig, å kombinere slagkraftig
­politisk ledelse av forbundet med
en fulltids lederjobb i arbeidslivet,
sier Curt A. Lier. (Foto: Thomas
­Haugersveen)
Rettspolitisk forening i samarbeid med KROM og Forsvarergruppen av 1977 arrangerer gratis
HØSTSEMINAR
21.-22. september i Oslo
Advokat Frode Sulland - Prof. Emeritus Thomas Mathiesen - Advokat Hege Salomon - Prof. Emeritus Nils Christie
Fredag kl. 18:00 på Asylet
Siling av EMD-saker
Lørdag kl. 10:00 i Fritt Ords lokaler:
Rettpsykiatriens rolle i det norske rettsvesenet
Bistandsadvokatens rolle i dagens rettssystem
Vi samles til fest på Dattera til Hagen fra kl 18 - cc: 100 kroner
PROGRAMMET OPPDATERES FORLØPENDE
Juristkontakt 6 • 2012
15
22. juli-rapporten
Sterke reaksjoner
etter rapport
– Det var tragisk å høre at
det kunne vært unngått, det
som drepte fire av våre
­kolleger og skadet flere.
Men vi var jo klar over dette
med Grubbegata fra
før. Det var opplagt at hvem
som helst rett og slett bare
kunne kjøre inn dit, sier
­Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for Juristforbundet
i Justisdepartementet.
Av Henrik Pryser Libell
• Angrepet på regjeringskvartalet
22/7 kunne ha vært forhindret
gjennom effektiv iverksettelse
av allerede vedtatte sikringstiltak.
• En raskere politiaksjon var
reelt mulig.
• Det skjer ikke en dypere erkjennelse som gjør at de ansvarlige
faktisk opplever å ha ansvar.
(Konklusjoner i 22 juli-rapporten)
Rapporten fra den regjeringsnedsatte
22. juli-kommisjonen retter kraftig
kritikk mot både departementene og
politietaten. Rapporten konkluderer
med at angrepet med en bombebil
kunne vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte
sikringstiltak, og ikke minst at en ras-
16
Juristkontakt 6 • 2012
”
Et overdrevent
hemmelighold samt
en tiltakende
ansvarspulverisering
kere politiaksjon på Utøya var reelt
mulig. Gjerningsmannen kunne med
andre ord ha vært stanset tidligere.
Granskingen viste imidlertid at det
akutte helse-og redningsarbeidet ble
gjennomført på en god måte.
Et hovedpoeng i rapporten er at
Norge ikke var godt nok forberedt på
et tenkbart terrorangrep.
– Etter kommisjonenes oppfatning
viser arbeidet med Regjeringens sikkerhet at risikoen forstås og ansvaret
plasseres tydelig på det intellektuelle
plan, men det skjer ikke en dypere
erkjennelse som gjør at de ansvarlige
faktisk opplever å ha ansvar, og at de
har viljen og evnen til å gjennomføre
det man faktisk har bestemt seg for, sa
kommisjonsleder og advokat Alexandra Bech Gjørv på pressekonferansen
der rapporten ble presentert.
“Penger var aldri et hinder» sa
Bech Gjørv om sikringen av regjeringsbyggene. Et prosjekt for sikring
hadde pågått allerede i syv år da
angrepet skjedde, og prosjektet hadde
fått alle midler det hadde bedt om,
det var gjennomføringen som sviktet:
– Oppsummert er det kommisjonens syn at en manglende erkjennelse
av sårbarhet og risiko, et overdrevent
hemmelighold samt en tiltakende
ansvarspulverisering med overdreven
respekt for det konstitusjonelle ansvar
er bakenforliggende årsaker til at det
22/7 var mulig å parkere en bombebil
utenfor høyblokka, skriver kommisjonen.
Penger var derimot et hinder for
deler av politiaksjonen. Det var derfor
det ikke fantes helikopter og manglende midler begrenset operasjonssentralene i Oslo og Nordre Buskerud
politidistrikt sin evne til å styre politiaksjonene. Kommisjonen skriver at
politiet evnet å mobilisere en godt
trent og utrustet politistyrke til
Utøya, men at utfordringene viste seg
å ligge i ledelse og kommunikasjon.
Konkret pekes det på mangel på
IKT-utstyr, svikten i riksalarmsystemet, og uklarhet om det kommisjonen kaller «kulturen» i politietaten.
22. juli-rapporten
Sverre Bromander,
leder av Politijuristene Curt A. Lier,
leder av Norges Juristforbund
– Politiet må måles på
resultatene sine, ikke
aktivitet og antall ansatte – Lang vei å gå – Den viser at norsk
politi har svært mye å
lære. Utfordringene
med kultur og holdninger sitter dypere og er
mer gjennomgripende
enn eventuelle utfordringer på ledernivået. I den grad man skal rangere utfordringene, er det kultur og holdninger
som bør få størst fokus. For stort og
ensidig fokus på mer ressurser til politiet som eneste løsning, kan hindre forbedringspotensialet i å realiseres. – Jeg håper at rapporten betyr at politiet vil utvikle seg i retning av å bli en
kunnskapsorientert organisasjon. Det
er dessverre svært liten åpenhet for
kunnskap og forskning i norsk politi
eller i norsk justispolitikk. Rapporten
må føre til at politiet måles mer på
resultater, ikke på aktivitet. Det vil si
at politiet ikke trenger å måles på
hvor mange som er ansatt, eller hvilke
stillingstitler man har.
– Beredskap er å forberede seg på det
du trodde ikke ville skje, og forberede
seg på kaos. Da trenger vi noen som
tenker annerledes, og ikke flere som
tenker likt. Også håper jeg vi tar inn
over oss at ledelse innebærer ansvar, på
alle nivåer. Det er andre ledere enn
toppledelsen som må ta sin del av
ansvaret. Å ha et rent fokus på at dette
kun var systemsvikt er ansvarspulverisering. Og det bekymrer meg at man
ikke er med på å ta større personlig
ansvar, blant annet med tanke på den
debatten om bevæpning av norsk
politi som nå ulmer.
– Rapporten fra 22. juli
Kommisjonen er grundig , pedagogisk og
god. Den peker på en
rekke forbedringspunkter både for norsk
politi, og samfunnet forøvrig. Spesielt
er det interessant at Kommisjonen
understreker at våre politiske ledere
må ta sin del av ansvaret for at Norge
ikke var forberedt på en terroraksjon
av den type vi ble utsatt for i fjor sommer. Nå er det viktig å styrke vår
beredskap mot denne typen hendelser,
gjennom å fokusere på å forbedre
utstyr, opplæring, ledelse og rutiner. Vi
har antageligvis en lang vei å gå før vi
kan føle oss sikre på at vi vil kunne
håndtere en eventuell ny terroraksjon
på en bedre måte.
Sylvia Peters,
hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i Justisdepartementet
– Må ansette folk til
oppgavene
– Det var tragisk å høre
at det kunne vært unngått, det som drepte
fire av våre kolleger og
skadet flere. Men vi var
jo klar over dette med
Grubbegata fra før. Det var opplagt at
hvem som helst rett og slett bare
kunne kjøre inn dit. Det var flere slike
spørsmål om sikkerhet i Høyblokka,
blant annet hvordan folk skulle
komme ut hvis det begynte å brenne.
Ingen hadde svar på det heller. – Det vi er opptatt av nå, er sikkerheten ved våre midlertidige lokaler i
Nydalen. Folk kan fortsatt kjøre
lastebil rett frem med en ødeleggende
kraft. Det er klart, man kan ikke sikre
seg mot alle slags tilfeller, som små
kofferter og lignende, men store biler
må man i alle fall kunne hindre. – Det andre som bekymrer oss etter
rapporten, er hvem som skal gjøre alle
disse endringene som ledelsen i departementet har lovet. Etter kommisjonsrapporten gikk de veldig sterkt ut, men
de bruker ikke en krone til dette. De
skal styrke beredskapen, sier de, men
det er ingen nye ressurser eller ansatte
hyret inn til å gjøre oppgaven. Betyr det
at det blir lagt på oss som allerede er i
jobb som saksbehandlere? For her er
alle allerede presset på tid for å ta igjen
arbeidet som gikk tapt i ukene etter
angrepet. Folk dropper ferie og jobber
overtid, så jeg lurer på hvem skal de
sette til å styrke denne beredskapen. Vi
er ikke styrket med noe mannskap. Når
man går så sterkt ut med alt hva de skal
sette i gang, så er det første naturlige
skrittet å styrke bemanningen. Det har
vi ikke sett noe til. – Det gjør ikke saken bedre at departementet for tiden har mange midlertidige sjefer. Jeg er rett og slett ganske
forbannet over situasjonen. Christian Lundin,
bistandsadvokat og leder
av pilotgruppa som tester
erstatningssaker etter 22. juli
– Kan få betydning for
erstatningsmåling
– Som bistandsadvokat
mener jeg at rapporten
bør få betydning for
utmålingen av erstatningen for tort og
smerte. For tiden ligger
sakene hos Erstatningsnemda for
voldsoffer, etter at vi som bistandsadvokater har påklaget vedtakene som
er truffet av Kontoret for voldsoffererstatning. I første omgang er det
Erstatningsnemda - og senere evt.
domstolene - som skal avgjøre om
rapporten skal tillegges vekt eller
ikke, og i så fall i hvilken utstrekning.
– Jeg leder gruppen bistandsadvokater
som har valgt ut femten prinsipielle
Juristkontakt 6 • 2012
17
22. juli-rapporten
22. juli-saker, for å fastsette oppreisningen for den enkelte kategori av
skadde og etterlatte. Det er viktig å
fastslå, da det er anslått to til tre tusen
erstatningskrav etter 22. juli. Det er
viktig med likebehandling, men det
kan i enkelte saker være grunnlag for å
argumentere for en høyere erstatning
enn det som fastsettes i pilotsakene.
– Et søksmål mot staten på basis av
kommisjonens rapport ser jeg ikke
som sannsynlig. Det er heller ikke
hensiktsmessig for de etterlatte.
Arne Johannesen,
leder av Politiets Fellesforbund
– Vi trenger en debatt om
styringen av politiet
– Denne rapporten må
bli tatt på alvor på alle
nivå, og det er først og
fremst et lederansvar. I
politiet ser jeg nå politimestrene ta dette
ansvaret. Etaten er ydmyk og tar innover seg Bech Gjørv sin gode analyse.
Men på politisk nivå ser vi konturene
av ansvarsfraskrivelse. Faremo peker
nedover i systemet. Jeg forventer
tydelige politiske signaler. Av ni anbefalinger om politiet i rapporten er syv
spørsmål om politikk og økonomi.
Det gjelder blant annet en større
investering i IKT eller hvis alle bilene
skal ha terminal. Betydelig mer tid til
operativ trening, krever også midler. – Jeg ser frem til en debatt om å endre
kulturen, ikke minst ledelseskultur. Vi
er en etat som har vært svært juriststyrt. Uten å lansere noen profesjonskamp, mener jeg vi trenger en grundig
debatt om hvor mye politioperativ
erfaring det er i toppledelsen i norsk
politi. Når vi sammenligner med forsvaret eller med britisk politi, ser vi at
alle i toppledelsen der er folk med
operativ trening, mens i Norge er det
flest jurister. Det gjelder både i mange
politidistrikter og i Politidirektoratet.
18
Juristkontakt 6 • 2012
– Jeg frykter dessuten at etterforskningen kan bli skadelidende om man
fokuserer for mye på beredskap. Det
handler ikke bare om antall helikoptre, men om hverdagsberedskapen.
Vi ser tendenser til et ønske om kobling av beredskapen i politiet med
Forsvaret, men jeg håper politikerne
har med seg den tydelige rolledelingen vi har i fredstid selv om man kan
utvikle et samarbeid. Odd Einar Dørum,
tidligere justisminister
– Må følges opp snarest
med klar tidsplan
– Innstillingen er rystende, solid og tindrende klar. Regjeringen, Stortinget og
ulike institusjoner
nevnt i rapporten bør
raskest mulig behandle hvordan man
kan følge opp de 31 punktene som
kommisjonen definerer og sette forpliktende tidsfrister for å få dette til.
Kommisjonen går inn på kultur og
ledelse og bidrar til praktiske
handlinger. Det må bli satt trykk på
det å sikre det. På et annet tidspunkt bør man sette
seg ned for å sikre de tekniske spørsmålene som er reist og vurdere sikring
av nødnettet og IKT-systemer. Det å
øve, er et tiltak og det krever penger.
Kommisjonen har stilt sin viktigste
utfordring til alle i Norge: ha en mentalitet om at det kan tenkes at det skjer
noe forferdelig. Åse Michaelsen, medlem av
Stortingets justiskomite (Frp)
– Politiledelse må øves på
det operative
– Rapporten må få konsekvenser for
strukturer i kommandolinja i politiet,
ikke minst lederskapet.
Å endre selve tankesettet i politiet er jo
noe en ikke kan vedta
seg frem til. Politiet
trenger et fagbasert
lederskap. Det er veldig mange jurister i politiledelsen. De
er gode på lovverk, men ikke nødvendigvis på det operative. Skal de bli
det, må de øves.
– Jeg ser for meg at Stortinget er nødt
til å bevilge de midler forandringene
krever, men vi må ha et bedre system
for tilbakemelding til Stortinget om
hvordan midlene brukes. For ikke
lenge siden møtte Justiskomiteen
Polens politidirektør, og han viste til
en mengde IKT-utstyr som polsk
politi hadde installert takket være de
norske EØS-midlene. Det blir jo litt
ironisk å se for oss som sitter og vet
hvor elendig det er fatt i norsk politi. - Rapporten bør også føre til at vi tar
tak i når politiet er på jobb. Politiet
må være på jobb når det er
kriminalitet i å bekjempe.
Trude Wold, bistandsadvokat i
22. juli-saken
– Mange etater ville
blitt dømt hardt – Det er en alvorlig og
ærlig rapport. Myndighetene må naturligvis
ta den på alvor og
etterkomme anbefalingene, men jeg er ikke
enig i den linjen særlig VG har frontet,
med at hoder skal rulle. Kanskje, hvis
anbefalingene ikke følges opp, men
akkurat nå bør politiet få tid og rom til
å følge det opp. Jeg mener også at rapporten bør få konsekvenser for straffeutmåling. Jeg jobber mye med barnevernet som advokat. Jeg er redd det er
mye som ville bli påpekt, ikke minst
med tanke på lederskapskultur, hvis
flere offentlige etater skulle gjennomgås på samme vis. Tid:
Sted:
Påmelding:
29. og 30. november
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
www.juristkongress.no før 28. september 2012
Pris: 2900/5800 kroner. Eget gratis kurs for tillitsvalgte
BLI INSPIRERT – KOM PÅ JURISTKONGRESS
Se filmen på http://www.juristkongress.no/nyhet.php?art=122
eller bruk QR-koden til høyre.
* QR-koder er lenker til nettsider o.l. som kan
leses av f.eks. smart telefoner med riktig
program. Last ned et leserprogram til din
telefon allerede nå. QR-koder vil bli mye
brukt på JuristKongress 2012.
29.-30. november 2012
Thon Hotel Arena, Lillestrøm
JURIST
KONGRESS
2 012
NORGES JURISTFORBUND
www.sandnes-media.no
JURIST
KONGRESS
*QR-kode
NORGES
JURISTFORBUND
Rettssikkerhetsprisen 2012
Årets Rettssikkerhetspris
rettshjelptiltak over hele
Høstens nye medarbeidere ved Juss-Buss i Oslo er Erling Fasting, Marie Lilleløkken, Thea Sjuve Johansen, Peder
Christian Borgenheim, Marit Lomundal Sæther, Magnus Osa Lie, Christine Palm, Hedda Larsen Borgan, Benedikte
Cecilie Nilsen, Victoria Bendiksby Wilkinson, Andrea Salomonsen.
Juridisk Rådgivning for ­Kvinner (JURK), Juss-Buss,
Jushjelpa i Midt-Norge, ­Jussformidlingen i Bergen
og Jusshjelpa i Nord-Norge deler årets pris.
Av Ole-Martin Gangnes
20
Juristkontakt 6 • 2012
– Gjennom å gi gratis rettshjelp eller
juridisk bistand i enkeltsaker gir studentrettshjelpstiltakene et vesentlig
bidrag til å styrke rettssikkerheten for
sine klientgrupper, skriver juryen i sin
begrunnelse for å gi fem studentdrevne rettshjelpstiltak over hele landet årets Rettssikkerhetspris.
Tiltakene er noe ulikt organisert
når det gjelder saksområder og vekt-
til fem studentdrevne
landet
legging av rettspolitikk, men alle har
den samme målsettingen: Å yte rettshjelp til dem som ikke har råd til å
betale en advokat, samt arbeid for å
styrke svake gruppers rettsstilling og
tilgang til rettshjelp.
Prisen er opprettet av Norges
Juristforbund og juryen består av
Odd-Einar Dørum, Hanne Sophie
Greve, Hanne Harlem, Pål W. Lorentzen og Curt A. Lier – og deles ut
under Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse 13. september i
Gamle Logen i Oslo.
Juryen peker på at tiltakene bruker erfaringer fra rettshjelpsvirksomheten til viktig rettspolitisk arbeid, og
at tiltakene bidrar til opplæring av
fremtidige jurister. De supplerer det
teoretiske jusstudiet med praktisk
arbeid.
– Saksbehandlerne i studentrettshjelpstiltakene får i sin arbeidsperiode
erfaring med mange saksområder av
stor velferdsmessig betydning, ofte
lite vektlagt i utdanningen, sier
juryen.
Dessuten har studentrettshjelpstiltakene inspirert mange tidligere
medarbeidere til å skrive studentavhandlinger og forskningsrapporter.
– Således har de økt forståelse for
og innsikt i en rekke rettsspørsmål,
mener prisutdelerne.
Oppsøkende
Den gang avtroppende JURK-leder
Gunhild Vehusheia var ikke i tvil om
at rettshjelptiltak som Juridisk Rådgivning for Kvinner er et viktig
rettspolitisk bidrag, da Juristkontakt
intervjuet henne i fjor.
Jushjelpa i Midt-Norge tilbyr gratis juridisk rådgivning og hjelp til alle
innbyggere i Midt-Norge.
– Det trengs en vaktbikkje som
passer på rettspolitisk. Arbeidet ved
Juridisk Rådgivning for Kvinner
består av tre deler - saksbehandling av
enkeltsaker, rettighetsinformasjon og
rettspolitisk arbeid - og det er viktig
at vi har en klar bevissthet om hvordan vi bruker de ulike kanalene til å
bedre rettstilstanden for kvinner i
Norge, sa hun.
I 2010 startet JURK opp med
«oppsøkende rettighetsturneer» rundt
om i landet.
– Informasjon til kvinner ute i distriktene er utrolig viktig. Du må
kjenne til rettighetene dine før du
kan hevde dem. Gjennom mer satsning på oppsøkende turer ser vi at vi
når ulike kvinnegrupper som trenger
det mest; de med lav inntekt, minoritetskvinner og kvinner utsatt for vold.
– Vi erfarer også at det er store
kunnskapshull hva gjelder kjennskap
til rettigheter, spesielt hos minoritetskvinner. Og kunnskap om rettsregler
er så komplisert at vi ikke kan overlate
dette til de ansatte på krisesentrene
eller på voksenopplæringene - de vil
heller ikke selv ha ansvar for dette.
JURK er også viktig av en annen
grunn, mener Vehusheia: Som en viktig opplæringsinstitusjon for kvinnelige jusstudenter.
Lav inntekt
Jussformidlingen i Bergen drives av
studenter ved Det juridiske fakultet i
Bergen. Hvert år tas det inn 22 studenter for et ettårig fulltidsengasjement.
– Jussformidlingen er et lavterskeltilbud. Vi tar i utgangspunktet
alle saker, uavhengig av en persons
inntekt. Vi tilbyr rettshjelp gratis, og
fremmer jussen som tvisteløsningsverktøy. Tilbakemeldingene vi får er
at klientene ofte ikke har andre alternativer, noe som gjør at konfliktene
uten vår hjelp ville forblitt uløst, sa
daglig leder Trond Angeltveit til
Juristkontakt da vi besøkte rettshjelpstilbudet i Bergen i fjor.
Juristkontakt 6 • 2012
21
– Det er store kunnskapshull hva
­gjelder kjennskap til rettigheter,
sier Gunhild Vehusheia.
– Vi ønsker å hjelpe flest mulig
best mulig, og ser på muligheten for
utvidelse. Slik det er nå, er vi på et
maksimum av saker vi kan ta i forhold
til kapasitet.
Særlig er det områdene arbeidsrett, arve- og familierett og avtalerett
henvendelsene relaterer seg til. Og
det er gjerne den del av befolkningen
med lavere inntekt som benytter seg
av tilbudet.
– Mennesker fra alle samfunnslag
henvender seg til oss, men størstedelen av henvendelsene kommer fra
personer med lavere inntekt.
Praktisk jus
Ved Juss-Buss i Oslo har ti nye medarbeidere startet i høst. Det var en
Jussformidlingen i Bergen og Trond Angeltveit forteller at klientene ofte ikke
har andre alternativer.
entusiastisk gjeng studenter som
møtte Juristkontakt da vi besøkte
Juss-Buss nylig.
– Jeg søkte Juss-Buss fordi jeg
møter de klientene man ikke hører så
mye om på studiet, de ressurssvake.
Det er en stor klientgruppe man ikke
nødvendigvis har så mye å gjøre med
senere i arbeidet som jurist. Det tiltrakk meg også at det var en så praktisk anvendelse av jussen, som ellers
er et veldig teoretisk. Juss-Buss bidrar
Juss-Buss
Drives av jusstudenter fra Det
juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Driften på JussBuss startet som et forskningsprosjekt i 1971. Det viste seg
at det var et stort behov blant
folk flest for juridisk rådgivning, og som et resultat av
dette fortsatte driften i JussBuss.
22
Juristkontakt 6 • 2012
Jushjelpa i Midt- Norge
Jushjelpa i Midt-Norge er drevet av studenter og har avtaler
med flere av Trondheims
advokatkontorer for kvalitetskontroll av arbeidet. Tilbyr
gratis juridisk rådgivning og
kan bistå med rettshjelp til
alle innbyggere i Midt-Norge.
til å gjøre loven lik for alle, sier
Christine Palm.
Peder Kristian Borgenheim sier at
rettshjelptiltakene og Juss-Buss er
viktig for å fylle hullene som staten
etterlater.
– I et velfungerende samfunn er
det staten som burde gi alle borgerne
mulighet til å ta i bruk rettssystemet,
men det er ikke alle individene som
dekkes, selv om dette er ting Norge
har forpliktet seg på internasjonalt. Jussformidlingen i
Bergen
Drevet av studenter ved Det
juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Jussformidlingen
tilbyr gratis rettshjelp og gratis
juridisk bistand til privatpersoner. Det gis bistand uavhengig av bosted og personlig
økonomi. Saksantallet er stigende.
Ønsker å bli overflødig
”
– Vi jobber på et vis for å
gjøre oss selv overflødige,
sier daglig leder Marit
Lomundal Sæther ved JussBuss i Oslo – et av rettshjelptiltakene som tildeles årets
Rettssikkerhetspris.
Vi jobber for en
allmenn rettshjelpsordning
som ble testet ut i noen kommuner i
Buskerud, Rogaland og på Sørlandet
skal utvides til flere kommuner, helst
til hele landet, erklærer daglig leder
Marit Lomundal Sæther overfor
Juristkontakt.
Førstehjelpstjenesten er offentlig
rettshjelp, der advokater tar imot
henvendelser, og hver bruker har en
halv, til en time, hvor de kan legge
frem sin sak. Advokaten kan da gi råd
om hva slags sak de har, og hvor de
eventuelt kan søke videre hjelp. Av Henrik Pryser Libell
Det startet i en buss på 1970-tallet. Nå
holder de til i Arbins gate bak Slottet i
Oslo sentrum. Men konseptet er er
stadig det samme for rettshjelpstilbudet Juss-Buss, som drives av jusstudentene ved Universitetet i Oslo. Studentene gir gratis jusråd til dem som ikke
har andre muligheter til rettshjelp, og
de jobber politisk med å forbedre de
rettighetene deres klienter, ulike
ressurssvake grupper, har.
Juss-Buss utgjøres av til enhver tid
30 studenter, som går turnuser i halvannet år tilsammen. Hvert semester
begynner ti nye. Arbeidet med saker
– Vi avviser ingen, men det er flere
saker vi ville jobbet mer inngående
med. Vi er helt presset saksbehandlingsmessig, sier daglig leder Marit
Lomundal Sæther i Juss-Buss.
er delt inn i grupper med spesielt
fokus på enkelte svake grupper, blant
annet innsatte i fengsler, familier i
økonomiske vansker og innvandrere. I
tillegg kommer rettspolitisk arbeid.
– En overordnet oppgave for JussBuss i år blir å jobbe med oppfølging
av stortingsmeldingen om rettshjelp.
Vi ønsker at den førstehjelpstjenesten
Overflødig
– Vårt mål er på et vis å bli overflødige
som saksbehandlere. Vi jobber for en
allmenn rettshjelpsordning og vi vil
selv kun være et supplement til denne,
der den ikke dekker, eller der det er
behov for å jobbe rettspolitisk. Vi ser
imidlertid at vi har noen funksjoner
som det offentlige ikke kan dekke på
en tillitsvekkende måte. Det rettspolitiske arbeidet vårt og det at vi kan fungere som vaktbikkjer i fengselsvesenet,
i utlendingsforvaltninga og hos Nav, er
eksempler på dette, sier Sæther.
Jusshjelpa i Nord-Norge
Jusshjelpa i Nord-Norge er
drevet av studenter ved Det
juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Jusshjelpa i
Nord-Norge tilbyr gratis rettshjelp og gratis juridisk bistand
til privatpersoner i NordNorge. Målsetningen er å gi
rettshjelp til de som trenger
det mest.
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Drives av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo, og yter gratis
rettshjelp for kvinner innen de fleste rettsområder. JURK mottar henvendelser fra kvinner over hele landet. JURK er inndelt i flere saksbehandlingsgrupper og driver utstrakt rettighetsinformasjonsarbeid.
Juristkontakt 6 • 2012
23
Den gamle «Juss-Bussen» fra 1970-tallet.
Selv har hun akkurat overtatt vervet, og skal ha det i halvannet år,
mens hun har permisjon fra
masteroppgaven. Hun overtar etter
Kirsten Vikesland Mæhle. I høst har de ti nye «juss-busserne»
for semesteret startet opplæringen.
Introduksjonsuken byr blant annet på
omvisning i Oslo fengsel, møte med
Gatejuristen og med Sivilombudsmannen. Jusshjelpa i Nord-Norge informerer.
24
Juristkontakt 6 • 2012
– Arbeidsuka er 16 betalte timer
betalt, betalt med 104 kroner timen,
forklarer Sæther.
Heltidsmedarbeiderne jobbet i fjor i
gjennomsnitt 42,9 timer pr. uke, og tjener på det vel 6700 kroner i måneden.
– Vi jobber som regel minst femti
prosent over det gratis. Mange jobber
ganske mye når man har vervet, og det
gjelder både saksbehandlingen og det
rettspolitiske arbeidet, sier Sæther. Rettssikkerhetsprisen
• Prisen er opprettet av Norges Juristforbund og ble første gang utdelt i 2006.
• Prisvinnere skal ha utmerket
seg i sitt arbeid eller virke
ved å: Styrke rettssikkerhet
og likhet for loven innenfor
sitt virkeområde. Bidra til
økt forståelse for og innsikt i
lov- og regelverket. Bidra til
mer effektiv saksbehandling
og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk
kompetanse. • Tidligere vinnere er Tore
Sandberg,
Carsten
Smith,
Ada Sofie Austegard
og Stine Sofies Stiftelse,
Gatejuristen (Cathrine
Moksnes), Trygve Lange-Nielsen og
Anders Bratholm.
Enorm pågang
De mange arbeidstimene skyldes ikke
minst at det er enorm stor pågang av
saker. – Vi avviser ingen, men det er flere
saker vi ville jobbet mer inngående
med. Vi er helt presset saksbehandlingsmessig. Har vi ikke mulighet selv,
henviser vi dem til andre instanser.
Det er en stor utfordring å få til å
jobbe rettspolitisk i tillegg til å ta seg
av sakene, ikke minst fordi klientene
står på døren og ber om hjelp, sier
Sæther.
– Samtidig ser vi viktigheten av å
påvirke rettspolitisk, da vi bedrer
situasjonen til mange når vi får gjennomslag for våre standpunkter. JussBuss har derfor et mål om å jobbe så
mye rettspolitisk som mulig.
– Vi ser fler husleiesaker etter at
leiemarkedet i Oslo har blitt veldig
presset de senere årene. Utleierne er
blitt røffere og setter ugunstigere vilkår for utleier. Vi ser også flere saker
med ungdom over 18 og under 26 år
med gjeld, og vi ser fler utenlandske
insatte i fengsler som lever under
separate forhold fra de andre i fengslene, sier hun. – Også de utenlandske fangene
skal rehabiliteres tilbake til samfunnet
Daglig leder Marit Lomundal
Sæther i Juss-Buss frykter at
utenlandske fanger skal bli
en slags B-fanger. – Også de utenlandske fangene skal
rehabiliteres til samfunnet, sier hun. Juss-Busslederen mener det er
­formålstjenelig å utdanne fanger
i norske fengsler, selv om de skal
­tilbakeføres til et annet land enn
Norge. – De bør likevel få undervisning
i ting de kan få behov for, som for
eksempel engelskundervisning eller
fagarbeid, slik at de kan finne en
annen levevei når de slippes ut. – Vil fengselsoppholdet da virke
avskrekkende på fanger fra fattige
land? – Hvis man tenker slik, da gir man
jo opp rehabiliteringstanken generelt.
Vårt utgangspunkt er at folk ikke
ønsker å gå en kriminell levevei. Både
tidligere norske kriminelle og tidligere utenlandske kriminelle som
fengsles i Norge, må få samme tilgang
til verktøy for å leve et liv uten kriminalitet når soninga av fengselsstraffen
er over. Det har utenlandske samfunn
like stort behov for som det norske
samfunnet.
Fengselsbesøk er en av mange
­aktiviteter Juss-Buss arbeider med.
Ingen romfolk til Juss-Buss
Juss-Buss har ikke mottatt
noen henvendelser fra den
nye gruppen romfolk i Norge,
opplyser rettshjelpstiltaket.
– Har dere gitt hjelp til romfolk?
– Vi har ikke hatt noen henvendelser ennå. Juss-Buss hadde faktisk
en egen sigøynergruppe da de startet
opp på 1970-tallet. De jobbet med
romfolk, men romfolk som var norske
statsborgere. Ennå i vår tid har Gjeld
og familierettsgruppa drevet prosjekter med gjeldsforedrag tilpasset den
norske romfolk-gruppa.
– Men de nye rom, som er kommet fra Romania og Bulgaria?
– Det er spørsmål vi vurderer å ta
tak i rettspolitisk utover høsten eller
til neste år. Ut over de sosialrettslige
spørsmålene, har gruppas juridiske
problemer ofte falt utenfor Juss-Buss
saksområder. Vi vurderer imidlertid
fortløpende om dette er et område
hvor Juss-Buss har noe å bidra
med rettspolitisk som kan bedre
gruppas vanskelige situasjon.
Juristkontakt 6 • 2012
25
Forhandleren
26
Juristkontakt 6 • 2012
Tidligere NHO-sjef Finn
­Bergesen d. y er jurist av
utdanning, men hans
­egentlig fag er ifølge ham
selv forhandling. Av Henrik Pryser Libell
Finn Bergesens lov om forhandling
lyder at «forhandlinger tar den tiden
som er til disposisjon». – Om du har en uke, eller om du
har fem måneder, så tar det den tiden
man har. Det blir veldig intenst mot
slutten, mange tror det gjøres siste
natten, slik er det ikke. Det ligger
langt arbeid forut for den siste fasen.
I den delen av forhandlingen forsøker
du å danne deg en oppfatning om
standpunktet: hvorfor de står på det
de står på. Mange forhandlinger som
møter veggen og ikke lykkes, skyldes
at partene ikke var dyktige nok på å
kartlegge på forhånd, sier Bergesen til
Juristkontakt. – Det er massevis av uformelle
samtaler utenom formelle kanaler,
forteller Bergesen, om sin erfaring
etter en mannsalder som forhandlinger. – Forhandlinger har en spesiell
dynamikk som er helt annerledes enn
løsningen i en domstol, der dommeren avgjør. Det handler om å snakke
seg frem til enighet, sier han.
– I forhandlinger finnes det alltid
et lite mulighetsvindu. Når du
har funnet det må man definere
hvilke utfordringer som må løses for
at partene krabber gjennom det
– Vi måtte sørge for at folk ikke
bare oppfattet NHO som menn i dress
med smoking og sigar, men som en
organisasjon som talte hele næringslivets sak, sier Finn Bergesen.
(Foto: Erik Thallaug) samme vinduet. Det handler ikke
bare om å klargjøre sitt eget standpunkt. Like viktig er å forstå motpartens standpunkt.
Han mener forhandling er et fag
og at det er hans egentlige fag, selv
om han formelt sett er jurist av
utdanning .
– Det var vel tilfeldig at jeg ble
jurist. Jeg ville jobbe med samfunn og
vurderte statsvitenskap, men på
1960-tallet var det et altfor ungt fag.
Jussen var etablert, sier Bergesen, som
ble utdannet i 1973. Han var ingen typisk jusstudent,
ifølge ham selv. – Jeg hadde full jobb ved siden av
studiene som nattbefal i militærpolitiet. Vi var flere jusstudenter som jobbet der, sier han. ”
Mange av dem
som har vært lenge i en
sektor, føler det som om
de har tatt et valg
Fra jusstudiet gikk veien til toppen
av NHO via en lang karriere innen
fisk, først i staten, så i næringen. Bergesen jobbet ti år i Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet og
siden som generalsekretær i Fiskarlaget. Det var her han begynte med forhandling, men det var ikke planen fra
starten. – Jeg søkte fire jobber, og fikk to.
Den jeg valgte var i Fiskeridepartementet, og oppgavene innebar implementering av handelsavtalen med EF
og begynnelsen på havrettrettsforhandlingene, sier Bergesen. Fiskeri
Året var 1973 og Norge hadde akkurat
sagt nei til EF. Fiskeridepartementet
var et svært økonomisk viktig
departement den gang som nå, men
dette var i et Norge som ennå ikke
hadde begynte å leve av oljepenger.
Jobben var inngangsporten til en
karriere innen fisk og handel, som
siden skulle bringe Bergesen til toppen
av NHO. Fra departementet gikk han
til stillingen som fiskeriattaché i
Washington, men dekket også
Ottawa. Deretter returnerte han til
departementet som byråsjef for internasjonalt kontor. Forhandling om kvoter var en av hovedoppgavene for kontoret. Russland, Island, Færøyene og EF
var blant forhandlingspartene for
Norge. Bergesen var forhandlingsleder i EF-og Islandsforhandlingene.
Juristen husker han følte tyngden av
ansvaret ved å representere Norge. – Jeg var en ung byråsjef, og vi forhandlet om verdier for milliarder av
kroner av vesentlig betydning for hele
kyst-Norge, erindrer Bergesen. Erfaringen som forhandler staket ut kursen for den unge byråsjefen; – Forhandlinger har preget livet
mitt senere. I alle jobber jeg har hatt
senere har forhandlinger vært et sentralt element, sier Bergesen. En annen forhandling Fiskeridepartementet stod for var forhandlingen med fiskerinæringen om støtte.
Fiskarlaget representerte næringen,
og i 1983 gikk Bergesen over til
næringen, som generalsekretær i organisasjonen. – Det var en meget sterk organisasjon den gangen, sier Bergesen. Forhandlinger var sentrale også i
Fiskarlaget. Det ene var forhandlingen om kvotene, det andre var de
årlige forhandlingene med staten om
overføringer til næringen.
– Jeg og den daværende lederen
Einar Hepsøe mente overføringene
fra staten på sikt ikke var noen fordel
for næringen. På landsmøtet i 1986 la
vi frem en langsiktig strategi for Fiskarlaget om å gjøre næringen uavhengig av staten, forteller han, om noe
som siden viste seg å bli et vannskille
i næringens historie.
– Mange var skeptiske, også innen
næringen selv. De var redd for at vi
sagde av den grenen vi satt på, sier
Bergesen i dag; Juristkontakt 6 • 2012
27
– Men det var nødvendig endring.
Det førte til en helt fornyet interesse
for fisk i investorkretser og iverksatte
en ny dynamikk i næringen selv, sier
Bergesen. Plutselig ble fisk et tema på
Oslo Børs. – Var det ideologi som drev deg til
å foreslå endringen? – Nei. Det handler også om frihet
fra staten. Staten kunne bruke overføringene til å styre næringen til å
fremme sine egne mål, sine distriktspolitiske mål og andre mål, ikke de
fiskeripolitiske eller de som satt
næringen i sentrum.
EU-kamp
Et av produktene av fornyelsen av fiskerinæringen ble Norges Sildesalgslag,
som Bergesen ble leder for i 1989. – Det var mange framsynte fiskere
i sildesalgslaget som hadde langsiktige
perspektiver og god forståelse for
strategi, sier Bergesen. Han satt som sjef for Sildesalgslaget da EU-kampen kom til Norge for
andre gang. Denne gang var han to
tiårs forhandlingserfaring klokere - og
kunne selv konstatere hvor viktig forhandling er - og hvor lite som skal til
for å velte alt. Bergesen var ikke i forhandlingsdelegasjonen, men satt i Brüssel som
rådgiver under forhandlingene.
– Sildesalglaget hadde ikke noe
vedtak for eller mot EU før folkeavstemningen, men jeg vil si at ganske
langt frem til avtalen var på plass, var
stemningen mest for, sier Bergesen. – Det endret seg da EU-avtalen lå
på bordet, inkludert fiskeriavtalen. I
sluttfasen måtte Norge bøye av for
krav fra irene om rettigheter på blant
annet makrell, som ville sluppet inn
irske båter på områder der vi ikke
ønsket det. Saken var egentlig ikke
noen avgjørende sak i seg selv, men førte likevel til at stemningen snudde
fullstendig i Sildesalgslaget. – Jeg snakket med både utenriksministeren og fiskeriministeren om
dette. Jeg sa: «Dere mister alle fiskerne i vestlandssektoren hvis dere
28
Juristkontakt 6 • 2012
tillater det.» Og det gjorde de. Det
var en bitteliten del av makrellfisket,
men den hadde en stor effekt, sier
Bergesen.
– Så et nei kunne blitt et ja i 1994
uten denne klausulen? – Det er ikke for meg å påstå, men
det var særdeles uheldig det der. Bergesen tror ikke det finnes noen
«fasit» for om en forhandling førte til
rett resultat eller ei. – Forhandling er jo et spørsmål
om fordeling. Om den er rettferdig
eller ei, er umulig å avgjøre objektivt.
Rettferdighet er ikke objektiv. Hva du
mener er rett og galt, avhenger av
hvor du sitter i forhandling. Det er
ingen «sanhet» som avgjør om ett
type fartøylag skal ha 40% av kvoten,
et annet 20. Det er bare hva resultatet blir. Det vil alltid være noen som
mener de få for lite, sier Bergesen. ”
Jeg var en ung
byråsjef og vi forhandlet
om verdier for milliarder
av kroner
I 1995 skiftet Bergesen igjen beite,
og denne gang til matvarekonsernet
Kavli, men etter en disputt med
eierne blant annet om selve styringsmodellen, gikk han selv av i 1998. Det var på dette tidspunkt i historien tilbudet om NHO-sjefsstillingen
dukket opp. På dette tidspunkt var
Karl Glad NHO-direktør og det var
en såkalt hodejeger som kontaktet
Bergesen med tilbudet.
– Jeg fikk tilbud om mange jobber,
og NHO-stillingen var bare en av
dem. Spontant sa jeg faktisk nei, sier
han;
– Jeg var ikke sikker på om jeg
ønsket å utsette meg for driten som
følger med en slik jobb, sier han. Men etter å ha tenkt etter kom
han til at «hvis jeg sier ja, så kommer
jeg til å angre på det mange gan-
ger hvis jeg sier nei, så angrer jeg på
det hele tiden». Dermed ble Bergesen-perioden i NHO-innledet. Snobbe ned NHO
– Noe av det jeg er stolt over å ha fått
til er at NHO gikk fra å være en medlemsorganisasjon til å bli en sterkere
samfunnsaktør. Folk kunne si «NHO,
det er næringslivet», som var opptatt
av at gjennom NHO skulle næringslivet snakke med en stemme.
For å få det til måtte opinionens
oppfatning organisasjonen «snobbes
noe ned». Bergesen kaller det en
alminneliggjøring av oppfatningen. – NHO var ikke den organisasjonen mange oppfattet det som. Det
handler ikke om å forandre selve
organisasjonen, men oppfatningen av
den. Vi måtte sørge for at folk ikke
bare oppfattet NHO som menn i
dress med smoking og sigar, men som
en organisasjon som talte hele
næringslivets sak, sier Bergesen. Han tok organisasjonen på en lang
reformprosess som varte tre år før alle
var enige om det «nye NHO». Slike
prosesser er også forhandling. – Forhandling er jo ikke bare mot
en motpart, men handler også om å
være enig innad, sier Bergsen. NHO må for eksempel før lønnsforhandling med arbeidstakerorganisasjonen å bli enig med alle sine bransjeforeningene, som ofte har ulike
interesser. – Hvordan samler man frontene?
– Vi møtes i forhandlingsdelegasjonen ukentlig i månedsvis i forveien
for å diskutere posisjoner, men også,
kanskje vel så viktig, for å bli kjent
med hverandre, og forstå hverandres
posisjoner, og vite hvorfor vi står der
vi er. Det er for at vi skal slåss som én
samlet enhet når vi møter motparten. Det er veldig viktig å kunne stole
på hverandre når tilbudene kommer
og presset øker mot slutten av tidsfristene på en forhandling, sier NHOveteranen. En av hans hardest forhandlinger
var den om pensjonsforliket i 2005. I
2005 stod partene i arbeidslivet på
tampen av en storstreik over pensjonsrettighetene og AFP-ordningen.
Ifølge mediene innkalte statsministeren til hemmelig toppmøte mellom
lederen i NHO og LO i de opphetede
maidagene, som til slutt endte i forlik. I dag forteller imidlertid daværende NHO-leder Finn Bergesen d.y
til Juristkontakt at løsningen var på
plass allerede lenge får lønnsforhandlingene - der pensjon var hovedspørsmålet - gikk inn i sin siste fase.
– Det var allerede avklart et kompromiss i forveien, forteller han, om
hvordan partene ble enig om at AFP
ble omdannet fra førtidspensjonering
til tilleggspensjon, det såkalte pensjonsforliket. – LO-leder Roald Flåthen,
arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen og jeg var alt blitt enige om et
kompromiss vi trodde kunne være
bærekraftig allerede måneder i forveien, forklarer Bergesen. – Enighet? I hemmelighet?
– I blant handler det hele om
timing. Løsningen ble presentert i den
siste fasen. Frem til da var det min
jobb å styre forhandlingene og delegasjonen fra min side i retning av forliket, mens de andre partene siden
måtte gjøre det samme på sin side,
forklarer Bergesen, og letter på sløret
om de sentrale lønnsforhandlingene.
Som NHO-leder fra 1998 til 2010
har Bergesen, som er jurist, vært med
på elleve lønnsforhandlinger. Pensjonssaken i 2005 var den vanskeligste. – Hadde enigheten blitt kjent før,
hadde det blitt sendt ut til underorganisasjonene, det ville kommet masse
motforestillinger og enigheten hadde
gått i oppløsning, slik at man hadde
måttet starte om igjen, sier han, igjen
vel vitende om at tid er en nøkkelfaktor i det han kaller «Bergesens lov om
forhandlinger». Styrearbeid
I dag er han gått av som leder, og har
pensjonert seg i det som kan kalles en
– PLAN Norge er ekstremt dyktig, kanskje den flinkeste i det internasjonale
PLAN-nettverket, sier Finn Bergesen. Her på tur med PLAN til Vietnam tidligere
i år. (Foto: Erik Thallaug/PLAN) ”
LO-leder Roald
Flåthen, arbeidsminister
Bjarne Håkon Hansen
og jeg var enige om et
kompromiss allerede
måneder i forveien
«styre-fase». Bergesen har et eget
firma som driver rådgivning, og han
sitter i mange styrer. Blant annet har
han ledet rådet som foretok sammenslåingen og endringene i det nye biodiversitetsuniversitetet på Ås, i det
som tidligere var landbrukshøyskolen. Et annet verv han selv er opptatt
av er styreformannsvervet i bistandsorganisasjonen PLAN. Organisasjonen driver hjelp til å skaffe barn
utdanning og ernæring, og bygger
blant annet skole verden over med
gaver fra norske faddere. – PLAN Norge er ekstremt dyktig,
kanskje den flinkeste i det internasjonale PLAN-nettverket, sier Bergesen,
og sier at organisasjonen knapt lar
penger gå til spille i administrasjon. – Det har gjort inntrykk å ha sett
hvordan PLAN med små midler kan
gjøre store endringer der de bistår, for
eksempel med noe så enkelt som å få
folk til å vaske hendene og ved å
bygge enkle latriner, sier Bergesen,
som har vært på prosjektbesøk blant
annet i Zimbabwe og Vietnam. Han tror utdanning og utvikling av
næringsliv er hva u-landene mest trenger for å komme ut av fattigdommen. – Mer av bistanden vår burde gå
til å bygge næringsliv i andre
land. Bistand i tradisjonell forstand
fungerer ofte som vedlikehold av fattigdom, sier Bergesen, og viser til at
land som har kommet ut av u-landsfellen er land som har satset på
næringslivet, for eksempel Sør-Korea
og Kina. De satser også sterkt på
utdanning.
Oppdraget for PLAN ser han som
interessant - men også som en slags
samfunnsplikt:
– Jeg mener mennesker som har
vært sentrale i det offentlige skylder samfunnet å gjøre en humanitær
tjeneste. Juristkontakt 6 • 2012
29
Advokatsommer
Christian Rydland, Julie Sofie Lerum og Bettina Banoun, Magnus Hellesylt og Jan Fougner (Foto: Annett Aabel)
Peder Aas måtte vitne
i ”Wiersholm tingrett» om
ran av tørrfisk da ­Wiersholm
Summer School gikk av
stabelen for sjette gang
i august. Av Henrik Pryser Libell
– Vi finner grunn til å minne retten på
at disse dokumentene først var tilgjengelig fra hjemmesiden ett år etter
30
Juristkontakt 6 • 2012
ranet av Peder Aas sin lastebil,
sier jusstudent Ingeborg Kristine Lind. Hun holder innledningsforedraget
for prosedyrelaget «Simens Angels»,
det ene av seks lag under Wiersholm
sommerskoles prosedyrekonkurranse.
De andre er «The Elbow Pusher», «De
Fire Musketerer», «Team Spirit»,
«Nederlaget» og «The Fantastic Four».
Lagene utgjøres av 24 jusstudenter som er silt ut etter en søknadsprosess til å delta på sommerskolen i
kontorlokalene til Wiersholm i Vika i
Oslo. Søkerne er fra fakultetene i
Oslo, Bergen, Tromsø og i år deltar for
første gang også jusstudenter fra Høyskolen i Lillehammer. Sommerskolen består av både
forelesninger og øvelser. Høydepunktet er fredagens prosedyrefinale, der
de seks lagene møtes til dyst i «Wiersholm tingrett».
Tre lag representere saksøker, og tre
den saksøkte, i en case der trailersjåføren med det velkjente navnet Peder Aas
har fått sin tørrfisklast ranet i Sør-Italia
på vei til Napoli - mens han kjørte på
oppdrag for «Transportkongen». skolen
”
Vi har stort
fokus på talenter for
mulig rekruttering
Marte Høvde og Aleksandra Segelstad,
fra henholdsvis studiet i Bergen og
Oslo, liker at sommerskolen ved
­advokatfirmaet Wiersholm byr på
langt mer praksis enn det teoretiske
studiet. Ifølge Simenstad er sommerskolen
advokatfirmaets viktigste rekrutteringskilde. Det er sjette gang skolen
arrangeres. Mer praktisk
dommere i «Wiersholm tingrett», og
skal avgjøre hvilket lag som har klarer
seg best i prosedyrekonkurransen. – Et stort apparat med partnere,
advokater og stabsansatte bidrar til
at arrangementet fungerer knirkefritt både faglig og sosialt gjennom
hele uken, sier HR-sjef Hilde
Simenstad i Wiersholm til Juristkontakt. – Vi har i likhet med mange andre
arbeidsgivere stort fokus på talenter
for mulig rekruttering når de er ferdige med masterstudiet, sier hun.
Aleksandra Segelstad, fra «Nederlaget», studerer til daglig i Oslo. Marte
Høvde fra «De Fire Musketerer» studerer i Bergen. – Jeg har hørt mye godt om denne
sommerskolen fra andre, derfor søkte
jeg, sier Høvde. – Den har så mye mer praktisk
perspektiv enn studiet. Vi øves både i
forhandlingstaktikk og i prosedyre.
Det er det lite av på studiet. Her er
det mye mer samarbeid og fokus på å
lære underveis, sier Segelstad. – En ting er å lese det i boken, noe
annet er å legge det frem i retten. Utredningssjef i forsikringsfirmaet
Lars Holm stiller også som vitne i retten, alle spilt av Wiersholms egne
advokater. «Peder Aas» stiller i rutete
skjorte og caps, mens lagene og dommerne stiller i rettssalssort. En humring går gjennom den
velkledde salen av jusstudenter når
«Peder» forteller at han har vært i sjåførbransjen siden han var 16 år. Semantix tolk
Dugnadsskole
www.semantix.no
Partnerne Magnus Hellesylt, Jan Fougner og Bettina Banoun er for dagen
• Profesjonelle medarbeidere
• Tolker fra Norsk Tolkeregister
• Ring 02510 — alltid åpent
M121-0010 Semantix tolk_no.indd 1
2012-07-04 15:47:54
Juristkontakt 6 • 2012
31
Ny vergemålslov i 2013 – store endringer for overformynderne
Frykter flere søksmål
når staten tar advokatene
ut av Overformynderiet
Neste år trer den nye vergemålsloven i kraft. Da tar ­staten over
Overformynderiet, og de profesjonelle advokatene skyves ut til f­ ordel
for en ny type verger. Målet er et likt tilbud landet over, men resultatet
kan bli dårlig rettsikkerhet og flere søksmål, frykter overfor­mynderen i
Bergen, ­Marianne Karlsen. Av Henrik Pryser Libell
32
Juristkontakt 6 • 2012
Neste sommer forsvinner ordet
«umyndiggjøring» fra loven. Overformynderiet overføres fra kommunene
til Fylkesmannen. Det blir enklere å
utnevne verger og enklere å «delvis
umyndigjøres» enn i dag. Domstolene
får i tillegg en sterkere og mer aktiv
rolle. Dette er noen av følgene når
den nye loven om vergemål endelig
trer i kraft 1. juli 2013. Loven ble
vedtatt i 2010, etter at et lovutvalg
kom med det første utkastet i 2004 .
– Det er på høy tid at vi får en ny
lov, sier overformynderen i Bergen
kommune, Marianne Karlsen, til
Juristkontakt.
Den forrige loven er fra 1898 Lov om umyndiggjøring - og 1927 Lov om vergemål.
Marianne Karlsen har vært overformynder i Bergen i ti år. Hun er
utdannet jurist, slik de fleste overformynderne er, og hun har vært med i
deler av planlegging av en ny vergemålslov. Neste år blir hun og hennes
kolleger ansatte hos Fylkesmannen i
stedet for Bergen kommune.
Tidligere gikk klager på saker hos
Overformynderen til Fylkesmannen.
Nå vil klagen på saker gå til den
nyopprettede sentrale vergemålsmyndighet, som legges til Hamar. Dette er
en av mange endringer. – Den nye loven har mange fordeler. Men den har også ulemper. Det er
flere endringer jeg ikke tror blir til det
bedre, sier Karlsen.
Hun peker spesielt på bruken av
lekfolks «verger» til enhver situasjon. I
dag brukes nemlig ofte advokater til
vergesakene. Etter en ny lov kan lekfolk bli utnevnt til verger, på samme
måte som lekfolk kan bli meklere i
konfliktråd. En verge er en person
som settes til å ta juridiske eller økonomiske, og etter ny lov av og til også
personlige valg, på vegne av vedkommende de er verge for. Begrepet «umyndig» omfatter i dag de som er
under 18 år og de som er umyndiggjort av retten. I tillegg er den største
gruppen i dag de som er underlagt «hjelpevergemål» og som i utgangs-
”
Innføringen av
en vergegruppe som
utelukkende skal bestå
av lekfolk, er etter mitt
syn en fare for
rettssikkerheten
liggende og at rettigheter går tapt fordi
vedkommende ikke svarer på post. – En gang måtte vi oppnevne hjelpeverge for en person fordi vedkommende ikke ville signere på søknad om
uførepensjon, noe som var helt nødvendig for personens økonomi, sier hun. Domstolen mer aktiv punktet har sin rettslige handleevne
i behold.
– Innføringen av en «vergegruppe»
som utelukkende skal bestå av lekfolk, er etter mitt syn en fare for rettssikkerheten snarere enn en forbedring
av dette. Vi opererer med vanskelige
juridiske problemstillinger i mange
saker, og det er viktig å håndtere disse
riktig slik at resultatet blir riktig for
den enkelte som vi skal ivareta. Konsekvensene kan ellers lett bli en rekke
søksmål mot staten på grunn av feil
begått av vergen, sier Karlsen. Mange grupper
Disse nye vergene skal kunne settes
inn i tilfelle der folk trenger en «hjelper» eller helt eller delvis fratas rettshandleevnen. I Bergen alene utgjør
den gruppen som er under vergemål,
samt de som er under hjelpevergemål, til enhver tid rundt 3000 personer og i Hordaland fylke opp til 6000. Det er ikke bare barn under 18 år
med store formuer, slik en ofte tenker
på med ordet overformynder. Det
gjelder også blant annet eldre
demente, voksne manisk depressive,
folk med spillegalskap og psykisk
utviklingshemmede. Mange av disse
sitter på formuer, slik for eksempel
mange gamle sitter på et hus eller
eiendom, eller de kan ta opp gjeld for
å finansiere spillegalskap.
– Vi har også grupper med personer som oppholder seg på institusjoner hvor de er innlagt ved tvang eller
frivillig, og hvor de ikke er i stand til å
sørge for sin økonomi, noen ganger på
grunn av sinnslidelse og vrangforestillinger, forklarer Karlsen. En problemstilling her kan være at
husleie ikke betales, at regninger blir
Etter ny lov kan fylkesmannen oppnevne verger for de som helt eller
delvis fratas sin rettslige handleevne, men domstolene må beslutte at
det skal oppnevnes verger for den
gruppen som blir helt eller delvis fratatt sin rettslige handleevne.
– Vergesystemet i ny lov er i
utgangspunktet en forbedring, men
det er etter mitt syn for unyansert på
mange områder. Det tar ikke høyde
for behovet for skille mellom de helt
enkle sakene og mer kompliserte forhold, mener Karlsen.
Hun mener loven burde skilt mellom saker der lekfolk og nær familie
er aktuelle som verger og saker der
advokater bør oppnevnes. Den nye
loven legger ikke opp til et slikt skille
mellom hvem som bør benyttes som
verger.
– Dette er etter mitt syn en svakhet ved lovendringen. Konsekvensen
kan bli et økt antall saksanlegg mot
staten, mener Karlsen. I sine ti år som overformynder i
Bergen har hun hatt en lang rekke
saker der hennes kontor har brukt
advokat til å ta beslutninger på vegne
av de umyndige. – Advokatbruken har helt sikkert
avverget en del erstatningssaker mot
kommunen. En konsekvens av at
advokatene nå er tatt ut av alle saker,
også de kompliserte, er nok flere søksmål mot kommunene i fremtiden,
tror hun. – Lovgivers intensjon er god. Det
er å sørge for at det finnes gode verger i kommuner der det ikke er nok
kompetanse fra før, og i rene timer
hyret inn vil det nok bli billigere enn
advokater, selv om advokatene er på
offentlige salærer.
Juristkontakt 6 • 2012
33
Men hun mener innsparingen kan blir
borte i erstatningene og søksmålene
som kan komme, og er bestemt på at
loven i stedet burde skilt på «enkle»
tilfeller og kompliserte. Jurister trengs
– Har du eksempler på problemstillinger lekfolk ikke kan avgjøre like
godt som jurister? – Vi har mange. Blant annet en sak
der et barn hadde arvet midler av
besteforeldrene og som ville hindre at
hvis hun døde skulle alt gå til hennes
mor og ikke noe til faren. Egentlig er
det opp til Kongen i Statsråd å godkjenne et testament fra en under 18
år, men slike saker er ofte delegert til
Justisdepartementet. Arveloven angir
fremgangsmåten for dette og saken
gikk via en advokat som ble oppnevnt
av overformynderiet. Advokaten
utredet saken nøye, og hadde blant
annet samtale med den umyndige
jenta og sikret seg at hun ikke
var påvirket av verken mor eller andre
parter. Det er ikke sikkert en lekmann ville tenkt på dette påvirkningsforholdet når vergen skulle ta
valg, - og det kunne gi grunnlag for
klager på saken eller søksmål i etterkant, sier Karlsen. Hun ser også for seg muligheten
for problemer som kan oppstå når en
av flere barn til en eldre person som
er senil blir utnevnt som verge. – Selv om de andre barna ved
oppnevningen var enige i dette, kan
det etter noe tid bli spørsmål om pen-
gene blir forvaltet rett. Blir noen forfordelt med hensyn på gaver? Tar
vedkommende ut midler til seg selv
også? Vi har flere saker hvor dette har
vist seg å være tilfelle, og hvor vi har
oppnevnt en advokat blant annet for
å se nærmere på saken i forhold til tilbakebetaling, og annet.
– En lekmann har etter mitt syn
ikke de samme forutsetningene som
en advokat til å «rydde opp» og sørge
for at de riktige grep her blir tatt.
Gaver som gis til noen av barna og
ikke til andre kan utgjøre en så stor
forskjell at det representerer «forskudd på arv». Tar man ikke høyde for
alle disse problemstillingene underveis kan det lett føre til søksmål mellom søsken i ettertid når arven skal
fordeles. Mellomkategorier av umyndig
Andre eksempler på forhold advokater ofte tar høyde for - og som lekfolk
lett glemmer - er tilfeller som odelsrett og frafallelse av arv og vergens
habilitet, arvetvister hvor en eldre
eller en mindreårig er en av arvingene,
nabotvister og frafall av heftelser i
eiendom og adopsjon. Slike saker er
som regel ikke så kurante - og de krever spesialister, forklarer Karlsen. – Jo flere advokater tidlig i fasen
på de kompliserte saken, jo færre
rettssaker siden, sier Karlsen til Juristkontakt. Imidlertid understreker Marianne
Karlsen at loven er full av forbedringer. Den viktigste av disse er at det
blir mulig å skille mellom umyndiggjort og de som er underlagt hjelpevergemål. Ny vergemålslov innfører mellomordninger her. I gammel lov er det enten
umyndiggjøring eller ingenting. – Ny lov gjør det mulig å nyansere.
I virkeligheten er det slik at mange av
dem som er underlagt hjelpevergemål, og således skal ha sin rettslige
handleevne i behold, i realiteten er
sterkt senile, demente, funksjonshemmede, psykiatriske tilfelle og lignende
som ikke er i stand til å samtykke
eller uttale seg. Men de umyndiggjøres ikke ofte fordi familien synes det
blir for stigmatiserende for dem,
mener Karlsen. I ny lov vil domstolene kunne
frata vedkommende den rettslige
handleevnen helt eller delvis, og man
benevner det ikke som umyndiggjort
men kun at personen er underlagt
vergemål. Retten vil kunne beslutte
delvis fratagelse for en viss tid, eller
for et bestemt område.
En person med spillegalskap kan
fratas rett til å ta opp forbrukslån,
men kan fortsatt inngå avtaler om å
kjøpe bil, for eksempel, sier hun. – Eller en person arver en del av
en bedrift, og personen har spillegalskap, hvilket gjør at hun kan bruke sin
del av bedriften til spill og dermed
sette hele bedriften over styr. Med ny
lov kan man gå til retten og be om at
denne personen frasies retten ti å
bruke sin andel, forklarer Karlsen. Fremtidsfullmakter
En annen forbedring i Karlsen øyne er
muligheten for alle til å inngå en slags
«fremtidsfullmakt». I den fullmakten gir
man tillatelse til at den og den navngitte personen være verge hvis noe
skulle skje som gjør at man trenger slik
verge. Dessuten får mindreårige nå
medbestemmelse i saker vedrørende
dem selv på det økonomiske området
fra de er 12 år og ikke 15. Og samboere
får nå like retter som ektefeller.
34
Juristkontakt 6 • 2012
Imidlertid er Karlsen bekymret for
en endring når det gjelder pengene
Overformynderen forvalter. I 2013 blir
nemlig «småkommunenes» løsning for
pengeforvaltning gjeldende for alle også for storbyene. Karlsen mener det
burde vært omvendt. Storbyene har en
modell for forvaltning av overformynderimidlene der alles midler samles i en
felles forvaltning under det enkelte overformynderi og så hentes avkastningen ut
og tillegges den enkeltes innestående
midler hos overformynderiet. I småkommuner er det motsatt.
Der er det privat kontoforvaltning.
Nå blir privat forvaltning normen for
alle overformynderiene. Resultatet, slik Karlsen ser det, vil
bli lavere avkastning for hver person
og dessuten mer byråkrati til å forvalte alle disse enkelkontoene.
Enorm vekst i beløpene
Feltet overformynderen
­forvalter blir stadig større
og viktigere, etterhvert som
antallet saker hos Overformynderiet øker – og ikke
minst verdiene som forvaltes. – Antall saker har økt med ti prosent
i året, dokumentert. Tilsammen har
det vært en dobling av antall saker i
min tid som overformynder, som
snart er 12 år, forteller Marianne
Karlsen til Juristkontakt. Samtidig har veksten i midler til
forvaltning vært enorm. I 2002 forvaltet Overformynderiet i Bergen 506
millioner kroner. I 2011 var tallet økt
til 1, 3 milliarder kroner. ”
I 2002 forvaltet
Overformynderiet i Bergen
506 millioner kroner.
I 2011 var tallet økt til
1,3 milliarder kroner
Karlsen mener denne veksten
blant annet skyldes velferdsøkning,
økningen i boligpriser og økt levealder. – De eldre eier for eksempel hus
når de blir senile og må flytte til sykeog aldershjem. Disse husene har steget mye i verdi og når huset selges
blir midlene overført til Overformynderiets forvaltning, selvsagt på den
enkelte eldre sitt eget navn. Noen har
fremhevet at vi ser eldrebølgen allerede nå, slik at flere lever lengre selv
om deres sinnstilstand og hukommelse ikke lenger er intakt, sier hun. – Flere umyndige barn som har
pengene underlagt Overformynderiet
har fått flere midler som følge av store
gaver fra foreldre og besteforeldre. Det
er blitt mye mer penger i det norske
samfunn og det ser nok vi resultatet av.
Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg inviterer til artikkelkonkurranse i forbindelse med
utvalgets arbeid med nytt rettssikkerhetsprogram. Tema for artikkelen kan være
konsekvenser ved den økende detaljreguleringen i samfunnet, om individenes rettsstilling
svekkes som en konsekvens av styrkingen av fellesskapets interesser, og om individets
integritet og frihet må beskyttes gjennom lovgivning for å bevare grunnleggende
rettsstatsidealer. Artikkelen er ment å belyse rettstatens dilemmaer når rettssikkerheten skal
ivaretas og utvikles, og vil inngå i utvalgets arbeid med nytt rettssikkerhetsprogram.
Alle innsendte artikler vil bli vurdert av et bredt sammensatt panel. De tre beste artiklene vil
bli belønnet med henholdsvis kroner 25.000,-, 10. 000,- og 10.000,-. Juryen vil kunne foreslå
en annen fordeling innen den gitte ramme avhengig av bidragenes kvalitet.
Frist for innsendelse: 1. oktober 2012. Artikkelens lengde bør ikke være over 15 A4-sider.
Artikkelen sendes til: [email protected]. Bidraget må merkes tydelig med forfatters
navn, telefonnummer, e-postadresse og postadresse.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til: Advokatforeningen ved rådgiver Stian
Oen på e-post: [email protected] eller telefon 22 03 51 06
Juristkontakt 6 • 2012
35
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Tromsø
Susann Funderud Skogvang
– Private fiskerettigheter stopper ikke ved marbakken
Doktoravhandlingen «Retten
til fiske i fjorder og kystnære
farvann» drøfter hva som
skal til for at det kan anerkjennes private fiskerettigheter i saltvann.
Susann Funderud Skogvang forsvarte
den 1. juni 2012 doktoravhandlingen
«Retten til fiske i fjorder og kystnære
farvann» for graden PhD i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
I avhandlingen drøftes hva som
skal til for at det kan anerkjennes private fiskerettigheter i saltvann.
Hovedregelen er at retten til saltvannsfiske er fritt for alle som en allemannsrett. I denne undersøkelsen har
imidlertid Skogvang sett på unntakene fra denne regelen. Det problematiseres om faktisk fiske kan ha vært
utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for private rettigheter.
Hva er i så fall det rettslige grunnlaget
for slike rettigheter? Kan man
benytte rettsinstitutter som alders
tids bruk og lokal sedvanerett, gjennom analogier fra erverv av rettigheter på land? Disse spørsmål drøftes i
doktoravhandlingen. For det første
drøftes grunnlaget for rett til fiske
basert på eiendomsrett til grunn på
land, såkalte strandfiskerettigheter.
For det andre drøftes grunnlag for fiskerettigheter basert på fiske i fjorder
og helt kystnære farvann, såkalte
hjemmefiskerettigheter.
Dette rettsområdet er lite problematisert og analysert tidligere. Spørsmålet er ikke regulert i lov. Undersøkelsen bygger derfor på en analyse av
rettspraksis, juridisk litteratur, sedva-
36
Juristkontakt 6 • 2012
betydning for spørsmål om plassering
av oppdrettsanlegg, fortrinnsrett til
fiskeplasser og fortrinnsrett til kvoter.
Avhandlingen tar ikke sikte på å kartlegge hvor slike fiskerettigheter eksisterer.
Gjennomgangen til Skogvang viser
imidlertid at det er behov for en klargjøring vedrørende lokaliseringen av
fiskerettighetene og hvilket rettslig
vern slike rettigheter har mot inngrep.
Det kan være grunn til å lovfeste retten til kartlegging av saltvannsfiskerettigheter. En lovfestet rett til kartlegging må imidlertid gjelde for hele
Norge, ikke bare i de sjøsamiske
områdene.
– Min doktoravhandling vil være
viktig i dette kartleggingsarbeidet.
Det er et analyseverktøy som kan
benyttes i ethvert område hvor det
påstås å eksistere private fiskerettigheter, avslutter Skogvang.
ner og rettsoppfatninger. I tillegg
belyses viktige prinsippers betydning
på området. Dette gjelder særlig nærhetsprinsippet og avhengighetsprinsippet.
– Det materialet som er gjennomgått viser at det gjennom alle tider
har eksistert ulike private fiskerettigheter, særlig i fjordene og de helt
kystnære farvannene, sier Skogvang.
– Også det omfattende arbeidet
som ble gjort i forbindelse med Fiskerigrensesaken mot Storbritannia i
1951 viser at Norge har anerkjent og
dokumentert eksistensen av private
fiskerettigheter. Det har altså til alle
tider og fram til i dag i norsk rett vært
vesentlige modifiseringer i hovedregelen om fritt fiske og fiske som allemannsrett. Dette kan eksempelvis få
Susann Funderud Skogvang fra Manndalen i Kåfjord kommune er født 16. juli
1975. Hun er cand.jur. fra UiT våren
2000. Foruten erfaring fra undervisning
og forskning ved Det juridiske fakultet i
Tromsø har Skogvang praksis som advokat, utreder i Høyesterett og sekretær for
Ekspertgruppen for utarbeidelse av Nordisk samekonvensjon. Hun var medlem
av Kystfiskeutvalget for Finnmark og er
forfatter av boken Samerett samt flere
artikler i same- og fiskerirettslige spørsmål. Hun er også styreleder i Riddu
Riddu Festivála AS. Skogvang er i dag
ansatt som førsteamanuensis på Det
juridiske fakultet i Tromsø.
Universitetet i Oslo
Camilla Lied
Etterlyser tettare samarbeid rundt «gatas folk»
Ein ny rapport viser at det er
stort behov for gatejuristar
som spesialiserer seg på rettshjelp for rusavhengige på gata.
Samtidig dekker tilbodet berre
ein liten del av dei samansette
problema som pregar livet til
desse menneska.
høgde og lav terskel. I fylgje Lied
meir enn antydar forskningsmaterialet hennar at menneska i målgruppa
truleg ikkje ville fått rettshjelp nokon
annan stad, om det ikkje var for gatejurist-tiltaket.
Bustad, gjeld og helse
Dei fleste av sakene til Gatejuristen i
Oslo kjem inn under helse- og sosialområdet. Sakene er gjerne knytta til
bustad, gjeld og helse.
– Sakene er gjerne ikkje så kompliserte, men dei har gjerne stor velferdsmessig betyding for den enkelte
klient, fortel ho.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
I si doktorgradsavhandling «Irriterende
til stede. Om gatejuristar i Oslo og
København» har Camilla Lied evaluert
gatejuristordningane i Noreg og Danmark sine hovudstadar. Det er fyrste
gong eit slikt forskingsarbeid blir gjort
på denne typen rettshjelparbeid, fortel
forskaren.
Evalueringa bygger på feltarbeid,
studier av dokument og intervju med
brukarane, juristane, dei frivillige og
andre relevante aktørar, mellom anna
Juss-Buss og Rusmiddeletaten i Oslo.
Breispektra hjelp
– Etter mitt syn vil ei større grad av
samlokalisering og samarbeid mellom
hjelpetiltak, som saman kan gje breispektra hjelp over ein lav terskel, være
av det gode. Om ein ikkje allereie kan
gje eit slikt tilbod innanfor gatejuristtilbodet, bør dialogen mellom hjelpetiltaka være nær, og det bør være lett for
brukarane å kome seg frå eit hjelpetiltak til eit anna, oppsummerar Lied.
Brukarane i fokus
Brukarperspektivet har vore sentralt i
forskinga hennar. For å få fram ei fyldig skildring av korleis målgruppa
opplever gatejurist- tilbodet, har Lied
Lampespørsmålet
mellom anna intervjua ti av Gatejuristen i Oslo sine klientar og 86 personar i målgruppa.
– Brukarane av Gatejuristen må
etter mitt syn ha eit sentralt fokus når
ein skal studera gatejussen sine
eigenskapar og mogelegheiter. Å studere korleis rettshjelparane sjølve ser
på sitt arbeid, får liten interesseverdi
om vi ikkje får med perspektivet til
dei som mottar rettshjelp.
Eit mørkt hjørne
Gatejuristar arbeider i eit «mørkt
hjørne», der store og samansette problem er overrepresentert, fortel Lied.
Målgruppa for gatejuristane er gjerne
dei som fell mellom alle stolar, og
som har eit stort behov for langvarig
og tolmodig bistand med god tak-
I avhandlinga diskuterer Lied om
Gatejuristen i Oslo i større grad bør
innlemma nødvendig praktisk hjelp i
arbeidet dei gjer for gatas folk. Eit
eksempel er ein situasjon der klienten
sit i mørke i leiligheita som Gatejuristen har hjelpt han med å få. Kanskje
fordi han ikkje veit korleis lampen
han har fått pengar til eller hjelp til å
kjøpa skal monterast. Gadejuristen i
København yt slik hjelp, mens gatejuristane i Oslo gjerne heller viser klientane til ein annan instans.
– Intervjua med brukarane og
hjelpeapparatet syner at gatejuristtiltaka bør ha ein terskel i sitt arbeid
som er så lav at nærleiken til brukarane blir stor. Dette inneber også at
ein går litt lenger i arbeidet enn å
berre fokusera på det juridiske. Det
kan innebære å hjelpe til med å
henge opp lampen, fortel Lied.
Dei gode historiene
Lieds materiale dokumenterer at ein
gatejurist kan gjere ein forskjell, av og
Juristkontakt 6 • 2012
37
Doktorgrader
til berre ved å være til stades. I intervjusamtalar med Gatejuristen der Lied
spurde om kva som hadde skjedd når
Gatejuristen hadde lukkast, viser det
seg at solskinhistoriene kjem når
Gatejuristen har vore fleksible, «gått
litt lenger» og har klart å ta tak i fleire
problemstillingar på same tid.
forhold til det offentlege, og at det er
vanskeleg å få i gang endringar i forhold til situasjonen generelt for målgruppa. Menneske i botnsjiktet i samfunnet manglar goder, og dette er
vanskeleg for retten å avhjelpa, slik
gjeldande rett framstår i dag, fortel
forskaren.
Ho viser til klienten «Jorunn» si
oppleving av møtet med det offentlege og hjelpeapparatet som eit overgrep, som «Jorunn» kallar voldtekt av
liv.
Liknande kritikkar av hjelpeapparatet kjem hyppig til syne i Lieds
materiale
Rettshjelpsbegrepet på strekk
Frustrasjonen
– Dette er også eit ressursspørsmål.
Det kan sjå ut til at gatejuristtiltak
med begrensa ressursar bør ha hovedtyngda at innsatsen sin på rettshjelparbeidet. Men samtidig er det
naudsynt å legge rettshjelpbegrepet
på strekk for at det skal fungere for
gatas folk. Alternative ressursnettverk, sosialarbeidarrollene, psykologtilbodet og mødregruppetiltak som
Gadejuristen i København innlemmer
i sitt hjelpetilbod, ser ut til å ha stor
betyding for velferda til dei rusavhengige som lever på gata. Å få slike tilbod lokalisert til ein stad kan være
positivt for brukarane.
– Det treng ikkje være fysisk samlokalisering, men det er viktig å sikre
ein nær dialog mellom tiltaka så ikkje
klientane forsvinn på vegen mellom
tiltaka.
– Eg hadde før ein ganske stor tillit til
det offentlege hjelpeapparatet. Det
har eg fortsatt, men synet mitt har
nok blitt meir nyansert etter samtalane eg har hatt med Gatejuristens
klientar og andre i målgruppa, fortel
Lied.
Camilla Lied disputerte for graden
ph.d. ved Det juridiske fakultet,
UiO, over avhandlingen «Irriterende
tilstede. Om gatejuristar i Oslo og
København» 3. mars 2011.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Maktesløyse
Eit viktig spørsmål i avhandlinga er
korleis gatejuristar kan fungera som
mellommenn og kulturtolkar mellom
«gatas folk» og offentleg forvalting.
– Det å være eit talerøyr for tungt
rusavhengige og arbeide for deira
rettstryggleik er ei utfordring som
krev stor arbeidsinnsats, kunnskap,
optimisme og samarbeid mellom
mange instansar. Gatejuristane fortel
ofte at dei kjenner seg makteslause i
Kr. 4 000,eks. mva.
og frakt
AS
annonse.86x86.pallan.indd 1
38
Juristkontakt 6 • 2012
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: [email protected]
Web: www.pallansom.no
16.08.12 10.39
Bokanmeldelse
Birgitte Langset Storvik:
Straffegjennomføring etter lov av
18.mai 2001 nr 21, 2.utgave
Dette er 2. utgave av boken,
og den er oppdatert i henhold til endringer i loven,
forskriftene, retningslinjer
og rundskriv. I tillegg til relevant rettspraksis og uttalelser fra sivilombudsmannen.
Boken dokumenterer de til
dels kompliserte vurderinger
kriminalomsorgen må foreta
i grensen mellom effektiv
straffegjennomføring og personvern.
Anmeldt av Øystein Skogrand
Boken illustrerer at straffegjennomføringsrett er strafferett innenfor forvaltningsrettslige rammer. Straffegjennomføringsloven, forskrifter og
retningslinjene er de primære rettskilder. Storvik påpeker under forvaltningspraksis et ønske om å systematisere praksis slik at den blir mer ensartet i alle fengsler og regioner (og
departement).
Interessant er også å se de ulike
hensyn som skal tillegges vekt under
saksbehandlingen, bla den alminnelige rettsoppfatningen og formålet
med straffen. Mao skal hensynene tillegges vekt både under straffeutmålingen og under gjennomføringen av
straffen.
Boken behandler det brede spekter av gjennomføringsformer kriminalomsorgen har til rådighet, fra fengsel med særlig høyt sikkerhetsnivå til
hjemmesoning. Hovedregelen er at
soningen skal starte i fengsel med
høyt sikkerhetsnivå, i motsetning til
eks Danmark hvor innsettelse som
hovedregel skjer i fengsel med lavt
sikkerhetsnivå. Grunntanken er et
progresjonsprinsipp som innebærer at
innsatte starter i fengsel med høyt
sikkerhetsnivå og «utsluses» via
åpnere form for soning til løslatelse.
Forfatteren presenterer de ulike
hjemler for bruk av kontrolltiltak og
de nærmere vilkår. Dette gjelder både
for besøkende og innsatte. Lovgiver
har her gitt kriminalomsorgen en
omfattende adgang til kontroll som
begrunnes i bla bekjempelse av narkotikabruk i fengslene.
Adgangen til brevveksling, besøk
og telefonering er viktige elementer i
innsatte rehabiliteringsprosess. Her
gjennomgås kriminalomsorgen hjemler for kontrolltiltak. Kapasitetshensyn begrenser adgangen til individuelle vurderinger av behovene for kontroll.
Dette betyr bla at alle telefoner
fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå
avlyttes uansett hva domfelte soner
for.
Permisjoner er viktige virkemidler
i domfeltes rehabiliteringsprosess.
Fremstillingen viser den kompliserte
sviktfarevurderingen som kriminalomsorgen må foreta i en rekke saker.
Naturlig nok vies prøveløslatelsesinstituttet mye oppmerksomhet av forfatteren. Reglene om prøveløslatelse
er skjerpet inn og forvaltningspraksis
viser i dag at det ikke ligger noen
automatikk å bli løslatt på 2/3 tid.
Storvik fremhever Europarådets
torturovervåkingskomité kritikk mot
Norge flere ganger for bruk av restrik-
sjoner i form av
brev- og besøksforbud, bruken av politiarrest og at kvaliteten
av varetektsoppholdet.
Kriminal­omsorgen har
fulgt opp komiteens
anbefalinger.
Både reglene for forvaring, samfunnsstraff og
soningsutsettelse gis en
grundig behandling i boken.
Boken er i første rekke en
lærebok for aspirantene ved
Fengselsskolen. Straffegjennomføringsretten har så langt vært viet liten
interesse i det juridiske fagmiljøet.
Men boken bør vekke juridisk
interesse hos advokater, dommere og
andre som arbeider med strafferett.
Boken er den eneste i Norge som
fremstiller reglene i straffegjennomføringsretten på en grundig måte.
Boken er skrevet av en praktiker med
inngående kunnskap om forvaltningspraksis og de utfordringer som ligger i
å praktisere en fullmaktslov med tilhørende regelverk hvor vedtakene er
svært skjønnspreget. Forfatteren har
løst de pedagogiske utfordringer på
en meget god måte. Hun illustrerer
problemstillingene med praktiske
eksempler. Selv om dette er en lærebok, er den tankevekkende, og bør
motivere for dypdykk i straffegjennomføringsretten.
Juristkontakt 6 • 2012
39
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Barnerettens eget domstolvesen
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker fatter
blant annet vedtak om
omsorgsovertakelse av barn,
og det fastsettes samvær i
slike saker.
Av Henrik Pryser Libell
Fylkesnemndene kan fatte vedtak om
fratakelse av foreldreansvar og gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted.
Nemndene kan også fatte vedtak om
tvangsplassering av barn med alvorlige adferdsvansker. Det er klageorgan
40
i forhold til visse midlertidige vedtak
som barneverntjenesten og NAV sosialtjenesten fatter.
I forhold til voksne kan fylkesnemnda fatte vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige. Det
kan bestemmes at gravide rusmiddelavhengige skal være på institusjon
inntil barnet er født.
Fylkesnemnda i Oslo og Akershus
har myndighet til å fatte tvangsvedtak
i forhold til smittebærere av alvorlige
sykdommer.
Vedtak om bruk av tvang overfor
psykisk utviklingshemmede kan
påklages til fylkesnemnda.
– Det eneste som skiller prosessen
i nemndene fra alminnelige domstoler er at vi ikke har kapper, sier jurist
og daglig leder av fylkesnemnda i Bergen, Torstein Røed.
Fylkesnemndas vedtak skal
begrunnes og skrives som om de var
dommer. Nemndas saker starter med
saksanlegg utarbeidet av det offentlige. Private parter får oppnevnt advokat på det offentliges bekostning. Fylkesnemndas vedtak fattes etter at
partene har vært hørt i et rettssalsliknende rom, og etter bevisførsel som
foregår på samme måte som reglene i
tvisteloven gir anvisning på i sivile
saker for domstolene, forklarer han.
Røed er på en måte nemndas
«sorenskriver». Han forklarer nemndas rolle slik; Fylkesnemnda er et spesialistorgan
som fatter tvangsvedtak, hovedsaklig
Fra venstre Ivar Eilertsen, Bjørg
Longva Todnem, Ove Veum, Reidunn
Magnussen, Torstein Røed og Kirsti
Strømstad.
Juristkontakt 6 • 2012
med basis i barnevernloven, men også
etter ny lov om kommunale helse-og
omsorgstjenester og lov om smittevern. Vel 90 prosent av sakene er
saker basert på barnevernsloven, både
i Hordaland og på landsbasis. Til
sammen er det tolv fylkesnemnder i
Norge. Fylkesnemnda for barnevern
og sosiale saker, Hordaland og Sogn
og Fjordane er i Bergen. Sakene i
Hordaland avvikles i nemndas lokaler
i Bergen, mens saken i Sogn og Fjordane avvikles i Sogn og Fjordane
fylke. Møtelokalene er innredet på
samme måte som en rettssal.
– I dag skal jeg for eksempel til
Førde for å lede en 4-12-sak, en
omsorgsovertakelsessak, som skal settes der, forklarer Røed. Ulik bakgrunn
Alle juristene i fylkesnemnda har tittelen nemndsleder. Nemndsleder foretar saksforberedelse, administrerer forhandlingsmøtet og skriver vedtaket.
Nemndsleder er også med og fatter
”
Vi hadde nylig en
sak med en baby på fire
måneder, der det ble
konstatert ti ulike brudd
på skjelettet
avgjørelsen, sammen med en oppnevnt
fagkyndig - ofte psykolog - og ett
alminnelig medlem. Fagkyndige oppnevnes fra utvalg som departementet
har opprettet. Alminnelige medlemmer
blir trukket fra utvalg med utgangpunkt
i domstolenes meddomsutvalg.
– Sakene varer som regel to eller
tre dager, forklarer jurist Reidunn
Magnussen, som er en av åtte
nemndsledere i Bergen.
Til sammen er det ca 70 jurister, i
hele nemndsystemet. Forut for sin tid
i fylkesnemnda var Magnussen blant
annet privatpraktiserende advokat.
Bjørg Longva Todnem, som i tillegg til
Magnussen, har vært i nemnda siden
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale
saker i Hordaland
og Sogn Fjordane
• Statlig organ som i faglige
spørsmål har en uavhengig
stilling. Administrativt
underlagt
• Sentralenheten for fylkesnemndene under
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet. Fylkesnemndas vedtak
kan overprøves av domstolene. 12 nemnder i Norge. • Fatter tvangsvedtak i medhold
av lov om barneverntjenester,
samt vedtak om tvangsinnleggelse av voksne rusmiddelavhengige, herunder gravide rusmiddelavhengige.
1993, har tidligere bl.a. jobbet i sosialdepartementet, i administrasjonen
på UiB og som advokat. – Jobben i nemnda er allsidig. Det
er det jeg liker med den, sier Todnem. Ivar Eilertsen er også en av de som
har jobbet på kontoret lengst - han
kom fra stillingen som attføringsdirektør i Arbeidsdirektoratet i Oslo, og
har tidligere også vært sosialsjef i Bergen kommune. Ove Veum har blant
annet bakgrunn som advokat og politijurist og Kirsti Strømstad har bakgrunn fra Kommuneadvokaten, Fiskeridirektoratet og som advokat.
– Det finnes ingen «klassisk» bakgrunn for de som jobber her, sier Eilertsen og Magnussen. Det eneste nemndslederne har felles er at alle har vært
dommerfullmektiger, og at de oppfyller
de formelle kravene til dommere. Adferdssaker
Juristene forklarer at de fleste sakene
som behandles er barnevernsaker.
Disse kan deles inn i adferdssaker og
Juristkontakt 6 • 2012
41
”
Jeg blir ennå
sterkt engasjert
i hver enkelt sak
Kirsti Strømstad er saksbehandler
i fylkesnemnden.
eller barnehager som merker seg
ekstremt dårlig kontakt mellom mor
og barn, barn som kommer ustelt i
barnehagen, barn som fast kommer
for sent, foreldre som er ruset når de
henter eller leverer eller tar ut barn
av barnehage eller skole over lang tid
uten å si fra. Også naboer og slektninger kan varsle, forklarer Veum. I de mer «klare» sakene er det
snakk om vold i hjemmet, seksuelle
overgrep eller alvorlige rusproblemer.
– For eksempel har vi hatt saker
med barn som ikke får mat, eller som
blir slått. Vi hadde nylig en sak med
en baby på fire måneder, der det ble
konstatert ti ulike brudd på skjelettet.
Det var sykehuset som meldte fra,
forteller Veum. Omsorgssvikt
omsorgssaker. I adferdssaker er foreldrene ofte «på parti» med barnevernet. I omsorgsakene er foreldrene
som regel uenige med barnevernet.
Den «klassiske» omsorgssaken handler
om hvorvidt foreldre skal fratas den
daglige omsorgen eller ei. Den klassiske adferdssaken handler om å plassere ungdom som har så store
adferdsproblemer at hverken skole
eller foreldre takler dem lenger. – Vi snakker da om ungdom som
stikker hjemmefra kanskje allerede i
14-årsalderen, de møter ikke på skolen og lar seg ikke korrigere. Ofte er
det snakk om ganske stort misbruk av
rusmidler i tillegg. Vi kan i slike saker
vedta tvangsplassering på institusjon.
Formålet med plasseringen er
behandling, forklarer Strømstad.
Maksimumstid er ett år.
Den «klassiske» omsorgssaken
handler om foreldre som ikke takler
oppgaven. – Det kan for eksempel dukke opp
bekymringsmeldinger fra helsesøstre
42
Juristkontakt 6 • 2012
– Dette er den åpenbare omsorgssvikten, men det finnes også mindre tydelig
omsorgssvikt. Foreldrene kan klare den
praktiske omsorgsutøvelsen, med svikte
alvorlig når det gjelder følelsesmessig
omsorg. Denne typen omsorgssvikt kan
skyldes at foreldrene har psykiske problemer selv, for eksempel som følge av
at de selv har vært utsatt for omsorgssvikt. Slike saker er vanskelige, ikke
minst fordi foreldrene ofte ikke selv
forstår at de gjør noe galt, sier Røed.
I alle saker skal barneverntjenesten vurdere om omsorgsovertakelse
er nødvendig, eller om det kan skapes
tilfredsstillende forhold for barna ved
hjelpetiltak i hjemmet. Det kan være
ordning med støttekontakt, besøkshjem i helger, tilsyn i hjemmet, urinprøvetaking, osv.
Når det er fattet vedtak om
omsorgsovertakelse kan barnet bli
plassert i fosterhjem eller institusjon.
Foreldrene kan etter en tid kreve vedtak om omsorgsovertakelse opphevet.
Dersom det ble fattet vedtak om
Hva gjorde du før lunsj?
Ove Veum
– Jeg administrerte, ledet, forhandlingene i en sak som dreide om
begjæring om omsorgsovertakelse
av et barn. Det var berammet to
dager til saken, som gikk i rettslokalet her på huset. Bjørg Longva Todnem
– Jeg administrerte her på huset en
sak som handlet om opplevelsen
av omsorgsovertakelsen for to
barn. Det var andre dag av en forhandling på to dager. Kirsti Strømstad
– Jeg skrev vedtak i sak som akkurat var avsluttet forhandling i og
som gjaldt begjæring om omsorgsovertakelse for to barn. Det blir på
på 12-15 sider. Ivar Eilertsen
– Jeg skrev ferdig en avgjørelse som
gjaldt omsorgsovertakelse for to
barn. Vedtaket er på rundt 11 sider. Reidunn Magnussen
– Jeg skrev vedtak i en omsorgsovertakelsessak for to barn. Vedtaket
blir på vel 15 sider. omsorgsovertakelse for et lite barn og
foreldrene bruker lang tid på å bli
rusfrie, kan det likevel hende at de
ikke kan få barnet tilbake. Dette kan
skje dersom barnet har knyttet seg
slik til fosterhjemmet og miljøet der,
at det kan føre til alvorlige problemer
for barnet om det blir flyttet, forklarer Magnussen. Dersom foreldrene er uenige i fylkesnemndas vedtak kan de bringe
vedtaket inn for tingretten. Rent unntaksvis kan en også få avgjørelse overprøvd av lagmannsretten og Høyesterett. Også barneverntjenesten kan
bringe fylkesnemndas vedtak inn for
retten.
Rettssikkerhet
– Hvorfor en spesialdomstol, hvorfor
kan det ikke behandles av tingretten? – Bakgrunnen for å opprette fylkesnemndene var bl.a. behovet for
jurister med særlig kjennskap til bl.a.
barnevernsområdet. Dette skyldes at
denne typen saker er så kompliserte
og fordi avgjørelsene får svært alvorlige konsekvenser for de berørte partene. Jurister med innsikt innenfor
dette fagfeltet vil gi de private partene bedre rettsikkerhet, sier Røed.
Han får støtte av Veum. – Før jeg begynte i nemnda, jobbet
jeg som advokat og hadde slike saker
for kommuner. Spesialiseringen
gjorde at det var forskjell på å
behandle saker i nemnda kontra tingretten.
– Sakene vi jobber med er tragiske
og triste. Likevel har nemndsledere
jobbet i fylkesnemndsnemndene i
snart tjue år. Det sier litt om hvor
interessant arbeidet er. Ingen saker er
like. Jeg blir ennå sterkt engasjert i
hver enkelt sak. Sakene og menneskene i dem er så forskjellige. Selv om
jussen kan synes å være lik, er ikke
sakene like. En føler at en gjør noe
meningsfullt.
Røed og Todnem samtykker, men
Røed presiserer at det er «jus og ikke
sosialt arbeid» juristene i nemnda driver med. – Det vi gjør er å forvalte lovverket. Vi fatter vedtak ut fra gjeldende
lovverk, sier Røed, som likevel er
opptatt av at sakene i nemnda også
grenser opp mot områdene psykologi
og psykiatri. Økning i antall saker
– Selv om Norge blir rikere
og rikere, øker sakstilfanget
vårt, og de sakene som havner her er kun de alvorligste.
Økt saksmengde har ført til lengre
saksbehandlingstid enn det som er
lagt til grunn i loven. I revidert statsbudsjett for 2012 er det satt av ti millioner ekstra. Midlene skal brukes til
reduksjon av restanser. – Det har vært satset ekstra på
barnevernet, og det er blitt opprettet
flere nye stillinger. Dette kan være
medvirkende til at fylkesnemndene
får flere saker, sier daglig leder av fylkesnemnda i Bergen, Torstein Røed.
Han tør ikke spekulere i hva økningen i antall saker skyldes. Det kan
hende at det er mer omsorgssvikt enn
før. Det kan også tenkes at økt bevissthet knyttet til hvor alvorlig ulike typer
omsorgssvikt er, har ført til flere
bekymringsmeldinger til barnevernet. – Men et er sikkert. Selv om
Norge blir rikere og rikere, øker sakstilfanget vårt, og de sakene som havner her er kun de alvorligste - de som
må løses med tvangsvedtak når alle
andre frivillige tiltak er prøvd ut. At bare de alvorligste sakene havner i fylkesnemnda mener han er
grunnen til at barneverntjenesten får
medhold i vel åtte av ti saker. – Vi har høstet kritikk for å være
et organ som strør sand på barneverntjenestens forslag til vedtak. 80 prosent medhold er omtrent den samme
medholdsprosenten som påtalemyndigheten får i straffesaker, og ingen
sier domstolen er i påtalemyndighetens lomme av den grunn. De saker
som kommer for nemndene er godt
dokumenterte og begrunnet før de
kommer dit, sier Røed. – Vi er opptatt av vår uavhengighet, og vi er akkurat like uavhengige
av barnevernet som domstolene er av
politiet. Vil tette lønnsgap
– Da vi ble ansatt i 1993 fikk
vi samme lønn som tingrettsdommerne, sier Reidunn
Magnussen, som leder for
Fylkesnemndsledernes Forening.
Dette mener styret i Fylkesnemndsledernes Forening at nemndslederne
fortsatt bør ha, både ut fra de krav
som stilles til nemndsleders kvalifika-
sjoner og ut fra nemndsledernes
arbeidssituasjon. Over tid er lønnsgapet mellom tingrettsdommerne og
fylkesnemndslederne blitt på ca
140.000, sier Magnussen, som frykter
for at dårlig lønnsutvikling over tid vil
føre til at enda flere nemndsledere
ønsker seg over i domstolene, samt at
nytilsatte slutter eller søker permisjon
etter kort tid i fylkesnemndene.
Styret i Fylkesnemndsledernes
Forening har drøftet om det fortsatt
er riktig å være med i Juristforbundet,
som forhandler via Akademikerne.
Akademikerne går som kjent inn for
lokale lønnsforhandlinger, med individuell avlønning etter innsats. Individuelle, lokale forhandlinger vil etter
styrets syn føre til redusert uavhengighet i forhold til arbeidsgiver. Som
en konsekvens av dette vil rettsikkerheten bli så svekket at fylkesnemndene ikke lenger oppfyller de kravene
som stilles til domstoler og domstollignende organs uavhengighet, mener
de.
Juristkontakt 6 • 2012
43
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Lytting - hemmeligheten bak
vellykkede forhandlinger
Roar T. Wægger,
advokatfullmektig
Erik Graff,
spesialrådgiver
44
Juristkontakt 6 • 2012
Jeg kjenner en del mennesker som alltid ser ut som om de får det de ønsker
når de forhandler eller generelt kommuniserer med andre. Det later til at de
alltid vet hva de skal si til helt riktig tid. Jeg har ofte undret meg over hva det
er som gjør dem vellykkede. Etter å ha studert og jobbet med forhandlinger,
har jeg begynt å forstå årsaken til deres suksess – de lytter.
I forhandlinger overrasker det meg stadig hvor ofte gode muligheter og løsninger ikke blir fanget opp fordi den
ene parten ikke lytter etter hva som
blir formidlet. Kanskje Hollywood-filmene kan ta skylden for noe av dette; i
mange filmer blir økonomiske og
menneskelig store og viktige avtaler
forhandlet raskt og med bruk av bare
noen få ord. En del ganger fulgt opp
med noen utilslørte trusler – en slags
«drop in -forhandling». I virkeligheten
krever forhandlinger mye tid, hardt
arbeid og lange forberedelser.
Forberedelse er nøkkelen til vellykkede forhandlinger, og det involverer tre stadier: lag en egenvurdering
– hva er din målsetting, vurder din
motpart – hva er mest sannsynlig
deres målsetting, og så – vurder hvilket handlingsrom kan jeg forsøke å
skape før du går i gang med forhandlingen. Det meste av arbeidet på
dette tidlige stadiet er gjort internt.
Spør deg selv:
Hvordan forhandler jeg som advokatpå vegne av min klient, eller som
tillitsvalgt på vegne av mine medarbeidere, eller på vegne av meg selv,
om jeg ikke kjenner, eller forstår hva
jeg skal forhandle om og hvorfor?
Å bygge en forhandlingsstrategi og
finne de beste alternativene til en
fremforhandlet avtale, avhenger av
flere kritiske elementer: du må forstå
klientens interesser og behov som ligger bak de fremsatte krav(ene). Hvorfor er de viktige, hvilken betydning vil
de vil ha for klienten og hvor ligger
fellesinteressene med motparten.
En ting er sikkert når det gjelder å
forholde seg og forhandle med mennesker: alle har sine egne meninger
om hvordan den beste løsningen ser
ut. Spør en avdelingsleder om etatens
behov, og svaret vil mest sannsynlig
være annerledes enn en annen leders
ønsker. På dette stadiet er du på
mange måter en fasilitator, ikke en
forhandler.; Først etter at du har foretatt en opptelling av hvordan interessene, ønskene og behovene til de du
forhandler på vegne av er oppfylt,
funnet den mest solide felles plattformen (å stå på) og tilrettelagt for den
beste gjennomføringen av avtalen og
mulighetene for å unngå senere konflikt, kan du gå videre med og lande
den vellykkede forhandlingen.
Å spille på samme lag er kritisk.
En god forhandler vil forsøke å
utnytte eller ta fordel av situasjonen
om de ser uenigheter i motpartens
forhandlingsgruppe. Så, hvordan kan
du bli mer vellykket i dine
forhandlinger? Du lytter.
Aktiv lytting er kanskje den viktigste personlige egenskapen du kan ha.
Mennesker som har lyktes i arbeidslivet er generelt gode og effektive
kommunikatorer, og gode kommunikatorer er gode lyttere.
Så hva skal til for å bli en god lytter? Det er viktig å stille åpne spørsmål: de som ikke kan bli besvart med
«ja» eller «nei». Åpne spørsmål starter
med ordene: hvem, hva, når, hvor,
hvorfor og hvordan, og intensjonen
med spørsmålene er å samle informasjon om den andre parten. Å planlegge
spørsmålene vil hjelpe deg å få frem
hva de ønsker, og hvorfor dette er viktig for dem. Mao de interesser som ligger bak kravene motparten fremmer.
Andre teknikker, som å være stille,
omformulere og reflektere, er også
gode verktøy for deg som forhandler.
De færreste liker en ubehagelig stillhet, og ved å bruke en pause med
stillhet oppmuntrer du motparten til
å dele mer informasjon. Omskriving
og refleksjon hjelper deg å få bekref-
tet budskapet som er sendt.
Teknikker for aktiv lytting bør alltid brukes i kommunikasjon, og spesielt når du forhandler. Lytt til hva den
andre virkelig sier. Lytt etter hva det
er de ikke sier, og still dem spørsmål
på tilsvarende måte. Som forhandler
vil jeg oppmuntre deg til å bestrebe
deg å finne en vinn-vinn situasjon.
Dette kan ikke bli oppnådd uten en
atmosfære som bygger på tillitt og
forståelse. Tillitt og forståelse kan ikke
oppnås uten at du er villig til å investere tid til å lytte og lære.
Mange av dere skal i gang med
lønnsforhandlinger i løpet av høsten,
noen som tillitsvalgte, andre i egne
lønnsforhandlinger, og atter andre som
ledere på vegne av sitt firma eller virksomhet. Fremfor å fokusere ensidig på
alt det viktige du skal fortelle for å
overbevise motparten, vil jeg oppmuntre deg til å fordele tiden til å lytte
mer - «Secret of talking is listening».
Tillitsvalgt – ikke alltid enkelt
Juristforbundets lønns- og interessearbeidet forutsetter kompetente og
motiverte tillitsvalgte. Lokale forhandlinger får økende betydning, og det
er stadig flere virksomheter som må dekkes. Behovet for godt fungerende tillitsvalgte på lokalt nivå er en nødvendig og kritisk faktor.
Rollen som tillitsvalgt er krevende. Det
skal skapes gode og balanserte løsninger
i skjæringspunktet mellom ledelse og
ansatte. Tillitsvalgte skal først og fremst
ivareta de ansattes interesser, enten det
gjelder lønn, organisering av virksomheten eller faglig profilering. Det er viktig å se mulighetene, det er viktig å
kommunisere godt med motparten og
det er ikke minst viktig å forhandle
målrettet. Forhandlinger er å gi og ta.
Skal du få noe på ett område, må du gi
på et annet. Gjenytelsene varierer. Kanskje trenger ledelsen støtte for forslag
til ny lønnspolitikken eller utkastet til
ny organisasjonsmodell. Interesserepresentasjon som utelukkende bygger
på krav, trusler og obstruksjon fungerer
dårlig over tid. Stort sett genereres innflytelse når begge parter oppnår noe og
er nyttige for hverandre.
Tillitsvalgte vil til tider føle seg
ensomme, - omtrent som ledere. De
skal fronte medlemmenes ønsker og
krav, med tilhørende mulighet for å
bli bebreidet for manglende resultat,
eller for å ha gått over til «fienden».
Innrømmelser som gis under veis er
ikke alltid like lette å forstå for dem
som ikke har deltatt. Og da skytes det
i stedet på pianisten. Mange tillitsvalgte har opplevd uberettiget og urimelig kritikk fra egne medlemmer.
Men også motparten har forventinger. De tillitsvalgte skal holde
orden i egne rekker, og de kan fort bli
ansvarliggjort for forhold som egentlig er ledelsens ansvar. Til tider glemmer ledelsen at de tillitsvalgte er
representanter. De stilles personlig til
ansvar og beskyldes for manglende
lojalitet eller destruktiv oppførsel.
Tillitsvalgte må hele tiden avveie
interessene og sette riktig kurs mot
målet. Noen ganger må det stås hardt
på egne krav, mens andre situasjoner
krever kompromiss og imøtekommenhet. Ofte må strategiske valg tas
der og da. Noen trives med dette og
ønsker en slik handlefrihet. Andre tillitsvalgte har behov for en tettere forankring hos egne medlemmer.
Det er ingen klar fasit for hvordan
rollen som tillitsvalgt kan gjøres mest
mulig overkommelig.
Noen tentative anbefalinger:
• Et avklart mandat fra medlemmene er en fordel hvis det er prak-
•
•
•
•
tisk mulig – sjansen for uberettiget
kritikk i etterkant reduseres
Sørg for å få tilstrekkelig handlefrihet i konkrete situasjoner, og
aksept for at du må gi noe under
veis – skal du lykkes trenger du
rom til å manøvrere
Det er viktig at gruppen har gjennomtenkte og langsiktige strategier
for hva den vil oppnå, enten det
gjelder lønn eller andre tema - det
gjør det letter å forklare konkrete
handlingsvalg
Det er greit å flagge ambisjoner,
men viktig å beholde nøktern realisme internt – urealistiske forventninger blir fort en tikkende bombe
Vær tydelig på hvilken arbeidsform
du vil velge før du påtar deg vervet
– vil de ha en kompromissløs slugger er kanskje ikke du den rette.
Fortsatt ikke enkelt, men kanskje noe å
ta med seg videre. Uansett må ikke det
positive glemmes. Rollen som tillitsvalgt er krevende, men nettopp derfor
utviklende. Du må takle komplekse
situasjoner og avveie et mangfold av
interesser. Du utvikler et bredt register
av ferdigheter, ikke minst analytisk
evne og kreativitet. Samtidig blir du
bevisst egne sterke og svake sider.
Mange toppledere i nærings- og samfunnsliv har en karriere som tillitsvalgt
bak seg, og det er neppe helt tilfeldig.
Juristkontakt 6 • 2012
45
Gir karriereråd til jurister
– Vis deg mer frem
ikke være redd for å skifte jobb. Først
går jeg som regel gjennom om man
har snudd alle steiner der man er. Har
man det, bør man vurdere å se utover
arbeidsplassen, sier Lindstrøm.
Hun mener flere jurister burde se
på sin rolle i arbeidslivet som mer
dynamisk.
– Altfor mange er overdrevent trofaste mot arbeidsgiveren sin, sier hun.
Årsaken, tror hun, er at mange er
både usikre på hva de får og hvordan
de kan bytte jobb. Dessuten er jo
svært mange fornøyd med arbeidsplassen de er på nå.
Jurister som ønsker å gjøre
karriere må vise frem seg
selv og det de kan, flagge
interesse for nye jobber,
pushe sjefen for å få nye
oppgaver, ta mer kontakt
med eks-kolleger og være
mindre opptatt av karakterer.
Juristkontakt har snakket
med karriererådgiveren
i Juristforbundets nye «Karrieretelefon».
Lønnsforhandling
Av Henrik Pryser Libell
Vis deg frem blant juristene. Hold
foredrag, skriv artikler, gå på møter og
konferanser, snakk mer om jobb på
fest og ta mer kontakt med eks-kolleger, andre jurister og andre som kan
være interessante i karrieresammenheng. Det er noen av rådene fra karriererådgiver Inger Christine Lindstrøm. Lindstrøm har selv studert to
avdelinger jus, men byttet beite for å
jobbe direkte med ledelse. Hun har i
åtte år jobbet med karriererådgivning
i kunnskapsbedrifter.
– Utenfra ser det gjerne lett ut når
noen bytter jobb eller forfremmes
internt, men i virkeligheten ligger det
ofte mye tid og arbeid bak. Mange
ønsker at neste karriereskritt lå rett
foran øynene på dem. Slik er det ofte
ikke, sier Lindstrøm til Juristkontakt.
For konsulentselskapet AS3 gir
Lindstrøm råd om karriere til jurister
gjennom «Karrieretelefonen», et medlemstilbud til Juristforbundets medlemmer, der juristene som melder seg
på får en 45 minutters samtale på
46
Juristkontakt 6 • 2012
– Nettverking handler om å være nysgjerrig på informasjon, og for eksempel holde kontakt med ­tidligere kolleger eller studiefeller om hvor de
arbeider nå, sier k
­ arriererådgiver
Inger Christine Lindstrøm.
telefon med Lindstrøm om sin karriere. På forhånd sender man inn CV og
noen problemstillinger en ønsker å se
nærmere på. Medlemstilbudet var
nytt i fjor og har begrenset med plasser. Til nå har rundt hundre jurister
hatt sine 45 minutter med rådgivning.
– Hva kan egentlig en karrieretrener fortelle som man ikke alt vet selv?
– Som karriere-coach hjelper jeg
den som ringer inn med å identifisere
karrieremuligheter og hva personen
ønsker seg. Karriere betyr ikke alltid
å skifte jobb, men man burde heller
Karrieretelefonen er det første samarbeid AS3 har hatt med en arbeidstakerorganisasjon.
– Ser du på karriererådgivning
som en moderne form for lønnsforhandling?
– Nei. Karriere handler om flere
ting, ikke bare ny jobb og økt lønn.
For noen er karriere mer lønn, men
det handler også om å skaffe seg nye
utfordringer og andre typer oppgaver.
For noen, særlig folk som er i etableringsfasen, kan det å gjøre karriere
handle om å finne en jobb der en kan
satse på jobb og samtidig ha tid til barn,
familie og aktiviteter utenfor jobb.
Lindstrøm er spesielt opptatt av
karrieregrepene hun kaller nettverking.
– Mange tror det bare handler om
å skaffe seg jobb gjennom bekjentskaper. Det er feil, sier Lindstrøm.
Hun mener nettverk handler om å
vise frem hva du kan og flagge overfor
andre at du er interessert i nye utfordringer.
– Nettverking er å være nysgjerrig
på informasjon, og for eksempel holde
kontakt med tidligere kolleger eller
studiefeller om hvor de arbeider nå.
Her er det lov å tenke litt i henhold til
hva en ønsker å jobbe med. Ønsker en
for eksempel å jobbe seg inn mot et
advokatfirma, er det en fordel å holde
kontakt med folk som er i advokatjobber og snakke med dem om oppgaver
de har. Det handler ikke om å snakke
med folk som skal ansette deg. For å si
det enkelt, du kan gjerne snakke med
en ansatt i Thommesen for siden å sirkle deg inn en jobb i Wikborg Rein
eller omvendt, sier Lindstrøm.
Hun sier man like gjerne kan kalle
det å gjøre research.
– Mange jobber, i alle fall utenom
offentlig sektor, går via bekjentskaper.
Slik har det alltid vært. Derfor er det
viktig at du konsekvent signaliserer at
du er åpen for tilbud.
Artikler og konferanser
Arenaer der andre jurister og potensielle kolleger er - som konferanser, fagdager, arrangementer i regi av juristorganisasjonene eller bransjearrangementer - er en anledning til å drive
nettverking. Ifølge Juristforbundets karriererådgiver kan man også drive nettverking når man treffer interessante
personer i sosiale sammenhenger.
– Vis interesse for deres jobber og
snakk ikke for mye om din egen. Inviter
dem siden på Linkedin, sier Lindstrøm.
Mange hun har snakket med i
Karrieretelefonen blir «kalde av
skrekk» over denne metoden, særlig
det å ta kontakt med eks-kolleger for
å fiske etter ny jobb.
– Mange føler at de bedrar sin
nåværende arbeidsgiver ved i det hele
tatt å tenke tanken. Da spør jeg dem
om de tror at arbeidsplassen deres
klapper sammen om de ikke er der.
Men som sagt kan man gjøre karriere
der man er ved å vise at man vurderer
alternativer.
Utviklingssamtaler med sjefen er
en god anledning til å si at man
ønsker seg nye oppgaver.
– Det setter en selv på lederens
agenda. Man trenger ikke «true» med
å gå til en ny jobb, man kan elegant
begynne å gi «musikalske signaler»; si
at man har vært på stedet lenge og si
at man er interessert i å utvikle seg,
sier Lindstrøm.
Lindstrøm går ofte gjennom
CV-er. En god CV skal ikke være for
ordrik, men heller ikke for ordknapp.
Den skal få frem hva man er spesielt
god på. Lindstrøm minner om at
Google-profil og Linkedin er nye
dimensjoner ved CV-ene (se egen
sak). Hun har merket seg at jurister
skiller seg ut på ett punkt;
– Jurister er den eneste yrkesgruppe jeg vet om der mange fører
opp karakteren sin på CV-en.
Hun har forståelse for dette, ikke
minst fordi advokatfirmaene legger
stor vekt på karakter.
– Men ikke la en lav karakter bli
en sperre. Mange jurister ser det som
at en karakter uten laud automatisk
lukker dører. Det er feil, for jeg har
truffet drøssevis av jurister som har
dårlig karakter fra studiet, men har
hatt strålende karrierer, sier hun.
og
er den nye CV-en
En god profil på Google kan
være like viktig som en god CV,
og Linkedin har blitt en ny jobbarena.
I år har antall nordmenn på
det sosiale mediet Linkedin passert 400 000. Linkedin er et sosialt medium, ikke ulikt Facebook,
men til bruk i arbeidssammenheng. Alle kan ha en profil på
Linkedin under sitt eget navn og
profilen minner som regel om en
CV.
– Linkedin har nådd en kritisk
masse det siste året. Nå har
rekrutteringsbransjen begynt å
bruke det aktivt. Mange bedrifter
er kommet på Linkedin, og
mange bruker nå Linkedin som
et sted å annonsere jobber på,
sier karriererådgiver Inger Christine Lindstrøm.
Viktig på nett er også den
såkalte «google-profilen», det vil
si inntrykket man får når man
søker på en persons navn på
internett.
– Alle arbeidstakere googles
av sjefer som vurdere å ansette
dem. Sjekk hva som dukker opp
når du googles, sier Lindstrøm,
som mener at en jurist kan
påvirke profilen ved å være aktiv
og synlig innenfor feltet man
kjenner eller er spesielt opptatt
av.
– Delta gjerne i humanitære
organisasjoner, rettshjelpstilbud
og andre verv. Vurder å skrive
artikler i fagblader og lignende,
arranger et seminar, holde noen
foredrag, driv undervisning. Kort
sagt alt man kan for å gjøre
kunnskapen sin tilgjengelig utenfor der du jobber. Nevn gjerne
artiklene du skriver i Linkedin-profilen din, oppfordrer Lindstrøm.
Hun mener en god Linkedin-side en stille og forsiktig måte
å antyde at man er interessert i
andre jobber, selv om man allerede har en jobb man er fornøyd
med.
Juristkontakt 6 • 2012
47
Populært tilbud
Juristforbundets
”Karriere­telefon» har fått
overveldende respons.
– Telefonen har vært en uventet stor
suksess. I løpet av noen få timer var
alle timene booket opp, forteller
advokat ved Juristforbundets advokatkontor, Birgitte Marie Formo.
Mange som ønsker en samtale får
dessverre ikke plass. Tilsammen har
rundt hundre jurister fått en prat om
sin karriere gjennom ordningen. Til
høsten går neste runde av stabelen.
Også den ble fulltegnet på noen timer.
Juristforbundet tolker interessen for
karriererådene som et tegn på at
– Telefonen har vært en uventet stor
suksess, sier advokat Birgitte Marie
Formo i Juristforbundet.
Kvinner midt i karrieren søker råd
Kvinner og folk midt i karrieren søker oftest karriereråd.
Det viser evalueringen for de
første hundre samtalene i
Juristforbundets nye karrieretelefon.
Av rundt hundre samtaler i Juristforbundets Karrieretelefonen er bare tre
med menn. Imidlertid er alle aldre
representert, og offentlig og privat
sektor er nesten likt fordelt. Det viser
forbundets evalueringen av forsøket
med det nye medlemstilbudet.
60 prosent av dem som har hatt
samtaler i Karrieretelefonen tilhører
«mellomnivået» i karrierestigen. Bare
fem prosent av dem som ringer har
lederfunksjoner.
– Lederne er ofte interessert i en
ny type ledelse. Man kan ha personalansvar i en periode, men ønske om å
48
Juristkontakt 6 • 2012
gå over til å ha fagansvar eller man
kan velge å ha mer fokus på prosjekter enn linjeledelse, forklarer karriererådgiver Inger Christine Lindstrøm.
Lindstrøm sier juristene hun prater med tror forskjellen mellom karrierestiger i offentlig og privat sektor
er større enn de faktisk er.
– Det er nok en tendens til at man
med kompetanse i offentlig sektor
mener den formelle utdannelse, mens
det i privat sektor betyr mer hvilke
resultater man kan få til. Mange av dem
som har vært lenge i en sektor, føler det
som om de har tatt et valg og ikke kan
skifte sektor etter en tid, sier Lindstrøm.
Det mener hun er feil. Flere jurister burde «spille» på sin sektor for å få
gode jobber i den andre.
– Mange karrierestarter foregår i
det offentlige, men det kan også gå
andre veien.
mange jurister har behov for en profesjonell og uhildet sparringspartner.
– Mange av dem kan vel ikke lett
snakke med kolleger om mulighetene
for eksempel for å bytte jobb, sier
Formo.
Som advokat rådgir hun Juristforbundets medlemmer i mange arbeidslivskonflikter. Formo sier til Juristkontakt at bare noen få av dem som
har ringt inn vurderer jobbskifte på
grunn av mistrivsel i jobben. Evalueringsrapportene fra de første hundre
samtalene viser at de to største temaene for praten var «generell status for
karriere» og dernest «jobb-mål». Bruk
av nettverk, CV og jobbintervju var
også temaer som gikk igjen.
Må søke flere jobber
enn man tror
Skal man søke jobb gjennom tradisjonell jobbsøknad må man forberede seg på at det tar tid - og mange
søknader. Det gjelder også for jurister, selv om juristledigheten i Norge
er på under en prosent.
– Mange blir overrasket over hvor
mange stillinger du må søke på for å
komme til intervju og hvor mange
intervjuer du må gå i for å få et tilbud. Du har størst sjanse for et intervju for en jobb der du har bakgrunn
som åpenbart passer til kravene, sier
karriererådgiver Inger Christine
Lindstrøm.
Hun minner om at mange avslag
på søknader kan gå på selvtilliten løs.
– Søk bare på jobber du virkelig vil
ha eller du tror du passer til, er Lindstrøms råd til jobbsøkere.
Et annet råd er å sette seg i
arbeidsgivers sted.
– Se for deg hvordan din CV og
søknad ser ut for arbeidsgiveren. De
er mer opptatt av hva du faktisk kan
bidra med i fremtiden enn hva du
har på CV-en. Derfor er det viktig å
lese jobbutlysningstekstene grundig
og gjerne ta kontakt og spørre mer
om oppgavene før man skriver søknaden, sier Lindstrøm.
Juss-Buss kommenterer
Ung og gjeldstynget
– en bekymringsverdig utvikling
N
ordmenn ligger for tiden på
et historisk høyt gjeldsnivå.
Statistikk innhentet fra Norges Bank viser at jo yngre husholdningen er, desto større er gjeldsbyrden.
Belåning er ofte uunngåelig for å
anskaffe essensielle goder som egen
bolig og bil. I disse tilfellene vil lånet
gjennomgående være pantesikret.
Varig betalingsmislighold vil medføre
tvangsrealisering av pantet. Mange
unge tar imidlertid opp usikrede lån i
form av forbruksgjeld.
Ifølge ferske tall fra inkassobransjen har unge voksne i Norge (18-26
år) en samlet forfalt inkassogjeld på
over 1,1 milliard kroner. Dette er en
økning på nesten 25 prosent på ett år.
Det har samtidig vært en urovekkende økning i antall unge personer
med betalingsanmerkninger. I underkant av 28.000 unge voksne er i dag
registrert med en betalingsanmerkning, noe som er en økning på 18 prosent over ett år. Utviklingen viser
klart at kredittilgangen er for stor
sammenholdt med betalingsevnen.
Juss-Buss mener at utviklingen må gis
behørig oppmerksomhet av Stortinget.
Unge voksne er i en fase av livet
der de går fra å være umyndige til å
bli myndige - med de rettigheter og
plikter dette fører med seg. De er i
stor grad en sårbar og utsatt gruppe
som verken har erfaring med å inngå
privatrettslige avtaler eller å balansere
sitt private budsjett. Spørsmålet er
om den unge og fremadstormende er
godt nok rustet til å klare seg selv i
livets første heat, med mindre foreldrene trer støttende til. Vet egentlig
en 18-åring hva en fraværsdom i forliksrådet kan medføre og hva en
utleggsforretning fra namsfogden
betyr?
Kunnskapsnivået om gjeld og
tvangsinndrivelse blant unge lånetakere er urovekkende lavt. Juss-Buss
holder jevnlig foredrag om gjeld for
skoleelever. Vi ser at det er et stort
behov for opplæring i privat økonomi
og budsjettering. Verken på ungdomsskolen eller i den videregående skole
får elevene opplæring om konsekvensene av å ikke betale regningene sine.
Elevene er blant annet ukjent med
virkningene av betalingsmislighold og
at de må spare til egenkapital for å få
lån til bolig. Overraskelsen er stor når
de blir fortalt at de må betale renter
på boliglånet, og hvor store beløp dét
utgjør over tid.
Markedsføringen av forbrukslån er
aggressiv fra mange kredittinstitusjoner. Annonsering på internett, herunder på sosiale medier, har gjort at
institusjonene i større grad enn tidligere treffer yngre målgrupper, som
overilt slår til på lånetilbud. Forbrukerombudet gjennomførte nylig en
undersøkelse om såkalte «raske
­kreditter», som er forbrukslån som
markedsføres med kort behandlingstid. Gjennomgangen viste at fem selskaper opererte i strid med god markedsføringsskikk.
Juss-Buss reagerer i denne forbindelse særlig på at banker sender ut
kredittkort i sine studentpakker, uten
at studenten har reservasjonsrett. Vår
erfaring med yngre gjeldsklienter er
at låneavtalen byr på mange misforståelser hva angår renter og omkostninger. Det minste man må kunne
forlange er at studenten har en mulighet til å takke nei.
Fra kredittyterens hold er det
videre et gjennomgående problem at
kredittvurderingen er uten nødvendig
forankring. I utgangspunktet er selvangivelsen og eventuelle betalingsanmerkninger vurderingsgrunnlaget.
Kredittinstitusjonene har dermed
ikke oversikt over lånesøkerens totale
gjeldssituasjon. Altfor ofte får den
gjeldstyngede tilgang til ytterligere
lån som overhodet ikke kan betjenes.
Juss-Buss mener at det må opprettes
et nasjonalt gjeldsregister som kredittinstitusjonene plikter å sjekke før de
godkjenner et lån. I Sverige kan
eksempelvis alle banker ved mottak
av en lånesøknad raskt sjekke om vedkommende har for mye gjeld fra før.
Både lånetakeren og kredittyteren
må bære sin del av ansvaret, men problemene og ringvirkningene angår
hele samfunnet. Det er av stor betydning at gjeldsproblemene snarest
avtar slik at man forhindrer de personlige tragediene som er forbundet
med å komme i gjeldshengemyra.
Bernhard Hagevik, Juss-Buss
Juristkontakt 6 • 2012
49
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
Should I stay or should I go?
Å ta lederansvar
I
kjølvannet av 22.juli-kommisjonsrapporten har en rekke
av de lederne som fikk kritikk vært tydelige på at de tar
ansvar. Ved å bli sittende. Dette reiser noen interessante og
grunnleggende spørsmål: Hva innebærer det å ta lederansvar? Hvordan har sittende ledere i så fall tenkt å ta ansvar
for de feilene som er begått? Har de selv vurdert å trekke
seg? Bør ledere som har begått (store) feil gå? Hvem er
best i stand til å vurdere om en leder bør trekke seg?
Hvem er best i stand til å lære av og rette opp feil – de som
har begått dem eller andre/nye ledere?
D
et hevdes fra enkelte at det å kvitte seg med lederen i en
organisasjon etter store feil eller kriser ikke nødvendigvis er lurt. Kvitter vi oss med ledere som har begått feil, kvitter vi oss også med muligheten til å lære, hevdes det. Det er
til en viss grad riktig. På den annen side handler ledelse og
lederansvar fundamentalt sett om tillit. Det er noe man får/
har fra andre, ut fra den lederadferden man har utvist, de
resultater man har oppnådd og hvordan man totalt sett har
håndtert lederjobben. Svikter man fundamentalt som leder,
og mister tilliten, tar man lederansvar ved å gå av. Gjerne i
dialog med nærmeste overordnede. Før andre krever det.
I
22.juli-saken dreier det seg om svært viktige samfunnsorganer som skal sikre trygghet, liv og helse, og dersom
folk har mistet tilliten til ledere i slike posisjoner så kan
det være et vesentlig argument for å få inn nye ledere.
Debatten i etterkant av rapporten og de feilene som
påpekes har naturlig nok vært både følelsesladd og kraftig.
Dette kan bli forstyrrende for den prosessen rapporten
handler om, nemlig å lære av de feil som ble gjort og iverksette nødvendige tiltak. Da kan det være betimelig med et
lederskifte. Man skal heller ikke kimse av symboleffekten
ved at (topp)ledere fratrer, selv om det ikke bør være
hovedargumentet for en lederavgang.
V
urderingen av hvorvidt en leder leverer godt er summen av en 360 graders vurdering fra omgivelsene og
interessentene – fra overordnede, sideordnede, underordnede, kunder/brukere - og borgerne der det er snakk om
sentrale lederstillinger i det offentlige. Likevel er det slik at
vurderingen og beslutningen om en leder skal gå til syvende
og sist må fattes av overordnet leder. Ansvaret for å ansette
og avsette ledere tilligger nærmeste leder på nivået over, det
50
Juristkontakt 6 • 2012
er verken meningsmålinger, stemningsrapporter eller medieoppslag som skal avgjøre om en leder bør gå eller ikke.
L
ederansvaret innebærer at du er ansvarlig for alt som
skjer under din ledelse. Du forventes å levere resultater
i henhold til instruks, styringsdokumenter og annet rammeverk. Du har også ansvaret for å skape deg et handlingsrom
og på eget initiativ kontinuerlig forbedre virksomheten din.
Du har med andre ord ansvaret for både det du blir pålagt
og det du selv forutsettes å se. Du har ansvaret for å avverge
kriser og for å håndtere kriser best mulig om de oppstår.
Dersom du svikter i både avvergings- og krisehåndteringsfasen, er det åpenbart modent for et lederskifte.
N
oe av utfordringen i 22- juli-rapporten var at flere
ledernivå i samme etat fikk kritikk, jeg tenker her på
politiet. Da blir det rimeligvis mer krevende å gå til neste
nivå for en avklaring og beslutning. Det er toppleder som
har hovedansvaret uansett, men i slike tilfeller kan det
være riktig at også ledere på andre nivå fratrer.
D
et er ingen menneskerett å være leder. Og det er som
nevnt ikke gitt at man tar ansvar ved å fortsette i stillingen. Noen ganger er det mest ansvarlig og klokt å gå av,
eller i det minste åpne for at dette kan bli utgangen. Det
er forståelig at ledere ønsker å bli i stillingen for å rydde
opp. Og det er også et klart lederansvar å rydde opp. Det
er imidlertid ikke klokt å «klore seg fast», spesielt ikke i
kombinasjon med bortforklaringer. Det tar seg svært dårlig
ut, og er langt fra å ta lederansvar.
D
et er uansett et åpenbart behov for revidering av
«ledelse pågår»-instruksen i politiet, uavhengig av hvem
som går og hvem som blir. Juristforbundet
er rede til å bistå med vår samlede
kompetanse og erfaring for å rigge
en best mulig politietat og utvikle
og implementere en hensiktsmessig lederpolicy. Det er etter
alt å dømme lederkompetanse
og god ledelse som er svaret,
ikke mer styring og kontroll.
Magne Skram Hegerberg
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
”
Det innebærer at vi neppe
har råd til den høye graden
av rettssikkerheten vi har i dag
Domstolene
Forholdet mellom rettsregler og ressurser i domstolene
Av sorenskriver Knut Rønning
Hjelp – vi blir nedbemannet.
Sandefjord tingrett, hvor jeg
er sorenskriver, er blant de
første som får merke innsparingstiltak som fører til
reduksjon av antall dommerfullmektiger. Nå begynner
jobben med å forklare hvorfor vi får lang saksbehandlingstid – igjen.
Det er ikke lenge siden vi hadde presseoppslag som «tingretten bryter
loven» og «tregest i landet». Og formannen i justiskomiteen proklamerte
i media at saksbehandlingstid var et
spørsmål om ledelse og at de som
ikke klarte å overholde fristene måtte
byttes ut.
Fra regelstyring til
økonomistyring
I Norge har man hatt stor tro på styring gjennom rettsregler. Har man
vedtatt en lov, har man løst problemene. Og man har vedtatt mange
lover. Men det tar lang tid. Først skal
det foretas lange utredninger, så skal
loven vedtas og deretter gjennomføres.
En annen styringsmodell – som er
mer populær enn rettsregler i våre
dager - er økonomistyring. Det styres
(Foto: Line Kristiansen)
gjennom fastsatte budsjetter og økonomiske rammer. Når det ikke er
samsvar mellom rettsreglene og de
økonomiske rammene, oppstår det
problemer.
Hvilken rettssikkerhet har vi
råd til?
Det er bred enighet om nødvendigheten av å begrense presset i økonomien
og holde offentlig bruk av penger
nede. For at Norge skal ha håp om å
opprettholde en god økonomisk
plattform i årene fremover, må dette
til.
Utviklingen gir nye behov. Dette
innebærer at vi må redusere det vi
bruker på velferdstiltak og servicetiltak. Selv om rettsvesenet ikke er blant
de største postene på statsbudsjettet,
gjelder dette også rettssikkerhet. Det
er klart at det ikke er fornuftig å
bruke penger på å gjøre sakene i retten større og vanskeligere enn nødvendig. Det er egentlig ubegrenset
hvor mye ressurser man kan bruke på
å skape tvil om skyldspørsmålet i
straffesaker og på hvor mange argumenter som kan trekkes inn i andre
saker. Men dette blir dyrt.
I vårt rettssamfunn er det overordnet at man ikke skal risikere at uskyldige blir dømt. Motstykket er imidlertid også at mange skyldige går fri.
Til tider ser vi at altfor mange anmeldelser av straffbare forhold blir henlagt. Dette gjelder til og med der gjerningsmannen er kjent. Antakelig er
det en viss sammenheng mellom de
ressurser som kreves for å sluttføre en
straffeforfølgning og antall henleggelser. Jo større motstanden er fra
skarpskodde forsvarere, jo færre saker
får vi antakelig for retten. Det er bred
enighet om at det skal være en høy
terskel for å dømme folk. Men klarer
vi ikke å bekjempe kriminalitet, vil
den øke. Og jo mer forsvar det er, jo
mer ressurser må det bevilges til påtalemyndigheten og domstolene for å
kunne gjennomføre sakene. På den
annen side kan et sterkt forsvar bidra
til å sikre en kultur for å hindre justismord.
Om samfunnet ikke stiller et
rettsapparat til reell rådighet for sivile
tvister, må tvistene løses på andre
måter eller ligge uløst. En risikerer da
at den sterkeste vinner frem. Saker
mellom private som gjelder store verdier, løses som regel ved forhandlinger utenfor domstolene. Det er upro-
Juristkontakt 6 • 2012
51
Meninger | Fag | Debatt
blematisk. Men domstolenes eksistens
er viktig som et bakteppe for at slike
forhandlinger kan finne sted på et
balansert grunnlag. Saker med
begrenset økonomisk verdi, som gjelder vanlige folk, er i praksis langt på
vei ute av domstolene på grunn av de
høye omkostningene. Likevel øker
mengden av tvistesaker i domstolene.
Fri sakførsel er det mye av. Men det er
svært få yrkesaktive som kan få slik
støtte. Og ikke helt sjelden har man
inntrykk av at det gis fri sakførsel til
saker som ikke fortjener slik støtte.
Hensynene bak fri sakførsel er at også
ubemidlede og folk med lave inntekter skal kunne fremme sine rettigheter. Men dette koster mye, også av
ressurser i domstolene.
Utfordringen er å finne en passe
balanse mellom disse hensynene. Det
innebærer at vi neppe har råd til den
høye graden av rettssikkerheten vi har
i dag, men det er enighet om at vi fortsatt skal være en rettsstat. Og det må
være reelt – ikke slik at ressursene til
domstolene og de andre aktørene blir
kuttet i slik grad at vi bare sitter igjen
med et formelt skall som gir et tilsynelatende inntrykk av rettssikkerhet.
Dommernes uavhengighet
Vår forfatning har som en grunnleggende forutsetning at dommerne skal
være uavhengige. Uavhengige dommere er en viktig del av rettssikkerheten for innbyggerne. Dette er nødvendig for at folk ikke skal være rettsløse
om de kommer i konflikt med stat
eller kommune.
Uavhengigheten må ligge hos dem
som er dommere. Det er ingen hjelp
om det gis et skinn av at prinsippene
følges ved at Domstolsadministrasjonen betraktes som den tredje
statsmakt. Domstoladministrasjonen
består ikke av dommere. Uavhengigheten er her tilnærmet like viktig som
uavhengigheten i forhold til Justisdepartementet. Den enkelte dommer
må også være uavhengig av domstolleder ved vedkommende domstol i
den dømmende gjerning. Styrer Jus-
52
Juristkontakt 6 • 2012
tisdepartementet gjennom Domstoladministrasjonen, som igjen styrer
gjennom den lokale domstollederen,
er det en snedig omgåelse av grunnleggende prinsipper.
For at det skal være en reell uavhengighet, må det i utgangspunktet
være spillerom for å kunne sette inn
den tiden og de kreftene som en sak
krever. I dag er det imidlertid fastsatt
ved lov hvor lang tid det skal ta å få
behandlet en sivil tvist ved domstolene, og det er vedtatt som budsjett-
”
Det er svært
uheldig å gi
forventninger som
ikke kan innfris
forutsetninger i Stortinget, etter budsjettforslag fra den utøvende myndighet, hvor lang saksbehandlingstiden
skal være for straffesaker og sivile
tvister. I utgangspunktet er det gode
grunner for at man ønsker kort saksbehandlingstid. For dem som er parter i en sivil tvist, kan en tvist som
ikke blir løst virke lammende og
skape mye ubehag over lang tid. Hvis
ikke strafferettspleien kan få unna
sakene, får en ikke en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Men en dommer
som er underlagt et knallhardt regime
om hvor mange minutter man kan
bruke på en sak, er ikke uavhengig.
Saksmengden er ikke konstant
Mengden av straffesaker i en domstol
varierer med mange faktorer. For det
første er det spørsmål om hvor mye
kriminalitet det er i samfunnet – både
faktisk og registrert. Videre avhenger
det av hvor mange saker som blir
oppklart. Oppklaringsprosenten kan
være meget variabel. Videre avhenger
det av hvor mye som blir henlagt,
hvor mye som blir avgjort ved forelegg og endelig av hvor mye som blir
fremmet for domstolene.
Når det gjelder sivile saker, er
saksmengden avhengig av hvilket faktisk rettshjelpsbehov som er til stede
og i hvilken grad de det gjelder velger
å gå til domstolene eller om de eventuelt finner andre løsninger. Her er
det variasjoner som har å gjøre med
blant annet tilgang til advokater, tilgang til fri rettshjelp og kost/nytte-vurderinger for partene. Om det
eksisterer andre arenaer er viktig.
Eksempler er fylkesnemnda, konfliktrådene, advokatmekling og voldgift.
Det er min erfaring gjennom
mange år at saksmengden i en lokal
domstol fort i noen grad blir tilpasset
domstolens ressurser og spisskompetanse. Hvis brukerne er fornøyd med
måten vi håndterer saker, kommer
det fort en økning, og hvis vi ikke har
ressurser til å hjelpe, får vi til en viss
grad en markedsregulert justering i
form av for eksempel flere forliksløsninger utenfor retten og henleggelser
eller forelegg i straffesaker.
Men det har jo vært et en vanlig
oppfatning at hovedregelen er at
domstolene skulle være den alminnelige arena for konfliktløsning. Men
dette gjelder kanskje ikke lenger?
Eller hvor langt skal vi gå med å
bygge ned domstolene eller overføre
oppgavene andre steder? Og blir det
bedre og billigere?
Kampen om minuttene
Målene om rask saksbehandling er i
praksis konkretisert ved at økonomene i Domstoladministrasjonen har
fastsatt parametere som konkretiserer
hvor mange minutter det skal ta å
behandle en sak, og det er skapt et
databasert program som regner ut
hvilke ressurser en domstol bør ha for
å overholde de normerte saksbehandlingstidene. Som regel får man heller
ikke tildelt de ressursene som skulle
fulgt av disse beregningsmodellene.
Domstoladministrasjonen har så
fulgt opp hvordan den enkelte domstol ligger an med saksbehandlingstiden. Domstollederne har stadig fått
forespørsler om dette, og har man lig-
Meninger | Fag | Debatt
get etter normene, har det klart vært
forutsatt at domstollederen sørger for
å øke tempoet hos dommerne og
saksbehandlerne ved domstolen.
Domstoladministrasjonen har delt ut
oversikter over behandlingstiden ved
de enkelte domstoler, og pressen
offentliggjør gjerne hvem som til
enhver tid er dårligst i klassen.
En måte å øke tempoet på for
dommeren, er å sørge for å få redusert
bevisføringen. En utmerket måte er å
få tilståelser, avskjære vitner og mekle
frem forlik. På den måten går det raskere. Klarer man dette, blir det som
regel ikke dårligere av den grunn –
tvert imot. Men parameterne i ressursfordelingsmodellen er slik innrettet at jo færre rettstimer det går med
og jo færre vitner som blir hørt, jo
mindre blir ressurstildelingen til vedkommende domstol i neste runde.
Presset blir da enda større i neste
budsjettår.
En annen måte å gå frem på, er å
skrive kortere dommer. Konsentrerte
forhandlinger og poengterte dommer
er så absolutt et gode. Men det er
også betydelig fare for at kvaliteten
blir dårlig, og da kommer det lettere
en anke. Men det teller ikke i forhold
til saksbehandlingstiden – en ny saksbehandlingstid begynner å løpe i lagmannsretten. Den faglige kvaliteten
på dommene er det tilsynelatende
heller ingen i Domstolsadministrasjonen som bekymrer seg over. For
dem som er parter, er det imidlertid
god grunn til å bekymre seg over det.
En kontinuerlig kamp om minuttene er ikke sundt for helsen. Det har
derfor oppstått sykemeldinger blant
dommerne, blant annet hos oss. Og
arbeidsmiljøloven gjelder vel også i
domstolene? Domstoladministrasjonen har fortjenestefullt tatt konsekvensene av dette. I brev av 27. juni
2012 til domstolene uttales det at
det, når bemanningsressurser faller
bort, ikke kan forventes at dette kompenseres med økt produksjon og
effektivitet blant de gjenværende
medarbeiderne.
Forholdet mellom regler og
ressurser
for at det er balanse mellom regelverk, budsjettforutsetninger og budsjett. Her svikter det tidvis alvorlig.
En privat bedrift kan ikke påta seg
avtalemessige forpliktelser som den
ikke har økonomi til å oppfylle. Det
må være en rimelig forventning at
staten heller ikke vedtar lover eller
treffer vedtak som innebærer det.
Det aller verste er om vi ikke har
tid til å se de menneskene vi har foran
oss i retten. Dagen i retten er ofte en
meget viktig dag for parter/tiltalte,
fornærmede og vitner. Vitner er ofte
utrygge, og de ressursene som brukes
på å skape trygghet for vitnene, er
ikke imponerende. Den behandlingen
folk får i retten, vil prege deres forhold til rettsvesenet for livet. Og da
må vi ikke være så opptatt av saksbehandlingstiden og jussen at vi ikke har
tid til å se dem.
Ressursene til rettsvesenet kan
ikke være ubegrenset. Det betyr at
Når det er nedfelt i lovs form hvor
rask en saksbehandling skal være, forventer folk at loven skal følges. Og
det forventes at de sakene hvor det er
lovbestemt at saksbehandlingen skal
påskyndes, blir påskyndet. Videre forventes det at saksbehandlingen skjer
innen de tidsmessige rammer som er
vedtatt av Stortinget. Men når det
ikke bevilges nok ressurser til å gjennomføre det, blir folk med god grunn
skuffet. Da taper man tillit til både
bevilgende/lovgivende, utøvende og
dømmende statsmakt. Og blir tillitstapet stort nok, blir virkningen alvorlig.
Det er etter min mening svært
uheldig å gi forventninger som ikke
kan innfris. Det er fint å formulere
gode mål, men de bør formuleres på
en måte man kan innestå for, også i
dårlige tider. Det er nødvendig å sørge
18 000
Juristkontakt leses av
jurister i ulike posisjoner!
Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokat­
fullmektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon.
Felles for dem er at de har juridisk utdanning.
Du finner fagfolk i Juristkontakt!
Ledige stillinger formidles på trykk og nett.
JURIS
w
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
nr
Keith
w
4
w
–
.
j
2012
u
r
46.
i
s
t
ÅrGanG
k
o
n
t
a
T
k
t
.
n
o
K o n
ta K
t
Får fe
il
frikjedømte
nt
Findle
y og Wi
sconsin
Innoc
ence Pr
oject
Tingre
tt bestå
Vitnene r på Tyns
et
fra Re
gjerin // Jobb som
gskvart
jur
alet // ist under
ve
Rus i
arbeid rneplikt
slivet
Juristkontakt 6 • 2012
53
Meninger | Fag | Debatt
noen forventninger må nedprioriteres.
Og det vil komme høye rop når noe
blir nedprioritert Men noen grep har
hjulpet godt, for eksempel tilståelsesrabatter. Det har ført til en raskere og
mindre ressurskrevende behandling
av rettssaker.
Når nedbemanningen nå er et faktum hos oss, venter jeg mange sinte
og krevende henvendelser fra advokater som krever saken sin prioritert. Vi
må likevel velge å prioritere straffesakene. Bryter behandlingen av straffesakene sammen, kan det få uover-
siktlige konsekvenser for samfunnet.
Dette betyr at de sivile sakene må
nedprioriteres. Men denne gangen
gjør vi våre prioriteringer i full åpenhet og ærlighet og sier klart fra på forhånd.
Idrettsjus
Interessekonflikten i NIFs regulering av idrettens
Av Markus Bøe Ødegård
markedsavtaler
Idretten kommersialiseres
i stadig større tempo og
­oppmerksomheten rundt
enkeltutøvere er økende.
I kjølvannet av denne utviklingen oppstår det spørsmål
med tanke på retten til
­kommersiell utnyttelse av
utøvers intellektuelle
­eiendomsrettigheter.
Særlig gjelder det retten til eget bilde,
navn og signatur (IPR) og enkeltutøverens adgang til å tegne personlige
markedsavtaler.
Det er sikker rett at en persons intellektuelle eiendom ikke kan utnyttes
kommersielt uten personens samtykke. I
vedtektene til Norges Idrettsforbund
(NIF-loven) § 14-4 fjerde ledd slås det
fast at utøver har eiendomsretten til eget
navn, bilde og signatur, innenfor de
begrensninger som følger av NIFs regelverk og særforbundets rammer. For å
kunne utnytte seg effektivt av de formuesverdier som ligger i retten til egne IPR,
kan man tenke seg at enkeltutøveren
ønsker å inngå personlige markedsavtaler. NIF har begrenset enkeltutøverens
mulighet til å inngå personlige markeds-
54
Juristkontakt 6 • 2012
avtaler ved å legge eksklusiv avtalekompetanse til idrettens organisasjonsledd, jf.
§ 14-4 første ledd. Det skal også nevnes
at det følger en dispensasjonsadgang av
§ 14-4 andre ledd, men en slik adgang
administreres av det enkelte særforbund.
Hadde utøveren hatt sin personlige autonomi i behold ville en slik
regulering vært uproblematisk. Utøverens samtykke til reglene er imidlertid knyttet opp mot innmelding i
den enkelte idrettsforening som igjen
er underlagt NIF. Uten slikt medlemskap har utøveren ikke mulighet for å
drive sin idrett og realiteten i et slikt
samtykke er helt klart diskutabelt.
Med dette forbudet oppstår det en
økonomisk interessekonflikt mellom
profilerte enkeltutøver og NIF som
organisasjon. Ser man for seg en enkeltutøver som har opparbeidet seg et markedspotensial som står støtt alene, uten
assosiasjon med foreningen, vil denne
utøveren ha en økonomisk interesse i å
kunne tegne personlige markedsavtaler.
Med grunnlag i egne IPR og sin opprinnelige avtalefrihet er det i utgangspunktet utøverens rett å kunne utnytte disse
kommersielle interesser.
På den andre siden står NIF, som er
avhengig av den oppmerksomhet toppidretten genererer og utnyttelsen av
utøverens IPR er nødvendig for
foreningsøkonomien. Den eksklusive
retten på utnyttelse av utøverens IPR
gir NIF en økonomisk trygghet og en
sterk forhandlingsposisjons opp imot
næringslivet. Den økonomiske interessemotsetningen i forhold til enkeltutøveren er tydelig, men det er imidlertid
en nyanse her ettersom NIFs interesser
grenser mot det ideelle ved å sørge for
idrett for alle. Den kommersielle avtalefriheten til utøveren, som individ,
står dermed i sterk kontrast til det ideelle formål som står bak NIFs kommersielle utnyttelse av rettighetene.
Idretten har tradisjonelt vært drevet på ideelt grunnlag og det er blant
annet dette som gjør at foreningsfriheten ikke er mer begrenset på området. Dette kan komme av at verdiene
involvert har vært relativt beskjedne.
I et historisk perspektiv har ikke norske utøvere hatt et behov for en
adgang til å tegne egne markedsavtaler. Deres IPR har ikke hatt en høy
nok status og verdi. I senere år har det
imidlertid vært en økt kommersialisering i idretten sammen med et sterkere fokus på enkeltutøvere. Dette er
særlig blitt merkbart i kjølvannet av
Bosman-dommen fra 1993.
I dag, etter Bosman-dommen, har
oppfatningen av hva som er rimelig i
forholdet mellom klubb og spiller forandret seg. Gjennom Bosman-dommen
har individet og dets rettigheter fått mer
oppmerksomhet. Kommersialisering av
idretten har skutt fart, og vern av enkeltutøverens økonomiske rettigheter blir
viktigere i takt med at de kommersielle
verdiene øker. Regler som før dommen
ble sett på som en selvfølge ville i dag
vært fullstendig urimelig. Som eksempel
kan man trekke frem en spillers rett til å
melde overgang etter endt kontrakt.
Makten til den enkelte spiller har økt i
relasjon til klubbene. Denne utviklingen
må ha delvis overføringsverdi til verdigrunnlaget bak reguleringen av idrett i
Europa generelt.
I en rekke europeiske nasjoner ser
man en regulering som avviker fra den
norske modellen når det gjelder enkeltutøverens IPR. I den europeiske
modellen er det i stor grad opp til utøver selv å ivareta egne interesser knyttet til IPR gjennom enkeltstående
avtaler eller gjennom kollektive avtaler
utarbeidet av interesseorganisasjoner.
De generelle bestemmelser man ser i
de kollektive avtalene er særlig foku-
”
Meninger | Fag | Debatt
Kommersiali­
seringen og utøvermakt er økende
i Norden og de norske
reglene er lite egnet til
å møte en slik endring
sert på å unngå konflikter mellom de
aktuelle markedsavtaler. Den avtalerettslige tilnærmingen er i stor grad
normen, og NIF sin generelle begrensning knyttet til utøvers utnyttelse av
egne IPR utgjør et markert avvik fra
reguleringen man ser ellers i Europa.
Selv om både Sverige og Danmark
kan sammenlignes med Norge, når
man ser på hvilke verdier som skal
forvaltes, er avtalekompetansen der
regulert avtalerettslig i motsetning til
en generell foreningsrettslig vedtektsbestemmelse. Trenden man ser er at
kommersialiseringen og utøvermakt
er økende i Norden, og de norske
reglene er lite egnet til å møte en slik
endring når man ser på rekkevidden
av avtaleforbudet.
Særlig i England er man kommet
på et helt annet nivå i forhold til de
verdier som er involvert. Profilene er
mer populære og markedet de når er
større. Eksempler på idrettsutøvere
som har store inntekter på sine IPR er
blant andre David Beckham og
Wayne Rooney. Om man tenker seg
disse utøverne regulert av NIF-loven,
vil det oppstå konflikter med tanke
på den kommersielle utnyttelsen av
IPR.
I norsk sammenheng er Petter
Northug mest dagsaktuell i forhold til
sin personlige avtale med energidrikken Redbull. Norges Skiforbund har
her vært velvillig og tillatt inngåelse
av avtalen. Konflikten knytter seg her
særlig til eksponeringen og det vil
ikke kommenteres her. Likevel viser
det at enkeltutøvere i norsk idrett har
en slik status at de personlige avtaler
kan generere konflikter mellom
forening og utøver.
Man kan man spekulere i om avtaleforbudet vil være begrensende på
den absolutte toppidrett i Norge,
ettersom utøverens inntektspotensial
er begrenset dersom det enkelte særforbund ikke er velvillig i sin håndhevelse av forbudet. Slik reguleringen er
i dag, er mangelen på proporsjonalitet
mellom partene slående og etter
hvert som de økonomiske verdiene
øker, vil også spenningen i interessekonflikten tilta i styrke.
Artikkelforfatteren har skrevet en
­masteroppgave (høsten 2011) som
omhandler utfordringene til NIF-loven.
Fokus i oppgaven er utøverens adgang
til personlige sponsoravtaler, som i dag
er prisgitt en aksept fra NIF.
Juristkontakt 6 • 2012
55
Meninger | Fag | Debatt
Kommentarer til Paal Berg-artikkel
Juristkontakt 5/12 hadde en
sak om den nye Paal Bergbiografien. Stein Evju har
­følgende kommentar til den
delen Juristkontakt skriver
om Berg og arbeidsrett:
– Det er kanskje i overkant å kalle
Berg «arkitekten bak hovedavtalen av
1935». Jardar Seims og Finn Olstad
studier av utviklingen frem til
1935-avtalen gir lite hold for det.
– Det er grunnleggende galt når
Juristkontakt skriver at «1935 avtalen
innførte riksmeglingsmannen». Ett er
at en privat avtale for en begrenset
del av arbeidslivet ikke godt kunne
«innføre» en offentlig forvaltningsmyndighet. Riksmeglingsmannen
som institusjon ble innført med
arbeidstvistloven av 1915, med virkning fra 1. januar 1916 - helt på
samme måte som Arbeidsretten
gjorde det. Berg var da utnevnt til formann høsten 1915, slik de øvrige
dommerne også ble - de måtte jo
være på plass da loven trådte i kraft
1.1.1916.
– Det er heller ikke riktig når
Juristkontakt skriver at 1935 avtalen
«satte standard for alle senere lønnsforhandlinger fram til i dag».
Hovedavtalen var og er en rammeavtale som ikke beskjeftiger seg med
annet enn noen formelle sider av
tariffrevisjonsforløp. Det har vært
store variasjoner over tid mht hvordan lønnsforhandlinger har foregått i
LO - NHO-området. Deres hovedavtale er jo heller ikke mer enn en blant
mange (NHO har 11 ved siden av de
to med LO), og andre områder har
valgt andre modeller enn den i lo NHO-avtalen - f.eks. finans, kommunal, og senest Spekter.
– Det er kan hende også litt i overkant å fremheve at Berg avstedkom
en rekke forlikte saker i Arbeidsretten. Berg bidro utvilsomt til endel
forlik. Men forliksfrekvensen i hans
periode (1916-1940) var faktisk ikke
vesentlig høyere enn i hele tidsrommet 1916-2010 - 12,3 vs. 9,7 %. Det
er lett å la det ene perspektivet få
dominere når eller his man ikke gir
seg i kast med det komparative.
Artikkelen hadde også en trykkfeil
(et ord falt ut) som gir inntrykk av
at Paal Berg av habilitetsgrunner
ikke deltok i saken mot Quisling.
Men det gjorde han (red.anm)
Juristmøte
Det 25. nord-nordiske juristmøtet i grenseland
Av advokat Oddmund Enoksen, Sortland
Haparanda i Sverige var 15.
-17. juni i år vertskap for Det
nord-nordiske juristmøtet.
For 25. gang møttes jurister
fra det nordlige Finland, Sverige og Norge til faglig og
sosialt samvær.
Oppmøtet var godt. Over 60 jurister
med tillegg av foredragsholdere
hadde funnet vegen til Haparanda.
Fra Norge møtte det jurister fra
Vadsø i nord til Bodø i sør.
Haparanda ligger i Tornedalen ved
utløpet av Torne elv, helt innerst i
56
Juristkontakt 6 • 2012
Bottenvika. Torne elv ble riksgrense
mellom Sverige og Finland (Russland) i 1809 da Sverige mistet Finland til Russland etter krigen mellom
landene fra 1808-1809. For befolkninga i Tornedalen, som språklig og
kulturelt hørte sammen, ble den nye
grensa et kunstig skille som aldri ble
akseptert.
På møtet i Haparanda fikk juristene et nærmere innblikk i dette. Forfatteren Bengt Pohjanen, kjent for sin
brennende kjærlighet til Tornedalen
og dalens eget språk – meänkieli,
holdt et interessant og engasjert
kåseri om livet i en liten grensebygd. I
dag er grensa i Tornedalen nærmest
utvisket. Haparanda og Tornio på
finsk side er sammenvokste
tvillingbyer som samarbeider svært
godt til felles beste.
Hovedtema på møtet var megling
– i tvistemål og i straffesaker.
Lagdommer Anders Haugestad,
jur dr Kajus Evasti og rådmann Thore
Brolin foreleste om megling i sivile
saker. Av de tre landene er det åpenbart Finland som har satset mest på
rettsmegling, ikke minst gjennom
opplæring av dommere.
Sorenskriver Finn- Arne Selfors, dr
Aune Flinck og dosent Tommy Anderson innledet om megling i straffesaker
(behandling i konfliktråd).
Meninger | Fag | Debatt
Finn Arne Selfors, som er sorenskriver i Indre Finnmark tingrett,
påpekte at konfliktråd var en særlig
aktuell metode i hans rettskrets på
grunn av likhetstrekk med tradisjonell
samisk konfliktløsning.
I tillegg til hovedtemaet om megling, ble det satt søkelys på «Retten til
land og vatn på Nordkalotten». Dette
var en oppfølgning fra forrige
nord-nordiske juristmøtet i Kauto-
keino. Jur dr Eivind Torp og professor
emeritus Bertil Bengtsson holdt innledninger med særlig fokus på den
siste rettsutviklinga i Sverige.
Om tre år skal neste nord-nordiske juristmøte avholdes i Finland.
Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum har i en årrekke vært norsk kontaktperson og primus motor for de
nord-nordiske juristmøtene. På møtet
i Haparanda ble han behørig takket
av for sin store innsats. Ny norsk kontaktperson er advokat Hallvard Østgård fra Tromsø.
Nobelprisen
Sannhetens øyeblikk for Nobelprisen
Av Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter
Det svenske stiftelsestilsynets gransking av Nobels
fredspris ble innstilt med
en beslutning 21. mars 2012
som inneholdt sterk, men
diplomatisk formulert ­kritikk.
Tilsynet valgte å si minst mulig om fortidens synder, men i stedet kreve omfattende tiltak fremover. Tilsynet tok likevel i klare vendinger avstand fra en
påstand i saken fra Den norske Nobelkomité om at den er uavhengig og ikke
skal ta direktiver fra noen. Dette stemmer ikke med den svenske stiftelsesloven, som, ifølge tilsynet, legger det overordnede ansvaret for at testament og
formålsbestemmelse følges til styret i
Nobelstiftelsen i Stockholm. En forutsetning for tilsynets henleggelse av saken
var at Nobelstiftelsen utreder hva Nobel
ville med Fredsprisen og sørger for rutiner og en instruks som sikrer etterlevelse. Uten slike tiltak vil etterlevelse
av ”ändamålsbeskrivningen i testamentet” svikte «over tid,» mente tilsynet.
Stiftelsestilsynet (Länsstyrelsen) har
også bekreftet at resultatet av Nobelstiftelsens utredning kunne bli at den må be
Stortinget skifte ut den nåværende
komité med folk som har relevante kvalifikasjoner og holdninger ut fra prisens
formål.
Nobels formål, entydig og udiskutabelt, var å støtte arbeidet til det han
kalte «fredsförfäktare» for en global
fredsorden bygd på folkerett og nedrustning, men Stortinget og Nobelkomiteen har lenge bygd på sine egne
hjemmelagde utlegninger av «fred» et eget «fredsbegrep» helt fristilt fra
testamentet. Det relevante vur-
deringstema er de mottakere Nobel
hadde i tankene og at han beskrev
sine «fredsforkjempere» nærmere ved
begreper som internasjonalt samarbeid, fredskongresser og nedrustning. I boken som ledet til granskningen, ”Nobels fredspris. Visionen som
försvann,” har jeg gitt en omfattende
analyse av historikken og hva Nobel
mente med de ordene han anvendte.
Norske politikere må nå slutte å
bruke pengene fritt, etter eget hode.
Jagland, Lundestad og Stortinget bør
innse at tiden er inne for at folk som vil
fremme Nobels fredsvisjon overtar. Jeg
har sett det som betryggende at en kompetent jurist nå er kommet inn i Nobelkomiteen. Advokatforeningens tidligere
leder, Berit Reiss-Andersen, er godt kjent
med at det er testators vilje som gjelder,
og kjenner det ansvar et styremedlem
har i forvaltningen av betrodde midler.
Jurister rekrutterer jurister
• Det eneste rekrutteringsfirmaet i Norge hvor jurister
eksklusivt rekrutterer jurister
• Kontakt: Leif Tomas Vik (cand.jur./LL.M./advokat)
eller Christian Fredrik Platou (cand.jur.)
• Telefon: 22 59 80 00. Hjemmeside: headhunt.no/legal
Juristkontakt 6 • 2012
57
Kurs for tillitsvalgte
Arbeidsrettslige temaer II
Kurstittel:
Arbeidsrettslige temaer II
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
EKSTRA KURS:
Forhandlingsteknikk
Kurstittel:Forhandlingsteknikk
Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer
Fra: Torsdag 1. november 2012 kl. 11.00
Til: Fredag 2. november 2012 kl. 14.00
Sted:Quality Spa & Resort, Son
Fra: Torsdag 6. desember 2012 kl. 09.30
Til: Fredag 7. desember 2012 kl. 14.00
Sted: Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2012662
Kursnummer:2012685
En mengde lover og andre bestemmelser
regulerer arbeidstakernes rettigheter og plikter i
arbeidsforhold.
Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i alle
sektorer. Det forutsettes at kursdeltakerne har
noe forhandlingserfaring på forhånd.
Dette kurset er oppfølging av kurset «Arbeidsrettslige
temaer I» og vil ta for seg sentrale enkelttemaer innen
arbeidsretten.
Kursdeltakerne vil få oversendt en case-beskrivelse noen
dager før kurset starter som deltakerne må sette seg inn
i. Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger og
lengre praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk av
rollespill der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer
forhandlinger. Teoridelen vil ta opp aktuelle forhandlingsteoretiske tema og praktisk forhandlingsteknikk. Kurset er generelt i formen, dvs. det fokuserer på alle typer
forhandlinger. Tema for øvelsene vil likevel være hentet
fra situasjoner i arbeidslivet.
På dette kurset lærer du å sette tillitsvalgtrollen i forhold
til ulike, aktuelle situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen.
Kurset er primært tilpasset tillitsvalgte i staten, men det
vil også være nyttig for tillitsvalgte i andre sektorer.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Utvidet påmeldingsfrist: 12. september 2012.
Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske
og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet egne
ferdigheter og utvikle disse videre. Vi ønsker å skape en
trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg
og få tilbakemelding. Det legges betydelig vekt på
egeninnsats fra kursdeltakerne, og man må regne med
noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av
Norges Juristforbund.
Påmeldingsfrist: 16. oktober 2012.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kursene: Solveig Dahl Kongsvik [email protected]
Tlf. 22 03 50 09
NORGES JURISTFORBUND
P RI VAT
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og stats­
advokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har
ca 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater.
Budsjettet i 2012 er på ca. 148 millioner kroner.
Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den overordnede
faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og ved
Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere påtalemyndighet
skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling
bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre til­
talespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser inkludert Norges Høyesterett og utføre fagledelse overfor
politiet.
Fast embete ved Rogaland
statsadvokatembeter
Fast embete og konstitusjon
ved Oslo statsadvokatembeter
Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig et faste embete som
statsadvokat med snarlig tiltredelse og minst en konstitusjon som
statsadvokat fra 1. oktober og i ett år.
Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embets­
leder og er organisert i fire avdelinger som hver ledes av en
­førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embetskretsen omfatter Asker
og Bærum, Follo, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Romerike,
Østfold og Oslo politidistrikt og dekker Oslo, Akershus, Buskerud
og Østfold fylker. Kontoret ligger i Oslo.
For alle stillingene gjelder:
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap
og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner,
­integritet og tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden, og
det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil
bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad
er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers
i samfunnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner
og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Ved Rogaland statsadvokatembeter er det ledig et fast embete som
statsadvokat med snarlig tiltredelse.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 77 – 84 i Statens lønnsregulativ.
Det trekkes pensjonsinnskudd.
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 6 stats­
advokatstillinger og 4 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter
Rogaland og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, og dekker
Rogaland fylke samt deler av Hordaland og Vest-Agder fylker.
Rogaland statsadvokatembeter har særskilt ansvar for saker med
­tilknyting til kontinentalsokkelen og Norges økonomiske sone.
Kontoret ligger i Stavanger.
Spørsmål om stillingen ved Rogaland statsadvokatembeter kan
­rettes til førstestatsadvokat Harald L. Grønlien på telefon
51 59 91 60. Søknader skal sendes til Rogaland statsadvokat­
embeter, Postboks 180, 4001 Stavanger eller på e-post til
[email protected].
Fast embete ved
Troms og Finnmark
statsadvokatembeter
Ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter er det ledig et fast
embete som statsadvokat tiltredelse 1. januar 2013.
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 3 stats­
advokatstillinger og 2,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter
Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark politidistrikt samt
­ansvarsområdet til sysselmannen på Svalbard, og dekker Troms
og Finnmark fylker. Embetet har et særskilt ansvar for straffesaker
som gjelder overtredelser av fiskerilovgivningen. Kontoret ligger
i Tromsø.
Spørsmål om stillingen ved Troms og Finnmark statsadvokat­
embeter kan rettes til førstestatsadvokat Lars Fause på telefon
77 66 00 70. Søknader skal sendes til Troms og Finnmark stats­
advokatembeter, Postboks 2503, 9267 Tromsø eller på e-post til
[email protected]
Spørsmål om stillingene ved Oslo statsadvokatembeter kan
rettes til førstestatsadvokatene Jørn Sigurd Maurud eller
Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00. Søknader sendes
Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO,
eller på e-post til [email protected].
Søknadsfrist for alle stillingene er 12. september 2012.
Sammen for framtidens luftfart
Jurist - fast eiendom
Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema på vår hjemmeside www.avinor.no under karriere i Avinor.
For ytterligere informasjon, ta kontakt med Plan og Grunneiendomssjef Jan Ivar Lunde mobil 908 53 578.
Søknadsfrist 07.09.2012.
Avinor er et konsern i sterk utvikling som bidrar til at over 40 millioner flypassasjerer kan reise til og fra konsernets 46 lufthavner på en sikker og effektiv måte. Konsernets virksomhet har
stor samfunnsmessig betydning og konkurrerer i et internasjonalt marked. 3200 medarbeidere har ansvar for et samlet lufthavn- og flysikringssystem. Avinor er et statlig aksjeselskap som
finansieres gjennom luftfartsavgifter og kommersielle aktiviteter.
Oslo kommune
Plan- og bygningsetaten
Lyst på en spennende
og utfordrende jobb?
Plan- og bygningsetaten trenger
engasjert og dyktig medarbeider:
Plan- og bygningsetaten har ansvar for
kommunens arealplanlegging, planog byggesaksbehandling, byggetilsyn,
kartforvaltning og måle- og deletjenester.
Etaten kan tilby interessante og utfordrende
jobber i arbeidet med byens arealmessige
og arkitektoniske utvikling. Våre ca. 440
medarbeidere arbeider i et spennende,
fleksibelt og tverrfaglig miljø i nye,
moderne lokaler sentralt i byen.
Arbeidsplassene i Oslo kommune skal
preges av mangfold, og våre ansatte skal
gjenspeile byens befolkning. Vi ønsker
representasjon av kvinner og menn i
alle stillinger. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Oslo
kommune legger vekt på å tilrettelegge
arbeidsforholdene for personer med
nedsatt funksjonsevne.
RESSURSSENTERET
Seniorjuridisk rådgiver
Sammen med våre 4 øvrige jurister skal du forestå
saksbehandling, bistå med rådgiving og kvalitetssikring,
samt delta i prosjekt- og utviklingsarbeid. Du vil videre gi intern
og ekstern opplæring i plan- og bygningloven, forvaltningsloven
og offentleglova, og utføre annet regelverksarbeid herunder
høringsuttalelser med mer.
Kontaktpersoner:
Fung. enhetsleder Katja Beer, tlf. 23 49 11 68
Fung. enhetsdir. Hilde Olea Simonsen, tlf. 23 49 14 52
Mer informasjon om stillingen og mulighet for å søke,
finner du på vår nettside: www.pbe.oslo.kommune.no
Etaten foretrekker søknader via vårt elektroniske søknadssystem.
Søknadsfrist: 09.09.2012
www.pbe.oslo.kommune.no
Foto: R. Sandnes
Vil
Vil du
du være
være med
med
åå utforme
utforme Oslo?
Oslo?
Kreftforeningen søker
FRIVILLIGE
JURISTER
Kreftforeningen tilbyr i dag gratis juridisk rådgivning til kreftpasienter og pårørende. For å nå
ut til flere, søkes det etter jurister som ønsker å
gjøre en frivillig innsats for kreftrammede gjennom
Kreftforeningens tilbud. Tilbudet vil være på
Vardesenteret ved Radiumhospitalet i Oslo.
Tilbudet gis tirsdager kl. 1700–1900 og
torsdager kl. 1000–1500.
Som frivillig jurist ved Vardesenteret kan du hjelpe
kreftpasienter og pårørende med spørsmål innen
ulike rettsområder, blant annet arv og skifte, trygd,
pasientrettigheter og pasientskadeerstatning. Du
får kurs og oppfølging av Kreftforeningens jurister.
Det er ønskelig at juristene tar minimum 2–3
vakter pr. halvår.
Ta kontakt med advokat Berit Hernes Bakke
i Kreftforeningen, tlf 97 53 23 77
for en uforpliktende samtale,
eller send en e-post til:
[email protected].
> kreftforeningen.no
Nordhordland tingrett
Dommarfullmektig
Nordhordland tingrett er fullfaglig førsteinstansdomstol
for 19 kommunar og har kontorstad i Bergen tinghus, midt
i Bergen sentrum. Tingretten har 23 medarbeidarar
og ledast av sorenskrivar.
Ved Nordhordland tingrett vert det ledig stilling som
­dommarfullmektig med tilsetjing 25. februar, eller etter
avtale. Me kan tilby store faglige utfordringar ved ein
­hektisk og hyggeleg arbeidsplass.
Me ynskjer oss ein dommarfullmektig med gode faglege
kvalifikasjonar og relevant arbeidserfaring. Andre nøkkelord
er; engasjert, reflektert, fleksibel og må inneha stor arbeidskapasitet.
Tilsetjingsvilkår og lønn etter gjeldande dommarfullmektig­
avtale.
Det er eit mål at arbeidsstaben skal gjenspeila befolknings­
samansettinga generelt, både når det gjeld alder, kjønn og
kulturelt mangfald.
For nærmare opplysningar, ta kontakt med sorenskrivar
Håkon Rastum tlf 55 69 99 10, eventuelt administrasjonssjef
Anette Johansen tlf 55 69 99 11.
Søknad kan sendast via annonse på Jobbnorge.no
innan 10.10.2012.
Stiftelsen Kirkens
Bymisjon Oslo
(SKBO) er en
diakonal
stiftelse med
ca. 1200 ansatte og
like mange frivillige
medarbeidere
innen sosial- og
helsesektoren.
Gatejuristen er en av
Kirkens Bymisjons
40 ulike virksomheter
og institusjoner.
Gatejuristen gir gratis rettshjelp til personer
med rusproblemer. Gatejuristen i Oslo har
fem faste ansatte og ca 80 frivillige jurister
og advokater. Gatejuristen i Oslo har bistått i
forbindelse med oppstart av gatejuristkontorer i:
• Kristiansand
• Trondheim
• Tromsø
• Bergen
• Stavanger
LEDIG JURISTSTILLING SOM
LEDER FOR GATEJURISTEN HAMAR
Vi ønsker å ansette en jurist i 100 % stilling
som prosjektleder for Gatejuristen Hamar
med snarlig tiltredelse.
Viktige arbeidsoppgaver vil være:
• Utarbeide en konkret plan for oppstart
og starte opp rettshjelpsvirksomheten
på Hamar
• Vurdere hvordan tiltaket kan nyttes
i forbindelse med forskning,
undervisning rettspolitikk,
informasjonsarbeid, samt bidra til
nettverket av Gatejurister.
• Arbeide for å skaffe midler til permanent
drift
Prosjekteder for Gatejuristen Hamar vil bli
ansatt i Gatejuristen og ha tilgang på
kontorplass både hos Gatejuristen i Oslo
og på Hamar hos Kirkens Sosialtjeneste.
Vi ønsker oss en medarbeider som har
følgende kvalifikasjoner:
• Evne til å arbeide effektivt, selvstendig
og løsningsorientert.
• God muntlig og skriftlig
formuleringsevne.
• Fleksibel og med gode samarbeidsevner.
Vi tilbyr utfordrende, varierte og
inspirerende oppgaver i et bredt faglig
miljø. Stillingen innebærer en interessant
og meningsfull jobb utenom det vanlige.
Det må påregnes noe ubekvem arbeidstid
og reise. Lønn etter avtale.
Søknadsfrist: 26. september 2012.
Søknad med CV og rett kopi av vitnemål sendes:
[email protected] eller Gatejuristen, Rådhusgata
9, 0151 Oslo. Opplysninger om stillingen kan fås
ved henvendelse til fungerende leder, Ann Kathrin
Nordbø på 23 10 38 90 eller 920 87 511.
JHR Produksjon 7/12
FØRSTESTATSADVOKAT
& STATSADVOKAT
ØKOKRIM har eit ledig embete som førstestatsadvokat
(teamleiar) ved Miljøkrimavdelingas påtale- og etterforskingsteam som arbeider med straffesaker innanfor
områda forureinings-, natur-, kunst-, kulturminneog arbeidsmiljøkriminalitet.
I tilfelle internt opprykk, blir det ledig eit embete som
statsadvokat på same team. Søkjer du båe embeta, må du
registrere to søknader. Båe stillinger finn du på okokrim.no
– jobb – førstestatsadvokat/statsadvokat.
Kontaktperson: avdelingsleiar Hans Tore Høviskeland,
tlf. 23 29 10 00. Søknadsfrist: 05.09.2012
ADVOKAT /
ADVOKATFULLMEKTIG
Advokatfirma Wigemyr & Co DA er blant Sørlandets
største advokatfirmaer med en stadig økende
oppdragsmengde. Vårt mål er fortsatt vekst, og vi søker
etter 1-2 advokater/-advokatfullmektiger.
Vi kan tilby:
n
n
n
Sterkt fagmiljø
Trivsel på jobben
Gode muligheter for prosedyre
Vi søker kandidater med gode faglige kvalifikasjoner.
Erfaring vil også bli tillagt vesentlig vekt. Vi kan også
være interessert i andre former for tilknytning med
allerede etablerte advokater.
For mer informasjon: finn.no eller vår
hjemmeside: www.ww-co.com
Søknadsfrist: 7 september
Våre kontaktpersoner er adv. Solveig Løhaugen
eller adv. Helge Wigemyr.
Vestre Strandgt. 23, Postboks 716, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 17 87 10 | [email protected]
13 advokater
yter bistand
til bedrifter og
privatpersoner
innenfor
de fleste
rettsområder,
med hovedvekt
på alminnelig
forretningsjus
og fast
eiendoms
rettsforhold.
Vi holder
til i nye og
tiltalende
lokaler sentralt
i Kristiansand
Plan- og bygningsavdelingen holder til i trivelige lokaler midt
i Asker sentrum, og har 58 medarbeidere som arbeider i et bredt
sammensatt fagmiljø. Avdelingen har ansvar for kommunens
arealplanlegging, byggesaksbehandling/-tilsyn,
eiendomsmåling, geodata og matrikkelen. Vårt overordnede mål
er å utvikle Asker til et funksjonelt, miljøvennlig og egenartet
sted å bo og arbeide.
Gjennom den
selvstendige
stillingen
og den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene
bidrar til
vern av den
enkeltes
rettigheter.
DOMSTOL
ADMINISTRASJONEN
Ledige dommerembeter
• Embetesomsorenskriver vedDrammentingrett (forn.kunngj.)
• Embetesomsorenskriver vedNord-Tromstingrett
• Embetesomsorenskriver vedRanatingrett
• Embetesomtingrettsdommer
vedNamdaltingrett
Søknadsfrist:12.september2012
Dommerfullmektig
Jurist
Stillingen er tilknyttet avdelingens juristgruppe, med stor faglig
kompetanse.
Vi søker deg som er nytenkende og samfunnsengasjert, og som
ønsker å jobbe i et tverrfaglig miljø, med høyt tempo og allsidige
utfordringer. Som jurist har du ansvar for å behandle klager på
vedtak innenfor plan- og bygningsrettens områder. I tillegg skal du
bistå med oppfølging av lovbrudd, og du har ansvar for behandling
av byggesaker og ekspropriasjon, hvor det inngår krav om juridisk
spisskompetanse. I Plan- og bygningsavdelingen møter du
utfordringer på alle nivåer.
Det er ledig stilling som dommerfullmektig ved Nordmøre
tingrett i Kristiansund. Tiltredelse etter avtale.
Nordmøre tingrett er en fullfaglig domstol med 3 dommere
og for tiden 2 dommerfullmektiger og 7 saksbehandlere.
Dommerfullmektiger ved Nordmøre tingrett må regne med
en travel hverdag med mange spennende oppgaver. Dommerfullmektigene får etter kort tid full portefølje og behandler
i hovedsak de samme typer saker som de faste dommerne.
Politiattest vil bli innhentet for aktuelle søkere.
Søknadsfrist 17. september 2012
Mer informasjon og full utlysningstekst finner du på
www.asker.kommune.no, ledige stillinger.
Spørsmål kan rettes til plan- og bygningssjef
Elisabeth Kynbråten, tlf. 66 76 80 11/ 992 32 808 eller
juridisk rådgiver Iren Meli Lundby tlf. 66 76 80 55.
Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.
ASKER | MULIGHETENES KOMMUNE
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til dommer­
fullmektig Åge Gustad eller sorenskriver Ivar Svendsgaard,
telefon 715 89600.
Søknad sendes Nordmøre tingrett, postboks 632,
6501 Kristiansund eller til [email protected]
Søknadsfrist 14. september 2012.
Jobbnorge.no
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
70 år
17.09.1942, Dag Valla seniorrådgiver
29.09.1942, Thorbjørn Gjølstad,
ekspedisjonssjef,
Finansdepartementet
60 år
12.09.1952, Jan Morten Olsen,
lagdommer, Agder lagmannsrett
14.09.1952, Anne Merchant,
seniorrådgiver,
Utenriksdepartementet
15.09.1952, Ragnhild Castberg,
seniorrådgiver, Fornyingsadministrasjons- og
kirkedepartementet
15.09.1952, Atle Staurem
16.09.1952, Klaus Arne Iversen,
advokat, Advokat Klaus A. Iversen
AS
16.09.1952, Inger-Lise Abrahamsen,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
- Oslo
18.09.1952, Evy Basso, fagsjef,
Helsetilsynet i Troms
19.09.1952, Karl Arvid Jomark,
konsulent, Arbeids- og
velferdsdirektoratet
19.09.1952, Jon Bachke, advokat,
Asker kommune
21.09.1952, Tor Henning Olsen,
eiendomssjef, Hasle Eiendomsdrift
As
21.09.1952, Kristin Løchen,
trygderettsdommer, Trygderetten
22.09.1952, Jarle Holen,
seniorskattejurist, Skatt Vest Bergen
24.09.1952, Christen Thorleif Røer,
advokat, Advonor Advokatfellesskap
27.09.1952, Johan Breien, advokat,
Bærum kommune Kommuneadvokaten
30.09.1952, Ann-Karin Bjerke,
seniorrådgiver, Fylkesmannen i Oslo
og Akershus
30.09.1952, Peter Såmund Nørgaard,
advokat, Advokatfirmaet Hestenes
og Dramer & Co. ANS
30.09.1952, Peter A Blom,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
50 år
11.09.1962, Adalbjørg M Fife,
advokatfullmektig, Oslo
Universitetssykehus HF, Juridisk
Seksjon
18.09.1962, Leif Aleksandersen,
politiinspektør, Agder politidistrikt
- Arendal
19.09.1962, Hans Egil Seljordslia,
64
Juristkontakt 6 • 2012
politiadvokat, Søndre Buskerud
politidistrikt - Kongsberg
26.09.1962, Helge Dolsvåg, advokat,
Advokat Helge Dolsvåg MNA
26.09.1962, Kaia Strandjord,
statsadvokat, Trøndelag
statsadvokatembeter
28.09.1962, Aud Gulaker Finbak,
rådgiver, NAV Kontroll Vest
29.09.1962, Arne Lyng,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
01.10.1962, Karstein Egeland, advokat,
Advokat Karstein Egeland
01.10.1962, Evelyn Boge,
spesialkonsulent, Bergen kommune
- Bergen kommunale bygg
Ansettelser og utnevnelser
Aam, Veronica, kommuneadvokat,
Halden kommune
Andreassen, John Ove,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Haver & Co. ANS
Andresen, Ellen Moksnes, rådgiver,
Direktoratet for naturforvaltning
Andresen, Nina Elisabeth,
politifullmektig, Asker og Bærum
politidistrikt
Andria, Marit C. Schage, rådgiver,
Nærings- og handelsdepartementet
Apenes, Hans Christian, advokat,
Samfunnsviterne
Baadstø, Kristine, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Wulff AS
Backe, Steinar, advokat, Kco
Advokater
Baumann, Stine, advokat,
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Bendiksen, Bjørn-Ivar,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA
Bergesen, Helene R Bjordal,
advokatfullmektig, Vierdal
Advokatfirma AS
Birkelund, Kjell-Rune, advokat,
Advokatselskapet T. H. Gjesdahl AS
Bjornes, Mathias, rådgiver, Oslo
kommune - Plan- og bygningsetaten
Boasson, Siri Schøyen, seniorrådgiver/
advokat, GIEK Garanti-instituttet for
eksportkreditt
Bondy, Anne Cecilie Lyche,
seniorrådgiver, Meteorologisk
Institutt
Borgen, Thom Erik, politiadvokat,
Helgeland politidistrikt - Mo i Rana
Bull-Engelstad, Kathinka, rådgiver,
Politiets data- og materielltjeneste
Børslien, Anne, rådgiver, Direktoratet
for Arbeidstilsynet, Trondheim
Christensen, Hanne,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Borge
Dagsland, Werner, rådgiver,
Sjøfartsdirektoratet
Danielsen, Jan Henrik, rådgiver,
Fylkesmannen i Vest-Agder
Dragsten, Marianne H., advokat,
Advokatfirmaet Anskaffelsexperten
AS
Eide, Mariann, skattejurist, Skatt Vest
- Bergen
Eriksen, Christopher B., advokat,
Advokatfirmaet Hjort DA
Ervik, Yvonne, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Selmer DA
Fagerli, Paal Baarsrud, advokat,
Grahl-Madsen & Co Advokatfirma
AS
Faltin, Oddvar Thorbjørnsen, juridisk
rådgiver, LLH - Landsforeningen for
lesbiske, homofile, bifile og
transpersoner
Finne, Halvor Haneborg,
dommerfullmektig, Rana tingrett
Five, Anniken, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Haavind AS
Fjelnseth, Janne, advokat,
Advokatfirmaet Krogstad Ans
Furu, Erik Christian,
ambassadesekretær, Königlich
Norwegische Botschaft
Garlie, Gard Erik, advokat, SIMONSEN
Advokatfirma Kristiansand DA
Granberg, Katinka Mørch, client
servicing & marketi,
Assuranceforeningen Skuld
Grovassbakk, Inger-Johanne,
seniorskattejurist, Skattedirektoratet
- Oslo
Gunnarsen, Marielle Kvalheim,
førstekonsulent, Justis- og
beredskapsdepartementet
Hagavei, Stine, juridisk rådgiver,
Universitetet i Tromsø
Hagen, Kristin Vilde Ronold,
skattejurist, Skatt Vest Sentralskattekontoret for
utenlandssaker
Hagen, Ola, seniorrådgiver, Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir)
Hansen, Brage Tommy, skattejurist,
Skatt Vest - Sentralskattekontoret
for utenlandssaker
Hansen, Heidi, krigsadvokatfullm,
Generaladvokatembetet/
Krigsadvokatene for Nord-Norge
Haugen, Kay André Brudvik,
gruppeleder, Bergen kommune Kemneren i Bergen
Hjortland, Andreas Grimne, innkjøper,
Norges Handelshøyskole
Holko, Kristin Murberg, rådgiver,
Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet - IMDi Nord
Holm, Jørgen, advokat, HELP
Forsikring AS
Häber, Mathias, politifullmektig,
Sunnmøre politidistrikt
Jean-Hansen, Giske Kristofa Wiede,
jurist, SpareBank 1 Markets AS
Johansen, Iolanta, nestled/best.ktr,
Bydel 5 Frogner
Johnsrud, Marit, advokat,
Advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud
& Skjærstad AS
Jørgensen, Torill, advokat, RollsRoyce, Bergen Engines AS
Jørgensen, Vegard Thunes,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Wikborg, Rein & Co.
Kanebog, Sicilie Kristin,
advokatfullmektig, Advokatfirma
Iversen & Bäckstrøm Iversen AS
Karlsen, Arild, advokat, Advokatfirma
Abrahamsen AS
Kirknes, Per, advokat, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Klausen, Rune, dommer, Oslo
byfogdembete
Klem, Hege Aarli, advokat,
Sørlandsadvokatene DA
Kliukaite, Lina, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Kregnes, Sylvia Beate, advokat,
Advokatfirmaet Bugge, ArentzHansen & Rasmussen
Krogstad, Gunnhild Fredriksen,
rådgiver, NAV Røros
Lehn, Trine Lysaker, seniorrådgiver,
Statoil Fuel & Retail AS
Hildegard,Lian, advokatfullmektig,
Kleven, Steen og Kristensen
Advokatfirma ANS
Liland, Andrè Alexander, advokat,
Deloitte Advokatfirma AS
Lindblad, Guri, skattejurist, Skatt Vest
- Bergen
Lindseth, Anders, advokat, SIMONSEN
Advokatfirma Kristiansand DA
Lund, Andreas, rådgiver, Nærings- og
handelsdepartementet
Løken, Aleidis, advokat, Advokat
Aleidis Løken
Løvdal, Elin Mack, advokat,
Advokatfirmaet Bugge, ArentzHansen & Rasmussen
Malde, Erlend, advokat,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Mathiesen, Anja, politifullmektig,
Hordaland politidistrikt
Melgård, Monica, advokatfullmektig,
Advokatene Hagen og Tønsberg da
Moe, Ingrid Juberg, høgskolelektor,
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Morck, Christoph, advokat,
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Motzfeldt, Hanna Norum, rådgiver,
Statens Pensjonskasse
Møller, Cecilie Schløsser, kst.
statsadv, Oslo statsadvokatembeter
Nergård, Heidi, advokat, Adnor
Advokat AS
Neslein, Kine Østbye, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Nilsen, Eirik Skogstad, rådgiver, NAV
Klageinstans Sør
Norheim, Morten, advokatfullmektig,
Kluge Advokatfirma DA
Noss, Amund, ekspedisjonssjef,
Finansdepartementet
Nygaard, Anne, senior contracts
engineer, Technip Norge AS
Tilbud til ledere
Juristforbundet inviterer til kurs for ledere:
Ny som leder? – Bli trygg i din nye lederrolle
Tid: T
orsdag 25.oktober 2012
kl 0900-1600
Sted: Juristenes Hus,
Kristian Augusts gate 9, Oslo,
møterom Lillevik 7. et
Kursnummer: 2012924
Alle som avanserer inn i en lederrolle for første
gang, vil oppleve andre forventninger fra omgivelsene, og ikke minst fra seg selv. Hvem som helst
kan bli litt usikker i denne fasen. Dette kurset
bevisstgjør deltakerne på de momentene som er
viktige og annerledes som leder enn som en fagorientert medarbeider. Ledelse er et eget fag; det må
læres, og vi vil gi deg en god start på denne læringsprosessen.
Målsetning med kurset:
• Gjøre ledere tryggere i lederrollen
• Gi ledere tilgang til enkle, nyttige og virksomme
verktøy til lederhverdagen
• Gjøre ledere bedre kjent med seg selv som ledere
Kursleder: Jan Ryssmo, Pondera AS
Egenandel: Kr 350
Oppgi ønsket giromottaker
Begrenset antall plasser
Bindende påmelding innen 11. oktober 2012
Mer informasjon og påmeldingsskjema
finner du på www.juristforbundet.no
Juristkontakt 6 • 2012
65
Ofstad, Anne Kristin,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Campbell & Co AS
Olsen, Benedicte, rådgiver,
Brønnøysundregistrene
Osestad, Jahn Egil, advokat,
SIMONSEN Advokatfirma
Kristiansand DA
Pedersen, Stian, hms/k-koordinator,
NorSea AS
Pettersen, Tove Julin, advokat,
Advokatfirmaet Finn AS
Rasmussen, Isabelle Stødle, advokat,
Arntzen de Besche Advokatfirma
Stavanger DA
Reiersen, Ekaterina,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Saeme
Risbakken, Aslaug, kontorsjef,
Universitetet i Stavanger
Røsgaard, Ellen Birgitte, advokat,
Kristiansund kommune
Schie-Veslum, Camilla, rådgiver,
Infotjenester AS
Schjerven, Christine, advokat,
Kreftforeningen
Seglem, Heidi, sen. consultant, Statoil
ASA
Solberg-Leinebø, Monica, advokat,
Advokatfelleskapet M.N.A. Clausen,
H. Dybwad, Falck Paulsen
Sporsheim, Roger, advokat,
Advokatene Wold & co
Stokka, Trond Sigve Seime, advokat,
Advokatfirmaet Nidaros DA
Stray, Bernt Jørgen, advokat, NHO
Mat og Drikke
Støve, Hildegunn Velsvik,
seniorrådgiver, Norsk Filminstitutt
Sunnarvik, Merete Jensen, jurist,
Sandnes kommune
Swensen, Mari Vembe,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Sælen, Ingrid Aanderud, juridisk
rådgiver, Arbeidstilsynet Region
Vestlandet
Sørensen, Kjetil Bruland, rådgiver,
Sjøfartsdirektoratet
Vandraas, Regina Syse, rådgiver,
Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE)
Vikheim, Hans A., kommuneadvokat,
Trondheim kommune Kommuneadvokaten
Voldstad, Line, advokat, Advokatfirma
DLA Piper Norway DA
Wallevik, Cecilie, advokat, Kjærevik &
Co, Advokatfirma AS
Welde, Hilde, rådgiver, Hordaland
politidistrikt
Wigum, Tor, universitetslektor,
Universitetet i Tromsø
Wiik, Elisabeth, sorenskriver, Søre
Sunnmøre tingrett
Wågheim, Toralf, dommerfullmektig,
Asker og Bærum tingrett
Østby, Roar, advokat, Advokatfirmaet
Smedsrud Stoltz AS
Øvrebø, Margrete, spesialrådgiver,
Finanstilsynet
Nye medlemmer i Juristforbundet
Bjørnæs, Nicolai Maric,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Legalis AS
Gafurovic, Belma, rådgiver, NAV
Klageinstans Oslo og Akershus
Gangsøy, Christian Krogh,
advokatfullmektig, BDO Advokater
AS
Harkema, Marloes, jurist
Heussche, Henrik Valderhaug,
seniorkonsulent, Universitetet i Oslo,
Nordisk institutt for sjørett
Hopen, Astrid Tuvin, juridisk rådgiver,
NAV Ytrebygda Sosialtjeneste
Jensen, Arnfinn, advokatfullmektig,
Torkildsen, Tennøe & Co.
Advokatfirma AS
Kotte, Kristin, skattejurist, Skatt Øst
- Oslo
Mellingen, Karen, advokat,
Regjeringsadvokaten
Moastuen, Linn, skattejurist, Skatt
Nord - Tromsø
Monstad, Jon Bjørnar, rådgiver,
Fylkesmannen i Rogaland
Nilsen, Christine Tønsberg
Otto, Bettina, førstekonsulent, NAV
Internasjonalt
Pettersen, Vegar Ringstad,
advokatfullmektig, HELP Forsikring
AS
Romsvik, Yngve Renè, rådgiver,
Fylkesmannen i Østfold
Røsæther, Anette, advokatfullmektig,
Kjærevik & Co, Advokatfirma AS
Seljevoll, Torbjørn, faglig leder,
Statens vegvesen Region Øst
Sollid, Henning, førstelektor,
Universitetet i Tromsø
Stuart, Rachel Louise, solicitor, Aker
Solutions ASA
Tobiassen, Jostein, skattejurist, Skatt
Øst - Sandvika
Wyk, Birgit van, advokatfullmektig,
Gille Advokater DA
Nye studentmedlemmer i
Juristforbundet
Ahmad, Abdul Wahab, Universitetet i
Oslo
Amundsen, Marie Anette,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Asplund, Olaf Peter, Universitetet i
Tromsø
Axelsen, Mari Emilie Haaland,
Universitetet i Bergen
Blakstad, Erica, Universitetet i Bergen
Bredesen, Silje Helen, Universitetet i
Oslo
Eliassen, Tom, Universitetet i Oslo
Fjeldstad, Silje Borchgrevink,
Universitetet i Oslo
Fjell, Åsmund Kjos, Universitetet i
Oslo
Floberghagen, Lars, Universitetet i
Oslo
Frøyslie, Anniken Andreassen,
Universitetet i Oslo
Hatlebakk, Eldbjørg Helene,
Universitetet i Bergen
Haukeli, Olav Endresen, Universitetet
i Oslo
Hessner, Ellen Margrethe,
Universitetet i Oslo
Hussain, Taiba, Universitetet i Oslo
Kielland, Carina Raste, Universitetet i
Oslo
Larsen, Even Guldbrand,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Lillestøl, Christoffer, Universitetet i
Oslo
Lind, Ingrid, Universitetet i Oslo
Mamelund, Ulvhild Cecilie,
Universitetet i Oslo
Medeiros, Francis Augusto,
Universitetet i Oslo
Read, Ingrid Kaja, Universitetet i Oslo
Ryen, Kjersti Lyster, Universitetet i
Bergen
Sadiq, Nadia, Folkeuniversitetet i Oslo
Sandal, Sondre Andersen,
Universitetet i Bergen
Sara, Maret Aile, Universitetet i
Tromsø
Svendsgaard, Guro Vågen,
Universitetet i Bergen
Sørensen, Fredrik Berg, Universitetet
i Bergen
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder (direkte valgt)
Karianne Løken, nestleder (direkte valgt)
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
Jan Olav Frantsvold (Juristforbundet-Stat)
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune)
Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning
og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessuten
gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.no
eller til [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke
produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no.
For bank og forsikring, ring 04700. For alle andre
medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser,
fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en
rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller
kontaktinformasjon til [email protected] eller
på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje
skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
KARRIERETELEFONEN
– KOMMER HØSTEN 2012!
Når hadde du karrieren din sist på service?
Har du behov for en profesjonell sparringspartner
når det gjelder spørsmål knyttet til din karriere?
Som et tilbud for våre medlemmer innen karrieretjenester tilbyr vi «Karrieretelefonen».
Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge, får du
muligheten til å snakke med en profesjonell sparringspartner.
Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til:
Jobbmål – hva ønsker du deg videre?
Generell status for min karriere
Bruk av nettverk
CV og søknad
Jobbsøkingsprosessen
Jobbintervjuet
Rekrutteringsbransjen og headhuntere
Informasjon om Karrieretelefonen finner du på
www.juristforbundet.no/arbeidsliv/karriere/karrieretelefonen