1. No category

Målsettinger
for
forvaltningen
av hjortevilt i
kommunene
Aure, Halsa og
Hemne
2015 – 2017
Vedtatt:
Aure kommunestyre
16.12.14 sak 76/14
Halsa kommunestyre
11.12.14 sak 58/14
Hemne Kommune, driftsutvalget
14.11.14 sak 56/14
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
1. Innledning
I forskrift om forvaltning av hjortevilt, som trådte i kraft 15. februar 2012, videreutvikles og
fremheves kommunenes rolle og legger samtidig opp til at forvaltningen skal bli mer planmessig.
Kommunene skal blant annet utarbeide mål for hvordan hjorteviltbestandene skal utvikle seg.
Merkeprosjekt på hjort og elg, viser at arealbruken til disse artene at de bruker store arealer.
Enkeltkommuner kan bli for små. Merkeprosjekt viser at det er utveksling av dyr mellom de tre
kommunene. Disse momentene gjorde at samarbeidet kom i gang. Samme forskrift slår også fast at
det er rettighetshaverne som har ansvaret for organisering av jakt og forvaltningstiltak i hvert vald.
I januar/februar i 2013 ble det gjort vedtak om oppstart av prosjektet i alle tre kommunene. Det ble
valgt tre representanter fra hver av kommunene; én politisk, én fra rettighetshaverne og én fra
administrasjonen. Hver av disse hadde personlige varamenn. Mandatet ble å komme med forslag til
mål og retningslinjer for forvaltning av hjortevilt for kommunene Aure, Halsa og Hemne.
Siden høsten har det vært god aktivitet i gruppa fram til det ferdige resultat. Faglige innspill og
nødvendige korreksjoner har vi fått fra Øystein Brekkum (Bioforsk), Erling Meisingset (Bioforsk), Kari
Bjørneraas (Miljødirektoratet), Vebjørn Veiberg (NINA), Christer Rolandsen (NINA), Tormod Ellingsen
og Rolf Langvatn. Fotografer har vært Helge Gjerde, Jarle Tøndel og Morten Løvik. En uforbeholden
takk til alle disse. Videre takker vi fylkeskommunene i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag for
økonomisk bidrag, noe som har gjort det mulig å leie inn foredragsholdere annen bistand.
Gruppa er enig i at jakt har en positiv effekt på folkehelsen. Men har valg og ikke ta dette temaet
nærmere inn i planen nå.
Leder i utvalget har vært Ole Ledahl med Ingvar Engdal som nestleder. Kjell Sverre Strøm har holdt
styring med økonomien og Erlend Snøfugl har vært sekretær.
Liabøen 10.10.2014
Helge Gjerde
Leder Innlandet
Viltforvaltningslag
Aure kommune
Erlend Vaag
Medlem i hovedutvalg
for kommuneutvikling
Aure kommune
Kristian Kindt
Viltansvarlig
Aure kommune
Ingvar Engdal
Leder Halsa
Utmarksråd
Tove Karin Halse Lervik
Leder driftsstyret
Halsa kommune
Erlend Snøfugl
Viltansvarlig
Halsa kommune
Kjell Hovde
Vinje Storviltområde
Hemne
Ole Ledahl
Leder viltnemda
Hemne kommune
Kjell Sverre Strøm
Viltansvarlig
Hemne kommune
Bildene på forsiden: Hjort og elg Morten Løvik og rådyr Jarle Tøndel
Aure, Halsa og Hemne
Side 1
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
2. Innholdsfortegnelse
1
2
3
4
5
6
Innledning
Innholdsfortegnelse
Formål
Rammeverk
Nettsider innen hjorteviltforvaltningen
Valdstruktur, areal og organisering
6.1
Valdstruktur
6.2
Areal og organisering
Hjort
7.1
Sammendrag
7.2
Kommunale mål for forvaltningen
Elg
8.1
Sammendrag
8.2
Kommunale mål for forvaltningen
Rådyr
7.1
Sammendrag
7.2
Kommunale mål for forvaltningen
Fallvilt
Jakttider – utfordringer med forskjellige jakttider
Bestandsplaner
Uttak av dyr med lave slaktevekter
Organisering av samarbeidet mellom kommuner og rettighetshavere
14.1 Andre kommuner og samarbeidsområder
14.2 Hjorteviltregion 2
Økonomi
15.1 Viltfond
15.2 Fellingsavgifter
15.3 Retningslinjer for bruk av viltfond
15.4 Fellesprosjekter og felles møter
15.5 Andre midler
Årshjul
1
2
3
4
4
5
5
5
6
6
9
11
11
13
14
14
15
16
16
17
18
19
20
20
20
20
20
20
20
20
21
Vedlegg
1 Ordliste
2 Litteraturliste
3 Lover, forskrifter og rundskriv
4 Arealer, minsteareal og tellendeareal
5 Artene - Generelle trekk
6 Hjort
7 Elg
8 Rådyr
10 Fallvilt
10 Statistikk og forslag til bestandsutvikling, utarbeidet av Rolf Langvatn
11 Statistikk
22
23
24
25
26
27
36
42
46
47
48
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
Aure, Halsa og Hemne
Side 2
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
3. Formål
Hovedmålet er å gjøre forvaltingen mer kunnskapsbasert og å definere tydelig hva som er
kommunens oppgaver og hva som er rettighetshavernes oppgaver i forvaltningen. Det som gjør at en
får en handlekraftig forvaltning er samspillet og forståelsen av hverandres roller og utfordringer.
Beskatningsmønsteret på hjort er relativt likt i de tre kommunene, og jaktpresset på ulike kategorier
dyr ligger samlet på om lag samme nivå gjennom perioden 2003-2013. Litt variasjon forekommer
likevel. Over tid hadde eksempelvis Hemne noe høg felling av voksne bukker i 2003-2007. Siden har
denne andelen avtatt og ligger nå på samme nivå som i Halsa og Aure (18-20 %). I samme tidsrom var
andelen voksne koller skutt i Hemne jevnt over lavere enn i de andre kommunene, men noe økende
de siste par åra. Andelen felte 1-års-koller i Hemne økte jevnt fra 2003 til 2013. Jaktpresset på
voksne bukker viser en avtakende tendens siden 2007 i alle tre kommuner. Det er også tilfelle for 1års-bukker (spissbukker) i Halsa og Hemne, mens andelen felte spissbukker har økt i Aure i samme
tidsrom. Bakgrunn for denne tendensen er det vanskelig å si noe sikkert om, det kan være bevisst
forvaltningsstrategi, eller det kan gjenspeile at jegerne i en del tilfeller har problem med å finne og
felle hanndyr under jakta. Det synes ellers ikke å være spesielle tendenser i fellingsmønsteret, verken
mellom kommuner eller over tid.
Gjennomgang av aldersbestemt kjevemateriale fra flere års hjortejakt, jaktstatistikk, ”sett hjort”observasjoner og annen informasjon viser at hjortebestanden i Halsa, Aure og Hemne domineres av
hunndyr, i likhet med flertallet av hjortekommuner. Skjevheten i kjønnsforhold er særlig tydelig blant
voksne dyr, og øker med alder.
Figuren som viser strukturen i hjortebestanden er utarbeidet av R Langvatn juni 2014.
Samlet sett kan det hevdes at fellingsmønsteret i Halsa, Aure og Hemne er såpass sammenfallende at
det neppe i seg selv har bidratt til eventuelle ulikheter i dagens hjortebestand på kommunenivå. Det
synes derfor rimelig, sammen med informasjon om hjortens bevegelser i området, å betrakte og
forvalte bestanden ut fra felles perspektiv i de tre kommunene.
Aure, Halsa og Hemne
Side 3
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Målsettingene skal dekke variasjonen i tetthet, variasjonen i alders- og kjønnssammensetning og at
det er forskjellige trekkmønster for å nevne noe. Bestandene vil heller ikke være statiske og målene
for forvaltningen må derfor evalueres med jevne mellomrom.
4. Rammeverk
Kommunenes rammevilkår, ansvar og arbeidsoppgaver i hjorteviltforvaltningen følger av lover og
forskrifter gitt av sentrale myndigheter og forvaltningsnivå. I tillegg er kommunene delegert
myndighet til å gjøre vedtak i praktiske og organisatoriske deler av hjorteviltforvaltningen.
I juni 2009 trådte naturmangfoldloven i kraft og setter, sammen med viltloven, rammene for all
forvaltning av vilt. Formålsbestemmelsene i begge lovene danner sammen med
forvaltningsprinsippene i naturmangfoldloven (§§ 4 – 14) en solid basis og rettesnor for
forvaltningen. Det er ytterligere noen flere lover, forskrifter og rundskriv som danner rammeverket.
Henvisning til disse ligger i vedlegg 3.
5. Nettsider innen hjorteviltforvaltningen
www.hjortevilt.no Tilgang på forskningsrapporter, lover, forskrifter og fakta om artene
www.hjorteviltregistret.no Tilgang på sett dyr observasjoner og fellingstall på kommune, vald og
jaktfeltnivå.
www.settogskutt.no Jaktfeltenes rapportering av sette og skutte dyr til hjorteviltregistret
Jakta består mellom anna av sosialt samvær, holde skadeomfang i eng nede, høsting av et overskudd og enkelte trofeer.
Foto: Jarle Tøndel har tatt bildet med hjort i enga, Helge Gjerde har tatt bilde med bål, frakt av slakt med båt og en fjorten
takker.
Aure, Halsa og Hemne
Side 4
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
6. Valdstruktur, areal og organisering
6.1
Valdstruktur
Valdstruktur per 2010. I Aure er Grisvågøya – Lesundet vald 1. Feilen dras dessverre med videre.
6.2
Areal og organisering
Totalt landareal
Tellende areal daa
Tellende areal i %
Dyrka mark/beite
Skog – produktiv
Sum innmark og skog
Innmark og skog i %
Rettighetshavere
Vald
Bestandsplaner
Vald uten plan
Utmarksråd
Kommunalt utvalg
Valdstruktur pr 01.05.2014
Aure
621.680
490.000
78,8
28.009
204.963
232.970
37,5
350
26
7
19
Nei
Politisk
Aure, Halsa og Hemne
Halsa
292.300
193.800
66,3
15.549
107.170
122.719
42,0
271
4
4
0
Ja
Politisk
Hemne
635.120
436.866
68,8
22.702
181.629
204.331
32,2
388
5
4
1
Nei
Politisk
Sum
1.549.100
1.120.666
72,3
66.260
493.762
560.022
36,2
1009
35
15
20
Side 5
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
7. Hjort
Hjortebestanden domineres i de tre kommunene av hunndyr. Vektene blant kalv og ettåringer har
gått ned over tid. Det er svært tette og glisne områder med hjort, de tette områdene er knytt til brust
og overvintringsområdene.
Skadene er knyttet
til de tetteste
bestandene, disse
finner en ofte de
mest aktivt drevne
områdene. Alle
disse momentene
gir utfordringene i
forvaltningen.
Hvor bringer forvaltningen oss da tro? Foto Morten Løvik
7.1 Sammendrag
Per i dag er ikke kommunene helt like med tanke på organisering, fangst av data og bruk av data.
Målet er at kommunene tilnærmer seg hverandre da utfordringene er de samme.
Generelt står jakt for kanskje så mye som 80 – 85 % av all dødelighet hos hjort og over tid vil
beskatningsmønsteret i stor grad bidra til å forme bestandsstrukturen. Med dagens jakttrykk
”omsettes” om lag 95 % av hjortestammen på 7 år. Det betyr at betydelige endringer kan skje på
relativt kort tid.
Beiteskader skjer både på innmark
og utmark. Skogskadene gjøres av
enkeltindivider, og i og med at de
100
skjer i skogen, er det vanskelig å ta
90
ut dyrene som gjør skade.
80
Beiteskader på innmark skjer i større
70
grad hos de mest aktive bøndene og
60
det er særlig andreslåtten på
50
gjenlegg som blir redusert. Det er
40
særlig koller med avkom som står for
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
skadene. Forvaltningsmessig er det
viktig å ha oppmerksomhet på
Aure
Halsa
Hemne
Møre og Romsdal
”stamkoller”, enten det gjelder å
bygge opp en lokal bestand, eller forebygge skadeproblem i landbruket. Uttak av dyr som gjør skade
må skje på et tidspunkt der en sikrer at en tar ut de riktige dyra.
Fellingsprosent hjort
Aure, Halsa og Hemne
Side 6
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
En økende bestandstetthet fører til økt belastning på sommer- og vinterbeitene, som igjen fører til
vektreduksjon. Reduserte vekter
fører til redusert produktivitet hos
yngre dyr. Halvparten av
årskollene blir drektig hvis
slaktevekta er 50 kilo. Noen av
disse kollene forblir små, og det er
slik at små koller føder større
andel hokalv enn større koller.
Små koller er derfor med på å
forsterke den allerede skjeve
kjønns-sammensetningen. Dette
gir en forsinket tetthetsavhengig
Snittalder dyr 2 år og eldre i
Hemne
8,00
6,00
4,00
Bukkar
2,00
Koller
Aure, Halsa og Hemne
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
0,00
1991
effekt, hvor flere generasjoner av
lite produktive hunndyr bidrar til å
forsinke en bestandsoppbygging.
Det er ikke bare vektene,
kjevelengden går også ned, for 1
½-åringene. Hos kalv øker
kjevelengden, men dette kommer
av at de skytes senere i jakta enn
tidligere. Vektene på kalv går
likevel ned selv om de skytes
senere. Store bukker gir høyere
andel bukkekalver enn yngre og
Side 7
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
mindre bukker. Kalvingsprosent for hunndyr som er 4 – 16 år er over 99 %. Såkalte gjeldkoller finner
en i all hovedsak som 2 ½ åringer.
Generelt gir harde vintre og dårlig ernæring høy dødelighet blant årets fødte kalver, samtidig som det
antagelig er en viss abort/tilbake – dannelse av fostre. Etter harde vintre er kalvene som fødes om
vår er også i dårligere kondisjon.
Det er lite eldre bukk i hjortestammene, noe som utgjør et forvaltningsmessig problem. At trekkende
hjortebukker blir eksponert over tid av flere jegere, sammen med lang jakttid, gjør de ekstra utsatt.
Mangelfulle bestandsovervåkende tiltak, kan gjøre diskusjonen om bestandsstørrelse og alders og
kjønnssammensetning vanskelig.
Flere data gir sikrere beslutningsgrunnlag. Kommunene pålegger derfor jegerne å bruke «sett hjort».
Hemne deltar i tillegg i overvåkningsprogrammet for hjort, og det er ønskelig at de fortsetter med
det. Hjort trekker i ulik grad, med variasjon mellom kjønnene og enkeltindividene. Trekkende bukker
blir generelt større enn ikke trekkende bukker. Hos kollene er ikke denne forskjellen signifikant.
Vekter 1 1/2 åringer
63
58
53
48
43
38
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Halsa hann
Halsa ho
Hemne hann
Hemne ho
Aure hann
Aure Ho
M&R hann
M&R ho
2012
2013
Det er noe mangelfull kunnskap om trekk og trekkveier. Merkeprosjektet viser at med et areal på 300
km2 forventes at en har 80 % av bukkene innenfor området hele året, tilsvarende areal for kollene er
90 km2. Hjort som endrer bosted (migrerer) i forhold til fødested fanges opp av enkelte områder i
større grad enn andre. Dromnes – Vikan i Aure, Nesvatnet i Hemne og Halsanaustan i Halsa er
eksempler på dette.
For å kunne ha høy måloppnåelse er det viktig med en høy fellingsprosent. Med unntak for enkelte år
er fellingsprosenten høy i de tre kommunene. Det er viktig at fellingsprosenten blir liggende på et
høyt nivå, det gjør at en får god styring med alders– og kjønnssammensetningen i området.
Aure, Halsa og Hemne
Side 8
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
For å kunne si noe om beitetrykket er også viktig å ha et blikk på lyngartene. Bestandsplanområdene
skal si noe om beitetrykket på innmark og i utmark, og hvordan dette arter seg innenfor
bestandsplanområdet. Og hvilke tiltak som settes inn for å redusere skadene.
Kommunale mål for forvaltningen av hjort
7.2
Hvis målene skal nås, betyr det at en må samarbeide i alle ledd i forvaltningen. Det er viktig at de
kommunale målene og bestandsplanene som vedtas er konkrete, etterprøvbare og de må være
realistiske. Noen av målene når en forholdsvis raskt, mens andre vil ha en lengre tidshorisont.
Hovedmål
Hjortestammen skal forvaltes bærekraftig i et
langsiktig perspektiv ut fra hensyn til
biologiske prosesser, ressursgrunnlag,
samfunns- og næringsinteresser. Gjennom
aktiv forvaltning skal hjortebestandens
struktur og størrelser bidra til å sikre vitale og
produktive individer ut fra lokale
forutsetninger.
Unge som får slippe til tidlig Foto Helge Gjerde
Delmål
 Det viktigste tiltaket for å nå målene om lavere bestandstetthet og en mer balsanset kjønnsog alderssammensetning er riktig beskatning.
 Vi ønsker robuste bestander. Disse er nødt til å inneha en god del eldre dyr og være
kjønnsbalansert. Dette vil gi en lavere produktivitet og vil være enklere å forvalte.
Aure, Halsa og Hemne
Side 9
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
 En lavere bestandstetthet innen de tetteste områdene med hjort.
 Øke andelen voksne bukker og senke andelen koller i bestanden.
 Snu den negative vektutviklingen
på ungdyr og kalv.
 Antall døde dyr i trafikken skal
normalt ikke overstige 5 % på
årsbasis av felte dyr på
kommunenivå.
 Sett hjort skal ligge mellom 0,3 og
4,5 pr jegerdagsverk på
valdnivå/bestandsplannivå.
 I "sett hjort"-materialet skal Kolle:
bukk forholdet være lavere enn 2 :
1. på valdnivå/bestandsplannivå.
Hjortens hierarkiske system starter allerede i ung alder.
Foto Jarle Tøndel
Tiltak
 I områder med beiteskader skal en foreta et uttak av lederkoller med kalver. Disse skal felles
før trekket
kommer/går.
 Ha fokus på å ta ut
små dyr da disse
kommer sent i
brunst og kommer
sent i produksjon og
produserer små dyr.
Produserer også
overvekt av hodyr.
 Innsamling av
slaktevekter. Det er viktig at dyrene veies.
Hjort som trekker over E 39 for å få tak i
 Kjeveinnsamling i Aure og Halsa vurderes på sikt.
silofor Foto Morten Løvik
 For å få mer kunnskap om stammesammensetningen skal sett hjort og sett elg brukes av
valdene/jaktfelt. Dataene skal legges inn i sett og skutt.
 For å følge bestandsutviklingen ønsker en å fortsette med vårtellinger. Ansvaret flyttes
imidlertid fra kommune til valdnivå. En fortsatt samkjøring med telledatoer forutsettes.
 Bestandsplanene bør i større grad dekke årsleveområdene (300 km2) enn det som er tilfelle i
dag. Et samarbeid mellom valdene om forvaltningen der det er naturlig er ønskelig.
 Øke kunnskapen om forvaltningen, beitegrunnlaget, trekkveier o.l. og bruke dette i
forvaltningen.
 Fellingsprosenten skal minimum være 80 % pr år i planperioden på vald- og
bestandsplannivå.
 Avvik mellom planlagt avskyting og faktisk felling i alder og kjønn skal være tilnærmet lik null
på valdnivå og bestandsplannivå i planperioden.
 Anbefalte grenseverdier for beskatning av ulike kategorier dyr i bestandsplanene:
Kalv
20-30 %
Spissbukk
10 -15%
Aure, Halsa og Hemne
Hun 1 år
10-15 %
Ad. hann
10-20 %
Ad. hunn
20-35%
Side 10
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
8. Elg
En glissen og ujevn bestand, med innslag av trekkelg fra
nabokommunene gir noen forvaltningsmessige
utfordringer.
Elgku med kalv Foto Morten Løvik
8.1
Sammendrag
Små vald/bestands-planområder er en utfordring. En må
opp i 20 ganger minste-arealet for å kunne lage
bestandsplan. Ingen av våre
vald har en slik størrelse.
Gjennomsnittlig
150
årsleveområde for okser er
2
384 km , mens kyrne har i
100
gjennomsnitt årsleveområder
2
på 178 km .
Antall felte elg
50
Elgen trekker i ulik grad og
merkeprosjekt viser at 30 %
0
av de som var merket i
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Rindal/Meldal trakk inn til
Aure
Halsa
Hemne
Sum
våre kommuner. Det er
variasjon mellom kjønnene i
trekk og trekkvaner. Samme merkeprosjekt viser at det ikke var trekk inn til våre kommuner fra
område rundt Gangåsvatnet i Orkdal. Det må likevel antas at det er en viss utveksling av dyr her.
Lang jakttid gjør at trekkende elg blir eksponert over tid i flere områder og dermed blir observert i
flere vald og av flere jegere. Det er sporadiske skogskader i enkelte avgrensede områder.
Aure, Halsa og Hemne
Side 11
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Både kyrne og oksene foretar aktive partnervalg, der store okser foretrekker store kyr og omvendt.
Kyr som har en vekt på 180 kilo eller mer føder en høyere andel tvillinger. De store oksene gir høyere
andel oksekalver enn det yngre og mindre okser gjør. Det viser seg også at det koster mye for yngre
elgokser når de må delta i brunsten i ung alder. De oppnår derfor aldri den vekta de skulle hatt når de
blir eldre. Få eldre okser i bestanden gjør at yngre okser deltar i brunsten. Noe som fører til at det
fødes flere hokalver, og fører også trolig til at kalvene fødes senere. Deltar få eldre okser i brunsten,
så fører dette til tidligere aldring blant disse.
Trafikk og veiprosjektet viser
at god tilgang på eldre okser
fører til færre påkjørsler.
Årsaken til det er ikke kjent.
Kjønnsforholdet i Trøndelag
og Møre og Romsdal er stort
sett over det anbefalte
nivået på maks 2 kyr pr.
okse.
Kjønnssammensetningen i
bestanden er sannsynligvis
også ulik mellom
kommunene. Bruk av sett
elg i hjorteviltregistret vil
bedre kunnskapen om dette.
Vekter 1 1/2 åringer
160
140
120
100
80
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Sør-Tr 1 1/2 han
Sør- Tr 1 1/2 ho
Halsa/Hemne 1 1/2 han
Halsa/Hemne 1 1/2 ho
Vektene hos våre kalver og ungdyr er lavere enn gjennomsnittet i Sør – Trøndelag. Særlig gjelder
dette kalv. Årsaken til det kan skyldes mangel på tilgang på gode beiter, men mest trolig at det er lite
eldre okser og at det er mange små kyr. Få om noen 1 ½-årige kyr blir kjønnsmodne på grunn av vekt.
Trolig forflytter dette seg til å gjelde 2 ½ åringen. Elgkyrne kan ha pause i forhold til å bære fram kalv
og gjeldkyr i ordets rette betydning finnes svært sjeldent.
Fellingsprosenten er svært
ulik i de tre kommunene.
Det er viktig at en forbedrer
dette, det vil gjøre at en får
100
bedre styring med alders og
80
kjønnssammensetningen i
området.
Fellingsprosent elg
60
Årlige dødelighetsrater
utenom jakt for voksen
elg var i gjennomsnitt 5,3
20
% i perioden 2006 2009. Det var en tendens
0
til høyere dødelighetsrate
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
for voksne okser (8,1 %)
Aure
Halsa
Hemne
Sør-Trøndelag
enn voksne kyr (4,7 %),
men forskjellen var ikke
statistisk sikker. Sommer-dødeligheten av kalv ble estimert til omkring 11 % pr. år i perioden
2006 - 2008. Rundt 85 % forvaltes derfor gjennom børsepipa.
40
Aure, Halsa og Hemne
Side 12
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Ulik jakttid vil føre til at naturlige samarbeidsområder over fylkesgrensen velger å ikke samarbeide.
Bestandsplanområdene skal i sin søknad si noe om beitetrykket. Hvis beitetrykket blir for stort er
bjørk en indikatorplante. Rogn, osp og selje (ROS artene) vil alltid bli hardt beitet uavhengig av antall
elg i området.
8.2
Kommunale mål for forvaltningen av elg
Skal en nå de mål en setter seg, betyr det at en må samarbeide i alle ledd i forvaltningen. Det er viktig
at målsettingene som vedtas er konkrete og etterprøvbare. De bør derfor være realistiske og ha en
tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkelte kriterier.
Hovedmål
Elgstammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser,
ressursgrunnlag og samfunns- og næringsinteresser. Gjennom aktiv forvaltning skal elgbestandens
struktur og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale forutsetninger.
Delmål
 Det viktigste tiltaket for å nå målsettingene om å øke bestanden er å øke antall
produksjonsdyr og ta vare på de største produksjonsdyra.
 Vi ønsker robuste bestander. Disse er nødt til å være kjønnsbalansert og inneha en god del
eldre dyr.
 En høyere bestandstetthet innen samarbeidsområdet, med en avskyting på over 100 dyr i
året.
 Ha fokus på produksjonsdyra. Øke andelen voksne okser og voksne kyr i bestanden og ta vare
på disse.
 Snu den negative vektutviklingen på kalv og ungdyr.
 Antall døde dyr i trafikken skal normalt ikke overstige 5 % på årsbasis av felte dyr på
kommunenivå.
 I sett elg materialet skal sett kalv pr kalvku skal overstige 1,25 : 1.
 I sett elg materialet skal sett elg pr jegerdagsverk ligge mellom 0,2 og 0,5 på vald- og
bestandsplannivå.
 I sett elg materialet skal ku : okse-forholdet være lavere enn 2 : 1.
Tiltak
 Ta vare på eldre store produksjonsdyr.
 For å få mer kunnskap om stammesammensetningen skal sett hjort og sett elg brukes av
valdene/jaktfelt. Helst i elektronisk form (sett og skutt). Ha fokus på å ta ut små dyr da disse
kommer sent i produksjon og produserer overvekt av hodyr og avkommet forblir små.
 Bestandsplanene bør i større grad dekke årsleveområdene enn det som er tilfelle i dag.
 Øke kunnskapen om forvaltningen, beitegrunnlaget, trekkveier o.l.
 Fellingsprosenten skal minimum være 75 % pr år på vald og bestandsplannivå.
 Anbefalte grenseverdier for beskatning av ulike kategorier dyr i bestandsplanene:
Kalv
50 – 70 %
Aure, Halsa og Hemne
Eldre ku og 1 ½ årig-ku
15 – 25 %
Eldre okse og 1 ½ årig okse
15 – 25 %
Side 13
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
9. Rådyr
Antall felte rådyr har gått ned. Det antas at årsakene er nok en
kombinasjon av rev, gaupe, at slåtten går raskere enn tidligere.
Det er derfor viktig å ha fokus på produksjonsdyra i tida
framover.
Rådyrbukk Foto Jarle Tøndel
9.1
Sammendrag
De fleste kystkommuner kan
ved en fornuftig avskyting ha
et relativt stabilt uttak på to til
fem dyr pr 1000 dekar
jaktterreng. Ingen av våre
områder har en slik avskyting.
Ønsker en å verne om
rådyrbestander i marginale
områder, bør man i størst
mulig grad verne om de eldre
dyra. Rådyret utmerker seg
med å ha en høy
reproduksjon.
Felte rådyr
400
300
200
100
0
2007
2008
Aure
2009
Halsa
2010
2011
Hemne
2012
2013
Sum alle
Rådyr er utsatt for predatorer som gaupe og rev. Fôrhøstere og slåmaskiner tar også sin del av
kalvene, videre tar kalde og snørike vintre også sitt. Antall dyr som ble drept i trafikken var 18 % av
felte dyr på regionnivå.
Aure, Halsa og Hemne
Side 14
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
En god regel er aldri å skyte en voksen førende geit uten å felle kjeet. Ut over det er det ingen
nødvendighet å legge noen beskatning på kjeene, men det vil ofte være ”lønnsomt” hvis man vil
gjennom jakt ha størst mulig avkastning av en rådyrbestand.
Over en lengre tidsperiode bør man velge en avskytingsprofil innenfor 30 – 50 % bukker, 20 %
hunndyr ett år og eldre, og 30 – 50 % kje.
Telling av kje per geit i august – september gir gode indikasjoner på hvordan årets overlevelse av kje
har vært. Tilbake er den tilveksten som jegerne kan høste av.
9.2
Kommunale mål for forvaltningen av rådyr
Skal en nå de mål en setter seg, betyr det at en må samarbeide i alle ledd i forvaltningen. Det er viktig
at målsettingene som vedtas er konkrete og etterprøvbare. De bør derfor være realistiske og ha en
tidsramme slik at de kan evalueres opp mot enkelte kriterier.
Hovedmål
Rådyrstammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske
prosesser, ressursgrunnlag og samfunns- og næringsinteresser. Gjennom aktiv forvaltning skal
rådyrbestandens struktur og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale
forutsetninger.
Delmål
 Det viktigste tiltaket for å nå målsettingene om å øke bestanden er å øke antall
produksjonsdyr og ta vare på de største produksjonsdyra.
 Robuste bestander er nødt til å være noenlunde kjønnsbalansert og inneha en god del eldre
dyr. Dette vil gi en høyere produktivitet og være enklere å forvalte.
 En høyere bestandstetthet innen samarbeidsområdet enn i dag.
 Ta vare på produksjonsdyra.
 Antall døde dyr i trafikken skal normalt ikke overstige 15 % av fellingsresultatet på
kommunenivå og årsbasis.
Tiltak
 Forvaltningen skal normalt skje i form av kvotefri jakt.
 Senke uttaket av geit til 20 % eller mindre.
 Rev og gaupe er betydelige predatorer på kje og eldre dyr. Høsteutstyr tar også sitt. Øke
innsatsen og kunnskapen på dette feltet slik at uttak gjennom rev og høsteutstyr reduseres.
 Ha fokus på produksjonsdyra, unngå å ta ut disse.
 Øke kunnskapen om forvaltningen, beitegrunnlaget, trekkveier o.l.
 Bestandsplaner som dekker større områder enn i dag, øker dialogen mellom områdene og en
får en større forståelse mellom aktørene i forvaltningen.
 Valdene oppfordres til å foreta telling av kje i august, en sikrer dermed at det en høster ikke
overstiger produksjonen.
Aure, Halsa og Hemne
Side 15
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
10. Fallvilt
I takt med stadig økende
bestandstetthet ser vi også
økende samfunnskostnader
forbundet med hjorteviltet.
Dette gjelder spesielt i form av
økt antall trafikkulykker. Slike
ulykker medfører ofte store
skader på kjøretøy, og at det
påkjørte dyret dør. I tillegg kan
sjåfør og/eller passasjerer
skades, i verste fall med fatal
utgang.
Kartet over viser hvor det har vært irregulært avgang av dyr. Blå er elg – rød er rådyr og grønn er hjort
Mål
 Arbeide for at antall dyr som blir drept i trafikken går ned.
Tiltak
 Ha kontakt med operatørene for funksjonskontraktene, angående rydding langs fylkesveier
og Europaveien.
 Ha kontakt med vegvesenet før funksjonskontraktene inngås.
 Ha kontakt med vegvesenet om skilting av utsatte strekninger og lignende.
11. Jakttider og utfordringer med forskjellige
jakttider
Hjort
Elg
Rådyrbukk
Rådyr
Aure
01.09 – 23.12
10.09 – 23.12
10.08 – 23.12
25.09 – 23.12
Halsa
01.09 – 23.12
10.09 – 23.12
10.08 – 23.12
25.09 – 23.12
Hemne
01.09 – 23.12
25.09 – 31.10
10.08 – 23.12
25.09 – 23.12
Forskjellig jakttid er en utfordring i forhold til ønske om og viljen til å samarbeide over
fylkesgrensene.
Mål
 I områder der hjort er dominerende art i forhold antall felte dyr bør jakttiden for hjort og elg
være lik. Der synkronisering av jakttid må være målet.
Aure, Halsa og Hemne
Side 16
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Tiltak
 Arbeide med å synliggjøre de negative sidene med ulik jakttid utgjør for elg og hjort mellom
artene og mellom fylkene.
12. Bestandsplaner
Grunnlag og bestemmelser som skal brukes i bestandsplanene













Bestandsplanenes målsettinger skal være i samsvar med kommunenes målsettinger.
Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen ved forvaltning av elg og hjort.
Bestandsplanene skal være styrt gjennom at en bruker vedtekter.
Kommunen skal stimulere til hensiktsmessige vald – bestandsplanområder i forvaltning av
hjortevilt. Målet må være at bestandsplanene omfatter årsleveområdene for hjort og elg.
Historiske data, beiteskader og annen relevant informasjon samt evaluering av tidligere
målsettinger, skal vurderes, og på bakgrunn av dette skal bestands-planene ha klare
målsettinger for forvaltningen av bestandene i kommende periode.
På bakgrunn av kjent kunnskap, søkes det om en plan for årlig avskyting, fordelt på alder og
kjønn av hjort og elg i planperioden (dette er avskytingsplan).
Det er viktig at målsettingene som vedtas er konkrete og etterprøvbare. De bør derfor være
realistiske og ha en tidsramme.
Bestandsplanområdet må sørge for å ha en skrapdyrskvote. Det anbefales at ubrukt kvote
tildeles jaktfeltene etter 1. november. Det sikrer dermed også en høy fellingsprosent.
Enkelte årganger/dyr har lave vekter. Det er ikke ønskelig at en «avler» videre på disse dyra.
Det ønskes derfor at disse tas ut. Bestandsplanområdene bør derfor ta dette inn i planene om
hvordan de ønsker å håndtere dette.
Lite bukker kan føre til et overuttak på eldre store bukker, det anbefales en differensiering i
uttaket mellom små og store voksne bukker.
Kalv kan felles i stedet for eldre dyr.
Kommunene pålegger bruk av sett hjort og sett elg.
Hemne deltar i overvåkningsprogrammet for hjort, og det er ønskelig at de fortsetter med
det.
Normal varighet for bestandsplanene er 3 år.
Avvik fra bestandsplanen
 Avskytningsplanen for hjort fremstår som en bindende avtale mellom valdet og kommunen. I
bestandsplanområdene kan avviket i uttak maksimalt være pluss/minus 10 % mellom år,
avvik i uttak i forhold til alder og kjønn skal være tilnærmet lik null, for hjort.
 Avskytningsplanen for elg fremstår som en bindende avtale mellom valdet og kommunen. For
elg er det dårligere bestandsdata, tettheten lavere og det er færre dyr som felles. En vil få en
bedret oversikt over bestandssituasjonen forbedres gjennom innføring av sett elg med vekter
på skutte dyr i alle kommunene. De førstkommende årene vil det være vanskelig å sette noen
eksakt prosentsats på avvik. Da ett til to dyr utgjør en stor prosentvis andel. Det viktigste er
at en er seg sitt ansvar bevist. Hvis dette glir ut vil en måtte vedta eksakte prosentsatser på
avvik.
 Avvik fra avskytningsplanen skal beskrives med eventuell årsak i en rapport etter utgangen av
planperioden. Vesentlig avvik i alders- og kjønnssammensetningen av det totale uttaket i
Aure, Halsa og Hemne
Side 17
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
avskytingsplanen, samt avvik fra bestandsplanens forutsetninger kan føre til at kommunen
trekker godkjenningen tilbake, eller eventuelt ikke godkjenner ny bestandsplan.
 Felling ut over tildelt kvote vil bli politianmeldt.
Mål
Der det er naturlig og ønskelig at bestandsplanene dekker årsleveområder. Vald oppfordres derfor til
å samarbeide om bestandsplaner som dekker årsleveområder. Det trengs ikke en ny
organiseringsprosess for å få til dette, jamfør forskrift om forvaltning av hjortevilt §§14, 15, 16 og 17.
Tiltak
 Årlige møter innad og mellom kommunene, der mål og fellingsresultater evalueres.
 Aure starter en organiseringsprosess, ved hjelp av ekstern hjelp.
 Arbeide for å forenkle prosesser med bestandsplaner som går over kommune og
fylkesgrenser.
13. Uttak av dyr med lave slaktevekter
Ut fra et ønske fra alle parter, om å ta ut små dyr i bestanden, er disse reglene satt.
Elg
 Det betales ikke fellingsavgift for kalv under 35 kilo. Valdet må sørge for å ha en skrapdyrskvote
som tar høyde for dette.
 For 1 ½ åring under 90 kilo for ku og 100 kilo for okser betales fellingsavgift tilsvarende kalv, den
rapporteres som 1 ½ åring.
 Dyr som har skade, feil eller sykdom før det blir påskutt og felt, skal vurderes enkeltvis av
kommunen.
Nedklassifiserte dyr skal føres på sett elg skjema og rapporteres i den klasse de egentlig hører til.
Hjort
 Det betales ikke fellingsavgift for kalv under 18 kilo fram til 1.oktober. Etter 1. oktober er grensen
20 kg.
 1 ½ åring under 40 kilo for hodyr og 45 kilo for handyr, det betales fellingsavgift tilsvarende kalv.
Den rapporteres som 1 ½ åring.
 Dyr som har skade, feil eller sykdom før det blir påskutt og felt, skal vurderes enkeltvis av
kommunen.
Nedklassifiserte dyr skal føres på
sett hjort skjema og rapporteres i
den klasse de egentlig hører til.
Hjort om vinteren. Foto Morten Løvik
Aure, Halsa og Hemne
Side 18
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
14. Organisering av samarbeidet mellom kommuner
og rettighetshavere
Kommunen kan ikke delegere sin vedtaksmyndighet til andre jfr. forskrift om forvaltning av hjortevilt.
Mål
 Det etableres et interkommunale utmarksrådet som skal vurdere og diskutere: bestandsdata,
bestandsutviklingen, vektutvikling, kjønns- og alderssammensetning. Nye bestandsplaner
m.m.
 Det kommunale utmarksrådet skal vurdere og diskutere: bestandsdata, bestandsutviklingen,
vektutvikling, kjønns og alderssammensetning. Nye bestandsplaner m.m.
 Andre oppgaver kan tas inn på sikt.
Tiltak
 Det etableres et interkommunalt
utmarksråd innen 01.04.15.
 Det bør etableres kommunalt
utmarksråd i Aure og Hemne innen
utgangen av planperioden.
Hjorten er en typisk innmarksbeiter Foto Jarle Tøndel
Aure, Halsa og Hemne
Side 19
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
14.1
Andre kommuner og områder
Når Aure, Halsa og Hemne har gått til det skritt
å lage felles kommunale målsettinger er det på
bakgrunn av at en oppfatter at vi forvalter felles
dyr. Vi prøver heller ikke å legge skjul på at det
er en del dyr som trekker ut av dette området.
Orkdal, Meldal, Rindal og Rennebu vært tidlig
ute og laget felles målsettinger for sine
kommuner og Agdenes har kopiert disse.
Muligens vil det på sikt være naturlig å ha
faglige utvekslinger av forskjellig art, men i og
Hanndyr møtes i enga. Foto Jarle Tøndel
med at de ikke har noen overbygning slik vi legger opp til vil dette være vanskelig nå.
14.2
Hjorteviltregion 2
Det vil fortsatt være viktig å samarbeide med hjorteviltregion 2. Ut fra forvaltningsmessige hensyn.
15. Økonomi
15.1
Viltfond
Viltfond pr. 31.12.13
802.344,112.667,552.849,1.467.860,-
Aure
Halsa
Hemne
Sum
15.2
Fellingsavgifter
Sats voksen
Maks sats
Maks sats
Elg
Hjort
15.3
Inntekter2013
236.805,79.050,191.130,506.985,-
Sats kalv
½ sats av voksen
½ sats av voksen
Retningslinjer for bruk av viltfond
Det er naturlig at dette ligger inn under den enkelte kommune. Bakgrunn for det er at inntektene er
forskjellige og at dette gjenspeiles i bruken.
15.4
Fellesprosjekter og felles møter
 Fellesmøter: her dekker kommunene selv sine egne utgifter. Møtene går på rundgang
mellom kommunene og arrangerende kommune dekker utgiftene i forbindelse med møte.
 Fellesprosjekter som gjelder hele eller deler av kommunene fordeles kostnadene etter
nytte/areal. Aktiva etter prosjektets slutt fordeles i henhold til dette.
15.5
Andre midler
Det er mulig å søke fylkeskommunen om midler. Søknadsfristen er 15.01.14. Større
samarbeidsprosjekter prioriteres.
Aure, Halsa og Hemne
Side 20
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
16 Årshjul
Dato
1. mars
15. april
15.april
1. mai
1. mai
1. mai
Hva
Forslag om endring av minsteareal fremmes overfor
kommunen
Forskrift om minsteareal fastsettes
Søknad om godkjenning av bestandsplan
Søknad om midler fra viltfondet
Søknad om godkjenning av vald
Innen 15. juni
Innen 15. juni
Innen 15. juni
Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for
hjort og/eller elg, og/eller rådyr.
Godkjenning av vald for jakt på elg, hjort og rådyr
Godkjenne bestandsplanområder
Fellingstillatelser er sendt til ansvarlig representant
14 dager etter
siste jaktdag
Rapporter årets fellingsresultat, samt sende inn sett
hjortskjema, sett elgskjema og vektskjema
30 dager etter
siste jaktdag
Rapportere årets fellingsresultat for kommunen i SSB
Hvem
Hvem som helst
Kommunen
Valdansvarlig representant
Hvem som helst
Valdansvarlig representant
Ansvarlig representant
Kommunen
Kommunen
Kommunen
Valdansvarlig representant
Kommunen
Et hjortelår fremstår nok for de fleste som en delikatesse, dessuten er det kortreist mat. Foto Helge Gjerde
Aure, Halsa og Hemne
Side 21
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 1
Ordliste
Avskytingsplan
Bestandsplan
Driftsplan
Fallvilt
Initiell reduksjon
Implementere
Jegerdagsverk
en dag
Overvåkingsprogrammet
Ovulasjonsrate
Minsteareal
NINA
Predator
Påskutt
Rettighetshaver
Sett elg
Sett hjort
Sett og skutt
Stamkoller
Tellende areal
Trekkmønster
Viltfond
Årsleveområdet
Er knyttet til bestandsplanen og sier om hvor mange som skal felles innen hvert år,
alder og kjønn.
Består av hvordan stammene skal forvaltes og hvordan den skal være inkludert
avskytingsplan.
Består av hvordan stammene skal forvaltes inkludert avskytingsplan. I tillegg er det
knyttet økonomiske vurderinger til planen.
Dyr som er skadet eller syke og som må tas ut utenom kvote.
Startende reduksjon
iverksette, virkeliggjøre
En jegerdag er uavhengig av antall timer jegeren har jaktet. En jeger som har jaktet
utgjør en jegerdag. Sette hjort per jegerdag angir altså gjennomsnittlig antall sett per
dag.
Overvåkningsprogrammet gjennomføres innefor 17 forskjellige overvåkningområder
(7 for elg, 3 for hjort, 7 for villrein) fra Svalbard i nord til Vest-Agder i sør, der kjever,
slaktevekter og andre data samles fra skutte individer.
eggløsningsraten, den er knyttet til alder og kondisjon
Det areal skal til for å kunne få fellingstillatelse på et dyr.
Norsk institutt for naturforskning. Driver forskning innen mange arter og sitter derfor
inne med kompetanse på flere fagfelt. Er lokalisert med hovedkontor i Trondheim.
Underavdelinger i Tromsø, Lillehammer og Oslo.
Predator, dyr som jakter på og nedlegger et annet dyr (byttedyr). Vanligvis innebærer
predasjon at byttedyret fortæres, men det kan også etterlates uspist.
Et dyr som er skutt på.
En som eier et stykke jord/skog av en viss størrelse.
Sette dyr under jakta av personer med gevær skal føres på eget skjema. Antall timer
og antall jegere skal føres inn. Skjemaet som skal brukes er utarbeidet av
miljødirektoratet. Skjemaet skal føres hver dag.
Sette dyr under jakta av personer med gevær skal føres på eget skjema, det skal
skilles mellom jakt på innmark og utmark. Skal også skilles mellom posteringsjakt og
drivjakt. Antall timer og antall jegere skal føres inn. Skjemaet som skal brukes er
utarbeidet av miljødirektoratet. Skjemaet skal føres hver dag.
Elektronisk løsning for innlegging observasjoner av sett hjort og sett elg.
Kolle som er stedegne
Vald består av en sammenslutning av eiere. Dette danner et areal som består av
skog, dyrkamark, myr og vann, for å nevne noe. Ut fra dette beregnes tellende areal,
er som regel knyttet til innmarksareal, skog og myr knyttet til disse arealene.
Flere dyr har innen samme art har ofte sammenfall i trekktidspunkt, hvor vinter og
sommerområdet er. Dette danner et vist mønster.
Består hovedsakelig av innbetalte fellingsavgifter. Viltfondet er regulert igjennom
egen forskrift. Eget regnskap og skal ikke gå inn i kommunebudsjettet.
Det arealet en hjort, elg eller rådyr bruker gjennom et år. Er ofte forskjeller mellom
kjønn.
Aure, Halsa og Hemne
Side 22
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 2
Litteraturliste
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
Andersen Reidar, Mysterud Atle og Lund Erik, Rådyret – det lille storviltet.
Elg i MittSkandia 2004 – 2007/Lars Kristian Bjørnli, Bacheloroppgave i
Utmarksforvaltning 2007, Høgskolen i Hedmark
Forvaltningsplan for hjort, Hitra kommune
Heljord Olav – Viltet, biologi og forvaltning.
Holthe Vidar, Hvordan forvalte en rådyrbestand? Fisk & vilt 1-2009.
Holthe Vidar, Høyttenking om rådyrforvaltning, Hjorteviltet 2007.
Langvatn Rolf, Utviklingen i norsk hjerteforskning, foredrag Stjørdal 2010.
Meisingset Erling, Merkeprosjektet på Nordmøre og Trøndelag foredrag Stjørdal 2010
NINA fagrapport 49 – Effekter av rettet avskyting på elgbestanden på Vega.
NINA fakta ark 2-2006. Gaupe og rådyr i Sørøst – Norge.
NINA oppdragsmelding 694. Overvåkning av hjortevilt – hjort. Års rapp reg nord 2000.
NINA rapport 584 – Hjortevilt 2009 – årsrapport fra overvåkingsprogrammet.
NINA rapport 588 – Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005 – 2010.
Klauvvilt i norsk natur – historie, biologi og forvaltning.
Bioforsk vol. 6 Nr. 68 2011 – Merke- og utviklingsprosjekt hjort – Nordmøre og Sør –
Trøndelag 2006 – 2010.
NINA rapport 525 – Bestandsutvikling og avskyting av elg innenfor Trondheim Storvald
Elg i Sør – Trøndelag – Merkeprosjekt Elg 1999 – 2001.
NINA rapport 885 – Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt 1991 –
2011.
NINA rapport 463 – Hjortevilt og trafikk i Norge
Rundskriv februar 2012 Viltloven – forvaltning av hjortevilt
Atle Mysterud, Richard Bischof, Leif Egil Loe, Jon Odden and John D. C. Linnell – Contrasting
migration tendencies of sympatric red deer and roe deer suggest multiple causes of
migration in ungulates.
Bjørn Sæther – av beitestatus I vinterbeiteområdene for hjort i Halsa kommune.
Geir Øyvind Hassel og Tor Stæhli – Elgbeiteregistreing i Halsa kommune.
Utval av data frå overvakingsprogrammet for hjort – kommunane Hemne og Aure
Aure, Halsa og Hemne
Side 23
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 3
Lover, forskrifter og rundskriv
Lover
Naturmangfoldloven LOV 2009-06-19-100
Lovens formål og grunndel som omfatter forvaltningsmål, kunnskapskrav og miljøprinsipper, gjelder
ved myndighetsbeslutninger etter alle lover som berører naturen.
Viltloven LOV 1981-05-29-38
Regulerer forvaltning og utnyttelse av viltressursene.
Skogbrukslova LOV 2005-05-27-31
Regulerer tiltak etter skade på skog
Dyrevelferdsloven LOV 2009-06-19-97
Plikten til å hjelpe dyr som åpenbart er sykt eller hjelpeløst
Forskrifter
Forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR 2012-02-10-134
Forskriften gir veiledning om ansvar, formelle prosesser og fremgangsmåter i det lokale
forvaltningsarbeidet.
Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst FOR 2002-03-22-313
Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst er som navnet sier en teknisk og formell
kravspesifikasjon til de som skal drive jakt og fangst.
Forskrift om jakttider FOR 2012-03-01-190
Forskrift som tar for seg jakttidene på alle arter.
Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller vesentlig reduserer andre viltarters
reproduksjon. FOR-1997-01-1000.
Forskrift som anvendes når dyr som gjør skade tas ut.
Forskrift om jakt på elg, hjort og rådyr Aure FOR-2008-06-16-1692
Lokal forskrift om minsteareal i Aure.
Forskrift om jakt på elg, hjort og rådyr Halsa FOR-2008-06-16-1692
Lokal forskrift om minsteareal i Halsa.
Forskrift om jakt på elg, hjort og rådyr Hemne. FOR-2003-08-26-1143
Lokal forskrift om minsteareal i Hemne.
Forskrift om jakttid på hjort, elg og kanadagås i Møre og Romsdal FOR-2012-06-19-559
Forskrift om jakttid og utvida jakttid på nevnte arter Aure og Halsa.
Rundskriv
Forvaltning av hjortevilt Rundskriv februar 2012.
Er forskrift om forvaltning av hjortevilt med forklaringer
Norges strategi for forvaltning av hjortevilt (2009)
Synliggjør framtidige muligheter og utfordringer i norsk hjorteviltforvaltning
Aure, Halsa og Hemne
Side 24
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 4
Arealer
De forskjellige typer arealer har betydning for hvordan viltet fordeler utover.
Minsteareal
Elg
Aure
6000 – 8000 dekar
Hjort
Rådyr
500 – 800 dekar
500 – 800 dekar
Halsa
Hemne
5000 – 7000 dekar
8000 dekar
550 – 1200 dekar
800 – 1200 dekar
3000 dekar
500 dekar
Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt
minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endringer av minsteareal skal fremmes innen
1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april.
Beregning av tellende areal
Tellende areal elg
471.144 dekar
201.200 dekar
410.836 dekar
1.83.180 dekar
Aure
Halsa
Hemne
Sum
Tellende areal hjort og rådyr
490.690 dekar
193.800 dekar
436.866 dekar
1.121.356 dekar
Det er litt ulik praksis i forhold til beregning av tellende areal mellom kommunene. I forhold til
samarbeid om bestandsplaner over kommunegrensene kan dette være en begrensende faktor.
Skog og innmark (Kilde skog og landskap)
Aure
%
Halsa
%
Hemne
%
Fulldyrka jord
21529
3,4
12743
4,2
19912
3,0
Innmarksbeite
6480
1,0
2806
0,9
2790
0,4
Skog - svært høg bonitet
8993
1,4
29721
9,9
0
0,0
119482
18,6
59364
19,7
72650
10,8
Skog - Middels bonitet
49487
7,7
10552
3,5
49972
7,4
Skog - Låg bonitet
27001
4,2
7533
2,5
59007
8,8
Skog - uproduktiv
Skog - Høy bonitet
115849
18,0
45668
15,2
130884
19,5
Åpen myr
35319
5,5
26346
8,8
48978
7,3
Snaumark
233278
36,3
95521
31,7
248903
37,1
Ferskvann
21211
3,3
9173
3,0
34925
5,2
3889
0,6
1648
0,5
3618
0,5
642518
100,0
301075
100,0
671639
100,0
Bebygd og samferdsel
Sum
Dette er hvordan areal fordeler seg mellom kommunene.
Aure, Halsa og Hemne
Side 25
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 5
Artene
Generelle trekk
Innenfor en art blir tunge dyr gjerne tidligere kjønnsmodne enn dyr med lav vekt. Store hanner vil
ha større sjanse til å vinne kampen om hunnene, og spesielt for artene for der premien er tilgangen
til mange hunner. Og de er også bedre rustet til å overleve en tøff vinter, spesielt gjelder dette for
kalvene. En stor kalv er ofte født av en tung mor i sin beste alder, kalvevekten er lavere når veldig
unge eller veldig gamle dyr reproduserer. Likeledes er det en fordel for kalver å være født til riktig
tid. Kalver som fødes på denne tida, vil få fordelen av å die lenger, noe som er viktig for å oppnå
tilstrekkelig størrelse for å overleve en lengre vinter.14
I 2012 ble det utført en beiteundersøkelse i vinterbeitene i Halsa, her er det området sør for E 39 på
Halsanaustan som skiller seg ut med høyt beitetrykk. Beitegraden er inndelt fra 1 – 4, der 1 var minst
beitet. Beitegraden i dette området på blåbær, einer, rogn, selje og vier har beitegrad på over tre.
Den aktuelle dekningsgraden(35 %) nesten halvparten av den potensielle dekningsgraden (59 %) for
blåbærlyng. I samme området var 46 % av trærne skadd av hjortens barkgnag.22
Små dyr kan ta igjen vekttap med kompenserende vekst. Men kalver som fødes små og eller får en
dårlig vekststart i sin første sommer, har øyensynlig mindre evne til kompensasjon. For hjortedyr er
dette bekreftet for alle tre artene. Dette har den konsekvens at hunner født av hjortedyr fra
perioder med høy bestandstetthet forblir dårlige produksjonsdyr hele sitt liv, selv om tettheten
reduseres og beitene forbedres. Dette gir en forsinket tetthetsavhengig effekt, hvor flere
generasjoner av lite produktive hunndyr bidrar til å forsinke en bestandsoppbygging.4
En god beitesesong øker ovulasjonsraten og gir flere og større kalver neste år. For ovulasjonsraten er
oppfylling av fettdepotene viktig. Derimot påvirkes ovulasjonsraten hos kjønnsmodne dyr antagelig
mindre av harde vintre.4 Harde vintre setter ungdyr tilbake i vekt og bidrar dermed til å forsinke
alderen for kjønnsmodning. Generelt gir harde vintre og dårlig ernæring høy dødelighet blant årets
fødte kalver, samtidig som det antagelig er en viss abort/tilbake dannelse av fostre. Etter harde
vintre er kalvene som fødes om våren også i dårligere hold.4
Aure, Halsa og Hemne
Side 26
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 6
Hjort
Beiteplanter
Hjorten er en selektiv beiter og velger kvalitet framfor kvantitet. Dette betyr at den foretrekker å beite på
utvalgte planter som ofte har høyt proteininnhold. Gras er en viktig næringskilde for hjorten. Når snøen
smelter migrerer hjorten gjerne etter, slik får den tilgang til nye plantespirer over en lengre periode, noe
som gir en energimessig gevinst. Om vinteren spiser den mer blåbærlyng, røsslyng og gjerne bark, knopper
og kvist av rogn, osp og ulike vierarter. Det er funnet at elg og hjort deler 32 prosent av beitevalget om
vinteren.14 Mellom rådyr og hjort er det 38 % overlapp på vinteren og 20 % om sommeren.1 Hjorten beiter
også furu på vinter og er litt spesiell i og med at den beiter på gran hovedsakelig på vinter, men også
på sommer.4
Beiteskader
På Vestlandet kan hjorten forårsake betydelige skader på barskogen, særlig gran. Grana skades først
og fremst barkgnaging på trær i alderen 30 – 50 år. Skaden opphører så snart trærne utvikler
skorpebark.14 Verken for hjort eller elg kjenner en den næringsfysiologiske årsaken til barkgnagingen.
Det er særlig trær på høy bonitet med tynn bark som er utsatt, barkgnaget øker ut over vinteren.4
De alvorlige skadene gir utvilsomt hjortens beiting i eng. Ved siden av et avlingstap i kilo reduseres
også kvaliteten ved at det beste graset, raigras og særlig timotei, beites bort, mens andelen av
engsvingel øker.14 Undersøkelser av Meisingset et al. (1997) har vist at skadeomfanget i form av
avlingstap er knyttet til hvilken grad hjorten har opphold i området hele sommeren, eller om det er
snakk om et typisk vinteroppholdsområde som dyra forlater etter en periode om våren. Størrelsen på
beiteskadene hadde sammenheng med beitebelastning og sesongmessig tidspunkt for beiting.
Beiting tidlig på sommeren, mens plantene fremdeles var små ikke ser ut til å ha negativ effekt
dersom det opphører før 1. juni. Ved vedvarende beiting ut over vekstsesongen vil beitingen føre til
betydelig avlingstap3.
32
Disse skadene rammer
aktive brukerne i større
30
grad enn mindre aktive.
Vektutvikling kalv
Kalvevektene viser en svak
nedgang over tid, det sier
noe om bestandstetthet
og beitene. Det er noe
som en må tak i ettersom
at det i forvaltningen er
viktig med gode vekter fra
kalv og til voksen. En
forplanting av lave vekter
må derfor oppfattes som
negativt. Det er ikke store
28
26
24
22
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Aure, Halsa og Hemne
Halsa hann
Halsa ho
Hemne hann
Hemne ho
Aure hann
Aure ho
Møre og Romsdal hann
Møre og Romsdal ho
Side 27
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
forskjeller mellom kommunene mellom vektene som vi ser.
Vektutvikling ungdyr
63
Det er en reduksjon i
vektene både i alle tre
kommunene. En kan derfor
regne med at antall åringer
som tar seg kalv er
nedadgående. Dette kan
forflytte seg videre i
aldersrekkene.
58
53
48
43
38
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Kjevelengder kalv
Halsa hann
Halsa ho
Hemne hann
Hemne ho
Aure hann
Aure Ho
Kjevelengdene for kalver er
ikke korrigert for fellingsdato.
M&R hann
M&R ho
Samtidig viser materialet at
gjennomsnittlig fellingstidspunkt er om lag 14 dager senere enn i 1991. Kjeven og resten av
skjelettet, hos kalene vokser ut over hele høsten og ut over vinteren. Det er den sannsynlige årsaken
til at avviket i trendutviklingen mellom slaktevektene og kjevelengdene i denne aldersgruppa.24
Kjevelengder ungdyr
Tabellene24 sammenfallende trend med vektutviklingen på dyrene.
Aure, Halsa og Hemne
Side 28
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Alderssammensetning
Figuren er fra overvåkningsprogrammet på hjort og gjelder
Hemne kommune. Vi har
imidlertid all grunn til å tro at
situasjonen er likedan i Aure og
Halsa. Når en vet at voksne bukker
er på høyden fra 6 år og oppover
så ser en at det er få, selv om
trenden går riktig vei.
Klimatiske faktorer
Harde vintre kan ha betydning for
bestandsutviklingen, det er dokumentert at harde vintre i 1967, 1985 og 1986 påvirket
bestandsutviklingen og kjønns- og alderssammensetningen i hjortestammen. Harde vintre rammer i
første rekke kalver og voksne bukker i dårlig kondisjon etter brunsten.3
Generelt gir harde vintre og dårlig ernæring høy dødelighet blant årets fødte kalver, samtidig som det
antagelig er en viss abort/tilbake dannelse av fostre. Etter harde vintre er kalvene som fødes om
våren også i dårligere hold.4
Indirekte gjennom planteutviklingen gjennom en dårlig sommer, noe som kan føre til økt
vinterdødelighet og færre drektige.
Klimaet kan også påvirke trekktidspunkt og hvilke habitat som prefereres.
Trekktidspunkt
Vårtrekket starta i gjennomsnitt 2. mai for alle år og begge kjønn. Bukkene brukte i gjennomsnitt
13,5 dager på vårtrekket, mens kollene i snitt brukt 7,5 dager. Forskjellen er at bukkene i snitt
trakk lengre enn kollene. Trakk de like langt, var tidsbruken den samme. Innen 1. juni så hadde
omlag 90 % av dyra gjennomført vårtrekket, som var likt for begge kjønn. Vårtrekket starta noe
seinere i kommuner med høy bestandstetthet, noe som kan understøtte at dyra trenger å
gjenvinne noe av kondisjonen før de trekker. 15
Topografi viste seg ikke å ha noen effekt på starten av trekket. I øykommunene Hitra, Smøla og
Kristiansund, og øyene i Aure kommune var andelen trekkdyr totalt sett 24,1 %.%. Knappe 19 % av
kollene ble definert som trekkende dyr og blant bukkene var vel det 30 % trekkdyr, som var
klart lavere enn på fastlandet. 15
Høsttrekket starta i gjennomsnitt den 20. september alle år og begge kjønn under ett. Bukkene
starta i snitt den 19.september og kollene den 21. september, og statistisk sett var det ingen
forskjeller mellom kjønna. De første dyra starta høsttrekket før 1. august, mens det siste
registrerte dyret trakk den 17. desember. De som brukte lang tid på trekket starta tidligst.
Bukkene brukte i snitt 10 dager, mens kollene gjorde unna trekket på 5 dager i snitt, noe som
hang sammen med lengre trekkdistanse for bukkene. Høsttrekket tok imidlertid kortere tid enn
vårtrekket.15
Aure, Halsa og Hemne
Side 29
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Trekk og trekkmønster
Noen stasjonære dyr hadde kortere eller lengre trekk eller ekskursjoner om høsten. D isse
høsttrekka er sannsynligvis knyta til brunst og disse dyra trakk gjerne til egne brunstområder i
en avgrensa periode. 14
Trekkmønster hanndyr på vald og kommunenivå
Her er GPS posisjonene for 8 bukker som er merket i Aure, 3 i Halsa og 2 i Hemne. Hovedregelen er at
for de fleste bukkene blir valdene for små forvaltningsenheter. Område bruken er svært ulik, de
fleste trekker opp til høyereliggende
områder hvor de leter opp
næringsrike beiter. Andre foretar
helt andre trekk, bukk 726 Hemne er
et eksempel på slike trekk. Det gikk
fra Holla i Hemne til Liabøen i Halsa.
Hver kommune har sin farge og her
kommer det tydeligere fram
områdene som brukes. Alle
kommunene har noen bukker som
trekker langt. Det vil være svært
vanskelig å få laget felles
kommunale mål som omfatter alle
dyr, naturlig nok. Det er antydet at et årsleveområde bør omfatte ca. 75 – 80 % av dyrene. Eksakte
regler er det imidlertid ikke.
Trekkmønster hodyr på
vald og kommunenivå
Områdebruken til kollene er en
helt annen enn for bukkene som vi
ser. Her er det flere som oppholder
seg hele året innenfor et vald,
mens andre bruker større områder.
Her ser vi områdebruken til 15
koller fra Aure, 4 koller fra Halsa og
4 koller fra Hemne.
Her ser en trekket på
kommunenivå, kollene har kortere
trekk enn bukkene. Og en større andel av dyrene vil være karakterisert som ikke trekkende. Her er
det store forskjeller mellom kommunene, Snillfjord for eksempel har en svært høy andel trekkende
koller.
Aure, Halsa og Hemne
Side 30
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Sum
M Gauld
Tingvoll
X
X
X
X
X
Surnadal
X
Snillfjord
X
X
X
Rindal
X
Rennebu
X
X
Orkdal
X
Meldal
X
Hemne
Halsa
Aure
Besøkte
kommuner
Merke
kommune
Hanndyr
Aure
Halsa
Hemne
Hodyr
Aure
Halsa
Hemne
Agdenes
Tabell som viser hvilke kommuner de GPS merka dyra var innom
5
6
6
3
2
1
Merkeprosjektet viste følgende resultat. Noe som ikke kan oppfattes som et eksakt resultat, for da
måtte et langt større antall dyr ha vært merket. En studie på fjordkryssinger viser at ca. 177 dyr
krysser fjordene mellom Aure, Halsa og Hemne. Langt flere koller og kalver krysser enn bukker, dette
gjenspeiler imidlertid forholdene i sett hjort observasjonene. De velger å krysse i nærheten av fjære
sjø og de fleste velger å krysse i 2 tida på natta.
Spredning
Resultater fra merkeprosjektet tyder på at utvandring og spredning i størst grad skjer mellom ett og
toårs alder, sannsynligvis i løpet av sommeren når hjorten er to år gammel. I en studie på øremerka
dyr i Snillfjord på 80 og 90 tallet brukte en avstand på 8,7 km mellom avstand fra merkeplass som
definisjon på utvandring. Hvis vi bruker denne definisjonen på vår studie betyr det at 60 % av
bukkene og 25 % av kollene utvandrer fra moras vinterområde.15
Områder som Vikan – Dromnes i Aure, Halsanaustan i Halsa og Nesvatnet i Hemne er områder som
fanger opp en del av disse dyra. De vi derfor ha et jevnt påfyll av dyr hvert år.
Hjortens sosiale mønster
Voksne, kjønnsmodne bukker lever mesteparten av året adskilt fra koller, kalver og ungdyr, og finnes
gjerne noe høyere opp i terrenget både vinter, vår og sommer. Voksne bukker lever vanligvis alene
eller i løse grupper basert på dominans, men uten en klar sosial struktur. Koller med kalver og
beslektede ungdyr (spesielt hunndyr) danner derimot strukturerte sosiale grupper som er stabile
over tid. Hjortens sosiale organisering er et såkalt matriark, hvor lederdyret er en voksen kolle.3
Årsleveområde
Ved et areal på 300 km2 kan man forvente å ha 80 % av bukkene innenfor valdet hele året. Et areal på
90 km2 fanger opp om lag 80 % av kollene. En må imidlertid være klar over at valdets form spiller en
viktig rolle. Kollene var i snitt innom 1,5 kommune i løpet av året mot bukkenes 2,2 kommuner.15
Aure, Halsa og Hemne
Side 31
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Brunst og drektighet
Hjortekollene har en drektighet på 236 dager, og kalvene fødes relativt konsentrert i juni, men med
en viss spredning fra mai til ut i juli.3
Hjortekolla er kjønnsmoden med ca. 50 % sannsynlighet drektig om den når 50 kilo slaktevekt som
årring. 2 års hunndyr bidrar med ca. 6 – 23 % av total kalveproduksjon, 2 og 3 års koller bidrar med
ca. 40 % av kalveproduksjonen.7 Langvatn et al (1996) har vist at den norske hjorten har høyre
produktivitet, med aldersspesifikke reproduksjonsrater på mellom 95 og 100 % for hunndyr som er 3
år og eldre. Kalvings prosent for hunndyr som er 4 – 16 år er over 99 %.11
Tidlig brunst gir tidlig kalving. 4 Tidspunktet for brunst hos kollene påvirkes av alder, kondisjon og til
en noen grad av voksne, brølende bukker. Godt voksne dyr i god kondisjon av begge kjønn er tidligst
ute med forplantingen.3
Innen et område er det gjerne de største bukkene som får flest parringer. Det er studier som tyder
på at yngre hanner starter brunsten noe seinere enn eldre hanner. 14
I våre hjorte- og elgstammer felles det stadig færre hannkalver.4 Kunnskap om kjønnsfordeling i ulike
aldersgrupper er viktig for å kunne optimalisere bestandens vitalitet og produktivitet i forhold til
næringsgrunnlaget og
2000
miljøforholdene ellers.11
Felte hjort
1500
Fellingen i de tre
kommunene ligger på rundt
femtenhundrede dyr. Det
har nok aldri vært felt så
mange dyr som nå. Vi har
valgt å ikke se på dette i et
lengre perspektiv noe vi
nok kan kritiseres for.
1000
500
0
2007
2008
Aure
2009
2010
Halsa
2011
Hemne
2012
2013
Sum
Felte hjort pr km2 tellende areal
Viser forskjellen mellom
kommunene, som vi ser så er
følger kommunene de
samme trendene. Noe som
tilsier at situasjonen er den
samme. Oppgangen i 2013
var markant i alt ble det det
felt 117 flere i de tre
kommunene enn året før.
Fellingstallene varierer
mellom 1389 i 2007 som var
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
2007
Aure, Halsa og Hemne
2008
Aure
2009
Halsa
2010
2011
Hemne
2012
2013
G.snitt alle
Side 32
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
den laveste fellingen til 1865 i 2010 som var det året som det ble felt flest gjennom alle tider. Det er
lite ønskelig å komme på dette nivået igjen. Naturlig nok avgjør størrelsen på kommunen hvor det
felles flest.
Felte hjort pr km2 på
vald
Hjorten plasserer seg litt ulikt
innen kommunene her kommer
ulikhetene fram. Den hadde nok
kommet enda mer fram hvis vi
hadde kommet hvis vi hadde gått
ned på jaktfeltnivå. Da det er til
dels store forskjeller også innad i
vald. Utfordringene er da også en
intern sak innen valdet.
Fellingsprosent
Velger å se på fellingsprosenten da denne er avgjørende i forhold til og nå et mål om å stabilisere
hjortestammen og å forvalte den på
en god måte. Ut fra at det jo lavere
100
fellingsprosenten er, kan dette
oppfattes som fri avskyting. Noe det
80
ikke er rom for i dagens forvaltning.
60
Hemne viser en rimelig stø kurs mens
Aure og Halsa hadde en lav prosent i
40
2012. Trolig må organiseringen ta
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
skylden for dette i Aure. Alle ledd
Aure
Halsa
Hemne
Møre og Romsdal
skjerpes i forvaltningen hvis det
settes et mål for fellings-prosenten på
et høyt, men oppnåelig nivå.
Fordeling mellom alder og
kjønn i prosent i perioden
2007 – 2013 for Aure,
Halsa og Hemne.
Tallene viser en rimelig samstemthet i
forvaltningen av hjort Det er små
variasjoner i hvordan avskytingen er i
de tre kommunene. Det er et godt
utgangspunkt for det videre
samarbeidet.
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Aure, Halsa og Hemne
21
22
22
20
18
19
12
15
15
18
18
14
15
27
25
22
23
17
18
18
17
14
14
17
17
hunndyr 1 ½ år
19
16
16
20
18
hanndyr 1 ½ år
13
12
12
13
13
12
14
13
13
14
11
12
hunndyr eldre
hanndyr eldre
hunnkalv
hannkalv
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Side 33
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vårtelling og fellingstall
Av bestandsovervåkende tiltak er
2600
fellingsresultat, sett hjort og
2400
vårtelling. I og med at vårtelling
2337
består av et fåtall tellinger vil den ha 2200
2000
lavere presisjon enn sett hjort. Men
det er den ensete tellingen som ikke 1800 1075 1865
1600
er jaktrelatert og kan gi viktig
1400
informasjon i forhold til hvordan
1200
overvintringen har vært. Tellingen
1638
1000
skjer under vanskelige lysforhold og
2009 2010
distansene er lange og dyrene er i
bevegelse slik at det er vanskelig å skille på alder og kjønn.
Sett hjort pr
jegerdagsverk
Sett elg har lenge vært en viktig
faktor i elgforvaltningen. Den er nå
overført til forvaltingen av hjort.
Gir litt mer utfordringer i forhold til
at hjorten opptrer mer flokkvis enn
elgen. Gjentagelsesfaktoren er høy
og gir oss derfor viktige tall. Der
sett hjort per jegerdagsverk gir oss
et mål for tettheten. Som vi ser
tyder alt på at antall hjort stiger i
kommunene Hemne og Halsa.
1975
1478
1694
1677
1419
2011
2012
1536
2013
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Halsa
Det er skjemaet som er ligger på
hjorteviltregistret sine
hjemmesider som skal brukes.
Videre at en krysser av om det er
innmarksjakt og om det er
posteringsjakt i skogen. Her slurves
det en del.
2,5
Sett kolle pr bukk
1,5
Et mål på maksimalt to koller pr
bukk må være et mål. En ser at
hverken Halsa eller Hemne er der i
dag. Overvåkningsprogrammet for
hjort mener og sikkert med god
Sum felte
hjort
Sum gj.snitt
vårtelling
Hemne
Møre og Romsdal
3
2
1
Aure, Halsa og Hemne
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Halsa
Hemne
Møre og Romsdal
Side 34
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
grunn at det er for få store bukker i hjortestammene våre. Det er mange som ønsker å ha ei eller
flere hjortkrone(r) med mange takker å vise til. Forvaltningsmessig er det uheldig om for mange av de
største hjortene felles. En kan også risikere at flere yngre deltar i paringene, dette fører til at det
fødes flere hoer og at det er så kostnadskrevende for bukken at den aldri oppnår den størrelsen den
skulle ha oppnådd som 6 – 8 åring.
Sett kalv pr kolle
Sett kalv pr kolle
Forteller oss hvordan
gjenveksten er. Hemne og
0,8
Halsa har en rimelig god
0,75
gjenvekst. Hvorfor Halsa har
0,7
et stort hopp i 2007 er
0,65
ukjent. En kan heller ikke
0,6
legge for mye vekt på da det
0,55
ikke er sammenfall med
0,5
Hemne. Det er viktigere å
0,45
merke seg 2011 som har en
0,4
knekk ned for begge
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
kommunene. Aure er også
Halsa
Hemne
Møre og Romsdal
lave siste sesong med 0,53
kalver pr kolle. Knekken i 2011 skyldes nok vinteren før som var kald normalt med snø.
Naturlig dødelighet
Naturlig dødelighet rammer ulikt for de to kjønn, og vanligvis er det slik at hanndyr har større
dødsrisiko enn hunndyr på alle alderstrinn. Imidlertid er betydningen av kjønnsspesifikk, naturlig
dødelighet av begrenset omfang i forhold til den sterke seleksjon av hanndyr som vanligvis skjer
gjennom jakt.
Aure, Halsa og Hemne
Side 35
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 7
Elg
Beiteplanter
Elgen beiter ofte på rogn, osp og selje, samt en del vierarter. Den forsyner seg også av høye urter og
bjørk, og kan beite store mengder blåbær, spesielt mot slutten av beitesesongen. Om vinteren øker
preferansen av furu. Om sommeren utnytter elgen næringsrike urter og gras i høyproduktiv
lauvskog, gjerne opp mot skoggrensa. Elg som holder seg i barskogområder, utnytter gjerne
lauvinnslag i høyproduktive områder.13 Generelt gir hogstflater opp til 20 års alder høyest
produksjon av beiteplanter og det meste av elgens beite året rundt. 4
Beiteskader
Elgen foretrekker raskt voksende furu på høg bonitet fremfor furu på svakere mark. Samtidig som
skuddene her er grovere og biomassen på tre høyere og dermed gir anledning til mer effektiv beiting,
har de også større biomasse av siste års kvalitetsskudd. På svak mark går furu oftere ut på grunn av
elgbeiting enn på god mark. Den har mindre evne til å kompensere beitet barmasse. Hvordan
lauvinnslaget påvirker beiteskadene i furuforyngelsene, varierer en del, skadene er gjerne små i
foryngelser med høyt bjørkeinnhold, så lenge bjørka er mindre enn furua, men tiltar når bjørka
vokser i høyden og danner et sjikt over furua. En innblanding av høyt preferert art som osp eller lavt
preferert art som or synes å ha liten innvirkning i furuforyngelsen. I litt større målestokk vil likevel et
solid lauvinnslag ta noe av beitepresset bort fra furu.4
Som følge av elgstammens beite, finner en knapt rogn og selje i busksjiktet mange steder. Elgen
holder ospa nede og særlig i barblandingsskog må vi regne med lavere andel furu. Ved hard beiting
på osp, rogn og selje bidrar elgen til å fjerne eller redusere noen nøkkelarter i skogen.4
I beite undersøkelsen i 98 kom de fram til denne prioriteringen av arter selje og vier, rogn, einer,
furu, bjørk, or og gran.23 Trolig vil den samme prioriteringen gjelde også i dag og for alle tre
kommunene.
80
Tallgrunnlaget er tynt og
bærer preg av det. Men det
gir indikasjoner på at det ikke
er ungdyr som blir drektige.
Til det er vektene for lave.
Hvordan situasjonen er i Aure
er ukjent. Hvis vektene
kommer på plass kan en ta
sikrere grep i forvaltningen.
Det er viktig å diskutere hav
som er årsaken til at kalvene
vi vårt område veier så mye
mindre enn i Sør – Trøndelag.
70
60
Sør-Tr hank
50
Sør-Tr hokalv
Halsa/Hemne hank
40
Halsa/Hemne hok
30
20
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Vektutvikling kalv
Aure, Halsa og Hemne
Side 36
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vektutvikling ungdyr
Sett i forhold til
Sør-Trøndelag
140
veier ungdyrene i
Sør-Tr 1 1/2 han
Halsa og Hemne
130
mindre.
120
Sør- Tr 1 1/2 ho
Vektkurvene er
110
også uryddig da
Halsa/Hemne 1 1/2
den svinger hit
han
100
og dit uten å
Halsa/Hemne 1 1/2 ho
90
følge noe
spesielt mønster.
80
Noe av dette
kommer av at
det er forholdsvis få dyr som felles og veies, men det kan ikke tilskrives hele årsaken.
150
Trekktidspunkt
Starten på vårtrekket strekte seg fra 17. januar til 25. juli. De aller fleste elgene (56 %) startet de to
siste ukene av april og de to første ukene i mai. Starten på høsttrekket strekte seg fra 14. juli til 14.
februar. Den største andelen (57 %) startet imidlertid høsttrekket i november og den første uken i
desember. Elgkyrne startet i gjennomsnitt vårtrekket 16 dager tidligere enn elgoksene, mens om
høsten startet elgkyrne trekket i gjennomsnitt 16 dager senere enn oksene.13
Basert på bevegelsesmønsteret estimerte vi start og varighet for både vår- og høsttrekket. Den
største andelen av elgene starter vårtrekket i løpet av de to siste ukene i april og de to første ukene
av mai, mens høsttrekket hovedsakelig starter i løpet av november og første uka i desember.
Vårtrekket varte i gjennomsnitt 13 dager, mens høsttrekket varte ca. 20 dager i gjennomsnitt. For
de fleste elgene var det en klar tendens til at større snøfall utløste starten på høsttrekket, noe som
antyder at store snøfall over større områder kan synkronisere starten på trekket. Også starten på
vårtrekket synes å være relatert til snødybden og/eller snøkonsistens. l tillegg er beiteforholdene
viktig.13
Trekk og trekkmønster
Meldal er vinterområde for trekkelg fra Rindal og Surnadal i Møre og Romsdal. I Meldal/Rindal
var det like stor andel stasjonær elg og trekkelg (40 %). Det vandret ut 10 – 20 % av de merkede
elgene. Det er en større andel elgkyr enn elgokser som trekker. Trekkrutene er i hovedsak i
tilknytning til de store dalførene. Trekkelg bruker gjennomsnittlig større sommer – og
vinterområder enn de stasjonære elgene.17
Av de ti elgene som var merket var tre av elgene innom Halsa kommune. Ei elgku dro videre opp til
Kårøyan og fødte der, en okse dro videre til Aure og ble skutt der. Den siste var en okse og den ble
skutt på Valsøya etter å ha vært i Innerdalen i Sunndalen året før.
Aure, Halsa og Hemne
Side 37
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Det ble også merket 8 elg ved Gangåsvatnet. Disse var mer stedegne slik at ingen av disse hadde
trekk inn i våre kommuner.17
Det var en tendens til at okser oftere var trekkende (58 %) enn kyr (47 %), men forskjellen var
ikke statistisk sikker. Gjennomsnittlig trekkdistanse for okser var omkring 38 km, og ca. 25 km for
kyr.13
Spredning
Resultatene knyttet til utvandring hos ungdyr er basert på 26 kalver. Estimatene antyder at 40 % av
oksene og 60 % av kyrne utvandret, men forskjellen er ikke statistisk sikker. Ungdyr vandrer ut både
som åring og som toåring. En fant ikke noen sikker sammenheng mellom om moras trekkstrategi og
avkommenes utvandring.13
Års leveområde
Elgoksene hadde i gjennomsnitt årsleveområder på 384 km2 mens elgkyrne hadde årsleveområder på
178 km2.13
Undersøkelsen viser også at elgene bruker et større område når det er mye snø, dette kommer trolig
av at det er mindre tilgjengelig mat når det er mye snø.2
Forskjellen i leveområdestørrelse mellom okser og kyr var størst i sommermånedene juni/juli) og
under brunsten/jakta. Generelt fant vi større leveområder på sommeren i områder med høy
andel myr og/eller uproduktive områder, mens mindre leveområder ofte inneholdt en større andel
høybonitets barskog.13
Brunst og drektighet
Estimert drektighetsperiode 243 dager.13 Årringskyr må opp i en vekt på 150 – 160 kilo før omkring
50 % av dem får eggløsning13. Ved å studere eggløsningsraten og drektighetsraten, fant vi som
forventet at fruktbarhet øker med alderen, inntil de er 4 – 5 år gamle. Drektighetsraten økte fra ca.
15 % hos 2 år gamle kyr til 90 – 100 % blant 4 – 17 år gamle kyr. I tillegg til økende drektighets- og
ovulasjonsrate, fant vi økende tvillingeggproduksjon med alderen – fra under 10 % hos årringskyr til
omkring 50 % for 4 år og eldre. Det meste av alderseffekten skyldes at elgkyrne øker i vekt med
alderen inntil de er omkring 5 år gamle. Av samme grunn fant vi at tyngre kyr innen samme
aldersgruppe var mer fruktbare enn lettere kyr i samme aldersgruppe.13 Gjennomsnittsvekta av
kalvene til ei ku økta med vekta til kua, denne sammenhengen var uavhengig av kjønnet til kalven.9
Elgkua kan brunste i alle fall seks ganger utover sommeren og høsten. 4
Eldre okser inspirerer kuene til tidlig brunst. Med redusert antall store okser vandrer elgkuene mer
omkring, øyensynlig på utkikk etter eldre okser. En har med andre ord med et aktivt valg å gjøre.
Samtidig parer de tyngste oksene flest kuer. 4 Middelaldrende og eldre okser har raskere
vektnedgang i områder med få okser pr ku. Aldringsprosessen går raskere i slike bestander. 4
Tunge årringskyr som reproduserer tidlig, får flest kalver som eldre. Dette gjelder selv om
vektforskjellen for de eldre hunndyrene ikke er særlig stor. Uavhengig av kondisjon ser det ut til å
være en genetisk komponent med i bilde, noen kuer er rett og slett bedre reproduksjonsdyr enn
andre.4
For kyr i høyproduktiv alder (4 - 13 år) kulminerte brunsten mellom 29. september og 2.
oktober (toppbrunsten), mens åringskyrne i gjennomsnitt brunstet en drøy uke senere (11.
oktober).18
Aure, Halsa og Hemne
Side 38
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Hardere konkurranse om beitene
gir synkende kondisjon hos kuene
og dermed færre hannkalver. Når
bare unge okser sto for paringen,
økte andelen hunnkalver til 60 %,
sammenlignet med 35 % i en
naturlig kjønns og aldersstruktur.4
140
120
100
80
60
Elgoksene kan ikke bedekke mer
40
enn 3 – 5 kyr, det er derfor
vesentlig at det er flere større
20
okser i hvert vald og at disse ikke
0
felles. Det er viktig å ha en stor
2007
2008
2009
2010
2011
andel eldre kyr, dette gir en høg
sannsynlighet for høg produksjon
Aure
Halsa
Hemne
av kalv og en får dermed et høyt
uttak av kalv uten at belastningen på vinterbeite blir for høyt.4
Gjennomsnittlig kalvingsdato i
perioden 2006 – 2009 ble estimert
til 2. juni. Dette er nøyaktig
samme dato gjennomsnittsdato
som i det forrige elgprosjektet i
Nord-Trøndelag. (tidligste
registrerte 14. mai, senest
registrerte 30. august).13
Felte elg
2012
2013
Sum
0,25
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Antall elg er falt til det halve i
løpet to år. Det gjelder i alle tre
Aure
Halsa
Hemne
Gsnitt alle
kommunene. Det er dramatisk i
seg selv, også i forhold til det forvaltningsansvaret som påligger.
Felte elg pr km2
Alle kommunene viser en
fallende tendens de siste
årene. Det er derfor på tide å
ta noen forvaltningsmessige
grep. Utfordrende er det, for
dette er en mindre tallrik art
enn hjorten. Den stiller større
krav til planmessig
forvaltning fra
rettighetshaverne og
kommunen sin side.
Aure, Halsa og Hemne
Side 39
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Resepten er forholdsvis enkel, det er å unngå å ta ut produksjonsdyr av både ho og hanndyr i noe
særlig grad. Resepten er hard men etter rimelig kort tid vil en se bedring i tilstanden.
Felte elg pr km2 på vald
Det er av interesse å se på hvordan felling av elg fordeler seg innen kommunene. Ulikhetene innen
valdene er der, men elgen bruker større områder og det fører til den er «tilgjengelig» for flere jegere.
Og lever med det en utrygg verden om høsten, og krever nok en større enhetlig forvaltning.
Fellingsprosent elg
Fellingsprosenten er
avgjørende i forhold til
90
og nå et mål som er satt
eller settes. Ut fra at det
80
jo lavere
70
fellingsprosenten er, kan
Aure
60
dette føre til fri
Halsa
50
avskyting. Noe det ikke
Hemne
40
er rom for i dagens
Sør-Trøndelag
30
forvaltning. En bør sette
et mål om
20
fellingsprosent på et nivå
10
som gjør at vi får en
0
høyere andel elg i alle
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
kommunene. Jamfør
også naturmangfoldlovens bestemmelser Dessuten skjerpes alle ledd i forvaltningen hvis det settes
et mål for fellingsprosenten på et høyt, men oppnåelig nivå
Aksetittel
100
Fordeling mellom alder og kjønn i prosent i perioden 2007 – 2013 for
Aure, Halsa og Hemne
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
20
16
16
19
19
15
10
25
6
10
16
20
22
23
7
13
16
15
18
13
22
19
17
23
19
14
5
24
19
8
9
23
22
22
17
18
18
hunndyr eldre
hanndyr eldre
hunndyr 1 ½ år
20
9
16
20
17
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Aure, Halsa og Hemne
hanndyr 1 ½ år
hunnkalv
hannkalv
Det er utfordrende å
sammenligne over en så lang
periode da dette er ting som
forandrer seg på kortere tid. På
den annen side forsterker
inntrykket hvordan det forvaltes
over tid. Elgen bruker så store
områder at det er viktig å få en
felles tankegang for
forvaltningen i de tre
kommunene.
Side 40
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Sett elg pr jegerdagsverk
En viktig faktor som gjør at en får oversikt over tettheten i elgtettheten. Bare Halsa har data og i
perioden 2007 – 2013 har den gått fra 0,43 – 0,18 observerte elg pr jegerdag.
Sett ku pr okse
Dette viser tettheten av elgokser i forhold til elgkyr. Viktig i forhold til unngå å ha mange gjeldkyr
gående. I Halsa er forholdet i perioden 2007 – 2013 gått fra 5,7 i 2007 til 1,8 i 2013.
Sett kalv pr ku
Viser kalv pr ku. I Halsa har det i perioden 2007 – 2013 variert mellom 0,70 – 0,43. Gir viktige
indekser på rekruteringen.
Sett kalv pr kalvku
Viser antall kalv pr ku. I Halsa har det i perioden 2007 – 2013 variert mellom 1,29 – 1,17. Gir viktige
indekser på rekruteringen.
Naturlig dødelighet
Årlige dødelighetsrater utenom jakt for voksen elg var i gjennomsnitt 5,3 %, og varierte fra 2,8
- 8,0 % mellom år i perioden 2006 - 2009. Det var en tendens til høyere dødelighetsrate for
voksne okser (8,1 %) enn voksne kyr (4,7 %), men forskjellen var ikke statistisk sikker.
Sommerdødeligheten av kalv ble estimert til omkring 11 % pr. år i perioden 2006 - 2008. Dette
er vesentlig høyere enn hva som ble estimert i det forrige elgprosjektet i Nord-Trøndelag i årene
1987-1990 (under 3 %).18
Elgen har et kalvetap på bare 4 – 5 % i Sør – Norge sommerstid, men nordover i Skandinavia
forsvinner opp til 30 % av levende fødte kalver om sommeren.4
Rådyret er den hjorteviltarten i Norge som er mest tilknyttet kulturlandskapet. Leveområdene
kjennetegnes i stor grad av fragmentering, med vekslende jordbruksområder og skog.14
Aure, Halsa og Hemne
Side 41
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 8
Rådyr
Beiteplanter
Rådyret har liten evne til å bryte ned cellulose, og de unngår derfor i stor grad å beite på gress.
Unntaket er på innmark om våren. Rådyret er i stor grad en urtebeiter. Dette er i hovedsak de mest
lettfordøyelige plantene i skogen. Urtene har ofte en fornøyelighet på 80 %, mens en del kvist og
vinterbeite kan ha ned mot 40 %, blåbær har en fornøyelighet på 60 % og havner midt på treet. Om
vinteren er det 50 % mer beite i fordøyelsessystemet enn om sommeren. I et fransk studium samlet
man inn plantene beitet på og relaterte det kjemiske innholdet til hvor høyt plantene var verdsatt av
rådyret ikke overraskende var det sukkerinnholdet rådyret gikk etter. Faktum er at rådyret spiser en
rekke giftplanter i store mengder. Rådyret akkumulerer fett i hovedsak i september og oktober og
lagrer maks 10 % av kroppsvekt, dette er likt mellom geit og bukk.1
Svenske studier viser at forekomsten av blåbærlyng kan halveres ved kraftig rådyrbeiting, og at det
kan gå enda hardere ut over arter som bringebær og geiterams.4
Beiteskader
Hvor omfattende disse er hos oss er ikke kjent, bortsett fra at de forsyner seg med hageplanter. Det
en ser mest er feieskader, uten at en kan si at de er et problem.4 Trær med en diameter på 1 – 2 cm
er foretrukne til feiing. Foretrukne arter er einer, furu, gran og hegg, mens eik, bjørk og osp er
sjeldnere brukt.1
Vektutvikling
Sammenlignet med andre hjorteviltarter har rådyrkalver en rask vektøkning, og ingen studier ar
påvist tilnærmelsesvis så rask vekst som hos våre rådyr.1 Rådyret kan få problemer med kuldestress
på vinter, dette kommer av størrelsen på dyret.4
Rådyret veies kun et fåtall ganger og vi har derfor ikke noen formening om vektutviklingen hos disse.
Trekktidspunkt
Om våre foregår trekket hovedsakelig fra midten av april til slutten av mai, snittet var 12. mai.
Høsttrekket starter i midten av september og varer til starten av desember, snittet var 17.
oktober.21 Dette merkeprosjektet er i Vestfold og Akershus, om dette har en direkte
overføringsverdi er usikkert, men det det gir oss en pekepinn om når trekket skjer.
Trekk og trekkmønster
Rådyr født i områder med høy tetthet av rådyr trekker kortere enn rådyr født i områder med lavere
tetthet.10 Hos hjortedyra lærer avkommet trekkrutene av mora. Rådyrkalven får derimot ikke følge
mora tilbake til sommerområdet. Den nå ettårs gamle kalven må finne sitt eget leveområde. Geitene
trekker i snitt lengre (12,4 km) enn bukkene (3,8 km).13
I Hedmark hadde 90 % av bukkene de samme vinter- som sommerområder, mens samtlige geiter
kom tilbake til nøyaktig de samme sommerområdene år etter år.
Aure, Halsa og Hemne
Side 42
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Spredning
Begge kjønn har samme spredningsadferd, der årringen har en tendens til å etablere seg i områder
med lavere tetthet enn i det området de kommer fra. Det er dyr med best kondisjon som drar ut og
det synes som det er en klar sammenheng mellom spredning og tetthet. Jo lavere tetthet desto
større andel av dyra forlater sine oppvekstområder.1
Hos rådyra er aggresjon fra eldre bukker den direkte årsaken til at ungbukkene vandrer ut, og jo
tidligere ungbukkene er utviklet med hensyn til gevir og kroppsstørrelse desto tidligere påkaller de
gammelbukkenes vrede. For de andre hjortedyrene vet vi lite om hva som utløser utvandring blant
ungdyrene.4
Rådyrets sosiale mønster
Vinterstid slutter rådyrene seg ofte sammen i småflokker. I områder med tett bestand er det ikke
uvanlig å se et titalls dyr sammen. Flokkene består da av nært beslektede klaner, og det er lite
overlapping i områdebruk mellom klanene. 4 Ofte er grensene mellom klanene knivskarpe.1
Års leveområde
Rådyra reduserer bruken av åpne habitater når snødybden økte ut over den kritiske snø grensen på
50 cm, og økte bruken av habitater med mye blåbærlyng. 14 Der det er lite snø bruker rådyrene større
områder om vinteren enn om sommeren, selv om de går mindre pr dag enn om sommeren.
Øyensynlig må de gjennomsøke støtte områder for å finne tilstrekkelig med næring av god kvalitet.4
Rådyra er svært stasjonære innenfor leveområdet om sommeren (0,5 km2 – 1,0 km2).
Sommerområdene hos rådyr er ofte lengre oppe i dalsidene og i høyereliggende strøk, et stykke vekk
fra jordbruksområdene i dalbunnen. Her oppe bruker rådyret habitatstyper som byr på ferske urter.
Dette er høyproduktiv skog som i tillegg til godt beite gir godt skjul.13
Brunst og drektighet
Fosterutviklingen for rådyr er 290 dager. Gjennomsnittlig fødsel på Storfosna var 22. mai.1 Det er
interessant at rådyrkalver i Norge er lettere ved fødsel enn kalver født lengre sør i Europa. En ville
ventet det omvendte siden voksne rådyr er større i Norge. Her i landet føder geitene flere kje i hvert
kull og kjeas tilvekst er større.4 Kondisjonssterke mødre produserer en overvekt av hunnkalver. 13
Rådyret har valgt et sosialt system som skiller seg fra de andre artene, rådyrbukkene er nemlig
revirhevdene. Rådyrgeitene er mindre vektavhengige og oftere kjønnsmodne som årringer enn andre
hjortedyr. Rådyrgeita brunster bare en gang, må den derfor pares på rett tidspunkt. Dersom
revirbukken er opptatt med å kurtisere en annen geit, vil den paringsklare geita oppsøke en annen
revirbukk.4 Imponerende er det da at 98 % av geitene blir drektige hvert år. Rådyrbukken har sjelden
mer enn 1 – 3 geiter.1 I en treårsperiode fra 92 – 94 ble det på Storfosna funnet at mellom 47 – 52 %
av alle geiter hadde det en kan kalle brunstekskursjoner, som fører dem langt bort fra sine normale
leveområder. Enkelte geiter kan være borte fra sine kje i flere døgn, men normalt var geita tilbake
etter ca. 1 ½ døgn.1
Kullstørrelsen for de yngste geitene reduseres med økende beitekonkurranse.4 Her i landet ser
drektighetstall fra flere distrikter ut til å ligge på ca. 2,3 foster pr voksen geit, litt lavere for de som
skal sette kje for første gang som toåringer og enda lavere for de aller eldste. Nå er overlevelsen
kanskje bare 1 – 1,5 kje pr voksen rå geit fram til jaktstart.
Aure, Halsa og Hemne
Side 43
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Felte rådyr
Antall rådyr som er felt har litt
ulik utvikling i perioden Aure
og Hemne vært forholdsvis
stabil, mens Halsa har det
vært en jevn nedgang.
350
300
250
200
150
100
50
0
2007
2008
Aure
2009
Halsa
0,45
2010
2011
Hemne
2012
2013
Sum alle
Felte rådyr pr. km2
0,40
0,35
0,30
0,25
0,20
0,15
0,10
0,05
0,00
2007
2008
2009
Aure
2010
Halsa
2011
2012
Hemne
2013
I perioden er kurvene i alle
kommunene, det kommer
nok av flere årsaker. Det er
nok mindre rådyrjakt, det
kommer av at hjortejakta
foregår til jul og at elgjakta
foregår til jul i Aure og Halsa.
En annen årsak er at etter at
gaupe, rev og fôrhøstere har
tatt så er det ikke et
overskudd og høste.
Felte rådyr pr. km2 fordelt på vald
Slik fordeler fellingen av
rådyr seg på valdnivå.
Skalaen er større en hos
elg og hjort noe som
kan gi et litt misvisende
forhold. Tettheten er
som vi da også ser noe
ulikt mellom områdene.
Aure, Halsa og Hemne
Side 44
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Felte dyr fordelt på alder og kjønn i prosent perioden 2007 – 2013
Viser prosentvis fordeling i
uttaket på rådyr. For Aure er
det bare årene 10 – 13 som er
med. Hemne er årene 11 – 13
som er med, slik at det er bare
Halsa som har hele perioden.
Om dette gjør at en får utslag
på noen måte er neppe trolig.
Det store uttaket skjer på
rådyrbukken som står for over
50 % av uttaket i alle tre
kommunene. Viser det litt
variasjon i alder og kjønn.
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
23
26
26
18
25
23
21
hunndyr eldre
54
50
51
65
53
52
57
hanndyr eldre
hunnkalv
hannkalv
11
13
14
12
11
9
4
13
9
12
12
13
12
10
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Naturlig dødelighet
Predasjonen på rådyrkjea er betydelig og normalt er det rev som er den største predatoren. Aanes og
Andersen fant på Gjøa hvor det er normal bestand av rev, var dødeligheten ca. 50 % og at reven sto
for 95 % av tapet. Jarnemo fant til dels høyere tall i Sverige opp mot 90 % tap. Reven tar lam inntil de
er seks uker gamle.4
Selv i Østerdalen med svært lave tettheter av rådyr, var rådyret det klart viktigste byttedyret for
gaupa, både sommer og vinter. Gaupa er en spurtjeger som bruker fra 0 – 120 meter for å nedlegge
byttet, der familiegrupper er klart de mest effektive jegerne.10
Fra gaupe – rådyrundersøkelsene til NINA vet vi at de mer produktive områdene på Østlandet kan
jakt og annen menneskeforvoldt dødelighet i en rådyrbestand stå for over 60 % av dødeligheten i en
rådyrbestand. Dette stemmer med tilsvarende undersøkelser i Tyskland og Danmark.5
Aure, Halsa og Hemne
Side 45
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 9
Fallvilt
Fig under antall elg som er gått ut av andre årsaker enn jakt
løpet av døgnet blir det påkjørt flest hjortevilt
mellom kl. 06.00 og 08.00 på morgenen og mellom
17.00 og 20.00 på kvelden. Dette sammenfaller
med tiden på døgnet der hjorteviltet vanligvis er
svært aktivt, samtidig som det er stor
trafikkbelastning. 19

I løpet av året blir det påkjørt desidert flest
hjortevilt fra oktober til februar og færrest fra april til
august. Dette mønsteret er mer utpreget for elg og
hjort enn for rådyr.19

Det var også ulik påkjørsels frekvens av
hanndyr og hunndyr for de respektive artene.19

Andelen påkjørsler av elg var relativt sett
høyere i år med mye snø og lav vintertemperatur, samt
i år med høy sommertemperatur. Vi fant hovedsakelig en effekt av snødybde i fylker med i
gjennomsnitt mye snø, mens effekten var liten i fylker med lite snø.19
Fig over viser antall hjort som har gått ut av andre årsaker enn jakt

Tilsvarende fant vi at andel hjortepåkjørsler økte
med mengden snø.19

Mens andel rådyrpåkjørsler økte med økende
sommertemperatur og synkende
vintertemperatur.19
For elg og andre hjortevilt er det antatt at høy
sommertemperatur medfører redusert aktivitetsnivå på grunn av økende grad av overoppheting.19 Fig over viser antall rådyr som har gått ut
Andelen okser i bestanden hadde en negativ effekt på andel elgpåkjørsler. Med andre ord blir det
påkjørt relativt flere elg i år med få okser i bestanden. Bakgrunnen for dette er uklart.19


Aure, Halsa og Hemne
Side 46
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 10
Statistikk og forslag til bestandsutvikling utarbeidet av Rolf Langvatn
Prosentvis fordeling av felte hjort, 2003 – 2013.
Kalv
1 ½ år
Eldre
Han+Ho
Han
Ho
Han
Ho
Aure
Spredning
Gj.snitt
24,3-29,7
27,3
12,8-20,9
16,1
11,1-18,0
14,3
17,8-22,0
19,2
20,0-28,2
23,1
Halsa
Spredning
Gj.snitt
19,4 -28,4
24,8
15,2-22,5
19,0
11,7-18,2
14,5
14,5-20,2
18,4
19,7-30,5
23,3
Hemne
Spredning
Gj.snitt
23,9-28,0
26,4
15,2-22,1
18,4
7,9-17,8
13,3
15,1-26,0
20,9
17,5-24,7
20,9
Totalt
Spredning
Gj.snitt
19,4-29,7
26,6
12,8-22,5
17,4
7,9-18,2
14,3
14,5-26,0
19,5
17,5-30,5
22,4
Samlet jaktresultat for hjort i Aure, Halsa og Hemne. 2003 – 2013.
2003*
80
23,3
1 år
75
21,9
41
12,0
Eldre
78
22,7
69
20,1
SUM
343
* ingen data fra Aure
Kalv
Han/ho
%
Han
%
Ho
%
Han
%
Ho
%
2004*
102
27,1
77
20,4
37
9,8
80
21,2
81
21,5
377
2005*
128
28,0
78
17,0
54
11,8
106
23,1
92
20,1
458
2006
331
27,1
195
15,9
169
13,8
256
20,9
272
22,2
1223
Uttak 20 % pr 1000 dyr
2007
402
28,8
223
16,0
160
11,4
294
21,0
319
22,8
1398
2008
405
27,0
252
16,8
240
16,0
277
18,5
327
21,8
1501
2009
426
26,0
307
18,3
236
14,4
335
20,4
335
20,4
1639
2010
486
25,9
283
15,2
261
14,0
335
18,0
503
27,0
1865
2011
451
26,9
275
16,4
228
13,6
305
18,2
420
25,0
1679
Kalv
Spissbukk
Årskolle
27 %
13 %
11 %
2012
351
24,8
278
16,6
222
15,7
258
18,3
304
21,5
1413
2013
388
26,9
284
19,7
264
18,3
272
18,8
237
16,4
1445
Eldre
han
19 %
Sum/%
3547
26,6
2327
17,4
1912
14,3
2596
19,5
3959
22,2
13341
Eldre ho
30 %
Figuren viser hvordan vi når målsettingen om bestandsreduksjon, og hvordan en forbedrer kjønns- og
alderssammensetningen, mai 2014.
Aure, Halsa og Hemne
Side 47
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Vedlegg 11
Statistikk
Felte hjort i prosent
Aure, Halsa og Hemne
Side 48
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure,
Halsa og Hemne
Felte elg i prosent
Aure, Halsa og Hemne
Side 49