Les hele rapporten her
Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune. Alle data for sett og skutt elg i alle Norges fylker og kommuner er nå tilgjengelig i det nettbaserte nasjonale hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Her kan alle hente ut informasjon om sett og skutt elg på jaktfelt-, vald-, kommune- eller fylkesnivå. For de som ønsker det kan man sette sammen sine egne oppsett på bakgrunn av jaktlag. Muligheten til å redigere dataene i registeret er begrenset, men kommunene har anledning til å redigere data for vald og jaktfelt i sin kommune. Ledere for vald og jaktfelt har ingen tilgang til å redigere data i basen, men dersom man finner feil bør man kontakte egen kommune eller Utmarksavdelingen. For at dataene i hjorteviltregisteret skal ha best mulig kvalitet er det helt nødvendig at alle gjør en god jobb med kvalitetssikring av informasjonen. De kommunale viltansvarlige har her en nøkkelposisjon. Kommunens oppgave er å kritisk gjennomgå skjemaene som sendes inn fra valdene. For at innsamlingen av observasjoner og informasjonsflyten stadig skal forbedres er det viktig at det gis tilbakemeldinger om feil og mangler ved utfylling av skjemaene. Vi som legger inn data i hjorteviltregisteret gir tilbakemelding til kommunene, og kommunene gir tilbakemelding til valdene. Føringen av skjemaene i Oslo og Akershus er stort sett gode, men det er fortsatt et forbedringspotensial. Data for den enkelte kommune er ikke tatt med i denne rapporten. Dersom man ønsker slike data kan man enkelt hente dette på http://www.hjortevilt.no Som for tidligere år er hoveddelen av arbeidet lagt i å se på elgstatistikken i de 5 elgregionene som Oslo og Akershus er delt inn i. Innledningsvis har vi sett noe på fylket som helhet og på forskjellene i mellom de ulike regionene. Våre vurderinger av bestandsutviklingen i de forskjellige regioner er basert på gjennomsnittstall for relativt store og heterogene områder. Det vil derfor være lokale variasjoner som gjør at våre anbefalinger ikke stemmer like godt for alle. De siste årene har vi forsøkt å gi noe mer utfyllende informasjon om de ulike delområdene innenfor de ulike regionene, for slik å kunne gi et mer helhetlig bilde og bedre verktøy for kommunene. Rapporten er likevel ingen fasit, men en analyse av utviklingen i elgstammen innen regionene. Sammenstilt med lokal informasjon håper vi rapporten kan bli et godt hjelpemiddel for elgforvaltningen i de to fylkene. Til slutt vil vi rette en takk til alle som har bidratt – til jaktlagene som år etter år slutter opp om registreringsarbeidet og til de kommunale viltansvarlige som gjør en god jobb med innsamling og videresending av data på sett og skutt elg. Ørje, mai 2014 Jørn Daltorp og Pål Sindre Svae Utmarkskonsulent Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold 2 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning............................................................................................................................ 4 1.1 Sett elg og slaktevekter. ............................................................................................... 4 1.2 Inndeling i regioner ...................................................................................................... 4 1.3 Avskyting i Akershus og Oslo ..................................................................................... 5 1.3.1 Sett elg per dagsverk ............................................................................................. 7 1.3.2 Kjønnsforhold........................................................................................................ 8 1.3.3 Kalveproduksjon og slaktevekt ............................................................................. 9 1.4 Elgen og beitegrunnlaget – økende interesse for elgbeitetaksering ........................... 13 2 Regionvis vurdering av elgbestanden ............................................................................... 14 2.1 Øvre Romerike Elgregion .......................................................................................... 14 2.1.1 Områdebeskrivelse .............................................................................................. 14 2.1.2 Avskytningen ...................................................................................................... 14 2.1.3 Bestandsutvikling ................................................................................................ 16 2.1.4 Oppsummering og diskusjon ............................................................................... 21 2.2 Region Romerikssletta øst – mellom E6 og Glomma ................................................ 22 2.2.1 Områdebeskrivelse .............................................................................................. 22 2.2.2 Avskytingen ........................................................................................................ 22 2.2.3 Bestandsutviklingen ............................................................................................ 25 2.2.4 Oppsummering og diskusjon ............................................................................... 29 2.3 Region Sørøst – øst for Glomma og Øyeren .............................................................. 31 2.3.1 Områdebeskrivelse .............................................................................................. 31 2.3.2 Avskytingen ........................................................................................................ 31 2.3.3 Bestandsutviklingen ............................................................................................ 33 2.3.4 Oppsummering og diskusjon ............................................................................... 39 2.4 Region Østmarka og Follo ......................................................................................... 41 2.4.1 Områdebeskrivelse .............................................................................................. 41 2.4.2 Avskytingen ........................................................................................................ 41 2.4.3 Bestandsutvikling ................................................................................................ 43 2.4.4 Oppsummering og diskusjon ............................................................................... 48 2.5 Region Vest – Nordmarka, Asker og Bærum ............................................................ 49 2.5.1 Områdebeskrivelse .............................................................................................. 49 2.5.2 Avskytingen ........................................................................................................ 49 2.5.3 Bestandsutviklingen ............................................................................................ 52 2.5.4 Oppsummering og diskusjon ............................................................................... 57 3 Tabeller for regionene ....................................................................................................... 59 4. Vedlegg ............................................................................................................................ 61 3 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning 1 Innledning 1.1 Sett elg og slaktevekter. Dataene som samles inn via sett elg benyttes som verktøy for å se utviklingen i elgbestaden, både i forhold til størrelse, sammensetting, produksjon og kondisjon. Som all statistikk er både sett elg og slaktevektdata avhengig av tilstrekkelig datagrunnlag for at de ikke skal påvirkes i for stor grad av tilfeldigheter. De innsamlede dataene er påvirket av jaktmetode, føring av skjema og andre tilfeldigheter, noe som naturligvis kan gi noe varierende resultater fra år til år. Det er derfor viktig ikke å henge seg opp i enkelthendelse, men se på trender over tid når vi analysere dataene fra sett elg skjemaene. Ved hjelp av sett elg regner man ut en rekke parametre for å beskrive utviklingen i bestanden. Sett elg per. jegerdagsverk: Gir uttrykk for den relative endringen i bestanden, men sier ikke noe om faktisk antall elg Sett ku per okse: Beskriver forholdet mellom observerte kuer og observerte okser og beskriver slik kjønnsforholdet i bestanden Produktiviteten beskrives av sett kalv per ku, tvillingraten og ev. sett kalv i forhold til total bestanden. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensettingen blant kuene i bestanden o Kalv per ku viser hvordan produksjonen i bestanden utvikler seg o Kalv per kalvku, viser andelen tvillingkalv Avskytningen og felt beskriver antall felte dyr totalt og fordelt på alder og kjønn. Felt av sett elg: Beskriver jakttrykket i bestanden fordelt på kategoriene okse, ku, kalv Slaktevektene: Er en indikator på kondisjonsutviklingen i bestanden. Viktig å se utviklingen over flere år. Det kan være vanskelig å sammenligne områder pga forskjellige naturgitte forhold. 1.2 Inndeling i regioner For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området delt inn i følgende 5 regioner: 1. Øvre Romerike elgregion: Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal, Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland. 2. Region Romerikssletta øst: Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo. 3. Region Sørøst: Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og AurskogHøland. 4. Region Østmarka og Follo: Søndre del av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ski, Ås og Vestby. 5. Region Vest: Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum. 4 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning Siden 2009 er det innarbeidet samlefigurer for Oslo og Akershus, mens figurene for sammenligning av de ulike regionene er lagt ved som vedlegg. Forskjeller mellom de ulike regionene er likevel kommentert. 1.3 Avskyting i Akershus og Oslo På midten av 1990-tallet opplevde man elgstammen i Oslo og Akershus som for høy, og avskytingen steg jevnt fra 1996 og frem til 2003 (Figur 1). I 2004 sank avskytningen med over 250 dyr eller 13 %. Dette var første gangen den totale avskytingen sank siden 1996. Denne nedgangen fortsatte også i 2005. Siden har avskytningen økt sakte, men sikkert frem til 2008. For perioden 2008 – 2010 var avskytningen stabil på ca 1740 elger, i 2011 og 2012 sank avskytningen til ca 1600 dyr. I 2013 var det ny nedgang, til det laveste siden 1990, med 1449 dyr. Skutte dyr antall 2000 1800 1600 Eldre ku Antall 1400 Eldre okse 1200 Ku 1½ år 1000 Okse 1½ år 800 Kalv 600 400 200 0 Årstall Figur 1. Uttak av elg samlet for hele Oslo og Akershus i perioden 1990-2013 fordelt på kalv, åring okse, åring ku, voksen okse og voksen ku. Den prosentvise fordelingen i avskytningen (Fig. 2a og b) har endret seg gjennom perioden, noe som er naturlig ved de endrede avskytningsstrategiene. I starten av 1990 tallet ble det skutt en høy andel eldre okse. Denne andelen ble gradvis senket og har siden 1996 holdt seg relativt stabilt rett i overkant av 20 %. De siste seks årene har okseandelen vært på 21-23 %. Voksen ku har holdt seg relativt stabilt mellom 15 og 20 % frem til 2009. I perioden 2007 – 2011 var uttaket av voksen ku 20 %. I 2013 sank kuandelen noe, til 16,7 %, noe som er det laveste siden 1997. Ungdyrandelen har i grove trekk vært mellom 25 og 30 % av uttaket. Andelen har likevel vært økende de siste årene og i 2010 var uttaket på over 33 %, det høyeste gjennom perioden. Ungdyrandelen har ligget mellom 29 og 31 % de siste tre årene. 5 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning Andelen kalv i uttaket har hatt den samme nedgangen som andelen ungdyr har økt. Andelen kalv i uttaket økte fra ca 25 % på begynnelsen av 1990-tallet til ca 35 % i perioden 19982005. Fra 2006 til 2010 sank uttaket av kalv til historisk lave 24 %. I 2012 økte kalveuttaket til 28 %, før det økte ytterligere i 2013 til 30 %. Uttaket av kalv var i 2012 og 2013 svært likt uttaket av ungdyr, det skiller nå kun 1-2 % mellom de to gruppene. Frem til og med 1994 var avskytningen av kalv og ungdyr samlet på mellom 54 – 56 %, fra 1995-2006 utgjorde kalv/ungdyr 60 – 65 % av felte dyr. I 2007 var andelen kalv/ungdyr i avskytningen synkende og stabilisert seg på 57-58 % frem til 2012. I 2013 var ungdyrandelen 62 %, noe som er det høyeste siden 2006. Skutte dyr prosent 100 % 90 % 80 % Eldre ku Andel 70 % Eldre okse 60 % 50 % Ku 1½ år 40 % Okse 1½ år 30 % Kalv 20 % 10 % 0% Årstall Figur 2a. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden 1990 – 2013. 6 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning Skutt dyr prosent Fordeling i % Kalv 50 Ungdyr 45 Eldre okse 40 Eldre ku 35 30 25 20 15 10 Årstall Figur 2b. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden 1990-2013. 1.3.1 Sett elg per dagsverk Forskjellen i antallet sett elg per jegerdagsverk (figur 3) mellom de to fylkene har vært store gjennom perioden, 1990 – 2013. De siste åtte årene er forskjellene dog mindre enn i starten av perioden. Mens Oslo på det meste har sett over 1,6 elg pr jegerdagsverk, har Akershus vært stabile mellom 0,4 og 0,6. Av tallene for Oslo ser man helt klart at bestanden er redusert kraftig fram til 2003. Fra 2003 til 2013 har sett elg per dagsverk variert fra 0,58 til i overkant av 0,8 sett elg pr jegerdagsverk. I 2012 og 2013 ble det observert 0,58 elg per jegerdagsverk, noe som er det laveste for hele perioden. Tallene for Akershus har vært relativt stabile. Etter en svak økning fra 2007 – 2009 var det en nedgang til under 0,5 i 2010, som holdt seg stabilt i 2011 og 2012. I 2013 sank observasjonene ytterligere til periodens laveste, ved at det ble sett 0,4 elg per jegerdagsverk. Forskjellen i antall observasjoner mellom fylkene skyldes trolig i all hovedsak store forskjeller i jaktform, ved at hovedtyngden av jakten i Oslo foregår med små lag/enkeltpersoner og hund mens det i Akershus i hovedsak jaktes i større lag. Tallene gir likevel et riktig bilde av utviklingen som har vært i det enkelte fylke. Antall sett elg per jegerdagsverk er for 2013 mellom 0,39 og 0,49 for alle regionene, unntatt Østmarka/Follo hvor det ble sett 0,33 elg per jegerdagsverk. Fram til 2009 hadde man en lengre periode, 5-6 år, med tilnærmet stabil bestandsutviklingen i alle regioner. Nedgangen til 2010 var størst i region sørøst, vest og romerikssletta øst, mens den var relativt liten i Østmarka/Follo og ØRE. I Sørøst økte observasjonene per jegerdagsverk svakt frem til 2012, men var noe redusert i 2013. Østmarka/Follo, Vest, ØRE og Romeriksletta øst har alle fortsatt nedgangen, dog med varierende grad. Den tydeligste nedgangen fra 2012 til 2013 finner vi i Østmarka/Follo, med en nedgang fra 0,4 til 0,33 sett elg per jegerdagsverk. 7 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning Sett elg pr. jegerdagsverk 1,8 1,6 Oslo Akershus Sett elg per jegerdagsverk 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 3. Fylkesvis utvikling av antall sett elg pr dagsverk i Oslo og Akershus 1990-2013. 1.3.2 Kjønnsforhold Kjønnsforholdet mellom ku og okse i bestanden har variert noe gjennom hele perioden for begge fylkene. Oslo har for hele perioden hatt høyere andel okse enn Akershus. Oslo hadde i 1990 nesten like mange okser som kuer. Fra 2007 til 2009 var det en nedgang i okseandelen før man i 2010 og 2011 igjen fikk en økning til under 1,4 ku;okse i 2011 (Fig. 4). De siste tre årene har okseandelen sunket, og var i 2013 1,9. Dette regnes som et ideelt forhold. Akershus hadde frem til 1997 ca 2 kuer pr. okse. Siden har forholdet i hovedsak stabilisert seg rundt 1,75 ku;okse. For 2009 og 2010 var det en liten nedgang i okseandelen, men i 2011 økte andelen okse igjen til ca 1,7, før den har sunket de siste to årene. I 2013 var forholdet ku:okse 2,09 i Akershus. Forholdet har vært relativt stabilt siden 1997, med variasjoner innenfor intervallet 1,68-2,12 k:okse. Begge fylkene har et godt kjønnsforhold. Det har for hele perioden vært noe forskjell på fylkene, men man kan i hovedsak se de samme svingningene i kurvene for de ulike årene. Det har vært noe ulik utvikling i ku;okse forholdet i de ulike regionene. I 2001 hadde alle regionene under 2 kuer per okse. Siden da har regionene hatt forskjellig utvikling. Alle regionene har en nedgang i okseandelen siste år. Perioden sett under ett er det region vest som har hatt størst andel okser, og slik er det også i 2013. Gjennom hele perioden har Romerikssletta øst hatt lavest okseandel og i perioden 2007-2010 hadde de en klart lavere okseandel enn de øvrige regionene. For de tre siste årene var forholdet bra i alle regionene og det var små forskjeller mellom regionene. Et avvik fra de andre regionene i 2013 var dog region Sørøst, hvor ku:okse forholdet økte til 2,28. Regionen hadde samme avviket i 2012. Alle regionene har ku;okse forhold mellom 1,6 og 2,28. Utviklingen i kjønnsforholdet viser et generelt bra nivå hvor regionene i store trekk har en god kjønnsfordeling gjennom størstedelen av perioden. 8 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning Sett ku pr. okse 3 Oslo Akershus Sett ku per okse 2,5 2 1,5 1 Årstall Figur 4. Fylkesvis utvikling av antall sett ku pr okse i Oslo og Akershus 1990-2013. 1.3.3 Kalveproduksjon og slaktevekt Gjennomgående har Akershus hatt en høyere kalveproduksjon enn Oslo. Mens det i Akershus har vært en produksjon på mellom 0,6 og 0,8 kalv pr. ku, har produksjonen i Oslo i hovedsak vært mellom 0,4 og 0,6 kalv pr ku (figur 5). Begge fylkene hadde en klar nedgang i produksjonen i 2006, noe som trolig skyltes den harde vinteren 05/06. Begge fylkene hadde også en nedgang i 2011, noe som kan skyldes mye av samme grunnen med en veldig hard og kald vinter. For 2012 økte produksjonen i begge fylkene. I Akershus var utviklingen stabil i perioden 2006 – 2008. Det ble registrert en liten økning i 2009 og en nedgang i 2010 og videre i 2011 til 0,64 kalv per ku før produksjonen økte til 0,72 i 2012. I 2013 sank produksjonen til 0,7. Oslo hadde en økning fra 2006 til 2007 og en tilsvarende nedgang i 2008. I 2009 og 2010 var det en liten økning opp mot 0,6 kalv per ku, før man fikk ny nedgang i 2011 til 0,5 kalv per ku i Oslo. I 2012 økte produksjonen til 0,53 kalv per ku, før den også her sank noe til 2013 (0,49). Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. ku 1 Oslo Akershus 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 5. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr ku i Oslo og Akershus 1990-2013. 9 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning Tvillingraten er klart mindre i Oslo enn i Akershus og har vært det gjennom hele perioden (figur 6). Begge fylker har hatt nedgang i tvillingraten perioden sett under ett. I starten av 1990 tallet hadde man en tvillingrate i Akershus på nesten 1,3, forholdet sank til 1,2 i 1996 og har siden variert i hovedsak mellom 1,15 og 1,25. I 2010 og 2011 var det nedgang i Akershus, mens i 2012 økte tvillingraten til 1,24. I 2013 var tvillingraten om lag lik, med 1,25 kalv per kalvku. Dette var den høyeste tvillingraten siden 2005. I Oslo har opptil 10 % av kuene hatt tvillingkalv med unntak av to-tre år hvor mer enn 10 % har hatt tvillingkalv. Utviklingen de siste årene, og egentlig siden 2005 har vært negativ. De siste tre årene har tvillingraten vært 25 % i Oslo. Ser vi på utviklingen av kurvene for fylkene, vises det at man har hatt en nedgang på ca. 10 15 % i andelen tvillingkalv siden starten av 90-tallet. Hva denne utviklingen skyldes er usikkert, men det kan skyldes at man har hatt en nedgang i vektene blant eldre hodyr, som følge av dårligere beite. Dette kan ha gitt noe lavere kondisjon i bestanden. Den økende avskytningen for å redusere bestanden sammen med vektgrenser for eldre dyr, har trolig ført til en noe lavere gjennomsnittsalder til de eldre kuene enn man hadde tidligere i flere områder. For de enkelte regionene har utviklingen vært noe annerledes enn for fylkene totalt. Alle regionene hadde en økning i kalveproduksjonen i 2005. Vinteren 2005/2006 var snørik og man fikk en forventet nedgang i produksjonen. Noe av det samme ble observert i 2011, hvor forrige vinter også var hard. Alle regionene med unntak av Østmarka/Follo hadde en nedgang i kalv per ku for 2011. I 2012 økte kalv per ku i alle regionene. Utviklingen for tvillingkalv er litt forskjellig fra kalveproduksjonen totalt, ved at de årlige variasjonene er større. Alle regionene hadde en nedgang i tvillingraten i 2010 og 2011, men tvillingraten økte for alle regionene i 2012. I 2013 er utviklingen ulik mellom regionene, ved at regionene Romeriksletta Øst, Sørøst og Vest har en økning i kalveraten, mens ØRE og Østmarka/Follo har en reduksjon. Størst er reduksjonen i Østmarka/Follo, fra 0,82 i 2012 til 0,66 i 2013. Region vest har lavest andel kalv per ku og tvillingrate, med 0,55 kalv per ku og 6 % i tvillingrate. Romeriksletta øst har høyest produksjon med ca 0,9 kalv per ku og 30 % i tvillingrate. Det er også tvillingrate på 30 % i Østmarka/Follo og Sørøst i 2013. Et påfallende trekk med figurene som illustrerer kalveproduksjon er graden av synkronitet mellom regionene. Dette kan tyde på at rekrutteringen påvirkes noe av klima og at klimaforholdene spesielt på sommertid er relativt like innenfor et geografisk område på størrelse med Oslo og Akershus. 10 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning Sett kalv pr. kalvku Sett kalv per kalvku 1,5 Oslo Akershus Lineær (Oslo) Lineær (Akershus) 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Figur 6. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr kalvku i Oslo og Akershus 1990-2013. Slaktevekter har i store trekk den samme utvikling som rekrutteringsratene i de ulike regionene. Utviklingen av kalvevektene i fylkene har vært noe forskjellige (figur 7). Oslo hadde nesten 65 kg i slaktevekt for kalv i perioden 1998 – 2001, men fikk så en nedgang til 55 kg i 2003. Deretter holdt slaktevekten seg i overkant av 55 kg frem til 2011 da man fikk en ny nedgang til 53 kg, noe som var det klart laveste gjennom perioden. I 2012 økte slaktevekten til 56 kg, omtrent tilsvarende som den stabile perioden 2003 – 2010. I 2013 sank gjennomsnittelig kalvevekt til 52,5kg, noe som er periodens laveste. Akershus har hatt noe mere stabile slaktevekter, mellom 70 og 65 kg, og det virker til å være relativt stabile svingninger i perioden. For siste år er vekten dog 63 kg, som er periodens laveste. Utviklingen i vektene hos åringene (figur 8) er i store trekk lik som for kalvevektene. Vektene for Akershus har ligget relativt stabilt på mellom 130 og 140 kg gjennom perioden, med lignende svingninger som for kalv. Det er nedgang for begge fylkene i 2013. Åringvektene i Oslo har enkelte større årssvingninger enn Akershus, noe som kan skyldes lite datagrunnlag. Trenden i materialet viser at vektene for ungdyr i Oslo sank fra 1998 til 2002, og var på et relativt stabilt nivå frem til og med 2012. I 2013 var gjennomsnittlig åringvekt kun 109 kg, som er periodens desidert laveste. Datagrunnlaget her er tynt, og gjennomsnittet kan være påvirket av enkeltindivider, som trolig er grunnen til de store årssvingningene. Alle regionene har reduserte kalvevekter i 2013, men det er stor variasjon i hvor kraftig nedgangen er. Størst er nedgangen i Sørøst, med en nedgang på over syv kilo. Gjennomsnittelig kalvevekt i Sørøst var 65,5 kg i 2013, etter å ligget rundt 70 kilo siste fem år. Romeriksletta Øst og region Vest hadde også nedgang på om lag 5 kilo i 2013. ØRE har hatt nedgang i vektene siden 2008 og er nå på 54 kg i gjennomsnittsvekt for kalv. Sammen med Vest har ØRE den klart laveste kalvevekten blant regionene. Region Vest hadde økte 11 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning kalvevekter i 2012, men i 2013 gikk vektene altså ned igjen, tilbake til 2011-nivå på 53 kg. Romeriksletta øst har de høyeste kalvevektene med i overkant av 70 kg siste fire år. Romeriksletta øst har den høyeste slaktevekten i perioden med 75 kg. Utviklingen i Østmarka/Follo er stabil de siste fire årene og har også vært relativt stabil perioden sett under ett med en kalvevekt mellom 65 og 70 kg. Men her er det store forskjeller på delregionene. Det er store forskjeller på vekt mellom regionene, som skyldes både naturgrunnlaget og beitetilgangen. Noe av årsaken til nedgangen i slaktevekt og stedvis nedgang i reproduksjon i 2013 kan skyldes vinteren. Selv om det var lite snø i mange områder var den spesielt kald og lang og man fikk er sein og kald vår. Noe som kan ha resultert i lave slaktevekter spesielt for kalv og ungdyr. Slaktevekt kalv 80 Oslo Akershus Slaktevekt (kg) 75 70 65 60 55 50 45 40 Årstall Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv fordelt på Oslo og Akershus i perioden 19982013. Slaktevekt åring 170 Oslo Akershus Slaktevekt (kg) 160 150 140 130 120 110 100 Årstall Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr fordelt på Oslo og Akershus i perioden 19982013. 12 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Innledning 1.4 Elgen og beitegrunnlaget – økende interesse for elgbeitetaksering Fokuset på elgbeite og beitenes produksjonsevne i forhold til elgbestanden blir stadig sterkere. Det er klart at den høye elgbestanden man har hatt i mange områder har krevd mer beite enn det som er blitt produsert. Det er også i en del områder andre beitedyr som kan påvirke tilgangen på sommerbeite slik at bildet blir ytterligere komplisert. Fra forskjellige fagmiljøer både innenfor offentlig forvaltning og forskning konkluderes det med at næringsbegrensning som følge av for høy elgstamme er den viktigste årsaken til nedgangen i elgens kondisjon i flere områder i Sør-Norge den senere tid. Det blir ved flere rapporter beskrevet at klima og kjønnsforhold i elgbestanden er underordnet overbeiting når nedgangen i rekrutteringsrater (sett kalv per ku, sett kalv per kalvku) skal forklares. Det er svært positivt at elgregionene og kommunale viltansvarlige i Oslo og Akershus har et økende fokus på overvåkning av elgens beiteuttak og beitebruk i skogen. Hele eller deler av alle elgregionene har i løpet av 2013 gjennomført elgbeitetaksering 1 eller flere ganger. Øvre Romerike elgregion har gjennomført både en full elgbeitetaksering og 3 oppfølgingstakst, den siste i 2013. Denne taksten viste at beitepresset igjen hadde økt etter den positive utviklingen man så i 2008. Økningen i beitepresset skyldes i hovedsak en økning i beitet av furu. Beitetrykket er nå relativt likt i de ulike beiteområdene innenfor Regionen. I Østmarka gikk elgvaldene og de berørte kommuner sammen om å gjennomføre en beitetaksering i 2005,en oppfølgingstakst i 2009 og en ny oppfølgingstakst i 2013. Også her så man en klar forbedring på beitene fra 2005 til 2009, et resultat av den endrete avskytingspolicy som ble iverksatt i regionen. Taksten i 2013 viste derimot på nytt et kraftig overbeite i Østmarka. Det er lite tilgjengelig beite i Østmarka (lite hogstklasse 2), slik at beiteressursen blir raskt overbeitet. I Aurskog-Høland gjennomført man et elgprosjekt i 2006 i regi av Universitetet for Miljø og Biovitenskap, hvor elgbeitetaksering inngikk. I 2009 ble det også gjennomført beitetaksering i Vorma – Storsjøen Elgregion som dekker områdene nord for Glomma og øst for Vorma til Storsjøen i Odalen. Under beitetakseringen fant man et klart overbeite på ROS og furu og anbefalte en kraftig reduksjon i elgbestanden for å kunne opprettholde beitet over tid. Ny beitetaksering er gjennomført våren 2014 og det blir spennende å se hvilken effekt forvaltningstiltakene har hatt på beitene. Romeriksletta øst og Nordmarka gjennomførte våren 2012 elgbeitetakseringer på sine områder og det viste relativt stor variasjon på beitetrykket. Dette er de to siste regionene i Akershus og Oslo hvor det ikke tidligere er taksert elgbeite. Spesielt i Nordmarka har man i flere år anbefalt gjennomføring av en elgbeitetaksering for å få et bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgstammen i området. Takseringen viste et kraftig overbeite på ROS i Nordmarka, men også beite på gran. Flere av regionene er nå innen på en oppfølgningsrunde hvor man ønsker å gjenta takseringen med 5 – 8 års mellomrom for slik å følge utviklingen. Det vises for øvrig til sluttrapportene for de ulike beitetakseringene for mer detaljerte resultater. Selv om det nå er gjennomført mange elgbeitetakseringer, tror vi likevel det er viktig med fokus på dette feltet i årene framover, slik at man får et enda bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgbestandene i Oslo og Akershus. 13 2 Regionvis vurdering av elgbestanden 2.1 Øvre Romerike Elgregion 2.1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershus kommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll, Ullensaker og Nittedal. ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut følgende tre delområder innen regionen: 1. Nordre del inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran kommune i Oppland. 2. Midtre del inkluderer Nannestad kommune, vestre del av Ullensaker samt østre del av Lunner kommune i Oppland. 3. Søndre del inkluderer østre del av Nittedal, hele Gjerdrum, og Kløfta jaktfelt i Ullensaker grunneierlag. 2.1.2 Avskytningen Avskytningen sank kraftig i 2004, med ca 150 elger, og man reduserte avskytningen med ytterligere 30 elger i 2005. Det var en sammenhengende reduksjon i avskytningen fra 2003 til 2008, da man felte under 300 elg. For perioden 2008 og frem til 2013 har avskytningen vært relativt stabil, i underkant av 300 elg/årlig (figur 9). Avskytningen i delregionene er noe forskjellig, spesielt i perioden 2003 – 2006. Med unntak av noe årsvariasjon er avskytningen i delregionene relativt stabil i perioden 2009 – 2013. Figur 9. Antall felt elg fordelt på alder og kjønn i Øvre Romerike Elgregion 2001 – 2013. Elgen i Oslo og Akershus 2013 Frem til 2003 ble det felt en stadig større andel av sett elg i alle kategorier (figur 3). Siden har det vært en nedgang i andelen felt av sett, med unntak for en høyere andel felt av sett okse siden 2007. For ku virker uttaket å være stabilt rett i overkant av 10 % av antallet ku sett, med noe årsvariasjon. Den største endringen er i andelen felt av sett kalv. I 2003 ble det felt ca. 33 % av antallet observerte kalver, mens andelen var redusert til 16,5 % i 2009. Siden 2010 har man felt rett i overkant av 20 % av observerte kalver. Endringene i jakttrykket på kalv skyldes trolig endringer i avskytningsstrategi i mange av valdene. Jaktuttaket varierer noe mellom delregionene. Utviklingen i nord følger i all hovedsak utviklingen i hele ØRE. Etter en nedgang i andelen kalv som ble felt frem til 2008, har den igjen økt og er nå i overkant av 30%. Det er på samme nivå som i 02-04. Sett i forhold til antall observasjoner, er nå uttaket av kalv størst i nord. I sør er det en del variasjon mellom år. I midtre delregion har det vært en sterk reduksjon i uttaket av kalv fra 2004 til 2009, og siden har det ligget på ca 15 %. Uttaket av ku har vært relativt stabilt gjennom perioden, med mellom 12 og 18 %. Uttaket av okse har ligget i underkant av 30 %, men fått en kraftig økning for siste år. Figur 10: Andel felt av sett elg, fordelt på okse, ku og kalv i Øvre Romerike Elgregion 2001 – 2013. Samlet for ØRE har andelen voksne dyr i uttaket variert mellom 40 – 48%(figur 11), størst uttak av voksne dyr hadde man i perioden 2009 – 2012. Endringene i uttaket skyldes i stor grad endringene i avskytningsstrategi som ble gjennomført i 2009. Andelen ungdyr i avskytningen har vært økende i forhold til kalv og det er et noe høyere uttak av åringsokse i forhold til kvige. Mellom delregionene og enkelte vald er det store forskjeller i jaktuttaket. I nord feller man en høy andel kalv, med i overkant av 40%. I midtre delregion feller man ca 20% kalv. I sør har det vært felt under 20% kalv i perioden 2008 - 2012, mens man for 2013 felte nesten 30% kalv. Det er store lokale forskjeller i uttaket også innenfor delregionene. 15 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Figur 11: Prosentvis uttak av felte dyr i ØRE, fordelt på alder og kjønn i perioden 2001 – 2013. Andelen hanndyr i uttaket har vært stabilt i rett overkant av 50 % frem til 2006, men har for perioden 2007 – 2013 vært noe høyere samlet sett(figur 12). Innen delregionene varierer hanndyrandelen en del mellom årene. Sør og midtre delregion har hatt en økning av hanndyr i uttaket perioden sett under ett. Nord har hatt variasjon i uttaket gjennom perioden, med til dels store årlige variasjoner. For 2011 - 2013 har andelen i nord vært høy med ca 59 %. Figur 12: Hanndyrandelen i avskytningen i ØRE 2001 – 2013. Hanndyrandelen består av både voksne, åringer og kalv. 2.1.3 Bestandsutvikling I perioden 2001-2004 ble sett elg pr dagsverk halvert fra nesten 0,8 til i underkant av 0,4 (figur 13). Utviklingen samlet for Regionen har vært relativt stabil siden 2008 i overkant av 0,4 sette elg per dag, men med en synkende tendens siste 3 årene. For sett elg per jegerdag er utviklingen litt forskjellig innenfor regionen og det er enkelte årsvariasjoner som kan skyldes tilfeldigheter. I nord var det en økning fra bunnen i 2004 til 16 Elgen i Oslo og Akershus 2013 2008, før en ny nedgang i perioden 2008 – 2013 hvor det blir observert ca 0,44 elg per jegerdag. I midtre delområde har man hatt en stabil utvikling med enkelte mindre svingninger, og siden 2004 i underkant av 0,4 sett elg per jegerdagsverk. For søndre delregion har det også vært en del svingninger, men har jevnt over observert i underkant av 0,4 elg per jegerdøgn siden 2004. Som forskjellene i delregionene viser er det også en del forskjeller mellom valdene og kommunene. Figur 13: Sett elg per jegerdagsverk i ØRE og for delregionene i perioden 2001 – 2013. Kjønnsfordelingen i bestanden, som er beskrevet med antall ku pr. okse, har vært bra for ØRE(figur 14). Det har vært en del forskjeller og variasjon mellom delregionene, men har i all hovedsak vært mellom 1,5 og 2 ku pr. okse. Med unntak av midtre delregion i perioden 2008 – 2012, da man hadde under 1,5 ku pr. okse, noe som er lavt. 17 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Figur 14: Sett ku per okse i ØRE og for delregionene i perioden 2001 – 2013. Reproduksjon Sett kalv per ku(figur 15) har vært svakt økende for regionen samlet sett. Kalveraten ligger rett over 0,6. For 2008-2013 er det tendens til en negativ utvikling, og kalveraten lå rett under 0,6 i 2013. Med andre ord har utviklingen i produksjon vært positiv perioden sett under ett, men negativ siden 2008. Figur 15: Sett kalv per ku i ØRE og delregionene 2001 – 2013. Tvillingratene i bestanden er veldig lav, med ca 15% (figur 16). Selv om utviklingen har vært svakt forbedret sett perioden under ett, er det ingen store endringer. Siden 2008 har man en stabil til svakt synkende utvikling. 18 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Figur 16: Sett kalv per kalvku/tvillingraten i ØRE og delregionene 2001 – 2013 Nordre delregion har lavest produksjon, og man har høyest produksjon i sør. I nord har man hatt en svakt økende produksjon gjennom perioden og andelen kalv per ku hadde en positiv økning i 2010 til 0,67, som er det høyeste gjennom perioden. Siden 2008 har tendensen vært synkende, til under 0,6 kalv per ku. For 2010 og spesielt for 2011 har det vært en klar nedgang i tvillingraten og for 2011 var tvillingraten på kun 6 % som er det laveste siden 2004. I midtre delregion har man hatt en økning i antall kalv per ku gjennom perioden sett under ett, men det har vært en nedgang de siste 3 årene av perioden og spesielt for 2011. Etter en gledelig økning i tvillingraten for 2010 fikk man en nedgang for 2011, men det er store variasjoner gjennom periodene, og for perioden sett under ett er 2011 et middels år med 12 % i tvillingrate. For sørområdet er det en del årsvariasjoner, men totalt har man høyest produksjon her. Slaktevekt For kalv har slaktevektene variert noe gjennom siste 10 år (figur 17). Fra en topp i 2008 sank vektene til under 55 kg i 2011, noe som har vært gjennomsnittet for siste 3 år. Kalvevektene er synkende både for perioden samlet, og for perioden fra 2008-2013. Kalvevekten i sør har vært klart høyere enn i de to andre delregionene og det virker til at vekten synker jo lenger nord man kommer. Midtre delregion har noe høyere vekter en nordre delregion. Begge disse delregionene har hatt lik utvikling som ØRE samlet. Siste 3 år har midtre delregion hatt en snittvekt for kalv på ca 55 kg, mens nordre delregion har hatt ca 53 kg. 19 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Figur 17: Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i ØRE samlet, og for delregionene i perioden 2001 – 2013. Ungdyrvektene har også variert noe, men var relativt stabile for årsokse fra 2005 til 2008, og for 2012 og 2013 er man igjen over 130 kg i snittvekt for åringsokse(figur 18). For kvige har gjennomsnittsvekten vært i overkant av 120 kg siden 2005. Ungdyrene har en noe forskjellig utvikling i delregionene og det er en del årsvariasjoner. Man har i store trekk det samme bildet som for kalv, at vektene synker jo lenger nord man kommer. Figur 18: Gjennomsnittlige slaktevekter for åringer av hann- og hodyr i ØRE 2001 – 2013. Beitegrunnlaget Den siste beitetaksering i ØRE ble foretatt våren 2013. I perioden 2003-08 ble beitetrykket betydelig redusert, og denne reduksjonen fant hovedsakelig sted fra 2003-05. For ØRE samlet stemmer de registrerte endringene i beitetrykk over tid, relativt godt overens med utviklingen i den observerte elgtettheten. 20 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Bestandsreduksjonen man gjennomførte frem til 2004, var så kraftig at det gav seg utslag i et merkbart redusert beitepress. Om en ønsker å redusere beitepresset fra dagens nivå, synes det klart at en igjen må redusere elgtettheten betydelig. Den siste beitetaksering i ØRE ble foretatt våren 2013 og konkluderte med at beitepresset totalt sett igjen øker innenfor Regionen. Dette etter at man så en veldig bedring fra 2003 og 2005 til 2008. Det er blitt mindre forskjeller på delområdene i forhold til beitepress. Beiteregistreringa i 2013 gir tydelige indikasjoner på en økning i beitetrykk fra 2008 til 13. Det økte beitetrykket gjør seg i størst grad gjeldene gjennom et økt uttak av furu. Det økte beitetrykket i 2013 skyldes hovedsakelig økt beitetrykk i Nittedal og Skjerva. I Romerikssletta Vest har beitepresset tilsynelatende vært mer stabilt over tid. Dette gjør at det per 2013 er relativt små forskjeller regionene imellom når det gjelder beitepress. Per 2013 synes beitetrykket på furu i ØRE igjen å være på et høyt nivå, og en må regne med betydelige skogbruksmessige kostnader. ROS artene har i hele perioden siden 2003 vært sterkt kuet som følge av et hardt beitepress, og viser ingen tegn til bedret vitalitet. Man konkluderer derfor med at elgtettheten bør senkes dersom man ønsker å redusere beitepresset ytterligere fra dagens situasjon. Det pekes også på at store endringer i infrastruktur trolig kan ha ført til at områdene lenger sør ikke er så tilgjengelige for vinterbeite som tidligere, og at samlet beiteområder da er blitt mindre. For å kartlegge elgens områdebruk og bruk av tilrettelagte kryssingspunkter, har man startet opp et merkeprosjekt hvor man følger en del merkede dyr i området. Dette merkeprosjektet vil kunne gi mange svar i forhold til både hvordan elgen bruker området og hvordan beiteressursene utnyttes. I tillegg er det gjort overvåkning av en rekke viltpassasjer med viltkameraer for å kartlegge bruken av disse kryssningspunktene. Sluttrapporten for merkeprosjektet er ferdig i løpet av 2014. 2.1.4 Oppsummering og diskusjon Det er ingen av kondisjonsparameterne for elgbestanden som viser forbedring siden 2008, selv om det er en svak positiv utvikling perioden sett under ett. Beitetaksten i 2013 viser at situasjonene til beitene har hatt en negativ utvikling siden 2008. Bakgrunnen for denne utviklingen både i bestanden, men også for beitene, er trolig sammensatt av mange ulike påvirkninger. Det virker uansett som at man må senke bestanden ytterligere for at man skal kunne få en økt kondisjon i elgbestanden, og slik at beitene igjen kan ta seg opp. For ØRE samlet har man sett en svak nedgang i bestanden siste del av perioden, men det er store lokale forskjeller, og enkelte vald har hatt en økning i antall observasjoner siste 3 år. Den samlede utviklingen i sett elg per jegerdag tyder på at uttaket på ca 300 dyr pluss irregulær avgang er noe høyere enn produksjonen. Skal man klare en bedring i bestandskondisjon må man bedre beitetilstanden og tilgangen på beite. Skal man oppnå målsettingen om et bærekraftig beiteuttak på under 35% må beiteuttaket senkes betydelig. Dagens produksjon og bestandskondisjon er lav. Det vil være viktig å opprettholde en god stamme med eldre produksjonsdyr av begge kjønn. Med dagens produksjon og kondisjon i stammen, mener vi det er riktig å ha fokus på høyt uttak av unge dyr for å opprettholde en god alderssammensetting. 21 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Som nevnt er det store lokale forskjeller både mellom delregionene, kommunene og enkelte vald og det vil være naturlig at det blir noe variasjon i uttak i forhold til lokale variasjoner. På bakgrunn av store lokale variasjoner og et jevnt for hardt beitepress anbefales det at bestanden reduseres. Det anbefales at avskytningen økes der man ser flest elg per jegerdag i dag, mens områdene hvor man ser færrest elg per jegerdag kan avvente noe. Ut fra beitetaskeringen og produksjonsparameterne er det ikke rom for bestandsøkning. Det vil være viktig med høyt uttak av unge dyr (kalv og 1,5 åringer) for å bevare en god stamme eldre produksjonsdyr for slik å kunne opprettholde og bedre alderssammensettingen slik at bestandskondisjonen bedres over tid. 2.2 Region Romerikssletta øst – mellom E6 og Glomma 2.2.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Hedmark i nordøst, E6 og Mjøsa i vest, og Glomma i sørøst. Det omfatter deler av Eidsvoll og Ullensaker øst for E6, og deler av Nes, Sørum og Fet nordvest for Glomma, samt hele Skedsmo. For å se på forskjeller innen denne regionen har vi delt området i to: 1. Delregion øst: nord for Glomma og øst for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll og Nes. 2. Delregion vest: Romeriksletta øst Elgregion, området mellom E6 og Glomma/Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll, Ullensaker, Sørum og Fet, samt hele Skedsmo. 2.2.2 Avskytingen Avskytningen i regionen har vært mellom 300 og 350 elg for hele perioden (figur 19). Man hadde en topp i avskytningen i 2003 med 346 dyr, så sank avskytningen til ca 300 dyr i 2004 og 2005 før avskytningen igjen økte til 2009. For 2013 fikk man en nedgang i avskytning og det ble felt 312 dyr, en nedgang på ca 30 felte elg. Skutte dyr antall 400 Slaktevekt (kg) 350 Eldre ku 300 Eldre okse 250 Ku 1½ år 200 Okse 1½ år 150 Kalv 100 50 0 Årstall 22 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Figur 19: Antall skutte dyr i Region Romeriksletta Øst 2001 – 2013, fordelt på kjønn og alder. Økningen i avskytning frem til 2010 skyldes i hovedsak en økning i østre delregion hvor avskytningen økte frem til og med 2010, mens den for 2011 - 2013 har sunket noe. I vestre delregion har avskytningen sunket fra 2009 – 2011, før avskytningen i 2012 var periodens høyeste med 189 felte elg. For 2013 ble det igjen en nedgang i avskytningen. Andelen felt av sett kalv har vært stabil på ca 15 % gjennom hele perioden, med en tendens til økning siste to år (figur 20). Andelen felt av sett ku var stabil på ca 10 % frem til og med 2009, mens avskytningen av eldre ku har vært høyere de siste 4 årene, med om lag 15%. Dette er i henhold til avskytningsstrategien til valdene i Regionen og utviklingen er lik i begge delregionene. Andelen skutt av sett okse har variert i noen intervaller med flere topper, men i hovedsak vært i overkant av 30%. Felt av sett Prosent okse felt av sette okser Prosent ku felt av sette kyr Prosent kalv felt av sette kalver 70 60 Andel (%) 50 40 30 20 10 0 Årstall Figur 20: Andelen felt av sett elg i region Romeriksletta Øst 2001 – 2013, fordelt på kalv, ku og okse. Vestre delregion feller noe færre av observert elg enn man gjør i øst, noe som er i henhold til ønsket bestandsutvikling. Andelen hanndyr i avskytningen har i siste halvdel av perioden vært stabil på ca 55%, dette er noe høyere enn første del av perioden (figur 21). Det er noe forskjell på delregionene der øst har en lavere andel hanndyr i uttaket sammenlignet med vest. 23 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80% 70% Andel 60% 50% 40% 30% 20% Årstall Figur 21: Andelen hanndyr i avskytingen 2001 – 2013, beregnet fra alle felte dyr. Totalt er andelen kalv og ungdyr i avskytningen ca 60 % gjennom siste 10 år, med mindre årsvariasjoner (figur 22). Det er noe forskjell på delregionene hvor man tidligere i perioden felte noe større andel eldre dyr i øst, mens det for de siste 3 årene er felt ca 40% eldre dyr i begge delregionene. Uttaket av kalv er relativt stabilt perioden sett under ett, med en andel på rundt 30 %. Uttaket av ku har vært stabilt under 20 % for hele perioden, mens uttaket av eldre okse har variert noe. I delregionene har man gjennom hele perioden hatt et høyere uttak av kalv i øst (30 %) sammenlignet med vest (20 %). Skutte dyr prosent 100 % 80 % Andel Eldre ku Eldre okse 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall Figur 22: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku 1,5 år, okse 1,5 år og kalv i region Romeriksletta Øst 2001 – 2013. 24 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Totalt sett er ungdyr/kalv avskytning i denne regionen lik de øvrige regionene i Oslo og Akershus, men andelen kalv som blir skutt er lav i forhold til resten av fylket totalt sett, og da spesielt for vestre delregion. Det er noe variasjon i kjønnsfordelingen i uttaket av ungdyr mellom år, med en viss overvekt av ung okse. 2.2.3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Sett elg per jegerdagsverk har hatt en stabil utvikling i perioden 2004 – 2009 etter en nedgang i observasjonene fra 2001 til 2004 (figur 23). I 2010 fikk man en klar nedgang i antall observasjoner noe som har vedvart til 2013. I 2011 og 2012 observerte man 0,48 – 0,49 elg per jegerdag, mens man har en ytterligere nedgang til 0,41 elg per jegerdag i 2013, noe som er det klart laveste for perioden. Foruten enkelte årsvariasjoner, er det en tydelig bestandsreduksjon. Sammen med nedgangen i bestanden, har man opprettholdt avskytningen frem til og med 2012. Begge delregionene har hatt en nedgang i sett elg per jegerdag de siste årene. Man ser fortsatt mer elg i vest enn i øst, noe man har gjort gjennom hele perioden. Sett elg per jegerdagsverk 1 Sett elg pr. jegerdagsverk 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 23: Sett elg per jegerdagsverk i region Romeriksletta Øst 2001 – 2013. Andelen okse i regionen, sett som ku per okse, har vært ganske stabil gjennom perioden, men for 2009 og 2010 fikk man en nedgang i okseandelen (figur 24). Dette endret seg i 2011, da okseandelen økte sterkt og var 1,65. Dette er det høyeste gjennom perioden. I 2012 og 2013 sank okseandelen noe og er fro 2013 ca 2 ku per okse. Det er antydning til en økende okseandel i bestanden, sett perioden over ett. Utviklingen i andelen okse har vært noe forskjellig i de to delregionene. I vest har man hatt ca 2 ku per okse gjennom siste 10 år med unntak av enkelte år. Øst har samlet sett hatt en nedgang i andelen okse frem til og med 2007. for siste halvdel av perioden har man hatt ca 2 ku per okse i øst. 25 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Sett ku pr. okse 4 Sett ku pr. okse 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Årstall Figur 24: Andelen okse i bestanden, sett som ku per, okse observert for region Romeriksletta Øst, for 2001 – 2013. Årsaken til situasjonen i tidligere år kan skyldes at det tidligere har vært flere år med et litt for høyt uttak av hanndyr, sammenlignet med tilførselen i form av fødte oksekalver. Det ble i rapporten for 2010 påpekt at det ville være viktig å snu trenden med synkende okseandel i regionen, noe man har lyktes med. Nå er utfordringen å stabilisere forholdet på et jevnt nivå i årene som kommer. Reproduksjon Kalveproduksjonen har med unntak av enkelte år vært relativt stabil for regionen samlet, men det er en svak nedgang perioden sett under ett spesielt i andelen tvillingkalv. Siden 2006 har man sett ca 0,75 kalv per ku for regionen samlet. Etter en økning i antall kalv per ku i 2012 fikk man en nedgang i 2013. Utviklingen i kalv per ku virker allikevel på et stabilt nivå siden 2006. Det er noe forskjell på delregionene hvor man gjennomgående har en noe høyere produksjon i vest enn i øst. Begge delregionene har nedgang i kalveproduksjonene siste år, i vest ble det observert i overkant av 0,8 kalv per ku, mens det i øst ble observert i overkant av 0,6 kalv per ku. 26 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Sett kalv pr. ku 1 Sett kalv pr. ku 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 25: Sett kalv per ku i region Romeriksletta Øst 2001 – 2013. Tvillingraten har større årsvariasjoner enn andelen kalv per ku, noe som skyldes mindre datagrunnlag og naturlig større årsvariasjoner pga klima osv. I starten av perioden hadde ca 32 % av kalveførendeku tvilling. Det var en tydelig nedgang frem til 2004 (til 15 %) før tvillingraten igjen økte frem til 2008 (figur 26). I 2013 har man en klar nedgang i tvillingratene til ca 1,2 og man er på nivå med perioden 2008 – 2011 etter at man i 2012 hadde en solid økning. Det vil trolig være et potensial for regionen å holde seg på et 2012 nivå over tid. Delregionene har en noe forskjellig utvikling, hvor man i vest har hatt en tvillingrate i overkant av 1,3, har tvillingraten i øst vært i underkant av 1,2. Begge delregionene har nedgang i produksjonen siste år. Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. kalvku 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Figur 26: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i Romeriksletta Øst 2001 - 2013. 27 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Slaktevekt Slaktevektene på kalv hadde en økning fra 2009 til 2012 for både åring og kalv, mens i 2013 fikk man en kraftig nedgang (figur 27). 2013 hadde periodens periodens laveste slaktevekt for kalv, med 66 kg i gjennomsnitt. Begge delregionene har hatt kraftig nedgang i slaktevektene for kalv siste år. Dette skyldes at det i flere områder er felt enkelte veldig små kalver som gjør stort utslag i gjennomsnittsberegningene. Generelt er det for vektene som for produksjonene, at vestre delregion har noe høyere vekter en østre delregion, og det skiller ca 5 kg. Begge delregionene har gjennom perioden hatt relativt stabile slaktevekter for kalv med enkelte årsvariasjoner. Slaktevekt kalv 80 Slaktevekt (kg) 75 70 65 60 55 50 Årstall Figur 27: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv (begge kjønn) i region Romeriksletta Øst 2001 – 2013. Slaktevektene for årsokser har vært relativt stabilt gjennom hele perioden, med noen årssvingninger (figur 28). Etter en økning i vekten for årsokse i perioden 2010 – 2012 sank vekten betydelig for 2013. Utviklingen for kvige har vært stabil 2010 – 2012, men sank også i 2013. Utviklingen i ungdyrvektene innenfor Regionen har vært stabil til positiv gjennom perioden noe som ikke har vært tilfellet i en del av de andre regionene i fylket. 28 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Slaktevekt åring Hann 1,5 år Hunn 1,5 år 170 Slaktevekt (kg) 160 150 140 130 120 110 100 Årstall Figur 28: Gjennomsnittelige slaktevekter for årsokser (hann 1,5 år) og kviger (hunn 1,5 år) i region Romeriksletta Øst 2001 – 2013. Vekten for åring følger hverandre relativt jevnt gjennom perioden sett under ett, og gjennomsnittlig er kvigene 5 – 10 kg lettere enn årsoksene. Forskjellen mellom kjønn er nå mindre i vest enn i øst, men åringene har en noe høyere vekt i vest. I vest har man hatt en positiv utvikling i åringvektene gjennom perioden for begge kjønn. For 2013 er det en nedgang i vekten for begge kjønn og spesielt stor nedgang for okse. I øst økte vekten for årsokse i 2010 og 2011, og har vært uendret siste 2 år i overkant av 140 kg. Slaktevekten for kvige var stabil fra 2010 til 2012, men sank siste år til 123 kg. 2.2.4 Oppsummering og diskusjon Avskytingen sank noe i 2013 sammenlignet med 2012, og er på nivå med 2007. I vestre delregion anbefalte man en et uttak på 180-190 dyr , mens man i øst anbefalte et uttak på 150160 dyr. Begge delregionene har felt mindre enn anbefalingen med ca 175 dyr i vest og 130 dyr i øst. Begge delregionene hadde en nedgang i avskytningen siste år. For deler av vestre delregion ble det gjennomført en beitetaksering våren 2012 gjennom Romerikssletta øst elgregion. Her ble det anbefalet at elgbestanden ikke økes fra dagens nivå de kommende årene. Man har i dag en elgbestand i god kondisjon og overvåkningstaksten viser at beitene er bra. Men man ser at beskrivelsen av tidligere års beiter viser at beitet var hardere tidligere. Det er lite som tyder på at beitesituasjonen vil endres ut fra dagens forvaltning, men det er viktig å følge utviklingen videre. Både i forhold til elgbestanden, men også i forhold til utbyggingspresset og videre utbygging av infrastruktur som vil føre til nye barrierer og et mer splittet landskap med mindre sammenhengende arealer. Det anbefales derfor at man gjennomfører en ny elgbeitetaksering om ca 5 år for å følge utviklingen. Det vil være viktig i dette området at man i tillegg til skogbeitene også forvalter bestanden i forhold til innmarksbeite og trafikale utfordringer. Noe det virker det til at man har hatt god kontroll med frem til nå. 29 Elgen i Oslo og Akershus 2013 I øst gjennomføres elgbeitetaksering våren 2014 og vil kunne gi gode svar på om reduksjonene i bestanden som har skjedd i dette området har gitt ønsket effekt på beitene. Det vil gjennom denne rapporten gis anbefalinger om videre avskytning i denne delregionen. Utviklingen i sett elg viser nedgang i begge delregionene. I vest økte avskytningen frem til 2009 og det kan tyde på at dette har forårsaket den nedgangen man da så. Tallene for andelen skutte av sette dyr øker også noe. Utviklingen tyder på en ønsket og positiv effekt av den økte kvoten og at man har lyktes med å senke bestanden. Når man ser utviklingen i beitesituasjonen i mange områder, og hvilke utfordringer dette gir elgbestanden, vil det være fornuftig å inneha en førevarholdning med tanke på beitepresset. Det er ingen store endringer i kondisjonsparametrene, reproduksjon og slaktevekt gjennom perioden. Men det er viktig å merke seg at alle parametrene er negative for siste år. Dette har man også sett i de fleste andre regionene. Derfor vil det være naturlig å tro at dette er en årsvariasjon pga forrige sommer osv. Men det vil uansett være viktig å være på vakt i forhold til utviklingen. For å opprettholde et godt kjønnsforhold i bestanden er det viktig å opprettholde et ønsket ku;okse forhold. Ved et bra ku;okse forhold vil de største oksene pare de fleste kuene, færre årsokser tillates å pare kuene, kuene blir paret ved første brunst og nedkommer dermed til normal tid neste vår, kalvene får dermed en normal beitesesong og oppnår ønsket vekt til første høst. Det vil være viktig å opprettholde et ku;okse forhold mellom 1,5-2, og det vil være viktig for begge delregionene å stabilisere forholdet på 2012 nivå. Det vil være viktig å fortsatt ha fokus på et jevnt kjønnsuttak i avskytningen og da spesielt på ungdyrene. Vi anbefaler at uttaket holdes på 2013 nivå eller en svak økning for begge delregionene. Slik vil man ha en føre var holdning i forhold til beitene. Hele regionen opprettholder fokuset på et jevnt kjønnsuttak spesielt på ungdyrene. 30 Elgen i Oslo og Akershus 2013 2.3 Region Sørøst – øst for Glomma og Øyeren 2.3.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Glommavassdraget i vest, Hedmark i øst og Østfold i sør. Det omfatter hele Aurskog-Høland kommune, og deler av Fet, Sørum og Nes øst og sør for Glomma/Øyeren. Region Sørøst er det et av områdene i Akershus hvor elgbestanden er påvirket av predasjon fra ulv. Regionen er sammenhengende og godt arrondert. Vi har derfor i hovedsak vurdert området samlet, men har også undersøkt om det er forskjeller mellom det indre området (Aurskog – Høland) og de ytre delene nærmest Glomma og Øyeren (Fet, Sørum og Nes). 2.3.2 Avskytingen Avskytingen hadde en jevn økning gjennom hele perioden fra 2001 til 2010, med størst økning fra 2005 -2008 (figur 29). I 2011 sank avskytningen til 549 dyr, noe som var en nedgang på 72 dyr og 13 %. Videre har avskytningen sunket også de to siste årene. I 2013 sank avskytningen til 441 dyr, noe som er periodens laveste. Utviklingen i avskytning har vært relativt lik i de to delregionene, men i 2013 sank avskytningen betraktelig i indre delregion (417 til 325) mens ytre del hadde lik avskytning siste to år (116 dyr) Skutte dyr antall 700 600 Eldre ku 500 Antall Eldre okse 400 Ku 1½ år 300 Okse 1½ år Kalv 200 100 0 Årstall Figur 29: Antall skutte dyr i region Sørøst i 2001 – 2013, fordelt på alder og kjønn. 31 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Andelen ungdyr og kalv i uttaket for regionen som helhet, og i begge delregionene, har variert noe rundt 60 % gjennom hele perioden (figur 30). Fra 2007 til 2012 ble det felt noe over 40 % voksne dyr og for 2011 og 2012 ble det felt 43-44 % eldre dyr med en liten overvekt av ku. I 2013 var uttaket av voksne dyr 33 %. Uttaket av kalv var for perioden 2007 - 2009 ca 25 %, mens det for 2010 sank til 18 %. I 2011 økte uttaket av kalv til 21 %, noe som også var tilnærmet likt i 2012 (22 %). I 2013 økte uttaket av kalv til 31 %, noe som er om lag på nivå med starten av perioden. I ytre delregion har man frem til 2011 skutt noe høyere andel kalv og eldre dyr enn i indre delregion. I 2011 og 2012 felte man fortsatt mer kalv i ytre, men avskytningen av voksne dyr var 41 % i samme delregion. Indre delregion felte mellom 13 % og 20 % kalv i 2010-2012, mens i 2013 ble det felt 30 % kalv. Andelen eldre dyr har økt klart de siste årene a perioden, men i 2013 sank andelen til 32 %. Man har her innført en felles kvote for enslig hodyr og ikke delt på ku og kvige i kvote. Med utviklingen i siste delen av perioden (utenom 2013) hadde man ha en utfordring med å oppnå tilstrekkelig uttak av kvige. Det ble felt betydelig mer eldre ku enn kviger i begge delregionene. I 2013 er det felt om lag samme antallet kvige og ku, sett regionene hver for seg. Skutte dyr prosent 100 % 80 % Eldre ku Eldre okse Andel 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall Figur 30: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku 1,5 år, okse 1,5 år og kalv i region Sørøst 2001 – 2013. Uttaket av hanndyr virker noe lavere i siste del av perioden sammenlignet med første del, men det er små forskjeller (figur 31). I 2010 og 2011 var hanndyrandelen vært på 51-52%, før den i 2012 og 2013 var 58 %, som er periodens høyeste hanndyrandel. For delregionene har det vært relativ lik utvikling med noe større årsvariasjoner i ytre del sammenlignet med indre del. Mens man i ytre delregion hadde et uttak av hanndyr på over 60 % i 2000 og 2001 har andelen hanndyr i uttaket for resten av perioden vært mellom 50 og 60 %. I 2013 ble det skutt 32 Elgen i Oslo og Akershus 2013 59 % hanndyr i ytre delregion. I indre delregion har man for hele perioden hatt mellom 50 og 56 % med mindre årsvariasjoner, men i 2013 ble det skutt 58 % hanndyr. Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Årstall Figur 31: Andelen hanndyr i avskytningen i region Sørøst 2001 – 2013, beregnet av alle felte dyr. 2.3.3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Antall sett elg pr. jegerdagsverk hadde en jevn økning gjennom perioden frem til 2009 (0,56) (figur 32). I 2010 hadde man en nedgang til 0,42 elg pr jegerdagsverk, før man i de sist tre årene så 0,45-0,47 elg per jegerdagsverk. Det er noe forskjell på delregionene, hvor man i ytre delregion hadde en noe større økning enn i indre delregion frem til og med 2009. Frem til 2009 viste utviklingen tilnærmet en fordobling i observasjonstallene i ytre delregion og en økning på ca 30 % i indre delregion, men med tallene fra 2010 var man tilbake på tilnærmet samme antall observasjoner som i 2001. For 2010 hadde ytre delregion en større nedgang enn indre delregion og man har gjennom hele perioden hatt noe færre observasjoner i ytre delregion. Om denne nedgangen frem til 2010 skyldes økningen i kvote over tid slik at bestanden er på vei ned er naturlig å tro, men det vil være vanskelig å si hvor stor den faktiske nedgangen er og om noe av utviklingen kan skyldes tilfeldigheter. Begge delregionene hadde en liten økning i sett elg fra 2010 til 2011. I 2011 så man henholdsvis 0,39 elg i ytre delregion og 0,48 elg i indre delregion per jegerdagsverk. I 2012 var det ikke forandring for indre region, mens ytre region hadde en liten nedgang i observasjoner. For 2013 observeres det en økning av observasjonene til 0,43 i ytre delregion, mens indre delregion hadde en nedgang til 0,45 observerte elg per jegerdagsverk. 33 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Sett elg pr. jegerdagsverk 1,0 Sett elg pr jegerdagsverk 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Årstall Figur 32: Sett elg per jegerdagsverk i region Sørøst 2001 – 2013. Andelen felt av sett hadde også en synkende tendens frem til 2009, men hadde for 2010 økt for ku og okse, mens kalv fortsatte å synke (figur 33). For siste fire år har andelen felt av sett okse vært relativt stabil på 24-26 %. Andelen felt av sett ku økte til 12 % i 2013, etter å ha sunket fra 13 % til 9,5 % de tre årene før. Andelen kalv hadde en sterk økning fra 8 % i 2010 til 11 % i 2011, for så å gå noe tilbake to siste år (8,3 % i 2013). Det er større variasjon i perioden for kalv og okse enn for ku. Andelen felt av sett elg svinger noe mer i ytre delregion enn i indre delregion. I ytre delregion har man hatt et stabilt uttak av kalv (rundt 20 %) og ku (10-15%) i forhold til observert, mens man har hatt en klar nedgang i felt av sett okse perioden sett under ett. For siste år har man en nedgang i felt av sett kalv (8%), mens ku (19 %) og okse (31%) økte. I indre delregion har man hatt en stabil utvikling i andel felt av sett okse og ku frem til 2009, da økte uttaket i forhold til observasjonene av begge kjønn. For kalv var det en tydelig nedgang i 2010 da det kun ble felt 5 % av observert kalv, noe som er svært lavt sammenlignet med resten av fylket. De tre siste årene har uttaket vært rett under 10 % hvert år. 34 Elgen i Oslo og Akershus 2013 % okse felt av sette okser Felt av sett % kalv felt av sette kalver % ku felt av sette kyr 50 Andel (%) 40 30 20 10 0 Årstall Figur 33: Prosentandelen felt av sett elg i region Sørøst i 2001 – 2013, fordelt på okse, ku og kalv. Siste 4 års forskjell fra toppårene i 2007-2009 virker dermed ganske klar, ved at antall sett elg per jegerdagsverk synker og antallet felt av sett øker. Det tyder på en nedgang i bestanden og det er i forhold til målsetningen. Andelen okse i bestanden hadde en sammenhengende økning i perioden frem til 2004, deretter har den stabilisert seg frem til 2010 (figur 34). Fra 2010 til 2011 økte andelen okse svakt, mens den sank kraftig i 2012 og fortsatte den kraftige nedgangen i 2013. I 2013 ble det sett 2,3 ku per okse, som er noe over 1,5 – 2 ku per okse, som regnes for optimalt. Det er også her noe forskjell på de to delregionene, hvor man i indre delregion har ligget stabilt på ca 1,8 ku pr okse med en klar nedgang for 2009 og 2010 til ca 2 ku per okse. I 2011 ble det observert en liten økning opp til 1,85, mens man i 2012 får en reduksjon av okser til 2,15 ku per okse. Reduksjonen fortsatte i 2013, til 2,33 ku per okse. Det er en lav okseandel, som sammenfaller med den høye hanndyravskytningen de siste årene. I ytre delregion har man hatt en økning i okseandelen frem til 2011, før den sank noe i 2012, og videre sank kraftig i 2013. Det var da over 2 ku per okse, som er periodens desiderte laveste okseandel. Med unntak av 2001 og 2005 har det vært under 1,5 ku per okse i hele perioden. I underkant av 1,5 ku pr okse er en uvanlig høy okseandel. Har man et mål om høy okseandel oppfylles dette, men det vil normalt ikke være nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig god kjønnsfordeling. Observasjonene i 2013 er dog noe lavt i forhold til ideelt nivå, men trolig mer riktig for bestanden en periodens ellers høye okseandel. Den store forskjellen i 2013 kan være et resultat av tilfeldigheter. 35 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Sett ku pr. okse 4 Sett ku pr. okse 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Årstall Figur 34: Sett ku per okse i region Sørøst 2001 – 2013. Å opprettholde en okseandel tilsvarende 1,5 og 2 ku per okse gir fordeler ved at det blir mange okse å velge blant for kuene og hovedsakelig får de største oksene føre sine gener videre. Det gjør også at kuene blir bedekket ved første brunst og dermed kan får kalven i rett tid kommende vår. Så lenge ku;okse forholdet ikke overstiger 2 vil det ikke oppstå problemer i forhold til utsatt bedekning av kuene. Reproduksjon I likhet med de andre regionene i Oslo og Akershus sank reproduksjonen i 2006 etter den harde vinteren 2005/2006. Etter vinteren 2010/2011 kunne man forvente noe av den samme effekten, og dette har vært tilfellet for regionen samlet sett, ved at man fikk en klar nedgang i 2011. I 2012 økte kalv per ku noe, som er naturlig etter forrige relativt milde vinter. Kalv per ku fortsatte dog å øke etter den harde vinteren i 2012/2013, noe som er gledelig. For både andelen kalv per ku og andelen kalv per kalvku hadde man en stabil utvikling for 2006 – 2008, og begge grupper hadde en positiv utvikling i 2009 (figur 35). For 2010 og 2011 sank produksjonen svakt for både andelen kalv og tvillingraten. Ca 60 % av kuene hadde kalv og 18 % av kalveførende ku hadde tvillingkalv i 2011. Både sett kalv per ku og sett kalv per kalvku økte i 2012 og 2013. I 2013 hadde 74 % av kuene kalv, og 30 % av kalveførende ku hadde tvillingkalv. 36 Elgen i Oslo og Akershus 2013 Sett kalv pr. ku 1,00 Sett kalv pr. ku 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Årstall Figur 35a: Sett kalv per ku i region Sørøst 2001 – 2013. Sett kalv pr. kalvku 1,50 Sett kalv pr. kalvku 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 Årstall Figur 35b: Tvillingraten, sett kalv per kalvku, i region Sørøst 2001 – 2013. Det er små forskjeller i produksjonen gjennom perioden for begge delregioner, ved andelen kalv per ku er mellom 0,6 og 0,8 for begge områdene og tvillingraten er ca 20 %. Det var en tendens til at ytre delregion hadde en svak positiv økning i tvillingraten gjennom perioden, men i 2011 sank tvillingraten svakt. Tvillingraten økte i 2012, til 1,15 som er høyeste tvillingraten siden 2005. I 2013 sank tvillingraten noe. Indre delregion hadde en klar nedgang i antall kalv per ku og i tvillingraten fra 2009 – 2011. Siste 2 år økte både kalv per ku og 37 Elgen i Oslo og Akershus 2013 tvillingraten. Kalveraten er nå omtrent på nivå med 2010, mens tvillingraten er periodens desidert høyeste. Ytre delregion har en relativt stabil utvikling i produksjonene siden 2007. Nedgangen fra 2009 til 2011 i indre delregion kan skyldes flere forhold, blant annet noe yngre alderssammensetting i bestanden pga avskytningsstrategien, men også man har etablering av ulverevir innenfor delregionen, samt beitetilgangen. Det er viktig å ta hensyn til disse faktorene i elgforvaltningen fremover. Sammenlignet med de øvrige regionene i Oslo og Akershus er nivået på reproduksjon på et middels nivå. Slaktevekter Slaktevekt for kalv har vært stabile på ca. 70 kg gjennom hele perioden, og den positive utviklingen fra 2008 fortsatte frem til 2010 (figur 36). Det var en svak nedgang i slaktevekter for kalv i 2011, før gjennomsnittelig slaktevekt igjen økte i 2012. I 2013 sank slaktevekten relativt mye, og var gjennomsnittelig 65,5 kg mot 73 kg i 2012. Det er kun små forskjeller på delregionene, men det er naturlig noen flere årsvariasjoner. I 2013 er det en relativt stor nedgang i slaktevektene for begge delregionene. Slaktevekt kalv 80 Slaktevekt (kg) 75 70 65 60 55 50 Årstall Figur 36: Gjennomsnittelig slaktevekt hos kalv i region Sørøst 2001 – 2013. For ungdyrene har vekten sunket noe i perioden sett under ett, men det er en liten økning siden 2010 (figur 37). I 2013 sank slaktevektene for ungdyr noe. Gjennomsnittsvektene for årsokse siste år er om lag 139 kg, mens kvigene veide ca 135 kg. Utviklingen i delregionene er noe forskjellig gjennom perioden. Etter at ytre delregion hadde en positiv utvikling for 2009, sank begge kjønn i vekt for 2010. I 2011 var vektene oppe på om lag samme nivå som i 2009, før de igjen sank nesten til 2010 nivå. I 2013 økte vektene på både årsokser og kviger. I indre delregion var vekten for kvige svakt synkende fra 2009 til 38 Elgen i Oslo og Akershus 2013 2010, men økte for både 1,5 års okse og kvige i 2011 og 2012. I 2013 sank vektene for begge kjønn. Det har generelt vært noe høyere slaktevekter i ytre delregion, men dette er ikke forekommende i 2013. Det vil trolig være et potensial for å holde vektene for begge grupper av ungdyr i indre delregion. Slaktevekt åring Hann 1,5 år Hunn 1,5 år 170 Slaktevekt (kg) 160 150 140 130 120 110 100 Årstall Figur 37: Gjennomsnittelig slaktevekt hos åringer, fordelt på kjønn, i region Sørøst 2001 – 2013. 2.3.4 Oppsummering og diskusjon Det har vært en jevn økning i bestandstettheten i regionen frem til 2010 da man fikk en klar nedgang i antall sett elg per jegerdagsverk. I 2011 og 2012 var det en svak økning, men som ikke retter opp nedgangen fra 2009 til 2010. Avskytningen har økt frem til og med 2010 før avskytningen har sunket med ca 15 % fra 2010 til 2012. Det ble skutt ca 100 elger flere i 2012 enn i 2001 noe som tilsvarer en økning i avskytningen på 23 %. I 2013 ble det skutt om lag samme antall dyr som i 2001, og det virker til at bestanden er redusert. Det blir også sett færre dyr per jegerdagsverk enn tidligere. Kalveproduksjonen og slaktevektene har en relativt jevn utvikling i hele regionen, men det er en noe synkende tendens i åringvektene fra første til siste år for siste 10 år. Utviklingen i vekt for både kalv ungdyr er positiv siste år. Sett i forhold til de andre regionene i fylkene er nivået middels og totalt sett relativt likt for begge delregionene. Slaktevekter for kalv i overkant av 70 kg er trolig det som kan forventes i indre delregion, men det er trolig mulig å øke vektene noe i ytre delregion. Det bør følges nøye med på utviklingen på slaktevektene hos både kalv og åringer i ytre delregion. Reproduksjonen var høy i 2013, spesielt tvillingraten. Det er usikkert om det var resultat av tilfeldigheter eller resultat av bestandsreduksjonen. Sett elg parametrene viste en økning i antall observasjoner frem til 2009 og nedgang i 2010. Siste fire år har sett elg per jegerdagsverk vært relativt stabilt, og et godt stykke under 2009nivå. Det er tendens til endringer på noen av øvrige parametrene. Det ser ut til at bestandsveksten har snudd og begynner å ligne en stabilisering, noe som har vært målet da man har økt kvotene mye gjennom siste 10 år. I rapporten etter jakta 2008 mente man at man trolig var i ferd med å stabilisere bestanden, men antall observasjoner per jegerdagsverk økte 39 Elgen i Oslo og Akershus 2013 noe igjen for 2009 og man anbefalte en svak økning i kvoten. Når man nå har hatt lavere antall observasjoner de to siste årene etter 2009, anbefales det at avskytningen opprettholdes på nivå med 2010 for neste år og man vil se den videre utviklingen. Problemet med Sett elg og avskytningen er at man kommer inn etter at utviklingen har skjedd og man kan ikke se hva som skjer før etter jakta. Slik at når skaden har skjedd kan det allerede være for seint. Etablering av ulverevir innenfor Regionen vil også føre til at man må vurdere avskytningen og se hvordan påvirkningen på elgbestanden vil være. Ved etablering av ulverevir bør avskytingen dreies mot unge dyr, spesielt kalv, for å spare den reproduktive delen av bestanden. Det anbefales at avskytningen opprettholdes på 2013 nivå for begge delregionen og at man har fokus på å opprettholde en høy andel produksjonsdyr i bestanden. 40 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 2.4 Region Østmarka og Follo 2.4.1 Områdebeskrivelse Regionen Østmarka og Follo er avgrenset av tettbebyggelsen i Oslo og Lillestrøm i nord, Oslofjorden i vest, Østfold i sør og Øyeren i øst. Området omfatter kommunene Vestby, Frogn, Nesodden, Ås, Ski, Enebakk, Rælingen, Lørenskog og Oppegård, samt Oslo kommune sør for E6. Regionen er mangfoldig. Den spenner fra karrig furudominert skog i Østmarka i nord til frodige kulturlandskap og grandominert skog i Follo i sør. Vi har derfor delt opp regionen i 2 delregioner: Østmarka – tilsvarer området til Østmarka Elgregion som er en sammenslutning av elgvaldene i Østmarka. Det omfatter hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Follo – omfatter hoveddelen av Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård kommune. 2.4.2 Avskytingen Fra 1999 og frem til toppen i avskytningen i 2002 felte man fra 300 til i overkant av 320 dyr (figur 38). Fra 2002 og frem til i dag har avskytningen sunket betraktelig. Den stabiliserte seg rundt 290 dyr i perioden 2004-2007 før man fikk en ny nedgang i avskytningen til ca 260 dyr for 2008 – 2010. I 2012 økte avskytningen til 280 dyr, før det i 2013 kun ble skutt 247 dyr. Dette er periodens laveste avskytning. Utviklingen for de to delregionene har vært ulik. Østmarka hadde en topp i avskytningen i 2002, deretter var det en jevn nedgang i avskytningen frem til 2009. I 2010 økte avskytningen til 122 dyr etter at den i 2009 var på det laveste gjennom hittil i perioden med 108 felte dyr. Avskytningen var stabil i 2010 og 2011, før den sank noe i 2012, da det ble skutt 105 dyr. I 2013 ble det kun skutt 91 dyr, noe som er periodens desidert laveste. Utviklingen i Follo har vært jevnere enn i Østmarka, der har man skutt mellom 138 og 160 dyr gjennom hele perioden, før 2012. Man hadde en liten topp i avskytningen i 2006 og 2007 med 160 dyr, siden har det vært nedgang frem til 2010. Etter den relativt klare nedgangen i 2010 (139 dyr), kom en topp i avskytningen i 2012 med 175 dyr, før en ny nedgang til 156 dyr i 2013. 41 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Skutte dyr antall 350 300 Eldre ku Antall 250 Eldre okse 200 Ku 1½ år 150 Okse 1½ år Kalv 100 50 0 Årstall Figur 38: Antall felte dyr i region Østmarka og Follo 2001 – 2013, fordelt på alder og kjønn. Andelen ungdyr/kalv i avskytningen har i hovedsak svingt rundt 60 % gjennom den siste 10 årsperioden og kalveuttaket har vært 20-30 % totalt (figur 39). Det har vært en svak trend til nedgang i andelen kalv i uttaket fra 2006 frem til og med 2013. For siste år er uttaket av kalv på 19 % og for kalv og ungdyr samlet er uttaket på 65 %. Det har vært kun små forskjeller på delregionene frem til 2013, da det kun ble skutt 16 % kalv i Østmarka og 21 % i Follo. Det ble skutt om lag samme andel kalv og ungdyr samlet i begge delregionene (63-65 %) Skutte dyr prosent 100 % 80 % Eldre ku Eldre okse Andel 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall Figur 39: Prosentvis fordeling av skutt elg i Østmarka og Follo 2001 – 2013, fordelt på alder og kjønn. 42 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Kjønnsfordelingen i avskytningen var stabil på ca 50 % hanndyr totalt sett for regionen i perioden 2003-2006, mens den for de siste sju årene har vært 54-60 % (figur 40). I Østmarka har det siden 2007 vært en hanndyrandel i uttaket på i overkant av 50 %, med noe høyere hanndyrandel siste tre år. Mellom 2007 og 2010 hadde Follo et stabilt uttak på ca 55 % hanndyr, mens uttaket i 2011 og 2012 var 60 % hanndyr. I 2013 sank hanndyrandelen til 53 %. 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Årstall Figur 40: Prosentvis hanndyrandel i Østmarka og Follo 2001 – 2013, beregnet fra alle felte dyr. 2.4.3 Bestandsutvikling Bestandsutviklingen for regionen samlet sett var relativt stabil frem til og med 2012, men det var nedgang i 2013 (figur 41). Det virker likevel som om bestanden var noe lavere midt i perioden enn i begynnelsen og slutten (2010-2012). Det er viktig å presisere at det er små forskjeller i perioden samlet sett, hvis man ser bort fra 2013. I 2013 ble det sett 0,33 elg per jegerdagsverk. I delregionene har det vært litt ulik utvikling siste 10 år. Østmarka hadde en topp i avskytningen og antall sett elg i 2002, før en klar nedgang til 2003. Deretter har utviklingen vært stabil med en liten antydning til økning i antall observasjoner per jegerdagsverk fra 2005 til 2010. I 2011 økte sett elg pr. jegerdagsverk mer enn de foregående årene, og var på samme nivå som i starten av perioden. I 2012 sank observasjonene noe, og nedgangen fortsatte i 2013, til 0,2 elg per jegerdagsverk, som er periodens laveste. I Follo ble det sett jevnt med elg til og med 2008, med en topp i 2009, før observasjonene stabiliserte seg i 2010- 2012 (ca 0,4). I 2013 sank observasjonene til 0,46 elg per jegerdagsverk. 43 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 1 Sett elg pr. jegerdagsverk 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 41: Sett elg per jegerdagsverk i Østmarka og Follo 2001 -2013. Andelen okse i bestanden i regionen har for perioden 2000 – 2006 ligget rundt 2 ku per okse (figur 42). I 2007 og 2008 økte okseandelen til ca 1,5 ku per okse. I 2011 og 2012 sank andelen okse noe, til ca 1,7, som regnes som ideelt nivå. Okseandelen sank ytterligere i 2013, og var det laveste siden 2006, med 2,1 ku per okse. Okseandelen er fortsatt god, men bør ikke senkes ytterligere. Kjønnsforholdet varierer noe mellom delregionene. I Follo har sett ku pr. okse variert mellom 1,5 og 2,0 fra 2003 til 2008 da man registrerte mindre enn 1,5 ku per okse. For 2009 og 2010 ble det registrert en nedgang i okseandelen, og man hadde ca 1,8 ku per okse i elgbestanden i Follo. I 2011 økte okseandelen til 1,4 ku per okse før den sank i 2012 til 1,7, og videre til 2,1 i 2013. I Østmarka ble det registret en litt lav andel okse fra 2003 til 2006. Fra og med 2007 til 2010 økte okseandelen til ca 1,75 ku per okse. I 2011 sank okseandelen til 2,1 ku per okse i bestanden. I 2012 økte okseandelen igjen, til 1,9 ku per okse, før den i 2013 sank igjen til 2,1. Det vil her være viktig å stabilisere andelen okse i bestanden på nivået for 2007 - 2010. 44 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Sett ku pr. okse 4 Sett ku pr. okse 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Årstall Figur 42: Sett ku per okse i region Østmarka og Follo 2001 -2013. Reproduksjon Etter en topp i antall sett kalv per ku i 2005 fikk man en nedgang til 2007 (figur 43a). I 2008 fikk man en økning som vedvarte til 2009, men for 2010 sank andelen kalv per ku klart til 0,68. I 2011 og 2012 økte andelen noe, til 0,8 kalv per ku i 2012. Andelen var periodens høyeste, etter noen år med periodens laveste. Det observeres en klar nedgang i 2013, med 0,66 kalv per ku, noe som er periodens laveste. Utviklingen for kalv per kalvku har vært annerledes gjennom perioden, hvor over 30 % av ku med kalv har tvillingkalv for årene 2002, 2005, 2009, 2012 og 2013. Utviklingen gjennom perioden har variert rundt 30 % med unntak av 2008 hvor man hadde et klart dropp i tvillingraten før man i 2009 fikk en klar økning. Tvillingraten sank i både 2010 og 2011, til henholdsvis 27 % og 22 %, før den økte til 33 % i 2012 og videre til 35 % i 2013. Samlet for regionene kan man trolig forvente en produksjon med ca 0,8 kalv per ku og en tvillingrate i overkant av 30 %, altså opprettholde 2012-nivå. For delregionene er det forskjeller både i produksjon og utvikling gjennom perioden. I Østmarka økte antall kalv per ku i 2008 og 2009 til det høyeste gjennom perioden med nesten 0,8 kalv per ku, mens det kom et dropp i antall kalv per ku i 2010 til ca 0,6. I 2011 økte antall kalv per ku til 0,66 noe som er positivt med tanke på at vinteren 2010/2011 også var svært hard. Denne utviklingen fortsatte i 2012, og var periodens høyeste med 0,81 kalv per ku. I 2013 sank kalveraten til periodens laveste, med 0,53 kalv per ku. For tvillingraten i Østmarka har utviklingen vært noe mer ujevn og med større variasjoner. Samlet for perioden har ca 20 % av kuene med kalv hatt tvillingkalv med unntak av 3 år. I 2006 hadde kun 10 % tvillingkalv, mens 2002 og 2009 hadde ca 30 % tvillingkalv. For 2011 sank også tvillingraten, fra 22 % i 2010 til 17 % i 2011. Tvillingraten økte til 27 % i 2012 og holdt seg på samme rate også i 2013. I Follo har antall kalv per ku i hovedsak vært mellom 0,7 og 0,9 og forholdet for siste 7 år er stabilt i underkant av 0,8.Det bør være et mål å kunne øke andelen kalv per ku til noe over 0,8 45 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst og opp mot 0,9 igjen. Andelen tvillingkalv har naturlig hatt noe større svingninger, men konturene på kurvene for kalv per ku og tvillingkalv er mye like. I Follo hadde man en nedgang i andelen tvillingkalv fra 2005 til 2008 hvor man nådde en klar bunn på i overkant av 20 %. Tvillingraten har økt fra og med 2012 til og med 2013, og var 39 % siste år. Trolig vil det være potensial for å kunne øke andelen tvillingkalv opp til 40 % i Follo. 1 Sett kalv pr. ku 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 43a: Sett kalv per ku for region Østmarka og Follo 2001 – 2013. 1,5 Sett kalv pr. kalvku 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Figur 43b: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i region Østmarka og Follo 2001 – 2013. Slaktevekter Samlet for regionen har slaktevektene for kalv vært tilnærmet stabile av på drøyt 65 kg siden 2006, når vi utelater økningen i 2008 (figur 44). Det har likevel vært en svak nedgang i slaktevektene for kalv i regionen gjennom siste 10 år. Dette gjelder også åring av begge 46 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst kjønn, perioden sett under ett. For åringen er det en liten nedgang siste år for årsokse, mens kvigevekten har en svak økning. Gjennomsnittsvekten for kalv i perioden er i overkant av 65 kg, for kvige er den i overkant av 137 kg og for årsokse 140 kg. Slaktevekten på årsoksene sank med ca 10 kilo i 2013, og dette kan være et resultat av en lang vinter. Kvigene økte derimot i vekt, noe som kan være et resultat av eldre kuer som er nedskrevet og feilrapportert som halvannet års kvige. Østmarka har hatt en relativt stabil kalvevekt på drøyt 65 kg gjennom perioden, med unntak av 2004 og 2005 hvor gjennomsnittsvekten var over 70 kg. Slaktevekt på 70 kilo observeres også i 2012. Ungdyrvektene har variert mellom 130 og 140 kg. I 2010 økte kvigevekten med over 10 kg og oversteg vekten til årsoksene som har hadde en vektreduksjon. Normalt er kvigevektene noe lavere enn vektene på årsoksene. I 2011 sank kvigevektene til 134 kg og årsoksene veide igjen mer enn kvigene (143 kg). For 2012 ble det observert en økning i årsoksenes vekt, til periodens høyeste på 148 kg. Kvigene fortsatte å synke og var ca 130 kg i 2012. I 2013 sank årsoksenes vekt til 144 kg, mens kvigevektene økte til ca 137 kg. Follo har hatt en klar nedgang i kalvevektene fra over 70 kg i starten av perioden, til ca 65 kg de siste 5 årene. Man har også hatt en nedgang i ungdyrvektene perioden sett under ett, men den er ikke like stor som for kalv, og har kraftigere årssvingninger. I 2013 var slaktevektene til kvige og årsokse om lag like, med ca 138 kg. 80 Slaktevekt (kg) 75 70 65 60 55 50 Årstall Figur 44a: Gjennomsnittelige slaktevekter i region Østmarka og Follo 2001 – 2013. 47 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Hann 1,5 år 170 Hunn 1,5 år 160 Slaktevekt (kg) 150 140 130 120 110 100 Årstall Figur 44b: Gjennomsnittelige slaktevekter på årsokser og kvige i region Østmarka og Follo 2001 – 2013. 2.4.4 Oppsummering og diskusjon 2.4.3.1 Østmarka Avskytningen i Østmarka delregion var hard frem til 2002 da den sank gradvis til 2004 og videre fra 2006 til 2010. Dette har resultert i en jevn nedgang i elgbestanden frem til 2003 og deretter har bestanden stabilisert seg. Det virker som et avskytningsnivå på 130-140 dyr var omtrent i samsvar med tilveksten i bestanden. Gjennom elgbeitetakseringen i 2005 ble det avdekket et relativt høyt beitepress på alle typer beiteplanter. Våren 2009 ble det gjennomført en ny beitetaksering hvor man så at beiteforholdene hadde endret seg betydelig og at man da var godt under anbefalt beiteuttak. Dette gjorde at Østmarka kunne øke bestanden noe. Beitetakseringen i 2013 viste dog igjen et relativt kraftig overbeite. Det kan derfor vurderes om bestanden skal reduseres ytterligere. Et nytt element i Østmarka er etablering av ulverevir. Østmarka er et svært lite ulverevir (trolig ca 300 km2), slik at effektene av ulvens predasjon blir kraftige for elgbestanden. Det observeres i 2013, sett Østmarka over ett, mindre elg enn tidligere og kalveraten har sunket kraftig. Det er dog noen deler av området som fortsatt har godt med elg, og disse områdene/randsonene er trolig påvirket av at elgen trekker vekk fra kjernen av ulvereviret. Det anbefales at avskytningen i Østmarka endres, ved at andelen kalv i uttaket økes kraftig, samtidig som totalkvoten reduseres. Samtidig er det viktig å spare kuene i bestanden, slik at det anbefales og ikke skyte hodyr, heller ikke kvige, da en stor del av kubestanden går uten kalv i ulverevir. Kan det skytes kvige, felles det flere kuer som man tror er kvige. Det anbefales også opp til ikke å skyte store okser, for å bidra til å spare den reproduktive delen av bestanden. Østmarka anbefales å kun skyte kalv og piggokse for jakten 2014, for å spare produksjonsdyra og bevare elgstammen i området for fremtiden. 48 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 2.4.3.2 Follo Tallene for Follo virker relativt stabile, men det er litt skremmende med nedgangen i kalveproduksjonen og nedgangen i slaktevektene sett perioden over ett. Det kan antas at et område som Follo med en del rikere vegetasjon og godt beite i utgangspunktet bør kunne ha en større kalveproduksjon og en høyere slaktevekt spesielt for kalv enn man har i Østmarka. Med de rådene som er gitt tidligere år om en opprettholdelse av avskytningen på ca 160 dyr (minimum 150 dyr) har utviklingen i sett elg vært stabil med unntak av 2009. Med utgangspunkt i kalvevekter og reproduksjon anbefales det at man fortsetter å ha en ”føre var holding” med tanke på beitenes utvikling. Det anbefales i tillegg at man opprettholder fokus på å ha et kjønnsnøytralt uttak i bestanden, selv om andelen okse er høyt. Dette kan og bør gjøres gjennom en mer kjønnsnøytral avskytning blant ungdyrene. Vi anbefaler at avskytningen holdes på omtrent nivå med 2012, 180 dyr, for 2014. Det oppfordres også til å holde kjønnsfordelingen i uttaket på 50 – 55 %. 2.5 Region Vest – Nordmarka, Asker og Bærum 2.5.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt sammenhengende og vi vil kun se på elgstatistikken for regionen samlet. Asker og vestre Bærum kunne være aktuelle å skille ut, men blir for små til at dette er hensiktsmessig. Det er knyttet noen kommentarer til forskjellene mellom Løvenskiold og resten av området. 2.5.2 Avskytingen Fram til 2003 økte avskytingen til en topp på 318 dyr (figur 45). I 2004 fikk man en kraftig nedgang på 76 dyr, nesten 25 %. Uttaket fortsatte å synke frem til 2006 og stabiliserte seg på ca 215 dyr fram til 2009. I 2010 til 2013 har avskytningen sunket, og var i 2013 på 164 dyr. Dette er den laveste avskytningen gjennom perioden. 49 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Skutte dyr antall 350 300 Eldre ku 250 Antall Eldre okse 200 Ku 1½ år 150 Okse 1½ år Kalv 100 50 0 Årstall Figur 45: Antall skutte dyr i region Vest 2001 -2013. Andelen ungdyr/kalv i uttaket var tilnærmet 60 % fram til 2008, før andelen sank til om lag 50 % i 2009-2011 (figur 46). De to siste årene er igjen andelen ungdyr/kalv i uttaket om lag 60 %. Siden ungdyr/kalvandelen i uttaket sank, økte andelen voksne dyr. I 2012 ble det skutt 43 % eldre dyr. Kalveandelen har i hovedsak svingt mellom 35-40% i perioden, og var i 2013 om lag 40 %. Kalveuttaket tidlig i perioden var høyt sammenlignet med resten av fylket, men man er nå tilnærmet på gjennomsnittet for fylkene. For delene av regionene utenom Løvenskiold, har andelen voksne dyr vært svært høy de siste årene, og i 2013 var okseandelen og kuandelen i uttaket henholdsvis 31 % og 25 %. 50 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Skutte dyr prosent 100 % 80 % Eldre ku Eldre okse Andel 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall Figur 46: Andelen felte dyr fordelt på alder og kjønn i region Vest 2010 -2013. Andelen hanndyr i uttaket har variert opp og ned rundt 50% de første årene av perioden, men de siste 4 årene ligget over 50 % (figur 47). Hanndyrandelen i avskytningen har økt gradvis de 4 siste årene, og var i 2013 på 57 %. Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Årstall Figur 47: Andelen hanndyr i avskytningen i region Vest 2001 – 2013, av alle felte dyr. 51 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 2.5.3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Ser man hele perioden under et har bestandstettheten sunket gjennom perioden. Det er en klar negativ trend i sett elg i region Vest, sett perioden og regionen over ett. Observasjonene av sett elg pr. jegerdagsverk svingte noe de første årene, med en kraftig nedgang frem til 2003 (figur 48). Fra 2001-2008 var det relativt stor variasjon mellom årene. De siste årene er utvikling jevnere, ved at det gradvis ses mindre elg per jegerdagsverk. I 2013 ble det sett 0,42 elg per jegerdagsverk. De siste års utvikling er felles med resten av fylket. Sett elg pr. jegerdagsverk 1 Sett elg pr. jegerdagsverk 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 48: Sett elg per jegerdagsverk for region Vest 2001 – 2013, med inntegnet trendlinje og R2 verdi. Det er en klar forskjell mellom Løvenskiold og resten av regionen i antall observasjoner per jegerdagsverk. Jakten på Løvenskiolds eiendom skjer i mindre lag med løshund. Denne jaktformen fører til flere observasjoner pr jegerdøgn enn ved posteringsjakt i større lag. Løvenskiold hadde en økning i antall observasjoner fra 2006 – 2008, før observasjonene sank til og med 2013. I 2013 ble det observert 0,62 elg per jegerdagsverk, noe som er det laveste i perioden. I resten av området i regionen har man hatt en klar nedgang i bestanden siden 2004 og registrerte i 2013 kun 0,26 elg per jegerdagsverk. Andelen felt av sett elg har relativt jevne kurver med enkelte jevne svingninger, noe som tyder på at man gjennom perioden har skutt en jevn andel av dyrene (figur 49). Uttaket av observert ku har svinget mellom 13 og 20 % gjennom perioden. Uttaket av okse har vært mellom 20 og 30 % av observerte okser gjennom hele perioden, med unntak av 2010, 2012 og 2013 hvor uttaket er om lag 35 %. Uttaket av kalv er relativt jevnt gjennom hele perioden, oftest ca 35 %. 52 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Felt av sett 70 % okse felt av sette okser 60 % kalv felt av sette kalver Andel (%) 50 % ku felt av sette kyr 40 30 20 10 0 Årstall Figur 49: Andelen felt av sett elg i region Vest 2001 – 2013, fordelt på okse, ku og kalv. Det er en stor andel okse i bestanden (figur 50), men de siste to årene er det tendens til reduksjon i okseandelen. I 2013 ble det observert 1,8 ku per okse. Gjennom et tilnærmet likt uttak av kjønn i perioden vil også andelen okse holdes stabilt høy. Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse 3 2,5 2 1,5 1 Årstall Figur 50: Sett ku per okse i region Vest 2001 – 2013. Slaktevekt Slaktevektene for kalv i hele regionen har sunket, sett perioden over ett (figur 51). Det er noen årsvariasjoner, men trenden er negativ. Slaktevekten for kalv var i 2013 53,6 kg, noe som er periodens laveste. 53 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Slaktevekt kalv 80 Slaktevekt (kg) 75 70 65 60 55 50 Årstall Figur 51: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv i region Vest 2001 – 2013. Noe av forklaringen til den store forskjellen gjennom perioden, kan være at vektene fra Løvenskiold først kom med i materialet i 2003 (figur 52). Dette gjør at vektnedgangen virker større enn den faktisk er. Slaktevekt kalv u. Løvenskiold 80 Slaktevekt (kg) 75 70 65 60 55 50 Årstall Figur 52: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv i region Vest, uten Løvenskiold, 2001 – 2013. 54 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Årsaken til denne forskjellen i vekt mellom Løvenskiold og resten av regionen er trolig at Løvenskiold Skog har i hovedsak høyereliggende, snørike områder hvor markene er relativt skrinne. Datagrunnlaget for både Løvenskiold og det resterende området blir relativt lite og vil kunne inneholde en del tilfeldigheter. For Løvenskiold var snittvektene for kalv ca 55 kg i starten av perioden, men siden 2009 har snittvektene ligget mellom 51 og 54 kg. I 2013 var gjennomsnittelig slaktevekt for kalv 51 kg, noe som er periodens laveste. For resten av området ligger snittvektene noe høyere, og det ligger nå på over 60 kg. Det er trolig potensial for å holde kalvevektene på rundt 65 kg. For åringene er utviklingen i slaktevekt mye lik utviklingen for kalv, men det er noe større variasjon mellom år (figur 53). Også for ungdyr er utviklingen negativ perioden sett under, men det er noe forskjell innad i regionen. Hanndyrvektene har ligget i underkant av 130 kg gjennom store deler av perioden, men i 2013 var slaktevekta for halvannet år gamle hanndyr kun 110 kg. Utviklingen for kvigene er litt forskjellig fra årsoksene ved at kvigene hadde en mer stabil snittvekt i store deler av perioden. Etter to år med gjennomsnittvekt på ca 130 kg, falt slaktevektene i 2013 til ca 109 kg for kvigene. Slaktevekt åring Hunn 1,5 år Hann 1,5 år 170 Slaktevekt (kg) 160 150 140 130 120 110 100 Årstall Figur 53a. Gjennomsnittelige slaktevekter for åringer i region Vest 2001 – 2013. Hos Løvenskiold var vekten for kvige nede i 100 kg i 2010 etter en nedgang på nesten 10 kg fra 2009. I 2011 ble det observert en økning på 30 kg i slaktevektene for kvigene, og kvigene veide gjennomsnittelig 134kg. Denne vekten har sunket siste 2 år, og var 107 kg i 2013. For årsoksene var utviklingen til og med 2011 stabil og var på ca 135 kg. I 2012 sank vekten for årsokser til 114 kg, og videre til 110 kg i 2013. For resten av regionen var vekten for årsoksene rett over 140 kg i 2012 (figur 53b). I 2013 er det kun fire årsokser og to kviger som er vektregistrert, slik at datagrunnlaget siste år er for lite til å kunne si om det er noe endring siste år. 55 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Slaktevekt åring u. Løvenskiold Hann 1½ år Hunn 1½ år 170 Slaktevekt (kg) 160 150 140 130 120 110 100 Årstall Figur 53b: gjennomsnittelige slaktevekter uten Løvenskiold, i region Vest 2001 – 2013. Reproduksjon Endringen i antall sett kalv per ku er relativt stabil de siste 5 årene (figur 54). For 2013 observerte man 0,55 kalv per ku. Tvillingraten hadde en negativ utvikling fra 2007 til 2008 og har holdt seg på 2008-nivå frem til og med 2013, med 1,06. Sett kalv pr. ku 1 Sett kalv pr. ku 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 54. Sett kalv per ku i region Vest 2001 – 2013. 56 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Tvillingraten har en svak negativ utvikling sett perioden under ett (figur 55). Det er relativt liten forskjell mellom Løvenskiold og resten av regionen sett perioden over ett, men reproduksjonen virker noe høyere i de andre områdene. Hvor stort produksjonspotensialet er, vil være vanskelig å si, men det er trolig potensial for å øke produksjonen i hele regionen. Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. kalvku 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Figur 55b: Sett kalv per kalvku i region Vest 2001 – 2013. 2.5.4 Oppsummering og diskusjon Etter en hard avskytning i perioden 1998-2003, fortsatte bestanden å synke frem til 2006. I perioden 2006-2009 hadde bestanden stabilisert seg i overkant av 0,6 sett elg pr. jegerdagsverk, for så gå ned frem til og med 2013. Nedgangen er en ønsket utvikling og skyldes hovedsaklig valgt avskytingspolicy. Om man nå har redusert bestanden tilstrekkelig i forhold til beitegrunnlaget er fortsatt usikkert. Våren 2012 ble det gjennomført en elgbeitetaksering i Region Vest. Faun Naturforvaltning anbefalte da, i bakgrunn med observasjoner av et kraftig overbeite, om at elgbestanden reduseres. Det observeres stedvis relativt omfattende beiting også på gran, en lite foretrukket beiteplante. Lave slaktevekter for kalv og ungdyr, sammen med lave produksjonstall kan også tyde på at man fortsatt har for høy bestand i forhold til beitegrunnlaget. Ved å se på tidligere data virker dette å ha vedvart over en periode fra slutten av 1990 tallet. Selv om Nordmarka med lange snørike vintre og relativt skrinne markslag naturlig vil ha relativt lave slaktevekter, er både slaktevekter og reproduksjon lav i forhold til de andre regionene i fylket. I 2009 hadde man en nedgang i avskytningen på 10 % fra 2008. Man anbefalte derfor i 2010 å opprettholde avskytningen på 2008 nivå. Avskytningen i 2010 sank imidlertid med 8 %, og i 2011 og 2012 sank avskytingen ytterligere. I 2013 ble det anbefalt å øke avskytningen til ca 200 dyr, men det ble skutt 164 dyr, noe som er om lag på samme nivå som i 2012. 57 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Med en nedgang i sett elg, også i siste del av perioden, bør man forsøke holde en avskytning på 160-170 dyr. På denne måten å fortsette bestandsreduksjonen ved å skyte det som antas å være noe over tilveksten i bestanden. Lave slaktevekter på både kalv og ungdyr og lav produksjon gjør at det vil være lurt å innta en føre var - holdning. Ved å holde en lav bestand vil man kunne bedre beitene og dermed produksjonen og vektene. Samtidig, bør regionområdet utenom Løvenskiold redusere avskytningen av voksen ku og voksen okse, da det kan ha svært negative effekter for elgbestanden med dagens høye avskytning. Det er viktig å ha både høyproduktive kuer og store okser i bestanden. For 2014 anbefales at man opprettholder avskytningen på 160-170 dyr. Det virker å være riktig å redusere elgbestanden ytterligere i region Vest, både på grunn av beitepress på skogbruk og lave slaktevekter/reproduksjonsrater. 58 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 3 Tabeller for regionene ØVRE ROMERIKE ELGREGION År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Okse 634 638 569 467 422 463 408 457 439 391 413 412 397 Ku 579 524 648 395 327 390 315 317 306 291 371 303 353 Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Ku Ku Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre HannUkjent Sum Sum m/1 k m/2 k kalver kalv kalv 1½ år 1½ år okse ku dyr 489 49 605 294 2650 94 89 51 37 111 103 485 53 % 484 98 698 299 2741 91 95 72 39 100 111 508 52 % 470 47 595 236 2565 98 97 58 55 109 121 538 49 % 403 44 504 197 2010 82 75 46 26 79 81 389 53 % 355 61 499 220 1884 66 76 50 24 63 64 343 52 % 341 42 452 208 1896 64 74 44 33 71 67 353 51 % 321 62 462 252 1820 62 60 39 26 77 62 326 55 % 299 65 446 205 1789 42 40 58 25 72 54 291 59 % 344 63 492 191 1835 43 38 44 30 79 58 292 57 % 320 49 436 200 1687 38 54 41 37 75 65 310 50 % 317 32 396 207 1736 42 41 38 22 80 62 285 56 % 291 57 425 148 1636 55 39 42 19 75 68 298 58 % 317 49 424 201 1741 39 51 39 32 75 48 284 54 % REGION Romerikssletta øst - MELLOM E6 OG GLOMMA År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Okse 424 413 357 416 372 387 454 434 447 365 459 421 338 Ku 321 349 358 318 297 347 398 344 383 306 306 274 287 Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Ku Ku Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre HannUkjent Sum Sum m/1 k m/2 k kalver kalv kalv 1½ år 1½ år okse ku dyr 334 178 711 267 2235 51 48 65 42 69 52 327 57 % 308 146 632 244 2092 46 58 58 33 68 52 315 55 % 389 126 656 174 2060 57 50 63 50 67 59 346 54 % 365 86 558 186 1929 55 41 60 33 59 55 303 57 % 345 134 642 211 2001 44 54 53 33 65 55 304 53 % 360 131 636 213 2074 47 47 67 45 58 62 326 53 % 435 124 708 255 2374 36 57 61 47 68 53 322 51 % 331 121 585 202 2017 49 50 66 44 71 56 336 55 % 384 132 661 233 2240 43 47 80 37 73 64 344 57 % 382 117 631 190 1991 55 37 67 62 64 60 345 54 % 347 102 574 246 2034 48 38 62 51 75 63 337 55 % 330 139 620 212 1996 59 46 55 40 74 67 341 55 % 315 83 508 192 1723 46 47 52 31 72 64 312 54 % REGION SØRØST - ØST FOR GLOMMAVASSDRAGET År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Okse 675 731 732 822 800 840 1118 1124 1158 1067 950 917 667 Ku 563 609 624 664 547 690 891 839 871 809 807 858 685 Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Ku Ku Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre HannUkjent Sum Sum m/1 k m/2 k kalver kalv kalv 1½ år 1½ år okse ku dyr 578 163 929 346 3254 92 80 77 50 85 61 445 57 % 555 188 952 355 3390 72 78 83 56 84 86 459 52 % 549 88 739 402 3134 70 53 86 62 98 96 465 55 % 632 127 904 433 3582 74 85 64 59 104 106 492 49 % 616 239 1136 410 3748 90 76 93 49 97 91 496 56 % 632 153 956 448 3719 76 85 105 66 109 93 534 54 % 844 225 1341 583 5002 70 73 93 64 129 133 562 52 % 840 193 1263 563 4822 83 77 95 81 134 130 600 52 % 997 290 1654 694 5664 98 79 106 75 130 120 608 55 % 864 238 1383 524 4885 58 51 127 105 133 147 621 51 % 675 150 1014 413 4009 55 60 120 77 110 127 549 52 % 787 208 1246 465 4481 69 50 111 69 127 107 533 58 % 583 256 1130 390 3711 79 60 95 62 81 64 441 58 % 59 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst REGION ØSTMARKA OG FOLLO År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Okse Ku 292 305 292 287 255 266 297 348 331 305 332 249 251 223 276 286 237 228 239 240 234 251 262 249 252 284 Sette dyr i antall Ku Ku Alle Ukjent Sum m/1 k m/2 k kalver 242 92 441 160 1450 218 117 473 158 1547 211 75 382 174 1420 204 75 378 147 1328 185 101 410 184 1363 228 88 417 165 1403 172 75 333 224 1341 243 65 397 169 1456 226 104 449 207 1568 211 77 376 173 1404 243 71 401 203 1499 235 116 493 201 1634 159 85 348 174 1301 Okse kalv 54 48 43 46 43 40 38 30 39 37 32 46 28 Ku kalv 45 50 44 52 44 47 35 32 31 23 29 22 20 Skutte dyr i antall Okse Ku Eldre 1½ år 1½ år okse 49 28 70 67 46 58 48 55 67 45 40 54 48 53 53 51 51 53 62 48 55 57 40 57 51 42 55 57 47 48 60 41 51 57 43 64 63 49 45 Eldre ku 57 54 52 56 47 51 50 50 47 49 42 48 42 Sum 303 323 309 293 288 293 288 266 265 261 255 280 247 Hanndyr 57 % 54 % 51 % 49 % 50 % 49 % 54 % 54 % 55 % 54 % 56 % 60 % 55 % REGION VEST - NORDMARKA, ASKER OG BÆRUM Sette dyr i antall År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Okse 459 453 341 336 305 328 295 304 259 205 261 181 178 Ku 386 300 334 291 222 237 193 255 226 143 195 156 163 Ku Ku Alle m/1 k m/2 k kalver 256 320 257 231 204 214 195 205 192 157 180 151 147 20 35 27 24 38 17 31 19 15 11 8 10 9 311 397 323 282 282 249 263 248 225 180 197 172 175 Skutte dyr i antall Ukjent 231 227 192 190 183 172 197 173 191 144 185 129 145 Sum 1663 1732 1474 1354 1234 1217 1174 1204 1108 840 1026 799 817 60 Okse kalv 51 67 60 51 39 38 39 48 31 33 31 33 32 Ku Okse Ku Eldre Eldre HannSum kalv 1½ år 1½ år okse ku dyr 51 61 52 30 45 36 48 33 42 28 25 22 29 36 38 39 36 30 30 28 36 26 27 21 16 20 31 29 41 20 21 13 11 18 23 12 15 25 12 62 68 64 44 36 47 36 44 42 45 46 45 42 54 54 62 61 53 48 51 54 53 51 40 28 29 285 317 318 242 224 212 213 233 217 196 178 169 164 52 % 55 % 51 % 54 % 47 % 54 % 48 % 55 % 46 % 54 % 55 % 56 % 57 % Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 4. Vedlegg Vedlegg 1. Figurer med regionssammenligninger. Sett elg per dagsverk 1 Sett elg pr. jegerdagsverk ØRE 0,8 Romerikssletta øst 0,6 Region SØ 0,4 Region Østm-/Follo 0,2 Region V 0 Årstall Sett ku pr. okse 3 ØRE Sett ku pr. okse 2,5 Romerikssletta øst 2 Region SØ Region Østm-/Follo 1,5 Region V 1 Årstall 61 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Sett kalv per ku 1 Sett kalv pr. ku 0,8 ØRE Romeriksslett a øst 0,6 Region SØ 0,4 Region Østm/Follo 0,2 Region V 0 Årstall Sett kalv per kalvku Sett kalv per kalvku 1,4 ØRE Romeriksslett a øst 1,2 Region SØ Region Østm/Follo Region V 1 Årstall 62 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Slaktevekt kalv 80 ØRE Slaktevetk (kg) 75 70 Romeriksslett a øst 65 Region SØ 60 Region Østm/Follo 55 Region V 50 45 40 Årstall 63 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Vedlegg 2. Figurer for delregionene ØRE Øre Nord 64 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 65 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst ØRE – midtre 66 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 67 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst ØRE - sør 68 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 69 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Romerikssletta – mellom E6 og Glomma Vestre delregion Sett elg per jegerdagsverk Sett ku pr. okse 0,8 Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk 1 0,6 0,4 0,2 0 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Årstall Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 1 Årstall Sett kalv pr. ku 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Årstall 70 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Felt av sett Prosent okse felt av sette okser Prosent ku felt av sette kyr 70 60 Andel (%) 50 40 30 20 10 0 Årstall 80 Slaktevekt åring Slaktevekt kalv 170 75 160 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Hann 1,5 år 70 65 60 55 150 140 130 120 110 50 100 Årstall Årstall Skutte dyr antall 200 Slaktevekt (kg) 180 160 Eldre ku 140 Eldre okse 120 Ku 1½ år 100 Okse 1½ år 80 Kalv 60 40 20 0 Årstall 71 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Skutte dyr prosent 100 % Andel 80 % Eldre ku Eldre okse 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80% 70% Andel 60% 50% 40% 30% 20% Årstall Romerikssletta – mellom E6 og Glomma Østre delregion Sett elg per jegerdagsverk 4 1 3,5 0,8 Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk Sett ku pr. okse 0,6 3 2,5 0,4 0,2 2 1,5 0 1 Årstall Årstall 72 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku 1 1,5 0,8 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst 1,4 0,6 1,3 0,4 1,2 0,2 1,1 0 Årstall 1 Årstall Felt av sett Prosent okse felt av sette okser Prosent ku felt av sette kyr 70 60 Andel (%) 50 40 30 20 10 0 80 75 70 65 60 55 50 Slaktevekt kalv Slaktevekt åring Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Årstall Årstall 170 160 150 140 130 120 110 100 Årstall 73 Han… Hun… Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Skutte dyr antall 180 Slaktevekt (kg) 160 Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv 140 120 100 80 60 40 20 0 Årstall Skutte dyr prosent 100 % Andel 80 % Eldre ku Eldre okse 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80% 70% Andel 60% 50% 40% 30% 20% Årstall 74 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Region øst Indre del Sett ku pr. okse 4 3,5 1 Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk Sett elg pr. jegerdagsverk 0,8 0,6 0,4 3 2,5 2 1,5 0,2 1 0 Årstall Årstall Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 1 1,5 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Årstall % okse felt av sette okser % kalv felt av sette kalver Felt av sett % ku felt av sette kyr 70 60 Andel (%) 50 40 30 20 10 0 Årstall 75 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Skutte dyr antall 600 500 Eldre ku 400 300 Ku 1½ år Okse 1½ år 200 Kalv 100 0 Årstall Skutte dyr prosent 100 % 80 % Eldre ku Eldre okse 60 % Andel Antall Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall 76 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Årstall Slaktevekt kalv Slaktevekt åring 80 170 160 70 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) 75 65 60 55 150 140 130 120 110 50 100 Årstall Årstall 77 Hunn 1,5 år Hann 1,5 år Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Region Øst – ytre del Sett elg pr. jegerdagsverk Sett ku pr. okse 3,5 Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk 4 1 0,8 0,6 0,4 3 2,5 2 0,2 1,5 0 1 Årstall Årstall Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 1,5 Sett kalv pr. kalvku 1 Sett kalv pr. ku 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Årstall % okse felt av sette okser % kalv felt av sette kalver Felt av sett % ku felt av sette kyr 70 60 Andel (%) 50 40 30 20 10 0 Årstall 78 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Skutte dyr antall 140 120 Eldre ku 100 80 Ku 1½ år 60 Okse 1½ år Kalv 40 20 0 Årstall Skutte dyr prosent 100 % 80 % Eldre ku Eldre okse 60 % Andel Antall Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall 79 Elgen i Oslo og Akershus 2011 – Region Sørøst Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Årstall Slaktevekt åring Slaktevekt kalv 170 80 Slaktevekt (kg) 75 Slaktevekt (kg) Hunn 1,5 år 160 70 65 60 140 130 120 55 110 50 100 Årstall Hann 1,5 år 150 Årstall 80 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Østmarka og Follo Follo Sett ku pr. okse 4 1 Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk Sett elg pr. jegerdagsverk 0,8 0,6 0,4 0,2 3,5 3 2,5 2 1,5 0 1 Årstall Årstall Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku 1,5 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Årstall % okse felt av sette okser % kalv felt av sette kalver Felt av sett % ku felt av sette kyr 70 60 Andel (%) 50 40 30 20 10 0 Årstall 81 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Slaktevekt kalv 80 75 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Hunn 1,5 år Hann 1,5 år Slaktevekt åring 70 65 60 55 50 170 160 150 140 130 120 110 100 Årstall Årstall Skutte dyr antall 200 180 140 Eldre ku 120 Eldre okse 100 Ku 1½ år 80 Okse 1½ år 60 Kalv 40 20 0 Årstall Skutte dyr prosent 100 % 80 % Eldre ku Andel Antall 160 Eldre okse 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall 82 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80% 70% Andel 60% 50% 40% 30% 20% Årstall Østmarka og Follo Østmarka Sett ku pr. okse 0,8 3 Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk Sett elg pr jegerdagsverk 0,6 0,4 0,2 0 2,5 2 1,5 1 Årstall Årstall Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 1,5 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku 1 0,8 0,6 0,4 0,2 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0 Årstall Årstall 83 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg % kalv felt av sette kalver % ku felt av sette kyr Felt av sett % okse felt av sette okser 70 60 Andel (%) 50 40 30 20 10 0 Årstall Slaktevekt åring Slaktevekt kalv Hann 1,5 år 170 160 Slaktevekt (kg) 80 Slaktevekt (kg) Hunn 1,5 år 75 70 65 150 140 130 120 110 100 60 Årstall Årstall Skutte dyr antall 200 180 160 Eldre ku Antall 140 Eldre okse 120 Ku 1½ år 100 Okse 1½ år 80 Kalv 60 40 20 0 Årstall 84 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Skutte dyr prosent 100 % 80 % Andel Eldre ku Eldre okse 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Årstall Follo Sett ku pr. okse 4 3,5 1 Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk Sett elg pr. jegerdagsverk 0,8 0,6 0,4 3 2,5 2 0,2 1,5 0 1 Årstall Årstall 85 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 1,5 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1,4 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Årstall % okse felt av sette okser Felt av sett % kalv felt av sette kalver % ku felt av sette kyr 70 60 Andel (%) 50 40 30 20 10 0 Årstall Slaktevekt kalv Slaktevekt åring 80 75 Slaktevekt (kg) 170 160 150 140 130 120 110 100 Slaktevekt (kg) 70 65 60 55 50 Årstall Årstall 86 Hunn 1,5 år Hann 1,5 år Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Skutte dyr prosent 100 % 80 % Andel Eldre ku Eldre okse 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall Skutte dyr antall 200 180 Antall 160 140 Eldre ku 120 Eldre okse 100 Ku 1½ år 80 Okse 1½ år 60 Kalv 40 20 0 Årstall Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Årstall 87 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Region Vest uten Løvenskiold Sett ku per okse Sett elg per jegerdagsverk 3 1 0,8 2,5 0,6 2 0,4 1,5 0,2 0 1 Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku 1 1,5 0,8 1,4 0,6 1,3 0,4 1,2 0,2 1,1 0 1 % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv Felt av sett % ku felt av sette kyr 50 40 30 20 10 0 88 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Slaktevekt kalv u. Løvenskiold Slaktevekt åring u. Løvenskiold 75 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) 80 70 65 60 55 50 Årstall 170 160 150 140 130 120 110 100 Hunn 1½ år Årstall Skutte dyr antall 140 120 Eldre ku 100 Eldre okse 80 Ku 1½ år 60 Okse 1½ år Kalv 40 20 0 Skutte dyr prosent 100 % 80 % Eldre ku Eldre okse 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% 89 Hann 1½ år Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 90 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Region Vest Løvenskiold/Vækerø: Sett ku pr. okse 4 1 Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk Sett elg pr. jegerdagsverk 0,8 0,6 0,4 0,2 3,5 3 2,5 2 1,5 0 1 Årstall Årstall Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku 1,5 Sett kalv pr. kalvku 1 Sett kalv pr. ku 0,8 0,6 0,4 0,2 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0 Årstall Årstall % okse felt av sette okser Felt av sett % kalv felt av sette kalver % ku felt av sette kyr 70 60 Andel (%) 50 40 30 20 10 0 Årstall 91 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Skutte dyr antall 250 200 Eldre ku Antall Eldre okse 150 Ku 1½ år Okse 1½ år 100 Kalv 50 0 Årstall Skutte dyr prosent 100 % 80 % Andel Eldre ku Eldre okse 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall 92 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Årstall Slaktevekt åring 80 170 75 160 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Slaktevekt kalv 70 65 60 140 130 120 110 50 100 Årstall Hann 1,5 år 150 55 Årstall 93 Hunn 1,5 år Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Regionen utenom Løvenskiold/Vækerø. Sett elg per jegerdagsverk 3 0,8 Sett ku per okse Sett elg per jegerdagsverk Sett ku per okse 1 2,5 0,6 0,4 2 1,5 0,2 0 1 Årstall Årstall Sett kalv per kalvku Sett kalv per ku 1,5 Sett kalv per kalvku 1 Sett kalv per ku 0,8 0,6 0,4 0,2 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0 Årstall Årstall % okse felt av sette okser Felt av sett % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Felt av sett (andel) 50 40 30 20 10 0 Årstall 94 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Skutte dyr antall 140 120 Eldre ku 100 Antall Eldre okse 80 Ku 1½ år 60 Okse 1½ år Kalv 40 20 0 Årstall Skutte dyr prosent 100 % Andel (%) 80 % Eldre ku Eldre okse 60 % Ku 1½ år Okse 1½ år 40 % Kalv 20 % 0% Årstall Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 80 % 70 % Andel 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Årstall 95 Elgen i Oslo og Akershus 2013 – Vedlegg Slaktevekt kalv u. Løvenskiold Slaktevekt åring u. Løvenskiold Hunn 1½ år 170 75 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) 80 70 65 60 55 160 150 140 130 120 110 50 100 Årstall Årstall 96 Hann 1½ år
© Copyright 2024