ONSDAG 27. AUGUST 2014 24 1_ BERGENSAVISEN 1DEBATT 1 Utdaterte bestemmeIs INNLEGG Sigard Solbeq Senioringeniør Sweco Norge AB tforming av plansa ker i flystøysonen på Flesland er styrt av bestemmelser i kommuneplanen. I dag er dis se bestemmelsene utdatert og delvis i strid med nasjonale krav. Situasjonen gir grunn til stor frustrasjon i kommunen, hos faglige aktører og hos man ge av dem som ønsker saksbe handling. Bestemmelsene bør revideres raskt. U viktigste feilen er at støysone kartet ikke er relevant, grunn laget er for gammelt og kartet følger ikke reglene i T-1442. Kartleggingen som ligger til grunn er laget i 2007, for en si tuasjon der antatt trafikkvekst var lavere og støyutslipp fra fly ene var høyere enn det vi vet i dag. Den spesielle tidshorison ten som var valgt (2050) er altfor lang, og h~lt uegnet til beskrivel se av støysituasjonen i plansa ker. Støysonekartet i KPA 2010 viser altfor lav støybelastning i vest og for høy støybelastning i øs~ (mye for høyt i Milde-om rådet). Egnede byggeområder båndlegges mens områder som burde båndlegges slippes fri . . • Nasjonal retningslinje for be handling av støy i arealplanleg- • Den støykartleggingen for ging, T-1442, kom i 2005. Med Flesland som nå foreligger har T-1442 måtte alle vesentlige innarbeidet nye muligheter til å støybelastninger vises på kart. styre flytrafikken (mindre geo Det blepgså svært viktig å styre grafisk spredning). Det er også arealbruken gjennom kommu- avklart at helikoptertrafikken i ' neplanbestemmelser. Støyen Nordsjøen ikke flyttes vekk fra ble vist som GULE og RØDE so- Flesland. Synspunkter fra Avi nerpåstøysonekart.Kartenefor nor lokalt om grunnlaget for vegtrafikkstøy og flystøy er sær- trafikken er også innarbeidet. lig godt kjent (finnes for de fles- . Fordi to rullebaner er sannsyn te veger med trafikk over 1000 lig fra cirka 2030, bør også støy biler pr døgn og alle større fly- sonen for dette alternativet tas plasser). I RØD støysone er ut- hensyn til. Her er ikke et kom bygging av nye boliger vanligvis plett kart for to rullebaner vist, ikke tillatt. I GUL støysone tilla- bare en illustrasjon av de østlige tes nye boliger bare dersom mu- områdene som da må irlklude lighetene for å beskytte boligene .. res i GUL støysone (300-800 m er gode. For vegtrafikkstøy kan lenger øst enn 2022-kartet). Det mulighetene for beskyttelse ofte er viktig å være klar over at selv være gode i ytre del av sonen. med dette tillegget, som tar hen For flystøy, som ofte kommer syn til to rullebaner, vil støyso ovenfra og fra flere retninger, er nen mot øst bli mindre enn det mulighetene mye dårligere. den nå er etter kartet i KPA 2010. • Støysonene skal etter T-1442 vises for en prognose 10-20 år frem. For flystøy må prognosen som regel gå litt kortere, 8-15 år frem, fordi trafikk og teknisk utvikling er for vanskelig å be skrive på lengre sikt. Det nyes te støysonekartet for Flesland, som bør legges til grunn for all . saksbehandling i Bergen nå, er vist her. Kartet er produsert av Sintef/ Avinor sommeren 2014, og gjelder for 2022. Det er også laget flere andre støysonekart for Flesland de senere år, men disse er av hensyn til enkel fremstilling ikke vist her. • Bergen kommune var tidlig ute med å forsøke å lage kom muneplanbestemmelser (2007). Dagens kommuneplan (KPA . 2010) er imidlertid akterutseilt og har flere alvorlige feil. Den • Det er flere detaljer enn selve støysonekartet som bør endres i en revidert kommuneplan: .Våren 2013 tillot fylkesman nen et høyere flystøynivå på . uteareal, 55 dB, enn det som bygningsloven, TEKlO/NS8175 tillater, 52 dB. Dette er bifalt av Miljøverndepartementet. Ved taket gjelder bare i Bergen kom FLESlAND: Om noen år vil det komme en rullebarn! fHlmmer to. Selv da vil støysonen mot øst bli mindre enn det den nå I mune, og oppheves når kom muneplanen revideres. Askøy og Fjell kommuner har ingen der små overskridelser (eller ker i flystøysonen først må ha en hetsvurderingen foreligger. slik adgang, de må også legge overskridelse opptil 3 dB, som egnethetsvurdering: en kort be støysonekartet fra 2012 (nå en akustiker ville si) av utendørs skrivelse av hva løsningen må • T-1442 legger stor vekt på at 2014) til grunn. Vedtaket for støynivå er tillatt der kvaliteten inneholde og hva den ikke må alle nye boliger må ha noen so Bergen er egentlig et brudd på på løsningen likevel blir særlig inneholde. for at det støymessig verom med vindu mot Stille reglene i TEKI0 om at avvik god. Altså en konkret vurdering, skal gå bra I dag blir det ofte side - en støybelastning som lig bare er ak;tuelt når helhet og ikke en fast nedjustering. byggemeldt et ferdig tegnet hus ger lavere enn GUL sone, og der kvalitet er konkret vurdert. Et som ikke er utfonnet for å ligge i rommet kan ventileres gjennom slikt avvik kan beskrives for ek • Bergen kommune kan lette en flystøysone. Det blir bedre vinduet med naturlig, lite foru sempel som i kommuneplan sitt arbeid og bedre kvaliteten løsninger om huset kan tegnes renset uteluft. Selv om boligen bestemmelsene for Tromsø, på byggesakene dersom alle sa (evt. hus velges) etter at egnet vanligvis ventileres med venti -, , . - - - - - - - - - - - - , I BERGENSAVISEN ONSDAG 27. AUGUST 2014 IDEBATT I 125 for støy fra Flesland ••o • ieldende kommuneplan). Det innfelte kartet viser flystøysonen per i dag. Med to rullebaner blirdet en liten utvidelse - 300 tilBOO meter - motøst. lasjonsanlegg, vurderes denne ventilasjonen som utilstrekke lig for mange situasjoner (f.eks. sommervanne). Stille side er et kvalitetskrav. • Dersom Bergen kommune øn sker at det skal kunne bygges gode boliger i ytterkant av GUL flystøysone med en revidert kommuneplan, er det viktig at kravene til privat og felles utea real blir mindre strenge. I dag må alt uteareal ligge som helt åpent areal. Kravet til det priva te arealets størrelse er svært stort (enebolig 150 m2, rekke hus 75 m2) og vinterhage/ inn glasset balkong tillates ikke. Be byggelsen alene kan ikke skjer me et så stort uteareal. Mindre uteareal og en viss adgang til skjerming med delvis over dekning kan også være nødven dig. For å få til privat uteareal i anstrengte situasjoner, bør nok en del vinterhageløsninger god tas. T-1442 åpner for slik løs ning, og andre kommuner med flyplass (f.eks. Tromsø) godtar dette. • Skifte av støyprognose er alt så den viktigste endringen som må til. Men fordi en revisjon av kommuneplanens bestemmel ser også kan endre andre krav (jfr. Fylkesmannens vedtak i 2013), bør alle punktene og pro blemstillingene som her er tatt vurderes samtidig. Fordi man glene er såpass alvorlige, bør revisjonen skje raskere enn det som følger av det vanlige skiftet ARKIVFOTO: SKJALG EKELAND av kommuneplan (2016-17). • Både Miljødirektoratet og -de partementet har liten beman ning på støyfeltet, og det inne bærer redusert fremdrift i det nasjonale støyarbeidet. Dette er kanskje en medvirkende årsak til den uheldige situasjonen i Ber gen. Her bør kommunen selv ta styringen!