Påske for hele skaperverket
Nr 1/2012 53. årgang Landås menighetsblad Påske for hele skaperverket 1 LANDÅSPROFILEN STØTT Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 NAVN: Halvor Folgerø f. 1967 BOR: Sollien 53 Oppvokst på Leirvik på Stord Nr 1/2012 53. årgang Landås menighetsblad På Landås siden 1995 i Lægdesvingen og Sollien. SIVIL STATUS: Gift med Anne og 3 barn 18, 16 og 12. Påskenøtt En verden uten fattigdom er mulig Det handler om rettferdighet Påske for hele skaperverket 1 Gåter er ofte noe som får en til å se noe man ikke hadde sett sammehengen mellom før. Noe man må fundere på og av til er det svært lite opplagt. Men når vi får høre svaret tenker vi – ”åhhh”. For meg er påsken en gåte som jeg ikke forstår. bidrag Takk for ditt KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012 Send SMS <KN200> til 2090 (200 kr) eller ring givertelefon 820 44 088 (200 kr) eller benytt kontonummer 1594.22.87493 Tirsdag 27. mars får du besøk av konfirmanter og andre som samler inn til Fasteaksjonen for Kirkens Nødhjelp. Ta godt i mot dem! Landås 51. årgang verd ighet 1 menighetsblad Sommerfuglens vei 1 Menighetsbladet trenger økonomisk støtte Menigheten ønsker fortsatt å kunne satse på et blad som kan være en kanal ut til folk flest på Landås. Men vi trenger hjelp. Målet med vårt menighetsblad er å ”male en himmel” over våre liv. Derfor tar vi opp tema som berører oss som mennesker, enten man går ofte – eller aldri i kirken. I den faste spalten med ”Landåsprofilen ønsker vi å løfte fram personer i nærmiljøet og til sist ønsker vi selvfølgelig å fortelle nytt fra livet i kirken. Om vi får inn 13 000,- kroner i gaver for hvert nummer klarer vi å dekke alle utgiftene. Herved er du utfordret til å gi litt eller mye! Bruk konto: 6501.05.95023 og merk med: Gave til menighetsbladet Redaktøren 2 ”Jeg trenger ikke å bli befridd” kan man jo fort tenke. For min egen del kjenner jeg – hver dag at jeg trenger det inderlig. Jeg trenger å bli befridd fra min egen misunnelse, retthaveri, selvgodhet, griskhet og mye mer. Listen er lang og lite vakker. Dette handler om at jeg er splittet. Det foregår en kamp i mitt indre hver dag for å velge det gode. For meg skaper Jesu død og oppstandelse et stort HÅP om at en dag skal ting igjen henge sammen, relasjoner skal henge sammen, ondskapen skal opphøre og vi kan være det vi alltid var ment til å være. Påsken er ubegripelig, men jeg godtar at dette er utenfor all menneskelig logikk og jeg velger å tro. I Korinterbrevet står det; ”Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå fortår jeg stykkevis og da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjejnner meg fullt ut.” Nr 1/2010 Nr /2011 52. årgang menighetsblad Halvor Folgerø trives godt både på Landås, i NRK og med fagotten sin. Den svenske poeten og forfatteren Ylva Egghorn har sagt; ”Jesus hadde ikke til hensikt å grunnlegge en ny religion, men å befri menneskene. ” 25. – 27. mars Landås Gode historier God påske til dere alle! Liv Karin L. Thomassen redaktør Landås menighetsblad Ansvarlig utgiver: Menighetsrådet i Landås menighet. Redaktør og grafisk design: Liv Karin Thomassen. [email protected] Redaksjonsrådet: Lars Ove Kvalbein, Ragnar Tvinnereim, Torbjørn Skjælaaen. Forsidefoto: Lars Ove Kvalbein Opplag: 3 600. Trykkeri: A2G Grafisk. Bladet oppfyller definerte miljøkrav til papir, trykkfarge og trykkeprosessen som helhet Landås menighet Kontor Landås kirke, Kanonhaugen 25 onsdag og torsdag: 1000-1400 prostikontor: 55 36 22 00 fax: 55 36 22 09 e-post: [email protected] Gave til menigheten: 6501.05.95023 Menighetsrådets leder: Jan Frode Sandvik, Øvre Kolstien 26, 5097 Bergen. Tlf 918 84 542 [email protected] Sokneprest: Thor Sommerseth Kanonhaugen 39, 5097 Bergen. Tlf. 55 36 22 01/913 17 559 [email protected] Prostiprest: Rose-Marie Skarsten 55 36 22 05(a) [email protected] Menighetskonsulent: Ragnhild Tveit Tlf 55 36 22 03 [email protected] Frivillighetskoordinator: (vikar) Liv Karin Thomassen 950 61277 [email protected] Kirketjener: Annicken Gildernes, 55 36 22 02/56 36 22 03 (a)/91528848 Organist: Ottar Arnestad, Tlf 55 36 22 04 /464 70 407 [email protected] Landås Menighets Eldresenter: Landåsveien 26. Tlf 55 27 72 00 Styreformann: Svein Davidsen, Vognstølen 16. Tlf 55 29 54 64 Styrer: Morten Hauken. Tlf 55 18 77 45 Landås Menighets Barnehage: Fløenbakken 39a, 5009 Bergen 55 59 78 40/472 46 397 Styrer: Ingrid Rosseland. Halvor Folgerø tar i mot på NRKkontoret sitt på Mindemyren. Han har vært ansatt i NRK siden 1991, bare unntatt ett år da han arbeidet i BTV, Bergens Tidenes daværende TV-kanal. Men da han fikk tilbud om å komme tilbake til statskanalen, takket han ja til det. akkurat nå veksler han mellom å være programleder for Vestlandsrevyen den ene uken og å drive med reportasjevirksomhet den neste. En fin kombinasjon, synes han. Folgerø er ellers kjent som forfatter av boka ”Tyl” sammen med Finn Tokvam. Han er også musiker og trakterer bass i ”Aftenlandet” i tillegg til fagott i ulike sammenhenger. For det første er fint her rent visuelt, med nydelig utsikt, mye sol, grønne marker og Ulriken bak oss. Dessuten har vi opplevd et veldig godt miljø på Landås og kort vei til jobben teller også med. Ikke minst har vi disse engasjerte folkene som steller med Landåsfest og Bærekraftig Liv. De gir et veldig viktig bidrag i retning av å skape en Landåsidentitet. De er som bjellesauene som går foran med mye positivt og får med seg mange andre. Hvilke tanker har du om det å bo på Landås? – I Bergen har vi egentlig bare bodd på Landås i alle år siden 1995, bortsett fra et år i Ibsensgate. Det har jo sine gode grunner at vi har blitt boende her. Hva kjennetegner så en god historie? – Først og fremst at det er noe i historien som engasjerer på et eller annet nivå. At det som skjer i fortellingen er viktig for noen. Fortellergleden er min drivkraft. Hva er viktig for deg i arbeidet ditt som journalist? – Det er å fortelle gode historier, kommer det kjapt og uten nøling Du er jo også forfatter, i 2005 kom boka Tyl. Nå er det en ny bok på trappene? – Ja, det er det. Ragnar Hovland fyller 60 år i april i år og på oppdrag fra forlaget hans, Samlaget, skulle Finn Tokvam og jeg gjøre et stort intervju med ham. Så ble det til en hel bok. Vi satt i 3 dager i januar på kafè i Berlin og snakket sammen. Boken er satt sammen av dette intervjuet kombinert med hans egne tekster. Hva er det som fasinerer med Ragnar Hovland? – Stilen er ”hovlandsk”, rett og slett, noe absolutt egenartet, underfundig, tvetydig og av den grunn humoristisk. Selv er Hovland en ganske stillferdig person. De personene og figurene han skildrer er frodige, burleske og meddeler seg i et språk som ikke så godt egner seg i menighetsbladene, smiler Folgerø til slutt. Av Torbjørn Skjælaaen 3 ”Hva har Jesus med miljøvern å gjøre?” Jeg har ikke tall på de gangene jeg har fått spørsmålet når jeg som prest har stått frem som miljøaktivist og som miljøpolitiker. påske Her skal jeg prøve å skissere et svar. Påstanden min er at frelsesverket, påsken og den tomme grav ikke bare handler om mennesket og Gud, men om Gud og hele skaperverket. Jesus er beviset på at Guds solidaritet med naturen er total. Først litt om mitt teologiske utgangspunkt. En teologi vokst fram på økologisk mark Jeg er født i 1966 og tilhører generasjon X. Generasjon X var den første generasjonen som vokste opp med miljøkrisen som eksistensielt bakteppe. Helt fra barneårene i Bergen har jeg hørt og lest om Miljøkrise og om Økologi. Dette har gjort sitt 4 til at min virkelighetsoppfatning, min mentale horisont, bygger på en porsjon økologiske kunnskaper og på en rotfestet bevissthet om miljø og klimaendringer. Alle kulturer, og hver generasjon, leser bibelen og tenker teologisk ut ifra kunnskapen de har i samtiden. Og det gjelder også for meg: Tiden jeg er vokst opp i, og de økologiske innsiktene preger både bibellesningen min og menneskesynet mitt. Jeg skal forklare hva jeg mener med et økologisk menneskesyn. Et økologisk menneskesyn Et økologisk menneskesyn vil si at vi aksepterer at mennesket er et naturvesen innvevd i Naturen. Vi er en del av hva den engelske presten John Brucner (f. for hele skaperverket! Foto: Lars Ove Kvalbein 1724) kalte den store livsveven. Mennesket kan bare eksiterer i samspill med resten av naturen. Menneskekroppen er bygd opp av materie som sirkulerer i jordens økosystem. Materien på jorden står i en konstant utveksling, den vandrer mellom vann, luft og jord (planter og dyr). Materien i mennesket er ikke noe unntak. Materien i mennesket står hele tiden i utveksling med omgivelsene. Særlig karbonkretsløpet og vannets kretsløp er grunnleggende kretsløp for mennesket. Karbon og vann utveksles uavbrutt mellom levende organismer, mennesker og den uorganiske verden. Menneskekroppens celler utvikles og byttes ut. I løpet av et år blir 98 % av alle molekyler i en kropp byttet ut. I løpet av tre måneder er alt innholdet i blodet skiftet ut, hver måned er cellene i huden fornyet. Denne prosessen foregår på utpust og innpust, gjennom å spise og drikke, og ved transpirasjon og toalettbesøk. Menneskekroppen eksisterer som en sirkel der den er båret oppe av et samspill med resten av naturen Hvordan samsvarer så et økologisk menneskesyn med bibelens tenkning om mennesket? Som hånd i hanske! Om vi går til de hebraiske tekstene i det Gamle Testamentet finner vi en antropologi med økologiske trekk. Urmennesket får navnet ADAM. Dette er et ord som springer ut av ordet ADAMAH som betyr mark (eller jord). Benevnelsen på urmennesket peker på at mennesket er formet av jord og at det skal vende tilbake til jord. Vi har et økologisk menneskesyn bibelen. Hvordan blir så teologien om vi leser frelseshistorien - påsken og Jesu liv i lys av økologiske innsikter og med et økologisk menneskesyn? Jeg skal prøve å gi en kort antydning. En økologisk frelseshistorie Bakgrunnen for frelseshistorien, for Jesu komme, er syndefallet. Fallet førte til at hele biosfæren blir forgiftet av synd; en korrupsjonstilstand rammer hele kloden. Både relasjonen mellom Gud og mennesket, og mellom de ulike artene på jorden, er sugd inn i syndefallet. Redningen omfatter også hele jorden. Guds redning handler om å gjenopprette Paradis. Både i GT og NT finner vi tekster som taler om at det kommende fredsriket skal innbefatter alle jordens folkeslag og flere levende arter (Jes 65). I det nye testamentet (NT) er Jesu frelsesverk knyttet til en ny tidsalder for hele skaperverket. Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset.(Kol.1,19-20) Spørsmålet som jeg skal forfølge her er om det kan tenkes en slags teologisk sammenheng mellom Jesus fødsel som et økologisk barn av Fortsettelse neste side. 5 MIN PÅSKE – MIN LYSLØYPE 2012 Foto: Lars Ove Kvalbein Fortsettelse fra forrige side: jorden (inkarnasjonen), Jesus død og oppstandelse, og løftet om en ny tid for naturen? Jesus og molekyler Vi starter med å se på inkarnasjonen. Ordet inkarnasjon betyr Kjøttikledelse og handler om at Guds sønn lot seg føde som et kjøtt-menneske. I Johannesevangeliet 1. 14 står det slik: Ordet ble kjøtt. Ordet referer til Jesus. I de norske bibeloversettelsene står det ofte Ordet ble menneske, men om vi ser på grunnteksten står det at Ordet ble sarks som betyr kjøtt. Ordet ble kjøtt betyr at Guds sønn ble et jordmenneske, et økologisk vesen. Det innebærer at Ordet var avhengig av markens grøde og rent vann. Kroppen til Jesus, helt fra han var et foster som fikk næring via Marias morkake og frem til himmelfarten, ble bygd opp av karbohydrater og oksygen fra plantenes fotosyntese. Vi har en bevegelse der Guds sønn kommer fra himmelen og forenes med jorden: Guds sønn levde på jorden og ble et biologisk vesen. Dette vil si at Jesus også ga molekyler og biologisk materie tilbake til naturens kretsløp. Han gråt, svettet og blødde. Det korteste verset i bibelen er ”Jesus gråt”. Kroppsvesker gikk tilbake til jorden og inngikk i naturens kretsløp. I jordens materie, i brød, vin og vann , i havet og elver og trær finnes det dermed spor av molekyler som har vært i Kristi legeme. Jesu ord om at Jeg er livets brød og Jeg er livets vann tilføres en ny og konkret dimensjon om vi ser inkarnasjonen i lys av økologiske 6 innsikter. Jorden er fysisk merket av Kristi kropp! I dette perspektivet er Jesus fødsel noe mer enn Guds solidaritet med arten mennesket; den er Guds identifikasjon med hele skaperverket, med hele biosfæren. Under en økologisk messe i Nidarosdomen i 2001 var biskop Finn Wagle inne på noe av dette. Han pekte på krusifikset og sa: Vi har korsfestet jorden. Biskopen talte muligens billedlig, men det illustrerte det økoteologiske poenget mitt: Jesu komme handlet ikke bare om at han ble menneskets bror, det handlet om at han ble en bror av jorden. Jesu korsfestelse var en stedfortredende korsfestelse for hele jorden. Det gamle keltiske diktet The Evernew Tounge here Below (11. århundre) uttrykker dette slik: Alle materialer og alle element og alle naturer som er sett i verden var alle bundet sammen i den kroppen som Kristus stod opp i, det er i kroppen til alle menneskers (…) Hele verden stod opp med ham, for naturen og alle elementene var i den kroppen som Jesus kledd seg i. Jorden og himmlen Det er fristende å følge materietankens logikk videre, og tenke Kristi himmelfart inn det samme økologisk perspektivet. Om vi gjør det, aner vi at Guds nære forhold til skaperverket er så betydningsfullt at det påvirker Guds eget vesen. Under himmelfarten hadde Jesus fortsatt et legeme (jf. Lukas 24). Han hadde kropp av jordisk substans. Da Jesus satte seg ved Faderens høyre hånd brakte han dermed naturens molekyler tilbake til den treenige Gud. Jesu himmelfart brakte jorden til Faderens høyre hånd! Håp Inkarnasjonen, forsoningsverket og himmelfarten lest med økologiske briller, er en historie om hvordan Gud solidariserer seg med og vedkjenner seg hele naturen. Det er en sirkulær bevegelse, der Gud kommer til jorden, forsoner seg med den og bringer den tilbake til Faderen. En økologisk forståelse av Jesus og frelseshistorien, plasserer jorden i sentrum av kirkens teologi, dens liturgiske praksis, og dens etiske engasjement. Om vi zoomer ut og ser Jesus i et økologisk perspektiv, blir påskebudskapet en fortellingen om en økologisk forsoning som gir håp, og som oppfordrer til engasjement for alt som lever på jorden. Av: Tom Sverre Tomren, prest og lærer, far til fem, for tiden sogneprest i Haus m.m Har arbeidet som lærer, døveprest og misjonsprest i Kamerun. Miljøaktivist med mange verv i miljøbevegelsen, initativtake og første leder av kirkens miljønettverk. Sitter på fylkestinget og i kommunesstyret for Miljøpartiet de Grønne og er mye brukt som foredragsholder på tema miljø og teologi. Aktuelle bøker: Tomren/ Schorre Grøn Postil , verbum 2001, Tomren/ Maeland: Økoteologi 2007-Tapir. epost: [email protected] Jeg skal ikke på ski i påsken, - som kompensasjon har jeg tenkt å plotte inn min egen lokale løype - med utgangspunkt i tilbudene fra Påskefest 2012 – fra konsert til konsert – fra lys til lys! Ja, - for det er virkelig et strålende program – fra figurteater for de aller minste, familiedag med aktiviteter, meditasjoner og refleksjoner, kunstutstilling lovsangkvelder, måltider, nyskrevet musikk, førstegangsfremførelser, stort anlagte musikkverk og sceniske fremførelser. Noe lite og stille, - noe større og mer klangkraftig. Jeg kjenner at jeg ønsker det hele, alle nyanser, alle sanser i sving: syn, hørsel, smak, lukt… for å oppleve Påskens mysterium, - gjennom lidelse og død til oppstandelse og livsglede. I tillegg er jeg er nysgjerrig på kirkene – estetikken, akustikken og folkene! Mitt løypevalg blir derfor slik: Fredag 23. mars Åsane kirke kl. 20.00 – Gloriamesse av Tore Aas – kor og band Søndag 1. april Slettebakken kirke kl. 11.00 - Høymesse og åpning av kunstutstillingen ”Andre landskap”. Domkirken kl. 19.30 Esenvald, Nystedt, Morales, Pärt. Kor og solister Johanneskirken kl. 21.00 Brahms: Requiem. Kor, solister og orkester Tirsdag 3. april Nykirken kl. 11 – Orgelresitasjon og lesninger Storetveit kirke kl. 20 - Pasjonskonsert - Sang, saxofon, gitar, perkusjon, orgel, keyboard. Torsdag 5. april – Skjærtorsdag Fyllingsdalen kirke 17.30 Orgelresitasjoner Fana kirke 19.00Pasjonskonsert – sang og orgel, etterfulgt av nattverdgudstjeneste og kveldsmåltid. Fredag 6. april – Langfredag Fridalen kirke – 11.00 Pergolesi: Stabat Mater, strykekvartett, orgel, klaver og solister Sandvikskirken – 15.00 Korsveiandakt m. musikk Domkirken 19.30 Bach/Bruno: Markuspasjonen Barokkorkester, solister, skuespiller Lørdag 7. april Påskeaften Nykirken - Metamorfose – Sommerfuglens påskedans. Figurteater for barn. Sandvikskirken 23.00 Påskenattsmesse Mandag 9. april – Andre påskedag Slettebakken kirke kl 1930 – Hovland: Oppstandelsesmesse, liturger, motettkor, blåsere, orgel. Lørdag 14. april St. Markus kirke kl 15.00 – Påskematiné – en forestilling med kor, barneteater, skuespiller og musikere Søndag 15. april Olsvik kirke kl 19.00 – Påskekonsert, sangere, musikere og orgel. DIN PÅSKE - DIN LYSLØYPE 2012 Jeg anbefaler deg herved å studere det rikholdige programmet, den musikalske gavepakken fra Påskefest 2012. Lag din egen lysløype, utfra dine behov og dine lyster – ta så med en venn og to Kvikk Lunsj! Se www.paskefest.no Velsignet påske! Ragna Sofie Grung Moe Kulturrådgiver i Bjørgvin bispedømme se www.paskefest.no for program Påskevandring for klimaet Tid: Lørdag 14. april kl.1300 på Torgalmenningen Sted: Den Blå Steinen Etter appell går vi med plakater via Torgalmenningen til Bryggen og ut til Håkonshallen, og tilbake via Øvregaten, med avslutning og ny appell på Torgalmenningen. Besteforeldrenes Klimaaksjon krever at politikerne tar miljø- og klimatrusselen på større alvor. Klimaendringene skremmer oss med tanke på kommende slekter. Forvalteransvaret av skaperverket utfordrer også Kirken, så vi vil gå sammen med Kirken og flest mulige organisasjoner, grupper og enkeltmennesker. Vi har alle ansvar for vår jord! Målet er ren luft, rent vann og ren jord for våre etterkommere. Vi har ikke bare arvet jorden av våre foreldre, vi har også lånt den av våre barn. Klimameldingen blir stadig utsatt. Det haster med klimatiltak i Norge. Valget 2013 må bli et klimavalg! Vi ønsker å få med ALLE som er opptatt av klimautfordringene. Å gå sammen gir inspirasjon og styrke. Vi GÅR for HÅPET Hilsen Besteforeldrenes Klimaaksjon Bergen og Hordaland (tilknyttet Framtiden i Våre Hender) www.besteforeldre.framtiden.no 7 Åtvarar mot naive foreldre Helsesøster seier heimane ikkje alltid klarar å vere buffer mot sex-press og kommersialisert ungdomskultur. Bispevisitas G erd-Anne Wincentsen har budd på Landås i 20 år og vore helsesøster i Årstad bydel i ti av dei. Ho var ein av fagpersonane Landås kyrkjelyd nyleg inviterte til å fortelje om korleis barn og unge i bydelen vår har det. Den røynde helsesøstera var invitert til å halde eit innlegg under dialoglunsjen ved bispevisitasen i februar. Ho hadde ikkje høve til å vere til stades sjølv, men sende eit fyldig manus som blei lest opp til ei lydhør forsamling. Landås menighet hadde 9. – 13. februar visitas av biskop Halvor Nordhaug. En bispevisitas er ment å være et tilsyn av menigheten. Dessuten gi inspirasjon og konstruktive innspill. Slik ble det også her hos oss. S ammen med biskopen var også domprosten, prostilederen og andre ansatte i bispedømmes fagavdelinger tilstede på et mangfold av samlingar som utspant seg i Landås kirke disse dagene. Det kan nevnes ørkenvandring med menighetsbarnehagen, Gudsrikeleik, menighetsfest, kveldsmesse, andakt på eldresenteret og ulike samlinger der de samtalte med menighetsrådet, staben og frivillige medarbeidere. Vi ønsket også å ha fokus på det nærmiljø kirken er en del av, og i den forbindelse ble det arrangert en temasamling med lærere og studenter ved Høgskolen i Bergen, avdeling for Lærerutdanning, der man samtalte om RLE-faget og om skolegudstjenestene. I tillegg ble det invitert til dialoglunsjen om “Hvordan det er å være ungdom på Landås – egentlig”. Se egen artikkel om denne samlingen. Frivilligheten I sitt avsluttende visitasforedrag påpekte biskopen at kirkens oppdrag i verden er å forkynne Kristus. Det skjer selvsagt i gudstjenesten, men her i Landås skjer det også på et stort antall andre arenaer gjennom uken. Nettopp her mener han noe av menighetens rikdom ligger: Et stort antall frivillige som driver trosopplæring 8 Halvor Nordhaug var en av alle de som hadde ordet under dialoglunsjen fredag med tema ”Hvordan er det å være ungdom på Landås - egentlig?”. for mindre og større barn: Det er søndagsskole under gudstjenesten og Åpen barnehage i uken. Mandagene er det babysang – og etter en felles middag senere samme dag er det Knøttekoret, Jubalong og Tweenskor. I tillegg har vi juniorkonfirmanter og juniorklubb, i tillegg til Ulriken speidergruppe. Dessuten deles ut bøker til 4, 6, 7 og 11 åringer. I sum er alt dette svært imponerende mente Nordhaug. Landås er en av menighetene som ennå ikke har fått tildelt trosopplæringsmilder, men når midlene kommer, må det i forveien foreligge en plan før de kan deles ut. Den er ennå ikke klar, men er underveis. Ungdom Bispedømme har I 2012 “Ungdomsår” og biskopen utfordret Landås menighet til å tenke gjennom, og prøve ut noen tiltak for ungdom. I dag har ikke Landås tilbud til ungdom etter konfirmasjonsalder. Dette var også et tema som ungdommen selv brakte på banen under dialoglunsjen fredag, og vi tar utfordringen. Visjon og strategi Felles visjon og strategi ble et tema som gikk igjen alle dagene. Biskopen understreket at menighetsbygging krever samhandling og samhandling krever ledelse. En lederoppgave som er felles for både menighetsråd og stab er å utmeisle et plandokument som må gi oversikt over veien videre for alt arbeidet i menigheten. Viktige områder er hvordan folk følges opp og hvilke tiltak menigheten ønsker å prioritere, eventuelt ikke prioritere. Diakoni Hvordan menigheten skal være diakonal uten en diakon og med vårt tids behov er en viktig bit når menighetsrådet nå skal tenke en felles visjon og strategi. Givertjeneste Biskopen oppfordret menighetsrådet til å gå ut med offensiv lansering av givertjenesten og blinke ut ett eller flere konkrete formål som man kan gi penger til: f.eks. barne- og ungdomsarbeidet eller diakoni. Deretter må dette løftes fram i forkynnelse og annen formidling, slik at folk blir med på en fast givertjeneste. På denne måten kan vi unngå at for mange ofringer i gudstjenesten går til vår egen menighet, men heller til andre som trenger det enda mer til bistand, diakoni og misjon. Tekst og foto: Liv Karin Thomassen En del av teksten er hentet fra biskopens visitasforedrag. Det kan leses i sin helhet på nettsidene til Bjørgvin bispedømme. På visitasgudstjenesten var barna involvert og tydelig til stede. Press Wincentsen teikna bildet av eit «godt og forholdsvis trygt miljø, mykje positivt engasjement og entusiasme.» Men ho meiner ungdom er utsett for det ho kallar eit «enormt press frå fleire kantar» og sa at dette også gjeld ungdommen på Landås. – Dei skal vere flinke, pene, morosame, kule, sporty, vellukka og moteriktige, seier helsesøster. Heimane er ikkje alltid ein buffer mot presset. – Det er mange gode, oppegåande foreldre, men mange er naive i forhold til ungdomane sine. Mange trur kanskje at borna klarar seg sjølv godt når dei er blitt 13-14 år, men spesielt då er det viktig å vere tilstades som foreldre. NY DATE I jobben sin har ho nær kontakt med born og unge. – Mange av dei eg har snakka med, seier at dei ikkje vil plage foreldra med problema sine. Ein ungdom fortalde at mora ikkje kunne vere med på ei forestilling ho var med på fordi ho skulle ut med sin nye ”date”. Ei anna sa at faren var så lei seg etter skilsmissen at ho ikkje ville plage han med problema sine. Mange born og unge gjev uttrykk for sorg, sakn og lojalitetskonflikt når foreldra blir skilde. Dei tek ofte på seg for mykje ansvar sjølv, seier ho. – Foreldre må våge å vere tydelege vaksne i borna sine liv. Dei treng støtte i foreldrerolla, legg ho til. Grenser Totalt var 30 menneske samla rundt bordet i kyrkjelydssalen. Janne Thunes fortalde at politiet har mest fokus på området Slettebakken/Sletten senter. Talet henvendingar til politiet har gått ned frå 44 i 2010 til 24 i fjor. Thunes peika på at tidleg intervensjon er viktig og etterlyste vaksne som er ute når ungdom er ute, som bryr seg og set grenser. Birte Stenhjem frå kulturkontoret i Årstad fortalde om mange tilbod på Ulriken bydelssenter. – Vi når dei ressurssterke og i liten grad dei andre. Får ikkje innvandrarjentene lov? Vi når heller ikkje innvandrargutar, sa ho. Trine Viste Gabrielsen frå barnevernet fortalde om få bekymringsmeldingar om ungdom i bydelen. – Gjengane er smuldra vekk, fortalte Gabrielsen Viste, som opplyste at barnevernet i bydelen skulle til Oslo for å lære av ein bydel med liknande sosial profil. Også ho nemnde innvandrarfamiliane som ei særskilt utfordring. LANDÅS KYRKJE Stine Faanes representerer elevrådet på Langhaugen. Ho fortalde om gode tilbod i Slettebakken kyrkjelyd og trekte fram at ungdom frå Landås gjerne trekkjer ned dit. Ho etterlyste eigne ungdomstilbod knytt til Landås kyrkje. Merete Askvik Jørøgensen frå Utekontakten sa at dei ikkje «går» i bydelane, men at dei møter Landåsungdom sentrum. Arena-grupper på skulane viser at ungdom på Landås ikkje har det så ille, at «Landås-stempelet» er medieskapt og at det er enkeltpersonar som øydelegg. Stempel Kjetil Helle fortalde at Natteravnane har si rute mellom Fysak og Sletten senter kvar fredag frå 19.30- 22.30. – Det er lite ungdommar ute, og det siste året har vi berre opplevd ein ubehageleg episode. Er vi på feil stad? undrast han. Seks jenter frå Gimle etterlyste fleire felles arenaer med dei vaksne, som for eksempel LandåsFest. Ungdomane fortalde at ei er stolte av å vere frå Landås og mislikar det negative stempelet som bydelen har fått. Av: Jarle Kallestad 9 Prestefamilien på Genesaretsjøen: Landligge med Jesus om bord Turene våre blir ikke alltid slik vi hadde tenkt. Det trenger ikke å bety at de ble dårlige av den grunn. Det å oppleve landligge ved Genesaretsjøen på grunn av storm - eller en halvmeter nysnø på Golanhøyden, eller Jerusalem i ufuselig regnvær i ala Bergen på sitt verste - det var vel det vi hadde tenkt oss da vi booket vinterferien i Bibelens land. Men så ble det en flott og uforglemmelig tur likevel. Vi måtte bare kode litt om i vår forståelse av hva en god tur er! Det er viktig å kunne drømme. Drømmene blir ofte til virkelighet nettopp fordi vi våget å drømme litt. Det er ting også i livene våre som er slik at vi ikke kan gjøre noe med det. Da må vi gå noen runder med oss selv og akseptere at slik er det. Men så er det andre ting vi kan gjøre noe med. Der ligger tusen muligheter. I stedet for å la sår binde oss til en ødeleggende fortid kan vi legge det vonde bak oss, og be om en ny start. Det er dette vidunderlige som vi i kristendommen kaller for Nåde! Nåde er å få en ny mulighet. Gud gir oss en ny begynnelse. Fastetiden er tiden for revisjon av vårt livsregnskap. Finnes det en bedre vei å gå på? Vi har nettopp hatt visitas i Landås menighet. Vi har brukt tid og krefter på å skrive visitasmelding. Vi har mye å være takknemlig for. Men så ser vi likevel at mange ting som kunne vært bedre og kanskje annerledes. Vi gått gjennom mange saker med biskopen. Så oppdager vi at mange ting kan sees i andre perspektiv! Det gir nye utfordringer. Både menighetsråd og stab sitter nå med mange ting å gripe fatt i. Det er viktig at alle som tilhører menigheten føler ansvar for menighetens saker. Det går nå raskt mot et skille av kirke og stat. Da handler det ikke lenger bare om hva menigheten kan gjøre for meg - men hva kan jeg gjøre for menigheten? Staten må erstattes av økt engasjement og ansvarsfølelse fra den enkelte. Menighetsrådet har et særlig ansvar for å samle menigheten om felles visjoner og målsettinger. Det er et veldig spennende arbeid som menighetsrådet nå er i gang med, og som vi håper vi kan lykkes med. To ting ber jeg dere merke dere at biskopen utfordrer oss spesielt på. - At vi holder gudstjenestebesøket oppe også på de vanlige søndagene. Det er alvorlig at menighetskjernen synes å forvitre mange steder selv om gudstjenestebesøket ellers holdes oppe. - Givertjenesten. Det ligger en enormt potensiale i menigheten om vi alle gav vår faste månedlige skjerv til menighetens arbeide. Den som er glad i Landås menighet vil også ta ansvar for menighetens økonomi. Da er Givertjeneste tingen. Her er forbedringspotensialet enormt. Fikk du det med deg? Da vet du hva du har å gjøre!! Jalla! Jalla! roper arabere til hverandre. Det betyr; - La oss gjøre det! Og få farten opp! Ja, nettopp det! La oss gjøre det sammen. Og la oss få farten opp. Landligge ved Genesaretsjøen er unntaket for Guds barn. I morgen blir det bra vær! Med Jesus om bord i båten blir det alltid en fin tur . Kanskje litt annerledes tur enn vi hadde tenkt, men en fin tur blir det! La oss ta drømmen med oss! Drømmen om den gode turen – og det gode livet! Thor - prest 10 Agenter for rettferdighet Hvordan skaper vi engasjement for skaperverk, solidaritet og rettferdighet i trosopplæringen? Det var utgangspunktet da Landås kirke var vertskap for kurset ”Grønn trosopplæring” torsdag 16. februar. Vi samlet tre av de som var på kurset til en samtale etterpå. Eileen Hauge Kjeldsen, Jorunn Blindheim og Rose-Marie Skarsten var på kurs skal gi barna redskaper og verktøy for å tolke livet og møte den uroen som er forbundet med klima og rettferdighet. Eileen Hauge Kjeldsen er nestleder i Landås menighetsråd og mor til en 10 år gammel potensiell ”agent for rettferdighet”. - Hvorfor deltar du på kurset? Jeg ville delta fordi jeg syntes kurset så spennende ut. Dette handler om noen av de viktigste utfordringene vi har som kristne, dermed blir det også viktig for barna og i trosopplæringen i menigheten. - Hvilke inntrykk sitter du igjen med etter denne kursdagen? De teologiske betraktningene fra Tom Sverre Tomren gav meg en ny forståelse for det bibelske grunnlaget for det hele. Dette er ikke bare noe vi tror er viktig i vår tid, men vi finner også hold i Bibelen for å engasjere seg. - Hva tror du om å bruke dette opplegget ”Agent for rettferdighet” her på Landås? Jeg tror det blir kjempebra! Det er et supert opplegg som enkelt kan tas i bruk, vi slipper å finne opp kruttet på nytt, og kan tilpasse det vår lokale virkelighet. Jeg tror det vil bevisstgjøre ungene til å tenke på rettferdighet i verden. Jeg skulle bare ønske at enda flere hadde fått muligheten til å være med på disse kursene og få nye ideer og inspirasjon til trosopplæringen. Rose-Marie Skarsten er prostiprest med spesielt fokus på barn og unge i Landås menighet. På kurset i Landås utviklet hun sammen med Sindre Skeie en egen gudstjeneste som passer til opplegget ”Agent for rettferdighet”. - Har du fått med deg noe fra dette kurset som du ønsker å bruke i din jobb som prest for barn og unge i Landås? Jeg syntes det var interessant med det skapelsesteologiske. Selv har jeg hentet mye inspirasjon fra keltisk teologi, som har hatt dette integrert i sin spiritualitet opp gjennom århundrene. Jeg fikk dessuten anledning til å være med å utvikle et gudstjenesteopplegg sammen Sindre Skeie som vi skal bruke i Landås 22. april. Selve opplegget ”Agent for rettferdighet” skal vi også teste ut her i Landås som en pilotmenighet. - Hvorfor er det viktig for Landås menighet å satse på grønn trosopplæring? Først og fremst fordi alle viktige samfunnsaktører må trå til og gjøre sin del i kampen for livet på jorden. Deretter kommer den teologiske begrunnelsen som er unik for kirken. Dessuten finnes et bredt miljøengasjement i menigheten allerede, vi har mange gode krefter å spille på. Kirken kan bidra med bevisstgjøring, vi trenger at folk gjør mer enn de gjør for miljøet. Kirken kan tale sant om virkeligheten, samtidig er jeg opptatt av å skape fest, feire at vi er skapt i Guds bilde, og at hele skaperverket er en eneste stor gave. Vi oppnår lite ved å skape dårlig samvittighet hos folk. Vi må løfte fram håpet, det er nok å bli skremt av, ikke minst for barna. Jeg er mer opptatt av å plante blomster enn å luke ugress. Kraften til å velge det gode – får vi gjennom å søke Kristus først. Dette er det unike for oss som kirke i miljøkampen. Jorunn Blindheim er rådgiver hos IKO, og har utviklet opplegget ”Agent for rettferdighet” sammen med Liv Arnhild Romsaas hos Kirkens Nødhjelp. - Hvilke inntrykk sitter du igjen med etter denne kursdagen? Først og fremst ser jeg at dette temaet engasjerer og berører oss. Når vi samles ser vi hvor viktig det er at dette temaet blir løftet fram i kirken. Kursdagen viste hvor viktig den grunnleggende ”økoteologiske” forståelsen er for vårt engasjement og handlinger. Vi trenger mer håpsteologi, og å få se gudsrikekrefter i aksjon. Jeg ønsker meg mer økoteologi i kirkens trosopplæring. Det handler også om å fokusere på Jesus Kristus og forsoningen, ikke bare Gud som skaper og oss som forvaltere. - Hvorfor har dere i IKO valgt å satse på dette opplegget? I følge den nye planen for trosopplæirng skal trosopplæringen være livsnær, den må gi barna redskaper og verktøy for å tolke livet og møte den uroen som er forbundet med klima og rettferdighet. Som kirke skal vi bidra med det som ingen andre kan levere: vår spiritualitet og vårt ”hymniske språk”, det som har med bønn, sang og åndelighet - og som ikke handler om politikk. Tekst og foto: Lars Ove Kvalbein Fakta - grønn trosopplæring Reform av kirkens trosopplæring ble vedtatt av Stortinget 27. mai 2003. Da ble ansvaret for opplæring i tro flyttet fra skolen og ut til trossamfunnene. Etter 5 år med forsøk og prosjekter, trappes nå ressursene til opplæringen gradvis opp, og skal snart omfatte alle menighetene i Den norkske kirke. Landås venter fortsatt på midler fra reformen. Trosopplæringen skal rette seg mot bredden av de døpte i årskullene og være tilrettelagt for den enkelte, uavhengig av funksjonsnivå og livssituasjon. IKO og Kirkens Nødhjelp (KN) har utviklet en ressurspakke for trosopplæring knyttet til temaet skaperverk, bærekraft og rettferdighet. Ressurspakken gir menighetene hjelp til å løfte fram den diakonale dimensjonen i plan for trosopplæring gjennom konkrete handlinger i fastetiden. Kurset i Landås kirke kunne by på: - Presentasjon av “Agent for rettferdighet” - nytt breddetiltak for 10-åringer - Teologisk grunnlagstenkning knyttet til temaet ”skaperverk og bærekraft som oppdrag” - Global - grønn gudstjeneste for og med barn - Sanger fra den verdensvide kirke i trosopplæringen - inkludert musikalen “Å, så vakkert” - Grønn trosopplæring i praksis, ideer og erfaringer - både for barn, ungdom og i speiderarbeid 11 B æ r e k r a f t i g e fellesskap Påsketanker Vi går mot påske. Byliv med sol og årets første besøk på utecafé for noen, skismurning og appelsiner på hvite vidder for andre. I kirken: årets store høytid. Mer grensesprengende enn julen. Vi er ved kjernen av det kristne budskapet, at Jesus døde på Golgata og at han stod opp igjen på den tredje dag. Oppstandelsen kan vi ikke fatte rasjonelt. Det er litt sånn ”enten tror du det eller så tror du det ikke”. Og for mange mennesker er oppstandelsen den delen av det kristne budskapet som de har vanskeligst for å kjøpe. For noen tiår siden var det også mote blant teologer og teologistudenter å tolke fortellingen om Jesu oppstandelse i symbolsk forstand. I dag er de heteste diskusjonene i kirken ikke knyttet til oppstandelsen, men til helt andre temaer. Men jeg kan godt tenke meg å stanse opp litt ved oppstandelsen. Jesu oppstandelse er jo merkelig. Den kan ikke forklares rasjonelt. Den er mytisk og for mange mennesker er det oppstandelsen som gjør at den kristne troen avvises som overtro. Senest for noen uker siden paradigmebrytere sa Jan Eggum på TV2-programmet ”Hver gang vi møtes” at oppstandelsen kunne han ikke kjøpe, men at Jesus var en vis mann og en stor læremester, det var han sikker på. Jeg skjønner godt at det kan være fristende å tolke det overnaturlige i symbolsk forstand slik at det blir mer spiselig for våre intellekter. Det er ikke særlig troverdig i rasjonell forstand at noen kan stå opp fra de døde. Men kirkens store lærer, Paulus, sier at dersom Kristus ikke er stått opp, da er vårt budskap intet, og troen meningsløs. Sterke ord. Jeg har ikke noe behov for å tolke oppstandelsen symbolsk, så jeg hører gjerne på Paulus. Ikke bare fordi han var en stor autoritet i den første kristne kirken eller fordi hans skrifter har fått så stor plass i Det nye testamentet. Jeg hører også på Paulus fordi oppstandelsens paradoks tiltaler meg. Jeg ønsker at alt ikke kan fattes rasjonelt. Med sitt liv og med sin død og med sin oppstandelse. Jeg trenger det håpet som oppstandelsen gir. Håpet om at det gode har seiret over det onde. Håpet om at lyset er sterkere enn mørket. Håpet om at en dag vil alt som er vondt og leit, alt det mørke, all angst, all ensomhet, all vold og urettferdighet være slukt opp av Guds altomfattende kjærlighet. Håpet om nåde fra det lyset som skinner i mørket og av den kjærligheten som smelter alt hat. Rose-Marie Skarsten prostiprest Jeg ønsker paradokser. Jeg vil ha næring til sjelen min. Jesus taler både til intellektet mitt og til sjelen min. ”Snekker’n på Landås” Byggmester Jan Olav Lislerud Bygg Consult Vest Mobil: 404 83 299 Epost: [email protected] livsglede p å nestekjærlighet L a n d å s forbruk bærekraft Drømmer om Landås 21. februar var kvelden for de mange visjonene for Landåsområdet og folket som bor der. Bærekraftig Liv på Landås ønsket å lokke frem drømmer og idèer uten byråkratisk skepsis og drepende diskusjoner om politiske og økonomiske begrensninger. De inviterte til idèmyldring på Lærerhøgskolen. Godt over 100 mennesker i alle aldre tok imot invitasjonen til Landåskonferansen 2012. Kvelden var lagt opp etter en tydelig og klar metode – der målet var å få fram drømmene, målene og konkrete ideer til tiltak som kunne føre Landås nærmere mål et om det gode og bærekraftige liv. Konferansen startet med en panelsamtale der representanter for ulike institusjoner, organisasjoner og andre ildsjeler fortalte om hva status var på noen ulike sentrale områder som er viktige på Landås. Representanten for Statsbygg gjorde rede for status for bygningene der arrangementet ble holdt, Lærerskolen. Representant for Vestbo fortalte om deres planer for Landåstorget. Vi fikk høre om bibliotekets vanskeligheter og om hva representanten for elevene på Gimle tenkte var viktig for en godt ungdomsmiljø. Og mye annet. Etter en times panelsamtale, var det klart for den virkelige idèmyldringen”. Forsamlingen fordelte seg til samtaler og idèutveksling rundt ca 20 kafèbord, ett tema ved hvert bord. Mange ulike sider ved miljøet på Landås ble dekket: Gode oppvekstvilkår for barn, unge, voksne og eldre, bolig og energibruk, grønn transport, gjenbruk og deling i nabolaget, Landåsfjellet – Barnas Byfjell?, Landåstorget, Montanabanen og den nye barnehagen, bruken av høyskolebygget og enda mer. Ingen fikk lov å snakke lenge, ingen fikk lov å kritisere eller være negative til ideene som ble lansert. Det var positiviteten og kreativiteten som ble dyrket. Alle idèer ble tatt i mot, utdypet, forklart ble lagret på gule lapper. Etter enn halv times intens samtale, byttet alle deltakerne bord og fortsatte samtalen med andre mennesker på et annet bord om et annet tema. Etter to slike runder ble det laget en kort oppsummering av idèene som var samlet inn ved hvert av bordene. Om denne kvelden vil bære frukter? Det gjenstår å se. Spennende er det i hvert fall at så mange viste sin interesse for tiltaket. Tekst: Torbjørn Skjælaaen Foto: Liv Karin Thomassen 12 l i v Landåstorget var et av de temaene som engasjerte til å tenke visjonært Anders Waage Nilsen ledet kvelden sammen med Torhild Eide Torgersen som også dokumenterte ideene i en stor og fantastisk tegning. Bettina Nordahl ledet gruppen som fokuserte på ungdom. Vil du følge prosessen videre kan du gå inn på http://landas2030.origo.no Der samles oppsummeringer og diskusjonen fortsetter med rom for alles synspunkter og bidrag. I tillegg blir nyheter omkring Landåskonferansen delt på www.bærekraftigeliv.no og på facebook-siden til Bærekraftige Liv. 13 Døpte i Landås menighet Det skjer i Landås kirke Maria budskapsdag 25.03.2012 kl 11:00 Høymesse Thor Sommerseth nattverd søndagsskole 28.03.2012 kl 19.00 palmesøndag 01.04.2012 kl 11:00 skjærtorsdag 05.04.2012 kl 19:00 langfredag 06.04.2012 11:00 langfredag aften 06.04.2012 19:00 påskedag 08.04.2012 11:00 Kveldsmesse ved Thor Sommerseth 11.04.2012 Menighetskveld - Koinonia 19:00 2. søndag i påsketiden 15.04.2012 11:00 18.04.2012 Høymesse Rose-Marie Skarsten nattverd søndagsskole Kveldsmesse Thor Sommerseth skriftemål nattverd Pasjonsgudstjeneste Thor Sommerseth nattverd Pasjonskveld musikkandakt ved Ottar Arnestad og Thor Sommerseth Høymesse Thor Sommerseth nattverd Familiegudstjeneste Thor Sommerseth Oppstandelsesfest Junior-konfirmantene får diplom. kl 19:00 Kveldsmesse Thor Sommerseth nattverd 21.04.2012 Samling for Tårnagenter 3. søndag i påsketiden 22.04.2012 11:00 Familiegudstjeneste ved Rose-Marie Skarsten Agent for rettferdighet og Tårnagentene. Nattverd 25.04.2012. 19:00 Kveldsmesse Thor Sommerseth nattverd 4. søndag i påsketiden 29.04.2012 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth nattverd søndagsskole Menighetens årsmøte rett etter gudstjenesten 02.05.2012 19:00 Kveldsmesse ThorSommerseth nattverd 5. søndag i påsketiden 06.05.2012 10:30 Konfirmasjonsgudstjeneste ved R-M Skarsten 5. søndag i påsketiden 06.05.2012 12:30 Konfirmasjonsgudstjeneste ved Rose-Marie Skarsten 09.05.2012 19:00 Menighetskveld - Koinonia 6. søndag i påsketiden 13.05.2012 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth nattverd søndagsskole søndag før pinse 20.05.2012 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth nattverd søndagsskole 23.05.2012 19:00 Kveldsmesse Thor Sommerseth nattverd pinsedag 27.05.2012 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth nattverd 2. pinsedag 28.05.2012 11:00 Felles prostigudstjeneste på Kristkirke-tomten treenighetssøndag 03.06.2012 11:00 Familiegudstjeneste ved Rose-Marie Skarsten Skaperverketsdag Faste arrangementer Mandag 09.00 - 15.00: Åpen Barnehage Kontakt: Anne Stiegler 470 58 843 1030 - ca 1130: Babysang 1500 - 1700 Supermiddag. Langbord og middag. Åpent for alle. Påmelding: [email protected] innen kl 1200 samme dag. 16.00 - 17.00: Jubalong (1.-4.kl) 17.00 - 18.00: Knøttekor (barnehage) 14 18.00 - 19.00: Landås Tweens (5.-8.kl) Se www.landaskorene 19.00-20.30: Juniorklubben 11 - 14 år (annen hver mandag) Kontakt: Liv Karin Thomassen 950 61277 Tirsdag 11.00 - 13.00: Pensjonistkoret øver 19.30 - 21.00: Kirkekoret øver Kontakt: Kantor Ottar Arnestad Onsdag 12.30: Andakt på Landås menighets eldresenter Oliver Jakob Ringstad Oscarsson,06.11.2011 Asgeir Lunde, 13.11.2011 Emma Lovise Leikvoll Halseth, 13.11.2011 Solveig Bagås Reite, 20.11.2011 Ulrik Rongved, 20.11.2011 Martine Igland, 27.11.2011 Elvira Gullaksen, 27.11.2011 Eskil Johan Tovås Vangen, 04.12.2011 Elias André Høgstein, 11.12.2011 Julie Nordvik Grotle, 11.12.2011 Olav Remøy-Førde, 18.12.2011 Felix Aleksander Risløw, 25.12.2011 Sander Nordvik Langøen, 08.01.2012 Robin Herskedal, 15.01.2012 Emilian Solvang, 29.01.2012 Didrik Danielsen, 29.01.2012 Emil Forstrønen Sørensen, 05.02.2012 Liam Næss, 19.02.2012 Ella Solberg, 19.02.2012 Neah Michelle Sørenes Lunde, 04.03.2012 Louise Johanne Rosendahl, 04.03.2012 Utleie av menighetssalen i Landås kirke Vi leier ut lokaler til bryllup, dåpsselskap, konfirmasjonsselskap, minnesamvær, feiringer, diverse møter og andre sammenkomster. Vi har gode lokaler med nytt og velutstyrt kjøkken. Kontakt menighetskontoret på e-post: landaas.menighet@ bergen.kirken.no eller ring 5536 2203 på onsdager eller torsdager mellom kl 1100-1400. L andås MisjonsforeNing(NMS) Alle er velkomne til Festsalen i Landås Menighets Eldresenter. Enkel bevertning Mandag 30. april kl 1900 Begravelsesbyrået for byen og distriktet 55 55 16 16 (hele døgnet) Vår erfaring - din trygghet - vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv Søndag Parallelt med gudstjenesten kl 1100 er det søndagsskole. Kontakt: May Elisatbeth Gilja 909 31 103 Begravelsesbyrå Døgnvakt: 55 20 23 00 Natlandsveien 8 5093 Bergen 18.00: Speider Se www.ulriken.org 19.00: Kveldsmesse eller Koinonia. Kontakt: Sogneprest Thor Sommerseth Fredag 17.00 - 18.45: Sporty/konfirmantklubb 14-18 år. Kontakt: Bjørg Kristin Selvik 915 83 744 Vi samles i Landås menighet annenhver mandag og ber for land, menighet, hverandre og lappene som kommer inn i bønnekassen. April: 16. og 23. Mai: 7. og 21. Juni: Hyttetur 1.-2. ”Men de som venter på Herren får kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet” Jesaja 40,31 Hjertelig velkommen! Ta gjerne kontakt: Torild 480 68 354 Gravferder i landås kirke 24.10.2011 Ingvald Almenningen f. 1930 30.10.2011 Trygve Vikøren f. 1931 27.10.2011 Kirsten Wiig Jacobsen f. 1921 28.10.2011 Ingrid Marie Hersvik f. 1915 10.11.2011 Odd Blom f. 1924 07.11.2011 Knut Nyheim f. 1924 18.11.2011 Per Egil Bertelsen f. 1919 25.11.2011 Oddny Hedvik Fagerhaug f. 1916 01.12.2011 Mimmi Janna Lund f. 1920 30.11.2011 Ruth Irene Holst Gjelsvik f. 1920 04.12.2011 Martha Dyvik Melbøe f. 1925 05.12.2011 Erna Ågot Hansen f. 1917 06.12.2011 Torjus Tvedt f. 1919 10.12.2011 Odd Marthin Gjeitrem f. 1925 09.12.2011 Astrid Magnhild Ebbesvik f. 1907 15.12.2011 Lilly Mary Aas f. 1923 25.12.2011 Karin Ullestad f. 1930 31.12.2011 John Alfred Eriksen f. 1935 03.01.2012 Malvin Bjørndal f. 1920 06.01.2012 Gunvor Sørensen f. 1925 07.01.2012 Ole B Mjelde f. 1929 10.01.2012 Sivert Johannes Rønnestad f. 1919 09.01.2012 Målfrid Holmefjord f. 1917 17.01.2012 Solveig Bjørsvik f. 1923 18.01.2012 Odd Andersen f. 1922 20.01.2012 Hans Mykkeltvedt f. 1921 31.01.2012 Jenny Overå f. 1918 05.02.2012 Per Wesenberg Mohn f. 1922 02.02.2012 Karoline Mjaatvedt f. 1923 07.02.2012 Odlaug Hedvig Røbekk f. 1914 06.02.2012 Margrete Barstad f. 1922 18.02.2012 Reidar Larsen f. 1934 15.02.2012 Wenche Inga Mohn f. 1927 20.02.2012 Tove Marit Skovli f. 1956 27.02.2012 Rigmor Ellingsen f. 1924 02.03.2012 Josefine Blænes f. 1924 01.03.2012 Nelly Johanne Rønnestad f. 1918 Bønnegruppe Knut Helge Polden Espen Polden Tom Wilson Heine Polden Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700 www.bergenogomegn.no AVD. BERGEN Teatergt. 20 5010 Bergen Tlf: 55 21 44 50 AVD. BERGEN VEST 2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50 15 B-Blad Retur adr: Landås kirke Kanonhaugen 25 5097 Bergen Sommerfuglens lange vei er som menneskets I alle finnes det så vidt påbegynte det sultne og aldri mette underveis voksende det stille, nattaktige, usynlige, under forvandling det som er i blomst, oppstått og levende. Noe kan bli annerledes. Død kan bli liv. Håpløshet kan bli håp. Et menneke kan bli det hun ikke våget drømme om. Sommerfuglen er risset inn i veggene i katakombene der noen av de første som kjente Kristus, er begravet. ”Håp!” roper de. ”Oppstandelse” hvisker de stille. Hemmelighet og forvandling, forteller sommerfugllivet om. Det binder jul, fødsel, påske, død og liv sammen. Fra boken ”Raus Rasteplass” av Anne Margrethe Mandt-Anfindsen 16
© Copyright 2024