1. No category

Nr 3/2015 56. årgang
LANDÅS
menighetsblad
JAG ETTER VIND
Kandidater til kirkevalget
Speiderne har vært på leir
1
LANDÅSPROFILEN
JAG ETTER VIND
1
Jag etter vind
Alt er jag etter vind. Denne setningen slo inn i meg en dag jeg hadde
jaget rundt i butikken for å komme raskt hjem til noe jeg ikke lenger
husker hva var. Og der i kassakøen møtte jeg noen som akkurat
har fått en tung sykdomsbeskjed. Jeg syklet hjem og «alt er jag etter
vind!” hamret løs i hodet.
Hva er det dette livet koker ned til? Hva vil jeg egentlig bruke tiden
min på? Om det var jeg som hadde fått vite at jeg var alvorlig syk,
hva var da verdt å løpe etter? Definitivt ikke vinden. Den kan jeg
gjøre lite med. Og det burde jo være unødvendig med en alvorlig
diagnose for bli bevisst på hva jeg dypest sett vil skal være styrende
i livet mitt? Hvilke verdier og perspektiver? Og er det ikke egentlig
slik at vi alle lever etter våre verdier –bevisst og ubevisst? Alt vi
mener vi må, henger jo sammen med en logikk i vårt eget hode. Om
vi finjusterer fokuset på denne logikken vår – bygger ikke den også
på en verdi? Dette kjenner jeg kan gi ubehagelige svar. Som f.eks at
det er viktigere for meg at andre synes jeg leverer en god jobb, enn å
bruke ettermiddagen med ungene mine. Dette mener jeg jo absolutt
ikke! Men like fult; slik jeg lever er dette rekkefølgen på verdiene
mine. Setningen om ”jag etter vind” er inspirert av Bibelen og
utfordrer meg på mine verdier. Hva er verdt å jobbe for? Hva skal jeg
la fare med vinden?
I denne utgaven av menighetsbladet kan du lese noen
medmenneskers tanker om dette. Håper de blir nærende.
Liv Karin Lund Thomassen
redaktør.
Tilbakemelding? Send til [email protected]
Landås menighetsblad
Prostiprest: Rose-Marie Skarsten
55 36 22 05(a)
[email protected]
Redaktør og grafisk design:
Liv Karin Thomassen. [email protected]
Redaksjonsrådet: Lars Ove Kvalbein, Torbjørn
Skjælaaen og Liv Karin Thomassen
Forsidefoto: Magnar Børnes.
Opplag: 3 600. Trykkeri: Bodoni.
Bladet oppfyller definerte
miljøkrav til papir, trykkfarge og
trykkeprosessen som helhet
Kantor: Melanie Lucilla Packer
55 36 22 04/995 99 717
[email protected] eller
[email protected] (sjekkes oftere)
Ansvarlig utgiver:
Menighetsrådet i Landås menighet.
Landås menighet
Kontor Landås kirke, Kanonhaugen 25
tirsdag, onsdag, torsdag 09:00-15:00
kontor: 55 36 22 00
e-post: [email protected]
Gave til menigheten: 6501.05.95023
Menighetsrådets leder: Jorunn Vidnes,
Øvre Sollien 5096 Bergen.
928 57 557 [email protected]
Sokneprest: Atle Moe, 924 55 403
[email protected]
2
NAVN: Kjetil Almenning
ALDER: 36 år
SIVIL STATUS: Gift med Ingvill
BARN: Ellinor på 5 uker
BOR: Vognstølen
YRKE: Domkantort
menighetsblad
Menighetskonsulent: May-Wenche
Fossmark Tlf 55 36 22 03/ 905 39 002
[email protected]
Trosopplærer
Hanne Marthe Kommedal
99310807 [email protected]
Kirketjener: Annicken Gildernes,
55 36 22 02/56 36 22 03/915 28 848
Landås Menighets Eldresenter:
Landåsveien 26. Tlf 55 27 72 00
Styreformann: Svein Davidsen,
Vognstølen 16. Tlf 55 29 54 64
Institusjonssjef: Morten Hauken.
Tlf 489 94 077
Landås Menighets Barnehage:
Fløenbakken 39a, 5009 Bergen
55 59 78 40/472 46 397
Styrer: Ingrid Rosseland.
LAR MUSIK KEN TALE
Ung og lovende begynte Kjetil
Allmenning i den krevende jobben
som domkantor i Bergen. Siden
2009 har han innfridd de høye
forventningene og pådratt seg et
svært godt rykte.
-Jeg ønsker å være en utadrettet kantor som
skaper levende musikk. Musikken er avgjørende,
hvis musikken er bra løfter det opplevelsen. Dette
er et ansvar jeg er veldig bevist på.
Hva betyr musikk for deg utenfor kirken, er det
noen som inspirerer deg?
-Jeg finner et fristed i annen type musikk, men
viktig at det er bra saker, av artister som har noe
å melde. Det går mye i pop og jazz. F.eks. Stevie
Wonder – hvilken begavelse. Og Sting – han er
jo sjefen selv om han er over 60 år. Beady Belle
er strålande. Emilie Nicolas med Stereo, spot
on. Og Laleh. Selvgående ekte hardt-arbeidene
kunstnere tiltaler meg.
Hvor er du om 20 år?
-Har en god jobb med stor variasjonen, ikke
lett å si hvor lenge jeg blir. Jeg har en ide om at
jeg vil jobbe fullt med vokalmusikken. Gjerne
gjennom det profesjonelle ensemble her eller noen
andre. Eventuelt som gjest eller kunstnerisk leder,
som frilans eller starte noe selv. Drive daglig
kunstnerisk arbeid, skape god musikk.
Hva tenker du om formidling gjennom musikk?
Vi er jo i vokalverdenen velsignet med tekst. Der
ligger stemningen, et budskap, eller et humør
som gir utgangspunktet i hva vi vil formidle.
Vi kan ikke råde over andres opplevelser av
musikken men vi kan prøve å åpne opp for at folk
skal bli berørt, få en opplevelse. Jeg vil åpne døra
på vidt gap og la folk komme inn, om de vil. Om
de kommer og er klar til å ta imot så gir det rom
for opplevelser.
Er det låter som har berørt deg?
Det kan oppstå litt uventet, Ofte kan jeg ikke
sette fingeren på det. Det merkes enten på
tårekanalen eller gåsehuden. Ofte har det med en
x- faktor som ikke kan forklares.
De beste låtskriverne vet hva som skal til for å
lage fengende låter. Men dette er jo en litt annen
variant. De lager låter for å selge. Men i
kirken kan vi gå lenger. Det er en annen
sfære i den musikken vi holder på med.
Vi jobber blant annen med
Matteuspasjonen på 3 timer. Da må
vi våge å gjøre hele pakken. Det virker
som det er mange som har lyst på denne
type opplevelse– en virkelighetsflukt,
eller en hverdagsendring. Det er kanskje
en sniktitt til noe annet, en sfære som
ikke er vår – det himmelske.
Musikken har stor kraft. Om
det er en salme på to vers eller
Matteuspasjonen på 3 timers så er det
den samme kraften som åpner et rom.
Det er heftig, noe ganske annet enn 3
minutters popmusikk.
Eller som Laleh, som pirker bort i
noe. For de som lytter på en grunn
måte, er det en fengende popplåt. Men
hører du på flere av lagene i rommet til
artisten, med bakgrunnen og innholdet,
tar du det ut i en hel annen mening.
Da blir det plutselig stor musikk, som
omhandler så mye mer.
Noen har tenkt seg om….
Hvordan ville din drømmegudstjeneste
vært?
Det var et spørsmål jeg ikke har
blitt stilt før. Som den pragmatiske
person jeg er forholder jeg meg til de
spilleregler jeg har fått tildelt, også gjør
det beste ut i fra det.
Men hvis du skulle hatt full regi?
Hmm. Trenger nok litt mer tid
til dette. Men i grove trekk, ikke
overraskende; mer musikk og mindre
ord. Mer musikk som henger sammen i
en sammenheng. At musikken fikk mer
rom og tid til å tale. Tale det samme
som det snakkede ord hadde talt i en
vanlig gudstjeneste. Da kunne jeg f
eks. brukt den gamle musikken til Bach
i en kantategudstjeneste og neste søndag
fokusert på en nålevende komponist.
Men fellesnevneren er strukturen i
gudstjenesten. Ordet, sakramentet,
nattverden. Jeg ville fulgt dramaturgien
Foto Magnus Aronson
Nr 3/2015 56. årgang
LANDÅS
Vi kan ikke råde over andres opplevelser av musikken men vi kan prøve å åpne opp for at
folk skal bli berørt, få en opplevelse. Jeg vil åpne døra på vidt gap og la folk komme inn,
om de vil.
– liturgien som har vært i mange år,
men pakket det inn i et slør av en annen
musikalsk reise.
Fakta
Wikpedia: ”Domkantor er den ansvarlige
for kor og musikk ved en domkirke.”
Kjetil Almenning vokste opp i Vereide i
Gloppen med sykling, fotball og fjellturer.
Spilte piano som storesøster. Skolerte seg
innen musikk og orgel fra musikklinja på
Sandane Videregående skole til Viken
folkehøyskole på Gjøvik hvor de hadde
kirkemusikklinje. Ble der inspirert av
sang og kor. Kom deretter rett inn på
musikkhøyskolen
Mer musikk, færre ord.
Av Gaute Westli
i Oslo med orgel som hovedinstrument.
Gjorde det likevel tydelig at det var sang
og kor han ville jobbe med. Etter noen
år med frilans synging og kordireksjon i
Oslo ble det diplomstudie i direksjon på
Kungliga Musikhøgskolan i Stockholm.
Tok med seg masse erfaringene fra
musikklivet i Stockholm tilbake til Oslo
og hadde et par der før stillingen som
domkantor i Bergen ble utlyst i 2009
3
”Mennesket er mer tilbøyelig til å velge mer tillitsbasert
og uegennyttig adferd enn man har antatt.” Halvor Nordhaug
Jag etter vind
Halvor: Jeg tror jo at opplevelsen av lykke og livssynsmessig mening til en
Hva er meningen med
livet og hva gir mening og
sammenheng i tilværelse?
Hva gjør det verdt å stå opp, å
anstrenge seg. Hva kan hjelpe
oss når meningen er vanskelig
å få øye på?
Vi inviterte Halvor Nordhaug
og Anders Waage Nilsen til å
samtale om slike spørsmål og
vi ba dem ta utgangspunkt i
et kjent og nokså pessimistisk
sitat fra Bibelen: ”Jeg betraktet
hver gjerning som er gjort
under himmelen. Se, alt er
forgjeves, som å gjete vinden”
(Forkynneren 1,14.)
Alt er forgjeves?
4
Halvor: Ordet fra Forkynneren et
fascinerende ord. Ikke i og for seg –
for det er ikke veldig originalt – det
beskriver jo den livsfølelsen at ting går
i oppløsning og at ingenting betyr noe.
Det fascinerende er at det står i Bibelen.
Det er tragisk når meningen faller fra
hverandre. Jeg tror jo at opplevelsen
av lykke og livssynsmessig mening til
en viss grad henger sammen. Hvis du
ikke tror at livet har en hensikt, blir det
vanskelig å kjenne livsglede.
Anders: Jeg mener det er en beskrivelse
av en livsfølelse som kan gjelde i vår
samtid. Historiens hjul går sin gang, og
om 100 år er allting glemt. Man kan jo
også tenke på dette ordet som noe som
fremtvinger et slags fugleperspektiv på
livet og kanskje til og med provoserer
fram en ettertanke. Er det virkelig
sånn? Er alt bare tomhet? Det kan få
oss til å tenke over om det stemmer.
Selv vil jeg ikke bekjenne meg som
kristen. Jeg har likevel stor glede av
religiøse tekster og fortellinger - det kan
være reisen mot buddhistisk erkjennelse
eller fortellingene om Jesusskikkelsen
med sin radikale fortellinger om livet.
Rent personlig står mine erfaringer i en
motsetning til dette, at alt skulle være
tomhet. Jo mer jeg leser,jo mer jeg lever
og leter så vokser heller opplevelsen og
undringen over av å være en del av noe
større, en del av en stor sammenheng.
Gå til mauren og bli vis
Anders: Jeg er opptatt av fenomenet
emergens fra biologien. Emergens
betyr ”mønsteravleiring”. Maurtuen er
et eksempel på dette fenomenet: Ingen
enkelt maur vet at den holder på med
å bygge en maurtue, men summen av
alle maurenes innsats blir likevel at
resultatet blir det det skal.
Halvor: Alle gjør sin lille bit. Det er
veldig fascinerende. En masterplan.
viss grad henger sammen.
Anders: En masterplan som ikke finnes
som en plan inni hodet maurene. Det
de skal gjøre er kodet inn i de små
gjerninger. Det er noe veldig vakkert
over det. Og relatert til sitatet vi startet
med; når du lever et liv og ser at de
små investeringene du gjør f.eks i et
vennskap, blir til noe mye større som
du ikke visste at du holdt på å bygge.
Når du ser tilbake er det gjerne ikke
enkelthandlingen som betyr noe, men
det er det sporet du satte – ikke minst i
relasjoner.
Halvor: – og det visste du ikke da du
begynte.
Anders: Nei, det visste jeg ikke – aldri
tenkt at jeg bygget det. Vissheten om
at det er noe jeg avleirer rundt meg,
noe jeg ikke ser. Et byggverk av noe
større, men som jeg kanskje kan få øye
på en gang – det er med å berike og
motvirker den følelsen som dette sitatet
Anders: Er det virkelig sånn? Er alt bare tomhet?
beskriver. En banal hverdagshandling
blir noe annet når man tenker det som
en del av noe større.
Betydningen av tillit
Halvor: Jeg er på mange måter fasinert
av at mennesker bygger et samfunn.
Bergen er jo en slags maurtue, med
et veldig komplisert system av vann,
strøm, avløp, barnehager, transport,
samarbeid osv. Jeg tror jo det er lagt
noe ned i oss – det er noe iboende.
Denne masterplanen – jeg tror ikke
den oppstår helt tilfeldig. Noe av dette
handler om tillit. Når jeg møter et
menneske jeg ikke kjenner, så møter jeg
det i utgangspunktet med tillit og ikke
med mistenksomhet. Jeg tror vi har en
grunnleggende tillit til hverandre. Vi
stoler på en måte på hverandre, og bare
slik kan en by og et samfunn fungere.
Anders: Dette syns jeg er utrolig
fascinerende. Mye av samfunnsanalysen
vi er innpodet i, er ikke basert på at
det er tilliten som styrer oss. Men
på tanken om at det er egennytte
og optimalisering av verdi for den
enkelte som bestemmer våre valg og
vår handlemåte. Nå har man jo på
vitenskapelig måte funnet ut at det
ikke er sånn. Mennesket baserer seg
på tillit og vil ofte forsterke andres
positive adferd med egen positiv adferd.
Mennesket er mer tilbøyelig til å velge
mer tillitsbasert og uegennyttig adferd
enn man har antatt. Om det holder
stikk, blir jo premissene for mye av
gjeldende samfunnsanalyse endret.
Dette kan føre til mye mer positiv og
samfunnsbyggende politiske løsninger.
Fortsettelse neste side.
5
”Jeg liker ordet samfunn – noe vi har funnet sammen.
Vi må samleite etter nye måter å samskape på”. Anders Waage Nilsen
Halvor: Måten det i dag blir argumentert for søndagsåpne butikker, er at det finnes ingenting som heter samfunn. At et samfunn
skal arbeide i takt og hvile i takt – det betyr tilsynelatende ingenting.
Våre dagers utfordringer
Torbjørn: Hvilke verdier er det viktig
å dyrke og holde fram ut fra de
utfordringer vårt samfunn står overfor?
Halvor: Vi mangler evnen til å tenke
langsiktig. Det har vært mange hundre
generasjoner før meg og det kanskje
skal komme like mange etter meg –
jeg løper med pinnen akkurat nå og
dette er min etappe. Det er det helt
fantastisk å få oppleve, men jeg har en
forpliktelse overfor dem som kommer
etterpå og jeg må løpe med tanke på
dem. Det betyr at jeg må kunne gi
avkall på noe av det som er mulig nå.
Den største utfordringen for de som
kommer etter oss, er vårt overforbruk.
Vi tar ut ressursene her og nå, og
bruker opp all den energien vi kan
finne. Alt skal peke oppover, men da
bryter tingene sammen. Vi må utvikle
evnen til langsiktighet, til å vente
og sette våre behov til side både som
enkeltmennesker og som samfunn. Vi
må dyrke solidaritet med fremtiden.
Anders: Med tanke på emergenes så kan
vi si at vi er fanget i strukturer vi ikke
har vedtatt. Så liker jeg ordet samfunn
6
– noe vi har funnet sammen. Vi må
samleite etter nye måter å samskape på.
For eksempel har Bergen som by og
Landås som bydel, en forpliktelse og
fantastisk og morsom mulighet til å lete
etter nye og mer fremtidsrettede måter
å være by og bydel på. Til å redefinere
konseptet. Det handler om hva vi gjør
sammen og hvilke felles investeringer
vi gjør.
Nei til søndagsåpent
Halvor: Måten det i dag blir
argumentert for søndagsåpne
butikker, er at det finnes ingenting
som heter samfunn. At et samfunn
skal arbeide i takt og hvile i takt –
det betyr tilsynelatende ingenting.
Fellesskapet skal surre og gå for fullt
hele uka og så skal hver enkelt finne
sin egen hviledag. Det bryter ned
selve samfunnskonseptet – som ikke
bare bryter med en kristen tradisjon,
men som endrer samfunnspulsen.
Søndagsåpne butikker betyr også
det motsatte av måtehold – det øker
forbruket. Enda en dag for mer
ressursbruk. Som enkeltsak sak kan
Anders: Det blir et poeng å bringe med seg et sett av verdier,
evigvarende allmenne menneskelige verdier, og samtidig leve
i en tid der alt er veldig flytende.
den virke liten, men som symbolsak er
den utrolig viktig.
Anders: Jeg er på mange måter enig i
dette. Vi har hatt vår egen rytme og
kultur og nå er mye av det i oppløsning.
De felles referansepunktene i
samfunnsveven blir mer og mer borte
og det å dele inn tiden i en viss rytme
som vi har god erfaring med gjennom
tusen år. Vi vet at folk er ganske slitne
til tross for høyt lønnsnivå. Det vil
være en god ide å ta vare på hviledagen.
bare med å se bakover. Ved å se bakover
kan man finne fastepunkter å krysspeile
på, men man finner ikke retningen
fremover bare ved å skue se bakover.
Det blir et poeng å bringe med seg et
sett av verdier, evigvarende allmenne
menneskelige verdier, og samtidig leve i
en tid der alt er veldig flytende. Som en
utfordring: Jeg har tro på langsiktighet
og samtidig stå i endring og glede seg
over de mulighetene endringene gir.
Det er ikke lett, men…
Utfordringer for
kirken og menigheten
Anders: I forhold hvilke verdier
som vil være viktige å dyrke i vår
tid, så vil jeg utfordre litt og mene
at improvisasjonsevnen blir viktig.
Det å forholde seg til en verden i
akselererende endring – det er veldig
krevende. Et samfunnsimperativ vil da
være å unngå bitterhet og kunne gripe
mulighetene vår tid skaper i det enkelte
liv og i samfunnet. Man må rett og
slett glede seg over endringene. Det er
jo en kjempestor utfordring til kirken.
Jeg tror ikke man kan finne retningen
Det som blir stående
Torbjørn: Vi er enige om at alt ikke
bare er tomhet og jag etter vind. Men
hva er det som står igjen?
Halvor: At jeg har fått oppleve av
kjærlighet. Både det jeg har fått ta imot
og det jeg har fått gi. At noe har grodd.
Kjærligheten er hovedstrømmen i livet,
den store røde elva, som flyter gjennom
alt. Jeg har fått være med i den. Jeg har
jo en tro på at dette er en gave fra Gud.
Når jeg dør skal jeg miste alt, også min
opplevelse av kjærlighet blir borte da,
men fremdeles er jeg gjemt i en større
kjærlighet og en dag skal den dekke alt.
For meg blir det stående.
Anders: Det er et stort spørsmål.
Jeg er fasinert av den såkalte
sommerfugleffekten: At en liten
endring et sted i systemet, forårsaker
en større endring seinere et annet
sted i systemet. Jo mer komplekse
systemer verden er, så vil enhver
endring av systemet kunne forårsake en
grunnleggende endring. Det er derfor
ikke likegyldig hva du gjør, eller ikke
gjør, det har faktisk stor betydning.
Det du gjør, virker sammen med det
andre gjør, og virkningen blir større
etter hvert som tiden går . Opphavet
er kanskje glemt, men det er fremdeles
virksomt. Det som blir stående kunne
kanskje sies å være ringene i vannet
som er i virksomhet lenge etter at
steinen er nådd bunnen. De når lenger
og lenger ut etter hvert som tiden går.
Anders Waage Nilsen (40) bor på
Kanonhaugen, er gift med Hilde og 3 barn. Han
er kreativ leder i Netlife Research.
Halvor Nordhaug (62) bor i Landåslien
er gift med Astrid og har 3 barn og 4 barnebarn.
Han er biskop i Bjørgvin bispedømme.
Dialogtekst: Torbjørn Skjælaaen
Foto fra reportasjen: Lars Ove Kvalbein
Naturfoto: Magnar Børnes
7
Er nået overvurdert?
Man kan bli en anelse stresset av tanken
på at det eneste som tilsynelatende
er verdt noe, er å leve her og nå. «Du
må leve i nået» og «gripe dagen»,
blir det sagt, og «være nær værende i
øyeblikket». Men blir det ikke i overkant
endimensjonalt? Det er ikke så verst å
leve der og da heller, i de gode minnene,
i de vakre drømmene. Nået har sin
verdi, men også sine begrensnin-ger.
Og hvorfor snakker aldri noen om
viktigheten av å fange morgendagen?
Disse tankene kom til meg da jeg hadde
latt gps-en min navigere meg til Bor
i Småland for å holde et foredrag, og
havnet i feil Bor. Det er tydeligvis minst
to av dem. Det ble dermed knapt med
tid og ganske skrale forutsetninger for å
snakke om hvile, som var temaet mitt.
På den annen side er det jo sånn
tilværelsen ser ut, sjelden helt ideell. Den
hederlige kartboken ble trukket fram på
et blunk. Dessverre en helt håpløs sådan.
Hver gang vi har lagt ut på reise, har vi
bestemt oss for å kjøpe en ny. Dessverre
er det sånt man lett glemmer til man
igjen sitter i bilen og er på vei til et sted
man ikke finner.
Problemet med kartboken vår er selvsagt
ikke at byene er feilplassert eller at veier
8
mangler, men at den er så oppdelt. Når
man skal velge rute mellom to punkter,
må man ofte bla om flere ganger, og
man har ikke engang kommet fram
med fin-geren i kartboken før man har
kjørt seg vill. Man kommer til kanten
på én side og blir av en liten pil henvist
åtte sider lenger fram, til side 34, og
der stopper kartet i høyderetning og
en ny pil peker videre. Til kartbokens
forsvar skal det sies at den har et veldig
hendig format. Den tar ikke stor plass.
Problemet er at den mangler overblikk.
For en lettelse det var da jeg i en eske
i boden fant et sånt gammeldags, billig
bensinstasjonskart man bretter ut over
dashbordet og knærne. Uhåndterlig så
det holder, men over-siktlig.
Jeg lurer av og til på om grunnen til
min egen og vår tids bortkommenhet
kan være at vi så å si leser én kartside
om gangen. At vi har byttet ut det store
bildet av livene våre med et i hendig
lommeformat? Til prisen av at det blir
nær sagt umu-lig å orientere seg etter
det. Mennesket har alltid hatt bruk
for spørsmålene hvorfra og hvorhen.
Risikoen med å bare leve i nået, er at
man fortaper seg i det. Og i stedet for å
nyte øyeblik-ket, blir man trollbundet
av det.
Jeg tror vi trenger de lange linjene,
de uhåndterlige kartene som kan gi oss
perspektiv på livet. Disse kartene kan
naturlig-vis se svært forskjellige ut. For
meg har troen blitt dette større bildet.
Troen på at livet har en tanke og et mål,
troen på at vårt gjestespill i verden ikke
er en døgnflues. At livet ikke bare er
forbigående, men også evig.
Nei, nået kan neppe overvurderes,
men jeg tror stadig sterk-ere på at det
trenger en sammenheng. Det er ikke
nok å gripe dagen. Det er livet det
handler om. Og det er en historie som
må få lov til å ta litt plass.
VI ANBEFALER:
Tekst. Tomas Sjödin
Trykket med tillatelse fra forlaget.
Boken inneholder 77 refleksjoner hvor
det særlig er tre temaer som går igjen;
tiden, kjærligheten og troen. Sjödin
protesterer mot prestasjonssamfunnet
og alt-vi-må-rekke-før-vi-dør-jaget. Han
beskriver kjærlighetens gode kraft og
viser hvordan troen leter seg inn i alle
livets kriker og kroker og alltid er en
del av det hele.
Vårt Land forlag.
Pris kr 299
9
Landås menighet
Nominasjonskomiteens liste over kandidater til menighetsrådet
på Landås.
der vi møtes på tvers av alder
og bakgrunn. En mer åpen
og inkluderende kirke er en
forutsetning for å nå dette målet.
Det er viktig at kirken har et bredt
tilbud til barn og unge.
Aina G. Langørgen
57 år, lege
Jeg er spesielt opptatt av/saker:
- Gudstjenesten.
- Frivillighet.
- Menigheten som fellesskap
gjennom hele livet.
Eileen Hauge Kjellsen
37 år, student
Har vore ein periode (4år) i
menighetsrådet, nestleiar dei
to fyrste åra. Har og vore 2 år
som nestleiar i menighetsrådet
i Løvstakksiden tidligare. Eg
vil jobba spesielt for borne- og
ungdomsarbeid og for grønn
menighet og samarbeid med
Bærekraftig liv.
Hilde Eldevik Rusaas
47 år, bioingeniør
For meg er barne- og
ungdomsarbeidet i Landås
menighet det aller viktigste.
Det er viktig å være en åpen
folkekirke for både de trofaste
gudstjenestedeltakerne og de som
tilhører kirka uten at de er der like
ofte.
Gjennom tjeneste i menighetsrådet
kan jeg få være med å påvirke
utviklingen og fortsette det gode
Aasmund Kvamme
46 år, høgskolelektor
1. På hvilken måte har du deltatt i
det kirkelige arbeidet
Medlem i sokneråd i Nykirken og
Sandviken; tekstlesar i Nykirken
og Sandviken, og er det i Landås
no. Aktiv i U-landskomiteen i
Landås, og i Kirkens Nødhjelp sin
fasteaksjon i fleire år.
2. Hva er du spesielt opptatt av
i kirkens liv? Kyrkja må spreie
evangeliet, og vise at Gud har
omsorg for kvar einskild. Kyrkja
må vere ein aktiv og synleg del i
lokalmiljøet. Samarbeid med heim,
skule og organisasjonar er viktig.
10
Karstein Haldorsen
46 år, lege
Styrke og nære det åndelige
livet, ikke minst ved å bevare det
gode engasjementet og bidraget
fra lekfolket som har preget
menigheten. En ledetråd kan være
formuleringene i Landås menighets
visjon, “Med himmel i blikket og
jord under føttene”.
Hilde Trætteberg Serkland
32, skuespiller
Hva er du spesielt opptatt
av i kirkens liv, og eller hvilke
saker vil du fokusere mest på i
menighetsrådet?:
Jeg brenner for at kirken skal være
et sted der mennesker kjenner
tilhørighet, og at den skal være
tydelig tilstede for dem som bor
i menigheten. Jeg er spesielt
opptatt av gudstjenesten, og har
en drøm om at denne skal bli et
ukentlig høydepunkt som folk på
Landås ikke vil gå glipp av, - et
sted hvor barn, unge, voksne og
gamle kan komme som de er og
bli møtt av ord, musikk og en
forkynnelse som angår deres liv
og hverdag.
arbeidet som er gjort.
Ivar Kommedal
33 år, adjunkt
Ønsker å bidra til en åpen og
inkluderende kirke på Landås for
alle generasjoner.
Helga Urke, 30 år, forsker
Jeg ønsker at gudstjenesten i
større grad skal være et sted
Anne Margrethe Waaler
(kjent som Mette)
69 år, pensjonist
Ane Kvaal
42 år, politiinspektør
1. Jeg har vært medlem i
menighetsrådet for Landås
Kirke i perioden 2005-2009.
Forut for dette var jeg medlem
av menighetsrådet i Kirkenes i
perioden 2001 til 2005 og før dette
igjen medlem av Uranienborg
kirkes menighetsråd i Oslo.
2. For meg er det viktig at
kirken er inkluderende i forhold
til kirkebrukere i alle aldre.
Videre ønsker jeg med en
samfunnsengasjert og tydelig
kirke, en mer økumenisk preget
kirke og ikke minst en kirke som
gir teologisk utdypning og utvikling
for hver enkelt.
Jeg er opptatt av menighetens
internasjonale og diakonale
perspektiv
Jeg ønsker at Landås menighet
skal være en inkluderende
menighet med plass til mennesker
i alle aldre .
Bjørg Torkildsen
Møllerløkken
34, lege
Jeg er opptatt av at kirka skal
nå flest mulig med sitt budskap,
og mener et mangfoldig tilbud er
viktig. Barne- og ungdomsarbeid
er særlig viktig for å nå ut til nye
grupper, mens fokus på et åpent
og inkluderende fellesskap i
menigheten er vesentlig for at folk
kommer tilbake.
11
VISJON FOR LANDÅS MENIGHET
«Med himmel i blikket
- og jord under føttene»
GUDSMØTE Gjennom ord, toner, brød og vin åpnes
våre sanser for Guds nåde og Skaperens
vilje med våre liv. Et mangfold av uttrykk gjør
gudstjenesten til en magnet for alle som
lengter etter en slitesterk Kristus-tro.
Søndagen gir styrke og kraft til uken
som kommer.
OMSORG Vi lytter til pulsslaget i bydelen og er til stede for dem som trenger oss. Diakoni er vår måte å leve på.
I ord og handling arbeider vi for å ta
vare på skaperverket Gud har gitt oss.
FELLESSKAP
Vår menighet yrer av liv, og et
mangfold av møtepunkter
pirrer nysgjerrigheten, stimulerer
skapergleden og styrker fellesskapet.
Sammen forankrer vi troen på Bibelens
treenige Gud og holder budskapet om
Jesus levende i bydelen.
Folkekirken på dagsorden
Valgpresentasjon
fra valgrådet i
Bjørgvin bispedømme
De politiske listetoppene i Bergen stiller når
folkekirkens rolle i byen er tema for et politisk
folkemøte på Sædalen skole 8. september, en uke
før valget.
– Vi ønsker å bevisstgjøre politikerne på kirken
som ressurs. Den gjør Bergen til en bedre by
å bo i. Samtidig vil vi peke på de utfordringer
kirken har. Vi er selvsagt interessert i hvilken
kirkepolitikk de ulike partiene satser på fremover,
sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland.
Det er Bergen kirkelige fellesråd som inviterer til
møtet på vegne av de 25 menighetene i byens tre
prostier. Følgende listetopper har allerede sagt
fra at de kommer:
Høyre: Martin Smith-Sivertsen
Arbeiderpartiet: Harald Schjelderup
Fremskrittspartiet: Tor A. Woldseth
Kristelig Folkeparti: Dag Inge Ulstein
Venstre: Åsta Årøen
Rødt: Sofie Marhaug
Miljøpartiet De Grønne: Tom Sverre Tomren
Senterpartiet: Odd Sverre Bjørdal
Det politiske folkemøtet på Sædalen skole
begynner klokken 19.00 tirsdag 8. september.
Kirkevergen håper kirkens folk er våkne og stiller
på møtet.
– Hvorfor er møtet lagt til Sædalen skole?
– En ny kirke er lenge planlagt i denne bydelen.
I dag holder menigheten til på skolen. De første
pengene til kirkebygget er lagt inn i 2016.
Tomtespørsmålet er ikke endelig avklart, men vi
håper det skjer så snart som mulig. Vi opplever et
godt samspill mellom oss og Avdeling for Planog Geodata i kommunen, sier kirkevergen.
Han viser og til det store behovet for å ruste
opp Domkirken og Korskirken. Arbeidet med
Mariakirken tok fem og et halvt år å gjennomføre
og kirken er tatt i bruk igjen. Nå står Domkirken
og Korskirken for tur.
– Det er viktig for oss å være på dagsorden og
bevisstgjøre politikerne om vår rolle som ressurs,
sier Kjell Bertel Nyland.
Hvem vil du
skal styre
i kirken?
Du er med på å bestemme hvem som skal
sitte i bispedømmerådet og på Kirkemøtet,
kirkens «storting» i perioden 2016 – 2019.
Bli kjent med kandidatene:
• Hvem er de? • Hvilken erfaring har de?
• Hvorfor stiller de til valg? • Hva mener de?
Kort presentasjon på de neste
sidene. Fyldig presentasjon på
kirken.no/bjorgvin eller kirkevalget.no
Tor Kristiansen, informasjonsmedarbeider BKF
12
www.kirkevalget.no
13
rgvin bispedø
bispedømmeråd 2016 -19
De nominerte til Bjørgvin
Det er en nominasjonskomité som har satt
opp listen. Nominasjonskomitéen er valgt
av representanter fra menighetsrådene,
med ett medlem fra hvert prosti. Listen er
satt opp på bakgrunn av forslag fra menighetsråd, ungdomsrådet i bispedømmet og
forslag fra medlemmene i nominasjonskomitéen. Komitéen har lagt vekt på at begge
kjønn skal være representert med minst 40
prosent og at listen skal inneholde minst 20
prosent kandidater under 30 år. Det er videre lagt vekt på å tilstrebe bredde i kandidatenes syn på aktuelle kirkelige spørsmål.
1. Inger Helene
Thingvold Nordeide
54 år. Selvstendig næringsdrivende. Førde, Sunnfjord
prosti.
Erfaring: Leder Bjørgvin bispedømmeråd,
søndagsskolelærer, gudstjenesteutvalg,
kirkeblad, helse- og sosialutvalg i kommunen,
styre folkehøgskole. Stiller til valg fordi jeg
ønsker å være med å påvirke i de valgene
kirken skal gjøre etter skille fra staten.
4. Andreas
Skeidsvoll
23 år. Student, Universitetet
i Bergen. Osterøy, Åsane
prosti.
Erfaring: Menighetsråd. Ettåring i kirken.
Student-KRIK, kor og ungdomsforening og
menighetsarbeid. Stiller til valg fordi jeg
ønsker å bidra med tanker og ideer om hvordan kirken kan løse de store utfordringene
den står overfor i tiden framover. Jeg ønsker
å være en ung stemme i bispedømmerådet
og på Kirkemøtet, og jeg håper at min erfaring
fra flere kristne ungdoms- og studentmiljø kan
være med på å gi et nytt perspektiv på sakene
som blir tatt opp i disse organene.
2. Nora Sætre
Baartvedt
5. Berit Nøst
Dale
21 år. Student, Fyllingsdalen
videregående skole. Voss,
Hardanger og Voss prosti.
63 år. Høgskolelektor NLA/
Lærerhøgskolen. Meland,
Nordhordland prosti.
Erfaring: Leder av Ungdomsrådet i Bjørgvin,
medl. klokkerlaget i Voss, delegat Ungdommens kirkemøte (UKM) 13 og UKM-delegat
til Kirkemøtet 2014. Stiller til valg fordi det er
viktig for meg at kirken, i denne tiden med
endring, er til stede i samfunnet og bidrar med
positive verdier. Samtidig er det viktig at vi fortsatt opprettholder de tradisjoner og retningslinjer som vi selv kjenner oss igjen i. Jeg vil
gjerne være med å komme fram til noe som
sikrer en god framtid for kirken vår.
3. Karl Johan
Kirkebø
65 år. Markedsdirektør.
Bønes, Fana prosti.
Erfaring: Medlem og leder i menighetsråd,
Stiftelsen Bønes interimskirke, menighetsblad, medlem fellesråd og medlem/leder
prostiråd. President i lokal Lions club. Stiller til
valg fordi jeg har et brennende engasjement
14
for kirken og for det den kan bety for den
enkelte og for lokalsamfunnet. Jeg er urolig for
utviklingen bak og jeg er redd for at kirken er i
ferd med å bli mer og mer konform og at det
dermed blir lavere takhøyde og høyere terskel.
Det er viktig å ta tak i bl.a. finansiering nå når
kirken blir mer selvstyrt. Med min bakgrunn fra
økonomi og strategi og mitt engasjement som
kirkemedlem, tror jeg at jeg kan bidra.
Erfaring: Medlem i Bjørgvin bispedømmeråd,
medlem og nestleder i menighetsråd. Medlem landsstyre og kontrollkomité i Normisjon.
Ansattes repr. styret for NLA Høgskolen og
vara til styret i Dronning Mauds minne Høgskole. Stiller til valg fordi jeg har blitt spurt
om det, kanskje fordi jeg har erfaring fra
bispedømmeråd og Kirkemøtet denne siste
perioden. Som lek kirkegjenger i egen menighet ser jeg det som positivt at folk på grunnplanet er med og bestemmer hvor kirken skal
gå videre i den nye situasjonen som kirkesamfunn heller enn statskirke.
motivert til å jobbe for at kirken skal være relevant i barn og unge sitt liv. Dette må vi holde
varmt på alle nivå i kirken. I troen på Jesus er
vi kalt til et livslangt disippelskap – og kirken
må møte barnefamiliene, ungdommene og
de unge voksne sine behov for kristent fellesskap på en måte som er relevant for dem.
7. Liv R.
Ågotnes
48 år. TSP Group Manager
and System Administrator.
Fjell, Vesthordland prosti.
Erfaring: Avdelingsleder for personal- og
serviceavd. ved Bjørgvin bispedømmekontor.
Kirkeverge, leder kirkelydsutvalg, medlem
menighetsråd, medlem landsrådet i KA.
Stiller til valg fordi jeg er glad i kirken, og
håper jeg kan gjøre nytte for meg med min
kompetanse innen personal og organisasjon
og min brede erfaring innenfor ulike arbeidslag i kirken.
8. Ida
Lindøe
48 år. Lektor, Kvam
ungdomsskule. Ålvik,
Hardanger og Voss prosti.
Erfaring: Leder menighetsråd og medlem
fellesråd og trosopplæringsutvalg. Medlem
og leder Emmaus (nå Kirkelig dialogsenter
Bergen). Medlem kvinneutvalget i Bjørgvin.
Stiller til valg fordi jeg håper å kunne bidra
positivt med min erfaring og kompetanse fra
kirkelig arbeid i mer enn 25 år. Bakgrunnen
min som religionsviter er også relevant. Jeg
har et stort ønske om at så mange som mulig
skal få oppleve Den norske kirke som et godt
sted å komme til og få bo i. Lav terskel, inkludering i fokus. Være en god arbeidsgiver.
Kirken må både klare å tilpasse seg slik hverdag og helg er for folk flest i dag, samtidig
som den skal ta vare på tradisjoner både fra
kirkelivet i Norge og hente inspirasjon fra den
verdensvide kirken gjennom historien.
6. Marius
Økland
9. Vemund
Øiestad
29 år. Adm. leder, Normisjon
reg. Sogn og Fjordane. Bremnes, Sunnhordland prosti.
67 år. Tannlege i Sogn og
Fjordane fylkeskommune.
Norsida sokn, Nordfjord prosti.
Erfaring: Konfirmantlærer. Styre- og lederverv
i Indremisjonssamskipnaden og Normisjon.
Søndagsskolelærer. Stiller til valg fordi jeg er
Erfaring: Medlem menighetsråd. Leder fellesråd og prostiråd. Varamedlem Etisk råd i Den
norske tannlegeforening. Stiller til valg fordi
jeg er opptatt av utviklingen i kirken. Med bakgrunn både fra menighetsråd og fellesråd i 18
år, har jeg en god del kunnskap og erfaring
som vil være viktig å ta med seg i de utfordringer kirken står overfor de nærmeste årene.
10. Per
Hilleren
56 år. Bonde,
Stedje, Sogn prosti.
Erfaring: Lederverv i regionale utvalg knyttet
til landbruksforvaltning. Styreleder Lyngmo
Ungdomssenter. Menighetsråd og prostiråd.
Stiller til valg fordi jeg ønsker å være med å
bidra til å styrke Den norske kirke sin posisjon.
11. Inge Wilhelm
Økland
27 år. Barne- og ungdomsarb. i Indremisjonsforb. Sandviken, Bergen domprosti.
Erfaring: Varamedlem ungdomsrådet i Bjørgvin. Konfirmantleder. Stiller til valg fordi det
er en veldig spennende tid kirken er inne i nå,
og valg gjort i neste periode kan få store konsekvenser for kirkens framtid. Jeg tror det kan
være positivt med noen ungdommer i bispedømmerådet.
12. Hildegunn
Kalvenes
68 år. Pensjonert helsesøster. Austevoll, Fana
prosti.
Erfaring: Leder menighetsråd. Helsesøster.
Meddommer Heradsretten. Stiller til valg fordi
jeg ser på kirken som en stor misjonsmark.
Viktig at det er klar forkynning til omvending og
frelse. Ønsker å være med å fremme at kirken
står på Guds ord.
13. Bjørn Sandvik
Sølsnæs
20 år. Student.
Leikanger, Sogn prosti.
Erfaring: Fylkesstyremedlem i Senterungdo-
men Sogn og Fjordane, Leder i Senterungdomen Midtre Sogn, Leder i Leikanger bondelag, Leder i Leikanger mållag. Stiller til valg
fordi jeg er reflektert og engasjert. Jeg kjenner
meg hjemme i kirken, og vil gjerne bruke engasjementet mitt på å forvalte den videre. Vi
lever i en spennende tid og står foran store
endringer. Jeg er løsningsorientert og tror jeg
kan bidra positivt og konstruktivt i de prosessene som kommer.
med å styrke og videreutvikle trosopplæring
for barn, familie og menighet. Jeg vil arbeide
for Den norske kirke som en proaktiv og dynamisk kirkelig organisasjon som lokalt og nasjonalt motiverer som konkret trossamfunn og
folkekirke. Jeg vil være en medspiller i arbeidet
med dialog mellom tros- og livssynsamfunn
for kjennskap, trygghet og respekt.
14. Kjellfrid Torunn
Mæland
Supplerende kandidat:
64 år. Førsteamanuensis i
pedagogikk ved HSH. Stord,
Sunnhordland prosti.
65 år. Førsteamanuensis.
Fjell, Vesthordland prosti.
Erfaring: Medlem i menighetsråd og kirkeakademi. Stiller til valg fordi jeg har fått et konkret spørsmål fra den lokale menigheten. Jeg
ser det meningsfylt og spennende å delta i kirkelig utviklingsarbeid i en tid med store endringer, og der både nasjonale og internasjonale perspektiver hører med.
15. Gunn Ragnhild
Vårdal Helgesen
59 år. Selvstendig næringsdrivende. Selje, Nordfjord
prosti.
Erfaring: Ordfører, Varaordfører, Leder i Nord-
fjordrådet, Leder i hovedutvalg for skole og
barnehage i Selje. Stiller til valg fordi jeg er
spurt om å stille som kandidat, og jeg har et
ønske om å delta.
16. Kjell Jarle
Aadland
66 år. Rådgiver.
Os, Fana prosti.
Erfaring: Os Y’s men klubb president, Y’s men
Region Norge kasserer. Stiller til valg fordi jeg
vil være en representant for mangfoldet.
17. Jostein
Bildøy
49 år. Dagleg leder.
Førde, Sunnfjord prosti.
Erfaring: Mentor/tjeneste i trosopplæring, foredragsholder. Fylkessekretær KrF. Søndagsskolekonsulent. Styremedlem European Lutheran Sundayschool Association. Stiller til
valg fordi jeg vil være en medspiller i arbeidet
Egil Morland
Erfaring: Bjørgvin bispedømmeråd og
Arbeidsutvalget for Kirkerådet, Faglig-etisk
utvalg i Menneskeverd. Varaordfører. Stiller til
valg fordi de siste årene og de kommende er
svært viktige for kirkens framtid, både når det
gjelder ordninger og profil. Det vil ikke være
riktig å «hoppe av» nå, med den erfaringen jeg
har fra disse prosessene. Jeg har nå hatt 1 ½
periode i bispedømmerådet, og er for tiden
også valgt medlem av Kirkerådet.
Supplerende kandidat:
Marte Seip
69 år. Pensjonert lege.
Eidfjord sokn, Hardanger og
Voss prosti.
Erfaring: Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan og
Pakistan. Menighetsråd og fellesråd. Speiderleder. Medlem av diakoniutvalget i Bjørgvin.
Kirkens nødhjelp-kontakt og medlem av
representantskapet. Medlem av Veigrepsstyret. Stiller til valg fordi kirken ligg meg på
hjertet. Vi er nå inne i en viktig organisasjonsoppbyggingsfase. Jeg er opptatt av at strukturer på alle plan må tjene det lokale arbeidet.
Spesielt mener jeg at jeg kan representere
små kommuner og prostier med mange sokn
og kommuner.
De to supplerende kandidatene kom inn etter
nominasjonen med minst 75 forslagsstillere
hver bak seg. Rekkefølgen de står i, er bestemt
ved loddtrekning.
Alder på kandidatene er alder ved utgangen
av 2015.
Mer informasjon om
kandidatene finner du
på kirkevalget.no
www.kirkevalget.no
15
www.kirkevalget.no
Tro og tilhørighet
JEG BLIR MER OG MER BEGEISTRET for barnedåp, jo lenger
jeg holder på som prest. Og jo fler begravelser og bisettelser
jeg forretter, jo bedre synes jeg det er å trekke på barnedåpen.
Nettopp det at vi blir båret frem for Gud i den hellige dåpen som
bittesmå barn, før vi vet hva som skjer og før vi bestemmer selv,
illustrerer på en utmerket måte at til Gud kommer vi ufortjent,
uten å ha prestert noe som helst. Vi er simpelthen bare mennesker.
Små barn blir døpt fordi de som har ansvaret for dem – for mat,
stell, kjærlighet, oppdragelse – tenker at dette er en god ting å la
barna få del i. Dåpsforeldre kan ha ulike motiver. Ikke alltid ser
foreldre likt på saken, heller. Noen begrunner dåpen med tro,
andre med tradisjon eller tilhørighet. Jeg tenker at det å bære barn
til dåpen, slik at Gud får handle der, er en god ting, uavhengig av
motivet.
Og jeg får stadig økende sans for det med tilhørighet. Ingen av
oss er bare individer, vi hører alle til i ulike fellesskap med andre
mennesker. Påtvungen, langvarig isolasjon pleier ikke å være godt
for noen. Vi trenger på ulike måter å være sammen med andre,
om det så bare er på nikk med naboen eller sjåføren på bussen til
byen..
Bli bedre kjent med kandidatene
Les mer om kandidatene på
nettet: kirkevalget.no, eller i
brosjyre du får på ditt lokale
kirkekontor.
Der kan du lese kandidatens svar
på disse spørsmålene:
Jeg stiller til valg til bispedømmerådet og Kirkemøtet fordi:
1
2
Den norske kirken sitt visjonsdokument (2015-2019) presenterer
Den evangelisk-lutherske folkekirken som
3
Hva mener du om vigsel av like
kjønnede par i Den norske kirke?
• Bekjennende
• Åpen
• Tjenende
• Misjonerende
4
Forholdet mellom staten og kirken
er i endring. Hvilke framtidsutsikter
ser du for rekruttering, organisering
og arbeidsgiveransvar i kirken?
Hvordan vil du arbeide for å
virkeliggjøre dette?
5
Hvordan vil du legge til rette for at
kirken kan holde sammen på tross
av saker med stor uenighet?
Kirkevalget 2015 - kort sagt
●
●
Alle medlemmer av Den norske kirken har stemmerett fra det året de fyller 15.
●
Forhåndsstemming fra 10. august.
●
Kandidatene blir valgt for fire år.
●
●
●
●
Du
13. – 14. september er det kirkevalg i tillegg til kommune- og fylkestingsvalg.
De fleste steder er valget bare den 14. september
I august vil alle med stemmerett få et valgkort i posten med informasjon om
hvor og når de kan stemme.
Medlemmene av bispedømmerådet er også medlemmer av Kirkemøtet, Den
norske kirken sitt «Storting». Kirkemøtet har en veldig viktig rolle i å styre kirken
nå som den er i ferd med å bli selvstendig i forhold til staten.
kan påvirke
I KRISTENDOMMEN TROR VI også at vi trenger å være sammen
med Gud. Og hva mer er: Gjennom bibelhistoriens fortellinger
om Gud, ser det jammen ut som om han trenger å være sammen
med oss. I kristendommen tror vi at mennesker og Gud hører
sammen så å si i et eksistensielt skjebnefellesskap: Slik skal
det være, uavhengig av hva hvert enkelt av oss måtte mene
om dette og hint, om teologiske dogmer, samlivsetikk eller
flyktningpolitikk.
Nominasjonskomiteen sine kandidater er
satt opp på valglisten i prioritert rekkefølge.
Eventuelle kandidater fra supplerende nominasjon står nederst på valglisten uten
nummer. Rekkefølgen har bare noe å si
dersom to kandidater får likt antall
stemmer. Hvert kryss du setter
framfor en kandidat kan derfor ha stor betydning.
FORBEREDELSENE TIL HØSTENS KIRKEVALG har vist at det
fremdeles er rot i Den norske kirkes medlemsregister. Noen
mennesker står oppført som medlem selv om de aldri har vært
med eller for lengst har meldt seg ut. Noen som i hele sitt liv har
vært og har villet være medlem, oppdager at de ikke er registrert.
Begge deler er sterkt beklagelig, og selvfølgelig en urett mot dem
det gjelder. Selv håper jeg at flest mulig ønsker å være med i dette
trossamfunnet de er døpt inn i, og gjerne gå til gudstjeneste fra tid
til annen, eller være med på annen måte. Men som med dåpen,
tenker jeg også med tilhørigheten: Det har verdi i seg selv å høre
til i det verdensvide kristne, tverrkirkelige fellesskapet, uavhengig
av hva motivet er. Og ikke minst er det verdifullt for fellesskapet
at den enkelte er med. Om troen er uklar eller uavklaret eller til
og med fraværende, er det rett å velge fortsatt å høre til hos den
hellige Gud: Gud og menneske hører sammen, det er – sett fra et
kristent synspunkt – bare slik det er.
Andre retninger av kristendommen, som for eksempel ortodokse
kirkesamfunn, er nok flinkere til å se dette poenget enn det
mange av oss i vår kirke er. Men slik er også den lutherske variant
av kristendommen, slik er troen også i Den norske kirke.
Din stemme i det direkte valget er med på å bestemme de fire første kandidatene
som skal inn i bispedømmerådet. Resten av de syv leke representantene blir valgt av
menighetsrådene senere.
I tillegg velger prestene en kandidat og andre kirkelig ansatte en kandidat. Begge disse gruppene har egne kandidatlister.
Biskopen er fast medlem av bispedømmerådet, som har 10 medlemmer.
Slik går du fram når du skal velge kandidater
A
B
16
Du kan levere stemmeseddelen uten endringer
- Alle kandidatene på stemmeseddelen får da en stemme hver.
Vil du endre på stemmeseddelen, kan du gi inntil tre
kandidater en tilleggsstemme ved å sette et kryss
i ruten til venstre for navnet til kandidaten.
- Kandidaten får da to stemmer.
- Andre kandidater får en stemme hver.
- Andre endringer vil ikke telle med.
- Det er ikke mulig å stryke kandidater.
KIRKEVALGET – SKAPER FREMTIDENS KIRKE
Atle Moe, sokneprest
dragefjellet.no
17
Sommerens speiderleir
Sommeren kom til Vestlandet når kretsleiren for NSF speidere startet i Ænes 27. juni. I en uke var over
tusen speidere sammen til leirbål, pil & bue making, haik, gudstjeneste, sang, rop, kameratskap og mye mer. Fra Landås reiste
Ulriken speidergruppe. I starten var det 45 storspeidere (troppen) og torsdag kom 25 småspeiderne (flokken) som alle bodde ute i
samme leirområde. Her kommer noen glimt fra en fantastisk uke.
Åpningsleirbål med Martine Å. Berntssen, Vegard S. Holtås , Matias V. Seip og Helene B. Prescott
Edle, Kristine og Vilja er klare for haik!
Martin Gilja var en av de mange som stupte i Hardangerfjorden.
Halvor Reisæther var leirbålsjef
Ulriken speidergruppe stilte med band & ”syngedamer”
Flokken og troppen fra Ulriken En gjeng på 70 flotte folk!
Ulriken gutter i solnedgang. Halvor, Martin, Lars H, Lars HB, Niri, Øyvind, Matias og Jørgen.
Inngangsprosesjon til søndagens Scouts Own
Sofaspeiding med: Lars H, Jørgen, Martin og Lars H.B.
18
Speiderne var alene på haik fra tirsdag til onsdag.
Leirbygging: Edle, Tyri, Lea, Aksel og Erik i front.
Vilja Vidnes Seip, Kristine Fure Waage og Marthe Hellevik
Niri vokter fortet!
Lars Hovland øver på speidersurring...
Fredrik Hjort med egenprodusert stress-less.
Roveres eget eksklusive basseng. Matias, Helene, Martine og Marius.
Cowboy og indianere: Marthe, Tyri, Aurora, Ingrid, Eline, Lea, Kristine og VIlja
19
VELDEDIGHETSKONSERT
søndag
18. oktober kl.1900
Kirkekoret begynner sesongen

Landås Kirkekor er straks klare for oppstart etter
sommerferien.
Tirsdag den 25.august kl 1930-21 begynner våre
ukentlige øvelser i menighetssalen.
Vi ser frem til høstsesongen hvor vi skal
fremføre musikk i mange ulike sjangere, både på
gudstjenester og konserter.
Vi søker spesielt sopraner og tenorer, men uansett hvilken
stemmegruppe du er i; hvis du har lyst å bli med i et sosialt
fellesskap hvor du får utfoldet deg musikalsk sammen med
mange hyggelige folk, så er du hjertelig velkommen til å bli
med i koret vårt.
Ved eventuelle spørsmål, ta kontakt med kantor og korleder
Melanie Packer. ([email protected])
Tid for andre?
Tid som kan forandre?
Kirkens SOS i Bergen trenger nye frivillige
medarbeidere til vår døgnåpne krisetjeneste
på telefon og nett! Inntakskurs starter 28. sept.
Vil du gjøre en forskjell for mennesker som har det vanskelig og
samtidig oppleve personlig utvikling? Som frivillig kan du velge
mellom å lytte til mennesker på telefon eller chatte med dem på
internett. Du får full opplæring og oppfølging underveis, og vi kan tilby
et utviklende personlig og sosialt fellesskap.
Tjenesten er velordnet og forutsigbar, og kan fint tilpasses jobb,
studier eller pensjonisttilværelse.
Interessert? Kontakt oss på 55 32 58 45 / 941 83 654, eller se
www.kirkens-sos.no/bjorgvin for mer informasjon.
Kirkens SOS er Norges største og eldste krisetjeneste på telefon og internett.
Kirkekoret og
misjonsutvalget i Landås
menighet inviterer til
korkonsert med kollekt
og kafé i pausen, alt til
inntekt for menighetens
misjonsprosjekt på
Madagaskar.
Det kommer gjestekor og
det ligger an til å bli en
flott musikalsk opplevelse
med kormusikk i mange
ulike sjangere. Hjertelig
velkommen!
Følg med på menighetens
nettsider for mer
informasjon.
Seniortreff 60+
i Landås menighet
Tirsdagene:
22. september,
27. oktober og
24. november,
hver gang kl 11.30-13.30.
Kort andakt i kirken, fulgt av program
og servering av varm lunsj (50 kr) i
menighetssalen. Velkommen!
20
Ten Sing
Velkommen til
Ulriken Ten Sing!
Vi starter
torsdag 17. september
Velkommen til
9. klasse og oppover.
LANDÅS KIRKE
KL 1900
Spørsmål? Kontakt:
Jan Frode Sandvik 918 84 542
FAMILIEKORET
Lørdag 5. september
kl 1530 i menighetssalen
Første løredag hver måned
Ta med tacoting til felles måltid
etter øvelsen.
søndagkveldpålandås
Band • sang • lys
Forteller • gjest
• Aktualiersering
tro • Smak • be
trøkk • ro • folk
kveldsmat • velkommen
søndag 25. oktober
søndag 26. november
kl 1800 i kirken
STORE OG SMÅ ER VELKOMMEN!
For spørsmål ta kontakt
Heidi Westli 930 69 685
21
GUDSTJENESTER I LANDÅS KIRKE
06.09. kl 11 15. søn i treenighetstiden: Høymesse, Kirkekoret, Moe
13.09. kl 18
16. søn i treenighetstiden: Gudstjeneste, Moe
20.09. kl 11
17. søn i treenighetstiden: Familiegudstjeneste, Søndagskolens dag, Knøttekoret/Jubalong, Konfirmantpresentasjon, Skarsten
27.09. kl 11
18. søn i treenighetstiden: Høymesse, Familiekoret, Moe
04.10. kl 11
19. søn i treenighetstiden: Høymesse, Moe
11.10. kl 11 20. søn i treenighetstiden: Høymesse, Moe
18.10. kl 11 21. søn i treenighetstiden: Høsttakkefest/utdeling 4-årsbok, Knøttekoret, Skarsten
18.10. kl 19
Konsert, Kirkekoret m.fl., Packer
25.10. kl 11
Bots- og bønnedag: Høymesse, Moe
01.11. kl 11
Allehelgensdag: Minnegudstjeneste, Moe
08.11. kl 11
24. søn i treenighetstiden: Høymesse, Internasjonal søndag, Kirkekoret, Moe
15.11. kl 11
25. søn i treenighetstiden: Familiegudstjeneste, Familiekoret, Skarsten
22.11. kl 11
Siste søn i kirkeåret, Høymesse, Moe
29.11. kl 11
1. søn i advent: Familiegudstjeneste, Jubalong, Skarsten
ETTERLYSNING
Misjonsutvalget etterlyser håndarbeidsglade mennesker som
har lyst til å bidra med håndarbeid til basaren i februar.
Ta kontakt med Inger Helene Lægdene tlf 90620818 eller Mette
Waaler tlf 97069373
Faste arrangementer i Landås menighet
MANDAG
Søndag 18. oktober TV aksjonen
i år går pengene til Regnskogsfondet. Husk å melde deg som bøssebærer
Døpte i Landås menighet
Håkon Riisnes Svenningsson 7/6-15
Thea Kristoffersen 14/6-15
Magnus Ødegaard Nielsen 14/6-15
(Lykling)
Valerie-Blessing Kumbah Matturi
21/6-15
Maylinn Jakobsen 21/6-15 (Storetveit)
Jakob Henrichsen-Sæbø 21/6-15
(Birkeland)
Deniz Haugland 28/6-15
(Austevoll)
Lilly Ulrikke Sævareid Seim 12/7-15
Sindre Samuel Fromreide 19/7-15
Joachim André Pedersen Karlson
2/8-15
Dennis Pedersen Karlson 2/8-15
Hanna Smeland Ytre-Hauge 16/8-15
Døde i Landås menighet
Arild Rasmussen
Oskar Sigurd Nilsen
Synnøve Asbjørnsen
Orlaug Lovise Pedersen
Johan Greiner-Simonsen
Karen Severine Haaland
Egill Arnevig
Agnes Mæland
Reidun Irene Svellingen
Karin Juel Lerøy
Ragnhild Oline Ullestad
f. 1922
f. 1935
f. 1932
f. 1920
f. 1920
f. 1927
f. 1927
f. 1926
f. 1954
f. 1922
f. 1931
19.00-20.30: Juniorklubben
eldresenter
1100 Babysang/samlingssstund/lunsj
6.-8. klasse (annen hver mandag)
18.00/18.30: Speider Se www.ulriken.org
1200 Lunsj
Kontakt: Heid Wesli 930 69 685
TORSDAG
TIRSDAG
Ten-Sing 1900 - (ca 2100)
19.30 - 21.00: Kirkekoret øver
Oppstart 17.09. Hver uke fram til jul
Kontakt:
Konfirmantalder og oppover.
Melanie Lucilla Packer 995 99 717
Kontakt: Jan Frode Sandvik 918 84 542
18.00-1900. SportY, Landåshallen
SØNDAG
Kontakt: Anne Stiegler 470 58 843
15.00 - 17.00 Supermiddag.
Langbord og middag. Åpent for alle.
Påmelding: [email protected] innen kl
1200 samme dag.
16.00 Jubalong, kor (1.-4.kl)
17.00 Knøttekor (3 år - skolealder)
Se www.landaskorene
22
Ikke avklart når bladet gikk i trykken.
Kontakt: Sverre Idland 90189344. )
Velkommen til «God å snakke
med», en gratis kurskveld der
du lærer å skape gode samtaler
med mennesker som har det
vanskelig, privat eller på jobben.
- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger
for pårørende som ønsker å gjøre noe selv
Sted: Bergen døvekirke
Kalfarveien 77
Tid: Mandag 31. august
kl. 19.00–21.00
Knut Helge
Polden
Espen
Polden
Tom
Wilson
For mer informasjon og
påmelding, ring eller sms til
941 83 654, send epost til
[email protected]
eller se www.kirkens-sos.no
Heine
Polden
Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700
www.bergenogomegn.no
AVD. BERGEN
Teatergt. 20
5010 Bergen
Tlf: 55 21 44 50
AVD. BERGEN VEST
2.etg på Shellstasjonen
Sartor, 5353 Straume
Tlf: 55 21 44 50
Begravelsesbyrået for byen og distriktet
55 55 16 16 (hele døgnet)
Vår erfaring - din trygghet
Du kan skrive meldinger eller chatte fra www.kirkens-sos.no
ONSDAG
12.30: Andakt på Landås menighets
09.00 - 15.00: Åpen Barnehage
Leksekrok etter skolen
Vil du bli bedre å snakke med for
mennesker som har det vanskelig?
Parallelt med gudstjenesten kl 1100 er
det søndagsskole.
Kontakt: Lene Frøyen Sandvik 930 58 063
Begravelsesbyrå
Døgnvakt: 55 20 23 00
Natlandsveien 8
5093 Bergen
Vi kan hjelpe til med
rådgivning og tilrettelegging
ved begravelser og bisettelser.
Døgnvakt 55 27 28 29
www.gravferdshjelpen.no
Hagerupsvei 32X • 5093 Bergen
23
B-Blad
Retur adr:
Landås kirke
Kanonhaugen 25
5097 Bergen
SUPERMANDAG!
Du inviteres til aktive mandager i Landås
kirke. Folk i alle aldre er velkommen til
langbordsmiddag - uavhengig om du er
med på noen av de andre aktivitetene.
Velkommen & meld deg på!
0900 ÅPEN BARNEHAGE
1100 BABYSANG / SAMLINGSSTUND
1130 LUNSJ (KR 20/40, medlem/ikke medlem
LEKSEKROK ETTER SKOLETID
spis mellom
1500 - 1700
MIDDAG & KAFFE
Middag (kr 25/50 - barn/voksen)
1600 Jubalong (barnekor 1. - 4.)
1700 Knøttekoret (førskole)
1900 - 2030 Juniorklubb
(6. - 8. klasse annenhver
mandag fra 31. august!)
Vi følger skoleruten
24
Påmelding middag,
frist mandager kl 12:
[email protected]
Følg oss på
VELKOMMEN!