Forstudie - Bærekraftige liv på Landås
Forstudie Levert Bergen Kommune v/ Gunnar Bakke, byråd for kultur, næring, idrett og kirke og Dag Inge Ulstein byråd for sosial, bolig og områdesatsing 27. mars 2014 1 Innhold Referansegruppe for forstudien: Sammendrag Del 1 Agnes Vevle Tvinnereim Anders Waage Nilsen Bente Florelius Kåre Nystad Liv Karin Lund Thomassen Takk til personer som har bidratt under prosessen: Simon Neby Yngve Brakstad, Link Arkitektur/Operagarden Hanne Frosta, Hanne på Høyden Aud Slettehaug, Kompetansenavet Vest Arild Sætre og David J. Aasen Sandved, Fylkeskonservatoren Daniel Tabacaru, Sweco Anne Irgens, Norconsult Helge Jensen, Landås historiker Lene Gjelsvik, Geitmyra Matkultursenter HUB Bergen og Silje Grastveit Alle deltakerne på Tankesmien i september 2013 Alle dere vi har snakket med underveis som har bidratt med sin erfaring og faglige kompetanse. (Foto kommer blant annet fra: Andreas Grimseth, Lars Ove Kvalbein og Landåsboken) Sist, men ikke minst takk til alle de gode mulighetstenkerne i nabolaget på Landås! Liv Karin Lund Thomassen Prosjektleder [email protected] Kanonhaugen, mars 2014 Bakgrunn for prosjektet Et hus med en rik historie Visjon og hovedmål Virksomhetsområder og driftsmodell Tema: Lokal Gastronomi Tema: Fru Grieg Tema: Nasjonalt kompetansesenter for Bærekraftige liv Bærekraftig drift MERverdi Del 2 Status på bygninger og anlegg Ny bruk av anlegget Økonomi Del 3 side 5 side 6 side 7 side 9 side 9 side 13 side 16 side 18 side 19 side 20 side 22 side 28 Videre framdrift Eierskaps- og driftsavklaringer side 29 side 30 Vedlegg side 31 www.bærekraftigeliv.no 2 side 4 3 Del 1: Vår visjon og forslag til drift av Lystgården Sammendrag Sentralt plassert på Landås finnes et fantastisk hus med en rik historie og stor hage, midt i et nabolag med høyt engasjement. Denne forstudien gir et bilde av hvordan Landås hovedgård – den nåværende presteboligen – i framtiden kan brukes til å skape lokal livlighet og sterke bånd i nabolaget, hvordan nabolagets engasjement i felleskap, klima- og miljøspørsmål kan bli en ressurs for lokalmiljøet, byen, regionen og landet for øvrig, og hvordan ny bruk av huset kan skape økonomisk merverdi, sosial utvikling, og bevissthet rundt smarte livsvalg og bærekraftig samfunnsutvikling. Forstudien er muliggjort gjennom en bevilgning fra Bergen Kommune til Bærekraftige liv. Landås hovedgård – huset og hagen – representerer en helt konkret mulighet til å påvirke virkeliggjøringen av framtidens samfunn, der byggesteinene for en bærekraftig samfunnsutvikling settes fra grunnen og opp. Utviklingen av eiendommen til et levende kompetansesenter for bærekraft, mat og kultur kan tuftes på en filosofi der den enkeltes og nabolagets bidrag har konkret påvirkning på større og mer omfattende prosesser på flere plan – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Landås hovedgård har et konkret potensial som samlingspunkt og sete for et nettverk av aktører og aktiviteter, som til sammen kan danne det økonomiske og sosiale grunnlaget for driften av hovedgården i framtiden. Videreutviklingen av Landås hovedgård tar utgangspunkt i at det er en god idé å jobbe for å øke BLP – brutto lokalprodukt – på Landås. Allerede i dag foregår det mye i nabolaget Landås. Det betyr at en god del av de skisserte aktivitetene lett kan knyttes opp mot Landås hovedgård også innenfor et relativt kort tidsrom. Dette gjelder selvsagt Bærekraftige Liv, Matkollektivet, videreutvikling av parsellhagene og matskogen, og ikke minst nettverksfunksjoner knyttet til regional, nasjonal og internasjonal prosjektutvikling og sosialt entreprenørskap. På litt lengre sikt kan man se for seg formidling av kunnskap og verdier gjennom et undervisningssenter for både barn, unge og voksne, kurs og samlinger for interesserte i kortreist og lokal mat, øl- og ciderproduksjon på nabolagsbasis. Utviklingen av et samlingspunkt for nabolaget inkluderer Fru Griegs kafé – med nabolagskafé, søndagsbuffet, pop-up restaurant, selskapslokaler og en intim scene. Forstudien skisserer slik hvilke muligheter som ligger i tre konkrete satsningsområder: Kunnskap om mat og formidling av denne kunnskapen til både barn og voksne, det lokale møtestedet med rom for både forlystelse og alvor, og til slutt idéen om et nasjonalt kompetansesenter for bærekraftig omstilling. Bakgrunn for prosjektet Bærekraftige liv på Landås (BL) er en bevegelse som siden 2008 har arbeidet for å motivere og fremme et miljømessig bærekraftig hverdagsliv i et lokalt handlingsrom. Våre arrangementer og prosjekter skal kjennetegnes ved å skape økt livskvalitet og redusert økologisk fotavtrykk. Vi har bygget opp et unikt nettverk av engasjerte beboere gjennom konkrete prosjekter, temagrupper og ulike arrangementer der vi finner lokale svar på globale utfordringer. BL har laget en modell for lokalsamfunnsutvikling som har blitt et referanseprosjekt for lokale og nasjonale myndigheter. En rekke andre lokalsamfunn har latt seg inspirere til å starte opp etter samme modell. (For mer informasjon om BL se: www.barekraftigeliv.no) Siden starten har BL hatt mat og dyrking som et av sine virksomhetsområder. Mat og transport av mat er en vesentlig del av klimautfordringen, og dermed også en del av løsningen. BL ønsker nå å løfte dette videre ved å skape et kompetansesenter for kortreist mat i bærekraftig perspektiv. Idé til konsept for innhold og ny bruk av Landås hovedgård ble presentert for byråd Gunnar Bakke i juni 2013, og som bevilget kr 100 000 til Bærekraftige liv for å lage en forstudie på dette. Siden 2010: LandåsFest siste helgen i august. Klimasmarte nabotips, mat fra Vestlandet, lokal underholdning og folkefest. Siden 2008: Matkurs med fokus på økt råvarekunnskap og kjærlighet til det tradisjonsrike & korreiste. Det er mulig å se for seg ulike modeller for drift, organisering og eierskap av Landås hovedgård i framtiden. Denne forstudien tar imidlertid utgangspunkt i at det både på eierskaps- og vedlikeholdssiden er behov for en reell investering før Landås hovedgård kan fungere optimalt som det kompetanse- og aktivitetssenteret som skisseres i denne forstudien. Dette er synliggjort gjennom en skissering av økonomiske scenarier. Forstudien har tre hoveddeler. Del 1 presenterer bakgrunnen for initiativet, visjoner og hovedmål, og ikke minst ulike typer virksomhet og aktiviteter som kan knyttes til huset. Del 2 tar opp forhold som angår selve huset, dets verneverdige status, tilstand og oppgraderingsbehov, holdt opp mot mulighetene som skisseres i Del 1. Del 3 omfatter praktiske og økonomiske tema, som tentative framdriftsplaner, økonomi, viktige avklaringer, og en mulig modell for drift og eierskap. 4 Siden 2013: Norges første Matskog? Ved foten av Ulriken gjøres alt klart for en spiselig skog. Siden 2012: Landåskonferansen, der nabolaget tenker lange linjer om fremtiden i vårt nærsamfunn og hva vi ønsker å få til. 5 Visjon og hovedmål Et hus med en rik historie Landås hovedgård er en gammel gård og hørte i middelalderen til under Kongsgården på Årstad. Man antok lenge at gården var fra 1700-tallet, men på 1930-tallet avdekket man veggmalerier i stuen i 1.etg som stammer fra andre halvdel av 1600-tallet. Dette gjør huset til et av de eldste trehusene i Bergen. Hovedhuset ble fredet i 1927. Eiendommen består også av stall/garasje og et gammelt hageanlegg. Bergen kommune kjøpte eiendommen i 1975 og har siden leiet ut eiendommen til Bjørgvin bispedømme som prestebolig. ”Landås Lystgård skal dyrke kunnskap og inspirasjon om bærekraft og matglede.” Familien Grieg eide eiendommen i en årrekke. Historien forteller at det var hit Ole Bull kom ridende og for første gang hørte Edvard Grieg spille, og hvor han sa de legendariske ordene; “Du skal til Leipzig for å bli kunstner”. Det fredede anlegget skal fraflyttes i løpet av første halvdel av 2014. Bjørgvin bispedømme ønsker fratre leieavtalen om Landås hovedgård som prestebolig. BL har tatt initiativet til å utrede muligheten for å utvikle eiendommen Landås lystgård til et bærekraftig mat- og kultursenter. Husets kulturhistoriske verdi, i tillegg til at dette er et vakkert fredet bygg, forsterker behovet for å åpne huset for et større publikum innenfor en kulturell ramme. BL ønsker å bidra til vern ved bruk som tjener et allmennyttige formål. V is nv jon e il b l li s i r ea er t på ni flere våe r: Internasjonal kontaktflate * Nasjonal kompetansebærer Erfaringssenter for nabolagsmobilisering Kunnskap og formidling Møteplass og inspirasjonsarena Regional møteplass Tradisjon og innovasjon Kunnskap og formidling Møteplass og inspirasjonsarena Matkollektivet Lokalt laboratorium Møteplass Lokalt næringslokale Forsamlingslokale Matkollektivet * Internasjonal kontaktflate - Kjøkkenmanifestet som er utviklet som “Det nye nordiske kjøkken” er alle punkt som vil være en del av Lystgårdens verdigrunnlag. Punkt 3 med “Bygge på råvarer som blir særlig fremragende i våre klimaer, landskap og vann”, kan spesielt trekkes fram. Lystgården vil med sin visjon og virksomheter bidra til å innfri deler av Bergens forpliktelser i forhold til Unescos “Creative Cities Network Gastronomy”. Fra mulighetsstudien har vi sakset på punkter som faller inn under tema Lystgården kan levere på: Edvard Grieg bodde store deler av sitt barne- og ungdomsliv på Landås Hovedgård, som var en av flere lystgårder rundt Bergen på den tiden. Bildene fra famliens liv på Låndås er hentet fra: “Landåsboken – Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby”. Red. Jensen, Høgmo, Johnsen og Haavet Kanonhaugen forlag 2004 6 Bærekraftige liv er en del av den internasjonale Transition bevegelsen, og er med dette koblet på en bevegelse og et fagmiljø innen bærekraft og endringspotensiale med stor erfarings- og kunnskapsutveksling. BL vil bygge kontaktpunktet for Transition i Norge på Lystgården. - Respekt for miljøet og ha tilgang på bærekraftige lokale matprodukter - Oppmerksomhet overfor folk flest, ernæring og sunn mat i storkjøkken, skoleverk og bevisstgjøring omkring verdien av det biologiske mangfold. 7 “Den høyreiste emipirebygningen ligger som en hvit dronning på toppen av Kanonhaugen. Huset er omkranset av en frodig hage som innbyr til lukt og smak og pust i bakken. Ute på gårdsplassen kan vi gjennom de store vinduene se inn i den gamle stallen, der hestene en gang stod. Vi går opp steintrappen som er merket av alle menneskene som har gått inn og ut av dette huset og inn på kjøkkenet i første etasje. På 1800-tallet var dette et samlingssted for byens kultiverte borgere. Huset er igjen fylt med liv. Det myldrer på kjøkkenet i stallen, der en skoleklasse er på “Husmorskolen 2.0.” . Vi kan se gjennom glassdørene at på utekjøkkenet vaskes det energisk på grønnsakene som er blitt hentet i parsellhagen. I 1. etasje er noen driftige pensjonister i gang med kaffe og vaffelsteiking, og inn fra “salen” siver en stemning av samtaler og fellesskap fra den mangfoldige gjengen med naboer i alle utgaver som har kommet denne formiddagen. Et par stykker sitter fordypet i bøker inne i biblioteket og en har satt seg ved pianoet. Vi svinger opp trappen til 2. etasje, der det summer i stemmer fra “Laboratoriet”. Etter flere år som et unikt, lokalt bærekraftinitiativ, er Landås blitt et nav for lignende initiativ fra hele landet. I “Laboratoriet” her er det forskere fra ulike fagfelt som møter engasjerte naboer som driver lokale initiativ. I dag er det et møte mellom BKK, forskere og en forhandler av solcellepaneler. I et annet hjørne er det noen som summer rundt smarte transportløsninger vi skal teste ut sammen med Transnova. På et av kontorene forberedes det et møte der Matkollektivet skal dele sine erfaringer med kortreist matdistribusjon og lokal verdiskaping. På kjøkkenet i denne etasjen forberedes søndagensbuffet hos “Fru Griegs” basert på gode vestnorske tradisjonsoppskrifter, dumpstervarer fra et par av de lokale butikkene, og regionale råvarer. Om været er godt, dekkes det opp i hagen. På vei ut i hagen stikker vi innom kjelleren der en gruppe naboer har gått sammen om å etablere et lite ølbryggeri. Lukten av malt og humle henger i de gamle steinveggene etter kurset som ble holdt i går for en næringslivs bedrift som skulle på “ blåtur”. Men hodet fullt av ideer og lukter går jeg ut og setter meg på en benk i hagen. Trærne fra Edvard Griegs tid står her fortsatt. Mening, handling og håp siger inn” 8 Tema: Lokal gastronomi Tenk deg Lystgården i 2020... Virksomhetsområder og driftsmodell Vestlandet har med sin unike natur, mattradisjoner som er knyttet opp til fjord, fjell, daler og kyst. Disse forutsetningene har skapt spesielle produksjonsmetoder, høstings- og konserveringstradisjoner. Lystgårdens visjon er å gi kunnskap og spre inspirasjon om bærekraftig mat. Lokal gastronomi vil derfor ligge til grunn i alle aktiviteter og virksomheter som involverer mat. Pop-up restauranten og “Fru Griegs kafé” og “Husmorskolen”, som er beskrevet lenger ned, er eksempler på dette. 1. Matkollektivet Lystgården vil sammen med Matkollektivet løfte den lokale gastronomien ved å koble forbrukere og lokale bønder som tilbyr ulike landbruksprodukter. Matkollektivet etableres og drives frem av BL i 2014, som har som mål å etablere en direkte kontakt mellom lokale matprodusenter og enkeltforbrukere i byen. Matkollektivet skal: - gjøre tilgangen på klimamessig bærekraftige mat, enkel i hverdagen - bidra til økt etterspørsel og salg av kortreist og bærekraftig mat - sikre en mer rettferdig pris, både for produsent og forbruker - bidra til lokal verdiskaping - bidra til opprettholdelse av kulturlandskapet på Vestlandet - øke bybefolkningens kunnskap om landbruk og kvalitet på matvarer Matkollektivet etableres som et samvirke med eget regnskap, men vil være et av virksomhetsområdene til Lystgården. Disse to enhetene vil skape betydelig synergieffekt av hverandre, med tanke på matkurs i takt med sesongens råvarer og økt fokus på ren kvalitetsmat. Virksomhet Matkollektivet: Utvikler allerede et pilotkonsept for direkteformidling mellom grupper av forbrukere og matprodusenter i regionen. Bidra til at konseptet kan spres i hele Bergensområdet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskaping PrivatSamvirke av Første husholdninger. forbrukere. regulære Men det vil også driftsår er det bli jobbet strategisk estimert en i forhold til omsetning på storhusholdnings2 400 000. kjøkken. 9 Tilleggsverdi Skape et marked for bønder på Vestlandet. Lage en ny distribusjonskanal for korreist mat. Øke kjennskap og tilgangen til lokalmat. Tema: Lokal gastronomi Tema: Lokal gastronomi 3. Kjøkkenløftet Kjøkkenløftet skal være en “forandringsagent” for offentlige kjøkken og “spydspiss” i omstilling til kortreist og økologisk mat. Mat og Landbruksministeren signaliserer nå at det skal satses på mat som medvirkende tiltak til opplevelse og trivsel på norske sykehjem. I disse signalene ligger det i dag først og fremst at maten skal ”moderniseres” i forhold til yngre eldres nye matvaner. Det vil være interessant å ta utgangspunkt i arbeidet og erfaringene som København kommune har gjort gjennom samarbeidet med København Madhus. Gjennom sitt prosjekt har de over en periode på 6 år bidratt til at ca 80% av offentlige kjøkkener nå blir drevet økologisk. Og ikke minst har det foregått et kunnskaps og motivasjonsløft med måltidsverter, borddekning og bevisst hyggelig samvær under måltidet. Kvalitet og stolthet koblet med frodig matglede. Omlegging av de danske kjøkken har skjedd uten økning i de enkelte kjøkkens økonomiske rammer. 2. Husmorskolen 2.0 Husmorskolen 2.0. bygger på denne historiske institusjonens samfunnsoppgave og med ”2.0”., indikerer at vi skal gjøre dette i en modernisert utgave. Husmorskolen redesignet. Det vil jobbes mot 3 ulike segmenter: Privat, bedrift og skole. BL har siden 2008 arrangert matkurs med bærekraftig mat og lokal gastronomi som idégrunnlag. Gjennom kurskonseptet “Husmorskolen 2.0.” legger vi våre erfaringer til grunn for å nå enda bredere ut til byens befolkning. Både internasjonale og nasjonale trender viser bevegelse mot igjen å kunne dyrke selv og lage mat fra bunn. Det merker vi også ved etterspørselen etter BLs matkurs. Folk ønsker å re-koble seg mot årstidsvariasjonene, naturens spiskammers og utforske, lære - og ikke minst å gjenvinne kontrollen over hva man spiser. Lystgården skal gjennom sine kurs gi kunnskap og inspirasjon og på denne måten møte folks behov for mening og sammenheng. I Oslo har Geitmyra matkultursenter for barn utviklet et undervisningskonsept med fokus på matglede og råvarer. BL har innledet et samarbeid med Geitmyra og vi ønsker å høste av deres erfaringer. Vi kan bruke deres undervisningsmateriell som er grundig utviklet og tilpasset skolens mat- og helse fag. Samtidig vurderer BL å utvide deres konsept ut i fra våre egne erfaring som forandringsagenter og engasjement innen bærekraftig mat, forbruk og klimautfordringer. Vi ønsker å ha enda større fokus på tema som : * Matglede forankret i lokal gastronomi * Forbrukerbevissthet i møte med lokale miljøutfordringer knyttet til matproduksjon * Matens økologiske fotavtrykk Dette kan testes ut på noen pilotskoler, for deretter evt. å utvide til et tilbud for flere skoler i Bergen kommune. Virksomhet Husmorskolen 2.0: Kursportefølje med undervisning om regionens mattradisjoner og lokale råvarer. Målgruppe Skoler Privatpersoner Bedrifter Offentlige institusjoner Forretningsmodell Stykkpris pr kveldskurs/deltaker. Tilskudd fra Den naturlige skolesekken. 10 Verdiskaping Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på 700 000. Tilleggsverdi Økt kunnskap og interesse for regionens mattradisjoner og kortreiste råvarer. Lystgården ønsker å fungere som pådriver for omleggingen av storkjøkken i Bergen, med fokus på klimamessig bærekraftig mat. Dette innebærer både økologiske og kortreiste produkter. BL er allerede i dialog med to av aldershjemmene i vårt nærmiljø om samarbeid. Og et neste skritt kan være – med utgangspunkt i landbruksministerens nye signaler, å starte et pilotprosjekt med mål om å omlegge flest mulig av byens storkjøkken. Virksomhet Kjøkkenløftet: Kurs og veiledning for mer bærekraftige mat i offentlige kjøkken. Målgruppe Offentlige institusjoner. Forretningsmodell Lokalt prosjekt med nasjonal overføringsverdi. Mulig trepartssamarbeid. Verdiskaping Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på 150 000 Tilleggsverdi Økt livskvalitet og bedret folkehelse. Økt verdiskapning for lokale matvareprodusenter. Bidrar til målsetningen om høyere andel økologisk mat i off. 4. Landås Øl & Cider Landås har de siste årene fått flere gode ølbryggere. De brygger ikke bare lokal begeistring, men noen sorter har også oppnådd premiering i konkurranser. Steinkjelleren i Lystgården planlegges å romme et lokalt bryggerikonsept som er sin egen organiserte enhet. Her vil det bli satset stort på lokalproduserte epler og humle. Nå er ikke Landås kjent for sine eplehager, men her vil det organiseres etter inspirasjon fra Epleslang. no i Oslo. De har de siste par årene gjort stor suksess med å hente i epler i hager til folk som ikke selv har tid og lyst til å plukke. En eplepresse kan både produserer varer for salg, men også leies av folk som selv vil presse sine egne epler. Virksomhet Landås Øl & Cider: Lokalt bryggerikonsept som er egen forening. Målgruppe Lokale brygge entusiaster. Besøkende på Lystgården. Kursdeltakere fra privat/bedrift. Forretningsmodell Lokalbedrift Direktesalg Kursvirksomhet 11 Verdiskaping Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på 200 000 Tilleggsverdi Økt kunnskap og interesse for gamle bryggetradisjoner. Lokal stolthet og identitet. ”Vi er et nabolag. Dette er stedet vårt. Det er her hverdagene våre bor. Vi bor i hvert vårt hjem, men vi deler på resten. Gatene, de grønne flekkene, benkene, lekeplassene. Som beboere deler vi og skaper vi - stedetsidentitet, historie og tradisjoner. Vi er et nærsamfunn. Et samfunn. Vi har funnet noe, sammen. I nærheten. Denne helheten betyr mye for hver og en. Hver og en betyr mye for helheten. Her er vi få nok til å være smarte. Fleksible nok til å skape 1. Nabolagskafé: Dette blir et sosialt treffpunkt i omgivelser preget av historie og framtidsrettet bærekraftig nabolagsutvikling. Konseptet vil involvere brukerne i driften av kafeen og skape en fellesskapsarena i eget nærområde på tvers av alder og sivilstatus. Dette henvender seg i hovedsak til lokalmiljøet. Virksomhet Fru Grieg: Hverdagskafé Målgruppe Nabolaget og spesielt yngre pensjonister. Forretningsmodell Åpent en gang i uken på dagtid og basert på dugnad med brukerne. nye løsninger. Mange nok til å gjøre en forskjell. Vi kan løfte tungt. Hvis vi løfter sammen. Vi er en liten verdensdel. Vi tar vår del av et globalt ansvar. Vi ser de små løsningene på de store utfordringene. Gjennom fellesgoder, tradisjoner og nettverk skaper vi mer ved å forbruke mindre. Vi gjør mangfoldet til en ressurs. Vi er verdensmestre. Ingen ser flere muligheter akkurat her, akkurat nå, enn vi som bor her til sammen. Vi er et framsted. Vi drives framover av ideer og visjoner. Vi tør å prøve. Vi viser vei – og veien vi går speiler målet. Vi sier ja. Til noe bra. Vi tror det nytter. Lar oss inspirere, og deler tilbake. Slik blir vårt bidrag en del av noe mye, mye større.” 12 13 Verdiskaping Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på 80 000. Tilleggsverdi Folkehelse med å styrke lokalt nettverk, også for utsatte grupper. Aktivere seniorkompetanse. Tema: Fru Grieg Vi er et framsted Manifestet som har blitt skrevet til BL og beskriver kraften vi tror ligger i et nabolag. På Landåskonferansene BL har arrangert de siste to årene, har et av temaene vært; vi trenger en møteplass på tvers av generasjoner. Ikke en vanlig kafé. Men allikevel med kaffe. Et langbord i symbolsk og konkret betydning. En invitasjon til felleskap og samhandling. Møteplassen skal være “ leirbålet” i nabolaget, men ikke bare for nabolaget. Det vil være ulike møteplasskonsepter som gjør dette til et “ langbord” for hele Bergen og regionen: Tema: Fru Grieg Tema: Fru Grieg 2. Søndagsbuffet Restaurantkonsept som gjenskaper “borgerskapets søndagsmiddager” – nå for alle. Tradisjonsoppskrifter, taffelpianist, en tidsramme der man kan ha flere bordsetninger. Samarbeid med nærbutikkene om dumpster mat som kan brukes sammen med lokale råvarer. Virksomhet Fru Grieg: Søndagsbuffet. Målgruppe Alle aldersgrupper i nabolaget og Bergen. Forretningsmodell Verdiskaping Buffetkonsept med Første regulære kuvertpris. driftsår er det estimert en omsetning på 80 000. Tilleggsverdi Sosial møteplass med fokus på bærekraftig mat. Nettverksbyggende Markedsføring for lokale produsenter. 3. Pop-up restaurant: Med dette menes en restaurant som rigges av og til. Altså ikke en fast restaurant med alle de forpliktelser og driftsutfordringer som ligger i det. Men et fleksibelt konsept der man på utvalgte dager inviterer til “popup-restaurant” ved å ta utgangspunkt i lokale råvarer, matchende kokker, spesial laget meny og fastpris. “Førstemann til mølla” gir plass ved langbordet – så man må gjerne komme alene. Merverdien til måltidet er fellesskap og lokal gourmet mat med mening & holdninger. Råvarer og tilberedning som gir surstoff til gleden over lokale variasjoner, sesong og regionens kanskje glemte matskatter. Målgruppe er Bergen. Virksomhet Fru Grieg: Pop-up restaurant. Målgruppe Voksne i nabolaget og Bergen. Forretningsmodell Fast pris for kveldens meny. Forhåndspåmelding 14 Verdiskaping Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på 108 000. Tilleggsverdi Utstillingsvindu for lokale matprodusenter. Arena for kokker med bærekraftig fokus. Sosialt og inkluderende restaurantkonsept. 4. Intimscenen: Konsert og formidlingslokale i historiske omgivelser. Store opplevelser i lite format som gir autensitet og nærhet mellom formidler og utøver. Dette kan gi unge utøvere tilgang til en klassisk kulturscene og som en første scene for kulturskolens eliteelever. Dessuten vil Lystgården bidra med å utvide arenaene for frie kunstnere og etablerte institusjoner som f.eks. Grieg akademiet. Virksomhet Fru Grieg: Intimscene og kunstneriske utøvelser Målgruppe Nabolaget og Bergen. Forretningsmodell Verdiskaping Utleie av lokaler/ Første regulære konsertinntekter. driftsår er det estimert en omsetning på 24,000 Tilleggsverdi Mer kultur i nabolaget. Ny scene for utøvere. Gi det historiske huset tilbake noe av sin kulturelle rolle.. 5. Selskapslokaler Lystgården innehar kvaliteter som gjør at det vil være godt egnet for å utleie til private selskaper som konfirmasjon og jubileer. Nærmiljøet har ingen lignende lokaler fra før, og dette vil kunne være en biinntekt. Samtidig er det viktig at dette balanserer godt med kjernevirksomheten. Virksomhet Fru Grieg: Selskapslokaler Utleie til privat/ bedrift for selskaper/events. Målgruppe Nabolaget og Bergen. Forretningsmodell Leietaker kan selv stå for maten eller via en bærekraftig cateringpartner for Lystgården 15 Verdiskaping Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på 220 000. Tilleggsverdi Historiske lokaler med samfunnsengasjement som kan glede og inspirere nye grupper. Inntekt til kjernevirksomheten. mening handling håp 1. Laboratorium BL vil ha sitt daglige virke i Lystgården, som skal være et kraftsenter for mobilisering av nærsamfunn lokalt og nasjonalt. BL var det første norske initiativet i den globale ”Transition” bevegelse. Pr mars 2014 har 7 bydeler i Bergen har startet opp etter samme modell som BL, og andre steder i Norge er i gang. BL har utviklet flere rammeverk som alle lokalsamfunn kan nytte seg av. Lystgården vil være et sted for kurs, inspirasjonssamlinger og strategiske verksteder for BL initiativer. BL på Landås er organisert som egen forening og har eget regnskap. BL på Landås har søkt om å bli en frivillighetssentral med samme målsetting og virksomhetsområde som foreningen BL på Landås. Det jobbes for tiden med en forretningsmodell og plan for på sikt å kunne skille mellom den lokale foreningen og BL som sentralt kompetansenter for alle BL/ Transition initiativene. Siden 2008 har BL utviklet, forandret, beveget og begeistret enkeltpersoner, nabolag, konferanser og politikere på alle nivå. Vi har satt stor pris på den økonomiske støtten vi har fått fra offentlig og annet hold. Vi har lagt ned en enorm frivillig innsats i denne tiden – også på full tid. Enkeltmenneskers skapende innsats skal fortsatt være kjennetegnet på BL og grasrotarbeidet må bygges på hovedsakelig frivillig arbeid. Det som imidlertid trenger økonomisk delaktighet fra det offentlige er “Nasjonalt senter for Bærekraftige liv”. Virksomheten som skal videreutvikle BL modellen, koordinere, utvikle større prosjektsamarbeid med aktører som eksempelvis Transnova, Enova, forskningsmiljøer. Den skal også være fødselshjelper for alle lokale initiativer som vokser fram. Vi vil utfordre Bergen kommune til et trepartsamarbeid. Virksomhet Nasjonalt senter for lokale BL grupper. Kompetansesenter for lokal mobilisering. Virksomhet som fasiliterer, veileder og utvikler nye BL initiativ. Målgruppe BL grupper og potensielle nabolag i hele landet. Forretningsmodell Offentlig finansiert. (Ikke frivillighetssentral midlene) 16 Verdiskaping Første regulære driftsår er det estimert en omsetning på 200 000. Tilleggsverdi Setter Bergen på kartet som en by som tar ansvar i arbeidet mot et mer bærekraftig samfunn. I samarbeid med tre andre sentrale klimaaktører i Bergen, jobber vi frem et større undervisningsopplegg for elever i videregående opplæring for klimaundervisning i et større perspektiv. Undervisningsmodulene skal romme både klima og menneskerettigheter, handling på nasjonalt og overnasjonalt nivå, endring gjennom praktisk handling - der du bor og sosialt entreprenørskap. Dette arbeidet er i startfasen og skal være klart for skolestart i 2015, og alle parter skal bidra med sine “byggeklosser” og styrker til helheten. Bærekraftige liv/Lystgårdens bidrag vil være “Endring gjennom praktisk handling - der du bor”. Denne modulen vil se på samfunnsomstilling i lokalt perspektiv (BL), og derunder mat som et viktig endringsverktøy. Virksomhet Målgruppe Forretningsmodell Verdiskapning Tilleggsverdi Kurs i Bærekraftig mat. Lærere Salg av kurs for lærere til Bergen kommune 75 000 Klimaundervisning Videregående elever for elever på videregående. Samarbeidsprosjekt mellom tre sentrale aktører i Bergen og BL. Tilskudd fra Den naturlige skolesekken og Hordaland fylkeskommune 250 000 Øke kompetansen om bærekraftig mat og sammenheng med klimaukrisen. Øke forståelsen for sammenheng mellom forbruk, klimakrisen og rettferdighet. Kurs i Lærere klimaundervisning. Salg av kurs for lærere til Hordaland fylkeskommune 75 000 Bærekraftige Liv er drevet av og for lokalsamfunnet. Arbeidet for å & krympe øke Bærekraftige liv skaper 2. Klimaundervisning for elever og lærere i videregående opplæring livskvaliteten det økologiske fotavtrykket - skaper livskraftige og robuste nettverk 17 Øke forståelsen for sammenheng mellom forbruk, klimakrisen og rettferdighet. Tema: Nasjonalt kompetansesenter for Bærekraftige liv Tema: Nasjonalt kompetansesenter for Bærekraftige liv Bærekraftig drift MERverdi Lystgården må også bygge på en bærekraftig driftsmodell, og planene ovenfor må utvikles i lys av hva som vil bli tilgjengelig av ressurser. I likhet med BL er Lystgården et prosjekt som er basert på frivillig innsats. Humankapitalen har vært blant hovedressursene så langt. Skal imidlertid Lystgården realiseres i henhold til målene for de ulike virksomhetsområdene må det etableres en fast driftsenhet med lønnede ressurser som skal sikre en god, profesjonell og målrettet drift og utvikling av sentret. Det videre arbeidet med å finansiere driften av huset bør ha et team på minimum 3 personer som mål. De må være fagpersoner innen lokal gastronomi og urbant landbruk, i tillegg til daglig drift og prosjektutvikling. Når det gjelder faste stillinger vil det i oppstartsfasen være mest fleksibelt og mindre økonomisk krevende å leie inn på prosjektbasis og evt. bare ha daglig leder på fast ansettelse. En daglig leder stilling må finansieres via driften og andre fagstillinger må finansieres via virksomhetsområdet for hver enkelt. Samspillet mellom virksomheter og funksjoner i Lystgården skaper mange interessante muligheter i arbeidet med å utvikle produkter og prosjekter i tilknytning til huset. Og det vil være viktig å forholde seg til noen overordnede målsetninger for hvilke samfunnsverdier huset skal representere. Vi ser særlig for oss at verdiskapningen gir fem overordnede roller. Vi ønsker å være åpne for alternative driftsformer og vil tenke kreativt mht til fagutvikling og synergieffekter. Et eksempel er å tilby “vokseplass” til utvalgte fagmiljøer/personer innen våre arbeidsfelt. Vedkommende blir tilbudt kontorplass i Lystgården over en avgrenset periode mot å bidra faglig inn på Lystgården og vil selv få betalt med erfaring, ny kunnskap og møte med forbrukere/nabolag. En “vokseplass” for alle aktører med svært lave kostnader som vil være med å realisere MERverdiene i Lystgården. Dessuten vil dette være med å gi Lystgården en HUB funksjon for bærekraftig mat, urbant landbruk osv. Denne modellen er det naturlig å utvikle i nært samarbeid med HUB Bergen, slik at Lystgården kan jobbe i matfeltet med størst mulig effekt for det som er BLs to hovedkjennetegn: Øke livskvaliteten og redusere det økologiske fotavtrykket. I forbindelse med de ulike virksomhetsområdene har vi skissert inntjeningsmuligheter i 1. og 5. driftsår. Med dette mener vi at de ulike prosjektene vi ha forskjellig driftsstart. Prioriteringsrekkefølgen vil være avhengig av hvilket utviklingsstadium de ulike prosjektene befinner seg på, samt finanseringen. Se ellers ”Finansiering av drift” for utfyllende tall. Nettverksbygging Lystgården vil skape samspillsgevinster opp i mot Matkollektivet og produsenter. Pop-up restaurant vil være en arena for regionens kokkefaglige miljø. BL nettverk på Landås og BL initiativ i andre bydeler bygger nettverk mot sluttbruker. Denne helheten vil forsterke nettverksbyggingen og ikke minst effektene. Kunnskapsformidling Folkeliggjøre kunnskap knyttet til urbant landbruk, tradisjonsmat, regionens ulike produsenter, folkehelse. Bærekraftige liv har med sitt unike forbrukernettverk en sjelden mulighet til å formidle og være et knutepunkt for kunnskaps- og tradisjonsoverlevering. Prosjektutvikling BL har siden 2008 utviklet prosjekter med store og små aktører. For tiden er innledet samarbeid og konkrete prosjekt med Norges Vel, Transnova og Husbanken. Lokalt kraftsenter Vi har siden 2008 brukt vårt nabolag som et “laboratorium” for hva man kan skape i et nærmiljø av engasjement og endringsvilje i forhold til det økologiske fotavtrykket og et mer bærekraftig liv. Vi har erfart kraften av å sette mennesker sammen og løfte fram all den kunnskapen og gode viljen som ligger i et nabolag. Lystgården vil bli en “hub” for alt dette og vertskap for videre idéskaping rundt tema. Regionalt knutepunkt funksjon BL har samarbeidet tett med HUB Bergen siden oppstarten. Med denne horisonten og erfaringen ser vi gevinsten ved å koble sosialt entrepenørskap, politiske strategier, mainstream business og det private initiativ. Dette er en knutepunkts posisjon som Lystgården og BL vil bruke til utvikling av regionen mot en mer bærekraftig framtid i samarbeid med f. eks kommunen, fylkeskommunen og Fylkesmannen. Dråper på grønnkålblad. Fra parsellhagen BL driver på Landås hovedgård. 18 19 DEL 2: Eiendommen Status på bygninger og hageanlegg Bjørgvin Bispedømme sendte 22. november en orientering til Bergen kommune v/ BBB om at Kanonhaugen 39/Landås hovedgård vil blir fristilt til andre formål enn prestebolig: Reguleringsmessige forhold. Konsekvenser for ny bruk Kommunedelplanen for Landås fra 1995 viser at Landås hovedgård er regulert som blandingsformål offentlig friområde og offentlige bygg. Ny bruk av huset til allmennyttig formål ville ligge såpass nær opp til dette formålet at reguleringsendring høyst sannsynlig ikke er nødvendig. Men Byggesak og private planer vil avgjøre dette ut fra endelig prosjekt. Det vil av samme grunn heller trolig ikke være behov for bruksendring og derfor bør det være mulig å kunne gå rett på en byggesak. Det bør vises noen parkeringsplasser og plass for varelevering inne på eiendommen i tillegg til at det bør kunne være mulig med samarbeidsmuligheter om parkering med kirken. Fredningsvedtaket Anlegget ble fredet i 1927. Riksantikvaren har i et utkast fra 2013 skrevet en forsterkning av fredningsbehovet for Landås Lystgård. Utdrag fra rapporten: “ Formålet med fredinga er å ta vare på Landås hovedgård som eit bygningshistorisk, arkitektonisk og kulturhistorisk døme på lyststadane som embedsmenn og borgarar reiste i områda rundt Bergen frå slutten av 1600-talet og frametter. Dei kulturhistoriske verdiane ved bygningen er særleg knytte til den arkitektoniske utforminga. Landås hovedgård er et heilstøpt og velbevart byggverk i bergensk empirestil, medan interiøret også har bygningsdelar frå barokk til rokokko, av særs høg arkitektonisk kvalitet. Huset har og stor kulturhistorisk interesse som sommarbustaden til Edvard Grieg og familien hans. Fredinga omfattar eksteriøret og interiøret til bygningen og inkluderer hovudelement som planløysing, konstruksjon, materialbruk og overflatehandsaming, og detaljar som vindauge, dører, gerikter, listverk, eldstader og fast inventar (skap, omnar osb) Fredninga omfattar også nokre eldre vindaugsrammer, lagra på loftet. Fredinga omfattar ikkje laust innbu og lausøre (t.eks. lause møblar i bygningen Fredinga skal bidra til å sikre at eksteriøret blir tatt vare på. Dette gjeld både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa, så som fasadeløysing, opphavelige/eldre vindauge og dører, materialbruk og overflater. Særlig stor verdi har hovuddelen av huset, som er lite endra sidan en ombygging omkring 1810. Det er ein kubisk blokk i to etasjer, med eit sterkt utsvaia valmtak på kraftig profilert gesims, symmetrisk hovudfasade, kvitmåla panel, dekorerte hjørnebord og opphavelige empirevindauge. Baksida har eit mer samansett preg, med rundboga vindauge med senempirepreg, eit utbygg med pulttak, samt eit tilbygg, raudmåla og med saltak. Fredinga skal vidare bidra til å sikre at rominndeling, konstruksjonar, bygningsdelar og overflatar i dei delane som er kulturhistorisk interessante blir tatt vare på. Av særs høg verdi er dekoren fra seint 1600-tal beståande av pilastrar, festongar og akantusranker som er måla rett på veggtømmeret i storstøva i i 1.etasje. Det same rommet har og mellom anna ei rikt utforma rokokkodør, medan ein barokk søyleportal finst i eit anna rom i 1.etasje. Elles er det mykje bevart av dører, listverk og anna arkitektonisk utstyr, særleg fra empiren. Fast inventar skal takast vare på som ein integrert del av interiøret.” 20 21 23 22 1.etasje: Vi har ut i fra vårt mål for Lystgården fått laget skisseutkast for en best mulig utnyttelse av bygningsmassen innenfor rammene av fredning. Hovedhuset er bygd i tre ulike tidsrom. Den eldste delen er fra 1670 årene og vil ikke være berørt av endringer (2. etasje ble trolig bygd på i begynnelsen av 1800-tallet). Det kom et påbygg sørover i 1810 og deretter en “stærekasse” utenpå her i 1897. De foreløpige tegningene til Arkitekt Yngve Brakstad/Link Arkitektur er forevist og drøftet med David J. Aasen Sandved hos Fylkeskonservatoren. Han ser positiv på de fleste av tiltakene, som ble presentert på en befaring av eiendommen 28.01.14. I denne forstudien er det utarbeidet to alternative planløsninger. Den høyeste prioriterte planen vist nedenfor gir best kvalitet i inngangsforhold, universell utforming (UU) og sammenheng mellom kjøkken og hovedrom. Det forutsetter et lite påbygg mot baksiden (alt B). Alternativ A (vedlegg), viser en plan innenfor dagens veggliv. Hovedstrukturen i huset forøvrig kan være uendret. Den gamle stallen settes i stand til undervisningskjøkken i første etasje. Stalldørene gjøres om til glass(dører) på begge sider, slik at man kan se inn på aktivitetene fra gaten og få tilgang til hagen og utekjøkken. Det vil gi sammenheng og funksjonalitet i forhold til inne og ute aktiviteter f. eks i forhold til skole og barn. Det er tegnet en ny hovedinngang som rommer garderobe, toalett, heis og nytt trappeløp. Den gamle inngangen vil fortsatt bli brukt, men den har mindre kapasitet mht til garderobe, ingen toalett eller muligheter for UU. Forøvrig er rommene i første etasje urørt. I salen i 1. etg er det unike veggmalerier. Disse ble dekket til i 1955 og det vil være et mål å få denne skatten fram til glede og beundring. Konseptet for Lystgården tror vi gir mening til målet om vern gjennom verdig bruk av Landås hovedgård. Vår visjon muliggjør en meningsfylt bruk og allmenn tilgjengelighet av dette spesielle anlegget. For at det fredete boliganlegget skal være egnet for de aktivitetene vi beskriver må det skje en del vesentlige endringer. Disse har blitt drøftet i foreløpige - og uforpliktende møter med både Fylkeskonservatoren og Byantikvaren. De ser det positivt på dette utgangspunktet for videre planlegging og endelig planlegging/prosjektering forutsetter tett samarbeid med antikvariske myndigheter. Behov for arkitektonisk tilpasning og oppgradering Ny bruk av anlegget Fylkeskonservatoren har foretatt en tilstandsrapport av eiendommen. Dette dokumentet på 13 sider ligger som vedlegg. Det gir en oversikt over planlagt vedlikehold og forventede vedlikeholdsbehov i neste 10 års periode. I tillegg kommer en del strakstiltak yttervegger - utvendig kledning, vinduer, brannalarm og overflate Tilstandsrapport På bakgrunn av sine skisser har Link Arkitektur estimert følgende kostnadsoppstilling over det totale behovet for oppgradering og ombygging av bygningsanlegget. 1. Rigg og drift………………………………………………………….400.000 2. Rivearbeider………………………………………………………. 250.000 3. Betong- og murarbeider……………………………………… 400.000 4. Forsterkninger av konstruksjoner………………………. 150.000 5. Nye vegger/ dører/ gulvarealer/ trapper…………… 1.000.000 6. Nye overflater på gulv og vegger/ trapper…………. 100.000 7. Nedhimling/ innkassing/ sjakter…………………………. 100.000 8. Kjøkkeninnredninger/ andre faste innredninger: 1.500.000 9. Utsparinger for ventiler etc./ takhetter etc. ……… 100.000 10. Sanitæranlegg…………………………………………………….. 200.000 11. Varmeanlegg………………………………………………………. 200.000 12. Ventilasjonsanlegg……………………………………………… 700.000 13. Sterkstrømanlegg……………………………………………….. 250.000 14. Svakstrømanlegg………………………………………………… 150.000 15. Heis……………………………………………………………………… 500.000 16. Uforutsette entreprisekostnader………………………. 500.000 Ut i fra forslag til driftsopplegg og erfaringer på Geitmyra Matkultursenter, vil det være hensiktsmessig med to produksjonskjøkken. Ønsket er derfor å sette i stand kjøkkenet som allerede finner i 2. etasje og om mulig koble det mot tilstøtene spise/møterom for undervisning og kurs. Dette tiltaket er det en del usikkerhet rundt. Forøvrig er rommene uendret i den eldste delen av huset. 2.etasje Påslag for byggelån etc.: …………………………………………… 6.500.000 1.100.000 350.000 SUM eks. mva.: …………………………………………………………. 7.950.000 + mva. ……………………………………………………………………….. 1.987.500 SUM inkl. mva.: ………………………………………………………….. 9.937.500 Dvs. kalkylesum settes til kr. 10,0 mill. inkl. mva. Oppvarmingssystem – fornybar energi Huset er i dag krevende å holde varmt om vinteren og det er behov for energismarte løsninger. Dette er utredet av Daniel C. Tabacaru, Sweco og Inghild Dahle Sivertsen, Norconsult AS. Det er laget en rapport som ligger som vedlegg. 24 Rapporten drøfter 5 ulike oppvarmingssystemer som vil være aktuelle i det fredete anlegget: Det vil være viktig i valg av oppvarmingssystem for dette fredete anlegget at systemet kan være forbildeprosjekt for oppvarming av verneverdige bygninger generelt. SUM entreprisekostnader: ……………………………………….. Påslag for prosjektering/ administrasjon/ byggesak: - Eksisterende løsning. Panelovner og vedfyring, men med uteluft-varmepumpe fjernet. - Fjernvarme. Knytte seg til fjernvarmenettet i nabolaget, og via en varmeveksler gi varme til en vannbåret distribusjonssystem, radiatorer. - Bergvarmepumpe, men et borehull i hagen. Vannbåret distribusjonssystem - Pelletskjel. Vannbåret distribusjonssystem. - Pelletskaminer. De ulike alternativene drøftes videre i forhold til finansieringsløsninger og drift. Fylkeskonservatoren er også en svært viktig for å sikre en løsning som lar seg kombinere med fredningen. 25 Platning i hagen på Landås hovedgård i 1865. TIl venstre står John Grieg med vannkanne. I midten står gartner og gårdsdreng og til høyre står konsulen og lystgårdeieren Alexander Grieg (far til Edvard Grieg). Kilde: “Landås - fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby”. Hageanlegget Huset er omgitt av en stor hage og det finnes en del bilder som viser at den var velholdt, spesielt på Edvard Griegs tid. For dagens eiere og beboere har den vært i det største laget, og den delen som ligger mot nord lå en stund brakk før BL i 2011 fikk starte med 15 parseller i denne delen. Miljøet for historiske hager her i Bergen ser svært positivt på muligheten for igjen å løfte denne hagen tilbake til fordums kvaliteter. Lystgård konseptet ønsker at hagen skal kunne være til rekreasjon, inspirasjon og ikke minst nytte. Vi ser for oss uteservering på gode dager, vandringer i en historisk hage, parsellhage osv der man dyrker noe av maten til kursene. Landsskapsarkitekt Anne Irgens hos Norconsult AS har utarbeidet et skisseutkast for hvordan hagen kan videreutvikles innenfor rammene av det historiske hageanlegget, men samtidig gi nye og bruksmessige kvaliteter til driften av et bærekraftig mat- og kultursentret. Skisseutkastet til høyre viser visjonen for utvikling av anlegget som kan konkretiseres og utvikles i takt med mulige finansieringløsninger og i samarbeid med dagens parsellhagebrukere. For å sette i stand barokkhagen med rekreasjonsrom, dyrkningsarealer, grunnarbeider, natursteinsmurer, grusganger, planter, lysthus osv. vil det kreve omlag 1 mill. 26 27 DEL 3 Økonomi KONSEPT Frivillighetssentral Matkollektivet Husmorskolen Fru Grieg Landås Øl & Cider Nasjonalt senter for Bærekraftige liv OMSETNING FASE 1 500000 150,000 2,400,000 Kjøkkenløftet: Distribusjon til storkjøkken 200,000 75,000 75,000 480,000 830,000 150,000 24,000 120,000 100,000 662,000 108,000 80,000 80,000 10 x 15 000 8 konserter x 30 pers x 100 kr 20 selskap x 6000 kr 10 bedrifter x 10000 Totalt 100,000 10,000 90,000 200,000 50,000 750,000 200,000 500,000 Lokal bryggeriproduksjon Utleie saftpresse kurs 2000 kr x 15 pers x 3 kurs Totalt Totalt 5000 kroner per dagsverk X 10 dagsverk Lokal bryggeriproduksjon Utleie av saftpresse Bryggeri- og ciderkurs Kurs i lokal omstilling Offentlig tilskudd Klimaundervisning 6 events x 30 pers x 600 10 dager x 80 personer x 100 40 uker x 40 personer x 50 kr Mattradisjonskurs for skoleverket 20 kurs x 10 000 kroner kurset Fritidskurs voksne 10 kurs x 15 deltakere x 500 Babymatkurs 10 kurs x 15 deltakere x 500 Matkurs for næringslivet 20 kurs x 12 deltakere x 2000 TOTALT BESKRIVELSE BEREGNING Koordinering av lokal frivilighet. 500 i bevilget støtte BL Landås 300 husstander x 200 kroner per uke i 40 uker per år (ca Direktedistribusjon til sluttbruker 10% av husstandene Videre framdriftsplan Transition Pop- up restaurant med byens kjente kokker Søndagsbuffet Dugnadsdrevet hverdagskafe. Catering til privat/bedriftsselskap Intimkonserter Utleie til private selskap Lokaler utleie bedrift Pilotprosjekt med fylkesmannen Referansegruppen for Bærekraftige liv på Landås har gjennom denne forstudien gitt en oversikt over hvordan prosjektet Lystgården kan “pakke ut” Landås hovedgård og gi denne fredede perlen en meningsfylt rolle i vår tid. Planmessige og kulturminnevernets rammeforutsetninger er redegjort for, og det er estimert finaniseringsbehov både for gjennomføring av bygningsmessig oppgradering og ombygging i forhold til ny bruk. 5,492,000 En mulighet er å videreføre arbeidet i en hovedprosjektfase. ANDEL HUSLEIE 50000 50000 30,000 30,000 20,000 20,000 Hovedprosjekt 60 500,000 7200000 500000 150 100 150 100 ÅRSVERK BEST CASE 20 1,200,000 OMSETNINGSMÅL BEST CASE Aktuelle og mulige forslag til å bygge opp en driftsorganisasjon er redegjort for så langt det har vært mulig i denne fasen av arbeidet. I et hovedprosjekt vil vi kunne arbeide videre med oppbygging av en driftsorganisering som kan sikre en forsvarlig og profesjonell drift av anlegget både når det gjelder det fredete anlegget og faglig drift av det Lystgården som et bærekraftige mat og kultursenteret. 430 10 40 30 10 10 20 5 15 20 100 15,000,000 1,000,000 3,000,000 2,000,000 600,000 2,000,000 860 30 130 100 30 200 15 15 10 100 Pilot-testing i 2014/2015. Proof-of-concept på sentrale deler av virksomheter. Utprøving av huset som lokal møteplass og kurs-sted. Videre prosjektering og oppfølging av kommunale prosesser. Innsats overfor private støttespillere . 20 10 10 60 100 ÅRSVERK FASE 1 Avklare overordnet konsept, virksomheter samt muligheter og kostnader knyttet til Lystgården. Gjennomført! Forstudie 200,000 29 28 Videre arbeid og avklaringer Finansieringsplan drift VEDLEGG Alternativ B med heis innenfor eksisterende vegger. Eierskaps- og driftsavklaringer For aktørene som ønsker å fylle huset med innhold er det likegyldig hvem som står som eier av bygningen, så lenge man tilrettelegger husets fasiliteter og kan tilby gunstige vilkår for for utleie til de ulike virksomheter som skal fylle huset. Man kan i utgangspunktet se for seg tre scenarioer: 1. Kommunen eier og har vedlikeholdsansvar. I dette scenarioet leier kommunen ut eiendommen ferdig oppgradert og med fasiliteter som gjør det mulig å fylle huset med aktiviteter som sikrer en noe høyere husleie enn i dag. Slik vil kommunen kunne få dekket inn deler av kapitalkostnaden ved sine oppgraderingskostnader. I dette scenarioet kan kommunen i større grad være medvirkende til den langsiktige forvaltningen av huset og tilhørende grøntarealer. 2. Kommune eier, leietaker har helt eller delvis vedlikeholdsansvar I dette scenarioet leier kommunen ut eiendommen basert på en langvarig kontrakt med stor frihetsgrad, der ansvaret for oppussing og vedlikehold overføres til leietaker. I dette scenarioet vil en sentral avklaring være i hvilken grad kommunen er villig til å bidra til å dekke inn etterslepet på vedlikehold, eventuelt ta på seg deler av vedlikeholdsansvaret, eksempelvis for fasaden. En deling av oppgraderingsbyrden vil gjøre det enklere å finansiere øvrig opppussing. 3. Huset selges til en selveiende stiftelse. I dette scenarioet opprettes en egen stiftelse som opprettes for å ta vare på den fredede eiendommen og for bruk i tråd med BLs målsetnininger for Lystgården. Landås hovedgård blir egen stiftelse med Lystgården og BL som leietakere. Her blir det en viktig avklaring i hvilken grad kommunen ønsker å ha en posisjon i denne stiftelsen, og i hvilken grad man er villig til å bidra med midler til nødvendig oppgradering. • I hvilken grad vil kommunen være å regne som kunde for de tjenester som er beskrevet i denne forstudien (undervisningsopplegg for skoleverket, kortreist matkonsept for storkjøkken etc). 30 • Hva skal skje med eiendommen. Ønsker de å leie ut som i dag eller å selge? Vil de spille en aktiv rolle i videre forvalting av huset? • Vil kommunen stille seg bak arbeidet for å få til et nasjonalt senter for lokal omstilling med base på Landås? Viktige avklaringer fra kommunen: • Hvilken tidshorisont er det grunn for å regne med i dette tilfellet. Hvilke formelle prosesser må gjennomføres? • Ønsker Bergen kommune å gå videre med samarbeidet og støtte en prosjektering fram til realisering av Lystgården? Et sentralt avklaringspunkt er hvem som i framtiden skal eie eiendommen og dermed bære vedlikeholdsansvaret. I tidligere møter med byråd Gunnar Bakke er det blitt antydet at Bergen kommune ønsker å selge eiendommen. Samtidig er bygningens historiske kvaliteter, vernestatus og den unike hagen kanskje et argument for å la hele eller deler av eiendommen forbli i offentlig eie. 31 VEDLEGG Fylkeskonservatorens tilstandsrapport på eiendommen Om enkeltminne 87145-1 - hovedbygning Hentet fra Askeladden: 24.03.2014 Detaljtype Tekst Registrert Oppmålingstegninger Peter Andersen 1930 (planar), kopi i Hfk-arkiv; Grete Holmboe 1972 (planar, fasadar, snitt), publisert i Trumpy:Bergenske lyststeder 01.01.1900 Stedfesting Fylke: Hordaland Hendelser Kommune: Bergen Bygg Byggnr: 13913552 Hovedmateriale: Tre Sefrak-ID: 1201-0407-001 Arkitekt: Bygningsstatus: Stående bygning Stilart: - Revet/Brent/Flyttet: Byggherre: Matrikkel bygningsstatus: Tatt i bruk (TB) Byggmester: Matrikkel bygningstype: Enebolig m/hybel/sokkelleil. (112) Beskrivelse Lafta bygning i to etasjar, kledd med liggande supanel, på kvitkalka grunnmur. Sterkt utsvaia valmtak, tekt med svart tegl, på kraftig, profilert gesims og med ei pipe i kvar ende av mønet; ei spissgavla lita vindaugsark på eine kortsida. Symmetrisk hovudfasade på langsida mot NV, med empire krysspostvindauge i rytme 1-3-1. Hjørnebord forma som kannelerte pilastrar. Kortsida mot NA har enkel empireportal og småruta vindauge av 1700-tals type, søraustsida har rundboga seinempirevindauge i 1. etasje, eit tilbygg med pulttak og eit lite bislag med pulttak over ei inngangsdør i empire. Begge inngangane har mura trapper med smijernsrekkverk. På austsida er bygd til eit uthus i to etasjar, kledd med liggande panel og med saltak tekt med bølgjeplater, og med fleire store, tofløya portar. Hovudhuset kvitmåla, uthustilbygget raudt; dørene mørk grøne. Hovudhuset lite endra sidan det vart om- og påbygd rundt 1810; uthuset og tilbygget med pulttak er frå seint 1800-tal. Matrikkel adresse: Kanonhaugen 39 Interiørbeskrivelse:Grunnplanen har vore gjennom ein del endringar, men hovudtrekka er i behald, med ein stor sal midt i kvar etasje, flankert av mindre rom. Salen i 1. etasje har måla barokkdekor på veggene, no skjult bak plater, og seinbarokk/rokokkodører, mellom dei ei rikt utsmykka tofløya dør. I eit mindre rom finst ei sær sjeldan barokk søyleportal, og elles i etasjen finst dører og listverk i seinbarokk, rokokko, empire og frå seinare periodar. Hovudtrappen er louis-seizeprega; i kjøkkenet er grua bevart. Dekormåla laft er synleg i eit kott under trappa. Veggoverflatene er for det meste frå nyare tid – plater, glasfiberstrie og tapet. Andre etasje vart bygd på rundt 1810, og her finst enno ein del dører og listverk i empire – mykje opphavleg, men noko er truleg gode, seinare kopiar. Salen her er delt i to rom. Også her mest nyare overflater. Loftstrapp med rokokkogelender. Loftet delvis innreia i nyare tid, men ein del sår att som eit stort, ope rom med synlege takkonstruksjonar. Under NA-enden av huset er det kjellar, som står lite endra med hellegolv, kvitkalka vegger, ei kraftig gammal dør og enkle bodar. Uthustilbygget har enkle interiør med 1900-tals preg. Bebygd areal: Lengde: 1410 Klassifisering Kategori: Bygning Art: Hovedbygning Opprinnelig funksjon: Landbruk Nåværende funksjon: Bolig, bosetning Eiendomsopplysninger Eiendom Kommune: Bergen Eier Bruksnavn: BERGEN KOMMUNE Bredde: 920 Gnr: 161 Bnr: 812 Festenr: 0 Seksjonsnr: 0 Etasjer: Hus i 2 etasjer Datering Datering: 1600 tallet, fjerde kvartal Eksakt dato: Metode: Stilart Kvalitet: Sannsynlig Oppretting og ansvar Vernestatus Inntastet: Askeladden administrator - 06.01.2012 Registrert: Ukjent - - Vernetype: Vedtaksfredet Vernedato: 23.04.1927 Lovgrunnlag: Bygningsfredningsloven av 1920 Tinglystdato: 27.05.1927 Paragraf: - Formål og begrunnelse: Ansvarlig organisasjon: Riksantikvaren, Hovedkontor Side 1 av 3 Side 2 av 3 32 33 34 35 Hovedbygning 1201 Bergen, Hordaland GNR: 161 BNR: 812 FNR: 0 13913552 1201-0407-001 Kanonhaugen 39 BERGEN KOMMUNE Bygningsart/bygningstype Kommunenr, kommune og fylke Gårdsnummer, bruksnummer og evt festenr Bygningsnummer SEFRAK-nummer Adresse Navn og adresse på eier Landbruk Bolig, bosetning Hus i 2 etasjer Opprinnelig funksjon Nåværende funksjon Etasjeantall 23.04.1927 Vernedato Side 2 av 9 1 Ordinært 09.12.2013 vedlikeholdsbeho v Det var ikkje mulig å kontrollere tømra/lafteveggane då desse er kledde inne både innvendig og utvendig. Yttervegger Med unntak av under primærkonstruksjon trappa i entreen er det er ikkje mulig å sjå tømra/lafteveggane. Der den var synleg såg den ut til å vere i god stand. Utført 24.03.2014 12:36 24.03.2014 12:36 Åpne opp utvendig kledning nede ved syllstokken for å kontrollere tilstanden til tømra. Som eit førebyggande tiltak bør ein på sikt drenere og legge grunnmurspapp og drenerande masser langs grunnmur utvendig. Anbefalte tiltak Spesial materialer Ytterligere undersøkelser Årsak/konsekvens Spesialkompetanse Kjellaren var tørr og 1 Ordinært 09.12.2013 fin utan mugglukt e.l. vedlikeholdsbeho v Konstruksjon, materiale, Tilstandsbeskrivels Tilstandsgrad overflate e Totalt: Status Fundamenter (inkl. grunnmur) Bygningsdeler Anbefalt tiltak Bygningsdeler og tilstand Tiltakstype Automatisk prosess Gjennomførin Estimert g (år) kostnad 9 Ukjent (ikke tilgjengelig) 19.12.2013 Overordnede tiltak Tilstandsgrad Tilstandsbeskrivelse Utført Historikk Kontaktperso Andre forhold n - Lovparagraf Navn Bygningsfredningsloven av 1920 Vernelov Overordnet tilstand Vedtaksfredet Tilstandsrapport for enkeltminne 87145-1 Side 1 av 9 Vernetype Juridisk informasjon - Lafta bygning i to etasjar, kledd med liggande supanel, på kvitkalka grunnmur. Sterkt utsvaia valmtak, tekt med svart tegl, på kraftig, profilert gesims og med ei pipe i kvar ende av mønet; ei spissgavla lita vindaugsark på eine kortsida. Symmetrisk hovudfasade på langsida mot NV, med empire krysspostvindauge i rytme 1-3-1. Hjørnebord forma som kannelerte pilastrar. Kortsida mot NA har enkel empireportal og småruta vindauge av 1700-tals type, søraustsida har rundboga seinempirevindauge i 1. etasje, eit tilbygg med pulttak og eit lite bislag med pulttak over ei inngangsdør i empire. Begge inngangane har mura trapper med smijernsrekkverk. På austsida er bygd til eit uthus i to etasjar, kledd med liggande panel og med saltak tekt med bølgjeplater, og med fleire store, tofløya portar. Hovudhuset kvitmåla, uthustilbygget raudt; dørene mørk grøne. Hovudhuset lite endra sidan det vart om- og påbygd rundt 1810; uthuset og tilbygget med pulttak er frå seint 1800-tal. Oppmålingstegninger 1410 cm, 920 cm Beskrivelse Postboks 7700 5020 BERGEN Lengde og bredde på bygningen Bebygd areal (m2) 1600 tallet, fjerde kvartal Datering Byggeår Annen bygningseier enn grunneier hovedbygning LANDÅS HOVEDGÅRD 87145-1 Bygningens egenavn Bruksnavn på eiendom Lokalitet Askeladden ID Objektinformasjon Tilstandsrapport for enkeltminne 87145-1 36 37 Rom 105. Vindauge: eit Slitt maling og kitt. 1800-tals vindauge med Noko fukt i nedre halvrund overkant, i nedre karm. del to rammer med 2 ruter i, påkopla varevindauge, i toppfeltet liljeforma radiære sprosser, profilerte gerikter. Vinduer Rom 205.Vindauge: to seksruta krysspostvindauge, seint 1800-tal, med eldre varevindauge, profilerte gerikter. Vinduer Rom 202Vindauge: to seksruta krysspostvindauge, seint 1800-tal, med eldre varevindauge, profilerte gerikter. Rom 207Vindauge: to seksruta krysspostvindauge, seint 1800-tal, med eldre varevindauge, profilerte gerikter. Vinduer Vinduer 2 Moderate utbedringer nødvendig Kitt og malingsslite. Side 4 av 9 2 Moderate utbedringer nødvendig Vindu mot nord har 3 Store råteskade. Begge har utbedringer fuktskade. nødvendig Kitt og maling er sliten. Kitt og maling er slite. 2 Moderate utbedringer nødvendig Slitt maling og kitt, 3 Store rusta beslag, samt utbedringer noko fukt i ramme og nødvendig karm. 2 Moderate utbedringer nødvendig Rom 101:Vindauge: to seksruta krysspostvindauge, seint 1800-tal, med eldre varevindauge, profilerte gerikter. Rom 110 og 108: Vindauge: to seksruta krysspostvindauge, seint 1800-tal, med eldre varevindauge, profilerte gerikter. Vinduer Slitt kitt og maling Vinduer 2 Moderate utbedringer nødvendig Vindauge: to seksruta krysspostvindauge, seint 1800-tal, med eldre varevindauge, profilerte gerikter. Slitt maling og kitt Vinduer Rom 107:Vindauge: to seksruta krysspostvindauge, seint 1800-tal, med eldre varevindauge, profilerte gerikter. Konstruksjon, materiale, Tilstandsbeskrivels Tilstandsgrad overflate e Bygningsdeler Vinduer 27.01.2014 27.01.2014 03.01.2014 03.01.2014 03.01.2014 Utført 27.01.2014 27.01.2014 27.01.2014 27.01.2014 27.01.2014 27.01.2014 27.01.2014 Utført Tilstandsrapport for enkeltminne 87145-1 Side 3 av 9 2 Moderate utbedringer nødvendig 2 Moderate utbedringer nødvendig Kitt og maling er slitt. 2 Moderate utbedringer nødvendig Rom 106: Vindauge: eit Kitt og maligsslitt. 1800-tals vindauge med Noko fukt i karm. halvrund overkant, i nedre del to rammer med 2 ruter i, påkopla varevindauge, i toppfeltet liljeforma radiære sprosser, profilerte gerikter. Bygningsdeler og tilstand Vinduer Rom 104 soverom. To vindauge: 1800-tals seksruta krysspostvindauge med eldre varevindauge, profilerte gerikter. Vinduer Det er råteskader i begge vindauga i dette rommet. 3 Store utbedringer nødvendig Rom 103 soverom. Vindauge: eit 1800-tals seksruta krysspostvindauge med nyare varevindauge, profilerte gerikter; eit vindauga av same form, men 1900-tals med påkopla varevindauge. 2 Moderate utbedringer nødvendig Vinduer Rom 102 sal. Vindauge i Maling og kitt er slitt stove 1 etg mot nord: tre tidleg 1800-tals seksruta krysspostvindauge (ein del rammer seinare skifta), 1900-tals varevindauge, profilerte gerikter Vinduer Konstruksjon, materiale, Tilstandsbeskrivels Tilstandsgrad overflate e Bygningsdeler Bygningsdeler og tilstand Tilstandsrapport for enkeltminne 87145-1 Manglande vedlikehald samt veir og vind. Manglande vedlikehald samt veir og vind. Manglande vedlikehald samt veir og vind. Manglande vedlikehald samt veir og vind. Fukt frå innsida då rommet er brukt til baderom. Utvendig; veir og vind og manglande vedlikehald. Manglande vedlikehald, veir og vind. Manglande vedlikehald, samt veir og vind. Årsak/konsekvens 24.03.2014 12:36 Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, kitting og maling og ev reparasjon. Ta ut vindu, ta med til verksted for opptørking, reparasjon, kitting og maling. Kitting og maling usikkert om desse må ut for opptørking. Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, kitting og maling. Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, reparasjon, skifte besla, kitting og maling Kitting og maling. Ta ut vindu, frakte til verkstad for opptørking, kitting og maling. 24.03.2014 12:36 Ta ut vindu, frakt til verksted for opptørking, reparasjon, kitting og maling. Ta ut vindu, frakte til verkstad foropptørking, reparasjon kitting og maling Ta ut vindu, ta det med til verksted for tørking, skraping, kitting og maling Vindauga må takst ut og tørkast opp på verkstad før utskifting av råteskadd material i ramme og karm. Vindauga må også skrapast, kittast oppatt og limast oppatt. Ta ut vindua, plomber opning, frakt vidu til verksted for tørking, skraping, oppattkitting og oppattmaling Anbefalte tiltak Anbefalte tiltak Manglande vedlikehald, slitasje, veir og vind. Manglande vedlikehald, veir og vind. Manglande vedlikehald, veir og vind Manglande vedlikehald, veir og vind. Veir, vind og alder Årsak/konsekvens 38 39 Lite vindauge med ei rute, sliten kitt og maling profilerte gerikter om 209:Vindauge: eit Slitt maling, kitt og småruta beslag, samt noko krysspostvindauge med fukt. 2x2 ruter i dei øvre rammene, 4x2 ruter i dei nedre – 1900-tals kopi av 1700-tals vindauge, enkle gerikter. Vinduer Vinduer Valma tak. Sperretak med Hanebjelkane er runde og hogde sperrer 4 sterkt angrepne av x 5" - 5 x 6" furu. mit (stripet borebille) Hanebjelkar i rund furu dels med bork på. Takkonstruksjoner Pipene er har svært stor diameter innvendig og det er difor dårleg trekk. I tillegg er pipene gamle og det bør settast inn foringar. To store teglpiper som har knekk over tredje etasje for å følge takvinkelen og for å oppnå symmetri i taket/fasaden. Piper Det eksisterande brannalarmanlegget er, iflg eletrikar, mangelfullt og utdater. Adresserbart brannvarslingsanlegg ifg TEK 10 krav Brannalarm God To bad, kjøkken og enkelt Har ikkje gått toalett i 2.etasje gjennom vvs innstallasjonar med rørlegger. På stallen, som er bygd saman med hovudbygningen er det aluminiums bølgeplater VVS-Installasjoner Taktekking 10.12.2013 10.12.2013 27.01.2014 Utført Side 6 av 9 3 Store utbedringer nødvendig 3 Store utbedringer nødvendig 27.01.2014 03.01.2014 1 Ordinært 28.01.2014 vedlikeholdsbeho v 1 Ordinært 10.12.2013 vedlikeholdsbeho v Taktekkinga, krum Generelt er taket i 3 Store svartglasert teglstein er av god stand, men det utbedringer nyare dato ein lekkasje ved nødvendig lufteventilar frå bad og kloakk på austside av ark i sørsida av taket. 2 Moderate utbedringer nødvendig Dekker Bjelkelag i stall. 1,1/4" x5" Svikt i bjelkelag pga 3 Store primærkonstruksjon gran. feil dimensjonering og utbedringer alder.Mellombels nødvendig sikra med støtter. Konstruksjon, materiale, Tilstandsbeskrivels Tilstandsgrad overflate e Taktekking 10.12.2013 27.01.2014 Tilstandsrapport for enkeltminne 87145-1 Side 5 av 9 All kledning er 2 Moderate malingssliten. Nokre utbedringer bord er skadde, men nødvendig lite teikn til råteskade. 2 Moderate utbedringer nødvendig 27.01.2014 1 Ordinært 27.01.2014 vedlikeholdsbeho v 2 Moderate utbedringer nødvendig Bygningsdeler Bygningsdeler og tilstand Yttervegger Med unntak av den utvendig kledning og sokalla "stærekassen", det overflate nyare tilbygget på søraustveggen er det nytta liggande supanel. Utan fals i aust og nord, enklefalsa i sør og aust. På stærekassen på søraustsida er det nytta enkeltfalsa kledning med staff. Rom 211:Vindauge: eit Slite malng og kitt. eldre einrams vindauge med to ruter, profilerte gerikter; ei rute er sett inn i veggen til trapperommet. Vinduer 27.01.2014 Utført 1 Ordinært 27.01.2014 vedlikeholdsbeho v Rom 208:Vindauge: Malingsslitt Vindauge: fire nyare vippevindauge i rekkje, to på kvar side av ytterhjørnet, enkle gerikter. 2 Moderate utbedringer nødvendig Vinduer Kitt og malingsslite. Vindauge: to seksruta krysspostvindauge, seint 1800-tal, med eldre varevindauge, profilerte gerikter. Vinduer Konstruksjon, materiale, Tilstandsbeskrivels Tilstandsgrad overflate e Bygningsdeler Bygningsdeler og tilstand Tilstandsrapport for enkeltminne 87145-1 Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, reparasjon, kitting og maling. Male Kitte og male Male Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, kitting og maling Anbefalte tiltak 24.03.2014 12:36 Pipene er dimensjonert Senke ned foringar i pipene for heilt anna type fyring for å betre bruken av omnane enn med dagens bruk. (beter trekk) og for å auke branntryggleiken. Gå gjennom vvs innstallasjonar med rørleggar. Lekkasjen må tettast umiddelbart. (har gitt beskjed til Bergen Bolig og Byfornying som er ansvarleg for vedlikehald). Skadene i bjelkelag og isolasjon er ikkje kjende men dette må undersøkast Overvake hanebjelkane og eventuelt skifte ut dei som blir for svake pga mitangrep. Laske på bjelkelag ved siden av eksisterande, eller skifte ut bjlekelag ved eventuell ombygging. Anbefalte tiltak Anlegget er gamalt og Innstallere ny adresserbar utdatert og oppfyller ikkje brannsentral-GSM sendarkrava til TEK 10. optiske røykdetektorar i alle rom- lydgivarar med lys, lydgivarar-manuelle meldarar-programmering driftsetting og dokumentasjon Lekkasje i gjennomføring av lufteventilar i tak. Konsekvarnsen er at det renn litervis med vatn ned i isolasjon i bjelkelag mellom andre etasje og loft. Det er ikkje kjendt kva skade dette har forårsaka. Rundstokk, dels med bork på, gjev med rett temperatur og luftfukt optimale forhold for mit. Feil dimensjonering i forhold til avstand. Årsak/konsekvens 24.03.2014 12:36 Manglande vedlikehald, Skrape kledning og male med veir og vind har ført til at linoljemaling. Skifte ut skadde og eventuelt råteskadde bord. malinga flassar over heile bygget. Veir og vind, samt manglande vedlikehald. Manglande vedlikehald, veir og vind Manglande vedlikehald samt veir og vind. Manglande vedlikehald, veir og vind. Manglande vedlikehald, veir og vind. Årsak/konsekvens 40 41 Vindauga må takst ut og tørkast opp på verkstad før utskifting av råteskadd material i ramme og karm. Vindauga må også skrapast, kittast oppatt og limast oppatt. Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, reparasjon, skifte besla, kitting og maling Vinduer Vinduer Kitte og male Male Vinduer Vinduer Strakstiltak Kitting og maling. Vinduer Side 8 av 9 Ta ut vindu, frakt til verksted for opptørking, reparasjon, kitting og maling. Vinduer Ta ut vindu, frakte til verkstad foropptørking, reparasjon kitting og maling Vinduer Ta ut vindu, ta det med til verksted for tørking, skraping, kitting og maling Vinduer Innstallere ny adresserbar brannsentral-GSM sendaroptiske røykdetektorar i alle rom- lydgivarar med lys, lydgivarar-manuelle meldararprogrammering driftsetting og dokumentasjon Lekkasjen må tettast umiddelbart. (har gitt beskjed til Bergen Bolig og Byfornying som er ansvarleg for vedlikehald). Skadene i bjelkelag og isolasjon er ikkje kjende men dette må undersøkast Brannalarm Taktekking Gå gjennom vvs innstallasjonar med rørleggar. Laske på bjelkelag ved siden av eksisterande, eller skifte ut bjlekelag ved eventuell ombygging. Senke ned foringar i pipene for å betre bruken av omnane (beter trekk) og for å auke branntryggleiken. Yttervegger - utvendig kledning Skrape kledning og male med og overflate linoljemaling. Skifte ut skadde og eventuelt råteskadde bord. VVS-Installasjoner Status Tilstandsrapport for enkeltminne 87145-1 Dekker - primærkonstruksjon Piper Male Vinduer Planlagt vedlikehold, inkludert forventede vedlikeholdsbehov neste 10 års periode Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, kitting og maling. Vinduer Side 7 av 9 Ta ut vindu, frakte til verkstad for opptørking, kitting og maling. Vinduer Ta ut vindua, plomber opning, frakt vidu til verksted for tørking, skraping, oppattkitting og oppattmaling Vinduer Overvake hanebjelkane og eventuelt skifte ut dei som blir for svake pga mitangrep. Takkonstruksjoner Åpne opp utvendig kledning nede ved syllstokken for å kontrollere tilstanden til tømra. Yttervegger primærkonstruksjoner Som eit førebyggande tiltak bør ein på sikt drenere og legge grunnmurspapp og drenerande masser langs grunnmur utvendig. Fundamenter (inkl. grunnmur) Planlagt vedlikehold, inkludert forventede vedlikeholdsbehov neste 10 års periode Anbefalt tiltak Bygningsdel Tiltakstype Tiltak Tilstandsrapport for enkeltminne 87145-1 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2015 31.12.2014 31.12.2020 Når 24.03.2014 12:36 Totalt: 564500 24.03.2014 12:36 Kostnad (kr) 3000 25000 20000 30000 143750 50000 400000 10000 120000 150000 500 3000 1000 30000 10000 30000 30000 50000 20000 10000 100000 1342250 30000 Rapport på energiøkonomisering av Landås Hovedgård. NOTAT Totalt: 76000 24.03.2014 12:36 30000 8000 Totalt: 701750 8000 30000 VEDLEGG OPPDRAG OPPDRAGSLEDER DATO Landås Lystgård – Forprosjekt rehab.- tekniske fag Daniel Tabacaru 06.12.2013 OPPDRAGSNUMMER OPPRETTET AV 99490001 Inghild Dahle Sivertsen Forutsetninger I gamle trekkfulle hus vil det mest energiøkonomiske nesten alltid være å begynne med å forbedre byggets tetthet og isolere bedre mot varmetap i gulv, vegger og tak. På grunn av at bygget har vernestatus fredet er dette vanskelig å få til, men det anbefales å undersøke om små inngrep som for eksempel tettelister rundt vinduer og dører kan gjennomføres. Varevinduer anbefales der det er gjennomførbart. Side 9 av 9 Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, reparasjon, kitting og maling. Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, kitting og maling Ta ut vindu, ta med til verkstad for opptørking, kitting og maling og ev reparasjon. Kitting og maling usikkert om desse må ut for opptørking. Ta ut vindu, ta med til verksted for opptørking, reparasjon, kitting og maling. Oppvarmingsbehov På bakgrunn av nåværende strømforbruk og driftstider, antas det foreløpig at nytt oppvarmingsbehov for bygget totalt vil ligge på rundt 40 000 kWh. Det er da utfra en vurdering om at driftstid vil bli mye kortere, samtidig som det vil bli større internlaster pga. kjøkken, teknisk utstyr og høyere personbelastning. Dersom ønskelig kan det utføres en mer presis beregning av fremtidig energi- og effektbehov. Ny energiforsyning Forslag til energiforsyningsløsninger er vurdert med tanke på både økonomi, energigevinst og praktisk gjennomføring (plass etc.). Vinduer Vinduer Vinduer Vinduer Vinduer De mest aktuelle forslagene er listet opp som forskjellige alternativer og samlet i en oppsummerende tabell under resultater. Mindre fordelaktige løsninger Varmepumper som benytter uteluft som varmekilde har en lavere investeringskostnad, men vil påvirke byggets estetikk på utsiden i tillegg til at det må forventes en del støy. Det er heller ikke Totalsum for alle tiltak 1 (10) memo01.docx 2012-03-28-14 Utbedringer Utelufts-varmepumpe Strakstiltak Tilstandsrapport for enkeltminne 87145-1 31.12.2015 Landås Lystgård er en tidligere prestegård fra ca 1800, med en enda eldre kjerne som har vernestatus fredet. Tidligere energiforbruk for bygget har ligget på rundt 35 000 kWh for 1.etg og 12-15 000 kWh for 2.etg, totalt ca 50 000 kWh i tillegg til vedfyring. Bygget skal nå gjennom en bruksendring og rehabilitering der det ønskes en mer miljøvennlig profil med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet. På grunn av byggets vernestatus er det ikke mulig å gjøre noe med bygningskroppen. Varmetapet vil derfor fremdeles være høyt. Forslag til ny energiforsyning har vært fjernvarme, solvarme, varmepumpe eller bio-varme. Det er viktig å ikke gjøre for store synlige inngrep i bygget, i salen i 1.etg er det blant annet avdekket et veggmaleri i barokk fra 1680 som det må tas spesielt hensyn til. Sweco Storetveitvegen 98 Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 55 275000 Faks +47 55 275001 www.sweco.no Inghild Dahl e Si ver tsen Ingeniør Bergen Mobil +47 48242470 [email protected] TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx 42 43 den løsningen som vil gi den største energibesparelsen, da varmebehovet til bygget er størst i den delen av året når uteluften har lavest temperatur. Varmepumpen blir deretter påkoblet et vannbårent varmedistribueringsanlegg og kan også brukes til å forvarme varmtvannstanken til tappevann. Solfangere En væske/vann-varmepumpe som utnytter bergvarme vil ha en betydelig større investeringskostnad enn en vanlig luft/luft-varmepumpe, men vil til gjengjeld være mer effektiv, ha mye lengre levetid og ha svært lave drifts- og vedlikeholdskostnader. En bergvarmepumpe vil kunne gi opptil fire ganger så mye varme tilbake som strømmen man tilfører, og vil i veldig mange tilfeller derfor nedbetale seg selv i løpet av få år. Varmepumpen skal dimensjoneres for å dekke ca 50-60 % av maksimalt effektbehov. Dersom man dimensjonerer pumpen for mer enn dette er det lett å velge for stor pumpe og inntjeningen vil ta betydelig lengre tid. Når man dimensjonerer effekten til 50-60 % vil det føre til at man trenger en ekstra varmekilde på de aller kaldeste dagene, (som normalt vil være svært få i løpet av et år). Dette løser man som regel ved å ha en elektrisk kolbe integrert i akkumulator/varmtvannstanken. Solvarme har sin styrke når man har et stort tappevannsforbruk, noe som her ikke er tilfelle. Solvarme vil derfor gi lite energi til denne type bruk, da det ikke vil være tilstrekkelig til å dekke oppvarmingsbehovet, og da særlig med tanke på at det vil gi minst energi på vinteren da oppvarmingsbehovet er størst, og mest på sommeren når oppvarmingsbehovet er lavest. I tillegg trenger man en egnet og relativt stor flate til å ha solfangere på, og på grunn av husets vernestatus antas det at solfangere på tak er uaktuelt. Mest aktuelle alternativ Investeringskostnaden for en bergvarmepumpe vil vanligvis ligge fra 120.000 kr og oppover. For bergvarmepumpe kan det søkes støtte fra Enova, søknaden må sendes inn før prosjektet igangsettes og investeringen er «besluttet». Alternativ 1- Eksisterende løsning Et forslag er at man bevarer nåværende løsning med panelovner og vedfyring, men da kvitter seg med utelufts-varmepumpen for ikke å forstyrre byggets antikvariske estetikk. Man slipper da større inngrep inne i huset, som er ønskelig med tanke på vernestatusen. Man må antagelig belage seg på å få inn et par ekstra panelovner, i rom hvor det i dag ikke er tilstrekkelig med varmekilder, som for eksempel en eller to ekstra under vindu i «salen». Dette vil være den desidert billigste løsningen når det kommer til investeringskostnader, men er ikke særlig energismart eller i tråd med bærekraftprofilen til prosjektet, da bruken av direktevirkende elektrisitet til oppvarming vil øke. Alternativ 4 - Pelletskjel En pelletskjel er en kjel der man benytter pellets eller flis som brensel for å varme opp et vannbårent distribueringsanlegg. Pelletskjelen kommer med egne automatiske matesystemer som gjør at de krever lite tilsyn, i tillegg kan de også leveres med automatisk askeutmating og feiing. Fordelen med et biobasert fyringsanlegg er at bygget allerede har to pipeløp, og at man blir uavhengig av elektrisitet som basis. En pelletskjel kan også levere høy effekt, og er enkel å regulere uavhengig av utetemperatur. Ulempen med å benytte biobrensel er at det krever 3 lagringsplass til brenselet og plass til et matesystem. Brenselstanken må være på ca 6-8 m og i nærheten av kjelen. En annen ting som ikke må glemmes er at til tross for at den er rentbrennende, vil den bidra til noe lokale utslipp, som kan virke negativt for personer med luftveisplager på kalde dager. Pris på pelletskjel med installasjon ligger som regel på rundt 100-170 000 kr, i tillegg til vannbårne distribueringsanlegget. Alternativ 2 - Fjernvarme Fjernvarme gjøres ved å koble seg på det allerede eksisterende fjernvarmenettet i nabolaget, via en varmeveksler som gir varme til et vannbårent distribusjonssystem. Fjernvarme baserer seg på å utnytte varmen fra søppelforbrenningen, og er derfor en god utnyttelse av ressurser, da det dekker 100 % av energien til både romoppvarming og varmtvannsforbruk. Dette alternativet vil ikke gi noen form for økonomisk inntjening, da man betaler det samme for en kWh fjernvarme som man gjør for strøm. For fjernvarme vil man dessuten alltid ha noe tap i varmeveksler, og prisen per kWh varme vil dermed i realiteten bli høyere enn ved direktevirkende elektrisitet. Fordelene med fjernvarme er derimot at det er svært driftssikkert og stabilt da BKK har leveransegaranti. Plassmessig er det dessuten kun en relativt liten varmeveksler som behøves. I følge et konsesjonskart fra 2007, ligger nærmeste fjernvarmerør rundt 50 m fra bygget. Et grovt prisoverslag fra BKK antyder en pris på rundt 600 000 for selve tilknytningen. I tillegg kommer prisen for det vannbårne varmeanlegget og inngrepene i huset i 2 forbindelse med dette, som man kan anta ligger rundt 1000 kr/m . Den økonomiske inntjeningen ved å benytte pelletskjel avhenger av strømprisene, men man kan anta at den reelle energiprisen (øre/kWh varme) vil ligge på ca 78 øre per kWh, til sammenligning var den reelle gjennomsnittlige strømprisen i 2009 på 86 øre per kWh. Prisen og tilgangen på pellets vil også variere i forhold til hvor og hvor mye man kjøper om gangen. Også på pelletskjel kan det søkes om støtte fra Enova. Alternativ 5 - Pelletskaminer Et enklere alternativ til pelletskjelen, er å benytte pelletskaminer som punktkilder. Man slipper store inngrep i huset, og bevarer huset stort sett slik det er i dag. Alternativ 3 - Bergvarmepumpe Ulempen med punktkilder, er at det i utgangspunktet ikke fordeler varmen spesielt godt. Man risikerer overopphetning i rommet der kaminen befinner seg og at rom som er langt borte fra kaminen er iskalde. Det er derfor nødvendig med flere kaminer i bygget, og man bør belage seg Dette prinsippet går ut på at man borer et borehull ute i hagen på opptil 200 m ned i grunnen. I tillegg trengs det plass inne i huset til selve varmepumpen. Denne varmepumpen er som regel ikke større enn et kjøleskap, men det anbefales at man har en akkumulatortank i tillegg. 3 (10) memo01.docx 2012-03-28 memo01.docx 2012-03-28 2 (10) NOTAT 06.12.2013 TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx 44 NOTAT 06.12.2013 TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx 45 oppover og ut gjennom pipe og avtrekk på f.eks. kjøkken og bad. Dette skal i prinsippet gi en god luftkvalitet, forutsatt at lufta er fri for forurensninger. Det anbefales da, spesielt i de kalde årstidene, at det «sjokkluftes» med åpne vinduer i pauser på kontorer og møterom for å oppnå en så god luftkvalitet som mulig. I tillegg kreves/anbefales mekanisk avtrekk på kjøkken og WC på grunn av luftmengdekrav i forhold til lukt/forurensning. på å kunne ha åpne dører inne i huset, for å fordele varmen best mulig. Et anbefalt tiltak som vil hjelpe til å spre varmen noe bedre er å installere spalter/ventiler i vegger og dører mellom rom. Pris på en pelletskamin ligger normalt mellom 15 – 40 000 kroner. Det må også tas høyde for at det muligens må legges inn nytt foret løp i pipe dersom diameteren i pipen viser seg å være for stor. Brennerhode må rengjøres nøye med jevne mellomrom. Forskriften sier at «Ved bruk av «naturlig» ventilasjon hvor vifter ikke inngår, så må det også dokumenteres at termiske forhold og luftkvalitet blir tilfredsstillende.» Med andre ord må det forventes en byggesaksbehandling med en eventuell søknad om dispensasjon fra forskriften. Pelletskamin kan også leveres med vannkappe som kan kobles til varmtvannstanken. Dekningsgraden for varmtvannsoppvarmingen vil avhenge av hvor mye kaminen er i bruk. Man kan muligens regne med at den da kan dekke ca 20 % av energibehovet som går med til oppvarming av forbruksvann. Resultater Tiltak som uansett løsning anbefales å gjennomføre er tettelister og varevinduer, da dette vil redusere noe av oppvarmingsbehovet, og skaper mindre trekk. Da varmepumpen av hensyn til estetikk mest sannsynlig også forsvinner, anbefales ikke alternativ 1, da dette er lite energismart. Hovedtanken bak å ta dette alternativet med i rapporten har vært å ha et sammenlignings/referansegrunnlag. Distribusjon Det må altså planlegges hvordan den fornybare varmen kan distribueres. Et vannbårent anlegg fordeler varmen godt og skaper et behagelig inneklima. Med tanke på å ikke forstyrre byggets antikvariske estetikk vil det mest diskrete være å benytte varmerør nede i gulvet. Dette vil imidlertid kreve mer omfattende arbeid da man må ned i gulvet, og man må også være sikker på at materialene i gulv tåler oppvarmingen. En enklere løsning er å benytte radiatorer, de gir også en jevn og god varmefordeling, men ulempen er selvsagt at de er synlige. Sammenligningstabellen vil forhåpentligvis gi et godt bilde av konsekvenser, fordeler og ulemper, men det understrekes at investeringskostnader kun er grovt estimerte antagelser, basert på erfaringstall og generelle estimater fra tilsvarende løsninger. Varmelist er også en løsning som er en relativt diskret innretning, det er imidlertid usikkert om varmelister alene vil ha høy nok effekt i dette tilfellet. Investeringskostnader En grei antagelse som tar hensyn til at det er en rehabilitering er at prisen på et 2 distribueringsanlegg ligger på rundt 800-1000 kr/m . Varmeløsning Distribuerings- Utgifter/ Varmekilde system inntjening* Eksisterende løsning Ventilasjon Bruksendring til arbeidsplass, sammen med en høyere persontetthet, gjør at det stilles strengere krav til ventilering av bygget. Arbeidsmiljøloven § 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet, punkt 1 sier at 0 Fjernvarme 600 000 1000 kr/m2 Bergvarme 120 - 250 000 1000 kr/m2 Pelltskjel «Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.» 50 000 100-170 000 Pelletskamin 80 000 1000 kr/m2 0*** Energidekningsgrad % av varmebehov Årskostnader Noe inntjening** Ca likt, muligens noe mer utgifter Gode muligheter for inntjening Ca likt, muligheter for noe inntjening Vedlikehold Plass/areal Varmefordeling Mulighet for støtte Oppvarming Varmtvann fra Enova Manuell fyring Asketømming Ingen spesielle hensyn Ingen OK - Automatisk Minimalt Liten plass til varmeveksler Vannbårent radiatoranlegg God 100 100 Nei Liten plass til varmepumpen Vannbårent radiatoranlegg God 80 40 Ja Plass til teknisk Vannbårent rom radiatoranlegg God 85 40 Ja Drift Automatisk Minimalt Automatisk, påfylling brensel 2-3 ganger i året Noe Ca likt, Manuell påfylling muligheter for brensel ca noe inntjening ukentlig Asketømming Noe plass til lagring av pellets Inngrep i hus Lite. Spalter/ Dårlig. Spalter/ ventiler mellom ventiler mellom rom bør vurderes rom bør vurderes - 50 0**** - Ja * Per kWh varme i forhold til direktevirkende levert elektrisitet ** Forutsatt tilgang til gratis dugnadsbaset vedhogst *** Dersom man velger å installere spalter/ventiler blir dette en tilleggskostnad. **** Dersom kamin leveres med vannkappe som kobles til varmtvannstank kan man muligens regne med å oppnå en dekningsgrad på ca 20 % I følge veiledningen 444 innebærer dette blant annet at «Rom med faste arbeidsplasser må alltid ha egen tilførsel av uteluft på trekkfri måte». Det kreves som regel balansert ventilasjon, men dette vil være lite hensiktsmessig på grunn av at bygningskroppen er svært utett, og fordi dette krever tekniske installasjoner med bl.a. kanalnett og inntak/avkast, noe som er vanskelig å få til med tanke på vernestatusen. Et aktuelt alternativ som er verdt å sjekke nærmere er å få et lite tilluftsaggregat for å ventilere 2.etg. Disse aggregatene tar liten plass, og man kan vurdere muligheten for å plassere aggregat på loft. Det må da tas hensyn til at inntaks- og avkastrist er en konsekvens. Bra OK Mindre bra Bygningen har i dag det vi kaller for naturlig ventilasjon, som baserer seg på at kald frisk luft strømmer inn gjennom utettheter, vinduer osv., for deretter å bli varmet opp inne og stige 5 (10) NOTAT 06.12.2013 TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx memo01.docx 2012-03-28 memo01.docx 2012-03-28 4 (10) NOTAT 06.12.2013 TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx 46 47 memo01.docx 2012-03-28 7 (10) memo01.docx 2012-03-28 6 (10) NOTAT 06.12.2013 NOTAT 06.12.2013 TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx 48 49 9 (10) memo01.docx 2012-03-28 memo01.docx 2012-03-28 8 (10) NOTAT 06.12.2013 TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx 50 NOTAT 06.12.2013 TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx 51 memo01.docx 2012-03-28 10 (10) NOTAT 06.12.2013 TD p:\512\99490001 landås lystgård - rehabilitering studie\08 rapporter\rapporter\energiforsyning.docx 52 Bla om og finn mer om Bærekraftige liv... 53 Lystgården i det store perspektivet Lystgården er en del av Bærekraftige livs virksomhetsområder for å bidra til å senke det økologiske fotavtrykket. BL jobber på ulike vis for at vi som fellesskap skal nå FNs klimamål. I dag lever vi i Norge slik at hver av oss forårsaker et klimafotavtrykk tilsvarende 14 900 kg CO2 pr år. I følge FNs klimaforskere må vi ned på 1 000 kg CO2 pr år pr innbygger for å nå et bærekraftig nivå. BL har laget en visjonsvegg for å illustrere hvordan dette kan være mulig om de ulike samfunnsnivåene samarbeider. Visjonsveggen finnes filgjengelig som et 4 meter langt banner som kan monteres i en ramme og brukes på uilke konferanser og arrangementer. 54 55 Skryteliste Arbeidet Bærekraftige liv har drevet siden 2008 har skapt mye begeistring, men også anerkjennelse i form av priser: Hordaland Fylkeskommunes miljøpris 2011. Årstad bydels kulturpris 2012. Naturvernforbundet Hordaland sin miljøpris 2013. Bergen kommunes Bymiljøpris 2013. Sparebanken Vest/Visjon Vest: Hjertebank for Bergen 2014. “Man skal aldri tvile på at en gruppe engasjerte og omtenksomme mennesker kan endre verden. Faktisk er dét det eneste som kan endre den” Margaret Mead 56
© Copyright 2024