Hjerneslag - Sandvika Nevrosenter

Hva er hjerneslag?
Hjerneslag skyldes en brått oppstått sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen. Hvert år får 16.000 nordmenn hjerneslag. Mange som får hjerneslag har opplevd et mindre
”drypp” (TIA) i tiden like før.
Hva skyldes hjerneslag?
85% av alle hjerneslag er hjerneinfarkt fordi en pulsåre
er gått tett. 15% av hjerneslagene skyldes hjerneblødning på grunn av at en blodåre i hjernen sprekker.
Vanlige symptomer
Et hjerneslag medfører vanligvis lammelser i den ene
kroppshalvdelen. Noen ganger svikter evnen til å snakke
eller forstå språk (afasi), andre ganger blir talen utydelig
(dysartri) eller man kan få plutselig synstap. Ofte opptrer vansker med å utføre enkle gjøremål, selv om man
ikke er lammet (apraksi). Man kan også få personlighetsforandringer som plutselig forvirring, sinne og
irritabilitet, eller likegyldighet og apati.
Ved undersøkelse av språk, muskelkraft, reflekser og
liknende kan legen som oftest fastslå om det er et
Røntgen computertomografi (CT)
Hjerneblødning
røyke, redusere overvekt, begrense alkoholinntak og øke
fysisk aktivitet. God medisinsk behandling av forhøyet
blodtrykk vil dessuten redusere risikoen for hjerneslag i
betydelig grad.
Behandling
Alle pasienter med symptomer på akutt hjerneslag skal
innlegges direkte i en slagenhet på sykehus. Ring 113,
ikke fastlegen eller legevakten. I akuttfasen må hjertefunksjon, blodtrykk og kroppstemperatur overvåkes.
Man gir oftest medisiner for å hindre at nye blodpropper
dannes. Medisin (trombolyse) som kan løse opp blodproppen i hjernen kan gis til mange pasienter som kommer til sykehus innen få timer. Trombolyse kan være
den avgjørende behandlingen som begrenser skaden i
hjernen.
Rehabilitering påbegynnes raskest mulig. Behandling og
opptrening i en slagenhet i sykehus reduserer dødeligheten, bedrer funksjonsevnen og hjelper flere slagpasienter
til å komme tilbake til hjemmet.
Forebyggende behandling
Diagnose
Hjerneinfarkt
hjerneslag. Radiologisk undersøkelse av hjernen
(CT eller MR) viser om det er et infarkt eller en
blødning, og om blodårene i hjernen er åpne eller ikke.
Du kan forebygge risikoen for hjerneslag ved å slutte å
Kontrastrøntgen
Dopplerultralyd
Innsnevring av halspulsåren
Hvis du har gjennomgått et slag, bør du vanligvis ha
livslang forebyggende medikamentell behandling.
Dersom blodtrykket er forhøyet er det spesielt viktig at
dette reguleres godt.
Sykdomsforløp/prognose
Noen pasienter som rammes av store hjerneslag vil dø i
akuttfasen. For de fleste vil imidlertid symptomene bli
gradvis bedret i løpet av uker eller måneder etter hjerneslaget. Enkelte blir helt restituert, men mange slagpasienter vil ha varig restskade som kan hemme dagliglivets aktiviteter i betydelig grad
I vår pasient
informasjonsserie finner du
Praktiske råd
Dersom du plutselig får symptomer som lammelser,
talevansker, synstap eller liknende, skal du ringe 113,
selv om symptomene går over.
Etter et hjerneslag må du eller dine pårørende be om
hjelp når du føler at du trenger det. Din lege kan gi deg
råd og veiledning, NAV er behjelpelig med trygde- og
stønadsspørsmål. Hjemmetjenesten i kommunen kan
ved behov ordne med hjemmehjelp/sykepleie.
Pasientforeninger
Landsforeningen for slagrammede
Postboks 9217 Grønland
0134 Oslo
Tlf: 24102400
Fax: 24102499
www.hjerneslag.org
e-post: [email protected]
Afasiforbundet i Norge
Postboks 8716 Youngstorget
0028 Oslo
Tlf: 22428644
Fax: 22418704
www.afasi.no
e-post: [email protected]
noen
m
ord o
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Muskelsykdommer
Demens
Epilepsi
Hjerneslag
Spastisitet
Multippel sklerose
Polynevropati
Svimmelhet
Migrene
Hodepine
Restless legs
Parkinson
Søvnsykdommer
Klasehodepine
n
e
o
n om
ord
HJERNESLAG
Norsk Nevrologisk Forening
retter en takk til følgende firmaer for støtte til
trykking av informasjonsmateriell:
www.nevrologi.no
3. utgave-2009