ONSDAG - Fiskaren
Fisken er Islands olje Side 16–17 Kongekrabbe til besvær Side 10 kystavisa onsdag 26. mars 2014 Løssalg kr 30 Norden DKK 30 Årgang 7 Nr 36 Uke 13 Lykkelig kommune med lakseoppdrett Leder: Bøtene for fiskejuks må svi så det gjør virkelig vondt Rykende uenige om sildebestanden Side 4–5 Ny teknologi luker vekk tråltabbene Side 15 – Mister vi Jøkelfjord laks, er det som å miste den ene foten. De skaper aktivitet, skatteinntekter og arbeidsplasser. Det sier ordfører i Kvænangen kommune, Jan Helge Jensen. Kommunen lever lykkelig som husvert for lakseoppdrett. Side 12–13 7 0 9 0 0 3 4 5 5 0 0 18 Æ lika egentleg Æ blir så lætt Skal sei han bæst reinsdyrskaka! sjøsjuk!! Eg bør nok Fredriksen har Den avisa der skal ikke abonnere på avisa kjøpt mykje laks Eg e berre tro den kan fortelle eineg med i det siste meg noe nytt! avisa i Jeg tror jeg må ta en dag titt på sistesiden for å komme i humør Småkveite overalt Side 11 ... vil du ha oss eller forbli uvitende? Bestill abonnement på [email protected] eller ring oss på telefon 55 21 33 00 meg Jeg shoppet en trålpose her om dagen! 2 MENINGER Publisher: Pål Korneliussen Redaktør: Øystein Hage onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN fiskeribladetfiskaren.no Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård Redaktør: Nils Torsvik En uavhengig avis for Kyst-Norge Jukser igjen J ukset i fiskerinæringen er ikke over, dersom noen skulle tro det. En ny undersøkelse viser at fire av ti fiskere og fiskekjøpere jukser med fisken og fangstene. Dette er dårlig nytt for en samlet fiskerinæring. Ryktene om svart handel med fisk viser at næringen har et omfattende problem, i forhold til økonomi, lovbrudd og omdømmet. Alle parter må forstå alvoret og legge om kursen. I går kveld hadde NRK Brennpunkt sin årlige dokumentar om jukset i hvitfisknæringen. At det foregår triksing med mengde, kvalitet og pris er ikke overraskende. Dette er noe vi her i avisen har omtalt i lang tid, uten at noen i næringen har våget å si noe offentlig. De anonyme påstandene har imidlertid florert, noe spørreundersøkelsen til Nofima bekrefter. De har spurt næringen om mulig juks, og konklusjonen er nedslående. Rundt 60 prosent av de spurte svarer at de ikke jukser. Av de 40 prosentene som sier de jukser, anslår de fleste eget juks til mellom 1–5 prosent av fangsten. Når fiskerne og fiskekjøperne blir spurt om hvor mye de tror andre i næringa jukser, svarer de mellom 5 og 20 prosent av fangsten. 300 personer svarte på undersøkelsen. Det er hovedsaklig tre måter det jukses på. n Storhundra: En del av fisken omsettes svart, ved at fiskeren leverer mer fisk til fiskekjøperen enn det som registreres og rapporteres til myndighetene. n Dårlig fisk forsvinner: Fisk av dårlig kvalitet blir ikke registrert og rapportert til myndighetene. n Omregningsfaktor: Fiskekjøper regner ut vekten på fisken i strid med regelverket, slik at mindre fisk blir registrert enn det regelverket tilsier. Konsekvensene av jukset er omfattende. En ting er det rent kriminelle i forhold til lovbruddet, noe annet er det økonomiske og omdømmemessige. Forskerne har regnet ut at jukset koster samfunnet minimum 150 millioner kroner. Markedsverdien vil være enda større. Dette et ran av felleskapets ressurser, og tallenes størrelser viser at kontrollmyndighetene må enda mer på banen. Det må brukes mer penger på uanmeldte kontroller, og reaksjonsformen må bli hardare. Vi hilser derfor velkommen Fiskeridirektoratets endrede praksis i straffetiltak for fiskerikriminalitet. Direktoratet vil utvide håndhevelsen av overtredelsesgebyr som sanksjonsmiddel. Det kan være virkningsfullt dersom bøtene virkelig svir. Omdømmemessig er nyheten direkte ødeleggende for næringen. Å bli sett på som juksere og kriminelle er stigmatiserende for alle, og etter et turbulent fjorår burde næringen tatt seg selv i nakken, og sammen jobbet for å bli kvitt jukset. At de ikke har klart det er bare trist. Bøtene for fiskejuks må svi så det gjør virkelig vondt fbfi.no FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980. Politikk basert på «bits and pieces» …. Det har gått eitt år sidan FHL la fram rapporten Sjømat 2025 – Hvordan skape verdens beste villfisknæring. z biomening Biomarin gjestespalte FiskeribladetFiskaren vil ukentlig ha en gjesteskribent knyttet opp mot det biomarine stoffområdet. KRISTIN ALNES Er fagsjef industri i FHL. R apporten fokuserte på kva endringar som skal til i politikk og tenkjing for å utløyse eit større potensial i villfisknæringa. Rapporten peiker på at næringa er sterkt knytt til distriktspolitiske målsetjingar, til særlover for å ivareta einskildsektorer i verdikjeda m.m , som utgjer ei hindring for å sikre konkurransekraft og for å utløyse potensialet. Dette er utfordring som også deler av den marine ingrediensindustrien møter. Sjømat 2025 identifiserte to hovudutfordringar for sektoren «restråstoff»: « Det ene er å bringe til land og utnytte alt som i dag dumpes, og det andre er å øke verdiskapingen fra det som allerede utnyttes». Visjonen i rapporten er at «Myndighetene vil i 2025 være opptatt av at norsk sjømatproduksjon er viktig for den globale og regionale matvaresikkerheten. I 2025 deles ikke produktene inn i hovedprodukt og restråstoff, alt håndteres som en samlet, verdifull ressurs». Samanlikna med t.d. EU har vi i Noreg stor grad av utnytting av marint råstoff. Men det er også ein godt etablert kunnskap at rundt 200 000 tonn avskjer / restråstoff i kvitfisksektoren ikkje vert tatt vare på. Det globale biletet er at det er stor knappheit på marine råvarer, det nasjonale biletet er at knappheit på marine fôringrediensar er ei av dei største utfordrin- Følgende institusjoner bidrar til spalten; FHF, FHL, Marelife, Maring, Nifes, Nofima, Omegaland, Rubin, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, Sintef og Universitetet i Tromsø. ” Vi har visjonane, og vi skal verte «Verdens beste sjømatnasjon» i følgje styresmaktene. Men er vi villege til å gå vegen? gane for vidare vekst i det norske havbrukseventyret. Det er pr definisjon difor ein etterspurnad etter desse 200 000 tonna, og vi har eit fungerande konsept for å ta vare på dette. I eit grovt forenkla bilete vil 200 000 tonn restråstoff kunne brødfø 75 000 – 100 000 tonn laks, og pr i dag utgjere ein eksportverdi på 4,8 mrd. kroner. Råstoffet vil vidare gi ei omsetning for fôrindustrien på 1 mrd kroner, for fôringrediensindustrien på 600 mill. kroner og tilsvarande vidare i alle andre ledd (fiske, mottak, tilverking, utstyrsleverandørar m.m). Men vi let altså dette lille industrieventyret berre ta ein snartur på dekk før det bokstaveleg talt vert spylt på havet. Det er fleire årsaker til dette, men både regelverk og Råfisklaget si prisfastsetjing legg i dag heilt klare hindringar i vegen for å lande fisken rund. Sjømat 2025 legg også til grunn at det er grunnlag for å uttak av bestander lenger nede i næringskjeda. Dette vert også støtta av andre rapportar og utgreiingar. Kommersiell hausting frå nye kjelder; makroalger, krill, raudåte m.m vil krevje utvikling av heile verdikjeda frå hausting til produksjon. Ein føresetnad for å lukkast med dette er tung satsing på FoU gjennom heile verdikjeda, frå fangst til ferdig produkt og utvikling av marknad. Kven har i dag insentiv til å satse på utnytting av nye artar? Vår litt direkte påstand er at den som vil leggje ned tid og pengar i dette bør du vere fiskar /reiar med fiskerettar, sjølv i ein situasjon der ingen har historiske rettar til eit eventuelt uttak. Deltakarlova gir heilt klare føringar på kven som vil få tilgang til ressursane, heilt uavhengig av kven som har gjort innovasjonen, som gjer det interessant og lønsamt å starte hausting. Slik lovverket på dette området er i dag bør alle innovasjonsbedrifter for utnytting av nye artar vere eigd av fiskarar. Vi har visjonane, og vi skal verte «Verdens beste sjømatnasjon» i følgje styresmaktene. Men er vi villege til å gå vegen? Det er så mange andre omsyn vi skal ta: det er omfattande og detaljerte reguleringar i fisket, ei kontrollert strukturering, strenge krav til storleik på båtar, vasstette skott for kven som kan investere i dei ulike sektorane, konstruerte minsteprisar og omrekningsfaktorarar skal på plass o.sb. Det er så mange omsyn som heile tida er viktigare og som går framom visjonane. Vi har ein politikk som tenkjer sektor for sektor isolert sett, og som ikkje gir rom for samla verdikjedestrategi. Samla sett gjer dette at vi ikkje skaper dei naudsynte insentiva eller mogelegheitene for å få fart på alle eventyra. 3 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 NYHETER z Fiskekrim Fakta: Fiskejuks Forskningsstiftelsen Nofima har gjennomført en spørreundersøkelse blant 300 fiskere og fiskekjøpere om juks. Fire av ti innrømmer at de har jukset. fiskepriser er utgangspunktet for at vintersesongen 2013 ble preget av rykter om svindel og juks. Situasjonen handlet i første rekke om kystflåtens torskefiske i nord, og fiskeindustrien som tar imot denne torsken langs kysten. QQRyktene gikk om en rekke forhold, fra dumping av «uønsket» fangst, til «storhundra» i form av høyere levert kvantum enn det som ble ført på sedler og i statistikken. Terje Jensen Harstad Gjennomsnittet av de spurte svarer allikevel at de opplever at juks bare forekommer i liten til moderat grad. «Metoden vi brukte for å skaffe kunnskap om dette temaet legger naturlig nok begrensninger på tolkningen Marianne av resultatene. Svorken Ettersom vi ikke har mulighet til å måle hvor mye det jukses, valgte vi å la aktørene selv få uttale seg. Øystein En måling som Hermansen denne er subjektiv i sin natur, gir et usikkert faktagrunnlag og resultatene må derfor tolkes varsomt», sier forskerne bak undersøkelsen, Marianne Svorken og Øystein Hermansen i en kronikk som ble offentliggjort i Dagens Næringsliv tirsdag, i forkant av Brennpunkt-programmet på NRK i går som tok opp samme tema. ” Vi ser helt klart at det ikke nødvendigvis vil være rett å generalisere ut fra de svarene vi fikk på bakgrunn av fjoråret. Øystein Hermansen, Nofima Spørreundersøkelsen inngår som en del av torskeprogrammet til Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond som har pågått siden 2011. Det er snakk om en delundersøkelse i den programdelen som omhandler lønnsomheten i torskefiskeriene. – Dette er altså en undersøkelse som næringa selv har bestilt på bakgrunn av alle de ryktene som gikk om juks i fjor, Død: Tidligere fiskeriminister Thor Listau døde lørdag etter en tids sykdom, melder NTB. Han ble 75 år gammel. Listau ble valgt inn på Stortinget fra Finnmark Høyre i tre perioder fra 1973 til 1985. I fire år var han fiskeriminister. Fire av ti innrømmer å ha jukset QQRekordhøye kvoter og lave forteller Svorken i Nofima. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i juni i fjor med svar fra til sammen 200 fiskere og fiskekjøpere. Like før jul gjennomførte man så en supplerende spørrerunde med svar fra drøyt 100 personer i bransjen. – Svarene vi har fått, vil nok derfor i all hovedsak være gitt på bakgrunn av det som skjedde i fjor vinter, og fanger ikke opp det som måtte vært av endringer nå i vinter, sier Svorken. Fra 2012 til 2013 økte torskekvota fra 750.000 tonn til en million tonn. Det skapte definitivt et visst hysteri både blant fiskere med rekordstore kvoter og utsikter til avsetningsproblemer, og blant fiskekjøpere som ikke helt så for seg hvordan de skulle få solgt all fisken til regningssvarende priser. – Vi ser helt klart at det ikke nødvendigvis vil være rett å generalisere ut fra de svarene vi fikk på bakgrunn av fjoråret hvor det på toppen av det hele var ekstrem tilgjengelighet av fisk. Det er absolutt ikke sikkert at 2013 var et normalår i forhold til juks, sier Øystein Hermansen i Nofima. Innrømmelser Det han allikevel vil trekke fram fra undersøkelsen, er at så mange som 40 prosent av de drøyt 100 som ble spurt like før jul i fjor, innrømmer at de har jukset selv. – Det var overraskende for oss at så mange innrømmet å ha jukset. Dette kan det være grunn til å se nærmere på, mener Hermansen. Undersøkelsen de har gjort, skal offentliggjøres i en rapport som ikke er ferdig ennå. Nofima valgte allikevel å offentliggjøre en del tall fra undersøkelsen i en kronikk i Dagens Næringsliv i går som så igjen var synkronisert med Brennpunkt-programmet på NRK. – Brennpunkt-redaksjonen FISKEFUSK: Selv om lite er avslørt, så innrømmer nå så mange som 40 prosent av drøyt 100 spurte fiskere og fiskekjøpere at de har vært med på å jukse under torskefiske. ILL:FOTO har vært ute etter dette materialet og ventet med å sende programmet til de kunne få resultatene fra undersøkelsen. Derfor valgte vi denne måten å publisere dette på. Vi opplever at det er viktig å få satt saken på dagorden, også nasjonalt, sier Marianne Svorken på Nofima. [email protected] Telefon: 77 05 90 21 Mer bruk av gebyr i stedet for dom A- og B-fiskere får fortsatt samme kvote Fiskere som står manntallsført på blad A vil fortsatt få samme kvote som fiskere på blad B i fiskermanntallet i åpen Jan Birger Jørgensen saken i Fiskeridirektoratet. I praksis innebærer ikke endringen noen mildere håndtering av overtredelser, bare at de som bryter reglene slipper å havne i strafferegisteret for det mange oppfatter som formalfeil. – Vi bygger utmålingen av gebyrene på gjeldende rettspraksis i de ulike sakene. For feilføring av fangstdagboka, som så langt har vært det eneste sakområdet hvor vi har ilagt gebyr, så har gebyret til skipper i de aller fleste tilfellene ligget i størrelsesorden 10.000 kroner, mens gebyret til rederiet har tilsvart verdien av den ulovlige fangsten, gruppe. Norges Fiskarlag får dermed ikke gehør for å gi ulik kvoter til blad A-fiskere og blad B-fiskere. Fiskarlaget mente at det bør gi bedre uttelling å stå manntallsført som yrkesfiskere på blad B, enn som biyrkefiskere og pensjonister på blad A. Fiskeridirektøren vil imidlertid ikke endre ordningen i åpen gruppe. Etter å ha utredet saken, har fiskeridirektøren funnet at blad B-fiskerne likevel tar mer enn blad A-fiskerne. – Det er vanskelig å skille fiskere på blad A og blad B, men i snitt fisker blad B-fiskerne mer enn blad A-fiskerne allrede i dag, sa fiskeridirektør Liv Holmefjord i reguleringsrådsmøtet onsdag. Fiskeridirektøren fikk medhold fra Norges Kystfiskarlag i sin konklusjon. Sigmund Gåsland viste til at det er like dyrt for en blad A-fisker å utruste en båt, som en blad B-fisker. Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag sa at laget vil se på utredningen til fiskeridirektøren før de bestemmer seg for om de vil gå videre med saken. – Men vi ser at det ikke er så store effekter av en inndeling, innrømmet Jørgensen. Frykter mafiatilstander på kaia z reguleringer Det var Steinar Eliassen i Fiskekjøpernes Forening som viste til alle ryktene som florerer etter årets fiske på Steinar regulerings- Eliassen møtet. – Vi har hatt et ukontrollert uttak som ikke er å leve med for oss som følger lover og regler, sa han og mente at dette ikke er noe nytt problem. ” De som har pluss eller er i balanse i år, har jukset Ragnvald Pettersen, fiskekjøper z FISkEjukS Du må gjøre noe med jukset i torskesektoren. Det kan ikke fortsette som i dag. Den som går i balanse dette året, har jukset. Nils Torsvik Rørvik INTENST: Fiskekjøper Ragnvald Pettersen hadde en intens diskusjon om fiskejuks med fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, da ministeren besøkte Rørvik Fisk. FOTO: NILS TORSVIK for å få et overblikk over hvor omfattende jukset er. – Både næring og direktoratet sier omfanget ikke er i den størrelsen som ryktene sier, viste ministeren til. At jukset skal være på 70.000 tonn er derfor ikke sannsynlig, mente hun. Ødeleggende Både Pettersen og Berg-Hansen var enige i at mengdene som tross alt kommer i markedene, er ødeleggende for prisen som oppnås. Ministeren sier seg fornøyd med at mer går ut som ferskfisk, og mener det er veien å gå for torskesektoren. Noe hun også forsøker å legge opp til i reguleringene, med periodi- sering og ferskfisk-belønning. Ministeren mente at fiskekjøperne burde satse mer på å strekke sesongene, med levendelagring av fisk, noe som fikk Pettersen til å svare; – Vi har prøvd det, og har ikke lykkes. Det ble for stor dødelighet og problemer med transport, viste han til. Berg-Hansen mente ny forskning utført av NOFIMA har vist at slike problemer er løsbare. Kontroll Pettersen mener ministeren bør sette flere inspektører inn i kontroll på kaiene. Ministeren svarer at hun ikke ser det som en oppgave for myndighetene, men noe næringen sjøl bør stå for. – Det er ikke en offentlig oppgave å kontrollere at dere holder vekten, sa hun men mener at det kan være en mulighet å la data fra vektene bli overført via datalinjer til Fiskeridirektoratet. Ministeren viste ellers til at salgslagene har fått utvidet kontrollmyndighet og ansvar, og at det er næringen sjøl som må ta fatt i kontrolloppgaven. – Det er det samme hvem som kontrollerer, bare det blir gjort, var svaret fra fiskekjøperen. [email protected] Telefon: 932 56 325 Fakta: tORSkEFISkEt QQHittil i år er det tatt 266.869 tonn torsk i Norges Råfisklags distrikt, noe som er 22,4 prosent mer enn til samme tid i fjor. QQUtenlandske fartøyer har lan- det 50.833 tonn i år, mot 51.190 tonn til tilsvarende tid i fjor. Ned 0,7 prosent. QQVerdien på torsken fanget av norske fiskere er 2 milliarder kroner, mot 2,3 milliarder kroner i fjor, ned 12,9 prosent. QQUtenlandslandingene har et langt større verdifall, fra 350 millioner kroner i år, mot 462 millioner kroner i fjor. Ned 24,2 prosent. FISKEJUKS: Fiskeridirektør Liv Holmefjord og hennes stab vil ha møte med næringen på Gardermoen om fiskejuks 17. juni. Foto: Nils torsvik FBFI 7. juni 2013 Innkalt til møte Fiskeridirektøren sier hun har innkalt til et møte den 17. juni på Gardermoen for å drøfte uregelmessighetene med næringen. Hun viser også til nye landsingsforskrifter som er under arbeid i Fiskeridepartementet, som kan være til hjelp, men mener næringen må ta ansvar. – Myndighetene kan ikke komme dette til livs uten at næringen vil være med på det, sier hun. fredag 28. juni 2013 FISKERIBLADETFISKAREN Gjør noe med jukset Intenst Diskusjonen med fiskekjøperen var en del av Berg-Hansens ferske besøksrunde i Rørvik, der ministeren var for å åpne en fiskerihavn på Ramstad. Det ble en intens diskusjon mellom fiskekjøperen og ministeren om tiltak for å stoppe jukset i torskefisket. Pettersen viste til at organisasjonen han er medlem i, Fiskekjøpernes Forening, har sendt brev både til Fiskeridepartementet og Riksrevisjonen, for å få dem til å avdekke jukset. Berg-Hansen viste til at hun har hatt møter med næringen både i Tromsø og Oslo, i tillegg til at Fiskeridirektøren hadde møte med næringen på Gardermoen, Nils Torsvik Bergen Mafiøst Eliassen viste til at kontrollen ikke fungerer, noe fiskerimyndighetene må ta mer på alvor, mener han. Han frykter også for utviklingen. – Kontrollen må bedres før det blir mafiøse tilstander i torskefisknæringen, sa Eliassen. Fiskeridirektør Liv Holmefjord viste også til at det har kommet rapporter om uregelmessigheter i torskefisket til fiskerimyndighetene. – Vi er enige i at vi må se nærmere på dette. Om regler skal følges, og det ikke er kontroll, får vi store problemer. Men sjøl med økt kontroll, er det vanskelig å kontrollere alt. Vi er avhengig av at næringen spiller på lag, sier Holmefjord. 6 NYHETER Dette er den klare meldingen som fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen fikk fra fiskekjøper Ragnvald Pettersen i Rørvik Fisk AS. Hans oppfordring til fiskeriministeren var å se på regnskapene til fiskekjøperne i år og gå etter de som har pluss. – De som har pluss eller er i balanse i år, har jukset, slo han fast. Fiskekjøper advarer mot mafiøse tilstander i torskefiske. Fiskeridirektøren har innkalt til møte med fiskere og kjøpere for å diskutere juks med fangst. Mange rykter Harald Hansen i Norges Fiskar- Fiskerdirektoratet åpner for at flere overtredelser av fiskerilovgivningen kan straffes med gebyr i stedet for dom gjennom rettsapparatet. – Det er snakk om ei avkriminalisering slik Fiskarlaget har gitt uttrykk for at de ønsker det, sier Kathrine Kannelønning som har håndtert NYHETER 7 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 7. juni 2013 Fakta: torskeFisket 12 NYHETER fredag 3. mai 2013 FISKERIBLADETFISKAREN Fakta: Fiskejuks QQRekordhøye kvoter og lave fiskepriser er utgangspunktet for at vintersesongen 2013 har vært preget av rykter om svindel og juks. Situasjonen handler i første rekke om kystflåtens torskefiske i nord, og fiskeindustrien som tar imot denne torsken langs kysten. QQDen norske torskekvoten i 2013 er på 472.340 tonn. Av denne var det tatt 286.934 tonn (61%) per 1. juni. QQKystflåten har en kvote på 305.392 tonn og har tatt 237.935 tonn (78%). Av dette er det satt av 19.157 tonn til ferskfiskordningen i lukket gruppe, og 2.344 tonn i åpen gruppe. QQTrålerne har en kvote på 148.348 tonn, og har tatt 46.250 tonn (31%). lag mener det er mange rykter om fiskejuks, uten at det er noen som vet hva omfanget er. – Jeg tror ikke det er så omfattende som det hevdes. Næringen fortjener ikke stempelet som «juksenæring», sier han og mener ryktene bør roes ned. At det sløyes på land i langt større grad, mener han gjør at det jukses mindre. Ferskfiskordningen Et annet forhold i årets torskefiske som ble debattert på reguleringsmøtet, var ferskfiskordningen. Det er avsatt 21.501 tonn QQRyktene har gått på en rekke forhold, fra dumping av «uønsket» fangst, til «storhundra» i form av høyere levert kvantum enn det som føres på sedler og i statistikken. QQKontrollinstanser som Fiskeri- direktoratet, Mattilsynet og Kystvakten har alle mottatt tips om slike forhold, men ingen har så langt greid å dokumentere noen merkbar økning i uregelmessigheter i forhold til tidligere år. I KØ: Sjarkflåten har hatt vanskelige vilkår under vinterfisket. Det burde Råfisklaget ha sett på forhånd, og gjort noe med, mener Måløy-fisker Nils Myklebust. oto: Jon Eirik olsEn Juks kunne vært unngått z Fisket Norges Råfisklag kunne satt inn tiltak for å avhjelpe både prisnedgang og juks. Men de unnlot å bruke muligheten. Jon Eirik Olsen Harstad Det mener Nils Myklebust fra Måløy i Sogn og Fjordane, fisker og tidligere markant organisasjonsmann i næringa. – Kan hende fiskerne blir presset til juks, slik det står i FiskeribladetFiskaren. Den situasjonen er i så fall de, og kjøperne, havnet i på grunn av at Norges Råfisklag ikke har gjort den jobben de er satt til å gjøre, sier Myklebust. – Salgslaget disponerer rettigheter og v i rkem id ler til å avhjelpe en situasjon med for stor råstofftilgang. Nils Salgslaget bur- Myklebust de selvfølgelig sett hvordan ting ville utvikle seg allerede da torskekvota for 2013 var et faktum. Da kunne de umiddelbart gått ut og sagt klart ifra om at man kom til å bruke regulering og dirigering aktivt for å tilpasse tilførslene av fisk til mottakskapasiteten gjennom vintersesongen, sier Myklebust. ” For fiskerne er resultatet av salgslagets unnfallenhet at de har måttet stille hos kjøper etter kjøper med hua i handa Nils Myklebust, fisker den store prisnedgangen. Alle aktører ville på forhånd vite at salgslaget kom til å ta ansvar. Trolig ville en krone ned vært tilstrekkelig signal til markedet. I stedet satte man ned torskeprisen med tre kroner og utslettet i praksis all egenkapital hos de bedrifter som hadde fisk på lager på det tidspunktet, sier Myklebust. FBFI 3.mai 2013 Kunne sagt ifra En krone ned Myklebust mener en slik erklæring på et tidlig tidspunkt ville gitt både næringa her hjemme og markedene en helt annen inngang til en sesong som er blitt vanskelig for mange. – Et hovedpoeng er at man på denne måten kunne sluppet Hua i handa – For fiskerne er resultatet av salgslagets unnfallenhet at de har måttet stille hos kjøper etter kjøper med hua i handa. Den situasjonen har sikkert noen utnyttet, med det resultatet som fiskarlagsformann Reidar Nilsen beskriver i avisen. En uverdig situasjon. Myklebust mener Råfisklaget disponerer de verktøy som var nødvendig for å møte vintersesongen. – De skulle raskt ha etablert både turkvoter, dagskvoter og ukeskvoter, og så fulgt opp med nødvendige tilpasninger mellom fiske og avtak underveis i sesongen. Det kan blant annet skje ved at fiskemottakene ukentlig melder inn sitt behov for råstoff den neste uka. Slike opplegg er ikke ukjent i næringa. Jeg har selv vært med på slik regulering i tidligere tider, for eksempel i Lofoten. Det fungerte da, og fungerer helt sikkert i dag, mener Måløyfiskeren. Enorme tap – At Råfisklaget nektet å bruke sine virkemidler har etter min mening påført næringa enorme tap denne vinteren. Til dels Tiltak ville ikke hatt effekt – Det er urealistisk å tro at det ville hatt noen effekt å bremse på tilgangen av torsk. Markedene forholder seg til den Svein Ove kvoten som er Haugland satt, og vet at denne fisken vil bli tilgjengelig, sier Svein Ove Haugland, assisterende direktør i Norges Råfisklag. Haugland mener salgslaget har løst sin del av vinterens omsetningsutfordring på en akseptabel måte. – Det er omsatt 28.000 tonn mer torsk i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene har etter vår mening vært en avgjørende del av dette bildet, og til dels gjenspeiler også utprisen i markedet den prisen fiskerne har fått. Totalbildet her er imidlertid noe mer nyansert, understreker Haugland. Han viser til at det har vært reguleringstiltak gjennom vintersesongen. Både fra salgslagets side for å unngå de største landingene, og fra kjøpersiden for å regulere tilgangen etter produksjonskapasiteten. – Vi ville nok hatt lovdekning for å innføre ytterligere restriksjoner. Men vi tror fortsatt ikke at vi kunne regulert oss ut av den situasjonen vi har hatt. Vi mente det var bedre at de som hadde muligheter for å levere, fikk bruke den muligheten, enn å begrense alle. – Dermed tror vi ikke at det ville gitt noen vesentlig effekt å gå tilbake til tidligere tiders dirigering og detaljregulering ned på båtog mottaksnivå, sier Haugland. Han mener imidlertid det er for tidlig å uttale seg 4 NYHETER mandag 29. april 2013 FISKERIBLADETFISKAREN Skreifiske: Søndag stenges Henningsværboksen i Lofoten for alt fiske, melder fiskeridirektøren. Stengingen gjelder fartøy mellom 11 og 15 meter. Fakta: Fiskejuks QQRekordhøye kvoter og lave fiskepriser er utgangspunktet for at vintersesongen 2013 har vært preget av rykter om svindel og juks. Situasjonen handler i første rekke om kystflåtens torskefiske i nord, og fiskeindustrien som tar imot denne torsken langs kysten. ” Kontrollen må bedres før det blir mafiøse tilstander i torskefisknæringen Steinar Eliassen, Fiskekjøpernes Forening QQRyktene har gått på en rekke forhold, fra dumping av «uønsket» fangst, til «storhundra» i form av høyere levert kvantum enn det som føres på sedler og i statistikken. QQKontrollinstanser som Fiskeri- direktoratet, Mattilsynet og Kystvakten har alle mottatt tips om slike forhold, men ingen har så langt greid å dokumentere noen merkbar økning i uregelmessigheter i forhold til tidligere år. JUKS? Det har vær mye diskusjon om juks og storhundra og lignende temaer de siste månedene, men Norge Fiskarlag etterlyser bevis på juksing. FOTO: Gunnar Sætra, HI Fiskerne presses til juks z juks Fiskarlagssjef Reidar Nilsen mener det må to parter til for å jukse når det leveres fisk, men at det er mottakene på kysten som har størst makt. Jon Eirik Olsen Harstad – Ja, det må to parter til for å jukse når det leveres fisk. Men i denne næringa er de ikke likeverdige. Den ene parten dominerer totalt. Særlig når den minste flåten er involvert. Det framholder lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, i en kommentar til den siste tids debatt om juks i forbindelse med levering av fisk denne vintersesongen. Uten alternativer – Jeg er ikke ute etter å flytte skyld vekk fra fiskere som jukser. Men man kan godt ta med seg at i sjarkflåten, der leveringsalternativer i liten grad finnes, er det knapt nok mulig å protestere hvis en uheldig leveringspraksis er etablert. Det betyr i så fall at man må finne seg et annet mottak neste dag. Noe som ikke har vært enkelt denne vinteren, sier Nilsen. Han bekrefter at også Fiskarlaget har hørt mange rykter og fått mange tips om juks denne vinteren. Et fellestrekk er ifølge Nilsen at ingen vil stå fram offentlig med det de har opplevd. Det ville, som allerede nevnt, bety svartelisting eller reidar Nilsen ut e st en g i n g fra leveringsmuligheter, ifølge fiskerne. Presset situasjon – Det har vær mye diskusjon om juks og storhundra og lignende temaer i det siste. Vi ønsker fra Fiskarlagets side verken å unnskylde eller bortforklare slikt. Men vi mener de involverte i debatten må ta inn over seg at fiskerne ofte havner i en presset situasjon der de i praksis ikke har noen mulighet til å ta til motmæle mot en etablert praksis. Begrensede muligheter – Man måtte i så fall trå til samtidig og i fellesskap. Men i denne næringa har man dårlige kår i så måte. Man kan ikke godt gå til streik i januar, og så starte på vintersesongen i mai, påpeker Nilsen. – Men la det ikke være tvil om at også vi vil enhver form for juks eller svindel i næringa til livs. Vi kan ikke leve med dette videre. Noe må vi finne på, uten at jeg her og nå kan si hva slags tiltak som kunne være effektivt og gjennomførbart i praksis, sier fiskarlagslederen. Moralsk ansvar Han avviser verken securitasvakter ved levering eller påbudt nøytral veiing på kaikanten. –Ethvert konstruktivt forslag ” Fiskerne havner ofte i en presset situasjon der de i praksis ikke har noen mulighet til å ta til motmæle mot en etablert praksis. svindel, som blant andre fiskeri- og kystministeren bidrar til. Kontrollansvaret er klart. Nå er på det høy tid at næringa får vite om vi her diskuterer et stort og alvorlig problem, og i så 12 NYHETER fredag 19. april 2013 FISKERIBLADETFISKAREN fall, hvordan det best kan løses. Vi skal selvfølgelig bidra, sier Reidar Nilsen. [email protected] Telefon: 77 05 90 22 fra et kinesisk fartøy i brann utenfor kysten av Antarktis onsdag. Les mer på www.fbfi.no. TIL SILD: Avdelingsdirektør Sverre Johansen (t.h.) går fra byråkratiet til «sildeavdelingen» hos FHL. Her fra et hett øyeblikk i Nordland Fylkes Fiskarlag. FOTO: TERJE JENSEN MØTTE: Arne Hole i Norges Kystfiskarlag representerte laget på «juks-møtet» onsdag. Han kjenner seg ikke helt igjen i at han skulle ha bidratt til en annen virkelighetsoppfatning enn resten av næringa. ARKIVFOTO – Ingen røyk uten ild må vurderes. Men kontrollsystemer skal betales, og det aner meg hvem som får regninga. Vi kan ikke stille oss i en situasjon der vi blir skyldig penger etter å ha levert torsk. Nilsen vil derfor i første omgang peke på næringsutøvernes moralske ansvar. Synes kjøpere som jukser at det er greit å sette sine samarbeidspartnere, fiskerne, i den situasjonen de gjør hvis ryktene er sanne? Andre tider – Men husk at det kommer andre tider. Og jeg vil be fiskerne legge seg på minne hvem som behandler dem ordentlig og hvem som ikke gjør det. Jeg går ut fra at det bare er et fåtall av kjøperne vi her snakker om. De kan være i ferd med å gjøre seg sjøl en bjørnetjeneste, sier fiskerlagsformannen, og minnes tilbake til da russetorsken dominerte leveransene i ØstFinnmark. – Der og da var ikke norske fiskere mye verd. Men situasjonen endret seg. Forventer avklaring – Uansett er jeg begynt å bli ganske lei av alle ryktene, og den stadige omtalen av juks og NYHETER 13 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 19. april 2013 Reddet: Den norske krilltråleren «Juvel» berget 97 fiskere Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag FBFI 29.april 2013 SVARTFISK: Rykter tips forteller betydelige kvanta ilandført torsk som ikke ført sedlene.ILL.FOTO: ILL.Foto: EIrIk oLsEn SVARTFISK: Rykter ogog tips forteller omom betydelige kvanta ilandført torsk som ikke er er ført påpå sedlene. JOnJon EIRIK OLsEn Lisbeth strammer strammer grepet grepet mot mot fiskejuks fiskejuks Lisbeth z ztorskefisket tOrSkEFiSkEtMyndighetene Myndighetenevilviljukset juksettiltillivs livs––øker økerkontrollinnsatsen kontrollinnsatsen Nå skal både forskrifter og kontrollvirksomhet spisses enda mer mot ulovligheter i fiskeriene. – 100 prosent kontroll er ikke mulig, men vi vil øke risikoen for å bli tatt, sier fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Jon Eirik Olsen Harstad Onsdag hadde Berg-Hansen et møte med en rekke organisasjoner og etater om problemstillinger rundt landing Lisbeth Bergav fisk. Ut- Hansen gangspunktet er strømmen av tips og rykter om juks og kvalitetssvikt gjennom vintersesongen. en fiskerinæring som foregår innenfor de lover og regler vi har. Det betyr at de som prøver seg på ureglemessigheter må tas, og vi må ha en åpning for at det varsles når slikt foregår, sier Berg-Hansen. Neppe bare rykter På møtet ble det ikke lagt fram konkrete saker og tall som tilsier at ulovlighetene har økt spesielt denne sesongen. Men indikasjonene er såpass sterke at fiskeristatsråden velger å tro at det må være noe i alle de henvendelser som både hun selv og etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har mottatt i vinter. Ny stor fiskefusksak – Vi trenger kontrollhjelp – Vi har aldri tidligere hørt så mange tips og rykter om ulovligheter som denne vinteren. Og som alltid: Ingen røyk uten ild. Men å tallfeste ulovligheter har vist seg svært vanskelig, sier rådgiver Arne Hole i Norges Kystfiskarlag. Han representerte laget på «juks-møtet» onsdag, og kjenner seg ikke helt igjen i at han skulle ha bidratt til en annen virkelighetsoppfatning enn resten av næringa. Støtter tiltak – Vi stiller oss fullt og helt bak fiskeri- og kystministeren i denne saken, og vil støtte opp om de tiltak som måtte komme. De som har konkrete opplysninger som vi kan arbeide med fra Kystfiskarlagets side, er hjertelig velkommen til oss, sier Hole. Ett tilfelle – Men samtidig er det et faktum at vi forlengst har in- Åpen for varsling – Mye av møtet ble viet ulovligheter. Sesongen er ikke over, og det er for tidlig å trekke konklusjoner. Men alle er selvfølgelig enig om at målsettingen er Enkelttilfeller – Det har åpenbart foregått uheldige ting. Likevel vil jeg understreke at ingenting tyder på at vi snakker om en generell holdning. Her er det enkeltaktører som ødelegger svært mye for resten av næringa. Men det er også de involverte aktørene som sitter med ansvaret i denne saken. De vanligste formene for juks krever at to parter medvirker. Det er nok at en av dem sier stopp. Min innstendige oppfordring til alle som planlegger juks er derfor klar: Dropp det! vitert folk som opplever juks og svindel, til å ta kontakt. Målsettingen har vært å få undersøkt hva som har skjedd, slik at vi har kunnet legge fakta på bordet i diskusjonen. Ett tilfelle har vi avdekket. Men det er også alt. Her finnes ikke grunnlag for verken tall eller prosenter. Katastrofalt Hole og Kystfiskarlaget er imidlertid klar på at de vil komme til livs enhver form for juks og svindel i næringa. – Tall og statistikk kan tolkes på forskjellig måte, og kanskje er ikke alt så ille som det høres ut. Men for de enkeltfiskere som opplever denne formen for juks, er situasjonen uansett katastrofal. Vår oppgave må være å bidra til at de som vil drive næringa etter riktige prinsipper, ikke taper i konkurransen, sier Hole. – 25 prosent svartfisk FBFI 6.mai 2011 Fakta: MØtE OM JUkS QQOnsdag 17. april innkalte Fiskeri- og kystdepartementet næringa til møte om «Utfordringer med ulovligheter ved landing av fisk og kvalitet». – Ingen som driver i denne næringa kan være i tvil om fisklagets distrikt. – Det sier at det denne seg selv at vi ikke kan kontrolvinteren er lere hver enkelt fangst. Men vi kommet på kan kanskje gjøre kontrollene JUKS: JUKS: Glimt møtet i departementet osndag, juks kvalitetsutfordringer land betydelig Per Ovesen Glimt frafra møtet i departementet osndag, derder juks ogog kvalitetsutfordringer mer målrettet og effektive. Og stosto dagsordenen. Foto: mer torsk enn påpå dagsordenen. FOTO: FKDFkD vi må se om vi har virkemidler det som finnes som kan virke avskrekkende Dette samsvarer med antall tonn på sedler og i statistikker. 25 Dette arbeidet skal prioriarbeidet skal nånå priorisamsvarer med detdet antall tonn som går landet. på de som planlegger å jukse, teres, teres, samtidig som prosent svartfisk mener jeg er som går ut ut avav landet. samtidig som vi vi serser omom sier hun. forskriftene kan nye hjelet riktig anslag, sier fisker Per forskriftene kan gi gi ossoss nye hjellass ekstra… EtEt lass ekstra… pemidler i kampen mot juks, Ovesen fra Stamsund. pemidler i kampen mot juks, Mer rapportering sier fiskeristatsråden. For kan ikke legges skjul sier fiskeristatsråden. For detdet kan ikke legges skjul påpå – All ære til fiskeriministeren Av konkrete forslag som kom mange ryktene juks hvis hun erkjenner denne siat at mange avav ryktene omom juks I ettertid opp på møtet onsdag, nevner I ettertid handler tider leve- tuasjonen og vil gjøre noe med handler omom at at detdet til til tider leveBerg-Hansen mulig utvidet Hun Hun påpeker også mer fisk enn som senere saken. Men de første meldinpåpeker også at at enen deldel avav resres mer fisk enn detdet som senere kontrollvirksomheten nødveninnmeldingsplikt for landinger kontrollvirksomheten kommer sedlene. Temaet nødvenkommer påpå sedlene. Temaet varvar gene fra møtet i Oslo forteller fra den minste flåten, systemer digvis digvis foregå etter hovednevnt spesielt møtet. meg at både Norges Fiskarlag måmå foregå etter hovednevnt spesielt påpå møtet. som sikrer best mulig kontroll sesongen sesongen i kystfiskeriene, – Vi har et rekordstort torske- og Norges Kystfiskarlag lever i kystfiskeriene, ogog – Vi har et rekordstort torskemed at oppfisket kvantum sam- kanskje kanskje sågar etter året kvantum som skal mar- i en annen virkelighet. Ved å sågar etter at at året er er kvantum som skal ut ut påpå maravsluttet. kedene i år. trenger ikke svarer med det som kommer avsluttet. kedene i år. Vi Vi trenger ikke et et benekte realitetene bidrar de til ekstra lass toppen dette, alt annet enn å få ryddet opp i en på sluttseddelen, og egne tiltak Det Det skal eksempel konekstra lass påpå toppen avav dette, skal forfor eksempel konunderstreker Berg-Hansen. situasjon fiskeri-Norge ikke kan gjennom landingsforskriften trolleres trolleres antall tonn fisk understreker Berg-Hansen. at at antall tonn fisk og kvalitetsforskriften. inn bedriftene tilsvarer inn til til bedriftene tilsvarer detdet være bekjent av, sier Ovesen til – Disse forskriftene har antall antall som går kan [email protected] FiskeribladetFiskaren. som går ut,ut, ogog detdet kan [email protected] det vært arbeidet med en tid. kontrolleres kontrolleres dette i sin Telefon: 77 05 – For oss som vil etablere oss omom dette i sin turtur Telefon: 77 05 90 90 22 22 FBFI 22. mars FiskeribladetFiskaren 19.APRIL 2013 QQTil stede på møtet i Oslo var foruten statsråden og hennes folk, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norges Fiskarlag, Norske sjømatbedrifters Landsforening, Norges Kystfiskarlag, Norges Sildesalgslag, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet i denne næringa og skape et lovlig utkomme av fisket, er det som nå skjer helt ødeleggende. Det nærmest forutsettes at man skal drive utenfor lover og regler for å være med. – Hvordan dette slår ut i markedene kan man bare tenke seg. Og det skjer når russiske og islandske kolleger ser ut til å ha orden i sine saker. Ovesen har flere konkrete forslag til fiskeri- og kystministeren. Først og fremst en kraftig økning i bevilgningene til Fiskeridirektoratet og kontrollvirksomheten. Deretter praktiske ting som uavhengig innveiing og kontrollsystemer som sikrer at leverte kvanta kommer på sedlene. – Men det er ingen tid å miste for Lisbeth i denne saken. Fiskerorganisasjonene kan ikke tas på alvor, sier en engasjert Ovesen om bord på 50-fotingen «Nystadbuen» på garnfiske i Lofoten. Byråkrat ble pelagiker Forrige uke hadde avdelingsdirektør Sverre Johansen i Fiskeri- og kysdepartementet sin siste dag på jobben før han «meldte overgang» til fiskekjøperorganisasjonen FHLs avdelingskontor i Ålesund. Der skal han holde et spesielt øye med den pelagiske delen av næringa. – Blant annet. Men sikkert noe mer i tillegg. Spennende blir det i hvert fall. Og inspirerende med klimaskifte, sier tromsøværingen som gikk omtrent rett fra skolebenken på fiskerihøgskolen i Tromsø til byråkratiet i Fiskeridepartementet. Det skjedde bare måneder etter at Helga Pedersen hadde inntattt statsrådsstolen. Det i seg selv innebar en ny kurs i fiskeripolitikken, og solide utfordringer for alle på fiskeriforvaltningsseksjonen. Ikke minst alt oppstyret rundt strukturpolitikken, jobben til strukturutvalget og etter hvert strukturmeldinga hvor bremsene ble satt på for kyst- Ikke kontrollerbart Berg-Hansen påpeker at det har vært 56.000 landinger av fisk denne vinteren, og over 150.000 tonn fisk er levert, bare i Rå- flåtens del. – Bratt læringskurve i viktige saker for næringa. Ellers har det vært fantastisk å følge utviklinga i Barentshavet i disse åtte årene, fra normale bestandsnivåer til «all time high» for flere bestander. Vi må ikke glemme at det tross alt er et solid bestandsmessig fundament for fiskerinæringa akkurat nå, selv om det også finnes utforinger, sier Johansen til FiskeribladetFiskaren. Som «pelagiker» får han anledning til å følge ei av næringas største utfordringer akkurat nå på nært hold, nemlig stridighetene rundt makrell og sild. – Store utfordringer, både i forhold til å finne ut av den biologiske situasjonen i Norskehavet, det å få til forvaltningsregimer og det å utvikle markedssiden. Her har bedriftene på land, som jeg skal jobbe for, tunge interesse, forklarer nyansatte Sverre Johansen. Vil ha ferskfiskbonus Fiskarlaget Nord ber nå f isker i ministeren om å åpne for at fiskerne skal kunne få ferskfisk- Willy bonus også Godtliebsen når de leverer fersk torsk til Murmansk. I utgangspunktet ble ferskfiskordningen etablert for å bidra til at mest mulig av torsken kommer på land fersk ved anlegg i Norge. Men akkurat i øyeblikket har en rekke av fiskekjøperne i Finnmark, og spesielt i Øst-Finnmark, stanset kjøpet eller innført kraftige begrensninger. Ei nødløsning kan være å levere i Murmansk hvor Råfisklaget har et etablert oppgjørssystem ved levering på mottaket til Murmansk Fiskekombinat. – Dette vil nok bare kunne være et påskjøt. Men det er viktig å utnytte alle de mulighetene som finnes i en vanskelig avtakssituasjon. Uten ferskfiskbonusen blir det tilsvarende mindre interessant å levere i Murmansk, FHL-Ystmark: – Juks finnes i alle bransjer Direktør for industri i Fiskeri- og havbruksnæringa, Geir Ove Ystmark, sier de kontaktar Geir Ove FiskeridirekYstmark toratet når de hører om ulovlige ting. Fiskeri- og havbruksnæringa si landsforeining organiserer en stor andel av fiskekjøpeerne i Norge, og overfor NRK sier Ystmark at han ikke ser bort fra at det finnes enkeltilfeller av juks. mener omsetningssjef Willy Godtliebsen i Råfisklaget. Fiskekombinatet har allerede tatt i mot to fangster på til sammen 100 tonn torsk fra «Korsnesfisk» av Alta som ble rammet av begrensninger på kjøpet i Tufjorden. Men denne uka kom det et fall i torskeprisen på innenlandsmarkedet i Russland som gjør at fiskekjøperen i Murmansk knapt nok kan betale norsk minstepris for torsken. Det innebærer at de ikke kan kompensere for ekstrautgiftene ved å gå til Murmansk og levere fangsten direkte der. –Enda mindre lønnsomt er det å frakte fisken til Murmansk med bil eller via et oppkjøpsfartøy, forteller Godtliebsen i Råfisklaget. Det som allikevel kan gjøre et torskesalg østover aktuelt for kystflåten som fisker i Finnmark, er de planene bedriften i Murmansk har for etablering av ei filetlinje i samarbeid med en annen aktør der borte. Men denne er foreløpig ikke kommet på plass. – Det vil det være i hver og en bransje. Men det er ikke rapporter på større eller mer omfattende uregelmessigheter i år enn tidligere år. I den grad noken aktører på land eller sjø omgår regelverket, så er vi sterkt i mot det. – Hvordan arbeider FHL for å hindre juks? – Vi har spørsmål om etikk og gode kontrollsystem på agendaen fortløpende. I den grad vi hører om ulovlige ting, kontakter vi Fiskeridirektoratet og Noregs Råfisklag slik at de har innsyn i det vi måtte vite, sier Ystmark til NRK. helt unødvendig. Realitetene gjenspeiles med all tydelighet på prisene ute i torskemarkedene. De har slett ikke stupt, slik det nærmest var forutsatt da prisnedgangen kom. Jeg er spent på å høre Råfisklagets forklaring på en utvikling jeg antar vil bli et sentralt tema på det nært forestående årsmøtet, sier Nils Myklebust. [email protected] Telefon: 77 05 90 22 torsk til ferskfiskordningen i år nord for 62 graden. Det er fisket ca 10.000 tonn, opplyste fiskeridirektøren. 1.355 er tatt i åpen gruppe, av en kvote på 2.344 tonn for denne gruppen. Willy Godtlibsen i Norges Råfisklag viser til at det er vanskelig å registrere hvor mye som gjenstår som restkvoter i denne ordningen, noe Holmefjord bekrefter også har skap problemer for direktoratet. – Men nå skal fangstbasen være oppdatert, opplyste hun. [email protected] Tlf. 932 56 325 Nyansert prisbilde om forholdet mellom levert kvantum og antall brudd på leveringsbestemmelsene. Og om fiskerne generelt har vært i en presset situasjon ved levering. – Dette er forhold som vi må komme tilbake til. Vi har sett en del konkrete tilfeller av uregelmessigheter som vil bli fulgt opp i dialog med påtalemyndighetene. Problemstillingen som helhet må gjennomgås i full bredde når sesongen er over, sier Haugland. TORSK: Vinterens lave torskepriser var i utgangspunktet ikke ønsket av noen i fiskerinæringa. Men de ble vedtatt som et virkemiddel for å få omsatt et historisk høyt torskekvantum. Råfisklaget holder fast på at den vurderingen var riktig. – I ettertid er det alltid enkelt å si at man burde gjort det ene eller det andre. Men det er et faktum at en betydelig del av vinterens økte kvantum er gått ut som fersk, sløyd hodekappet torsk. Her har prisen gjenspeilt den norske førstehåndsprisen ganske direkte, sier Svein Ove Haugland i Råfisklaget. Redd for stopp i hysefiske Fiskeridirektør Liv Holmefjord er redd for en stopp i hysefisket, dersom det ikke tas grep nå for å redusere fisket. Norges Fiskarlag mener fiskeridirektøren bør avvente med tiltak. – Det er en rest på 34.205 tonn hyse, sa Jan Birger Jørgensen i Fiskarlaget på reguleringsrådsmøtet og viste til at det i tidligere år er fisket mindre enn dette i andre halvår. Han mener fiskeri- myndighetene heller bør be det internasjonale havforskningsråd om å øke kvotene. Seniorrådgiver Elisabeth Norgård Gabrielsen i Fiskeridepartementet sa at de vil ta opp spørsmålet om årets totalkvote på hyse med russerne i forbindelse med møtet om fordeling av neste års kvoter i begynnelsen av oktober. Det ble også vist til at det gjenstår 3.000 tonn av tred- jelandskvoten som ikke er gitt noe land i forhandlinger ført så langt. Fiskeridirektør Liv Holmefjord sa hun vil be departementet se på denne restkvoten i forhold til årets kvoter for norske fiskere. Fiskekjøperne er opptatt av at det tradisjonelle fløytlinefisket utafor Finnmark kan gå som normalt, noe de fikk støtte for av fiskeridirektøren, som nå vil se på hvilke tiltak de skal iverksette. forklarer Kannelønning. Av 24 ilagte gebyr på tilfeller av brudd på kravene til føring av fangstdagbok, er tre påklaget av fisker. Det tar Kannelønning til inntekt for at nivået på straffen ikke oppfattes som spesielt urimelig og omstridbar. De nye områdene hvor Fis- FBFI 28.juni 2013 Unique guest rooms • Fitness Center • Spa and Wellness Center • Healthy and Extensive Breakfast • Experience culinary creations in one of our restaurants • In the heart of Trondheim • Historical ambience en enn en Merr enn Me ost frokost god frok god Contact us at +47 73 800 810 or email us at [email protected] keridirektoratet heretter skal kunne ilegge gebyr, omfatter regelbrudd i forhold til føring av elektronisk fangstdagbok og sporing av fartøy, og også for de som fortsatt har anledning til å føre papirdagbok. Contact us at +47 73 800 810 or email us at [email protected] Les mer på fbfi.no 4 NYHETER onsdag 26 mars 2014 F SKER BLADETF SKAREN NOTKAST: Dette notkastet på «Libas» viste seg som en veldig liten flekk på sonaren, men inneholdt 1400 tonn og lastet to ringnotbåter. ARKIVFOTO: LEIF OLAV VIK/«LIBAS» Liten sildeflekk var 1400 tonn STORT: «Libas» fylte både seg selv og en annen ringnotbåt fra en liten flekk på sonaren, som viste seg å være på 1400 tonn. Lars Olav Lie – Vi vurderte at det kunne være maksimalt 500 tonn i den lille flekken og tok derfor sjansen på å kaste på den. Restene av flakene på sonaren var så store, at det ville ha vært galskap å sette notkast på dem. Det må ha dreid seg om titusner med tonn i hvert av flakene som vi kunne se samtidig på sonaren på gytefeltet, sier skipper Lars Olav Lie på «Libas». – Hadde vi visst den lille flekken hadde 1400 tonn, ville vi ikke kastet på den. Det var for mye. Vi fylte «Libas» med tusen tonn og ga resten bort til en annen båt. Fiskerne mener at tettheten i et sildeflak er på minst 20 sild per kubikkmeter, mens forskerne mener å ha målingstall som viser at det bare er fra ei halv til to sild per kubikkmeter i det samme flaket. Dette spriket var utgangspunkt i et oppslag i FBFI mandag hvor fiskerne mener at forskerne anbefaler altfor lave kvoter på NVG-sild fordi de regner seg fram til feil størrelse på gytebestanden. Forskerne avviser dette. Flekken eksploderte, knakk Triplex-en STØTTER: Pioner i sildefisket og utvikler av det moderne ringnotfisket, Jostein Størksen fra Haram, støtter fullt ut Jostein Lars Olav Lies Størksen vurderinger av sonarbildet og synspunktet om at forskerne tar grundig feil i beregningen av sildebestanden. – Jeg har sett en flekk på bunnen av Fladen grunn i Nordsjøen som jeg anslo til 500 tonn. Det som kom ut av «flekken», er knapt til å tro. Det var som en geysireksplosjon da det strømmet mengder av sild ut av flekken og fylte havet med store og små flekker. Det er umulig å si, men det kunne ha vært minst hundre ganger 500 tonn som kom ut av den lille flekken på bunnen, sier Størksen, som fikk en knekt Triplex da han prøvde seg på en flekk som ga to tusen tonn i nota. Han mener den største bommerten forskerne gjør er å være ute på tokt i mai når silda står spredt og dermed danner seg et fullstendig feil og mangelfullt bilde av bestanden. – Å hevde at det er fra 0,5 til to sild per kubikkmeter i flekken fra sonaren, er rent tøv, sier Størksen. Havforskerne er skråsikre: z sildestrid Sildebestanden går ned når snittalderen går opp Gjennomsnittsalderen på NVG-silda forskerne finner kryper oppover. Dette tolker forskerne som et signal på at sildebestanden går ned. Einar Lindbæk Ålesund Forskerne tar oppgangen i sildas g jennomsnittsalder til inntekt for at rekrutteringen til bestanden har Erling Kåre vært for lav. Stenevik Forskerne støtter seg til alle datakilder når de hever bestanden går nedover. – Med sviktende rekruttering går gjennomsnittsalderen på silda opp, og bestanden ned. Jeg forstår at dette kan være oppleves som vanskelig å forstå når man ser mye sild på 4 NYHETER mandag 24. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Dette er bestanden Forskernetror trorNVG-s NVG-sildebestanden Forskerne debestanden fyfyller er Vågen Bergen i Bergen.F Fiskerne menerdét détvovolumet Vågen skerne mener umet bareererett ettavavflere flereflak flak ... bare Forskerne beregner at gytebestanden på NVG-sild er på 4,12 millioner tonn i år. Det tilsvarer volumet av Vågen i Bergen fra Skolten og inn i en dybde på 16 meter. Det er dette volumet som «Libas» dokumenterer å ha sett i ett sildeflak utenfor Lofoten i fjor høst, i et ganske normalt instrumentbilde av den store sildebestanden, forsiktig beregnet til 4,2 millioner tonn. Det handlet om et flak på om lag 1000 x 2000 meter i vidde og 300 meter i dybde med sild. – Et ideelt flak å sette nota på er et lite, anslagsvis 50 x 50 x 50 meter gjengitt som en liten rød flekk på sonaren, sier reder Lars Olav Lie. Den flekken kan vise seg å ha mer sild enn det «Libas» alene greier å bære, sier rederen. Lars Olav Lie lager et annet «bildet» på hvor mye 4,2 millioner tonn sild er visuelt. – Tenk deg en kasse på tusen ganger tusen meter i flatinnhold og fire meter i dybden. Fyll den og du «Tetthet en avsporing» – Tetthet er en avsporing i forhold til bestandsberegningene på sild, fordi variasjoner i tetthet blir fanget opp i våre tokt, sier forsker Erling Kåre Stenevik ved Havforskningsinstituttet. Stenevik sier forskerne ikke bruker sonar, men ekkolodd i beregninger av bestandsstørrelsen. – Vi bruker ekkolodd, kjører over fisken med samme vinkel til fisken hele tiden. Da vil en tett stim gi sterkere signal enn en mindre tett stim. Vi trenger ikke gjøre så mange antagelser om tetthet. Vi kan derimot beregne tettheten dersom vi ønsker det, sier Stenevik. Havforskningsinstituttet Vågen Kubikkmengde sild vist fra havoverflaten og opp Estimater fra tokt Han understreker at forskerne bruker estimater fra sine tokt som indekser. – De sier noe trenden er opp- eller nedgang i bestanden. Fangststatistikken er den viktigste datakilden vår. Derfor har vi høy prioritet på å få gode tall fra fiskeri, sier Stenevik. Sammen med forsker Egil Ona, avviser forskerne at det FiskeribladetFiskaren 24.mars 2014 16 NYHETER fredag 21. februar 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Er ikke NVG-sildebestanden større enn at den kan fylle Vågen i Bergen? Nei, mener forskerne. Jo, mener fiskerne som hevder at den fulle Vågen i Bergen bare er på størrelse med et stort sildeflak. Nøkkeltall for NVG-sild Anbefalt totalkvote for 2014 418.500 Foreløpig norsk kvote 254.600 tonn Anbefalt kvote for 2013 619.000 Fisket i 2013 692.000 Gytebestanden 2013 5 mill. tonn Gytebestanden 2014 4,12 mill tonn Faregrense for gytebestanden 5 mill. tonn 8 NYHETER NYHETER 17 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 21. februar 2014 Fakta: NVG-status zsildebestaNdeN QQDet er fisket 105.000 tonn NVG-sild i år mot 130.000 tonn på samme tid i fjor. Av totalkvoten på 255.000 tonn, kan det maksimalt fiskes 166.000 tonn resten av året, inkludert flekskvote på ti prosent av neste års kvote. QQSist uke ble det innmeldt beskjedne 2000 tonn NVG-sild og fisket er svært beskjedent samtidig som kysten er full av sild. QQI fjor leverte norske fartøy 356.000 tonn NVG-sild. QQTil tross for en betydelig nedgang i kvoten, er prisen hittil i år redusert med to øre kiloet i forhold til i fjor. Årets gjennomsnittspris til nå er 5,07 kroner kiloet, mot 5,09 kroner på samme tid i fjor. onsdag 20. november 2013 FISKERIBLADETFISKAREN Kvotene ned i rikt sildehav zNvG-sild Forsker: «Like sannsynlig vi har overvurdert bestanden» – Det er alltid usikkerhet knyttet til beregninger av gytebestanden sin størrelse og det skal vi værer ydmyke i forhold til. Men det er like sannsynlig at den usikkerheten bidrar til at vi overvurderer bestanden som det er at vi undervurderer bestanden. Det vi er rimelig sikre på er at bestanden er i nedgang. Det sier sjefsforsker på NVG-sild ved Havforskningsinstituttet, Erling Kåre Stenevik. Og han legger til: – Vi har ingen data fra våre tokt som skulle tilsi at en stor årsklasse er produsert etter 2004 og da må bestanden minke. Det må en betydelig årsklasse til for å snu den utviklingen. Vi vet at det er en del fisk fra 2009 årsklassen inne i fiskeriet, men denne årsklassen er ikke observert som stor i våre tokt verken i Barentshavet eller Norskehavet. Det er sannsynligvis en årsklasse som har hatt kystnære oppvekstområder og som dermed har vært lett tilgjengelig for fisket helt siden den var to år gammel. Historien forteller oss at ingen store årsklasser har kommet fra oppvekstområder langs kysten. Stenevik sier forskerne gir råd på NVG-sild i henhold til en høstingsregel som myndighetene har bestemt: – Den sier at beskatningen skal reduseres når bestanden kommer under fem millioner tonn. ICES sin beregning av størrelsen på gytebestanden for 2014 er på 4.123 millioner tonn og fiskedødeligheten blir da redusert fra 0.125 til 0.099. Dette bidrar ytterligere til den betydelige nedgangen i kvoteanbefaling for 2014 i tillegg nedgangen som kommer direkte av en mindre bestand, Forskerne har skåret loddekvoten ned til beinet, men fiskerne mener de ikke får kvoter i forhold til ressursnivået. Det pågår nå et svært begrenset loddefiske av den norske flåten i Barentshavet. Kvoten er satt ned fra 56.000 tonn i fjor til 49.000 tonn i år for den norske flåten. Fiskerne melder om et stort innsig av lodde, men i all hovedsak små lodde, opp til 50 lodde på ett kilo. Forskerne signaliserte at de ville være på plass med et forskningsskip under loddeinnsiget, men ingen har sett noe til forskningsskipet. Einar Lindbæk Ålesund Konflikten mellom hva fiskerne mener å se og dokumenterer, og hva forskerne mener å vite, har spisset seg til. Silda i Vågen er et bilde på hva konflikten dreier seg om, hvor mye sild det er i havet. Fire millioner tonn Det internasjonale forsknings- Grunnlag for kvote Størrelsen på gytebestanden er selve grunnlaget for forskernes anbefaling av den årlige sildekvoten. Anbefalingen er blitt halvvert i løpet av tre år fordi forskerne måler en stadig min- Einar Lindbæk Ålesund Kv o t e r å d e t for NVG-sild for 2014 er satt ned med 200.000 tonn fra 619.000 tonn i inneværende år til Bernt 418.500 tonn gjendemsjø neste år. – Mål NVG-sildebestanden med gyteinnsiget og kutt ut maitoktet. Vi krever en skikkelig bestandsvurdering av silda, sier skipper og reder Bernt Gjendemsjø på «Inger Hildur». Dokumentasjon Gjendemsjø har sendt dokumentasjon fra sjøen på «Inger Hildur» til Havforskningsinstituttets sjefsforskere på NVGsild, Erling Stenevik og Aril Slotte. Den viser store mengder sild og det viser seg at silda har en fettprosent på 20 prosent. Mange fartøy fisket etter NVG-sild i ulike «ruter», og russerne og islendingene boltret seg med NVG-sildefisket i Smutthavet samtidig, nå i november. «Inger Hildur» fisker i år både sin egen kvote og kvoten til «Fiskebas». UFORSTÅELIG: – Vi verken forstår eller aksepterer at sildekvotene settes ned når mengden sild i havet øker formidabelt, sier en nestor i sildefisket, Lodve Gjendemsjø på «Inger Hildur». ARKIVFOTO Forskerneserserikke ikkesamme sammesilda sildasom somfiskerne fiskerne Forskerne dårLig vær: Til tross for dårlige vær og begrenset fiske, ble det meldt inn 22.000 tonn NVG-sild i løpet av uka fra 11. til 18. november. Om bord på «Inger Hildur» ser de mye sild i havet, og reder Bernt Gjendemsjø ønsker en skikkelig bestandsvurdering av silda.FOTO: RUNE KVAMME 6 NYHETER Fakta: sildekvoteNe QQDen foreslåtte sildekvoten for 2014 er på 418.500 tonn. Det er en nedgang på 30 prosent fra 2013, og følger etter en nedgang på 26 prosent fra 2012. QQFølges anbefalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet, så betyr det 251.477 tonn til norske fiskere i 2014. Det er 122.000 tonn ned fra 2013. 4 NYHETER fredag 1. november 2013 FISKERIBLADETFISKAREN Fakta: ReFeRanseFlåten mandag 18. november 2013 FISKERIBLADETFISKAREN QQ39 utvalgte fiskefartøyer, 19 fra havfiskeflåten og 20 fra kystflåten, som gjennom prøvetaking fra fisket kontinuerlig skaffer havforskerne viktige biologiske data og informasjon om aktiviteten på feltet. QQDataene går vanligvis inn i forskernes gerenelle systemer, men kan også brukes mer målrettet når problemstillinger dukker opp. Som når det nylig ble diskusjon om hvilken type sild som ble fanget ute i havet, eller når det under det siste vinterfisket oppsto behov for å avklare om flåten fisket på kysttorsk eller skrei. PÅ TOKT: På fjorårets CRISP-tokt deltok Sogn og Fjordane-registerte «Sjarmør» i fiskeridelen av forskningen. Følger fortsatt silda z FoRskning store variasjoner i mengdemålingene og lite samsvar mellom det forskerne måler og det fiskerne ser på havet. Ferske eksempler er torsken i Barentshavet, hvor forskerne misset store, sentrale årsklasser, hysa i samme området hvor utbredelsen også har vært dekket alt for dårlig, og ikke minst silda hvor toktresultatene har hoppet alt for mye opp og ned de seinere årene i forhold til hva som har vært den reelle utviklingen i bestanden. Det siste mente han kunne tilskrives for stor avstand mellom kurslinjene på toktene. og hele har rimelig god kontroll. Men det kunne vært så mye bedre, hevdet han. – Regninga for uvitenhet går til fiskerne, konstaterte Fiskebåt-direktør Audun Maråk. «Unødige» kvotesvingninger som skyldes beregningsfeil koster flesk, både for flåten og fiskeindustrien. Her er torskenæringa kroneksempelet. Forskerne fant ikke 40 prosent av bestanden fordi den hadde vandret ut av området de kartla. Resultatet ble ei brå oppskriving av bestanden, ei 33 prosents oppskriving av kvotene og et tilsvarende prisfall. god ressursforskning, og hevdet at den norske havforskningen stryker på alle tre med glans. Det handler om stadige oppog nedskriving av bestander, Nødrop Kroneksempelet er kanskje allikevel makrellen hvor man nå prøver å utvikle ny metodikk for å få beregningene opp på et noenlunde anstendig nivå. – Alt dette demonstrerer bare at vi bør ha en større innsats i ressursforskning. Sånn sett er det kanskje riktig å si at dette er et slags nødrop, innrømmet Thoresen i Trondheim. Næringa betaler – Det skal sies at vi i det store Kostnadsforskning Sildedirektør og tidligere fiskeriminister Otto Gregussen har både tidligere og nå på landsmøtet tatt til ordet for Otto å få gjort ei be- Gregussen regning av hva det koster å forske for lite. – Det nytter ikke å gi Havforskningsinstituttet mer penger når de samtidig får etterskudd. – I mange tilfeller ser jo vi fiskere på et tidlig tidspunkt at ting i naturen ikke er rett. Hos oss er det så lite mat i havet nå at vi må legge lever som vi skal ha med på land til middag, innpakket i rommet på båten for å berge den for måsen, fortalte lofotfisker Leif Karlsen på sedvan- lig, skjeve vis i landsmøtedebatten om forskningens dårlige kår. Fiskerne frykter at makrellen spiser opp livsgrunnlaget for de tradisjonelle fiskeartene i området, og dermed livsgrunnlaget for den tradisjonelle flåten. Seien er borte og hysefisket utenfor Vesterålen har først tatt seg opp de siste par ukene etter en av de svarteste høstene på mange, mange år. – I Finnmark får de tross alt fiske kongekrabben fordi den ødelegger driftsgrunnlaget ellers. Men vi får ikke fiske makrell selv om den finnes overalt på fiskefeltene våre, påpekte Laukviks store sønn. Fakta: HavForskninga QQMed circa 750 ansatte er Hav- forskningsinstituttet det største marine forskningsmiljøet i Norge. QQHovedansvaret deres er å forske for å kunne gi råd til det offentlige om akvakultur og om økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Derfor er rundt halvparten av arbeidet deres finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet. flere oppgaver. Det er feigt av myndighetene å bare lene seg på havforskningen når ting går galt, hevdet Gregussen i Trondheim. Gir opp Av de ekstra bevilgningene til marin forskning som den nye regjeringen har funnet plass til på 35 millioner, går ikke fem øre til ressursforskning. Selv om havforskerne ikke kjører noe eget fullt utrustet sildetokt nå på høsten, følges innsiget mot kysten fortsatt nøye. Ikke bare fra skrivebordene i Bergen. om bord på ringnotbåten «Ketlin» som i forrige utgave av FiskeribladetFiska ren antydet at forskerne virket Espen for «låst» til Johnsen sine skrivebord. Situasjonen rundt årets innsig er spesiell, mener Vollen, og synes forskerne burde vært på plass på feltet. Og der vil de altså snart dukke opp, selv om det ikke dreier seg om tokt med samme omfang som hovedtoktene på norsk vårgytende sild, som finner sted i mai og juli. av teknologi, som gir et mest mulig bærekraftig og effektivt fiske. Det gjøres gjennom flere prosjekter under det såkalte CRISP-programmet. Fakta: konFeransen QQTorskefiskkonferansen 2013 arrangeres i Tromsø i morgen. QQDet skjer i regi av Norges Sjømatråd. QQPrisutvikling på torsk og global NYHETER 7 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 30. oktober 2013 – Fortsatt store mengder sild tilførsel av hvitfisk i 2014 vil være sentrale tema. QQI tillegg vil en rekke enkeltmar- kedet for norsk torsk belyses. ” Spennende ny, norsk teknologi som allerede over nyttår vil være tilgjengelig på det kommersielle markedet. Bernt gjendemsjø, «inger Hildur» Ikke tokt i gytetida Havforskningsinstituttet setter stor pris på innspillene fra sildefeltene og ønsker samarbeid med fiskerne, men kan ikke imøtekomme ønsker om forskningstokt på gyteinnsig, slik det har vært gjort i mange år. Ifølge Erling Stenevik vokste bestanden og estimatet ble så For 40 år siden fremstod havforskerne som skråsikre og allvitende. På landsmøtet til Fiskarlaget la forskningsdi- Reidar rektør Reidar Thoresen Thoresen seg temmelig skinnflat. Han hadde tre parametre på NYHETER 7 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 30. september 2013 Klimaet kilde til torsketrøbbel z torskeFisket Torskevandring rekordlangt mot nord i Barentshavet er den viktigste årsaken til de store kvotehoppene og markedsproblemene de siste årene. Terje Jensen Bodø Den førte til at to svært sterke årsklasser forsvant under radaren til havforskerne helt til de dukket opp igjen på Bjarte gytevandring Bogstad mot kysten høsten 2010. Samtidig gikk det reelle fisket i Barentshavet ned etter at man fikk bukt med det russiske svartfisket, uten at man i tilstrekkelig grad tok høyde for dette i kvotetilrådningene. I sum førte dette til at kvoterådene og kvotene i realitetene ble holdt lavere enn de kunne vært fra 2007 til 2011, for så å skyte i været de siste årene. ” Dette har vi i næringa påpekt år etter år, bare for å bli uglesett av resten av næringa og samfunnet forøvrig Reidar Nilsen, styreleder i Norges Fiskarlag Etterpåklokskap På årsmøtet til Nordland Fylkes Fiskarlag før helga, la torskeforsker Bjarte Bogstad fram beregninger han har gjort «i etterpåklokskapens klare lys». Den viser nettopp dette, at kvotene kunne vært økt pent og pyntelig fra 2007 og fram til i dag med ei utflating av fangsten på rundt 850.000 tonn fra i fjor og de nærmeste årene framover. Det vil si uten den ødeleggende «kvoteeksplosjonen» man nå har fått med ei 33 prosents kvoteøkning fra i fjor til i år. Forsker varsler torskekutt ” FBFI 19.juni 2013 – Lavere kvote bare hvis russerne vil Fakta: råd og kvoter torskeråd 2003 2004: 2005: 2006: 2007: 2008: 2009: 2010: 2011: 2012: 2013: 2014: 305.000 398.000 485.000 471.000 309.000 409.000 473.000 577.500 703.000 751.000 940.000 993.000 torskekvote (tonn) 395.000 486.000 485.000 471.000 424.000 430.000 525.000 607.000 703.000 751.000 1.000.000 ? til kvoterådene de gir. – Dette har vi i næringa påpekt år etter år, bare for å bli uglesett av resten av næringa og samfunnet forøvrig. Allerede da forvaltningsregelen på maks ti prosent kvoteendring fra ett år til et annet ble vedtatt i 2007, så vi at utgangspunktet var feil, kvota for lav, og at dette var noe vi ville dra med oss dersom vi ikke økte kvota mer enn ti prosent. Vi ønsket 20 prosents økning allerede da, men fikk ikke gjennomslag for dette før under kommisjonsmøtet i Bergen i 2009. Fra 2009 til 2011 fikk vi økt kvotene med 137.000 tonn ut over det forvaltningsregelen på pluss/minus ti prosent ville gitt. RETROFORSKNING: Torskeforsker Bjarte Bogstad la fram prognoser «i retrospektiv» på fylkesårsmøtet i Nordland før helga som viste at torskekvotene kunne vært økt jevnere og mer forsiktig etter 2007 «dersom man hadde visst bedre». ILL.FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET kjenner hva som har gått galt. Men samtidig hadde han ingen løsning på hvordan man skal unngå denne type «forskerfadeser» i framtiden. – Det er biologien som uansett må være avgjørende. En viktig forutsetning for å få ei tryggere rådgivning er i hvert fall at myndighetene bidrar med midler for å bedre forskningen. Men generelt sett er det vel slik at vi fiskere er bedre til å protestere enn til å finne konstruktive løsninger, sa en Nilsen tydelig inspirert av havforskernes «ydmykhet». [email protected] Telefon: 77 05 90 21 FBFI 30. september 2013 Russisk «fasit»? Nilsen og Fiskarlaget har et nært samarbeid med russiske næringsinteresser. Han viste til at russsernes prognoser for utviklingen i torskebestanden begynte å stige allerede i 2006. – Da kvota ble dramatisk oppskrevet i fjor, så møttes plutselig de russiske og de norske prognosene for bestandsutviklingen. Det er nesten utrolig å registrere. Uten samarbeidet med russerne ville forskjellene vært enda mer graverende. Nå er vi på linje. Men konsekvensene, det er det næringa som har måttet bære, sa Nilsen. havtrygd.no budoghustad.no nordlysforsikring.no SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP ” Det skal sies at vi i det store og hele har rimelig god kontroll. Men det kunne vært så mye bedre Reidar Thoresen, forskningsdirektør – Samtidig må havforskerne gi opp å beregne bestandsnivået på sentrale bestander fordi de vet for lite. Slik kan vi ikke ha det, sa Fiskebåts styreleder Tore Roaldsnes under debatten på landsmøtet. – Larvetoktet fungerer som en gytebestands index, det gir oss Makrellen den store bekymringen oversikt over innsiget. Vi har i flere år vært på gyteinnsiget, men erfaringen var at det var mye bevegelse og dynamikk i bestanden, så det ikke var helt enkelt å bestandsestimere i denne situasjonen heller. Maitoktet vil være prioritert fremover, sier havforsker Aril Slotte. For fiskerne nordover langs kysten er makrellen den desidert største bekymringen i forhold til om Leif Karlsen havforskerne vet nok og om de er kraftig på Takk for sist Styreleder Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag benyttet anledningen til et «takk for sist» til havforskerne. Nilsen har helt siden lenge før han ble styreleder i Fiskarlaget hevdet at forskerne er på hæla i forhold ... og degdeg og og din din familie .... ogvivitrygger trygger familie SOLVÆRSKJÆR Mer penger Han takket for at forskerne omsider er så ydmyke at de er- Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i som tillegg til deg å levere forsikring, Vi har de forsikringsdekningene sikrer og dine og fartøyet best mulig ha skadeforebyggende arbeid. omhovedfokus noe uforutsettpå skulle skje. Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller fiskeutstyr, ta kontakt Sammen vi deg båt ogrisikoen mannskap. med oss. Igir tillegg har vitrygghet fokus på åfor redusere for uhell. Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid. Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt. SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd 55 55 74 00 Budfår og du Hustad Slik kontakt:71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 Havtrygd 5503100 55 74 00 Gjensidige Bud og Hustad 71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 iNGe Hildur as [email protected] Telefon: 77 05 90 21 2011 % 27,9 149,4 8,4 531,3 8,4 527,3 Forskningsdirektør Reidar Thoresen erkjenner at makrellens økte utbredelse har økologisk betydning. – Men vi vet ikke hvor stor, eller hvor mye vi eventuelt må ta for å hindre en slik effekt. Vi vet jo ikke en gang hvor stor bestanden er, sa Thoresen i Trondheim. Mindre sild på island [email protected] Telefon: 93256323 fiske: Islandske fartøy fisket 35 500 tonn sild i oktober, en nedgang på 12 700 eller nesten 27% fra oktober 2011.Dette viser tall fra statice.is. For fangståret 2013 ut oktober har islendingene fisket 107 000 tonn sild, ned 35 500 tonn fra samme periode i 2012. Dett er en nedgang på 25 prosent. Det var fisket bare en beskjeden mengde med kolmule i oktober, men for året ut oktober har islandske fartøy levert 103 700 tonn, opp 40.000 tonn eller 64 prosent fra samme periode ifjor. For lodde har det gått andre veien. I fjor var det tatt i land 576 000 tonn, men s det i år bare har vert landet 457 000 tonn, en nedgang på hele 122 000 tonn. Islandske båter har også fisket 154 300 tonn makrell i 2013, et par tusen tonn over fjorårets kvantum. Høstsesongen med makrell og hestmakrell, har slått til. – Vi budsjetterte med totalt 10.000 tonn fisk totalt i løpet av 2013. Det målet har vi alt klart. Vi er nå oppe i 11.000 tonn. Grunnen til at vi har klart det, er fordi vi har vært dyktige på innkjøpsida, samtidig som vi er i en heldig konkurransesituasjon. Blant annet er det fire fiskefartøy inne på eiersiden av Global. Disse får selvfølgelig førsteprioritet ved innkjøp av fisk, men de får ikke bedre pris enn andre, presiserer Berge. Jon Eirik Olsen Harstad – Neida, vi skal snart ut og studere silda på nært hold, selv om opp d r a ge ne er litt forskjellige, forteller Egil Ona forskerne Espen Johnsen og Egil Ona ved Havforskningsinstituttet. Ny teknologi UTFORDRINGER: Det går mot et nytt utfordrende torskeår for næringa, og spenningen er stor hos Thomas Farstad (t.h.) i Norway Seafoods og resten av FHL-gjengen foran den årlige torskekonferansen i Tromsø som går av stabelen i morgen. ARKIVFOTO: TERJE JENSEN I praksis kan det bety at forSlipper sjokkprofetier i år skerne samler inn mest mulig Fakta: pris og kvoter data om en sildestim. «Artus» trår så til med sine finkalibrerte sonarer og til slutt med nota, og «fasiten» kan meldes inn til Norges Sildesalgslag. – Vi skal blant annet prøve ut neste generasjons ekkolodd, (vinterpriser torsk over 2,5 kilo) 1997: kr. 10,40 - 850.000 tonn 1998: kr. 12,10 - 654.000 tonn 1999: kr. 16,85 - 480.000 tonn 2000: kr. 19,00 - 390.000 tonn 2008: 2009: 2010: 2011: 2012: 2013: 2014: kr. 22,00 - 430.000 tonn kr. 17,25 - 525.000 tonn kr. 13,25 - 607.000 tonn kr. 14,50 - 703.000 tonn kr. 14,50 - 751.000 tonn kr. 10,50 - 1.000.000 tonn kr. ???? – 993.000 tonn investere i markedsarbeid. Riktignok har den avgåtte rødgrønne regjeringen bevilget noen titalls millioner ekstra. Men Vassdal legger ikke skjul på at de gjerne kunne mangedoblet innsatsen når effekten er så klart dokumenterbar. Han er heller ikke fornøyd med den bebuda satsingen på nye torskemarkeder. – Det har tilsynelatende skjedd lite i så henseende. Muligens er det en konsekvens av at store deler av næringa nærmest ble slått ut mentalt av kvoteøkninga i fjor, og har hatt nok med å ta unna. [email protected] Telefon: 77 05 90 21 Kvotefleks for bifangstder vii stedet skal prøveog ferskfiskordning? å måle størat det settes av syv prosent både i lukket gruppe og i åpen gruppe til ei bifangstordning, tilsvarende 15.500 tonn i lukket gruppe og 2000 tonn i åpen gruppe. Til gjengjeld ber de om oppstart på bifangstfisket allerede 1. mai. Dette altså under forutsetning av at det ikke er mulig å få til ei kvotefleksordning i torskefisket slik man har det i pelagisk sektor. relsen på silda i utkanten av stimene. Spennende ny norsk teknologi som allerede over nyttår vil være tilgjengelig på det kommersielle markedet, forteller toktleder Ona. I NORD: Ringnotbåten «Ketlin» fra Sortland har de siste årene vært først ute med sildefangst i nord på høsten. Også i år gikk turen tidlig nordover – med godt resultat. FOTO: JON EIRIK OLSEN z Fisket Fiskerne ser for tida store mengder NVGsild ute i havet, og etterlyser havforskere på feltet. Forskerne betviler ikke observasjonene, men har ikke kapasitet til å følge bestanden året rundt. på sildefeltet akkurat nå er imidlertid noe vi aldri har opplevd før, og det burde absolutt påkalle f o r s k e r n e s Svein Vollen interesse, sier Svein Vollen, skipper og reder om bord på ringnotsnurperen «Ketlin». «Ketlin» var båten som nylig sammen med kollega «Roaldson» tok turen nordover i havet for å prøve mulighetene der – med godt resultat. bekrefter salgsleder Kenneth Garvik at sildeprisene har falt litt etter noen dager med meget godt sildefiske. Færre båter Vi så såvidt firetallet, og ligger nå på fra fem kroner til fem femti. Det er dessverre ulempen ved at mye sild ilandføres på kort tid. Men situasjonen kan bedre FBFI 30.10.13 Jon Eirik Olsen Harstad – Det er fortsatt mye sild til stede, bestanden er tross alt på vel fem millioner tonn. Men for tida er vi nødt Erling Kåre til å følge silda Stenevik gjennom de prøvene vi får inn fra fisket, forteller sildeansvarlig ved Havforskningsinstituttet, Erling Kåre Stenevik. Oppfordringen til havforskerne kommer etter at flåten har fisket jevnt godt på sild over lang tid, helt fra sesongstart i grenselandet mellom Færøysonen og Smutthavet til at fangstfeltet akkurat nå er vest av Træna / sørvest av Lofoten. I tillegg er det fisket sild av fin størrelse og kvalitet mye lenger nord i havet – samtidig. Mer, eller mindre? – Vi lastet opp på et kast, uten nevneverdig leting. 420 og 680 tonn. Den store oversikten fikk vi dermed ikke, men det er ikke tvil om at det står betydelige mengder feit, stor sild også oppe på 7230N og 1530Ø. Totalbildet vi fiskere ser, er mer sild enn før, mens forskerne sier det blir mindre. Det hadde neppe skadet å ta en nærmere titt på forholdene, antyder Vollen, akkurat nå på jakt etter en siste slump nordsjøsild i påvente av bedre priser på NVG-silda. Hos Norges Sildesalgslag seg, ettersom det nå er færre båter på feltet. – En grunn til det er at det dukket opp hestmakrell vest for Egersund. Det har velkjent effekt på fiskerne, selv om det så langt har vært tatt stort sett slumper. Prisen ligger på mellom 6,30 og 6,40. Det er litt lavere enn i fjor, men hestmakrellen ser også ut til å være mindre nå, forteller Garvik til FiskeribladetFiskaren. Det kommer også inn litt vanlig makrell fortsatt. En håndfull norske båter har kvote igjen, og en del utlendinger deltar også. Men det er ifølge Garvik bare et tidsspørsmål når den sesongen er over. Full oversikt? – Men det er jo typisk havforskerne. At de tror de har den fulle og hele oversikten fra skriveX bordet i Bergen. Situasjonen Sortland • Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller fiskeutstyr, ta kontakt Sammen vi deg båt ogrisikoen mannskap. med oss. Igir tillegg har vitrygghet fokus på åfor redusere for uhell. Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid. Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt. ved Havforskningen. Deltakerne blir de samme fire som i fjor, «Christina E», «Havdrøn», «Nybo» og «Brennholm», og det overordnede målet er å få et akustisk mål på gytebestanden mens den opptrer relativt samlet. (Svein: Hvis behov kan du slenge på en localizer: - vedlagt) ... og degdeg og og din din familie .... ogvivitrygger trygger familie Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i som tillegg til deg å levere forsikring, Vi har de forsikringsdekningene sikrer og dine og fartøyet best mulig ha skadeforebyggende arbeid. omhovedfokus noe uforutsett på skulle skje. Nordheia Havforsker Egil Ona [email protected] Telefon: 77 05 90 22 havtrygd.no budoghustad.no nordlysforsikring.no SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP har overvintret utenfor Troms og i Troms-fjordene. Opplegget ble prøvd i fjor med fire ringnotfartøyer på jakt etter overvintrende sild, og toktet gjentas nå i en justert utgave. Silda endret litt på vandring og overvintring i fjor, og det konsentrerte toktet traff ikke helt som forskerne ønsket. SOLVÆRSKJÆR SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd 55 55 74 00 Budfår og du Hustad Slik kontakt:71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 Havtrygd 5503100 55 74 00 Gjensidige Bud og Hustad 71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 Sortland, Nordland FBFI 20. november 2013 ” lavt at det ikke kunne brukes i estimatberegningene. Det ble problematisk å få et godt akustisk estimat når bestanden var så stor, konsentrasjonene tette og vandringshastigheten høy. – Vi har derfor ikke planer om et slikt tokt til neste år men dette er en kontinuerlig vurdering. Vi skulle ønske vi kunne følge NVG-bestanden med enda flere tokt i året, sier Stenevik i en epost. Han synes for øvrig fettprosenten er som ventet og slik den ble målt i fjor. Tall i mill kr 2012 Driftsinntekter 69,7 Driftsresultat 53,2 Resultat før skatt 52,9 FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Dyrt med dårlig forskning KUNNSKAPSHULL: Havforskerne erkjenner store kunnskapshull, og at de stryker på alle tester i forhold til hva som er god ressursforskning. Ydmykheten fra forskerhold nådde rekordhøyder under landsmøtet til Fiskarlaget sist uke. Foto: GUNNAR SÆtRA/HAVFoRSKNINGSINStItUttEt z Landsmøte Bestandsberegningene er for dårlige. Og det koster fiskerinæringa dyrt. Det var den smått oppsiktsvekkende erkjennelsen både fra en havforsker og fra en tidligere fiskeriminister på landsmøtet i Trondheim. FBFI 18.november Terje Jensen I Trondheim Vi krever en skikkelig bestandsvurdering av NVG-silda, Stor forskerstab Først ut er Egil Ona, som ganske snart starter vestover fra Tromsø med forskningsskipet «G. O. Sars», den innleide kystnotbåten «Artus» og en forskerstab på hele 15 personer. En rekke forhold skal under lupen, men silda er heller middelet enn målet på akkurat dette toktet. Forskningen har som hovedmål å bidra utvikling Referanse-tokt Han har som nevnt også fiskere med seg på tokt, og den kombinasjonen gjentas når Havforskningsinstituttet i slutten av november engasjerer referanseflåten i målrettet sildeforskning. Her er håpet å få en oversikt over den delen av bestanden som de siste årene Start i november – I år har vi valgt å starte med to av fartøyene i slutten av november, og blant annet undersøke de fjordområdene i Nord-Troms der det var mye sild i fjor. Deretter er planen å sende ut de to siste båtene i januar, forteller toktansvarlig Espen Johnsen FBFI 1.november 2013 Ved skrivebordet Det var skipper Svein Vollen Tar prøver Generelt bidrar ellers referanseflåtens prøvetaking til at sildeforskerne ved Havforskningsinstituttet – fra skrivebordet - kontinuerlig kan følge biologiske parametre som alder, størrelse, vekt, kondisjon, fettmengde og gonadestatus på årets innvandrende sild. [email protected] Telefon: 77 05 90 22 BRUKT SJARK! Hestmakrell-blaff Det gjenstår nå å fiske drøyt 90.000 tonn av en disponibel totalkvote på 395.000 tonn. Det er i år satt av 3100 tonn NVG-sild til forskning og undervisning. Av dette er bare 650 tonn fisket. Til tross for at det fiskes betydelig mindre NVG-sild i Norge i år enn i fjor, er gjennomsnittsprisen gått ned fra 6,11 kroner kiloet i fjor til 5,18 kroner kiloet i år. Skal du kjøpe/ selge brukt sjark Kontakt oss Intet salg, ingen kostnader Autorisert båtmegler 6501 Kristiansund Tlf. 71 56 6080 – Mob. 911 58 850 [email protected] www.normarin.no -Det har vært litt hestmakrell tilgjengelig for flåten, men fisket har vært ujevnt og værhindret. Dermed har det blitt mest slumper, og det er nok bunkersoljeleverandørene som tjener mest på hestmakrellen for tida, sier salgsleder Kenneth Garvik hos Norges Sildesalgslag. Torsdag var det imidlertid en god del båter på leting sørvest for Egersund, og dukker det ikke opp muligheter før, så knyttes det i hvert fall forhåpninger til nymånen søndag. Med at hestmakrellen har tatt trykket av sildefisket, så har også prisene der lettet litt etter et skuffende fall ned mot under femtallet i forrige uke. Med mindre kvanta tilgjengelig kan salgslaget melde at gjennomsnittet er oppe på rundt 5,40. Fisket er imidlertid fortsatt upåklagelig, og samtlige båter som var på feltet på nattmorgenen torsdag fikk greit fangst. Silda flytter seg fortsatt i nordøstlig retning, og hovedfiskefeltet befinner seg nå vest av Træna og sørvest av av Lofoten. Men torsdag kom det også en innmelding fra to kystnotbåter lenger nord, på ca 7115N og 1630Ø etter salgslagets notater. Hvis teorien stemmer er dette silda nordfra som etter hvert skal møte sine kolleger sørfra til felles overvintring. Etter innmeldingen var den nordlige silda bare ubetydelig mindre enn den sørlige – rundt 350 gram mot 360 gram. [email protected] Telefon: 77 05 90 2 dre gytebestand. Samtidig ser fiskerne mer sild enn de har sett før. Beregningen – Høsten har gått over all forventning av sildemengde i et sildeflak, bygger blant annet på hvor tett silda står. Allerede her er det full splid mellom fiskerne og forskere. Global Egersund har alt passert budsjettmålet for 2013.Det sier daglig leder ved Global Egersund AS, Einar Johan Berge til Dalane-tidende.no. Berge kunne ønsket at Globals virksomhet i Egersund hadde hatt en bedre start i vår, men en god høst med både godt ma- Videreutvikling Forskerne sier forskningsgruppa CRISP holder på med å videreutvikle sonaren, slik at den også snart skal kunne gi et mer realistiske biomassemål enn den i følge forskerne gjør i dag. – Dette innebærer kalibrering, men også egne beregninger av mengde på sonarskjermen. Sammenlignende data på målt sildemengde med ekkolodd, tre ulike sonarer og tilslutt fangsting av stimene med ringnot ligger bak en slik beregning, sier Ona og Stenevik. Betydelig høsting Stenevik minner om at det er høstet mer enn 5,5 millioner tonn NVG-sild siden 2009 og at dette er en betydelig mengde selv om kvotene er redusert i det siste. – Hva vet dere om økningen i gjennomsnittsalderen for NVGsild? Stort innsig av små lodde Mens havet «koker» av NVG-sild, setter forskerne ned kvotene som skal fiskes neste år. Erfarne fiskere har ikke sett så store mengder sild noen gang som nå. gytefeltene, sier den norske «sjefsforskeren» på NVG-sild, ”” Erling Kåre Stenevik ved Havforskningsinstituttet. rådet vurderer at hele NVGsildebestanden i år er på 4,12 millioner tonn, altså den sildemengden som kan fylle hele Vågen i Bergen i en dybde på 16 meter (se fotomanipulasjon). Sidefiskere med flere tiårs fartstid i fisket, står unisont bak synspunktet om at 4,12 millioner tonn i virkeligheten bare dreier seg om et stort sildeflak. De hevder at gytebestanden på sild er minst ti ganger større. kan være så mye som 21 sild per kubikkmeter i sildeflaket målt av «Libas» og sier at fra ei halv til to sild i gjennomsnitt per kubikkmeter er riktig. – Foreløpig måles tettheten i slike flak best med ekkolodd. Metodene for tetthetsmåling og mengdemåling av fisk med ekkolodd er godt publisert internasjonalt fra HI, som har en egen forskningsgruppe som arbeider med dette fagfeltet, CRISP, sier Stenevik og Ona. en enda mindre kvote enn man har nå. Gytebestands index Havforsker Aril Slotte føyer til: Store fangster Til tross for dårlige vær og begrenset fiske, ble det meldt inn 22.000 tonn NVG-sild i løpet av uka fra 11. til 18. november. krell- og hestmakrellfiske, gjør at han ikke kan annet enn å si seg svært godt fornøyd med året som helhet. Global Egersund AS har siden 1. mai leid lokaler ved Fonn Egersund og startet da opp produksjon av blant annet matjessild. – Til sammen fikk vi inn 1.800 tonn sild innen sesongen var over. Vi kunne nok ønsket at det kvantumet var tre ganger så høyt. Det ville vi hatt god kapasitet til å håndtere. Likevel hadde vi etter matjessesongen et resultat i pluss. Det er vi godt fornøyd med, sier han til avisen. 21 sild kubikkmeteren Fiskernes erfaring er at silda i slike flak står veldig tett og at syv kilo, eller 21 sild per kubikkmeter i slike flak, er et meget beskjedent og trolig altfor lavt anslag. Det mørkeste feltet på sonarbildet, er der hvor silda z pelagisk Fiskere og forskere i utakt om sildeforekomstene Norskekysten er full av sild. Erfarne fiskere har knapt observert så mye sild som i år noen gang. Samtidig setter forskerne ned kvoten. Er forskerne i ferd med å gjenta «makrellfiaskoen» ? store fartøyene venter til høsten i håp om å få ei krone mer på kiloet, slik historien viser. Hele kvoten i ett flak Torfinn Gangstad har fisket sild lengre enn de fleste. Fiskeren fra Misund kan likevel ikke minner å ha sett mer sild på norskekysten enn i år. – Utenfor Træna registrerte vi et sammenhengende sildeflak som var seks ganger tre kilometer i størrelse. Det var sild fra 25 til 135 favner. Vi tok et ørlite flik av flaket på et notkast med 300 tonn. Beregninger viser at bare dette flaket inneholdt hele den norske NVG-sildekvoten på nær 300.000 tonn, sier Torfinn Gangstad til FiskeribladetFiskaren. «Rogne» observerte sild hele veien fra Herøy på Sunnmøre til Lofoten. Hele kysten er full. Samtidig. – Vi verken forstår eller aksepterer at sildekvotene settes ned når mengden sild i havet øker formidabelt. Det er skremmende å høre forskerne snakker om et vedvarende kutt i uttaket fram til 2017, sier en nestor i sildefisket, Lodve Gjendemsjø på «Inger Hildur». 3 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 7. februar 2014 NYHETER Årsmøte: Det er ventet rundt 300 deltakere på årsmøtet i Fiskebåt, Hav- fiskeflåtens organisasjon, 13. og 14. februar. Årsmøtet regned som en viktigste møteplass i norsk sjømatnæring, og i år deltar blant andre to statsråder. Usikkert Havforskerne erkjenner at det finnes usikkerhetsmomenter rundt sildebestanden og kvotenivået. Men dagens bestand på fem millioner tonn er fortsatt betydelige mengder sild, understrekes det. – Vi har absolutt forståelse for fiskernes synspunkter, og skulle gjerne vært mer ute på fiskefeltene. Men vi har budsjetter å holde oss til, og gjør det absolutt beste vi kan ut fra de økonomiske rammene vi har, sier havforsker Aril Slotte ved Havforskningsinstituttet. NESTEN ALT: De pelagiske trålerne har brukt de gode fiskemulighetene i nord godt, og «Sille Marie» (bildet) og resten av flåten har ifølge salgslagets tall tatt det aller meste av sildekvoten allerede. FOTO: JON EIRIK OLSEN Stadig tidligere sørover z sildefisket NVG-silda er allerede nå på plass rundt gyteområdene på Møre. Det er tidligere enn i fjor, og en ny bekreftelse på en mangeårig tendens. Jon Eirik Olsen Harstad – Forskjellen er ikke så mange dagene fra år til år, men over litt tid er det tydelig at sildas vandring endrer Kenneth seg. I høst så Garvik vi at den trakk noen dager tidligere inn på fjordene enn året før, og tendensen har holdt seg helt fram til nå, sier salgsleder Kenneth Garvik hos Norges Sildesalgslag. av et bilde av en sildebestand som endrer seg hele tiden. Den flytter på seg og den endrer litt på timeplanen. Det gir utfordringer for fiskerne, og kanskje ikke minst for forskerne, sier Garvik, som gjennom salgslagets statistikker kan følge sildas vandring så lenge den er tilgjengelig for fiskeflåten. Godt vær Til nå i år er det tatt knappe 100.000 tonn av kvoten på 254.658 tonn. I fjor på samme tid var det tatt 120.000 tonn. Det stemmer for så vidt godt overens med nedgangen i kvote, mener Garvik, men han påpeker at et par faktorer har endret seg. For det første har det gode været gitt kystflåten en fordel som av mange er brukt til å ta alle sine tildelte tonn på starten av året. I motsatt retning trekker det at manglende fiskeriavtale gjør at en del EU-båter som vanligvis deltar i fisket på denne tiden, foreløpig ikke har fått muligheten. ” Prisene har utviklet seg i positiv retning, og kjøpere på hele strekningen fra Lofoten til Danmark er med Kenneth Garvik, salgsleder hos Norges Sildesalgslag salgslagets tall like tydelig om selve gytingen starter tidligere. Det er selvfølgelig fristende å tenke seg at silda vil ha neste generasjon på banen så raskt som mulig, slik at larvene kan komme seg nordover og unna makrellen. – Noen umiddelbar gyting er det uansett ikke snakk om. Etter de meldingene vi har fått fra kjøperne så er silda fortsatt fast på rogna, forteller Garvik. hele strekningen fra Lofoten til Danmark er med. Men når deltakelsen i fisket ikke er større, så skyldes nok det både litt dårlig vær og at mange båter i kystflåten allerede har tatt sine kvoter, sier Garvik. Mest for trål Ifølge salgslagets tall har kystfiskeflåten så langt fisket vel 67.000 tonn nvg-sild. Det er knappe 56 prosent av gruppekvoten, og en litt større andel enn på samme tid i fjor. Ringnot har fisket nesten 15.000 tonn, 13 prosent av gruppekvoten og en vel tre prosent større andel enn i fjor. Trålerne er imidlertid den flåtegruppen som har trådd til mest etter årsskiftet. De har fisket 18.000 tonn, vel 92 prosent av kvoten, og har beskjedne 1.510 tonn å fiske før gruppekvoten er tatt. Fra salgslagets side gjøres det imidlertid oppmerksom på at tallene ikke blir helt nøyaktige så lenge muligheten til å fiske fleksibelt over årsskiftet må regnes med. FBFI 7. februar 2014 Mai-toktet Forskerne baserer seg i hovedsak på det omfattende mai-toktet når sildebestanden skal beregnes, men med et øye til blant annet det larvetoktet som skal kjøres litt senere på våren. I tillegg holdes det et øye med silda på andre tokt, og så sent som rundt årsskiftet gjorde forskerne et forsøk på å kartlegge den overvintrende gytebestanden i samarbeid med fire av snurperne i sildeflåten. Konservativt Det er vedtatt et forvaltningsregime på NVG-sild som Slotte beskriver som «ganske konservativt». Her er det blant annet en viktig føre vargrense på fem millioner tonn. Den grensen kom man under da alle tall etter fjorårets tokt var summert og vurdert. Det ga ekstra trekk i totalkvoten. – Det kan være at vi undermålte sildebestanden på maitoktet. Det vil vi i så fall vise seg i år, sier Slotte, som også ser fram mot oppdateringer på fjorårets positive ungsildsignaler fra Barentshavet. Langs hele kysten – Med tanke på at silda opptrer langs hele kysten fra Møre til Vesterålen, så er det helt i tråd med tidligere observasjoner. Mye av denne silda har ikke tenkt seg til Møre for å gyte, men gyter på hele denne strekningen. Det gjelder primært de yngste årsklassene som korter inn på gytevandringen, sier Slotte. Med dagens opplegg på silda følger ikke forskerne den gytevandringen som foregår i disse dager. Av de ordinære toktene kommer det nevnte larvetoktet som det første i år, etter selve gytingen, som Slotte mener kan være i gang om en ukes tid. ” Utenfor Træna registrerte vi et sammenhengende sildeflak som var seks ganger tre kilometer i størrelse Torfinn Gangstad, sildefisker Totalt 615 km med sild Forskerne har beregnet at den totale NVGsildemengden er en stim på 615 kilometer i tusen meters Erling Kåre bredde som Stenevik sikker 20 meter dypt. – Dette tilsvarer omtrent avstanden mellom Røst og gytefeltene på Mørekysten. Silda vil selvsagt ikke ligge som sild i tønne eller i en tankbåt men vil svømme med en viss avstand mellom hver fisk som alle stimfisk gjør, sier sildeforsker Erling Kåre Stenevik ved Havforskingsinstituttet. Stenevik sier fire millioner tonn er mye sild. – Dette er en art som klumper seg sammen i stimer og dersom man er der fisken er vil det alltid oppleves som mye fisk. Spesielt gjelder dette på gytefeltene der fisken har begrensede områder der den FiskeribladetFiskaren 21. februar 2014 Einar Lindbæk Ålesund Fra Malangsg r u n nen i T r om s til Karmøy i Rogaland meldes det nå om store mengder NVGsild. Det er Torfinn enorme meng- Gangstad der som fyller og forflytter seg langs norskekysten, men det fiskes knapt sild nå. Kvotene er lave og de Ubegripelig mye sild Hans historie er ikke enestående. De som driver med pelagiske fiskeri snakker om ubegripelig mye sild i så store mengder at fantasien nesten ikke strekker til. Ringnotbåten Opprør mot forskerne Han forteller om et gryende fiskeropprør mot forskernes konklusjoner og anbefalinger. – Dette handler ikke bare om en mye større sildebestand enn det forskerne har fått med seg, men også om den totale balansen i havet. Vi har rett og slett ikke råd til å la være å høste forsvarlig av de store mengdene, sier Gjendemsjø. Både han og flere fiskere kritiserer forskerne for ikke å være til stede og observere de store mengdene, men tar sine I forandring – Men dette er nok bare en del Ikke gyting ennå Når tidligere sildevandring sørover er nevnt, så viser ikke Ønsker flere med Han ser for seg fiske enda en tid framover mot gyting, men kunne nok på vegne av salgslaget og kjøperne ønsket seg mer trykk på feltet. – Prisene har utviklet seg i positiv retning, og kjøpere på [email protected] Telefon: 77 05 90 22 – Frustrasjon over dagens sildekvoter er det inntrykket som går igjen blant fiskerne akkurat nå, forteller salgsleder Kenneth Garvik. De norske kvotene har falt betydelig siden rekordnoteringen på vel en million tonn i 2009. Siden har det ifølge forskerne stort sett manglet nye bærende årsklasser i bestanden, og kvotene har vært justert ned etter inter- nasjonalt vedtatte retningslinjer til dagens nivå på vel 250.000 tonn. – Men her er det fiskerne reagerer. De ser ikke sammenhengen mellom forskernes bekymring og de mengdene sild de selv observerer under fisket. Flere erfarne fiskere hevder sågar at de aldri har sett så mye sild som nå. Det illustreres med at det på samme tid tas solide fangster både i Vesterålen og på Møre, refererer Garvik. – På hele strekningen imellom hevdes det å være sild. Men mange har faktisk tatt sine kvoter allerede, så vi har ikke hatt båter i sving til å følge silda hele veien. Men fiskere som daglig seiler over denne kyststrekningen er ikke i tvil om at forskerne ville fått seg en tankevekker hvis de bare hadde vært til stede, sier Garvik. – Reak- sjonene mot forskerne går selvfølgelig på at man synes mønsteret ligner det man har sett på makrellen, og at forskerne nå burde gjøre en ekstra innsats for å sikre at det ikke ble gjort feil med en så viktig bestand som nvg-silda. Det vi registrerer her hos oss er et ønske fra fiskerne om flere engasjerte forskere ute på sildefeltene, sier salgsleder Garvik i Sildesalgslaget. avgjørelse på et altfor spinket grunnlag påmensine kontor, Rekordstore mengder, vet forskerne det? mens mengden sild ved kysten ser ut til å slå alle rekorder. Supersonar – Men før det skal vi ha et interessant tokt som starter allerede 16. februar. Da kommer forskningsfartøyet «Knorr», eid av den amerikanske marinen, til Møre og skal gjøre målinger med en svært kraftig sonar. – Her vil det under de riktige omstendighetene være mulig å se tetthet og omfang av sildeforstimer på svært lange avstander, sier Slotte. «Makrellfella» I flere år har forskerne feilberegnet makrellen. Det internasjonale forskningsrådet ICES har dermed gitt altfor små og totalt gale anbefalinger om mengder som skal kunne fiskes årlig. Dette har skjedd samtidig som det ikke har vært en internasjonal regulering av makrellen og dermed har ført tid et fiske i nærmest dobbelt så store mengder som det forskerne har anbefalt de siste årene. I fjor valgte makrellforskerne å kaste kortene og anbefaler et kvoteuttak på linje med de siste års totalfiske, uavhengig av egne vitenskapelige råd. Mange fiskere frykter for at de som forsker og anbefaler uttak på silda, når er gått i «makrellfella», og nå kommer med like dårlige råd som makrellforskerne gjorde. kan gyte og tetthetene kan bli høye. Da bestanden kollapset på 1960-tallet, var fisket i 1966 på nesten to millioner tonn mens gytebestanden var 2.8 millioner tonn og på full fart nedover. Dette viser at silda er svært lett tilgjengelig for fiske selv om bestanden er minkende. Om forskningsaktiviteten, sier Stenevik: – Vårt hovedtokt er maitoktet og det gir den beste dekningen av sildebestanden og er en enorm innsats der fem fartøy deltar. Her blir hele bestanden dekket i Norskehavet på beitevandringen der den står lett tilgjengelig for akustisk måling. Dette toktet viser klart en nedgang i bestanden siden 2009. Vi får et nytt mål på bestanden i mai i år. Vi kjørte i mange år tokt i februar og fulgte silda på gytevandringen. Dette toktet ble avsluttet for noen år siden fordi det gav lave estimat sammenlignet med toktet i mai. står tettest og der skal det Det kan være flere være hundrehundre sild i en kubikkvis av sild per kubikkmeter. meter i et sildeflak – Det kan Lars Olav Lie, reder «Libas» være f lere hundre sild i en Lars Olav Lie kubikkmeter i ogKåre Erling Kåre Stenevik kustikkkustikk og Erling Stenevik et sildeflak, fastslår reder Lars i faggruppe Pelagisk i faggruppe Pelagisk fisk vedfisk ved Olav Lie på «Libas», selv omHavforskningsinstituttet han Havforskningsinstituttet er av er av enannen totalt oppfatning. annen oppfatning. Etikke trenger å ta med mer en enn totalt Ettjue sild per kubikkmeter i gjenhafått settopplysninger og fått opplysninger ter å hater settå og nomsnitt for å fastslå et volum om sonarbildet med ekkoloddom sonarbildet med ekkoloddpå 4,2 millioner tonn i dette målingmåling sier de:sier de: sildeflaket. Forskerne Egil Ona – Målinger fra overvintrings– Målinger fra overvintringsi Faggruppe Marin økosystemaområdene forsild NVG sild over områdene for NVG over [email protected] Telefon: 932 56323 Sikker på nedgang Stenevik er sikker på at bestanden er på vei nedover fordi det ikke har vært god rekruttering siden 2004. Resultater fra data og tokt veier tyngre enn fiskernes observasjoner. Stenevik vil ikke være med på å vurdere bestanden ut fra hva som registreres av fiskerne på gytefeltene og mener at det kan være mye sild på gytefeltene selv når bestan- den er på vei ned. – Kan ikke dette være en gal konklusjon slik at gjennomsnittsalderen på silda faktisk N kan gå opp fordi bestanden vokser og det høstes for lite på den, Stenevik? ” Fiskes ikke for lite – Nei, når rekrutteringen er så lav, så kommer det ikke inn mye ung fisk og da går bestanden ned og gjennomsnittsalderen opp. Dette bekreftes i målinger på våre tokt. Dersom sildebestanden hadde vært høstet hardere, så hadde vi nå hatt en mindre gytebestand og dermed Erling Kåre Stenevik, sildeforsker ved Havforskningsinstituttet SILDEKAST: Nordvest av Runde. FOTO: TROND KVALSUND viser volumtettheter mange mange år viserårvolumtettheter anslag og forskernes anslag på på til frato0,5 tilper to sild per kubikkpå fra 0,5 sild kubikktettheten av sild i et sonar- og meter. meter. ekkoloddmålet sildeflak. Mens Medord: andre Dettier ti til Med andre Detord: er fra tilfrafiskerne mener sildeflaket eller 40 ganger forskjell hva i Bergen” vil fylles med 40 ganger forskjell mellommellom hva ”Vågen fiskerne er et forsiktig 4,2 millioner tonn sild, mener fiskerne mener mener er et forsiktig forskerne det store sildeflaket bare er på 100.000 tonn på det minste. [email protected] Telefon: 932 56323 Med sviktende rekruttering går gjennomsnittsalderen på silda opp, og bestanden ned – Vi beregner gjennomsnittsalderen basert på fangstene fra alle nasjonene for å få et best mulig prøvegrunnlag. Fangststatistikken for 2013 er ikke klar før til sommeren men gjennomsnittsalderen har gått opp NYHETER 5 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 Støtter Lie Les mer fbfi.no Fisker Lars Olav Lie sitt utspill om at NVG-sildebestanden er minst ti ganger større enn det forskerne legger til grunn, ble stemplet som «useriøst» på lederplass i FBFI mandag. Nå får Lie unison støtte for sine synspunkt fra erfarne sildefiskere. Her gir flere av de mest erfarne sildefiskerne sin ubetingede støtte til Lie og forklarer hvorfor. Sammen med Lie representerer fire av de største kritikerne av forskernes sildeanbefalinger, mer enn 200 års erfaring i sildefisket. Fisker Torfinn Gangstad fra Misund mener FBFI avdekker et graverende stort sprik mellom fiskere og forskere. Gangstad, som fisker med ei lita sildenot, sier dette om tettheten: – Min erfaring er at når silda står tett, er det mellom 100 og 200 sild per kubikkmeter. Jeg fisker med særdeles lita not på gytefeltene og har flere ganger regnet ut at forholdet mellom areal og fangst tilsier opp til minst 200 sild per kubikkmeter. Det er sild i størrelse mellom 300 og 350 gram, sier Gangstad, som knapt kan tro at forskerne snakker om ei halv til to sild i gjennomsnitt per kubikkmeter i et sildeflak. – Utenom gytetida har jeg kalkulert en tetthet på opp til 150 sild per kubikkmeter. Forskernes forklaring på fra ei halv til to sild per kubikkmeter, blir for meg totalt meningsløs i et sildeflak, sier Gangstad, som fullt ut støtter Lies utspill. mindre sild fra 6.5 i 2008 til 8.4 i 2012 noe som er en betydelig økning, sier Stenevik. Aldri vært større bestand Etter mer enn 40 år på sildefeltet, har fisker Torfinn Gangstad klar mening om Steneviks standpunkt: Torfinn – Både even- Gangstad tuell dårlig rekruttering og for beskjeden høsting kan bidra til at gjennomsnittsalderen på silda går opp. Jeg har ikke grunnlag for å diskutere om det er sviktende rekruttering eller ikke. Milliardtap bare i år – Det jeg derimot kan bidra med er antall sild per kubikkmeter i et sildeflak, og størrelsen på gytebestanden i 2014. Min påstand er at gytebestanden aldri har vært større siden jeg startet sildefiske på 1960-tallet, enn det den er i 2014, sier Gangstad videre. Fakta: sildebestanden Fakta: status nVG er satt til 4,12 millioner tonn i år. Dette er grunnlaget for anbefalt sildekvote, som er 35 prosent lavere i år enn i fjor. QQFiskerne ser mer NVG-sild i havet enn noen gang og mener forskerne tar grundig feil i sin anbefaling. QQSaken startet i FBFI mandag da vi illustrerte forskernes vurdering av størrelsen på sildebestanden med å fylle Vågen i Bergen med sild. Fiskerne mener dette bare er på størrelse med silda i et stort sildeflak. NVG-sild til nå i år mot drøyt 150.000 tonn på samme tid i fjor. Av totalkvoten på 255.000 tonn, kan det maksimalt fiskes 160.000 tonn resten av året, inkludert flekskvote på ti prosent av neste års kvote. QQNVG-sildefisket er avsluttet for vinter- og vårsesongen. QQI fjor leverte norske fartøy 362.000 tonn NVG-sild, nesten alt til norske kjøpere. QQGjennomsnittsprisen per kilo til nå i år har vært 5,06 kroner, mot 5,00 kroner i samme periode i fjor. QQGytebestanden for NVG-sild Om konsekvensene sier han: – Vi kunne fisket minst tre ganger så mye NVG-sild i 2014 enn det som det åpnes for i år. Dette betyr sviktende fangstinntekter for sildfiskerne på 1000–1500 millioner bare i år. I tillegg til tapene for landindustri og stat. Det som er viktig for meg og mine yrkesbrødre er å høste når grøda er der, ikke fiske ned bestanden, QQDet er fisket 111.000 tonn sier Gangstad. – Dersom vi ikke skal høste nå, får vi aldri høstet slik vi burde av denne gytebestanden. Forskerne påtar seg et stort ansvar og tap for samfunnet med sine feilslåtte anbefalinger, sier Gangstad. [email protected] Telefon: 932 56323 Sildeveteran: – Vi må forske selv data: Pensjonert sildefisker Lodve Gjendemsjø fra Fræna er ikke bare enig med rederkollega Lars Olav Lie, han tar også til ordet for at sidefiskerne må trå til og alliere seg med nøytrale, uavhengige forskere og samle inn data fra den pelagiske fiskeflåten for å gi et samlet bilde av norskekysten og dokumen- tere ytterligere at forskerne tar grundig feil. Fiskerrøstene mot forskernes anbefalte sildekvote i 2014 er mange og langt flere enn de nevnte her i sakskomplekset. Omvendt er det ikke registrert fiskerstøtte for forskernes anbefalinger og vurderinger av sildebestanden. HAVFORSKNINGSOPPDRAG: Liegruppen Fiskeri sin «Libas» har vært mye brukt av Havforskningsinstituttet på forskningsoppdrag. ARKIVFOTO: RUNE KVAMME Avviser «takk for sist» for tapte oppdrag Liegruppen Fiskeri sin «Libas» har vært mye brukt av Havforskningsinstituttet på forskningsoppdrag. Lars Olav Lie avviser spekulasjoner om at hans kritikk av forskernes måling av NVG-sildebestanden, henger sammen med at Liegruppen har miste forskningsoppdrag. – Bare tøv. Forskningsoppdrag er ute på anbud og da er det prisen som er avgjørende. Noen ganger vinner vi andre ganger taper vi oppdrag. Vi vurderer for tiden om vi skal søke på sommerens oppdrag med tråltokt på makrell, slik vi hadde i fjor, sier Lars Olav Lie. Ingen leieavtaler Pelagisk forsker Aril Slotte ved Havforskningsinstituttet bekrefter at det ikke er bestemt hvilke fiskefartøy som får oppdrag med pelagisk forskning i år: – Vi har lyst ut forespørsel om fire fartøy til pelagisk forskning for tokt innen tobis, makrell og økosystem, sier Slotte som legger til at ingen avtaler er inngått med fiskebåtrederiene om dette. Urimelig kobling Lie synes det er urimelig at noen kobler eventuelle forskningsoppdrag fra HI opp mot kritikken om anbefalt NVG-sildekvote. – Jeg har bred støtte blant fiskerne om at forskerne tar grundig feil i sine målingen av NVG-sildebestanden og det jeg hevder om tetthet i et sildeflak i havet. Å koble denne kritikken til forskningsoppdrag fra HI, er en helt urimelig avsporing, mener Lie. – Jeg kritiserer ikke forskerne for å gjøre en dårlig jobb, men mener at de mangler informasjon og tallgrunnlag som gir et tilnærmet riktig resultat når de regner ut gytebestanden på sild. Putter man inn feil tall i et regnestykke, får man garantert ut feilt resultat uansett regnemetoder, sier Lie. Vil ha bærekraft Han minner om at fiskerne er like interessert som forskere, myndigheter og andre i å forvalte bestander på en bærekraftig måte. – Jeg har et godt forhold til forskerne på HI, men det må være lov å være uenig med dem, sier Lie. – Forskerne målte sildebestanden til 15 millioner i 1950-tallet, mens du og andre fiskere hevder den er på minst 40 millioner tonn nå. Kommentar? – 15 millioner tonn høres lite ut og jeg vet heller ikke hvordan de målte bestanden på 1950-tallet. – Jeg er mer opptatt av det vi ser i dag, de instrumenter vi har for måling og den store uenigheten det er mellom oss og forskerne. Det vil komme mer ut av en diskusjon om fakta som er aktuelle i dag, sier Lie. 6 NYHETER onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN LUSETALLRETTSAK: Saken om produksjonssjefen i Grieg Seafood Finnmark som har erkjent straffeskyld for å ha gitt uriktige opplysninger om lakselustall og volum av merdposer, startet i Alta Tingrett i går. Statsadvokat Aud Ingvild Slettemoen og produksjonssjefens advokat, Håvard Østgård. FOTO: AGNAR BERG – Skulle ha sjekket bedre 6 NYHETER z rettSSak Den 40 år gamle produksjonssjefen i Grieg Seafood Finnmark forklarte i Alta Tingrett i går hvorfor hun har rapport feile lusetall og feil volum på notposene. Agnar Berg Alta Dette skjedde i 2010 og 2011. – Hadde jeg vist om konsekvensene av dette, ville jeg brukt mye mer tid på å kontrollere at tallene var riktige. Vi har 14 lakslokaliteter og mange merder og jeg har ikke hatt mulighet til å kontrollere alle tallene vi rapporterer, sier produksjonssjefen. Forklarte seg i går Kvinnen hadde før rettsaken startet erkjent straffeskyld i samtlige punkter hun er tiltalt for. Derfor er den planlagte rettsaken på nesten tre uker kuttet ned til to dager, uten vitneførsel og meddommere. Den 40 år gamle kvinnen er tiltalt for å ha rapportert lusetall til Mattilsynet uten at det faktisk er gjort lusetellinger. Hun er også tiltalt for å ha oppgitt til Fiskeridirektoratet et for stort volum på notposene på laksemerdene enn det faktisk var. Kvinnen brukte hele formiddagen i går til å forklare hvorfor hun ikke fulgte regelverket til tilsynsmyndighetene. Når det gjelder telling av lus, så er det ikke pålagt å telle hvis sjøvannstemperaturen er under fire grader. Når det telles, skal det tas 10 fiskeindivider fra hver merd og halvparten av merdene på en lokalitet skal telles. Lusetall, volum på notposene og flere andre opplysninger som er relevant for tilsynsmyndighetene, legges inn i produksjonsstyringsprogrammet «Fish Talk». Derfra blir opplysningene sendt elektronisk til «Altinn». Oppdrettsselskapet sender så opplysningen videre fra «Altinn» til tilsynsmyndighetene. Egen vurdering Lokaliteten Laholmen i Nordkapp kommune var en av lokalitetene kvinnen hadde rapportert lusetall til «Altinn» og Mattilsynet, uten at det faktisk hadde vært gjort noen telling av lakslus. – Jeg gikk inn på «Fish Talk». Der kunne jeg se at det ikke var lagt inn noen lusetall i juni. Sjøvannstemperaturen var mellom 5,5 og seks grader. Dermed var det krav om lusetelling, sier produksjonssjefen. Kvinnen sier at hun gjorde sin egen vurdering av lusetall i tilfeller det ikke var gjort en faktisk telling. – I mangel på tall fra lokaliteten, har jeg lagt inn tall manuelt i «Altinn». De vurderingen jeg har gjort baserer seg på et veterinærbesøk i juni 2010 med en påfølgende veterinærrapport. Jeg vet at veterinæren så etter lus da han var der. I veterinærrapporten er ikke lus nevnt med et ord. I tillegg er det ikke vanlig med lusepåslag før i august, sier produksjonssjefen. Kvinnen sier at på bakgrunn av dette valgte hun å legge inn sine «egne tall». onsdag 19. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN FINNMARK: Tiltalen gjelder kun en kvinne ansatt i Grieg Seafood. Selve selskapet, Grieg Seafood Finnmark, har «gjort opp» for seg ved at selskapet i fjor vedtok et forelegg på 2,3 millioner kroner for de aktuelle forholdene i 2010 og 2011. Bildet er fra Grieg Seafood i Finnmark. Vi gjør oppmerksom på at personene på bildet ikke har befatning med saken. ILL.FOTO: GRIEG SEAFOOD Vedtok forelegg Fakta: GrieG S. FiNNMark Den tiltalte kvinnen var produksjonssjef i Grieg Seafood Finnmark da de ulovlige forholden hun er tiltalt for skjedde. Tiltalen gjelder kun kvinnen. Grieg Seafood Finnmark har, ved at selskapet i fjor vedtok et forelegg på 2,3 millioner kroner for de aktuelle forholdene i 2010 og 2011, «gjort opp» for seg. Økokrim skriver i november i fjor om forelegget: «Bota gjeld fleire straffbare tilhøve. Dei mest alvorlege tilhøva er knytta til at selskapet har gitt Mattilsynet urette rapportar om telling av lakselus og om storleiken på merdeposane som fisken går i. Korrekt informasjon om dette er naudsynt for forvaltninga sin kontroll med oppdrettsnæringa. Førelegget gjeld også to mindre lakserømmingar i 2010. Økokrim meiner bota er prinsipielt viktig fordi urett informasjon undergrev både styresmaktene sin kontroll med fiskehelsa og tiltrua til næringa.» QQBørsnoterte Grieg Seafood Seafood driver oppdrett i Norge i to regioner, i Finnmark og Hordaland. QQGrieg Seafood Finnmark har hovedkontor og slakteri i Alta kommune. QQGrieg Seafood Finnmark har 24 matfiskkonsesjoner i fem kommuner i Finnmark. QQSelskapet har 220 ansatte i Finnmark. – Jeg ser at dette burde jeg ikke ha gjort når det faktisk ikke var gjort en lusetelling, sier hun. Volum på notposer Produksjonssjefen sa at når det gjelder innrapportering av volum på notposer, så var det i 2010 og 2011 ingen klare retningslinjer for hvem selskapet som skulle legge disse opplysningene inn i «Fish Talk». I dag er det de som arbeider på lokaliteten som skal gjøre dette, opplyste hun retten. – Jeg rapportere inn tall om NYHETER 7 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 19. mars 2014 Grieg GriegSeafood-ansatt Seafood-ansatterkjenner erkjennerstraffbare straffbareforhold forhold z rettSSak Produksjonssjefen i Grieg Seafood Finnmark, som er tiltalt for å ha gitt falsk forklaring til offentlige myndigheter i forbindelse med lakslustellinger og volum på laksemerder, har erkjent straffeskyld. starte i Alta Tingrett neste uke. Men siste nytt i saken er at Økokrim har begjært såkalt «tilståelsepådømmelse». Alta Tingrett behandlet mandag denne uken spørsmålet om at saken skulle gå som hovedforhandlinger, eller som en «amputeret» rettssak, som en «tilståelsepådømmelse.» Kvinnen samtykket Den tiltalte kvinnen har samtykket til at saklen behandles som en tilståelsepådømmelse. Alta Tingrett kom til at saken skal gå som en tilståelsepådømmelse. Det betyr at rettsaken kun tar to dager: 25. og 26. mars. Kvinnen sier til Fiskeribladet Fiskaren at hun fremdeles er ansatt i Grieg Seafood Finnmark, men henviser til sin advokat når det gjelder hva som skjer med saken. – Kvinnen har erkjent straffeskyld og innrømmet de fakstiske forholdene. Hun ønsker nå å legge dette bak seg. I og med at hun tilstår forholden, gir det mulighet til en mye korter rettsak enn ordinære hovedfor- Fakta: GrieG Finnmark Fakta:SeaFood GrieG SeaFood Finnmark handlinger, sier advokat Hallvard Østgård i advokatfirmaet QQBørsnoterte Grieg Seafood Seafood driver oppdrett i Norge i to QQBørsnoterte Grieg Seafood Seafood driver oppdrett i Norge i to Østgård DA. regioner, i Finnmark og Hordaland. regioner, i Finnmark og Hordaland. Finnmark har hovedkontor og slakteri i Alta komMindre offentlighet QQGrieg Seafood QQGrieg Seafood Finnmark har hovedkontor og slakteri i Alta kommune. Det er verken meddommere mune. QQGrieg Seafood Finnmark har 24 matfiskkonsesjoner i fem kommueller vitner i en tilståelsepå- QQGrieg Seafood Finnmark har 24 matfiskkonsesjoner i fem kommuner i Finnmark. dømmelse. ner i Finnmark. QQSelskapet har 220 ansatte i Finnmark. At tilståelsessaker kan be- QQSelskapet har 220 ansatte i Finnmark. handles på denne måten innebærer at siktede kan få dom innrapporterte om forekomst KvinnenKvinnen har er- har eri en straffesak på en rask og av lakselus var dermed antatte enkel måte og vanligvis med størrelser, og ikke resultatet kjent straffeskyld og mindre offentlighet enn i en av faktisk gjennomførte lu- kjent straffeskyld og innrømmet de fakstiske setellinger. Disse forholdene vanlig straffesak. innrømmet de fakstiske Ved tre tilfeller, i juni 2010, unnlot hun å gjøre Mattilsynet forholdene forholdene desember 2010 og februar 2011 oppmerksom på, til tross for at Østgård, Hallvard advokat ble kvinnen tiltalt for at hun i rapportene inngikk i grunnla- Hallvard Østgård, advokat sin stilling som produksjonssjef get for Mattilsynets oppfølging har jukset med innrapporte- og kontroll av virksomheten portert inn et større volum enn ring av lusetall til Mattilsynet. og beslutninger om eventuelle portert inn et større volum enn det reelle tekniske volumet. Kvinnen har sendt inn lusetal- tiltak og pålegg når det gjelder det reelle tekniske volumet. I tiltalebeslutningen skiver lene før hun viste resultatene av selskapets plikter til å telle og I tiltalebeslutningen skiver Økokrim om dette: «Det er særde faktiske lusetellingene. rapportere om forekomsten av Økokrim om dette: «Det er særlig skjerpende at feilrapportelakselus.» lig skjerpende at feilrapporteringen omfatter flere merder Jukset med lakselus ringen omfatter flere merder ved flere lokaliteter over en I tiltalebeslutningen skriver Merdstørrelsen ved flere lokaliteter over en lengre periode og at korrekt Økokrim dette om forholdet De andre forholdene kvinnen lengre periode og at korrekt innrapportering av volum er fra juni 2010: «Ved innsending er tiltalt for, er rapportering innrapportering av volum er av stor betydning for forvaltav rapporten hadde hun ikke til Fiskeridirektoratet om stør- av stor betydning for forvaltningens kontroll med viktige mottatt informasjon om lu- relsen på notposene i laksemer- ningens kontroll med viktige bestemmelser, blant annet setellinger fra Laholmen for dene i 2010 og 2011. bestemmelser, blant annet krav om fisketetthet, som er juni 2010, og informasjon hun For alle merdene har hun rap- krav om fisketetthet, som er ” ” viktig for fiskevelferden og portert for høyt volum.» viktig for fiskevelferden og fiskehelsen, herunder smittefiskehelsen, herunder smitteforebygging. Videre er det sær- 30-60 dager i fengsel? forebygging. Videre er det særlig skjerpende at endringen av Kvinnen har altså nå innrømlig skjerpende at endringen av innrapportert volum medførte met å ha gjort dette. innrapportert volum medførte et beregnet fisketetthet, (ut fra Statsadvokat Aud Ingvild et beregnet fisketetthet, (ut fra innrapporterte verdier for bio- Slettmoen i Økokrim er aktor innrapporterte verdier for biomass.), ble lavere i en periode i saken. Slettemoen ønsker mass.), ble lavere i en periode hvor tettheten kunne nærme ikke å ha noen mening om hva hvor tettheten kunne nærme seg maksimal tillatt tetthet hennes påstand når det gjelder seg maksimal tillatt tetthet på 25 kg/m3, og det derfor var straff vil bli. på 25 kg/m3, og det derfor var særlig viktig at det ikke ble rapStrafferammen for å ha brutt særlig viktig at det ikke ble rap- De straffbare forholden skjedde i 2010 og 2011. Tiltalen ble tatt ut mot den 40 år gamle kvinnelige produk- Hallvard sjonssjefen i Østgård fjor høst. En «ordinær» rettssak skulle notvolum. Jeg skulle ha forsikret meg om at tallene var riktige. Det gjorde jeg ikke, sier hun. Kvinnen sier at hun hadde mulighet til å sjekke notposenes volum i «Altinn». Dårlige rutiner – Det gjorde jeg ikke fordi jeg ikke hadde hovedansvaret for å legge inn disse opplysningene. Vi har hatt for dårlig rutiner på notvolum, og jeg burde ha sjekket tallene bedre sier hun. På lokaliteten Laholmen ble det ifølge Økokrims tiltalebeslutning rapportert et volum på litt over 77.000 kubikkmeter, [email protected] Telefon 93 25 63 24 Rettssak kunne ha vært greitgreit Rettssak kunne ha vært i Advokatfirmaet Steenstrup FiskeriblaFiskeriblaStordrange, sier at når det nå detFiskaren detFiskaren ikke blir en «ordinær» rettsforsøkte i forsøkte i sak med hovedforhandlinger, går ettermidgår ettermidikke nødvendigvis bare er en dag, uten og dag, uten og fordel for Grieg Seafood. lykkes, å få lykkes, å få Mellbye kjenner ikke den kontakt med kontakt med konkrete saken, men uttaler konsernsjef Halfdan konsernsjef seg på generelt grunnlag. Morten Vike i Morten Mellbye Vike i En rettssak over tre uker Grieg Seafood Grieg Seafood ville ha medført utstrakt befor å få en kommentar på for å få en kommentar på visførsel med vitneforklaring. den siste utviklingen i saken den siste utviklingen i saken Det vill ha gitt en dypdykk om falsk forklaring til en av om falsk forklaring til en av for all offentlighet i Grieg Seaselskapets ansatte. selskapets ansatte. food Finnmark sine selskapsAdvokat Halfdan Mellbye Advokat Halfdan Mellbye FiskeribladetFiskaren 19.mars 2014 Agnar Berg Bodø første ledd i straffelovens paragraf 166, å ha avgitt falsk forklaring til offentlig myndighet, er fengsel inntil to år. Østgård sier til Fiskeribladet Fiskaren at han tipper at aktors påstand vil vær 90 dager i fengsel, hvorav 30-60 dager gjøres ubetinget. rutiner på godt og vondt. – Det kan faktisk hende at det kunne ha vært greit for selskapet å fortelle hva som egentlig skjedde rundt de straffbare forholdene. sier Mellbye, Melbye sier at det faktum at Grieg Seafood godtok Økokrims bot på 2,3 millioner kroner ikke er det samme som å innrømme skyld. – Det er en sammensatt vurdering om en akseptere boten eller ikke sier han. Røkke får være fisker Fiskeridirektoratet fjernet Kjel l I nge Røkke fra fiskermantallet i januar i år. Nå er han tatt inn i varmen Kjell Inge igjen. Røkke Finansmannen Kjell Inge Røkke er tilbake i fiskermantallet etter at Fiskeridirektoratet fjernet ham fra listen i januar i år. Det får FiskeribladetFiskaren bekreftet fra Fiskeridirektoratet. I dokumentet som vi har fått innsyn i, sendte Røkke en klage på Fiskeridirektoratets avgjørelse om å bli utelatt fra manntallet den 30. januar. Begrunnelsen fra Fiskeridirektoratet var at Røkke i 2012 hadde en lønnsinntekt på over 350.000 kroner fra annet enn fiske. Hans finans- inntekter på flere milliarder kroner omfattes derimot ikke av regelverket Den 10. februar sendte Fiskeridirektoratet svar til den styrtrike finansmannen med melding om at han var gjeninntatt i manntallet på blad A. Røkke registrerte seg i 2007 som rekefisker med sin nybygde reketråler Trygg, og ved å bli fjernet fra mantallet mistet han samtidig retten til å drive fiske med Trygg. Ved å bli gjenopptatt i fiskermanntallet har Fiskeridirektoratet et par vilkår til Røkke: Q At fisket skal skje fra eget fartøy «Trygg». Q At fisket skal skje i kombinasjon med annet yrke som investor i 50 prosent stilling. [email protected] Telefon: 77 66 56 81 – Pinlig for Norge Miljøorganisasjonen Greenpeace mener det er pinlig at EU går lenger enn Norge i å verne Arktis fra kommersi- Truls elt fiske. Gulowsen – Det er pinlig for Norge at EU er mer opptatt av å beskytte Arktis enn Norge er. Vi liker å fremstille oss selv som det mest fremtidsrettede og miljøvennlige landet, men sannheten er at mens EU går inn for å beskytte et av verdens siste urørte områder, er Norge bare opptatt av hvordan vi kan utnytte ressursene der, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace til fbfi. av fisken i nordområdene holder til. EU-vedtak Gulowsen referer til et vedtak i EU, hvor unionen støtter et vern av havområdene i Arktis, spesielt i områdene som faller utenfor de fem kyststatenes (Canada, Norge, USA, Russland og Danmark) 200-milssone. Bakgrunnen er et ønske fra noen av kyststatene om å verne Arktis fra kommersielt fiske før det kan reguleres. Norge og Russland har tidligere stanset et slik avtale fordi det er her mesteparten Usikkerhet I dag foregår det ikke kommersielt fiske i havområdene, og det er usikkert hva framtiden bringer. Mye av havet er dekket av is mesteparten av året, men 40 prosent er åpent deler av året. Forskerne mener også at havet blir stadig mer isfritt. Veien framover I starten av mars i år hadde de fem statene et møte om problemstillingen, og de ble enige om en samlet vei framover. Veien går ut på at landene skal jobbe videre for et eventuelt vern av området som i dag er uregulert. Gulowsen mener derimot at møtet bød på utvannede konklusjoner og manglende miljøtankegang. Greenpeace ville ha en internasjonal forpliktende avtale, mens statene kom fram til en enighet med «implisitte forutsetninger om at det er kyststatene som skal bestemme over framtiden i Polhavet», mener Gulowsen. [email protected] Telefon: 77 66 56 87 Les mer fbfi.no MANGLER DERE LEVERANSE? LOFOTEN FISH EXPORT AS Vi tar imot sløyd fisk ved vårt anlegg på Ballstad Yrkesfiskere ønskes velkommen! Ta kontakt på telefon 90641666 til tross for at lokaliteten ikke hadde notposer med volum på mer enn litt over 26.000 kubikkmeter. – Her et notposevolumet så høgt at jeg burde ha reagert på det. – Men jeg kontrollerte ikke tallene godt nok, sier hun. Kvinnens advokat, Halvard Østgård, spurte kvinnen i retten om han hadde hatt noe «fordeler» av å rapportere feile tall. – Nei, jeg har ikke hatt noen fordeler av det, svarte hun. [email protected] Telefon: 75 54 49 21 Har full tillit i Grieg Seafood Den 43 år gamle kvinnen som har erkjent straffeskyld for at hun som produksjonssjef i Grieg Seafood Håkon Finnmark Volden rapporterte inn uriktige lusetall og volum på notposene i laksemerdene, er fortsatt produksjonssjef i selskapet. – Hun har hele konsernets fulle tillit. Jeg vil karakterisere henne som en meget dyktig medarbeider, sier regiondirektør i Grieg Seafood Finnmark, Håkon Volden. De aktuelle forholdene skjedde i 2010 og 2011. I fjor høst vedtok Grieg Seafood et forelegg på 2,3 millioner kroner for forholdene. Volden mener at saken burde ha vært avsluttet med forelegget til selskapet. Saken alvorlighetsgrad står ikke i faktiske forhold og ressursene Økokrim har brukt på den, mener han. – Det hun har rapportert inn til tilsynsmyndighetene er riktig. Det er bare det at hun ikke har rapportert inn i henhold til prosedyrene til tilsynsmyndighetene, sier Volden. (Svein: Husk vignett: les mer på nett) NYHETER 7 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 Åpnet døra for sushiproduksjon z nysatsing Fakta: sjømathuset Det nyåpnete Sjømathuset i Oslo gjør at NorgesGruppens butikker kan ha fersk fisk i butikkene under to døgn etter den er landet. produksjonen av fersk fisk og sushi i går. De kaller det Sjømathuset - Norges største og flotteste anlegg for fersk sjømat og sushi. QQDet er Lerøy Seafood som eier og driver det nye 3500 kvadratemeter anlegget på Kaldbakken i Oslo. Samarbeidspartner Norgesgruppen bringer sjømaten ut til forbrukerne gjennom kjedens butikker og Lille Asia-sushi. Etter omtrent en måneds drift, hadde Lerøy Seafood Group tirsdag en offisiell åpning av Sjømathuset på Henning K a l b a k k e n Beltestad utenfor Oslo. Sjømathuset er et distribusjonssenter som eies av Lerøy, og har NorgesGruppen som eneste kunde. – Rasjonell logistikk er svært viktig når vi driver med fersk sjømat. Her får vi inn sjømat svært tidlig på morgenen, pakker den om, og sender ut med biler mellom klokken 6 og 8 på morgenen, sa daglig leder Nikolai Thorstensen under åpningen. Stort bygg Sjømathuset har en rekke leverandører av både villfanget fisk og skalldyr, mens Lerøy er leverandør av oppdrettfisk. Produktene sendes til i overkant av 200 ulike matvarebutikker på Østlandsområdet. – Under to døgn etter at fisken er fanget, ligger den i butikken, sa Thorstensen. ” Forbrukerne vil spise mer sjømat. Myndighetene vil at vi skal spise mer sjømat. Vi vil bidra til at det skjer. Tommy Korneliussen, NorgesGruppens konsernsjef Sjømathuset er på 5.800 kvadratmeter fordelt på to etasjer. Bygningsmassen eies av eiendomsutvikler Aspelin Ramm, som også står bak utbyggingen av blant annet Tjuvholmen og Mathallen i Oslo. Det er de tidligere lokalene til Norsk Medisinaldepot som er ombygget etter Lerøys spesifikasjoner. Med på åpningen var flere direktører og kategorisjefer fra NorgesGruppen, byggherre, leverandører, bransjefolk, presse og andre interesserte. – Jeg er stolt av at NorgesGruppen nå tar en posisjon på fersk fisk i samarbeid med Lerøy. Sjømathuset er et unikt anlegg for NorgesGruppens butikker, det vil bidra til å skape konkurransekraft i Menys velassorterte fiskedisker, og samtidig bidra til at vi får et bredere og ferskere sortiment ut til alle våre kunder gjennom ferdigpakket fisk og sjømat, sa NorgesGruppens konsernsjef, Tommy Korneliussen. Stor på fisk NorgesGruppen eier blant annet Meny, Ultra, Centra, Kiwi, Spar, Joker og Eurospar. Kjedene har knappe 40 prosent av omsetningen i norsk dagligvarehandel. Korneliussen sa at sjømat sammen med frukt- og grønt er de kategoriene hvor dagligvarekonsernet har raskest vekst. – Forbrukerne vil spise mer sjømat. Myndighetene vil at vi skal spise mer sjømat. Vi vil bidra til at det skjer, sa han. Konsernsjefen sa at distribusjon og tilgjengelighet er viktig. – Det må være lett både å kjøpe og tilberede sjømat, sa han. Vidar Olsen, kategorisjef for sjømat i NorgesGruppen, sier det i Norge har vært et skille ved 50 år. – Det kan se ut som at vi nordmenn er født med en generisk feil, som gjør at vi ikke liker fisk før etter vi har fylt 50 år. Men det er nå i ferd med å endre seg, sa Olsen. ÅPNET: Stor festivitas og mye lekker sjømat da fiskeriminister Elisabeth Aspaker åpnet Sjøhuset i Oslo i går. FOTO: ANDERS HANNEMOSE FURUSET Laks og torsk Han viser til at yngre foretrekker laks, mens eldre foretrekker torsk. Men med stadig mer fersk, ferdig sjømat, endres vanene. Filet uten skinn og bein selger bedre til de yngre, og NorgesGruppen tilbyr nå rundt 50 ferske sjømatprodukter i sitt basisutvalg. – Et stort potensial for større konsum er å få yngre til å spise sjømat. De som spiser sjømat når de er små, vil fortsette med det gjennom livet, sa han. NorgesGruppen jobber parallelt med å få de eldre til å spise mer ferdige produkter, og med å få yngre til å spise flere typer sjømat. Nå folk – Vi ser nå også at sushi er en måte å få folk til å begynne å spise sjømat, sa Olsen. Under åpningen sa Sjømathuset er dimensjonert for ekspansjon. – Nå har vi en kapasitet på 8.000 - 10.000 tonn fisk og 20 millioner biter sushi i året, men vi har bygget slik at vi lett kan øke kapasiteten, sa Lerøys konsernsjef Henning Beltestad. anders.furuset Tlf: 93256140 havtrygd.no budoghustad.no nordlysforsikring.no SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP ... og degdeg og og din din familie .... ogvivitrygger trygger familie Foto: Rederiet A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no Anders Furuset Oslo QQLerøys åpnet offisielt den nye Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i som tillegg til deg å levere forsikring, Vi har de forsikringsdekningene sikrer og dine og fartøyet best mulig ha skadeforebyggende arbeid. omhovedfokus noe uforutsettpå skulle skje. Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller fiskeutstyr, ta kontakt Sammen vi deg båt ogrisikoen mannskap. med oss. Igir tillegg har vitrygghet fokus på åfor redusere for uhell. Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid. Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt. FISKEBAS SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd 55 55 74 00 Budfår og du Hustad Slik kontakt:71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 Havtrygd 5503100 55 74 00 Gjensidige Bud og Hustad 71 26 67 00 Nordlys 75 54 40 88 8 NYHETER onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN – Umulig med 40 millioner tonn sild UMULIG: Det kan umulig være 40 millioner tonn sild i havet. Så mye sild er det ikke mat til, mener havforskerne. Forskningsdirektør Geir Huse presenterte i går Havforskningsinstituttets nye årsrapport. Av denne går det fram at gytebestanden til silda er bare på 4,1 millioner tonn. Huse sier at forskerne ikke kan utelukke at det er mer sild enn dette, men er helt klar på at det umulig kan være så mye som 40 millioner tonn sild, slik ringnotbåtreder Lars Olav Lie mener. – Det er umulig at gytebestanden er ti ganger større enn det vi har beregnet den til. Les mer fbfi.no RappoRT: Havforsker Svein Sundby vil presentere havkapitlene i FNs nye klimarapport på mandag. Det er første gang havet er fått sine egne kapitler i en slik rapport. FOTO: OLE ERIK KLOKEIDE Kan unngå surere hav z havForskning Fakta: rapport Verdens befolkning kan gjøre noe for å unngå at det blir et surere hav. Det vil være havforsker Svein Sundbys viktigste budskap når klimarapporten skal presenteres mandag. en årlig publikasjon som gjør opp status for den fysiske og biologiske tilstanden i de store økosystemene i norske farvann. Rapporten omhandler overvåkning og forskning på akvakulturfeltet, og de levende marine ressursane, både de som blir fisket og andre ikke-kommersielle arter. QQI årets rapport presenterer 60 arter med nøkkeltal, fakta om bestanden og annen oppdatert informasjon. Nils Torsvik Bergen Sundby vil presentere havkapitlene i FNs klimapanels nye rapport som framlegges mandag i neste uke. Hans viktigste budskap vil være at det er mulig å endre en utvikling mot et surere hav før det er for sent. QQHavforskningsinstituttet utgir 2050 – Fortsetter vi i det tempoet som vi har i dag, vil havene være for sure i 2050 til at organismer som er avhengig av kalk for å danne skall, kan klare det, sier Sundby. Forskerne ser allerede at ha- vene er surere, men Sundby vil ikke komme med noe dommedagsprofetier om at dette er en utvikling som ikke er mulig å snu. Men det må handling til. – Forsuringen av havet er det mest alvorlige, men der vi faktisk kan gjøre noe, sier han. surhetsgraden for ille helt opp til overflaten, vil blåskjell og rur i strandsonen også bli berørt. Gradvis verre Virkningen av forsuringen kommer først i de dypere vannmasser. I dag er det ikke mulig for kalk organismer å leve under en grense på 2.500 meter i våre arktiske strøk, og 3.000 meter i tropiske strøk. – Kryper denne gresen over 1000 meter, vil arter som lever mesopelagisk bli berørt. Dette er imidlertid arter som ikke er så avhengig av kalkskall, noe vi finner på 500 meters dyp, der korallrevene finnes, viser Sundby til. Lenger oppe berøres skjell og kalkholdig plankton, og blir ” Skalldyr Skalldyr, som hummer, krabbe og reker blir ikke berørt på Forsuringen av havet er det mest alvorlige, men der vi faktisk kan gjøre noe Svein Sundby, havforsker samme måte, siden skallet til disse artene ikke er laget av kalk, men av polysakarider, som er et celluloselignende stoff. – Men skalldyrene bruker kalk til å forsterke skallet, slik vi bruker kalk til å forsterke beinstrukturen i kroppen vår, viser Sundby til og mener det vil ha effekt også for skalldyrene at det blir mindre kalk tilgjengelig i havet. – Her vil hummeren være mer utsatt enn raudåta, siden bruker mer kalk i skallet, sier Sundby. Rapport Forsuringen av havet er den mest alvorlige trusselen mot livet i havet, mener Sundby. I klimapanelets rapport er dette mest vektlagt i kapitlene om havet. Svein Sundby har vært ansvarlig for kapitlene, og skal presentere disse i Oslo førstkommende mandag. Da vil delrapport to fra FNs klimapanel (IPCC) om virkninger, tilpasning og sårbarhet bli lansert, der Sundby er en av fem innledere. [email protected] tlf. 932 56 325 Smoltrømming skjer like etter utsett Truleg er det stor underrapportering av rømt smolt frå norske laksemerdar. Rømminga skjer dei to Torstein første døgna Harboe etter utsett fordi nota har for stor maskeopning i forhold til storleiken på smolten. Det viser forsøk Havforskingsinstituttet har gjort på vegner av Fiskeridirektoratet. – Me har gjort ulike forsøk med not i kar, og fisken er ikkje fôra under forsøka. Dei viser at smoltrømming stort sett skjer dei to første døgna etter utsett, deretter blir smolten vant og fell til ro. Og stor fisk prøver seg ikkje på å rømme, fortalte forskar Torstein Harboe ved Havforskingsinstituttet under framlegginga av Havforskningsrapporten 2014. Forsøket er gjort med atlantisk laks i tre ulike stadium, lakseparr, smolt og postsmolt. Eit fellestrekk er at det er storleiken på hovudet som avgjer om fisken prøver å rømme eller ikkje. Fisk som er for stor til å rømme, får gjerne notskadar, til dels store. Dermed er dette òg eit fiskehelseproblem. – Vekt er difor betre å bruka som mål enn lengde når ein skal velja maskeopning. Og det er den minste fisken i eit utsett som avgjer om ein får rømming eller ikkje, fortalte Harboe. Har ein eit utsett med normalfordeling på smolten, kan ein rekna seg ut til storleiken på den minste fisken og velja maskeopning etter det. Kontrollmålingar fiskeridirektoratet gjorde, viser at det ikkje nødvendigvis er normalfordeling i eit utsett. I tillegg varierar storleiken svært mykje. Forsøka viste at ved maskeopning 30,7 mm var største fisk som rømte 21 gram. Største fisk med notmerke var 59 gram. Ved maskeopning 38,5 mm var største rømte fisk på 40 gram, og ved maskeopning på 40,7 mm var største rømte fisk 53 gram. Ved 45,7 mm var vekta auka til 88 gram, ved 49,2 mm til 136 gram, og ved 54,4 mm var største rømte fisk 193 gram ifølgje tala Herboe presenterte. NYHETER 9 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 Fiskerne ber om mer hyse HYSE: John-Arnet Johansen synes myndighetene burde gitt kystfiskerne de samme mulighetene til kvotebytte som havfiskeflåten fikk på lodde i vinter. ARKIVFOTO: TERJE JENSEN 3 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 21. februar 2014 NYHETER z HYSEFISkEt Fakta: HYSEFISkEt 2014 Midt under lofotfisket er det hysa som bekymrer John Arnet Johansen på Napp. – Nå må myndighetene ta tak i hyseproblemene, eller så blir det full stopp for enda flere fiskere over påske, advarer han. hysekvoter og fritt hysefiske for kystflåten her hjemme, så er kvotene nå på vei ned. QQTotalkvota har gått ned fra over 300.000 tonn i 2011 og 2012, via 200.000 tonn i fjor til 178.000 tonn inneværende år. QQFiskeridirektoratet la opp til kraftige kvotekutt for hele kystflåten i 2014 som en følge av dette, blant annet med stopp i det frie fisket for de som tilhører den minste kvotegruppa. QQNæringsorganisasjonene fikk bremset kuttene noe. Men fortsatt er det snakk om dramatiske kutt for alle, og verst for de som hadde fritt fiske i fjor. Terje Jensen Harstad Brann: En fiskebåt med to personer om bord begynte onsdag å brenne nordvest for Vannøya i Troms. De to fiskerne slukket brannen selv. En ble sendt til sykehus med røykskader. Les mer på www.fbfi.no. Fakta: HYSEFiSkEt 2014 QQEtter flere år med uvanlig store hysekvoter og fritt hysefiske for kystflåten her hjemme, så er kvotene nå på vei ned. QQTotalkvota har gått ned fra over 300.000 tonn i 2011 og 2012, via 200.000 tonn i fjor til 178.000 tonn inneværende år. QQFiskeridirektoratet la opp til kraftige kvotekutt for hele kystflåten i 2014 som en følge av dette, blant annet med stopp i det frie fisket for de som tilhører den minste kvotegruppa. QQNæringsorganisasjonene fikk bremset kuttene noe. Men fortsatt er det snakk om dramatiske kutt for alle, og verst for de som hadde fritt fiske i fjor. QQEtter flere år med uvanlig store Hyseproblemene bunner i at totalkvota ble redusert fra i fjor til i år, og at regulerende mynVestvågøya digheter satser på en strategi Lofoten som går ut på å starte forsiktig, for så å øke på etter hvert med refordelinger. Flakstadøya – Men ei refordeling til høsten Napp hjelper oss lite, sier John Arnet Johansen. – Den kommer for seint for de fleste. Det er nå vi trenger løsninger. Fiskere har selv i oskenesøya flere sammenhenger fremmet E10 forslag om et slags kvotebytte eller om så kvotekjøp hvor fiskerne selv kan ordne opp Napp,Nordland og kjøpe eller bytte til seg hysekvote som gjør det mulig å satse på et direkte hysefiske sempel heller satser på sei. Og nå på våren. Dette må nå myn- så er det sånne som meg som dighetene ta fatt i raskt, mener utnytter begge deler i løpet av Napp-fiskeren. året, men som, om så er villig til Kystfiskerne har merket seg å betale for å øke driftsgrunnat ringnotflåten fikk lov å bytte laget slik at det blir mulig å få loddekvoter ved Island og i Ba- til en noenlunde lønnsom tur rentshavet seg i mellom for på på Finnmarka nå i vår. den måten å skape grunnlag Ny tabbe? for et rasjonelt fiskeri. – Dette er naturligvis svært «Skottind» har 119 tonn hyse å interessant for oss også. Det er rutte med totalt sett i år. Han mange fiskere som ikke utnyt- har allerede fisket over 90 tonn. ter hysekvota si, men for ek- Da er det lite igjen å dra på FINLA NORGE SVERIGE FLYKTET: Helgi Sigurdason fra Eskøy-rederiet i Tromsø har kjøpt sjark og flyktet over i åpen gruppe i torskefisket etter at de fikk strenge hysebegrensninger fra nyttår. ALLE FOTO: TERJE JENSEN «Hyseflyktning» i Åpen gruppe z HYSEkriSa Med brukt linesjark hjemmefra satser Helgi Sigurdason (36) på det frie torskefisket som alternativ til hysefisket som forsvant. Terje Jensen Harstad – Den andre muligheten var å kjøpe torskekvote. Men vi fant det ikke hensiktsmessig å satse tungt på torsk med så mye hyse i havet. Da ville vi blitt tvunget til å kaste hyse på havet. Og det vil vi ikke gjøre. Derfor ble det snakk om å finne noe annet i mellomtiden fram til det blir avklart hva som skjer med hysekvotene, forklarer Helgi i egnebua som han nå leier hos Myre Fiskemottak. intensiv drift på skift med automatisert linedrift på speedsjarker, uavhengig av tøffe forhold og tradisjonelle sesonger. De fant sin nisje da hysefisket ble sluppet fritt for kystflåten. De siste sesongene har de fisket langt opp mot 1000 tonn hyse hver på vekjente «Åsta B» og «Saga K», og skapt grunnlag for en virksomhet som omfatter 20 personer på havet. Begge båtene har kvotegrunnlag fra den minste kystflåten under 11 meter. Da kvotenedgangen startet i fjor, berget de såvidt driftsgrunnlaget i og med at denne flåtegruppa fikk beholde fritt fiske, mens resten måtte over på kvoter. Ingen plan B I år var det ikke bønn. Det ble kvoter for alle selv om denne minste kvotegruppa ikke klarte å fiske opp si gruppekvote i fjor. Det synes Helgi er merkelig. – Vi regna med begrensninger. Men ikke full stopp. Derfor hadde vi ikke noen klar B da det ble full stopp i midten av januar. Da gikk vi i tenkeboksen. Og nå sitter jeg her, oppsummerer islendingen som har gjort nordmann av seg. ” Vi regna med begrensninger. Men ikke full stopp. Derfor hadde vi ikke noen klar B da det ble full stopp i midten av januar (Svein: Fint om du får med støttebildet også!) Helgi Sigurdason, «hyseflyktning» til 15 meter. Det har gjort at mange fiskere har bygd seg nye og større båter, og etterlatt en hel del «pent brukt» til en overkommelig penge av den typen Helgi var ute etter. «Trygve B» som nå ligger ved kai på Myre, er ni og en halv meter, bygd i 2009 og kostet 1,3 millioner kroner. Den er oppkalt etter minstebarnet Trygve, som sammen med samboeren fra Sortland er forklaringen på at han har valgt seg Vesterålen og sjarkfisket her. FamiLiEn i rYggEn: Helgi (36) har flyttet til svigerfamilien på Sortland med kone og barn, og skal drive fra Myre med tradisjonell linedrift. Her i midten sammen med faren Sigvaldi Thorsteinsson (med linestamp) og svigerfar Eskild Brønlund. FBFI 21.februar 2014 Eskøy Islendingen er sammen med broren Hrafn medeiere i Tromsø-rederiet Eskøy som Bjarni Sigurdson har frontet de siste årene. De tre har brakt den islandske fiskemodellen inn i det norske kystfisket. Det innebærer Godt bruktmarked På Island har de endret lengdegrensa for kystflåten fra 12 Godt mottatt I tillegg har han gode erfaringer med å levere fisk her. – Vi leverte med «Åsta B» på Myre Fiskemottak i fjor, og ble svært godt behandlet. Det har jeg blitt nå også, både hos fiskekjøperen og blant fiskerne som er veldig hjelpsomme. Så nå håper vi bare å komme i gang så fort som mulig, helst Hillersøy som dro ut på sitt første størjefiske da han var konfirmant kan vanskelig skjule sitt engasjement over telefonen da Fbfi.no ringer han. Neste uke avgjøres hvem som får delta i forsøksfiske et- ter makrellstørje. Kun en båt blir trukket ut. Kanskje blir det bulandsfiskeren selv? Han kan hvert fall ikke la en slik sjanse passere uten at han hvert fall forsøker seg på «lotteriet». Fiskeriet ligger i i løpet av denne uka, forteller Helgi som skal ha faren Sigvaldi Thorsteinsson med seg ombord, og som i tillegg har hjelp av svigerfar Eskild Brønlund i egnebua når det passer for ham. Skritt bakover – Jeg har holdt på med seneline før. Men det føles som å gå bakover i tid, innrømmer 36-åringen. Han er derfor ikke i tvil om at dette bare blir et mellomspill, og at han etterpå skal tilbake til «Åsta B». – Der har vi turnusordning. Det passer best når man har familie og barn. Risikoen Per i dag har han egentlig bare en frykt: At han skal bli stoppet av myndighetene enda en gang ved at det blir stopp i det frie torskefisket for åpen gruppe. – Vi har det i bakhodet. Men vi håper jo at det skal gå bra, avslutter «hyseflyktningen». Finnmarka med fra Lofoten. – Jeg synes forligger min del at det Makrellstørje: – Et fiskeri som i blodet er rart at myndighetene strammer så til fra begynnelsen av året når man ser det som skjedde i fjor, særlig i den minste flåten. Verken flåten under 11 meter eller åpen gruppe var i nærheten av å ta gruppekvota si. Det endte med at trålerne fikk en pen slump til slutt. Det må da være bedre at man åpner for en aktivitet på kysten nå enn at det samme skal skje i år. – Spenningen fikk hele mennesket til å skjelve. Opplevelsene Bulandsfisker Tore Hillersøy gjorde seg på størjefiske er noe som sitter i - selv 30 år etter. Nå kan han få opplevelsene i reprise. ning, så er Liabø atskillig mer tilbakeholden. – Dette reiser en hel del problemstillinger som vi er nødt til å ha en grundig gjennomgang av først, varsler hun. I kvotegruppa som Johansen på Napp tilhører, har hvert enkelt fartøy en 20 prosents større andel av gruppekvota enn det som reint matematisk er deres andel. blodet. – Jeg har lyst på det. Dette er et fiskeri som ligger i blodet og det er ikke godt å få vekk fra blodet så lenge mennesket lever, sier den erfarne størjefiskeren.Norge har fått [email protected] Telefon: 77 05 90 21 en kvote på 30,97 tonn og en båt får delta på forsøksfiske i perioden fra og med 25. juni til og med 31. oktober. [email protected] Tlf: 55 30 22 34 / 98404287 Under 11 Alle «hysespesialistene» på fartøy med hjemmelslengde over 15 meter sliter med altfor lave kvoter. De under, og spesielt de med kvotelengde under 11 meter, føler at de egentlig har kvote nok, men at de ikke får lov å fiske på den ennå. – Når det g jelder de sistnevnte, så av venter vi egentlig bare tilrådninger fra Fiskarlaget før vi ser Synnøve på saken med Liabø tanke på ei eventuell ny refordeling, forteller Synnøve Liabø på reguleringsseksjonen i Fiskeridirektoratet. Fiskarlaget har arbeidsutvalgsmøte i dag hvor hysereguleringene er en av sakene som skal drøftes. I forhold til ei kvotebytteord- Overregulering Denne «overreguleringen» forutsetter nettopp at noen fisker mindre slik at noen kan få fiske mer. – Hvis vi åpner for at de som fisker mye får fiske mer gjennom å bytte til seg eller kjøpe kvote for ett år, så burde i utgangspunktet overreguleringa vært mindre. I det hele tatt er det vanskelig å få dette til i et overregulert fiskeri, spesielt midt i kvoteåret, Under en hver omstendighet må nok saken drøftes grundig med næringa først, og blant annet sendes ut på høring, sier Liabø. Neppe quickfix Assisterende generalsekretær i Fiskarlaget, Jan Birger Jørgensen, er langt på vei enig. – Problemet Jan Birger med dette er å Jørgensen endre opplegget midt i kvoteåret. Vi har så langt ikke hatt noe trykk på akkurat dette fra medlemmene, sier han. [email protected] Telefon: 77 05 90 21 Nyhet på gang Hva holder FiskeribladetFiskaren på å klekke ut? 10 NYHETER onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Tiltak skal vurderes Ønsker ny grense – En mulig løsning på «krabbeinvasjonen» i Porsangerområdet kan være å flytte grensa for Steinar fritt fiske Eliassen østover til Nordkyn. Men foreløpig har vi ikke fått noen tilbakemelding fra myndighetene på dette forslaget. Det sier Steinar Eliassen, leder i Norfra, konsernet som eier Nordvågen A/S. Eliassen tok opp fiskebrukets kongekrabbe-utfordringer på dialogmøtet med myndigheter og forskere som nylig ble avviklet i Vadsø, og forslag om flytting av grensa ble presentert. – For oss er dette for lengst en realitet, dessverre. Allerede sist høst la kongekrabben vesentlige hindringer i veien for fiskerne som leverte hos oss, og både garn og line ble rammet. Tendensen har bare fortsatt, og det er spesielt ille med tanke på den linesatsingen vi er i gang med i Nordvågen, sier Eliassen. EKSTRAARBEID: Slik kan et torskegarn se ut etter at kongekrabben i Porsanger-området har slått til. En slik fangst betyr mye ekstraarbeid og slitasje på bruket. FOTO: PRIVAT Kongen skaper trøbbel z regulering Kongrekrabben tar over fiskefeltene og er i ferd med å sette en Måsøy stopper for både garn og line, hevdes det fra Snefjord fiskerne og fiskebruket i NordvågenKvaløya i Finnmark. Jon Eirik Olsen Harstad Magerøya Skjøtningberg Nordvågen Nordkinn Honnings våg Repvåg SVALBARD X XNORGE Kokelv Bekkarfjord RUSSLAND Smørfjord 0 – Det går mot en katastrofe for oss, sier kaiformann Leif Roger Nylund hos Nordvågen AS, det Norfra-eide fiskebruket på Magerøya, like utenfor Honningsvåg. En mann ekstra I fiskeflåten er oppfatningen den samme: – Det hjelper lite med mye torsk tilgjengelig når det meste av tida går med til å renske krabbe ut av garnbruket. Vi har måttet ansette en mann ekstra, og er tre om bord, men det har likevel tatt unødig lang tid å fiske opp torskekvoten, forteller skipper og reder Johnny Haugen om bord på knappe 15 meter store «Haugen» fra Vanylven på Sunnmøre. Økende problem Kaiforman Nylund sier krabbeproblemet tidligere har vært til å leve med, men at det nå er i ferd med å ta seg betydelig opp. – Før var garnfiskerne mest rammet. Nå rammes også li- halvøya Sværholt halvøya FINLAND © Kartagena / Statens kartverk 50 km Nordvågen, Finnmark HJEMTUR: Garnbåten «Haugen» fra Vanylven på seiling hjemover etter en «kongekrabbe-infisert» torskesesong helt nord i Finnmark. FOTO: JON EIRIK OLSEN SVERIGE nefisket. Det er ekstra ille for et tradisjonelt line-vær som Nordvågen, og det ser jo ikke akkurat lyst ut for den egnesentralen vi nettopp har åpnet. Finnmark FOKUS – En flytting av frifiskegrensa fra Nordkapp og østover blir helt sikkert tema i den krabbeBernt utredningen Bertelsen som Fiskeridirektoratet nå er i gang med, og som skal legges fram 15. april, sier seniorrådgiver Bernt Bertelsen i Handels- og fiskeridepartementet. Bertelsen var til stede på møtet der Eliassen presenterte problemene Nordvågen A/S opplever, og mener utviklingen kunne forventes. – Reguleringen og frifisket har gitt generelt mindre tetthet av kongekrabbe. Men vandringen vestover er ikke stanset opp, og når krabben etablerer seg i et nytt område, så skjer gjerne en oppblomstring som den man nå ser i Porsanger-området, sier Bertelsen. – Mønstret er kjent fra fjordene lenger øst, og det er mange interessante problemstillinger knyttet til hvordan en ny art etablerer seg. Saken blir ikke bedre av at taskekrabben nå er på god vei i motsatt retning, påpeker Bertelsen. Han vil ikke forskuttere løsninger nå, men mener problematikken vil bli grundig belyst i den utredningen som kommer nå i vår, og som etter behandling i departementet skal presenteres for Stortinget. – Fra mitt ståsted ser det ut til at krabbekvotene er alt for lave til å holde bestanden under kontroll, sier Nylund. 10 krabber pr garn Om bord på «Haugen», på tur hjem etter avsluttet vinterfiske, beskriver skipperen en slitsom hverdag sammen med kongekrabben. – For noen år siden fikk vi kanskje 10 krabber på hele sesongen. Nå får vi 10 krabber pr garn i gjennomsnitt. Det betyr masse ekstraarbeid med å renske bruket for krabbe, det betyr ekstra slitasje, og det betyr at vi ikke kan drifte med så mye bruk som vi ellers kunne. Masse tid er bortkastet, sier Haugen. Han beskriver en varierende krabbe-/torsk-hverdag, der krabben eksempelvis kan trekke seg bort når det kommer virkelig store mengder torsk, men siger inn igjen når torsken opptrer i mer ”normale” mengder. I alles interesse – Vi kunne sikkert finne andre fiskevær, og vi kunne kanskje fisket med annet bruk. Men så enkelt er det ikke alltid. Vi har fisket her i mange år, har godt samarbeid med landsida, og kan dette fisket. Omlegging til annen drift er kostbart, og det kan variere mye hvilket bruk som er best i løpet av seson- gen. Jeg tror uansett alle er best tjent med at krabbebestanden trappes ned til et rimelig nivå, mener fiskeren fra Vanylven. Ingen gevinst «Haugen» har også tillatelse til å fiske krabbe, og kan selvfølgelig beskyldes for å ha egeninteresse i å øke krabbekvotene i det området der båten fisker og leverer. – Det er ikke mer å hente på krabbefisket enn det man taper i torskefisket, så det regnestykket er enkelt. Jeg tror både fremmedbåtene og den lokale flåten i Nordvågen er ganske enig i denne saken. Men det ser ut til å være er vanskelig å nå fram overfor myndighetene, sier Haugen, som etter endt torskesesong nå skal på verksted før det sannsynligvis blir garnfiske i hjemlige farvann. [email protected] Telefon: 77 05 90 22 NYHETER 11 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 Småkveite over alt z hvitkveite Fakta: kveite Med denne dama på rekka, måtte det vel gå sånn. Far og sønn Tjønnøy fra Sømna opplevde å få 60 småkveiter på fra to til fem kilo på ei eineste lenke garn under fiske i Lofoten. ofte innenfor et svært begrenset område. QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et lett bytte for fiskerne. Det finnes eksempler på at en garnlenke på tvers av en slik ansamling av kveite kan gjøre uopprettelig skade. QQKveita er svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper. Foruten minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite med garn, trål og snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember til 31. mars. QQI dag vet havforskerne svært lite om kveita sin biologi og utbredelse. Særlig har gyteadferd og larvedrift vært et mysterium. QQKveitefisket nordpå er tidoblet i løpet av 20 år, fra omlag 200 tonn i 1995 til ca. 2000 tonn nå. QQI fjor ble det tatt rekordmye småkveite som bifangst i torskefisket, ca. 200 tonn. Dette ville utgjort omlag 2000 tonn dersom kveita hadde fått vokse opp. Terje Jensen Harstad – Det er i hvert fall det eineste haillet vi kan påberope oss, sier senior Willy Tjønnøy med krav på å bli trodd. Tjønnøy har et langt liv på havet, men sier at han aldri har opplevd maken når det gjelder småkveite i havet. – Aldri i min tidsperiode. Det er spekket overalt, ikke bare her, men også videre nedover Nordlands-kysten, forteller den fargerike Sømna-fiskeren. Mens «fruen hans» nikker bekreftende i takt med bølgeskvulpet ved kai på Ballstad. QQKveita er stedbunden og gyter X Sterk generasjon Vega Fiskere ellers fra Helgeland 73 opplever det samme, om enn X Brønnøysund ikke fullt så ekstremt. Det samNORDLAND X me gjelder fiskere fra Troms. X – Vi skjønner vel ikke helt Tosbotn X 76 • Sømna hva som er i ferd med å skje. BODØ E6 Men det ser ut til å vokse opp X X en usedvanlig sterk generasjon kveite som klarer seg godt. 771 Personlig har jeg litt tro på at dette har med det omfattende Kveitefesten X breiflabbfisket som har vært 17 over i nord NORD TRØNDELAG 770 Rørvik z kveiteFiske drevet det siste tiåret nordover. Sømna, Nordland X X © Kartagena / Statens kartverk 0 Vi tror vel at breiflabben spiser 40 km kveiteyngel. Når det nå er betraktelig mindre breiflabb, så tiltakende grad advart for at ei får kveita vokse opp. Det kan i skjult beskatning med bruk av hvert fall være en teori, mener breiflabbgarn vil kunne gi en ny Tjønnøy. nedtur for bestanden. Harstad Svolvær E6 Mosjøen 17 8 NYHETER fredag 8. november 2013 FISKERIBLADETFISKAREN 30 z reguleringer Fiskeridirektoratets forslag til skjerpet kontroll av breiflabb- og kveitefisket skyter langt over mål. Det mener tidligere nestleder i Norges Fiskarlag, Knut Werner Hansen. 26 Fakta: kveite Bestandsansvarlig Erik Berg på Havforskningsinstituttet frykter at kveitefesten kan være over i nord. Han legger skylda på grådige fiskere og elendig kontroll. Terje Jensen Harstad ” Vi skjønner vel ikke helt hva som er i ferd med å skje. Men det ser ut til å vokse opp en usedvanlig sterk generasjon kveite som klarer seg godt Willy Tjønnøy, torskefisker med haill De fleste fiskerne med ei noenlunde lang historie erkjenner i dag at det fra først av var reketrålingen på fjordene som tok knekken på kveitebestandene langs kysten. Etter at dette kom inn i ordna former, har kveitebestanden og kveitefisket tatt seg opp igjen, om ikke til gode, gamle størrelser, så i hvert fall godt på vei. Havforskerne har imidlertid i Dyster spådom Steinar Nordby fra Kattfjord utenfor Tromsø, som vi var på lofothavet med sist uke, var i alle fall dyster i sine spådommer. Han fisker med kveitvad på heimehavet utenom vintersesongen. – Hvis ikke kontrollmyndighetene nå griper inn, så vil det være fritt for kveite igjen om ti år, frykter han. – Storkveite på over 40 kilo er det allerede fritt for. Det fiskes dessverre systematisk kveite med breiflabbgarn hvor maskene bare er halvparten så store som de skal være i kveitefisket. Og dette burde være enkelt for myndighetene å kontrollere, når det tross alt leveres omtrent bare kveite på land, og det er breiflabbgarnsom er i bruk. [email protected] Telefon: 77 05 90 21 I ei bekymringsmelding ti l reg u le ringsmøtet denne uka forteller han om rapporter fra flere fiskere Erik Berg og fiskemottak hvor det påstås at fiskerne nesten utelukkende bruker breiflabbgarn når de fisker etter kveite. Breiflabbgarnene har mindre maskevidde enn ordinære kveitegarn. Dessuten er de laget av et materiale som gjør at kveita ikke ser maskene, spesielt på grunt vann. – Vi har også vært i kontakt med flere firma som leverer garn til fiskere. Også disse mener det stort sett fiskes med breiflabbgarn etter kveite. Denne utviklingen er svært uheldig for kveita, og vi er redde for at vi har sett toppen i landingene for denne gang, heter det i bekymringsmeldingen. QQKveita er stedbunden og gyter ofte innenfor et svært begrenset område. QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et lett bytte for fiskerne. Det finnes eksempler på at en garnlenke på tvers av en slik ansamling av kveite kan gjøre uopprettelig skade. QQKveita er svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper. Foruten minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite med garn, trål og snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember til 31. mars. QQI dag vet havforskerne svært lite om kveita sin biologi og utbredelse. Særlig har gyteadferd og larvedrift vært et mysterium. 4 NYHETER Terje Jensen Harstad Hansen, som nå er fylkesordfører i Troms er spesielt uenig i forslaget om å forby fiskerne å røkte breiflabbgarn og kveitegarn på samme sjøværet. Dette foreslås i tillegg til at fiskerne i framtiden skal måtte rapportere inn både når de setter og når de trekker garnene. – I andre sammenhenger argumenteres det for å bruke reguleringer som sikrer lønnsom drift. På reguleringsmøtet sist var ett eksempel fisket ved Grønland hvor Fiskeridirektøren påpekte nødvendigheten av å regulere slik at det ble lønnsom utnyttelse av disponible kvoter. – Men dette gjelder åpenbart ikke fiskarkallene som fisker etter kveite. Her må det være nok at de pålegges innrapportering onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Kveite-fredning i sommer? z kveitefiske Fiskeridepartementet har bedt Fiskeridirektoratet forberede ei høring av nye reguleringer i fisket etter kveite og breiflabb. Ett av forslagene ser ut til å bli fredning i kveitefisket nordpå i den mest hektiske turistfiskesesongen i juni og juli. Terje Jensen Harstad Et annet utg a n g spu n k t fra departementets side, er totalforbud mot fiske etter kveite sør for 62-graden Kjell hvor bestands- Nedreaas situasjonen er særlig ille. P r oblemet knyttet til dette er at mye av kveita i sør tas som bifangst i breiflabbfisket. I tillegg til totalfredning av Jon Helge kveita i sør, så Vølstad vurderer man derfor tilsvarende begrensninger i breiflabbfisket som det man etter hvert har fått nord for 64-graden (Trøndelag), nemlig forbud også mot breiflabbfiske i gyteperioden vinterstid. Vendepunkt Kveitebestanden i nord har, i motsetning til bestanden i sør, tross alt hatt ei positiv utvikling de siste 10 - 15 årene. Men nå mener altså myndighetene å ha klare indikasjoner på at den positive bestandsutviklingen i nord er i ferd med å kulminere. De frykter at dette har sammenheng med høyt beskatningstrykk på bestanden, og mistenker i første rekke garnfisket på gytemoden kveite om høsten og rekreasjonsfisket/turistfisket sommerstid for å være «synderen» Fakta: kveite QQKveita er stedbunden og gyter ofte innenfor et svært begrenset område. QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et lett bytte for fiskerne. Det finnes eksempler på at en garnlenke på tvers av en slik ansamling av kveite kan gjøre uopprettelig skade. QQKveita er svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper. Foruten minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite med garn, trål og snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember til 31. mars. QQI dag vet havforskerne svært lite om kveita sin biologi og utbredelse. Særlig har gyteadferd og larvedrift vært et mysterium. ” Det er lite tvilsomt at dette fiskeriet nå utgjør et vesentlig beskatningstrykk på bestanden. Fra noen områder rapporteres det om at bestanden nedfiskes på tradisjonelt gode fiskefelt Fakta: kveite QQKveita er stedbunden og gyter ofte innenfor et svært begrenset område. QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et lett bytte for fiskerne. Det finnes eksempler på at en garnlenke på tvers av en slik ansamling av kveite kan gjøre uopprettelig skade. om de ikke også skal pålegges ulønnsomme driftsmetoder, mener Hansen. Vannaværingen er også skeptisk til at bifangsten av kveite i fisket etter andre fiskeslag, inkludert i breiflabbfangstene, skal bli redusert til 1 prosent. – Den praktiske verden er ikke slik at fiskerne kan bestemme hva de skal få når de setter garn i havet. Et slik tiltak kan vise seg å ødelegge breiflabbfisket helt. I enkelttilfeller er det nok sikkert fiskere som tøyer regelverket for å få mest mulig kveite. Men i det store og hele vil jeg påstå at det er økt tilgjengelighet av kveite som er hovedårsaken til økt kveiteinnblanding i breiflabbfisket, og at det sånn sett er snakk om uunngåelig bifangst, mener Hansen. [email protected] Telefon: 77 05 90 21 KONTROLL: Fiskeridirektoratet ønsker strengere kontroll av kveitefisket. ILL.FOTO Makrellmøte Posisjoner: Norge og EU gikk gjennom sine posisjoner i makrellforhandlingene da fiskeriminister Elisabeth Aspaker møtte EUs fiskerikommisær Maria Damanaki i Oslo mandag. – Vi er enige om å jobbe sammen for å finne en løsning i makrellforhandlingene og har gjort oss opp meninger om hva vi bør han, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker etter sitt første møte til sin EU-kollega. Aspaker og Damanaki kom godt over ens og Aspaker forteller om et positivt møte. – Ei hyggelig dame som kan sine ting. Hun kom godt forberedt og er åpenbart ei myndig dame. Vi har mye til felles med fiskeripolitikken i EU, sier Aspaker. – Det var ikke et forhandlingsmøte i Oslo i dag, men mer en gjennomgang av posisjoner. Målet er å få på plass en løsning, men om den kommer før jul eller etter årsskiftet, er det ikke mulig å si nå, sier Aspaker. På møtet ble temaer som internasjonal havrett og forskning diskutert. Damanaki skal også møte stabssjef Vidar Helgesen ved statsminister Erna Solbergs kontor, med ansvar for EØSsaker, på sitt norgesbesøk. Aspaker har allerede hatt møte med den færøyske fiskeriministeren i makrellsaken og skal torsdag møte den islandske fiskeriministeren i Oslo om samme tema. HAILL PÅ RIPA: Far Willy og sønn Kenneth Tjønnøy har fått så mye småkveite under torskefiske i Lofoten at de undrer seg på om «maskoten» på rekka kan ha noe med dette å gjøre... ALLE FOTO: TERJE JENSEN Fiskeridepartementet i bestilling til Fiskeridirektoratet tøy får flere titalls kveiter bare i løpet av noen dager. Samtidig rapporteres det om synkende fangstrater i flere områder. «Det er lite tvilsomt at dette fiskeriet nå utgjør et vesentlig beskatningstrykk på bestanden. Fra noen områder rapporteres det om at bestanden nedfiskes på tradisjonelt gode fiskefelt for kveite. For å dempe beskatningstrykket på bestanden, kan det derfor være hensiktsmessig med en generell fredningsperiode for kveite om sommeren», heter det fra Fiskeridepartementet. Labert juksafiske FREDNING: Fiskeridepartementet vurderer full fredning av kveitefisket i juni og juli fra 62-graden og nordover. I sør antydes det fredning året rundt samt tilsvarende begrensninger i breiflabbfisket som det man har nordpå. Dette er yrkesfisker Geir Johan Johansen i Botnhamn på Senja. ILL.FOTO FBFI 20. juni 2013 Nedfiskes I henvendelsen fra departementet til direktoratet vises det til eksempler på at turistfiskefar- Omfanget Det har vært stort oppstyr spesielt rundt turistfisket etter kveite nå i sommer. En del turistfiskeanlegg har spesialisert seg på kveitefiske. Det er også noe av forklaringen på at det store turistfiskekartleggingsprosjektet i 2008 - 2009 i regi av Havforskningsinstituttet ikke ga noe godt svar på hvor mye kveite som blir tatt i dette organiserte fritidsfisket. – Metoden vi brukte den gang, var å oppskalere tall fra et utvalg bedrifter. Men i og med at «kveitebedriftene» er såpass ujevnt fordelt, så er oppskalering en lite egnet metode for å få en god oversikt over omfanget av denne aktiviteten, forklarer Kjell Nedreaas på Havforskningsinstituttet. Fred Schaf har drevet turistfiskeanlegg på Å i Lofoten i ti år. Han karakteriserer det som en katastrofe for deres virksomhet dersom det blir kveitefredning i juni og juli. – Hovedsesongen for denne delen av virksomheten er mai, juni, juli og august. Ei slik fredning vil langt på vei ta ifra oss halve driftsgrunnlaget. Det er omtrent det verste som kunne skje, forteller tyskeren som har vært bosatt i Norge i mange år. Han har den absolutt beste tiden for «kveiteturistene» akkurat nå. Fra midten av juli til midten av august er det langt dårligere, før det så tar seg opp igjen helt på slutten av sommeren. – Men den minste kveita på fra tre til ti kilo kan de få hele året når de fisker etter torsk. Den under minstemålet på 80 centimeter, tilsvarende kveite på 5–6 kilo, setter de ut igjen. Det samme er tilfelle med den store kveita som ingen vil spise, forteller Schaf. – Dersom det skulle bli fredning i juni og juli, må vi i høre med i en slik undersøkelse, er ei kartlegge av det uorganiserte norske fritidsfisket. Og det mener han er mye vanskeligere å få til. Vølstad synes for sin del at det ville vært ønskelig å ha denne type data tilgjengelig før man eventuelt går til et såpass drastisk tiltak som fredning. – Ei generell fredning vil naturligvis bli utfordrende for de bedriftene som har satset på et slikt konsept, påpeker han. Hans kollega Jon Helge Vølstad er klar på at det vil være fullt mulig å få fram tall på hvor omfattende selve turistfisket er. – Da må vi kartlegge de bedriftene som spesialiserer seg på kveitefiske, og også registrere hvem som tar fangstene på land og hvem som driver såkalt «catch and release». Merkeforsøk tyder jo på at det er god overlevelse på kveite som slippes ut igjen fra denne type fiske, forklarer Vølstad. Drastisk Det som i følge Vølstad også må [email protected] Telefon: 77 05 90 21 det minste få beskjed minst ett år i forveien. Vi tar imot alle bestillingene for neste år allerede nå. Skulle det komme ei slik fredning med virkning allerede fra neste år, så vil vi virkelig få problemer, forklarer Schaf. Han for sin del har hatt nedgang i virksomheten de siste par årene. Det skylder han på finanskrisa i Europa. Besøket fra hovedlandene Tyskland, Sveits og Østerrike har gått ned med 30 prosent, men er delvis kompensert med en oppgang på kunder fra Øst-Eurpa. – Problemet med dette er at kundene fra Øst-Europa er mindre samarbeidsvillige, forteller Schaf på Å i Lofoten. å gjøre samme feilen igjen som vi gjorde sist kveita ble borte, Turistfiskeanlegg: – En katastrofe for oss mener Johansen. Hans oppfordring til myndighetene er klar. Få kontrollører ut på havet for å sjekke hva som foregår, og hva slags garn som brukes. Eller få i det minste inspektører ut på anleggene for å presisere hvilke regler som gjelder. Da ser fiskerne i det minste at myndighetene følger med. – Nå er det ingen risiko forbundet med å bruke mer effektive garn. Og mange driver også i en slags kombinasjon med for eksempel tre ulkegarn og to kveitegarn hvor de egentlig får mest kveite på ulkegarnene, hevder Johansen. FBFI 8. november 2013 Spesialgarn Geir Johansen har holdt sin fars kveitesett utenfor Botnhamn i hevd etter at faren Einar døde. Han bekrefter inntrykket som havforskeren har av tingenes tilstand. – Jeg har selv blitt kontaktet av redskapsprodusenter som har spurt om jeg ønsker «spesialgarn» til kveitefiske. De er laget av monofilament, og er en mellomtype i maskevidde mellom breiflabbgarn og kveitegarn. Jeg vet om fiskere som bruker slike, og som håver inn fangster på over 1000 kilo om dagen. Enkelte har fisket for langt over en million kroner allerede så langt i år, forteller Johansen. NYHETER 7 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 13. november 2013 Nei til nitidig kontroll SVERIGE MINDRE KVEITE: Det blir stadig mer små kveite i kveitefangstene nordpå. Nå slår bestandsansvarlig Erik Berg på Havforskningssinstituttet alarm på vegne av bestanden. her er kvetiefisker Geir Johansen fra Botnhamn. IllustrasJonsfoto: terJe Jensen Nedgang i fangstene Fakta: kveiteFangst Norske fartøyers fangst av kveite i norske farvann (tonn) Årstall 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 N for 62° 809 1141 1383 1529 1424 1739 1841 1368 S for 62 ° 27 23 32 47 50 42 51 47 Totalt 1164 1415 1575 1473 1780 1893 1415 1457 2013-tallene er basert på landings- og sluttseddelregisteret per 25. oktober 2013 2013 1425 32 FANGST: Når man ser på samlet fangst inneværende år, så er det ingen klare tegn til nedgang i bestanden. Den dukker opp når man ser på størrelsessammensetningen i fangstene, og på utviklingen så langt i høst. Tall havforsker Erik Berg har hentet ut fra Råfisklagets statistikker, viser at fangstene i august og september i år er redusert med 20 prosent fra samme tidspunkt i fjor. Han hevder at dette er første gang på 15 år at man risikerer at fangstene om høsten går ned, og det til tross for at fiskeinnsatsen sannsynligvis er minst like stor som tidligere. «Det totale bildet med lavere fangst, mindre størrelser på ilandbrakt kveite og et ureglementert fiske med for lav maskevidde gjør oss bekymret for den videre bestandsutviklingen», heter det i bekymringsmeldingen fra havforskeren. Mandal-fiskeren Einar Saanum på kystfiskebåten «Munaas» er ikke fornøyd med fangstutbyttet på juksafisket. – Høstfisket på juksa har gitt for lite. En tur i forrige uke ga 150 kilo torsk og 50 kilo sei på en dags fiske 35 nautiske mil ut av Ryvingen, opplyser Saanum og legger til at torsken holdt en snittvekt på 4-5 kilo i denne fangsten. Kystfiskeren fra Mandal satser også på hummerfisket, og de siste trekkene av 90 teiner ga seks til tolv hummer. – Det ble ikke mer enn 25 hummere på tre trekk denne uken, men vanligvis pleier hummerfisket å dabbe av i november. Før dette fisket ble begrenset tok jeg brukbare hummerfangster før jul, forteller Einar Saanum på «Munaas». Rekebåter som ligger på fiske ved Jomfruland tar gode fangster, og daglig leder Yngvar Aanonsen ved Risør Fiskemottak er godt fornøyd med kvantumet siste uken. «Monsun» av Flekkerøy landet 1350 kilo ferskkokte reker onsdag i forrige uke og samme dag la «Høvåg Trål» til kai med 1290 kilo. I tillegg kom «Sjøvik» av Flekkerøy inn til mottaket i Risør med en rekefangst på 420 kilo. Rekefisket sør for Mandal gir for tiden mindre enn tidligere i sesongen. Les mer på www.fbfi.no. NY BÅT, NYE MULIGHETER – BE OM TILBUD I DAG! FBFI 13. november 2013 Advarer mot fiske på grunt vann – Ødeleggende Botnhamn-fiskeren ser helt klart den negative utviklingen i kveitebestanden. Han har selv to lenker ute, og har ikke fått ei eineste kveite på over 50 kilo av de 20 - 30 han har fått så langt. – Dette er ødeleggende for de som skal høste av kveitebestanden etter oss. Det tok mange år å bygge opp bestanden. Kveita er som kjent en lengelevende art. Nå kan vi være i ferd med Rapportering På reguleringsmøtet denne uka la Fiskeridirektoratet frem forslag om det fra neste år av bør settes krav om rapportering av setting og trekking av både breiflabb- og kveitegarn, og at røkting begrenses til én type garnsetting pr. tur. Fiskeridirektøren foreslår videre at bifangst av kveite i fiske med monofilamentgarn og maskevidde 360mm begrenses til 1 prosent avregnet pr. uke. På feil sted «Det er i praksis ikke mulig å dokumentere regelbrudd uten tilstedeværelse når fiskeoperasjonen gjennomføres. For å kunne oppnå dette bør det uavhengig av regelnormen som skal kontrolleres (bifangst, mas- ” Dette er ødeleggende for de som skal høste av kveitebestanden etter oss. Geir Johansen, kveitefisker, Botnhamn på Senja. kevidde/garnmateriale), stilles strengere rapporteringskrav. Fartøy som driver garnfiske både etter kveite og breiflabb, bør pålegges å rapportere tid og sted både for setting og opphaling av redskap», heter det i forslaget som ble behandlet i reguleringsmøtet denne uka. –Det kan hjelpe, mener Johansen i Botnhamn. – Slik rapportering er vi vant med fra andre fiskerier. Og slike meldinger kan gi et godt utgangspunkt for mer effektiv kontroll, tror han. Johansen mener at det i de fleste tilfellene er så enkelt at de som setter breiflabbgarn inne på fjordene på det som tradisjonelt er kveiteplasser, som regel er ute etter kveite. De som leiter etter breiflabb, ligger lenger ute på grunnene hvor breiflabben vanligvis befinner seg. [email protected] Telefon: 77 05 90 21 Erik Berg er kveiteforsker i Tromsø. Han forteller at det de nå opplever i Nordland, er en slags gjentakelse av Erik Berg det man har sett utenfor Troms i mange år. – Både selve kveitefisket og det med å få bifangst av kveite i torskefisket tok seg først opp i området rundt Tromsø, for så å spre seg både nordover og sørover. Bare sist vinter ble det tatt om lag 200 tonn småkveite som bifangst i Send sms eller ring 95 04 73 19 for et tilbud! Levering til vintersesongen. 95 04 73 19 [email protected] | www.selfa.no torskefisket. Dette er naturligvis positivt på ett sett og vis i og med at det gir bud om god rekruttering. Men samtidig er vi litt bekymret for omfanget. Kystfisket etter torsk har vært ekstremt de siste årene med mye fiske kystnært og på grunt vann. Et slikt fiskeri på 50 meters dypde og grunnere har vi neppe sett i et slikt omfang tidligere. Dette kan på sikt utgjøre en risiko for utviklingen i kveitebestanden, mener Berg. Havforskeren er derimot ganske sikker på at breiflabben ikke beskatter direkte på kveiteyngel. – Vi har aldri dokumentert at så har skjedd. Reketrålen vet vi har beskattet kveite. Men da var det i første rekke snakk om stor kveite, ikke yngel, hevder Berg.Når det gjelder det som kan karakteriseres som et målrettet fiske i kveiteholler etter kveite med breiflabbgarn, så er dette noe havforskerne har advart mot lenge. – Problemet med å kontrollere dette, er i første rekke at fiskerne i mange tilfeller hevder at de fisker både med breiflabbgarn og kveitegarn. Derfor foreslo vi et forbud mot dette for reguleringsmøtet nå i høst, forteller Berg. 12 NYHETER onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Jøkelfjord Laks er lykken for Kvæ z samfunn Ordføreren i Kvænangen i Nord-Troms er glad for at det kun er ett lakseselskap i kommunen. Kommunen er imidlertid villig til å strekke seg langt for å beholde Jøkelfjord Laks. Agnar Berg Kvænangen – Kvænangen kommune strekker seg langt når det gjelder å imøtegå ønskene fra Jøkelfjord Laks. Selvfølgelig skjer det HAVBRUK 17 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 14. august 2013 innenfor lovverket, sier ordfører i Kvænangen, Jan Helge Jensen (Kystpartiet). Marine Harvestselskap Jøkelfjord Laks var i mange år et lokaleid lakseselskap med både matfiskproduksjon, settefiskproduksjon og lakseslakteri. I 2011 ble selskapet solgt til det polske videreforedlingsselskapet Morpol. I 2012 ble Morpol kjøpt opp av Marine Harvest, og dermed er nå Jøkelfjord Laks et Marine Harvest-selskap. Jøkelfjord Laks er med sine syv konsesjoner Marine Harvest sin nordligste virksomhet. Jensen sier at selv om Jøkelfjord laks nå er 100 prosent eid av verdens største lakseoppdrettsselskap, så har ikke kommunen merket noen forskjell i samarbeidet med selskapet. 40 i arbeid – Vi er avhengig av at selskapet blir i kommunen. De har vært flinke til å støtte lag og organisasjoner i kommunen. De skaper aktivitet, skatteinntekter og arbeidsplasser. Mister vi Jøkelfjord laks, er det som å miste den ene foten. Vi er derfor glad at den nye eieren viderefører det gode forholdet de gamle eierne hadde til kommunen og lokalsamfunnet, sier Jensen. Jøkelfjord Laks er den største private arbeidsplassen i Kvænangen. Matfiskproduksjonen, slakteriet og settefiskvirksomheten sysselsetter rundt 40 personer. – Hvordan skal kommunen sikre seg et Marine Harvest blir værende? – Ved at selskapet får forut- sigbarhet når det gjelder det sjøarealet selskapet har behov for og at selskapet får tilgang på nye sjøareal, sier ordføreren. Seminar: Det finnes få internasjonale «premium brands» innen sjømat. Her burde Norge ha alle forutsetninger for å ta føringen. Det mener Innovasjon Norge, Abelia og Norsk Designråd, som inviterer til seminar på AN i dag. Kina: Den nye kinesiske regjeringen ønsker å satse både på landbruk og akvakultur. Det er et offentlig ønske om å innføre utenlandsk teknologi i matproduksjonen, nettopp for å øke den. Les mer om oppdrett i KIna på side 18. Ordfører vil ha mer z SkatteSyStem Ordfører Kjetil Hestad (Ap), i Tysnes kommune vil endre selskapsskatten og føre mer penger tilbake direkte til kommunene. Et godt forslag synes oppdrettsnæringen, men tviler på om det er gjennomførbart. 14 onsdag 16. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK FOSNAVÅG KRISTIANSUND BERGEN Fakta: Best i verden QQNorge skal bli verdens beste sjømatnasjon, er regjeringens målsetning. QQLaksenæringen mener at det er mulig å doble lakseproduksjonen fra dagens nivå på én million tonn til to millioner i 2010. QQMen får å bli best og størst på laks kreves det tilgang på gode lokaliteter. QQEn Norfima-undersøkelse viser at et utvalg av kystkommuner generelt er positive til videre tilrettelegging for oppdrettsnæringen. QQMen kommunene vil ha noe igjen for å legge tilrette med sjøareal for oppdrettsnæringen. Fire millioner At kommunen og lokalsamfunnet har fått rikelig med midler Chile med ” fra lakseselskapet toppes med at de fire tidligere eierne i 2011 «ga» Kvænangen kommune en sjekk på fire millioner kroner da selskapet ble solgt til Mor- FBFI 14. august 2013 Er verdens sentrum denne uken pol. Pengene ble satt på konto i nangen. Jensen sier at det er Kvænangen Utviklingsfond. bedre for kommunen å forholde Fondet brukes til å utvikle nye seg til kun en aktør i arealplannæringer i kommunen. legging. Ordføreren innrømmer at Gjeldende kystsoneplan i pengene har fått bein å gå på Kvænangen er fra 2005. og at det er behov for påfyll. I slutten av april skal kommunestyret vedta en ny kystKystsoneplanen soneplan. Jøkelfjord Laks er i dag det Jensen sier at Jøkelfjord eneste lakseselskapet i Kvæ- Laks har vært en pådriver for Kjersti Sandvik Trondheim Hestad synes det er beklagelig at det ikke allerede er innført en slik modell, og mener han har med seg flere Kjetil Hestad oppdrettskommuner i kravet. Modellen Hestad presenterte på årets første Speakers Corner, under AquaNor går ut på å fordele selskapsskatten på en annen måte. I stedet for at selskapsskatten går inn til staten og refordeles over statsbudsjettet, vil Hestad ha en del av den som aralavgift. Denne delen skal gå direkte til kommunene. Går ikke over – Ingen vet mer enn kommunene om hva havbruksnæringen har betydd, men vi vil ha SEMINAR OM AREALAVGIFT: I begynnelsen av mai hadde Stortingets næringskomité et seminar om Gullestadutvalgets rapport der arealavgift til kommunene for bruk av sjøareal var et av temaene. ILLFOTO: AGNAR BERG Avhengig av samarbeid z arealkamp Lakseoppdretterne vil framover bli mer avhengig av et godt samarbeid med kommunene enn de har vært de siste årene for å få tilgang på sjøareal. Agnar Berg Bodø Det sier leder i Nettverk for fjord- og kystkommuner, NFKK, Hitra-ordfører Ole L. Haugen. – Veksten de siste årene er stort sett gjort på eksisterende konsesjoner. Det vil ikke være tilfellet framover. Da vil laksenæringen ha et reelt behov for mer sjøareal for å vokse videre, sier Haugen til FiskeribladetFiskaren. eksisterende konsesjoner. Det andre er en ny forskrift som blir innført 1. januar neste år om at det ikke er lov Ole L. å ha mer enn Haugen 200.000 fisk i én med. Det vil føre til at fisken i framtiden må fordeles på flere merder og at dermed behovet for mer sjøareal øker. – Kommunen har hatt lite å si når det gjelder vesken som har vært de siste årene på eksisterende konsesjoner. Her er det statlige og regionale myndigheter oppdretterne har forholdt seg til, sier Haugen. 14 ” Vi opplever nå en økende forståelse for arealavgift blant sentrale politikere Ole L. Haugen, leder i NFKK og ordfører i Hitra regjeringen heller å innføre eiendomsskatt på oppdrettsanlegg på sjøen. – Vi opplever nå en økende forståelse for arealavgift blant sentrale politikere, sier Haugen. mandag 14. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK HAVBRUK 15 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 14. mai 2012 FOSNAVÅG FOSNAVÅG KRISTIANSUND KRISTIANSUND BERGEN BERGEN Kommuner er ikke negative til oppdrett z oppdrett Kommunene er ikke negativ til videre tilrettelegging for oppdrettsnæringen. Men velviljen overfor oppdrettsnæringen er imidlertid redusert over tid. Agnar Berg Bodø Det er en av konklusjonene i en rapport forskningsinstitusjonen Nofima har gjort for å undersøke kommunenes holdning til oppdrettsnæringen. Ingen ringvirkninger Nofima-forskerne forklarer den økende skepsisen til oppdrettsnæringen med: «Vår analyse tyder på at kommunenes økende skepsis til næringen skyldes flere forhold, men i første rekke reduserte eller uteblitte ringvirkninger fra oppdrett. Til tross for stadig større verdiskaping, ser flere kommuner at ringvirkningene innen kommunegrensene faller bort eller uteblir.» Tittelen på Nofima-rapporten er, «Kommunenes holdning til økt oppdrettsvirksomhet.» Rapporten bygger på tilbakemeldinger fra kommuneplanleggere og ordførere i 28 kystkommuner med oppdrettsvirksomhet fra Alta i nord til Kvinnherad i sør. Skjønner sammenhengen – Kommunene som var med i undersøkelsen er positive til oppdrett. De er mer positive enn det en kan få inntrykk av i media om kommunenes holdning til oppdrett. Men det er en enkel forutsetning for å kunne være positiv: Det er at kommunene føler at de får noe igjen fra oppdrettsnæringe. Etter mitt syn er det vel bare oppdrettsnæringen som ikke har skjønt denne sammenhengen, sier forsker Otto Andreassen ved Nofima. Andreassen er en av de tre Nofima-forskerne bak rapporten. Ringvirkningen av oppdrettsnæringen for den enkelte kommune har med årene blitt redusert. Dels skyldes det den teknologiske og driftsmessige utviklingen og struktureringen av næringen med større enheter og mindre lokalt eierskap, hevder forfatterne. Andreassen sier at et flertall av kommunene i undersøkelsen mener at de ikke har få de ringvirkningene av oppdrettsnæringen som de forventet. Flytteforskriften endres Det var også en stille revolusjon på midten av 2000-tallet som har hatt veldig stor betydning for næringen. Da ble flytteforskriften endret. Før den tid var en matfiskkonsesjon knyttet opp mot en kommune. Så ble den knyttet opp mot regionene til Fiskeridirektoratet. Oppdrettsselskapene fikk flytte konsesjonene fritt innenfor regiongrensene. – Det var en veldig stor endring. Den var nødvendig for å få den produksjonsveksten vi har sett i næringen. Den ga oppdretterne mange driftsfordeler. Det ble blant annet enklere å bekjempe sykdom. Men for mange kommuner førte det til at de «mistet» oppdrett i sin kommune, sier Andreassen. I tillegg var det en voldsom strukturering i den mest arbeidsintensive delen av oppdrett, lakseslakteriene. ” Etter mitt syn er det vel bare oppdrettsnæringen som ikke har skjønt denne sammenhengen Otto Andreassen, Nofima-forsker I rapporten summerer forfatterne opp det de mener den reduserte velviljen mot oppdrett skyldes: «Reduserte eller uteblitte ringvirkninger/sysselsettingseffekter fra Næringen. Konsolidering i eierskap. Større enheter og strukturering i slakteri/foredling har ført til manglede legitimitet i mange kommuner. Nasjonalt fokus på negative miljøvirkninger, sammen med lokale ulemper, forsterker skepsisen lokalt.» Tilgang på sjøarealer er en flaskehals for videre produksjonsvekst i laksenæringen. Nofima-forskerne mener at selv om kommunene ikke rår over sjøarealene alene, så har de god kontroll selv ved selvbestemmelsesrett over egne geografiske områder, i kraft av plan- og bygningsloven. POSITIV PÅ VILKÅR: Mainstream sitt anlegg i Langfjorden i Alta. Alta var en av kommunene som var med i Nofima sin spørreundersøkelse. FOTO: AGNAR BERG Best med arealavgift Fakta: Oppdraget Forsker Otto Andreassen QQNofima har på oppdrag fra ved Nofima Fiskeri-og kystdepartementet sier at det finlaget rapporten «Kommunenes nes eksempler holdning til økt oppdrettsvirkpå at komsomhet». muner som er Otto skuffet over Andreassen store nok inntekter til å oppdrettsnæsnu sentimentet overfor ringen, har næringen i kommunene der «tatt igjen». den er på tur å miste sin – Det er eksempler på at «legitimitet», så må takseet selskap har lagt ned lakringsgrunnlaget forsterkes seslakteriet i kommunen. og forenkles.» Når det samme selskapet Nofima-forskerne mener skal ha oppdrettslokaliteter at en form for arealavgift er i samme kommune, møter den beste løsningen for å få de motstand, sier han. kommunene med på laget. Regjeringen vurderte Dette skriver Nofimafor noen år siden om det forskerne om arealavgift i skulle innføres en arealavrapporten: «Vi tror imidlergift til kommunene for det tid at en arealavgift til komsjøarealet oppdrettsselskapene bruker. I 2008 ble det i mune, med en innretning stedet innført eiendomskatt der det er beslaglagt areal i vannoverflata (eventuell på oppdrettsanlegg. sjøbunnen) som avgiftsbeNofima-forskerne mener basert på sine undersøkelse legges, vil kunne påvirke deres vilje til å tilrettelegge at eiendomsskaten slik den for oppdrett i positiv retning er i dag ikke fungere som dersom inntektene «mon«kompensasjon» for komner» noe.» munal tilrettelegging. I rapporten skiver forskerne om eiendomsskatt: «Skal den kunne generere Se også leserbrev side 16 Din kvalitetsleverandør av leppefiskteiner FiskeribladetFiskaren 14. Mai 2012LEPPEFISKtEInE Heimdal Propulsion Norway AS tilbyr: * Reduksjonsgir for vridbare propeller, 150kW–3000kW * Reduksjonsgir for diesel–elektrisk og hybridfremdrift. * Overhalte HG og PB reduksjonsgir og propeller leveres på kort varsel * 3 og 4 bladede vridbare propeller diam. 600–4000mm * Manuelt vridbare propeller, diam. 600–2000 mm. * Propellhylser, diam. 600–4000 mm. * Kontrollsystemer til gir/CP-propeller. LEPPEFISKtEInE m/splittkalv og med eller uten fluktåpning. Mål: 70x40x27 cm. Vekt: 3,5 kg m/utskiftbare innganger. Inkl ile. PVC-belagt netting. Mål: 80x32 cm. Mål: 70x40x27. Vekt: 2,5 kg Kr 235,- eks. mva. Kr 149,- eks. mva. LEPPEFISKtEInE representant har gitt oss tilba- Jensen. Bakke-Jensen sier viHavservice Ålesund AS at saken om arealavgift Vi leverer alt vil kemelding på at medlemmene dere innen teiner! i Næringskomiteen hadde en få større politisk oppmerksompositiv holdning til spørsmålet het framover. om arealavgift, sier Haugen. – Det vil bli en politisk debatt om dette for at kommunene skal legge tilrette for oppdrettsnæringen, sier han. Bakke-Jensen sier at en også må vurdere arealavgift til kommunene for gruvedrift og vindkraft. – Det er akkurat samme problemstilling som for oppdrettsnæringen. Kommune legger tilrette, men får lite igjen, sier Bakke-Jensen. Må ha mer areal Haugen sier det er spesielt to forhold som gjør at oppdrettsnæringen i større grad må forholde seg til kommunene. Det ene er tilgang på nye konsesjoner når taket er nådd på Mer gehør Haugen sier at nøkkelen til velvilje fra kommunene til å avsette sjøareal er at oppdrettselskapene betaler en arealavgift til kommunene. Arealavgift har vært en kampsak for NFKK siden interesseorganisasjonen ble opprettet i 2009. I forrige stortingsperiode utredet regjeringen muligheten for arealavgift. I 2008 valgte Seminar 3. mai hadde Stortingets næringskomité et seminar på det såkalte Gullestadutvalgets rapport om «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen – areal til begjær». NFKK var ikke på seminaret, men var representert gjennom Kommunenes Sentralforbund, KS, som hadde en representant på seminaret. Arealavgift var et an temaene på seminaret. – KS representerte oss på seminaret for å vise at et samlet kommunenorge står bak kravet om arealavgift. KS sin Miljø Komiteen fikk bare innspille og tok ikke stilling til noen ting i forbindelse med seminaret. Stortingsrepresentant og medlem i Næringskomiteen, Frank Bakke-Jensen (H), var på seminaret i komiteen 3. mai. – Det må gjøres noe for at kommunene skal få noe igjen for å legge tilrette for oppdrettsnæringen. Om det blir i form av arealavgift eller et annet system, får vi se, sier Bakke- Regjeringspartiet Senterpartiet kan si ja til at oppdrettsnæringen betaler en arealavgift til kommunene forutsatt at det totale avgiftstrykket på oppdrettsnæringen ikke øker. Det sier stortingsrepresentant, medlem i Næringskomiteen og fiskeripolitisk talskvinne i Sp, Irene Lange Nordahl. – Vi skjønner godt at kommunene vil ha noe igjen fra oppdrettsnæringen for å legge tilrette for den med sjøareal. Men samtidig ønsker vi ikke at oppdrettsnæringen skal få nok en avgift, sier Lange Nordahl. Lange Nordahl sier at Senterpartiet er villig til å gå inn i en politisk diskusjon om en arealavgift der en også ser på å fjerne andre avgifter. – I dag må næringen betale for kapasitetsøkning i form av vederlag til staten. Det gjelder både nye konsesjoner og økning av maksimal tillat biomasse, MTB. Hvis en kutter ut vederlagene for diss to, mener vi det greit å innføre en arealavgift. Poenget å være at avgifts- FBFI 16.mai 2012 Heimdal Propulsion Norway AS Postboks 2091 • 6402 Molde • Norge t: 71 252 155 • e: [email protected] www.heimdal.com Havservice Ålesund AS Mål: 70x40x27 cm. Vekt: 3,5 kg Kr 209,- eks. mva. Telefon: 70 12 98 40 E-post: [email protected] mer tilbake. Dette er ikke en Greit med arealavgift diskusjon som går over eller blir borte, advarer Hestad. Etter hvert som næringen endrer seg og blir mer effektiv, har arbeidsoppgaver forsvunnet. Kommunene får ikke nok tilbake gjennom arbeidsplasser på lokalitetene de stiller til disposisjon. Hvis næringen skal vokse så mye som Fiskeri- og kystministeren har sagt at den skal gjøre, kreves mer areal, da må oppdretterne få kommunene med på laget, og det kan de få ved å legge mer penger igjen for plassen de får disponere. – Da vil vi gå inn for full speed og for et lakseeventyr i kongeriket Norge, sier Hestad. Irene Lange Nordahl [email protected] Telefon: 93 25 63 24 trykket ikke skal øke, sier Lange Nordahl. Lange Nordahl har ikke noe konkret svar på om nye konsesjoner og økning i MTB skal være helt gratis. Partiets syn på arealavgift kommer i partiprogrammet for Stortingsvalget neste år. Til Finansdepartementet Hestad skal til Finansdepartementet å presentere skattemodellen denne uken. – Det er tverrpolitisk enighet om at kommunene må få mer igjen for å tilrettelegge bedre for næringen. Konsesjonsavgiften ser vi ingenting igjen av. Dette kommer jeg også til å ta opp, lover Hestad. Han mener næringen og SPEAKERS CORNER: Øyvin Kråkås (t.h) og Kjetil Hestad (t.v) i debatt om arealavgift under årets Aqua Nor. I midten Øyvind Haram, informasjonssjef FHL. FOTO: KJERSTI SANDVIK Vi er næringens beste venn, og vi ønsker mer havbruk i kommunene Kjetil Hestad (Ap), ordfører i Tysnes kommune kommunene må stå sammen i denne saken. – Vi er næringens beste venn, og vi ønsker mer havbruk i kommunene. Frykter det ikke er mulig Øyvind Kråkås, informasjonsmedarbeider i nettverksgruppen Salmon Group, synes forslaget er godt, men frykter det ikke er gjennomførbart. – Det ville i tilfelle være banebrytende siden all selskapsskatt blir refordelt gjennom statsbudsjettet, sier Kråkås. Fakta: aqua Nor QQStartet opp i 1979 og arrange- res i år for 18.gang. QQFinner sted i Trondheim. QQ480 utstillere fra over 20 land. QQ17 000 besøkende ventes i løpet av uken. Han tror politikerne ikke vil gå med på modellen fordi da kan andre bedrifter også kreve at mer av deres overskuddet deres går direkte til kommunen de tilhører. Det kan føre til en endringsbølge i skattesystemet. – Modellen er bar den, men jeg frykter at det ender opp med at dette ikke ble helt som vi hadde tenkt oss, sier Kråkås. [email protected] Mobil: 932 56 326 Chile er behørig representert på Aqua Nor. Nytt er at søramerikanerne vil lokke norske fluefiskere sørover i januar. Midtsommers i sør, fra 17. til 24.januar, skal der arrangeres verdensmesterskap i fluefiske i fylket som heter Region 11. Den chilenske fiskeriministeren, Pablo Galilea, er til stede i Trondheim. Han skal mellom andre møte sin kollega, Lisbeth Berg-Hansen. Det blir arrangert et norskchilensk fiskehelse-seminar på torsdag: «Lær av våre erfaringer». Seminaret henvender seg til norske aktører. Chilenerne har erfaringer å dele. I delegasjonen deltar to av laksenæringas fremste representanter fra Chile. TM vindu for norsk teknologi og kompetanse på havbruk. Det er viktig å få fram de tjenester den norske næringa kan levere, sier seniorrådgiver Sigurdur Thormodsdottir i Innovasjon Norge til IntraFish. De inviterte Sigurdur represenThormods terer både dottir bedrifter og myndigheter. – Vi vil synliggjøre det som Norge har å tilby. Og vi viser samtidig at vi er i stand til å tilpasse våre tjenester forskjellige ønsker fra land under alle himmelstrøk. Det gir norske leverandører drahjelp. Og det er omdømmebygging, sier hun. A new system for the transport of fish through tubes. Gentle Efficient Visit stand A-006 Live demo at U-827 Hygienic High speed Singulated Orientated by PETER STETTE AS 6260 SKODJE NORWAY T+4770244710 [email protected] www.stette.no INNOVATIONS IN FISH PROCESSING NYHETER 13 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 Fakta: kVÆNaNGEN QQKvænangen kommune ligger i Nord-Troms. QQKommunen har litt over 1200 innbyggere. QQTradisjonelle næringsvirksomheter er fiske, jordbruk og skogbruk. QQJøkelfjord Laks er i dag er den største arbeidsplassen i kommunen med 40 ansatte. QQSelskapet har matfiskproduksjon, settefiskvirksomhet og eget lakseslakteri. QQJøkelfjord Laks var fra 1987og fram til 2011 et lokaleid selskap. QQI dag er Jøkelfjord Laks eid av Marine Harvest. QQSelskapet har syv matfiskkonsesjoner. X Lopphavet Seiland Stjernøya Bergsfjord 882 Skjervøy Karlsøy Langfjordbotn Kågen Oksfjordhamn Uløya 865 93 Kvænangsbotn TROMS E6 Birtavarre 0 Alta X Sørstraumen X Arne Henrik Evensen var en av tre fra Kvænangen som i 1987 startet Jøkelfjord Laks. Senere kom det en til inn på eiersiden. Da de fire solgte selskapet i 2011, ga de gamle eierne kommunen hele fire millioner kroner som ble satt av på et næringsfond. – Det var tøft for oss da vi startet i 1987, trange kår vil jeg si. Men kommunen hjalp oss og de støttet oss videre. 50 km X X E6 X NORGE X Narvik – Kommunen er «husverten» vår Produksjonsleder Gaute Hilling i Jøkelfjord Laks, sier Jøkelfjord Laks er avhengig Rafsbotn av et godt samarbeid med Kvænangen kommune. Hilling vil gi skryt til Kvænangen kommune for et åpent og konstruktivt samarbeid. – Det er en symbiose. For å si det slik, hvis ikke husverten Máze er fornøyd med leieboeren, © Kartagena / Statens kartverk må leieboeren flytte ut. Kommunen er «husverten» vår. I møter med kommunen er vi alltid åpne. Vi forteller dem om hva som går bra for oss, men også om våre utfordringer, sier Hilling. Hilling sier at Jøkelfjord Laks med nye eiere, Marine Harvest, har det samme verdisynet overfor kommunen og lokalsamfunnet som da selskapet var lokaleid. – Kvænangen er optimal kommune å drive oppdrett i, FINLAND SVERIGE Kvænangen, Troms Les mer fbfi.no FIKK FIRE LAKSEMILLIONER: Ordfører Jan Helge Jensen i Kvænangen har bare godord å si om Jøkelfjord Laks. De forrige eierne av Jøkelfjord Laks ga Kvænangen Kommune fire millioner kroner da de solgte selskapet til Morpol. FOTO: AGNAR BERG ænangen kommune en ny kystsoneplan. Han sier at selskapet har bidratt med å finansiere den nye kystsoneplanen, blant annet ved å leie inn kompetanse. Arealkonflikt – Hvilke endringer er det i forhold til lakseoppdrett i den nye planen? – Det blir en del endringer når det gjelder lakselokaliteter. Det blir færre, men det blir også tatt i bruk nye arealer. Det er ikke til å legge skjul på at her snakker vi om interessekonflikter, sier Jensen. Jensen sier at en lokalitet ved øya Spildra legges til et område som kystfiskerne mener at er både et rekefelt og et gytefelt for kysttorsk. – Innstillingen for kommunestyret er å «gi» Jøkelfjord Laks denne lokaliteten. Jeg kan ikke ” Kvænangen kommune strekker seg langt når det gjelder å imøtegå ønskene fra Jøkelfjord Laks Jan Helge Jensen (Kystpartiet), ordfører i Kvænangen si nå om det er politisk flertall for det eller ikke. Jeg har selv ikke bestemt meg for hva jeg vil gå inn for i denne saken. Men vi må ta hensyn til Jøkelfjord Laks sine behov og selskapet ønsker forutsigbarhet når det gjelder lokaliteter, sier Jensen til FiskeribladetFiskaren. [email protected] Telefon: 93 25 63 24 Så å gi pengene til kommunen var en gest fra oss som takk for hjelpen og for et godt samarbeid over mange år og vi håper at fonden kan bidra til ny næringsvirksomhet her i kommunen, sier Evensen. Evensen jobber fremdeles i selskapet. Han tror at de nye eierne er innstilt på å videreføre at godt samarbeid med kommunen og lokalsamfunnet. Korsfjorden 883 Arnøya Ga fire laksemillioner både når det gjelder samarbeidet med kommunen og biologisk forhold. Det er en dyp fjord med mye strøm og vi har kontroll på lakselusa. Dermed er de biologiske avtrykkene våre minimale, sier han. Hilling sier at flertallet av de 40 ansatte i selskapet er fra Kvænangen. Han sier videre at selskapet har kommet med innspill til den nye kystsoneplanen som kommunestyret skal vedta 30. april. – Slik den er foreslått blir den bedre for oss en gjeldene kystsoneplan siden vi får større avstand mellom lokalitetene våre, sier han. Men vi ønsker fremdeles å se på nye muligheter for å sikre en fremtidig produksjon med optimale forhold for laksen, samt en bærekraftig produksjon for folk og fisk, sier han. To grunner for å ønske seg arealavgift Ordfører Jan Helge Jensen (Kystpartiet) i Kvænangen, roser Jøkelfjord Laks for det selskapet har Trond bidratt med Davidsen til kommunen og lokalsamfunnet. Men allikevel ønsker Jensen at det innføres aralavgift på bruk av kommunens sjøarealer. – Jeg kan ikke kommentere den aktuelle saken, men når FHL får henvendelser fra kystkommuner om arealavgift er det to forskjellige grunner til at de ønsker dette. Det ene er penger i kommunkassen. Den andre er av en mer prinsipiell karakter. At når et privat selskap får tilgang på allmenningen, så skal det legge mer igjen enn den aktiviteten det skaper, sier direktør for havbruk i FHL, Trond Davidsen, i en kommentar til FBFI. Kvænangen ønsker arealavgift Bernt Mathiassen er arealplanlegger i Kvænangen kommune. Han understreker at det ikke er slik at når Jøkelfjord Laks sier hopp, så hopper kommunen. Mathiassen sier at det er to «hindringer» på videre laksvekst når det gjelder areal i kommunen. Det ene er den nasjonale laksefjorden i kommunen. Det andre er det arealet kommunen har bestemt skal værer oppdrettsfritt. – Det er mulighet til større lakseproduksjon i Kvænangen. Men jeg synes Jøkelfjord Laks er veldig edruelig i sine vekstambisjoner, sier Mathiassen. Selv om Jøkelfjord Laks har vært sjenerøs mot lokalsamfunnet og kommunen, ønsker Jensen at det blir innført såkalt arealvgift på lakseoppdrett og at denne avgiften går til kommunene. Arealavgift er også den fremste kampsaken til Nettverk for fjord- og kystkommuner, NFKK, som har årsmøtet i Tromsø torsdag og fredag denne uken. Kvænangen kommune er ikke med i NFKK. – Jeg er invitert til årsmøte til NFKK i Tromsø, men har dessverre ikke anledning til å stille. Men jeg tror vi skal melde oss inn i NFKK, sier ordfører i Kvænangen, Jan Helge Jensen. 14 NYHETER onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Fakta: SELFaNGStEN QQForegår i Vestisen mellom Grønland og Svalbard og i Østisen i Kvitsjøen utenfor Arkhangelsk. QQFangsten i Vestisen er sterkt begrenset de siste årene, mens fangsten i Østisen har stoppet helt opp. Nå kan det bare fangstes på årsunger og voksen sel i Vestisen, det som tidligere var rein unntaksfangst. Før var hvitunger av grønlandssel og klappmysunger, såkalt blueback, de mest verdifulle dyrene. QQFør foregikk fangsten inne i isen som lå over store områder. I dag er det mindre is og mer utsatte forhold. QQSamtidig har bestanden av grønlandssel tatt seg kraftig opp. De siste beregningene fra det internasjonale havforskningsrådet (ICES) konkluderer med at det finnes langt over 600.000 dyr. QQKlappmys finner imidlertid forskerne lite av , og det har vært fangstforbud på denne arten siden 2007. PÅ VEI: Bare tre skuter går på selfangst i år. En av dem er «Havsel». FOTO: MIA KANSTAD KULSENG Klart for ny mislykket sesong z SELFaNGSt Bestanden av grønlandssel i Vestisen er den største som noen gang er målt, og forskerne anbefaler ei nedfangsting mot et mer normalt bestandsnivå. Det får man ikke til i år. Terje Jensen Harstad Det kan vi slå fast etter at bare tre fartøy har varslet at de kommer til å gå i isen i år. Det innebærer at man allerede før fangstingen tar til 10. april vet at kvota på drøyt 21.000 dyr ikke kommer til å bli tatt. Fangsten i fjor var på 16.000 dyr, det meste siden 1960-tallet. Men selv dette var 9000 dyr mindre enn det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefalte. Skritt tilbake For første gang på mange, mange år var rederne i fjor sånn noenlunde fornøyd med opplegget fra myndighetene, som ga 2,5 millioner kroner i støtte for hver av de fire fartøyene som deltok. I år var seks fartøy påmeldt. Men myndighetene ikke bare holdt fast på det totale støttebeløpet til skutene samlet på ti millioner kroner, de reduserte det med 2,5 millioner kroner for heller å satse disse pengene på nye, inovative løsninger for å utvikle selfangstnæringa på sikt. Skuffet Dette har ført til at tre av fartøyene har bakket ut. En av dem er «Kvitungen» av Tromsø som i fjor fangstet 5500 dyr, desidert mest av de fire som deltok. – Jeg er så skuffet at jeg nesten ikke kan få sagt det. Selforvaltningen i nord er noe bortimot en skandale. Jens Petter Etter regelrett Kraknes å ha tapt penger på fangsten over mange år, kom de rødgrønne med et opplegg i fjor på tampen av sin ” Selforvaltningen i nord er noe bortimot en skandale Jens Petter Kraknes, selfangstreder regjeringstid som ga håp om et oppsving for fangsten. Så får vi dette i trynet, og det fra ei borgerlig regjering som vi hadde forventninger til. Det er nesten så at jeg undrer på om statsråd Elisabeth Aspaker i det hele tatt er klar over hva som nå er i ferd med å skje. Det sier Jens Petter Kraknes, «Kvitungen»-rederen som brøt av snøkrabbefangsten nord i Barentshavet med det for øye å gå på selfangst. Takket nei Men han endte altså opp med å takke nei til de rammebetingelsene som ble budt skutene i år. – Jeg er oppriktig lei av å måtte slåss i motvind for å få de rammebetingelsene som trengs. Dessuten er det høyst usikkert hva det blir til med avsetning og mottak både av kjøtt og skinn. Alt i alt er betingelsene verre enn noen gang. Ære være de som nå går. De får i det minste en støtte på nivå med i fjor. Men jeg for min del er møkk lei av dette spillet hver eneste vår helt opp mot avreise, sier Kraknes. Oppstart Avklaringen rundt støttebeløpet kom så seint som 28. fe- bruar, altså bare en drøy måned før fangsten starter. Fangerne har i mange år bedt om oppstart 1. april for blant annet å kunne fangste voksensel til kjøtt utenfor kastelægrene. Det har de fått blankt avslag på selv om arbeidsgruppa i den norskrussiske fiskerikommisjonen har holdt åpen for en oppstart mellom 1. april og 10. april. De tre skutene som tross alt har takket ja, er «Havsel» til Bjørne Kvernmo og «Kvitbjørn» og «Meredian» til Bengt Are Korneliussen og Signe Hansen Korneliussen. Bekymret – Det som bekymrer mest akkurat nå, er isforholdene, sier Kvernmo. – Jeg har vel aldri sett et så dårlig utgangspunkt når det gjelder is om vinteren som i år. Det måtte i tilfelle være for 20 år siden, i 1994. [email protected] Telefon: 77 05 90 21 Tre–fire ganger over bærekraftig minstegrense Bestanden av grønlandssel i Vestisen er anslått av det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til å være på 627.410 dyr. Minstegrensa for å regne bestanden som bærekraftig og i full reproduksjon ligger på rundt 188.000 dyr. Dette er bakgrunnen for at havforskerne ønsker å ta ned bestanden til 70 prosent av dagens nivå i løpet av en periode på 15 år. Det har vært bestemmende for kvotetilrådningen som lyder på 21.670 dyr for inneværende år. Antallet dyr måles forøvrig i voksne dyr. Dersom det fang- stes unger som har sluttet å die, så kan det tas ut dobbelt så mange. I Østisen er bestanden av grønlandssel anslått til å være i underkant av 1,5 millioner dyr. Her har det bare vært fangstet sporadisk de siste årene. Norske myndigheter gir ikke tilskudd til fangst av norske skuter i Østisen. Norge er allikevel tildelt ei kvote på 7000 dyr i kvotebytteavtalen med Russland. Fra 2004 har forskerne registrert dårligere overlevelse av selungene i dette området. Enn så lenge vet man ikke hva dette skyldes. Spekulasjonene går på stor dødelighet etter fødsel på grunn av dårlig is eller nedsatt fruktbarhet i populasjonen. Det ble gjort nye undersøkelser av ungeproduksjonen i Kvitsjøen i fjor, og de endelige dataene herfra skal være klare i løpet av inneværende år. NYHETER 15 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 Luker vekk tråltabbene z trålFiske Fakta: trålFiske Den store skrekken for trålskipperne er frykten for monsterhal og neddreping av fisk – særlig i et hav proppfullt av torsk. Nå kommer teknologien som kan luke bort tråltabbene. over store deler av verden. I enkelte områder er det innført forbud for å forhindre skader på havbunnen. FN har hatt saken oppe til vurdering flere ganger. QQI norske farvann er det ingen restriksjoner ut over at kjente korallrev er beskyttet. Det er tvert om et generelt forbud mot å fiske med flytetrål av frykt for at fiskerne skal kunne få altfor store hal. QQHavforskningsinstituttet utvikler nå utstyr som de mener vil kunne åpne for et miljøvennlig fiske med flytetrål når tilgjengeligheten av fisk er god slik som nå. Terje Jensen Harstad Det vakte sterke reaksjoner da det i 2012 kom fram at en Akertråler året før hadde måttet slippe ut store mengder torsk, til og med med inspektører fra Fiskeridirektoratet på plass, uten at dette ble påtalt. Scenariet var nettopp et tilfelle av at trålen gikk full av fisk før den ansvarlige ombord rakk å reagere. Det kan være snakk om mange titalls tonn i løpet av minutter. Luker – Dette er noe vi tenker på hele tiden, og som bekymrer oss. Ingen ting ville vært bedre enn at vi nå kan bruke utstyr som forhindrer alt for store hal og sprenging. Det sier skipper Torgeir Mannvik på Harstadtråleren «J. Bergvoll». Senteret for miljøvennlig fangst på Havforskningsinstituttet (CRISP) har siden i høst testet ut to ulike varianter av luker som slipper ut overskuddsfisk når mengden fisk bak et fiskelås i trålposen er stor nok. Harstad-tråleren har vært en av 5 - 6 trålere som har hatt dispensasjon til å bruke slike luker fra i august i fjor og ut februar i år for å teste ut teknologien. Nylig gjennomførte så forskningsfartøyet «G.O. Sars» tester av lukene i trålposen på torskefelt utenfor Troms og Finnmark, med de samme positive erfaringene. Flytetrålforbudet – Nå har vi så gode løsninger for regulering av mengde i trålfangstene at det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde QQFiske med bunntrål er omstridt ” Ingen ting ville vært bedre enn at vi nå kan bruke utstyr som forhindrer alt for store hal og sprenging Torgeir Mannvik, skipper «J. Bergvoll» flytetrålforbudet for torskefisk i Barentshavet, hevder forsker John Willy Valdemarsen som leder CRISP-senteret på Havforskningsinstituttet. En sentral begrunnelse for forbudet mot bruk av flytetrål, er nettopp risikoen for store trålfangster. – Den har vi nå så godt som fjernet, mener Valdemarsen. Setter spor I dagens trålfiske fiskes torsken med bunntrål som slepes langs havbunnen. En bunntrål er utstyrt med et såkalt trålgear bestående av store kuler og gummiskiver (rockhopper) som skal hindre at trålen kjører seg fast og rives. Samtidig sørger tråldører for at fisken går inn i trålen istedenfor under denne under tauing. Tråldørene er ofte flere tonn tunge og setter merkbare spor etter seg på havbunnen. Dette anses som et så stort problem mange steder i verden, at flere land har forbydd bunntråling som sådan. I Norge derimot, er det forbud mot å løfte trålen opp fra bunnen og fange torsken med flytetrål. UTSLIPPSLUKE: Torsketrål med utslippsluke på toppen, slik man nå prøver ut. Tanken er å kunne åpne for flytetrålfiske i norske farvann uten risiko for å få altfor store hal. Foto: KJARtAN MÆStAD/ HAVFoRSKNINGSINStItUttEt 3 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. august 2012 NYHETER Ny: Otto Gregussen hadde mandag sin første ordinære arbeidsdag som administrerende direktør i Norges Sildesalgslag. – Jeg vil være en person som sørger for at ting fungerer, sier Gregussen. – Alle kan få for mye z fiskedumping Trålskipper Kyrre Hansen på Nergård-tråleren «J. Bergvoll» er ganske sikker på at alle trålskippere prøver etter beste evne å unngå de store halene. – Men alle har opplevd det. Det er nesten uunngåelig, mener han. Terje Jensen Harstad Selv har han aldri opplevd trålsprenging, men mange ganger opplevd at han har fått mye mer enn han hadde ønsket. – Det er ingen som ønsker seg store hal. Ti tonn er det maksimale. Når det blir mer, går det ut over kvaliteten, og det gavner ingen av oss. Men enkelte ganger er det bortimot umulig å stoppe i tide, forklarer den erfarne trålskipperen fra selve trålbygda i Troms, Ibestad utenfor Harstad. Rista – Man kan taue i både en og to timer for så å komme til et område hvor trålen fylles på bare noen få minutter. Det er som oftest lett å si etterpå at her skulle vi ikke ha tauet. Men det skjer så utrolig fort, forklarer Hansen. Ekstra vanskelig har det altså blitt å stoppe i tide etter at trålerne begynte å bruke sorteringsrist i trålen for å skille ut småfisk. ” Enkelte ganger er det bortimot umulig å stoppe i tide Kyrre Hansen, skipper på tråleren «J. Bergvoll» VANSKELIG: Skipper Kyrre Hansen på «J. Bergvoll» mener alle trålskippere har opplevd å få mye mer enn beregnet, og at dette fredag er uhyre vanskelig å forebygge. FOTO: TERJE JENSEN Straff må svi på pungen for å få fiskerne til å skjerpe seg. Leder side 2 24. august 2012 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 99 Uke 34 Johannes (95) har vært fisker i 80 år Fakta: dumpevideo QQFiskeridirektoratet og trålskip- perne hadde et møte under fiskerimessa i Trondheim hvor det ble tatt opp aktuelle problemstillinger knyttet til fiskeriet. QQPå et møte mellom direktoratet og fiskeriorganisasjonene i tilknytning til dette skippermøtet viste direktoratets folk videoen som viste trålmannskap som slapp ut fisk fra en Finnmarkstråler av et hal som var for stort. QQFiskeridirektoratet hadde inspektør om bord. Nå, 15 måneder etterpå, vurderer direktoratets folk dette som ulovlig. for seint når det lyser rødt i sensor nummer tre, forklarer Hansen. kystavisa Mange av oss vokste opp med fortellingene om elver av fisk i kjølvannet av trålerflåten. Kommentar side 2 Aker Seafoods innrømmer at en av deres trålere har dumpet fisk i Barentshavet. Konsernsjef Olav Holst Dyrnes vil ikke ut med fartøynavn. Side 4–5 Aker vedgår dumping Ekstremt Nergård-skipperen innrømmer at han til tider nærmest føler seg jaktet på, og at nulltoleransen i forhold til det å gjøre alt riktig er ei belastning. –J eg tør si at alle de skipperne jeg kjenner til utfører yrket sitt etter beste evne. Og når det er snakk om trålskippere, så er det stort sett bare folk med lang erfaring. Det har nærmest ikke vært utskiftninger i denne bransjen de siste årene. Så jeg har liten tro på at de feilene som blir gjort har med dårlig kompetanse å gjøre, for ikke å snakke om at noen tar for store FBFI 29.august 2012 Blir lurt – Når du bruker rist, så blir vanng jennomstrømningen bak rista stoppet. Fisken bak rista blir liggende i et vakum i nærmest stillestående vann, trykket blir borte og dermed utløses ikke sensorene som skal varsle oss om at trålposen er i ferd med å fylles. Vi blir rett og slett lurt, og får ikke de rette signalene før det er for seint, forklarer Harstad-skipperen. De fleste trålerne har tre senso- z havbruk og marked Utestenger Grieg-laks Fra tirsdag inndrar russiske myndigheter Grieg Seafood Finnmark sin midlertidige tillatelse til å selge laks til Russland. Side 16–17 Til Husøy Både Høyre-leder Erna Solberg og fiskeriministeren skal til Husøy i helgen. Side 3 FBFI 24. august 2012 MULIGHETENES TANKSYSTEM TANKER OG KAR OPPTIL 28 METER I DIAMETER rer på trålen, den første lengst bak på trålposen og så de to andre gradvis lenger fremover. – Det hender det lyser rødt på 1 og 2 relativt kjapt etter hverandre. Da må man være på vakt. Da kan det allerede være FLERE NYHETER ! BRIMER KVAMSØY AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: [email protected] | Tel: + 47 70 01 55 00 www.brimer.no hal med vitende og vilje. Det handler bare om at det fra tid til annen oppstår ekstreme situasjoner som det er vanskelig, for ikke å si umulig, å forutse med de fiskemengdene som nå er i havet. Prøver – Du må ta ei tauing eller to for å vite hvordan forholdene er. Og selv om du er ekstra forsiktig og på vakt når det er mye fisk, som nå, så kan du ramle borti dette før du rekker å få gjort noe, mener Hansen som ikke helt ser hvordan man skal kunne løse denne type utfordringer med lover, regler og straff. [email protected] Telefon: 77 05 90 21 Kontrollerer atomavfall i Karahavet – Det vi ønsker oss, er fleksible ordninger hvor vi kan velge mellom å bruke flytetrål eller bunntrål. Det vi frykter, er at de forsøkene som nå blir gjort, skal bli brukt som argument for å Fjorder på østsiden av Novaja Zemlja i Barentshavet ble brukt som dumpingplass for radioaktivt avfall helt frem til begynnelsen av 1990-tallet. Neste uke starter et felles norsk-russisk tokt som skal måle den radioaktive forurensningen i området som kalles Karahavet og sjekke tilstanden til de dumpede gjenstandene. – Det er knyttet størst spenning til undersøkelser av de dumpete gjenstandene og havbunnen i umiddelbar nærhet av disse. Men blant annet for norsk fiskerinæring er det også viktig å kartlegge de generelle forurensningsnivåene i et havområde som ligger nært opp til Barentshavet, sier Hilde Elise Heldal ved Havforskningsinstituttet som sammen med Bjørn Lind fra Statens strålevern leder gjennomføringen av de norske undersøkelsene. Det skal tas prøver av sjøvann, bunnsedimenter, fisk, tang og bunndyr i dumpeområdene. I tillegg vil de dumpede gjenstandene bli studert med undervannskamera for å vurdere den fysiske tilstanden med tanke på eventuell heving. Det knytter seg særlig interesse til atomubåten K-27. Den har to reaktorer med brukt uranbrensel om bord og ble dumpet på 30 meters dyp i Stepovogobukta i 1981. På begynnelsen av nittitallet ble det gjennomført til sammen tre norsk-russiske tokt til disse dumpestedene. Det siste felles norsk-russiske toktet i området var i 1994. Konklusjonene da var at den radioaktiviteten i området var lav, men at det var risiko for fremtidige lekkasjer fra de dumpede objektene. Siden den gang har det ikke vært gjennomført tokt med norske deltakere til disse områdene, men Russland har gjennomført egne undersøkelser. Toktet startet denne uken fra Kirkenes med norske deltakere fra Statens strålevern, Havforskningsinstituttet, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Institutt for energiteknikk (IFE). Det er planlagt å vare en måneds tid. HAR PRØVD: «J. Bergvoll» er en av trålerne som har prøvd ut utslippsluke i torsketrålen siden i fjor høst. Foto: JoN EIRIK oLSEN forby bunntråling helt. For det vil være helt ødeleggende for trålfisket i Barentshavet. Enkelte ganger får du bare ikke fisk med flytetrål. Da står all fisken på botn, forklarer skipper Mannvik på «J. Bergvoll». bunngear var så vidt lovende at de som støtter utviklingsarbeidet gjennom CRISPsenteret nå vil videreutvikle denne teknologien til å bli et kommersielt trålkonsept. Dersom dette realiseres samtidig som det åpnes for pelagisk tråling når fiskeforekomstene tillater det, snakker vi om en betydelig reduksjon av bunnpåvirking av trålvirksomheten, sier Valdemarsen på HIs hjemmesider. Blant de som støtter opp om dette utvikllingsarbeidet er Nergård Havfiske, Råfisklaget, Sildesalgslaget og utstyreprodusenter som Egersund Trål. [email protected] Telefon: 77 05 90 21 Ikke full effekt med sorteringsrist Ei utfordring som gjenstår å løse i fullt ut ved bruk av luker for utslipp av overskuddsfisk i trålen, er å få dette til å fungere optimalt i kombinasjon med sorteringsrist. Sorteringsrist i trål er påkrevd for å slippe ut fisk som er for liten. Uten rist fungerte begge luke-løsningene nesten fullkomment. Med rist er effekten litt dårligere. – Men det blir bedre også med rist, forteller John Willy Valdemarsen på CRISP-senteret. På toktet nå i vinter ble det også gjort interessante forsøk med ei semipelagisk trålrigging der det tradisjonelle rockhopper-bunngearet var erstattet med et mye lettere og mer skånsomt bunngear. Trålriggingen omfatter tråldører som har god klaring til bunn. Samtidig er de utformet slik at de kan styres slik at begge tråldørene har en lik og fast høyde over bunnen. – Forsøkene med denne trålriggingen, tråldører og 16 NYHETER onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Fisken er Islands olje z FIskeIndustrI Fakta: Island Fisken er for Island det oljen er for Norge. Sjømatnæringen står for en verdiskapning på 25 milliarder kroner. Det er på Island teknologien utvikles. og fiskeforedling på Island var i 2013 på 19,9 milliarder kroner, noe som var 4,4 prosent lavere enn i 2012. QQSamlet er verdien av eiendeler i fiske og fiskeforedling på Island 26,75 milliarder kroner, gjelden 21,45 milliarder kroner og egenkapitalen 5,3 milliarder kroner. QQOmsetningen i fiske, oppdrett HVA GJØR ISLAND? NILS TORSVIK PÅ ISLAND Island har kommet langt i å utvikle en automatisert filétproduksjon av fisk. Mye takket være teknologibedriftene i landet og samarbeidet mellom disse og industrien. Mellom 15.000 og 20.000 islendinger arbeider innenfor sjømatnæringene. Viktig – Sjømatnæringene er svært viktig for Islands økonomi, sier økonom og prosjektansvarlig Haukur M. Gestsson i Haukur Iceland Ocean Gjestsson Cluster. Et nettverksbyggende selskap for marine viksomheter på Island, med 60 selskaper som medlemmer. Gestsson viser til at fiske og fiskeproduksjonen på Island utgjør 11 prosent av landets brutto nasjonalprodukt. – Dette er imidlertid bare en del av hva den samlede sjømatrettede industrien bidrar til den islandske økonomien. 28 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) er knytt til det marine området på Island, sier han. I verdi tilsvarer dette 25 milliarder kroner, målt mot BNP i 2013. Økt betydning Virksomhetene som er rettet mot det marine området på Island har fått økt betydning etter sammenbruddet i økonomien i 2008. Selskaper innenfor fiske, fiskeindustri og oppdrett omsatte for 19,9 milliarder kroner i 2013. – Før 2008 utgjorde fiske og fiskeindustri 6-7 prosent av BNP, og fikk stadig mindre betydning. Nå ser vi det motsatte, sier Gestsson og viser til økt aktivitet på en rekke områder som oppdrett, havteknologi, transport, bioteknologi og sørvisrelaterte virksomheter. Islandsk fiskerinæring tjener mer på fisken de produserer enn den norske fiskerinæringen. FiskeribladetFiskaren har vært på Island for å høre hva de gjør, som gir seg utslag i bedre priser til fiskere og til industrien. Forskjellen er særlig stor i hvitfisknæringen. Der den norske industrien sliter, blomstrer den islandske. Vi spør - hvorfor? Hva gjør industrien på Island mer lønnsom? Det vi får til svar er knyttet til tre hovedområder, som vi skal se nærmere på: • Den islandske fiskeindustrien er sammensatt av flåte og industri - vertikalintegrert • Den islandske fiskeindustrien har godt utviklet teknologi • Den islandske fiskerinæringen er regulert mer på industriens premisser Disse tre områdene vil bli presentert i de følgende utgavene av FiskeribladetFiskaren. Vi starter med den integrerte industrien. Onsdag 26. mars fortsetter vi med teknologien. Fredag 28. mars reguleringene. Mandag 31. mars - Island er forbilde for Norge? Det arbeider 9.500 personer i islandsk fiske og fiskeindustri. – Tar vi med alle leverandører og sørvisbedriftene som er knyttet til det marine området på Island, dreier det seg om mellom 25.000 og 30.000 personer, sier Gestsson, og viser til at dette utgjør mellom 15 prosent og 20 prosent av arbeidsstyrken på Island. LEDENDE: Island ligger front i utvikling av maskiner for fiskeproduksjon. Bedriften Valka har utviklet en kutte ALLE FOTO: NILS TORSVIK somt å drive med fiskeri og industri på Island. I 1981 fanget vi 481.000 tonn torsk, og eksporterte for 2 milliarder kroner. I 2011 fanget vi 180.000 tonn torsk, som vi eksporterte for 4 milliarder kroner. Vi ”doblet verdien med en tredjedel av fangsten, viser han til. I tider med mye torsk fra Norge, som nå, reduserer vi vårt torskefiske. For markedene er det bedre å få fisken jevnt fordelt på året, og ikke i topper 10 MIDTSKIPS mandag 24. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Gjennomsnitt NRL 2013-2014 u/15 m 2013 2,5-6 2013 >6 2014 2,5-6 2014 >6 20 15 10 1 52 UKE GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER Øst-Finnmark Vest-Finnmark Torsk >6 pris (SUH) Torsk 2,5-6 pris (SUH) 14,27 11,39 Pris gjelder største størrelse Hyse Sei pris (SUH) pris(SUH) 10,75 8,71 8,94 14,01 11,27 Troms 14,00 11,28 8,75 9 Vesterålen 14,00 11,3 11,73 8,93 Lofoten 14,00 11,28 9,47 9,1 Øvrig Nordland 14,00 11,3 8,75 9 8,97 Trøndelag&Nordmøre 16,51 11,43 10,56 9,27 Totalt 14,03 11,29 9,8 9,1 HB Grandi er Islands største fiskeriselskap. Så store at de stanger i taket på Island. Men har ingen planer om å etablere seg mer utenlands. Øst-Finnmark Nils Torsvik på Island Vest-Finnmark Troms Vesterålen Med en omsetning på 1,6 milliarder kroner og et overskudd på 290 millioner kroner, driver HB Grandi godt på Island. Med tre frysetrålere, fire ferskfisktrålere og fire ringnotbåter/ pelagiske trålere, i tillegg til landanleggene de har. Lofoten Ikke skille Han tror at det som gjør Island spesiell i forhold til den norske sjømatnæringen, er at det ikke er et skille mellom flåte og industri. Noe som har vokst fram etter kvotesystemet ble endret på Island i 1993. – Før det var det ikke lønn- Bruker alt Gestsson viser også til at islandsk fiskeindustri utnytter alt fra fisken. – Fra 1990 ble det krevd at alt skulle landes, noe som har ført til at vi har fått en industri som utnytter alle biproduktene i fisken. Vi utnytter opp mot 85 Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre 0 500 1000 LEVERT KVANTUM I TONN 1500 2000 fartøy under 15 meter Torsk Hyse Øst-Finnmark 533 13 Vest-Finnmark 1605 6 Sei Totalt 0 547 0 1611 BYGGER: HB Grandi skal bygge nye ferskfisktrålere og pelagiske trålere. Grandi bygger nybåter z fiskeindustri Tonn Svavar Svavarsson, utviklingsdirektør i HB Grandi MIDTSKIPS 11 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 24. mars 2014 HB Grandi er Islands største TORSKEPRIS 2013 –2014 Nådd taket På Island har HB Grandi nådd taket på 12 prosent av samlede kvoter. – Ikke fordi vi har fått flere Svavar kvoter i det Svavarsson siste, men fordi prisene på fisken vi fanger har endret seg. Prisfallet på torsk førte til at den samlede kvoteverdien oversteg 12 prosent, forklarere Svavar Svavarsson som er utviklingsdirektør i HB Grandi, og er den som tar FiskeribladetFiskaren rundt på filétfabrikken de har i hovedstaden Reykjavik. Her foredler de sei og uer, mens de foredler torsk og hyse på en tilsvarende fabrikk på Akranes, nord for Reykjavik. Til sammen produserer HB Grandi 200.000 tonn fisk, der 150.000 tonn er pelagisk. Sild, makrell og lodde går enten til de to fryseriene HB Grandi eier, eller i til de to fiskemelfabrikkene. Alle lokalisert på Akranes og i Vopnafjordur, nordøst på Island. – På Island er vi svært verdiorienterte i produksjon og fiske, sier Svavarsson på spørsmål fra FiskeribladetFiskaren om hvorfor den islandske fiskeindustrien gjøre det bedre enn den norske. – Vi søker å maksimere ver- HB Grandi skal bygge to nye pelagiske trålere i Tyrkia og skal skifte ut tre av sine ferskfisktrålere med nybygg. Utviklingsdirektør Svavar Svavarsson sier at selskapets flåte er svært godt vedlikeholdt, men viser til at gjennomsnittsalderen på fartøyene 33 år. – Det er derfor på tide å gjøre noen fornyelser. Vi har besluttet å bygge to 80 meter lange pelagiske trålere på de tyrkiske verftet Celiktrans og vil også bygge våre ferskfisktrålere der, sier han. HB Grandi har to produksjonsanlegg for pelagisk fisk og to fiskemelfabrikker. I de siste årene, har selskapet in- HVA GJØR ISLAND? Islandsk fiskerinæring tjener mer på fisken de produserer enn den norske fiskerinæringen. FiskeribladetFiskaren har vært på Island for å høre hva de gjør, som gir seg utslag i bedre priser til fiskere og til industrien. Forskjellen er særlig stor i hvitfisknæringen. Der den norske industrien sliter, blomstrer den islandske. Vi spør - hvorfor? Hva gjør industrien på Island mer lønnsom? Det vi får til svar er knyttet til tre hovedområder, som vi skal se nærmere på: • Den islandske fiskeindustrien er sammensatt av flåte og industri - vertikalintegrert • Den islandske fiskeindustrien har godt utviklet teknologi • Den islandske fiskerinæringen er regulert mer på industriens premisser Samspill mellom flåte og industri på Island Disse tre områdene vil bli presentert i de følgende utgavene av FiskeribladetFiskaren. Vi starter med den integrerte industrien. Onsdag 26. mars fortsetter vi med teknlogien. Fredag 28. mars reguleringene. Mandag 31. mars - Island er forbilde for Norge? FiskeribladetFiskaren 24.mars 2014 Troms Vesterålen Lofoten 579 4 8 591 94 1 0 95 1503 15 103 1621 Øvrig Nordland 13 1 3 17 Trøndelag&Nordmøre 25 3 2 30 Total ANTALL FARTØY 4352 42 118 4511 under 15 meter i fiske Antall Fartøy Fangstrater i tonn Øst-Finnmark 118 4,63 Vest-Finnmark 269 5,99 Troms 82 7,21 Vesterålen 36 2,64 453 3,58 24 0,71 diutbytte av fangsten. Sjølsagt med et blikk på kostnadene, legger han til. Integrerte En annen viktig forskjell fra Norge mener Svavarsson er at islandske fiskeindustriselskap i hovedsak er integrerte selskaper. Selskapene eier båtene de får sine fangster fra, som de produserer når markedene etterspør produktene. – I tider med mye torsk fra at kunnskapen om markedene Norge, som nå, reduserer vi at kunnskapen om markedene sitter utafor bedriftene som drivårt torskefiske. For marke- sitter utafor bedriftene som driver produksjonen. dene er det bedre å få fisken ver produksjonen. prosent av fisken, noe som har økt fra under 50 i 2000, sier han og mener Norge fortsatt ligger på rundt 50 prosent utnyttelse Lofoten Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre 41 Total Autoline 0,73 1023 FANGST PER REDSKAPSGRUPPE Tonn Torsk 1 Hyse 3 Sei 0 Totalt 4 Garn 2717 19 115 2851 Juksa 1006 0 1 1008 Line 254 12 0 266 1 0 0 1 Ruser Snurrevad TOTALT Kilde: Norges Råfisklag 373 8 1 382 4352 42 118 4511 jevnt fordelt på året, og ikke900 i ansatte 900 ansatte topper, sier han. HB Grandi har 900 ansatte, HB Grandi selger sine pro- HB Grandi har 900 ansatte, men kjører likevel en svært dukter til 150 kunder i 40 land. men kjører likevel en svært automatisert produksjon. Alt En kundebase de har bygget automatisert produksjon. Alt er styrt av dataprogrammer. opp de siste 15 årene. De kjø- er styrt av dataprogrammer. Fisken er også nedkjølt fra den per også fisk på den islandske Fisken er også nedkjølt fra den tas ombord i båtene til den er auksjonen. De markedsfører tas ombord i båtene til den er ferdig pakket og legges på kjøsin fisk sjøl. Det er ingen Norges ferdig pakket og legges på kjølelager. Alle operasjoner ender Sjømatråd på Island. lelager. Alle operasjoner ender i en issørpe, der fisken holdes – Vi er heller ikke tilhenger av i en issørpe, der fisken holdes nedkjølt til neste operasjon. et slikt system, sier Svavarsson nedkjølt til neste operasjon. Arbeiderne langs linjene tar Arbeiderne langs linjene tar som mener en slik ordning gjør vestert 230 millioner kroner i nye bygninger og utstyr i sitt pelagiske produksjonsanlegg i Vopnafjordur, på NordøstIsland. De har i tillegg investert 5,5 millioner kroner i nytt 5000tonn kjølelager i Reykjavik, der de produserer kvitfisk. Investeringsviljen er stor i selskapet, som har tro på framtida for islandsk fiskeindustri. – HB Grandi opererer i et av de best regulerte og mest bærekraftige fiskeområder i verden, med høy kvalitet på produktene. HB Grandi er derfor perfekt posisjonert for fremtidig vekst i årene som kommer, sier Svavarsson. Fiskefangstene på Island har nær doblet seg i verdi siden krisen i 2008. I 2013 landet fiskerne fisk til en verdi av 8,2 milliarder kroner. Fiskeindustrien på Island skiller seg fra den norske med at flåte og industri er integrerte enheter i selskaper som målretter sin produksjon etter markedenes behov. Samspillet virker med at kundene i markedene gir beskjed om hva de vil ha av fiskeslag og produkter. Fiskeindustrien sender sine båter i fiske, som tar riktig art i riktige mengder. Produksjonen i fiskeindustrien blir deretter programmert til å ta unna fisken som landes til de produktene som kunden har bestilt. På Island er det ingen deltakerlov eller råfisklov. Fiskeindustrien kan fritt kjøpe båter og kvoter, noe som har ført til at industrien er tungt inne på eiersiden i fiskeflåten. I en studie som sammenlignet Norge og Island i forhold til konkurransekraft i fiskeindustrien i 2004 og 2005 viste forskerne Øystein Hermansen og Terje Vassdal, ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø at Norge har fortrinn i forhold til infrastruktur og samfunnets økonomi, mens Island topper innenfor fiskeriforvaltning, fiskeforedling og markedsføring. av torskeråstoffet. Fakta: HB Grandi PRODUKSJON: HB Grandi PRODUKSJON: HB Grandi har en produksjon som er har en produksjon som er QQHB Grandi er resultatet av en styrt av dataprogrammer fra styrt av dataprogrammer fra fusjon mellom flere fiskeribebegynnelse til slutt. Likevel begynnelse til slutt. Likevel drifter på Island. Historien går kreves det personell til å påse kreves det personell til å påse tilbake til år 1906 da HB, som at fisken holder god kvalitet. at fisken holder god kvalitet. fusjonerte med Grandi i 2004, ble grunnlagt. ut fileter som de finner feil ved. QQGrandi selv ble opprinnelig ut fileter som de finner feil ved. Det er det enste som ikke er au- etablert i 1985 ved sammenslåDet er det enste som ikke er automatisert. Alt blir tatt vare på i ingen av BUR, eid av bystyret tomatisert. Alt blir tatt vare på i produksjonen. Bein og innmat, i Reykjavik, og det privateide produksjonen. Bein og innmat, selskapet Isbjörninn. hoder og skinn. hoder og skinn. QQI 1988 ble tre selskaper ALLE FOTO: NILS TORSVIK ALLE FOTO: NILS TORSVIK Vogun, fiskeutstyr produsent Hampidjan og holdingselskap Venus - kjøpte av Grandi fra bystyret. QQDe største selskapene som siden har fusjonert med Grandi er Hradfrystistodin i 1990, HB i 2004 og Tangi i 2005. QQI 1992, ble Grandi notert på den islandske børsen og har vært der siden. [email protected] Mobil: 932 56 325 [email protected] [email protected] Tlf. 932 56 325 Tlf. 932 56 325 Islandsk fangst Verdi 2000-2013 10000 Søyler: Verdi i mill NOK 8000 6000 4000 2000 0 2000 2013 I fiskeindustrien scorer Island bedre på inspeksjon, kontroll og effektivitet. De scorer også bedre på økonomiske resultater, teknologi, utnyttelsesgrad, arbeidskraftkostnad, råstofftilgjengelighet og samarbeid. I forhold til fiske og markedsføring var landene nesten like. Totalt ble 139 kriterier undersøkt og samlet sett var konklusjonen at industriene i de to landene hadde relativt like konkurransemessige forhold. Det er ikke bevilget penger til noen oppfølging av denne studien etter 2005, som kunne målt effektene av sammenbruddet i islandsk økonomi i 2008 og utviklingen i årene etter. FERSKFiSKtRålEEN «JUNi» til H iSlaND, maRS 2014 NYHETER 17 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 Hjalmarsson utvikler avanserte maskiner for fiskeindustrien Helgi Hjalmarsson startet sin egen bedrift i 2003 da han som utviklingssjef i utstyrsgiganten Marel på Island ikke fikk gehør for å produsere en maskin som bruker vannstråler under høy trykk for å kutte fiskefiléter med, som også kan skjære ut sidebeina i filéten. Nå har han solgt sine tre første maskiner, og fått Marel til å komme på banen med en lignende maskin. En av maskinene står til utprøving på HB Grandis fabrikk i Reykjavik. – Vi har fått «kontor» hos HB Grandi, der vi prøver ut maskinen i produksjon, sier Hjalmarsson som fra en sped begynnelse, de han og en kollega startet med utviklingen av maskinen, nå har 20 ansatte i arbeid og omsetter for 20-25 millioner kroner årlig. Valka har også etablert et datterselskap i Norge, med VALKA: Helgi Hjalmarsson, direktør i Valka som produserer maskiner for fiskeindustrien. FOTO: NILS TORSVIK kontor i Bergen, som skal markedsføre maskinen og annet produksjonsutstyr Valka produserer, inn mot det norske markedet. På Island er han belønnet med innovasjonspris for maskinen, og en «gasellepris» for et raskt voksende selskap. Med røntgengjennomlysning av filéten oppdages beinene, og kameraer som tar tredimensjonale bilder bestemmer hvordan filéten skal kuttes. AUTOMATISK: Marels fiskeproduksjonslinje der fisken fileteres, deles og sorteres i ulike produkter. Alt skjer automatisk, uberørt av menneskehender, bortsett fra det som plukkes ut av dårlig kvalitet. Fisken holdes nedkjølt under hele prosessen i issørpe, når den ikke befinner seg på produksjonslinjen. Med den nye FleXiCut-maskinen til Marel mener de at, avhengig av produksjonen til bedriftene, det kan spares tre millioner kroner, tilsvarende åtte årsverk, ved en produksjon på 25 tonn per døgn. ILLUSTRASJON: MAREL emaskin som tar ut sidebeina i fiskefileten med høytrykksvannstråler. HB GRaNDi i REYKJaviK, FJERNER BEIN: Valka sin kuttemaskin for fiskefilèt, som også tar tjukkfiskbeina ut. Teknologibedriften Marel er Islands største arbeidsplass Marel er Islands største arbeidsplass, med 500 ansatte på Island. Det er også et globalt rettet selskap Stella Bjorg med over Kristinsdottir 4.000 ansatte, fordelt på kontorer og fabrikker i 30 land. Fisk-, kjøtt- og kyllingindustrien er selskapets kunder. Markedsdirektør for fiskeindustri, Stella Bjorg Kristinsdottir, viser til at fjørfeindustrien har kommet lengre i å utnytte maskiner i produksjon enn fiskeindustrien. En kunnskap fiskeindustrien drar nytte av. – Marel har gjennom å produsere maskiner for begge disse industriene kunnet utvikle systemer for fiskeindustrien som vi har sett fungert godt i kyllingindustrien, sier hun og trekker særlig fram påvisning av bein i fisken. Men også på andre områder drar de kunnskap fra fjørfe til fisk. I oppbygging av produksjonslinjer, i sortering av produkter og i utnyttelse av restråstoff som både kan brukes til å sette sammen beinløse fiskeprodukter, og utnyttes i biomarin industri. Marel har også utviklet en vannkutter, som er deres fjerde generasjons fiskeprosesseringsutstyr. – Denne vil revolusjonere hvitfiskindustrien, med automatisert oppdeling av fileter i kutt som ikke har vært mulig med utstyret som er brukt til nå, sier Kristinsdottir og viser til at denne kutteren både kan utføre V-kutt i fileten, og dele den opp i loinser og «babyfiléter».. Konsernet Marel omsatte for 5,5 milliarder kroner i 2013. En nedgang på 7,3 prosent sammenlignet med året før. Driftsresultatet var 360 millioner kroner, og netto resultat for 2013 var på 170 millioner kroner. 18 DEBATT onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: [email protected] Telefaks: 55 21 33 01 Adresse: Sandbrogaten 5–7, 5003 Bergen 8 NYHETER fredag 21. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i NYHETER 9 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 21. mars 2014 Fakta: sjødeponi QQMiljødirektoratet har vurdert om marint naturmangfold er tilstrekkelig utredet i forbindelse med sjødeponi i Repparfjorden. QQMD har konkludert med at det foreligger tilstrekkelig informasjon om disse forholdene til at departementet kan behandle plansaken. QQNorges Fiskarlag har bedt om en forvaltningsrevisjon av Miljødirektoratet i denne saken. – Vi må ikke dumpe skitten i havet Det er helt utrolig hvis Norge tillater sjødeponi, mener Steinar Eliasen, administrerende direktør i Norfra. – Jeg trodde vi hadde sluttet med sånt, og her er det til og med snakk om å gjøre det i stor målestokk. Eliassen tror ingen helt har Menersjømatnæringens sjømatnæringensrykte rykteblir blirskadet skadet Mener z marked Norsk sjømatnæring kan skades hvis det blir tillatt med sjødeponi i norske fjorder. Det mener José Ignacio Aranz Reico, administrende direktør i Mercamadrid, verdens nest største fiskemarked. leringsplanene for Nussir og Ulveryggen. Det som står igjen før oppstart er en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. Mye tyder på at denne vil bli gitt. Dersom noen klager på utslippet går saken videre til Miljø– og klimadepartet Image-problemer Denne uken var fiskeriminister Elisabeth Aspaker på statsbesøk i Spania. Der besøkte hun blant annet Mercamadrid. Sjømat fra Norge rangerer høyt blant forbrukerne i Spania, ifølge Reico, men på spørsmål om han tror det kan skades norsk sjømat sitt rykte hvis det blir sjødeponi i norske fjorder, er svaret et kontant, ja. – Selv om alt foregår i kontrollerte former og det ikke er noen fare for fisken i fjorder med deponi, kan det være at forbrukerne blir usikre og mistenker at det likevel ikke er helt trygt. Norsk sjømat kan få et image-problem, sier Reico. mening om hva norske myndigheter bør gjøre, men sier det er viktig å tenke nøye gjennom konsekvensene. – Vi må ta vare på naturen. Det er også et krav forbrukerne er mer og mer opptatt av. Selv om det gjøres på en trygg måte, kan ingen styre hva konsumentene oppfatter og forbrukermakten er stor, sier Reico. ” Norsk sjømat kan få et image-problem hvis det blir sjødeponi i fjordene der fisken produseres 16 NYHETER 12 NYHETER mandag 10. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN NYHETER 13 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 10. mars 2014 Aspaker vil ikke svare gruvedrift: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil ikke svare på spørsmålet om departementets fiskerifaglige Elisabeth og marinøkolo- Aspaker giske kompetanse i plansaker er svekket etter omorganiseringen. Trass i kritikken fra en samlet fiskerisektor, mener statsekretær Amund Drønen Ringdal (H) i Nærings-og fiskeridepartementet fremdeles at plansaken er god nok utredet. I en e-post til Fiskeribladet Fiskaren, skriver departementets kommunikasjonsavdeling på vegne av statssekretæren at det er bred politisk enighet om at vi også i Norge skal utnytte våre mineralressurser. I Høyres og Fremskrittspartiets regjeringserklæring åpnes det for bruk av sjødeponering av gruveavfall. Trosser all kritikk FARE: Budskapet på kaia er tydelig. gruver: En samlet fiskerinæring går i rette med Nærings-og fiskeridepartementets Geir Ove tilråding i Nussir-saken. Ystmark – Vi opplever tilrådingen som en tydelig politisk anbefaling, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Fiskeri-og havbruksnæringens landsforening. Norges Fiskarlag mener at Nærings-og fiskeridepartementet ikke holder mål og baserer seg på feil grunnlag. – Departementet har gått forbi viktige, faglige tilrådinger fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet .Vi har bedt departementet om å se på saken på ny, sier Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag. Tidligere har også den sjøsamiske fiskeri-og fangstforeningen BIVDI rettet skarp kritikk mot tilrådingen. Fiskernesgjennomslagskraft gjennomslagskrafterersvekket svekket ––Fiskernes REPPARFJORDEN: Mange frykter konsekvensene ved gruvedrift flere steder langs kysten i Norge. Her fra Repparfjorden. ALLE FOTO: BENTE BJERCKE REPPARFJORDEN: Mange frykter konsekvensene ved gruvedrift flere steder langs kysten i Norge. Her fra Repparfjorden. ALLE FOTO: BENTE BJERCKE z gruvesak Omleggingen av departementene har svekket fiskerisektorens mulighet til å nå frem med sine saker, mener professor. Bente Bjercke Oslo ”” Fakta: status gruvesaker QQMiljødirektoratet konkluderer QQGruveselskapet Nussir ASA har planlagt en kobbergruve i Kvalsund kommune og et deponi for avgangsmasser i Repparfjorden i Finnmark. QQKvalsund kommune har regulert området for denne aktiviteten, men innsigelser fra reindriftsnæringen førte til at reguleringsplanen ble sendt til Miljøverndepartementet for avgjørelse. med at det foreligger tilstrekkelig informasjon om disse forholdene til at departementet kan behandle plansaken. QQHavforskningsinstituttet har vist at det vil få store konsekvenser for livet i Repparfjorden. QQI Førdefjorden, Sogn og Fjordane, har Nordic Mining søkt om rutilutvinning og sjødeponi. QQBegge saken skal avgjøres i Kommunal og moderniseringsdepartementet. Konflikten flyttet – Når en reorganiserer på denne måten, så er det ikke spørsmål om nøytral teknikk eller logistikk. Det endrer politisk fokus. Konflikten mellom fiskeri og de andre næringene flyttes inn i departementet, fastslår Per Lægreid, professor i Administrasjon og organiseringsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Næring-og fiskeridepartementets tilråding i Nussir- saken viser at omorganiseringen slår inn på gruvesakene som behandles. Departementets tilråding Jan Henrik har snudd seg Sandberg vekk fra Fiskeri -og kystdepartementets tidligere tilråding i samme sak. Fiskere og sjømatnæringa opplever nå at de taler for døve Da statsminister Erna Solberg overtok regjeringen i fjor, la hun ned Fiskeri-og kystdepartementet. Fiskeriministeren ble flyttet til Nærings-og handelsdepartementet, og den fiskerifaglige staben ble splittet opp. Det nyopprettede Næringsog fiskeridepartementet huser nå både Fiskeridirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning. De to direktoratene har frem til nå stått på hver sin side i konflikten om bruk av sjødeponier for gruveavfall. 12 NYHETER Vi konstaterer vi konstaterer at at de satt som med satt med de som den den fiskerifaglige, marinfiskerifaglige, marinfaglige og planfaglige faglige og planfaglige kompetansen i gruvekompetansen i gruveog oljesaker, ikke fikk Fiskarlaget føler seg brukt og oljesaker, ikke fikk ” det nye værevære med med over over i det inye Nærings-og FiskerideNærings-og fiskerideFBFI 19.februar 2014 partementet partementet onsdag 19. februar 2014 FISKERIBLADETFISKAREN God lakseelv LakseFjord: Det er oppsiktsvekkende at reiselivsministeren anbefaler dumping av gruveavfall i nasjonal lakTorfinn sefjord, mener Evensen organisasjonen Norske Lakseelver. – Våre nasjonale laksefjorder representerer en naturtype som har bidratt sterkt til Norges gode omdømme i internasjonalt reiseliv. Det er derfor oppsiktsvekkende at næringsminister Monica Mæland, som også er minister for norsk reiseliv, anbefaler dumping av gruveavfall i en nasjonal laksefjord, sier Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver. Repparfjordelva var blant Norges 10 beste lakseelver i 2014 målt i antall fangede laks. Mot gruvedrift : Daglig leder Øystein Rushfeldt i Nussir kan være nær en start av kobbergruvedrift med sjødeponi i Repparfjord Finnmark. ARKIVFOTO z sjødeponi Norges Fiskarlag reagerer kraftig på at Nærings– og fiskeridepartementet bruker organisasjonen for å legitimere departementets anbefaling om sjødeponi i Repparfjorden. Kjersti Sandvik Bergen Jan Henrik Sandberg, Norges Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Fiskarlag FiskeribladetFiskaren 10.mars 2014 FARE: Budskapet på kaia er tydelig. FARE: Budskapet på kaia er tydelig. ører i Nussir-saken. i sakge a rl F i s k aFrl t a ge t ville forvisse – Etter omorganiseringenville sy- forvisse nes vi at det er vanskeligereseg for om seg at om denat den oss å bli hørt, sier Jan Henrik fiskerifaglige fiskerifaglige Sandberg i Norges Fiskarlag. kompetansen kompetansen bli med skulleskulle bli med – Får ikke svar i det nye over i over det nye Rett etter valget i fjor tok Norges departemendepartemenKjell Kjell Fiskarlag opp sin bekymring tetskulle som skulle Ingebrigtsen tet som Ingebrigtsen for at Fiskeri-og kystdepartehuse fiskerimihuse fiskerimimentet skulle legges ned. Denisteren ba nisteren fra årsskiftet. “Omorfra årsskiftet. “Omorom et snarlig møte med fiskeganiseringen av departementsganiseringen av departementsriminister Elisabeth Aspaker. strukturen utfåtilen å få en strukturen ser utser til å Departementet anbefaler sjødeponi i R e p p a r f j or den og viser til innspill fra Fiskarlaget om et opplegg for Kjell miljøover vå- Ingebrigtsen king i forbindelse med deponiet. Dette til tross for at alle innspill Fiskarlaget har gitt har gått på at saken ikke er godt nok utredet til å anbefale sjødeponi. gitt, sier Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag. Norges Fiskarlag forventer at en ny vurdering fra NFD og at den vil bygger på korrekte fakta og mer tverrfaglig kunnskap. – I tillegg forventer vi likeverdig behandling av norsk sjømatnæring og gruveindustri. Vi forutsetter også at departementet har en reell dialog med sjømatnæringas organisasjoner og egne faginstitutt og forvaltningsorganer som Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og NIFES, før det gis en ny anbefaling i saken, sier Ingebrigtsen. I strid med faglige råd Havforskningsinstituttet har advart mot deponi i Repparfjorden. Grunnen er blant annet at det skal slippes ut tungmetaller som er påvist å være svært giftig for krepsdyr og havbørstemark, som igjen er viktige i det marine økosystemet. Likevel sier NFD på sin hjemme side at:– Vi har i dag god nok kunnskap til å kunne konkludere med at sjødeponi i Repparfjorden ikke vil ha uakseptable negative konsekvenser for sjømatnæringen. På henvendelser fra FiskeribladetFiskaren på hvordan de kunne komme til en helt annen konklusjon enn sine rådgivende faginstanser, svarer statssekretær Amund Drønen Ringdal følgende via e-post: Vi reagerer sterkt på at departementet viser til innspill fra Norges Fiskarlag, for deretter å legitimere en anbefaling som går på tvers av Fiskarlagets interesser konsekvensutredningen, men dette er en avgjørelse som må tas på bakgrunn av en helhetsvurdering av den kunnskapen som foreligger. foregår det i dag kun et begrenset fiske i Repparfjorden, og det foregår ikke oppdrett i fjorden. Det er ingen grunn til å anta at dette deponiet vil føre til vesentlig redusert reproduksjonen av viktige fiskebestander. Gjennom den foreslåtte bruken av akseptkriterier vil fiskerinæringen kunne ivaretas på en god måte. Jeg er kjent med at det er motsetninger mellom HIs vurderinger og vurderingene som er gjort i forbindelse med Fotavtrykk – Hvis forskerne har rett i sine advarsler om at sjødeponi vil gå hardt ut over små organismer som igjen er mat for større fisk, er det greit å «ofre» noen fjorder, som Repparfjorden i dette tilfellet, for annen industri? – For å i det hele tatt kunne drive noen som helst utvinning av naturressurser, er man nødt til å akseptere noen fotavtrykk i naturen. Også fiskeri og havbruk setter fotavtrykk i naturen. Kommunen ønsker dette gruveprosjektet, og har selv gjort avveininger rundt hva slags næringsvirksomhet som skal gis prioritet i dette begrensede området. Fiskeriministeren har ikke tenkt å forsøke å sette lokaldemokratiet til side i denne saken, særlig når vi ikke har noen klare holdepunkter To av Miljødirektoratets seksjonssjefer som jobber med gruvesaker, Harald Søreby og Trond Simensen, har tidligere jobbet i eller for gruveindustrien. Sørby har tidligere jobbet i Sydvaranger Gruver og Simensen har jobbet i et konsulentselskap som utfører tjenester for gruvenæringen. De to har også jobbet med reguleringssaken til den planlagte gruvevirksomheten til Nussir i Repparfjorden, melder NRK Sápmi. En av de to seksjonssjefene bidro også til gruveselskapets konsekvens- utredning. Denne rolleblandingen i Miljødirektoratet kan svekke direktoratets troverdighet i Nussir-saken, sier Ole Kristian Fauchald, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, til NRK. Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro, derimot, sier til FiskeribladetFiskaren at hun føler seg trygg på at de to ikke er inhabile. – Vi prøver å være ryddige og setter ikke inhabile folk på jobber. Våre jurister har vurdert at Sørby og Simensen ikke er inhabile. Det er heller ikke sånn at noen Kjell ingebrigtsen, leder Norges fiskarlag Fakta: prosessen QQGruveselskapet Nussir ASA har planlagt en kobbergruve i Kvalsund kommune og et deponi for avgangsmasser i Repparfjorden. QQKvalsund kommune har regulert området for denne aktiviteten, men innsigelser fra reindriftsnæringen førte til at reguleringsplanen ble sendt til Miljøverndepartementet for avgjørelse. QQMiljødirektoratet konkluderer med at det foreligger tilstrekkelig informasjon om disse forholdene til at departementet kan behandle plansaken QQSaken skal avgjøres i Kommunal og moderniseringsdepartementet for at denne virksomheten går vesentlig ut over sjømatnæringen. sjødeponier for gruvenæringen. Spørsmål ved habilitet Seksjonen arbeidet også for å sikre fiskeri-og sjømatnæringens interesser innenfor nasjonal og utilsiktet negativ konsekvens, internasjonal havmiljøpolitikk, utilsiktet negativ konsekvens, somføre kantilføre en betydelig som kan en til betydelig slik som EUs vannrammedisvekkelse av fiskeri, norsk fiskeri, svekkelse av norsk skri- skrirektiv, plan-og bygningsloven ver Fiskarlaget ver Fiskarlaget og Naturmangfoldloven. Etter – Viikke har fått ikkesvar fått på svar regjeringskiftet på ble seksjonen – Vi har vi sendte, sier Kjell splittet. Halvparten gikk til brevetbrevet vi sendte, sier Kjell Ingebrigtsen, i Norges Samferdselsdepartementet, Ingebrigtsen, leder leder i Norges Fiskarlag. Fiskarlag. resten til det nyopprettede Seksjonen som forsvantNærings-og fiskerideparteSeksjonen som forsvant mentet. Areal-og miljøseksjonen Areal-og miljøseksjonen i det i det tidligere Fiskeri-og kystdeFikk ikke være med tidligere Fiskeri-og kystdepartementet, arbeidet partementet, arbeidet med med Ansvaret for mineralene og sjøarealplaner, verneplaner og havnet dermed i arealplaner, verneplaner og matnæringen Ny vurdering Norges Fiskarlag mener departementets begrunnelser for å anbefale sjødeponi er unyansert, ufullstendig og inneholder flere avgjørende faktafeil. – Vi reagerer sterkt på at departementet viser til innspill fra Norges Fiskarlag, for deretter å legitimere en anbefaling som går på tvers av Fiskarlagets interesser, uten å ta reelt hensyn til et eneste av de innspillene Norges Fiskarlag faktisk har En god måte – Denne avgjørelsen dreier seg om innsigelser mot kommunens reguleringsplan. Vår tilrådning tar ikke for seg utslippssøknaden, som vil bli behandlet i egen prosess av Miljødirektoratet. Som vi har nevnt tidligere [email protected] Telefon: 55 21 33 28 enkelt personer avgjør disse sakene. Mange i direktoratet er involvert i uttalelser og avgjørelser, sier Hambro. Kritiske røster hevder at fagpersoner fra tidligere Direktoratet for Naturforvaltning er blitt usynlige i det nye Miljødirektoratet. Dette er heller ikke Hambro enig i. – Jeg kan forstå at noen savner å ha tidligere DN som høringsinstans. Nå er den faglige kompetanse fra tidligere DN intergrert i saksbehandlingen og vi kommer med et felles vedtak. 3 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 11. november 2013 Urolig og avventende til ny departementsstruktur – Miljø-og planspørsmål er viktige og bør forankres hos de som jobber med fiskeriforvaltning. jeg er ikke sikker på om det er den rette organiseringen å ta plan og bygningsloven ut av Miljøverndepartementet, men det er ikke et spørsmål vi har z sjødeponi Avgjørelsene om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjorden og Førdefjorden skal avgjøres i Kommunaldepartementet. Det bekymrer Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. diskutert med statsråden, sier Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær i Norges Fiskarlag. Han og representanter fra Fiskebåtredernes Forbund hadde nylig et møte med Elisabeth Aspaker. Norges Fiskarlag ønsket i utgangspunktet et sterkere Fiskeridepartement. Det ble ikke utfallet. – Aspaker forsikret om at det skal sates på fiskeri som næring. Vi skal blant annet få ta del i generelle virkemidler som lån og tilskuddsordninger, vi ikke har anledning til å være med på i dag, sier Jørgensen. Fiskeriministeren uttrykte også at hun ønsker å alminneliggjøre fiskerinæringen mer. – Hun vil prøve å bygge ned at den er en så spesiell næring. Det kan være postivt, men samtidig er det mye med næringen som gjør at den er spesiell. For eksempel er alle fiskere selvstendig næringsdrivende og det ønsker vi ikke å endre. Vi får se på konsekvensene etter hvert. Det kan være detaljer vi ikke kjenner ennå, sier Jørgensen. Er bekymret for gruvesakene Kjersti Sandvik Bergen Han mener det er åpenbart at av g j ø r e l s e n burde blitt værende i Miljøverndepartementet. – Dette er i Lars høyeste grad Haltbrekken ting som har stor innvirkning på natur og mljø, sier Haltbrekken. Dagens Kommunal og regionaldepartement vil fra neste år være Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og ledes av statsråd Jan Tore Sanner. Motsatt syn Haltbrekken tror heller ikke det tjener miljøet i denne saken at og Fiskeri- og kyst departementet legges ned og slås sammen med Næringsdepartementet. – Dette er to departement med motsatt syn på det å bruke norske fjorder som søppelplass for gruveindustrien. – Spørsmålet er hvem sitt syn som teller mest, sier Haltbrekken. Mens Fiskeridepartementet har vært skeptisk til å tillate sjødeponi, ser ikke Næringsdepartementet det som problematisk å tillate sjødeponi. Haltbrekken setter likevel sin lit til Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft. KOBBERGRUVER: Selskapet Nussir har søkt om gruvedrift med sjødeponi i Repparfjorden. Naturvernforbundet er bekymret fordi avgjørelsen er flyttet fra Miljødepartementet til Næringsdepartementet ARKIVFOTO: DN Fakta: striden QQGruveselskapet Nussir har vil legge kunnskap til grunn, skal tas. – Regjeringen har sagt at den vil åpne for sjødeponi. Vi har tolker det til at det ikke dermed skal åpnes opp for sjødeponi over alt. vist at det vil få store konsekvenser for livet i Repparfjorden. dane, har Nordic Mining søkt om rutilutvinning og sjødeponi. Kommunal og moderniseringsdepartementet. latelse, enten vi snakker om landanlegg eller sjødeponi. Det skal Miljøverndirektoratet eller Miljøverndepartementet avgjøre. Da Bård Vegard Solhjell var Miljøvernminister krevde han at det ble iverksatt flere strømmålinger i fjorden gjennom ett år, før han kunne ta noen avgjørelse. basert på feil premisser, mener Repparfjordavklaring en seier? når avgjørelsene om sjødeponi Haltbrekken. planlagt gruvedruift med utslipp av finmalt gruveavgang til Repparfjorden i Finnmark. QQHavforskningsinstituttet har QQI Førdefjorden, Sogn og Fjor- QQBegge sakene skal avgjøres i FBFI 2.oktober 2013 Lærer av naboland Forrige helg samlet 60-70 gruvemotstandere fra Norge, Finland og Sverige seg i Kautokeino for å dele hverandres erfaringer. – I Sverige og Finland er det kke tillatt med sjødeponi. Der har de andre problemer. I NordSverige frykter de avrenning av mljøgifter fra gruveavfall til elver. I september i år ble det klart at Miljødirektoratet mente saken i Repparfjorden var godt nok utredet. Det er ikke Naturvernforbundet enig i. Miljødirektoratets brev er FBFI 11. november 2013 En grundigere vurdering av risiko for spredning av finpartikler, sto også på listen. – Solhjell grep inn med Plan og bygningsloven. Det kan ikke den nye nye Klima- og miljøvernminister gjøre, fordi hun har gitt fra seg råderetten til Jan Tore Sanner i Kommunal og moderingsieringsdepartementet, sier Haltbrekken. – Et grunnleggende premiss i direktoratets vurdering er at det planlagte deponiområdet har «lav bunnstrøm», og viser til en strømmåling fra 2010. Problemet er at strømmåleren på dumpingsområdet da var defekt, men målinger en kilometer i hver retning derfra viste sterke bunnstrømmer. Det finnes derfor ikke noe grunnlag for påstanden om svak strøm, som en vesentleg del av argumentasjonen videre hviler på. Konsekvensene av sjødep er veldig store for livet i fjord systemene. Det er helt uansvarlig å tillate det, sier Haltbrekken. [email protected] Telefon: 55213328 NB! FiskeribladetFiskaren har bedt om kommentar fra Miljødepartementet, men fikk ikke svar før avisen gikk i trykken. samme departement. Industriell leverandør av – Vi konstaterer at de som emballasjeløsninger for sjømatnæringen satt med den fiskerifaglige, marinfaglige og planfaglige kompetansen i gruve-og oljesaker, ikke fikk være med over i det nye Nærings-og Fiskeridepartementet. Etter vår oppfatning, holder ikke departementets tilråding i Nussir-saken fiskerifaglige mål innen disse fagområdene. Derfor har vi bedt om en ny vurdering av saken, sier Sandberg. Mistet råderett – Det må til en utslippsstil- Håper på kunnskap Han håper den nye regjeringen • Hurtige og presise leveranser • Skreddersydde løsninger etter behov • Konkurransedyktig på pris www.earthpac.no | +47 922 02 512 | [email protected] | Televeien 3 | Postboks 80 | 8411 Lødingen Vil ikke snakke om flyttingen FiskeribladetFiskaren har gjort gjentatte forsøk på å komme kontakt med staben fra den tidligere Vidar Areal-og milLandmark jøseksjonen. Bortsett fra å bekrefte at de jobber i Samferdselsdepartementet, og at de ikke lenger jobber med gruvesaker, er det ingen som vil kommentere saken. Også i Nærings-og fiskeridepartementet holdes kortene tett. Eksepedisjonssjef Vidar FISKERIBLADETFISKAREN fredag 14. mars 2014 FISKERIBLADETFISKARENFISKERIBLADETFISKAREN fredag 14. mars 2014 fredag 14. mars 2014 Landmark og avdelingsdirektør Yngve Torgersen vil verken avkrefte eller bekrefte at de som tidligere jobbet med gruvesaker i seksjonen nå er plassert i Samferdselsdepartementet. – Jeg kan bekrefte at saksporteføljen ble værende i FKD, og nå er innlemmet i Fiskeri-og havbruksavdelingen i Nærings-og fiskeridepartementet, skriver Torgersen i en e-post. Etter det FiskeribladetFiskaren erfarer, var saksbehandlerne som hadde jobbet mest med Nussir-saken blant dem som ble flyttet til Samferdselsdepartementet. z sjødeponi Fiskeriministerens jobb burde være å ivareta sjømatinteressene. Det gjør hun ikke godt nok, mener Rasmus Hansson. Kjersti Sandvik Bergen Hansson, leder i Miljøpartiet De Grønn (MDG), mener gruvedrift og oljevirksomhet prioriteres foran sjømatnæringen. [email protected] Telefon: 55 21 33 13 – Pinliginn forfor å beskytte et av innverfor å beskytte et av ver– Pinlig for Norge atdens EU siste urørte områder, dens er siste urørte områder, er Norge at EU er mer Norge opp- bare opptatt av hvordan Norge bare opptatt av hvordan er mer opptatt av åvibevi kan tatt av å bekan utnytte ressursene der,utnytte ressursene der, skytte Arktis sier Truls skytte Arktis sier Truls Gulowsen, leder for Gulowsen, leder for enn Norge er, Greenpeace. enn Norge er, Greenpeace. USA foreslo et slikt vermener GreenDa USA foreslo et sliktDa vermener GreenTrulsrundt Nordpolen neområde rundt Nordpolen peace. Trulspeace. neområde O n s dfor a de g andre for de andre arktiske statene Gulowsen O n s d a g Gulowsen arktiske statene vedtok under EU- et møte i Nuuk for under vedtok EUkortet møte i Nuuk for kort parlamentet en resolusjon tidveto. siden, la Norge ned veto. parlamentet en resolusjon tid siden, la Norge ned å beskytte områdethåper rundt Norge Greenpeace håper Norge nå om å beskytte områdetom rundt Greenpeace nå Nordpolen, noe kan gi et avkan Nordpolen, noe som kan gi et kan lasom seg inspirere EU la påseg inspirere av EU på oljeindustri og in- miljøfeltet. forbud mot oljeindustriforbud og in- mot miljøfeltet. dustrielt i området. – Jeg håper regjeringen, dustrielt fiske i området. Med fiske – Jeg håper Med regjeringen, lenger som til og med har en egen vedtaket går EU mye vedtaket lenger går somEU til mye og med har en egen ennmot Norge, som har gått mot Europaminister, nå vil se til enn Norge, som har gått Europaminister, nå vil se til forslag deler av EU i miljøpolitikken. forslag om å verne deler av om EUåiverne miljøpolitikken. I Arktis er Norge og Statoil Arktis. I Arktis er Norge og Statoil Arktis. – Det pinlig Norge at en av av defor mest aggressive ak-de mest aggressive ak– Det er pinlig for Norge at eren er mer opptatt av åSolberg-regjebe- tørene, og hvis Solberg-regjeEU er mer opptatt avEU å betørene, og hvis skytte enn ringen vil bedre miljøryktet skytte Arktis enn Norge er. Arktis ringen vilNorge bedreer. miljøryktet Vi liker fremstille oss selv sitt, fra så er dette initiativet fra Vi liker å fremstille oss selv åsitt, så er dette initiativet EUsier et godt sted å starte, sier som det mest EU fremtidsrettede et godt sted å starte, som det mest fremtidsrettede og men miljøvennlige landet, men Truls Gulowsen. Truls Gulowsen. og miljøvennlige landet, sannheten er at mens EU går sannheten er at mens EU går Dermed vil det bli tyngre å flagge fiskerisektorens interesser. Susann Funderud Skogvang, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, mener at omorganiseringen av departementene bare utgjør en del av problemet. – Hovedproblemet er mineralutvinningskåtheten som råder både i denne regjeringen og i den forrige, sier Skogvang. Hun mener at Nærings-og fiskeridepartementets tilråding i Nussir-saken ignorerer urfolksrettigheter og setter til side internasjonale miljørettslige forpliktelser. Aspaker ønsker mineralvekst i Norge Statsråd Elisabeth Aspaker (H) sier regjeringen ønsker å legge til rette for vekst i mineralnæringen ved å sikre forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser. – Mineralvirksomhet innebærer naturinngrep og har i likhet med annen type næringsvirksomhet konsekvenser for miljø og andre næringer. Men et sentralt spørsmål er jo om risikoen knyttet til mineralvirksomheten i dette tilfellet er akseptabel i lys av også de positive virkningene for verdiskaping, nye arbeidsplasser og positive lokale ringvirkninger som realiseringen av Nussir-prosjektet vil medføre. Hun mener at departementet har fått gode, grundige utredninger. – Jeg har merket meg at Miljødirektoratet sier at de miljømessige forholdene ved den planlagte gruvedriften er godt nok utredet til at regule- NYHETER 17NYHETER 17 EU vil beskytte EU vil beskytte Arktis Arktis Tyngre å flagge fiskernes interesser Professor Per Lægreid spår at det kan bli tungt for fiskerisektoren å nå frem i det nye, sammenslåtte Susann Nærings-og Funderud fiskerideparSkogvang tementet. – Det vil bli vanskeligere for et politikkområde som tidligere har hatt en statsråd med eget departement å nå frem med egne saker. Når staben flyttes rundt til andre departementer, kan det skje en ytterligere fragmentering. ringsplanen kan behandles. Jeg har også gått gjennom det som har vært de tidligere betenkelighetene til det gamle Fiskeri- og kystdepartementet. Der var det særlig ” Jeg har merket meg at Miljødirektoratet sier at de miljømessige forholdene ved den planlagte gruvedriften er godt nok utredet til at reguleringsplanen kan behandles. – Ministeren bør skjøte jobben sin Elisabeth Aspaker to ting man var opptatt av: Det ene var utslippspunktet for de massene som eventuelt skal deponeres i fjorden, og det andre var spørsmålet knyttet til utlekking av kopper, sier hun og mener dette ikke lenger er et problem. Fakta: sjødeponi QQMiljødirektoratet har vurdert om marint naturmangfold er tilstrekkelig utredet i forbindelse med sjødeponi i Repparfjorden. QQMD har konkludert med at det foreligger tilstrekkelig informasjon om disse forholdene til at departementet kan behandle plansaken. QQNorges Fiskarlag har bedt om en forvaltningsrevisjon av Miljødirektoratet i denne saken. HAVN: I HAVN: «Andenesfisk I1». ILL. «Andenesfisk 1». ILL. ødeleggende for det marine mangfoldet. Gyteområdet og det planlagte utslippsområdet for gruveavfall ligger på samme sted, og kysttorskens gyteomsom er en av Det nærmer seg en avgjørelse om sjødeponi i Repparfjorden. Grønne advarer mot tillatelse. BENTE BJERKE Nydoningen «Andenesfisk I» erMartinussen, som en av ReppaRfjoRden: DetReppaRfjoRden: nærmer seg en avgjørelse om sjødeponi i Repparfjorden. Miljøpartiet de GrønneMiljøpartiet advarer motde tillatelse. ILLUSTRASJONSFOTO: BENTEILLUSTRASJONSFOTO: BJERKE Nydoningen «Andenesfisk I» Martinussen, råder lar seg vanskelig flytte ReppaRfjoRden: Det nærmer seg en avgjørelse om sjødeponi i Repparfjorden. Miljøpartiet de Grønne advarer mot tillatelse. ILLUSTRASJONSFOTO: BENTE BJERKE ertur. tilbakemannskapet fra sin andre på tur.33 som mannskapet på 33 som går er tilbake fra sin andre går på, sier Jan Henrik Sandberg, la land. tråleren til kai i på land. Onsdag la tråleren til Onsdag kai i på seniorrådgiver i Norges FisAndenes, for Fabrikksjefen mannskapsbytte Fabrikksjefen er fornøyd Andenes, for mannskapsbytte er fornøyd karlag. og lossing. 500 tonn torsk, sei på med og lossing. 500 tonn torsk, sei med en leveranse 500en leveranse på 500 Fiskarlaget mener NFD ikke er illevarslende når vi har en summen kunne brukt til å het. og hyse - halvparten hodekut- tonn. og hyse - halvparten hodekuttonn. lenger har tilgang på nødvendig statsråd som sier dette ikke er utvikle en næring som kan Å si at det skal være miljøtet, blv. halvparten filet, blv. – Det vil bli mer etter hvert, tet, halvparten filet, ifølge – Det vilifølge bli mer etter hvert, viderebruke råvarer i havet. overvåking er ikke nok. kompetanse innen blant annet tilfellet, sier Hansson. no. han, og mener det er norno. sier han, og mener det sier er norgruveutslipp, Han mener Aspaker heller Det er fullt mulig å investere i Det er litt skremmende at detFiskeriminismot hverandre, blant basert vikFiskeriminisDet skal med malt med en innkjøringspemot hverandre, blant annet basert på? annet – Det har vært vik-på? – Det–har Detvært skal bli godt –med malt bli medgodt en innkjøringspeburde kjempet for sjømatnæ- sjømatnæringen hvis viljen er framtstilles som en miljøover-ter Elisabeth hensynet tiltig hvor tig for igjennom det fabrikksjef ter Elisabeth fritur nå,riode synes fabrikksjef hensynet til hvor mye fisk for mye meg fisk å gå igjennom detmeg å gå fritur nå, synes med ny fabrikk. riode med ny fabrikk. Forskerne uenige ringen, som er fornybare res- til stede. våking kan løse problemer. DetAspaker svadet er i fjorden, hvorvært viktige som har vært de sjømatfaglige Aspaker svadet er i fjorden, hvor viktige som har de sjømatfaglige I likhet med Fiskarlaget mener surser. gjør det jo ikke. En miljøover-rer skriftlig gyteplassene er for sjømatnæbetenkelighetene knyttet til rer skriftliggyteplassene er for sjømatnæbetenkelighetene knyttet til våking hjelper ingenting. Denpå spørsmål Hansson det er nødvendig med – Vi har en fiskeriminster som Stort press ringen, og om disse gyteplasutslippspunktet for massene på spørsmål – Varme – Arbeidsforhold ringen, og om disse gyteplasutslippspunktet for massene Blending – Varme Blending – Arbeidsforhold grundigere undersøkelser for å er mer opptatt av oljevirksom- Presset på regjeringen for å få beskriver bare hva som foregår,om sjødeponi sene er truet. som eventuelt skal deponeres om sjødeponi sene er truet. som eventuelt skal deponeres kartlegge gyte og oppvektsom- het og gruvedrift enn sjømat. gjennom gruveprosjekter er sier Hansson. Jeg mener at konsekvenfjorden, og utlekking av i Repparfjor- Jeg mener at konsekveni fjorden, og utlekkingiav i Repparfjorsene ved å tillate et sjødeponi kopper. den. Svarene råder for kysttorsk. Staten bruker 240 milliarder stort, mener Hansson. Elisabeth sene ved å tillate et sjødeponi kopper. den. Svarene Elisabeth akseptableDet setteropp mot Det er nå klarlagt at utslipper forkortet. Aspakersett opper – Kysttorsken i Norge har slitt kroner i året på å investere i – Poenget er ikke å si nei til [email protected] er akseptable mot nå klarlagt at utslipper forkortet. Aspaker de positive ringspunktet ikke skal være 60 – Har vi en i flere år, i motsetning til skrei ny olje virksomhet. alt, men det må stilles harde Telefon: 55 21 33 28 helheten av de positivehelheten ring- avspunktet ikke skal være 60 – Har vi en virkningene som over denne nye men meter som er mer og barentstorsk som er i god Bare fem prosent av denne nok krav til den type virksomvirkningene som denne nye meter bunnen, så over bunnen, men så fiskeriminister som erfiskeriminister mer aktivitetennær vil bringe med. nær bunnen som mulig. Dette opptatt legge til rette for form. Da er det ekstra viktig å vil bringe med. bunnen som mulig. Dette opptatt av å legge til rette for av åaktiviteten Jeg til betydning gode å stort betydning for spredgruvedrift som være varsom med gyte og oppJegsjødeponi har fortsatt til gode å har fortsatt har stort forhar spredgruvedrift med sjødeponi som med på at i sjøen ning kan skade sjømatnæringen? vekstmiljøene for kysttorsken, se noe dokumentasjonse pånoe at dokumentasjon ning av partikler og av partikler i sjøen og kan skade sjømatnæringen? dette sjødeponiet vil kunne stillerlys. saken i et helt annet lys. sier Hansson. dette sjødeponiet vil kunne stiller saken i et helt annet Vil ikke skade true norsk sjømatnæring Vil ikke skade Han etterlyser en god og klar true norsk sjømatnæring Det foreligger nå også Det foreligger nå også eller representere en fra alvorlig rapporter fra Akvaplan Niva – Det til å tro en alvorlig ken. – Nærings- og fiskeriHan finner det også merkegjennomgang av konsekven- Hele beellergrunn representere rapporter Akvaplan Niva – Det er ingen grunn til å troer ingen miljøtrussel, selv om at detutlekkingen kan somavviser at utlekkingen av at et sjødeponi i Repparfjordepartementet har på ingen at et sjødeponi i Repparfjorlig at kunnskapen og konkluhandlingen sene av et sjødeponi. miljøtrussel, selv om det kan som viser halokalt effekterkopper på økologien lokalt kopper vil ligge betydelig den vil skade sjømatmåte svekket sin miljøkompe-den vil skade norsk sjømatsjonene fra Havforskningsin– Jeg registrerer at vårt av utslippsha norsk effekter på økologien vil ligge betydelig Godkjent av , ABS og Lloyds Godkjent av , ABS og Lloyds under næring. ved deponiområdet. ved deponiområdet. tanse. Vi har mer enn god nok næring. stituttet har kommet fram til fremste marine faglige miljø på søknaden under det som kommer med det som kommer med denfra naturlige avrenning fra Som fagkompetanse til å vurdere ikke blir ilagt større vekt. dette området, Havforsknings- bærer preg av den naturlige avrenning Som fiskeriminister har jegfiskeriminister har jeg Vi er leverandør av antiblending og varmereflekterende Vi er leverandør av antiblending og varmereflekterende Ingen fareelvene i det samme området. elvene i det samme området. store ambisjoner Norge Ingen for fare de rapportene vi mottar og store ambisjoner for Norge – Enda merkeligere er det instituttet ikke blir lyttet til, at konklusjofor skipsbroer. som Tilpasset rullegardinsystem som gir optimal solskjermer for skipsbroer.solskjermer Tilpasset rullegardinsystem gir optimal da har altså NIFES, vårt somville sjømatnasjon, og jegog ville – Fiskarlaget miljøtilstanden i våre kyst- som sjømatnasjon, og jeg at fiskeriministeren heller nen var gitt sier Hansson. Ogog daFiskeridirekhar altså NIFES,Og vårt – Fiskarlaget Fiskeridireksikt,alle og værforhold. hindrer blending under alle værforhold. sikt, og hindrer blending under faginstitutt innenfor sjømattselvfølgelig aldri gått toratet har faginstitutt sagt at gyteområområder er selvsagt ikke blitt selvfølgelig aldri gått god ikke ville diskutere de sterke på forhånd, Lars innenfor sjømattfor toratet hargod sagtfor at gyteområher jegikke er tilstrekdene for torsk ikke er tilstrekBurde kjempet for sjømat mener Lars noe mindre viktig enn før. innsigelsene fra HavforsHaltbrekken rygghet, vurdert detterygghet, til ikke vurdert dette til ikke gruvedrift her dersomgruvedrift jeg denedersom for torsk å represengrunnkartlagt til å troiat kelig kartlagt i forbindelse Svarene er ikke gitt på kningsinstituttet. å represenHan mener det er trist at fiske- Haltbrekken hadde hatt grunn til å hadde tro at hatt kelig forbindelse dette trussel mot sjømed søknaden sjødeponi svaretnoen fra fare Les hele svaret fra noen fare Lesi heletere forhånd. dette var en trussel mot sjø-var enmed Regjeringen velger sesøknaden om sjødeponi i tere om riministeren ikke synes å være i Naturvernforbundet. Han for mattrygg- Fiskeriministeren matnæringen. Det foregår lite Repparfjorden. Tlf.: 55 51 07 70 Tlf.: 55 51 07 70 for mattrygg- Fiskeriministeren matnæringen. Det foregår lite Repparfjorden. Tiltakshaver skal sørge lektivt hva de vil tro på. Det mer opptatt av å se på de reelle frykter regjeringen i realite93 02 24 85 heten. kommersielt fiske i området, Når NFDheten. sier at gyteplasDøgnvakt: 93 02 24Døgnvakt: 85 Når NFD sier at gyteplasfor at kunnskapen legges på kommersielt fiske i området, ten har sagt ja til å bruke Rep- som kommer fra våre beste konsekvensene av sjødeponi. og det er langt sene er tilstrekkelig ivaretatt senetilernærmeste tilstrekkelig ivaretatt bordet. Det har Nussir ASA og det er langt til nærmeste havforskere passer ikke inn i – Jeg forstår ikke hvorfor parfjorden som avfallsplass Leirvikåsen 43B, 5179 Godvik Leirvikåsen 43B, 5179 Godvik oppdrettsanlegg. og at søknaden om deponi oppdrettsanlegg. og at søknaden om deponi gjort i dette tilfelle. konklusjonen regjeringen vil hun ser bort fra dette. Det er for gruvedeponi. Vi har i denne prosessen dermed dermed kan behandles, hvil- kan behandles, hvilForvaltningen har vurdert Vi har i denne prosessen ha, sier Haltbrekken. bekymringsfult. Å dumpe store – Vi har en sterk minstanke [email protected] – www.instrumentservices.no [email protected] – www.instrumentservices.no veid de ulike hensynene opp erken dokumentasjon er dette opp ken dokumentasjon dette kunnskapsgrunnlaget, sier veid de ulike hensynene Fiskeriminister Elisabeth mengder slam i havbunnen om at konklusjonen var lagt Aspaker avviser denne kritik- Aspaker. legger store områder øde. Det på forhånd, sier Haltbrekken. Leverte Leverte 500 tonn500 tonn Rasmus Hansson Dårlig idé – Som biolog tillater jeg meg å slå fast at å dekke store fjordområder med slam, er å raseres fjorden. Å legge til rette for næringsvirksomhet på denne måten er ikke en særlig bærekraftig og framtidsrettet næringspolitikk, sier Hansson til FiskeribladetFiskaren. Fiskeriministeren Fiskeriministeren svarer svarer FiskeribladetFiskaren 14.mars FiskeribladetFiskaren 14.mars 20142014 José Ignacio Aranz Reico, administrende direktør i Mercamadrid Gyteområder Fiskarlaget har vist til flere feil i Nærings- og fiskerideparte- Solbriller Solbriller for skipfor skip Dere må ikke– Proforma beskrive det somsjødeponi sjødeponi i Repparfjorden? i Repparfjorden? ” behandling om det er snakk om å deponere – Jeg – Jeg støtter til den støtter megmeg til den kunnskapen departementet over store områder i Barentsha-kunnskapen departementet får de og rådene de rådene vi får. vet, sier Aspaker. får og Hav-Havfbfi.nofår. fbfi.no vi – Er det media sin feil hvisforskningsinstituttet forskningsinstituttet advarte advarte norsk sjømat får et dårlig ryktemotmot sjødeponi da trodde de trodde sjødeponi da de massen skulle slippes ut 60 på grunn av at myndighetenemassen skulle slippes ut 60 tillater sjødeponi? meter havet at avrenmeter overover havet og atogavren– Nei, men det er viktig å ba-net av netkobber av kobber ble større ble større enn enn det det sere seg på fakta. Når vi kanblir.blir. Nå skal massen deponeres Nå skal massen deponeres anbefale sjødeponi i Reppar-myemye grunnere. betyr grunnere. Det Det betyr at at fjorden er det fordi vi meneravfallet avfallet vil ligge ro der vil ligge i ro ider mas-maspåvirkningen på havmiljøetsen sen deponeres, Aspaker. deponeres, siersier Aspaker. ikke er skadelig på fisken. Forskningen Forskningen Aspaker viser Aspaker viser er rapporter utarbeidet til ertilrapporter utarbeidet av av Nyere forskning Akvaplan om konsekvenAkvaplan NivaNiva om konsekven– Hvis departementet er opptattser ser for det marine miljøet for det marine miljøet av av av å basere seg på fakta, hvorforsjødeponii sjødeponii Repparfjorden. Repparfjorden. tar ikke Fiskeridepartementet er best somsom er best hensyn til Havforskningsin-DetDet stituttets sterke advarsel motHunHun at Nifes viserviser ogsåogså til attilNifes har har Vi har en fiskeriminster som er mer opptatt av oljevirksomhet og gruvedrift enn sjømat Rasmus Hansson, stortingsrepresentant MdG mentet (NFD) sin anbefaling om gruvedrift med utslipp i Repparfjorden. Blant annet mener Fiskarlaget at det ikke er riktig at planene ivaretar hensynet til gyteområder for kysttorsk. – Det er ikke kommet fram ny kunnskap som tilsier at gruveavfallet ikke vil være kommet at sjødeponi kommet framfram til attilsjødeponi det kobberavrennet medmed det kobberavrennet somsom vil være i Repparfjorden, vil være i Repparfjorden, ikkeikke vil skade norsk sjømat. vil skade norsk sjømat. – Nyere forskning vi ba– Nyere forskning somsom vi baserer osser på,ater atnaturlige det naturlige serer oss på, det avrennet er større og Nifes avrennet er større og Nifes sier sier at dette er forsvarlig i forhold at dette er forsvarlig i forhold til til matsikkerheten. inngrep matsikkerheten. AlleAlle inngrep i i naturen setter Nord-Norge naturen setter spor.spor. Nord-Norge trenger næringsutvikling trenger ogsåogså næringsutvikling vi føler oss trygge at det og viogføler oss trygge på atpådet å kombinere to nægår går bra bra å kombinere de todenæringene. ringene. – Hva synes du at omNorge at Norge – Hva synes du om ettre av land tre land tillater er eterav somsom tillater sjødeponi? sjødeponi? – Jeg er ikke så opptatt – Jeg er ikke så opptatt av åav å konkurrere hvem konkurrere om om hvem somsom er er og sist dette. Vi må førstførst og sist medmed dette. Vi må gjøre det som er best for vårt gjøre det som er best for vårt Deponi på land er heller land.land. Deponi på land er heller problemfritt. ikkeikke problemfritt. – Kritikerne anbefaler å vente – Kritikerne anbefaler å vente til det finnes utstyr til det finnes utstyr somsom gjørgjør at mer av massen at mer av massen somsom blir blir til til overs kan utnyttes. Hva synes overs kan utnyttes. Hva synes du det? om det? du om – Det skjer en utvikling – Det skjer en utvikling helehele tiden. Vi kan og vente tiden. Vi kan ikkeikke sittesitte og vente på bedre teknikker, Aspapå bedre teknikker, sier sier Aspaker. ker. FiskeribladetFiskaren 21.mars 2014 Kjersti Sandvik i Madrid Fiskeriminister Elisabeth Aspaker derimot mener det ikke er noe problem. I går ble det klart at Kommunal og moderniseringsdepartementet godkjenner regu- Konsekvenser Han har lest at Norge vurdere sjødeponi i flere fjorder i spansk fagpresse. Han vil ikke ha noen Media kan skade Elisabeth Aspaker derimot mener det er fullt mulig å tillate sjødeponi, samtidig som vi selger sjømat fra rene, norske fjorder, uten at det går ut over image-problemet. – Men hvis media legger det fram som noe helt annet, kan det selvsagt være skadelig. [email protected] [email protected] Telefon: Telefon: 55 2155 3321 2833 28 Les mer fbfi.no holdtbart og viser til den lave arbeidsledigheten i Norge. – Hva med arbeidsplasser i Finnmark, er ikke det viktig? – Vi kunne jo startet med å satse på fornybare ressurser og lande mer fisk i Finnmark i stedet for å sende den til Kina, sier Eliassen. Mobiliserer til demonstrasjon – Klima- og miljøminister Tine Sundtoft må stoppe denne galskapen, sier Lars Haltbrekken, leder i Lars Naturvernfor- Haltbrekken bundet. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mobiliserer til demonstrasjon Image-problemer: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker var på fiskemarked, Mercamadrid denne uken. José Ignacio Aranz Reico, administrende direktør i Mercamadrid(midt i bildet) tror norsk sjømat kan få et image-problem dersomdet blir sjødeponi. Til høyre i bildet ser vi Steinar Eliassen, administrerende direktør i Norfra. FOTO: KJERSTI SANDVIK oversikten over hva konsekvensene av sjødeponi kan bli. – Men jeg legger merke til at havforskerne, som har kompetanse på hva konsekvensene kan bli, fraråder sjødeponi. Han synes heller ikke argumentet om arbeidsplasser er Store konsekvenser Haltbrekken sier det er åpenbart at å dumpe 30 millioner tonn gruveavfall i Repparfjord i Finnmark vil det få store konsekvenser for livet i fjorden. Sammen med Natur og Ungdom vil Naturvernforbundet samle folk til demonstrasjon i Oslo mot vedtaket neste lørdag, 29. mars. Overkjører – Kommunalminister Jan Tore Sanner gir grønt lys på tross av både miljøekspertenes råd, lokalbefolkningens erfaringer, og ny kunnskap om skadeeffektene av gruveslam. Han overkjører dermed både lokal fiskenæring og viktige naturhensyn, sier Halbrekken i en kommentar. Skremmende Haltbrekken synes saksgangen er skremmende. – Nærings- og fiskeridepartementet gav sin velsignelse for noen uker siden, trass i innsigelse fra Fiskeridepartementet, sterke advarsler fra Havforskningsinstituttet og store protester fra sjømatnæringen. Før det valgte Landbruks- og matdepartementet å svikte reindriftsnæringen ved å tilrå å ignorere deres protester til reguleringsplanen. Berørte næringer og miljøeksperter er så langt blitt konsekvent overkjørt til fordel for gruvenæringa, sier Haltbrekken. Naturvernforbundet mener regjeringen så langt har vist at den setter viktige miljøhensyn til side for å la gruveindustrien få bruke fjorder som avfallsplass. – Repparfjord er ikke bare en nasjonal laksefjord, men også hjem for flere andre store fiskebestander, inkludert gyteplass for den truede kysttorsken. Havforskningsinstituttet, Norges fremste marine forskningsmiljø, har gang på gang advart mot konsekvensene av å dumpe gruveavfall direkte fjorden. I tillegg til store mengder stein og sand inneholder utslippet også flere farlige miljøgifter. Alt liv på havbunnen i deponiområdet vil bli utradert. I tillegg vil små partikler spre seg over store avstander og kunne skade fisk og andre organismer i fjorden, sier Haltbrekken. Godkjent på feil premisser Regjeringen har i denne saken gitt godkjenning på tross av kritiske innspill fra Fiskarlaget og klare råd fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. - Norges Fiskarlag ba nylig Nærings- og fiskeridepartementet om en bedre faglig vurdering av saken. Heller ikke her ble vi lyttet til, sier Jan Skjærvø, generalsekretær i Norges Fiskarlag. Fiskarlaget mener godkjen- ningen av reguleringsplanen i Reppafjorden delvis bygger på feil premisser. – Vi hadde forventet at denne avgjørelsen skulle bygge på et solid tverrfaglig grunnlag. Det har ikke skjedd, sier Skjærvø, Fiskarlagets grunnholdning er at norske fjorder ikke må brukes som avfallsplass, og at utslipp ikke må ødelegge for fjordmiljø, gyteområder, mattrygghet og sjømatnæ- ring. – Konsekvensene av å dumpe gruveavfall i Repparfjorden er uten tvil alvorlige. Gruveavfallet inneholder tungmetaller, slik at det er giftig for livet på fjordbunnen. I Repparfjorden er det også et gyteområde for kysttorsk på akkurat samme sted hvor en ønsker å slippe ut gruveavfallet. Denne problemstillingen er verken klarert i reguleringsplanen eller konsekvensutredningen, sier Skjærvø. SkipSelektro • Totalleverandør av elektriske installasjoner for fartøy i alle størrelser SkipSelektroNikk • Dekker alle behov innen maritim elektronikk • Fiskeleting, navigasjon og kommunikasjon “eFangst gjer min arbeidsdag mykje enklare” Stein Magnar Mælingen, Skipper på Gerda Marie, Torangsvåg. Fornøyd bruker av elektronisk fangstdagbok siden 2010. Stakkevollvn 31, 9010 Tromsø Tlf 77 66 46 00 - [email protected] Vestfjordgate 96, 8300 Svolvær Tlf 484 00 224 Dualog Fisknett AS | Alkeveien 14 | N-9015 TROMSØ Tlf +47 77 62 19 00 www.efangst.no | [email protected] Nordnorsk debatt – sett fra nord Innlegg z politikk P å åtti-tallet var det en barne-tv serie som het Romlingane. Serien var basert på livet til noen muselignende dyr, bosatt på en fjern planet, som kommuniserte med hverandre ved hjelp av plystrelyder. Plottet var som oftest bygget rundt det faktum at kommunikasjon ved hjelp av plystrelyder ikke var helt enkelt, og dermed ikke veldig vellykket. Lørdag den 15. mars kunne vi under Nordlysspalten Nordnorsk debatt, lese sjefredaktørens analyse av Solbergregjeringens politikk for landsdelen. Jeg er naturlig nok grunnleggende uenig i mye av det som hevdes i artikkelen. Min og Opdahls oppfatning av hva denne landsdelen trenger er ofte totalt motstridende. Likevel, æres den som æres bør. Det er i sin analyse av prosessen rundt EUs regionalstøtteregelverk, Opdahl, antagelig ufrivillig, avdekker en av de store utfordringene denne landsdelen står overfor. Vi forstår ikke hvordan EUs beslutningsorganer virker. Så til regionalstøtten, hva er det, hva som har skjedd og hvem som visste noe? Vi må forholde oss til EUs nye regelverk for regionalstøtte. Dette er en viktig del av EØS-avtalen, som sikrer oss markedsadgang til vårt viktigste marked. Dette regelverket ble endret i juni 2013 – altså under forrige regjering. Med de nye reglene blir det ikke redusert arbeidsgiveravgift for blant annet transport, finans og energisektoren. Da dette var på høring fra EU i januar 2013 svarte både NHO, Virke og de fire nordligste fylkeskommunene på denne. Det er et bemerkelsesverdig faktum at hverken fylkeskommunene eller NHO og Virke har sett konsekvensene av at fire sektorer tas ut av støtteregelverket. De har i alle fall ikke påtalt dette i høringsuttalelsene sine. Disse institusjonene har altså på lik linje Gruppeleder for Rødt på fylkestinget i Nordland, Ingeborg Steinholt, reagerer sterkt på regjeringens ja til sjødeponi. Det var nettopp derfor gyteområdene i fjorden skulle ha blitt Sjødeponi er miljøkriminalitet Innlegg z miljø SKRIBENT: Stortingsrepresentant Frank BakkeJensen (H) forsvarer Solbergregjeringen i dette innlegget. ARKIVFOTO med redaktøren ikke evnet å forstå hva som skjedde i EU. La en ting være helt klart. Vi er uenige i EUs beslutning om at sektorene skal unntas. Den forrige regjeringen var også uenig. Derfor sendte den brev til både EU og ESA, men ble ikke hørt. Det har også denne regjeringen gjort. Jeg er ikke i tvil om at de rødgrønne stod på for norske interesser, på samme måte som den nåværende regjering gjør. Derfor snur vi nå alle steiner for å få definisjonene av sektorene så smale som mulig, i tillegg til å jobbe med så gode kompenserende tiltak som mulig. Hva kan vi lære av dette? For min del er det åpenbart at Solbergregjeringens grep med en egen statsråd for EU-saker er et klokt tiltak. EU-spørsmål er vanskelige og må tas både tidlig og på alvor. Det lyktes vi ikke med i saken om regionalstøtte. Bør fylkeskommunene, NHO og Virke ta en gjennomgang av sitt forhold til Brussel? Ja det fremstår vel også som ganske åpenbart. Her er jo lista over feil lengre enn noen kan ønske. Jeg spør meg om vi i det hele tatt har nytte av et eget Nord-Norge kontor i Brussel. Jeg leser selvfølgelig Nordlys, og skal fortsette med det. Når det gjelder Anders Opdahls analyser velger jeg dog følgende grep. Det er det samme trikset jeg brukte på åtti-tallet når Romlingane kom på skjermen. Jeg holder meg for nesen, blåser et mottrykk og fjerner pipelydene. Frank Bakke-Jensen, stortingsrepresentant Finnmark Høyre elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til [email protected] Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer. D en 20. mars kom nyheten om at regjeringa tillater at det dumpes 30 millioner tonn gruveavfall i Repparfjord i Finnmark. Dette er miljøkriminalitet! Nasjonal laksefjord Repparfjord er en nasjonal laksefjord, og er også viktig for flere andre store fiskebestander. Blant annet gyter den truede kysttorsken i fjorden. Fagmiljøene, inkludert Havforskningsinstituttet, har gjentatte ganger advart mot konsekvensene av å dumpe gruveavfall direkte i fjorden. Likevel vedtok kommunalminister Sanner å gi sin velsignelse til slik miljøkriminalitet. Han har valgt å ignorere alle faglige råd fra berørte næringer og miljøeksperter. I stedet får storkapitalen det som de vil. Når det daglig gjennom mange år skal dumpes giftig gruveavfall vil økosystemene bli ødelagt og laksen forsvinne. Ved deponiet vil alt liv i havet bli utradert. Giftig avfall vil også spre seg over store områder og skade fisk og andre organismer - også andre steder i fjorden. Havet skal ikke være en søppelplass! Bare fire andre land Norge er i sterkt konflikt med utviklingen i det internasjonale samfunnet ved fortsatt å tillate sjødeponi. Det er bare fire andre land i verden som tillater at gruveavfall dumpes i havet. Med dette vedtaket blir Norge verst i klassen. Gruvedriften vil også få dramatiske konsekvenser for reindriften i området. Hvis ikke miljøvernministeren setter foten ned, må dette møtes med store protester og aksjoner. Framtidsrettet gruvedrift må spille på lag med naturen og se gruveavfallet som en ressurs. At vi også senere skal kunne høste av fornybare ressurser er viktigere enn at selskapene kan øke sin profitt ved å velge de billigste og mest miljøskadelige løsningene. Rødt går inn for at det stilles krav til driftsmåte for å redusere inngrepene, redusere avfallsmengden og lette rehabilitering av gruveområdene. Det må lages ” Det er bare fire andre land i verden som tillater at gruveavfall dumpes i havet. Med dette vedtaket blir Norge verst i klassen regler og innføres avgifter som fører til alternativ bruk av overskuddsmasser for å redusere eller fjerne behovet for ytre deponi. Statlig eid Vi bør nå starte prosessen med å etablere et statlig eid bergverksselskap slik de har i Sverige og Finland. Det er nødvendig for å bygge opp ny kompetanse og nasjonal kontroll med de enorme ressursene i fastlands-Norge. Selskapet skal bare drive gruvedrift i Norge. Gruvedrift er uttak av ikkefornybare ressurser, og må vurderes med utgangspunkt i miljø og langsiktig ressursforvaltning. Kommende generasjoner har også behov for mineralressurser og en levende natur. Ingeborg Steinholt, gruppeleder for Rødt på fylkestinget i Nordland PROTESTERER: Mange protesterer mot b Raskere planlegg S ærinteresser skal ikke overkjøres i veiplanlegging. Men det bør ikke hindre oss i å ta raskere beslutninger. Det tar ofte ti år å planlegge nye veier i Norge. Regjeringen vil korte ned dette betraktelig. Lang planleggingstid koster mye penger og skaper ofte usikkerhet i lokalmiljøene. Arealer for u ke tra séa ternat ver bånd egges og h ndrer annen utv k ng Mange oka po t kere pr vat personer og byråkrater møtes gang på gang men opp ever at det kke tas tyde ge bes utn nger Nær ngs vet står uv tenhet Imens vokser tra kken og skaper mer kø DEBATT 19 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: [email protected] Telefaks: 55 21 33 01 Adresse: Sandbrogaten 5–7, 5003 Bergen Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til [email protected] Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer. Villaksforkjemper Roald Dahl jr. svarer fiskeridirektør Liv Holmefjord i dette innlegget. Det handler om lakserømming. Rømmingsvrøvl fra Fiskeridirektøren Innlegg z rømming F iskeridirektør Liv Holmefjord utviser ren ansvarsfraskrivelse under sitt tilsvar «Bomskudd om rømming og statistikk» i Fiskeribladet 19. mars. Det offisielle tallmaterialet er brukt, og dermed misbrukt gjentatte ganger av aktører fra oppdrettsnæringen, FHL, politikere og ikke minst av Fiskeridirektøren og andre representanter fra Fiskeridirektoratet. Når man står på ett podium, blir referert i ulike media, eller bruker dette misvisende tallmaterialet i andre sammenhenger, så hjelper det lite at det er tatt forbehold om tallene er korrekte på Fiskeridirektoratets internettsider. Hva er hensikten? Mitt hovedanliggende i denne saken er følgende: Det er all grunn til å stille seg spørsmål om hva er hensikten med en rømmingsstatistikk som er så misvisende? Jeg kan ikke finne noe annet motiv enn at man ønsker å underkommunisere et stort problem på et område som Fiskeridirektøren erkjenner i sitt tilsvar til meg er ute av kontroll. «Vi har ikke underslått noen tall, rett og slett fordi vi ikke har noen tall å rapportere». Det var da i det minste ærlig sagt, men dessverre ikke egnet til å forbedre statistikken. Jeg er godt kjent med at det er innført ett strengere bruk av sjødeponi i Norge. ARKIVFOTO regelverk, bl.a med doble nøter og retningslinjer på maskeåpningen. Dette er imidlertid ikke egnet til å løse selve kjernen av problemet, da næringen må kompromisse på maskevidden pga begroingsproblematikk på notveggen. Når det gjelder retningslinjer på størrelsen på smolten som settes ut, så er omfanget og volumet ved utsett så stort at det ikke lar seg gjøre å sortere ut mindre smolt på en tilfredstillende måte. Langvarig problem Det er også på sin plass å stille spørsmål om hvorfor det først under presentasjonen av Havforskningsinstituttets risikovurdering av oppdrettsnæringen, at denne problemstillingen med urapportert smoltrømming kommer opp - og det i januar 2014. Problemet har eksistert så lenge oppdrettsindustrien har satt ut smolt langs norskekysten, og Fiskeridirektoratet har tross alt hatt forvaltningsansvaret for rømming i en årrekke. Ligger problemstillingen omkring smoltrømming i at det ikke er mulig å få kontroll med dette uvesenet ved utsett i åpne merder? Den såkalte «nullvisjonen» på området rømming kommer uansett i ett merkverdig lys, men er egnet til å forklare hvorfor rømmingskurs i regi av Fiskeridirektoratet går for lukkede dører. Når det gjelder den konkrete rømmingen i Tysfjord og kartlegging av omfanget, så er argumentet om fiskevelferd ikke noe tema med frisk fisk og en sjøtemperatur på 5 grader. Hvis denne saken har blitt håndtert i tråd med gjeldende retningslinjer og regelverk, der Fiskeridirektoratet samtidig hevder at rømming representerer et prioritert område, så bør regelverket endres. Roald Dahl jr. Støtte til Kystopprøret ging av veier og farlige trafikksituasjoner. Det er viktig at vi tar gjennomtenkte valg. Kortere planleggingstid handler ikke om å ignorere berørte parter. Det handler derimot om at vi ikke skal sitte og sende brev frem og tilbake i evigheter. Vi kan ikke la hver særinteresse stoppe fremdriften i planarbeidet. På Dagsrevyen 2. februar varslet jeg at regjeringen vil gjøre grep for å kutte planleggingstiden. Statens vegvesen bekreftet at «vi har ikke prøvd det før, men vi tror vi skal få det til». Naturvernforbundet tolker vår satsing som at «naturen må vike når Norge skal asfalteres med nye OPPDRETT: Skribenten spør seg hva som er hensikten med en rømmingsstatistikk han mener er helt misvisende. ILL.FOTO veier» (FiskeribladetFiskaren 24. februar). Det er en defensiv tolkning. Mitt poeng er ikke at særinteresser skal overkjøres. Miljøhensyn skal vektlegges tungt. Men det bør ikke hindre oss i å ta beslutninger raskere. Fremfor å skrive utallige brev bør man møtes over bordet tidligere i prosessen. Ofte kan man diskutere seg frem til justeringer som gagner begge parter. Andre ganger må man skjære gjennom. Det er ikke slik at alle blir enige bare saken utredes en gang til. Ketil Solvik-Olsen (FrP), Samferdselsminister K ystpartiet i Finnmark og Troms støtter fullt opp de aksjonene som nå kjemper for at kysten skal beholde sine rettmessige trålkvoter. Disse trålkvotene ble i sin tid gitt kommunene og fiskerindustrianleggene for at arbeid, bosetting og verdiskapning skulle sikres. Å sikre fellesskapets ressursene og aktivitet i distriktene er et politisk ansvar og dette kan ikke overlates til private selskaper og kapitalkreftene. Det er uakseptabelt at fiskeindustriarbeidsplasser i fiskeriavhengige kommuner planlegges nedlagt, og flyttes indirekte ombord i Røkke sine 3 nye supertrålere, hvor all fisken leveres frossen til frysehotell, samtidig som kvotene er rekordhøye og fiskerindustriarbeidere går permittert. Tidligere regjeringer og dessverre fiskeriministre fra vår landsdel må bære mye av skylden for dette ranet som nå holder på å skje, selv om Røkke ikke har overholdt sine forpliktelser. Med sine lobbyister og egen påvirkning har Røkke ovenfor sentrale politiske myndigheter i en årrekke klart å få gjennomført sine planer og strategier, samtidig som våre stortingspolitikere har sviktet, og fremdeles svikter på bekostning av kysten og det folket som har valgt dem. Det er viktigere å spille på lag med sentralledelse og regjering enn å forsvare kysten sine interesser. Dette illustreres tydelig ved at dagens fiskeriminister aviser aktivitetsplikt i Mehamn og godtar større regioner for levering. At dagens regjering med fiskeriministeren nå ytterligere uthuler leverings- og aktivitetsplikten burde ikke overaske noen og da spesielt ikke de som stemte FRP og Høyre ved stortingsvalget. Kystpartiet vil sammen med befolkningen på kysten kjempe videre for fellesskapets ressurser. Kystpartiet vil aldri godta at våre fiskeressurser og samfunnskvoter (trålkvoter), som skal danne grunnlaget for fremtidige generasjoner forsvinner fra kysten og distriktene våre. Kystpartiet i Finnmark og Troms 20 ANNONSE onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN Ny Industrirapport Norske lakseeksportørar 2014 Om du noensinne har ønsket full informasjon om de største norske eksportørene av atlantisk laks og ørret, er dette rapporten for deg. For første gang gir IntraFish en detaljert oversikt og presentasjon over Norges 43 største lakseeksportører med volumer, produkter, markeder, bakgrunn, nøkkeltall, aksjonærer og kontaktdetaljer. Når du i tillegg får en oversikt over produksjon, prisspådommer og en ytterligere opplisting av 37 mindre registrerte lakseeksportører, er dette den mest grundige sektorrapporten som er tilgjengelig og er viktig lesning for alle som kjøper fra eller som ønsker å investere i den norske laksenæringen. Rapporten er tilgjengelig på norsk og engelsk. For å bestille ditt eksemplar, send en e-post til: [email protected] ANNONSE 21 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00 STILLING søkes Islandsk mann 23 år Vant fisker søker jobb på fiskebåt. Line eller garn. Har 1 års erfaring som fisker. Har helseattest og sikkerhetskurs i orden. Kan reise på kort varsel. Tlf: 0035 484 64 468/ 0035 484 64 468 Mail: [email protected] KJØP båter Malo basbåt kjøpes Ønsker å kjøpe basbåt med større enn 65 hp motor. Helst med opplegg forhydraulikk. Tlf. 92420007 E-post: [email protected] Fløytgarn 80-120 msk. ø/kjøpt, montert/strenger, Også telner: fløyt & bly, iler, anker, staurer, Garn: torsk, sei, flabb, kveite. Gandrager/haler/greier. Fiskekonteinere.m.m.m. E-post: [email protected] Tlf 9510 9337 SALG båter MS "Mjåsund" Dim: 10.66 x 4.21 Bygget 1976. Ny motor 1997. Rigget for garn og 3 stk. juksamaskiner. Selges uten rettigheter. Mye påkostet. Henvendelse: Oso Maritim Skipsmeglere, Johan S. Olsen Tlf: 918 54 721 KJØP utstyr Settefiskutstyr Lengdestrømsrenner / klekkerenner med reoler, ulike kar, pumper, røyr, sorterings vugger, nødsstrømsaggregat, alarmer/nivåvakter,transportkar oksygeneringsutstyr, vaksinering s bord etc ønskes kjøpt til gi bort pris/versegod neste pris :-) Send tilbud på e-post: [email protected] Tlf: 952 07 623 [email protected] 22 tommer notblokk med eller uten tilt, samt stor sildepose ønskes kjøpt. Tlf: 913 38 748 Triplexblokk Kjøper triplexblockk Tlf: 918 56 594 MS "Triton" Dim: 14.99 x 5.85 Bygget 1986/01 Torsk gruppe I Nordland 14-15 meter + struktur.Rigget for garnfiske. Kan vurdere mindre fartøy i bytte.Kan også selges uten rettigheter.Henvendelse: Oso Maritim Skipsmeglere, Johan S. Olsen, Tlf: 918 54 721 MS “Joremo” R20 SO, Dim 1310. Langedrag Marine, reketrål sør, GM8-71 - Finnøy gear. Tlf: 995 90 500 Frøybas til Salgs MS Frøybas (LLMQ) til salgs med eller uten rettigheter. Rettigheter 15-21 meter. Sjekk prospekt på Sigship. Tlf. 97 66 10 07 [email protected] Reketråler vurderes solgt Dim. 12,70 x 4,85 meter bygget i tre 1962.Motor Detroit GM 180 HK. Kan eventuelt selges med eller uten følgende deltager adgang/konsesjon.Reketrål sør over 11 meter og avgrenset Nordsjøtrål.Fartøyet har grunnkvote og kan også benyttes som strukturfartøy. Se også Finn kode 47075415 Henvendelse Tel. 957 92 615 E-post [email protected] MS “Michelle” 2003 , Dim: 10,65 m x 4,55 m, 35 fot. rigget for garn. Henv. Finnsnes Båtformidling. Tlf: 77 84 97 90 Fax: 77 84 97 91 Mail: [email protected] Båt m/kvote selges Giske Jr. N-203-VV selges. Viksund 1975, 10,62 meter. Rigget for juksa og teinedrift. Torskekvote Nordland 9-10 m. ADVOKAT TORE HAUG Tlf. 760 54 880 Garngreier RappHydema til salgs. Garngreier med skyve/løftebom. Tlf: 416 04 470 etter kl. 12.00 SALG forskjellig Sporing av bøyer til havs POS`N`HOOK sporingssystem gjør at du kan se snurva- og linebøyene på egen kartplotter. "En revolusjon og et miljøtiltak som sparer deg for tid og penger" www/[email protected] Tlf. 908 38 385 - 934 11 640 SALG kvoter Kvote selges TorskekvoteNordland 9-10 meter selges. ADVOAKT TORE HAUG Tlf. 760 54 880 Redaksjon: . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00 Nyhetsledelse/Desk: . . . . . . . . 55 21 33 13 / 15 Annonse: . . . . . . . . 55 21 33 00 / 77 05 90 00 Abonnement:. . . . . . . . . . . . 55 21 33 00 Bergen Sandbrogaten 5–7 5003 Bergen 5. etasje Mandag–fredag 08.00–16.00 Sentralbord: . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00 Etter kl. 16.00 . . . . . . . . . . . 55 21 33 13 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 40 Tromsø Fredrik Langes gt. 13, 9000 Tromsø Mandag–fredag 08.00–15.30 Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 80 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 90 DIVERSE Godt rigget 35 viksund leies ut me kvote. Godt rigget 35 fot viksund leies ut med kvote. Ta kontakt snarest viss du er interessert. Båten ligger nå i Svolvær. Tlf: 976 96 796 Selge Sjarken? S Prøv en rubrikkannonse på fiskeribladetfiskaren.no og fbfi.no [email protected] [email protected] [email protected] Harstad Sjøgata 7, 3. etasje, 9481 Harstad Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 00 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 10 SALG utstyr Vi strukturerer M/S Hargo og selger bla: Radiostyrt vakumanlegg komplett m 12"Karm pumpe, 2x10T Mjosundet splittvincher, Triplex504,Snurrevadvinch,TRH 70 notlegger,Kronborg sløyemaskiner,Furuno CI 80 strømlogg, Simrad ES60 ekkolodd,Kaiyo Denki høyfrekvens asdic,Scanmar med dybdesensor Furuno GMDSS storsender, knivpumper,RSW 280.000Kgcal med ozon anlegg, liten Shipequip geostabilisert satellitttvantenne ++ mye mer. Ring for info Tlf. 40226310/37030225 [email protected] FiskeribladetFiskaren er en uavhengig avis for kystNorge. Kommer ut mandager, onsdager og fredager. Utgiversted er Bergen. kysttorget Telefon: 55 21 33 00 - [email protected] - fiskeribladetfiskaren.no Leknes Villaveien 4, 8370 Leknes Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 76 08 24 90 Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 322 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 76 08 27 06 Bodø Storgata 27, 8006 Bodø Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 21 Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 324 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 10 Ålesund Pb 1039, 6001 Ålesund Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 70 15 57 69 Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 323 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 70 15 65 47 Annonsefrister: Mandag, onsdag, torsdag kl. 15.00 Abonnementspriser: Helt år: . . . . . . . . . . . . . . . kr 2 990,– Halvt år:. . . . . . . . . . . . . . . kr 1 750,– Helt år Norden: . . . . . . . . . . . . kr 4 190,– Verden: . . . . . . . . . . . . . . . kr 4 890,– Studentpris: . . . . . . . . . . . . . kr 1 495,– Vi tilbyr e-faktura! Gebyr for papirfaktura: kr 40,På nett og e-papir kommer MVA i tillegg. Utgiver: FiskeribladetFiskaren AS Trykk sør: Schibsted Trykk Flesland (Bergen) Trykk nord: Polaris Trykk (Harstad) ØME R KE ILJ T M 24 59 1 Trykksak 9 22 FANGST onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN NVG sild - NOK/kg NOK/kg Kilde: NSSL 7,5 6,5 25,0 5,5 FÆRØYENE Fiskeauksjon Nordsjøsild Kilde: NSSL 12,0 Fiskeslag 10,0 2013 20,0 4,5 NOK/kg Makrell Kilde: NSSL 30,0 2013 8,0 2014 15,0 6,0 10,0 4,0 5,0 2,0 2014 3,5 2,5 2013 1,5 2014 0,5 0,0 1 7 13 19 25 31 37 43 49 2014 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 1 7 13 19 25 31 13 17,5 16,5 15,5 14,5 13,5 12,5 11,5 10,5 9,5 8,5 7,5 6,5 5,5 2013 12,0 7 19 25 31 1 37 43 49 7 13 19 25 31 37 43 49 NOK/kg Eksport frossen makrell < 600g Kilde: EFF 15,0 NOK/kg Eksport frossen sildefilet Kilde: EFF NOK/kg Eksport rund frossen sild Kilde: EFF 16,0 14,0 0,0 1 13,0 11,0 9,0 7,0 2013 2013 2014 2014 5,0 1 37 43 49 7 13 19 25 31 1 37 43 49 7 13 19 25 31 37 43 49 Norges Sildesalgslag Total omsetning Fiskeslag Uke 12 2013 totalt Volum Verdi Pris tonn Havbrisling 2014 konsum Volum Verdi tonn Pris 2014 Mel/olje Volum Verdi Pris tonn 107 385 3,60 Hestmakrell 1.756 13.751 7,83 67 Kolmule Kystbrisling Lodde-S Jm/Isl 144.108 120 39.589 288.011 2,00 561 4,69 107.979 2,73 11.519 136 4.066 19.329 639 7.535 1,68 4,68 1,85 108.450 2.109 3.049 Lodde-V Barents 118.311 257.338 2,18 33.376 64.909 1,94 1.896 2.586 587 1.135 1.042 2.242 1,77 1,98 57.448 845 598.217 2.670 10,41 3,16 560.454 5,06 1.253.753 5,75 Lodde-V Barents Faks Lodde-V Barents Kutt Makrell Nordsjøsild 33.508 29.294 Nvg-Sild Øyepål Totalt 150.596 4 519.115 261.542 7,81 117.943 4,03 753.215 5,00 110.709 1.804.009 3,48 218.166 Ukesomsetning Fiskeslag Volum tonn Kolmule Lodde-V Barents Nvg-Sild Totalt Kilde: Norges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn! Tilrettelagt av Kontali Analyse 4.107 8.307 12.414 2014 totalt Volum Verdi tonn 67 Konsum Verdi 6.747 17.389 2 24.138 Pris 1,64 2,09 6,00 1,94 1,45 119.969 136 6.175 180.853 639 10.585 1,51 4,68 1,71 1,36 35.272 67.495 1,91 598 1.234 2,06 57.448 1.444 598.217 3.904 10,41 2,70 117 55 113.225 223 1,91 52 0,94 168.668 1,49 110.826 55 331.392 560.677 52 1.422.422 5,06 0,94 4,29 Totalt Verdi Pris Volum 161.524 1,49 Mel/olje Verdi Pris Volum tonn 3.971 5.441 1,37 8.078 8.307 3.971 5.441 1,37 16.385 12.188 17.389 2 29.579 NORGES RÅFISKLAG fangstrapport Fiskeslag Norske fartøy: Torsk Hyse Sei Div. fisk Sum Pris 1,51 2,09 6,00 1,81 Uke 12 Mengde hittil i år 2014 2013 Endring Omsetning hittil i år 2014 2013 Endring 195.090 14.724 11.852 6.747 228.413 178.868 18.882 11.990 11.448 221.188 9,1 % -22,0 % -1,2 % -41,1 % 3,3 % 1.578 167 83 43 1.871 1.357 149 82 63 1.651 16,3 % 12,1 % 1,2 % -31,7 % 13,3 % Reker pill/frys Reker div. Div. skalldyr Alger Bløtdyr Tilvirket vare Utilvirket biprodukt Sum Omsetning Norske 627 358 48.331 20.503 1 750 12.995 83.565 311.978 1.568 457 35.898 17.125 0 2.128 11.501 68.677 289.865 -60,0 % -21,7 % 34,6 % 19,7 % 27 18 22 3 0 21 49 140 1791 -55,6 % 0,0 % 77,3 % 33,3 % -64,8 % 13,0 % 21,7 % 7,6 % 12 18 39 4 0 8 42 123 1.994 Utenlandske fartøy: Torsk Hyse Sei Diverse Sum 38.947 5.576 1.761 1.183 47.467 29.018 4.691 2.310 977 36.996 34,2 % 18,9 % -23,8 % 21,1 % 28,3 % 281 37 10 10 338 205 25 13 8 251 37,1 % 48,0 % -23,1 % 25,0 % 34,7 % Reker pill/frys 567 174 Reker div. 25 0 Tilvirket vare 20.113 18.085 Utilvirket biprodukt 967 1.095 Sum 21.672 19.354 Omsetning Utenlandske 69.139 56.350 Sum Totalt 381.117 346.215 Kilde: Norges Råfisklag Omregnet til rund vekt. Angitt i tonn. Årsomsetninger avrundet til mill. kroner. Tilrettelagt av Kontali Analyse 225,9 % 11 1 172 4 188 526 2.520 3 0 141 5 149 400 2.191 266,7 % 11,2 % -11,7 % 12,0 % 22,7 % 10,1 % -61,9 % -14,3 % -12,1 % 11,3 % 22,0 % -20,0 % 26,2 % 31,5 % 15,0 % Torsk Torsk 1 Torsk 2 Torsk 3 Torsk 4 Torsk 5 Hyse Hyse 1 Hyse 2 Hyse 3 Hyse 4 Hvitting Hvitting 1 Hvitting 2 Sei 1-2 Sei Sei 1 Sei 2 Sei 3 Sei 4 Sei 5 Brosme Brosme 1 Brosme 2 Brosme 3 Brosme 4 Lange Lange 1 Lange 2 Lange 3 Lange 4 Lange 5 Blålange Uer Uer 1 Uer 2 Uer 3 Uer 4 Steinbit Flekksteinbit Lyr Breiflabb Breiflabb 1 Breiflabb 2 Breiflabb 3 Breiflabb 4 Breiflabb 5 Kveite 1 Kveite 2 Blåkveite Blåkveite 1 Blåkveite 2 Blåkveite 3 Blåkveite 4 Blåkveite (sek.) Rødspette Lomre Skate Skrubbe Torskerogn Seirogn Langerogn Lever Totalt Uke 12 Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Min.pris Kg DKK/Kg DKK/Kg DKK/Kg Verdi DKK 30 4.831 17.261 47.086 33.012 3.138 33 4.018 32.302 16.455 863 429 3.123 3.123 722 532 182 901 3.604 1.616 328 1.902 1.900 9.079 5.197 300 561 4.638 17.232 9.848 1.858 149 710 1.380 9 967 973 26 769 80 21 1.182 1.068 2.325 5.982 2.865 550 50 34 19.000 464 2.321 5.222 3.598 10,00 16,55 15,77 15,60 12,29 10,69 6,00 13,54 12,81 13,81 9,31 6,89 6,66 6,66 8,04 6,70 8,85 8,91 8,47 7,99 6,98 5,22 7,00 7,17 7,39 6,00 9,78 11,50 11,75 10,11 9,46 5,30 9,16 11,67 12,00 12,46 8,92 9,79 8,74 8,25 8,13 24,28 28,85 29,03 29,21 29,31 30,67 45,00 84,10 25,79 28,62 28,61 28,61 28,61 10,00 18,10 18,00 18,00 14,00 13,00 6,00 20,40 17,30 18,00 15,00 7,00 7,60 7,60 8,10 8,00 9,00 9,00 9,00 8,50 7,00 6,80 7,00 7,50 7,40 6,00 10,60 12,50 12,50 10,70 10,70 10,60 10,00 16,40 12,00 16,80 16,80 12,00 9,10 8,40 8,40 31,80 32,10 32,10 32,10 32,10 32,10 45,00 84,10 27,00 29,50 29,50 29,50 29,50 10,00 13,00 12,00 12,00 10,00 8,00 6,00 7,50 7,50 6,96 4,96 6,00 6,00 6,00 8,00 5,00 6,00 5,00 8,00 7,50 6,50 4,40 7,00 5,00 5,00 6,00 6,00 10,00 10,00 9,00 8,00 5,00 6,90 9,00 12,00 7,82 6,82 4,82 7,50 8,00 7,00 23,00 23,00 23,00 23,00 23,00 28,00 45,00 84,10 24,00 25,40 25,40 25,40 25,40 300 79.951 272.233 734.718 405.665 33.548 198 54.412 413.778 227.321 8.035 2.955 20.808 20.808 5.802 3.565 1.611 8.024 30.528 12.917 2.290 9.925 13.300 65.113 38.383 1.800 5.486 53.349 202.413 99.525 17.585 790 6.502 16.100 108 12.049 8.681 255 6.724 660 171 28.696 30.807 67.484 174.753 83.976 16.871 2.250 2.859 490.000 13.278 66.413 149.424 102.952 5.600 924 466 911 57 7.986 1.400 820 364 294.377 8,54 7,02 17,87 5,28 2,98 6,01 4,00 10,00 4,00 14,30 9,00 13,00 37,10 8,00 3,20 7,00 4,00 10,00 4,00 84,10 8,00 3,00 3,00 3,00 2,70 6,00 4,00 10,00 4,00 2,70 47.800 6.485 8.329 4.809 170 47.971 5.600 8.200 1.456 4.258.964 Kilde: Fiskamarknadur Føroya Alle priser er i danske kroner! Tilrettelagt av Kontali Analyse VEST-NORGES fiskesalgslag Fiskeslag Annen Skate Blåsteinbit Blåkveite Brosme Blåsteinbit Gapeflyndre Brosme Hyse Hummer Knurr Hyse Kveite Knurr Lomre Kveite Lysing Lomre Pigghå Lysing Piggvar Pigghå Rognkall Piggvar Rødspette Rognkall Sanktpetersfisk Rødspette Sei - Pale Sanktpetersfisk Skjellbrosme Mengde Kg Uke 11 Gj.sn.pris NOK/Kg Verdi NOK 246 8.060 3,56 1,47 878 11.853 958 8.060 9,46 1,47 9.070 11.853 958 114.169 9,46 19,31 9.070 2.205.061 5 114.169 889 5 2 889 787 2 277 787 36 277 20,00 19,31 45,14 20,00 13,64 45,14 12,12 13,64 5,40 12,12 75,44 5,40 96 2.205.061 40.114 96 23 40.114 9.536 23 1.497 9.536 2.738 1.497 36 325 75,44 9,82 2.738 3.194 7 325 6,80 9,82 50 3.194 7 11 6,80 4,86 50 53 FANGST 23 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014 Sei - Pale Smørflyndre Skjellbrosme Storskate Smørflyndre Tang/Tare Storskate Uer Tang/Tare Villaks Uer Biprodukter Villaks Sum Totalt Biprodukter Sum Totalt Kilde: Vest-Norges Fiskesalgslag Mengde er i rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse 14 11 123 14 1.082.700 123 20 1.082.700 12,51 4,86 3,36 12,51 0,23 3,36 12,25 0,23 180 53 412 180 245.773 412 250 245.773 20 12,25 250 11.131 1.505.025 5.712.569 11.131 5.712.569 1.505.025 SHETLAND fiskeauksjon Fiskeslag Mengde kilo 21.03.14 Max £ per kg Gj.snitt £ per kg Steinbit 90 2,06 1,97 Torsk 2 1.154 2,96 2,75 Torsk 3 847 2,88 2,76 Raudhå 450 0,00 0,00 Hyse 1 605 2,14 2,00 Hyse 2 1.667 2,25 2,08 Hyse 3 3.646 1,75 1,62 Hyse 4 6.048 1,65 1,33 Hyse 5 3.315 1,27 1,19 Lysing 4 0 1,67 1,67 Lysing 5 252 0,50 0,31 Lomre 2 478 5,66 5,16 Lomre 4 586 2,56 2,44 Lange 965 1,09 1,06 Glassvar 2 843 3,52 3,28 Glassvar 3 771 2,89 2,52 Glassvar 4 1.246 2,41 2,14 Breiflabb 1 176 3,31 3,27 Breiflabb 2 695 3,49 3,40 Breiflabb 3 1.410 3,60 3,47 Breiflabb 4 624 3,52 3,42 Breiflabb 5 160 2,75 2,58 Breiflabb 6 189 1,87 1,78 Rødspette 3 151 1,28 1,22 Rødspette 4 1.693 0,57 0,39 Sei 2 225 1,32 1,28 Sei 3 221 1,19 1,13 Sei 4 340 0,94 0,87 Skate 213 1,30 1,25 Diverse skate 45 1,39 1,39 Rokke 491 1,43 1,42 Blekksprut 40 7,70 7,16 Brosme 135 0,98 0,82 Hvitting 2 516 1,23 1,16 Hvitting 3 2.475 0,66 0,57 Hvitting Rund 3.355 0,76 0,61 Smørflyndre 3 149 2,25 2,23 Smørflyndre 4 121 0,55 0,53 Totalt 36.387 Kilde: Shetland Fiskeauksjon Alle priser er i £ per kg eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter unntatt makrell og sild hvor det Tilrettelagt av Kontali Analyse THYBORØN fiskeauksjon Fiskeslag Diverse 9 Brosme 9 Steinbit 1 Steinbit 2 Steinbit 9 Breiflabb 1 Breiflabb 2 Breiflabb 3 Breiflabb 4 Breiflabb 5 Kveite 1 Kveite 2 Kveite 3 Kveite 4 Kveite 5 Kveite 6 Hummer 9 Hvitting 2 Sandflyndre 1 Krabbeklør 1 Krabbeklør 2 Krabbeklør 3 Hyse 1 Hyse 2 Hyse 3 Lysing 9 Rognkjeks 9 Rognkjeksrogn 9 Rødspette 1 Rødspette 2 Rødspette 3 Rødspette 4 Lange 1 Lange 2 Lange 3 Lyr 1 Mengde Kg 29 37 82 110 11 267 1.186 1.694 688 8 25 4 15 22 26 2 13 30 14 23 27 17 100 41 5 27 162 49 313 1.186 3.252 8.866 413 330 162 10 25.03.2014 Gj.sn.pris DKK/Kg 31,49 14,10 45,80 44,41 49,88 42,09 39,50 34,18 28,57 24,49 96,68 91,00 95,40 85,50 71,60 60,40 145,95 10,20 10,10 69,40 47,60 11,30 22,20 14,82 8,69 26,00 4,87 45,90 21,13 18,93 16,39 9,40 12,47 13,34 12,87 21,90 Maks.pris DKK/Kg 45,10 14,10 45,80 44,81 50,20 42,38 42,57 38,60 29,49 24,49 99,70 91,00 95,40 85,50 71,60 60,40 192,60 10,20 10,10 69,40 47,60 11,30 22,20 14,82 8,69 26,00 18,30 45,90 23,87 19,98 17,49 10,49 17,13 14,12 16,20 21,90 Lyr 2 86 23,83 32,20 Lyr 3 147 23,00 23,00 Lyr 4 28 19,00 19,00 Lyr 9 8 26,50 26,50 Piggvar 0 19 156,10 162,60 Piggvar 1 40 139,09 140,00 Piggvar 2 38 115,00 115,00 41 105,00 105,00 Piggvar 3 Piggvar 4 17 77,40 77,40 Piggvar 9 3 75,50 75,50 Pigghå u/r 1 62 22,56 23,00 Skate, Skater 9 20 10,30 10,30 Rødspette 1 160 21,23 21,23 322 17,96 18,00 Rødspette 2 Rødspette 3 156 16,48 16,48 Rødspette 4 69 10,50 10,50 Lomre 1 48 77,10 77,10 Lomre 2 211 71,28 74,50 Lomre 3 43 39,59 49,30 Skrubber U/R 9 8 2,30 2,30 Smørflyndre 1 412 26,88 34,50 Smørflyndre 2 596 15,75 18,10 Smørflyndre 3 147 5,79 6,00 Slettvar 0 15 78,60 78,60 Slettvar 1 33 74,15 74,20 Slettvar 2 12 46,70 46,70 Slettvar 9 8 47,80 47,80 Rognkall 9 6 3,70 3,70 Torsk 0 156 23,51 27,00 Torsk 1 390 24,46 31,80 Torsk 2 1.831 21,38 29,02 Torsk 3 2.122 19,90 28,20 Torsk 4 343 22,41 23,19 Torsk 5 65 19,49 20,12 Torsk 9 4 2,30 2,30 3 108,00 108,00 Tunge 1 Tunge 9 7 77,20 77,20 Sei 1 644 14,80 15,49 Sei 2 937 15,35 15,99 Sei 3 1.832 15,02 15,02 Sei 4 6.578 8,05 11,78 Totalt: 36.913 Thyborøn Fiskeauksjon Alle priser er i danske kroner ekslusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter unntatt Makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse Auksjoner på ISLAND Fiskeslag Usløyd fisk Torsk Torsk u.minstemål Hyse Hyse u. minstenål Hvitting Sei Lange Brosme Uer Steinbit Flekksteinbit Gapeflyndre Skate Nebbskate Rognkjeks Rognkall Usløyd fisk totalt Sløyd fisk Torsk Torsk u.minstemål Hyse Hyse u. minstenål Hvitting Sei Lange Blålange Brosme Steinbit Flekksteinbit Blágóma Blåkveite Rødspette Sandflyndre Glassvar Smørflyndre Lomre Vekt kg 138.077 3.036 22.623 305 74 3.593 12.112 4.137 34.634 3.925 2.623 10 12 10 54 129 225.354 165.743 462 68.627 24 5.596 8.378 16.175 39 49 10.506 4.308 37 360 33.831 14 1 244 2.460 24.03.14 Gj.sn. Isk/kg Verdi ISK Breiflabb Kveite Skate Nebbskate Rogn blandet Hyserogn Torskerogn Seirogn Langerogn FiskeTunge Røyefilet Regnbueørret, filet Sløyd fisk totalt Fisk totalt Kilde: Reiknistofa Fiskmarkaða Tilrettelagt av Kontali Analyse 285 60 367 82 610 42 19.787 3.099 251 37 50 30 341.554 566.908 549 1.264 65 27 10 91 265 10 86 720 1.594 1.299 276 270 GØTEBORG fiskeauksjon Fiskeslag Mengde Kg 156.491 75.813 23.738 2.194 6.100 3.822 5.243.357 31.455 21.523 26.640 79.690 38.970 94.370.425 152.935.246 25.03.14 Gj.sn.pris SEK/Kg SEK/Kg Diverse 846 55,42 155,00 Abbor 101 12,54 18,00 Lomre 1 9 57,56 86,00 Lomre 2 8 52,00 77,00 Lomre 3 1 10,00 10,00 Lyr 1 6 37,00 37,00 Lyr 2 129 23,55 25,00 Lyr 3 282 27,77 29,50 Lyr 4 3 17,50 17,50 Brasme 9 7,00 7,00 Fjesing 768 41,58 44,00 Sei 1 14 20,00 20,00 Sei 2 24 22,50 22,50 Sei 3 134 19,60 21,00 Sei 4 527 17,14 20,50 Gjedde 504 21,14 25,50 Gjørs 2.247 58,30 77,00 Steinbit 1 3 101,00 101,00 Kveite 28 148,00 148,00 Hummer 7 460,00 535,00 Knurr 17 14,62 17,50 Hyse 1 34 45,00 47,00 Hyse 2 251 32,56 46,00 Hyse 3 801 16,68 36,00 Hyse 4 106 10,49 21,00 Lysing 1 5 56,00 56,00 Lysing 2 20 52,50 55,00 Laks 138 37,12 40,00 Lange 1 45 24,74 29,00 Lange 3 3 17,50 17,50 Makrell 1 396 23,10 23,50 Breiflabb 19 39,16 41,00 Breiflabb U/H 78 117,60 151,00 Østers 50 4,80 4,80 Piggvar 1 53 118,21 146,00 Piggvar 2 25 105,88 133,00 Piggvar 3 9 52,00 52,00 Reke 4.521 80,64 135,00 Rødspette 1 56 20,45 25,00 Rødspette 2 61 59,13 75,00 Rødspette 3 253 33,87 66,00 Rødspette 4 102 17,53 19,00 Smørflyndre 1 176 56,31 64,00 Smørflyndre 2 604 40,70 76,00 Smørflyndre 3 473 21,10 28,00 Smørflyndre 4 95 14,65 16,50 Slettvar 47 126,36 152,00 Steinbit 263 9,79 80,00 Torsk 1 9 51,00 51,00 Torsk 2 684 38,86 77,00 Torsk 3 1.724 28,93 39,00 Torsk 4 1.745 28,86 38,50 Torsk 5 163 18,20 20,50 TorskeRogn 51 61,82 123,00 Hvitting 1 37 27,07 37,00 Hvitting 2 15 32,93 34,00 Hvitting 3 23 25,00 26,00 Hvitting 4 390 21,32 34,50 Tunge 1 10 170,00 178,00 Tunge 2 10 123,60 128,00 Tunge 3 5 77,40 99,00 Tunge 4 2 50,00 50,00 Tunge 5 5 40,00 45,00 Total 19.224 Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter unntatt makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse 271 242 340 214 92 158 181 127 232 155 244 37.454.767 734.287 7.690.689 65.288 6.784 568.161 2.190.819 527.261 8.026.083 610.102 639.592 147 26 27 368 1.764 260 1.432 47.533 58.564.822 291 222 343 120 122 207 203 297 134 222 297 48.178.175 102.365 23.535.630 2.876 681.201 1.736.005 3.284.010 11.586 6.542 2.332.437 1.277.580 575 170 206.986 5.736.046 Lodde-Barents 24.03.14 95 628 23.180 1.546.012 Kilde: Norges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn. Tilrettelagt av Kontali Analyse Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag Båtnavn Tonn Kolmule 24.03.14 Gambler(48-30) 270,0 Krossfjord(48-30) 800,0 Teigenes(48-30) 1300,0 Vea(48-22) 420,0 Vikingbank(48-22) 870,0 Åkerøy(47-01) 400,0 Åkerøy(48-22) 1480,0 Norderveg(03-10) 850,0 PÅ TamPen Onsdag HOVEDKONTOR: BERgEN 55 21 33 00 | TROmsø 77 66 56 80 | HaRsTaD 77 05 90 00 [email protected] | [email protected] | [email protected] fbfi.no | intrafish.no Den som nyter svevet, lander som regel godt. Erik Lerdahl, sivilingeniør, forfatter og foredragsholder – vitser og historier Den mobile Fortsatt velferd å finne i Henningsvær Norges Fiskarlag har bydd ut fiskernes velferdsstasjon i Henningsvær for salg til en taksert verdi av 2,8 millioner kroner. Tiden er overmoden for å restaurere det tradisjonsrike bygget. Kostnadene forbundet med dette ser Fiskarlaget helst at de slipper, og at de heller kan leie lokaliteter slik at servicetilbudet til fiskerne kan opprettholdes under lofotfisket. – Blir velferden solgt, kan jeg love et fullgodt tilbud i stedet, sa Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen nylig til Lofotposten. Ingebrigtsen har selv Henningsvær som base under Lofotfisket. Men enn så lenge er det ikke særlig fare på ferde. Det er ingen som har bydd på huset, og velferden er inntil videre opprettholdt som før. Da FiskeribladetFiskaren droppet innom forleden, var diskusjonen rundt dagens fiske og andre viderverdigheter i god gang blant fiskerne. Riskremen stod på bordet, slik den skal på Velferden. – Vi er nå mest trøndere som kommer innom, forteller Sturla Hepsø som pløyer avisene etter dagens dont. I kjelleren går vaskemaskinen, noen tar en dusj mens andre nøyer seg med praten og TV-en. Til sammen har Fiskarlaget ti velferdstasjoner i drift langs kysten nordpå under vinterfisket. Fire av dem ligger i Lofoten, Den fulle AVIS: Sturla Hepsø leser dagens avis. på Sund, på Ballstad, i Stamsund og i Henningsvær. FOTO: TERJE JENSEN – klipp fra nettdebatten på fiskeribladetfiskaren.no Er det noen som ikke brettet ut hele tegningen når de bygget denne? Reidulf Hope (Sak: Nyskapning til Berlevåg) MyE negativt. Han Jim har jo bygd båt til sæ sjøl, ikke alle andre. Det e utvilsomt en supereffektiv 15 metring:) regne med han tåle litt uvær også:) Leif-Gunnar Kjølstad Pettersen (Sak: Nyskapning til Berlevåg) Halv båt, halv kvote! Sidsel Nielsen (Sak: Nyskapning til Berlevåg) MyE negative kommentara fra folk som sikkert e eksperta på have:) jobbe på akkurat den båten dær og på tur fra mandal fikk vi både uvær og godt vær, kanongod båt i have:) og som det e i dag så fins det fordela me og være under 15 meter:) Kenneth Stenhaug Olsen (Sak: Nyskapning til Berlevåg) En ting er sikkert , og det at det er mer enn 4,5 mill gytebestand av NVG. Jeg tror det er nærmere 8-10 mill tonn. Men å få forskerne til å innrømme at de tar feil det er vanskelig. Vi får se om de er heldige med veret under mai toktet. og finner mer en de ønsker. Tror lite på at andre nasjonene som er med på mai toktet vil finne mest mulig NVG sild. De På ei elektronikkmessa i Japan var det en nordlænning, en japaner og en amerikaner som møttes. Mens de sto der å utveksla sine erfaringer begynte japaneren plutselig å snakk med seg sjøl. ”koffør prater du mæ deg sjøl” spurte nordlænningen. ”Det e bare mobiltelefonen”, svarte japaneren ”du skjønna, den er blitt så liten nu at jeg får plass til den inne i øret” Etter ei lita stund begynte amerikaneren også å snakk med seg sjøl. ”Du har vel en mobiltelefon i øret du også ”, sa nordlænningen. ”Å nei”, sa amerikaneren ”min e så liten at jeg fikk den plombert inn i hjørnetanna her”, sa amerikaneren å peika på hjørnetanna. Da va det nordlænningen drog ne buksa å satte seg på huk ute på gulvet. ”Men i all verden,ka e det du driv mæ da”. spurte japaneren ”jau, akkurat nu venta jeg eg en telefax fra hovedkontoret vil at bestanden skal bli rekordhøg og svømme over i sine egne soner. Da kan de tjuvfiske, og kreve større andeler av NVG silda. Slik som det ble med makrellen. Spørsmålet er om våre forskere er på vår side eller liker bedre å få honnør av ICES at de har skapt en rekordhøg NVG bestand som andre nasjoner kan høste av??? Bernt Lodve Gjendemsjø (Sak: Bommer på sildebestanden) Delta i debatten på vårt nettsted, du også, send til [email protected] Han Jakob e på dansegalla Han sett heile kveln i baren ...og han drekk meir enn nødvendig Då orkesteret e ferdig å spælle før kveln... sett han ennu med nån drinka framfør sæ...han hiv innpå før han får beskjed om å førlate. Då han prøve å røyse sæ... går han rætt i golvet. Der ligg han på alle fire og prøve å kravle sæ opp. Ætte ei stund gjer han opp og bestæmme sæ før å krype heim...det e ei strekning på et par kilometer. Då han endelig e kommen tel inngangsdøra heime...prøve han et nytt førsøk på å røyse sæ...men det nøtta ikkje Han grua sæ før å vække kjærringa...og bi gla når han oppdaga at døra e åpen Så stilt som mulig...kryp han opp trappa tel loftet...lure sæ inn på soverommet... får av sæ klean...og åle sæ opp i sænga og under dyna. Heldigvis så våkna ikkje kjærringa. Når han kjæm tel sæ skjøll næste morra...e kjærringa allerede stådd opp Han rægna med at ho har ikkje lagt mærke tel at han kom skitfull heim i natt Plutselig står ho i døra med et blekk som kan dræpe -Dett førbanna fyllesvin...glæfsa ho tel han Han protestere ...men tel enga nøtte - Trur du at æ e dum ...eller ??...sei ho - Kan du førtælle mæ kor i hælvetta har du gjort av rullestolen din? Send oss din favorittvits til [email protected]
© Copyright 2024