Sjødeponi i Førdefjorden
– naturlige mineraler uten skadelige stoffer
Konsentrasjonen av partikler oppover
i vannmassene og utover
deponiområdet er så lave at det ikke
har effekt på marint liv.
NIVA rapport 5875-2009
Hvorfor blir det så mye til overs?
Hva består malmen av?
Malmen består av naturlige mineraler som amfibol,
pyroksen og granat. Bergarten har fra naturens side
lavt innhold av tungmetaller
Stabile silikatmineraler
Innhold tungmetaller
600
500
400
ppm
Fjordbunn
Avgang_NIVA_analyse
300
SFT_tilstandsklasse_god
200
100
0
Cr
Cu
Pb
Zn
metaller
Ni
As
Magnafloc 155 - lett nedbrytbar i lave konsentrasjoner
Akrylamid =
C3H5NO
Oksygen
Karbon
Hydrogen
Nitrogen
•
Magnafloc 155 innholder 0,1% akrylamid
•
1000 ganger lavere konsentrasjon enn enn hva som kan gi merkbar negativ effekt på
marine organismer (PNEC –verdi = 20 µg/l, konsentrasjon ved deponering 0,02 µg/l)
•
Akrylamid nedbrytes raskt og omdannes bakteriologisk i sjøvann til vanlige grunnstoffer
som finnes i naturen
Tilsetningsstoffer i lave konsentrasjoner
Dekstrin
(potetstivelse)
Natriumsilikat
(vannglass)
Svovelsyre
C6H10O5
Na2SiO3
H2SO4
Ingen negativ effekt, lett nedbrytbar til naturlige stoffer
Nøytraliseres raskt i sjøvann og felles ut som silikat. Ingen skadeeffekt ved deponering Nøytraliseres raskt i sjøvann og har ingen negativ konsekvens
Flotinor SM 15
(fosforsyreester)
C38H78O9P
Lett nedbrytbar til fosforsyre, vann og karbondioksid. Gir ingen skadeeffekt ved deponering Flotinor FS-2
(terpenalkohol)
C18H3YO2
Brytes lett ned i sjøvann til karbondioksid og vann. Regnes ikke som skadelig i gitte konsentrasjoner
C10H18O
Naturlig furuolje som brytes lett ned til vann og karbondioksid. Regnes ikke som skadelig i gitte konsentrasjoner
6
Flotol B
(furudestillat)
Giftighetstest for restmasser med
tilsetningsstoffer viser ingen skadeeffekt
Konklusjonen fra økotoksikologiske tester :
Utført i henhold til Internasjonal standard (ISO 10253, 14660) og PARCOM retningslinjer *
Ingen skadeeffekt på sensitive marine organismer
•
hoppekreps
•
børstemark
•
planktonisk kiselalge
*Rapport av avdeling for “Ecotoxicology and Risk Assessment”, NIVA 2009, Lillicrap. Er landdeponi et alternativ?
MD, KLIF og DN konkluderer med at
landdeponi ikke er en bedre miljøløsning for
Engebøprosjektet.
Tildekking av forurenset
sjøbunn
Kunstige rev og habitater
Mulig bruk av
overskuddsmineraler
fra Engebø
Forsterking av diker
Tung betong
Landskap
Jordforbedring
9
Forutsetninger for «beste praksis» for sjødeponering
(Ellis 2008, Marine Pollution)

Plassering av overskuddsmassene på sand eller leirbunn slik at habitatet ikke
blir signifikant forandret etter deponering som for eksempel ved deponering
på steinbunn

Plassering av massene under den biologisk mest aktive sonen, den eufotiske
sonen, det vil si på dypt vann under 50-100 meter

I et område med lavt ressurspotensial for fiskerier

I et område med lite strøm slik at massene deponerer effektivt og ikke
resuspenderes etter deponering

Deponeringen bør ikke ha konsekvenser for biologisk sensitive økosystemer
som rev og gytefelt

Deponiområde bør ha potensial for rask reetablering etter avsluttet deponering

Avgangen bør være kjemisk inert etter deponering

Tettheten for utslippet bør økes ved å fjerne luftbobler, øke andelen fast stoff
og ved å tilsette sjøvann
Engebø-deponiet oppfyller alle disse
Sjødeponi – et globalt perspektiv
• Tilgang til dype havområder nær kysten er avgjørende for om sjødeponering er en egnet metode.
• Ikke alle land har slike naturgitte betingelser.
Land Status
Norge
5 operative sjødeponier. Lang kystlinje, dype fjorder. Kan få godkjennelse for sjødeponi basert på strenge miljøkriterier. Canada
Har historisk hatt flere sjødeponier, siste avsluttet i 96. Stedvis gode betingelser, men de fleste gruver ligger ikke ved kysten. Strengt lovverk, men ikke forbu|d.
EU
Operative sjødeponier i Frankrike, Hellas og Tyrkia. Få land har gode betingelser for sjødeponi. Ingen forbud mot sjødeponi i EU. USA Deponering i sjø innvilget i Alaska, men ikke igangsatt. Få fjorder og de fleste gruver ligger innlands. Strengt lovverk, men ikke et totalforbud mot sjødeponi. Ny Guinea , Indonesia, Filippinene Flere operative sjødeponier hvor deponering skjer i dyphavet utenfor kontinentalsokkelen. Peru, Chile Vurderer overgang fra landdeponi til sjødeponi i flere tilfeller. Grønland Sjødeponi frem til 1991, gode betingelser for fjorddeponering. Utslipp av kjemikalier fra oljeindustrien
sammenlignet med mineralindustrien
Utslipp til hav fra olje‐ og gruvindustrien 2011
120000,00
100000,00
80000,00
Grønn
Gul
60000,00
Rød
Sort
40000,00
Samlet Olje
Samlet Gruve
20000,00
0,00
Grønn
Gul
Rød
Sort
Samlet Olje
Samlet
Gruve
Eklogitt – en tung bergart
Bergarter
2
2,1
2,2
2,3
2,4
2,5
Eklogitt, Engebø
Gabbro
Basalt
Gneis
Granitt
Anortositt
Skifer
Kalkstein
Sandstein
Engebømalmen er en hard
bergart med en egenvekt på ca.
3,3 gram per kubikk cm.
Spesifikk vekt: g/cm3
2,6 2,7 2,8 2,9
3
3,1
3,2
3,3
3,4
3,5
3,6