Haraldsplass diakonale høgskole / Høgskolen Betanien

SYKEPLEIER
// SYKEPLEIEHØGSKOLER I BERGEN
haraldsplass.no | betanien.no
videre­gående til elever som har allerede vært
i arbeidslivet i over 20 år. Det er også en fin
balanse mellom undervisning og studiedager,
gruppearbeid og selvstudie.
Hva betyr det for deg at høgskolen
bygger på kristne verdier og
har en diakonal profil?
LEILA: Den diakonale profilen liker jeg veldig
godt, synes det er mange gode verdier der, så
det er bare positivt.
PREBEN: Selv om høgskolen bygger på ­kristne
verdier og har en diakonal profil, så er ikke
dette noe som tar opp skolehverdagen eller
studiesituasjonen. Det er greit å vite at det er
dette som ligger i grunn, men også at det ikke
er hovedfokuset i studiet.
ISABELL: Jeg har egentlig ikke merket så mye
til det. Da jeg valgte skole var det ikke det jeg
valgte ut i fra. Jeg valgte ut ifra hva skolen
­tilbyr, hvilke ordninger de har og gode tilbake­
meldinger fra tidligere studenter. Studentintervjuer
JANNE: Det er en skole som bygger på et
­ ristent verdigrunnlag, men det stilles ingen
k
krav til religion eller livssyn. Det foregår heller
ingen undervisning i kristendom. Mitt inntrykk
av det diakonale er at personlige verdier som
respekt for menneskeverd, nestekjærlighet,
likeverd og solidaritet står sentralt i noen for­
mer for undervisningen. Dette er jo også verdier
som vil være viktig for en sykepleier i yrket sitt,
så dette er bare positivt.
LEILA REZZOUK ROSSOW | Haraldsplass Diakonale høgskole
PREBEN TANGENES | Høgskolen Betanien
ISABELL HENRIKSEN LYSSAND | Haraldsplass Diakonale høgskole
JANNE OLSEN | Høgskolen Betanien
Studentene går alle første år på Bachelor i sykepleier (2012).
Hvor i arbeidslivet
ser du deg selv om 10 år?
JANNE: Førsteinntrykket mitt var at det er et
ISABELL: Nei, egentlig ikke. Som sagt så har jeg
variert og allsidig studie. Det er vel ikke så mye
som har forandret seg fra førsteinntrykket
­eller mine tanker om studiet underveis. Men
blitt tiltrukket av. Jeg liker å hjelpe mennesker Hvordan var førsteinntrykket
av studiet og hvordan er det nå?
jeg kan jo legge at det er ikke et lett studium
og å kunne ha nær kontakt med dem.
LEILA: Positivt inntrykk av skolen, skolen for­ som mange kanskje tror. Man må ­jobbe jevnt og
PREBEN: Jeg valgte å utdanne meg til syke­ venter mye av oss føler jeg. Jeg føler at de øn­
trutt underveis, ellers faller man lett fra.
pleier fordi det er et yrke hvor man får jobbe sker at vi skal bli de beste sykepleierne i Norge
med mennesker, og det er mange veier du kan eller i verden. Noe ved høgskolen eller utdanningen
gå innenfor yrket.
som
har overrasket deg eller vært
PREBEN: Det er mye å lese og lære, spesielt
helt
annerledes
enn du forventet?
ISABELL: Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med med tanke på at jeg ikke hadde noen erfaring
mennesker, og spesielt med barn. Jeg følte fra tidligere. Jeg har nå funnet meg til rette med LEILA: Pensum overrasket meg, det er omfat­
tende. derfor at sykepleieryrket var det rette valget «studentlivet» og studiet går lettere.
for meg.
ISABELL: Jeg fikk et veldig godt første­inntrykk PREBEN: Det som overrasket meg mest var hvor
JANNE: Jeg har alltid ønsket å jobbe i et praktisk av både studiet og høyskolen. Nå er det lett samarbeid med medstudenter og lærere
yrke og liker og jobbe med mennesker, spesielt ­ganske mye øving og lesing frem mot de siste var. Jeg hadde tenkt at nå var alt opp til meg og
med barn og unge. Det er et «trygt yrke» der ­eksamener før jul, men jeg trives veldig godt. at med­studenter og kanskje spesielt lærere/
forelesere ville ha et mye mer distansert forhold.
man alltid er etterspurt og man kan jobbe innen Jeg føler at jeg har valgt riktig vei.
fått et veldig godt inntrykk av høyskolen, og det
var noe jeg hadde regnet med i og med at jeg
hadde hørt mye positivt om den. Hvorfor valgte du å
utdanne deg til nettopp sykepleier?
LEILA: Fordi det er et yrke som jeg alltid har
2
mange områder etter utdanning. Det er også et
bredt tilbud om videreutdanninger.
PREBEN: Veldig bra. Det er en følelse av sam­
hold og læringsvilje blant studentene, og alle er
villig til å hjelpe hvis det er noe du ikke forstår.
Studiehverdagen er tøff i starten, men det tar
ikke lang tid før man finner seg til rette. Det er
JANNE: Høgskolen var litt mindre enn forventet,
mye stoff man må igjennom og det kan føles
noe som for min del bare har vært topp. Det
tungt i starten, men det går fort mye lettere.
er kortere vei fra student til lærer og det er
­lettere å knytte nettverk da vi ikke er så mange ISABELL: Jeg syns det er et veldig godt studie­
elever totalt på ­skolen. Det finnes nesten alltid miljø på denne skolen. Det er mange greie
et ledig grupperom å studere på og hjelpen er medstudenter som gjør studiehverdagen mye
lettere.
aldri langt unna.
Hvordan vi du beskrive
studiemiljøet og studiehverdagen?
JANNE: Vi bruker en del tid på å jobbe med
­ ruppearbeid, og selv når det ikke er gruppe­
g
arbeid så møtes vi ofte en gjeng og jobber
LEILA: Veldig godt miljø, lærerne er tilgjenge­
og l­eser sammen, både på studiedager og
lige for oss og jeg har blitt kjent med mange
på kveldstid i de periodene det trengs. Jeg
gode medstudenter. var litt urolig for aldersnivået i klassen, men
der finnes alt fra elever som kommer rett fra
LEILA: Jeg vet ikke enda, det er så mange mulig­
heter innen sykepleier yrket. Jeg ønsker først
og fremst å få sykehus erfaring.
PREBEN: Om 10 år håper jeg at jeg har gjen­
nomført noe spesialutdanning, selv om jeg
for øyeblikket ikke vet sikkert hva det skulle
være innenfor. Jeg håper jeg har en jobb på en
­avdeling jeg syns er spennende og utfordrende
og at jeg trives godt.
ISABELL: Jeg ser meg selv jobbe på et sykehus,
enten som jordmor eller innen barnesykepleie. JANNE: Da har jeg nok tatt videreutdanning
og jobber med barn og unge enten som jord­
mor, helsesøster eller barnesykepleier. Men
jeg s­ ynes også å jobbe som intensivsykepleier
virker veldig spennende, så hvem vet. Jeg håper
disse årene på sykepleiestudiet vil vise hvilken
vei jeg skal følge.
3
HVEM KAN BLI
sykepleier?
Sykepleierutdanningen passer for
deg som er glad i mennesker, og som
liker utfordringer og teamarbeid.
Som sykepleier må du være selvstendig
og kunne ta ansvar, og også ha gode sam­
arbeidsegenskaper. Du må være omgjengelig,
kunne vise omsorg og du må like å ­arbeide
med m
­ ennesker. En sykepleier må også være
­innstilt på å lære å bruke data­teknologi og
teknisk utstyr.
Sykepleie er et utfordrende fagfelt i kontinuer­lig
utvikling og det vil alltid være noe nytt å lære!
HVOR JOBBER
sykepleiere?
Sykepleiere jobber i alle deler av
helse­vesenet – med barn, unge,
voksne eller gamle.
Du kan jobbe med å gi omsorg i et langtids
­ erspektiv, eller med uforutsig­barhet og
p
­dramatikk i mer akutte situasjoner. For
eksempel kan du jobbe på forskjellige
avdelinger i sykehus, på sykehjem, bo- og
rehabiliteringssentre eller i hjemmesykepleien.
Du kan også jobbe med forebyggende
helsearbeid som for eksempel helseopplysning,
bedriftshelsetjenester, rådgivningstjenester,
på helsestasjon, humanitære organisasjoner
eller sanitetsarbeid i Forsvaret. Som
sykepleier kan du også reise ut i verden til
ulike katastrofeområder eller jobbe som
bistandsarbeider i hjelpeorganisasjoner for
kortere eller lenger perioder.
4
HVA GJØR EN
sykepleier?
Som sykepleier utfører du arbeidsoppgaver som praktisk medisinsk arbeid
og fysisk stell av pasienter. Du håndterer også de psykiske og emosjonelle
aspektene som ofte følger pasienter i vanske­lige situasjoner.
Arbeidsoppgavene dine kan variere ut fra hvor
du jobber – pasienter ved akuttmottaket krever
en annen pleie enn beboere på et sykehjem
eller ved en psykiatrisk institusjon. I den fore­
byggende helse­tjenesten foretar sykepleiere
helse­kontroller og gir råd og veiledning, særlig
i forhold til barn og unge. Med en utdanning
som sykepleier vil det alltid være bruk for deg!
Sykepleie er et internasjonalt yrke og du kan få
jobb i alle deler av verden.
5
Videreutdanning
eller mastergrad?
Etter ett til to års yrkes­erfaring
som sykepleier er det mange
mulig­heter for å ta både videre­
utdanning eller mastergrad.
Mulig­hetene er mange og vi
­nevner her kun noen av dem:
Videreutdanning
 Akuttsykepleie
 Anestesisykepleie
 Barnesykepleie
 Intensivsykepleie
 Kreftsykepleie
 Legevaktsykepleie
 Operasjonssykepleie
OM
BACHELOR
I SYKEPLEIE
Bachelorutdanning i
sykepleie går over 3 år
og gir autorisasjon som
sykepleier.
STUDIEÅR
1.ÅR
2.ÅR
3.ÅR
6
Studiet gir deg innblikk i flere fagfelt og legger
grunnlag for å jobbe innenfor alle deler av helse­
vesenet, både i Norge og utlandet. Sykepleier­
utdanningen har en unik kombinasjon av teori og
praksis, hvor ca. halvparten av studiet foregår
ute i praksisfeltet på sykehus, sykehjem, helse­
stasjon osv.
Alle landets sykepleierutdanninger følger en
ramme­plan bestemt av Kunnskapsdepartementet,
og høgskolene lager sine fagplaner ut fra denne.
I våre fagplaner har vi delt de forskjellige tema
man skal igjennom i løpet av utdanningen inn i
emner, hvor man følger ett emne om gangen. Til
hvert emne har studentene arbeids-/studiekrav
(både individuelle krav og gruppeoppgaver) som
skal leveres inn, og noen emner avsluttes med
skole- eller hjemme-eksamen.
Tabellen under gir en oversikt over hvilket hoved­
fokus og hvilke praksisstudier man har hvert
­studieår.
TEMA
PRAKSISSTUDIER
Innføring i sykepleie og sykepleiens faglige
og vitenskapelige grunnlag, blant annet med
fagene grunnleggende sykepleie, anatomi,
fysiologi, legemiddelregning og sykdomslære.
Praksis i sykehjem.
Sykepleierens kunnskap og funksjon i
soma­tiske sykehus, sykepleiens samfunns­
messige grunnlag og fortsettelse fra 1. året ifm
syke­pleiens faglige og vitenskapelige grunnlag.
Praksis i medisinsk og kirurgisk
avdeling på sykehus.
Samfunnsfokusert tilnærming til sykepleierens
funksjon ovenfor pasienter med sammensatte
sykdomsbilder i et helsefremmende perspektiv
gjennom livsløpet.
Praksis i hjemmesykepleien,
psykisk helsevern/rusomsorg,
føde-/barse­l­avdeling og helsestasjon.
FLERE
TAR DELER
AV STUDIENE
I UTLANDET
Internasjonalisering er et
satsnings­område både for
Høgskolen Betanien og Haralds­
plass diakonale høgskole.
Høgskolene er med i det nordiske nett­verket
NORPLUS og det europeiske nettverket
ERASMUS og har gjennom disse faste sam­
arbeids­avtaler for utveksling i flere forskjellige
land. (Se høgskolenes nett­sider for nærmere
spesifisering).
 Psykiatrisk sykepleie
I tillegg til våre faste utvekslings­avtaler kan du
som student reise som såkalt «Free Mover» til
alle deler av verden. Da ordner du selv praksis­
sted og utarbeider plan for oppholdet. Både
Betanien og Haraldsplass har lang tradisjon for
å ha studenter ved Haydom Lutheran Hospital
og KCMC hospital i Tanzania, og studentene
våre har også reist til India, Bolivia, Colombia
og Litauen for å nevne noen eksempel.
 Helsesøster
Master
 Jordmor
 Klinisk helsearbeid
 Klinisk sykepleie
 Geriatrisk sykepleie
 Rehabilitering
 Sykepleiervitenskap
Utveksling foregår i praksisperioder i 2. og/
eller 3. studieår og har en varighet på 1, 2 eller
3 måneder. Utvekslingsoppholdet erstatter en
tilsvarende periode ved høgskolen.
Mulighet for praksis i utlandet.
Mulighet for praksis i utlandet.
7
29 ÅR
SOM
SYKEPLEIER
Hvorfor valgte du å bli sykepleier?
Jeg hadde en mor som var sykepleier og jeg
syntes alltid det var spennende da hun fortalte
fra sykehuset. Noen ganger var jeg med og hen­
tet henne etter vakt og da hadde jeg veldig lyst
til å se inn på pasient rommene, men dørene
var alltid lukket. Jeg ble veldig nysgjerrig og
hadde lyst til å se hva som var under bandasjer
og gips, og ville gjerne vite hvorfor noen gråt.
Hva er det mest givende i yrket?
Jeg kan bety en forskjell for mennesker som
gjerne er i dype kriser. Det er tap, sorg og det
kan bli mestring. Noen ganger har jeg tenkt på
om jeg klarer mer smerte, sorg og kriser hos an­
dre, men svaret blir alltid at disse m
­ enneskene
har sine sykdommer uavhengig av meg. Det er
ikke min skyld at de er syke. Da blir det verre
å tenke at de skal være syke uten at jeg kan
gjøre noe for dem. Mange bli også friske igjen.
Hva er de største utfordringene i yrket?
Samtidighetskonfliktene. Pasienten som
trenger å snakke, mens jeg har mange viktige
gjøremål som må prioriteres. For eksempel
å sette smertestillende sprøyte, henge opp
penicillin­
behandlingen intravenøst, finne
puss­bekken til en som kaster opp eller levere
­røntgen rekvisisjonen til han som har falt.
Kan du fortelle litt om din
arbeidserfaring?
Jeg har jobbet 5 år som sykepleier på kirur­
gisk avdeling, 10 år i akutt mottak, 10 år som
avdelingssykepleier ved kirurgisk avdeling og
nå snart 4 år som avdelingssykepleier på et
sykehjem. Arbeidsdagene på disse stedene
er veldig forskjellig.
Som nyutdannet sykepleier hadde jeg gruppe­
ansvar for ca. 10 pasienter ved kirurgisk avde­
ling. Jeg skulle hjelpe dem med alt fra personlig
stell til å gi dem medisiner, sørge for å unngå
komplikasjoner etter operasjoner og hjelpe
dem i gang etter inngrep. Andre arbeids­
oppgaver kunne være å legge inn kateter,
8
Hilde Hagenes Christensen har jobbet som sykepleier
i 29 år og har erfaring både fra både kirurgisk avdeling
og akuttmottak. Hun jobber nå som avdelingssykepleier
i sykehjem. «Her er mange flere utfordringer enn jeg
hadde tenkt på forhånd. Jeg får brukt alt jeg har lært i mitt
yrke og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!»
måle drikkemengde, urinmengde, bytte på sår,
­hjelpe til med hosteøvelser for å forebygge
komplikasjoner, administrere legemidler, samt
gi opplæring til pasienter, pårørende og kol­
leger. Jeg gikk også legevisitt, formidlet mine
observasjoner til lege og skrev journaler.
I akutt mottak tok jeg imot 10–12 pasienter
på en vakt. Eksempler kunne være gamle ,med
blodmangel, skadde fra ulykker, personer med
hjerteinfarkt eller hjerneslag. Mange spør meg
om det ikke var mye blod og vonde ting å se,
men det var ikke blodet som var vondt. Det var
menneskene med følelsene som krevde mest.
Det var moren som lurte på om barnet over­
levde operasjonen etter en ulykke, eller den
gamle fruen som håpet på at mannen ikke ble
lam for alltid. Det var også mange spennende
timer i sentralen hvor vi svarte på nød­tele­foner.
Der skulle jeg bestemme hvilken hjelp inn­ringer
skulle få og evt. veilede innringer i første hjelp
mens de ventet på ambulanse eller heli­kopter.
I sentralen hadde vi radiosamband med
distrikts­leger, lensmann og ambulansefolk.
Som avdelingsleder har jeg lært hvor viktig
en sjef er i de ansattes liv. Hvor viktig det er
å ta tak og ha gode rutiner og systemer. Hvor
­avgjørende det er med ett åpent, inklude­rende
miljø. Hvor viktig det er å ansatte de rette
­folkene og følge dem opp.
På sykehjem er ofte hverdagen at det er få
syke­pleiere og flere ufaglærte. Da er det vik­
tig med erfaren kompetanse for at pasientene
skal være trygge og få en god avslutning på
livet. Jeg får brukt alt jeg har lært i mitt yrke og
jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!
få bedre tid til barna en annen ­periode. Det
kan være deilig å ha en seinvakt innimellom
alle tidligvaktene. Det kan være nyttig med
fri en ukedag, hvor kontorer osv. holder åpent.
­Mange av oss liker ikke A4 v­ arianten, vi setter
pris på fleksibilitet.
Hvor kan en sykepleier jobbe
etter utdanningen?
Her er det mange muligheter! I spesialist­
helsetjenestene er det veldig mange ulike
sykehus med sengeavdelinger fra psykiatri
til intensiv, poliklinikker, mottaksposter og
akutt mottak. Man kan jobbe som sykepleier i
rednings­tjenesten på båt, helikopter, fly. Akutt
kommunikasjonssentral, operasjonsstuer eller
ulike undersøkelsesavdelinger.
I kommunen finner man mange forskjellig
jobber. Alt fra hjemmebaserte tjenester, rus­
omsorg, bofelleskap, rehabiliterings­avde­linger
og lindrende poster hvor fokus er å gi en symp­
tomfri dødsprosess, eller korttids og langtids­
plasser på sykehjem.
Det er også mange spennende sykepleier­
oppgaver med barn, for eksempel på nyfødt­
avdeling, eller på føde eller barselavdeling.
Man kan også bli bedriftssykepleier eller
velge private sykepleierjobber i legemiddel,
­bandagist firma eller private klinikker.
Sykepleiere kan også jobbe med undervisning
eller forskning. Man kan gå i privattøy eller uni­
form, være i hjemmet til pasientene eller på
høyteknologisk sykehus.
Hva er dine erfaringer med turnusarbeid?
Hvilke råd ville du gi en
nyutdannet sykepleier i dag?
Livet består av ulike faser. I noen perioder
­ asser nattevakter, i andre perioder er det van­
p
skelig med helgevakter. Det som alltid er posi­
tivt er at du har mange muligheter til å tilpasse
arbeidstiden til hvordan ditt private liv er. Man
kan jobbe motsatt av ektefelle en periode, ­eller
tjene mer i en periode, ta ­færre vakter for å
Bli god på noe. Vær på samme sted over en
god stund. Man forstår ikke hvor viktig det er
med det kliniske blikk, forståelse for helheten
og sammenhenger før man har erfart noen år
på samme arbeidsplass. Da blir man eksper­
ten og det vil jeg anbefale alle sykepleiere å
oppleve.
9
HØGSKOLEN
BETANIEN
Høgskolen Betanien er en liten høgskole med rundt 350
studenter, hvor ca 210 av disse er sykepleierstudenter,
og de resterende tar videre­utdanninger innen aldring og
eldre­omsorg, kreftsykepleie eller for ambulanse­personell.
Studiemiljøet ved høgskolen er lite og over­
siktlig og det er nær kontakt mellom ansatte
og ­studenter. Årlig gjennomfører høgskolen en
kvalitets- og læringsmiljøundersøkelse og resul­
tatene fra denne viser at vi har fornøyde studen­
ter som trives godt ved høgskolen. Høgskolen
Betanien har drevet sykepleierutdanning siden
1923 og eies av Stiftelsen Betanien som også
eier Hospitalet Betanien og Betanien barnehage
som ligger på samme område som høgskolen.
Stiftelsen driver også et sykehjem i Spania.
Beliggenhet
Høgskolen Betanien ligger i landlige om­
givelser i Fyllingsdalen, ca. 5 minutter med
buss fra B
­ ergen sentrum. Her er gode buss­
forbindelser og gode parkeringsmuligheter.
10
Praksis
Omtrent halvparten av sykepleierstudiet er
praksisstudier. Sykehjemspraksisen i første
studieår har studentene våre på forskjellige
sykehjem i Bergen og omegn, blant annet
ved sykehjemsavdelingen på Hospitalet
­Betanien. Andre studieår har studentene sin
medisinske og kirurgiske praksis på Haukeland
Universitets­sykehus. Siste året er det praksis
både i føde/barsel (Haukeland Universitets­
sykehus), psykiatri (bl.a. ved Hospitalet
­Betanien), hjemmesykepleie og helsestasjon
(Bergen og omegn).
Sykepleierstudentene bruker også mye tid
på ferdighetssenteret / øvelsesposten for
å øve på praktiske ferdigheter. I 2008 fikk
­Betanien ferdig nytt ferdighetssenter. Her har
vi eget isolat med sluse, kjøkken, medisinrom,
­resepsjon, sykesal med 8 senger, skyllerom
(urent, og ren side). Her har vi alt vi trenger for
å ­realistisk etterligne sykehjem/sykehus.
Utenlandsopphold
Internasjonalisering er et satsningsområde for
Betanien. Vi har samarbeidsavtaler med universi­
teter og høgskoler i England, Portugal, ­Danmark,
Sverige, Finland og Spania, og vi j­obber stadig
med å opprette nye kontakter. Vil du reise uten­
om våre faste samarbeidsavtaler reiser du som
Freemover. Som Freemover kan du reise hvor
som helst i verden, men må selv ordne praksis­
sted og utarbeide plan for oppholdet. Vi har lang
tradisjon for å ha studenter ved Hay­dom Luth­
eran Hospital og KCMC syke­hus i Tanzania, og
studentene våre har blant annet også reist til
India, Bolivia, Colombia og øst Europa.
Betanien er med i nettverkene NORPLUS
(­Norden og Baltikum) og ERASMUS (Europa)
som fremmer samarbeid mellom utdannings­
institusjoner i de forskjellige landene, og
gir økonomisk støtte til de som skal på
utvekslings­opphold.
Utenlandsopphold kan gjennomføres i 2. eller
3. studieår og har en varighet på 1 til 3 mnd.
Barnehageplass og hybler
Betanien barnehage ligger på samme område
som høgskolen og her er barn av studenter ved
høgskolen i prioritert søkergruppe.
Det finnes noen få hybler på høgskolens
­ mråde, disse leies ut av Stiftelsen Betanien.
o
Våre studietilbud
• Bachelorutdanning i sykepleie
• Videreutdanning i kreftsykepleie
• Tverrfaglig videreutdanning
i aldring og eldreomsorg,
• Nasjonal Paramedic utdanning
for ambulansepersonell
KONTAKT INFORMASJON
Høgskolen Betanien
Vestlundveien 19,
5145 Fyllingsdalen
[email protected]
www.betanien.no
facebook.com/HogskolenBetanien
Telefon: 55 50 73 00
Vår visjon:
I tjeneste
for mennesker
11
HARALDSPLASS
DIAKONALE HØGSKOLE
Haraldsplass Diakonale Høgskole har ca. 250 sykepleierstudenter
og ca. 250 studenter tilknyttet våre videreutdanninger. Høgskolen
har gangavstand til sentrum og ligger like ved Haukeland
Universitetssykehus og Haraldsplass diakonale sykehus.
Høgskolens mål er å utdanne og utruste men­
nesker til kompetent, omsorgsfull og modig
tjeneste for andre.
Høgskolen eies av Stiftelsen Bergen Diako­
nissehjem, som har historie tilbake til 1918
da sykepleierutdanningen startet. Stiftelsen
eier og driver også blant annet Haraldsplass
Diakonale Sykehus hvor sykepleierstudentene
i hovedsak gjennomfører praksis i spesialist­
helsetjenesten.
Akkreditert høgskole
Haraldsplass Diakonale Høgskole ble i 2011
godkjent som akkreditert høgskole. En akkre­
di­tert høgskole kan selv opprette studie­tilbud
innenfor rammen av fullmakten, uten å m
­ åtte
12
søke NOKUT (Norsk Organ for Kvalitet i
­Utdanningen). Dette er en tillitserklæring til
skolens kvalitet og faglige nivå.
Beliggenhet
Haraldsplass Diakonale Høgskole ligger sen­
tralt i Bergen. Omgivelsene til høgskolen er
preget av et flott parkanlegg som er felles
med Haraldsplass diakonale sykehus. Rett bak
­skolen reiser det kjente fjellet Ulriken seg. Det
er det høyeste av de syv fjellene rundt Bergen
og er et folkekjært og vakkert turområde.
Lokaliteter
Høgskolen holder til i et relativt nytt bygg
med store vindusflater og rikelig med lys
som ­bidrar til å gi en trivelig atmosfære. Høg­
skolens ­auditorium har plass til 180 personer.
I tillegg har høg­skolen flere klasserom, møteog grupperom, datarom, lesesal, øvelsespost,
biblio­tek og kantine. Studentene ved skolen
har også tilgang til dusj og vaskemaskin.
Bachelor i sykepleie
Sykepleierutdanningen har ca. 250 studie­
plasser – fordelt på 3 års avsnitt. Cirka 50
prosent av utdanningen er praksis og deler
av denne kan tas i utlandet. Fullført studium
gir bachelor i sykepleie med autorisasjon
som sykepleier. Etter ett års yrkespraksis
kan du søke en av våre videreutdanninger.
Se www.haraldsplass.no for mer informasjon.
Praksis
Første studieår har studentene våre praksis på
sykehjem i Bergen og omegn. Andre studieår
har de sin medisinske og kirurgiske praksis
ved ulike avdelinger på Haraldsplass ­diakonale
sykehus. Tredje studieår har studentene sin
praksis bl.a. i psykiatri og hjemmesykepleie i
Bergen og omegn.
Praksis i utlandet
Høgskolen er med i det nordiske nettverket
Nordplus, det europeiske nettverket Erasmus
og har samarbeidsavtale med institusjoner i
Tanzania, Bangladesh, Cuba og USA. Det er
­mulig å søke om praksisstudier i utlandet for
deler av perioden. Studieoppholdet erstatter
en tilsvarende periode ved høgskole. Ca. halv­
parten av våre studenter velger utenlands­
praksis.
KONTAKT INFORMASJON
Vår visjon:
Haraldsplass Diakonale Høgskole
Ulriksdal 10, 5009 Bergen
Kompetanse
med hjertevarme
[email protected]
www.haraldsplass.no
facebook.com/
haraldsplassdiakonalehogskole
Telefon: 55 97 96 30
13
HVORFOR
VELGE
BETANIEN
ELLER
HARALDS­
PLASS?
 Høgskolene har lang og bred erfaring, og har drevet
sykepleierutdanning siden tidlig på 1900-tallet.
 Små høgskoler, med ca. 300–400 studenter, gjør at
du blir godt synlig blant medstudenter og lærere.
Dette bidrar til å sikre en tett læreroppfølging
gjennom studietiden.
 Høy trivsel blant studentene våre.
 Høgskolene bygger på kristne grunnverdier.
 Alle våre utdanningstilbud er innen sykepleie og
helsefag – dette er vårt fagområde.
 Høgskolene satser på internasjonalisering og du har
mange muligheter for praksisstudier i utlandet.
 Høgskolene ligger i kort avstand fra Bergen sentrum.
 Populære høgskoler – mer enn 11 søkere til hver
studieplass.
Søknad og opptak
 De fleste av studentene våre fullfører studiet på
Både Høgskolen Betanien og Haraldsplass diakonale høgskole har opptak gjennom Samordna opptak.
Søknadsfristen er 15. april. For de som søker om tidlig opptak, realkompetansesøkere og søkere med
utenlandsk utdanning samt søkere som ønsker spesiell vurdering er søknadsfristen 1. mars. Søknadsskjema
og nødvendig informasjon finner du på: www.samordnaopptak.no
normert tid.
Opptakskravet til bachelorutdanning i sykepleie er generell studiekompetanse.
Finansiering
Studentvelferd
Undervisningen er gratis. Både Betanien og Haraldsplass
er private høgskoler, men har finansiering fra staten og
studiene har derfor ingen studieavgift. Begge høgskolene
har en semesteravgift på i overkant av kr. 2 000 pr. semester.
I tillegg kommer utgifter til pensumlitteratur og studentkort.
Høgskolene er med i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB)
som har velferds tilbud som treningssentre, student
barnehager, psykolog tjeneste med mer. www.sib.no
Studentene kan søke lån i Statens Lånekasse.
14
Både Betanien og Haraldsplass er også med i Utdanning
i Bergen som arrangerer en rekke arrangementer for byens
studenter i løpet av studieåret. www.utdanningibergen.no
Hva betyr det at
høgskolene er diakonale?
Både Betanien og Haraldsplass er diakonale høgskoler som bygger på et kristent
verdigrunnlag. Diakoni er å møte medmennesker i den livssituasjonen de er i. ­Diakoni
er ikke misjon. Diakoni vil si aktiv handling overfor medmennesker. Et helhetlig
menneskesyn, nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, respekt og verdighet er
sentrale verdier i diakonien. Du må ha en åpen holdning og aksept for høg­skolens ­
verdi­grunnlag. Det er ikke krav om at du bekjenner deg som kristen. Begge høgskolene
har studenter med ulike livssyn og alle er velkommen.
15
Kontakt oss i dag!
Haraldsplass Diakonale Høgskole
Ulriksdal 10, 5009 Bergen
[email protected]
www.haraldsplass.no
facebook.com/HaraldsplassDiakonaleHogskole
Telefon: 55 97 96 30
Høgskolen Betanien
Vestlundveien 19, 5145 Fyllingsdalen
[email protected]
www.betanien.no
facebook.com/HogskolenBetanien
Telefon: 55 50 73 00
24
1
Ø M E R KE
T
ILJ
9
Trykksak 6
9
M
DESIGN OG GRAFISK PRODUKSJON: BODONI
FOTO: VEER
Små høgskoler i en stor by