MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 2 – 2010 – 45. ÅRGANG temanummer om forskning Haraldsplass Diakonale Høgskole Haraldsplass Diakonale Sykehus Garnes Ungdomssenter Senter for Livsmestring Solli Sykehus 2 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 Hva er det viktigste i livet? Det er selvsagt mange individuelle svar på dette spørsmålet. Men vi sier gjerne at det viktigste i livet er gratis selv om det virker som penger er involvert i det meste. For de fleste handler det viktigste om relasjoner; til venner, til familien eller til Gud. Hva er det viktigste i livet – er det fornuft eller følelser? spør Dostojevski i en av sine romaner. Og den som blir spurt svarer: ”Det er verken følelser eller tanker som er det viktigste i livet, men godhet, fellesskap og barmhjertighet”. Vi har nettopp gjort oss ferdig med påsken. Det var blant annet flott å være med på bedriftsgudstjeneste, påskefest, på Haraldsplass. Påsken for kristne handler om Guds kjærlighet til menneskene. Diakonale institusjoner ble startet av ildsjeler som følte seg elsket av Gud og som fikk lyst å gjøre noe godt for andre mennesker. En tro uten gjerninger er en død tro. Den franske filosofen Pascal sier at den som bare ser Gud uten å se nøden blir hovmodig. Og den som bare ser nøden uten å se Gud blir fortvilet. Mange mennesker spør seg; hvem var denne Jesus? Hva er poenget med å tro? Dette er viktige spørsmål. Påsken er eksistensiell. Den berører de dypeste spørsmål for oss dersom vi lar oss berøre. Dersom Jesus virkelig stod opp fra de døde – hvem er jeg da? Diakonale institusjoner er opptatt av å være faglig og praktisk gode, og av å ha en god organisasjonskultur hvor en vektlegger relasjonene, møtene mellom mennesker. Alle som vil gjøre noe godt for andre er velkommen som medarbeider, heter det i stiftelsens verdidokument, ”Kompetanse med hjertevarme”. Samtidig må vi spørre om det er mulig å være en diakonal institusjon uten åndelig liv? Det er med kjærligheten som med originale kunstverk – det finnes mange etter ligninger. Kjærlighetens kilde er for oss Jesus Kristus. Det må være mulig å gå til kilden i diakonale institusjoner. En utfordring for oss som arbeider innen den spesialiserte diakoni med oppdrag for det offentlige innen helse, høyere utdanning og barnevern, er å finne en god balanse mellom det enkelte menneskes behov for en privat sfære(autonomi) og gode systemer som gjelder for alle. Dersom diakonien fanges av et helsesystem eller et velferdssystem uten plass for det enkelte menneske, vil diakoniens grunnlag trues. Faren er om alt måles opp mot en standardisert norm, altså et universelt idealbilde av hva en pasient (diagnose), en student, en barnevernsungdom, en arbeidstaker skal være for noe. Derfor er det viktig at vi tar oss tid til ettertanke og bønn, og tenker igjennom det store spørsmålet om hvordan drive diakoni i vår tid. Hva skal ting tjene til? Hva kan jeg gjøre og hva kan jeg ikke gjøre for å realisere det gode liv for meg selv og for andre? Terje Steen Edvardsen NR. 1 - 2010 Haraldsplass STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM er en uavhengig diakonal institusjon innen Den norske kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for mennesker. Styreleder: Ørnulf Elseth Adm. direktør: Terje Steen Edvardsen SJELESORGSENTERET arrangerer samlivskurs og har samtaletilbud til personer som har behov for å arbeide med personlige utfordringer, kriser og sorg. DIAKONIFELLESSKAPET er et organisert, kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med å gi kraft og inspirasjon til tro og tjeneste. Forstanderinne: Rollaug Waaler HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS er universitetsklinikk og er sammen med Haukeland Universitetssykehus, lokalsykehus for Bergen lokalsykehusområde på oppdrag for Helse Vest. Sykehuset har 180 senger og ca 900 ansatte på hel- og deltid. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Direktør: Radina Trengereid Sunniva Klinikk er Haraldsplass Diakonale Sykehus sin klinikk for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Sunniva Klinikk er en del av sykehuset. HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE tilbyr profesjonsutdanning som sykepleier, videreutdanning innen veiledning, livssyn og etikk, samt palliativ omsorg. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Rektor: Jørn-Henning Theis Senter for relasjonsutvikling tilbyr tverrfaglige videreutdanninger innen veiledning, livssyn og etikk og palliativ omsorg. GARNES Ungdomssenter er en et senter innen barne- ungdom- og familievern (BUF). Senteret arbeider på oppdrag for s tatens BUF-etat. Senteret har et differensiert tilbud tilpasset det enkelte barn/ungdom. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Styrer: Arvid Møll SOLLI DPS eies 50 prosent av Stiftelsen Bergen Diakonisse hjem. Solli Sykehus er et Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest. Styreleder: Terje Steen Edvardsen Direktør: Inger-Johanne Haukedal Magasin for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Ansvarlig redaktør: Terje Steen Edvardsen Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Tove Zakariassen, Terje Steen Edvardsen. Kontakt redaksjonen: [email protected] Prosjektledelse og redaksjon: Torbjørn Wilhelmsen, Headvisor Communication E-post: [email protected] Design, layout og produksjon: Konvoi as Trykk: Scanner Grafisk AS Haraldsplass kommer ut to ganger pr år. Abonnement bestilles ved Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, tlf 55 97 96 00 Adresseendringer: [email protected] G arnes U ngdomssenter deltar i historisk undersøkelse med barnevernsbarn For første gang skal alle barn over ni år i statlige og private barneverntiltak selv få uttale seg om hvordan de opplever tjenestetilbudet. – Det er på høy tid at barna selv blir spurt. Jeg har satt meg fore å endre på at voksne diskuterer hva som er best for barn uten å ta barna selv med på råd. Barna skal alltid høres selv og ha en mulighet til å påvirke beslutninger som angår deres liv, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Garnes Ungdomssenter som på ideelt (non-profit) grunnlag tilbyr profesjonelle tjenester innen barnevern for ungdom i alderen 13-18 år vil delta i undersøkelsen. – Resultater fra undersøkelsen skal brukes til å bedre tilbudet til barn og unge. Derfor er det veldig viktig for oss at så mange som mulig deltar, og at de voksne legger til rette for at barna får delta, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. P å sporet av et dannet helsev esen Professor Herdis Alvsvåg med bok om dannelse i helsevesenet Fagutviklingsleder ved Haraldsplass diakonale høgskole, Herdis Alvsvåg, er blitt professor og er ute med en ny bok. I vår kom boken ”På sporet av et dannet helsevesen. Om nære pårørende og pasienters møte med helsevesenet” på Akribe forlag. Boken er en gjennomgang av dannelsebegrepet som perspektiv på pasienters og pårørendes møte med helsevesenet. Boken utdyper dette ut fra tre perspektiver: Hvordan utdanningsinstitusjonene fremmer og utvikler dannelse blant studentene, hvilke rammer i helsevesenet må være til stede for at ansatte kan utføre sine oppgaver på en ”dannet måte” og ikke minst hvordan dannelse kommer til uttrykk hos den enkelte helsemedarbeider i møte med pasienter og pårørende. Boken har fått meget god omtale i skandinaviske fagtidsskrift og viser derved at bokens anleggende treffer: – Dannelse er derfor et grunnleggende og viktig begrep som stiller større og mer grunnleggende krav enn bare det enkle ordet «folkeskikk», skriver Peter F. Hjort i sin anmeldelse av boken i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Sagt på en annen måte: Hvis du er leder eller har en jobb hvor du møter mange mennesker, så kjøp boken! K onsert De tok oppgaven med alvor og fikk hjertelig betalt: Elevene ved musikklinjen på Langhaugen videregående skole holdt konsert i den store hallen mellom Søsterhjemmet og sykehuset. Her var det alt fra korsang i mucial-sjanger, til herlige solistinnslag. Og mens elevene fikk god trening i konsertfremføring, fikk pasienter, besøkende og ansatte en musikalsk opplevelse som gav gjenklang i mange dager. G arnes ungdomssenter Med ny brosjyre Har laget en ny brosjyre som forteller om senteret – hva de står for og hva de kan tilby unge som trenger hjelp til en bedre start inn i voksenlivet. Brosjyren fås tilsendt ved å henvende seg til Garnes Ungdomssenter, tlf 55 53 87 60 eller via e-post til [email protected] 3 4 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 NR. 2 - 2010 Haraldsplass K i r u r g i f o r s k n i n g p å k i kk h u l l n i v å : Bedre behandling av gallestein og tykktarmkreft – All klinisk forskning skal komme pasientene til gode. Samarbeid om forskningsprosjekter er krevende, men det er i forskningssamarbeid med andre en kan trekke konklusjoner som virkelig kan få betydning for pasientene, sier professor dr. med. og overlege Karl Søndenaa ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. M ed utgangspunkt i kirurgien forsker han på tema som gallesten og kreft i tykktarmen. Og resultatene kommer jevnt og trutt; miljøet vokser og publiseringslisten blir lengre. Men det tar tid og det er krevende. Fem år er vanlig tid for et godt prosjekt fra idéutvikling til teamet er klart for å publisere resultater. I tilfellet med gallestein kan endog materiale fra 1983 være med og kaste nytt lys over sykdommen. Unikt materiale – Doktor Glambek som jobber her på sykehuset screenet i 1983 hele 2.500 pasienter med ultralyd med tanke på å fastslå om de tilfeldigvis hadde gallesten. Han Viktig med forskning: -Klinisk forskning er en del av hverdagen på et sykehus, og det er viktig for pasientene, mener overlege Karl Søndenaa som er professor I ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. fant at om lag 20% av befolkningen hadde gallesten som var uten symptomer som smerter og derfor ikke trengte operasjon. Nå har vi funnet frem igjen materialet og står igjen med 245 personer som er undersøkt på ny, og samtidig er livsførsel, kosthold og så videre kartlagt for å undersøke hvordan disse gallestene har oppført seg i mellomtiden. Nå er det slik at forekomsten av gallestein øker med alderen, slik at vi må ta høyde for en alderskomponent i undersøkelsen. Men dette er et helt unikt prosjekt ettersom vi kan sammenlikne nåtidige funn med data fra 27 år tilbake i tid. Det finnes ikke et tilsvarende materiale i hele verden, forklarer Søndenaa. Smerter – et problem På ”Forskningsdagene” som sykehuset og høgskolen på Haraldsplass organiserte sammen i høst, holdt professor Søndenaa foredrag om behovet for operasjon av gallestein. Han mener dét slett ikke alltid er nødvendig. – Det viser seg at smerter som ofte tilskrives gallesten, kanskje ikke kommer fra galleblæren. Det er vanskelig å påvise hvor smerten kommer fra i bukhulen. En god del pasienter som får operert ut gallestein forteller at de ikke blir kvitt smertene. Dermed handler det om andre forhold i magesekk og tarmene som fremkaller smerter. Det vi har forsket på, er å finne ut hvem som kan få ettersmerter og hva dette skyldes. En del pasienter ønsker kanskje ikke operasjon fordi de har lite plager. Da er det viktig å kunne fortelle pasienten om det er risikabelt å observere tilstanden og heller gripe inn senere hvis det skulle bli nødvendig. En av våre stipendiater vil disputere på dette. Vi har allerede publisert to artikler og tre til er under oppseiling, forklarer Søndenaa. Kreft i tykktarmen Tykktarmskreft, colon cancer, er nå den vanligste kreftformen i Norge hos menn og kvinner samlet. Pasienter med colon cancer blir operert ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i et relativt stort antall, og dermed ligger det godt til rette for forskning som kan forbedre utfallet av behandlingen for denne pasientgruppen, mener Søndenaa. – Det er viktig å hele tiden jobbe med å øke helbredsprosenten for pasientene. I 2000 var prognosen for overlevelse etter fem år for denne pasientgruppen litt under 60 prosent. Hovedmålet som vi har satt oss, er en forbedring på minimum 10 prosent. Vi arbeider i tre retninger i dette prosjektet, forteller Søndenaa. – For det første vil vi forbedre prognosen gjennom mer omfattende kirurgisk behandling og oppfølging etterpå med CT ved poliklinisk kontroll. For det andre vil vi redusere dødeligheten ved selve operasjonen fra fem til tre prosent. Og for det tredje vil vi utvide bruk av kikkhullskirurgi som kan gi like gode resultater som med tradisjonell kirurgi hvor vi åpner opp bukhulen for å fjerne tarm med kreftvev. Men siden dette er et nytt felt, er det viktig å etterprøve hvilke resultater denne formen for kirurgi oppnår, både med tanke på rekonvalesens og det å kunne fjerne kreften med størst mulig suksess. Vi samarbeider med flere internasjonale eksperter på dette området, blant annet i Tyskland og Japan. Til våren vil vi avholde en samling med disse ekspertene og med samarbeidspartnere fra Storbritannia, USA og Skandinavia for å oppsummere og trekke konklusjoner fra vårt prosjekt som kommer pasientene direkte til gode. Norske kirurger vil bli invitert til å delta for å lære om våre erfaringer. En del av hverdagen Søndenaa som er ansatt i halv stilling som professor I ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, er ivrig på fagets vegne. –Forskning er en del av hverdagen på et sykehus, men det er ikke alle sykehusleger som i praksis har anledning til å ta del i dette som krever en god del oppofrelse på fritiden, sier Søndenaa. – Det er krevende å samarbeide om forskningsprosjekter i en travel hverdag, men for sykehuset og pasientene, er det viktig med klinisk forskning. I fremtiden vil kanskje myndighetene forlange at det inngår som en del av den totale kvalitetssikringen, å kunne redegjøre for resultatene av behandlingen. Ikke minst skylder vi pasientene dette. 5 6 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 NR. 2 - 2010 Haraldsplass Tabubelagt og skamfullt: "Bestemor-problem" ingen vil gjøre noe med Sosial isolasjon og forringet selvbilde er kjennetegn på en liten gruppe kvinner i 70årslader og oppover. Etter flere fødsler og manglende opptrening av muskulaturen i bekkenbunnen, får kvinnene problemer med å kontrollere utslipp av både urin og avføring. De kan behandles med relativt enkle kirurgiske inngrep, men leger og helsevesen vegrer seg for å hjelpe dem. Det synes overlege Jonn Terje Geitung ved radiologisk avdeling på Haraldsplass Diakonale Sykehus er trist og beklagelig. Vil hjelpe -Vi skylder våre mødre skikkelig diagnose og behandling dersom de får problemer med inkontinens av avføring og urin, sier overlege Jonn Terje Geitung ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. J eg hadde for eksempel besøk av en kvinne på 69 år som ønsket utredning. Hun merket at hun begynte å lekke avføring. Hun luktet og var selvsagt sterkt beskjemmet over det. Det førte til at hun satt mye hjemme alene. Hun isolerte seg fordi hun visste at hun ikke klarte ”å holde seg” verken under reisen eller på besøk hos venninner. Vi slo fast at hun hadde en nedsenket livmor som presset på endetarmen slik at den ikke var mulig å holde tett. Kirurgene fjernet livmoren, og problemet hennes var løst. Hun er et unntak. De aller fleste kvinner i denne pasientgruppen blir ikke en gang registrert; sykdommen deres blir ikke kartlagt. Det synes jeg er svært, svært trist, sier Geitung. Oversett pasientgruppe Jonn Terje Geitung er røntgenlege med mage og tarm som spesialitet. Men han interesserer seg også for problemer i tilstøtende områder, og siden 1990tallet har han blant annet kjempet for kvinner 70+ som ellers møter liten interesse eller forståelse for sine problemer. -Det er ikke noen som dør av dette og det er ikke kreft. Dermed har dette problemet som kun rammer eldre kvinner, ingen eller svært liten status blant leger, mener Geitung. Faller mellom spesialiststoler Kvinnene som oppsøker lege eller sykehus for diagnostisering oppelever å bli kasteball mellom ulike spesialister. Gastrokirurgene er mest opptatt av kreft i tykktarmen, gynekologene er opptatt av sitt område og synes vel slik inkontinens er kirurgenes område, mens urologene hjelper med urinveissykdommer og urinnkontinens. I det siste tilfellet kan de ofte hjelpe noe med medikamenter For å behandle inkonitines for avføring vil kunne handle om å korte inn og derved stramme opp musker i bekkenet. Muskler er vanligvis ortopedenes område, men de er fjernt fra både problemstilling og pasientgruppe i dette tilfellet. Kvinner med inkontinens faller mellom spesialiststolene. Eldre kvinners inkontinens fremstår heller ikke særlig attraktivt som arbeidsområde. Dynamisk MR Heller ikke på diagnosesiden er det særlig begeistring å hente for denne pasientgruppen. For å stille eksakt diagnose må kvinnene gjennom en ”dynamisk MR-undersøkelse”. Det betyr helt enkelt at pasienten må produsere en avføringssekvens med kontrastvæske mens de er i MR-maskinen, forklarer Geitung. – Ved å ta flere bilder i en sekvens, kan vi lage en MR-film som viser hvordan urinblære, livmor, endetarm og muskler i bekkenet oppfører seg. På dette grunnlag kan vi gi en eksakt diagnose og beskrivelse av hva som må gjøres. Selv om vi er blant de få som gjennomfører slike MR-undersøkelser, er det enda færre kirurger som vil gjennomføre operasjon på slike pasienter. Ukjent antall Basert på prevalensstudier fra utlandet mener Geitung at så mange som 2% av alle kvinner over 60 år i Norge kan lide under inkontinens av avføring. Tallene er, som av grunner forklart over, svært usikre. Derfor benytter Geitung en hver anledning til å tale disse kvinnenes sak. – Jeg tviler på om dagens kvinner i 50årene vil finne seg i dette når deres tid kommer. Eldre kvinner er en stille interessegruppe; man hører ikke så mye til dem. Men de har født barn, ofte flere, og de er i en alder hvor de ofte har fått barnebarn. Derfor kaller jeg dette for ”bestemor-sykdom”. Og jeg ønsker dem en lykkelig tid sammen med den nære familien og sine venner. Ettersom sykdommen er så nært knyttet til fødsel, synes jeg vi skylder dem adekvat medisinsk behandling, sier overlege John Terje Geitung 7 8 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 NR. 2 - 2010 Haraldsplass Med lupe - Vi bruker et effektivt dataverktøy som gjør det svært vanskelig å fuske. Men det viktigste er å forebygge med klare definisjoner, veiledning og etisk bevisstgjøring om fusking, sier høgskolelektor Britt Moene Kuven. Viktig med etisk bevisstgjøring Alle kjenner noen som har gjort det, men ingen har gjort det selv. Dette er paradokset om fusk og fanteri i forskning og undervisning. Observasjonen er ikke unik. Et litteraturstudium om fusk viser Sykepleier, førstelektor og doktorgradsstipendiat: Fort eller langsomt? Sidsel Ellingsen vil finne mer ut av hvordan langtkommet uhelbredelige syke oppfatter tid og hvordan dette påvirker møtet mellom pasient og helsearbeider. O m l a n g t ko m m e t u h e l b r e d e l i g e s y k e s o p p fat t e l s e av t i d. ”Rytmeforstyrrelser” at slik er det i alle kulturer. Det er likevel ikke saken bedre. J avisst fuskes det i alle leire. For å unngå det må fusk bekjempes på alle nivåer. Hvis man fusker i studiene er det lettere å falle for å fuske i arbeidslivet også, sier høgskolelektor Britt Moene Kuven ved Haraldsplass diakonale sykehus. Fusk skal ikke svare seg. For tiden har høgskolene i Norge en liste med navn på nesten 40 studenter som er tatt i fusk. Det betyr opp til to års utestenging fra høgskolene landet rundt. Samtidig gjør internett og ”copy and paste” det svært fristende å ”låne” litt fra andres besvarelser. Men slik skal det ikke være, sier Kuven. –Æres den som æres bør. Hvis man siterer noen, så skal kilden oppgis. Ikke bra… Fusk kan vurderes i to kategorier: Juridisk og moralsk. Juridisk vil fusk være brudd på reglement på en hver skole. For å forebygge dette må studenter og ansatte få skikkelig informasjon om høgskolens definisjon av fusk. Det skal ikke være mulig å gjennomgå høyere studier uten å vite eksakt hva skolen aksepterer og ikke på dette området. Moralsk handler fusk om svik, unnasluntring og gjøre seg selv til gratispassasjer. Det kan gå en stund, men før eller siden blir slikt oppdaget og sanksjonene kan bli harde. Koke suppe – Det nye er å ”boile” oppgavebesvarelser. Det betyr at man ”låner” en besvarelse man vil kopiere, men snur om på setninger, avsnitt og rekkefølge. Man ”koker suppe” på gamle besvarelser i et forsøk på å lage noe som skal fremstå som nytt. Plagiat har vi nå dataverktøy for å oppdage. Ephorus heter programmet som utfører denne krevende jobben. Men det er ikke selve poenget: Vår oppgave er å forebygge at noen velger en slik fremgangsmåte. Vi må jobbe med gode holdninger – og det gjelder oss alle, sier Kuven. sjonen kommunisere likelydende oppfatninger om fusk og styrke studentene personlige karakter til å stå imot fristelsen om snarveier til suksess, forklarer Kuven. Fire nivåer mot fusk – Hos oss arbeider vi mot fusking på fire nivåer. Institusjonen Haraldsplass diakonale høgskole har en klar profil på vår holdning til fusk. Dette formidles til studentene fra dag 1. Her har rektor en viktig rolle som formidler. Også på avdelingsnivå må ansatte dele en oppfatning av hva som er fusk og ikke, og hvordan man på avdelingsnivå kan best mulig kan sikre seg mot fusk. Det tredje nivået er den enkelte underviser som må være bevisst om fusk i vurdering av studentoppgaver. Til sist er det den enkelte student som vi skal styrke også i moralsk betydning. Derfor må hele organisa- Godtroende? – Dette fokuset på fusk, er det innrømmelse av at dere har vært naive før? – Tja, kanskje heller godtroende. Som lærer er det lett å tenke at ”mine” studenter er så skikkelige og ordentlige at de aldri vil falle for fristelsen å fuske. Slik er det ikke. Amerikansk forskning viser nettopp dette: Hvis man fusker på skolen, er det lett å fuske i arbeidslivet. -Har du tatt noen i fusk? – Ja, jeg oppdaget en student som hadde kopiert en artikkel fra ”Lommelegen” på nettet. Det ble med den ene gangen, for å si det slik… V i møter Sidsel Ellingsen i Mohns Villa hvor hun bruker tiden på analyse av 23 dybdeintervjuer med pasienter som er nær døden. Hun møtte dem i sine hjem, på dagpost og på sengepost. Det er mye materiale å bearbeide når en samtidig skal forankre teorier og hypoteser i tilgjengelig litteratur og andres forskning. Tiden går fort, også for en doktorgradsstipendiat. -Til jul er jeg halvveis i tiden jeg har fått for å fullføre mitt doktorgradsarbeid. Men jeg er heldig ved at jeg har fire veiledere; Jan Henrik Rosland som er hovedveileder og tre medveiledere som samles en gang i måneden for å drøfte ulike temaer. Doktorgradsarbeidet er under Medisinsk-Odontologisk Faktultet ved Universitetet i Bergen, og arbeidsmålet mitt er å publisere minst tre artikler i vitenskapelige tidsskrift. ”Skal du få tak i mangfoldet av tid, må du gå til mennesker med angst eller som snart skal dø,” hevder filosofen Martin Heidegger (*). Det er altså ingen ny erkjennelse at når timeglasset er i ferd med å renne tomt, blir tidsopplevelsen annerledes. To oppfattninger av tid -Mennesker i livets siste timer er selvsagt svært sårbare. Mer enn noen gang blir timene verdifulle, og man lever i nuet. Hele livet arbeider vi for en fremtid og legger planer for hva vi skal gjøre til jul, til vinteren, til sommeren, til neste høst. Nær døden blir slik planlegging ikke relevant, samtidig som nåtidsopplevelsen blir mer intens. Man lever i takt med kroppens egen rytme. Man avtaler ikke å møtes kvart på ni. Man møtes en gang mellom frokost og lunsj; man kan ikke forsere noe for å rekke en avtale – hvor mye en enn skulle ønske å gjøre nettopp det. ”Problemet” oppstår i møte med en omverden som krever nettopp dette. Særlig i møte med helsepersonell hvor tiden er knapp og minuttene et knapphetsgode. Mine studier handler i stor grad om hva det er som skjer i slike møter mellom sårbare mennesker ved livets slutt og ansatte med høy puls i et travelt helsevesen. Kollisjon Det er nærmest et paradoks: Det er to tidsopplevelser som kolliderer, og det er en kollisjon som er ubehagelig for begge parter. For den ansatte i helsevesenet som blir forlegen fordi man ser at utilstrekkeligheten i det man gjør, og for pasienten ved at man ser at helsemedarbeideren har liten tid og at man ikke ønsker å ”stjele” den andres tid. Et av resultatene er at den pleietrengende ikke rekker å komme ut med sine synspunkter, behov og erfaringer. Helsemedarbeideren mister derved innsikt i pasientens kroppslige, psykiske eller åndelige behov. Gode møtepunkt – Jeg er ikke på noen måte imot et fokus på kostnadseffektivitet i helsesektoren. Tiden er en knapphetsressurs. Det ideelle målet med arbeidet mitt er å bidra til kunnskap og refleksjon om disse kritiske møtepunktene. Det handler ikke om å definere hvem som har ”skyld” i dette, samtidig som det heller ikke nytter å skylde på ”systemet”. Det er vi som lager systemene, og det er mennesker som møter sårbare mennesker som avgjør hvordan møtene skal bli, sier Sidsel Ellingsen. 9 10 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 NR. 2 - 2010 Haraldsplass Mastergradsoppgav e kan endre praksis i Norge: Pasienter kan måle PT-INR og medisinere Marevan selv Det er store individuelle forskjeller i behovet for medisinen Marevan. Blant de 24 pasientene som var med i undersøkelsen, varierte behovet fra fem til 50 tabletter i uken for å holde PT-INR-verdien innenfor terapeutisk område. Elisabeth Sellevoll Løkkebø E rfaringene fra fors kningsprosjektet med egenkontroll av Marevanbehandling, det vil si at pasientene selv kan måle hvor lang tid det tar for blodet å koagulere (PT-INR), og selvmedisinering av Marevan, er svært gode. Vi mener det er mulig å korte inn på opplæringstiden slik at pasienter som bruker Marevan kan drive egenkontroll etter 21 uker, sier bioingeniør og mastergradsstudent Elisabeth Sellevoll Løkkebø ved NOKLUS. Forskningsprosjektet er utført ved Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) og Universitetet i Bergen. Prosjektleder og veileder er førsteamanuensis Una Ørvim Sølvik. Henimot 90.000 pasienter i Norge bruker det blodfortynnende medikamentet Marevan. Medikamentet Marevan (se faktaboks) er en vitamin K-antagonist og virker ved at det hemmer leverens produksjon av koagulasjonsfaktorer som må være til stede for at blodet skal levre seg. Effekten av Marevan overvåkes ved å måle PT-INR i en blodprøve, og det er et smalt terapeutisk område. Ved underdosering er det fare for tromboser (kan føre til blodpropp i for eksempel hode eller i hjertet, red.anm.) og ved overdosering er det fare blødninger. Det er utviklet en rekke små instrumenter som er brukervennlige og egnet for egenmåling av PT-INR. Mange av Marevan-brukerne er eldre mennesker som trenger assistanse for å sikre riktig måling av PT-INR og forsvarlig inntak av medisin. Et sted mellom 10 og 20 prosent av brukerne er derfor sannsynligvis egnet til å drive egenkontroll. I overslagene NOKLUS har lagt til grunn for sine kostnadsberegninger, har de antatt at 10 prosent, altså ca 9.000 pasienter i Norge kan klare å måle PT-INR og dosere Marevan på egenhånd. Grundig opplæring – I forskningsprosjektet vi har gjennomført, har vi benyttet en dansk modell for opplæring som vi tilbød 24 pasienter. Pasientene ble invitert til to samlinger hvor bruk av måleutstyr og virkning av medisin ble grundig forklart. Den enkelte pasient ble gradvis opplært i å mestre egenkontroll i samråd med lege og bioingeniør, og etter 27 uker avla pasientene en skriftlig prøve som de måtte bestå for å få fortsette med egenkontrollen, forklarer Løkkebø. – Kjenne seg selv Det er store individuelle forskjeller i behovet for medisinen Marevan. Blant de 24 pasientene som var med i undersøkelsen, varierte behovet fra fem til 50 tabletter i uken for å holde PT-INR-verdien innenfor terapeutisk område. – I motsetning til insulin som virker nesten umiddelbart, har Marevan full effekt etter fem til åtte dager. Derfor har det ikke noen hensikt å måle PT-INR mer enn høyst én gang i uken. I løpet av opplæringstiden, lærer vi pasientene å bli kjent med hvordan kroppen reagerer på medikamentet, og å ta nødvendig dose. PT-INR er også avhengig av blant annet mat og levesett, så. det er mange faktorer som spiller inn, og dette må pasientene være klar over, forklarer Løkkebø. Nasjonal standard De gode erfaringene fra forskningsprosjektet ved NOKLUS er ikke unike i verdensmålestokk. Det anslås at det globalt finnes 250.000 pasienter som selv utfører egenmåling eller egenkontroll ved Marevanbehandling. Samtidig er det unike forhold i hvert enkelt land. Derfor må opplæring prøves ut under norske forhold, og kostnadsberegningene må ta utgangspunkt i konvensjonell kontroll av PT-INR og egenkontroll i Norge. – Vi mener det nå er viktig at det etableres nasjonale standarder for opplæring og oppfølging av pasienter som vil ta hånd om egenkontroll av sin Marevanbehandling. NOKLUS mener å kunne dokumentere økonomisk besparelse for samfunnet ved at egnede pasienter får mulighet til å velge egenkontroll framfor konvensjonell kontroll av Marevanbehandling. Brukerutstyret er kostbart og derfor forutsettes det at det blir innført en refusjonsordning for både opplæring og utstyr for å få dette gjennomført. Det er grunn til å tro at pasienter som får mulighet til å drive egenkontroll, får et enklere liv; de trenger ikke å oppsøke primær- lege like ofte som ved konvensjonell kontroll og de vil ha større frihet når de er ute og reiser. Samtidig viser studier at egenkontroll av Marevanbehandling er like god eller bedre enn konvensjonell kontroll ved at tid innenfor terapeutisk område øker og komplikasjoner som blodpropp og dødsfall synker. Vi ser absolutt flest fordeler med egenkontroll av Marevanbehandling på de premisser vi har beskrevet, avslutter Elisabeth Sellevoll Løkkebø. Marevan Warfarin er et legemiddel (kumarinderivat) med antikoagulerende (blodfortynnende) effekt. Det er et av de viktigste blodfortynnende orale antikoagulerende legemidlene vi har. I Norge markedsføres warfarin som Marevan (Nycomed Pharma). Warfarin brukes i behandling og forebygging av tromber og embolier (blodpropper) i vener, for eksempel dyp venetrombose og lungeemboli. Ved følgende tilstander er det svært vanlig å bruke warfarin forebyggende mot tromber: Akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer, etter innsetting av hjerteklaffproteser og etter transitorisk iskemisk atakk (TIA, hjernedrypp). Warfarin og andre coumariner er opprinnelig utviklet som rottegift. (kilde: wikipedia) NOklus er en landsdekkende organisasjon med hovedsete i Bergen, lokalisert ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. NOKLUS har laboratoriekonsulenter og legespesialister tilknyttet lokale helseforetak i alle fylker. NOKLUS har samarbeidsavtale med alle de regionale helseforetakene. NOKLUS tilbyr tjenester til alle norske legekontor, sykehjem og andre helseinstitusjoner. NOKLUS ble opprettet i 1992 og aktiviteten rettet mot legekontor og finansieres av Legeforeningens Kvalitetsforbedringsfond III. NOKLUS styres av en styringsgruppe som er sammensatt av representanter fra Staten, Legeforeningen og KS. I 2007 startet et prosjekt finansiert av Staten om at alle sykehjem i Norge skal få tilbud om to års gratis deltakelse i NOKLUS. Prosjektet avsluttes i 2011. (fra www.noklus.no) 11 12 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 NR. 2 - 2010 Haraldsplass Ny rapport v itner om stor v ekst innen diakonal FoU Omfattende forskning ved diakonale virksomheter -Jeg ble ikke overrasket, men fikk bekreftet et inntrykk jeg hadde av forskningsinnsatsen ved de diakonale institusjonene landet over. Ja, kanskje realitetene var litt i overkant av forventningene, sier førsteamanuensis Oddvar Førland som sammen med førsteamanuensis Olav Systematisk kartlegging av forskningsinnsatsen ved diakonale høgskoler og sykehus i Norge dokumenterte høy forskningsaktivitet i følge rapporten til Oddvar Førland og Olav Helge Angell. Helge Angell har dokumentert omfanget av forskning ved de diakonale institusjonene årene 2005-2009. Fakta Dette er ”forskning” Grunnforskning: Oppnå ny viten og forståelse uten noen bestemt anvendelse i sikte Anvendt forskning: Oppnå ny viten og forståelse rettet mot bestemte praktiske mål Utviklingsarbeid: Anvendelse av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap med formål å utvikle eller videreutvikle praksis. Translasjonsforskning: Bygger bro mellom grunnforskning og anvendt, klinisk forskning, for eksempel ved å omsette kunnskap fra basalfag til praktisk anvendelse i pasientbehandling. H øgskoler forsker mer Diakonhjemmet Høg skole i Oslo leder an; de er et flaggskip blant de fem diakonale høgskolene når det gjelder forskning. Av 140 vitenskapelige publikasjoner de to siste årene fra hele gruppen kom 93 fra denne høgskolen. Men på en god plass nummer to kommer Haraldsplass diakonale høgskole med 19. Det som gjør plasseringen ”god” er at veksten ved denne høgskolen er meget god. Diakonhjemmet høgskole har siste to år produsert syv doktorgradsavhandlinger, mens Haraldsplass kun har produsert én. Høgskolene belønnes blant annet ut fra hvor mange såkalte ”publiseringspoeng” enheten produserer hvert år; systemet omtales gjerne som ”tellekant-systemet”. Her er Haraldsplass diakonale høgskole fortsatt nummer to med 26 poeng, mot Diakonhjemmet Høgskole sine 179, om vi ser på hele femårsperioden. Så her er spranget svært stort. Ser vi på sammenhengen mellom publikasjonspoeng pr ansatt i fagstilling, er forskjellene mindre: Her kommer Diakonhjemmet ut med 0,41 mot Haraldsplass sine 0,25 som er likt gjennomsnittet for statlige og private høgskoler i hele Norge. Noe tilsvarende finner vi i forholdet mellom publiseringspoeng og ansatte i førstestilling (ansatte med kompetanse som førstelektor, førsteamanuensis og professor) hvor Diakonhjemmet høgskole kommer ut med 1,59, mot Haraldsplass diakonale høgskole scorer 1,01. Men her ligger Haraldsplass godt over gjennomsnittet for de statseide høgskolene (0,87). Lang tradisjon en fordel – Årsaken til at Diakonhjemmet kommer så godt ut av sammenlikningene, er at de har lang tradisjon for prioritering av forskningsvirksomhet. Diakonhjemmet høgskole har hatt egen forskningsavdeling lenge. De har satset mye på rekruttering av ansatte med førstekompetanse; ca 30 prosent av de ansatte har lagt i dette sjiktet gjennom mange år. I tillegg har de bevisst komponert en god sammensetning av førstekompetansen. Nå ser vi at de andre diakonale høgskolene kommer etter. Haraldsplass diakonale høgskole har hatt den største kompetanseveksten, forklarer Førland. Han understreker imidlertid at publikasjonspoeng og andre kvantitative mål for forskningsinnsatsen ikke nødvendigvis er gode mål for hvor betydningsfull forskningen er for samfunnet. Sykehusene ligger etter De fem diakonale sykehusene som er med i undersøkelsen omsatte for 3 milliarder kroner i 2008, noe som utgjør 3,3 prosent av de samlede driftskostnadene til norske sykehus det året. Sykehusene har et lovpålagt krav om forskningsaktivitet, mens innsatsen er ujevnt fordelt. (se tabell). Haraldsplass Diakonale Sykehus har brukt mindre andeler av sine driftsutgifter til forskning enn gjennomsnittet for norske sykehus. Diakonhjemmet Sykehus bruker for eksempel tre ganger så mye ressurser i forhold til driftsbudsjettet sammenlignet med Haraldsplass. Men når det gjelder publiseringspoeng i 2008 per FoU-årsverk i 2007, kommer imidlertid Haraldsplass nesten like godt ut som Diakonhjemmet, og bedre enn de andre diakonale sykehusene. Universitetssykehus fordrer – Det synes ikke som om det forhold at Haraldsplass Diakonale Sykehus også har universitetssykehusfunksjon, har virket befordrende på forskningsinnsatsen frem til 2008. Haraldsplass er det eneste av de diakonale sykehusene som også har slik status, og det skulle en i utgangspunktet også tro var med å heve ambisjonsnivået for forskningsinnsatsen. Nå vet jeg at sykehuset har tatt tak i forskningsoppgaven de siste årene, så det er grunn til å forvente flere forskningsresultater i årene som kommer, hvilket også publiseringene i 2009 indikerer, sier Førland. – Det vil også være en utfordring for de diakonale sykehusene å utvikle mer forskning på tema som omsorg ved livets slutt, sjelesorg og skjæringspunktet mellom somatikk og eksistensielle spørsmål. Det er ikke mye forskning som fokuserer på pasienterfaringer som for eksempel lidelse, usikkerhet, sorg eller skam. Heller ikke på mening, livsmot, trygghet, håp eller andre vesentlige fenomen som pasienter møter helsepersonellet med. Men også mye av den tradisjonelle kliniske fors- kningen som finner sted på områder som revmatisme, psykiatri og geriatri kan tolkes inn som uttrykk for en diakonal prioritering all den tid dette er fagområder med relativ lav prioritet innen medisinsk forskning, undrer Førland. og sykehusene bør vurdere å fokusere på noen kjerneområder framfor å spre seg for bredt. Videre er det viktig å støtte driftige forskere som har ambisjoner og evne til å bygge opp robuste forskningsmiljøer, avslutter Førland. Praksisnær og fokusert – Et moment vi peker på er at forskningsinnsatsen på høgskolene prioriteres inn mot områder med stor grad av relevans for yrkesutøvelsen. Problemstillinger knyttet til det praksisnære bør gis stor oppmerksomhet. Både høgskolene Ressursbruk til forskning ved diakonale sykehus i 2008. Totale driftsutgifter og forskningskostnader er oppgitt i antall millioner kroner. Sykehus Totale driftsutgifter ForskningsForsknings -kostnader -kostnader i % av driftsutgifter Forsknings årsverk Diakonhjemmet Sykehus 1 077 38,4 3,6 45,6 Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 121 19,4 1,7 20,1 Haraldsplass Diakonale Sykehus 527 6,3 1,2 9,6 Modum Bad 140 7,7 5,5 10,6 Betanien Hospital (Skien) 111 0,8 0,7 1,5 Sum diakonale sykehus Sum alle sykehus De diakonales andel av alle sykehus (total) 2 976 (total) 72,6 (Gj.sn) 2,54 (total) 87,4 (total) 90 326 (total) 2 070 (Gj.sn) 2,3 (total) 1 983 3,3 3,5 4,4 13 14 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 NR. 2 - 2010 Haraldsplass I nettverk klarer vi å løfte mye mer og rekke mye lenger, sier daglig leder og førstelektor Tone Elin Mekki og rektor Jørn-Henning Theis. F o r s k n i n g på s m e r t e b e h a n d li n g : Morfin er ikke alltid det beste Senter for omsorgsforskning : Praksisnært og relevant Helse- og omsorgsdepartementet har etablert fem regionale sentre for omsorgsforskning, ett i hver av de gamle helseregionene. Sentrene er knyttet til Høgskolene i Nord-Trøndelag, Bergen, Gjøvik og Telemark, samt til universitetene i Tromsø og Agder. Sentrene skal være forskningsog kompetansesentre som skal samle, produsere og formidle kunnskap om omsorg og omsorgsarbeid. Haraldsplass diakonale høgskole er en aktiv partner i Senter for omsorgsforskning Vest. F or oss var det naturlig å være med i dette viktige nettverket for omsorgsforskning, sier rektor Jørn Henning Theis ved Haraldsplass diakonale høgskole. En av skolens ansatte er engasjert i halv stilling ved Senter for omsorgsforskning Vest, mens Theis sitter i Styringsgruppen for det regionale senteret. –Vi er selektive på hvilke nettverk vi trer inn i, men vi var aldri i tvil om at dette er og blir et viktig senter for praksisnær forskning som er relevant for våre fagfolk og studenter. Inkluderende Høgskolen i Bergen har etablert Senter for omsorgsforskning Vest sammen med flere partnere i Vestlandsregionen (www. hib.no/senter/omsorgsforskning). Vi har vært opptatt av å samle alle gode krefter i regionen fordi vi trenger alle tilgjengelige ressurser som vil bidra til praksisnær forskning, kunn- skapsformidling til kommuner og utdanningsinstitusjoner og til kompetanseheving, sier daglig leder av Senter for omsorgsforskning Vest, Tone Elin Mekki som også er førstelektor tilknyttet sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Norge har valgt en unik modell for å tilrettelegge for forskning og kunnskapsformidling innenfor den kommunale omsorgstjenesten, forteller Mekki. Gjennom å videreføre ordningen med ”undervisningssykehjem” som startet opp i 1999 på 6 ulike steder i landet, deriblant på Løvåsen sykehjem i Bergen, er det nå etablert utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i alle landets fylker. Sammen med de fem sentrene for omsorgsforskning gir denne satsingen spennende muligheter for kunnskapsutvikling, erfaringsutveksling og kunnskapsformidling på tvers av kommunegrensene. På høy tid med forskning – Jeg er veldig glad for den politiske tenkningen som ligger bak etableringen av senterne for omsorgsforskning. Det er gjort lite forskning på dette området, samtidig som vi vet at det brukes ufattelige store summer på pleie og omsorg på sykehjem og i private hjem. Sammenligner vi med forskning relatert til spesialisthelsetjenesten blir forskjellene påtakelige. Det vil ennå ta litt tid før innsatsen vi nå legger inn i dette gir resultater; forskning tar tid. Men allerede i 2009 har vårt senterpartnerskap publisert mange vitenskapelige artikler, og vi ser frem til et betydelig antall publikasjoner som er under oppseiling, legger Mekki til. Relevant for sykepleiefaget – For å få slike nettverk til å fungere er det viktig at partnerne bidrar på like vilkår ut fra størrelse. Vi bidrar med det vi kan, og jeg har store forventninger til resultatene som allerede er begynt å komme. Haraldsplass diakonale høgskole har vært en pådriver for programområdet ”Omsorgens grunnvilkår” hvor en rekke av våre medarbeidere er med både som deltakere og bidragsytere; Jeg mener at Senter for omsorgsforskning på denne måten er med å løfte frem et forskningsområde som får langt mindre ressurser enn forskning på andre samfunnsområder. Sykepleie skal aldri bli en akademisk øvelse, men samtidig trenger vi bedre grunnlag for de vurderinger og den praksis vi anbefaler i vår undervisning. Dette er forskning vi ikke hadde klart alene; derfor er nettverksbasert organisering av omsorgsforskning vårt aller beste alternativ, understreker Theis. Mer info: www.omsorgsforskning.no Jan Henrik Rosland J eg vil ikke ha metadon, for jeg er ikke narkoman!” Utbruddet kommer fra en tidligere pasient ved Sunniva klinikk for lindrende behandling. Bakgrunnen var at Rosland og hans medarbeidere ville tilby pasienten metadon istedenfor morfin. Metadon er et effektivt smertestillende opiat, men som nå mest brukes av narkomane som ledd i et legemiddelassistert avvenningsprogram (LAR). I forhold til smertelindring er metadon meget effektivt, men har en noe mer komplisert omdanning i kroppen, og tilbys derfor ikke som førstevalg. – Morfin er verden over det mest brukte smertestillende middel mot kreftsmerter, og de fleste blir godt lindret. Noen får plagsomme bivirkninger eller opplever dårlig lindring, men da kan man komme til målet med et annet morfinliknende medikament, for eksempel metadon. Metadon er svært effektivt men kan være vanskelig å styre. Derfor anbefaler vi ikke at vi prøver dette alternativet først. Overgangen fra morfin til metadon tar dessuten flere dager og kan være forbundet med forbigående forverring av ubehag og smerter. På tross av dette opplever vi ofte at metadon er det alternativ som gir den mest stabile smertelindring når morfin ikke virker, og som vi derfor må bli flinkere til å bruke, forklarer professor Jan Henrik Rosland ved Sunniva klinikk for lindrende behandling. – Vi har allerede publisert en del av resultatene, og til våren skal en av legene ta doktorgrad i medisin på dette temaet, opplyser Rosland. Kortison Et annet forskningsprosjekt ved Sunniva klinikk for lindrende behandling, er knyttet til bruk av kortison som tilleggsmedikament til morfin. Kortison kan forsterke effekten av morfin, men har mange bivirkninger, spesielt ved lang tids bruk. Fordeler med kortison er blant annet at det lindrer kvalme og pasienten får bedre matlyst og på den måten blir i bedre vigør. I samarbeid med St.Olavs Hospital og Sykehuset i Telemark ser vi på bruk av kortison og hvordan dette legemiddelet kan brukes optimalt sammen med morfin – det vil si med mest mulig smertelindring og færrest mulige bivirkninger. Pasienter som ikke er godt lindret, tilbys kortison i en uke. Så registrerer vi effekt på smerter, velvære og eventuelle bivirkninger. Paracetamol I snart 25 år har WHO anbefalt paracetamol som fundament i all smertebehandling. Det er mange fordeler ved bruk av paracetamol, medikamentet er effektivt mot moderate smerter, det har lite bivirkninger ved normalt bruk og fungerer godt i kombinasjon med morfin. Brukt i store doser, spesielt i kombinasjon med alkohol, kan det være direkte livsfarlig. Derfor øker vi ikke paracetamoldosen ved økende smerter, vi legger til morfin. – Spørsmålet vi vil ha svar på er om det har noen hensikt å opprettholde bruk av paracetamol når pasienten trenger store doser morfin. Det finnes kun to studier av dette og de har helt motstridende resultater. Med midler fra Mohns forskningsfond skal vi prøve ut kombinasjonseffekten av paracet og høye morfindoser på 50 pasienter. De får tre dager med paracetamol og tre dager uten – men med placebotabletter. Morfindosen skal i utgangspunktet være den samme hele tiden, men pasientene skal få ekstra morfin hvis de trenger det. Dersom paracetamol viser seg å ha liten eller ingen effekt, kan man redusere antallet tabletter uten at det går ut over smertelindringen. For mange pasienter er en av de største utfordringene alle tablettene de må ta, og kan vi gjøre noe med dette uten at de får dårligere smertelindring, kan det bety en bedre hverdag for pasientene, sier Rosland. Det beste for pasientene – Det ville vært en stor fordel om vi kunne finne indikatorer som viser hvilke pasienter som i utgangspunktet trenger morfin og hvem som for eksempel må ha metadon for å oppnå optimal smertelindring. Det er store individuelle forskjeller på hvordan de ulike smertestillene stoffene blir tatt opp i fordøyelseskanalen, hvordan det blir omdannet i kroppen og hvordan den smertelindrende effekten er. Gjennom et stort europeisk samarbeid samler norske forskere inn tusenvis av blodprøver fra pasienter for å påvise sammenhenger som kan hjelpe oss til å velge hvilke medikamentkombinasjoner som passer best for ulike pasienter og som samlet sett gir minst mulig bivirkning, avslutter Rosland. 15 16 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 NR. 2 - 2010 Haraldsplass Ønsker forskning om mestringskurs for CFS/ME-pasienter : Helsepersonell tilbyr hjelp til kronisk utmattede LP er gjennom media mest kjent å ha effekt på personer med CFS/ME. Mange med andre lidelser har også erfart at LP har effekt. Dette gjelder for eksempel personer med fibromyalgi og andre kroniske smerter, lett/moderat depresjon og angst og mat-intoleranser. S Phil parker: An introduction to the Lightning process. The complete strategy for success. enter for Livsmestring har allerede høstet svært gode erfaringer med mestringskurs for pasienter som har CFS/ME – mennesker som er vedvarende utmattet, med energisvikt som ikke bedres av hvile. Opplegget kalles ”Lightning Process” (LP), og har gitt 2-3000 mennesker i Norge hjelp til å komme ut av sin spesielle sykdom. Men det er stort behov for norsk forskning på området, særlig for å undersøke langtidseffektene av opplegget, mener psykiater Øystein Elgen. Mange diagnoser – lav energi Kronisk Utmattelsessyndrom (CFS) og Myalgisk Encefalopati (ME) er to av flere navn som brukes på denne sykdommen. Selv synes jeg ”Langvarig Utmattelse (LU) kunne være et bra navnealternativ, fordi det gir håp om endring. Det er mange og svært ulike teorier om årsaker til lidelsen, og dermed ikke konsensus (enighet) om behandlingen. I økende grad anerkjenner seriøse fagmiljøer at mennesket er en helhet, også når det gjelder forståelse av sykdom og behandling. Dette gir et mindre skille mellom psykiske og fysiske (somatiske) lidelser enn man tidligere har arbeidet etter. Kroppen representerer en helhet og CFS/ME er etter vår mening et veldig godt uttrykk for nettopp sammenhengen mellom fysiologi og tanke, mellom kropp og sinn. Sånn sett passer også LP helt inn i Bergen Diakonissehjems helhetlige syn på mennesket. LP er gjennom media mest kjent å ha effekt på personer med CFS/ME. Mange med andre lidelser har også erfart at LP har effekt. Dette gjelder for eksempel personer med fibromyalgi og andre kroniske smerter, lett/moderat depresjon og angst og mat-intoleranser. Motivasjon er avgjørende – Vi er ikke primært opptatt av diagnose, men om pasienten er motivert for å ta fatt på en krevende jobb med å bryte opp og endre mønstre for tanker, følelser og handlinger. I ettertid er det mange som sier ”Å, hadde jeg visst det var SÅ enkelt…”. Samtidig kan det være svært krevende å endre oppfatninger (overbevisninger) om hvordan tingenes tilstand er, også mht egen fungering, sykdom og egne ressurser. Gjennom LP får deltakerne hjelp til å vurdere hva som kan være uhensiktsmessige mønstre hos en selv, og lærer en måte å endre disse på til det man selv mener gir et bedre og sunnere liv. Individuell oppfølging Ved Senter for Livsmestring er det i hovedsak helsepersonell som gjennomfører LP-kursene i Bergen og i Jølster. –Vi har først en eller flere individuelle for- Forskning ønskes: -Vi er opptatt av at vårt mestringskurs blir underlagt vitenskapelig vurdering, sier Øystein Elgen og Edit Aarebrot Madsen. håndssamtaler for å avdekke problemstillinger og motivasjon. Noen trenger hjelp til innsikt og til å beslutte at de vil endring. Selve det standardiserte LPkurset varer 3 dager (ca 5 timer pr dag). Etter kurset er det individuell oppfølging etter en uke, og deretter individuell oppfølging etter behov. Men det skal sies: Forbausende mange kommer ut av kursene med nytt livsmot og alle har et konkret ”verktøy” for sin videre trening. Og det i seg selv gjør dette arbeidet meningsfullt, sier psykiateren som selv var svært skeptisk til LP. – Men jeg måtte realitetsorientere meg: Når så mange mennesker fikk hjelp av LP-kursene kunne jeg ikke bare avskrive det som tøys og tull. Jeg er en nysgjerrig person, og tok utdannelsen som kreves for å bli LP-instruktør, bl.a. sammen med allmennlege Torun Sæter Rotevatn ved SfL. I bunn og grunn er LP sunt og godt bondevett og menneskekunnskap som er satt sammen på en vis og effektfull måte, slår Elgen fast. Helseutdannede kursledere – Vi har hatt tre medarbeidere som har tatt utdannelse som LP-terapeut ved Phil Parkers seminar i London. Vi har hatt opplegget et års tid nå, og resultatene er meget gode. Derfor har vi valgt å satse videre på LP som en del av det vi tilbyr ved Senter for Livsmestring, sier direktør Edit Aarebrot Madsen. – Vi ønsker at det skal være helsepersonell som leder våre LP-kurs, og vi er opptatt av å sikre kursdeltakerne skikkelig oppfølging før og etter kurset. Forskning ønskes Det er utført over 2500 studier verden over om CFS/ME. Men lite om Lightning Process. Det ønsker Senter for Livsmestring å gjøre noe med. – Vi har designet studie, ledet av prof. dr med. Ingvard Wilhelmsen. Nå trengs finansiering. Det er avgjørende å få undersøkt om effektene LP-kursene gir holder over tid. Vårt inntrykk er at de fleste har gode langtidseffekter, men resultatene må undersøkes med kvalitetsstudier, avslutter Øystein Elgen. L øfterik NO K UT-rapport Etter to års arbeid fra ansatte og ledelse ved høgskolen og en grundig ”på stedet-evaluering” har fagfolkene i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) bare godord å komme med om Haraldsplass diakonale høgskole. Med alle forbehold, så betyr dette at sjansene er gode for at høgskolen blir institusjonsakkreditert som innebærer retten til selv å akkreditere studier inntil bachelorgrad. Styret i NOKUT får sannsynligvis saken opp i løpet av desember 2010 (www.nokut.no) før det fremmes for Kongen i statsråd, mest sannsynlig våren 2011. 17 18 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 Vil du ha en bank som kjenner deg? K av l i s e n t e r e t byg g e r n e t t v e r k f o r f o r s k n i n g på a l d r i n g o g d e m e n s Birkebeinere bidrar til ny kunnskap Stort behov: Eldrebølgen vil kreve en helt annen oppmerksomhet omkring aldring og demens, mener forskningskoordinator Ida Kristine Sangnes ved Kavlisenteret i Bergen. Kavlisenteret: • Ble etablert i 2004 • Har 6 medarbeidere fordelt på ca 3,5 årsverk • Finansieres gjennom Kavlifondet i samarbeid med Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, UiB, og Bergen kommune. • Prosjekter finansieres i tillegg med midler fra ulike kilder, bl.a. Helse Vest. • Senteret er lokalisert på Haraldsplass Diakonale Sykehus. • www.kavlisenteret.no N esten alle over 65 år som deltok i årets Birke beinerrenn har valgt å bistå Kavlisenteret med kunnskap om deres helse. Birkebeinere er blant de aller sprekeste i verden. Nå får alle vi andre nyte godt av hva som er hemmeligheten deres. Kanskje Birkebeinerne holder seg sprekere lengre og blir mindre demente enn gjennomsnittet i befolkningen? -Vi vet at Birkebeinere er sprekere enn de fleste. Men vi vet lite om hva som skiller dem når det gjelder livsstil, psykologiske og sosiale faktorer, samt deres erfaring med egen sykdom. Vi tror at kunnskap om dette kan gi oss verdifull kunnskap til arbeidet for å bedre eldres helse, funksjonsdyktighet og livskvalitet. Dette er kunnskap vi vet er ettertraktet – ikke minst i lys av den forestående ”eldrebølgen” noen år frem i tid, sier Ida Kristine Sangnes som er forskningskoordinator ved Kavli fors- kningssenter som er tilknyttet Haraldsplass Diakonale Sykehus. Birkebeiner-studien som startet opp i år, vil danne grunnlag for mange spennende forskningsprosjekter. Studien er i utgangspunktet godkjent å vare frem til 2029. Langtidsstudier som denne gir data som gjør det mulig å kople en rekke ulike variabler sammen og dermed styrke hypoteser om helse- og livsstilsmessige sammenhenger man ellers ikke får frem. Og det kan trenges; spørsmålet om aldring har opptatt menneskeheten siden vi kunne gå oppreist. Fortsatt mangler mange svar, og særlig aktuelle er problemstillinger omkring aldring, demens og livsstil. Det er på dette feltet Kavlisenteret ønsker å utvikle kunnskap i årene som kommer. -Sammen med andre nasjonale prosjektgrupper arbeider vi også med å utvikle en nasjonal standard for utredning av hukommelsestap ved Hukom- melsesklinikker. Gjennom ”Nasjonalt Registerstudie for demensutredning ved hukommlesesklinikker” arbeides det med å etablere en felles standard for dette. Vi har også fått midler til et EEG-verktøy som kan kartlegge forandringer i hjerne. Verktøyet kan oppdage endringer i aktiviteten i hjernen ved å sammenlikne opptak av pasienten med en større database lokalisert på Island. Kanskje dette til og med kan sette en felles standard for hele Norden, forklarer Ida Kristine Sangnes, som selv har forskerbakgrunn fra psykologi. -Et av målene våre er å kunne tilby doktorgradsløp innen våre fokusområder. Behovet er stort, men vi trenger både flere midler og økt interesse blant fagfolk for å komme dit, forklarer forskningskoordinatoren. Like fullt: Kavlisenteret er på god vei. ”Vi strekker oss langt for å være gode medspillere for våre kunder”. Svein Ole Holvik ass. banksjef Tlf. 38 17 37 94 ”Uansett hvor du bor så skal du oppleve oss som din lokalbank”. ”Vi kjenner de kristne organisasjonene gjennom samarbeidet i KNIF”. Stein Bentsen kunderådgiver Tlf. 38 17 37 76 Janne Larsen kunderådgiver Tlf. 38 17 35 96 Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. ”Personlig oppfølging er ett av våre fortrinn”. Bente Sørensen kunderådgiver Tlf. 38 17 37 77 ”Hos oss er raske beslutninger en del av servicen”. Kai Kyllingstad kunderådgiver Tlf. 38 17 37 81 Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. 20 Haraldsplass N R . 2 - 2 0 10 B-blad returadresse Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Ulriksdal 8, 5009 Bergen betraktning Smil og håndtrykk Vi haster av gårde for å rekke alt som står på dagens og morgendagens program, haker av og tar fatt på neste oppgave. Vi har et arbeid eller en tjeneste som vi ønsker å fylle med liv, lyst og mening, og vi vil gjerne oppfylle forventningene som stilles til oss. Noen av våre handlinger, gjerninger og oppgaver er det lett å få øye på, de kan telles og måles, de kommer fram i statistikker og oversikter når årets regnskap i arbeidssammenheng skal gjøres opp. Annet kan ikke og skal ikke telles og måles, men hva blir liv og arbeid om dette forsvinner? Jeg tenker på smil og håndtrykk. Lyrikeren Arnold Eidslott (1984) skriver om håndtrykket. Fra en kollega fikk jeg i e-posten tanker om et smil. Håndtrykket og smilet koster ingen ting og tar ikke tid. De gir oss derimot tid og overskudd, livslyst, arbeidslyst og ikke minst livsmot. Og i refrenget synges det: Håndtrykket Gå sakte menneske Søk en høyere gjerning Trykk den lidendes hånd Gi ham din hånd Han som står rådløs ved vegkryssene din bror Håndtrykk lønnes ikke med kongens mynt min venn for håndtrykket lønner seg selv Det er fødsel at to hender møtes Den høyere gjerning fødes Gå sakte og let etter de rådløse hender Hvert håndtrykk føder en stjerne Smil Et smil koster ingenting, men gir mye Det beriker den som får, uten at giveren blir fattigere Det varer bare et øyeblikk, men minnet om det kan du ha for alltid Ingen er så rik eller mektig at han kan klare seg uten dem og ingen er så fattig at han ikke blir rikere av det Et smil skaper lykke i hjemmet og godvilje i forretninger og det er vennskapets kjennetegn Det bringer hvile til de trette oppmuntring til de skuffede og solskinn til de triste Og er naturens beste motgift mot problemer Allikevel kan det ikke kjøpes, tigges om, lånes eller stjeles for det er noe som ikke har verdi for noen før det er gitt bort! Noen mennesker er for trøtte til å gi deg et smil Gi dem ett av dine For ingen trenger et smil mer enn den som ikke har flere å gi. H erdis A lv sv åg Rektor Referanse; Eidslott, A. (1984). Adam imago Dei. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. STIFT ELSE N BE RG EN DI AKO NI SSEHJ EM Telefon: 55 97 96 00 | Telefaks: 55 97 96 11 | E-post: [email protected] | Internett: www.diakonissehjemmet.no