GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!
Vakker soldag i Målselv Medlemsskriv nr 3 /2011 Beredskapsavløser i Balsfjord Økologisk bringebær på friland i Balsfjord Hva har geitbøndene lagt i siloen/rundballene i år? Snø– og telemålinger 2010/11 Tema bygningsplaner Fiskeslog, ikke bare avfall! GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 3- 2011 Innhold: Styreleder har ordet 3 Småplukk - siste frist for å levere timelister for 2011 4 Beredskapsavløser i Balsfjord 5 Utfordring i avløsersituasjon 8 Økologisk bringebær på friland i Balsfjord 10 Hva har geitbøndene lagt i siloen/rundballene i år? 14 Snø– og telemålinger 2010/11 16 Tema bygningsplaner 20 Fiskeslog, ikke bare avfall! 23 27.12-30.12.2011 HAR VI ÅPENT FRA KL. 10:00-14:00 Etterlysning! Vi regner med at det er en forglemmelse og Landbruk Nord lånte ut at den som lånte denne snarest mulig rundballevekta til en av våre medlemmer leverer den tilbake, ta gjerne kontakt med våren 2011. John på telefon 950 10 707 Vekta er ennå ikke levert tilbake til hovedkontoret på Storsteinnes. Utgiveradresse: Landbruk Nord, P.b. 113, 9059 Storsteinnes [email protected] Tlf.: 77 72 25 40 Trykk:Lyngsalpan Vekst AS Redaktør: Unni Furumo Forsidebilde: Foto: Natalia Nemytova Baksidebilde: Foto: Natalia Nemytova Opplag: 700 2 2 Landbruk Medlemskrivnrnr. - 2011 LandbrukNord Nord -- Medlemsskriv 3-32011 Styreleder har ordet Litt bra - eller? En lenge bebudet Stortingsmelding om landbruk er omsider kommet til offentligheten, et halvt år forsinket. Mottakelsen har vært blandet. Slik vil det alltid være. Men hovedbudskapet i meldinga bør i hvert fall vekke litt entusiasme. Norsk matproduksjon skal økes med 20%. I tillegg gis begrepet arktisk landbruk et innhold og en vil ha en gjennomgang av soneinndelinga. Etter min mening kan dette bli riktig bra for Tromslandbruket. Vi må kunne legge til grunn at regjeringa ønsker å øke produksjon også i Troms med 20% og at den samme regjering er klar over nå-situasjon og at her trengs betydelige grep for å øke produksjon. Meldinga kritiseres for å være for lite konkret. Det er selvsagt et poeng, men samtidig er det i jordbruksoppgjøret at regjeringa viser sitt sanne ansikt. Vårens oppgjør vil i så måte være første deleksamen. Lokalt har vi et viktig påvirkningsarbeid å gjøre gjennom faglagene og politiske partier. Styret i LN har stilt seg positiv til dette og mener det er fornuftig å redusere antall organisasjoner som driver med rådgivning og tjenester til bonden. Blant mange spennende prosjekt i Landbruk Nord vil jeg nevne prosjekt landbruksdager. Dette arbeidet er godt i gang med en egen prosjektgruppe og ansatt prosjektsekretær. Opptakten ble i sin tid gitt av fylkesmann Svein Ludvigsen som utfordret Landbruk Nord til å jobbe fram landbruksdager i Balsfjord som et tilsvar til fiskerinæringas Husøydager. En viktig målsetting i dette arbeidet er å sette landbruk på dagsorden i hele Troms gjennom aktiviteter, debatt og positivt søkelys på ei fremtidsrettet og spennende næring. Det er advent og førjulstid. I tillegg til den daglige drift skal en finne tid til de mange juleforberedelser. Jeg håper at flest mulig ser verdien av å opprettholde tradisjoner og gi rom for en god porsjon adventsstemning og førjulskos. Lysfesten midt i mørketida bør fortsatt kunne gi rom for mange gode refleksjoner og en ekstra omtanke til de som trenger vår oppmerksomhet. Det skjer mye i og rundt Landbruk Nord. Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) valgte å avvikle etter at Tine fulgte etter Nortura til NHO. De ansatte i LA har fått På vegne av styret i jobb i NHO og både NLT og NLR følger etter og melder seg inn i NHO. Prinsipielt og Landbruk Nord ønsker jeg alle politisk er det spesielt at så mange landbruks- medlemmer, ansatte og foretak blir en del av NHO. For noen tiår siden ville det ha vært uhørt å bli med i NHO samarbeidspartnere en velsignet med sine holdninger til bl.a. toll, landbruks- julehøytid og et riktig godt nytt år. støtte og EU-medlemskap. Slik er det ikke lenger. Vi lever i en tid der mange prinsipper og absolutter er byttet ut med en mer Widar Skogan, styreleder pragmatisk tilnærming til de løsninger som velges. Samordning av rådgivning og tjenestetilbud til bonden har vært og er et viktig anliggende for Landbruk Nord. På nasjonalt plan diskuteres det nå en overføring av Landbrukets helsetjeneste til Norsk Landbruksrådgivning. 3 3 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 3- 2011 Småplukk! Absolutt siste frist for å levere timelister for 2011! Vil du jobbe som avløser? Vi MÅ ha timelistene levert innen 5.1.2012 Vi har hele tiden bruk for avløsere – enten du kan ta noen helger eller lengre perioder. Skriv ned noen ord om deg selv og send til [email protected] eller ring til Anne-Kariin tlf: 46 62 87 15. Har du ledig tid og vil gjøre en viktig jobb? Ledige avløserdager! Eva Bakkejord er ansatt som beredskapsavløser i Balsfjord (se side 7). I perioder KAN det bli dager hun ikke har oppdrag. Visste du at…. - Du kan få refusjon av avløsing hvis du er på undersøkelse/kontroll på sykehus eller spesialist? En skriftlig bekreftelse på at du har vært til undersøkelse/kontroll gir rett til refusjon av avløserutgifter. - Du kan få refusjon av avløsing hvis du følger barn til sykehus eller institusjon. Innkalling eller skriftlig bekreftelse på at du har vært der gir rett til refusjon av avløserutgifter 44 HAR DU behov for avløser i enkeltdager ? Ta kontakt med Landbruk Nord på telefon 77722540 eller Anne-Kariin , 46628715 for nærmere informasjon. Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 3- 2011 Vi har ansatt beredskaps-avløser i 100% stilling i Balsfjord!!!!!! Eva Bakkejord er ansatt som beredskapsavløser i Balsfjord fra 15. november 2011. Hun har 100% stilling. Eva har jobbet som avløser hos Landbruk Nord siden 2003 og hun behersker både ku- og geit-fjøs. Hun er fleksibel og ikke redd for å ta i ett tak. Anne-Kariin Staff En beredskapsavløser skal brukes i akutte situasjoner med sykdom. Når alle bønder er friske – kan hun også brukes som ferie/fritids-avløser. Hvis det skulle oppstå ett akutt tilfelle mens hun er på ferie/fritids-avløsing – kan det bli aktuelt å ta henne ut av dette oppdraget for å brukes på det akutte tilfelle. I slike tilfeller vil vi i Landbruk Nord bestandig bestrebe oss på å finne andre avløsere til det oppdraget hun blir «tatt fra». Hvis du blir sykemeldt eller har spørsmål – ikke vent med å kontakte oss på Landbruk Nord!!! For deg som bonde vil det si at det alltid skal være en avløser å få tak i hvis du skulle bli syk – i alle fall i de første 16 dagene. Det vil koste deg kr. 1 250,- pr. dag – og dette vil du få refundert over velferdsordningene (som før). Fra 17. dag i en sykemeldingsperiode og ved vanlig ferie- fritidsavløsning må du som bonde betale de faktiske utgifter. Du vil fremdeles få refundert det meste av dette over velferdsordningene. Eva kommer i hovedsak til å gå i turnus med 10 dager arbeid og 4 dager fri. 6 5 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 www.digitalfabrikken.no God agronomi gir resultater i grovfôrproduksjonen Grøfting, kalking, riktig gjødsling og slåttetidspunkt er avgjørende for kvaliteten på grovfôret. Når en i tillegg supplerer husdyrgjødsla med rett mengde nitrogen og svovel, vil du sikre høye grovfôravlinger - med god kvalitet. Anbefalt svovelholdig mineralgjødsel som supplement til blautgjødsel: • YaraMila™ Fullgjødsel® 25-2-6 • YaraMila™ Fullgjødsel® 22-2-12 • YaraBela™ OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) • OPTI-NK™ 22-0-12 Les mer på www.yara.no Kunnskap gir vekst 6 Gjødsel 2011 r Felleskjøpet ha det du- 20tr12enger! På nettsidene våre finner du også vår gjødselbrosjyre. Ring Kundetjenesten på tlf. 800 800 99, fagkonsulent Jim Hansen, tlf. 911 88 939 eller bestill på Kundeportalen via www.felleskjopet.no. Gjødsel? Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 7 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 3- 2011 Utfordring i avløsersituasjon! For at vi skal kunne tilby avløsere til dere må dere bli litt flinkere til å bruke avløserne gjennom hele året. Anne-Kariin Staff De har utgifter hver måned slik som vi andre har… Om du tar avløsing en periode du «egentlig» ikke trenger avløsing, så kan dette være det som skal til for å beholde avløseren. Det viktige er at avløseren ikke må gå og ”vente” på arbeid. Foto: Landbruk Nord Hvis de som vil jobbe som avløsere ikke kan stole på at de har jobb hele året – vil de forsvinne til andre yrker. Dette er en stor utfordring både for dere bønder og oss i Landbruk Nord. Det er ingen av oss som kan forlange at avløserne skal jobbe seg «i hjel» i maiseptember for så å «sutte på tommelen» resten av året…. Hvis du skulle bli syk er det også betryggende at noen er kjent i din fjøs – det blir lettere å «tillate» seg å bli syk da. Vi oppfordrer alle bønder til å samarbeide om faste dager evt etablere avløserringer. Dette vil føre til faste stillinger og forutsigbar arbeidsdag for avløserne. Ta kontakt, vi hjelper dere gjerne! Bruker du hjemmesida vår?? Vi bruker hjemmesida vår til å legge ut fortløpende informasjon. Lag det som en rutine at du er innom og ser på sia vår – så ofte som du kan. Rådgiveravdelingen skal også i vinter registrere snø og tele-målinger – og disse målingene vil bli lagt ut hver måned på hjemmesida vår. Info og påminnelser om både jordprøver og gjødselplaner vil også bli lagt hit. Planavdelinga har mange spennende prosjekter og nyheter som kan være artige å lese om. Vi informere også når vi har ledige avløsere – og da er det «først til mølla»-prinsipp for å få avløserhjelp. 8 Du vil også finne informasjon om forskjellige kurs – arrangert av både Landbruk Nord og andre. Vi tar selvfølgelig også imot både ris, ros og tips for hva som «rører» seg ute blant dere. Gi oss gjerne tilbakemeldinger slik at hjemmesida kan være et medium for kommunikasjon begge veier... Har du bilder av noe som du vil at andre skal få se – send det til oss!!! Vi synes det er fint at vi har engasjerte medlemmer. www.landbruknord.no 7 Landbruk Nord - Medlemskriv 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. nr. 3- 2011 ETTER‐ OG VIDEREUTDANNING I LANDBRUKET Er det interesse for kurs i di� område, ta kontakt med Troms Landbruksfaglige senter Senja videregående skole 9372 Gibostad Telefon 77 85 28 29 / 903 64392 Rå videregående skole, 9475 Borkenes Telefon 77 78 94 00 / 91 74 46 76 / 482 56722 www.fagsenter.no Husk: Opplæring er ei investering i din gårdsdrift. Kursavgiften er fradrags berettiget i regnskapet Bønder, avløsere og andre interesserte i Balsfjord, se på dette! Vi håper mange tar seg tid til å komme på landbrukscafe den 10.1.2012 kl. 1200-1400 i lokalene til Landbruk Nord. Dette blir et møtested både faglig og sosialt. 8 9 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 3- 2011 Økologisk bringebær på friland i Balsfjord Feltvert: Olav Hansen, Loddbukt Opplysninger om feltet Feltet med 5 ulike bringebærsorter, Vene, Borgund, Balder, Glen Ample og Stiora ligger i Balsfjord, og ble plantet i 2006. John Grønås Kanskje kan det være årsaken til at antallet nye stengler heller har sunket enn steget den sesongen. Arbeid på feltet i 2011 Vårarbeid Våren 2011 blei øvrige skudd gått over og bundet opp til gjerdet. Det ble samtidig gjort registrering av over-vintringen, men det er ikke funnet notater for dette. Feltet blei to ganger luket for ugras i forbindelse med annet arbeid på gården. Strengene som holder plantene på plass i vinterhalvåret blei flyttet ut og strammet opp lenger ut på sommeren. Resultat Frodige bringebær Foto: John Grønås Sommeren og høsten 2011 ble drivende og varm med gode avlinger på de fleste jordbruksvekster. Bærfeltet i Loddbukt ligger opp mot skogkanten mot vest. Det en ser er at planteraden som står nærmest skogen og dermed får litt mer skygge, lider under dette. Bæravlingene er mye mindre på denne raden. På grunn av dette vil det bli tynnet skog og kratt ovafor feltet før neste vekstsesong. Sommeren 2009 ble plantene gjødslet i plantehullet med tørket hønsegjødsel. 10 Vekstsesongen 2011 blei ganske forskjellig i forhold hva vi opplevde i 2010. Med gode snøforhold og få mildværsperioder klarte bringebærfeltet seg bra gjennom vinteren. Selv om ikke feltet blei gjødslet våren-2011, har plantene gitt bra avlinger denne vekstsesongen. 9 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 3- 2011 Plukking/høsting I år ble første plukking tatt den 19.8. Vene hadde tidlig i sesongen størst avling, både salgbart og frasortert. Men seinere i august og i september hadde både Balder og Glen Ample adskillig mer bær på hver plante. Seint i plukkesesongen var det mye frasortert bær hos Glen Ample og Stiora. Sistnevnte hadde i september omtrent like mye frasortert som salgbare bær. Ved de to siste plukkingene (13. og 17. september) var Balder best på bær av 1. kvalitet. Som alle de forrige årene kommer Borgun og Glen Ample best ut. Stiora er sannsynligvis for sein til å gi avlinger som kan konkurrere med de beste sortene. Samme sort hadde nesten like stor andel frasorterte bær som salgbare bær sett vekstsesongen under ett. Vene hadde også mye frasorterte bær ved de siste plukkingene. Det blir interessant å se de neste årene om Balder holder samme avlingsmengde som i år (totalavling 492 kg/daa). Stiora er, kanskje som ventet, den sorten som kommer dårligst ut. Totalavlinga er ikke så høy (268 kg/daa) og sorten har også mye frasorterte bær, (121 kg/daa). I snitt for 4 bærår har Stiora nesten bare halve avlinga i forhold til Glen Ample. Vekstsesongen 2010 «ødela» mye for å kunne gi en god oversikt over avlingspontsialet til de ulike sortene, dyrket så langt nord som i Balsfjord. Vi kan likevel si at det er mulig å dyrke bringebær på de beste plassene i Balsfjord, men at seine sorter som f. eks. Stiora kanskje ikke er noe en bør satse på. Borgund er nå tatt igjen av Glen Ample, avlingsmessig sett. Den fine sommeren og høsten kan være en medvirkende årsak til at Feltet, som blei anlagt i 2006, er nå høstet i 4 Glem Ample har klart seg så godt. Det blir i alle fall spennende å følge med hvordan de år. Sammenligner vi de 5 sortene opp mot ulike sortene klarer vinteren, og hvordan de hverandre, ser vi at Glen Ample har gitt antatt seineste sortene klarer seg mot Vene størst avling, tross et elendig fjorår (2010). og Balder. Borgund var klart best første bærår (2007), men har i snitt ikke hatt samme avlinger som Balder og Glen Ample. Tabellen viser årets avling på feltet i Balsfjord 10 11 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 3- 2011 Totalavlinger gjennom 4 høsteår i Balsfjord 700 Økofelt, bringebær, Balsfjord 600 K 500 g 400 / d 300 a Total avling Vene Total avling Borgund Total avling Balder Total avling Glen Ample a200 Total avling Stiora 100 0 2008 12 2009 2010 2011 snitt 11 Landbruk Nord nr.nr. 3- 32011 Landbruk Nord- -Medlemsskriv Medlemskriv - 2011 Litt om bringebær Bringebærplanten kom til Norden for 300 år siden. Eksperter mener at vi antagelig holder oss yngre og friskere ved å spise rikelig med bær - og bringebær. Og det bør være grunn nok til å stappe i deg så mange bringebær du orker. Beskytter mot mikroorganismer Full av antioksidanter Bringebær ligger i toppskiktet når det gjelder innhold av antioksidanter. Antioksidanter er viktig, fordi de motviker celleskader fra frie radikaler. Og alle kroppens celler, organer og vevsvæsker må beskyttes mot skadelig oksidasjon, og bringebær er et utmerket bær å spise i så henseende. Bringebær, som også er rik på c-vitamin, magnesium og kalium, er også kjent for å regulerer menstruasjonssyklusen og bekjempe virusinfeksjoner. De søte bærene får sin fine blårøde farge fra fargestoffene antocyaniner, som også har en beskyttende effekt mot mikroorganismer. Mange av antocyaninene har antioksidative egenskaper, og virker forebyggende mot både Kilde: Cristine Gudbrandsen, NRK kreft og hjerte- og karsykdommer. Jo modnere bæret er, jo mer antocyaniner inneholder det. Friske, fine bringebær Foto: Hans H. Bjørstad Bildet viser bladskader etter bringebærmidd Foto: Ragnvald Tollefsen 12 13 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 3- 2011 HVA HAR GEITBØNDENE LAGT I SILOEN/RUNDBALLENE I ÅR? Landbruk Nord fikk i 2011 BU-tilskudd fra Fylkesmannen for å gjennomføre avlingsregistreringer og fôranalyser hos geitbønder. Resultatene viser at det er stor variasjon i både tørrstoffinnhold og fôrenhetskonsentrasjon hos de ulike geitbrukerne. Prosjektet er utført i samarbeid med Kompetansesenter geit, Gibostad. Av Ellen Reiersen Det ble gjennomført avlingsregistreringer og grasprøveuttak hos til sammen 9 geitbønder i løpet av sommeren 2011. Disse fordelte seg slik: en i Straumfjord, to i Rotsund, to i Birtavarre, en på Storsteinnes og tre i Fjellbygda. Avlingsregistrering og prøvetaking ble gjort samme dag som gårdbrukeren faktisk høstet den enga vi var ute på (bortsett fra på et bruk, der høstingen skulle skje noen få dager senere). Det ble foretatt avlingsregistrering og sendt inn grasprøve fra hvert sted for analyse av næringsinnhold. Resultater Høstested Høstedato Tørrst. % Kg ts/daa Fem /kg ts PBV g/kg ts NDF g/kg ts 1. Straumfjord 12.07 14,8 597 0,90 50 518 2. Rotsund 13.07 22,4 623 0,84 -10 564 3. Rotsund 13.07 19,3 415 0,84 2 577 4. Birtavarre 14.07 20,8 695 0,81 -2 563 5. Birtavarre 14.07 17,5 606 0,86 7 486 6. Storsteinnes 18.07 21,0 643 0,92 60 472 7. Fjellbygda 19.07 24,8 942 0,81 7 528 8. Fjellbygda 19.07 20,9 794 0,90 34 485 9. Fjellbygda 19.07 17,1 795 0,90 37 481 Gjennomsnitt 15.07 20,96 679 0,86 20 519 Optimale verdier til geit 30 0,90 25 Tabell 1. Samla resultater fra avlingsregistreringer og fôranalyser hos 9 geitbønder i 2011. 500 Vi ser av tabell 1 at tørrstoffprosenten varierer veldig, fra 14,8 i prøve nr 1, til 24,8 i prøve nr 7. Samtidig ser vi at prøve nr 1 har høy Fem-konsentrasjon, høy PBV og god NDF. Disse to prøvene er det klassiske eksemplet på at tidlig høsting gir lavere tørrstoffavling, lav tørrstoffprosent, høy Fem-konsentrasjon og PBV. Mens noe senere høstet gras gir høyere tørrstoffprosent og tørrstoffavling, lavere Fem-konsentrasjon og PBV-verdi. Gjennomsnittet for de fleste verdiene er imidlertid ganske bra. Gjennomsnittlig Fem-konsentrasjonen ligger på 0,86 Fem/kg ts, PBV-verdien litt lavere enn ønskelig, med 20 g/kg ts, og fiberinnholdet er litt høyere enn det optimale med 519 g/kg ts. Prøven fra Storsteinnes har høyest Fem-konsentrasjon på 0,92, med en tørrstoff-prosent på 21. 14 13 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 3- 2011 Figur 2: Antall Fem pr kg ts varierte fra 0,81 til 0,92. Optimalt fôr til geit bør inneholde 0,90 Fem/kg ts. Avlinger. Vi ser av figur 1 at antall kg tørrstoff pr dekar varierer, 415 kg pr dekar på bruk nr 3, til 942 kg ts/daa på bruk nr 7. Den lave avlingen på bruk nr 3 kan kanskje forklares med at dette er på ei ung eng, som ikke har etablert seg skikkelig enda. Figur 1: Avlinga i antall kg ts pr dekar på de 9 geitbrukene varierte, men lå i gjennomsnitt på 679 kg ts/daa. Figur 1 viser at antall kg tørrstoff pr dekar varierte veldig, fra 415 til 942 kg/daa, altså over dobbelt så mye. På den sistnevnte enga er nok graset kommet ganske langt, det ser vi både på Fem-konsentrasjonen som er nede i 0,81, lav PBV-verdi og høyt innhold av fiber (NDF) (se tabell 1). Selv om noen av verdiene i disse registreringene er noe lave, behøver det slett ikke bety at alt som ble høstet hos den enkelte holder samme nivå. Alle har flere skifter, som blir høstet til ulike tider og på ulikt utviklingstrinn. 14 15 LandbrukNord Nord -- Medlemsskriv Landbruk Medlemskrivnrnr.3-32011 - 2011 Snø- og telemålinger 2010/11 John Grønås Telemåler ved Josefvatn. Foto: John Grønås 1. Innledning Landbruk Nord har i mange år gjennomført telemålinger på gårdsbruk i vinterhalvåret. Målingene har ikke minst vært svært aktuelle vinteren 2009/2010, som ga store overvintringsskader mange steder i Troms. I løpet av vinteren vil vi sitte med tall og data som skal oppsummeres og bearbeides. Etter de omfattende overvintringsskadene på engene i Troms vinteren 2009-2010, ønsket vi å sette ut flere snø- og telemålere for å kunne dokumentere snø- og teleforhold gjennom vinteren. I tillegg til at målingene sier noe om hvor dypt tela går om vinteren, mener vi at de er spesielt viktige for å kunne si noe om tininga utover våren. Det vil kunne ha betydning for når gårdbrukerne kommer i gang med våronna. Vi ønsket å gjøre resultatene mer brukervennlige og lettere tilgjengelig for flere ved å lage dette heftet. Målgruppe har vært interesserte gårdbrukere, andre rådgivere, kommunene, landbruksforvaltningen og ellers alle som er interesserte i vær og klima. 2.Materiale/metode for måling av snø og tele./ Telemåleren er et rør som settes minst en meter ned i jorda. Røret må være så langt Over jorda at det ikke blir dekt av snø. Røret har en innvendig slange fylt med vann tilsatt et blått fargestoff (metylenblått) som blir fargeløs i frosset tilstand. Dette gjør at vi kan lese av teledybde nedover i jorda. I tillegg leser vi av snødybden og temperatur og registrerer overflatevann, ismengde og istykkelse på jordet, vind, skydekke og ned bør. Teledybde avleses direkte på den indre plastslangen som er inndelt i centimeter. 15 16 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 3- 2011 2. Gjennomføring Vi ønsket å plassere ut snø- og telemålere på ulike steder og på forskjellige jordtyper rundt om i fylket. Vi håpet dermed å kunne si noe om hvordan tela arbeider i ulike jord typer. Høsten 2010 ble det satt ut telemålere som fordelte seg slik: Øvre Salangen, (Salangen) målinger mangler Sjøvegan, pålitelige målinger Fjellbygda (Malangen). gikk ut pga lekkasje Kjerkevik (Malangen) pålitelige målinger Grundnes (Målselv) noen målinger mangler Svartnes (Balsfjord) pålitelige målinger Takvatn (Balsfjord) pålitelige målinger Josefvatn (Balsfjord) pålitelige målinger Oksvik (Lyngen) noen målinger mangler Signaldalen (Storfjord) 2 målinger Skibotn (Storfjord) pålitelige målinger Sandvågen (Skjervøy) pålitelige målinger Storslett (Nordreisa) pålitelige målinger Storsteinnes (Balsfjord) pålitelige målinger Markenes (Balsfjord) pålitelige målinger Hver måler ble lest av en gang i uka fram til avtiningen begynte. Deretter skulle målerne avleses to ganger pr uke til tela var gått. Resultater: Det vil ta for mye plass i dette skrivet å ta med alle målingene fra i vinter. Vi tar her med resultater fra 3 stasjoner (Salangen, Balsfjord og Storfjord). 16 Her har tela sannsynligvis vært atskillig dypere, men måleren registrerer ikke lenger ned enn 1 m. Sandjord. Når tela først gikk, skjedde det raskt. 17 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 3- 2011 På Rundhaug har Øystein Iselvmo i tillegg satt ned jordtemperaturmåler for å avlese temperaturen i jorda. Foto: John Grønås Telemåler plassert i Abaja, Skibotn. Foto: John Grønås 18 17 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 3- 2011 Temperaturene i november varierte ganske mye som normalt er på denne tida av året. Varmeste dagen på Storsteinnes november var 1. nov da det blei målt 6,3 0, mens på det kaldeste blei registrert – 25,3 0 27 i samme måned. November var også en måned hvor det bare falt 29 mm nedbør, mot normalt 64, Altså under halvparten enn hva som er vanlig i november. Det må understrekes at disse tallene er fra Storsteinnes og området der, men går vi lenger nord i fylket, eks på Skjervøy, ser vi at på det kaldeste -19,1 0 26. nov., og varmest 18. nov. hvor det blei målt 8,6 0. Men her var nedbørintensiteten større enn i Balsfjord, 85 mm. Målselv hadde målinger samme måned omtrent lik hva som blei registrert i Balsfjord. Overvintring av enga i Troms Tross stabile vinterforhold var overvintringsskadene på eng i ytre del av Lyngen til dels betydelige. Flere faktorer er nok årsaken til dette. Et resultat av naturgitte forhold, dyrkings- og driftsmessige forhold og plantenes egenskaper vil ofte være avgjørende for engas evne til å overleve vinteren. Erfaringer fra tidligere år viser at is og vannskader ofte er medvirkende årsaker til at enga går ut. Tiltak her vil være at all vanntransport utenfra som renner inn mot enga, avskjæres. Overflatevann må ha mulighet til å renne av arealet og at grøftesystemene virker som de skal. For øvrig skapte vinteren lite problemer for engarealene i Troms. Rett nok var det stedvis litt utgang av både gammel og ny eng i ulike deler av fylket, men en skal være forsiktig med å gi vinEllers så husker vi vinteren 2010/11 som ganske terklimaet skylden for dette. stabil værmessig sett. Men kaldværsdagene sist i Eksempelvis kan vi vise til to av telemålerne som november, med lite snø på bakken, førte til at tela sto i Balsfjord, under omtrent nesten like forhold. stakk dypt i enkelte områder. På Markenes i Snø, is og teledybden var ganske lik, driftsforBalsfjord var tela ned mot meteren allerede i de- hold ikke ulik, men på det ene arealet gikk enga sember. Men her skal det understrekes at det ikke helt ut i løpet av vinteren. Den eneste faktoren var snø på arealet hvor telemåleren sto. som var negativt her, var at enga blei høstbeitet noe lenge utover høsten. At planter må få tid til Sammenligner vi nedbør og temperaturer gjenakklimatisering vet vi har betydning for nom vinteren, innland mot kyststrøk, er det ikke overlevelsesevnen, så her kan nok mange ha dette så veldig store variasjoner denne vinteren. Det i tankene for å eliminere bort negative falt totalt ca 500 mm nedbør i Nord-Lenangen påvirkninger. nov – april, mens det på Rundhaug i Målselv kom ca 350 mm. Slik ønsker en at enga ser ut etter at snøen er borte. 18 19 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 3- 2011 TEMA BYGNINGSPLANER RIB prosjektering motvirker byggefeil og gir kontroll med kostnadene! Fa sade vest. Landbruk Nord tilbyr bygningsplaner for landbruksbygg, tilleggsnæringer, garasjer, verksteder etc. Tilbudet omfatter nybygg, tilbygg, ombygg eller restaurering. Landbruk Nord har sentral godkjenning etter plan og bygningsloven. Kjell Arne Skogheim Planleggingsprosessen i et byggeprosjekt kan deles inn i ulike faser. Vi skal kort nevne de ulike fasene her, og komme litt nærmere inn på det som kalles for RIB prosjektering. Forkortelsen RIB står for ”Rådgivende Ingeniør Byggeteknikk”. De ulike aktuelle fasene kan grovt deles inn som følger: 20 Befaring, tomt, avklaring av behov/ønsker, romprogram og rammer for prosjektet Skisseprosjekt, forslag av ulike alternative løsninger Forprosjekt, tegninger, kostnadsoverslag, myndighetskrav Hovedprosjekt / detaljprosjekt, tegninger, tilbudsgrunnlag, arbeids-/anbudsbeskrivelse Arbeidstegninger, for eksempel armeringsplan, detaljer Anbudsinnhenting, kontrahering, kontraktsinngåelse Oppfølging i byggefasen, byggeledelse RIB prosjektering er den delen av prosjekteringen som i hovedsak utføres av ingeniøren i motsetning til ARK prosjektering som utføres av arkitekt/planlegger. I praksis er det et samspill mellom disse rollene. Grovt kan vi si at arkitekten/planleggeren er den som utformer og tegner de overordnede planene, konsept, estetikk og materialvalg, mens ingeniøren tegner, beregner og beskriver bygningskonstruksjonene nærmere. RIB prosjektering er et vidt begrep som innebærer alt fra dimensjonering av en enkel limtrebjelke til beskrivelse av større prosjekter hvor det kreves spisskompetanse. Prosjekteringen skal skje i henhold til aktuelle lover, forskrifter og tradisjonell god norsk byggeskikk. Bygget skal være dimensjonert for klimalaster, dvs. vind-, snølaster og kulde i henhold til Norsk Standard. 19 Landbruk - Medlemsskriv nr. 3LandbrukNord Nord - Medlemskriv nr.2011 3 - 2011 RIB prosjektering innebærer en detaljert planlegging av byggtekniske løsninger. En av de viktigste oppgavene for ingeniøren er å foreta statiske beregninger og dimensjonering av bærekonstruksjoner som for eksempel søyler, bjelker/dragere, golv og takkkonstruksjoner. Bygningens totale stabilitet, avstiving og forankring må ivaretas. Fundamenter skal være dimensjonert i forhold til aktuelle laster og grunnforhold, og de må være frostsikret. Det må utarbeides egne betongtegninger/ armeringstegninger og armeringslister. Det må anvises detaljer som f.eks. forankring, innstøping, bolte- og sveiseforbindelser. Det er også viktig at noen ivaretar ansvar for sammenkopling av ulike bygningsdeler fra ulike leverandører. Manglende koordinering av denne type problemstillinger kan koste dyrt. RIB prosjektering innebærer også utarbeiding av arbeidsbeskrivelse, mengdeskrivelse eller anbudsbeskrivelse for konkurranseutsetting. Tiltakshaver må ha tillatelse for å sette i gang tiltaket, men kan fortsatt selv stå for søknad, prosjektering og utførelse. Erfaringsmessig innebærer dette i mange tilfeller at prosjekteringen vil være mangelfull. Enkle planskisser eller ”salgstegninger” fra innrednings- eller byggevareleverandører danner grunnlaget for store avanserte tiltak til flere millioner kroner, uten at noen har vurdert byggets bæreevne og stabilitet, eller løst de mange detaljer i prosjektet. Konsekvensene ved mangelfull prosjektering kan bli dyre, enten ved at ting må løses eller endres underveis i bygginga, eller ved senere sammenbrudd/skader på bygget og påfølgende avkortning i forsikringsoppgjør. Forankring bunnsvill/veggstav Landbruk Nord ønsker å tilby næringa profesjonelle og ”nøytrale” planer som gjør det mulig å konkurranseutsette alle leveranser i forbindelse med byggeprosjekter. Vi tilbyr tjenesten uavhengig av salgs- eller medlemsinteresser. Tilbuds- eller anbudskonkurranser kan gi store besparelser. Uavhengigheten gjør det også mulig å vurdere egenskapene til ulike produkter i forhold til hverandre og til driftsopplegg på bruket. Ved å bruke en kompetent og nøytral planlegger øker sjansene for å finne de beste Armering i kjellervegg leveransene til riktig pris og kvalitet. Det er Regelverket for landbruksbygg er stramvår erfaring at ved å bruke en nøytral plan og met inn og bygningene er blitt søknadsplikti- konkurranseutsetting er det mulig å spare inn ge. Men fortsatt kan bonden som byggherre, mange ganger det du må betale for planen. på bygg under 1000 m2, selv være ansvarlig tiltakshaver. Se mer om vårt tilbud på neste side. 20 21 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 3- 2011 Planavdelingen Tjenesten teknisk planlegging ble i 2009 overført fra fylkesmennene i Nordland og Troms til Landbruk Nord. Planavdelingen består av medarbeidere med lang erfaring. Vi har et godt faglig nettverk i Norge og Norden. Vi tilbyr våre tjenester i de tre nordligste fylkene. Vi har tilgang til det gamle tegningsarkivet til fylkesmannsembetene og har sentral godkjenning etter ny plan- og bygningslov. Det skal lønne seg å investere i god og nøytral planlegging med mulighet for konkurranseutsetting! Bygninger i landbruket Vi tilbyr: Priser Timepris kr 675,- + mva. Tjenesten utføres normalt etter timespris, men det kan avtales en fastpris. Ta kontakt for tilbud. Se også våre hjemmesider på: www.landbruknord.no Generell bygningsrådgivning Bygningsplaner for nybygg, tilbygg, rehabilitering og ombygging Landbruksbygg, bygg for tilleggsnæringer, garasjer og verksteder, lager o.a. Befaring Forslag/grovskisser av alternative løsninger Forprosjekt Tegninger (plantegning, snitt, fasader, situasjonsplan) og kostnadsoverslag som gir grunnlag for avklaring av økonomi/ finansiering Detaljprosjekt Arbeidstegninger, detaljtegninger, arbeids/anbudsbeskrivelse, armeringsplaner for betongarbeider, statiske beregninger, dimensjonering av bærekonstruksjoner Bistand med byggesøknad Byggeledelse Kontraktsinngåelse, prosjektadministrasjon, oppfølging i byggefasen Tunplaner Vi har kontorer i Bodø Kjell Arne Skogheim, Ingeniør BA Tlf. 466 37 027 E-post: [email protected] Tromsø Svein Johnsen, Avdelingsleder/ Sivilingeniør Tlf. 466 37 026 E-post: [email protected] Roger Østvik, Ingeniør BA Tlf. 466 37 025 E-post: [email protected] God planlegging sparer penger og tid Balsfjord Marit Gåre, Sivilingeniør Tlf. 480 66 123 E-post: [email protected] 22 21 Landbruk Nord - Medlemskriv nr. 3 - 2011 Fiskeslog, ikke bare avfall! På kysten av Troms finnes det flere fiskebedrifter som ensilerer avfall fra fiskeindustrien. Forsøk på 1990-tallet på Helgeland viste at fiskeavfall er rikt på nitrogen, fosfor, kalium og kalsium. Landbruk Nord ønsket derfor å teste ensilert fiskeavfall/slog, heretter kalt grakse, som gjødsel, og la i sommer ut et forsøksfelt for å prøve ut gjødselvirkningen. Natalia Nemytova, Ellen Reiersen og Gunnlaug Røthe I Nord-Norge blir det ofte lite husdyrgjødsel per arealenhet på økologisk drevne bruk. Grunnen er at de må disponere store arealer i forhold til besetningsstørrelsen for å klare dyrke nok grovfôr. Det finnes flere ”kjøpegjødseltyper” som i forsøk har vist kan gi positiv effekt på avlingsmengden, men som regel faller disse dyre i bruk på grunn av fraktprisene. Landbruk Nord ønsket derfor å teste ensilert fiskeslog som gjødsel, og la i sommer ut et forsøksfelt for å prøve ut gjødselvirkningen. Dette ble gjort hos Øyvind Tollefsen og Tove Olsen, økobrukere på Jutulstad i Målselv. I tillegg til å dokumentere effekten av fiskegraksen som gjødsel, skulle vi se på dette med spredeegenskaper og lukt. Graksen fikk vi hos Senja Bio AS, som har vist stor iver og interesse for prosjektet. Mattilsynet har gitt sin tillatelse til forsøket. Feltforsøket: Fiskegraksen ble spredt for hånd og med bøtter i åpen åker før den ble sådd igjen med økologisk gras-/kløverblanding. Det ble tatt prøve for analyse av fiskegraksen og av jorda før og etter spredning av graksen. Ut fra de første opplysningene vi hadde fått, ble det tatt utgangspunkt i at det var 2,4 % nitrogen i graksen. Innsendt prøve viste imidlertid at innholdet av total-nitrogen var på hele 4,3 %, så det ble tilført noe større mengde nitrogen enn planlagt. Det ble lagt opp til ruteforsøk med 3 gjentak, med 4 ulike menger gjødsling: • F1 - grakse, mengde 1: 14,3 kg N/daa • F2 - grakse, mengde 2: 10,75 kg N/daa • HF - husdyrgjødsel (ca 2 tonn/daa) og grakse - totalt 15, 7 kg N/daa. • H - bare husdyrgjødsel - ca 3 tonn/daa, tilsvarer 10,2 kg N/daa Jordprøver: Det ble tatt jordprøver ved anlegg av feltet, og etter høsting. Disse viser at pH har gått ned fra 6,0 før spredning, til 5,7 der det er spredt bare grakse (både F1 og F2). Der det er spredt bare husdyrgjødsel (H) har pH gått opp til 6,1, mens der det er spredt både husdyrgjødsel og grakse (HF) har pH bare hatt en svak nedgang. Graksen er ikke analysert for pH, men grakse som var ensilert med maursyre og brukt i forsøk på Helgeland på 1990-tallet, hadde en pH på 4,0. Dette er ganske surt, og ved eventuelle senere forsøk vil vi gjøre analyser med hensyn til pH. Analysene viser ellers at graksen har hatt positiv effekt på fosfortallene (P-AL) i jorda, men noe negativ effekt på kaliumtallene (K-AL), som har gått ned. Høsteresultater og grasanalyser. Under høsting ble foretatt avlingsregistreringer og grasprøver som ble sendt inn til analyse for næringsinnhold. Det ble også tatt ut tørkeprøve for bestemmelse av tørrstoffprosenter. Vi ser at det er klart høyest tørrstoffavling der det er brukt husdyrgjødsel, og minst der det er brukt lavest mengde grakse, F2. Tørrstoffprosenten er høyest der det er brukt husdyrgjødsel, H, og der det er brukt minst mengde fiskegrakse, F2. Som vi ser av tabellen, ser vi at rutene med fiskegrakse har høyest Fem-verdier, råproteininnhold, AAT, og NDF. PBV er også høyest, men det er ikke en fordel at det er så høyt som her. Spredeegenskaper og lukt: Graksen vi brukte var en seig, grå masse, som var vanskelig å få spredd jevnt i forsøksfeltet. Massen kunne ikke gått gjennom en sil eller lignende. Den ble blandet med vann, og da ble det noe enklere. Det ble brukt bøtte og øse for å få den spredt noenlunde jevnt. Graksen luktet en del under oppveiing og spredning. Ved eventuelle flere forsøk vil vi prøve å få den i tørket og granulert form, eller få den spredd med tankvogn. Usikkerhetsmomenter: Vi tror innholdet av nitrogen kan variere, og vi er usikre på hvor mye nitrogen som tapes til luft under spredning. Vi håper på å kunne fortsette forsøkene til sommeren 2012, da vi føler at et enkelt forsøk er for lite til å kunne komme med noen sikker konklusjon. Det skulle i alle fall være rikelig med fiskegrakse å få tak i. Det må også regnes på økonomien i dette. Foto: Natalia Nemytova 23 LT . P. P P OR TA PO EN NOR GE ST E TO B Returadresse: Landbruk Nord, Pb 113, 9059 Storsteinnes Flott vinterdag på Malangsfjorden
© Copyright 2024