norges bygdeungdomslag sitt 70. årsmøte sakspapirer
NORGES BYGDEUNGDOMSLAG SITT 70. ÅRSMØTE SAKSPAPIRER Følgende vedlegg er ikke med i dette dokumentet: Sak 8. Årsmelding 2014/2015 Sak 9. Regnskap 2014 Sak 10. Rammebudsjett for 2016 1 Saksliste for Norges Bygdeungdomslags 70.årsmøte Sak 1. Åpning Sak 2. Navneopprop Sak 3. Godkjenning av årsmøtefullmakter Sak 4. Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 5. Åpent eller lukket møte Sak 6. Valg av protokollunderskrivere Sak 7. Leders tale Sak 8. Årsmelding 2014/2015 Sak 9. Regnskap for 2014 Sak 10. Rammebudsjett for 2016 Sak 11. Arbeidsplan Sak 12. Generaldebatt Sak 13. Vedtektsendringer Sak 14. Uttaler 14.1 Fra sentralstyret: Sentraliseringsbølgen knuser Bygde-Norge 14.2 Fra sentralstyret: Bygde-Norge er ikke tjent med ny postlov Sak 15. Valg Sak 16. Honorar og godtgjøring for sentralt tillitsvalgte i NBU Sak 17. Innkomne saker 17.1 Fra sentralstyret: Aksjonsuka 17.2 Fra sentralstyret: Utmelding av NSU 17.3 Fra sentralstyret: Innmelding i Rural Youth Europe 17.4 Fra sentralstyret: Sentrale prosjekter 17.5 Fra sentralstyret: Politisk arbeid Sak 18. Utdeling av priser 18.1 Tevlingsprisen 18.2 NBU-klubba 18.3 Verveprisen 18.4 Aktivitetsprisen Sak 19. Orienteringssaker 19.1 Grønn utdanning 19.2 Stem.Bestem! 19.3 Kultursprell (muntlig) 19.4 Friluftstur (muntlig) 19.5 Malawi (muntlig) 19.6 Medlemstall (muntlig) 19.7 Tur for de over 23 til Island (muntlig) 19.8 Jubileum (muntlig) 19.9 Informasjon fra samarbeidspartnere (muntlig) 2 Sak 9. Regnskap 2014 Regnskapet for 2014 med revisors beretning er i starten av årsmeldingen. Regnskap Som en ser av regnskapet så går vi underskudd med 382.809 kroner i 2014. Dette var ikke det vi buttsjetterte med i 2014, i følge vedtaket fra årsmøtet i 2013 skulle vi gått 112.250 kroner i overskudd. Under ser dere forklaring på hvorfor det er sånn og hva vi har tenkt til å gjøre for at dette ikke skal skje i 2015 også. Norges Bygdeungdomslag er skikkelig i vinden for tiden, vi vokser i antall medlemmer og lagene våre er veldig aktive. Med flere medlemmer og økt aktivitet kommer også økte kostnader. I 2014 økte vi med hele 847 medlemmer fra 2013. Det gir økte kostnader med å trykke og sende ut blad og faktura. Vi har også økt antallet lokallag og aktiviteten i disse. Det betyr større kostnader i form av kontingentutbetaling til lokallag og fylkeslag, mer utsending av vervemateriell og større deltagelse på møter og kurs. Også aktiviteten til sentralstyret var veldig stor i 2014 så det ble reist mye. Lønnen til de fem ansatte har også økt, fordi vi har klart å snu trenden med at folk slutter etter kun få år og jo lengre du er ansatt dess høyere lønn får du. Vi har også hatt en person i fødselspermisjon og da er det noen utgifter NAV ikke refunderer som arbeidsgiveravgift, pensjon og forsikring. Med økte medlemmer kommer det selvfølgelig også økte inntekter. Alle medlemmer i NBU betaler kontingent, og i 2014 nådde vi vervemålet vårt på 6500 med god margin. Men på grunn av introduksjonsmedlemskapet vårt (som gjelder for to år av gangen) så føres ikke alle inntektene for medlemmene vi hadde ved årets slutt i 2014 på 2014-regnskapet. Så selv med 1420 betalte intromedlemmer føres ikke regnskapet med 1420 x 290= 411 800 kroner i kontingentinntekter i 2014, men fordeler inntektene slik at kontingenten er 50 kroner i 2014 og 240 kroner i 2015. Dermed blir inntektene for intromedlemskapet i 2014 kun 12 950 kroner, mens resten av inntektene 278 640 kroner, er fremført til 2015-regnskapet. Vi får også mer penger fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og LNU sine Frifond-midler når vi øker i medlemstall, men det gir ikke utslag før etter to år, så først i 2016 får vi høste av det gode medlemstallet i 2014. I tillegg til økte kostnader har vi i 2014 hatt noen uheldige kutt i inntektene. Fra BLD fikk vi i 2013 1.785.557 men i 2014 gikk vi ned til 1.539.491 kroner. Vi har også brukt å få 200.000 kr fra Landbruksdepartementet til drift, men siden vi i en måned i 2013 ikke hadde generalsekretær ble det ikke søkt om disse pengene og det gir utslag på 2014 regnskapet. Status NBU har en god økonomi med greit med penger på bok. Vi har ca fire millioner kroner, og en tommelfingerregel er at man skal ha minst tre måneders drift på kontoen - for NBU betyr det 500.000 kroner. Men det betyr ikke at et uventa underskudd er greit. Styret og sekretariatet har nå vedtatt og igangsatt en del tiltak for å rette opp dette i 2015 regnskapet. Vi jobber for 3 å gå i overskudd i 2015. Til høsten skal styret vedta et revidert budsjett for 2015 og før det har vi innført kontrolltiltak og kostnadsinnskjerpinger. Vi har tatt en grundig gjennomgang av utgiftene vi har og kuttet der det har vært mulig, vi har også tatt grep for å få inn mer penger i form av prosjekter. Av nye rutiner skal vi nå blant annet begynne å vedta revidert budsjett hver sommer, og ha hyppigere møter med både generalsekretær, leder, regnskapsfører og økonomikonsulenten, vi har også lagt om på måten vi lager budsjett på. Et underskudd var ikke planlagt og heller ikke ønskelig, men vi har en robust økonomi som takler det og nå tar vi grep for at det ikke skal skje flere ganger. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner regnskapet for 2014. 4 Sak 10. Rammebudsjett 2016 Bakgrunn for saken Et rammebudsjett er satt opp i den hensikt at det skal gi en oversikt over de økonomiske rammene man har til rådighet. Rammebudsjettet blir satt opp, for å kunne se hva som kommer av inntekter og kostnader den neste perioden. De økonomiske målene til NBU skal synliggjøres gjennom rammebudsjettet. Tallene som man ser i rammebudsjettet er store tall som kun gir en ramme, for hva man skal forholde seg til. Hva tallene inneholder blir nærmere spesifisert i et detaljbudsjett, som blir utarbeidet i løpet av høsten for det kommende året og har det vedtatte rammebudsjettet som grunnlag. Notene som ligger sammen med rammebudsjettet er med, for å forklare hva som ligger i hovedpostene. Vurdering NBUs rammebudsjett for 2016 er laget med utgangspunkt i regnskapstall fra 2014, samt vedtatt rammebudsjett for 2015. Inntektene til NBU har vært ganske så stabile de siste årene og vil fortsette å være det neste år. Inntektene består hovedsakelig av offentlig tilskudd, sponsing og medlemskontingent. Noen av inntektene er mer variable, som arrangementsinntekter og prosjektmidler. Disse vil variere mer fra år til år på grunn av arrangementenes resultat og hvilke prosjekter som startes opp. Kostnadene til NBU er relativt stabile, men det er viktig å holde fokus på at kostnadene må holdes på et nivå som speiler inntektene. Rammebudsjettet for NBU 2016 går tilnærmet i null (underskudd på 1.971,-). Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar det fremlagte rammebudsjettet for 2016. 5 Sak 11. NBUs Arbeidsplan 2015-2016 Bakgrunn for saken Arbeidsplanen er en del av NBU sitt planverk. Den revideres av årsmøte i NBU hvert år. Arbeidsplanen skal nå vedtas for arbeidsåret 2015-2016. Saksgang Arbeidsplanen ble sendt på høring til alle fylkeslag i mars. Organisasjonsutvalget har utarbeidet forslag til arbeidsplan på bakgrunn av høringssvarene og behandling av saken i sentralstyret. Forslaget legges med dette frem for NBUs årsmøte. Endringer Arbeidsplan 2015-2016 I revideringen av arbeidsplanen har organisasjonsutvalget hatt fokus på sette inn punkter som er konkrete og realistiske for alle ledd i organisasjonen å gjennomføre. Arbeidsplanen er ment å være et dokument som angir konkrete tiltak de forskjellige leddene skal gjennomføre og det skal være en ”sjekkliste” som de forskjellige leddene kan krysse av gjennom året. Planen retter seg i første rekke mot sentralledd og fylkesledd. Det er ikke gjort de store endringene i arbeidsplanen, men det er gjort noen språklige endringer og tatt ut noe punkter fra forårets plan. Styrets innstilling: Årsmøtet vedtar den fremlagte arbeidsplanen for 2015-2016 6 NBUs ARBEIDSPLAN FOR 2015 - 2016 1 2 3 4 5 AKTIVITET Aktiviteten som lokallagene skaper er avgjørende for NBUs eksistens. Sentralleddet skal være en pådriver og en kompetansebase for satsende aktivitet. 6 NBUs Landsstevne og NBUs Høstarrangement 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 NBUs Landsstevne og NBUs Høstarrangement skal arrangeres i tråd med gjeldende retningslinjer Sentralleddet skal sørge for at retningslinjene for NBUs Landstevne og Høstarrangement er oppdatert Sentralleddet og arrangør skal jobbe for universell utforming ved sentrale arrangementer Sentralleddet og arrangør skal få til minimum to oppslag/innslag i riksdekkende media i forbindelse med Landsstevne Sentralleddet og arrangør skal få til minimum ett oppslag/innslag i riksdekkende media i forbindelse med Høstarrangementet Sentralledd, arrangør eller fylkeslag skal få til minimum ett oppslag/innslag pr. dag Landsstevne og Høstarrangementet arrangeres i regional eller lokal media Arrangør av Landsstevne og Høstarrangementet skal få minimum ett positivt oppslag om arrangementet i regional eller lokal media i forkant av arrangementet Alle fylkeslag skal sende minimum en pressemelding fra Landsstevnet og Høstarrangementet til sine regionale eller lokale media Alle ledd skal jobbe for at minimum 20 % av medlemsmassen skal delta på Landsstevnet Alle ledd skal jobbe for at minimum 6,5 % av medlemsmassen skal delta på Høstarrangementet Tevling Sentralleddet skal revidere minimum tre tevlinger Sentralleddet skal sørge for at alle tevlingsregler har et uniformt og oversiktlig oppsett Sentralleddet skal sørge for å gjennomføre et samarbeidsprosjekt med Gjensidige Alle fylkeslag skal ha minimum ett deltakerpar på NBU-mesterskap i swing Alle fylkeslag skal være representert på ¾ av tevlingene på sentrale arrangement Alle fylkeslag skal ha fylkesuttak i minimum tre tevlinger som står på mesterskapsplanen Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer har tilbud om tevlingskurs Alle lokallag skal arrangere minimum ett tevlingsarrangement Kultur Sentralleddet skal søke på minimum ett prosjekt fra LNUs (Landsorganisasjonen for norske barne- og ungdomsorganisasjoner) støtteordninger Sentralleddet skal arrangere en friluftstur for hele NBU Sentralleddet skal gjennomføre ei turhelg for medlemmer over 23 år Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmene har tilbud om minimum to friluftsaktiviteter Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer skal ha et tilbud om grunnleggende og videregående opplæring i swing Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer har et tilbud om sceneaktivitet Alle fylkeslag skal ha minimum ett innslag på NBUs kulturmønstring Alle fylkeslag skal arrangere kulturmønstring Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer får tilbud om førstehjelps7 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 kurs Alle fylkeslag skal ha bankett etter sitt årsmøte Alle banketter i NBU skal ha dresskode og taler og Hylningsmarsjen skal synges Alle lokallag skal arrangere minimum en aktivitet som er kun for medlemmer Alle ledd skal jobbe aktivt for å opprettholde den gode bygdefesten og dens gode rykte Generell aktivitet Alle fylkeslag skal arrangere minimum en aktivitet rettet opp i mot ett prosjekt i NBU Lokal- og fylkeslag skal gjennomføre Aksjonsuka 2015 Lokal- og fylkeslag skal gjennomføre Vårsprell 2016 Alle lokallag skal være i lokalavisa med positivt omtale minimum to ganger i løpet av året MENING NBU skal være en aktiv meningsytrer når det gjelder distrikts- og ungdomsspørsmål. NBUs meninger skal kommuniseres i relevante fora, både internt og eksternt. Det å uttrykke sine meninger er en stor del av organisasjonens strategi for å bli mer synlig. Sentralleddet skal gjennomfør prosjektet Grønn Utdanning Sentralleddet skal gjennomføre prosjektet Stem.Bestem Sentralleddet skal uttale seg om minimum 10 politiske saker i løpet av året Sentralleddet skal være på riksdekkende radio minimum 2 ganger Sentralleddet skal være på riksdekkende TV minimum 2 ganger Alle fylkeslag skal sende ut minimum seks uttaler/leserinnlegg i løpet av året Alle fylkeslag skal arrangere/delta på minst en aksjon i året ORGANISASJONSSKOLE NBU er, og skal fortsatt være, kjent for å utdanne ungdom til gode organisasjonsmennesker. Tillitsverv i NBU skal gi ungdom et fortrinn når det gjelder erfaring innenfor felter som arrangementsteknikk, organisasjon og ledelse generelt. NBU skal bidra til personlig utvikling for sine medlemmer. Sentralleddet skal gjennomføre vårkurs Sentralleddet skal arrangere regionale valgkomitékurs for fylkene Alle fylkeslag skal gjennomføre egne høstkurs Alle fylkeslag skal tilby kursholderkurs for kursholdere før høstkurs Alle fylkeslag skal sørge for at tillitsvalgte har tilbud om opplæring i verving Alle fylkeslag skal sende minimum 90 % av styret på vårkurs Alle lokallag skal sende minimum 90 % av styret på høstkurs STØTTENDE STRATEGIER I tillegg til de faglige hovedstrategiene har NBU støttende strategier på områdene medlemstall og geografisk omfang. NBU skal øke antall støttemedlemmer med 5 % NBU skal jobbe for at turnover-raten er under 40 % NBU skal ved utgangen av 2015 ha 7500 medlemmer NBU skal ved utgangen av 2016 ha 8000 medlemmer NBU skal ha 100 aktive lokallag NBU skal ha 12 aktive fylkeslag 8 Sak 13 Vedtektsendringer Forslag 1 Forslagsstiller (navn/lag) Kontaktinfo til forslagsstiller Sentralstyret [email protected] §, nr og overskrift Side nr § 1.5 ORGANISASJONSMESSIGE REAKSJONER OVERFOR ET MEDLEM 4 Bakgrunn for saken: Tidligere har det kun vært utestengelse som medlem av NBU som har vært mulig sanksjon å ilegge medlemmer som viser dårlig oppførsel e.l. Det er ønskelig å ha flere sanksjonsmidler og da noen som er mindre alvorlig enn utestengelse som medlem. Siden mange av utestengelsene skjer etter hendelser på sentrale arrangement vil det kunne være effektivt å bruke utestengelse fra arrangement som en sanksjon. Utestengelse for en avgrenset periode, for mindre alvorlige overtredelser og utestengelse fra sentrale arrangementer permanent, for litt alvorlige tilfeller. Eksisterende vedtekter § 1.5 Organisasjonsmessige reaksjoner overfor et medlem Et medlem som gjør noe som er i strid med NBUs interesser, eller viser dårlig framferd ellers, kan av styret i NBU gis advarsel eller utelukkes som medlem. Før slikt vedtak fattes, skal medlemmet gis adgang til å forklare seg for styret i NBU. Styret skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Styret skal sende skriftlig melding om vedtaket, ankeadgangen og ankefrist til vedkommende. Vedtak om straffereaksjoner kan ankes for representantskapet. Fristen for anke er fire uker fra det tidspunkt vedtaket har kommet fram til vedkommende. Vedkommende har status som medlem inntil endelig vedtak foreligger. Sentralstyret har ikke stemmerettunder representantskapets behandling av saken. Vedkommende har mulighet til å forklare seg direkte i representantskapet. Den som utelukkes som medlem skal umiddelbart miste alle sine tillitsverv i organisasjonen, og har ikke krav på tilbakebetaling av kontingent eller noen andel av organisasjonens øvrige aktiva. Forslag til nye vedtekter § 1.5 Organisasjonsmessige reaksjoner overfor et medlem Et medlem som gjør noe som er i strid med NBUs interesser, eller viser dårlig framferd ellers, kan av styret i NBU gis advarsel eller utelukkes som medlem. Sentralstyret kan vedta organisasjonsmessige sanksjoner overfor medlemmer som gjør noe i strid med NBUs interesser eller for øvrig viser dårlig framferd. NBUs organisasjonsmessige sanksjoner er: 1. Et medlem kan utestenges fra NBUs sentrale arrangement. Utestengelsen skjer for en avgrenset periode eller permanent. 2. Et medlem kan gis advarsel om, eller utestenges som medlem av NBU. Før slikt vedtak fattes, skal medlemmet gis adgang til å forklare seg for styret i NBU. Styret skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Styret skal sende skriftlig melding om vedtaket, ankeadgangen og ankefrist til vedkommende. Vedtak om straffereaksjoner kan ankes for representantskapet. Fristen for anke er fire uker fra det tidspunkt vedtaket har kommet fram til vedkommende. Vedkommende har status som medlem inntil endelig vedtak foreligger. Vedkommende innehar sine rettigheter som arrangementsdeltager eller medlem inntil vedtak 9 foreligger. Sentralstyret har ikke stemmerettunder representantskapets behandling av saken. Vedkommende har mulighet til å forklare seg direkte i representantskapet. Den som utelukkes som medlem skal umiddelbart miste alle sine tillitsverv i organisasjonen, og har ikke krav på tilbakebetaling av kontingent eller noen andel av organisasjonens øvrige aktiva. Innstilling fra sentralstyret: Vedtas Forslag 2 Forslagsstiller (navn/lag) Kontaktinfo til forslagsstiller Sentralstyret [email protected] §, nr og overskrift Side nr Årsmøtets gjøremål 5 §1.6 F 12 Bakgrunn for saken: NBUs sentrale arrangement blir stadig større og mer profesjonelle. Cashless, sentrale samarbeidsavtaler, bandbooking med mer krever stadig mer av hovedkomiteer og av sentralleddets oppfølging. I dag rullerer ansvaret for arrangementsoppfølging mellom medlemmene i sentralstyret etter kapasitet og ønske. Sentralstyret ser imidlertid at dette arbeidet er såpass stort at det tar tid fra de opprinnelige oppgavene hvert enkelt styremedlem er valgt til å gjennomføre. Sentralstyret ønsker derfor å opprette et nytt verv i sentralstyret med ansvar for arrangement i organisasjonen. Av ansvarsoppgaver ser sentralstyret for seg følgende: Oppfølging av hovedkomiteer for NBUs landsstevne og høstarrangement, årlig revidering av retningslinjer for sentrale arrangement i organisasjonen, oppfølging av sentrale avtaler knyttet til spons, cashless med mer, fagperson på større arrangement i organisasjonen som til eksempel bandbooking, sponsorarbeid, sommerstevner med mer. Et nytt verv i sentralstyret vil medføre nye kostnader for organisasjonen, først og fremst knyttet til honorar til ett ekstra styremedlem. Det er allerede i dag satt av egen honorarpott til oppfølging av arrangement, og sentralstyret ser for seg at disse midlene går inn i honorar til nytt sentralstyremedlem. Sentralstyret har allerede i dag store reisekostnader knyttet til oppfølging av sentrale arrangement, og ser ikke for seg at et nytt verv vil medføre betydelige ekstrakostnader knyttet til reise. Sentralstyret tror også at å sette inn ekstra ressurser på arrangementsoppfølging vil kunne bidra til å styrke arrangementenes økonomiske muligheter, og slik bidra positivt til organisasjonens økonomi. Sentralstyret foreslår at vedtektsendringen trer i kraft umiddelbart etter avstemming, slik at styremedlemmet kan velges på årsmøtet 2015. Eksisterende vedtekter 12. Velge a. leder for 1 år. b. organisatorisk nestleder for 2 år. c. bygdepolitisk nestleder for 2 år. Nestlederne velges slik at en er på valg hvert år. d. tre styremedlemmer. Disse skal velges som leder for henholdsvis kultur-, tevlings- og lagsutviklingsnemnd. Styremedlemmene blir valgt for to år av gangen, slik at ikke mer enn to er på valg hvert år. 10 e. 4 vararepresentanter til styret i nummerorden for 1 år. f. 6 medlemmer til NBUs representantskap. To av medlemmene velges til ordfører og varaordfører for 1 år. To av medlemmene velges til 1. og 2. vaktleder for landsstevnet for 1 år. De to resterende medlemmene velges for 2 år, slik at 1 av disse er på valg hvert år. g. 4 vararepresentanter til representantskapet i nummerorden for 1 år. h. revisor for 1 år. i. valgkomite på 4 medlemmer med personlig varamedlem. Valg skjer for 2 år av gangen, slik at det velges 2 hvert år. j. leder i valgkomiteen. Forslag til nye vedtekter 12. Velge a. leder for 1 år. b. organisatorisk nestleder for 2 år. c. bygdepolitisk nestleder for 2 år. Nestlederne velges slik at en er på valg hvert år. d. tre fire styremedlemmer. Disse skal velges som leder for henholdsvis kultur-, tevlings-, arrangements- og lagsutviklingsnemnd. Styremedlemmene blir valgt for to år av gangen, slik at ikke mer enn to er på valg hvert år. e. 4 vararepresentanter til styret i nummerorden for 1 år. f. 6 medlemmer til NBUs representantskap. To av medlemmene velges til ordfører og varaordfører for 1 år. To av medlemmene velges til 1. og 2. vaktleder for landsstevnet for 1 år. De to resterende medlemmene velges for 2 år, slik at 1 av disse er på valg hvert år. g. 4 vararepresentanter til representantskapet i nummerorden for 1 år. h. revisor for 1 år. i. valgkomite på 4 medlemmer med personlig varamedlem. Valg skjer for 2 år av gangen, slik at det velges 2 hvert år. j. leder i valgkomiteen. Innstilling fra sentralstyret: Vedtas Forslag 3 Kontaktinfo til forslagsstiller Forslagsstiller [email protected] Sentralstyret Side nr §, nr og overskrift 10 §2.4 ÅRSMØTET Bakgrunn for saken: Fylkesårsmøtet skal også velge ordfører for neste årsmøtet. Nytt punkt f gir endringer i de etterfølgende punktene Eksisterende vedtekter Årsmøtet skal: 1. Foreta navnopprop. 2. Godkjenne innkalling og saksliste. 3. Avgjøre om møtet skal være åpent eller lukket. 4. Velge møteleder. 5. Velge to representanter til å undertegne protokollen sammen med møteleder. 6. Behandle årsmelding. 7. Behandle revidert regnskap. 8. Behandle saker som legges fram. 9. Behandle arbeidsplan. 10. Behandle budsjett. 11. Velge blant lagets medlemmer: a) leder, b) organisatorisk nestleder, 11 c) bygdepolitisk nestleder, d) økonomiansvarlig e) 4 styremedlemmer som er ledere for henholdsvis kultur-, informasjons-, tevlingsog lagsutviklingsnemnd. Andre styresammensetninger kan velges, men styret skal ha minst 5 medlemmer i tillegg til bygdekvinnelaget og bondelagets representanter. f) 3 vararepresentanter i nummerorden samt personlige vararepresentanter for nemndslederne. Disse velges for 1 år. Vararepresentant for nemndslederne er medlem i vedkommende nemnd. g) Utsendinger til NBUs årsmøte. Det velges 3 utsendinger inntil 500 medlemmer. Deretter 1 utsending i tillegg for hvert påbegynte 500-talls medlemmer. Det velges like mange vararepresentanter som utsendinger i nummerorden. h) 2 utsendinger til fylkesbondelagets årsmøte med 2 vararepresentanter i nummerorden. i) 2 utsendinger til fylkesbygdekvinnelagets årsmøte med 2 vararepresentanter i nummerorden. j) Valgkomité med 3 eller 5 medlemmer med personlige vararepresentanter. 12. Velge 2 revisorer med personlig vararepresentanter. 13. Fastsette eventuelle godtgjørelser til fylkets tillitsvalgte. Forslag til nye vedtekter Årsmøtet skal: 1. Foreta navneopprop. 2. Godkjenne innkalling og saksliste. 3. Avgjøre om møtet skal være åpent eller lukket. 4. Velge møteleder. 5. Velge to representanter til å undertegne protokollen sammen med møteleder. 6. Behandle årsmelding. 7. Behandle revidert regnskap. 8. Behandle saker som legges fram. 9. Behandle arbeidsplan. 10. Behandle budsjett. 11. Velge blant lagets medlemmer: a) leder, b) organisatorisk nestleder, c) bygdepolitisk nestleder, d) økonomiansvarlig e) 4 styremedlemmer som er ledere for henholdsvis kultur-, informasjons-, tevlingsog lagsutviklingsnemnd. Andre styresammensetninger kan velges, men styret skal ha minst 5 medlemmer i tillegg til bygdekvinnelaget og bondelagets representanter. f) Ordfører for 1 år g) 3 vararepresentanter i nummerorden samt personlige vararepresentanter for nemndslederne. Disse velges for 1 år. Vararepresentant for nemndslederne er medlem i vedkommende nemnd. h) Utsendinger til NBUs årsmøte. Det velges 3 utsendinger inntil 500 medlemmer. Deretter 1 utsending i tillegg for hvert påbegynte 500-talls medlemmer. Det velges like mange vararepresentanter som utsendinger i nummerorden. i) 2 utsendinger til fylkesbondelagets årsmøte med 2 vararepresentanter i nummerorden. j) 2 utsendinger til fylkesbygdekvinnelagets årsmøte med 2 vararepresentanter i nummerorden. k) Valgkomité med 3 eller 5 medlemmer med personlige vararepresentanter. 12. Velge 2 revisorer med personlig vararepresentanter. 13. Fastsette eventuelle godtgjørelser til fylkets tillitsvalgte. Innstilling fra sentralstyret: Vedtas 12 Forslag 4 Forslagsstiller (navn/lag) Kontaktinfo til forslagsstiller Sentralstyret [email protected] §, nr og overskrift Side nr §3.7 Lokallagets økonomiske forpliktelser 18 Bakgrunn for saken: Vi ønsker klarere retningslinjer for hvordan lokallagene forpliktes økonomisk. Dette må ses i sammenheng med lokallagenes registrering i Brønnøysundsregisteret og med hva som er gjeldene vedtekter for fylkeslag, jamfør § 2.8 Eksisterende vedtekter Alle lokallag i NBU er økonomisk uavhengig og råder selv over de økonomiske midlene de besitter. Disse skal forvaltes på en slik måte at de kommer både nåværende og framtidige medlemmer til gode. Lokallag kan ikke inngå økonomiske forpliktelser som NBU blir ansvarlig for med mindre disposisjonene er godkjent av NBUs styre. I lokallagsstyret skal til enhver tid minst to personer ha tilgang på lagets konti. I tillegg skal årsmøtevalgt revisor godkjenne lokallagets regnskap og legge fram en revisjonsberetning på det påfølgende årsmøtet etter de er valgt. Sentralstyret kan ved mistanke om, eller risiko for, økonomisk mislighold sperre lagets konti. Lagets konti skal åpnes straks ekstraordinært årsmøte har ordnet nødvendig dokumentasjon over økonomien. I økonomisaker er leder og kasserer ansvarlige. Forslag til nye vedtekter Alle lokallag i NBU er økonomisk uavhengig og råder selv over de økonomiske midlene de besitter. Disse skal forvaltes på en slik måte at de kommer både nåværende og framtidige medlemmer til gode. Lokallag kan ikke inngå økonomiske forpliktelser som NBU blir ansvarlig for med mindre disposisjonene er godkjent av NBUs styre. Lokallaget forpliktes ved underskrift av leder og ett styremedlem. I lokallagsstyret skal til enhver tid minst to personer ha tilgang på lagets konti. I tillegg skal årsmøtevalgt revisor godkjenne lokallagets regnskap og legge fram en revisjonsberetning på det påfølgende årsmøtet etter de er valgt. Sentralstyret kan ved mistanke om, eller risiko for, økonomisk mislighold sperre lagets konti. Lagets konti skal åpnes straks ekstraordinært årsmøte har ordnet nødvendig dokumentasjon over økonomien. I økonomisaker er leder og kasserer ansvarlige. Innstilling fra sentralstyret: Vedtas 13 Sak 14.1 Uttale 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Sentraliseringsbølgen knuser Bygde-Norge Norges Bygdeungdomslag ser med bekymring på regjeringens sentraliseringsiver. Vi er opptatt av levedyktige distrikter i dag og i fremtiden, og mener en rekke av regjeringens tiltak svekker BygdeNorge og folks frihet til bosetting i hele landet. Sykehus-Norge sentraliseres. Til høsten ventes regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan. Ut i fra foreløpige utsagn er det naivt å forvente gode intensjoner på distriktenes vegne i planen. Ekspertutvalget nedsatt av helseminister Høie fastslår blant annet at sykehus med tilbud om akuttkirurgi bør ha et pasientgrunnlag på mellom 80.000 og 100.000. I Storbritannia har større-erbedre-medisinen blitt prøvd, med uheldige bivirkninger. Her er økte kostnader og svekket kvalitet resultatet (Journal of Health Economics 2012). For øvrig viser PasOpp-prosjektet at pasientene er mer tilfreds med små sykehus, og Samdata-undersøkelsen at små sykehus har lavere kostnader per behandlet pasient. Politi-Norge sentraliseres. Ved flere kriser har kunnskap om lokale forhold og innbyggere vist seg viktig, om ikke avgjørende. Dette undervurderes og overses av regjeringen og den såkalte «nærpolitireformen». Reformen reduserer antallet politidistrikter fra 27 til 12. For 90 % av innbyggerne i et distrikt skal maks responstid være 45 minutter. Det vil si at de øvrige 10 % ikke kan forvente samme responstid, eller i klartekst; der folk bor spredt blir beredskapen dårligere. Landbruket sentraliseres. Regjeringen ønsker en rekanalisering av landbruket. Norsk matsikkerhet svekkes, ved at matproduksjonen skal økes basert på importert soya. Brukene skal bli større og effektive, på bekostning av dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Beitende dyr på Vestlandet erstattes med kantklipper. Handelen sentraliseres. Regjeringen går inn for søndagsåpne butikker som krever mer arbeidskraft, og dermed økte kostnader for handelen. Erfaringer fra Danmark viser at distriktsbutikkene har blitt utkonkurrert av store, bilbaserte kjøpesentre og store kjedebutikker. Spesielt viktig er lokalbutikken for at små nærmiljøsentrum skal bestå, både som handelssenter og for samlingspunkt for lokalbefolkningen. Kommune-Norge sentraliseres. 428 kommuner skal kuttes til 100. Vi mener sammenslåinger må basere seg på lokalbefolkningens ønske og medvirkning. Vi ser ikke hvordan reformen er lagt opp til å gi økonomisk gevinst uten sentralisering av tilbud. Nærhet og innflytelse i lokaldemokratiet svekkes også som følge av større enheter. En undersøkelse utført av Norstat viser at 2 av 3 under 30 år kunne tenke seg å flytte til bygda, men det krever relevante arbeidsplasser og tilstrekkelige tilbud. Norges Bygdeungdomslag finner seg ikke i regjeringens angrep på Bygde-Norge, og mener Stortinget snarest burde avklare om bosetting i hele landet fortsatt er et tverrpolitisk mål i Norge. Linjen regjeringen har lagt seg på innebærer ikke nye ideer og bedre løsninger for Bygde-Norges del – snarere tvert imot. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar den fremlagte uttalen og sender den til relevante medier. 14 Sak 14.2 Uttale 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Bygde-Norge er ikke tjent med ny postlov Den blåblå regjeringen vil endre dagens postløsning med likeverdige posttjenester i hele landet, til konkurranseutsetting av postmarkedet. En ny postlov, som blant annet fører til innføring av EUs tredje postdirektiv, innebærer blant annet avvikling av postombæring på lørdager, samt dyrere porto i distriktene. Norges Bygdeungdomslag er kritisk til konkurranseutsetting av postmarkedet og frykter dyrere og dårligere posttjenester, særlig i utkant-Norge. Det er politisk enighet om at man skal kunne bo og jobbe i hele landet. Skal dette være mulig må det legges til rette for god infrastruktur, noe som omfatter gode posttjenester. Konkurranseutsetting vil med stor sannsynlighet føre til at konkurrenter vil gå med post der det er mest lønnsomt, i sentrale strøk - og overlate øvrig postombæringen til Posten Norge. En annen alvorlig følge av ny postlov er forslaget om å fjerne enhetsportoen for 90 % av brevforsendelser. Enhetsporto gjelder for enkeltsendinger og innbefatter først og fremst brev fra privatpersoner. Ved å fjerne enhetsportoen vil næringslivet i distriktene der det ikke blir konkurranse måtte betale høyeste portotakst. Norges Bygdeungdomslag mener at folk selv må kunne velge hvor de vil bo, studere og arbeide. Videre mener vi at samfunnet må sørge for at det finnes et variert næringsliv på bygda, slik at alle som ønsker det kan få arbeid i nærmiljøet. Skal dette være mulig er posttjenester vesentlig. EUs tredje postdirektiv vil utvilsomt øke forskjellene mellom by og land, der distriktene vil rammes hardest og måtte betale høyest pris. Norges Bygdeungdomslag er derfor svært kritisk til innføring av ny postlov og krever at regjeringen snur i saken om å innføre denne. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar den fremlagte uttalen og sender den til relevante medier. 15 Sak 15 - Valg Valgkomiteen 2014/2015 ar bestått av: Inger Johanne H. Sveen (region Midt), leder Maren Anna Brandsrud (region Sør) Veronika Gjermo (region Vest) Anders Klaseie (region Øst) Valgkomiteen har hatt fire fysiske møter og ett telefonmøte i arbeidsåret. Vi har i tillegg vært tilstede på sentrale arrangementer og møter i organisasjonen, samt gjennomført intervjuer og samtaler med representantskap og sentralstyre. Valgkomiteens innstilling 2015/2016 Leder Organisatorisk nestleder, 1. nestleder Bygdepolitisk nestleder, 2. nestleder Kulturleder Tevlingsleder Lagsutviklingsleder 1. vara 2. vara 3. vara 4. vara Gunn Jorunn Sørum (STBU/HeBU) Martha Sofie Krog (ØBU) Ragnhild Duserud (ØBU) Tina Bjørnvold (ABU) Sondre Klaseie (ABU) Kommer senere Trond Martin Wiersholm (ØBU) Kommer senere Kommer senere Kommer senere Gjenvalg for ett år Gjenvalg for to år Ikke på valg Supplering, ett år Ny for to år Ny for ett år Direktevalgte Ordfører Varaordfører Kommer senere Kommer senere 1. vaktleder 2. vaktleder Gjermund Ruud Skjeseth (HBU) Anders Gretteberg (VBU) Ny for ett år Ny for ett år Direktevalgt Direktevalgt Lars Halvor Stokstad (ABU) Marte Larsen Tønseth (HBU) Ikke på valg Ny for to år 1. vara direktevalgt 2. vara direktevalgt 3. vara direktevalgt 4. vara direktevalgt Ranveig Amlie (OBU) Erik Melting (NTBU) Agnete Børresen (HBU) Tora Voll Dombu (STBU) Gjenvalg for ett år Gjenvalg for ett år Ny for ett år Ny for ett år 16 Valgkomité for 2015/2016 Region Midt Hanne Haldogard Bjørkli, Sør-Trøndelag Vara: Tora Voll Dombu, Sør-Trøndelag Region Øst Martin Johnsbråten, Akershus Vara: Ny for to år Ny for to år Ny for to år Region Vest Veronica Gjermo, Hordaland Vara: Kari Geitle Nesthus, Hordaland Ikke på valg Ikke på valg Region Sør Maren Anna Brandsrud, Østfold Vara: Annette L. Raakihl, Østfold Ikke på valg Ikke på valg 17 Presentasjon av kandidatene Gunn Jorunn Sørum – innstilt som styreleder 24 år og bor på ÅS i Akershus. Jeg er oppvokst i Veldre i Ringsaker, og har vært med i BU siden 2005. Jeg ble først valg inn i sentralstyret i 2010. Etter 2 år som 1. vara ble jeg valgt til bygdepolitisk nestleder i 2012, før jeg ble leder i 2013. Gjennom mange gode år i Veldre BU og Bygdeungdomslaget Sambandet har jeg vært innom de fleste verv på lokallagsnivå. Jeg har også bakgrunn fra 4H, hvor jeg blant annet har vært fylkesleder og hvor jeg for tiden er ordfører. I 2014/2015 har jeg fått delta på Landbrukssamvirkets «Ta grep»-program for tillitsvalgte. Jeg har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i offentlig politikk og administrasjon og policyanalyse fra NTNU i Trondheim. 2. fordypningen i bacheloren var i sosiologi, med fokus på organisasjonssosiologi. I tillegg har jeg et årsstudium fra universitet i Oslo med blant annet arbeidsrett, forvaltningsrett og samfunnsgeografi. Høsten 2013 startet jeg på en master i statsvitenskap ved NTNU, som jeg har tatt som fjernstudent på det jeg antar kan kalles ekstrem deltid. Av arbeidserfaring har jeg blant annet vært trainee på Stortinget, jobbet som valgkampsekretær og ungdomssekretær i Senterungdommen på fylkesnivå og har også 8 gode år i oppvasken og bak grillen på veikroa på Rudshøgda. For det kommende året har jeg to overordnede ambisjoner; kvalitet og tydelighet. Jeg vil at sentralstyret skal bidra til å sikre bredde og kvalitet i lokal aktivitet og styrke sentralt og regionalt vervearbeid. Jeg vil også jobbe for å sikre større synlighet i media og for å markere NBU tydeligere ovenfor folk og politikere i saker som er viktig for landets bygdeungdom. Godt valg! Martha Sofie Krog – innstilt som organisatorisk nestleder 24 år, fra Askim i Østfold. Jeg ble valgt inn i sentralstyret som organisatorisk nestleder i 2013 og ønsker å ta en ny periode i samme verv. Fra tidligere har jeg sittet i fylkesstyret i Østfold og hatt de fleste verv i lokallaget, Aursmark BU. Til vanlig studerer jeg jus ved Universitet i Oslo der jeg har to studieår igjen. De to første årene av studiet tok jeg ved Universitetet i Bergen. Etter én periode i sentralstyret føler jeg at jeg har mer å gi for NBU. Det er et privilegium å få muligheten til å sitte i sentralstyret i en organisasjon med så mye engasjement og kraft. I løpet av 18 mine to år i styret føler jeg at jeg har vært med på å føre organisasjonen fremover og synes at den i dag er bedre enn for to år siden. Denne fremgangen og veksten ønsker jeg å fortsette å være med på og bidra til. Med to års erfaring kjenner jeg nå organisasjonen bedre og har en bedre forståelse av hva NBU må gjøre for å bli enda bedre. Som organisatorisk nestleder har jeg fått muligheten til å jobbe med rammene for vår aktivitet som Planverket, vedtektene, årsmeldingsskjema osv. På dette området finnes det alltid forbedringspotensiale som kan gi mer tid til aktivitet og gjøre arbeidet med administrering og organisering enklere. Jeg har fått god oversikt over hvor NBU kan bli bedre på disse feltene og tror jeg kan ha mye å bidra med her. NBUs organisasjonsskole holder et høyt nivå som vi skal være stolte av. Jeg vil jobbe for at kurs og opplæring i organisasjonen skal bli enda bedre og legge til rette for gode kurs sentralt, regionalt og lokalt. Min motivasjon for en ny periode som organisatorisk nestleder er at jeg nå vet mer om hva som må gjøres organisatorisk i NBU og har opparbeidet meg erfaring som gjør meg rustet til å ta fatt på disse utfordringene. I løpet av de siste to årene har jeg fått mulighet til å dra rundt i fylker som jeg ikke kjente så godt til fra før, og blitt kjent med mange nye BUere. Dette har vært veldig inspirerende og motiverer meg til å jobbe videre med NBU – Norges største vennegjeng. Sondre Klaseie – Innstilt som tevlingsleder Nå har jeg blitt 26 år gammel, det betyr at jeg er et år eldre enn forrige gang dere leste om meg i årsmøtepapirene. Jeg kommer fra Eidsvoll Verk (fra nå av kjent som grunnlovsbygda) i Akershus, og til daglig er jeg lærer på Råholt ungdomsskole hvor jeg underviser i alt fra folkeskikk til matematikk. I Bygdeungdomslaget har jeg tidligere hatt verv i alle ledd i organisasjonen, fra leder og infoleder i Eidsvoll Bygdeungdomslag, leder, quizmaster & Head of Twitter Operations og Lærargut i Bygdeungdomslaget Sambandet, samt organisatorisk nestleder i Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag. I tillegg har jeg hatt en del andre ymse roller i diverse arrangementer opp igjennom. De siste to årene har jeg vært så heldig at jeg har sittet i sentralstyret som 1. vara; to år som har vært to av de morsomste i mitt liv, og jeg er klar for to år til! Som styremedlem er jeg positiv, engasjert og aktiv! Jeg vil delta aktivt i diskusjoner og ønsker å ta del i jobben med å løfte organisasjonen videre. Jeg er en sosial person som ønsker å engasjere og smitte mitt engasjement for bygdeungdomslaget over på andre. Og jeg veit jeg kan være med på å sørge for at folk rundt meg i BU- og styresammeheng har det bra. Jeg stiller nå til valg som tevlingsleder i Norges Bygdeungdomslag. Gjennom 10 år i organisasjonen har jeg etter hvert dratt med meg en og annen erfaring som tevler som gjør at jeg mener at jeg er 19 godt egnet som tevlingsleder. Min filosofi som aktiv tevler har vært allsidighet, bredde og lavterskelaktivitet. Dette er stikkord jeg ønsker å ta med meg inn i tevlingsvervet. Jeg ønsker at flest mulig i NBU skal ha lyst til å tevle! Det skal selvfølgelig være rom for å ønske å være best, men det er bredden og gleden ved å tevle jeg ønsker å formidle. Med meg som tevlingsleder vil dere neppe oppleve store reformer og revolusjoner. Jeg er opptatt av å ta vare på gode tevlingstradisjoner i NBU ispedd nye og morsomme ideer. Mitt klare mål for denne toårsperioden er å øke tevlingsaktiviteten i alle ledd og å ufarliggjøre tevling for alle medlemmer i NBU. Godt valg! Tina Bjørnvold – innstilt som kulturleder Jeg heter Tina Bjørnvold, er 26 år gammal og kommer fra en gård i Sørum i Akershus. Jeg var ferdigutdanna grunnskolelærer våren 2014, og etter at jeg nå har studert flerkulturell pedagogikk i Nicaragua et halvt år, er jeg klar for full lærerjobb fra høsten av. Min BU-karriere starta i 2005 da jeg blei valgt inn i lokallagsstyret, og her fikk jeg prøve meg i flere ulike verv. I fylkesstyret ble det totalt 7 år, hvor jeg blant annet satt som leder, redaktør og kulturleder. Jeg var også så heldig at jeg fikk sitte i hovedkomiteen for Landsstevne 2014, som info- og markedsføringsansvarlig. Jeg trodde det ville være mitt siste verv i BUsammenheng, fram til valgkomiteen ringte meg nå i år og spurte meg om kulturleder-vervet. Og det var da enda godt, for hverdagen er jo morsommere med et BU-verv! Å bli spurt om å sitte i sentralstyret synes jeg rett og slett er en ære, og et tilbud en ikke kan si nei til. Kultur har alltid vært den delen av organisasjonen jeg har engasjert meg spesielt for, og jeg mener at kulturen i NBU er noe helt unikt som vi skal være stolte av. Hvis jeg blir valgt vil jeg jobbe for å styrke det kulturelle tilbudet i organisasjonen, spesielt på lokallagsnivå. Med stadig økende medlemstall er det viktig med et variert aktivitetstilbud. Vi må tenke nytt og være kreative, men samtidig inkludere nye medlemmer i veletablerte, tradisjonelle aktiviteter som swing og bygdefester. Jeg trur også det er mange ungdommer der ute som har til gode å oppdage organisasjonen vår, og de mulighetene et medlemskap gir. Og jeg trur det er gjennom lokal aktivitet vi kan få opp øya på disse "stakkarene"! Jeg håper jeg får sjansen til engasjere meg enda mer for organisasjonen jeg er så glad i. Godt valg! 20 Trond Martin Wiersholm – innstilt som 1. vara 24 år, fra Råde i Østfold. Jobber som anleggsmaskinfører, og driver med kornproduksjon. Jeg har vært styremedlem, nestleder og leder i Råde BU. I fylkesstyret har jeg sittet som 3. vara, lagsutviklingsleder, og til slutt to år som økonomiansvarlig. Det siste året har jeg vært leder for sommerstevnekomiteen, i tillegg til å være 2. vara til sentralstyret og medlem av organisasjonsutvalget. Som 2. vara og gjennom organisasjonsutvalget har jeg fått et innblikk i arbeidet sentralstyret gjør. Jeg har også fått mulighet til å delta i en del av dette arbeidet. Etter å ha gjort disse erfaringene har jeg veldig lyst til å bli 1. vara nå. Jeg har lyst til å ta del i den entusiasmen og det engasjementet som ligger hos de tillitsvalgte i NBU. Jeg har også lyst til å bidra med den kunnskapen og den erfaringen jeg mener jeg sitter med etter fem år i ulike deler av organisasjonen. Marte Larsen Tønseth – innstilt som direktevalgt Alder: 24 år Fra: Løten, Hedmark Yrke: Sykepleier, framtidsbonde Utdanning: Sykepleien, Organisasjon og ledelse, Risiko, sårbarhet og beredskap. Min bakgrunn i Bygdeungdomslaget: Startet i 2007 med styreverv i Løten Bygdeungdomslag hvor jeg var styremedlem og lokallagsleder i flere år. Neste steg ble verv i fylkesstyret. Var organisatorisk nestleder i 4 år og fylkesleder i 1 år. Gikk av i fylkesstyret i februar 2015. NBU har vært en stor del av fritiden (mest riktig å si hele fritiden min) i 8 år. Jeg har deltatt på årsmøter i NBU som lokallagsutsending og fylkesutsending siden 2008, og vært fylkesutsending på representantskap i NBU to ganger. Jeg har deltatt i BP-nemnda i ett år på sentralt nivå i 2013, og med verv i fylkesstyret har jeg vært representant inn i bondelaget og bygdekvinnelaget på fylkesplan. Annen bakgrunn: Jeg har gjennom bygdeungdomslaget engasjert meg mye lokalt i bygda mi. Blant annet har jeg hatt verv i komité som arrangør av lokal festival i flere år. Er lokalpolitiker og vært aktiv de siste 4 årene. Lokallagsleder for Løten Senterparti, sittet i kommunestyret og andre utvalg knyttet til å være folkevalgt. Er nå ordførerkandidat i Løten Kommune til høstens kommunevalg. Hvorfor stemme på meg som direktevalgt: Min erfaring gjennom mange aktive år i bygdeungdomslaget har jeg mye relevant å kunne tilby i vervet som direktevalgt. Med å vært engasjert i alle nivåer i organisasjonen og deltatt i de forskjellige organene. Håper jeg kan få denne muligheten, godt valg! 21 Gjermund Ruud Skjeseth – innstilt som 1. vaktleder 24 år fra Hedmark. Jeg er medlem og tidligere infoleder i Romedal/Stange Bygdeungdomslag i Hedmark og sitter i dag som organisatorisk nestleder i fylkesstyret i Hedmark. Jeg har også sittet i nemnd på fylkesnivå tidligere. På utdanningssida har jeg allmennfaglig bakgrunn og en bachelor i landbruksteknikk fra Blæstad, og jobber til daglig som maskinteknisk rådgiver i Hedmark Landbruksrådgivning. I tillegg jobber jeg som gardbruker. Jeg har prøvd meg en del som vakt på stevne tidligere, og delvis også som vaktleder. Min motivasjon for stille til valg er å kunne jobbe for at folk kan ha det moro selv om det er mange deltakere på Landsstevnet. Godt valg! Anders Gretteberg – innstilt som 2. vaktleder 26 år gammel og kommer fra Holmestrand i Vestfold. Jobber i Staten og har vært innom flere etater med forskjellige arbeidsfelt, og er i tillegg deltidsansatt i Tveitan SkogService med fokus på organisasjonsstruktur. Har hatt styreverv i NBU siden 2011, og sitter i dag som styremedlem i Vestfold Bygdeungdomslag. I fjor var jeg med å arrangere NBUs høstarrangement, med ansvar for vakthold. Jeg stiller til valg for å kunne være med å utvikle NBU, og vil bidra med min erfaring innenfor offentlig sikkerhet og beredskap ovenfor vaktholdet på NBUs Landsstevner. 22 Sak 15 - Valg av revisor Bakgrunn NBU er pliktig til å revidere sitt årsregnskap som legges frem for årsmøtet, samt å ha revisjon på medlemstall som skal rapporteres inn til Fordelingsutvalget som en del av søknad om statsstøtte, for fordeling av Frifondsmidler og for diverse prosjektregnskap. Jf. NBUs vedtekter skal årsmøtet velge revisor for kommende periode. Vurdering NBU har i flere år benyttet Sandberg Revisjon AS og er tilfreds med samarbeidet og tjenesten som leveres. Det er ønskelig å fortsette samarbeidet med Sandberg Revisjon AS. Forslag til vedtak: Sandberg Revisjon AS velges som revisor for NBU for perioden juli 2015 til juli 2016. 23 Sak 16 – Honorarer og godtgjørelser Bakgrunn for saken Etter NBUs vedtekter §1.6 F 21 skal årsmøte fastsette eventuell godtgjørelse til NBUs tillitsvalgte. Saken behandles etter at nytt styre er valgt, og uten at de sentrale tillitsvalgte er til stede i salen. Det er valgkomiteen som fremmer forslag om fastsettelse av godtgjørelse for årsmøtet. Om godtgjørelse i NBU Frivillige organisasjoner som NBU baserer seg på dugnadsinnsats blant medlemmer og tillitsvalgte. I NBU er vi stolte av erfaringene og kontaktnettet man får som tillitsvalgt og sier at det er dette som skal være hovedkompensasjonen for at man ikke får lønn for vervet. Likevel er det sedvane i NBU at de sentralt tillitsvalgte får en godtgjørelse for innsatsen de gjør. Dette er viktig for den enkelte tillitsvalgte blant annet fordi engasjement på nasjonalt plan i en organisasjon som NBU ofte er av et slikt omfang at det går ut over muligheten til å ta lønnet arbeid. Godtgjørelsen utbetales som honorar. Det vil si at det ikke beregnes feriepenger på godtgjørelsen, men NBU betaler arbeidsgiveravgift av honoraret. I tillegg kompenseres det for reisekostnader. Honorarene er utformet som honorarrammer, det vil si at det er en øvre grense for hvor mye hvert styremedlem kan ta ut i honorar. Honorarrammene gjelder for hele arbeidsåret, og utbetales etter som de tillitsvalgte leverer inn timelister på utført arbeid for NBU. Honorarramma er ikke ment å dekke alle timene som en tillitsvalgt legger ned i arbeid for organisasjonen, men bidra til at det er praktisk mulig å være tillitsvalgt i NBU. Dersom en tillitsvalgt fører opp alle timene vedkommende har mulighet til å ta ut honorar for, viser erfaring at honorarramma overskrides. Per i dag får styremedlemmer godtgjort kr. 550 for styrearbeid fra 0 – 6 timer (halv dag) og kr 1.100 for arbeid over seks timer (hel dag). De ulike vervene har ulike rammer. 24 For arbeidsåret 2014/2015 har rammene vært som følger: Leder 125 000 Bygdepolitisk nestleder 57 000 Organisatorisk nestleder 57 000 Tevlingsleder 47 000 Kulturleder 47 000 Lagsutviklingsleder 47 000 1. vara 26 000 2. vara 5 000 3. vara 5 000 4. vara 5 000 Ordfører 10 000 Varaordfører 7 000 1. vaktleder 6 000 2. vaktleder 6 000 Ramme for NBUs representant i styret til Norges Bygdekvinnelag: kroner 8.000 Dersom andre enn de seks årsmøtevalgte nemndslederne (styremedlemmene) har ansvar som utvalgsleder er vedkommende berettiget en engangssum på kr. 5.000. Godtgjørelse for telefon og diett er inkludert i honoraret. Kjøregodtgjørelse: Kr. 3,00 per kilometer Tillegg for passasjer: kr. 0,50 per kilometer Tillegg for henger etc.: kr. 0,50 per kilometer Reisekostnader i forbindelse med vervet refunderes mot faktiske kostnader dokumentert med reiseregning og etter egne retningslinjer. Det er kun billigste reisemåte som refunderes. I tillegg til honorarrammene er det satt av et kursfond på kr. 20.000 til skolering av styremedlemmer, ordførere og vara. Dette fondet administreres av generalsekretær og organisasjonskonsulent. Honorarrammene ble sist økt på årsmøtet i 2012, mens satsene for hvor mye man kan ta ut for hel og halv dag ble økt i 2013 fra kr. 500 og kr. 1.000 til kr. 750 og kr. 1.500. 25 Vurdering Valgkomiteen ønsker å beholde honorarrammer, satser for kjøregodtgjørelse samt øvrig godtgjørelse i dagens ordning uendret. Dette på grunnlag av valgkomiteens egne vurderinger og ut fra intervjuer med de sentralt tillitsvalgte som vi har gjennomført i arbeidet med valgkomiteens innstilling. I tillegg er det relevant å nevne at valgkomiteens forslag til vedtak i denne saken tar utgangspunkt i uendret antall styremedlemmer. Sentralstyret fremmer i sakspapirene til årsmøtet et forslag om vedtektsendring for å få inn et nytt verv i sentralstyret. Dersom dette forslaget får støtte i årsmøtet anser valgkomiteen det som naturlig at dette vervet får en disponibel honorarramme på nivå med øvrige nemndsledere i sentralstyret (ikke nestledere), per i dag kr. 47.000. Dersom vervet vedtas av årsmøtet vil valgkomiteen derfor komme til å foreslå en endring i forslag til vedtak for å inkludere dette. Forslag til vedtak: Dagens ordning for godtgjøring av sentralt tillitsvalgte videreføres for arbeidsåret 2015/2016. 26 Sak 17.1 Aksjonsuka 2015 Bakgrunn for saken Aksjonsuka er en årelang tradisjon i Norges Bygdeungdomslag. For å sikre forankring i organisasjonen og få innspill til utforming ønsker sentralstyret at årsmøtet tar stilling til årets tema. Det var stor lokal aktivitet i forbindelse med fjorårets aksjonsuke. Sentralstyre ønsker å videreføre fjorårets utforming med ferdige «aksjonspakker» for lokallagene. Årets aksjonsuke går fra fredag 30.oktober til søndag 8.november. Saken Sentralstyret har to forslag til tema for årets aksjonsuke. 1. Friluftslivets år Bruk av friluftslivet gir gode opplevelser, økt livskvalitet, en bedre helse og et rikere liv. Friluftslivets år 2015 er en nasjonal markering av norsk friluftsliv. Året skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv. Gjennom å sette dette som tema for aksjonsuka kan vi legge opp til lokale aksjoner/aktiviteter som tar utgangspunkt i friluftslivsaktiviteter og sette fokus på politisk tilrettelegging for bruk av naturen. 2. Nærmiljøfunksjoner Levende bygder er avhengig av at grunnleggende nærmiljøfunksjoner er på plass. Dette er alt fra politi og helsevesen til kulturtilbud og lokalbutikk. NBU har tidligere samarbeidet med Merkurprogrammet, som jobber for butikker i distriktene. Gjennom dette temaet kan vi sette fokus på betydningen av nærhet til tilbud for levende bygder i hele landet. Temaet er også aktuelt i forbindelse med diskusjoner rundt søndagsåpne butikker, politireform og kommunereform. Videre saksgang: Årsmøtet tar stilling til de to foreslåtte temaene. Temaene under vil ikke være «navn»/konsept for aksjonsuka, men ligge til grunn for konseptet som styret utarbeider med bakgrunn i årsmøtediskusjonen. Styret lager et opplegg og aksjonspakke for lokallagene som presenteres på fylkenes høstkurs i september. Forslag til vedtak 1: «Friluftslivets år» velges som tema for årets aksjonsuke. Styret tar med seg årsmøtets innspill og utarbeider et konsept og opplegg for aksjonsuka som presenteres på høstkursene. Forslag til vedtak 2: «Nærmiljøfunksjoner» velges som tema for årets aksjonsuke. Styret tar med seg årsmøtets innspill og utarbeider et konsept og opplegg for aksjonsuka som presenteres på høstkursene. 27 Sak 17.2 Utmelding av Nordisk Samorganisasjon for Ungdomsarbeid (NSU) Bakgrunn for saken NBU er i dag medlem av den nordiske samarbeidsorganisasjonen Nordisk Samorganisasjon for Ungdomsarbeid (NSU). Her er også andre norske organisasjoner som 4H Norge, Frilynt og Noregs Ungdomslag medlem. Fra de andre nordiske land er blant annet Danske og Finske 4H, Landboungdom (Danmark), Føroya Ungdomsråd (Færøyene) og UMFI (Island) medlem. NSUs formål, fra vedtektene: NSUs ändamål är att stärka samarbetet och känslan av samhörighet mellan partipolitiskt obundna centrala ungdomsorganisationer i de olika nordiska länderna, samt att främja de yrkesfackliga och kulturella syften dessa organisationer arbetar för. Saksutredning De siste to årene har sentralstyret tatt en gjennomgang av de forskjellige organisasjonene og nettverk vi er medlem i. Vi ønsker å prioritere de nettverk vi er medlem av slik at vi kan få noe ut av det. Vi bestemte oss derfor for at en i styret skulle ha ansvaret for å følge opp NSU, ikke en ekstern som det har vært tidligere. Over de siste to årene har sentralstyre derfor brukt en del tid på NSU for å bli bedre kjent med organisasjonen og vurdere hva dette samarbeidet gir oss. Vi vurderer det slik nå at NBU bør melde seg ut. NSU består av en liten gruppe organisasjoner som til dels er svært forskjellig. Vi opplever derfor at vi har lite til felles og at vi ikke helt ser hvilke områder vi kan samarbeide om. Vi har også sett at organisasjonen ikke er spesielt godt drevet. Dette skylles blant annet dagens organisasjonsstruktur der styre består av representanter fra alle organisasjoner og det er 3 styremøter i året. Dette fører til mye rot og kluss og svært lite handling og fremgang. Arrangementene i regi av NSU(rullerer mellom medlemsorganisasjonene og arrangere) treffer ikke våre medlemmer spesielt godt da organisasjonsopplæringen ligger på et lavere nivå enn hva vi har i egen organisasjon, og andre aktiviteter først og fremst treffer de under 18 år. Alle organisasjonene betaler medlemskap til organisasjonen, for NBU sin del er dette 9000 kr i året. I tillegg til dette koster det NBU å sende 1-2 personer på møter rundt om i Norden 3 ganger i året. I 2014 brukte NBU til sammen 6800 kr på NSU. Sentralstyret vurderer det slik at NBU har lite å tjene på å fortsette å være medlem i NSU og at vi derfor bør melde oss ut. Vi ser at det kan være mer hensiktsmessig og samarbeide med bondeungdomsorganisasjonene i Norden som LRF-ungdommen i Sverige, Landboungdom i Danmark og Samtok Ungra Bændur på Island. En eventuell innmelding i Rural Youth Europe(RYE) har ingen betydning for vedtaket i denne saken. Styrets forslag til vedtak: Norges Bygdeungdomslag melder seg ut av Nordisk Samorganisasjon for Ungdomsarbeid (NSU) 28 Sak 17.3 Innmelding i Rural Youth Europe (RYE) Bakgrunn for saken Sentralstyret har sett på alternativer for å utvide vårt internasjonale arbeid/samarbeid. I den forbindelse har vi sett på forskjellige internasjonale nettverk for ungdomsorganisasjoner. Rural Youth Europe(RYE) er en organisasjon som kan passe NBU bra og deres arrangementer er relevante for oss. En representant fra RYE vil presentere organisasjonen muntlig på årsmøtet. Saksutredning Rural Youth Europe(RYE) er et nettverk av ungdomsorganisasjoner i Europa som har en tilknytning til landsbygda eller landbruk. Fra RYE sine hjemmesider beskrives organisasjonen slik: The main idea of Rural Youth Europe was to bring together the traditional out-of-school organisations of Western and Central Europe and the in-school organisations of Scandinavia. Leadership trainings, courses, seminars, exchanges and other practical activities were organised in order to encourage this idea. Vi har vært på møte med generalsekretær i RYE og det virker som en godt drevet organisasjon. De har en generalsekretær som holder til i Finland samt en på deltid som jobber med informasjon. Arbeidsspråket er på engelsk. De har et arbeidende styre som består av personer fra medlemsorganisasjonene – dette rulleres innenfor medlemsgruppene. Mer om RYE her: www.ruralyoutheurope.com Dette får vi dersom vi melder oss inn Et europeisk nettverk med ungdomsorganisasjoner som jobber med tema rundt ungdom på bygda som 4H og Polish Rural Youth Union, og en del er også landbruksorganisasjoner for ungdom som Landboungdom og National Federation of Young Farmers' Clubs. Muligheten for å lære noe nytt, få inspirasjon til aktiviteter og ha samarbeide med enkeltorganisasjoner om prosjekter er store. Aktive i lokallag, fylkeslag og sentralstyret kan delta på diverse aktiviteter gjennom året. Dett er noen av aktivitetene til RYE: European Rally (ligner på vårt landsstevne, hver organisasjon kan sende fem deltagere), Leadership Workshop for Rural Youth (arbeidsseminar, arrangeres annen hvert år), Study Session (seminar om arbeidsplasser på bygdene i Europa), Autumn Seminar (seminar med skiftende tema). Ved å være med i en internasjonal sammenslutning så viser vi også at vi er mange som jobber for levende bygder og mot urbanisering – det er ikke bare noe vi driver med her i landet. Økonomi Kontingenten til RYE vil være ca 13.000 kroner. Blir vi medlem kommer vi til å be om to års prøvemedlemskap der avgiften er 1/3 av kontingenten. I tillegg kommer frivillig deltagelse på arrangementer der deltageravgiften varierer fra 400 til 2800 kroner og med reisestøtte på mellom 50 og 100 %. Vi regner med at et medlemskap i RYE vil koste ca det samme som vi i dag bruker på NSU. Sentralstyrets vurdering Sentralstyret vurderer det slik at NBU bør melde seg inn i Rural Youth Europe(RYE). Vi tror vi får mye igjen for et medlemskap, det kan både gi kunnskap og inspirasjon til sentralleddet men også være en mulighet for andre rundt i organisasjonen til å delta på spennende aktiviteter rundt om i Europe. Innmelding i RYE har ingen betydning for utfallet i saken om NBU skal melde seg ut av NSU. Styrets forslag til vedtak: Norges Bygdeungdomslag melder seg inn i Rural Youth Europe. 29 Sak 17.4 Sentrale prosjekter Bakgrunn for saken De siste årene har NBU hatt flere sentrale prosjekter. De fleste prosjektene har hatt et godt faglig innhold og spennende arrangementer. Allikevel melder ikke folk sin interesse, og flere kurshelger og arrangementer har blitt avlyst. Hvorfor er det sånn? Hva vil vi med de sentrale prosjektene våre? Sentrale prosjekter i NBU siden 2010 - Fang øyeblikket - Fjell, film og foto - Gammal moro blir som ny - Grønn Utdanning - Klar, revy, gå! - Kultursprell - Norge rundt for amatører - Nå er det min tur! - Organisasjonsspillet - Stem.Bestem! - Trafikkprosjektet Saken Vi har de senere årene hatt mange prosjekter gående i NBU, administrert fra sentralt hold. Disse har vært organisert på forskjellig vis, og vi ser at noen gir oss større profitt enn andre. Noen prosjekter er tiltenkt våre medlemmer, enten ved at de bidrar selv, eller at man sentralt har utarbeidet et ferdig produkt, mens andre prosjekter har hatt et større omdømme perspektiv. I sistnevnte kategori finner vi Grønn Utdanning som har vært en stor suksess for oss, og skapt stolthet i organisasjonen. Vi har også fått synliggjort oss hos flere viktige støttespillere som LMD og Felleskjøpet. Prosjektet har vært drevet på en annen måte en de fleste prosjektene våre, da Grønn utdanning ikke fordrer noe på lokal- og fylkesplan. Vi har også hatt prosjekter som for eksempel Organisasjonsspillet, som ble utviklet sentral, og sendt ut til lokal- og fylkeslag. Da spillet kom ut fikk det gode tilbakemeldinger. Andre prosjekter, som årets kulturprosjekt, vil gi våre medlemmer et tilbud om ei god kurshelg eller en aktivitet. Denne typen prosjekter har vi ikke hatt like stor suksess med de senere årene. Vi har prøvd å disponere midlene til bruk på ei helg, arrangert sentralt på Østlandet, for å ha kortets mulig vei for alle. Og å arrangere flere helger, fordelt ut i distriktene, for å komme nærmere medlemmene våre. I begge tilfeller viser det seg at det er vanskelig å skaffe deltagere. Hvorfor er det sånn? Er prosjektene uinteressante? Er de lagt på feil tidspunkt? Hva er i så fall rett tidspunkt? 30 Vi er flinke til å søke om prosjektmidler, og det er letter å få dette enn frie midler til daglig drift av NBU. Prosjektmidler gir oss muligheten til å gjøre ting vi ikke har rom til å gjøre innenfor de ressursene vi har tilgjengelig til vanlig. Prosjektene skal dra med seg noe positivt, økonomisk for NBU, omdømmemessig i og utenfor organisasjonen og de bør ses på som en medlemsfordel. Vurdering Sentralstyret ønsker årsmøtets synspunkter i saken. Hvordan skal vi bruke sentrale prosjekter i tida framover? Det vil i årsmøtet bli gjennomført et gruppearbeid. Delegatene må på forhånd tenke gjennom saken. Hva vil du vi skal gjøre? Hva tror du det er dumt at vi gjør? Hva bør være neste prosjekt? Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet tar diskusjonen i møtet og gruppearbeidet til etterretning, og sentralstyret jobber videre med sentrale prosjekter som skal fange medlemsmassen vår på en bedre måte. 31 Sak 17.5 NBUs politiske arbeid Bakgrunn for saken: De siste 40 årene har bygdepolitikk vært et viktig arbeidsområde for Norges Bygdeungdomslag. Graden og typen politisk arbeid har variert, med målet formulert i formålsparagrafen til grunn; vi skal i vårt arbeid «sikre og utvikle bygdenes næringsgrunnlag og bosetting.» Siden 2011 har ideologisk plattform fungert som grunnlagsdokument for ytringer og politisk arbeid. I dag er det bygdepolitisk nestleder med bygdepolitisk nemnd som har hovedansvar for politisk arbeid i sentralstyret. Det er tradisjon for at leder bidrar med medieutspill og arbeid inn mot politikere og forvaltning, som organisasjonens ansikt utad. Det behandles minst én uttale på årsmøtet, representantskapsmøtene og styremøtene. Hvordan disse følges opp varierer gjerne ut i fra innhold. Enkelte uttaler jobber man for å få redaksjonell omtale på, andre blir sendt som leserinnlegg fra sentralt hold, mens andre igjen sendes ut til fylkene for utsending. I tillegg til uttalene produserer tillitsvalgte egne innlegg for utsending, som ikke vedtas. Disse blir sendt til generalsekretær og leder for gjennomlesing/kontroll opp mot ideologisk plattform før utsending. Utover dette har sentralleddet flere møter med relevante samarbeidsorganisasjoner, arrangerer landbrukspolitisk skolering for ungdomspartiene, svarer på relevante offentlige høringer, gjennomfører bygdepolitiske prosjekter i henhold til arbeidsplanen og avholder politikermøter. Det siste året vi hatt møter med Kommunal- og moderniseringsministeren, samt tre ulike stortingspartier (alle stortingspartier har fått forespørsel om møte). Saken: Med bakgrunn i hvordan vi jobber med politikk i dag ønsker sentralstyret at årsmøtet diskuterer hva vi ønsker med NBUs politiske arbeid i alle ledd framover. Vi legger følgende spørsmål til grunn for diskusjonen: - Hvilke ambisjonsnivå bør NBU har for sitt arbeid med bygdepolitikk? Hvor mye bør fylkeslagene jobbe med bygdepolitikk? Hvor sterk forankring bør politiske utspill ha? Burde vi ha tydeligere/mer spesifikke rammer fra organisasjonen før man mener noe på vegne av den? Hvordan kan vi bruke vårt politiske arbeid for å bli en større og sterkere organisasjon? Forslag til vedtak: Årsmøtet tar saken til etterretning 32 Sak 19.1 Grønn utdanning Bakgrunn for saken Prosjektet «Grønn utdanning» er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet Agri og McDonalds Norge. I tillegg mottas noe økonomisk støtte fra Landbruksog matdepartementet. Prosjektet oppsto i 2010 og har til hensikt å øke rekrutteringen til høyere landbruksutdanning, samt rette søkelys på unge bønder og norsk kvalitetsmat. Høsten 2014 ble det avholdt kåret en årets unge bonde 2014, i regi av prosjektet. Kampanjen ble lansert på landbruksmessen Agrisjå i august, mens selve kåringen fant sted på Lillestrøm i november. Totalt kom det inn 345 unike nominasjoner på unge bønder, og 5576 stemmer ble avgitt. Våren 2015 ble søkelyset rettet mot høyere utdanning og søknadsfristen i april. Tidligere erfaringer viser at det er vanskelig for et lite prosjekt som vårt å nå fram blant de store utdanningsinstitusjonene og interessegruppene. Facebook ble benyttet som viktigste kanal, hvor utdanningsretninger og tidligere studenter ble presentert. Facebooksiden til Grønn utdanning har 9461 likes per mai 2015. Tilbakemeldingene Grønn utdanning får fra landbruksmiljøene er positive, og en spørreundersøkelse som ble gjennomført høsten 2014 viser at 82 % av norske bønder kjenner til kampanjen. Blant bønder under 30 år var 96 % kjent med kampanjen. Prosjektet planlegger en debatt under Arendalsuka i august, og har besluttet å gjennomføre enda et år med kåring av årets unge bonde. Forslag til vedtak: Årsmøtet tar saken til orientering 33 Sak 19.2 Stem.Bestem! Bakgrunn for saken Norges Bygdeungdomslag har fått støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til informasjonstiltak rettet mot unge velgere før kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Prosjektet heter Stem.Bestem! og er fortsettelse av valgprosjekt med samme navn fra 2005, 2007, 2009, 2011, 2013. Hensikten med Stem.Bestem! er å øke valgdeltakelsen blant medlemmene i Norges Bygdeungdomslag, i tillegg til å øke kjennskapen til det politiske systemet i Norge og hvordan ungdom kan påvirke systemet. Ansvaret for gjennomføring av prosjektet ligger hos NBU sentralt og BP-nemnda. I april ble det avholdt en bygdepolitisk kurshelg med 15 deltakere, og det vil bli avholdt debatt under landsstevnet i regi av prosjektet. I tillegg oppfordres lokal- og fylkeslag til å arrangere aktiviteter knyttet til prosjektet. Forslag til vedtak: Årsmøtet tar saken til orientering. 34
© Copyright 2024