1. No category

NORGES BYGDEUNGDOMSLAG SITT 70. ÅRSMØTE
SAKSPAPIRER
Følgende vedlegg er ikke med i dette dokumentet:
Sak 8. Årsmelding 2014/2015
Sak 9. Regnskap 2014
Sak 10. Rammebudsjett for 2016
1
Saksliste for Norges Bygdeungdomslags 70.årsmøte
Sak 1. Åpning
Sak 2. Navneopprop
Sak 3. Godkjenning av årsmøtefullmakter
Sak 4. Godkjenning av innkalling og saksliste
Sak 5. Åpent eller lukket møte
Sak 6. Valg av protokollunderskrivere
Sak 7. Leders tale
Sak 8. Årsmelding 2014/2015
Sak 9. Regnskap for 2014
Sak 10. Rammebudsjett for 2016
Sak 11. Arbeidsplan
Sak 12. Generaldebatt
Sak 13. Vedtektsendringer
Sak 14. Uttaler
14.1 Fra sentralstyret: Sentraliseringsbølgen knuser Bygde-Norge
14.2 Fra sentralstyret: Bygde-Norge er ikke tjent med ny postlov
Sak 15. Valg
Sak 16. Honorar og godtgjøring for sentralt tillitsvalgte i NBU
Sak 17. Innkomne saker
17.1 Fra sentralstyret: Aksjonsuka
17.2 Fra sentralstyret: Utmelding av NSU
17.3 Fra sentralstyret: Innmelding i Rural Youth Europe
17.4 Fra sentralstyret: Sentrale prosjekter
17.5 Fra sentralstyret: Politisk arbeid
Sak 18. Utdeling av priser
18.1 Tevlingsprisen
18.2 NBU-klubba
18.3 Verveprisen
18.4 Aktivitetsprisen
Sak 19. Orienteringssaker
19.1 Grønn utdanning
19.2 Stem.Bestem!
19.3 Kultursprell (muntlig)
19.4 Friluftstur (muntlig)
19.5 Malawi (muntlig)
19.6 Medlemstall (muntlig)
19.7 Tur for de over 23 til Island (muntlig)
19.8 Jubileum (muntlig)
19.9 Informasjon fra samarbeidspartnere (muntlig)
2
Sak 9. Regnskap 2014
Regnskapet for 2014 med revisors beretning er i starten av årsmeldingen.
Regnskap
Som en ser av regnskapet så går vi underskudd med 382.809 kroner i 2014. Dette var ikke
det vi buttsjetterte med i 2014, i følge vedtaket fra årsmøtet i 2013 skulle vi gått 112.250
kroner i overskudd. Under ser dere forklaring på hvorfor det er sånn og hva vi har tenkt til å
gjøre for at dette ikke skal skje i 2015 også.
Norges Bygdeungdomslag er skikkelig i vinden for tiden, vi vokser i antall medlemmer og
lagene våre er veldig aktive. Med flere medlemmer og økt aktivitet kommer også økte
kostnader. I 2014 økte vi med hele 847 medlemmer fra 2013. Det gir økte kostnader med å
trykke og sende ut blad og faktura. Vi har også økt antallet lokallag og aktiviteten i disse. Det
betyr større kostnader i form av kontingentutbetaling til lokallag og fylkeslag, mer utsending
av vervemateriell og større deltagelse på møter og kurs. Også aktiviteten til sentralstyret var
veldig stor i 2014 så det ble reist mye. Lønnen til de fem ansatte har også økt, fordi vi har
klart å snu trenden med at folk slutter etter kun få år og jo lengre du er ansatt dess høyere
lønn får du. Vi har også hatt en person i fødselspermisjon og da er det noen utgifter NAV ikke
refunderer som arbeidsgiveravgift, pensjon og forsikring.
Med økte medlemmer kommer det selvfølgelig også økte inntekter. Alle medlemmer i NBU
betaler kontingent, og i 2014 nådde vi vervemålet vårt på 6500 med god margin. Men på
grunn av introduksjonsmedlemskapet vårt (som gjelder for to år av gangen) så føres ikke alle
inntektene for medlemmene vi hadde ved årets slutt i 2014 på 2014-regnskapet. Så selv med
1420 betalte intromedlemmer føres ikke regnskapet med 1420 x 290= 411 800 kroner i
kontingentinntekter i 2014, men fordeler inntektene slik at kontingenten er 50 kroner i 2014
og 240 kroner i 2015. Dermed blir inntektene for intromedlemskapet i 2014 kun 12 950
kroner, mens resten av inntektene 278 640 kroner, er fremført til 2015-regnskapet.
Vi får også mer penger fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og LNU
sine Frifond-midler når vi øker i medlemstall, men det gir ikke utslag før etter to år, så først i
2016 får vi høste av det gode medlemstallet i 2014.
I tillegg til økte kostnader har vi i 2014 hatt noen uheldige kutt i inntektene. Fra BLD fikk vi i
2013 1.785.557 men i 2014 gikk vi ned til 1.539.491 kroner. Vi har også brukt å få 200.000 kr
fra Landbruksdepartementet til drift, men siden vi i en måned i 2013 ikke hadde
generalsekretær ble det ikke søkt om disse pengene og det gir utslag på 2014 regnskapet.
Status
NBU har en god økonomi med greit med penger på bok. Vi har ca fire millioner kroner, og en
tommelfingerregel er at man skal ha minst tre måneders drift på kontoen - for NBU betyr det
500.000 kroner. Men det betyr ikke at et uventa underskudd er greit. Styret og sekretariatet
har nå vedtatt og igangsatt en del tiltak for å rette opp dette i 2015 regnskapet. Vi jobber for
3
å gå i overskudd i 2015. Til høsten skal styret vedta et revidert budsjett for 2015 og før det
har vi innført kontrolltiltak og kostnadsinnskjerpinger.
Vi har tatt en grundig gjennomgang av utgiftene vi har og kuttet der det har vært mulig, vi
har også tatt grep for å få inn mer penger i form av prosjekter. Av nye rutiner skal vi nå blant
annet begynne å vedta revidert budsjett hver sommer, og ha hyppigere møter med både
generalsekretær, leder, regnskapsfører og økonomikonsulenten, vi har også lagt om på
måten vi lager budsjett på.
Et underskudd var ikke planlagt og heller ikke ønskelig, men vi har en robust økonomi som
takler det og nå tar vi grep for at det ikke skal skje flere ganger.
Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner regnskapet for 2014.
4
Sak 10. Rammebudsjett 2016
Bakgrunn for saken
Et rammebudsjett er satt opp i den hensikt at det skal gi en oversikt over de økonomiske
rammene man har til rådighet. Rammebudsjettet blir satt opp, for å kunne se hva som
kommer av inntekter og kostnader den neste perioden. De økonomiske målene til NBU skal
synliggjøres gjennom rammebudsjettet.
Tallene som man ser i rammebudsjettet er store tall som kun gir en ramme, for hva man skal
forholde seg til. Hva tallene inneholder blir nærmere spesifisert i et detaljbudsjett, som blir
utarbeidet i løpet av høsten for det kommende året og har det vedtatte rammebudsjettet
som grunnlag. Notene som ligger sammen med rammebudsjettet er med, for å forklare hva
som ligger i hovedpostene.
Vurdering
NBUs rammebudsjett for 2016 er laget med utgangspunkt i regnskapstall fra 2014, samt
vedtatt rammebudsjett for 2015.
Inntektene til NBU har vært ganske så stabile de siste årene og vil fortsette å være det neste
år. Inntektene består hovedsakelig av offentlig tilskudd, sponsing og medlemskontingent.
Noen av inntektene er mer variable, som arrangementsinntekter og prosjektmidler. Disse vil
variere mer fra år til år på grunn av arrangementenes resultat og hvilke prosjekter som
startes opp. Kostnadene til NBU er relativt stabile, men det er viktig å holde fokus på at
kostnadene må holdes på et nivå som speiler inntektene.
Rammebudsjettet for NBU 2016 går tilnærmet i null (underskudd på 1.971,-).
Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar det fremlagte rammebudsjettet for 2016.
5
Sak 11. NBUs Arbeidsplan 2015-2016
Bakgrunn for saken
Arbeidsplanen er en del av NBU sitt planverk. Den revideres av årsmøte i NBU hvert år.
Arbeidsplanen skal nå vedtas for arbeidsåret 2015-2016.
Saksgang
Arbeidsplanen ble sendt på høring til alle fylkeslag i mars. Organisasjonsutvalget har
utarbeidet forslag til arbeidsplan på bakgrunn av høringssvarene og behandling av saken i
sentralstyret. Forslaget legges med dette frem for NBUs årsmøte.
Endringer
Arbeidsplan 2015-2016
I revideringen av arbeidsplanen har organisasjonsutvalget hatt fokus på sette inn punkter
som er konkrete og realistiske for alle ledd i organisasjonen å gjennomføre. Arbeidsplanen
er ment å være et dokument som angir konkrete tiltak de forskjellige leddene skal
gjennomføre og det skal være en ”sjekkliste” som de forskjellige leddene kan krysse av
gjennom året. Planen retter seg i første rekke mot sentralledd og fylkesledd.
Det er ikke gjort de store endringene i arbeidsplanen, men det er gjort noen språklige
endringer og tatt ut noe punkter fra forårets plan.
Styrets innstilling: Årsmøtet vedtar den fremlagte arbeidsplanen for 2015-2016
6
NBUs ARBEIDSPLAN FOR 2015 - 2016
1
2
3
4
5
AKTIVITET
Aktiviteten som lokallagene skaper er avgjørende for NBUs eksistens. Sentralleddet skal være en
pådriver og en kompetansebase for satsende aktivitet.
6
NBUs Landsstevne og NBUs Høstarrangement
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46










NBUs Landsstevne og NBUs Høstarrangement skal arrangeres i tråd med gjeldende
retningslinjer
Sentralleddet skal sørge for at retningslinjene for NBUs Landstevne og Høstarrangement er
oppdatert
Sentralleddet og arrangør skal jobbe for universell utforming ved sentrale arrangementer
Sentralleddet og arrangør skal få til minimum to oppslag/innslag i riksdekkende media i
forbindelse med Landsstevne
Sentralleddet og arrangør skal få til minimum ett oppslag/innslag i riksdekkende media i
forbindelse med Høstarrangementet
Sentralledd, arrangør eller fylkeslag skal få til minimum ett oppslag/innslag pr. dag
Landsstevne og Høstarrangementet arrangeres i regional eller lokal media
Arrangør av Landsstevne og Høstarrangementet skal få minimum ett positivt oppslag om
arrangementet i regional eller lokal media i forkant av arrangementet
Alle fylkeslag skal sende minimum en pressemelding fra Landsstevnet og Høstarrangementet
til sine regionale eller lokale media
Alle ledd skal jobbe for at minimum 20 % av medlemsmassen skal delta på Landsstevnet
Alle ledd skal jobbe for at minimum 6,5 % av medlemsmassen skal delta på
Høstarrangementet
Tevling








Sentralleddet skal revidere minimum tre tevlinger
Sentralleddet skal sørge for at alle tevlingsregler har et uniformt og oversiktlig oppsett
Sentralleddet skal sørge for å gjennomføre et samarbeidsprosjekt med Gjensidige
Alle fylkeslag skal ha minimum ett deltakerpar på NBU-mesterskap i swing
Alle fylkeslag skal være representert på ¾ av tevlingene på sentrale arrangement
Alle fylkeslag skal ha fylkesuttak i minimum tre tevlinger som står på mesterskapsplanen
Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer har tilbud om tevlingskurs
Alle lokallag skal arrangere minimum ett tevlingsarrangement
Kultur









Sentralleddet skal søke på minimum ett prosjekt fra LNUs (Landsorganisasjonen for norske
barne- og ungdomsorganisasjoner) støtteordninger
Sentralleddet skal arrangere en friluftstur for hele NBU
Sentralleddet skal gjennomføre ei turhelg for medlemmer over 23 år
Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmene har tilbud om minimum to friluftsaktiviteter
Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer skal ha et tilbud om grunnleggende og
videregående opplæring i swing
Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer har et tilbud om sceneaktivitet
Alle fylkeslag skal ha minimum ett innslag på NBUs kulturmønstring
Alle fylkeslag skal arrangere kulturmønstring
Alle fylkeslag skal sørge for at alle medlemmer får tilbud om førstehjelps7
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91




kurs
Alle fylkeslag skal ha bankett etter sitt årsmøte
Alle banketter i NBU skal ha dresskode og taler og Hylningsmarsjen skal synges
Alle lokallag skal arrangere minimum en aktivitet som er kun for medlemmer
Alle ledd skal jobbe aktivt for å opprettholde den gode bygdefesten og dens gode rykte
Generell aktivitet




Alle fylkeslag skal arrangere minimum en aktivitet rettet opp i mot ett prosjekt i NBU
Lokal- og fylkeslag skal gjennomføre Aksjonsuka 2015
Lokal- og fylkeslag skal gjennomføre Vårsprell 2016
Alle lokallag skal være i lokalavisa med positivt omtale minimum to ganger i løpet av året
MENING
NBU skal være en aktiv meningsytrer når det gjelder distrikts- og ungdomsspørsmål. NBUs meninger
skal kommuniseres i relevante fora, både internt og eksternt. Det å uttrykke sine meninger er en stor
del av organisasjonens strategi for å bli mer synlig.
 Sentralleddet skal gjennomfør prosjektet Grønn Utdanning
 Sentralleddet skal gjennomføre prosjektet Stem.Bestem
 Sentralleddet skal uttale seg om minimum 10 politiske saker i løpet av året
 Sentralleddet skal være på riksdekkende radio minimum 2 ganger
 Sentralleddet skal være på riksdekkende TV minimum 2 ganger
 Alle fylkeslag skal sende ut minimum seks uttaler/leserinnlegg i løpet av året
 Alle fylkeslag skal arrangere/delta på minst en aksjon i året

ORGANISASJONSSKOLE
NBU er, og skal fortsatt være, kjent for å utdanne ungdom til gode organisasjonsmennesker.
Tillitsverv i NBU skal gi ungdom et fortrinn når det gjelder erfaring innenfor felter som
arrangementsteknikk, organisasjon og ledelse generelt. NBU skal bidra til personlig utvikling for sine
medlemmer.







Sentralleddet skal gjennomføre vårkurs
Sentralleddet skal arrangere regionale valgkomitékurs for fylkene
Alle fylkeslag skal gjennomføre egne høstkurs
Alle fylkeslag skal tilby kursholderkurs for kursholdere før høstkurs
Alle fylkeslag skal sørge for at tillitsvalgte har tilbud om opplæring i verving
Alle fylkeslag skal sende minimum 90 % av styret på vårkurs
Alle lokallag skal sende minimum 90 % av styret på høstkurs
STØTTENDE STRATEGIER
I tillegg til de faglige hovedstrategiene har NBU støttende strategier på
områdene medlemstall og geografisk omfang.






NBU skal øke antall støttemedlemmer med 5 %
NBU skal jobbe for at turnover-raten er under 40 %
NBU skal ved utgangen av 2015 ha 7500 medlemmer
NBU skal ved utgangen av 2016 ha 8000 medlemmer
NBU skal ha 100 aktive lokallag
NBU skal ha 12 aktive fylkeslag
8
Sak 13 Vedtektsendringer
Forslag 1
Forslagsstiller (navn/lag)
Kontaktinfo til forslagsstiller
Sentralstyret
[email protected]
§, nr og overskrift
Side nr
§ 1.5 ORGANISASJONSMESSIGE REAKSJONER OVERFOR ET MEDLEM 4
Bakgrunn for saken:
Tidligere har det kun vært utestengelse som medlem av NBU som har vært mulig sanksjon å ilegge
medlemmer som viser dårlig oppførsel e.l. Det er ønskelig å ha flere sanksjonsmidler og da noen som
er mindre alvorlig enn utestengelse som medlem. Siden mange av utestengelsene skjer etter
hendelser på sentrale arrangement vil det kunne være effektivt å bruke utestengelse fra arrangement
som en sanksjon. Utestengelse for en avgrenset periode, for mindre alvorlige overtredelser og
utestengelse fra sentrale arrangementer permanent, for litt alvorlige tilfeller.
Eksisterende vedtekter
§ 1.5 Organisasjonsmessige reaksjoner overfor et medlem
Et medlem som gjør noe som er i strid med NBUs interesser, eller viser dårlig framferd ellers, kan av
styret i NBU gis advarsel eller utelukkes som medlem. Før slikt vedtak fattes, skal medlemmet gis
adgang til å forklare seg for styret i NBU. Styret skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før
vedtak treffes. Styret skal sende skriftlig melding om vedtaket, ankeadgangen og ankefrist til
vedkommende. Vedtak om straffereaksjoner kan ankes for representantskapet. Fristen for anke er fire
uker fra det tidspunkt vedtaket har kommet fram til vedkommende. Vedkommende har status som
medlem inntil endelig vedtak foreligger.
Sentralstyret har ikke stemmerettunder representantskapets behandling av saken. Vedkommende har
mulighet til å forklare seg direkte i representantskapet. Den som utelukkes som medlem skal
umiddelbart miste alle sine tillitsverv i organisasjonen, og har ikke krav på tilbakebetaling av
kontingent eller noen andel av organisasjonens øvrige aktiva.
Forslag til nye vedtekter
§ 1.5 Organisasjonsmessige reaksjoner overfor et medlem
Et medlem som gjør noe som er i strid med NBUs interesser, eller viser dårlig framferd ellers, kan av
styret i NBU gis advarsel eller utelukkes som medlem.
Sentralstyret kan vedta organisasjonsmessige sanksjoner overfor medlemmer som gjør noe i strid med
NBUs interesser eller for øvrig viser dårlig framferd. NBUs organisasjonsmessige sanksjoner er:
1. Et medlem kan utestenges fra NBUs sentrale arrangement. Utestengelsen skjer for en
avgrenset periode eller permanent.
2. Et medlem kan gis advarsel om, eller utestenges som medlem av NBU.
Før slikt vedtak fattes, skal medlemmet gis adgang til å forklare seg for styret i NBU. Styret skal påse
at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Styret skal sende skriftlig melding om
vedtaket, ankeadgangen og ankefrist til vedkommende. Vedtak om straffereaksjoner kan ankes for
representantskapet. Fristen for anke er fire uker fra det tidspunkt vedtaket har kommet fram til
vedkommende. Vedkommende har status som medlem inntil endelig vedtak foreligger.
Vedkommende innehar sine rettigheter som arrangementsdeltager eller medlem inntil vedtak
9
foreligger.
Sentralstyret har ikke stemmerettunder representantskapets behandling av saken. Vedkommende har
mulighet til å forklare seg direkte i representantskapet. Den som utelukkes som medlem skal
umiddelbart miste alle sine tillitsverv i organisasjonen, og har ikke krav på tilbakebetaling av
kontingent eller noen andel av organisasjonens øvrige aktiva.
Innstilling fra sentralstyret: Vedtas
Forslag 2
Forslagsstiller (navn/lag)
Kontaktinfo til forslagsstiller
Sentralstyret
[email protected]
§, nr og overskrift
Side nr
Årsmøtets gjøremål
5
§1.6 F 12
Bakgrunn for saken:
NBUs sentrale arrangement blir stadig større og mer profesjonelle. Cashless, sentrale
samarbeidsavtaler, bandbooking med mer krever stadig mer av hovedkomiteer og av sentralleddets
oppfølging.
I dag rullerer ansvaret for arrangementsoppfølging mellom medlemmene i sentralstyret etter
kapasitet og ønske. Sentralstyret ser imidlertid at dette arbeidet er såpass stort at det tar tid fra de
opprinnelige oppgavene hvert enkelt styremedlem er valgt til å gjennomføre.
Sentralstyret ønsker derfor å opprette et nytt verv i sentralstyret med ansvar for arrangement i
organisasjonen.
Av ansvarsoppgaver ser sentralstyret for seg følgende: Oppfølging av hovedkomiteer for NBUs
landsstevne og høstarrangement, årlig revidering av retningslinjer for sentrale arrangement i
organisasjonen, oppfølging av sentrale avtaler knyttet til spons, cashless med mer, fagperson på
større arrangement i organisasjonen som til eksempel bandbooking, sponsorarbeid, sommerstevner
med mer.
Et nytt verv i sentralstyret vil medføre nye kostnader for organisasjonen, først og fremst knyttet til
honorar til ett ekstra styremedlem. Det er allerede i dag satt av egen honorarpott til oppfølging av
arrangement, og sentralstyret ser for seg at disse midlene går inn i honorar til nytt
sentralstyremedlem.
Sentralstyret har allerede i dag store reisekostnader knyttet til oppfølging av sentrale arrangement,
og ser ikke for seg at et nytt verv vil medføre betydelige ekstrakostnader knyttet til reise.
Sentralstyret tror også at å sette inn ekstra ressurser på arrangementsoppfølging vil kunne bidra til
å styrke arrangementenes økonomiske muligheter, og slik bidra positivt til organisasjonens
økonomi.
Sentralstyret foreslår at vedtektsendringen trer i kraft umiddelbart etter avstemming, slik at
styremedlemmet kan velges på årsmøtet 2015.
Eksisterende vedtekter
12. Velge
a. leder for 1 år.
b. organisatorisk nestleder for 2 år.
c. bygdepolitisk nestleder for 2 år. Nestlederne velges slik at en er på valg hvert år.
d. tre styremedlemmer. Disse skal velges som leder for henholdsvis kultur-, tevlings- og
lagsutviklingsnemnd. Styremedlemmene blir valgt for to år av gangen, slik at ikke mer enn to
er på valg hvert år.
10
e. 4 vararepresentanter til styret i nummerorden for 1 år.
f. 6 medlemmer til NBUs representantskap. To av medlemmene velges til ordfører og
varaordfører for 1 år. To av medlemmene velges til 1. og 2. vaktleder for landsstevnet for 1
år. De to resterende medlemmene velges for 2 år, slik at 1 av disse er på valg hvert år.
g. 4 vararepresentanter til representantskapet i nummerorden for 1 år.
h. revisor for 1 år.
i. valgkomite på 4 medlemmer med personlig varamedlem. Valg skjer for 2 år av gangen, slik
at det velges 2 hvert år.
j. leder i valgkomiteen.
Forslag til nye vedtekter
12. Velge
a. leder for 1 år.
b. organisatorisk nestleder for 2 år.
c. bygdepolitisk nestleder for 2 år. Nestlederne velges slik at en er på valg hvert år.
d. tre fire styremedlemmer. Disse skal velges som leder for henholdsvis kultur-, tevlings-,
arrangements- og lagsutviklingsnemnd. Styremedlemmene blir valgt for to år av gangen, slik
at ikke mer enn to er på valg hvert år.
e. 4 vararepresentanter til styret i nummerorden for 1 år.
f. 6 medlemmer til NBUs representantskap. To av medlemmene velges til ordfører og
varaordfører for 1 år. To av medlemmene velges til 1. og 2. vaktleder for landsstevnet for 1
år. De to resterende medlemmene velges for 2 år, slik at 1 av disse er på valg hvert år.
g. 4 vararepresentanter til representantskapet i nummerorden for 1 år.
h. revisor for 1 år.
i. valgkomite på 4 medlemmer med personlig varamedlem. Valg skjer for 2 år av gangen, slik
at det velges 2 hvert år.
j. leder i valgkomiteen.
Innstilling fra sentralstyret: Vedtas
Forslag 3
Kontaktinfo til forslagsstiller
Forslagsstiller
[email protected]
Sentralstyret
Side nr
§, nr og overskrift
10
§2.4 ÅRSMØTET
Bakgrunn for saken:
Fylkesårsmøtet skal også velge ordfører for neste årsmøtet.
Nytt punkt f gir endringer i de etterfølgende punktene
Eksisterende vedtekter
Årsmøtet skal:
1. Foreta navnopprop.
2. Godkjenne innkalling og saksliste.
3. Avgjøre om møtet skal være åpent eller lukket.
4. Velge møteleder.
5. Velge to representanter til å undertegne protokollen sammen med møteleder.
6. Behandle årsmelding.
7. Behandle revidert regnskap.
8. Behandle saker som legges fram.
9. Behandle arbeidsplan.
10. Behandle budsjett.
11. Velge blant lagets medlemmer:
a) leder,
b) organisatorisk nestleder,
11
c) bygdepolitisk nestleder,
d) økonomiansvarlig
e) 4 styremedlemmer som er ledere for henholdsvis kultur-, informasjons-, tevlingsog lagsutviklingsnemnd. Andre styresammensetninger kan velges, men styret skal ha
minst 5 medlemmer i tillegg til bygdekvinnelaget og bondelagets representanter.
f) 3 vararepresentanter i nummerorden samt personlige vararepresentanter for
nemndslederne. Disse velges for 1 år. Vararepresentant for nemndslederne er
medlem i vedkommende nemnd.
g) Utsendinger til NBUs årsmøte. Det velges 3 utsendinger inntil 500 medlemmer.
Deretter 1 utsending i tillegg for hvert påbegynte 500-talls medlemmer. Det velges
like mange vararepresentanter som utsendinger i nummerorden.
h) 2 utsendinger til fylkesbondelagets årsmøte med 2 vararepresentanter i
nummerorden.
i) 2 utsendinger til fylkesbygdekvinnelagets årsmøte med 2 vararepresentanter i
nummerorden.
j) Valgkomité med 3 eller 5 medlemmer med personlige vararepresentanter.
12. Velge 2 revisorer med personlig vararepresentanter.
13. Fastsette eventuelle godtgjørelser til fylkets tillitsvalgte.
Forslag til nye vedtekter
Årsmøtet skal:
1. Foreta navneopprop.
2. Godkjenne innkalling og saksliste.
3. Avgjøre om møtet skal være åpent eller lukket.
4. Velge møteleder.
5. Velge to representanter til å undertegne protokollen sammen med møteleder.
6. Behandle årsmelding.
7. Behandle revidert regnskap.
8. Behandle saker som legges fram.
9. Behandle arbeidsplan.
10. Behandle budsjett.
11. Velge blant lagets medlemmer:
a) leder,
b) organisatorisk nestleder,
c) bygdepolitisk nestleder,
d) økonomiansvarlig
e) 4 styremedlemmer som er ledere for henholdsvis kultur-, informasjons-, tevlingsog lagsutviklingsnemnd. Andre styresammensetninger kan velges, men styret skal ha
minst 5 medlemmer i tillegg til bygdekvinnelaget og bondelagets representanter.
f) Ordfører for 1 år
g) 3 vararepresentanter i nummerorden samt personlige vararepresentanter for
nemndslederne. Disse velges for 1 år. Vararepresentant for nemndslederne er
medlem i vedkommende nemnd.
h) Utsendinger til NBUs årsmøte. Det velges 3 utsendinger inntil 500 medlemmer.
Deretter 1 utsending i tillegg for hvert påbegynte 500-talls medlemmer. Det velges
like mange vararepresentanter som utsendinger i nummerorden.
i) 2 utsendinger til fylkesbondelagets årsmøte med 2 vararepresentanter i
nummerorden.
j) 2 utsendinger til fylkesbygdekvinnelagets årsmøte med 2 vararepresentanter i
nummerorden.
k) Valgkomité med 3 eller 5 medlemmer med personlige vararepresentanter.
12. Velge 2 revisorer med personlig vararepresentanter.
13. Fastsette eventuelle godtgjørelser til fylkets tillitsvalgte.
Innstilling fra sentralstyret: Vedtas
12
Forslag 4
Forslagsstiller (navn/lag)
Kontaktinfo til forslagsstiller
Sentralstyret
[email protected]
§, nr og overskrift
Side nr
§3.7 Lokallagets økonomiske forpliktelser
18
Bakgrunn for saken:
Vi ønsker klarere retningslinjer for hvordan lokallagene forpliktes økonomisk. Dette må ses i
sammenheng med lokallagenes registrering i Brønnøysundsregisteret og med hva som er gjeldene
vedtekter for fylkeslag, jamfør § 2.8
Eksisterende vedtekter
Alle lokallag i NBU er økonomisk uavhengig og råder selv over de økonomiske midlene de besitter.
Disse skal forvaltes på en slik måte at de kommer både nåværende og framtidige medlemmer til
gode. Lokallag kan ikke inngå økonomiske forpliktelser som NBU blir ansvarlig for med mindre
disposisjonene er godkjent av NBUs styre. I lokallagsstyret skal til enhver tid minst to personer ha
tilgang på lagets konti. I tillegg skal årsmøtevalgt revisor godkjenne lokallagets regnskap og legge
fram en revisjonsberetning på det påfølgende årsmøtet etter de er valgt. Sentralstyret kan ved
mistanke om, eller risiko for, økonomisk mislighold sperre lagets konti. Lagets konti skal åpnes
straks ekstraordinært årsmøte har ordnet nødvendig dokumentasjon over økonomien. I
økonomisaker er leder og kasserer ansvarlige.
Forslag til nye vedtekter
Alle lokallag i NBU er økonomisk uavhengig og råder selv over de økonomiske midlene de besitter.
Disse skal forvaltes på en slik måte at de kommer både nåværende og framtidige medlemmer til
gode. Lokallag kan ikke inngå økonomiske forpliktelser som NBU blir ansvarlig for med mindre
disposisjonene er godkjent av NBUs styre. Lokallaget forpliktes ved underskrift av leder og ett
styremedlem.
I lokallagsstyret skal til enhver tid minst to personer ha tilgang på lagets konti. I tillegg skal
årsmøtevalgt revisor godkjenne lokallagets regnskap og legge fram en revisjonsberetning på det
påfølgende årsmøtet etter de er valgt. Sentralstyret kan ved mistanke om, eller risiko for, økonomisk
mislighold sperre lagets konti. Lagets konti skal åpnes straks ekstraordinært årsmøte har ordnet
nødvendig dokumentasjon over økonomien. I økonomisaker er leder og kasserer ansvarlige.
Innstilling fra sentralstyret: Vedtas
13
Sak 14.1 Uttale
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
Sentraliseringsbølgen knuser Bygde-Norge
Norges Bygdeungdomslag ser med bekymring på regjeringens sentraliseringsiver. Vi er opptatt av
levedyktige distrikter i dag og i fremtiden, og mener en rekke av regjeringens tiltak svekker BygdeNorge og folks frihet til bosetting i hele landet.
Sykehus-Norge sentraliseres. Til høsten ventes regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan. Ut i fra
foreløpige utsagn er det naivt å forvente gode intensjoner på distriktenes vegne i planen.
Ekspertutvalget nedsatt av helseminister Høie fastslår blant annet at sykehus med tilbud om
akuttkirurgi bør ha et pasientgrunnlag på mellom 80.000 og 100.000. I Storbritannia har større-erbedre-medisinen blitt prøvd, med uheldige bivirkninger. Her er økte kostnader og svekket kvalitet
resultatet (Journal of Health Economics 2012). For øvrig viser PasOpp-prosjektet at pasientene er
mer tilfreds med små sykehus, og Samdata-undersøkelsen at små sykehus har lavere kostnader per
behandlet pasient.
Politi-Norge sentraliseres. Ved flere kriser har kunnskap om lokale forhold og innbyggere vist seg
viktig, om ikke avgjørende. Dette undervurderes og overses av regjeringen og den såkalte
«nærpolitireformen». Reformen reduserer antallet politidistrikter fra 27 til 12. For 90 % av
innbyggerne i et distrikt skal maks responstid være 45 minutter. Det vil si at de øvrige 10 % ikke kan
forvente samme responstid, eller i klartekst; der folk bor spredt blir beredskapen dårligere.
Landbruket sentraliseres. Regjeringen ønsker en rekanalisering av landbruket. Norsk matsikkerhet
svekkes, ved at matproduksjonen skal økes basert på importert soya. Brukene skal bli større og
effektive, på bekostning av dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Beitende dyr på Vestlandet
erstattes med kantklipper.
Handelen sentraliseres. Regjeringen går inn for søndagsåpne butikker som krever mer arbeidskraft,
og dermed økte kostnader for handelen. Erfaringer fra Danmark viser at distriktsbutikkene har blitt
utkonkurrert av store, bilbaserte kjøpesentre og store kjedebutikker. Spesielt viktig er lokalbutikken
for at små nærmiljøsentrum skal bestå, både som handelssenter og for samlingspunkt for
lokalbefolkningen.
Kommune-Norge sentraliseres. 428 kommuner skal kuttes til 100. Vi mener sammenslåinger må
basere seg på lokalbefolkningens ønske og medvirkning. Vi ser ikke hvordan reformen er lagt opp til å
gi økonomisk gevinst uten sentralisering av tilbud. Nærhet og innflytelse i lokaldemokratiet svekkes
også som følge av større enheter.
En undersøkelse utført av Norstat viser at 2 av 3 under 30 år kunne tenke seg å flytte til bygda, men
det krever relevante arbeidsplasser og tilstrekkelige tilbud.
Norges Bygdeungdomslag finner seg ikke i regjeringens angrep på Bygde-Norge, og mener Stortinget
snarest burde avklare om bosetting i hele landet fortsatt er et tverrpolitisk mål i Norge. Linjen
regjeringen har lagt seg på innebærer ikke nye ideer og bedre løsninger for Bygde-Norges del –
snarere tvert imot.
Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar den fremlagte uttalen og sender den til relevante medier.
14
Sak 14.2 Uttale
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Bygde-Norge er ikke tjent med ny postlov
Den blåblå regjeringen vil endre dagens postløsning med likeverdige posttjenester i hele
landet, til konkurranseutsetting av postmarkedet. En ny postlov, som blant annet fører til
innføring av EUs tredje postdirektiv, innebærer blant annet avvikling av postombæring på
lørdager, samt dyrere porto i distriktene. Norges Bygdeungdomslag er kritisk til
konkurranseutsetting av postmarkedet og frykter dyrere og dårligere posttjenester, særlig i
utkant-Norge.
Det er politisk enighet om at man skal kunne bo og jobbe i hele landet. Skal dette være mulig
må det legges til rette for god infrastruktur, noe som omfatter gode posttjenester.
Konkurranseutsetting vil med stor sannsynlighet føre til at konkurrenter vil gå med post der
det er mest lønnsomt, i sentrale strøk - og overlate øvrig postombæringen til Posten Norge.
En annen alvorlig følge av ny postlov er forslaget om å fjerne enhetsportoen for 90 % av
brevforsendelser. Enhetsporto gjelder for enkeltsendinger og innbefatter først og fremst
brev fra privatpersoner. Ved å fjerne enhetsportoen vil næringslivet i distriktene der det
ikke blir konkurranse måtte betale høyeste portotakst.
Norges Bygdeungdomslag mener at folk selv må kunne velge hvor de vil bo, studere og
arbeide. Videre mener vi at samfunnet må sørge for at det finnes et variert næringsliv på
bygda, slik at alle som ønsker det kan få arbeid i nærmiljøet. Skal dette være mulig er
posttjenester vesentlig.
EUs tredje postdirektiv vil utvilsomt øke forskjellene mellom by og land, der distriktene vil
rammes hardest og måtte betale høyest pris. Norges Bygdeungdomslag er derfor svært
kritisk til innføring av ny postlov og krever at regjeringen snur i saken om å innføre denne.
Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar den fremlagte uttalen og sender den til relevante medier.
15
Sak 15 - Valg
Valgkomiteen 2014/2015 ar bestått av:
Inger Johanne H. Sveen (region Midt), leder
Maren Anna Brandsrud (region Sør)
Veronika Gjermo (region Vest)
Anders Klaseie (region Øst)
Valgkomiteen har hatt fire fysiske møter og ett telefonmøte i arbeidsåret. Vi har i tillegg vært tilstede
på sentrale arrangementer og møter i organisasjonen, samt gjennomført intervjuer og samtaler med
representantskap og sentralstyre.
Valgkomiteens innstilling 2015/2016
Leder
Organisatorisk nestleder, 1. nestleder
Bygdepolitisk nestleder, 2. nestleder
Kulturleder
Tevlingsleder
Lagsutviklingsleder
1. vara
2. vara
3. vara
4. vara
Gunn Jorunn Sørum (STBU/HeBU)
Martha Sofie Krog (ØBU)
Ragnhild Duserud (ØBU)
Tina Bjørnvold (ABU)
Sondre Klaseie (ABU)
Kommer senere
Trond Martin Wiersholm (ØBU)
Kommer senere
Kommer senere
Kommer senere
Gjenvalg for ett år
Gjenvalg for to år
Ikke på valg
Supplering, ett år
Ny for to år
Ny for ett år
Direktevalgte
Ordfører
Varaordfører
Kommer senere
Kommer senere
1. vaktleder
2. vaktleder
Gjermund Ruud Skjeseth (HBU)
Anders Gretteberg (VBU)
Ny for ett år
Ny for ett år
Direktevalgt
Direktevalgt
Lars Halvor Stokstad (ABU)
Marte Larsen Tønseth (HBU)
Ikke på valg
Ny for to år
1. vara direktevalgt
2. vara direktevalgt
3. vara direktevalgt
4. vara direktevalgt
Ranveig Amlie (OBU)
Erik Melting (NTBU)
Agnete Børresen (HBU)
Tora Voll Dombu (STBU)
Gjenvalg for ett år
Gjenvalg for ett år
Ny for ett år
Ny for ett år
16
Valgkomité for 2015/2016
Region Midt
Hanne Haldogard Bjørkli, Sør-Trøndelag
Vara: Tora Voll Dombu, Sør-Trøndelag
Region Øst
Martin Johnsbråten, Akershus
Vara:
Ny for to år
Ny for to år
Ny for to år
Region Vest
Veronica Gjermo, Hordaland
Vara: Kari Geitle Nesthus, Hordaland
Ikke på valg
Ikke på valg
Region Sør
Maren Anna Brandsrud, Østfold
Vara: Annette L. Raakihl, Østfold
Ikke på valg
Ikke på valg
17
Presentasjon av kandidatene
Gunn Jorunn Sørum – innstilt som styreleder
24 år og bor på ÅS i Akershus. Jeg er oppvokst i Veldre
i Ringsaker, og har vært med i BU siden 2005.
Jeg ble først valg inn i sentralstyret i 2010. Etter 2 år
som 1. vara ble jeg valgt til bygdepolitisk nestleder i
2012, før jeg ble leder i 2013. Gjennom mange gode år
i Veldre BU og Bygdeungdomslaget Sambandet har jeg
vært innom de fleste verv på lokallagsnivå. Jeg har
også bakgrunn fra 4H, hvor jeg blant annet har vært
fylkesleder og hvor jeg for tiden er ordfører. I
2014/2015 har jeg fått delta på Landbrukssamvirkets «Ta grep»-program for tillitsvalgte.
Jeg har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i offentlig politikk og administrasjon og policyanalyse fra NTNU i Trondheim. 2. fordypningen i bacheloren var i sosiologi, med fokus på
organisasjonssosiologi. I tillegg har jeg et årsstudium fra universitet i Oslo med blant annet
arbeidsrett, forvaltningsrett og samfunnsgeografi. Høsten 2013 startet jeg på en master i
statsvitenskap ved NTNU, som jeg har tatt som fjernstudent på det jeg antar kan kalles ekstrem
deltid. Av arbeidserfaring har jeg blant annet vært trainee på Stortinget, jobbet som
valgkampsekretær og ungdomssekretær i Senterungdommen på fylkesnivå og har også 8 gode år i
oppvasken og bak grillen på veikroa på Rudshøgda.
For det kommende året har jeg to overordnede ambisjoner; kvalitet og tydelighet. Jeg vil at
sentralstyret skal bidra til å sikre bredde og kvalitet i lokal aktivitet og styrke sentralt og regionalt
vervearbeid. Jeg vil også jobbe for å sikre større synlighet i media og for å markere NBU tydeligere
ovenfor folk og politikere i saker som er viktig for landets bygdeungdom.
Godt valg!
Martha Sofie Krog – innstilt som organisatorisk nestleder
24 år, fra Askim i Østfold. Jeg ble valgt inn i
sentralstyret som organisatorisk nestleder i 2013 og
ønsker å ta en ny periode i samme verv. Fra tidligere
har jeg sittet i fylkesstyret i Østfold og hatt de fleste
verv i lokallaget, Aursmark BU. Til vanlig studerer jeg
jus ved Universitet i Oslo der jeg har to studieår igjen.
De to første årene av studiet tok jeg ved Universitetet
i Bergen.
Etter én periode i sentralstyret føler jeg at jeg har
mer å gi for NBU. Det er et privilegium å få
muligheten til å sitte i sentralstyret i en organisasjon med så mye engasjement og kraft. I løpet av
18
mine to år i styret føler jeg at jeg har vært med på å føre organisasjonen fremover og synes at den i
dag er bedre enn for to år siden. Denne fremgangen og veksten ønsker jeg å fortsette å være med på
og bidra til. Med to års erfaring kjenner jeg nå organisasjonen bedre og har en bedre forståelse av
hva NBU må gjøre for å bli enda bedre.
Som organisatorisk nestleder har jeg fått muligheten til å jobbe med rammene for vår aktivitet som
Planverket, vedtektene, årsmeldingsskjema osv. På dette området finnes det alltid forbedringspotensiale som kan gi mer tid til aktivitet og gjøre arbeidet med administrering og organisering
enklere. Jeg har fått god oversikt over hvor NBU kan bli bedre på disse feltene og tror jeg kan ha mye
å bidra med her.
NBUs organisasjonsskole holder et høyt nivå som vi skal være stolte av. Jeg vil jobbe for at kurs og
opplæring i organisasjonen skal bli enda bedre og legge til rette for gode kurs sentralt, regionalt og
lokalt.
Min motivasjon for en ny periode som organisatorisk nestleder er at jeg nå vet mer om hva som må
gjøres organisatorisk i NBU og har opparbeidet meg erfaring som gjør meg rustet til å ta fatt på disse
utfordringene. I løpet av de siste to årene har jeg fått mulighet til å dra rundt i fylker som jeg ikke
kjente så godt til fra før, og blitt kjent med mange nye BUere. Dette har vært veldig inspirerende og
motiverer meg til å jobbe videre med NBU – Norges største vennegjeng.
Sondre Klaseie – Innstilt som tevlingsleder
Nå har jeg blitt 26 år gammel, det betyr at jeg er et år
eldre enn forrige gang dere leste om meg i
årsmøtepapirene. Jeg kommer fra Eidsvoll Verk (fra nå av
kjent som grunnlovsbygda) i Akershus, og til daglig er jeg
lærer på Råholt ungdomsskole hvor jeg underviser i alt
fra folkeskikk til matematikk.
I Bygdeungdomslaget har jeg tidligere hatt verv i alle ledd i organisasjonen, fra leder og infoleder i
Eidsvoll Bygdeungdomslag, leder, quizmaster & Head of Twitter Operations og Lærargut i
Bygdeungdomslaget Sambandet, samt organisatorisk nestleder i Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag. I
tillegg har jeg hatt en del andre ymse roller i diverse arrangementer opp igjennom. De siste to årene
har jeg vært så heldig at jeg har sittet i sentralstyret som 1. vara; to år som har vært to av de
morsomste i mitt liv, og jeg er klar for to år til!
Som styremedlem er jeg positiv, engasjert og aktiv! Jeg vil delta aktivt i diskusjoner og ønsker å ta del
i jobben med å løfte organisasjonen videre. Jeg er en sosial person som ønsker å engasjere og smitte
mitt engasjement for bygdeungdomslaget over på andre. Og jeg veit jeg kan være med på å sørge for
at folk rundt meg i BU- og styresammeheng har det bra.
Jeg stiller nå til valg som tevlingsleder i Norges Bygdeungdomslag. Gjennom 10 år i organisasjonen
har jeg etter hvert dratt med meg en og annen erfaring som tevler som gjør at jeg mener at jeg er
19
godt egnet som tevlingsleder. Min filosofi som aktiv tevler har vært allsidighet, bredde og
lavterskelaktivitet. Dette er stikkord jeg ønsker å ta med meg inn i tevlingsvervet. Jeg ønsker at flest
mulig i NBU skal ha lyst til å tevle! Det skal selvfølgelig være rom for å ønske å være best, men det er
bredden og gleden ved å tevle jeg ønsker å formidle. Med meg som tevlingsleder vil dere neppe
oppleve store reformer og revolusjoner. Jeg er opptatt av å ta vare på gode tevlingstradisjoner i NBU
ispedd nye og morsomme ideer. Mitt klare mål for denne toårsperioden er å øke tevlingsaktiviteten i
alle ledd og å ufarliggjøre tevling for alle medlemmer i NBU. Godt valg!
Tina Bjørnvold – innstilt som kulturleder
Jeg heter Tina Bjørnvold, er 26 år gammal og kommer fra en gård i
Sørum i Akershus. Jeg var ferdigutdanna grunnskolelærer våren 2014,
og etter at jeg nå har studert flerkulturell pedagogikk i Nicaragua et
halvt år, er jeg klar for full lærerjobb fra høsten av.
Min BU-karriere starta i 2005 da jeg blei valgt inn i lokallagsstyret, og
her fikk jeg prøve meg i flere ulike verv. I fylkesstyret ble det totalt 7
år, hvor jeg blant annet satt som leder, redaktør og kulturleder. Jeg
var også så heldig at jeg fikk sitte i hovedkomiteen for Landsstevne
2014, som info- og markedsføringsansvarlig. Jeg trodde det ville være mitt siste verv i BUsammenheng, fram til valgkomiteen ringte meg nå i år og spurte meg om kulturleder-vervet. Og det
var da enda godt, for hverdagen er jo morsommere med et BU-verv!
Å bli spurt om å sitte i sentralstyret synes jeg rett og slett er en ære, og et tilbud en ikke kan si nei til.
Kultur har alltid vært den delen av organisasjonen jeg har engasjert meg spesielt for, og jeg mener at
kulturen i NBU er noe helt unikt som vi skal være stolte av. Hvis jeg blir valgt vil jeg jobbe for å styrke
det kulturelle tilbudet i organisasjonen, spesielt på lokallagsnivå. Med stadig økende medlemstall er
det viktig med et variert aktivitetstilbud. Vi må tenke nytt og være kreative, men samtidig inkludere
nye medlemmer i veletablerte, tradisjonelle aktiviteter som swing og bygdefester.
Jeg trur også det er mange ungdommer der ute som har til gode å oppdage organisasjonen vår, og de
mulighetene et medlemskap gir. Og jeg trur det er gjennom lokal aktivitet vi kan få opp øya på disse
"stakkarene"!
Jeg håper jeg får sjansen til engasjere meg enda mer for organisasjonen jeg er så glad i.
Godt valg!
20
Trond Martin Wiersholm – innstilt som 1. vara
24 år, fra Råde i Østfold. Jobber som anleggsmaskinfører,
og driver med kornproduksjon. Jeg har vært
styremedlem, nestleder og leder i Råde BU. I fylkesstyret
har jeg sittet som 3. vara, lagsutviklingsleder, og til slutt
to år som økonomiansvarlig. Det siste året har jeg vært
leder for sommerstevnekomiteen, i tillegg til å være 2.
vara til sentralstyret og medlem av
organisasjonsutvalget.
Som 2. vara og gjennom organisasjonsutvalget har jeg
fått et innblikk i arbeidet sentralstyret gjør. Jeg har også
fått mulighet til å delta i en del av dette arbeidet. Etter å ha gjort disse erfaringene har jeg veldig lyst
til å bli 1. vara nå. Jeg har lyst til å ta del i den entusiasmen og det engasjementet som ligger hos de
tillitsvalgte i NBU. Jeg har også lyst til å bidra med den kunnskapen og den erfaringen jeg mener jeg
sitter med etter fem år i ulike deler av organisasjonen.
Marte Larsen Tønseth – innstilt som direktevalgt
Alder: 24 år
Fra: Løten, Hedmark
Yrke: Sykepleier, framtidsbonde
Utdanning: Sykepleien, Organisasjon og ledelse, Risiko, sårbarhet og
beredskap.
Min bakgrunn i Bygdeungdomslaget: Startet i 2007 med styreverv i
Løten Bygdeungdomslag hvor jeg var styremedlem og lokallagsleder
i flere år. Neste steg ble verv i fylkesstyret. Var organisatorisk
nestleder i 4 år og fylkesleder i 1 år. Gikk av i fylkesstyret i februar
2015. NBU har vært en stor del av fritiden (mest riktig å si hele
fritiden min) i 8 år. Jeg har deltatt på årsmøter i NBU som
lokallagsutsending og fylkesutsending siden 2008, og vært
fylkesutsending på representantskap i NBU to ganger. Jeg har deltatt i BP-nemnda i ett år på sentralt
nivå i 2013, og med verv i fylkesstyret har jeg vært representant inn i bondelaget og
bygdekvinnelaget på fylkesplan.
Annen bakgrunn: Jeg har gjennom bygdeungdomslaget engasjert meg mye lokalt i bygda mi. Blant
annet har jeg hatt verv i komité som arrangør av lokal festival i flere år. Er lokalpolitiker og vært aktiv
de siste 4 årene. Lokallagsleder for Løten Senterparti, sittet i kommunestyret og andre utvalg knyttet
til å være folkevalgt. Er nå ordførerkandidat i Løten Kommune til høstens kommunevalg.
Hvorfor stemme på meg som direktevalgt: Min erfaring gjennom mange aktive år i
bygdeungdomslaget har jeg mye relevant å kunne tilby i vervet som direktevalgt. Med å vært
engasjert i alle nivåer i organisasjonen og deltatt i de forskjellige organene. Håper jeg kan få denne
muligheten, godt valg!
21
Gjermund Ruud Skjeseth – innstilt som 1. vaktleder
24 år fra Hedmark. Jeg er medlem og tidligere infoleder i
Romedal/Stange Bygdeungdomslag i Hedmark og sitter i dag
som organisatorisk nestleder i fylkesstyret i Hedmark. Jeg har
også sittet i nemnd på fylkesnivå tidligere.
På utdanningssida har jeg allmennfaglig bakgrunn og en
bachelor i landbruksteknikk fra Blæstad, og jobber til daglig
som maskinteknisk rådgiver i Hedmark Landbruksrådgivning. I
tillegg jobber jeg som gardbruker.
Jeg har prøvd meg en del som vakt på stevne tidligere, og
delvis også som vaktleder. Min motivasjon for stille til valg er å kunne jobbe for at folk kan ha det
moro selv om det er mange deltakere på Landsstevnet. Godt valg!
Anders Gretteberg – innstilt som 2. vaktleder
26 år gammel og kommer fra Holmestrand i Vestfold. Jobber i
Staten og har vært innom flere etater med forskjellige
arbeidsfelt, og er i tillegg deltidsansatt i Tveitan SkogService
med fokus på organisasjonsstruktur. Har hatt styreverv i NBU
siden 2011, og sitter i dag som styremedlem i Vestfold
Bygdeungdomslag. I fjor var jeg med å arrangere NBUs
høstarrangement, med ansvar for vakthold.
Jeg stiller til valg for å kunne være med å utvikle NBU, og vil
bidra med min erfaring innenfor offentlig sikkerhet og
beredskap ovenfor vaktholdet på NBUs Landsstevner.
22
Sak 15 - Valg av revisor
Bakgrunn
NBU er pliktig til å revidere sitt årsregnskap som legges frem for årsmøtet, samt å ha revisjon på
medlemstall som skal rapporteres inn til Fordelingsutvalget som en del av søknad om statsstøtte, for
fordeling av Frifondsmidler og for diverse prosjektregnskap. Jf. NBUs vedtekter skal årsmøtet velge
revisor for kommende periode.
Vurdering
NBU har i flere år benyttet Sandberg Revisjon AS og er tilfreds med samarbeidet og tjenesten som
leveres. Det er ønskelig å fortsette samarbeidet med Sandberg Revisjon AS.
Forslag til vedtak: Sandberg Revisjon AS velges som revisor for NBU for perioden juli 2015 til juli
2016.
23
Sak 16 – Honorarer og godtgjørelser
Bakgrunn for saken
Etter NBUs vedtekter §1.6 F 21 skal årsmøte fastsette eventuell godtgjørelse til NBUs tillitsvalgte.
Saken behandles etter at nytt styre er valgt, og uten at de sentrale tillitsvalgte er til stede i salen. Det
er valgkomiteen som fremmer forslag om fastsettelse av godtgjørelse for årsmøtet.
Om godtgjørelse i NBU
Frivillige organisasjoner som NBU baserer seg på dugnadsinnsats blant medlemmer og tillitsvalgte. I
NBU er vi stolte av erfaringene og kontaktnettet man får som tillitsvalgt og sier at det er dette som
skal være hovedkompensasjonen for at man ikke får lønn for vervet. Likevel er det sedvane i NBU at
de sentralt tillitsvalgte får en godtgjørelse for innsatsen de gjør. Dette er viktig for den enkelte
tillitsvalgte blant annet fordi engasjement på nasjonalt plan i en organisasjon som NBU ofte er av et
slikt omfang at det går ut over muligheten til å ta lønnet arbeid.
Godtgjørelsen utbetales som honorar. Det vil si at det ikke beregnes feriepenger på godtgjørelsen,
men NBU betaler arbeidsgiveravgift av honoraret. I tillegg kompenseres det for reisekostnader.
Honorarene er utformet som honorarrammer, det vil si at det er en øvre grense for hvor mye hvert
styremedlem kan ta ut i honorar. Honorarrammene gjelder for hele arbeidsåret, og utbetales etter
som de tillitsvalgte leverer inn timelister på utført arbeid for NBU. Honorarramma er ikke ment å
dekke alle timene som en tillitsvalgt legger ned i arbeid for organisasjonen, men bidra til at det er
praktisk mulig å være tillitsvalgt i NBU. Dersom en tillitsvalgt fører opp alle timene vedkommende har
mulighet til å ta ut honorar for, viser erfaring at honorarramma overskrides.
Per i dag får styremedlemmer godtgjort kr. 550 for styrearbeid fra 0 – 6 timer (halv dag) og kr 1.100
for arbeid over seks timer (hel dag). De ulike vervene har ulike rammer.
24
For arbeidsåret 2014/2015 har rammene vært som følger:
Leder
125 000
Bygdepolitisk nestleder
57 000
Organisatorisk nestleder
57 000
Tevlingsleder
47 000
Kulturleder
47 000
Lagsutviklingsleder
47 000
1. vara
26 000
2. vara
5 000
3. vara
5 000
4. vara
5 000
Ordfører
10 000
Varaordfører
7 000
1. vaktleder
6 000
2. vaktleder
6 000
Ramme for NBUs representant i styret til Norges Bygdekvinnelag: kroner 8.000
Dersom andre enn de seks årsmøtevalgte nemndslederne (styremedlemmene) har ansvar som
utvalgsleder er vedkommende berettiget en engangssum på kr. 5.000.
Godtgjørelse for telefon og diett er inkludert i honoraret.
Kjøregodtgjørelse:
Kr. 3,00 per kilometer
Tillegg for passasjer: kr. 0,50 per kilometer
Tillegg for henger etc.: kr. 0,50 per kilometer
Reisekostnader i forbindelse med vervet refunderes mot faktiske kostnader dokumentert med
reiseregning og etter egne retningslinjer. Det er kun billigste reisemåte som refunderes.
I tillegg til honorarrammene er det satt av et kursfond på kr. 20.000 til skolering av styremedlemmer,
ordførere og vara. Dette fondet administreres av generalsekretær og organisasjonskonsulent.
Honorarrammene ble sist økt på årsmøtet i 2012, mens satsene for hvor mye man kan ta ut for hel
og halv dag ble økt i 2013 fra kr. 500 og kr. 1.000 til kr. 750 og kr. 1.500.
25
Vurdering
Valgkomiteen ønsker å beholde honorarrammer, satser for kjøregodtgjørelse samt øvrig godtgjørelse
i dagens ordning uendret. Dette på grunnlag av valgkomiteens egne vurderinger og ut fra intervjuer
med de sentralt tillitsvalgte som vi har gjennomført i arbeidet med valgkomiteens innstilling.
I tillegg er det relevant å nevne at valgkomiteens forslag til vedtak i denne saken tar utgangspunkt i
uendret antall styremedlemmer. Sentralstyret fremmer i sakspapirene til årsmøtet et forslag om
vedtektsendring for å få inn et nytt verv i sentralstyret. Dersom dette forslaget får støtte i årsmøtet
anser valgkomiteen det som naturlig at dette vervet får en disponibel honorarramme på nivå med
øvrige nemndsledere i sentralstyret (ikke nestledere), per i dag kr. 47.000. Dersom vervet vedtas av
årsmøtet vil valgkomiteen derfor komme til å foreslå en endring i forslag til vedtak for å inkludere
dette.
Forslag til vedtak: Dagens ordning for godtgjøring av sentralt tillitsvalgte videreføres for arbeidsåret
2015/2016.
26
Sak 17.1 Aksjonsuka 2015
Bakgrunn for saken
Aksjonsuka er en årelang tradisjon i Norges Bygdeungdomslag. For å sikre forankring i organisasjonen
og få innspill til utforming ønsker sentralstyret at årsmøtet tar stilling til årets tema.
Det var stor lokal aktivitet i forbindelse med fjorårets aksjonsuke. Sentralstyre ønsker å videreføre
fjorårets utforming med ferdige «aksjonspakker» for lokallagene.
Årets aksjonsuke går fra fredag 30.oktober til søndag 8.november.
Saken
Sentralstyret har to forslag til tema for årets aksjonsuke.
1. Friluftslivets år
Bruk av friluftslivet gir gode opplevelser, økt livskvalitet, en bedre helse og et rikere liv.
Friluftslivets år 2015 er en nasjonal markering av norsk friluftsliv. Året skal gi økt bevissthet om
friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Året skal videre øke bevisstheten om
allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv.
Gjennom å sette dette som tema for aksjonsuka kan vi legge opp til lokale aksjoner/aktiviteter
som tar utgangspunkt i friluftslivsaktiviteter og sette fokus på politisk tilrettelegging for bruk av
naturen.
2. Nærmiljøfunksjoner
Levende bygder er avhengig av at grunnleggende nærmiljøfunksjoner er på plass. Dette er alt fra
politi og helsevesen til kulturtilbud og lokalbutikk. NBU har tidligere samarbeidet med Merkurprogrammet, som jobber for butikker i distriktene.
Gjennom dette temaet kan vi sette fokus på betydningen av nærhet til tilbud for levende bygder i
hele landet. Temaet er også aktuelt i forbindelse med diskusjoner rundt søndagsåpne butikker,
politireform og kommunereform.
Videre saksgang:
Årsmøtet tar stilling til de to foreslåtte temaene. Temaene under vil ikke være «navn»/konsept for
aksjonsuka, men ligge til grunn for konseptet som styret utarbeider med bakgrunn i
årsmøtediskusjonen. Styret lager et opplegg og aksjonspakke for lokallagene som presenteres på
fylkenes høstkurs i september.
Forslag til vedtak 1: «Friluftslivets år» velges som tema for årets aksjonsuke. Styret tar med seg
årsmøtets innspill og utarbeider et konsept og opplegg for aksjonsuka som presenteres på
høstkursene.
Forslag til vedtak 2: «Nærmiljøfunksjoner» velges som tema for årets aksjonsuke. Styret tar med seg
årsmøtets innspill og utarbeider et konsept og opplegg for aksjonsuka som presenteres på
høstkursene.
27
Sak 17.2 Utmelding av Nordisk Samorganisasjon for Ungdomsarbeid (NSU)
Bakgrunn for saken
NBU er i dag medlem av den nordiske samarbeidsorganisasjonen Nordisk Samorganisasjon for
Ungdomsarbeid (NSU). Her er også andre norske organisasjoner som 4H Norge, Frilynt og Noregs
Ungdomslag medlem. Fra de andre nordiske land er blant annet Danske og Finske 4H,
Landboungdom (Danmark), Føroya Ungdomsråd (Færøyene) og UMFI (Island) medlem.
NSUs formål, fra vedtektene: NSUs ändamål är att stärka samarbetet och känslan av samhörighet
mellan partipolitiskt obundna centrala ungdomsorganisationer i de olika nordiska länderna, samt att
främja de yrkesfackliga och kulturella syften dessa organisationer arbetar för.
Saksutredning
De siste to årene har sentralstyret tatt en gjennomgang av de forskjellige organisasjonene og
nettverk vi er medlem i. Vi ønsker å prioritere de nettverk vi er medlem av slik at vi kan få noe ut av
det. Vi bestemte oss derfor for at en i styret skulle ha ansvaret for å følge opp NSU, ikke en ekstern
som det har vært tidligere. Over de siste to årene har sentralstyre derfor brukt en del tid på NSU for å
bli bedre kjent med organisasjonen og vurdere hva dette samarbeidet gir oss. Vi vurderer det slik nå
at NBU bør melde seg ut.
NSU består av en liten gruppe organisasjoner som til dels er svært forskjellig. Vi opplever derfor at vi
har lite til felles og at vi ikke helt ser hvilke områder vi kan samarbeide om. Vi har også sett at
organisasjonen ikke er spesielt godt drevet. Dette skylles blant annet dagens organisasjonsstruktur
der styre består av representanter fra alle organisasjoner og det er 3 styremøter i året. Dette fører til
mye rot og kluss og svært lite handling og fremgang.
Arrangementene i regi av NSU(rullerer mellom medlemsorganisasjonene og arrangere) treffer ikke
våre medlemmer spesielt godt da organisasjonsopplæringen ligger på et lavere nivå enn hva vi har i
egen organisasjon, og andre aktiviteter først og fremst treffer de under 18 år.
Alle organisasjonene betaler medlemskap til organisasjonen, for NBU sin del er dette 9000 kr i året. I
tillegg til dette koster det NBU å sende 1-2 personer på møter rundt om i Norden 3 ganger i året. I
2014 brukte NBU til sammen 6800 kr på NSU.
Sentralstyret vurderer det slik at NBU har lite å tjene på å fortsette å være medlem i NSU og at vi
derfor bør melde oss ut. Vi ser at det kan være mer hensiktsmessig og samarbeide med
bondeungdomsorganisasjonene i Norden som LRF-ungdommen i Sverige, Landboungdom i Danmark
og Samtok Ungra Bændur på Island.
En eventuell innmelding i Rural Youth Europe(RYE) har ingen betydning for vedtaket i denne saken.
Styrets forslag til vedtak: Norges Bygdeungdomslag melder seg ut av Nordisk Samorganisasjon for
Ungdomsarbeid (NSU)
28
Sak 17.3 Innmelding i Rural Youth Europe (RYE)
Bakgrunn for saken
Sentralstyret har sett på alternativer for å utvide vårt internasjonale arbeid/samarbeid. I den
forbindelse har vi sett på forskjellige internasjonale nettverk for ungdomsorganisasjoner. Rural Youth
Europe(RYE) er en organisasjon som kan passe NBU bra og deres arrangementer er relevante for oss.
En representant fra RYE vil presentere organisasjonen muntlig på årsmøtet.
Saksutredning
Rural Youth Europe(RYE) er et nettverk av ungdomsorganisasjoner i Europa som har en tilknytning til
landsbygda eller landbruk. Fra RYE sine hjemmesider beskrives organisasjonen slik: The main idea of
Rural Youth Europe was to bring together the traditional out-of-school organisations of Western and
Central Europe and the in-school organisations of Scandinavia. Leadership trainings, courses,
seminars, exchanges and other practical activities were organised in order to encourage this idea.
Vi har vært på møte med generalsekretær i RYE og det virker som en godt drevet organisasjon. De
har en generalsekretær som holder til i Finland samt en på deltid som jobber med informasjon.
Arbeidsspråket er på engelsk. De har et arbeidende styre som består av personer fra
medlemsorganisasjonene – dette rulleres innenfor medlemsgruppene. Mer om RYE her:
www.ruralyoutheurope.com
Dette får vi dersom vi melder oss inn
Et europeisk nettverk med ungdomsorganisasjoner som jobber med tema rundt ungdom på bygda
som 4H og Polish Rural Youth Union, og en del er også landbruksorganisasjoner for ungdom som
Landboungdom og National Federation of Young Farmers' Clubs. Muligheten for å lære noe nytt, få
inspirasjon til aktiviteter og ha samarbeide med enkeltorganisasjoner om prosjekter er store.
Aktive i lokallag, fylkeslag og sentralstyret kan delta på diverse aktiviteter gjennom året. Dett er noen
av aktivitetene til RYE: European Rally (ligner på vårt landsstevne, hver organisasjon kan sende fem
deltagere), Leadership Workshop for Rural Youth (arbeidsseminar, arrangeres annen hvert år), Study
Session (seminar om arbeidsplasser på bygdene i Europa), Autumn Seminar (seminar med skiftende
tema). Ved å være med i en internasjonal sammenslutning så viser vi også at vi er mange som jobber
for levende bygder og mot urbanisering – det er ikke bare noe vi driver med her i landet.
Økonomi
Kontingenten til RYE vil være ca 13.000 kroner. Blir vi medlem kommer vi til å be om to års
prøvemedlemskap der avgiften er 1/3 av kontingenten. I tillegg kommer frivillig deltagelse på
arrangementer der deltageravgiften varierer fra 400 til 2800 kroner og med reisestøtte på mellom 50
og 100 %. Vi regner med at et medlemskap i RYE vil koste ca det samme som vi i dag bruker på NSU.
Sentralstyrets vurdering
Sentralstyret vurderer det slik at NBU bør melde seg inn i Rural Youth Europe(RYE). Vi tror vi får mye
igjen for et medlemskap, det kan både gi kunnskap og inspirasjon til sentralleddet men også være en
mulighet for andre rundt i organisasjonen til å delta på spennende aktiviteter rundt om i Europe.
Innmelding i RYE har ingen betydning for utfallet i saken om NBU skal melde seg ut av NSU.
Styrets forslag til vedtak: Norges Bygdeungdomslag melder seg inn i Rural Youth Europe.
29
Sak 17.4 Sentrale prosjekter
Bakgrunn for saken
De siste årene har NBU hatt flere sentrale prosjekter. De fleste prosjektene har hatt et godt
faglig innhold og spennende arrangementer. Allikevel melder ikke folk sin interesse, og flere
kurshelger og arrangementer har blitt avlyst. Hvorfor er det sånn? Hva vil vi med de sentrale
prosjektene våre?
Sentrale prosjekter i NBU siden 2010
- Fang øyeblikket
- Fjell, film og foto
- Gammal moro blir som ny
- Grønn Utdanning
- Klar, revy, gå!
- Kultursprell
- Norge rundt for amatører
- Nå er det min tur!
- Organisasjonsspillet
- Stem.Bestem!
- Trafikkprosjektet
Saken
Vi har de senere årene hatt mange prosjekter gående i NBU, administrert fra sentralt hold.
Disse har vært organisert på forskjellig vis, og vi ser at noen gir oss større profitt enn andre.
Noen prosjekter er tiltenkt våre medlemmer, enten ved at de bidrar selv, eller at man
sentralt har utarbeidet et ferdig produkt, mens andre prosjekter har hatt et større
omdømme perspektiv.
I sistnevnte kategori finner vi Grønn Utdanning som har vært en stor suksess for oss, og
skapt stolthet i organisasjonen. Vi har også fått synliggjort oss hos flere viktige støttespillere
som LMD og Felleskjøpet. Prosjektet har vært drevet på en annen måte en de fleste
prosjektene våre, da Grønn utdanning ikke fordrer noe på lokal- og fylkesplan.
Vi har også hatt prosjekter som for eksempel Organisasjonsspillet, som ble utviklet sentral,
og sendt ut til lokal- og fylkeslag. Da spillet kom ut fikk det gode tilbakemeldinger.
Andre prosjekter, som årets kulturprosjekt, vil gi våre medlemmer et tilbud om ei god
kurshelg eller en aktivitet. Denne typen prosjekter har vi ikke hatt like stor suksess med de
senere årene. Vi har prøvd å disponere midlene til bruk på ei helg, arrangert sentralt på
Østlandet, for å ha kortets mulig vei for alle. Og å arrangere flere helger, fordelt ut i
distriktene, for å komme nærmere medlemmene våre. I begge tilfeller viser det seg at det er
vanskelig å skaffe deltagere. Hvorfor er det sånn? Er prosjektene uinteressante? Er de lagt på
feil tidspunkt? Hva er i så fall rett tidspunkt?
30
Vi er flinke til å søke om prosjektmidler, og det er letter å få dette enn frie midler til daglig
drift av NBU. Prosjektmidler gir oss muligheten til å gjøre ting vi ikke har rom til å gjøre
innenfor de ressursene vi har tilgjengelig til vanlig. Prosjektene skal dra med seg noe positivt,
økonomisk for NBU, omdømmemessig i og utenfor organisasjonen og de bør ses på som en
medlemsfordel.
Vurdering
Sentralstyret ønsker årsmøtets synspunkter i saken. Hvordan skal vi bruke sentrale
prosjekter i tida framover?
Det vil i årsmøtet bli gjennomført et gruppearbeid. Delegatene må på forhånd tenke
gjennom saken. Hva vil du vi skal gjøre? Hva tror du det er dumt at vi gjør? Hva bør være
neste prosjekt?
Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet tar diskusjonen i møtet og gruppearbeidet til
etterretning, og sentralstyret jobber videre med sentrale prosjekter som skal fange
medlemsmassen vår på en bedre måte.
31
Sak 17.5 NBUs politiske arbeid
Bakgrunn for saken:
De siste 40 årene har bygdepolitikk vært et viktig arbeidsområde for Norges Bygdeungdomslag.
Graden og typen politisk arbeid har variert, med målet formulert i formålsparagrafen til grunn; vi skal
i vårt arbeid «sikre og utvikle bygdenes næringsgrunnlag og bosetting.»
Siden 2011 har ideologisk plattform fungert som grunnlagsdokument for ytringer og politisk arbeid.
I dag er det bygdepolitisk nestleder med bygdepolitisk nemnd som har hovedansvar for politisk
arbeid i sentralstyret. Det er tradisjon for at leder bidrar med medieutspill og arbeid inn mot
politikere og forvaltning, som organisasjonens ansikt utad.
Det behandles minst én uttale på årsmøtet, representantskapsmøtene og styremøtene. Hvordan
disse følges opp varierer gjerne ut i fra innhold. Enkelte uttaler jobber man for å få redaksjonell
omtale på, andre blir sendt som leserinnlegg fra sentralt hold, mens andre igjen sendes ut til fylkene
for utsending.
I tillegg til uttalene produserer tillitsvalgte egne innlegg for utsending, som ikke vedtas. Disse blir
sendt til generalsekretær og leder for gjennomlesing/kontroll opp mot ideologisk plattform før
utsending.
Utover dette har sentralleddet flere møter med relevante samarbeidsorganisasjoner, arrangerer
landbrukspolitisk skolering for ungdomspartiene, svarer på relevante offentlige høringer,
gjennomfører bygdepolitiske prosjekter i henhold til arbeidsplanen og avholder politikermøter. Det
siste året vi hatt møter med Kommunal- og moderniseringsministeren, samt tre ulike stortingspartier
(alle stortingspartier har fått forespørsel om møte).
Saken:
Med bakgrunn i hvordan vi jobber med politikk i dag ønsker sentralstyret at årsmøtet diskuterer hva
vi ønsker med NBUs politiske arbeid i alle ledd framover. Vi legger følgende spørsmål til grunn for
diskusjonen:
-
Hvilke ambisjonsnivå bør NBU har for sitt arbeid med bygdepolitikk?
Hvor mye bør fylkeslagene jobbe med bygdepolitikk?
Hvor sterk forankring bør politiske utspill ha? Burde vi ha tydeligere/mer spesifikke rammer
fra organisasjonen før man mener noe på vegne av den?
Hvordan kan vi bruke vårt politiske arbeid for å bli en større og sterkere organisasjon?
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar saken til etterretning
32
Sak 19.1 Grønn utdanning
Bakgrunn for saken
Prosjektet «Grønn utdanning» er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag,
Felleskjøpet Agri og McDonalds Norge. I tillegg mottas noe økonomisk støtte fra Landbruksog matdepartementet. Prosjektet oppsto i 2010 og har til hensikt å øke rekrutteringen til
høyere landbruksutdanning, samt rette søkelys på unge bønder og norsk kvalitetsmat.
Høsten 2014 ble det avholdt kåret en årets unge bonde 2014, i regi av prosjektet. Kampanjen
ble lansert på landbruksmessen Agrisjå i august, mens selve kåringen fant sted på Lillestrøm i
november. Totalt kom det inn 345 unike nominasjoner på unge bønder, og 5576 stemmer
ble avgitt.
Våren 2015 ble søkelyset rettet mot høyere utdanning og søknadsfristen i april. Tidligere
erfaringer viser at det er vanskelig for et lite prosjekt som vårt å nå fram blant de store
utdanningsinstitusjonene og interessegruppene. Facebook ble benyttet som viktigste kanal,
hvor utdanningsretninger og tidligere studenter ble presentert. Facebooksiden til Grønn
utdanning har 9461 likes per mai 2015.
Tilbakemeldingene Grønn utdanning får fra landbruksmiljøene er positive, og en
spørreundersøkelse som ble gjennomført høsten 2014 viser at 82 % av norske bønder
kjenner til kampanjen. Blant bønder under 30 år var 96 % kjent med kampanjen.
Prosjektet planlegger en debatt under Arendalsuka i august, og har besluttet å gjennomføre
enda et år med kåring av årets unge bonde.
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar saken til orientering
33
Sak 19.2 Stem.Bestem!
Bakgrunn for saken
Norges Bygdeungdomslag har fått støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til
informasjonstiltak rettet mot unge velgere før kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015.
Prosjektet heter Stem.Bestem! og er fortsettelse av valgprosjekt med samme navn fra 2005,
2007, 2009, 2011, 2013.
Hensikten med Stem.Bestem! er å øke valgdeltakelsen blant medlemmene i Norges
Bygdeungdomslag, i tillegg til å øke kjennskapen til det politiske systemet i Norge og hvordan
ungdom kan påvirke systemet.
Ansvaret for gjennomføring av prosjektet ligger hos NBU sentralt og BP-nemnda. I april ble
det avholdt en bygdepolitisk kurshelg med 15 deltakere, og det vil bli avholdt debatt under
landsstevnet i regi av prosjektet. I tillegg oppfordres lokal- og fylkeslag til å arrangere
aktiviteter knyttet til prosjektet.
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar saken til orientering.
34