6 Hest og helse TGN 47-2012 Jan Gravning Alt starter i hoven Det sies at hjertet til et menneske er konstruert for et gitt antall slag. Vi kan også si at hester er født med et gitt antall steg under stor belastning. Disse stegene må brukes med omhu og uten menneskeskapte forstyrrelser. Lidelser i hestens bevegelsesapparat har ofte en fellesnevner: Repeterende overanstrengelser som til slutt ender i synlig/kritisk skade. Sener blir varig svekket ved hvert tilfelle av overanstrengelse, skadet leddbrusk vil alltid være skadet. Enhver overanstrengelse forkorter hestens karriere og øker faren for skader/ulykker. Et typisk eksempel på skader etter gjentatte overanstrengelser er gaffelbåndskader. Gaffelbåndet er svært utsatt siden det belastes både ved gjennomtramp, sidebevegelser og rotasjoner i nedre del av beinet. Det er deprimerende å lese i TGN om alle hestene som er «ute med gaffelbåndskade». Lang tå = ikke bra Det er ganske vanlig at en travhest er for lang i tåa samtidig med at draktene er for høye. Dette fører til belastninger i sener, ligamenter og andre sensitive strukturer. Lang tå og framoverskutte drakter (draktene vokser framover – ofte er de også høye) fører til at tyngdepunktet i hoven blir forskjøvet framover. Ved gjennomtramp fører dette til økt belastning på områder bak i hoven og på sener og ligamenter. En vanlig hov har også skjevheter utvendig/innvendig som fører til rotasjoner i et bein som er skapt for å gå rett fram. Svært ofte er en travers bakhøver for høye på innsiden. Ofte lander travere på tådelen av hoven. Mange setter frambeinet i bakken før bakbeinet i trav. Dette utsetter frambeina for ekstreme belastninger før man fordeler vekten på diagonalt bakbein. Ideelt skal diagonalt bakbein lande likt eller litt før frambeinet. Analyseverktøy Ved Norsk Hovslager senter/Hesteklinikken i Fredrikstad er det utviklet et system som bidrar til å føre balansering og skoing ut av «synsingens» verden. Ved høyhastighetsfilming avdekker vi forhold som ikke oppdages med det blotte øyet. Viktige ledds bevegelser blir overført til et dataprogram, noe som gir oss ytterligere informasjon. I tillegg tar vi ofte røntgenbilder av høvene for å kunne si noe om hovbeinets plassering i hoven. Systemet bruker vi i vårt daglige praktiske arbeid med hestene. Vi får en mengde informasjon om hesten. Ved å analysere etter utført balansering kan vi dokumentere effektene på hesten. Hesten blir utsatt for mindre belastninger og får en mer effektiv aksjon. En forutsetning for analyse og riktig balansering er at hesten ikke har smerter som påvirker bevegelsen. Derfor er det vanlig å foreta en halthetsundersøkelse. Vi ber alltid om tilbakemeldinger, ofte er de positive. Biologi er ikke svart/hvitt. Det finnes variasjoner. Vi mener det er bedre med en normal hov som utgangspunkt for justeringer enn å prøve seg fram uten å ha et definert utgangspunkt. Det enkle er ofte det beste. Hovpleie må starte tidlig Denne artikkelen gir eksempler på følgene av dårlig hovstell. Først skal jeg vise til et eksempel som viser at problemene starter tidlig. Under storløpshelgen på Bjerke i fjor høst gledet vi oss over å se mange flotte kaldblodsåringer bli vist fram for auksjon. Vi ble spurt av en hesteeier vi tilfeldig traff om å titte på noen åringer han var interessert i. Vi så på fem åringer. Fem tilsynelatende flotte individer med livet foran seg... Hvis vi bare tar for oss ett av våre spesialfelt – hoven – så var det trist å oppsummere våre funn for den potensielle kjøperen: • Fire av hestene hadde ulik grad av bukkehov. • Alle fem bar tydelig preg av at de hadde hatt et svært mangelfullt/intet hovstell før de kort tid før auksjonen hadde blitt skodd. • Alle fem åringene gikk med baksko foran. Kjøperen la ikke inn bud på noen. Dette er trist for hele sporten og mest trist for hestene. Eksemplet taler for seg selv. Hva er årsaken? Vi må bruke ressurser på unghestene. La dem få en optimal oppvekst. Da må vi tenke forebyggende. Det er en enorm kompetanse innen mange forskjellige områder som skal til for å bidra til suksess. Disse fagområdene må samarbeide og de må ha tillit til hverandre. Når det gjelder hoven, må fagutdannede hovslagere og veterinærer ta tilbake dette feltet og ikke Røntgenbilde av traver med bakoverbrutt tåakse, negativ hovbeinsvinkel, svært lang tådel og underskutte drakter. Hesten var skodd med ankersko. overlate det til personer som er styrt av tilfeldige trender eller ideer som ikke er faglig velfunderte og til beste for hesten. Veterinær Hesteklinikken i Fredrikstad/Norsk Hovslagersenter. Hjemmeside: www.equi-ekg.com Fluktdyr En hest er et fluktdyr utviklet over lang tid (Eohippus for 60 millioner år siden, Equus Przewalskii for 3 millioner år siden). Hesten har vært brukt av mennesker i ca 4000 år. Den er en høyt utviklet atlet med lette bein. Lette bein er viktig for høy fart. Egenhastigheten til et bein som blir ført framover, når hesten løper med maks fart, er 120-180 km/t. Lette bein har en ulempe, det er som med en regattaseiler, alt unødvendig er utelatt. En veddeløpshest i full galopp, en traver i løp og en spranghest som hopper ca 170 cm utsetter strukturene i beina for påkjenninger tett opp mot tålegrensen. Det er svært små, om noen, sikkerhetsmarginer. Urhesten beveget seg 2-4 mil hver dag for å finne mat i et karrig og tørt miljø. Hurtigheten reddet den de gangene den ble utsatt for rovdyr. Mye bevegelse i det miljøet ga den sterke, balanserte høver. Den måtte forholdsvis sjelden bevege seg i hastighet opp mot beinas tålegrense. Og da hovedsaklig rett fram, ikke på en 1000-metersbane med feil dosering. Dette gjaldt alle hestene i flokken, føll og gamle. Hoven er fotens gitar Føll i dag står mye i ro i et fuktig miljø med ustelte høver og blir ofte fôret i overkant av det forsvarlige. Løpshester skal skapes på to måneder ved 2-års alder av disse føllene. Ofte oppstalles dyra på boks i 21 timer og blir belastet i stor hastighet og lange treningspass. Hesten har ikke muskler under framknærne og hasene, musklene rett over trekker seg sammen fra 0.5 til 3 cm. Musklene til de lange strekk- og bøyesenene har derved en svært liten funksjon i hestens framoverbevegelse. Deres funksjon er å korrigere steget og hindre overbelastninger. Den energien som lagres i sener/ligamenter ved gjennomtramp brukes senere i framoverbevegelsen. Ved gjennomtramp utsettes sener og ligamenter for krefter på mange tonn. Det skal lite ubalanse til for å forårsake overbelastninger. Hestens sene- og ligamentapparat må være som en stemt gitar. Hoven spiller i dette systemet en hovedrolle. Den skal absorbere krefter, sørge for at kreftene som går videre oppover i beinet blir fordelt ideelt og hindre unødvendige rotasjoner. Hovens strukturer har også en viktig funksjon med å Følgene er store knusninger/blødninger i draktene og en deformert stråle. Hesten hadde svært ømme gaffelbånd. En slik hest lider. Slike hester går det alt for mange av på verdens travbaner. videreformidle signaler om steget og belastninger videre til hjerne og ryggmarg. Dette skal du merke deg At en travhest er riktig skodd og balansert er svært viktig for at den skal fungere optimalt. En riktig balansert hest har mindre sjanser for skader og forkortet karriere. Riktig balansering er viktig fra hesten blir født og er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket vi kan tilby våre unghester. Å forbedre balansering og skoing vil være et svært viktig tiltak for å forbedre hestens velferd. Når vi skor og balanserer en travhest skjer dette ut fra hvordan vi tror dette vil fungere og vi skor en hest ut fra det som er vanlig. Og hva som er vanlig/normalt er vanskelige begreper. Det som er vanlig/normalt er det vi ser oftest, men er det nødvendigvis det ideelle for hesten? Vårt svar på dette er, nei. Og eksemplene er mange. Her er en forenklet framstilling av det normale i betydningen «Det beste for hesten»: 1) Tåaksen: Fremre hovvegg skal danne en rett linje med kodebeinet. Tåaksen skal ikke være brutt framover eller bakover. 2) Hovens balansepunkt: En rett vertikal linje fra senter i hovleddet skal dele hoven i to hvor den fremre delen aldri skal være lenger enn den bakre delen. Senter i hovleddet finner man ved å trekke en linje ca 1 cm over fremste punkt på kronranden og vinkelrett på bakken. Svært mange hester har en alt for lang tådel, dette fører til unødvendig belastning. 3) Drakthjørnene: Drakthjørnene skal ideelt beskjæres slik at de danner en rett linje med strålens breieste punkt. 4) Hovbeinets plassering i hoven: Hovbeinet skal ideelt ha en spiss vinkel i forhold til undersiden av hoven (hovbeinsspissen skal være laveste punkt) Normalt har hovbeinet en vinkel på 3-6 grader sett fra siden. I tillegg skal hovbeinet ligge rett i forhold til undersiden av hoven når vi ser det forfra. Det skal være like stor avstand, utvendig og innvendig, fra hovbeinet til undersiden av hoven. Her er røntgenbilder en god hjelp når vi er i tvil. 5) Sko: Skoen må tilpasses hoven og ikke omvendt. Den må gi best mulig støtte og ikke forårsake belastninger som støt, rotasjoner og feilbelastninger. 6) Landing: En hest skal ideelt lande på draktene, noen lander plant. Hesten skal ikke sette tådelen av hoven først i bakken. Tålanding er et tegn på feil balansering eller smerter i beinet. Hvordan en hest lander, er mye viktigere for bevegelsen enn overrullingsfasen. Hvordan en hest lander, kan man kun se på høyhastighetsfilm. OBS! Man må være forsiktig med store korrigeringer på en gang. Vi anbefaler at hester som er mye korrigert ikke belastes (hurtigkjøring/løp) på 2–4 måneder. TGN 47-2012 Hovpleie 7 Preparatet viser midtlinjen i hoven gjennom hovleddet (kontaktflaten med hovbeinet). Denne linjen skal ideelt dele hoven i to. Tådelen skal ikke være lengst. Eksempel på «en vanlig traver»: Lang tådel, høye drakter som er framoverskutt. Høye framoverskutte drakter. Drakthjørnene er verket tilbake til strålens bredeste punkt. Legg merke til brede/strekte lammeller i tåa. Dette er tegn på skadelige belastninger som følge av mangelfull balansering. Etter verking er situasjonen en annen. Fortsatt er tådelen litt lang. Etter skoing er hoven i balanse. Ved å bruke halvrunde sko og lengre skoarmer har man kommet i mål. Hest med hovsprekk på grunn av feilbelastning. Hesten har hatt denne sprekken i sammenhengende 9 år fra den var unghest. Hovsprekken etter 5 mnd. Sprekken har grodd godt ned. Feilbelastningen er korrigert. Sprekken har blitt stabilisert med karbonfiber og kunstig hov.