HER KNIVER DE OM SOMMERJOBBENESIDE 4
kommuniké. b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g HER KNIVER DE OM SOMMERJOBBENE SIDE 4 Ti år i Beatlesfansens tjeneste S I D E 2 2 Færre fristes av helsesekretæryrket S I D E 15 GOD SOMMER! 04.2011 2 | leder lederen – Vern om arbeidsmiljøloven! «Dette er nærmest å gjøre arbeidstakerne til husmenn» En vanlig arbeidsdag for om lag 130 år siden var på minst 13 timer. I 1889 var det generalstreik i usa for retten til å jobbe åtte timer om dagen. Året etter ble 1. mai bestemt til å bli arbeidstakernes frihetsdag og kampdag. Kampen om kortere arbeidsdag varte i mange år. I 1919 ble åttetimersdagen innført i Norge. Nå står vi muligens foran en kamp mot økt arbeidstid. Flere politikere vil endre arbeidsmiljøloven, som regulerer arbeidstiden. De mener at loven ikke passer det moderne arbeidslivet, at flere vil jobbe mer, at overtidsarbeid og nattarbeid bør avtales lokalt og ikke lenger begrenses av loven. Mindre pauser, mulighet for å jobbe dobbelt så mye overtid som nå, mer liberale regler for hvem som kan jobbe søndager og å fjerne sentrale fagforeningers vetorett for alternative turnuser foreslås. Arbeidstakere vil bli tilgjengelig for arbeidsgiver hele døgnet. Dette er nærmest å gjøre arbeidstakerne til husmenn. Vi mennesker vet at det alltid er lettere å rive ned enn å bygge opp. De som snakker høyt om mer fleksibilitet og mer frihet for de ansatte, vil egentlig redusere de ansattes rettigheter, og det skaper mer utrygghet i norsk arbeidsliv. Norske kvinner og menn er helt på topp i verden i yrkesdeltakelse. De vil ikke finne seg i å skvises ytterligere. Disse forslagene kommer fra politikere som ser på de ansatte og de ansattes fagforeninger som bremseklosser. I sosiale sammenkomster før sommeren og på julebordet snakkes det varmt om unik arbeidsinnstas og om den ansatte som den viktigste ressursen. Nå har de arbeidstakerfiendtlige politikerne vist oss sine ansikter. I 2005 vedtok Bondevik ii-regjeringen en ny arbeidsmiljølov. Den åpnet opp for å myke opp arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljøloven og foreslo 13 timers arbeidsdag uten overtidsbetaling. Regjeringen falt og Stoltenberg II-regjeringen gjeninnførte den opprinnelige arbeidsmiljøloven. Foran Stortingsvalget i 2009, prøvde de to største borgerlige partiene seg igjen på det samme. Hadde de vunnet, kunne «Adecco-tilstandene» blitt normalen. Nå foreslås det på ny å føre arbeidstakernes rettigheter 130 år tilbake. Å si at arbeidsmiljøloven er «mer et hinder enn hjelpemiddel for arbeidstakerne», er uhørt. Politikerne bør vite at skift- og turnusarbeidere i snitt er utslitt og går av når de er 55 år, og så ønsker samfunnet at vi skal jobbe til vi er 70 år. Arbeidsmiljøloven skal være «helsefremmende» og forebygge helseskader. Skift- og turnusarbeidere er overrepresentert på statistikker over sykdommer og tidligere død enn de som jobber normal arbeidsdag. De som vil endre loven er gjerne de samme som foreslår kutt i pensjonene og ytelsene til uføre. Istedenfor å mistenke folk for å jobbe for lite, bør de som vil rasere de ansattes rettigheter se seg rundt. I de nordiske landene gjelder trepartssamarbeidet, mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten. Dette har ført Norden helt i teten i verden, i undersøkelser om konkurransekraft, evne til fornyelse, og vi har skapt et velfungerende sikkerhetsnett og sosiale goder til trygghet for de ansatte. Trepartssamarbeidet sikrer gode løsninger gjennom forhandlinger og som gavner flertallet. Vi ønsker ikke at tiden skal skrus tilbake til da det var større forskjeller i samfunnet og mer utrygt å være arbeidstaker. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [[email protected]] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]] Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 7. juni | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset innhold | 3 innhold #4>2011 04 15 13 11 33 22 41 31 31 04 09 10 12 13 14 15 20 22 28 29 30 33 36 37 38 40 43 Unge kniver om pleiejobber i sommer Delta-lederen Aktiv vår.Viktig høst. God sommer! Resultatene fra vårens lønnsoppgjør d i n a r b e i d s dag : Kirkegårdsarbeider Ambulansearbeidere må skifte arbeidsgiver Nytt navn: Kontoret Få vil bli helsesekretærer Kostbare seniortiltak p o rt r e t t e t : Beatlesfan Arne Bjørn Sætre i Ålesund Deltas første administrative spesialist Smånytt Mange innspill til framtidsrettet utdanning Aktiviteter landet rundt Frispark med Andreas Hompland om dyrka mark og utbygging Sitater Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet. e t t e r j o b b : Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet, tegneserien Rocky p e t i t : Sesong for slektstreff Foto: Martin Müller, Gunhild Lervåg, Hege Heløe, Erik Haugen og Siv M. Bjelland forsidebilde martin müller 4 | nyheter nyheter | 5 foto martin müller og audun hopland DAGENS UNGDOM IKKE LATE En av tre norske ungdommer vil ikke ha sommerjobb. Ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter er situasjonen en annen. Der ser de at ungdommen har større interesse for jobb nå enn for 5–10 år siden. h e l e n e s u n d h ag e n trives i jobben som sommervikar og som miljøarbeider ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter. Se side 8. i en undersøkelse som Synovate har gjennomført for DnB nor framgår det at hver tredje ungdom ikke vil jobbe om sommeren. Ungdommen foretrekker sjø, måkeskrik og avslapping ute i sola, skriver vg. Nav er bekymret. De etterlyser unge som ser verdien i å skaffe seg arbeidserfaring før de skal ut på arbeidsmarkedet etter endte studier. På Stabektunet bo- og behandlingssenter er tendensen en annen: Der knives det om jobbene. – De tar kontakt lenge før sommeren starter. De ringer, sender e-post eller kommer innom. Vi ser at ungdommer har større interesse for jobb nå enn for noen år tilbake, forteller Tove Hagen Venås, tjenesteleder ved Stabæktunet og avdelingssekretær Elzbieta PiwonskaJaskula. Begge tror pågangen skyldes gode rutiner og et godt arbeidsmiljø. alle ansatte – om de er faste eller vikarer – skal ha muligheten til å være med, sier Venås. Tjenestelederen tror at fellesskapsfølelsen er avgjørende. Det hviler et stort ansvar på de unge ansatte, et ansvar som verdsettes, mener Venås. Jobben har mennesker i fokus, ansatte så vel som pasienter. Da kreves modenhet og ansvarsfølelse. Unnasluntring aksepteres ikke. Heller ikke slappe holdninger. – Det som står i avisen stemmer ikke. Og vi holder til i Bærum! Mange er flinke. Vi hadde ikke greid oss uten vikarene. Så er det er fint at de kommer igjen, sier hun. Piwonska-Jaskula er enig: – Jeg syns ikke norske ungdommer er late. Her får de ta del i andre menneskers liv. De opplever hvordan det er å jobbe og ta ansvar. Det er en læringsprosess. ikke late Stabæktunet bo- og behandlingssenter er nest størst i Bærum med 86 beboere på tre avdelinger. De har to somatiske avdelinger og en avdeling for demente. Her finnes også et dagsenter med plass til tolv mennesker som har behov for tilsyn. Senteret, som har rundt 100 fast ansatte, har hver sommer omtrent 40 vikarer i arbeid. De fleste er studenter. – Hvorfor er pågangen så stor? – Et rettferdig vaktsystem og godt arbeidsmiljø. Alle skal med. Hvis vi har et arrangement, så er det viktig for oss at rett person viktig Mange av vikarene er ufaglærte. For avdelingen er personlig egnethet og ydmykhet derfor svært viktig. Et nøkkelord for både ansatte og pasienter ved behandlingssenteret er forutsigbarhet. For pasientene er Stabæktunet siste oppholdssted, og det kan være tøft, også for de ansatte. – Her er det full fart hele døgnet. Vi er en 24 timers bedrift, og er ikke på utkikk etter verdensmestere. Man blir aldri utlært i å jobbe med mennesker, sier Venås. >>> 6 | nyheter Stabæktunet bo-og behandlingssenter i Bærum. De er imponert over hvor godt vikarene takler hverdagen på behandlingssenteret. Mange og forskjellige oppgaver, ansvar og perioder med stress gjør jobben krevende, men også innholdsrik og attraktiv, tror tjenestelederen. – Selv gleder vi oss til å gå på jobb. Latteren sitter løst. Det er en hektisk hverdag, derfor er medarbeiderskap viktig. Vi gleder oss til å treffe kollegene. Vi blir kjent med nye mennesker. Det er gøy å være på jobb. De gamle har mye humør, forteller fra gamle dager, og har mye visdom. Man blir veldig ydmyk, sier hun. jobbet med nonner Da Kommuniké spurte leder i Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes, hva slags sommerjobb hun hadde som ung, fikk vi et uventet svar: – Jeg jobbet med nonner, sier Dyrnes som mener dagens ungdom har mye å vinne på å ta seg sommerjobb. Vi skrur tiden tilbake. Året er 1969. Det er jul. I Tønsberg driver St. Elisabeth- søstrene St. Olavs øre-, nese- og hals-klinikk. Den er underlagt Tønsberg sykehus og drevet av nonner. Arbeidslivets spilleregler, lønnsrammer og vilkår er svært annerledes enn i dag. Og Jette Dyrnes er 15 år. Hun går på ungdomskolen, men om et halvt år må hun slutte. – Søsteren min jobbet hos nonnene. Så en dag ble hun syk og kunne ikke møte på jobb, og jeg fikk beskjed av mor og far om å steppe inn. Det høres ut som jeg er 140 år, men det er jeg ikke, sier hun. Jette synes det er lenge siden nå. Hun var bare 15 år, yngre enn mange unge som tar seg sommerjobb for første gang er i dag. Men jobben, som det første halvåret var et ferie- og helgeengasjement, ble til fast stilling sommeren 1970. Det var sånn det ble. ingen nonne – Jeg var ikke nonne for å si det sånn. Vi var fire ansatte og femten nonner, forteller Jette. Hun minnes søstrene som mystiske, svevende – og de bodde på loftet. Klinikken, som ble åpnet i slutten av 1920-årene, huset i 1969 15 nonner, av Jette omtalt som strenge, men rettferdige. Men det som en gang startet med en avdeling for øre-, nese- og halspasienter, en avdeling som med tiden kom til å være den eneste i sitt slag, er nå for lengst historie. Det samme er arbeidsforholdene. – Når jeg tenker tilbake ser jeg at sjefene var strengere og mer dominerende på den tiden, man gjorde det man fikk beskjed om. Alt måtte gjøres ordentlig og skikkelig – hver gang. Ikke noe slingringsmonn. Ellers var det kjeft å få. andre tider Jette bodde på hybel sammen med søsteren. Hendte det at de hadde vært litt for lenge oppe og så litt slitne ut på jobb neste dag, risikerte de å bli sendt hjem eller av gårde til kapellet for å tørke støv. nyheter | 7 – Hos oss får de ta del i andre menneskers liv. De lærer å ta ansvar sier Elzbieta Piwonska Jaskula (t.h.) og Tove Hagen Venås på Stabæktunet. Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeidere i Delta, hadde sin første sommerjobb sammen med nonner. Foto: Siv. M. Bjelland Man fikk ikke være «pasientnære» da, forteller hun. – Det var spesielt med nonnene. Vi ble fortalt hva vi skulle gjøre, det var ikke noe rom for kreativitet. Opplæringen var god, men streng! Det kunne aldri vært sånn i dag. Arbeidsgiver bestemte hver dag hvor mange timer man skulle jobbe, sier Jette. De ansatte jobbet hver dag til og med lørdag, enkelte ganger såkalte «deltvakter» hvis det var stille. En «deltvakt» var en vakt som ble delt opp. Man kunne begynne om morgenen og bli sendt hjem igjen hvis det var lite å gjøre, for deretter, senere på dagen, å måtte møte på jobb igjen. ting å spørre om. Hun råder derfor ungdommer til å være aktive på jobbfronten i sommerhalvåret: – Oppsøk arbeidsgiver. Husk at de begynner nederst på karakterboka, oppførsel og fravær. Tenk på dette det siste året på skolen. Vær åpen for fleksibilitet. Jeg tror arbeidslivet krever fleksibilitet i arbeidsoppgavene. Hun er fullt klar over at dagens unge møter stadig mer krevende arbeidsoppgaver i dagens arbeidsliv. – Da jeg var 15 fikk man jobb om man ville. Sånn er det ikke nå, dessverre. På grunn av samfunnets kompleksitet så kreves fagbrev i flere og flere sammenhenger. Samfunnet er blitt så avansert, sier hun. en annerledes fagstige – og verden De unge som startet arbeidslivet hos nonnene var alle ufaglærte. – Når man begynte, startet man med gulvvask. Når man ble god på det, fikk man også stelle med pasienter. Når man ble god på det, fikk man i tillegg gi tabletter. Når man var god i alt dette fikk man assistere legen. Jette fikk assistere legen etter ett og et halvt år i jobben. Hun forteller at det var en god læringsperiode. – Hvorfor ville du ikke tilbake på skolen? – På den tiden var alt annerledes. For å gå på gymnas, måtte man være flink i matte- og språkfag, ellers kom man ikke inn. Jeg var et praktisk menneske, aldri interessert i det andre. Jeg var praktikeren. råd til dagens unge – Jeg synes det er synd hvis ikke dagens ungdom jobber om sommeren. Vi er helt avhengige av studenter og lærlinger som jobber sommeren. De må få de samme vilkårene som vanlig ansatte, ellers skremmes de vekk, sier Jette. I en intervjusituasjon, forteller hun, vil de unges sommerengasjementer være en opplagt >>> 8 | nyheter Om sommerjobb i mediene: E24 Sju av ti norske ungdommer ser for seg en sommer hvor de kan tjene sine egne penger. Men resten er ikke interessert i å finne seg en sommerjobb. – Det er betenkelig at 15–16-åringer ser for seg åtte uker uten jobb. Det er dårlig utnyttelse av tiden, sier forbrukerøkonom Sidsel Jørgensen i DnB nor. Nav lyste ut 9.400 flere jobber i årets tre første måneder, en økning på åtte prosent fra i fjor. – Det ser bedre ut i år enn i fjor. Det er absolutt mulig å finne en sommerjobb, men vær tidlig ute og ikke vær redd for å kontakte arbeidsgiver, sier Johannes Sørbø, rådgiver i Nav. NRK – Jeg liker å ha noe å gjøre, sier Helene Sundhagen. SOMMERVIKAREN navn: Helene Sundhagen alder: 22 år fra: Snarøya, Bærum studier: Markedsføring ved Leeds Metropolitan University Hva gjør du i sommer? Jeg jobber som miljøarbeider ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter Hvilke arbeidsoppgaver har du der? Jeg vasker, lager mat, har sosialt samvær med pasientene samt andre hjelpeoppgaver. Andre jobber: Har jobbet siden jeg var 15 år, engasjert i blant annet: Røde Kors, Benneton cc West, produksjon av klær og vesker i India, Online Marketing i England. Hvorfor jobber du om sommeren? Foreldrene mine har alltid jobbet. Jeg syns det er viktig med kontroll over egen økonomi, også jeg liker å ha noe å gjøre. Jeg syns det er fint å møte nye mennesker. På jobb lærer jeg noe hele tiden. Hvorfor helse og omsorg? Fordi det er sosialt, man lærer om medmenneskelighet og møter nye mennesker, både pasienter og ansatte. Mange rørende opplevelser, og det skjer mye. Avd.direktør i Nav Vest-Agder, Per Lund, sier ungdommer er mer kresne nå enn tidligere. – Det ser vi en tendens til, ja. Vi har et arbeidsmarked med lav ledighet. Det gjør at ungdommene har mye større mulighet til å velge, sier Lund. Markedssjef Eirik Steen Nøding i deltidsjobb.no, der hjelper de ungdom å skaffe seg deltidsjobb og sommerjobb, har også sett tendensen. – Vi vet blant annet fra undersøkelser og tilbakemeldinger at ungdom som studerer ønsker i stor grad utdanningsrelatert sommerjobb. I tillegg vet vi at sommerjobber som er godt betalt alltid er populære. VG Hva mener vennene dine om jobben din? De fleste syns det er tøft. Jobber vennene dine? De fleste som studerer jobber, ja. Men ikke alle. – En god del av sommerjobbene lyses ikke ut, så det viktig å bruke eget nettverk og litt oppfinnsomhet for å finne frem til de ledige jobbene, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i nho. d e lta l e d e r e n | 9 deltalederen SOMMEREN STÅR FOR TUR – VI FORTJENER EN PAUSE, FØR EN AKTIV HØST! Det er sommer og ferietid for de fleste av oss og vi kan se tilbake på et aktivt og godt halvår i Delta. Forhandlingene i Spekter og ks-områdene har stått sentralt. Selv om dette var et mellomoppgjør, var det på flere områder krevende. Jeg er tilfreds med at vi denne gangen kom i havn både i ks og Spekter-området i forhandlinger og ikke måtte i mekling. Våre medlemmer er sikret en reallønnsvekst, men videre framover er det viktig at man ser nærmere på hvordan mindrelønnsutviklingen både i forhold til statlig og privat sektor skal kompenseres. Det ble mekling i Oslo kommune, men også der ble det enighet og et resultat som sikrer våre medlemmer en lønnsvekst på lik linje med andre i offentlig sektor. Vi får alle en reallønnsvekst i Norge, noe som ikke er situasjonen for resten av Europa. Våre naboland og Europa står ovenfor store krevende økonomiske utfordringer som rammer land etter land. Offentlig sektor er den som rammest først og hardest. I flere land opplever man kutt i lønninger i offentlig sektor på opp til femti prosent. Masseoppsigelser og innstramninger rammer millioner av europeere, og utfordrer internasjonal og europeisk fagbevegelse på en helt ny måte. For Delta er det viktig å jobbe både hjemme og ute. Vi har et samfunnspolitisk engasjement som arbeidstakerorganisasjon som setter medlemmenes interesser i front her hjemme, og vi har et internasjonalt engasjement. Delta, som har lederskapet i Nordisk Tjenestemannsråd (ntr) dette året, har nylig vært vertskap for en stor nordisk konferanse nå i juni. Her var over 100 sentrale tillitsvalgte og ansatte fra fagbevegelsen i alle de fem nordiske land pluss Færøyene samlet. Framtidens velferdssamfunn i Norden, og fagbevegelsens rolle og ansvar var på dagsorden. Jeg er glad over å ha kunnet ønske våre nordiske venner velkommen til Ullensvang i Hardanger, og tatt del i gode innledninger og diskusjoner. Vi sammen trenger hverandres erfaringer og styrke i en urolig internasjonal tid. Delta vil engasjere seg aktivt i kommende kommune- og fylkestingsvalg. Vi er allerede godt i gang med planleggingen av Delta-uka, som går av stabelen i uke 36, siste uke før valgdagen 12. september. Vi har involvert hele organisasjonen i forberedelsene, og det er allerede planlagt en rekke aktiviteter over hele landet, hvor vi setter våre saker i fokus. Arbeidsgiverrollen til kommune- og fylkestingspolitikere vil også i dette kommunevalget stå sentralt, og vi skal bevisstgjøre politikerne på sin arbeidsgiverrolle. Hvordan en god arbeidsgiverpolitikk kan bidra til å legge til rette for bedre ledelse og organisering i virksomheten, hvordan se på en bedre oppgave- og funksjonsfordeling for å ta i bruk den kompetansen den enkelte besitter, og hvordan samspillet med de ansatte kan bidra til å skape den beste velferden for brukerne. Våre medlemmer skal faktisk gjennom valget velge en framtidig sjef. Jeg gleder meg over det engasjementet jeg ser og hører fra ulike arenaer i Delta, – både lokalt, regionalt og sentralt, noe både medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Delta tar del i til daglig. Det er sammen vi er best! Da ønsker jeg hver enkelt av dere en riktig god sommer, nyt den uansett hvor og på hvilken måte, og jeg ser fram til å ønske velkommen til en aktiv og offensiv høst God sommer og ferie! gunn olander forbundsleder i Delta 1 0 | lø n n s o p p g j ø r e t Disse var med på å forhandle fram årets lønn for kommuneansatte. Fra venstre: Per Sundnes, forhandlingsleder i k s , Ole Jacob Knudsen, forhandlingsleder for Akademikerne kommune, Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Unio, ks-direktør Sigrun Vågeng og leder for ys kommune, Gunn Olander. Foto: Audun Hopland. KOMMUNEANSATTE FÅR MINST 7.000 KRONER MER I LØNN Alle kommuneansatte sikres reallønnsøkning etter årets lønnsoppgjør i kommunene. i god tid før fristens utløp 1. mai kom partene til enighet i årets mellomoppgjør for kommunesektoren. Leder Gunn Olander i ys-kommune er fornøyd med oppgjøret. – Alle våre medlemmer får nå en lønnsøkning på minimum 7000 kroner fra 1. mai. Arbeidstakere med høyere årslønn enn omlag 412 000 kroner vil få et tillegg på 1,72 prosent. Dette sikrer en reallønnsvekst for alle våre medlemmer, sier Olander. Mens lønnsoppgjøret for statsansatte har en økonomisk ramme på drøye 4 prosent, endte kommuneoppgjøret på 4,3 prosent. – Framover er det viktig at man ser nærmere på hvordan mindrelønnsutviklingen i ks-området skal kompenseres. Ansatte i ks-området kan ikke fortsette å henge lønnsmessig etter resten av offentlig sektor og privat sektor, sier Gunn Olander. Forbedret kjøpekraft til alle statsansatte Alle statsansatte får minst 7000 kroner mer i lønn. – Vi er meget tilfreds med at vårt hovedkrav om forbedret kjøpekraft for alle er innfridd. Det er også flott at likelønnsprofilen er videreført, sier leder i ys Stat, Pål N. Arnesen. Oppgjøret har en ramme på drøye 4 prosent. – Det gjør at vi kan hindre at lønnsforskjellen mellom statlig og privat sektor øker ytterligere, sier Arnesen. Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen til alle med virkning fra 1. mai 2011. Tillegget er gitt som et kronetillegg fra lønnstrinn 1 t.o.m. lønnstrinn 52, og fra lønnstrinn 53 er det gitt et prosenttillegg. Endringene på tabellen utgjør for alle et tillegg på minimum 1,72 prosent. tillegget blir som følger: Lønnstrinn 1–34 kr 7.000,Lønnstrinn 35 kr 7.100,Lønnstrinn 36 kr 7.200,Lønnstrinn 37 kr 7.300,Lønnstrinn 38–50 kr 7.400,Lønnstrinn 51–52 kr 7.300,Lønnstrinn 53–98 1,72%. 0,25 prosent av potten skal gå til lokale forhandlinger. lø n n s o p p g j ø r e t | 1 1 De som forhandler i lønnsoppgjøret for Delta sine medlemmer som jobber i Oslo kommune: Fra venstre mot høyre Dagrunn E. Seim,Wenche Svoor, Martin Moen, Mette Sæthre, Sveinung Berger, Svein Ervik, Elisabeth Rasmussen, Kari Lifjell, Roger Manda. Foto. Audun Hopland oslo-oppgjøret Viktig å følge resten av kommunene Ansatte i Oslo kommune får et lønnstillegg på minst 12.700 kroner eller 3,35 prosent av lønnen. kommune, i henhold til lovendringer og endringer i tjenestepensjonen i offentlig sektor for øvrig. slik er resultatet av for ansatte i oslo kommune: – Det var viktig for oss å få om lag samme økonomiske ramme som resten av kommunal sektor. Dette har vi nå oppnådd. Ikke minst er resultatet av stor viktighet for Oslo kommune som konkurrerer om arbeidskraften med omkringliggende kommuner og statlig sektor, sier Sveinung Berger, forhandlingsleder i ys-Kommune. ys-Kommune har forhandlet for Delta, Parat, Norsk Skolelederforbund, Bibliotekarforbundet, Det norske maskinistforbund og Lærernes Yrkesforbund. • Deltas medlemmer med lønnstrinn 1–30 får 12.700 kr. i lønnstillegg pr. 1. mai. • Deltas medlemmer med lønnstrinn 31–80 får et prosenttillegg på 3,35 prosent pr. 1. mai. • Resultatet sikrer alle Deltas medlemmer i Oslo kommune en god lønnsutvikling, i tråd med offentlig sektor for øvrig. • Partene er enige om å se nærmere på tilpasninger i pensjonsordningen i Oslo 8.ooo kr mer per 1. juni i Spekter Alle våre medlemmer får en lønnsøkning på 2,4 prosent minimum 8.000 kroner per 1. juni. Det er så langt vi kom i år. Vi skulle gjerne hatt tilleggene fra 1. mai som i resten av offentlig sektor, sier Erik Kollerud, leder i ys Spekter Helse. Avstanden mellom minstelønnsnivåene i de to sektorene er blitt noe mindre i dette oppgjøret. Minstelønnssatsene økes i takt med det generelle tillegget fra 1. juli. ys Spekter vil i gang en kartlegging av den faktiske årsverks- og lønnsutviklingen i område helseforetakene fra 2003– 2012. – rett person på rett plass – For ys er det viktig å følge med på hvordan ressursene brukes i helseforetakene. Rett person må brukes på rett plass, slik at vi sikrer best mulig kvalitet i spesialisthelsetjenesten, sier Erik Kollerud. Ut over dette skal det på bakgrunn av kompetansekartlegging i sykehusene innen 1. november gjennomføres lokale forhandlinger om kompetansetillegg med virkning fra 1. januar 2012. Oppgjøret omfatter ys-forbundene Delta, Parat og Bibliotekarforbundet. Erik Kollerud er opptatt av å få rett person på rett plan. Her er han i lønnsforhandlinger med Spekter Helse. Foto: Liv Hilde Hansen 1 2 | d i n a r b e i d s dag tekst martin müller foto jan fredrik myrabakk GRAVER OG FIKSER navn: karl-ivar hildal alder: 54 bosted: mo i rana utdanning: fagbrev som yrkessjåfør stilling: kirkegårdsarbeider tillitsverv: hovedtillitsvalgt i ka (kirkelig arbeidsgiverog interesseorganisasjon), styremedlem i landsstyret i kirkeansatte. lønn: 337.000 kroner fritid: hytte og motorsykkel. Hva gjør du på jobben? Jeg gjør alt mulig. Jeg er kirkegårdsarbeider, og driver med alt fra grave- til verkstedsarbeid. Vi har et lite verksted hvor vi reparerer utstyr, for eksempel gressklippere. Vanligvis begynner vi klokka sju om morgenen. Da fordeles arbeidsoppgavene, og vi drar ut på enten kirkegården for å grave eller vi drar til verkstedet. Er vi på kirkegården og graver, er vi bestandig to stykker. Arbeidsdagen varer til tre om ettermiddagen. Jeg har arbeidet som kirkegårdsarbeider siden 2006. Arbeidsdagen består stort sett av graving og vedlikehold. Vi er fem som har oppsynet med ti kirkegårder, og distansen er stor, på det meste ti mil. Men det er helt greit. Jeg trives godt. Arbeidet er variert og allsidig. Hvilke utfordringer møter du på daglig basis? Det er vel dem man treffer i kirken. I tillegg har vi utfordringer med tele og snø om vinteren. Snøen freser vi bort. Til telen bruker vi teletinere med styrke på mellom 4 og 6 kilowatt. I år lå teletinerne om lag tre døgn på bakken før vi kunne grave. I fjor var det kaldere og de måtte ligge minst sju døgn. Det er lite vi får gjort med været, så vi tar det som det kommer. Hva kan du ikke klare deg uten på jobben? Det må nok være arbeidskollegene. Jeg har gode kolleger, og det er viktig på en sånn arbeidsplass. Hva gjør du om tre år? Da håper jeg at jeg fortsatt er her. Jeg trives godt. Hva er det beste med jobben? Arbeidstiden! Vi har fast arbeidstid, og jobber ikke lørdager og søndager. Det er veldig bra. Er det noen ulemper? Nei, vi kunne ha fått fornyet utstyret kanskje, men ellers er det bra. Hva ville du sagt til Delta-lederen om du fikk henne på tomannshånd? Takk for sist! Nei, altså, jeg skulle gjerne sett at Delta kunne fått til flere kurs for kirkegårdsarbeidere. Noe faglig påfyll. Hvem fortjener en blomst? Det må bli min kone. nyheter | 13 Delta-tillitsvalgte Fredrik Westmark og Trude Dragseth Marsteen er glade for at det offentlige vil bli arbeidsgiver for alle ambulansearbeidere i Midt-Norge fra 2013. Foto: Erik Haugen og Gunhild Lervåg. SLUTT PÅ PRIVAT AMBULANSEDRIFT Helse Midt-Norge overtar ambulansetjenesten fra 2013. tekst gunhild lervåg Styret i Helse-Midt-Norge har nå bestemt at helseforetakene selv skal drive ambulansetjenesten. Det betyr at det blir slutt på privat ambulansedrift også i denne regionen. Det er Delta glad for. – Dette er en klok avgjørelse. Offentlig drift vil føre til bedre helhet og forutsigbarheten sikres, sier konserntillitsvalgt for Delta i Helse Midt-Norge, Trude Dragseth Marsteen, og leder Fredrik Westmark i Ambulansepersonellets yrkesorganisajson (ampy). Styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt-Norge understreker at avgjørelsen ikke skyldes at de private driverne og de ansatte gjør en for dårlig jobb. – Vi har en godt fungerende ambulansetjeneste i dag med høy kvalitet, sier han. I Midt-Norge er ambulansetjenesten i dag for det meste drevet av private firmaer på kontrakt med Helse MidtNorge. I byene er ambulansene drevet av helseforetakene selv, mens de er privat drevet i distriktene. ryddig prosess Også Marsteen og Westmark i Delta er opptatt av at det har vært høy og god kvalitet på det arbeidet og den innsatsen som til nå har vært utført av både de offentlig ansatte, de privat ansatte ambulansearbeiderne og de private driverne. De berømmer også prosessen fram til styrevedtaket for å være ryddig og grundig. – Alle aktører har vært positive bidragsytere, sier de. De ansatte har også vist stort engasjement i saken, og mange har støttet fortsatt privat drift. amk som før nho Service ønsket en konsekvensutredning før det ble fattet et vedtak, men nådde ikke fram med et slikt krav. Namsos Trafikkselskap, som er en av de store private driverne, melder at de forventer å miste 70 prosent av omsetning på grunn av vedtaket i Helse MidtNorge. Helse-Midt-styret vedtok også å opprettholde virksomheten ved alle de fire amk-sentralene i regionen. DET OFFENTLIGE OVERTAR Rundt 85–90 prosent av ambulansearbeiderne landet rundt har det offentlige som arbeidsgiver. Ambulansetjenesten hadde i 2009 ca 3.300 årsverk. Av disse er 400 privat ansatt. De fleste av dem er i Midt-Norge. Sykehuset Innlandet vedtok i 2009 å drifte ambulansene selv. Overtakelsen skjer gradvis fram mot 2013. De andre helseforetakene driver nå ambulansetjenesten selv. 14 | nyheter KONTORET – NYTT NAVN FOR KOMMUNALØKONOMISK FORBUND tekst og foto hege heløe – Dette tror jeg blir bra. Det er et navn det er greit å selge. Det er viktig å få fram identifikasjonen med Delta og jeg likte fargen på logoen, sier Aud Hanssen. Det nye navnet Kontoret knytter organisasjonen tettere opp mot Deltas profil. 29. april 1985 så Kommunaløkonomisk forbund dagens lys. Yrkesorganisasjonen favner bredt og har mange ulike yrkesgrupper representert innen it/ikt, saksbehandling, arkiv, skatt, lønn og personal, service/førstelinjetjeneste, økonomi, revisjon, innfordring, kontroll og andre nærliggende administrative funksjoner. trengte nytt navn Behovet for nytt navn og logo ble tydelig etter at kfo byttet navn. Først ut var Leder Jon Inge Tvedt og resten av styret samler seg om det nye navnet Kontoret. Astrid Krangnes, Jon Inge Tvedt, Sonja Smith,Trond Ellefsen og Marit S. Hansen viser stolt fram den nye logoen. Helsefagarbeidere i Delta. Nå var det Kommunaløkonomisk forbund sin tur til å fornye seg. Etter mye og grundig arbeid, så falt valget på Kontoret. Et enkelt men slagkraftig navn. Kommunikasjonssjef i Delta, Karl Haakon Sævold bygget opp under spenningen i forkant av lanseringen. – Dette er det ultimate navnet som klinger godt. Det er mer moderne og mer profesjonelt og Delta-identiteten blir mer tydelig, samtidig som man kjenner igjen det gamle symbolet for organisasjonen og dermed bevarer identiteten, sa han. god respons – Det enkle er ofte det beste, fastslo Trond Ellefsen, som er med i styret for Kontoret. Han applauderer navnet og får støtte av styremedlem Astrid Krangnes, som også har vært med i navnegruppen. – Kjempebra navn. Gleder oss til å profilere og selge organisasjonen. Med ny profil og navnebytte synes jeg at Delta begynner å få en helhet. Det er viktig, fastslår hun. htv i Tromsø kommune, Aud Hanssen, var spent i forkant av lanseringen. Hun ble positivt overrasket over navnet. d i n a r b e i d s dag | 1 5 tekst og foto gunhild lervåg TAKKER NEI TIL SIKKER JOBB >>> Både sykehus og legekontorer mangler helsesekretærer. Mange nyutdannede vil heller studere videre enn å jobbe som helsesekretærer. Farzana Esmati og Soumeia Akhayad er nyutdannede helsesekretærer, men vil heller gå videre på skole enn å gå ut i yrket. 16 | nyheter Yrkesfaglærer Marit Westgård brenner for helsesekretæryrket og synes det er tungt å se at mange av de unge elevene er lite motiverte. nyheter | 17 ÅR FOR ÅR BLIR PROBLEMET STØRRE: • Få søker seg til helsesekretærutdanningen • Linjer blir lagt ned. Flere fylker står nå uten tilbud • Nyutdannede vil heller studere videre enn å jobbe som helsesekretærer Leder Gro Bengtson i Norsk helsesekretærforbund i Delta får stadig henvendelser fra leger og sykehus som strever med å få tak i helsesekretærer. – En del legekontorer tar nå inn ufaglærte fordi de ikke får tak i helsesekretærer. Men ufaglærte trenger mye opplæring og det krever mye tid fra legene. Kvaliteten blir dårligere. Det går ut over pasientene, sier hun. går av med pensjon Med samhandlingsreformen blir behovet for helsesekretærer enda større fordi det skal bli flere fastleger. I tillegg er mange av dagens helsesekretærer godt voksne og vil gå av med pensjon om få år. Neste skoleår har 205 elever søkt helsesekretærutdanningen, som er en treårig utdanning på videregående skole, mot 202 i år og 121 året før. I Telemark har bare en elev søkt utdanningen, i Troms er det bare to søkere og i Oppland er det tre, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Bengtson mener det er flere grunner til at yrket frister færre. – Rådgiverne i tiendeklasse vet for lite om yrket og informerer for dårlig. De nevner det bare i en bisetning. Tidligere var det helsesekretærlinje i Moss, Halden og Mysen i Østfold. Nå er det bare Mysen igjen. I flere fylker er det ikke noe tilbud i det hele tatt. Og jo færre skoler som tilbyr utdanningen, jo færre søker. – Elever vil ikke flytte til et annet sted for å bli helsesekretærer. – Fylkeskommunene må forstå at de også har et ansvar for at det blir utdannet nok helsesekretærer, sier Bengtson. At så få søker seg til utdanningen bekymrer leder Gro Bengtson og resten av styret i Norsk helsesekretærforbund. Foto: Siv M. Bjelland vil studere mer Vel en tredjedel av elevene på helsesekretærlinja tar ett fjerde år på videregående for å få studiekompetanse. Det har ødelagt mye for rekruttering til helsesekretæryrket, mener Bengtson. – De flinkeste elevene søker påbygning til generell studiekompetanse. De vil bli sykepleiere eller bioingeniører, sier yrkesfaglærer Marit Westgård ved helsesekretærlinja ved Sogn videregående skole i Oslo. Hun opplever dette som et dilemma. – Jeg støtter elevene i at det er bra å ta utdanning, men samtidig trenger vi flinke helsesekretærer. Westgård har selv jobbet som helsesekretær ved legekontor i 20 år og brenner for yrket sitt. – Det er jo så spennende. Ingen dag er lik. Hun synes det er tungt å se at mange av elevene er lite motiverte. – Mange rådgivere på ungdomsskolen framstiller helse- og sosialfag som en planke. Så opplever elevene at det er mye mer teori enn de trodde, spesielt førsteåret. Hennes inntrykk er at mange av de lite motiverte elevene aldri kommer seg ut i yrket, men gjør noe annet i stedet. Sogn videregående har egne klasser for voksne som omskolerer seg til å bli helsesekretærer. Westgård ser at de er mer motiverte og lærevillige – og mer ettertraktet på arbeidsmarkedet. Hun mener at helsesekretærspesialiseringen inneholder en fin blanding av teori og praksis. Elevene har fire uker praksis høst og vår, og får prøvd seg både på sykehus og legekontor. Også på skolen er det mye praktisk arbeid, som lab og sårbehandling. – Vi trenger dyktige helsesekretærer. Stor serviceinnstilling er viktig i dette yrket. Det er illevarslende hvis de som er under utdanning er lite motiverte, sier leder Trond Egil Hansen i allmennlegeforeningen. lengre pasientkø Helsesekretær og yrkesfaglærer Anne Asla Bentzen ved Breivika videregående >>> 18 | nyheter Farzana Esmai og Soumeia Akhayad er ferdig utdannede helsesekretærer, men har bestemt seg for å gå mer på skole. Høyere lønn og status ville trukket flere til yrket, mener de. i Tromsø driver utleiefirma av helsesekretærer og er blitt kontaktet av flere kommuner i landsdelen som sliter med å finne helsesekretærer på legekontorene. Legekontoret i Mestervik i Balsfjord har vært stengt siden april på grunn av bemanningsproblemer og må holde stengt til over sommeren. Mange legekontorer strever med å finne kompetente sommervikarer, erfarer Asla Bentzen. I fjor sommer tok hun sommerjobb i Vestvågøy i Lofoten. – I fjor sommer hadde vi betydelige problemer på grunn av mye sykefravær og ferieavvikling og måtte leie inn fra byrå - noe som ikke var lett - vi fant bare ett byrå som kunne tilby denne yrkesgruppen, sier kommunelege Betty Pettersen i Vestvågøy. Kommunen har nå nok helsesekretærer og passer på å knytte nye til seg gjennom å tilby elever praksisplasser. Kommunelegen er klar på konsekvensene av mangel på helsesekretærer: – Befolkningen merker det ved redusert telefontilgjengelighet på legekontorene. Det betyr lengre ventetid for å få bestilt time, bestille resepter, høre etter blodprøvesvar og å be om å få snakke med legene. I tillegg går det utover laboratorievirksomheten og servicen i resepsjonen. Legens arbeid blir også mindre effektivt fordi helsesekretærer bidrar på mange måter til å legge tilrette for legens arbeid, sier Pettersen. Også Universitetssykehuset i NordNorge (unn) sliter med rekrutteringen av helsesekretærer. – Den store mangelen på helsesekretærer vil føre til lengre pasientkø, mener foretakstillitsvalgt for Delta, Jan Eivind Pettersen. Både sykepleiere og bioingeniører erstatter helsesekretærene, men deres utdanning er ikke skreddersydd for jobbene. nyutdannet, men vil studere mer Soumeia Akhayad (19), Farzana Esmati (18) og Sibel Yilmas (18) er nyutdannede helsesekretærer fra Sogn videregående skole. Men bare Sibel Yilmas går ut i jobb nå, de andre to går videre på skolen slik at de går generell studiekompetanse. I god tid før skoleåret er over, venter en fast jobb som legesekretær i full stilling på Sibel Yilmas. – Det var de som kontaktet meg og lurte på om jeg var interessert, sier 18åringen. Hun liker å jobbe med mennesker og har gjennom praksisperiodene erfart at dette er et yrke for henne. nyheter | 19 Også Soumeia Akhayad (19) og Farzana Esmati (18) liker arbeidsdagene som helsesekretærer, men velger likevel å fortsette på skolen. – Jeg vil bli ernæringsfysiolog eller økonom, sier Soumeia Akhayad. – Jeg liker å utdanne meg. Å ha autorisasjon som helsesekretær kommer godt med, sier Farzana Esmati. Både Soumeia og Farzana vurderer å jobbe som helsesekretærer i sommer. – Før jeg hadde praksis på sykehus, trodde jeg det var kjedelig og asosialt. Men det var utrolig gøy, sier Soumeia. Farzana var utplassert på legekontor i Spania i den ene praksisperioden. – Som helsesekretær kan du jobbe mange forskjellige steder, både på helsestasjon, legesenter og sykehus, men også i andre land. Jeg er virkelig stolt av at jeg valgte helsesekretær. Begge har erfart at mange ser ned på helsesekretæryrket og at yrket har lav status. NYHET! DRIVSTOFFRABATT DRIVSTOFFRABA RABA ATTT 50 øre – Jeg angrer ikke på at jeg har gått helse- og sosial og helsesekretær. Jeg har lært så mye, både teoretisk og praktisk, sier Soumeia. Høyere lønn ville trukket flere til yrket, mener jentene. – Helsesekretærer har mye ansvar, en travel jobb og lav lønn, sier de. u t da n n i n g e n slik blir du helsesekretær: Videregående trinn 1 (Vg1): Helse- og sosialfag Videregående trinn 2 (Vg2): Helseservicefag Videregående trinn 3 (Vg3): Helsesekretær For å bruke helsesekretær som yrkestittel må du ha autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. h e r f i n s u t da n n i n g e n Videregående skoler som tilbyr Vg3 helsesekretær skoleåret 2011–2012: Akershus: Jessheim vgs Aust-Agder: Møglestu vgs Hedmark: Elverum vgs, Solør vgs Hørdaland: Bjørgvin vgs Møre og Romsdal: Borgund vgs Nord-trøndelag: Levanger vgs Nordland: Bodø vgs og Hadsel vgs Oppland: Mesna vgs Oslo: Nydalen vgs, Sogn vgs Rogaland: Bergeland vgs, Karmsuns vgs Sør-Trøndelag: Orkdal vgs Troms: Breivika vgs Vest-Agder: Kvadraturen skolesenter Vestfold: Sandefjord vgs Østfold: Mysen vgs Sogn og Fjordane, Finnmark og Buskerud mangler tilbud i fylket Kilde: Fagbladet Helsesekretæren MasterCard mer enn Esso MasterCar d er me er på drivstof drivsto drivstoff. gode rabatter dig fullverdig Det er også et fullver ten årsavgift, årsavgif kredittkort kr edittkort uten sparer peng som spar er deg for penger. penger fordelene Les mer om alle for fordelen vår.. på nettsiden vår fra første liter Send en SMS med DELTA DEL LTA og e-postadressen e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstof Drivstoffrabatt frabatt er ør øre/liter e/liter på pumpepris drivstof drivstofff inkl. moms / Ef Effektiv fektiv rrente ente ved en kr kredittramme edittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62% 20 | nyheter NESTEN ALLE TILBYR SENIORTILTAK Norske kommune bruker store summer på tiltak for senioransatte uten å vite om tiltakene virker. tekst: gunhild lervåg • Tilrettelegging av arbeidet • Ekstra lønn eller bonus for de over 62 år • Seniorsamtaler • Ekstra fridager for 62 + • Redusert arbeidstid med uendret lønn for 62 + Seniortiltak trenger ikke være så kostbare for å virke, mener Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk. For første gang er seniorpolitikken i alle norske kommuner og fylkeskommuner undersøkt, på oppdrag fra ks, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Dermed vet vi nå at 9 av 10 kommuner har spesielle tiltak for å holde på eldre arbeidstakere. De fem vanligste grepene er kostbare tiltak De fleste kommunene mener at seniortiltakene lønner seg økonomisk, men de færreste har regnet på dette. To av tre kommuner mangler oversikt over når de ansatte går ut av arbeidslivet, noe som er nødvendig for å vurdere om seniorpolitikken faktisk virker. Det bekymrer Kari Østerud, leder for Senter for seniorpolitikk – Jeg er glad for at så mange kommuner og fylkeskommuner har satt seniorpolitikken i system. Kommunene er mye flinkere på dette feltet enn mange private arbeidsgivere. Men samtidig bekymrer det meg at mange kommuner investerer mye i disse tiltakene uten at de vet om de oppnår det de ønsker. Hun mener at for mange av tiltakene handler om fravær av arbeid. – Tiltakene er kostbare, og det gjør seniorpolitikk til noe eksklusivt og dyrt. Vi ser at private bedrifter jobber godt med seniorpolitikk uten at det koster så mye, sier Østerud. ikke opptatt av å spare Kommunene satser på seniorpolitikk for å sikre nok arbeidskraft, holde på viktig kompetanse og øke trivselen blant de ansatte. Å spare penger på pensjonsutgifter oppleves ikke som så viktig. Jo større andel av pensjonsutgiftene kommunene selv betaler, jo mer opptatt er de av at det er penger å spare på å holde på de eldre. Kommuner som bærer en stor del av afp-utgiftene selv, vet mer om hva seniortiltakene koster dem og hvor lønnsomme de er, enn kommunene som deltar i klps ordning med utgiftsdeling, viser undersøkelsen. n y h e t e r | 21 Kommunene har problemer med å måle om seniortiltakene virker, slår seniorrådgiver Asbjørn Stavem i k s Arbeidsgiverutvikling og forsker Sigrid Melhuus i Econ Pöyry fast. Foto:Tora Herud, Senter for seniorpolitikk de beste tiltakene Kommunene rapporterer at de tror redusert arbeidstid med uendret lønn og ekstra lønn eller bonus er de mest virkningsfulle grepene. Samtidig tviler flere kommuner på effekten av tiltakene: – Flere kommuner svarer «vi tilbyr tiltak til folk som ville jobbet uansett» og «De som går av, ville gått av uansett», sier forsker Sigrid Hagerup Melhuus i analyseselskapet Econ Pöyry som har utarbeidet rapporten. Hun peker på at ansatte takker ja til bonus og redusert arbeidstid fordi de opplever at det er dumt å si nei til det, men at de ville stått i jobb uansett. Dette gjelder spesielt ingeniører. Samtidig erfarer kommuner at tilbud om redusert arbeidstid med full lønn, gjør at seniorer i helsesektoren orker å jobbe lenger. Melhuus råder kommunene til å se på hva de ulike yrkesgruppene trenger for å bli i arbeid og tilby yrkesgruppene ulike tiltak. Det støtter Senter for seniorpolitikk henne i: –Alle takker ja til 100 prosent lønn og 80 prosent stilling, selv om de ikke har behov for det. Seniorpolitikken må tilpasses den enkelte avdeling og arbeidsplass, sier Kari Østerud. mer individuelle tiltak Tida er moden for å diskutere om tiltakene bør bli mer individuelt tilpasset enn de er i dag, mener Berit Lange, leder for ys’ seniorråd og assisterende avdelingssjef i fag- og samfunnspolitisk avdeling i Delta. Lange viser til at individuelt tilpassede tiltak vil treffe bedre. Men hun ser også at innføring av individuelle ordninger ikke er problemfritt ettersom tiltak tilpasset den enkelte eller grupper av arbeidstakere fort kan oppfattes som urettferdig av dem som ikke får de samme tilbudene. – Utfordringen blir derfor å finne fram til et system som blir forstått og oppfattet som rettferdig av alle. Vi trenger en grundig debatt om dette, sier Lange. Delta har nå bidratt til å få gjennomført en spørreundersøkelse blant 700 ansatte innenfor pleie- og omsorg og administrativt ansatte, for å få vite mer om hva de ansatte sier skal til for å stå i jobb. – Vi venter spent på svarene, sier Lange. må føle seg ønsket Kari Østerud understreker at seniorer må føle seg ønsket av arbeidsgiveren for at de skal utsette pensjonsalderen. – Valget om å stå i jobb, handler ikke om økonomi. Det er godt dokumentert. Førstelinjelederne må uttrykke at de ønsker at du fortsetter, hvis ikke hjelper det ikke med gode seniortiltak, sier lederen for Senter for seniorpolitikk. 22 | portrett – Fullt hver gang på Beatleskveldene, sier Arne Bjørn Sætre p o r t r e t t | 23 navn: Arne Bjørn Sætre stilling: Vaktmester i rådhuset i Ålesund aktuell med: Arrangerer Beatleskvelder i Ålesund for på 10-ende året. kjent som: Ålesunds Mr Beatles, Big Arnie, Liverpool-guide interesser: Musikk, historie, Beatles, Liverpool, fotball, hund favorittbeatle: John Lennon favorittlåt med beatles: «In my life» (1965) (selv om det varierer kommer han tilbake til denne) e n g a s j e m e n t f o r : Sosial inkludering beatles klubben 10 år MISTER BEATLES å l e s u n d : Arne Bjørn Sætre er vaktmester i rådhuset i Ålesund, men når han refererer til kontoret sitt sikter han til The Grapes Pub i Liverpool. Beatles gamle stamsted, hvor deres gamle musikervenner fortsatt vanker. av siv m. bjelland (tekst og foto) Deltamedlemmet Arne Bjørn Sætre har en vanlig jobb til daglig. Fritidsinteressen, hvor det å arrangere Beatleskvelder i Ålesund er en viktig ingrediens, har ført med seg noen opplevelser utenom det vanlige – og et imponerende personlig kontaktnett. Dette er historien om hvordan en kommuneansatt Beatlesfan fra Ålesund ble venner med både den første Beatlesmanageren, Allan Williams og den legendariske Beatlespromotoren, Sam Leach. Sistnevnte er den som har arrangert flest Beatleskonserter i England. Han var også omgangsvenn med The Beatles, var i deres forlovelsesselskaper og brylluper. savnet et utested Historien om Beatlesklubben startet for snart ti år siden da noen venner og deres familier i Ålesund savnet et utested som passet for dem. I utgangspunktet tenkte de seg en klubb som spilte gammelpop, men for alle stifterne av klubben har Beatles hatt stor betydning. Sætre minner om at Beatlessanger har appell blant alle typer folk. I oktober 2001 ble Beatlesklubben arrangert for første gang. Ved første møte kan Arne Bjørn Sætre virke som litt av en brumlebasse. Høyreist og skjeggete og med snert i replikkene. Men, egentlig er han en myk mann med mange interesser og med omsorg for de rundt seg. Han er en sosialt inkluderende fyr som vil ha alle med, derfor gjør han seg flid med å gjøre Beatleskveldene tilgjengelige for folk i alle aldre, og i alle typer jobb- og livssituasjoner. Stedet hvor kveldene arrangeres har vanligvis 21-årsgrense, men klubben har en avtale om 18-års grense. I Beatlesklubben skal alle være velkomne. Beatleskveldene er én gang i måneden. Mange av dem som deltar har jobber i helsevesenet og går vakter. En god del folk har også ungene sine bare i et visst antall helger, og det prøver Sætre å ta hensyn til når han setter opp arrangementene. – Dette er litt viktig, sier Arne Bjørn, og ser bestemt på meg for å forsikre seg om at jeg har fått med det siste poenget. På en Beatleskveld kan det være Beatlesmusikk av alle slag. – Vi har hatt sangkor som har framført Beatleslåter. Stort sett er det lokale musikere som opptrer. Vi har i tillegg Beatlesquiz med Beatleseffekter i premie. >>> 24 | portrett Det er ikke bare Beatleslåter, men låter som springer ut fra folkene i gruppen og grupper som Wings, Plastic Ono Band og Traveling Wilburys, sier han. Markedsføringen går stort sett av seg selv. Det sendes ut e-post og henges opp plakater. – Nå har det blitt så innarbeidet at folk ringer og spør ka tid neste e. Det er fullt hver gang, sier Sætre. rett på sak For Sætre er Liverpool og Beatles én stor interesse - byen og musikken er to sider av samme sak. Han er kjent i Ålesund som primus motor og en av grunnleggerne av Beatlesklubben «Sgt Peppers Club». Men det handler om så mye mer. – Jeg har vært i Liverpool og oppsøkt folkene som kjente Beatles. Jeg er ikke bare musikkinteressert, men historisk interessert. Jakten på bøker om Liverpools, interessen for fotball og musikk. Dette førte til at jeg kom over en bok skrevet av Sam Leach og fant websiden hans. Jeg sendte ham en e-post og ba om å få treffe ham. Nå er vi blitt venner, sier Sætre. Og legger til: – Ja, det er litt frekt. Kona mente han var tullete. «Hvorfor skulle han ville treffe deg av alle Beatlesfans?» – Sam Leach var her i Ålesund og fikk omvisning på Colorline Stadion, var på Fjellstua og jeg intervjuet ham fra scenen på Beatlesklubben. Han reiser verden rundt og holder foredrag om Beatles. Men det var ikke snakk om noe betaling da han var her. Vi snakkes jevnlig om hvordan det går med ungene og sånn, sier Sætre. Sætre nevner en annen person, en dame som heter Sylvia. Broren hennes var venn av John Lennon. – Ho har vi også et veldig godt forhold til. Jeg trengte en guide, og hun var skolert som guide. Hun glir inn blant alle folk. Jeg regner henne som familie, sier han. Hun har vært her flere ganger og holdt foredrag på Beatlesklubben. liverpool + ålesund + beatles = sant Han reiste til Liverpool første gang på grunn av The Beatles. Sætre ble født i 1951 og var tenåring da Beatles slo igjennom i Norge i 1963/1964. – Byen Liverpool er liten i britisk sammenheng, har hatt flest nummer 1 hit`er både i usa og England. Den har et unikt musikkmiljø, noe jeg tror kommer av den varierte sammensetningen av folk. Liverpool har to lag i toppen av engelsk fotball. – Jeg pleier å si at Beatles ikke kunne oppstått i noen annen by. «Mersey-beat» er musikkformen oppkalt etter elven Mersey i Liverpool. Ålesund ble kalt «Lille Liverpool» på 1960-tallet. Det er «en bunker» utenfor Ålesund der det står malt på «The Cavern Ålesund 64». Vi skulle ha vår egen Cavern. Det var øvingslokale for et band. En gang tok de en lang skjøteledning og arrangerte en konsert i dette lokalet med plass til 30 mennesker. Dit tok jeg med meg folk som kom over fra England, Sam Leach snakker vi om da. – De fleste ungdommene i Ålesund reiste til sjøs. De dro til Liverpool og mønstret på. Der var det utrolig mange rockegrupper i forhold til innbyggertallet. Det samme kunne du si om Ålesund. «Scousers» er navnet på innbyggerne i Liverpool. Det kalles også restemat for fattige. De laget en rett som het Skaus – det lærte de å lage av norske sjøfolk. På båten da jeg var til sjøs kalte vi lapskaus for skaus. Dette er sånt jeg har drevet og lest meg opp på, forteller Sætre. Mange forbinder sangen «You´ll never walk alone» med fotballklubben Liverpool. – Sangen er egentlig ikke skrevet for fotballaget. Den illustrerer livet i byen som på 1950-tallet var en av verdens største sjøfartshavner. Folk fra hele verden var samlet der. Et av verdens eldste jødiske samfunn finnes her, eldste Chinatown i Europa, største China-gate, fortsetter han. beatles klubben 10 år p o r t r e t t | 23 Her fra Beatlesklubben i Ålesund da den kjente Beatlespromoteren, Sam Leach (t.v.) var på besøk og ble intervjuet av sin gode venn Arne Bjørn Sætre (t.h.) fra scenen. Foto: Privat >>> 26 | portrett Sætre kunne fortsatt å snakke om dette i dagevis. – Jeg har vært på nøyaktig 269 Beatlesrelaterte steder i Merseyside-området, inkludert George Harrisons døpested og mor til Paul Mc Cartneys døpested. Jeg har slitt ut flere par sko i Liverpool, sier han. beatles klubben 10 år Mersey er en elv i Liverpool og Merseyside består av fem urbane distrikter med byen Liverpool som kjerne. Det var i dette området Beatlesmedlemmene vokste opp. – Det blir et par reiser i året. I det siste har jeg ikke oppsøkt Beatles-plasser, men lest historie og tilknytning til Norge, sier han. En bok som heter «The Ingemund Saga» handler om historien bak stedsnavn i Liverpool-området. Det er åpenbart at det har vært forbindelser til Norge. største beatles-øyeblikk Da Sætre arrangerte Beatles-tur til Liverpool i 2005 ble det store avisoppslag i Sunnmørsposten, som sendte en egen journalist med på turen. 26 Beatlesfans fra Stg. Pepper’s Club i Ålesund var med. – Tre band fra Ålesund spilte på Cavern Club, stedet der Beatles spilte nesten tre hundre konserter. For norske beatlesinteresserte musikere var dette som å komme til Mekka, forteller Sætre. Det var under dette oppholdet at Allan Williams, god venn av Arne Bjørn Sætre, best kjent som Beatles første manager, feiret 75-års dagen sin sammen med dem. – Sam Leach var også der. Vi bruker ikke å gjøre noe stort nummer ut av det, å springe til avisene for hver minste ting. Men, det var stort, sier Sætre. På et av bildene til denne artikkelen kan du se de tre karene sammen denne kvelden. Sætre forteller: – Jeg fyrte Sam Leach og Allan Williams opp mot hverandre da de begynte å snakke om hvem av dem som hadde hatt størst betydning for at Beatles ble så store som de ble, sier han. Både Leach og Williams sto sentralt tidlig i karrieren til gruppen. Å sitte der i godt lag sammen med disse durkdrevne karene å få førstehåndsvurderinger av noen av musikkhistoriens mest avgjørende hendelser beskriver Arne Bjørn Sætre som det største øyeblikket han har hatt i Liverpool. – Det har vært mange høydepunkt, legger Sætre til. Med sine omfattende historiekunnskaper relatert til Beatles og Liverpool har Sætre laget en guide for skandinaviske turister. – Det var for å hjelpe folk jeg kjente. Så viste det seg at turistkontoret kopierte opp det jeg hadde skrevet, sier han med en blanding av stolthet og forundring. Flere har spurt om han ikke har planer om å gjøre Liverpoolinteressen om til et levebrød. «Beatlesklubben er ikke noe åreknuten eller bruktbua, her er folk i alle aldre som går godt sammen og treffes igjen.» Det er ikke godt å si hvor mange arbeidstimene nedlagt i aktiviteter som er relatert til Beatlesklubben utgjør, om det kunne kvalifisert til å være en jobb. Men han tjener ikke et øre på dette. Det er ren idealisme, uten sponsorer. – Vi får en viss sum fra utestedet, det går til musikerne og quizpremier, sier Sætre. «big arnie» Sam Leach kaller ham «Big Arnie». Rådmannen i Snillfjord, tidligere regionleder i Delta, Kai Terje Dretvik, var i Liverpool og oppsøkte Beatles’ stampub «The Grapes». Der traff han Sam Leach. Dretvik er svoren Beatlestilhenger og kjenner også Sætre. Han går bort og presenterer seg og sier han er fra Norge og kjenner Arne Bjørn. Oh Big Arnie, sier Sam og de får seg en god prat. «Kontoret» er stampuben «The Grapes» pub. Druepuben. De har til og med en drueklase hengende i taket. – Det var der vi feiret 75-års dagen til Beatlesmanageren, Allan Williams. På The Cavern var det ertesuppe og cola og 14-års grense. Beatles dro til puben i pausen og tok seg en pils. Dét er den virkelige Beatlesklubben. Der slapper jeg av når kjerringa er på shopping, sier han. – Det er litt sleipt dette her med «kontoret». Det er der jeg trives best. Hvis jeg skal treffe folk, er det der. Det er der de gamle musikerne og gamlegutta møtes. Ikke at jeg drar til Liverpool for å tilbringe 24 timer på pub. Kona, som også var med og stiftet Beatlesklubben, er mest interessert i musikken. Jeg er i tillegg interessert i historien, sier Sætre. erfaren og skolert vaktmester Sætre har jobbet i nærmere tjue år på rådhuset i Ålesund, men det tok litt tid før han så verdien av å organisere seg. Han likte ikke striden mellom daværende Norsk Kommuneforbund (nå: Fagforbundet) og kfo (nå: Delta). – Hovedtillitsvalgt Trond Ellefsen fikk opp lønna vår kraftig. Vaktmester I er tittelen. Jeg har både maskinist- og elektrikerutdanning, sier han. – Trond Ellefsen kom inn som hovedtillitsvalgt og da gikk det seg til. Han er veldig lyttende og tar tak i ting med én gang, både når det gjelder lønn og arbeidsmiljø. Du så det under streiken i fjor, 100 prosent oppslutning herfra, roser Sætre. Kona er også i kommunen og jobber i hjemmebasert omsorg. Beatles er en lidenskap han deler med resten av familien, kona, sønnen og datteren. Men jobben på rådhuset og Beatlesinteressen er to adskilte verdener. klare meninger Sætre blir av folk som kjenner ham godt i jobbsammenheng beskrevet som svært portrett | 27 Her ser vi Arne Bjørn Sætre (midten) snakke med den kjente Beatlespromoteren Sam Leach (t.v.) og Beatles første manager, Allan Williams (t.h.) om hvem av de to som har betydd mest for at Beatles ble så store som de ble. Både Leach og Williams påstår begge at de har betydd mest for Beatlessuksessen. Bildet er fra kvelden da Allan Williams feiret sin 75-års dag sammen med Beatlesklubben på The Grapes Pub, Beatles’ gamle stampub i Liverpool. – Dette er det største Beatlesøyeblikket jeg har hatt i Liverpool, forteller Sætre. Foto: Privat serviceinnstilt og en som får tingene unna. Han er kunnskapsrik på mange felt og med klare meninger om mangt og mye. Han kan også virke litt skarp i kantene. For å illustrere den andre verdenen, jobben, legger vi på en snutt hentet fra livet på rådhuset, som Arne Bjørn Sætre sendte på e-post i etterkant av intervjuet: – Du spurte om en positiv opplevelse i jobbsammenheng. Jeg kan fortelle en morsom historie som kan være aktuell siden dette er til et organisasjonsblad. Den forteller litt om hvor lite opplyst enkelte kan være. Jeg var på en av mine rutinemessige runder for å skifte lysstoffrør på rådhuset. En ansatt spurte hva jeg gjorde. Jeg syntes dette var et «In My Life (1965) Lennon/McCartney: dumt spørsmål og svarte: «Jeg er ute på There are places I remember / All my oppdrag for Opplysningsfondet, noe du life, though some have changed / Some er med på å betale for. Har du ikke sett forever not for better / Some have gone på lønnsslippen din at du blir trukket some remain /… /… /… / Though I know noen kroner hver måned for dette?» I’ll never lose affection / For people and «Åååå…… Jeg har alltid lurt på hva things that went before / I know I’ll often Opplysningsfondet var», svarte vedstop and think about them / In my life I kommende. love you more / In my life I love you Vi takker og bukker for dette praktmore» eksempelet på ekte vaktmesterhumor, fra et yrke der man møter folk som hele Et utdrag fra teksten som John Lennon tiden får alt mulig ordnet for seg og i til- skrev etter en oppfordring om å skrive minner fra barndommen i Liverpool. legg kan oppføre seg direkte tankeløst. Under intervjuet ringer forresten Utgitt på albumet Rubber Soul (1965). mobilen hans, ringetonen er selvfølgelig Beatlessangen «Help!» • 28 | nyheter Marit Svanholm Hansen mottar sertifikatet av leder for Kontoret, Jon Inge Tvedt. DELTAS FØRSTE ADMINISTRATIVE SPESIALIST Leder for Kontoret – en yrkesorganisasjon i Delta, Jon Inge Tvedt, var stolt over å kunne dele ut det første diplomet for fagstige innen kontorfag. tekst og foto hege heløe – Deltas medlemmer innen helse, har muligheter til å ta klinisk fagstige, og da tenkte vi at også våre medlemmer burde kunne ta fagstige i kontorfag. Vi inngikk samarbeid med Skolenes Kontoransattes Landsforening (skl) om å tilby våre medlemmer dokumentasjonsprogrammet Administrativ fagstige, sa leder for Kontoret, Jon Inge Tvedt. – Siden vi lanserte tilbudet første januar 2010, har åtte kandidater påbegynt Administrativ fagstige. To kandidater er nå godkjent. Marit Svanholm Hansen er første til å motta diplomet, sa Tvedt. Svanholm Hansen arbeider med lønn og personal innen pleie og omsorg i Østre Toten kommune. Den andre som er godkjent er Nina Brynildsen, som jobber som sekretær på et bo- og servicesenter i Tønsberg kommune. Han påpekte at det kriteriet de fleste manglet er kravet om 120 timers veiledet yrkespraksis. – Noen har gitt tilbakemelding om at det er for vanskelig å få til i en hektisk hverdag, og andre har gått i gang med å innhente dokumentasjon og jobber med plan for å oppfylle kravet om veiledning, opplyste Tvedt. krav Administrativ fagstige består av kurs, seminarer, deltakelse i lokalt og faglig veiledning knyttet til ens egen praksis, i tillegg til en litterær oppgave. Administrativ fagstige formaliserer og systematiserer praktisk og teoretisk kompetanse opparbeidet i yrkeslivet og gjennom teoretisk opplæring. For å delta i programmet kreves relevant fagbrev eller treårig videregående skole. I tillegg må man ha fem års relevant yrkeserfaring, 150 timers relevante kurs/ forelesninger, 120 timer veiledet yrkespraksis med krav på høy faglig kompetanse og funksjonsdyktighet på fagområdet og levere 15 sider med skriftlig arbeid basert på relevant faglitteratur. smånytt Senere inn, tidligere ut Det er en liten nedgang i forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år, men flere enn før arbeider ved siden av å ta ut pensjon, ifølge NAV. Samtidig skrev Aftenposten nylig at Norge har 60.000 ledige jobber, og at hver fjerde bedrift har problemer med å få tak i folk. Kilde: Seniorpolitikk.no Syke av dårlig vedlikehold Norske kommuner mangler evne og vilje til å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av offentlige bygg. Det går utover de ansattes helse. – Dårlig vedlikehold av bygninger kan helt slå ut de av oss som plages med astma, allergi og overfølsomme luftveier, mener Arbeidstilsynet. 66 prosent av kommunale bygninger og 40 prosent av sykehusene har stort etterslep i vedlikeholdet og et stort oppgraderingsbehov. Yrket avgjør om man får barn Høyt utdannede og offentlige ansatte er mer villige til å få barn enn andre yrkesgrupper, viser en svensk studie fra Stockholms universitet. Bibliotekarer, kassapersonell, jord- og skogbruksarbeidere har lavest sannsynlighet for å barn, mens sjefer, leger, sykepleiere, pleieansatte og lærere er blant de yrkene som hyppigst får barn. – At det er færre personer som skaffer barn i visse yrker, behøver ikke bety at de er barnløse, men at de venter til de har byttet til et annet yrke, sier Sofi Ohlsson, doktorand vid Stockholms universitet til Du och jobbet. Flest kvinner søker jobb gjennom sosiale medier Hver tredje nordmann bruker sosiale medier aktivt i jakten på drømmejobben. Menn som søker jobb på denne måten utgjør 27,4 prosent, mens kvinnene utgjør hele 35,9 prosent, viser en undersøkelse for bemanningsselskapet Xtra personell. En av fire oslofolk sier at de har søkt jobb via sosiale medier. En av ti trønderne har søkt jobb på denne måten.Kilde: Xtra personell. Slett møtekultur Nye digitale hjelpemidler som smarttelefoner, laptop, nettbrett, og sosiale medier, har endret arbeidsplassene våre, viser en undersøkelse blant 983 ledere og 1231 ansatte uten lederstilling. Et klart flertall ledere og ansatte svarer at de har blitt pinlig berørt av andre møtedeltakere fordi de mangler respekt for god møtekultur. En av ti ledere synes det er greit at man av og til surfer på nettet. Jo yngre ledere og ansatte er, jo mer åpen er man for uformell oppførsel. Kilde: Respons Analyse/bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice. Alle foto: Shutterstock 30 | nyheter VIL BIDRA TIL Å MØTE FRAMTIDENS VELFERDSBEHOV I vår arrangerte Delta fagdagen Fagarena utdanning der yrkesorganisasjonsledere og tillitsvalgte fikk komme med sine synspunkter i møte med fagpersoner, forskere og politikere.Temaet er aktuelt og mange benyttet anledningen til å gi innspill. tekst og foto: hege heløe til høsten skal det legges fram en ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. Delta er med i referansegruppen. Politisk rådgiver i Delta, Kristin Vik, sier at man har utdanningspolitisk fagarena for å få ulike ledd i organisasjonen til å komme sammen for å utforme strategier videre. Vik representerer ys og Delta. Hun håper at fagarena utdanning kan bidra til politisk aktivitet i organisasjonen. – Vi har et stort arbeidskraftbehov i framtiden. Samhandlingsreformen bidrar til at man i større grad må ha fokus på å forebygge. Vi må ha en smartere bruk av kompetanse og må få opp rekrutteringen til yrker i helsesektoren. Utdanning er viktig for å møte framtidens velferdsbehov, sier Kristin Vik. nye krav i framtiden Første innleder på møtet var Hadia Tajik, Arbeiderpartipolitiker, og medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun sa at vi må forholde oss til fire drivkrefter: Globalisering, klima og miljø, demografiske endringer og kunnskap og teknologi. Tajik la spesielt vekt på den økte globaliseringen som gjør at Norge i stadig større grad må konkurrere med land som Kina, India og Brasil, land med formidabel vekst. India har økt nasjonalformuen med åtte prosent hvert år og klarte seg helt fint gjennom finanskrisen. Middelklassen og de unge inderne er sultne på suksess. – Omstilling må til. Menneskene er den største nasjonale formuen som Norge har, faktisk hele 85 prosent. I Norge er behovet for ufaglært arbeidskraft mindre, sa Tajik, og spurte seg om folk blir brukt på riktig måte. Hun viste til at nå er 219.000 nordmenn over 80 år, om tjue år 320.000. Da må to av tre arbeide i helsesektoren i 2030. I dag havner en av seks i helse- og omsorgssektoren. Statusen til disse yrkene må heves. – Vi må få flere menn, ungdom og spesielt gutter til å velge yrker i helsesektoren, sa Hadia Tajik. Hun nevnte kjønnspoeng som et mulig virkemiddel. Hun åpnet opp for spørsmål. Engasjementet var upåklagelig, og hun lovet å ta med seg innspillene fra salen videre til utdanningskomiteen. – vi trenger alle i sektoren Håkon Høst, forsker i nifu (Norsk nyheter | 31 Politisk rådgiver i Delta, Kristin Vik, var svært fornøyd med engasjementet som ble vist under Fagarena utdanning på Gardermoen 30. mars. institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viste til at myndighetene forgjeves har forsøkt å få ungdom til å velge helse- og sosialfag. Helsefagarbeidere er mest voksne ufaglærte damer med erfaring. Systemet er preget av profesjonskamp. Det er stengsler i sektoren mot å ta videreutdanning og det er ingen avkorting for å ha mange års erfaring og fagutdanning. – Vi må spørre oss om sykepleiere føler seg truet ved at man åpner opp for andre grupper. Sykepleierne har høyskoleutdannelse, bedre lønn, og kan i større grad ha ønsket arbeidstid. Det fører til at det rutinepregede arbeidet skyves nedover. Dette er negativt for arbeidsmiljøet. Polarisering oppstår og det blir van- – Målet er å redusere antallet deltidsstillinger med tjue prosent innen 2012, sa Hadia Tajik, som tar med seg innspillene til utdanningskomiteen på Stortinget. skeligere å rekruttere. Alle trengs, sier Høst. Han anbefaler at helsefagarbeidere burde en få avkortet løp i utdanning mot sykepleie/vernepleie. – Vi må anerkjenne et felles kunnskapsgrunnlag for yrkene i helsesektoren. Slik er det ikke i dag, sier forsker Håkon Høst, som står bak doktorgraden «Utdanningsreformer som moderniseringsoffensiv. En studie av hjelpepleieryrkets rekruttering og dannelseshistorie 1960–2006». Høst mener utdanningspolitikken i pleie og omsorg har vært feilslått. – bedre og mer velferd til alle Anne Line Wold fra Kunnskapsdeparte- mentet, som arbeider med stortingsmeldingen, mente at det viktigste er å ta hensyn til samfunnets behov for kompetanse. – Spesielt møter man motkrefter når det er snakk om tverrprofesjonelle løsninger, men vi ser behovet for en mer felles kunnskapsplattform i sektoren. Gode overgangsmuligheter og utdanningsnivåer mellom utdanning og arbeidsliv kan gi positiv rekruttering, mener Anne Line Wold. delta kommentarer: Anne Kristin Modell, styremedlem i Aktivitørenes landsforbund spurte om hvem som skal holde de andre hjulene i gang i samfunnet dersom «alle» skal inn i helsesektoren? Hun og Karina Sandnes, leder >>> 32 | nyheter Jette Dyrnes (midten), leder av Helsefagarbeidere i Delta, vektlegger at arbeidsoppgavene er interessante. – Vi må snu trenden i arbeidslivet og skape attraktive arbeidsplasser i sektoren, sa første nestleder i Delta Erik Kollerud. for Aktivitørenes landsforbund la vekt på at aktivitørene driver forebygging. – Bruk oss! Hvordan harmonerer det at aktivitørlinjene legges ned? Vi har nå bare ni utdanningssteder i landet, sa Sandnes. hilde aga, leder for Norsk Tannpleierforening spurte om vi utdanner rett person til rett plass og svarte selv nei. Yrkesorganisasjonene må arbeide tettere opp mot utsdanningsinstitusjonene. Tannpleierne gjør dette, sa Aga. Jette Dyrnes, leder av Helsefagarbeidere i Delta, lavekt på å få fram det positive med helsefagarbeideryrket. Hun ønsket å få fram at arbeidsoppgavene deres er interessante. – Turnus er en fordel for mange. Lønna er ikke så aller verst, men tilleggene bør heves. Vi må få mer faginnhold i utdanningen, mer sykdomslære og flere relevante læreplasser i sykehus, sa Dyrnes. mariann fjeldstad, leder i Barneog ungdomsabeiderforbundet sa at vi må ha ansatte med nok og riktig kompetanse. Barne- og ungdomsarbeideren får ofte ikke bruke sin kompetanse, da det bare er fokus på førskolelærere. Jeg ønsker mer videre- og etterutdanning for barne- og ungdomsarbeidere. Kvalitet i barnehage er ikke lik flere førskolelæ- rere. Økt status og lønn må til for å rekruttere flere fagarbeidere i barnehagen. Fredrik Westmark, leder av Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon har store forhåpninger til å få på plass en ambulansefaglig bachelorgrad: – Vi har gått fra å være transportarbeidere til å bringe sykehuset hjem til pasientene. Vi leverer prehospitale tjenester. Sentralisering medfører større avstander, vi har nye kompetansekrav, får mer og mer ansvar og gjør også flere legeoppgaver. Vi bistår blant annet legevakten på kveldene og ser for oss at paramedic skal være en integrert del av tverrfaglig team, sa Westmark. – Vi har fått klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om at vi vil bli hørt og at det ligger an til at ambulansefaget vil bli bachelorutdanning på høyskolenivå, sier Kristin Vik. brita w. johnsen, hovedstyremedlem fra region 1, vil ha et utdanningssystem som sikrer alle like rettigheter og like muligheter. – Vi må ha bedre tilbud i distriktene. Stopp nedlegging av videregående skoler, bort med ufrivillig deltid, gi lærlingegaranti og vi må få en bedre vikarordning, sa hun. vrimmel | 33 Medlemsverving Stangnes Videregående skole i Harstad – Helsefagarbeidere VK2 De går på Helsefagarbeiderlinjen, vg2, ved Stangnes videregående skole i Harstad. Praksis og teori har gått hånd i hånd over tid. De er en sprek gjeng som er spente på fremtidens utfordringer. Sendt inn av beate monsen htv Delta Harstad kommune Her er noen av de nye elevene som har meldt seg inn i Delta, sammen med HTV i Harstad, Beate Monsen (t.h.) Verving i praksis. Deltakurs i kakepynt Nylig ble det i sanserommet på Rica hotell Olrud arrangert kakepyntekurs for Deltas medlemmer i Sykehuset Innlandet Hamar/Elverum og Ringsaker, Hamar, Stange og Løten kommune. Kursholder var Ove Tørudstad, produksjonssjef hos Fattigmann. Alle fikk øve på å lage border, roser og annen pynt. Så fikk alle utdelt en marsipankake som de kunne pynte og ta med hjem. Ingenting å si på innsatsen. Resultatet ble strålende. Arrangørene, hovedtillitsvalgte Ole Jacob Fodstad og Trine Grytting fra Ringsaker kommune og divisjonstillitsvalgt for Sykehuset Innlandet, Hamar/ Elverum, Hanne Skullerud var storfornøyd med kvelden. De sier det er viktig å gi noe til medlemmene sine i Delta. Kurset var gratis for alle medlemmer. Flere slike arrangement kommer i løpet av året. t e k s t o g f oto : Hanne Skullerud, divisjonstillitsvalgt for Delta ved sykehuset Innlandet (Hamar/Elverum) Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 50 eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo 34 | d fy vrsei-lta sm lpa im k erh slskijd te ielln plei rn gdsepgr i s E-post: [email protected] Faks: 850 28 539 Adresseendringer sendes til: [email protected] r e p o r ta s j e | 3 4 3 4 | d e lta h j e l p e r d e g d elta – en ar be id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys Postadresse Delta Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Telefon 21 01 36 50 Telefaks 850 28 539 Bankkonto 8200 01 77551 HOVEDSTYRE Leder: Gunn Olander, Granvin 1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen 2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu Styremedlemmer Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine Vara: Odd Oskarsen Region 2: Arnstein Wekre, Levanger Vara: Trond Ellefsen, Ålesund Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland Region 4: Marit Røe, Sirdal Vara: Geir Jørgensen, Tysvær Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen Vara: Britt Nymoen, Sigdal Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet Vara: Else Barth Steenberg Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim RESSURSSENTER POLITISK STAB Politisk rådgiver Sigurd Wefald Politisk rådgiver Knut Roger Andersen ADMINISTRASJONSDIREKTØR Lars Erik Wærstad ADMINISTRASJON ASSISTERENDE ADM. DIR. Knut Olsen Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl Rådgiver Kjell Norgård Rådgiver Odd Sverre Aasbø Rådgiver/Journalist Martin Müller Spesialrådgiver Helen von Pritzbauer Sandum Stabssekretær Aina Karlstad Førstesekretær Helen D. Jacobsen (permisjon) Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar) KOMMUNIKASJONSAVDELING Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold Rådgiver Malin Lindstrøm FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ Leder/redaktør Audun Hopland Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland Journalist Gunhild Lervåg Fagbladkoordinator/journalist Merete Vonen Journalist Hege Heløe DELTA DIREKTE Avdelingsleder Richard Engen Ass. avdelingsleder Marte Madslien Rådgivere Unn Viken Bente Wollebæk Thele Lars Wiggen Bjørn Krogh Robak Seniorrådgiver Torstein Solvi Spesialrådgiver Anne Marit Rud Rådgiver Anne Lise Eng Konsulent Tommy Kristoffersen Konsulent Wenche S. Thranem JURIDISK KONTOR Avd. sjef/advokat Yngve Glent Advokat Gunvor Bryn Haavik Advokat Vegard Veggeland Advokat Cecilie Carlstedt (vikar) Advokat Marte Madslien (permisjon) Førstesekretær Margareth Rølvåg FORHANDLINGSAVDELING Forhandlingssjef Kai Tangen Ass. forhandlingssjef Roy Tommy Jensen Seniorrådgiver Torhild Sannerud Johannessen Rådgiver Liv Håkonsen Spesialrådgiver Sveinung Berger Spesialrådgiver Christine Ugelstad Svendsen Rådgiver Arild Eileraas Førstesekretær Margareth Rølvåg FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Avdelingssjef Karin M. Liabø Ass. avd. leder Berit Lange Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug Rådgiver Grete Holen Rådgiver Eivind O. Haanes (permisjon) Seniorrådgiver Mona Johansen (vikar) Utdanningspolitisk rådgiver Kristin Vik Konsulent Anne Marie Pedersen ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna Seksjonsleder IT Roar Fugleseth IT-rådgiver Per Ståle Røyrhus IT-rådgiver Tuan Huu Ngo IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida ØKONOMISSEKSJON Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg Rådgiver – lønn Mona Steen Rådgiver Jostein Børnes Rådgiver Mette Mangset Konsulent Ann Heidi Five Konsulent Merete Ovland Sekretær Kristin Lødemel Bråthen Konsulent Eva Marie Aarstad (permisjon) DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND Tlf 91 63 42 56 Rådgiver Ole André Gjerde DELTAS SERVICESENTER I BERGEN Tlf 94 86 55 10 Regionleder Åse Bjørkaas Rådgivere Torbjørn Lønne Lunden Jonas Riise Bjørn Otto Næss Konsulent Gerd Andersen DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND Tlf 91 63 42 57 Regionleder Jan Arne Lassemo Rådgiver Knut Olav Austeid Konsulenter Lisbeth Lyngroth Bente Norum DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON Seksjonsleder Nina Jensen Arkivar Audhild Vad Konsulent Annie Kaasa DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER Tlf 91 63 42 57 Rådgiver Kristine Knudsen SERVICESENTER DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ Tlf 91 63 42 55 Regionleder Marit Sørensen Graff Rådgiver Geir Jacobsen Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen (permisjon) Rådgiver Linn Eidissen Konsulent Andreas Vindal DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG Tlf 91 63 42 58 Regionleder Bitte Fosseid Lund Rådgivere Tom-Christian Berge Per Morten Eriksen Anne Lise Krogh Konsulenter Inger Matre Gundersen Aud-Lisbeth Bodahl Håøy DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ Tlf 91 63 24 55 Rådgiver Eigil Horsdal Konsulent Rita Elisabeth Mathisen DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM Tlf 91 63 42 56 Regionleder Reidun Flatås Rådgivere Anders Brekken Erland Roli Hilde Marie Hauge Konsulent Tonje Ovesen (vikar) DELTAS SERVICESENTER I OSLO Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00 Regionleder John Hybertsen Rådgivere Leila Rasthe Anne Grethe Høvik Per Bøe Konsulenter Ellen Elisenberg DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER Tlf: 91 63 42 60 Regionleder Geir Ove Mittet Rådgivere Oddvar Bakken Liv Unni Rognhaugen Konsulent Anne Viken YRKESORGANISASJONER Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta Aktivitørenes Landsforbund (ALF) Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY) Helsefagarbeiderne i Delta Kirkeansatte Kontoret Kulturforbundet (KF) Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY) Norsk Audiografforbund (NAF) Kost-og ernæringsforbundet Norsk Tannpleierforening (NTpF) Norske Fotterapeuters Forbund (NFF) Norske Helsekretærers Forbund (NHSF) Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) Portørene Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL) Teknisk Yrkessammenslutning (TY) Delta-Energi e t tverri mj o mbe bl | 3 5 Velværekveld i Hareid Vi i Delta Hareid arrangerte tirsdag 26.april 2011 ein velværekveld for våre medlemmar. Dette blei ein avslappande og koselig kveld, ein pust-i-bakken opplevelse for den som var til stede. I løpet av kvelden fikk vi behandling for både hender, føtter og ansikt. Vi starta kvelden med peeling av hender og eit herlig fotbad. Så spiste vi eit godt måltid med kinesisk mat. Til slutt rensa og skrubba vi ansiktet og la ansiktsmaske. Den hadde vi på mens vi slappa av og hørte på rolig og behagelig musikk. Det gjorde skikkelig godt for både kropp og sjel! Alle som var med var einige om at det hadde vore ein flott og sosial kveld og vi ønsker å takke alle som deltok. På grunn av stor påmelding skal vi arrangere nok ein velværekveld snart. Velværekveldene er eit samarbeid mellom Skolenes Kontoransattes Landsforening og Delta. Vi takkar skl så mykje for denne støtta! Sendt inn av Kristine Pettersen, plasstillitsvald (ptv) i Hareid Frå venstre: Hovedtillitsvald (h t v ) Margrethe Longva som nyt fotbadet, May Pilskog, Anja Kvammen og Trude Elvebu. * H K Reklamebyrå 0511 YS Medlemskort med MasterCard 3 % sparerente fra første krone Du kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone Ingen krav til minstebeløp Ingen uttaksbegrensninger Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040 Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA Illustrasjon: hallvard skauge Spreiddstadene må bli tettare | Skal lett tilgjengelig dyrka mark brukast til matproduksjon eller utbygging? Det er eit evig dilemma i alle kommunar, og det blir ikkje mindre i møte med klimaendringane. kommunesentra og tettstader på landet og rundt byane ser ofte ikkje ut. Før ho fall på stabbursaka, var kommunalminister Åslaug Haga med og kåra landets styggaste tettstader. Eg skal ikkje rippa opp i kven som vann den harde konkurransen, men heller minna om at det også er delt ut prisar til tettstader som har drive vellykka stedsutvikling, forskjønna seg og blitt meir trivelige og attraktive. Dei har sjaina opp fasadar, fått orden på parkar, rydda opp i parkeringskaos og gjort det meir framkomelig for dei som ferdast til fots. Til glede både for innfødde og besøkande. Kommunen må ta grep for å få i gang og driva sånne oppryddingar, men handelsstanden er ein heilt nødvendig partnar, og dei har ikkje alltid skjønt sitt eige beste. Mange er redde for å tapa dersom kundane ikkje kan parkera rett utanfor butikkdøra. Det er ofte trugsmålet frå bilbaserte kjøpesentra langs vegen som får dei til å innsjå at dei må satsa på andre kvalitetar. mange tettstader som har vakse i folketal, er likevel blitt mindre tette. Dei blei spreiddstader fordi nye bustadtomter og byggefelt blei lagt i lier og lende i god avstand frå den gamle bebyggelsen. Det var lagt så dårlig til rette for å bevega seg på andre måtar at ein måtte bruka privatbil også for daglige ærend. Fortetting er det nye løyseordet. Det dukkar opp blokker i sentrum ved stasjonar og andre knutepunkt, av og til nye, men gjerne også som ombygde kontor- og fabrikkbygg med butikkar på gateplan og leiligheter i etasjane over. Ei viktig målgruppe er godt vaksne som førebur seg på å bli dårligare til beins og få mindre aksjonsradius. Når barna er ute av reiret, flyttar dei frå tungdrive einebustader med store hagar. Noen av dei mest fortetta stasjonsbyane er i ferd med å utvikla seg til pensjonistheimar. På benkar i den innebygde handlegata kan ein møta folk som har tatt heisen ned i innetøy og tøflar med rullator. jordvernet er ein hemsko når det skal fortettast, fordi tettstadene ligg ofte nær god og verdifull dyrka mark. Det er nettopp derfor tettstaden har vakse fram der, for det var der dei beste gardane låg ved eit vegkryss med kjørke, herredshus og butikk. I utbyggingsåra frå krigen til 60-talet tok ein for seg av den lettast tilgjengelige jorda til tomter. Det var gjerne prestegardsjordet eller anna sentrumsnær jord med store eplehagar eller beitemark. Den grøne bølgen på 70-talet styrka vernet av dyrka og dyrkbar mark og tvang ekspansjonen i andre retningar. Det blei liggande att lommer av jord som etter kvart gjekk ut av produksjon, for beitande kyr og gjødselspreiing med store traktorar er vanskelig å driva mellom husklyngar, lagerbygg og bensinstasjonar som krev nye gater og vegar. Sentrumsbonden måtte gje opp drifta og blei ein rein grunneigar i augene til kommunale planleggarar og private eigedomsutviklarar. s i tat e r Tanken om at man må bli mindre seriøse for å kapre yngre lyttere er i seg selv en provokasjon. Per Anders Madsen i Aftenposten om n r k -planer om å fjerne programmet «Her og Nå» Spørsmål: Hvordan får man egentlig sixpack. Svar: Det greieste er vel å kjøpe en før ølsalget stenger. Dagbladet.no andreas hompland For mye hundemøkk etter Finnmarksløpet – ordføreren i Tana setter foten ned. Dagsnytt n r k Når støyen legger seg har vi mulighet til å få kontakt med noen dypere sjikt av eksistensen. Det er selvfølgelig meningsfylt, men kan oppleves truende for mange. Stillhet henger samme med angst. Litteraturviter Elsabeth Løvlie til Aftenposten. Hun har skrevet boka Stillhet og støy. Det er mye visdom i Michael Corleones utsagn i filmen Gudfaren 2, «Keep your friends close, but your enemies closer». Bjørnar Møxnes, nestleder i partiet rødt til Dagsavisen konflikten er reell mellom nedbygging og bevaring av matjord i grenselandet mellom det bymessige og det landlige. Matproduksjon er viktig i klimaendringanes tid, men det er også tettare og trivelige tettstader med mindre biltrafikk. Det er viktige omsyn som står mot kvarande; ein kan ikkje få både i pose og dekk, og det kan heller ikkje bli golfbanar overalt. Om det er på noe område ein aktiv kommune kan gjera ein synlig forskjell, så er det her. Det er konfliktfylte prosessar, men dersom ein vik unna langsiktige grep, men lar dispensasjonar og tilfeldigheter rå, blir det endå meir utrivelig for alle. «Best før»-merking sier noe om endring i kvaliteten på varen over tid og hva ikke noe med mattryggheten å gjøre. Det verste som kan skje er at yoghurten blir litt mer syrlig. Kjersti Trømborg fra firmaet Norfima Mat om merkingen av mat til Dagsavisen Får du pes når du fortøyer båten? Prøv timeout og en stilk med rosengeranimum. Bare utseendet av de lysrosa blomstene og de friske lysegrønne bladene er nok til få opphumøret. Margrethe Geelmuyden i d2 Norge trekker pengestøtte til Hellas, melder ntb . Vi fikk ingen poeng fra Hellas under Melodi Grand Prix 3. leder i Dagbladet Kommunikasjonsmedarbeidere er mer salgsagenter enn folkeopplysere. Den eneste rederlige måten å få dette fram på er å definere dem som politiske medarbeidere og bør ledes politisk. Bjarne Håkon Hansen på seminar i Norsk Kommunikasjonsforening De som jamrer seg over at det er for mange på trygd er de samme som vil gjøre det tøffere i arbeidslivet Karin Andersen, stortingsrepresentant (sv) til Klassekampen 3 8 | d e lta h j e l p e r d e g rådgiveren svarer | Ferie og sykdom spørsmål: Hva gjør jeg dersom jeg blir syk før jeg har startet på sommerferien? svar: Hovedregelen er at arbeidstakere som blir sykemeldt før ferien begynner kan kreve å utsette ferien sin. Forutsetning for dette er at arbeidstaker framlegger sykemelding den siste arbeidsdagen før ferien skulle ha startet, og at man er helt arbeidsufør. Det betyr at delvis sykemelding ikke er tilfredsstillende for å få utsatt ferien. Ofte vil det gjerne være slik at man blir friskmeldt i løpet av ferietiden. Likevel er det slik at hele ferien må utsettes. Har du eksempelvis avtalt ferie de tre første ukene i juli, og blir sykemeldt de to uker siste ukene i juni, må du søke om å utsette hele ferien. Det betyr at du da i utgangspunktet må jobbe siste uken av den opprinnelig avtalte ferien, da det er hele ferien som utsettes, uavhengig av hvor lenge du er sykemeldt. Arbeidstakere har derimot ingen plikt til å kreve ferien utsatt, og partene kan avtale at bare en del av ferien skal utsattes. Derfor vil det ofte være slik at det inngås avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker slik at mest mulig av den opprinnelige ferien likevel avvikles som avtalt, forutsatt at sykemeldingen er utløpt. En arbeidstaker som blir syk i løpet av ferien har også rett til å utsette de deler av ferien en har vært sykemeldt. Dette forutsetter at sykefraværet varer i minst seks dager. Vær oppmerksom på at avtaleverket innenfor din sektor kan ha bestemmelser om erstatning av ferietid ved arbeidsuførhet av minst fem dagers varighet. I slike tilfeller er det svært viktig at både sykemelding og krav om erstatning fremmes første ordinære arbeidsdagen etter ferien. Slik erstatningsferie skal i utgangspunktet avvikles innen ferieåret (1. januar- 31. desember). Sykdom i ferien kan ikke dokumenteres med egenmelding, men må dokumenteres med legeerklæring. Blir en arbeidstaker syk ut hele året, skal ferien i utgangspunktet avvikles innen utløpet av ferieåret, men det er i ferieloven adgang til å overføre inntil tolv dager til påfølgende ferieår. arild eileraas rådgiver i forhandlingsavdelingen i Delta pensjonsspalten | Når kan de midlertidig ansatte ta ut pensjon spørsmål: Jeg har jobbet i kommunen mange år men nå jobber kun som tilkallingsvakt. Jeg har hele tiden passet på å jobbe så mye at jeg har vært innmeldt i klp og lurer på om jeg kan gå av med pensjon når jeg blir 62 år i august? svar: Hvis du har jobbet sammenhengende så lenge at du fyller kravene, kan du ta ut enten afp eller alderspensjon fra den første i kvartalet etter du fyller 62 år. Det gjelder både for afp og alderspensjon fra klp. For å få afp må opptjeningskravene for den ordningen være oppfylt og siden du ikke har hatt sammenhengende ansettelse må du ha hatt sammenhengende medlemskap de siste tre årene før du kan ta ut afp. For å få alderspensjon må du ha aldersgrense 65 år. Dessuten må du ha en samlet medlemstid på minst 23 år sånn at summen av alder og medlemstid blir 85 år. Det er kun de som er fast ansatt med en ukentlig arbeidstid på 14 timer eller mer som kan ta ut alderspensjon når de fyller 62 år. Andre får sitt medlemskap i klp beregnet ut fra kvartalsvis gjennomsnittsberegning og endringer i stillingsprosent gjøres da ved kvartalsskiftene. Det samme gjelder inn- og utmeldinger. Siden du ikke kan ta ut pensjon fra 1. juli må du altså vente til 1.oktober. kari bakken Kommunal Landspensjonskasse – klp d e ta h j e l p e r d e g | 3 9 advokatens hjørne | Lønn under sykdom spørsmål: Jeg jobber turnus og ble sykemeldt i en periode hvor jeg skulle ha arbeidet flere helligdager. Har jeg da krav på helgetillegg for de dagene jeg egentlig skulle ha jobbet? svar: Hvis du jobber i en kommune er svaret ja. Har en tiltrådt stillingen følger det av tariffavtalen i kommunesektoren at en har rett til full lønn under sykdom, jamfør Hovedtariffavtalen (hta) første kapittel, paragraf 8.2. Med full lønn i den kommunale tariffavtalen menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan, jamfør hta første kapittel paragraf 8.1. Ved sykdom skal du således ha den samme lønn du ellers ville ha fått i henhold til turnusplanen for perioden. Det samme gjelder hvis du er ansatt ved et helseforetak og er omfattet av tariffavtalen i Spekter-området. Full lønn defineres også i denne tariffavtalen som all godtgjøring etter oppsatt tjenesteplan. Dersom du ikke er omfattet av noen tariffavtale og heller ikke har en individuell avtale om hvilken lønn du skal utbetales ved sykdom, vil lønnen bli beregnet etter regler i folketrygdloven. Sykepengegrunnlaget vil da bli fastsatt ut fra inntekt du hadde før du ble syk, jamfør folketrygdlovens paragrafer 8–28 og 8–29. gunvor bryn haavik advokat i Delta likestillings-og diskrimineringsombudet svarer | Mister vakter etter foreldrepermisjon spørsmål: Jeg er ute i svangerskapspermisjon og føler meg diskriminert. Før jeg gikk ut i permisjon jobbet jeg gjennomsnittlig to vakter i uka. Jeg har imidlertid fått beskjed om at når jeg kommer tilbake etter permisjon, vil jeg kun bli oppringt når de trenger meg. Mens jeg har vært borte, har de ansatt nye som de heller prioriterer. I arbeidsavtalen min står at jeg skal jobbe mellom 0 og 100 timer i måneden. svar: Likestillingslovens paragraf tre sier at det ikke er tillatt å stille en kvinne dårligere på grunn av graviditet, fødsel eller foreldrepermisjon. Denne bestemmelsen gjelder også for ansatte i midlertidige og løse ansettelsesforhold. Din arbeidsgivers praksis betyr at du mister jobben på grunn av graviditeten/permisjonen. Dette vil helt klart kunne vurderes som brudd på likestillingsloven. Arbeidsmiljølovens paragraf 14–9 sier at fast arbeid skal gjøres av fast ansatte. Derfor er det spørsmål om du også etter loven er fast ansatt i de vaktene du har jobbet selv om det ikke er kontraktsfestet. Dette er avhengig av hvor lenge du har jobbet i faste vakter og hvor stabilt dette mønsteret har vært. Om ditt ansettelsesforhold er fast, vil din arbeidsgivers praksis også kunne regnes som usaklig oppsigelse. Dette lovverket forvaltes ikke av ldo, men fagforeningen din bør kunne hjelpe deg med dette. Uansett hvordan du går videre med saken, anbefales du å skaffe dokumentasjon på din arbeidsavtale, samt lønnsslipper som viser hvor mye du faktisk har jobbet før du gikk ut i permisjon. Om du har dokumentasjon for at du ikke vil få tilbake vaktene etter permisjon, bør du også skaffe dette. Jeg vil i første omgang anbefale deg å be om hjelp hos din fagforening, som kan bistå deg med hele saken. Hvis du ikke får hjelp der, kan du reise saken som klagesak hos ldo. I så fall vil vi bare kunne ta stilling til om du har blitt diskriminert. sunniva ørstavik likestillings- og diskrimineringsombud 4 0 | k ry s s o r d Løsning på kryssord nummer 4/2011 sendes Kommuniké, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 4/2011». Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver. Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................................................................... Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vinnere | nummer 3/2011 solveig rasmussen Holeveien 4 3053 Steinberg kirsten larsen Løkkerudveien 5 1820 Spydeberg audhild karlsen Øyaveien 62 8373 Ballstad Bøker etter jobb | 41 4 1 | entytheert ej o r bb detaljene mangler Gyldendal slår til med en ny faktaserie for barn 4–9 år, Faktisk, som så langt består av seks bøker om fisk, trær, på jobben, vær, vikinger og jul. Bak bøkene står Dagny Holm som har stor erfaring med faktabøker for barn. Med seg på laget har hun illustratør Tora Marie Norberg. Ideen er god, men gjennomføringen skuffer. Alle ledd kunne med fordel ha lagt mer arbeid ned i bøkene. Bildematerialet er ikke godt nok, og detaljer som barn ikke kan se seg mett på, mangler. Gang småtingene med sju, så kunne dette blitt favorittbøker. Nå er det litt for kjedelig. reetptoe r ta j osbj be | 4 1 fornøyelig om kriser Mia Fredrickson på 55 blir dumpet av sin mann gjennom 30 år til fordel for en langt yngre, fransk kvinne – vittig og beskrivende omtalt som Pausen. Det er veien gjennom denne krisen Sommeren uten menn handler om. Merkelig nok blir det til fornøyelig, engasjerende lesning. En gruppe kvinner i alderen 3–102 år, blant annet en jentegjeng på 12 år og morens venninnegjeng som alle er på vei ut av livet, er godt skildret. Som vanlig hos Hustvedt slipper ikke leseren unna filosofiske utlegninger. De er ikke bokas styrke, men står heller ikke i veien for å nyte resten. gunhild lervåg kaker som smaker Her er mer enn 200 gode oppskrifter på brød og kaker i en innbydende bok som man umiddelbart får lyst til å bla i, og som setter i gang bakelysten. Boka har grunnleggende instruksjoner som er lette å følge og gir godt resultat. Boka har utsøkte bilder og en brukervennlig og vakker form, og er i et stort, men passe håndterlig format. Den inneholder de trauste klassikerne og velprøvde framgangsmåter med en moderne tvist som gjør at det føles som å lage noe nytt og spennende. Dette kan godt være din nye kake- og bakebibel. siv m. bjelland vellykket spionserie cherub-serien handler om en gruppe barn som er trent som spioner og jobber undercover for politiet. Barna trenes opp i cherub-campen og har en vanskelig fortid, som foreldreløse/kriminelle. I denne boka er det den engelske våpensmugleren Jane Oxford de har i oppdrag å fakke. Hun har en sønn, Curtis Oxford, fengslet i Arizona Max-fengselet i usa. For at sønnen skal avsløre mora er oppgaven å hjelpe ham å flykte. En godt skrevet og spennende historie, som frister til å lese mer. Passer for barn 12–15 år. sivert bjelland sevatdal og siv m. bjelland gunhild lervåg Dagny Holm Faktisk Barnebøker Gyldendal Siri Hustvedt Sommeren uten menn Roman Aschehoug Leila Lindholm A piece of cake Cappelen Damm gammelt nytt Kate Bush har alltid hatt regien på sin karriere og sitt musikalske uttrykk. Samleplata Director’s cut er ikke noe unntak. Her har hun laget nye versjoner av sanger fra to plater som hun i ettertid selv ikke er så fornøyd med, The Sensual World og The Red Shoes. Hun har pusset opp gamle sanger så de nesten ikke er gjenkjennelige. Resultatet er mer nedstrippet og modent, men fortsatt veldig Kate Bush. Ingen av låtene vil nå popularitetshøydene til Babooshka og Wuthering Heights, men plata vokser jo mer du hører på den. s j a r m t ro l l e t e p o p p u n k Sommermusikken er her med Razika. Elleve sanger, på bergensk og engelsk. Stilen er åttitalls; nyveiv, punk, ska-inspirert men med fengende poprefrenger servert med lett henslengt energi og godt driv. Dette er en overbevisende og sterkt fengende debutplate som fire 19 år gamle jenter fra Bergen står bak. Lett tilgjengelige, underfundige tekster og passe rufsete melodier. De fire jentene kan oppleves på blant annet Bergensfest, Hove og Øyafestivalen i sommer. Låten «Vondt i hjertet» er allerede en hit. En skjønn plate. suksessfulle veronica Mange kjenner låta «Måndagsbarn» som i 2009 lå 13 uker på vg-lista. Nå kommer tretti år unge Veronica Maggio med sitt tredje album som allerede et av vårens mest populære album. Maggio synger melodiøst, tydelig og med snert i vokalen. De treffende tekstene har ofte dobbeltbunn og dreier seg mest om du og jeg i situasjoner som unge og eldre kan kjenner seg igjen i. Svenskpop med soulpreg slår an som aldri før. Veronica Maggio er en artist vi kan følge med spenning. gunhild lervåg siv m. bjelland CD Robert Muchamore Flukta Samlaget Kate Bush Director’s cut Fish people/e m i Razika Program 91 Smalltown 12 lavmælt fra kjent støyrocker Når den gamle støyprodusenten, gitarhelten fra eksperimentelle rock-gruppen Sonic Youth kommer med sitt fjerde soloalbum er det akustisk og folk-inspirert. Han har med seg utøvere på fiolin, harpe, bass, gitar, og han sjøl bidrar med karakteristiske riff. Moore har vært aktiv musiker siden 1978, med flere sideprosjekter solo, men ingen med så stor suksess som Sonic Youth. Kanskje kommer solosuksessen med dette vakre, stemningsfulle albumet med låter som biter litt. audun hopland Nydelig musikk med en rolig, men likevel intens puls. siv m. bjelland Veronica Maggio Satan i gatan Universal Thurston Moore Demolished thoughts Matador Records Limited 42 | etter jobb mitt kulturliv diktet t e k s t au d u n h o p l a n d f oto j a n f r e d r i k m y r b a k k e n ALTETENDE LESER MED EGEN LESEKLUBB navn: Lillian Barseth bosted: Lade i «beste byen Trondheim». fødselsdato: 19. desember 1967 stilling: Daglig leder Lade menighet i Trondheim tillitsverv: Styremedlem og sekretær for styret for Kirkeansatte Dei er der som båtar på eit hav stort som alt som er mange båtar små og små og urørlege blir dei vogga inn vogga ut vogga inn i det store havets Hva leser du? Jeg leser masse, mye krim, er altetende. Jo Nesbø er favoritten og Stieg Larsson, Synd det kun ble tre bøker. Innimellom krimen må jeg lese artige damebøker, som «Sushi for nybegynnere». Hva slags filmer liker du? Action og filmer fra virkeligheten. Pirates of Caribbean med Johnny Deep. Han og Brad Pitt er favorittene. Anbefaler også Saras nøkkel. De syv dødssyndene og Den sjette sansen. Beste boka du har lest? Katedralen av Ken Folett. Den leste jeg da jeg var tidlig i tjueåra. Himmelstormeren anbefaler jeg også sterkt, om ei dame som starta fagforening nordpå. Hva er din største kulturopplevelse? La boheme på operaen i Verona for noen år siden Hva er dine radio- og TV-vaner? Jeg liker best radio, hører mest på musikk på p4. Liker et program om damer i ett-tida på lørdagen og «Fem på hver dag» et program der folk blir lurt. Hva slags musikk lytter du til? Mest mulig og så liker jeg zumba dans, fin trening. rocky Har du en egne kulturaktiviteter? Jeg starta en leseklubb for halvannet år siden. Vi er syv damer som leser samme boka i løpet av seks uker. Nå er det Potensgiveren. Vi diskuterer boka og så finner vi ei ny bok. Den må kunne lånes på biblioteket eller være så gammel at vi kan kjøpe den som pocket. Dette er veldig artig. båtar inn i den store båten havets store båt båten like stor som havet båten som er havet og som ser havet Dei små båtane på det store havet Eg ser dei små båtane på det store havet Og eg tar rundt bordkanten framfor meg Og måtte den kjærleik eg har bli verande hos dykk de mine kjære Fra jubileumsboka Dikt i samling jon olav fosse (51), norsk forfatter og dramatiker er fra Strandebarm i Hardanger. Tildelt Statens æresbolig for kunstnere Grotten den 16. mai 2011 og vil flytte dit i løpet av året. Nå bor han i Bergen. Fosse har skrevet noveller, dikt, barnebøker, essays og skuespill. Hans utgivelser er oversatt til over førti språk og skuespillene hans har resultert i over 800 teaterproduksjoner. a h w w w. e x i l . n o etter jobb | 43 siv m.bjelland Slektstreff i kuling Som barn av en utflyttet rogalending har sønnen min tilbrakt utallige ferier i bil, tog eller fly til og fra det norske sørvestlandet. I tillegg til de obligatoriske familiesammenkomstene ved livets ulike markeringer kommer sommer-, høst, vinter-, påske og juleferier og – ikke minst – slektstreff. Nylig svarte han litt motstrebende ja til å delta på den årlige slektsfesten på familiefritidseiendommen i Egersund. For en tenåring med hverdager pakket med skole, lekser, prøver, karakterpress, fritidsaktiviteter – og nå også filmredigeringsstudio i kjelleren (som er det han egentlig vil drive med) – er ingen form for inngripen fra foreldrehold i fridagene og feriene særlig velkomne. For å holde en god tone i familien er det viktig å lytte til de unges gryende behov for selvstendighet. Forfedrene mine drev med sauer og stedet der de hadde sommerbeite har blitt tatt i bruk som feriested. Ingenting er modernisert. Vannet hentes fortsatt i en brønn, utedo nede i lia under to kampesteiner. Vaske oss kan vi gjøre i tjernet, en fin oppkvikker etter å ha trukket gar- net som nesten alltid inneholder mer enn nok ørret til lunsj, middag og kvelds. Vannet holder god kvalitet, ikke som på 1970-tallet da elvene var kraftig forurenset av siloutslipp. Det er et sted som passer best når det er sol og sommer. Før avreise viste værmeldingen åtte grader, kraftig regn og vind. Og brått meldte yndlingssøskenbarnet avbud på grunn av sykdom. Turen var lagt opp med avreise med morgentoget på sørlandsbanen og ankomst tidlig ettermiddag i Okka by. Det skulle være tid til slektsfest med grilling og samvær med besteforeldre, søskenbarn og tremenninger. Og så overnatting på hytten før hjemreisen søndag. Under tvil bestemte vi å gjennomføre turen og pakket fleece, regntøy, støvler og grillmat i en stor vanntett bag og stilte vekkeklokka på grytidlig lørdag morgen. Vi liker å tro at det betyr mye at den utflyttede slekten stiller. Hvem liker ikke å tilbringe milde sommerdager på en primitiv hytte, men sanne tilhengere stiller også opp på gråværsdager. Vel inne på toget er det god plass. Mor kan sove på to seter og sønnen kan slange seg på to andre. Gleden over fred og ro til filmredigering på pc blir dessverre kortvarig – da han til sin vantro oppdager at han har glemt å pakke strømladeren til pc’en. Da hadde vi ikke så mye igjen for å ha investert i komfortkupé med strømuttak og gratis internett. På sin kant slet arrangørene med kulingkast som blåste partyteltet flerfoldige meter av gårde mens regnet bøttet ned. Til alt hell tittet solen fram da vi som siste gjester ankom. Det ble et koselig døgn på hytten med slekt og tiltagende godvær. Livet var ikke så verst hvis du ser bort fra togpizzaen, som utgjorde søndagsmiddagen. Oppturen var en grei kar fra Oslo som lånte vekk sin lader slik at vi både fikk sett The great dictator med Charlie Chaplin, og sønnen min fikk kost seg med både filmredigering og youtube-surfing. Nå står neste slektstreff for døren om kort tid hos den ikke mindre stolte farsslekten på Røros. Da er det ingen bønn utenom å stille. Det er hardt å være tenåring i dag. B – blad 44 | d n ty fh ettreav r el Kommuniké Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo returadresse KOMMUNIKE K OMMUNIKE g gir ir d deg eg supre supre ferietilbud ferietilbud 6d da age ger KUN 1 345,per per ppers ersoonn i ddobb obbeltro eltrom Inntil 3 barn gratis med SPA SP AR R IIN NNT NTIILL 5 55 56 6,-,- Billig Danmarksferie for hele familien ))) Rønnes Hotel ligger i Slet testrand på Nord-Jylland, og fra hotellet er det kun 10 minut ters g a n g e t i l e n av d e f i n e s t e o g m e s t p o p u l æ r e s t r e n d e r i D a n m a r k . N y t d a g e n e p å s t r a n d e n o g b e s ø k e n av verdens beste forlystelsesparker, Fårup Sommerland (21 km). Fårup Sommerland ble kåret til verdens tredje beste forlystelsespark for familier av amerikanske Amusement Today i 2010. Husk også Jesperhus Blomsterpark (85 km). Valgfri ankomst 01.0 6 - 26.08. 2011. 1 bbarn arn tt.o.m. .o.m. 8 år år gratis gratis i fforeldrenes oreldrenes sseng. eng. 2 bbarn arn tt.o.m. .o.m. 1144 åårr gratis gratis i eegen gen sseng. eng. M Maks. aks. 3 bbarn arn pper er rrom. om. V Ved ed ttoo betalende betalende vvoksne oksne eller eller én én voksen voksen som som også også betaler betaler enkeltromstillegg, enkeltromstillegg, bestilles bestilles på på tlf. tlf. 800 800 300 300 98. 9 8. *Gratis mat og drikke til barna: 2 ret ter (hovedret t og isdesser t) /buf fe samt brus. Gjelder for barna til og med 14 år, når foreldrene spiser i restauranten. Gode sommeropplevelser venter på deg i Skåne 6d dager ager KU KUN N 2 535, 535,- t5 overnattinger t5 frokostbuf feer tKaf fe/te og kake hver ettermiddag tVelkomstdrink og kaf fe, hv i s m a n s p i s e r i h o t e ll e t s restaurant. tGratis mat og drikke til barna* tGode golfmuligheter Sydlandsk stemning på Bornholm SPA SP AR R IIN NNT NTIL IL 22 222,2,- SPA SP AR R IIN NNT NTIL IL 52 526,6,halvpensjon IInkl. n k l. h a l v p e n sj o n )))Qualit y Hotel Grand i Kristianstad, Sverige Du bor midt i sjarmerende Kristianstad, og Skåne er et yndet sted for de som vil nyte en god sommer. Ankomst: +VOJ t +VMJ Aug.: 14. 19. 24. t 5 o ve r n a t t i n g e r t 5 frokostbuf feer t 5 t o - r e t t e r s middager/buf feer inkl. velkomstdrink o g ka f fe t 5 et termiddagskaf fe med kake 29 955, 55,per per person person i ddobbeltrom obbeltrom per per pperson erson i ddobbeltrom obbeltrom Foto:Kristianstads Turistbyrå 6d dager ager FR FRA A Foto: Cees van Roeden halvpensjon IInkl. n k l. h a l v p e n sj o n )))Strandhotel Abildgård p å Bo r n h ol m , Da n m a r k Opplev Bornholm, den danske solskinnsøya i Østersjøen! Den er intet mindre enn et lite ferieparadis. A nkomst: Valgfri 01.05 - 21.09. 2011. Pristillæg ved ankomst: 20.05 - 20.06 & 15.08 - 31.08.2011 pristillegg kr 200,- per pers. 25.06 - 27.06 & 01.08 - 10.08.2011 pristillegg kr 400,- per pers. 02. 07 - 27.07.2011 pristillegg kr 500,- per pers. t 5 overnat tinger t 5 frokostbuf feer t 5 middagsbuf feer t Øl, vin og m i n e ra l v a n n a d libitum (kl. 18 - 21) t Ta selv kaf fe i Cafeen t Rom med minikjøkken Besparelsen eerr i fforhold Besparelsen med orhold ttilil hhotellets otellets oordinære rdinære ppris r is – m ed fforbehold orbehold oom m sspesialtilbud. pesialtilbud. KKan an bbestilles estilles tt.o.m. .o.m. 8 ddager ager ffør ør aankomst. nkomst. Inkl. Inkl. sluttrengøring. slut trengøring. Selve Selve reisen reisen inngår inngår kun kun der d er det Med Medlem det er er spesifisert.Ekpedisjonsavgift spesifiser t.Ekpedisjonsavgif t maks mak s 89,-, 89,-, kjøp kjøp online online og og spar spar 20,-! 20,-! M ed fforbehold orbehold om om utsolgte utsolgte datoer datoer og og trykkfeil. t r y k k f e il . M edlem av av Danmarks Danmark s RRejsegarantifond ejsegarantifond nr. nr. 11061. 061. B Bestill estill NÅ! NÅ! 8 800 00 30 0 9 300 98 8 www.dtf-travel.no w w w.dtf-travel.no Annonsekode: Annonsekode: Kommunike Kommunike KUN HOS DTF TRAVEL! A ng refor sikring: Ring og avbestill helt uten grunn frem til kl. 12 dagen før. Fra 79,- per voksen/39,- per barn.
© Copyright 2024