kommuniké.
b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g
HER KNIVER DE OM
SOMMERJOBBENE
SIDE 4
Ti år i Beatlesfansens tjeneste S I D E 2 2
Færre fristes av
helsesekretæryrket S I D E 15
GOD SOMMER!
04.2011
2 | leder
lederen
– Vern om arbeidsmiljøloven!
«Dette er nærmest å gjøre arbeidstakerne til husmenn»
En vanlig arbeidsdag for om lag 130 år
siden var på minst 13 timer. I 1889 var
det generalstreik i usa for retten til å
jobbe åtte timer om dagen. Året etter ble
1. mai bestemt til å bli arbeidstakernes
frihetsdag og kampdag. Kampen om
kortere arbeidsdag varte i mange år.
I 1919 ble åttetimersdagen innført i
Norge. Nå står vi muligens foran en
kamp mot økt arbeidstid. Flere politikere vil endre arbeidsmiljøloven, som
regulerer arbeidstiden. De mener at
loven ikke passer det moderne arbeidslivet, at ﬂere vil jobbe mer, at overtidsarbeid og nattarbeid bør avtales lokalt og
ikke lenger begrenses av loven. Mindre
pauser, mulighet for å jobbe dobbelt så
mye overtid som nå, mer liberale regler
for hvem som kan jobbe søndager og å
fjerne sentrale fagforeningers vetorett
for alternative turnuser foreslås.
Arbeidstakere vil bli tilgjengelig for
arbeidsgiver hele døgnet. Dette er nærmest å gjøre arbeidstakerne til husmenn.
Vi mennesker vet at det alltid er lettere å
rive ned enn å bygge opp. De som snakker høyt om mer ﬂeksibilitet og mer frihet for de ansatte, vil egentlig redusere
de ansattes rettigheter, og det skaper mer
utrygghet i norsk arbeidsliv.
Norske kvinner og menn er helt på topp
i verden i yrkesdeltakelse. De vil ikke
ﬁnne seg i å skvises ytterligere. Disse forslagene kommer fra politikere som ser
på de ansatte og de ansattes fagforeninger som bremseklosser. I sosiale
sammenkomster før sommeren og på
julebordet snakkes det varmt om unik
arbeidsinnstas og om den ansatte som
den viktigste ressursen. Nå har de
arbeidstakerﬁendtlige politikerne vist
oss sine ansikter.
I 2005 vedtok Bondevik ii-regjeringen
en ny arbeidsmiljølov. Den åpnet opp for
å myke opp arbeidstidskapittelet i
arbeidsmiljøloven og foreslo 13 timers
arbeidsdag uten overtidsbetaling. Regjeringen falt og Stoltenberg II-regjeringen
gjeninnførte den opprinnelige arbeidsmiljøloven. Foran Stortingsvalget i
2009, prøvde de to største borgerlige
partiene seg igjen på det samme. Hadde
de vunnet, kunne «Adecco-tilstandene»
blitt normalen. Nå foreslås det på ny å
føre arbeidstakernes rettigheter 130 år
tilbake.
Å si at arbeidsmiljøloven er «mer et hinder enn hjelpemiddel for arbeidstakerne»,
er uhørt. Politikerne bør vite at skift- og
turnusarbeidere i snitt er utslitt og går av
når de er 55 år, og så ønsker samfunnet
at vi skal jobbe til vi er 70 år. Arbeidsmiljøloven skal være «helsefremmende»
og forebygge helseskader. Skift- og turnusarbeidere er overrepresentert på statistikker over sykdommer og tidligere
død enn de som jobber normal arbeidsdag. De som vil endre loven er gjerne de
samme som foreslår kutt i pensjonene og
ytelsene til uføre.
Istedenfor å mistenke folk for å jobbe for
lite, bør de som vil rasere de ansattes rettigheter se seg rundt. I de nordiske landene gjelder trepartssamarbeidet, mellom
arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten.
Dette har ført Norden helt i teten i verden, i undersøkelser om konkurransekraft, evne til fornyelse, og vi har skapt
et velfungerende sikkerhetsnett og sosiale goder til trygghet for de ansatte.
Trepartssamarbeidet sikrer gode løsninger gjennom forhandlinger og som
gavner flertallet. Vi ønsker ikke at tiden
skal skrus tilbake til da det var større
forskjeller i samfunnet og mer utrygt å
være arbeidstaker.
audun hopland
kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg.
Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [[email protected]]
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]]
Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 7. juni | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset
innhold | 3
innhold
#4>2011
04
15
13
11
33
22
41
31
31
04
09
10
12
13
14
15
20
22
28
29
30
33
36
37
38
40
43
Unge kniver om pleiejobber i sommer
Delta-lederen Aktiv vår.Viktig høst. God sommer!
Resultatene fra vårens lønnsoppgjør
d i n a r b e i d s dag : Kirkegårdsarbeider
Ambulansearbeidere må skifte arbeidsgiver
Nytt navn: Kontoret
Få vil bli helsesekretærer
Kostbare seniortiltak
p o rt r e t t e t : Beatlesfan Arne Bjørn Sætre i Ålesund
Deltas første administrative spesialist
Smånytt
Mange innspill til framtidsrettet utdanning
Aktiviteter landet rundt
Frispark med Andreas Hompland om dyrka mark og utbygging
Sitater
Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten,
forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet.
e t t e r j o b b : Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet,
tegneserien Rocky
p e t i t : Sesong for slektstreff
Foto: Martin Müller, Gunhild Lervåg, Hege Heløe, Erik Haugen og Siv M. Bjelland
forsidebilde martin müller
4 | nyheter
nyheter | 5
foto martin müller og audun hopland
DAGENS UNGDOM
IKKE LATE
En av tre norske ungdommer vil ikke ha sommerjobb. Ved
Stabæktunet bo- og behandlingssenter er situasjonen en annen.
Der ser de at ungdommen har større interesse for jobb nå
enn for 5–10 år siden.
h e l e n e s u n d h ag e n trives i jobben som
sommervikar og som miljøarbeider ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter. Se side 8.
i en undersøkelse som Synovate
har gjennomført for DnB nor framgår
det at hver tredje ungdom ikke vil jobbe
om sommeren. Ungdommen foretrekker
sjø, måkeskrik og avslapping ute i sola,
skriver vg. Nav er bekymret. De etterlyser unge som ser verdien i å skaffe seg
arbeidserfaring før de skal ut på arbeidsmarkedet etter endte studier. På Stabektunet bo- og behandlingssenter er tendensen en annen: Der knives det om
jobbene.
– De tar kontakt lenge før sommeren
starter. De ringer, sender e-post eller
kommer innom. Vi ser at ungdommer
har større interesse for jobb nå enn for
noen år tilbake, forteller Tove Hagen
Venås, tjenesteleder ved Stabæktunet og
avdelingssekretær Elzbieta PiwonskaJaskula. Begge tror pågangen skyldes
gode rutiner og et godt arbeidsmiljø.
alle ansatte – om de er faste eller vikarer
– skal ha muligheten til å være med, sier
Venås.
Tjenestelederen tror at fellesskapsfølelsen er avgjørende. Det hviler et stort
ansvar på de unge ansatte, et ansvar som
verdsettes, mener Venås. Jobben har
mennesker i fokus, ansatte så vel som
pasienter. Da kreves modenhet og ansvarsfølelse. Unnasluntring aksepteres ikke.
Heller ikke slappe holdninger.
– Det som står i avisen stemmer ikke.
Og vi holder til i Bærum! Mange er
flinke. Vi hadde ikke greid oss uten vikarene. Så er det er fint at de kommer
igjen, sier hun.
Piwonska-Jaskula er enig: – Jeg syns
ikke norske ungdommer er late. Her får
de ta del i andre menneskers liv. De opplever hvordan det er å jobbe og ta ansvar.
Det er en læringsprosess.
ikke late
Stabæktunet bo- og behandlingssenter er
nest størst i Bærum med 86 beboere på
tre avdelinger. De har to somatiske avdelinger og en avdeling for demente. Her
ﬁnnes også et dagsenter med plass til tolv
mennesker som har behov for tilsyn.
Senteret, som har rundt 100 fast ansatte,
har hver sommer omtrent 40 vikarer i
arbeid. De ﬂeste er studenter.
– Hvorfor er pågangen så stor?
– Et rettferdig vaktsystem og godt arbeidsmiljø. Alle skal med. Hvis vi har et
arrangement, så er det viktig for oss at
rett person viktig
Mange av vikarene er ufaglærte. For avdelingen er personlig egnethet og ydmykhet derfor svært viktig. Et nøkkelord for både ansatte og pasienter ved
behandlingssenteret er forutsigbarhet.
For pasientene er Stabæktunet siste oppholdssted, og det kan være tøft, også for
de ansatte.
– Her er det full fart hele døgnet. Vi er
en 24 timers bedrift, og er ikke på utkikk
etter verdensmestere. Man blir aldri
utlært i å jobbe med mennesker, sier Venås.
>>>
6 | nyheter
Stabæktunet bo-og behandlingssenter i Bærum.
De er imponert over hvor godt vikarene takler hverdagen på behandlingssenteret. Mange og forskjellige oppgaver, ansvar og perioder med stress gjør
jobben krevende, men også innholdsrik
og attraktiv, tror tjenestelederen.
– Selv gleder vi oss til å gå på jobb. Latteren sitter løst. Det er en hektisk hverdag, derfor er medarbeiderskap viktig. Vi
gleder oss til å treffe kollegene. Vi blir
kjent med nye mennesker. Det er gøy å
være på jobb. De gamle har mye humør,
forteller fra gamle dager, og har mye visdom. Man blir veldig ydmyk, sier hun.
jobbet med nonner
Da Kommuniké spurte leder i Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes, hva slags
sommerjobb hun hadde som ung, ﬁkk vi
et uventet svar: – Jeg jobbet med nonner,
sier Dyrnes som mener dagens ungdom
har mye å vinne på å ta seg sommerjobb.
Vi skrur tiden tilbake. Året er 1969. Det
er jul. I Tønsberg driver St. Elisabeth-
søstrene St. Olavs øre-, nese- og hals-klinikk. Den er underlagt Tønsberg sykehus og drevet av nonner. Arbeidslivets
spilleregler, lønnsrammer og vilkår er
svært annerledes enn i dag. Og Jette
Dyrnes er 15 år. Hun går på ungdomskolen, men om et halvt år må hun slutte.
– Søsteren min jobbet hos nonnene.
Så en dag ble hun syk og kunne ikke
møte på jobb, og jeg fikk beskjed av mor
og far om å steppe inn. Det høres ut som
jeg er 140 år, men det er jeg ikke, sier
hun.
Jette synes det er lenge siden nå. Hun
var bare 15 år, yngre enn mange unge
som tar seg sommerjobb for første gang
er i dag. Men jobben, som det første
halvåret var et ferie- og helgeengasjement, ble til fast stilling sommeren 1970.
Det var sånn det ble.
ingen nonne
– Jeg var ikke nonne for å si det sånn. Vi
var ﬁre ansatte og femten nonner, forteller
Jette. Hun minnes søstrene som mystiske, svevende – og de bodde på loftet.
Klinikken, som ble åpnet i slutten av
1920-årene, huset i 1969 15 nonner, av
Jette omtalt som strenge, men rettferdige. Men det som en gang startet med
en avdeling for øre-, nese- og halspasienter, en avdeling som med tiden kom til
å være den eneste i sitt slag, er nå for
lengst historie. Det samme er arbeidsforholdene.
– Når jeg tenker tilbake ser jeg at sjefene var strengere og mer dominerende
på den tiden, man gjorde det man fikk
beskjed om. Alt måtte gjøres ordentlig
og skikkelig – hver gang. Ikke noe slingringsmonn. Ellers var det kjeft å få.
andre tider
Jette bodde på hybel sammen med søsteren. Hendte det at de hadde vært litt
for lenge oppe og så litt slitne ut på jobb
neste dag, risikerte de å bli sendt hjem
eller av gårde til kapellet for å tørke støv.
nyheter | 7
– Hos oss får de ta del i andre menneskers liv. De lærer å ta ansvar sier Elzbieta Piwonska Jaskula (t.h.)
og Tove Hagen Venås på Stabæktunet.
Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeidere i Delta,
hadde sin første sommerjobb sammen med nonner.
Foto: Siv. M. Bjelland
Man ﬁkk ikke være «pasientnære» da,
forteller hun.
– Det var spesielt med nonnene. Vi ble
fortalt hva vi skulle gjøre, det var ikke
noe rom for kreativitet. Opplæringen
var god, men streng! Det kunne aldri
vært sånn i dag. Arbeidsgiver bestemte
hver dag hvor mange timer man skulle
jobbe, sier Jette.
De ansatte jobbet hver dag til og med
lørdag, enkelte ganger såkalte «deltvakter» hvis det var stille. En «deltvakt» var
en vakt som ble delt opp. Man kunne
begynne om morgenen og bli sendt hjem
igjen hvis det var lite å gjøre, for deretter, senere på dagen, å måtte møte på
jobb igjen.
ting å spørre om. Hun råder derfor ungdommer til å være aktive på jobbfronten
i sommerhalvåret:
– Oppsøk arbeidsgiver. Husk at de
begynner nederst på karakterboka, oppførsel og fravær. Tenk på dette det siste
året på skolen. Vær åpen for fleksibilitet.
Jeg tror arbeidslivet krever fleksibilitet i
arbeidsoppgavene.
Hun er fullt klar over at dagens unge
møter stadig mer krevende arbeidsoppgaver i dagens arbeidsliv.
– Da jeg var 15 fikk man jobb om
man ville. Sånn er det ikke nå, dessverre.
På grunn av samfunnets kompleksitet så
kreves fagbrev i flere og flere sammenhenger. Samfunnet er blitt så avansert,
sier hun.
en annerledes fagstige – og verden
De unge som startet arbeidslivet hos
nonnene var alle ufaglærte.
– Når man begynte, startet man med
gulvvask. Når man ble god på det, fikk
man også stelle med pasienter. Når man
ble god på det, fikk man i tillegg gi
tabletter. Når man var god i alt dette fikk
man assistere legen.
Jette fikk assistere legen etter ett og et
halvt år i jobben. Hun forteller at det var
en god læringsperiode.
– Hvorfor ville du ikke tilbake på skolen?
– På den tiden var alt annerledes. For
å gå på gymnas, måtte man være flink i
matte- og språkfag, ellers kom man ikke
inn. Jeg var et praktisk menneske, aldri
interessert i det andre. Jeg var praktikeren.
råd til dagens unge
– Jeg synes det er synd hvis ikke dagens
ungdom jobber om sommeren. Vi er helt
avhengige av studenter og lærlinger som
jobber sommeren. De må få de samme
vilkårene som vanlig ansatte, ellers
skremmes de vekk, sier Jette. I en intervjusituasjon, forteller hun, vil de unges
sommerengasjementer være en opplagt
>>>
8 | nyheter
Om
sommerjobb
i mediene:
E24
Sju av ti norske ungdommer ser for seg en
sommer hvor de kan tjene sine egne
penger. Men resten er ikke interessert i å
ﬁnne seg en sommerjobb.
– Det er betenkelig at 15–16-åringer ser
for seg åtte uker uten jobb. Det er dårlig
utnyttelse av tiden, sier forbrukerøkonom
Sidsel Jørgensen i DnB nor.
Nav lyste ut 9.400 ﬂere jobber i årets tre
første måneder, en økning på åtte prosent
fra i fjor.
– Det ser bedre ut i år enn i fjor. Det er
absolutt mulig å ﬁnne en sommerjobb,
men vær tidlig ute og ikke vær redd for å
kontakte arbeidsgiver, sier Johannes Sørbø,
rådgiver i Nav.
NRK
– Jeg liker å ha noe å gjøre, sier Helene Sundhagen.
SOMMERVIKAREN
navn: Helene Sundhagen
alder: 22 år
fra: Snarøya, Bærum
studier: Markedsføring ved Leeds
Metropolitan University
Hva gjør du i sommer?
Jeg jobber som miljøarbeider ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter
Hvilke arbeidsoppgaver har du der?
Jeg vasker, lager mat, har sosialt samvær
med pasientene samt andre hjelpeoppgaver.
Andre jobber:
Har jobbet siden jeg var 15 år, engasjert
i blant annet: Røde Kors, Benneton cc
West, produksjon av klær og vesker i
India, Online Marketing i England.
Hvorfor jobber du om sommeren?
Foreldrene mine har alltid jobbet. Jeg
syns det er viktig med kontroll over egen
økonomi, også jeg liker å ha noe å gjøre.
Jeg syns det er ﬁnt å møte nye mennesker. På jobb lærer jeg noe hele tiden.
Hvorfor helse og omsorg?
Fordi det er sosialt, man lærer om medmenneskelighet og møter nye mennesker, både pasienter og ansatte. Mange
rørende opplevelser, og det skjer mye.
Avd.direktør i Nav Vest-Agder, Per Lund,
sier ungdommer er mer kresne nå enn tidligere.
– Det ser vi en tendens til, ja. Vi har et
arbeidsmarked med lav ledighet. Det gjør
at ungdommene har mye større mulighet
til å velge, sier Lund.
Markedssjef Eirik Steen Nøding i deltidsjobb.no, der hjelper de ungdom å skaffe
seg deltidsjobb og sommerjobb, har også
sett tendensen.
– Vi vet blant annet fra undersøkelser og
tilbakemeldinger at ungdom som studerer
ønsker i stor grad utdanningsrelatert sommerjobb. I tillegg vet vi at sommerjobber
som er godt betalt alltid er populære.
VG
Hva mener vennene dine om jobben din?
De ﬂeste syns det er tøft.
Jobber vennene dine?
De ﬂeste som studerer jobber, ja. Men
ikke alle.
– En god del av sommerjobbene lyses ikke
ut, så det viktig å bruke eget nettverk og
litt oppﬁnnsomhet for å ﬁnne frem til de
ledige jobbene, sier Svein Oppegaard,
direktør for arbeidslivspolitikk i nho.
d e lta l e d e r e n | 9
deltalederen
SOMMEREN STÅR FOR TUR
– VI FORTJENER EN PAUSE,
FØR EN AKTIV HØST!
Det er sommer og ferietid for de ﬂeste
av oss og vi kan se tilbake på et aktivt
og godt halvår i Delta. Forhandlingene
i Spekter og ks-områdene har stått sentralt. Selv om dette var et mellomoppgjør, var det på ﬂere områder krevende.
Jeg er tilfreds med at vi denne gangen
kom i havn både i ks og Spekter-området i forhandlinger og ikke måtte i mekling. Våre medlemmer er sikret en reallønnsvekst, men videre framover er det
viktig at man ser nærmere på hvordan
mindrelønnsutviklingen både i forhold
til statlig og privat sektor skal kompenseres.
Det ble mekling i Oslo kommune,
men også der ble det enighet og et resultat som sikrer våre medlemmer en lønnsvekst på lik linje med andre i offentlig
sektor.
Vi får alle en reallønnsvekst i Norge,
noe som ikke er situasjonen for resten av
Europa. Våre naboland og Europa står
ovenfor store krevende økonomiske
utfordringer som rammer land etter
land. Offentlig sektor er den som rammest først og hardest. I flere land opplever man kutt i lønninger i offentlig sektor på opp til femti prosent. Masseoppsigelser og innstramninger rammer
millioner av europeere, og utfordrer
internasjonal og europeisk fagbevegelse på en helt ny måte.
For Delta er det viktig å jobbe både
hjemme og ute. Vi har et samfunnspolitisk engasjement som arbeidstakerorganisasjon som setter medlemmenes
interesser i front her hjemme, og vi har
et internasjonalt engasjement. Delta,
som har lederskapet i Nordisk Tjenestemannsråd (ntr) dette året, har nylig
vært vertskap for en stor nordisk konferanse nå i juni. Her var over 100 sentrale tillitsvalgte og ansatte fra fagbevegelsen i alle de fem nordiske land
pluss Færøyene samlet. Framtidens velferdssamfunn i Norden, og fagbevegelsens rolle og ansvar var på dagsorden. Jeg er glad over å ha kunnet ønske
våre nordiske venner velkommen til
Ullensvang i Hardanger, og tatt del i
gode innledninger og diskusjoner. Vi
sammen trenger hverandres erfaringer
og styrke i en urolig internasjonal tid.
Delta vil engasjere seg aktivt i kommende kommune- og fylkestingsvalg.
Vi er allerede godt i gang med planleggingen av Delta-uka, som går av stabelen i uke 36, siste uke før valgdagen 12.
september. Vi har involvert hele organisasjonen i forberedelsene, og det er
allerede planlagt en rekke aktiviteter
over hele landet, hvor vi setter våre
saker i fokus. Arbeidsgiverrollen til
kommune- og fylkestingspolitikere vil
også i dette kommunevalget stå sentralt, og vi skal bevisstgjøre politikerne
på sin arbeidsgiverrolle. Hvordan en
god arbeidsgiverpolitikk kan bidra til
å legge til rette for bedre ledelse og
organisering i virksomheten, hvordan
se på en bedre oppgave- og funksjonsfordeling for å ta i bruk den kompetansen den enkelte besitter, og hvordan
samspillet med de ansatte kan bidra til
å skape den beste velferden for brukerne.
Våre medlemmer skal faktisk gjennom valget velge en framtidig sjef.
Jeg gleder meg over det engasjementet jeg ser og hører fra ulike arenaer i
Delta, – både lokalt, regionalt og sentralt, noe både medlemmer, tillitsvalgte
og ansatte i Delta tar del i til daglig.
Det er sammen vi er best!
Da ønsker jeg hver enkelt av dere en
riktig god sommer, nyt den uansett
hvor og på hvilken måte, og jeg ser
fram til å ønske velkommen til en aktiv
og offensiv høst
God sommer og ferie!
gunn olander
forbundsleder i Delta
1 0 | lø n n s o p p g j ø r e t
Disse var med på å forhandle fram årets lønn for kommuneansatte. Fra venstre: Per Sundnes, forhandlingsleder i k s , Ole Jacob Knudsen, forhandlingsleder for
Akademikerne kommune, Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Unio, ks-direktør Sigrun Vågeng og leder for ys kommune, Gunn Olander. Foto: Audun Hopland.
KOMMUNEANSATTE FÅR MINST
7.000 KRONER MER I LØNN
Alle kommuneansatte sikres reallønnsøkning etter årets
lønnsoppgjør i kommunene.
i god tid før fristens utløp 1. mai
kom partene til enighet i årets mellomoppgjør for kommunesektoren. Leder
Gunn Olander i ys-kommune er fornøyd
med oppgjøret.
– Alle våre medlemmer får nå en
lønnsøkning på minimum 7000 kroner fra 1. mai. Arbeidstakere med høyere årslønn enn omlag 412 000 kroner
vil få et tillegg på 1,72 prosent. Dette
sikrer en reallønnsvekst for alle våre
medlemmer, sier Olander.
Mens lønnsoppgjøret for statsansatte
har en økonomisk ramme på drøye 4
prosent, endte kommuneoppgjøret på
4,3 prosent.
– Framover er det viktig at man ser
nærmere på hvordan mindrelønnsutviklingen i ks-området skal kompenseres.
Ansatte i ks-området kan ikke fortsette
å henge lønnsmessig etter resten av
offentlig sektor og privat sektor, sier
Gunn Olander.
Forbedret kjøpekraft
til alle statsansatte
Alle statsansatte får minst 7000 kroner
mer i lønn.
– Vi er meget tilfreds med at vårt
hovedkrav om forbedret kjøpekraft for
alle er innfridd. Det er også flott at likelønnsprofilen er videreført, sier leder i ys
Stat, Pål N. Arnesen.
Oppgjøret har en ramme på drøye 4
prosent.
– Det gjør at vi kan hindre at lønnsforskjellen mellom statlig og privat sektor øker ytterligere, sier Arnesen.
Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen til alle med virkning fra 1. mai
2011. Tillegget er gitt som et kronetillegg fra lønnstrinn 1 t.o.m. lønnstrinn
52, og fra lønnstrinn 53 er det gitt et
prosenttillegg. Endringene på tabellen
utgjør for alle et tillegg på minimum
1,72 prosent.
tillegget blir som følger:
Lønnstrinn 1–34 kr 7.000,Lønnstrinn 35 kr 7.100,Lønnstrinn 36 kr 7.200,Lønnstrinn 37 kr 7.300,Lønnstrinn 38–50 kr 7.400,Lønnstrinn 51–52 kr 7.300,Lønnstrinn 53–98 1,72%.
0,25 prosent av potten skal gå
til lokale forhandlinger.
lø n n s o p p g j ø r e t | 1 1
De som forhandler i lønnsoppgjøret for Delta sine medlemmer som jobber i Oslo kommune: Fra venstre mot høyre Dagrunn E. Seim,Wenche Svoor,
Martin Moen, Mette Sæthre, Sveinung Berger, Svein Ervik, Elisabeth Rasmussen, Kari Lifjell, Roger Manda. Foto. Audun Hopland
oslo-oppgjøret
Viktig å følge resten av kommunene
Ansatte i Oslo kommune får et lønnstillegg på minst 12.700 kroner eller 3,35
prosent av lønnen.
kommune, i henhold til lovendringer og
endringer i tjenestepensjonen i offentlig
sektor for øvrig.
slik er resultatet av for
ansatte i oslo kommune:
– Det var viktig for oss å få om lag
samme økonomiske ramme som resten
av kommunal sektor. Dette har vi nå
oppnådd. Ikke minst er resultatet av stor
viktighet for Oslo kommune som konkurrerer om arbeidskraften med
omkringliggende kommuner og statlig
sektor, sier Sveinung Berger, forhandlingsleder i ys-Kommune.
ys-Kommune har forhandlet for Delta,
Parat, Norsk Skolelederforbund, Bibliotekarforbundet, Det norske maskinistforbund og Lærernes Yrkesforbund.
• Deltas medlemmer med lønnstrinn
1–30 får 12.700 kr. i lønnstillegg pr. 1.
mai.
• Deltas medlemmer med lønnstrinn
31–80 får et prosenttillegg på 3,35
prosent pr. 1. mai.
• Resultatet sikrer alle Deltas medlemmer i Oslo kommune en god lønnsutvikling, i tråd med offentlig sektor for
øvrig.
• Partene er enige om å se nærmere på
tilpasninger i pensjonsordningen i Oslo
8.ooo kr mer per
1. juni i Spekter
Alle våre medlemmer får en lønnsøkning
på 2,4 prosent minimum 8.000 kroner
per 1. juni. Det er så langt vi kom i år. Vi
skulle gjerne hatt tilleggene fra 1. mai
som i resten av offentlig sektor, sier Erik
Kollerud, leder i ys Spekter Helse.
Avstanden mellom minstelønnsnivåene i de to sektorene er blitt noe mindre
i dette oppgjøret. Minstelønnssatsene
økes i takt med det generelle tillegget fra
1. juli.
ys Spekter vil i gang en kartlegging av
den faktiske årsverks- og lønnsutviklingen
i område helseforetakene fra 2003– 2012.
– rett person på rett plass
– For ys er det viktig å følge med på hvordan ressursene brukes i helseforetakene.
Rett person må brukes på rett plass, slik
at vi sikrer best mulig kvalitet i spesialisthelsetjenesten, sier Erik Kollerud.
Ut over dette skal det på bakgrunn av
kompetansekartlegging i sykehusene
innen 1. november gjennomføres lokale
forhandlinger om kompetansetillegg
med virkning fra 1. januar 2012.
Oppgjøret omfatter ys-forbundene
Delta, Parat og Bibliotekarforbundet.
Erik Kollerud er opptatt av å få rett person på rett plan. Her er han i lønnsforhandlinger
med Spekter Helse. Foto: Liv Hilde Hansen
1 2 | d i n a r b e i d s dag
tekst martin müller
foto jan fredrik myrabakk
GRAVER OG FIKSER
navn: karl-ivar hildal
alder: 54
bosted: mo i rana
utdanning:
fagbrev som yrkessjåfør
stilling: kirkegårdsarbeider
tillitsverv: hovedtillitsvalgt
i ka (kirkelig arbeidsgiverog interesseorganisasjon),
styremedlem i landsstyret
i kirkeansatte.
lønn: 337.000 kroner
fritid: hytte og motorsykkel.
Hva gjør du på jobben?
Jeg gjør alt mulig. Jeg er kirkegårdsarbeider, og driver med alt fra grave- til
verkstedsarbeid. Vi har et lite verksted
hvor vi reparerer utstyr, for eksempel
gressklippere. Vanligvis begynner vi
klokka sju om morgenen. Da fordeles
arbeidsoppgavene, og vi drar ut på enten
kirkegården for å grave eller vi drar til
verkstedet. Er vi på kirkegården og graver, er vi bestandig to stykker. Arbeidsdagen varer til tre om ettermiddagen. Jeg
har arbeidet som kirkegårdsarbeider
siden 2006. Arbeidsdagen består stort
sett av graving og vedlikehold. Vi er fem
som har oppsynet med ti kirkegårder, og
distansen er stor, på det meste ti mil.
Men det er helt greit. Jeg trives godt.
Arbeidet er variert og allsidig.
Hvilke utfordringer møter du på daglig
basis?
Det er vel dem man treffer i kirken. I tillegg har vi utfordringer med tele og snø
om vinteren. Snøen freser vi bort. Til
telen bruker vi teletinere med styrke på
mellom 4 og 6 kilowatt. I år lå teletinerne om lag tre døgn på bakken før vi
kunne grave. I fjor var det kaldere og de
måtte ligge minst sju døgn. Det er lite vi
får gjort med været, så vi tar det som det
kommer.
Hva kan du ikke klare deg uten på jobben?
Det må nok være arbeidskollegene. Jeg
har gode kolleger, og det er viktig på en
sånn arbeidsplass.
Hva gjør du om tre år?
Da håper jeg at jeg fortsatt er her. Jeg trives godt.
Hva er det beste med jobben?
Arbeidstiden! Vi har fast arbeidstid, og
jobber ikke lørdager og søndager. Det er
veldig bra.
Er det noen ulemper?
Nei, vi kunne ha fått fornyet utstyret
kanskje, men ellers er det bra.
Hva ville du sagt til Delta-lederen om du
ﬁkk henne på tomannshånd?
Takk for sist! Nei, altså, jeg skulle gjerne
sett at Delta kunne fått til ﬂere kurs for
kirkegårdsarbeidere. Noe faglig påfyll.
Hvem fortjener en blomst?
Det må bli min kone.
nyheter | 13
Delta-tillitsvalgte Fredrik Westmark
og Trude Dragseth Marsteen er glade for at
det offentlige vil bli arbeidsgiver for alle
ambulansearbeidere i Midt-Norge fra 2013.
Foto: Erik Haugen og Gunhild Lervåg.
SLUTT PÅ PRIVAT AMBULANSEDRIFT
Helse Midt-Norge overtar ambulansetjenesten fra 2013.
tekst gunhild lervåg
Styret i Helse-Midt-Norge har nå bestemt
at helseforetakene selv skal drive ambulansetjenesten. Det betyr at det blir slutt
på privat ambulansedrift også i denne
regionen. Det er Delta glad for.
– Dette er en klok avgjørelse. Offentlig drift vil føre til bedre helhet og forutsigbarheten sikres, sier konserntillitsvalgt for Delta i Helse Midt-Norge,
Trude Dragseth Marsteen, og leder Fredrik Westmark i Ambulansepersonellets
yrkesorganisajson (ampy).
Styreleder Kolbjørn Almlid i Helse
Midt-Norge understreker at avgjørelsen
ikke skyldes at de private driverne og de
ansatte gjør en for dårlig jobb.
– Vi har en godt fungerende ambulansetjeneste i dag med høy kvalitet, sier han.
I Midt-Norge er ambulansetjenesten i
dag for det meste drevet av private firmaer på kontrakt med Helse MidtNorge. I byene er ambulansene drevet av
helseforetakene selv, mens de er privat
drevet i distriktene.
ryddig prosess
Også Marsteen og Westmark i Delta er
opptatt av at det har vært høy og god
kvalitet på det arbeidet og den innsatsen
som til nå har vært utført av både de
offentlig ansatte, de privat ansatte
ambulansearbeiderne og de private driverne. De berømmer også prosessen
fram til styrevedtaket for å være ryddig
og grundig.
– Alle aktører har vært positive bidragsytere, sier de.
De ansatte har også vist stort engasjement i saken, og mange har støttet fortsatt privat drift.
amk som før
nho Service ønsket en konsekvensutredning før det ble fattet et vedtak, men
nådde ikke fram med et slikt krav.
Namsos Trafikkselskap, som er en av de
store private driverne, melder at de forventer å miste 70 prosent av omsetning
på grunn av vedtaket i Helse MidtNorge.
Helse-Midt-styret vedtok også å opprettholde virksomheten ved alle de fire
amk-sentralene i regionen.
DET OFFENTLIGE OVERTAR
Rundt 85–90 prosent av ambulansearbeiderne landet rundt har det offentlige
som arbeidsgiver.
Ambulansetjenesten hadde i 2009 ca
3.300 årsverk. Av disse er 400 privat
ansatt. De ﬂeste av dem er i Midt-Norge.
Sykehuset Innlandet vedtok i 2009 å
drifte ambulansene selv. Overtakelsen
skjer gradvis fram mot 2013. De andre
helseforetakene driver nå ambulansetjenesten selv.
14 | nyheter
KONTORET – NYTT NAVN
FOR KOMMUNALØKONOMISK
FORBUND
tekst og foto hege heløe
– Dette tror jeg blir bra. Det er et navn det er greit å selge. Det er
viktig å få fram identifikasjonen med Delta og jeg likte fargen på
logoen, sier Aud Hanssen.
Det nye navnet Kontoret knytter organisasjonen tettere opp mot Deltas proﬁl.
29. april 1985 så Kommunaløkonomisk
forbund dagens lys. Yrkesorganisasjonen favner bredt og har mange ulike
yrkesgrupper representert innen it/ikt,
saksbehandling, arkiv, skatt, lønn og
personal, service/førstelinjetjeneste, økonomi, revisjon, innfordring, kontroll og
andre nærliggende administrative funksjoner.
trengte nytt navn
Behovet for nytt navn og logo ble tydelig
etter at kfo byttet navn. Først ut var
Leder Jon Inge Tvedt og resten av styret samler seg om det nye navnet Kontoret.
Astrid Krangnes, Jon Inge Tvedt, Sonja Smith,Trond Ellefsen og Marit S. Hansen viser
stolt fram den nye logoen.
Helsefagarbeidere i Delta. Nå var det
Kommunaløkonomisk forbund sin tur
til å fornye seg. Etter mye og grundig
arbeid, så falt valget på Kontoret. Et
enkelt men slagkraftig navn.
Kommunikasjonssjef i Delta, Karl Haakon Sævold bygget opp under spenningen i forkant av lanseringen.
– Dette er det ultimate navnet som
klinger godt. Det er mer moderne og mer
profesjonelt og Delta-identiteten blir
mer tydelig, samtidig som man kjenner
igjen det gamle symbolet for organisasjonen og dermed bevarer identiteten, sa
han.
god respons
– Det enkle er ofte det beste, fastslo
Trond Ellefsen, som er med i styret for
Kontoret. Han applauderer navnet og
får støtte av styremedlem Astrid Krangnes, som også har vært med i navnegruppen.
– Kjempebra navn. Gleder oss til å
profilere og selge organisasjonen. Med
ny profil og navnebytte synes jeg at
Delta begynner å få en helhet. Det er viktig, fastslår hun.
htv i Tromsø kommune, Aud Hanssen, var spent i forkant av lanseringen.
Hun ble positivt overrasket over navnet.
d i n a r b e i d s dag | 1 5
tekst og foto gunhild lervåg
TAKKER NEI
TIL SIKKER
JOBB >>>
Både sykehus og legekontorer mangler
helsesekretærer. Mange nyutdannede vil
heller studere videre enn å jobbe som
helsesekretærer.
Farzana Esmati og Soumeia Akhayad er nyutdannede helsesekretærer,
men vil heller gå videre på skole enn å gå ut i yrket.
16 | nyheter
Yrkesfaglærer Marit Westgård brenner for helsesekretæryrket og synes det er
tungt å se at mange av de unge elevene er lite motiverte.
nyheter | 17
ÅR FOR ÅR BLIR
PROBLEMET STØRRE:
• Få søker seg til helsesekretærutdanningen
• Linjer blir lagt ned. Flere fylker
står nå uten tilbud
• Nyutdannede vil heller studere videre
enn å jobbe som helsesekretærer
Leder Gro Bengtson i Norsk helsesekretærforbund i Delta får stadig henvendelser fra leger og sykehus som strever
med å få tak i helsesekretærer.
– En del legekontorer tar nå inn ufaglærte fordi de ikke får tak i helsesekretærer. Men ufaglærte trenger mye opplæring og det krever mye tid fra legene.
Kvaliteten blir dårligere. Det går ut over
pasientene, sier hun.
går av med pensjon
Med samhandlingsreformen blir behovet for helsesekretærer enda større fordi
det skal bli ﬂere fastleger. I tillegg er
mange av dagens helsesekretærer godt
voksne og vil gå av med pensjon om få
år. Neste skoleår har 205 elever søkt helsesekretærutdanningen, som er en treårig utdanning på videregående skole,
mot 202 i år og 121 året før. I Telemark
har bare en elev søkt utdanningen, i
Troms er det bare to søkere og i Oppland er det tre, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
Bengtson mener det er flere grunner
til at yrket frister færre.
– Rådgiverne i tiendeklasse vet for lite
om yrket og informerer for dårlig. De
nevner det bare i en bisetning. Tidligere
var det helsesekretærlinje i Moss, Halden
og Mysen i Østfold. Nå er det bare Mysen
igjen. I flere fylker er det ikke noe tilbud
i det hele tatt. Og jo færre skoler som tilbyr utdanningen, jo færre søker.
– Elever vil ikke flytte til et annet sted
for å bli helsesekretærer.
– Fylkeskommunene må forstå at de
også har et ansvar for at det blir utdannet nok helsesekretærer, sier Bengtson.
At så få søker seg til utdanningen bekymrer leder Gro Bengtson
og resten av styret i Norsk helsesekretærforbund. Foto: Siv M. Bjelland
vil studere mer
Vel en tredjedel av elevene på helsesekretærlinja tar ett fjerde år på videregående for å få studiekompetanse. Det har
ødelagt mye for rekruttering til helsesekretæryrket, mener Bengtson.
– De flinkeste elevene søker påbygning til generell studiekompetanse. De
vil bli sykepleiere eller bioingeniører, sier
yrkesfaglærer Marit Westgård ved helsesekretærlinja ved Sogn videregående
skole i Oslo.
Hun opplever dette som et dilemma.
– Jeg støtter elevene i at det er bra å ta
utdanning, men samtidig trenger vi
ﬂinke helsesekretærer.
Westgård har selv jobbet som helsesekretær ved legekontor i 20 år og brenner
for yrket sitt.
– Det er jo så spennende. Ingen dag er lik.
Hun synes det er tungt å se at mange
av elevene er lite motiverte.
– Mange rådgivere på ungdomsskolen
framstiller helse- og sosialfag som en
planke. Så opplever elevene at det er mye
mer teori enn de trodde, spesielt førsteåret.
Hennes inntrykk er at mange av de lite
motiverte elevene aldri kommer seg ut i
yrket, men gjør noe annet i stedet.
Sogn videregående har egne klasser
for voksne som omskolerer seg til å bli
helsesekretærer. Westgård ser at de er
mer motiverte og lærevillige – og mer
ettertraktet på arbeidsmarkedet.
Hun mener at helsesekretærspesialiseringen inneholder en fin blanding av teori
og praksis. Elevene har fire uker praksis
høst og vår, og får prøvd seg både på
sykehus og legekontor. Også på skolen
er det mye praktisk arbeid, som lab og
sårbehandling.
– Vi trenger dyktige helsesekretærer.
Stor serviceinnstilling er viktig i dette
yrket. Det er illevarslende hvis de som er
under utdanning er lite motiverte, sier
leder Trond Egil Hansen i allmennlegeforeningen.
lengre pasientkø
Helsesekretær og yrkesfaglærer Anne
Asla Bentzen ved Breivika videregående
>>>
18 | nyheter
Farzana Esmai og Soumeia Akhayad er ferdig utdannede helsesekretærer, men har bestemt seg for å gå mer på skole.
Høyere lønn og status ville trukket flere til yrket, mener de.
i Tromsø driver utleieﬁrma av helsesekretærer og er blitt kontaktet av ﬂere
kommuner i landsdelen som sliter med å
ﬁnne helsesekretærer på legekontorene.
Legekontoret i Mestervik i Balsfjord har
vært stengt siden april på grunn av
bemanningsproblemer og må holde
stengt til over sommeren.
Mange legekontorer strever med å
finne kompetente sommervikarer, erfarer Asla Bentzen. I fjor sommer tok hun
sommerjobb i Vestvågøy i Lofoten.
– I fjor sommer hadde vi betydelige
problemer på grunn av mye sykefravær
og ferieavvikling og måtte leie inn fra
byrå - noe som ikke var lett - vi fant bare
ett byrå som kunne tilby denne yrkesgruppen, sier kommunelege Betty Pettersen i Vestvågøy.
Kommunen har nå nok helsesekretærer og passer på å knytte nye til seg
gjennom å tilby elever praksisplasser.
Kommunelegen er klar på konsekvensene av mangel på helsesekretærer:
– Befolkningen merker det ved redusert telefontilgjengelighet på legekontorene. Det betyr lengre ventetid for å få
bestilt time, bestille resepter, høre etter
blodprøvesvar og å be om å få snakke
med legene. I tillegg går det utover laboratorievirksomheten og servicen i resepsjonen. Legens arbeid blir også mindre
effektivt fordi helsesekretærer bidrar på
mange måter til å legge tilrette for legens
arbeid, sier Pettersen.
Også Universitetssykehuset i NordNorge (unn) sliter med rekrutteringen
av helsesekretærer.
– Den store mangelen på helsesekretærer vil føre til lengre pasientkø, mener
foretakstillitsvalgt for Delta, Jan Eivind
Pettersen.
Både sykepleiere og bioingeniører
erstatter helsesekretærene, men deres
utdanning er ikke skreddersydd for jobbene.
nyutdannet, men vil studere mer
Soumeia Akhayad (19), Farzana Esmati
(18) og Sibel Yilmas (18) er nyutdannede
helsesekretærer fra Sogn videregående
skole. Men bare Sibel Yilmas går ut i
jobb nå, de andre to går videre på skolen slik at de går generell studiekompetanse.
I god tid før skoleåret er over, venter
en fast jobb som legesekretær i full stilling på Sibel Yilmas.
– Det var de som kontaktet meg og
lurte på om jeg var interessert, sier 18åringen.
Hun liker å jobbe med mennesker og
har gjennom praksisperiodene erfart at
dette er et yrke for henne.
nyheter | 19
Også Soumeia Akhayad (19) og Farzana Esmati (18) liker arbeidsdagene
som helsesekretærer, men velger likevel
å fortsette på skolen.
– Jeg vil bli ernæringsfysiolog eller
økonom, sier Soumeia Akhayad.
– Jeg liker å utdanne meg. Å ha autorisasjon som helsesekretær kommer godt
med, sier Farzana Esmati.
Både Soumeia og Farzana vurderer å
jobbe som helsesekretærer i sommer.
– Før jeg hadde praksis på sykehus,
trodde jeg det var kjedelig og asosialt.
Men det var utrolig gøy, sier Soumeia.
Farzana var utplassert på legekontor i
Spania i den ene praksisperioden.
– Som helsesekretær kan du jobbe
mange forskjellige steder, både på helsestasjon, legesenter og sykehus, men også
i andre land. Jeg er virkelig stolt av at jeg
valgte helsesekretær.
Begge har erfart at mange ser ned på
helsesekretæryrket og at yrket har lav
status.
NYHET!
DRIVSTOFFRABATT
DRIVSTOFFRABA
RABA
ATTT
50
øre
– Jeg angrer ikke på at jeg har gått
helse- og sosial og helsesekretær. Jeg har
lært så mye, både teoretisk og praktisk,
sier Soumeia.
Høyere lønn ville trukket flere til
yrket, mener jentene.
– Helsesekretærer har mye ansvar, en
travel jobb og lav lønn, sier de.
u t da n n i n g e n
slik blir du helsesekretær:
Videregående trinn 1 (Vg1):
Helse- og sosialfag
Videregående trinn 2 (Vg2):
Helseservicefag
Videregående trinn 3 (Vg3):
Helsesekretær
For å bruke helsesekretær som yrkestittel må du ha autorisasjon fra Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell.
h e r f i n s u t da n n i n g e n
Videregående skoler som tilbyr Vg3
helsesekretær skoleåret 2011–2012:
Akershus: Jessheim vgs
Aust-Agder: Møglestu vgs
Hedmark: Elverum vgs, Solør vgs
Hørdaland: Bjørgvin vgs
Møre og Romsdal: Borgund vgs
Nord-trøndelag: Levanger vgs
Nordland: Bodø vgs og Hadsel vgs
Oppland: Mesna vgs
Oslo: Nydalen vgs, Sogn vgs
Rogaland: Bergeland vgs, Karmsuns vgs
Sør-Trøndelag: Orkdal vgs
Troms: Breivika vgs
Vest-Agder: Kvadraturen skolesenter
Vestfold: Sandefjord vgs
Østfold: Mysen vgs
Sogn og Fjordane, Finnmark og
Buskerud mangler tilbud i fylket
Kilde: Fagbladet Helsesekretæren
MasterCard
mer enn
Esso MasterCar
d er me
er på drivstof
drivsto
drivstoff.
gode rabatter
dig
fullverdig
Det er også et fullver
ten årsavgift,
årsavgif
kredittkort
kr
edittkort uten
sparer
peng
som spar
er deg for penger.
penger
fordelene
Les mer om alle for
fordelen
vår..
på nettsiden vår
fra første liter
Send en SMS med DELTA
DEL
LTA og e-postadressen
e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstof
Drivstoffrabatt
frabatt er ør
øre/liter
e/liter på pumpepris drivstof
drivstofff inkl. moms / Ef
Effektiv
fektiv rrente
ente ved en kr
kredittramme
edittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62%
20 | nyheter
NESTEN ALLE TILBYR
SENIORTILTAK
Norske kommune bruker store summer på tiltak for senioransatte
uten å vite om tiltakene virker.
tekst: gunhild lervåg
• Tilrettelegging av arbeidet
• Ekstra lønn eller bonus for
de over 62 år
• Seniorsamtaler
• Ekstra fridager for 62 +
• Redusert arbeidstid med
uendret lønn for 62 +
Seniortiltak trenger ikke være så kostbare for å
virke, mener Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk.
For første gang er seniorpolitikken i alle
norske kommuner og fylkeskommuner
undersøkt, på oppdrag fra ks, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Dermed vet vi nå at 9 av
10 kommuner har spesielle tiltak for å
holde på eldre arbeidstakere. De fem
vanligste grepene er
kostbare tiltak
De ﬂeste kommunene mener at seniortiltakene lønner seg økonomisk, men de
færreste har regnet på dette. To av tre
kommuner mangler oversikt over når de
ansatte går ut av arbeidslivet, noe som er
nødvendig for å vurdere om seniorpolitikken faktisk virker.
Det bekymrer Kari Østerud, leder for
Senter for seniorpolitikk
– Jeg er glad for at så mange kommuner og fylkeskommuner har satt seniorpolitikken i system. Kommunene er mye
flinkere på dette feltet enn mange private
arbeidsgivere. Men samtidig bekymrer
det meg at mange kommuner investerer
mye i disse tiltakene uten at de vet om de
oppnår det de ønsker.
Hun mener at for mange av tiltakene
handler om fravær av arbeid.
– Tiltakene er kostbare, og det gjør
seniorpolitikk til noe eksklusivt og dyrt.
Vi ser at private bedrifter jobber godt
med seniorpolitikk uten at det koster så
mye, sier Østerud.
ikke opptatt av å spare
Kommunene satser på seniorpolitikk for
å sikre nok arbeidskraft, holde på viktig
kompetanse og øke trivselen blant de
ansatte. Å spare penger på pensjonsutgifter oppleves ikke som så viktig. Jo
større andel av pensjonsutgiftene kommunene selv betaler, jo mer opptatt er de
av at det er penger å spare på å holde på
de eldre. Kommuner som bærer en stor
del av afp-utgiftene selv, vet mer om
hva seniortiltakene koster dem og hvor
lønnsomme de er, enn kommunene som
deltar i klps ordning med utgiftsdeling,
viser undersøkelsen.
n y h e t e r | 21
Kommunene har problemer med å måle om seniortiltakene virker, slår seniorrådgiver Asbjørn Stavem i k s Arbeidsgiverutvikling
og forsker Sigrid Melhuus i Econ Pöyry fast. Foto:Tora Herud, Senter for seniorpolitikk
de beste tiltakene
Kommunene rapporterer at de tror redusert arbeidstid med uendret lønn og ekstra lønn eller bonus er de mest virkningsfulle grepene. Samtidig tviler ﬂere
kommuner på effekten av tiltakene:
– Flere kommuner svarer «vi tilbyr tiltak til folk som ville jobbet uansett» og
«De som går av, ville gått av uansett»,
sier forsker Sigrid Hagerup Melhuus i
analyseselskapet Econ Pöyry som har
utarbeidet rapporten.
Hun peker på at ansatte takker ja til
bonus og redusert arbeidstid fordi de
opplever at det er dumt å si nei til det,
men at de ville stått i jobb uansett. Dette
gjelder spesielt ingeniører. Samtidig erfarer kommuner at tilbud om redusert
arbeidstid med full lønn, gjør at seniorer
i helsesektoren orker å jobbe lenger.
Melhuus råder kommunene til å se på
hva de ulike yrkesgruppene trenger for å
bli i arbeid og tilby yrkesgruppene ulike
tiltak.
Det støtter Senter for seniorpolitikk
henne i:
–Alle takker ja til 100 prosent lønn og
80 prosent stilling, selv om de ikke har
behov for det. Seniorpolitikken må tilpasses den enkelte avdeling og arbeidsplass, sier Kari Østerud.
mer individuelle tiltak
Tida er moden for å diskutere om tiltakene bør bli mer individuelt tilpasset enn
de er i dag, mener Berit Lange, leder for
ys’ seniorråd og assisterende avdelingssjef i fag- og samfunnspolitisk avdeling i
Delta.
Lange viser til at individuelt tilpassede
tiltak vil treffe bedre. Men hun ser også
at innføring av individuelle ordninger
ikke er problemfritt ettersom tiltak tilpasset den enkelte eller grupper av
arbeidstakere fort kan oppfattes som
urettferdig av dem som ikke får de
samme tilbudene.
– Utfordringen blir derfor å finne fram
til et system som blir forstått og oppfattet som rettferdig av alle. Vi trenger en
grundig debatt om dette, sier Lange.
Delta har nå bidratt til å få gjennomført en spørreundersøkelse blant 700
ansatte innenfor pleie- og omsorg og
administrativt ansatte, for å få vite mer
om hva de ansatte sier skal til for å stå i
jobb.
– Vi venter spent på svarene, sier Lange.
må føle seg ønsket
Kari Østerud understreker at seniorer
må føle seg ønsket av arbeidsgiveren for
at de skal utsette pensjonsalderen.
– Valget om å stå i jobb, handler ikke
om økonomi. Det er godt dokumentert.
Førstelinjelederne må uttrykke at de
ønsker at du fortsetter, hvis ikke hjelper
det ikke med gode seniortiltak, sier lederen for Senter for seniorpolitikk.
22 | portrett
– Fullt hver gang på Beatleskveldene, sier Arne Bjørn Sætre
p o r t r e t t | 23
navn: Arne Bjørn Sætre
stilling: Vaktmester i rådhuset i Ålesund
aktuell med: Arrangerer Beatleskvelder i Ålesund for på 10-ende året.
kjent som: Ålesunds Mr Beatles, Big Arnie, Liverpool-guide
interesser: Musikk, historie, Beatles, Liverpool, fotball, hund
favorittbeatle: John Lennon
favorittlåt med beatles: «In my life» (1965)
(selv om det varierer kommer han tilbake til denne)
e n g a s j e m e n t f o r : Sosial inkludering
beatles
klubben
10 år
MISTER BEATLES
å l e s u n d : Arne Bjørn Sætre er vaktmester i rådhuset i Ålesund, men når han refererer til
kontoret sitt sikter han til The Grapes Pub i Liverpool. Beatles gamle stamsted, hvor deres
gamle musikervenner fortsatt vanker.
av siv m. bjelland (tekst og foto)
Deltamedlemmet Arne Bjørn Sætre har
en vanlig jobb til daglig. Fritidsinteressen, hvor det å arrangere Beatleskvelder
i Ålesund er en viktig ingrediens, har ført
med seg noen opplevelser utenom det
vanlige – og et imponerende personlig
kontaktnett.
Dette er historien om hvordan en
kommuneansatt Beatlesfan fra Ålesund
ble venner med både den første Beatlesmanageren, Allan Williams og den
legendariske Beatlespromotoren, Sam
Leach. Sistnevnte er den som har arrangert flest Beatleskonserter i England.
Han var også omgangsvenn med The
Beatles, var i deres forlovelsesselskaper
og brylluper.
savnet et utested
Historien om Beatlesklubben startet for
snart ti år siden da noen venner og deres
familier i Ålesund savnet et utested som
passet for dem. I utgangspunktet tenkte
de seg en klubb som spilte gammelpop,
men for alle stifterne av klubben har
Beatles hatt stor betydning. Sætre
minner om at Beatlessanger har appell
blant
alle
typer
folk.
I oktober 2001 ble Beatlesklubben
arrangert for første gang.
Ved første møte kan Arne Bjørn Sætre
virke som litt av en brumlebasse. Høyreist og skjeggete og med snert i replikkene. Men, egentlig er han en myk mann
med mange interesser og med omsorg
for de rundt seg. Han er en sosialt inkluderende fyr som vil ha alle med, derfor
gjør han seg ﬂid med å gjøre Beatleskveldene tilgjengelige for folk i alle
aldre, og i alle typer jobb- og livssituasjoner.
Stedet hvor kveldene arrangeres har
vanligvis 21-årsgrense, men klubben har
en avtale om 18-års grense. I Beatlesklubben skal alle være velkomne.
Beatleskveldene er én gang i måneden.
Mange av dem som deltar har jobber i
helsevesenet og går vakter. En god del
folk har også ungene sine bare i et visst
antall helger, og det prøver Sætre å ta
hensyn til når han setter opp arrangementene.
– Dette er litt viktig, sier Arne Bjørn,
og ser bestemt på meg for å forsikre seg
om at jeg har fått med det siste poenget.
På en Beatleskveld kan det være Beatlesmusikk av alle slag.
– Vi har hatt sangkor som har framført Beatleslåter. Stort sett er det lokale
musikere som opptrer. Vi har i tillegg
Beatlesquiz med Beatleseffekter i premie.
>>>
24 | portrett
Det er ikke bare Beatleslåter, men låter
som springer ut fra folkene i gruppen og
grupper som Wings, Plastic Ono Band
og Traveling Wilburys, sier han.
Markedsføringen går stort sett av seg
selv. Det sendes ut e-post og henges opp
plakater.
– Nå har det blitt så innarbeidet at
folk ringer og spør ka tid neste e. Det er
fullt hver gang, sier Sætre.
rett på sak
For Sætre er Liverpool og Beatles én stor
interesse - byen og musikken er to sider
av samme sak. Han er kjent i Ålesund
som primus motor og en av grunnleggerne av Beatlesklubben «Sgt Peppers
Club». Men det handler om så mye mer.
– Jeg har vært i Liverpool og oppsøkt
folkene som kjente Beatles. Jeg er ikke
bare musikkinteressert, men historisk
interessert. Jakten på bøker om Liverpools, interessen for fotball og musikk.
Dette førte til at jeg kom over en bok
skrevet av Sam Leach og fant websiden
hans. Jeg sendte ham en e-post og ba om
å få treffe ham. Nå er vi blitt venner, sier
Sætre.
Og legger til:
– Ja, det er litt frekt.
Kona mente han var tullete. «Hvorfor
skulle han ville treffe deg av alle Beatlesfans?»
– Sam Leach var her i Ålesund og fikk
omvisning på Colorline Stadion, var på
Fjellstua og jeg intervjuet ham fra scenen
på Beatlesklubben. Han reiser verden
rundt og holder foredrag om Beatles.
Men det var ikke snakk om noe betaling
da han var her. Vi snakkes jevnlig om
hvordan det går med ungene og sånn,
sier Sætre.
Sætre nevner en annen person, en
dame som heter Sylvia. Broren hennes
var venn av John Lennon.
– Ho har vi også et veldig godt forhold
til. Jeg trengte en guide, og hun var skolert som guide. Hun glir inn blant alle
folk. Jeg regner henne som familie, sier
han. Hun har vært her flere ganger og
holdt foredrag på Beatlesklubben.
liverpool + ålesund + beatles = sant
Han reiste til Liverpool første gang på
grunn av The Beatles. Sætre ble født i
1951 og var tenåring da Beatles slo
igjennom i Norge i 1963/1964.
– Byen Liverpool er liten i britisk
sammenheng, har hatt flest nummer 1
hit`er både i usa og England. Den har et
unikt musikkmiljø, noe jeg tror kommer
av den varierte sammensetningen av
folk. Liverpool har to lag i toppen av
engelsk fotball.
– Jeg pleier å si at Beatles ikke kunne
oppstått i noen annen by. «Mersey-beat»
er musikkformen oppkalt etter elven
Mersey i Liverpool. Ålesund ble kalt
«Lille Liverpool» på 1960-tallet. Det er
«en bunker» utenfor Ålesund der det står
malt på «The Cavern Ålesund 64». Vi
skulle ha vår egen Cavern. Det var øvingslokale for et band. En gang tok de en
lang skjøteledning og arrangerte en konsert i dette lokalet med plass til 30 mennesker. Dit tok jeg med meg folk som
kom over fra England, Sam Leach snakker vi om da.
– De ﬂeste ungdommene i Ålesund reiste
til sjøs. De dro til Liverpool og mønstret
på. Der var det utrolig mange rockegrupper i forhold til innbyggertallet. Det
samme kunne du si om Ålesund. «Scousers» er navnet på innbyggerne i Liverpool. Det kalles også restemat for fattige. De laget en rett som het Skaus – det
lærte de å lage av norske sjøfolk. På
båten da jeg var til sjøs kalte vi lapskaus
for skaus. Dette er sånt jeg har drevet og
lest meg opp på, forteller Sætre.
Mange forbinder sangen «You´ll
never walk alone» med fotballklubben
Liverpool.
– Sangen er egentlig ikke skrevet for
fotballaget. Den illustrerer livet i byen
som på 1950-tallet var en av verdens
største sjøfartshavner. Folk fra hele verden var samlet der. Et av verdens eldste
jødiske samfunn finnes her, eldste Chinatown i Europa, største China-gate,
fortsetter han.
beatles
klubben
10 år
p o r t r e t t | 23
Her fra Beatlesklubben i Ålesund da den kjente Beatlespromoteren, Sam Leach (t.v.) var på besøk og ble intervjuet
av sin gode venn Arne Bjørn Sætre (t.h.) fra scenen. Foto: Privat
>>>
26 | portrett
Sætre kunne fortsatt å
snakke om dette i dagevis.
– Jeg har vært på nøyaktig 269 Beatlesrelaterte
steder i Merseyside-området, inkludert George Harrisons døpested og mor til Paul Mc Cartneys døpested. Jeg har slitt ut flere par
sko i Liverpool, sier han.
beatles
klubben
10 år
Mersey er en elv i Liverpool og Merseyside består av fem urbane distrikter med
byen Liverpool som kjerne. Det var i
dette området Beatlesmedlemmene vokste opp.
– Det blir et par reiser i året. I det siste
har jeg ikke oppsøkt Beatles-plasser, men
lest historie og tilknytning til Norge, sier
han.
En bok som heter «The Ingemund
Saga» handler om historien bak stedsnavn i Liverpool-området. Det er åpenbart at det har vært forbindelser til
Norge.
største beatles-øyeblikk
Da Sætre arrangerte Beatles-tur til Liverpool i 2005 ble det store avisoppslag i
Sunnmørsposten, som sendte en egen
journalist med på turen. 26 Beatlesfans
fra Stg. Pepper’s Club i Ålesund var
med.
– Tre band fra Ålesund spilte på
Cavern Club, stedet der Beatles spilte
nesten tre hundre konserter. For norske
beatlesinteresserte musikere var dette
som å komme til Mekka, forteller Sætre.
Det var under dette oppholdet at Allan
Williams, god venn av Arne Bjørn Sætre,
best kjent som Beatles første manager,
feiret 75-års dagen sin sammen med
dem.
– Sam Leach var også der. Vi bruker
ikke å gjøre noe stort nummer ut av det,
å springe til avisene for hver minste ting.
Men, det var stort, sier Sætre.
På et av bildene til denne artikkelen
kan du se de tre karene sammen denne
kvelden. Sætre forteller:
– Jeg fyrte Sam Leach og Allan Williams opp mot hverandre da de begynte å
snakke om hvem av dem som hadde hatt
størst betydning for at Beatles ble så
store som de ble, sier han.
Både Leach og Williams sto sentralt
tidlig i karrieren til gruppen. Å sitte der i
godt lag sammen med disse durkdrevne
karene å få førstehåndsvurderinger av
noen av musikkhistoriens mest avgjørende hendelser beskriver Arne Bjørn
Sætre som det største øyeblikket han har
hatt i Liverpool.
– Det har vært mange høydepunkt,
legger Sætre til.
Med sine omfattende historiekunnskaper relatert til Beatles og Liverpool har
Sætre laget en guide for skandinaviske
turister.
– Det var for å hjelpe folk jeg kjente.
Så viste det seg at turistkontoret kopierte
opp det jeg hadde skrevet, sier han med
en blanding av stolthet og forundring.
Flere har spurt om han ikke har planer
om å gjøre Liverpoolinteressen om til et
levebrød.
«Beatlesklubben er
ikke noe åreknuten
eller bruktbua, her er
folk i alle aldre som
går godt sammen og
treffes igjen.»
Det er ikke godt å si hvor mange arbeidstimene nedlagt i aktiviteter som er relatert til Beatlesklubben utgjør, om det
kunne kvaliﬁsert til å være en jobb. Men
han tjener ikke et øre på dette. Det er ren
idealisme, uten sponsorer.
– Vi får en viss sum fra utestedet, det går
til musikerne og quizpremier, sier Sætre.
«big arnie»
Sam Leach kaller ham «Big Arnie». Rådmannen i Snillfjord, tidligere regionleder
i Delta, Kai Terje Dretvik, var i Liverpool og oppsøkte Beatles’ stampub «The
Grapes». Der traff han Sam Leach. Dretvik er svoren Beatlestilhenger og kjenner
også Sætre. Han går bort og presenterer
seg og sier han er fra Norge og kjenner
Arne Bjørn. Oh Big Arnie, sier Sam og
de får seg en god prat.
«Kontoret» er stampuben «The Grapes» pub. Druepuben. De har til og med
en drueklase hengende i taket.
– Det var der vi feiret 75-års dagen til
Beatlesmanageren, Allan Williams. På
The Cavern var det ertesuppe og cola og
14-års grense. Beatles dro til puben i
pausen og tok seg en pils. Dét er den virkelige Beatlesklubben. Der slapper jeg av
når kjerringa er på shopping, sier han.
– Det er litt sleipt dette her med «kontoret». Det er der jeg trives best. Hvis jeg
skal treffe folk, er det der. Det er der de
gamle musikerne og gamlegutta møtes.
Ikke at jeg drar til Liverpool for å tilbringe 24 timer på pub. Kona, som også
var med og stiftet Beatlesklubben, er
mest interessert i musikken. Jeg er i tillegg interessert i historien, sier Sætre.
erfaren og skolert vaktmester
Sætre har jobbet i nærmere tjue år på
rådhuset i Ålesund, men det tok litt tid
før han så verdien av å organisere seg.
Han likte ikke striden mellom daværende Norsk Kommuneforbund (nå:
Fagforbundet) og kfo (nå: Delta).
– Hovedtillitsvalgt Trond Ellefsen fikk
opp lønna vår kraftig. Vaktmester I er
tittelen. Jeg har både maskinist- og elektrikerutdanning, sier han.
– Trond Ellefsen kom inn som hovedtillitsvalgt og da gikk det seg til. Han er
veldig lyttende og tar tak i ting med én
gang, både når det gjelder lønn og
arbeidsmiljø. Du så det under streiken i
fjor, 100 prosent oppslutning herfra,
roser Sætre.
Kona er også i kommunen og jobber i
hjemmebasert omsorg.
Beatles er en lidenskap han deler med
resten av familien, kona, sønnen og datteren.
Men jobben på rådhuset og Beatlesinteressen er to adskilte verdener.
klare meninger
Sætre blir av folk som kjenner ham godt
i jobbsammenheng beskrevet som svært
portrett | 27
Her ser vi Arne Bjørn Sætre (midten) snakke med den kjente Beatlespromoteren Sam Leach (t.v.) og Beatles første manager, Allan Williams (t.h.) om hvem av
de to som har betydd mest for at Beatles ble så store som de ble. Både Leach og Williams påstår begge at de har betydd mest for Beatlessuksessen. Bildet er fra
kvelden da Allan Williams feiret sin 75-års dag sammen med Beatlesklubben på The Grapes Pub, Beatles’ gamle stampub i Liverpool. – Dette er det største Beatlesøyeblikket jeg har hatt i Liverpool, forteller Sætre. Foto: Privat
serviceinnstilt og en som får tingene
unna. Han er kunnskapsrik på mange
felt og med klare meninger om mangt og
mye. Han kan også virke litt skarp i kantene.
For å illustrere den andre verdenen,
jobben, legger vi på en snutt hentet fra
livet på rådhuset, som Arne Bjørn Sætre
sendte på e-post i etterkant av intervjuet:
– Du spurte om en positiv opplevelse i
jobbsammenheng. Jeg kan fortelle en
morsom historie som kan være aktuell
siden dette er til et organisasjonsblad.
Den forteller litt om hvor lite opplyst
enkelte kan være. Jeg var på en av mine
rutinemessige runder for å skifte lysstoffrør på rådhuset. En ansatt spurte
hva jeg gjorde. Jeg syntes dette var et «In My Life (1965) Lennon/McCartney:
dumt spørsmål og svarte: «Jeg er ute på
There are places I remember / All my
oppdrag for Opplysningsfondet, noe du
life, though some have changed / Some
er med på å betale for. Har du ikke sett
forever not for better / Some have gone
på lønnsslippen din at du blir trukket
some remain /… /… /… / Though I know
noen kroner hver måned for dette?»
I’ll never lose affection / For people and
«Åååå…… Jeg har alltid lurt på hva
things that went before / I know I’ll often
Opplysningsfondet var», svarte vedstop and think about them / In my life I
kommende.
love you more / In my life I love you
Vi takker og bukker for dette praktmore»
eksempelet på ekte vaktmesterhumor,
fra et yrke der man møter folk som hele Et utdrag fra teksten som John Lennon
tiden får alt mulig ordnet for seg og i til- skrev etter en oppfordring om å skrive
minner fra barndommen i Liverpool.
legg kan oppføre seg direkte tankeløst.
Under intervjuet ringer forresten Utgitt på albumet Rubber Soul (1965).
mobilen hans, ringetonen er selvfølgelig
Beatlessangen «Help!» •
28 | nyheter
Marit Svanholm Hansen mottar sertifikatet av leder for Kontoret, Jon Inge Tvedt.
DELTAS FØRSTE ADMINISTRATIVE SPESIALIST
Leder for Kontoret – en yrkesorganisasjon i Delta, Jon Inge Tvedt, var stolt over å kunne
dele ut det første diplomet for fagstige innen kontorfag. tekst og foto hege heløe
– Deltas medlemmer innen helse, har
muligheter til å ta klinisk fagstige, og da
tenkte vi at også våre medlemmer burde
kunne ta fagstige i kontorfag. Vi inngikk
samarbeid med Skolenes Kontoransattes
Landsforening (skl) om å tilby våre
medlemmer dokumentasjonsprogrammet Administrativ fagstige, sa leder for
Kontoret, Jon Inge Tvedt.
– Siden vi lanserte tilbudet første
januar 2010, har åtte kandidater påbegynt Administrativ fagstige. To kandidater er nå godkjent. Marit Svanholm
Hansen er første til å motta diplomet, sa
Tvedt.
Svanholm Hansen arbeider med lønn
og personal innen pleie og omsorg i
Østre Toten kommune. Den andre som
er godkjent er Nina Brynildsen, som jobber som sekretær på et bo- og servicesenter i Tønsberg kommune.
Han påpekte at det kriteriet de fleste
manglet er kravet om 120 timers veiledet yrkespraksis.
– Noen har gitt tilbakemelding om at
det er for vanskelig å få til i en hektisk
hverdag, og andre har gått i gang med å
innhente dokumentasjon og jobber med
plan for å oppfylle kravet om veiledning,
opplyste Tvedt.
krav
Administrativ fagstige består av kurs,
seminarer, deltakelse i lokalt og faglig
veiledning knyttet til ens egen praksis, i
tillegg til en litterær oppgave. Administrativ fagstige formaliserer og systematiserer praktisk og teoretisk kompetanse
opparbeidet i yrkeslivet og gjennom teoretisk opplæring.
For å delta i programmet kreves relevant fagbrev eller treårig videregående
skole. I tillegg må man ha fem års relevant yrkeserfaring, 150 timers relevante
kurs/ forelesninger, 120 timer veiledet
yrkespraksis med krav på høy faglig
kompetanse og funksjonsdyktighet på
fagområdet og levere 15 sider med
skriftlig arbeid basert på relevant faglitteratur.
smånytt
Senere inn, tidligere ut
Det er en liten nedgang i forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år, men
ﬂere enn før arbeider ved siden av å ta ut pensjon, ifølge NAV. Samtidig
skrev Aftenposten nylig at Norge har 60.000 ledige jobber, og at hver fjerde
bedrift har problemer med å få tak i folk. Kilde: Seniorpolitikk.no
Syke av dårlig vedlikehold
Norske kommuner mangler evne og vilje til å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold
av offentlige bygg. Det går utover de ansattes helse. – Dårlig vedlikehold av bygninger kan
helt slå ut de av oss som plages med astma, allergi og overfølsomme luftveier, mener
Arbeidstilsynet. 66 prosent av kommunale bygninger og 40 prosent av sykehusene har
stort etterslep i vedlikeholdet og et stort oppgraderingsbehov.
Yrket avgjør om man får barn
Høyt utdannede og offentlige ansatte er mer villige til å få barn enn andre yrkesgrupper, viser en svensk studie fra Stockholms universitet. Bibliotekarer, kassapersonell, jord- og skogbruksarbeidere har lavest sannsynlighet for å barn,
mens sjefer, leger, sykepleiere, pleieansatte og lærere er blant de yrkene som
hyppigst får barn. – At det er færre personer som skaffer barn i visse yrker,
behøver ikke bety at de er barnløse, men at de venter til de har byttet til et annet
yrke, sier Sofi Ohlsson, doktorand vid Stockholms universitet til Du och jobbet.
Flest kvinner søker jobb gjennom sosiale medier
Hver tredje nordmann bruker sosiale medier aktivt i jakten på drømmejobben. Menn som søker jobb på denne måten utgjør 27,4 prosent, mens
kvinnene utgjør hele 35,9 prosent, viser en undersøkelse for bemanningsselskapet Xtra personell. En av ﬁre oslofolk sier at de har søkt jobb via
sosiale medier. En av ti trønderne har søkt jobb på denne måten.Kilde:
Xtra personell.
Slett møtekultur
Nye digitale hjelpemidler som smarttelefoner, laptop, nettbrett, og sosiale
medier, har endret arbeidsplassene våre, viser en undersøkelse blant 983
ledere og 1231 ansatte uten lederstilling. Et klart ﬂertall ledere og ansatte svarer at de har blitt pinlig berørt av andre møtedeltakere fordi de mangler respekt
for god møtekultur. En av ti ledere synes det er greit at man av og til surfer på
nettet. Jo yngre ledere og ansatte er, jo mer åpen er man for uformell oppførsel.
Kilde: Respons Analyse/bemannings- og rekrutteringsselskapet Profﬁce.
Alle foto: Shutterstock
30 | nyheter
VIL BIDRA TIL Å MØTE
FRAMTIDENS
VELFERDSBEHOV
I vår arrangerte Delta fagdagen Fagarena utdanning der yrkesorganisasjonsledere
og tillitsvalgte fikk komme med sine synspunkter i møte med fagpersoner, forskere
og politikere.Temaet er aktuelt og mange benyttet anledningen til å gi innspill.
tekst og foto: hege heløe
til høsten skal det legges fram en ny
stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. Delta er med i referansegruppen.
Politisk rådgiver i Delta, Kristin Vik,
sier at man har utdanningspolitisk fagarena for å få ulike ledd i organisasjonen
til å komme sammen for å utforme strategier videre. Vik representerer ys og
Delta. Hun håper at fagarena utdanning
kan bidra til politisk aktivitet i organisasjonen.
– Vi har et stort arbeidskraftbehov i
framtiden. Samhandlingsreformen bidrar
til at man i større grad må ha fokus på å
forebygge. Vi må ha en smartere bruk av
kompetanse og må få opp rekrutteringen
til yrker i helsesektoren. Utdanning er
viktig for å møte framtidens velferdsbehov, sier Kristin Vik.
nye krav i framtiden
Første innleder på møtet var Hadia
Tajik, Arbeiderpartipolitiker, og medlem
i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun sa at vi må
forholde oss til ﬁre drivkrefter: Globalisering, klima og miljø, demograﬁske
endringer og kunnskap og teknologi.
Tajik la spesielt vekt på den økte globaliseringen som gjør at Norge i stadig
større grad må konkurrere med land
som Kina, India og Brasil, land med formidabel vekst. India har økt nasjonalformuen med åtte prosent hvert år og
klarte seg helt ﬁnt gjennom ﬁnanskrisen.
Middelklassen og de unge inderne er
sultne på suksess.
– Omstilling må til. Menneskene er den
største nasjonale formuen som Norge
har, faktisk hele 85 prosent. I Norge er
behovet for ufaglært arbeidskraft mindre, sa Tajik, og spurte seg om folk blir
brukt på riktig måte.
Hun viste til at nå er 219.000 nordmenn over 80 år, om tjue år 320.000. Da
må to av tre arbeide i helsesektoren i
2030. I dag havner en av seks i helse- og
omsorgssektoren. Statusen til disse yrkene
må heves.
– Vi må få flere menn, ungdom og spesielt gutter til å velge yrker i helsesektoren, sa Hadia Tajik. Hun nevnte kjønnspoeng som et mulig virkemiddel. Hun
åpnet opp for spørsmål. Engasjementet
var upåklagelig, og hun lovet å ta med
seg innspillene fra salen videre til utdanningskomiteen.
– vi trenger alle i sektoren
Håkon Høst, forsker i nifu (Norsk
nyheter | 31
Politisk rådgiver i Delta, Kristin Vik, var svært fornøyd med engasjementet
som ble vist under Fagarena utdanning på Gardermoen 30. mars.
institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viste til at myndighetene forgjeves har forsøkt å få ungdom til å velge helse- og sosialfag.
Helsefagarbeidere er mest voksne ufaglærte damer med erfaring. Systemet er
preget av profesjonskamp. Det er stengsler i sektoren mot å ta videreutdanning
og det er ingen avkorting for å ha mange
års erfaring og fagutdanning.
– Vi må spørre oss om sykepleiere
føler seg truet ved at man åpner opp for
andre grupper. Sykepleierne har høyskoleutdannelse, bedre lønn, og kan i større
grad ha ønsket arbeidstid. Det fører til
at det rutinepregede arbeidet skyves nedover. Dette er negativt for arbeidsmiljøet. Polarisering oppstår og det blir van-
– Målet er å redusere antallet deltidsstillinger med tjue prosent innen 2012, sa
Hadia Tajik, som tar med seg innspillene til utdanningskomiteen på Stortinget.
skeligere å rekruttere. Alle trengs, sier
Høst. Han anbefaler at helsefagarbeidere burde en få avkortet løp i utdanning mot sykepleie/vernepleie.
– Vi må anerkjenne et felles kunnskapsgrunnlag for yrkene i helsesektoren. Slik er det ikke i dag, sier forsker
Håkon Høst, som står bak doktorgraden
«Utdanningsreformer som moderniseringsoffensiv. En studie av hjelpepleieryrkets rekruttering og dannelseshistorie
1960–2006». Høst mener utdanningspolitikken i pleie og omsorg har vært
feilslått.
– bedre og mer velferd til alle
Anne Line Wold fra Kunnskapsdeparte-
mentet, som arbeider med stortingsmeldingen, mente at det viktigste er å ta hensyn til samfunnets behov for kompetanse.
– Spesielt møter man motkrefter når det
er snakk om tverrprofesjonelle løsninger,
men vi ser behovet for en mer felles
kunnskapsplattform i sektoren. Gode
overgangsmuligheter og utdanningsnivåer mellom utdanning og arbeidsliv
kan gi positiv rekruttering, mener Anne
Line Wold.
delta kommentarer:
Anne Kristin Modell, styremedlem i Aktivitørenes landsforbund spurte om hvem
som skal holde de andre hjulene i gang i
samfunnet dersom «alle» skal inn i helsesektoren? Hun og Karina Sandnes, leder
>>>
32 | nyheter
Jette Dyrnes (midten), leder av Helsefagarbeidere i Delta, vektlegger at arbeidsoppgavene
er interessante.
– Vi må snu trenden i arbeidslivet og skape attraktive arbeidsplasser i sektoren, sa første nestleder
i Delta Erik Kollerud.
for Aktivitørenes landsforbund la vekt
på at aktivitørene driver forebygging.
– Bruk oss! Hvordan harmonerer det
at aktivitørlinjene legges ned? Vi har nå
bare ni utdanningssteder i landet, sa
Sandnes.
hilde aga, leder for Norsk Tannpleierforening spurte om vi utdanner rett
person til rett plass og svarte selv nei.
Yrkesorganisasjonene må arbeide tettere
opp mot utsdanningsinstitusjonene. Tannpleierne gjør dette, sa Aga.
Jette Dyrnes, leder av Helsefagarbeidere
i Delta, lavekt på å få fram det positive
med helsefagarbeideryrket. Hun ønsket
å få fram at arbeidsoppgavene deres er
interessante.
– Turnus er en fordel for mange. Lønna
er ikke så aller verst, men tilleggene bør
heves. Vi må få mer faginnhold i utdanningen, mer sykdomslære og flere relevante læreplasser i sykehus, sa Dyrnes.
mariann fjeldstad, leder i Barneog ungdomsabeiderforbundet sa at vi
må ha ansatte med nok og riktig kompetanse. Barne- og ungdomsarbeideren
får ofte ikke bruke sin kompetanse, da
det bare er fokus på førskolelærere. Jeg
ønsker mer videre- og etterutdanning for
barne- og ungdomsarbeidere. Kvalitet i
barnehage er ikke lik ﬂere førskolelæ-
rere. Økt status og lønn må til for å
rekruttere ﬂere fagarbeidere i barnehagen.
Fredrik Westmark, leder av Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon har store
forhåpninger til å få på plass en ambulansefaglig bachelorgrad:
– Vi har gått fra å være transportarbeidere til å bringe sykehuset hjem til
pasientene. Vi leverer prehospitale tjenester. Sentralisering medfører større
avstander, vi har nye kompetansekrav,
får mer og mer ansvar og gjør også flere
legeoppgaver. Vi bistår blant annet legevakten på kveldene og ser for oss at
paramedic skal være en integrert del av
tverrfaglig team, sa Westmark.
– Vi har fått klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om at vi vil bli hørt
og at det ligger an til at ambulansefaget
vil bli bachelorutdanning på høyskolenivå, sier Kristin Vik.
brita w. johnsen, hovedstyremedlem fra region 1, vil ha et utdanningssystem som sikrer alle like rettigheter og
like muligheter.
– Vi må ha bedre tilbud i distriktene.
Stopp nedlegging av videregående skoler, bort med ufrivillig deltid, gi lærlingegaranti og vi må få en bedre vikarordning, sa hun.
vrimmel | 33
Medlemsverving Stangnes Videregående
skole i Harstad – Helsefagarbeidere VK2
De går på Helsefagarbeiderlinjen,
vg2, ved Stangnes videregående
skole i Harstad. Praksis og teori har
gått hånd i hånd over tid. De er en
sprek gjeng som er spente på fremtidens utfordringer.
Sendt inn av beate monsen
htv Delta Harstad kommune
Her er noen av de nye elevene som har meldt
seg inn i Delta, sammen med HTV i Harstad,
Beate Monsen (t.h.)
Verving i praksis.
Deltakurs i kakepynt
Nylig ble det i sanserommet på Rica hotell Olrud arrangert
kakepyntekurs for Deltas medlemmer i Sykehuset Innlandet
Hamar/Elverum og Ringsaker, Hamar, Stange og Løten
kommune. Kursholder var Ove Tørudstad, produksjonssjef
hos Fattigmann. Alle ﬁkk øve på å lage border, roser og
annen pynt. Så ﬁkk alle utdelt en marsipankake som de
kunne pynte og ta med hjem. Ingenting å si på innsatsen.
Resultatet ble strålende. Arrangørene, hovedtillitsvalgte
Ole Jacob Fodstad og Trine Grytting fra Ringsaker kommune og divisjonstillitsvalgt for Sykehuset Innlandet,
Hamar/ Elverum, Hanne Skullerud var storfornøyd med
kvelden. De sier det er viktig å gi noe til medlemmene sine
i Delta. Kurset var gratis for alle medlemmer. Flere slike
arrangement kommer i løpet av året.
t e k s t o g f oto : Hanne Skullerud, divisjonstillitsvalgt for
Delta ved sykehuset Innlandet (Hamar/Elverum)
Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 50
eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
34 | d
fy
vrsei-lta
sm
lpa
im
k erh
slskijd
te ielln
plei rn gdsepgr i s
E-post: [email protected]
Faks: 850 28 539
Adresseendringer sendes til:
[email protected]
r e p o r ta s j e | 3 4
3 4 | d e lta h j e l p e r d e g
d elta – en ar be id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys
Postadresse
Delta
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
Telefon 21 01 36 50
Telefaks 850 28 539
Bankkonto 8200 01 77551
HOVEDSTYRE
Leder: Gunn Olander, Granvin
1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen
2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu
Styremedlemmer
Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine
Vara: Odd Oskarsen
Region 2: Arnstein Wekre, Levanger
Vara: Trond Ellefsen, Ålesund
Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal
Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland
Region 4: Marit Røe, Sirdal
Vara: Geir Jørgensen, Tysvær
Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen
Vara: Britt Nymoen, Sigdal
Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet
Vara: Else Barth Steenberg
Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør
Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja
Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen
Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim
RESSURSSENTER
POLITISK STAB
Politisk rådgiver Sigurd Wefald
Politisk rådgiver Knut Roger Andersen
ADMINISTRASJONSDIREKTØR
Lars Erik Wærstad
ADMINISTRASJON
ASSISTERENDE ADM. DIR.
Knut Olsen
Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl
Rådgiver Kjell Norgård
Rådgiver Odd Sverre Aasbø
Rådgiver/Journalist Martin Müller
Spesialrådgiver
Helen von Pritzbauer Sandum
Stabssekretær Aina Karlstad
Førstesekretær
Helen D. Jacobsen (permisjon)
Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar)
KOMMUNIKASJONSAVDELING
Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold
Rådgiver Malin Lindstrøm
FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ
Leder/redaktør Audun Hopland
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland
Journalist Gunhild Lervåg
Fagbladkoordinator/journalist
Merete Vonen
Journalist Hege Heløe
DELTA DIREKTE
Avdelingsleder Richard Engen
Ass. avdelingsleder Marte Madslien
Rådgivere
Unn Viken
Bente Wollebæk Thele
Lars Wiggen
Bjørn Krogh Robak
Seniorrådgiver Torstein Solvi
Spesialrådgiver Anne Marit Rud
Rådgiver Anne Lise Eng
Konsulent Tommy Kristoffersen
Konsulent Wenche S. Thranem
JURIDISK KONTOR
Avd. sjef/advokat Yngve Glent
Advokat Gunvor Bryn Haavik
Advokat Vegard Veggeland
Advokat Cecilie Carlstedt (vikar)
Advokat Marte Madslien (permisjon)
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FORHANDLINGSAVDELING
Forhandlingssjef Kai Tangen
Ass. forhandlingssjef
Roy Tommy Jensen
Seniorrådgiver
Torhild Sannerud Johannessen
Rådgiver Liv Håkonsen
Spesialrådgiver Sveinung Berger
Spesialrådgiver Christine Ugelstad Svendsen
Rådgiver Arild Eileraas
Førstesekretær Margareth Rølvåg
FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING
Avdelingssjef Karin M. Liabø
Ass. avd. leder Berit Lange
Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug
Rådgiver Grete Holen
Rådgiver Eivind O. Haanes (permisjon)
Seniorrådgiver Mona Johansen (vikar)
Utdanningspolitisk rådgiver Kristin Vik
Konsulent Anne Marie Pedersen
ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING
Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna
Seksjonsleder IT Roar Fugleseth
IT-rådgiver Per Ståle Røyrhus
IT-rådgiver Tuan Huu Ngo
IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida
ØKONOMISSEKSJON
Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg
Rådgiver – lønn Mona Steen
Rådgiver Jostein Børnes
Rådgiver Mette Mangset
Konsulent Ann Heidi Five
Konsulent Merete Ovland
Sekretær Kristin Lødemel Bråthen
Konsulent Eva Marie Aarstad
(permisjon)
DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND
Tlf 91 63 42 56
Rådgiver Ole André Gjerde
DELTAS SERVICESENTER I BERGEN
Tlf 94 86 55 10
Regionleder Åse Bjørkaas
Rådgivere
Torbjørn Lønne Lunden
Jonas Riise
Bjørn Otto Næss
Konsulent Gerd Andersen
DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND
Tlf 91 63 42 57
Regionleder Jan Arne Lassemo
Rådgiver Knut Olav Austeid
Konsulenter
Lisbeth Lyngroth
Bente Norum
DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON
Seksjonsleder Nina Jensen
Arkivar Audhild Vad
Konsulent Annie Kaasa
DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER
Tlf 91 63 42 57
Rådgiver Kristine Knudsen
SERVICESENTER
DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ
Tlf 91 63 42 55
Regionleder Marit Sørensen Graff
Rådgiver Geir Jacobsen
Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen
(permisjon)
Rådgiver Linn Eidissen
Konsulent Andreas Vindal
DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG
Tlf 91 63 42 58
Regionleder Bitte Fosseid Lund
Rådgivere
Tom-Christian Berge
Per Morten Eriksen
Anne Lise Krogh
Konsulenter
Inger Matre Gundersen
Aud-Lisbeth Bodahl Håøy
DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ
Tlf 91 63 24 55
Rådgiver Eigil Horsdal
Konsulent Rita Elisabeth Mathisen
DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM
Tlf 91 63 42 56
Regionleder Reidun Flatås
Rådgivere
Anders Brekken
Erland Roli
Hilde Marie Hauge
Konsulent Tonje Ovesen (vikar)
DELTAS SERVICESENTER I OSLO
Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00
Regionleder John Hybertsen
Rådgivere
Leila Rasthe
Anne Grethe Høvik
Per Bøe
Konsulenter
Ellen Elisenberg
DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER
Tlf: 91 63 42 60
Regionleder
Geir Ove Mittet
Rådgivere
Oddvar Bakken
Liv Unni Rognhaugen
Konsulent
Anne Viken
YRKESORGANISASJONER
Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta
Aktivitørenes Landsforbund (ALF)
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)
Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF)
Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY)
Helsefagarbeiderne i Delta
Kirkeansatte
Kontoret
Kulturforbundet (KF)
Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY)
Norsk Audiografforbund (NAF)
Kost-og ernæringsforbundet
Norsk Tannpleierforening (NTpF)
Norske Fotterapeuters Forbund (NFF)
Norske Helsekretærers Forbund (NHSF)
Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT)
Portørene
Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL)
Teknisk Yrkessammenslutning (TY)
Delta-Energi
e t tverri mj o
mbe bl | 3 5
Velværekveld i Hareid
Vi i Delta Hareid arrangerte tirsdag
26.april 2011 ein velværekveld for våre
medlemmar. Dette blei ein avslappande
og koselig kveld, ein pust-i-bakken opplevelse for den som var til stede. I løpet
av kvelden ﬁkk vi behandling for både
hender, føtter og ansikt. Vi starta kvelden med peeling av hender og eit herlig
fotbad. Så spiste vi eit godt måltid med
kinesisk mat. Til slutt rensa og skrubba
vi ansiktet og la ansiktsmaske. Den hadde
vi på mens vi slappa av og hørte på rolig
og behagelig musikk. Det gjorde skikkelig godt for både kropp og sjel! Alle som
var med var einige om at det hadde vore
ein ﬂott og sosial kveld og vi ønsker å
takke alle som deltok. På grunn av stor
påmelding skal vi arrangere nok ein velværekveld snart.
Velværekveldene er eit samarbeid mellom
Skolenes Kontoransattes Landsforening
og Delta.
Vi takkar skl så mykje for denne støtta!
Sendt inn av Kristine Pettersen,
plasstillitsvald (ptv) i Hareid
Frå venstre: Hovedtillitsvald (h t v ) Margrethe Longva som nyt fotbadet,
May Pilskog, Anja Kvammen og Trude Elvebu.
*
H K Reklamebyrå 0511
YS Medlemskort med MasterCard
3 % sparerente fra første krone
Du kan bruke YS Medlemskort både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov.
Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:
3 % sparerente fra første krone
Ingen krav til minstebeløp
Ingen uttaksbegrensninger
Halv kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort
Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040
Nominell kredittrente 12,25 % årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,36 %), kr 25.000 (14,31%), kr 50.000 (13,63 %). YS Medlemskort – et produkt fra DnB NOR Bank ASA
Illustrasjon: hallvard skauge
Spreiddstadene må bli tettare | Skal lett tilgjengelig dyrka mark brukast til matproduksjon eller utbygging? Det er eit evig dilemma i alle kommunar, og det blir
ikkje mindre i møte med klimaendringane.
kommunesentra og tettstader på
landet og rundt byane ser ofte ikkje ut.
Før ho fall på stabbursaka, var kommunalminister Åslaug Haga med og kåra
landets styggaste tettstader. Eg skal ikkje
rippa opp i kven som vann den harde
konkurransen, men heller minna om at
det også er delt ut prisar til tettstader
som har drive vellykka stedsutvikling,
forskjønna seg og blitt meir trivelige og
attraktive. Dei har sjaina opp fasadar,
fått orden på parkar, rydda opp i parkeringskaos og gjort det meir framkomelig
for dei som ferdast til fots. Til glede både
for innfødde og besøkande.
Kommunen må ta grep for å få i gang og
driva sånne oppryddingar, men handelsstanden er ein heilt nødvendig partnar,
og dei har ikkje alltid skjønt sitt eige
beste. Mange er redde for å tapa dersom
kundane ikkje kan parkera rett utanfor
butikkdøra. Det er ofte trugsmålet frå
bilbaserte kjøpesentra langs vegen som
får dei til å innsjå at dei må satsa på
andre kvalitetar.
mange tettstader som har vakse i
folketal, er likevel blitt mindre tette. Dei
blei spreiddstader fordi nye bustadtomter og byggefelt blei lagt i lier og lende i
god avstand frå den gamle bebyggelsen.
Det var lagt så dårlig til rette for å
bevega seg på andre måtar at ein måtte
bruka privatbil også for daglige ærend.
Fortetting er det nye løyseordet. Det
dukkar opp blokker i sentrum ved stasjonar og andre knutepunkt, av og til
nye, men gjerne også som ombygde kontor- og fabrikkbygg med butikkar på
gateplan og leiligheter i etasjane over. Ei
viktig målgruppe er godt vaksne som
førebur seg på å bli dårligare til beins og
få mindre aksjonsradius. Når barna er
ute av reiret, ﬂyttar dei frå tungdrive
einebustader med store hagar. Noen av
dei mest fortetta stasjonsbyane er i ferd
med å utvikla seg til pensjonistheimar.
På benkar i den innebygde handlegata
kan ein møta folk som har tatt heisen
ned i innetøy og tøﬂar med rullator.
jordvernet er ein hemsko når det
skal fortettast, fordi tettstadene ligg ofte
nær god og verdifull dyrka mark. Det er
nettopp derfor tettstaden har vakse fram
der, for det var der dei beste gardane låg
ved eit vegkryss med kjørke, herredshus
og butikk.
I utbyggingsåra frå krigen til 60-talet
tok ein for seg av den lettast tilgjengelige
jorda til tomter. Det var gjerne prestegardsjordet eller anna sentrumsnær jord
med store eplehagar eller beitemark.
Den grøne bølgen på 70-talet styrka vernet av dyrka og dyrkbar mark og tvang
ekspansjonen i andre retningar. Det blei
liggande att lommer av jord som etter
kvart gjekk ut av produksjon, for beitande kyr og gjødselspreiing med store
traktorar er vanskelig å driva mellom
husklyngar, lagerbygg og bensinstasjonar som krev nye gater og vegar. Sentrumsbonden måtte gje opp drifta og
blei ein rein grunneigar i augene til kommunale planleggarar og private eigedomsutviklarar.
s i tat e r
Tanken om at man må bli mindre seriøse for å kapre yngre lyttere er
i seg selv en provokasjon.
Per Anders Madsen i Aftenposten om n r k -planer om å fjerne programmet «Her og Nå»
Spørsmål: Hvordan får man egentlig sixpack. Svar: Det greieste er
vel å kjøpe en før ølsalget stenger.
Dagbladet.no
andreas hompland
For mye hundemøkk etter Finnmarksløpet – ordføreren i Tana setter
foten ned.
Dagsnytt n r k
Når støyen legger seg har vi mulighet til å få kontakt med noen
dypere sjikt av eksistensen. Det er selvfølgelig meningsfylt, men kan
oppleves truende for mange. Stillhet henger samme med angst.
Litteraturviter Elsabeth Løvlie til Aftenposten. Hun har skrevet boka
Stillhet og støy.
Det er mye visdom i Michael Corleones utsagn i filmen Gudfaren 2,
«Keep your friends close, but your enemies closer».
Bjørnar Møxnes, nestleder i partiet rødt til Dagsavisen
konflikten er reell mellom nedbygging og bevaring av matjord i grenselandet mellom det bymessige og det
landlige. Matproduksjon er viktig i klimaendringanes tid, men det er også tettare og trivelige tettstader med mindre
biltraﬁkk. Det er viktige omsyn som står
mot kvarande; ein kan ikkje få både i
pose og dekk, og det kan heller ikkje bli
golfbanar overalt.
Om det er på noe område ein aktiv
kommune kan gjera ein synlig forskjell,
så er det her. Det er konfliktfylte prosessar, men dersom ein vik unna langsiktige
grep, men lar dispensasjonar og tilfeldigheter rå, blir det endå meir utrivelig
for alle.
«Best før»-merking sier noe om endring i kvaliteten på varen over
tid og hva ikke noe med mattryggheten å gjøre. Det verste som kan
skje er at yoghurten blir litt mer syrlig.
Kjersti Trømborg fra firmaet Norfima Mat om merkingen av mat til
Dagsavisen
Får du pes når du fortøyer båten? Prøv timeout og en stilk med
rosengeranimum. Bare utseendet av de lysrosa blomstene og de friske
lysegrønne bladene er nok til få opphumøret.
Margrethe Geelmuyden i d2
Norge trekker pengestøtte til Hellas, melder ntb . Vi fikk ingen poeng
fra Hellas under Melodi Grand Prix
3. leder i Dagbladet
Kommunikasjonsmedarbeidere er mer salgsagenter enn folkeopplysere. Den eneste rederlige måten å få dette fram på er å definere dem
som politiske medarbeidere og bør ledes politisk.
Bjarne Håkon Hansen på seminar i Norsk Kommunikasjonsforening
De som jamrer seg over at det er for mange på trygd er de samme som vil
gjøre det tøffere i arbeidslivet
Karin Andersen, stortingsrepresentant (sv) til Klassekampen
3 8 | d e lta h j e l p e r d e g
rådgiveren svarer |
Ferie og sykdom
spørsmål:
Hva gjør jeg dersom jeg blir syk før jeg
har startet på sommerferien?
svar:
Hovedregelen er at arbeidstakere som
blir sykemeldt før ferien begynner kan
kreve å utsette ferien sin. Forutsetning
for dette er at arbeidstaker framlegger
sykemelding den siste arbeidsdagen før
ferien skulle ha startet, og at man er helt
arbeidsufør. Det betyr at delvis sykemelding ikke er tilfredsstillende for å få
utsatt ferien.
Ofte vil det gjerne være slik at man
blir friskmeldt i løpet av ferietiden. Likevel er det slik at hele ferien må utsettes.
Har du eksempelvis avtalt ferie de tre
første ukene i juli, og blir sykemeldt de
to uker siste ukene i juni, må du søke om
å utsette hele ferien. Det betyr at du da i
utgangspunktet må jobbe siste uken av
den opprinnelig avtalte ferien, da det er
hele ferien som utsettes, uavhengig av
hvor lenge du er sykemeldt. Arbeidstakere har derimot ingen plikt til å kreve
ferien utsatt, og partene kan avtale at
bare en del av ferien skal utsattes. Derfor vil det ofte være slik at det inngås
avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker slik at mest mulig av den opprinnelige ferien likevel avvikles som avtalt,
forutsatt at sykemeldingen er utløpt.
En arbeidstaker som blir syk i løpet av
ferien har også rett til å utsette de deler
av ferien en har vært sykemeldt. Dette
forutsetter at sykefraværet varer i minst
seks dager. Vær oppmerksom på at avtaleverket innenfor din sektor kan ha
bestemmelser om erstatning av ferietid
ved arbeidsuførhet av minst fem dagers
varighet. I slike tilfeller er det svært viktig at både sykemelding og krav om
erstatning fremmes første ordinære
arbeidsdagen etter ferien. Slik erstatningsferie skal i utgangspunktet avvikles
innen ferieåret (1. januar- 31. desember).
Sykdom i ferien kan ikke dokumenteres
med egenmelding, men må dokumenteres med legeerklæring.
Blir en arbeidstaker syk ut hele året,
skal ferien i utgangspunktet avvikles
innen utløpet av ferieåret, men det er i
ferieloven adgang til å overføre inntil
tolv dager til påfølgende ferieår.
arild eileraas
rådgiver i forhandlingsavdelingen
i Delta
pensjonsspalten |
Når kan de midlertidig ansatte ta ut pensjon
spørsmål:
Jeg har jobbet i kommunen mange år
men nå jobber kun som tilkallingsvakt.
Jeg har hele tiden passet på å jobbe så
mye at jeg har vært innmeldt i klp og
lurer på om jeg kan gå av med pensjon
når jeg blir 62 år i august?
svar:
Hvis du har jobbet sammenhengende så
lenge at du fyller kravene, kan du ta ut
enten afp eller alderspensjon fra den
første i kvartalet etter du fyller 62 år. Det
gjelder både for afp og alderspensjon
fra klp.
For å få afp må opptjeningskravene for
den ordningen være oppfylt og siden du
ikke har hatt sammenhengende ansettelse må du ha hatt sammenhengende
medlemskap de siste tre årene før du kan
ta ut afp.
For å få alderspensjon må du ha
aldersgrense 65 år. Dessuten må du ha
en samlet medlemstid på minst 23 år
sånn at summen av alder og medlemstid
blir 85 år.
Det er kun de som er fast ansatt med
en ukentlig arbeidstid på 14 timer eller
mer som kan ta ut alderspensjon når de
fyller 62 år. Andre får sitt medlemskap i
klp beregnet ut fra kvartalsvis gjennomsnittsberegning og endringer i stillingsprosent gjøres da ved kvartalsskiftene.
Det samme gjelder inn- og utmeldinger.
Siden du ikke kan ta ut pensjon fra 1.
juli må du altså vente til 1.oktober.
kari bakken
Kommunal Landspensjonskasse – klp
d e ta h j e l p e r d e g | 3 9
advokatens hjørne |
Lønn under sykdom
spørsmål:
Jeg jobber turnus og ble sykemeldt i en
periode hvor jeg skulle ha arbeidet ﬂere
helligdager. Har jeg da krav på helgetillegg for de dagene jeg egentlig skulle ha
jobbet?
svar:
Hvis du jobber i en kommune er svaret
ja. Har en tiltrådt stillingen følger det av
tariffavtalen i kommunesektoren at en
har rett til full lønn under sykdom, jamfør Hovedtariffavtalen (hta) første
kapittel, paragraf 8.2. Med full lønn i
den kommunale tariffavtalen menes
ordinær lønn, faste årsbeløp og variable
tillegg etter oppsatt turnusplan, jamfør
hta første kapittel paragraf 8.1. Ved
sykdom skal du således ha den samme
lønn du ellers ville ha fått i henhold til
turnusplanen for perioden.
Det samme gjelder hvis du er ansatt
ved et helseforetak og er omfattet av
tariffavtalen i Spekter-området. Full
lønn deﬁneres også i denne tariffavtalen
som all godtgjøring etter oppsatt tjenesteplan.
Dersom du ikke er omfattet av noen
tariffavtale og heller ikke har en individuell avtale om hvilken lønn du skal
utbetales ved sykdom, vil lønnen bli
beregnet etter regler i folketrygdloven.
Sykepengegrunnlaget vil da bli fastsatt
ut fra inntekt du hadde før du ble syk,
jamfør folketrygdlovens paragrafer 8–28
og 8–29.
gunvor bryn haavik
advokat i Delta
likestillings-og diskrimineringsombudet svarer |
Mister vakter etter foreldrepermisjon
spørsmål:
Jeg er ute i svangerskapspermisjon og
føler meg diskriminert. Før jeg gikk ut i
permisjon jobbet jeg gjennomsnittlig to
vakter i uka. Jeg har imidlertid fått
beskjed om at når jeg kommer tilbake
etter permisjon, vil jeg kun bli oppringt
når de trenger meg. Mens jeg har vært
borte, har de ansatt nye som de heller
prioriterer. I arbeidsavtalen min står at
jeg skal jobbe mellom 0 og 100 timer i
måneden.
svar:
Likestillingslovens paragraf tre sier at
det ikke er tillatt å stille en kvinne dårligere på grunn av graviditet, fødsel eller
foreldrepermisjon. Denne bestemmelsen
gjelder også for ansatte i midlertidige og
løse ansettelsesforhold. Din arbeidsgivers praksis betyr at du mister jobben på
grunn av graviditeten/permisjonen. Dette
vil helt klart kunne vurderes som brudd
på likestillingsloven.
Arbeidsmiljølovens paragraf 14–9 sier
at fast arbeid skal gjøres av fast ansatte.
Derfor er det spørsmål om du også etter
loven er fast ansatt i de vaktene du har
jobbet selv om det ikke er kontraktsfestet. Dette er avhengig av hvor lenge du
har jobbet i faste vakter og hvor stabilt
dette mønsteret har vært. Om ditt ansettelsesforhold er fast, vil din arbeidsgivers
praksis også kunne regnes som usaklig
oppsigelse. Dette lovverket forvaltes
ikke av ldo, men fagforeningen din bør
kunne hjelpe deg med dette.
Uansett hvordan du går videre med
saken, anbefales du å skaffe dokumentasjon på din arbeidsavtale, samt lønnsslipper som viser hvor mye du faktisk
har jobbet før du gikk ut i permisjon.
Om du har dokumentasjon for at du
ikke vil få tilbake vaktene etter permisjon, bør du også skaffe dette. Jeg vil i
første omgang anbefale deg å be om
hjelp hos din fagforening, som kan bistå
deg med hele saken. Hvis du ikke får
hjelp der, kan du reise saken som klagesak hos ldo. I så fall vil vi bare kunne ta
stilling til om du har blitt diskriminert.
sunniva ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud
4 0 | k ry s s o r d
Løsning på kryssord nummer 4/2011 sendes Kommuniké,
Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er
kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 4/2011».
Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver.
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
...........................................................................
Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
vinnere | nummer 3/2011
solveig rasmussen
Holeveien 4
3053 Steinberg
kirsten larsen
Løkkerudveien 5
1820 Spydeberg
audhild karlsen
Øyaveien 62
8373 Ballstad
Bøker
etter jobb | 41
4 1 | entytheert ej o
r bb
detaljene mangler
Gyldendal slår til med en ny faktaserie for barn 4–9 år, Faktisk,
som så langt består av seks bøker
om ﬁsk, trær, på jobben, vær,
vikinger og jul. Bak bøkene står
Dagny Holm som har stor erfaring med faktabøker for barn.
Med seg på laget har hun illustratør Tora Marie Norberg. Ideen
er god, men gjennomføringen
skuffer. Alle ledd kunne med fordel ha lagt mer arbeid ned i
bøkene. Bildematerialet er ikke
godt nok, og detaljer som barn
ikke kan se seg mett på, mangler.
Gang småtingene med sju, så
kunne dette blitt favorittbøker.
Nå er det litt for kjedelig.
reetptoe r ta
j osbj be | 4 1
fornøyelig om kriser
Mia Fredrickson på 55 blir dumpet av sin mann gjennom 30 år
til fordel for en langt yngre, fransk
kvinne – vittig og beskrivende
omtalt som Pausen. Det er veien
gjennom denne krisen Sommeren uten menn handler om. Merkelig nok blir det til fornøyelig,
engasjerende lesning. En gruppe
kvinner i alderen 3–102 år, blant
annet en jentegjeng på 12 år og
morens venninnegjeng som alle
er på vei ut av livet, er godt skildret. Som vanlig hos Hustvedt
slipper ikke leseren unna ﬁlosoﬁske utlegninger. De er ikke bokas
styrke, men står heller ikke i veien
for å nyte resten.
gunhild lervåg
kaker som smaker
Her er mer enn 200 gode oppskrifter på brød og kaker i en
innbydende bok som man umiddelbart får lyst til å bla i, og som
setter i gang bakelysten. Boka
har grunnleggende instruksjoner
som er lette å følge og gir godt
resultat. Boka har utsøkte bilder
og en brukervennlig og vakker
form, og er i et stort, men passe
håndterlig format. Den inneholder de trauste klassikerne og velprøvde framgangsmåter med en
moderne tvist som gjør at det
føles som å lage noe nytt og
spennende. Dette kan godt være
din nye kake- og bakebibel.
siv m. bjelland
vellykket spionserie
cherub-serien handler om en
gruppe barn som er trent som
spioner og jobber undercover for
politiet. Barna trenes opp i cherub-campen og har en vanskelig fortid, som foreldreløse/kriminelle. I denne boka er det den
engelske våpensmugleren Jane
Oxford de har i oppdrag å fakke.
Hun har en sønn, Curtis Oxford,
fengslet i Arizona Max-fengselet
i usa. For at sønnen skal avsløre
mora er oppgaven å hjelpe ham
å ﬂykte. En godt skrevet og spennende historie, som frister til å lese
mer. Passer for barn 12–15 år.
sivert bjelland sevatdal
og siv m. bjelland
gunhild lervåg
Dagny Holm
Faktisk
Barnebøker
Gyldendal
Siri Hustvedt
Sommeren uten menn
Roman
Aschehoug
Leila Lindholm
A piece of cake
Cappelen Damm
gammelt nytt
Kate Bush har alltid hatt regien
på sin karriere og sitt musikalske
uttrykk. Samleplata Director’s cut
er ikke noe unntak. Her har hun
laget nye versjoner av sanger fra
to plater som hun i ettertid selv
ikke er så fornøyd med, The Sensual World og The Red Shoes.
Hun har pusset opp gamle sanger
så de nesten ikke er gjenkjennelige. Resultatet er mer nedstrippet
og modent, men fortsatt veldig
Kate Bush. Ingen av låtene vil nå
popularitetshøydene til Babooshka og Wuthering Heights,
men plata vokser jo mer du hører
på den.
s j a r m t ro l l e t e p o p p u n k
Sommermusikken er her med
Razika. Elleve sanger, på bergensk og engelsk. Stilen er åttitalls; nyveiv, punk, ska-inspirert
men med fengende poprefrenger
servert med lett henslengt energi
og godt driv. Dette er en overbevisende og sterkt fengende debutplate som ﬁre 19 år gamle jenter
fra Bergen står bak. Lett tilgjengelige, underfundige tekster og
passe rufsete melodier. De ﬁre
jentene kan oppleves på blant
annet Bergensfest, Hove og Øyafestivalen i sommer. Låten «Vondt
i hjertet» er allerede en hit. En
skjønn plate.
suksessfulle veronica
Mange kjenner låta «Måndagsbarn» som i 2009 lå 13 uker på
vg-lista. Nå kommer tretti år unge
Veronica Maggio med sitt tredje
album som allerede et av vårens
mest populære album. Maggio
synger melodiøst, tydelig og med
snert i vokalen. De treffende tekstene har ofte dobbeltbunn og
dreier seg mest om du og jeg i
situasjoner som unge og eldre
kan kjenner seg igjen i. Svenskpop med soulpreg slår an som
aldri før. Veronica Maggio er en
artist vi kan følge med spenning.
gunhild lervåg
siv m. bjelland
CD
Robert Muchamore
Flukta
Samlaget
Kate Bush
Director’s cut
Fish people/e m i
Razika
Program 91
Smalltown 12
lavmælt fra kjent støyrocker
Når den gamle støyprodusenten,
gitarhelten fra eksperimentelle
rock-gruppen Sonic Youth kommer med sitt fjerde soloalbum er
det akustisk og folk-inspirert.
Han har med seg utøvere på ﬁolin, harpe, bass, gitar, og han sjøl
bidrar med karakteristiske riff.
Moore har vært aktiv musiker
siden 1978, med ﬂere sideprosjekter solo, men ingen med så
stor suksess som Sonic Youth.
Kanskje kommer solosuksessen
med dette vakre, stemningsfulle
albumet med låter som biter litt.
audun hopland Nydelig musikk med en rolig, men
likevel intens puls.
siv m. bjelland
Veronica Maggio
Satan i gatan
Universal
Thurston Moore
Demolished thoughts
Matador Records Limited
42 | etter jobb
mitt kulturliv
diktet
t e k s t au d u n h o p l a n d f oto j a n f r e d r i k m y r b a k k e n
ALTETENDE LESER
MED EGEN LESEKLUBB
navn: Lillian Barseth
bosted: Lade i «beste byen Trondheim».
fødselsdato: 19. desember 1967
stilling: Daglig leder Lade menighet i Trondheim
tillitsverv: Styremedlem og sekretær for styret for
Kirkeansatte
Dei er der som båtar
på eit hav
stort som alt som er
mange
båtar
små
og små og urørlege blir dei vogga inn
vogga ut
vogga inn
i det store havets
Hva leser du?
Jeg leser masse, mye krim, er altetende.
Jo Nesbø er favoritten og Stieg Larsson,
Synd det kun ble tre bøker. Innimellom
krimen må jeg lese artige damebøker,
som «Sushi for nybegynnere».
Hva slags ﬁlmer liker du?
Action og ﬁlmer fra virkeligheten. Pirates of Caribbean med Johnny Deep.
Han og Brad Pitt er favorittene. Anbefaler også Saras nøkkel. De syv dødssyndene og Den sjette sansen.
Beste boka du har lest?
Katedralen av Ken Folett. Den leste jeg
da jeg var tidlig i tjueåra. Himmelstormeren anbefaler jeg også sterkt, om ei
dame som starta fagforening nordpå.
Hva er din største kulturopplevelse?
La boheme på operaen i Verona for noen
år siden
Hva er dine radio- og TV-vaner?
Jeg liker best radio, hører mest på
musikk på p4. Liker et program om
damer i ett-tida på lørdagen og «Fem på
hver dag» et program der folk blir lurt.
Hva slags musikk lytter du til?
Mest mulig og så liker jeg zumba dans,
ﬁn trening.
rocky
Har du en egne kulturaktiviteter?
Jeg starta en leseklubb for halvannet år
siden. Vi er syv damer som leser samme
boka i løpet av seks uker. Nå er det
Potensgiveren. Vi diskuterer boka og så
ﬁnner vi ei ny bok. Den må kunne lånes
på biblioteket eller være så gammel at
vi kan kjøpe den som pocket. Dette er
veldig artig.
båtar
inn i den store båten
havets store båt
båten like stor som havet
båten som er havet
og som ser havet Dei små båtane på det store
havet
Eg ser dei små båtane på det store havet Og eg
tar rundt
bordkanten framfor meg Og måtte den kjærleik
eg har bli verande hos dykk
de mine kjære
Fra jubileumsboka Dikt i samling
jon olav fosse (51), norsk forfatter og dramatiker er fra
Strandebarm i Hardanger. Tildelt Statens æresbolig for
kunstnere Grotten den 16. mai 2011 og vil ﬂytte dit i løpet av
året. Nå bor han i Bergen. Fosse har skrevet noveller, dikt,
barnebøker, essays og skuespill. Hans utgivelser er oversatt
til over førti språk og skuespillene hans har resultert i over
800 teaterproduksjoner. a h
w w w. e x i l . n o
etter jobb | 43
siv m.bjelland
Slektstreff i kuling
Som barn av en utﬂyttet rogalending har
sønnen min tilbrakt utallige ferier i bil,
tog eller ﬂy til og fra det norske sørvestlandet. I tillegg til de obligatoriske familiesammenkomstene ved livets ulike markeringer kommer sommer-, høst, vinter-,
påske og juleferier og – ikke minst –
slektstreff.
Nylig svarte han litt motstrebende ja
til å delta på den årlige slektsfesten på
familiefritidseiendommen i Egersund.
For en tenåring med hverdager pakket
med skole, lekser, prøver, karakterpress,
fritidsaktiviteter – og nå også filmredigeringsstudio i kjelleren (som er det han
egentlig vil drive med) – er ingen form
for inngripen fra foreldrehold i fridagene
og feriene særlig velkomne. For å holde
en god tone i familien er det viktig å lytte
til de unges gryende behov for selvstendighet.
Forfedrene mine drev med sauer og
stedet der de hadde sommerbeite har
blitt tatt i bruk som feriested. Ingenting
er modernisert. Vannet hentes fortsatt i
en brønn, utedo nede i lia under to kampesteiner. Vaske oss kan vi gjøre i tjernet,
en fin oppkvikker etter å ha trukket gar-
net som nesten alltid inneholder mer enn
nok ørret til lunsj, middag og kvelds.
Vannet holder god kvalitet, ikke som på
1970-tallet da elvene var kraftig forurenset av siloutslipp. Det er et sted som
passer best når det er sol og sommer.
Før avreise viste værmeldingen åtte
grader, kraftig regn og vind. Og brått
meldte yndlingssøskenbarnet avbud på
grunn av sykdom. Turen var lagt opp
med avreise med morgentoget på sørlandsbanen og ankomst tidlig ettermiddag i Okka by. Det skulle være tid til
slektsfest med grilling og samvær med
besteforeldre, søskenbarn og tremenninger. Og så overnatting på hytten før
hjemreisen søndag.
Under tvil bestemte vi å gjennomføre
turen og pakket fleece, regntøy, støvler
og grillmat i en stor vanntett bag og stilte
vekkeklokka på grytidlig lørdag morgen. Vi liker å tro at det betyr mye at den
utflyttede slekten stiller. Hvem liker ikke
å tilbringe milde sommerdager på en primitiv hytte, men sanne tilhengere stiller
også opp på gråværsdager.
Vel inne på toget er det god plass. Mor
kan sove på to seter og sønnen kan
slange seg på to andre. Gleden over fred
og ro til filmredigering på pc blir dessverre kortvarig – da han til sin vantro
oppdager at han har glemt å pakke
strømladeren til pc’en. Da hadde vi ikke
så mye igjen for å ha investert i komfortkupé med strømuttak og gratis internett.
På sin kant slet arrangørene med
kulingkast som blåste partyteltet flerfoldige meter av gårde mens regnet bøttet
ned. Til alt hell tittet solen fram da vi
som siste gjester ankom. Det ble et koselig døgn på hytten med slekt og tiltagende godvær. Livet var ikke så verst
hvis du ser bort fra togpizzaen, som
utgjorde søndagsmiddagen. Oppturen
var en grei kar fra Oslo som lånte vekk
sin lader slik at vi både fikk sett The
great dictator med Charlie Chaplin, og
sønnen min fikk kost seg med både filmredigering og youtube-surfing.
Nå står neste slektstreff for døren om
kort tid hos den ikke mindre stolte farsslekten på Røros. Da er det ingen bønn
utenom å stille. Det er hardt å være tenåring i dag.
B – blad
44 | d
n ty fh ettreav
r el
Kommuniké
Postboks 9202 Grønland
0134 Oslo
returadresse
KOMMUNIKE
K
OMMUNIKE g
gir
ir d
deg
eg supre
supre ferietilbud
ferietilbud
6d
da
age
ger KUN
1 345,per
per ppers
ersoonn i ddobb
obbeltro
eltrom
Inntil 3 barn gratis med
SPA
SP
AR
R IIN
NNT
NTIILL 5
55
56
6,-,-
Billig Danmarksferie for hele familien
))) Rønnes Hotel ligger i Slet testrand på Nord-Jylland, og fra hotellet er det kun 10 minut ters
g a n g e t i l e n av d e f i n e s t e o g m e s t p o p u l æ r e s t r e n d e r i D a n m a r k . N y t d a g e n e p å s t r a n d e n o g b e s ø k e n
av verdens beste forlystelsesparker, Fårup Sommerland (21 km). Fårup Sommerland ble kåret til verdens
tredje beste forlystelsespark for familier av amerikanske Amusement Today i 2010. Husk også Jesperhus
Blomsterpark (85 km).
Valgfri ankomst 01.0 6 - 26.08. 2011.
1 bbarn
arn tt.o.m.
.o.m. 8 år
år gratis
gratis i fforeldrenes
oreldrenes sseng.
eng. 2 bbarn
arn tt.o.m.
.o.m. 1144 åårr gratis
gratis i eegen
gen sseng.
eng. M
Maks.
aks. 3 bbarn
arn pper
er rrom.
om. V
Ved
ed ttoo
betalende
betalende vvoksne
oksne eller
eller én
én voksen
voksen som
som også
også betaler
betaler enkeltromstillegg,
enkeltromstillegg, bestilles
bestilles på
på tlf.
tlf. 800
800 300
300 98.
9 8.
*Gratis mat og drikke til barna: 2 ret ter (hovedret t og isdesser t) /buf fe samt brus. Gjelder for barna til og med 14 år, når foreldrene spiser i
restauranten.
Gode sommeropplevelser
venter på deg i Skåne
6d
dager
ager KU
KUN
N
2 535,
535,-
t5 overnattinger
t5 frokostbuf feer
tKaf fe/te og kake hver
ettermiddag
tVelkomstdrink og kaf fe,
hv i s m a n s p i s e r i h o t e ll e t s
restaurant.
tGratis mat og drikke til barna*
tGode golfmuligheter
Sydlandsk stemning på
Bornholm
SPA
SP
AR
R IIN
NNT
NTIL
IL 22
222,2,-
SPA
SP
AR
R IIN
NNT
NTIL
IL 52
526,6,halvpensjon
IInkl.
n k l. h
a l v p e n sj o n
)))Qualit y Hotel Grand
i Kristianstad, Sverige
Du bor midt i sjarmerende Kristianstad, og
Skåne er et yndet sted for de som vil nyte
en god sommer.
Ankomst: +VOJ t +VMJ Aug.: 14. 19. 24.
t 5 o ve r n a t t i n g e r
t 5 frokostbuf feer
t 5 t o - r e t t e r s
middager/buf feer
inkl. velkomstdrink
o g ka f fe
t 5 et termiddagskaf fe
med kake
29
955,
55,per
per person
person i ddobbeltrom
obbeltrom
per
per pperson
erson i ddobbeltrom
obbeltrom
Foto:Kristianstads Turistbyrå
6d
dager
ager FR
FRA
A
Foto: Cees van Roeden
halvpensjon
IInkl.
n k l. h
a l v p e n sj o n
)))Strandhotel Abildgård
p å Bo r n h ol m , Da n m a r k
Opplev Bornholm, den danske solskinnsøya
i Østersjøen! Den er intet mindre enn et lite
ferieparadis.
A nkomst: Valgfri 01.05 - 21.09. 2011.
Pristillæg ved ankomst:
20.05 - 20.06 & 15.08 - 31.08.2011 pristillegg kr 200,- per pers.
25.06 - 27.06 & 01.08 - 10.08.2011 pristillegg kr 400,- per pers.
02. 07 - 27.07.2011 pristillegg kr 500,- per pers.
t 5 overnat tinger
t 5 frokostbuf feer
t 5 middagsbuf feer
t Øl, vin og
m i n e ra l v a n n a d
libitum (kl. 18 - 21)
t Ta selv kaf fe i
Cafeen
t Rom med
minikjøkken
Besparelsen eerr i fforhold
Besparelsen
med
orhold ttilil hhotellets
otellets oordinære
rdinære ppris
r is – m
ed fforbehold
orbehold oom
m sspesialtilbud.
pesialtilbud. KKan
an bbestilles
estilles tt.o.m.
.o.m. 8 ddager
ager ffør
ør aankomst.
nkomst. Inkl.
Inkl. sluttrengøring.
slut trengøring. Selve
Selve reisen
reisen inngår
inngår kun
kun der
d er
det
Med
Medlem
det er
er spesiﬁsert.Ekpedisjonsavgift
spesiﬁser t.Ekpedisjonsavgif t maks
mak s 89,-,
89,-, kjøp
kjøp online
online og
og spar
spar 20,-!
20,-! M
ed fforbehold
orbehold om
om utsolgte
utsolgte datoer
datoer og
og trykkfeil.
t r y k k f e il . M
edlem av
av Danmarks
Danmark s RRejsegarantifond
ejsegarantifond nr.
nr. 11061.
061.
B
Bestill
estill NÅ!
NÅ! 8
800
00
30 0 9
300
98
8
www.dtf-travel.no
w w w.dtf-travel.no
Annonsekode:
Annonsekode: Kommunike
Kommunike
KUN HOS DTF TRAVEL!
A ng refor sikring: Ring og avbestill
helt uten grunn frem til kl. 12 dagen før.
Fra 79,- per voksen/39,- per barn.