Interkommunale samarbeid - Kommuner sprenger
A-postAbonnement Nr. 9 fredag 28. februar 2014 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Lederverktøy: Blikk for kontakt Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80 Samfunn Middelmådig forskning Merkevarer mister kraften: Kvalitet viktigere enn logo 24 Atomkraft: Stadig flere kraftverk 28 Nettverk: Tar styring i kommuneNorge om torbjørn Røe Isaksen skal gjøre norsk forskning bedre, må han våge å prioritere tøffere. For dårlig ledelse, mangel på de beste talentene og en bevilgnings politikk der alle får litt men ingen nok, bremser kvaliteten, ifølge ny rapport. 8 Strategisk IT-forståelse Intensive workshops for ledergrupper. Velg mellom en, to og en halv eller fem dager, eller et skreddersydd program. 4 «For å ta helt nødvendige grep om itutviklingen må man vite hva informasjonsteknologi er, hva vi kan gjøre, og hva vi ikke bør gjøre. Kursholderne formidler denne kunnskapen på en pedagogisk og utfordrende måte.» Mer informasjon på www.mn.uio.no/ifi/lederseminarer/ + Karl Erik Sjøholdt leder av Oppholdsavdelingen, UDI 27 2 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø Skivebom fra Gerd Kristiansen LO-leder Gerd Kristiansen har tatt bolig i en virkelighet som ikke eksisterer i praksis. De rødgrønne har opprettholdt et system der ledere i helsesektoren blir lovbrytere for å redde pasienters liv og helse. Derfor er Kristiansens uthenging av helseledere uetisk. Av Magne Lerø [email protected] L Foto: Lo O-leder Gerd Kristiansen er ute med slegga igjen. Det skaffer henne i det minste medieoppslag og funger antagelig godt som indremedisin. Hun bommer såpass grovt at ingen lenger trenger å være i tvil om at hun befinner seg i en virkelighet hinsides den hverdagen som preger offentlig sektor. – Arbeidsgivere som ikke klarer å ha kontroll med arbeidstiden, bør finne seg en annen jobb, sier Kristiansen til Dagsavisen denne uken. Hun uttaler seg på bakgrunn av det tidligere denne uken ble kjent at Oslo Universitetssykehus (OUS) har brutt arbeidstidsbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven 32.000 ganger på et år. Som om det er noe nytt. Slik har det vært fra tidenes morgen, i alle fall så lenge OUS har eksistert. For noen år siden rapporterte Helse Sør Øst over 100.000 brudd. Da var helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på banen og sa at nå måtte det tas fatt i problemene. Lite skjedde, fordi problemet ikke er løsbart. I den uvirkelige verden deler Kristiansen bolig med direktøren i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen. Hun sier til Dagsavisen at det er fullt mulig å drive sykehus i Norge uten å bryte arbeidsmiljøloven. Hun vet ikke hva hun snakker om. Selvsagt er det mulig å drive sykehus i Norge uten å bryte arbeidsmiljøloven. Det er bare å øke bevilgningene drastisk. Har man ubegrenset tilgang på arbeidskraft, er det ikke noe problem. Fremdeles skjer det hvert år flere hundre tusen brudd på arbeidstidsbestemmelsen innen helse og omsorg. Dette vet Gerd Kristiansen. De rødgrønne har hatt ansvaret for denne situasjonen i åtte år. De gjorde ikke noe med det, fordi LO ikke vil endre arbeidstidsbestemmelsene og regjeringen ville ikke bruke hundrevis av kroner på å ansette mennesker som det egentlig ikke er behov for om turnuser og arbeidstidsbestemmelser ble justert. De rødgrønne har løst problemet med å la dem som har vakt- og personalansvar bli lovbrytere. Ikke en eneste har fått sparken for budd på arbeidsmiljøloven innen sykehusene. Situasjonen blir stilltiende godtatt av alle parter. Nå vil Gerd Kristiansen sparke de lederne som ikke klarer å innrette seg etter arbeidstidbestemmelsene. Hun snakker som om hun er fra en annen planet. – Jeg må bryte norsk lov for å drive denne virksomheten forsvarlig 365 dager i året, forklarte Øyvind Skaarstad, leder ved Akuttklinikken ved OUS, til Dagsavisen. Gerd Kristiansen burde gitt ham blomster for åpenhet og ærlighet framfor å rette kanonene mot ham. Gerd Kristiansen driver et politisk spill. Hun varsler kamp mot regjeringen som vil endre arbeidsmiljøloven. Det er grei skuring. Hun bør imidlertid kjempe med blanke våpen. Den form for tildekking av virkeligheten hun driver med er uetisk. Å holde ledere personlig ansvarlig er et etisk overtramp. Det finnes ikke en eneste leder som er i stand til å drive en akuttavdeling på et sykehus i dag uten å bryte arbeidsmiljøloven. Disse bør få ros fordi de gjør det beste ut av en umulig situasjon. Gerd Kristiansen bør legge bort pisken og avslutte jakten på syndebukker. LO har selv medansvar for lovbruddene som skjer fordi de tviholder på bestemmelser som til og med et økende antall ansatte vil ha endret. Ansatte vil ha større fleksibilitet og individuelt tilpasset arbeidstid der det er mulig. Ansatte vil ha mulighet til å jobbe mer i perioder. De vil at det skal skilles mellom av en arbeidsgiver kan pålegge og hva ansatte på eget initiativ kan få lov til. Regjeringen vil myke opp arbeidsmiljøloven, men de holder et beskjedent tempo. De har vært i posisjon i et halvt år uten og fått nedsatt Arbeidstidsutvalget som skal utrede og foreslå endringer. De bør får et mandat som ikke er for omfattende, slik at de ikke bruker for lang tid. Det er ikke utredninger det er mangel på, men handlekraft. Det ligger i dagen hva slags endringer som bør gjøres. Arbeidsminister Robert Eriksson kvier seg nok for basketakene med LO. De kommer han ikke unna. Det kan være at han har tenkt lønnsoppgjørene bør være unnagjort før legger fram forslag om å myke opp arbeidstidsbestemmelsene. Det kan være en klok strategi. Men i høst må han på banen. Ved sykehusene må ledere fortsatt finne seg i å opptre som lovbrytere. Det er slik samfunnet vårt er blitt. Vi rigger til en virkelighet som fungerer på papiret og ikke i praksis. Ledere og ansatte kan sammen lage en langt bedre praksis om de ikke blir hindret av regler som ikke lenger fungerer der det er praksis som teller. «Det finnes ikke en eneste leder som er i stand til å drive en akuttavdeling på et sykehus i dag uten å bryte arbeidsmiljøloven.» I den uvirkelige verden deler LO-leder Gerd Kristiansen bolig med direktøren i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen. 3 Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Kongsberg i korrupsjonsfella A t styreleder Finn Jebsen ikke har lest granskningsrapporten, er først og fremst et problem for konsernsjef Walter Qvam. Styreleder i Kongsberg Gruppen, Finn Jebsen, har ikke lest rapporten som er grunnlaget for at Økokrim har tatt ut siktelse mot selskapet. – Det er en sak som ikke har vært behandlet i styret som sådan. Men vi var orientert om at det var en sak uten at vi visste at det var i Romania, for å si det sånn. Og at den saken var lagt til side, sier Jebsen til Dagens Næringsliv. Han fremholder at det vesentlige for ham var at saken var underlagt en nøye vurdering med ekstern hjelp «slik at vi kunne være sikre på at det var gjort en forsvarlig vurdering av saken», som han sier. Den vurderingen som ble gjort, holdt ikke. Det mener Økokrim, og det er det som teller. Nå er det i det minste skapt et inntrykk av at Kongsberg Gruppen har forsøkt å tildekke mulig korrupsjon. Konsernsjef Walter Qvam handlet rett da de i 2012 ble gjort kjent med at en ansatt kunne ha gjort seg skyldig i korrupsjon i forbindelse med en leveranse av kommunikasjonsutstyr for 1,4 milliarder kroner til Romania. PwC ble bedt om å undersøke saken. De leverte en rapport i 2013 som konkluderte med at de, så langt de hadde kommet, ikke kunne konkludere med at det hadde skjedd noe som rammes av korrupsjonslovgivningen. Sporene stoppet imidlertid ved et skatteparadis hvor PwC ikke kunne skaffe seg innsikt. Politiet rår over andre metoder og fullmakter når det gjelder å forfølge en sak til bunns. Det må gjerne innhentes informasjon fra utlandet og utenfor selskapet, som en ikke får ut uten et pålegg fra politiet. – Det er derfor viktig at politiet kobles inn når det foreligger konkrete mistanker, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim til Dagbladet. Kan koste jobben Dette vet ledelsen i Kongsberg Gruppen. De vet at det ikke holder at de legger bort en sak når det er åpenbart at man ikke er kommet til bunns i den. Konsernsjef Walter Qvam kunne bestemt seg for enten å bringe saken fram for styret eller gått til Økokrim. Han han istedenfor selv bestemt, muligens etter mange runder med sine nærmeste, at dette var en sak de skulle legge bort. Den avgjørelsen kan koste ham jobben. Hvis resultatet av denne saken blir at det ikke blir tatt ut tiltale, kan Walter Qvam si at han ikke er overrasket og at det er helt i tråd med slik han bedømte situasjonen. Han kan da framstå som en sjef med dømmekraft som ikke gjør noe nummer av saker det ikke er hold i. Hvis Kongsberg Gruppen blir dømt for korrupsjon, ligger Qvam tynt an. Da har han vist sviktende dømmekraft ved hverken å gå til Økokrim eller legge saken fram for styret. Fristende å la det ligge Walter Qvam vet at påstander om korrupsjon vokser seg store i mediene. En sak kan pågå i lang tid og slik sett være en belastning for selskapets omdømme. Derfor er det fristende å la en sak ligge hvis det er sannsynlig at de ikke har skjedd noe ulovlig. Qvam falt for den fristelsen. Styret skal påse at selskapet følger lover og bestemmelser. En sak om mulig korrupsjon er en sak for styret. Det virker som om Qvam har sagt minst mulig til styret. De har ikke fått med seg at det handler om Romania en gang. Han har sagt så lite at styret ikke har oppfattet alvoret i saken. Likevel kan det hevdes at styret burde ha gitt beskjed om at de ville ha full informasjon. Nå blir Qvam stående som beslutningstaker. Han har handlet på den generelle fullmakten han har som daglig leder. Uavhengig av hva som blir resultatet av undersøkelsen må styret nå finne ut av om de mener Qvam har behandlet saken på en riktig måte. Om ikke styreleder Finn Jebsen har lest rapporten fra PwC tidligere, må han lese den nå for å ha en oppfatning av om det var riktig av selskapet å ikke gå til Økokrim med saken. – Vi har nulltoleranse for korrupsjon, sier Walter Qvam. Det sier alle konsernsjefer. Spørsmålet er hvorfor han ikke informerte Økokrim. Det er praksis som teller. «Styret skal påse at selskapet følger lover og bestemmelser. En sak om mulig korrupsjon er en sak for styret.» Bygg realkompetanse ■■ Vårt fokus er å dyktiggjøre mennesker i å lede seg selv og andre på en best mulig måte. ■■ CoachTeam as – House of Leadership står for kvalitet. Hvordan kan vi gjøre en forskjell for deg? Den moderne leder- og coachutdanning Praktisk videreutdanning som gir deg både realkompetanse og internasjonale sertifiseringer. Du lærer å bruke effektive verktøy for å lede og coache både deg selv og andre. ■■ Firetrinns utdanning, modulbasert og fleksibel ■■ NLP Practitioner Trinn 1 – oppstart 8. september 2014 ■■ Internasjonale godkjente sertifiseringer Tidligere deltakere kaller denne utdanningen for den beste utdanning innenfor lederskap, coaching og kommunikasjon. Den er praktisk, den er energigivende, den er anvendbar! Gratis lunsjseminar om lederskap og NLP 20. mars kl 11:00-13:00. Påmelding. www.coachteam.no [email protected] telefon 40 00 45 00 ■■ Kurs Læring er gøy og menneskets potensiale er enormt. ■■ Foredrag Begeistring smitter. Inspirasjon, refleksjon og påfyll som løfter. ■■ Workshop Ingenting er som å eie en god ide sammen. Skap positive endringer. ■■ Programmer Unike leder-, medarbeider- og team-programmer 4 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Det nye kunnskapssamfunnet: Forskningspolitikk Foto: ShutterStock.com – Bør dyrke de beste Høyere lønn til de beste forskerne. Sterkere satsing på de beste institusjonene og mindre distriktspolitiske hensyn i forskning og utdanning. Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Geir Ellingsrud mener det er på tide å prioritere i forskningspolitikken. Av Knut Petter Rønne og Joakim Birkeli Jacobsen [email protected], [email protected] S lik kan norske universiteter bli best i verden: Slutt med valg av rektorer. Gi de beste fors kerne bedre lønn og mer bevilgninger enn andre, og dropp politiske hensyn som distriktsutvik ling og samfunnsnytte. Denne uken la de to svenske professorene Mats Benner og Gunnar Öquist frem rapporten «Room for increased ambitions? Gover ning breakthrough research in Norway 1990–2013,» som viser ståa for kvaliteten i norsk forskning. (Les mer om rapporten på side 27). Kort oppsummert sier rapporten at den norske middelmådigheten bunner i følgende: ●● For dårlig ledelse: Universitetene er for demokratisk styrt, med lite tydelig ledelse og svake prioriteringer. ●● For dårlig rekruttering: Man får ikke tak i de beste talentene. Midlertidige, prosjektbaserte stillinger – gjerne deltid – hindrer langsiktig utvikling av kvalitet. ●● For sterk politisk styring: For mange poli tiske føringer og hensyn til distriktsutvikling og krav til samfunnsmessige hensyn gir min dre rom for å bli best. ●● Finansieringen: Pengene er mange, men spres for bredt over for mye. Vi våger ikke priorotere. Debatten i for og etterkant av rapporten vektleg ger momenter ut fra hvem som bidrar. «Alle» sier de kan bli bedre – politikerne, rektorene og for skerne. Dessuten vil jo «alle» at Norge skal være gode i forskning. Problemene melder seg når man skal bli kon kret. Ingen vil «legges ned», og ingen vil stå frem som dårlige ledere eller hevde at deres forskning er middelmådig. Dersom ledelse, rekruttering og ufokusert pen gebruk er et problem, kan man vel bare droppe rektorvalg, lønne de beste forskerne bedre og legge ned den dårligst presterende halvparten av norske universiteter og høyskoler? I en debatt i Dagsnytt 18 om den svenske rap porten i går, var det som ventet koselig konsensus om at «vi må bli bedre». Det var faktisk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som til slutt våget å nærme seg kjer nen i problemstillingen: – Alle er enige i at vi må prioritere. Men da må noe prioriteres ned og bort og noe må prioriteres opp. Noen må altså favoriseres fremfor andre, sa Isaksen. Lønn og valg Exrektor ved Universitet i Oslo, matematikkpro fessor Geir Ellingsrud, er enig i at det må priori teres tydeligere i norsk forskning og høyere utdan ning. Blant annet mener han de beste forskerne skal ha best mulig forhold. Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Geir Ellingsrud. – Jeg er ikke imot lønnsdifferensiering. Vi må tiltrekke oss og bygge opp under de beste for skerne. Det betyr at lønn er et viktig virkemiddel, sier han. Han presiserer at forskningsinstitusjonene i Norge allerede har et visst rom for individuelle tilpasninger og at forskningsinnsats er en av de viktigste faktorene i lønnsfastsettelsen. Den tidligere rektoren ved UiO, har imidler tid sans for den demokratiske prosessen rundt rektorvalgordningen. – Det er en styrke for rektor at han har faglig bakgrunn. Lojaliteten fra de akademisk ansatte som jeg opplevde som rektor var viktig, sier han. Når det gjelder de politiske føringene, er Ellingsen mer kritisk. Han synes for eksempel ikke at distriktspolitikk og forskningspolitikk bør blandes sammen. – Det kan være tilfeller der det er greit, men i det store og hele synes jeg ikke man skal blande disse tingene, sier han. Om enkelte av forskningsmiljøene i Norge skal prioriteres er en lang debatt i norsk forskning. Ellingsrud tror det er rom for det. – Jeg tror man må akseptere at noen har kom met lengre enn andre. Og at vi bør dyrke de som har kommet lengst, sier han. Les intervju med forfatter Mats Benner og mer om rapporten på side 27. Aorta/LundLund Sover Syvsover Slapp av, det går et nytt tog hvert 10. minutt. 6 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører Observert av Magne Lerø Folkestad bestiller mening I sin iver etter å effektivisere, åpner nå Sanner døra for flere innleide konsulenter i forvaltningen, skriver Klassekampen. Det høres ikke bra ut. Fagforbundet til byråkratene er sjokkert over hva kommunalminister Jan Tore Sanner finner på. Men Sanner har en plan. Han starter nå arbeidet med å gjennomgå de administrative funksjonene som ligger i departementene. Det kan føre til at oppgavene som i dag er i departementene blir satt ut til private leverandører. Det er det mange som ikke vil like. Den eksterne utredningen av de administrative funksjonene han vil ha, er nå lagt ut på anbud. Både norske og utenlandske leverandører kan få oppdraget. Fagforeningen sukket over at «fremmede» nå skal taues inn. De kunne jo gjort jobben selv. Da hadde det nok ikke kommet mye ut av det. Sanner håper det er mulig å slanke byråkratiet. Og han vet at er det noe byråkratier er dårlige til, så er det å slanke seg selv. FO t O : t Or b jørn b tAnd Det er opplest og vedtatt at politikerne, og i alle fall ikke statsråder, bør blande seg inn i lønnsoppgjøret. Når de av og til gjør det, er det for å mane til moderasjon. Den slags kan arbeidstakerne styre sin begeistring for. I år mener både Unio og Utdanningsforbundet at politikerne bør blande seg inn, gjerne sterk og tydelig. – Jeg mener det vil være helt legitimt og på sin plass at rikspolitikerne mener noe om konfliktsituasjonen mellom lærerne og kommunesektokommunesekto ren, sier Unio-leder Anders Folkestad til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Det mener han nok fordi han er ganske sikker på at det betyr støtte til lærerne og kritikk til KS. KS’ direktør for arbeidsliv, Per Kristian Sundnes, konkon staterer tørt at han registrerer at Folkestad og Unio har et prinsipp, men at det ikke gjelder i denne saken. Slanking med Sanner-metoden erg/ K Md Frp-refseren Kolberg FO t O ScAnpix iO FOtO: Un Det handler gjerne om milliarder før konsernsjef Helge Lund kommer på banen. Men nå går diskusjonen så heftig om gratis kaffe, at saken kan ende på Statoil-sjefenes bord. For en tid siden gjorde Lund det klart at Statoil skal redusere driftskostnadene med åtte milliarder kroner årlig i 2016. Nå pågår det en intens jakt på kostnader i selskapet. De må nok klare seg fint uten ferske reker, men heller ty til reker som svømmer i lake, litt færre brødsorter, litt mindre utvalg av varmretter, smoothiene forsvinner, færre aviser og det blir ikke satt ut like mye frukt. De overlever det også. Men at ansatte ikke lenger skal få gratis kaffe når de venter på å bli fraktet med helikopter ut i Nordsjøen, det blir det bråk av. Forståelig nok. Sokkeltillitsvalgte Per Steinar Stamnes sier til Dagens Næringsliv at dette er et dustete forslag og en tragikomisk sak. Han synes det er håpløst å gå løs på kaffe dersom en vil motivere ansatte til å gå i gang med de store kostnadskuttene og lurer på om det skal bli mindre gratis kaffedrikking på direktørkontorene også. Det blir tungt for Helge Lund å få organisasjonen med på å kutte ni milliarder, hvis det blir så mye styr rundt småpenger. Statoil-sjefene gjør nok lurt i å trekke de ansatte med i kuttprosessen og se hvor langt en kommer før skaper sur stemning og mot motvilje for lite. Statoil sier de vil legge seg på samme linje som på andre arbeidsplasser. Er det et frynsegode folk har rundt om, så er det gratis kaffe. I en bedrift som tjener milliarder, bør det sitte langt inne for ansatte å bli fratatt enn kopp gratis kaffe. BI-rektor om egotripper I et intervju med Dagens Næringsliv sier den nye rektoren ved BI, Jan Inge Henjesand at det viktigste han lærte på skolen var å sette seg mål og å jobbe hardt for og nå dem. Doktorgradene skolen hans tilbyr, gjør deg derimot ikke nødvendigvis skikket til å bli leder, sier han: – Det å ta en doktorgrad er en egotripp. Det å være leder er det motsatte, sien han. Det ledere i alle fall kan skrive under på, er at det i alle fall ikke en egotripp å være leder. FO t O: H e idi W ider øe/A beliA Det er ikke bare Martin Kolberg som svinger pisken over Frp. Siv Jensens lillesøster, WWFgeneralsekretær Nina Jensen,, sendte torsdag en twitter-melding adressert til KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande hvor hun advarer dem mot å la seg påvirke av sin søster om hvorvidt det norske oljefondet skal trekke seg ut av investeringer i kull. «Ikke la dere sweet-talke av Siv Jensen. SPU må trekkes ut av rene kullselskaper nå, resten kan utreutre des videre», skriver hun. SPU står for Statens pen pensjonsfond utland. Nina vet nok hvor smart søsteren kan være. Ap har fremmet et forslag om å begrense investeringer i kull, som KrF og Venstre ga positive signaler til. Men søster Siv akter å vinne tid, roe ned slik at det ikke værer av gårde i en helt annen retning enn hun kan godta. Venstres Terje Breivik forsikrer søster Nina om at de ikke skal la seg «sweet-talke» av Siv Jensen. Venstre vil kjempe til krampa tar dem for at det er Ninas og ikke Sivs syn som seirer til slutt. FOtO: ntb Jensen refser søsteren : ntb Sc A n pix Frp er livredde for å havne i SV-fella. Da SV kom inn i regjeringen i 2005, var det en radikal fløy i partiet som ikke ville innordne seg regjeringslinjen. Et synlig uttrykk for det var en demonstrasjon utenfor Stortinget mot regjeringens beslutning om å sende fire F16-jagerfly til Afghanistan. Halve stortingsgruppen fra SV deltok i demonstrasjonen. SV fikk gjennomgå i mediene. De burde bestemme seg: enten være opposisjonsparti eller ta konsekvensen av at de var blitt med i en regjering. Etter hvert innordnet SV seg under regjeringslinjen. Det akter ikke alle i Frp å gjøre. Her skal det kjøres på to spor. Så langt synes det å fungere bra for Frp at Carl I Hagen, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde kommer med utspill som dels ligger på siden, dels er i strid med den linjen regjeringen fører. På denne måten ser en del velgere at om det er noen som er opptatt av fronte deres anliganlig gender, så er det Frp. Martin Kolberg kaller det Frp driver på med for kynisk dobbeltkommunikasjon og et systematisk politisk bedrageri. Han irriterer seg nok grønn over at velgerne ikke ser det på samme måte. Nestleder Helga Pedersen mener tiden er inne for å begynne å sverte regjeringen. Det var det hun sa, men ombestemte seg da hun så hvordan det ble oppfattet. Hun mener ikke «sverte». Hun mener nok bare omtrent slik som Martin Kolberg holder på. Lund i kaffe problemer Utstilling Foredrag Demonstrasjoner 17. Mars Thon Conference Vika Oslo Rabatt for tidlig registrering Registrer deg før 21 februar og få 200 NOK rabatt på påmeldingen (ord. pris 1.000 NOK eks. mva). Prisen inkluderer lunsj og kaffe under konferansen, gratis rådgivning, tilgang til utstillingen, alle presentasjoner og foredrag. www.forum4it.no 4itNo_annons_246x365mm_140127.indd 1 Mingle Rådgivning Leverandørmøter For tidlig registrering skriv inn rabattkode: L2014 2014-01-27 15.14 8 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, lederverktøy og leder utfordringer Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Ledelse 9 Interkommunale samarbeid Kommuner sprenger samarbeids grenser Kommuner gjennomfører stadig flere samarbeids prosjekter gjennom utradisjonelle nettverk og partnerskap. De får de største gevinstene gjennom strategiske valg av organisasjonsform og med god oppfølging, viser ny forskningsstudie. Foto: Picasa Av Bård Andersson [email protected] K – Det er behov for at kommunen kontinuerlig følger opp de ulike samarbeidene som igangsettes, og det krever en økt bevissthet om hvordan den operative lederen eller daglig lederen i prosjektene følges opp, sier avdelingsdirektør i KS, Anne-Cathrine Hjertaas. ommuner gjennomfører stadig oftere prosjekter utenfor den såkalte tradisjonelle hierarkiske linjen. For å lykkes med dette må kommunene være bevisste og aktive eiere ved oppstart av samarbeid, og ikke minst se behovet for kontinuerlig oppfølging fra politisk og/eller administrativt nivå i kommunen, ifølge avdelingsdirektør i KS for arbeidsgiverpolitikk, Anne-Cathrine Hjertaas. – I tillegg vektlegger vi den nye kunnskapen om den operative lederrollen; særskilte kjennetegn ved lederrollen, hvilke lederferdigheter som kreves for måloppnåelse og hvordan kommunene har potensial i å bli mer målrettet i rekruttering til lederstillinger utenfor styringslinjen, forklarer hun. kjennetegner god styring av og ledelse i slike prosjekter – når tradisjonelle prinsipper for styring og ledelse kan komme til kort. Hele hensikten er å få fram ny kunnskap som kan styrke kommuner og fylkeskommuner i slikt samarbeid, sier AnneCathrine Hjertaas. Nye krav Ifølge Hjertaas stilles det nye krav til kommunenes styring og ledelse, når nye konstellasjoner skal samarbeide. – Det er behov for at kommunen kontinuerlig følger opp de ulike samarbeidene som igangsettes, og det krever en økt bevissthet om hvordan den operative lederen eller daglig lederen i prosjektene følges opp. Samarbeidsprosjektene er ulike, og det vil være behov for ulik tilnærming ut i fra oppgaver som skal løses og samarbeidenes form, sier hun God styring og ledelse Ressurshensyn og resultater KS sitt FoU-prosjekt «Styring av og ledelse i kommunale nettverk/partnerskap», Ann Karin Tennås Holmen og Gro Sandkjær Hansen, drøfter hva som kjennetegner god styring og ledelse i nettverk eller partnerskap hvor kommunen er involvert. International Research Institute of Stavanger (IRIS), som har utarbeidet studien, har sett på politiske og administrative styrings- og ledelsesutfordringer samt muligheter ved kommunal eller fylkeskommunal oppgaveløsning gjennom partnerskap og nettverk. I tillegg er det forsket på forutsetninger og verktøy for overordnet politisk- og administrativ styring av partnerskap og nettverk samt hva som kjennetegner god ledelse av og i partnerskap og nettverk. 12 case-studier fra Akershus og Rogaland er presentert i rapporten fra IRIS. – Bakgrunnen for at KS ønsket å få utført dette prosjektet var at samarbeid om å løse oppgaver utenfor den tradisjonelle, hierarkiske styringslinjen øker, og KS ønsket kunnskap om hva som Anne-Cathrine Hjertaas påpeker at kommuner velger å løse oppgaver i nye samarbeidskonstellasjoner, både ut i fra ressurshensyn, men også fordi slike samarbeidskonstellasjoner forventes å gi bedre resultater for innbyggere og kommunene – sammenlignet med å organiseres innenfor den tradisjonelle styringslinjen i hver kommune. – Funnene i studien gir råd om behovet for fortsatt aktive eiere ved oppstart, kontinuerlig oppfølging og også en ærlig evaluering av om prosjektene gir ønsket resultat. Dette vil være viktig for å forbedre dette ytterligere. Bevissthet om at lederrollen er annerledes i disse samarbeidene, enn innenfor egen organisasjon, og betydningen av politiske eller administrative støttespillere for samarbeidets leder for godt samspill med kommunen vil kunne styrke slike samarbeidsprosjekter, sier hun. Oppfølging IRIS-studien gir klare anbefalinger om gevinstene ved strategiske valg av 10 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Interkommunale samarbeid rganisasjonsform,ogunderstrekerbetydo ningenavatkommuneneikkemåslippe samarbeidene«etterfødselen».Detkommertydeligfrematforhandlingmellomdeulike aktøreneerendelavsamarbeidenesnatur,og atforhandlingskompetanseikommuneneeren styrkeforålykkes.Samarbeideneersværtulike, ogkommuneneharulikerutinerforoppfølgingav prosjektersomerorganisertutenforstyringslinjen. –Enårsaktilulikgradavoppfølgingkanvære atdetkreverbevisstbyggingavstrukturerogkultur forrapporteringogsamspilltilogfradenoperative ledelsenutenforkommunen,utdyperhun. Hunfortelleratslikesamarbeidsprosjekterkan gienrisikoforpolitiskoverstyringellerunderstyring.Forålykkesmåkommunenefinnebalansen istyringenavsamarbeidene,ifølgeHjertaas. – Kommunene bør ha et tett samspill med ledelsenidisseprosjektene.Studiengirklareråd omåforsøkeåfinneenbalanseistyringenavsamarbeideneforånåresultater.Dethandlerbåde omåsikrebalanseisamspilletmellompolitikk ogadministrasjon,ogomåsikrebalanseisamarbeidenesbehovforautonomiogeiernesbehov forstyring,presisererhun. Prosjekt «Mobilt røntgen»: Forankringsfor vellykket I prosjektsamarbeidet om mobilt røntgen konkluderes det med at tjenesteutviklingen har vært vellykket. Partene i samarbeidet, derimot, hadde utfordringer knyttet til rammebetingelsene, ifølge rådmannen som organiserte prosjektet. Lederegenskaper Ny kunnskap Studientokutgangspunktiatgodogbalansert styringkananalyseresutfradetrelegitimitetskriteriene:demokratiskforankring,ønsketmåloppnåelse/effektiv oppgaveløsning og åpenhet og gjennomsiktighet.Kriterieneblevurdertutfraat godstyringogledelseikkebareavhengeravpolitisk-ogadministrativstyringogkontrollavsamarbeid,menogsåledelseisamarbeidsprosjektene. Samvirketmellomdissefunksjonenebleantattå påvirkedemokratiskforankring,effektivoppgaveløsningogåpenhetibeslutningsprosesser. IfølgeforskernegirFoU-rapportennykunnskapomhvasomskaltilforåivaretademokratisk kontrollogsikregodpolitisk/administrativstyring ogledelse–nårkommunenevelgeråsamarbeide medandreaktørersomkommuner,fylkeskommuner,stat,privateellerfrivillige–foråløseoppgaverutenfordenkommunale,hierarkiske styringslinjen. –J Forankringen av prosjektet «Mobilt røntgen» var den største ledelsesmessige utfordringen, forteller tidligere rådmann i Lørenskog kommune – nå fylkesrådmann i Akershus, Tron Bamrud. Foto: AKeRShuS FyLKeSKommune Enviktigdelavlederferdighetenesomerviktige forslikeprosjekterhandleromrollebevissthet. Studienharhattsomambisjonåfinnelikheter påtversavdestorevariasjonenesomcasenei prosjektetomfatter. –Rapportengirossnykunnskapomlederferdighetersomersærligviktigenåroppgaverløses utenforhierarkiskstyringslinje,ogpåtversavflere aktører.Ledereidissesamarbeidenestårutenfor detkommunalesystemsomangiroppgave-og ansvarsfordeling.Detkanogsåværeentildels ensomrolle.Lederenharenforvalterrolle–som bevarersamarbeidetogtrekkerulikeaktørermed ivideresamarbeid-,enbrobyggerrolle,somhar forankringskunnskapinntileierne,ogenkatalysatorrolle,somfårtingtilåskje,fremdriftioppgaveløsningenogresultaterforeierne,sierHjertaas. egønsketatkommunenesomdeltok kunnekommeienposisjontilåbegynne åtenkemerpåinnovasjonogsåiforhold tiloppgaveløsning.Itillegghåpetjegatvikunne fåtreningihvordankommunerkandriveeneller annenformforinterkommunaltsamarbeidpåen fornuftigmåte,sierTronBamrud. BamrudvarrådmanniLørenskogkommune, somvarenavdeførstekommunenesomkom med i prosjektet «Mobilt røntgen». Kommune tokderforensentralrolleisamarbeidet.Sammen medAhus,kommunenepånedreRomerikeog Ullensakerkommunestartetdei2011arbeidet medåfåtilenløsningsomgjordeatpasienter påinstitusjoner,sykehjemogfengslerkanundersøkesderdeer.Overlege,prof.dr.med.Frode Lærumvargründerenavprosjektet. – Det handlet om å finne nye måter å løse gamleoppgaverpå.Vimanglerkulturfordettei detoffentlige,ogharhattgodtavåmåttetarisiko ogvågeågjørefeil.Dethargjortossinnovative, sierBamrud. – Grenseoverskridende Bamrudkarakteriserersamarbeidetsomnyskapende og innovativt. Likevel har det vært krevende,selvomtjenesteutviklingenharvistsegå værevellykket,fortellerhan: –Prosjektetergrenseoverskridende.Viløser oppgaverpåenannenmåte.Utstyretbringesut, ogpasienteneunngårinnleggelse.Dennenyvinningengirsamtidigverdifullinformasjontilandre prosjektersomeristøpeskjeen,sierhan. Nårkommunerorganiseresietsamarbeidpå dennemåten,støtermanpåflereutfordringer. NoeavdetBamrudtrekkerfremsomkrevende Kommunale samarbeidstrender Stadig flere kommuner søker å løse oppgaver utenfor den kommunale, hierarkiske styringslinjen. De samarbeider i økende grad med andre kommuner, fylkeskommuner, staten, private eller frivillige. Mer samarbeid med andre: ●● Samarbeid med andre, for å løse oppgaver, har vokst kraftig og finnes i de fleste sektorer i kommunene ●● Dette gjelder interkommunale selskaper, kommunale aksjeselskaper, samarbeidsavtaler, nettverk, partnerskapsavtaler og lignende Kommunene er mer aktive eiere: ●● Kommunene er mer bevisste sine roller som eiere inn i slike samarbeidsprosjekter. Ved etablering av samarbeid bruker kommuner organisasjonsform, vedtekter, avtaler og budsjetter mer aktivt som virkemidler for å styre samarbeidsprosjektene Potensial for bedre oppfølging: ●● – Kommunene har et potensial når det gjelder kontinuerlig oppfølging av samarbeidsprosjektene – når organisering er på plass, og en daglig ledelse i samarbeidsprosjektene skal sikre at mål nås og oppgaver løses Avhengige av sponsorer: ●● Kommuner som lykkes med god styring og ledelse har en sponsor/støttespiller – enten politisk eller administrativt – som bidrar til god informasjonsflyt inn til kommunen/ut fra kommunen til lederen i samarbeidet, støtter på prioriteringer og aktiviteter samt bidrar til å samordne det som skjer innenfor og utenfor den kommunale organisasjonen og hierarkisk styringslinje ●● Samtidig må kommuner unngå tre feller: politisk overstyring, politisk understyring og rådmannsdilemmaet – hvor rådmannens administrasjon spilles ut og koples av tjenesten som løses av det organiserte samarbeidet Lederrollen: ●● Kommuner har et potensial i å være mer bevisste på hvilke lederferdigheter som trengs når de rekrutterer til operative lederstillinger i slike samarbeidsprosjekter ●● Ledere som lykkes har evne til både å holde felles mål levende for alle aktørene deres, samtidig som de driver aktivitetene fremover ●● Det krever god kjennskap til politisk/administrative systemer, og en evne til å bygge bro mellom mange aktører KiLDe: iRiS Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 11 Ledelse utfordringer prosjekt Prosjektsamarbeid i samhandlingsreformen: Mobil røntgen har med organiseringen å gjøre. – Det er krevende. Vi jobbet i et grenseland mellom ulike kommuner, helsesektoren og interne kommunale utfordringer. Organisatorisk er dette ikke ideelt. Samtidig er jo ingen påtvunget dette, men spørsmålet om hvem som skal betale – og hvor mye – dukker alltid opp. Det handlet om å få konsensus og aksept for finansieringen, samtidig som det var uklarhet om hvem som faktisk satt igjen med gevinstene av dette, forklarer han. Delte etter innbyggertall Det viktigste var at brukerne av tjenesten skulle komme i fokus. Derfor ble forankringen av prosjektet og prioriteringer svært viktig. Prosjektet var et partnerskap mellom Ahus og kommunene, der partene sto for 50 prosent hver. Kostnadene for hver enkelt kommune ble delt etter innbyggertallene. – Det er lett å gå seg bort. Derfor var det viktig at vi kom frem til en enkel modell. Utgiftene var heller ikke så store, sier Bamrud. Lederutfordring Som organisator besto store deler av Bamruds oppgave i å få forankret prosjektet hos alle samarbeidspartnerne. Den jobben beskriver han som en «never ending story». – Det ble brukt for mye tid og ressurser på forankringen, med tanke på at budsjettet ikke var særlig stort. Alle aktørene var imidlertid motiverte. Prioritering, informasjonsflyt og kunnskap var viktig for at samarbeidet skulle fungere, sier han. Overlege Frode Lærum på Ahus var gründeren av prosjektet. Uten hans mange initiativ hadde det ikke blitt noe av prosjektet, ifølge Bamrud. – Han fikk mange nei, men fortsatte med å reise rundt med røntgenbilen sin, og med å synliggjøre prosjektet, sier han. Bred sammensetning Ledelsen av «Mobilt røntgen» var organisert som en styringsgruppe, bestående av Ahus, kommunene, representanter fra Helsedirektoratet og Campus Kjeller. – Det var en bredt sammensatt gruppe, til et oversiktlig og relativt lite prosjekt. Det var god kompetanseutveksling. Alle kommunene opplevde at tilbudet kom til nytte, sier Bamrud. Han forteller at han hvert år måtte ta runden til de andre kommunene for å sjekke om alle ville forplikte seg til å være med videre. Årsbudsjettene måtte evalueres. Det skapte usikkerhet. – Sett fra prosjektets side skapte dette usikkerhet om veien videre. Hadde budsjettrammen vært høyere hadde dette vært greit, men når den var såpass liten ble det komplisert, forteller han. Til tross for at ikke alt har gått på skinner er Bamrud imponert over resultatene som har kommet ut av «Mobilt røntgen». – Det vi fikk til er imponerende. Det har vært et skikkelig spleiselag mellom mange aktører, og en innovativ satsing. Samarbeidet med Ahus har vært utmerket, og kompetansen og ressursene der er upåklagelige. Ahus har hatt et sterkt ledelsesmessig fokus i dette prosjektet, sier han. Ledelse og styring Bamrud karakteriserer både de ledelsesmessige og styringsrelaterte oppgavene i prosjektet som overkommelige. Det var drømmen som representerte utfordringen. – Det innebar å sørge for at forståelsen for at utstyret skulle bringes ut til pasientene festet seg. Så skulle det fysiske rundt dette administreres. Alt dette gikk greit. Det var da vi skulle få mange parter til å sette av penger til dette i sine budsjetter at vi møtte kompliserte utfordringer, sier han. Bamrud beskriver sin lederoppgave som en tilrettelegger og motivator. Det skulle legges til rette for at partene fikk følelsen av kontroll. De skulle også være motiverte for prosjektet. – Det kan beskrives kortfattet som en utøvelse av mildt press, smiler Bamrud. Han presiserer at det å styre prosessen, og å kunne ha et overordnet blikk over situasjonen var viktig. – Offentlig sektor skal være i stand til å ta innovative grep, men det er mange kokker som må samhandle for at man skal kunne lykkes. Tør man å lete etter nye løsninger, til tross for at det finnes muligheter for å feile, vil man finne dem til slutt, understreker han. Initiativ: Mobil røntgen startet opp med pilotprosjekt i Oslo 2004, og Ahus/Nedre Romerike i 2011 – drevet av overlege og primus motor, prof. dr. med. Frode Lærum på Ahus. Lørenskog kommune var en av de første kommunene som kom med. For å få til effektiv drift, stort nok volum og tilstrekkelig økonomi, fikk man deretter med flere kommuner – og det favner nå alle kommuner i nedre Romerike samt Ullensaker kommune. Nettverket kan karakteriseres som et løst prosjektbasert nettverk, basert på enkeltkontrakter mellom Ahus og hver kommune. Formål: Prosjektet har søkt å få til en god samhandlingsmodell som gjør at pasienter på institusjoner, sykehjem og fengsler kan undersøkes der de er. Med dette har man ønsket å få en tjeneste som er bedre for pasientene, økonomisk lønnsom for samfunnet og som samtidig reduserer inntakspresset på sykehus. Tjenesten presenteres i tillegg som etisk, siden helsetjenester blir mindre belastende for pasientene. Initiativtaker fra Ahus sitt primære formål var å skåne pasienten, siden det ordinære systemet er ekstremt belastende for eldre, demente mennesker og kan være direkte livstruende. Mobilt røntgen sparer sykehjemspasienter for utmattende syketransporter, venting og uønsket miljøveksling. I tillegg vil mobilt røntgen løse bemanningsutfordringer i fengsel med en tjeneste som er mindre ressurskrevende og mer kostnadseffektiv. Organisering: Mobilt røntgen er et samhandlingsprosjekt mellom Ahus, kommunene på Nedre Romerike, Ullensaker kommune, Rømskog kommune og Campus Kjeller. Man har her forsøkt å utvikle en modell som viser hvordan pasienter på institusjoner, sykehjem, og fengsler, kan undersøkes der de er. Prosjektet ble ledet av Frode Lærum ut 2012. Lørenskog kommune og Campus Kjeller har sammen med Ahus hatt en sentral rolle for å få organisert og igangsatt prosjektet. Mobilt røntgen er et ressurskrevende prosjekt med over 100 involverte personer. Prosjektet har nå gått over fra å være et prosjekt, til å bli en del av daglig drift. Og det er nå røntgenavdelingen som er ansvarlige for kontraktene med kommunen, og avdelingssjef for avdeling for bildediagnostikk som nå er øverste ansvarlig. Drift: Mobil røntgen betjener rundt 21 sykehjem og Ullersmo fengsel i kommunene: Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Aurskog-Høland, Nittedal, Fet, Sørum og Ullensaker. Dette tilsvarer cirka 1200 sykehjemspasienter og 250 fengselsinnsatte. Dette gjøres konkret ved at en radiograf fra sykehuset kjører ut i en bil med et mobilt røntgenapparat. Bildene tas i institusjonen der pasienten er, gjerne i pasientens egen seng/rom. Det digitale røntgenapparatet betjenes av en radiograf. Bildene skal sendes trådløst til sykehuset for tolkning og tilbakemelding. Under undersøkelsen hjelper institusjonspersonalet, som kjenner pasienten, med å løfte, plassere og støtte. Radiografen veileder i praktisk strålevern og har med nødvendig beskyttelsesutstyr. Røntgensvaret ligger hos røntgenlege ved Ahus, som tolker bildene. Svar ringes inn til henvisende lege på institusjon, eller sendes på vanlig måte. Ta kontakt med Ellen i HR-huset! [email protected] | + 47 920 87 444 HR FOR HIRE | HR CONSULTING | HR REKRUTTERING | KARRIEREPROGRAMMER www.hrhuset.no HR-huset har lang erfaring i å skape nye muligheter for medarbeidere i omstilling. Ved hjelp av velprøvde metoder og arbeidsverktøy bidrar vi til bevisstgjøring av personlige og faglige ressurser. Dette gir rom for ny vekst og muligheter på arbeidsmarkedet. Vil du gjøre nødvendig omstilling om til nye muligheter for dine medarbeidere? KILDe: IRIS 12 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Interkommunale samarbeid – Viktig å fokusere på potensialet Interkommunale samarbeid bygger systemkapasitet på en rekke områder, og har blitt et globalt fenomen, sier BI-forsker. I nterkommunale samarbeid utenfor vanlig styringslinje brer om seg i den vestlige verden, forteller Are Vegard Haug, førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI. Haug har tidligere skrevet doktoravhandling om interkommunale samarbeid, og har blant annet fokusert på innovasjon og teknologisk utvikling i slike prosjekter. Han mener eventuelle samarbeids- eller ledelsesproblemer i slike prosjekter vil bli mindre som følge av mer erfaring hos kommunene. – I starten av interkommunale samarbeid kan kommunene for eksempel oppleve at økonomien er en bremsekloss, men etter å ha samarbeidet en stund får kommunene mer erfaring og kan dra ut effektene av samarbeidet. I dag er det dessuten lagt bedre til rette, med rammeverk som gjør det lettere for kommunene å samarbeide, sier han. Kan ikke bestemme Haug beskriver organiseringen av slike prosjekter som en utfordring, i og med at interkommunale samarbeid organiseres uten autoritative strukturer. Han mener ledelsen i slike prosjekter må stille seg spørsmålene om hvordan dette skal organiseres og om hvordan organisasjonene skal styres. – Kommune A kan ikke bestemme over kommune B. Derfor må andre beslutningsstrukturer trekkes frem. Lederne må også innta bestemte roller for å få disse samarbeidene til å fungere, sier han. Han presiserer at betydningen av lederskap er viktig, og at kunnskapsmakt og argumentasjon har stor betydning for lederne som vil oppnå resultater i slike konstellasjoner. – I og med at én kommune ikke kan bestemme over en annen, er informasjon og forhandlingsevne viktig. Det man også skal være klar over, er at det eksisterer flere ulike juridiske former for slike samarbeidsprosjekter. Det er derfor viktig å søke hvilken modell som passer for hvert enkelt samarbeid, forteller han. Dersom kommunene ikke er enige om alt, finnes det løsninger som kan forebygge eventuelle konflikter. – Alle kommunene trenger ikke å være med på alt. Det går an å delta i slike samarbeid, ved kun å være med på deler av prosjektet. Dette momentet skaper en positiv fleksibilitet, sier han. Haug påpeker at det kan oppstå diskusjoner når kommunene vil ta ut effekten av et samarbeid, og at spesielt diskusjoner om lokalisering kan bli en utfordring. Effekter av sammenslåing Are Vegard Haug savner forskningsresultater på effekten av kommunesammenslåinger i denne sammenhengen. Han forteller om enkelteksempler som viser at det kan tas ut effekter: – Det finnes samarbeid som effektiviserer. Jeg har hørt om tilfeller der man søker Plan- og bygningsetaten om byggetillatelse i én kommune, hvor behandlingen av søknaden blir foretatt i en annen kommune. En annen kommune hadde ikke råd til å ansatte en siviløkonom. Da gikk flere kommuner sammen og spleiset på en, sier han. Ikke et demokratisk problem Han viser til forskning på oppdrag fra Kommunaldepartementet – om såkalte § 27-samarbeid, som gir hjemmel for å etablere et interkommunalt samarbeidsorgan. Der ble det fokusert på ledelse og eventuelle demokratiske problemer som følge av prosjektsamarbeidet. – Verken politikerne eller administrasjonen opplevde demokratiske problemer i de interkommunale samarbeidene, sier Haug. Haug har studert interkommunale samarbeid Are Vegard Haug, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. i en rekke land. Frankrike, med sine 36.000 kommuner, har en rekke samarbeid. Det samme har Danmark, Tyskland og Japan. Finland, som ikke har fylkeskommuner, har også lignende samarbeidskonstellasjoner. Balanserende faktorer for god styring og ledelse IRIS-studien viser, på lik linje som tidligere relaterte studier, at det ikke bare finnes énstyrings- og ledelsesmodell som passer alle situasjoner. Likevel tegner det seg en rekke erfaringer som kan gi grunnlag for refleksjoner i kommunens etablering, kontinuerlige samspill, relasjon og evaluering av nettverk/partnerskap som de har vært med å etablere. Tre balanserende faktorer henger tett sammen for hva som er god styring og ledelse i samarbeid: 1. Kontinuerlig demokratisk forankring i form av klare rammer, men også i form av støtte og aktiv oppfølging 2. Muligheter og evne til å spre informasjon og entusiasme om samarbeidets prioriteringer og aktiviteter 3. Ærlig fokus på samarbeidets måloppnåelse, hvor jevnlige evalueringer i samarbeid med ledelsen vurderer resultater og eventuelle behov for endringer. Studien viser at styring av må være tett koblet til ledelse i – kontinuerlig. Dette kan ikke være funksjoner som er frakoblet etter «fødselen» – de henger tett sammen. Funnene indikerer derfor at kommunene, for å opprettholde legitimitetskravene, må sette større fokus på de mekanismene som skal sikre at det er en bromellom samarbeidet utenfor linje og den politiske/administrative ledelse innenfor linje. KILDe: IRIS Alle kommunene trenger ikke å være med på alt. Dette momentet skaper en positiv fleksibilitet» Are Vegard Haug, førsteamanuensis ved BI Globalt – Interkommunale samarbeid er ikke et lokalt fenomen. Det har vokst til å bli globalt. De skjer dessuten i privat sektor, men da heter de Joint Venture (samarbeid mellom bedrifter) eller Triple Helix (samarbeid mellom privat sektor, universitets-/høyskole og offentlig sektor), forteller han. Da Haug begynte å studere fenomenet, var det i IT-sektoren han først merket endringene. – Hjemmesider dukket opp, og teknologien bidro til at nye samarbeidskonstellasjoner ble til. Det var en rekke gevinster. IT-sjefer starter mer eller mindre formaliserte samarbeid gjennom digitale partnerskap, og nye nettverk ble dermed etablert, sier han. best i klassen! nyhet: 3.5 tonn hengervekt 3,5 tonn hengervekt - Lave driftskostnader - Lavt Co2 utslipp Over 1 tonn nyttelast - Elektrisk 4x4 innkobling med lavserie Velg mellom Pick up eller Trooper varebil Alene om automatgir på både 2 d og 4 d - Norsk Tectyl Biler klare for rask levering - 80 forhandlere over hele landet o o ExCLusiVE PAkkE Verdi 30.000,- NÅ kuN 10.000,Automatisk klima • Stigtrinn • Skinnseter • Alarm Rattbetjening radio/cd • El. justerbart førersete Pris varebil fra kr. 270 761,- eks. mva. Pris personbil fra kr. 624 900,Veil. priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. Co2 192-222. Forbruk blandet kjøring fra 0,73l ALTA: RSA Bil & Caravan Alta AS 78 44 36 92 ALVDAL: Granrud Bilverksted AS 62 48 98 98 ARENDAL: RSA Bil AS 37 00 51 00 ASKIM: AS Auto Askim 69 81 87 00 BAMBLE: Myrland Auto 35 96 86 00 BERGEN: Oddvar Bjelde & Co 55 53 55 20 BODØ: Nye O.P. Fure AS 75 50 31 50 BÆRUM: Berg Auto 67 13 07 27 DOKKA: Dokka Bilsalg 61 11 17 00 DRAMMEN: RSA Bil Drammen 32 21 88 00 EGERSUND: Fardal Bil 51 46 10 00 ELVERUM: Elverum Auto Bilsalg 62 43 23 00 EVJE: Autoservice Evje 37 93 15 55 FAGERNES: Vallhall Auto 61 35 97 22 FINNSNES: A Bil AS 77 85 10 20 FREDRIKSTAD: RSA Bil AS 69 39 22 60 FØRDE: Opus AS 57 82 99 00 GOL: Gol Auto 32 07 36 33 GRONG: Peter Brauten Eftf AS 74 31 26 60 GJØVIK: Gustavsen Bil AS 61 13 63 00 HALDEN: KG Motor 69 17 90 90 HAMAR: Hamjern Bil AS 62 54 32 60 HARESTUA: Harestua Auto 61 32 68 00 HARSTAD: Bilhuset Harstad 77 07 96 60 HAUGESUND: Nord Motor AS 52 81 40 80 HOKKSUND: Hokksund Auto AS 32 75 51 51 HØNEFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 70 JESSHEIM: Nygaard Bil 63 92 97 97 KAUPANGER: Opus AS 57 62 57 57 KIRKENES: Sør Varanger Bilteknikk 78 99 33 58 KONGSBERG: Mc & Fritidssenteret AS 32 76 34 00 KONGSVINGER: G Løkken AS 62 88 80 61 - Kongsbil AS 62 81 58 50 KRISTIANSAND: RSA Bil AS 38 17 70 40 KRISTIANSUND: Berge Motorsenter AS 71 58 87 50 KVAM: Kvam Mek. Verksted AS 61 29 48 50 KVINESDAL: Kvinesdal Auto 38 35 89 00 KVINNHERAD: Kvinnherad Bil & Teknikk 53 48 46 48 LARVIK: Gjermundsen Auto 33 13 66 00 LAKSELV: Lakselv Motor AS 78 46 47 77 LEKNES: Joh. Vian AS 76 05 42 00 LILLEHAMMER: Tungen Bil AS 61 24 68 40 LOM: Kvam Mek. Verksted 61 21 12 81 LYNGDAL: KA Bilpartner 38 33 15 00 LØRENSKOG: Autonova AS 67 98 18 00 MANDAL: KA Bilpartner Mandal AS 38 27 84 30 MOLDE: Årø Bilsenter 71 20 34 00 NAMSOS: Peter Brauten 74 21 44 00 NARVIK: Fagerthun Bil 76 96 50 00 NOTODDEN: Lauvstad Bil 35 02 54 00 OSLO: RSA Bil Oslo 23 24 20 40 OSLO: Bergheim Auto 22 57 65 00 ODDA: Esso Servicesenter 53 64 13 04 OPPDAL: Prøven Bil Oppdal AS 72 40 04 20 ORKANGER: Prøven Bil 72 48 40 00 ROMERIKE: RSA Bil Romerike 64 83 12 00 SANDEFJORD: Gjermundsen Bilsenter AS 33 45 43 00 SANDANE: Frydenbø Auto AS 57 86 84 00 SANDNES: RSA Bil Forus 51 96 49 00 SARPSBORG: RSA Bil AS 69 13 68 70 SELJORD: Lauvstad Bil AS 35 06 41 11 SKI: RSA Bil AS 64 87 88 80 SKIEN: Telemark Bil 35 59 91 90 STEINKJER: Visborg Auto AS 74 16 03 00 SORTLAND: Vesterålen Bil AS 76 11 07 00 SUNNDALSØRA: Tørset Bil AS 71 69 97 60 STAVANGER: Bilsenteret Stavanger AS 51 90 64 00 STORD: Heiane Bil AS 53 40 23 00 STJØRDAL: Kristoffersen Bil AS 74 82 24 22 SVALBARD: Svalbard Snøscooterutleie AS 79 02 16 66 TROMSØ: Nilsen Bil AS 77 60 84 20 TRONDHEIM: Bilmax Trondheim AS 72 88 20 00 TRONDHEIM: Strindheim Bil AS 73 91 39 88 TRONDHEIM: Bilhuset Midtbyen AS 73 80 77 50 TØNSBERG: Tønsberg Auto AS 33 34 97 97 VIKERSUND: Hæhre Auto AS 32 78 00 84 VERDAL: Visborg Auto AS 74 04 65 00 VOSS: Motor-Service Bilsenter AS 56 53 10 60 ØRSTA: Bil & Gummiservice 70 06 62 55 ÅLESUND: Ødegårds Bil AS 70 17 33 50 ÅNDALSNES: Sentrum Bilverksted 71 22 12 45 Japansk kvalitet og tøffest i klassen 5 års garanti - isuzu.no 14 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Observert Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Bygge nettverk? Unngå disse feilstegene. Noen er ivrige nettverksbyggere, og det finnes mange råd og tips der ute om hvordan man kan gå frem. Dorie Clark, strategikonsulent, adjunct professor ved Duke University’s Fuqua School of Business og forfatter av boken Reinventing You: Define Your Brand, Imagine Your Future, skriver i et innlegg hos Harvard Business Review at hun registrerer at mange unge, lovende gjør tabber når de skal nettverke. Folk som jobber høyt oppe i systemene har gjerne tette timeplaner, og Clark minner om at hvis du ønsker kontakt med folk på et høyt nivå, så må disse menneskene virkelig ønske å ha kontakt med deg. Hun har i årenes løp merket seg noen av de hovedfeilene hun ser blir gjort av unge, lovende nettverkere. Dette er et par av dem: Forstår ikke rangordningen Clark forteller at hun har gjort lykke med å følge opp folk hun har møtt rett etterpå. Du kan knytte kontakt på LinkedIn og kanskje invitere til kaffe eller lunsj. Denne strategien har hun lykkes med når hun har truffet folk på sitt eget felt og nivå, herunder andre bloggere, men hun minner om at den brutale virkeligheten er slik at du ikke kan forvente at dette skal fungere når du treffer folk som Langrennsløperne lærer av feil Fire typer utøvere reflekterer, og lærer, av sine feil på fire forskjellige måter, viser ny forskning. Mye edelt metall i OL til tross, langrennsløperne har også hatt noen dager hvor resultatene ble langt dårligere enn forventet. I det store bildet har imidlertid norsk langrenn en tendens til å levere gode resultater over tid. En av grunnene til det, er at de lærer av sine feil, mener Per Øystein Hansen, stipendiat ved Norges idrettshøyskole. I doktorgradsavhandlingen «Making the best even better» viser han hvordan norsk langrenn legger til rette for systematiske forbedringer. I en artikkel Norges idrettshøyskole har publisert hos forskning.no, fastslår de at en forutsetning for å få til systematiske forbedringer, er det Hansen kaller å lære pålitelig av erfaring. Når man lykkes tror man gjerne at alt man har gjort har bidratt til suksessen. Kunsten er å sile ut det som faktisk har hatt betydning for prestasjonen, og hva som ikke har det. Dette er ting det jobbes med i norsk elitelangrenn, og en av nøklene er refleksjon. Hansen har studert hvordan elitelangrennsløpere reflekterer, og har også sett nærmere på hvordan refleksjonen blir påvirket av resten av trenerteamet. – Refleksjon over egen trening er en forutsetning for å lære pålitelig, sier Hansen i artikkelen. – Vi er avhengige av at trenerne og støtteapparatet er klar over at utøverne reflekterer ulikt, slik at de kan samhandle med ulike utøvertyper på en måte som gjør at alle lærer pålitelig av sin egen erfaring. Analytikeren – analyserer mange faktorer på et metanivå, og vurderer gjerne faktorer utenfor egen kontroll som viktige, selv om han ikke kan påvirke dem. Grubleren – er aldri sikker på det han gjør er godt nok og tenker mye på hva som kan gjøres bedre. Eksperimentatoren – søker optimalisering av treningen og tilpasser generelle innsikter til sine behov Konformisten – søker alltid etter bekreftelser i treningsprosessen som gir trygghet og tro på at planen han har lagt er riktig. Lukker gjerne øynene og stoler på planen hvis vanskeligheter oppstår. Hansen mener støtteapparatet må være seg bevisst disse forskjellige typene for å kunne optimalisere treningen. – Det handler ikke bare om forholdet mellom utøver og trener, men hele konteksten av landslagstrenere, fagpersoner og coacher på Olympiatoppen, sier han. Hansen fant fire hovedtyper av utøvere, som var svært forskjellige. De fire hovedtypene er: 5.109.056 Dette var folketallet i Norge ved årsskiftet, ifølge Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittsalderen for befolkningen er beregnet til 39,4 år, landet sett under ett. befinner seg høyere opp i systemene enn du selv gjør. Antagelig vet han eller hun ikke hvem du er, og skal du knytte kontakter med noen som er mye mer kjent enn deg, må du gi dem en veldig god grunn til å bruke tid på deg. Ber om å få før de gir Du har kanskje tid til å drikke kaffe med fremmede og gi dem råd, men det er mange mennesker som ikke har det. Doris Clarks råd er at du bør ha noe å tilby bør før du ber om andres tid. Vær eksplisitt og rask når du presterer deg og det du mener du kan bidra med. 5 tips om e-post Skriv så folk får lyst til å lese. Det kan fort bli mye e-post i innboksen, og all innkommende post får ikke like mye oppmerksomhet. Konsulent William Arruda gir i et innlegg hos Forbes tips om hvordan du kan gå fram for å få folk til å lese det du skriver. Første bud er å vurdere om du overhodet skal bruke e-post. E-post er enkelt og mye brukt, men det er ikke alltid det rette verktøyet for jobben. Arruda viser til at e-post ikke er rett kanal hvis oppgaven krever dialog og samhandling. Da er telefon, videochat eller et kort personlig møte mer effektivt. E-post er heller ikke førstevalget hvis du raskt skal ha svar på noe. Da fungerer tekstmeldinger eller en kort telefonsamtale bedre. Hvis temaet for kommunikasjonen er privat, konfidensielt eller sensitivt på andre måter, vil et personlig møte være det beste. Til de andre situasjonene, hvor e-post er den beste kanalen, har Arruda en rekke råd og vink. Dette er fem av dem: ●● Skriv korte beskjeder, i sin helhet, i emnefeltet. Da kan mottageren raskt lese beskjeden. ●● Gjør det lett. Fortell mottagerne hva du ønsker og når du må ha tilbakemelding. Legg ved alle kontaktdata i signaturen din. ●● Bruk punktlister og nummerering. Punkter gjør tekst klarere og enklere å lese. Hvis det er et poeng at punktene har kronologisk rekkefølge, bruk nummerering istedenfor punkter. ●● Oppdater emnefeltet. Henter du opp en gammel e-post og svarer på den når du sende en beskjed om noe helt annet? Husk å oppdatere emnefeltet. Emnefeltet bør handle om det faktiske innholde i den nye beskjeden, og ikke peke tilbake til en tidligere samtale om et annet emne. ●● Sterke følelser? Vent. Ikke send e-post på direkten når du er følelsesmessig oppbrakt. Skriv det du vil si i et word-dokument, og la beskjeden ligge der en stund mens du gjør noe annet. Les utkastet om igjen før du bestemmer deg for om du skal sende den slik den er. Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Ledelse 15 Skiftarbeid påvirker helsa En økende andel av arbeidsstokken jobber skift. Det har konsekvenser for helse og velvære, viser ny STAMI-rapport. En ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) gir en oppdatert oversikt over kunnskap angående sammenhengen mellom skiftarbeid og utfall av typen helse, sikkerhet og funksjon. I en oppsummering av rapporten slår STAMI fast følgende: ●● Det er fortsatt klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og til nattarbeid. Nyere studier indikerer at risikoen øker ytterligere hvis det ofte arbeides lange uker. ●● Det er godt dokumentert at både lange arbeids ●● Søvnforstyrrelser er vanligste konsekvens av endret døgnrytme. Dette er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemene skiftarbeidere har. Tidlig start på morgenskiftet, og hyppige lange arbeidsuker øker risikoen. økter og skift og nattarbeid øker risikoen for hjerte og karsykdom, og at skift og nattarbeid øker risikoen for diabetes. Ny forskning tyder på at lange arbeidsøkter også øker risikoen for dødelighet av hjerte og karsykdommer. ●● Ny forskning bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilhandlinger. ●● Holdepunktene er styrket for at både lang arbeidstid, nattarbeid og roterende skift påvirker sikkerhet og gir økt risiko for skader/ulykker i arbeidslivet. ●● Brystkreft er den mest studerte kreftformen, og de fleste studier av nattarbeid og brystkreft viser en økt risiko ved nattarbeid. Nye studier viser økt brystkreftrisiko blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange net ter i strekk. Kjønnskvotering hevet kompetanse nivået blant menn Kvinnenes kompetansenivå holdt seg på samme nivå som før. FOTO: HøyRE Forskere har studert kompetansenivået blant kvinner og menn etter at regler om kjønnskvotering ble innført blant sosialdemokratene. Ifølge dn.se viser funnene at kompetansenivået hos mennene er høyere enn det var før kvoteringen. Blant kvinner finner de ingen endring i kompetansenivå som følge av kjønnskvotering. Det ser ikke ut til at det er slik at den enkelte mann blir smartere av å få flere kvinner i sin nærhet. Forklaringen er snarere at kjønnskvotering gjør at det blir vanskeligere for middelmådige menn å beholde sine posisjoner. Det er mennene med høyest kompetanse som blir værende. Det er forskerne Johanna Rickne og Olle Folke ved Institutet för näringslivsforskning som har gjennomført studien sammen med Torsten Persson ved Institutet för internationell ekonomi og Tim Besley vid London School of Economics. Forskerkvartetten har studert kom petanse hos sosialdemokrater som er kommune politikere over syv valgperioder, fra 1988 til 2010. De svenske sosialdemokratene innførte i 1993 kvoteringsregelen «varannan damer nas». Studien tar for seg effektene av satsningen på kom munal nivå. Dropper karakterer til rektorer Oslo kommune skal ikke lenger gi tallkarak terer til rektorer. Dette er vedtatt av byrådet, etter at Fylkesmannen ga mediene innsyn i kontrakter og karakterer, melder Aftenposten. Solveig Hvidsten Dahl i Skolelederforbundet er blant dem som har vært misfornøyd med måten kontraktene var utformet på. Hun sier i en kommentar til Aftenposten at det er vanskelig å si hva som er en rektors bidrags faktor for å løfte en skole, og legger ikke skjul på at medlemmene hennes syntes det var ubehagelig når elevresultater ble koblet direkte til dem. Rektorene er tidligere blitt vurdert på en skala fra en til fem på 42 punkter, og Aftenpos ten kunne i fjor fortelle sine lesere at 43 av 123 rektorer samlet sett fikk en toer. Kommunen mener at de nå har et bedre system for virk somhetsstyring enn de hadde da kontrak tene ble innført. «Partitilknytning er ingen diskvalifikasjon, men heller ingen kvalifikasjon» Næringsminister Monica Mæland snakker i Dagbladet om å rydde opp i statlige selskaper og utvalg. 16 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Lederspeilet Mangeårig Halliburton-sjef, Jorunn Sætre: – Mer åpen dialog i Norge En av norsk oljeindustris mest profilerte kvinnelige ledere, Jorunn J. Sætre, ble i fjor en del av AGRs ledergruppe i Norge. Sætre leder i dag AGRs norske riggteam og selskapets raskt ekspanderende Stavanger-kontor. Hennes jobb går blant annet ut på å videreutvikle borekampanjer på norsk sokkel. Av Otto von Münchow [email protected] –D ette arbeidet er som et eneste stort puslearbeid og krever at man er tett på det som skjer på norsk sokkel. Etter to år i USA var dette en ypperlig mulighet til å engasjere seg i aktiviteten i Norge igjen. Jeg får brukt mitt nettverk i bransjen og ikke minst min faglige og operasjonelle kompetanse, sier Jorunn Sætre. Nettverket hun refererer til stammer nemlig fra over 30 års erfaring i den internasjonale petroleumsindustrien for oljeservicegiganten Halliburton. Da hun kom til AGR i august i fjor, forlot hun stilingen som Vice President for først Applied Technology og deretter Production Enhancement ved selskapets hovedkontor i Houston, USA. Før det jobbet hun blant annet som administrerende direktør for Halliburton Skandinavia i ti år. – Jeg var i utgangspunktet spent på hvordan overgangen til AGR ville bli. Men det var spennende og forfriskende å gå fra et stort, globalt amerikansk selskap til et mindre selskap med hovedkontor i Norge. En fantasisk reise Sætre understreker at Halliburton ga henne store muligheter og ikke minst viste tillit til at hun var i stand til å levere. Det var en fantastisk tid, slår hun i dag fast. – Jeg var en del av et stort, veletablert selskap i så mange år og fikk anledning til å bygge et sterkt internt og eksternt nettverk. Jeg hadde en fantastisk reise med Halliburton, og jeg føler det som et privilegium å ha fått tatt del i deres virksomhet. Etter Houston var det et ønske om å arbeide i Stavanger, samt muligheten til å jobbe med nye utfordringer som var de utløsende årsakene til å begynne i AGR forklarer Jorunn Sætre. Dessuten kjente hun AGR fra før, hun hadde ved flere anledninger jobbet tett sammen med selskapets norske virksomhet og kjente godt til organisasjonen. – Det var kjekt å komme inn i en mindre organisasjon der jeg kunne komme tettere på driften, sier Sætre, og legger til at det er noe hun setter pris på i sin nye jobb. Utover å lede Stavanger-avdelingen skal Sætre være med på å videreutvikle AGRs borekampanjer som flere operatørselskap i fellesskap benytter for boring av sine brønner. AGR var det første selskapet som lanserte denne løsningen for industrien i 2007, og har gjennomført mange operasjoner på norsk sokkel siden det. Med inntredelsen av Sætre trappes denne innsatsen ytterligere opp. En foregangskvinne – Jeg håper og tror at jeg med min erfaring og kompetanse kan bidra til ytterligere vekst for AGR, og at vi i enda sterkere grad befester vår posisjon i markedet. Det er meget inspirerende å arbeide i et dynamisk miljø som her i AGR. Sætre tror ikke minst hennes store nettverk vil være noe AGR kan dra veksler på. Nettverket har hun opparbeidet i løpet av en omfattende karriere i næringen, inkludert 10 år i utlandet. Utover det har hun også hatt mange styreverv og tillitsverv i norsk næringsliv, blant annet ved International Research Institute of Stavanger (IRIS), NHO, Norsk Olje og Gass (tidligere OLF), Norsk Petroleumsforening (NPF), ONS, Topplederforum og Åm-utvalget. Jorunn Sætre er en kvinnelig bauta i en ellers veldig mannsdominert bransje. Da hun i 2008 ble tildelt prisen «Oilwoman of the Year» av the Society of Petroleum Engineers (SPE), var det som den første kvinne i prisens 20 år lange historie. Tittelen måtte til og med endres fra «Oilman of the Year» på grunn av henne. – Det illustrerer litt hvor mannsdominert denne bransjen har vært, ler hun. Sætre synes likevel ikke det har vært vanskelig å være kvinnelig leder i oljeindustrien. Det er i hvert fall ikke verre enn at det kan håndteres, Mini-CV Jorunn Johanne Sætre Stilling: Riggteam leder og leder for Stavangerkontoret til AGR Familie: Gift, en sønn Bosted: Stavanger Utdanning: Ingeniørutdannet ved Bergen Ingeniørhøgskole. Etterutdanning i petroleumsfag ved Distriktshøgskolen i Stavanger. Karrieglimt: Jobbet i Halliburton siden 1981. Siste årene som visepresident for ulike avdelinger i Houston og før det som administrerende direktør for Halliburton Skandinavia i ti år. Har hatt en rekke styreverv i norsk næringsliv. Pris: «Oilwoman of the Year» i 2008 Fritid: Familie, svømming Jorunn J. Sætre er rig teamleader ved AGR i Stavanger og leder konkluderer hun smått lakonisk. – Klart det var noen utfordringer i begynnelsen som kvinne, spesielt offshore da ikke alle var forberedt på å motta en kvinnelig ingeniør fra et serviceselskap. Konkurransedrevet Den gang Sætre begynte i bransjen, var det i det hele tatt ikke lett å få offshore-jobb som kvinne. Etter at hun var ferdig utdannet ingeniør ved Bergen ingeniørhøgskole, flyttet hun til Stavanger og fikk først jobb som laboratorieingeniør ved et sykehus. Men så fikk hun høre om en mulighet ved Halliburtons sementlaboratorium. Hun søkte, fikk jobben og begynte dermed på sine 30 år i oljeservicegiganten. – Jeg fikk min første lederjobb i 1991 i Aberdeen. Det var bare menn som var i ingeniøravdelingen, men de tok godt imot meg og jeg gikk ufortrødent på. Akkurat det er kanskje mer enn noe annet karakteristisk for Jorunn Sætre. Hun har en enorm arbeidskapasitet, og lar sjelden noe sette henne ut. Selv sier Sætre at hun er veldig konkurransedrevet Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Ledelse 17 foto: otto von münchow av Stavanger-avdelingen. og liker å vinne. Samtidig innrømmer hun at hun kanskje er blitt mer dempet med alderen. Like fullt er det fortsatt viktig for henne å vinne, for eksempel når hun spiller sjakk, eller i konkurranse med seg selv når hun svømmer. Ikke minst er det viktig for henne å vinne kontrakter og gjennomføre jobben. Men som sine ansattes leder er hun ikke opptatt av å vinne diskusjoner. Da vil hun heller være lyttende til innspill. Mer fleksibilitet En annen side ved Sætre er hennes engasjement og genuin faglige interesse. – Hele mitt engasjement i oljeindustrien er tuftet på å tilegne seg kunnskap og anvende denne på en klok måte. Jeg har fått rikelig anledning til begge deler, fra mine ingeniørdager på sokkelen til min lederjobb i USA for 10,000 personer globalt, sier Sætre til Ukeavisen Ledelsen. – Tidlig i min ingeniørkarriere dro jeg til USA for å forberede meg til de oppgaver som ventet i Norge. Det var en særdeles lærerik periode hvor jeg tilbrakte mesteparten av tiden på rigger i Kansas, Louisiana, Oklahoma og Texas, for å lære «Det er spennende å arbeide med aktiviteten på norsk sokkel» bore- og brønntjenester. Det var en meget intens periode, og jeg skaffet meg erfaring som ville ha tatt mange år å få i Norge. Noe av det som ifølge Sætre er forskjellig i Norge sammenliknet med USA, er en mer personlig lederstil hvor dialogen mellom leder og medarbeidere er mer åpen og direkte. Samhandlingen mellom kolleger er også generelt tettere i det norske næringslivet. For henne er dette sunt for alle parter og bidrar til et robust arbeidsmiljø. – I mindre organisasjoner er det mer fleksibilitet i forhold aktiviteten. Og selvsagt var hele forretningsmodellen forskjellig. I AGR er det først og fremst menneskene og deres kompetanse som er vårt produkt. Derfor er godt lagarbeid viktig for at vi skal lykkes, påpeker Sætre, som i bunn og grunn likevel ikke ser store forskjeller i måten å lede folkene på. Ikke lenger alltid på – Selvfølgelig er det rent praktiske forskjeller i driften av et selskap som har mer enn 100 ganger flere medarbeidere. Ettersom mitt ansvar i dag kun inkluderer Norge, slipper jeg å våkne opp til svart skjerm med 100 nye mailer fordi jeg hadde oppgaver i alle tidssoner, sier Sætre. Med overgangen til AGR har hun fått mindre ressurser å trekke på. Det lever hun greit med og synes det er morsomt å kunne være litt mer detaljfokusert enn hun har kunnet tillate seg de senere år. – Det er spennende å arbeide med aktiviteten på norsk sokkel! Når det gjelder utfordringer fremover er Jorunn Sætre først og fremst opptatt av å få på plass riggsamarbeidsavtaler. Hun tror på fortsatt stabil aktivitet på norsk sokkel fremover, og ser ikke noen umiddelbare, store endringer der. Samtidig understreker hun at industrien alltid må være beredt å tilpasse seg. – Vi ønsker å øke vår andel i det markedet vi opererer i. Medarbeiderne i AGR arbeider hardt for at vi skal lykkes med våre målsettinger. Vi er stolte over det organisasjonen har oppnådd, og har nettopp avsluttet et fantastisk år i 2013. Vi er forberedt på fortsatt levere gode tjenester til våre kunder og vinne arbeid, sier norsk oljeindustris mest profilerte kvinnelige leder, Jorunn J. Sætre i AGR. 18 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Lønn FoTo: AnITA MYkLEMYR Mye vil ha mer Ny forskning fra Jeffrey Pfeffer, professor ved Stanford GSB, viser at jo mer vi tjener, desto mer penger ønsker vi oss. Av Anita Myklemyr [email protected] M an skulle tro at jo mer vi har av noe, jo mer fornøyde er vi. Denne logikken gjelder imidlertid ikke når det kommer til penger vi har tjent ved å jobbe, viser ny forskning fra Jeffrey Pfeffer, professor i organisasjonsadferd ved Stanford Graduate School of Business. Det ser tvert imot ut til at folk kan få et «avhengighetsforhold» til penger. Penger folk har tjent ved å jobbe, oppleves imidlertid som viktigere enn penger som kommer fra andre kilder, det være seg investeringer eller pengepremier. Og jo mer penger man får utbetalt for hver time man jobber, jo viktigere blir pengene. Det skriver Stanford GSB på sine nettsider. Signalverdi Forskningen, som er gjort av Jeffrey Pfeffer, E. DeVoe og Byron Y. Lee, er omtalt i artikkelen «When Does Money Make Money More Important» i ILRReview. Utgangspunktet deres var et Fortune-intervju med Daniel Vasella, tidligere toppsjef i Novartis AG, der han uttalte at det rare var at jo mer penger han tjente, jo mer opptatt ble han av dem. På et tidspunkt da man skulle tro at han ikke trengte å tenke mer på penger, tok han seg selv å tenke stadig mer på dem. Professor Pfeffer husket uttalelsen, og satte senere i gang studier med en hypotese om at penger har flere funksjoner enn å oppfylle reelle behov, som kjøp av mat og klær: Penger signaliserer verdi Om studien ●● Funnene er presentert i artikkelen When Does Money Make Money More Important? Survey and Experimental Evidence i ILLRReview, oktober 2013. Forfattere er Sanford E. DeVoe – University of Toronto, Jeffrey Pfeffer – Stanford University, Byron Y. Lee – Renmin University of China. ●● Artikkelen kan lastes ned her: jeffreypfeffer.com/research-articles og kompetanse. Folk tror at lønnsnivået sier noe om hvor høyt organisasjonen verdsetter dem. For å teste denne hypotesen har Pfeffer og kollegene analysert data fra British Household Panel Survey fra årene 1991–2009. Resultatene viste jo høyere timelønn folk hadde på jobben, jo viktigere mente de at penger var. Denne typen sammenhenger fant de imidlertid ikke hvis pengene kom fra andre kilder enn utført arbeid. I to andre studier testet de noen kanadiske studenter som deltok i andre forsøk, og funnene pekte i samme retning. Her viste det seg at de som fikk ekstrabetaling, og ble fortalt at de var tilfeldig plukket ut, verdsatte ekstrapengene mindre enn de som fikk ekstra betalt og ble fortalt at de fikk ekstrapengene fordi de hadde gjort en god jobb. Føler seg verdsatt Pfeffer sier på nettsiden til Stanford GSB at de tre studiene viser følgende poeng: Penger som kommer fra en jobb vi har gjort, er viktigere for oss enn penger som kommer fra andre kilder. Professoren viser til at penger vi har tjent ved å jobbe signaliserer kompetanse og verdi, noe som igjen gjør folk mer «avhengige». Jo, mer du har fra før, desto mer vil du ha. Jeffrey Pfeffer tror at funnene kan være med og forklare hvorfor stadig flere toppledere har svært høye lønninger. – Ingen ønsker en betaling som ligger under medianen. Alle mener at de selv befinner seg over gjennomsnittet, sier professoren til Stanford GSB. Finne mening Jeffrey Pfeffer er en kjent ledelsesprofessor som blant annet er velkjent for sitt arbeid med makt i organisasjoner. Han har ikke noe svar på hvordan man skal få bukt med galopperende lederlønninger, men i Stanford GSB minner han om hva man har gjort med andre saker folk har et avhengighetsforhold til, som alkohol og nikotin: Man har skattelagt dem. Professoren viser til at selskaper kan finne andre måter å verdsette folk og kompetanse på enn å bare bruke penger. Ledere kan eksempelvis FoTo: nhh En uttalelse fra en toppleder om at han ble mer opptatt av penger på et tidspunkt hvor han hadde så mye av dem at han egentlig ikke trengte å tjene mer penger, trigget professor Jeffrey Pfeffers nysgjerrighet og førte til et forskningsprosjekt. bidra til at folk finner mening i arbeidet i seg selv, ikke bare i avlønningen. – Ikke opplagt En rekke studier ved the Choice Lab ved Norges Handelshøyskole har vist at folk er langt mindre villige til å gi fra seg penger de har tjent gjennom arbeid enn penger de har tjent på andre måter, for eksempel ved å ha flaks, forteller professor Alexander Cappelen. «Alle mener at de selv befinner seg over gjennom snittet» Professor Jeffrey Pfeffers Alexander Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), driver forskning innenfor adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi på forskningssenteret the Choice Lab ved NHH. Han viser til at det ikke er gitt hvilken vei årsakssammenhengen går i Pfeffers studier, men sier at de har gjort norske eksperimenter der funnene peker i samme retning som Pfeffers funn. – Det kan være at det å tjene mye penger gjør at man blir mer opptatt penger, men det kan også være at de som er mest opptatt av penger jobber hardere og derfor tjener mer. Når det er sagt, så tror jeg det er gode grunner til å tro at man er mer opptatt av pengene sine dersom man har jobbet mye for å tjene dem. Vi har i en rekke studier påvist at folk er langt mindre villige til å gi fra seg penger de har tjent gjennom arbeid enn penger de har tjent på andre måter, for eksempel ved å ha flaks. – Hvorfor er folk mindre villige til å gi fra seg penger de har tjent på å jobbe? – De føler at de fortjener pengene, dermed kan de rettferdiggjøre å beholde pengene. Vil være dyktige Pfeffer argumenterer med at penger ikke bare tjener som betalingsmiddel for varer og tjenester. Penger vi har tjent gjennom arbeid oppfattes også som et signal på hvor høyt vi er verdsatt på jobben og hvor høy kompetanse vi har. Alexander Cappelen følger denne tankerekken. – Det er en viktig innsikt at relativ avlønning er viktig, ikke minst som et uttrykk for hvordan man er verdsatt i en organisasjon, sier NHH-professoren. – I den grad inntekt reflekterer innsats og prestasjon, så vil relativ lønn være et mål på hvor dyktig man er – eller blir vurdert til å være – sammenliknet med sine kolleger. Dette blir en drivkraft, all den tid det er et grunnleggende menneskelig behov å bli betraktet som dyktig. Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Ledelse Nye bøker Hjelp til å prestere under press Mestring av endringer Sanger, skuespiller og krimbokforfatter Øystein Wiik tilbringer mye tid foran publikum og på scenen, og vil med boken Best når det gjelder dele noe av sin kunnskap om å prestere og nettopp det å være best når det virkelig gjelder. Boken består av metoder og teknikker for hvordan du kan lykkes med å inspirer deg selv og andre , bygge opp selvtilliten din , skape en ideell prestasjonstilstand, yte optimalt under press, beherske blikk, pust, kropp og stemme, sette deg mål og nå dem. Les om Wiiks scenetips i Lederverktøy på side 20. Boken presenterer en norsk modell for virksomhetsstyring for en stadig mer komplisert og uforutsigbar verden. Den referer til stadige eksempler i media på mangelfull ledelse og styring, grunnet at styringsformer settes under press. Boken ønsker å vise hvordan organisasjoner kan øke sin evne til å håndtere endringer gjennom en mer helhetlig styringsprosess, og være et alternativ til dagens kontroll- og måleregimer, med fokus på menneskelig engasjement, kreativitet og styringskraft gjennom samhandling. Forfatteren Arild Kjuus er Cand. Paed. fra Universitetet i Oslo og har lang erfaring som bedriftsrådgiver. Orden og oppførsel. Karakterer på jobben? er et forsøk på å få slutt på hemmeligholdet for hvordan virksomheter setter karakterer på sine ansatte. Journalist og sosiolog Dag Yngve Dahle har undersøkt karaktersetting i ti ledende selskaper i Norge, og presenterer for leseren hvordan karakterer gis, hva ledelsen ønsker med karakterene, hvordan arbeidstakerne opplever dem og hvilke konsekvenser karakterene har for lønn, karriere og stillingsvern. Dahle avdekker at karakterer brukes for orden og oppførsel til å sortere arbeidsstokken i nedbemanningstider og for å nullstille ansattes lønnsutvikling. Han stiller deretter spørsmål ved om dette et underregulert område, om systemene blir misbrukt til å stilne kritiske røster, og om karaktersetting en form for fagforeningsknusing. En norsk modell for virksomhets styring: Mest Mest ringsledelse i seks trinn Arild Kjuus AMG Forlag 261 sider Orden og opp førsel. Karakte rer på jobben? Dag Yngve Dahle Gyldendal Arbeidsliv 232 sider Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Aschehoug 191 sider Karaktersetting = fagforeningsknusing? EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES: Bård Kuvaas Professor Faglig ansvarlig og forleser på kurset. Effektiv HR handler om å forstå sine medarbeidere, hva som skaper lojalitet og virkelig gode prestasjoner. Lønnsomhet gjennom god HR 10. – 12. mars 2014 bi.no/esp “De ansatte er vår viktigste ressurs” er et kjent utsagn i privat og offentlig sektor. Hvorfor sørger vi da ikke for bedre ledelse av våre menneskelige ressurser? Gjennom tre intensive dager får du forskningsbasert og veldokumentert kunnskap om effektiv HR, som øker produktivitet og lønnsomhet i din organisasjon. Fokusområder: • Hva er effektiv HR? • Hvordan kan ulike HR-tiltak forsterke hverandre? • Mellom- og linjeleders rolle i implementering av HR • HR for gode relasjoner, høyt engasjement og gode prestasjoner 19 20 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Lederverktøy Flere av våre lederverktøy finner du på ukeavisenledelse.no Sender du ut de rette meldingene med blikket, tar du grep om publikum. Du tar ledelsen. Det sier sanger, skuespiller og motivator Øystein Wiik. Bruk blikket til din fordel Sanger og skuespiller Øystein Wiik gir råd om hvordan du kan bruke blikket til din fordel når du skal snakke til et publikum. Av Anita Myklemyr [email protected] M ange ledere skal på ett eller annet tidspunkt snakke foran et publikum fra en scene. Sanger og skuespiller Øystein Wiik har mange år med sceneerfaring fra små og store scener i inn- og utland. I forrige utgave av Ukeavisen Ledelse ga han råd om hvordan han som kunstner jobber for å fjerne press for å prestere best mulig. Denne uken gir han noen praktiske scenetips, herunder hvordan du kan bruke blikket. – Er det lurt å la blikket vandre, eller bør du holde det fast? – Velg ut noen få kontaktpunkter i publikum. Du kan for eksempel dele salen i tre, feltet til venstre for deg, feltet rett frem og feltet til høyre. Fokuser på en del av publikum om gangen. Det er bedre enn å skulle forsøke å fokusere på mange punkter i salen på en gang. Lad blikket Et annet råd er å lade blikket med det Wiik omtaler som mentale meldinger til publikum. Han tenker seg meldingene som korte, entydige kommandoer. Nesten som å sende en sms med blikket, eller som å se gnisten fra en tennplugg som starter maskineriet. – Når du har blikkontakt har du muligheter til å sende ut konkrete meldinger. Når jeg skal fange oppmerksomhet pleier jeg å lade blikket mitt med «se hit – gi meg full oppmerksomhet». Når du sender ut slike meldinger, tar du grep om publikum. Du tar ledelsen. Andre kan være eksperter, men du kan sende ut en melding med blikket som sier «jeg har all den ekspertisen dere trenger». Du kan også lade blikket med en generell følelse, det være seg varme, begeistring Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Ledelse 21 Foto: BErIt roALD / ntB SCAnPIX Forretningsjuss Spør juristene Lederverktøy 3 tips om blikk Hvem har rett kontakt på rentene? Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØyEn Advokatfirma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. Advokatfullmektig Mari Sønju og advokat Karl Marthinussen [email protected] og [email protected] 1. Lad blikket ditt Øynene er et instrument for utstråling og overføring av tanker og følelser. Lad blikket ditt med korte, konkrete mentale kommandoer når du skal snakke til et publikum. Da forsterker du budskapet ditt. Øystein Wiik kaller det mentale kommandoer eller flash-metoden. Du kan lade blikket ditt med en grunnfølelse som engasjement eller empati. Alternativt kan du lade blikket med korte meldinger, som minner om sms-er. Du kan for eksempel utstråle: Det er viktig for meg at nettopp du er fornøyd eller Jeg ønsker at du skal oppleve dette som positivt. 2. Øv foran speilet En øvelse for å styrke blikket, er å forsøke å stirre sitt eget speilbilde i senk. Wiik viser til at du her kan være hakket røffere enn om du øver deg ute blant andre mennesker. Foran speilet kan du øve deg på å lade blikket med mentale kommandoer som: Jeg er sterkere enn deg. Du skal gjøre som jeg sier. 3. Del salen i tre Skal du la blikket vandre eller holde det fast når du står foran et publikum? Velg ut noen få kontaktpunkter blant publikum, råder Øystein Wiik. Du kan for eksempel dele salen i tre, feltet til venstre for deg, feltet rett frem og feltet til høyre. Fokuser på en del av publikum om gangen. I andre sammenhenger kan det passe bedre å dele salen på tvers. De fremre radene, midten og de bakerste radene. KILDE: ØyStEIn WIIK eller skepsis. Stol på at blikket ditt faktisk kan sende konkrete meldinger. Dette er små, enkle ting, men det har stor effekt. Blikket er ett av de viktigste punktene vi har for utstråling når vi skal prestere foran et publikum, sier Wiik, som har forfattet boken Best når det virkelig gjelder. Ha mer energi enn publikum Wiik har jobbet som motivator siden 2001, og har holdt mange kurs for medarbeidere og ledere i bedriften. Han minner om at når du skal snakke til et publikum er det viktig å innta scenen med mer energi enn det publikum har. – Du må ha mest energi og du må ha lyst til å dele denne energien. Hvis du har mindre energi enn publikummet ditt, ender du med å stjele energi fra publikum istedenfor å gi dem energi. Bygg opp energi i kroppen gjennom kroppsspråk og gjennom å gjenta noen energiske påstander. Sørg for å ha vilje til å projisere det ut. Å nå ut til folk er en viljesak. Jeg pleier å si at karisma er en fornybar ressurs. Det er fullt mulig å bygge opp energi, for eksempel fram mot en prestasjon. Du får mye mer gjennomslagskraft om du presenterer kvartalstallene dine med en scenisk innstilling enn om du ikke gjør det. «Blikket er ett av de viktigste punktene vi har for utstråling når vi skal prestere foran et publikum» ➜➜Les saken på nett: ukeavisen.no/94498 Ved salg av fast eiendom oppstår det ikke sjeldent spørsmål om hvem som har rett på rentene av kjøpesummen opparbeidet på meglers klientkonto. O fte innbetales kjøpesummen til meglers konto før overtakelse, men kjøpesummen utbetales selger først etter eiendommen er overtatt og kjøper har fått tinglyst hjemmelen til eiendommen. Hvem som har rett på rentene i denne perioden kan være avhengig av om salget skjer etter avhendingslova eller bustadoppføringslova, da disse lovene har noe ulike løsninger for når kjøpesummen skal betales. Hva gjelder ved kjøp av bolig etter avhendingslova? Ved salg av eiendom som faller inn under avhendingslova, det vil i hovedsak si avtale om salg av «nøkkelferdig» bolig, vil kjøperen vanligvis ha rett på rentene som opparbeides på kontoen før overtakelse, mens selgeren har rett på rentene som påløper etterpå, med mindre det er avtalt noe annet. Grunnen er at instruksjonsretten over kjøpesummen innbetalt til meglers klientkonto ansees for å gå over fra kjøperen til selgeren ved overtakelsen, jf. Rt. 2006 s. 31. Finanstilsynet har, i notat av 16.03.11 med henvisning til nevnte dom, lagt til grunn at ved salg av eiendom etter avhendingslova vil overtakelsestidspunktet derfor også være avgjørende for hvem av partene som har rett på rentene. En slik løsning harmonerer med avhendingslova § 2-4, som bestemmer at risikoen for eiendommen går over ved overtakelse. Videre vil overtakelse være skjæringstidspunktet for hvem som har rett på inntekter og avkastning av eiendommen, jf. avhendingslova § 2-5. Hva gjelder ved kjøp etter bustadoppføringslova? Ved salg av bolig etter bustadoppføringslova, det vil si salg av bolig under oppføring fra entreprenør til en forbruker og med rett til grunn, følger ikke alltid tidspunkt for overtakelse og instruksjonsrett over kjøpesummen hånd i hånd. Partene kan fritt avtale at forbrukeren skal ta over boligen før den er betalt, men det kan ikke avtales at kjøperen skal betale før hjemmelsoverføring har skjedd, jf. bustadoppføringslova § 46, jf. § 3. Høyesterett bekrefter dette i Rt. 2013 s. 1541, og presiserer samtidig at inntil skjøte er tinglyst, har kjøper også instruksjonsrett til oppgjøret på meglers klientkonto. Etter tinglysning sitter megler på oppgjøret på vegne av selger. Høyesteretts syn i Rt. 2013 s. 1541 er i overensstemmelse med uttalelser i Lovavdelingens brev av 29.10.07 og Finanstilsynet i notat av 16.03.11, hvor det heter at instruksjonsrettens overgang vil være samtidig med det tidligste tidspunktet selgeren kan kreve betaling. Etter bustadoppføringslova § 46 vil altså dette være når kjøperen har fått tinglyst hjemmel til eiendommen. I noen tilfeller vil kjøpesummen bli stående lenge på meglers klientkonto, da det kan ta tid å få tinglyst boligen på kjøperen. For eksempel gjelder dette boligkomplekser som skal seksjoneres, eller eiendommer som skal deles og nye eiendommer opprettes. I utgangspunktet har kjøper rett på rentene i denne perioden. Kan selger likevel sikre seg rett på rentene fra overtakelsen? Det følger av nevnte Høyesterettsdom fra 2013 at selgeren kan kreve betaling før skjøte er tinglyst dersom han stiller garanti. Dette synes å være i tråd med Finanstilsynets uttalelser om at dersom selgeren stiller bank- eller forsikringsgaranti iht. bustadoppføringslova § 47 for kjøpesummen frem til hjemmelen er tinglyst på kjøperen, har selgeren instruksjonsrett til oppgjøret, og derfor også rett på rentene som er opparbeidet på klientkontoen fra overtakelse. Det foreligger imidlertid ingen plikt for selger til å stille slik garanti etter bustadoppføringslova. Hvorfor er det forskjellige regler etter avhendingslova og bustadoppføringslova? Bustadoppføringslova er en forbrukervernlov, og lovgiver har valgt en annen løsning ved å knytte betalingstidspunktet til hjemmelsoverføringen, jf. bustadoppføringslova § 46. Den nærmere begrunnelsen ligger blant annet i at kjøperen ikke har fått rettsvern for sitt erverv før hjemmelen er tinglyst på han. Frem til dette tidspunktet vil ikke kjøperen ha vern mot kreditorbeslag fra selgeren. «Inntil skjøte er tinglyst, har kjøper også instruksjonsrett til oppgjøret på meglers klientkonto. Etter tinglysning sitter megler på oppgjøret på vegne av selger» 22 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Arbeidsrett Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Prøvetid Advokatguiden Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no Kan prøvetiden forlenges? Spørsmål: Jeg har en mellomleder som er ansatt på prøve med 6 måneders prøvetid. Halvveis ute i denne prøvetiden, er vedkommende blitt syk. Kan jeg da forlenge prøvetiden? Avdelingsleder Svar: Ja. Men under én forutsetning: Nemlig at adgangen til forlengelse – forankret i arbeidsmiljø-loven § 15-6 nr. 4 – er skriftlig meddelt arbeidstageren ved ansettelsen. Videre må selve forlengelsen også meddeles skriftlig. Når det gjelder det første kravet, er det mest praktiske at det er på plass i arbeidsavtalen, men strengt tatt så kan man også orientere på annen måte, bare man gjør det skriftlig. Forlengelse er bare mulig hvis fraværet ikke skyldes arbeidsgiver – men ved sykdomsfravær, vil jo dette normalt ikke være tilfelle. SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård Advarsel Er det alltid nødvendig med en advarsel først? Spørsmål: Jeg har nettopp knepet en av mine ansatte i en grov, økonomisk uregelmessighet. I mitt hode er forholdet et underslag. Når jeg diskuterer saken med en kollega, mener vedkommende at jeg bør nøye meg med en advarsel. Må jeg det? Må man alltid gi en advarsel når det er kritikkverdige forhold? Mellomleder Svar: Nei. Ikke nødvendigvis. På klare overtredel- ser, f.eks. underslag eller annen form for økonomisk utroskap, vil det være fullt mulig at man går til avskjed eller oppsigelse når forholdet er avdekket. Advarsel er typiske reaksjoner man nøyer seg med, når det er gråsoner og hvor ting kan ha «sklidd ut» pga. litt slapp oppfølging fra arbeidsgivers side. På pliktbrudd som ikke ligger i slike gråsoner – f.eks. både tyveri og underslag – er det ikke nødvendig å reagere med advarsel først. SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård Tap av sertifikat Den beste måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem. T 23 01 01 01 E [email protected] www.bullco.no Annonsere her? Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 E-post: [email protected] Når en yrkessjåfør blir fratatt førerkortet Spørsmål: Vi er et transportselskap hvor en av våre sjåfører nettopp ble fratatt førerkortet etter en massiv fartsovertredelse, begått utenfor tjeneste ved kjøring i privatbil. Så vidt vi har skjønt er inndragningstiden som er aktuell nærmere 1 år. Representerer dette oppsigelsesgrunn? Trafikksjef Svar:Ja, formodentlig. Et såpass langvarig tap av sertifikat for en yrkessjåfør vil være oppsigelsesgrunn. Utgangspunktet er da at arbeidstager pga. egne – og her straffbare forhold har satt seg i den situasjon at han ikke lenger kan oppfylle sin del av arbeidsavtalen. Som utgangspunkt er det hans risiko. Hadde det dreid seg om en kortvarig inndragning, på f.eks. 3 måneder, kunne forholdet stilt seg annerledes, særlig hvis bedriften uten særlige vansker kunne plassere han til annet arbeid i mellomtiden. 1 år er etter vårt skjønn såpass lenge at det neppe er et alternativ man bør vurdere. Det hører med at man også må legge inn en betraktning for alder og tjenestetid hos arbeidstageren. Jo eldre han er og jo lengre han har vært ansatt, jo større toleranse bør man utvise mht. å få til omplasseringer midlertidig. Men 1 år er en lang inndragningstid. SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård Egenmelding Hvor lenge må en medarbeider ha vært ansatt før egenmelding kan benyttes? Spørsmål: En nyansatt meldte seg syk allerede i løpet av den første måneden av ansettelses- forholdet. Jeg mener å ha lest et sted at ansatte må ha vært ansatt en viss tid før egenmelding kan benyttes. Er dette riktig? Daglig leder Svar: Det er riktig at det er krav om forutgående ansettelsestid før man kan inngi egenmelding ved sykefravær. Arbeidstagere må ha vært ansatt i minst 2 måneder før arbeidsuførheten oppsto før egenmelding kan benyttes, jfr. folketrygdloven § 8-254, 1. ledd. Vedkommende vil da måtte kontakte lege første fraværsdag for å få rett til sykepenger. Det får man nemlig rett til etter 4 ukers ansettelse. Ved sykdomsfravær før dette, får man intet. SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård Endelig som e-avis! Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse som e-avis! http://app.ukeavisenledelse.no Når du registrerer deg får du en pin på sms. Handelsbladet Handels bladet Handelsbladet FK,Handelsbladet Interessert i å lese om én av Norges mest dynamiske bransjer? Der 20-åringer kan bli ledere med ansvar for 30-40 ansatte og like mange millioner i omsetning? Les om dagligvarebransjen i Handelsbladet FK. eAvisen er gratis for nye lesere ut året. Alt du må gjøre er registrere deg på app.handelsbladet.no. Du kommer rett inn på siden om du skanner QR-koden under. 24 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Analyse Næringsliv i endring: Merkevarer Trender i samfunn, politikk og næringsliv Solnedgang for merkevarer • Merkevarene sliter i møte med informasjonsalderen. Forbrukernes økende lesing av tester og anmeldelser på sosiale medier skaper nye vinnere og tapere - i stadig raskere tempo. • Reklamebransjen vil snu opp ned på de gamle markedsføringsmodellene. Nå løftes merkevarebyggingen ut fra markedsavdelingen og inn i de delene av virksomheten som utvikler og produserer varer og tjenester. Av Joakim Birkeli Jacobsen [email protected] D a Orkla fikk ny leder i Peter Ruzicka i vinter haglet det med lovord. Endelig skulle ett av Norges viktigste selskap - den eneste virkelig store merkevareaktøren igjen i Norge - få en mann med kunnskap om bransjen. Orklas storstilte omstilling fra industrikonglomerat til rendyrket merkevareselskap var endelig over. Det er merkevarene og kunnskapen om dem vi skal leve av når oljen går slutt, ble det sagt. Men er merkevarer egentlig fremtidssikret? I enhver lærebok i bedriftsledelse står det at merkevaren er selskapets viktigste eiendel. Det er mer verdifullt enn teknologi, patenter eller organisasjonskultur. Men realiteten er at merkevarer aldri har vært mer sårbare. Kundene er i dag mer opptatt av produktets kvalitet enn produktets logo. Det mener New Yorker-skribenten James Surowiecki, som i 2004 skrev at merkevarer var på vei ut. Grunnen var at kundene hadde lettere tilgang på informasjon om produktets kvalitet gjennom jungeltelegrafen på internett og forbrukerjournalistikk enn tidligere. Det produktet med høyest kvalitet og lavest markedsføringsbudsjett ville vinne fremtiden. Forbrukeren kunne glede seg. Den gangen måtte han vise til eksempler fra teknologibransjen - eksperter på markedsføring avviste tankerekken hans. Men tallene talte for seg: Selv om Sonys kundelojalitet var overlegen - hele 99,5 prosent av amerikanske forbrukere sa at de var villige til å betale mer for et Sony-produkt - og posisjonen hadde satt selskapet i stand til å ta 44 prosent Merkevarer mindre populært i Vesten Merkevarelojalitet, klær. 1= ikke lojal i det hele tatt. 10= Ekstremt lojal. 6,7 6,6 6,5 6,4 6,1 5,8 5,9 5,5 5,4 5,0 Midtøsten India Kina Brasil Øst-Europa Sør-Afrika Globalt USA Vest-Europa Folk i rike land er mindre opptatt av merker enn folk i fremvoksende økonomier. Australia Kilde: e&Y «I dag må hvert enkelt produkt bevise hva det kan» Itamar Simonson mer for DVD-spillerne sine enn gjennomsnittet av DVD-produsentene på slutten av nittitallet - var prispremien - hvor mye mer selskapet kunne ta for varene sine - på vei ned. I 2004 kunne selskapet bare ta 16 prosent mer enn konkurrentene. Og i dag taper Sony penger på hele teknologisegmentet sitt. Nå - ti år siden forrige gang - gjentar Surowiecki spådommen om merkevarenes endelikt - og denne gangen har han funnet en fagperson som er enig. I en artikkel i New Yorker viser han til den ferske boken «Absolute Value» av markedsføringsprofessor Itamar Simonson ved Stanford UCLA. I den fremgår det at merkevarer vokste frem i et informasjonsfattig miljø. Så lenge kundene var avhengige av reklamer og tidligere erfaring med et selskap, var merkevarer gode indikatorer på kvalitet. Man antok at sjokoladen var god om det var Freia som hadde laget den. Samtidig var det vanskelig å anslå om kvaliteten på et helt nytt produkt var god når produsenten var helt ukjent, og dermed oppstod kundelojalitet, ifølge Simonson. Men hva skjer med kundelojaliteten når moderne kunder er blitt researchere? Ifølge en rapport utført av PWC leter 80 prosent av oss etter anmeldelser på nettet før vi gjør større innkjøp. Svaret er at kvalitet vinner frem, som i spådommen. Et eksempel er Sonys kompaktkamera RX100 som ble lansert i 2012 og har vært en braksuksess for Sony som lenge har slitt i kameramarkedet. RX100 ser ut som et vanlig kompaktkamera - det er svart og kan puttes i lommen. Men hver eneste anmelder og hobbyfotograf fra Hong Kong til Dallas har gitt kameraet tommelen opp og trillet seksere på terningen. Kameraet gjør ikke mer enn konkur- Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 rentens, noen mener det skiller seg ut ved å ta bedre bilder i dårlig lys, men ikke veldig mye bedre. – Dagen etter en slik anmeldelse i et av de viktige tidsskriftene, som DPreview eller Lyd og Bilde for eksempel, bør butikkene ha 50 stykker på lager. Selv om folk aldri ville sett forskjell på bildene, er det kun dette kameraet som er godt nok, sier Stein Ole Hagen i FotoVideo. Han mener fagbladenes innflytelse alltid har vært stor - særlig i konsumentmarkedet, men at den har økt i det siste. Likevel er det kvaliteten på RX100 som gjør at det omtales. Altså kan selskapet med ledende kvalitet ta bedre betalt. Sonys kamera koster rundt 20 prosent mer enn nærmeste konkurrent. Også Apple har tatt mer for sin Iphone enn konkurrerende mobilprodusenter de siste årene. Men for Apple er det tegn som tyder på at gullalderen er over - i hvert fall frem til neste megahit. Ettersom Samsung og de andre mobilprodusentene har tatt igjen Apples forsprang i kvalitet, har prisgapet blitt mindre. Samsungs siste versjon, den såkalte Galaxy S5, legges ut på markedet med en startpris på 6000 kroner. Det er faktisk høyere enn Apples Iphone 5S. Om det kan forsvares blir opp til et samlet anmelderkorps de neste ukene. «I dag må hvert enkelt produkt bevise hva det kan,» sier Simonson til New Yorker. Klarer vi informasjonsmengden? Men alle anmeldelsene kan også føre til en overflod av informasjon og til handlingslammelse hos kundene. Man må jo finne frem til det aller beste. En sterk merkevare blir dermed enda viktigere som guide i informasjonsjungelen, hevder markedsførere. Sonys kompaktkamera RX100 fikk svært god omtale på blogger og i fagmagasiner. Dermed gikk salget til himmels, og Sony kunne ta høyere pris enn konkurrentene. Samfunn Professor i markedsføring ved handelshøyskolen BI, Bendik Samuelsen, tror informasjonsmengden er et gode for konsumentene dersom de faktisk klarer å omsette den i informerte valg. – Vi har ekstrem tilgang på informasjon i våre dager, men vi har ikke fått tilsvarende ekstrem økning i kognitive evner som setter oss i stand til å behandle all informasjonen, og det er det som er det store dilemmaet, sier han. Samuelsen peker på at hjernen fortsatt fungerer ganske likt som den har gjort de siste tusen årene. – Det er forskjell på innkjøp av salt og bil. Når det er større økonomisk risiko knyttet til kjøpet, søker folk mer informasjon. Men hvordan sorterer man ut de troverdige kildene fra de mindre troverdige? Er det kanskje noen skjulte avsendere? Jeg tror folk selv tror de tar mer informerte valg i dag, men er ikke sikker på at det faktisk er sånn, sier han. Tidligere fikk man informasjon om produkter ferdig fordøyd av aviser og magasiner. Gamle medier kontrollerte hvilken informasjon forbrukerne satt med. Men internett har flyttet makten over til svært mange nye medier som forbrukernettsider, blogger og de store nettselskapene som Google og Amazon. – Folk hadde god tilgang på informasjon før også, men da oppsøkte man ikke kildene selv. I dag søker folk på nettet og i mange tilfeller er de utvitende om at Google er en vesentlig kontrollør av innholdet de finner frem til. Samtidig tror mange at logikken som drev de gamle mediene fortsatt er gyldig; at man skal være uavhengig og ikke ha eierkonflikter, for eksempel. Men de nye mediene tenker annerledes på dette området, og det har nok 25 ikke alle fått med seg, sier han. Som et resultat av mer informerte forbrukere har merkevarens «raison d´existence» - kundelojaliteten - dalt. Mens 8 av 10 amerikanske bilkjøpere kjøpte samme merke ved bilbytte på 80-tallet, er det tilsvarende tallet 2 av 10 i dag, ifølge en undersøkelse av E&Y. Rapporten viser blant annet at kundelojaliteten er mye lavere i rike land enn i såkalte fremvoksende økonomier (se figur). Og at kundelojaliteten svinger mellom segmenter og bransjer. Ifølge E&Y er folk globalt mer lojale til telekomselskaper og mat- og drikkeprodukter. Minst lojale er de til finansielle tjenester. Noe av fallet i lojalitet kan forklares med at utvalget er blitt større, men det forklarer ikke alt. Samuelsen medgir at fallende lojalitet er en økende utfordring for merkeaktørene. – Vi bytter oftere, og merkene må jobbe enda hardere for å holde på kundene. Men samtidig skal man huske på at 45 prosent av valgene vi tar til daglig er de samme som vi tok dagen før. Vi er fortsatt vanedyr, vi tar fortsatt det samme kanalvalget, det samme butikkvalget og dersom mor brukte Bremykt, er det fortsatt høy sannsynlighet for at du gjør det samme, sier han. Forfatter Simonson tror folk håndterer informasjonsoverfloden på strak arm. «Det er en myte at de ikke gjør det. De fleste konsumenter finner raskt ut hvordan man orienterer seg i markedet», sier han til New Yorker. Om nettflinke nordmenn har blitt mindre lojale er uklart. – Vi vet faktisk ikke, sier Jan Behrens, på spørsmål om kundelojaliteten er fallende her 26 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Nye markedsføringskanaler til lands. Han er seniorkonsulent ved Ipsos MMI som sitter på mange av tallene om merkevarer i Norge. Han kjenner igjen det generelle bildet av at kundelojaliteten er på vei ned, men er ikke klar til å konkludere riktig ennå. – Om det faktisk er slik at folk er mindre lojale kan det jo også skyldes at tilbyderne er mindre flinke til å gi folk det de vil ha, sier han. Tallene til Ipsos viser at folk er blitt mer kravstore, og at mange leverandører av tjenester sliter med å leve opp til de høye kravene. – DNB bruker nettbanken sin, som vi bruker kanskje så mye som fem minutter hver uke, til å bygge merkevaren gjennom en gjennomtenkt design av miljøet. En god nettbank innebærer både en teknisk løsning, men også bankens ansikt utad. Arenaene for merkevarebygging er ikke lenger Facebook tar grep ●● Mange merkevarer har kastet seg over sosiale medier i et forsøk på å forbli dypt forankret i forbrukernes lillehjerner. Rett før jul endret en av de viktigste plattformene, Facebook, brukerbetingelsene for merkevarers tilstedeværelse på det sosiale nettverket. Under tidligere praksis kunne et merke opprette en side på Facebook og pumpe ut poster til sine følgere, hanke inn «likes» og spre det glade budskap på andre vis helt gratis. Men fra og med 1. desember var det slutt. I et forsøk på å tilnærme seg Twitters mer profesjonelle og pengesterke grupper, og å gjøre brukeropplevelsen bedre, ble Facebooks algoritme justert til å fremme nyhetssaker og «gjemme bort» merkenes posteringer til egne følgere. Ny verktøykasse Helge Tennø, digital direktør i Dinamo, tror merkevarer vil forbli viktige, men at verktøyene som brukes til å bygge merkevarene er i voldsom endring. – Alle lurer på hva som skjer, og ingen har egentlig gode svar. Likevel begynner det å komme en del interessante ideer frem i lyset, sier han. Den mest spennende ideen er, ifølge Tennø, at merkevarebygging flytter seg fra sin faste plass i markedsføringsavdelingen og ut i andre deler av virksomheten. – Det holder ikke at DNB sier at de har gode tjenester i en velregissert reklame på TV. Det betyr lite for meg som forbruker. Det er ikke der jeg møter banken, sier han. Tennø har tro på å bygge merkevarer gjennom tjenester, som de fleste norske produkter faktisk er. ●● Analytikerne i Ignite Social Media så på 689 posteringer fra 21 merkevarer, og oppdaget at uken etter Facebooks omlegging ble posteringenes rekkevidde redusert med 44 prosent i snitt. Enkelte sider opplevde et fall på 88 prosent. ●● Men - og det er et stort men, merkevareaktørene kan nå betale for å spre innleggene til egne brukere. Det er anslått at merkevarer har investert over 6 milliarder dollar i Facebook-synlighet til nå. bare reklamen, men å tilby bedre verktøy, som for eksempel en bedre mobilbank, sier han. Det har ført til at Dinamo nå tas med inn i deler av kundenes virksomhet som de før ikke hadde adgang til. – Det er veldig spennende. Vi får nå komme inn i helt nye rom, der man ikke snakker like høyt om merkevarer som i markedsavdelingen. Merkevarebygging har alltid blitt sett på som en utgiftspost som skaper kjennskap og «likes» og slike ting, men i økende grad ser vi nå at det løftes inn i mer inntektskapende deler av virksomhetene. Big data er en av de viktigste drivkreftene bak utviklingen. Mens man før hadde problemer med å bevise hvordan en reklame utløste salg, har teknologien i dag mye større presisjon. – De store datasettene kan i dag brukes til å se hva folk faktisk gjør, og ikke hva de tror de gjør. Det har åpnet for å stille resultatkrav til dem som er ansvarlige for merkevarene i virksomheten, sier Tennø. Neste år er det 60 år siden artikkelen «The Product and the brand» kom ut og startet merkevarerevolusjonen blant akademikerne på markedshøyskolene. Forfatterne Levy og Gardner påpekte den gang at et produkt ikke bare er en dings som tilfredsstiller et behov - det er noe mer - noe abstrakt som har en ekstra verdi som folk er villige til å betale for. En ting er sikkert: Hva den ekstra tingen er nå, er ikke det samme som den vil være i morgen. KOMMENDE SHOW When Doves Cry, Footloose m.m Det er mange grunner til å feire 1984 Harstad Tidende Østlandets Blad VG Et standupshow av og med Jonas Kinge Begland Tønsbergs Blad Spilles i mars Feelgood presenterer ! t r o f r å g r å 30 Norges Vel bidrar til anerkjennelse av mange års innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles verdsatte arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som søker om tildeling av Medaljen, og står for overrekkelsen. Bård Tufte Johansen Spilles i mars og april SMÅTINGSVALG JON NIKLAS RØNNING ÅSLEIK ENGMARK OLE MORTEN AAGENÆS Spilles mars til mai Premiere: 22. mai 2014 Premiere: 27. august 2014 Premiere: 19. november 2014 Har du en medarbeider som fortjener en slik heder? Ta kontakt! Middag og show fra kr. 635,For bestilling 23 11 88 00 / For mer info se: www.latter.no Billettbestilling: 23118800 – bordbestilling i restauranten 23118800 – hotellpakker 81552442 www.latter.no / www.billettservice.no / www.thonhotels.no/show Tlf: 947 91 970 [email protected] www.medaljen.no Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Samfunn 27 Det nye kunnskapssamfunnet: Forskningspolitikk Dette gir høy kvalitet Gode naboer: Professorene Mats Benner og Gunnar Öquist har analysert og vurdert kvaliteten i norsk forskning. Mats Benner og Gunnar Öquist viser til noen felles trekk for kvalitet: ●● Ledelse og kultur: Sterkt akade- misk lederskap der lederne har høy legitimitet spiller en viktig rolle. ●● Utdanning: At institusjonene også konsentrerer seg om utdanning – og ikke bare forskning. Finansiering: For å bygge langsiktig kvalitet og robuste fagmiljøer er det viktig med stor grad av frie midler,. Karriereveier: At det er mulig å rekruttere og holde på de beste talentene. Ulike modeller – forskjellige kulturer De to forskerne har også identifisert noen kjennetegn for akademisk kvalitet i ulike land. ●● I USA og Storbritannia er man sterkt opptatt av konkurranse og ekstremt opptatt av rykte og omdømme. Varemerket er en kvalitetskultur. ●● I Sverige og Finland er akade- mia politisk styrt, men konkurransebasert. Man konkurrerer om bevilgninger og finansiering. Alt handler om å skaffe penger. Ressurskonkurransen går for langt og ledelsen er desentralisert. I Danmark, Sveits, Nederland har man høy grad av statlige basismidler, høy grad av konkurranse og sterk, tydelig ledelse med legitimitet. Norge er et paradoks. Her er alle er vinnere. En kombinasjon av politisk styring og høye basisbevilgninger, men med svak utnyttelse av disse midlene. I tillegg har vi nokså svakt internt lederskap. Alle får drive med sitt. Karrieresystemet er også utydelig, med mange midlertidige stillinger. Bredde gir ikke enere Ufokusert pengebruk, middelmådige ledere, klam politisk styring og dårlig rekruttering av talenter. Det er, satt på spissen, essensen i norsk forskning og høyere utdanning. Av Knut Petter Rønne [email protected] U nder en konferanse i regi av Forskningsrådet onsdag denne uken la to svensker endelig frem rapporten som viser kvaliteten i norsk forskning. Professorene Mats Benner og Gunnar Öquist har i mer enn ett år reist land og strand rundt i Norge og vurdert universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt. Det blir mange besøk – til mange rare steder. Dessuten har de to svenskene sammenlignet ståa i norsk forskning og høyere utdanning med andre land. De to har gjort samme øvelse en rekke ganger, blant annet i hjemlandet Sverige (se også Ukeavisen Ledelse nr. 3, 2014). Ståa for kvaliteten i norsk forskning er som følger, når man vurderer det rent kvantitative: ●● Norge har tatt igjen mye av avstanden til resten av verden de siste 20 årene. Mens våre forskere tidligere publiserte få forskningsartikler internasjonalt, er vi nå over godt verdensgjennomsnittet når det gjelder antall publiseringer. ●● Men vi er dårligere på antall siteringer i aner- kjente, internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Dessuten blir vi sitert mindre i de aller viktigste tidsskriftene. ●● Norge er på nivå med Sverige og Finland når det gjelder kvalitet. Mens Sveits, Nederland og Danmark er blant de beste i Europa – og verden. Norge burde ha ressurser og muligheter til å bli mye bedre, konkluderer rapporten. Ifølge de to svenskene har norsk forskning og utdanning forbedringspotensial på følgende punkter, som alle er drivere for kvalitet: «Det bevilges mye penger til norsk forskning. Men midlene spres for bredt. Resultatet er at alle får, men alle får for lite» Mats Benner, professor ●● Politikk: Forskningspolitikken må bli mindre detaljert og styrende. ●● Finansiering: Norsk forskning har mye penger, men pengene brukes for bredt og lite målrettet. ●● Karriere: Norsk forskning rekrutterer for dårlig. Prosjektansettelser og høy bruk av midlertidige stillinger bremser den langsiktige utviklingen av høy kvalitet. Mats Benner sier til Ukeavisen Ledelse at han er forundret over den lite spissede satsingen på forskning i Norge. Han sammenligner med idretten, der vi er ekstremt dyktige til å dyrke frem enere. Mens «alle skal med» når det gjelder vitenskap. – Det bevilges mye penger til norsk forskning. Men midlene spres for bredt. Resultatet er at alle får, men alle får for lite, sier Benner. Han vil ikke mene noe om den geografiske spredningen av forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge, men påpeker at det sannsynligvis er for mange av dem. Også kulturen ved norske universiteter og høyskoler får kritikk i rapporten. Institusjonene blir for demokratisk og konsensussøkende. Denne kulturen hindrer godt og tydelig lederskap. – De fleste universitetene velger sine rektorer. Bør vi slutte med det og heller ansette på faglige kriterier? – Jeg vet ikke om valg av rektor betyr så mye. Det er jo flere institusjoner i Norge der rektor blir ansatt. Jeg vet ikke om de er så mye bedre som ledere. Dette er mer en kulturell greie, mener Benner. Men han tror valgsystemet er en del av kulturen om å gjøre alle til lags. – De som stiller til rektorvalg kjører en presidentlignende kampanje som skal «please» alle. Da får man ikke ledere med et tydelig mandat, sier Benner. Han viser til en analyse av britisk politikk som illustrasjon. David Cameron er blant de siste politiske ledere av sitt slag. En som gjerne vil bli leder, men som ikke helt vet hvorfor. I Storbritannia kaller noen dette nå for «Cameron-syndromet». Uten et klart mandat, sitter man igjen uten handlingsrom. Det samme kan man si om lederrollen ved norske universiteter, mener Benner. Han er også svært opptatt av at universitetene må bli bedre til å rekruttere de beste. Dagens system er avhengig av midlertidige prosjektstillinger som ikke gir rom for langsiktig satsing på de beste. – Hva må til for å rekruttere de beste talentene. Må de beste få bedre lønn enn andre? – Man må rekruttere bredt. Også utenfor landets grenser for å finne de beste. Og ja, de må få gode vilkår. Men lønn er ikke det viktigste. Dette er ikke folk med dyre vaner. Men de må få trygge rammer. Faste ansettelser er jo en start, mener Benner. «Det danske mirakel» I Danmark har man klart det. Å gå fra å være en middelmådighet på den vitenskapelige stjernehimmelen, til å bli blant de beste i verden. Københavns Universitet er et eksempel på hvor flinke danskene er, ifølge de svenske rapportforfatterne. Prorektor Thomas Bjørholm kunne under Forskningsrådets konferanse fortelle om hårete mål og tydelige prioriteringer. I dag er Københavns Universitet rangert rundt en 50. plass på ulike internasjonale lister over de beste universitetene i verden. I Europa ligger danskene rundt topp 10. – Målet er at vi skal være blant de 25 beste i verden om 20 år, sa Bjørnholm. Da kommer han omtrent på nivå med Berkeley. – Og i europeisk målestokk skal vi inn blant de fem beste. Dette er ikke bare kjekkaseri. «Det danske mirakel» kalles utviklingen av dansk forskning og høyere utdanning de siste 20 årene. Ifølge Bjørnholm dreier forandringen seg om å gå fra kaotisk demokrati til tydelig ledelse. Fra allmenn middelmådighet til fokusert satsing på de beste. – Vi slipper kun de beste inn dørene, sier Bjørholm. Om de kommer fra København, Ebeltoft, New York eller Shanghai, spiller mindre rolle. Dessuten satses det også ressurser på «de beste». – De beste får en stor pose penger som de kan bruke på forskningen sin, sier Thomas Bjørnholm, som også trekker frem et annet, mindre faglig kriterium, for å lykkes med å tiltrekke seg de beste. – København er jo en fantastikk by. Omgivelsene er faktisk viktig når de beste talentene skal velge arbeidssted. Det visst er deilig å være forsker i Danmark. 28 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Klima & energi: Atomkraft Fortsatt fart i atomkraft 11. mars er det tre år siden Fukushima-ulykken i Japan. Men ulykken har ikke bremset byggingen av atomkraft i vesentlig grad. Siden Fukushima er 42 nye rektorer ferdigstilt eller påbegynt og 72 er under bygging. Bare 22 atomreaktorer er nedlagt. Av Henrik Pryser Libell reaktorer vil øke med 60 prosent frem til 2035. Atomkraftens andel av verdens totale produksjon vil da være 12 prosent. [email protected] M ange trodde det var «spikeren i kista» for atomkraft da en tsunami forårsaket en alvorlig radioaktiv lekkasje i det «sikre» Daiichi-kraftverket i Fukushima i Japan i 2011. Tyskland stengte umiddelbart åtte av sine kraftverk og vedtok å fase ut all sin kjernekraft innen 2022. Sveits fulgte opp med å vedta utfasing av all produksjon innen 2034, og nye internasjonale sikkerhetsstandarder ble etablert, som gjorde atomkraft enda dyrere å bygge enn før. De første par årene, ble antall atomkraftverk redusert noe, men i dag er antallet på vei opp igjen, og flere nye er vedtatt bygget. Tre år etter hendelsen i Japan tyder det meste på Tysklands beslutning ikke var del av en trend. 435 reaktorer er i dag i drift i verden - og 72 nye er under bygging. I Europa bygger Finland for tiden det første kjernekraftverk i Vest-Europa siden Tsjernobylulykken, og Storbritannia har vedtatt å bygge Hinkley-anlegget, som skal stå ferdig i 2023. Hinkley-anlegget er ment å dekke sju prosent av det britiske kraftbehovet når det blir operativt. Samtidig forlenges levetiden på gamle anlegg som skulle legges ned, blant annet i Sverige, Nederland, Ungarn, Tsjekkia og Russland. Selv om Det internasjonale energibyrået (IEA) nedjusterte tidligere prognoser for kjernekraftens andel av den globale energimiksen etter ulykken i Japan, er det likevel ventet at kraftproduksjonen fra verdens Klimavennlig atom Atomkrafttilhengerne fremholder at de har løsningen på klimautfordringene. Atomkraft er, tross alt, CO2-fri. – Verden kommer ikke utenom kjernekraft hvis vi skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, sier professor i energifysikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jon Samseth, til Ukeavisen Ledelse. Samseth underviser i atomkraft. – Det er vel og bra med sol og vind, men disse fornybare energikildene oppnår ikke den samme intensiteten i produksjonen som atomkraft. I store befolkningssentra har kjernekraft klare fortrinn, sier han. Også han merker at Fukushima ikke ble noe tilbakeslag for energikilden, med unntak for Japan og Tyskland. – Det har også skjedd en reduksjon i USA, men den henger sammen med økonomi, sier Samseth. Han minner om at flere nye land vurderer atomkraft, blant annet Forente Arabiske Emirater, SørKorea, Saudi-Arabia, Tyrkia og Bangladesh. CO2-argumentet for atomkraft mener Samseth bare spiller en viktig rolle i Europa. – Jeg vet det har vært gjort forsøk i EU med å sidestille atomkraft med fornybar energi når det gjelder CO2, men jeg tror ikke det er tatt noen Atomkraft? Ja takk likevel Antall atomkraftverk i verden (rød linje) og antall tusen megawatt energi de har produsert. 450 400 350 300 250 Jon Samset, professor konklusjon ennå. Også «Gaia-teoriens far», kjemikeren og miljøverneren James Lovelock, har flagget sin støtte til den karbonfrie atomkraften: – Vi har ikke tid til å bekymre oss om det radioaktive lagringsproblemet. Klimaendringer er den verste krise menneskeheten har stått overfor og vi må handle raskt. Derfor er atomkraft en god vei, har han uttalt. Atomkraft gir relativt mer effekt enn andre, fossile energikilder. Et kilo uran gir 170.000 kilowattimer strøm – det er nesten 60.000 ganger mer enn hva et kilo kull gir. En annen miljøverner av samme mening er den pensjonerte NASA-forskeren James Hansen. Hansen er kjent som en av de som i lengst tid har advart verden mot global oppvarming, og har nå pensjonert seg for å jobbe videre med klimasaken. I mai 2013 publiserte han en artikkel i tidsskriftet Environmental Science & Technology om atomkraftens fordeler, der han regnet ut at den hadde spart rundt 1,8 millioner menneskeliv siden 1970, på grunn av ren luft. Videre har atomkraft ifølge Hansen spart klimaet for 64 milliarder tonn CO2. Ifølge Hansens beregninger kan atomkraft spare verden for mellom 80 og 240 nye milliarder tonn CO2 innen 2050. Kina og Russland 200 150 100 50 0 «Verden kommer ikke utenom kjernekraft hvis vi skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader» 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2012 2014 Etter en liten nedtur i 2010 og 2011 er antall atomkraftverk og mengden energi som produseres med atomkraft stigende. KildE: iAEA Atomkraften er imidlertid ikke helt billig og møter konkurranse fra ny skifergass i USA og billig kull i Europa. Det forklarer hvorfor atomkraften vokser langsommere i USA og Europa enn i fremvoksende økonomier som Kina og India. De fleste av de nye reaktorene siden 2011 har blitt bygd i Russland, Kina, India og Forente Arabiske Emirater. – Kina står for nesten halvparten av alle reaktorene som nå er under bygging i verden, sier Nils Bøhmer i Bellona. USA derimot, har skrinlagt mange av planer for å spare penger. Tilsvarende bygger man i Midtøsten for å tjene penger. Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 – I land som Saudi-Arabia er det et ønske om å bygge atomkraft for innenriksbruk, slik at man kan eksportere mer av sin olje og gass, sier Bøhmer. Heller ikke Tsjernobyl ser ut til å ha en avskrekkende effekt lenger. I det nordlige Ukraina står ennå et rustent pariserhjul i byen Pripiet tilbake som et monument over hva en atomulykke kan bety. Fornøyelsesparken i Pripiet skulle åpnet 1. mai 1986, men få dager før brøt det ut en brann i reaktor 4 som førte til at byen ble evakuert og gjorde Pripiet - og byen Tsjernobyl - ubeboelig i tusen år. I dag er Tsjernobyl og Pripiet stille som på månen. Rustne røde stjerner og gule sigder og trær som vokser vilt i alle gater og bygg preger byen. Alt en besøkende kan se er tomme butikker, barnehehager og kinobygg og endeløse landskap av forlatte høyblokker. Det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken regnet over hele Europa. Effekten kan ennå måles den dag i dag. Ulykken stanset veksten i atomkraftverk i VestEuropa i over 20 år, på samme måte som nestenulykken på Three Mile Island gjorde i USA i 1979. Tsunamien i Fukushima har på langt nær hatt samme bremseffekt på atomkraftutbyggingen som Tsjernobyl. Den dag i dag, jobbes det fortsatt med sikkerhet i Tsjernobyl. Det pågår nå nytt og påkostet arbeid med å kapsle inn innkapslingen som ble gjort av reaktor 4 i 1986 – det arbeidet var altså ikke godt nok. Men resten av kraftverket i Tsjernobyl var operativt helt fram til for få år siden. Verken Russland, Ukraina, Hvite-Russland eller Kasakhstan er blitt nevneverdig avskrekket fra bruk av atomkraft, selv om store deler av deres reaktorpark er av samme type som Tsjernobyl-kraftverket. Russland har riktignok nedskalert sine tidligere planer om 35 nye reaktorer på 20 år, men skal fortsatt bygge 22 nye før 2030. Fra før har Russland 32 reaktorer. I Europa representer Tsjernobyl kanskje fortsatt frykt og usikkerhet. Men det gjør også høy oljepris og politisk turbulens i Midtøsten og Russland. EUlandene vil gjerne slippe å være avhenge av gass og Ødemark: Tsjernobyl ligger brakk, byen er død og forlatt etter kjernekraftulykken i 1986. Samfunn 29 olje fra ustabile leverandører. Uran leveres av tryggere handelspartnere som Australia, Canada og Sør-Afrika, mens energien kan lages i eget land. Dette bruker atomlobbyen i Brüssel, Berlin, London og Paris for alt det er verdt. I Frankrike står atomkraft allerede for tre firedeler av strømmen, i Spania og Storbritannia for 20 prosent og for 16 prosent av strømforbruket i Tyskland. i Nordvest-Russland. – Som miljøvernere kan vi ikke akseptere atomkraft som løsning. Den grønneste kilowattimen er den som ikke blir brukt. Aller først må vi effektivisere og senke energibruken. Deretter må vi skånsomt bygge sol-, vind- og bølgekraft, før vi kan snakke om atomkraft som klimaløsning, sier Album. Tryggere i dag Dyrt nedleggelse Norge har to atomreaktorer: En forsøksreaktor i Halden og en på Kjeller. Ingen av dem produserer strøm til kommersiell bruk. Viktor A. Wikstrøm er informasjonssjef ved Instutt for energiforskning (IFE), som administrerer de to forskningsreaktorene. Han mener atomkraften vil fortsette å vokse. – Olje, kull og gass er blitt for dyrt, og energibehovet vokser for fort til at sol og vind kan dekke det, mener han. – Dessuten er atomkraften sikrere i dag enn før. Det er hav av forskjell mellom førstegenerasjonsreaktoren i Tsjernobyl til dagens terrorsikre tredjegenerasjonsverk og de «idiotsikre» fjerdegenerasjonsverkene som bygge si dag, der en feil i teorien aldri skal kunne oppstå, fordi den ikke forplantes fra ledd ti ledd, sier Wikstrøm. Denne oppfatningen om sikkerhet mener han Fukushima-ulykken ikke endret på - med unntak av i selve Japan. Wikstrøms positive syn deles ikke av miljøorganisasjonene i Norge, som jevnt over er motstandere av atomkraft, både på grunn av det radioaktive avfallet og ulykkesfaren. – Fukushima har vist at ingen reaktor er helt sikker. Selv om sannsynligheten er liten, er den ikke null. Og når konsekvensene potensielt er så store, er risikoen for høy, sier Kjersti Album i Naturvernforbundets internasjonale avdeling. Naturvernforbundet har jobbet med russiske miljøvernere for å stenge reaktorer av Tsjernobyltypen og andre gamle atomreaktorer som er igjen Album minner også om at atomkraft er svært dyrt å bygge og drive. Det samme presiserer tidligere Bellona-medarbeider Thomas Nilsen, som i dag er redaktør i nettstedet Barents Observer. – I en ren markedsøkonomi ville atomkraft aldri overlevd. Atomkraftens tradisjonelle kobling til utvikling av atomvåpen har gjort at energikilden til den desidert mest subsidierte energikilden i verden. Den er på ingen måte så billig som atomlobbister vil at den skal se ut. Særlig om du regner med både bygging, avfallsdeponering, forsikringer og nedstenging gjennom nedkjøling over flere tiår, sier han; – Det er snakk om vanvittig mye cash. Det er ingen private investorer som risikerer å gå inn, i alle fall ikke uten subsidier. Det er som regel statene som må garantere, og i praksis så er det forbrukere og skattebetalerne som betaler for atomkraften, hevder Nilsen. Nilsen sier også de eneste landene som bygger reaktorer i dag er land hvor statlige subsidier sitter løst for nybygging av atomkraft, som Russland og Kina. – I Europa er det ofte russiske og kinesiske statlige selskaper som subsidierer, noe som for eksempel er tilfellet for to av de planlage atomkraftverk i Finland og Storbritannia, legger han til. Pris avgjør uansett ikke diskusjonen, mener Kjersti Album: – Ingen har uansett løst problemet med varig oppbevaring av det farlige, radioaktive avfallet som må lagres i så mye som hundre eller to hundre tusen år. 30 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Samfunn Verden: By- og regionsutvikling Byene skal redde Europa Byfolk i tall En fersk måling fra Eurobarometer (2013) viser hva folk er minst fornøyd med i europeiske byer. To av tre europeere lever i byer. 85 prosent av verdiskapningen i Europa skjer i byene. Smartere byer kan bli motorer i den nye, grønne økonomien. Men hva gjør byen sexy? Av Dag Yngland [email protected] F ylkeskommunen blir latterliggjort. Nasjonalstaten er under press. EU er det knapt noen som orker å snakke om. Men byene opplever en renessanse i det nye århundret. Også i Europa, der byene har en tusenårig tradisjon som knutepunkter for handel, kultur og politikk. Fra 2008 har folk flest bodd i byer. I Europa bor to tredeler av oss i byen. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i en by. I 1990 bodde under 40 prosent i en by. Og utviklingen vil fortsette. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil 60 prosent av oss bo i by i 2030. I 2050 vil andelen ha økt til 70 prosent. Da må også de store, globale problemene løses der folk bor. Det er erkjennelsen som siger inn over politikere – fra overnasjonale organisasjoner som FN og EU, via nasjonalstaten og til byene selv. Denne uken var 700 delegater fra hele Europa samlet i Brussel for å diskutere EUs nye Urban Agenda. Europeiske byer har en historisk bredde og variasjon som få andre steder i verden. Men de har også svært ulike problemer. Fra Middelhavslandenes antikke bykjerner med store turiststrømmer som sliter på infrastrukturen, til Vest-Europas avindustrialiserte designurbanisme der gamle verft og fabrikker er blitt kulturverksteder og gründergarasjer. Mellom-Europas gamle praktfulle elvehovedsteder opplever en turistboom, mens de ikke fullt så gamle kommunistiske industribyene i ØstEuropa er redusert til ruiner. EU er en union av land, men EU-byene spiller en stadig viktigere rolle for samarbeidets fremtid. – Byene er der folk bor, sier EUs kommisær for regionalpolitikk, Johannes Hahn, østerrikeren som skal koordinere Urban Agenda. Det er lettere å forholde seg til løsninger i eget nabolag enn å gruble over nødvendigheten av transkontinentale handelsavtaler eller forsøke å forstå fellesskapets landbrukspolitikk. – Byene driver frem utvikling og tilbyr tjenester og goder utover sine egne grenser. Hvis vi støtter urban utvikling hjelper det også områdene rundt, sa Hahn i sitt innlegg på Urban Agenda. Han mener EUs byer må levere på fire punkter om de skal bidra til visjonen om smart, bærekraftig og inkluderende vekst i 2020. ●● Byene må bli pådriverne i europeisk økonomi. ●● De må spille en nøkkelrolle i klimagassreduk- sjonene. ●● Være sentrale på sosialt samarbeid og inklu- dering. Fire av ti møter problemer når de reiser innenfor byer. ●● Ta strategisk ledelse for bærekraftig urban utvikling. Byer er mangfold EUs storbyer er i dag er små i forhold til megabyene som vokser frem i Asia, Afrika og LatinAmerika. Men de gamle europeiske byboere kan fortsatt lære bort mye om feilene de har gjort gjennom tidene. FN har derfor bedt EU om å bidra med sine urbane erfaringer til de raskt voksende byene i andre verdensdeler. – Målet med dette forumet er å sikre EUs urbane dimensjon. Dette er første skritt i å koordinere EUs svar på den internasjonale debatten om byers fremtid, mener Urban Agenda-lederen Johannes Hahn. Men så langt er ekspertene knapt enige om hva som gjør er by god. Mens man langs Middelhavet får stadig større døsige betongbyer for trekkfuglturister fra nord, går trenden i Nord-Europa i retning fortetning av industri i byenes sentrum – aller helst med kreative næringer og fancy boliger ved vannkanten. Noen gamle industriregioner, som Ruhr-området og Midt-England, har klart omstillingen til teknologisk nye næringer, mens andre gamle slitere i kullbeltene i Belgia, Nord-Frankrike, Polen og Tsjekkia sliter med mangel på kapital og kreative mennesker. Målet med Urban Agenda er å få et forum for utveksling av erfaring og kunnskap om byer. Europas byer har lange tradisjoner som uavhengige sentre i og mellom nasjonalstatene. Byene står for 85 prosent av verdiskapningen og 24 prosent av klimautslippene, og er knutepunkter for så vel trafikk som kulturelle trender. – Det er en økende anerkjennelse av byene som den drivende faktoren i europeisk økonomi, sier Hanna Gronkiewicz-Waltz, borgermester i Warszawa. – Byene er nøkkelaktører i klimapolitikken og i front på sosialt samarbeid. En urban agenda bør sette rammeverket for nye måter å jobbe på, og trekke byene mer direkte inn i utvikling og gjennomføring av politikken, mener hun. Gronkiewicz-Waltz er president i organisasjonen Eurocities – der 130 europeiske byer er samlet. Oslo og Bergen er medlemmer av organisasjonen og Stavanger er såkalt partnerby. Oslo vil bli smart Men hva gjør byen smart? Transport av mennesker, varer og tjenester –samt distribusjon av energi, «Byene driver frem utvikling og tilbyr tjenester og goder utover sine egne grenser» Johannes Hahn, Urban Agenda vann og kloakk – er som før de viktigste oppgavene for en byforvaltning. Men kan den gjøre mer ut av skole, helse, integrasjon og næringsutvikling? Om prioriteringene endres, kan mye bli annerledes, mener Oslos næringsbyråd Hallstein Bjercke (V). Hvis politikerne blir mer bevisste på hva de vil ha av offentlige tjenester, kan de øke presset på næringslivet til å strekke seg lenger for å finne løsninger. Det vil i sin tur gjøre bedriftene mer konkurransedyktige på løsninger de kan selge andre steder. – Oslo skal være talentenes by. Vi må lære å se kunnskap på tvers. Vi må se hva kan vi lære av hverandre i forskjellige miljøer. Vi skal ta sikte på å levere morgendagens løsninger, sa Bjercke på BEST-konferansen som NHO arrangerte i Oslo forrige uke. Oslo skal bli en by som liker løsninger. Representanter for forvaltning, næringsliv og kunnskapsinstitusjoner fra over 20 kommuner i den utvidede Oslo-regionen, diskuterte en hel dag om hvordan Oslo-regionen kan bli mer innovativ. Etter at Oslo ved årsskiftet opprettet Oslo Business Region uten å få med seg Akershus fylkeskommune, kaster hovedstaden nettet lengre ut og tilbyr samarbeid med Østfold, Vestfold og nære deler av Buskerud og Telemark. Den store, nye utvidede Oslo-regionen omfat- Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Halvparten av alle europeere bruker bilen hver dag, mens bare 16 % bruker offentlig transport og 12 % sykler. Bare en av tre europeere bruker offentlig transport minst en gang i uken. Samfunn 31 Sykling best i snø eller sol? 50 % 12 % 16 % Folks valg av urban mobilitet er avhengig av innstilling, viser Eurobarometer. På den lille solfylte Middelhavsøya Malta er det bare 3 % som sier de sykler et par ganger i uka. I iskalde, snøtunge Finland er det 57 % som gjør det. Samtidig sier 97 % av malteserne at trafikken er et problem. Mens bare 27 % har den samme oppfatningen i Finland. 59 mener lavere priser vil løse % problemene med å reise i byer. ter landet rundt Oslofjorden samt noen av de attraktive dalstrøkene innenfor – som Subseadalen mellom Kongsberg og Drammen, industrien i Grenland og Østfold, og Akershus sine grønne næringer som el-biler og solparker. NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener det kan gi mer kreativ vekst i næringslivet om det offentlige stiller større krav til underleverandørene til stat og kommune. I Norge gjøres det årlig offentlige innkjøp for rundt 400 milliarder kroner. Hadde man brukt fem prosent av disse pengene til å be om nye løsninger, tjenester eller produkter, ville det gitt 20 milliarder kroner til investeringer i innovasjon hvert år. – Om bare fem prosent av pengene det offentlige kjøper varer og tjenester for årlig ble øremerket innovasjon, ville det utgjøre mer enn det Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA bruker til sammen på innovasjonsprosjekter, sier Skogen Lund. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA bidro med omkring 12 milliarder kroner til innovative prosjekter, programmer og aktiviteter i 2012. En utvidet Oslo-region kan altså skape nye løsninger og nye arbeidsplasser, dersom politikerne våger å tenke en smule nytt, var budskapet fra BEST-konferansen. 56 mener bedre kollektivtransport vil % løse problemene med å reise i byer. Bystater og imperier Europa har en lang tradisjon for selvstendige bystater. Grekerne i antikken, hanseatene i middelalderen og de norditalienske byene i renessansen er alle eksempler på løsere samarbeid og konflikter i forbund av byer. Byene var både rivaler og partnere, og bidro også til å skape vekst og velstand i regionen rundt seg. De var fristed for annerledes tenkende og kreative verksteder for nye næringsveier og kunst. Etter eurokrisen skranter EU-samarbeidet, og mange EU-borgere oppfatter Brussel-byråkratiet som for sentralistisk og ensrettet. Byforskere ser nå nærmere på andre løsninger fra historien. Blant annet ser de tilbake på den gamle, europeiske imperiemodellen. Det gamle tysk-romerske riket (som omfattet Tyskland, Nord-Italia, deler av dagens Frankrike, Nederland, Tsjekkia, Sveits, Østerrike og Slovenia) var en såkalt “myk stat.” Den eksisterte i over 800 år fra 962 til den gikk under med Napoleonskrigene i 1806. Riket hadde sine institusjoner som parlament, domstoler, regjering og arme, men de ble mest brukt når de trengtes for å avverge en ytre fare. – Et utvidet EU ligner stadig mer på et slikt nymiddelaldersk imperium, mener Jan Zielonka, professor i europeisk politikk ved universitet i Oxford i sin bok “Europe as Empire.” Han tror EU-samarbeidet må bli mer fleksibelt og tåle flere kompromisser om det skal fungere som ramme for det nye Europa. Når nasjonalstatenes grenser blir mindre viktige ved at grenser faller, oppstår nye behov for å skille seg ut. Ofte med en eller to store byer som sentrale størrelser i en større region. Det kan føre til avskalling av nasjonalstatene, slik vi ser konturene av i debatten om Skottlands forhold til Storbritannia, Catalonias ønske om å skille seg fra det sentrale Spania og de italienske regionene Lombardia og Piemonte i Italia der separatistpartiet Lega Nord leder an i kampen mot den svake, italienske sentralmakten. 32 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Kultmag Kultur og kreative næringer Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Kultmag Kultmag 33 Produksjonssamarbeid Musikalløft gir mersmak Fire sentrale kulturinstitusjoner i sørvest står bak når Misérables nå turnerer Sør-Vestlandet. Og samarbeidet har gitt mersmak. Av Arne Guttormsen K ulturhuset i Sandnes, Festiviteten i Haugesund, Kilden i Kristiansand foruten Rogaland Teater i Stavanger. Alle trekker de sammen om en satsing så stor at den ikke ville vært mulig uten felles løft. En av verdens mest spilte og sette musikaler, Les Miserables, er nå satt opp som en fullskalaproduksjon med 300 kostymer og en scenografi som fyller scenene. Etter premieren i Sandnes kulturhus i begynnelsen av måneden, er den nå på vei til Haugesund og nye 15 forestillinger med premiere 4. mars. I mars er det premiere i Kristiansand der de like godt har sikret seg muligheten til å kjøre 40 forestillinger før siste teppefall. Forestillingen har vært en kjempesuksess i Sandnes og det er allerede satt ny publikumsrekord. I februar-perioden har 13.317 personer opplevd musikalen i Sandnes. Musikalen Annie i 2013 hadde 13.110 besøkende. Det er lagt ut 10 ekstraforestillinger i Sandnes i juni. Billettsalget på disse er godt i gang. Anders Netland er kulturhussjef i Sandnes. I byens storstue er det vedtatt å satse på musikkteater. Da kommer man ikke utenom Les Misérables. – Men vi var ikke stand til å gjøre noe så stort alene. Dette er vår fjerde, profesjonelle musikal. Det er den største, og det er første gang vi inngår i et så unikt og omfattende samarbeid. Vårt neste samarbeid er med Christiania Teater i Oslo om Skjønnheten og udyret høsten 2014 og i Oslo januar 2015. I løpet av det siste halvannet året har de fire institusjonene jobbet tett og hardt om gjennomføringen. Netland medgir at det har vært krevende, ikke minst å avvikle de nødvendige møter og holde kontakten til en hver tid. – Hva har dere vunnet på dette samarbeidet? – Vi har fått den beste og mest storslagne forstillingen noen gang. Også er det en fjær i hatten at vi har fått være en bit av det. Husets oppgave er å gi kulturopplevelser til regionen, og et mål er satsing på musikkteater. Derfor passer det ekstra godt inn, sier han. Også i Kristiansand er de kjempefornøyd med samarbeidet. – Samarbeidet er en nyvinning, sier Kildendirektør Arild Strømsvåg. – Vi ønsket å gjøre Les Misérables i forbindelse med jubileumsåret for Grunnloven. Da det viste seg at Sandnes allerede hadde sikret seg rettighetene, tok vi kontakt med tanke på samproduksjon. Den type samarbeid med et kulturhus har vi aldri prøvd. Vi visste at Haugesund og Rogaland var inne og syntes det så spennende ut. Kilden Teater og Konsertscene i Kristiansand hadde ingen prinsipielle innvendinger. Utfordringer har dukket opp underveis. – Blant annet er vi medlem av Norsk teater- og orkesterforening og forholder oss til et avtaleverk et kulturhus ikke er avhengige av, men det har løst seg. Utfordringer med at en stor produksjon skal flyttes en del ganger, er vi vant til å håndtere. – Gir samarbeidet mersmak? – Ja, blant annet fordi vi synes det er fanMme Thénadrier (Solveig Andnes) og Thénardier (Espen Hana) med Marius (Kim Persson) mellom seg. FoTo: STIg HåvARD DIRDAl Stor musikal, stort samarbeid: De fire partnerne i prosjektet samlet utenfor Sandnes kulturhus: Fra venstre Tom Erik Anfinsen; Konserthussjef Festiviteten, Ingrid Forthun; Teatersjef, Agder Teater v/ Kilden Teater- og konserthus, Arne Nøst; Teatersjef Rogaland Teater og helt til høyre Anders Netland; Daglig leder Sandnes kunstog kulturhus. Foto: Stian Bru 34 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Ledelse Kultmag Notiser Produksjonssamarbeid Aabel-arkiv blir kulturarv tastisk at vi i regionen kan lage en produksjon for et så stort publikum. Vi har aldri opplevd en slik type samarbeid verken av denne dimensjonen eller med så mange samarbeidspartnere, sier Strømsvåg. Oslo: Per Aabels nieser har gitt arkivet etter den kjente og folkekjære skuespilleren i gave til Nasjonalbiblioteket. Arkivet vil nå bevares som del av den norske kulturarven. Arkivet består av akvareller, skisser, turnéplakater, rollehefter, fotoalbum, brev og invitasjoner etter Per Aabel. – Per Aabel var født inn i en teaterfamilie, og fotoalbumene hans dokumenterer flere generasjoner med norske skuespillere, sier forskningsbibliotekar Benedikte Berntzen ved Nasjonalbiblioteket. Aabel var utdannet innen både dans og tegning. NTB Fire operasanger inn i Hall of Fame Fire norske operasangere er tatt inn i Kirsten Flagstad Opera Hall of Fame: Ingrid Bjoner, Terje Stensvold, Ragnar Ulfung og Knut Skram. I begrunnelsen heter det blant annet at de på hver sin måte har hatt enestående nasjonale og internasjonale karrierer. Det er Hedmark fylkesmuseum, som snart skifter navn til Anno museum, gjennom Kirsten Flagstadmuseet på Hamar, som har innstiftet operafagets Hall of Fame, på samme måte som norsk populærmusikk har sin Rockheim Hall of Fame i Trondheim. Fra før har Aase Nordmo Løvberg fått en plass. Alle fire vil bli presentert under Flagstadfestivalen i juni 2014. Kjenninger tar med seg KORK til bygda NRK-profilene Hans Olav Brenner, Anne Rimmen, Linn Skåber, Ingrid Gjessing Linhave og Leo Ajkic skal lede NRK-satsingen «Da KORK kom til bygda». Den kjente programlederjuntaen skal sammen med Kringkastingsorkestret (KORK) legge Norge for sine føtter. Det dreier seg om en turné som trekker ut til bygdene og her skal man finne skjulte musikalske talenter. De fem programlederne får hver sin uke på bygda med KORK. «Det legges opp til overraskende musikalske møter innenfor alle sjangere og aldersgrupper, der lokale talenter får spille sammen med noen av Norges aller beste musikere», melder NRK. Det blir alvor også: På en knapp uke skal orkestret og programledere trekke sammen med bygdas lokale krefter – og skape en festforestilling. Serien skal sendes på NRK1 til høsten (NTB). Turnéplan – hvem reiser hvor: Linn Skåber – Modum, uke 10 Anne Rimmen – Bardu, uke 13 Leo Ajkic – Dalane/Egersund, uke 19 Ingrid Gjessing Linhave – Ulstein/Ørsta, uke 21 Hans Olav Brenner – Kvam i Hardanger, uke 25 Vurderer Villa Stenersen som husmuseum Nasjonalmuseet, som ra i år har overtatt bruksansvaret for Villa Stenersen i Oslo, ser nå et stort potensial i villaen som utgangspunkt for formidling av arkitektur og design-historien, som arena for internasjonale forskningsmiljøer og som del av et internasjonalt nettverk av tilsvarende husmuseer i Europa og USA. Blant disse er Alvar Aalto i Finland, Ordrupsgaard i Danmark, Maison la Roche, Appartement de Le Corbusier og Villa Le Lac i Frankrike og Falling Water i USA. -Det er nettopp formidling og forskning – spesielt knyttet til norsk funksjonalisme og internasjonal modernisme - som gjør villa Stenersen særlig interessant for Nasjonalmuseet og som begrunner hvorfor vi overtar ansvaret, sier avdelingsdirektør for arkitektur i Nasjonalmuseet, Nina Berre. Nasjonalmuseet antar at villaen vil bli tilgjengelig og publikumsåpen nærmere sommeren. Ulike oppgaver Rogaland Teater bidrar med scenografi, en skuespiller og inspisient. For teatret er det den største produksjonen av kulisser noen gang. Siden forestillingen ikke settes opp i Stavanger, får teateret tilbake noen kroner per solgte billett. Kilden Teaterog konsertscene i Kristiansand bidrar med kostymer, rekvisita og backstage personell. Sandnes er produsent, koordinator og tar seg av håndtering av skuespiller, orkester og regissør. Valg av den engelske regissøren Lisa Kent ble tatt i fellesskap. Hun har tidligere regissert Les Miserables både i København og i Bergen. For fire år siden regisserte hun musikalen Oliver i Sandnes. Netland sier det har vært null konflikter blant «Vi har fått den beste og mest storslagne forstillingen noen gang» den øverste ledelsen som har bestått av de fire lederne fra hver sin by. Til den store auditionen i 2012 kom det 200 skuespillere fra hele Skandinavia. Felles for dem er at de frekventer store musikaler ganske tett i Norge, Danmark, Sverige og Finland. – Dessuten har vi med fire-fem talenter fra Rogaland som nettopp har avsluttet sin utdanning, sier Netland. Netland legger ikke skjul på at det er mye som skal stemme i en slik kjempeproduksjon. – Det skal noe til for at det skal klaffe slik en gang til. Samarbeid er avgjørende med så tunge produksjoner. Vi kan godt tenke oss å samarbeide igjen. Utfordringen er antagelig å bli enige om hva vi skal samarbeide om. Vi har hver vår programprofil. Det er litt tilfeldig at vi nå falt sammen om samme ønske. Det krever mange møter, mange mailer, mange samtaler. Samtidig er store startutgifter fordelt på flere hus. Ingen tvil om at fordelene oppveier ulempene, sier han. Næringsvett Svenn Frøseth er daglig leder i Tindved Kulturhage i Verdal i Nord-Trøndelag. Innovasjon Norge og Kulturrådet på selgeren Midt i februar ble det arrangert en nettverkssamling for Næringshagene i Norge. På programmet stod Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd sin satsing innen kulturnæringene. Det er knyttet store forventninger til nettopp disse nasjonale aktørene i forhold til å følge opp regjeringens handlingsplan «Fra gründer til kulturbedrift». Av Svenn Frøseth [email protected] M argit Klingen Daams er seniorrådgiver i Innovasjon Norge og hadde et spennende foredrag om hva Innovasjon Norge skal gjøre fremover. Daams påpeker viktigheten av denne bransjen fremover og sier at formålet med arbeidet er å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Satsingsområdene for kulturnæringene er kompetanse, mentortjeneste, bedriftsnettverk og samlokalisering. Daams har selvsagt med seg noen gode, gamle foiler fra Innovasjon Norge. Men det er godt å se, og høre, at Daams har med seg noe nytt. Hun har en god og kompetent inngang mot bransjen. Skal man kjøre tiltak mot en spesiell bransje kreves det kunnskap og erfaring. I tillegg ønsker Daams en tett dialog med innovasjonsmiljøene og de aktørene som har jobbet med dette i mange år. Det er positivt. «Bedriftsnettverk» er en av Innovasjon Norge sine beste tjenester. I fase 2 og 3 kreves det betydelig egenkapital for å få støtte. Det er en stor utfordring for mindre bedrifter. Daams sier man er i gang med å se på dette og det kan komme tilpasninger som gjør det mulig for flere å benytte denne ordningen. Det å fire på egenkapitalkravet kan utløse mer innovasjon! Å satse på mer egeninnsats gir muligheter, for egne timer er cash det også! Slik tilpasning av eksisterende tiltak kan gi gode resultater på sikt. Per Olav Torgnesskar er prosjektleder i Norsk Kulturråd og har ansvaret for å etablere en kulturnæringssatsing i tråd med nasjonal handlingsplan. Kulturrådet skal gi støtte til samarbeid gjennom nettverk og samlokaliseringer. Dette skal styrke grunnlaget for næringsutvikling hos kulturaktører, stimulerer til nye arbeidsformer og samarbeidskonstellasjoner. Torgnesskar hadde et godt og informativt foredrag om kulturrådets ambisjon og satsing videre. Det har vært etterlyst en kobling mellom Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd innen kulturnæringene. Rapporten «To mål – to midler» som kom i mars 2010 pekte også på at det ikke var noen tiltakskjede mellom kulturrådet og Innovasjon Norge. Og nå ser vi at dette samarbeidet har kommet godt i gang og partene søker etter de beste løsningene. Det er positivt at det utforskes et samarbeid, det er fint å se at partene samarbeider for å finne mulige løsninger. Og det virker som at Daams og Torgnesskar er dyktige ressurser som er satt på jobben. Vi bør likevel stille spørsmålet om dette er riktig vei å gå. Torgnesskar tar opp spørsmålet om spisskompetanse hos kulturrådet. Jeg blir litt bekymret når han sier at Kulturrådet ikke har spisskompetanse på feltet, og per i dag ikke har planer om å investere i dette. Men at man skal støtte seg på Innovasjon Norge og kompetansen som finnes der. For meg blir det litt meningsløst. Da kunne også denne ordningen likeså godt blitt forvaltet av Innovasjon Norge i sin helhet og man hadde spart masse administrative kostnader. Dersom man skal fordele millionbeløp over tid må man ha spisskompetansen i kulturrådet. Etablerer Kulturrådet egen spisskompetanse på feltet er jeg positiv til dette. Spesielt når man ser det opp mot andre områder kulturrådet har ansvaret for. Den koblingen kan gi en fin utvikling. Det jeg opplevde på denne konferansen gjør meg positiv til koblingen mellom Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd. Men det er en vei å gå, og jeg håper aktørene setter fart i prosessene slik at tiltakene når bedriftsnivået så snart som mulig. Ditt beste verktøy! Les Kultmag hver uke i Ukeavisen ledelse, og få ferske nyheter på vårt nye nettsted kultmag.no. Det du trenger for å være oppdatert om kreative næringer og kulturpolitikk. Neste uke er Kultmag-seksjonen utvidet – avisen blir på 64 sider. 36 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til [email protected] FoTo: oSEbErg FIEld cENTEr aV olE JørgEN braTlaNd / STaToIl aSa Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Hoff IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS Olje- og gass-næringen flytter seg nordover langs kysten, og åpner opp muligheter for industrien i Norge. Men Statoils varslede investeringskutt og det generelt økende kostnadsnivået, skaper betydelige utfordringer for leverandørindustrien, skriver Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri. Tydelige industrikrav til politikken Tall fra Konjunkturrapporten som Norsk Industri nylig la frem, viser at norsk industrieksport vokser. På mange måter er det «mot alle odds». Av Stein Lier-Hansen stein.lier-hansen @norskindustri.no E tterdønningene av svak etterspørsel, særnorsk kostnadsvekst og sterk valuta sitter ennå i hos mange industribedrifter. Verdien av den samlede industrieksporten – cirka 350 milliarder kroner årlig – forteller det meste om industriens betydning for verdiskaping og velferd. Industrien finnes nær sagt overalt i vårt langstrakte land. Bare olje/gass-næringen og leverandørbedriftene har 250 000 direkte/indirekte ansatte. Når denne næringen nå flytter seg nordover langs kysten, ser de fleste hvilke muligheter som stadig åpner seg for industrien i Norge. Men Statoils varslede investeringskutt og det generelt økende kostnadsnivået, skaper betydelige utfordringer for leverandørindustrien. Når vi spør ledere og eiere i norsk industri hva som står øverst på ønskelisten, er det kostnader, skatter og avgifter de først og fremst peker på. En sier for eksempel: «Få bakkekontakt med hensyn til sykelønn, pensjon og andre kostnader, som koster alt for mye». En annen sier: «Det må bli enklere å ansette på kortere og lengre engasjement». Mer fleksibilitet Andre industriledere vil ha lavere arbeidsgiveravgift og skatter for å møte konkurransen fra utlandet. Man ber om mer fleksible arbeidstidsordninger, unntak fra Vikarbyrådirektivet, begrensning av «det vanvittige lønnspresset fra oljeindustrien» og «gode kraftavtaler for landbasert, kraftforedlende industri, fremfor at kraften eksporteres ut av landet som strøm». Mange er naturlig nok opptatt av samferdselsutfordringene. «Infrastruktur – glem jernbanen, sett ut veibyggingen til svensker og finner», er hva en markant, distriktsbasert industrileder sier til oss. En annen er om mulig enda tydeligere: «Vår bedrift er helt avhengig av hurtig varetransport inn til oss. Utbygging av hovedveier er veldig viktig». Ikke bare nyskaping Den nye regjeringen går for fortsatt utvikling av olje- og gassindustrien i Norge, men vil fokusere sterkere enn den avgåtte på rammevilkårene for fastlands-Norge. Dette faller i god jord hos våre medlemmer og tillitsvalgte. «Bedre rammebetingelser for de få som fortsatt prøver å produsere noe i Norge», sier en industrileder. En annen ber om mer omstillingsmidler til eksisterende næringsliv. «Vi må ta bedre vare på det vi har – og IKKE bare fokusere på nyskaping». «Forutsigbarhet» kommer høyt på listen over hyppig brukte ord blant næringsdrivende. «Fleksibi- litet» står også høyt i kurs. Man vil at det skal legges til rette for investeringer, at formuesskatten fjernes og det advares mot at AFP er blitt en meget dyr ordning for bedriftene. Økt satsing på næringsrettet forskning er en gjenganger, det samme er innovasjon og produktutvikling. Skatten tynger Et medlem er usedvanlig tydelig på hva han er opptatt av: «SKATT – selskapsskatten, formuesskatten, arbeidsgiveravgiften og eiendomsskatt på produksjonsutstyr». En annen gir ros til Norsk Industri når han sier: «Fortsett arbeidet med å forbedre rammebetingelsene slik at norsk industri har konkurransekraft». Det pågår nå en rimelig heftig, offentlig debatt om formuesskatten. Det er på høy tid. Men jeg skulle ønske at det ble snakket mer om «skatt på arbeidende kapital», ikke formuesskatt. Nøkkelen til å få utløst mer skaperkraft og mer robuste bedrifter i virksomheter med norske eiere, ligger i at vi får fjernet den helt urimelige skatten på arbeidende kapital. Kraftforedlende industri har egne utfordringer: «Hindre økning i nettariffene for prosessindustrien som følge av investeringer i sentral- og regionalnettet», er det en som skriver. Et annet medlem er opptatt av at myndighetene må legge til rette for at industrien kan få bedre tilgang på energi. «Norge har en høy pris på gass og termisk energi», fastslår hun. «Det pågår nå en rimelig heftig, offentlig debatt om formues skatten. Det er på høy tid» Tett på medlemmene Vårt mest representative medlem? Det er trolig vedkommende som leverer denne ønskelisten: «Lavere lønnsvekst, stabil kronekurs, større mulighet til midlertidige ansettelser, lavere selskapsskatt, fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital og økt satsing på utbygging av infrastruktur». Vi som jobber daglig for å styrke industriens konkurranseevne, merker oss de omtalte og alle andre råd som vi har fått i forbindelse med Konjunkturrapporten. I møter med det politiske Norge har vi, og skal vi, målbære det bedriftene er opptatt av. Vi vil være tett på medlemmene og så tydelige som mulig i møtet med det politiske miljø. Industrifokus er ikke en norsk øvelse. I hele Europa er man opptatt av å gjenreise industrien, via rammevilkår og innovasjon, kompetansebygging og infrastruktur. EU-kommisjonen går for ikke mindre enn en industriell «renessanse» i Europa. Det betraktes som selve forutsetningen for å få bukt med massearbeidsløsheten som har festet seg i mange EUland. Dersom EUs medlemsland følger opp dette forslaget fra Kommisjonen, vil Europa styrke sin innovasjon og konkurransekraft etter mange, magre år. Det er på høy tid. Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri. ➜➜Les og diskuter på nett: ukeavisen.no/94539 37 Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Politisk analyse Sanners metode Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gir foreløpig ikke inntrykk av at han vil bruke den makt som er nødvendig for å reformere kommune-Norge. Men fortsatt er det en viss sannsynlighet for at han vil overraske neste år. Aslak Bonde aslakbonde@ politiskanalyse.no D et gikk som det pleier å gå på Fosen i Sør-Trøndelag denne mandagen. To kommuner som vurderte sammenslåing skrinla forsøket fordi folket i den minste og antatt mest sårbare kommunen sa nei. Skjønt hva folket i Bjugn kommune mener, vet vi ikke. Det var bare 2447 av de 3785 stemmeberettigede som deltok i folkeavstemningen. Blant dem som stemte var nei-flertallet klart, men dersom man ser på alle voksne i Bjugn, er det bare 40 prosent som er i mot å slå seg sammen med Ørland kommune. Ørland har 4229 stemmeberettigede. Der ble det klart ja til sammenslåing, men det var bare drøyt halvparten som tok seg bryet med å stemme. De aktive tilhengerne av kommunesammenslåing utgjorde dermed bare 30 prosent av den voksne befolkning. Mønster I et demokrati skal man selvfølgelig ikke måle et valgresultat i forhold til alle stemmeberettigede. Ingen vet hva hjemmesitterne mener, og de har fraskrevet seg sin demokratiske rettighet ved ikke å stemme. Likevel er det et mønster at deltagelsen i lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing er lav - spesielt i de store kommunene der innbyggerne antar at man ikke taper noe på å slå seg sammen med naboen. Kommuner med stor valgoppslutning har stort «Kommunalministerens eneste håp er at Arbeiderpartiet tenker langsiktig og blir med ham på å skjære igjennom» sett det til felles at de er små og at de sannsynligvis vil miste navn og/eller kommunesenter. Den detaljerte gjengivelse av de to folkeavstemningene denne uken er på sin plass fordi det politiske miljøet legger så stor vekt på dem. Frem til nå har både lokale og nasjonale politikere hatt som et prinsipp at man spør folket til råds når det gjelder kommunesammenslåing. Selv om folkeavstemningen bare er rådgivende, er det fast praksis at man følger folkets råd – uansett valgdeltagelse. Tvangssammenslåing Det nye etter fjorårets valg er at vi har et stortingsflertall som har åpnet opp for å bruke tvang – for å slå sammen kommuner selv om det skulle bli et folkeavstemnings-nei. Men tvangen skal ikke være omfattende. Kommunalminister Jan Tore Sanner har brukt som eksempel at han kan tvinge igjennom en sammenslåing dersom en av mange kommuner innenfor naturlig nye grenser skulle si nei. Utfra en slik tankegang ville han ikke ha overprøvet Bjugn-befolkningens nei. Sanner går foreløpig på gummisåler. Han, og alle de andre rikspolitikerne, sier at de nå skal åpne opp for nye lokale debatter om kommunegrenser, og så regner de med at den lokale fornuften vil føre til at det om noen år vil være flertall for en rekke sammenslåinger. Det som skal utløse den lokale fornuft er statlig uttenkte prinsipper og retningslinjer. Et ekspertutvalg skal i løpet av året komme med to rapporter om prinsipper og kriterier for dannelsen av nye kommuner. Ekspertene skal følges av en referansegruppe bestående av 10 ordførere, en fylkesmann og representanter for departementer, fagorganisasjoner og direktorat. Berike debatten Ekspertutvalget kan helt sikkert berike debatten, men det er verdt å minne om at det har vært gjennomført en del tilsvarende prosesser tidligere. Sist gang da den rødgrønne regjeringen satte i gang et omfattende arbeid med å slå sammen de 19 fylkeskommunene til 5-7 regioner. Også da ble det tenkt og sagt mye fornuftig om behovet for større enhe- ter og behovet for at endringene skulle vokse frem nedenfra. Fylkeskommunenes organisasjon, KS, tok også på seg jobben med å samordne og å meisle ut forslag. Det ble ganske raskt klart at fylkesgrenser, navn og fylkessenter ikke var det vanskeligste å bli enig om. Det var oppgavefordelingen. De nye regionene måtte få nye oppgaver og nytt ansvar, dersom de skulle bli slagkraftige. Det forutsatte at noen andre mistet oppgaver og ansvar. Resulatet av det hele ble at regjeringen ga opp. Gevinsten av en regionreform ble vurdert som mindre enn kostnadene ved å omfordele oppgaver og ansvar mellom direktorater, regioner og kommuner. Slagkraftige Dersom kommunene skal bli vesentlig større enn i dag, må de også bli mer slagkraftige. De må få overført oppgaver både fra fylkeskommuner, fra direktorater og kanskje fra helseforetakene. Det betyr at det kommer til å bli en kamp om oppgavefordeling i tillegg til at det blir lokale kamper om kommunenavn og lokalisering av tjenestetilbud. Det er nesten utenkelig at Jan Tore Sanner kan lykkes bedre enn sine forgjengere med å håndtere alle disse kampene. I utgangspunktet virker det heller ikke som en suksessformel å gi vetorett til Arbeiderpartiet. Dagens regjering har jo sagt at den vil ha et bredt politisk flertall bak seg når den reformerer kommunesektoren. Kommunalministerens ene håp er at Arbeiderpartiet tenker langsiktig og blir med ham på å skjære igjennom. Behovet for kommunereform kommer ikke til å være noe mindre etter valget i 2017, og da kan det være Arbeiderpartiet som sitter i posisjon. Den gjennomskjæringen må i så fall komme ganske raskt etter at ekspertutvalget har avgitt sin siste rapport i desember i år. Ellers er det ingen som vil tro at det blir mer handlekraft i kommunespørsmålet nå enn det har vært tidligere. Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Nettdebatt Utdrag av kommentarer på ukeavisenledelse.no Sprekken i KS-laget av Magne Lerø – 21.02.2014 KS ville ikke ha det de trenger: en sterk leder som kan holde dem samlet. Uten Sigrun Vågeng driver kommuneskuta i stormen uten skipper og med en mørbanket styreleder på broen. Simen Langedal Gunn-Marit Helgesen har nok vært utaktisk, men denne saken handler om mer enn bare henne. KS’ krav til dette oppgjøret og deres strategi de siste årene har bygd seg opp til en kjempekonflikt med lærerne, og det er det ikke Helgesen alene som har stått for. Vi må vurdere om KS gjør noen grunnleggende gale antagelser om skolestyring. ➜➜Bli med i diskusjonen på nett: ukeavisen.no/94499 Kjønnskvotering hevet menns kompetanse Forskere har studert kompetansenivået blant kvinner og menn etter at regler om kjønnskvotering ble innført blant sosialdemokratene. Ifølge dn.se finner de at kompetansenivået hos mennene er høyere enn det var før kvoteringen. Blant kvinner finner de ingen endring i kompetansenivå som følge av kjønnskvotering. Isdronning Dette er spennende. Når kvinner kommer på banen i arbeidslivet, detter mannen av eller skjerper seg, og når kvinnen skjerper seg og trekker seg litt bort fra kjøkkenbenken trår mannen til. Kan man ane en tilnærming mot likestilling? Ansvaret for å være MANN og KVINNE har de selvsagt selv, uavhengig av jobb, herlig … ➜➜Les og diskuter: ukeavisen.no/94499 Synspunkt Innlegg fra skribentene på ukeavisenledelse.no/synspunkt Slik stopper du andres krangling (med en gjenstand …) av Terje Nordkvelle, VeiViserne.no – 26.02.2014 Hender det at du har behov for å bygge et bedre forhold og stoppe krangling mellom to andre? Og at du kanskje ikke helt vet hva du skal gjøre? Da er denne konfliktstrategien nyttig. Alt du trenger er disse tre stegene, to kranglere og èn gjenstand. Sjekk ut videoen. ➜➜Se videoen her: ukeavisen.no/94524 Om brunost og i-landsproblemer av Astrid-Therese Theisen – 18.02.2014 Den siste tiden har brunost-debatten herjet media. Vi er mange som er enige om at det er latterlig å forby brunost som pålegg i barnehager, men ærlig talt: Hvorfor vier vi denne fillesaken så mye tid? Det er ingen hemmelighet, ei heller noe nytt, at fokuset på sunnhet mange steder går helt over alle støvleskaft. Misforstå meg rett: Vi må så absolutt ha et fokus på et normalt forhold til mat, men en debatt om hvorvidt brunost er sunt eller ikke er et kroneksempel på i-landsproblemer som vi bør holde oss for gode til å debattere i den grad vi gjør. ➜➜Les hele innlegget og diskuter: ukeavisen.no/94531 38 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Kunst Business og kunst Av Mary Miller [email protected] D et har alltid vært en underlig miks av aviser som tilbys flypassasjerer, så også på flyene fra London til Bergen. Metallkassene ved gaten tilbyr en merkelig blanding av hysteriske Daily Mail, edruelige «i» og den politisk skeptiske, men underlig nok stadig moderne Financial Times. Til tross for ulikhetene formidler alle det samme budskapet: Næringslivet er havnet i et uføre – det er korrupt, dysfunksjonelt og mislykket. Bankfolk er kjeltringer som beriker seg på bekostning av kundene og fyller lommene med ufortjente bonuser. Forretningslivet utnytter de ansatte og forårsaker sosialt forfall, og nedgangstidene sniker seg inn over den siviliserte verden som ukontrollert smitte. Man leser videre, og motløsheten stiger når det for- telles om diskrediterte varslere og feilslåtte buy-outs. Derfor er det merkelig å høre på verdens ledere – anført av Storbritannia og USA – som mener at kunsten må lære å bli mer forretningsmessig. Vi blir fortalt at scenekunsten må rettferdiggjøre seg selv økonomisk, ha en kjapp og effektiv organisasjon og fremfor alt levere resultater. Man håper at det med resultat siktes til kvalitet slik at mennesker får et rikere liv, at barn utvikler fantasi og skaperevne og at kunstnerne utvikler evnen til nyskaping og inspirasjon. Urovekkende fra Miller Men nei. Storbritannias kulturminister, Maria Miller, holdt nylig en svært urovekkende tale på British Museum der hun blant annet sa: «Vårt fokus må være på kulturens økonomiske konsekvenser. Kultur (…) gjør det mulig å bygge internasjonale relasjoner og legge grunnlaget for morgendagens handelsavtaler – og det støtter vår omfattende innsats for industrien.» Kunst og kultur er altså en handelsvare, og «et overbevisende og mektig produkt». Minister Miller poengterer at «regjeringen ønsker deltagere, ikke aktører på sidelinja». Problematisk retorikk Det er mange problemer med denne formen for retorikk. Først og fremst grunner den seg på en fundamental misforståelse om hva kunst er. Det er riktignok rimelig å forvente at de største kulturinstitusjonene i landets hovedstad skal bidra til å dekke sine kostnader. Våre store museer og kunstsentre tar imot tusenvis av besøkende hvert år. Men det er latterlig å forvente at de skal være pådrivere for fremtidige handelsavtaler og motivere industrien. Dersom myndighetene kun velger ut kunstinstitusjonene på grunnlag av deres mulighet for å tjene penger eller på bakgrunn av deltagerantall, kan vi vinke farvel til all ny og spennende kunst som revitaliserer vår sivilisasjon. Da vil vi bli avfeid med en diett av Putti Plutti Pott og Carmen to ganger i uka. Mest sannsynlig må vi også si farvel til nesten alle de små dynamiske og banebrytende kulturorganisasjonene med kunstnere som har mot til å produsere og utvikle nye, ukjente og eksperimentelle forestillinger. Respekt og anerkjennelse Vi trenger respekt for og langsiktig finansiering av alle former for kunst og alle typer aktører – og vi trenger en anerkjennelse av aktiviteten i hele landet. Myndighetene må akseptere provoserende og avslørende kunst presentert på et høyt profesjonelt nivå. Uten dette vil det ikke være noen kvalitetsplattform som kan inspirere alle de verdifulle forestillingsprosjektene som skapes omkring i hele landet og som involverer lokalsamfunnet og oppdrar våre barn. Og vi må i sannhet få næringslivet til virkelig å betrakte kunst som arbeid. Men i stedet for nedlatende å bruke meningsløse ord som publikumstall og økonomisk bærekraft, bør vi snakke om verdier og bedring av livskvalitet. Om man ser på kunstorganisasjoner og kulturformidlere generelt i Norge, er disse hardt arbeidende, økonomisk ansvarlige og godt organisert. De unngår stort sett underskudd, og i stedet for å fylle egne lommer, reinvesterer de omhyggelig overskuddet i videre kreativitet. En fransk avis – ja, jeg fant den på en flyplass – hadde en ganske trist oppsummering av tingenes tilstand: «Jeg tror ikke vi har en økonomisk krise», skrev journalisten, «men det er udiskutabelt at vi er i en sivilisasjonskrise». Mary Miller er operasjef for Bergen Nasjonale Opera. ➜➜Les og diskuter på nett: kultmag.no/node/94344 Markedsføring Hvordan øke betalingsvilligheten? Av Tor W. Andreassen tor.w.andreassen @nhh.no H vorfor koster en teddybjørn fra Build-a-Bear kr 549,99 mens en Teddybjørn fra Sprell.no koster kr 259,-? Mens begge er teddybjørner, er involveringen og opplevelsen helt forskjellig. Hos Sprell.no leverer de den ferdig til deg, mens du må lage den selv hos Build-aBear – noe som utløser kr 290,99 i økt betalingsvillighet. Kan det være at økt kundeinvolvering, opplevelse kombinert med en god historie, utløser større betalingsvillighet? Ifølge forfatterne av den nye boken Storyscaping: Stop Creating Ads, Start Creating Worlds (Gaston Legorburu og Darren «Daz» McColl, 2014) er involvering, opplevelser og det å være en del av et merkes historie noe kundene er villige til å betale ekstra for. Et eksempel hvor en god historie er brukt er Cabbage Patch Kids-dukkene som ikke var spesielt unike og ikke gjorde spesielt mye. Ikke var de spesielt vakre heller. Men prisen var høy fordi dukkene kom med en historie. Elva som blir til et hotell Et annet eksempel er Jukkasjärvi, et sted helt nord i Sverige med 1000 innbyggere og 1100 hunder. Stedet har kommet på kartet på grunn av en historie om elven Torne som fryser til is om vinteren. Isblokker fra elven brukes hvert år for å lage årets «Ice Hotel». Hotellet blir virkeliggjort gjennom en svært god historie om «Torne River», noe som gjør at 50.000 gjester fra hele verden besøker dem hvert år. I motsetning til alle andre hoteller viser de ikke prisene på hjemmesidene. Man kjøper ikke overnatting, men en prisløs opplevelse. Innen markedsføringen finnes det en rekke eksempler på hvor- dan kundene blir engasjert i utviklingen og bruken av tjenesten. På noen restauranter, for eksempel Hot Pot, kan man bidra i matlagingen. På sydenturer kan man sykle fremfor å bli fraktet, Amazon inviterer kundene til gi anbefalinger eller skrive omtaler av bøker de har kjøpt, NIKE har en innebygget chip i skoene som er knyttet til en app på smarttelefonene hvor løpeinformasjon vises, etc. Gamification Innen utdanning snakker vi om «gamification» som en måte å involvere studentene og dermed øke sin studieinnsats. Det unike med denne formen for involvering og opplevelse er aktiv bruk av tilbakemeldinger i form av prestasjoner absolutt og relativt til andre studenter samt aktiv oppmuntring. Duke-professor og atferdsøkonom Dan Ariely kaller det å aktivt involvere kundene i vare eller tjenesteproduksjonen for «IKEA-syndromet». Bakgrunnen var at han etter å ha lykkes med å skru sammen et IKEA møbel opplevde at han satte mye større pris på det enn et annet møbel som var dyrere og ferdig levert på døren. NHH-kollegaene Sigurd Troye og Magne Supphellen avdekket i sin Journal of Marketing-artikkel* at kunder som aktivt bidro til å lage en rett, satte vesentlig større pris på den enn en kontrollgruppe som fikk samme retten mer eller mindre ferdig servert. Hva er moralen? Bedrifter kan bruke mye penger for å overtale kunder til å prøve et produkt eller en tjeneste, men for å få kundene til å komme igjen er det best å involvere dem. Sagt på en annen måte: Reklame kan kjøpe deg nye kunder, men en god historie, opplevelser og involvering kan gi deg tilfredse og lojale kunder som ofte er villig til å betale mer! Men! Det er alltid et men. Problemet med opplevelsesbasert differensiering er at den er lett å kopiere. En konkurrent kan lett lage et nytt konsept til for eksempel Build-a-Bear, kalle det noe annet og ha suksess. Derfor er ofte historien og de verdiene som reflekteres noe som kan gi kundelojalitet, slik Ice Hotel har gjort ved å bruke naturen som byggemateriale – et materiale som renner tilbake til hvor det kom fra når solen varmer. I et evig grønt kretsløp! Tor W. Andreassen er professor og leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole (NHH). ➜➜Les og diskuter på nett: ukeavisen.no/94529 *) Sigurd Villads Troye & Magne Supphellen (2012): Consumer Participation in Coproduc tion: «I Made It Myself» Effects on Consumers’ Sensory Perceptions and Evaluations of Outcome and Input Product, Journal of Marketing, Volume 76, Number 2, March Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Stillingsannonser 39 Abonnementsselgere søkes! Ukeavisen Ledelse har ambisjon om å øke antallet abonnenter og lesere ytterligere, og vi har der for behov for å øke salgs kapasiteten på abonnement. Trenger du ny leder? For mer informasjon se : http://goo.gl/SfcuXs Prøv en stillingsannonse i Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no! Her finner du bare annonser for lederstillinger og du treffer de søkerene du trenger. Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected] Kreftregisteret er en offentlig forskningsinstitusjon med eget styre organisert under Oslo universitetssykehus helseforetak. Kreftregisteret har ansvar for registrering av alle krefttilfeller i Norge og bistår helsemyndighetene med faglig rådgivning i saker som gjelder primær, sekundær og tertiær kreftforebygging. Kreftregisteret administrerer screeningprogrammene for livmorhalskreft og brystkreft i tillegg til et pilotprosjekt for tykktarms- og endetarmskreft. Kreftregisteret har ca. 160 ansatte, inklusive omlag 30 forskere Vi søker: Marker Kommune Virksomhetsleder omsorg 100 % fast Leder forskningsavdelingen 100%, fast stilling Vår nye leder må ha solid erfaring fra kreftepidemiologisk forskning av høy kvalitet, gode lederegenskaper og administrativ kompetanse. Lederen vil arbeide nært direktøren og være en del av ledergruppen, og ha ansvaret for at vår forskning holder et høyt internasjonalt nivå samt sikre høy kvalitet på veiledning av ph.d-kandidater og postdoktorstipendiater. For mer informasjon om stillingen, se våre nettsider www.kreftregisteret.no Kontaktperson: Direktør Giske Ursin, tlf: +47 990 11 452/ +47 22 45 13 27, [email protected] Søknadsfrist: 10.03.2014. Send søknad og CV til [email protected], merk med «Sak 14/13» Marker kommune ligger i Indre Østfold og har ca 3.600 innbyggere. Administrasjonssenteret Ørje ligger ca. 85 km fra Oslo og 6 km fra grensen til Sverige. Kommunen har attraktive frilufts-, bolig- og tomteområder og et rikt foreningsliv. herunder budsjett-, økonomi- og personalansvar for tjenesteområdet. Marker kommune søker ny virksomhetsleder for omsorgstjenesten. Virksomheten består av ett sykehjem med totalt 42 sykehjemsplasser, hjemmetjeneste med ca. 100 brukere, omsorgslønn, støttekontakt, avlastning og brukerstyrt personlig assistanse. Nærmere opplysninger om stillingene gis ved henvendelse til rådmann Espen Jaavall på tlf. 98 21 21 72 eller kommunalsjef Per Øivind Sundell på tlf. 47 23 71 20. Stillingen har overordnet ansvar for den daglige driften innen omsorgstjenesten Det er ønskelig med høyere utdanning innen økonomi og administrasjon samt kompetanse innen helse-/sosialfag. For fullstendig kunngjøringstekst viser vi til kommunens hjemmeside: www.marker.kommune.no. Søknadsfrist 15.mars 2014. www.kreftregisteret.no | ØKonomiSjef Grønn etat er en etat innen Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, og har for tiden 62 ansatte, fordelt på fagområdene landskapsplan legging, naturforvaltning,parkdrift og forvaltning deponier. Arbeidet på etaten har et stort spenn innen planlegging, utvikling, sikring, tilrettelegging og drift. Ved etaten er det nå ledig 100% stilling som økonomisjef, og vi søker en dyktig og selvgående økonom som ønsker et spennende og variert arbeidsfelt. Grønn etat har et driftsbudsjett på ca 75 mill. og et årlig investeringsbudsjett på ca 100 mill. Stillingen vil sortere direkte under etatsjef. Oppgavefeltet er drifts og investeringsbudsjettet, budsjettfordeling, regn skaps og økonomioppfølging, saksbehandling og | | rådgivning på etaten. Dette er en nyopprettet stilling ved etaten, så andre oppgaver kan komme til. Arbeidsoppgaver • Koordinere etatens budsjettprosess, økonomi rapportering og regnskapsavslutning • Saksbehandling knyttet til økonomi, herunder oppfølging av regnskap på drift og investeringer, klargjøre og koordinere rapportering til byråds avdelingen, internkontroll og analyser • Være etatens koordinator for arbeid med balansert måstyring(BMS) Kvalifikasjoner • Økonomisk utdannelse, fortrinnsvis siviløkonom eller tilsvarende • Relevant arbeidserfaring Bergen kommune er den største arbeidsgiveren i Hordaland med rundt 17.000 ansatte. Kommunen er en viktig samfunnsaktør og våre ansatte yter tjenester som har stor betydning for bergenserne i hverdagen. Kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert er verdiene vi jobber etter. Bergen kommune jobber for likestilling og inkludering og vi ønsker arbeidsplasser med like stort mangfold som • Gode datakunnskaper • God skriftliga og muntlig fremstillingsevne • Kommunal erfaring er en fordel Utdanningsretning • Økonomi / Regnskap • Utdanningstittel: Siviløkonom Utdanningsnivå • Høyskole / Universitet, Hovedfag / Mastergrad Personlige egenskaper • Selvstendig og analytisk • Stor arbeidskapasitet og gjennomføringsevne • Ryddig og målrettet • Serviceinnstilt med gode samarbeidsegenskaper det er blant innbyggerne i kommunen. Vi ønsker ansatte med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i organisasjonen og vi arbeider aktivt for å rekruttere flere medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Kvinner oppfordres til å søke ledende stillinger og stillinger innen teknisk sektor. Menn oppfordres til å søke stillinger innen helse og oppvekst sektoren. Vi tilbyr • Interessante, selvstendige og meningsfylte arbeidsoppgaver innenfor økonomi i et bredt grøntfaglig fellesskap • Et godt arbeidsmiljø • Fleksibel arbeidstid • Lønn etter nærmere avtale Andre opplysninger • Reisevirksomhet: Ingen reiseaktivitet • Startdato for ansettelse/vikariat/engasjement: 01.04.2014 Kontaktinfo: Etatsjef Sissel Lerum 55569133 Søknadsfrist: 9. mars 2014 Søknadsskjema og mer informasjon finner du på: www.bergen.kommune.no/jobb 40 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Stillingsannonser IKM Inspection AS utfører alle former for kvalitetskontroll, NDT og inspeksjonsarbeid. Virksomheten er hovedsakelig rettet mot olje- og gassrelaterte utbyggingsprosjekter, petrokjemiske anlegg, mekanisk industri og offshorearbeid. Våre kunder har store krav til kvalitet i våre leveranser, stort fokus på kvalitet i alle ledd er derfor av avgjørende betydning. Vi trenger erfaren person som kan Kvalitet- og HMS arbeid Kalender Prosjekt Forum Kvalitet- og HMS Leder med maskin/ materialteknisk bakgrunn søkes ved hovedkontoret i Larvik Arbeidsoppgaver • Være ledelsens representant og ha ansvar for bedriftens Kvalitets- og HMS systemer • Påse at bedriftens Kvalitets- og HMS politikk blir ivaretatt og vedlikeholdt i organisasjonen • Samarbeide med og assistere ledelse og ansatte for å sikre at Kvalitets- og HMS systemene følges og at satte mål oppnås • Bidra med Kvalitets- og HMS kompetanse inn i bedriftens oppdrag og prosjekter • Påse at Kvalitets- og HMS systemene er i overensstemmelse med kravene i relevante standarder, lover og forskrifter. • Foreta interne/eksterne revisjoner - oppfølging av underleverandører • Koordinere ledelsens gjennomgang av Kvalitets- og HMS systemene • Stillingen inngår i selskapets ledergruppe Spørsmål om stillingen rettes til daglig leder Tor Skaatan, tlf 41 51 39 68, e-post [email protected] Søknad og relevante papirer sendes til: [email protected] innen 07. mars 2014. Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events Februar Bremanger kommune Stillinga er tillagt ansvar for drift og vedlikehald av kommunale bygg og kommunal tekniske anlegg, med personalansvar for 16 tilsette ved driftseininga. Stillinga ligg direkte under rådmannen. 3 4 Se full utlysingstekst på www.bremanger.kommune.no Søknadsfrist: 7. mars 2014 HelseFørde FørdeHF HFyter yterspesialisthelsetenester spesialisthelsetenestertiltildei dei108 108500 500innbyggjarane innbyggjaranei iSogn Sognog ogFjordane. Fjordane.Føretaket Føretaketereri istadig stadigutvikling utviklingfor foråågjere gjere Helse tilbodetbest bestmogeleg mogeleginnanfor innanfordei deirammene rammenestyresmaktene styresmakteneset setog ogbrukarane brukaraneforventar. forventar.Helse HelseFørde Førdehar harsjukehus sjukehusog ogpsykiatriske psykiatriske tilbodet institusjonari iseks sekskommunar kommunarog ogansvar ansvarfor forambulanseteneste. ambulanseteneste.Tal Talpå påtilsette tilsetteer eromlag omlag2500, 2500,og ogbudsjettet budsjetteter erpå på2,4 2,4milliarda milliardarr kroner. institusjonar Føretaket er organisert i 4 klinikkar. Det er det Helse Vest RHF somRHF eigsom Helse så langt som kroner. Føretaket er organisert i 4 klinikkar. Detstatlege er det statlege Helse Vest eigFørde. HelseHelse Førde.Førde Helseskal Førde skal så la råd ngt som avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert aldersog kjønnssamansetnad, ogog å å råd avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssamansetnad, rekrutterekvalifiserte kvalifisertepersonar personarmed medinnvandrarbakgrunn. innvandrarbakgrunn.rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn. rekruttere 5–7 Referansenummer: 1929266502 Uke 11 Trinn 1 modul 2 Meta NLP Practitioner, CoachTeam as, www. coachteam.no, www. coachakademiet.no, info@ coachteam.no, tlf 4000 4500 Sted: Josefinesgt 12 Oslo spesialisert ruspost på Kykjebø frå 1. mai 2014. Her er mange spanande utfrodringar for den rette personen. Eininga er eit satsingsfelt under utvikling. Pasientar kjem frå opptaksområdet til Helse Vest. Referansenummer: 1929265667 Det er knytt eit forsingsprosjekt til posten (om brukarmedverknad) og posten samarbeider medsom Høgskulen Sogn og ansvaret Fjordane. Vi søkjer ein dyktig økonomidirektør skal ha deti overordna for økonomistyring og rapportering. Den rette personen vil få ei heilt sentral rolle i å medverke til vidare utvikling av Ruspostenogligg på Kyrkjebø og ligg vakkert til ved Sognefjorden. organisasjonen til effektiv og god drift. Rusposten er ein seksjon under Psykiatrisk klinikk. Psykiatrisk klinikk også ein allmenn psykiatrisk sengepost på Kyrkjebø. For har begge stillingane: Kontaktperson: Kontaktperson: Finn Trædal (+47) 57 71 43 20, Ingun Indrebø 57 71 43 00, Viseadm.direktør Vidar Vie, (+47) 57839893 - 48077586. eller Svein Ove Alisøy, 57 83 94 70 / 918 16 510. Adm.direktør Jon Bolstad, (+47) 57839020. Søknadsfrist: 08.03.2014. Søknadsfrist: 23.11.2013 For å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-forde.no Sjå full utlysingstekst og korleis du skal søkje på stillingane: www.helse-forde.no Rettogpliktiarbeidslivet Sted: HR Norges lokaler, Jernbanetorget 2, Oslo Påmeldingsfrist innen: 19. februar. www.hrnorge.no. 1 0–13 Lederogcoachutdanning Direktør for Kirurgisk klinikk Helse Førde har ansvar for eit brutto budsjett på 700 millionar kroner, og om lag 615 årsverk. Vi søkjer ein direktør med evne og lyst til å utvikle ein spennande klinikk Referansenummer: 2076331678 vidare. Sentralt står arbeidet med å skape god intern samordning, tverrfagleg samarbeid, trygge Vi har 100% fast stilling som seksjonsleiar ved tverrfagleg tenester ogledig fornøgde brukarar. Økonomidirektør FagdagLedelse Fra Vinnerkultur til Forbedringskultur. Sted: Felix Konferansesenter. 5200 kroner inkl. lunch. www.businessmastering.no godHR «De ansatte er vår viktigste ressurs» er et kjent utsagn, enten det er fra ledere i privat eller offentlig sektor. Hvorfor sørger da ikke flere virksomheter for en bedre ledelse av menneskelige ressurser (HR)? www.bi.no/esp Helse Førde har ledig følgjande stillingar: Seksjonsleiar – tverrfagleg spesialisert rusbehandling, Direktør Kirurgisk klinikk 2. gongs utlysing Temadag:Lederutvikling Bli med på en spennende temadag mandag 3.mars hvor myter om ledelse og lederutvikling avlives og hvor du får forskningsbasert kunnskap om hva som virker! www.bi.no/lu 1 0–12 Lønnsomhetgjennom PSYKISK HELSEVERN / PSYKIATRISK KLINIKK / SENGEPOSTAR TRONVIK søkjer: 1 3–14 1 7–18 Lederogcoachutdanning Trinn 4 modul 4: Workshopledelse – mentoring og feedback i mellomperioden avholdes prosess i bedrift. Kursleder: Erica Grunnevoll og Lene Fjellheim CoachTeam as , www.coachteam.no, www. coachakademiet.no, info@ coachteam.no, tlf 4000 4500 Sted: Josefinesgt 12 Oslo 1 7–18 Nyilederrollen Stavanger. Påmeldingsfrist innen: 3. mars. www.hrnorge.no. Samlivskursfor parinæringslivet. Kurset vil styrke glede og vennskap for par hvor en eller begge driver egen virksomhet. sjekk ut www.succession.no/ kurs for mer informasjon. Mars Driftssjefen vil ha ei aktiv rolle i høve utvikling og kvalitetsheving, ansvar for budsjettoppfølging/økonomistyring og innkjøp av varer og tenester etter gjevne råmer. Innanfor kommunale bygg vil driftssjefen også ha ansvaret for utarbeiding av planar/utgreiingar og planlegging/styring av større og mindre prosjekt. Spørsmål om stillinga kan rettast til Teknisk sjef Magnhild Myklebust, mobilnr. 959 83 000/ epost [email protected], eller til Rådmann Tom Joensen, mobilnr. 476 19 641 / epost [email protected]. www.prosjektforum.no Hva skjer? 28–2 Ledig stilling som driftssjef for teknisk driftseining Når kvalitet gjelder i opplæring, rådgiving og prosjektledelse InspirerendeCoaching™ Mental trening/PMV™/ Emochiologi® - (kommunikasjon på følelser). 1. samling.Sted: Sentralt Trondheim. Utdannelsen er sertifisert. www.ringom.no Tlf. 4060 2100. 1 8–20 ExecutiveShortProgramme: Strategyinaction Gjennom disse tre dagene setter setter vi fokus på grunnleggende prinsipper innenfor strategisk tenkning og strategiske analysemodeller, og hvordan du kan ta vellykkede beslutninger basert på disse. http://www.bi.no/esp 1 8–20 ExecutiveShortProgramme: Kontraktsledelseog kontraktsforhandlinger Det er viktig å ha god kontroll på kostnader og inntekter relatert til avtaler. Dette kurset gir deg intensiv kunnskap om alle faser i kontraktsadministrasjonen, og du vil lære mer om jus, ledelse, strategier, administrasjon og praktisk oppfølging. 1 9–20Målingogevalueringav HR-aktiviteter-effekterog resultater Sted: HR Norges lokaler, Jernbanetorget 2 Påmelding innen 6. mars. www. hrnorge.no. 1 9–20Inspirerende Coaching™ Mental trening/PMV™/ Emochiologi® - (kommunikasjon på følelser). 1. samling. Sted: Sentralt Fredrikstad. Målgruppe er ledere, HR, coacher, veiledere etc. Utdannelsen er sertifisert. www. ringom.no - kurskalenderen. Tlf. 4060 2100. 2 4–26Praktiskprosjektledelse Grunnkurs, se www. prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe – 975 43 235 Kurssted: Bjørvika konferansesenter, Oslo. Påmeldingsfrist: 10. mars 41 Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Pause 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Et stort, norsk selskap skal i årene fremover spare flere titals millioner kroner. Et av sparetiltakene som ble luftet i media denne uken er å kutte ut gratis kaffe til de ansatte. Hvilket selskap snakker vi om? Prinsesse Madeleines datter har fått navnet Leonore Lilian Maria, men hvilken tittel fikk hun? Hvem ble kåret til OLs beste mannlige utøver? Hvem spiller Politietterforsker Viggo Lust i krimserien «Det tredje øyet»? Hvor mange ganger i året fastsettes normalt styringsrenten? Hvem er sentralbanksjef? Hva var Folketallet i Norge ved årsskiftet? Hvilken utdanningsinstitusjon forbinder du med Inge Jan Henjesand? Hvem er president i Uganda? Hva heter hovedstaden i Uganda? Riktige svar finner du nederst på siden. 3 4 FOtO: tV2 Og HEIDI WIDErøE/ABELIA Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn 8 Sudoku Lett Ikke fullt så lett Løsning Løsning Fortsatt sulten? Du finner mer Lunch på ukeavisenledelse.no 1. Statoil 2. Hertuginne av gotland 3. Ole Einar Bjørndalen 4. Kyrre Haugen Sydness 5. Normalt seks ganger i året 6. øystein Olsen 7. 5 109 000 8. BI. Han er ny påtroppende rektor 9. Yoweri Museveni 10. Kampala Lunch av Børge Lund Endelig som e-avis! Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse som e-avis! http://app.ukeavisenledelse.no Når du registrerer deg får du en pin på sms. 42 Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen 21 Torbjørn Holt spørsmål som gjør deg bedre kjent med norske ledere Alder: 52 Bosted: London Sivilstand: Ugift Stilling: Sjømannsprest/daglig leder Utdannelse: Prest (Cand.philol. og Cand.theol.) Antall dager trim i uka: Ikke fullt så mange som ønskelig… 6 om deg som 5 om menneske ledelse 4 om med arbeidere 3 om aktuelle 2 om tiden saker vi lever i 1 om Erna Solberg Er det noe du drømmer om å gjøre en gang? Tre stikkord som kjennetegner en god medarbeider? Bør vi åpne for oljeboring i Lofoten og Vesterålen? Er det noe utviklingstrekk som bekymrer deg? Hva synes du om Erna Solberg som statsminister? Faglig dyktighet, samar beidsevner og selvstendig het. Det er jeg nølende til, inntil miljømessige konsekvenser er skikkelig utredet. Hun gjør en utmerket jobb. Det gjorde også Jens Stoltenberg. Er det en fordel at flest mulig av de ansatte er med i en fagforening? Bør vi bruke mindre penger på landbrukssubsidier? I Norge: Brutte familie relasjoner og rusproblemer er store utfordringer. I verden: miljøspørsmål og økte spenninger mellom religiøse grupper. Når fikk du din første lederoppgave? Mange ting… Jeg har fortsatt minst 50 land jeg har lyst å besøke, og et ukjent antall nye mennesker å bli kjent med. Som femtenåring i den lokale ungdomsklubben i KFUK-KFUM. Hva er mest viktig for deg som leder? Å ville noe med virksom heten. Er det en bok du har lest eller en film du har sett som har gjort et sterkt inntrykk på deg? Er makt et begrep du bruker for å beskrive ledelse? Det er mange. C.S. Lewis’ «The Great Divorce» er vel den som har preget meg mest som kristen og teolog, foruten bibelen. Hva gjør du i fritiden? Det er naivt å tro at ledelse ikke har med makt å gjøre. Makt har med evne til å få noe gjort, men autoritær ledelse bør unngås. Folk blir ikke gode av å skremmes. Reiser, leser, fotograferer og samler gode venner til middag. Bør en leder snakke åpent om sine svake sider? Hvor mange timer jobber du hver uke? Absolutt. Alle rundt dem vet om dem uansett, så man kan like godt være tydelig på dem. I snitt en del mer enn en norsk normaluke, i engelsk sammenheng forholdsvis lite. Er det noe du skulle ønske du var flinkere til? Bør en ha den samme lederjobben i mer enn 10 år? Ja. Bør ansatte få bonus hvis sjefene får det? Jeg jobber ikke i en sam menheng hvor bonus brukes, men der det brukes, bør alle få det. Er det opp til de ansatte selv å passe på at de jobber det antallet timer de skal? Nei, men jeg ville ønske lavere toll på noen matvarer som produseres i utlandet, og som har smaker som norsk produksjon ikke matcher. Bør det kuttes i pressestøtten? Bør det være et mål å få økt gjennomsnittlig materiell levestandard i Norge? Er vi ikke allerede verdens aller rikeste land? Er ikke det nok? Nei. Det er til slutt leders ansvar, men folk må også ta ansvar selv. Så langt er det en større utfordring at folk jobber for mye enn for lite i Sjømannskirken. Ofte er rundt 10 år nok, men det finnes mange gode unntak. Det er mange ting det, men det er alltid utfordrende å møte og se mange mennes ker man møter samtidig. Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner? I ungdomstiden var jeg svært aktiv i Norges KFUK-KFUM. Det ga meg og lærte meg uendelig mye. En svært viktig organisasjon. Hvis du først må velge ✔ Vann ✔ Helsestudio Golf Rolling Stones ✔ Dagbladet ✔ NRK På fjellet Slalåm ✔ Bok Katt Bonde ✔ MP3 Vin Solseng Svømme ✔ The Beatles ✔ VG TV2 Ved sjøen ✔ Langrenn ✔ Avis Hund ✔ Journalist ✔ Motorsag FOTO: DAG HÅKON HELLEvIK 43 Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9 Bevegelser Ny jobb og nye utfordringer Tips oss Redaksjon: 24 077 007 [email protected] Byttet jobb? Andre tips? Send en e-post til [email protected] Bjarte Humborstad blir produktsjef for digitale systemer i mediebyrået Red. Stillingen inngår i byråets nyetablerte kompetanseavdeling for netthandel. Humborstad har tidligere vært nordisk sjef for displayavdelingen i annonsenettverket Tradedoubler. FOTO: LINKEDIN FOTO: CANON Direktørskifter i Canon Kim Henriksen overtar som direktør for storkundeavdelingen Corporate & International Accounts (C&I) og Canons satsning på storkunde- og offentlig sektor i Norge. Han har i 7 år ledet kanalen for direktesalg, inkludert både Canons lokale Business Centre og C&I kanalene, og vil nå konsentrere seg om de største kundene. – Dette kundesegmentet er svært viktig for oss og avgjørende for både våre Canon Business Centre og Partnerkanaler. Vi har klare kanalstrategier for dette kundesegmentet og jeg ser frem til å jobbe med mange av Norges største selskaper, sier Kim Henriksen, direktør for C&I i Canon Norge i en pressemelding. Roger Limbodal tar over ansvaret for direktesalgskanalen (med unntak av C&I). Roger har de siste 16 årene vært leder for Canon Business Center Oslo. – Jeg gleder meg til å ta fatt på de utfordringer og oppgaver som ligger under Adresse: Utgiver: Medier og Ledelse AS Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo Trykkeri: Nr1Trykk AS Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Magne Lerø 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] Går av CargoNet-sjef, Are Kjensli, har gått av med øyeblikkelig virkning, skriver E24. Det NSB-eide selskapet har hatt flere år slitt med røde tall, og dette er også årsaken til at Kjensli går av etter åtte år som administrerende direktør. Flere endringer er i vente. – Styret og Kjensli er enige om at dette best kan gjennomføres under ny ledelse, sier direktør Bjarne Ivar Wist til E24. Redaktør: FOTO: CARGONET FOTO: LINKEDIN Satser på «Big Data» denne stillingen. Hovedmålet er å levere de resultatforventninger som er satt til CBC-kanalen de nærmeste årene. I en stadig mer skjerpet konkurranse, er det viktigere enn noen gang å skille seg ut fra konkurrentene, og her mener jeg at vi i Canon har et unikt fortrinn, med et svært bredt spekter av produkter og tjenester, sier Limbodal i en pressemelding. Thune-Larsen til SBS Discovery Karin Thune-Larsen slutter som senior medierådgiver i medie- og kommunikasjonsbyrået PHD, og går inn som Media Planning Manager i TV-huset SBS Discovery. – Vi er veldig glade for å ha Karin på plass. Etter at SBS ble kjøpt opp av Discovery har vi fått flere kanaler i porteføljen og flere egne kampanjer å holde styr på. Det er derfor naturlig at vi nå styrker det strategiske medieplanleggingsarbeidet, sier kommunikasjonsdirektør i TVNorge og SBS Discovery, Espen Skoland, til Kampanje. Thune-Larsen er utdannet sivilmarkedsfører ved Norges Markedshøyskole/BI, og har tidligere jobbet som analytiker i Omnicom Media Group og Hjemmet Mortensen. Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. Gratis nyhetsbrev på e-post mandag – lørdag Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Desk: Per Chr. Dæhlin — desksjef 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] Siv Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected] Mariann Freij 959 15 048 — [email protected] Tim Harding [email protected] Tar over Arne Fosen (45) har tatt over som administrerende direktør i CargoNet. Han tiltro umiddelbart etter Are Kjenslis avgang. Fosen kommer fra stillingen som visekonsernsjef i NSB. Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn 97012837 — [email protected] Esben Hoff — redaktør kultmag 22 31 04 72 — [email protected] Jørn Støylen 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] FOTO: CARGONET Kent Kvalvik har tiltrådt som partner og leder for Risk & Advisory Services hos RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen AS. Med etableringen av Risk & Advisory Services ønsker RSM å kunne tilby sine kunder bred støtte innen revisjonsog rådgivningstjenester. Kent har lang erfaring fra utvikling av tilsvarende tjenesteområder hos flere andre selskaper. 22 31 03 40 (kl. 8–16) Pris: 2080,- for ettårsabonnement ISSN: 1503-6200 (trykt utgave) 1891-2028 (online) Journalister: Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse 22 31 02 19 — [email protected] Joakim Birkeli Jacobsen 22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected] Elisabeth Lund (permisjon) 22 31 02 37 — [email protected] Bård Andersson 22 31 02 16 — [email protected] Martin Moland 934 140 80 — [email protected] Faste bidragsytere: FOTO: FOTO: LINKEDIN Ny partner og leder for ny tjeneste Abonnement: Aslak Bonde — Politisk analyse [email protected] Opplag: Siv Kristiansen 930 30 361 — [email protected] Annonser: Telefon/faks: 24 077 007 / 22 31 02 15 [email protected] Dag Landfald — Markedssjef 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Paal Tidemand — Key account manager 22 310 232 — 408 43 408 [email protected] Zeina Omari — Key account manager 22 310 236 — 452 62 958— [email protected] Aina Sundén — Key account manager 95 48 89 43— [email protected] Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser 970 07 168 — [email protected] Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsomplakaten, Redaktørplakaten og Tekst reklameplakaten. Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red. Støttet av: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet, som har medlemmer fra presse organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo Les i neste uke: Utvidet Kultmagseksjon ●● Digitale bevegelser – kultur og teknologi for en ny tid! ●● Mer kultursamarbeid over alt ●● Munch-arven lever videre www.ukeavisenledelse.no ●● Bransjerådet for kulturnæringene utvides Siden sist FOTO: NTB ScANpix Etter at Eyvind Hellstrøm i lang tid har herjet rundt på norske kjøkken for å lære folk å lage mat det går an å spise, og som en ikke må overskride kontoen for å skaffe til veie, har han gitt opp. Noen er så elendige på kjøkkenet og surrer så mye at det aldri vil bli noe orden på det. Og en del har ikke tid til å lage mat. Derfor kaster selv «slakteren av norsk ferdigmat» seg på ferdigmatbølgen. Men det er ikke hvilken som helst ferdigmat kjendiskokken satser på. Hellstrøms nye ferdigretter markedsføres som «helt uten konserveringsmidler og tilsetningsstoffer». De er produsert i Frankrike og smaker så mye bedre enn norsk ferdigmat, ifølge Hellstrøm. Matforsker Trygve Eklund ber Hellstrøm om å skjerpe seg. Det er brukt to tilsetningsstoffer i fiskegratengen og to andre tilsetningsstoffer i et annet produkt. Eklund synes heller ikke det henger på greip at fiskegratengen til Hellstrøm kun inneholder kun 18 prosent fisk. Det er ikke så lenge siden hele den Ukens «Jeg vil endre de sitater rigide reglene blant annet for å sikre at norske kvinner kan jobbe mer. De må ikke tro at alt arbeidsgiver gjør er pur faenskap.» Spekter-sjef Anne-Kari Bratten forklarer til Aftenposten at arbeidergivere er ikke så ille som noen vil ha det til. FOTO:SpEkTEr Hellstrøm med tilsetning Eyvind Hellstøm har lenge forsøkt å få det norske folk til å lage mat fra grunnen av, men nå har også han kastet seg på ferdigmatbølgen. norske matindustrien ble hengt ut og latterliggjort for å ha fiskeinnhold på helt nede i 20 prosent i fiskepudding og fiskegrateng. Det er greit at han svermer for det franske kjøkken, men det spørs om fransk ferdigmat er særlig annerledes enn Fjordland når det kommer til stykket. fornøyd med livet, så lenge det varer, at de kaller den for «glad-gris». Nortura sier en merker det på smaken når griser er så glad og fornøyd som denne nye, trendy typen. Glad gris «Bli inspirert av Norges beste foredragsholder innen strategisk historiefortelling» heter det i e-postreklamen. Og det forsetter i det vide og brede med masse skryt om Jan-Erik Larsen fortreffelighet før det hele avrundet med hans erfaring som coach for norske topp-politikere gjennom mer enn ti år. Han har blant annet vært statssekretær ved Statsministerens kontor. Den som har sendt e-posten, er Jan Erik Larsen selv. Skal en gjøre det bra på konsulentmarkedet, kan man ikke spare på konfekten i salgsarbeidet. Vi bør egentlig ikke spise mer rødt kjøtt. Det er sun sunnere med hvitt kjøtt, hvis vi da ikke vil gå over til grønn grønnsaker, bær, urter og den slags. Slikt kan selvsagt ikke bønder og Nortura bry seg om. De vil ha oss til å spise mer gris. De har nå greid å manipu manipulere fram et nytt griseslag. Den nye grisen er så glad og Uhemmet egenreklame «Papiravisene subsidieres helt til de går over til gravferdsstøtte» Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen sukker over at staten ikke vil betale for alle som klikker på nettet. «I gamle dager banket man hverandre opp og ble ferdig med det, men nå er vi blitt så sivilisert at vi bruker rettsapparatet.» Hans Martin Stadheim, for tiden i et rettsoppgjør, til Dagens Næringsliv, om de tider der det kostet betydelig mindre og ordne opp, men det gikk med en del flere tenner og merker på kroppen fra oppgjørets time. Hvor blåblå blir den røde boka? Ny regjering betyr nye spilleregler i arbeidslivet. Med tilgang til våre oppslagsverk på nett er arbeidsgivere alltid oppdaterte på både foreslåtte og vedtatte regelendringer. Vi informerer på epost når noe skjer, og vi forklarer den praktiske betydningen av endringene. Vi er også tilgjengelige for spørsmål på epost og telefon. Prøv våre oppslagsverk med fagsupport helt gratis: www.infotjenester.no/opw tlf 07505 I infotjenester.no
© Copyright 2024