Interkommunale samarbeid - Kommuner sprenger

A-postAbonnement
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no
Lederverktøy:
Blikk for
kontakt
Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledere
Les mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80
Samfunn
Middelmådig
forskning
Merkevarer
mister
kraften:
Kvalitet
viktigere
enn logo
24
Atomkraft:
Stadig flere
kraftverk 28
Nettverk:
Tar styring i
kommuneNorge
om torbjørn
Røe Isaksen
skal gjøre norsk
forskning bedre,
må han våge å
prioritere tøffere.
For dårlig ledelse,
mangel på de
beste talentene og
en bevilgnings­
politikk der alle får
litt men ingen nok,
bremser kvaliteten,
ifølge ny rapport.
8
Strategisk IT-forståelse
Intensive workshops for ledergrupper.
Velg mellom en, to og en halv eller fem dager,
eller et skreddersydd program.
4
«For å ta helt
nødvendige grep om itutviklingen må man vite hva
informasjonsteknologi er, hva
vi kan gjøre, og hva vi ikke bør
gjøre. Kursholderne formidler
denne kunnskapen på en
pedagogisk og
utfordrende måte.»
Mer informasjon på www.mn.uio.no/ifi/lederseminarer/
+
Karl Erik Sjøholdt
leder av Oppholdsavdelingen, UDI
27
2
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Leder
Ved redaktør Magne Lerø
Skivebom
fra Gerd
Kristiansen
LO-leder Gerd Kristiansen har tatt bolig i en virkelighet som ikke eksisterer i praksis. De rødgrønne har
opprettholdt et system der ledere i helsesektoren blir
lovbrytere for å redde pasienters liv og helse. Derfor
er Kristiansens uthenging av helseledere uetisk.
Av Magne Lerø
[email protected]
L
Foto: Lo
O-leder Gerd Kristiansen er ute med
slegga igjen. Det skaffer henne i det
minste medieoppslag og funger
antagelig godt som indremedisin. Hun
bommer såpass grovt at ingen lenger trenger å være i tvil om at hun befinner seg i en
virkelighet hinsides den hverdagen som
preger offentlig sektor.
– Arbeidsgivere som ikke klarer å ha
kontroll med arbeidstiden, bør finne seg
en annen jobb, sier Kristiansen til Dagsavisen denne uken. Hun uttaler seg på
bakgrunn av det tidligere denne uken ble
kjent at Oslo Universitetssykehus (OUS)
har brutt arbeidstidsbestemmelsen i
Arbeidsmiljøloven 32.000 ganger på et år.
Som om det er noe nytt. Slik har det vært
fra tidenes morgen, i alle fall så lenge OUS
har eksistert. For noen år siden rapporterte
Helse Sør Øst over 100.000 brudd. Da var
helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
på banen og sa at nå måtte det tas fatt i
problemene. Lite skjedde, fordi problemet
ikke er løsbart.
I den uvirkelige verden deler Kristiansen bolig med direktøren i Arbeidstilsynet,
Ingrid Finboe Svendsen. Hun sier til Dagsavisen at det er fullt mulig å drive sykehus
i Norge uten å bryte arbeidsmiljøloven.
Hun vet ikke hva hun snakker om. Selvsagt
er det mulig å drive sykehus i Norge uten
å bryte arbeidsmiljøloven. Det er bare å
øke bevilgningene drastisk. Har man ubegrenset tilgang på arbeidskraft, er det ikke
noe problem. Fremdeles skjer det hvert år flere hundre
tusen brudd på arbeidstidsbestemmelsen
innen helse og omsorg. Dette vet Gerd Kristiansen. De rødgrønne har hatt ansvaret
for denne situasjonen i åtte år. De gjorde
ikke noe med det, fordi LO ikke vil endre
arbeidstidsbestemmelsene og regjeringen
ville ikke bruke hundrevis av kroner på å
ansette mennesker som det egentlig ikke
er behov for om turnuser og arbeidstidsbestemmelser ble justert. De rødgrønne
har løst problemet med å la dem som har
vakt- og personalansvar bli lovbrytere. Ikke en eneste har fått sparken for budd
på arbeidsmiljøloven innen sykehusene.
Situasjonen blir stilltiende godtatt av alle
parter. Nå vil Gerd Kristiansen sparke de
lederne som ikke klarer å innrette seg etter
arbeidstidbestemmelsene. Hun snakker
som om hun er fra en annen planet. – Jeg må bryte norsk lov for å drive
denne virksomheten forsvarlig 365 dager
i året, forklarte Øyvind Skaarstad, leder
ved Akuttklinikken ved OUS, til Dagsavisen. Gerd Kristiansen burde gitt ham
blomster for åpenhet og ærlighet framfor
å rette kanonene mot ham.
Gerd Kristiansen driver et politisk spill.
Hun varsler kamp mot regjeringen som
vil endre arbeidsmiljøloven. Det er grei
skuring. Hun bør imidlertid kjempe med
blanke våpen. Den form for tildekking av
virkeligheten hun driver med er uetisk. Å
holde ledere personlig ansvarlig er et etisk
overtramp. Det finnes ikke en eneste leder
som er i stand til å drive en akuttavdeling
på et sykehus i dag uten å bryte arbeidsmiljøloven. Disse bør få ros fordi de gjør
det beste ut av en umulig situasjon. Gerd Kristiansen bør legge bort pisken
og avslutte jakten på syndebukker. LO har
selv medansvar for lovbruddene som skjer
fordi de tviholder på bestemmelser som
til og med et økende antall ansatte vil ha
endret. Ansatte vil ha større fleksibilitet og
individuelt tilpasset arbeidstid der det er
mulig. Ansatte vil ha mulighet til å jobbe
mer i perioder. De vil at det skal skilles
mellom av en arbeidsgiver kan pålegge
og hva ansatte på eget initiativ kan få lov til.
Regjeringen vil myke opp arbeidsmiljøloven, men de holder et beskjedent tempo.
De har vært i posisjon i et halvt år uten og
fått nedsatt Arbeidstidsutvalget som skal
utrede og foreslå endringer. De bør får
et mandat som ikke er for omfattende,
slik at de ikke bruker for lang tid. Det er
ikke utredninger det er mangel på, men
handlekraft. Det ligger i dagen hva slags
endringer som bør gjøres. Arbeidsminister
Robert Eriksson kvier seg nok for basketakene med LO. De kommer han ikke unna.
Det kan være at han har tenkt lønnsoppgjørene bør være unnagjort før legger fram
forslag om å myke opp arbeidstidsbestemmelsene. Det kan være en klok strategi.
Men i høst må han på banen.
Ved sykehusene må ledere fortsatt
finne seg i å opptre som lovbrytere. Det er
slik samfunnet vårt er blitt. Vi rigger til en
virkelighet som fungerer på papiret og ikke
i praksis. Ledere og ansatte kan sammen
lage en langt bedre praksis om de ikke blir
hindret av regler som ikke lenger fungerer
der det er praksis som teller.
«Det finnes ikke en
eneste leder som er
i stand til å drive en
akuttavdeling på et
sykehus i dag uten
å bryte arbeidsmiljøloven.»
I den uvirkelige verden deler LO-leder Gerd Kristiansen bolig med direktøren i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen.
3
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Kongsberg i korrupsjonsfella
A
t styreleder Finn Jebsen ikke har
lest granskningsrapporten, er først
og fremst et problem for konsernsjef Walter Qvam.
Styreleder i Kongsberg Gruppen, Finn
Jebsen, har ikke lest rapporten som er
grunnlaget for at Økokrim har tatt ut siktelse mot selskapet.
– Det er en sak som ikke har vært
behandlet i styret som sådan. Men vi var
orientert om at det var en sak uten at vi
visste at det var i Romania, for å si det sånn.
Og at den saken var lagt til side, sier Jebsen til Dagens Næringsliv. Han fremholder
at det vesentlige for ham var at saken var
underlagt en nøye vurdering med ekstern
hjelp «slik at vi kunne være sikre på at det
var gjort en forsvarlig vurdering av saken»,
som han sier.
Den vurderingen som ble gjort, holdt
ikke. Det mener Økokrim, og det er det
som teller. Nå er det i det minste skapt
et inntrykk av at Kongsberg Gruppen
har forsøkt å tildekke mulig korrupsjon.
Konsernsjef Walter Qvam handlet rett da
de i 2012 ble gjort kjent med at en ansatt
kunne ha gjort seg skyldig i korrupsjon
i forbindelse med en leveranse av kommunikasjonsutstyr for 1,4 milliarder
kroner til Romania. PwC ble bedt om å
undersøke saken. De leverte en rapport i
2013 som konkluderte med at de, så langt
de hadde kommet, ikke kunne konkludere med at det hadde skjedd noe som
rammes av korrupsjonslovgivningen.
Sporene stoppet imidlertid ved et skatteparadis hvor PwC ikke kunne skaffe seg
innsikt.
Politiet rår over andre metoder og fullmakter når det gjelder å forfølge en sak til
bunns. Det må gjerne innhentes informasjon fra utlandet og utenfor selskapet, som
en ikke får ut uten et pålegg fra politiet.
– Det er derfor viktig at politiet kobles
inn når det foreligger konkrete mistanker,
sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim til Dagbladet.
Kan koste jobben
Dette vet ledelsen i Kongsberg Gruppen.
De vet at det ikke holder at de legger bort
en sak når det er åpenbart at man ikke
er kommet til bunns i den. Konsernsjef Walter Qvam kunne bestemt seg for
enten å bringe saken fram for styret eller
gått til Økokrim. Han han istedenfor selv
bestemt, muligens etter mange runder
med sine nærmeste, at dette var en sak
de skulle legge bort. Den avgjørelsen kan
koste ham jobben.
Hvis resultatet av denne saken blir at
det ikke blir tatt ut tiltale, kan Walter Qvam
si at han ikke er overrasket og at det er helt
i tråd med slik han bedømte situasjonen.
Han kan da framstå som en sjef med dømmekraft som ikke gjør noe nummer av
saker det ikke er hold i.
Hvis Kongsberg Gruppen blir dømt for
korrupsjon, ligger Qvam tynt an. Da har han
vist sviktende dømmekraft ved hverken å gå
til Økokrim eller legge saken fram for styret.
Fristende å la det ligge
Walter Qvam vet at påstander om korrupsjon vokser seg store i mediene. En sak kan
pågå i lang tid og slik sett være en belastning for selskapets omdømme. Derfor er
det fristende å la en sak ligge hvis det er
sannsynlig at de ikke har skjedd noe ulovlig. Qvam falt for den fristelsen.
Styret skal påse at selskapet følger lover
og bestemmelser. En sak om mulig korrupsjon er en sak for styret. Det virker som
om Qvam har sagt minst mulig til styret.
De har ikke fått med seg at det handler om
Romania en gang. Han har sagt så lite at
styret ikke har oppfattet alvoret i saken.
Likevel kan det hevdes at styret burde ha
gitt beskjed om at de ville ha full informasjon.
Nå blir Qvam stående som beslutningstaker. Han har handlet på den generelle
fullmakten han har som daglig leder. Uavhengig av hva som blir resultatet
av undersøkelsen må styret nå finne ut av
om de mener Qvam har behandlet saken
på en riktig måte. Om ikke styreleder Finn
Jebsen har lest rapporten fra PwC tidligere,
må han lese den nå for å ha en oppfatning
av om det var riktig av selskapet å ikke gå
til Økokrim med saken.
– Vi har nulltoleranse for korrupsjon,
sier Walter Qvam. Det sier alle konsernsjefer. Spørsmålet er hvorfor han ikke informerte Økokrim. Det er praksis som teller.
«Styret skal påse
at selskapet følger
lover og bestemmelser. En sak om
mulig korrupsjon
er en sak for styret.»
Bygg realkompetanse
■■ Vårt fokus er å dyktiggjøre mennesker i å lede seg
selv og andre på en best mulig måte.
■■ CoachTeam as – House of Leadership står for kvalitet.
Hvordan kan vi gjøre en forskjell for deg?
Den moderne leder- og coachutdanning
Praktisk videreutdanning som gir deg både realkompetanse
og internasjonale sertifiseringer. Du lærer å bruke effektive
verktøy for å lede og coache både deg selv og andre.
■■ Firetrinns utdanning, modulbasert og fleksibel
■■ NLP Practitioner Trinn 1 – oppstart 8. september 2014
■■ Internasjonale godkjente sertifiseringer
Tidligere deltakere kaller denne utdanningen for den beste utdanning innenfor
lederskap, coaching og kommunikasjon.
Den er praktisk, den er energigivende, den er anvendbar!
Gratis lunsjseminar om lederskap og NLP
20. mars kl 11:00-13:00. Påmelding.
www.coachteam.no
[email protected]
telefon 40 00 45 00
■■ Kurs
Læring er gøy og menneskets
potensiale er enormt.
■■ Foredrag
Begeistring smitter.
Inspirasjon, refleksjon og påfyll
som løfter.
■■ Workshop
Ingenting er som å eie en god
ide sammen. Skap positive
endringer.
■■ Programmer
Unike leder-, medarbeider- og
team-programmer
4
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Det nye kunnskapssamfunnet: Forskningspolitikk
Foto: ShutterStock.com
– Bør
dyrke
de beste
Høyere lønn til de beste forskerne. Sterkere satsing på de beste institusjonene og mindre
distriktspolitiske hensyn i forskning og utdanning. Tidligere rektor ved Universitetet
i Oslo, Geir Ellingsrud mener det er på tide å prioritere i forskningspolitikken.
Av Knut Petter Rønne
og Joakim Birkeli Jacobsen
[email protected], [email protected]
S
lik kan norske universiteter bli best i verden:
Slutt med valg av rektorer. Gi de beste fors­
kerne bedre lønn og mer bevilgninger enn
andre, og dropp politiske hensyn som distriktsutvik­
ling og samfunnsnytte. Denne uken la de to svenske
professorene Mats Benner og Gunnar Öquist frem
rapporten «Room for increased ambitions? Gover­
ning breakthrough research in Norway 1990–2013,»
som viser ståa for kvaliteten i norsk forskning. (Les
mer om rapporten på side 27).
Kort oppsummert sier rapporten at den norske
middelmådigheten bunner i følgende:
●● For dårlig ledelse: Universitetene er for
demokratisk styrt, med lite tydelig ledelse og
svake prioriteringer.
●● For dårlig rekruttering: Man får ikke tak i de
beste talentene. Midlertidige, prosjektbaserte
stillinger – gjerne deltid – hindrer langsiktig
utvikling av kvalitet.
●● For sterk politisk styring: For mange poli­
tiske føringer og hensyn til distriktsutvikling
og krav til samfunnsmessige hensyn gir min­
dre rom for å bli best. ●● Finansieringen: Pengene er mange, men spres
for bredt over for mye. Vi våger ikke priorotere.
Debatten i for­ og etterkant av rapporten vektleg­
ger momenter ut fra hvem som bidrar. «Alle» sier
de kan bli bedre – politikerne, rektorene og for­
skerne. Dessuten vil jo «alle» at Norge skal være
gode i forskning.
Problemene melder seg når man skal bli kon­
kret. Ingen vil «legges ned», og ingen vil stå frem
som dårlige ledere eller hevde at deres forskning
er middelmådig.
Dersom ledelse, rekruttering og ufokusert pen­
gebruk er et problem, kan man vel bare droppe
rektorvalg, lønne de beste forskerne bedre og
legge ned den dårligst presterende halvparten av
norske universiteter og høyskoler?
I en debatt i Dagsnytt 18 om den svenske rap­
porten i går, var det som ventet koselig konsensus
om at «vi må bli bedre».
Det var faktisk kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen som til slutt våget å nærme seg kjer­
nen i problemstillingen:
– Alle er enige i at vi må prioritere. Men da må noe
prioriteres ned og bort og noe må prioriteres opp.
Noen må altså favoriseres fremfor andre, sa Isaksen.
Lønn og valg
Ex­rektor ved Universitet i Oslo, matematikkpro­
fessor Geir Ellingsrud, er enig i at det må priori­
teres tydeligere i norsk forskning og høyere utdan­
ning. Blant annet mener han de beste forskerne
skal ha best mulig forhold. Tidligere rektor ved
Universitetet i Oslo,
Geir Ellingsrud.
– Jeg er ikke imot lønnsdifferensiering. Vi må
tiltrekke oss og bygge opp under de beste for­
skerne. Det betyr at lønn er et viktig virkemiddel,
sier han. Han presiserer at forskningsinstitusjonene i
Norge allerede har et visst rom for individuelle
tilpasninger og at forskningsinnsats er en av de
viktigste faktorene i lønnsfastsettelsen. Den tidligere rektoren ved UiO, har imidler­
tid sans for den demokratiske prosessen rundt
rektorvalg­ordningen. – Det er en styrke for rektor at han har faglig
bakgrunn. Lojaliteten fra de akademisk ansatte
som jeg opplevde som rektor var viktig, sier han. Når det gjelder de politiske føringene, er
Ellingsen mer kritisk. Han synes for eksempel
ikke at distriktspolitikk og forskningspolitikk bør
blandes sammen. – Det kan være tilfeller der det er greit, men i
det store og hele synes jeg ikke man skal blande
disse tingene, sier han. Om enkelte av forskningsmiljøene i Norge skal
prioriteres er en lang debatt i norsk forskning.
Ellingsrud tror det er rom for det. – Jeg tror man må akseptere at noen har kom­
met lengre enn andre. Og at vi bør dyrke de som
har kommet lengst, sier han. Les intervju med forfatter Mats Benner
og mer om rapporten på side 27.
Aorta/LundLund
Sover
Syvsover
Slapp av, det går et nytt tog hvert 10. minutt.
6
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ukens aktører
Observert av Magne Lerø
Folkestad
bestiller mening
I sin iver etter å effektivisere, åpner nå Sanner døra for flere innleide
konsulenter i forvaltningen, skriver Klassekampen. Det høres ikke bra
ut. Fagforbundet til byråkratene er sjokkert over hva kommunalminister
Jan Tore Sanner finner på.
Men Sanner har en plan. Han starter nå arbeidet med å gjennomgå de
administrative funksjonene som ligger i departementene. Det kan føre
til at oppgavene som i dag er i departementene blir satt ut til private
leverandører. Det er det mange som ikke vil like.
Den eksterne utredningen av de administrative funksjonene
han vil ha, er nå lagt ut på anbud. Både norske og utenlandske
leverandører kan få oppdraget. Fagforeningen sukket over at
«fremmede» nå skal taues inn. De kunne jo gjort jobben selv.
Da hadde det nok ikke kommet mye ut av det.
Sanner håper det er mulig å slanke byråkratiet. Og han vet at
er det noe byråkratier er dårlige til, så er det å slanke seg selv.
FO t O
: t Or b
jørn
b
tAnd
Det er opplest og vedtatt at politikerne, og i alle fall ikke statsråder, bør
blande seg inn i lønnsoppgjøret. Når de av og til gjør det, er det for å mane
til moderasjon. Den slags kan arbeidstakerne styre sin begeistring for. I
år mener både Unio og Utdanningsforbundet at politikerne bør blande
seg inn, gjerne sterk og tydelig.
– Jeg mener det vil være helt legitimt og på sin plass at rikspolitikerne
mener noe om konfliktsituasjonen mellom lærerne og kommunesektokommunesekto
ren, sier Unio-leder Anders Folkestad til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Det mener han nok fordi han er ganske sikker på at det betyr
støtte til lærerne og kritikk til KS.
KS’ direktør for arbeidsliv, Per Kristian Sundnes, konkon
staterer tørt at han registrerer at Folkestad og Unio har et
prinsipp, men at det ikke gjelder i denne saken.
Slanking med
Sanner-metoden
erg/ K
Md
Frp-refseren
Kolberg
FO t O
ScAnpix
iO
FOtO: Un
Det handler gjerne om milliarder før konsernsjef Helge
Lund kommer på banen. Men nå går diskusjonen så heftig
om gratis kaffe, at saken kan ende på Statoil-sjefenes bord.
For en tid siden gjorde Lund det klart at Statoil skal redusere
driftskostnadene med åtte milliarder kroner årlig i 2016. Nå
pågår det en intens jakt på kostnader i selskapet.
De må nok klare seg fint uten ferske reker, men heller ty
til reker som svømmer i lake, litt færre brødsorter, litt mindre
utvalg av varmretter, smoothiene forsvinner, færre aviser og
det blir ikke satt ut like mye frukt. De overlever det også. Men
at ansatte ikke lenger skal få gratis kaffe når de venter på å
bli fraktet med helikopter ut i Nordsjøen, det blir det bråk
av. Forståelig nok. Sokkeltillitsvalgte Per Steinar Stamnes
sier til Dagens Næringsliv at dette er et dustete forslag og en
tragikomisk sak. Han synes det er håpløst å gå løs på kaffe
dersom en vil motivere ansatte til å gå i gang med de store
kostnadskuttene og lurer på om det skal bli mindre gratis
kaffedrikking på direktørkontorene også.
Det blir tungt for Helge Lund å få organisasjonen
med på å kutte ni milliarder, hvis det blir så mye styr
rundt småpenger. Statoil-sjefene gjør nok lurt i å
trekke de ansatte med i kuttprosessen og se hvor
langt en kommer før skaper sur stemning og mot
motvilje for lite.
Statoil sier de vil legge seg på samme linje som
på andre arbeidsplasser. Er det et frynsegode folk
har rundt om, så er det gratis kaffe. I en bedrift
som tjener milliarder, bør det sitte langt inne for
ansatte å bli fratatt enn kopp gratis kaffe.
BI-rektor om
egotripper
I et intervju med Dagens Næringsliv sier den nye
rektoren ved BI, Jan Inge Henjesand at det
viktigste han lærte på skolen var å sette
seg mål og å jobbe hardt for og nå dem.
Doktorgradene skolen hans tilbyr,
gjør deg derimot ikke nødvendigvis
skikket til å bli leder, sier han:
– Det å ta en doktorgrad er en
egotripp. Det å være leder er det
motsatte, sien han.
Det ledere i alle fall kan skrive
under på, er at det i alle fall ikke
en egotripp å være leder.
FO t
O: H e
idi W
ider
øe/A
beliA
Det er ikke bare Martin Kolberg som svinger
pisken over Frp. Siv Jensens lillesøster, WWFgeneralsekretær Nina Jensen,, sendte torsdag en
twitter-melding adressert til KrF-leder Knut Arild
Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande hvor hun
advarer dem mot å la seg påvirke av sin søster om
hvorvidt det norske oljefondet skal trekke seg ut av
investeringer i kull.
«Ikke la dere sweet-talke av Siv Jensen. SPU må
trekkes ut av rene kullselskaper nå, resten kan utreutre
des videre», skriver hun. SPU står for Statens pen
pensjonsfond utland.
Nina vet nok hvor smart søsteren kan være. Ap har
fremmet et forslag om å begrense investeringer i kull,
som KrF og Venstre ga positive signaler til. Men søster
Siv akter å vinne tid, roe ned slik at det ikke værer av
gårde i en helt annen retning enn hun kan godta.
Venstres Terje Breivik forsikrer søster Nina om
at de ikke skal la seg «sweet-talke» av Siv Jensen.
Venstre vil kjempe til krampa tar dem for at det
er Ninas og ikke Sivs syn som seirer til slutt.
FOtO: ntb
Jensen refser
søsteren
: ntb
Sc A n
pix
Frp er livredde for å havne i SV-fella. Da SV kom inn i
regjeringen i 2005, var det en radikal fløy i partiet som
ikke ville innordne seg regjeringslinjen. Et synlig uttrykk
for det var en demonstrasjon utenfor Stortinget mot
regjeringens beslutning om å sende fire F16-jagerfly
til Afghanistan. Halve stortingsgruppen fra SV deltok
i demonstrasjonen. SV fikk gjennomgå i mediene. De
burde bestemme seg: enten være opposisjonsparti eller
ta konsekvensen av at de var blitt med i en regjering.
Etter hvert innordnet SV seg under regjeringslinjen. Det
akter ikke alle i Frp å gjøre. Her skal det kjøres på to spor.
Så langt synes det å fungere bra for Frp at Carl I Hagen,
Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde kommer med
utspill som dels ligger på siden, dels er i strid med den
linjen regjeringen fører. På denne måten ser en del velgere
at om det er noen som er opptatt av fronte deres anliganlig
gender, så er det Frp.
Martin Kolberg kaller det Frp driver på med for kynisk
dobbeltkommunikasjon og et systematisk politisk
bedrageri. Han irriterer seg nok grønn over at velgerne
ikke ser det på samme måte.
Nestleder Helga Pedersen mener tiden er inne for å
begynne å sverte regjeringen. Det var det hun sa, men
ombestemte seg da hun så hvordan det ble oppfattet. Hun mener ikke «sverte». Hun mener nok bare
omtrent slik som Martin Kolberg holder på.
Lund i kaffe­
problemer
Utstilling
Foredrag
Demonstrasjoner
17. Mars
Thon Conference Vika
Oslo
Rabatt for tidlig registrering
Registrer deg før 21 februar og få 200 NOK rabatt på påmeldingen
(ord. pris 1.000 NOK eks. mva). Prisen inkluderer lunsj og kaffe
under konferansen, gratis rådgivning, tilgang til utstillingen,
alle presentasjoner og foredrag.
www.forum4it.no
4itNo_annons_246x365mm_140127.indd 1
Mingle
Rådgivning
Leverandørmøter
For tidlig registrering
skriv inn rabattkode:
L2014
2014-01-27 15.14
8
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Om ledere,
lederverktøy
og leder­
utfordringer
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Ledelse
9
Interkommunale samarbeid
Kommuner
sprenger
samarbeids­
grenser
Kommuner gjennomfører stadig flere samarbeids­
prosjekter gjennom utradisjonelle nettverk og
partnerskap. De får de største gevinstene gjennom
strategiske valg av organisasjonsform og med
god oppfølging, viser ny forskningsstudie.
Foto: Picasa
Av Bård Andersson
[email protected]
K
– Det er behov for at
kommunen kontinuerlig
følger opp de ulike samarbeidene som igangsettes, og det krever en økt
bevissthet om hvordan
den operative lederen
eller daglig lederen i
prosjektene følges opp,
sier avdelingsdirektør
i KS, Anne-Cathrine
Hjertaas.
ommuner gjennomfører stadig oftere
prosjekter utenfor den såkalte tradisjonelle hierarkiske linjen. For å lykkes med
dette må kommunene være bevisste og aktive
eiere ved oppstart av samarbeid, og ikke minst se
behovet for kontinuerlig oppfølging fra politisk
og/eller administrativt nivå i kommunen, ifølge
avdelingsdirektør i KS for arbeidsgiverpolitikk,
Anne-Cathrine Hjertaas.
– I tillegg vektlegger vi den nye kunnskapen om
den operative lederrollen; særskilte kjennetegn ved
lederrollen, hvilke lederferdigheter som kreves for
måloppnåelse og hvordan kommunene har potensial i å bli mer målrettet i rekruttering til lederstillinger utenfor styringslinjen, forklarer hun.
kjennetegner god styring av og ledelse i slike prosjekter – når tradisjonelle prinsipper for styring
og ledelse kan komme til kort. Hele hensikten er
å få fram ny kunnskap som kan styrke kommuner
og fylkeskommuner i slikt samarbeid, sier AnneCathrine Hjertaas.
Nye krav
Ifølge Hjertaas stilles det nye krav til kommunenes styring og ledelse, når nye konstellasjoner skal
samarbeide.
– Det er behov for at kommunen kontinuerlig
følger opp de ulike samarbeidene som igangsettes,
og det krever en økt bevissthet om hvordan den
operative lederen eller daglig lederen i prosjektene
følges opp. Samarbeidsprosjektene er ulike, og det
vil være behov for ulik tilnærming ut i fra oppgaver
som skal løses og samarbeidenes form, sier hun
God styring og ledelse
Ressurshensyn og resultater
KS sitt FoU-prosjekt «Styring av og ledelse i kommunale nettverk/partnerskap», Ann Karin Tennås
Holmen og Gro Sandkjær Hansen, drøfter hva som
kjennetegner god styring og ledelse i nettverk eller
partnerskap hvor kommunen er involvert. International Research Institute of Stavanger (IRIS),
som har utarbeidet studien, har sett på politiske
og administrative styrings- og ledelsesutfordringer
samt muligheter ved kommunal eller fylkeskommunal oppgaveløsning gjennom partnerskap og
nettverk. I tillegg er det forsket på forutsetninger
og verktøy for overordnet politisk- og administrativ
styring av partnerskap og nettverk samt hva som
kjennetegner god ledelse av og i partnerskap og
nettverk.
12 case-studier fra Akershus og Rogaland er
presentert i rapporten fra IRIS.
– Bakgrunnen for at KS ønsket å få utført dette
prosjektet var at samarbeid om å løse oppgaver
utenfor den tradisjonelle, hierarkiske styringslinjen øker, og KS ønsket kunnskap om hva som
Anne-Cathrine Hjertaas påpeker at kommuner
velger å løse oppgaver i nye samarbeidskonstellasjoner, både ut i fra ressurshensyn, men også
fordi slike samarbeidskonstellasjoner forventes å
gi bedre resultater for innbyggere og kommunene
– sammenlignet med å organiseres innenfor den
tradisjonelle styringslinjen i hver kommune.
– Funnene i studien gir råd om behovet for fortsatt aktive eiere ved oppstart, kontinuerlig oppfølging og også en ærlig evaluering av om prosjektene
gir ønsket resultat. Dette vil være viktig for å forbedre dette ytterligere. Bevissthet om at lederrollen
er annerledes i disse samarbeidene, enn innenfor
egen organisasjon, og betydningen av politiske
eller administrative støttespillere for samarbeidets
leder for godt samspill med kommunen vil kunne
styrke slike samarbeidsprosjekter, sier hun.
Oppfølging
IRIS-studien gir klare anbefalinger
om gevinstene ved strategiske valg av
10
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Interkommunale samarbeid
­ rganisasjonsform,­og­understreker­betydo
ningen­av­at­kommunene­ikke­må­slippe­
samarbeidene­«etter­fødselen».­Det­kommer­tydelig­frem­at­forhandling­mellom­de­ulike­
aktørene­er­en­del­av­samarbeidenes­natur,­og­
at­forhandlingskompetanse­i­kommunene­er­en­
styrke­for­å­lykkes.­Samarbeidene­er­svært­ulike,­
og­kommunene­har­ulike­rutiner­for­oppfølging­av­
prosjekter­som­er­organisert­utenfor­styringslinjen.­
–­En­årsak­til­ulik­grad­av­oppfølging­kan­være­
at­det­krever­bevisst­bygging­av­strukturer­og­kultur­
for­rapportering­og­samspill­til­og­fra­den­operative­
ledelsen­utenfor­kommunen,­utdyper­hun.­
Hun­forteller­at­slike­samarbeidsprosjekter­kan­
gi­en­risiko­for­politisk­overstyring­eller­understyring.­For­å­lykkes­må­kommunene­finne­balansen­
i­styringen­av­samarbeidene,­ifølge­Hjertaas. –­ Kommunene­ bør­ ha­ et­ tett­ samspill­ med­
ledelsen­i­disse­prosjektene.­Studien­gir­klare­råd­
om­å­forsøke­å­finne­en­balanse­i­styringen­av­samarbeidene­for­å­nå­resultater.­Det­handler­både­
om­å­sikre­balanse­i­samspillet­mellom­politikk­
og­administrasjon,­og­om­å­sikre­balanse­i­samarbeidenes­behov­for­autonomi­og­eiernes­behov­
for­styring,­presiserer­hun.­
Prosjekt «Mobilt røntgen»:
Forankringsfor vellykket
I prosjektsamarbeidet om mobilt røntgen konkluderes
det med at tjenesteutviklingen har vært vellykket.
Partene i samarbeidet, derimot, hadde utfordringer
knyttet til rammebetingelsene, ifølge rådmannen
som organiserte prosjektet.
Lederegenskaper
Ny kunnskap
Studien­tok­utgangspunkt­i­at­god­og­balansert­
styring­kan­analyseres­ut­fra­de­tre­legitimitetskriteriene:­demokratisk­forankring,­ønsket­måloppnåelse/effektiv­ oppgaveløsning­ og­ åpenhet­ og­
gjennomsiktighet.­Kriteriene­ble­vurdert­ut­fra­at­
god­styring­og­ledelse­ikke­bare­avhenger­av­politisk-­og­administrativ­styring­og­kontroll­av­samarbeid,­men­også­ledelsei­samarbeidsprosjektene.­
Samvirket­mellom­disse­funksjonene­ble­antatt­å­
påvirke­demokratisk­forankring,­effektiv­oppgaveløsning­og­åpenhet­i­beslutningsprosesser.­
Ifølge­forskerne­gir­FoU-rapporten­ny­kunnskap­om­hva­som­skal­til­for­å­ivareta­demokratisk­
kontroll­og­sikre­god­politisk/administrativ­styring­
og­ledelse­–­når­kommunene­velger­å­samarbeide­
med­andre­aktører­som­kommuner,­fylkeskommuner,­stat,­private­eller­frivillige­–­for­å­løse­oppgaver­utenfor­den­kommunale,­hierarkiske­
styringslinjen.­
–J
Forankringen
av prosjektet
«Mobilt
røntgen» var
den største
ledelsesmessige utfordringen, forteller tidligere rådmann
i Lørenskog
kommune – nå
fylkesrådmann i
Akershus, Tron
Bamrud.
Foto: AKeRShuS FyLKeSKommune
En­viktig­del­av­lederferdighetene­som­er­viktige­
for­slike­prosjekter­handler­om­rollebevissthet.­
Studien­har­hatt­som­ambisjon­å­finne­likheter­
på­tvers­av­de­store­variasjonene­som­casene­i­
prosjektet­omfatter.­
–­Rapporten­gir­oss­ny­kunnskap­om­lederferdigheter­som­er­særlig­viktige­når­oppgaver­løses­
utenfor­hierarkisk­styringslinje,­og­på­tvers­av­flere­
aktører.­Ledere­i­disse­samarbeidene­står­utenfor­
det­kommunale­system­som­angir­oppgave-­og­
ansvarsfordeling.­Det­kan­også­være­en­til­dels­
ensom­rolle.­Lederen­har­en­forvalterrolle­–­som­
bevarer­samarbeidet­og­trekker­ulike­aktører­med­
i­videre­samarbeid­-,­en­brobyggerrolle,­som­har­
forankringskunnskap­inn­til­eierne,­og­en­katalysatorrolle,­som­får­ting­til­å­skje,­fremdrift­i­oppgaveløsningen­og­resultater­for­eierne,­sier­Hjertaas.
eg­ønsket­at­kommunene­som­deltok­
kunne­komme­i­en­posisjon­til­å­begynne­
å­tenke­mer­på­innovasjon­også­i­forhold­
til­oppgaveløsning.­I­tillegg­håpet­jeg­at­vi­kunne­
få­trening­i­hvordan­kommuner­kan­drive­en­eller­
annen­form­for­interkommunalt­samarbeid­på­en­
fornuftig­måte,­sier­Tron­Bamrud.­
Bamrud­var­rådmann­i­Lørenskog­kommune,­
som­var­en­av­de­første­kommunene­som­kom­
med­ i­ prosjektet­ «Mobilt­ røntgen».­ Kommune­
tok­derfor­en­sentral­rolle­i­samarbeidet.­Sammen­
med­Ahus,­kommunene­på­nedre­Romerike­og­
Ullensaker­kommune­startet­de­i­2011­arbeidet­
med­å­få­til­en­løsning­som­gjorde­at­pasienter­
på­institusjoner,­sykehjem­og­fengsler­kan­undersøkes­der­de­er.­Overlege,­prof.­dr.­med.­Frode­
Lærum­var­gründeren­av­prosjektet.
–­ Det­ handlet­ om­ å­ finne­ nye­ måter­ å­ løse­
gamle­oppgaver­på.­Vi­mangler­kultur­for­dette­i­
det­offentlige,­og­har­hatt­godt­av­å­måtte­ta­risiko­
og­våge­å­gjøre­feil.­Det­har­gjort­oss­innovative,­
sier­Bamrud.
– Grenseoverskridende
Bamrud­karakteriserer­samarbeidet­som­nyskapende­ og­ innovativt.­ Likevel­ har­ det­ vært­ krevende,­selv­om­tjenesteutviklingen­har­vist­seg­å­
være­vellykket,­forteller­han:
–­Prosjektet­er­grenseoverskridende.­Vi­løser­
oppgaver­på­en­annen­måte.­Utstyret­bringes­ut,­
og­pasientene­unngår­innleggelse.­Denne­nyvinningen­gir­samtidig­verdifull­informasjon­til­andre­
prosjekter­som­er­i­støpeskjeen,­sier­han.
Når­kommuner­organiseres­i­et­samarbeid­på­
denne­måten,­støter­man­på­flere­utfordringer.­
Noe­av­det­Bamrud­trekker­frem­som­krevende­
Kommunale samarbeidstrender
Stadig flere kommuner søker å løse oppgaver utenfor den
kommunale, hierarkiske styringslinjen. De samarbeider
i økende grad med andre kommuner, fylkeskommuner,
staten, private eller frivillige.
Mer samarbeid med andre:
●● Samarbeid med andre, for å løse oppgaver, har vokst
kraftig og finnes i de fleste sektorer i kommunene
●● Dette gjelder interkommunale selskaper, kommunale
aksjeselskaper, samarbeidsavtaler, nettverk,
partnerskapsavtaler og lignende
Kommunene er mer aktive eiere:
●● Kommunene er mer bevisste sine roller som eiere
inn i slike samarbeidsprosjekter. Ved etablering av
samarbeid bruker kommuner organisasjonsform,
vedtekter, avtaler og budsjetter mer aktivt som
virkemidler for å styre samarbeidsprosjektene
Potensial for bedre oppfølging:
●● – Kommunene har et potensial når det gjelder
kontinuerlig oppfølging av samarbeidsprosjektene
– når organisering er på plass, og en daglig ledelse
i samarbeidsprosjektene skal sikre at mål nås og
oppgaver løses
Avhengige av sponsorer:
●● Kommuner som lykkes med god styring og ledelse
har en sponsor/støttespiller – enten politisk eller
administrativt – som bidrar til god informasjonsflyt
inn til kommunen/ut fra kommunen til lederen i
samarbeidet, støtter på prioriteringer og aktiviteter
samt bidrar til å samordne det som skjer innenfor og
utenfor den kommunale organisasjonen og hierarkisk
styringslinje
●● Samtidig må kommuner unngå tre feller:
politisk overstyring, politisk understyring
og rådmannsdilemmaet – hvor rådmannens
administrasjon spilles ut og koples av tjenesten som
løses av det organiserte samarbeidet
Lederrollen:
●● Kommuner har et potensial i å være mer bevisste på
hvilke lederferdigheter som trengs når de rekrutterer til
operative lederstillinger i slike samarbeidsprosjekter
●● Ledere som lykkes har evne til både å holde felles mål
levende for alle aktørene deres, samtidig som de driver
aktivitetene fremover
●● Det krever god kjennskap til politisk/administrative
systemer, og en evne til å bygge bro mellom mange
aktører
KiLDe: iRiS
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
11
Ledelse
utfordringer
prosjekt
Prosjektsamarbeid i samhandlingsreformen: Mobil røntgen
har med organiseringen å gjøre.
– Det er krevende. Vi jobbet i et grenseland mellom ulike kommuner, helsesektoren og interne
kommunale utfordringer. Organisatorisk er dette
ikke ideelt. Samtidig er jo ingen påtvunget dette,
men spørsmålet om hvem som skal betale – og
hvor mye – dukker alltid opp. Det handlet om å få
konsensus og aksept for finansieringen, samtidig
som det var uklarhet om hvem som faktisk satt
igjen med gevinstene av dette, forklarer han.
Delte etter innbyggertall
Det viktigste var at brukerne av tjenesten skulle
komme i fokus. Derfor ble forankringen av prosjektet og prioriteringer svært viktig. Prosjektet
var et partnerskap mellom Ahus og kommunene,
der partene sto for 50 prosent hver. Kostnadene
for hver enkelt kommune ble delt etter innbyggertallene.
– Det er lett å gå seg bort. Derfor var det viktig
at vi kom frem til en enkel modell. Utgiftene var
heller ikke så store, sier Bamrud.
Lederutfordring
Som organisator besto store deler av Bamruds
oppgave i å få forankret prosjektet hos alle samarbeidspartnerne. Den jobben beskriver han som
en «never ending story».
– Det ble brukt for mye tid og ressurser på forankringen, med tanke på at budsjettet ikke var
særlig stort. Alle aktørene var imidlertid motiverte.
Prioritering, informasjonsflyt og kunnskap var
viktig for at samarbeidet skulle fungere, sier han.
Overlege Frode Lærum på Ahus var gründeren
av prosjektet. Uten hans mange initiativ hadde det
ikke blitt noe av prosjektet, ifølge Bamrud.
– Han fikk mange nei, men fortsatte med å reise
rundt med røntgenbilen sin, og med å synliggjøre
prosjektet, sier han.
Bred sammensetning
Ledelsen av «Mobilt røntgen» var organisert som
en styringsgruppe, bestående av Ahus, kommunene, representanter fra Helsedirektoratet og
Campus Kjeller.
– Det var en bredt sammensatt gruppe, til et
oversiktlig og relativt lite prosjekt. Det var god
kompetanseutveksling. Alle kommunene opplevde at tilbudet kom til nytte, sier Bamrud.
Han forteller at han hvert år måtte ta runden
til de andre kommunene for å sjekke om alle ville
forplikte seg til å være med videre. Årsbudsjettene
måtte evalueres. Det skapte usikkerhet.
– Sett fra prosjektets side skapte dette usikkerhet om veien videre. Hadde budsjettrammen vært
høyere hadde dette vært greit, men når den var
såpass liten ble det komplisert, forteller han.
Til tross for at ikke alt har gått på skinner er
Bamrud imponert over resultatene som har kommet ut av «Mobilt røntgen».
– Det vi fikk til er imponerende. Det har vært et
skikkelig spleiselag mellom mange aktører, og en
innovativ satsing. Samarbeidet med Ahus har vært
utmerket, og kompetansen og ressursene der er
upåklagelige. Ahus har hatt et sterkt ledelsesmessig fokus i dette prosjektet, sier han.
Ledelse og styring
Bamrud karakteriserer både de ledelsesmessige
og styringsrelaterte oppgavene i prosjektet som
overkommelige. Det var drømmen som representerte utfordringen.
– Det innebar å sørge for at forståelsen for at
utstyret skulle bringes ut til pasientene festet seg.
Så skulle det fysiske rundt dette administreres. Alt
dette gikk greit. Det var da vi skulle få mange parter
til å sette av penger til dette i sine budsjetter at vi
møtte kompliserte utfordringer, sier han.
Bamrud beskriver sin lederoppgave som en tilrettelegger og motivator. Det skulle legges til rette
for at partene fikk følelsen av kontroll. De skulle
også være motiverte for prosjektet.
– Det kan beskrives kortfattet som en utøvelse
av mildt press, smiler Bamrud.
Han presiserer at det å styre prosessen, og å kunne
ha et overordnet blikk over situasjonen var viktig.
– Offentlig sektor skal være i stand til å ta innovative grep, men det er mange kokker som må
samhandle for at man skal kunne lykkes. Tør man
å lete etter nye løsninger, til tross for at det finnes
muligheter for å feile, vil man finne dem til slutt,
understreker han.
Initiativ:
Mobil røntgen startet opp med pilotprosjekt i Oslo 2004, og Ahus/Nedre
Romerike i 2011 – drevet av overlege og primus motor, prof. dr. med. Frode
Lærum på Ahus. Lørenskog kommune var en av de første kommunene
som kom med. For å få til effektiv drift, stort nok volum og tilstrekkelig
økonomi, fikk man deretter med flere kommuner – og det favner nå alle
kommuner i nedre Romerike samt Ullensaker kommune. Nettverket
kan karakteriseres som et løst prosjektbasert nettverk, basert på
enkeltkontrakter mellom Ahus og hver kommune.
Formål:
Prosjektet har søkt å få til en god samhandlingsmodell som gjør at
pasienter på institusjoner, sykehjem og fengsler kan undersøkes der de
er. Med dette har man ønsket å få en tjeneste som er bedre for pasientene,
økonomisk lønnsom for samfunnet og som samtidig reduserer
inntakspresset på sykehus.
Tjenesten presenteres i tillegg som etisk, siden helsetjenester blir
mindre belastende for pasientene. Initiativtaker fra Ahus sitt primære
formål var å skåne pasienten, siden det ordinære systemet er ekstremt
belastende for eldre, demente mennesker og kan være direkte
livstruende. Mobilt røntgen sparer sykehjemspasienter for utmattende
syketransporter, venting og uønsket miljøveksling. I tillegg vil mobilt
røntgen løse bemanningsutfordringer i fengsel med en tjeneste som er
mindre ressurskrevende og mer kostnadseffektiv.
Organisering:
Mobilt røntgen er et samhandlingsprosjekt mellom Ahus, kommunene
på Nedre Romerike, Ullensaker kommune, Rømskog kommune
og Campus Kjeller. Man har her forsøkt å utvikle en modell som
viser hvordan pasienter på institusjoner, sykehjem, og fengsler, kan
undersøkes der de er. Prosjektet ble ledet av Frode Lærum ut 2012.
Lørenskog kommune og Campus Kjeller har sammen med Ahus hatt en
sentral rolle for å få organisert og igangsatt prosjektet. Mobilt røntgen er et
ressurskrevende prosjekt med over 100 involverte personer. Prosjektet
har nå gått over fra å være et prosjekt, til å bli en del av daglig drift. Og
det er nå røntgenavdelingen som er ansvarlige for kontraktene med
kommunen, og avdelingssjef for avdeling for bildediagnostikk som nå er
øverste ansvarlig.
Drift:
Mobil røntgen betjener rundt 21 sykehjem og Ullersmo fengsel i
kommunene: Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Aurskog-Høland, Nittedal,
Fet, Sørum og Ullensaker. Dette tilsvarer cirka 1200 sykehjemspasienter og
250 fengselsinnsatte. Dette gjøres konkret ved at en radiograf fra sykehuset
kjører ut i en bil med et mobilt røntgenapparat. Bildene tas i institusjonen
der pasienten er, gjerne i pasientens egen seng/rom. Det digitale
røntgenapparatet betjenes av en radiograf. Bildene skal sendes trådløst til
sykehuset for tolkning og tilbakemelding. Under undersøkelsen hjelper
institusjonspersonalet, som kjenner pasienten, med å løfte, plassere og
støtte. Radiografen veileder i praktisk strålevern og har med nødvendig
beskyttelsesutstyr. Røntgensvaret ligger hos røntgenlege ved Ahus, som
tolker bildene. Svar ringes inn til henvisende lege på institusjon, eller
sendes på vanlig måte.
Ta kontakt med Ellen i HR-huset! [email protected] | + 47 920 87 444
HR FOR HIRE | HR CONSULTING | HR REKRUTTERING | KARRIEREPROGRAMMER
www.hrhuset.no
HR-huset har lang erfaring i å skape nye muligheter for medarbeidere i omstilling. Ved hjelp
av velprøvde metoder og arbeidsverktøy bidrar vi til bevisstgjøring av personlige og faglige
ressurser. Dette gir rom for ny vekst og muligheter på arbeidsmarkedet. Vil du gjøre nødvendig
omstilling om til nye muligheter for dine medarbeidere?
KILDe: IRIS
12
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Interkommunale samarbeid
– Viktig å fokusere
på potensialet
Interkommunale samarbeid bygger
systemkapasitet på en rekke områder, og
har blitt et globalt fenomen, sier BI-forsker.
I
nterkommunale samarbeid utenfor vanlig
styringslinje brer om seg i den vestlige verden,
forteller Are Vegard Haug, førsteamanuensis
på Handelshøyskolen BI.
Haug har tidligere skrevet doktoravhandling
om interkommunale samarbeid, og har blant
annet fokusert på innovasjon og teknologisk utvikling i slike prosjekter.
Han mener eventuelle samarbeids- eller ledelsesproblemer i slike prosjekter vil bli mindre som
følge av mer erfaring hos kommunene.
– I starten av interkommunale samarbeid kan
kommunene for eksempel oppleve at økonomien er en bremsekloss, men etter å ha samarbeidet en stund får kommunene mer erfaring
og kan dra ut effektene av samarbeidet. I dag
er det dessuten lagt bedre til rette, med rammeverk som gjør det lettere for kommunene å
samarbeide, sier han.
Kan ikke bestemme
Haug beskriver organiseringen av slike prosjekter
som en utfordring, i og med at interkommunale samarbeid organiseres uten autoritative
strukturer. Han mener ledelsen i slike prosjekter
må stille seg spørsmålene om hvordan dette skal
organiseres og om hvordan organisasjonene skal
styres.
– Kommune A kan ikke bestemme over
kommune B. Derfor må andre beslutningsstrukturer trekkes frem. Lederne må også innta bestemte
roller for å få disse samarbeidene til å fungere, sier
han.
Han presiserer at betydningen av lederskap er
viktig, og at kunnskapsmakt og argumentasjon har
stor betydning for lederne som vil oppnå resultater
i slike konstellasjoner.
– I og med at én kommune ikke kan bestemme
over en annen, er informasjon og forhandlingsevne viktig. Det man også skal være klar over, er
at det eksisterer flere ulike juridiske former for
slike samarbeidsprosjekter. Det er derfor viktig å
søke hvilken modell som passer for hvert enkelt
samarbeid, forteller han.
Dersom kommunene ikke er enige om alt,
finnes det løsninger som kan forebygge eventuelle konflikter.
– Alle kommunene trenger ikke å være med på
alt. Det går an å delta i slike samarbeid, ved kun å
være med på deler av prosjektet. Dette momentet
skaper en positiv fleksibilitet, sier han.
Haug påpeker at det kan oppstå diskusjoner
når kommunene vil ta ut effekten av et samarbeid,
og at spesielt diskusjoner om lokalisering kan bli
en utfordring.
Effekter av sammenslåing
Are Vegard Haug savner forskningsresultater på
effekten av kommunesammenslåinger i denne
sammenhengen. Han forteller om enkelteksempler som viser at det kan tas ut effekter:
– Det finnes samarbeid som effektiviserer.
Jeg har hørt om tilfeller der man søker Plan- og
bygningsetaten om byggetillatelse i én kommune,
hvor behandlingen av søknaden blir foretatt i en
annen kommune. En annen kommune hadde
ikke råd til å ansatte en siviløkonom. Da gikk flere
kommuner sammen og spleiset på en, sier han.
Ikke et demokratisk problem
Han viser til forskning på oppdrag fra Kommunaldepartementet – om såkalte § 27-samarbeid,
som gir hjemmel for å etablere et interkommunalt
samarbeidsorgan. Der ble det fokusert på ledelse
og eventuelle demokratiske problemer som følge
av prosjektsamarbeidet.
– Verken politikerne eller administrasjonen
opplevde demokratiske problemer i de interkommunale samarbeidene, sier Haug.
Haug har studert interkommunale samarbeid
Are Vegard Haug, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
i en rekke land. Frankrike, med sine 36.000 kommuner, har en rekke samarbeid. Det samme har
Danmark, Tyskland og Japan. Finland, som ikke
har fylkeskommuner, har også lignende samarbeidskonstellasjoner.
Balanserende faktorer for god styring og ledelse
IRIS-studien viser, på lik linje som tidligere
relaterte studier, at det ikke bare finnes
énstyrings- og ledelsesmodell som passer alle
situasjoner.
Likevel tegner det seg en rekke erfaringer
som kan gi grunnlag for refleksjoner i
kommunens etablering, kontinuerlige samspill,
relasjon og evaluering av nettverk/partnerskap
som de har vært med å etablere.
Tre balanserende faktorer henger tett
sammen for hva som er god styring og ledelse i
samarbeid:
1. Kontinuerlig demokratisk forankring i form
av klare rammer, men også i form av støtte og
aktiv oppfølging
2. Muligheter og evne til å spre informasjon og
entusiasme om samarbeidets prioriteringer og
aktiviteter
3. Ærlig fokus på samarbeidets måloppnåelse,
hvor jevnlige evalueringer i samarbeid med
ledelsen vurderer resultater og eventuelle
behov for endringer.
Studien viser at styring av må være tett koblet
til ledelse i – kontinuerlig. Dette kan ikke være
funksjoner som er frakoblet etter «fødselen» – de
henger tett sammen.
Funnene indikerer derfor at kommunene, for å
opprettholde legitimitetskravene, må sette større
fokus på de mekanismene som skal sikre at det er
en bromellom samarbeidet utenfor linje og den
politiske/administrative ledelse innenfor linje.
KILDe: IRIS
Alle kommunene
trenger ikke
å være med
på alt. Dette
momentet
skaper en
positiv
fleksibilitet»
Are Vegard Haug,
førsteamanuensis
ved BI
Globalt
– Interkommunale samarbeid er ikke et lokalt
fenomen. Det har vokst til å bli globalt. De skjer
dessuten i privat sektor, men da heter de Joint
Venture (samarbeid mellom bedrifter) eller
Triple Helix (samarbeid mellom privat sektor,
universitets-/høyskole og offentlig sektor), forteller han.
Da Haug begynte å studere fenomenet, var det
i IT-sektoren han først merket endringene.
– Hjemmesider dukket opp, og teknologien
bidro til at nye samarbeidskonstellasjoner ble til.
Det var en rekke gevinster. IT-sjefer starter mer
eller mindre formaliserte samarbeid gjennom
digitale partnerskap, og nye nettverk ble dermed
etablert, sier han.
best i klassen!
nyhet: 3.5 tonn
hengervekt
3,5 tonn hengervekt - Lave driftskostnader - Lavt Co2 utslipp
Over 1 tonn nyttelast - Elektrisk 4x4 innkobling med lavserie
Velg mellom Pick up eller Trooper varebil
Alene om automatgir på både 2 d og 4 d - Norsk Tectyl
Biler klare for rask levering - 80 forhandlere over hele landet
o
o
ExCLusiVE PAkkE
Verdi 30.000,- NÅ kuN 10.000,Automatisk klima • Stigtrinn • Skinnseter • Alarm
Rattbetjening radio/cd • El. justerbart førersete
Pris varebil fra kr. 270 761,- eks. mva.
Pris personbil fra kr. 624 900,Veil. priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg.
Co2 192-222. Forbruk blandet kjøring fra 0,73l
ALTA: RSA Bil & Caravan Alta AS 78 44 36 92 ALVDAL: Granrud Bilverksted AS 62 48 98 98 ARENDAL: RSA Bil AS 37 00 51 00 ASKIM: AS Auto Askim 69 81 87 00
BAMBLE: Myrland Auto 35 96 86 00 BERGEN: Oddvar Bjelde & Co 55 53 55 20 BODØ: Nye O.P. Fure AS 75 50 31 50 BÆRUM: Berg Auto 67 13 07 27 DOKKA: Dokka Bilsalg 61 11 17 00
DRAMMEN: RSA Bil Drammen 32 21 88 00 EGERSUND: Fardal Bil 51 46 10 00 ELVERUM: Elverum Auto Bilsalg 62 43 23 00 EVJE: Autoservice Evje 37 93 15 55
FAGERNES: Vallhall Auto 61 35 97 22 FINNSNES: A Bil AS 77 85 10 20 FREDRIKSTAD: RSA Bil AS 69 39 22 60 FØRDE: Opus AS 57 82 99 00 GOL: Gol Auto 32 07 36 33
GRONG: Peter Brauten Eftf AS 74 31 26 60 GJØVIK: Gustavsen Bil AS 61 13 63 00 HALDEN: KG Motor 69 17 90 90 HAMAR: Hamjern Bil AS 62 54 32 60 HARESTUA: Harestua Auto 61 32 68 00
HARSTAD: Bilhuset Harstad 77 07 96 60 HAUGESUND: Nord Motor AS 52 81 40 80 HOKKSUND: Hokksund Auto AS 32 75 51 51 HØNEFOSS: Hønefoss Bil 32 14 01 70
JESSHEIM: Nygaard Bil 63 92 97 97 KAUPANGER: Opus AS 57 62 57 57 KIRKENES: Sør Varanger Bilteknikk 78 99 33 58 KONGSBERG: Mc & Fritidssenteret AS 32 76 34 00
KONGSVINGER: G Løkken AS 62 88 80 61 - Kongsbil AS 62 81 58 50 KRISTIANSAND: RSA Bil AS 38 17 70 40 KRISTIANSUND: Berge Motorsenter AS 71 58 87 50
KVAM: Kvam Mek. Verksted AS 61 29 48 50 KVINESDAL: Kvinesdal Auto 38 35 89 00 KVINNHERAD: Kvinnherad Bil & Teknikk 53 48 46 48 LARVIK: Gjermundsen Auto 33 13 66 00
LAKSELV: Lakselv Motor AS 78 46 47 77 LEKNES: Joh. Vian AS 76 05 42 00 LILLEHAMMER: Tungen Bil AS 61 24 68 40 LOM: Kvam Mek. Verksted 61 21 12 81
LYNGDAL: KA Bilpartner 38 33 15 00 LØRENSKOG: Autonova AS 67 98 18 00 MANDAL: KA Bilpartner Mandal AS 38 27 84 30 MOLDE: Årø Bilsenter 71 20 34 00
NAMSOS: Peter Brauten 74 21 44 00 NARVIK: Fagerthun Bil 76 96 50 00 NOTODDEN: Lauvstad Bil 35 02 54 00 OSLO: RSA Bil Oslo 23 24 20 40 OSLO: Bergheim Auto 22 57 65 00
ODDA: Esso Servicesenter 53 64 13 04 OPPDAL: Prøven Bil Oppdal AS 72 40 04 20 ORKANGER: Prøven Bil 72 48 40 00 ROMERIKE: RSA Bil Romerike 64 83 12 00
SANDEFJORD: Gjermundsen Bilsenter AS 33 45 43 00 SANDANE: Frydenbø Auto AS 57 86 84 00 SANDNES: RSA Bil Forus 51 96 49 00 SARPSBORG: RSA Bil AS 69 13 68 70
SELJORD: Lauvstad Bil AS 35 06 41 11 SKI: RSA Bil AS 64 87 88 80 SKIEN: Telemark Bil 35 59 91 90 STEINKJER: Visborg Auto AS 74 16 03 00 SORTLAND: Vesterålen Bil AS 76 11 07 00
SUNNDALSØRA: Tørset Bil AS 71 69 97 60 STAVANGER: Bilsenteret Stavanger AS 51 90 64 00 STORD: Heiane Bil AS 53 40 23 00 STJØRDAL: Kristoffersen Bil AS 74 82 24 22
SVALBARD: Svalbard Snøscooterutleie AS 79 02 16 66 TROMSØ: Nilsen Bil AS 77 60 84 20 TRONDHEIM: Bilmax Trondheim AS 72 88 20 00 TRONDHEIM: Strindheim Bil AS 73 91 39 88
TRONDHEIM: Bilhuset Midtbyen AS 73 80 77 50 TØNSBERG: Tønsberg Auto AS 33 34 97 97 VIKERSUND: Hæhre Auto AS 32 78 00 84 VERDAL: Visborg Auto AS 74 04 65 00
VOSS: Motor-Service Bilsenter AS 56 53 10 60 ØRSTA: Bil & Gummiservice 70 06 62 55 ÅLESUND: Ødegårds Bil AS 70 17 33 50 ÅNDALSNES: Sentrum Bilverksted 71 22 12 45
Japansk kvalitet og tøffest i klassen
5 års garanti - isuzu.no
14
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Observert
Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider,
blogger og papirmedier som skriver om ledelse.
Bygge nettverk?
Unngå disse feilstegene.
Noen er ivrige nettverksbyggere, og det finnes
mange råd og tips der ute om hvordan man kan
gå frem. Dorie Clark, strategikonsulent, adjunct
professor ved Duke University’s Fuqua School of
Business og forfatter av boken Reinventing You:
Define Your Brand, Imagine Your Future, skriver i
et innlegg hos Harvard Business Review at hun
registrerer at mange unge, lovende gjør tabber når
de skal nettverke.
Folk som jobber høyt oppe i systemene har
gjerne tette timeplaner, og Clark minner om at hvis
du ønsker kontakt med folk på et høyt nivå, så må
disse menneskene virkelig ønske å ha kontakt med
deg. Hun har i årenes løp merket seg noen av de
hovedfeilene hun ser blir gjort av unge, lovende
nettverkere. Dette er et par av dem:
Forstår ikke rangordningen
Clark forteller at hun har gjort lykke med å følge
opp folk hun har møtt rett etterpå. Du kan knytte
kontakt på LinkedIn og kanskje invitere til kaffe
eller lunsj. Denne strategien har hun lykkes med
når hun har truffet folk på sitt eget felt og nivå,
herunder andre bloggere, men hun minner om at
den brutale virkeligheten er slik at du ikke kan forvente at dette skal fungere når du treffer folk som
Langrennsløperne
lærer av feil
Fire typer utøvere reflekterer, og lærer, av sine
feil på fire forskjellige måter, viser ny forskning.
Mye edelt metall i OL til tross, langrennsløperne
har også hatt noen dager hvor resultatene ble langt
dårligere enn forventet. I det store bildet har imidlertid norsk langrenn en tendens til å levere gode resultater over tid. En av grunnene til det, er at de lærer av
sine feil, mener Per Øystein Hansen, stipendiat ved
Norges idrettshøyskole. I doktorgradsavhandlingen
«Making the best even better» viser han hvordan
norsk langrenn legger til rette for systematiske
forbedringer. I en artikkel Norges idrettshøyskole har
publisert hos forskning.no, fastslår de at en forutsetning for å få til systematiske forbedringer, er det
Hansen kaller å lære pålitelig av erfaring.
Når man lykkes tror man gjerne at alt man har
gjort har bidratt til suksessen. Kunsten er å sile ut det
som faktisk har hatt betydning for prestasjonen, og
hva som ikke har det. Dette er ting det jobbes med i
norsk elitelangrenn, og en av nøklene er refleksjon.
Hansen har studert hvordan elitelangrennsløpere
reflekterer, og har også sett nærmere på hvordan
refleksjonen blir påvirket av resten av trenerteamet.
– Refleksjon over egen trening er en forutsetning
for å lære pålitelig, sier Hansen i artikkelen.
– Vi er avhengige av at trenerne og støtteapparatet er klar over at utøverne reflekterer ulikt, slik at de
kan samhandle med ulike utøvertyper på en måte
som gjør at alle lærer pålitelig av sin egen erfaring.
Analytikeren – analyserer mange faktorer på et metanivå, og vurderer gjerne faktorer utenfor egen kontroll
som viktige, selv om han ikke kan påvirke dem.
Grubleren – er aldri sikker på det han gjør er godt
nok og tenker mye på hva som kan gjøres bedre.
Eksperimentatoren – søker optimalisering av treningen og tilpasser generelle innsikter til sine behov
Konformisten – søker alltid etter bekreftelser i treningsprosessen som gir trygghet og tro på at planen
han har lagt er riktig. Lukker gjerne øynene og stoler
på planen hvis vanskeligheter oppstår.
Hansen mener støtteapparatet må være seg
bevisst disse forskjellige typene for å kunne optimalisere treningen.
– Det handler ikke bare
om forholdet mellom
utøver og trener, men
hele konteksten av
landslagstrenere,
fagpersoner og coacher på Olympiatoppen, sier han.
Hansen fant fire hovedtyper av utøvere, som var
svært forskjellige. De fire hovedtypene er:
5.109.056
Dette var folketallet i Norge ved årsskiftet, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Gjennomsnittsalderen for befolkningen er beregnet til 39,4 år, landet sett under ett.
befinner seg høyere opp i systemene enn du
selv gjør. Antagelig vet han eller hun ikke
hvem du er, og skal du knytte kontakter
med noen som er mye mer kjent enn
deg, må du gi dem en veldig god grunn
til å bruke tid på deg.
Ber om å få før de gir
Du har kanskje tid til å drikke kaffe med fremmede og gi dem råd, men det er mange mennesker som ikke har det. Doris Clarks råd er at du bør
ha noe å tilby bør før du ber om andres tid. Vær
eksplisitt og rask når du presterer deg og det du
mener du kan bidra med.
5 tips om
e-post
Skriv så folk får
lyst til å lese.
Det kan fort bli mye e-post i innboksen, og all innkommende post får ikke like mye oppmerksomhet.
Konsulent William Arruda gir i et innlegg hos Forbes
tips om hvordan du kan gå fram for å få folk til å lese
det du skriver.
Første bud er å vurdere om du overhodet skal
bruke e-post. E-post er enkelt og mye brukt, men det
er ikke alltid det rette verktøyet for jobben.
Arruda viser til at e-post ikke er rett kanal hvis
oppgaven krever dialog og samhandling. Da er
telefon, videochat eller et kort personlig møte mer
effektivt. E-post er heller ikke førstevalget hvis du
raskt skal ha svar på noe. Da fungerer tekstmeldinger eller en kort telefonsamtale bedre. Hvis temaet
for kommunikasjonen er privat, konfidensielt eller
sensitivt på andre måter, vil et personlig møte være
det beste.
Til de andre situasjonene, hvor e-post er den
beste kanalen, har Arruda en rekke råd og vink.
Dette er fem av dem:
●● Skriv korte beskjeder, i sin helhet, i emnefeltet.
Da kan mottageren raskt lese beskjeden.
●● Gjør det lett.
Fortell mottagerne hva du ønsker
og når du må ha tilbakemelding. Legg ved alle
kontaktdata i signaturen din.
●● Bruk punktlister og nummerering.
Punkter
gjør tekst klarere og enklere å lese. Hvis det er et
poeng at punktene har kronologisk rekkefølge,
bruk nummerering istedenfor punkter.
●● Oppdater emnefeltet. Henter du opp en gammel
e-post og svarer på den når du sende en beskjed
om noe helt annet? Husk å oppdatere emnefeltet.
Emnefeltet bør handle om det faktiske innholde
i den nye beskjeden, og ikke peke tilbake til en
tidligere samtale om et annet emne.
●● Sterke følelser? Vent.
Ikke send e-post på direkten når du er følelsesmessig oppbrakt. Skriv det
du vil si i et word-dokument, og la beskjeden ligge
der en stund mens du gjør noe annet. Les utkastet
om igjen før du bestemmer deg for om du skal
sende den slik den er.
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Ledelse
15
Skiftarbeid
påvirker helsa
En økende andel av arbeidsstokken jobber skift. Det har
konsekvenser for helse og velvære, viser ny STAMI-rapport.
En ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt
(STAMI) gir en oppdatert oversikt over kunnskap
angående sammenhengen mellom skiftarbeid
og utfall av typen helse, sikkerhet og funksjon. I
en oppsummering av rapporten slår STAMI fast
følgende:
●● Det er fortsatt klare indikasjoner på at det er
negative psykiske effekter knyttet både til lange
arbeidstider og til nattarbeid. Nyere studier
indikerer at risikoen øker ytterligere hvis det ofte
arbeides lange uker.
●● Det er godt dokumentert at både lange arbeids­
●● Søvnforstyrrelser er vanligste konsekvens av
endret døgnrytme. Dette er den enkeltfaktor
som har størst betydning for de problemene
skiftarbeidere har. Tidlig start på morgenskiftet,
og hyppige lange arbeidsuker øker risikoen.
økter og skift­ og nattarbeid øker risikoen
for hjerte­ og karsykdom, og at skift­ og
nattarbeid øker risikoen for diabetes. Ny
forskning tyder på at lange arbeidsøkter
også øker risikoen for dødelighet av
hjerte­ og karsykdommer.
●● Ny forskning bekrefter tidligere funn av at
lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med
nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med
påfølgende økt risiko for feilhandlinger.
●● Holdepunktene er styrket for at både lang
arbeidstid, nattarbeid og roterende skift påvirker
sikkerhet og gir økt risiko for skader/ulykker i
arbeidslivet.
●● Brystkreft er den mest studerte
kreftformen, og de fleste studier av
nattarbeid og brystkreft viser en økt
risiko ved nattarbeid. Nye studier
viser økt brystkreftrisiko blant
kvinner som har jobbet mange år
i skiftordninger med mange net­
ter i strekk.
Kjønnskvotering
hevet kompetanse­
nivået blant menn
Kvinnenes kompetansenivå holdt
seg på samme nivå som før.
FOTO: HøyRE
Forskere har studert kompetansenivået blant
kvinner og menn etter at regler om kjønnskvotering
ble innført blant sosialdemokratene. Ifølge dn.se
viser funnene at kompetansenivået hos mennene
er høyere enn det var før kvoteringen. Blant kvinner
finner de ingen endring i kompetansenivå som følge
av kjønnskvotering.
Det ser ikke ut til at det er slik at den enkelte
mann blir smartere av å få flere kvinner i sin nærhet.
Forklaringen er snarere at kjønnskvotering gjør
at det blir vanskeligere for middelmådige menn
å beholde sine posisjoner. Det er mennene med
høyest kompetanse som blir værende.
Det er forskerne Johanna Rickne og Olle
Folke ved Institutet för näringslivsforskning
som har gjennomført studien sammen med
Torsten Persson ved Institutet för internationell
ekonomi og Tim Besley vid London School of
Economics. Forskerkvartetten har studert kom­
petanse hos sosialdemokrater som er kommune­
politikere over syv valgperioder, fra 1988 til 2010.
De svenske sosialdemokratene innførte i 1993
kvoteringsregelen «varannan damer­
nas». Studien tar for seg effektene av
satsningen på kom­
munal nivå.
Dropper
karakterer
til rektorer
Oslo kommune skal ikke lenger gi tallkarak­
terer til rektorer. Dette er vedtatt av byrådet,
etter at Fylkesmannen ga mediene innsyn i
kontrakter og karakterer, melder Aftenposten.
Solveig Hvidsten Dahl i Skolelederforbundet
er blant dem som har vært misfornøyd med
måten kontraktene var utformet på. Hun
sier i en kommentar til Aftenposten at det er
vanskelig å si hva som er en rektors bidrags­
faktor for å løfte en skole, og legger ikke skjul
på at medlemmene hennes syntes det var
ubehagelig når elevresultater ble koblet
direkte til dem.
Rektorene er tidligere blitt vurdert på en
skala fra en til fem på 42 punkter, og Aftenpos­
ten kunne i fjor fortelle sine lesere at 43 av 123
rektorer samlet sett fikk en toer. Kommunen
mener at de nå har et bedre system for virk­
somhetsstyring enn de hadde da kontrak­
tene ble innført.
«Partitilknytning er ingen diskvalifikasjon,
men heller ingen kvalifikasjon»
Næringsminister Monica Mæland snakker i Dagbladet om å rydde opp i
statlige selskaper og utvalg.
16
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Lederspeilet
Mangeårig Halliburton-sjef,
Jorunn Sætre:
– Mer åpen
dialog i
Norge
En av norsk oljeindustris mest profilerte
kvinnelige ledere, Jorunn J. Sætre, ble i fjor en
del av AGRs ledergruppe i Norge. Sætre leder
i dag AGRs norske riggteam og selskapets
raskt ekspanderende Stavanger-kontor.
Hennes jobb går blant annet ut på å videreutvikle borekampanjer på norsk sokkel.
Av Otto von Münchow
[email protected]
–D
ette arbeidet er som et eneste stort
puslearbeid og krever at man er tett
på det som skjer på norsk sokkel.
Etter to år i USA var dette en ypperlig mulighet til
å engasjere seg i aktiviteten i Norge igjen. Jeg får
brukt mitt nettverk i bransjen og ikke minst min
faglige og operasjonelle kompetanse, sier Jorunn
Sætre.
Nettverket hun refererer til stammer nemlig fra
over 30 års erfaring i den internasjonale petroleumsindustrien for oljeservicegiganten Halliburton. Da hun kom til AGR i august i fjor, forlot hun
stilingen som Vice President for først Applied
Technology og deretter Production Enhancement
ved selskapets hovedkontor i Houston, USA. Før
det jobbet hun blant annet som administrerende
direktør for Halliburton Skandinavia i ti år.
– Jeg var i utgangspunktet spent på hvordan
overgangen til AGR ville bli. Men det var spennende og forfriskende å gå fra et stort, globalt
amerikansk selskap til et mindre selskap med
hovedkontor i Norge.
En fantasisk reise
Sætre understreker at Halliburton ga henne store
muligheter og ikke minst viste tillit til at hun var
i stand til å levere. Det var en fantastisk tid, slår
hun i dag fast.
– Jeg var en del av et stort, veletablert selskap i
så mange år og fikk anledning til å bygge et sterkt
internt og eksternt nettverk. Jeg hadde en fantastisk reise med Halliburton, og jeg føler det som et
privilegium å ha fått tatt del i deres virksomhet.
Etter Houston var det et ønske om å arbeide i
Stavanger, samt muligheten til å jobbe med nye
utfordringer som var de utløsende årsakene til å
begynne i AGR forklarer Jorunn Sætre. Dessuten
kjente hun AGR fra før, hun hadde ved flere anledninger jobbet tett sammen med selskapets norske
virksomhet og kjente godt til organisasjonen.
– Det var kjekt å komme inn i en mindre organisasjon der jeg kunne komme tettere på driften,
sier Sætre, og legger til at det er noe hun setter pris
på i sin nye jobb.
Utover å lede Stavanger-avdelingen skal Sætre
være med på å videreutvikle AGRs borekampanjer
som flere operatørselskap i fellesskap benytter for
boring av sine brønner. AGR var det første selskapet som lanserte denne løsningen for industrien
i 2007, og har gjennomført mange operasjoner på
norsk sokkel siden det. Med inntredelsen av Sætre
trappes denne innsatsen ytterligere opp.
En foregangskvinne
– Jeg håper og tror at jeg med min erfaring og kompetanse kan bidra til ytterligere vekst for AGR, og
at vi i enda sterkere grad befester vår posisjon i
markedet. Det er meget inspirerende å arbeide i
et dynamisk miljø som her i AGR.
Sætre tror ikke minst hennes store nettverk vil
være noe AGR kan dra veksler på. Nettverket har
hun opparbeidet i løpet av en omfattende karriere
i næringen, inkludert 10 år i utlandet. Utover det
har hun også hatt mange styreverv og tillitsverv
i norsk næringsliv, blant annet ved International Research Institute of Stavanger (IRIS), NHO,
Norsk Olje og Gass (tidligere OLF), Norsk Petroleumsforening (NPF), ONS, Topplederforum og
Åm-utvalget.
Jorunn Sætre er en kvinnelig bauta i en ellers
veldig mannsdominert bransje. Da hun i 2008 ble
tildelt prisen «Oilwoman of the Year» av the Society of Petroleum Engineers (SPE), var det som den
første kvinne i prisens 20 år lange historie. Tittelen
måtte til og med endres fra «Oilman of the Year»
på grunn av henne.
– Det illustrerer litt hvor mannsdominert denne
bransjen har vært, ler hun.
Sætre synes likevel ikke det har vært vanskelig å være kvinnelig leder i oljeindustrien. Det er
i hvert fall ikke verre enn at det kan håndteres,
Mini-CV
Jorunn
Johanne Sætre
Stilling: Riggteam
leder og leder for
Stavangerkontoret til
AGR
Familie: Gift, en sønn
Bosted: Stavanger
Utdanning:
Ingeniørutdannet
ved Bergen
Ingeniørhøgskole.
Etterutdanning i
petroleumsfag ved
Distriktshøgskolen i
Stavanger.
Karrieglimt: Jobbet
i Halliburton siden
1981. Siste årene som
visepresident for
ulike avdelinger i
Houston og før det
som administrerende
direktør for Halliburton
Skandinavia i ti år. Har
hatt en rekke styreverv
i norsk næringsliv.
Pris: «Oilwoman of the
Year» i 2008
Fritid: Familie,
svømming
Jorunn J. Sætre er rig teamleader ved AGR i Stavanger og leder
konkluderer hun smått lakonisk.
– Klart det var noen utfordringer i begynnelsen som kvinne, spesielt offshore da ikke alle var
forberedt på å motta en kvinnelig ingeniør fra et
serviceselskap.
Konkurransedrevet
Den gang Sætre begynte i bransjen, var det i det
hele tatt ikke lett å få offshore-jobb som kvinne.
Etter at hun var ferdig utdannet ingeniør ved Bergen ingeniørhøgskole, flyttet hun til Stavanger og
fikk først jobb som laboratorieingeniør ved et
sykehus. Men så fikk hun høre om en mulighet
ved Halliburtons sementlaboratorium. Hun søkte,
fikk jobben og begynte dermed på sine 30 år i oljeservicegiganten.
– Jeg fikk min første lederjobb i 1991 i Aberdeen. Det var bare menn som var i ingeniøravdelingen, men de tok godt imot meg og jeg gikk
ufortrødent på.
Akkurat det er kanskje mer enn noe annet
karakteristisk for Jorunn Sætre. Hun har en enorm
arbeidskapasitet, og lar sjelden noe sette henne ut.
Selv sier Sætre at hun er veldig konkurransedrevet
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Ledelse
17
foto: otto von münchow
av Stavanger-avdelingen.
og liker å vinne. Samtidig innrømmer hun at hun
kanskje er blitt mer dempet med alderen. Like fullt
er det fortsatt viktig for henne å vinne, for eksempel når hun spiller sjakk, eller i konkurranse med
seg selv når hun svømmer. Ikke minst er det viktig for henne å vinne kontrakter og gjennomføre
jobben. Men som sine ansattes leder er hun ikke
opptatt av å vinne diskusjoner. Da vil hun heller
være lyttende til innspill.
Mer fleksibilitet
En annen side ved Sætre er hennes engasjement
og genuin faglige interesse.
– Hele mitt engasjement i oljeindustrien er tuftet på å tilegne seg kunnskap og anvende denne
på en klok måte. Jeg har fått rikelig anledning til
begge deler, fra mine ingeniørdager på sokkelen
til min lederjobb i USA for 10,000 personer globalt,
sier Sætre til Ukeavisen Ledelsen.
– Tidlig i min ingeniørkarriere dro jeg til USA
for å forberede meg til de oppgaver som ventet i Norge. Det var en særdeles lærerik periode
hvor jeg tilbrakte mesteparten av tiden på rigger
i Kansas, Louisiana, Oklahoma og Texas, for å lære
«Det er
spennende å
arbeide med
aktiviteten
på norsk
sokkel»
bore- og brønntjenester. Det var en meget intens
periode, og jeg skaffet meg erfaring som ville ha
tatt mange år å få i Norge.
Noe av det som ifølge Sætre er forskjellig i
Norge sammenliknet med USA, er en mer personlig lederstil hvor dialogen mellom leder og
medarbeidere er mer åpen og direkte. Samhandlingen mellom kolleger er også generelt tettere i
det norske næringslivet. For henne er dette sunt
for alle parter og bidrar til et robust arbeidsmiljø.
– I mindre organisasjoner er det mer fleksibilitet i forhold aktiviteten. Og selvsagt var hele forretningsmodellen forskjellig. I AGR er det først og
fremst menneskene og deres kompetanse som er
vårt produkt. Derfor er godt lagarbeid viktig for
at vi skal lykkes, påpeker Sætre, som i bunn og
grunn likevel ikke ser store forskjeller i måten å
lede folkene på.
Ikke lenger alltid på
– Selvfølgelig er det rent praktiske forskjeller i
driften av et selskap som har mer enn 100 ganger
flere medarbeidere. Ettersom mitt ansvar i dag
kun inkluderer Norge, slipper jeg å våkne opp til
svart skjerm med 100 nye mailer fordi jeg hadde
oppgaver i alle tidssoner, sier Sætre.
Med overgangen til AGR har hun fått mindre
ressurser å trekke på. Det lever hun greit med
og synes det er morsomt å kunne være litt mer
detaljfokusert enn hun har kunnet tillate seg de
senere år.
– Det er spennende å arbeide med aktiviteten
på norsk sokkel!
Når det gjelder utfordringer fremover er Jorunn
Sætre først og fremst opptatt av å få på plass riggsamarbeidsavtaler. Hun tror på fortsatt stabil
aktivitet på norsk sokkel fremover, og ser ikke
noen umiddelbare, store endringer der. Samtidig understreker hun at industrien alltid må være
beredt å tilpasse seg.
– Vi ønsker å øke vår andel i det markedet vi opererer i. Medarbeiderne i AGR arbeider hardt for at
vi skal lykkes med våre målsettinger. Vi er stolte
over det organisasjonen har oppnådd, og har nettopp avsluttet et fantastisk år i 2013. Vi er forberedt
på fortsatt levere gode tjenester til våre kunder og
vinne arbeid, sier norsk oljeindustris mest profilerte
kvinnelige leder, Jorunn J. Sætre i AGR.
18
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Lønn
FoTo: AnITA MYkLEMYR
Mye vil
ha mer
Ny forskning fra Jeffrey Pfeffer, professor
ved Stanford GSB, viser at jo mer vi
tjener, desto mer penger ønsker vi oss.
Av Anita Myklemyr
[email protected]
M
an skulle tro at jo mer vi har av noe,
jo mer fornøyde er vi. Denne logikken
gjelder imidlertid ikke når det kommer til penger vi har tjent ved å jobbe, viser ny
forskning fra Jeffrey Pfeffer, professor i organisasjonsadferd ved Stanford Graduate School of
Business. Det ser tvert imot ut til at folk kan få et
«avhengighetsforhold» til penger.
Penger folk har tjent ved å jobbe, oppleves
imidlertid som viktigere enn penger som kommer
fra andre kilder, det være seg investeringer eller
pengepremier. Og jo mer penger man får utbetalt
for hver time man jobber, jo viktigere blir pengene.
Det skriver Stanford GSB på sine nettsider.
Signalverdi
Forskningen, som er gjort av Jeffrey Pfeffer, E.
DeVoe og Byron Y. Lee, er omtalt i artikkelen
«When Does Money Make Money More Important» i ILRReview. Utgangspunktet deres var et
Fortune-intervju med Daniel Vasella, tidligere
toppsjef i Novartis AG, der han uttalte at det rare
var at jo mer penger han tjente, jo mer opptatt ble
han av dem. På et tidspunkt da man skulle tro at
han ikke trengte å tenke mer på penger, tok han
seg selv å tenke stadig mer på dem.
Professor Pfeffer husket uttalelsen, og satte
senere i gang studier med en hypotese om at penger har flere funksjoner enn å oppfylle reelle behov,
som kjøp av mat og klær: Penger signaliserer verdi
Om studien
●● Funnene er presentert i artikkelen When
Does Money Make Money More Important?
Survey and Experimental Evidence i
ILLRReview, oktober 2013. Forfattere er
Sanford E. DeVoe – University of Toronto,
Jeffrey Pfeffer – Stanford University, Byron Y.
Lee – Renmin University of China.
●● Artikkelen kan lastes ned her:
jeffreypfeffer.com/research-articles
og kompetanse. Folk tror at lønnsnivået sier noe
om hvor høyt organisasjonen verdsetter dem.
For å teste denne hypotesen har Pfeffer og kollegene analysert data fra British Household Panel
Survey fra årene 1991–2009. Resultatene viste jo
høyere timelønn folk hadde på jobben, jo viktigere
mente de at penger var. Denne typen sammenhenger fant de imidlertid ikke hvis pengene kom
fra andre kilder enn utført arbeid.
I to andre studier testet de noen kanadiske
studenter som deltok i andre forsøk, og funnene
pekte i samme retning. Her viste det seg at de som
fikk ekstrabetaling, og ble fortalt at de var tilfeldig
plukket ut, verdsatte ekstrapengene mindre enn
de som fikk ekstra betalt og ble fortalt at de fikk
ekstrapengene fordi de hadde gjort en god jobb.
Føler seg verdsatt
Pfeffer sier på nettsiden til Stanford GSB at de tre
studiene viser følgende poeng: Penger som kommer
fra en jobb vi har gjort, er viktigere for oss enn penger
som kommer fra andre kilder. Professoren viser til at
penger vi har tjent ved å jobbe signaliserer kompetanse og verdi, noe som igjen gjør folk mer «avhengige». Jo, mer du har fra før, desto mer vil du ha.
Jeffrey Pfeffer tror at funnene kan være med og
forklare hvorfor stadig flere toppledere har svært
høye lønninger.
– Ingen ønsker en betaling som ligger under
medianen. Alle mener at de selv befinner seg over
gjennomsnittet, sier professoren til Stanford GSB.
Finne mening
Jeffrey Pfeffer er en kjent ledelsesprofessor som blant
annet er velkjent for sitt arbeid med makt i organisasjoner. Han har ikke noe svar på hvordan man
skal få bukt med galopperende lederlønninger, men
i Stanford GSB minner han om hva man har gjort
med andre saker folk har et avhengighetsforhold
til, som alkohol og nikotin: Man har skattelagt dem.
Professoren viser til at selskaper kan finne
andre måter å verdsette folk og kompetanse på
enn å bare bruke penger. Ledere kan eksempelvis
FoTo: nhh
En uttalelse fra en toppleder om at han ble mer opptatt av penger på et tidspunkt hvor han hadde så mye av dem at han egentlig ikke trengte å tjene mer penger, trigget professor Jeffrey Pfeffers
nysgjerrighet og førte til et forskningsprosjekt.
bidra til at folk finner mening i arbeidet i seg selv,
ikke bare i avlønningen.
– Ikke opplagt
En rekke studier ved the
Choice Lab ved Norges
Handelshøyskole har
vist at folk er langt mindre villige til å gi fra seg
penger de har tjent gjennom arbeid enn penger
de har tjent på andre
måter, for eksempel
ved å ha flaks, forteller
professor Alexander
Cappelen.
«Alle mener
at de selv
befinner
seg over
gjennom­
snittet»
Professor
Jeffrey Pfeffers
Alexander Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), driver forskning innenfor
adferdsøkonomi og eksperimentell økonomi på
forskningssenteret the Choice Lab ved NHH. Han
viser til at det ikke er gitt hvilken vei årsakssammenhengen går i Pfeffers studier, men sier at de
har gjort norske eksperimenter der funnene peker
i samme retning som Pfeffers funn.
– Det kan være at det å tjene mye penger gjør
at man blir mer opptatt penger, men det kan også
være at de som er mest opptatt av penger jobber
hardere og derfor tjener mer. Når det er sagt, så
tror jeg det er gode grunner til å tro at man er mer
opptatt av pengene sine dersom man har jobbet
mye for å tjene dem. Vi har i en rekke studier påvist
at folk er langt mindre villige til å gi fra seg penger
de har tjent gjennom arbeid enn penger de har
tjent på andre måter, for eksempel ved å ha flaks.
– Hvorfor er folk mindre villige til å gi fra seg
penger de har tjent på å jobbe?
– De føler at de fortjener pengene, dermed kan
de rettferdiggjøre å beholde pengene.
Vil være dyktige
Pfeffer argumenterer med at penger ikke bare tjener som betalingsmiddel for varer og tjenester.
Penger vi har tjent gjennom arbeid oppfattes også
som et signal på hvor høyt vi er verdsatt på jobben
og hvor høy kompetanse vi har. Alexander Cappelen følger denne tankerekken.
– Det er en viktig innsikt at relativ avlønning er
viktig, ikke minst som et uttrykk for hvordan man
er verdsatt i en organisasjon, sier NHH-professoren.
– I den grad inntekt reflekterer innsats og prestasjon, så vil relativ lønn være et mål på hvor dyktig man er – eller blir vurdert til å være – sammenliknet med sine kolleger. Dette blir en drivkraft,
all den tid det er et grunnleggende menneskelig
behov å bli betraktet som dyktig.
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Ledelse
Nye bøker
Hjelp til å prestere
under press
Mestring av
endringer
Sanger, skuespiller og krimbokforfatter Øystein Wiik
tilbringer mye tid foran publikum og på scenen, og
vil med boken Best når det gjelder dele noe av sin
kunnskap om å prestere og nettopp det å være best
når det virkelig gjelder.
Boken består av metoder og teknikker for hvordan du kan lykkes med å inspirer deg selv og andre ,
bygge opp selvtilliten din , skape en ideell prestasjonstilstand, yte optimalt under press, beherske
blikk, pust, kropp og stemme, sette deg mål og nå
dem.
Les om Wiiks scenetips i Lederverktøy på side 20.
Boken presenterer en norsk modell for virksomhetsstyring for en stadig mer komplisert og uforutsigbar
verden. Den referer til stadige eksempler i media på
mangelfull ledelse og styring, grunnet at styringsformer settes under press.
Boken ønsker å vise hvordan organisasjoner kan
øke sin evne til å håndtere endringer gjennom en
mer helhetlig styringsprosess, og være et alternativ
til dagens kontroll- og måleregimer, med fokus på
menneskelig engasjement, kreativitet og styringskraft gjennom samhandling.
Forfatteren Arild Kjuus er Cand. Paed. fra
Universitetet i Oslo og har lang erfaring som bedriftsrådgiver.
Orden og oppførsel. Karakterer på jobben? er et
forsøk på å få slutt på hemmeligholdet for hvordan
virksomheter setter karakterer på sine ansatte. Journalist og sosiolog Dag Yngve Dahle har undersøkt
karaktersetting i ti ledende selskaper i Norge, og
presenterer for leseren hvordan karakterer gis, hva
ledelsen ønsker med karakterene, hvordan arbeidstakerne opplever dem og hvilke konsekvenser
karakterene har for lønn, karriere og stillingsvern.
Dahle avdekker at karakterer brukes for orden og
oppførsel til å sortere arbeidsstokken i nedbemanningstider og for å nullstille ansattes lønnsutvikling.
Han stiller deretter spørsmål ved om dette et underregulert område, om systemene blir misbrukt til å
stilne kritiske røster, og om karaktersetting en form
for fagforeningsknusing.
En norsk
modell for
virksomhets­
styring: Mest
Mest­
ringsledelse i
seks trinn
Arild Kjuus
AMG Forlag
261 sider
Orden og opp­
førsel. Karakte­
rer på jobben?
Dag Yngve Dahle
Gyldendal
Arbeidsliv
232 sider
Best når det
virkelig gjelder
Øystein Wiik
Aschehoug
191 sider
Karaktersetting = fagforeningsknusing?
EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES:
Bård Kuvaas
Professor
Faglig ansvarlig og
forleser på kurset.
Effektiv HR handler
om å forstå sine
medarbeidere, hva
som skaper lojalitet
og virkelig gode
prestasjoner.
Lønnsomhet
gjennom god HR
10. – 12. mars 2014
bi.no/esp
“De ansatte er vår viktigste ressurs” er et kjent utsagn i privat og offentlig
sektor. Hvorfor sørger vi da ikke for bedre ledelse av våre menneskelige
ressurser? Gjennom tre intensive dager får du forskningsbasert og
veldokumentert kunnskap om effektiv HR, som øker produktivitet og
lønnsomhet i din organisasjon.
Fokusområder:
• Hva er effektiv HR?
• Hvordan kan ulike HR-tiltak forsterke hverandre?
• Mellom- og linjeleders rolle i implementering av HR
• HR for gode relasjoner, høyt engasjement og gode prestasjoner
19
20
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Lederverktøy
Flere av våre
lederverktøy
finner du på
ukeavisenledelse.no
Sender du ut de rette meldingene med blikket, tar du grep om publikum. Du tar ledelsen. Det sier sanger, skuespiller og motivator Øystein Wiik.
Bruk blikket
til din fordel
Sanger og skuespiller Øystein Wiik gir råd
om hvordan du kan bruke blikket til din
fordel når du skal snakke til et publikum.
Av Anita Myklemyr
[email protected]
M
ange ledere skal på ett eller annet tidspunkt snakke foran et publikum fra en
scene. Sanger og skuespiller Øystein
Wiik har mange år med sceneerfaring fra små og
store scener i inn- og utland. I forrige utgave av
Ukeavisen Ledelse ga han råd om hvordan han som
kunstner jobber for å fjerne press for å prestere best
mulig. Denne uken gir han noen praktiske scenetips, herunder hvordan du kan bruke blikket.
– Er det lurt å la blikket vandre, eller bør du
holde det fast?
– Velg ut noen få kontaktpunkter i publikum.
Du kan for eksempel dele salen i tre, feltet til venstre for deg, feltet rett frem og feltet til høyre. Fokuser på en del av publikum om gangen. Det er bedre
enn å skulle forsøke å fokusere på mange punkter
i salen på en gang.
Lad blikket
Et annet råd er å lade blikket med det Wiik omtaler
som mentale meldinger til publikum. Han tenker
seg meldingene som korte, entydige kommandoer. Nesten som å sende en sms med blikket,
eller som å se gnisten fra en tennplugg som starter
maskineriet.
– Når du har blikkontakt har du muligheter
til å sende ut konkrete meldinger. Når jeg skal
fange oppmerksomhet pleier jeg å lade blikket
mitt med «se hit – gi meg full oppmerksomhet». Når du sender ut slike meldinger, tar du
grep om publikum. Du tar ledelsen. Andre kan
være eksperter, men du kan sende ut en melding
med blikket som sier «jeg har all den ekspertisen
dere trenger». Du kan også lade blikket med en
generell følelse, det være seg varme, begeistring
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Ledelse
21
Foto: BErIt roALD / ntB SCAnPIX
Forretningsjuss
Spør juristene
Lederverktøy
3 tips
om
blikk­
Hvem
har
rett
kontakt på rentene?
Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss.
Advokatene til FØyEn Advokatfirma DA svarer.
Send spørsmål om næringsliv til: [email protected].
Advokatfullmektig Mari Sønju
og advokat Karl Marthinussen
[email protected] og [email protected]
1. Lad blikket ditt
Øynene er et instrument for utstråling og
overføring av tanker og følelser. Lad blikket ditt
med korte, konkrete mentale kommandoer
når du skal snakke til et publikum. Da forsterker du budskapet ditt. Øystein Wiik kaller det
mentale kommandoer eller flash-metoden. Du
kan lade blikket ditt med en grunnfølelse som
engasjement eller empati. Alternativt kan du
lade blikket med korte meldinger, som minner
om sms-er. Du kan for eksempel utstråle: Det er
viktig for meg at nettopp du er fornøyd eller Jeg
ønsker at du skal oppleve dette som positivt.
2. Øv foran speilet
En øvelse for å styrke blikket, er å forsøke å
stirre sitt eget speilbilde i senk. Wiik viser til at
du her kan være hakket røffere enn om du øver
deg ute blant andre mennesker. Foran speilet
kan du øve deg på å lade blikket med mentale
kommandoer som: Jeg er sterkere enn deg. Du
skal gjøre som jeg sier.
3. Del salen i tre
Skal du la blikket vandre eller holde det fast
når du står foran et publikum? Velg ut noen få
kontaktpunkter blant publikum, råder Øystein
Wiik. Du kan for eksempel dele salen i tre,
feltet til venstre for deg, feltet rett frem og feltet
til høyre. Fokuser på en del av publikum om
gangen. I andre sammenhenger kan det passe
bedre å dele salen på tvers. De fremre radene,
midten og de bakerste radene.
KILDE: ØyStEIn WIIK
eller skepsis. Stol på at blikket ditt faktisk kan
sende konkrete meldinger. Dette er små, enkle
ting, men det har stor effekt. Blikket er ett av de
viktigste punktene vi har for utstråling når vi skal
prestere foran et publikum, sier Wiik, som har
forfattet boken Best når det virkelig gjelder.
Ha mer energi enn publikum
Wiik har jobbet som motivator siden 2001, og har
holdt mange kurs for medarbeidere og ledere i
bedriften. Han minner om at når du skal snakke
til et publikum er det viktig å innta scenen med
mer energi enn det publikum har.
– Du må ha mest energi og du må ha lyst til å
dele denne energien. Hvis du har mindre energi
enn publikummet ditt, ender du med å stjele
energi fra publikum istedenfor å gi dem energi.
Bygg opp energi i kroppen gjennom kroppsspråk
og gjennom å gjenta noen energiske påstander.
Sørg for å ha vilje til å projisere det ut. Å nå ut til
folk er en viljesak. Jeg pleier å si at karisma er en
fornybar ressurs. Det er fullt mulig å bygge opp
energi, for eksempel fram mot en prestasjon. Du
får mye mer gjennomslagskraft om du presenterer
kvartalstallene dine med en scenisk innstilling enn
om du ikke gjør det.
«Blikket
er ett av de
viktigste
punktene
vi har for
utstråling
når vi skal
prestere
foran et
publikum»
➜➜Les saken på nett:
ukeavisen.no/94498
Ved salg av fast eiendom oppstår det
ikke sjeldent spørsmål om hvem som
har rett på rentene av kjøpesummen
opparbeidet på meglers klientkonto.
O
fte innbetales kjøpesummen til meglers
konto før overtakelse, men kjøpesummen utbetales selger først etter eiendommen er overtatt og kjøper har fått tinglyst hjemmelen til eiendommen. Hvem som har rett på
rentene i denne perioden kan være avhengig av
om salget skjer etter avhendingslova eller bustadoppføringslova, da disse lovene har noe ulike
løsninger for når kjøpesummen skal betales.
Hva gjelder ved kjøp av bolig
etter avhendingslova?
Ved salg av eiendom som faller inn under avhendingslova, det vil i hovedsak si avtale om salg av
«nøkkelferdig» bolig, vil kjøperen vanligvis ha
rett på rentene som opparbeides på kontoen
før overtakelse, mens selgeren har rett på rentene som påløper etterpå, med mindre det er
avtalt noe annet. Grunnen er at instruksjonsretten over kjøpesummen innbetalt til meglers
klientkonto ansees for å gå over fra kjøperen
til selgeren ved overtakelsen, jf. Rt. 2006 s. 31.
Finanstilsynet har, i notat av 16.03.11 med henvisning til nevnte dom, lagt til grunn at ved salg
av eiendom etter avhendingslova vil overtakelsestidspunktet derfor også være avgjørende for
hvem av partene som har rett på rentene. En slik
løsning harmonerer med avhendingslova § 2-4,
som bestemmer at risikoen for eiendommen
går over ved overtakelse. Videre vil overtakelse
være skjæringstidspunktet for hvem som har rett
på inntekter og avkastning av eiendommen, jf.
avhendingslova § 2-5.
Hva gjelder ved kjøp etter
bustadoppføringslova?
Ved salg av bolig etter bustadoppføringslova, det
vil si salg av bolig under oppføring fra entreprenør til en forbruker og med rett til grunn, følger
ikke alltid tidspunkt for overtakelse og instruksjonsrett over kjøpesummen hånd i hånd. Partene kan fritt avtale at forbrukeren skal ta over
boligen før den er betalt, men det kan ikke avtales at kjøperen skal betale før hjemmelsoverføring har skjedd, jf. bustadoppføringslova § 46, jf.
§ 3. Høyesterett bekrefter dette i Rt. 2013 s. 1541,
og presiserer samtidig at inntil skjøte er tinglyst,
har kjøper også instruksjonsrett til oppgjøret
på meglers klientkonto. Etter tinglysning sitter
megler på oppgjøret på vegne av selger.
Høyesteretts syn i Rt. 2013 s. 1541 er i overensstemmelse med uttalelser i Lovavdelingens brev
av 29.10.07 og Finanstilsynet i notat av 16.03.11,
hvor det heter at instruksjonsrettens overgang
vil være samtidig med det tidligste tidspunktet
selgeren kan kreve betaling. Etter bustadoppføringslova § 46 vil altså dette være når kjøperen
har fått tinglyst hjemmel til eiendommen. I noen
tilfeller vil kjøpesummen bli stående lenge på
meglers klientkonto, da det kan ta tid å få tinglyst boligen på kjøperen. For eksempel gjelder
dette boligkomplekser som skal seksjoneres,
eller eiendommer som skal deles og nye eiendommer opprettes. I utgangspunktet har kjøper
rett på rentene i denne perioden.
Kan selger likevel sikre seg rett
på rentene fra overtakelsen?
Det følger av nevnte Høyesterettsdom fra 2013 at
selgeren kan kreve betaling før skjøte er tinglyst
dersom han stiller garanti. Dette synes å være i
tråd med Finanstilsynets uttalelser om at dersom selgeren stiller bank- eller forsikringsgaranti
iht. bustadoppføringslova § 47 for kjøpesummen
frem til hjemmelen er tinglyst på kjøperen, har
selgeren instruksjonsrett til oppgjøret, og derfor
også rett på rentene som er opparbeidet på klientkontoen fra overtakelse. Det foreligger imidlertid ingen plikt for selger til å stille slik garanti
etter bustadoppføringslova.
Hvorfor er det forskjellige
regler etter avhendingslova
og bustadoppføringslova?
Bustadoppføringslova er en forbrukervernlov, og
lovgiver har valgt en annen løsning ved å knytte
betalingstidspunktet til hjemmelsoverføringen,
jf. bustadoppføringslova § 46. Den nærmere
begrunnelsen ligger blant annet i at kjøperen
ikke har fått rettsvern for sitt erverv før hjemmelen er tinglyst på han. Frem til dette tidspunktet
vil ikke kjøperen ha vern mot kreditorbeslag fra
selgeren.
«Inntil skjøte er tinglyst, har kjøper også
instruksjonsrett til
oppgjøret på meglers
klientkonto. Etter tinglysning sitter megler
på oppgjøret på vegne
av selger»
22
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Arbeidsrett
Spør juristene
Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og
partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana
Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer
på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.
Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo.
E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no,
[email protected], [email protected]
Prøvetid
Advokatguiden
Det er vi som har skrevet
Arbeidslivets spilleregler
T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no
Kan prøvetiden forlenges?
Spørsmål: Jeg har en mellomleder som er ansatt
på prøve med 6 måneders prøvetid. Halvveis ute i
denne prøvetiden, er vedkommende blitt syk. Kan
jeg da forlenge prøvetiden?
Avdelingsleder
Svar: Ja. Men under én forutsetning: Nemlig at
adgangen til forlengelse – forankret i arbeidsmiljø-loven § 15-6 nr. 4 – er skriftlig meddelt
arbeidstageren ved ansettelsen. Videre må selve
forlengelsen også meddeles skriftlig.
Når det gjelder det første kravet, er det mest
praktiske at det er på plass i arbeidsavtalen, men
strengt tatt så kan man også orientere på annen
måte, bare man gjør det skriftlig. Forlengelse er
bare mulig hvis fraværet ikke skyldes arbeidsgiver
– men ved sykdomsfravær, vil jo dette normalt ikke
være tilfelle.
SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård
Advarsel
Er det alltid nødvendig med en advarsel først?
Spørsmål: Jeg har nettopp knepet en av mine
ansatte i en grov, økonomisk uregelmessighet. I
mitt hode er forholdet et underslag. Når jeg diskuterer saken med en kollega, mener vedkommende
at jeg bør nøye meg med en advarsel. Må jeg det?
Må man alltid gi en advarsel når det er kritikkverdige forhold?
Mellomleder
Svar: Nei. Ikke nødvendigvis. På klare overtredel-
ser, f.eks. underslag eller annen form for økonomisk utroskap, vil det være fullt mulig at man går til
avskjed eller oppsigelse når forholdet er avdekket.
Advarsel er typiske reaksjoner man nøyer seg med,
når det er gråsoner og hvor ting kan ha «sklidd ut»
pga. litt slapp oppfølging fra arbeidsgivers side. På
pliktbrudd som ikke ligger i slike gråsoner – f.eks.
både tyveri og underslag – er det ikke nødvendig
å reagere med advarsel først.
SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård
Tap av sertifikat
Den beste måten å løse rettslige
problemer på, er å unngå dem.
T 23 01 01 01
E [email protected]
www.bullco.no
Annonsere her?
Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231
E-post: [email protected]
Når en yrkessjåfør blir fratatt førerkortet
Spørsmål: Vi er et transportselskap hvor en av
våre sjåfører nettopp ble fratatt førerkortet etter
en massiv fartsovertredelse, begått utenfor tjeneste ved kjøring i privatbil. Så vidt vi har skjønt
er inndragningstiden som er aktuell nærmere 1 år.
Representerer dette oppsigelsesgrunn?
Trafikksjef
Svar:Ja, formodentlig. Et såpass langvarig tap av
sertifikat for en yrkessjåfør vil være oppsigelsesgrunn. Utgangspunktet er da at arbeidstager pga.
egne – og her straffbare forhold har satt seg i den
situasjon at han ikke lenger kan oppfylle sin del
av arbeidsavtalen. Som utgangspunkt er det hans
risiko. Hadde det dreid seg om en kortvarig inndragning, på f.eks. 3 måneder, kunne forholdet stilt
seg annerledes, særlig hvis bedriften uten særlige
vansker kunne plassere han til annet arbeid i mellomtiden. 1 år er etter vårt skjønn såpass lenge at
det neppe er et alternativ man bør vurdere. Det
hører med at man også må legge inn en betraktning for alder og tjenestetid hos arbeidstageren.
Jo eldre han er og jo lengre han har vært ansatt,
jo større toleranse bør man utvise mht. å få til
omplasseringer midlertidig. Men 1 år er en lang
inndragningstid.
SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård
Egenmelding
Hvor lenge må en medarbeider ha vært
ansatt før egenmelding kan benyttes?
Spørsmål: En nyansatt meldte seg syk allerede
i løpet av den første måneden av ansettelses- forholdet. Jeg mener å ha lest et sted at ansatte må ha
vært ansatt en viss tid før egenmelding kan benyttes. Er dette riktig?
Daglig leder
Svar: Det er riktig at det er krav om forutgående
ansettelsestid før man kan inngi egenmelding
ved sykefravær. Arbeidstagere må ha vært ansatt
i minst 2 måneder før arbeidsuførheten oppsto før
egenmelding kan benyttes, jfr. folketrygdloven §
8-254, 1. ledd. Vedkommende vil da måtte kontakte lege første fraværsdag for å få rett til sykepenger. Det får man nemlig rett til etter 4 ukers ansettelse. Ved sykdomsfravær før dette, får man intet.
SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård
Endelig
som
e-avis!
Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse
som e-avis!
http://app.ukeavisenledelse.no
Når du registrerer deg får du en pin på sms.
Handelsbladet
Handels
bladet
Handelsbladet
FK,Handelsbladet
Interessert i å lese om én av Norges mest dynamiske bransjer? Der
20-åringer kan bli ledere med ansvar for 30-40 ansatte og like mange
millioner i omsetning?
Les om dagligvarebransjen i Handelsbladet FK. eAvisen er gratis for
nye lesere ut året. Alt du må gjøre er registrere deg på
app.handelsbladet.no. Du kommer rett inn på siden om du skanner
QR-koden under.
24
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Samfunn
Analyse
Næringsliv i endring: Merkevarer
Trender i
samfunn, politikk
og næringsliv
Solnedgang for
merkevarer
• Merkevarene sliter i møte med informasjonsalderen. Forbrukernes økende lesing av tester
og anmeldelser på sosiale medier skaper nye
vinnere og tapere - i stadig raskere tempo.
• Reklamebransjen vil snu opp ned på de
gamle markedsføringsmodellene. Nå løftes
merkevarebyggingen ut fra markedsavdelingen
og inn i de delene av virksomheten som
utvikler og produserer varer og tjenester.
Av Joakim Birkeli Jacobsen
[email protected]
D
a Orkla fikk ny leder i Peter Ruzicka i vinter haglet det med lovord. Endelig skulle
ett av Norges viktigste selskap - den eneste
virkelig store merkevareaktøren igjen i Norge - få en
mann med kunnskap om bransjen. Orklas storstilte
omstilling fra industrikonglomerat til rendyrket
merkevareselskap var endelig over.
Det er merkevarene og kunnskapen om dem vi
skal leve av når oljen går slutt, ble det sagt.
Men er merkevarer egentlig fremtidssikret?
I enhver lærebok i bedriftsledelse står det at
merkevaren er selskapets viktigste eiendel. Det er
mer verdifullt enn teknologi, patenter eller organisasjonskultur. Men realiteten er at merkevarer aldri
har vært mer sårbare. Kundene er i dag mer opptatt
av produktets kvalitet enn produktets logo.
Det mener New Yorker-skribenten James Surowiecki, som i 2004 skrev at merkevarer var på vei ut.
Grunnen var at kundene hadde lettere tilgang på
informasjon om produktets kvalitet gjennom jungeltelegrafen på internett og forbrukerjournalistikk
enn tidligere. Det produktet med høyest kvalitet og
lavest markedsføringsbudsjett ville vinne fremtiden. Forbrukeren kunne glede seg.
Den gangen måtte han vise til eksempler fra
teknologibransjen - eksperter på markedsføring
avviste tankerekken hans. Men tallene talte for seg:
Selv om Sonys kundelojalitet var overlegen - hele
99,5 prosent av amerikanske forbrukere sa at de var
villige til å betale mer for et Sony-produkt - og posisjonen hadde satt selskapet i stand til å ta 44 prosent
Merkevarer mindre populært i Vesten
Merkevarelojalitet, klær. 1= ikke lojal i det hele tatt. 10= Ekstremt lojal.
6,7
6,6
6,5
6,4
6,1
5,8
5,9
5,5
5,4
5,0
Midtøsten
India
Kina
Brasil
Øst-Europa
Sør-Afrika
Globalt
USA
Vest-Europa
Folk i rike land er mindre opptatt av merker enn folk i fremvoksende økonomier.
Australia
Kilde: e&Y
«I dag må
hvert enkelt
produkt
bevise hva
det kan»
Itamar Simonson
mer for DVD-spillerne sine enn gjennomsnittet av
DVD-produsentene på slutten av nittitallet - var
prispremien - hvor mye mer selskapet kunne ta
for varene sine - på vei ned. I 2004 kunne selskapet
bare ta 16 prosent mer enn konkurrentene. Og i dag
taper Sony penger på hele teknologisegmentet sitt.
Nå - ti år siden forrige gang - gjentar Surowiecki
spådommen om merkevarenes endelikt - og denne
gangen har han funnet en fagperson som er enig.
I en artikkel i New Yorker viser han til den ferske
boken «Absolute Value» av markedsføringsprofessor Itamar Simonson ved Stanford UCLA. I den
fremgår det at merkevarer vokste frem i et informasjonsfattig miljø. Så lenge kundene var avhengige
av reklamer og tidligere erfaring med et selskap,
var merkevarer gode indikatorer på kvalitet. Man
antok at sjokoladen var god om det var Freia som
hadde laget den. Samtidig var det vanskelig å anslå
om kvaliteten på et helt nytt produkt var god når
produsenten var helt ukjent, og dermed oppstod
kundelojalitet, ifølge Simonson.
Men hva skjer med kundelojaliteten når
moderne kunder er blitt researchere? Ifølge en
rapport utført av PWC leter 80 prosent av oss etter
anmeldelser på nettet før vi gjør større innkjøp.
Svaret er at kvalitet vinner frem, som i spådommen.
Et eksempel er Sonys kompaktkamera RX100
som ble lansert i 2012 og har vært en braksuksess
for Sony som lenge har slitt i kameramarkedet.
RX100 ser ut som et vanlig kompaktkamera - det
er svart og kan puttes i lommen. Men hver eneste
anmelder og hobbyfotograf fra Hong Kong til Dallas
har gitt kameraet tommelen opp og trillet seksere
på terningen. Kameraet gjør ikke mer enn konkur-
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
rentens, noen mener det skiller seg ut ved å ta bedre
bilder i dårlig lys, men ikke veldig mye bedre.
– Dagen etter en slik anmeldelse i et av de viktige tidsskriftene, som DPreview eller Lyd og Bilde
for eksempel, bør butikkene ha 50 stykker på lager.
Selv om folk aldri ville sett forskjell på bildene, er
det kun dette kameraet som er godt nok, sier Stein
Ole Hagen i FotoVideo. Han mener fagbladenes
innflytelse alltid har vært stor - særlig i konsumentmarkedet, men at den har økt i det siste. Likevel er
det kvaliteten på RX100 som gjør at det omtales.
Altså kan selskapet med ledende kvalitet ta
bedre betalt. Sonys kamera koster rundt 20 prosent
mer enn nærmeste konkurrent. Også Apple har tatt
mer for sin Iphone enn konkurrerende mobilprodusenter de siste årene.
Men for Apple er det tegn som tyder på at gullalderen er over - i hvert fall frem til neste megahit.
Ettersom Samsung og de andre mobilprodusentene har tatt igjen Apples forsprang i kvalitet, har
prisgapet blitt mindre. Samsungs siste versjon, den
såkalte Galaxy S5, legges ut på markedet med en
startpris på 6000 kroner. Det er faktisk høyere enn
Apples Iphone 5S. Om det kan forsvares blir opp til
et samlet anmelderkorps de neste ukene.
«I dag må hvert enkelt produkt bevise hva det
kan,» sier Simonson til New Yorker.
Klarer vi informasjonsmengden?
Men alle anmeldelsene kan også føre til en overflod
av informasjon og til handlingslammelse hos kundene. Man må jo finne frem til det aller beste. En sterk
merkevare blir dermed enda viktigere som guide i
informasjonsjungelen, hevder markedsførere.
Sonys kompaktkamera
RX100 fikk svært god
omtale på blogger og i
fagmagasiner. Dermed
gikk salget til himmels,
og Sony kunne ta høyere
pris enn konkurrentene.
Samfunn
Professor i markedsføring ved handelshøyskolen BI, Bendik Samuelsen, tror informasjonsmengden er et gode for konsumentene dersom de
faktisk klarer å omsette den i informerte valg.
– Vi har ekstrem tilgang på informasjon i våre
dager, men vi har ikke fått tilsvarende ekstrem
økning i kognitive evner som setter oss i stand til
å behandle all informasjonen, og det er det som er
det store dilemmaet, sier han.
Samuelsen peker på at hjernen fortsatt fungerer
ganske likt som den har gjort de siste tusen årene.
– Det er forskjell på innkjøp av salt og bil. Når det
er større økonomisk risiko knyttet til kjøpet, søker
folk mer informasjon. Men hvordan sorterer man
ut de troverdige kildene fra de mindre troverdige?
Er det kanskje noen skjulte avsendere? Jeg tror folk
selv tror de tar mer informerte valg i dag, men er
ikke sikker på at det faktisk er sånn, sier han.
Tidligere fikk man informasjon om produkter ferdig fordøyd av aviser og magasiner. Gamle
medier kontrollerte hvilken informasjon forbrukerne satt med. Men internett har flyttet makten
over til svært mange nye medier som forbrukernettsider, blogger og de store nettselskapene som
Google og Amazon.
– Folk hadde god tilgang på informasjon før
også, men da oppsøkte man ikke kildene selv. I
dag søker folk på nettet og i mange tilfeller er de
utvitende om at Google er en vesentlig kontrollør
av innholdet de finner frem til. Samtidig tror mange
at logikken som drev de gamle mediene fortsatt
er gyldig; at man skal være uavhengig og ikke ha
eierkonflikter, for eksempel. Men de nye mediene
tenker annerledes på dette området, og det har nok
25
ikke alle fått med seg, sier han.
Som et resultat av mer informerte forbrukere
har merkevarens «raison d´existence» - kundelojaliteten - dalt. Mens 8 av 10 amerikanske bilkjøpere
kjøpte samme merke ved bilbytte på 80-tallet, er
det tilsvarende tallet 2 av 10 i dag, ifølge en undersøkelse av E&Y.
Rapporten viser blant annet at kundelojaliteten
er mye lavere i rike land enn i såkalte fremvoksende
økonomier (se figur). Og at kundelojaliteten svinger
mellom segmenter og bransjer. Ifølge E&Y er folk
globalt mer lojale til telekomselskaper og mat- og
drikkeprodukter. Minst lojale er de til finansielle
tjenester. Noe av fallet i lojalitet kan forklares med
at utvalget er blitt større, men det forklarer ikke alt.
Samuelsen medgir at fallende lojalitet er en
økende utfordring for merkeaktørene.
– Vi bytter oftere, og merkene må jobbe enda
hardere for å holde på kundene. Men samtidig
skal man huske på at 45 prosent av valgene vi tar
til daglig er de samme som vi tok dagen før. Vi er
fortsatt vanedyr, vi tar fortsatt det samme kanalvalget, det samme butikkvalget og dersom mor brukte
Bremykt, er det fortsatt høy sannsynlighet for at du
gjør det samme, sier han.
Forfatter Simonson tror folk håndterer informasjonsoverfloden på strak arm.
«Det er en myte at de ikke gjør det. De fleste konsumenter finner raskt ut hvordan man orienterer
seg i markedet», sier han til New Yorker.
Om nettflinke nordmenn har blitt mindre lojale
er uklart.
– Vi vet faktisk ikke, sier Jan Behrens, på
spørsmål om kundelojaliteten er fallende her
26
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Samfunn
Nye markedsføringskanaler
til lands. Han er seniorkonsulent ved Ipsos
MMI som sitter på mange av tallene om merkevarer i Norge.
Han kjenner igjen det generelle bildet av at kundelojaliteten er på vei ned, men er ikke klar til å
konkludere riktig ennå.
– Om det faktisk er slik at folk er mindre lojale
kan det jo også skyldes at tilbyderne er mindre
flinke til å gi folk det de vil ha, sier han.
Tallene til Ipsos viser at folk er blitt mer kravstore,
og at mange leverandører av tjenester sliter med å
leve opp til de høye kravene.
– DNB bruker nettbanken sin, som vi bruker
kanskje så mye som fem minutter hver uke, til å
bygge merkevaren gjennom en gjennomtenkt
design av miljøet. En god nettbank innebærer
både en teknisk løsning, men også bankens ansikt
utad. Arenaene for merkevarebygging er ikke lenger
Facebook tar grep
●● Mange merkevarer har kastet seg over sosiale medier i et forsøk på
å forbli dypt forankret i forbrukernes lillehjerner. Rett før jul endret
en av de viktigste plattformene, Facebook, brukerbetingelsene for
merkevarers tilstedeværelse på det sosiale nettverket. Under tidligere
praksis kunne et merke opprette en side på Facebook og pumpe ut
poster til sine følgere, hanke inn «likes» og spre det glade budskap
på andre vis helt gratis. Men fra og med 1. desember var det slutt. I et
forsøk på å tilnærme seg Twitters mer profesjonelle og pengesterke
grupper, og å gjøre brukeropplevelsen bedre, ble Facebooks algoritme
justert til å fremme nyhetssaker og «gjemme bort» merkenes
posteringer til egne følgere.
Ny verktøykasse
Helge Tennø, digital direktør i Dinamo, tror merkevarer vil forbli viktige, men at verktøyene som brukes til å bygge merkevarene er i voldsom endring.
– Alle lurer på hva som skjer, og ingen har
egentlig gode svar. Likevel begynner det å komme
en del interessante ideer frem i lyset, sier han.
Den mest spennende ideen er, ifølge Tennø,
at merkevarebygging flytter seg fra sin faste plass
i markedsføringsavdelingen og ut i andre deler av
virksomheten.
– Det holder ikke at DNB sier at de har gode tjenester i en velregissert reklame på TV. Det betyr lite
for meg som forbruker. Det er ikke der jeg møter
banken, sier han.
Tennø har tro på å bygge merkevarer gjennom
tjenester, som de fleste norske produkter faktisk er.
●● Analytikerne i Ignite Social Media så på 689 posteringer fra 21
merkevarer, og oppdaget at uken etter Facebooks omlegging ble
posteringenes rekkevidde redusert med 44 prosent i snitt. Enkelte
sider opplevde et fall på 88 prosent.
●● Men - og det er et stort men, merkevareaktørene kan nå betale for
å spre innleggene til egne brukere. Det er anslått at merkevarer har
investert over 6 milliarder dollar i Facebook-synlighet til nå.
bare reklamen, men å tilby bedre verktøy, som for
eksempel en bedre mobilbank, sier han.
Det har ført til at Dinamo nå tas med inn i deler
av kundenes virksomhet som de før ikke hadde
adgang til.
– Det er veldig spennende. Vi får nå komme inn
i helt nye rom, der man ikke snakker like høyt om
merkevarer som i markedsavdelingen. Merkevarebygging har alltid blitt sett på som en utgiftspost
som skaper kjennskap og «likes» og slike ting, men
i økende grad ser vi nå at det løftes inn i mer inntektskapende deler av virksomhetene.
Big data er en av de viktigste drivkreftene bak
utviklingen. Mens man før hadde problemer med
å bevise hvordan en reklame utløste salg, har teknologien i dag mye større presisjon.
– De store datasettene kan i dag brukes til å se
hva folk faktisk gjør, og ikke hva de tror de gjør.
Det har åpnet for å stille resultatkrav til dem
som er ansvarlige for merkevarene i virksomheten,
sier Tennø.
Neste år er det 60 år siden artikkelen «The Product and the brand» kom ut og startet merkevarerevolusjonen blant akademikerne på markedshøyskolene. Forfatterne Levy og Gardner påpekte
den gang at et produkt ikke bare er en dings som
tilfredsstiller et behov - det er noe mer - noe abstrakt
som har en ekstra verdi som folk er villige til å betale
for. En ting er sikkert: Hva den ekstra tingen er nå,
er ikke det samme som den vil være i morgen.
KOMMENDE SHOW
When Doves Cry, Footloose m.m
Det er mange
grunner til å feire
1984
Harstad
Tidende
Østlandets
Blad
VG
Et standupshow
av og med
Jonas Kinge Begland
Tønsbergs
Blad
Spilles i mars
Feelgood presenterer
!
t
r
o
f
r
å
g
r
å
30
Norges Vel bidrar til anerkjennelse av mange års
innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles
verdsatte arbeidstakere med minst 30 år hos samme
arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som søker om tildeling av Medaljen, og står for overrekkelsen.
Bård Tufte
Johansen
Spilles i mars og april
SMÅTINGSVALG
JON NIKLAS
RØNNING
ÅSLEIK
ENGMARK
OLE MORTEN
AAGENÆS
Spilles mars til mai
Premiere: 22. mai 2014
Premiere: 27. august 2014
Premiere: 19. november 2014
Har du en
medarbeider
som fortjener
en slik heder?
Ta kontakt!
Middag og show fra kr. 635,For bestilling 23 11 88 00 / For mer info se: www.latter.no
Billettbestilling: 23118800 – bordbestilling i restauranten 23118800 – hotellpakker 81552442
www.latter.no / www.billettservice.no / www.thonhotels.no/show
Tlf: 947 91 970
[email protected]
www.medaljen.no
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Samfunn
27
Det nye kunnskapssamfunnet: Forskningspolitikk
Dette gir høy kvalitet
Gode naboer: Professorene Mats Benner og Gunnar Öquist
har analysert og vurdert kvaliteten i norsk forskning.
Mats Benner og Gunnar Öquist viser
til noen felles trekk for kvalitet:
●● Ledelse og kultur: Sterkt akade-
misk lederskap der lederne har
høy legitimitet spiller en viktig
rolle.
●● Utdanning: At institusjonene
også konsentrerer seg om utdanning – og ikke bare forskning.
Finansiering: For å bygge
langsiktig kvalitet og robuste
fagmiljøer er det viktig med stor
grad av frie midler,.
Karriereveier: At det er mulig å
rekruttere og holde på de beste
talentene.
Ulike modeller –
forskjellige kulturer
De to forskerne har også identifisert
noen kjennetegn for akademisk
kvalitet i ulike land.
●● I USA og Storbritannia er man
sterkt opptatt av konkurranse
og ekstremt opptatt av rykte og
omdømme. Varemerket er en
kvalitetskultur.
●● I Sverige og Finland er akade-
mia politisk styrt, men konkurransebasert. Man konkurrerer om
bevilgninger og finansiering. Alt
handler om å skaffe penger. Ressurskonkurransen går for langt og
ledelsen er desentralisert.
I Danmark, Sveits, Nederland
har man høy grad av statlige
basismidler, høy grad av konkurranse og sterk, tydelig ledelse
med legitimitet.
Norge er et paradoks. Her er alle
er vinnere. En kombinasjon av
politisk styring og høye basisbevilgninger, men med svak utnyttelse av disse midlene. I tillegg har
vi nokså svakt internt lederskap.
Alle får drive med sitt. Karrieresystemet er også utydelig, med
mange midlertidige stillinger.
Bredde gir ikke enere
Ufokusert pengebruk, middelmådige ledere, klam politisk styring og
dårlig rekruttering av talenter. Det
er, satt på spissen, essensen i norsk
forskning og høyere utdanning.
Av Knut Petter Rønne
[email protected]
U
nder en konferanse i regi av Forskningsrådet onsdag denne uken la to svensker
endelig frem rapporten som viser kvaliteten i norsk forskning. Professorene Mats Benner
og Gunnar Öquist har i mer enn ett år reist land
og strand rundt i Norge og vurdert universiteter,
høyskoler og forskningsinstitutt. Det blir mange
besøk – til mange rare steder.
Dessuten har de to svenskene sammenlignet
ståa i norsk forskning og høyere utdanning med
andre land. De to har gjort samme øvelse en rekke
ganger, blant annet i hjemlandet Sverige (se også
Ukeavisen Ledelse nr. 3, 2014).
Ståa for kvaliteten i norsk forskning er som
følger, når man vurderer det rent kvantitative:
●● Norge har tatt igjen mye av avstanden til
resten av verden de siste 20 årene. Mens våre
forskere tidligere publiserte få forskningsartikler internasjonalt, er vi nå over godt
verdensgjennomsnittet når det gjelder antall
publiseringer.
●● Men vi er dårligere på antall siteringer i aner-
kjente, internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Dessuten blir vi sitert mindre i de aller
viktigste tidsskriftene.
●● Norge er på nivå med Sverige og Finland når
det gjelder kvalitet. Mens Sveits, Nederland
og Danmark er blant de beste i Europa –
og verden.
Norge burde ha ressurser og muligheter til å bli
mye bedre, konkluderer rapporten.
Ifølge de to svenskene har norsk forskning
og utdanning forbedringspotensial på følgende
punkter, som alle er drivere for kvalitet:
«Det bevilges
mye penger
til norsk
forskning.
Men midlene
spres for
bredt. Resultatet er at
alle får, men
alle får for
lite»
Mats Benner,
professor
●● Politikk: Forskningspolitikken må bli mindre
detaljert og styrende.
●● Finansiering: Norsk forskning har mye
penger, men pengene brukes for bredt og
lite målrettet.
●● Karriere: Norsk forskning rekrutterer for dårlig.
Prosjektansettelser og høy bruk av midlertidige stillinger bremser den langsiktige utviklingen av høy kvalitet.
Mats Benner sier til Ukeavisen Ledelse at han er
forundret over den lite spissede satsingen på forskning i Norge. Han sammenligner med idretten,
der vi er ekstremt dyktige til å dyrke frem enere.
Mens «alle skal med» når det gjelder vitenskap.
– Det bevilges mye penger til norsk forskning.
Men midlene spres for bredt. Resultatet er at alle
får, men alle får for lite, sier Benner. Han vil ikke
mene noe om den geografiske spredningen av
forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge,
men påpeker at det sannsynligvis er for mange
av dem.
Også kulturen ved norske universiteter og høyskoler får kritikk i rapporten. Institusjonene blir
for demokratisk og konsensussøkende. Denne
kulturen hindrer godt og tydelig lederskap.
– De fleste universitetene velger sine rektorer.
Bør vi slutte med det og heller ansette på faglige
kriterier?
– Jeg vet ikke om valg av rektor betyr så mye.
Det er jo flere institusjoner i Norge der rektor blir
ansatt. Jeg vet ikke om de er så mye bedre som
ledere. Dette er mer en kulturell greie, mener
Benner.
Men han tror valgsystemet er en del av kulturen
om å gjøre alle til lags.
– De som stiller til rektorvalg kjører en presidentlignende kampanje som skal «please» alle.
Da får man ikke ledere med et tydelig mandat, sier
Benner. Han viser til en analyse av britisk politikk
som illustrasjon.
David Cameron er blant de siste politiske ledere
av sitt slag. En som gjerne vil bli leder, men som
ikke helt vet hvorfor.
I Storbritannia kaller noen dette nå for
«Cameron-syndromet». Uten et klart mandat, sitter man igjen uten handlingsrom. Det samme kan
man si om lederrollen ved norske universiteter,
mener Benner.
Han er også svært opptatt av at universitetene
må bli bedre til å rekruttere de beste. Dagens system er avhengig av midlertidige prosjektstillinger
som ikke gir rom for langsiktig satsing på de beste.
– Hva må til for å rekruttere de beste talentene. Må
de beste få bedre lønn enn andre?
– Man må rekruttere bredt. Også utenfor landets grenser for å finne de beste. Og ja, de må
få gode vilkår. Men lønn er ikke det viktigste.
Dette er ikke folk med dyre vaner. Men de må få
trygge rammer. Faste ansettelser er jo en start,
mener Benner.
«Det danske mirakel»
I Danmark har man klart det. Å gå fra å være en
middelmådighet på den vitenskapelige stjernehimmelen, til å bli blant de beste i verden.
Københavns Universitet er et eksempel på hvor
flinke danskene er, ifølge de svenske rapportforfatterne. Prorektor Thomas Bjørholm kunne under
Forskningsrådets konferanse fortelle om hårete
mål og tydelige prioriteringer.
I dag er Københavns Universitet rangert rundt
en 50. plass på ulike internasjonale lister over de
beste universitetene i verden. I Europa ligger danskene rundt topp 10.
– Målet er at vi skal være blant de 25 beste i
verden om 20 år, sa Bjørnholm. Da kommer han
omtrent på nivå med Berkeley.
– Og i europeisk målestokk skal vi inn blant de
fem beste.
Dette er ikke bare kjekkaseri. «Det danske
mirakel» kalles utviklingen av dansk forskning
og høyere utdanning de siste 20 årene. Ifølge
Bjørnholm dreier forandringen seg om å gå fra
kaotisk demokrati til tydelig ledelse. Fra allmenn middelmådighet til fokusert satsing på
de beste.
– Vi slipper kun de beste inn dørene, sier
Bjørholm.
Om de kommer fra København, Ebeltoft, New
York eller Shanghai, spiller mindre rolle. Dessuten
satses det også ressurser på «de beste».
– De beste får en stor pose penger som de kan
bruke på forskningen sin, sier Thomas Bjørnholm,
som også trekker frem et annet, mindre faglig kriterium, for å lykkes med å tiltrekke seg de beste.
– København er jo en fantastikk by. Omgivelsene er faktisk viktig når de beste talentene skal
velge arbeidssted.
Det visst er deilig å være forsker i Danmark.
28
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Samfunn
Klima & energi: Atomkraft
Fortsatt fart
i atomkraft
11. mars er det tre år siden Fukushima-ulykken i
Japan. Men ulykken har ikke bremset byggingen
av atomkraft i vesentlig grad. Siden Fukushima er
42 nye rektorer ferdigstilt eller påbegynt og 72 er
under bygging. Bare 22 atomreaktorer er nedlagt.
Av Henrik Pryser Libell
reaktorer vil øke med 60 prosent frem til 2035.
Atomkraftens andel av verdens totale produksjon
vil da være 12 prosent.
[email protected]
M
ange trodde det var «spikeren i kista» for
atomkraft da en tsunami forårsaket en
alvorlig radioaktiv lekkasje i det «sikre»
Daiichi-kraftverket i Fukushima i Japan i 2011.
Tyskland stengte umiddelbart åtte av sine kraftverk og vedtok å fase ut all sin kjernekraft innen
2022. Sveits fulgte opp med å vedta utfasing av
all produksjon innen 2034, og nye internasjonale
sikkerhetsstandarder ble etablert, som gjorde
atomkraft enda dyrere å bygge enn før.
De første par årene, ble antall atomkraftverk
redusert noe, men i dag er antallet på vei opp
igjen, og flere nye er vedtatt bygget. Tre år etter
hendelsen i Japan tyder det meste på Tysklands
beslutning ikke var del av en trend. 435 reaktorer
er i dag i drift i verden - og 72 nye er under bygging.
I Europa bygger Finland for tiden det første
kjernekraftverk i Vest-Europa siden Tsjernobylulykken, og Storbritannia har vedtatt å bygge
Hinkley-anlegget, som skal stå ferdig i 2023. Hinkley-anlegget er ment å dekke sju prosent av det
britiske kraftbehovet når det blir operativt.
Samtidig forlenges levetiden på gamle anlegg
som skulle legges ned, blant annet i Sverige, Nederland, Ungarn, Tsjekkia og Russland. Selv om Det
internasjonale energibyrået (IEA) nedjusterte tidligere prognoser for kjernekraftens andel av den
globale energimiksen etter ulykken i Japan, er det
likevel ventet at kraftproduksjonen fra verdens
Klimavennlig atom
Atomkrafttilhengerne fremholder at de har løsningen på klimautfordringene. Atomkraft er, tross
alt, CO2-fri.
– Verden kommer ikke utenom kjernekraft
hvis vi skal nå målet om å begrense den globale
oppvarmingen til to grader, sier professor i energifysikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jon
Samseth, til Ukeavisen Ledelse.
Samseth underviser i atomkraft.
– Det er vel og bra med sol og vind, men disse
fornybare energikildene oppnår ikke den samme
intensiteten i produksjonen som atomkraft. I store
befolkningssentra har kjernekraft klare fortrinn,
sier han.
Også han merker at Fukushima ikke ble noe
tilbakeslag for energikilden, med unntak for Japan
og Tyskland.
– Det har også skjedd en reduksjon i USA, men
den henger sammen med økonomi, sier Samseth.
Han minner om at flere nye land vurderer atomkraft, blant annet Forente Arabiske Emirater, SørKorea, Saudi-Arabia, Tyrkia og Bangladesh.
CO2-argumentet for atomkraft mener Samseth
bare spiller en viktig rolle i Europa.
– Jeg vet det har vært gjort forsøk i EU med å
sidestille atomkraft med fornybar energi når det
gjelder CO2, men jeg tror ikke det er tatt noen
Atomkraft? Ja takk likevel
Antall atomkraftverk i verden (rød linje) og antall tusen megawatt energi de har produsert.
450
400
350
300
250
Jon Samset,
professor
konklusjon ennå.
Også «Gaia-teoriens far», kjemikeren og miljøverneren James Lovelock, har flagget sin støtte til
den karbonfrie atomkraften:
– Vi har ikke tid til å bekymre oss om det radioaktive lagringsproblemet. Klimaendringer er den
verste krise menneskeheten har stått overfor og vi
må handle raskt. Derfor er atomkraft en god vei,
har han uttalt.
Atomkraft gir relativt mer effekt enn andre, fossile energikilder. Et kilo uran gir 170.000 kilowattimer strøm – det er nesten 60.000 ganger mer enn
hva et kilo kull gir.
En annen miljøverner av samme mening er
den pensjonerte NASA-forskeren James Hansen.
Hansen er kjent som en av de som i lengst tid har
advart verden mot global oppvarming, og har nå
pensjonert seg for å jobbe videre med klimasaken.
I mai 2013 publiserte han en artikkel i tidsskriftet Environmental Science & Technology om
atomkraftens fordeler, der han regnet ut at den
hadde spart rundt 1,8 millioner menneskeliv siden
1970, på grunn av ren luft. Videre har atomkraft
ifølge Hansen spart klimaet for 64 milliarder tonn
CO2. Ifølge Hansens beregninger kan atomkraft
spare verden for mellom 80 og 240 nye milliarder
tonn CO2 innen 2050.
Kina og Russland
200
150
100
50
0
«Verden
kommer
ikke utenom
kjernekraft
hvis vi skal
nå målet om
å begrense
den globale
oppvarmingen til to
grader»
1985
1990
1995
2000
2005
2010
2012
2014
Etter en liten nedtur i 2010 og 2011 er antall atomkraftverk og mengden energi som produseres
med atomkraft stigende.
KildE: iAEA
Atomkraften er imidlertid ikke helt billig og møter
konkurranse fra ny skifergass i USA og billig kull
i Europa. Det forklarer hvorfor atomkraften vokser langsommere i USA og Europa enn i fremvoksende økonomier som Kina og India. De fleste av
de nye reaktorene siden 2011 har blitt bygd i Russland, Kina, India og Forente Arabiske Emirater.
– Kina står for nesten halvparten av alle reaktorene som nå er under bygging i verden, sier Nils
Bøhmer i Bellona.
USA derimot, har skrinlagt mange av planer for
å spare penger. Tilsvarende bygger man i Midtøsten
for å tjene penger.
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
– I land som Saudi-Arabia er det et ønske om
å bygge atomkraft for innenriksbruk, slik at man
kan eksportere mer av sin olje og gass, sier Bøhmer.
Heller ikke Tsjernobyl ser ut til å ha en avskrekkende effekt lenger. I det nordlige Ukraina står ennå
et rustent pariserhjul i byen Pripiet tilbake som et
monument over hva en atomulykke kan bety. Fornøyelsesparken i Pripiet skulle åpnet 1. mai 1986,
men få dager før brøt det ut en brann i reaktor 4
som førte til at byen ble evakuert og gjorde Pripiet
- og byen Tsjernobyl - ubeboelig i tusen år. I dag er
Tsjernobyl og Pripiet stille som på månen. Rustne
røde stjerner og gule sigder og trær som vokser vilt i
alle gater og bygg preger byen. Alt en besøkende kan
se er tomme butikker, barnehehager og kinobygg
og endeløse landskap av forlatte høyblokker. Det
radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken regnet
over hele Europa. Effekten kan ennå måles den dag
i dag. Ulykken stanset veksten i atomkraftverk i VestEuropa i over 20 år, på samme måte som nestenulykken på Three Mile Island gjorde i USA i 1979.
Tsunamien i Fukushima har på langt nær hatt
samme bremseffekt på atomkraftutbyggingen
som Tsjernobyl.
Den dag i dag, jobbes det fortsatt med sikkerhet i Tsjernobyl. Det pågår nå nytt og påkostet
arbeid med å kapsle inn innkapslingen som ble
gjort av reaktor 4 i 1986 – det arbeidet var altså ikke
godt nok.
Men resten av kraftverket i Tsjernobyl var operativt helt fram til for få år siden. Verken Russland,
Ukraina, Hvite-Russland eller Kasakhstan er blitt
nevneverdig avskrekket fra bruk av atomkraft, selv
om store deler av deres reaktorpark er av samme
type som Tsjernobyl-kraftverket. Russland har riktignok nedskalert sine tidligere planer om 35 nye
reaktorer på 20 år, men skal fortsatt bygge 22 nye
før 2030. Fra før har Russland 32 reaktorer.
I Europa representer Tsjernobyl kanskje fortsatt
frykt og usikkerhet. Men det gjør også høy oljepris
og politisk turbulens i Midtøsten og Russland. EUlandene vil gjerne slippe å være avhenge av gass og
Ødemark: Tsjernobyl
ligger brakk, byen er død
og forlatt etter kjernekraftulykken i 1986.
Samfunn
29
olje fra ustabile leverandører.
Uran leveres av tryggere handelspartnere som
Australia, Canada og Sør-Afrika, mens energien
kan lages i eget land. Dette bruker atomlobbyen i
Brüssel, Berlin, London og Paris for alt det er verdt. I
Frankrike står atomkraft allerede for tre firedeler av
strømmen, i Spania og Storbritannia for 20 prosent
og for 16 prosent av strømforbruket i Tyskland.
i Nordvest-Russland.
– Som miljøvernere kan vi ikke akseptere
atomkraft som løsning. Den grønneste kilowattimen er den som ikke blir brukt. Aller først må vi
effektivisere og senke energibruken. Deretter må
vi skånsomt bygge sol-, vind- og bølgekraft, før vi
kan snakke om atomkraft som klimaløsning, sier
Album.
Tryggere i dag
Dyrt nedleggelse
Norge har to atomreaktorer: En forsøksreaktor i
Halden og en på Kjeller. Ingen av dem produserer
strøm til kommersiell bruk.
Viktor A. Wikstrøm er informasjonssjef ved
Instutt for energiforskning (IFE), som administrerer
de to forskningsreaktorene. Han mener atomkraften vil fortsette å vokse.
– Olje, kull og gass er blitt for dyrt, og energibehovet vokser for fort til at sol og vind kan dekke
det, mener han.
– Dessuten er atomkraften sikrere i dag enn før.
Det er hav av forskjell mellom førstegenerasjonsreaktoren i Tsjernobyl til dagens terrorsikre tredjegenerasjonsverk og de «idiotsikre» fjerdegenerasjonsverkene som bygge si dag, der en feil i teorien
aldri skal kunne oppstå, fordi den ikke forplantes
fra ledd ti ledd, sier Wikstrøm.
Denne oppfatningen om sikkerhet mener han
Fukushima-ulykken ikke endret på - med unntak
av i selve Japan.
Wikstrøms positive syn deles ikke av miljøorganisasjonene i Norge, som jevnt over er motstandere av atomkraft, både på grunn av det radioaktive
avfallet og ulykkesfaren.
– Fukushima har vist at ingen reaktor er helt sikker. Selv om sannsynligheten er liten, er den ikke
null. Og når konsekvensene potensielt er så store,
er risikoen for høy, sier Kjersti Album i Naturvernforbundets internasjonale avdeling.
Naturvernforbundet har jobbet med russiske
miljøvernere for å stenge reaktorer av Tsjernobyltypen og andre gamle atomreaktorer som er igjen
Album minner også om at atomkraft er svært dyrt
å bygge og drive. Det samme presiserer tidligere
Bellona-medarbeider Thomas Nilsen, som i dag
er redaktør i nettstedet Barents Observer.
– I en ren markedsøkonomi ville atomkraft aldri
overlevd. Atomkraftens tradisjonelle kobling til
utvikling av atomvåpen har gjort at energikilden
til den desidert mest subsidierte energikilden i
verden. Den er på ingen måte så billig som atomlobbister vil at den skal se ut. Særlig om du regner
med både bygging, avfallsdeponering, forsikringer
og nedstenging gjennom nedkjøling over flere tiår,
sier han;
– Det er snakk om vanvittig mye cash. Det er
ingen private investorer som risikerer å gå inn, i
alle fall ikke uten subsidier. Det er som regel statene
som må garantere, og i praksis så er det forbrukere
og skattebetalerne som betaler for atomkraften,
hevder Nilsen.
Nilsen sier også de eneste landene som bygger
reaktorer i dag er land hvor statlige subsidier sitter
løst for nybygging av atomkraft, som Russland og Kina.
– I Europa er det ofte russiske og kinesiske statlige selskaper som subsidierer, noe som for eksempel er tilfellet for to av de planlage atomkraftverk i
Finland og Storbritannia, legger han til.
Pris avgjør uansett ikke diskusjonen, mener
Kjersti Album:
– Ingen har uansett løst problemet med varig
oppbevaring av det farlige, radioaktive avfallet som
må lagres i så mye som hundre eller to hundre
tusen år.
30
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Samfunn
Verden: By- og regionsutvikling
Byene
skal redde
Europa
Byfolk i tall
En fersk måling fra
Eurobarometer (2013) viser
hva folk er minst fornøyd
med i europeiske byer.
To av tre europeere lever i byer. 85 prosent
av verdiskapningen i Europa skjer i byene.
Smartere byer kan bli motorer i den nye,
grønne økonomien. Men hva gjør byen sexy?
Av Dag Yngland
[email protected]
F
ylkeskommunen blir latterliggjort. Nasjonalstaten er under press. EU er det knapt
noen som orker å snakke om. Men byene
opplever en renessanse i det nye århundret. Også i
Europa, der byene har en tusenårig tradisjon som
knutepunkter for handel, kultur og politikk. Fra 2008 har folk flest bodd i byer. I Europa
bor to tredeler av oss i byen. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i en by. I 1990
bodde under 40 prosent i en by. Og utviklingen vil
fortsette. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil 60
prosent av oss bo i by i 2030. I 2050 vil andelen ha
økt til 70 prosent.
Da må også de store, globale problemene løses
der folk bor. Det er erkjennelsen som siger inn
over politikere – fra overnasjonale organisasjoner
som FN og EU, via nasjonalstaten og til byene selv.
Denne uken var 700 delegater fra hele Europa
samlet i Brussel for å diskutere EUs nye Urban
Agenda. Europeiske byer har en historisk bredde
og variasjon som få andre steder i verden. Men de
har også svært ulike problemer.
Fra Middelhavslandenes antikke bykjerner
med store turiststrømmer som sliter på infrastrukturen, til Vest-Europas avindustrialiserte designurbanisme der gamle verft og fabrikker er blitt
kulturverksteder og gründergarasjer. Mellom-Europas gamle praktfulle elvehovedsteder opplever en turistboom, mens de ikke fullt
så gamle kommunistiske industribyene i ØstEuropa er redusert til ruiner. EU er en union av land, men EU-byene spiller
en stadig viktigere rolle for samarbeidets fremtid.
– Byene er der folk bor, sier EUs kommisær for
regionalpolitikk, Johannes Hahn, østerrikeren
som skal koordinere Urban Agenda. Det er lettere
å forholde seg til løsninger i eget nabolag enn å
gruble over nødvendigheten av transkontinentale
handelsavtaler eller forsøke å forstå fellesskapets
landbrukspolitikk.
– Byene driver frem utvikling og tilbyr tjenester
og goder utover sine egne grenser. Hvis vi støtter
urban utvikling hjelper det også områdene rundt,
sa Hahn i sitt innlegg på Urban Agenda.
Han mener EUs byer må levere på fire punkter
om de skal bidra til visjonen om smart, bærekraftig
og inkluderende vekst i 2020.
●● Byene må bli pådriverne i europeisk økonomi.
●● De må spille en nøkkelrolle i klimagassreduk-
sjonene.
●● Være sentrale på sosialt samarbeid og inklu-
dering.
Fire av
ti møter
problemer
når de reiser
innenfor
byer.
●● Ta strategisk ledelse for bærekraftig urban
utvikling. Byer er mangfold
EUs storbyer er i dag er små i forhold til megabyene som vokser frem i Asia, Afrika og LatinAmerika. Men de gamle europeiske byboere kan
fortsatt lære bort mye om feilene de har gjort gjennom tidene. FN har derfor bedt EU om å bidra
med sine urbane erfaringer til de raskt voksende
byene i andre verdensdeler.
– Målet med dette forumet er å sikre EUs
urbane dimensjon. Dette er første skritt i å koordinere EUs svar på den internasjonale debatten
om byers fremtid, mener Urban Agenda-lederen
Johannes Hahn.
Men så langt er ekspertene knapt enige om hva
som gjør er by god. Mens man langs Middelhavet
får stadig større døsige betongbyer for trekkfuglturister fra nord, går trenden i Nord-Europa i retning fortetning av industri i byenes sentrum – aller
helst med kreative næringer og fancy boliger ved
vannkanten.
Noen gamle industriregioner, som Ruhr-området og Midt-England, har klart omstillingen til teknologisk nye næringer, mens andre gamle slitere
i kullbeltene i Belgia, Nord-Frankrike, Polen og
Tsjekkia sliter med mangel på kapital og kreative
mennesker.
Målet med Urban Agenda er å få et forum for
utveksling av erfaring og kunnskap om byer. Europas byer har lange tradisjoner som uavhengige
sentre i og mellom nasjonalstatene.
Byene står for 85 prosent av verdiskapningen og
24 prosent av klimautslippene, og er knutepunkter
for så vel trafikk som kulturelle trender.
– Det er en økende anerkjennelse av byene som
den drivende faktoren i europeisk økonomi, sier
Hanna Gronkiewicz-Waltz, borgermester i Warszawa. – Byene er nøkkelaktører i klimapolitikken
og i front på sosialt samarbeid. En urban agenda
bør sette rammeverket for nye måter å jobbe på,
og trekke byene mer direkte inn i utvikling og gjennomføring av politikken, mener hun.
Gronkiewicz-Waltz er president i organisasjonen Eurocities – der 130 europeiske byer er samlet.
Oslo og Bergen er medlemmer av organisasjonen
og Stavanger er såkalt partnerby.
Oslo vil bli smart
Men hva gjør byen smart? Transport av mennesker, varer og tjenester –samt distribusjon av energi,
«Byene driver frem
utvikling og
tilbyr tjenester og goder
utover sine
egne grenser»
Johannes Hahn,
Urban Agenda
vann og kloakk – er som før de viktigste oppgavene
for en byforvaltning. Men kan den gjøre mer ut
av skole, helse, integrasjon og næringsutvikling?
Om prioriteringene endres, kan mye bli annerledes, mener Oslos næringsbyråd Hallstein
Bjercke (V). Hvis politikerne blir mer bevisste på
hva de vil ha av offentlige tjenester, kan de øke
presset på næringslivet til å strekke seg lenger for
å finne løsninger. Det vil i sin tur gjøre bedriftene
mer konkurransedyktige på løsninger de kan selge
andre steder.
– Oslo skal være talentenes by. Vi må lære å
se kunnskap på tvers. Vi må se hva kan vi lære av
hverandre i forskjellige miljøer. Vi skal ta sikte på
å levere morgendagens løsninger, sa Bjercke på
BEST-konferansen som NHO arrangerte i Oslo
forrige uke. Oslo skal bli en by som liker løsninger.
Representanter for forvaltning, næringsliv og
kunnskapsinstitusjoner fra over 20 kommuner i
den utvidede Oslo-regionen, diskuterte en hel dag
om hvordan Oslo-regionen kan bli mer innovativ. Etter at Oslo ved årsskiftet opprettet Oslo Business Region uten å få med seg Akershus fylkeskommune, kaster hovedstaden nettet lengre ut
og tilbyr samarbeid med Østfold, Vestfold og nære
deler av Buskerud og Telemark. Den store, nye utvidede Oslo-regionen omfat-
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Halvparten av alle
europeere bruker
bilen hver dag, mens
bare 16 % bruker
offentlig transport og
12 % sykler. Bare en av
tre europeere bruker
offentlig transport
minst en gang i uken.
Samfunn
31
Sykling best i
snø eller sol?
50 %
12 %
16 %
Folks valg av urban
mobilitet er avhengig
av innstilling, viser
Eurobarometer.
På den lille
solfylte
Middelhavsøya Malta er
det bare 3 % som
sier de sykler et
par ganger i uka.
I iskalde,
snøtunge
Finland er
det 57 % som gjør det.
Samtidig sier
97 % av malteserne at trafikken er
et problem.
Mens bare
27 % har
den samme oppfatningen i Finland.
59
mener lavere priser vil løse
% problemene med å reise i byer.
ter landet rundt Oslofjorden samt noen av de
attraktive dalstrøkene innenfor – som Subseadalen mellom Kongsberg og Drammen, industrien i Grenland og Østfold, og Akershus sine
grønne næringer som el-biler og solparker.
NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener det kan
gi mer kreativ vekst i næringslivet om det offentlige
stiller større krav til underleverandørene til stat
og kommune. I Norge gjøres det årlig offentlige
innkjøp for rundt 400 milliarder kroner. Hadde
man brukt fem prosent av disse pengene til å be
om nye løsninger, tjenester eller produkter, ville
det gitt 20 milliarder kroner til investeringer i innovasjon hvert år. – Om bare fem prosent av pengene det offentlige kjøper varer og tjenester for årlig ble øremerket innovasjon, ville det utgjøre mer enn det Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA bruker til
sammen på innovasjonsprosjekter, sier Skogen
Lund.
Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA
bidro med omkring 12 milliarder kroner til innovative prosjekter, programmer og aktiviteter i 2012.
En utvidet Oslo-region kan altså skape nye løsninger og nye arbeidsplasser, dersom politikerne
våger å tenke en smule nytt, var budskapet fra
BEST-konferansen. 56
mener bedre kollektivtransport vil
% løse problemene med å reise i byer.
Bystater og imperier
Europa har en lang tradisjon for selvstendige
bystater. Grekerne i antikken, hanseatene i middelalderen og de norditalienske byene i renessansen er alle eksempler på løsere samarbeid
og konflikter i forbund av byer. Byene var både
rivaler og partnere, og bidro også til å skape vekst
og velstand i regionen rundt seg.
De var fristed for annerledes tenkende og kreative verksteder for nye næringsveier og kunst.
Etter eurokrisen skranter EU-samarbeidet, og
mange EU-borgere oppfatter Brussel-byråkratiet
som for sentralistisk og ensrettet. Byforskere ser
nå nærmere på andre løsninger fra historien. Blant
annet ser de tilbake på den gamle, europeiske
imperiemodellen.
Det gamle tysk-romerske riket (som omfattet
Tyskland, Nord-Italia, deler av dagens Frankrike,
Nederland, Tsjekkia, Sveits, Østerrike og Slovenia)
var en såkalt “myk stat.” Den eksisterte i over 800
år fra 962 til den gikk under med Napoleonskrigene i 1806. Riket hadde sine institusjoner som
parlament, domstoler, regjering og arme, men de
ble mest brukt når de trengtes for å avverge en
ytre fare.
– Et utvidet EU ligner stadig mer på et slikt nymiddelaldersk imperium, mener Jan Zielonka,
professor i europeisk politikk ved universitet i
Oxford i sin bok “Europe as Empire.” Han tror
EU-samarbeidet må bli mer fleksibelt og tåle flere
kompromisser om det skal fungere som ramme
for det nye Europa.
Når nasjonalstatenes grenser blir mindre
viktige ved at grenser faller, oppstår nye behov for
å skille seg ut. Ofte med en eller to store byer som
sentrale størrelser i en større region.
Det kan føre til avskalling av nasjonalstatene,
slik vi ser konturene av i debatten om Skottlands
forhold til Storbritannia, Catalonias ønske om å
skille seg fra det sentrale Spania og de italienske
regionene Lombardia og Piemonte i Italia der
separatistpartiet Lega Nord leder an i kampen mot
den svake, italienske sentralmakten.
32
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Kultmag
Kultur
og kreative
næringer
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Kultmag
Kultmag
33
Produksjonssamarbeid
Musikalløft
gir mersmak
Fire sentrale kulturinstitusjoner i sørvest står
bak når Misérables nå turnerer Sør-Vestlandet.
Og samarbeidet har gitt mersmak.
Av Arne Guttormsen
K
ulturhuset i Sandnes, Festiviteten i Haugesund, Kilden i Kristiansand foruten
Rogaland Teater i Stavanger. Alle trekker
de sammen om en satsing så stor at den ikke ville
vært mulig uten felles løft. En av verdens mest spilte
og sette musikaler, Les Miserables, er nå satt opp
som en fullskalaproduksjon med 300 kostymer og
en scenografi som fyller scenene.
Etter premieren i Sandnes kulturhus i begynnelsen av måneden, er den nå på vei til Haugesund og
nye 15 forestillinger med premiere 4. mars. I mars
er det premiere i Kristiansand der de like godt
har sikret seg muligheten til å kjøre 40 forestillinger før siste teppefall. Forestillingen har vært en
kjempesuksess i Sandnes og det er allerede satt ny
publikumsrekord. I februar-perioden har 13.317
personer opplevd musikalen i Sandnes. Musikalen
Annie i 2013 hadde 13.110 besøkende. Det er lagt ut
10 ekstraforestillinger i Sandnes i juni. Billettsalget
på disse er godt i gang.
Anders Netland er kulturhussjef i Sandnes. I
byens storstue er det vedtatt å satse på musikkteater. Da kommer man ikke utenom Les Misérables.
– Men vi var ikke stand til å gjøre noe så stort
alene. Dette er vår fjerde, profesjonelle musikal. Det
er den største, og det er første gang vi inngår i et så
unikt og omfattende samarbeid. Vårt neste samarbeid er med Christiania Teater i Oslo om Skjønnheten og udyret høsten 2014 og i Oslo januar 2015.
I løpet av det siste halvannet året har de fire
institusjonene jobbet tett og hardt om gjennomføringen. Netland medgir at det har vært krevende,
ikke minst å avvikle de nødvendige møter og holde
kontakten til en hver tid.
– Hva har dere vunnet på dette samarbeidet?
– Vi har fått den beste og mest storslagne forstillingen noen gang. Også er det en fjær i hatten at vi
har fått være en bit av det. Husets oppgave er å gi
kulturopplevelser til regionen, og et mål er satsing
på musikkteater. Derfor passer det ekstra godt inn,
sier han.
Også i Kristiansand er de kjempefornøyd med
samarbeidet.
– Samarbeidet er en nyvinning, sier Kildendirektør Arild Strømsvåg.
– Vi ønsket å gjøre Les Misérables i forbindelse
med jubileumsåret for Grunnloven. Da det viste seg
at Sandnes allerede hadde sikret seg rettighetene,
tok vi kontakt med tanke på samproduksjon. Den
type samarbeid med et kulturhus har vi aldri prøvd.
Vi visste at Haugesund og Rogaland var inne og
syntes det så spennende ut.
Kilden Teater og Konsertscene i Kristiansand
hadde ingen prinsipielle innvendinger. Utfordringer har dukket opp underveis.
– Blant annet er vi medlem av Norsk teater- og
orkesterforening og forholder oss til et avtaleverk et
kulturhus ikke er avhengige av, men det har løst seg.
Utfordringer med at en stor produksjon skal flyttes
en del ganger, er vi vant til å håndtere.
– Gir samarbeidet mersmak?
– Ja, blant annet fordi vi synes det er fanMme Thénadrier (Solveig
Andnes) og Thénardier
(Espen Hana) med Marius
(Kim Persson) mellom seg.
FoTo: STIg HåvARD DIRDAl
Stor musikal, stort
samarbeid: De fire
partnerne i prosjektet
samlet utenfor Sandnes
kulturhus: Fra venstre
Tom Erik Anfinsen;
Konserthussjef Festiviteten, Ingrid Forthun;
Teatersjef, Agder Teater
v/ Kilden Teater- og
konserthus, Arne Nøst;
Teatersjef Rogaland
Teater og helt til høyre
Anders Netland; Daglig
leder Sandnes kunstog kulturhus.
Foto: Stian Bru
34
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Kultmag
Notiser
Produksjonssamarbeid
Aabel-arkiv
blir kulturarv
tastisk at vi i regionen kan lage en produksjon
for et så stort publikum. Vi har aldri opplevd
en slik type samarbeid verken av denne dimensjonen eller med så mange samarbeidspartnere,
sier Strømsvåg.
Oslo: Per Aabels nieser har gitt arkivet etter den
kjente og folkekjære skuespilleren i gave til Nasjonalbiblioteket. Arkivet vil nå bevares som del av den
norske kulturarven. Arkivet består av akvareller,
skisser, turnéplakater, rollehefter, fotoalbum, brev og
invitasjoner etter Per Aabel. – Per Aabel var født inn
i en teaterfamilie, og fotoalbumene hans dokumenterer flere generasjoner med norske skuespillere,
sier forskningsbibliotekar Benedikte Berntzen ved
Nasjonalbiblioteket. Aabel var utdannet innen både
dans og tegning. NTB
Fire operasanger
inn i Hall of Fame
Fire norske operasangere er tatt inn i Kirsten
Flagstad Opera Hall of Fame: Ingrid Bjoner, Terje
Stensvold, Ragnar Ulfung og Knut Skram. I begrunnelsen heter det blant annet at de på hver sin måte
har hatt enestående nasjonale og internasjonale
karrierer. Det er Hedmark fylkesmuseum, som snart
skifter navn til Anno museum, gjennom Kirsten
Flagstadmuseet på Hamar, som har innstiftet operafagets Hall of Fame, på samme måte som norsk
populærmusikk har sin Rockheim Hall of Fame i
Trondheim. Fra før har Aase Nordmo Løvberg fått
en plass. Alle fire vil bli presentert under Flagstadfestivalen i juni 2014.
Kjenninger tar
med seg KORK
til bygda
NRK-profilene Hans Olav Brenner, Anne Rimmen,
Linn Skåber, Ingrid Gjessing Linhave og Leo Ajkic
skal lede NRK-satsingen «Da KORK kom til bygda».
Den kjente programlederjuntaen skal sammen med
Kringkastingsorkestret (KORK) legge Norge for sine
føtter. Det dreier seg om en turné som trekker ut til
bygdene og her skal man finne skjulte musikalske
talenter. De fem programlederne får hver sin uke på
bygda med KORK. «Det legges opp til overraskende
musikalske møter innenfor alle sjangere og aldersgrupper, der lokale talenter får spille sammen med
noen av Norges aller beste musikere», melder NRK.
Det blir alvor også: På en knapp uke skal orkestret og
programledere trekke sammen med bygdas lokale
krefter – og skape en festforestilling. Serien skal
sendes på NRK1 til høsten (NTB).
Turnéplan – hvem reiser hvor:
Linn Skåber – Modum, uke 10
Anne Rimmen – Bardu, uke 13
Leo Ajkic – Dalane/Egersund, uke 19
Ingrid Gjessing Linhave – Ulstein/Ørsta, uke 21
Hans Olav Brenner – Kvam i Hardanger, uke 25
Vurderer Villa
Stenersen som
husmuseum
Nasjonalmuseet, som ra i år har overtatt bruksansvaret for Villa Stenersen i Oslo, ser nå et stort
potensial i villaen som utgangspunkt for formidling
av arkitektur og design-historien, som arena for
internasjonale forskningsmiljøer og som del av et
internasjonalt nettverk av tilsvarende husmuseer i
Europa og USA. Blant disse er Alvar Aalto i Finland,
Ordrupsgaard i Danmark, Maison la Roche, Appartement de Le Corbusier og Villa Le Lac i Frankrike og
Falling Water i USA.
-Det er nettopp formidling og forskning – spesielt
knyttet til norsk funksjonalisme og internasjonal
modernisme - som gjør villa Stenersen særlig
interessant for Nasjonalmuseet og som begrunner
hvorfor vi overtar ansvaret, sier avdelingsdirektør
for arkitektur i Nasjonalmuseet, Nina Berre.
Nasjonalmuseet antar at villaen vil bli tilgjengelig og
publikumsåpen nærmere sommeren.
Ulike oppgaver
Rogaland Teater bidrar med scenografi, en skuespiller og inspisient. For teatret er det den største
produksjonen av kulisser noen gang. Siden forestillingen ikke settes opp i Stavanger, får teateret
tilbake noen kroner per solgte billett. Kilden Teaterog konsertscene i Kristiansand bidrar med kostymer, rekvisita og backstage personell. Sandnes er
produsent, koordinator og tar seg av håndtering
av skuespiller, orkester og regissør.
Valg av den engelske regissøren Lisa Kent ble tatt
i fellesskap. Hun har tidligere regissert Les Miserables både i København og i Bergen. For fire år siden
regisserte hun musikalen Oliver i Sandnes.
Netland sier det har vært null konflikter blant
«Vi har fått
den beste
og mest
storslagne
forstillingen
noen gang»
den øverste ledelsen som har bestått av de fire
lederne fra hver sin by.
Til den store auditionen i 2012 kom det 200 skuespillere fra hele Skandinavia. Felles for dem er at
de frekventer store musikaler ganske tett i Norge,
Danmark, Sverige og Finland.
– Dessuten har vi med fire-fem talenter fra Rogaland som nettopp har avsluttet sin utdanning, sier
Netland.
Netland legger ikke skjul på at det er mye som
skal stemme i en slik kjempeproduksjon.
– Det skal noe til for at det skal klaffe slik en
gang til. Samarbeid er avgjørende med så tunge
produksjoner. Vi kan godt tenke oss å samarbeide
igjen. Utfordringen er antagelig å bli enige om hva
vi skal samarbeide om. Vi har hver vår programprofil. Det er litt tilfeldig at vi nå falt sammen om
samme ønske. Det krever mange møter, mange
mailer, mange samtaler. Samtidig er store startutgifter fordelt på flere hus. Ingen tvil om at fordelene
oppveier ulempene, sier han.
Næringsvett
Svenn Frøseth er daglig leder i Tindved Kulturhage i Verdal i Nord-Trøndelag.
Innovasjon Norge og
Kulturrådet på selgeren
Midt i februar ble det arrangert en nettverkssamling for Næringshagene
i Norge. På programmet stod Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd
sin satsing innen kulturnæringene. Det er knyttet store forventninger til nettopp disse nasjonale aktørene i forhold til å følge opp
regjeringens handlingsplan «Fra gründer til kulturbedrift».
Av Svenn Frøseth
[email protected]
M
argit Klingen Daams er seniorrådgiver i Innovasjon Norge og hadde et
spennende foredrag om hva Innovasjon Norge skal gjøre fremover. Daams påpeker viktigheten av denne bransjen fremover
og sier at formålet med arbeidet er å realisere
verdiskapende næringsutvikling i hele landet.
Satsingsområdene for kulturnæringene er
kompetanse, mentortjeneste, bedriftsnettverk
og samlokalisering.
Daams har selvsagt med seg noen gode,
gamle foiler fra Innovasjon Norge. Men det er
godt å se, og høre, at Daams har med seg noe
nytt. Hun har en god og kompetent inngang mot
bransjen. Skal man kjøre tiltak mot en spesiell
bransje kreves det kunnskap og erfaring. I tillegg
ønsker Daams en tett dialog med innovasjonsmiljøene og de aktørene som har jobbet med
dette i mange år. Det er positivt.
«Bedriftsnettverk» er en av Innovasjon Norge
sine beste tjenester. I fase 2 og 3 kreves det betydelig egenkapital for å få støtte. Det er en stor
utfordring for mindre bedrifter. Daams sier man
er i gang med å se på dette og det kan komme tilpasninger som gjør det mulig for flere å benytte
denne ordningen. Det å fire på egenkapitalkravet kan utløse mer innovasjon! Å satse på mer
egeninnsats gir muligheter, for egne timer er
cash det også! Slik tilpasning av eksisterende
tiltak kan gi gode resultater på sikt.
Per Olav Torgnesskar er prosjektleder i Norsk
Kulturråd og har ansvaret for å etablere en kulturnæringssatsing i tråd med nasjonal handlingsplan. Kulturrådet skal gi støtte til samarbeid
gjennom nettverk og samlokaliseringer. Dette skal
styrke grunnlaget for næringsutvikling hos kulturaktører, stimulerer til nye arbeidsformer og samarbeidskonstellasjoner. Torgnesskar hadde et godt
og informativt foredrag om kulturrådets ambisjon
og satsing videre.
Det har vært etterlyst en kobling mellom Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd innen kulturnæringene. Rapporten «To mål – to midler» som kom i
mars 2010 pekte også på at det ikke var noen tiltakskjede mellom kulturrådet og Innovasjon Norge.
Og nå ser vi at dette samarbeidet har kommet godt
i gang og partene søker etter de beste løsningene.
Det er positivt at det utforskes et samarbeid,
det er fint å se at partene samarbeider for å finne
mulige løsninger. Og det virker som at Daams og
Torgnesskar er dyktige ressurser som er satt på
jobben. Vi bør likevel stille spørsmålet om dette
er riktig vei å gå.
Torgnesskar tar opp spørsmålet om spisskompetanse hos kulturrådet. Jeg blir litt bekymret når
han sier at Kulturrådet ikke har spisskompetanse
på feltet, og per i dag ikke har planer om å investere
i dette. Men at man skal støtte seg på Innovasjon
Norge og kompetansen som finnes der. For meg
blir det litt meningsløst. Da kunne også denne
ordningen likeså godt blitt forvaltet av Innovasjon
Norge i sin helhet og man hadde spart masse administrative kostnader. Dersom man skal fordele millionbeløp over tid må man ha spisskompetansen i
kulturrådet. Etablerer Kulturrådet egen spisskompetanse på feltet er jeg positiv til dette. Spesielt når
man ser det opp mot andre områder kulturrådet har
ansvaret for. Den koblingen kan gi en fin utvikling.
Det jeg opplevde på denne konferansen gjør meg
positiv til koblingen mellom Innovasjon Norge og
Norsk Kulturråd. Men det er en vei å gå, og jeg håper
aktørene setter fart i prosessene slik at tiltakene når
bedriftsnivået så snart som mulig.
Ditt beste verktøy!
Les Kultmag hver uke i Ukeavisen ledelse, og få
ferske nyheter på vårt nye nettsted kultmag.no.
Det du trenger for å være oppdatert om
kreative næringer og kulturpolitikk.
Neste uke er Kultmag-seksjonen
utvidet – avisen blir på 64 sider.
36
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Synspunkt
Skriv til
Synspunkt
Ukeforum
Send en e-post til
[email protected]
FoTo: oSEbErg FIEld cENTEr aV olE JørgEN braTlaNd / STaToIl aSa
Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd,
Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Hoff IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS
Olje- og gass-næringen flytter seg nordover langs kysten, og åpner opp muligheter for industrien i Norge. Men Statoils varslede investeringskutt og det
generelt økende kostnadsnivået, skaper betydelige utfordringer for leverandørindustrien, skriver Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri.
Tydelige industrikrav til politikken
Tall fra Konjunkturrapporten som Norsk Industri
nylig la frem, viser at norsk industrieksport vokser.
På mange måter er det «mot alle odds».
Av Stein
Lier-Hansen
stein.lier-hansen
@norskindustri.no
E
tterdønningene av svak
etterspørsel, særnorsk kostnadsvekst og sterk valuta
sitter ennå i hos mange industribedrifter. Verdien av den samlede
industrieksporten – cirka 350 milliarder kroner årlig – forteller det
meste om industriens betydning for
verdiskaping og velferd. Industrien
finnes nær sagt overalt i vårt langstrakte land. Bare olje/gass-næringen og leverandørbedriftene har
250 000 direkte/indirekte ansatte.
Når denne næringen nå flytter
seg nordover langs kysten, ser
de fleste hvilke muligheter som
stadig åpner seg for industrien
i Norge. Men Statoils varslede
investeringskutt og det generelt
økende kostnadsnivået, skaper
betydelige utfordringer for leverandørindustrien.
Når vi spør ledere og eiere
i norsk industri hva som står
øverst på ønskelisten, er det kostnader, skatter og avgifter de først
og fremst peker på. En sier for
eksempel: «Få bakkekontakt med
hensyn til sykelønn, pensjon og
andre kostnader, som koster alt
for mye». En annen sier: «Det må
bli enklere å ansette på kortere og
lengre engasjement».
Mer fleksibilitet
Andre industriledere vil ha lavere
arbeidsgiveravgift og skatter for å
møte konkurransen fra utlandet.
Man ber om mer fleksible arbeidstidsordninger, unntak fra Vikarbyrådirektivet, begrensning av «det
vanvittige lønnspresset fra oljeindustrien» og «gode kraftavtaler for
landbasert, kraftforedlende industri, fremfor at kraften eksporteres
ut av landet som strøm».
Mange er naturlig nok opptatt av samferdselsutfordringene.
«Infrastruktur – glem jernbanen,
sett ut veibyggingen til svensker
og finner», er hva en markant,
distriktsbasert industrileder sier
til oss. En annen er om mulig enda
tydeligere: «Vår bedrift er helt
avhengig av hurtig varetransport
inn til oss. Utbygging av hovedveier er veldig viktig».
Ikke bare nyskaping
Den nye regjeringen går for fortsatt
utvikling av olje- og gassindustrien
i Norge, men vil fokusere sterkere
enn den avgåtte på rammevilkårene for fastlands-Norge. Dette faller i god jord hos våre medlemmer
og tillitsvalgte. «Bedre rammebetingelser for de få som fortsatt prøver å produsere noe i Norge», sier
en industrileder. En annen ber om
mer omstillingsmidler til eksisterende næringsliv. «Vi må ta bedre
vare på det vi har – og IKKE bare
fokusere på nyskaping».
«Forutsigbarhet» kommer høyt
på listen over hyppig brukte ord
blant næringsdrivende. «Fleksibi-
litet» står også høyt i kurs. Man vil
at det skal legges til rette for investeringer, at formuesskatten fjernes
og det advares mot at AFP er blitt
en meget dyr ordning for bedriftene. Økt satsing på næringsrettet forskning er en gjenganger, det
samme er innovasjon og produktutvikling.
Skatten tynger
Et medlem er usedvanlig tydelig
på hva han er opptatt av: «SKATT
– selskapsskatten, formuesskatten, arbeidsgiveravgiften og eiendomsskatt på produksjonsutstyr».
En annen gir ros til Norsk Industri når han sier: «Fortsett arbeidet
med å forbedre rammebetingelsene slik at norsk industri har konkurransekraft».
Det pågår nå en rimelig heftig,
offentlig debatt om formuesskatten. Det er på høy tid. Men jeg
skulle ønske at det ble snakket mer
om «skatt på arbeidende kapital»,
ikke formuesskatt. Nøkkelen til å
få utløst mer skaperkraft og mer
robuste bedrifter i virksomheter
med norske eiere, ligger i at vi får
fjernet den helt urimelige skatten
på arbeidende kapital.
Kraftforedlende
industri
har egne utfordringer: «Hindre
økning i nettariffene for prosessindustrien som følge av investeringer i sentral- og regionalnettet», er det en som skriver. Et
annet medlem er opptatt av at
myndighetene må legge til rette
for at industrien kan få bedre
tilgang på energi. «Norge har
en høy pris på gass og termisk
energi», fastslår hun.
«Det pågår
nå en rimelig
heftig, offentlig
debatt om
formues­
skatten. Det er
på høy tid»
Tett på medlemmene
Vårt mest representative medlem?
Det er trolig vedkommende som
leverer denne ønskelisten:
«Lavere lønnsvekst, stabil kronekurs, større mulighet til midlertidige ansettelser, lavere selskapsskatt, fjerning av formuesskatten
på arbeidende kapital og økt satsing på utbygging av infrastruktur».
Vi som jobber daglig for å
styrke industriens konkurranseevne, merker oss de omtalte og
alle andre råd som vi har fått i
forbindelse med Konjunkturrapporten. I møter med det politiske
Norge har vi, og skal vi, målbære
det bedriftene er opptatt av. Vi vil
være tett på medlemmene og så
tydelige som mulig i møtet med
det politiske miljø.
Industrifokus er ikke en norsk
øvelse. I hele Europa er man opptatt av å gjenreise industrien, via
rammevilkår og innovasjon, kompetansebygging og infrastruktur.
EU-kommisjonen går for ikke
mindre enn en industriell «renessanse» i Europa. Det betraktes
som selve forutsetningen for å få
bukt med massearbeidsløsheten
som har festet seg i mange EUland. Dersom EUs medlemsland
følger opp dette forslaget fra Kommisjonen, vil Europa styrke sin
innovasjon og konkurransekraft
etter mange, magre år.
Det er på høy tid.
Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.
➜➜Les og diskuter på nett:
ukeavisen.no/94539
37
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Politisk analyse
Sanners metode
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gir
foreløpig ikke inntrykk av at han vil bruke den makt som er
nødvendig for å reformere kommune-Norge. Men fortsatt er
det en viss sannsynlighet for at han vil overraske neste år.
Aslak Bonde
aslakbonde@
politiskanalyse.no
D
et gikk som det pleier å
gå på Fosen i Sør-Trøndelag denne mandagen.
To kommuner som vurderte
sammenslåing skrinla forsøket fordi folket i den minste og
antatt mest sårbare kommunen
sa nei. Skjønt hva folket i Bjugn
kommune mener, vet vi ikke.
Det var bare 2447 av de 3785
stemmeberettigede som deltok
i folkeavstemningen. Blant dem
som stemte var nei-flertallet
klart, men dersom man ser på
alle voksne i Bjugn, er det bare
40 prosent som er i mot å slå seg
sammen med Ørland kommune.
Ørland har 4229 stemmeberettigede. Der ble det klart
ja til sammenslåing, men det
var bare drøyt halvparten som
tok seg bryet med å stemme.
De aktive tilhengerne av kommunesammenslåing utgjorde
dermed bare 30 prosent av den
voksne befolkning.
Mønster
I et demokrati skal man selvfølgelig ikke måle et valgresultat i
forhold til alle stemmeberettigede. Ingen vet hva hjemmesitterne mener, og de har fraskrevet
seg sin demokratiske rettighet
ved ikke å stemme. Likevel er det
et mønster at deltagelsen i lokale
folkeavstemninger om kommunesammenslåing er lav - spesielt i de store kommunene der
innbyggerne antar at man ikke
taper noe på å slå seg sammen
med naboen. Kommuner med
stor valgoppslutning har stort
«Kommunalministerens
eneste håp er
at Arbeiderpartiet tenker
langsiktig og
blir med ham
på å skjære
igjennom»
sett det til felles at de er små og
at de sannsynligvis vil miste navn
og/eller kommunesenter.
Den detaljerte gjengivelse
av de to folkeavstemningene
denne uken er på sin plass
fordi det politiske miljøet legger så stor vekt på dem. Frem til
nå har både lokale og nasjonale
politikere hatt som et prinsipp at
man spør folket til råds når det
gjelder kommunesammenslåing. Selv om folkeavstemningen
bare er rådgivende, er det fast
praksis at man følger folkets råd
– uansett valgdeltagelse.
Tvangssammenslåing
Det nye etter fjorårets valg er at
vi har et stortingsflertall som har
åpnet opp for å bruke tvang – for
å slå sammen kommuner selv
om det skulle bli et folkeavstemnings-nei. Men tvangen skal ikke
være omfattende. Kommunalminister Jan Tore Sanner har brukt
som eksempel at han kan tvinge
igjennom en sammenslåing dersom en av mange kommuner
innenfor naturlig nye grenser
skulle si nei. Utfra en slik tankegang ville han ikke ha overprøvet
Bjugn-befolkningens nei.
Sanner går foreløpig på gummisåler. Han, og alle de andre
rikspolitikerne, sier at de nå skal
åpne opp for nye lokale debatter om kommunegrenser, og
så regner de med at den lokale
fornuften vil føre til at det om
noen år vil være flertall for en
rekke sammenslåinger. Det som
skal utløse den lokale fornuft er
statlig uttenkte prinsipper og
retningslinjer. Et ekspertutvalg
skal i løpet av året komme med
to rapporter om prinsipper og
kriterier for dannelsen av nye
kommuner. Ekspertene skal
følges av en referansegruppe
bestående av 10 ordførere, en
fylkesmann og representanter
for departementer, fagorganisasjoner og direktorat.
Berike debatten
Ekspertutvalget kan helt sikkert
berike debatten, men det er
verdt å minne om at det har vært
gjennomført en del tilsvarende
prosesser tidligere. Sist gang da
den rødgrønne regjeringen satte
i gang et omfattende arbeid med
å slå sammen de 19 fylkeskommunene til 5-7 regioner. Også da
ble det tenkt og sagt mye fornuftig om behovet for større enhe-
ter og behovet for at endringene
skulle vokse frem nedenfra. Fylkeskommunenes organisasjon,
KS, tok også på seg jobben med å
samordne og å meisle ut forslag.
Det ble ganske raskt klart at
fylkesgrenser, navn og fylkessenter ikke var det vanskeligste
å bli enig om. Det var oppgavefordelingen. De nye regionene
måtte få nye oppgaver og nytt
ansvar, dersom de skulle bli
slagkraftige. Det forutsatte at
noen andre mistet oppgaver og
ansvar. Resulatet av det hele ble
at regjeringen ga opp. Gevinsten
av en regionreform ble vurdert
som mindre enn kostnadene
ved å omfordele oppgaver og
ansvar mellom direktorater,
regioner og kommuner.
Slagkraftige
Dersom kommunene skal bli
vesentlig større enn i dag, må
de også bli mer slagkraftige. De
må få overført oppgaver både fra
fylkeskommuner, fra direktorater
og kanskje fra helseforetakene.
Det betyr at det kommer til å bli
en kamp om oppgavefordeling i
tillegg til at det blir lokale kamper om kommunenavn og lokalisering av tjenestetilbud. Det
er nesten utenkelig at Jan Tore
Sanner kan lykkes bedre enn sine
forgjengere med å håndtere alle
disse kampene. I utgangspunktet
virker det heller ikke som en suksessformel å gi vetorett til Arbeiderpartiet. Dagens regjering
har jo sagt at den vil ha et bredt
politisk flertall bak seg når den
reformerer kommunesektoren.
Kommunalministerens ene
håp er at Arbeiderpartiet tenker langsiktig og blir med ham
på å skjære igjennom. Behovet
for kommunereform kommer
ikke til å være noe mindre etter
valget i 2017, og da kan det være
Arbeiderpartiet som sitter i posisjon. Den gjennomskjæringen
må i så fall komme ganske raskt
etter at ekspertutvalget har avgitt
sin siste rapport i desember i år.
Ellers er det ingen som vil tro at
det blir mer handlekraft i kommunespørsmålet nå enn det har
vært tidligere.
Aslak Bonde er frittstående
analytiker. Han er utdannet
cand.philol. og har arbeidet
som politisk journalist i
Aftenposten i 11 år.
Nettdebatt
Utdrag av kommentarer på ukeavisenledelse.no
Sprekken i KS-laget
av Magne Lerø – 21.02.2014
KS ville ikke ha det de trenger: en sterk leder som
kan holde dem samlet. Uten Sigrun Vågeng driver
kommuneskuta i stormen uten skipper og med
en mørbanket styreleder på broen.
Simen Langedal
Gunn-Marit Helgesen har nok vært utaktisk, men
denne saken handler om mer enn bare henne.
KS’ krav til dette oppgjøret og deres strategi de
siste årene har bygd seg opp til en kjempekonflikt
med lærerne, og det er det ikke Helgesen alene
som har stått for. Vi må vurdere om KS gjør noen
grunnleggende gale antagelser om skolestyring.
➜➜Bli med i diskusjonen på nett: ukeavisen.no/94499
Kjønnskvotering hevet
menns kompetanse
Forskere har studert kompetansenivået blant kvinner
og menn etter at regler om kjønnskvotering ble innført
blant sosialdemokratene. Ifølge dn.se finner de at
kompetansenivået hos mennene er høyere enn det var
før kvoteringen. Blant kvinner finner de ingen endring i
kompetansenivå som følge av kjønnskvotering.
Isdronning
Dette er spennende. Når kvinner kommer på banen
i arbeidslivet, detter mannen av eller skjerper seg,
og når kvinnen skjerper seg og trekker seg litt bort
fra kjøkkenbenken trår mannen til. Kan man ane
en tilnærming mot likestilling? Ansvaret for å være
MANN og KVINNE har de selvsagt selv, uavhengig
av jobb, herlig …
➜➜Les og diskuter: ukeavisen.no/94499
Synspunkt
Innlegg fra skribentene på ukeavisenledelse.no/synspunkt
Slik stopper du andres krangling
(med en gjenstand …)
av Terje Nordkvelle, VeiViserne.no – 26.02.2014
Hender det at du har behov for å bygge et bedre
forhold og stoppe krangling mellom to andre? Og
at du kanskje ikke helt vet hva du skal gjøre? Da
er denne konfliktstrategien nyttig. Alt du trenger er disse
tre stegene, to kranglere og èn gjenstand. Sjekk ut videoen.
➜➜Se videoen her: ukeavisen.no/94524
Om brunost og i-landsproblemer
av Astrid-Therese Theisen – 18.02.2014
Den siste tiden har brunost-debatten herjet
media. Vi er mange som er enige om at det er
latterlig å forby brunost som pålegg i barnehager,
men ærlig talt: Hvorfor vier vi denne fillesaken så mye tid?
Det er ingen hemmelighet, ei heller noe nytt, at fokuset på
sunnhet mange steder går helt over alle støvleskaft. Misforstå
meg rett: Vi må så absolutt ha et fokus på et normalt forhold til
mat, men en debatt om hvorvidt brunost er sunt eller ikke er
et kroneksempel på i-landsproblemer som vi bør holde oss for
gode til å debattere i den grad vi gjør.
➜➜Les hele innlegget og diskuter: ukeavisen.no/94531
38
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Synspunkt
Kunst
Business og kunst
Av Mary Miller
[email protected]
D
et har alltid vært en underlig miks av aviser som tilbys flypassasjerer, så også
på flyene fra London til Bergen.
Metallkassene ved gaten tilbyr en
merkelig blanding av hysteriske
Daily Mail, edruelige «i» og den
politisk skeptiske, men underlig
nok stadig moderne Financial
Times.
Til tross for ulikhetene formidler alle det samme budskapet:
Næringslivet er havnet i et uføre
– det er korrupt, dysfunksjonelt og
mislykket. Bankfolk er kjeltringer
som beriker seg på bekostning
av kundene og fyller lommene
med ufortjente bonuser. Forretningslivet utnytter de ansatte og
forårsaker sosialt forfall, og nedgangstidene sniker seg inn over
den siviliserte verden som ukontrollert smitte. Man leser videre,
og motløsheten stiger når det for-
telles om diskrediterte varslere og
feilslåtte buy-outs.
Derfor er det merkelig å høre
på verdens ledere – anført av Storbritannia og USA – som mener at
kunsten må lære å bli mer forretningsmessig. Vi blir fortalt at scenekunsten må rettferdiggjøre seg
selv økonomisk, ha en kjapp og
effektiv organisasjon og fremfor
alt levere resultater. Man håper at
det med resultat siktes til kvalitet
slik at mennesker får et rikere liv,
at barn utvikler fantasi og skaperevne og at kunstnerne utvikler
evnen til nyskaping og inspirasjon.
Urovekkende fra Miller
Men nei. Storbritannias kulturminister, Maria Miller, holdt nylig
en svært urovekkende tale på
British Museum der hun blant
annet sa: «Vårt fokus må være
på kulturens økonomiske konsekvenser. Kultur (…) gjør det mulig
å bygge internasjonale relasjoner
og legge grunnlaget for morgendagens handelsavtaler – og det
støtter vår omfattende innsats for
industrien.»
Kunst og kultur er altså en handelsvare, og «et overbevisende og
mektig produkt». Minister Miller poengterer at «regjeringen
ønsker deltagere, ikke aktører på
sidelinja».
Problematisk retorikk
Det er mange problemer med
denne formen for retorikk. Først
og fremst grunner den seg på en
fundamental misforståelse om
hva kunst er.
Det er riktignok rimelig å forvente at de største kulturinstitusjonene i landets hovedstad skal
bidra til å dekke sine kostnader.
Våre store museer og kunstsentre
tar imot tusenvis av besøkende
hvert år. Men det er latterlig å forvente at de skal være pådrivere
for fremtidige handelsavtaler og
motivere industrien.
Dersom myndighetene kun
velger ut kunstinstitusjonene på
grunnlag av deres mulighet for å
tjene penger eller på bakgrunn av
deltagerantall, kan vi vinke farvel
til all ny og spennende kunst som
revitaliserer vår sivilisasjon. Da vil
vi bli avfeid med en diett av Putti
Plutti Pott og Carmen to ganger i
uka. Mest sannsynlig må vi også si
farvel til nesten alle de små dynamiske og banebrytende kulturorganisasjonene med kunstnere
som har mot til å produsere og
utvikle nye, ukjente og eksperimentelle forestillinger.
Respekt og anerkjennelse
Vi trenger respekt for og langsiktig finansiering av alle former for
kunst og alle typer aktører – og vi
trenger en anerkjennelse av aktiviteten i hele landet. Myndighetene må akseptere provoserende
og avslørende kunst presentert
på et høyt profesjonelt nivå. Uten
dette vil det ikke være noen kvalitetsplattform som kan inspirere
alle de verdifulle forestillingsprosjektene som skapes omkring
i hele landet og som involverer
lokalsamfunnet og oppdrar våre
barn.
Og vi må i sannhet få næringslivet til virkelig å betrakte kunst
som arbeid. Men i stedet for nedlatende å bruke meningsløse ord
som publikumstall og økonomisk
bærekraft, bør vi snakke om verdier og bedring av livskvalitet.
Om man ser på kunstorganisasjoner og kulturformidlere generelt i Norge, er disse hardt arbeidende, økonomisk ansvarlige og
godt organisert. De unngår stort
sett underskudd, og i stedet for å
fylle egne lommer, reinvesterer de
omhyggelig overskuddet i videre
kreativitet.
En fransk avis – ja, jeg fant den
på en flyplass – hadde en ganske
trist oppsummering av tingenes
tilstand: «Jeg tror ikke vi har en
økonomisk krise», skrev journalisten, «men det er udiskutabelt at
vi er i en sivilisasjonskrise».
Mary Miller er operasjef for
Bergen Nasjonale Opera.
➜➜Les og diskuter på nett:
kultmag.no/node/94344
Markedsføring
Hvordan øke betalingsvilligheten?
Av Tor W.
Andreassen
tor.w.andreassen
@nhh.no
H
vorfor koster en teddybjørn fra Build-a-Bear
kr 549,99 mens en Teddybjørn fra Sprell.no koster kr
259,-? Mens begge er teddybjørner, er involveringen og opplevelsen helt forskjellig. Hos Sprell.no
leverer de den ferdig til deg, mens
du må lage den selv hos Build-aBear – noe som utløser kr 290,99
i økt betalingsvillighet. Kan det
være at økt kundeinvolvering,
opplevelse kombinert med en
god historie, utløser større betalingsvillighet?
Ifølge forfatterne av den nye
boken Storyscaping: Stop Creating
Ads, Start Creating Worlds (Gaston Legorburu og Darren «Daz»
McColl, 2014) er involvering,
opplevelser og det å være en del
av et merkes historie noe kundene
er villige til å betale ekstra for. Et
eksempel hvor en god historie er
brukt er Cabbage Patch Kids-dukkene som ikke var spesielt unike
og ikke gjorde spesielt mye. Ikke
var de spesielt vakre heller. Men
prisen var høy fordi dukkene kom
med en historie.
Elva som blir til et hotell
Et annet eksempel er Jukkasjärvi,
et sted helt nord i Sverige med
1000 innbyggere og 1100 hunder.
Stedet har kommet på kartet på
grunn av en historie om elven
Torne som fryser til is om vinteren.
Isblokker fra elven brukes hvert år
for å lage årets «Ice Hotel». Hotellet blir virkeliggjort gjennom en
svært god historie om «Torne
River», noe som gjør at 50.000
gjester fra hele verden besøker
dem hvert år. I motsetning til
alle andre hoteller viser de ikke
prisene på hjemmesidene. Man
kjøper ikke overnatting, men en
prisløs opplevelse.
Innen markedsføringen finnes
det en rekke eksempler på hvor-
dan kundene blir engasjert i utviklingen og bruken av tjenesten. På
noen restauranter, for eksempel
Hot Pot, kan man bidra i matlagingen. På sydenturer kan man sykle
fremfor å bli fraktet, Amazon inviterer kundene til gi anbefalinger
eller skrive omtaler av bøker de
har kjøpt, NIKE har en innebygget chip i skoene som er knyttet
til en app på smarttelefonene hvor
løpeinformasjon vises, etc.
Gamification
Innen utdanning snakker vi om
«gamification» som en måte å
involvere studentene og dermed
øke sin studieinnsats. Det unike
med denne formen for involvering og opplevelse er aktiv bruk
av tilbakemeldinger i form av
prestasjoner absolutt og relativt
til andre studenter samt aktiv
oppmuntring.
Duke-professor og atferdsøkonom Dan Ariely kaller det å
aktivt involvere kundene i vare
eller tjenesteproduksjonen for
«IKEA-syndromet». Bakgrunnen
var at han etter å ha lykkes med
å skru sammen et IKEA møbel
opplevde at han satte mye større
pris på det enn et annet møbel
som var dyrere og ferdig levert
på døren.
NHH-kollegaene Sigurd Troye
og Magne Supphellen avdekket
i sin Journal of Marketing-artikkel* at kunder som aktivt bidro til
å lage en rett, satte vesentlig større
pris på den enn en kontrollgruppe
som fikk samme retten mer eller
mindre ferdig servert.
Hva er moralen?
Bedrifter kan bruke mye penger
for å overtale kunder til å prøve
et produkt eller en tjeneste, men
for å få kundene til å komme igjen
er det best å involvere dem. Sagt
på en annen måte: Reklame kan
kjøpe deg nye kunder, men en god
historie, opplevelser og involvering kan gi deg tilfredse og lojale
kunder som ofte er villig til å
betale mer!
Men! Det er alltid et men. Problemet med opplevelsesbasert
differensiering er at den er lett å
kopiere. En konkurrent kan lett
lage et nytt konsept til for eksempel Build-a-Bear, kalle det noe
annet og ha suksess. Derfor er
ofte historien og de verdiene som
reflekteres noe som kan gi kundelojalitet, slik Ice Hotel har gjort ved
å bruke naturen som byggemateriale – et materiale som renner tilbake til hvor det kom fra når solen
varmer. I et evig grønt kretsløp!
Tor W. Andreassen er professor
og leder av Center for Service
Innovation (CSI) ved Norges
Handelshøyskole (NHH).
➜➜Les og diskuter på nett:
ukeavisen.no/94529
*) Sigurd Villads Troye & Magne Supphellen
(2012): Consumer Participation in Coproduc­
tion: «I Made It Myself» Effects on Consumers’
Sensory Perceptions and Evaluations of
Outcome and Input Product, Journal of
Marketing, Volume 76, Number 2, March
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Stillingsannonser
39
Abonnementsselgere søkes!
Ukeavisen Ledelse har ambisjon om å øke
antallet abonnenter og lesere ytterligere,
og vi har der­
for behov for
å øke salgs­
kapasiteten på
abonnement.
Trenger
du ny leder?
For mer
informasjon se :
http://goo.gl/SfcuXs
Prøv en stillingsannonse i
Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no!
Her finner du bare annonser for lederstillinger og
du treffer de søkerene du trenger.
Ring 970 07 168 eller send en
e-post til [email protected]
Kreftregisteret er en offentlig forskningsinstitusjon med eget styre organisert under Oslo
universitetssykehus helseforetak. Kreftregisteret har ansvar for registrering av alle krefttilfeller i Norge og bistår helsemyndighetene med faglig rådgivning i saker som gjelder primær,
sekundær og tertiær kreftforebygging. Kreftregisteret administrerer screeningprogrammene
for livmorhalskreft og brystkreft i tillegg til et pilotprosjekt for tykktarms- og endetarmskreft.
Kreftregisteret har ca. 160 ansatte, inklusive omlag 30 forskere
Vi søker:
Marker Kommune
Virksomhetsleder omsorg 100 % fast
Leder forskningsavdelingen
100%, fast stilling
Vår nye leder må ha solid erfaring fra kreftepidemiologisk forskning av høy kvalitet,
gode lederegenskaper og administrativ kompetanse. Lederen vil arbeide nært direktøren og være en del av ledergruppen, og ha ansvaret for at vår forskning holder et
høyt internasjonalt nivå samt sikre høy kvalitet på veiledning av ph.d-kandidater og
postdoktorstipendiater.
For mer informasjon om stillingen, se våre nettsider www.kreftregisteret.no
Kontaktperson: Direktør Giske Ursin, tlf: +47 990 11 452/ +47 22 45 13 27,
[email protected]
Søknadsfrist: 10.03.2014.
Send søknad og CV til [email protected],
merk med «Sak 14/13»
Marker kommune ligger i Indre Østfold og
har ca 3.600 innbyggere. Administrasjonssenteret Ørje ligger ca. 85 km fra Oslo og 6
km fra grensen til Sverige. Kommunen har
attraktive frilufts-, bolig- og tomteområder
og et rikt foreningsliv.
herunder budsjett-, økonomi- og
personalansvar for tjenesteområdet.
Marker kommune søker ny virksomhetsleder for omsorgstjenesten. Virksomheten
består av ett sykehjem med totalt 42
sykehjemsplasser, hjemmetjeneste med
ca. 100 brukere, omsorgslønn, støttekontakt, avlastning og brukerstyrt
personlig assistanse.
Nærmere opplysninger om stillingene gis
ved henvendelse til rådmann Espen Jaavall
på tlf. 98 21 21 72 eller kommunalsjef Per
Øivind Sundell på tlf. 47 23 71 20.
Stillingen har overordnet ansvar for den
daglige driften innen omsorgstjenesten
Det er ønskelig med høyere utdanning
innen økonomi og administrasjon samt
kompetanse innen helse-/sosialfag.
For fullstendig kunngjøringstekst viser
vi til kommunens hjemmeside:
www.marker.kommune.no.
Søknadsfrist 15.mars 2014.
www.kreftregisteret.no
|
ØKonomiSjef
Grønn etat er en etat innen Byrådsavdeling for
sosial, bolig og områdesatsing, og har for tiden 62
ansatte, fordelt på fagområdene landskapsplan­
legging, naturforvaltning,parkdrift og forvaltning
deponier. Arbeidet på etaten har et stort spenn innen
planlegging, utvikling, sikring, tilrettelegging og drift.
Ved etaten er det nå ledig 100% stilling som
økonomisjef, og vi søker en dyktig og selvgående
økonom som ønsker et spennende og variert
arbeidsfelt.
Grønn etat har et driftsbudsjett på ca 75 mill. og et
årlig investeringsbudsjett på ca 100 mill. Stillingen vil
sortere direkte under etatsjef. Oppgavefeltet er drifts
og investeringsbudsjettet, budsjettfordeling, regn­
skaps og økonomioppfølging, saksbehandling og
|
|
rådgivning på etaten. Dette er en nyopprettet stilling
ved etaten, så andre oppgaver kan komme til.
Arbeidsoppgaver
• Koordinere etatens budsjettprosess, økonomi­
rapportering og regnskapsavslutning
• Saksbehandling knyttet til økonomi, herunder
oppfølging av regnskap på drift og investeringer,
klargjøre og koordinere rapportering til byråds­
avdelingen, internkontroll og analyser
• Være etatens koordinator for arbeid med
balansert måstyring(BMS)
Kvalifikasjoner
• Økonomisk utdannelse, fortrinnsvis siviløkonom
eller tilsvarende
• Relevant arbeidserfaring
Bergen kommune er den største arbeidsgiveren i Hordaland
med rundt 17.000 ansatte. Kommunen er en viktig
samfunnsaktør og våre ansatte yter tjenester som har stor
betydning for bergenserne i hverdagen. Kompetent, åpen,
pålitelig og samfunnsengasjert er verdiene vi jobber etter.
Bergen kommune jobber for likestilling og inkludering og
vi ønsker arbeidsplasser med like stort mangfold som
• Gode datakunnskaper
• God skriftliga og muntlig fremstillingsevne
• Kommunal erfaring er en fordel
Utdanningsretning
• Økonomi / Regnskap
• Utdanningstittel: Siviløkonom
Utdanningsnivå
• Høyskole / Universitet, Hovedfag / Mastergrad
Personlige egenskaper
• Selvstendig og analytisk
• Stor arbeidskapasitet og gjennomføringsevne
• Ryddig og målrettet
• Serviceinnstilt med gode
samarbeidsegenskaper
det er blant innbyggerne i kommunen. Vi ønsker ansatte
med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i organisasjonen
og vi arbeider aktivt for å rekruttere flere medarbeidere
med nedsatt funksjonsevne. Kvinner oppfordres til å søke
ledende stillinger og stillinger innen teknisk sektor. Menn
oppfordres til å søke stillinger innen helse­ og oppvekst­
sektoren.
Vi tilbyr
• Interessante, selvstendige og meningsfylte
arbeidsoppgaver innenfor økonomi i et bredt
grøntfaglig fellesskap
• Et godt arbeidsmiljø
• Fleksibel arbeidstid
• Lønn etter nærmere avtale
Andre opplysninger
• Reisevirksomhet: Ingen reiseaktivitet
• Startdato for ansettelse/vikariat/engasjement:
01.04.2014
Kontaktinfo: Etatsjef Sissel Lerum 55569133
Søknadsfrist: 9. mars 2014
Søknadsskjema og mer informasjon finner du på:
www.bergen.kommune.no/jobb
40
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Stillingsannonser
IKM Inspection AS utfører alle former for kvalitetskontroll, NDT og
inspeksjonsarbeid. Virksomheten er hovedsakelig rettet mot olje- og gassrelaterte
utbyggingsprosjekter, petrokjemiske anlegg, mekanisk industri og offshorearbeid.
Våre kunder har store krav til kvalitet i våre leveranser, stort fokus på kvalitet i
alle ledd er derfor av avgjørende betydning.
Vi trenger erfaren person som
kan Kvalitet- og HMS arbeid
Kalender
Prosjekt Forum
Kvalitet- og HMS Leder med maskin/ materialteknisk
bakgrunn søkes ved hovedkontoret i Larvik
Arbeidsoppgaver
• Være ledelsens representant og ha ansvar for bedriftens Kvalitets- og HMS systemer
• Påse at bedriftens Kvalitets- og HMS politikk blir ivaretatt og vedlikeholdt i organisasjonen
• Samarbeide med og assistere ledelse og ansatte for å sikre at Kvalitets- og HMS systemene følges
og at satte mål oppnås
• Bidra med Kvalitets- og HMS kompetanse inn i bedriftens oppdrag og prosjekter
• Påse at Kvalitets- og HMS systemene er i overensstemmelse med kravene i relevante standarder,
lover og forskrifter.
• Foreta interne/eksterne revisjoner - oppfølging av underleverandører
• Koordinere ledelsens gjennomgang av Kvalitets- og HMS systemene
• Stillingen inngår i selskapets ledergruppe
Spørsmål om stillingen rettes til daglig leder Tor Skaatan, tlf 41 51 39 68, e-post [email protected]
Søknad og relevante papirer sendes til: [email protected] innen 07. mars 2014.
Utvalgte kurs, konferanser,
seminarer og events
Februar
Bremanger kommune
Stillinga er tillagt ansvar for drift og vedlikehald av kommunale bygg og kommunal­
tekniske anlegg, med personalansvar for 16 tilsette ved driftseininga. Stillinga ligg
direkte under rådmannen.
3
4
Se full utlysingstekst på www.bremanger.kommune.no
Søknadsfrist: 7. mars 2014
HelseFørde
FørdeHF
HFyter
yterspesialisthelsetenester
spesialisthelsetenestertiltildei
dei108
108500
500innbyggjarane
innbyggjaranei iSogn
Sognog
ogFjordane.
Fjordane.Føretaket
Føretaketereri istadig
stadigutvikling
utviklingfor
foråågjere
gjere
Helse
tilbodetbest
bestmogeleg
mogeleginnanfor
innanfordei
deirammene
rammenestyresmaktene
styresmakteneset
setog
ogbrukarane
brukaraneforventar.
forventar.Helse
HelseFørde
Førdehar
harsjukehus
sjukehusog
ogpsykiatriske
psykiatriske
tilbodet
institusjonari iseks
sekskommunar
kommunarog
ogansvar
ansvarfor
forambulanseteneste.
ambulanseteneste.Tal
Talpå
påtilsette
tilsetteer
eromlag
omlag2500,
2500,og
ogbudsjettet
budsjetteter
erpå
på2,4
2,4milliarda
milliardarr kroner.
institusjonar
Føretaket
er organisert
i 4 klinikkar.
Det er det
Helse Vest
RHF
somRHF
eigsom
Helse
så langt
som
kroner.
Føretaket
er organisert
i 4 klinikkar.
Detstatlege
er det statlege
Helse
Vest
eigFørde.
HelseHelse
Førde.Førde
Helseskal
Førde
skal så
la råd
ngt som
avspegle
mangfaldet
i
befolkninga.
Det
er
difor
eit
personalpolitisk
mål
å
oppnå
ein
balansert
aldersog
kjønnssamansetnad,
ogog
å å
råd avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssamansetnad,
rekrutterekvalifiserte
kvalifisertepersonar
personarmed
medinnvandrarbakgrunn.
innvandrarbakgrunn.rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn.
rekruttere
5–7
Referansenummer: 1929266502
Uke 11 Trinn 1 modul 2
Meta NLP Practitioner,
CoachTeam as, www.
coachteam.no, www.
coachakademiet.no, info@
coachteam.no, tlf 4000 4500
Sted: Josefinesgt 12 Oslo
spesialisert ruspost på Kykjebø frå 1. mai 2014.
Her er mange spanande utfrodringar for den rette personen. Eininga er eit
satsingsfelt under utvikling. Pasientar kjem frå opptaksområdet til Helse Vest.
Referansenummer: 1929265667
Det er knytt eit forsingsprosjekt til posten (om brukarmedverknad)
og posten
samarbeider
medsom
Høgskulen
Sogn og ansvaret
Fjordane.
Vi søkjer
ein dyktig
økonomidirektør
skal ha deti overordna
for økonomistyring og
rapportering. Den rette personen vil få ei heilt sentral rolle i å medverke til vidare utvikling av
Ruspostenogligg
på Kyrkjebø
og ligg vakkert til ved Sognefjorden.
organisasjonen
til effektiv
og god drift.
Rusposten er ein seksjon under Psykiatrisk klinikk. Psykiatrisk klinikk
også
ein allmenn psykiatrisk sengepost på Kyrkjebø.
For har
begge
stillingane:
Kontaktperson:
Kontaktperson: Finn Trædal (+47) 57 71 43 20, Ingun Indrebø 57 71 43 00,
Viseadm.direktør Vidar Vie, (+47) 57839893 - 48077586.
eller Svein Ove Alisøy, 57 83 94 70 / 918 16 510.
Adm.direktør Jon Bolstad, (+47) 57839020.
Søknadsfrist: 08.03.2014.
Søknadsfrist:
23.11.2013
For å lese
meir og å søkje på stillinga: www.helse-forde.no
Sjå full utlysingstekst og korleis du skal søkje på stillingane: www.helse-forde.no
Rettogpliktiarbeidslivet
Sted: HR Norges lokaler,
Jernbanetorget 2, Oslo
Påmeldingsfrist innen: 19.
februar. www.hrnorge.no.
1 0–13 Lederogcoachutdanning
Direktør for Kirurgisk klinikk Helse Førde har ansvar for eit brutto budsjett på 700 millionar kroner,
og om
lag 615 årsverk. Vi søkjer
ein direktør med evne og lyst til å utvikle ein spennande klinikk
Referansenummer:
2076331678
vidare. Sentralt står arbeidet med å skape god intern samordning, tverrfagleg samarbeid, trygge
Vi har
100%
fast stilling som seksjonsleiar ved tverrfagleg
tenester
ogledig
fornøgde
brukarar.
Økonomidirektør
FagdagLedelse
Fra Vinnerkultur til
Forbedringskultur. Sted: Felix
Konferansesenter. 5200 kroner
inkl. lunch.
www.businessmastering.no
godHR
«De ansatte er vår viktigste
ressurs» er et kjent utsagn, enten
det er fra ledere i privat eller
offentlig sektor. Hvorfor sørger
da ikke flere virksomheter for en
bedre ledelse av menneskelige
ressurser (HR)? www.bi.no/esp
Helse Førde har ledig følgjande stillingar:
Seksjonsleiar – tverrfagleg
spesialisert
rusbehandling,
Direktør
Kirurgisk
klinikk
2. gongs utlysing
Temadag:Lederutvikling
Bli med på en spennende
temadag mandag 3.mars
hvor myter om ledelse og
lederutvikling avlives og hvor du
får forskningsbasert kunnskap
om hva som virker!
www.bi.no/lu
1 0–12 Lønnsomhetgjennom
PSYKISK HELSEVERN / PSYKIATRISK KLINIKK /
SENGEPOSTAR TRONVIK søkjer:
1 3–14
1 7–18
Lederogcoachutdanning
Trinn 4 modul 4:
Workshopledelse – mentoring
og feedback i mellomperioden
avholdes prosess i bedrift.
Kursleder: Erica Grunnevoll
og Lene Fjellheim CoachTeam
as , www.coachteam.no, www.
coachakademiet.no, info@
coachteam.no, tlf 4000 4500
Sted: Josefinesgt 12 Oslo
1 7–18
Nyilederrollen
Stavanger. Påmeldingsfrist
innen: 3. mars.
www.hrnorge.no.
Samlivskursfor
parinæringslivet.
Kurset vil styrke glede og
vennskap for par hvor en eller
begge driver egen virksomhet.
sjekk ut www.succession.no/
kurs for mer informasjon.
Mars
Driftssjefen vil ha ei aktiv rolle i høve utvikling og kvalitetsheving, ansvar for
budsjettoppfølging/økonomistyring og innkjøp av varer og tenester etter gjevne
råmer. Innanfor kommunale bygg vil driftssjefen også ha ansvaret for utarbeiding av
planar/utgreiingar og planlegging/styring av større og mindre prosjekt.
Spørsmål om stillinga kan rettast til
Teknisk sjef Magnhild Myklebust, mobilnr. 959 83 000/
e­post [email protected], eller til
Rådmann Tom Joensen, mobilnr. 476 19 641 /
e­post [email protected].
www.prosjektforum.no
Hva skjer?
28–2
Ledig stilling som
driftssjef for teknisk driftseining
Når kvalitet gjelder i opplæring,
rådgiving og prosjektledelse
InspirerendeCoaching™
Mental trening/PMV™/
Emochiologi® - (kommunikasjon
på følelser). 1. samling.Sted:
Sentralt Trondheim.
Utdannelsen er sertifisert.
www.ringom.no Tlf. 4060 2100.
1 8–20 ExecutiveShortProgramme:
Strategyinaction
Gjennom disse tre dagene setter
setter vi fokus på grunnleggende
prinsipper innenfor strategisk
tenkning og strategiske
analysemodeller, og hvordan du
kan ta vellykkede beslutninger
basert på disse.
http://www.bi.no/esp
1 8–20 ExecutiveShortProgramme:
Kontraktsledelseog
kontraktsforhandlinger
Det er viktig å ha god kontroll på
kostnader og inntekter relatert
til avtaler. Dette kurset gir deg
intensiv kunnskap om alle faser
i kontraktsadministrasjonen, og
du vil lære mer om jus, ledelse,
strategier, administrasjon og
praktisk oppfølging.
1 9–20Målingogevalueringav
HR-aktiviteter-effekterog
resultater
Sted: HR Norges lokaler,
Jernbanetorget 2
Påmelding innen 6. mars. www.
hrnorge.no.
1 9–20Inspirerende Coaching™
Mental trening/PMV™/
Emochiologi® - (kommunikasjon
på følelser). 1. samling.
Sted: Sentralt Fredrikstad.
Målgruppe er ledere, HR,
coacher, veiledere etc.
Utdannelsen er sertifisert. www.
ringom.no - kurskalenderen. Tlf.
4060 2100.
2 4–26Praktiskprosjektledelse
Grunnkurs, se www.
prosjektforum.no eller ring
Arnstein Moe – 975 43 235
Kurssted: Bjørvika
konferansesenter, Oslo.
Påmeldingsfrist: 10. mars
41
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Pause
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Et stort, norsk selskap skal i årene fremover spare flere titals millioner
kroner. Et av sparetiltakene som ble luftet i media denne uken er å kutte
ut gratis kaffe til de ansatte. Hvilket selskap snakker vi om?
Prinsesse Madeleines datter har fått navnet Leonore Lilian Maria, men
hvilken tittel fikk hun?
Hvem ble kåret til OLs beste mannlige utøver?
Hvem spiller Politietterforsker Viggo Lust i krimserien «Det tredje øyet»?
Hvor mange ganger i året fastsettes normalt styringsrenten?
Hvem er sentralbanksjef?
Hva var Folketallet i Norge ved årsskiftet?
Hvilken utdanningsinstitusjon forbinder du med Inge Jan Henjesand?
Hvem er president i Uganda?
Hva heter hovedstaden i Uganda?
Riktige svar finner du nederst på siden.
3
4
FOtO: tV2 Og HEIDI WIDErøE/ABELIA
Quiz om ledere, politikk,
sport, natur og samfunn
8
Sudoku
Lett
Ikke fullt så lett
Løsning
Løsning
Fortsatt sulten? Du finner mer Lunch på ukeavisenledelse.no
1. Statoil
2. Hertuginne av
gotland
3. Ole Einar Bjørndalen
4. Kyrre Haugen
Sydness
5. Normalt seks ganger
i året
6. øystein Olsen
7. 5 109 000
8. BI. Han er ny påtroppende rektor
9. Yoweri Museveni
10. Kampala
Lunch av Børge Lund
Endelig som e-avis!
Nå kan du endelig få Ukeavisen Ledelse
som e-avis!
http://app.ukeavisenledelse.no
Når du registrerer deg får du en pin på sms.
42
Nr. 9 fredag 28. februar 2014 Ukeavisen Ledelse
Egenmeldingen
21
Torbjørn Holt
spørsmål som
gjør deg bedre
kjent med
norske ledere
Alder: 52
Bosted: London
Sivilstand: Ugift
Stilling: Sjømannsprest/daglig leder
Utdannelse: Prest (Cand.philol. og Cand.theol.)
Antall dager trim i uka: Ikke fullt så mange som ønskelig…
6 om deg som 5 om
menneske
ledelse
4 om med­
arbeidere
3 om aktuelle 2 om tiden
saker
vi lever i
1 om Erna
Solberg
Er det noe du
drømmer om å
gjøre en gang?
Tre stikkord som
kjennetegner en
god medarbeider?
Bør vi åpne for
oljeboring i Lofoten
og Vesterålen?
Er det noe
utviklingstrekk som
bekymrer deg?
Hva synes du om
Erna Solberg som
statsminister?
Faglig dyktighet, samar­
beidsevner og selvstendig­
het.
Det er jeg nølende til, inntil
miljømessige konsekvenser
er skikkelig utredet.
Hun gjør en utmerket
jobb. Det gjorde også Jens
Stoltenberg.
Er det en fordel at
flest mulig av de
ansatte er med i
en fagforening?
Bør vi bruke
mindre penger på
landbrukssubsidier?
I Norge: Brutte familie­
relasjoner og rusproblemer
er store utfordringer. I
verden: miljøspørsmål og
økte spenninger mellom
religiøse grupper.
Når fikk du din første
lederoppgave?
Mange ting… Jeg har fortsatt
minst 50 land jeg har lyst å
besøke, og et ukjent antall
nye mennesker å bli kjent
med.
Som femtenåring i den
lokale ungdomsklubben i
KFUK-KFUM.
Hva er mest viktig
for deg som leder?
Å ville noe med virksom­
heten.
Er det en bok du
har lest eller en
film du har sett som
har gjort et sterkt
inntrykk på deg?
Er makt et begrep
du bruker for å
beskrive ledelse?
Det er mange. C.S. Lewis’
«The Great Divorce» er vel
den som har preget meg
mest som kristen og teolog,
foruten bibelen.
Hva gjør du i fritiden?
Det er naivt å tro at ledelse
ikke har med makt å gjøre.
Makt har med evne til å få
noe gjort, men autoritær
ledelse bør unngås. Folk blir
ikke gode av å skremmes.
Reiser, leser, fotograferer
og samler gode venner til
middag.
Bør en leder snakke
åpent om sine
svake sider?
Hvor mange timer
jobber du hver uke?
Absolutt. Alle rundt dem
vet om dem uansett, så man
kan like godt være tydelig
på dem.
I snitt en del mer enn en
norsk normaluke, i engelsk
sammenheng forholdsvis
lite.
Er det noe du
skulle ønske du
var flinkere til?
Bør en ha den
samme lederjobben
i mer enn 10 år?
Ja.
Bør ansatte få bonus
hvis sjefene får det?
Jeg jobber ikke i en sam­
menheng hvor bonus
brukes, men der det brukes,
bør alle få det.
Er det opp til de
ansatte selv å
passe på at de
jobber det antallet
timer de skal?
Nei, men jeg ville ønske
lavere toll på noen matvarer
som produseres i utlandet,
og som har smaker som
norsk produksjon ikke
matcher.
Bør det kuttes i
pressestøtten?
Bør det være
et mål å få økt
gjennomsnittlig
materiell
levestandard i Norge?
Er vi ikke allerede verdens
aller rikeste land? Er ikke
det nok?
Nei.
Det er til slutt leders ansvar,
men folk må også ta ansvar
selv. Så langt er det en større
utfordring at folk jobber
for mye enn for lite i
Sjømannskirken.
Ofte er rundt 10 år nok,
men det finnes mange gode
unntak.
Det er mange ting det, men
det er alltid utfordrende å
møte og se mange mennes­
ker man møter samtidig.
Har du vært aktivt
med i noen frivillige
organisasjoner?
I ungdomstiden var jeg
svært aktiv i Norges
KFUK-KFUM. Det ga
meg og lærte meg
uendelig mye.
En svært viktig
organisasjon.
Hvis du først
må velge
✔ Vann
✔ Helsestudio
Golf
Rolling Stones
✔ Dagbladet
✔ NRK
På fjellet
Slalåm
✔ Bok
Katt
Bonde
✔ MP3
Vin
Solseng
Svømme ✔
The Beatles ✔
VG
TV2
Ved sjøen ✔
Langrenn ✔
Avis
Hund ✔
Journalist ✔
Motorsag
FOTO: DAG HÅKON HELLEvIK
43
Ukeavisen Ledelse fredag 28. februar 2014 Nr. 9
Bevegelser
Ny jobb og nye utfordringer
Tips
oss
Redaksjon:
24 077 007
[email protected]
Byttet jobb? Andre
tips? Send en e-post til
[email protected]
Bjarte Humborstad blir produktsjef for digitale systemer i mediebyrået Red. Stillingen inngår i byråets nyetablerte kompetanseavdeling
for netthandel. Humborstad har tidligere vært
nordisk sjef for displayavdelingen i annonsenettverket Tradedoubler.
FOTO: LINKEDIN
FOTO: CANON
Direktørskifter
i Canon
Kim Henriksen overtar som direktør
for storkundeavdelingen Corporate &
International Accounts (C&I) og Canons satsning på storkunde- og offentlig sektor i Norge.
Han har i 7 år ledet kanalen for direktesalg,
inkludert både Canons lokale Business Centre
og C&I kanalene, og vil nå konsentrere seg om
de største kundene.
– Dette kundesegmentet er svært viktig
for oss og avgjørende for både våre Canon
Business Centre og Partnerkanaler. Vi
har klare kanalstrategier for dette kundesegmentet og jeg ser frem til å jobbe med
mange av Norges største selskaper, sier Kim
Henriksen, direktør for C&I i Canon Norge i en
pressemelding.
Roger Limbodal tar over ansvaret for
direktesalgskanalen (med unntak av C&I).
Roger har de siste 16 årene vært leder for
Canon Business Center Oslo.
– Jeg gleder meg til å ta fatt på de
utfordringer og oppgaver som ligger under
Adresse:
Utgiver: Medier og Ledelse AS
Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo
Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo
Trykkeri: Nr1Trykk AS
Ansvarlig redaktør
og administrerende direktør:
Magne Lerø
22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected]
Går av
CargoNet-sjef, Are Kjensli, har gått av med
øyeblikkelig virkning, skriver E24.
Det NSB-eide selskapet har hatt flere år
slitt med røde tall, og dette er også årsaken
til at Kjensli går av etter åtte år som administrerende direktør. Flere endringer er i vente.
– Styret og Kjensli er enige om at dette
best kan gjennomføres under ny ledelse, sier
direktør Bjarne Ivar Wist til E24.
Redaktør:
FOTO: CARGONET
FOTO: LINKEDIN
Satser på
«Big Data»
denne stillingen. Hovedmålet er å levere de
resultatforventninger som er
satt til CBC-kanalen de nærmeste
årene. I en stadig mer skjerpet konkurranse, er det viktigere enn noen gang å skille
seg ut fra konkurrentene, og her mener jeg at
vi i Canon har et unikt fortrinn, med et svært
bredt spekter av produkter og tjenester, sier
Limbodal i en pressemelding.
Thune-Larsen til
SBS Discovery
Karin Thune-Larsen slutter som senior
medierådgiver i medie- og kommunikasjonsbyrået PHD, og går inn som Media Planning
Manager i TV-huset SBS Discovery.
– Vi er veldig glade for å ha Karin på plass.
Etter at SBS ble kjøpt opp av Discovery har
vi fått flere kanaler i porteføljen og flere egne
kampanjer å holde styr på. Det er derfor
naturlig at vi nå styrker det strategiske medieplanleggingsarbeidet, sier kommunikasjonsdirektør i TVNorge og SBS Discovery, Espen
Skoland, til Kampanje.
Thune-Larsen er utdannet sivilmarkedsfører ved Norges Markedshøyskole/BI, og har
tidligere jobbet som analytiker i Omnicom
Media Group og Hjemmet Mortensen.
Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev
holder deg oppdatert på ledelse,
arbeidsliv og nyhetsbildet generelt.
Gratis
nyhetsbrev
på e-post mandag – lørdag
Meld deg på her:
UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev
Desk:
Per Chr. Dæhlin — desksjef
22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected]
Siv Kristiansen
22 31 02 07 — [email protected]
Mariann Freij
959 15 048 — [email protected]
Tim Harding
[email protected]
Tar over
Arne Fosen (45) har tatt over som administrerende direktør i CargoNet. Han tiltro
umiddelbart etter Are Kjenslis avgang.
Fosen kommer fra stillingen som visekonsernsjef i NSB.
Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn
97012837 — [email protected]
Esben Hoff — redaktør kultmag
22 31 04 72 — [email protected]
Jørn Støylen
22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected]
FOTO: CARGONET
Kent Kvalvik har tiltrådt som partner og leder
for Risk & Advisory Services hos RSM Hasner
Kjelstrup & Wiggen AS. Med etableringen av
Risk & Advisory Services ønsker RSM å kunne
tilby sine kunder bred støtte innen revisjonsog rådgivningstjenester. Kent har lang erfaring
fra utvikling av tilsvarende tjenesteområder
hos flere andre selskaper.
22 31 03 40 (kl. 8–16)
Pris: 2080,- for ettårsabonnement
ISSN: 1503-6200 (trykt utgave)
1891-2028 (online)
Journalister:
Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse
22 31 02 19 — [email protected]
Joakim Birkeli Jacobsen
22 31 02 27 — 924 18 974— [email protected]
Elisabeth Lund (permisjon)
22 31 02 37 — [email protected]
Bård Andersson
22 31 02 16 — [email protected]
Martin Moland
934 140 80 — [email protected]
Faste bidragsytere:
FOTO:
FOTO: LINKEDIN
Ny partner og leder
for ny tjeneste
Abonnement:
Aslak Bonde — Politisk analyse
[email protected]
Opplag:
Siv Kristiansen
930 30 361 — [email protected]
Annonser:
Telefon/faks: 24 077 007 / 22 31 02 15
[email protected]
Dag Landfald — Markedssjef
22 310 231 — 908 63 222 — [email protected]
Paal Tidemand — Key account manager
22 310 232 — 408 43 408
[email protected]
Zeina Omari — Key account manager
22 310 236 — 452 62 958— [email protected]
Aina Sundén — Key account manager
95 48 89 43— [email protected]
Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser
970 07 168 — [email protected]
Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i
Vær Varsom­plakaten, Redaktørplakaten og Tekst­
reklameplakaten.
Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i
henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til
stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres
og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av
utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de
saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre
titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at
Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til
å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets
elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet
har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett.
Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den
aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere
seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder
fra det elektroniske arkivet.
For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse,
Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med
utspring fra disse publikasjonene.
Red.
Støttet av:
PFU er et klageorgan oppnevnt
av Norsk Presseforbund. Organet,
som har medlemmer fra presse­
organisasjonene og fra allmennheten, behandler
klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt
presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo
Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55
E-post: [email protected]
Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo
Les i neste uke:
Utvidet Kultmagseksjon
●● Digitale bevegelser – kultur og teknologi for en ny tid!
●● Mer kultursamarbeid over alt
●● Munch-arven lever videre
www.ukeavisenledelse.no
●● Bransjerådet for kulturnæringene utvides
Siden sist
FOTO: NTB ScANpix
Etter at Eyvind Hellstrøm i lang tid
har herjet rundt på norske kjøkken
for å lære folk å lage mat det går an å
spise, og som en ikke må overskride
kontoen for å skaffe til veie, har
han gitt opp. Noen er så elendige
på kjøkkenet og surrer så mye at
det aldri vil bli noe orden på det.
Og en del har ikke tid til å lage mat.
Derfor kaster selv «slakteren av
norsk ferdigmat» seg på ferdigmatbølgen. Men det er ikke hvilken
som helst ferdigmat kjendiskokken
satser på. Hellstrøms nye ferdigretter markedsføres som «helt uten
konserveringsmidler og tilsetningsstoffer». De er produsert i Frankrike
og smaker så mye bedre enn norsk
ferdigmat, ifølge Hellstrøm.
Matforsker Trygve Eklund ber
Hellstrøm om å skjerpe seg. Det er
brukt to tilsetningsstoffer i fiskegratengen og to andre tilsetningsstoffer i et annet produkt. Eklund synes
heller ikke det henger på greip at
fiskegratengen til Hellstrøm kun
inneholder kun 18 prosent fisk. Det
er ikke så lenge siden
hele den
Ukens
«Jeg vil endre de
sitater
rigide reglene
blant annet for å
sikre at norske
kvinner kan
jobbe mer. De
må ikke tro at alt
arbeidsgiver gjør
er pur faenskap.»
Spekter-sjef Anne-Kari Bratten forklarer
til Aftenposten at arbeidergivere er ikke
så ille som noen vil ha det til.
FOTO:SpEkTEr
Hellstrøm
med tilsetning
Eyvind Hellstøm har lenge forsøkt å få det norske folk til å lage mat fra
grunnen av, men nå har også han kastet seg på ferdigmatbølgen.
norske matindustrien ble hengt
ut og latterliggjort for å ha fiskeinnhold på helt nede i 20 prosent i
fiskepudding og fiskegrateng.
Det er greit at han svermer for
det franske kjøkken, men det spørs
om fransk ferdigmat er særlig
annerledes enn Fjordland når det
kommer til stykket.
fornøyd med livet, så lenge det varer,
at de kaller den for «glad-gris». Nortura sier en merker det på smaken
når griser er så glad og fornøyd som
denne nye, trendy typen.
Glad gris
«Bli inspirert av Norges beste
foredragsholder innen strategisk
historiefortelling» heter det i
e-postreklamen. Og det forsetter i
det vide og brede med masse skryt
om Jan-Erik Larsen fortreffelighet
før det hele avrundet med hans
erfaring som coach for norske
topp-politikere gjennom mer enn ti
år. Han har blant annet vært statssekretær ved Statsministerens
kontor.
Den som har sendt e-posten, er
Jan Erik Larsen selv. Skal en gjøre
det bra på konsulentmarkedet,
kan man ikke spare på konfekten i
salgsarbeidet.
Vi bør egentlig ikke spise mer rødt
kjøtt. Det er sun
sunnere med hvitt
kjøtt, hvis vi da ikke
vil gå over til grønn
grønnsaker, bær, urter og den
slags. Slikt kan selvsagt
ikke bønder og Nortura
bry seg om.
De vil ha oss til å
spise mer gris. De har
nå greid å manipu
manipulere fram et nytt
griseslag. Den nye
grisen er så glad og
Uhemmet
egenreklame
«Papiravisene subsidieres helt til
de går over til gravferdsstøtte»
Redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen
sukker over at staten ikke vil betale for
alle som klikker på nettet.
«I gamle dager banket man
hverandre opp og ble ferdig med
det, men nå er vi blitt så sivilisert
at vi bruker rettsapparatet.»
Hans Martin Stadheim, for tiden i et
rettsoppgjør, til Dagens Næringsliv, om
de tider der det kostet betydelig mindre
og ordne opp, men det gikk med en del
flere tenner og merker på kroppen fra
oppgjørets time.
Hvor blåblå blir den røde boka?
Ny regjering betyr nye spilleregler i arbeidslivet. Med tilgang til våre oppslagsverk på nett er
arbeidsgivere alltid oppdaterte på både foreslåtte og vedtatte regelendringer. Vi informerer
på epost når noe skjer, og vi forklarer den praktiske betydningen av endringene. Vi er også
tilgjengelige for spørsmål på epost og telefon.
Prøv våre oppslagsverk med fagsupport helt gratis:
www.infotjenester.no/opw
tlf 07505 I infotjenester.no