HVER FJERDE HELG ER NOK
kommuniké. BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA | KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG TEMA: DELTID HVER FJERDE HELG ER NOK s. 14 GI NYUTDANNEDE HELE STILLINGER s. 12 LØNNSOPPGJØRET: KAN BLI STREIK FRA 24. MAI s. 04 BUF ER BLITT NULL TIL ATTEN s. 18 03.2012 2 | LEDER LEDEREN Skolemat gir bedre læring «Da de møtte tidligere elever som nå gikk på videregående sa de at de savnet maten.» Når det nærmer seg valg kommer en tid for gode løfter, om sykkelveier overalt, svømmebasseng fylt med vann, enkeltrom på sykehjemmene og skolemat til alle. Dessverre møter gode intensjoner ofte brått virkeligheten. Når det gjelder skolemat har ildsjeler nå satt i gang en underskriftskampanje som trenger stor oppslutning. Barneombud Reidar Hjermann og den prisbelønte kokken Harald Osa var blant skolematforkjemperne da Stiftelsen Skolematens Venner holdt seminar på Hundsund ungdomsskole på Snarøya. Der har de fire års erfaring med skolerestaurant. Nitti prosent av elevene er med på denne gode ordningen. Skolemat er også en viktig sak for Delta, som var med allerede fra oppstarten i 2006. Fra i år utgjør Delta sammen med de tre yrkesorganisasjonene Kost- og ernæringsforbundet, Null til atten og Næringsansattes yrkesorganisasjon et eget spleiselag og er ambassadører for Skolematens Venner. Seminaret «Sunn skolemat for alle» sitt sterke fokus på god mat og betydningen for trivsel og skoleprestasjoner kan nok ikke undervurderes. Barneombud Hjermann åpnet seminaret og fortalte at han nylig hadde vært i Nepal, et av verdens mest underutviklede land. Der var det skolemat i motsetning til i Norge, hvor vi holder oss til matpakka, som i Norge er en 75 år gammel tradisjon. Undersøkelser viser at å spise medbrakt matpakke og melk til lunsj avtar når barna blir eldre. Mens 87 prosent av barn mellom åtte og elleve år spiser frokost og 78 prosent matpakke hver dag, gjør kun 39 prosent av 12–15 åringene og 24 prosent av dem fra 16–24 det samme. Boller, brus, pølser og burgere er alternativene. En engasjert Hjermann er overbevist om at skolemat også kommer i Norge, fordi det er viktig at barna har det bra og da vil prestere bedre. I Finland kopler de kultur og mat på skolen, den italienske uken, den indiske uken osv. Elevene blir vant til nye spennende matretter, maten blir dagens høydepunkt og elevene presterer godt på skolen, i Norge ikke så bra, ifølge Hjermann. Harald Osa, som er i ledelsen for stiftelsen Norsk Matkultur, forsvarer klokt nok ei god matpakke med grovt brød og frukt, men understreker at varm skolemat er løsningen. Han setter verdien av matglede først og påpekte sammenheng mellom fellesskap, læring, prestasjoner og god helse. Voksne har det for travelt og kjøper seg frihet istedenfor å lage maten fra bunnen av. Osa vil at ungene må lære om den gode gamle maten og påpeker mangelfull matkunnskap hos lærerne. Når barna lærer å lage hvit saus og må bruke vann fordi melk er for dyrt og må lage blomkålsuppe fra en pose, så er det bedre å la det være. Osa uttrykker med god grunn at han blir provosert når politikere og byråkrater sier at mat først og fremst er foreldrene sitt ansvar og påpeker at sykdom og død ikke bare skyldes røyking men også ofte dårlige matvaner. Liselotte Bjelke, grunnleggeren av Skolematens Venner, fortalte at da Hundsund ungdomsskole ble planlagt, tenkte hun at siden barn er pålagt å gå på skolen, så må vi sørge godt for dem. Skolerestaurant ble det, takket være et sterkt engasjement. Nå spiser 230 elever skolemat daglig og to dager i uka kan familier komme innom for å spise. Elever Kommuniké møtte på skolen fortalte at de hjemme ofte foreslo å lage mat som de hadde hatt på skolen. Da de møtte tidligere elever som nå gikk på videregående sa de at de savnet maten. kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver Delta – en arbeidstakerorganisasjon i Y S | Redaktør Audun Hopland [[email protected]] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]] Opplag 68. 122 | Issn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 7. mai | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset INNHOLD | 3 INNHOLD #3>2012 11 14 18 12 20 12 22 4 7 8 11 12 14 17 18 20 22 24 28 30 32 35 36 Etter ha jobbet annenhver helg i årevis, er personlig assistent Elisabeth Bjørnheim Salte i Time glad for at det nå holder med hver fjerde helg. Foto: Gunhild Lervåg 37 38 39 Tariff 2012: Brudd i lønnsforhandlingene Deltalederen En av tjue stillinger er heltid Må jeg jobbe tre steder? Delta: « Ansett nyutdannete i hele stillinger» Time kommune: Mindre deltid og færre helger Smånytt BUF ble Null til atten Private overtok landsbruksvikarene Sjokoladelærlinger viser vei Deltas lederdager Inspirasjonskveld med Per Fuggeli Erfaren tillitsvalgt takker av Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet Tillitsvalgtprofilen: – Alt for Delta i ti år Frispark med Andreas Hompland: Samhandling på dei sterkes premissar Sitater Kryssord Petit: Fjortis på tur 4 | NYHETER Også i år har lønnsoppgjøret for de ansatte i kommunene gått til mekling. I flere uker har vårens sikreste eventyr bestått av mange timer i møter for å komme fram til løsning. Her er de som forhandler for Delta på vei til møte. Foran ser vi y s - k leder og Delta-leder Gunn Olander og 2. nestleder Bjørn Hovde. Bak ham forhandlingsleder for y s - k i Oslo kommune, Martin Moen og presserådgiver Arve Paulsen. Foto: Audun Hopland VENTER FORTSATT PÅ LØNNSOPPGJØRET Innen 23. mai skal årets lønnsoppgjør for ansatte i kommunene og staten være klart. Hvis Riksmekleren ikke lykkes i å få partene til å bli enige, blir det streik fra arbeidstidens begynnelse torsdag 24. mai. t e k s t: gu n hil d l e rvåg NYHETER | 5 «Vi tror vi kan komme fram til en løsning gjennom mekling» Gunn Olander, leder i Delta og y s kommune y s -k ledelsen i møtet da bruddet ble varslet. Foto: Audun Hopland Heller ikke i år klarte partene i tariff-forhandlingene å bli enige på egen hånd. I slutten av april brøt forhandlingene for ansatte i stat og kommuner sammen. Nå er det riksmeklerens jobb å få partene til å bli enige innen 23. mai. For Delta er minstelønnen for fagarbeidere med tilleggsutdanning, ubekvemstillegg og heltid-deltid viktige punkter i meklingen for kommuneansatte. – Vi har hatt en god tone i forhandlingene til nå og vi tror vi kan komme fram til en løsning gjennom mekling, sier leder Gunn Olander i y s kommune. y s forhandler på vegne av Delta i kommuneoppgjørene og i staten. Først brudd i staten Arbeidstakerorganisasjonene brøt først forhandlingene i staten fordi de opplevde at arbeidsgiveren viste for liten forhandlingsvilje. Så lenge resultatet i staten er uklart, er det vanskelig å fortsette forhandlingene i kommuneoppgjøret. Derfor ble det også der brudd. – Etter bruddet i oppgjøret for de statsansatte, hadde vi ikke grunnlag for å diskutere økonomien i kommuneoppgjøret, sier Gunn Olander, leder for y s Kommune. Noen timer før forhandlingsfristen gikk ut, brøt også y s Kommune Oslo lønnsforhandlingene med Oslo kommune. Også dette oppgjøret går nå til mekling. – Kommunen har ikke villet diskutere hvor mye penger som skal inn i oppgjøret, og da ble et brudd uunngåelig, sier Martin Moen, forhandlingsleder i y s Kommune Oslo Mye å bli enig om I år er det hovedoppgjør. Det vil si at tariffavtalen sies opp. Både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalen skal forhandles om. Arbeidstid og pensjonsforhold er eksempler på andre bestemmelser i tariffavtalen. I fjor var det mellomoppgjør. Da var det bare lønn partene skulle bli enige om. Siste hovedoppgjør i 2010 måtte innom en streik før partene ble enige. Også i år forbereder Delta seg på streik. • At den enkelte arbeidstakers lokale lønnstillegg ikke blir spist opp av senere sentrale lønnsjusteringer eller ansiennitetsendringer. Oslo Kravene fra y s til Oslo kommune: • Betydelig bedring av lønnsnivået. Kravene for kommuneansatte • Uttelling for kompetanse på alle utdanningsnivåer. Her er de viktigste kravene som y s Kommune tar med inn i meklingen: • Heltidsstillinger for dem som ønsker det. • Mer rettferdige ubekvemstillegg. • Et generelt tillegg til alle ansatte. – Kommunesektoren har et lønnsnivå og en lønnsutvikling som norske kommuner ikke kan leve med over tid. For å bli attraktiv, må kommunesektoren få et lønnsløft i år, sier Gunn Olander, leder i y s -kommune og forbundsleder i Delta. • Heving av minstelønnsnivåene utover det generelle tillegget. • Jevnere lønnsvekst og ansiennitetsopprykk enn det som ligger i dagens tariffavtale. • Et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning av ett års varighet. Dette nivået skal ligge mellom fagarbeider- og høyskolenivået. • Heve minstesats for ubekvemstilleggene, særlig på lørdags- og søndagstilleggene. Føringer for ytterligere lokale tillegg bør også på plass. • Utjevne ulikhetene i lønnsnivået for høyskolegruppene i kapittel 4B og 4C med vekt på begynnerlønningene. • At lederes avlønning må stå i et naturlig forhold til de arbeidstakerne de er satt til å lede. • Justeringer av den lønnsmessige innplasseringen av enkeltstillinger og stillingsgrupper. • Tariffesting av pensjonsrettighetene. Statsansatte Her er kravene i staten: Hovedkravet er reallønnsøking til alle. y s Stat ønsker å bruke alle tre økonomiske elementer; generelt tillegg, sentrale justeringer og lokale forhandlinger, med hovedvekt på de sentrale elementene. Likelønnsarbeidet må videreføres, men med andre virkemidler enn i 2010. y s har i ar valgt å se litt utenfor de tradisjonelle elementene i lønnsforhandlinger for å finne virkemidler. Generelt taper kvinner ett lønnstrinn for hvert barn de føder. Statistikken viser at de aldri klarer å ta igjen dette lønnstapet senere i karrieren. Derfor krever y s at alle arbeidstakere som er ute i minst seks måneders foreldrepermisjon godskrives ett lønnstrinn. Dette vil både motvirke lønnsetterslepet for kvinner ved fødsel og være en viktig verdsetting av alle arbeidstakere i foreldrepermisjon. 6 || ANNONSE NYHETER 6 Som Delta-medlem får du rimeligere reiseforsikring YS reise gir deg som er Delta-medlem spesialpris på reiseforsikring for deg og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen forutsetter minst én overnatting unntatt ved flyreiser eller ved offentlig transport av minst fem timers sammenhengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys kr 630 per år for kun én person. kr 963 per år for deg og familien. DELTA-LEDEREN | 7 «Medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig lønnsnivå» DELTALEDEREN HOVEDOPPGJØRET 2012 I EN UROLIG TID I skrivende stund er vi allerede godt i gang med hovedoppgjøret i kommunal sektor. Norsk arbeidsliv er inne i en krevende og urolig tid, preget av en europeisk gjeldskrise, som skaper store utfordringer. Samtidig opplever Norge å ha en vekst og framgang. Vi har Europas laveste arbeidsledighet, og de økonomiske prognosene i 2012 er oppløftende. Verdiskapningen i Norge finner sted både i privat og offentlig sektor. Vi må derfor kunne plassere oss slik at vi har beina godt plantet i Norge, men samtidig ser utover Europa. Deltas målsetting for lønnsutviklingen er at medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig lønnsnivå. Offentlig sektor står ovenfor en formidabel oppgave i de kommende år for å møte arbeidskraftbehovet. En forutsetning for å bevare og videreutvikle velferdstjenestene, er tilstrekkelig arbeidskraft og arbeidskraft med relevant kompetanse. Skal offentlig sektor framstå som attraktiv for morgendagens arbeidstakere, må dagens ungdom se at det er attraktivt å utdanne seg for å arbeide i denne sektoren. Derfor er det viktig at offentlig sektor ikke blir hengende etter den lønnsmessige utviklingen i forhold til privat sektor. k sområdet har en mindrelønnsutvikling over tid sammenlignet med privat sektor. Denne utviklingen må stoppes. Det altfor lave lønnsnivået for mange grupper i kommunesektoren sett i forhold til grupper i andre sektorer, er så alvorlig at det kreves et generelt løft av lønnsnivået for mange kommunale arbeidstakergrupper i år. For reelt å møte arbeidskraftbehovet i årene framover, vil det være nødvendig å tilføre tariffområdet en økonomi som bidrar til å løse disse utfordringene. Samtidig må andelen deltidsansatte reduseres og det må være et mål at ansatte som ønsker å arbeide heltid, får muligheten til det. Flere arbeidstakere i større og hele stillinger bidrar til bedre utnytting av kompetansen og økt kvalitet i tjenesten. Våre krav i årets tariffoppgjør er rettet inn mot å understøtte dette arbeidskraftbehovet gjennom: Betydelig bedring av lønnsnivået /uttelling for kompetanse og sikring av heltidsstillinger. Kvinneandelen blant kommunalt ansatte er generelt høy – aller høyest er den i pleie- og omsorgssektoren. Dette er også en sektor som har behov for arbeidstakere på jobb hver dag, hele døgnet, hele året. Vi vil derfor også kreve en bedring av ubekvemstilleggene. Det må bli mer attraktivt å jobbe i helgene. Vi har fortsatt med oss kravet om et nytt minstelønnsnivå for fagarbeider +, og at lokale lønnstillegg ikke blir spist opp av senere sentrale lønnsjusteringer eller ansiennitetsendringer. Kommunesektoren må bli mer attraktiv for å møte fremtidens arbeidskraftbehov. Den jobben har vi startet i dette hovedtariffoppgjøret! Det dreier seg om morgendagen! gu n n ol a n der forbundsleder i Delta 8 | NYHETER BARE EN AV TJUE STILLINGER ER HELTID Norge trenger 4.500 nye helsefagarbeidere i året, mener myndighetene. Likevel er de fleste stillingene helsefagarbeidere kan søke på, små deltidsstillinger. Bare en av tjue utlyste stillinger er på 100 prosent. t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg Hjelpepleieren Susanne Verch og helsefagarbeideren Kjersti Thu er glade for å ha fått større stillinger på Bryneheimen i Time kommune. Les hvordan Time kommune øker stillingene i pleie og omsorg på side 18-20. NYHETER | 9 «Det finnes knapt en sikrere vei til jobb enn å velge en utdanning innen helse- og sosialfag. Aller mest etterspurt er helsefagarbeideren (tidligere hjelpepleier og omsorgsarbeider)», lover Helsedirektoratet i rekrutteringskampanjen «Bli helsefagarbeider». Men hvor etterspurte er helsefagarbeiderne egentlig? Kommuniké gikk uka før påske gjennom alle utlyste stillinger for helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i samtlige kommuner. • I alt var 376 stillinger utlyst. Da er sommerjobber og tilkallingsvakter utelatt. • Halvparten av jobbene er under 30 prosent stilling. • 7 av 10 utlyste jobber er på 50 prosent og mindre. • 9 av 10 er mindre enn 75 prosent stilling • 1 av 20 utlyste stillinger er 90–100 prosent-stilling • I snitt er stillingene på 40 prosent. Bedre for noen, dårligere for andre Sortland kommune søkte etter 20 helsefagarbeidere eller hjelpepleiere uka før påske. Halvparten av stillingene var under 25 prosent. Kun en av stillingene var 100 prosent. Den nest største stillingen var 63,38 prosent. Pleie- og omsorgssjefen i Nordlandskommunen, Ulla Schultz, mener kommunen har for få hele stillinger og at det er et problem for kvaliteten på tjenestene. Kommunen har også problemer med å rekruttere til stillingene. – Vi ser at vi mister flinke folk fordi vi bare kan tilby 20 prosent stilling, sier hun. Kommunens politiske ledelse har nå fått øynene opp for problemet. Nå håper kommunen at det hjelper å innføre langvakter, spesielt i helgene, og å la dem som vil øke stillingsprosenten, jobbe på flere tjenestesteder. Schultz er ikke i tvil om hvorfor det er blitt så mye deltidsarbeid i sektoren. – Da arbeid hver tredje helg ble regelen, ble små stillinger nødvendige for å dekke opp helgene. Før den tid fantes ikke helgestillinger. Resultatet er at noen har fått det bedre og andre har fått det dårligere. Vil øke grunnbemanningen I Sortland har de som har 50 prosent stilling eller mer, vakt hver tredje helg. De som har mindre enn 50 prosent stilling, jobber annenhver helg. – Vi har problemer med å få dem som jobber hver tredje helg til å jobbe oftere, sier Schultz. Pleie- og omsorgssjefen tror likevel ikke at løsningen på problemet er å pålegge alle hyppigere helgejobbing. – Vi må øke grunnbemanningen i uka. Det er kostbart, men vil lønne seg på sikt fordi det virker inn på sykefraværet. Sortland er langt fra den eneste kommunen som byr på små stillinger. Deltid er regelen og heltid unntaket for helsefagarbeiderne. Topper deltidsstatistikken De fleste helsefagarbeidere og tilsvarende er ansatt i kommunene. Kommunene har prøvd å gjøre noe med uønsket deltid i årevis. Likevel er det like mange deltidsansatte hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i 2010 som i 2005, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Ingen andre faglærte innen helse og omsorg har så stor andel deltidsansatte som denne yrkesgruppa. – Arbeidskraften til de mange deltidsansatte kan utnyttes mye bedre, sier Jette Dyrnes, leder i yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta. Søker etter sykepleiere Av de nyutdannede helsefagarbeiderne i 2009 ble bare 25 prosent ansatt i full stiling. 60 prosent ble ansatt i lav deltid, med ukentlig arbeidstid på mindre enn 20 timer. – Hvor lenge har Norge ressurser – både arbeidskraft og økonomi – til å fortsette å rekruttere på denne måten, spør seniorforsker på Arbeidsforskningsinstituttet, Nina Amble. Hun viser til at veksten i antall ansatte i helse- og sosialsektoren fra 2000 til 2010 har vært på 31 prosent. Antall årsverk i samme periode har vært under 15 prosent. Sagt med andre ord: Det blir ansatt to mennesker til å utføre ett årsverk. Veksten i årsverk står stort sett yrkesgrupper med høyere utdanning for. Flere kommuner Kommuniké har vært i kontakt med, sier at det vanskeligste er å rekruttere sykepleiere og vernepleiere. Etterspørselen etter sykepleiere er altså langt høyere enn etter helsefagarbeidere. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere utgjør en lavere andel av årsverkene i 2010 enn i 2005, viser rapporten Bemanning i pleie- og omsorgssektoren: handlingsplan og iverksetting fra n i b r 2012. Trengs alle hendene? – Til tross for retorikk om behov for flere hender, kan det tenkes at realiteten er det motsatte. Det er for mange hender i denne sektoren. Turnus med små stillingsbrøker bidrar til dette. De små stillingene fungerer som en strukturell propp og er utgangspunktet for mye uhelse. Hvis vi skal lage ordentlig, bæredyktig turnus, basert på store, hele stillinger, vil ansatte sysselsatte kanskje måtte gå ned, før de eventuelt går opp, mener forskeren Nina Amble som har fulgt ulike deltidsprosjekter i en årrekke. – Er det bruk for 4500 nye helsefagarbeidere i året? – Ja og nei. Jeg tror de står bakerst i køen. Alle sykepleierne, hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne som vil øke stilling, går foran. Aller, aller bakerst står de ufaglærte. >>> 10 | NYHETER «Vi mister flinke folk fordi vi bare kan tilby 20 prosents stilling» Pleie og omsorgssjef u l l a sch u lt z i Sortland Hvis det bare hadde vært de nyutdannede helsefagarbeiderne som ønsket heltid, hadde de stått først i køen. Men det finnes så uendelig mange undersysselsatte med lengre ansiennitet som går foran. Når nye årsverk tildeles sektoren, bør de deles ut hele og ikke splittes opp. Det vil antakelig hjelpe de nyutdannede. Får nok vakter Eli Sogn Iversen er prosjektleder for rekrutteringskampanjen Bli helsefagarbeider. Hovedmålet med kampanjen er å få flere unge til å utdanne seg til helsefagarbeidere og å få flere voksne til å kvalifisere seg som helsefagarbeidere. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil mangle hele 41.000 årsverk med helsefagarbeidere i 2030, og at det må utdannes 4.500 helsefagarbeidere årlig for å dekke behovet. – Er det jobber for dem som utdanner seg til helsefagarbeidere? – Det er ikke lett å svare ja eller nei på det. Det er absolutt mange jobber, men det er mye deltid. I framtida vil det være et skrikende behov for helsefagarbeidere, kanskje allerede fra 2015. Akkurat nå er vi i en mellomfase, men snart går mange av med i pensjon i kommunene og det blir et stort erstatningsbehov. Det er et enormt behov for yrkesgruppen framover, sier Sogn Iversen. Hun legger ikke skjul på at de små stillingsbrøkene er et problem. Seksjonsleder Marit Viken ved avdeling for hjerneslag ved St. Olav har ansvaret for Gonca Gunes i læretida. Helsefagelever som får læreplass på sykehus, er blant de flinkeste. – De fleste arbeidstakerne klarer å fylle opp vaktboka. De må være fleksible og jobbe på tider de kanskje ikke alltid ønsker. En må ikke glemme at brukere og pasienter trenger denne fagkompetansen 7 dager i uka og 24 timer i døgnet. – Hvor lenge må de innstille seg på å jobbe redusert og fylle på med ekstravakter? – Det er veldig forskjellig fra sted til sted. De fleste kommuner har fokus på dette og jobber kontinuerlig for å etablere flere heltidsstillinger. Fast stilling er et annet spørsmål, det kan de ikke regne med fra første dag. Slik er det også i andre bransjer. Hun understreker at både k s , Spekter, arbeidstakerorganisasjonene og departementet jobber mye med dette nå. NYHETER | 11 Snart er Gonca Gunes ferdig utdannet helsefagarbeider. Hun ønsker seg full stilling, men er redd hun bare får en deltidsstilling. – MÅ JEG JOBBE TRE STEDER OG ALLE HELGER FOR Å FÅ FULL STILLING? Snart er læretida over for Gonca Gunes og hun er ferdig utdannet helsefagarbeider. Hun er redd hun ikke får stor nok stilling til å leve av. t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg På avdeling for hjerneslag i Nevrosenteret på St. Olavs hospital holder lærling Gonca Gunes (45) til. Hun er en av få helsefagarbeiderelever som har fått læreplass ved et sykehus. Hun søkte seg hit for å erfaring med slagpasienter. Å jobbe ett halvt år med slagpasienter er en nyttig erfaring for en kvinne som ønsker å jobbe eldre og som liker å gi omsorg. Hun gleder seg over å se en positiv utvikling hos pasienter som må lære mye på nytt etter hjerneslaget. Tidligere har hun jobbet på sykehjem og bolig for ungdom. – Jeg liker å jobbe med mennesker. Jeg er vant til å ta meg av eldre. I oppveksten min bodde farmor hos oss, sier Gunes. Studielån Gunes har bodd halve livet i Norge, og er opprinnelig fra Tyrkia. – I Norge jobber både kvinner og menn og har ikke tid å ta vare på de eldre. De eldre i Norge får god mat og pleie, men de trenger mer omsorg og livskvalitet. Smilet mangler, mener Gunes. Gonca Gunes har jobbet som frisør i mange år, men bestemte seg for å bytte yrke. Hun har brukt tre år på utdanningen til helsefagarbeider og har tatt opp studielån. Før hun begynte som lærling på St. Olav, var hun lærling på Øya helsehus. Helsehuset tilbyr korttidsplasser og ligger vegg i vegg med sykehuset. Gunes har fått sommerjobb på en bolig for ungdom, men etter det vet hun ikke hva som skjer. Ingen jobb på sykehuset Seksjonsleder Marit Viken ved avdeling for hjerneslag har ansvaret for Gunes i læretida. – De lærlingene som kommer hit, er blant de flinkeste, sier Viken. Seksjonslederen er tydelig på at de ikke kan tilby annet enn enkeltvakter etter at læretida er over. Få helsefagarbeidere får jobb ved sykehusene. – Vi vet at vi utdanner for kommunehelsetjenesten når vi får lærlinger, men hjerneslagpasienter finnes overalt, sier Marit Viken. Bekymret for framtida Gonca Gunes håper at sykehuset snart ser at de trenger helsefagarbeiderne, men kan tenke seg å jobbe hvor som helst. – Det spiller ingen rolle for meg hvor jeg skal jobbe, så lenge jeg får inntekt, sier Gunes. Hun har sett at mange som har gått på skolen før henne, ikke har fått nok jobb. Flere ønsker å slutte i læretida når de skjønner at det bare er små stillinger å få, forteller hun. – Jeg er redd jeg må jobbe alle helger og på tre forskjellige steder for å få full stilling, sier hun. Hun ber politikerne ta bedre vare på helsefagarbeiderne og slutte å love jobber hvis det ikke er stillinger. – Norge trenger våre gode varme hender, sier hun. 12 | NYHETER – GI NYUTDANNEDE HELE STILLINGER Hvis nyutdannede tilbys hele stillinger, kan deltidskulturen endres, mener nestleder Erik Kollerud i Delta. t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg – Alle deltidsstillingene er en kjempestor utfordring, sier Deltas leder Gunn Olander og nestleder Erik Kollerud. Organisasjonen har en rekke krav også i årets tariffoppgjør som har som mål å redusere uønsket deltid. Så snart oppgjøret er over, møtes partene igjen til nye diskusjoner om hvordan deltidsbruken kan bli mindre. Gunn Olander og Erik Kollerud har ikke fasitsvar på problemet, men at de er villige til å prøve nye innfallsvinkler. Et aktuelt tiltak kan være å begynne med å gi de unge hele stillinger. – I dag starter unge med å jobbe deltid selv om de ønsker heltid. Så får de familie og oppleder at deltid er praktisk. Da kan det bli vanskelig og snu og gå over til heltid senere. Å tilby unge større stillinger kan derfor være et effektivt tiltak, tror Erik Kollerud. flere på jobb på de ubekvemme tidene, mener Olander og Kollerud. – Er langvakter i helgene aktuelt? – De ansatte jobber like mye helg hvis de har langvakter, men det er ikke like ofte. Men for at langvakter skal være akseptabelt, må det til tider være så rolig på jobb at du får tatt deg inn på jobb. Tempoet må være forsvarlig, sier Olander og Kollerud. Langvakter i helgene Delta har vært tydelige på at arbeid hver tredje helg er regelen, og at helgearbeid utover det, skal være frivillig. Det holder Delta-lederne fortsatt fast på. – Deltidsbruken er knyttet til helgeutfordringer. Kan andre dagarbeidere gå inn på helg, spør Kollerud og sikter til yrkesgrupper som aktivitører, kjøkkenpersonale og sykepleiere med bare dagvakter. – Jo flere du trenger på den ubekvemme tida, jo vanskeligere blir det. Nå er pasientene på sykehjem så dårlige at det krever Hver tredje helg er nok Olander og Kollerud er opptatt av rekruttering til kommunal sektor, og mener jobb oftere enn hver tredje helg, gjør offentlig sektor mindre attraktivt. – Hyppigere helgejobbing enn hver tredje helg må være frivillig. Ansatte i pleie og omsorg jobber nok helger og helligdager allerede. Det er ikke bare ubekvemstillegget det kommer an på, sier Olander. Det er Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeiderne i Delta, helt enig i. – Helgevaktene er så presset for de De er langt fra overbevist om at arbeidstempoet er rolig nok på sykehjem og i hjemmetjenesten til at langvakter er forsvarlig. – Vi får ofte spørsmål om hvorfor vi ikke kan jobbe 12-timersvakter i pleie og omsorg når de kan det i Nordsjøen. Men i Nordsjøen kan du gå på rommet ditt etterpå og ingen krever noen av deg. Du går til dekket bord. Slik er ikke livene til de ansatte i pleie og omsorg etter jobb, sier Olander. ansatte. Da kommer de pårørende, og pleiepersonalet må ta seg av pasienter, pårørende og vikarer. Pårørende er en ressurs, men de har også krav på vår oppmerksomhet. Dyrnes mener økt grunnbemanning må til for å øke stillingsstørrelsene. Hun er også villig til å se på arbeidstidas lengde. – 12 timers vakter er greit hvis ansatte vil og det gagner pasientene. Men 4–5-timersvaktene som arbeidsgivere setter opp, må bort, mener hun. Hun avviser at løsningen på deltidsproblemene er å jobbe flere helger. – Det er lek med tall. Mange som jobber NYHETER | 13 Delta-lederne Gunn Olander og Erik Kollerud er villige til å prøve nye innfallsvinkler for å å få til mer heltid. Et aktuelt tiltak kan være å begynne med å gi unge hele stillinger. små stillinger jobber allerede oftere enn hver tredje helg. Tradisjonell turnus ødelegger Nylig kom rapporten «Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger» som slår fast at i halvparten av kommunene jobber færre enn en av fire heltid. Rapporten konkluderer også med at innføringen av arbeid hver tredje helg er hovedårsaken til de små deltidsstillingene. Men mer helgearbeid er ikke det eneste tiltaket som virker mot deltid, viser rapporten: • Langturnus • Økt grunnbemanning • Arbeid på tvers av tjenestesteder • Vikarpool Tradisjonell turnus hindrer større stillinger, og fleksiturnus eller ønsketurnus virker ikke mot deltid. Heltid skal være regelen – Vi har en deltidskultur i kommunene. Offentlig sektor ble bygd opp da kvinner kom ut på arbeidsmarkedet, derfor har det blitt sånn. Jeg har snakket med både arbeidstakere og – givere som synes det er praktisk å ha det sånn. Men heltid er viktig for rekrut- tering og for kvalitet på tjenestene. Sammen med arbeidstakerorganisasjonene vil vi vri deltidskulturen, sier administrerende direktør Sigrun Vågeng i ks. – Rapporten sier at nøkkelen er helg. Hvis vi ikke fletter inn noe med helg, får vi ikke løst dette ordentlig. Svaret trenger ikke være mer av det samme, men andre måter å løse det på, sier Vågeng som ikke vil utdype dette før tariffoppgjøret er avsluttet. 14 | NYHETER t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg, t i m e På fire år har gjennomsnittlig stilling i pleie og omsorg i Time kommune steget fra 53 prosent til 66,77 prosent. Det er kommunalsjef for omsorg, Anlaug Ringvold Mesfin og prosjektleder Margreta Hauge Clementsen stolte av. SKILLER SEG UT MED MINDRE DELTID OG FÆRRE HELGER Time kommune får til større stilinger og færre arbeidshelger, uten at det koster kommunen mer. NYHETER | 15 Time skiller seg ut. Mens andre kommuner helst ansetter helsefagarbeidere i små stillinger, tilbyr jærkommunen store stillinger. Da Bryneheimen før påske søkte etter helsefagarbeidere, lovte de stillinger i størrelsen 50–100 prosent. Endelig stillingsstørrelse blir fastsatt i samarbeid med den som blir ansatt. – Jeg ansetter folk selv om jeg ikke har hjemmel. På denne måten klarer vi å ansette i 100 prosent. Sykefravær og svangerskapspermisjon gjør at det alltid er bruk for folk, sier tjenesteleder Lene Juul Hansen ved Bryneheimen. På Bryneheimen løses behovet for langtidsvikarer på følgende måte: Skal noen ut i svangerskapspermisjon, blir noen fast an-satt for å dekke opp. Når fødselspermisjonen er over, er det alltid noen andre som er sykemeldt eller som er skal ut i permisjon. Med 140 ansatte er det store utskiftninger, forklarer Juul Hansen. – Når stillinger er ledige, passer vi på å bygge opp, ikke ned. Vi ser på hva det går an å bygge på og hva som ikke er lurt, sier kommunalsjef for omsorg, Anlaug Ringvold Mesfin. Margreta Hauge Clementsen jobber med heltid-deltidsprosjekt i kommunen og understreker at kommunen og de ulike tjenestelederne må være mer på hogget og se framover. Hun har tidligere rekruttert helsefagarbeidere gjennom Bli helsefagarbeider-kampanjen, og reist rundt til kommuner og bedt dem om å satse og ansette i faste stillinger. – Vi trenger mange helsefagarbeidere framover, sier hun. 12 nye hele stillinger De siste fire årene har Time jobbet jevnt og trutt med tiltak for å redusere deltid i pleie og omsorg. Kommunen sliter som mange andre kommuner med å tiltrekke seg faglært arbeidskraft, og ser en klar sammenheng mellom interessen for jobber og stillingsstørrelse. Dessuten betyr større stillinger mye for kvaliteten på tjenestene og for arbeidsmiljøet. Gjennomsnittlig stilling i pleie og omsorg var i 2008 53 prosent. Nå er snittet vokst til 66,77 prosent. Time har fått til 12 nye heltidsstillinger i omsorg i løper av tre år. – Det er fortsatt mulig å få til flere hele stillinger. Men mange ønsker å jobbe 80 prosent, sier Mesfin. Bruker vikarbudsjettet En måte å få til flere større stillinger på, er å ta av vikarbudsjettet. Slik har hjelpepleieren Susanne Verch og helsefagarbeideren Kjersti Thu fått større stillinger. Verch er nå tilsatt i 80 prosent stillling. 60 prosent er bunden. Det vil si at hun blir satt opp på vakter tilsvarende 60 prosent stilling. De øvrige 20 prosentene er ubunden tid, og Verch har selv ansvar for at hun tar vakter tilsvarende 20 prosent stilling i løpet av en tremåneders periode. På Bryneheimen har de forhandlingsturnus, også kalt ønsketurnus. Vakter settes opp for tre måneder om gangen. Så kan de ansatte bytte vakter på egen hånd på et forhandlingsmøte hvor alle ansatte er pliktige til å delta. Møtet styres av en forhandlingsleder som er en av de ansatte. De som har ubunden tid, har førsterett til å velge blant de ledige vaktene. Kjersti Thu er ansatt i 70 prosent stilling. 50 prosent er bunden, og 20 prosent er ubunden. Lønnen er den samme hver måned, selv om hun etter eget ønske kan jobbe mye en måned og mindre den neste. – Ordningen er veldig bra. Vi får fast lønn og kan bestemme selv når vi skal ta ekstravaktene, sier Verch og Thu. Begge fyller på med vakter i tillegg til sin faste stillingsprosent. Fordelen med det framfor full stilling, er at de kan jobbe mye i perioder og ha fri innimellom. – Jeg har familie i Tyskland. Med denne ordningen har jeg mulighet til å reise til Tyskland innimellom. Verch er tysk og har jobbet i pleie og omsorg i hjemlandet. For henne var deltid ukjent før hun kom til Norge for to år siden. – Jeg fikk 21 prosent stilling og var veldig bekymret for om jeg ville få nok ekstravakter til å klare meg økonomisk, forteller hun. Tjenesteleder på Bryneheimen gir ikke ubunden tid til alle som ønsker å plusse på stillingen sin. Lene Juul Hansen – Det går på personlig egnethet. Jeg må være sikker på at de håndterer den ubundne tida og skriver seg opp på så mange vakter som de får betalt for, sier hun. Langvakter i helgene På Bryneheimen lyser de ikke lenger ut rene helgestillinger. Tjenestelederen Juul Hansen er ute etter arbeidskraft som er stabil, faglig dyktig, kjenner kollegene og beboerne. Arbeid hver tredje helg er det vanlige, men noen har frivillig hyppigere helgejobbing. Fra høsten av ønsker de å prøve ut 12-timersvakter i helgene. De som går langvakter, skal jobbe hver fjerde helg. – Det vil bli lagt inn pauser slik at det ikke blir for slitsomt. Det er også alltid rolige perioder i løpet av dagen, sier Juul Hanssen. >>> 16 | NYHETER Personlig assistent Elisabeth Bjørnheim Salte synes langvakter hver fjerde helg fungerer mye bedre for både henne og brukeren enn vanlige vakter annenhver helg. Kommunen har allerede innført langvakter og arbeid hver fjerde helg på andre tjenestesteder. Deltas hovedtillitsvalgt i Time, Elisabeth Bjørnheim Salte, er en av dem som har god erfaring med langvaktene. Hun er personlig assistent for en kvinne. Både hun og brukeren har fordeler av langvaktene. – Nå kan jeg lettere finne på ting sammen med henne i helgene. Vi kan dra på turer uten å tenke på at vi må tilbake til vaktskifte, sier Salte. Hun har vært kvinnens personlige assistent i 28 år og har jobbet annenhver helg i mange år. Det har slitt på både familieliv og sosialt liv. – Etter hvert begynte barna mine å reagere på at jeg alltid jobbet i helgene. Jeg hadde for eksempel arbeidshelg samme helg som sønnen min skulle konfirmeres. Jeg jobber på et lite sted og har få å bytte med. Hun tror langvakter også passer på sykehjem. – Det kommer an på hvor stort ansvar du har i jobben. Men leger på sykehus går mye lengre vakter, så det er ikke umulig selv med stort ansvar. Sparer på langvakter På Bryneheimen opplever Juul Hansen ingen hindringer for å redusere deltid. Større stillinger er ikke dyrere enn mange små stillinger. Men ikke alle får så stor stilling som de ønsker seg. Det må være mid- ler til det, og Juul Hanssen må være sikker på at det tjener arbeidsplassen og den enkelte. Når de til høsten prøver langvakter i helgene, ser det ut til at de klarer seg med færre på jobb. –Vi regner med å spare inn tre helgestillinger, sier hun. Det gir igjen mulighet til å øke andres stillinger. – Hver tredje helg er stritt. Da kommer arbeidshelgene ofte, sier hun. Juul Hansen samarbeider med de tillitsvalgte og har dem med på laget. Da er det lettere å få gjennomført endringer smånytt SMÅNYTT | 17 Unge utvikler myk avhengighet Avhengigheten øker i hele Europa. Stadig flere unge mennesker klarer ikke kontrollere sitt forhold til rus. Nå roper ekspertene varsko. Hver tiende europeer lider av avhengighet til et lovlig eller ulovlig rusmiddel og nær en femtedel av dagens helsekostnader i Europa skyldes avhengighet, ifølge en oversikt fra et nytt forskningsprosjekt i EU. – Avhengigheten blir en slags erstatning for deres deltakelse i arbeid og utdanning, i familien og i fritidsaktiviteter, sier professor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Jan Erik Karlsen, som i EU-prosjektet forsker på hva slags typer livsstil vi kan forvente fra kommende generasjoner. Han kaller dette « den myke avhengigheten», for eksempel at unge spiser og drikker til alle tider slik at regelmessige spiserutiner med familien fortrenges, sier Karlsen. Kilde: Forskning.no Foto: Shutterstock « Energijakke» til norske boligblokker Eldre boligblokker skal bli mer energieffektive ved hjelp av energijakker utviklet av fire arkitektteam. De har jobbet med forslag til rehabilitering av en gammel boligblokk i Drammen. Arkitektkontorene div. A arkitekter og Kämpfen für architectur har blitt belønnet for å ha levert det beste forslaget. Boligblokken fra 50-tallet i Nordahl Bruns gate i Drammen skal rehabiliteres og få « energijakke». Å rehabilitere 50-talls boligblokker til passivhusstandard vil gi stor energisparing og øke bo-komforten for veldig mange mennesker. – Enova har ønsket å få fram at også eldre boligblokker kan bli energieffektive sier Merete Knain, leder for Boligområdet i Enova. Kilde: Enova Foto: Siv M. Bjelland Økt behov for utenlandsk arbeidskraft 31 prosent av virksomhetene i privat sektor og 26 prosent i offentlig sektor har brukt arbeidskraft fra andre europeiske land det siste året, viser tall fra NAV EURES som er et europeisk arbeidsformidlingsnettverk innen EU-/EØS-landene og Sveits. Fortsatt er polsk arbeidskraft vanligst. Så kommer Sverige, Tyskland og Litauen. Annenhver bedrift i bygg- og anleggsbransjen har benyttet arbeidskraft fra Europa det siste året. Det er rekord. Kilde: NTB. Foto: Shutterstock. Norsk fagforeningspris til kambodsjanske tekstilarbeidere Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter 2012 gis til det kambodsjanske tekstilarbeiderforbundet C.CAWDU. Juryen består av de tidligere fagforeningslederne Gerd-Liv Valla og Yngve Hågensen (LO), Randi Bjørgen (YS og KFO), Helga Hjetland (Norsk Lærerlag), Liv Tørres og Finn Erik Thoresen (Norsk Folkehjelp), og Leif Sande fra Industri Energi. Prisen på 500.000 kr gis til en person eller organisasjon som har utmerket seg i kampen for faglige rettigheter under farlige forhold. C.CAWDU er ofte utsatt for vold, drap og fengsling av sine fagforeningsaktive. 300.000 kambodsjanere – flest kvinner – er tekstilarbeidere. Kilde: NTB Foto: Shutterstock 18 | NYHETER BUF ER HISTORIE – NAVNET ER NULL TIL ATTEN Yrkesorganisasjonsleder Mariann Fjeldstad var svært spent foran lanseringen av nytt navn og ny logo. Nå har skuldrene senket seg. Det nye navnet Null til atten ble møtt med applaus på et møte i Bergen. 14. mars – Jeg er veldig godt fornøyd, sier hun. av ru n e sol h e i m – Jeg har jo vært i en prosess sammen med en komité i over et år, det hadde jo ikke de andre i salen. Derfor hadde jeg «vondt i magen» på lanseringsdagen. Heldigvis, alle var rolige og fornøyde da vi gikk fra hverandre, selv om det var et par skeptiske røster da vi fikk de umiddelbare reaksjonene fra møtedeltakerne. En slik navne- og logoendring er noe som må få synke litt, før det setter seg, sier hun. Null til atten er en av Deltas største yrkesorganisasjoner, med sine over 8000 medlemmer. Moderne og tydelig Mye følelser er knyttet til logo og navn på en organisasjon. Så har det da også vært et omstendelig og tidkrevende beslutningsløp å komme fram til det nye navnet. En komité har vært i arbeid i et års tid og et reklamebyrå har gitt faglige råd under veis. En masse navn sto på tavlen til å begynne med, før komiteen begynte å bryte ned og bryte ned, for til slutt å stå tilbake med et knippe kandidater. – Vi hadde noen utfordringer med det gamle navnet Barne- og ungdomsarbeiderforbundet, bu f. En sak er at vi ble assosiert med Bufetat, en annen er at navnet virket ekskluderende. Vi ønsket å være tydeligere på at vi er en organisasjon for alle som jobber med barn og unge, alt fra Delta-leder Gunn Olander gratulerer leder for Null til atten, Mariann Fjeldstad med nytt navn og ny logo. Avdukingen skjedde i Bergen 14. mars. Foto: Rune Solheim NYHETER | 19 barne- og ungdomsarbeidere til førskolelærere, barnevernspedagoger og barnepleiere. Det var også viktig for oss å gjøre tilhørigheten til Delta tydeligere, sier Fjeldstad. Hun forteller om situasjoner der hun blir intervjuet av mediene og har prøvd å fortelle at hun representerer «Barne- og ungdomsarbeiderforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta». – Det var bare ikke mulig å få journalistene til å skrive begge deler. Enten kom b u f på trykk, eller Delta. Slike erfaringer bærer jo bud om at en forenkling og tydeliggjøring av familietilhørigheten var på sin plass, sier hun med et smil. Hun er også glad for at det visuelle uttrykket er blitt mer moderne, at det står bedre til Delta-logoen og at hånden som symbol er med videre fra den gamle logoen. Tilhørighet – Det er viktig for Delta at våre mangfoldige og dyktige yrkesorganisasjoner flagger familietilhørigheten til oss visuelt, sa Delta-lederen Gunn Olander på lanseringsdagen. Hun synes Null til atten har valgt et spenstig og moderne navn og uttrykk. – Når vi ser på listen over navnetrekk på yrkesorganisasjonene, er ikke tilhørigheten så åpenbar hele veien. Derfor ønsker vi disse navne- og logoprosessene velkommen. Null til atten er det tredje navneskiftet vi har hatt nylig, der «Helsefagarbeidere i Delta» og «Kontoret – en yrkesorganisasjon i Delta» var de foregående, forteller hun. – Jeg har tre krav til en logo. Den skal ta vare på tradisjon og innhold i organisasjonen, både medlemmer og tillitsvalgte skal kjenne seg igjen og den skal skape nye muligheter, peke framover. Alt dette synes jeg at den nye logoen har på plass, sier Olander. Fra prosessen med Deltas nye navn og logo i 2007 fortalte hun fra sine egne erfaringer – en både spennende og smertefull prosess. – Det skal være krevende. Detaljene må på plass og det er mange som skal kjenne seg fornøyd. Vi startet med over 100 navn og endte opp med ett. Et nytt navn er noe du må smake forsiktig på, før du blir venn med det. Da vi byttet fra k f o til Delta, tok det ikke mange dagene før jeg var fortrolig med byttet. Plutselig var all tvilen ryddet av veien, sier Olander. HVA VAR DIN FØRSTE REAKSJON DA DU FIKK HØRE OG SE DET NYE NAVNET NULL TIL ATTEN? av ru n e sol h e i m r i ta ba k k m y r koj e n , medlem av sykehusutvalget bjørg gus ta f s son , lokalavdelingsleder i Troms i nger a n n nor hei m, lokalavdelingsleder i Aust- og Vest-Agder – Min første reaksjon var at jeg ble veldig glad for at vi fikk beholde hånden i logoen. Jeg forstår hensikten med at vi må tilpasse oss resten av Delta visuelt, men selve navnet må jeg bruke litt tid til å tenke på, la det synke inn. – Jeg var ikke helt fornøyd med navnet til å begynne med. Tenkte at: Skal jeg si at jeg jobber Null til atten? Vi får se, det høres litt rart ut. Det visuelle synes jeg er bra, fint at flere yrkesorganisasjoner får det samme uttrykket. Når jeg ser logoen, tenker jeg på en human organisasjon – og det er vi jo. – Først tenkte jeg tja … det er jo aldersgruppen null til atten vi jobber med. Etter noen minutter tenkte jeg: Ja, det passer. Logoen synes jeg er flott, særlig den vesle hånden som holder den store. Det er godt å ha en hånd å holde i. Jeg smaker litt på formuleringen Null til atten, en yrkesorganisasjon i Delta. Vi må nok øve oss litt. 20 | NYHETER PRIVATE OVERTOK DEN KOMMUNALE LANDBRUKSVIKAREN FARVEL TIL LANDBRUK I TY Løpet er kjørt for landbruk i t y (Teknisk Yrkessammenslutning). t ys styremedlem Magne Aasdal, har kjempet mange slag for å holde liv i t y landbruk, men har nå innsett at det ikke er mulig å opprettholde et tilbud for stadig færre landbruksvikarer i Delta. t e k s t og fo t o: h ege h e løe Landbruk er historie i Delta. Det er vemodig for TY, men Rune Berg ser som alltid framover. NYHETER | 21 på grunn av jordbruksforhandlingene mellom bondeorganisasjonene og Staten så er landbruksvikarene havnet i private hender. Omleggingen i landbruket har ført til at private avløserlag har overtatt arbeidsoppgavene til de kommunale landbruksvikarene. – Verden er i forandring, og vi er påført nedlegging av landbruk i ty, sier Tys leder Rune Berg. – Vi hadde et håp om at vi kunne tilby medlemskap til ansatte i de private avløserlagene, men det gikk ikke i orden. Med bare en håndfull kommunale landbruksvikarer igjen, så er vi oss nødt til å legge ned landbruk i ty, sier styremedlem Magne Aasdal. Administrasjonsdirektør i Delta, Lars Erik Wærstad, setter dette i sammenheng med at Landbrukets arbeidsgiverorganisasjon ble nedlagt 1. januar i år. Derfor har hovedtyngden av deres medlemmer gått over til nho Mat og Landbruk. – Det vil derfor være andre ys-organisasjoner som vil være et mer naturlig valg for potensielle medlemmer innenfor den delen av landbruket som er organisert i bransjeorganisasjonen nho Mat og Landbruk. De som fortsatt er ansatt i kommunen innenfor landbruket vil fortsatt bli ivaretatt fullt ut av Delta, informerer Wærstad. En seig kamp – Dere har kjempet med nebb og klør for å beholde landbruksvikarene i det offentlige. Hvordan føles det å måtte gi opp denne yrkesgruppen i t y ? – Vi ser at det er et nederlag og vi er skuffet over jordbrukspartene ved Staten, bondelaget og småbrukerlaget. Jeg mener de kommunale landbruksvikarene er en trygghet for landbruket og kommunen. Det er en ekstra sikkerhet for gårdbrukerne å ha oss ved sykdom og ulykkestilfeller. Gårdbrukere er en utsatt yrkesgruppe, sier den erfarne landbruksvikaren og styremedlemmet i t y, Magne Aasdal. Han mener fremdeles at yrket burde være offentlig styrt. – Nå passer bukken havresekken. Det er gårdbrukerne som både eier og driver avløserlagene, informerer Aasdal. Han er skuffet over at det gikk som det gikk. Det er ikke det at det ikke er landbruksvikarer igjen i landet. Det er kanskje flere, men de er ansatt i private avløserlag. I følge t ys leder Rune Berg, er det mange steder ansatt billigere utenlandsk arbeidskraft. Historisk tilbakeblikk Det begynte med Landbruksvikarlaget som ble opprettet i 1972. Organisasjonen var en del av Delta, eller k f l som det het da og senere k fo. Bladet «Mjølkekrakken» ble gitt ut til medlemmer av Landbruksvikarlaget. I 2005 ble det vedtatt å opprette en egen sammenslutning for tekniske yrkesgrupper i Delta. Landbruk gikk inn som en del av dette. Førti år senere, i 2012 er landbruk historie. – Det er litt sørgelig, medgir Rune Berg. Det var landbruk som var opphavet til t y og landbruk har gjort t y spesiell. Å være landbruksvikar er en spesiell jobb og man får et litt annerledes syn på livet. Det er et jordnært yrke og de fleste er rett på sak og ikke så kompliserte, sier han og humrer: – Vi er enkle sjeler men har hjertet på rett plass, det står jeg inne for, sier han lurt. Faglig samhold Han har vært med lenge i organisasjonen og har en fortid som leder i landbruksvikarlaget. Han har mange gode minner og opplevelser fra denne tiden. – Vi var på faglige kurs og sosiale sammenkomster. De fleste landbruksvikarer har et ensomt yrke. Derfor ble det faglige samholdet veldig viktig. Tre dager i året arrangerte landbruksvikarlaget et fagkurs. Det var populært og det sirkulerte i landet fra år til år, forteller han, og tilføyer at de også en gang til Kielferga til Tyskland for å se på hvordan man driver landbruk i eu. – Det var veldig lærerikt og vi fikk virkelig se forskjellene på norsk og utenlandsk landbruk. Det som overrasket oss var at standarden er høyere her hjemme. Der var de for eksempel ikke så nøye med smittefaren, sier Berg, og oppsummerer: – Det har vært givende og lærerikt å ha landbruk i Delta/t y. Nå er det slik at verden er i forandring, og vi må henge med. 22 | REPORTASJE SJOKOLADELÆRLINGER VISER VEI Statsråder og ledere fra fagbevegelsen var samlet på Freia sjokoladefabrikk for å signere kontrakten som skal gi flere ungdommer læreplass. –Vi skal koble ungdommens, samfunnets og næringslivets interesser, lover kunnskapsminister Kristin Halvorsen. på f r e i a: t e k s t: l i v hil de h a nse n fo t o: si v m . bj e l l a n d På vei til omvisning på fabrikken. Fra venstre: Fabrikksjef Sten Olav Norderud, n r k-reporter Trond Lydersen og læringene Ken Andre Lykkeslett (23) og Lars Tore Nerby (18). REPORTASJE | 23 «Jeg bor rett borte i gata her. Hver gang luftdraget går min vei, legger jeg på meg et halvt kilo» k r i s t i n h a lv o r s e n , spøkefullt om naboskapet til Freia sjokoladefabrikk på Rodeløkka Det summer i stemmer i kantina på Freia sjokoladefabrikk i Oslo. Det er tidlig fredag morgen og nattskiftet har nettopp seget ut fabrikkporten. Blant originale malerier av Munch og i morgenlyset fra Rosehagen, rusler statsråder og ledere fra arbeidslivet rundt og nipper til kaffekopper med Freias logo på. De er her alle sammen: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud, lo-leder Roar Flåthen, k s-direktør Sigrun Vågeng, Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen, n ho-sjef John G. Bernander, Unio-leder Anders Folkestad, Lars Haukaas, direktør i Spekter, Deltas leder Gunn Olander og y s -rådgiver Bente Søgaard. Om få minutter skal de signere kontrakten som forplikter dem til å sørge for at flere ungdommer får læreplass. Der slås det fast at arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med rekrutteringen må yrkesfagene få status, de må bli mer attraktive. – Det er på høy tid å få på plass en ny kontrakt. Den gamle var fra 1990 og gjaldt bare for l o og n ho , i tillegg til myndighetene. At både y s , l o , Unio, n ho , Virke, Spekter og k s er med denne gang, er viktig for at vi skal få til gode løsninger, mener y s-leder Tore Eugen Kvalheim. – Dessuten er det viktig å utnytte den realkompetansen mange erfarne, ufaglærte voksne sitter med. Vi må gjøre det attraktivt for dem å ta fagbrev, sier Gunn Olander, leder av y s -forbundet Delta. Olander har representert y s i sluttfasen under arbeidet med den nye samfunnskontrakten. Kontorjobb passer ikke alle Olav Nyløkken, Freias nordiske fabrikk- – Vi trenger kompetanse på mange direktør, ønsker de prominente gjestene velkommen. Også på Freia er de opptatt av områder framover, sier Kristin Halvorsen og løfter kaffekoppen til en skål for et felles å sørge for flere læreplasser: – Dette er viktig. Dette er framtida. Vi løft for ungdommen. må motivere dagens ungdom til å jobbe innenfor industrien. Alle trenger ikke sitte Opprop og signering på et kontor, sier Nyløkken og lar fingrene Det er tid for signering. En etter en blir spille over et lufttastatur. først statsrådene, så lederne Sjokoladefabrikken på for hovedorganisasjonene Rodeløkka i Oslo har i dag kalt fram ved navns syv lærlinger – til tross for nevnelse for å skrive nedskjæringer fra rundt under på løftet de har ett tusen til 150 ansatte i gitt. Det kan nesten løpet av de siste tjue minne om navneårene. oppropet på grunnTo av sjokoladefabrikskolen. kens lærlinger er også her Dette er løftet de sigKristin Halvorsen denne morgenen. Lars Tore nerer på: I løpet av de Nerby (18) og Ken Andre tre neste årene skal mynLykkeslett (23) sitter ved et bord dighetene og partene i litt for seg selv. Når talene er over skal arbeidslivet sammen skaffe 20 de vise n r k og Deltas leder Gunn Olan- prosent flere læreplasser. Norsk ungdom der noen av sjokoladefabrikkens hemme- som ønsker å gjøre noe annet enn å slite ligheter. stolene på universitet og høyskoler, skal få sjansen til å lære praktiske fag på en reell arbeidsplass, istedenfor å måtte ta til takke – Legger på meg et halvt kilo – Jeg bor rett borte i gata her. Hver gang med nødløsninger i regi av skolen. luftdraget går min vei, legger jeg på meg et halvt kilo, spøker Kristin Halvorsen. Gunn og sjokoladefabrikken –Vi skal øke antall godkjente lærekon- Kamerateamet fra n r k og Deltas leder trakter med 20 prosent i løpet av de tre Gunn Olander får beskjed om å fjerne alle neste årene. Det er et krevende mål, men smykker, dytte håret godt inn under de jeg gleder meg til det videre samarbeidet med partene i arbeidslivet. Dette må vi løse i fellesskap. – Vi skal ha et Norgeskart, et kart som viser hvor vi lykkes og hvor vi har utfordringer, sier hun. – Vi har et bilde av lærlinger som folk med hjelm, som står på et stillas de holder på å ramle ned av, fordi de ikke har lært ting skikkelig ennå. Men slik er det jo ikke. Det er lærlinger på mange flere områder; innen helse- og sosial og handel for eksempel. 24 | REPORTASJE Øverst: Lærlingene Lars Tore Nerby og Ken Andre Lykkeslett sammen med forbundsleder Gunn Olander. Fra venstre: Lærling Ken Andre Lykkeslett (23) viser hvordan eventyrsjokolade blir produsert. Midten: Gunn Olander og kunnskapsminister Kristin Halvorsen er enige om å satse på lærlinger. Til høyre: Omvisning i produksjonshallen på Freia. hvite hettene og ta på hvite frakker. Så bærer det av sted med heisen, inn i Freias hemmelige verden. Det spøkes om Umpa-Lumpa-er og glassheisen fra Roald Dahls eventyr om Charlie og Sjokoladefabrikken. – Hva er viktigst for å få læreplass her på Freia, lurer Gunn Olander. – Presist oppmøte, lavt fravær og interesse for faget, svarer fabrikksjefen kontant. – Det var stor pågang da jeg søkte om læreplass på Freia, legger lærling Lars Tore Nerby til. – Halve klassen min ville hit, forteller lærling Ken Andre Lykkeslett. Både Lars Tore og Ken Andre har Matfag fra videregående, men forteller at både matbiologi og matforskning er noe de kanskje vil studere videre når de er ferdig med læretiden på Freia. – Betalingen er god her på Freia, med mange tillegg. Å være lærling her er en god start, sier Lars Tore. – Freia har tid til alle lærlingene sine. De har et skikkelig opplegg for oss, med god oppfølging, mener Ken Andre. I produksjonshallen kommer kjente merkevarer fra Freia på løpende bånd; Kvikk lunsj, Melkesjokolade, Toppris, Lakristwist, Toffin, M, Nonstop og Smil. – Her kommer sjokoladen ut av kjøla, forklarer Ken Andre og plukker en plate fra samlebåndet. – Se hvor bra den knekker. Det tyder på riktig temperering. Ingen grå flekker. Hel og fin. – Kvikklunsj er yndlingsplata, avslører Lars Tore. – Og så lakristwisten da ANNONSE | 25 % 5 2 ift ATdiT B A R nnmel ngsavg Inge ni KOM I FORM MED DELTA! Tren hos Actic, få 25 % rabatt og ingen innmeldingsavgift! Delta har inngått en helt unik medlemsavtale med et av Norges raskest voksende treningssentra. Du finner Actic på 24 steder over hele landet, og de fleste treningsstudioene er tilknyttet en svømmehall. Adgang til svømme-hall inngår i treningsavgiften. Du får utformet et treningsprogram som er tilpasset nettopp dine forutsetninger og mål. Når du har trent i en periode, gjøres det en oppfølging. Det gir resultater enten du trener for kondisjon, styrke eller vektreduksjon. Vis Delta-medlemskortet når du tegner medlemskontrakt i Actic. Da får du gratis innmelding og 25 % rabatt på treningsavgiften. For priser, bindingstid og andre betingelser, se www.actic.no. SVØMMING VARIERT TRENING Her finner du mer informasjon om ACTIC. Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS. www.delta.no Brugata 19, Pb. 9202 Grønland O134 OSLO. Tlf: 21 01 36 00. Faks: 85 02 85 39 26 | ANNONSE Esso Master MasterCard rCard er mer me enn gode rabatte er på drivsto rabatter drivstoff. Det er også et fullverdig e fullver dig kredittkort uten kredittkort ut ten årsavgift, årsavgif sparer som spar er deg d for penger. peng NYHET! NYHE ET! DRIVSTOFFRABATT DRIVSTOFFR RABA ATTT 50 øre Les mer om alle fordelen ffordelene vår.. på nettsiden vår fra førstee liter Send en SMS med DELTA DEL LTA og e-postadressen e-postadressen din til 2290 så å sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstof Drivstoffrabatt frabatt er ør øre/liter e/liter på pu pumpepris mpepris drivstof drivstofff inkl. moms / Ef Effektiv fektiv rrente entte ved en kr kreditt editt på kr 15.000 er 32,32% Nyheter, N yheter, reportasjer reportasjer og og om alle ffaste aste sspalter palter o ma lle kultur næringer! k ult ltur og og kreative kreat ative n æringer! Kultur K ultur o og gk kreative reative næringer næringer Magiske millioner Ny kulturvår Med hekseri og trolldomskraft har Harry Potter blitt underholdningsindustri av helt uvanlige dimensjoner. Men i begynnelsen var det ingen som trodde på historien til J.K. Rowling. side 8 Nytilsatt sjef i Norsk Kulturråd, Anne Aasheim, er damen som skal sy sammen en helt ny organisasjon breddfull av kravstor spisskompetanse. Hennes viktigste rolle blir å synliggjøre hva rådet gjør for norsk kunst og kulturliv. R RETURUKE ETURUKE 11 11 Kr Kr 39 39 Del 2 av vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! AAnniken nniken Huitfeldt om ssatsing atsi på om kkvalitet valitet Magne Lerø Lerø NNår år rregioner egioner Magne om bbørs ørs oogg sskaper kaper ssterke terke om katedral uuttrykk ttrykk s 2288 katedral s 10 10 s2 20 0 Nasjonale turistveier på kartet s 22 UTGAVE 9/2010 ÅRGANG 32 UTGAVE 10/2010 ÅRGANG 32 Send abonnementsabonnementsSend bestilling ttilil k ultmag@ bestilling kultmag@ k undesenter.com kundesenter.com e ller rring ing 22 22 31 31 03 03 40 40 eller UTGAVE 1/2011 ÅRGANG 33 ABONNEMENT ABONNEMENT 1 år: år: 693,693,- 2 å år: r: 1180,1180,((Rabatt Rabatt ved ved kjøp kjøp aavv flere flere aabonnement) bonnement) www.kultmag.no www.kultmag.no www.kultmag.no Nye bevegelser Digitalisering, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling, nye arenaer. Dette er noe av det som vil påvirke utviklingen av norsk kulturliv. R RETURUKE ETURUKE 0 05 5 K Krr 3 39 9 Lars Lars ØØ.. Ramberg Ra oom m kkunstens unste rolle s 18 18 rolle Siste dagbok fra Odda s 16 Har Har Drammen Drammen llykkes ykkes med med sin sin y-revolusjon? s 8 bby-revolusjon? Les vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! Private Private penger penger ppåvirker åvirker et ffrie rie oord rd s 2288 ddet www.kultmag.no www.kultmag.no www.kultmag.no R RETURUKE ETURUKE 49 49 Kr Kr 39 39 Hvem Hvem bestemmer bestem i norske norske kkulturhus? ulturhus? KKulturstyrer ulturstyrer bbest est ppåå kkvinneandel vinneandel Gir Gir bbort ort 11.7 .7 millioner millioner barnebøker barnebøker s4 s2 22 2 s1 16 6 Museumsvaktene: Shake it baby! s 26 w www.kultmag.no ww.kultmag.no www.kultmag.no www.kultmag.no ww ww.kultmag.no AKTUELT | 27 DELTAS LEDERDAGER 2012: SAMMEN OM GODE RESULTATER Illustrasjonsfoto: Shutterstock. Et økende antall er ledere organisert i Delta. Samlingen vil finne sted på Quality Airport Hotel Gardermoen. Hovedtemaet er mellomlederens rolle i den norske samarbeidsmodellen: Mobilisering av menneskelige ressurser gjennom å legge til rette for demokratiske Årets lederdager går av stabelen 31. oktober og 1. november 2012. Målgruppen er ledere på alle nivåer i offentlig sektor. prosesser som gir ansatte innflytelse og medansvar – både individuelt og kollektivt. Det legges både opp til faglig oppdatering, erfaringsutveksling og utvikling av egne lederferdigheter. Det er plass til inntil 80 deltakere. – Sett av datoene og meld dere på. Påmeldingsfristen er satt til 20. august. Vi viser til aktivitetskalenderen på Deltas nettside. For mer info, ta kontakt, melder ansvarlig for Lederdagene, Mona Johansen. Hun kan kontaktes på epost [email protected], tlf. 918 27 542. STIPEND TIL MEDLEMMER I DELTA OSLO Stiftelsen for Osloavdelingen av Delta kan yte stipend i forbindelse med videreutdanning til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier: • Det ytes stipend til yrkesrelatert videreutdanning/etterutdanning/ faglig vedlikehold/fagbrev. • Stipend ytes i form av refusjon av dokumenterte utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av de dokumenterte utgifter. Maksimum stipend er kroner 5 000,- per søker per år. Søknadsfrist for stipend er 30. juni og 31. desember hvert år. Avgjørelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert år. Søknadsblankett fås ved henvendelse til htv-kontoret i Lakkegt 3, Oslo eller til lokal htv i Oslo. 28 | VRIMMEL Per Fugelli leverte sitt budskap til en fullsatt Atlantic Hall. Totalt var det 550 tilhørere i salen. BORT FRA NULLVISJONEN Mange lever etter en visjon om et perfekt liv, uten feil, mangler, risiko og faenskap. I følge Per Fugelli truer denne nullvisjonen folks helse. Han vil at folk skal innse at det er risikabelt å leve. av sj u r f r i m a n d -a n da VRIMMEL | 2 9 Foredraget med Per Fugelli var et samarbeid mellom Delta, Finansforbundet, Negotia og Parat. Fra venstre: Kristine Knudsen (Delta), Mai Britt Staurland Strøm (Finansforbundet), Karen Ommundsen (Negotia) og Laila Sæterdal (Parat) er alle fornøyde med samarbeidet. Forskeren, legen, samfunnsdebattøren og provokatøren kommer han raskt inn på kveldens tema: Lykke og helse. – Forskere har fartet verden rundt for å finne ut hva som står øverst på livets ønskeliste. Aksjemeglere på Manhattan, skjerpaer i Himalaya, buskmenn i Kalahari og fiskere fra Røst er samstemte i svaret: Nummer én er god helse. Ikke penger, kjærlighet eller fred på jorden. Det er klart at man blir nysgjerrige på hva som bor i dette som menneskene setter høyest, sier Fugelli. Sammen med professor Benedicte Ingstad har han nylig gitt ut boken Helse på norsk. – Vi har funnet fire vitaminer eller grunnstoff som må være på plass for god helse. Verdighet, handlingsrom i eget hus, tilhørighet og likevekt er sentrale for at nordmenn skal føle det har god helse, sier Fugelli. Mer enn kropp De fleste tenker på kropp når man snakker om helse. Og medier og trender henger på. Helse ligger i lavkarbo og trening. Budskapet synges ut av Kari Jaquesson og Sofie Hexeberg til stående ovasjoner. – Budskapet er at bare vi steller godt med muskel og fettvev får vi god helse. Men det er ikke så enkelt. Vi er så mye mer enn kropp. Det bor en sjel i kroppen, med følelser, forventninger og verdier som i aller høyeste grad påvirker helsen vår. Alle har vel erfart at stolthet eller skam, glede eller tristhet, håp eller avmakt også er mektige i forhold til helse, sier forskeren, så ivrig at sløyfa om halsen nesten gjør en saltomortale. I tillegg fremhever han at mennesket er en sosial skapning. – Shakespeare sa: «To be or not to be». Marcel hadde nok mer rett når han sa: «To belong or not to belong». Gjør et tankeeksperiment før du legger deg. Tenk hvem du ville være hvis du var alene på kloden fra begynnelsen av. Da du ble født var det ingen andre her. Ingen mennesker, dyr eller planter. Det er kraft i denne tanken. Opp gjennom livet møter vi én million andre skapninger. Vi blir til i fellesskapet, sier forskeren. Forestillinger Fugelli er med på at sykdom og biologi også er en stor del av helse- og sykdomsbegrepet. Men bare et stykke på vei. – Helse og sykdom er til dels en kulturell konstruksjon. Det har med innbilling og forførelse å gjøre. Vi får alle ting plantet inn i oss gjennom livet; Av mor, far, bestemor og bestefar, leger, skole også videre. Disse forestillingene har sterk makt. For få år siden truet både fugle- og svineinfluensaen som om det skulle vært svartedauen. Det ble veldig mye opphisselse. Men folk er egentlig ganske robuste. Når ekspertene blåser sine advarsler er de ute i god mening, men jeg vil nå gjerne at folk bruker folkevett uansett, sier Fugelli. Helsetrusler Fugelli farter jevnlig rundt i Norge og møter andre leger. Budskapet herfra er at det stadig kommer flere folk med trøtthetsplager. – Vi må være på vakt mot kravet om å stadig være raskere og sterkere, både fra oss selv og fra samfunnet rundt oss. Mennes- kene vil for mye eller blir avkrevd for mye. Dette setter sine spor, i tarmen, i huden, i hjertet eller i form av dårlig søvn og høyt blodtrykk. Vi er organiske vesener og må finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Vi skal ikke være latsabber og vi skal ta anleggene våre i bruk. Men med måte. Det er fort gjort å bli for flink og for produktiv, sier Fugelli. Glansbilde Med dirrende hånd peker Fugelli også på en annen helsefiende: – I dag lever folk etter en nullvisjon. Det skal være null flekker, null feil eller svakhet, null faenskap og null farer. Det er en skummel tidsånd som prøver å innbille oss at vi kan skape himmel på jord. Menneskene kan ikke være rene engler. Hvis målet er null risiko vil vi alltid være redde. Det er forbundet med risiko å leve et godt liv. Vi må godta oss selv og hverandre som ufullkomne skapninger. Istedenfor å holde oss med et glansbildeideal vi aldri vi klare å leve opp til. Hver og en må finne sitt «nokpunkt», punktet der vi sier at nå er det nok, nå trenger vi ikke være sterkere, penere, rikere eller flinkere, sier Fugelli. Samarbeidssuksess Per Fugellis foredrag var et samarbeid mellom y s-forbundene Negotia, Finansforbundet, Parat og Delta. Rådgiver Kristine Knudsen ved Deltas kontor i Stavanger var godt fornøyd med foredraget. – Det var et veldig bra foredrag. Vi var litt uheldige med det tekniske, men Fugelli gjorde en utmerket jobb, sier Knudsen. Av de 550 fremmøtte var rundt 200 Deltamedlemmer. 30 | VRIMMEL GITT 33 ÅR TIL DELTA: ERFAREN TILLITSVALGT TAKKER AV 33 Liv Berger har vært tillitsvalgt i Delta i Østfold Fylkeskommune i 33 år. Så lenge har få, om noen før, vært tillitsvalgt i organisasjonen. Det ble behørig markert på fylkeshuset i Østfold i går, på kvinnedagen den 8. mars med taler og musikkinnslag med Henning Kvitnes. t e k s t og fo t o: h ege h e løe Mange ville hedre Liv Berger for fremragende innsats i Delta. Rådgiver i Delta, Per Bøe, fylkestillitsvalgt for Delta Ine Merete Kvitnes og fylkesrådmann Atle Haga takker Liv Berger for utmerket innsats som Hovedtillitsvalgt i Delta gjennom mer enn 30 år. VRIMMEL | 3 1 fortjent Liv Berger fikk et vel s leder lta gavedryss. Fra De det en ket van r de an Gunn Ol se. -va lta De tt flo Delta tillitsvalgte i Østfold ønsket å gjøre noe spesielt for sin hovedtillitsvalgt gjennom mange år, og en opplevelse er en flott gave. Da Henning Kvitnes dro fram gitaren og sang stemningsfulle låter var det til stor overraskelse og glede for hovedpersonen og de mange frammøtte. Liv Berger ble ansatt ved Moss sykehus i 1977. Hun påtok seg vervet som tillitsvalgt for Delta, den gang k f l , i 1979. Det var den gang sykehuset var en del av fylkeskommunen. Liv Beger var også den første hovedtillitsvalgte for Delta i fylkeskommunen. I 1982 ble Liv Berger fylkestillitsvalgt og hadde vervet fram til 1986. Da ble hun ansatt ved regnskapsavdelingen, hvor hun fremdeles jobber. Liv har siden 1986 vært hovedtillitsvalgt for Deltas medlemmer ved fylkeshuset i Østfold. Mange ville takke Liv Ifølge kolleger har Liv Beger det for vane å bli involvert i mye av det som skjer på fylkeshuset. Ifølge Ine Merete Kvitnes var det vanskelig å holde hemmelig at det skulle være en markering av hennes avgang som tillitsvalgt. – Jeg synes du fortjener å gjøres stas på, og flere med meg mener det samme, sier Kvitnes, og skuer utover de mange frammøtte i kantina på Fylkeshuset i Østfold. Hun hadde følgende å si om sin kollega gjennom flere år: – Det har vært en fornøyelse å arbeide med deg, vi har utfylt hverandre på en god måte, jeg setter pris på deg som menneske og som kollega. Du har lært meg masse. Du er engasjert, lyttende, du har sterk rettferdighetssans, du gjør ting enkelt og du er løsningsorientert, sa Kvitnes, før hun avrundet med å si at Liv Berger kan være stolt over jobben hun har gjort som tillitsvalgt. Liv Berger fikk mange gode skussmål av sine kolleger både fra Delta og fra fylkeskommunen. Rådgiver Per Bøe fra regionkontoret i Oslo (region 6) representerte Delta sentralt. – Liv er ungdommelig og bestemt dame med et ungt sinn og et kjempestort hjerte, oppsummerte Bøe. Fylkesrådmann Atle Haga fulgte opp med å takke for en fantastisk innsats som tillitsvalgt gjennom 33 år. Han syntes det var flott at markeringen var lagt til kvinnedagen. – Du er generelt samfunnsengasjert og opptatt av likeverd og rettferdighet. 33 år er lang tid. Du har blitt gjenvalgt igjen og igjen. Du evner å se både sak og enkeltmennesker og tenker på hva som er til det beste for fylkeskommunen, sa Haga. Kollega Wenche Sandstad skyter inn: Da jeg var nyvalgt tillitsvalgt var Liv god å ha. Hun er så lett å være sammen med og delte villig av sin kunnskap. Det var så lett å spørre Liv. En tid for alt Hovedpersonen selv tok all oppmerksomheten med fatning, selv om hun satte pris på alle gode ord, det musikalske innslaget og gavene. – Hvordan er det å gå av etter så mange år som tillitsvalgt? – Det er en tid for alt, så det er helt greit. Det eneste jeg kommer til å savne er å ikke vite alt på jobben lenger. Jeg har jo vært «dronningen på haugen». Nå får jeg ikke vite mer enn alle andre, sier hun spøkefullt. Hun oppsummerer årene i Delta på følgende måte: Kjempespennende, lærerikt og utviklende. – Årene i Delta har gjort meg mer samfunnsinteressert. Det er også fint å se at vi tillitsvalgte er blitt mer respektert av ledelsen. Samarbeidet er blitt bedre og lederne ser på oss som en ressurs, en medspiller, sier Berger. Selv om Liv Berger nærmer seg 68 år, så har hun ingen planer om å trappe ned på jobben. – Jeg er en av de som trives på jobben og skal fortsette så lenge helsa holder. Den ledige tiden hun måtte få etter at hun har gitt seg som tillitsvalgt, skal hun blant annet bruke til å drive slektsgransking. Hun har allerede påtatt seg et par verv, blant annet i historielaget. – Har du noen råd til andre tillitsvalgte? – Vær inkluderende og styr unna stammespråket, tipser Liv Berger. Lene Torp skal ta over vervet som hovedtillitsvalgt ved Fylkeshuset i Østfold. Hun synes det er betryggende at Liv ikke går av med pensjon riktig ennå. – Det blir en utfordring å ta over etter en så dyktig tillitsvalgt, men jeg lærer mye av henne og er glad for at vi har overlapping, sier Lene Torp. 32 | DELTA HJELPER DEG a dvok at ens hjør ne | Snoking i pasientjournaler forbudt Helsepersonell har taushetsplikt og skal hindre at andre får kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i gjennom sitt yrke. Helsepersonell har selv heller ikke lov til å tilegne seg pasientopplysninger utenom når det er behov for i forbindelse med at det skal ytes helsehjelp. Lesing i pasientjournaler på grunn av nysgjerrighet er altså forbudt. Dette ble helt klart etter at «snokeparagrafen» kom inn i helsepersonelloven for noen år siden. I følge helsepersonellovens paragraf 21 a er det forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte taushetsbelagte opplysninger uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Et tilsvarende forbud gjelder også for personer som ikke er helsepersonell, men som har funksjoner knyttet til drift av hel- seregistre. Dette forbudet er tatt inn i helseregisterlovens paragraf 13 a og gjelder helseopplysninger som behandles etter denne loven. Bestemmelsene styrker vernet om taushetsbelagte opplysninger. Formålet er å bidra til at folk kan ha tillit til helsetjenesten og helsepersonell, og at folk oppsøker helsetjenesten ved behov for helsehjelp, uten å frykte at uvedkommende får tilgang til opplysninger om dem. Forbudet innebærer at helsepersonell ikke kan lese i journalen til en pasient de tidligere har hatt til behandling, dersom vedkommende ikke lenger har noe ansvar for helsehjelp til pasienten. Dette med mindre det er hjemlet i lov eller forskrift. Forbudet mot å besitte de taushetsbelagte opplysningene innebærer også at om man mottar en feil forsendelse enten i elektronisk form, eller via papir, så plikter man å tilbakelevere eller destruere opplysningene på en betryggende måte. Snoking i taushetsbelagte opplysninger kan medføre straff. Av helsepersonelloven fremgår det at ikke bare forsettlig, men også grov uaktsom overtredelse av forbudet vil kunne straffes. Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn. Også av helseregisterloven fremgår det at brudd på den tilsvarende bestemmelsen der vil kunne medføre straff. Brudd på bestemmelsene i begge disse lovene vil dessuten kunne medføre konsekvenser for arbeidsforholdet til den som urettmessig tilegner taushetsbelagte opplysninger. Arbeidsgivere ser naturlig nok alvorlig på overtredelse av bestemmelsene. Dette er det viktig å være klar over, både for ansatte og pasienter. gu n vor bry n h a av ik advokat i Delta l ik est il l ings - og disk r iminer ingsombu det sva r er | Seksuell trakassering Jeg er tillitsvalgt på jobben. Jeg har nettopp blitt kontaktet av en kvinnelig ansatt som sier at hun har blitt klasket på rompa av en mannlig kollega. Jeg har aldri vært borti sånne saker før og er svært usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke om hun overdriver og om han som gjorde det mente det alvorlig eller om det bare var for tull. Hun som tok kontakt opplevde det ubehagelig, men hun ønsker ikke å lage en sak ut av dette. v eil edn i ng Seksuell trakassering er forbudt. I likestillingslovens paragraf 8 a defineres seksuell trakassering på denne måten: «Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.» En slik type sak skal tas alvorlig, selv om kvinnen nødvendigvis ikke har rett i påstandene. Etter likestillingsloven er alle arbeidsgivere pålagt å forebygge og å søke å hindre at trakassering i strid med bestemmelser i denne loven skjer innenfor sitt ansvarsområde. Det er derfor viktig at alle arbeidsplasser har gode varslingsrutiner for hvordan slike saker skal behandles. Vanlige elementer vil være at arbeidsgiver skal sikre at begge parter får forklare seg og at en prøver å løse saken på lavest mulig nivå og i henhold til sakens alvor. Hvis det viser seg at kvinnens historie er en riktig framstilling, vil det være opp til arbeidsgiver å vurdere hvilke konsekvenser det skal få for han som har gjort det. Som tillitsvalgt vil din rolle være å støtte kvinnen og sikre at arbeidsgiver følger opp saken. Du skriver at kvinnen ikke ønsker å lage en sak ut av hendelsen. Jeg anbefaler deg om allikevel å informere henne om rettighetene og betydningen av at slike saker blir tatt opp – nettopp for å hindre at andre opplever det samme. Hvis hun allikevel ikke vil gå videre med saken, så anbefales du å ta opp seksuell trakassering generelt med arbeidsgiver og sikre at det settes i gang et forebyggende arbeid. Likestillings- og diskrimineringsombud su n n i va ør s tav ik DELTA HJELPER DEG | 33 rådgi v er en sva r er | Spørsmål om helseplager i ansettelsesintervju Jeg jobber i administrasjonen i en kommune og vurderer å bytte jobb. Jeg har slitt med ryggplager i endel år, og for en tid tilbake var jeg sykmeldt noen måneder av samme grunn. Jeg er derfor usikker i forhold til hva jeg kan vente meg i en intervjusituasjon. Er det tillatt for en arbeidsgiver å stille spørsmål i et ansettelsesintervju om jeg har helseplager eller er mye syk? Kan arbeidsgiver kreve at jeg gjennomgår en helseundersøkelse ved ansettelsen? s va r: Det første spørsmålet ditt reguleres av Arbeidsmiljøloven paragraf 9–3 første ledd. Her fastslås det at arbeidsgiver ikke kan kreve at søkerne skal helseopplysninger utover det som er nødvendig for å utføre de arbeidsoppgavene. Arbeidsgiver skal heller ikke iverksette tiltak for å innhente helseopplysninger på annen måte. Spørsmål om hvorvidt du har vært mye syk tidligere, lider av spesielle sykdommer eller andre spørsmål om helse, risiko for fremtidige sykdommer regnes som «innhenting av helseopplysninger» i henhold til Arbeidsmiljøloven paragraf 9–3, og er dermed ikke tillatt å stille. Dette gjelder både dersom spørsmålet rettes til deg i intervjusituasjonen, til dine referanser, eller det innhentes opplysninger på annen måte. Det er bare dersom slike opplysninger er «nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen» at det er tillatt å innhente helseopplysninger. Det vil ikke være lov å spørre om du har ryggplager, mens det vil være tillatt å spørre om det er forhold som gjør det vanskelig for deg å utføre jobben, eksempelvis om du er i stand til å greie de fysiske oppgaver som stillingen innebærer. Arbeidsgiver må også kunne spørre om forhold som er av betydning for tilpasning av arbeidsmiljøet, herunder om du lider av en sykdom som er uforenlig med den stillingen du søker. Generelle spørs- mål om hvorvidt du har hatt mye eller lite sykefravær vil ikke tilfredsstille kravet til nødvendighet i bestemmelsen. Vilkårene for å kreve at du som arbeidssøker eller arbeidstaker gjennomgår en helseundersøkelse, reguleres av arbeidsmiljøloven paragraf 9–4. Der fastslås det at «medisinske undersøkelser» bare kan kreves dersom slik rett følger av lov eller forskrift, dersom stillingen innebærer en særlig risiko eller når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv og helse. Det er bare i svært begrensede tilfeller, samt der det er regulert i lov eller forskrift at det er adgang til å kreve slik undersøkelse. Vilkårene vil dermed ikke være tilstede for ansettelse i en vanlig kontorstilling. ch r is t i n e ugel s ta d s v e n dse n spesialrådgiver i Delta pensjonsspa lt en | Pensjonspoeng for deltidsjobb som støttekontakt Jeg har en 15,5 prosent stilling i kommunen som støttekontakt, i tillegg til at jeg jobber som tilkallingsvakt i cirka halv stilling. Kommunen har ikke meldt inn meg inn i k l p for støttekontaktarbeidet, skal de det? s va r: Noen kommuner velger å inngå oppdragskontrakter med støttekontaktene istedenfor å ansette dem. De som ansettes som arbeidstakere skal meldes inn i k l p, mens de som inngår avtale som oppdragstaker ikke skal meldes inn. Som oppdragstaker er du heller ikke omfattet av tariffavtalen, og har ikke rett til feriepenger eller sykepenger de første dagene av en sykmelding. Spørsmålet om ansettelse eller oppdragsavtale er noe vi i k l p ikke har noe med. Det er en sak mellom deg og kommunen. Foreslår derfor at du tar opp spørsmålet med kommunen og ber om at du får en kontrakt som sier klart om dette er en oppdragsavtale eller en ansettelse. Først da er det klart om du skal meldes inn i pensjons- ordningen og hvilke andre rettigheter du har, for eksempel når det gjelder andre tariffavtalte forsikringer. Ut fra spørsmålet går jeg ut fra at du ikke allerede mottar pensjon fra klp. For de som gjør det kan en oppdragsavtale, som gjør at de ikke skal meldes inn i pensjonsordningen, være det gunstigste alternativet. k a r i ba k k e n Kommunal landspensjonskasse k l p KOMMUNIKE K OMMUNIKE gir gir deg deg gode gode ferietilbud ferie etilbud Vår V år eller eller sommerferie sommerferie Badebyen Badebyen LLøkken økken ved ved Vesterhavet Vesterhavet 8d da age ger FR FRA Topp T opp sstrender trender og og iinnendørs nnendørs bbadeland adeland 3 650,,-- D Dayz ay z G Grønhøj rønhøj SStrand t ra n d U UP P D Dayz ayz Gr Grønhøj ønhøj SStrand trand lligger igger helt helt uute te vved ed sstranda tranda llitt itt sør sør ffor or dden en ppopulære opulære badebyen badebyen Løkken Løkken helt helt nord nord på på Jylland. får dere dere lyse lyse og og fine fine leiligheter, leiligheter, badeb ad e Jylland. Her Her får land land og og mange mange innendørs innendørs og og utendørs utendørs lekemulighelekemuligheter leilighetene med ter ffor or bbarna, arna, alle alle lei lighetene hhar ar uuteplass teplass m ed ggrill. rill. men mye SSelvsagt elvsagt skal skal ddet et bbades, ad e s , m en ddet et eerr oogså gs å m ye aannet nnet man Oceanarium man kkan an ffinne innne på, på, eett besøk besøk i Nordsøen N or d s ø en O ceanarium (Norsjøsenteret (Norsjøsenteret i Hirtshals), Hirtshals), kjøre kjøre en en tur tur til til SSkagen kagen eller Aalborg, eller A alborg, eeller ller ttaa eenn ddag ag i FFårup årup SSommerland. ommerland. per lleilig per eilighhet et MED ED P PLLA AS SS TTIIL 4 PE PERS RS. t t 7 o overnattinger vernattinger i ferieleilighet ferieleilighet t t Internett Internett i ferieboligen ferieboligen t t Fri Fri bruk bruk av av badelandet b a d ela n d et ©Rayes/Thinkstock A Ankomst: nkomst: Valgfri Valgfri ffrem rem ttilil 003.12.2012. 3.12. 2012. t Gratis Gratis aadgang dgang til til spa, spa, sauna, s au n a , t basket basket og og volleyball volleyball H Hos os D DTF TF tr travel avel kkan an dduu bbestille estille SStena tena LLine ine bbilletter, illet ter, oogg dduu ffår år alltid Oslo alltid den den laveste laveste ppris. ris. FF.eks. .eks. SStena tena LLine in e O slo - FFrederikshavn rederikshavn tt/r /r ffra ra 493,493,- per per pers. pers. for for bil bil og og 2 personer. personer. R ing 8800 00 3300 00 9988 Ring Lekeplass, trampoliner, trampoliner, tt Lekeplass, hoppepute h oppepute & flerbrukshall f l e r b r u k s h a ll Til Til K København øbenhavn i pinsen? pins ? Bra Bra oogg bbillig illig ssommerferie ommerf i 4 dager dager KUN KU N 6d dager a ge r K KUN UN 1 535, 535,pper er person person i ddobbeltrom obbeltrom 1 999 999,,- SPA SP AR R IIN NNT NTIL IL 51 513,3,- SPA SP AR R IN INNT NTIILL 7 74 46 6,-,- t t 3 overnattinger o ve r n a t t i n g e r t t 3 frokostbuffeer frokostbuf feer t t Nært Nær t ssentrum entru m av København av K ø b e n h av n Gratis tt G ratis iinternett n te r n e t t tt 5 overnattinger o ve r n a t t i n g e r med med frokost frokost tt 3 to-retters middager/ to - re t te r s m iddager/ b u f fe e r m ed kkaffe a f fe buffeer med tt EEttermiddagskaffe t termiddagskaf fe m ed kkake ake med tt G ratis aadgang dgang ttil il Gratis sspapa- og og treningsavd. t r e n i n g s av d . Dere Dere kkan an o også gs å b bestille estille 5 o overnattinger, vernattinger, n nåå kun ku n 2 3 379,79,- p per er person p e r so n pper er pers. pers. i dobbeltdobbelt- eller eller kombirom kombirom Helt Helt i sørenden sørenden av av vakre vakre Vänern Vänern i Sverige Sverige Hotel H ote l R Rossini o s si n i Q Quality u a li t y H Hotel ote l V Vänersborg ä ne r sb o rg Kunne Kunne du du tenke tenke deg deg noen noen dager dager i København K øbenhavn enten enten nå nå i pinsen pinsen eller eller i sommersommerfferien? erien? JJaa i ssåå ffall all hhar ar vvii eett ggodt odt og og prisgunstig prisgunstig hotell hotell hvor hvor dere dere får får m ye ffor or ppengene. engene. mye KKøbenhavn øbenhavn syder syder av av liv liv så så fort fort solen solen og og sommeren sommeren titter titter frem. frem. Da Da eerr ffull ull ffart art i TTivoli, ivoli, m mange an g e m mennesker ennesker ppåå SStrøget trøget oogg ggod od sstemning temning i N Nyhavn. yhavn. H Husk usk eendelig ndelig en en rundtur r un d t ur på på Københavns K øbenhavns kanaler, kanaler,, det det er er en en dejlig dejlig tur. tur. Q ualit y H otel Vä nersborg lligger igger ssør ør ffor ig g e r Quality Hotel Vänersborg or bbadeparadiset adeparadiset Vä Vänern. nern. RRundt undt iinnsjøen nnsjøen lligger ddee flotte flotte badestrendene badestrendene som som perler perlerr på på en snor, snorr, og og sørstrandens sørstrandens idylliske idylliske badeviker badevi v ker er virkelig virkelig iimponerende. mponerende. For For deg deg som som m vil vil ha ha mer action, action, gir gir eventyrbadet event yrbadet i byen byen ddeg eg et ssug ug i m magen, ag en , m med ed vvannsklier, annsklier,, vvannløyper annløyper og og virvelkanaler. vir velkanaler. I byen byen venter venter det det deg deg også ogs å ttrivelige rivelige gågater gågater og og museer. museer. Opplev Opplev også også en en tur tur med med kanalbåtene kanalbåtene på på Göta Göta älv älv og og D alslands kanal, kanal, forbi forbi fossefall fossefall og og kjempesluser kjempesluser hvor hvor du du stiger stiger 32 32 meter, meter,, i Trollhättan. Trollhättan. Dalslands En En del del av av området området opplever opplever dduu bbest estt til til fots fots på på stier stier ved ved panoramaet. panoramaet. LLike ike majestetisk majestetisk ssom om uutsikten tsikten der, der,, er er det det å oppleve oppleve elg e lg i H Halleberg alleberg og og Hunnebergs Hunnebergs skoger. skoger. A Ankomst: nkomst: TTorsdager or sdager oogg fredager fredager frem frem til til 14.12.2012. 14.12. 2012. Valgfri V algfri aankomst nkomst i ppinsen insen oogg 118.06. 8.0 6. - 119.08.2012. 9.0 8. 2012. døgn 473,-. EEkstra k s t ra d øgn med med ffrokostbuffé rokostbu f fé kkrr 4 7 3 ,- . 2 dagers ferie fra 99,- + mange andre fordeler Bli PLUSmedlem i vår reiseklubb www.vielskerferie.no/fordeler A Ankomst: nkomst: JJuni: uni: 119. 9. 224. 4. 229. 9. Juli: Juli: 44.. 9. 9. 114. 4. 119. 9. 224. 4. 229. 9. A Aug.: ug.: 3. 3. 8. 8. Avbestill A vbestill helt helt uten uten grunn grunn med med vår vår angreforsikring, angreforsikring, fra fra kr. kr. 79,-. 7 9 ,- . Se alle Se alle våre våre ttilbud ilbud el eller ler bestill bestill på på ZZZGWIWUDYHOQR ZZZGWIWUDYHOQR Opplys Oppllys annonsekoden annonsekoden K KOMMUNIKE OMMUNIKE M Med ed forbehold forbehold oom m uutsolgte t solgte ddatoer atoer oogg ttrykkfeil. r ykk feil. EEkspedisjonsavgift k s p e d i sj o n s av g i f t m maks. ak s. kkrr 889,-. 9,-. SSee betingelser betingelser ppåå www.dtf-travel.no. w w w.dt f-travel.no. VRIMMEL | 35 – Vær medmenneske og ha gode kunnskaper, råder Johan Daniel Hætta. ALT FOR DELTA – Nå er det på tide å sende stafettpinnen videre, sier Johan Daniel Hætta og viser til uttrykket at «nye koster» koster best. Etter ti år som hovedtillitsvalgt har 58-åringen bestemt seg for ikke å ta gjenvalg i den lokale deltaforeningen i Tysfjord. Til daglig arbeider han som veileder i Nav Tysfjord, og er selvsagt medlem av Delta. – Selv om jeg nå har sluttet som hovedtillitsvalgt, banker mitt hjerte fremdeles for foreningen og i tillegg er jeg jo fortsatt varamedlem i representantskapet i Delta, sier han overbevisende. God opplæring i Delta Johan Daniel Hætta forteller at i løpet av årene som tillitsvalgt har han tatt alle kurs som Delta har tilbydd han. Kurs som har gitt han god lærdom til bruk under vanskelige forhandlinger og ikke minst som folkevalgt kommunepolitiker. Hans gode evne til å forhandle kom også til god nytte da han ble forspurt om å bistå i en vanskelig sak mellom en arbeidstaker og arbeidsgiver i en nabokommune. Etter vel to timer med forhandlinger kom partene til enighet, selvsagt med god hjelp av Johan Daniel. – I slike saker handler det om å være medmenneske, og i tillegg ha gode kunnskaper om arbeidsmiljø, hovedavtalen og hovedtariffavtalen, sier han engasjert. Mester i å verve medlemmer Ikke bare er Johan Daniel Hætta kjent for sine egenskaper når det gjelder forhandlinger, han er også en mester i å verve nye medlemmer til Delta. Dette har igjen gitt en slagkraftig lokalforening som har markert seg under forhandlinger med arbeidsgivere. – Ja, hele 60 medlemmer har jeg vervet, så det har blitt mange fine vervepremier på meg gjennom alle disse årene, forteller han stolt. Mer fritid Etter mange hektiske år som hovedtillitsvalgt takker han nå av og ønsker å bruke mer tid på lokalpolitikken, og ikke minst på de mange vervene han har som samepolitiker. – Nå ser jeg fram til å få litt bedre tid til å dyrke mine fritidsinteresser som er båt og hytteliv, avslutter Johan Daniel Hætta. 36 | FRISPARK illustrasjon: h a l lva r d sk aug SAMHANDLING PÅ DEI STERKES PREMISSAR | Partnarskap for å nå eit godt mål, krev kunnskap og åpenhet, tillit og likeverdighet. Men i pardans er det alltid ein som fører. Derfor fryktar kommunane å bli ein post i helesføretakas mangslungne reknestykke. s a m h a n dl i ng s r e f or m e n er ein førsteklasses visjon på eit viktig og komplisert felt. Folkehelsa skal betrast gjennom førebygging og meir individuelt tilpassa aktivitetar og behandling. Det skal bli både billigare og betre: meir folkehelse for kvar offentlig krone, og betre helsetilstand for den enkelte. Det skal samarbeidast og samhandlast på alle plan og på tvers av fag og nivå. Det skal skje i partnarskap mellom stat og kommune, men kommunane skal ha større ansvar enn før. Det er så politisk stortenkt og med så stor fallhøgde at ein kan forstå at samhandslingsmisjonæren Bjarne Håkon Hanssen melde overgang til lobbyfirmaet First House som rådgjevar før reformen blei sett ut i livet. i f jor h au s t reiste eg på ein slags turne med k s -advokatane som skulle førebu dei ansvarlige i kommunane på alle avtalane og kontraktane dei måtte finna ut av og inngå i samband med samhandlings- reformen. Det er kompliserte saker, både legalt og legitimitetsmessig, både organisatorisk og kompetansemessig, både i teori og praksis. Rett nok har kommunane ein frist før alt skal vera operativt, men avtaleverket skulle vera på plass før 1. januar 2012. Eg røper neppe noen stor løyndom når eg seier at mange kjende seg overvelda og ikkje så lite makteslause. Der dei sat i kvar sin kommune og skulle inngå kontraktar med store og mektige helesføretak, kjende dei seg sporvar i tranedans. Politikarane kunne heller ikkje skuva ansvaret frå seg, til etatssjefar eller til interkommunale organ, for lova seier at det er kommunestyret selv som skal vedta avtalane. u t sk r i v i ngsk l a r e pasientar frå sjukehusa er bare ein del av samhandlingsreformen, men for tida den mest akutte. Når legane i spesialhelsetenesta meiner at behandlinga er ferdig, har heimkommunen 24 timar på seg til å overta og skaffa eit høvelig tilbod til pasientar som treng etterbehandling. Så begynner taksameteret å gå, og kommunen blir straffa med 4.000 kroner per dag. Alle som har lese og høyrt om sprengde budsjett og kreativ bokføring i helseføretaka, har grunn til å vera skeptiske til kva dei kan finna på. Det er legespesialistane som har den diagnostiske makta, men det er heleseøkonomane som har siste ord. d å bja r n e h å kon h a n s s e n lanserte samhandlingsreformen, såg han for seg helsekommunar med minimum 20. 000 innbyggarar. Det begrepet fekk han bare bruka i to dagar før Senterpartiet skaut det ned. Men like fullt luktar det større einingar lang veg, og dei fleste stader i landet er fleire kommunar inne i ulike konstellasjonar for finna levelige og berekraftige ordningar. Kvar det endar, er ikkje godt å seia. Samhandlingsreformen kan koma til å bli ei like bevegande kraft i kommune-Norge som Schei-komiteen. ge SITATER | 37 sitater Jeg var ufattelig nervøs tidlig i karrieren. Da jeg sang i begravelser måtte jeg holde meg i gelenderet for ikke å svime av. Mezzosopran Hege Høisæter ved Den Norske Opera & Ballett, til fagbladet Musikkkultur Jeg ser også et menneske jeg syns synd på. Det er en følelse som forstyrrer meg. Men den kommer tilbake, og den føles forbudt. Det kjennes skummelt å nevne den. Jeg blir redd for at andre skal tro at jeg ikke forstår hva det virkelig innebærer det han har gjort. Fr. Martinsen, blogger i Journalisten, om rettssaken mot Anders Behring Breivik a n dr e a s hom p l a n d For meg er ikke kirken spesiell. Jeg møter ikke noe i kirkerommet. Min Gud bor ikke i hus, altså. Det måtte i så fall være i skauen. Forfatter Ingvar Ambjørnsen om sin tro, til Vårt Land Samfunnet vårt favoriserer de ekstroverte, gjennom stadig flere krav til å være sosial og utadvendt, gjennom åpne landskap i arbeidslivet og gruppetenkning i skolen. Det er fryktelig slitsomt for de introverte, men det viktigste er at samfunnet går glipp av en masse kompetanse. Susan Cain, forfatter av den amerikanske bestselgerboka «Quiet. The power of introverts in a world that can’t stop talking», Dagens Næringsliv de n a lt f or t i dl ig d ø de sosiologiske ordkunstnaren Nils-Fredrik Nielsen, som i si tid skreiv dei ironiske verket «Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter», fann også opp ein eigen sjanger som han kalla «tristesser». Ein av dei lyder slik: «Fremtiden sto foran ham som en mur av muligheter». Det kan vera eit passande motto for alle rundt i kommunane som skal jobba med å implementera samhandlingsreformen og få dei gode intensjonane til å virka i praksis – til beste for oss alle. Dere vil møta mange problem som må løysast og mange dilemma som dere må leva med. Det er mange sentrale krav, men også mange lokale frihetsgrader. Det ligg styring ovanfrå i reforma, men også muligheter nedanfrå. Derfor vågar eg å spå at det vil bli store forskjellar mellom dei kommunar som passivt tilpassar seg og bøyer seg for krav, og dei som aktivt grip etter åpnare muligheter for å leva opp til dei vide intensjonane i samhandlingsreformen. Mange eldre islendinger er veldig desillusjonerte. De føler de har vært med på å bygge opp landet fra bunnen av, med sosial sikkerhet, likhet for alle og et godt helsevesen. Og så kommer en gjeng guttunger og ødsler vekk alt. Haukur Ingvarsson, islandsk forfatter om Island etter finanskrisa, i den danske avisa Information, gjengitt i Klassekampen Døddrukne ungdommer måtte hentes av ambulanser, da russen startet sin feiring. En slik opptakt til eksamensinnspurten vitner ikke akkurat om kunnskapstørst ungdom. På lederplass i VG De fleste i Norge bor i sykkelavstand til jobben, sa statsminister Jens Stoltenberg til VG nylig. Uttalelsen vitner om en statsminister med fjern kontakt med folk flest i Norges langstrakte land. Mon tro om Jens i det hele tatt kjenner noen som bor utenfor bomringen i Oslo. Egil Svendsby i VG For meg viser Skrik det fryktelige øyeblikket da mennesket forstår hva det har gjort med naturen. Skrik-selger Petter Olsen til Dagens Næringsliv Den rasistiske, sexistiske sjargongen på kjøkkenet der jeg jobbet i Norge, var verre enn i Sverige. Helt opp på sjefsnivå. Det overrasket meg. Svenske Jenny Wrangborg som har skrevet diktsamlingen «Kallskanken» (på norsk koldjomfru) om livet på restaurantkjøkkenet i intervju med 1Dagsavisen Kunstnere blir holdt i bånd så de ikke kommer for nære den politiske flammen – ellers kunne ting bli farlige. Kunstner/kurator Artur Zmijewski i Dagbladet 38 | KRYSSORD Løsning på kryssord nummer 3/2012 sendes Kommuniké, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 3/2012». Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver. Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................................................................... Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . v i n n e r e | n u m m e r 2/2 0 1 2 br i t el l i ng se n Bråmyra 45 b 7 0 74 Spongdal r a n di k l eppe postboks 93 5291 Vallesirandsfossen r a n di h er n e s 7533 Kopperå PETIT | 39 www.exil.no siv m.bjelland Fjortis på tur Det er vår og en strålende søndag. Mors største ønske er å få med hele familien ut på tur. Hunden er alltid positiv, mannen oftest – men hva med tenåringsbarna. Er det noen vits å spørre? Med tenåringene vet du aldri. Trettenåringen har egne planer. Da er det greit. Fjortenåringen har sittet på rommet foran datamaskinen lenge. Mor prøver å være raus og tålmodig, men etter andre dagen innendørs når sola stråler fra en knallblå himmel en stille vakker søndag i mai så brister det. «Nå må du komme deg ut!» Underet skjer. Tenåringen spretter opp og finner fram en fotball. Og mirakuløst gjør han mine til å bli med oss på tur. Men, vi kaller det ikke for «tur». Vi kaller det for «å slå følge bort til fotballbanen». Da er det greit. Å leve sammen med en ungdom har sine sider. Humørsvingninger. De hater deg det ene øyeblikket og elsker deg det neste. Jeg vil ikke bytte dette bort med noe. Å gi slipp på barnet er ikke lett. Brått er alt snudd på hodet. Det tok tid før jeg skjønte at det ikke er hva vi foreslår å gjøre, men det å gjøre det sammen med foreldrene som er problemet. «Tenk hvis noen så meg på kino eller joggetur – sammen med moren min.» Det var helt ok for kanskje bare et par måneder siden. Familieforpliktelser. Gammeldags, kanskje. Hva kan du regne med at de unge stiller opp på? Den tilmålte tiden med foreldrene kan kjennes knapp. Det hjelper ikke at vi bor under samme tak. Middager og familieselskaper er ok. Kino uaktuelt. Turer? Kanskje. Denne dagen klaffet det. Mann og sønn spiller seg bortover veien. Oppover bakken. Stopper ved en liten bane med to mål. Min mann vinner ballen, han plasserer den elegant i nettet og brøler: «‹And he hammers it into the back of the net›» (og så hamrer han den inn helt bakerst i nettet). Så kommer historien om barndommens ballsparking hjemme på gårdsplassen sammen med kameraten. De lyttet til engelske fotballkamper på radio. Kommentatorstemmen var magisk. Heltene spilte på de engelske topplagene. De lekte og kommenterte seg selv. Spede guttestemmer skrek: «…‹And he hammers it into the back of the net›». Stemningen gjenskapes tretti år senere med fornyet magi. Mann og gutt spiller på hvert sitt mål på en passende liten gressbane. En minifotballkamp. Svette tøffinger tar seg ut. Turen går videre og det blir is og cola i kiosken litt lenger framme. Langs veien møter vi alle slags folk og dyr. Venner og naboer, deres barn. På en gresslette får hunden løpe sammen med andre hunder. Noen har med to valper, Siberian Husky-valper. Den ene er veldig frampå og legger seg inntil sønnen min. Det ene øyet er blått og det andre er brunt. Et blikk å bli forelsket i. «Åå så skjønn. Den var skjønn», sier tenåringen. «Fin tur», sier han med den uvant mørke og litt skjærende pubertetsstemmen da vi har kommet hjem. Det varmer. En sånn dag kan en fjortismamma leve lenge på. 4 0 | en atn yth neeortnejso reb b B – post returadresse Kommuniké Delta postboks 453 4896 Grimstad
© Copyright 2024