1. No category

kommuniké.
BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA | KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG
TEMA: DELTID
HVER FJERDE
HELG
ER NOK
s. 14
GI NYUTDANNEDE
HELE STILLINGER
s. 12
LØNNSOPPGJØRET:
KAN BLI STREIK
FRA 24. MAI
s. 04
BUF ER BLITT
NULL TIL ATTEN
s. 18
03.2012
2 | LEDER
LEDEREN
Skolemat gir bedre læring
«Da de møtte tidligere elever som nå gikk på videregående sa de at de savnet maten.»
Når det nærmer seg valg kommer en tid for
gode løfter, om sykkelveier overalt, svømmebasseng fylt med vann, enkeltrom på
sykehjemmene og skolemat til alle. Dessverre møter gode intensjoner ofte brått virkeligheten. Når det gjelder skolemat har
ildsjeler nå satt i gang en underskriftskampanje som trenger stor oppslutning. Barneombud Reidar Hjermann og den prisbelønte kokken Harald Osa var blant
skolematforkjemperne da Stiftelsen Skolematens Venner holdt seminar på Hundsund ungdomsskole på Snarøya. Der har
de fire års erfaring med skolerestaurant.
Nitti prosent av elevene er med på denne
gode ordningen.
Skolemat er også en viktig sak for Delta,
som var med allerede fra oppstarten i
2006. Fra i år utgjør Delta sammen med de
tre yrkesorganisasjonene Kost- og ernæringsforbundet, Null til atten og Næringsansattes yrkesorganisasjon et eget spleiselag og er ambassadører for Skolematens
Venner.
Seminaret «Sunn skolemat for alle» sitt
sterke fokus på god mat og betydningen
for trivsel og skoleprestasjoner kan nok
ikke undervurderes. Barneombud Hjermann åpnet seminaret og fortalte at han
nylig hadde vært i Nepal, et av verdens
mest underutviklede land. Der var det
skolemat i motsetning til i Norge, hvor vi
holder oss til matpakka, som i Norge er en
75 år gammel tradisjon. Undersøkelser
viser at å spise medbrakt matpakke og melk
til lunsj avtar når barna blir eldre. Mens 87
prosent av barn mellom åtte og elleve år
spiser frokost og 78 prosent matpakke hver
dag, gjør kun 39 prosent av 12–15 åringene
og 24 prosent av dem fra 16–24 det samme.
Boller, brus, pølser og burgere er alternativene. En engasjert Hjermann er overbevist
om at skolemat også kommer i Norge,
fordi det er viktig at barna har det bra og da
vil prestere bedre. I Finland kopler de kultur og mat på skolen, den italienske uken,
den indiske uken osv. Elevene blir vant til
nye spennende matretter, maten blir
dagens høydepunkt og elevene presterer
godt på skolen, i Norge ikke så bra, ifølge
Hjermann.
Harald Osa, som er i ledelsen for stiftelsen Norsk Matkultur, forsvarer klokt
nok ei god matpakke med grovt brød og
frukt, men understreker at varm skolemat
er løsningen. Han setter verdien av matglede først og påpekte sammenheng
mellom fellesskap, læring, prestasjoner og
god helse. Voksne har det for travelt og kjøper seg frihet istedenfor å lage maten fra
bunnen av. Osa vil at ungene må lære om
den gode gamle maten og påpeker mangelfull matkunnskap hos lærerne. Når barna
lærer å lage hvit saus og må bruke vann
fordi melk er for dyrt og må lage blomkålsuppe fra en pose, så er det bedre å la det
være.
Osa uttrykker med god grunn at han blir
provosert når politikere og byråkrater sier
at mat først og fremst er foreldrene sitt
ansvar og påpeker at sykdom og død ikke
bare skyldes røyking men også ofte dårlige
matvaner.
Liselotte Bjelke, grunnleggeren av Skolematens Venner, fortalte at da Hundsund
ungdomsskole ble planlagt, tenkte hun at
siden barn er pålagt å gå på skolen, så må vi
sørge godt for dem. Skolerestaurant ble
det, takket være et sterkt engasjement. Nå
spiser 230 elever skolemat daglig og to
dager i uka kan familier komme innom for
å spise. Elever Kommuniké møtte på skolen fortalte at de hjemme ofte foreslo å lage
mat som de hadde hatt på skolen. Da de
møtte tidligere elever som nå gikk på
videregående sa de at de savnet maten.
kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg.
Utgiver Delta – en arbeidstakerorganisasjon i Y S | Redaktør Audun Hopland [[email protected]]
Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [[email protected]] | Journalist Gunhild Lervåg [[email protected]]
Opplag 68. 122 | Issn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 7. mai | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset
INNHOLD | 3
INNHOLD
#3>2012
11
14
18
12
20
12
22
4
7
8
11
12
14
17
18
20
22
24
28
30
32
35
36
Etter ha jobbet annenhver helg i årevis, er personlig
assistent Elisabeth Bjørnheim Salte i Time glad for
at det nå holder med hver fjerde helg.
Foto: Gunhild Lervåg
37
38
39
Tariff 2012: Brudd i lønnsforhandlingene
Deltalederen
En av tjue stillinger er heltid
Må jeg jobbe tre steder?
Delta: « Ansett nyutdannete i hele stillinger»
Time kommune: Mindre deltid og færre helger
Smånytt
BUF ble Null til atten
Private overtok landsbruksvikarene
Sjokoladelærlinger viser vei
Deltas lederdager
Inspirasjonskveld med Per Fuggeli
Erfaren tillitsvalgt takker av
Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten,
forhandlingsrådgiveren og likestillings- og
diskrimineringsombudet
Tillitsvalgtprofilen: – Alt for Delta i ti år
Frispark med Andreas Hompland: Samhandling
på dei sterkes premissar
Sitater
Kryssord
Petit: Fjortis på tur
4 | NYHETER
Også i år har lønnsoppgjøret for de ansatte i kommunene gått til mekling. I flere uker har vårens sikreste eventyr bestått av mange timer i møter for å komme
fram til løsning. Her er de som forhandler for Delta på vei til møte. Foran ser vi y s - k leder og Delta-leder Gunn Olander og 2. nestleder Bjørn Hovde.
Bak ham forhandlingsleder for y s - k i Oslo kommune, Martin Moen og presserådgiver Arve Paulsen. Foto: Audun Hopland
VENTER FORTSATT
PÅ LØNNSOPPGJØRET
Innen 23. mai skal årets lønnsoppgjør for ansatte i kommunene og staten
være klart. Hvis Riksmekleren ikke lykkes i å få partene til å bli enige, blir
det streik fra arbeidstidens begynnelse torsdag 24. mai.
t e k s t: gu n hil d l e rvåg
NYHETER | 5
«Vi tror vi kan komme fram til
en løsning gjennom mekling»
Gunn Olander, leder i Delta og y s kommune
y s -k ledelsen i møtet da bruddet ble
varslet. Foto: Audun Hopland
Heller ikke i år klarte partene i tariff-forhandlingene å bli enige på egen hånd. I
slutten av april brøt forhandlingene for
ansatte i stat og kommuner sammen. Nå er
det riksmeklerens jobb å få partene til å bli
enige innen 23. mai.
For Delta er minstelønnen for fagarbeidere med tilleggsutdanning, ubekvemstillegg og heltid-deltid viktige punkter i meklingen for kommuneansatte.
– Vi har hatt en god tone i forhandlingene til nå og vi tror vi kan komme fram til
en løsning gjennom mekling, sier leder
Gunn Olander i y s kommune.
y s forhandler på vegne av Delta i kommuneoppgjørene og i staten.
Først brudd i staten
Arbeidstakerorganisasjonene brøt først
forhandlingene i staten fordi de opplevde
at arbeidsgiveren viste for liten forhandlingsvilje. Så lenge resultatet i staten er
uklart, er det vanskelig å fortsette forhandlingene i kommuneoppgjøret. Derfor ble
det også der brudd.
– Etter bruddet i oppgjøret for de statsansatte, hadde vi ikke grunnlag for å diskutere økonomien i kommuneoppgjøret,
sier Gunn Olander, leder for y s Kommune.
Noen timer før forhandlingsfristen gikk
ut, brøt også y s Kommune Oslo lønnsforhandlingene med Oslo kommune. Også
dette oppgjøret går nå til mekling.
– Kommunen har ikke villet diskutere
hvor mye penger som skal inn i oppgjøret,
og da ble et brudd uunngåelig, sier Martin
Moen, forhandlingsleder i y s Kommune
Oslo
Mye å bli enig om
I år er det hovedoppgjør. Det vil si at tariffavtalen sies opp. Både lønnstillegg og
endringer i de øvrige bestemmelsene i
tariffavtalen skal forhandles om. Arbeidstid og pensjonsforhold er eksempler på
andre bestemmelser i tariffavtalen.
I fjor var det mellomoppgjør. Da var det
bare lønn partene skulle bli enige om. Siste
hovedoppgjør i 2010 måtte innom en
streik før partene ble enige. Også i år forbereder Delta seg på streik.
• At den enkelte arbeidstakers lokale
lønnstillegg ikke blir spist opp av
senere sentrale lønnsjusteringer eller
ansiennitetsendringer.
Oslo
Kravene fra y s til Oslo kommune:
• Betydelig bedring av lønnsnivået.
Kravene for kommuneansatte
• Uttelling for kompetanse på alle
utdanningsnivåer.
Her er de viktigste kravene som y s Kommune tar med inn i meklingen:
• Heltidsstillinger for dem som
ønsker det.
• Mer rettferdige ubekvemstillegg.
• Et generelt tillegg til alle ansatte.
– Kommunesektoren har et lønnsnivå og en lønnsutvikling som norske
kommuner ikke kan leve med over tid.
For å bli attraktiv, må kommunesektoren
få et lønnsløft i år, sier Gunn Olander,
leder i y s -kommune og forbundsleder
i Delta.
• Heving av minstelønnsnivåene utover
det generelle tillegget.
• Jevnere lønnsvekst og ansiennitetsopprykk enn det som ligger i dagens
tariffavtale.
• Et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning av ett års
varighet. Dette nivået skal ligge mellom
fagarbeider- og høyskolenivået.
• Heve minstesats for ubekvemstilleggene, særlig på lørdags- og søndagstilleggene. Føringer for ytterligere lokale
tillegg bør også på plass.
• Utjevne ulikhetene i lønnsnivået for
høyskolegruppene i kapittel 4B og 4C
med vekt på begynnerlønningene.
• At lederes avlønning må stå i et naturlig
forhold til de arbeidstakerne de er satt
til å lede.
• Justeringer av den lønnsmessige
innplasseringen av enkeltstillinger
og stillingsgrupper.
• Tariffesting av pensjonsrettighetene.
Statsansatte
Her er kravene i staten:
Hovedkravet er reallønnsøking til alle. y s
Stat ønsker å bruke alle tre økonomiske
elementer; generelt tillegg, sentrale justeringer og lokale forhandlinger, med
hovedvekt på de sentrale elementene.
Likelønnsarbeidet må videreføres, men
med andre virkemidler enn i 2010. y s har i
ar valgt å se litt utenfor de tradisjonelle elementene i lønnsforhandlinger for å finne
virkemidler. Generelt taper kvinner ett
lønnstrinn for hvert barn de føder. Statistikken viser at de aldri klarer å ta igjen dette
lønnstapet senere i karrieren. Derfor krever y s at alle arbeidstakere som er ute i
minst seks måneders foreldrepermisjon
godskrives ett lønnstrinn. Dette vil både
motvirke lønnsetterslepet for kvinner ved
fødsel og være en viktig verdsetting av alle
arbeidstakere i foreldrepermisjon.
6 || ANNONSE
NYHETER
6
Som Delta-medlem får du
rimeligere reiseforsikring
YS reise gir deg som er Delta-medlem spesialpris på reiseforsikring for deg
og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader
eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen
forutsetter minst én overnatting unntatt ved flyreiser eller ved offentlig transport
av minst fem timers sammenhengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss
på 03100 eller se gjensidige.no/ys
kr 630 per år for kun én person.
kr 963 per år for deg og familien.
DELTA-LEDEREN | 7
«Medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen
i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig lønnsnivå»
DELTALEDEREN
HOVEDOPPGJØRET
2012 I EN UROLIG TID
I skrivende stund er vi allerede godt i gang
med hovedoppgjøret i kommunal sektor.
Norsk arbeidsliv er inne i en krevende og
urolig tid, preget av en europeisk gjeldskrise, som skaper store utfordringer.
Samtidig opplever Norge å ha en vekst
og framgang. Vi har Europas laveste arbeidsledighet, og de økonomiske prognosene i 2012 er oppløftende. Verdiskapningen i Norge finner sted både i privat og
offentlig sektor. Vi må derfor kunne plassere oss slik at vi har beina godt plantet i
Norge, men samtidig ser utover Europa.
Deltas målsetting for lønnsutviklingen
er at medlemmene våre skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet, en riktig lønnsutvikling og et riktig
lønnsnivå.
Offentlig sektor står ovenfor en formidabel oppgave i de kommende år for å
møte arbeidskraftbehovet. En forutsetning for å bevare og videreutvikle velferdstjenestene, er tilstrekkelig arbeidskraft og
arbeidskraft med relevant kompetanse.
Skal offentlig sektor framstå som attraktiv for morgendagens arbeidstakere, må
dagens ungdom se at det er attraktivt å
utdanne seg for å arbeide i denne sektoren.
Derfor er det viktig at offentlig sektor ikke
blir hengende etter den lønnsmessige
utviklingen i forhold til privat sektor. k sområdet har en mindrelønnsutvikling
over tid sammenlignet med privat sektor.
Denne utviklingen må stoppes. Det altfor
lave lønnsnivået for mange grupper i kommunesektoren sett i forhold til grupper i
andre sektorer, er så alvorlig at det kreves
et generelt løft av lønnsnivået for mange
kommunale arbeidstakergrupper i år. For
reelt å møte arbeidskraftbehovet i årene
framover, vil det være nødvendig å tilføre
tariffområdet en økonomi som bidrar til å
løse disse utfordringene.
Samtidig må andelen deltidsansatte
reduseres og det må være et mål at ansatte
som ønsker å arbeide heltid, får muligheten til det. Flere arbeidstakere i større og
hele stillinger bidrar til bedre utnytting av
kompetansen og økt kvalitet i tjenesten.
Våre krav i årets tariffoppgjør er rettet
inn mot å understøtte dette arbeidskraftbehovet gjennom:
Betydelig bedring av lønnsnivået /uttelling for kompetanse og sikring av heltidsstillinger.
Kvinneandelen blant kommunalt ansatte er generelt høy – aller høyest er den i
pleie- og omsorgssektoren. Dette er også
en sektor som har behov for arbeidstakere
på jobb hver dag, hele døgnet, hele året. Vi
vil derfor også kreve en bedring av ubekvemstilleggene. Det må bli mer attraktivt
å jobbe i helgene.
Vi har fortsatt med oss kravet om et nytt
minstelønnsnivå for fagarbeider +, og at
lokale lønnstillegg ikke blir spist opp av
senere sentrale lønnsjusteringer eller ansiennitetsendringer.
Kommunesektoren må bli mer attraktiv
for å møte fremtidens arbeidskraftbehov.
Den jobben har vi startet i dette hovedtariffoppgjøret!
Det dreier seg om morgendagen!
gu n n ol a n der
forbundsleder i Delta
8 | NYHETER
BARE EN AV TJUE
STILLINGER ER HELTID
Norge trenger 4.500 nye helsefagarbeidere i året, mener myndighetene. Likevel er de
fleste stillingene helsefagarbeidere kan søke på, små deltidsstillinger. Bare en av tjue
utlyste stillinger er på 100 prosent.
t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg
Hjelpepleieren Susanne Verch og helsefagarbeideren Kjersti Thu er glade for å ha fått større stillinger på Bryneheimen i Time kommune. Les hvordan Time
kommune øker stillingene i pleie og omsorg på side 18-20.
NYHETER | 9
«Det finnes knapt en sikrere vei til jobb
enn å velge en utdanning innen helse- og
sosialfag. Aller mest etterspurt er helsefagarbeideren (tidligere hjelpepleier og
omsorgsarbeider)», lover Helsedirektoratet i rekrutteringskampanjen «Bli helsefagarbeider». Men hvor etterspurte er helsefagarbeiderne egentlig?
Kommuniké gikk uka før påske gjennom
alle utlyste stillinger for helsefagarbeidere,
hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i samtlige kommuner.
• I alt var 376 stillinger utlyst. Da er sommerjobber og tilkallingsvakter utelatt.
• Halvparten av jobbene er under 30 prosent stilling.
• 7 av 10 utlyste jobber er på 50 prosent og
mindre.
• 9 av 10 er mindre enn 75 prosent stilling
• 1 av 20 utlyste stillinger er 90–100 prosent-stilling
• I snitt er stillingene på 40 prosent.
Bedre for noen, dårligere for andre
Sortland kommune søkte etter 20 helsefagarbeidere eller hjelpepleiere uka før
påske. Halvparten av stillingene var under
25 prosent. Kun en av stillingene var 100
prosent. Den nest største stillingen var
63,38 prosent.
Pleie- og omsorgssjefen i Nordlandskommunen, Ulla Schultz, mener kommunen har for få hele stillinger og at det er et
problem for kvaliteten på tjenestene.
Kommunen har også problemer med å
rekruttere til stillingene.
– Vi ser at vi mister flinke folk fordi vi
bare kan tilby 20 prosent stilling, sier hun.
Kommunens politiske ledelse har nå fått
øynene opp for problemet. Nå håper kommunen at det hjelper å innføre langvakter,
spesielt i helgene, og å la dem som vil øke
stillingsprosenten, jobbe på flere tjenestesteder.
Schultz er ikke i tvil om hvorfor det er
blitt så mye deltidsarbeid i sektoren.
– Da arbeid hver tredje helg ble regelen,
ble små stillinger nødvendige for å dekke
opp helgene. Før den tid fantes ikke helgestillinger. Resultatet er at noen har fått det
bedre og andre har fått det dårligere.
Vil øke grunnbemanningen
I Sortland har de som har 50 prosent stilling eller mer, vakt hver tredje helg. De
som har mindre enn 50 prosent stilling,
jobber annenhver helg.
– Vi har problemer med å få dem som
jobber hver tredje helg til å jobbe oftere,
sier Schultz.
Pleie- og omsorgssjefen tror likevel ikke
at løsningen på problemet er å pålegge alle
hyppigere helgejobbing.
– Vi må øke grunnbemanningen i uka.
Det er kostbart, men vil lønne seg på sikt
fordi det virker inn på sykefraværet.
Sortland er langt fra den eneste kommunen som byr på små stillinger. Deltid er
regelen og heltid unntaket for helsefagarbeiderne.
Topper deltidsstatistikken
De fleste helsefagarbeidere og tilsvarende
er ansatt i kommunene. Kommunene har
prøvd å gjøre noe med uønsket deltid i årevis. Likevel er det like mange deltidsansatte hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og
helsefagarbeidere i 2010 som i 2005, ifølge
tall fra Statistisk Sentralbyrå. Ingen andre
faglærte innen helse og omsorg har så stor
andel deltidsansatte som denne yrkesgruppa.
– Arbeidskraften til de mange deltidsansatte kan utnyttes mye bedre, sier Jette
Dyrnes, leder i yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta.
Søker etter sykepleiere
Av de nyutdannede helsefagarbeiderne i
2009 ble bare 25 prosent ansatt i full stiling. 60 prosent ble ansatt i lav deltid, med
ukentlig arbeidstid på mindre enn 20
timer.
– Hvor lenge har Norge ressurser – både
arbeidskraft og økonomi – til å fortsette å
rekruttere på denne måten, spør seniorforsker på Arbeidsforskningsinstituttet,
Nina Amble.
Hun viser til at veksten i antall ansatte i
helse- og sosialsektoren fra 2000 til 2010
har vært på 31 prosent. Antall årsverk i
samme periode har vært under 15 prosent.
Sagt med andre ord: Det blir ansatt to
mennesker til å utføre ett årsverk.
Veksten i årsverk står stort sett yrkesgrupper med høyere utdanning for. Flere
kommuner Kommuniké har vært i kontakt
med, sier at det vanskeligste er å rekruttere
sykepleiere og vernepleiere. Etterspørselen etter sykepleiere er altså langt høyere
enn etter helsefagarbeidere. Hjelpepleiere,
omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere
utgjør en lavere andel av årsverkene i 2010
enn i 2005, viser rapporten Bemanning i
pleie- og omsorgssektoren: handlingsplan
og iverksetting fra n i b r 2012.
Trengs alle hendene?
– Til tross for retorikk om behov for flere
hender, kan det tenkes at realiteten er det
motsatte. Det er for mange hender i denne
sektoren. Turnus med små stillingsbrøker
bidrar til dette. De små stillingene fungerer som en strukturell propp og er utgangspunktet for mye uhelse. Hvis vi skal
lage ordentlig, bæredyktig turnus, basert
på store, hele stillinger, vil ansatte sysselsatte kanskje måtte gå ned, før de eventuelt
går opp, mener forskeren Nina Amble som
har fulgt ulike deltidsprosjekter i en årrekke.
– Er det bruk for 4500 nye helsefagarbeidere i året?
– Ja og nei. Jeg tror de står bakerst i køen.
Alle sykepleierne, hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne som vil øke stilling, går
foran. Aller, aller bakerst står de ufaglærte.
>>>
10 | NYHETER
«Vi mister flinke folk
fordi vi bare kan tilby 20
prosents stilling»
Pleie og omsorgssjef
u l l a sch u lt z i Sortland
Hvis det bare hadde vært de nyutdannede
helsefagarbeiderne som ønsket heltid,
hadde de stått først i køen. Men det finnes
så uendelig mange undersysselsatte med
lengre ansiennitet som går foran. Når nye
årsverk tildeles sektoren, bør de deles ut
hele og ikke splittes opp. Det vil antakelig
hjelpe de nyutdannede.
Får nok vakter
Eli Sogn Iversen er prosjektleder for
rekrutteringskampanjen Bli helsefagarbeider. Hovedmålet med kampanjen er å få
flere unge til å utdanne seg til helsefagarbeidere og å få flere voksne til å kvalifisere
seg som helsefagarbeidere. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil mangle
hele 41.000 årsverk med helsefagarbeidere
i 2030, og at det må utdannes 4.500 helsefagarbeidere årlig for å dekke behovet.
– Er det jobber for dem som utdanner seg
til helsefagarbeidere?
– Det er ikke lett å svare ja eller nei på
det. Det er absolutt mange jobber, men det
er mye deltid. I framtida vil det være et
skrikende behov for helsefagarbeidere,
kanskje allerede fra 2015. Akkurat nå er vi i
en mellomfase, men snart går mange av
med i pensjon i kommunene og det blir et
stort erstatningsbehov. Det er et enormt
behov for yrkesgruppen framover, sier
Sogn Iversen.
Hun legger ikke skjul på at de små stillingsbrøkene er et problem.
Seksjonsleder Marit Viken ved avdeling for hjerneslag ved St. Olav har ansvaret for Gonca
Gunes i læretida. Helsefagelever som får læreplass på sykehus, er blant de flinkeste.
– De fleste arbeidstakerne klarer å fylle
opp vaktboka. De må være fleksible og
jobbe på tider de kanskje ikke alltid ønsker.
En må ikke glemme at brukere og pasienter trenger denne fagkompetansen 7 dager
i uka og 24 timer i døgnet.
– Hvor lenge må de innstille seg på å
jobbe redusert og fylle på med ekstravakter?
– Det er veldig forskjellig fra sted til sted.
De fleste kommuner har fokus på dette og
jobber kontinuerlig for å etablere flere heltidsstillinger. Fast stilling er et annet spørsmål, det kan de ikke regne med fra første
dag. Slik er det også i andre bransjer.
Hun understreker at både k s , Spekter,
arbeidstakerorganisasjonene og departementet jobber mye med dette nå.
NYHETER | 11
Snart er Gonca Gunes ferdig utdannet helsefagarbeider. Hun ønsker seg full stilling, men er redd hun bare får en deltidsstilling.
– MÅ JEG JOBBE TRE STEDER OG ALLE
HELGER FOR Å FÅ FULL STILLING?
Snart er læretida over for Gonca Gunes og hun er ferdig utdannet helsefagarbeider.
Hun er redd hun ikke får stor nok stilling til å leve av. t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg
På avdeling for hjerneslag i Nevrosenteret
på St. Olavs hospital holder lærling Gonca
Gunes (45) til. Hun er en av få helsefagarbeiderelever som har fått læreplass ved et
sykehus. Hun søkte seg hit for å erfaring
med slagpasienter. Å jobbe ett halvt år med
slagpasienter er en nyttig erfaring for en
kvinne som ønsker å jobbe eldre og som
liker å gi omsorg. Hun gleder seg over å se
en positiv utvikling hos pasienter som må
lære mye på nytt etter hjerneslaget. Tidligere har hun jobbet på sykehjem og bolig
for ungdom.
– Jeg liker å jobbe med mennesker. Jeg er
vant til å ta meg av eldre. I oppveksten min
bodde farmor hos oss, sier Gunes.
Studielån
Gunes har bodd halve livet i Norge, og er
opprinnelig fra Tyrkia.
– I Norge jobber både kvinner og menn
og har ikke tid å ta vare på de eldre. De
eldre i Norge får god mat og pleie, men de
trenger mer omsorg og livskvalitet. Smilet
mangler, mener Gunes.
Gonca Gunes har jobbet som frisør i
mange år, men bestemte seg for å bytte
yrke. Hun har brukt tre år på utdanningen
til helsefagarbeider og har tatt opp studielån. Før hun begynte som lærling på St.
Olav, var hun lærling på Øya helsehus.
Helsehuset tilbyr korttidsplasser og ligger
vegg i vegg med sykehuset. Gunes har fått
sommerjobb på en bolig for ungdom, men
etter det vet hun ikke hva som skjer.
Ingen jobb på sykehuset
Seksjonsleder Marit Viken ved avdeling for
hjerneslag har ansvaret for Gunes i læretida.
– De lærlingene som kommer hit, er blant
de flinkeste, sier Viken.
Seksjonslederen er tydelig på at de ikke
kan tilby annet enn enkeltvakter etter at
læretida er over. Få helsefagarbeidere får
jobb ved sykehusene.
– Vi vet at vi utdanner for kommunehelsetjenesten når vi får lærlinger, men hjerneslagpasienter finnes overalt, sier Marit
Viken.
Bekymret for framtida
Gonca Gunes håper at sykehuset snart ser
at de trenger helsefagarbeiderne, men kan
tenke seg å jobbe hvor som helst.
– Det spiller ingen rolle for meg hvor jeg
skal jobbe, så lenge jeg får inntekt, sier
Gunes.
Hun har sett at mange som har gått på
skolen før henne, ikke har fått nok jobb.
Flere ønsker å slutte i læretida når de skjønner at det bare er små stillinger å få, forteller hun.
– Jeg er redd jeg må jobbe alle helger og
på tre forskjellige steder for å få full stilling,
sier hun.
Hun ber politikerne ta bedre vare på helsefagarbeiderne og slutte å love jobber hvis
det ikke er stillinger.
– Norge trenger våre gode varme hender,
sier hun.
12 | NYHETER
– GI NYUTDANNEDE
HELE STILLINGER
Hvis nyutdannede tilbys hele stillinger,
kan deltidskulturen endres, mener nestleder
Erik Kollerud i Delta.
t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg
– Alle deltidsstillingene er en kjempestor
utfordring, sier Deltas leder Gunn Olander og nestleder Erik Kollerud.
Organisasjonen har en rekke krav også i
årets tariffoppgjør som har som mål å
redusere uønsket deltid. Så snart oppgjøret er over, møtes partene igjen til nye diskusjoner om hvordan deltidsbruken kan
bli mindre.
Gunn Olander og Erik Kollerud har ikke
fasitsvar på problemet, men at de er villige
til å prøve nye innfallsvinkler. Et aktuelt
tiltak kan være å begynne med å gi de unge
hele stillinger.
– I dag starter unge med å jobbe deltid
selv om de ønsker heltid. Så får de familie
og oppleder at deltid er praktisk. Da kan
det bli vanskelig og snu og gå over til heltid senere. Å tilby unge større stillinger
kan derfor være et effektivt tiltak, tror Erik
Kollerud.
flere på jobb på de ubekvemme tidene,
mener Olander og Kollerud.
– Er langvakter i helgene aktuelt?
– De ansatte jobber like mye helg hvis de
har langvakter, men det er ikke like ofte.
Men for at langvakter skal være akseptabelt, må det til tider være så rolig på jobb
at du får tatt deg inn på jobb. Tempoet må
være forsvarlig, sier Olander og Kollerud.
Langvakter i helgene
Delta har vært tydelige på at arbeid hver
tredje helg er regelen, og at helgearbeid
utover det, skal være frivillig. Det holder
Delta-lederne fortsatt fast på.
– Deltidsbruken er knyttet til helgeutfordringer. Kan andre dagarbeidere gå inn
på helg, spør Kollerud og sikter til yrkesgrupper som aktivitører, kjøkkenpersonale og sykepleiere med bare dagvakter.
– Jo flere du trenger på den ubekvemme
tida, jo vanskeligere blir det. Nå er pasientene på sykehjem så dårlige at det krever
Hver tredje helg er nok
Olander og Kollerud er opptatt av rekruttering til kommunal sektor, og mener jobb
oftere enn hver tredje helg, gjør offentlig
sektor mindre attraktivt.
– Hyppigere helgejobbing enn hver tredje helg må være frivillig. Ansatte i pleie og
omsorg jobber nok helger og helligdager
allerede. Det er ikke bare ubekvemstillegget det kommer an på, sier Olander.
Det er Jette Dyrnes, leder i Helsefagarbeiderne i Delta, helt enig i.
– Helgevaktene er så presset for de
De er langt fra overbevist om at arbeidstempoet er rolig nok på sykehjem og i hjemmetjenesten til at langvakter er forsvarlig.
– Vi får ofte spørsmål om hvorfor vi ikke
kan jobbe 12-timersvakter i pleie og
omsorg når de kan det i Nordsjøen. Men i
Nordsjøen kan du gå på rommet ditt
etterpå og ingen krever noen av deg. Du
går til dekket bord. Slik er ikke livene til de
ansatte i pleie og omsorg etter jobb, sier
Olander.
ansatte. Da kommer de pårørende, og pleiepersonalet må ta seg av pasienter, pårørende
og vikarer. Pårørende er en ressurs, men de
har også krav på vår oppmerksomhet.
Dyrnes mener økt grunnbemanning må
til for å øke stillingsstørrelsene. Hun er
også villig til å se på arbeidstidas lengde.
– 12 timers vakter er greit hvis ansatte vil
og det gagner pasientene. Men 4–5-timersvaktene som arbeidsgivere setter opp, må
bort, mener hun.
Hun avviser at løsningen på deltidsproblemene er å jobbe flere helger.
– Det er lek med tall. Mange som jobber
NYHETER | 13
Delta-lederne Gunn Olander og Erik Kollerud er villige til å prøve nye
innfallsvinkler for å å få til mer heltid. Et aktuelt tiltak kan være å
begynne med å gi unge hele stillinger.
små stillinger jobber allerede oftere enn
hver tredje helg.
Tradisjonell turnus ødelegger
Nylig kom rapporten «Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger» som
slår fast at i halvparten av kommunene
jobber færre enn en av fire heltid. Rapporten konkluderer også med at innføringen
av arbeid hver tredje helg er hovedårsaken
til de små deltidsstillingene. Men mer helgearbeid er ikke det eneste tiltaket som virker mot deltid, viser rapporten:
• Langturnus
• Økt grunnbemanning
• Arbeid på tvers av tjenestesteder
• Vikarpool
Tradisjonell turnus hindrer større stillinger, og fleksiturnus eller ønsketurnus
virker ikke mot deltid.
Heltid skal være regelen
– Vi har en deltidskultur i kommunene.
Offentlig sektor ble bygd opp da kvinner
kom ut på arbeidsmarkedet, derfor har det
blitt sånn. Jeg har snakket med både arbeidstakere og – givere som synes det er praktisk
å ha det sånn. Men heltid er viktig for rekrut-
tering og for kvalitet på tjenestene. Sammen
med arbeidstakerorganisasjonene vil vi vri
deltidskulturen, sier administrerende direktør Sigrun Vågeng i ks.
– Rapporten sier at nøkkelen er helg.
Hvis vi ikke fletter inn noe med helg, får vi
ikke løst dette ordentlig. Svaret trenger
ikke være mer av det samme, men andre
måter å løse det på, sier Vågeng som ikke
vil utdype dette før tariffoppgjøret er
avsluttet.
14 | NYHETER
t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg, t i m e
På fire år har gjennomsnittlig stilling i pleie og omsorg i Time kommune steget fra 53 prosent til 66,77 prosent. Det er kommunalsjef for omsorg,
Anlaug Ringvold Mesfin og prosjektleder Margreta Hauge Clementsen stolte av.
SKILLER SEG UT MED
MINDRE DELTID OG
FÆRRE HELGER
Time kommune får til større stilinger og færre arbeidshelger,
uten at det koster kommunen mer.
NYHETER | 15
Time skiller seg ut. Mens andre kommuner helst ansetter helsefagarbeidere i små
stillinger, tilbyr jærkommunen store stillinger. Da Bryneheimen før påske søkte
etter helsefagarbeidere, lovte de stillinger
i størrelsen 50–100 prosent. Endelig stillingsstørrelse blir fastsatt i samarbeid med
den som blir ansatt.
– Jeg ansetter folk selv om jeg ikke har
hjemmel. På denne måten klarer vi å
ansette i 100 prosent. Sykefravær og
svangerskapspermisjon gjør at det alltid er
bruk for folk, sier tjenesteleder Lene Juul
Hansen ved Bryneheimen.
På Bryneheimen løses behovet for langtidsvikarer på følgende måte: Skal noen ut
i svangerskapspermisjon, blir noen fast
an-satt for å dekke opp. Når fødselspermisjonen er over, er det alltid noen andre som
er sykemeldt eller som er skal ut i permisjon. Med 140 ansatte er det store utskiftninger, forklarer Juul Hansen.
– Når stillinger er ledige, passer vi på å
bygge opp, ikke ned. Vi ser på hva det går
an å bygge på og hva som ikke er lurt, sier
kommunalsjef for omsorg, Anlaug Ringvold Mesfin.
Margreta Hauge Clementsen jobber
med heltid-deltidsprosjekt i kommunen
og understreker at kommunen og de ulike
tjenestelederne må være mer på hogget og
se framover. Hun har tidligere rekruttert
helsefagarbeidere gjennom Bli helsefagarbeider-kampanjen, og reist rundt til kommuner og bedt dem om å satse og ansette i
faste stillinger.
– Vi trenger mange helsefagarbeidere
framover, sier hun.
12 nye hele stillinger
De siste fire årene har Time jobbet jevnt og
trutt med tiltak for å redusere deltid i pleie
og omsorg. Kommunen sliter som mange
andre kommuner med å tiltrekke seg faglært arbeidskraft, og ser en klar sammenheng mellom interessen for jobber og stillingsstørrelse. Dessuten betyr større
stillinger mye for kvaliteten på tjenestene
og for arbeidsmiljøet.
Gjennomsnittlig stilling i pleie og
omsorg var i 2008 53 prosent. Nå er snittet
vokst til 66,77 prosent. Time har fått til 12
nye heltidsstillinger i omsorg i løper av tre
år.
– Det er fortsatt mulig å få til flere hele
stillinger. Men mange ønsker å jobbe 80
prosent, sier Mesfin.
Bruker vikarbudsjettet
En måte å få til flere større stillinger på, er å
ta av vikarbudsjettet. Slik har hjelpepleieren Susanne Verch og helsefagarbeideren
Kjersti Thu fått større stillinger. Verch er
nå tilsatt i 80 prosent stillling. 60 prosent
er bunden. Det vil si at hun blir satt opp på
vakter tilsvarende 60 prosent stilling. De
øvrige 20 prosentene er ubunden tid, og
Verch har selv ansvar for at hun tar vakter
tilsvarende 20 prosent stilling i løpet av en
tremåneders periode.
På Bryneheimen har de forhandlingsturnus, også kalt ønsketurnus. Vakter settes opp for tre måneder om gangen. Så kan
de ansatte bytte vakter på egen hånd på et
forhandlingsmøte hvor alle ansatte er pliktige til å delta. Møtet styres av en forhandlingsleder som er en av de ansatte. De som
har ubunden tid, har førsterett til å velge
blant de ledige vaktene.
Kjersti Thu er ansatt i 70 prosent stilling.
50 prosent er bunden, og 20 prosent er
ubunden. Lønnen er den samme hver
måned, selv om hun etter eget ønske kan
jobbe mye en måned og mindre den neste.
– Ordningen er veldig bra. Vi får fast
lønn og kan bestemme selv når vi skal ta
ekstravaktene, sier Verch og Thu.
Begge fyller på med vakter i tillegg til sin
faste stillingsprosent. Fordelen med det
framfor full stilling, er at de kan jobbe mye
i perioder og ha fri innimellom.
– Jeg har familie i Tyskland. Med denne
ordningen har jeg mulighet til å reise til
Tyskland innimellom.
Verch er tysk og har jobbet i pleie og
omsorg i hjemlandet. For henne var deltid
ukjent før hun kom til Norge for to år
siden.
– Jeg fikk 21 prosent stilling og var veldig
bekymret for om jeg ville få nok ekstravakter til å klare meg økonomisk, forteller hun.
Tjenesteleder på Bryneheimen gir ikke
ubunden tid til alle som ønsker å plusse på
stillingen sin.
Lene Juul Hansen
– Det går på personlig egnethet. Jeg må
være sikker på at de håndterer den ubundne
tida og skriver seg opp på så mange vakter
som de får betalt for, sier hun.
Langvakter i helgene
På Bryneheimen lyser de ikke lenger ut
rene helgestillinger. Tjenestelederen Juul
Hansen er ute etter arbeidskraft som er stabil, faglig dyktig, kjenner kollegene og
beboerne. Arbeid hver tredje helg er det
vanlige, men noen har frivillig hyppigere
helgejobbing. Fra høsten av ønsker de å
prøve ut 12-timersvakter i helgene. De som
går langvakter, skal jobbe hver fjerde helg.
– Det vil bli lagt inn pauser slik at det ikke
blir for slitsomt. Det er også alltid rolige
perioder i løpet av dagen, sier Juul Hanssen.
>>>
16 | NYHETER
Personlig assistent Elisabeth Bjørnheim Salte synes langvakter hver fjerde helg fungerer
mye bedre for både henne og brukeren enn vanlige vakter annenhver helg.
Kommunen har allerede innført langvakter og arbeid hver fjerde helg på andre tjenestesteder. Deltas hovedtillitsvalgt i Time,
Elisabeth Bjørnheim Salte, er en av dem
som har god erfaring med langvaktene.
Hun er personlig assistent for en kvinne.
Både hun og brukeren har fordeler av langvaktene.
– Nå kan jeg lettere finne på ting sammen med henne i helgene. Vi kan dra på
turer uten å tenke på at vi må tilbake til
vaktskifte, sier Salte.
Hun har vært kvinnens personlige assistent i 28 år og har jobbet annenhver helg i
mange år. Det har slitt på både familieliv og
sosialt liv.
– Etter hvert begynte barna mine å
reagere på at jeg alltid jobbet i helgene. Jeg
hadde for eksempel arbeidshelg samme
helg som sønnen min skulle konfirmeres.
Jeg jobber på et lite sted og har få å bytte
med.
Hun tror langvakter også passer på sykehjem.
– Det kommer an på hvor stort ansvar
du har i jobben. Men leger på sykehus går
mye lengre vakter, så det er ikke umulig
selv med stort ansvar.
Sparer på langvakter
På Bryneheimen opplever Juul Hansen
ingen hindringer for å redusere deltid.
Større stillinger er ikke dyrere enn mange
små stillinger. Men ikke alle får så stor stilling som de ønsker seg. Det må være mid-
ler til det, og Juul Hanssen må være sikker
på at det tjener arbeidsplassen og den
enkelte.
Når de til høsten prøver langvakter i helgene, ser det ut til at de klarer seg med
færre på jobb.
–Vi regner med å spare inn tre helgestillinger, sier hun.
Det gir igjen mulighet til å øke andres
stillinger.
– Hver tredje helg er stritt. Da kommer
arbeidshelgene ofte, sier hun.
Juul Hansen samarbeider med de tillitsvalgte og har dem med på laget. Da er det
lettere å få gjennomført endringer
smånytt
SMÅNYTT | 17
Unge utvikler myk avhengighet
Avhengigheten øker i hele Europa. Stadig flere unge mennesker klarer ikke kontrollere sitt forhold
til rus. Nå roper ekspertene varsko. Hver tiende europeer lider av avhengighet til et lovlig eller ulovlig rusmiddel og nær en femtedel av dagens helsekostnader i Europa skyldes avhengighet, ifølge en
oversikt fra et nytt forskningsprosjekt i EU. – Avhengigheten blir en slags erstatning for deres deltakelse i arbeid og utdanning, i familien og i fritidsaktiviteter, sier professor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Jan Erik Karlsen, som i EU-prosjektet forsker på hva slags typer livsstil vi kan forvente fra kommende generasjoner. Han kaller dette « den myke avhengigheten», for eksempel at
unge spiser og drikker til alle tider slik at regelmessige spiserutiner med familien fortrenges, sier
Karlsen. Kilde: Forskning.no Foto: Shutterstock
« Energijakke» til norske boligblokker
Eldre boligblokker skal bli mer energieffektive ved hjelp av energijakker utviklet av fire arkitektteam. De har jobbet med forslag til rehabilitering av en gammel boligblokk i Drammen. Arkitektkontorene
div. A arkitekter og Kämpfen für architectur har blitt belønnet for å ha
levert det beste forslaget. Boligblokken fra 50-tallet i Nordahl Bruns
gate i Drammen skal rehabiliteres og få « energijakke». Å rehabilitere
50-talls boligblokker til passivhusstandard vil gi stor energisparing og
øke bo-komforten for veldig mange mennesker. – Enova har ønsket å
få fram at også eldre boligblokker kan bli energieffektive sier Merete
Knain, leder for Boligområdet i Enova. Kilde: Enova
Foto: Siv M. Bjelland
Økt behov for utenlandsk arbeidskraft
31 prosent av virksomhetene i privat sektor og 26 prosent i offentlig
sektor har brukt arbeidskraft fra andre europeiske land det siste
året, viser tall fra NAV EURES som er et europeisk arbeidsformidlingsnettverk innen EU-/EØS-landene og Sveits. Fortsatt er polsk
arbeidskraft vanligst. Så kommer Sverige, Tyskland og Litauen. Annenhver bedrift i bygg- og anleggsbransjen har benyttet arbeidskraft fra
Europa det siste året. Det er rekord. Kilde: NTB. Foto: Shutterstock.
Norsk fagforeningspris til
kambodsjanske tekstilarbeidere
Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter 2012 gis
til det kambodsjanske tekstilarbeiderforbundet C.CAWDU. Juryen
består av de tidligere fagforeningslederne Gerd-Liv Valla og Yngve
Hågensen (LO), Randi Bjørgen (YS og KFO), Helga Hjetland (Norsk
Lærerlag), Liv Tørres og Finn Erik Thoresen (Norsk Folkehjelp), og
Leif Sande fra Industri Energi. Prisen på 500.000 kr gis til en person eller organisasjon som har utmerket seg i kampen for faglige
rettigheter under farlige forhold. C.CAWDU er ofte utsatt for vold,
drap og fengsling av sine fagforeningsaktive. 300.000 kambodsjanere – flest kvinner – er tekstilarbeidere.
Kilde: NTB Foto: Shutterstock
18 | NYHETER
BUF ER HISTORIE – NAVNET ER
NULL TIL ATTEN
Yrkesorganisasjonsleder Mariann Fjeldstad var svært spent foran lanseringen av nytt navn
og ny logo. Nå har skuldrene senket seg. Det nye navnet Null til atten ble møtt med applaus
på et møte i Bergen. 14. mars
– Jeg er veldig godt fornøyd, sier hun.
av ru n e sol h e i m
– Jeg har jo vært i en prosess sammen med
en komité i over et år, det hadde jo ikke de
andre i salen. Derfor hadde jeg «vondt i
magen» på lanseringsdagen. Heldigvis,
alle var rolige og fornøyde da vi gikk fra
hverandre, selv om det var et par skeptiske
røster da vi fikk de umiddelbare reaksjonene fra møtedeltakerne. En slik navne- og
logoendring er noe som må få synke litt,
før det setter seg, sier hun.
Null til atten er en av Deltas største
yrkesorganisasjoner, med sine over 8000
medlemmer.
Moderne og tydelig
Mye følelser er knyttet til logo og navn på
en organisasjon. Så har det da også vært et
omstendelig og tidkrevende beslutningsløp å komme fram til det nye navnet. En
komité har vært i arbeid i et års tid og et
reklamebyrå har gitt faglige råd under veis.
En masse navn sto på tavlen til å begynne
med, før komiteen begynte å bryte ned og
bryte ned, for til slutt å stå tilbake med et
knippe kandidater.
– Vi hadde noen utfordringer med det
gamle navnet Barne- og ungdomsarbeiderforbundet, bu f. En sak er at vi ble assosiert med Bufetat, en annen er at navnet
virket ekskluderende. Vi ønsket å være
tydeligere på at vi er en organisasjon for
alle som jobber med barn og unge, alt fra
Delta-leder Gunn Olander gratulerer leder for
Null til atten, Mariann Fjeldstad med nytt navn
og ny logo. Avdukingen skjedde i Bergen 14. mars.
Foto: Rune Solheim
NYHETER | 19
barne- og ungdomsarbeidere til førskolelærere, barnevernspedagoger og barnepleiere. Det var også viktig for oss å gjøre
tilhørigheten til Delta tydeligere, sier
Fjeldstad.
Hun forteller om situasjoner der hun
blir intervjuet av mediene og har prøvd å
fortelle at hun representerer «Barne- og
ungdomsarbeiderforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta».
– Det var bare ikke mulig å få journalistene til å skrive begge deler. Enten kom
b u f på trykk, eller Delta. Slike erfaringer
bærer jo bud om at en forenkling og tydeliggjøring av familietilhørigheten var på
sin plass, sier hun med et smil.
Hun er også glad for at det visuelle
uttrykket er blitt mer moderne, at det står
bedre til Delta-logoen og at hånden som
symbol er med videre fra den gamle
logoen.
Tilhørighet
– Det er viktig for Delta at våre mangfoldige og dyktige yrkesorganisasjoner flagger familietilhørigheten til oss visuelt, sa
Delta-lederen Gunn Olander på lanseringsdagen.
Hun synes Null til atten har valgt et
spenstig og moderne navn og uttrykk.
– Når vi ser på listen over navnetrekk på
yrkesorganisasjonene, er ikke tilhørigheten så åpenbar hele veien. Derfor ønsker vi
disse navne- og logoprosessene velkommen. Null til atten er det tredje navneskiftet vi har hatt nylig, der «Helsefagarbeidere
i Delta» og «Kontoret – en yrkesorganisasjon i Delta» var de foregående, forteller
hun.
– Jeg har tre krav til en logo. Den skal ta
vare på tradisjon og innhold i organisasjonen, både medlemmer og tillitsvalgte skal
kjenne seg igjen og den skal skape nye
muligheter, peke framover. Alt dette synes
jeg at den nye logoen har på plass, sier
Olander.
Fra prosessen med Deltas nye navn og
logo i 2007 fortalte hun fra sine egne erfaringer – en både spennende og smertefull
prosess.
– Det skal være krevende. Detaljene må
på plass og det er mange som skal kjenne
seg fornøyd. Vi startet med over 100 navn
og endte opp med ett. Et nytt navn er noe
du må smake forsiktig på, før du blir venn
med det. Da vi byttet fra k f o til Delta, tok
det ikke mange dagene før jeg var fortrolig
med byttet. Plutselig var all tvilen ryddet
av veien, sier Olander.
HVA VAR DIN FØRSTE REAKSJON
DA DU FIKK HØRE OG SE DET
NYE NAVNET NULL TIL ATTEN?
av ru n e sol h e i m
r i ta ba k k m y r koj e n ,
medlem av sykehusutvalget
bjørg gus ta f s son ,
lokalavdelingsleder i Troms
i nger a n n nor hei m,
lokalavdelingsleder i Aust- og Vest-Agder
– Min første reaksjon var at jeg ble veldig
glad for at vi fikk beholde hånden i logoen.
Jeg forstår hensikten med at vi må tilpasse
oss resten av Delta visuelt, men selve navnet må jeg bruke litt tid til å tenke på, la det
synke inn.
– Jeg var ikke helt fornøyd med navnet til
å begynne med. Tenkte at: Skal jeg si at jeg
jobber Null til atten? Vi får se, det høres litt
rart ut. Det visuelle synes jeg er bra, fint at
flere yrkesorganisasjoner får det samme
uttrykket. Når jeg ser logoen, tenker jeg på
en human organisasjon – og det er vi jo.
– Først tenkte jeg tja … det er jo aldersgruppen null til atten vi jobber med. Etter
noen minutter tenkte jeg: Ja, det passer.
Logoen synes jeg er flott, særlig den vesle
hånden som holder den store. Det er godt å
ha en hånd å holde i. Jeg smaker litt på formuleringen Null til atten, en yrkesorganisasjon i Delta. Vi må nok øve oss litt.
20 | NYHETER
PRIVATE OVERTOK DEN KOMMUNALE LANDBRUKSVIKAREN
FARVEL TIL
LANDBRUK I TY
Løpet er kjørt for landbruk i t y (Teknisk Yrkessammenslutning). t ys styremedlem Magne
Aasdal, har kjempet mange slag for å holde liv i t y landbruk, men har nå innsett at det ikke
er mulig å opprettholde et tilbud for stadig færre landbruksvikarer i Delta.
t e k s t og fo t o: h ege h e løe
Landbruk er historie i Delta. Det er vemodig for TY, men Rune Berg ser som alltid framover.
NYHETER | 21
på grunn av jordbruksforhandlingene
mellom bondeorganisasjonene og Staten
så er landbruksvikarene havnet i private
hender. Omleggingen i landbruket har ført
til at private avløserlag har overtatt
arbeidsoppgavene til de kommunale landbruksvikarene.
– Verden er i forandring, og vi er påført
nedlegging av landbruk i ty, sier Tys leder
Rune Berg.
– Vi hadde et håp om at vi kunne tilby
medlemskap til ansatte i de private avløserlagene, men det gikk ikke i orden. Med
bare en håndfull kommunale landbruksvikarer igjen, så er vi oss nødt til å legge ned
landbruk i ty, sier styremedlem Magne
Aasdal.
Administrasjonsdirektør i Delta, Lars
Erik Wærstad, setter dette i sammenheng
med at Landbrukets arbeidsgiverorganisasjon ble nedlagt 1. januar i år. Derfor har
hovedtyngden av deres medlemmer gått
over til nho Mat og Landbruk.
– Det vil derfor være andre ys-organisasjoner som vil være et mer naturlig valg for
potensielle medlemmer innenfor den
delen av landbruket som er organisert i
bransjeorganisasjonen nho Mat og Landbruk. De som fortsatt er ansatt i kommunen innenfor landbruket vil fortsatt bli ivaretatt fullt ut av Delta, informerer Wærstad.
En seig kamp
– Dere har kjempet med nebb og klør for
å beholde landbruksvikarene i det offentlige. Hvordan føles det å måtte gi opp
denne yrkesgruppen i t y ?
– Vi ser at det er et nederlag og vi er skuffet over jordbrukspartene ved Staten, bondelaget og småbrukerlaget. Jeg mener de
kommunale landbruksvikarene er en
trygghet for landbruket og kommunen.
Det er en ekstra sikkerhet for gårdbrukerne
å ha oss ved sykdom og ulykkestilfeller.
Gårdbrukere er en utsatt yrkesgruppe, sier
den erfarne landbruksvikaren og styremedlemmet i t y, Magne Aasdal.
Han mener fremdeles at yrket burde være
offentlig styrt.
– Nå passer bukken havresekken. Det er
gårdbrukerne som både eier og driver avløserlagene, informerer Aasdal.
Han er skuffet over at det gikk som det
gikk.
Det er ikke det at det ikke er landbruksvikarer igjen i landet. Det er kanskje flere,
men de er ansatt i private avløserlag. I følge
t ys leder Rune Berg, er det mange steder
ansatt billigere utenlandsk arbeidskraft.
Historisk tilbakeblikk
Det begynte med Landbruksvikarlaget
som ble opprettet i 1972. Organisasjonen
var en del av Delta, eller k f l som det het
da og senere k fo. Bladet «Mjølkekrakken»
ble gitt ut til medlemmer av Landbruksvikarlaget. I 2005 ble det vedtatt å opprette
en egen sammenslutning for tekniske
yrkesgrupper i Delta. Landbruk gikk inn
som en del av dette. Førti år senere, i 2012
er landbruk historie.
– Det er litt sørgelig, medgir Rune Berg.
Det var landbruk som var opphavet til t y
og landbruk har gjort t y spesiell. Å være
landbruksvikar er en spesiell jobb og man
får et litt annerledes syn på livet. Det er et
jordnært yrke og de fleste er rett på sak og
ikke så kompliserte, sier han og humrer:
– Vi er enkle sjeler men har hjertet på
rett plass, det står jeg inne for, sier han lurt.
Faglig samhold
Han har vært med lenge i organisasjonen
og har en fortid som leder i landbruksvikarlaget. Han har mange gode minner og
opplevelser fra denne tiden.
– Vi var på faglige kurs og sosiale
sammenkomster. De fleste landbruksvikarer har et ensomt yrke. Derfor ble det
faglige samholdet veldig viktig. Tre dager i
året arrangerte landbruksvikarlaget et fagkurs. Det var populært og det sirkulerte i
landet fra år til år, forteller han, og tilføyer
at de også en gang til Kielferga til Tyskland
for å se på hvordan man driver landbruk i
eu.
– Det var veldig lærerikt og vi fikk virkelig se forskjellene på norsk og utenlandsk
landbruk. Det som overrasket oss var at
standarden er høyere her hjemme. Der var
de for eksempel ikke så nøye med smittefaren, sier Berg, og oppsummerer:
– Det har vært givende og lærerikt å ha
landbruk i Delta/t y. Nå er det slik at verden er i forandring, og vi må henge med.
22 | REPORTASJE
SJOKOLADELÆRLINGER
VISER VEI
Statsråder og ledere fra fagbevegelsen var samlet på Freia sjokoladefabrikk for å signere
kontrakten som skal gi flere ungdommer læreplass. –Vi skal koble ungdommens, samfunnets og næringslivets interesser, lover kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
på f r e i a: t e k s t: l i v hil de h a nse n fo t o: si v m . bj e l l a n d
På vei til omvisning på fabrikken. Fra venstre: Fabrikksjef Sten Olav Norderud, n r k-reporter Trond Lydersen og
læringene Ken Andre Lykkeslett (23) og Lars Tore Nerby (18).
REPORTASJE | 23
«Jeg bor rett borte i gata her. Hver gang luftdraget
går min vei, legger jeg på meg et halvt kilo»
k r i s t i n h a lv o r s e n , spøkefullt om naboskapet
til Freia sjokoladefabrikk på Rodeløkka
Det summer i stemmer i kantina på Freia
sjokoladefabrikk i Oslo. Det er tidlig fredag morgen og nattskiftet har nettopp
seget ut fabrikkporten. Blant originale
malerier av Munch og i morgenlyset fra
Rosehagen, rusler statsråder og ledere fra
arbeidslivet rundt og nipper til kaffekopper med Freias logo på.
De er her alle sammen: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, fornyings-,
administrasjons- og kirkeminister Rigmor
Aasrud, lo-leder Roar Flåthen, k s-direktør Sigrun Vågeng, Virke-direktør Vibeke
Hammer Madsen, n ho-sjef John G. Bernander, Unio-leder Anders Folkestad, Lars
Haukaas, direktør i Spekter, Deltas leder
Gunn Olander og y s -rådgiver Bente
Søgaard.
Om få minutter skal de signere kontrakten som forplikter dem til å sørge for at
flere ungdommer får læreplass. Der slås
det fast at arbeidslivet er avhengig av god
rekruttering av fagarbeidere med høye
kvalifikasjoner. For å lykkes med rekrutteringen må yrkesfagene få status, de må bli
mer attraktive.
– Det er på høy tid å få på plass en ny
kontrakt. Den gamle var fra 1990 og gjaldt
bare for l o og n ho , i tillegg til myndighetene. At både y s , l o , Unio, n ho ,
Virke, Spekter og k s er med denne gang,
er viktig for at vi skal få til gode løsninger,
mener y s-leder Tore Eugen Kvalheim.
– Dessuten er det viktig å utnytte den
realkompetansen mange erfarne, ufaglærte voksne sitter med. Vi må gjøre det
attraktivt for dem å ta fagbrev, sier Gunn
Olander, leder av y s -forbundet Delta.
Olander har representert y s i sluttfasen
under arbeidet med den nye samfunnskontrakten.
Kontorjobb passer ikke alle
Olav Nyløkken, Freias nordiske fabrikk-
– Vi trenger kompetanse på mange
direktør, ønsker de prominente gjestene
velkommen. Også på Freia er de opptatt av områder framover, sier Kristin Halvorsen
og løfter kaffekoppen til en skål for et felles
å sørge for flere læreplasser:
– Dette er viktig. Dette er framtida. Vi løft for ungdommen.
må motivere dagens ungdom til å jobbe
innenfor industrien. Alle trenger ikke sitte Opprop og signering
på et kontor, sier Nyløkken og lar fingrene
Det er tid for signering. En etter en blir
spille over et lufttastatur.
først statsrådene, så lederne
Sjokoladefabrikken
på
for hovedorganisasjonene
Rodeløkka i Oslo har i dag
kalt fram ved navns
syv lærlinger – til tross for
nevnelse for å skrive
nedskjæringer fra rundt
under på løftet de har
ett tusen til 150 ansatte i
gitt. Det kan nesten
løpet av de siste tjue
minne om navneårene.
oppropet på grunnTo av sjokoladefabrikskolen.
kens lærlinger er også her
Dette er løftet de sigKristin Halvorsen
denne morgenen. Lars Tore
nerer på: I løpet av de
Nerby (18) og Ken Andre
tre neste årene skal mynLykkeslett (23) sitter ved et bord
dighetene og partene i
litt for seg selv. Når talene er over skal
arbeidslivet sammen skaffe 20
de vise n r k og Deltas leder Gunn Olan- prosent flere læreplasser. Norsk ungdom
der noen av sjokoladefabrikkens hemme- som ønsker å gjøre noe annet enn å slite
ligheter.
stolene på universitet og høyskoler, skal få
sjansen til å lære praktiske fag på en reell
arbeidsplass, istedenfor å måtte ta til takke
– Legger på meg et halvt kilo
– Jeg bor rett borte i gata her. Hver gang med nødløsninger i regi av skolen.
luftdraget går min vei, legger jeg på meg et
halvt kilo, spøker Kristin Halvorsen.
Gunn og sjokoladefabrikken
–Vi skal øke antall godkjente lærekon- Kamerateamet fra n r k og Deltas leder
trakter med 20 prosent i løpet av de tre Gunn Olander får beskjed om å fjerne alle
neste årene. Det er et krevende mål, men smykker, dytte håret godt inn under de
jeg gleder meg til det videre samarbeidet
med partene i arbeidslivet. Dette må vi
løse i fellesskap.
– Vi skal ha et Norgeskart, et kart som
viser hvor vi lykkes og hvor vi har utfordringer, sier hun.
– Vi har et bilde av lærlinger som folk
med hjelm, som står på et stillas de holder
på å ramle ned av, fordi de ikke har lært ting
skikkelig ennå. Men slik er det jo ikke. Det
er lærlinger på mange flere områder; innen
helse- og sosial og handel for eksempel.
24 | REPORTASJE
Øverst: Lærlingene Lars Tore Nerby og Ken Andre Lykkeslett sammen med forbundsleder Gunn Olander. Fra venstre: Lærling Ken Andre Lykkeslett (23)
viser hvordan eventyrsjokolade blir produsert. Midten: Gunn Olander og kunnskapsminister Kristin Halvorsen er enige om å satse på lærlinger.
Til høyre: Omvisning i produksjonshallen på Freia.
hvite hettene og ta på hvite frakker. Så
bærer det av sted med heisen, inn i Freias
hemmelige verden.
Det spøkes om Umpa-Lumpa-er og
glassheisen fra Roald Dahls eventyr
om Charlie og Sjokoladefabrikken.
– Hva er viktigst for å få læreplass
her på Freia, lurer Gunn Olander.
– Presist oppmøte, lavt fravær og interesse for faget, svarer fabrikksjefen kontant.
– Det var stor pågang da jeg søkte om
læreplass på Freia, legger lærling Lars Tore
Nerby til.
– Halve klassen min ville hit, forteller
lærling Ken Andre Lykkeslett.
Både Lars Tore og Ken Andre har Matfag
fra videregående, men forteller at både
matbiologi og matforskning er noe
de kanskje vil studere videre når
de er ferdig med læretiden på
Freia.
– Betalingen er god her på Freia,
med mange tillegg. Å være lærling
her er en god start, sier Lars Tore.
– Freia har tid til alle lærlingene sine. De
har et skikkelig opplegg for oss, med god
oppfølging, mener Ken Andre.
I produksjonshallen kommer kjente merkevarer fra Freia på løpende bånd; Kvikk
lunsj, Melkesjokolade, Toppris, Lakristwist, Toffin, M, Nonstop og Smil.
– Her kommer sjokoladen ut av kjøla,
forklarer Ken Andre og plukker en plate fra
samlebåndet.
– Se hvor bra den knekker. Det tyder på
riktig temperering. Ingen grå flekker. Hel
og fin.
– Kvikklunsj er yndlingsplata, avslører
Lars Tore. – Og så lakristwisten da
ANNONSE | 25
%
5
2
ift
ATdiT
B
A
R nnmel ngsavg
Inge
ni
KOM I
FORM MED
DELTA!
Tren hos Actic, få 25 % rabatt og ingen
innmeldingsavgift! Delta har inngått en
helt unik medlemsavtale med et av Norges
raskest voksende treningssentra. Du finner
Actic på 24 steder over hele landet, og
de fleste treningsstudioene er tilknyttet en
svømmehall. Adgang til svømme-hall inngår
i treningsavgiften.
Du får utformet et treningsprogram som
er tilpasset nettopp dine forutsetninger
og mål. Når du har trent i en periode,
gjøres det en oppfølging. Det gir resultater
enten du trener for kondisjon, styrke eller
vektreduksjon.
Vis Delta-medlemskortet når du tegner
medlemskontrakt i Actic. Da får du gratis
innmelding og 25 % rabatt på treningsavgiften. For priser, bindingstid og andre
betingelser, se www.actic.no.
SVØMMING
VARIERT TRENING
Her finner du mer informasjon om ACTIC.
Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS. www.delta.no
Brugata 19, Pb. 9202 Grønland O134 OSLO. Tlf: 21 01 36 00. Faks: 85 02 85 39
26 | ANNONSE
Esso Master
MasterCard
rCard er mer
me enn
gode rabatte
er på drivsto
rabatter
drivstoff.
Det er også et
fullverdig
e fullver
dig
kredittkort
uten
kredittkort ut
ten årsavgift,
årsavgif
sparer
som spar
er deg
d for penger.
peng
NYHET!
NYHE
ET!
DRIVSTOFFRABATT
DRIVSTOFFR
RABA
ATTT
50
øre
Les mer om alle fordelen
ffordelene
vår..
på nettsiden vår
fra førstee liter
Send en SMS med DELTA
DEL
LTA og e-postadressen
e-postadressen din til 2290 så
å sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstof
Drivstoffrabatt
frabatt er ør
øre/liter
e/liter på pu
pumpepris
mpepris drivstof
drivstofff inkl. moms / Ef
Effektiv
fektiv rrente
entte ved en kr
kreditt
editt på kr 15.000 er 32,32%
Nyheter,
N
yheter, reportasjer
reportasjer og
og
om
alle
ffaste
aste sspalter
palter o
ma
lle
kultur
næringer!
k
ult
ltur og
og kreative
kreat
ative n
æringer!
Kultur
K
ultur o
og
gk
kreative
reative næringer
næringer
Magiske
millioner
Ny
kulturvår
Med hekseri og trolldomskraft har
Harry Potter blitt underholdningsindustri av helt uvanlige dimensjoner.
Men i begynnelsen var det ingen som
trodde på historien til J.K. Rowling.
side 8
Nytilsatt sjef i Norsk Kulturråd,
Anne Aasheim, er damen som skal sy
sammen en helt ny organisasjon breddfull
av kravstor spisskompetanse. Hennes
viktigste rolle blir å synliggjøre hva rådet
gjør for norsk kunst og kulturliv.
R
RETURUKE
ETURUKE 11
11
Kr
Kr 39
39
Del 2 av vårt store
temanummer om
tendenser i årene
som kommer!
AAnniken
nniken Huitfeldt
om ssatsing
atsi på
om
kkvalitet
valitet
Magne Lerø
Lerø NNår
år rregioner
egioner
Magne
om bbørs
ørs oogg sskaper
kaper ssterke
terke
om
katedral
uuttrykk
ttrykk s 2288
katedral
s 10
10
s2
20
0
Nasjonale turistveier på kartet s 22
UTGAVE 9/2010 ÅRGANG 32
UTGAVE 10/2010 ÅRGANG 32
Send abonnementsabonnementsSend
bestilling ttilil k
ultmag@
bestilling
kultmag@
k
undesenter.com
kundesenter.com
e
ller rring
ing 22
22 31
31 03
03 40
40
eller
UTGAVE 1/2011 ÅRGANG 33
ABONNEMENT
ABONNEMENT
1 år:
år: 693,693,- 2 å
år:
r: 1180,1180,((Rabatt
Rabatt ved
ved kjøp
kjøp aavv
flere
flere aabonnement)
bonnement)
www.kultmag.no
www.kultmag.no
www.kultmag.no
Nye bevegelser
Digitalisering, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling,
nye arenaer. Dette er noe av det som vil påvirke
utviklingen av norsk kulturliv.
R
RETURUKE
ETURUKE 0
05
5
K
Krr 3
39
9
Lars
Lars ØØ.. Ramberg
Ra
oom
m kkunstens
unste
rolle s 18
18
rolle
Siste dagbok fra Odda s 16
Har
Har Drammen
Drammen
llykkes
ykkes med
med sin
sin
y-revolusjon? s 8
bby-revolusjon?
Les vårt store
temanummer om
tendenser i årene
som kommer!
Private
Private penger
penger
ppåvirker
åvirker
et ffrie
rie oord
rd s 2288
ddet
www.kultmag.no
www.kultmag.no
www.kultmag.no
R
RETURUKE
ETURUKE 49
49
Kr
Kr 39
39
Hvem
Hvem bestemmer
bestem
i norske
norske
kkulturhus?
ulturhus?
KKulturstyrer
ulturstyrer
bbest
est ppåå
kkvinneandel
vinneandel
Gir
Gir bbort
ort 11.7
.7
millioner
millioner
barnebøker
barnebøker
s4
s2
22
2
s1
16
6
Museumsvaktene: Shake it baby! s 26
w
www.kultmag.no
ww.kultmag.no
www.kultmag.no
www.kultmag.no
ww
ww.kultmag.no
AKTUELT | 27
DELTAS LEDERDAGER 2012:
SAMMEN OM
GODE
RESULTATER
Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
Et økende antall er ledere organisert i
Delta. Samlingen vil finne sted på
Quality Airport Hotel Gardermoen.
Hovedtemaet er mellomlederens rolle
i den norske samarbeidsmodellen: Mobilisering av menneskelige ressurser
gjennom å legge til rette for demokratiske
Årets lederdager går av stabelen 31. oktober og
1. november 2012. Målgruppen er ledere på alle
nivåer i offentlig sektor.
prosesser som gir ansatte innflytelse og
medansvar – både individuelt og kollektivt. Det legges både opp til faglig oppdatering, erfaringsutveksling og utvikling
av egne lederferdigheter.
Det er plass til inntil 80 deltakere.
– Sett av datoene og meld dere på.
Påmeldingsfristen er satt til 20. august. Vi
viser til aktivitetskalenderen på Deltas
nettside. For mer info, ta kontakt, melder
ansvarlig for Lederdagene, Mona Johansen. Hun kan kontaktes på epost
[email protected], tlf. 918 27 542.
STIPEND TIL MEDLEMMER I DELTA OSLO
Stiftelsen for Osloavdelingen av Delta kan yte stipend i forbindelse med videreutdanning til medlemmer under Nettverk
Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier:
• Det ytes stipend til yrkesrelatert videreutdanning/etterutdanning/ faglig vedlikehold/fagbrev.
• Stipend ytes i form av refusjon av dokumenterte utgifter. Det
ytes inntil 50 prosent av de dokumenterte utgifter. Maksimum
stipend er kroner 5 000,- per søker per år.
Søknadsfrist for stipend er 30. juni og
31. desember hvert år.
Avgjørelse om stipend foretas innen
30. september og 31. mars hvert år.
Søknadsblankett fås ved henvendelse til htv-kontoret
i Lakkegt 3, Oslo eller til lokal htv i Oslo.
28 | VRIMMEL
Per Fugelli leverte sitt budskap til en fullsatt Atlantic Hall. Totalt var det 550 tilhørere i salen.
BORT FRA
NULLVISJONEN
Mange lever etter en visjon om et perfekt liv, uten feil, mangler, risiko
og faenskap. I følge Per Fugelli truer denne nullvisjonen folks helse.
Han vil at folk skal innse at det er risikabelt å leve.
av sj u r f r i m a n d -a n da
VRIMMEL | 2 9
Foredraget med Per Fugelli var et samarbeid mellom Delta, Finansforbundet, Negotia og Parat.
Fra venstre: Kristine Knudsen (Delta), Mai Britt Staurland Strøm (Finansforbundet), Karen Ommundsen
(Negotia) og Laila Sæterdal (Parat) er alle fornøyde med samarbeidet.
Forskeren, legen, samfunnsdebattøren og
provokatøren kommer han raskt inn på
kveldens tema: Lykke og helse.
– Forskere har fartet verden rundt for å
finne ut hva som står øverst på livets
ønskeliste. Aksjemeglere på Manhattan,
skjerpaer i Himalaya, buskmenn i Kalahari
og fiskere fra Røst er samstemte i svaret:
Nummer én er god helse. Ikke penger,
kjærlighet eller fred på jorden. Det er klart
at man blir nysgjerrige på hva som bor i
dette som menneskene setter høyest, sier
Fugelli.
Sammen med professor Benedicte Ingstad har han nylig gitt ut boken Helse på
norsk.
– Vi har funnet fire vitaminer eller
grunnstoff som må være på plass for god
helse. Verdighet, handlingsrom i eget hus,
tilhørighet og likevekt er sentrale for at
nordmenn skal føle det har god helse, sier
Fugelli.
Mer enn kropp
De fleste tenker på kropp når man snakker
om helse. Og medier og trender henger på.
Helse ligger i lavkarbo og trening. Budskapet synges ut av Kari Jaquesson og Sofie
Hexeberg til stående ovasjoner.
– Budskapet er at bare vi steller godt med
muskel og fettvev får vi god helse. Men det
er ikke så enkelt. Vi er så mye mer enn
kropp. Det bor en sjel i kroppen, med
følelser, forventninger og verdier som i
aller høyeste grad påvirker helsen vår. Alle
har vel erfart at stolthet eller skam, glede
eller tristhet, håp eller avmakt også er mektige i forhold til helse, sier forskeren, så
ivrig at sløyfa om halsen nesten gjør en saltomortale.
I tillegg fremhever han at mennesket er
en sosial skapning.
– Shakespeare sa: «To be or not to be».
Marcel hadde nok mer rett når han sa: «To
belong or not to belong». Gjør et tankeeksperiment før du legger deg. Tenk hvem du
ville være hvis du var alene på kloden fra
begynnelsen av. Da du ble født var det
ingen andre her. Ingen mennesker, dyr
eller planter. Det er kraft i denne tanken.
Opp gjennom livet møter vi én million
andre skapninger. Vi blir til i fellesskapet,
sier forskeren.
Forestillinger
Fugelli er med på at sykdom og biologi
også er en stor del av helse- og sykdomsbegrepet. Men bare et stykke på vei.
– Helse og sykdom er til dels en kulturell konstruksjon. Det har med innbilling
og forførelse å gjøre. Vi får alle ting plantet
inn i oss gjennom livet; Av mor, far, bestemor og bestefar, leger, skole også videre.
Disse forestillingene har sterk makt. For få
år siden truet både fugle- og svineinfluensaen som om det skulle vært svartedauen.
Det ble veldig mye opphisselse. Men folk
er egentlig ganske robuste. Når ekspertene
blåser sine advarsler er de ute i god
mening, men jeg vil nå gjerne at folk bruker folkevett uansett, sier Fugelli.
Helsetrusler
Fugelli farter jevnlig rundt i Norge og
møter andre leger. Budskapet herfra er at
det stadig kommer flere folk med trøtthetsplager.
– Vi må være på vakt mot kravet om å
stadig være raskere og sterkere, både fra oss
selv og fra samfunnet rundt oss. Mennes-
kene vil for mye eller blir avkrevd for mye.
Dette setter sine spor, i tarmen, i huden, i
hjertet eller i form av dårlig søvn og høyt
blodtrykk. Vi er organiske vesener og må
finne en god balanse mellom aktivitet og
hvile. Vi skal ikke være latsabber og vi skal
ta anleggene våre i bruk. Men med måte.
Det er fort gjort å bli for flink og for produktiv, sier Fugelli.
Glansbilde
Med dirrende hånd peker Fugelli også på
en annen helsefiende:
– I dag lever folk etter en nullvisjon. Det
skal være null flekker, null feil eller svakhet, null faenskap og null farer. Det er en
skummel tidsånd som prøver å innbille oss
at vi kan skape himmel på jord. Menneskene kan ikke være rene engler. Hvis målet
er null risiko vil vi alltid være redde. Det er
forbundet med risiko å leve et godt liv. Vi
må godta oss selv og hverandre som ufullkomne skapninger. Istedenfor å holde oss
med et glansbildeideal vi aldri vi klare å
leve opp til. Hver og en må finne sitt «nokpunkt», punktet der vi sier at nå er det nok,
nå trenger vi ikke være sterkere, penere,
rikere eller flinkere, sier Fugelli.
Samarbeidssuksess
Per Fugellis foredrag var et samarbeid
mellom y s-forbundene Negotia, Finansforbundet, Parat og Delta. Rådgiver Kristine Knudsen ved Deltas kontor i Stavanger var godt fornøyd med foredraget.
– Det var et veldig bra foredrag. Vi var
litt uheldige med det tekniske, men Fugelli
gjorde en utmerket jobb, sier Knudsen. Av
de 550 fremmøtte var rundt 200 Deltamedlemmer.
30 | VRIMMEL
GITT 33 ÅR TIL DELTA:
ERFAREN
TILLITSVALGT
TAKKER AV
33
Liv Berger har vært tillitsvalgt i Delta i Østfold
Fylkeskommune i 33 år. Så lenge har få, om noen før,
vært tillitsvalgt i organisasjonen. Det ble behørig markert på
fylkeshuset i Østfold i går, på kvinnedagen den 8. mars med taler
og musikkinnslag med Henning Kvitnes.
t e k s t og fo t o: h ege h e løe
Mange ville hedre Liv Berger for fremragende innsats i Delta. Rådgiver i Delta, Per Bøe, fylkestillitsvalgt for Delta Ine Merete Kvitnes og fylkesrådmann Atle
Haga takker Liv Berger for utmerket innsats som Hovedtillitsvalgt i Delta gjennom mer enn 30 år.
VRIMMEL | 3 1
fortjent
Liv Berger fikk et vel
s leder
lta
gavedryss. Fra De
det en
ket
van
r
de
an
Gunn Ol
se.
-va
lta
De
tt
flo
Delta tillitsvalgte i Østfold ønsket å gjøre noe spesielt for sin hovedtillitsvalgt gjennom mange år, og en
opplevelse er en flott gave. Da Henning Kvitnes dro fram gitaren og sang stemningsfulle låter var det til
stor overraskelse og glede for hovedpersonen og de mange frammøtte.
Liv Berger ble ansatt ved Moss sykehus i
1977. Hun påtok seg vervet som tillitsvalgt
for Delta, den gang k f l , i 1979. Det var
den gang sykehuset var en del av fylkeskommunen. Liv Beger var også den første
hovedtillitsvalgte for Delta i fylkeskommunen. I 1982 ble Liv Berger fylkestillitsvalgt og hadde vervet fram til 1986. Da ble
hun ansatt ved regnskapsavdelingen, hvor
hun fremdeles jobber. Liv har siden 1986
vært hovedtillitsvalgt for Deltas medlemmer ved fylkeshuset i Østfold.
Mange ville takke Liv
Ifølge kolleger har Liv Beger det for vane å
bli involvert i mye av det som skjer på fylkeshuset. Ifølge Ine Merete Kvitnes var det
vanskelig å holde hemmelig at det skulle
være en markering av hennes avgang som
tillitsvalgt.
– Jeg synes du fortjener å gjøres stas på,
og flere med meg mener det samme, sier
Kvitnes, og skuer utover de mange frammøtte i kantina på Fylkeshuset i Østfold.
Hun hadde følgende å si om sin kollega
gjennom flere år:
– Det har vært en fornøyelse å arbeide
med deg, vi har utfylt hverandre på en god
måte, jeg setter pris på deg som menneske
og som kollega. Du har lært meg masse. Du
er engasjert, lyttende, du har sterk rettferdighetssans, du gjør ting enkelt og du er løsningsorientert, sa Kvitnes, før hun avrundet med å si at Liv Berger kan være stolt over
jobben hun har gjort som tillitsvalgt.
Liv Berger fikk mange gode skussmål av
sine kolleger både fra Delta og fra fylkeskommunen.
Rådgiver Per Bøe fra regionkontoret i
Oslo (region 6) representerte Delta sentralt.
– Liv er ungdommelig og bestemt dame
med et ungt sinn og et kjempestort hjerte,
oppsummerte Bøe.
Fylkesrådmann Atle Haga fulgte opp
med å takke for en fantastisk innsats som
tillitsvalgt gjennom 33 år. Han syntes det
var flott at markeringen var lagt til kvinnedagen.
– Du er generelt samfunnsengasjert og
opptatt av likeverd og rettferdighet. 33 år
er lang tid. Du har blitt gjenvalgt igjen og
igjen. Du evner å se både sak og enkeltmennesker og tenker på hva som er til det
beste for fylkeskommunen, sa Haga.
Kollega Wenche Sandstad skyter inn: Da jeg var nyvalgt tillitsvalgt var Liv god å
ha. Hun er så lett å være sammen med og
delte villig av sin kunnskap. Det var så lett
å spørre Liv.
En tid for alt
Hovedpersonen selv tok all oppmerksomheten med fatning, selv om hun satte pris
på alle gode ord, det musikalske innslaget
og gavene.
– Hvordan er det å gå av etter så mange
år som tillitsvalgt?
– Det er en tid for alt, så det er helt greit.
Det eneste jeg kommer til å savne er å ikke
vite alt på jobben lenger. Jeg har jo vært
«dronningen på haugen». Nå får jeg ikke
vite mer enn alle andre, sier hun spøkefullt. Hun oppsummerer årene i Delta på
følgende måte: Kjempespennende, lærerikt og utviklende.
– Årene i Delta har gjort meg mer samfunnsinteressert. Det er også fint å se at vi
tillitsvalgte er blitt mer respektert av
ledelsen. Samarbeidet er blitt bedre og
lederne ser på oss som en ressurs, en medspiller, sier Berger.
Selv om Liv Berger nærmer seg 68 år, så
har hun ingen planer om å trappe ned på
jobben.
– Jeg er en av de som trives på jobben og
skal fortsette så lenge helsa holder. Den
ledige tiden hun måtte få etter at hun har
gitt seg som tillitsvalgt, skal hun blant
annet bruke til å drive slektsgransking.
Hun har allerede påtatt seg et par verv,
blant annet i historielaget.
– Har du noen råd til andre tillitsvalgte?
– Vær inkluderende og styr unna stammespråket, tipser Liv Berger.
Lene Torp skal ta over vervet som
hovedtillitsvalgt ved Fylkeshuset i Østfold. Hun synes det er betryggende at Liv
ikke går av med pensjon riktig ennå.
– Det blir en utfordring å ta over etter en
så dyktig tillitsvalgt, men jeg lærer mye av
henne og er glad for at vi har overlapping,
sier Lene Torp.
32 | DELTA HJELPER DEG
a dvok at ens hjør ne |
Snoking i pasientjournaler forbudt
Helsepersonell har taushetsplikt og skal
hindre at andre får kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de
får vite om i gjennom sitt yrke. Helsepersonell har selv heller ikke lov til å tilegne
seg pasientopplysninger utenom når det er
behov for i forbindelse med at det skal ytes
helsehjelp. Lesing i pasientjournaler på
grunn av nysgjerrighet er altså forbudt.
Dette ble helt klart etter at «snokeparagrafen» kom inn i helsepersonelloven for
noen år siden.
I følge helsepersonellovens paragraf 21 a
er det forbudt å lese, søke etter eller på
annen måte tilegne seg, bruke eller besitte
taushetsbelagte opplysninger uten at det
er begrunnet i helsehjelp til pasienten,
administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Et tilsvarende forbud gjelder også for
personer som ikke er helsepersonell, men
som har funksjoner knyttet til drift av hel-
seregistre. Dette forbudet er tatt inn i helseregisterlovens paragraf 13 a og gjelder
helseopplysninger som behandles etter
denne loven.
Bestemmelsene styrker vernet om taushetsbelagte opplysninger. Formålet er å
bidra til at folk kan ha tillit til helsetjenesten og helsepersonell, og at folk oppsøker
helsetjenesten ved behov for helsehjelp,
uten å frykte at uvedkommende får tilgang
til opplysninger om dem.
Forbudet innebærer at helsepersonell
ikke kan lese i journalen til en pasient de
tidligere har hatt til behandling, dersom
vedkommende ikke lenger har noe ansvar
for helsehjelp til pasienten. Dette med
mindre det er hjemlet i lov eller forskrift.
Forbudet mot å besitte de taushetsbelagte opplysningene innebærer også at om
man mottar en feil forsendelse enten i
elektronisk form, eller via papir, så plikter
man å tilbakelevere eller destruere opplysningene på en betryggende måte.
Snoking i taushetsbelagte opplysninger
kan medføre straff. Av helsepersonelloven
fremgår det at ikke bare forsettlig, men
også grov uaktsom overtredelse av forbudet vil kunne straffes. Offentlig påtale
finner sted hvis allmenne hensyn krever
det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn. Også av helseregisterloven fremgår
det at brudd på den tilsvarende bestemmelsen der vil kunne medføre straff.
Brudd på bestemmelsene i begge disse
lovene vil dessuten kunne medføre konsekvenser for arbeidsforholdet til den som
urettmessig tilegner taushetsbelagte opplysninger. Arbeidsgivere ser naturlig nok
alvorlig på overtredelse av bestemmelsene.
Dette er det viktig å være klar over, både for
ansatte og pasienter.
gu n vor bry n h a av ik
advokat i Delta
l ik est il l ings - og disk r iminer ingsombu det sva r er |
Seksuell trakassering
Jeg er tillitsvalgt på jobben. Jeg har nettopp
blitt kontaktet av en kvinnelig ansatt som
sier at hun har blitt klasket på rompa av en
mannlig kollega. Jeg har aldri vært borti
sånne saker før og er svært usikker på hva
jeg skal gjøre. Jeg vet ikke om hun overdriver og om han som gjorde det mente det
alvorlig eller om det bare var for tull. Hun
som tok kontakt opplevde det ubehagelig,
men hun ønsker ikke å lage en sak ut av
dette.
v eil edn i ng
Seksuell trakassering er forbudt. I likestillingslovens paragraf 8 a defineres seksuell
trakassering på denne måten:
«Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.»
En slik type sak skal tas alvorlig, selv om
kvinnen nødvendigvis ikke har rett i påstandene.
Etter likestillingsloven er alle arbeidsgivere pålagt å forebygge og å søke å hindre
at trakassering i strid med bestemmelser i
denne loven skjer innenfor sitt ansvarsområde. Det er derfor viktig at alle arbeidsplasser har gode varslingsrutiner for hvordan slike saker skal behandles. Vanlige
elementer vil være at arbeidsgiver skal
sikre at begge parter får forklare seg og at
en prøver å løse saken på lavest mulig nivå
og i henhold til sakens alvor. Hvis det viser
seg at kvinnens historie er en riktig framstilling, vil det være opp til arbeidsgiver å
vurdere hvilke konsekvenser det skal få for
han som har gjort det.
Som tillitsvalgt vil din rolle være å støtte
kvinnen og sikre at arbeidsgiver følger opp
saken. Du skriver at kvinnen ikke ønsker å
lage en sak ut av hendelsen. Jeg anbefaler
deg om allikevel å informere henne om
rettighetene og betydningen av at slike
saker blir tatt opp – nettopp for å hindre at
andre opplever det samme. Hvis hun allikevel ikke vil gå videre med saken, så anbefales du å ta opp seksuell trakassering
generelt med arbeidsgiver og sikre at det
settes i gang et forebyggende arbeid.
Likestillings- og diskrimineringsombud
su n n i va ør s tav ik
DELTA HJELPER DEG | 33
rådgi v er en sva r er |
Spørsmål om helseplager i ansettelsesintervju
Jeg jobber i administrasjonen i en kommune og vurderer å bytte jobb. Jeg har slitt
med ryggplager i endel år, og for en tid tilbake var jeg sykmeldt noen måneder av
samme grunn. Jeg er derfor usikker i forhold til hva jeg kan vente meg i en intervjusituasjon. Er det tillatt for en arbeidsgiver å stille spørsmål i et ansettelsesintervju
om jeg har helseplager eller er mye syk?
Kan arbeidsgiver kreve at jeg gjennomgår
en helseundersøkelse ved ansettelsen?
s va r:
Det første spørsmålet ditt reguleres av
Arbeidsmiljøloven paragraf 9–3 første
ledd. Her fastslås det at arbeidsgiver ikke
kan kreve at søkerne skal helseopplysninger utover det som er nødvendig for å
utføre de arbeidsoppgavene. Arbeidsgiver
skal heller ikke iverksette tiltak for å innhente helseopplysninger på annen måte.
Spørsmål om hvorvidt du har vært mye
syk tidligere, lider av spesielle sykdommer
eller andre spørsmål om helse, risiko for
fremtidige sykdommer regnes som «innhenting av helseopplysninger» i henhold
til Arbeidsmiljøloven paragraf 9–3, og er
dermed ikke tillatt å stille. Dette gjelder
både dersom spørsmålet rettes til deg i
intervjusituasjonen, til dine referanser,
eller det innhentes opplysninger på annen
måte. Det er bare dersom slike opplysninger er «nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen» at det er tillatt å innhente helseopplysninger. Det vil ikke være lov å
spørre om du har ryggplager, mens det vil
være tillatt å spørre om det er forhold som
gjør det vanskelig for deg å utføre jobben,
eksempelvis om du er i stand til å greie de
fysiske oppgaver som stillingen innebærer. Arbeidsgiver må også kunne spørre
om forhold som er av betydning for tilpasning av arbeidsmiljøet, herunder om du
lider av en sykdom som er uforenlig med
den stillingen du søker. Generelle spørs-
mål om hvorvidt du har hatt mye eller lite
sykefravær vil ikke tilfredsstille kravet til
nødvendighet i bestemmelsen.
Vilkårene for å kreve at du som arbeidssøker eller arbeidstaker gjennomgår en
helseundersøkelse, reguleres av arbeidsmiljøloven paragraf 9–4. Der fastslås det at
«medisinske undersøkelser» bare kan kreves dersom slik rett følger av lov eller forskrift, dersom stillingen innebærer en særlig risiko eller når arbeidsgiver finner det
nødvendig for å verne liv og helse.
Det er bare i svært begrensede tilfeller,
samt der det er regulert i lov eller forskrift
at det er adgang til å kreve slik undersøkelse. Vilkårene vil dermed ikke være tilstede for ansettelse i en vanlig kontorstilling.
ch r is t i n e ugel s ta d s v e n dse n
spesialrådgiver i Delta
pensjonsspa lt en |
Pensjonspoeng for deltidsjobb som støttekontakt
Jeg har en 15,5 prosent stilling i kommunen
som støttekontakt, i tillegg til at jeg jobber
som tilkallingsvakt i cirka halv stilling.
Kommunen har ikke meldt inn meg inn i
k l p for støttekontaktarbeidet, skal de det?
s va r:
Noen kommuner velger å inngå oppdragskontrakter med støttekontaktene istedenfor å ansette dem. De som ansettes som
arbeidstakere skal meldes inn i k l p, mens
de som inngår avtale som oppdragstaker
ikke skal meldes inn. Som oppdragstaker
er du heller ikke omfattet av tariffavtalen,
og har ikke rett til feriepenger eller sykepenger de første dagene av en sykmelding.
Spørsmålet om ansettelse eller oppdragsavtale er noe vi i k l p ikke har noe med.
Det er en sak mellom deg og kommunen.
Foreslår derfor at du tar opp spørsmålet
med kommunen og ber om at du får en
kontrakt som sier klart om dette er en oppdragsavtale eller en ansettelse. Først da er
det klart om du skal meldes inn i pensjons-
ordningen og hvilke andre rettigheter du
har, for eksempel når det gjelder andre
tariffavtalte forsikringer.
Ut fra spørsmålet går jeg ut fra at du ikke
allerede mottar pensjon fra klp. For de som
gjør det kan en oppdragsavtale, som gjør at
de ikke skal meldes inn i pensjonsordningen, være det gunstigste alternativet.
k a r i ba k k e n
Kommunal landspensjonskasse k l p
KOMMUNIKE
K
OMMUNIKE gir
gir deg
deg gode
gode ferietilbud
ferie
etilbud
Vår
V
år eller
eller sommerferie
sommerferie
Badebyen
Badebyen LLøkken
økken ved
ved Vesterhavet
Vesterhavet
8d
da
age
ger FR
FRA
Topp
T
opp sstrender
trender og
og
iinnendørs
nnendørs bbadeland
adeland
3 650,,--
D
Dayz
ay z G
Grønhøj
rønhøj SStrand
t ra n d U
UP
P
D
Dayz
ayz Gr
Grønhøj
ønhøj SStrand
trand lligger
igger helt
helt uute
te vved
ed sstranda
tranda llitt
itt
sør
sør ffor
or dden
en ppopulære
opulære badebyen
badebyen Løkken
Løkken helt
helt nord
nord på
på
Jylland.
får dere
dere lyse
lyse og
og fine
fine leiligheter,
leiligheter, badeb ad e Jylland. Her
Her får
land
land og
og mange
mange innendørs
innendørs og
og utendørs
utendørs lekemulighelekemuligheter
leilighetene
med
ter ffor
or bbarna,
arna, alle
alle lei
lighetene hhar
ar uuteplass
teplass m
ed ggrill.
rill.
men
mye
SSelvsagt
elvsagt skal
skal ddet
et bbades,
ad e s , m
en ddet
et eerr oogså
gs å m
ye aannet
nnet
man
Oceanarium
man kkan
an ffinne
innne på,
på, eett besøk
besøk i Nordsøen
N or d s ø en O
ceanarium
(Norsjøsenteret
(Norsjøsenteret i Hirtshals),
Hirtshals), kjøre
kjøre en
en tur
tur til
til SSkagen
kagen
eller
Aalborg,
eller A
alborg, eeller
ller ttaa eenn ddag
ag i FFårup
årup SSommerland.
ommerland.
per lleilig
per
eilighhet
et
MED
ED P
PLLA
AS
SS TTIIL 4 PE
PERS
RS.
t
t 7 o
overnattinger
vernattinger i ferieleilighet
ferieleilighet
t
t Internett
Internett i ferieboligen
ferieboligen
t
t Fri
Fri bruk
bruk av
av badelandet
b a d ela n d et
©Rayes/Thinkstock
A
Ankomst:
nkomst: Valgfri
Valgfri ffrem
rem ttilil 003.12.2012.
3.12. 2012.
t Gratis
Gratis aadgang
dgang til
til spa,
spa, sauna,
s au n a ,
t
basket
basket og
og volleyball
volleyball
H
Hos
os D
DTF
TF tr
travel
avel kkan
an dduu bbestille
estille SStena
tena LLine
ine bbilletter,
illet ter, oogg dduu ffår
år
alltid
Oslo
alltid den
den laveste
laveste ppris.
ris. FF.eks.
.eks. SStena
tena LLine
in e O
slo - FFrederikshavn
rederikshavn
tt/r
/r ffra
ra 493,493,- per
per pers.
pers. for
for bil
bil og
og 2 personer.
personer. R
ing 8800
00 3300
00 9988
Ring
Lekeplass, trampoliner,
trampoliner,
tt Lekeplass,
hoppepute
h
oppepute & flerbrukshall
f l e r b r u k s h a ll
Til
Til K
København
øbenhavn i pinsen?
pins ?
Bra
Bra oogg bbillig
illig ssommerferie
ommerf i
4 dager
dager KUN
KU N
6d
dager
a ge r K
KUN
UN
1 535,
535,pper
er person
person i ddobbeltrom
obbeltrom
1 999
999,,-
SPA
SP
AR
R IIN
NNT
NTIL
IL 51
513,3,-
SPA
SP
AR
R IN
INNT
NTIILL 7
74
46
6,-,-
t
t 3 overnattinger
o ve r n a t t i n g e r
t
t 3 frokostbuffeer
frokostbuf feer
t
t Nært
Nær t ssentrum
entru m
av
København
av K
ø b e n h av n
Gratis
tt G
ratis iinternett
n te r n e t t
tt 5 overnattinger
o ve r n a t t i n g e r
med
med frokost
frokost
tt 3 to-retters
middager/
to - re t te r s m
iddager/
b
u f fe e r m
ed kkaffe
a f fe
buffeer
med
tt EEttermiddagskaffe
t termiddagskaf fe
m
ed kkake
ake
med
tt G
ratis aadgang
dgang ttil
il
Gratis
sspapa- og
og treningsavd.
t r e n i n g s av d .
Dere
Dere kkan
an o
også
gs å b
bestille
estille 5 o
overnattinger,
vernattinger, n
nåå kun
ku n 2 3
379,79,- p
per
er person
p e r so n
pper
er pers.
pers. i dobbeltdobbelt- eller
eller kombirom
kombirom
Helt
Helt i sørenden
sørenden av
av vakre
vakre Vänern
Vänern i Sverige
Sverige
Hotel
H ote l R
Rossini
o s si n i
Q
Quality
u a li t y H
Hotel
ote l V
Vänersborg
ä ne r sb o rg
Kunne
Kunne du
du tenke
tenke deg
deg noen
noen dager
dager i København
K øbenhavn enten
enten nå
nå i pinsen
pinsen eller
eller i sommersommerfferien?
erien? JJaa i ssåå ffall
all hhar
ar vvii eett ggodt
odt og
og prisgunstig
prisgunstig hotell
hotell hvor
hvor dere
dere får
får m
ye ffor
or ppengene.
engene.
mye
KKøbenhavn
øbenhavn syder
syder av
av liv
liv så
så fort
fort solen
solen og
og sommeren
sommeren titter
titter frem.
frem. Da
Da eerr ffull
ull ffart
art i TTivoli,
ivoli,
m
mange
an g e m
mennesker
ennesker ppåå SStrøget
trøget oogg ggod
od sstemning
temning i N
Nyhavn.
yhavn. H
Husk
usk eendelig
ndelig en
en rundtur
r un d t ur
på
på Københavns
K øbenhavns kanaler,
kanaler,, det
det er
er en
en dejlig
dejlig tur.
tur.
Q
ualit y H
otel Vä
nersborg lligger
igger ssør
ør ffor
ig g e r
Quality
Hotel
Vänersborg
or bbadeparadiset
adeparadiset Vä
Vänern.
nern. RRundt
undt iinnsjøen
nnsjøen lligger
ddee flotte
flotte badestrendene
badestrendene som
som perler
perlerr på
på en snor,
snorr, og
og sørstrandens
sørstrandens idylliske
idylliske badeviker
badevi
v ker er
virkelig
virkelig iimponerende.
mponerende. For
For deg
deg som
som
m vil
vil ha
ha mer action,
action, gir
gir eventyrbadet
event yrbadet i byen
byen ddeg
eg et
ssug
ug i m
magen,
ag en , m
med
ed vvannsklier,
annsklier,, vvannløyper
annløyper og
og virvelkanaler.
vir velkanaler. I byen
byen venter
venter det
det deg
deg også
ogs å
ttrivelige
rivelige gågater
gågater og
og museer.
museer. Opplev
Opplev også
også en
en tur
tur med
med kanalbåtene
kanalbåtene på
på Göta
Göta älv
älv og
og
D
alslands kanal,
kanal, forbi
forbi fossefall
fossefall og
og kjempesluser
kjempesluser hvor
hvor du
du stiger
stiger 32
32 meter,
meter,, i Trollhättan.
Trollhättan.
Dalslands
En
En del
del av
av området
området opplever
opplever dduu bbest
estt til
til fots
fots på
på stier
stier ved
ved panoramaet.
panoramaet. LLike
ike majestetisk
majestetisk
ssom
om uutsikten
tsikten der,
der,, er
er det
det å oppleve
oppleve elg
e lg i H
Halleberg
alleberg og
og Hunnebergs
Hunnebergs skoger.
skoger.
A
Ankomst:
nkomst: TTorsdager
or sdager oogg fredager
fredager frem
frem til
til 14.12.2012.
14.12. 2012.
Valgfri
V
algfri aankomst
nkomst i ppinsen
insen oogg 118.06.
8.0 6. - 119.08.2012.
9.0 8. 2012.
døgn
473,-.
EEkstra
k s t ra d
øgn med
med ffrokostbuffé
rokostbu f fé kkrr 4
7 3 ,- .
2 dagers ferie fra 99,-
+ mange andre fordeler
Bli PLUSmedlem
i vår reiseklubb
www.vielskerferie.no/fordeler
A
Ankomst:
nkomst: JJuni:
uni: 119.
9. 224.
4. 229.
9. Juli:
Juli: 44.. 9.
9. 114.
4. 119.
9. 224.
4. 229.
9. A
Aug.:
ug.: 3.
3. 8.
8.
Avbestill
A
vbestill helt
helt uten
uten grunn
grunn med
med vår
vår angreforsikring,
angreforsikring, fra
fra kr.
kr. 79,-.
7 9 ,- .
Se alle
Se
alle våre
våre ttilbud
ilbud el
eller
ler bestill
bestill på
på
ZZZGWIWUDYHOQR‡
ZZZGWIWUDYHOQR‡
Opplys
Oppllys annonsekoden
annonsekoden K
KOMMUNIKE
OMMUNIKE
M
Med
ed forbehold
forbehold oom
m uutsolgte
t solgte ddatoer
atoer oogg ttrykkfeil.
r ykk feil. EEkspedisjonsavgift
k s p e d i sj o n s av g i f t m
maks.
ak s. kkrr 889,-.
9,-. SSee betingelser
betingelser ppåå www.dtf-travel.no.
w w w.dt f-travel.no.
VRIMMEL | 35
– Vær medmenneske og ha
gode kunnskaper, råder Johan
Daniel Hætta.
ALT FOR DELTA
– Nå er det på tide å sende stafettpinnen videre, sier Johan Daniel Hætta og viser til uttrykket
at «nye koster» koster best. Etter ti år som hovedtillitsvalgt har 58-åringen bestemt seg for
ikke å ta gjenvalg i den lokale deltaforeningen i Tysfjord.
Til daglig arbeider han som veileder i Nav
Tysfjord, og er selvsagt medlem av Delta.
– Selv om jeg nå har sluttet som hovedtillitsvalgt, banker mitt hjerte fremdeles
for foreningen og i tillegg er jeg jo fortsatt
varamedlem i representantskapet i Delta,
sier han overbevisende.
God opplæring i Delta
Johan Daniel Hætta forteller at i løpet av
årene som tillitsvalgt har han tatt alle kurs
som Delta har tilbydd han. Kurs som har
gitt han god lærdom til bruk under vanskelige forhandlinger og ikke minst som
folkevalgt kommunepolitiker.
Hans gode evne til å forhandle kom også
til god nytte da han ble forspurt om å bistå
i en vanskelig sak mellom en arbeidstaker
og arbeidsgiver i en nabokommune. Etter
vel to timer med forhandlinger kom partene til enighet, selvsagt med god hjelp av
Johan Daniel.
– I slike saker handler det om å være
medmenneske, og i tillegg ha gode kunnskaper om arbeidsmiljø, hovedavtalen og
hovedtariffavtalen, sier han engasjert.
Mester i å verve medlemmer
Ikke bare er Johan Daniel Hætta kjent for
sine egenskaper når det gjelder forhandlinger, han er også en mester i å verve nye
medlemmer til Delta. Dette har igjen gitt en
slagkraftig lokalforening som har markert
seg under forhandlinger med arbeidsgivere.
– Ja, hele 60 medlemmer har jeg vervet,
så det har blitt mange fine vervepremier på
meg gjennom alle disse årene, forteller han
stolt.
Mer fritid
Etter mange hektiske år som hovedtillitsvalgt takker han nå av og ønsker å bruke
mer tid på lokalpolitikken, og ikke minst
på de mange vervene han har som samepolitiker.
– Nå ser jeg fram til å få litt bedre tid til å
dyrke mine fritidsinteresser som er båt og
hytteliv, avslutter Johan Daniel Hætta.
36 | FRISPARK
illustrasjon: h a l lva r d sk aug
SAMHANDLING PÅ DEI STERKES
PREMISSAR | Partnarskap for å nå eit godt mål, krev kunnskap og åpenhet,
tillit og likeverdighet. Men i pardans er det alltid ein som fører. Derfor fryktar kommunane
å bli ein post i helesføretakas mangslungne reknestykke.
s a m h a n dl i ng s r e f or m e n er ein
førsteklasses visjon på eit viktig og komplisert felt. Folkehelsa skal betrast gjennom
førebygging og meir individuelt tilpassa
aktivitetar og behandling. Det skal bli både
billigare og betre: meir folkehelse for kvar
offentlig krone, og betre helsetilstand for
den enkelte. Det skal samarbeidast og samhandlast på alle plan og på tvers av fag og
nivå. Det skal skje i partnarskap mellom
stat og kommune, men kommunane skal
ha større ansvar enn før.
Det er så politisk stortenkt og med så
stor fallhøgde at ein kan forstå at samhandslingsmisjonæren Bjarne Håkon Hanssen melde overgang til lobbyfirmaet First
House som rådgjevar før reformen blei sett
ut i livet.
i f jor h au s t reiste eg på ein slags
turne med k s -advokatane som skulle
førebu dei ansvarlige i kommunane på alle
avtalane og kontraktane dei måtte finna ut
av og inngå i samband med samhandlings-
reformen. Det er kompliserte saker, både
legalt og legitimitetsmessig, både organisatorisk og kompetansemessig, både i teori
og praksis. Rett nok har kommunane ein
frist før alt skal vera operativt, men avtaleverket skulle vera på plass før 1. januar
2012.
Eg røper neppe noen stor løyndom når
eg seier at mange kjende seg overvelda og
ikkje så lite makteslause. Der dei sat i kvar
sin kommune og skulle inngå kontraktar
med store og mektige helesføretak, kjende
dei seg sporvar i tranedans. Politikarane
kunne heller ikkje skuva ansvaret frå seg,
til etatssjefar eller til interkommunale
organ, for lova seier at det er kommunestyret selv som skal vedta avtalane.
u t sk r i v i ngsk l a r e pasientar frå sjukehusa er bare ein del av samhandlingsreformen, men for tida den mest akutte. Når
legane i spesialhelsetenesta meiner at
behandlinga er ferdig, har heimkommunen 24 timar på seg til å overta og skaffa eit
høvelig tilbod til pasientar som treng
etterbehandling. Så begynner taksameteret å gå, og kommunen blir straffa med
4.000 kroner per dag. Alle som har lese og
høyrt om sprengde budsjett og kreativ
bokføring i helseføretaka, har grunn til å
vera skeptiske til kva dei kan finna på. Det
er legespesialistane som har den diagnostiske makta, men det er heleseøkonomane
som har siste ord.
d å bja r n e h å kon h a n s s e n lanserte samhandlingsreformen, såg han for
seg helsekommunar med minimum 20.
000 innbyggarar. Det begrepet fekk han
bare bruka i to dagar før Senterpartiet
skaut det ned. Men like fullt luktar det
større einingar lang veg, og dei fleste stader i landet er fleire kommunar inne i ulike
konstellasjonar for finna levelige og berekraftige ordningar. Kvar det endar, er ikkje
godt å seia. Samhandlingsreformen kan
koma til å bli ei like bevegande kraft i kommune-Norge som Schei-komiteen.
ge
SITATER | 37
sitater
Jeg var ufattelig nervøs tidlig i karrieren. Da jeg sang i begravelser måtte jeg
holde meg i gelenderet for ikke å svime av.
Mezzosopran Hege Høisæter ved Den Norske Opera & Ballett, til fagbladet
Musikkkultur
Jeg ser også et menneske jeg syns synd på. Det er en følelse som forstyrrer
meg. Men den kommer tilbake, og den føles forbudt. Det kjennes skummelt
å nevne den. Jeg blir redd for at andre skal tro at jeg ikke forstår hva det virkelig
innebærer det han har gjort.
Fr. Martinsen, blogger i Journalisten, om rettssaken mot
Anders Behring Breivik
a n dr e a s hom p l a n d
For meg er ikke kirken spesiell. Jeg møter ikke noe i kirkerommet. Min Gud
bor ikke i hus, altså. Det måtte i så fall være i skauen.
Forfatter Ingvar Ambjørnsen om sin tro, til Vårt Land
Samfunnet vårt favoriserer de ekstroverte, gjennom stadig flere krav til å
være sosial og utadvendt, gjennom åpne landskap i arbeidslivet og gruppetenkning i skolen. Det er fryktelig slitsomt for de introverte, men det viktigste er at samfunnet går glipp av en masse kompetanse.
Susan Cain, forfatter av den amerikanske bestselgerboka «Quiet. The power
of introverts in a world that can’t stop talking», Dagens Næringsliv
de n a lt f or t i dl ig d ø de sosiologiske ordkunstnaren Nils-Fredrik Nielsen,
som i si tid skreiv dei ironiske verket «Ekte
sekstiåttere spiser ikke seipanetter», fann
også opp ein eigen sjanger som han kalla
«tristesser». Ein av dei lyder slik: «Fremtiden sto foran ham som en mur av muligheter».
Det kan vera eit passande motto for alle
rundt i kommunane som skal jobba med å
implementera samhandlingsreformen og
få dei gode intensjonane til å virka i praksis – til beste for oss alle. Dere vil møta
mange problem som må løysast og mange
dilemma som dere må leva med. Det er
mange sentrale krav, men også mange
lokale frihetsgrader. Det ligg styring ovanfrå i reforma, men også muligheter nedanfrå. Derfor vågar eg å spå at det vil bli store
forskjellar mellom dei kommunar som
passivt tilpassar seg og bøyer seg for krav,
og dei som aktivt grip etter åpnare muligheter for å leva opp til dei vide intensjonane i samhandlingsreformen.
Mange eldre islendinger er veldig desillusjonerte. De føler de har vært med
på å bygge opp landet fra bunnen av, med sosial sikkerhet, likhet for alle og et
godt helsevesen. Og så kommer en gjeng guttunger og ødsler vekk alt.
Haukur Ingvarsson, islandsk forfatter om Island etter finanskrisa, i den
danske avisa Information, gjengitt i Klassekampen
Døddrukne ungdommer måtte hentes av ambulanser, da russen startet sin
feiring. En slik opptakt til eksamensinnspurten vitner ikke akkurat om
kunnskapstørst ungdom.
På lederplass i VG
De fleste i Norge bor i sykkelavstand til jobben, sa statsminister Jens Stoltenberg til VG nylig. Uttalelsen vitner om en statsminister med fjern kontakt med folk flest i Norges langstrakte land. Mon tro om Jens i det hele tatt
kjenner noen som bor utenfor bomringen i Oslo.
Egil Svendsby i VG
For meg viser Skrik det fryktelige øyeblikket da mennesket forstår hva det
har gjort med naturen.
Skrik-selger Petter Olsen til Dagens Næringsliv
Den rasistiske, sexistiske sjargongen på kjøkkenet der jeg jobbet i Norge, var
verre enn i Sverige. Helt opp på sjefsnivå. Det overrasket meg.
Svenske Jenny Wrangborg som har skrevet diktsamlingen «Kallskanken»
(på norsk koldjomfru) om livet på restaurantkjøkkenet i intervju med
1Dagsavisen
Kunstnere blir holdt i bånd så de ikke kommer for nære den politiske flammen – ellers kunne ting bli farlige.
Kunstner/kurator Artur Zmijewski i Dagbladet
38 | KRYSSORD
Løsning på kryssord nummer 3/2012 sendes Kommuniké,
Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er
kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 3/2012».
Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver.
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
...........................................................................
Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
v i n n e r e | n u m m e r 2/2 0 1 2
br i t el l i ng se n
Bråmyra 45 b
7 0 74 Spongdal
r a n di k l eppe
postboks 93
5291
Vallesirandsfossen
r a n di h er n e s
7533 Kopperå
PETIT | 39
www.exil.no
siv m.bjelland
Fjortis på tur
Det er vår og en strålende søndag. Mors
største ønske er å få med hele familien ut
på tur. Hunden er alltid positiv, mannen
oftest – men hva med tenåringsbarna. Er
det noen vits å spørre?
Med tenåringene vet du aldri. Trettenåringen har egne planer. Da er det greit.
Fjortenåringen har sittet på rommet foran
datamaskinen lenge. Mor prøver å være
raus og tålmodig, men etter andre dagen
innendørs når sola stråler fra en knallblå
himmel en stille vakker søndag i mai så
brister det. «Nå må du komme deg ut!»
Underet skjer. Tenåringen spretter opp
og finner fram en fotball. Og mirakuløst
gjør han mine til å bli med oss på tur. Men,
vi kaller det ikke for «tur». Vi kaller det for
«å slå følge bort til fotballbanen». Da er det
greit.
Å leve sammen med en ungdom har
sine sider. Humørsvingninger. De hater
deg det ene øyeblikket og elsker deg det
neste. Jeg vil ikke bytte dette bort med noe.
Å gi slipp på barnet er ikke lett. Brått er alt
snudd på hodet. Det tok tid før jeg skjønte
at det ikke er hva vi foreslår å gjøre, men
det å gjøre det sammen med foreldrene
som er problemet. «Tenk hvis noen så meg
på kino eller joggetur – sammen med
moren min.» Det var helt ok for kanskje
bare et par måneder siden.
Familieforpliktelser. Gammeldags, kanskje. Hva kan du regne med at de unge stiller opp på? Den tilmålte tiden med foreldrene kan kjennes knapp. Det hjelper ikke
at vi bor under samme tak. Middager og
familieselskaper er ok. Kino uaktuelt. Turer?
Kanskje.
Denne dagen klaffet det. Mann og sønn
spiller seg bortover veien. Oppover bakken. Stopper ved en liten bane med to mål.
Min mann vinner ballen, han plasserer den
elegant i nettet og brøler: «‹And he hammers it into the back of the net›» (og så
hamrer han den inn helt bakerst i nettet).
Så kommer historien om barndommens
ballsparking hjemme på gårdsplassen sammen med kameraten. De lyttet til engelske
fotballkamper på radio. Kommentatorstemmen var magisk. Heltene spilte på de
engelske topplagene. De lekte og kommenterte seg selv. Spede guttestemmer
skrek: «…‹And he hammers it into the
back of the net›». Stemningen gjenskapes
tretti år senere med fornyet magi. Mann og
gutt spiller på hvert sitt mål på en passende
liten gressbane. En minifotballkamp. Svette
tøffinger tar seg ut.
Turen går videre og det blir is og cola i
kiosken litt lenger framme.
Langs veien møter vi alle slags folk og
dyr. Venner og naboer, deres barn. På en
gresslette får hunden løpe sammen med
andre hunder. Noen har med to valper,
Siberian Husky-valper. Den ene er veldig
frampå og legger seg inntil sønnen min.
Det ene øyet er blått og det andre er brunt.
Et blikk å bli forelsket i.
«Åå så skjønn. Den var skjønn», sier
tenåringen.
«Fin tur», sier han med den uvant mørke
og litt skjærende pubertetsstemmen da vi
har kommet hjem. Det varmer. En sånn
dag kan en fjortismamma leve lenge på.
4 0 | en
atn
yth
neeortnejso
reb b
B – post
returadresse
Kommuniké
Delta
postboks 453
4896 Grimstad