1. No category

«Bruk av arbeidsplaner»
Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik
7. og 8. november -12
Terje Agledahl
Status for LP i Ofoten?
Hvor er dere?
I hvilke sammenhenger bruker vi analysemodellen til å finne
løsninger på utfordringer?
Type/kategori
Trinnmøter
Førhenvisning/før
tilmelding
til PPT(skjema)
Kontaktmøter m. skolens
PP-kontakt
Elevsamtaler
Møte med foreldre
Foreldremøter
Elevkonflikter (ikke
mobbesak)
Møter rektor har med
foreldre/lærer(e)
Fellesmøter på skolen
LP-arbeidsgruppemøter
Klassemøter
Undervisning (Forske på
effekt av egen undervisn.)
Annet(beskriv)
Bruk
(ja/nei)
Hyppighet:
Alltid, ofte, noen
ganger, sjelden, aldri
Kommentar
Arbeidsplaner
 Planene ofte er differensierte. Det vil si at de er delt inn i ulike
nivåer som elevene kan velge mellom.
 Noen kaller nivåene spor (1, 2 og 3), mens andre gir dem
fargenavn (rød, gul og blå).
Potensielle ulemper ved bruk av
arbeidsplaner
 Bruk av arbeidsplaner forutsetter en viss grad av
selvregulering og selvdisiplin hos elevene.
 I artikkelen ”Når elevene får ansvaret for å forvalte egen
ulykke” argumenterer Klette for at evnen til selvregulering
varierer så mye mellom elevene og at alle derfor ikke har
like stort utbytte av arbeidsplaner.
 Hun setter dette argumentet på spissen og hevder at av
arbeidsplaner vil forsterke og sementere forskjellene
mellom elevene snarere enn å utjevne dem.
 I Klettes argument ligger det en antakelse om at det er de
faglig svakeste elevene som vil ha minst utbytte av å
bruke arbeidsplaner i skolen.
 Altså at arbeidsplaner har blitt kritisert for at de
tilgodeser elever som er selvregulert, mens de reduserer
læringsutbyttet for elever som på egen hånd ikke greier å
regulere sitt læringsarbeid.
 Kan arbeidsplaner likevel rettferdiggjøres, og lar det
seg gjøre å lage planer hvor en unngår de potensielle
negative konsekvensene?
 «Skålvikene» argumenterer for at det ikke bare er
mulig, men at det både er ønskelig og nødvendig hvis
en skal nå skolens ulike målsettinger.
Arbeidsplan som redskap for
opplæring i selvregulert læring
 En overordnet målsetting med pedagogisk arbeid bør være
å gjøre mennesket i stand til å ta ansvar for eget liv. Det vil
si å bli aktør i eget liv (Bandura, 2006).
 Det krever igjen evne til å regulere egen atferd og egen
læring.
 Arbeidsplaner er et sentralt redskap i en slik utvikling.
 Hva kjennetegner en person som er selvregulert og som
derfor kan fungere som agent i eget liv?
Viktige kjennetegn er at personen kan:
 Sette egne mål
 Vurdere hva som skal til for





å nå målet:
Kunnskaper
Ferdigheter
Strategier
Sosial og praktisk støtte
Vurdere egen kompetanse
for å nå målet
 Planlegge arbeidet
 Gjennomføre arbeidet
 Motivere seg selv




underveis
Følge planen
Overvåke sitt eget arbeid
Reflektere over prosessen
fram mot målet
Vurdere eget arbeid og
resultatet av arbeidet.
 Selvregulering må læres og kan bare læres knyttet til oppgaver
som den enkelte har forutsetning for å mestre.
 Gitt at oppgavene er overkommelige, kan selvregulering læres.
 Når vi observerer unger i lek ser vi at de evner å selvregulere
 Ved å observere elever i skolen kan det likevel ofte se ut som
evnen til selvregulering ikke er til stede.
 Dette kan ha ulike forklaringer:
 En mulig forklaring kan være at oppgavene på skolen
ikke oppleves som
 Elevenes egne
 At elevene ikke kjenner målet med aktiviteten
 At de ikke har satt seg egne mål
 At elevene ikke vet hva som forventes av dem
 Eller at de har lært at det ikke er forventet at de skal ta
egne initiativ.
 I tillegg kommer at mange elever i skolen arbeider
med stoff som er lite tilpasset deres kunnskaper og
forutsetninger.
 Lærerne må ta høyde for at elevene trenger veiledning i
bruken av arbeidsplanene og at arbeidsplaner ikke
automatisk gjør elevene selvregulert.
 Selvregulerende ferdigheter må oppøves gradvis og
systematisk.
Arbeidsplan som redskap for
tilpasset opplæring
 En arbeidsplan er også et egnet redskap for å
strukturere elevenes arbeid, og for å kunne gi en
tilpasset opplæring.
 Mestringserfaringer skaper forventninger om å mestre
utfordringer og stimulerer derfor motivasjon og mot til
å være agent i eget liv og deltaker i et sosialt fellesskap
(Bandura, 2006).
 Men skal elevene få mestringserfaringer, forutsetter
dette at undervisningen er tilpasset den enkelte elevs
læreforutsetninger, behov og interesser.
 Dette gjelder både:
 Arbeidsformer
 Oppgaver (type, mengde, vanskegrad)
 Krav til konsentrasjon
 Krav til selvstendighet
 Vurdering i forhold til individuelle mål og oppgaver.
 Når det gjelder tilpassing av det faglige innholdet, skiller vi
mellom
 A: det eleven makter på egen hand,
 B: det eleven kan makte med hjelp og støtte og
 C: det eleven ennå ikke makter, selv med veiledning og støtte.
 Det eleven makter på egen hånd er elevens
mestringssone.
 Det han eller hun makter med hjelp, støtte og veiledning,
er elevenes nærmeste utviklingssone.
 Det eleven ennå ikke har forutsetning for å mestre eller å
forstå, selv med støtte og veiledning, er en potensiell
framtidig utviklingssone.
Arbeid innenfor mestringssonen(A)
 Når elevene arbeider innenfor sin mestringssone, med det
de allerede behersker og kan gjøre på egen hånd, vil
arbeidet i stor grad være preget av overlæring og
automatisering.
 For enkelte læringsaktiviteter, for eksempel for læring av
grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning,
er overlæring og automatisering særdeles viktig.
 Mange av de problemene elever har med lesing, skriving og
regning kan spores tilbake til mangel på overlæring og
automatisering.
 Men arbeid innenfor mestringssonen kan også
organiseres slik at elevene går mer i bredden, arbeider
med nye eksempler og oppdager sammenhenger og
perspektiver som beriker forståelsen. (Forutsetter
deltakelse i et sosialt fellesskap?)
 Arbeid innenfor mestringssonen trenger derfor ikke å
være utelukkende repetisjon og rutinepreget arbeid.
Arbeid i utviklingssonen(B)
 Utviklingssonen defineres som det eleven kan makte med
hjelp, støtte og sakkyndig veiledning av lærer. (VFL)
 Både innføring av nytt stoff og arbeid med dette stoffet i en
første fase, ligger innenfor utviklingssonen.
 For læreren blir det derfor en viktig oppgave å kartlegge
hvor den nærmeste utviklingssonen ligger for den enkelte
elev.
 Alt arbeid innenfor denne sonen bør gjøres i situasjoner
hvor det er en lærer tilgjengelig.
Skille mellom skoleplan og lekseplan
 Arbeid som elevene blir satt til å gjøre, og hvor de ikke har
tilgang på lærer, bør i prinsippet ligge innenfor den
enkeltes mestringssone.
 Hjemmearbeid bør derfor som hovedregel ligge innenfor
elevenes mestringssone, noe som støtter opp om at en bør
skille mellom arbeidsplan på skolen og hjemme, det vil si at
en har en egen skoleplan og en egen lekseplan.
 Å gi hjemmelekse innenfor elevenes utviklingssone(B)
betyr i praksis at elevene får hjemmelekser som de mangler
forutsetning for å utføre.(Hvilke konsekvenser kan det få?)
Arbeidsplan er som redskap for å
stimulere elevenes motivasjon
 Indremotivert atferd springer ut av interesse og lyst til å
utføre en bestemt aktivitet. For å utvikle og opprettholde
indre motivasjon er det viktig å ivareta tre grunnleggende
behov hos elevene . Disse behovene er:
 Behov for mestring og følelse av kompetanse
 Behov for medbestemmelse
 Behov for tilhørighet
 Bruken av arbeidsplaner må derfor ikke innebære en så
utstrakt grad av individuelt arbeid at behovet for
tilhørighet og sosialt fellesskap ikke blir ivaretatt.
Gruppearbeid/kafe:
 Vi lager kafebord slik som sist og drøfter 2-3 ulike
problemstillinger som f.eks:
 Diskuter fordeler og ulemper ved bruk av arbeidsplaner
 Arbeidsplaner bidrar til en mer tilbaketrukket lærerrolle der læreren




som en aktiv medskaper i elevenes læringsprosesser blir vanskeliggjort?
Elever er mest mottagelig for tilbakemelding på arbeid underveis i
læringsprosessen. Når et arbeid er levert inn, er de ferdig med det. På
hvilken måte bidrar, eventuelt hindrer arbeidsplaner en slik
kontinuerlig og nødvendig tilbakemelding til elevene? (Sluttevaluering
og/eller VFL?)
Hvordan er arbeidsplaner tilpasset elever med ulike vansker som f.eks
store lesevansker, elever med konsentrasjonsvansker osv?
Arbeidsplaner innebærer stor grad av individuelt arbeid på bekostning
av læring i et sosialt fellesskap.
Hva er det vesentlig å ta hensyn til i utviklingen av hensiktsmessige
arbeidsplaner?