1. No category

Å være familie i migrasjon – hva
styrker integrasjon og helse?
Akkulturasjon og foreldrerollen i lys
av traumer og eksil. Vietnamesiske
flyktningfamilier etter 25 år i eksil
Denne presentasjonen
•
•
•
•
•
Bakgrunn for studien
Teoretisk referanseramme
Metode og tilnærming
Resultater
Diskusjon
Bakgrunn
Flyktninger fra Vietnam
• Det er anslått at ca. 2 mill. mennesker flyktet fra
krigen i Vietnam mellom 1975-1983. De fleste
bosatte seg i USA, men mange kom også til
Europa.
• Vietnamesiske flyktninger er blant de mest
undersøkte flyktninggrupper i verden, men det
finnes likevel få langtidsstudier av hvordan det
har gått med flyktningene i eksil.
• Ingen studier av forholdet mellom de voksne
psykiske helse og barnas psykiske helse hos
flyktningeforeldre og deres barn født i eksil
Bakgrunn
Langtidsstudie
• En gruppe vietnamesiske flyktninger ble inkludert
i studien første gang ved ankomst til Norge i 1982
(T1, Edvard Hauff)
• Etterundersøkt etter 3 år, i 1985 (T2)
• Gruppen ble inkludert for tredje gang i 2005/06
(T3), nå også med ektefeller og barn født i Norge
• Repeterte kvalitative intervjuer samt
fokusgrupper i fra 2006-2010 (Laila Tingvold)
• I min avhandling er det følgende outcome mål,
sdq og hassles Instrumenter
Bakgrunn
Deltagere T1, T2 og T3
Bakgrunn
Forskningsspørsmål
• Hvordan er barnas psykiske helse?
• Hvordan har foreldre og barn erfart forholdet
mellom generasjonene i eksil?
• Hvordan har foreldrerollen vært i eksil, hva har
foreldre lagt vekt på i barneoppdragelsen?
Bakgrunn
Utgangspunkt
• Selvrapportert mental helse for 2. generasjon
Vietnamesere er bedre enn for en norsk
sammenligningsgruppe målt med SDQ (Vaage
et al., 2009).
• Hvorfor dette overraskende resultatet? Bias i
rapportering? Kulturell bakgrunn påvirker
måten personer rapporterer emosjonelle
problemer og atferdsvansker
Bakgrunn
Forklaringer?
• Andre forklaringer? Ungdommens bedre
psykiske helse kan reflektere positivt
utkomme av tokulturell kompetanse
• Andre faktorer?
• Støttende familiestrategier?
• Andre ressurser som familiene har tilgang til?
Teoretisk referanseramme
• Akkulturasjon
• Parenting
• Foreldrestiler
Akkulturasjon
• «…when groups of individuals having different
cultures come into continuous first-hand
contact with subsequent changes in the
original culture patterns of either or both
groups. Under this definition acculturation is
to be distinguised from culture change … and
assimilation which is at times a phase of
acculturation (Redfield, Linton and Herskowits, 1936)
Utfall-akkulturasjon
• Akkulturasjonsstrategier (Berry, 1997), fire utfall:
- Assimiliering: tilpasser seg den nye kulturen,
avviser den opprinnelige
- Integrasjon: Opprettholder egen kultur og
tilpasser seg den nye
- Separasjon: Avviser ny kultur, opprettholder
opprinnelig kultur
- Marginalisering: avviser både ny og opprinnelig
kultur
Faktorer som påvirker akkulturasjon
•
•
•
•
•
•
Individuelle holdninger, personlige egenskaper
Hvilke kulturer som er i kontakt
Opplevelser i pre- og postmigrasjon
Mottakslandet/samfunnet/sosialt klima
Utdanning og annen kompetanse
Frivillig eller ufrivillig migrasjon
(arbeidssøkende, flyktninger)
Akkulturasjonsstrategier og mental helse
• Akkulturasjon studeres ofte med tanke på
stress, en antagelse om at det er en krevende
situasjon/prosess
• Studier på sammenheng mellom
akkulturasjonsstrategier – mental helse
• Integrasjon minst stress? Eller mest? Flere
resultater
• Nøkler: Språkkunnskaper, utdanning, sosial
kompetanse, tilgang til ressurser
Akkulturasjon og forholdet mellom
generasjonene
• «Acculturation gap»: Teori som foreslår at
ungdom tilpasser seg den nye kulturen og blir
kompetent i nytt språk, regler etc, mens
foreldre strever med å bli kompetente
• «Dissonant acculturation»: ulik
akkulturasjonstakt innad i familien, individer
akkulturerer i forskjellig tempo
= utfordrer kvaliteten i familierelasjonene, helse
og funksjonsevne? Eller styrker?
Acculturative hassles
• Teori om at alle småplager til sammen skaper
like mye stress som store livshendelser
• Acculturative hassles, plager knyttet til
tilpasning (in-group, out-group hassles)
Teori - foreldrerollen
Baumrinds foreldrestiler (1967,1991):
• Autoritær (regler, beskjeder)
• Autoritativ (forhandlinger)
• Tillatende (vennskapsbasert)
• Likegyldig (forholder seg lite til barnet og hva det gjør)
I migrasjonsprosessen:
• Hvordan utøves foreldreskap i opprinnelseslandet?
• Endrer foreldrerollen seg i eksil? Evt. hvordan?
• Implikasjoner for barneoppdragelse? Barnehelse?
Stiler – utfall hos barns
• Vanskelig med årsak-virkning, mange
kompliserende faktorer MEN
-Autoritativ foreldrestiler med mye varme,
adferdskontroll, gi autonomi predikerer god
selvfølelse, akademisk interesse og tro på seg selv
-Autoritær foreldrestil med vekt på lydighet og
mangel på varme, blir assosiert med anti-sosial
adferd og lav selv-følelse og barn som er mindre
sosialt kompetente.
Stiler- utfall forts.
• Tillatende foreldrestil fører til mindre glade barn,
dårligere selv-regulering, problemer med
autoriteter og gjør det dårligere på skolen
Ekstern validitet av disse resultater??
- Foreldre med mer kollektivistisk orientering,
autoritær stil, men finner allikevel at barna deres
trives og presterer akademisk
- Paradox: foreldrestil vestlige forskere tror er
skadelig for barna er den som mest vanlig hos
foreldre med opprinnelse fra Asia
Eksempler - foreldrerollen
• Thinh, far til to ungdommer:
«I Vietnam er barneoppdragelse å kjefte og slå hvis
barnet er ulydig eller gjør noe galt. Her i Norge er
det bare prat. Å diskutere eller forhandle med barn
er veldig langt fra hvordan jeg og de i min
generasjon ble oppdratt. Det kan sammenlignes
med et militær system der du må jobbe mye og tåle
å ha noen over deg. Du må ikke stille spørsmål ved
de oppgaver og beskjeder du får»
Eksempel – foreldrerollen i eksil
Hao, 22 år:
«Hvis foreldrene har et vennskapslignende
forhold til barna, vil de ikke klare å oppdra dem.
Hvis de på den andre siden er for autoritære, vil
de ikke klare å oppnå kontakt med barna og
barna vil ikke lytte eller lære av dem. Da kan det
fort komme refleks-reaksjoner og foreldrene kan
bli enda mer autoritære… det vil virke mot sin
hensikt og barna vil bli enda mer fjerne»
Metode og prosedyrer
• Repeterte kvalitative intervjuer over tre år
• Rekruttering av tolk/forskningsassistent
• Planlegging og forberedelser til intervjuene
sammen med referanse – og forskergruppe
• Utvikling av intervjuguide, tilpasse, oversette
begge veier
• Fokusgrupper mot slutten av
datainnsamlingen
Kvalitative intervjuer
•
•
•
•
•
•
Valg av tid og sted for intervjuer
Tolk – eller ikke?
Intervjue foreldre sammen eller hver for seg?
Varighet
Båndspiller eller ikke?
Telefon, e-post, formaliserte møter?
Kvalitative intervjuer
• 9 familier (18 foreldre og 14 ungdommer)
• 55 intervjuer
• Utskriving av detaljerte notater, sammenlignet
med tolkens notater
• Notater delt med forskergruppen og referanse
gruppe
Analyse
• Materialet er studert som en hermeneutisk
tekst
• Forskerens før-forståelse kartlegges, og
hvordan denne går i dialog med innsamlede
data
• Identifisere hovedtema basert på tekstene fra
intervjuene
• Diskusjon i forskergruppen
• Velge sitater
Fokusgrupper
• To grupper for foreldre ( hhv 5 og 7 deltagere)
foreldre og 1 gruppe for ungdommer (4
deltagere)
• Presentere - diskutere «gyldighet», «relevans»
• Spørre-fordype-videreutvikle forståelse
• Introdusere «case» eksempler: «Et Vietnamesisk
foreldrepar i Norge ønsker å ta godt vare på helsen sin og
spesielt er de opptatt av å få friske og sterke barn. Hva
skal de gjøre for å ta vare på helsa, for seg selv og barna
sine?»
Tema i intervjuer og fokusgruppe
• Familieforhold og sosialt klima i Vietnam før
flukten
• Familieforhold og tilpasning i Norge (hva har
vært lett og hva har vært vanskelig)
• Grad og kvalitet på forhold innen kjernefamile
(nuclear family) og utvidet familie (exteded
family)
• Deltagelse i sosiale nettverk
Resultater
• Familiene i vårt utvalg holder nær kontakt
med utvidet familie (extended kin) bosatt i
Norge, i Vietnam eller andre steder i verden
• Det er familien man henvender seg til for råd
og støtte
• Tanter, onkler og søskenbarn ble sett på som
«betydningsfulle andre» for ungdom, nære
relasjoner
• Tanter og onkler tar foreldrerolle
Eksempler: Bao
• Bao, 19 år sier:
«Jeg pleier å besøke onkler og tanter hver helg.
Vi snakker og spiser sammen. Hvis kjøleskapet
hjemme er tomt i ukedagene, stikker jeg bare
innom tanten min, også spiser jeg der. Jeg åpner
kjøleskapet og tar det jeg har lyst på, og føler
meg ikke flau over det. Tanter og onkler er gode
å ha når det er noe jeg vil snakke om som jeg
ikke tør spørre foreldre mine om»
Forts. (Bao)
• Bao forteller hvordan tanter og onkler
korrigerer ham. Han føler seg avslappet
sammen med dem, men bøyer seg for deres
reaksjoner og meninger om hans adferd.
«Hvis jeg hadde begynt å røyke ville jeg ha fått
et stort problem med foreldrene mine for ikke å
snakke om onklene mine»
Om tanter og onklers innflytelse
• Maria, 20 år:
«Hvis en onkel eller en annen voksen hadde
begynt å kjefte på et barn og fortalt det hva det
skulle gjøre, så ville et norsk barn kunne si: Du er
ikke faren min! Men med vietnamesere er det
ikke slik. Onkler og andre voksne har både rett
og plikt til å snakke til barn og korrigere adferd»
Resultater – livsfaser
• I kritiske livsfaser, eller vanskelige
livssituasjoner, blir betydningen og
påvirkningen fra familie (både kjerne- og
utvidet familie) enda større.
• Utvidet familie er involvert i oppdragelsen av
barn.
• Barna får flere bånd og sosial støtte/
korreksjon
Eksempel – betydningen av
utvidet familie
• Tham, mor til Bao:
«Da sønnen min begynte å vanke ute med andre
ungdommer ble jeg urolig. Guttene i denne
gjengen fikk lov til å være ute sent og ble ikke
hentet inn av foreldrene sine. De drev med
hærverk og jeg vet at noen av dem ruste seg. Da
jeg og mannen min forstod hvor alvorlig dette
kunne bli, bestemte vi oss for å flytte til en annen
by der vi har mange slektninger rundt oss»
Resultater - språk
• Å tilegne barna Vietnamesisk språkkunnskaper
ble oppgitt som svært viktig hos nesten alle
foreldrene
• Dette muliggjør kontakt med familie som er
bosatt i Vietnam og andre steder i verden
• Dette muliggjør overføring av verdier
Eksempler: språk
• Huyen, mor til to ungdommer:
«Hvis vi må noen måte har vært streng med våre
barn, så er det når det gjelder å lære seg å
snakke, lese og skrive Vietnamesisk. Språket er
koden til kommunikasjon med våre slektninger.
Det er viktig å huske sine røtter. De som mister
sine røtter, mister mye. For å fungere i et
samfunn, må du først kunne fungere i en
familie»
Resultater - religion
• Ungdom ble oppfordret til å delta i religiøse
aktiviteter (Den Katolske kirke)
• Mange sosiale aktiviteter skjer innen kirken.
Språktrening, kunst og drama grupper, kor,
lekse grupper, måltider
• Kirken er et sted å møte familie og venner:
«Selv så betrakter jeg meg ikke som veldig religiøs, men
jeg har en god sosial tilknytning til kirken. Betydning?
Resultater – verdier i eksil
• Foreldrene setter pris på friheten i eksil, og de
mange mulighetene for å skape seg et godt liv
• Tiltro til norske institusjoner, f eks
utdanningssystemet. Barn blir oppfordret til å
integrere seg og ta høy utdannelse
• Foreldre søker balanse mellom det de setter
pris på i eksil og verdiene de har med seg fra
Vietnam knyttet til familien og religion
Diskusjon - moderniseringsteori
• Den underliggende antagelsen i
moderniseringsteori er at «de» blir som «oss».
Gjør de det? Forskjeller på ulike grupper
immigranter?
• I akkulturasjonsforskning er fokus på
kjernefamilien. Et bias fra
moderniseringsteori? På denne måten
«mister» vi andre viktige personer?
Diskusjon - vitenskapelige verktøy
• Hvordan tilpasse instrumenter anvendt i krysskulturell forskning til ulike studie
populasjoner?
• Hvordan spør vi om mental helse i ulike
populasjoner?
• Økologisk perspektiv, hva er risiko og
beskyttende faktorer for gruppen vi studerer?
• Kontekst, tid og sted fra en situasjon til en
annen = endeløs relativisme?
Diskusjon – dagens samfunn
• Fra akkulturasjonsmodel til «fusion» - etnisk
sammensatte samfunn
• Ikke alltid lenger minoritet og majoritet
Diskusjon - utfordringer
I den flerkulturelle helsetjenesten:
• Hvordan håndere at det er mange ulike
forståelser av helse/psykisk helse i en
populasjon som stadig blir mer sammensatt?
• Folkehelseperspektivet i lys av dette?
• Hvordan finne helsefremmende faktorer?
• Foreldreveiledning - hvordan?